Kroniske sykdommer

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

No.2/mai ’13

En temaavis om kroniske sykdommer

kroniske sykdommer snu avisen og les mer om avhengighet

foto: NTB scanpix

Å leve med en diagnose Egil «Drillo» Olsen lever med sykdommen bekhterev: Ved hjelp av medisiner, en sunn livsstil og daglig mosjon har han etter flere år med kraftige smerter nå blitt friskere enn noensinne.

Muskelplager Det beste rådet er helt gratis. Kom deg ut på tur!

MAJA VULTALA foto: katrine nicolaysen

Live your life

MS-symptomer Vær åpen om din MS og hvordan det påvirker deg

foto: shutterstock

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

2 · mai 2013

utfordringer Opp mot 30 prosent av den voksne befolkningen lider av kroniske smerter. Nå er det på tide at myndighetene ser hvor mye de kan spare ved å gjøre noe med behandlingstilbudet.

vi anbefaler Dr. Sten Ræder øyelege og daglig leder ved Tørreøyneklinikken i Oslo

side 14

De som har vondt i det stille

N

orge ligger på smertetoppen i Europa. Rundt 30 prosent av nordmenn rapporterer at de opplever smerter, mens tallene for Danmark og Sverige ligger på henholdsvis 16 og 18 prosent. Samtidig er vi langt dårligere til å behandle slike kroniske smerter.

Venter lenge på diagnose

I Norge tar det gjennomsnittlig 3,2 år før en pasient med kronisk smerte får en endelig diagnose, mens gjennomsnittet i Europa er 2,2 år. I Norge tar det i gjennomsnitt 3,8 år før disse pasientene får en tilfredsstillende behandling, mot 1,9 år i Europa sett under ett. Det betyr at nordmenn i gjennomsnitt må vente et helt år lenger på en diagnose og ytterligere to år lenger på en tilfredsstillende behandling.

Kroniske smerter kan beskrives som ”en smerte som har vart lenger enn en sykdom eller skade ville brukt på å leges”,noe som ofte beregnes til 3–6 måneder. Hovedsakelig er det snakk om muskelog skjelettsykdommer, som oftest rammer kvinner. Ny forskning viser også at kvinner har mer kronisk smerte, at den oppleves sterkere og varer lenger. Samtidig er kronisk smerte et felt hvor det er store geografiske forskjeller.

1

Flere problemer følger

Utfordringen med kroniske smerter er at det ikke hører inn under én enkelt medisinsk disiplin. Det gjør at veien frem til riktig diagnose og tilfredsstillende behandling kan være både oppstykket,vanskelig og kostbar.

Kronisk smerte er årsak til halvparten av alle uførevedtak her i landet. I tillegg vet vi at pasienter med slike plager oftere sliter med sosiale, psykiske og økonomiske problemer. Siden kroniske smerter gjerne oppleves som diffust for mange av oss, mener hver tredje smertepasient at andre tviler på at smertene deres er ekte, noe som er svært stigmatiserende.

2

Sats på smerteklinikker

Den beste måten å håndtere dette store samfunnsproblemet på, er å etablere såkalte smerteklinikker med tverrfaglige team som kan se en større helhet ved pasientenes sykdomsbilde. Våre naboland har skjønt dette, og i Sverige er det fire ganger flere slike smerteklinikker per innbygger enn i Norge.

Er så slike smerteklinikker veldig kostbare? Nei, en dansk doktorgrad viser at samfunnet får igjen to kroner for hver krone som investeres i denne type smerteklinikker.

Myndighetene har selvsagt innsett dette, og i oppdragsbrevene til norske helseforetak har det i en

3

Karita Bekkemellem Administrerende direktør, Legemiddelindustriforeningen (LMI)

mine beste tips

”Et godt behandlingstilbud til pasientgruppen som utgjør halvparten av alle uførevedtak i Norge kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster.”

årrekke stått svært tydelig at det skal være tverrfaglige smerteklinikker i alle helseforetak og at disse skal samhandle med primærhelsetjenesten. Dette er imidlertid ikke etterlevd så langt.

I en helsetjeneste som utgjør en stadig større andel av offentlige utgifter, er det lett å få panikk når viktige områder ser ut til å bli oversett. Dermed blir gjerne de mest synlige manglene håndtert først, mens store pasientgrupper som har vondt i det stille ikke blir prioritert. Den akutte ”blålysmedisinen” og lindrende kreftbehandling vinner, mens de kroniske smertepasientene taper.

Store gevinster å behandle

Det skal ikke stor innsikt til for å forstå at et godt behandlingstilbud til pasientgruppen som utgjør halvparten av alle uførevedtak i Norge kan gi store samfunnsøkonomiske gevinster – og dermed frigjøre ressurser til andre viktige områder i helsetjenesten.

Det pågår for tiden en bred diskusjon om hvordan vi skal prioritere nye kreftlegemidler som utgjør bare 0,6 prosent av driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten.

At vi samtidig ikke har kommet så langt at vi klarer å prioritere et behandlingstilbud til halvparten av Norges uføre, kan påføre selv de friskeste av oss kroniske smerter.

4

“Selv om tørre øyne er den hyppigste årsaken til at mennesker oppsøker øyelege, opplever mange pasienter å bli stemoderlig behandlet.”

Hørselnedsettelse

s. 4

Diabetes

s. 6

Moderne høreapparater kan hjelpe folk til å beholde både jobben og humøret.

Høyt blodsukker over tid kan gi netthinnesykdom med synssvekkelse.

Vi hjelper våre lesere til å lykkes!

kroniske sykdommer 2. utgave, mai 2013 Prosjektleder: Katrine Nicolaysen Telefon: 22 59 30 00 E-post: katrine.nicolaysen@mediaplanet.com Adm.dir.: Truls Nielsen Redaksjonssjef: Emma Wirenhed Design: Emma Wirenhed Korrektur: Rett og slett, Storslett Repro: Bert Lindevall Distribueres med: Dagbladet Øst Trykk: Nr 1 Trykk AS Kontakt Mediaplanet Telefon: 22 59 30 00 Faks: 22 59 30 01 E-post: synspunkter@mediaplanet.com Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess.

Hjelp til å holde oversikt og huske dine avtaler?

Memoplanner er en aktivitetskalender med påminnelsesfunksjon, mulighet til fjernbetjening og videotelefoni (Skype).

Memoactive er en håndholdt, digital aktivitetskalender med pekeskjerm, forenklet tidvisning og telefonfunksjon.

Memoactive og Memoplanner kan synkroniseres slik at begge enhetene inneholder samme kalenderinformasjon.

ABILIA AS Tel +47 37 14 94 50 | Fax +47 37 14 94 70 | info@abilia.no | www.abilia.no

Å bruke Memoplanner og Memoactive sammen gir stor frihet, og du får dine påminnelser uansett hvor du er.

Les mer på vår hjemmeside www.abilia.no

www.fysioterapeuten.no Fysioterapeuter har spisskompetanse på hvordan du kan mestre muskelog skjelettplager. De spiller en nøkkelrolle som behandlere og bidrar til å holde befolkningen fysisk aktive.

I bladet Fysioterapeuten og på www.fysioterapeuten.no finner du nyheter og reportasjer om fysioterapi, livsstil, trening og folkehelse. Vi publiserer også vitenskapelige artikler.

Utgiver er Norsk Fysioterapeutforbund (NFF).

Bladet sendes til over 9.000 fysioterapeuter, og våre nettsider har en enda større leserkrets.

Fysio_Mediaplanet_251x370.indd 1

Vi er også landets største annonseorgan på feltet. Kontakt HS Media, ro@hsmedia.no Følg oss på Facebook og Twitter!

www.fysioterapeuten.no

27.05.13 12:24

4 · mai 2013

nyheter

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet tips

1

Høreapparat

Teknologien holder folk i jobb

få bedre hørsel

Hører alt som blir sagt overalt – Jeg synes høreapparatene er helt fantastiske!

