Vann- og fuktskader 04-Bygningsbiologi

NS 3515 –Bygningsbiologi

Underlag for vurderinger av risiko, omfang, metode mm.

Mari Sand Austigard, Ph.D

Seniorrådgiver Mycoteam

www.mycoteam.no

Bygningsbiologi

 Hvilke arter finner vi i et hus?

 Sopp

 Insekter

 Pattedyr

 Fugler

Vi bruker biologien til å forstå bygningsskader





Bygningsøkologi:

 Hvordan forholder organismer seg til miljøet i et bygg.

 Levende (biotiske) og ikkelevende (abiotiske) faktorer påvirker organismer i et gitt miljø.

Bygningsfysikk:

 De fysiske prosessene knyttet til varme-, luft-, og fukttransport i et bygg.

Skadeutvikling

 Vannskade/Fuktbelastning

 Muggsopp (og bakterier?)

 Råtesoppskader

 Evt. sekundære organismer som for eksempel maur, borebillerog midd

Sopp

 Eget rike

 Mange hundre tusen arter, finnes overalt (også i verdensrommet –der vi drar, blir de med)

 Nærmere dyr enn planter

 Fordøyer organisk materiale, produserer ikke selv

 «Hatten/kjuka» er bare en liten del

 Fordøyelse utenfor kroppen/cellene, kun flytende næring

 => Trenger fukt!

Sopp i / på bygningsmaterialer

Muggsopp

GråråteRåtesopp

Livssyklus for sopp

Muggsopp

 «Laverestående» sopp; danner ikke fruktlegemer.

 Overflatefenomen.

 Avhengig av fuktpotensial på overflaten.

• Dvs. relativ luftfuktighet rett over flaten de skal gro på.

 Bryter kun ned lett tilgjengelig cellulose (altså ikke tre).

 Gir misfarging og lukt, kan åpne vedstrukturenfor vann.

 Problematiske for inneklimaet.

Sporene er trolig det verste problemet –og de blir der…

 Når grunnlaget for aktivitet ikke lenger er til stede dør individene –men legemet forsvinner ikke.

 «Sanering» uten å gjøre rent har liten verdi.

Aktinobakterier

 Aerobe bakterier

 Hyfelignende filamenter som er greinete eller sammenvevd.

 Geosmin

 Klassisk kjellerlukt

Aktinobakterier –mest nederst i husene

Hva spiser muggsoppen?

 Cellulose er glukose (sukker) ordnet i lange tråder.

 Trenger 3 enzymer: Klippe av tråd, klippe løs biter, dele opp biter.

Striesekk nedbrutt av muggsoppen Chrysosporium

Penselstrålemugg (Aspergilluspenicillioides)

Svart vannskademugg (Stachybotryschartarum)

En del «muggsoppskader» er faktisk ikke det

Hyaline (fargeløse) arter er lette å overse.

Moderne støpt gulv med muggsopp på/i betong?

Strålemuggsoppgrorpåbetongen

Moderne støpt gulv med muggsopp på/i betong?

 Vedvarende høy RF i betongen.

 Gunstig temperatur.

 Organisk materiale (karbon) i betongen pga. flygeaske.

 Dette gir vekstgrunnlag for muggsopp.

 Krevende undersøkelse, vurdering og tiltak!

Samme byggeplass –tre årsaker til muggvekst

Vindusnisje der det renner inn vann ved nedbør

Gipsplater med oppsug fra gulvstøp som blir våt ved nedbør

Kondens pga. avretting av gulv før beskyttelsesplast var fjernet

Prøve kan avklare om det er muggsoppskade

Prøve kan avgjøre om det er muggsoppskade

Muggsopp er vanlig utendørs på vegetasjon

Muggsopp er vanlig utendørs på bygninger

Gråfarge på ubehandlet treverk skyldes vekst av muggsopp og det er ofte ønsket av kosmetiske grunner.

