Page 1

share O N E W O R L D / 1 0 0 0 I D E A S

F E B R U A R    2 0 1 9     # 0 6

V A N N M A N G E L

Gründeren Mehrdad Mahdjoubi er bare én av mange som leter etter løsninger på det som kanskje er verdens mest alvorlige problem – hvordan skal vi klare å skaffe drikkevann til alle i framtiden?

E N E R GI

P E N G E R

FE R IE

Solceller som fungerer i regnvær

Michael Douglas om hardt arbeid og grådighet

Turister rydder stranden for plast


share 02 2019#06

Ufo Rummet er ett av syv tretopprom hos det svenske Treehotel i de store skogene i nærheten av den lille byen Harads. Rommene er arkitekttegnet og skapt med fokus på å ivareta det lokale miljøet. Les mer om originale og bærekraftige ferieformer på side 52.


share O N E

W O R L D .

1 0 0 0

I D E A S

Fo t o: C h a r l o t t e S v e r d r u p

Torsten Østensen Direktør, Nordea Private Banking, Norge

Nordea Private Banking · Nordea Bank Abp, filial i Norge, Private Banking, Postboks 1166 Sentrum, 0107 Oslo. nordea.no/private-banking

R E DAK S JON

P ROD UK S JON

OTW · Karen Gahrn (redaktør), Kasper Steenbach og Hilde Sander Meling (redaktør Insight)

D E SI GN & TRYKK

OTW · Forsidefoto Martin Bubandt

EM ÆRK

Tryksag 5041 0004

E

2019#06

Andreas Wahlström (ansv.), Thomas Engelsmann (redaktør), Ann Sofie Hammarin, Mari Yli-Sirniö og Jorunn Kløve

N VA

T

Nordea Private Banking tilstreber at informajsonen i dette magasinet er korrekt, men tar ikke ansvar for at den er presis og komplett. I tillegg tar ikke Nordea Private Banking ansvar for eventuelle beslutninger eller økonomiske disposisjoner som gjøres på bakgrunn av informasjon i dette magasinet. Kopiering, gjengivelse eller videredistribusjon er kun tillatt etter avtale med Nordea Private Banking.

S

UTGI VE R

grønne skiftet med betydelige investeringer innenfor helelektriske passasjerkatamaraner – rederiet ønsker å skape et utslippsfritt økosystem omkring turisme i fjord-Norge. Og i juli 2019 skal den tredje båten til rederiet sjøsettes. Ved å arbeide systematisk med bærekraft kan altså Nordea hjelpe både bedriftskunder og andre med å omstille seg, og på den måten være en del av løsningen på de utfordringer som finnes i verden. Vi er en bank som støtter og oppmuntrer til bruk og utvikling av miljøvennlige teknologier, produkter og tjenester som ønsker å bidra til bærekraftig utvikling. Vi bryr oss om hvordan våre beslutninger, direkte og indirekte, påvirker våre kunder, kolleger og samfunnet som helhet.

03

Av og til gjør valgene man tar ekstra godt. Slik er det for eksempel med beslutningen Nordea tok om å bli med The Fjords på reisen da selskapet var i startgropen. I juli 2016 så rederiets første skip, hybridfartøyet Vision of The Fjords, dagens lys – og i april 2018 ble selskapets andre fartøy levert. Sistnevnte er et at verdens første skip som utelukkende går på helelektriske motorer. For oss var det viktig å bli med på reisen sammen med The Fjords av flere grunner, men først og fremst fordi vi syns dette er en god mulighet til å støtte opp under prosjekter der entreprenørskap går hånd i hånd med ansvarlige investeringer. Til tross for at Norge er et lite land, er vi kjent som en stor båtbyggernasjon, og ligger godt i forkant hva gjelder utvikling og teknologi av miljøvennlige fartøy. Verden ser allerede til Norge for å finne nettopp denne teknologien og de smarte løsningene for energieffektiv sjøtransport. Både private bedrifter og offentlige myndigheter har satt seg et hårete mål om at Norge skal være ledende på miljøvennlige skip. Og elektriske fartøy er en game-changer innen shipping. Ingen av de to skipene Vision of The Fjords og Future of The Fjords hadde kommet så raskt ut av startgropen dersom Nordea ikke hadde hatt tro på satsingen til rederiet. Innovativt tankesett og løsningsorienterte prosesser fra begge parter var avgjørende for å komme i havn. Klimaendringer er en av flere globale utfordringer verden står overfor, og en stor bank som Nordea kan påvirke omverdenen ved hjelp av avtaler med ulike bedrifter og hvilke investeringer som gjøres. Et av flere eksempler på hvordan banken kan bidra, er å være partneren som støtter oppunder grønne investeringer. The Fjords er kjent for moderne og miljøvennlige fartøy. De tar ansvar innenfor det

share

Game-changer


Det er ikke teknologien som setter en stopper, men den sosiale oppfatningen og velvilligheten. Tanken om ü drikke vann som andre har spylt ned i toalettet er grenseoverskridende. Will Sarni, direktør i vanntenketanken Water Foundry


NORDE A PRIVATE BANKING

|

FEBRUAR 2019

|

NR. 6

11 08 Klimaflisen løser problemet med store mengder regnvann etter skybrudd. Vannet ledes bort fra overflaten gjennom små hull, og videre til steder som trenger vanning.

Han fikk sin første lønn for en filmrolle fra kollegaen Steve McQueen. Deretter begynte han å investere i kunst og eiendom. Michael Douglas blir fortsatt overrasket når mennesker stopper ham og beundrende forteller at de har lært mye av superskurken Gordon Gekko.

40

12 Den prisvinnende svenske arkitekten Rahel Belatchew arbeider med ville prosjekter, inkludert en skyskraper som produserer mer energi enn den bruker.

Møt Aadne Søyland gründeren som skjøt gullfuglen

34 Mehrdad Mahdjoubi vil at vi skal bruke mindre vann på baderommet, og det skal han oppnå ved å installere romfartsteknologi i dusjen vår.

intro

fast

profiler

temaer

insights

03 Velkommen til magasinet

14

12

15

43 Velkommen til loungen Få tilgang til flyplasslounger kun med kreditt- og boardingkort.

06 One world. 1000 ideas Ideer fra hele verden. Fra betong som fjerner luftforurensning til solceller som fungerer i regnvær

Øyeblikket da jeg fikk ideen Hun fant opp veltekoppen

23 Det skjer i februar, mars, april og mai 51

One world. 1000 ideas Den beste ideen fra Finland. Emballasje uten plast

60 Baksiden Høydepunkter fra magasinet

Rahel Belatchew Hun bygger for fremtiden

24 Siri Mittet Hun samler inn kaffegrut – og bruker det på nytt 58 Ferdinand Kjærulff Han setter 4000 frilansere i Bangladesh i kontakt med arbeidsgivere i Vesten

Gründere i overlevelse Møt de kreative gründerne fra Zimbabwe

26 Vannmangel Vi skal dyrke på høykant, bruke romdusjer og drikke fra havet. Stort tema om løsninger på verdens kanskje mest alvorlige utfordring 52

Bærekraftige turister Møt andre skandinaver som har tatt i bruk framtidens reiseform

44 Satser på integrering I et nytt samarbeid med Ashoka vil Nordea belyse mangfoldets positive ringvirkninger for samfunnet. 46 Analyse Slik kan renteøkning påvirke porteføljen. 48 Klatrer for klimaet Dette skjer med økosystemet når temperaturen stiger i Alpene.


share

Droner planter trær Storbritannia

Hvert år felles 15 millioner trær på global skala, og den massive hogsten skader både klima og dyreliv. Utfordringen er å plante nye trær raskt nok, og nå skal en ny metode forsøke å løse problemene som hogsten bidrar til. Det skal gjøres ved hjelp av ny droneteknologi, som den britiske bedriften BioCarbon Engineering står i spissen for utviklingen av. Planen er å bruke droner til å plante en milliard trær i året.

Fra Norge til Indonesia EMA

SEFEROVIC

06

TEKST

2019#06

Fo t o: Ko r, R u s t s l e e p s

Den beste ideen

Dronen skanner terrenget, og deretter utvikles en algoritme som styrer hvordan dronen på best mulig måte kan plante trær på dette stedet.

På disse sidene presenterer vi vidt forskjellige ideer fra hele verden, og vi har bedt den danske gründeren Ferdinand Kjærulff om å vurdere hva han mener er den beste ideen innenfor fire områder. Les mer på de neste sidene, og les også om hans egen idé på side 58.


share

Fo t o: Pa n t h e r M e d i a

I l l u s t r a s j o n: R i c ka r d G r ö n k v i s t

Dette er ikke plast Indonesia

Elektrisk bilferge Oldschoolunderholdning på flyet

Norge

Island

Passasjerene om bord i flyene til Air Iceland Connect får ikke tiden til å gå med nettbrett og mobiltelefoner. De bruker penn og papir. Flyselskapet, som blant annet har ruter til Grønland og Færøyene, ber passasjerene om å skrive ned tankene sine om reiser de har vært på. Resultatet er bøker fulle av alt fra gode reisetips til personlige tanker og fortellinger. Bøker som skrives og leses av passasjerene selv.

«Bøkene inneholder mange gode historier. Noen av gjestene våre har delt reiseminnene sine, mens andre forteller hvor de kommer fra, og hva de har opplevd.» Árni Gunnarsson, administrerende direktør, Air Iceland Connect

I forrige nummer av Share skrev vi om det norske containerskipet Yara Birkeland, verdens første automatiserte og elektriske fraktskip. Nå slår nordmennene til igjen. Verdens første elektriske bilferge har blitt sjøsatt i Norge. Fergen heter MF «Ampere», og har plass til 120 biler og 360 passasjerer. Fergen seiler en 20 minutter lang rute over Sognefjorden.

07

Kassava er en plante som vokser i den tropiske delen av verden, og nå har man funnet ut at man kan bruke stivelsen i plantens rot til å lage en type bioplast som løses opp i vann etter bare 150 dager. Den indiske bedriften Avani Eco står bak en ny serie hverdagsprodukter som er laget av plantestoffet. Serien består av blant annet bestikk, sugerør, poser og kaffekopper.

Sammenlignet med en vanlig dieselferge på en tilsvarende rute, bruker den elektriske fergen rundt 60 prosent mindre drivstoff, og slipper ut 570 tonn mindre CO2 – hvert år.

Fo t o: B l o o m b e r g

Forandring

2019#06

DETTE ER IKKE PLAST Emballasje er et enormt problem, som ikke bare fører til store kostnader, men som også forurenser naturen – og spesielt verdenshavene. Dette krever en løsning som er bedre og rimeligere enn dagens alternativer. Det kan bli vanskelig og vil ta tid før verdens emballasjeproduksjon kan omstilles til en mer miljøvennlig løsning, men etterspørselen fra både forbrukere og bedrifter er definitivt til stede.


share

Fra søppel til superfood USA

Fo t o: C o f f e e F l o u r i n c .

08

Fo t o: B a r c r o f t M e d i a , Pe d r o 2 0 0 9

Flisen kan fange opp 30 prosent av regnvannet som oppstår ved et skybrudd.

En ny superfood har funnet veien til markedet – kaffemel. I likhet med annen såkalt superfood er kaffemelet rikt på protein og fiber, og er laget av det som blir igjen av kaffebærene når kaffebønnene har blitt sortert ut. Det kastes så store mengder kaffebær, at det ofte bidrar til å forurense for eksempel vannområder. Ved å bruke bær og fruktkjøtt til å lage kaffemel blir produksjonen av kaffebønner mer bærekraftig, og det som tidligere var søppel, blir forvandlet til superfood.

Klimaflisen Danmark

Klimaendringene fører til ekstremvær, og en av de mange utfordringene er store mengder regn. En danskdesignet flis forsøker å løse problemet ved hjelp av 42 hull som samler regnvannet i rør. Deretter fordeles vannet videre til områder under jorden, som trenger vanning. Det høres nesten for godt ut til å være sant, men det fungerer, forteller firmaet Klimaflisen.

2019#06

Virksomhet

Nicaragua, Guatemala, Mexico, Papua New Guinea og Vietnam. Det er de fem landene som inntil videre skal forvandle kaffebær til superfood.

BETONG RENSER LUFTEN Luftforurensning er et økende problem i Vesten, og spesielt i nye markeder. Der blir det bygd mange flere boliger, og om de kan bygges i betong som renser luften for giftige gasser, har man et ekstremt attraktivt produkt. Det vil ikke bare kunne forbedre levekårene for mange millioner mennesker, men også være en virkelig god forretningsidé.


I l l u s t r a s j o n: R i c ka r d G r ö n k v i s t

share

Det nye 3D-øret har den fordelen at det ikke avstøtes, fordi man har brukt barnets egne celler.

Fo t o: A M S i l k

Det ser ikke så imponerende ut, men hvis man lager et teppe av det kunstige materialet på tykkelse med en blyant, vil teppet angivelig kunne stoppe et fullastet jumbojetfly på 380 tonn. Ikke verst.

Betong renser luften Danmark

Fo t o: A - p h o t o

Kina

Solcellepaneler i sol og regn Kina

Kreativitet

Oppfinnelsen er dansk, men dette er en videreføring av en teknologi som ble utviklet i Japan på 1990-tallet.

2019#06

3D-PRINTEDE ØRER 3D-printing av menneskelige organer ville vært en enorm revolusjon for legevitenskapen. 3D-printing blir stadig billigere og mer tilgjengelig, noe som gjør dette til en fantastisk forretningsidé, samtidig som man kan forandre levekårene for mange millioner mennesker.

Spindelvev ser ikke så imponerende ut. Men faktisk er den silkeaktige veven sterkere enn stål. En tysk biokjemiker har funnet ut hvordan man kan masseprodusere en kunstig, men like effektiv versjon av silketråden. Den kan for eksempel brukes i produksjonen av tekstiler som brukes i klær, sko og interiør til hus og bil.

Fo t o: Pa n t h e r M e d i a

Solceller er vanligvis ikke mye tess på regnværsdager. Men nå har en gjeng forskere fra Kina skapt et nytt solcelleanlegg som lager energi av både regn og sol. Det skaper nemlig en friksjon når en regndråpe treffer solcellepanelet, og den energien kan det nye panelet fange opp.

En ny metode for 3D-printing har gitt seks kinesiske barn et nytt, naturtro øre. De har fått erstattet et misdannet øre med et nytt takket være egne bruskceller og teknologi for 3D-printing. Forskerne har skannet det sunne øret, og 3D-printet en speilvendt kopi. Kopien er en slags form, som forskerne bruker for å dyrke barnets egne bruskceller. Når øret er operert på plass, vokser bruskcellene, og øret formes etter malen, som sakte brytes ned.

Tyskland

09

3D-printede ører

Verdens millionbyer oser av forurenset luft. Det kan kanskje betong bidra til å endre. Ja, du leste riktig. En nyutviklet betongtype kan rense luften for de giftige gassene som slippes ut i trafikken. Betongmasse og stoffet titandioksid er blandingen som skal kunne utrydde opptil 20 prosent av de forurensende gassene. Titandioksid aktiveres som luftrenser i betongen når materialet utsettes for dagslys.

Sterkere enn stål


share

Mixed reality-teknologien er ikke bare et leketøy for teknologinerder. Teknologien kan også brukes av for eksempel arkitekter.

10

Frankrike

Hvis man bytter ut det vanlige dekket med det regenererende, reduseres lastebilens drivstofforbruk med en liter per 100 kjørte kilometer.

Seks millioner. Så mange lastebiler er registrert i EU. Selv om ekspertene mener at det høye tallet er et tegn på vekst, belaster de mange lastebilene miljøet. Det kan et nytt dekk endre på. Med det nye lastebildekket blir det lavere drivstofforbruk, og det kan reparere seg selv. Dekket består av et mønster som bygges opp av byggeklossliknende elementer: Når det første laget er slitt ned, ligger et nytt lag klart. Det betyr at dekket slites 15–20 prosent langsommere enn et vanlig lastebildekk.

Skalerbarhet 2019#06

USA

Fo t o: G e t t y i m a g e s

Dekk av byggeklosser

Fo t o: Pa n t h e r M e d i a

Fo t o: M i c r o s o f t

I l l u s t r a s j o n: R i c ka r d G r ö n k v i s t

Virtuelle objekter i virkeligheten Mange kjenner til teknologien virtual reality, eller virtuell virkelighet. Med HoloLens har Microsoft kombinert den virtuelle og den virkelige verden ved hjelp av såkalt mixed reality-teknologi. HoloLens er en brille som gjør det mulig å se virtuelle objekter og mennesker i virkelige omgivelser.

