Fuktmekanikk og Fuktkontroll

FORELESER ARNE HANSEN

TAKSTMANNENS ROLLER

VERDITAKST

SKADETAKST

RÅDGIVNING

HVILKE KUNNSKAPER FORVENTES

DET AV TAKSTMANNEN

…. KAN VI NOK ?

DOKUMENTASJON AV KUNNSKAP

KONSEKVENS

AV MANGLENDE KUNNSKAP

VIRKELIGHETEN FORDELING AV SKADER

Kilde: NBI 700.110

Hvorfor fuktproblemer og skader?

– Mangel på kunnskap?

– Manglende prosjektering?

– Ukritisk bruk av materialer?

– Manglende kvalitetssikring?

– Tidspress?

– Endret bruk?

Mange lekkasjer starter i det små –

Foto: SINTEF

- Kapilærsug

FAGUTTRYKK

- Kapilærbrytende skikt

- Kapilærbrytende masser

- Hygroskopiske materialer

- Hygroskopisk opptak

- Vektprosent

- Volumprosent

- Relativ luftfuktighet(RF)

- Fuktinnhold (Absolutt fuktighet)

- Fukttilstand

- Partialtrykk

- Luftens metningstrykk

- Molliærdiagram

- Sorpsjonskurve

- Konveksjon

- sd verdi (Dampmotstand)

- Duggpunkt

VANN I TRE FORMER

Fast form

- Snø og is Flytende form

- I sjøen, i dusjen, regn

I gass form

- Damp (i et hvert luftrom)

Kilde: NBI Byggdetaljer

KONDENS PÅ VEGGENS ØVRE HALVDEL

(OVER TEGGENGNIVÅ) I

VINTERHALVÅRET

KONDENS PÅ GULVET OG EVENTUELT NEDERST PÅ VEGG I

SOMMERHALVÅRET. KAN OGSÅ VÆRE OPPTREKK FRA GRUNNEN

LOKALE, AVGRENSEDE FUKTFLEKKER KAN TYDE PÅ LEKKASJER

UTENFRA HELLER ENN KONDENS

Kilde: NBI Byggdetaljer

Prinsipper for å begrense tilførsel av fukt fra grunnen

Kilde: NBI Byggdetaljer

SYMPTOMER PÅ FUKT (kjeller)

-Kalkutslag - Saltutslag

- Maling som flasser av - Maling som blærer - Mugg - Sopp

- Golvbelegg som blærer

TILTAK, UTBEDRING

Aktuelle tiltak for å utbedre fuktproblemer i kjelleren kan være å: - lede bort overflatevann - senke drensnivået - bedre ventilasjonen - utbedre saltutslag og malingsavskalling (årsaken må fjernes først) - åpne veggen innvendig og fjerne fuktige materialer

- grave opp ved kjellerveggen, drenere bedre og evt. isolere utvendig

SAK 10 – KRAV TIL UAVHENGIG KONTROLL

(TRÅDTE I FRAFT 01.01.2013)

§ 14-6. Gjennomføring av uavhengig kontroll etter § 14-2 første ledd og annen uavhengig kontroll i tiltaksklasse 1

Ansvarlig kontrollerende skal:

a) Kontrollere at utførendes styringssystem inneholder rutiner for kvalitetssikring av arbeidet som skal utføres innenfor kontrollområdet i henhold til relevante krav i eller i medhold av plan- og bygningsloven, og at disse er fulgt og dokumentert.

b) kontrollere at det er foretatt tilstrekkelig prosjektering, jf. § 14-2 første ledd, og foreta en enkel kontroll av at utførelsen er gjennomført i samsvar med produksjonsunderlaget, at nødvendig produktdokumentasjon for byggevarer er tilgjengelig, og at produktene er brukt i samsvar med forutsetningene.

Hva betyr nå dette for oss ?

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

§ 13-9. Generelle krav om fukt

Grunnvann, overvann, nedbør, bruksvann og luftfuktighet skal ikke

trenge inn og gi fuktskader, soppdannelse eller andre hygieniske problemer.

Veiledning til bestemmelsen

Fukt er trolig den enkeltfaktor som bidrar mest til dårlig innemiljø, og dermed helseplager som allergi og overfølsomhet.

