Page 1

Norsk Vann bulletin nr 4 desember 2010

God jul! Miljøgiftutvalgets

Klimatilpasning

Bransjenorm slam

Rekruttering

anbefalinger

10 -13

20-23

33-39

8


VA-JUS

2

bulletin 4-2010

Bok-lansering på årets jus-konferanse |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Under åpningen av konferansen ble det foretatt en markering av at Norsk Vanns bok «Vann- og avløpsrett» er utgitt. Forfatter Guttorm Jakobsen i Advokatfirmaet Haavind AS og referansegruppen for boken ble hyllet med bokoverrekkelse og blomster. Målgruppen for boken er blant annet kommuner, vann- og avløpsselskaper, statsetater som arbeider med vann- og avløpsspørsmål, advokater og konsulenter. Studenter kan også ha god nytte av boken, da den på en praktisk måte illustrerer anvendelsen av generelle rettsregler på et konkret samfunnsområde. Boken kan bestilles fra Norsk Vann og koster 500 kr for medlemmer i Norsk Vann og 1000 kr for ikke-medlemmer. Bestillingsskjema finnes på: http://norskvann.no/id_67524.

Foto: Christen Ræstad

Den tradisjonsrike konferansen «Vann, avløp og nye rettsregler» gikk av stabelen på Gardermoen 24.-25. november. Konferansen arrangeres av Tekna i samarbeid med Norsk Vann. I år var det 11. gang at konferansen ble arrangert, og det ble satt deltakerrekord med hele 197 konferansedeltakere.

Fylkesmann Oddvar Flæte, som har ledet Klimatilpasningsutvalget, la under konferansen frem utvalgets anbefalinger på bl.a. vann- og avløpsområdet.

Foto: Toril Hofshagen

Har du husket å bestille?

Forfatter av «Vann- og avløpsrett» Guttorm Jakobsen ble hyllet om kvelden med spesialskrevet sang fremført av bl.a. Viggo Sandvik og Christen Ræstad.


bulletin 4-2010

direktørens hjørne Miljøgifter og klimatilpasning

Einar Melheim, direktør i Norsk Vann

Som strakstiltak må staten utpeke en nasjonal overvannsmyndighet og avklare ansvar og finansiering av overvannshåndtering

2 NOU-rapporter med stor betydning for VA-sektoren er lagt fram i november. Norsk Vann har hatt en konstruktiv dialog med utvalgene som har utarbeidet rapportene og opplever at VA-sektorens utfordringer er tatt på alvor. Vi vil berømme utvalgene for å ha gjennomført solide utredninger og lagt fram viktige ­anbefalinger.

Vann- og avløpssektoren blir sett på som den infrastruktursektoren som er mest utsatt for klimaendringene og hvor behovet for tiltak er stort. Utvalget peker på at kommunene allerede gjør en del tiltak for å tilpasse seg, men foreslår økt innsats på bl.a. overvåkning, kunnskapsutvikling og -formidling, analyse av infrastrukturen og et tydeligere statlig forvaltningsregime.

Miljøgiftutvalget har anbefalt 18 kon­ krete tiltak for å nå målet om et giftfritt Norge. Tiltakene spenner fra utfasing, økt kunnskap, bedre overvåkning til bedre ­rensing av miljøgiftholdige påslipp. Dette innebærer en sterkere kontroll med bruken av miljøgifter og stadfesting av prinsippet om kildekontroll og at forurenser skal ­betale. Dette betyr at kommunalt avløpsvann betraktes som en resipient (mottaker) og ikke som en forurensningskilde. Konsekvensene av det motsatte prinsippet, at miljøgifter skal renses i avløpsrense­ anleggene, ville vært uoverskuelige både teknisk, økonomisk og miljømessig.

Norsk Vann støtter klimatilpasningsutvalgets mange anbefalinger om et større statlig engasjement for å styrke kommunenes muligheter til å iverksette klimatilpasningstiltak. Som strakstiltak må staten utpeke en nasjonal overvannsmyndighet og av­klare ansvar og finansiering av overvannshåndtering i regulerte områder. ­Videre må staten koordinere sine mange roller på vann- og avløpsområdet og av­klare kommunenes og abonnentenes ­rettigheter og plikter. Det mest effektive virkemidlet for å gi kommunene bedre rammebetingelser og forebygge retts­ konflikter er å vedta en sektorlov for vann og avløp etter modell fra Sverige og ­Danmark.

Klimatilpasningsutvalget foreslår en rekke tiltak for å gjøre Norge i stand til å møte klimaendringer og økt usikkerhet.

God jul! Redaksjon: Einar Melheim (ansvarlig redaktør) Fred Ivar Aasand, fia@norskvann.no tlf. 62 55 30 30 / 62 55 30 34 (direkte) Utgiver:

Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 HAMAR

Om Norsk Vann: Se baksiden og norskvann.no Redaksjonen mottar gjerne artikler, debattinnlegg og annet stoff om VA. Stoff vi mottar kan også bli benyttet på norskvann.no. I noen tilfeller vil vi benytte et sammendrag i bulletin og publisere hele artikkelen på norskvann.no. Alle artikler og innlegg står for ­forfatterens regning og representerer ikke nød­vendigvis Norsk Vanns syn. Frist for innlegg til neste nummer er 10. februar 2011. Send oss gjerne aktuelt stoff, eller kontakt oss. Grafisk utforming og trykk: www.idetrykk.no ISSN 1890-8705 (trykt utgave) ISSN 1890-8713 (elektronisk utgave) Norsk Vann bulletin er produsert på Balance Silk 135 gr. Dette er en bestrøket papirkvalitet som inneholder 60 % kortreist, resirkulert papir og 40 % ny papirmasse. Papiret er meget hvitt uten at det er brukt klorbleking i produksjonen. Papiret er sertifisert i henhold til ISO 14001, ISO 9001 og ISO 9706 (aldrings­stabilitet). I tillegg er papiret ECF og FSC sertifisert. Produksjon av 1 tonn av denne kvaliteten gir 165 kg CO2 i motsetning til det som finnes av andre bestrøkne kvaliteter som gir 400 kg CO2 per tonn.

AV INNHOLDET

4

Hvordan nyttiggjøre seg Benchmarkingsresultatene?

7

Skatteplikt for andelsvannverk

26

Hvem skal eie stikkledningene?

28

Akredittert prøvetaking

30

14

Sett krav til Mattilsynet

17

Unngå driftsproblemer i uv-anlegg?

Miljøvennlig drivstoff fra Bekkelaget renseanlegg

Pluggkjøring av vannledninger

24

Sørum kommune har 0,7 % lekkasjetap!

42 45

Vanndammen 2010

3


VA I SAMFUNNET

4

bulletin 4-2010

VA-benchmarking 2010

Hvordan nyttiggjøre seg resultatene? |Intervju med Asle Aasen, Bergen kommune – Av Erland Staal Eggen, Energidata Consulting AS 9 kommuner deltok i Norsk Vanns VA-benchmarking med individuell analyse der viktige data analyseres og sammenstilles på et overordnet nivå (se faktaboks). Asle Aasen leder styringsgruppen for utvidet benchmarkingsanalyse og mener dette er et viktig tiltak for norske kommuner.

Hvorfor ønsket 9 kommuner en ­utvidet, individuell benchmarkings­ analyse? De fleste av deltakerne er opptatt av å skaffe seg en tydelig referanse for sin VA-virksomhet, men noen benytter også den utvidete benchmarkingen som basis for ekstern-/internanalyse og strategi­utvikling (se «balansert målskive»). Det er vanskelig å styre en virksomhet som ikke har konkurranse. Den utvidete benchmarkingsanalysen skaper rettferdig konkurranse ikke bare på økonomi, men i alle de viktigste resultatdimensjonene. Analysen identifiserer også avvik og muligheter for endringer. Selv om de 9 kommunene representerte 1,2 millioner kunder, burde deltakerantallet etter mitt syn vært mye større. Gir ikke bortsetting av aktiviteter til underleverandører tilstrekkelig markeds­informasjon? Bortsettingsgraden hos deltakerne varierer fra over 30% til ca 90%, og det er tydelig at bortsetting ikke er noen garanti for at pris og standard blir best mulig. Analysen viser store variasjoner i kostnadsnivå mellom kommuner som kjøper tjenester i det samme markedet, men det ser ut til at fornyelsesevnen tiltar noe med økende bortsettingsgrad. Mange av deltakerne ser benchmarkingen som en viktig mulighet til å følge opp at inngåtte bortsettingskontrakter gir ønsket resultat med hensyn til både pris og standard. Er det ressurskrevende å få utført en utvidet analyse? Det er deltakerne som styrer analyseprosjektet og dermed kostnadsnivået. Deltakeravgiften utgjorde i

2010 ca 0,15 promille av deltakernes samlede kostnader. Dette er det samme nivået som ved oppstart i 2008, men analysene og rapporteringen er kraftig forbedret siden den gangen. Datainnsamlingen krever ingen ekstra innsats ut over bedreVA, nivå 2. Innebærer deltakelse en risiko for at sensitiv informasjon kan bli ­misbrukt? Det er ingen eksempler på dette så langt, men risikoen er selvsagt til stede, og prosjektdeltakerne er derfor enige om retningslinjer for rapporteringen. Den enkelte kommune styrer selv bruken av den informasjonen som avdekkes vedrørende egen virksomhet, mens informasjon som omfatter andre navngitte kommuner, bare skal brukes på en måte som ikke er disse til ulempe. Ved tvil skal det foretas konsultasjoner. Mange ser større åpenhet som en mulighet til å ivareta sitt monopolansvar og begrense feilinformasjon.

Er det bare de største og de beste kommunene som deltar? Flere av de største kommunene i Norge får utført individuell analyse på regelmessig basis, men det er også flere mindre som deltar. I 2010 hadde seks av deltakerne mer enn 60.000 innbyggere i sine områder, mens to hadde under 25.000. Om det er de beste som deltar, avhenger av hva man mener med «beste». Det «konkurreres» i alle de 5 viktigste prestasjons­dimensjonene, og ingen har maksimal score i alt. Målet for mange er å oppnå en prestasjons­ balanse i tråd med vedtatte prioriteringer. Har man høye ambisjoner i en dimensjon, vil det være vanskelig å være på topp i andre. Hvordan kan man sikre en rettferdig sammenlikning? Rettferdighet sikres gjennom riktige inndata, en nøyaktig men forståelig beregningsmodell og grundig kvalitetssikring av resultatene. Både inndataskjema og modell har gjennomgått omfattende kontroll og forbedring i de 3 benchmarkingsrundene som er utført siden 2007, og det er hele tiden gjort en avveining mellom nøyaktighet og kompleksitet for å sikre at beregningene er forståelige for ikke-eksperter. Resultatrapporte-


bulletin 4-2010

ringen er utviklet til et nivå som sikrer lesbarhet og kontroll av konsistens og nøyaktighet. Vil ikke virksomhetenes rammebetingelser være avgjørende for resultatene? Kostnadsnivået påvirkes i stor grad av de naturgitte forutsetningene. Det er derfor nødvendig å beregne en børkostnad bestemt av rammebetingelsene, og sammenlikne forholdet mellom aktuell kostnad og børkostnad når kostnadseffektiviteten skal bestemmes. Den mest kostnads­ effektive virksomheten trenger ikke å ha lavest kostnad, men må ha lavest kostnad i forhold til denne børkostnaden (som for øvrig varierte mellom 40% og 300% av middelkostnaden pr. m3!). Det er ingen sammenheng mellom effektivitet og ramme­betingelser. Kommuner med vanskelige rammebetingelser tenderte derimot til å ha både høyere gebyrnivå og lavere tjenestekvalitet. Influerer størrelse på ­prestasjonene? Større kommuner tenderte til å ha høyere miljøstandard enn de mindre. Det var også en svakere tendens til at større kommuner hadde bedre fornyelsesevne, høyere tjenestestandard og lavere gebyrnivå, men kostnadseffektiviteten var upåvirket av kommunens størrelse i 2009. Har ikke slike analyser lett ­ for å havne i «skuffen»? Vi har vel alle erfart at det kan være vanskelig å omsette informasjon til aksjon, og nettopp dette er en viktig begrunnelse for den utvidete, individuelle analysen. Analyserapporten fokuserer på det viktigste og omfatter både grafisk fremstilling av alle resultater med fyldige, individuelle kommentarer som er velegnet ved interne gjennomganger, og en lettlest sammendragsrapport som kan benyttes som bilag til saksforelegg for styre og ledelse. Både presentasjon og sammendragsrapporten munner dessuten ut i konkrete konklusjoner og anbefalinger om hvordan resultatene kan utnyttes.

Hvordan blir resultatene utnyttet? Erfaringsmessig har resultatene fra utvidet analyse blitt benyttet på seks måter: 1. Objektiv oppfølging av monopolansvaret ved å blottlegge egne prestasjoner på en objektiv og forståelig måte. 2. Resultatoppfølging og kontroll av virksomhetens «konkurransekraft» i forhold til andre virksomheter. 3. Grunnlag for å etablere en felles forståelse for muligheter og utfordringer i hele organisasjonen inklusive styret og underleverandører. 4. Utgangspunkt for å styrke svake sider ved virksomheten 5. Utgangspunkt for å utnytte og videreutvikle virksomhetens sterke egenskaper. 6. Basis for strategiutvikling Trondheim kommune har benyttet analysen som input til sin gjennomgang av VA-sektoren. Karmøy VA og Bergen VA har begge drøftet analysen på en intern workshop for virksomhetsledelsen, og i Kristiansand benyttes den som et underlag for styringen av VA-sektoren. Hvordan kan utvidet analyse være til hjelp ved utvikling av bedre strategier? Analysen er i realiteten en intern/ eksternanalyse som identifiserer

5

sterke og svake sider. Den er basert på en matematisk modell som beregner kostnadsbudsjetter, tjenestestandard, miljøstandard og fornyelses­ evne i dagens situasjon. Ved å endre inndata slik at en alternativ situasjon beskrives, kan konsekvensene beregnes for kostnader og standard. På denne måten kan også ulike alternative strategier vurderes på en rask og enkel måte. Kan budsjettmodellen også benyttes til å kontrollere anbud? Ja, modellen kan for eksempel benyttes til å anslå hva nettinvesteringer eller drift av anlegg bør koste pr. år ved et midlere prisnivå med valgt VAsystem. Deltakerne kan også få tilgang på alle de enhetskostnadene som ajourføres ved hver benchmarking. Hvordan kan interesserte kommuner få utført en individuell benchmarkingsanalyse? Neste ordinære benchmarkingsrunde finner sted i 2011, men kommuner som deltar i Norsk Vanns benchmarking, nivå 2 kan når som helst få utført en individuell analyse. Styringsgruppen håper dette vil bidra til flere deltakere med utvidet, individuell analyse og en enda mer konkurransedyktig og bærekraftig VA-bransje!

Norsk Vanns tilstandsvurdering av VA-tjenestene med bedreVA

|Av Ole Lien, Norsk Vann bedreVA er et verktøy for å måle og vurdere tilstand og kostnader for kommunens VA-tjenester. Resultatene viser hvordan kommunen ligger an i forhold til krav og mål, og i forhold til andre kommuner som det er naturlig å sammenligne med. Gjennom analyser av resultatene blir også viktige kostnadsdrivere avdekket. På denne måten dokumenteres utfordringene slik at det kan danne grunnlag for å prioritere forbedringer og videre utvikling av VA-tjenestene. bedreVA er også et godt hjelpemiddel i kommunikasjonen med kommunens ledelse og andre. bedreVA passer både for små og store kommuner, og i 2010 deltok 52 kommuner fra hele landet. Norsk Vann håper at enda flere kommuner vil bli med i 2011. Kommunene kan delta med ulike ambisjonsnivåer, nivå 1 som gir en forenklet vurdering, eller nivå 2 som gir en mer omfattende vurdering. Kommuner som deltar på nivå 2, kan i tillegg delta i en mer individuell analyse etter en annen modell, se artikkelen ved siden av.


RAMMEBETINGELSER

6

bulletin 4-2010

Nytt regelverk

Nytt regelverk av betydning for VA-­sektoren blir for­t­løpende omtalt og kan lastes ned i ­fulltekst fra norskvann.no > VA-regelverk > Regelverks-databasen

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Mindre endring i drikkevannsforskriften

Veiledning til ny byggteknisk forskrift

Helse- og omsorgsdepartementet fastsatte 28. september 2010 en endring i drikkevannsforskriften, som trådte i kraft fra samme dato. Endringen gjelder Mattilsynets behov for opplysninger om eier og driftsansvarlig for vannforsyningssystemer.

Ny byggteknisk forskrift til planog bygningsloven trådte i kraft 1. juli. Statens bygningstekniske etat (BE) har høsten 2010 under utvikling en nettbasert veiledning til forskriften, som vil utfylle de overordnede forskriftskravene i stor grad. Norsk Vann har fått anledning til bidra med innspill til BEs arbeid med veiledningskapitlene om innvendige VA-installasjoner og om utvendige VA-anlegg, men BE vil trenge noe tid på å innarbeide innspil­ lene fra bransjen. Veiledningstekstene blir i løpet av året lagt ut på www.be.no/beweb/regler/ regeltop.html.

Endringen er gjort i form av en ny § 10b, som lyder som følger: § 10b. Opplysningsplikt Eier av vannforsyningssystem skal etter forespørsel fra Mattilsynet oppgi: a) navn/foretaksnavn, b) navn på driftsansvarlig person, c) adresse, og d) organisasjonsnummer i henhold til lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregister, dersom eieren av vannforsyningssystemet har slikt organisasjonsnummer eller fødselsdato til driftsansvarlig person dersom eieren av vannforsyningssystemet ikke har slikt organisasjonsnummer.

Veileder om avfall til deponi Avfall Norge har i samarbeid med Norsk Industri og MEF revidert «Veileder til karakterisering og mottakskontroll av avfall til deponi», inklusive skjemaet «Sammendrag av basiskarakterisering av avfall til deponi». Avløpsanleggenes unntaksfraksjoner fra deponiforbudet (ristgods, silgods, sandfangavfall og slam som ikke tilfredsstiller gjødselvareforskriftens krav) er kort omtalt i veilederen. Veileder og skjema kan lastes ned fra www.avfallnorge.no.

Det vil fortsatt være mulig å påvirke innholdet i veiledningene utover i 2011. Norsk Vanns medlemmer bes melde fra til BE eller til Norsk Vann dersom man ser behov for endringer eller utdypninger i veiledningstekstene på vann- og avløpsområdet.

Revidert veiledning om forebygging av legionellasmitte Folkehelseinstituttets veiledning om forebygging mot legionella­ smitte gir råd om framgangs­ måte og valg av tiltak for å tilfredsstille forskrift om miljørettet helsevern kapittel 3a - Krav om å hindre spredning av Legionella via aerosol. Veiledningen er skrevet for kommunehelsetjenesten og for eiere og driftsansvarlige for innretninger som kan spre legionellasmitte, og

den omhandler blant annet råd om forebygging mot legionella­ smitte fra interne vannfordelingsnett, kjøletårn, luftskrubbere, luftede biodammer, biofiltre og brannvernanlegg. Veiledningen ble første gang publisert i desember 2007 og foreligger nå i revidert versjon. Blant endringene i revidert versjon, kan vi trekke frem følgende omtale i kap. 13.5 om luftede biodammer: «I en kartleggingsundersøkelse av legionellabakterier i luftede biologiske renseanlegg i Norge som for tiden pågår (2009/ 2010), er det i tillegg til i renseanlegg i treforedlingsindustrien funnet legionellabakterier i luftede biologiske renseanlegg som behandler avløp fra petroleumsindustri. Undersøkelsen indikerer at legionellabakterier ikke trives i anlegg som behandler meieriavløp og kommunalt avløp.» Veiledningen er utgitt som Folke­helseinstituttets Vannrapport 115 og kan lastes ned fra instituttets hjemmesider www.fhi.no.


bulletin 4-2010

Skatteplikt for andelsvannverk |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Skattedirektoratet har i brev til Norsk Vann begrunnet hvorfor abonnenteide andelsvannverk normalt ikke kommer inn under skattefritaket i skatteloven. Norsk Vann mener det gir urimelig forskjellsbehandling mellom kommunalt eide og abonnenteide vannverk og har tatt saken opp med Stortinget.