Pump melk på farten

Gjenbruk av blod

USA

USA

Å pumpe melk til et spedbarn ved hjelp av en brystpumpe kan være en plagsom og tidkrevende affære. Nå kan man pumpe melk på farten, eller mens mor gjør noe helt annet. Den nye brystpumpen heter Willow, og den går på batterier. Den er mindre, og den støyer også mindre enn en vanlig brystpumpe. I tillegg kan man ha den i BH-en, slik at den kan brukes når man er på farten.

Nytt kirurgisk verktøy gjør at leger over hele verden kan gjenbruke blod og redde liv. Hemafuse er navnet på en ny, mekanisk pumpe som ved hjelp av et filtreringssystem, kan bruke pasientens eget blod på nytt ved indre blødninger. Pumpen, som er et alternativ til blodoverføring, er utviklet slik at den kan brukes under operasjoner i utviklingsland, hvor mangel på blodbanker er en utfordring.

«I dag er 80 prosent av det medisinske utstyret designet for 10 prosent av verdens befolkning. Derfor begynte jeg å arbeide med Hemafuse.» Carolyn Yarina, CEO og co-founder av Sisu Global Health

VIRTUELLE OBJEKTER I VIRKELIGHETEN Man har lenge snakket om fremtiden for mixed reality, eller blandet virkelighet, uten at det egentlig har skjedd noe revolusjonerende. Men når teknologien er på plass, vil den endre måten vi lærer, shopper og kommuniserer på. Før eller senere vil informasjon være visuelt tilgjengelig når du er ute og går, shopper på supermarkedet, bestiller en drosje, og så videre. Det kan potensielt bli fremtidens internett-grensesnitt.


Dette har jeg lært av penger – Etter at jeg hadde spilt i «Wall Street», ble vi litt sjokkerte over at min karakter, Gordon Gekko, ble så populær. Han er en av de største skurkene man kan forestille seg, men populariteten viser bare at kinopublikummet elsker gode skurker.

Fortalt til Tina Jøhnk Christensen / Foto Getty images 2019#06

Den første lønningen min var på rundt 85 dollar, og jeg fikk den for en «off­off Broad­ way»­forestilling. Den gangen bodde jeg i en ettroms leilighet sammen med Danny De­ Vito på 89th Street på Upper West Side i New York, så pengene gikk til mat eller brennevin. Jeg husker ikke helt hva jeg brukte dem på, men det var iallfall ikke på vaskeriet. Min første lønning for filmrolle fikk jeg av Steve McQueen, som i 1970 var produsent for filmen «Adam at 6 A.M.». I filmen kjørte jeg en mørk oransje Porsche 911 S Targa. Det var en fin bil, og da filmen var ferdig, gratulerte Steve meg, hold frem bilnøklene og sa «Vær så god». Jeg husker det veldig godt. Det var bonusen min. Jeg fikk den Porschen. McQueen ble på en måte en mentor for meg, fordi han var i ferd med å forberede seg på Le Mans. Jeg pleide å bli med ham ut på racerbanen, og slik ble jeg involvert i motor­ sport. Jeg tok en kort pause fra universitetet, og arbeidet på en bensinstasjon i et år fordi jeg elsker biler og hot rods. Og ja, jeg var må­ nedens mann hos Mobil. De første pengene jeg tjente som produ­ sent for «Gjøkeredet» i 1975, investerte jeg i kunst. Jeg var veldig glad i tysk ekspresjo­ nisme, men allerede den gangen innså jeg at det var veldig dyrt. Så jeg begynte å kjøpe kunst av typen «Hudson River School». Det er amerikanske landskap rundt Hudson River fra århundreskiftet, laget av kunstnere som Albert Bierstadt og Thomas Moran. Jeg sam­ let en stund. En dag så jeg på et maleri på veggen, som hang ved siden av et vindu, og selv om det var utrolig vakkert var utsikten enda vakrere. Utsikten var New York. Jeg begynte å kjøpe tomter isteden, og jeg innså at jeg nyter omgivelsene og husene

mye mer. Jeg får stor glede av å investere i eiendommer, men jeg har også begynt å selge unna, så vet du om noen som har lyst på et supert feriested på Mallorca, er det fint om du sier fra. Etter at jeg hadde spilt i «Wall Street», ble vi litt sjokkerte over at min karakter, Gordon Gekko, ble så populær. Gordon Gekko er en av de største skurkene man kan forestille seg. Men det viser bare at kinopublikummet els­ ker gode skurker. Jeg blir fortsatt overrasket over hvor mange som kommer opp til meg og sier: – Det er din skyld at jeg gjør det jeg gjør. Jeg så hva du gjorde. Jeg sier: – Men du vet at han havnet i fengsel? Det har gitt et innblikk i en verden av mennesker som bare har ett mål – å tjene penger. De blåser i hvor­ dan de gjør det, og det er ikke noe annet som er viktig for dem. Det har vært både sjokke­ rende og overraskende. Jeg har vært kapitalist hele livet, og jeg tror på hardt arbeid og på å skape lønnsomhet. Men jeg skammer meg når jeg ser omfanget av grådighet og korrupsjon, og at det finnes mennesker som ikke gjør noe annet enn å prøve å tjene penger for pengenes skyld – uten selv å bidra med noe. Jeg trodde jeg var flink til å investere på Wall Street, men siden finanskrisen, da det gikk opp for folk hvor raskt man kan brenne seg på fingrene, har jeg blitt svært konservativ, og jeg overlater det til folk som vet mer om det enn meg. Derfor har jeg tre–fire fond og per­ soner som investerer pengene mine for meg.

11

Michael Douglas

Født i 1944 i New Jersey i USA. Bor i New York og på Bermuda med sin kone, Catherine ZetaJones, og deres to barn. Fikk sitt store gjennombrudd i 1987 i Oliver Stones «Wall Street». Han spilte Gordon Gekko en gang til i 2010 i «Wall Street: Money Never Sleeps».

share


2019#06 12 share

ARKI TE KTU R SOM LØ S ER F R E M T IDENS U T FOR DR INGE R

– Mennesket har en enorm påvirkning på planeten vår Den prisvinnende svenske arkitekten Rahel Belatchew arbeider med ville og inspirerende prosjekter, inkludert en skyskraper som produserer mer energi enn den bruker. Hun mener at arkitektur kan bidra til å definere en mer bærekraftig fremtid. Tekst Andreas Thorsen / Foto Martin Bubandt

Man kan kanskje si at Rahel Belat­ chews arbeid har to bein å stå på. Det er hennes prisvinnende arkitekt­kontor som tegner bygninger som vinner pris­er over hele verden, men hun har også et studio, Belatchew Labs, som skal tenke mye større. Belatchew Labs skal arbeide med de største utfordring­ ene samfunnet står overfor i dag, og finne løsninger som kan bidra med mye mer enn bare husly. – Tidene endrer seg raskt, vi en­ drer livsstilen vår enda raskere enn tidligere, men arkitekturen og bygge­ bransjen gjør på en måte det samme som vi alltid har gjort. Det tar tid å omstille seg, sier Rahel Belatchew. – Byene vokser over hele verden, og selv i Sverige ser vi hvordan hoved­ stadsområdet er landets hurtigst vok­ sende område. Med urbanisering og den vekslende livsstilen den fører til, får vi en boligkrise. Vi bygger ikke nok i forhold til befolkningsveksten. Derfor skaper Belatchew Labs ville prosjekter, for eksempel en gresshoppe­ farm midt i Stockholm, flytende student­boliger eller et høyhus som la­ ger sin egen strøm. Prosjektene er litt utopi­ske av natur, og i mange tilfeller mangler fortsatt den teknologien som trengs for å sette dem ut i livet, men po­ enget er også å tenke mer stort og vilt, og å tøye grensene. Et av de første pro­ sjektene var «Strawscraper», et tilbygg til et eksisterende høyhus i sentrum av Stockholm.

– Utgangspunktet var å tenke over hvordan en bygning kan være forskjel­ lige ting. Hvordan fremtidens bygnin­ ger vil kunne bidra til produksjonen av energi. Jeg tror vi får bruk for bygnin­ ger som produserer mer energi enn de trenger, sier Rahel Belatchew. – Vi så på en teknikk som heter piezo-elektrisitet, og som fungerer slik at enkelte materialer lager elektri­sitet når man skyver og presser på dem. Det er snakk om svært lite elektri­ sitet, mikrowatt, men hvis prosjektet er stort nok, blir det fornuftig. Vi tok en teknologi, og så inn i fremtiden. Datamaskiner blir stadig mindre. En gang i tiden fylte en datamaskin et helt rom, mens i dag har vi dem i lom­ men. Hvis piezo-elektrisitet utvikler seg på samme måte, vil vi kunne plas­ sere masse rør av riktig materiale langs tårnets fasade, og de rørene vil kunne generere energi når vinden blåser på dem. Det er en urban vindmøllepark. Ideene deres er konkrete løsninger på verdens problemer. Hvorfor er spesielt arkitektur et felt hvor man kan gjøre noe? – Som arkitekter er vi vant til å se på det store bildet, og til å arbeide med mange forskjellige behov og perspek­ tiver. Gründere, beboere, offentlig­ heten. Og vi er vant til å jobbe i for­ skjellige lag. Vi ser på bygningen, på området og på interiøret. Det er en kunnskap og evne til å se hele bildet. Det er ikke alltid vi gjør det, men jeg

tror arkitekter har blitt opplært i det vi trenger for fremtiden. Å se nye mulig­ heter. I tillegg til «Strawscraper», nev­ ner Rahel Belatchew «BuzzBuilding», en snegleformet gresshoppefarm, som hun ser for seg kan bygges i en av Stockholms rundkjøringer. Den vil både utnytte plass som i dag ikke bruk­es til noe, og danne grunnlag for fremtidens matproduksjon. – Det er mye mer enn en bygning, fordi vi i arbeidet med den tenker gjennom hvordan vi bor, hva vi spiser og hvordan vi produserer det. Det er bærekraftig. Bærekraft har blitt et helt grunnleggende premiss. Den er alltid der. Menneskenes påvirkning på pla­ net­en er enorm, og vi må finne måter å gjøre det mer bærekraftig på.

Man kan se for seg en skyskraper dekt med strå som blafrer i vinden, og på den måten skaper energi til beboerne. Det er bare ett av de mange prosjektene som har blitt unnfanget i Rahel Belatchews hode.


Stockholm Loop Det tredje av Belatchew Labs prosjekter er Stockholm Loop. 120 000 boliger skal bygges på uutnyttet areal ved hovedstadens t-banestasjoner, slik at man kan avhjelpe boligmangelen uten å måtte utvide byens areal.

2019#06 13 share


UFortalt til Martin Leer Scharnberg

ØYEBLIKKET DA JEG FIKK IDEEN «Hun etterlot seg et langt spor av mørklilla solbærsaft på det kremfargede gulvteppet.»

Jeg var på besøk hos en venninne. Vi satt i sofaen, da hennes lille datter kom løpende inn i stua med en kopp i den ene hånden. Løpingen fikk koppen til å riste. Den skvulpet over, og hun etterlot seg et langt spor av mørklilla solbærsaft på det kremfargede gulvteppet. Det var som i en tegnefilm. Et lyspæreøyeblikk, der ideen plutselig dukket opp i hodet mitt. Med tre små barn var jeg vant til å tørke opp når barna veltet eller mistet koppene sine. Hver gang de sølte, måtte jeg frem med kluten. Men kanskje det ikke trenger å være slik?

TRE VEIER TIL

DEN GODE IDEEN Bruk din egen erfaring

Hjemme ved vasken i kjøkkenet mitt i Hertfordshire, nord for London, begynte jeg å eksperimentere. Tape, plast, saks, vaselin. Det var veldig provisorisk. Jeg prøvde å lage en barnekopp man ikke klarte å søle med. Den skulle ha en ventilmekanisme som bare tillot væske å forlate koppen når barnet drikker, og som stenges automatisk når barnet ikke drikker. Jeg fikk laget en prototype som kunne stå på hodet i mange uker, uten å slippe ut så mye som en dråpe. Og i 1992 søkte jeg og fikk patent på Anywayup-koppen, verdens første sølefrie barnekopp.

Utgangspunktet er evnen til å identifisere en mangel. Å finne et problem som ikke har blitt løst enda. Og deretter løse det. Jeg hadde det alltid travelt med å tørke opp etter barna mine når de veltet koppene sine. Ta en titt på ditt eget liv. Hvilke utfordringer har du opplevd, og hvordan kan du løse dem – for deg selv og andre?

Gjennomfør en lakmustest Før du investerer mye tid og økonomi i ideen din, bør du prøve den på andre. Finn ut om det er etterspørsel. I mitt tilfelle handlet det om å reise ut og snakke med masse småbarnsforeldre. Om målgruppen ikke viser interesse, er det tilbake til tegnebrettet. Man må ofte prøve flere ganger før man finner den riktige ideen.

Supermarkedene sa nei hver sin gang, så jeg tok en sjanse. Jeg fylte en kopp med saft, la den i en pappeske og sendte den til innkjøpssjefen hos Tesco, Storbritannias største supermarkedkjede. Inne i pakken la jeg en liten lapp: «Hvis alt har blitt vått, har jeg gjort en feil. Hvis det er tørt og fint, kan du gjerne ringe meg.» I fire dager bet jeg negler og var livredd for at koppen hadde blitt ødelagt i posten. Men så ringte innkjøpssjefen.

Sørg for wow-faktoren

Mandy Haberman, 62 år, er oppfinner og direktør for Haberman Products, som selger spesialdesignede kopper og tåteflasker. I 2000 ble hun kåret til «British Female Inventor of the Year», og hun har flere ganger sittet i juryen for European Inventor Award. Det første året på markedet ble Anywayupkoppen solgt i en halv million eksemplarer. I dag selges det årlig 40–60 millioner eksemplarer av koppen – over hele verden.

share

14

Jeg visste at mange ville kunne ha nytte av koppen. Men det fordret at jeg klarte å få dem til å plukke den ned fra hyllen. Drikkemekanismen var ikke nok. Jeg brukt også lang tid på å utvikle et iøynefallende utseende. Sørg for at produktet ditt har en wowfaktor, at det fenger. Dårlig design kan drepe selv de beste ideene.

2019#06


share 15

Gründere i overlevelse Tekst og foto Tor Birk Trads

Man ser den uformelle sektoren overalt i Zimbabwes gatebilde. Lyset blir rødt, og Courage Mapepa beve­ ger seg raskt mellom biler og scootere for å tilby varene sine. Det har han gjort siden han var 16 år gammel. I dag er han 32. Vi har møtt nødvendighetens gründere i Zim­ babwe.

2019#06

Courage Mapepa selger telefonkabler, tele­ fonkort, ladere og jackplugger i den travle trafikken i sentrum av hovedstaden Harare. Vanlig fast arbeid er svært sjeldent i Zim­ babwe. Ifølge Zimbabwes regjering forsørger opptil 95 prosent av innbyggerne i yrkesak­ tiv alder seg selv og familiene sine som selv­ stendig næringsdrivende – i mange former.


2019#06 16 share

Simon Sisangwe, 24, selger klĂŚr fra 08.00 til 16.00, og tjener cirka 550 US dollar i mĂĽneden.

Bernard Ngaru, 46, lager murstein og ventilasjonsrister, og tjener cirka 200 dollar i mĂĽneden.


share

Star Mutanhaurwa, 36, selger brus, og tjener cirka 250 dollar i mĂĽneden.

17 2019#06

Innocent Kativho, 34, barberer og frisør, tjener cirka 250 dollar i müneden.