Høy relativ fuktighet kan forårsake soppvekst, bakterieangrep, dårlig lukt og uheldige kjemiske reaksjoner i bygningsmaterialer. I tillegg kan det føre til skader og kortere levetid på produkter, komponenter og byggverk.

Avgassingen fra et materiale til inneluften vil øke med økende fuktinnhold i materialet.

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

Robusthet mot fuktpåvirkninger innebærer blant annet at det benyttes materialer som tåler framtidige fuktpåkjenninger, at konstruksjonene gis god uttørkingsevne (spesielt hvis det benyttes fuktfølsomme materialer) og at tetthet mot nedbør og luftlekkasjer fra inneluften tilpasses lokale klimaforhold og forventet inneklima.

Prosjektering av fuktsikring innebærer blant annet å vurdere faktorer som kan føre til framtidige fuktskader ved valg av materialer, produkter, konstruksjoner og bygningsdetaljer. Som en del av prosjekteringen innhentes opplysninger om kritiske verdier for materialenes fuktinnhold i forhold til mikrobiologisk vekst og avgassing.

Preaksepterte ytelser

1. Fuktømfintlige produkter til byggverk må holdes tørre under lagring, transport og i byggefasen.

2. Materialer, produkter og bygningsdeler må tåle den fuktpåkjenningen de kan forventes å bli utsatt for, uten å gi skader eller negative konsekvenser for inneklimaet.

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

§ 13-10. Fukt fra grunnen

Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene.

Veiledning til bestemmelsen

Fundamentering med ringmur og ventilert kryperom er en løsning som er spesielt utsatt for fuktskader, og som krever at det tas særskilte hensyn ved prosjektering og utførelse. Se Anvisning 521.203 fra SINTEF Byggforsk.

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

Preaksepterte ytelser

1. Yttervegger og gulv under eller i kontakt med terreng, må beskyttes av et kapillærbrytende, trykkbrytende og drenerende sjikt.

2. Når det benyttes pukk som kapillærbrytende sjikt, må dette ha tykkelse som er minst to ganger materialets kapillære stigehøyde.

3. Drenerende masser må sikres mot inntrengning av slam, for eksempel med fiberduk.

4. Vegger og gulv under terreng må ha vannavvisende overflate.

5. Den del av bygningen som ligger under grunnvannstanden, må utføres vanntett.

6. Drensledning må legges i tilstrekkelig dybde rundt grunnmuren. Der grunnen er selvdrenerende kan drensledningen sløyfes, for eksempel der grunnen under og rundt bygningen består av grus eller sprengstein og vannet har uhindret avløp gjennom grunnen til lavereliggende grunnvannsnivå.

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

§ 13-11. Overvann

Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overvann, inkludert takvann.

Veiledning til bestemmelsen

Hensikten med kravet er å hindre at overvann gir skade på byggverk.

Dersom det benyttes relativt vanntette masser i terrengoverflaten, vil dette begrense mengden nedbør og overvann som renner ned i bakken inntil byggverket.

For håndtering av overvann vises også til § 15-8.

Preaksepterte ytelser

1. Terreng rundt byggverk må planeres med fall utover. Fallet må være minimum 1:50 i en avstand på minimum 3 meter fra vegglivet. Der terrenget gjør dette vanskelig, kan alternative tiltak være fall langs veggen og bort fra byggverket, avskjæringsgrøfter og lignende.

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

§ 13-12. Nedbør

Veiledning til bestemmelsen

Hensikten med bestemmelsene er å sikre at nedbør ikke trenger inn i bygningskonstruksjonen og fører til fuktskader.

(1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom

vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader.

Veiledning til 1. ledd

Vegger og tak, inkludert fuger og gjennomføringer, som utføres

med totrinns tetting mot regn- og vindpåkjenning, vil gi god beskyttelse mot nedbør. Totrinns tetting vil si at det er et drenert og ventilert luftrom bak den primære tettingen mot nedbør.

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

§ 13-12. Nedbør

Preaksepterte ytelser

1. Fasaden må utformes slik at nedbør som treffer veggen, renner av.

2. Nedbør som driver inn bak kledningen, må dreneres raskt ut. Gjenværende fuktighet må kunne tørke ut før det oppstår mikrobiologisk vekst i materialene.