Nå hører jeg faktisk det som blir sagt både i forsamlinger, i telefonen, på TV og radio og hjemme. Jeg er rett og slett «på nett» igjen, sier Inger Hokstad. foto: Terje Heiestad, Millimeterpress

■■Når lastebilsjåfør Svein Terje Brekke setter seg inn i førerhuset, får han lyden fra mobiltelefonen rett inn i høreapparatet. Ny teknologi­ gjør at han kan drive virksomheten sin selv om han er hørselshemmet.

Brekke er en av ca. 700 000 høreapparatbrukere i Norge. Som lastebilsjåfør må han motta ordrer og holde kontakt med kunder mens han er i arbeid. Høreapparatene hans er proppfulle av ny teknologi.

– Høreapparatene kan ta inn lyden fra både mobiltelefon, musikkspiller og TV. De hjelper meg til å beholde jobben. Det betyr mye for meg, for firmaet og for samfunnet som slipper å ha meg som NAV-kunde, humrer han.

Resultatene fra den nylig gjennomførte spørreundersøkelsen om hørsel, EuroTrak 2012, tyder på at mange venter for lenge før de skaffer seg høreapparat. Dermed blir de sosialt isolert, mer deprimert­og får unødige problemer på jobben.

Moderne høreapparater med flott design og ny teknologi kan hjelpe folk til å beholde både jobben og humøret.

Hører det som blir sagt

En annen yrkesaktiv som har skaffet seg høreapparater er Inger Hokstad. Hun driver eget firma, og leder BA-Nettverket (nettverk for bedre samspill mellom aktørene i bygge- og anleggsbransjen) med mange møter.

– Jeg synes høreapparatene er

helt fantastiske! Nå hører jeg faktisk det som blir sagt både i forsamlinger, i telefonen, på TV og radio og hjemme. Jeg er rett og slett «på nett» igjen, sier hun.

Apparatene hennes er nesten usynlige der de henger diskret bak øret.

– Jeg vegret meg litt fordi jeg tenkte at høreapparater er for de som hører skikkelig dårlig og at de er plundrete å bruke, men disse er jo både lettvinte og nette, sier hun stolt.

Alle andre «mumler»

I BA-Nettverket leder hun mange seminarer, med mange spørsmål, svar og diskusjoner underveis.

For et år siden innså hun at hørselen var blitt så dårlig at hun hadde problemer med å høre alle­ som «mumlet» i møtene. Inntil da hadde hun avfeid innspill fra familien med at «jeg hører da ikke SÅ dårlig!»

Hun tok affære da hun logisk resonnerte seg frem til at muligheten var større for at hennes egen hørsel var dårlig enn at samtlige TV-kanaler, samtlige mobiltelefoner, skuespillere, venner og familie snakket «utydelig» eller «med dårlig lyd». Kort tid etter besøket hos øre-nese-hals-klinikken hadde­hun apparatene på ørene.

– Å få høreapparat var bare helt fantastisk. Det vil si, de første ukene var jeg temmelig amper.

Plutselig hørte jeg så godt at alt ble bråkete. Jeg husker jeg kjeftet på familien og ga dem beskjed om at det måtte da gå an å spise frokost litt stillere, sier hun og ler.

Viser dem frem

I dag, ett år senere, er hun en ivrig høreapparatambassadør. – Når jeg kommer i forsamlinger sier jeg «Se, jeg har fått høreapparat! Nå hører jeg som en ørn, og hører alt dere sier!» – og skaper litt latter.

– Jeg er veldig stolt av dem, og er positivt overrasket over at de er så lettvinte og behagelige å bruke.Jeg har dem på hele tiden, og er glad for at jeg ikke ventet enda lenger, sier Inger Hokstad.

– Jeg hadde inntrykk av at i forsamlinger med mange lydkilder var høreapparat veldig vanskelig.

Jeg har ikke noe problem med høreapparat i forsamlinger i det hele tatt,har til og med brukt høreapparat på LidiLido-konsert med mye lyd, forteller hun.

Ikke vent for lenge

EuroTrak-undersøkelsen viser at mange blir ekstra slitne av å gå uten høreapparat. 47 prosent hørselshemmede uten høreapparat sier at de er fysisk utmattet mot slutten av dagen, mens det tilsvarende tallet blant høreapparatbrukerne er 33 prosent.

– Dette viser hvor viktig det er at man ikke venter for lenge med å kontakte lege eller hørselsklinikk hvis man begynner å høre dårlig.

NAV gir økonomisk støtte til høreapparater, så det er ingen grunn til at man skal falle utenfor selv om hørselen svikter, sier Trine Paulsen som representerer høreapparatleverandørene i Norge. arve paulsen redaksjonen@mediaplanet.com

Design og teknologi Høreapparatleverandørene henter hjem designpriser i fleng. Det er lenge siden de store, brune «klumpene» var enerådende på høreapparatmarkedet. Nå dominerer små, lekre designvinnere.

ny teknologi Det skjer etter en rivende utvikling hvor produsentene satte brukerne mer i fokus. Resultatet er blitt diskrete og attraktive appa-rater som er enkle å bruke, pålitelige, med god taletydelighet og en naturlig lydfølelse.

Utendørs

I tillegg har mange leverandører utviklet vanntette modeller for aktive brukere som skal være mye utendørs i allslags vær. Gjennom denne satsingen har de hentet hjem anerkjente designpriser som «Danish design award» og «Red dot award».

Om utviklingen har vært rivende på utsiden,har innsiden av høreapparatene utviklet seg minst like fort. Moderne høreapparater er proppfulle av ny teknologi.

Lyd direkte fra mobil

Høreapparater kan for eksempel kobles trådløst til telefon,

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

mai 2013 · 5

Eurotrak 2012 ■■Undersøkelsen er utført av det sveitsiske analysebyrået Anovum på vegne av høreapparatleverandørene GN ReSound, Medisan,­ Oticon, Siemens og Phonak og i samarbeid med HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) og bransjeorganisasjonen LFH (Leverandører for helse-Norge).

■■Undersøkelsen er basert på 14 866 personer i Norge. 1309 hadde hørselstap. 691 av disse brukte høreapparat, 618 gjorde det ikke.

Bruk av høreapparat 43 % av de med hørselstap bruker høreapparat. Dette er den høyeste prosentandelen som er målt blant alle landene som har gjennomført Eurotrak.

Dette henger utvilsomt sammen med den økonomiske støtten som gis til høreapparater i Norge.

Økonomisk støtte Kun 27 % er klar over at de kan få økonomisk støtte til høreapparater. 63 % svarer «Vet ikke» mens de siste 10 % svarer direkte «Nei» på dette spørsmålet.

Høy tilfredshet 72 % er tilfreds med høreapparatene sine. Tilfredsheten er høyest hos de med apparater som henger bak øret, de som bruker apparatene mer enn 8 timer om dagen og de som har nyere høreapparater (fått i 2010 eller senere). Den største utfordringen er bruk av høreapparater i støyende omgivelser (restauranter og lignende).

Til stor nytte på jobb

et meget avansert apparat – Høreapparatene kan ta inn lyden fra både mobiltelefon, musikkspiller og TV. De hjelper meg til å beholde jobben som lastebilsjåfør, sier Svein Terje Brekke. foto: Terje Heiestad, Millimeterpress

betyr mye for de som bruker høreapparat mobiltelefon, musikkspiller,­ TV eller en konsert slik at lyden overføres direkte til høreapparatet. Det gjør at den som bruker høreapparat kan høre på et helt annet nivå enn før, uten støy eller feedback.

Dette er ikke minst viktig for yrkesaktive høreapparatbrukere som er avhengige av å kunne bruke mobiltelefon i jobben.

