Nøkkelen nr 3 2017 by Nøkkelen

nøkkelen

NR 3 | 2017

Folkeakademiets kulturmagasin

sangsatsing

Sang i eldreomsorgen utvilker seg til å bli en suksesshistorie for Folkeakademiet. Les mer om prosjektet, og hvordan ditt lokallag kan ta del og bidra.

NORSKE VERDIER

Begrepet dukket opp i forbindelse med valgkampen denne høsten, men hva er norske verdier for organisasjoner som er tett på frivilligheten?

MILJØ

Møt miljøpsykolog Isabel G. M. Richter, som arbeider med forholdet mellom mennesket og miljøet.

Folkeakademiet med bestillingsverk 1

Nøkkelen 3/2017

«Unge Aasmund Olavsson Vinje» reiser på turné for Folkeakademiet. Det er snakk om et helt spesielt bestillingsverk i anledning Vinjes 200-års jubileum.

06 I DENNE UTGAVEN: 5 Generalsekretæren har ordet 6 Stolt folkeakademi på Svanøy 8

Sang i eldreomsorgen

12 Søkte og fikk napp 14 Tegnehanne

ØMERKE ILJ T M

204 Tr y k k s a k

Nøkkelen 3/2017

15 Norske verdier

22 Miljøhovedstaden

FOLKEAKADEMIENES LANDSFORBUND Tøyengt. 26, 0190 Oslo , Telefon: 22 68 22 06 www.folkeakademiet.no post@folkeakademiet.no Leder: Mildrid Kjenstad Holst, mobil: 920 88 767 Pål H. Djuve - generalsekretær Hanna Sønsteby - konsulent Lina Bjelland Myrvoll - organisasjonsleder Runa Vethal Stølen - administrasjonssekretær

24 Prosjekt anti-plast

ISSN 1501-6196

18 Bestillingsverket Blåmann

26 Miljøpsykolog Isabel G. M. Richter 28 Kulturmenyen 30 Ny seksårsplan på vei

NØKKELEN 3/17 Utgiver: Folkeakademienes Landsforbund Redaktør: Kai Hovden Formgiving: Kai Hovden Produksjon: GRØSETTM Forsidebilde: Kai Hovden Opplag: 3 600 Adresseendring sendes til det folkeakademiet hvor du er medlem. Nøkkelen 3/2017

VI SKAPER MØTEPLASSER FOR INKLUDERING

Nøkkelen 3/2017

Lederen

Digitaliseringa – eit tveegga sverd

olkeakademiet har som mål å bidra til eit samfunn som gjennom kultur, kunnskap og engasjement i nærmiljøet gir kvart menneskje opplevinga av å oppleve, å høyre til, delta, mestre, bety noko, bli sett. Verdiar som aukar trivsel, hindrar utanforskap og einsemd, styrkar helse og gjer det godt å leve (frå landsmøtets resolusjon 2016).

et må gje meining å vere tillitsvald eller tilsett i ein organisasjon med slike mål. I dette ligg også mykje av grunnlaget for ny 6års-plan lagt fram på landsmøtet i 2018. Eg er nett komen heim frå samvær i Ryfylke med gamle kameratar. Ei helg med mykje moro - fjelltur, rappellering, pistolskyting, svartkruttlaging, matlaging og diskusjonar. Men og med innslag av ny teknologi, t.d. korleis droner kan nyttast i sauesanking. Samt lesing av boka «Homo digitalis» av vitskapsjournalisten Bjørn Vassnes. Ei bok som syner korleis mennesket, ved å knyte seg stadig sterkare til teknologien, har oppnådd uttruleg makt og velstand, men til ein pris vi først no aner rekkevidda av. Difor vil teknologi også bli nytt tema i 6-årsplanen. Teknologien endrar samfunnet i stort tempo, t.d. gjennom enorm utvikling innan genteknologi, robotar, kunstig intelligens og medisin. Mange ting vil bli billigare og betre. Men digitaliseringa vil og fjerne jobbar. Ikkje bare frå fabrikkarbeidarar og bussjåførar. Journalistar, legar og juristar kan og stå i faresona. Fleire forskningsrapportar konkluderar med at innan 20 år er halvparten av jobbane automatisert.

va vil skje med dei arbeidslause? Er trygd og dataspel deira framtid? Mange jobbar vert og tappa for utfordringar. Utan eit meiningsfylt arbeid, kva skal livet fyllast med? Andelen av folk som tek medikament mot depresjon aukar,- talet på sjølvmord og. Men livet er ikkje bare arbeid. Før var fritida stort sett fylt opp av samvær med andre, seier Vassnes. Men når vi var åleine var vi virkeleg det. Vi hadde ikkje mobil, nettbrett eller Facebook. I dag vert dette kalla «dautid», før var det ei tid ein kunne tenkje gjennom ting og kan hende vekse litt på. No er denne personlege sfæren i ferd med å bli fylt opp med teknologi. Mange orkar ikkje vere åleine og slår heller på skjerm eller mobil. Har ein problem finn ein kjappe løysingar på nettet, heller enn å ta det opp med famile og vener. Dette gjeld og i andre samanhenger, seier Vassnes. Sjølv det å velje klede eller

musikk er ikkje lenger noko vi tek sjansen på å gjere sjølv. Vi sjekkar nettet og finn ut kva andre meiner. Sjølv dømekrafta er «outsourca». Mens vi i 1987 i snitt brukte 6 timar per dag ansikt til ansikt og 4 timar via media, sosialiserte vi i 2007 i snitt 8 timar via skjerm og bare 2 ½ time med levande ansiktskontakt. På få år er måten å kommunisere på grunnleggjande endra. Ein studie av 14 000 amerikanske collegestudentar syner at graden av empati særleg har gått ned dei siste 10 åra. Dette kan vere ei årsak.

følge forskarar bidrar nettbruk til «infantil regresjon», ein vert hengjande fast i barnlige veremåtar. «Det er i ungdomstiden man skal lese bøker, diskutere idéer, vokse intellektuelt. Skjer dette ikke da, skjer det trolig aldri. Internett har, i stedet for å utvide horisonten hos dagens unge, innsnevret den til den sosiale scenen rundt dem» (Mark Bauerlein. «The dumbest generation»). Eit menneske som ikkje lærer å tenkje sjølv, kan ikkje vere ein aktiv deltakar i samfunnet. Ei slik utvikling truger demokratiet – som er avhengig av at sjølvstendige menneskje tek ansvar.

en det stoppar ikkje der. Forskarar rapporterar at digitale læremidlar ikkje gjer ferdigheitane betre eller aukar kunnskapen og at teknologi også kan hemme språkutvikling. Å setje små barn foran TV for at dei skal få eit godt ordforråd, er lite lurt. Det viktigaste for språkutvikling er at foreldra snakkar med barna. Og god språkutvikling er grunnlaget for anna sosial og kognitiv utvikling. Ikkje bare forskarar er bekymra. Googlesjef Eric Schmidt seier: «Jeg er bekymret for at mengden av avbrytelser, den overveldende hastigheten til informasjonen, virker inn på kognisjonen. Den påvirker dypere tenkning. Jeg tror fremdeles at det å sette seg ned med en bok er den beste måten virkelig å lære noe på».

es vi den siterte resolusjonssekvensen igjen ser vi at Folkeakademiet har ei viktig rolle å spele i denne utviklinga.

Pål H. Djuve generalsekretær

Nøkkelen 3/2017

Stolte Folkeakademiet Svanøy

Christina Andersen | tekst Foto | privat

Folkeakademiet Svanøy jobber hardt for å løfte det kultursetet som stedet er.

Svanøy er et gammelt kultursete på nordvestlandet med rik historie like tilbake til da Eirik Blodøks tråkket sine barnesandaler på øya.

Fremmet forfatterskap

Hans E. Kincks forfatterskap sto i sentrum da Folkeakademiet, Strandebarm grendeutval og Kinck-huset arrangerte Kinck-dagane for 29. gang i juni. Det er Hordaland Folkeblad som kunne melde om begivenheten 20. juni. – Hans E. Kinck er ein av dei mest betydelege norske

Nøkkelen 3/2017

– De siste tiårene har det robuste sentraliseringsspøkelset herjet i ytre Sunnfjord. En livat bygd med 120 innbyggere har de siste 30 årene blitt redusert til 50. Barnehagen er borte, skolen er borte. Ja,

forfattarane frå førre hundreår. Føremålet med dagane er å fremja Kinck sitt forfattarskap og å skapa eit kunst- og kulturarrangement i bygda, sa Johan Storm Munch, eier av Kinck-gården på Tangerås til Folkebladet. Noen dager senere serverte Hordaland Folkeblad en flott reportasje fra arrangementet.