3. Bak kledningen må det være et vindsperresjikt som hindrer vann i å trenge videre inn i konstruksjonen.

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

§ 13-12. Nedbør

(2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av. Nedbør, snøsmelting og ising skal ikke føre til skader på byggverket.

Veiledning til 2. ledd

1. Bestemmelsen omfatter også takterrasser og lignende.

2. Minste takvinkel som er nødvendig, varierer for ulike tekninger og undertak.

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

§ 13-12. Nedbør

Preaksepterte ytelser

1. Taket må utføres slik at regn- og smeltevann ikke trenger inn i konstruksjonen.

2. Taket må utføres med tilstrekkelig stort fall til at det ikke oppstår vanndammer på tekningen. Det aksepteres mindre dammer som dannes på grunn av skjøting i tekningen, eller som skyldes mindre ujevnheter i underlaget innenfor fastsatte toleransegrenser for det aktuelle produktet.

3. Tak med asfalt takbelegg og takfolier må ha helning minimum 1:40.

4. Vann som renner av taket, må ledes bort fra bygningskonstruksjonen ved hjelp av nedløpssystem eller på annen måte, slik at byggverket og tilliggende terreng ikke får skader.

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

§ 13-12. Nedbør

Preaksepterte ytelser

5. Taket må utformes slik at snøsmelting ikke gir skadelig ising.

6. På tak uten lufting (kompakte tak) må smeltevann ledes fra kaldere til varmere deler av taket, og dreneres bort i nedløp som er frostfritt uten bruk av varmekabler.

7. Taktekning må ha tilstrekkelige oppkanter mot tilliggende konstruksjoner for å unngå lekkasjer, for eksempel ved dørterskler.

8. Taket må utføres slik at vann kan renne av uten å trenge inn i konstruksjoner, selv om sluk eller nedløp blokkeres.

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

§ 13-12. Nedbør

(3) I luftede takkonstruksjoner, hvor det kan oppstå kondens på undersiden av taktekning, eller der taktekning ikke er tilstrekkelig tett til å hindre inntrenging av vann, skal den underliggende konstruksjonen beskyttes med vanntett undertak.

Veiledning til 3. ledd

Undertaket har som oppgave å lede bort kondensvann som dannes på undersiden av taktekningen, og nedbør som kommer inn gjennom utettheter i tekningen, for eksempel i skjøter eller omlegg.

Preaksepterte ytelser

1. Undertaksmateriale må være egnet for den aktuelle takkonstruksjonen. Det må tas hensyn til type tekning, takfall og klimatiske forhold på stedet.

§

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

13-13.

Fukt fra inneluft

Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår fuktskader på grunn av kondensert vanndamp fra inneluften.

Veiledning til bestemmelsen

I spesielle bygningstyper med høy innendørs luftfuktighet, for eksempel svømmehaller, må fuktsikringen vies særlig stor oppmerksomhet.

Preaksepterte ytelser

1. I varmeisolerte yttervegger og tak, og i innvendige isolerte skillekonstruksjoner mellom varme og kalde rom, må det være et luft- og damptett sjikt, normalt en egen dampsperre, på varm side av varmeisolasjonen.

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

Preaksepterte ytelser

2. Vindsperresjiktet på utsiden av isolasjonen må være mest mulig dampåpent og vende mot et ventilert hulrom. Konstruksjonen får da en selvuttørkingsevne.

3. Dampsperren må ha en vanndampmotstand, Sd-verdi, større eller lik 10 meter.

4. Dampsperresjiktet og vindsperresjiktet må utføres med lufttette skjøter.

5. For å sikre rask og god uttørking må det ikke benyttes sjikt med stor damptetthet andre steder i konstruksjonen, enn i dampsperresjiktet.

50 · 109 m2sPa/kg dampmotstand (Zp)

10 m ekvivalent luftlagstykkelse (Sd)

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

§ 13-14. Byggfukt

Produkter og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging

eller forsegling at det ikke oppstår problemer med soppdannelse, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing.

