Nordnorsk Rapport nr. 1 - 2024

Nr. 1 - 2024

24 nordnorske lisenser i årets TFO-tildeling

Olje/Gass

Energidepartementet tilbyr selskapene 62 nye utvinningstillatelser, tildelt i januar 2024. Av disse var 16 i nordnorsk del av Norskehavet og 8 i Barentshavet.

Side 12 og 13

På fullskala pengejakt

Nylig ble resultatene fra et pilotprosjekt med CO2-fangst offentliggjort ved Elkem Rana. Resultatene var svært oppløftende: 95 prosent av CO2 utslippene ble fanget opp.

Side 42 og 43

Det er krise for sjarkflåten vår

- Hele kvotesystemet har spilt fallitt, og skulle vært skrotet. Vardø-ordfører Tor-Erik Labahå (SP) er ikke nådig.

Side 30

- Vi må få frem viktigheten av privat næringsliv

- Hadde politikerne sett på verdiskaping i stedet for innbyggertall når de skal fordele samferdselskronene, ville Nord-Norge sett annerledes ut! Les intervjuet med Fredd Wilsgård i Wilsgård Fiskeoppdrett AS i Torsken. Side 26 og 27

Havbruk/Fiskeri

Industri

Castberg-skipet til feltet i juni Castberg-skipet til feltet i juni

Etter år med skuffelser, forsinkelser og overskridelser ligger produksjons- og lagerskipet til Johan Castberg-feltet i Barentshavet an til å ankomme lokasjonen i juni. Operatøren Equinor har nå søkt om Miljødirektoratets tillatelse til å starte arbeidet med å installere og koble opp det flytende produksjonsskipet...

Topp 400-listen: NordNorges største bedrifter

Nordnorsk Rapport bringer deg i denne utgaven oversikten over de 400 største selskapene i Nord-Norge. Hvem er de, hva omsetter de for og hvor lønnsomt driver de?

For administrerende direktør Knut Ellekjær og Cermaq, som er det åttende største selskapet i landsdelen, er det viktig å ha en «nordnorsk profil». - For oss betyr det mye at vi har hele vår produksjon her i nord.

Les mer på side 18 - 23

BERNOULLIFILTER

Det originale BernoulliFilter - solgt i 750 eksemplarer i Norge!

Et helautomatisk filter for ferskvann, sjøvann og prosessvæsker.

Filteret motvirker effektiv gjentetting og smuss på trykksatte system.

Teknologien i filteret utnytter Bernoullis prinsipp.

Les mer på side 4 og 5

Kun i Nordnorsk Rapport!

Spylesekvensen startes enten av en timer-installasjon eller av en differansetrykkvakt, før en blokkering av filterinnsatsen forårsaker vannreduksjon. Rengjøringen starter ved at spyleventilen åpnes og større partikler spyles ut. Under spylesekvensen føres en spesialformet disk montert på en pneumatisk sylinder inn i filter-innsatsen der den skaper et mellomrom mellom disken og filter-innsatsen.

Vannhastigheten øker lokalt rundt disken samtidig som det statiske trykket minskes i samsvar med Bernoullis prinsipp. Dermed frigjøres partikler som har festet seg på filter-innsatsen.

De løse partiklene forsvinner ut av filteret gjennom spyleutløpet.

Leder

Smuler fra rikets bord

◼ Etter alle solemerker blir 2024 året Johan Castberg-feltet i Barentshavet kommer i produksjon. Produksjonsstarten kommer til å bli markert med velskrevne festtaler fra konsernsjefer og ministere på alle skjermmedier: Festtaler som kappes om å tegne det lyseste bildet av fremtiden dette bringer til folket her i nord. Enhver kritisk innvending vil bli druknet i unison messing om "ringvirkninger" og iherdige forsikringer om at dette er begynnelsen på noe stort; at det nå skal satses i nord! Høres det kjent ut? Dette kommer vi tilbake til.

◼ Skuffelsen var stor da Eni og lisenspartner Statoil i 2008 besluttet at de ikke ville ilandføre oljen fra Goliat grunnet en ekstrakostnad på ti milliarder kroner. Som plaster på såret

ble Hammerfest valgt som operatørsete og baseby for forsyninger, mens lokale fiskere ble involvert i oljevernet.

◼ Fire år senere lovet Statoil ilandføring og rørledning til oljeterminal på Veidnes og produksjonsstart i 2018. Sånn ble det ikke. Først løp man fra løftet om oljeterminal og ilandføring på Veidnes grunnet prislappen på 3,6 milliarder kroner, mens man i kulissene søkte å stilne både allierte og motstandere med antydninger om omlastningssentral fra shuttletanker til tankskip på samme sted.

◼ Mange ble skuffet - men få forbauset - da Statoil/Equinor og lisenspartner Eni/Vår Energi til slutt valgte en løsning med produksjons- og lagerskip på

feltet, operatørsete i Harstad, mens Hammerfest ble valgt for forsynings- og tilbringertjenester. Akkurat som på Goliat valgte parhestene å droppe ilandføring for å spare investeringsutlegget.

◼"Levert"-rapporten har kommet ut årlig siden 2010 med Arctic Energy Partners (tidligere Petro Arctic) som pådriver. Rapporten skal ifølge egen beskrivelse "synliggjøre utviklingen, og samtidig gi en oppdatert og lett tilgjengelig oversikt over hvilke deler av næringslivet i Nord-Norge som har hatt leveranser til petroleumssektoren."

◼ Arctic Energy Partners har stått på for å legge til rette for at nordnorske bedrifter skal få en fot innafor, men fasit viser at siden 2010 og har totalleveransene fra Nord-Norge

Innhold Nr. 1 - 2024

til petroleumssektoren stått på stedet hvil. Leveransene har aldri oversteget 5,64 milliarder kroner i ett enkeltår (2014), mens gjennomsnittet har vært på rett under 4,3 milliarder årlig.

◼ Den nyeste rapporten viser at nordnorske bedrifter i 2022 leverte varer og tjenester for 5,1 milliarder, som utgjør bare 2,9 prosent av de samlede investeringene på norsk sokkel i 2022 (176,8 milliarder kroner).

◼ Når et petroleumsprosjekt til mer enn 20 milliarder kroner skal godkjennes, er det Stortinget og ikke regjeringen som må si ja. I en verden hvor en enighet mellom Arbeiderpartiet og Høyre ikke lengre garanterer flertall, vil troverdigheten til utbyggernes løfter om "ringvirkninger" bli avgjørende. Equinor og Vår

Energi har to ganger valgt å overse finnmarkingenes ønsker for å oppnå en kortsiktig bedriftsøkonomisk gevinst. Siden har de to prosjektene pådratt seg samlede prosjektoverskridelser til svimlende 50 milliarder kroner.

◼ Så: Hvorfor skal nordnorske politikere tro på ringvirkningsløfter fra nevnte selskaper ved neste korsvei?

◼ Og hvorfor skal noen tro på statsministerløfter om "nordområdesatsing" når landsdelen som årlig produserer olje og gass for 155 milliarder kroner og sjømat/ villfisk for 70 milliarder kroner avspises med 2,8 milliarder per år for å bygge og vedlikeholde veinettet som trengs for å opprettholde produksjonen?

Vi siterer

For å komme noen vei i livet, må du være antisosial. Ellers ender det med at du blir spist.

- Sean Connery, skotsk skuespiller (1930 - 2020)

Noen ganger får jeg den tanke at det sikreste tegn på at det må finnes intelligente livsformer andre steder i universet er at ingen av disse har forsøkt å kontakte oss.

- Stephen Hawking, engelsk teoretisk fysiker, kosmolog og matematikkprofessor og forfatter (1942 - 2018)

Penger snakker ikke, de banner.

ISSN

Utgiver Nordnorsk Rapport AS

Ansvarlig redaktør

Dag Danielsen

Tlf. 48 42 94 72 dag@nnrapport.no

Journalister

Jonas Ellingsen

Edd Meby

Knut Ørjasæter

Bjørn Tore Bjørsvik

Markedskonsulenter

Mette Bårdsen Tlf.: 96 70 21 09 mette@nnrapport.no

Fredric André Sara Tlf.: 41 19 07 82 fredric@nnrapport.no

Layout / produksjon

AADX Reklame Tlf. 911 69 930 post@aadx.no

Trykk

Amedia Trykk, Lillestrøm

Abonnement Tlf. 40 03 74 00 abo@nnrapport.no

Årsabonnement kr 1700,- pr. år

Postadresse

Mikael Olsensveg 52, 9022 Krokelvdalen

Forretningsadresse

Styrmannsveien 13, 9014 Tromsø

Hjemmeside www.nordnorskrapport.no

- Bob Dylan, amerikansk artist

Å bestemme seg for å dele resten av livet med noen når man er 40 er ikke så farlig. For da er det ikke så lenge igjen.

- Thomas Giertsen, humorist

BMW og Mercedes

En mann på vei til Alta fra Riksgrensen fikk trøbbel med sin lille Fiat. Samtidig kom det en Mercedes, og en mann kom ut for å hjelpe til. De blir enig om å slepe Fiat`en til Alta på verksted. De blir også enige om at sjåføren i Fiat`en skal tute og blinke med lysene hvis det skulle gå for fort. Så kjører de. Litt etter at de har passert Kautokeino, kommer en BMW i svært høy hastighet og kjører forbi. Sjåføren i Mercedes`en finner seg ikke i å bli forbikjørt av en BMW, og gir full gass.

Dette ser en politimann ved en kontrollpost like ved Masi. Han ringer sin kollega som står nede ved Fjellstua, og sier:

- Dette må du bare få med deg! En Mercedes kappkjører med en BMW i minst 220 km/t, og like bak ligger en liten Fiat som tuter og blinker og vil forbi!

Artist i verdensklasse

Mari Boine kan se tilbake på en 40 år lang karriere som artist med internasjonal anerkjennelse. Nylig ble 67-åringen introdusert for et langt bredere publikum i “Hver gang vi møtes” på TV 2.

Av – Jonas Ellingsen

Artisten fra Karasjok har utfoldet seg i sjangere som jazz, rock, folk og elektronica. Hun har hatt et utstrakt samarbeid med andre musikere og artister og har blant annet stått på scenen med størrelser som Peter Gabriel, Jan Garbarek og Bugge Wesseltoft.

Verdensklasse

I 2015 ble Mari Boine innlemmet Rockheim Hall of Fame. Hun har vunnet fire Spellemannpriser og i 2009 ble hun utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

I 2018 ble hun tildelt Spellemannprisens hederspris. I begrunnelsen for tildelingen het det blant annet: «– Hedersprisen går til en formidler av musikk i verdensklasse. En modig artist som ikke har vært redd for å ta oppgjør med diskriminering. Hun har gitt plass til musikk og artister fra urfolk verden over»

Rørt til tårer

Mange beskriver Boine som en av vår tids viktigste artister, som har gitt den samiske kulturarven en stemme som treffer publikum verden over.

Nå er det hennes tur til å bli både truffet og rørt, når sangene hennes blir tolket og fremført av andre norske artister.

- Plutselig satt jeg der og gråt på norsk TV. Og det var kanskje på tide at også jeg viser den type følelser, sa Mari Boine til TV2. Det skjedde etter at artisten Emelie Hollow hadde fremført sin versjon av sangen Boine skrev om sin bestemor. Artisten selv mener at den spesielle og klangfulle stemmen, som så mange kritikere lovpriser, er en arv fra hennes egen bestemor. En person hun hadde et svært nært forhold til.

Musikk på heltid

Mari Brit Randi Boine ble født 8. november 1956 i Karasjok.

Hun tok lærerutdanning ved Distriktshøgskolen i Alta, og arbeidet noen år som lærer ved Billefjord skole i Porsanger. Hun ga seg senere som lærer, for å ofre seg for musikken. Til KK sier

artisten at det er det viktigste og beste valget hun har gjort i sitt liv.

– Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært uten musikken. Den har helet meg. Musikk er mitt liv og oppdrag, sier hun i intervjuet.

Allerede i sitt første album, Jaskatvuođa Maŋŋá (1985), tok hun kraftig oppgjør både med det læstadianske miljøet hun vokste opp i og det norske samfunnets overgrep mot samene.

I all beskjedenhet sendte hun noen sanger til jazzmusikeren Jan Garbarek, som hun var stor fan av. Garbarek tok kontakt og lurte på om Boine ville være med på turné. Ballen begynte plutselig å rulle veldig fort.

Levebrød Hvordan er så den økonomiske

HEDRET: I 2003 mottok Mari Boine Nordisk råds musikkpris.

Foto: Lennart Perlenhem

virkeligheten for en artist som opererer innenfor en relativt smal nisje i musikkindustrien?

Mari Boine har hatt en respektert karriere som har strukket seg over flere tiår, og hennes musikk har fått internasjonal anerkjennelse, noe som har bidratt positivt til salg av album og konsertturneer.

I TV2’s oversikt plasserer Boine seg midt på treet blant de syv artistene som deltar på inneværende sesong av “Hver gang vi møtes”. Artisten hadde i 2022 en alminnelig inntekt på 1 094 195 kroner og ingen nettoformue.

Eget selskap

I 1996 opprettet Mari Boine sitt

eget aksjeselskap Lean AS under bransjekoden 90.011: Utøvende kunstnere og underholdningsvirksomhet innen musikk. Selskapet der Boine er eneste aksjonær har i gjennomsnitt omsatt for drøyt to millioner årlig siden etableringen i 1996. Første tiår av 2000-tallet hadde artisten flere år med omsetning på mellom 3,5 og 4,5 millioner kroner.

Lønnsomheten har variert og det samme gjelder også uttaket av lønn. Men jevnt over har Boine hatt et brukbart levebrød av musikken alene. I tillegg har hun også mottatt priser og stipender for sitt arbeid, og var i perioden fra 2008 til 2010 professor II i musikk ved Høgskolen i Nesna.

LANG KARRIERE: Tross lang fartstid og internasjonal anerkjennelse er ikke Mari Boine noen mainstream artist. Gjennom sin opptreden på TV2 får seerne en mulighet til å lære mer om henne som artist og person. Foto: Jan Sverre Samuelsen

Castberg-skipet til feltet i juni

Sagaen om Johan Castberg-utbyggingen i Barentshavet nærmer seg en konklusjon.

Av – Bjørn Tore Bjørsvik

Etter år med skuffelser, forsinkelser og overskridelser ligger produksjons- og lagerskipet/ FPSOen (Floating Production, Storage and Offloading vessel) til Johan Castberg-feltet i Barentshavet an til å ankomme lokasjonen i juni. Operatøren Equinor har nå søkt om Miljødirektoratets tillatelse til å starte arbeidet med å installere og koble opp FPSOen.

Søknaden omfatter aktiviteter og utslipp under installasjonsfasen, som i denne sammenheng gjelder perioden fra produksjonsinnretningen ankommer feltet til produksjonen starter. Ifølge Equinors søknad skal skipet ankomme feltet i juni 2024, mens oppstart produksjon er forventet i løpet av høsten/ vinteren. Man legger til grunn at installasjonsfasen kan vare opp mot seks måneder.

Heftig og begeistret

Historien om Johan Castbergfeltet startet i 2011. Equinor,

eller Statoil som det fremdeles het, var i gang med en større letekampanje i Barentshavet. Ryktene om at noe stort var i emning hadde gått en stund, og størst spenning var knyttet til lisens 532 i blokkene 7219/9, 7220/4,5,7 og 8. Omtrent alle selskapene som søkte om areal i 21. konsesjonsrunde i 2009 hadde dette området øverst på ønskelisten, så når riggen Polar Pioneer satte boret i bakken med siktet innstilt på det såkalte Skrugard-prospektet, ble de fulgt av en hel bransje.

Så endelig, den 1. april ble spenningen utløst: Statoil kunne melde at riggen hadde gjort et betydelig funn på Skrugard! Den første meldingen anslo

størrelsen til mellom 150 og 250 millioner fat olje av ypperlig kvalitet, med muligheter for opptil 500 millioner fat i lisensen. Daværende konsernsjef Helge Lund var ekstra høy og mørk i de dager, og snakket både om "champagne-olje" og mulig fast-track utbygging.

I januar 2012 gjorde operatøren sitt neste funn i Havisprospektet. De totale reserveanslagene ble justert til opptil 600 millioner fat olje, og optimismen steg enda høyere: Konseptvalg for en utbygging skulle være klart i løpet av 2013, en plan for utvikling og drift skulle være levert i 2014 og feltet være i produksjon i 2018. Stemningen nådde sitt høyeste nivå i januar

2013, da Statoil med brask og bram kunngjorde at oljen skulle føres i land på en kommende oljeterminal på Veidnes i Nordkapp, og dermed skape både skatteinntekter og arbeidsplasser i nok en finnmarkskommune. Sjelden har det sett så lyst ut midtvinters.

Hard landing

I juni 2013, bare måneder etter Veidnes-kunngjøringen, kom den første nedturen for de som håpte utbyggingen skulle gi nye inntekter og jobber i Finnmark. Operatøren utsatte prosjektet, som nå hadde blitt døpt Johan Castberg, på ubestemt tid. Statoil og partnerne trengte tid til vurdere ressursgrunnlag opp mot investeringsnivå, samtidig

som nye skattemessige rammebetingelser var underveis.

Ett år senere, i juni 2014, meldte man igjen at man trengte mer tid. Denne gang var det leteboringen i lisensen som ikke helt hadde levert, og kostnadene på 3,6 milliarder kroner med Veidnesterminalen skulle vurderes på ny. Samtidig som et produksjonsog lagerskip skulle vurderes. For å holde lokale støttespillere varme og unngå for mye protester, flagget man mulighetene for en omlastingsterminal for tankskip på Veidnes, selv om det ikke ble noe oljerør.

Først i desember 2019, to år etter at PUD var levert, la man også det alternativet dødt.

Fakta: Johan Castberg

• Rettighetshavere: Equinor Energy AS (operatør) 50%, Vår Energi ASA 30%, Petoro AS 20%.

Johan Castberg ligger ca. 100 kilometer nord for Snøhvit-feltet i Barentshavet, 150 km fra Goliat og nærmere 240 km fra Melkøya. Havdypet er 360-390 meter.

• Johan Castberg er et havbunnsfelt med 30 brønner fordelt på 10 brønnrammer og to satellitter, koblet opp til et flytende produksjonsskip (FPSO).

• Utbyggingen av Johan Castberg-feltet gir viktig infrastruktur i en ny oljeprovins i Barentshavet.

• I 2022 ble det gjort to nye funn som vurderes knyttet opp til Johan Castberg og det planlegges for ytterligere leting i nærområdet i årene som kommer.

• Feltet vil gi arbeidsplasser, ringvirkninger og inntekter til fellesskapet i 30 år.

• Driften av Johan Castberg skal ivaretas med forsynings- og helikopterbase i Hammerfest og driftsorganisasjon i Harstad.

Kilde: Equinor.no

Johan Castberg FPSO (flytende produksjonsskip) går fra verftet på Stord i mai/juni. Foto: Øyvind Granås, Equinor

Johan Castberg er en omfattende utbygging, selv om bare skipet blir synlig over vannflaten.

Illustrasjon: Aker Solutions

Polar Pioneers funn på Skrugard ble starten på sagaen.

Foto: Harald Pettersen, Statoil/ Equinor

Uheldig timing, store overskridelser

PUDen for Johan Castberg ble godkjent i juni 2018, og for Equinor var dette en lettelsens dag. Veien til levert PUD (plan for utvikling og drift) hadde vært alt annet enn lett; leteboringen hadde gitt lite tilleggsreserver med stor usikkerhet på inntektssiden etter det massive oljeprisfallet i 2014.

Gjennom hardt arbeid hadde operatøren fått prisanslaget ned 49 milliarder kroner (57 milliarder i 2023-kroner), som ville bety at prosjektet var lønnsomt med oljepriser helt ned til 35 dollar fatet. Dessverre var ikke problemene over for utbyggingen: Dårlig sveisearbeid ved Sembcorp Marine-verftet i Singapore skapte allerede store forsinkelser og ekstrakostnader, og så kom pandemien... Utfordringene ved å bruke asiatiske verft for norske offshoreutbygginger er på ingen måte nye og det er laget to utredninger på det allerede, men pandemien kunne ingen forutse.

I februar 2022 forlot skipet Singapore, med kurs for Aker Stord. Her har man siden ankomst stått på for å gjøre den 313 meter lange FPSOen klar for produksjon. Prislappen er nå oppe i NOK 80 milliarder, men når feltet kommer i produksjon med 190.000 fat per dag mot slutten av året, har man inntekter som står i stil. Man kan likevel lure på hva sluttkostnaden hadde blitt om man hadde gått for originalkonseptet med terminal på Veidnes.

SINTEF-forsker: Kaster seg inn i elektrifiseringsdebatten

Karl-Anders Hoff har forsket på CO2-fangst det meste av sitt voksne liv. Han har også en doktorgrad i tilknytning til temaet.

Av – Knut Ørjasæter

Til sammen er det blitt nærmere 30 år der karbonfangst har vært i høysetet. Han og flere av hans kolleger er kritisk til beslutningen om å elektrifisere Melkøyaanlegget i stedet for bruk av CO2-fangst der miljøvennlig strøm fra land skal anvendes.

- På overordnet nivå er elektrifisering med landstrøm et tankekors, sier seniorforsker KarlAnders Hoff i SINTEF.

- Petroleumssektoren driver energi-fabrikker som også kan levere lokal energi til det som er nødvendig i egen virksomhet. Petroleumsbedriftene kan utmerket inkludere energien og energikostnaden som kreves for å fange opp CO2 de selv genererer lokalt.

- Melkøya-saken er spesiell siden den er basert på gasskraft med

CO2-fangst som opprinnelig ble håndtert av petroleumsbransjen selv. Dette skal i fortsettelsen erstattes av miljøvennlig landstrøm i en sårbar region, og i et prosjekt lansert i 2023.

- Teknologien for å fange CO2 fra eksisterende gasskraftverk er både på plass, utprøvd og kjent. Internasjonalt er det flere store CO2-fangstanlegg i drift og flere er under planlegging og implementering. Et av disse er i Norge ved sementfabrikken i Brevik der CO2-fangstanlegget er i full drift om et års tid. Dette er en teknologi som også kan tas i bruk i annen prosessindustri, slik det er vist i prosjektet CO2 Hub Nord gjennom testingen med Aker Carbon Capture sitt mobile pilotanlegg hos Elkem og SMA Minerals i Mo i Rana.