Misfarging av malt kledning er imidlertid ikke ønsket

Muggsopp utenfra påvirker inneklima i boliger

Muggsopp utenfra påvirker arbeidsplasser

Mange muggsopparter

vokser godt innendørs

Selv i ekstreme miljøer kan det oppstå problem

Forente Arabiske

Emirater

Muggsopp finnes overalt!

Muggsoppenes økologiske krav forteller hva som har skjedd

Penselmugg (Penicillium)

Høy RF, lekkasje

Kondensmugg (Cladosporium)

Kondens

Kjedekondensmugg (Ulocladium)

Kondens, kjølig

Strålemugg (Aspergillus)

Nålemugg (Acremonium)

Høy RF, varmt

Kransskimmel (Verticillium) Jordmugg (Trichoderma)

Kondens, kjølig

Tørrfórmugg (Wallemia)

Lekkasje, kjølig

Lekkasje

Relativt høy RF

Vannskademugg (Stachybotrys)

Lekkasje, varmt

Faktorer som påvirker bygningsbiologi

 Næring: Alltid tilstede i varierende grad.

 Temperatur: 20-25 ºC = Bra, men mulig aktivitet fra få plussgrader til 35-40 ºC.

 Fuktighet: > 75% RF eller >20 vektprosent, men jo våtere desto bedre.

 Tid: Dager/uker for muggsopp, måneder/år for råtesopp.

Kritiske grenseverdier for vekst av muggsopp

< 75% RF –Meget liten risiko.

75 -85% RF –Lav risiko.

85 -90% RF -Moderat risiko. 5-8 uker ofte grense.

> 90% RF –Høy risiko. Perioder lengre enn 3-4 uker kritisk.

Fritt vann –Meget høy risiko. > 1 uke kritisk.

Hvor raskt utvikles muggsoppskader?

 Ved forsøk med nye gipsplater i fuktkammer (> 95% RF) ble det en kraftig begroing av muggsopp i løpet av drøyt to uker, selv uten foregående innsmittingmed muggsoppsporer.

 Med en påføring av muggsoppsporer, skjer det enda kraftigere vekst i løpet av drøyt to uker i fuktkammer.

Huset har stått ubebodd i 6 år –kondens og høy RF

Huset har stått ubebodd i 6 år –kondens og høy RF

Vannskade i kjeller etter 4 uker –oppsug og høy RF

Muggsopp og helse

Kilde: Folkehelsa

Rune Becker, Folkehelsa (foredrag 2014)

 Flere store samleanalyser (metaanalyser) av befolkningsstudier finner samvariasjon mellom luftveisrelaterte sykdomsutfall og forekomst av fuktskader eller muggsopp inne. Dette er viktig for både det forebyggende arbeidet og tiltakssiden når det gjelder inneklima og helse.

 En metaanalyse fra 2007: 30 -50 % økning i luftveisplager i forbindelse med fuktrelaterte risikofaktorer i boliger. Betyr ikke at halvparten blir syke men at tre blir syke med, mens to blir syke uten. Indikerer at fuktrelaterte risikofaktorer kan bidra betydelig til omfanget av luftveislidelser i befolkningen.

Eksponeringvedmuggsoppskader

k s p o n e r i n g

Kritiskeverdier

Rengjøring av muggsopp på harde

og «halvharde» overflater

Fragment og

enkelte sporer = OK

Meget rik påvekstav muggsopp = Ikke OK

Muggsoppsporer er SMÅ og kan gjemme seg godt inni materialer!

Svertesoppsporer under malingsfilm

Veksten kan sitte inni materialet; her strenger av strålemuggsopp i porer i betong.

Hvordan rengjøre porøse materialer?

«Så godt det går», evt. forsegling –eller kassering.

Etterkontroll

 Materialer som er rengjort -tapeavtrekk

 Inneklima –er det fortsatt muggsoppsporer og fragmenter i saneringssonen?

 Tas før saneringssonen rives (refdokumentasjon)

 Trenger ikke mange prøver, men de må være representative

Kloakkskader –verre enn annet vann?