Skattemyndighetene har den senere tiden pålagt stadig flere andelsvannverk skatteplikt. Norsk Vann har på vegne av andelsvannverkene protestert mot en slik tolkning av skatteloven og lignings-ABC i brev av 6. april 2010, se tidligere omtale av dette i Bulletin 2/2010. I brev datert 22. oktober 2010 svarer Skattedirektoratet på Norsk Vanns brev og konkluderer med at Skattedirektoratet etter en samlet vurdering legger til grunn at abonnenteide andelsvannverk normalt ikke kommer inn under skattefritaket i skatteloven § 2-32. De sier seg enig i at Norsk Vanns argumentasjon dels trekker i retning av skattefritak. De sier seg imidlertid ikke enig i Norsk Vanns påstand om at andelsvannverkene ivaretar et allmennyttig formål. Skattedirektoratet hevder at andelsvannverkene fremmer andelseiernes privatøkonomiske interesser, og at ligningspraksis er at institusjoner mv. som fremmer privatøkonomiske interesser anses å ha erverv til formål og dermed er skattepliktige. Norsk Vann mener Skattedirektoratets tolkning av andelsvannverkenes formål opp mot Skatteloven og Lignings-ABC, ikke er tilfredsstillende. Abonnenteide andelsvannsverk og kommunalt eide vannverk tjener samme funksjon i samfunnet: Leveranse av en tilfredsstillende vannforsyningstjeneste til sine abonnenter, og normalt uten erverv til formål og basert på et non-profit selvkostprinsipp. Stortinget og Regjeringen har i forbindelse med arbeidene med et lovforslag for sik-

vannverk. Det vil også gi forskjellsbehandling av abonnenter ved andelsvannverk i forhold til huseiere med egen vannforsyning.

ring av kommunalt eierskap til vann- og avløpsanleggene i Norge, lagt til grunn at abonnenteide andelsvannverk fortsatt skal være en løsning på linje med kommunale vannverk. Norsk Vann mener det av denne grunn vil være urimelig å innføre skatteplikt for andelsvannverkene. Det vil føre til en forskjellsbehandling av abonnenter ved andelsvannverk i forhold til abonnenter ved kommunalt eide

Norsk Vann har i etterkant av svaret fra Skattedirektoratet tatt opp saken på prinsipielt grunnlag med representanter på Stortinget. Norsk Vann er også kjent med at enkelte andelsvannverk har sendt inn klage på ligningen, med den begrunnelse at andelsvannverkene mener de oppfyller vilkårene for skattefrihet etter skattelovens § 2-32. Skattesaken for andelsvannverkene blir dermed ført videre på to nivåer, gjennom klagebehandling samt gjennom kontakt med politiske miljøer.

Småp p y dr Nordisk harmonisering av arbeidet med vanndirektivet

|Av Toril Hofshagen, Norsk Vann På en nordisk workshop 20.-22. september for harmonisering av arbeidet med vanndirektivet, ble følgende rapport lagt frem: «Mot samma mål? – Implementeringen av EU:s ramdirektiv för vatten i Skandinavien». Noen hovedkonklusjoner fra undersøkelsen er at: Fortsatt er ikke all lovgivning på plass Det er visse forskjeller i implementeringen Samtlige skandinaviske land har problemer med gjennom­ føringen Ingen tydelig overimplementering Tillempningen kommer til å ha stor betydning for i hvilken grad målet kommer til å oppnås i de ulike landene Foredragene på workshopen samt rapporten kan lastes ned fra www.vannportalen.no.

7


RAMMEBETINGELSER

8

bulletin 4-2010

Miljøgiftutvalget med viktige anbefalinger |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Miljøgiftutvalget har i sin NOU anbefalt 18 prioriterte tiltak for å nå målet om et giftfritt Norge, hvorav flere av tiltakene vil føre til reduksjon av miljøgiftinnholdet i avløpsvann og slam. Norsk Vann berømmer utvalget for arbeidet de har gjort, og mener NOUen vil være et viktig grunnlag for å stanse norske miljøgiftutslipp innen 2020.

Miljøgiftutvalgets leder, professor Ketil Hylland, overrakte 9. november rapporten «NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter» til miljøvernminister Erik Solheim. Miljøgiftutvalgets mandat har vært å foreslå konkrete tiltak for å nå målet om å stanse utslippene av miljøgifter innen 2020. I NOUen foreslås følgende 18 tiltak, som utvalget ser som avgjørende for å nå målet om et giftfritt Norge: Styrket oppfølging av miljøgiftsområdet på kommunalt nivå Felles praksis for tilsyn og sterkere reaksjoner Styrking av Norges internasjonale kjemikaliearbeid Kunnskapsheving og teknologiutvikling i offentlige og private virksomheter Kunnskapsheving i befolkningen Økte ressurser til forskning på miljøgiftsrelaterte tema Økt kvalitet og omfang på miljøgiftsovervåking Utfasing av miljøgifter i produkter Økt innsamling av miljøgiftsholdig avfall Bedre miljøsanering av miljøgifter i avfall Rensing av miljøgifter i sigevann fra deponi Rensing av miljøgiftsholdige påslipp til kommunalt avløpsnett Prosessforbedringer i industrien Injisering, reinjisering og rensing av produsert vann Destruksjon med ressursutnyttelse av miljøgiftsholdig avfall Redusert bruk av plantevernmidler Forsert opprydning i historisk grunn- og sedimentforurensning Redusert avrenning fra nedlagte gruveområder

Norsk Vann har, sammen med VEAS, hatt god dialog med utvalget i deres arbeid og opplever at VAsektorens innspill er tatt på alvor. Norsk Vann vil berømme utvalget for en god analyse av utfordringer og aktuelle virkemidler, og for å ha vektlagt viktige prinsipper som kildekontroll og forurenser betaler. Norsk Vann er glad for at utvalget legger til grunn at kommunalt avløpsvann må betraktes som en resipient, og at det først og fremst er tiltak utenfor vann- og avløpssektoren som vil gi reduserte utslipp fra avløpsrenseanleggene og forbedret slamkvalitet. Utvalget drøfter aktuelle tiltak av betydning for VA-sektoren i kap. 8.7.3: «Utvalget har vurdert følgende tiltak som aktuelle for å redusere miljø­giftsinnholdet i avløpsvann: – Rensing av miljøgiftsholdige påslipp til kommunalt avløpsnett. – Fjerning av miljøgiftsholdige avleiringer i avløpsnettet. I tillegg vil en rekke andre tiltak være relevante for dette målet, deriblant prosessforbedringer i norsk industri (kapittel 8.1.4), utfasing av miljøgifter i kosmetikk (kapittel 8.4.4), økt innlevering av ubrukte legemidler til destruksjon (kapittel 8.5.5), reduksjon av legemiddelnivåer i avløpsvann fra større helseinstitusjoner (kapittel 8.5.6), rensing av miljøgifter i sigevann fra deponier (kapittel 8.6.7), forsert opprydning i historisk grunn- og sedimentforurensning (kapittel 8.12.4) og økt innsamling av ulike avfallsfraksjoner (kapittel 8.6.4 og 8.6.5).» Norsk Vann vil bruke Miljøgiftutvalgets anbefalinger i sin videre dialog med myndigheter og andre på miljøgiftområdet, for å stimulere til at utvalgets anbefalinger blir fulgt opp gjennom konkrete tiltak.

Utvalgets rapport kan lastes ned i fulltekst fra Miljøverndepartementets nettsider: www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/nou-er/2010/nou-2010-9.html?id=622877


bulletin 4-2010

Bulletin har bedt Arne Haar ved VEAS, som også er leder av fag­utvalget for slamgruppen i Norsk Vann, om synspunkter på «NOU 2010:9 Et Norge uten miljøgifter».

Avløpsvann er resipient – ikke kilde! Hva er de viktigste anbefalingene i NOU fra Miljøgiftutvalget, sett med avløpsbransjens øyne? Det viktigste er kanskje det overordnede budskapet om at avløp betraktes som en resipient, og at gjenbruk av behandlet avløpsslam fra rensing av avløpsvann er miljøog ressursmessig viktig, særlig med tanke på fosfor som knapp ressurs. Dette gir sterke føringer for hvordan en skal regulere og overvåke aktiviteter og virksomheter som lovlig kan lede avløp til det kommunale avløpsnettet. De viktigste konkrete utslippsreduserende tiltakene er at sigevann fra deponier må renses før utslipp til avløpsnett eller direkte til resipient. Utvalget peker også på at kravene til egenkontroll av påslipp, vedlikehold og rensing av sandfang og/ eller oljeutskillere må konkretiseres. Dette er en utfordring som ikke er ny, men som nå må prioriteres. Gledelig er det også at utvalget har fulgt opp Norsk Vanns innspill om behovet for sanering av interne avløpsledninger og stikkledninger fra forurensende virksomheter, for å hindre utlekking av gamle avleirede miljøsynder, som amalgam. Utvalget identifiserer også noen generelle tiltak som må være på plass for å nå målet om utfasing av miljøgifter innen 2020; behovet for en mer slagkraftig kjemikalieforvaltning, bl.a. ved at miljøgiftområdet på kommunalt nivå må styrkes, og at det må etableres en felles praksis for tilsyn og sterkere reaksjoner ved brudd på reglene. Videre er det behov for å øke kunnskapen om miljøgifter i så vel offentlige og private virksomheter, som i befolkningen generelt. For å oppdage nye helse- og miljøutfordringer på et tidlig tidspunkt er det viktig å ha tilstrekkelig kunnskap, det krever ressurser til forskning og til overvåking.

Rapporten slår fast at det generelt er billigere å forebygge enn å reparere, noe som også gjelder miljøgifter. Her er det mange utfordringer knyttet til innhold av miljøgifter i kjemiske og faste bearbeidede produkter, som i mange tilfeller representerer den største utslippskilden. Utfasing og miljømerking er aktuelle tiltak, i tillegg til forsvarlig avfallshåndtering. Hva kunne avløpsbransjen risikert hvis prinsippet om kildekontroll ikke var blitt fulgt? I Stortingsmeldingen 14 «Sammen for et giftfritt miljø» fra 2006, som lå til grunn for opprettelsen av utvalget, ble det bebudet en vurdering av hvorvidt man i framtiden skulle stille strengere krav til utslipp fra renseanlegg, mao. om det skulle innføres krav om særskilt rensing av miljøgifter ved renseanlegg. Norsk Vann argumenterte sterkt mot en slik endring av et viktig prinsipp, nemlig at utslippene av miljøgifter må stanses ved kilden. Både ville det være en kortsiktig strategi, neppe bærekraftig, i tillegg til at det ville bryte med forurenser-betalerprinsippet, som er viktig for å plassere ansvaret der det ligger, og for å gi de riktige insentiver til den som er årsaken til forurensningen. Vi kunne risikert pålegg om kostbare tiltak ved de største renseanleggene, i form av etablering av svært ressurskrevende renseteknologi, som faglig sett sikkert kunne vært utfordrende og spennende, men som ikke ville vært bærekraftig på sikt. I tillegg ville motivasjonen for tiltak ved kilden forsvinne. Og signalet til samfunnet ville være at det er ikke så farlig med litt utslipp her og der, det blir jo renset allikevel. Så kan man bare spekulere over hvilken effekt det ville hatt på tilliten til avløpsslam som et trygt og egnet gjødslings- og jordforbedringsmiddel.

Hvilke tiltak haster mest, sett med avløpsbransjens øyne? Rensetiltak for sigevann fra deponier har vært utredet lenge, nå er tiden inne for handling. I tillegg må arbeidet med å styrke kontrollen med sandfang/ oljeutskillere intensiveres. Eiere av slike installasjoner er ansvarlig for egenkontroll, rapportering og vedlikehold, mens kommunen er tilsynsmyndighet. Her er det nok mye arbeid å gjøre i de fleste kommuner. Kvikksølv er blant de høyest prioriterte miljøgiftene, og vi vet at dette finnes avleiret i interne sluk, avløpsrør og stikkledninger fra virksomheter som bruker eller har brukt kvikksølv. Dette gjelder skoler, undervisningsinstitusjoner, laboratorier, sykehus, fjernvarmesentraler, bedrifter som har produsert lyspærer eller elektriske brytere, og tannlegekontor fra tiden før påbudet om amalgamavskillere. For de største institusjonene bør arbeidet med kontrollert utspyling startes snarest, for de andre bør det gjennomføres en kartlegging som kan danne grunnlaget for prioritering. Dette arbeidet bør gjøres i et samarbeid mellom kommune og statlige myndigheter, både ved gjennomføring og finansiering. Avslutningsvis vil jeg understreke at nødvendigheten av disse tiltakene ikke må knyttes til spørsmålet om eventuelt manglende innfrielse av tungmetallkravene for avløpsslam i Gjødselvareforskriften. Norsk avløpsslam tilfredsstiller gjennomgående gjeldende grenseverdier med god margin. Når ambisjonen er «Et Norge uten miljøgifter», får ikke dette begrense ambisjons­nivået. Til slutt: Hvilket terningkast vil du gi «NOU 20910:9 Et Norge uten miljøgifter»?

9


10

bulletin 4-2010

RAMMEBETINGELSER

Tema: Klimatilpasning Klimatilpasningsutvalget:

Tilpasningsarbeidet må skje nå! |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Vann- og avløpssektoren er viet et eget kapittel i klimatilpasningsutvalgets rapport «NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring». Utvalget foreslår en rekke tiltak for å gjøre Norge, herunder VA-sektoren, i stand til å møte klimaendringer og økt usikkerhet. Norsk Vann gratulerer utvalget med en solid utredning og viktige anbefalinger. Klimatilpasningsutvalgets leder, fylkesmann Oddvar Flæte, overrakte 15. november rapporten «NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring» til miljøvernminister Erik Solheim. Utvalget har analysert samfunnets sårbarhet overfor klimaendringer og behovet for tilpasning til konsekvenser av klimaendringene. Det er gitt en rekke anbefalinger om tiltak som må gjennomføres for å kunne møte et endret klima. Under et seminar som utvalget arrangerte i etterkant av overrekkelsen, understreket Oddvar Flæte overfor Norsk Vann at utvalget anser vann- og avløpssektoren som den infrastruktursektoren som er mest utsatt for klimaendringene og at behovet for tiltak er stort. På vann- og avløpsområdet har utvalget i kap. 9.2.4 anbefalt en rekke konkrete tiltak for å styrke tilpasningen til klimaendringene: «Overvaking Auke, betre og koordinere innsamlinga av korttidsnedbørdata i urbane område. Forskingsbasert kunnskaps­utvikling Styrkje forsking og teknologiutvikling som er nødvendig for å ruste vass- og avløpssektoren til å møte klimaendringane. Setje i gang FoU-aktivitetar som gir auka kunnskap om effekten av klimaendringar på ekstrem korttidsnedbør.

Analyse av infrastrukturen Setje i verk kartlegging av kor robust vass- og avløpssektoren er i dag gjennom å greie ut praktiske og økonomiske konsekvensar av klimaendringane, og berekne omfang og kostnader av nødvendige klimatilpassingstiltak i sektoren. Under dette greie ut konsekvensar for gebyrordninga innan vass- og avløpssektoren. Kunnskapssystema og kunnskapsformidlinga Styrkje rettleiinga i korleis kommunen kan handtere overvatn i planlegginga si, under dette utarbeide rettleiing om korleis flaumvegar kan setjast av som omsynssoner i arealplanane. Medverke til å styrkje utdanningstilboda og auke rekrutteringa til vass- og avløpssektoren. Forvaltningsregima Avklare overvassansvaret nasjonalt gjennom å peike ut ei myndigheit for overvatn. Utarbeide statlege rettleiande retningslinjer for å dimensjonere vass- og avløpssystem slik at det er teke høgde for venta klimaendringar. Klargjere det juridiske grunnlaget for vass- og avløpstenestene slik at eigar av vass- og avløpsanlegg ikkje kan fråskrive seg ansvaret for skade på abonnenten sin eigedom som følgje av for lita dimensjonering og tilbakeslag.

Avklare kommunane sine høve til finansiering på vass- og avløpsområdet, inkludert vurdere lovendring som gjer tydeleg at handteringa av overvatn i regulerte område kan finansierast over vass- og avløpsgebyra. Avklare abonnentane sine rettar og plikter på vass- og avløpsområdet. Vurdere endring av plan- og bygningslova og byggteknisk forskrift slik at det blir høve til å krevje tiltak for handtering av overvatn ved eksisterande busetnad.» Norsk Vann gratulerer utvalget med en solid utredning og gode forslag til nødvendige tiltak på bl.a. vannog avløpsområdet. Norsk Vann har hatt en omfattende og konstruktiv dialog med utvalget undervegs i deres arbeid, og er tilfreds med å se at utfordringene i vann- og avløpssektoren har fått mye oppmerksomhet fra utvalgets side. Utvalgets rapport kan lastes ned fra Miljøverndepartementets hjemmesider: www.regjeringen.no/nn/dep/ md/dok/nou-er/2010/nou-2010-10. html?id=624355 Det er varslet at det vil bli gjennomført en høring av NOU 2010:10. Norsk Vann vil følge opp det videre arbeidet med NOU 2010:10 overfor relevante myndigheter på området og overfor Stortinget.


11

bulletin 4-2010

NOU 2010:10

Overvannsmyndighet må utpekes |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

En av hovedanbefalingene i Klimatilpasningsutvalgets «NOU 2010:10 Tilpassing til eit klima i endring», er at det snarest må utpekes en nasjonal overvannsmyndighet. Det er også pekt på behovet for å plassere ansvaret for havnivåstigning hos en nasjonal fagmyndighet. Dette er behov som Norsk Vann har påpekt overfor utvalget og også tatt opp med myndighetene ved tidligere anledninger. Vi refererer bl.a. til følgende drøftinger av dette temaet i NOU 2010:10: «På nokre område ser utvalet behov for å plassere ansvar på ein tydelegare måte enn tilfellet er i dag. Dette gjeld spesielt havnivåstigning og handtering av overvatn. Aukande risiko for overvatn peiker seg ut som ei stor utfordring, og havnivåstigning er eit heilt nytt fenomen som samfunnet står overfor. På lokalt nivå må kommunane handtere begge desse utfordringane, men etter utvalet si vurdering er det òg behov for ei tydeleg myndigheitsforankring på nasjonalt nivå.» (Kap. 16.1) «For å styrkje handteringa av overvatn i planarbeidet tilrår utvalet å: utpeike nasjonal overvassmyndigheit og sjå dette i samanheng med gjennomføringa av flaumdirektivet i Noreg

Den nasjonale styresmakta for overvatn bør mellom anna få følgjande oppgåver: gi hjelp til detaljert kartlegging av område som er utsette for overvassflaum der konsekvensane er venta å bli store medverke til å førebyggje skade som følgje av overvassflaumar ved å utvikle rettleiande retningslinjer for dimensjonering av system for overvatn der omsynet til klimaendringar er teke inn styrkje omsynet til handtering av overvatn i arealplanlegginga og gi kommunane råd, rettleiing og uttaler til dei enkelte planane vere motsegnsmyndigheit til kommunale arealplanar For å redusere sårbarheita for stigande havnivå tilrår utvalet å: utpeike nasjonal styresmakt for havnivåstigning og sjå dette i samanheng med gjennomføringa av flaumdirektivet i Noreg Den nasjonale styresmakta for havnivåstiging bør mellom anna få følgjande oppgåver: gi hjelp til detaljert kartlegging av område som er utsette for havnivåstiging der konsekvensane er venta å bli store medverke til å førebyggje skade som følgje av havnivåstiging ved å utarbeide retningsliner og rettleiarar for handtering av havni-

Foto: Ole Petter Skallebakke

«Overvatn og havnivåstiging er to område som manglar klar forankring og plassering av nasjonal fagmyndigheit. Utvalet tilrår at det nasjonale ansvaret for dette blir plassert snarast, og at ein særleg vurderer om Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) kan ta eit slik ansvar. Det er nødvendig at den eller dei styresmaktene som får eit slikt ansvar, tilførast ressursar for å kunne ta vare på desse oppgåvene.» (NOU 2010:10, kapittel 1).

våstiging i arealplanlegginga, og gi kommunane råd, rettleiing og uttaler til dei enkelte planane vere motsegnsmyndigheit til kommunale arealplanar» (Kap. 16.1.4) «Utvalet foreslår vidare ei sentral plassering av ansvaret for overvatn og havnivåstiging. Sjølve plasseringa av ansvaret vil avgrense seg til auka administrative kostnader og personalkostnader for ansvarsinstitusjonen. NVE har gjort overslag over kva kostnader det vil medføre å leggje ansvaret for overvatn og havnivå til etaten som ein følgje av implementeringa av Flaumdirektivet, sjå tabell 17.1. Overslaget summerer seg til kr 17 mill per år.» (Kap. 17.1) Norsk Vann er glad for at klimatilpasningsutvalget som en av sine hovedanbefalinger påpeker behovet for en snarlig avklaring av ansvaret for overvann og havnivåstigning på statlig nivå. Norsk Vann vil ta opp med relevante myndigheter at det haster med å få dette ansvaret plassert.


12

bulletin 4-2010

NOU 2010:10

Overvannshåndtering begynner i arealplan

|Av Einar Melheim, Norsk Vann

Overvannet bør føres tilbake til naturen og flomveier vises som hensynssoner i arealplanene. Det bør avklares hvilke overvanns­ tiltak som kan finansieres over vann og avløpsgebyrene.

Dette er en av konklusjonene i NOU 2010:10. Utvalget peker på at den tradisjonelle måten å håndtere overvann på, bortledning via avløpssystemet, er sårbar i forhold til klimaendringer. Vi må forvente større avrenning og mer intense flomsituasjoner som forsterker de utfordringene som allerede eksisterer i vann- og avløpssektoren. Økt urbanisering har medført flere tette flater med rask avrenning og at åpne områder som tidligere tok av for overvann bygges igjen. Dette medfører at de fleste byer og tett-

Faksimile av forsiden av Aftenposten 17. nov.