Veiledning til bestemmelsen

Uttørking kan ta lang tid. Dette gjelder særlig ensidig uttørking av betong. Fuktinnholdet må måles for å kunne dokumentere at kravet er oppfylt.

TEK 17 – Samme fokus på fuktsikring

Preaksepterte ytelser

1. Produkter og konstruksjoner må tørkes ut, slik at fuktinnholdet i materialene kommer under kritisk verdi.

2. For å unngå soppangrep på trevirke, må trevirke inneholde mindre enn 20 vektprosent fukt.

3. I konstruksjoner med lav uttørkingsevne (for eksempel konstruksjoner mot terreng) må fuktinnholdet i trevirket være lavere enn 15 vektprosent fukt før innbygging.

4. Fuktnivået må være under kritisk verdi for den aktuelle materialkombinasjonen, for å unngå nedbrytning av myknere i PVC-belegg i kombinasjon med lim eller avrettingsmasser.

BRUK AV ULIKE MÅLEINSTRUMENTER

VITE HVA VI MÅLER

TOLKE / ANALYSERE RESULTATET

KJENNE GRENSEVERDIENE

KJENNE KONSEKVENSER AV VERDIEN

(FOR HØYE VERDIER)

NYE STANDARDER VEDRØRENDE FUKTMÅLINGER

2014

• NS 3512 – Måling av fukt i trekonstruksjoner i byggefasen

• NS 3511 – Måling av relativ fuktighet (RF) i betong

• Hvorfor standarder?

– Felles metodevalg

– Felles krav til instrumenter og utstyr

– Standard måle protokoller/dokumentasjon

TYPE MÅLEINSTRUMENTER

• CM-måler (calsiumkarbid-måler)

Måling av fukt i betong. Angir vektprosent. (Lite anvendt.)

• Motstandsinstrument

Måler ledningsevnen i treverk, plater etc. fra 6-30 vektprosent.

• Fuktindikator

Indikerer fukt i materiale eller under overflaten. Finner fuktvariasjon, ingen målbar benevnelse.

• RF-målere

Måler relativ luftfuktighet i luft, eks. i rom, hulrom, luftporer i betong. Godt egnet til måling i betong.

CM-måler

• Hugger ned til ønsket dybde

• Veier støvet, heller ned på stålflaske med trykkmåler.

• Blander med Kalsiumkarbid. Jo større trykk, jo høyere fuktighet.

Leser av i tabell vektprosent.

• Stor usikkerhet ved hugging og samling av støv.

• Tilsetningsstoffer forstyrrer resultetet. Tabellen stemmer ikke

• Vektprosent alene er ikke nok for å stille diagnose.

• Krav i NS 3420 frem til 1999

Motstandsinstrument

• Egner seg for tre og trebaserte materialer

• Måleområde mellom 6 og 30 % (vektprosent)

DENSITET GRAN CA 450 KG PR M3

FURU CA 500 KG PR M3 (stor variasjon)

• Kalibrert for 20º Celsius

• Elektrodene settes etter hverandre i fiberretning

• Unngå kvister, kvae, bark, råte, blåved og tørr endeved

• Egner seg ikke for trykkimpregnert

Saltmidler gir større avvik enn Oksidmidler

• For dyp måling, bruk isolerte elektroder (hammerelektrode)

• Forlenget målesonder, hold riktig avstand

SNITT AV TRECELLER MED ULIKT FUKTINNHOLD

Trefuktmålere(Motstandsmålere)

a–c Plassering av elektroder, og konsekvenser av feil plassering i et trestykke. I a og b er trestykket fuktig i kjernen, mens i c ligger fuktigheten bare i overflaten

Kilde: FFV

Plater, hva da?

Kryssfiner/OSB/Spon o.l.

- Lite egnet å måle tilstand med motstandsmåler

- Limet har ulike lede egenskaper.