2019#06 18 share

Min ambisjon og drøm er å komme tilbake til skog­ industrien. Det er her ­lidenskapen min ligger.


share 19 2019#06

Trevor Mutasa, 33, selger og pumper dekk, og tjener cirka 250 dollar i måneden. Han har jobbet ved veien i to år. Han står her hver dag fra 08.00 til 18.00, en titimers arbeidsdag, før han kan reise hjem til kona og deres lille datter. Mutasa har utdanning i treteknologi fra Zimbabwe College of Forestry, og han har tidligere arbeidet på et sagbruk. Men bedriften måtte stenge på grunn av inflasjonen og de økonomiske utfordringene i Zimbabwe, og han har ikke klart å finne en ny fast jobb. – Det er ikke drømmen min å stå her. Min ambisjon og drøm er å komme tilbake til skogindustrien. Det er her lidenskapen min ligger. Jeg håper å kunne starte et lite sagbruk, og bygge det opp derfra. Men for øyeblikket er det en kamp for å få endene til å møtes, og jeg klarer ikke å legge meg opp penger.


2019#06 20 share

Thandiwe Chigayo, 30, selger stekte poteter, og tjener cirka 400 dollar i mĂĽneden.

Trymore January, 25, vasker biler, og tjener cirka 350 dollar i mĂĽneden.


share

Gaudencia Mutendebvure, 49, selger tomater, og tjener cirka 200 dollar i mĂĽneden.

21 2019#06

Tinotenda Chamisa, 21, selger sukkerrør, og tjener cirka 200 dollar i müneden.


share 2019#06

22

Jason Kwaware, 56, selger glass, vindusrammer og lignende, og han tjener cirka 250 dollar i mĂĽneden.

Takesure Tsongora, 53, fotograferer parkgjester, og tjener cirka 175 dollar i mĂĽneden.


Det skjer

Tekst: Klaus Æ. Mogensen

Februar–mai 2019

Drager

Mars Karneval Mardi Gras er en gammel, kristen festdag som faller på «fetetirsdag», dagen før askeonsdag, som i år er 5. mars. Mardi Gras blir vanligvis markert med et karneval. Selv om dagen blir feiret i kristne land over hele verden, er begivenheten spesielt forbundet med karnevalet i New Orleans, der festen varer i to uker, med parader hver dag fram til og med fetetirsdag. New Orleans har feiret Mardi Gras i mer enn 300 år.

Grand Canyon

Kreativitet og innovasjon 8.–17. mars arrangeres den kombinerte kreative konferansen og festivalen South by Southwest (eller SXSW) i Austin i Texas. Et av høydepunktene er utdelingen av SXSW Innovation Awards med 13 kategorier, blant annet for innovasjoner innen kunstig intelligens og maskinlæring, helse og bioteknologi, robotikk og maskinvare, og stiler og bærbar teknologi.

Lørdag 27. april feirer nederlenderne kongens fødselsdag, Koningsdag, med en storslått fest i Amsterdam. Byens innbyggere går på gaten kledt i oransje, Nederlands nasjonalfarge, og det spises store mengder tompouce, en lokal bløtkake. Opptil en million besøkende betyr at Amsterdams befolkning blir fordoblet på festdagen.

Tronskifte Bamser 27. februar er den internasjonale isbjørndagen. Dagen arrangeres av organisasjonen Polar Bears International, som ble stiftet i 1994. Dagen brukes til å sette fokus på klimaendringenes konsekvenser for isbjørn og andre ville dyr, og til å oppfordre til å isolere hus bedre, slik at man bruker mindre energi på oppvarming og aircondition.

2019#06

Mai Befolkning I løpet av mai forventes det at Nigerias befolkning når 200 millioner mennesker. Nigeria har en av verdens raskest økende befolkninger, og prognosene sier at befolkningen kommer til å overstige 400 millioner i 2050. Da blir Nigeria verdens tredje mest folkerike land i verden, bare overgått av Kina og India.

I anledning kongens fødselsdag

Februar 26. februar er det 100 år siden Grand Canyon ble utnevnt til nasjonalpark. Hvert år besøker rundt seks millioner mennesker Grand Canyon, som også står på Unescos verdensarvliste. Jubileet feires med mange arrangementer.

Hvis man liker drager, kan man besøke den store dragefestivalen Cerfs-Volants i Berck sur Mer i Frankrike fra 6. til 14. april. Byen har vært sentrum for eksperimenter med drager og flyving siden slutten av 1800-tallet, og huser nå en årlig, ukelang dragefestival.

Bærekraft 21. mars arrangerer The Economist for fjerde gang Sustainability Summit i London. Konferansen består av foredrag og debatter om bærekraft, med temaer som plastforurensning, luftforurensning, tilpasning til klimaendringer, og om det kan bli nødvendig med en ny økonomisk modell for å håndtere utfordringene knyttet til klimaendringer.

23

30. april abdiserer keiser Akihito av Japan, og overlater Krysantemumtronen til sin sønn, kronprins Naruhito. Da vil Akihito være 85 år gammel, og alderen er begrunnelsen for abdiseringen. Dette blir første gang en japansk keiser abdiserer siden 1817.

Blomster 21.–25. mai er datoene for årets Chelsea Flower Show, en blomster- og hagefestival som arrangeres av Royal Horticultural Society. Denne vårfestivalen har blitt arrangert siden 1833, og i Chelsea siden 1912. Blant annet lager internasjonale landskapsarkitekter utstillingshager til festivalen, i konkurransen om årets gullmedalje.

Formel 1 Det klassiske Formel 1-løpet Monaco Grand Prix arrangeres 23.–26. mai 2019. Løpet, som har blitt arrangert siden 1929, er ett av verdens mest prestisjetunge. Løpet går av stabelen i gatene i byene Monte Carlo og La Condamine i det lille fyrstedømmet sør i Frankrike, i nærheten av grensen til Italia.

share

K I L D E R : US N AT I O N A L PA R K S E RV I C E , P O L A R B E A R S I N T E R N AT I O N A L , SX S W.C O M , T H E EC O N O M I ST, L E R É V E I L D E B E RC K, T H E G UA R D I A N , T RO O P T R AV E L , W O R L D O M E T E R S, U K ROYA L H O RT I C U LT U R A L S O C I E T Y, FO R M U L A 1 .CO M / I L LUST R A S J O N E R : K I M FO SSU M , B I L D E R : R I T Z AU S C A N P I X , PA N T H E R M E D I A

April


2019#06 24 share

KA FFEGRU T BL IR T IL K ROPP S PL EIE

– Kaffegrut er en liten del av en mye større historie I Skandinavia drikkes det mye kaffe, og kaffegruten blir til avfall. Heldigvis kan den også bli så mye mer. Norske Siri Mittet utforsker hva. Tekst: Andreas Thorsen / Foto: Martin Bubandt

Finnene drikker mest kaffe i hele ver­ den. Hvert år drikker en gjennomsnitt­ lig finne 12 kilo kaffe, og på topplisten finner vi også nordmenn, svensker, dansker og islendinger. Det er bare nederlenderne som også får innpass ved det nordiske kaffebordet. Det er dette som er utgangspunktet for Siri Mittets arbeid. Den lille butik­ ken hennes heter Gruten, som er en forkortelse for kaffegrut, og der selger hun produkter som er laget av all kaffe­ gruten vi nordmenn produserer hver dag, for eksempel såpe, hudpleiepro­ dukter og gjødsel til østerssopp. Med lastesykkelen HurtiGruten sykler hun rundt i Oslo og samler inn kaffegrut fra restauranter og kafeer. Budskapet er at vi kan bruke avfallet vi skaper. At det er viktig at vi gjør det. – Mitt engasjement i naturen, og lys­ ten til å bruke den, har alltid vært en del av livet mitt. Jeg har alltid hatt be­ hov for å ta vare på planeten, sier hun. Siri Mittet vokste opp i Ålesund, der hun forteller at innbyggerne har en sterk tradisjon for å starte egne be­ drifter, noe faren hennes også gjorde. Senere arbeidet hun med klimaforsk­ ning og avfallssortering i både Norge og England. Det syntes hun var inter­ essant, men hun hadde også en følelse av at hun hadde lyst til å gjøre noe som berørte mennesker direkte. Hun leste om kaffegrut, og at man kunne bruke

det for eksempel i kompost, og hun fant ut at det var mulig. Man kunne også bruke det til veldig mye annet. – Jeg tror at Gruten er et resultat av engasjement og idealisme, sier Siri Mittet. – Vi har et dobbelt fokus. Helt kon­ kret produserer vi såpe, kroppspleie­ produkter og gjødsel, men vi arbei­ der også mye med å formidle. Det er spesielt viktig for engasjementet mitt. Jeg holder foredrag og workshops for folk for å spre kunnskap om hvordan vi kan gjenbruke. Det er kanskje det viktigste vi gjør. Vi vil veldig gjerne in­ spirere mennesker til gjenbruk. Alt er helt åpent, det er ingen hemmelighet hvordan vi forvandler kaffegrut til for eksempel såpe. Det er kanskje litt risi­ kabelt, men det handler om at jeg me­ ner at dette er viktig. Jeg har et ønske om at dette skal være mer enn bare en jobb. Jeg vil gjerne påvirke andre. Hva vil du fortelle nordmenn? – Med gruten ønsker jeg å få mennes­ ker til å tenke mer på vår verden. Kaffe­ grut er bare en liten del av avfallet vi produserer, men jeg tror vi kan så et frø og bidra til å starte en prosess hos hver enkelt – og i samfunnet. Vi er flinke til å sortere avfall i Skandinavia, iallfall i Norge, men vi kan godt komme i bedre kontakt med, og få større forståelse for hva vi kaster. Hva det gjør med plane­

ten. Vi må bli flinkere til å forstå hvor­ dan vi kan ta vare på planeten vår. Det er målet mitt. Siri Mittet snakker om at arbei­ det hennes med noe så ubetydelig og konkr­­et som kaffegrut, i virkelighe­ ten er en del av en mye større histo­ rie, nemlig historien om klimaet vårt, ressurs­ene våre – ja, kort sagt vår ver­ den. Det er fortellingen om at vi er på vei ut over kanten på stupet, og at vi må stoppe opp før det blir for sent. Gjen­bruk spiller en stor rolle i den kampen. – Det er basert på en forståelse for at vi har et akutt problem, sier hun. – Kaffegrut er en liten del av en mye større historie. Kaffegrut er noe kon­ kret. Det er et godt sted å starte, men det er bare en brikke i kampen. Folk har koblet seg fra naturen, og vi må finne tilbake til den.

Hver dag samler Siri Mittet kaffegrut fra kafeer og restauranter ved hjelp av lastesykkelen sin. Budskapet hennes er at vi skal bruke avfallet vi skaper. Og kaffegrut skaper vi til de grader i Skandinavia.


Tre bedrifter som inspirerer Siri Mittet KompassMat. Skaper ­arbeidsplasser for unge, og samler inn mat som ellers ville blitt kastet. Kompassogco.no/ kompassmat Growlab Oslo. Designere og aktivister som skaper lokale arrangementer, for eksempel festivaler. Growlab.no Epleslang. Lager eplemost av nedfallsfrukt fra hager i Oslo, og ansetter personer med nedsatt ­arbeidskapasitet til ü samle inn frukten. Epleslang.com

2019#06 25 share


2019#06 26 share

Nok vann til alle?

TEKST:

MARTIN

LEER

SCHARNBERG

FOTO

JA N U S

E N G E L


2019#06 27 share

Verden mangler vann – her fins det fremtidige løsninger

Vann slukker tørsten, renser kroppen og gir næring til plantene og dyrene vi spiser. Men på verdensbasis har vannforbruket blitt seksdoblet de siste 100 årene, og World Economic Forum anslår at mangelen på vann er en av de største truslene mot verdens helse og økonomi. Landbruk på høykant, en dusj med teknologi fra NASA og muligheten til å drikke fra havet. Vi møter menneskene som finner løsninger på verdens kanskje mest alvorlige utfordring.


2019#06 28 share

Opp er veien videre Landbruket står for 70 prosent av all bruk av ferskvann. Men nå dukker en ny type landbruk opp – en som flytter dyrking av grønnsaker innendørs til høye tårn. Vertikalt landbruk produserer mat uten jord, og uten sollys. Målet er å oppnå størst mulig avling med minst mulig vann.

Før vi slipper inn, må vi gjennom rengjø­ ringsrommet. Vi må ta på oss en blå frakk. Hårnett, hansker og maske foran munnen. Så er vi klare. En tung metalldør skyves til side, og vi går inn i det de kaller vekstrommet. I den 6000 kva­ dratmeter store hallen strekker avlange tårn seg 11 meter opp mot taket, slik at man må bøye nakken bakover for å se toppen. Når man går inn mellom de høye rekkene, møter man en kaleidoskopisk jun­ gel av grønne farger, som blander seg med lilla og lyserøde lysskjær. Rekkene står som store, fargerike murer. Men hvis man stikker hodet nært nok, ser man at de faktisk er levende. De høye rekkene er på 12 etasjer, hvor tusenvis av liv bor, puster og vokser. Her inne, hvor det ikke finnes jord, og det ikke slip­ per inn sollys, spirer og gror kål, karse, ruccola og all verdens andre salatarter. Fenomenet kalles verti­ kalt landbruk. Og AeroFarms i Newark i New Jersey er en av de første av sitt slag. På gulvet mellom hallens høye veksttårn, som det hvert år høstes 1000 tonn grønnsaker fra, står medstifteren Marc Oshima. – Jeg mener at det trengs en fundamental end­ ring av landbruket, slik vi kjenner det i dag. Land­ bruket fra det 20. århundret er ikke designet for

å løse det 21. århundrets utfordringer, som er å produsere mer mat ved hjelp av mindre vann. Det høres kanskje umulig ut, men det er det ikke med vertikalt landbruk, sier Marc Oshima. Jordløst landbruk

I jord i en åker. Slik har mennesker dyrket mat i mange tusen år. Men verdens landbruk står over­ for en stor utfordring – vannmangel. Landbruket står i dag for 70 prosent av all bruk av ferskvann. Og i takt med at verdens befolkning vokser med milliarder, vokser også verdens etterspørsel etter mat, og vannforbruket i landbruket. Derfor er ver­

Nok vann til alle?


29

set er erstattet av lysdioder, og plantene vokser i bokser der røttene ikke står i jord, men isteden stikker ned i en vannkultur med næringsstoffer, som renner som en understrøm i boksene. På den måten kan man spare på vannet, fordi jord ikke absorberer vann på en effektiv måte når det er snakk om plantevekst. 45 prosent av alt vannet som brukes i tradi­ sjonelt landbruk, blir faktisk drenert bort fra bakken. Til sammenligning fungerer plantebok­ sene i vertikalt landbruk som et lukket kretsløp. Vannet som ikke blir absorbert av plantene, ren­ ner ikke bort, og går ikke til spille. Det bevares og sirkuleres rundt i systemet igjen og igjen, slik at man i vertikalt landbruk kan dyrke planter nesten helt uten vannsvinn. AeroFarms gjenvin­ ner og gjenbruker 99 prosent av vannet som for­ brukes. – Vi spurte oss selv hva man ville gjort hvis landbruk ikke fantes fra før, og man måtte tenke det ut og designet det helt på nytt. Med den mo­ derne teknologien er ikke bakken nødvendigvis det beste utgangspunktet for å dyrke grønnsaker. Man kan naturligvis spare på vannet ved å refor­ mere og finjustere det tradisjonelle landbruket, men vannbesparelsen er enda større når man finner opp landbruket på nytt, sier Marc Oshima.

share

I all sin enkelhet er utfordringen å produsere mer mat ved hjelp av mindre vann. Marc Oshima og David Rosenberg, som sammen har startet AeroFarms, er overbevist om at løsningen er loddrett.

Mindre vann, større avling

Her er det ikke jord, og ikke sollys. Allikevel spirer kål, karse og ruccola mye raskere enn ute i naturen.