Beslutningsgrunnlag ute på dato

- Det vi som forskere spesielt reagerer på, er at det i beslutningsprosessene som ledet opp til et elektrifiseringsvedtak, ble brukt vurderinger for karbonfangst basert på en rapport fra 2010. Den gang var teknologien verken utprøvd eller testet i stor skala. Det har skjedd svært mye fra 2010 frem til elektrifiseringsvedtaket i fjor. Husk at en av årsakene til at Norge i dag har et

totalleverandør av sveisetekniske tjenester og inspeksjon

Welding and Inspection Technology AS har mer enn 25 års erfaring med sveiseinspeksjon og NDT, og har spesialkunnskap innen olje og gass, maritim og bygg og anlegg.

Vi holder til i Harstad.

Vår kompetanse omfatter:

• NDT inspeksjon (alle metoder)

• Sertifisering av sveisere og sveiseprosedyrer

Inspeksjon for klassing av skip

• EN 1090-oppfølging

• Tilstandskontroll av tank og rørledninger

www.weintech.no

KRITISK: SINTEF forsker Karl-Anders Hoff er svært kritisk til bruk av miljøvennlig land strøm i forbindelse med elektrifisering av petroleumssektoren. Foto: Sintef

ledende internasjonalt fagmiljø innen karbonfangst-teknologi, er nettopp behovet for CO2fangst ved gasskraftverk som ble en stor sak på den politiske dagsorden, og har vært det fra midten av 90-tallet og til i dag. Situasjonen og teknologien har endret seg drastisk siden den første elektrifiseringsbølgen for noen år siden, og viser hvor fort det grønne skiftet har endret hvordan man tenker om bruk av fornybar elektrisitet.

I et gasskraftverk som det på Melkøya er det mellom 4 og 5 prosent CO2 i avgassene. Både investeringskostnadene og kostnader i forbindelse med drift av et karbonfangstanlegg er per i dag rimelig godt kjent. Spesielt har kostnadene under drift kommet kraftig ned siden den spede

begynnelse for 15 år siden. En har blant annet kommet langt i utnyttelsen av spillvarme.

- Selv om det fortsatt er kostbart med CO2-fangst, så er petroleumsindustrien en av de bransjene med svært god inntjening over tid, fortsetter Karl-Anders Hoff.

- CO2-fangst krever mye energi, men Melkøya er nettopp et anlegg som utvinner store mengder energi i form av naturgass. Det er høyst rimelig at deler av den energien brukes til å fange CO2en som genereres i forbindelse med virksomheten. For meg er det derfor et tankekors at en her skal benytte seg av fornybar elektrisitet som ganske sikkert blir en mangelvare i konkurranse med annen industri.

Økt investeringsnivå

Statistisk Sentralbyrå (SSB) estimerer at det vil investeres nesten 243,6 milliarder kroner til utvinning og rørtransport av olje og gass på norsk sokkel i 2024.

Av – Bjørn Tore Bjørsvik

Dette er rundt 28,3 milliarder kroner mer enn det som faktisk ble brukt på sokkelen i 2023; 215,3 milliarder. Av totalsummen for 2023 ble 24,3 milliarder brukt på leting og konseptstudier, 3,9 milliarder til landvirksomhet, 4,5 milliarder til nedstengning og 2,8 milliarder kroner til rørtransport.

Hele 94,5 milliarder gikk til feltutbygging: 31,7 milliarder til varer, 40,8 milliarder til tjenester og 21,99 milliarder til boring av produksjonsbrønner for felt under utbygging.

Under posten "felt i drift" har SSB notert seg at det ble brukt 85,1 milliarder kroner, fordelt på 8,4 milliarder til varer, 25,7 milliarder til tjenester og 51 milliarder til produksjonsboring.

Koronaskatt gir taktskifte

Dette er første gang siden 2020 at det brukes mer på feltutbygging enn på felt i drift, en trend som antas å vedvare også inneværende år.

Trenden skyldes det rushet av PUD-er

(Plan for Utvikling og Drift) som Solbergregjeringen trigget med sine koronaskatteletter for petroleumsnæringen, skatteletter som kritiseres for å ha utløst feltutbygginger som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, men som skattelettelsene gjorde bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Nordnorske leveranser - på stedet hvil?

Hvordan nordnorske leverandørers bidrag til nordnorske felt ser ut for 2023 vet vi ikke før Kunnskapsparken Bodø og Arctic Energy Partners kommer med sin årlige "Levert"-rapport i september. Når den kommer, vil tallene forhåpentligvis vise en oppgang og kanskje nærme seg seks milliarder kroners-streken, men etter 13 år med "Levert"-rapporter står fremdeles leveranserekorden fra 2014 på 5,86 milliarder kroner øverst på pallen. For 2022 var tallet 5,1 milliarder kroner.

For 2023 forventer "Levert"-gjengen at leveransene til nordnorsk leverandør-

industri vil falle tilbake til et mer normalt nivå på rett i overkant av 4 milliarder.

Håp i hengende snøre

Etterhvert som Johan Castberg-skipet kommer i produksjon mot slutten av året, og arbeidene på Snøhvit Future fase 2 kommer skikkelig i gang, vil vi sannsynligvis få en ny økning i leveranser fra nordnorske bedrifter. Men, den som håpet på at korona-rushet skulle gi massive økninger i nevnte bedrifters omsetning, kommer til å bli skuffet: Bortsett fra Snøhvit Future, er alle de nye utbyggingene i Nord-Norge havbunnsutbygginger, og dette segmentet av leverandørindustrien har ikke aktivitet av betydning nord for Trondheim.

Det er likevel garantert at basene i Sandnessjøen og Hammerfest går travle tider i møte. For å sitere "Levert" 2022: "Basene,..., fungerer som et knutepunkt for mye av den aktiviteten som skjer i leverandørindustrien. Antall lete- og produksjonsboringer har stor innvirkning på aktivitet og sysselsetting ved basene, og gir langt høyere aktivitet enn ordinær drift av felt og installasjoner gjør. Store svingninger i aktivitetsnivået har vært utfordrende for å tilpasse sysselsettingen ved basene, men også i øvrig leverandørindustri."

Leveransene fra nordnorske bedrifter til nordnorske felt vil synke noe fra nivået i 2022, viser "Levert"-rapporten.

Investeringene på norsk sokkel i 2024 blir de høyeste på flere år, takket være utbyggingsrushet etter korona-skatteletten. Bilde: Energidepartementet

UTFORDRER OLJESELSKAPENE: Daglig leder og gründer Ole Magnar Drønen vil ha oljeselskapene til å bli mer bevisst i forbindelse med bruk av kjemikalier. Foto: Privat

Sparer oljegiganter for millioner

Oljeselskapene bruker hundretalls millioner kroner i kjemikalier for å holde produksjonen oppe. Avleiringer i brønner, rør, ventiler og produksjonsutstyr kan redusere produksjonen dramatisk og i verste fall stanse produksjonen. helt. For å få bukt med avleiringsproblemene bruker oljeselskapene kjemikalier i stort monn. Kjemikaliene forhindrer avleiringene.

Av – Knut Ørjasæter

I Harstad har Scale Protection AS siden starten i 2016 utviklet og solgt en analysetjeneste som reduserer kjemikaliebruken med 30 prosent eller mer.

- Overvåkning og tilpasset kjemikaliebruk sparer oljeselskapene for titalls millioner kroner, sier gründer og daglig leder Ole Magnar Drønen.

– Ved å analysere og følge produksjonen tett kan en med bruk av vår teknologi tilpasse og redusere kjemikaliebruken.

Når olje og gass skal hentes ut fra havdypet går det fra brønnen gjennom stigerør og rør til behandling der olje og gass skilles ut. Det er imidlertid ikke bare olje og gass i brønnene. Det er vann, sand og annen forurensning som over tid vil bidra med avleiringer som reduserer og svekker produksjonen. Avleiringene består hovedsakelig av uorganisk materiale som karbonater, sulfater

og sulfider. Problemene med avleiring vil variere avhengig av reservoarets egenskaper og hvordan utvinningen foregår. Avleiringsproblemer gjelder for både olje- og gassproduksjon til havs og på land.

Avleiringer er spesielt en utfordring i brønner med mye vann i produksjonen. Dette gjelder ikke minst på felt der vanninjeksjon brukes for å øke trykket og utvinningsgraden. Eksempelvis i brønner som har passert topp produksjonen der en prøver å utvinne de siste oljedråpene.

Da en startet med oljeproduksjon på norsk sokkel på 1970-tallet var utvinningsgraden på vel 40 prosent. I dag er den kommet opp i nær 50 prosent i gjennomsnitt. Det er en uttalt politisk målsetting at den skal økes ytterligere. Myndighetene har målsetting å nå minimum 50 prosent gjennomsnittlig utvinningsgrad for olje fra oljefelt og 75 prosent gjennomsnittlig utvinningsgrad av gass fra gassfelt. Det er produsert olje og gass fra

medisinen. Teknologien gjør det mulig å identifisere når og hvilke brønner som har bruk for preventiv kjemikaliebehandling. Dette gir gevinst både økonomisk og for miljø ved mindre utslipp av kjemikalier til sjø.

KOSTBART MED AVLEIRINGER

I PRODUKSJONSUTSTYR:

Avleiringer kan medføre full produksjonsstans og er et alvorlig problem for oljeselskapene.

Foto: Privat

totalt 123 felt på norsk sokkel siden 1971. Ved årsskiftet 2023/ 2024 var det 92 felt i produksjon: 67 felt i Nordsjøen, 23 i Norskehavet og 2 i Barentshavet.

Betydelige oljevolumer blir liggende igjen i undergrunnen etter nedstengning av de store feltene. Det arbeides hardt med å identifisere og planlegge tiltak for å få lønnsom utvinning av deler av disse ressursene. Da må en kunne håndtere avleiringsproblemer på en god måte.

Brukes preventivt

- Det er millioner av kroner som kan spares ved aktiv bruk av vår teknologi. Det forutsetter at operatørene endrer litt på den vanlige metoden for å følge opp produksjonen. Ved å ta inn våre målinger som en del av grunnlaget kan en avgjøre hvilke, hvor mye og når kjemikalier skal benyttes. En kan sammenligne dette med pasienter som trenger medisin, istedenfor at alle får Paracet for sikkerhets skyld, så er det bedre og besparende at bare de som trenger det tar denne

Basert på egne erfaringer Ole Magnar Drønen er petroleumsingeniør med 25 års erfaring fra Equinor/Statoil, i tillegg til fem år i Weatherford og Aker. Han har blant annet jobbet med reservoarteknikk og erfart hva avleiringsproblemer kan medføre. Løsningene er utviklet i samarbeid med flere selskaper som Equinor, AkerBP og ConocoPhillips med støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

- Det var i forbindelse med jobben som leder for reservoar og produksjon på Nornefeltet i Equinor/Statoil jeg forstod den store gevinsten en kunne oppnå ved å bedre og optimalisere kjemikaliebruken. I forbindelse med etableringen fikk vi det statlige investeringsselskapet Investinor og det private investeringsselskapet Proventure på eiersiden. De tilførte oss 24 millioner kroner i ny egenkapital. Vi ble den gangen priset til vel 50 millioner kroner. Ole Magnar Drønen eier i overkant av 26 prosent av selskapet.

Nytt produkt lansert I søsterselskapet til Scale Protection AS, Completion Tracer AS, har Drønen & Co nylig lansert et nytt produkt de håper skal få internasjonal utbredelse. Inflow tracer som det kalles, monteres i brønnene for å gi operatørene løpende informasjon om hvilke deler av et reservoar som produserer olje og hvilke som produserer vann. Dette er viktig nøkkelinformasjon for operatørene som ønsker å ta ut så mye av olje og gassen som mulig fra et reservoar. Skal en eksempelvis bore nye produksjonsbrønner i et eksisterende reservoar må en treffe best mulig der det er lommer av olje og ikke vann. Boring av en brønn kan koste 500 millioner kroner. Det gjør det kostbart å bomme.

- Med dette nye produktet skal vi kunne etablere oss internasjonalt. Vi vil her konkurrere med store internasjonale selskaper som Resman og Tracerco som begge er milliardkonsern. Vi er imidlertid overbevist om at vi har svært gode produkter som kan konkurrere. Vi er på jakt etter gode samarbeidspartnere som vil løfte oss til å bli et internasjonalt selskap. I første rekke sikter vi oss inn på det nordamerikanske markedet.

Magert leteår på nordnorsk sokkel

Knappe fire millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.) med nye ressurser ble fasit for letevirksomheten på nordnorsk sokkel i 2023. En ny brønn i Barentshavet i vår gir likevel grunn til optimisme.

Vår Energis Countach-brønn var det største funnet på nordnorsk sokkel i 2023. Kart: Sokkeldirektoratet

Transocean Enabler som fant Countach i fjor borer årets første letebrønn i Barentshavet. OMV og Transocean. Foto: Transocean

og oljekolonner i Kobbeformasjonen. Størrelsen på funnet er så langt beregnet til mellom 0,5 og 2,1 millioner kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter.

Eierne av lisens 229, Vår Energi (65%) og Equinor (35%) vurderer å bore en avgrensningsbrønn og knytte funnet opp til eksisterende infrastruktur på Goliatfeltet, men har så langt ikke tatt en endelig beslutning. Havdypet er 399 meter. Brønnen er permanent plugget og forlatt.

Av – Bjørn Tore Bjørsvik I 2023 ble det påbegynt 34 letebrønner på norsk sokkel, omtrent på nivå med de siste årene. Det ble gjort 14 funn totalt, av disse var 11 i Nordsjøen og ett i Norskehavet utenfor MidtNorge, mens det ble gjort ett funn i nordnorsk del av Norskehavet og ett i Barentshavet. Den samlede ressurstilveksten fra alle funnene gjort i 2023 på norsk sokkel var omtrent 50 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.).

Mer til Goliat Først ut av de nordnorske var Vår Energi som for et drøyt år siden meldte at de hadde truffet olje i sin boring av Countach-prospektet i lisens PL 229, samme lisens som operatørens Goliatfelt. Brønn 7122/8-1 S ble boret av boreinnretningen Transocean Enabler om lag 13 kilometer nordøst for Goliat i sørlig del av Barentshavet og 90 kilometer nordvest for Hammerfest.

Boringen påtraff en oljekolonne i Realgrunnsundergruppen, gass-

Usikkert nær Aasta Østerrikske OMV kunne i slutten av september fortelle at de hadde gjort et mindre gassfunn i sin brønn 6607/3-1 S, 225 kilometer vest for Sandnessjøen. Brønnen, boret av den halvt nedsenkbare riggen Transocean Norge, er den første som bores i lisens 1016. Funnet ligger 45 kilometer sørøst for Aasta Hansteen-feltet, hvor OMV er 15% partner.

OMVs drøm om å finne tilleggsreserver av gass som kunne knyttes opp mot Aasta Hansteen-plattformen for produksjon og eksport, ble bare delvis innfridd, da foreløpige beregninger viser at funnet Velocette bare er på mellom 0,2 og 1,8 millioner kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter, og derfor har begrenset lønnsomhet selv om det kan kobles til Aasta Hansteen, 45 kilometer unna. Havdypet er 475 meter, og brønnen ble permanent plugget og forlatt.

De tre rettighetshaverne, OMV (40% andel - operatør), Inpex Idemitsu (40%) og Longboat Japex (20%) sier de vil vurdere funnet videre.

OMV og Transocean Norges Velocette-brønn innfridde ikke 100 prosent. Foto: Transocean

Hektisk boreår i Barentshavet

Det går mot et travelt 2024 på borefronten i vår nordligste petroleumsprovins.

Av – Bjørn Tore Bjørsvik

Først ut av de som er kjent er Vår Energi´s 7219/6-1 i Barentshavlisens 1025s. Brønnen i Venusprospektet, er en såkalt "wildcat," villkatt, hvilket betyr at det er den første letebrønnen boret i en ny lisens, eller et nytt område. I dette tilfellet ligger borelokasjonen på 399 meters havdyp omkring 25 kilometer nordvest for Equinors Johan Castberg-felt, så et eventuelt funn vil kunne knyttes inn mot produksjonsskipet som er planlagt installert på feltet i løpet av 2024.

Brønnen skal bores av den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Enabler, med Polarbase i Hammerfest som forsyningsbase. Forventet borestart (spud) var i slutten av februar i år og boreoperasjonene er beregnet til 45 dager.

Partnere i lisensen er Vår Energi, operatør med 60 prosent eierandel, mens Petoro og Equinor har 20 prosent hver.

Mer leting nær Castberg Transocean Enabler er også riggen Equinor har hyret inn for å bore sin 7220/2-2 Snørasbrønn ca. 35 kilometer nordøst for Johan Castberg FPSO, på 427 meters havdyp i lisens 1080 Brønnen er ventet påbegynt etter Venus-boringen er fullført, tentativt i mars. Boreoperasjonene er beregnet til 32 dager ved funn.

I tillegg til letevirksomheten, skal riggen også stå for Equinors 18 gjenværende produksjonsbrønner på Johan Castberg-feltet, så den blir værende i nord.

Ny Wisting-interesse Equinor har søkt tillatelse til boring 7324/7-4 Wisting Appraisal og 7324/7-4-U-2 S Wisting Appraisal pilothull, begge

lokalisert i PL537 rundt 190 kilometer sørøst for Bjørnøya og 250 kilometer fra Finnmarkskysten. Vanndypet på brønnlokasjonen er 400 meter. Ifølge Equinor er 7324/7-4 Wisting Appraisal en avgrensningsbrønn «som skal bores for å samle inn ytterligere bergmekaniske data på Wisting-feltet.» Målet er at boringen skal starte allerede i første kvartal i år og boringen har en planlagt varighet på 27 dager. Operasjonene vil gjennomføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Deepsea Stavanger

Også AkerBP er interessert i hva som befinner seg nær Wisting, og planlegger boring av to letebrønner; 7324/6-2 Ferdinand Nord og 7324/8-4 Hassel Selskapet har også søkt om opsjon

for en tredje letebrønn i området; 7324/6-3 Viasat. Alle brønnene ligger i PL 1170 på omkring 426 meters havdyp og den omsøkte boreperioden er første halvår 2024. Ikke uventet er målet for boringene å finne olje tilsvarende Wisting Central-oljen.

Operatøren har sikret seg Saipems halvt nedsenkbare Scarabeo 8 til jobben, og planlegger en såkalt "batch drilling" av topphullene til Ferdinand Nord og

Hassel. Dette innebærer boring av toppseksjonene og setting av foringsrør på begge brønnene, før riggen ifølge AkerBP tar seg en tur for å bore en brønn for Equinor på Wisting-feltet. Deretter vender den tilbake til AkerBP og fullfører de to påbegynte brønnene. Boreoperasjonene er beregnet til 26 dager på Ferdinand Nord, 20 dager på Hassel og 20 dager på Viasat

Saipems Scarabeo 8 vil være travelt opptatt på Wisting i vår. Foto: Eni

Medvind for havvind i nord?

Sikkerhet og samfunnsbygging er to viktige argumenter for å satse på havvind i Nord-Norge.

Av – Edd Meby

Det mener Jan-Gunnar Winther, prorektor ved UiT Norges arktiske universitet. Sammen med Arve Ulriksen, tidligere administrerende direktør i Mo industripark og Petter Bjørkli, klyngeleder i Energi i nord, har Winther nylig publisert en kronikk der de argumenterer for hvorfor Nord-Norge bør utvikle havvind.

De legger vekt på to hovedargumenter:

• Det vil være god samfunnsbygging i nord.

• Det vil være god sikkerhetspolitikk.

- Bygger vi samfunn og et sterkt næringsliv, vil det styrke bosettingen, og det er viktig for vår sikkerhetspolitikk, utdyper Winther til Nordnorsk Rapport.

Havet kan avlaste

«Havvind i Nord-Norge handler om forsyningssikkerhet og oppbygging av industri som er nødvendig for det grønne skiftet. Men mest av alt handler det

om å bygge samfunn i nord med lønnsomme bedrifter, flere arbeidsplasser og økt optimisme. I tillegg styrker vi vår totale forsvarskapasitet», heter det videre i kronikken.

- Er Nord-Norge allerede akterutseilt når det gjelder havvind?

- Det skal jeg ikke mene så mye om. Det vi kan slå fast er at omstillingen til nye energiformer i Norge generelt går sakte, målt mot våre store ambisjoner og behov. Vi ser at havvindprosjektene i sør vil bli realisert først, men vi bør sørge for at Nord-Norge er med i fase 2. I og med at vi i Nord-Norge

- Prosjektene i sør vil bli realisert først, men Nord-Norge bør være med i fase 2, mener Jan-Gunnar Winther. Foto: David Jensen/UiT

har arealutfordringer med på bygge ut landvind, kan havvind både bidra til å dempe konflikter og til å øke produksjonen av ny energi, mener Winther.

På ballen?

Hensynet til den viktige fiskerinæringen kan komme til å hemme Nord-Norges muligheter når det gjelder utviklingen av havvind. Arealkonfliktene står allerede i kø etter at NVE offentliggjorde hvilke 20 prosjekter de mener bør utvikles først. Norges Fiskarlag har allerede avvist seks av disse.

- Tilsier ikke Nord-Norges rolle i fiskeriene at vi ikke kan bli en stor havvindaktør?

- Der ligger den store utfordringen og det blir ikke smertefritt, men i alle arealspørsmål er det viktig å ha en god dialog og diskutere om løsninger kan finnes. Det er også viktig å ha med seg i denne diskusjonen at klimaendringene medfører endring i fiskeriene når fiskeressurser flytter på seg.

- Så hvis skreien ikke lenger kommer til Lofoten for å gyte, så kan man bygge ut havvind der?

- Det er en måte å si det på, ja, selv om jeg ikke ønsker å bruke Lofoten som eksempel. Men det er en realitet at klimaendringene skjer raskt og kraftfullt i våre havområder. Det betyr at fiskeriressursene vil være fordelt annerledes i framtiden. Derfor er det viktig å ta hensyn til klimautviklingen når man skal etablere infrastruktur med lang levetid. Bygger man for dagens klimasituasjon, vil det med stor sannsynlighet være en dårlig løsning for mesteparten av levetiden til infrastrukturen.