Vi hadde egentlig ikke noe annet valg da fylket tok fra oss bokbåten og lot oss sitte ensomme igjen i et kulturelt mørke

mye av livsgnisten var knapt ulmende, forteller Hallvard Husefest Lunde, i Folkeakademiet Svanøy. Som følge av dette reduserte fylkeskommunen båtrutetilbudet til et minimum. – Det er et tilbud som kan fungere bra for arbeidspendling, men ubrukelig om en skulle ha ønske om å delta i kulturelle aktiviteter i kommunesenteret Florø. Vi hadde egentlig ikke noe annet valg da fylket tok fra oss bokbåten og lot oss sitte ensomme igjen i et kulturelt mørke. Vi startet et eget folkeakademi på Svanøy, sier Lunde. Gleden tilbake Folkeakademiet på Svanøy jobber hardt for å gi kultur til folket på Svanøy, samt tiltrekke seg mennesker fra nærområdene utenfor. Nå fungerer Svanøy Folkeakademi så bra at de har hatt overskudd til å yte kulturell bistand til kommunesenteret. På større arrangement er taxibåter og lokale båtfolk flinke å støtte opp. – Ellers fyller vi opp hus og hytter etter beste evne. Det er flott å se gleden i byfolkets øyne når svanøybåten kommer til

Jonsokmoro

byen med kultur, forteller Lunde. Begynnelsen I starten var de en liten uorganisert gjeng med kunst, miljø, integrering og musikkinteresserte som så de samme tingene fra ulike ståsted. – Henriette var nytilsatt i FA Sogn og Fjordane. Daglig leder kjente godt til Henriette og ikke minst akademidronningen i fylket; Helga Furvikstrand. Så med gode kontakter på høyeste hold, og breddedekning i kulturlivet på øya, var oppstart av et akademi på Svanøy en relativt smertefri prosess. At det skulle fungere så bra var det vel ingen av oss som turte å håpe på, forklarer Lunde. I starten surfet de på lokalpatriotisme og dugnadsånd. – At behovet for et levende kulturliv på øya var stort var tydelig. Styret, med en snittalder på 34 år, jobbet som arbeidsgruppe og la klare strategier på breddeprogram, satsing på IKT, timing og differensierte priser på de ulike tilbudene. Å bruke slike bedriftsstrategier har hjulpet på vervingen av turister og hyttefolk. Svanøy FA har i dag betydelig flere

Ved Ormatjønn i Vinje var det invitert til jonsokmoro 23. juni. Arrangementet var et samarbeid mellom Folkeakademiet Vinje og Åmot vel. Det ble fristet med både leker for barna og grillmuligheter, ifølge Telemarksavisa.

Hallvard Husefest Lunde

medlemmer enn det bor folk på øya, forteller Lunde. Målet fremover Målet fremover er å holde fokuset på "kultur der du bor" og utvikle nye kulturelle konsept, samt møtesteder med innhold og mening for alle. Folkeakademiet Svanøy har blant annet jobbet med konserter, olabilløp og quiz. Malekurs, dykkerkurs, kino, miljøsatsinger, integreringsarbeid og foredrag. Dette er til glede for dem som deltar og næringslivet på øya. – Alt vi jobber med har mening for noen. Men ett samarbeidsprosjekt vil jeg likevel fremheve. I sommer hadde Svanøy FA et samarbeid med Svanøy Viseklubb, Svanøy Hovedgård og alt annet som fantes av positive krefter på øya. En gammel låve ble pusset på og de lokale musikkreftene fikk besøk og støtte av selveste Vamp. Flaksen ville ha det til at det ble flott vær og deilig sommersol denne helgen, 800 mennesker koste seg på øya, og kultursatsingen førte til millionomsetning for næringslivet på Svanøy forteller Lunde.

Vellykket hagekonsert

I solskinnet var over 100 deltakere samlet til hagekonsert i Rhodohagen på Kårtveit, ifølge VestNytt. Øygardkoret deltok under ledelse av Anne Lise Grøm, Jon Solvik trakterte tangentene og Helge Stokke fiolinen. Folkeakademiet Vest var hovedarrangør, støttet av Hageselskapet Sotra.

Nøkkelen 3/2017

Illustrasjonsfoto | Matt Hollingsworth

HĂ¸ster sangens gevinster 8

NĂ¸kkelen 3/2017

Sang i eldreomsorgen har sprunget ut av et overordnet politisk ønske om å satse på sang i hele samfunnet. Folkeakademiet spiller en sentral rolle, og her er det rom for at lokallagene melder seg på. – Tanken er å ta sangen tilbake til folket, og folket er jo mange steder, understreker Kirsti Stedje, prosjektleder i Sang i eldreomsorgen. Prosjektet Sang i eldreomsoregen ligger under Krafttak for sang, og gjennomføres i samarbeid med Folkeakademienes Landsforbund. Helsegevinst – Noen satte seg ned før jeg kom inn i bildet, og snakket om helsegevinstene ved å synge, forteller Stedje. Forskning har i løpet av de seneste årene slått fast at det er en helsegevinst forbundet med sang, og dette har vist seg spesielt nyttig blant eldre med demens. – Samtidig jobber vi med mange andre aspekter ved sang som bidrar til forbedret helse. Det handler for eksempel om den sosiale gevinsten sangen

gir, om å trekke lokalmiljøet og frivilligheten inn i institusjonen, og ikke minst sangens egenverdi, sier Stedje. – Det å få oppleve eller utøve sang skal være for alle – uten at alt skal effektmåles, legger hun til. Krevende satsning Å skulle implementere sang i eldreomsorgen krever et visst maskineri, og her er det ikke snakk om småtterier, ifølge Kirsti Stedje. – Det har vært og er fortsatt mye å ta tak i. Det var vel ingen som klarte å forutse arbeidet, ressursene og kreftene som kreves for å holde dette prosjektet i gang. Men, vi har kommet et godt stykke på vei, understreker hun. Per i dag 21 syngende institusjoner knyttet til prosjektet, som har pågått i to år. – Disse driver aktivt med sang i

Det å få oppleve eller utøve sang skal være for alle

Kristi Stedje

Levende bok Integreringsgruppa i Haukeland/ Edland startet opp prosjektet «Levande bok i Haukeli» på Edland skole 29. juni. Det var Vest-Telemark Blad som brakte nyheten på en side vi mistenker inneholder en ørliten faktafeil. Utgivelsesdatoen er nemlig satt til 1. november 2016, og selv om vi ikke betviler at bladet er tidlig ute med nyheter i sitt nedslagsfelt mistenker vi at dette er for godt til å være sant. Prosjektet er derimot både en sannhet og en god nyhet, som realiseres i samarbeid med Folkeakademiet Vinje og med støtte fra Bygdefondet i Haukeli. Målet er vellykket integrering blant annet ved å skape en arena hvor man kan bli bedre kjent.

Sommeravslutning med kaffekos Det frivillige trivselstiltaket «Kaffikosen» på Kvednatunet holdt sommeravslutning 28. juni, ifølge VestNytt. Ifølge rapporten ble det en festlig og humørfylt avslutning med mange fremmøtte. Visesanger André Algrøy deltok sammen med sin datter Alvilde, og det samme gjorde Kenneth Straume og døtrene Sunniva og Annika. «Kaffikosen» arrangeres i samarbeid med Folkeakademiet Vest.

Nøkkelen 3/2017

Prosjektleder Kristi Stedje.

hverdagen. Vi har opparbeidet oss en god gruppe instruktører som er godt drillet i å bistå institusjonene som melder seg på. Samtidig har vi laget materiell til kurs, og arbeider aktivt med utvikling hele tiden. Spennende og uforutsigbart Vi ber Stedje beskriver hvordan møtet med institusjonene har vært. – Spennende og uforutsigbart er vel dekkende. Noen er svært entusiastiske,

mens andre igjen kan møte oss med en vegg av skepsis – eller det kan være en blanding. Det er for eksempel ikke alltid at ledelsen og de ansatte er på linje med hva de tenker om prosjektet, forteller hun. Samtidig synes hun det er gledelig å se at skepsisen ofte viker når budskapet og hensikten med prosjektet blir kjent. – Sang i eldreomsorgen kan tilrettelegges på så mange måter at alle kan være med, understreker hun. Ingen opptreden Stedje er klar på at prosjektet ikke handler om å skulle opptre for andre. – Vi hørt mange si «jeg synger bare for

meg selv og barna mine privat. Å skulle gjøre dette på jobb foran folk er noe helt annet». Innen Sang i eldreomsorgen trenger man på ingen måte eksponere seg selv. Derfor viser vi ofte til likheten med nettopp å synge for barna sine hjemme. Slik kan man også bruke sang i samspillet med de eldre, sier hun. Tanken er at man skal utfordres, ikke presses. – En del av skepsisen går også på at dette ikke er en del av arbeidsbeskrivelsen – mange opplever å ha det travelt nok fra før. Meningen med prosjektet er ikke å tilføre en ekstra arbeidsbyrde, men at det blir en del av jobben man gjør. Erfaring viser at det gir mer glede på jobben, og arbeidet går smidigere, påpeker Kirsti Stedje. Kai Hovden | tekst

10 000 til sjømat

En konsertscene å regne med

Folkeakademiet Øksnes får 10 000 kroner av Nærings- og fiskeridepartementet til å spre entusiasme for sjømat blant barn og unge. Dette melder Bladet Vesterålen 15. juli. - Å sørge for gode kostholdsvaner blant barn og unge er en av de viktigste investeringene vi kan gjøre for fremtidige generasjoner, uttaler fiskeriminister Per Sandberg (Frp) til bladet. Totalt skal det deles ut 12,7 millioner kroner til prosjekter som gir barn og unge positive sjømatopplevelser i 2017.

Kulturlåven på Svanøy er klar til å tas i bruk, melder Firdaposten 18. juli. «Svanøy har dei siste par åra blitt ei konsertscene å rekne med. Det heng saman med etableringa av Svanøy Folkeakademi, men også Svanøy viseklubb og eldsjeler som Johan Trygve Solheim ved hjortesenteret», skriver avisen. Låven på Svanøy Hovedgård er nå bygd om til kulturlåve, og det er bandet Vamp som får æren av å åpne den nye konsertscenen, ifølge Firda.