2019#06

dens vannressurser under globalt press. Ifølge ver­ densbanken vil behovet for vann overstige tilgjen­ geligheten med 40 prosent i 2030. Hvis den urovekkende prognosen skal kunne begrenses, krever det forandring og forbedringer over hele verden i måten vann brukes på – ikke minst i landbruket. Det er det som er Marc Oshi­ mas og AeroFarms visjon. Å skape et mer vann­ bærekraftig landbruk. Men hvordan kan planter vokse innendørs – uten verken jord eller sollys? Og hvordan sparer det vann? Teknikken som AeroFarms vertikale landbruk er basert på, kalles aeroponikk. Solly­

Det kan virke selvmotsigende å flytte landbruket innendørs. Men den økte kontrollen som vertikalt landbruk gir over produksjonen, fører til enda flere fordeler, ifølge Marc Oshima. I den store hallen går frakk­kledde grønnsaksfysiologer og plantepatologer rundt blant de lange tårn­ rekkene og holder øye med avlingen. Men de er ikke de eneste som sørger for at plantene har det bra. Et høyteknologisk sensorsystem overvåker også avlingen. Hver høst analyseres 100 000 datapunkter av algoritmer, slik at man skaper perfekte vekstforhold. Siden det foregår i et lukket miljø, har de alltid full kontroll over lys, temperatur, luftfuktighet, vann og næringsstoffer, slik at man kan bruke vertikalt landbruk, som AeroFarms, for å oppnå større avlinger med mye mindre vann. – I vertikalt landbruk er vi ikke avhengige av årstider, geografi eller klimabelter. Og avlingen blir ikke ødelagt av dårlig vær. Vi høster inn året rundt, og vi trenger ikke å vente på soloppgang


9,8 Verdens befolkning i milliarder share

7,6

Men grønnsakene er like sprø, saftige og velsma­ kende som vi er vant til.

3,7

1970

Begynnelsen av begynnelsen

2018

«Vi forstår ikke verdien av vann før det blir tomt.» Det skrev den engelske forfatteren Thomas Fuller i 1732. På den tiden levde det en halv milliard men­ nesker på jorden. I dag er vi syv milliarder flere, og det blir flere munner å mette hvert eneste sekund. Derfor trenger vi løsninger som kan utvide verdens matproduksjon på en vannbærekraftig måte. I lø­ pet av få år har AeroFarms åpnet ni vertikale går­ der over hele verden, men Marc Oshima tror ikke at vertikalt jordbruk er en hellig gral som kommer til å erstatte det landbruket vi kjenner. Vertikalt landbruk og tradisjonelt landbruk skal ikke be­ kjempe hverandre. De skal komplettere hverandre. – Det trengs et mer variert landbruk. I dag blir nesten all avling dyrket på samme måte – i jorden i en åker. Det er ikke effektivt å dyrke alt på den samme måten. La oss finne ut hvordan hver en­ kelt plante dyrkes på best mulig måte. Tradisjonelt landbruk er en god måte å dyrke hvete, havre og bygg på. Vertikalt landbruk er velegnet til blad­ grønnsaker og urter. Vi skal ikke bare ha én type, men flere spesialiserte typer landbruk. Kanskje to, kanskje tredve, sier Marc Oshima. Mens han går rundt blant de fargerike plante­ tårnene i Newark, ikke langt unna millionbyen New York, ser Marc Oshima lyst på fremtidens landbruk – og dets bruk av vann. – Historien gjør meg optimistisk for fremtiden. Hver gang en mangel i verden har trengt oss opp i et hjørne, har innovasjon overvunnet utfordrin­ gen. Meningsfull innovasjon er et resultat av nød­ vendighet. Det er der vi er nå. Vi står ved starten av en stor endring.

2050

30

K I L D E : F N S W O R L D WAT E R D E V E LO P M E N T R E P O RT

og solnedgang. Plantene våre vokser 24 timer i døgnet, 365 dager i året, sier Marc Oshima. Det fargerike lyset som bader plantene i veksel­ vis hvite og fiolette farger, er et spektakulært syn. Men de fiolette lysdiodene er ikke bare for syns skyld. De er spesialdesignet for å kunne tilpasse seg avlingens forskjellige vekstfaser, og gi plant­ enes fotosyntese optimale forhold. AeroFarms produserer blant annet salat, som de på grunn av den høye graden av kontroll kan høste 22–30 gan­ ger i året, sammenlignet med tradisjonelt land­ bruk, hvor salat bare kan høstes 2–4 ganger i året.

2019#06

Ingen insekter, ingen plantevernmidler

Vertikalt landbruk er en forholdsvis ung industri. Men den er fremadstormende. I 2010 ga Dickson Despommier, som er PhD i mikrobiologi og profes­ sor emeritus ved Public and Environmental Health Sciences på Columbia University, ut boken «The Vertical Farm – Feeding the World in the 21st Cen­ tury». På den tiden var det ett kommersielt vertikalt landbruk i Japan, som det eneste i verden. I dag finnes det flere tusen over hele verden. Den raske planteveksten og store vannbesparelsen er ikke de eneste grunnene til at det vertikale landbruket sprer seg. Produsenter som AeroFarms, bruker ver­ ken plantevernmidler eller ugressmidler. Og så er det det vertikale. Ved å ikke bare dyrke i lengden og bredden, men også i høyden, oppnår vertikalt land­ bruk høy produktivitet. Med tolv etasjer i høyden, som AeroFarms har, er plassutnyttelsen bokstavelig talt skyhøy. Totalpakken gjør at det vertikale land­ bruket har kurs mot mainstream, mener Dickson Despommier. – I dag skjer industrielle revolusjoner svært raskt. For 20 år siden var mobiltelefonen en helt vill idé. I dag har vi alle en i lommen. Vertikalt landbruk er storindustri i støpeskjeen. Flere spør meg, med skepsis, om det ikke smaker laborato­ rium når grønnsakene vokser uten jord og sollys.

0,4 Dyrbar jord i verden, per person i hektar

0,2 0,13

1970

2000

K I L D E : F N S O RGA N I S A S J O N FO R E R N Æ R I N G O G L A N D B RU K

2050


Vertikalt landbruk O V E R

H E L E

Nok vann til alle?

V E R D E N

Growing Underground London, England

Badia Farms Dubai, De forente arabiske emirater

Plenty San Francisco, USA Plenty har vertikale gårder i San Francisco og Seattle, der det blir produsert mange tusen tonn med grønnsaker hvert år. Målet er å åpne en vertikal gård i alle byer som har mer enn en million innbyggere. Plenty har investert mange hundre millioner dollar, blant annet fra Kurt Kelty, tidligere direktør for batteriteknologi hos Tesla.

2019#06

De forente arabiske emirater importerer 80 prosent av maten fra utlandet. For å kunne tilby friskere grønnsaker til landes supermarkeder og restauranter, og i tillegg spare de store transportkostnadene for import av matvarer, har det åpnet en vertikal gård i Dubai. Her produseres blant annet grønnkål, mynte, ruccola, sennepskål og basilikum.

Panasonic Singapore Selskapet er kanskje best kjent for kameraer og TV-er. Men elektronikkgiganten Panasonic har også begynt å selge grønnsaker. I 2014 åpnet Panasonic en vertikal gård i Singapore. I dag produserer den vertikale gården 80 tonn i året. Panasonic er ikke det eneste verdensomspennende elektronikkselskapet som beveger seg inn på det nye markedet. Toshiba driver også vertikale gårder.

31

I gamle kjellere, 33 meter under Londons travle gater, gjemmer det seg en underjordisk, vertikal gård. På grunn av den korte avstanden til Londons supermarkeder og restauranter, kan Growing Undergrounds kunder spise sine grønnsaker og salater bare fire timer etter at de ble høstet og pakket.

Mirai Miyagi, Japan En forlatt fabrikk i Miyagi i Japan har blitt forvandlet til en vertikal gård. Her produserer de mange plantetårnene tilsammen 10 000 salathoder – hver dag. Japan er ett av landene som har kommet lengst med vertikalt landbruk, og det finnes flere hundre gårder i landet. I tillegg har Mirai to vertikale gårder i Mongolia, og en ny er under oppføring i Hongkong.

share


share

32

2019#06

TEKST: MARTIN LEER SCHARNBERG • ILLUSTR A SJON:

I Singapore drikker de avløpsvann Avløpsvann høres ikke ut som noe man har lyst til å drikke – spesielt ikke når det kommer fra toaletter. Men det gjør de i Singapore. De renser det. Og drikker det.

KRISTIAN ESKILD JENSEN

Singapores rensing av avløpsvann

Urbanisering i full fart. Vi samles i byene. Og når flere mennesker sam­ les på færre steder på kartet, blir det også behov for mer vann i de voksende storby­ ene. Singapore forventer at øyas behov for vann vil fordobles innen 2060. Derfor har bystaten siden årtusenskiftet arbeidet med å implementere ny, vannbesparende tekno­ logi, og de har et mål om å gi byens inn­ byggere et mer helhetlig syn på vann som ressurs. Det mest spesielle er et kloakk­ system som renser og revitaliserer avløps­ vann – fra toalettvann til drikkevann. Til tross for at moderne teknologi har gitt mulighet til at selv avløpsvann fra toalettet kan bli til drikkevann, er Singapore ett av få steder i verden hvor metoden brukes i stor skala. På verdensbasis er avløpsvann et stor problem, fordi det ikke blir gjenbrukt i særlig stor grad. Mindre enn halvparten av verdens avløpsvann samles opp, og min­ dre enn en femtedel blir renset. Men slik er det ikke i Singapore. Bruk og gjenbruk. Det er filosofien som har formet veien for bystatens nye vannpolitikk. – Vi kommer til å trenge dobbelt så mye vann – vann vi ikke har. Derfor må vi se på vann som en uendelig og gjen­ brukbar ressurs. H2O­molekylet mister ikke verdi av å bli brukt. Vann kan alltid


renses og drikkes igjen, sier Ng Joo Hee, administrerende direktør i PUB, Singapo­ res vannmyndighet. Newater, Singapores første store ren­ seanlegg for avløpsvann, ble bygd i 2001. Men selv om det gjenbrukte avløpsvannet oppfyller WHOs krav til drikkevann, måtte bystatens innbyggere venne seg til tanken om å drikke vann som andre har spylt ned i do, og den utbredte skepsisen måtte dem­ pes ved hjelp av en informasjonskampanje. I dag har Singapore fem store anlegg for rensing av avløpsvann, og skepsis har blitt snudd til stolthet over byens bærekraftige vannpolitikk. – Verdens største vannutfordring er faktisk at vi ikke har nok vann. Utfordrin­ gen er at vi bruker vannet vårt på en lite hensiktsmessig måte. Andre storbyer kan helt klart kopiere Singapores tilnærming til avløpsvann. Det er ikke teknologien som setter en stopper. Det er den sosiale oppfatningen og velvilligheten. Tanken på å skulle drikke vann som andre har spylt ned i do, er grenseoverskridende for mange, sier Will Sarni, som er direktør i vanntenketanken Water Foundry og for­ fatteren bak boken «Water tech – A guide to investment, innovation and business opportunities in the water sector».

2019#06

Historisk sett har Singapore vært en vannfattig by som har måttet importere vann fra Johor­elven i Malaysia – kost­ bart og tungvint. Midt på 1900­tallet opp­ levde Singapore en så alvorlig vannkrise at vannforsyningene ble stengt i seks ti­ mer hver dag, fire dager i uken. Men med de massive investeringene i bærekraftig vannteknologi de siste tiår, har Singapore redusert importen av vann fra 80 til 20 prosent. Will Sarni mener at Singapores stra­ tegi for avløpsvann snart vil bli adoptert i resten av verden. – Jeg forventer at oppsamling og be­ handling av avløpsvann blir mer utbredt de neste tiårene. Fordi det er forholdsvis enkelt å implementere, og fordi det kan oppfylle storbyenes voksende vannbehov. Men også fordi det er i tiden. Vi beveger oss mot en mer sirkulær tilnærming. Gjenbruk av avfall og fornybar energi vokser, og her vil også gjenbruk av vann vinne fram. En såkalt ettvannstilnærming. Vann er ikke noe vi bruker, kaster ut og får ny tilførsel av. Det vannet vi har, er det vannet vi har. Og det må vi finne ut hvordan vi kan bruke igjen og igjen – på mange forskjellige måter.

33

Nok vann til alle?

share


Mannen med romdusjen

TEKST:

MARTIN

LEER

SCHARNBERG

•

FOTO:

MARTIN

BUBANDT

share 34 2019#06


2019#06

35

share

Mehrdad Mahdjoubi vil at vi skal bruke mindre vann på baderommet, og det skal han oppnå ved å installere romfartsteknologi i dusjen vår. Den svenske industridesigneren har hentet inspirasjon fra NASA og to av oldtidens filosofer. Det åpne kontorlandskapet summer. Ved da­ taskjermene leses det av grafer og skrives lange tallrekker med koder, og ved et skrivebord ved siden av står mennesker lent over store papir­ ark og tegner skisser og diskuterer design. I en forsamling med programvareingeniører, designere og mikrobiologer blander hettegensere seg med hvite frakker. Ved første øyekast ser dette ut som en arbeidsplass som strekker seg i mange retnin­ ger. Men kursen er felles, og den er tydelig: å redu­ sere vannsvinnet i verdens hjem. Veien dit går via dusjen. Og rakettvitenskap. Det var visjonen til iransk­svenske Mehrdad Mahdjoubi da han i 2012 satt i Johnson Space Center i Houston i Texas. Her, i NASAs senter for bemannet romfart, var han i universitetspraksis som industridesigner, og han deltok i arbeidet med å muliggjøre reiser til Mars. Det tar cirka 300 dager å reise til Mars. Og på den røde planeten finnes det ikke vann. Derfor bestod Mehrdad Mahdjoubis arbeid i å finne en løsning for romskipet som gjorde det mu­ lig å bruke vannet igjen og igjen. Og ideen han fikk, var ikke bare egnet for romferder. Den kan også brukes på vår egen planet. Derfor grunnla han sel­ skapet Orbital Systems. – Jeg ønsker å bidra til et paradigmeskifte for vannforbruk i hjemmet. Vann er helt grunnleg­ gende for vår eksistens, men vi behandler det ikke slik. Vi sløser med det. Målet med teknologien vår er å la mennesker bruke mindre vann – uten at de merker at de bruker mindre vann, sier Mehrdad Mahdjoubi. Det samme vannet

En innovativ dusjteknologi. Det var ideen Mehrdad Mahdjoubi tok med seg hjem til Sverige. I den industrialiserte verden bruker vi i gjennom­ snitt 200 liter vann per person hver dag i hjem­ met. Og dusjen er den klart største vannslukeren. En dusj på ti minutter bruker 70–100 liter vann. Men det trenger ikke å være slik. Med Orbital Systems har Mehrdad Mahdjoubi nemlig utviklet en dusj som bare bruker 5–10 liter vann – uan­ sett hvor lenge man dusjer. Hvordan? Svaret er en kretsløpdusj som resirkulerer vannet. I arbeidet sitt for NASA fant Mehrdad Ma­ hdjoubi ut at bare 10 prosent av vannet som

Vann er helt grunnleggende for vår eksistens, men vi behandler det ikke slik, sier Mehrdad Mahdjoubi. Vi sløser med det.