Sterke og svake lyder

Mange høreapparater kan automatisk redusere forsterkningen for sterke lyder, mens den øker forsterkning for svake lyder. Dermed gjengir høreapparatet alle nivåer

av normal hørsel. Uventet støy av glass som knuser, raslende papir og klirrende tallerkener kan være forstyrrende for de som bruker høreapparater. Ny teknologi forsøker automatisk å isolere og mykne irriterende lyder uten å redusere taleforståelsen.

En av de største utfordringene for høreapparatbrukere er å skille­bakgrunnsstøy fra tale. Lyden fra en støvsuger eller trafikkstøy kan være spesielt irriterende.

Den mest krevende situasjonen er å følge med på en samtale inne på en støyende restaurant.

Dette har høreapparatleverandørene jobbet mye med. En rekke­

avanserte tale- og støyhåndteringsteknologier prøver å identifisere og redusere bakgrunnsstøy til et behagelig nivå, samtidig som høreapparatbrukeren selv kan snakke og høre det som blir sagt av andre.

Piping

Mange høreapparatbrukere har vært plaget av at det ofte «piper» i høreapparatet. Ny teknologi har så godt som fjernet dette problemet. Samtidig har mange høreapparater fått teknologi som gjør at de kan brukes ute i vind uten at det høres ut som om noen «blåser» rett inn i øret.

Foran, bak, høyre, venstre

Muligheten for å nøyaktig lokalisere kilden til lyden er viktig for å høre mer naturlig. Ny teknologi simulerer de akustiske funksjonene i det ytre øret og hjelper høreapparatbrukerne med å bestemme hvor lyden kommer fra.

Høreapparatleverandørenes viktigste råd er likevel å bruke apparatene når man først har fått dem. Hjernen bruker nemlig litt tid på å venne seg til å bruke høreapparater. Når det er gjort, blir bruken aller best.

Arve Paulsen redaksjonen@mediaplanet.com

86 % av høreapparatbrukerne mener at høreapparatene er til nytte eller stor nytte på jobben. Undersøkelsen viser at folk med hørselstap som ikke bruker høreapparat tjener mindre enn de som har valgt å benytte høreapparat. Samtidig mener hørselshemmede uten apparater at de ikke får jobber de er kvalifiserte til og stiller bakerst i køen når det kommer til forfremmelser.

Mindre trette 42 % av de hørselshemmede uten høreapparater erklærer seg «mentalt trette» mot slutten av dagen, mens tallet for høreapparatbrukerne er nede på 23 %.

Vanlig med tinnitus Ifølge undersøkelsen har hver fjerde nordmann tinnitus! 20 % har periodisk tinnitus, mens det hos 6 % er permanent. Ser vi på gruppen med permanent tinnitus, har kun 12 % fått en form for behandling. Det er et meget lavt tall i europeisk sammenheng, hvor det f.eks. i Tyskland er 39 %.

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

6 · mai 2013

nyheter

2 tips

derfor får du diabetes

Å diagnostisere diabetes Å diagnostisere diabetes er ikke vanskelig – det er bare et spørsmål om effektiv organisering av helsetjenesten og blodprøveundersøkelsene og at pasienten selv tar ansvar for gjennomføring av behandling og kontroller. Der ser vi en god utvikling idet de yngre pasientene følger bedre med på informasjon på nett osv.

Du bør testes for diabetes hvis:

Vanlig hos unge personer Diabetes type 1 – også kalt insulinavhengig diabetes – oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. foto: shutterstock

Rundt halvparten vet ikke selv at de har diabetes ■■Spørsmål: Hvor viktig er det å få diagnostisert diabetes på et tidlig stadium – og hvordan gjør man det?

■■Svar: Spesielt diagnosen type 2-diabetes blir ofte stilt på et altfor sent tidspunkt, men nå er det kommet en ny og enklere måte å diagnostisere på.

– Diagnosen type 2-diabetes blir ofte stilt på et sent tidspunkt.Dessverre er det slik at halvparten av de som har type 2-diabetes sannsynligvis ikke vet selv at de har sykdommen, sier spesialist i allmennmedisin, Kristian Furuseth, som har forsket på området over lang tid. Han påpeker viktigheten av hvor tidlig en diagnose blir stilt for en eventuell diabetiker.

– Fortsatt er det slik at diagnosen noen ganger stilles etter mange år når sykdommen har gjort varig skade. Tidlig diagnostikk vil sikre at flere kan få god behandling og dermed unngå senkomplikasjoner, forteller han.

type 2 rammer for det meste personer over 40 år. Men stadig yngre mennesker får også denne diagnosen.

– Antall personer med type 2diabetes har økt kraftig de senere årene. Dette beskrives ofte som en epidemi. Sykdommen bryter ut En ny epidemi hos stadig yngre mennesker med I Norge har i dag rundt 375 000 stadig høyere kroppsvekt. Underpersoner diabetes. Av disse har søkelser viser imidlertid også at rundt 25 000 diabetes type 1, mens mange er godt regulert og får god resten har diabetes type 2. Rundt behandling for å forebygge hjertehalvparten av de med diabetes og karsykdom. type 2 har ennå ikke fått diagnoHvilke konsekvenser kan sen, og lever i dag med diabetes diabetikere få? uten selv å vite om det.Diabetes tyFuruseth understreker at persope 1 – også kalt insulinavhengig­di- ner med diabetes kan utvikle senabetes – oppstår i alle aldersgrup- komplikasjoner, der høyt blodsukper, men er mest vanlig hos barn, ker over tid kan gi netthinnesykungdom og unge voksne. Diabetes­ dom med synssvekkelse. I tillegg

Afinion™ HbA1c Diagnostiserer diabetes på 3 minutter Med et fingerstikk måles HbA1c kvantitativt på 3 minutter. Metoden brukes til å stille diagnosen diabetes, identifisere pasienter som kan ha risiko for å utvikle diabetes og til å overvåke metabolsk kontroll hos pasienter med diabetes.

Afinion™ er et norsk produkt som mye på grunn av sin brukervennlighet har blitt en stor suksess ved helseinstitusjoner i hele verden.

Andre tilgjengelige tester: Afinion™ ACR, Afinion™ CRP og Afinion™ Lipid Panel Vi tilbyr uforpliktende utprøving til legekontor, sykehus og andre helseinstitusjoner Alere AS, Pb 93 Kjelsås, 0411 Oslo l Telefon: 24 05 66 10 e-post: alere.no@alere.com l alere.no

kan nervesystemet rammes.

– Dette kan bidra til fotsår og i verste fall amputasjoner. Nyrene kan også svekkes etter mange år med høyt blodsukker, og personer med type 2-diabetes har økt sjanse for å utvikle hjerte- og karsykdom.

Hvordan kan man diagnostisere diabetes?

Høsten 2012 ble det introdusert en ny måte å diagnostisere type 2-diabetes på. I stedet for å måle blodsukkeret, kan man nå få målt en prøve som sier noe om blodsukkernivået de siste par månedene. Denne prøven heter HbA1c og kan måles direkte på de fleste legekontorer.

Christian Ingebrethsen redaksjonen@mediaplanet.com

■■ Du finner deg overdrevet tørst, ikke bare etter ekstrem trening eller varmt vær.

■■ Du trenger å urinere ofte.

■■ Du har uventet vekttap eller økning (selv om du kanskje er konstant sulten og spiser godt. Selvfølgelig kan du la være å spise de gale tingene som trolig ville gjøre pre-diabetessymptom verre).

■■ Du føler deg sløv, du føler det som om du ikke har noe energi, du er svak og trøtt hele tiden.

■■ Synet ditt er uskarpt – vær forsiktig, ubehandlede øyeproblemer kan være forårsaket av diabetes og kan føre til blindhet, og du bør derfor ha regelmessige øyensjekker.