Nøkkelen 3/2017

Et godt stykke posisjoneringsarbeid Generalsekretær Pål H. Djuve i Folkeakademienes Landsforbund mener Sang i eldreomsorgen gjør Folkeakademiet til en høyaktuell organisasjon. – Sang i eldreomsorgen er et prosjekt med tyngde. I tillegg til virksomhet i mange institusjoner forskjellige steder i landet omfatter det blant annet tilbud om kurs og foredrag som kan benyttes – også av folkeakademier på distrikts- og lokalnivå, sier generalsekretæren. Prosjektet har politisk støtte på høyeste nivå, og det støttes også av Kulturdepartementet. Ansvaret for satsingen er et stort oppdrag for Folkeakademiet, og med størrelsen kommer også oppmerksomhet og profilering, ifølge Djuve. – Det er ikke uten grunn at både statsminister Erna Solberg og kronprinsparet nylig har besøkt syngende institusjoner, påpeker han. – Det er utrolig kjekt for oss at så prominente personer bruker av tiden sin til å besøke prosjektet. Denne oppmerksomheten slår positivt tilbake på Folkeakademiet som operatør og ansvarlig. Det vil vi naturligvis bruke i markedsføringen av Folkeakademiet som helhet, understreker Djuve. Økt lokal aktivitet Også for lokallagene i Folkeakademiet er det gevinster å hente fra Sang i eldreomsorgen, ifølge generalsekretæren. – Vi har fått meldinger om at det kan bli etablert folkeakademier rundt flere av institusjonene som deltar i prosjektet i Trøndelag. Her har kurslederne vært flinke til å promotere Folkeakademiet, forteller Djuve. Han viser videre til at en av målsettingene med Sang i eldreomsorgen er å åpne opp institusjonene for lokalmiljøet. – Til det har vi utviklet kurs som skal sette lokale kulturaktører, pårørende og frivillige i stand til å bidra inn i institusjonene. Det dreier seg blant annet om å forberede dem på hva de vil møte i en institusjon og gi gode eksempler på hvordan de kan bidra, sier Djuve. Generasjonssangprosjektet som Folkeakademiet har fått midler fra Sparebankstiftelsen til å drive, vil også kunne være

en naturlig vei inn for lokallagene i Sang i eldreomsorgen. – Vi er i ferd med å spille inn den fantastiske skolesangboka til Mads Berg. Sangene vil bli lagt ut på nett med akkompagnement både med og uten sang slik at alle folkeakademier kan bruke dem. Tar tid Generalsekretæren minner om at det tar tid og krever ressurser å arbeide opp et så stort prosjekt som Sang i Generalsekretær Pål H. Djuve. eldreomsorgen. Følgelig må man ha en viss tålmodighet før gevinstene for Folkeakademiet som helhet kan høstes. – For oss gjaldt det å hoppe på dette toget da det gikk – man må gripe de mulighetene som byr seg, sier han. Innsatsen som legges ned kan være svært viktig for Folkeakademiet – Det er viktig å huske at anerkjennelsen og velviljen dette prosjektet høster fra Kulturdepartementet og det politiske miljøet også kan spille inn når departementet skal fordele midler til frivilligheten, påpeker Pål H. Djuve. Det kan før eller senere bety økt bevilgning. Men i alle fall er det slik at det er langt vanskeligere å kutte ned på bevilgningen til Folkeakademiet enn det ellers kunne ha vært. Årene framover Vi er innstilt på å bygge ut prosjektet, for interessen er stor for å bli en syngende institusjon. En treårig søknad om mer midler er nylig levert til Extrastiftelsen med det mål å få anledning til å utvide, forbedre, evaluere og forske på innsatsen og resultatene. – Står det opp til meg vil Sang i eldreomsorgen fortsette som en del av Krafttak for sang, og med Folkeakademiet som ansvarlig. Også fra Krafttak for sangs side er det ønskelig at Folkeakademiet skal ha dette ansvaret, sier Djuve. Kai Hovden | tekst Nøkkelen 3/2017 11

Illustrasjonsfoto | Christoffer Torris Olsen

Søkte og fikk napp Folkeakademiet Øksnes kan feire at de har fått ti tusen kroner av Nærings- og fiskeridepartementet. Kai Hovden | tekst

12 Nøkkelen 3/2017

ARRAN Hold deg oppdatert på artistene og GØR? I K U LT foredragsholderne i Kulturmenyen. DU OVE URMENYEN R F FORED 500 ARTIS INNER TE RAGS www.folkeakademiet.no HOLDE R OG RE.

Moro – Vi gledet oss stort da søknaden ble innvilget, dette er veldig moro, understreker Knudsen. Søknaden ble sendt inn før fristen 1. mai, og håpet var at man skulle kunne nå ut til skoleungdommene før sommerferien. Så fort gikk det ikke i departementet, men nå er pengene på plass i Øksnes. – I første rekke har vi sett for oss å satse på skoleungdom, men det kan godt hende vi utvider dette til å omfatte barnehagebarn også. Én tanke vi har lekt med er å dekke langbord på torget og invitere på fiskemat der, sier Knudsen. Men det var ikke gitt at det skulle bli noe i det hele tatt. Det skal ha vært en noe dalende entusiasmekurve blant lokallagets styremedlemmer da man så nærmere på mulighetene fra departementet. – Flere mente dette virket veldig omfattende, men jeg valgte allikevel å se nærmere på det, og da var det ikke så ille som det kunne se ut, forteller Knudsen.

I søknaden fikk han hektet på to fagkokker fra den videregående skolen. – Jeg vektla at vi ville få profesjonell hjelp i dette arbeidet, og det tror jeg absolutt har slått positivt ut, sier han. Sjømatsatsingen Det er Nærings- og fiskeridepartementets sjømatsatsing som har gitt FA Øksnes tilskuddet. Ifølge departementet har man i år mottatt rekordmange søknader fra store og små sjømatentusiaster over det ganske land. – Nå håper jeg disse tiltakene vil vise resultater og på sikt bidra til å øke sjømatkonsumet hos den norske befolkning, sier fiskeriminister Per Sandberg. Regjeringen har satt av 12,25 millioner kroner til tiltak som skal fremme bruk av sjømat blant barn og unge i 2017. – Å innføre sunne og gode kostholdsvaner blant barn og unge er en av de viktigste investeringene vi kan gjøre for fremtidige generasjoner. Barn spiser i dag mer godteri enn sjømat, og sjømatkonsumet i Norge er på vei ned. Dette er en negativ trend vi må ta på dypeste alvor, sier fiskeriministeren. Totalt 8,25 millioner kroner er gjort tilgjengelig i tilskuddordningen Sjømattiltak i 2017. I tillegg får kostholdsprogrammet Fiskesprell 4 millioner kroner, ifølge departementet.

Paul Paiewonsky | foto

– Det startet med at generalsekretær Pål H. Djuve i Folkeakademiet gjorde oss oppmerksom på muligheten for å søke om midler til å fremme entusiasme for sjømat blant barn og unge, forteller Edvard E. Knudsen, leder i FA Øksnes. Takket være nettopp Knudsen har lokallaget nå mulighet til å promotere seg selv og Folkeakademiet generelt overfor barn og unge i nærområdet.

Nøkkelen 3/2017 13

«Tegnehanne» om ny bok, og mer Nøkkelen møtte Hanne Sigbjørnsen på boklansering i Oslo. Hanne Sigbjørnsen har tegnet siden hun var liten, og har aldri sluttet. – Jeg begynte med tegneserier som en hobby da jeg gikk på videregående, og så spant det videre derfra, forteller hun. Hun er utdannet sykepleier, men sluttet å jobbe på sykehuset for et år siden, for å satse på tegningen. – Det gikk veldig greit. Jeg hadde drevet med begge deler lenge, og jeg merket at det tok altfor mye tid å skulle gjøre begge deler samtidig. Så jeg måtte til slutt velge, sykepleien eller tegningen. Siden jeg alltids kan gå tilbake til sykepleien, ble tegningen et naturlig valg, forklarer hun. Inspirasjon i hverdagen Tegnehanne har en populær spalte i Aftenposten, samt en egen blogg, og har nå gitt ut to bøker. Hun skriver om sitt eget liv og ting som hun anser som viktig. – Det er kanskje litt klisjé, men jeg finner inspirasjon i hverdagen. Det kan være noe noen har sagt, eller noe jeg ser på tv, eller noe jeg opplever. Ikke alle tegnestripene handler om hverdag. Saker som engasjerer Sigbjørnsen kan fort komme til uttrykk i Aftenposten. – Hvis det er noe jeg engasjerer meg i så skriver jeg og tegner om det. Eksempler på dette er blant annet kroppspress eller urettferdighet som i Spekter-saken mot legene. Men på

Nøkkelen 3/2017

generelt grunnlag handler Tegnehanne mest om meg selv, forteller hun. Ny bok fra Tegnehanne Nøkkelen var tilstede på boklanseringen av «Blod, svette og tress-is» tirsdag 26. september 2017. – Boken handler om livet mitt fra jeg begynte på sykepleierstudiet, til jeg sluttet for et år siden. Jeg har vel brukt omtrent et halvt år på den i rent arbeid, men har tenkt på den i over et år. Den skiller seg fra de andre bøkene mine ved at den har helt nytt materiale, og har en rød tråd gjennom hele boken, forteller hun. Frivillig arbeid Tegnehanne bidrar gjerne til veldedige saker dersom hun føler at hun kan bidra med en god tegnestripe. – Jeg har bidratt med tegninger til Redd Barna i forbindelse med oppmerksomhet rundt båtflyktningene og situasjonen i Middelhavet. Da donerte jeg en stripe. Jeg får mye spørsmål om veldedighet, men sier bare ja om jeg har en klar idé, og at det er en sak jeg føler jeg har noe å bidra til, forklarer Sigbjørnsen. Veien videre for Tegnehanne Det var ingen enkel beslutning for henne å slutte å jobbe som sykepleier. Men hun angrer ikke et sekund. – At jeg hadde økonomisk trygghet, og at jeg hadde konkrete planer for hva jeg skulle gjøre fremover. Det var ikke en av de historiene hvor man satser alt på drømmene sine, jeg visste da jeg sluttet at jeg kunne leve av det i minst et år. Og det har jeg nå gjort, forteller hun. Tiden fremover er uviss, men det er ikke umulig at det blir flere bøker av Tegnehanne. – Nå som boken er ute har jeg ingen konkrete planer. Tegnehanne er selvbiografisk, og følger mitt liv, så det som skjer med meg vil også skje med henne. Men jeg vil fortsette med publisering i Aftenposten og Lunch, og så blir det kanskje en bok til i fremtiden, avslutter Hanne Sigbjørnsen Christina Andersen | tekst og foto

