VA-JUS
38
bulletin 3-2010
Forurensningsloven § 24 A. Adgangen til å fraskrive seg erstatningsansvar
Tingrettsdom mellom Gjensidige og If |Av Guttorm Jakobsen, Ass. partner, Advokatfirmaet Haavind AS Oslo tingrett avsa den 30. april 2010 en interessant dom i sak mellom If Skadeforsikring NUF og Gjensidige Forsikring BA vedr. spørsmål om Alta kommunes ansvar for tilbakeslag i det kommunale ledningsnettet etter forurensningsloven § 24 A.
Forurensningsloven § 24 a fastslår at anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. I Alta kommunes sanitærreglement pkt. 3.9 var kommunens ansvar fraskrevet, med mindre det kunne påvises forsettlig eller uaktsomt forhold fra kommunens side. Spørsmålet i saken var om ansvarsfraskrivelsen i Alta kommunes sanitærreglement skulle settes til side i medhold av avtaleloven § 36 Tingretten viste til at Høyesterett i Rt. 2007 s. 431 – Stavangerdommen – hadde akseptert at en kommune kunne fravike forurensningslovens bestemmelser. Det var i den saken ikke spørsmål om vedlikehold som ikke var tilstrekkelig, men spørsmål om kommunens ansvarsfraskrivelse kunne gjøres gjeldende ved oversvømmelse som følge av nedbør som oversteg de forutsetninger som var lagt til grunn ved dimensjoneringen av avløpsledningen, dvs. 10 års gjentaksintervall for regnet/flommen. Den sentrale premiss i Høyesteretts dom er siste og nest siste setning i premiss 50: «Innen rammen av lov og forskrift må kommunen ha adgang til å bestemme dimensjoneringen og utførelsen av vann- og avløpsnettet og fordele risiko og ansvar mellom fellesskapet og den enkelte. Så lenge slike bestemmelser er basert på et saklig og
forsvarlig skjønn, og fellesskapet drives på selvkostbasis, skal det mye til for at en eller noen få eiere av tilknyttede eiendommer ved hjelp av avtaleloven § 36 kan få omfordelt ettigheter og byrder i fellesskapet.» Etter tingrettens oppfatning hadde Høyesteretts begrunnelse for sitt standpunkt i Stavangersaken også overføringsverdi til den aktuelle saken i Alta kommune, når det gjaldt lovligheten av å fraskrive seg ansvaret for vedlikehold som objektivt sett ikke var tilstrekkelig. Tingretten drøfter videre betydningen av Borgarting lagmannsretts dom av 13. juni 2007 (Rt. 2007 s. 431) som behandlet spørsmålet om en kommune var ansvarlig for vannskader som var forårsaket av tilbakeslag i det kommunale avløpsnettet, som medførte vannskader i diverse boligkjellere i Fredrikstad. Borgarting lagmannsrett kom til at kommunen måtte frifinnes. Frifinnelsen ble dels begrunnet med den ansvarsbegrensning som kommunen hadde vedtatt, og dels med at den regn- og flomhendelsen som førte til skadene var så ekstraordinær at den måtte anses som en ansvarsbefriende force majeure hendelse. Lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens. Rettens flertall uttalte at det ville være urimelig å gjøre ansvarsfraskrivelsen gjeldende overfore eiere av eiendommer som er tilknyttet ledninger med utilstrekkelig vedlikehold.
Som begrunnelse ble anført at å frata kommunen muligheten for å fraskrive seg ansvaret for utilstrekkelig vedlikehold ville indirekte være et incitament til å gjennomføre et godt vedlikehold. Et mindretall innen retten var uenig i flertallets vurdering, og viste i den forbindelse til at man på bakgrunn av de prinsipielle betraktningene som var lagt til grunn av Høyesterett i Stavangerdommen ikke kunne se noen avgjørende forskjell mellom utilstrekkelig dimensjonering og utilstrekkelig vedlikehold for så vidt gjaldt rimeligheten av en slik ansvarsbegrensning som den som var inntatt i normalreglementets pkt. 3.9 første ledd, og som gjaldt kommunens objektive ansvar. Oslo tingrett sluttet seg i sin dom av 30. april 2010 til mindretallets uttalelser i Fredrikstadsaken og konkluderte derfor med at det ikke var urimelig at Alta kommune hadde fraskrevet seg sitt objektive ansvar for manglende vedlikehold, og at det derfor ikke var grunnlag for å sette denne til side i medhold av avtaleloven § 36. Dommen er etter det opplyste påanket, og følgelig ikke retts kraftig.
Guttorm Jakobsen