■■ Du har kutt, sår eller blåmerker (spesielt på føttene) som gror sent.

■■ Du opplever sterk kløe eller sårhet i underlivet eller får hyppige soppinfeksjoner (som kan være feildiagnostisert som sopp), og dette kan være et tegn på for mye sukker i urinen.

■■ Du er overvektig, har høyt blodtrykk eller hjerte- og karsykdom, og særlig ved kombinasjoner av dette.

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

8 · mai 2013

3 tips

nyheter

få hjelp med ufrivillig barnløshet

spørsmål & svar Tone Anita Østrådt daglig leder i Senter for spiseforstyrrelser

■■ Hvordan oppdager man at en person har spiseforstyrrelser?

Spiseforstyrrelser kjennetegnes av at personen er opptatt av mat, stresset og irritabel omkring måltidene, er overdrevent fysisk aktiv, samler informasjon fra nettet om slanking, fryser, er sosial tilbaketrukket, svinger i vekt. m.m.

!

!

Et tabubelagt tema Det er ikke medisinske bivirkninger eller andre farer knyttet til assistert befruktning. Emosjonelle belastninger er derimot virkeligheten for mange. foto: privat

Assistert befruktning kan være løsningen ■■Den enkleste formen for assistert befruktning er kunstig inseminasjon. Det kan benyttes sæd fra en partner eller donor. Årsaker til infertilitet kan ligge både hos kvinner og menn. Kvinner kan for eksempel ha problemer med eggløsningen eller ødelagte eggledere, og menn kan ha dårlig sædkvalitet.

Emosjonelle utfordringer

– Å være forberedt på uforklarlig barnløshet er en uventet situasjon som ofte skaper uventede reaksjoner,­forteller familieterapeut Tone Bråten.

“Statistisk sett er det 20 % sjanse per gang for å lykkes med assistert befruktning” Det er ikke medisinske bivirkninger eller andre farer knyttet til assistert befruktning. Emosjonelle belastninger er derimot virkeligheten for mange. Skuffelser og sorg oppstår når forsøkene mislykkes. Mange ufrivillig barneløse må gjennom mange forsøk, noe som i tillegg kan bety

■■ Hva gjør man hvis en man står nær er rammet?

Uttrykk din bekymring.

Sett av tid til samtalen og planlegg hva du vil si. Gi tilbakemelding om hva du har observert og er bekymret for – og bruk jeg-språk,dvs.«jeg blir bekymret for deg». Det er ikke uvanlig å bli avvist i første omgang, fordi det ofte tar tid å få sykdomsinnsikt.

Om du blir avvist, så ta det opp igjen på et senere tidspunkt hvis mistanken fortsatt er til stede.

en stor økonomisk utgift.

– De fleste tror at det skal gå på første forsøk, og mange blir veldig skuffet hvis det ikke går. Statistisk sett er det 20 % sjanse per gang for å lykkes med assistert befruktning,­ informerer Bråten.

Et tabubelagt tema

Fremdeles er ufrivillig barnløshet tabubelagt, og mange velger å ikke dele dette med andre. Den uventede tilværelsen kan ofte føre til at den enkelte og paret begynner å isolere seg.

– Parene føler seg ofte ensomme fordi andre venner og bekjente har fått barn,forteller Bråten.Hun mener det er viktig for disse parene å

møte andre i samme situasjon og ha et rom å dele med hverandre.

Det ligger en forventning der når mennesker bikker over tretti år, og en del opplever situasjonen tyngre enn forventet. Angst og uro over å ikke bli gravid er vanlig for mange fordi lengselen og savnet etter ønskebarnet blir så stort. Bråten understreker at det er viktig å rydde opp litt i situasjonen underveis og forebygge slik at ikke stress og bitterhet tar overhånd.

– Det er viktig at barnet blir født inn i et sunt forhold, avslutter Bråten.

■■ Hva kan spiseforstyrrelser være et uttrykk for?

For noen av de som er rammet kan det handle om et ønske om å bli sett. Spiseforstyrrelsen kan fungere som en ventil når det indre presset blir for stort og maten blir et område å ha kontroll på når tilværelsen ellers virker uforutsigbar. Det regnes at mellom 60– 80 prosent kan bli kurert for spiseforstyrrelser.

!

anette gundersen redaksjonen@mediaplanet.com

Prøver dere å bli gravide?

Har dere prøvd i mer enn ett år, kan vi hjelpe dere med å finne ut hvorfor dere ikke har lykkes.

Når vi vet årsaken, kan vi også finne en løsning.

Les mer om hvordan vi kan hjelpe dere med å bli gravide på www.medicus.no

-Spesialister i gynekologi og assistert og assistert

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

mai 2013 · 9

inspirasjon Tips

Hjertestopp

Med riktige forberedelser kan liv reddes Hver dag dør 10.000 mennesker utenfor sykehus av plutselig hjertestopp. Det skjer oftest uten forvarsel og kan ramme helt friske mennesker uten symptomer. Når noen dør av hjertestopp kan overlevningsjansen øke opp til 75 % om hjertevirksomheten startes innen 3 minutter. I denne anledning er det viktig å ha nødvendig utrustning for en nødsituasjon i ditt hjem og på arbeidsplassen. Riktige forberedelser kan redde liv.

Medikamentfri Smertebehandling TRYKKBØLGER for kroniske muskel-og senelidelser og forbedret funksjon. Problemer med achilles, hæl, skulder og albue?

ISTDP PSYKOLOG Intensive Short-term Psychotherapy M.Fjugstad-Hansen og K. Bøen Keim

AKUPUNKTUR for leddsmerte og overbelastninger. 25 års erfaring.

Trygg for gravide.

Livsviktige minutter Overlevningssjansen kan øke med upp til 75 % om hjertevirksomheten startes innen 3 minutter når noen rammes av plutselig hjertestopp.

NAPRAPATKLINIKK

n yd a l e n

VI HJELPER DEG MED MUSKEL- OG LEDDPLAGER!

Vi hjelper deg med dine muskel- og leddplager, både akutte og kroniske. Naprapati er en gren innenfor manuell medisin, og er et behandlingssystem som tar sikte på å normalisere problemer i bevegelsesapparatet. Til grunn for naprapatien, ligger et helhetssyn, der ortopedisk medisin kombineres med spesifikk kunnskap om bevegelsesapparatets funksjon og oppbygning.

Over 50% av en bedrifts sykefravær skyldes nerve- muskel- og skjelettlidelser.

Vi tilbyr derfor både små og store firmaer spesialtillpassede avtaler, med hensyn til behandling på arbeisplassen, ergonomisk veiledning og spesielle krav til fakturering.

Alle våre terapeuter er utdannet ved Naprapathøyskolen i Stockholm og er medlemer av Norges naprapatforbund.

Vi behandler blant annet: • Hodepine og kjeveplager • Hofte og bekkenplager • Lumbago og isjias • Nakkesmerter • Idrettsskader

Trigger-happy Silvia Mercedes, with license to heal!

Naprapatklinikken Nydalen er din naprapat i Oslo Prøv naprapati du også!

Nydalsveien 33 | 0484 Oslo | nydalen@naprapatklinikk.no | Timebestilling: 91 33 22 22

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet tips

10 · mai 2013

0 4

Tip/step

nyheter

Egil «Drillo» Olsen

Xxxxxx ta kontoll over sykdommen xxxxxxxx

LANDSLAGSTRENER MED BEKHTEREV

foto: Christian Ingebrethsen

■■Spørsmål: Hvordan har landslagstrener Egil «Drillo» Olsen klart å leve med sykdommen Bekhterev?