Hva er norske verdier? Begrepet norske verdier ble heftig diskutert i årets valgkamp. Akkurat det lar vi ligge, men hva mener tre norske organisasjoner er norske verdier? Christina Andersen | tekst

Nøkkelen intervjuet tre ulike organisasjoner. Alle er de avhengig av norske verdier for å lykkes. Intervju med Siri Nodland, Generalsekretær i Norges Innsamlingsråd - Hva tenker dere er typisk gode norske verdier? – Jeg tenker at de norske verdiene er preget av vår historie. Historien om et land som i mange år var underlagt andre, hvor norske innbyggere jobbet og betalte skatter og hvor skattepengene ble sendt

ut av landet og var med å bygge land og velstand andre steder. Vår egen samfunnsstruktur ble derfor bygget rundt det som ikke kostet penger og til tross for at det ikke var penger å hente. Skulle vi få noe gjort, måtte vi gjøre det i fellesskap med familie, venner eller naboer. På denne måten ble hus, kirker og lokaler bygget. På den måten ble grunnlaget til mange ideelle, kirkelige og helseorganisasjoner etablert. Jeg mener dette er kilden til vår dugnadsånd og vår vilje til å dra i felleskap. Dette har gitt seg utslag

Siri Nodland

Nøkkelen 3/2017 15

Skulle vi få noe gjort, måtte vi gjøre det i fellesskap med familie, venner eller naboer.

i det vi kaller frivillig engasjement, eller dugnad som fortsatt lever i beste velgående i alle lokalsamfunn over hele Norge. – Våre verdier er på mange måter sterkt preget av giverglede gjennom både å gi tid gjennom dugnad og frivillig arbeid, men også penger, nå som vi faktisk har penger i Norge. Gjennom dette viser vi vår omtanke for lokalmiljø og vårt globale fellesskap. Givergleden som våre medlemmer jobber med, er i vekst. De siste 3-4 årene ser vi at givergleden har økt med cirka 6 -7 prosent hvert år. Dette er større enn den øvrige økonomiske veksten i Norge, forteller den årlige Deloitterapporten. SSBs beregninger for ideelle og frivillige organisasjoner viser at de, uten å ta hensyn til ulønnet innsats, bidro med verdier på over 53 milliarder i 2014. – Hvordan jobber dere med disse verdiene? – Dette er kjernen i det medlemmene i Norges Innsamlingsråd jobber med. Gjennom god kommunikasjon om hva de kan bidra med av samfunnseffekt, aktiviseres givergleden hos det norske folk. Våre medlemmer responderer på omtanken norske givere har for formålene i den enkelte organisasjon. Omtanken knyttes ofte opp til egne opplevelser, som kreft i nær familie, demens eller rus. Og barn. Barns oppvekst både i Norge og internasjonalt er noe av det som genererer mye giverglede.

Nøkkelen 3/2017

– Noen eksempler fra noe dere har oppnådd fordi folk har stilt opp frivillig/ gitt til en god sak/ vist omtanke/ en annen god norsk verdi som har gjort at dere har oppnådd noe bra? – Blant våre medlemsorganisasjoner finnes det mange gode eksempler. Kirkens Bymisjons Juleaksjon setter våre egne juletradisjoner og giverglede i riktig fokus ved å be om to middager i sin kommunikasjon. Det blir nært og varmt. De gjør det lett å vise omtanke for dem som ikke har det godt i adventstiden. En annen kampanje «25m2 Syria». TV- aksjonen NRK Røde Kors og Ikea viste frem en reell bolig laget av Lecablokker. Den viser et lite hus, en kopi av hvordan de som lever i krig bor. Denne kampanjen ble aktivt benyttet for å skaffe bøssebærere til TV- aksjonen i 2016. Vi har også gode eksempler på hvordan næringslivssamarbeid mellom en organisasjon som Norwegian og Unicef sørger for at hjelp kommer raskt frem ved katastrofer. De aksjonsdrevne kampanjene som engasjerer norske givere til å gi av sin tid eller penger viser i praksis den omtanke nordmenn har for dem som ikke lever under samme stabile forhold som oss. – Tror dere dette er verdier som står i fare for å bli borte, eller er dette verdier dere opplever at mange har? – Det er fortsatt slik at inntekter fra husholdningene dekker cirka 43 prosent av organisasjonenes driftsinntekter. Organisasjonene finansierer sin virksom-

Siri Nodland

het gjennom flere kanaler. Både gjennom salg av tjenester til offentlige og private aktører, offentlige tilskudd, medlemskontingenter, sponsorinntekter, loddsalg, gaver og innsamlinger med mer. Jeg tror det skal mye til for at våre verdier endres. Vi kan se tendenser til at medlemskap og lokalt engasjement ikke vedvarer i et livsløpsperspektiv slik det var før. Yngre mennesker velger å støtte kampanjer og aktiviteter som er dagsaktuelle og av offentlig interesse. Fastgiveravtaler og medlemskap følger gjerne noe eldre givere. Det blir spennende å se hvordan den trenden utvikler seg. – Vil det bli slik at vi heller vil støtte organisasjonene med penger fremfor tid? Vil vi i mindre grad klare å prioritere dugnad etter at barna våre har gått videre til andre aktiviteter eller sluttet i klubben? Det er i alle fall helt sikkert at dette feltet også er i utvikling. – Men vi tror at den norske kulturen, de norske verdiene, vil leve videre. Det ligger i vårt DNA. Intervju med Jonas Prangerød, PR-sjef for Øyafestivalen – Hva tenker dere er typisk gode norske verdier? – I vår bransje, og i samfunnet ellers, er det vanskelig å definere noe som samlende norske verdier. Vi velger å tro at hvilke verdier som man opplever som sentrale eller nødvendige i kulturlivet oppleves veldig individuelt. En felles interesse norske festivalarrangører har er nok

De frivillige er selvsagt viktige gjennom de arbeidstimene de bidrar med, men de er også noen av våre beste ambassadører

Jonas Prangerød

Tillitt, samarbeid og dugnad er tre helt avgjørende norske verdier.

å lage møteplasser og fellesopplevelser med musikk og fest. Likevel er det nok et litt ulikt verdigrunnlag for hver enkelt arrangør.

Jonas Prangerød

– Hvordan hadde festivalen blitt hvis

ingen stilte opp frivillig? – Om det var vanskelig eller umulig å rekruttere frivillige, måtte vi ha basert oss på en annen type organisering. Det er på ingen måte umulig å basere seg på kun profesjonelle, men man mister nok ekstremt mye av dagens Øya-identitet. De frivillige er selvsagt viktige gjennom de arbeidstimene de bidrar med, men de er også noen av våre beste ambassadører og noen av dem vi får de beste tilbakemeldingene fra. Dette er viktig for vår egen evaluering og videreutvikling. I vår organisasjon har vi i stor grad satsa på å rekruttere internt til betalte jobber. Det betyr at de fleste av våre mellomledere og sesongarbeidere har starta som frivillige, noe som også gjelder for en del av oss som sitter på Øya-kontoret på heltid. – Noen eksempler fra noe dere har oppnådd på grunn av gode verdier? – Noen av de verdiene og satsingsområdene som har fått leve lenge i Øya-systemet er tro på norsk musikk, kjærlighet til Oslo og et ønske om å lage en så miljøvennlig festival som mulig. Vi har kort fortalt oppnådd blant annet dette: Vært en bidragsyter til en økt selvtillit i norsk pop og rock de siste 20 åra. Kon-

krete eksempler er at vi gjennom prosjekter som Øya International har sørga for at norske artister har kommet i kontakt med internasjonal bransje, noe som har resultert i platekontrakter, distribusjon, festivalkonserter og turneer. Vi har fått vist fram mye av det vi setter mest pris på med Oslo til et stort, nysgjerrig publikum. Dette gjelder både artister, musikkmiljøer, klubbscener og arrangører, men også restauranter, kunstnere, organisasjoner og andre. Vi ønsker hvert år å forbedre oss, så vi kan fortsette å lage en så miljøvennlig Øyafestival som mulig. Tanker om miljøvennlig energibruk, avfallshåndtering, innkjøpsplanlegging og å gjøre grønne valg preger hele organisasjonen. Gjennom vårt arbeid har vi inspirert andre til å gjøre lignende valg, både i Norge og i den internasjonale festivalbransjen. – Tror dere dette er verdier som står i fare for å bli borte, eller er dette verdier dere opplever at mange har? – Vi opplever ikke at grunnleggende verdier nødvendigvis er noe konstant. Akkurat som holdninger og verdier endrer i det norske folk, er nok ikke verdigrunnlaget for norske festivaler eksakt det samme som for 40 år siden. Intervju med Kim Gabrielli, kommunikasjonsrådgiver i UNICEF – Hva tenker dere er typisk gode norske verdier? – Tillitt, samarbeid og dugnad er tre helt avgjørende norske verdier. – Hvordan jobber dere med disse verdiene? – Hver eneste dag jobber vi for å gjøre en forskjell for hvert eneste barn over hele verden. I år har UNICEF Norge