Kilde: FFV

Kilde: Byggforsk byggdetaljer

Kilde: NBI 474.531

Fuktindikator (søker)

• Finner fuktforskjeller i underlaget eller under overflatemateriell

• Normal dybde, 1-3cm, avhengig av type instrument og materiale

• Bør kjenne instrumentet (erfaring)

• Bør finne referansenivå

• Ingen relevant tallverdi

• Egnet til å finne fukt, kapilært sugd bak en overflate

• Egnet til å finne forskjeller før en RF-måling

• Finner mistanke til nærmere undersøkelse

RF-målere

• Måler relativ luftfuktighet i all luft

eks. romluft, innkassinger, kanaler, oppforet tregulv, utforet vegg, luftporer i betong og andre materialer

• Sier noe om luftskifte / dårlig ventilasjon

• Angir kondensrisiko (se mollierdiagram)

• Bør benyttes sammen med mollierdiagram

• Kan benytte sorpsjonskurve for overgang til vektprosent

• Besluttet å benytte i NS 3420 del T 3. utgave 1999

Måledybde, betong

Hvor finner vi fukten ?

- 1. Etter støp - 2. Under tørking - 3. Etter overflatebehandling/belegg

NB! - Avrettingsmasse er IKKE betong - Kan være krevende.

GRENSEVERDIER FOR MÅLING AV FUKT

REFERANSER

• Leverandørens anvisninger

• Byggebransjens Våtromsnorm

• NBI byggdetaljer

• NS 3420

GRENSEVERDIER

• Legging av belegg, membran etc på betong:

CM-måling høyst 3 vektprosent (i ferd med å utgå)

Høyst 85-90% RF uten varmekabler

Høyst 75 % RF med varmekabler

• Legging av belegg, membran på plategulv

Sponplater/trefiber høyst 12 vektprosent uten varmekabler

Sponplater/trefiber høyst 7 vektprosent med varmekabler

Kryssfiner høyst 15 vektprosent uten varmekabler

Kryssfiner høyst 13 vektprosent med varmekabler

• 100% RF er duggpunkt (kondens)

Tommelfingerregel !! 80% RF og 20% vekt

Kilde: BVN

Kilde: NBI

«MOLLIERDIAGRAM» I TABELLFORM

MÅLEPUNKT

Det er viktig å skille mellom relativ luftfuktighet RF og absolutt innhold av vanndamp (fuktinnhold)

Fuktig og tørr luft

Kilde: NBI Byggdetaljer

RELATIV FUKTIGHET

DEFINISJONER OG EKSEMPLER

* Relativ luftfuktighet er den vanndampmengden som luften inneholder ved en viss temperatur, i prosent av det den maksimalt kan inneholde ved samme temperatur, dvs:

% RF = V . 100 Vm

Hvor: V = Aktuelt vanndampsinnhold (eller partialtrykk)

Vm = Maksimalt vanndampsinnhold ved den aktuelle temperaturen (eller metningstrykk)

* Relativ luftfuktighet defineres som forholdet mellom aktuelt damptrykk og metningstrykket ved den aktuelle temperaturen.

* Relativ fuktighet angis i prosent og er den mengden vanndamp luften inneholder sett i forhold til hvor mye vanndamp den maksimalt kan inneholde ved en gitt temperatur, se Mollierdiagram.

* Relativ fuktighet er forholdet regnet i prosent mellom faktisk vanndampmengde i lufta og maksimal vanndampmengde lufta kan inneholde ve den aktuelle temperaturen (metningstrykket).

Luftas evne til å inneholde vanndamp avhenger av lufttemperaturen. Varm luft kan inneholde mer fukt enn kald luft. Når lufta ikke kan inneholde mer fukt ved en bestemt temperatur, er lufta mettet. Lufta har da metningstemperatur, også kalt duggpunkttemperatur eller duggpunkt. Relativ luftfuktighet er da 100 %

RELATIV FUKTIGHET – DEFINISJONER

• Relativ luftfuktighet er den vanndampmengden som luften inneholder ved en viss temperatur, i prosent av det den maksimalt kan inneholde ved samme temperatur.

• Relativ luftfuktighet defineres som forholdet mellom aktuelt damptrykk og metningstrykket ved den aktuelle temperaturen.