■■Svar: Ved hjelp av medisiner, en sunn livsstil og daglig mosjon har han etter flere år med kraftige smerter nå blitt friskere enn noensinne.

grad rammer de små leddene i ryggsøylen samt senefester. Sykdommen rammer hyppigst menn i 20–30-årsalderen,og forekomsten antas å være på 0,2–0,3 % i Norge.

”Medisinene reddet meg”

– Det tok litt tid før de fant ut at det var Bekhterev, for det måtte tas en del røntgenbilder og slikt. Det – Jeg fikk bekreftet at jeg hadde begynte med rygg og nakke, og jeg det i slutten av tredveårene, da jeg var gjennom mange år med mye hadde spilt fotball selv i mange­ smerter og daglig inntak av mediår. Jeg fikk store problemer med siner, sier «Drillo», som mener at smerter og stivhet over lengre medisinene reddet ham i den vantid, fortrinnsvis i rygg og nakke. skelige perioden.

Såpass ille var det at da jeg var i – For meg ville det vært håpløst å militæret, klarte jeg nesten ikke å klare seg uten dem i den perioden legge geværet bakpå nakken. jeg var hardest rammet. I tillegg Sersjantene trodde jeg som vanlig til stivhet, var det noen kraftige bare tullet med dem, men jeg var smerter.En gang fikk jeg til og med rett og slett for stiv i kroppen. morfin fordi jeg var så dårlig at jeg Egil «Drillo» Olsen, tidligere ikke klarte å bevege meg. landslagspiller i fotball og Norges herrelandslags mest suksessri- Et tilnærmet vanlig liv ke trener gjennom historien, har Bekhterevs sykdom er en grupsykdommen Bekhterev – en arve- pe tilstander som kan variere lig bindevevssykdom som i størst sterkt fra person til person.Voksne­

rammes typisk av sykdommen på en annen måte enn barn og unge, mens menn rammes oftere og hardere enn kvinner. For «Drillo» sin del har heldigvis smertene avtatt med årene. I dag lever han et tilnærmet vanlig liv som landslagstrener.

– Jeg har levd fint med det og klart meg på et vis. De siste årene har faktisk sykdommen også avtatt litt. Nå er det mange år siden jeg gikk på medisiner sist og er friskere enn noensinne.

Så, hva har landslagstreneren gjort for å holde sykdommen i sjakk?

– Jeg har vært flink til å trene og holde meg i form. Ja, i det hele tatt levd relativt sunt. Jeg har løpt mye, spilt fotball, tennis og gått tur med bikkjene hver morgen. Det føler jeg har hjulpet,sier hele Norges «Drillo».

Christian Ingebrethsen redaksjonen@mediaplanet.com

For mer informasjon om Norsk Kiropraktorforening, besøk oss på www.kiropraktikk.no

”

Jeg har vært flink til å trene og holde meg i form. Ja, i det hele tatt levd relativt sunt.

Det føler jeg har hjulpet.

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

mai 2013 · 11

Enkelt og smertefritt

krokfinger. Årsaken til krokfinger er ukjent, men forskning viser imidlertid at foto: krokfinger.no krokfinger går igjen i familier.

Krokfinger (Dupuytrens kontraktur) er en plagsom fortykkelse og strengdannelse i seneplaten i hendene. Det er ikke selve bøyesenen som er berørt og som man kan kjenne rett under huden, men stramme strenger fra seneplaten.

eksempel Årsaken til krokfinger er ukjent, men forskning viser imidlertid at krokfinger går igjen i familier. Sykdommen affiserer hyppigst menn og plager regelmessig diabetikere og epileptikere samt de som driver fysisk hardt arbeid med hendene.

Enkel operasjon

fikk diagnose i slutten av tredveårene Det begynte med rygg og nakke, og jeg var gjennom mange år med mye smerter og daglig inntak av medisiner, sier Egil «Drillo» Olsen. foto: Christian Ingebrethsen

Skånsom stikking i “strengen” til fingeren lar seg strekke ut • • • •

De aller fleste pasienter med krokfinger venter lenge før de søker hjelp, ofte fordi de ikke har hatt «nok» kontraktur til at det er verdt å bli operert, at de ikke vet at det finnes god hjelp tilgjengelig eller at de er blitt skremt av den tradisjonelle kirurgiske metoden.

Med den nye metoden «perkutan fasciotomi» er dette snudd på hodet. Operasjonen er så liten og med så liten fare for komplikasjoner at man kan tilby den også til de som har liten grad av kontraktur og strengdannelse. Operasjonen foregår med lokalbedøvelse, der poenget er å løsne strengen fra omliggende vev, kutte den og deretter strekke ut krokfingeren.

Etterbehandlingen er også svært enkel. Sårene etter operasjonen er bare noen små hull etter nålen som kan plastres noen dager. Den eller de opererte fingrene kan med fordel strekkes ut om natten i 3 måneder med en skinne eller tape slik at man motvirker tilbakefall.

Denne operasjonsmetoden er svært populær i andre vestlige land, og du finner store mengder informasjon og bilder på Internett.

For å komme i gang, les gjerne mer på denne linken: needledup.com.

Kilde: krokfinger.com

- Vi kan hjelpe deg med ryggproblemer og utfører grunnundersøkelser for videre behandling.

Vi har bred erfaring av arbeids – og idrettsrelaterte skader.

Ta kontakt i dag!

Ingen injeksjon Ingen stor operasjon Ingen sår som skal gro Ingen sykemelding

Utføres av erfaren ortoped på: Skin Medical Clinic: 21 64 06 00 Humana: 67 55 31 00 Kjøita Laserklinikk: 38 01 44 00

Telefon: 22 83 91 00

E-post: post@rygg.no

12 · mai 2013

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

inspirasjon

5 tips

kom deg ut på tur

9

turtips

En aktivitet du liker Det er ikke så nøye hva det er, så lenge du har lyst til å gjøre den. Prøv gjerne forskjellige aktiviteter.

1

Start forsiktig Sett deg små mål underveis, for eksempel at du går en distanse før du løper den.

2

Vær et forbilde Tenk på at du er et forbilde for andre. Ved å gå på tur kan du inspirere de rundt deg.

3

Bare gjør det!

Det er ikke alltid gøy å gå i gang, men du kommer IKKE til å angre på at du trente eller turen du gikk.

4

Positiv effekt Det er aldri for sent å begynne eller lære noe nytt. Uansett hvilken alder du er i når du begynner å røre på deg vil aktiviteten ha positiv effekt. All aktivitet er bedre enn ingenting!

5

ut på tur, aldri sur!

Vi må ut i det grønne, enten du bor i en by eller ei. At det er bra for helsen er én ting; like viktig er den mentale gevinsten, sier Lise Corwin i Den Norske Turistforening foto: katrine nicolaysen

Et liv i bevegelse!

– Stillesitting er vår tids verste diagnose og ”Ut på tur” vår tids beste resept.

Nestleder Kasper Vincent Myrvold i Norsk Kiropraktor­forening og folkehelsesjef Lise Corwin i Den Norske Turistforening vet hva de snakker om.

”Når du beveger deg, produseres endorfiner – et sterkt stoff, nesten som en slags lykkerus”

oslo

Kasper Vincent Myrvold nestleder, Norsk Kiropraktorforening

slik lykkes vi Vi treffer dem, som seg hør og bør, utenfor Hønse-Lovisas hus i en av Oslos mange grønne lunger. Akerselva renner for fullt rett nedenfor, og når vi begynner å snakke om å bevege seg, renner ordene ut av Lise og Kasper.

en enkel resept: å forebygge i stedet for å reparere, å gå i stedet for å sitte stille. Fire av fem nordmenn gjør det altfor sjelden, særlig de unge. Dagens 15-åringer er mindre aktive enn dagens 80-åringer. Lise vet hva som må til.

Å gå er å forebygge

Rett og slett deilig

– Når du beveger deg, produseres endorfiner – et sterkt stoff, nesten som en slags lykkerus, sier Kasper og smiler.