Nok vann til alle?

strømmer fra dusjhodet, har blitt forurenset med smuss eller såpe før det havner i avløpet i gulvet. Resten er så rent at det raskt kan renses og brukes på nytt. Derfor skyller Orbital Systems’ teknologi det skitneste vannet ned i avløpet, mens resten samles opp, renses og sendes tilbake til dusjho­ det. Teknologien gir altså en følelse av at det alltid kommer nytt vann fra dusjen, selv om det er det samme vannet som resirkuleres igjen og igjen, like rent som da det kom ut av dusjen den første gan­ gen. På den måten kan man spare på vannet uten å måtte bruke kortere tid i dusjen – eller svakere vannstråle. Og at dusjopplevelsen ikke må forrin­ ges selv om man sparer på vannet, er et viktig po­ eng. – Vi mener at for at man skal kunne oppnå et paradigmeskifte, må det ikke oppleves som en re­ duksjon av levestandarden. Det skal være enkelt. Mennesker ønsker å gjøre en innsats til beste for fellesskapet. Men de vil ikke gå på kompromiss med seg selv. For at forbrukerne skal endre atferd, kreves det at vi kan tilby noe som er bedre, eller i det minste like bra som det de allerede har. Hvis det er dårligere, kan det være så bærekraftig og besparende vi bare vil, men ingen kommer til å bruke teknologien, sier Mehrdad Mahdjoubi, som viser til Tesla og utviklingen av elbiler som et godt eksempel. – Folk ville ikke kjøre de første elbilene som kom på markedet. Ideen var god, men bilene stod ikke i stil med den livsstandarden vi er vant til. De var stygge og tungvinte. Men så lagde Tesla en smart og komfortabel elbil, som kunne konkur­ rere med bensinbilene. Og hva skjedde? Salget av elektriske biler eksploderte på global skala. Behov for balanse

Siden han fikk ideen om å bruke romfartstekno­ logi i dusjen, har det gått raskt. Orbital Systems har installert mange tusen dusjer i hoteller og private hjem på flere kontinenter, og de har be­ stillinger for flere hundre millioner kroner. Der­ for er Mehrdad Mahdjoubi en travel mann. Han arbeider 80 timer i uken, og han har ikke hatt en


Nok vann til alle?

eneste fridag siden han startet firmaet for seks år siden. Selv ikke familiens ferie til Italia er hellig. Arbeidsrelaterte telefon­ samtaler og e­poster blir alltid besvart. Men når han sitter bak skrivebordet i Or­ bital Systems’ hovedkontor i Malmø, virker han verken stresset eller travel. Stemmen hans er rolig. Nesten langsom. Han tar seg tid, tar pauser og tenker etter for å finne de riktige ordene. Som 29 år gammel di­ rektør i sitt eget teknologiselskap, iført hvit skjorte, gråblå blazer og hvite joggesko, og med iPhonen alltid innen rekkevidde, er Elon Musk og Steve Jobs et par opplagte forbilder og inspirasjonskilder. Men når han blir spurt, nevner han to filosofer fra oldtiden: Seneca og Epikur. – Livet handler ikke om å vente på at stormen skal stilne. Det handler om å lære seg å danse i regnet. Det skrev Seneca. Og det sitatet har betydd mye for meg. I dag trues vi av global oppvarming, men vi kan ikke bare lene oss tilbake og vente på at problemene forhåpentligvis forsvinner av seg selv. Vi må lære oss hvordan vi kan bruke planetens betingelser og ressurser på en god og meningsfull måte. På samme måte føler Mehrdad Mahdjoubi et slektskap mellom Orbital Systems’ tek­ nologi og den greske filosofen Epikurs be­ traktninger om måtehold, moderasjon og balanse. – Jeg mener ikke at alle skal flytte ut i en skog og styre samfunnet bakover for å redde miljøet. Men jeg mener at vi må finne ut hvordan vi kan opprettholde livs­ stilen og samfunnet på en smartere og mer bærekraftig måte enn i dag. I vår del av verden tar vi vannet for gitt. Hver gang en by vokser, er den tradisjonelle løsnin­ gen å øke farten på pumpene fra vannver­ ket. Mer vann til å forsyne flere. Men iste­ denfor å øke forsyningen hver gang vi blir flere, eller trenger mer, bør vi heller tenke over hvordan vi kan regulere behovet vårt og strekke ressursene litt lenger.

Ideen til dusjen kom etter at Mehrdad Mahdjoubi hadde vært på et arbeidsopphold i Houston, der NASAs hovedkontor for reiser til Mars ligger.

Kretsløp i hjemmet

Orbital Systems’ dusj er ikke bare vann­ besparende. Den er også koblet til inter­ nett, slik at forbrukerne kan bruke en app til å se hvor mye vann de bruker – og spa­ rer. Og å spre forståelsen for vann som

share

Raskt og effektivt. Det brukte vannet filtreres, og UV-lys dreper bakteriene, før vannet sendes tilbake. Det tar ett sekund fra vannet renner gjennom risten, til det er tilbake i dusjen.

36

ressurs ved hjelp av varsler på telefonen, er en god vei å gå, mener Peter Gleick, som har skrevet boken «The World’s Water» og er president emeritus ved Pacific Institute i Oakland i California, som forsker på verdens vannrelaterte utfordringer. – Jo tettere på livet vi merker vannman­ gelen, desto mer tilbøyelige er vi til å endre atferd. Men alle som ikke merker de direkte konsekvensene av vannmangel i hverdagen, har problemer med å forstå alvoret. Nesten alle bruker mer vann enn de trenger. Vi ten­ ker bare ikke over det. Og før vi kan oppnå handling, må vi oppnå forståelse, sier Peter Gleick. 70 prosent av alt vann som brukes i pri­ vate husholdninger over hele verden, ender opp som avløpsvann. For hver gang vi drik­ ker ett glass vann, heller vi nesten tre ut i avløpet. Dusjen og servanten, vaskemaski­ nen og toalettet. Alle produserer avløpsvann. Derfor mener Mehrdad Mahdjoubi at re­ sirkuleringsteknologien ikke bare skal gjøre dusjen, men hele hjemmet mer vannbære­ kraftig. – Eiendomsmarkedet er et av områdene der det har skjedd forbausende få forand­ ringer og forbedringer i måten vi bruker vann på. Teknologi har gitt oss bedre TV­er, kjøleskap, komfyrer og så videre. Men må­ ten vannet renner ut av kraner på, har ikke endret seg mye. Det vil vi gjøre noe med. I fremtiden ønsker vi å skape et større krets­ løp i hjemmet. Når du har dusjet, kan van­ net resirkuleres og brukes på nytt i vaske­ maskinen. Og når du har vasket klær, kan vannet sirkuleres igjen og brukes i toalettet. På den måten mangedobles nytten av hver eneste vanndråpe.

2019#06


TEKST:

97,5 prosent av alt vann på jorden er havvann, mens bare 2,5 prosent er ferskvann. Av det er en stor del fryst, slik at det bare er en mindre del av ferskvannet som er tilgjengelig som grunnvann og i jordens overflate og atmosfære.

MARTIN LEER SCHARNBERG

I Sør­Afrika drikker de havvann

Verdens vann

• ILLUSTR A SJON:

Cape Town nærmer seg Day Zero, den dagen da det ikke lenger finnes vann til millionbyens innbyggere. Åtte millioner liter havvann, pumpet opp og avsaltet, bidrar til å utsette denne dagen.

Hav

97,5 % Ferskvann

Ferskvann

KRISTIAN ESKILD JENSEN

Day Zero. Det høres ut som en blan­ ding av en science fiction­historie og en dommedagsfilm. Men i Cape Town er frykten for dag null ramme alvor – og virke­ lighet. I flere år har dag null hengt over stor­ byen, som ligger på sørspissen av det afri­ kanske kontinentet, som en grim spådom. Den dagen når innbyggerne åpner kranene sine – uten at det skjer noe. Den dagen når byens vannreserver når et så lavt nivå at for­ syningssystemene ikke lenger fungerer – og Cape Town blir tørrlagt. Mange år med varme og manglende nedbør har ført til en vannkrise for byen. Ved utgangen av 2014 var Cape Towns vannreservoarer fulle, men bare et par år med tørke reduserte vannbe­ holdningen til en fjerdedel. Derfor ble det innført restriksjoner på innbyggernes pri­ vate vannforbruk. 50 liter per dag per per­ son, med bøter for overtredelser. Ironien er at mens befolkningen bekymrer seg for manglende drikkevann, har de utsikt til mange millioner liter vann, som skvulper rundt i Atlanterhavet. Og nå har Cape Town

2,5 %

Isbreer

68,7 %

Overflate og atmosfære

Grunnvann

Ferskvannsinnsjøer

30,1 %

67 %

Permafrost

Fuktighet i jorda

0,8 % Overflate og atmosfære

0,4 %

12 % Atmosfære

9,5 % Våtområde

8,5 % Elver

1,5 %

Avsalting Teknologien som får avsaltingsanleggene til å fungere, kalles «omvendt osmose». Saltvann pumpes opp fra havet og inn i avsaltingsanlegget, der havvannet sendes gjennom et membransystem som filtrerer ut saltene, og gjør vannet drikkelig.

2019#06

Vegetasjon

1,5 %

37

share


share

1

150 land

prosent

over hele verden bruker avsaltingsteknologi

av verdens drikkevann kommer fra avsaltingsanlegg

86,8

Nok vann til alle?

milliarder liter hver dag

38

er den totale, globale produksjonskapasiteten for alle verdens avsaltingsanlegg

50 prosent

44

av verdens befolkning bor i byer som grenser til kysten

av alt avsaltet vann i verden produseres i Nord-Amerika og Midtøsten

vendt seg mot havet for svar. I fjor ble byens tre første avsaltinganlegg oppført. Avsaltings­ anleggene pumper saltvann opp fra havet og gjør det om til rent drikkevann.

2019#06

Genesaretsjøen har tørket ut

I dag forsyner anleggene daglig byen med åtte millioner liter drikkevann – hentet fra havet. Anleggene og de politiske restriksjon­ ene har utsatt den dystre prognosen om «dag null», som man opprinnelig fryktet ville inntreffe i april i fjor. Nå forventes det at Cape Town minimum har utsatt risikoen for dag null til 2020. – Avsalting av havvann vil brukes i spesi­ elt stor grad i storbyregioner, på grunn av stadig mer alvorlige tørkeperioder. De neste tiårene kommer stadig flere byer og mennes­ ker til å få drikkevannet sitt fra havet, sier Jay Famiglietti, som er hydrolog og vannfor­ sker hos NASA. At en moderne storby som Cape Town kjemper en desperat kamp mot tørke og pressede vannressurser, er ikke unikt. De

prosent

siste årene har flere urbane vannkriser pre­ get metropoler i verdens varme og tørre re­ gioner. Brisbane, São Paulo, New Delhi og Los Angeles har alle opplevd vannmangel. Og i håpet om å finne en løsning på vann­ mangelen, tyr stadig flere storbyer til avsalt­ ing av havvann. Totalt finnes det knappe 19 000 avsaltingsanlegg i hele verden, og 300 millioner mennesker får dekket hele el­ ler deler av sitt daglige vannbehov på denne måten. Israel er et av landene der avsalting brukes i stor, nasjonal skala som vern mot tørke og tørst. I 2008 opplevde Israel den verste tør­ ken på 900 år, og landet var på randen av en vannkatastrofe. Vannstanden i Genesaret­ sjøen, landet største ferskvannskilde, var his­ torisk lav, det måtte innføres strenge vann­ restriksjoner for alle innbyggerne, og mange bønder måtte la hele årets avling tørke ut. Is­ rael begynte å investere i avsalting, og i dag dekker fem store anlegg 60 prosent av israe­ lernes private vannforbruk.


Nordea Insights

Foto: Charlotte Sverdrup

KU N D E P RO F I L , A N A LYS E , T I P S O G TJ E N E ST E R

M Ø T

A A D N E

S Ø Y L A N D:

Gründeren som skjøt gullfuglen Det har tatt sin tid å bygge opp suksessen Gårdsand, men Aadne Søyland fått det til. ↳

SI D E

4 0

SI D E

4 4

SI D E

4 6

SI D E

48

Satser på integrering

Forventer renteøkning

Klatrer for klimaet

I et nytt samarbeid med Ashoka, verdens største nettverk for sosiale gründere, vil Nordea belyse mangfoldets positive ringvirkninger for næringslivet.

Det kan være lurt å ruste opp porteføljen til å tåle svake renteavkastninger – for ifølge Nordeas prognose vil renten øke med en prosent i løpet av et par år.

Som dedikert alpinist har Peter Sandahl ofte vært på eventyr i store høyder, men fra snødekte topper ser han også konsekvensene av en stadig varmere verden.


share

Kundeprofil

TEK S T :

R U T H

F O T O :

A S T R I D

J Ø R G E N

L .

S Æ T E R

N O R D B Y

40

ANDEKONGEN … som også har lykkes med kylling

2019#06

Det har tatt sin tid å bygge opp suksessen Gårdsand, men med noen sentrale egenskaper på plass har Aadne Søyland fått det til.


– Timing er viktig. Men også tålmodighet. Tålmodighet nok til å bygge stein på stein, sier Aadne Søyland, daglig leder for Gårdsand. Han har etter hvert stablet mange steiner, vestfoldingen som er genetisk disponert for å være både sindig og tålmodig, halvt rogalending som han er. – Men jeg er jo også halvt telemarking, da – så den kombinasjonen var dømt til å gå galt, sier han med et lite glimt i øyet. Eller kanskje tvert om. For historien om Aadne Søyland er etter hvert blitt et ordentlig Espen Askeladd-eventyr – der en fjær er blitt til langt mer enn fem høns, og der Jantelov-trollet til slutt har sprukket i sola.

Jeg fløy rundt i Oslo med ei and under armen og prøvde å selge den inn til restaurantene.

Gåsesmellen

Det hele startet på familiegården Lerstang i Re kommune. – Jeg er født og oppvokst på denne gården, og vi hadde noen høns og noen gris, i tillegg til grønnsaks-, bærog epleproduksjon. Fra jeg var liten var jeg med på det som skjedde på gården – allerede som fem-seksåring ribbet jeg høns. Drømmen min var å bli naturvernforvalter, men karakterene mine var ikke gode nok til å få meg inn på landbrukshøgskolen etter artium. Så jeg ble tømrer i stedet, forteller Aadne. På 1980-tallet overtok han gården – og fikk lyst til å gjøre noe mer enn bare å bo der. – Gården i seg selv er ganske liten, så jeg kunne ikke starte med noe stort. Så da ble det gås. Alle mente jeg var fullstendig gæren som gjorde det, og mange lo av meg. Jeg gikk jo på en del smeller også, da. Den viktigste erkjennelsen jeg gjorde, var at for å levere et stabilt og forutsigbart produkt, må du ha en viss størrelse på produksjonen. Jeg klarte ikke å drive stort nok til at jeg kunne levere det kundene trengte når de trengte det, så da måtte jeg droppe gåseproduksjonen. Stahet og dyktighet

Gåse-fallitten stoppet ikke Aadnes drøm om å gjøre noe mer ut av familiegården. Han slo seg sammen med fire andre bønder i distriktet for å satse stort på en litt mindre og langt mer ettertraktet fugl; nemlig and. Den

2019#06

gangen – i 1999 – eksisterte det knapt noen andeproduksjon i Norge, det meste ble importert fra utlandet. Slik behøvde det ikke å være – man måtte jo kunne produsere and i Norge også, tenkte Aadne og hans fire kolleger. De begynte med «Norsk Kvalitetsand» og hentet inn de første foreldredyrene fra utlandet, nærmere bestemt Storbritannia. De produserte egg som igjen ble til andunger. Etter 49 dager ble endene slaktet – og så kom den første utfordringen: å få solgt produktet. – Jeg fløy rundt i Oslo med ei and under armen og prøvde å selge den inn til restaurantene. På det tidspunktet ville ikke kokkene ha norskprodusert andekjøtt, de mente det ikke var bra nok. Vi måtte bruke mye energi på å overbevise dem om at dette var et kvalitetsprodukt. Jeg var blant annet innom Bagatelle – og Eyvind Hellstrøm så ikke på meg en gang da han kom inn. Men han ringte meg etterpå da han hadde prøvd andekjøttet, sier Aadne med et lurt smil. – Stahet, timing, dyktighet og litt flaks er sentrale faktorer for å lykkes. Det hjelper ikke med gode produkter om ikke folk er enige. Vi fikk hjelp av noen høye herrer med hvit hatt, noe som gjorde innsalget til NorgesGruppen relativt enkelt. Og det var stort å levere de første fem kartongene med and til Jacob’s på Holtet. Jeg ble rett i ryggen av det, forteller gründeren –

41

som i dag leverer til en rekke grossister samt butikker i NorgesGruppen, pluss Coop-butikker. 122 millioner

De fem bøndene bak Norsk Kvalitetsand ville slakte og foredle produktene sine selv. I 2003 etablerte de merkevaren Gårdsand og fikk med seg Nortura på eiersiden. Sju år senere sto foredlingsanlegget deres klart på Linnestad i Re kommune – og i 2012 ble de første dyrene slaktet i det nye slakteriet på samme sted. I dag er Gårdsand et av de største andeslakteriene i Skandinavia. Hver uke slakter de rundt 4000 ender – og har med det rundt 80 prosent av den norske andeproduksjonen. Omsetningen vokser raskt. I 2006 var den på 1,8 millioner kroner. I 2017 omsatte bedriften, som nå har 45 ansatte, for svimlende 122 millioner kroner; en økning på 23 prosent fra året før. – Jeg mener at den norske bonden generelt er for lite nytenkende; det skal liksom være det traurige og tradisjonsrike som gjelder. Men da utnytter vi ikke de fantastiske mulighetene vi har her i landet. Jeg så et potensial i fjørfe og tok sjansen. Hvorfor akkurat fjørfe? – Fordi and og kylling ikke er politiske dyr. Hva mener du med det? – Da vi startet opp med and var ikke

share


Kundeprofil

Foto: Charlotte Sverdrup

Aadne Søyland, 64 B O R : Barkåker utenfor Tønsberg (i konas barndomshjem). FA M I L I E : Kone, to barn, fem barnebarn. I N T E R E S S E R : Musikk og fiske. Var trombonist i et storband gjennom 40 år,

men måtte nylig gi seg pga. for mye jobbing. Har hytte i Seljord, der han fisker ørret. B A K G R U N N : Tømrermester og selvlært innen fjørfeproduksjon. B A N K : Nordea Private Banking-kunde i Tønsberg – og bruker mobilbanken, som er helt fantastisk.