- Hva kan nordnorske politikere

bidra med for at Nord-Norge skal holde følge med resten av landet?

- Jeg vil ikke gi noen råd, men generelt vil jeg si at det er viktig å fremme sine synspunkter basert på kunnskap, og å være på ballen.

Helgeland først?

Sju av de tjue områdene som NVE anbefalte for utbygging, ligger i Nord-Norge. Tre av dem er på Helgelandskysten. Winther viser til store endringer i Barentshavet for områder definert som særlig verneverdige og sårbare (SVO) i det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for forvaltningsplanene.

- Kun fire år med nye data, har ført til store endringer. Uten å ha gjort nærmere analyser, kan det tale for Helgeland. Mest modent er feltet som har fått navnet Nordvest A, hvor viktige avklaringer mot andre brukere av havarealene er gjennomført, sier han.

- Aktører i nord har jobbet over flere år med Nordvest A. Industrimiljøer har vært i front, og det har vært godt sam-arbeid med fiskeriene, oppdrettsnæringen og kompetansemiljøer. For de resterende seks områdene for havvind i nord, bør våre forskningsmiljøer lede an arbeidet med å peke på hvor havvind er aktuelt. Det er grunn til å tro at etablering av Nordvest A vil gi betydelige positive ringvirkninger for næringslivet og skape nye arbeidsplasser på Helgeland, mener Jan-Gunnar Winther.

Fordel nord

Winther peker også på følgende naturfenomen som kan gi nordnorsk medvind; når det blåser lite i sør, blåser det ofte mye i nord. Og omvendt.

- Forskere ved NTNU har vist at vindforholdene i Sør-Norge svinger i takt med andre deler av Nordsjøen hvor nasjoner som Tyskland, Nederland, Danmark og Belgia utnytter havvind i stort omfang. I nord blåser det motsatt. Det betyr at prisene for norsk havvind, når det blåser i sør, blir relativt lave siden produksjonen er høy også hos andre land. På den andre siden er forholdene for havvind gunstige i nord, når de er ugunstige i Europa. Dette er en konkurransefordel vi bør utnytte.

Når det blåser i nord er det roligere i sør. Det gir nordnorsk havvind en fordel i markedet, i følge forskere ved NTNU. Foto: Statkraft

ET HAV AV MULIGHETER

Det er store uoppdagede, gjenværende ressurser på norsk sokkel.

Vi ser frem til en ny og spennende epoke, både for vår industri, og for hele landet.

24 nordnorske lisenser i årets TFO-tildeling

Energidepartementet tilbyr selskapene 62 nye utvinningstillatelser på norsk kontinentalsokkel i konsesjonsrunden TFO 2023, tildelt i januar 2024. Av disse var 16 i nordnorsk del av Norskehavet og åtte i Barentshavet.

Av – Bjørn Tore Bjørsvik

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) er en årlig leterunde i de mest modne områdene på norsk kontinentalsokkel. TFO ble innført i 2003, avholdes årlig og målet var å legge til rette for å påvise og utvinne lønnsomme ressurser i modne områder før eksisterende infrastruktur blir stengt ned. Dette gir selskapene forutsigbarhet om hvilke områder som det er mulig å søke på i TFO og legger til rette for jevnt påfyll av nytt leteareal for selskapene.

– I fjor oppfordret jeg selskapene spesielt til å se på mulighetene i Barentshavet,

og i år tilbyr vi over dobbelt så mange utvinningstillatelser der som i fjorårets runde. Det viser at flere selskaper har respondert positivt på dette og er sitt samfunnsansvar bevisst. Det å påvise mer gassressurser er viktig for lønnsomheten ved å øke gasseksportkapasiteten i Barentshavet, sa energiminister Terje Aasland ved tildelingen.

Norskehavet

PL 1226 omfatter areal i blokk 6506/10 med Equinor som operatør og 60% eierandel, med DNO som 40% partner. Med Equinors Kristin-felt som nærmeste nabo i sør, er det naturlig å tenke at man her jakter tilleggsressurser.

PL 1126 B inkluderer arealer i blokkene 6610/2 og 3. Lisensen ligger ikke i umiddelbar nærhet til eksisterende infrastruktur, så operatør Equinor 50% og partnerne Aker BP 30% og Wintershall Dea 20% må ha tro på ressurser av en viss størrelse om de skulle besluttte boring.

PL 1227 ligger i blokkene 6506/9 og 12, vegg i vegg med Equinors Morvinfelt. Equinor er operatør 35,01%, med Petoro 34,53%, Total 7,81% og Vår Energi 22,65% som partnere. Her ligger det ikke boring i arbeidsforpliktelsene, isteden går man rett på forstudier for konseptvalg, konseptstudier og innlevering av PUD, alt med korte frister, så her er man rimelig sikre på å ha tilleggsreserver til Morvin

PL 1228 ligger i blokk 6506/8, med OMV 30% som operatør og Equinor 40% og DNO 30% som partnere, akkurat som i det tilgrensende Berling-feltet som er under utbygging, så eventuelle påviste ressurser kan inkluderes i utbyggingen.

PL 644D i blokk 6506/8 er, akkurat som PL 1228, tildelt som tilleggsareal til OMVs Berling-utbygging.

PL 211 DS i blokk 6507/4 er nær nabo med Dvalin-feltet, og har samme operatør som Dvalin; Wintershall Dea 55%. Partnere er Aker BP 15%, PGNiG 10% og Petoro, så her ser man etter tilleggsressurser.

PL 261D ligger i blokk 6507/2 med Aker BP som operatør og 70% andel og Wintershall Dea som 30% partner og er tildelt som tilleggsareal til operatørens Ørn-utbygging i samme blokk.

PL 1229 inneholder arealer i blokkene 6507/7 og 8 og tildeles med Sval Energi 30% som operatør, med DNO 30%, Wintershall Dea 20% og PGNiG 20% som partnere. Med et aldrende Heidrun-felt som nærmeste nabo burde det være mulig å knytte eventuelle funn opp mot disse installasjonene for prosess og eksport.

Partnerne har ett år på seg å beslutte en letebrønn, fulgt av to år på å få boringen unnagjort, to år på konseptstudier og ett år på å levere en PUD.

PL1230 inkluderer arealer i blokkene 6608/4, 5, 6, 7, 8 og 9, samt i 6609/4. Aker BP er operatør med 40% eierandel, og Petoro, PGNiG og Wintershall Dea som partnere med 20% hver. Partnerne har to år på seg til å beslutte boring av letebrønn. Med både Skuld og Verdande-

Energiminister Terje Aasland understreket viktigheten av å øke gasseksportkapasiteten i Barentshavet da han offentliggjorde årets TFO-tildelinger. Foto: Naina Helen Jåma NTB / Kommunikasjon

utbyggingen i nabolaget, finnes det infrastruktur som kan koble eventuelle funn tilbake til Norne for prosessering og eksport.

Magneten Irpa

I blokk 6705/10 er Equinor i gang med Irpa-utbyggingen. Irpa er et gassfelt med mer enn 20 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm3 o.e.), og ligger knappe 80km fra Aasta Hansteen gassfeltet som ved produksjonsstart i 2018 hadde drøye 60 millioner Sm3 o.e.

I Norskehavet har det ofte vært slik at hydrokarbonressursene ligger i klynger; der det finnes én gasslomme er det gjerne flere. Det er derfor ikke overraskende at selskapene søker letearealer rundt kjente ressurser, særlig om de kommer med infrastruktur. I årets TFO-runde er Irpa og Aasta Hansteen de mest populære jentene i skolegården; og har tiltrukket seg hele syv lisenser:

PL 1231 ligger i blokkene 6605/5, 6 og 9 litt sør for Irpa, og opereres av OMV 40%, med Vår Energi 30% og INPEX Idemitsu 30% som partnere. Lisensen har to år på seg å beslutte boring, og ytterligere to år på å få det gjort.

PL 1232 inkluderer arealer i blokkene 6604/1, 2, 5 og 6, med Wintershall Dea som operatør og 50% eier, med Equinor som 50% partner. Som i PL 1231 har duoen to år på seg til å beslutte boring og to år på selve boringen.

PL 1233 er operert av OMV 50% med INPEX Idemitsu som 50% partner. Arealene ligger i 6605/3 og 6705/12 og må beslutte boring innen to år.

PL 1234 inkluderer arealer i 6706/8, 11 og 12, samt 6707/10 like ved Aasta Hansteen og har Wintershall Dea 50% som operatør og Equinor som 50% partner. Partnerne har to år på seg til å beslutte boring.

PL 1235 favner blokkene 6704/12, 6705/7, 8, 9, 10 og 12, samt 6706/7 og 10. Lisensen har dypvannsspesialist AS

Norske Shell som operatør med 40% andel, med Equinor 40% og Wintershall Dea som partnere, og to år på å beslutte boring.

PL 1128B er som tilleggsareal til Irpa å regne der det ligger i blokk 6604/6, med Equinor som 70% eier og operatør, og Petoro 20% og Wintershall Dea som partnere. Ett års frist på borebeslutning gjør det enda tydeligere.

PL 1194 B ligger i 6606/5 rett sør for Irpa og har OMV som operatør og 40% eier. Vår Energi og INPEX Idemitsu er partnere med 30% hver, og lisensen har ett år på seg å beslutte boring.

Barentshavet

I barentslisensene handler det i større grad om leting i nye områder, hvilket illustreres av arbeidsforpliktelsene. Men, også her slenger det et og annet tilleggsareal til eksisterende utbygginger og felt.

*PL 1236 ligger rett nord for Tromsø og inkluderer blokkene 7017/5, 6, 8 og 9, samt 7018/2, 4, 5 og 7. Equinor har 50% andel og er operatør, med Vår Energi 30% og Petoro 20% på laget. Lisensen har et stykke til infrastruktur, så marginale funn vil bli liggende.

Her har partnerne to år på seg til å reprosessere seismikk og gjøre mulighetsstudier, for så å ta en beslutning om boring av en letebrønn. Deretter har man to år på seg til å bore og ta en beslutning om man skal gå videre med en utvikling av et eventuelt funn, fulgt av to nye år

Illustrasjoner: Sokkeldirektoratet

hvor man ser på konseptstudier for en utbygging, fulgt av ett år på å lage en Plan for Utbygging og Drift (PUD).

*PL 1237 ligger rett sørvest for Goliat og her skal operatør Vår Energi 40% og partnerne Petoro, Aker BP og Equinoralle med 20% - lete etter tilleggsressurser til Goliat. Lisensen inkluderer blokkene 7120/12, 7121/10, 11 og 12, samt 7122/10

I arbeidsforpliktelsene heter det at operatøren har to år på seg til å anskaffe og tolke seismikk, for så å ta en beslutning om å bore en letebrønn. Deretter har man to år på seg til å bore og ta en beslutning om man skal gå videre med en utvikling av et eventuelt funn, fulgt av to nye år hvor man ser på konseptstudier for en utbygging, fulgt av ett år på å lage en Plan for Utbygging og Drift (PUD).

*PL 1238 ligger et stykke vest for Snøhvit og inkluderer blokkene 7116/5,6 og 7117/4,5 og 7. Equinor er operatør med 40% andel, og Aker BP, Petoro og Vår Energi som partnere, alle med en 20% andel.

Her har man to år på seg til å samle inn elektromagnetiske data, gjøre geologiske og geofysiske studier og ta en beslutning om å bore en letebrønn. Deretter har man to år på seg til å bore og ta en beslutning om man skal gå videre med en utvikling av et eventuelt funn, fulgt av to nye år hvor man ser på konseptstudier for en utbygging, fulgt av ett år på å lage en Plan for Utbygging og Drift (PUD).

*PL 1239 ligger rett sør for Johan Castberg og inkluderer blokkene 7219/8, 9, 11 og 12, samt 7220/7 og 10. Operatør blir Equinor 50%, med Vår Energi 30% og Petoro 20% som partnere, og det ligger i kortene at man jakter tilleggsressurser til Johan Castberg

*PL1240 inkluderer blokkene 7218/9, 12 og 7219/7 og 10. Lisensen ligger i Johan Castbergs bakgård, så det er ingen overraskelse at operatøren også her blir Equinor med 50% andel. Lisenspartnere blir Aker BP 30% og Petoro 20%. Eventuelle ressurser funnet vil bli knyttet til Johan Castberg

*PL 1241 inkluderer blokkene 7229/5, 6 og 7230/4. Operatør blir Vår Energi med 50% eierandel. De andre eierne blir Equinor 30% og Petoro 20%. Området ligger nord for Nordkapp, er den østligste lisensen i tildelingen og har ingen nærliggende infrastruktur å knytte seg til, så her er det kun et stort funn som gjelder. Her har operatøren to år på seg til å anskaffe og tolke seismikk, for så å ta en beslutning om å bore en letebrønn. Deretter har man to år på seg til å bore og ta en beslutning om man skal gå videre med en utvikling av et eventuelt funn, fulgt av to nye år hvor man ser på konseptstudier for en utbygging, fulgt av ett år på å lage en Plan for Utbygging og Drift (PUD).

*PL 1242 favner blokkene 7217/3, 6 og 7218/1, 4 og 5. Her blir Aker BP operatør, med en eierandel på 40%. Med seg får de

Equinor 20%, Vår Energi 20% og Petoro 20%. Området ligger vest for Johan Castberg, og et eventuelt funn vil kunne knyttes opp mot Johan Castberg FPSO for produksjon.

Arbeidsforpliktelsene sier at operatøren har to år på seg til å innhente og tolke seismikk, for så å ta en beslutning om å bore en letebrønn. Deretter har man to år på seg til å bore og ta en beslutning om man skal gå videre med en utvikling av et eventuelt funn, fulgt av to nye år hvor man ser på konseptstudier for en utbygging, fulgt av ett år på å lage en Plan for Utbygging og Drift (PUD).

*PL 1243 inkluderer blokkene 7216/1, 2 og 3 og får Aker BP som operatør, med en eierandel på 40%. Med seg i partnerskapet får de Equinor 20%, Vår Energi 20% og Petoro 20%. Området ligger vest for lisens 1242 og vest for Johan Castberg, og et eventuelt funn vil kunne knyttes opp mot Johan Castberg FPSO for produksjon.

Her har operatøren to år på seg til å anskaffe og tolke seismikk, for så å ta en beslutning om å bore en letebrønn. Deretter har man to år på seg til å bore og ta en beslutning om man skal gå videre med en utvikling av et eventuelt funn, fulgt av to nye år hvor man ser på konseptstudier for en utbygging, fulgt av ett år på å lage en Plan for Utbygging og Drift (PUD).

Ambisiøse hydrogenplaner i Nord-Norge

Aker Horizons og Statkraft offentliggjorde senhøstes i fjor at de skulle samarbeide tett med utviklingen av hydrogen- og ammoniakkprosjektet ”Aker Horizons” som de allerede er i gang med i Kvanndal/Bjerkvik-området utenfor Narvik. Her fra den opparbeidede industritomten i Kvanndalen. Foto: Målselv Maskin & Transport AS

Det er mange som ønsker og vil være med på et hydrogeneventyr i Nord-Norge.

Av – Knut Ørjasæter

Det er i ferd med å utkrystallisere seg noen prosjektvinnere. Her ser vi på noen av disse prosjektene.

Først litt om hydrogen. Hydrogen sees som en viktig erstatter til dagens fossile brensel - ikke minst som fremtidig drivstoff. Hydrogen vil derfor få

All our ROVs can be delivered with over the horizon functionality

Save cost by operating your ROV fleet from your office

Read more about our high-performance electric ROV systems at www.argus-rs.no

en spesielt viktig rolle innen transportsektoren. Brukt som drivstoff slipper hydrogen bare ut vanndamp og er et klimavennlig alternativ. Det avhenger imidlertid av hvilken måte hydrogenet er produsert på. Det er blitt vanlig å skille mellom tre ulike grupper av hydrogen avhengig av hvordan den produseres.

Grønt hydrogen: Fra fornybar energi, produsert ved elektrolyse uten CO2-utslipp.

Blått hydrogen: Fra naturgass med CO2-fangst og -lagring, ofte forkortet CCS.

Grått hydrogen: Fra fossile energikilder uten CO2-fangst.

I Norge har diskusjonen i hovedsak gått på om det skal produseres blått eller grønt hydrogen. Norge har store mengder gass og har store økonomiske interesser i at denne gassen skal utnyttes. I tillegg har vi store mengder med grønn fornybar energi.

Siden hydrogen er en gass det kan være store utfordringer med å få lagret og transportert frem til brukerne/markedet har videreforedling til ammoniakk fremkommet som et supplement og alternativ. Ammoniakk som energibærer/drivstoff blir fremstilt fra hydrogen i en kjemisk prosess. En gass krever langt mer lagringsplass enn en væske.

For å få flytende hydrogen må den komprimeres og/eller lagres ved -253° C. Det byr på store utfordringer. Å lagre ammoniakk er langt enklere. Den kan enten lagres ved omgivelsestrykk ved -33°C eller ved omgivelsestemperatur i en trykktank ved 10 bar. Ammoniakk regnes som det beste grønne alternativet til dieselolje, spesielt for skipsfarten med store skip over lange avstander. Denne typen transport står for 80 prosent av samlede klimagassutslipp i maritim sektor.

Fargekodene for ammoniakk tilsvarer de for hydrogen.

Grønn ammoniakk: Produseres ved bruk av fornybar energi uten CO2 utslipp.

Blå ammoniakk: Produseres fra fossile energikilder med CO2fangst og lagring.

Grå ammoniakk: Fra fossile energikilder uten CO2-fangst.

Krafttilgang en flaksehals

For storskala produksjon av grønt og blått hydrogen eller tilsvarende grønn eller blå ammoniakk er tilgangen på fornybar energi/kraft avgjørende. Tilgangen på kraft til disse kraftkrevende prosjektene er sett på som en flaskehals – ikke minst etter at vedtaket om elektrifisering av Melkøya - som vil ta en stor del av kraftoverskuddet som er i regionen. I tillegg må strømnettet utbygges for at de største prosjektene skal kunne få tilgang til den fornybare energien prosjektene trenger.

Narvik Hydrogen AS vil ha en ledende rolle i modningen av markedet for grønt hydrogen i Narvik-regionen og deler av Norrbotten. Selskapet vil utvikle prosjekter innen produksjon, distribusjon og salg av grønt hydrogen, og med dette bidra sterkt til nullutslipps energiløsninger for en rekke transport- og industriaktører i regionen. Selskapet fikk i fjor høst tildelt 10 MV nettkapasitet fra Statnett. Selskapet er kontrollert av Norwegian Hydrogen AS som har 54 prosent av aksjene og Greenstat ASA som har 36 prosent. Aker Horizons er for øvrig største eier av Greenstat ASA med 19 prosent eierandel.

Aker Horizons og Statkraft offentliggjorde senhøstes i fjor at de skulle samarbeide tett med utviklingen av hydrogenog ammoniakkprosjektet ”Aker Horizons” som de allerede er i gang med i Kvandal/Bjerkvikområdet utenfor Narvik. Anlegget har en planlagt kapasitet på opptil 600 MW. Aker Horizons fikk i fjor høst tildelt 250 MW nettkapasitet fra Statnett. Fra før har selskapet sammen med

på Raggovidda. Partnerne har opprettet et 50/50 eid selskap til formålet, Green Ammonia Berlevåg AS. Det er planlagt med en installert effekt på over 100 MW og en produksjon på i underkant av 300 tonn grønn ammoniakk per døgn. Prosjektet fikk i fjor høst tildelt 120 MW fra Statnett. Det er ventet at et fullt utbygd anlegg vil koste over 3 milliarder kroner å bygge.

Nordkraft fått reservert 230 MW. Samlet har selskapet nå 480 MW som er nær det som er ønsket kapasitet på 600 MW for dette anlegget.

Det vil bli et av de første storskalaanleggene for grønn ammoniakk i Europa. Med full tilgang til fornybar energi håper selskapet å nå en produksjon på mellom 1000 og 1500 tonn per dag. I følge planene vil en endelig investeringsbeslutning bli fattet i 2025. Det kan gi oppstart og kommersiell drift i 2028. Ammoniakken fraktes til utskipning ved kysten gjennom rørledning. Det er allerede inngått intensjonsavtaler med store mottakere av ammoniakken som skal produseres.

Aker Horizons og Varanger Kraft har innledet et samarbeid for utvikling av et grønt ammoniakkprosjekt i Berlevåg. Dette prosjektet skal få mye av den fornybare energien fra verdens mest effektive vindkraftverk

Det er allerede et lite pilotanlegg på plass i Berlevåg. Dette anlegget har en installert effekt på 2,5 MW og en produksjonskapasitet på 1 tonn per døgn.

Industrielle aktører som Grieg Edge og Wärtsilä er samarbeidspartnere. Kundene for ammoniakken er spesielt skipsfarten i området. Samarbeidspartnerne prosjekterer et tankskip for utvikling av et distribusjonssystem for ammoniakk i samarbeid med Varanger kraft og Aker Horizons.

EU har satt seg mål om å produsere 10 millioner tonn grønt hydrogen innen 2030 og importere like mye. Tyskland er i ferd med å introdusere støtteordninger som vil øke betalingsvilligheten for grønt hydrogen, som i dag er dyrere enn hydrogen produsert fra fossil energi.

Torghatten Nord og GreenH signerte i fjor høst en kontrakt som omfatter 15 års leveranseavtale på hydrogen til

Lofoten-fergene. Det er fergene til Torghatten på ruten BodøMoskenes-Værøy-Røst som skal gå på grønt hydrogen. Avtalen gjelder fra 2025 til 2040. I følge beregninger foretatt av Statens Vegvesen vil hydrogenfergene bidra med en reduksjon på 26.500 tonn CO2 årlig.

GreenH skal bygge et anlegg for produksjon av grønt hydrogen på Langstranda i Bodø. Planlagt kapasitet er på 6-10 tonn hydrogen per dag. Det skal i tillegg inkluderes anlegg for salg og distribusjon av oksygen samt utveksling av varme til fjernvarmenettet. Samlet vil investeringen bli på vel 1 milliard kroner. GreenH er kontrollert av Infranordic AS.