Han vet at han kanskje får færre pasienter hvis flere beveger seg, men er likevel opptatt av

– Vi må ut, sier hun. – Ut i det grønne, enten du bor i en by eller ei.

At det er bra for helsen er én ting; like viktig er den mentale gevinsten. At du nullstiller, glemmer alt annet, at du smiler uten at du vet det.Å gå er rett og slett deilig,og DNT

vil at hver eneste norske sjel skal ha maks 500 meter til nærmeste tursti. Foreningen vil rett og slett gjøre det enklere å komme seg ut.Hvorfor trene inne når alt håp er ute?

Må legge til rette

Bevegelse smører leddene våre og gjør at vi holder oss mer smidig. Hele 75 prosent av oss har muskel- og skjelettplager, særlig korsryggen rammes. Å bevege seg er den beste medisinen, kombinert med kiropraktisk justering, avdramatisering og eventuelt reseptfri,smertestillende medisin.

– Igjen er det beste rådet helt gratis: Gå! Sju av ti sier at de vil gå på tur for å bli mer aktive. Vi må legge til rette for at det skal være mulig, sier Lise.

UT.no

– Det finnes en app som heter UT.no, sier Lise. – Den er gratis og har konkrete tips hvis du har tenkt deg ut på tur. En halvtime hver dag er bra, men ikke tenk så mye på målet. Det viktigste er at du kjenner hvor godt det er, kjenner stillheten og roen, gleden ved å bare gå ute. Det er fantastisk, uansett hvor frisk eller syk du er.

Kasper sper på med alt du får på kjøpet når du går. Tid til selvutvikling og konstruktive tanker, gode ideer og kreative påfunn. Det er liksom ikke måte på hva som skjer når du går i stedet for å sitte.Og du trenger minimalt med utstyr.

– Du skal jo ikke være stæsja når du går,smiler Lise. bernt roald nilsen redaksjonen@mediaplanet.com

Gode vaner Sett av tid til tur og trening, også i kalenderen.

Ha gjerne faste aktivitetsdager eller rutiner, som å gå til jobb eller ta trappen. Pakk sekken eller treningsbagen kvelden før. Bruk minst et par dager i hver ferie til tur eller annen fysisk aktivitet. Alt blir lettere med gode vaner.

6

Finn en turvenn Vær aktiv sammen med noen eller fortell andre om aktivitetsplanene dine.Det er sosialt og bidrar til at du gjennomfører det du hadde tenkt.

7

Gode turtips

8

Spør ekspertene om tips eller sjekk ut UT.no for turforslag og gode tips.

Vær aktiv der du er Du trenger ikke reise langt for å få en god opplevelse i en park eller på en merket sti i nærheten av der du befinner deg.

9

Motivering Oppdag at det kan finnes­ flere ting som kan motivere deg. Økt selvtillit når du når får til en bevegelse.

Bedre humør. Godfølelsen etter en tur. Mer overskudd. Sterkere kropp. Økt mental kapasitet.

Listen er lang. Du kan fort finne et par nye grunner til å fortsette.

9

Kilde: www.turistforeningen.no

VI RYDDER LAGERET ! Sykler med hjelpemotor i mange utgaver og priser fra 1000 >

20” og 24” damesykkel 6000 kr

26” unisex 5000 kr ( nikkel hydrid 24 volt)

BIG HIT 26” litium ion 36volt 12,500 kr

Mobile Støttehåndtak – Genialt, enkelt og sikkert Den nyeste og mest aktuelle innovasjonen innen mobile støttehåndtak. En verdensnyhet; det eneste støttehåndtaket hvor sugekraften og dermed bærekraftigheten blir nøye målt gjennom en sikkerhetsfunksjon som måler vakumet kontinuerlig.

Liggesykler . mange varianter med og uten hjelpemotor. Priser fra 15,000

Påhengsykler , også for barnesete fra 1000 kr

Tandem med hjelpemotor, meget god kvalitet

Side by sidesykkel fra 25,000 kr

Tysk hjelpemotor 36 volt kun 20,000 kr AKTIV HJELPEMIDLER AS er et firma som har spesialisert seg på sport og frididsutstyr

Monter vakumhåndtaket og straks har man et støttehåndtak på alle glatte og luft-tette overflater i huset, så som fliser og dusjkabinett på badet f.eks.

Etter ønske og forutsetning kan vi levere med både vertikal og horisontal løsning godt egnet til et WC. Ved å feste støttesystemet ovenfra virkeliggjør man muligheten til å støtte fra seg og heise seg opp, når dette blir nødvendig.

Opplev mer selvstendighet og en enklere hverdag med det nye støttesystemet fra Quattro Power. Slik garanterer vi en optimal selvstendighet.

Total sikkerhet og mobilitet på badet, basert på en moderne teknisk løsning.

for funksjonshemmede, og vi har lang erfaring med bygging og tilpassning av hjelpemidler Se våre nettsider for mer info Ta kontakt med Geirr for mer info geirr@aktiv-hjelpemidler.no TLF; 98239850

www.hml.no

firmapost@hml.no

tlf. 63 87 05 80

Vi er ekspertene ...

Lege, spes. Ortopedi Sydde ortopediske sko Alle typer hjelpemidler

NORSK ORTOPEDISK FOTTØY as OSLOGATA 4 // 1610 FREDRIKSTAD

Hos Wellness Nordic er vi eksperter på Panasonic massasjestoler. Panasonic har 42 års erfaring innen massasjestoler, og kvaliteten og teknologien er verdensførende -det er kvalitetsgarantien også!

Våre kunder skal føle seg trygge og godt behandlet når de handler hos Wellness Nordic. Derfor har vi særlig fokus på service, personlig rådgivning, instruksjon og oppfølging på våre massasjestoler.

Ring oss for timebestilling!

69 30 00 10 www.nof–as.no

post@nof–as.no

www.wellnessnordic.no

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

14 · mai 2013

6 tips

nyheter

lindre dine symptomER

4

Ta vare på øynene

foto:Shutterstock

Vær oppmerksom på ulike symptomer Merker du noen av disse symptomene bør du gå for å sjekke synet: ■■Uklart syn på avstand eller ved lesing.

■■Ofte hodepine.

■■Dobbeltsyn, vonde øyne og synsforstyrrelser.

■■Lese- og skrivevansker.

■■At ett øye føles dårligere enn det andre.

1

symptomlindring Pasienter med nedsatt tåreproduksjon har vanligvis effekt av kunstig tårevæske, tårepunktplugger og betennelsesdempende dråper . foto:Shutterstock

Få hjelp mot tørre øyne

■■Spørsmål: Hva skyldes tørre øyne og hvordan kan det behandles?

■■Svar: Nedsatt tåreproduksjon og økt fordampning av tårefilmen er de vanligste årsakene til tørre øyne. Det finnes ingen kur mot tørre øyne, men behandling som gir symptomlindring og kontroll over tilstanden.

Sten Ræder øyelege og daglig leder, Tørreøyneklinikken, Oslo

– Tørre øyne er en vanlig øyeplage­ og kan ødelegge livskvaliteten ved å forårsake ubehag, synsforstyrrelser og betennelse på øyets overflate. Selv om tørre øyne er den hyppigste årsaken til at mennesker oppsøker øyelege, opplever mange pasienter å bli stemoderlig behandlet, sier Sten Ræder. Han er øyelege og daglig leder ved Tørreøyneklinikken i Oslo.

Vanligste årsaker

Tørre øyne oppstår fordi det produseres for lite tårevæske eller fordi tårene fordamper for raskt fra øyets overflate. Den vanligste årsaken til tørre øyne er økt fordampning på grunn av tilstoppede talgkjertler i øyelokkene.