Kim Gabrielli

TV-aksjonen. Den er selve symbolet på dugnadsånden og tilliten vi som bor i Norge har til hverandre, samholdet vi føler for noe større enn oss selv. NRKs TVaksjon er fakKim Gabrielli tisk verdens største dugnad – over 100 000 bøssebærere skal i aksjon over hele landet! – Noen eksempler fra noe dere har oppnådd fordi folk har stilt opp frivillig/ gitt til en god sak/ vist omtanke/ en annen god norsk verdi som har gjort at dere har oppnådd noe bra? – UNICEF Norge har over 40 000 faddere som hver dag støtter vårt arbeid. Sammen sørger vi for at barn over hele verden får vaksiner, skole og ernæring for at de skal overleve, vokse opp og utvikle seg til sitt fulle potensial. Gjennom TVaksjonen skal vi gi skolegang til 470 000 barn. Det er flere barn enn det som går i barneskolen i Norge. – Tror dere dette er verdier som står i fare for å bli borte eller er dette verdier dere opplever at mange har? – Fordi vi har så høy tillitt til hverandre og et så sterkt sivilsamfunn så opplever vi at dette er verdier som står sterkt i det norske samfunnet. Men det betyr ikke at vi kan ta dem for gitt. De må opprettholdes og videreføres. Da er store nasjonale dugnader som TV-aksjonen, men også loddsalg til inntekt for en god sak som barns skolegang, kjempeviktig. Nøkkelen 3/2017 17

Blåmann blir bestillingsverk Kai Hovden | tekst og foto

Som bidragsyter i jubileumskomiteen for Vinje-jubileet i 2018 satser Folkeakademiet på barna. I 2018 er det 200 år siden Aasmund 18 Nøkkelen 3/2017

Olavsson Vinje, foregangsmann innen bruk av det norske landsmålet, i journalistikken og som dikter, ble født. Dette markeres selvsagt landet over, og med en rolle i den regionale jubileumskomiteen søker Folkeakademiet Telemark, Vestfold og Buskerud (TeVeBu) og Folkeakademienes Landsforbund (FAL) å sette sitt

preg på jubileumsfeiringen. Unnfanget på biltur Selve ideen bak Folkeakademiets jubileumsbidrag ble unnfanget under en biltur til Vinje, ifølge daglig leder Alessia Franquillo i Folkeakademiet TeVeBu. – Slik jeg har forstått det var det

daværende daglig leder i TeVeBu, Kari Falck, og organisasjonsleder Lina Myrvoll i FAL, som fikk ideen til vårt bidrag. De var underveis for å delta i komitéarbeidet i regi av Vinje-senteret, og kom i snakk om hvordan dette kunne gjøres innen Folkeakademiet, forteller Franquillo. Ønsket var å skape noe for barn, og

man endte derfor med å ta utgangspunkt i sangen Blåmann, Blåmann bukken min. – Ideen ble presentert for komiteen, og man gikk så videre med å søke etter mennesker som kunne lage en forestilling basert på sangen, sier Franquillo. Valget falt på dukkemaker, dukkespiller og skuespiller Christine Stoesen.

– Via dukkespillet fremstiller hun den unge Vinje, som forteller historien om bestevennen Blåmann, forklarer Franquillo. Åpen for tolkning – Christine har flere tiårs erfaring fra dukkespill, og hun syntes ideen var spenNøkkelen 3/2017 19

Her skal barna være med og få lov til å både påvirke og tolke som de ønsker

nende. Vi har hatt som mål å lage en opplevelse hvor barna blir involvert i forestillingen, forklarer Franquillo. Sangen som danner utgangspunkt for det hele er kjent for de aller fleste, og det er ikke til å stikke under stol at det er en trist sang. – Men sangen kan tolkes på flere måter. Det har vært viktig for oss at vi ikke presenterer noen fasit. Her skal barna være med og få lov til å både påvirke og tolke som de ønsker, understreker Franquillo. For både Stoesen og FAL har det vært viktig at forestillingen får et intimt og inkluderende format. – Forestillingen skal være fleksibel og passe overalt – her skal man ikke trenge omfattende teknikk eller noen teatersal for å kunne motta den. Det viktige er hvor-

Alessia Franquillo

dan forestillingen spilles og hvordan dukkene føres, sier Franquillo. Tanken er at tilskuerne skal bruke fantasien til å fylle tomrommene på scenen. – Det er en nedstrippet forestilling, noe som gjør rigging og forflytning enkelt for skuespilleren, det er enkelt å finne et lokale å spille den i, og kanskje det aller viktigste – den stimulerer barnas fantasi. Barna skal kunne være tett på, så her blir det ingen barriere mellom skuespilleren og dem, påpeker Franquillo.

punktet. – På veien har det kommet til en del nye ideer, så det har vært en svært spennende prosess å følge. Ennå er ikke forestillingen helt ferdig spikret, men det som er sikkert er at det blir en kvalitetsforestilling, slår den daglige lederen fast. Franquillo mener man må være åpen for hvordan teksten er tolket i denne sammenhengen. Her kan altså den velkjente sangen fra barndommen oppstå i en helt ny drakt.

En kreativ prosess – Det har vært en fin og kreativ prosess så langt, og meg bekjent er dette første gang FAL produserer noen selv, forteller Franquillo. Det betyr også at man ikke nødvendigvis havner der man trodde i utgangs-

Kulturarven For både Folkeakademiet TeVeBu og FAL er det viktig å bidra til at den oppvoksende generasjon kan koble sangen til opphavsmannen. – Her står vi midt i den norske kulturarven, og det med Folkeakademiets unike

Om stykket:

BLÅMANN, BLÅMANN BUKKEN MIN Å ha ein besteven som alltid vil leike, tulle og tøyse, og som vekkjer deg når du søv, for å leike meir! Det er fint det! Det har Åsmund. Han og Blåmann er bestevener. Men ein dag blir Blåmann borte. Kva kan ha skjedd? Kanskje han kjem heim om vi syng? Åsmund diktar ein song til venen sin. Vil du vere med å synge? Blåmann, Blåmann bukken min er ei heilt ny barnefram-

20 Nøkkelen 3/2017

syning om venskap og lengsel. Framsyninga byggjer på den kjende barnesongen med same namn, skriven av Aasmund Olavsson Vinje i 1860. Dokkespelar Christine Stoesen har laga ei lun og varm framsyning av historia, som både barn og vaksne kan kjenne seg att i. Songteksten, melodien, blåmannaktivitetar og informasjon om A.O. Vinje ligg på nett, slik at barnehagar, bibliotek og andre kan ha Blåmann som tema, både før og etter dokketeatret kjem.

Christine Stoesen Ein erfaren dokkemakar, dokkespelar og skodespelar. Ho har medverka i film (Kvinnen i mitt liv, Prematur), TV-serie for barn (Sesam Stasjon) og i mange av Riksteatret sine barneteatersuksessar (Karius & Baktus, Den lille muldvarpen, Askeladden og kongens harer, Dyrene i Hakkebakkeskogen m.f.). Ho har og delteke i prosjekt for Det Norske Teater, Oslo Nye Teater og Jo Strømgren Kompani.

utgangspunkt. Via sangen Blåmann, Blåmann bukken min kan vi som organisasjon invitere til et arrangement som favner samtlige generasjoner – noe som er en av Folkeakademiets styrker, mener Franquillo. På Folkeakademiets hjemmeside vil oppdatert informasjon om bestillingsmuligheter bli lagt ut. Her er det bare å gripe muligheten. – Jeg håper selvsagt så mange som mulig vil ta imot denne forestillingen. Det er en unik mulighet til å vise hva Folkeakademiet er og står for på landsbasis, avslutter Alessia Franquillo.

Vinje-jubileet:

Mål fastsett av den nasjonale jubileumskomiteen 1. Felles for alle markeringane er at dei skal fremje A.O. Vinje og hans produksjon lokalt og over heile landet og gjerne utover Noregs grenser. 2. Markeringane skal kaste ljos over sjølve forfattarskapen og gje nye generasjonar spennande møte med utvalde delar av diktinga og songskatten etter A.O. Vinje. 3. Markeringane skal fremje bruken av nynorsk på Austlandet generelt og i presse og media spesielt. 4. Markeringane skal stimulere til auka bruk av A.O. Vinje sitt materiale i

grunnskulen og på universitets- og forskingsnivå. 5. Markeringane skal vere med og leggje grunnlaget for Vinje-senteret for dikting og journalistikk gjennom aktualisering og fokus på A.O. Vinje sin forfattarskap og liv. 6. Markeringane og Vinje-senteret skal bidra til å sikre A.O. Vinje sin plass i noregshistoria, slik at nye jubileumsmarkeringar vil bli sjølvsagde og eit folkekrav. Kilde: vinjesenteret.no

Nøkkelen 3/2017 21

SE VERDEN I ØYNENE

Oslo blir Europas miljøhovedstad i 2019 Christina Andersen | tekst

European Green Capital, en pris som deles ut hvert år for å hedre byer som har gjort en innsats for klima og miljø, gikk til Oslo. Den prestisjetunge tittelen ble tildelt av EUs kommissær for miljø, maritime forhold og fiskeri, Karmenu Vella, ved en prisutdeling i Essen, Tyskland, den nåværende europeiske grønne hovedstaden. Oslo blir miljøhovedstad i 2019. – Jeg er glad for å tildele den tiende europeiske Green Capital Award. Mer enn to tredjedeler av europeerne bor i byer. Den europeiske Green Capital-prisen viser at byer kan vokse i størrelse, samtidig som de har et grønt hjerte. God urban byplanlegging blir bedre hver gang en by inspirerer en annen - det er hemmeligheten med den grønne hovedprisen. Juryen var spesielt imponert over den holistiske