Neptun Glomfjord Green Ammonia AS besluttet tidlig i februar i år å realisere planene om å investere vel 1 milliard kroner i et fabrikkanlegg for grønn ammoniakk i Glomfjord. Selskapet er et samarbeid mellom eierne Troms Kraft, Greenstat ASA, Meløy Energi og børsnoterte NEL. Greenstat ASA har for øvrig Aker Horizons som største aksjonær. Enova har vedtatt å gi et tilskudd på 150 millioner kroner til prosjektet. Planene er produksjon innen utgangen av 2027.

Neptun Glomfjord Green Ammonia AS har per dato reservert 20 MW kraft. Det er

planlagt å gi en produksjon på mellom 60 og 100 tonn grønn ammoniakk per dag. I tillegger er det søkt om ytterligere 30 MW som skal kunne mer enn doble kapasiteten.

Troms Kraft har gjennom deleide Neptun Tromsø AS ambisjoner om å bli en betydelig aktør innen utvikling av grønn hydrogen og grønn ammoniakk i Nord-Norge. Selskapet som ble stiftet i 2023 har den tyske kapitalforvalteren Prime Capital AG med på eiersiden. I tillegg er en gruppe norske investorer med gjennom investeringsselskapet Magnora ASA. Neptun Glomfjord Green Ammonia AS er deres første og største satsning. I tillegg til prosjektet i Glomfjord, jobber Neptun Tromsø AS aktivt med utviklingen av et større ammoniakkproduksjonsanlegg ved Grøtsund i Tromsø. Glomfjord Hydrogen AS som er forløperen til Neptun Glomfjord Green Ammonia AS ble stiftet i 2016 med formål å etablere en storskala, lavkost-produsent av hydrogen i Glomfjord. Det er først nå en ser at planene er i ferd med å materialisere seg.

(Red. anm.: Les mere om Neptun Glomfjord Green Ammonia AS og Neptun Tromsø AS i artikler om dem andre steder i bladet.)

Foto: Målselv Maskin & Transport AS

Snøhvit Future gir milliarddryss i nord

Snøhvit og Hammerfest LNG er allerede suveren, nordnorsk mester i ringvirkninger. Med Snøhvit Future fortsetter denne trenden.

Av – Bjørn Tore Bjørsvik

Regjeringenen godkjente i august Snøhvit-partnernes planer for framtidig drift av Snøhvit og Hammerfest LNG, med noen vilkår. Godkjenningen innebærer landkompresjon fra 2028 og elektrifisering av anlegget fra 2030.

– Prosjektet gir store ringvirkninger og arbeidsplasser både i Finnmark, Nord-Norge og nasjonalt. Det er ventet at rundt 70% av verdiskapingen i utbyggingsfasen går til norske bedrifter. Regional sysselsetting er estimert til nær 1.700 årsverk, hovedsakelig i Finnmark, sa Geir Tungesvik, konserndirektør for prosjekter, boring og anskaffelser i Equinor da prosjektet ble godkjent.

Snøhvit-partnerne investerer 13,2 milliarder kroner (2022) i Snøhvit Future-prosjektet.

Storkontrakter for strømkabel Nylig tildelte Equinor en byggeog installasjonskontrakt til Leonhard Nilsen & Sønner (LNS). Kontrakten, verdt 1,5 milliarder kroner, inkluderer bygge-

tunnelen og ilandføringen for kraftkabelen som skal gå fra Hyggevatn til Melkøya. Mer spesifikt skal selskapet bygge infrastruktur som kobler Statnetts transformatorstasjon ved Hyggevatn til Hammerfest LNG på Melkøya. LNS har hovedkvarter i Andøy i Nordland fylke, og estimerer at rundt 70 prosent av kontraktsverdien vil komme Nord-Norge til gode. LNS underleverandører inkluderer Viggo Eriksen i Hammerfest, Alta Anlegg og Hörmann Norge i Tromsø. Det forventes at kontrakten vil skape omtrent 200 årsverk, med ringvirkninger i Finnmark, Troms og Nordland.

Multiconsult er allerede tildelt prosjekteringskontrakten for arbeidet som skal utføres av LNS, og vil også bistå i gjennomføringen av dette arbeidet. Kontrakten har en verdi på 38 millioner kroner og sysselsetter medarbeidere fra Alta i nord til Kristiansand og Fredrikstad i sør.

Nexans skal levere strømkabelen fra Rognan og Halden, men kontraktssummen har ikke blitt offentliggjort.

Elektrifiseringen av Hammerfest LNG; det såkalte "Snøhvit Future"-prosjektet, er omstridt, men genererer solide ringvirkninger for bedrifter i nord.

Illustrasjon: Equinor

Hovedkontrakt til Aibel Equinor tildelte i fjor Aibel EPCI-kontrakten (Engineering, Procurement, Construction and Installation) for modifikasjonsarbeid på Hammerfest LNG-anlegget i forbindelse med Snøhvit Future. Kontrakten, som har en verdi på rundt 8 milliarder omfatter prosjektering, innkjøp, bygging og installasjon av et landbasert kompresjonsanlegg, samt elektrifisering av Hammerfest LNG-anlegget. Oppdraget var en opsjon i FEED-kontrakten (Front-End Engineering and Design) som Aibel ble tildelt i september 2020, og selskapet melder at deres nordnorske avdeling vil være involvert i store deler av prosjektet.

I slutten av 2023 meldte Aibel at de har valgt selskapet Consto i Nord-Norge som sin leverandør for bygge- og installasjonsarbeid til prosjektet. Verdien av kontrakten er ikke kjent, men Consto estimerer at deres andel av prosjektet vil sysselsette mellom 200 – 300 årsverk i utførelsesfasen.

– Prosjektet forventes å sikre betydelig sysselsetting i over to år, ikke bare for våre egne ansatte, men også for flere av våre samarbeidspartnere i NordNorge. Det vil også gi positive

ringvirkninger til det lokale næringslivet i regionen, sa Fredrik Okkenhaug, daglig leder i Consto

Anlegg Nord AS, ved tildeling. Arbeidene vil pågå fra april/ mai 2024 til desember 2026.

Fakta: Hammerfest LNG

Hammerfest LNG har i 15 år vært et av verdens mest energieffektive LNG-anlegg og leverer nedkjølt gass til kunder over hele verden.

Ved normal produksjon leverer Hammerfest LNG 5 prosent av all norsk gasseksport, noe som tilsvarer energibehovet til rundt

6,5 millioner europeiske husholdninger.

I dag jobber 350 fast ansatte og 150 kontraktører og lærlinger ved anlegget, og de totale ringvirkningene i Nord-Norge er dokumentert av Kunnskapsparken Bodø til nær 900 årsverk.

Kilde: Equinor.no

Fakta: Snøhvit Future

Snøhvit Future-prosjektet omfatter landkompresjon og elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya. Med kompresjon kan høy gasseksport, arbeidsplasser og ringvirkninger opprettholdes også etter 2030. Elektrisk drift av anlegget, hvor dagens gassturbiner erstattes med strøm fra kraftnettet, starter i 2030 og vil muliggjøre reduksjon av utslippene fra anlegget med 850.000 tonn CO2 årlig.

Utbyggingen vil medføre store ombygginger både på Melkøya og på landsiden. Det skal installeres tre store moduler på

anlegget: Kompressor, transformatorstasjon og elektrodampkjeler og det skal også gjøres omfattende modifikasjonsarbeid.

Det skal bygges en tunnel for å føre kraftkabler fra Hyggevatn til Meland. Fra Meland vil kabler bli plassert og gravd ned på sjøbunnen over til Melkøya.

Rettighetshaverne i Snøhvit er Equinor Energy AS (36,79%), Petoro AS (30,00%), TotalEnergies EP Norge AS (18,40%), Neptune Energy Norge AS (12,00%) og Wintershall Dea Norge AS (2,81%).

Oppdrett og havbruk:

Oppdrett og havbruk:

Manglende investeringslyst

Manglende investeringslyst

Inntjeningen er fortsatt god for oppdrettsselskapene. Investeringslysten er imidlertid fortsatt satt på vent over ett år etter at grunnrenteskatt ble vedtatt. Usikkerheten fremover regnes som for stor til at lommeboken åpnes. Over 30 milliarder av tidligere planlagte investeringer er lagt i fryseboksen. Det har stor betydning for lokalsamfunn og leverandørindustri.

Av – Knut Ørjasæter

Dette er blant konklusjonene i en utredning som nylig ble offentliggjort. Utredningen er utarbeidet av NHHS Consulting ved Norges Handelshøyskole på oppdrag fra Sjømat Norge. Utredningen baserer seg både på dybdeintervjuer og på spørreundersøkelser i oppdrettsnæringen.

Det er spesielt normpris som skaper usikkerhet hos fiskeoppdretterne. Hvilken pris legges til grunn for skatteberegningen? En fisk er ikke en fisk. Det er mange ulike kvaliteter og de prises ulikt. Størrelse og sykdommer vil slå ut på den faktiske prisen oppdretterne oppnår. Bedriftenes faktiske inntekter blir forskjellig fra grunnlaget for skatten bedriftene skal betale.

All laks skal altså inntektsføres med normprisen. Dette vil gjelde selv om den reelle salgsverdien er en annen. Normprisen vil gjelde fra 1. juli 2024. Prisrådet som fastsetter prisen og eventuelle klager er tilknyttet Fiskeridirektoratet som har sekretariatfunksjon. Det finnes allerede et likende prisråd for petroleumsbransjen. Det er enorm forskjell i antallet transaksjoner som skal være med å gi grunnlag for prissettingen mellom de to bransjene. Sjømat Norge anslår at norsk havbruk vil rapportere omtrent 130.000 transaksjoner. Petroleumsprisrådet mottar omtrent 1.500 priser i året. I sin tid gikk Saga Petroleum på en skikkelig smell etter at faktiske inntekter ble lavere enn prisen skattegrunnlaget fastsatte. Det endte med at selskapet gikk inn i historiebøkene.

Tilsvarende er frykten i havbruksnæringen risikoen for overbeskatning. Det er blant annet denne usikkerheten som har ført til redusert investeringsvilje.

I tillegg kommer bekymringer for mer papirarbeid og byråkrati.

I spørreundersøkelsen syntes 81 prosent av bedriften som var med at normpris fra et prisråd er problematisk, 87 prosent var bekymret for å bli overbeskattet og 88 prosent mente en annen utforming av skatten, for eksempel en økt produksjonsavgift eller økt selskapsskatt ville vært bedre.

Over 30 milliarder kroner på vent

Sjømat Norge anslo at havbruksinvesteringer for vel 40 milliarder kroner ble stanset eller lagt på is i kjølvannet av offentliggjøringen av grunnrenteskatt.

I utredningen fra NHHS Consulting svarte 16 selskaper at de til sammen hadde frosset 31 milliarder i investeringer etter at grunnrenteskatt ble offentliggjort høsten 2022. Vel ett år senere, høsten 2023, var fortsatt 77 prosent eller 24 milliarder kroner i investeringer satt på vent. Bruker en samme prosentsats på anslagene til Sjømat Norge for hele næringen, betyr det at 31 milliarder kroner i investeringer fortsatt er holdt tilbake og i underkant av 10 milliarder kroner er tatt frem igjen.

Nova Sea er ett av selskapene som har trosset usikkerheten og fortsatt med sine investeringer i et nytt slakteri på Lovund til 2 milliarder kroner. Investeringen er den største investeringen i selskapets historie. Nova Sea har fortsatt investeringen og mente at den er viktig av hensyn til lokalmiljø, kvaliteten på fisk og at den er viktig for de ansatte.

I rapporten til NHH Consulting trekkes følgende frem som de viktigste årsakene til fryste investeringer:

• Lavere kontantstrømmer og redusert tilgjengelig kapital.

• Redusert beslutningsgrunnlag

som følge av usikkerhet rundt skatt og redusert tillit til myndighetene.

• Manglende fradrag for investeringer utenfor sjøfasen.

Ikke overraskende kommer det frem av utredningen at leverandørindustrien er blant de som rammes hardest av oppdrettsselskapenes investeringsbrems. Oppdrettsselskapene har fortsatt god inntjening med gode priser på laks og lav norsk kronekurs. Dette nyter ikke leverandørene godt av. De må konkurrere i et minkende marked med hardere konkurranse. Det har medført både permitteringer og konkurser hos enkelte leverandører.

Prisrådet etablert

Prisrådet for havbruk ble like før jul i 2023 oppnevnt av Finansdepartementet for to år, med følgende medlemmer:

Daglig leder Ola Oldernes (Trondheim), leder Advokat Tormod Torvanger (Bergen), nestleder

Professor Claire Armstrong (Tromsø)

Professor Jarle Møen (Bergen)

Advokat Kjetil Haare Johansen (Asker)

Sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan (Tromsø)

Fagsjef Nora Sundvall Rølling (Oslo)

Rådgiver Maren Bøe (Oslo)

Mandatet for prisrådet

Prisrådet skal sette bindende priser til bruk ved fastsetting av grunnrenteskattepliktig inntekt, men først fra 1. juli 2024. Skatteavregningsprisen skal svare til markedsverdien av fisken på merdkanten, uavhengig av hvor i verdikjeden omsetningen skjer. Inntil rådet setter priser, vil det være selskapene selv som setter markedsprisen på fisken ved merdkanten.

Utredningen er utarbeidet av NHHS Consulting ved Norges Handelshøyskole på oppdrag fra Sjømat Norge. Faksimile: NHHS-Consulting / Sjømat Norge

Sikkert om grunnrenteskatten

• I 2023 skatter bedriftene av de faktiske inntekter de har hatt.

• Bedriftene får fradrag for produksjonskostnader og investeringer i sjøfasen.

• Netto bunnfradrag på 54,6 millioner kroner trekkes fra grunnrenteinntekten.

• Produksjonsavgiften kan trekkes direkte fra fastsatt grunnrenteskatt.

Usikkert om grunnrenteskatten

• Skattegrunnlaget baserer seg på faktisk inntekt, men prisene varierer. Hvor store beløp bedriftene skal sette av er derfor usikkert for 2023.

• Fra 1. juli 2024 vil normprisrådet fastsette inntekter, og usikkerheten bortfaller.

• Det er usikkert hva som vil være grunnlaget for beregningen av grunnrenteskatten i 2024 og fremover.

• Prisfastsetting fra prisråd kan føre til at bedriftene må skatte av inntekter de ikke har hatt.

• Bare inntekter fra sjøfasen skal skattlegges. Det kan bli komplisert å skille ut disse fra resten av driften.

• Skatteutformingen fører til at mange trenger hjelp fra revisorer og advokater for å tolke og rapportere.

F iskevelferd til et nytt nivå

Veterinærinstituttet peker i sin årsrapport på store utfordringer knyttet til dyrevelferd hos laks og rensefisk i norsk oppdrettsnæring. En konkret utfordring er hvordan vi sikrer human behandling av fisk ved avlivning. Ethvert dyr har egenverdi og vi må behandle dem deretter. Da må avlivning skje på en human måte, og påføre minst mulig belastning eller smerte for det enkelte individ.

Askvik Aqua har utviklet en robust og skalerbar teknologi for å bedøve fisk effektivt og raskt, direkte i vannstrømmen og uten behov for ensretting av fisken. Teknologien er utprøvd i både test- og produksjonsanlegg, og det er verifisert at de strenge kravene til rask bedøving i EU og Norge er ivaretatt. Systemet kan brukes på fartøyer, matfisk- og settefiskanlegg sammen med kvern eller annen godkjent avlivningsmetode.

www.askvikaqua.no

Suksess med ekte nordnorsk vare Suksess med ekte nordnorsk vare

Med nesten seks milliarder i driftsinntekter ligger oppdrettskonsernet Cermaq på 8. plass på vår liste over de største nordnorske selskapene.

Av – Edd Meby

Driftsresultat før skatt var i 2022regnskapet på 2,2 milliarder for det Steigen-baserte selskapet, som ikke har tenkt å hvile på suksessen. Cermaq bygger nå et postsmoltanlegg på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Det er det største landanlegget for smoltproduksjon som er bygd i ett trinn i Norge, og en stor og viktig investering.

- Dette anlegget blir strategisk viktig for hele virksomheten vår i Finnmark, og skal bidra

Ferdig i 2026

Postsmolt er laks som er tilvendt sjø, og som er litt større når den settes ut i sjøen. Større settefisk er bra for både fiskehelse og fiskevelferd fordi den blir betydelig mer motstandsdyktig. I tillegg klarer den seg med én vinter i sjøen i stedet for to. Det betyr færre avlusinger og mindre stress, noe som er positivt for fiskehelsen. I anlegget i Hasvik vil Cermaq ta i bruk teknologi som styrker biosikkerhet og fiskehelse og dermed reduserer fare for sykdom betydelig. Dette vil bli

True Arctic Salmon laget av ekte nordlendinger. Det er slagordet til Cermaq. Foto: Cermaq/ Polarnatt

Steigenmodellen

- Er det vanskelig for dere å rekruttere riktig kompetanse?

- Å få tak i folk med riktig kompetanse kan være krevende av og til. Derfor bruker vi mye ressurser på rekruttering. Hver sommer tar vi inn ca. 100 sommervikarer. Disse ungdommene får prøve seg i ulike roller i Cermaq, og vi bruker dette aktivt til fremtidig rekruttering, sier Ellekjær.

- Vi har en toårig traineeordning i Cermaq, og pr. nå har

- Vi er en stor og aktiv del av lokalsamfunnet i Steigen, sier administrerende direktør Knut Ellekjær. Foto: Cermaq/Polarnatt

fylkeskommune, og kommunene Steigen og Hamarøy. I tillegg til de 24 stillingene som kommer i Hasvik, er vi hele tiden på jakt etter flinke folk til drifta vår, både i Finnmark og i Nordland.

Nordnorsk profil

Varige løsninger siden 1961

Haplast produserer høykvalitets vannog avløpskummer, overvannsløsninger, kulverter og store tanker i polyetylen

Vi kan levere store dimensjoner tilpasset kundens behov, med innvendig diameter opp til 3 meter Produktene produseres med anerkjent KRAH-teknologi - laget for å vare

Besøk oss på www haplast no

Tlf 777 11 220 post@haplast no

For Ellekjær og Cermaq er det viktig å ha en «nordnorsk profil». - For oss betyr det mye at vi har hele vår produksjon her i nord – det er ikke for ingenting at merkevaren vår heter True Arctic Salmon by Cermaq. Å være i nord betyr at laksen vår har gode kår, den vokser saktere

Her kommer det nye smoltanlegget i Hasvik kommune, som skal stå ferdig i 2026. Foto: Cermaq

Brann og Redningsutst yr,

725

Flåtens Safety AS har tilholdssted midt i skipsindustriens hjer te i Svolvær, omtrent rett under Svinøybrua i østre havn Adr.: Bjør nskjær veien 10, 8300 Svolvær - Tlf 995 29

og får god kvalitet. Vi liker å tenke at også folkene som jobber hos oss har en egenart –de er «True Arctic People».

- Hvordan ønsker selskapet å spille sin samfunnsrolle i Steigen?

- Vi er en stor og aktiv del av lokalsamfunnet i Steigen, der vi også har vårt norske hovedkontor. I løpet av de siste 10 årene har Cermaq gjort betydelige investeringer i kommunen, noe som både har gitt positive økonomiske ringvirkninger, men som ikke minst også har gitt mange nye innbyggere i kommunen. Sammen med de andre næringsaktørene i kommunen skaper vi interessante og trygge arbeidsplasser, tiltrekker oss nye folk til kommunen, og bidrar til at ungdommen har et tilbud slik at de kan bli værende. Samtidig er vi avhengige av et tett og godt samarbeid med kommunen for å nå våre felles mål om å skape attraktive lokalsamfunn.

Investerer

De 600 ansatte i Cermaq har de siste årene levert gode økonomiske resultater, og eierne tenker langsiktig, og pløyer størstedelen av overskuddet tilbake i form av investeringer, noe som har gjort selskapet i stand til å trygge og utvikle flere arbeidsplasser.

- Kombinasjonen økt etterspørsel og moderat tilførsel både i Norge og globalt har ført til høye priser som igjen kan føre til en noe mer moderat etterspørselsvekst i laksemarkedet. Vi opplever markedet som stabilt – også hjulpet av en svak krone som sikrer inntektssiden, sier Ellekjær.

- Hvordan oppsummerer du driftsåret 2023?

- 2023 var heldigvis uten store og alvorlige biologiske hendelser. Vi har hatt utfordringer med perlesnormanet, som så mange andre, men uten at vi har vært nødt til å slakte ut fisk av den grunn. I tillegg har vi hatt utfordringer med lus. Å forebygge og unngå lus er viktig, fordi å behandle mot lus er ikke bare dyrt, men også krevende, og kan være skadelig for fiskens velferd. Derfor jobber vi mye med forebyggende tiltak, og tester blant annet tubenøter, nedsenkbare merder og luselaser, for å nevne noe. Vi ser lovende resultater på noen områder, men å utvikle gode tiltak som treffer godt tar tid.

Smarte løsninger for akvakultur

Utforsk våre løsninger som

øker fiskevelferden og effektiviserer produksjonen i landbasert, sjøbasert og offshore oppdrett.

Fôringssystemer

Effektiv og presis fôring av alle landbaserte anlegg.

Oksygenering

Sikrer et stabilt oksygennivå for fisken – både i sjø, på land og under transport.

Fôrings- og inspeksjonskamera

Førsteklasses bildekvalitet gir deg den beste innsikten i produksjonen.

SeaNest® rensefiskskjul

Det unike patenterte rensefiskskjulet gir økt fiskevelferd for rensefisken.

Biomassemåling

Nøyaktig oversikt over biomassen i anlegget til enhver tid.

Fiskevelferd og biomassemåling

Full kontroll på fôring, lusetelling, biomasse og fiskens generelle helsetilstand.

Vannkvalitet & logging

Full kontroll på alle vannparametre. Presentert i et brukervennlig dashboard.

Se flere produkter og tjenester på imencoaqua.com

Oksygengenerator

Skreddersydde oksygensystemer for landbasert og sjøbasert oppdrett.

Kontakt oss

aqua@imenco.com

(+47) 480 22 600

Cermaq gikk med 2,2 milliarder i pluss i 2022. Foto: Cermaq/ Karoline O. A. Pettersen

De 400 største virksomhetene i Nord-Norge

De 400 største virksomhetene i Nord-Norge

De 400 største virksomhetene i Nord-Norge

De 400 største virksomhetene i Nord-Norge

Hver sommer tar vi inn ca. 100 sommervikarer. Disse ungdommene får prøve seg i ulike roller i Cermaq.