RAMMEBETINGELSER

Tema: Klimatilpasning

steder i Norge vil få økte utfordringer med å håndtere overvann i et endret klima. Behov for tilpasning Utvalget peker på at det er nødvendig med bred innsats for å gjøre vann- og avløpssektoren mer robust overfor klimaendringer. En må snarest mulig legge klimafremskrivninger til grunn i kommunale arealplaner og beredskapsplaner inkludert ROS-analyse. For å møte utfordringene med ekstreme nedbør- og smeltevannsmengder må

en rekke ulike løsninger tas i bruk. Foruten lokal infiltrasjon og åpne flomveier nevner utvalget fornyelse av ledningsnettet med økte dimensjoner, skille fellessystemer, utjevningsbasseng, osv. Ansvar og finansiering For å gjøre kommunene bedre i stand til å møte klimarelaterte utfordringer er det behov for å avklare ansvar for overvann mellom vegeier og eier av vann- og avløpsanlegg. Det bør også avklares hvilke overvannstiltak som kan finansieres over vann- og avløpsgebyret og hvordan en skal sikre finansiering av andre overvanns­ tiltak.


bulletin 4-2010

Klimatilpasning i VA-sektoren – integrering i kommunalt planarbeid |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Utarbeidelsen av en veiledning for hvordan klimatilpasningstiltak i VA-sektoren skal integreres i kommunens planarbeid vil gjennomføres første halvdel av 2011. I tillegg er det planlagt praktiske kurs for oppfølging av veiledninger. Arbeidet vil foregå i samarbeid med DSB.

Arbeidet med å definere hva Norsk Vann skal fokusere på innen klimatilpasning (beskrevet i Bulletin 3/10) viste at det er et behov for å styrke samhandlingen og forståelsen mellom areal, byggesak, teknisk etat og politikerne i kommunene. Situasjonen i dag er preget av uklare rolleforståelser. I tillegg er det vanskelig å forholde seg til hva de ulike klimascenarioene betyr for den enkelte kommune, og det er i liten grad gitt retningslinjer fra sentrale myndigheter. Mange pekte på dette som et av de områdene hvor det var naturlig for Norsk Vann å

starte arbeidet. Utfra disse signalene ble det bestemt at det utarbeides en veiledning og kurs på området. Kunnskap om klimatilpasningsproblematikk og rammevilkår for arbeidet endrer seg raskt. En veiledning vil måtte være dynamisk. Det bør videre være enkelt å legge lenker til andre nettsteder og veiledninger. Utfra dette lages det kun en elektronisk veiledning. På Klimatilpasning Norge er det publisert en slik overordnet veiledning. Norsk Vanns veiledning rettet mot VA vil

Studietur/Fagtreff for VA-ledere Fagutvalg Samfunn i Norsk Vann inviterer til studietur/fagtreff

supplere denne, og utarbeides i tett samarbeid med DSB. VA-veiledningen gjøres tilgjengelig via denne siden. Veiledningen vil legges til grunn ved utarbeidelse av kursmateriell. Kursene planlegges gjennomført i samarbeid med DSB, og holdes rundt i fylkene. Det er svært viktig at kommunene stiller med representanter fra alle berørte avdelinger. Kurset vil inkludere en arbeidssesjon hvor representantene fra samme kommune får gjennomgå egne rutiner. Norsk Vanns videre arbeid vil pågå over flere år og ta for seg ulike tema knyttet til klimatilpasning. Det er derfor ønskelig å bygge opp en veiledning med ulike «byggeklosser», ved å legge til flere temaer etter hvert.

Årskonferansen på Svalbard 22.-23. august 2011

Aktuelt: Effektiv drift av VA, kommune-og vandreformen i ­Danmark, klimatilpassing, innovasjon i VA, kundeservice og omdømmebygging Dato: 26.-27. januar (med avreise 25. januar kl 20:00 fra ­Gardermoen) Pris: kr 5.500,- (inkluderer kost, losji og transport i Danmark. Den enkelte må selv sørge for flybestilling).

Påmeldingsfrist 18/2-2011

Kontaktperson i Norsk Vann: Ketil Kjenseth på 62 55 30 27 Mer informasjon og påmelding på www.norskvann.no Påmeldingsfrist: 19. januar

Hold av dagene! Invitasjonene sendes ut medio januar Følg med på norskvann.no

13


EKSEMPLER OG ERFARING FRA VA-VERKENE

14

bulletin 4-2010

Betraktninger omkring energiforbruk og klimagassutslipp

Miljøvennlig drivstoff fra Bekkelaget renseanlegg

|Ole Jakob Johansen, Oslo kommune Vann og avløpsetaten Biometan produsert av kloakkslam er det mest miljøvennlige drivstoff som eksisterer. I forbindelse med nedleggelse av slamtørka ved Bekkelaget renseanlegg har VAV bygget et oppgraderingsanlegg for biogass. Anlegget har vært i drift siden februar med gode resultater. Det kan produsere 2 mill. liter dieselekvivalenter pr år, nok til å drive 80 busser i Oslo. Anlegget forsyner i dag drivstoff til 85 tyngre kjøretøyer og 15 busser i Oslo. Dette tilsvarer 60-70 prosent av renseanleggets biogassproduksjon. Slamtørking dårlig løsning Nye Bekkelaget renseanlegg har vært i drift siden år 2000. Renseanlegget som er et fordenitrifikasjonsanlegg hadde i 2009 en belastning tilsvarende 290.000 pe. Anlegget har siden oppstarten fungert meget bra men har de tre siste årene ikke klart konsesjonskravene til nitrogenfjerningen. Årsaken til dette er innføringen av den nye avløpsforskriften hvor kravene ble hevet fra 60 til 70 % nitrogenfjerning inklusive overløp. Renseanlegget er også overbelastet fordi befolkningstilveksten i Oslo har vært betydelig høyere enn antatt i tidligere prognoser. Slambehandlingen bestod inntil 2007 av termofil utråtning og avvanning i sentrifuger og slam­

tørking i rotasjonstørke til et tørrstoffinnhold på ca 90 %. Det tørkede slam ble kjørt ut til landbruk for jordbruksanvendelse. Slamtørkingen forårsaket et meget dårlig arbeidsmiljø, høyt energiforbruk og store driftsutgifter. Bøndene var også mer interessert i å bruke avvannet enn tørket slam på grunn av støvplager ved spredning og bruk og fordi gjødselverdien er lavere for tørket slam. For VAV var derfor slamtørking en dårlig løsning både når det gjaldt miljø og økonomi. Hvorfor valgte vi å produsere drivstoff for busser? I 2007 satte VAV i gang en miljøkonsekvensvurdering for alternativ bruk av biogassen som ble produ-

sert ved Bekkelaget. Fire alternativer ble vurdert: • Bruk av biogassen til slamtørking (referansealternativet) • Produksjon av elektrisitet ved gassmotor • Bruk av gassen til fjernvarmeproduksjon • Oppgradering av biogassen til drivstoff for kjøretøyer Figur 1 viser klimagassutslippene målt som CO2 utslipp ved renseanlegget ved de fire alternativene. Klimagassutslippene for de fire alternativene er beregnet ut fra alternativenes totale innkjøpte elmengder (totalt for hele renseanlegget). For alternativ 4, produksjon av biometan, har en i tillegg forutsatt at 100 % av biogassen oppgraderes til biometan til drivstoff for busser. Denne mengde biogass, 3.600.000 Nm3/år, har et energiinnhold på 20.000 MWh/år, tilstrekkelig til å drive ca 80 busser i Oslo. Fordi biometan er CO2 nøytral og erstatter ca 2 mill liter fossil


bulletin 4-2010

diesel pr år blir «CO2 fangsten» (gevinsten) ca 3600 tonn CO2/år for alternativ 4. I dette alternativet har hele renseanlegget derfor ingen fossilt CO2 utslipp, men bidrar tvert om til å redusere CO2 utslippet i Oslo med ca 3600 tonn/år. Oslos målsetning er at CO2 utslippene skal reduseres med min 50 % innen 2030. Signaleffekten fra Bekkelaget renseanlegg er i denne sammenheng meget viktig. En enda større og viktigere miljøeffekt oppnås hvis drivstoffet benyttes til drift av busser i sentrale strøk av Oslo. Tabell 1 viser utslippene beregnet i gram/km fra henholdsvis diesel og gassdrevne busser. Energibetraktninger og kostnader På bakgrunn av energibetraktninger og klimagassutslipp for de ulike alternativene ble det valgt å utføre

et forprosjekt for de to alternativer elproduksjon og produksjon av biometan til drivstoff. Ved alternativet elproduksjon kan en 1100 KW gassmotor installeres som gir en strømproduksjon på 7 GWh/år. Renseanleggets totale el-forbruk er ca 11 GWh/år. Ved å benytte biogassen til el-produksjon kan derfor el-kjøpet reduseres fra 11 til 4 kWh/år. Hvis all biogass oppgraderes til biometan kan 20 mill Nm3 produseres, eller 2 mill liter diesel ekv. pr. år. Se tabell 2. Ut fra miljø- og energibetraktninger valgte VAV å realisere biometanprosjektet, dvs oppgradering av biogassen til drivstoff for busser. Realisering av prosjektet Kontrakt for prosjektet ble undertegnet høsten 2008 og oppgraderingsanlegget ble startet opp for regulær drift i februar 2010. Før undertegning utviklet leverandøren

Tabell 1. Utslipp fra diesel- og biometandrevne busser Diesel*

Biometan

Reduksjon %

NOx g/km

8,1

1,9

78

Sot(partikler) g/km

0,3

0,005

98

Støy dBA

111

100

92

*Euro5 - 2009

Tabell 2. Kostnadene for de to alternativer ble beregnet til: Investeringskost mill kr Årskostnad (inkl. kapitalkost.) Produksjonskostnad *Tilsvarer 3,20 kr/l diesel ekv.

El-produksjon

Prod. drivstoff (biometan)

10,8

42 (inkl. gassoppgr. 31 mill.)

2,2

6,7

0,30 kr/kWh

3,20 kr/Nm3 biometan*

og VAV prosjektet slik at minimalt av gassen skulle brukes i oppgraderingsprosessen blant annet til stripping av CO2 som krevde ca 8 % av den oppgraderte gass (nok til 6 busser). Denne varme ble erstattet med varme fra et hetvannsanlegg hvor pellets ble benyttet. Filosofien var å erstatte høyverdig energi med lavverdig energi. Energi fra hetvannsanlegget koster 25-30 øre/kWh (ingen nettleie), mens utsalgspris på diesel koster i overkant av 1 kr/kWh. Oppgraderingsanlegget ble overtatt av VAV i mai 2010, og har etter innkjøringsperioden fungert bra. Det er enkelt å drive og trenger minimal oppfølging. Anleggets tilgjenglighet er garantert høyere enn 98 %. Store utfordringer Biogassprosjektet er delt i to: selve oppgraderingen av biogassen, og produksjon av biogass. Målsetningen er at 100 % av den produserte biogassen skal oppgraderes til drivstoff. Dette betyr at biogassen som tidligere ble benyttet til oppvarming av slam og oppvarming av haller i renseanlegget må erstattes av andre varmekilder. For eksempel med renseanleggets slamproduksjon, 25-30 m3/time, oppvarmes fra 10 til 60 grader før de pumpes inn på råtnetankene ved bruk av andre varmekilder enn gass. Dette krever et varmebehov på ca 12 GWh/år som må skaffes på alternativ vis. All biogass som produseres har et energiinnhold på ca 20 GWh/ år. Oppvarming vinterstid av alle haller er også et energisluk. Tidligere var dette ikke noe problem fordi det var et stort overskudd av gass. På årsbasis ble ca 35 % av biogassen faklet. Tidligere har det derfor vært lite fokus på energioptimalisering på Bekkelaget fordi det har vært så stort overskudd av energi i form av gass. I biogassprosjektet har det vært en stor utfordring å erstatte den produserte biogassen med andre energikilder og samtidig foreta en energi­optimalisering av hele rense-

15


EKSEMPLER OG ERFARING FRA VA-VERKENE

16

bulletin 4-2010

anlegget. Til oppvarming av slam som utgjør det største forbruket, 12 GWh/år, er det benyttet en spesiell tomedia varmepumpe. Det spesielle med denne varmepumpe er at den for eksempel kan kjøle slammet fra råtnetankene fra 55 grader til 25-30 grader og overføre dette til oppvarming av inngående slam sammen med varmevekslere til 55-60 grader. Varmepumpen produserer ca 8 GWh/år. Installert effekt er 270 kWh og avgitt effekt er ca 1100 kW. Varmepumpens energiproduksjon tilsvarer energiforbruket til ca 500 leiligheter For å minske mengde slam som må oppvarmes og samtidig øke råtnetankenes kapasitet er det også installert en silbåndpresse som fortykker det mekaniske slam før det pumpes inn på råtnetankene. Slamvannet som har et høyt innhold av lett nedbrytbart organisk stoff ledes direkte til renseanleggets denitrifikasjonstrinn og øker derved nitrogenfjerningen. Det store energiforbruket til oppvarming av fjellhaller og lokaler for øvrig skjer i dag ved hjelp av platevarmevekslere med et betydelig

bidrag fra gassoppvarming. Vi er i ferd med å utvide platevarmevekslernes kapasitet betydelig for å unngå gassbruk. Platevarmevekslerne benytter renset avløpsvann som varmekilde for å varme opp inngående ventilasjonsluft. I prinsippet er dette en gratis varmekilde som er tilstrekkelig med unntak av ved ekstremkulde, da hetvannsanlegget trer støttende til. Forvarmingsbatteriene har en kapasitet på ca 1,6 GWh per år. Produksjonsvarme fra blåsemaskiner, el-motorer (tils ca 2 GWh/år) samles også opp og distribueres der oppvarmingsbehovet er størst. Våre erfaringer så langt viser at det blir svært vanskelig å oppgradere all biogass til drivstoff. Vi tror det er realistisk å oppnå at 90 % av gassen kan oppgraderes, men dette er en prosess som kan ta noe tid. Allerede i driftsåret 2011 mener vi at renseanlegget vil selge mer energi enn det anlegget forbruker. Dette blir en milepæl som vi skal oppnå. Biogassproduksjonen ved Bekkelaget bør økes betydelig. Dette kan blant annet oppnås ved å effektivi-

sere innsamlingen av fett fra Oslo. I 2009 ble det innsamlet ca 1700 tonn fett fra Oslo som ble mottatt i fettmottaket på Bekkelaget. I Stockholm innsamles 37.000 tonn/ år. Dette skulle vise at det er et betydelig forbedringspotensial for innsamling av fett i Oslo. Driftserfaringer så langt VAV har en avtale med Energi og gjenvinningsetaten (EGE) som forplikter EGE å kjøpe all oppgradert gass fra Bekkelaget med gasselskapet AGA som mottaker. Denne avtalen har ikke fungert fordi gassproduksjonen ved Bekkelaget har vært og er vesentlig større enn mottakskapasiteten. VAV leverer i dag gass til ca 85 tyngre kjøretøyer, i hovedsak renovasjonsbiler. I tillegg forsynes 15 gassbusser i Oslo. Noe av den oppgraderte gassen leveres også til Sverige. Den totale gassleveranse er tilstrekkelig til å dekke 60-70% av biogassproduksjonen på Bekkelaget. Dagens overskudd benyttes til oppvarming av slam eller brennes av. Biometan produsert fra kloakkslam er det mest miljøvennlige drivstoff som eksisterer i dag. Det er for eksempel vesentlig mer miljøvennlig enn drift med hydrogen eller elektrisitet fordi disse bruker betydelig mer energi ved produksjonen av drivstoffene. Det er derfor merkelig at det ikke er større interesse for biogassdrevne busser i Oslo. Dette er i kontrast til interessene i Sverige hvor det i alle større byer har et betydelig innslag av biogassdrevne busser. Bare i Stockholms gater opererer i dag over 500 biogassdrevne busser med svært gode resultater.


Det

Pluggkjøring av vannledninger

pra

kti

ske

|Tekst og foto: Hans Olav Gjerdrum, Teknisk drift i Gjerdrum kommune Klokka nærmer seg tre og vannet skal på, men pluggen er borte, ett eller annet sted på nettet. Da koker det fort litt i toppen!

Gjerdrum er en liten kommune på Romerike, midt i mellom Gardermoen og Oslo. Vi er litt under 6000 sjeler og i sterk vekst. Vannkilden vår er et skogsvann med mye humus og et fargetall på rundt 80. For å rense dette til drikkevann benytter vi membranfiltrering. Metoden gir noe finpartikulært humus som avsetter seg i ledningsnettet, noe som etter hvert gir økende kimtall. Ledningsnettet er på ca. 40 km. Utløsende faktor for å kjøre plugg, var at vi tidligere i år fikk analyser med høye kimtall flere steder på nettet. På ett punkt var kimtallet på 42. Etter hvert begynte det også å komme klager på vond lukt og smak. Vi foretok noen lokale spylinger, men dette hadde begrenset virkning. En ting var sikkert, vi måtte få renset ledningsnettet vårt skikkelig! Det er flere metoder for å rense ledningsnettet, men prinsippet er likt; å øke vannhastigheten til 1,5 – 2 m/s slik at avsetninger blir spylt vekk. Av erfaring vet vi at: vanlig spyling fjerner ca. 15 %, luftplugg fjerner ca. 50 %, skumgummiplugg fjerner ca. 95 %. Det er 7 år siden vi foretok pluggkjøring og vi var godt fornøyde

med resultatet. Den gang brukte vi skumgummiplugg og dette ville vi bruke nå også. Kjennskap til nettet er en forutsetning for denne jobben. Særlig dersom kartverket ikke er helt topp og hvor er det vel det? Det er nå en gang sånn, at pluggkjøring av ledningsnettet ikke er noe en bare gjør uten videre. Av driftsoperatørene er jeg den eneste som var med på pluggkjøringen forrige gang. Siden de andre er «nye» bestemte vi oss for å sette bort gjennomføringen av jobben og heller stille med mannskap for opplæring. For min egen del skulle jeg bare følge med på arbeidet. «Eyes on, hands off», som det heter på godt norsk. Opplæring på nettet har vært et forsømt område over lang tid. Dette har svekket beredskapen vår ved ledningsbrudd og ved manøvrering av ventiler. Det var derfor viktig å benytte denne anledningen til å ta igjen noe av det tapte. Pluggkjøringen ville gi oss: – En effektiv rengjøring. – Flere driftsoperatører med god kunnskap om nettet. – Oppdage lekkasjer og mangler.

Det samler seg mye finpartikulært humus i ledningsnettet.

Planlegging av pluggrensing er mer enn halve jobben. Dersom forberedelsene er gode, vil det ikke dukke opp alt for mange overraskelser under veis. Tre ting måtte gjøres: 1 Tegne inn hver enkelt serie på kartet 2 Inspisere hver kjørerute 3 Lage varslingsplan Rensing av nettet gjennomføres fra vannverket og utover på ledningene slik at vi skyver «møkka» foran oss. Heldigvis hadde vi de gamle kartene fra forrige pluggkjøring, men det hadde skjedd en del på nettet siden sist. Alle kart måtte derfor lages på nytt. Gutta fikk de gamle planene og skulle ut fra disse tegne inn forslag til gjennomføring. Et oversiktskart ble delt opp i soner og disse igjen i serier. Under inntegning av seriene måtte det spesifiseres gode kummer for innsett og uttak av pluggene. Det er en fordel å ha kummer som kan dekke flere serier slik at det ikke blir for mye manøvrering. Dessuten måtte ikke sonene være for store, men gi rom for uventede hendelser (det skjer alltid noe uventet). Vi ville heller bruke en dag ekstra på selve pluggkjøringen enn å få uventede lange stopp.

hjø

rne

t


EKSEMPLER OG ERFARING FRA VA-VERKENE

18

bulletin 4-2010

seriene (det fikk vi svi for senere), siden oppstart av arbeidet allerede var avtalt. Varslingsplan var det neste som måtte lages. Den sa noe om arbeidet, når det skulle gjennomføres og tiltak abonnentene selv kunne gjøre i den forbindelse. Siden nettet blir trykkløst ved pluggkjøring, ble det anbefalt koking det første døgnet etter at vannet var satt på igjen. En generell varsling ble satt i avisen og på kommunens hjemmeside ca.14 dager før oppstart. Deretter ble det foretatt varsling pr. sone, 2 dager før kjøring. Vi er en liten kommune og kan varsle alle berørte med lapper i postkassene. Det er en del jobb, men vi bestemte oss for å gjøre det. Med dette ville vi gi publikum god informasjon. Hver sone tilsvarte 1 døgns kjøring og kunne inneholde flere serier.