22 Nøkkelen 3/2017

tilnærmingen som Oslo demonstrerte, som dekker temaer som spenner fra biologisk mangfold, kollektivtransport, sosial integrasjon og innbyggernes helse, ledsaget av Temaet «By for alle, setter folk først», sier EUs miljøkommissær Karmenu Vella i en pressemelding. Tittelen European Green Capital er en oppmuntring som skal gi drahjelp for at Europa skal fortsette å jobbe med miljøtiltak. Byråd Lan Marie Berg (MDG) var en av politikerne som var til stede under kåringen i Tyskland. – Dette er en prestisjetung tittel å få. Oslo har lagt seg i selen for å synliggjøre at vi fortjener denne utmerkelsen, og den gir oss en unik anledning til å vise Europa hva Oslo har å by på. I 2019 rettes oppmerksomheten mot Oslo, og da er det vår tur til å vise hvordan byer kan gå foran i klimaarbeidet. Tittelen som miljøhovedstad gir oss ekstra drahjelp i arbeidet, og som en by med et av verdens mest ambisiøse klimamål kommer det godt med, sier Lan Marie Berg, byråd for miljø og

Vi oppgraderer Oslo og skaper en sunnere by med lave klimagassutlipp

samferdsel i Oslo, til Nøkkelen. Sammen kan vi få det til Juryens begrunnelse trekker blant annet frem Oslos arbeid med et bilfritt sentrum, satsing på kollektivtrafikk og arbeidet med å åpne opp vassdrag og bekker. Juryen skryter også av Oslo for arbeidet med kommuneplanen, hvor flere hundre tusen innbyggere fikk varsel på tekstmelding. – Vi fortsetter arbeidet vi er godt i gang med, og jobber for å halvere klimautslippene fra Oslo til 2020. Vi oppgraderer Oslo og skaper en sunnere by med lave klimagassutslipp, sier Berg. Miljøplanene for Oslo er mange og omfattende, og Berg er mer motivert enn noen sinne. – Vi skal fjerne byens oljefyrer, og gjøre vårt for at vi skal få fanget og lagret CO2’en fra avfallsforbrenningen i byen. Omleggingen av bilparken til nullutslippsbiler er godt i gang for privatbilene, og framover blir det viktig å få til den samme

Lan Marie Nguyen Berg

Lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Foto: CF Wesenberg

utviklingen for varebiler og tungtransport. Vi vil endre måtene vi reiser på i framtida, og utviklingen av et bilfritt byliv er en del av denne endringen. For at Oslo skal bli en god by å bo i må vi gjøre det lettere å gå, sykle og reise kollektivt, forklarer Berg. For at Oslo skal bli et ekte miljøfyrtårn, må mange krefter bidra. – I planleggingen blir det svært viktig å involverer byens befolkning og næringsliv, det er mange spennende initiativ og prosjekter på gang som vi håper å få gitt økt oppmerksomhet i 2019. Dette kan gi oss et løft i arbeidet med å skape grønne arbeidsplasser i Oslo, sier Berg.

Økt turisme EU lister opp en rekke fordeler ved å vinne prisen, blant annet muligheter for samarbeid med andre byer, en markant økning i turismen og økte muligheter til å få stipender til miljøtiltak, samt en «positiv internasjonal mediedekning verdt millioner av euro», økte utenlandske investeringer og dermed flere jobber. – Oslo vil nok oppleve en økt strøm av tilreisende i 2019, og disse kan vi se for oss at kommer fra andre grupper enn de turistene vi har i Oslo i dag. Vi vet at når folk skal ut å reise hører de ofte på venner og bekjente som har hatt en god opplevelse et sted. Dermed kan vi muligens få andre grupper av turister i fremtiden som

et resultat av at mange nye har oppdaget byen i EGC-året. Det er fortsatt en del som skal på plass for at Oslo kan virkelig kalle seg en miljøhovedstad. – Bilfritt byliv i praksis. Vare- og godstransport må over på fornybar og nullutslipp, mener Berg. Oslo har mye å være stolt av. – Det er ikke tvil om at transportpolitikken er det viktigste for byen, der har vi gode resultater å vise til. For eksempel elbilsuksessen, sykkelsatsingen og kollektivløftet - flere på kollektivreiser enn bil i 2016. Det er eksplosiv vekst i bruk av elsykler – der støtteordningen fra kommunen er en viktig driver, sier Berg. Nøkkelen 3/2017 23

Prosjekt anti-plast

Foto | Kai Hovden 24

NĂ¸kkelen 3/2017

KRONIKK

– Å unngå plast er veldig enkelt. Vi kan halvere plastforbruket vårt ved noen enkle forandringer i hverdagen, skriver miljøpsykolog Isabel Richter i denne kronikken. Hun leder et prosjekt som jobber med plastforsøpling i turismebransjen. Isabel G. M. Richter | tekst

ANTI-PLAST: Ruben Rodrigues har bodd på Azorene i over 60 år. De siste tiårene har én ting endret seg mye. Økende mengder plastsøppel. Hele livet har Rodrigues jobbet med mennesker og naturen. Han grunnla naturopplevelsesfirmaet Futurismo Azores Adventures, som blant annet arrangerer hvalsafarier. De siste tiårene har Rodrigues sett noen vesentlige forandringer, ikke bare i naturen men også i menneskers atferd: – Da jeg var barn, brukte vi ikke plast, husker han. – Dagligvarene kjøpte vi i stråposer, og lekebilene våre var av metall. Så, for omtrent 40 år siden, forandret ting seg fullstendig. I dag finnes plast overalt, sier Rodrigues. En av kollegaene til Rodrigues prøvde for noen år siden å kvantifisere plastforsøplingen i havområdet rundt Azorene. Han planla å registrere flytende plastgjenstander med GPS under sine hvalsafarier. Bare fire dager etter at han startet, måtte han gi opp.

– Det var så mye plast i havet at jeg ville blitt opptatt med å registrere plasten hele tida, forklarte han. De siste to tiårene har bruken av planetens naturressurser endret seg fra forsiktighet til et tankeløst sløseri. – Inntil 1985 importerte vi øl og all annen drikke i glassflasker fra fastlandet. Tomme flasker ble sendt tilbake og fylt opp igjen og igjen. I dag er dette utenkelig. Det er mye enklere å kaste den tomme flasken i søpla og glemme den, forteller Rodrigues trist. Plast forsvinner ikke Ute av syne, ute av sinn dominerer atferden vår når det kommer til hvordan vi håndterer søppelet. Problemet er at søppelet ikke forsvinner, spesielt ikke når det er så bestandig som plasten er. Flere hundre år kan gå, men plast forsvinner ikke. I stedet blir plasten omgjort til mikro- eller nanoplast: ørsmå partikler av syntetisk materiale som tar over hele

Forskning tyder på at vi tar opp omtrent 50 mikroplastpartikler med hver bit sjømat

planeten. Vi finner plast alle steder på kloden: polene, øde øyer, høye fjell og dype hav. I dag begynner vi så vidt å forstå effekten plastforsøplingen har på mennesker og miljøet. Det vi foreløpig vet er ikke gode nyheter. Ikke bare dyr i havet sliter med plasten. Plasten samler seg opp og konsentreres gjennom hele næringskjeden og akkumulerer seg i mennesker også. Forskning tyder på at vi tar opp omtrent 50 mikroplast-partikler med hver bit sjømat. Etter at vi har fått i oss disse kreftfremkallende stoffene, begynner de en reise gjennom kroppen vår. Til slutt ender de i organene og musklene våre. Forskning klarer ennå ikke å si hvordan dette påvirker arveanlegget eller kroppsfunksjonene. Plastforsøpling får regelmessig medieoppmerksomhet. Likevel bruker vi plast hver dag, og tendensen er økende. Det meste av plasten som brukes er engangsplast som flasker, kopper, bestikk, poser

Isabel Richter

Nøkkelen 3/2017 25

Miljøpsykologen Isabel G. M. Richter er psykolog med både miljø og optimisme i hjertet. Richter er miljøpsykolog og universitetslektor ved NTNU i Trondheim. Vi har tatt en prat med henne for å finne ut hva som ligger bak denne tittelen, og hvordan hun ser på fremtidsutsiktene. Menneske og miljø – En miljøpsykolog arbeider med forbindelsen mellom mennesket og miljøet, altså den menneskelige siden av miljøvern. Vi opptrer ikke som psykologer for planter og dyr, sier hun spøkefullt. Det handler ifølge Richter om å skaffe kunnskap om hvordan man kan komme over barrierene som vanlige mennesker

og sugerør. Dermed er vi alle ansvarlige for den økende søppelhaugen rundt oss. Men det er jo enkelt Spørsmålet er hvordan vi skal komme oss vekk fra bruken av plast i et samfunn der plast finnes overalt. Systemet tvinger oss nesten til å bruke store mengder syntetisk materiale. I butikken, i kantinen, på café eller ved bruk av hygienemateriell. Produktene er nesten alltid pakket inn i plast eller inneholder plast, hvis vi ikke passer veldig på å unngå det. Heldigvis er det også noen gode nyheter: det å unngå plast er veldig enkelt. Vi kan halvere plastforbruket vårt ved noen enkle forandringer i hverdagen. Hvis for-

26 Nøkkelen 3/2017

står overfor i miljøsaken. – Vi ser på ulike strategier for å oppnå miljøgevinst ved at folk endrer sine vaner. Da kan man eksempelvis se på hvorvidt det kreves forskjellige strategier for å redusere kjøttforbruk, eller om gevinsten vil være større om man informerer og veileder i resirkulering, forklarer Richter . Utvandret for miljøet – Jeg er oppvokst i Tyskland og utdannet som psykolog der. Miljø og miljøvern har alltid interessert meg, og Norge virket som et spennende sted å fordype seg i dette, forteller Richter. Løsningen ble en miljøpsykologigruppe i Trondheim, hvor hun ble tatt inn som doktorgradsstipendiat. – Hovedvekten av arbeidet vi gjør er å forske og publisere artikler, noe som er litt problematisk ettersom man da i hovedsak snakker med andre som allerede jobber med tematikken - ikke «vanlige folk», sier hun. Dette var noe hun ønsket å ta tak i, og Richter har derfor sett på hvordan man kan formidle denne kunnskapen og bruke strategiene i bedrifter, skoler og så videre.

andringene blir våre nye vaner, er det å ikke bruke plast like enkelt som å bruke plast. Uheldigvis lever vi hektiske liv. Timeplanen er alltid full og veldig sjelden har vi nok tid til å stille spørsmål ved vanene våre. Det trengs noe annet enn enda en deprimerende artikkel om døende skilpadder og søppel på strendene om vi skal gjøre noen store endringer. For å få fortgang på endringene må vi fange folk i det rette øyeblikket, fortelle den riktige historien og motivere dem til å ta et steg nærmere en plastfri fremtid.4 Naturturisme kan gi endring Forestill deg at du er på ferie, du opple-

For å få fortgang på endringene må vi fange folk i det rette øyeblikket

ver noen fantastiske dager i naturen, du observerer hvaler og delfiner i frihet og du går på tur i et vakkert landskap. Sinnet ditt er åpent. Du er fascinert av den vakre naturen. Samtidig konfronteres du med konsekvensene av det overdrevne forbruket av plast: søppel ligger rundt i landskapet, tomme vannflasker flyter i havet. I det øyeblikket føler vi oss hjelpeløse, sinte og skyldige. Vi vil gjøre noe med situasjonen, men hva da? Prosjektet mitt From Fascination to Conservation er det første som prøver å utnytte fascinasjonen som oppstår ved naturturisme og kanaliserer den mot miljøvern på en strukturert måte.