For oss handler det ikke bare om å bygge i arktiske strøk. Det handler om å gi forskning et bedre utgangspunkt for å løse verdens klimautfordringer.

Tenk stort.

- Vi må få frem

viktigheten av privat næringsliv

- Hadde politikerne sett på verdiskaping i stedet for innbyggertall når de skal fordele samferdselskronene, ville Nord-Norge sett annerledes ut!

Av – Edd Meby

For Fredd Wilsgård er samfunnskontrakten noe av det viktigste med å drive business.

- Selvsagt skal vi tjene penger, men det er ikke nok for oss. Vi er avhengig av et velfungerende lokalsamfunn, og da har vi som bedrift både lyst og vilje til å være med og bidra utenom bunnlinjen, sier sjefen hos Wilsgård Fiskeoppdrett AS og tilhørende selskaper på Senja.

Samfunnskontrakten

Begrepet hjørnesteinsbedrift får nytt innhold når man snakker om Wilsgård Fiskeoppdrett og bygda Torsken, der halvparten av den samlede befolkning på 200 har sitt daglige virke med

laksen til selskapet. For Fredd Wilsgård handler det om å tenke bedriftsutvikling og samfunnsutvikling hånd i hånd, lønnsomhet og raushet, inntekter og kostnader, hode og hjerte. Samtidig. Men ikke alle beslutninger tas nødvendigvis som resultat av en gjennomarbeidet strategi, heller ikke hos Wilsgård:

- I dag passer vår samfunnskontrakt naturlig inn i selskapets strategi, men da beslutningene i sin tid ble tatt, var det ofte like mye på grunn av selskapets behov som for lokalsamfunnet, sier Fredd Wilsgård, som får denne attesten av Senja-ordføreren:

- Store aktører som Wilsgård spiller sin samfunnsrolle meget bra, og bidrar mye til sine lokalsamfunn. Slike lokomotiver trenger vi her på Senja, mener Senjaordfører Geir-Inge Sivertsen.

Kom og bli-lyst

Ettersom selskapet vokste og hadde behov for flere ansatte enn lille Torsken kunne levere, var det naturlig å tenke på hvor disse skulle bo, hvordan de skulle trives – og ikke minst; hvordan man skulle få dem til å bli. Med

Maritimt Servicearbeid

Vi utfører: Servicearbeid for oppdrett Fortøyning | Vask | Slep Heving av fritidsbåter Not og ytekrager Andre oppdrag

korte beslutningsprosesser og et bankende Senja-hjerte satte Wilsgård i gang med å bygge boliger til sine ansatte, og investerte rundt 30 millioner kroner på det prosjektet. Deretter bidro bedriften til lysløype, treningssenter og andre tilbud som gjorde at de ansatte også hadde noe fornuftig å holde på med når de var ferdig på jobb. Og;

- Vi så selvsagt ikke bort fra at trening, velvære og trivsel også kunne redusere belastningsskader og sykefravær hos våre ansatte, sier Wilsgård.

Fint - og dyrt Selskapet kjøpte den lokale campingplassen for å få plass til treningssenteret, men hva skulle Fredd Wilsgård med resten av eiendommen og bygningsmassen?

- Vi renoverte hyttene som alternative boliger for skiftarbeid på høsten, og de ble kjempefine. Og kjempedyre! Så bygde vi restaurant for å skape en møteplass. Den ble så bra, og vi fikk så gode medarbeidere der, at den ble nesten for fin til en fredagspils med kollegaer, så da måtte vi ha

en pub, slik at lokalbefolkningen hadde et samlingssted. Det ene tok det andre, kan du si.

Great again!! Dermed satt Wilsgård med overnattingsmuligheter, restaurant og pub. Da var ikke veien lang til reiseliv.

- Vi er for få her på yttersia til å kunne være marked alene, så vi måtte få inn gjester til å delta i betalingen. Selskapet kjøpte det lokale fiskebruket, renoverte og bygde ut. På kort sikt fiskebruk og foredling for det lokale markedet. På lang sikt også torskeslakteri og industrivirksomhet. Det kommer til å ta litt tid, men torsk som mat har et potensiale som vi ønsker å være med på; «WE MAKE TORSK GREAT AGAIN».

10.000 passasjerer

Deretter kjøpte Wilsgård et skikkelig gammelt fiskebruk, som ikke hadde hatt drift siden 1950-60 tallet, faktisk det eneste bygget igjen i Torsken som har en slik kysthistorie.

i nærheten av å ta ut, sier Fredd Wilsgård.

Kostnadsvekst

I 2024 kommer Wilsgård til å fortsette veksten. Selskapet ønsker å etablere ytterligere et skift på Arctic Filet AS, som vil gi behov for ca. 25 nye medarbeidere. Men selv om selskapet sprer seg på flere områder er det ingen tvil om hva som er ryggraden for all aktivitet:

- Oppdrett! Det finansierer alt vi gjør i reiseliv og hvitfisk, mens hvitfisk og reiseliv er med på å bygge oppunder oppdrett. Alt henger sammen med alt. Og selv om vi har mange baller i luften har vi har ingen problemer med å holde fokus på det som er viktigst, sier Fredd Wilsgård.

- Er du bekymret for ryktet til norsk laks?

- Nei! Kundene våre vet at vi leverer trygg mat - det opplever de når de åpner pakken og når de spiser fisken.

Telefon: 971 27 145

Andørjaveien 1720, 9455 Engenes www.håløy.no | remi@arvesen.com

- Vi satte opp et nytt bygg utenpå det gamle og endte opp med sju moderne hotellrom med høy standard og den tidligere omtalte puben. I løpet av 2024 etableres det et småskala ølbryggeri og et keramikkverksted i den gamle Petterbutikken.

- Vi er klare til å ta imot 10.000 cruisepassasjerer som vi har inngått avtale med Hurtigruten om. Senja har et kjempepotensial på reiseliv, som vi ikke er

- Hva med medieoppslag om regelbrudd?

- Det er trasig å se fokuset i media, og mange av våre kritikere mangler kunnskap. Vi er ikke feilfrie, men sjømat fra oppdrett er ikke farlig. Det jeg er mer bekymret over er kostnadsutviklingen i bransjen, som i 2023 var betydelig høyere enn normalt. Dersom den norske krona blir sterkere så får vi reduserte marginer, men vi skal klare det også.

- Selv om vi har mange baller i luften har vi har ingen problemer med å holde fokus på det som er viktigst, sier Fredd Wilsgård.

Foto: Wilsgård AS

Strøm og vei

Mens den debatten går uten at Wilsgård kan gjøre noe annet enn å jobbe for å bli bedre i alt, engasjerer Fredd Wilsgård seg i alt som har med rammebetingelser å gjøre. Skal det være grunnlag for privat næringsliv i distriktene må også det offentlige bidra med infrastruktur.

- I 2016 satt vi i Sjømatklyngen Senja og beregnet hvor mye kraft næringslivet på Senja ville trenge i 2023, og vi ble ”utflirt” over de høye tallene vi presenterte. Og vi tok feil. Vi trengte MYE mer. I dag har vi gjennom Smart Senja energiløsningen som lærer oss og kraftleverandørene mye om bruk av strøm, max-belastning og alternative løsninger.

Men vi har et industri-område til 80 millioner kroner på Senja der ingen har råd til å etablere seg fordi det er så dyrt å få levert strøm dit. Det er regelrett systemsvikt. Det må vi fikse gjennom et spleiselag. Og så har vi en standard på fylkesveiene som må forbedres. Vi foreslår å investere i skredtårn i stedet for å vente på rassikringspenger fra Statens vegvesen som aldri kommer. Vi trenger trygge veier, fremkommelige veier! Så aksepterer vi at det ikke betyr tunneler og 100-millonerssatsinger i enhver bygd, men som på strøm; det finnes smarte løsninger.

Vanskelig med hvitfisk Og sånn kan Fredd Wilsgård fortsette.

Wilsgård har i dag oppdrett på fem lokaliteter, ikke bare på Senja, men også Torsken og Ibestad. Foto: Wilsgård AS

Selskapets seks konsesjoner gir totalt 10.000 tonn laks årlig.

Foto: Wilsgård AS

- Hadde det vært enkelt – så hadde alle gjort det! Du må ha tru, en god plan og litt flaks – før du kompenserer med stor innsats, sier han.

For driver du bedrift i utkanten, så er det alltid en kamp å kjempe, en fight å ta, krav å stille. Hadde politikerne sett på verdiskaping i stedet for innbyggertall når de skal fordele samferdselskronene, ville Nord-Norge sett annerledes ut. I mellomtiden er det en hvitfisksesong å plan-

legge, med lavere kvoter og prispress.

- Vi gjør så godt vi kan, men hvitfisk er en vanskelig bransje. Prisene har nådd en smertegrense, men samtidig er kjøperne flinke til å konkurrere hverandre ut, så hvem vet? De neste 10 årene tror jeg hvitfiskmarkedet vil bli bedre enn det har vært, og oppdrett av torsk vil gjøre fisken mer tilgjengelig hele året. Den utviklingen ønsker vi å være med på.

Fakta: Wilsgård Fiskeoppdrett

AS

• Wilsgård Fiskeoppdrett AS ble etablert i 1983 av Fridtjof Wilsgård og sønnen Vidkun Wilsgård der begge gikk fra fiskebåten til oppdrett.

• Selskapet har vært drevet som et familieselskap fra starten, og er det fremdeles.

• Da mange av oppdrettsselskapene i Troms skiftet eier under krisen i 2003/2004 overlevde Wilsgård med å gjøre en emisjon med NRS Norway Royal Salmon.

• Prisen var at familien ikke lenger eide 100 prosent, men de hadde likevel full kontroll i selskapet, og man benyttet muligheten til å kjøpe opp to nabobedrifter som da ble Nor Seafood AS.

• Wilsgård har nå seks oppdrettskonsesjoner og ca. 140 ansatte. En lokalitet har blitt til fem, i Torsken, Senja og Ibestad.

KONSERNET

Wilsgård Fiskeoppdrett AS er morselskap og kjernevirksomheten er lakseoppdrett som drives på flere steder i Troms. I hjembygda Torsken har selskapet sitt eget slakteri. Seks konsesjoner gir totalt 10.000 tonn årlig, mens slakteriet, som også betjener andre kunder, har en årlig produksjon på 22.000 tonn.

Wilsgård Sales AS har som formål å etablere lokalt salg av sjømat fra Wilsgård, slik at alle i bedriftens nærområde skal kunne kjøpe laksen.

Arctic Filet AS eies av Wilsgård og Villa Seafood, og leverer vakumerte og ferske fileter.

Skardalen Settefisk er et moderne settefiskanlegg i Kåfjord kommune. Har i dag en årlig kapasitet på 2,5 millioner smolt. Senja by Heart er en familiebedrift som tilbyr opplevelser, lokal mat og overnatting i fiskeværet Torsken. Senja Fjordcamp, Torsken Brygge og Torskensenteret kan tilby overnatting og kortreist mat fra egen restaurant og pub.

Vi er eksperter på termoplast!

Bluegreen er landets fremste kompetansemiljø på sveising og konstruksjoner i termoplast Vi leverer prefab og installasjon av infrastruktur og rørledninger i grunn og sjø, til blant annet lukkede og landbaserte oppdrettsanlegg og energisentraler Våre kunder består av aktører som Sterner, SalMar, Aker Carbon Capture, Granitor, Drammen Fjernvarme og Oslo Bygg

VI HJELPER DEG MED: Engineering Installasjonsarbeider

Sveisetjenester

Prefabrikasjon

Kontakt oss for et uforpliktende tilbud! bluegreengroup.no

Landbasert oppdrett: Svært vanskelig å

Det er mange som har håpet at landbasert oppdrett skal bli problemløseren for fremtidig lakseoppdrett. Ulike teknologier er utprøvd. Det finnes allerede mange års erfaring fra landanlegg for smolt og settefisk en kan bygge videre på. Optimismen har vært stor. Men det er mange skjær i sjøen. Optimismen er nå langt på vei borte.

Av – Knut Ørjasæter

For øyeblikket er det regjeringen det hele henger på. Landbasert oppdrett krever konsesjon. Regjeringen har bestemt at det ikke skal tildeles nye konsesjoner før et nytt regelverk er på plass. Høringsfristen for synspunkter og innspill til dette nye regelverket var i september i fjor. Det er derfor inntil videre full stopp i behandling av nye konsesjoner. Det er ikke fastsatt noen dato for når et nytt regelverk skal være på plass. Det virker heller ikke som om oppdrettsbransjen presser aktivt på for å få regelverket på plass raskest mulig.

Noen har allerede fått konsesjoner. For øvrig er fylkeskommunen i det fylke det søkes om oppdrett på land som gir tillatelsene/konsesjoner.

De fleste landanlegg i dag gjelder

settefisk og smolt. De siste årene har størrelsen på laksen i det den settes i sjø økt kraftig. I gjennomsnitt har størrelsen gått opp fra 60 til 250 gram. Noen oppdrettere har ventet med å sette ut laks til den er nær et kilo. Dette bidrar til redusere tid for laksen i sjø. Det igjen reduserer risiko for lakselus og sykdom. Andfjord Salmon som holder til på Kvalnes på Andøya i Vesterålen er et selskap som satser tungt på en strategi der fisken er kilotung før den går i merdene.

Gratis konsesjoner uten begrensninger i kapasitet Konsesjoner for oppdrett på land er eller har vært gratis til nå. Det var også tillatelser for oppdrett i sjø i den spede begynnelsen da myndighetene ønsket å stimulere til vekst i bransjen. Nå koster en oppdrettskonsesjon for matfisk som kan produsere mellom 1200 og 1300 tonn laks årlig

mellom 150 og 200 millioner kroner – en investeringskostnad som de som driver på land slipper. De som allerede har fått konsesjon på land har også konsesjon uten begrensninger i produksjonskapasitet.

Nærings- og fiskeridepartementet fastsatte i oktober 2022 minstepriser i auksjon på nye tillatelser for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret i sjø.

Tanken bak gratis konsesjoner på land er begrunnet i et politisk ønske om å stimulere til oppdrett på land og gjøre denne typen oppdrett mer konkurransedyktig. Det skulle blant annet veie opp for kostnader med kjøp av land.

I tillegg var det stor optimisme om at problemene til oppdrettsbransjen ville bli løst med oppdrettsanlegg på land. Myndig-

Investering pr. kilo for ulike konsepter (NOK) Tradisjonell oppdrett har fortsatt relativt lave investeringer selv om du tar med priser i siste auksjon

hetene hadde også forventninger til at Norge skulle utvikle teknologien, og bli et foregangsland basert på RAS-anlegg, som baserer produksjonen på resirkulering av vann.

Det har vist seg at oppdrettere prøver å få såkalte gjennomstrømninganlegg klassifisert som oppdrett på land. Landanlegg kan grovt sett kategoriseres enten som gjennomstrømmingsanlegg eller gjenbruksanlegg (RAS-anlegg). Forskjellen på de to er hvor stor del av vannet som resirkuleres. Et gjennomstrømmingsanlegg vil normalt ikke resirkulere noe av vannet. Alternativt, vil et gjenbruksanlegg resirkulere deler av vannet. Et gjennomstrømmings- eller gjenbruksanlegg vil benytte vesentlig mer vann enn et RAS-anlegg. Ved oppdrett av matfisk vil en i det vesentlige benytte sjøvann i anleggene. For å holde drifts-

kostnadene nede vil det være svært viktig at anlegget er plassert så nærme sjøen som mulig. Dette for å redusere avstanden og/ eller høyden vannet må fraktes.

Det er grunn til å vente at gjennomstrømningsanlegg ikke vil få full uttelling som landanlegg når et nytt regelverk en eller annen gang kommer på plass. Nærings- og fiskeridepartementet foreslår at det inntas nye vilkår til anleggsplassering, samt funksjonskrav som begge må være oppfylt for at tillatelse til akvakultur på land kan tildeles.

Bra for fisk og miljø Landanlegg-optimismen har vært drevet av at en på land kan få kontroll med det som har vært oppdrettsbransjen store hodepiner. Med anlegg på land får en kontroll på sykdom og den plagsomme lakselusen. I tillegg er det mulig å holde laksen i anleggene slik at den ikke rømmer. Optimistene har også tegnet et bilde der en skal kunne drive oppdrett på land i nærhet av markedene og med kraftig reduksjon av transportbehov og ditto utgifter. I tillegg vil fôrutgiftene bli lavere enn i tradisjonelle oppdrettsanlegg til sjøs. Men på den annen side, det brukes vesentlig mer strøm enn et tradisjonelt oppdrettsanlegg.

Med innføring av grunnrenteskatt på lakseoppdrett fikk entusiastene for landbaserte anlegg nok et salgsargument for prosjektene sine. Grunnrenten skal beregnes av fisk i sjø, altså ikke verdiøkning som skjer under oppdrett og vekst på land.

Ikke bra for lommeboka

Tross optimisme hos enkelte er det i dag ikke lett å få investorer og banker med på finansiering av oppdrett på land. En må tiltrekke seg investorer med store lommebøker. Det er ikke lett. Det er mange som har brent seg. De selskapene som finnes og som er børsnotert, har falt dramatisk

i verdi etter den euforiske optimismen forsvant for et par år siden. Atlantic Sapphire er et skrekkens eksempel. Selskapet ble i sin tid børsnotert til 150 kroner per aksje, nå er det nesten ingenting igjen.

Nylig måtte selskapet hente 370 millioner kroner i frisk kapital til litt over 1 krone per aksje. Inge Bergs Nordlaks Holding AS var den som kom inn med mest ny og frisk kapital. Han la 7,5 millioner USD på bordet eller mellom 75 og 80 millioner kroner. Over 6,54 milliarder kroner er tapt på dette landoppdrettseventyret eller tragedien som mange vil kalle det. Problemer har dukket opp på rekke og rad. Det har ikke vært lakselus og tradisjonelle sykdommer på laks. Men det har vært brann ved selskapets oppdrettsanlegg i Danmark. Videre har høy fiskedød grunnet manglende kontroll på vann, utsettelser og kostnadssprekker ødelagt for tilliten til selskapet.

I løpet av det siste året har en rekke banker uttalt at de ikke vil finansiere oppdrett på land før de ser at det er positiv pengestrøm. Risikoen i prosjektene er stor til tross for at en skulle ha kontroll på lakselusproblematikken og sykdomsproblematikk i landanlegg.

Koster mer

Det overrasker neppe mange at oppdrett på land er mer kostbart enn oppdrett i sjø. En tomt skal anskaffes, store bygg/anlegg må settes opp og avansert teknisk utstyr må kjøpes.

I sitt høringssvar til det nye regelverket skrev Andfjord Salmon følgende i fjor:

Høringen argumenterer med at tillatelsene i sjø er svært kostbare å anskaffe i dagens marked, mens tillatelsene til landbasert er vederlagsfrie. Isolert sett er dette korrekt, men det er samtidig viktig å ta med seg at investeringene i et landanlegg er svært store (tomtekostnaden kan være betydelig, men utgjør likevel relativt sett en mindre del av totalinvesteringene). Disse signifikante kostnadene medfører at totale investeringer vedr. et landbasert anlegg i mange tilfeller vil overstige investeringene ved etablering av tilsvarende produksjonsvolum i sjø, selv om det betales høye vederlag for lisensene i sjø.

Et settefiskanlegg for laks basert på RAS-teknologi med produksjonskapasitet på 2.000 tonn koster 400-600 millioner kroner.

- Barna er vår viktigste KPI

Lovundlaks satte ny salgsrekord i 2022 - og fikk nylig toppscore som et av landets mest lønnsomme oppdrettsselskaper. Bedriften startet derimot 2024 med en annerledes kvartalsrapport, der hovedfokuset ikke var på kroner og produksjonsvolum.

Av – Jonas Ellingsen

I slutten av februar dukket denne lett humoristiske meldingen opp på Facebook-siden til familiebedriften Lovundlaks:

- Mange av de store selskapene har levert sine kvartalstall denne uken. Vi beklager at rapporteringen vår kommer noe sent, men til gjengjeld kan vi rapportere om en særdeles solid utvikling.

Rolling forecast for selskapets viktigste KPI – antall barn i barnehage og skole med minst én forelder som arbeider hos Lovundlaks – viser en robust oppadgående trend med sterk og stabil vekst. Dette indikerer en fremragende positiv dynamikk i fremtidig organisasjonsutvikling og skaleringspotensial, både for organiske og fasilitatoriske kapasiteter i selskapets operasjonsområde.

Vi ser ellers frem til flere strømbrudd, lyse sommernetter og generelt et sterkere samhold i samfunnet. God helg!

Harselas og alvor Teksten kan leses som en ren

parodi og harselas over de børsnoterte selskapenes sjonglering med fremmedord og økonomiske uttrykk. KPI er en forkortelse for Key perfomance indicator, som på godt norsk kan oversettes med nøkkeltall. Men ifølge daglig leder Jacob Meland har teksten et viktig og mer alvorlig underpoeng:

– De børsnoterte gigantene bruker aldri antall unger i barnehage ute i distriktene som nøkkeltall. Men det mener jeg denne næringen bør gjøre. Vi gjør i alle fall det. Det er en av de viktigste nøkkeltallene for framtida. Antallet forteller noe om vi lykkes eller feiler, sier Meland til IntraFish.

Ny rekord

Lovundlaks har hatt kontinuerlig vekst i omsetningen siden 2018, og satte ny rekord i 2022. Oppdretteren fra Lovund solgte mer laks enn noensinne i fjor, og omsatte for i underkant av én milliard kroner.