– Hver gang man blunker, smøres øyet av en tårefilm som primært består av vann og fett. Fettlaget hindrer at vannet fordamper for raskt fra øyets overflate,sier Ræder.

Finnes hjelp

Tørre øyne er en tilstand som først og fremst gir ubehag i form av tørrhet og sandfølelse.

– Det er ille nok i seg selv, for man skal ikke gå rundt å tenke på øynene sine hele tiden, sier han.

Men tørre øyne kan også gi smerter,tåreflod,synsforstyrrelser i form av vekslende synsskarphet og unormal høy grad av lysømfintlighet. Siden tørre øyne er en kronisk tilstand som kan utvikle seg

til betennelse og sår på øyets overflate, er det viktig å stille diagnose og få behandling tidlig i forløpet.

Det finnes ingen kur mot tørre øyne. Målsettingen med behandlingen er symptomlindring og å gi pasienten kontroll over tilstanden. Pasienter med nedsatt tåreproduksjon har vanligvis effekt av kunstig tårevæske, tårepunktplugger og betennelsesdempende dråper.

– Det har også kommet en rekke lipidbaserte produkter som skal stabilisere dette fettlaget.

Dette fås både som dråper og øyespray.

Christian Ingebrethsen

Jevnlig sjekk På generell basis anbefales alle, uavhengig av alder, å sjekke øynene hvert andre år. Hovedårsaken til å jevnlig undersøke øynene er øyehelsen. Da kan optikeren oppdage unormal utvikling.

2

Ved bruk av linser Bruk av kontaktlinser øker risikoen for øyeinfeksjoner. Kontaktlinsebrukere bør derfor sjekke syn og øyehelse hver 6-12 måned avhengig av type linse.

3

Følg med på barnet Alle barn bør undersøke øynene hos optiker før de begynner skolen.

Barn vokser fort, og synet kan forandre seg raskt i skolealder.

Derfor er det best å kontrollere barn i skolealder en gang i året.

4

redaksjonen@mediaplanet.com

Forstørrende videosystem, optikk og andre hjelpemidler til synshemmede

HLF

Hørselshemmedes Landsforbund

Kontakt oss for informasjon: www.provista.no Telefon: + 47 22 69 61 00 Postadresse: Sporveisgta 10, 0354 OSLO Besøksadresse: 4. etasje, Sporveisgta 10, 0354 OSLO

Lindrer tørre øyne!

Markedets eneste spray mot tørre øyne.

Inneholder liposomer som gjenoppbygger den naturlige tårefilmen og opprettholder øyets fuktighet.1,2 Kan brukes med linser og ødelegger ikke make-up.2 Skal sprayes på lukket øye.2

Referanser: 1. Dautsch D et al. Comperative study of treatment of the dry eye syndrom due to disturbances of the tear film lipid layer with lipid-containing tear substitutes. Klin Monatsbl Augenheilkd 2006; 223:974-983.

2. Lee S et al. A new Therapy Concept with a Liposome Eye Spray for the Treatment of the ”Dry Eye” Klin Monatsbl Augenheilkd 2004:221:1-12

ABIGO Medical AS

www.abigo.no

Tel. +47 93 43 26 21

pharma@abigo.no

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

16 · mai 2013

nyheter

7 tips

Viktig med åpenhet rundt Multippel sklerose få et bedre liv med MS

■■Det er store individuelle forskjeller på hvordan kognitive symptomer arter seg hos MS-pasienter. De forekommer hos drøyt halvparten av pasientene.

Her i Norge regner vi med at 7000–8000 mennesker har Multippel sklerose (MS). Sykdommen rammer sentralnervesystemet og kan gi både fysiske, kognitive og psykiske symptomer.

– Kognitive symptomer er ofte­ usynlige, ifølge Kjersti Træland­ Hanssen, nevropsykolog ved Nevroklinikken på AHus og MS-senteret i Hakadal.

Kognitive symptomer

– De mest vanlige kognitive MSsymptomene er langsomt tenketempo, problemer med å ha flere baller i luften samtidig, vansker med læring og hukommelse, vansker knyttet til de utøvende funksjoner og ordleting. Vanligvis er intelligens og språkforståelse intakt,og pasienten ser godt ut.Dette innebærer at de kognitive symptomene kan være vanskelige å oppdage for fastleger. En nevropsykologisk undersøkelse kan være nyttig, sier Træland Hanssen.

Træland Hanssen jobber med kognitiv rehabilitering av MSpasienter. Det handler om å gi innsikt i når symptomer viser seg og hvordan de kan forebygges. De som rammes trenger for eksempel mer ro når de skal konsentrere seg. De har gjerne problemer med å dele oppmerksomheten på flere ting samtidig. De må ha lengre tid og gjøre en større innsats for å

mende strever med hukommelsen.

Et godt råd er å være åpen om sykdommen. Lag standardfraser som sier hva som er utfordringen og hvordan du vil at andre skal forholde seg. For eksempel kan du be om et sakte tempo i samtaler du er en del av.

Et bedre liv

husker ikke.De mest vanlige kognitive MS-symptomene er langsomt tenketempo, problemer med å ha flere baller i luften samtidig, vansker med læring og foto: ida skonnord hukommelse.

lære nye ting. De blir fortere sliten og er mer sårbare for støy, rot og hverdagskaos.

– Fordi kognitive symptomer ofte er usynlige for omgivelsene,

kan det være vanskelig for andre å forstå hvordan du har det, sier hun.

– Når en reflektert person som ser godt ut gjør godt rede for seg, er det ikke lett å forstå at vedkom-

fakta ■■ Kognitive symptomer forekommer hos halvparten av de 7000–8000 MS-pasientene i Norge. For de fleste er symptomene av lett til moderat grad, men noen utvikler en mer omfattende kognitiv svikt etter hvert.

■■ Det er store individuelle forskjeller, og de mest vanlige symptomene er et langsomt tenketempo, problemer med å ha flere baller i luften samtidig, vansker med læring og hukommelse, vansker knyttet til utøvende funksjoner og ordleting.

■■ Kognitiv behandling handler om å gi innsikt i når symptomer viser seg og hvordan de

kan forebygges.

■■ Kognitive symptomer kan innebære at du trenger mer ro når du skal konsentrere deg, må ha lengre tid og gjøre en større innsats for å lære nye ting. Du blir fortere sliten og er mer sårbar for støy, rot og hverdagskaos.

■■ Det er viktig å være åpen om sykdommen, for symptomene kan ofte være usynlige for omgivelsene. Lag deg noen faste setninger du bruker for å si hva du strever med. En helhetlig oppfølging er viktig.

Et bedre liv for en MS-pasient handler mye om å gjøre omgivelsene kognisjonsvennlige. For det første vet vi at struktur og forutsigbarhet senker kravene. Det er viktig med gode rutiner for avtaler samt å ha faste ting på faste plasser.

– Så handler det også om å få god og nok søvn og fysisk aktivitet tilpasset ditt nivå. Sørg for relevant medisinsk oppfølging, og vær bevisst på bruken av energien din.

Og sist, men ikke minst er det viktig å fortelle hvordan du har det og vil at andre skal forholde seg.

Helhetlig utredning

– MS har mange diffuse symptomer. Fatigue er for eksempel noe helt annet enn vanlig trøtthet.

Vårt samfunn stiller stadig større krav til våre kognitive funksjoner, så derfor er det viktig med en helhetlig utredning og oppfølging, noe som for eksempel tilbys ved MS-senteret i Hakadal. Det gjør deg mer bevisst på dine ressurser og utfordringer og hvordan du kan mestre hverdagen på sikt, sier en engasjert Kjersti Træland Hanssen.

Bernt Roald Nilsen redaksjonen@mediaplanet.com

5 tips: slik lever du best mulig med ms

Orden og struktur Prøv å ha ryddige, rolige og forutsigbare omgivelser og struktur på hverdagen. Etabler gode rutiner for avtaler. Ha faste ting på faste plasser.