Isabel Richter

– Det har vært veldig gøy – da får man brukt kunnskapen man besitter, understreker hun. Annerledeslandet – Hvordan står det til med miljøbevisstheten og den reelle endringsviljen i Norge? – Norge skiller seg fra en del andre land blant annet ved at folk setter stor pris på naturen og miljøet. Samtidig har man blant de høyeste utslippene og det høyeste forbruket i sammenlikningsgrunnlaget, sier Richter. Årsaken ligger blant annet i at vi tjener mye og følgelig forbruker mer, ifølge forskeren. – Det resulterer i at det er et stort gap mellom våre holdninger og hva vi faktisk gjør for miljøet. Dette gapet må reduseres, slår hun fast. Sterkere sammen – Hva tenker du at en frivillig organisasjon som Folkeakademiet kan gjøre for å endre folks holdninger? – Som psykolog mener jeg det er viktig at hver enkelt av

Vil inspirere turistene Med kunnskap fra sosial- og miljøpsykologi utviklet jeg et program som er tenkt å inspirere turistene. Tanken er å øke oppmerksomheten rundt enkle, men effektive handlinger som gir en drastisk reduksjon av plastforbruket. Som avslutning på alle turer skal Futurismos marinbiologer nå snakke om plast. Dermed blir besøkende motivert til å begynne med små forandringer i hverdagen. I tillegg får alle som er interessert en liten brosjyre som inneholder mange forslag til hvordan vi drastisk kan redusere vårt plastforbruk. Forslag omfatter for eksempel: • Fyll opp en vannflaske i stedet for å kjøpe opptil fire vannflasker om dagen. • Ikke bruk engangskopper, bruk din egen kopp • Ta med bomullspose/tøynett når du handler i butikken • Kjøp frukt og grønt i løsvekt uten å pakke den inn i en ekstra plastpose. • Si nei til plastfat og sugerør. • Bruk mindre kosmetikk. Bruk pro-

oss begynner med sine muligheter. Men man kan fort føle seg maktesløs i møtet med en så stor utfordring som det miljøsaken er i dag. Her kan frivillige organisasjoner være en viktig arena for å styrke gruppefølelsen. Man kan for eksempel gå sammen om å gjennomføre små prosjekter, og på den måten motvirke maktesløsheten , øke forandringspotensialet og støtte hverandre i motivasjonsutviklingen. Hva med miljøpsykologen selv – er hun optimist eller pessimist? – Jeg opplever at følelsen skifter ofte. Med all kunnskapen som finnes innen miljøfeltet var jeg nok pessimist tidligere ut fra hvordan vi behandler miljøet. Men jeg er optimist i hjerte. Hadde jeg ikke vært det, kunne jeg bare sluttet å jobbe med dette. Jeg skal allikevel innrømme at jeg kjenner på realitetene fra tid til annen, sier Richter.

dukter uten ekstra innpakning. • Bruk gjenbrukbar pakke når du tar med mat. • Lag mat selv i stedet for å kjøpe ferdigmat som vanligvis kommer i plast. • Bruk menskopp i stedet for tamponger og bind. Inntil nå har de besøkendes tilbakemelding vært veldig positiv. I tillegg til store smil etter opplevelsen, øker både kunnskapen om plastforsøpling og viljen til å gjøre noe. Hvert år deltar rundt 300.000 turister på Futurismos turer. Flere enn en milliard turister blir med på ulike arrangerte turer ut i naturen. Opplæring av disse kan bli en viktig faktor for å oppnå viktige forandringer. Skal skape optimisme Uheldigvis er mange turistbedrifter redde for å kommunisere miljøvern fordi de frykter at de besøkendes opplevelse blir ødelagt. Erfaringen fra Azorene viser en motsatt effekt: Å øke oppmerksomhet rundt løsningene, ikke bare problemene, kan inspirere besøkende i akkurat rette

øyeblikk og gi en følelse av styrke og optimisme. Det er å håpe at turistene beholder motivasjonen etter ferien og begynner med nye vaner i hverdagen også. Prosjektet er fremdeles helt nytt. Men teamet har noen ambisiøse mål for framtida: Tanken på bevaring skal bre seg over hele øya, det skal samarbeides med regjeringen, med fiskerisektoren og med skolene, slik at framtidas generasjoner allerede i ung alder lærer seg å unngå plastforsøpling. Ideelt skal Azorene følge etter Hawaii og San Francisco ved å bli helt plastfri. I tillegg skal jeg utvide samarbeidet med andre turismebedrifter på andre steder på kloden. Selvfølgelig er det en lang vei å gå til et plastfritt samfunn, men hver store endring har alltid begynt med noen få individer som fulgte en drøm og smittet andre med sin entusiasme. Opprinnelig publisert på gemini.no

Nøkkelen 3/2017 27

Christian Stejskal

Christian Stejskal (f.1977) er utdannet fiolinist ved Norges musikkhøgskole, musikkhøyskolen i Hannover i Tyskland, samt musikkhøyskolen i Bern i Sveits. Han har jobbet som fiolinist i mange symfoniorkestre i Norge, bl.a. Den Norske Opera, Kristiansand kammerorkester, Trondheim symfoniorkester, Tromsø Kammerorkester og Stavanger symfoniorkester. Var i fire år ansatt som førstefiolinist ved Kairos operaorkester, parallelt med gjennomføringen av prosjektet Mitt Nabolag (2010-2013).

Mitt Nabolag

Multimediaforestilling som tar publikum med på en fargerik og personlig reise fra Wien til et liv blant Zabaleenerne i Kairo, fortalt gjennom syv menneskeskjebner. Med fotografier og arabisk samt egenkomponert musikk fremført på fiolin. Mitt Nabolag er beretningen om Christian Stejskals pilegrimsferd til fots fra hans fødeby Wien, via Jerusalem til den hellige byen Aksum i Nord-Etiopia. Underveis på denne reisen møtte han Kairos uoffisielle kristne søppelarbeidere, «Zabaleenerne», i det såkalte «Garbage City» i Kairo. Etter å ha avsluttet pilegrimsferden i Aksum flyttet han inn i Søppelbyen hvor han bodde sammen med «Zabaleenerne» samtidig som han livnærte seg som fiolinist ved operaen i Kairo. I 5 år fotograferte han livet blant søppelarbeiderne, samtidig som han skrev noveller fra Søppelbyen.

Karl Sundby

Utdannet skuespiller ved Statens Teaterhøgskole. Har vært tilknyttet de fleste teatre i Norge. Styreleder ved Det Åpne Teater i syv år. Startet Karlsvogna Teater i 1992. Arbeider med teater, tv, radio, film og revy. Karl Sundby er medlem av Norsk Skuespillerforbund, Norske Dramatikeres forbund, Norsk Sceneinstruktørforbund og Danse- og Teatersentrum. Han er også assosiert medlem av Dramatists Guild iNew York, USA. Karl har fått oppført 14 teaterstykker i Norge og ett i USA ved Eugene O’Neil Theatre Centre i Connecticut.

Pang-Sjonistene Spillegruppe med 1960-tallsmusikk.

hovedvekt

på

Bjørn Klovland: gitar og sang Bjørn Roksvold: bass og sang Rolf Sandberg: piano og sang Tor Morten Eriksen: gitar og sang.

Konsert, dans og til glede

Pang-sjonistene spiller god gammel 60-tallsmusikk med kjente låter av Beatles, Everly Brothers m.fl. En trivelig konsert til underholdning og glede, eller til dans.

70 er de nye 50

Underholdende feelgood-kabaret som vekker latter og gjenkjennelse og får fram det positive i det å ha fått anledning til å leve et forholdsmessig langt liv. Solfrid Heier og Karl Sundby presenterer et show bestående av sanger og monologer, sketsjer og vitser om det å eldes. Har alderdommen gevinster? Ja, svarer vi i dette showet som handler om å velge å se livet som en positiv reise. Det å bli eldre er ingen hindring for å føle seg ung. Det er aldri for sent å snu livet til noe positivt og gøy på nytt. Livet kan ta nye vendinger, selv i høy alder. Man er ikke eldre enn man føler seg. Alle mennesker har en biografi og alt avhenger av hvordan den tolkes.