– 2022 ble et av de beste økonomiske årene i Lovundlaks´ historie, skriver selskapet i en pressemelding. Tallene viser en omsetning på 956 millioner

SKAPER VERDIER: Ryggraden i Lovundlaks er røkterne. Her er Henning, Geir og Leif i ferd med å reparere en skadet fôrslange en godværsdag i Måvær. - Røkterne sørger for at fisken har det bra og at fôringen til enhver tid er rett - men også forebyggende vedlikehold på motorer og komponenter på sjø og land, der mange tusen bevegelige deler trenger ettersyn, skriver selskapet på sin Facebook-side. Foto: Lena Knutli/Lovundlaks AS

Investeringer

Også i 2022 gjorde Lovundlaks flere investeringer, selv om de største ble lagt på is.

kroner, driftskostnader på 688 millioner og et driftsresultat på 268 millioner. Resultat før skatt endte på 223 millioner. I 2021 omsatte selskapet for 748 millioner og oppnådde et resultat før skatt på 311 millioner kroner.

- Med dyktige ansatte i front, kan vi se tilbake på en produksjon som har vært god, med bra tilvekst og lav dødelighet. Lakseprisen var høyere enn noensinne, men med store sprik mellom det som var solgt på kontrakt og i spot, sier Meland.

- Vi har blant annet oppgradert enkelte av våre lokaliteter, ferdigstilt de siste ansatte-boligene på Sleneset, fått levert én hurtiggående båt og kjøpt et mindre konsesjonsvolum. Gjennom Utror AS har vi også investert mye tid og ressurser i arbeidet mot å realisere havbruk til havs på Trænabanken. Regjeringen varslet i fjor høst innføring av grunnrenteskatt på havbruksnæringen, og brått ble rammebetingelsene kraftig svekket og uforutsigbare. Dette førte til at vi dessverre måtte utsette og legge fra oss noen større, planlagte investeringer. Samtidig opplever vi at næringen og kysten som helhet er nedprioritert hos Statsforvalteren i Nordland. Denne situasjonen bremser nå utviklingen i fylket sammenlignet med våre naboregioner, sier daglig leder i Lovundlaks.

Høy lønnsomhet

I januar kåret analyseselskapet Kontali selskapene Cermaq og Lovundlaks som de to beste lakseprodusentene Norge, målt i lønnsomhet pr. kilo over fem år. Bare ti øre pr. kilo skilte selskapet på Helgeland fra vinneren Cermaq.

INDIKATOR PÅ SUKSESS: – Antall barn i barnehage og skole på små plasser langs kysten, er en av de viktigste nøkkeltallene for framtida. Antallet forteller noe om vi lykkes eller feiler, mener daglig leder i Lovund Laks, Jacob Meland. Grafikk: Lovundlaks AS.

Det er krise for sjarkflåten vår

Vardø-ordfører TorErik Labahå (Sp) slår alarm og mener at kvotesystemet må kastes på båten.

Av – Edd Meby

- Hele kvotesystemet har spilt falitt, og skulle vært skrotet, sier ordføreren, som fra sitt kontor 25 meter fra kaia i Vardø, har god utsikt både til fiskeripolitikken og hvordan den slår ut lokalt.

- I Vardø har vi 103 båter i åpen klasse under 11 meter, og der er det full krise nå. Mange av disse båtene har allerede tatt årets kvote, og ennå er vi så vidt kommet i gang med året. Nå må Vardø kommune vurdere krisetiltak for å hjelpe denne delen av bransjen, som utgjør mesteparten av den lokale flåten vår, sier han.

Kynisk politikk

Senterpartiordføreren er én av i alt 11 underskrivere på en kronikk som ble offentliggjort

i nordnorske aviser i februar. Under tittelen «Kjøp og salg av fiskekvoter må avvikles» tar de et oppgjør med en politikk de hevder er «30 års kynisk, nyliberal privatisering av fellesskapets enorme, evig fornybare fiskeressurser». Og selv om Labahå ble ordfører etter valget i september 2023, og har sin bakgrunn fra Forsvaret, så har han fingeren på pulsen på lokalsamfunnet sitt. Og det han ser er egnet til å provosere.

- Vi nektes tilgang til de enorme ressursene som ligger rett utenfor kysten vår. Båtene i vår lokale flåte avspises med smuler når ressursene fordeles. Nå har vi en situasjon der en båt tar opp hele kvoten sin på ett "sjyvær". Det er krise!

Leveringsplikt

I kronikken ramser forfatterne opp flere punkter der de mener norsk fiskeripolitikk har sviktet kystsamfunnene i Nord-Norge:

- Røkke-raidet av alle de leveringspliktige trålkvotene i Finnmark, Vesterålen og Lofoten.

- Den uregulerte, spinnville kvotehandelen siden tidlig 1990-tallet.

- Den omfattende struktureringen /kondemneringen av mindre båter.

- I Vardø har vi 2,8 trålkvoter, men de forvaltes av et lite selskap nede på Vestlandet. Disse kvotene gir ingen jobber her, båtene handler ikke her og det landes ikke en eneste fisk. Det er på høy tid at vi innfører leveringsplikten igjen, sier Labahå.

Når ikke frem Han er heller ikke videre imponert over tiltakene regjeringen har kommet med i Kvotemeldingen som ble lagt frem 12. januar. Den unnlater å ta opp leveringsplikten, den snakker ikke om problemene som oppsto i nord da leveringsplikten ble opphevet og mener fiskebåtredere får en milliardgave fra staten gjennom forslaget om strukturkvoter i meldingen.

- Ditt parti er en del av regjeringen. Hvorfor når du ikke frem med din kritikk?

Fakta: Kvoteordningen

• Ble innført av daværende fiskeriminister Svein Ludvigsen på 1990-tallet.

Kjøp og salg av kvoter er ikke ulovlig.

• Motivasjonen for å samle kvotene på færre båter var at det var nødvendig for å gjøre næringen lønnsom og attraktiv.

• Regelverket gjør at kvoter har fått svært høy verdi.

• Kraftig prisvekst har gjort at redere tjener store summer på kvotesalg.

• Riksrevisjonen konkluderte i 2019 med at konsekvensene av prisveksten er at unge fiskere ikke har råd til å kjøpe kvoter og etablere seg.

- Båtene i vår lokale flåte avspises med smuler når ressursene fordeles, sier TorErik Labahå, ordfører i Vardø. Foto: Privat

- Arbeiderpartiet har fiskeriministeren og der når vi ikke frem, akkurat som vi ikke gjør det når vi vil snakke om samferdsel med ministeren fra samme parti. De kan nok lytte, men de hører ikke.

Ran på høylys dag Labahå er en av dem som mener at det nå er mektige aktører innen finansnæring, organisasjonsliv og politikk som driver fiskeripolitikken og dermed leder an i det ordføreren kaller «ranet av felleskapets fiskeressurser, på tvers av gjeldende lovverk. Med folket og samfunnsutviklinga her nord som salderingspost.» Hans krav er altså at kvotehandelen stopper, noe som ikke ser sannsynlig ut i dagens politiske landskap. Han vil ha tilbakeført strukturkvotene og de leveringspliktige trålkvotene til de kommunene der de geografisk hører hjemme. Disse vil han videreføre som distriktskvoter som ikke kan kjøpes og selges, og får tillatelse til å fiske på disse kvotene. Når disse fiskerne slutter i næringen overtar andre fiskere tillatelsen.

Melbu Systems AS er en totalleverandør til fiskerinæringen, havbruk/slakteri og fiskefartøy.

Vi utfører alt av mekanisk arbeid, automasjon og robotisering.

Telefon: 76 11 83 00 • Sminesgata 3 • 8445 Melbu post@melbusystems.no • www.melbusystems.no

Ordføreren vil ha innført distriktskvoter som ikke kan kjøpes og selges. Foto: Privat

Ikke hav – ikke land Det som er noe av det mest frustrerende for Labahå er at det har vært en fin utvikling i flåten i Vardø, der det nå er like mange fiskefartøy som det var på 1980-tallet.

- Men det hjelper ikke, når ikke sjarkflåten får tilgang til ressursene. Samtidig har 88 prosent av landarealet i Vardø fått vernestatus, slik at vi også nektes annen type næringsutvikling, enten det er vindmøller eller industri. Vi er bundet på hender og føtter. Ikke får vi gjøre noe på land og ikke får vi tilgang på havet.

- Hva gjør dere da?

- I første omgang får vi laget en konsekvensanalyse av dagens fiskeripolitikk, så skal vi bruke den til å se hvordan vi som kommune kan bidra til å begrense skadevirkningene. Vardø kommune har stelt seg godt etter at vi var på ROBEKlisten i 2009. Vi gir gode tilbud, satser på barn og unge, driver nøkternt økonomisk og har 88 millioner på bok. Vi gir ikke opp!

Alle vil ha forlik og alle bruker utestemme

Bak retorikken om regjeringens kvotemelding ligger et ønske om et bredt politisk forlik og forutsigbarhet i fiskerinæringen.

Av – Edd Meby

Reaksjonene fra fiskeriorganisasjonene var som forventet da fiskeri- og havbruksminister Cecilie Myrseth la frem kvotemeldingen i Tromsø 12. januar. I en bransje der alle snakker for sin syke mor, og partiene på Stortinget inntok sine kjente posisjoner, var det ingen overraskelser, med andre ord. Når det gjelder fiskeripolitikk spiller alle sine tildelte roller, men det beste tegnet på at det er mulig å få til et bredt forlik er kanskje at ingen partier er helt fornøyde med meldingen. Det betyr at det er rom for å manøvrere og forhandle i Stortinget når saken skal til behandling i løpet av våren.

Noe bør endres

Fiskerinæringen har ventet lenge på denne meldingen, så lenge at Bjørnar Skjæran (Ap) rakk å bli byttet ut som minister før han fikk lagt den frem. Høyres fiskeripolitiske talsperson Olve Grotle mener at det beste han kan si om meldingen er at den faktisk er levert.

- Ellers svarer den ut flere spørsmål på en grei måte, og viser at regjeringen har lyttet til næringen på mange punkt. Men deler av fiskerinæringen hadde nok ventet at det ikke skulle stå igjen så mange spørsmål det ikke er gitt svar på, og fiskeindustrien etterlyser flere tiltak. Noen av forslagene til regjeringen bør endres, noe næringen selv også har tatt til orde for.

Samtalegrunnlag

Med dette som utgangspunkt er det naturlig å lure på om meldingen, slik den foreligger, vil få Høyres støtte i Stortinget?

- Høyre har sagt at regjeringen sitt forslag til kvotemelding gir grunnlag for samtale på Stortinget, så vil prosessen vise om det er mulig å oppnå et bredt politisk flertall hvor også Høyre inngår.

- Tror du regjeringen kan få flertall for den meldingen den har levert?

OLVE GROTLE (H): Høyres viktigste fiskeripolitiker mener det bør være mulig å få til et bredt politisk flertall om kvotemeldingen, på tvers av de tradisjonelle partiblokkene, når saken skal til behandling i Stortinget i løpet av våren. Foto: Høyre / Flickr.com

- Jeg mener det bør være mulig å få til et bredt politisk flertall på tvers av de tradisjonelle partiblokkene.

- Dersom Høyre ikke får gjennomslag for sine endringer, vil dere kunne støtte regjeringen?

- Høyre vil ikke kunne stemme for noe vi ikke kan stå inne for, svarer Grotle.

Forutsigbarhet

Likevel; Høyres viktigste fiskeripolitiker understreker betydningen av et bredt forlik når meldingen skal gjennom Stortinget.

- Næringen har flere ganger understreket at det er viktig å få vedtatt en kvotemelding som kan stå seg over tid, der

Landtransport

næringen kan stole på at dette blir landets fiskeripolitikk i mange år fremover. Det er viktig av mange grunner. Høyre er enig i denne tilnærmingen, og mener derfor at partiene på Stortinget bør være konstruktive og arbeide godt for å få til et bredt og stødig politisk flertall bak kvotemeldingen.

Utestemme

Reaksjonene fra andre partier lot ikke vente på seg etter at fiskeriministeren hadde lagt frem meldingen:

- Det er urettferdig og skuffende at regjeringen ikke foreslår å overføre strukturgevinsten til mindre båter. Avstanden mellom regjeringens retorikk og det som står i meldingen, er veldig stor, sa Rasmus Hansson (MDG).

Sjøtransport

- Dette er rett og slett ikke godt nok, sa Rødts Geir Jørgensen og advarte regjeringen mot å samarbeide med høyresiden.

Og Torgeir Knag Fylkesnes (SV) ga klar beskjed:

- Gjør vi ikke noe med kjøp- og salgssystemet så kan de glemme vår støtte. Vi kan aldri sette vårt godkjentstempel på en utvikling som ødelegger for kystsamfunnene og ungdommen.

Bengt Rune Strifeldt fra Alta representerer Fremskrittspartiet på Stortinget og skrev følgende på sin Facebookside da meldingen var levert:

- Arbeiderpartiet og Senterpartiet gjør som de alltid har gjort, flytter fiskeressurser fra Finn-

Flyfrakt

TORGEIR KNAG-FYLKESNES

(SV): - Gjør vi ikke noe med kjøp- og salgssystemet så kan de glemme vår støtte. Foto: Foreningen Norden / Flickr.com

mark og Troms til Møre og Romsdal og Vestlandet.

Debatt 29. april

Dermed er frontene satt og posisjonene inntatt. Nå er det tid for kompromissene. Kvotemeldingen behandles nå i Næringskomiteen på Stortinget, som innledet sin behandling med en høring i januar, der flere av organisasjonene i næringen fikk kommentere og komme med sine innspill, som er godt kjent fra før. Både Grotle, Hansson, Fylkesnes og Jørgensen sitter i Næringskomiteen og vil der få rikelig anledning til å utdype sine primærstandpunkter, før det er tid for å møte virkeligheten og gå i forhandlinger. I alle fall om ambisjonen er et bredt politisk forlik. Komiteen skal senest 18. april legge frem sin innstilling, og saken er foreløpig satt til behandling i Stortinget 29. april.

Vi har et godt utbygd nettverk for transport med jernbane samt stykkgods- og partigods.

Nord-Norsk Spedisjon AS har tilbud på alle typer sjøtransporter.

Spesialtransporter

Nord-Norsk Spedisjon AS har siden oppstarten i 1988, utført spesialtransporter av ulike slag.

Magne Leinan

Prosjekt

Mob: +47 48 44 76 20

E-post: magne@nnsped.no

Terje Dypvik Daglig leder

Mob: +47 91 69 90 05

E-post: terje.dypvik@nnsped.no

Nord-Norsk Spedisjon tilbyr tjenester innenfor:

Spedisjon og fortolling Landtransport

Flyfrakt

Spesialtransport

Sjøtransport

I tillegg bidrar vi, i samarbeid med kunde, til utvikling av verdikjede og Supply Chain Management.

Fagernesveien 2

321 • 8514 NARVIK

Markedet for fersk fisk og sjømat er økende. Til erntliggende markeder som USA og Østen er fly eneste mulighet.

Spedisjon og fortolling Effektive grensepasseringer er en forutsetning for effektive internasjonale transporter!

Kjell Norbakken

Speditør

Mob: +47 46 64 19 00

E-post: kn@nnsped.no

Landets største fiskerihavn

Tromsø er ikke bare størst i Nord-Norge, men lander mest fisk i hele Norge.

Av - Edd Meby

Det viser statistikken fra Fiskeridirektoratet, som forteller at det i Tromsø kommune ble landet 299.000 tonn rundvekt fisk i fjor, mens Karmøy ligger på 2. plass på statistikken med 291.000 tonn. Båtsfjord er nærmest Tromsø av de andre nordnorske kommunene, med 70.000 tonn over kai i 2023.

- Næringen er viktig for Tromsø Havn, men enda viktigere for Tromsø som byog regionssenter, mener havnedirektør Jørn-Even Hanssen.

- Jeg tror kanskje ikke viktigheten er fullt ut forstått, men næringen og alle fiskebåtene har alle en viktig rolle i det å skape en pulserende og levende by. Fiskeriene bidrar vesentlig til etterspørsel etter lokale varer og tjenester som igjen sikrer gode og spennende arbeidsplasser. Ikke minst er næringen viktig for akademia, samtidig som akademia er viktig for næringen. Historisk har Tromsø hatt en sterk leverandør- og servicenæring. Byen fremheves ofte som en «one stop shop», sier Hanssen til Nordnorsk Rapport.

Nøkkelrolle

Tromsø spiller en nøkkelrolle i de nordnorske fiskeriene, ikke bare med sine fiskerihavner, men også rederier og fiskere. Dessuten er det i kommunen en rekke produsenter, forvaltningsorganer,

forskning og organisasjoner. Dette sterke fiskerimiljøet i Tromsø er en bærebjelke i sjømatnæringen i Norge. Kommunen har sju fiskerihavner, der den største ligger i Tromsø by. I 2021 ble det landet fisk til en verdi av 5,2 milliarder kroner gjennom havna i Tromsø, som totalt har tre fryseterminaler og kan slå i bordet med en beregnet en verdiskaping av fiskeri på 1,15 milliarder kroner.

- Vi har hatt god hjelp av vår lange historie som havneby og som porten til ishavet og jeg tror mange i fiskerinæringen verdsetter Tromsø, våre kaianlegg og det servicetilbudet byen kan tilby. Tromsø Havn, forskningsinstitusjoner og andre maritime aktører har over år bygget opp stor kompetanse om næringen og vi har i dag en betydelig maritim klynge som gir det beste utgangspunktet for fortsatt vekst.

Nøkkeltall

Anløp av fiskefartøy pr. år i Tromsø Havn:

2012: 2.376 2022: 3.660

2018: 2.770 2023: 3.659

2020: 3.256

Disse fartøyene leverte over kai (tonn rundvekt):

2012: 531.000 2020: 416.784

2018: 396.829 2021: 439.134

2019: 358.776 2022: 387.399

Passert Ålesund

Tromsø har alltid vært en viktig fiskerihavn, og har siden 2019 overtatt Ålesund sin rolle som den største i Norge. Av de 10.000 anløpene pr. år i Tromsø-havnene står fiskefartøy alene for over en tredjedel. Breivika havn ligger 4 kilometer utenfor

Foto: Foto Tromsø Havn/Gaute Bruvik

Tromsø sentrum og er spydspissen i den fiskerirelaterte virksomheten. Med sine tre fryseanlegg er havna her attraktiv for fiskeflåten fordi den i tillegg har nærhet til en blomstrende servicenæring, bedrifter som fiskeflåten er avhengig av. Og det investeres stadig for å utvikle havna. I 2017 ble det bygd 100 meter ny kai, i 2022 ble det investert 130 millioner kroner i ny containerhavn i Breivika og i 2024 ferdigstiller Tromsø Havn et kaianlegg på et nytt område i Breivika Nord, tiltenkt fiskerihavnfunksjoner og tilpasset fiskebåter og fraktefartøy.

Mer til Nord-Norge I regjeringens ferske kvotemelding sies det at over tid har stadig større andeler av råstoffet i fiskeriene blitt landet i NordNorge, der andelen av landingene til Troms og Finnmark har økt sin andel fra om lag 30 prosent i 2010 til om lag 42 prosent i 2021. For de øvrige fylkene har andelen falt eller holdt seg konstant, der Møre og Romsdals andel er redusert fra 27 til 20 pst., Nordland fra 17 til 15, Vestland fra 15 til 10, mens Rogaland ligger relativt konstant rundt 10 pst. Tromsø går inn i fremtiden med

ambisjoner: «Den høye aktiviteten styrker sjømatklyngen og den maritimt rettede industrien i regionen. Dette understøtter Tromsøs rolle som en av Norges største og viktigste fiskerihavner», het det i styrets beretning for 2022.

Miljøvennlig fremtid

Og havnedirektør Jørn-Even Hanssen vet hvordan skal Tromsø beholde sin posisjon i årene fremover:

- Sammen med andre aktører skaper vi arenaer slik at leverandør- og servicenæringene kan utvikle klynger med helhetlige leveranser til fiskerinæringen. Fra Tromsø Havn sin side handler det om bedre kaianlegg, areal for fryseterminaler, spolebase, bedre dokk- og slippmuligheter. Viktig fremover er å sikre at båtene får tak i miljøvennlig drivstoff og at de kan ligge utslippsfritt når de ligger til kai. Det er viktig å ha med seg at det å utvikle denne type infrastruktur er kapitalkrevende og krever langsiktig planlegging. Det kommer til å ta år for alt er på plass, men vi er trygge på at Tromsø skal kunne ta en enda tydeligere posisjon som Norges fiskerihovedstad.

I 2023 hadde havna anløp av 3.659 fiskefartøy. Foto: Tromsø havn/Vegard Jørgensen

Breivika i Tromsø havn er en av de travleste i Norge, og det investeres stadig i ny og bedre infrastruktur.

Normalt vil jo prisen gå opp, men...

Adm. dir. i Norges

Råfisklag, Svein Ove Haugland mener at det ikke er en selvfølge at det blir eventyrpriser på torsk når det blir mindre fisk i markedet.

Av - Edd Meby

I 2024 reduseres torskekvotene med 20 prosent. Svein Ove Haugland er i dette intervjuet med Nordnorsk Rapport forsiktig med spådommene når det gjelder det alle i bransjen er opptatt av; hvordan vil torskeprisene utvikle seg i 2024, når kvotene går ned?

- Vi er selv en aktør i dette markedet, så jeg vil ikke være for bastant. En normal reaksjon i alle markeder er jo at når det blir mindre av et produkt så vil prisen gå opp, men det er umulig å si om denne mekanismen vil slå inn også når det gjelder prisen på torsk i år. Det er ikke bare tilgangen på råstoff som avgjør. Dyrtid, inflasjon, valuta og etterspørsel påvirker også prisutviklingen. På den annen side; ingen trodde fiskerne ville få økt prisen mer enn kvotenedgangen i 2023, men det var akkurat det som skjedde...

Gigant i markedet

Norges Råfisklag er ingen hvemsomhelst i norsk fiskeriforvaltning. Råfisklaget er et av

Fakta: Norges Råfisklag

Etablert i 1938 og regulert gjennom Fiskesalgslagsloven.

Råfisklaget er eid av fiskerne og skal garantere for deres inntekter.

Ansvar for førstehåndsomsetning og fastsettelse av minstepris for villfanget norsk sjømat fra Nordmøre til og med Finnmark.