Foto: Jon Andersen/Fogra Foto

Fra eggene kommer inn i rugeriet går det 21 dager til kyllingene er klekket og klar for utkjøring til gårdene de skal bo på.

produksjonen regulert av norske myndigheter. Det var – og er – markedet som er sjefen. En nådeløs sjef? – Ja, helt klart. Men samtidig mye mer forutsigbar. Politikken skifter stadig ansikt, mens markedet er der så lenge du klarer å levere gode produkter på etterspørsel. Aldri hvile på laurbærne

Da handler det også om å kunne utvikle produktene sine. Da Gårdsand startet opp, var det kun andebryst kundene ville ha. – Jeg har en niese som bodde i Paris, og hun sa til meg: Onkel, hvorfor lager du ikke andeconfit? Det er jo det franskmenn spiser. Så jeg ringte til Lars

share

Barmen og spurte om han kunne lage en confit-oppskrift til oss, pluss at vi måtte kunne fortelle kundene våre at det var han som sto bak oppskriften. Det sa han ja til – og jeg hadde da 25 tonn med andelår på lager. Siden har jeg ikke greid å dekke etterspørselen, så populær er confiten blitt, forteller han og legger til: – Vil du oppnå noe, må du være i forkant – og kunne omstille deg. Siden starten har vi utvidet sortimentet vårt med to typer kylling; Ross Rowan-kyllingen Lovise og Lerstang, som er en Sasso-kylling. Begge er saktevoksende og hardføre raser. Vi lager sauser og kraft, og vi ser stadig på hvordan vi kan forbedre produksjonen i tillegg til

42

Stahet, timing, dyktighet og litt flaks er sentrale faktorer for å lykkes. å utvikle nye produkter. Kanskje er det på tide å gå over til andre dyreslag? Vi får se, det er mye som er ugjort og mye spennende kan fortsatt skje med Gårdsand framover, sier Aadne Søyland. – Hva med å eksportere norskprodusert and til for eksempel Frankrike, da? – Det kunne jeg svært gjerne tenke meg. Men vi er ikke kommet dit. Ennå.

2019#06


Tips

share

Enklere adgang til loungen T E K S T :

Foto: Scanpix/Michael Bothager

Liker du å kunne slappe av i loungen med litt kaldt i glasset og noe å spise når du er på reise? Og har du lommeboken full av plastkort som du må holde oversikt over? Nå trenger du ett kort mindre på reisen. Ditt Nordea Platinum eller Nordea Black, med tilhørende LoungeKey vil nemlig avløse det svarte Priority Pass som du kjenner i dag, og som hittil har vært

T H O M A S

43

Nå trenger du kun å vise fram ditt kreditt- og boardingkort for å få tilgang til eksklusive lounger ved flyplasser verden over. E N G E L S M A N N

din billett til loungen på flyplassene. I fremtiden trenger du bare å vise frem ditt kreditt- og boardingkort i resepsjonen når du vil besøke de mange eksklusive loungene som du får tilgang til med Nordea Platinum og Nordea Black. Med LoungeKey har du like mange gratis adganger hvert år, og de kan du fritt benytte deg av

alene eller sammen med en gjest. Dersom du trenger flere adganger enn de du får gratis, er det bare å vise frem kredittkortet ditt – besøket blir automatisk belastet. Med LoungeKey får du også en app til smarttelefonen din. Den kan du bruke for å enkelt holde oversikt over hvor mange besøk du har brukt, finne alle tilgjengelige lounger og se hvilke fasiliteter de tilbyr.

Verdt å vite 1

3

4

På Oslo lufthavn

Last ned appen

Velkommen til loungen

Gardermoen og Stavangers lufthavn Sola finner du loungen på utenlandsterminalen.

Mastercard Airport Experiences provided by LoungeKey. Den hjelper deg med å finne din nærmeste lounge.

Du som har Nordea Platinum får ti loungebesøk gratis hvert år, mens Nordea Black gir deg ubegrenset antal besøk.

2019#06

LoungeKey gir deg tilgang til om lag 1000 eksklusive lounger ved flyplasser over hele verden.

2


share

Nordea satser på nordisk integreringsprosjekt I et nytt samarbeid med Ashoka, verdens største nettverk for sosiale gründere, vil Nordea belyse mangfoldets positive ringvirkninger for næringslivet og fremheve selskap med innovative løsninger på integreringsspørsmålet. Nå får ti utvalgte gründere hjelp til å skalere opp sine virksomheter gjennom akseleratorprogrammet Hello Nordics.

2019#06

44

TEKST:

KARIN

WIDÉN

Innovasjonsdrevne sosiale bedrifter spiller en stadig større rolle i arbeidet med å møte fremtidens utfordringer. På veien har nettverket Ashoka etablert seg som en verdensledende organisasjon for promotering av sosialt entreprenørskap, og Hello Nordics er den nyeste av mange satsinger. Det seks måneder lange akseleratorprogrammet involverer flere tunge aktører fra næ-

Admir Lukacevic driver prosjektet Idrett uten grenser som er for barn og unge i utsatte områder. Admir er overbevist om sportens evne til å samle og støtte unge mennesker, spesielt de som samfunnet ellers har vanskelig å nå.

FOT O :

M A T T I A S

B A R D Å

ringslivet, der Nordea har gått inn som et av prosjektets hovedpartnere. – Initiativet er helt unikt og det første av sitt slag i Norden. Sosiale gründere er en veldig viktig del av framtidens næringsliv, og som Nordens største bank er vi forpliktet til å bidra til en positiv samfunnsutvikling der vi kan, sier Erik Feldt, sjef for Community Engagement i Nordea. Prosjektet Hello Nordics har særlig som mål å fremheve løsninger på integreringsutfordringene og mulighetene på arbeidsmarkedet. De ti utvalgte

gründerne, to fra hvert av de nordiske landene og to fra henholdsvis USA/Tyskland og Spania, har alle etablert virksomheter i hjemlandet sitt der de med nytenkende forretningsmodeller på ulike måter har bidratt til et mer inkluderende samfunn. I løpet av programmet skal de få anledning til å skalere opp og ekspandere virksomheten sin til flere nordiske land. Partnerbedriftene bidrar med sin kompetanse ved å coache og videreutdanne entreprenørene innen blant annet ledelse, strategi og vekst. – Vi støtter ofte gründere og oppstartsbedrifter som en del av virksomheten vår, men dette er første gang vi gjør noe som er spesielt rettet mot sosial virksomhet, sier Erik Feldt, og fortsetter: – Medarbeiderne våre sitter på en enorm kunnskapsbank og kompetanse som de kan dele, noe som også skaper verdi for dem. Vi vil engasjere så mange som mulig i dette prosjektet, og har også startet et eget fond for kunder som vil investere i bedriftene.


share

Møt entreprenørene Mentorprogram for unge med minoritetsbakgrunn

Sisters in Business AS (SiB) ble etablert som sosialt nettverk i 2011 og er i dag en arbeidsintegrerende sosial virksomhet. SiB jobber for å skape et sosialt og økonomisk bærekraftig samfunn, og målet er å lage arbeidsplasser for innvandrerkvinner der de får opplæring og oppfølging ut fra individuelle behov. – Den aller viktigste effekten av at innvandrerkvinner kommer i jobb, er at det sikrer integrering av neste generasjon på alle samfunnets arenaer. At mor tjener egne penger og er aktiv i arbeidslivet gjør henne til en god rollemodell og likestiller henne med andre yrkes­aktive mødre, forteller daglig leder Sandra Celine Knutsen Tollefsen. SIB Sytjeneste er et samskapingsprosjekt mellom Fylkesmannen i Akershus, Asker kommune, NAV Asker, IKEA og SiB. IKEA har som global strategi at hvert varehus skal samarbeide med en lokal sosial entreprenør og det er også de som holder lokaler. NAV rekrutterer kvinner med kunnskap, interesse og/eller anlegg for søm og SiB gir opplæring etter prinsippet «lære gjennom å gjøre». Da SiB ble startet, erfarte Sandra Tollefsen og Farzaneh Aghalo, som jobbet med integrering av innvandrerkvinner på arbeidsmarkedet, at det er mangel på integreringsarenaer. – Det er viktig for det norske samfunnet at absolutt alle, også innvandrerkvinner, blir en naturlig del av arbeidslivet. Det å være i arbeid betyr at man er en del av det fellesskapet som gjør Norge til et godt land å bo i, sier Tollefsen som kan legge til at SiB er nevnt i regjeringens integreringsstrategi for 2019-2022 fra Kunnskapsdepartementet som eksempel på samarbeid mellom kommunen, NAV og private aktører.

Catalysts startet som en pilot i 2012 og har som visjon å bygge et mer inkluderende samfunn. De bygger trygge relasjoner som bidrar til at ungdom lykkes i utdanning og arbeid gjennom et styrkebasert mentorprogram. – Mentorprogrammet skal styrke ungdommers sosiale kapital, slik som selvfølelse, kontakt og suksess i skolen. Catalysts jobber forebyggende spesielt med ungdom med minoritetsbakgrunn som er særlig utsatt for faktorer som lav selvfølelse, utenforskap og frafall i videregående skole, sier grunnlegger og daglig leder Lisa Cooper. Det første mentorprogrammet ble lansert i 2015 og Catalysts har til nå leverte programmer i åtte kommuner, de har et kontor i Bergen og har nådd over 800 ungdommer i programmene sine. Catalysts ble opprettet for å motvirke frafall i videregående skole. Mentorprogrammet er styrkebasert med fundament i positiv psykologi, noe som gir deltagere bedre forståelse for sine sterke sider. Selv om fokus er på ungdom mellom 15-30 år, har Catalysts også programmer i utvikling for ungdomsskoleelever og kvinner. Økonomisk støtte får de fra ulike offentlige og private aktører, og Catalysts har vært en del av Reach for change og nå Kronprinsparets fond og Ashoka Nordics.

Bedrifter som er med i Hello Nordics Catalysts (Norge) – mentorprogram for unge personer med minoritetsbakgrunn som befinner seg i faresonen for å bli ­arbeidsledige eller slutte på skolen.

Startup Refugees (Finland) – kartlegger nye flyktningers yrkeskunnskap og erfaring og matcher dem med lokale aktørers kompetansebehov.

Foreningen Nydansker (­Danmark) – tilbyr kurs og rådgivning for bedrifter og kommuner som ønsker å ansette innvandrere og bygger et mentornettverk med yrkesaktive personer.

Icehearts (Finland) – aktiviserer utsatte barn gjennom lagsport. Laglederne støtter også barna på skolen, i fritiden og hjemme.

GAME (Danmark) – arrangerer ungdomsdrevet gatesport for barn og ungdommer i utsatte områder og lærer opp ungdommer til å bli ledere og forbilder for andre. Mitt Liv (Sverige) – gjør det enklere for utenlandske akademikere å få arbeid ved å organisere mentorprogrammer og profesjonelle nettverk.

Hello Nordics partnerbedrifter I tillegg til Nordea deltar IT-selskapet Acando, konsulentselskapet Oliver Wyman og advokatbyrået Vinge i samarbeid med Ashoka.

Welcoming International (USA/Tyskland) – koordinerer ulike internasjonale ­aktørers konkrete velkomstinnsats for å hjelpe ­innvandrerne med å integrere seg. ACAF/Winkomun (Spania) – gir lavtlønnsmottakere verktøy for å organisere seg i et globalt nettverk av grupper som fungerer som selvfinansierende samfunn. Sisters in Business (Norge) – skaper ­ rbeidsplasser for innvandrerkvinner a innen søm og håndverk. De norske entreprenørene Sandra Celine Knutsen Tollefsen og Lisa Cooper tror på sosialt entreprenørskap og håper flere entreprenører vil se både den økonomiske og samfunnsmessige gevinsten.

2019#06

Idrott utan gränser (Sverige) – motvirker segregering blant barn og unge ved å skape meningsfulle fritidsaktiviteter med gode forbilder.

45

Skaper arbeidsplasser for innvandrer­k vinner


Næste generation Analyse

Vær forberedt på en renteøkning Ifølge Nordeas prognose, vil renten øke med en prosent i løpet av et par år. Det betyr ikke at man trenger å endre sin investeringsfilosofi, men det er lurt å ruste opp porteføljen til å tåle svake renteavkastninger.

TEKST

share

SANNA

S E V Ä N E N

I L L U S T R A T I O N

46

O L L A N S K I

2019#06


Etter finanskrisen har aksjemarkedene gitt bra avkastning, der de siste årenes generelle oppgang i aksjemarkedet kompenserer for historisk lave rentenivåer. Man har dog kunnet ane tegn til endringer helt siden sist høst, og nå spår Nordeas strateger at rentene kommer til å begynne å stige langsomt de nærmeste årene. Det er ikke noe dramatisk eller stor endring i sikte, men nåværende rentenivå kommer ikke til å fortsette så det kan være en idé å se over porteføljen

som helhet og differensiere eller utvide plasseringene for å trygge sparingen din. Korte og lange renter

De korte rentene ventes å stige opp mot en prosent i USA og Norden frem til slutten av 2020. I Norge kan stigningen bli litt over en prosent. Dette betyr at Euribors 3-månedersrente vil være rundt 0,7 prosent i slutten av 2020. Da det gjelder de lange rentene, som eksempelvis statsobligasjoner med 10 års løpetid, forventes det at de vil stige noe mindre, og det er anslått at stigningen er på litt under en prosent her til lands. Renteplasseringer

Når det gjelder avkastning fra rentein-

vesteringer vil den trolig være lav i et par år til, men om rentene stiger slik prognosene viser, kan man forvente seg noe bedre avkastning på renteplasseringer i fremtiden. En ny økonomisk krise er nok uunngåelig før eller siden, så det være er viktig å ha en godt diversifisert portefølje, og renteinvesteringer er en viktig støtpute i perioder hvor aksjer gjør det mindre godt. Husk alternative investeringer

Siden renteinntektene kommer til å være lave de nærmeste årene vil det være bra å følge nøyere med på aksjeplasseringene enn vanlig. Utgangspunktet er alltid avkastningskrav og investeringenes tidshorisont. Likevel kan andelen av ulike investeringer i porteføljen også bestemmes hvor store verdisvingninger man tåler i sine investeringer. Det lønner seg å investere bredt i aksjer både fra ulike regioner og bransjer, slik at man er godt diversifisert. Andre alternative investeringer er blant annet hedgefonder samt investeringer i fast eiendom. Begge er vanskelige å allokere så her bør gjerne en investor nøye vurdere hvor mye av disse investeringene man kan ha i porteføljen sin.