I KUL T DU OVE UR R FORED 5 RA

Les mer om artistene og foredragsholderne på kulturmenyen.folkeakademiet.no 28 Nøkkelen 3/2017

NYTT FRA KULTURMENYEN

Kaia Huuse

20 år som plateartist og trubadur. Skriver all musikk og tekst (norsk) og har utgitt 10 CD-er i eget navn. Har også samarbeid med flere norske artister som Jan Eggum, Nora Brockstedt, Ingrid Bjørnov og Kringkastingsorkesteret. Tildelt Spellemannsprisen for albumet «Trist Og Fint» (Viser, 2005).

Baby eller en liten sang om kjærlighet

Kaia Huuse leser egne dikt og synger egenkomponerte sanger om kjærlighet i hastighetens tid. Bundet sammen med humor om hverdag, relasjoner, partnere og livet. Akkopagnert av Johan Persson på keyboard.

RRAN

GØR?

RMENYEN FINNE 500 A RTISTE R AGSH R OLDE OG RE.

Trunk & Egg Teaterkompani

Trunk & Egg er et internasjonalt teaterkompani med base i Norge og med felles utdanning fra École Internationale de Théâtre Jacques Lecoq i Paris. Vi ønsker å skape et visuelt interessant teater som kan formidles på tvers av språk og kultur, og arbeider derfor non-verbalt. Vår uttrykksform er fysisk teater og figurteater, inspirert av vår utdanning innen maskearbeid og objektmanipulasjon.

Herr Gundersens Hurlumhei!

Om livet på en planet hvor fremmed søppel forårsaker drama. Spilles uten språk og engasjerer barn uavhengig av kulturbakgrunn. I denne forestillingen reiser vi til en annen planet der vi møter merkelige vesener, ulike noen som fins på vår klode. Vi blir kjent med hvordan de lever; hvordan de leker, spiser og formerer seg. En dag ankommer noe nytt og fremmed; en plastikkpose. Til å begynne med er det bare fryd og gammen, men når mer og mer søppel ankommer planeten deres er skapningene nødt til å ta drastiske valg for å redde seg selv. Det kan bli enden på livet for disse skapningene, og for deres verden!

Marianne Kostøl

Fra Gjøvik og veteran i viseverdenen på Østlandet. Visesanger, tekstforfatter og komponist som har hatt flere store bestillingsverk og mange underholdningsoppdrag, og som også har utgitt 4 CDer.

Bellman & Prøysen

Et spennende norsk-svensk møte fylt av humor, latter og ettertenksomhet. Marianne Kostøl er komponist, tekstforfatter og Prøysentolker, kjent fra mangeårig turnévirksomhet for bl.a. Rikskonsertene og Folkeakademiet. Bernt Törnblom (Sverige) er komponist og tekstforfatter, tre ganger kåret til årets Bellmantolker og har mottatt Evert Taube-stipend og Hedersmedalje, Ferlinsællskapets trubadurpris 2016.

Oliver i barnehagen

Oliver er Mariannes beste venn og kan spille ukulele. Han har en hemmelighet i den fine sekken sin. Kan du gjette hva det er? En forestilling som lokker fram nysgjerrighet, undring og fantasi. Oliver blir veldig glad når barna tar del i forestillingen. Målgruppe barn 3-7 år, varighet 30-40 minutter. Kan også spille egen versjon for barn under 3 år, varighet ca 20. minutter.

Les mer om artistene og foredragsholderne på kulturmenyen.folkeakademiet.no Nøkkelen 3/2017 29

FOLKEAKADEMIETS DISTRIKTER Folkeakademiet Oppland - Hedmark Leder: Ulla Sørum Vikersveen Daglig leder: Hans V. Vikersveen (bildet) tlf: 61 14 73 00/948 89 605 (opplandhedmark@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Viken Leder: Ellen Stavlund Daglig leder: Marit Vestrum (bildet) (viken@folkeakademiet.no) Folkeakademiet TeVeBu Leder: Signe Marie Kittelsaa Daglig leder: Alessia Franquillo (bildet) tlf: 902 07 075 (tevebu@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Agder Leder: Berit Junge Henriksen Daglig leder: Ingvar Kolnes (bildet) tlf: 38 18 24 69, fax: 38 18 25 27 (agder@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Rogaland Leder: Wenche Skorge Daglig leder: Ann-Karin Både (bildet) tlf: 93 49 26 49 (rogaland@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Hordaland Leder: Jonny Haugland DL: Marion Rodgers Løseth (bildet) tlf: 40 76 01 71 (hordaland@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Sogn og Fjordane Leder: Helga Furevikstrand DL: Henriette Hatlevoll (bildet) tlf: 951 62 265 (sognogfjordane@folkeakademiet.no)

Ny seksårsplan på vei Arbeidet med Folkeakademiets nye seksårsplan er i godt gjenge. Så langt inneholder også planforslaget et par nyheter. Planen skal som kjent legges frem på det kommende landsmøtet i Vinje i 2018. Vi har bedt generalsekretær Pål H. Djuve fortelle litt om planarbeidet. – I et års tid har det pågått en planprosess med en diskusjon av både innhold i planen og mulige måter å strukturere den på. Den var også hovedtema på distriktskonferansen i juni, sier Djuve. Etter distriktskonferansen ble det oppnevnt en plangruppe. Denne har nå diskutert planutkastet. Landsstyret vil i neste omgang behandle planen i oktobermøtet. Deretter vil plangruppa få planen tilbake – før den sendes ut til høring i organisasjonen. Delte meninger Mens enkelte ønsker endringer i planverket, melder andre deler av organisasjonen at de er godt for-

nøyd med seksårsplanen slik den fremstår i dag. – Vi har fått en rekke innspill som plankomiteen har fått tilsendt og som er med og danner bakgrunn for det videre arbeidet. Det kan tenkes at løsningen vil bli å lage to plandokumenter. Et mer kortfattet og overgripende som konsentrerer seg mest om hva Folkeakademiet er, hva vi vil prioritere og hvordan vi arbeider, og et med en mer omfattende beskrivelse av mål, delmål og strategier. Noen prioriterte tema fra den nåværende seksårsplanen «Visst virker kultur» og noen nye kommer til. Spennende utvikling Vi ber generalsekretæren si litt mer om hva som kan bli nye tema. – Den ekstremt akselererende teknologiutviklingen vil medføre

Folkeakademiet Midt-Norge

Leder: Mildrid Kjenstad Holst Daglig leder: Beate Riege (bildet) Tlf: 480 77 764 (midtnorge@folkeakademiet.no) Folkeakademiet Hålogaland Leder: Ole Klaudiussen DL: Anne Gerd Paulsen (bildet) tlf: 78 43 64 65, (halogaland@folkeakademiet.no)

PÅ JAKT ETTER GODE IDEER TIL ARRANGEMENTER DER DU BOR? FØLG OSS PÅ FACEBOOK.

30 Nøkkelen 3/2017

Siden forrige utgivelse har Folkeakademiet Åseral i Agder kommet til. Leder er Astrid Marie Engeli, og vi ønsker selvsagt velkommen!

S ta r t e t

Folkeakademi

Er du og dine venner opptatt av lokal kultur? Ønsker dere at det skal skje mer der dere bor? Start et Folkeakademi! Da får dere penger, inspirasjon og råd, slik at dere kan skape det lokale møtestedet dere savner - dere vet hva som skal til.

skap noe gøy! Et Folkeakademi kan romme nær sagt hva som helst, så lenge det handler om kultur eller kunnskap. Ingen idé er for liten eller for stor. Hva med å starte en quizklubb, en tenketank, en filosofikafé eller for midle kulturelle opplevelser for barn? Hva med å invitere favorittforfatteren deres på besøk? Et nysirkus, eller et band dere liker?

frihet til å velge Det viktigste av alt: blir du en lokal kulturhelt i Folkeakademiet kan du og folkeakademiet ditt velge hva som skal skje der du bor!

bli en lokal kulturhelt

hva er det å hente? Hvis dere starter et folkeakademi får dere økonomisk støtte til oppstart og videre drift av folkeaakdemiet deres (kr 8 000). Dere får også pengestøtte til arrangementene dere lager. Dere får egen nettside, og kulturog medlemsbladet Nøkkelen med mange tips og ideer. Du kan også være med på kurs og samlinger der du treffer likesinnede, og kan utvide ditt kulturelle nettverk.

“Kunst og kultur – det er hjertets sunne galskap” Tor Åge Bringsværd

fristet? les mer på: Nøkkelen 3/2017 www . f o l k e a k a d e mi e t . n o

NYTT FOLKEAKADEMI

tips en entusiast

store samfunnsendringer de kommende årene. Den vil også påvirke oss som mennesker. Et par stikkord kan være økt robotifisering av arbeidsplasser og utvikling av superintelligente roboter. Men denne utviklingen vil også ha mange andre konsekvenser. Noen vil være bra for oss. Andre virkninger kan det kanskje være best å unngå. Folkeakademiet er opptatt av å skape gode møteplasser mennesker imellom. – Dette blir ikke mindre viktig i årene som kommer, for vi må ikke ende opp med å sitte i hver vår teknologiske boble, mener Djuve. – En folkeopplysningsorganisasjon som vil være samfunnsaktuell, må engasjere seg i dette, legger han til. En nyhet er også at temaet «kultur og folkehelse», som før var egen plan, kommer inn i det nye forslaget. Følg med videre slik at ditt lokallag er oppdatert i forkant av landsmøtet i Vinje.

ECONOMIQUE

Returadresse: Folkeakademienes Landsforbund Tøyengata 26 0190 Oslo

Adresseendring sendes til det akademiet hvor du er medlem.

FOREDRAG LITTERATUR MUSIKK TEATER KÅSERI DANS FORTELLING

TRYLLING KURS UTSTILLING SANG LYRIKK MAGI KLOVNER

BESØK FOLKEAKADEMIETS ARTISTDATABASE www.folkeakademiet.no

Nøkkelen 3/2017 32