NYTT FRA VA-VERKENE
18
bulletin 3-2010
Vann- og avløpssystemet |Av Julie Rakstad-Larsen, student NTNU Vann- og avløpssystemet i Oslo har siden den første etableringen utviklet seg til en kompleks konstruksjon bestående av mange enheter og anlegg. Av dette omfattende systemet er det kun brøk deler som faktisk ligger i dagen. Ikke nok med at ledningsnettet ligger godt gjemt i grunnen, så befinner også både vannbehandlingsanleggene og avløpsrenseanleggene seg dypt inne i fjellmørket. Historien til Oslos vann- og avløpssystem begynner omkring 1905, da Oslos første vannklosettet ble tatt i bruk. I den forbindelse skulle bystyret i Oslo avgjøre om vannklosetter systematisk skulle tas i bruk og om det skulle settes i gang med organisert rensing av kloakk. Flertallet sa nei. De mente det ble for dyrt. Det gikk noen år så fikk de en annen oppfatning. Redselen for epidemier førte til at de var villige til å åpne lommeboken. Oslo var nemlig rammet av kopper og paratyfus, og en koleraepidemi fra Finland. I 1910 sa bystyret ja til modernisering av kloakksystemet, innføring av vannklosetter og bygging av to mindre renseanlegg. Oslo og Norges første renseanlegg ble bygget på Filipstad i 1911, og dermed var Oslos vann- og avløpssystem etablert. Stadig større andeler av vann- og
Tverrsnitt av nye Oset vann behandlingsanlegg. De røde pilene viser vannets gang gjennom anlegget. Deler av det gamle anlegget er ikke med på tegningen.
Avløpssystemet har siden 1911 funnet veien gjennom eller inn i bergrom. Det har vært investert store summer i Oslos fjell og grunn, og dette fortsetter. Nylig ble nye Oset vannbehandlingsanlegg utvidet som vist av skisse i figur 1. Anlegget er ikke bare blitt Norges største kommunale vannbehandlingsanlegg, men også Skandinavias største vannbehandlingsanlegg og Europas største i fjell. I dag er det et nytt prosjekt i anmarsj som innebærer at en to km lang avløpsledning skal finne veien gjennom Ekebergåsen til Bekkelaget renseanlegg, samt en én km lang utslippstunnel fra renseanlegget og ut i fjorden. Disse ledningene er en del av milliardprosjektet Midgardsormen. En utvidelse av fjellhallene til Bekkelaget renseanlegg foreligger også som en framtidig mulighet.
Til høyre er det framstilt en tabell som inkluderer de planlagte fjelltunnelene til Bekkelaget renseanlegg, med oversikt over utsprengte fjellmasser for de ulike anleggene tilhørende Oslos vann- og avløpssystem, samt kapasiteten per døgn ved normal kvalitet. I tillegg er kostnadsrammen for byggingen av de ulike anleggene presentert. Fordelene med å gjøre så store investeringer dypt inne i fjellet er mange. Det er billigere å bygge i dagen, men med fjellanlegg blir store mengder med lukt og andre ulemper gjemt for forbrukere og nærområdet. Når det bygges i fjell er det mye som skal tas hensyn til. Av de viktigste faktorene er grunnvannsstanden. Den bør absolutt ikke forstyrres for det kan gi en rekke uønskede ringvirkninger. Videre er det viktig å unngå rystelser som kan føre til skader på andre konstruksjoner i nærheten, samt støy. Fjellmassene som sprenges ut utgjør enorme volum. Dette er som