Etter gjennomgang av soneforslagene hadde vi gode planer på papiret. Neste skritt var å «gå løypa» for hver serie. Kart og terreng stemmer ikke alltid overens. Det vil si, ledninger, kummer og ventiler er ikke alltid der de er tegnet inn. Dessverre ble det ikke nok tid til gjennomgang av alle

Serie 1 skulle starte på vannverket og ville berøre mange abonnenter. Den skulle derfor kjøres om natten mellom kl.21:00 – 06:00. Det samme skulle serie 8 som berørte næringsliv som tannleger, frisører og lignende. Resten kunne vi kjøre på dagtid, men da bare mellom kl. 09:00 og kl. 15:00. Pluggkjøringen skulle starte med serie 1 fra vannverket. Det var kvel-

Det viste seg fort at kart og terreng ikke stemte overens.

den og bekmørkt ute, stemningen var spent og litt nervøs. Samtidig med kjøringen skulle det også repareres en lekkasje og skiftes en ventil. Alle ventiler til sideledninger ble stengt, disse skulle spyles til slutt, så nå var det bare å sette i gang. Problemene meldte seg med en gang. Pluggene kom ikke fram, enda det gikk vann ut fra vannverket. Men vi hadde ikke noe vann ved «utløpet» av serien. Etter en del stenging og åpning, var alt plutselig i orden igjen. Resten gikk fint, men vi hadde mistet mye tid. Årsaken til at vannet ble borte vet vi enda ikke. Kanskje det er en ukjent (og nedgravd) brannkum på strekket? Da kan kula ha falt ned når trykket ble borte og så ikke ­tettet med en gang trykket kom på. Vi finner ut av det en gang! Neste kjøring gikk på dagtid og det var greit med lys når en ikke er så kjent med kummene. Nå skulle det gå unna! Det var bare å gi full gass, åpne ventilene og satse på at alle fikk vann. Det gjorde de! Men med pluggen ble det bare tull. Det viste seg at pluggen hadde tatt en tur opp i neste serie og kom ut dagen etter da denne ble kjørt. Årsak: Feil manøvrering av 2 links ventiler. Det gikk nok litt fort i svingene likevel. De andre dagene gikk ganske greit uten for store hendelser. Et sted var en ventil blitt stengt av rørleggeren uten å bli åpnet igjen, noe som medførte forsinkelse. Da fikk vi svi for vår grundige varsling! Klokka var 15.05 og telefonen ­ringte: Hei, jeg bor i -----vegen og vannet er borte. – Ja, vi vet det, det er på grunn av plugg kjøring. Du har fått varselet vårt? Jada, men det var til klokka tre og nå er den over det. – Ja, vi fikk noen problemer her, men… Det gir jeg blaffen i, jeg vil ha vannet mitt, nå! Klikk! Vannet var på kl 15.10……


Det

pra

kti

ske

hjø

rne

t

Klokka nærmer seg tre og vannet skal på, men pluggen er borte, et eller annet sted på nettet. Da koker det fort litt i toppen.

Da hadde vi kjørt kontinuerlig siden morgenen. For når arbeidet begynner, er det ikke snakk om matpause, da går det i ett. Det ble en artig episode den siste natta. Vi kjørte i sentrum og hotellet hadde fullt belegg og var avhengig av vann. Da satt gutta i baren og ventet på at gjestene skulle drikke opp og legge seg, slik at vi kunne stenge vannet (da kan en snakke om drikkepress). Hva gjør man ikke for abonnentene? Vi tok vannprøver etter kjøring av hver serie. Alle analyseresultatene var blanke, så vi hadde ikke hatt noe innlekk av fremmedvann. Likevel – vi har ledningsnettet under oppsikt for en vet aldri.

På serie 4 måtte vi bytte utløpskum, da det var for dårlig drenering.

Evalueringen ble foretatt og til neste gang vet vi: 1. Resultatet viser at det vil være riktig å gjenta pluggrensing hvert 6. -7. år (Kimtallet var på 42, men er nå på 3). 2. For en smidigere gjennomføring bør samtlige serier gjennomgås på forhånd ved at operatørene deles i to lag. Lag 1 inspiserer og gjennomfører serie 1. Når denne kjøres inspiserer lag 2 serie 2 og gjennomfører neste dag osv. 3. Varslingen bør foregå kun på generell basis. Detaljert varsling blir ofte oppfattet som en sannhet og kan skape forvirring. 4. Det er svært nyttig å bruke pluggkjøringen i opplæringsøyemed. 5. Alle erfaringer og relevante opplysninger lagres elektronisk for senere bruk. 6. Det må tas hensyn til tilrettelegging for rensing ved planlegging av rehabiliteringer/nyanlegg. 7. Det ble avdekket 11 feil og mangler som må rettes, bl.a. to lekkasjer og to ødelagte ventiler.

Konklusjon Pluggkjøring krever en del arbeid, men gevinsten er stor. Først og fremst blir vannledningene skikkelig rene. Minst like viktig er imidlertid den erfaringen driftsoperatørene tilegner seg. Dette gir en trygghet som styrker beredskapen i kommunen.

Det tar på å jobbe om dagen og så gå på pluggkjøring om natta.


20

bulletin 4-2010

EKSEMPLER OG ERFARING FRA VA-VERKENE

Tema: Bransjenorm slam Bransjenorm for avløpsslam er utviklet |Steinar K. Nybruket, Norsk Vann Med midler fra Norsk Vann Prosjekt og stor innsats fra MOVAR IKS i Rygge, er nå arbeidet med å utvikle en bransjenorm for slam i sluttfasen. Målet med prosjektet har vært å utvikle en første versjon av normen inkl. tilhørende god praksis og opplæringssystem. MOVAR IKS har vært pilotselskap i prosjektet.

Visjonen for normarbeidet: Vi skal gjøre avløpsslam til et foretrukket jordforbedrings- og gjødselprodukt. Avløpsslam – en naturlig del av kretsløpet! Hva normen skal bidra til Norsk Vanns bransjenorm for slam skal bidra til at samarbeidspartnere og kunder er trygge på at: Vi arbeider seriøst og målrettet for at organisk materiale og næringsstoffene i avløpsslam forblir en ressurs som blir brukt på en slik måte at det er til nytte i jordbruk og grøntanlegg i et bærekraftig perspektiv. Vi har en uttalt policy og god praksis, som etterleves Vi arbeider for et godt omdømme og ønsker god kommunikasjon med alle aktører for stadig å bli bedre Kommunen/selskapets arbeid med slam gjennomføres på en strukturert og systematisk måte Kommunen/selskapet arbeider systematisk med forbedring av slamkvaliteten Vi er opptatt av kvalitetssikring i alle ledd i verdikjeden, samt sporbarhet og dokumentasjon Våre slambaserte produkter er av god kvalitet og at vårt kvalitetsstempel (merkevare) inngir trygghet Vi praktiserer åpenhet – og alle er til enhver tid velkommen til å besøke oss for å få informasjon om våre anlegg og våre produkter

Hva betyr det å være med i bransjenormen? Ved å implementere bransjenormen og delta aktivt i arbeidet med å videreutvikle den med grunnlag i rammebetingelsene som er i stadig endring, tar man medansvar og bidrar til at kvalitetssikret slam forblir en etterspurt ressurs også i et lengre tidsperspektiv.

Normen er et system for målrettet kvalitetsarbeid, og omfatter hele verdikjeden, fra påslipp til avløpsnettet, via behandlingsprosesser på anlegget, til ferdig slamprodukt. Gjennom dette bidrar man til å løfte anleggseiernes og samarbeidspartneres anseelse, slik at kunder og brukere skal være ­trygge på kvaliteten av slamproduktene.

Noen sentrale forhold som anskueliggjør merverdien ved å delta i arbeidet: Felles kunnskapsoppbygging Felles god praksis Samarbeid ved utveksling av prosedyrer Felles ståsted som grunnlag for myndighetskontakt og samarbeid Målrettet forebyggende arbeid med fokus på tilførsler av uønskede stoffer

Selve normen og tilhørende temaveiledere (god praksis) er sammen med opplæringsdelen å finne i Norsk Vann sin e-læringsportal (kurs.norskvann.no). Kostnader for kurs og etterfølgende implementering ville være klart ved årsskiftet.

Etter gjennomføring av intern opplæring avsluttes Norsk Vann sitt kurs med en samling med representanter fra renseanleggene og Råde Graveservice.


bulletin 4-2010

Implementering ved MOVAR IKS |Av Johnny Sundby, sektorsjef vann og avløp i Movar IKS MOVAR er først ute til å implementere Norsk Vanns bransjenorm for avløpsslam. Dette ble markert på Norsk Vanns fagsamling på Gardermoen 28-29.10.2010. Norsk Vann har utviklet et kvalitetssystem for avløpsslam, som representerer en helhetlig tekning fra kilde på avløpsnettet til ferdig disponert slamprodukt på jord. Kunnskapsoppbygning er det mest sentrale elementet i normen. MOVAR har vært pilotvirksomhet i dette utviklingsarbeidet, og er gjennom dette den første virksomheten som implementerer systemet. I MOVAR har det vært god tradisjon for å tenke kvalitetssikring av slammet som avløpsrenseanleggene produserer. Man har vært opptatt av at slammet skal ha en kvalitet som gjør det kan disponeres som en ressurs innen landbruket eller til produksjon av anleggsjord. Videre har man i forbindelse med bygging av nytt renseanlegg i Råde planlagt kalkstabilisering av dette slammet, slik at man kan ha flere forskjellige slamprodukter å tilby sluttbrukerne. En viktig suksessfaktor for MOVAR i arbeidet med bransjenorm har vært å få med sentrale samarbeidspartnere. I så måte var Råde Graveservice AS, som håndterer alt slam som MOVAR produserer på mellomlager, og står for den endelige disponeringen av slammet, den viktigste.

I arbeidet med implementering av bransjenormen ble kvalitetspraksis både på avløpsrenseanleggene og på slamplassen gjennomgått, og man fikk avdekket behovet for forbedringer. Råde Graveservice AS har deltatt svært aktivt i dette arbeidet, og i praksis bygget opp en helt ny slamplass. Denne er anlagt med riktig fall, og klart atskilte soner for slam som ferdigbehandlet fra renseanlegget og slam som må lagtidslagres. Videre er det anlagt lager for andre råstoffer og produksjonsplass for Råde Graveservice AS godkjente anleggsjord. Internkontroll- og kvalitetssystemene hos både MOVAR og Råde Graveservice AS er gjennomgått og oppdatert i forbindelse med implementeringen, og det er etablert nye prosedyrer. Det ble laget handlingsplan for implementeringen, som også dannet grunnlag for utfylling av Norsk Vanns sjekkliste. Det er lagt ned betydelig arbeid både hos Råde Graveservice AS og MOVAR både i forbindelse med utvikling av normen i samarbeid med Norsk Vann, og ikke minst i implementeringsfasen. Det et lagt stor vekt på kunnskapsoppbygning, og det gjennomført flere kursdager internt og en

Heidi Elvemo – Per Frode Haug – Per Einar Pedersen – Jan Fredrik Karlsen – Hans Rikard Wold – Johnny Sundby – Tom Otto Mathisen – Jon Wold – Eivind Madsen – Bente Schefte – Kjell Skontorp – Eric Stenberg – Lasse Jacobsen.

kursdag i regi av Norsk Vann. Selv om normen nå er implementert i MOVAR, gjenstår fortsatt en del arbeid i tråd med handlingsplanen. Det skal bl.a. gjennomføres møter med leverandører av ekstern­slam og transportør av slam, og det skal jobbes med informasjon ut til innbyggere og virksomheter i Mosseregionen. Råde Graveservice AS jobber nå med planlegging av en fagsamling for grøntsektoren i mars 2011, med tema bruk av slamprodukter på grøntanlegg. Det foreligger også planer for en liknende samling med fokus på bruk av slam i landbruket. I fellesskap deltar også Råde Graveservice AS og MOVAR i flere forskningsprosjekter i regi av Bioforsk, for å bidra til mer kunnskap rundt bruk av slam. Ett av disse prosjektene har også involvert slam fra Vansjø Vannverk, hvor man i samarbeid med Bioforsk har utviklet en anleggsjord bestående av bl.a. vannverksslam og avløpsslam fra Fuglevik RA. Målet var å lage en jordblanding som gir rask etablering, og lite ettervekst. Dette prosjektet var svært vellykket, og det gjenstår nå kun registrering av produktet hos Mattilsynet, før produktet ventelig vil være tilgjengelig i løpet av 2011. Bransjenormen for avløpsslam vil ikke være noen suksess så lenge MOVAR står alene om å ha implementert den. Målet må være at mest mulig av slammet i Norge blir produsert innenfor dette kvalitetssystemet. Larvik kommune og IVAR IKS er nå i gang med sitt arbeid med mål om implementering. MOVAR oppfordrer anleggseiere som har spørsmål om å ta kontakt med oss eller Norsk Vann for mer info om Bransjenorm for avløpsslam.

21


22

bulletin 4-2010

EKSEMPLER OG ERFARING FRA VA-VERKENE

Tema: Bransjenorm slam Samarbeid mellom MOVAR og Råde Graveservice as |Av Bente Schefte, kvalitetsleder i Råde Graveservice AS Råde Graveservice as har vært heldige som har fått være med på implementeringen av den nye Bransjenormen i samarbeid med MOVAR IKS. Det har gitt oss en god mulighet til å bli bedre kjent med MOVAR IKS og deres rutiner før slammet kommer inn til oss til lagring. Vi har dermed fått en større forståelse for slamprodusenten. Samtidig med implementeringen har det blitt anlagt ny slamplass som gir bedre oversikt og letter kvalitetssikringen. Plassen har klare avdelte soner for rent slam og slam som skal langtidslagres. Vi har fått en bedre kontroll over slamplassen og etablert nye prosedyrer. Det er også avsatt ny plass til blanding av slamjord. Med et økt fokus på kvalitet og en bedre oversikt på slamplass, blir det lettere å gjøre en god

jobb med hensyn på bearbeidelse og utkjøring av slam. Kurset vi har tatt i samarbeid med MOVAR IKS og Norsk Vann har gitt oss bedre grunnlag for å se alle sidene ved prosessen med slam. Arbeidet har også gitt oss idéer som vi har brukt til å forbedre oss og vi har hatt et forum der vi kunne diskutere saker rundt lagring, bearbeidelse og muligheter med slam.

Det har vært meget lærerikt og givende å kunne jobbe opp mot så engasjerte og flinke fagfolk som vi har møtt hos MOVAR IKS og i Norsk Vann. Vi gleder oss til å kunne få ut all kunnskapen om slam som et godt produkt til forbrukere og jobber derfor med å få i stand en fagsamling for grøntsektoren i 2011. Vi er i samarbeid med MOVAR IKS med i forskningsprosjekter i regi av Bioforsk for å kunne forbedre vår kunnskap om bruk av slam. Da det foreligger mye forskning og informasjon om slam til forskjellige bruksområder må denne informasjonen ut til forbrukere, dette bør være et satsningsområde fremover.

Fosfor nok til 20 eller 2000 år? |Av Arne Haarr, VEAS Det strides bl.a. IFDC (International Fertilizer Development Center) og forskerne bak Peak Phosphorus-teorien om. I følge YARA vil det være nok fosfor for 2000 års forbruk, mens Peak Phosphorus-forskerne sier at det kan bli mangel allerede i løpet av dette århundret. Om en tar med seg det faktum at lett tilgjengelig fosfat, med lavt innhold av sporstoff (Cd og Zn) er en knapphetsressurs, er det i seg selv grunn god nok til å husholdere best mulig med det fosfor som alt er i omløp. Ved bruk av behandlet avløpsslam som gjødsel og jordforbedringsmiddel tilbakeføres det fosforet som renseanleggene har fjernet fra avløpsvannet, til kretsløpet. Mesteparten blir brukt på kornarealer, men mengden fosfor som tilføres er

langt større enn det plantene kan nyttiggjøre seg. Hva som skjer med dette fosforet er tema for det langtids vekstforsøket som Bioforsk sammen med 14 renseanlegg nå starter opp. Forsøket er en videreføring og utvidelse av et forsøk som har pågått i 3 år med tre ulike slamtyper. I tillegg inngår det som del av en større søknad om forskningsmidler som for tiden er til behandling i Matfondet. Det er kjent at fosfor i kjemisk felt slam er sterkt bundet, og lite plantetilgjengelig. Hvilke faktorer som påvirker dette, og hva som skjer med bindingen over tid, er ett av flere spørsmål som søkes besvart. I

tillegg skal en undersøke potensialet for utlekking av fosfor til vassdrag etter spredning og nedmolding av slam. Gjødselvareforskriften er under revisjon, men noe forslag til høring er ikke ventet før tidligst vår/sommer 2011. Dette er et omfattende arbeid, da forskriften regulerer all bruk av organisk gjødsel. Et sentralt tema er å harmonisere forskriften med nye gjødslingsnormer, der balansegjødsling nå er det overordnede prinsipp. Dette betyr at det ikke skal tilføres mer næring enn det som fjernes ved en normal avling. Det er særlig knyttet spenning til hvilke endringer som vil foreslås i spredearealkrav for husdyrgjødsel, noe som kan få betydelige konsekvenser i husdyrrike deler


bulletin 4-2010

Ny slamlagerplass under etablering i regi av Råde Graveservice. Foto: Jon Wold, MOVAR IKS

God praksis for langtidslagring og enkel rankekompostering av slam av landet. For avløpsslam kan det komme endringer i tillatte spredemengder for å redusere fosfortilførselen. Gjenvinning av fosfor fra avløpsslam er tema i internasjonal forskning; der er det mest fokus på utnyttelse av fosfor fra biologisk fosforfjerning, kombinert med struvittfelling. Det utvikles også metoder for å utvinne fosfor fra askeresten etter monoforbrenning av slam. Et mål om å utvikle mer effektive fosforkretsløp for norske forhold er en utfordring som vil kreve en nasjonal strategi for å lykkes.

|Av Steinar K. Nybruket, Norsk Vann Norsk Vann gjennomførte er 3-årig fullskala forsøk med langtidslagring og enkel rankekompostering av slam. Konklusjonen fra forsøkene var at metodene kunne gi tilfredsstillende hygienisering iht gjødselvareforskriftens krav forutsatt at metodene anlegges og følges opp på tilsvarende måte som for andre metoder. Rapporten fra det 3-årige prosjektet (Norsk Vann Prosjekt rapport 174/2010) ble oversendt Mattilsynet våren 2010 for uttalelse. Norsk Vann fikk medio 2010 brev fra Mattilsynet der de krav Mattilsynet stiller mht internkontroll ble spesifisert. For disse metodene er det ikke tid/temperatur som inngår i prosesskontroll og dokumentasjonen av at hygieniseringen er ivaretatt. Her er det lagringstid, blandingsforhold og forhold knyttet til anleggelse, merking og oppfølging av lagringen samt inndeling i soner og renhold av utstyr som har fokus.

Med grunnlag i Mattilsynets krav til bruk av metodene, har Aquateam AS utarbeidet en veiledning/god praksis for metodene. Veiledningen er lagt ut på Norsk Vanns nettsider under fag/prosjekter/andre ressurser/kunnskapsbase slam. Mattilsynet har gitt anleggseiere frist til medio 2011 til å implementere god praksis i sine internkontrollsystemer.

23


EKSEMPLER OG ERFARING FRA VA-VERKENE

24

bulletin 4-2010

Sørum kommune har Mange kommuner fusker og anslår lekkesjetapet for lavt ved å sette spesifikt boligforbruk altfor høyt. Christen Ræstad (eget firma), John Ingar Evjemo (Sørum Kommunalteknikk KF), Jarle Skaret (Glitrevannverket IKS) og |Av Rene Astad Dupont (samarbeidsprosjektet Godt Vann Drammensregionen - GVD)

Som et ledd i hovedplanarbeidet har Sørum kommune foretatt en vannbalanseberegning for både vann og avløp etter et forbilde fra Drammensregionens hovedplan, jfr. fig.1. Sørum kommune har vannmålere hos alle abonnenter som ikke utelukkende er boliger. I tillegg betaler omkring 25 % av boligene VA-gebyrene etter målt forbruk. Hvis man bruker nøkkeltallene for spesifikt vannforbruk fra benchmarkingsprosjektet til Norsk Vann, blir det udokumenterte forbruket som kan være lekkasjetap mindre enn 1 % av samlet vannmengde. Dette er selvfølgelig feil. Sørum har et lukket vannledningsnett uten høydebasseng der hovedvannmålerne fra Nedre Romerike Vannverk viser et nattforbruk som over døgnet utgjør omkring 34 % av samlet vannmengde. Med fradrag for legitimt nattforbruk og en antakelse om noe lavere lekkasjetap om dagen enn om natten pga. lavere vanntrykk, anslås lekkasjetapet å utgjøre omkring 26 %. Eksemplet fra Sørum er fulgt opp med undersøkelser i Vannverksregisteret VREG og i kommunene i Drammensregionen. Konklusjonene er at kommuner med lavere vannmålerdekning enn 50 % grovt underestimerer lekkasjeandelen sin ved å sette altfor høye anslag for husholdningsforbruk og øvrig umålt vannforbruk. Vi må få orden på statistikken vår. Dessuten må vi ha kunnskap om alt vann som er på avveie, både i vannlekkasjetap og i inn- og utlekkinger i avløpsnettet.

Fig. 1 Vannbalansen i Drammen i millioner m3 pr år

Vannforbruket i Vannverks­ registeret Som det fremgår av figur 2 er det økning i angivelser av det spesifikke husholdningsforbruket jo lavere andel man har av husvannmålere i boligene. For boliger med mindre enn 10 % vannmålerdekning er husholdningsforbruk iht. Vannverksregisteret VREG gjennomsnittlig 225 liter pr person og døgn. For boliger med mer enn 60 % vannmålerdekning er husholdningsforbruket gjennomsnittlig omkring 165 liter pr person og døgn. Anslagene gjelder samtlige boliger, ikke bare de som har vannmåler. Oversikten er begrenset til alle de 135 kommunale vannverkene i VREG som leverer mer enn 1 million m3 pr år, fordi de mindre vannverkene i enda større grad enn dette er basert på altfor grove gjet-


bulletin 4-2010

25

0,7 % lekkasjetap!

