5. VURDERING AV RESULTAT Utgravingene i Skjærvika og Fjellvika, med feltsesongene 2009 og 2010, er en av de mest omfattende undersøkelsene som er utført av Tromsø Museum. De to andre undersøkelsene av et visst omfang, på Slettnes og på Melkøya, hører til samme geografiske område, og de ble alle gjennomført med utgangspunkt i Statoils planer om utbygging av gassanlegg på land. I dette sluttkapittelet vil resultatene fra undersøkelsene i 2009 og 2010 bli oppsummert, og forsøkt satt inn i en litt større kontekst. Kapitlet deles opp i de forskjellige kronologiske periodene, med et generelt sammendrag, i tillegg til at spesielle resultater trekkes fram. Det blir fokusert på forskjellige typer boligkonstruksjoner, men også funntyper og typologi, samt topografiske og vegetasjonshistoriske forhold. Det vil også utføres enkle funnanalyser, og redegjøres for råstoffbruk. I delkapitlet om jernalder legges det vekt på produksjonen i hellegropene og hvilken ny kunnskap undersøkelsen av disse kan gi. Inndelingen i de forskjellige kronologiske periodene er gjort med utgangspunkt i det som er etablert gjennom forskning og tidligere undersøkelser, bl.a. Olsen 1994 og Hesjedal et al. 1996. Med bakgrunn i nyere undersøkelser kunne grensene vært forskjøvet noe, men det ligger utenfor målsetninga med denne rapporten. Resultatene fra utgravingene i Skjærvika og Fjellvika indikerer likevel at periodene kan trekkes noe tilbake i tid i forhold til periodeinndelinga fra 1994. Materialet viser at det har vært intens aktivitet i flere overgangsfaser. Det er tatt utgangspunkt i at overgangen mellom eldre og yngre steinalder er omkring 4500 f.Kr., men det kan diskuteres om aktiviteten som ses i overgangsfasen mellom periodene kunne vært tatt med under yngre steinalder, slik at skillet mellom periodene var ca. 4800 f.Kr. Også skillet mellom yngre steinalder og tidlig metalltid, ca. 1800 f.Kr. har mange dateringer, og materialet er her sett i sammenheng med resultater fra tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid. For jernalder er periodeinndeling med romertid, folkevandringstid, merovingertid og vikingtid benyttet.
Erfaringer og resultater
Undersøkelsene ble utført med bruk av omfattende flateavdekking med gravemaskiner i kombinasjon med manuell avtorving. Torva ble fjernet fra praktisk talt alle flater, noen steder også i bergsprekker og
inn mot skrenter. Ei målsetting med å avdekke alle flater var å fange opp utendørsaktiviteter og andre typer strukturer enn boliger (kap. 3.1). Som resultatene viser har denne satsinga gitt en mer komplett oversikt over hvilke aktiviteter som har funnet sted. Med en så stor grad av avdekking kunne flere nye strukturer registreres, for eksempel gulvflater med svært vage strukturelementer. Det er tvilsomt om disse ville blitt oppdaget uten å avtorve hele området. Eksempler er S38 og S44 som ligger midt i Skjærvika Midtre. Her ga prøvestikking i 2005 mye mer vage resultater som kunne tolkes som spredt aktivitet. Rullesteinsmassene var på mange måter ei utfordring i forhold til gjennomføring av utgravingene. Det ble fra starten lagt vekt på å forstå og dokumentere de stratigrafiske forholdene i kulturminnene på best mulig måte. Den relativt løse undergrunnen som følge av rullesteinenes størrelse og form, samt manglende løsmasser mellom steinene, medførte at en vertikal forflytning av jordmasser hadde funnet sted gjennom tiden. Dermed kunne det forventes at både funn og trekull flere steder var ute av kontekst. Erfaringa er likevel at aktiviteten de fleste steder hadde resultert i kompakte kulturlag med relativt faste masser, mens det i tilstøtende områder var minimalt med masser mellom rullesteinene. Man kan dermed anta at stratigrafien i selve kulturlagene ikke var for mye omrotet. De stratigrafiske relasjonene mellom kontekster for dateringer og funn bekrefter dette. I noen områder, og spesielt i Fjellvika, var det ekstra lite masser mellom rullesteinene. Flere av strukturene hadde en form som kunne ses i rullesteinsmassene, men manglet kulturlag eller andre masser og ga dermed svært liten informasjon gjennom funn og dateringer.
Strandlinjeforskyvninger i Fjellvika og Skjærvika
For å etablere en forståelse av strandforskyvningene i Skjærvika og Fjellvika har vi valgt å forholde oss til resultater fra Anders Romundsets nylige gjennomførte geologiske strandlinjeundersøkelser i Finnmark. Undersøkelsen har tatt utgangspunkt i bunnsedimenter fra flere kystnære innsjøer på Sørøya, Rolvsøya og Nordkinnhalvøya5 (Romundset 2011). Ved å analysere sedimenter med rester av skjell og alger har det vært mulig å avdekke når kystnære innsjøer ble skilt fra havet. Men også når 5
Disse undersøkelsene har klart å påvise Storegga tsunamien 8100-8200 BP (Romundseth og Bondevik 2011).
SKJÆRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSENE 2009 OG 2010
355