Det er ikke noe dramatisk eller stor endring i sikte, men nåværende rentenivå kommer ikke til å fortsette. Mats Hansson, Chief Investment Officer for Investments i Nordea Wealth Management

2019#06

47

share


Næste generation Bærekraftig investering

Bankmannen som klatrer for klimaet Som dedikert alpinist har Peter Sandahl ofte vært på eventyr i store høyder, men fra snødekte topper ser han også konsekvensene av en stadig varmere verden. Nettopp det gav han en ganske sprø idé …

TEKST

KARIN

WIDÉN

F O T O

I klatreverdenen er det en drøm å kunne merke av alle de 4000 meter høye gigantene i Alpene. Altså i løpet av en mannsalder. Peter Sandahl, som til hverdags arbeider i Nordea, hadde som mål å gjøre det i løpet av 100 dager, noe som omtrent tilsvarer å bestige Mount Everest 20 ganger – på én sommer. Det er bare tre personer som hittil har besteget alle 82 toppene innenfor denne tidsrammen, og de var alle profesjonelle fjellklatrere. – Jeg har alltid levd nær naturen, og har følt meg tiltrukket av tanken om å komme vekk fra sivilisasjonen. Jeg sto mye på ski i fjellene, og det ble tidlig naturlig for meg å også lære meg å klatre og håndtere alle aspekter ved fjellet. Akkurat det åpnet opp en helt ny verden for meg, sier Peter Sandahl. Vinteren smelter

Gjennom et liv i bakker og fjell har Sandahl også hatt orkesterplass til stadig raskere endringer i landskapet. I Alpenes fjellmassiv har han sett det tydeligere og raskere enn noe annet sted. Her har temperaturen nesten nådd den

share

E R I K

L I N D V A L L

&

D A N N Y

mye omtalte to-gradersgrensen, dobbelt så mye som det globale gjennomsnittet. Og for hver grad temperaturen stiger, kryper snøgrensen 150 meter høyere opp. – Problemet er mye større enn en kortere skisesong. Hele det alpine økosystemet blir påvirket. Når permafrosten forsvinner, faller fjellene bokstavelig talt sammen, og det skader ikke bare naturen, men hele infrastrukturen. Fjellområder er følsomme for klimaendringer, og når permafrosten tiner, blir fjellene ustabile. Det fører til at snøskred, steinras og jordskred blir stadig vanligere, mens samfunn som ligger i høyden, isoleres, og turiststedene stenger. Samtidig smelter isbreene. Det forventes at de mindre breene er borte allerede om 30 år. Smeltevannet fører til høyere havnivå, og det truer også store deler av kontinentets tilgang på ferskvann. Alpene står for 40 prosent av Europas drikkevann, og det livnærer flere titalls millioner mennesker i lavlandet. – For meg kom den virkelige aha-opplevelsen da rasfaren ble så

48

U H L M A N N

stor at jeg plutselig ikke kunne komme meg opp på de samme fjellene som jeg hadde besøkt ett år tidligere. Det handler ikke om fjerne trusler mot steder som ligger langt unna. Det skjer her, i mine omgivelser – og det skjer nå. Sandahls frustrasjon steg i takt med den endrede snøgrensen sesong for sesong. Han ville gjøre noe, vise folk hva som skjer i Alpene og ta dem med opp i fjellene via sosiale medier. Og det var da det dukket opp en nærmest idiotisk idé: Bankmannen skulle bestige de 82 høyeste toppene i Alpene – på 100 dager. Kampen i rampelyset

Prosjektet Climb for Climate er et resultat av en overbevisning om at mennesker og natur kan sameksistere på en bærekraftig måte. I to år brukte Sandahl all sin fritid på å utvikle prosjektet, og han fikk snart med seg den amerikanske geologen Danny Uhlmann, en klatrervenn som deler hans lidenskap for miljøet. Sammen skulle de gjennomføre

2019#06


H V E M : Peter Sandahl, 35 år. B O R : på Kungsholmen i Stockholm G J Ø R : Siden januar 2019 har han vært

share

Om Peter

leder med ansvar for bærekraft i Nordea Liv & Pensjon, Sverige. Grunnlegger av miljøtiltaket Climb for Climate. B A K G R U N N : Økonom, de siste ti årene i Nordea-konsernet i ulike typer stillinger. L I D E N S K A P : Naturen, fjellklatring og ski.

49 2019#06


Næste generation Bærekraftig investering

Utfordringen er ikke fullført før alle toppene er besteget, og allerede i vinter skal de siste fjelltoppene klatres.

den ultimate alpine utfordringen, og de ville bruke Climb for Climate som et verktøy for å snakke om klimatrusselen. – Vi er erfarne klatrere, men dette var mye mer krevende enn vi hadde forestilt oss, både

Se filmene! Hva skjer med økosystemet når temperaturen stiger i Alpene, og hvordan påvirkes de som bor der? På nordea.com under menypunktet bærekraft finner du flere filmer om om klimaendringene og Climb for Climate.  

i fysisk belastning og i mentalt stress, sier Peter Sandahl. Men det var også nå de hadde ordet. Hele verden fulgte med. Avisene ble oppmerksomme på prosjektet og via prosjektets nettsted og Instagram fulgte mange tusen med på klimareisen hver eneste dag. Og en dag da Sandahl kom ned i en dal hvor det var mobildekning, var telefonen full av meldinger. Ikledd fullt klatreutstyr kunne han samtidig se seg selv på en reklametavle på Times Square. Å gi opp var rett og slett ikke et alternativ. Men presset fra en stram tidsplan ga ikke rom for restitusjon, og reisen ble stadig tyngre. – Vi led konstant av å bare få et par timers søvn i døgnet. Hele natten klatret vi mot neste topp i stummende mørke. Kroppen var ødelagt, og alt gjorde vondt. Mot slutten ville vi gi opp, men vi er sta, og vi byttet på å være sterke. De ga seg aldri, men den siste uken var det to ting som ble veldig klart: at varmen gjorde toppene for ustabile til å klatre på,

og at selv med riktige forhold var de for utmattet til å kunne være raske nok. Etter 72 topper var tiden ute. Gir aldri opp

I ettertid fremstår naturligvis ikke 72 topper som et dårlig resultat. Tvert imot er de stolte over det kroppen klarte, og de er takknemlige over å få oppleve et miljø som neste generasjon kanskje aldri får se. Nå planlegger de å bestige de siste toppene sammen, og allerede i vinter krysser de av noen på list­en sin. Anstrengelsene deres var langt fra forgjeves for mange hørte Alpenes rop om hjelp og har donert penger eller engasjert seg i saken. – Siden jeg er en del av finansbransjen, vet jeg at bærekraftige plasseringer utgjør en positiv forskjell. Faktisk kan både banker og enkeltpersoner utgjøre en stor forskjell. Hvert valg du tar når du investerer, kan få store ringvirkninger, spesielt på lang sikt, som ved pensjonssparing eller investeringer for neste generasjon.

share 50 2019#06


TEKST

MARTIN

LEER

SCHARNBERG

Finland

Sulapacs emballasje har en unik overflate, fordi materialet inneholder synlige spor av trefliser. Til tross for det organiske utseendet, er materialet like motstandsdyktig mot vann og olje som plast. .

En fremtid uten plastemballasje? Verden har et plastproblem. Hvert år havner tonnevis av plast i naturen – og skader klimaet. Det vil det finske selskapet Sulapac gjøre noe med. De vil nullstille plastbruken ved hjelp av trefliser. De fleste varene som handles rundt om i verden, leveres i en form for plastemballasje. Men det som har gjort plast til en verdensomspennende salgssuksess, er den samme egenskapen som også har gjort plast til en global klimautfordring – nemlig holdbarheten. Plastens holdbarhet er praktisk når det gjelder emballasje, men svært upraktisk når plasten havner i naturen. Derfor har to finske biokjemikere startet et selskap som skal utfordre plastens emballasjemonopol. De to biokjemikerne Suvi Haimi og Laura Kyllönen fra Tampere Universitet i Finland har skapt Sulapac. Et sterkt materiale som kan formes, og som i likhet med plast

2019#06

endt opp som avfall i naturen – ifølge en rapport utgitt i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science. Hvis trenden fortsetter, vil det i 2050 være 12 milliarder tonn plast som flyter og forurenser naturen, byene og hagene våre. Det vil finske Sulapac gjøre noe med. For det er ikke bare selskapets treflisemballasje som er innovativ. Produksjonsteknologien er også det. Prosessen for å lage det bærekraftige alternativet til plast, er utformet slik at Sulapacs treflisemballasje kan produseres ved alle anlegg som lager plast i dag – og de trenger heller ikke å bytte ut produksjonsutstyret. Det gjør at all verdens plastproduksjon kan

kan brukes som emballasje for næringsmidler, klær, elektronikk og mye mer. Men selv om Sulapac har samme kvaliteter som plast, er det én stor forskjell. Sulapac lages nemlig av treflis og naturlige bindemidler, noe som gjør materialet biologisk nedbrytbart. I motsetning til plast, utgjør emballasje laget av Sulapac derfor ingen klimabelastning. Nytt materiale, samme maskineri

Gjennom tidene har mennesket produsert 8 milliarder tonn plast. 9 prosent har blitt resirkulert, 12 prosent har blitt brent og 79 prosent har

51

legges om til produksjon av Sulapacs bærekraftige materiale – uten å måtte investere i nye maskiner eller fabrikker.

På vei til markedet Sulapac ble startet i 2016. Hittil har Sulapac levert emballasje til kremer og såper for de to finske kosmetikkprodusentene Naviter og Niki Newd, og selskapet har også innledet et samarbeid med Fazer, et av de største selskapene innen finsk næringsmiddelindustri.

share


2019#06 52 share

tendens

De bærekraftige turistene Vi søker i stadig større grad unike opplevelser, som samtidig utgjør en forskjell for miljøet og lokal­ befolkningen. Share har snakket med en håndfull skandinaver som har valgt fremtidens reiseform.

T E K S T : A N D E R S H J O R T • F O T O : L Å N T U T AV T U R I S T E N E

Tekst Anders Hjort


share

53

2019#06


2019#06 54 share

tendens

E

En varm morgen sommeren 2018 våknet Mette Solberg Fjeldheim til en fantastisk utsikt over Geirangerfjor­ den. Hun hadde overnattet på en campingplass, og sovet i elbilen sin, som var trans­ portmiddelet hennes denne sommerferien. Mette Solberg Fjeldheim bor i Oslo, og driver bloggen Reiselykke.com. Det betyr at hun ikke bare reiser mye. Hun reiser hele tiden, også til eksotiske destinasjoner. Men denne gangen hadde hun og fami­ lien altså valgt å reise i sitt eget hjemland. Med elbilen pakket dro de på roadtrip til blant annet Hardanger­ vidda, Geilo, Loen og utsiktspunktet Trollstigen – med en rekke turer til fots i fjellet eller på sykkel i naturen i det travle reiseprogrammet sitt. – For meg handler bærekraftige reiser om flere ting: Om hvordan vi forholder oss til klimaet, om å begrense masseturismen og om å reise på en ansvarlig måte. Ikke minst handler det om stedene vi besøker. Det skal føre til sosiale og økonomiske fordeler for de som bor der, sier Mette Solberg Fjeldheim. – I hele sommerferien var jeg turist i eget land – uten å etterlate store, negative klimaavtrykk. Jeg bodde på lo­ kalt drevne hoteller, spiste lokal mat produsert i Norge, våknet opp ved fjordene og syklet. Det var en fantastisk opplevelse å reise rundt i Norge på denne måten. I Norge har det vært et betydelig fokus på bærekraf­ tig turisme de siste årene. For eksempel er Geiranger­ fjorden i ferd med å bli sertifisert som et bærekraftig

reisemål. En sertifisering som gis til destinasjoner som arbeider målrettet med å redusere turismens negative konsekvenser. Samtidig bygges det stadig flere elektriske ferger som skal gå i skytteltrafikk på fjordene. Våren 2018 ble for eksempel den helt nye fergen MS «Future of the Fjords» satt i drift på Nærøyfjorden mellom Gud­ vangen og Flåm. Skipet er verdens første helelektriske katamaran, og som søsterskipet, MS «Vision of the Fjords», er det bygd ved verftet Brødrene Aa i den lokale fjordbyen Hyen. I tillegg har den tradisjonsrike Hurtigruten, som med en flåte på tolv skip seiler fra Bergen i sør til Kirkenes i nord, begynt med såkalte «miljøturer». Her rydder pas­ sasjerer og mannskap de lokale strendene langs norske­ kysten for søppel. På én enkelt seilas i 2017 samlet pas­ sasjerene på et av Hurtigrutens skip sammen rundt 700 kg plast fra en strand på en liten øy utenfor Bodø – på bare en time. 87 prosent ønsker å reise bærekraftig

Å reise bærekraftig er en av de store trendene innen turismen, en av verdens største industrier, og også en industri som opplever konstant vekst. I 2018 vil rundt 1,2 milliarder turister besøke destinasjoner rund om på planeten – flere enn noen gang. Men ulempen med denne suksesshistorien er stor slitasje på lokalmiljøet. Det gjør heller ikke situasjonen bedre at de fleste tu­ rister flyr til reisemålet, og på den måten bidrar til CO2-utslipp i atmosfæren. Til gjengjeld viste en nylig studie fra Booking.com at globale turister i større grad enn tidligere velger miljø­ vennlige hotellopphold. I undersøkelsen, som involverte turister fra tolv land, sa 87 prosent av de spurte at de gjerne vil reise bærekraftig, selv om 48 prosent også var

Mette Solberg Fjeldheim reiseblogger, Norge

– Jeg bodde på lokalt drevne hoteller, spiste lokal mat produsert i Norge, våknet opp ved fjordene og syklet. Det var en fantastisk opplevelse å reise rundt i Norge på denne måten.


forsker på bærekraftig turisme ved Harvard University

– I fjor vår reiste jeg på hvalsafari i Baja i Mexico. Hvalene der er godt ivaretatt, guidene våre var eksperter, og campingplassen vår var miljøvennlig.

Turister samler søppel i Zanzibar

– Jeg tror at når barna våre blir voksne, vil de se tilbake og spørre oss: ’Hvorfor produserte dere egentlig så mye søppel?’

Kathrine Krone bærekraftig turist, Danmark

2019#06

En som virkelig har utmerket seg som bærekraftig turist, er danske Kathrine Krone. I starten av 2018 rev hun ut et halvt år fra kalenderen sin, og tok med seg

55

ærlige nok til å fortelle at de aldri, sjelden eller bare av og til faktisk har reist bærekraftig. – Turistene bruker fortsatt stadig kortere tid på å be­ stemme seg for hvor og hvordan de skal reise. De man­ gler grunnleggende informasjon som kan hjelpe dem å ta de riktige, og miljøvennlige, valgene, sier Megan Epler Wood. Hun står i spissen for The International Sustaina­ ble Tourism Initiative på Harvard T.H. Chan, School of Public Health, og i 1990 stiftet hun The International Ecotourism Society, som arbeider for at turismen, i lik­ het med industrien, skal ta hensyn til miljøet, og for­ bedre lokalinnbyggernes leveforhold. – Vi ser en ekstrem vekst i turismen i enkelte regio­ ner, som følge av ny teknologi som for eksempel Airbnb, og også en rask økning i antall cruise. Det har ført til en rekke utfordringer som må løses ved hjelp av intel­ ligente analyser av miljømessige og økonomiske fakto­ rer. Flere investeringer i en grønn infrastruktur blir helt nødvendig i fremtiden, sier Megan Epler Wood. Harvard­professoren understreker at hun selv flyr så sjelden som mulig, og at hun heller velger det hun me­ ner må bli fremtidens reisetrend. – Naturen, de lokale landskapene og det å reise lang­ somt er de viktigste parametrene for meg som turist. I fjor reiste jeg på hvalsafari i Baja i Mexico. Hvalene er godt ivaretatt, guidene våre var eksperter, og camping­ plassen vår var miljøvennlig. Samtidig nyter ungdom­ men i nærområdet godt av safariene, og det er bare nok et eksempel på at turisme kan skape fantastiske fordeler og muligheter for gode opplevelser – både for lokalbe­ folkningen og turistene, sier Megan Epler Wood.

mann og sine to små sønner til Zanzibar, en koralløy i Det indiske hav, der hun endte opp med å bruke det meste av tiden sin på å samle søppel på en strand i nærheten. – Det begynte på den klassiske måten – med en und­ ring. Hele gater i landsbyene var fulle av plast, og det var like ille på strendene. Ved noen av de lokale turist­ anleggene forsøkte de ansatte å skyve unna søppelet, slik at det skulle se pent ut. Men dagen etter var det like ille. Derfor bestemte jeg meg for å ta saken i mine egne hender, forteller Kathrine Krone. I det små begynte hun å delta i nettverksarrange­ menter om søppel, miljøforurensning og bærekraft i lokalsamfunnet. Hun arrangerte også møter med reno­ vatører, og hun var med da den nye bevegelsen «Let’s do it! Zanzibar» tok form. Sakte, men sikkert ble hun oppmerksom på at de fleste innbyggerne på Zanzibar var vant til å kaste søppel, som bananskall og mangoer, på gaten utenfor inngangsdøren sin. Men i takt med at innbyggerne hadde fått mer penger, hadde de også be­ gynt å kjøpe varer som var emballert i plast. Samtidig var det ingen på øya som visste hvordan avfall egentlig skal komposteres. – Jeg tok med meg bøtter ned til stranden, og samlet sammen søppel. Og selv om folk i begynnelsen mente jeg var sprø, så fant jeg en tilfredsstillelse i de uendelige mengdene plast, metall, glass og godteripapir jeg samlet

share

Megan Epler Wood


share

tendens

opp, slik at det ikke havnet i havet, sier Kathrine Krone. Mot slutten av oppholdet på Zanzibar ble den danske kvinnen spurt om hun ikke kunne ta ansvar for å arran­ gere såkalte cleanups av søppel på åtte forskjellige ste­ der, som et ledd i det globale miljøtiltaket «Zero Waste». Mange tusen av øyas innbyggere ble involvert i prosjek­ tet, og nå som Kathrine Krone er vel tilbake i Danmark igjen, har hun fått et helt nytt syn på å reise bærekraf­ tig. Hun har også selv begynt å foreta valg i hverdagen som gjør at miljøet ikke blir belastet. – Jeg tror at når barna våre blir voksne, vil de se til­ bake og spørre oss: «Hvorfor produserte dere egentlig så mye søppel?» Og «Hvorfor fløy dere så mye?» Jeg synes at vi her i Norden luller oss inn i en tro på at vi gjør mye for miljøet, også når vi reiser. Utdanningsnivået vårt forplikter. Vi må ta ledelsen og vise vei. Etter at jeg kom hjem, droppet jeg bilen, og jeg forsøker å unngå produkter som er emballert i plast, sier Kathrine Krone. – Men jeg har fortsatt litt dårlig samvittighet for at jeg og familien min fløy til Zanzibar. Utfordringen er at det ligger 10 380 kilometer fra Roskilde, og det ville tatt for lang tid å reise dit på annet vis.