Organisert som et samvirke. 55 ansatte. Hovedkontor i Tromsø. Regionkontor i Svolvær og Kristiansund.

fem fiskesalgslag som i medhold av fiskesalgslagsloven tar hånd om viktige nasjonale oppgaver og organiserer førstehåndsomsetning av villfanget fisk og annen sjømat i Norge. Råfisklaget legger til rette for omsetning av fangstene og garanterer fiskerne oppgjør. Norsk Villfisk er et samarbeidsorgan for fiskesalgslagene, og Norges Råfisklag er det største. Råfisklagets område strekker seg fra og med Finnmark til og med Nordmøre, med hovedkontor i Tromsø og regionkontorer i Svolvær og Kristiansund. Råfisklaget har enerett på omsetning av fisk i sitt område og omsatte i 2022 for 17,5 milliarder kroner, med et resultat på 34,8 millioner. Selv om regnskapet for 2023 ikke er klart ennå, vil det vise at omsetningen økte til 17,8 milliarder og et årsresultat som er enda bedre enn i 2022.

Fortid og fremtid

Svein Ove Haugland leder en organisasjon som både skal ivareta historien og fiskernes interesser, men samtidig være i endring, i en næring som aldri står stille. Det kan i seg selv være en krevende spagat.

- De siste 10 årene har det vært lite debatt om råfisklagets enerett på omsetning av fisk, men i takt med tøffere tider i næringen ser jeg for meg at det fremover kan bli mer diskusjon om både fiskesalgslagsloven og deltakerloven. Råfisklaget unngår i størst mulig grad å bruke den formelle makten vi faktisk har til å bestemme minstepris på fisk. Vi tror heller på en samarbeidsmodell, som etter min mening gir oss større legitimitet enn «å slå i bordet», sier Haugland.

- Råfisklagets rolle har mer og mer utviklet seg til å bli en markedsplass for omsetning av fisk. Mens fisk tidligere i større grad ble omsatt direkte mellom fisker og kjøper, omsettes en større del av fangstene i dag på auksjon. For oss handler det om å forsøke å finne en balanse mellom disse to omsetningsformene.

- Dere har gjort forsøk med mer

- Noen fremstiller det som litt enklere å flytte rundt på fiskekvotene enn det faktisk er, sier adm. dir. i Norges råfisklag, Svein Ove Haugland. Foto: Norges Råfisklag

bruk av auksjon. Hvordan har det slått ut?

- Vi vet at det er delte meninger om bruken av auksjon, og tradisjonelt er det mest brukt på omsetning av fryst fisk. Når råvaren fryses har man god tid til å gjennomføre en auksjon. I 2023 gjorde vi et forsøk med auksjon på fersk blåkveite, og fikk tilbakemeldinger fra fiskeindustrien om at det gjorde råstoffsituasjonen mer uforutsigbar for deres del, så vi har ennå ikke bestemt oss for om vi skal ha auksjon på blåkveite også i 2024.

Ikke for vanskelig

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth la i januar frem den etterlengtede kvotemeldingen, som er regjeringens forslag til hvordan fiskeripolitikken og fordelingen av fiskekvoter skal organiseres i årene som kommer. I kvotemeldingen legges det også forventninger til Norges fem fiskesalgslag. Norges Råfisklag er tilfreds med de delene av kvotemeldingen som gjelder fiskesalgslagenes virksomhet. Selv om de sentrale

fiskekvotene som fiskerne tildeles fra myndighetene via kvotesystemet. Råfisklagssjefen har derfor en klar henstilling til fiskeriministeren når meldingen skal vedtas i Stortinget: Ikke la kvotesystemet bli for komplekst, slik at det blir mulig å kontrollere det.

Flere kvinner Kvotemeldingen inneholdt også noen signaler til fiskesalgslagene. Ett av disse er at myndighetene ønsker å forsterke dialogen med fiskesalgslagene gjennom et årlig forvaltningsmøte. Regjeringen legger også opp til en såkalt etterkontroll av hvordan fiskesalgslagsloven praktiseres, med de sterke fullmaktene som fiskesalgslagene har. Det mener Haugland er helt naturlig.

- Når man forvalter en enerett som Råfisklaget gjør gjennom fiskesalgslagloven, må vi alltid være åpen for å bli etterprøvd og sett i kortene.

I kvotemeldingen gis det også signal om at fiskesalgslagene bør gjøre styrene sine mer representative ved å inkludere en

som blant annet har ført til at Råfisklaget nå skal innfri et krav om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent av representantene i Råfisklagets styre. I dag er bare to av 11 representanter kvinner, og den ene er ansattes representant. Èn av 10 valgte er kvinne og det betyr at tre menn må erstattes av kvinner.

- Det må jo være en selvfølge med bedre kjønnsbalanse?

- Enig, og det vil vi ha på plass til årsmøtet vårt nå i mai.

Ikke så enkelt

Når det gjelder det politiske – og brennbare tema – i kvotemeldingen, nemlig flytting av kvoter fra større til mindre båter, sier adm. dir. Svein Ove Haugland følgende:

- Dette er politikk og det vil ikke Råfisklaget mene så mye om. Reaksjonene fra de forskjellige aktørene i bransjen på meldingen var som forventet, men noen fremstiller det nok som litt enklere å flytte rundt på fiskeressursene enn det faktisk er. Uansett; det som er aller viktigst nå er at det blir et bredt forlik

Velkommen til fiskerihavna i Helnessund!

STEIGEN SJØMAT AS

Vi har lagt til rette for både sesongfiskere og tilflytting, med fiskemottak, gjestehavn og faste plasser. Vi har også mottakstasjoner flere plasser i Steigen og Sørfold. Sjøfisket i Steigen er rikt på sei, brosme, lange og kveite. Nå har vi også anskaffet oss sløyemaskin i Helnessund!

-

Dessverre er kvotering eneste vei

Kvotering er eneste måte å få flere kvinner inn i styre og stell i fiskerinæringen.

Av – Edd Meby

- Ja, dessverre er det sånn, sier vararepresentant til styret i Norges Råfisklag, Ann Jorunn Olsen.

- Prinsipielt synes jeg ikke styreverv skal deles ut etter hva man har mellom beina, men hva man har i hodet og hvor stort engasjementet er. Jeg er litt bekymret for at kvinner som kvoteres inn ikke får den respekten de fortjener.

- Her du selv erfart dette?

- Nei, og det tror jeg har med min ballast som fisker å gjøre. Jeg har hatt støvlene på sjøl.

Bred erfaring

Ann Jorunn Olsen fra Lofoten har lang erfaring i flere organisasjoner i fiskerinæringen, og jobber i dag som leder av fiskeriavdelingen i Norsk Sjømannsforbund, der hun hadde en rekke styreverv både i forbundet og som representant for forbundet før hun ble ansatt i 2011. Hun har 14 år bak seg på tråler der hun også var tillitsvalgt og ansattes representant i styret i Aker Seafood, og hun var styremedlem i Norges Råfisklag fra 2008 til 2012. På årsmøtet i råfisklaget i 2023 ble hun valgt inn som vararepresentant til styret. Tar vi med at Olsen også har en periode i styret i FHF, Fiskeri-

og havbruksnæringens Forskningsfinansiering, sitter hun på en organisasjonsbakgrunn som svært få kvinner i fiskeri-Norge har, og det er kanskje ikke så rart:

- Det er bare vel tre prosent kvinnelige fiskere. Ikke alle av disse er organisert, ikke alle er engasjert i fiskeripolitikk og da synker antall valgbare kvinner, og det er en stor utfordring når man skal rekruttere til styrene rundt omkring. Ingen kan tvinges til å ta styreverv, men flere kvinner burde engasjere seg og være med på å ta ansvar for å påvirke utviklingen i fiskerinæringen. Det ville være både sunt og nyttig for bransjen, sier Olsen – som gjerne anbefaler styrearbeid: - Det er spennende, interessant og lærerikt, enten man er mann eller dame.

Fakta: Disse omfattes av reglene

Forslaget om 40 prosent kjønnsbalanse vil innebære krav til styresammensetningen i følgende foretak:

• De som har slike krav etter regelverket i dag.

• Aksjeselskaper, samvirkeforetak eller boligbyggelag som enten har mer enn 50 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter, eller flere enn 30 ansatte.

Det samme gjelder ansvarlige selskaper som bare har juridiske personer som deltakere.

• Samvirkeforetak eller boligbyggelag med mer enn 500 medlemmer/andelseiere. Stiftelser som er næringsdrivende eller som har utdeling som formål, eller der en offentlig myndighet velger minst ett styremedlem.

Kjønnsbalanse i Fiskerinæringen

Kjønnsfordeling i en del styrer i fiskerinæringen. Som tallene viser; næringen har en lang vei å gå før kvinneandelen er akseptabel.

Bare to av ti Fiskerinæringen er nå inne i sin årsmøtesesong og organisasjonene har da muligheten til å innfri nye krav til kjønnsbalanse, uten at det ser ut til å motivere alle. På årsmøtet i Fiskebåt nylig ga valgene to kvinner og åtte menn, akkurat samme kjønnsfordeling som før årsmøtet.

- Er Fiskebåt fornøyd med det?

- Nei, vi er ikke fornøyde før vi har jevn kjønnsfordeling også i styret, men vi er veldig glade for at vi per nå har to dyktige kvinner i styret som også er gode rollemodeller for andre som kan tenke seg en slik posisjon. Vi har mange roller vi skal fylle i Fiskebåt-systemet, der vi trenger å få inn kvinner. I de tre regionlagene våre har vi

heldigvis fått inn flere kvinner de siste årene, sier informasjonsleder Odd Kristian Dahle i Fiskebåt.

- Hva gjør dere for å øke kvinneandelen?

- Vi jobber systematisk med å rekruttere kvinner både inn i styrende organ, som fiskere i flåten og som innledere på møter og konferanser som vi arrangerer. For eksempel var vi svært nær 50/50 kjønnsfordeling blant innlederne på Ombordfryst-konferansen i januar. Dette handler i stor grad om å være bevisst, og ha kjønnsbalanse i tankene når en leter etter folk til å fylle posisjoner. Det er mange flinke kvinner i forskjellige roller i fiskerinæringen, så det gjelder å finne tak i de, når man trenger folk.

Oversikt

Dekker hele kysten med bunkers og smøremidler til

Fiskerinæringen generelt har ikke vært inkluderende nok, mener Ann Jorunn Olsen. Foto: Privat

Vi jobber systematisk med å rekruttere kvinner inn i styrende organ, som fiskere og som innledere på møter og konferanser.

Deler ut millioner

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth vil ha flere jenter i fiskerinæringen. I februar delte hun ut 2 millioner kroner til likestillingsarbeid. I fjor lanserte regjeringen en likestillingsstrategi for maritim næring og nå følges den opp med en samarbeidserklæring med maritim næring.

- Vi må dokumentere utviklingen over tid slik at man kan justere kursen dersom endringer lar vente på seg, sier Myrseth.

Men det er ikke bare i norske fiskerier det kreves endringer. I norske aksjeselskaper er bare 20 prosent av styrerepresentantene kvinner. For 20 år siden var tallet 15 prosent, og regjeringen har i høst bestemt seg for å gjøre noe med det. De nye reglene krever at mellomstore og store selskaper skal ha minst 40 prosent kjønnsbalanse i styret. Reglene ble gradvis innført fra 1. januar 2024 og vil etter hvert omfatte om lag 20.000 selskaper. Norge er det første landet i verden som tar dette skrittet.

Må ta ansvar

Ann Jorunn Olsen mener fiskerinæringen generelt ikke har tatt kjønnsbalanse på alvor. På årsmøtet i Norges Råfisklag i fjor valgte man å utvide styret for å få plass til en kvinne.

- Det er jo et paradoks, og viser at man ikke har evnet å rekruttere på normal måte. Det forteller at det ikke bare er antall valgbare kvinner som er problemet. Næringen generelt har ikke vært inkluderende nok. Nå må næringen følge 40-prosentregelen, men det er jo uheldig at det må tvang og lovendring til.

- Hvis du satt i valgkomiteen til Råfisklaget, hvor ville du lete etter flere kvinner?

- Det er eierorganisasjonene som innstiller styremedlemmer overfor valgkomiteen, så lenge vedtektene ikke endres er det ikke så mange plasser å lete etter kvinnelige kandidater. Eierorganisasjonene må ta dette ansvaret selv, og det ansvaret håper jeg de leverer på.

THE QUEEN OF KING CRAB: Argentinske Manuela Galvan jobber i sjømatbutikken til Dragøy. Hun må ofte posere på bilder for turistene, som har gitt henne tittel og høy status på sosiale medier. Foto: Kystens

Turistløft for Kystens Mathus

Etter tunge år under pandemien peker pilene rett i været for sjømatbutikken Dragøy og restaurantene i Kystens Mathus. Turiststrømmen med kineserne i spissen skaper køer og rekordomsetning.

Av – Jonas Ellingsen

- I november var det sånne køer at man praktisk talt måtte brøyte seg gjennom folkemengden. Jeg har aldri sett maken. Det grenser jo til galskap, men det er jo også veldig artig. Det går bra hos oss om dagen, og det gjelder nok for andre bedrifter i Tromsø. All ære til turistene!

Opptur

Det sier en sprudlende og humørfylt daglig leder av Kystens Mathus, Lasse Wangberg, som har all grunn til å smile for tiden. Dagens omsetning og besøk står i stor kontrast til virkeligheten han møtte på sin første arbeidsdag i november 2021. Da medførte coronanedstengningen i Tromsø at omsetning for to millioner kroner ble “høvlet vekk” i løpet av sekunder.

- Vi måtte avlyse alle de bestilte julebordene. Det føltes både uvirkelig og bittert, spesielt siden det bare var Tromsø som

stengte ned den gangen, forteller Wangberg.

Koker med Kina-app

Nå er det helt andre forhold i Kystens Mathus. Siden november har turiststrømmen gjort seg gjeldende i en grad at det tidvis har kokt i lokalene. I løpet av en hektisk uke har Wangberg og 71 ansatte servert hele 2607 retter fordelt på butikken og de to restaurantene Skirri og Sushi & Ramen.

Trykket forventes å holde seg ut mars. Turister fra Kina er i sterkt flertall, og det har etter hvert kommet frem at flertallet av asiatene bruker den kinesiske appen “The little red book” til å navigere blant Ishavsbyens attraksjoner. Appen har 260

millioner unike brukere hver måned. Der er Kystens Mathus med sin ferske sjømat plottet inn som en attraksjon man bare må få med seg.

For åpen scene

– De kinesiske turistene er veldig opptatt av fersk sjømat – særlig kongekrabben. De kommer til disken og peker på akkurat den fisken de vil ha, og pris virker å ha mindre betydning.

Vi legger stor vekt på at fiskedisken skal være innbydende og visuelt spennende. Kundene handler med øynene, og turistene lar seg åpenbart fascinere når vi parterer fisk for åpen scene. Det store akvariet i lokalet bidrar til den visuelle opplevelsen, og vi må ofte stille opp på bilder

når turistene ønsker å forevige og dele inntrykkene på sosiale medier, forteller Wangberg.

Attraktiv beliggenhet

Kystens Mathus har store glassflater med flott utsikt over indre havn og sol frem til klokken syv på kvelden. Bygget ligger i Torghuken, som tradisjonelt var stedet der byens innbyggere kjøpte seg kokning fra lokale fiskere. Kaisalget er i dag en saga blott. Nå handler byens folk fersk fisk fra sjømatbutikken Dragøy. Lasse Wangberg er meget bevisst på å ta vare på de lokale kundene.

- Vi strekker oss for å gi dem ekstra service når trengselen er stor. De er jo tross alt våre faste og viktigste kunder, som handler hos oss hele året.

Tilbake i pluss

Tromsø-selskapet Nina og Lasse Rød AS eier 100 % av aksjene i Kystens Mathus AS. Selskapet eier også 49 % av aksjene i Dragøy Grossist AS, som leverer stort sett alt av råstoff til Kystens Mathus.

I et intervju med Nord24 i 2021 fortalte Lasse Rød om utfordrende tider for selskapets restauranter. Etter betydelige underskudd i 2020 og 2021 snudde Kystens Mathus AS utviklingen i 2022 med 28,5 millioner kroner i omsetning og et årsresultat på 514.000 kroner. Det er planlagt en renovering av lokalene i Kystens Mathus i 2024.

MARINE KRANE R

ATTRAKSJON: Høsten 2015 åpnet Kystens Mathus i 1. etasje av Kystens Hus. De siste årene har sjømatbutikken og restaurantene Skirri og Sushi & Ramen blitt en turistattraksjon. Foto: Kystens Mathus

Mathus.

Økt miljøfokus gir vekst for Delitek

Tross sterkere konkurranse i det globale markedet; Delitek AS i Alsvåg i Vesterålen holder stillingen som en ledende leverandør av systemer for avfallshåndtering til sjøs.

Av - Jonas Ellingsen

Allerede på 90-tallet startet Delitek AS utvikling og produksjon av avfallskomprimatorer og containere til den maritime næringen. Fra midten av 2000tallet steg omsetningen jevnt og trutt, og fra 2013 tok etterspørselen helt av. Bakgrunnen var innskjerping av regelverket for marin avfallshåndtering og et totalforbud mot å kaste avfall overbord.

Vekstbedrift

Året etter ble Delitek med 12 ansatte kåret til årets vekstbedrift i Nord-Norge. Selskapet hadde passert 30 millioner kroner i omsetning i 2013, noe som var en økning på 60 % i løpet

av de tre siste år. Driftsmarginen lå på solide 31 prosent. Juryen var meget imponert over hvordan et lokalt, familieeid selskap med egne, patenterte produkter hadde klart å bli en ledende, global aktør innen denne nisjen.

Veksten fortsatte også i 2014, der omsetningen nådde 35,6 millioner kroner, før retrofit-boomen var over og tallene vendte tilbake til mer normale nivåer.

Gode ordrebøker

- Veksten og prisen var naturligvis en stor opptur og en anerkjennelse for alle ansatte i bedriften, sier styreleder og medeier Bjørn Ivar Larsen til Nordnorsk Rapport.

Ti år senere kan han glede seg over stor aktivitet på nybygg, fornyet etterspørsel og høy aktivitet, der driftsinntektene de to siste årene har havnet rundt 30 millioner kroner. Ordrebøkene for 2024 er gode.

- Selv om vi er lokalisert på et tettsted i Nord-Norge har vi klart å holde vår posisjon, tross mange nye aktører og økt konkurranse i vår nisje.

Nøkkelen ligger i et godt global agentnettverk, og at at vi møter markedets forventning om å være en totalleverandør på vårt felt. Kundene ønsker å kjøpe alt de trenger innen avfallshåndtering fra en leverandør, sier Bjørn Ivar Larsen.

SYNLIG: Salgssjef Morten Larsen og daglig leder Bjørn Ivar Larsen i aksjon på Marinetecmessa i Shanghai fjor. Arbeidet med å være synlig i markedet blir stadig viktigere. Foto: Delitek AS

Miljø og økonomi I dag leverer produksjonsbedriften i Øksnes kommune med dagens 11 ansatte sine systemer over hele verden. 80 prosent av kundene er i utlandet.

I tillegg til å oppfylle miljøkrav vil komprimering av avfallet redusere volumet med opptil 80%. Det medfører en økonomisk gevinst for skipene som betaler avfallsavgift i havnene basert på volum.

Årlig produksjon hos Delitek AS ligger på rundt 120 komprimatorer og containere. Helt siden lokalene ble utvidet og produksjonen hentet hjem i 2010, har alt blitt montert for hånd på fabrikken i Alsvåg.

Servi

•

•

•

•

•

E-post: shiptechnic@servi.no

I tillegg til å oppfylle miljøkrav, vil komprimering av avfallet redusere volumet med opptil 80%.

Stort produktspekter

- Vi har en stor bredde i produktene våre. Vi har maskiner som komprimerer plast- og pappemballasje, og andre maskiner som knuser og maler opp glass og metaller. I tillegg til matavfallskverner som sørger for at skipene kan holde på matavfallet på steder hvor utslipp ikke er tillatt.

- Unntaket fra hjemmeproduksjon er i hovedsak kverner for matavfall samt en rimeligere produktserie basert på lakkert stål som ikke har samme bestandighet mot korrosjon som våre standardprodukter. På store fartøy står mye av utstyret i lukkede rom og trenger da ikke de høyeste spesifikasjonene, forteller daglig leder i Delitek.

Marked i endring

Selskapet har levert til de fleste segmentene innen maritim sektor, men de siste årene er det handelsflåten og passasjerskip i kategorien Exploration Cruise som har dominert ordreboken.

Delitek har blant annet levert full pakke til Havila Kystruten. Bestillinger fra offshore-sektoren har det vært mindre av de siste årene, ifølge Bjørn Ivar Larsen.

- Markedet endrer seg hele tiden. Tilstedeværelse på de viktigste messene er derfor svært viktig

for oss, i tillegg til at vi jobber med å være synlig på alle digitale plattformer, sier han.

Videre vekst

Delitek er en familiebedrift, der brødrene Bjørn Ivar Larsen og Asbjørn Ingmar Larsen og

Asbjørns sønn Morten André Brun Larsen, både eier selskapet og innehar rollene som hen-

MILJØBEDRIFT: Flere nybygg i marin sektor gir økte leveranser fra Delitek AS. Bak, fra venstre: Morten Larsen (salgssjef), Asbjørn Larsen (styreleder) og Bjørn Ivar Larsen (daglig leder) sammen med representanter fra Goltens World Wide Group. Foto: Delitek AS

holdsvis daglig leder, styreleder og salgssjef.

Filosofien til Delitek har vært å ta tæring før næring, og som følge av dette har selskapet lav gjeld og høy egenkapital. Poten-

sielle oppdragsgivere som gjør en kredittsjekk vil finne ut at selskapet på et lite tettsted i Nord-Norge er en solid bedrift å gjøre forretninger med.

- Vi kunne nok vært mer eks-

Skipselektro, automasjon eller avanserte styresystemer?

Snakk med oss!

Kymar Group leverer kvalitetsprodukter og gode råd, alt under ett tak. elektromotorer, frekvensomformere og roterende utstyr. Reparasjon,

ELEKTROMOTORER OG FREKVENSOMFORMERE

• GENERATORER

HØYTRYKK SPYLESYSTEMER PUMPEENHETER

•

pansiv, men vi har heller ikke ønsket å balansere på knivseggen økonomisk. Dersom vi ser en ny bølge med sterk etterspørsel i markedet må vi naturligvis vurdere om oppskalering er det rette å gjøre. Vi har i dag

konkurranse fra store aktører som finske Evac og svenske Loipart. I noen tilfeller handler det om å være stor nok til å kunne ta oppdrag, avslutter daglig leder i Delitek AS.