• Relativ fuktighet angis i prosent og er den mengden vanndamp luften inneholder sett i forhold til hvor mye vanndamp den maksimalt kan inneholde ved en gitt temperatur, se Mollierdiagram

Kilde: BVN 30.030

Sofa hindrer varme/ventilasjon, Overflaten blir kjølt ned, «Nesten» kondensering 80-100% RF på overflaten

To «nesten» like symptomer

To forskjellige årsaker

TØRKING

KRAV / MÅL

KRAV TIL MAKS VEKTPROSENT OG MAKS RF

KRAV TIL TID

ØKONOMI

METODER

ENSIDIG – TOSIDIG UTTØRKING

NATURLIG, VIFTER, AVFUKTERE (TYPE AVFUKTERE)

KONSEKVENSER

MUGG, SOPP, RÅTE VED MANGLENDE TØRKING

DANNELSE AV MUGG, SOPP VED FEIL TØRKEMETODE

OPPSPREKKING AV MEDIUMET

KRAV / MÅL

KRAV TIL UTTØRKING OG HVILKE FUKTVERDIER, AVHENGER AV

TYPE KONSTRUKSJON, MULIGHET FOR OPPTØRKING UNDER BRUK, TEMPERATUR, HVORDAN BYGGES INN, HVA SKAL LEGGES OPPÅ.

FØLG LEVERANDØRENS ANVISNINGER FOR BELEGNINGER

GENERELT: Det tettere materiale, det høyere krav til opptørking

Eks. Tette vinylbelegg – 85% RF (med gulvvarme 75%) Mindre tette vinylbelegg, linoleum, epoxy etc. – 90% RF

Tommelfingerregel:

(vektprosent)

METODER

NATURLIG UTTØRKING

LITE FUKT OG DIFFUSJONSÅPNE LØSNINGER

BRUK AV VIFTER - EVT. MED TILLEGGSVARME VARME

GOD LUFTSIRKULASJON ØKER EFFEKTEN

MYE LUFT - VIKTIGERE ENN MYE VARME

TØRR LUFT MER EFFEKTIV ENN FUKTIG LUFT

AVVFUKTER – KONDENSAVFUKTER

FUNGERER BEST NÅR DET ER VARMT OG MYE FUKT I LUFTA

AVFUKTER – SORPSJONSAVFUKTERE (Rotoravfuktere)

EFFEKTIV OGSÅ PÅ TEMPERATURER UNDER 10-15º OG HELT NED TIL 40-50 RF

VIRKER VED HJELP AV HYGROSKOPISK MIDDEL (Tørrsalt) ROTOREN TØRKES MED

OPPVARMET UTELUFT OG DEN OPPFUKTEDE LUFTEN LEDES UT AV ROMMET

TØRKET LUFT BLÅSES INN I ROMMET

Kilde: Byggforsk 474.533

KONDENSAVFUKTER

SORPSJONSAVFUKTER

KONSEKVENSER

FLERE FORHOLD ER VIKTIGE Å DRØFTE, VÆRE KLAR OVER FØR

VALG AV TØRKEMETODE

VED FOR HURTIG OG EFFEKTIV TØRKING ER RISIKO FOR OPPSPREKKING AV

TREMATERIALER BETYDELIG VED FUKTNIVÅ UNDER

FIBERMETNINGSPUNKTET - CA 30%

VED RESTFUKT (i kompliserte konstruksjoner, stubbloft, gulvkonstruksjoner etc) KAN FAREN FOR SOPP OG MUGGDANNELSE VÆRE TILSTEDE VED

TILFØRSEL AV VARME / VARMEVIFTER

HUSK Å KONTROLLMÅLE I KJERNEN PÅ TREVIRKET

DEN VESENTLIGE KRYMPING (OG SVELLING) SKJER FRA

FIBERMETNINGSPUNKTET OG NED TIL

TØRR TILSTAND, CA 8 %

HUSK OVERFLATEN KAN VISES OG MÅLES TØRR, MENS KJERNEN KAN

INNEHOLDE STORE FUKTMENGDER

BRUK HAMMERELEKTRODE

* PARTIALTRYKK / METNINGSTRYKK

Vanndampens partialtrykk i luften ved maksimalt vanninnhold kalles metningstrykket. Dersom mettet luft blir tilført ytterligere fukt, vil det dannes kondens/vann.

* Med samme relative fuktighet ved høyere temperatur betyr et høyere damptrykk, og dermed oppstår et transportpotensial i retning av områder i konstruksjonen med lavere temperatur.