1

Kognitive funksjoner Finn ut hva som påvirker dine kognitive funksjoner positivt.

For eksempel: God søvn. Fysisk aktivitet tilpasset ditt nivå. God medisinsk oppfølging. Begrenset støy og kaos.

2

Må, bør eller lyst?

Vær bevisst på hvordan du bruker energien.

Skill mellom MÅ-, BØRog LYST-oppgaver! Prioriter LYST-oppgavene dine! Ring en venn, hør på musikk, les en bok osv.

3

foto: shutterstock

Innsikt i sykdommen Innsikt reduserer bekymring. En nevropsykologisk undersøkelse gir deg informasjon om ressurser og eventuelle utfordringer og er nyttig ved valg og tilpasning av tiltak.

4

Vær åpen om din MS Fortell hvordan du har det og hvordan du ønsker at andre skal forholde seg. Du kan for eksempel be om et rolig tempo i samtaler, be om at støy dempes osv.

5

Teva er et av verdens ledende farmasøytiske selskap.

Vi satser blant annet innen:

nevrologi, onkologi og respiratoriske sykdommer

Live your life Teva Norway AS | Hagaløkkveien 13, P.O.Box 15, N-1371 Asker, Norway | Tel: +47 66775590 | www.tevapharm.no

2728 Teva nevro+onko 246x365.indd 1

08.05.13 09.38

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

18 · mai 2013

ekspertpanel Anders Løken Gruppeleder Marked og Kommunikasjon, Norsk Revmatikerforbund

■■ Hvordan kan man holde revmatiske lidelser i sjakk?

Ved å holde kroppen i gang, trene regelmessig og spise sunt. Fysisk aktivitet og kosthold er viktige å tenke på når man sliter med revmatiske plager.

Henrik Pay Fysioterapeut/trener, Redcord Clinic Lysaker

■■ Hva gjør man om man har vondt?

Det beste svaret på det er at man må komme til en person som er i stand til å gi en funksjonsdiagnose. Det er slik at 85% av muskel- og skjelettlidelser er spesifikke.

Det vil si at de ikke synes på bilder, slik som for eksempel prolaps, og dermed uten en presis diagnose. Man må først finne ut hvor plagene oppstår, hvor trykker skoen, for så å oppsøke folk som kan sette diagnosen.

Christian Rasmussen naprapat, Naprapatklinikk, Nydalen

■■ Hvordan kan man holde muskelog skjelettlidelser i sjakk?

En stor del av våres pasienter har plager som er relatert til belastning på arbeidsplassen.Forsøk derfor å se om det er ergonomiske forbedringer som kan gjøres for å minske belastningen på de aktuelle muskler- og ledd og forsøk å variere arbeidsoppgavene så mye som mulig.Når smertene er akutte er det helt greit å ta det litt med ro,men når smertene avtar er det viktig å gradvis øke aktivitetsnivået.

■■ Hvilke utfordringer er vanligst hos revmatikere?

■■ Hvilke utfordringer har de med muskel- og skjelettplager?

■■ Hvordan forholder jeg meg til en prolaps?

Det varierer veldig fra person til person, men stivhet og smerter er naturligvis store utfordringer. Den for mange er faktisk at man ser helt frisk ut, men allikevel kan slite veldig i perioder.

Når du bruker kroppen og du blir straffet for det betyr det at dose- responsforholdet i behandlingen er for høyt i forhold til hva musklene tåler. Dette forholdet balanseres ut når nerver og muskler spiller på lag uten at man opplever smerte. Som pasient anbefales å søke den kompetansen der det er en viss form for dokumentasjon.Søk på Google hvem som er seriøse i markedet.

Har du stråling ut i benet kan det hjelpe å ta betennelsesdempende for å roe irritasjonen på nerveroten. Når man kjenner mindre smerte, beveger man seg mer avslappet, noe som er fordelaktig for korsryggsmuskulaturen. Det er ikke farlig å være i bevegelse selv om du har vondt. Er smertene akutte bør man ta det med ro, men øke aktiviteten etterhvert som smertene avtar.

■■ Hvordan kan man forhindre/ minimere dårlige perioder?

■■ Hvordan kan man forhindre/ minimere dårlige perioder?.

■■ Hva er spenningshodepine og hva kan jeg gjøre med problemet?

Snakk med de som er rundt, slik at man kan få støtte og hjelp når det går litt trått.

Hold kroppen i gang, og tren regelmessig selv om kroppen stritter litt i mot.

Mye av ansvaret ligger hos pasienten, med tanke på kontinuerlig pleie av kroppen som en hver annen ting man er glad i. Noen behandlingsformer er bedre enn andre, men man ser at tilbakevendingproblematikken er størst hos de som mottar medisiner uten fysikalsk oppfølging. med uten trenger. Faktisk er sannsynligheten 50 % høyere for tilbakefall etter et år uten fysikalsk behandling. En stor tankevekker er at muskel- og skjelettplager koster samfunnet 70. milliarder i året.

Spenningshodepine oppstår ved langvarig overbelastning av nakkemuskulaturen. Smertene beskrives ofte som et stramt bånd over pannen og rundt hodet og øker ofte utover dagen. Årsaken til hodepinen kan være mange. På klinikken opplever vi som regel at arbeids- og hjemmesituasjon er de viktigste faktorene. Mange har i dag en jobb som krever mange timers stillesitting. Dette gjør at nakkemusklene må jobbe statisk og får dermed lite blodgjennomstrømning.

Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Behcets Bursitt Churg-Strauss Crest Discoid lupus Ehlers-Danlos Kollagenose MCTD Palindrom artritt Polykronditt Raynauds Reiters Sarkoidose Scheuermanns UCTD Weber-Christian Wegeners granulomatose Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Behcets Bursitt Churg-Strauss Crest Discoid lupus Ehlers-Danlos Kollagenose MCTD Palindrom artritt Polykronditt Raynauds Reiters Sarkoidose Scheuermanns UCTD Weber-Christian Wegeners granulomatose Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Behcets Bursitt Churg-Strauss Crest Discoid lupus Ehlers-Danlos Kollagenose MCTD Palindrom artritt Polykronditt Raynauds Reiters Sarkoidose Scheuermanns UCTD Weber-Christian Wegeners granulomatose Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Artrose Leddgikt Fibromyalgi Bekhterev Sjøgrens syndrom Psoriasisartritt Sklerodermi Barneleddgikt Urinsyregikt PMR og AT Myositter Lupus Behcets Bursitt Churg-Strauss Crest Discoid lupus Ehlers-Danlos Kollagenose MCTD Palindrom artritt Polykronditt Raynauds Reiters Sarkoidose Scheuermanns UCTD Weber-Christian Wegeners granulomatose Artrose Leddgikt Fibromyalgi foto: shutterstock

www.revmatiker.no

Denne temaavisen er en annonse fra mediaplanet

mai 2013 · 19

inspirasjon Tips

Unn deg livskvalitet

Vi har alle en plass eller et sted som gjør at hverdagen havner i tankenes perefiri. For mange kan en unik plass fungere som som det perfekte verktøyet for å mentalt håndtere sin livssituasjon. Når sykdommen er et faktum for deg selv eller dine nærmeste er det viktig at man ikke glemmer å ta vare på seg selv. Idag finnes det mange profesjonelle organisasjoner og instutisjoner som man kan henvende seg til for å få hjelp til mental rehabilitering. Glem ikke at du vet selv hvor det finnes mest varme, og kan på best måte finne tilbake til selvfølelsen og livsgnisten.

1

daniel@universalhelseprodukter.no

2

3

Skap balanse i hverdagen 1. Ro ned og unn deg en god stund.

2. Bassengtrening er bra for kropp og sjel.

3. Sosialt samvær skaper trygghet.