Fig. 2: Kommunenes estimater av husholdningsforbruket synker med økende andel vannmålere. Data fra VREG 2008.

ninger av vannforbruksfordelingen. Disse 135 vannverkene forsyner i alt 3,2 mill. mennesker. Når kommuner med mindre enn 10 % husvannmålere angir husholdningsvannforbruket til minst 60 liter mer enn det sannsynlig korrekte, får dette som konsekvens at lekkasjeprosenten blir tilsvarende underkalkulert. Detaljert dokumentasjon i Drammensregionen Samarbeidet Godt Vann dekker 9 kommuner i Drammensregionen. Disse kommunene har i 2009-10 vedtatt en felles hovedplan for vannforsyning og avløp som blant annet innebærer at alle boliger skal ha vannmåler innen 2015. Det lekkasjetap som er rapportert til VREG, utgjør gjennomsnittlig 42 %, varierende fra 23 til 55 %. Det interessante er at de to kommunene som har 100 % vannmålerdekning i boliger angir henholdsvis 55 % (Hurum) og 49 % lekkasjetap.

For å si det enkelt: Disse to kommunene vet hva de snakker om, og de kan dokumentere det. De andre kommunene utøver ulike grader av grov gjetting, som regel med underestimering av lekkasjetapet. GVD-samarbeidet kan dokumentere dette ytterligere: Det regionale lekkasjekontrollprosjektet har inndelt vannforsyningen i de 9 kommunene i 111 forbrukssoner der sonevannmålere etter hvert etableres og settes i drift. GIS kobler disse sonene til folkeregisterets data over antall bosatte på hver adresse. Likeledes er alle husvannmåleres forbruk lagt inn i GIS. I enkelte nyere utbyggingsområder med sonevannmåler og 100 % husvannmålerdekning er nattforbruket i praksis null. Jo eldre sonene er, jo høyere er nattforbruket. Her er noen nøkkeltall for soner overveiende med boliger utbygd etter 1980:

1. Kleiver – Røyken: Boligfelt fra 1999; 100% vannmålerdekning 65 boliger og 230 personer har et spesifikt forbruk på 109 liter pr person og døgn. Nattforbruk: < 0,05 l/s 2. Hallenskog – Røyken: Boligfelt fra 1997-2002 99,5 % vann­ målerdekning 73 boliger og 224 personer har et spesifikt forbruk på 110 liter pr person og døgn. Nattforbruk: < 0,1 l/s 3. Bera – Drammen: Terrassehus fra 1982; 100 % vannmåler­ dekning 254 boliger og 494 personer har et spesifikt forbruk på 119 liter pr person og døgn Nattforbruk: ~ 0,0 l/s 4. Nærsnes – Røyken: Boligfelt med noe eldre bebyggelse. 80% vannmålerdekning 299 boliger og 857 personer har et spesifikt forbruk på 135 liter pr person og døgn. Nattforbruk: 2,5 l/s


EKSEMPLER OG ERFARING FRA VA-VERKENE

26

bulletin 4-2010

Hvem skal eie stikkledningene? |Av Harald Bergsagel, Stavanger kommune I Norge er det en godt innarbeidet tradisjon at hele den private stikkledningen fra anboringsklammeret/sadelstykket er privat og tilhører den/de eiendommene den betjener. I Stavanger gjorde kommunalstyret for bymiljø og utbygging i møte 05.05.09 følgene vedtak: «Kommunalstyret ber VA-verket om å utrede overtakelse av private stikkledninger» I Stavanger har vi fra begynnelsen av 1990- årene diskutert muligheten for å overta hele eller deler av de private stikkledningene. Diskusjonen kom så langt i forbindelse med utarbeidelsen av hovedplanene rundt 1995, at det var flere

stikkledninger på «bordet» igjen. Stemningen i administrasjonen var så positiv at vi laget en sak for kommunalstyret for å «lodde» stemningen blant de folkevalgte. Saken fikk en overmåte positiv mottakelse.

folke­valgte som ønsket at kommunen skulle utrede dette. Da vi ved årsskiftet 2008/ 2009 dro i gang arbeidet med nye hovedplaner for VA- verket, kom diskusjonen om en overtakelse av private

Hovedpunktene i saksfremlegget til kommunalstyret var: VA-verket har som målsetting å skifte ca 1% av vann- og avløpsledningene årlig. Hvis stikkledningene

forts. fra forrige side:

Ved beregningen er kun medtatt boliger med vannmåler og innbyggertall >0

Industri og ekstra vannforbrukende næring

Sørum kommunes hovedtall Sørum kommune kjøpte i 2009 1,02 mill m3 vann fra NRV. I den første runden med fordeling av vannforbruket i Sørum la vi vannmålertallene og nøkkeltallene fra Norsk Vanns benchmarking til grunn. Se tabell.

Gårdsbruk

Nattforbruket kan måles på 3 hovedvannmålere fra NRV til et lukket nett uten høydebasseng som mates fra disse 3 målerne. Om natten kl. 03 den 20. oktober 2010 var nattforbruket 11 liter pr sekund. Hvis vi tillater litt nattforbruk og antar at lekkasjene er lavere om dagen på grunn av lavere vanntrykk, vil 8-9 liter pr sekund over hele døgnet utgjøre 26  %. Dette synes å harmonere bedre med et ledningsnett som bare er 22 år gammelt i gjennomsnitt, men der det likevel er en del lekkasjetap Ut fra samlede vurderinger, med betydelige reduksjoner i det spesifikke forbruket for husholdninger og for «annet forbruk», tror vi regnestykket er riktigere slik: Se tabell.

Lettere industri, næring, kontorer, institusjoner Boliger

4 abb.

Målt

3 % av totalforb.

74 abb.

Målt

7 %

237 abb.

Målt

9 %

10 766 tilknyttet

Annet forbruk på nettet (spyling, brann, fontener)

180 l/p/d

71 %

  25 l/p/d

10 %

Lekkasjetap før avrunding SUM

0,7 % 100 %

Industri, næring og institusjoner (som tidligere)

10 %

Landbruket har ofte 2 husstander pr gårdsbruk. Vi tror dette utgjør 900 personer á 150 l/p/d. Dette boligforbruket inngår nedenfor. Gårdsdriften eks boliger på gården blir da

4 %

Boliger 10 766 tilknyttede personer á 150 l/p/d

59 %

Diverse forbruk på nettet (ingen spyling)

1 %

Lekkasjetap SUM

26 % 100 %

KONKLUSJON I benchmarking bør Norge bruke 150 liter pr person pr døgn som er det samme spesifikke boligforbruket som den internasjonale VA-­organisasjonen IWA. Også estimatene for udokumentert forbruk på 25 liter pr person pr døgn er for høyt estimert. Dette omfatter fontener, idrettsbaner, brannslokking og normalt omfang av ledningsspyling. Lekkasjeandelen i norske kommuner er vesentlig underestimert på grunn av denne overestimeringen av forbruket i boliger og av det ­udokumenterte forbruket. Vi anbefaler Norsk Vann å endre forutsetningene ved utarbeidelse av benchmarking og i andre sammenhenger.


bulletin 4-2010

ikke skiftes samtidig – vil den gjennomsnittlige alderen til de private stikkledningene - på sikt bli høyere enn for de kommunale ledningene. Det vil si at tilstanden på de private stikkledingene forringes. Det er konstatert at de problemene som allerede eksisterer som for eksempel: • Utlekking er drikkevann • Forurensning av grunnen som følge av utlekking fra private stikkledninger • Innlekking av grunnvann, lekkasjevann og regnvann slik at spillvannsystemet overbelastes og øker utslippene fra overløpene. Når kommunen med hjemmel i kommunens sanitærreglement og/ eller forurensningsloven pålegger eiendomseier å legge om/ utbedre stikkledningene til og fra eiendommen så er det ofte vanskelig for eiendomseierne å forstå at de også er eiere av ledninger som ligger i gaten. Den grensen som vi i dag har mellom privat og offentlig ledning er gammel. Ikke minst skal vi her være klar over at den utviklingen de siste 100 årene har gjort at det for en eiendomseier kan bli svært dyrt og vanskelig å skifte/ utbedre stikkledningen i gaten når det i gaten/ veien ligger kabler for strøm, telefon og bredbånd over vann- og avløpsledningene. Hvis gaten i tillegg er sterkt trafikkert, kan det bli svært kostbart å utføre nødvendig vedlikehold og utskifting. Kommunen er i denne sammenheng en profesjonell aktør som har erfaring fra drift og vedlikehold av vann- og avløpsledninger og er – i likhet med rørleggere og entreprenører - vant med å organisere og gjennomføre slike tiltak. Samtidig skal vi ikke la være å

nevne at det å utbedre/ skifte ledninger i gate/vei ofte er svært kostbart og at det – blant annet av den grunn – kan være vanskelig å få eiendomseiere til å reparere, utbedre og skifte stikkledningen. I det videre arbeidet ble tre alternativer for overtakelsen utredet: 1. Kommunen overtar alle private stikkledninger i offentlig gate/ vei 2. Kommunen overtar alle stikkeledninger frem til utvendig ­stoppekran/kum 3. En kombinasjon av 1 og 2 1. Kommunen overtar alle private stikkledninger i offentlig gate/ vei Det å overta private stikkledninger i offentlig gate/ vei vil være det enkleste alternativet. Det vil si at det vil bli et klart – forhåndsdefinert - skille mellom offentlig og privat eierskap og ansvar. Samtidig vil det også være i overensstemmelse med de flestes oppfatning av hvor ansvaret til eiendomseierne starter/ender 2. Kommunen overtar alle stikkledinger frem til utvendig stoppekran/kum Et annet alternativ er å overta private stikkledinger i offentlig gate/vei er overta hele stikkledningen(e). Dette alternativet innebærer at kommunen eier ledninger inne på privat eiendom. Det er ikke mulig å sammenlikne stikkledningene til en eiendom direkte med strøm, telefon og bredbånd. Hovedforskjellene er at stikkledningene ligger dypere. Utbedring at disse kan fort bli relativt komplisert og kostbart. Det at boder, garasjer, trær mv i en del tilfeller er plassert over er

sterkt medvirkende til det uoversiktlige kostnadsbildet. 3. En kombinasjon av alternativ 1 og 2 Det er fullt mulig å gjennomføre en kombinasjon av alternativ 1 og 2. Kommunen kan for eksempel overta stikkledningene i gate/vei og tilby å overta stikkledningen helt inn til bebyggelsen etter søknad. I søknaden må eiendomseier dokumentere ledningenes tilstand, beliggenhet og at det foreligger tinglyste rettigheter i de tilfellene stikkledningene ligger over annen manns eiendom. Bystyrets vedtak 01.11.201 gjorde bystyret i Stavanger følgende vedtak: «Stavanger kommune overtar vederlagsfritt private stikkledninger for vann og avløp ut av offentlig gate/vei. Vann- og avløpsverket legger frem sak for Kommunalstyret for miljø og utbygging som bestemmer hvordan overtakelsen skal gjøres og fra hvilket tidspunkt den skal gjelde». Veien videre VA verket i Stavanger skal nå vurdere hvordan overtakelsen skal skje. Alternativene er grovt sett som følger: • En individuell avtale med den enkelte eiendomseier eller • I en skriftlig henvendelse til alle eiendomseierne be alle som ønsker å reservere seg om å gi skriftlig tilbakemelding Til slutt skal tidspunkt for overtakelsen fastsettes. VA- verket håper at vi skal ha klart hvordan overtakelsen skal skje i løpet av januar 2011. I så fall kan overtakelsen skje rundt 1. juli 2011.

27


EKSEMPLER OG ERFARING FRA VA-VERKENE

28

bulletin 4-2010

Akkreditert prøvetaking |Av Siv.ing. Ragnar Storhaug, teknisk leder i Aquateams prøvetakingsorganisasjon For noen få år siden ble det vedtatt at alle avløpsrenseanlegg skal akkrediteres. Akkrediteringen medfører nye utfordringer for driftspersonell og anleggseiere.

Bakgrunn Prøvetaking har i mange år vært en godt innarbeidet arbeidsoppgave for driftspersonellet på norske avløpsrenseanlegg. Det kan være prøver som tas som en del av egenkontrollen (prosesskontrollen), for eksempel daglige prøver som analyseres for tot-P på renseanleggets driftslaboratorium. Det kan også være prøver som tas for å dokumentere at renseanlegget overholder kravene i utslippstillatelsen (kontrollprøver). Anleggseier er hvert år ansvarlig for å lage et prøvetakingsprogram som viser hvilken type prøver som skal tas, samt når prøvene skal tas. Ofte er det driftsassistansen som utarbeider programmet på oppdrag fra kom-

munen. Det har lenge vært et krav at kontrollprøvene skal sendes til et akkreditert laboratorium, noe som har vært betraktet som en garanti for at tallmaterialet som man skal arbeide videre med har den ønskede pålitelighet. Prøvetakingen har betydning for resultatet som kommer fra laboratoriet Alle som har tatt prøver på et avløpsrenseanlegg vet at prøve­ takingen (prøvetakingspunktet, måten prøvene tas ut på og behandlingen av prøven etter at den er tatt ut) har stor betydning for svaret som kommer fra laboratoriet. Derfor har driftsoperatøren ofte gjort en vurdering av hvilken framgangsmå-

te som gir det mest riktige resultatet, og driftsassistanseordningene har i mange år drevet opplæring i riktig prøvetakingsteknikk. På noen anlegg er det laget interne rutiner som benyttes av alle som tar ut prøver, mens det på andre anlegg har variert fra person til person hva som anses for å være riktig framgangsmåte. Resultatet av dette er at det har variert i hvilken grad prøvene som tas virkelig er representative for avløpsvannet. Analyseresultatene benyttes for å vurdere om renseanlegget må utvides, om resipienten har for stor belastning etc. Dette innebærer at det tas mange viktige avgjørelser på grunnlag av resultatene fra utslippskontrollen. Det er derfor viktig at både prøvetakingen (inkludert vannføringsmålingen) og analysene som utføres på laboratoriet, bidrar til at usikkerheten i kontrollresultatene ikke overskrider et ønsket nivå.


bulletin 4-2010

Da forurensningsforskriften trådte i kraft, inneholdt den et krav om at både selve prøvetakingen og analysene av kontrollprøvene skal utføres av en akkreditert organisasjon. Det er også et krav i forskriften at vannføringen skal måles med en usikkerhet på maksimalt ± 10 %. Begrepet «akkreditering» betyr at en organisasjon har den nødvendige kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaver i samsvar med gitte krav. Dette innebærer: Den akkrediterte organisasjonen må ha et kvalitetssystem som tilfredsstiller en gitt internasjonal standard (NS ISO 17025) Den akkrediterte organisasjonen må arbeide etter spesifiserte metoder, fortrinnsvis standardmetoder. Det faktum at kravet om akkreditering av prøvetakingen er forskriftsfestet, er en «offisiell» bekreftelse på at forurensningsmyndighetene anser at selve prøvetakingen har en avgjørende betydning for det endelige kontrollresultatet. En konsekvens av dette er at prøvetakingen heretter må gjennomføres på en enhetlig måte, etter fastlagte prosedyrer og av personell som har den nødvendige kompetanse. I tillegg må den tekniske utformingen av renseanlegget tilfredsstille gitte kriterier.

Noe er likt, men mye er forskjellig Hvis man gjør en vurdering av hvordan prøvetakingen tradisjonelt er utført på norske avløpsrenseanlegg, vil man finne at mye er i samsvar med god prøvetakingsskikk. Blant annet er bruk av vannmengdeproporsjonal prøvetaking og uttak av blandprøver godt innarbeidet. Personellet som ufører prøvetakingen har god kunnskap om anlegget der det tas prøver, samt til bruk og vedlikehold av prøvetakingsutstyret. Personell med bakgrunn og erfaring som driftsoperatør på avløpsrenseanlegg har derfor gode forutsetninger for å fungere som prøvetakere innenfor et akkreditert system.

Når forurensningsmyndigheten har valgt å knytte prøvetakingen opp mot en internasjonal standard (NSISO 17025) legges listen svært høyt, og både ledelsen og de som gjennomfører den praktiske prøvetakingen i den akkrediterte organisasjonen, må arbeide innenfor et system med forholdsvis «firkantede» regler og krav. Mange av disse reglene har helt klart stor betydning for kvaliteten på prøvetakingen, mens noen har mindre betydning for det endelige prøveresultatet. Mekanismen er imidlertid slik at når det er satt krav om at prøvetakingen skal følge en gitt standard, må alle krav i standarden tilfredsstilles, her er det ikke noe slingringsmonn. Hva er så den største forskjellen når man skal gå over til å ta akkrediterte prøver? – Enhetlige prosedyrer – Alle som er involvert i prøvetakingen må følge de samme prosedyrene. – Det skal ikke være tvil om hvordan prøvetakingen skal utføres – Dokumentasjon – Det er et krav om skriftlig dokumentasjon av hvordan prøvetakingen gjennomføres slik at det oppnås sporbarhet, dvs. prøvetakingen skal kunne rekonstrueres i ettertid. Det er også krav til dokumentasjon på andre områder, bla. dokumentasjon av hvilken opplæring som er gitt – Dokumentstyring – Alle dokumenter (prosedyrer, rapporter etc.) skal ha en entydig merking slik at det ikke er tvil om hvilket dokument som er det gjeldende – Avvik og interne revisjoner – Registrering og innmelding av avvik, samt gjennomføring av korrigerende tiltak. Dette vil være en del av en kontinuerlig forbedringsprosess – Nøyaktighet – Det settes større krav til nøyaktighet ved gjennomføring av prøvetakingen. Dette kan i noen sammenhenger virke strengt sett i forhold til nøyaktighetskravene som gjelder for andre aktiviteter som inngår i det daglige arbeidet

I første omgang kan det virke som en stor overgang i forhold til det man er fortrolig med fra før, men gjennom opplæring og tilvenning til nye prosedyrer blir det gradvis en naturlig arbeidsform. Erfaringen viser at det er svært enkelt å lære opp nyansatt personell innenfor et slikt system. Utformingen av renseanlegget er ofte avgjørende for hvor enkelt det er å introdusere akkreditert prøvetaking. De fleste renseanlegg som har krav om akkreditert prøvetaking er prosjektert og bygget lenge før noen tenkte på akkreditering av prøvetakingen. Dette gjør at prøvetakingspunkter, vannføringsmålere og evt. overløp på en del anlegg, i mange tilfeller ikke er i samsvar med kravene som nå stilles til renseanlegg der det skal tas akkrediterte prøver. Dette kan medføre store utfordringer for anleggseier, og disse lar seg ikke løse over natten.

29


DEBATT

30

bulletin 4-2010

Maksimal pris for vannverkstilsyn må være mindre enn 10 000 kroner pr time.

Sett krav til Mattilsynet |Av sivilingeniør Christen Ræstad, eget firma Mattilsynet kan ikke dokumentere hva vannforsyningsinnsatsen koster. Mitt grove estimat er 25-30 millioner kroner gjennom omtrent 25 årsverk. I 2011 er tilsyns- og godkjenningsavgiften 35 millioner kroner. Det er i strid med lov om vass- og kloakkavgifter som sier at bare “nødvendige» kostnader skal innregnes i selvkostberegningen for vannforsyningen. Mattilsynet driver en grov overfakturering av de store vannverkene gjennom et tilsynsgebyr knyttet til 5 øre pr kubikkmeter vann. De store vannverkene betaler vesentlig mer enn 10 000 kroner timen for det tilsynsarbeid de mottar. Tilsynsgebyret bør legges om eller aller helst avskaffes som en skjult skattlegging av landets befolkning, der alle må ha vann. Mattilsynets hovedkontor må styrkes med 2-3 stillinger på vannforsyning for at Mattilsynet skal ha en kompetent sentral samordning på området. Dagens eneste stilling gjør at hovedkontoret svikter på vesentlige områder. I Sverige finansierer Staten via Livsmedelsverket (=Mattilsynet) en beredskapsordning til 3 millioner kroner for vannkatastrofer (VAKA) der vannverksmedarbeidere og andre med relevant erfaring utgjør en faglig støtte til vannverk i krise. I Norge har Mattilsynet sagt nei til noe tilsvarende, mens det samtidig innkreves 35 millioner kroner i statlige avgifter for godkjenning og tilsyn ved vannverk. Noen må riste tak i Mattilsynet og få dem til fornuft. En god begynnelse kan være at de store vannverkene beregner tilsynsinnsatsen og reduserer regningen fra Mattilsynet til maksimalt 10 000 kr pr tilsynstime.

Hva koster Mattilsynets vannforsyningsinnsats? Mattilsynet har ingen oversikt over arbeidsinnsatsen og kostnadene for vannforsyningsinnsatsen, men i samråd med flere medarbeidere i Mattilsynet tror jeg det ligger omkring 25 årsverk, fordelt slik: Hovedkontoret 1,5 årsverk 8 regionkontor 1 årsverk (kanskje mindre) 54 distriktskontorer 22 årsverk, ivaretatt gjennom omkring 100 medarbeidere Hvis vi er rause og anslår at hvert årsverk inkl sosiale kostnader og kontorutgifter / drift osv koster 1

mill kr pr år og at hvert årsverk utgjør 1650 – 1700 timer i produksjonstid, blir timekostnadene omkring 600 kroner. Jeg mener derfor at Mattilsynets virksomhet koster 25 mill kr pluss kanskje 1-2 mill kr i diverse utgifter som er vannforsyningsrelatert. Det betyr at vannforsyningen overfaktureres omkring 8 mill kr i tilsyns- og godkjenningsavgiften. Et grunnlag for en bedre debatt om dette er at Mattilsynet fører et regnskap for kostnadene på vannforsyningssiden, i og med at det innkreves særskilte avgifter fra vannforsyningen.