 Koliforme bakterier -sekkebegrep

 Koliforme bakterier forekommer både i tarmen og i miljøet.

 «Koliforme bakterier» er nå erstattet

med:

 Termotolerante koliforme bakterier

 Mulig Escherichiacoli

 Escherichiacoli

Bakterier er vanlig rundt, på og i oss…

 En spiseskje jord inneholder ca. 10 10 (10 milliarder) bakterier.

 På våte overflater er det meget vanlig å finne bakterier.

 På huden er det ca. 10.000 bakterier/cm2 .

 Vi har ca. 2 kilo bakterier i tarmen. Bakterier utgjør omtrent halvparten av avføringsmassen, mer enn 1010 bakterier per gram avføring.

Laboratorieforsøk

 Innsmittingmed E. coli.

 Kontroll av overlevelse over tid.

 Ingen uttørking eller desinfisering.

 Prøver ble tatt på overside og underside av fliser samt på betongen etter 5 min, 30 min og 24 timer.

Nystøpt betong med fugede fliser Prøvetaking av E. coli

Resultat etter 5 minutter

På flisene

Under flisene

På betong

Resultat etter 24 timer

På flisene

Under flisene

På betong

Hvordan burde kloakkskader undersøkes og saneres?

-Som alle andre vannskader, men ekstra fokus på rengjøring og på HMS for utførende.

Råtesopp:Trespesialister

 Bryter ned og svekker

styrken i trematerialer

Trær er fascinerende greier

Hyperion

Redwood-tre (Seqouiasempervirens)

115 m høyt

 Lett, sterkt og formbart.

 Brukt av mennesker siden lenge før skriftlige kilder.

 Biologisk materiale –«lever» med fuktendringer og kan brytes ned.

Ved: Strukturert samling avlange celler

 Transport, styrke og smidighet

 Cellen er grunnelementet

For soppen: Matfat!

 Cellulose40-50 %

 Hemicellulose20-30 %

 Lignin20-35 %

 Øvrige stoffer< 4 %

Sukkerforbindelser; nokså lett tilgjengelig mat Komplisert fenylpropanforbindelse –vanskelig tilgjengelig mat

Hvitråte

Hvitråteskader

 Ligninet brytes ned.

 Veden farges hvit.

 Veden blir trevlet/fibret.

 Ofte sterkt fuktkrevende råtesopp.

 Soppene dør ved uttørring.

 Vanlige arter: barksopp, ildkjuker.

 Vanligste råtetype i skogen.

 Noen tar alt; hulråte.

Brunråteskader

 Cellulosen brytes ned.

 Veden farges brun (=lignin)

 Veden sprekker opp i klosser.

 Ofte alvorlige råtesopp.

 Flere arter overlever langvarig uttørring.

 Vanlige arter: ekte hussopp, hvitkjuker, kjellersopp.

Brunråteskader

Bestemmelse av skadegjører er viktig!

 Gir mye informasjon om økologien (fukt/temperatur/tid), og dermed skaden.

 Med kunnskap om økologien som kreves for ulik vekst kan skadebildet leses som en «logg» av fuktforholdene i bygningen.

 Legger premissene for utbedringen.

Trygg ogantikvarisk riktig utbedring -tilpasninger

Ekte hussopp (Serpula lacrymans) –«skrekksoppen»

 Brunråte

 Vanndråper (lacrymans= gråtende)

 Stor sporeproduksjon, stor spredningsevne

 Vokser gjennom mur, isolasjon mm.

 Ikke for våte materialer

 Ledningsstrenger inntil 10 m lange, frakter vann

Ekte hussopp (Serpulalacrymans)

 Rask vekst under gode forhold.

 Lar seg lett oppdage når den er i vekst.

 Store sprekkeklosser, omfattende overflatevekst. Store fruktlegemer.

 Kartlegging krever avdekking.