56

Bærekraft og økonomi – hånd i hånd

Kathrine Krones eksempel er naturligvis i den ekstreme enden av skalaen. For selvsagt kan man reise bærekraf­ tig uten å måtte bruke all sin tid på å samle søppel. Men den danske kvinnen er et eksempel på en trend som vi kommer til å se mye mer av innen turisme. Nemlig at den moderne turisten i stadig større grad kommer til å søke mot ferieopplevelser som tilbyr noe helt annet enn det vi ellers kjenner fra masseturismen. Det sier trendeksperten Mads Arlien­Søborg. Han har selv reist jorden rundt som programleder for det dan­

Mads ArlienSøborg

2019#06

trendekspert, Danmark

ske TV­programmet «Vilde hoteller», og han fremhe­ ver to landskapshoteller i Sverige og Norge som frontrunners innen bærekraftig turisme. Det første er Treehotel, som ligger i landsbyen Harads i Lappland, litt nord for polarsirkelen. Her har ekte­ paret Britta og Kent Lindvall bygd syv arkitekttegnede rom i trekronene, og det internasjonalt anerkjente ho­ tellet er skapt med utpreget fokus på å ivareta det lokale miljøet. Det andre er Juvet Hotel i Norddal kommune, ikke langt fra Ålesund og Geiranger, drøye syv timer med bil nord for Oslo. Dette landskapshotellet ligger rett ved en elv, og det er bygd i bærekraftige materialer. – Når du har overnattet der, etterlater stedet et følelsesmessig avtrykk i deg. Man lærer noe om om­ givelsene sine ved å være der. Samtidig er de gode eksempler på at bærekraftig tankegang og en fornuftig investering ikke trenger å være motstridende interesser. Hotellene tilbyr et vellykket, bærekraftig konsept til en ny type turister som gjerne vil reise mer miljøvennlig, sier Mads Arlien­Søborg. Trendeksperten mener at turistnæringen er i ferd med å våkne opp til en ny virkelighet. – Vi ser at en omstillingsprosess er i ferd med å skje, en motreaksjon mot det vante, og selv store hotellkjeder som Marriott og Hilton har innsett at de i fremtiden må koble seg på den gode historien for fortsatt å være attraktive for kundene sine. De må være i harmoni med naturen, de må ta sosialt ansvar, og de må ha respekt for lokalbefolkningen. For vi har endret oss som for­ brukere. I fremtiden kommer vi ikke til å fly ned til en sandstrand, sole oss, drikke cocktails og så reise hjem igjen. Vi søker de unike fortellingene om oss selv og om vår verden, og bærekraftig turisme blir en enormt stor del av den trenden, sier Mads Arlien­Søborg. Den holdningen deler også finske Marketta Viljasaari, som arbeider for å spre merkeordningen Green Key. Merkeordningen er skapt av hotellnæringen i samar­ beid med miljøorganisasjoner, og den finnes i mer enn 57 land. Merket tildeles hoteller som for eksempel låner

– Vi har endret oss som forbrukere … Vi søker de unike fortellingene om oss selv og om vår verden, og bærekraftig turisme blir en stor del av den trenden.


bærekraftig turist, Finland

– I Finland er den spektakulære naturen en av hovedattraksjonene, og jeg opplever at turistenes kunnskap om og engasjement for bærekraft vokser raskt.

I Sverige driver Linda Engström Resamedvetet.se, en blogg der hun flere ganger i uken skriver om å reise

– For at vi som mennesker skal endre adferden vår, kreves det at det blir enklere å velge det som er riktig.

Linda Engström reiseblogger, Sverige

2019#06

En drøm om et høyhastighetstog i Europa

57

ut sykler til gjestene sine, har solcellepaneler på taket og har gjort en innsats for å effektivisere energi- og vann­ forbruket sitt. – Jeg reiser mye i Finland selv, og vanligvis tar jeg to­ get – fordi det er bærekraftig og praktisk, sier Marketta Viljasaari, som på sine reiser i hjemlandet på nært hold kan se at lokalsamfunn, restauranter og hoteller i større grad enn tidligere fokuserer på å ta bærekraftige valg. Både når det gjelder mat, gjenbruk av avfall og miljø­ vennlig transport. – I Finland er den spektakulære naturen en av hove­ dattraksjonene, og jeg opplever at turistenes kunnskap om og engasjement for bærekraft vokser raskt. Her er turistene faktisk interessert i den påvirkningen de etter­ later seg, og de er nysgjerrige på å ta ansvarlige valg for energi, vann, avfall, mat og innkvartering, sier Marketta Viljasaari. Hun skal selv dra til Venezia sammen med mannen sin i anledning 20-års jubileet for bryllupsreisen deres. Her har hun naturligvis også tenkt bærekraftig. – Vi har valgt et lokaleid hotell, og vi har med oss en liste over slowfoodrestauranter som vi vil besøke på grunn av deres lokale og sesongbetonte tilbud. En an­ nen detalj er at vannet i kranene i Venezia kommer fra fjellene rundt byen. Derfor trenger vi ikke å kjøpe vann i plastflasker der, og det er nyttig informasjon for turis­ ter, sier Marketta Viljasaari.

share

Marketta Viljasaari

bære­kraftig. Et av de mest diskuterte temaene på Linda Engströms blogg handler om hva vi kan gjøre som tur­ister for å unngå å skade miljøet, hvis vi sam­ tidig har lyst til å reise til nye og spennende destina­ sjoner. Linda Engström understreker at brorparten av dagens turister bruker fly som foretrukket transport­ middel. Primært fordi det er det rimeligste og raskeste alternativet. Men hva må til for at vi skal slutte å bruke fly? Det spørsmålet spør Linda Engström i blogginnlegget sitt, og hun fremlegger også sin egen idé: Nemlig at vi i Europa kan skape vår versjon av det japanske høy­ hastighetstoget Shinkansen, som har en toppfart på 300 kilometer i timen. Hvis det ble bygd et slik tog­ nett som kunne forbinde store deler av Europa, kunne vi for eksempel reist fra Paris ti Berlin på 3 timer og 42 minutter. Og fra Stockholm til Gøteborg på 25 min­utter. Med tog. – For at vi som mennesker skal endre adferden vår, kreves det at det blir enklere å velge det som er riktig. Jeg tror mange av oss har et stort ønske om å gjøre så lite skade som mulig på menneskeheten, dyrene og naturen vår, sier Linda Engström, som ser positivt på fremtidens turisme: – På samme måte som at stadig flere kjøper økolog­ iske produkter og velger å bli vegetarianere, tror jeg også at stadig flere mennesker vil være villige til å betale ekstra for miljøvennlige hoteller, biodrivstoff­ tillegg og bærekraftige arbeidsvilkår i lokalmiljøet. Viljen er der hvis utvalget er godt nok, og tilgjengelig­ heten er tilstrekkelig.


2019#06 58 share

FRI L A NSE RE TIL F R EM T IDE NS A R BE IDS M A R K ED

– Man kan ikke alltid stole på at staten kommer til å løse alle verdensproblemene. Ferdinand Kjærulff, og selskapet hans , CodersTrust, utdanner mennesker i den tredje verden, og setter dem i forbindelse med fremtidens arbeidsmarked. Ideen er basert på en forståelse om at endringer må gjøres fra bunnen og opp. Tekst: Andreas Thorsen / Foto: Martin Bubandt

Som ung soldat ble den danske grün­ deren Ferdinand Kjærulff i 2005 sendt til Irak for å bidra til gjenoppbygg­ ingen av et land som lå i ruiner. Han så hvordan vesten brukte milliarder på utdanning av den irakiske befolknin­ gen, men han mente også at det måtte være bedre og mer effektive måter å gjøre det på. Han mente at det måtte være mulig å gjøre noe som kunne få menneskene han arbeidet med, inn på det han mente var fremtidens arbeids­ marked – frilansmarkedet. I dag er CodersTrust primært eta­ blert i Bangladesh, der 4000 mennes­ ker nå arbeider som konsulenter for kunder over hele verden, etter å ha vært med på det Ferdinand Kjærulffs idé skulle vise seg å konkretiseres til. CodersTrust tilbyr utdanning i pro­ grammering av nettsteder eller nett­ butikker, og deretter får deltakerne hjelp til å finne arbeid. Hvis det sitter noen i for eksempel Bangladesh eller i en flyktningleir i Jordan eller Irak, kan disse menneskene få opplæring i pro­ grammering, slik at de kan skape seg en jobb som frilanser. Det eneste de trenger, er en datamaskin. Ferdinand Kjærulff kaller det den vidunderlige, nye verdenen. – Det gjør at unge mennesker plutse­ lig kan få et helt nytt liv, sier han. – Vi ser eksempler på 17 år gamle gutter fra små landsbyer som nå kan

investere i små, lokale bedrifter. Hvis man tjener mellom 1500 og 2500 kro­ ner i måneden i Bangladesh, kan man nesten være businessangel. CodersTrust er på en måte et bilde av den grenseløse verden. Så lenge du har internett, spiller det ingen rolle hvor du – eller kundene dine – er. Det eneste som betyr noe, er hva du kan. Ferdin­ and Kjærulff mener at potensialet er enormt. Det er en historie om internet­ tets muligheter. – I Irak har vi hatt studenter min­ dre enn ti kilometer fra fronten, der de kjemper mot IS. Det er mulig på grunn av internett. Studentene som ikke har råd til å be­ tale undervisningen selv, kan få hjelp fra for eksempel World Food Pro­ gramme eller Verdensbanken, som sam­ arbeider med CodersTrust. – En av de første studentene vi hadde i Bangladesh, var 20 år gammel da han begynte. I dag er han den beste læreren vår. Da han var 22 år gammel, under­ viste han ­hundrevis av jevnaldrende i både Bangladesh, Irak og Jordan, sier Ferdinand Kjærulff. – En 22 år gammel gutt kan nå un­ dervise jevnaldrende i hvordan den nye økonomien fungerer. Det står i sterk kontrast til vårt tradisjonelle utdan­ ningssystem, hvor en eldre professor med hvitt skjegg forteller unge studen­ ter hva de skal gjøre.

Hva er det som gjør at du får en slik idé? – Å oppleve Irak-krigen og se hva vesten har brukt på å utdanne unge mennes­ ker der nede, fortalte meg at alt burde revurderes. Man kan ikke alltid stole på at staten kommer til å løse alle verdens­ problemene. Jeg tror det finnes en økende erkjennelse av at mange av opp­ gavene må løses av lokalsamfunnet. Jeg tror man kan gjøre en større forskjell hvis man starter en bedrift og bygger noe fra bunnen av. Hvorfor er CodersTrust viktig? – Fordi vi må sikre stabilitet i landene som er preget av ustabilitet. Skal vi gjøre det med bomber, krutt og kuler, eller skal vi gjøre det ved å hjelpe men­ nesker til å få en utdanning og en jobb? Hvis man kan skape et fungerende ar­ beidsmarked i Bangladesh eller Irak ved hjelp av internett, kan man i prinsippet gjøre det hvor som helst.

Ferdinand Kjærulff, gründer og tidligere soldat, står bak CodersTrust, som utdanner frilansere i den tredje verden og setter dem i kontakt med arbeidsgivere i vesten.


CodersTrust CodersTrust utdanner ­studenter slik at de kan finne arbeid på de tre store frilansportalene: Upwork.com Freelancer.com Fiverr.com

Nordea og Angel ­C hallenge ­i nngår ­s amarbeid Gjennom samarbeidet med Angel Challenge vil Nordea Private Bankings kunder få mulighet til å utvide sin porte­følje med å investere i oppstartsselskaper. Angel Challenge har siden starten i 2015 engasjert og trent mer enn 360 investorer fra hele landet til å investere i start­ups og bli med i startup-­ miljøet. Du kan lese mer om Angel Challenge på www.angelchallenge.com

2019#06 59 share


I D E E R

S O M

9

K A N

F O R A N D R E

V E R D E N

Har du ikke tid til å lese hele magasinet? Vær så god: Her får du en oppsummering med noen av de beste ideene fra denne utgaven av Share. Du finner mange flere ideer fra hele verden inne i dette magasinet fra Nordea Private Banking.

Tekst: Karen Gahrn / Illustrasjoner: Marius Pålerud / ILLUSTRATØRENE. Baksiden av hvert nummer blir illustrert av en ny nordisk illustratør. Marius Pålerud er 33 år gammel. Han bor og arbeider i Oslo.

Landbruk i høyden

Kaffegrut blir til såpe

Skyskraper er kraftverk

70 prosent av verdens ferskvann brukes i landbruket – og rundt halvparten dreneres bort. Ved en moderne, loddrett gård i New Jersey gjenbrukes 99 prosent av vannet. Smart, ikke sant?

Vi drikker mye kaffe i Norden. Nå har en liten, norsk bedrift funnet en måte å gjen­ bruke kaffegrut på – som vanligvis bare ­kastes. Kaffegruten brukes til for eksempel såpe, kroppspleieprodukter og gjødsel.

Et svensk arkitektfirma har fått ideen til et høyhus som produserer mer energi enn beboerne bruker – ved hjelp av bittesmå strå av kompositt. Stråene skal kunne forvandle selv det minste vindpust til energi.

Fremtidens arbeidsmarked

Droner som planter trær

Solceller i regnvær

Tidligere soldat hjelper unge mennesker i land som Bangladesh med å komme i kontakt med bedrifter i Europa som trenger programmerere. Samtidig får ungdommene utdanning. Det eneste de trenger, er en datamaskin.

Den massive avskogingen forverrer både klima og dyreliv. Utfordringen er å plante nye trær raskt nok. Nå kan ny droneteknologi bidra til å plante en milliard trær i året.

Et team av kinesiske forskere har skapt et solcelleanlegg som kan produsere energi selv når det regner. De bruker ganske enkelt friksjonen som oppstår når en regndråpe treffer anlegget.

Betong renser luften

Drikk havet

Oppryddingsferie

En nyutviklet betongtype kan rense luften for de giftige gassene som slippes ut i trafikken. Stoffet titandioksid blir aktivert av dagslys, og gir det ellers utskjelte materialet en helt ny egenskap.

Selv om halvparten av verdens befolkning bor i nærheten av havet, kommer bare én prosent av det dyrebare drikkevannet vårt i dag fra avsaltingsanlegg. Men flere er på vei. Totalt 150 land bruker teknologien.

Høres det kjedelig ut? Niks. Det er fremtidens ferie. Rydd strender for avfall og plast. Hurtigruten går foran med et godt eksempel, og setter mannskap og passasjerer i arbeid. Det tar bare en time å samle inn 700 kilo plast.

Profile for Nordea Share

Share6 NO  

Share6 NO