Kubikkmeterpris er ikke egnet for å fordele tilsynskostnadene Det ble det i 2009 utført omkring 1550 tilsyn ved godkjenningspliktige vannverk. Gjennomsnittspris på tilsyn burde derfor være omkring 27 mill kr. / 1550 = 17 500 kr. Det er gledelig at antall tilsyn er økt vesentlig de siste årene, ikke minst for å øke oppmerksomheten omkring de mange små og dårlige vannverkene. Disse trenger mye mer og langt viktigere oppfølging enn de store vannverkene som etter hvert begynner å få det meste godt på plass. Jeg har gjort en grov vurdering av tilsynsinnsatsen i Bergen der det årlig utføres 2-3 tilsyn ved de 5 store vannverkene i kommunen og omkring 4 inspeksjoner i tillegg. Samlet utgjør dette omkring 12 dagsverk. Bergen betaler 2 millioner kroner året i tilsynsavgift til mattilsynet. Dermed blir timeprisen for det utførte tilsynsarbeidet omkring 22 000 kroner. For folk flest fremstår dette som urimelig! Det burde betales i 3 størrelsesklasser for vannverk, ikke etter antall kubikkmeter. I 2005-2006 var jeg leder for Nedre Romerike Vannverk (NRV). Vi fikk en regning på 751 000 kroner for utført tilsyn i 2005 ved hovedvannverket samt hos 2 av de 6 eierkommunene. Etter samråd med distriktskontoret som hadde utført Mattilsynets tilsyn, ble tilsynsinnsatsen satt til 50 000 kroner. NRV utbetalte 100 000 kroner og holdt tilbake 651 000 kroner med skriftlig begrunnelse til både Mattilsynet og til Landbruksdepartementet som bestyrte gebyrordningen. Det ble ingen oppfølging eller debatt bortsett fra noen avisoppslag. 5 år senere fikk NRV melding om at kravet på 651 000 kroner var frafalt. Vi kan vel ikke ha det slik at sivil


bulletin 4-2010

ser med drikkevannsforurensing samt 15 andre hendelser som flom, brann og trusler. VAKA finansieres av Staten via Livsmedelsverket med 3 mill SEK pr år. Medarbeidernes fravær fra normalt arbeid kompenseres, men deres egen lønn er bare symbolsk. VAKA deltar også som observatør ved hendelser i utlandet, og stilte blant annet opp i Bergen for å lære av giardiaepidemien i 2004.

Kilde: Matilsynet

Informasjon og erfaringsspredning inngår som en viktig del av arbeidet. Dette styrker også ekspertgruppens egen kompetanse og ikke minst deres nettverk. ulydighet er eneste farbare virkemiddel. Likevel oppfordrer jeg andre store vannverk som blir utsatt for «det store statlige vannforsyningsranet» å redusere sin innbetaling av tilsynsavgift. Vi trenger en debatt om åpenbare urimeligheter. Derfor er det vår plikt å reagere. Styrk bemanningen og kompetansen ved hovedkontoret Mattilsynet sentralt må styrkes med 2-3 stillinger. Viktige stikkord er oppbygging av et fagmiljø på vannforsyningen, helserisiko i godkjenningsavveininger ved distriktskontorene, utredninger om prioriterte områder, etablering av FOU-program/prosjekter osv. Behovet for kompetanse og forskning understrekes senest også i NOU 2010:10 fra Klimatilpasningsutvalget som påpeker sårbarheten i vannforsyningen på grunn av klimautviklingen. I dag fremstår Mattilsynet sentralt som strategiløst. For Mattilsynets mange dyktige medarbeidere ved distriktskontorene er dette åpenbart både frustrerende og nedverdigende.

For øvrig tror jeg at både Mattilsynet og Folkehelseinstituttet kunne få til mye mer, og styrke Mattilsynets omdømme og faglige tyngde, dersom det etableres et mye tettere samarbeid enn det som er tilfelle i dag. Mattilsynet, både sentralt og i distriktskontorene må mye mer aktivt inn i de ulike fagmiljøene for vannforsyning enn de er i dag. Fagmiljøet og vannverkene trenger en beredskapsgruppe etter modell av svenske VAKA Den svenske beredskapsgruppen for VannKatastrofer, VAKA, ble etablert i 2004 etter initiativ fra det svenske Livsmedelsverket, som tilsvarer Mattilsynet i Norge. Det er satt sammen en ekspertgruppe på omkring 20 medlemmer fra vannverk, redningstjenesten, mediakommunikasjon mm. der 1-2 medlemmer kan rykke ut og hjelpe vannverkene dersom disse ber om det. I de 6 årene siden starten er det gitt bistand ved 47 krisesituasjoner, hvorav 13 vannbårne epidemier, 10 transportulykker/akutt forurensing i nedbørfelt, 9 vannlekkasjehendel-

Christina Nordensten ved Livmedelsverket har tatt initiativ overfor Mattilsynet for å få etablert en norsk VAKA-ordning som kan samarbeide med den svenske. Initiativet er foreløpig avvist som uaktuelt i Norge. Fy for skam!

31


NORSK VANN MENER

32

bulletin 4-2010

Høringsuttalelser |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Beskyttelse av drikkevannskilder må kunne forskriftsreguleres Mattilsynet har foreslått å endre drikkevannsforskriften § 4, ved å fjerne hjemmelen til å fastsette lokale forskrifter for å regulere forurensende aktiviteter ved drikkevannskilder og erstatte det med forbudsskilt. Norsk Vann er i sin høringsuttalelse kritiske til den juridiske holdbarheten av Mattilsynets forslag og foreslår at forskriftsmyndigheten blir lagt tilbake til fylkesmannen. Mattilsynet har hatt på høring forslag om å endre drikkevannsforskriften § 4 gjennom å fjerne hjemmelen for lokale forskrifter mot forurensning av vannforsyningssystem. Mattilsynet foreslår å erstatte dette med en presisering av vannverkseiers ansvar til å foreta risikovurdering og informere om nødvendige forbud mot aktiviteter og ferdsel i vannkilde og nedbørfelt gjennom skilting e.l. Norsk Vann har en rekke innvendinger mot forslaget i sin høringsuttalelse av 3. november. Norsk Vann påpeker at forslaget til endring av § 4 er historieløst og mangler forankring i forvaltningsrettslige prinsipper. Forslaget forårsaker også nye problemstillinger for kommunene og vannverkene. Norsk Vann mener en god alternativ løsning vil være å gi myndigheten til å fastsette lokale forskrifter tilbake til fylkesmannen, som hadde delansvar for den samme hjemmelen før Mattilsynets opprettelse. Ved å overføre ansvaret tilbake til fylkesmannen, vil man sikre en helhetlig og effektiv myndighetsutøvelse.

Norsk Vanns høringsuttalelser og andre henvendelser til ­myndighetene kan lastes ned i fulltekst på www.norskvann.no > Norsk Vann mener

I påvente av fastsettelse av en endret § 4 i drikkevannsforskriften, anmoder Norsk Vann Mattilsynet om å utføre den myndighet de ble tillagt fra 2004 og snarest fastsette de lokale forskrifter som et fåtall kommuner har anmodet om siden 2004.

Småp dryp Vann og sanitær:

En menneskerett |Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Justisdepartementet på linje med Norsk Vann Justisdepartementets lovavdeling er av de høringsinstanser som har avgitt uttalelse til Mattilsynets forslag om endring av drikkevannsforskriften § 4. De avslutter sitt høringsbrev av 25. oktober på følgende vis: «Vi antar av restriksjoner på bestemte aktiviteter i et vanntilsigsområde mv. kan måtte ses som generelle, rettslig bindende bestemmelser, som i så fall må fastsettes i forskrifts form etter reglene i forvaltningsloven kapittel VII. Vi ber Mattilsynet være oppmerksom på dette.»

I et historisk møte i FNs menneskerettighetsråd torsdag 30. september, bekreftet FN at retten på tilgang til rent vann og ordentlige sanitære forhold, har sitt utspring i retten mennesker har til en levestandard som er tilstrekkelig for deres liv, som er inkludert i en rekke menneskerettighetstraktater. Menneskerettighetseksperter har lenge vært enige om dette, men det er første gang FNs menneskerettighetsråd presenterte sitt standpunkt. FNs ekspert på vann- og sanitær, Catarina de Albuquerque, uttalte at «this means that for the UN, the right to water and sanitation, is contained in existing human rights treaties and is therefore legally binding». Hun tilføyde at «this landmark decision has the potential to change the lives of the billions of human beings who still lack access to water and sanitation.» En ny FN-resolusjon om retten til vann og sanitær, som ble vedtatt i juli og omtalt i Bulletin 3/2010, var en viktig forløper til vedtaket i FNs menneskerettighetsråd, som nå forankrer retten til vann og sanitær på en mer juridisk bindende måte.


12k trainee |Av Pål Tore Vedeld, prosjektleder 12k trainee Tre nyutdannede sykepleiere og tre nyutdannende ingeniører startet 1.september som traineer i kommunene i Vestfold. I løpet av 18 måneder får de oppleve forskjellige og spennende arbeidsoppgaver i flere kommuner og virksomheter.

Behovet for sykepleiere og ingeniører er økende. Kommunene i Vestfold har derfor valgt å starte traineeordning for å møte det kommende behovet for arbeidskraft. Gjennom en god, utfordrende og variert start på yrkeslivet håper kommunene i Vestfold at flere velger jobb innen kommunalteknikk og sykepleie. Traineeordningen organiseres av 12-kommunesamarbeidet i Vestfold (12k).

Variasjon og oppfølging Traineene vil i løpet av 18 måneder få variert praksis i flere kommuner. De har egen fagveileder som sammen med traineen legger til rette for god og tilpasset opplæring. I tillegg har traineene personlig mentor med solid arbeidserfaring. Mentor fungerer som traineens sparringspartner i møtet med yrkeslivet i kommunal sektor.

Fagsamlinger og studietur Traineene skal delta på flere fagsamlinger med temaer som er relevante i forhold til arbeidsoppgavene de møter. Temaene på fagsamlingene er blant annet styringsprinsipper, medarbeiderskap og prosjektarbeid. I tillegg gjennomføres en studietur slik at traineene kan se hvordan faget utføres andre steder. Kulturbærere Traineene vil få kjennskap til flere arbeidsmiljøer innen sitt fagfelt ved å jobbe i flere kommuner. De skal jobbe seks måneder i hver kommune og ha korte praksisopphold hos kommunenes samarbeidspartnere. På denne måten får de mulighet til å ta med seg erfaringer i møtet med de forskjellige arbeidsstedene og bidra til å fremme beste praksis på tvers av kommunale fagmiljøer. Ambassadører Første traineekull startet 1.september 2010, og rekruttering av neste traineekull er allerede i gang. Traineene vil fremover besøke utdanningsinstitusjoner sammen med fagpersoner fra kommunene og fortelle om hvilke muligheter som finnes innen sykepleie og kommunalteknikk.

Nytt traineekull starter 1. september 2011. Søknadsfrist vil bli i slutten av februar 2011. For ytterligere informasjon kan dere kontakte prosjektleder Pål Tore Vedeld, tlf 952 13 534 eller daglig leder i 12k Torill Lønningdal, tlf 414 70 041. Bildet som er tatt ut mot sjøen: Foran: Anette Hvidsten. Bak fra venstre: Mohsen Shafighi, Hilde Kamilla Vinje Johnsen, Marthe Omli Tønnessen, Jo Inge Dalland og Muntadhar Karim.

33

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

bulletin 4-2010


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

34

bulletin 4-2010

Fremtidig rekruttering til VA-bransjen

ren. Det skal tas hensyn til alle ønsker som eksisterer innen bransjen. VA-yngre har som mål å få kontakt med potensielle studenter, enten de er i ungdomsskolealder, på videregående eller har begynt et studium hvor det er mulig å velge VA som fag. Prosjektet vil favne alle, enten de er praktikere eller teoretikere.

|Av Ingrid Holøyen Skjærbakken, Norsk Vann Det er behov for flere mennesker til VA-bransjen. En koordinering av rekrutteringen vil samle bransjen samtidig som vi får til en god markedsføring utad.

VA-yngre og Norsk Vann ønsker å sette ytterligere fokus på økt rekruttering til VA-bransjen. Vi vet at det er stort behov for teoretikere og praktikere innen faget. Hvis bransjen klarer å samle seg om en rekrutteringspolitikk kan vi sammen få flere inn i varmen-

i stedet for at vi i dag rekrutterer internt, noe som ikke gir flere ansatte. For å få i gang prosessen inviterer VA-yngre til et samarbeid som omfatter leverandører, entreprenører, rådgivere og kommunesekto-

Oppstart av prosjektet er høsten 2011. Vi satser imidlertid allerede våren 2011 å få kontakt med studiesteder og få markedsført VA som et spennende fagfelt. Resultatet av prosjektet er økt rekruttering til studieplasser innen VA, samt at det er flere som går ut med VA som hovedretning for sitt fagområde. Er din virksomhet interessert i et felles løft for VA-bransjen? Ta kontakt med Ingrid Holøyen Skjærbakken på e-post: is@norskvann.no


bulletin 4-2010

Hva skal du bli når du blir stor? |Av Stig Bell, virksomhetsleder VAR, Oppegård kommune Brannmann! svarer poden. Ofte. Jeg skulle bli trailersjåfør og senere astronom, men da ungdomsskolen nærmet seg slutten hadde jeg ingen anelse. Men jeg begynte på gymnaset, ikke fordi jeg var spesielt opptatt av hva jeg skulle bli, men fordi søsknene mine hadde gått den veien. Og så fikk jeg flytte på hybel, utenfor mamma og pappas kontroll. 3 år senere skulle det velges på nytt. Jeg hadde fått det for meg at jeg skulle bli arkitekt, men jeg søkte også på Norges Tekniske Høgskole etter å ha sett bilder av en oljeplattform i en katalog. Katalogen fikk jeg i en skoletime av en student fra hjemkommunen min som var sponset av NTH for å spre det glade budskap. Jeg kunne studert til arkitekt i Århus i 6 år, men fant ut at 4 ½ år i Trondheim var mer overkommelig for meg. Og jeg som alltid hadde hatt lett for matte; plutselig satt jeg i svære forelesningssaler og hørte på ikke alltid veldig inspirerende professorer, og ukentlig brukte jeg 10-15 timer bare på matteoppgaver vi måtte levere inn. Jeg gikk fort lei, sluttet å gå på forelesninger og pugget til eksamen. Jeg sklei igjennom og holdt ut, for det var jo så mye spennende før og etter skoletid! Så skulle det velges igjen, og jeg valgte teknisk planlegging - det «mattefrie» alternativet. Etter hvert oppdaget jeg fag innen vann og avløp, et område jeg ikke ante fantes der dengang jeg søkte på NTH. Og plutselig en dag var jeg blitt VA-ingeniør. I 4 år har jeg deltatt i «rekrutteringsgruppa» til Norsk Vann. Et givende sted for oss som daglig har ansvar for å rekruttere fagfolk til egen kommune, og som gjennom dette nærværet har fått muligheten til å bidra til et større fokus på kanskje den største utfordringen VAbransjen står i akkurat nå: Hvordan

skal vi sikre at vi har tilstrekkelig med kompetente fagfolk til å løse de utfordringer som bl.a. klimaendringer og EUs vanndirektiv trekker opp? Allerede i dag sliter så vel konsulentfirma som kommuner med å rekruttere ingeniører med VA-bakgrunn. Driftspersonell og ingeniører som ble rekruttert til kommunene i de glade 70-åra er snart pensjonister, hvem skal sørge for fortsatt god drift? Det har i tidligere VA-bulletiner vært vist til undersøkelser som synliggjør en bekymringsfull utvikling innen nyrekrutteringen. Vi har vært mange i bransjen som har sett på og iverksatt ulike tiltak for å øke interessen for faget generelt, og for rekrutteringen til faget på høgskoler og universitet spesielt. Når jeg tenker tilbake på hvordan mine egne valg førte til at jeg

endte opp som VA-ingeniør, og hvor fornøyd jeg i dag er med det valget, så kan jeg ikke annet enn å trekke den konklusjon at det må være et hav av rekrutteringsmuligheter der ute. Men det fordrer at det jobbes langsiktig med strategi og handling. Det er derfor gledelig at Norsk Vann nå har vedtatt en strategiplan der to av resultatmålene direkte eller indirekte påvirker rekruttering til bransjen: «Norsk vann skal styrke VA-sektorens posisjon og omdømme i samfunnet» og «Norsk Vann skal arbeide for god rekruttering til VA-sektoren og å beholde kompetente personer i sektoren». Jeg håper at disse kloke tanker følges opp med tilstrekkelig arbeidskraft, for vi i kommunene har allerede arbeid til langt oppover ørene. God Jul til dere alle!

Småp p dry

seminar i Trondheim 4. -5. april 2011 Tradisjonen tro blir det et spennende VA-yngre seminar på vårparten. Denne gang skal vi nyte Trondheims fasiliteter. Programmet er under utarbeidelse, men hold av dagene allerede nå.

35


bulletin 4-2010

Nytt studium ved Høgskolen i Buskerud

Industribachelor i vann- og miljøteknologi |Av Erling Aass, Drammen kommune Studiet er nå inne i sitt andre år, og ved oppstart i høst var det 15 nye studenter ved Høgskolen i Buskerud, studieretning «Vann og miljøteknologi». 8 studenter er i gang med 2.året på studiet.

I tillegg ønsket samarbeidspartnerne å undersøke mulighetene for å kunne få på plass et «vann­ studium» i Drammensregionen. Partnerskapsavtale Etter undersøkelser og samtaler mellom Godt Vann Drammensregionen (GVD) og Høgskolen i Buskerud (HiBu) våren 2008, ble det raskt fastslått at interessen for et samarbeid var til stede. – HiBu presenterte et forslag om å legge studiet under dagens maskiningeniørutdanning, med navnet «Vann og miljøteknologi», og hvor GVD-prosjektet gikk inn i utviklingsdelen av studiet, forteller Aass.

Foto: Kathrine Kirkevaag

KOMPETANSE OG REKRUTTERING

36

Mattelærer Otto Waaraas får skryt av alle studentene. - Han er ikke bare faglig dyktig – han er en veldig dyktig pedagog og trivelig kar også, skryter de. Her får f.v Thorbjørn Undrum og Ronny Jacobsen Romark hjelp i mattetimen.

Utgangspunktet for at kommunene i Godt Vann Drammensregionen tok initiativet til et nytt studium ved Høgskolen i Buskerud, var at kommunene var i samme situasjon som de fleste kommunene i landet: De hadde store problemer med å få rekruttert nye ingeniører. – En analyse av situasjonen viser at omkring 50 ingeniører og sivilingeniører i våre kommuner kan gå over i pensjon i løpet av det neste ti-året i vår region. Disse må erstattes, og det vil bli en stor utfordring siden så få tar tradisjonell VA-utdanning ved de øvrige høgskolene, sier Erling Aass, overingeniør ved vann og avløp i Drammen kommune.

Samarbeider om ­ rekrutteringsoppgaver Samarbeidsprosjektet Godt Vann Drammensregionen ble igangsatt allerede i 2005, etter en felles hovedplan for vann for kommunene Drammen, Lier, Nedre Eiker og Røyken samt Glitrevannverket IKS. Senere er samarbeidet utvidet med kommunene Hurum, Øvre Eiker, Modum, Sande og Svelvik. En ny hovedplan for vann og avløp for alle kommunene er vedtatt våren 2009. – Rekruttering er et av mange samarbeidsområder, og det jobbes med dette på flere felt. Vi jobber blant annet med å informere og undervise ved ungdomsskoler og videregående skoler, forteller Erling Aass.

Det ble ansett som nødvendig å formalisere samarbeidet gjennom en avtale, med formål om å etablere et fullverdig studietilbud innenfor VA-faget. Avtalen ble inngått i desember 2008. GVD-kommunene forplikter seg også til å bidra med lærekrefter innenfor de spesielle VA-fagene som legges inn i 3- og 4. studieår. – Som en del av avtalen ble det ansatt en egen prosjektleder som fikk oppgaven med å lede og koordinere arbeidet med å designe studiet med relevante fagplaner, samt nødvendig informasjon omkring studiet, sier Erling Aass. En annen viktig oppgave for prosjektleder er kontakten med kommuner og næringsliv for å skaffe deltidsarbeidsplasser for studentene. Studietilbudet Gjennom studiet får studentene en bachelorgrad i vann- og miljøteknologi. Dette er en 4-årig ingeniørutdanning hvor studentene får muligheten til å arbeide ved siden av stu-


37

bulletin 4-2010

diet. Studentene selv er ansvarlige for å skaffe seg jobb, men høgskolen formidler kontakt mellom potensielle arbeidsgivere og studenter.

Opptakskrav Studiet er spesielt ved at det legges til rette for folk med fagbrev innen maskintekniske fag, eller relevante fagbrev som rørlegger, tømrer, industrirørlegger, elektriker, mekaniker eller lignende. Innen høgskolesystemet kalles dette for «Y-veien» til Industribachelor.

Alle prosjektoppgaver og praktiske gjøremål i ingeniørutdanningen legges til den eller de bedriftene der studentene arbeider i. Undervisningen er lagt til 2 lange dager i uken, hovedsaklig på Kongsberg. Etter hvert vil deler av undervisningen foregå i Drammen.

– Vi har erfart at ingeniører med relevant praktisk bakgrunn, for eksempel som rørlegger, som regel er meget kompetente på grunn av bred faglig innfallsvinkel. De ingeniører som rekrutteres til VA-­ bransjen gjennom dette studie­ opplegget, vil derfor utgjøre en meget nyttig og etterspurt ­arbeidskraft, påpeker Aass.