 Omfattende tiltak ofte nødvendig

Eksempel: Uheldig plassering av avløp fra luftkjøler

Soppen bryter ned trevirke effektivt –tre års eksponering

Skader i et ytterhjørne i tre etasjer –store kostnader

Vedmusling

 Hylleformete fruktlegemer

 Meget stor temperaturtoleranse

 Effektiv vednedbryter

 Trenger lite fuktighet

 Overlever ekstrem tørke

 Vanlig på uisolerte loft og på fasader

 Limtre og massivtreeksponert utendørs og malt –perfekt vekstmedium for vedmusling.

10 år gamle balkonger –feil konstruksjon –mye skader

Materialegenskaper: Kjerneved/yteved lerk

 Opplyst 100 % kjerneved fra leverandør, fått «bakhon»

 Terrasser med liten klaring til bakken

 Garasjer under, varme opp –trolig ok vekstforhold store deler av året

Skader på de fleste terrassene etter 5 år

Gråråte

 Vednedbrytningforårsaket av mikrosopp.

 Tilhører annen soppgruppe, med mindre aggressive nedbrytere enn de «ekte» råtesoppene.

 På materialer som har vært utsatt for høy fuktighet over lang tid.

 Karakteristisk gråfarging av treverket, slites lett i stykker, mørning.

Gråråte

Fiberplater og kryperom med fuktbelastning over tid.

Insekter i bygninger

 Forskrift om skadedyrbekjempere(2002): Kun autoriserte skadedyrbekjemperehar lov til «erhvervsmessigplanlegging og utførelse av tiltak mot skadedyr».

 Registrering av skadedyr krever kompetanse om både organismer og bygninger.

 Vurdering av årsaker og tiltaksbehov er enda mer krevende.

 Hvis man vurderer og anbefaler tiltak (uansett om dette omfatter bruk av giftstoffer eller ikke) må man ha formell godkjenning som skadedyrbekjemper.

 Tegn til skader forårsaket av skadedyr betyr ikke nødvendigvis at det er tegn på en aktiv skade.

 En aktiv skade betyr ikke nødvendigvis at det er et problem.

 Forekomst av skadedyr innebærer ikke automatisk at det er behov for tiltak.

Kartlegging og tiltak

 Finne årsaken

 Kartlegge hele skaden

 Evt. aldersvurdereskaden

 Utbedre

Prøvetaking: Hva er hensikten?

 Gir en støtte i vurderingen av skadebildet:

 Skadegjører?

 Gammel skade/nyere skade?

 Danner grunnlag for videre håndtering av skaden på en optimal måte.

 Klarering ved etterkontroll.

Prøvetaking -materialprøver

 Muggsopp: Gir informasjon om både sporer og vekst, på overflaten og inne i materialet.

 Representerer/dokumenterer skaden (må være representativ og ettersporbar).

 NB: Ved råteskader kan det være flere skadegjørere, ta høyde for dette ved prøvetaking.

Prøvetaking -tapeavtrekk

 Gir god informasjon om eventuell vekst.

 Egnet på flater hvor det ikke kan tas materialprøver.

 Enkel og rask prøvetaking og analyse.

 ”God start” ved mistanke til skader.

 Viktig ved etterkontroll.

 Holdbar ved lagring.

Tapeavtrekk

Prøvetaking -luftanalyser

 Muggsopp, levende sporer

 Muggsopp DNA , tape av deponert støv

 Støv, total mengde sporer (BioAir)

 Helst tapeavtrekk/materialprøver ved mistanke om soppvekst, men luftprøver kan være nyttige der man ikke kan/vil avdekke.

 Asbest: Egne pumper og filtre, bestemt av forskrift

 Mel: Personbåren pumpe, egne filtre

 Div. kjemiske stoffer, metode avhenger av problemstilling

 Tolkning av luftanalyser kan være utfordrende og krever erfaring og kunnskap!

Luftprøver, støv vs. levende sporer

Luftprøver

DNA og støvprøve (MT2)