– Gjennom utvikling av studiet har samarbeidskommunene fått anledning til å påvirke selve fagplanen. Dette gjør at studentene etter endt utdanning vil kunne gå inn i jobber som matcher behovet for kompetanse i regionen, sier Erling Aass fornøyd.

Veien videre Studiet er nå godt i gjenge, men det er fortsatt utfordringer som samarbeidspartnerne må ta tak i for å holde studiet interessant og aktuelt. – Vi må jobbe strategisk og målrettet med lokalt og regionalt næringsliv og kommunene for å skape engasjement og vilje til å ansette studenter i relevante bedrifter i bransjen og virksom­ heter i kommunene. Relevant jobb er et suksesskriterium for å holde kandidatene på studiet og gir studentene motivasjon for å tåle harde studiedager med matematikk og fysikk, understreker Aass.

Alle elevene ved vann- og miljøteknologistudiet, samt noen få studenter fra automasjonslinja, samlet i trappa ved HiBu på Kongsberg.

Studiet er bygget opp på følgende måte: 1. år Forberedende år med forkurs i matematikk og fysikk 2. år Grunnfag ingeniørteknologi 3. år Grunnleggende teknisk fag fra ingeniørstudiet 4. år Fordypningsfag innen v ­ annog miljøfag I 3. og 4. studieår vil fagpersoner fra GVD-samarbeidet gå inn i undervisningen i henhold til om­forent og fastlagt fagplan.

Foto: Kathrine Kirkevaag

Foto: Erling Aass, Drammen kommune

Student/driftsassistent Jarl Erik Larsen i sving med driftsoppgaver i Drammen kommune, vann og avløp.


KOMPETANSE OG REKRUTTERING

38

bulletin 4-2010

Telemark og Aust-Agder

Rekruttering til VA-faget |Av Sigbjørn Åge Fossdal, Bykle kommune Bakgrunn Norsk Vann har gjort undersøkingar av framtidig behov for fagkompetanse innen VA-faget og tilgang/rekruttering av nye fagpersonar på ingeniør-/sivilingeniørnivå. Konklusjonen er, som alle er smertelig klar over, at faget slit med mangelfull rekruttering på alle nivå. Driftsassistansane har ved ulike anledningar hatt oppe dette problemet til drøfting utan at det hittil er gjort vesentlige tiltak i våre områder. Enkelte driftsassistansar har gjort noe meir og Norsk Vann har eit «rekrutteringsutvalg» som arbeider med rekruttering/opplæring. I styremøte i Kragerø tidlig i desember 2009 gjorde begge assistansane følgjande vedtak: Driftsassistansen vil opprette eit utvalg som skal utarbeide forslag til tiltak for å fremje VA-faget i våre fylke. Utvalget skal bestå av minst eit medlem fra driftsassistansen i Telemark, minst eit medlem fra driftsassistansen i Aust-Agder og ein representant fra driftsassistansen sitt utøvende organ. Målgruppa for utvalget sitt arbeid skal vere skoleelevar i ungdomsskolen og den vidaregåande skolen, høgskolane og andre som kan påvirke rekruttering/utdanning av VA –faglig personell. Utvalget skal vere initiativtakar til formidling av faget og skape kontakt mellom utdanningsinstitusjo-

nar og det fagmiljø kommunane og driftsassistansen representerar. Driftsassistansen tar initiativet til oppretting av utvalget. Utvalget Driftsassistansen har tatt opp arbeidet og har sett saman ei gruppe som følgjer: Sigbjørn Åge Fossdal, Bykle ­kommune (Medlem av Norsk Vann si Opplæringsgruppe). Anton Thomassen, Tvedestrand kommune Arild Metveit, Fyresdal kommune Silje Haugane, Nome kommune Jørund Ofte, Driftsassistansen (Sekretær/koordinator) Utvalget hadde sitt første møte den 29.06.10, der mandat/vidare arbeidsopplegg vart drøfta og problembeskrivelse og arbeidsoppgaver sett ned. Problembeskrivelse • Alderssamansetjinga innafor VA-faget gir klare indikasjonar på at det i løpet av relativt få år vil bli eit underskot på personell på alle nivå (Master/bachelor / fagskole/fagbrev). • Ressursmangelen gjeld ikkje berre det offentlige, og gruppa ser derfor heile VA-bransjen som ein felles arbeidsmarknad. • Problemet gjeld fleire/alle realfaga og fører til kamp om ressursane og rekruttane og VA-faga taper for dei «trendy» faga som olje/offshore og IT.


bulletin 4-2010

• Skoleverket/høgre utdanning er blitt meir «mark­ nadsretta» og oppretter/legg ned tilbod ut fra søkjertilgangen og ikkje ut fra eit samfunnsmessig behov. • VA-faglige tilbod gøymast bort i ord og fagsamansetjingar som gjer at temaet ikkje blir synlig for andre enn dei spesielt interesserte (dei er det få av). • Norsk Vann har hatt ein prosjektstilling knytta til fagområdet, som nå vert lagt ned. Dette vil vere svært uheldig slik situasjonen reelt sett er. Problemet må synliggjerast og det er viktig at noen kan koordinere aktiviteten i regionane. Denne typen arbeid er heller ikkje noe som «går over», men krev innsats over mange år.

Rekrutteringsgruppa må arbeide for: • Marknadsføring av realfag som interessante fag med mange muligheiter på ungdomsskoletrinnet (eller før). • Delta på yrkesmesser som arrangerast for ungdomsskoleelevar eksempelvis på Dalen vidaregåande. • Kontakt med skolane • Marknadsføring av VA-faget for elevar på vidaregåande skolar, fagskolar, høgskolar og universitet. • Delta på yrkesmesser el. tilsv. arrangement. • At utdanningsinstitusjonane oppretter tilbod innan VA-faget på alle nivå. • Ta kontakt med o fylkesskolekontora i Aust-Agder og Telemark o Gjøvik tekniske o UiA o HiT • Kontakt med organisasjonane o Norsk Vann o NITO o Tekna o Driftsassistansen i Møre og Romsdal

Arbeidsoppgaver VA-faget må synliggjerast som eit fag for alle med tanke på: • Allsidigheit – Masternivå, Bachelor, Teknikar, ­Operatør • Muligheiter i/hos – Kommunar, myndigheiter, ­rådgjevarar, entreprenørar, forsking og utdanning

Utvalget ba kommunane i dei 2 fylka om oversikt over framtidig behov for VA-personell på ulikt nivå, og tilbakemeldingane fra 22 av 33 kommunar viser slikt resultat: Rekruttering til VA-faget. kartlegging av ressursbehov i kommunane i Aust-Agder og Telemark Masternivå / Sivilingeniør

Bachelornivå / Ingeniør

Operatørnivå / Fagskole

KOMMUNE

< 3 år

3 - 5 år

5 - 7 år

< 3 år

3 - 5 år

5 - 7 år

< 3 år

3 - 5 år

5 - 7 år

Sum Agder

0

0

0

8

2

3

6

3

7

Sum Telemark

3

2

1

7

7

2

12

7

7

Sum 22 av 33

3

2

1

15

9

5

18

10

14

Sum alle omregnet

4,5

3

1,5

22,5

13,5

7,5

27

15

21

Sum kategori

9

Det går ikkje fram av tabellen direkte, men undersøkinga viser at det er behov for totalt 6-7 personar med teknisk fagskole i dei næraste 7 åra. Utvalget vil fortsette sitt arbeid framover med utgangspunkt i det behov for personell som nå er registrert i desse 2 fylka, og i evt. samarbeid med Vest-Agder. Kontakten med Norsk Vann i dette arbeidet vil vere svært

43,5

63

viktig, og antakelig avgjerande for å lykkes med rekrutteringsarbeidet i regionen. Kommunane i Telemark og Aust-Agder tek imidlertid, via driftsassistansane, rekrutteringsproblematikken til VA-faget på alvor og vil fortsette arbeidet i henhold til vedtatt arbeidsplan.

39


40

bulletin 4-2010

VA-PROFILEN

Norges beste drikkevann kommer fra Mandal Konkurransen «Norges beste drikkevann» gikk av stabelen 20. oktober på Kommunalteknikk 2010. Etter grundig vurdering av et smakspanel ble vinnerne kåret og behørig premiert. Mandal kommune gikk til topps i klassen for overflatevann og Rauma kommune ble beste grunnvann. Norsk Vann gratulerer og har bedt Otto Nodeland fra Mandal vannverk og Dag Søvik fra Åndalsnes Isfjorden vannverk avsløre og utdype hvorfor nettopp de gikk til topps i år.

Hvorfor valgte dere å delta i konkurransen om Norges beste drikkevann? O.N/Mandal: Vi har deltatt to ganger før (2005 og 2008), og blitt nummer 2 begge ganger, så vi regnet med at det var gode muligheter for å nå helt opp. Dessuten synes vi selv at drikkevannet vårt er godt. D.S/Rauma: Vi har lenge visst at drikkevannet har hatt god kvalitet. Samtidig ville en deltakelse i seg selv gi positivt omdømme for en bransje og en tjeneste som folk flest tar for gitt. Rauma kommune har jobbet bevisst med omdømme­bygging gjennom flere år. Hva er grunnen til at akkurat din kommune har Norges beste drikkevann? O.N/Mandal: Vi har en god råvannskilde, som blir lite påvirket av det omkringliggende nedslagsfeltet. Vi karbonatiserer vannet med CO2 og marmor, slik at det ikke endrer karakter ute i ledningsnettet. I tillegg har vi dobbel desinfeksjon med både UV og klor for ekstra s­ ikkerhet. D.S/Rauma: Målbevisst arbeid i mange ledd, over mange år. Prosessen rundt valget av grunnvanns­kilden var omfattende, og det tok nesten 10 år fra første område­studie til det nye vannet ble satt på nettet. Riktig behandling av vannet gjennom marmorfiltrering og UV- behandling gir vannet egenskaper til å holde den gode kvaliteten ut på ledningsnettet. Gode driftsrutiner og beredskapssystem sikrer kvaliteten hele døgnet, hele året og ikke kun den dagen vi tapper konkurransevann. Gjennom et tett samarbeid med gode konsulenter, gode medarbeidere i kommunen og med støtte fra politikerne, har 4000 av kommunens befolkning nå Norges beste drikkevann. Har din kommune gjort spesielle tiltak for å bedre vannkvaliteten de siste årene? O.N/Mandal: De tiltakene som har hatt betydning for vannkvaliteten på nettet ligger nok noe tilbake i tid. Vi bygde åpne marmorfiltre i 1991, den gang som første anlegg i landet. Moderne UV-anlegg ble tatt i bruk i 2003. De installerte UV-aggregatene var blant

de første som var godkjent etter de nye EU-­kravene. Etter dette har vi bygd et nytt høydebasseng på nettet, og bygd om et gammelt. Disse er bygd under bakken, med filtrering av inn og utgående luft. D.S/Rauma: Gradvis utskifting av lekkasjeutsatte ledningsstrekk, og sanering av ledningsnett med eternitt har vert en prioritert oppgave de siste årene. Vi rehabiliterte alle grunnvannsbrønnene ettervinteren 2010. De tyngste investeringene ble utført på slutten av 1990 tallet, da behandlingsanlegg og bassenger ble etablert. Nå er det gode drifts­rutiner, HMS og beredskap som er satsingsområdene. Hva skal til for at dere skal beholde hegemoniet også etter neste kåring? O.N/Mandal: Vi har ingen planer om å gjøre noe spesielt tiltak i forhold til dette. Vårt mål vil hele tiden være å levere et best mulig vann til våre kunder. For å få til det, jobber vi nøyaktig og målbevisst gjennom hele året. Når det blir aktuelt igjen, tar vi en prøve i nærmeste kran, og så ser vi om det er bra nok! D.S/Rauma: Ikke et mål i seg selv å beholde tittelen. Vi er tilfreds når vannprøvene er gode, leverings­ sikkerheten er god. At befolkningen ikke gir lyd fra seg, er et kvalitetsstempel i seg selv. Vi vil fortsette innsatsen for at vi skal levere ­hygienisk betryggende drikkevann også i tiden som kommer, og deltar gjerne også neste gang konkurransen skal avholdes. Hvilken betydning har det for ditt vannverk å bli kåret til Norges beste drikkevann? O.N/Mandal: Det har stor betydning for vannverket å få den anerkjennelsen det er å vinne konkurransen om å ha «Norges beste drikkevann». Våre kunder blir bevisst på vannkvaliteten, og velger bort «kjøpev­ann». Spisestedene i byen serverer kranvann. Dessuten gir det en viss status til oss som driver med drikkevann at vi kommer så bra ut. D.S/Rauma: En medarbeiderundersøkelse gjort i 2009 viste at det aller viktigste for de ansattes totale jobb­ tilfredshet er hvordan omgivelsene oppfatter arbeids-


bulletin 4-2010

vannverk og Åndalsnes Isfjorden vannverk! Beste overflate vann fra Mandal: Otto Nodeland

Beste grunnvann fra Rauma: Dag Søvik

stedet deres. Et omdømme som Norges beste drikkevann er derfor et viktig bidrag i så måte. Selv om det ikke er dagligdags med skryt fra abonnentene, hører vi at folk trekker fram dette når de skal omtale hjemplassen. Dermed har omdømmebyggingen av Rauma kommune fått et nytt bein å stå på.

også sett at realityserier som følger arbeidstakere i det daglige har gitt god rekruttering til f.eks veterinærbransjen.

Hva brenner du mest for innen VA akkurat nå? O.N/Mandal: I vår kommune har vi akkurat startet opp arbeidet med en ny hovedplan for vann, og skal planlegge litt framover i tid. Det blir nok noen utvidelser av vannledningsnettet, men jeg håper vi kan få skiftet ut noen av de gamle ledningene vi har også. De er ikke så pene innvendig! Vi har fremdeles ca 30% med jern­ ledninger, eller i størrelsesorden 30 km. Dessuten håper jeg vi kan få gjennomført en bedre klausulering av suppleringskildene våre. Rent personlig brenner jeg for de mange som ikke har så god vannforsyning som oss i Norge. Jeg har reist en del i andre land, hvor de har langt større utfordringer enn oss. Jeg er med i Kirkens Nødhjelps katastrofe­ beredskapsteam, og blir kalt ut til steder hvor behovet er stort. I år har jeg bl.a. vært en lang periode i Port au Prince på Haiti etter det store jordskjelvet som rammet området der. D.S/Rauma: Kommunen etablerer nytt hovedrense­ anlegg for avløp i disse dager, og det å tilrettelegge for at dette blir best mulig brenner jeg for akkurat nå. HMS for arbeidstakerne som skal drifte anleggene våre er også en prioritert oppgave. Hva mener du er det viktigste grepet VA-bransjen må ta for å bedre rekrutteringen? O.N/Mandal: Jeg tror det er veldig bra at det blir en økt fokusering på disse skjulte tjenestene. Alt for mange tar vannet i krana som en selvfølge uten å skjenke en tanke på hvordan det er kommet dit. Vann er faktisk veldig viktig! D.S/Rauma: Tilrettelegge for sommerjobber for skoleungdom i VA-bransjen og arbeide aktivt for å utvikle VA-utdanningen på videregående og høyskolenivå. Har

Og hvilke grep har dere tatt i rekrutterings­ sammenheng? O.N/Mandal: Vi har nok ikke gjort så mye i forhold til rekruttering. Vi har vært heldige og fått ansatt de vi har hatt behov for. Det har ikke vært mye gjennomtrekk her. Selv har jeg hatt denne jobben i 30 år nå. D.S/Rauma: Vi bidrar med en representant i Norsk Vann sin opplæringsgruppe og deltar på lokale utdanningsmesser. Hvis VA-Norge skal samles der du jobber hva ønsker du å vise kollegaer som kommer på besøk? O.N/Mandal: På vannsektoren ville jeg vise fram Vannverket og de to høydebassengene våre. Tidlig på 90-tallet da vi som første anlegg i landet hadde bygd karbonatisering med åpne marmorfiltre, hadde vi mye besøk. Etter hvert er dette blitt en meget vanlig metode, og det er nå bygd i størrelsesorden 100 anlegg med denne metoden i en eller annen form. På avløpssektoren ville jeg vist fram det åpne biologiske renseanlegget vårt, som har møtt alle krav de 10 årene det har vært i drift. D.S/Rauma: Da ville jeg vist frem den storslåtte Romsdalseggen. Turen, som går i fantastisk turterreng med panoramautsikt til Romsdalen fra Isfjorden til Åndalsnes, er Norges fineste. Vi ville selvsagt først stoppe ved grunnvannskilden i Isfjorden for å fylle drikkeflaska med Norges beste drikkevann. Etter vin­smaking på Norges nordligste vingård, Tuen, hadde festforestillinga i det nye Rauma kulturhus blitt en fin avslutning på kvelden. En omvisning på kommunens nye avløps­ rense­anlegg, bygget som et signalbygg ved utløpet av den storslåtte Rauma elv hadde også vært obligatorisk.

41


FOU-NYTT

42

bulletin 4-2010

Unngå driftsproblemer i UV-anlegg? |Av Bjørnar Eikebrokk, SINTEF Byggforsk Norsk Vann, firma Christen Ræstad og SINTEF presenterte 30. september 2010 resultatene fra et spleiselagsprosjekt for formidling av erfaringer fra kommuner og vannverk som benytter UV-desinfeksjon. Målet med prosjektet var å: 1) Bidra til å redusere driftsproblemer i UV-anlegg ved å lære av egne og andres feil, 2) Formidle praktiske løsninger og gode tips, 3) Identifisere problemstillinger det er viktig å arbeide mer med framover, og 4) Etablere et nettverk/forum for innsamling, systematisering og formidling av erfaringsdata fra UV-anlegg. Bakgrunn i regi av Norsk Vann og Svenskt Vatten ble det i 2008 utgitt en norsk Veiledning for UV-desinfeksjon av drikkevann (Norsk Vann Rapport 164, 2008). Denne ble ført i pennen av Bjørnar Eikebrokk, Christen Ræstad, Lars J. Hem og Karl Olav Gjerstad. I 2009 utga Svenskt Vatten en forkortet og oversatt utgave av veilederen: «Råd och riktlinjer för UV-ljus vid vattenverk». Samtidig med arbeidet med UV-veilederen var det en rekke vannverk som var i ferd med å bygge eller planlegge nye UV-anlegg, slik at det nå er over 800 UV-anlegg i drift i Norge. Disse anleggene sitter inne med mange nyttige erfaringer – på godt og vondt – som det er nyttig og nødvendig å samle inn og systematisere slik at man kan lære av egne – og andres suksesser og feiltrinn. Spleiselagsprosjekt for UV-erfaringer Det ble i 2010 etablert et erfaringsnettverk (spleiselagsprosjekt) for bruk av UV i vannbehandlingen. Prosjektet ble lagt opp som et samarbeid mellom Norsk Vann, firma Christen Ræstad og SINTEF. Prosjektet ble ledet av Bjørnar Eikebrokk, med støtte fra en prosjektgruppe bestående av Kjetil Furuberg, Christen Ræstad og Karl Olav Gjerstad. Aktiviteten i nettverket startet i 2010 med en systematisert innhen-

ting av erfaringer fra 29 ulike UVanlegg i 20 kommuner. Et relativt omfattende spørreskjema ble utarbeidet og sendt til de deltagende vannverk. Etter å ha returnert utfylte skjema til SINTEF, ble det foretatt en ny runde med oppfølgende og oppklarende spørsmål. Resultatene fra prosjektet ble presentert og diskutert på et seminar på Gardermoen 30. september 2010, som samlet mer enn 60 deltagere. Her fikk man presentert de samlede resultater og inntrykk fra spørreundersøkelsen, samt brukernes egne erfaringer – på godt og vondt – i form av 18 innlegg. Hovedtema for undersøkelsen uV-spørreskjemaet var inndelt i ­følgende hovedtema: 1. Vannkvalitet og vannkvalitetsvariasjoner 2. Rentvannskvalitet og driftssikkerhet 3. Dimensjonering og plassering 4. Spesielle forhold ved mellomtrykks (MP) anlegg 5. Styring og regulering 6. Beleggdannelse og rengjøring 7. Strømforsyning og driftsstabilitet 8. Oppfølging/service fra UV-leverandør 9. Anlegg uten biodosimetrisk godkjenning 10. Totaløkonomi, strømforbruk, m.v. 11. De viktigste driftsutfordringer 12. Hva man ville gjort annerledes med dagens kunnskap

Av tidshensyn valgte man på dette seminaret å prioritere de tema som er angitt med uthevet skrift i listen. De resterende vil bli tema på neste seminar (2011). Nedenfor følger en summarisk presentasjon fra hver av de prioriterte tema:

Rentvannskvalitet og ­driftssikkerhet Undersøkelsen viste at svært få av de 29 undersøkte UV-anlegg har vært ute av drift i perioden 20072009. Kun 2 av anleggene har funnet E.coli i rentvann i perioden, og på ett av disse lå årsaken sannsynligvis ikke i UV-anlegget (inntrengning på nettet). 17 anlegg benytter klor sammen med UV, hvorav 12 anlegg doserer klor etter UV. Ytterligere 6 anlegg har klor i beredskap, mens 6 anlegg ikke har klor på anlegget. Det synes å ligge betydelige driftsutfordringer i perioder med svikt i forbehandlingen og høst-/vår sirkulasjon i vannkilden. 14 anlegg angir at forbehandlingen er svært viktig, mens 4 anlegg må redusere produksjonen på grunn av periodevis dårlig vannkvalitet og lav UV-transmisjon. Bergen Vann og HIAS presenterte erfaringer som klart viste at svikt i forbehandlingen og vannkilders sirkulasjonsperiode vår og høst med tilhørende forringelse av vannkvaliteten, kan representere betydelige utfordringer for drift av UV-anlegg. I slike perioder er det også spesielt viktig å opprettholde en god UV-desinfeksjonsbarriere, siden kildebarrieren normalt er dårligst og risikoen for å få smitte inn med råvannet høyest i slike perioder. Der vannet krever forbehandling før UV (for eksempel koagulering-filtrering eller ozonering-biofiltrering), er det av tilsvarende grunner svært viktig at forbehandlingen drives nær


bulletin 4-2010

optimalt for å opprettholde stabile og gode verdier for UV-transmisjon, turbiditet og restmetallinnhold før vannet UV-desinfiseres. Dimensjonering og plassering Undersøkelsen viste at 18 anlegg har UV før rentvannsbasseng, at 9 anlegg har UV etter rentvannsbasseng/rentvannspumper, og at 2 anlegg har UV direkte på forbruksledningen med de ulemper dette medfører, blant annet i forhold til styring etter et sterkt varierende forbruksmønster. Videre har 23 av 29 anlegg lavtrykkslamper. For de 7 anlegg som anvender mellomtrykkslamper ble plassbehov og tilpasning til eksisterende bygg angitt som et viktig valgkriterium. 6 anlegg anvendte eller hadde uoriginale lamper til vurdering eller uttesting. 2 anlegg hadde hatt problemer med høyt trykk/trykkstøt som medførte knuste lamper. Luftog ventilproblemer ble angitt som årsaker til dette. Nordre Land kommune presenterte erfaringer fra – og følgene av uheldig plasserte UV-sensorer, mens VAV Oslo presenterte effekter av og tiltak mot luft/luftbobler, noe som kan forstyrre sensoravlesning og styring av UV-reaktorer. Bergen Vann presenterte erfaringer fra både lavtrykks- og mellomtrykksanlegg, samt et pågående opplegg for testing og dokumentasjon av «uoriginale» UV-lamper. “Uoriginale» lamper vil i svært mange tilfeller være av samme fabrikat som de som er merket fra UV-leverandøren. Styring og regulering Undersøkelsen viste at 17 av 29 anlegg styrer dosen etter setpunkter for vannføring og UV-intensitet i henhold til godkjenningssertifikatet. 7 anlegg styrer etter en beregnet dose i henhold til en doseligning, hvor UV-transmisjonen inngår i doseligningen ved 4 anlegg. I tillegg anvender 4 anlegg en doseberegning til intern informasjon. Lampeeffekten kan normalt reguleres i området 50-100 %. 5 av 29 anlegg har hatt problemer med start-/ stopp-reguleringen og den øvrige

styringen under perioder med raske endringer i vannføring, mens 4 anlegg har hatt problemer med ballastkortene. 18 anlegg angir at man ofte overdoserer (> 40 mJ/cm2). De undersøkte anleggene har 1-8 UV-sensorer pr. UV-aggregat. Kontrollfrekvensen for UV-sensorer viser et stort spenn, fra månedlig til årlig. Noen anlegg har problemer med dugg/kondens i UV-sensoren, mens lav temperatur synes for øvrig ikke å skape problemer. IVAR presenterte sine erfaringer med styring etter en doseligning, og HIAS presenterte erfaringer fra to anlegg som med ulik styring. Glitrevannverket og ABV presenterte erfaringer fra (godkjent) drift under sertifikatgrensen mht UV-transmisjon. Videre presenterte Halsabygda Vassverk en prosedyre for sensorkalibrering ved små anlegg. Beleggdannelse og rengjøring Undersøkelsen viste at 11 av 29 anlegg tidvis har beleggproblemer. Temperaturen synes ikke å være noen viktig faktor for beleggdannelsen. 16 anlegg har mekaniske viskere, mens 23 anlegg har opplegg for kjemisk vask. Sitronsyre anvendes ved 19 anlegg, saltsyre ved 1 anlegg, sulfaminsyre ved 1 anlegg og oksalsyre ved 1 anlegg. 12 av 23 anlegg slipper brukt vaskemiddel til avløpsnettet, mens 7 anlegg har utslippstillatelse til sjø, elv eller bekk. IVAR presenterte resultater fra bruk av oksalsyre som vaskemiddel, noe som synes svært effektivt og rimelig uten spesielle HMS-relaterte problemer. Flere vannverk, blant annet Oslo, har vellykkete driftserfaringer med bruk av syrevask alene, uten bruk av viskere. Det anbefales imidlertid uansett å anskaffe anlegg med viskere og basere rengjøringen på en kombinasjon av syrevask og viskerbruk tilpasset lokale erfaringer. Valg av syre vil være avhengig av hva som skaper beleggdannelse på anlegget. Eksempelvis vil jernbelegg fjernes effektivt ved oksalsyre, mens andre type syrer vil kunne

være bedre egnet for å fjerne belegg fra organisk materiale. Viktige driftsutfordringer Undersøkelsen viste at de viktigste driftutfordringer var knyttet til følgende forhold (i tilfeldig rekkefølge): 1) Etablering av gode driftsrutiner og fast driftspersonell, 2) Opprettholdelse av jevn UV-dose ved (raskt) varierende vannføring, 3) Drift ved dårlig vannkvalitet og opprettholdelse av kapasitet, 4) System for sensorkontroll og dokumentasjon, 5) Vedlikehold/erstatning av styringskort, ballastkort, lamper og sensorholdere, 6) Renhold av kvartsglass og sensorvinduer, 7) Sensorer, kondens/lekkasjer og viskerproblematikk, 8) Målenøyaktighet og stabilitet på sensorer/ målere for UV-T og UV-I, 9) Oversikt og testing, 10) Etablering av kritiske kontrollpunkter med kontinuerlig fokus, 11) Riktig forbehandling og god drift av denne, 11) Drift uten buffervolum/rentvannsbasseng, 12) Regulering/reguleringsventiler og kontroll på vannføringen gjennom hvert UV-aggregat. Hva man ville gjort annerledes i dag Undersøkelsen viste at erfaringene stort sett var gode, og at kun 2 av 29 brukere ikke var fornøyd med UV-anlegget. Det er likevel en del ting man ville ha annerledes med dagens kunnskap og erfaringer, og man ville i dag gjerne ha hatt: 1) Vannføringsmåling på hvert aggregat, 2) Bedre (pneumatiske) reguleringsventiler, 3) Rentvannsbasseng/plassering av UV etter rentvannsbasseng, 4) Bedre styring av energiforbruk/trinnløs effektregulering av lampene, 5) MP-anlegg, 6) Viskere, 7) Enklere styring, 8) Loggføring i innkjøringsperioden og tett oppfølging av resultatene for å forstå dynamikken i anlegget, 9) Horisontale UV-aggregater slik at kondensvann renner bort, 10) Bedre kontrakt med en prøvedriftsperiode og et utvidet ansvar for leverandøren, 10) God integrasjon mellom UV-PLS og hoved-PLS, 11) Økt kapasitet/bedret dimensjoneringsgrunnlag.

43


bulletin 4-2010

Molde Vannverk presenterte sine erfaringer med UV – med feillogg. Glitrevannverket presenterte sine erfaringer med UV-transmisjonsmålere, mens ABV og Tromsø Vannverk fortalte om utfordringer og erfaringer ved produksjon direkte på nettet. HIAS avsluttet med et innlegg som gikk på viktigheten av å teste UV-anlegget skikkelig, samt fordelene ved selv å kunne programmere PLS-systemene og derved lettere få UV- og hoved-PLS til å kommunisere godt.

Undersøkelsen avdekket ingen fundamentale feil eller inntrykk av fullstendig feildimensjonerte eller feildrevne anlegg. De aller fleste anleggene fungerte bra, med lite nedetid og høy driftssikkerhet. 11 av 29 anlegg har egen serviceavtale med leverandøren. Noen vannverk kjører med UV-dose < 40 mJ/cm2 og ved UV-T-50 < 30 % - uten å stenge ned. Spesielle drifts utfordringer synes å være knyttet til produksjon direkte til nett/forbruk, og til perioder med dårlig vannkvalitet på grunn av sirkulasjon i vannkilden og/eller svikt i forbehandlingen. Anlegg med adekvat og godt drevet forbehandling synes å ha en stabil vannkvalitet uten negative effekter av høstregn og sirkulasjon i vannkilden, og synes godt forberedt på mulige negative effekter av klimaforandringer, bl. a. økt NOM/redusert UV-T.

Avsluttende kommentarer undersøkelsen omfattet 29 UVanlegg med 2-12 UV-aggregater, med en produksjonskapasitet fra drøyt 100 personer til over 800 000 (300 L/pe døgn). Samlet kapasitet for de 75 UV-aggregatene tilsvarer 1.3 millioner personer, med et årlig strømforbruk på ca 5 mill kWh, tilsvarende 0.04±0.02 kWh/m3 vann produsert. Anleggene er bygget i perioden 1996-2010. Følgende produsenter var representert: Wedeco (12 anlegg), Trojan (8), Berson (6) og Andre (3).

Erfaringsinnhentingen ga imidlertid også et inntrykk av at mange av svarene var avgitt med betydelig synsing uten god dokumentasjon.

Når man kom tilbake med oppfølgende detaljspørsmål, fikk man mer nøling enn i første runde. I denne runden fikk vi flere tilbakemeldinger av type: «Jeg trodde jeg visste..», «Det er godt jeg skal på kurs», og «Leverandøren vil sjekke opp dette…». Og hver gang man drøftet sentrale tema, dukket nye problemstillinger opp. På flere punkter synes det derfor for tidlig å trekke bastante konklusjoner. Alle parter (bruker, kontrollinstanser, rådgivere og leverandører) trenger derfor mer erfaring og bedre kompetanse. Det er derfor ønskelig å videreføre UV-prosjektet med blant annet følgende: 1) Revisjon av UV-veilederen fra 2008, 2) En løpende aktivitet for å sikre kontinuitet og oppdatering nasjonalt og internasjonalt, 3) Et nytt erfaringsseminar i 2011, nå også med internasjonal deltagelse, 4) Relevante forskningsaktiviteter, 5) Utarbeidelse av en mal for kostnadsoppsett og kostnadsanalyse, og 6) Formidling av UV-resultater i ulike fora.

Gode diskusjoner på erfaringsseminar om UV |Av Kjetil Furuberg, Norsk Vann Seminaret ble avholdt som en del av arbeidet i Erfaringsnettverk UV. Bjørnar Eikebrokk, SINTEF, og flere vannverk la frem erfaringer med bruk av UV i vannbehandlingen. Mange plukket opp nyttige tips gjennom gode innlegg og diskusjoner.

Foto: Kjetil Furuberg

FOU-NYTT

44

I alt 64 personer fant veien til Gardermoen 30. september for å diskutere UV. Bjørnar Eikebrokk la frem erfaringer og kunnskap som var innhentet gjennom Erfaringsnetteverk UV (se egen artikkel). I tillegg bidro mange vannverk med sine pratiske råd og tips, og la frem temaer til diskusjon. Innleggene finnes på norskvann.no.

Per Ringnes, Glitrevannverket, la frem gode, praktiske erfaringer om UV-anelgg

Hovedkonklusjonen fra dagen er at de aller fleste anleggene som var med i undersøkelsen fungerer godt, men at det for flere har vært en kronglete vei frem. Derfor er det ekstra viktig å dele erfaringer på området. Siden antall UV-anlegg i Norge er stort, og de fleste er bygd ut i de senere år, sitter vannverkene på mye fersk, nyttig og praktisk kunnskap. Denne er det viktig å formidle til andre for å unngå å de samme problemene.


bulletin 4-2010

45

VAnndammen 2

|Tekst og bilder: Trude Haug og Ingrid Holøyen Skjærbakken Vanndammen 2010 ble gjennomført med full fart og festivitas i Narvik 9.-10. november. Her stilte over 180 personer fra kommuner, driftsassistanser, leverandører og konsulenter. I tillegg fikk sisteårsstudentene til HiN et innblikk i vår artige VA-verden. VAnndammen ble en suksess første gang den ble arrangert i 2009. I år var derfor oppslutningen enda større, med flere kommuner, studenter og leverandører i salen og som foredragsholdere. Husker du hvordan det var å være fersk i arbeidslivet? Ikke? Da burde du vært på Vanndammen og fått en oppfrisking. Følelsen av å ha solgt seg høyt på et intervju og ikke helt føle at det stemmer når vi endelig er på plass er egentlig godt kjent- når vi bare får tenkt oss litt om. Vet du forresten hvordan du skal få gjennomført kontroll og oppfølging av spredte avløp? Tromsø kommune er i gang med sine ca 2500 anlegg. Hele 90% av disse har mangler og får pålegg om utbedring. At det er nødvendig med oppfølging kommer klart frem når separate anlegg ikke fungerer og kloakken renner ut i fjæra der fisken sløyes. Tromsø kommune har prøvd, undersøkt, erfart og nå fått sendt ut gebyrene

Årets VAnnmann Rune Grov

for kontroll og oppfølging. Ja det koster å få til en slik jobb, men det er faktisk et eget selvkostområde.. Hvis du vil ha noen tips så ta kontakt med Tromsø! Og i Trondheim har de eget lekkasjeteam ute for å lete opp noen av de ca 1000 lekkasjer som til enhver tid finnes på ledningsnettet. Kommunen har gått grundig til verks og har fått en god oversikt over vanntapet på ledningsnettet. Som mange andre steder er bare noen få av lekkasjene som kommer opp i dagen - de andre blir ikke synlige før veien forsvinner. Mesteparten av lekkasjene skyldes duktile ­støpejernsledninger fra 60- og 70-tallet. Mens ledninger lagt i 1860 har ytterst få lekkasjer! Speedforedrag var det nye på årets VAnndam. Her ble seminardeltager-

ne delt i mindre grupper som sammen gikk rundt til leverandørene som var oppstilt i Glassgata. Hver leverandør hadde 10 minutter til effektivt å fortelle om sitt produkt. Skal si det var mye nyttig og konsis informasjon som ble deltagerne til del! For alle parter var dette en super måte å få informasjon om nye produkter og muligheter, samtidig som leverandørene nådde mange deltagere. Speedforedrag er et godt tips å ta med seg for andre som skal arrangere seminarer hvor det er utstillere. Blant pådriverne for å få i gang VAnndammen er en god mentor Rune Grov. Han har vært en inspirator for flere til å velge vann og avløp som fordypningsfag. I år ble han derfor hedret som Årets VAnnmann. Vi gratulerer! For de som har lyst til å få med seg den gode stemningen når VA-folket møtes så kommer det en ny mulighet neste år. Vi sees på VAnndammen i Narvik i 2011!

Pådriverkomiteen: Trude Haug, Driftsassistansen Nordre Nordland, Marvin Johansen, Bodø kommune, Trude Bertnes, Narvik VAR, Geir Helø, Tromsø kommune, Bård Larsen, Driftsassistansen Helgeland

ARRANGEMENTER

Utsikt fra HiN


46

bulletin 4-2010

NORSK VANN ORIENTERER

Norsk Vanns kursvirksomhet

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) ved avløpsanlegg |Steinar K. Nybruket, Norsk Vann Trondheim Bydrift og GIVAS IKS har gjennomført Norsk Vann sitt kursopplegg for HMS avløpsanlegg. Etter gjennomført e-læring avsluttes kurset med en samling av kursdeltakerne. Erfaringene fra kurset er gode.

Trondheim Bydrift har gitt HMS høy prioritet. Det er gjennomført kartlegging av arbeidsmiljøet ved Ladehammeren og Høvringen renseanlegg. Kartleggingen har gitt Trondheim Bydrift kunnskaper om hvor i anleggene belastningen mht blant annet H2S (hydrogensulfid) er størst og hvilke arbeidsoperasjoner som bør beaktes med tilhørende behov for verne- og sikkerhetstiltak.

personell, men også fra ledelse/ administrasjon. E-læringsdelen har noen valgt å gjennomføre på egen PC, mens for andre ble gjennomgangen delt opp i temaområder som ble gjennomgått i gruppe­ møter. Fra GIVAS IKS har 6 personer deltatt, mens 3 personer gjennomfører e-læringen for så å delta på kurssamling på nyåret.

Kursene ble avsluttet med samling der hovedvekten ble lagt på risikokartlegging. Det ble inndelt i arbeidsgrupper der bilder fra ulike prosessavsnitt ble vurdert ut fra risiko for fallulykker, klemskader, biologiske faktorer og gasser. Etter gruppearbeidet hadde vi gjennomgang i plenum. For GIVAS IKS sine deltakere ble gruppearbeid kombinert med befaring i Lillevik renseanlegg. I begge kurssamlingene deltok personell fra Lillevik renseanlegg under gjennomføringen som ressurspersoner.

Foto: Steinar Nybruket, Norsk Vann

I alt 20 personer har deltatt på HMS-kurset, hovedsakelig drifts-

Representanter fra GIVAS IKS får ­erfaringer fra Lillevik renseanlegg.


Kontaktperson i Norsk Vann: Sissel Løvås-Hauge, Tlf. 62 55 30 29, sissel.lovas@norskvann.no

Kurskatalog Norsk Vanns kurskatalog for VA gir oversikt over kurs arrangert av Norsk Vann og andre aktuelle kurs­ arrangører. Katalogen kan lastes ned fra norskvann.no > Arrangementer.

Januar 18. – 19.

Driftsassistanseseminar. Hamar

26. – 27.

Studietur/fagtreff for VA-ledere, Århus

27.

Informasjons-/startmøte benchmarking

Februar 09. – 10.

Infrastrukturdagene, Gardermoen

Mars 8. – 9.

Energinettverk i VA

16. – 17.

Modelleringstreff, Stavanger/Sola

April 04. – 05.

VA-yngre seminar. Trondheim

Juni 07. – 09.

Vannforsyningsdagene, Drammen

August 22. – 23.

Norsk Vanns årskonferanse, Svalbard

November 14. – 16.

Nordisk avløpskonferanse, Helsingfors, Finland

23. – 24.

Vann, avløp og nye rettsregler, Gardermoen

Aktuelle Norsk Vann-kurs Her følger en liste over kurs som skal gjennomføres i Norsk Vanns regi så langt disse er berammet. Vi gjør oppmerksom på at det kan bli satt opp flere kurs. Kontaktperson i Norsk Vann er Sissel Løvås-Hauge, tlf. 62 55 30 29, e-post: sissel.lovas@norskvann.no. Kurskatalogen inneholder i tillegg en rekke Norsk Vann-kurs som ikke er tidfestet ennå. Disse kunngjøres på norskvann.no etter hvert som de blir berammet. Logg inn på sidene, velg «Arrangementer» og trykk «Abonner» (nederst på siden) hvis du ønsker varsel om nye kurs og arrangementer. 2011 Driftsoperatørkurs vann

uke 3, 7 og 11, Kristiansand (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs vann

uke 3, 8 og 14, Mo i Rana (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 5, 10 og 15, Trondheim (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs avløp

uke 6, 12 og 18, Hias (fulltegnet)

Driftsoperatørkurs vann

uke 35, 40 og 45, Hias

Driftsoperatørkurs avløp

uke 37, 42 og 47, Hias

Driftsoperatørkurs avløp

uke 39, 43 og 47, Bergen

Ønsker du mer informasjon om våre kurs, kontakt: sissel.lovas@norskvann.no eller se arrangementsoversikten på norskvann.no.

ARRANGEMENTSOVERSIKT 

Aktuelle møter og konferanser i 2011 I listen nedenfor er det gitt en oversikt over viktige møter og fagtreff i Norsk Vanns regi eller som Norsk Vann arrangerer i samarbeid med andre. I tillegg er det tatt med enkelte andre merkedager/arrangementer av spesiell interesse. Det tas forbehold om endringer. Vi gjør oppmerksom på at det vil bli satt opp flere arrangementer. Program for arrangementene vil bli lagt ut etter hvert på norskvann.no der også alle medlemmer kan kunngjøre sine arrangementer. Mindre arrangementer, prosjektmøter m.m. med begrenset deltakelse er ikke medtatt i denne oversikten.


Returadresse: Norsk Vann BA, Vangsvegen 143, 2321 Hamar

Bækkelaget renseanlegg. Foto: Ola Toftdahl, Bekkelaget Vann AS Har du et VA-anlegg du er stolt av? Send bilde og omtale til fia@norskvann.no!

Norsk Vann er vann- og avløpsverkene sin interesse- og kompetanse­organisasjon. Norsk Vann arbeider for samarbeid og bærekraftig utvikling i norsk VA-sektor. Norsk Vann eies av kommuner, VA-selskaper og drifts­assistanser. Våre andelseiere representerer 330 kommuner og 90  % av Norges befolkning. Norsk Vann har en samarbeidsavtale med KS.

Profile for Norsk Vann

Bulletin_2010_4  

10-13 20-23 33-39 8 Miljøgiftutvalgets anbefalinger Bransjenorm slam Rekruttering Klimatilpasning

Bulletin_2010_4  

10-13 20-23 33-39 8 Miljøgiftutvalgets anbefalinger Bransjenorm slam Rekruttering Klimatilpasning