Satser tungt på grønn ammoniakk i Tromsø

Neptun Tromsø AS mener grønn ammoniakk er fremtidens energiløsning for skipsfarten.

Av – Edd Meby

- Karbonfri ammoniakk gir pålitelig fornybar og ren energi, sier Stephan Klepsland, styreleder i Neptun Tromsø AS om selskapets satsing på anlegget i Grøtsund utenfor Tromsø, som etter planen skal være i produksjon i 2028.

Kraft + kapital

Neptun Tromsø ble stiftet i 2022 som et samarbeidsprosjekt mellom energiselskapet Troms Kraft AS, og den tyske kapitalforvalteren Prime Capital AG, med klare planer om å utvikle og bygge hydrogen- og ammoniakkprosjekter i Nord-Norge. Tromsø Havn er en av de største i landet og Neptun Tromsø kommer til å bli en sentral aktør i havneutviklingen i Grøtsund, 15 km fra sentrum langs hoved-

leia inn til Tromsø. Grøtsundskaia kan by på både lengde og bredde, ro-ro-ramper og eksisterende logistikkanlegg og er et naturlig sted for bunkring av grønt drivstoff.

- Vi har nå inne en plan for detaljregulering hos Tromsø kommune, og håper å få grønt lys i 2025. Da vil vi kunne starte opp produksjon i 2028, opplyser Klepsland.

Glomfjord-samarbeid

I 2023 innledet Neptun Tromsø AS et samarbeid med selskapet Greenstat om et tilsvarende anlegg i industristedet Glomfjord, litt sør for Bodø. Det førte

i høst til at selskapet Glomfjord Hydrogen AS endret navn til Neptun Glomfjord Green Ammonia AS, og er nå eid 67 prosent av Neptun Tromsø AS og 33 prosent av Greenstat Hydrogen AS.

- Prosjektet i Glomfjord er noe mindre enn Tromsø. I Grøtsund har vi en festeavtale med Tromsø Havn KF på ei tomt på 50.000 kvadratmeter, der vi de nærmeste årene skal etablere oss med produksjon, bygg og lagerplass, forteller Klepsland, som også er opptatt av å utnytte kraften optimalt;

- Vi samarbeider med Universi-

Fakta: Neptun Tromsø AS

Neptun Tromsø ble stiftet i 2022 som et samarbeidsprosjekt mellom det norske energiselskapet Troms Kraft AS, og den tyske kapitalforvalteren Prime Capital AG.

Formålet er å utvikle og bygge hydrogen- og ammoniakkprosjekter i Nord-Norge.

Skal produsere 100 prosent

grønn ammoniakk i Grøtsund utenfor Tromsø.

Grønn ammoniakk produseres med vannelektrolyse fra regionale vann- og vindkraftverk.

Neptun planlegger en produksjonsstart i 2027. Årlig produksjonsvolum er 200.000 tonn i første prosjektfase.

Slik vil anlegget til Neptun Tromsø se ut når det i 2027 står ferdig i Grøtsund. Illustrasjon: Neptun Tromsø

Alle redere vi snakker med, vil ha grønn ammoniakk, sier Stephan Klepsland i Neptun Tromsø AS. Foto: Neptun Tromsø

tetet i Tromsø om teknologiutvikling og ser blant annet på hvordan vi kan utnytte spillvarme fra vår produksjon. Varmt vann og oksygen fra oss kan for eksempel brukes til det smoltanlegget som skal etablere seg i Grøtsund. Varmt vann kan også brukes til oppvarming av andre kommende bedrifter på Grøtsund industriområde.

Avtale med Posten Bring

Ifølge Neptun Tromsø AS forventes hydrogen å dekke omtrent 20 prosent av verdens energibehov innen 2050.

I dag er tallet under 1 prosent. Ammoniakk produsert fra grønt hydrogen kan komme til å bli den ledende karbonfrie drivstoffkandidaten for skipsfart, og Tromsø ønsker å plassere seg i denne utviklingen. Maritim sektor står for 34 prosent av klimagassutslipp i Tromsø og med 8.500 årlige skipsanløp i Tromsø Havn, kan grønn ammoniakk være et element når det grønne skiftet skal gjennomføres innen sjøtransport.

Posten Bring planlegger for eksempel et nytt nullutslippsskip som skal gå i rute mellom Tromsø og Longyearbyen, og Neptun Tromsø skal levere ammoniakk som skipets grønne drivstoff.

15 ansatte

Det betyr at markedet allerede er der, og Tromsø er en attraktiv havn å etablere seg, fordi den også

egner seg for eksport av grønn ammoniakk til kjemisk industri over hele Norge og Europa.

- Alle redere vi snakker med, er positive til grønn ammoniakk som drivstoff. Resten handler om tilgjengelighet og kostnader, sier Klepsland.

I tillegg er det planlagt en lagringskapasitet for grønn ammoniakk ved produksjonsanlegget i Grøtsund, der det også skapes nye arbeidsplasser.

- Vi planlegger for rundt 15 ansatte i Grøtsund. Det er ikke nødvendigvis lett å rekruttere, men heldigvis er det mye kompetent arbeidskraft i Tromsø. Og kanskje skaper vi jobber som gjør det attraktivt for utflyttede Tromsøværinger å flytte hjem igjen?

Flere i Nord-Norge

Ved inngangen av 2024 er det prosjektene i Tromsø og Glomfjord det jobbes med, men Neptun Tromsø har ambisjoner om flere anlegg i Nord-Norge.

- Det er tilgangen på kraft som er flaskehalsen. Derfor vil det mest rasjonelle for oss være å etablere oss på steder på kysten der det er gode havneforhold med områder regulert til industri, og god tilgang på kraft. Heldigvis er det mange av dem i Nord-Norge, sier Stephan Klepsland i Neptun Tromsø AS.

Bygger grønn fremtid på grønn fortid

Neptun Glomfjord Green Ammonia er en fersking med solid industrihistorie i ryggen.

Av – Edd Meby

Det ble produsert grønt hydrogen i industrikommunen Glomfjord i Nordland i over 40 år, fra 1949 til 1993, den gang Hydro hadde verdens største elektrolyseanlegg i Glomfjord og solgte gjødsel til hele verden. Nå bruker Neptun Glomfjord Green Ammonia deler av denne kompetansen til å bygge seg opp for å levere grønt hydrogen og ammoniakk som en del av fremtidens grønne energiløsninger i maritim sektor.

- Utviklingen av markedet for komprimert hydrogen i maritim sektor har tatt lengre tid enn forventet, så når vi fant en mulighet til å videreforedle grønt hydrogen til grønn ammoniakk var det en naturlig utvikling av det arbeidet Glomfjord Hydrogen har jobbet med siden oppstart, sier Henrik Meland Madsen, styreleder i Glomfjord Hydrogen AS og VP Hydrogen i Greenstat ASA.

Nytt selskap

Glomfjord Hydrogen AS ble startet av Greenstat ASA i 2016, med formål å starte produksjon av hydrogen som energikilde for maritim næring. Selskapet fikk 150 millioner kroner i investeringsstøtte fra Enova for

å etablere produksjon av åtte tonn hydrogengass pr. dag, og skulle investere totalt 350 millioner kroner og være klar til oppstart i mai 2025.

I 2023 innledet Greenstat samtaler med Tromsø-selskapet Neptun Tromsø AS, som i tillegg til prosjektet i Glomfjord, jobber aktivt med utviklingen av et større ammoniakkproduksjonsanlegg på Grøtsund i Tromsø. Glomfjord Hydrogen AS endret navn til Neptun Glomfjord Green Ammonia AS, og er nå eid 67 prosent av Neptun Tromsø AS og 33 prosent av Greenstat Hydrogen AS. Målsetningen er å kunne tilby grønn ammoniakk som nullutslipps maritimt drivstoff og til industriell bruk. Det planlegges for en produksjonskapasitet på 60-100 tonn grønn ammoniakk pr. dag.

- Vi er veldig glade for at vi i Neptun Tromsø har funnet en partner som vil bidra til at det endelig blir produksjon av grønt hydrogen i Glomfjord igjen, sier Madsen.

Lokal kompetanse

- Det er flere fordeler med å drive hydrogenproduksjon i Glomfjord, og det dreier seg ikke bare om billig kraft, men lokal kompetanse som er en viktig forutsetning. Det er en forståelse av hva hydrogenproduksjon er, og vi på vår side mener vi passer godt sammen med resten av industrien i Glomfjord Industripark, mener Henrik Madsen.

Etableringen i Glomfjord Industripark gir lav hydrogenpris, det er stabil og sikker tilgang til rimelig fornybar kraft, nettleien er lav og etablert infrastruktur gir lave driftskostnader. Området er ferdig regulert og prosjektet er kommet langt i detaljplanlegging. Hydrogenanlegget, bygg og røranlegg, skal plasseres på en tomt på 15.000 kvadratmeter. God tilgang på servicetjenester sikrer regularitet og lave driftskostnader og Siemens og Casale er valgt som hovedleverandør av produksjonsanlegget.

Etableringen understreker Glomfjord Industripark sin rolle som nordnorsk industrimotor, og etableringen av anlegget vil gi store lokale ringvirkninger i byggeperioden. Hydrogenproduksjon er ikke en spesielt arbeidsintensiv virksomhet, men vil kunne generere 10-15 lokale arbeidsplasser hos Neptun Glomfjord Green Ammonia fra 2026.

Større marked

Den opprinnelige forretningsidéen er altså videreutviklet fra kun hydrogen til en komplett verdikjede fra grønt hydrogen til grønn ammoniakk.

- Det betyr også at kundespekteret endrer seg, men vi har stor tro på våre produkter og tror markedet vil vokse. Posten Bring og Marine Supply utvikler for tiden et nytt nullutslippsskip som skal gå i fast rotasjon mellom Tromsø og Longyearbyen, hvor Neptun Tromsø vil levere

Produksjon av grønt hydrogen passer godt inn i Glomfjord

Industripark. Foto: Greenstat

ammoniakk som skipets grønne drivstoff.

- Hva med andre bransjer enn maritim næring?

- Det er ønskelig med større rekkevidde på batteriene på alle elektriske fremkomstmidler, men det er jo grenser for hvor store de kan være. Vi ser på hydrogen og ammoniakk som en «rekkeviddeforlenger» der hydrogen kan produsere elektrisitet til batteriet i kjøretøyet, for eksempel i tungtransport. På den måten sparer man også ladetid.

Neptun Glomfjord Green Ammonia vil i tiden fremover

Vi har naturgitte forutsetninger, men vi trenger et virkemiddelapparat som underbygger den omstillingen som er nødvendig, sier Henrik Meland Madsen, styreleder i Glomfjord Hydrogen AS og VP Hydrogen i Greenstat ASA. Foto: Greenstat

prioritere å jobbe i det norske markedet, men tenker også eksport på sikt – spesielt til ammoniakk.

- Hvordan er Norges posisjon i Europa når det gjelder hydrogen og ammoniakk som energikilde?

- Vi har naturgitte forutsetninger, men vi trenger et virkemiddelapparat som underbygger den omstillingen som er nødvendig. Norge må kjenne sin besøkelsestid.

Glomfjord Hydrogen ble etablert i 2016 av Meløy Næringsutvikling, Meløy Energi, Nel Hydrogen og Greenstat med formål om å etablere hydrogenproduksjon i Glomfjord industripark.

Troms Kraft kom inn som eier i 2021 og har gjennom sitt eierskap i Neptun Tromsø vært en viktig partner med tanke på å realisere ammoniakk som løsning også i Glomfjord.

TH Aal Kobe: 2022 var et toppår, men trolig vil Tromsø Havn slå omsetningsrekorden når 2023tallene legges frem. Foto: Vegard Jørgensen

Det er viktig at vi tar en posisjon når det gjelder fremtidens energiløsninger for transportsektoren, sier havnedirektør i Tromsø Havn KF, Jørn-Even Hanssen. Foto: Frifoto

Tromsø Havn posisjonerer seg for det grønne skiftet.

Av – Edd Meby

- Samtidig som vi ivaretar våre tradisjonelle forretningsområder innenfor maritim næringsutvikling, er det viktig at vi tar en posisjon når det gjelder fremtidens energiløsninger for transportsektoren, sier havnedirektør i Tromsø Havn KF, Jørn-Even Hanssen.

Knutepunkt

Tromsø er et av Nord-Norges viktigste trafikknutepunkt, der

Skal investere nærmere

1,6 milliarder

vei, fly og sjøtransport møtes, og tradisjonelt har Tromsø Havn stått på fire økonomiske bein: Fiskeri. Reiseliv/cruise. Logistikk (gods). Energi.

Tromsø har alltid vært en viktig fiskerihavn, og er i dag en av de største i Norden. I 2022 ble det landet fisk til en verdi av 10 milliarder kroner gjennom havna i Tromsø, som totalt har to privateide fryseterminaler.

Cruise har hatt en så god utvikling de senere år at dette segmentet i dag er det største, med en årlig omsetning på mer enn 20 millioner kroner.

Ringvirkninger

Denne aktiviteten skaper verdier for selskapet Tromsø Havn KF, og gir samtidig store ringvirkninger for byen og kommunen. En analyse publisert av BDO Consulting i 2023, basert på 2022-tall, viste at de samlede ringvirkningene var på 1,9 milliarder kroner.

- Dette viser hvor viktig det er å satse og investere i god havneinfrastruktur, og jeg synes det er lov å være litt stolt over den økonomiske effekten Tromsø havn har for byen og regionen, sier Hanssen – som årlig forvalter et sted mellom 60 og 100 millioner på sitt investeringsbudsjett.

- Vi kan ikke tenke som et vanlig privat aksjeselskap. Vi har lange horisonter, og skulle vi bare tenkt bedriftsøkonomisk avkastning er det nok ikke alle investeringer som ville blitt gjort.

Store tall

Analysen fra BDO er et møte med store tall:

• Totalt var det 9.987 anløp i 2022, høyere enn før korona.

• Omsetningen fra mer enn 160 private selskaper knyttet til havnerelatert virksomhet er på 19,5 milliarder.

• Disse selskapene har til sammen omlag 4.600 ansatte.

• 505 millioner i skatteinntekter knyttes til aktiviteten i havna.

• Verdiskaping av fiskeri var 1.149 millioner kroner.

• Verdiskaping av cruiseanløp var 108 millioner.

• 1.860 godsskip fraktet 650.000 tonn gods, og da er fisk ikke medregnet.

• 145.000 cruisepassasjerer ankom Tromsø.

Havnesjefen kan også glede seg over gode regnskapstall:

- 2022 var et toppår, men trolig vil vi slå omsetningsrekorden når 2023-tallene legges frem. Resultatet i 2022 var på ca. 25 millioner. For 2023 er det mer usikkert da det er mange ulike faktorer som spiller inn på sluttresultatet. Jeg synes vi leverer godt og mine dyktige kolleger fortjener masse ros.

Grønnere

Hanssen legger vekt på at selskapet trenger gode resultater, dersom det skal være i stand til å realisere ganske friske ambisjoner. Et av de største prosjektene de senere år er Grøtsund Industrihavn der det til nå er investert en halv milliard kroner, og fremdeles skal det brukes «noen hundre millioner» for å gjøre området utenfor Tromsø til en spydspiss i det grønne maritime skiftet.

- Investeringene knytter seg til utfylling i sjø, bakareal og et

meget solid kaianlegg med hele 22 meter dybde. Grøtsund var opprinnelig tiltenkt en rolle innenfor olje og gass, men det har det foreløpig ikke blitt noe av, så nå er dette industriområdet en base for utviklingen innen grønn energi. For eksempel sammenstilling av vindmøller og produksjon av amoniakk og hydrogen. Men det er også plass til maritim mekanisk industri og oppdrettsanlegg på land, som for eksempel smoltproduksjon.

Byutvikling

Tromsø Havn KF driver i dag sin aktivitet i tre områder; Tromsø sentrum, Breivika og Grøtsund, og har i forhold til en del andre havner god tilgang på arealer. Mens de to sistnevnte i praksis er industrihavnområder, har selskapet i sentrum av Tromsø en rolle også som byutvikler. Gjennom sin eierpost på 50 prosent i eiendomsselskapet TG Næringseiendom AS, samarbeider Tromsø Havn nå med Nordic-gruppen om å bygge hotell på den viktige sentrumstomta mellom Prostneset og Ishavshotellet. Hotellet planlegges med 100 rom og skal stå ferdig i tredje kvartal 2025, opplyser Hanssen.

- Tromsø Havn fester bort tomta, og vårt engasjement gir oss kontroll over utviklingen, men vi skal selvsagt ikke ha noe med den daglige driften å gjøre. Det overlater vi til de profesjonelle, men vi mener denne modellen gir forretningsmessig mening, og kan gi oss inntekter som vi kan bruke til å styrke investeringsmuskelen vår.

1,6 milliarder

Den muskelen virker allerede rimelig veltrent, og det kan

Cruise har de senere år utviklet seg til å bli et meget godt forretningsområde. Foto: H. Willassen

trenges, for havnesjefen legger de neste 5-10 årene opp til investeringer i størrelsesorden 1,6 milliarder kroner.

- Det er mer enn vanlig, men det er også helt nødvendig for at vi skal ha den infrastrukturen fremtiden krever.

Det betyr blant annet en kraftig oppgradering av de 40 år gamle kaianleggene og bygningsmassen i Breivika. Satsningen på grønne løsninger er også kapitalkrevende. Tromsø Havn fortsetter samarbeidet med Troms Kraft i selskapet Fjuel Tromsø AS som skal legge til rette for å øke tilbudet om grønne energiløsninger til fartøy som anløper havna. I tillegg jobber havneselskapet sammen med prosjekt Neptun for å få etablert produksjon av hydrogen og ammoniakk på Grøtsund industriog havneområde.

- I dag er det usikkert hva fremtidens energiløsninger på sjøen blir, så vi må satse bredt, mener Jørn-Even Hanssen.

Fra vei til sjø?

I mellomtiden snakker politikerne ofte og høyt om å få mer godstransport over fra vei til sjø, uten at Jørn-Even Hanssen nødvendigvis fra sitt kontor i havnebyen Tromsø ser så mye konkret handling.

- Historisk er det sjøtransporten som har vært transportåren i Nord-Norge, og vi liker jo å tro at den fremdeles er den viktigste. Sjøen ligger der, ferdig brøytet og ferdig saltet, klar til bruk. Selv om vi blir skuffet når det lages en KVU (konsekvensutredning) av samferdselen i Nord-Norge der sjøtransport er utelatt, så mener vi at vi nå er inne i en mulig renessanse for sjøtransporten. Kunder, transportører og politikere - alle vil ha grønne løsninger og da er sjøtransporten svaret.

Freyr har ikke lurt oss

Rana-samfunnet tror fremdeles på det grønne industrieventyret.

Av – Edd Meby

- Vi har tro på grønn batteriproduksjon i Rana, det tar bare lenger tid enn vi opprinnelig håpet, sier varaordfører i Rana, Anita Sollie (H).

Svekket omdømme

Det er gått noen år siden Freyr sitt prosjekt ble lansert, og 2023 ble ikke akkurat et godt år for selskapet. Aksjekursen falt, staten snørte igjen subsidiesekken og det ble offentlig rabalder over skyhøye bonuser og styrehonorar.

- Sånne bonuser og honorar er noe unorsk. Dette hjalp selvsagt ikke på omdømmet til Freyr, mener Sollie.

Men det viktigste for Rana var ikke selskapets omdømme, det var at byggingen av gigafabrikken på Mo ble satt på vent.

- Da USA oppgraderte sin støtte til grønn omstilling skjønte vi jo raskt at dette ville påvirke Freyr, akkurat som det påvirker andre grønne prosjekter i hele Europa. Styret i Freyr gjør bare jobben sin, og vil naturlig nok utnytte støtteordningen IRA i USA som er mye bedre enn det selskapet kan få i Norge, sier Sollie.

Ramsalt kritikk Kritikken har den siste tiden

haglet mot Freyr, spesielt på grunn av bonuser og stopp av gigafabrikken. Geir Myrflott, regionleder i LO Nordland skulle normalt stått fremst i heiagjengen til et industriprosjekt som skulle skape 1500 nye arbeidsplasser i Ranasamfunnet. I stedet skrev han nylig i en kronikk: «Problemet er blant annet at Freyr har gjort det ufattelig krevende for oss i LO å støtte virksomheten. Styrehonorarer, bonuser, store festtaler osv., i en størrelse ingen av oss kan forsvare. Ikke i nærheten. LO har vært blant pådriverne for å få dette opp å stå og heiet på prosjektet. Og som sagt, har selskapet selv gjort det forbanna krevende for oss.»

Investert 4 milliarder

Anita Sollie mener på sin side det er udramatisk at planene om batteriproduksjon på Mo har endret seg underveis.

- Sånn er det å utvikle ny industri. Ting skjer og det tar lenger tid enn ønsket. Det må vi bare ta til

etterretning, og det er fortsatt optimisme i Rana i forhold til Freyr sine planer. Her har det hele veien vært delte oppfatninger om Freyr og realismen i prosjektet, mest preget av nøktern optimisme. Men vi skal huske på at Freyr allerede har investert fire milliarder her, pilotfabrikken er godt i gang og har skapt 100 nye arbeidsplasser.

Ikke lurt

Disse investeringene har skapt lokale ringvirkninger for næringslivet og gitt større skatteinntekter enn det Freyr så langt har fått i statsstøtte. Rana kommune har selvsagt lagt til rette for etableringen av Freyr og et potensiale for flere tusen nye arbeidsplasser, men investeringene som er gjort er ikke KUN basert på håpet om Freyr. Industri står allerede sterkt i Rana, og kommunens investeringer i skole, helse og ny flyplass er ifølge Sollie ikke avhengig av om Freyr realiserer sine planer eller ikke.

- Vi har ambisjoner om å bli Norges grønne industrihovedstad og rigger oss for vekst, ikke primært for Freyr, selv om deres prosjekt selvsagt er viktig for oss.

- Har dere investert for et eventyr som det aldri blir noe av?

- Nei. Vi har tro på det holder på med og må holde hodet kaldt. Freyr har ikke lurt oss.

Mye til olje

Varaordføreren mener staten er en god støttespiller for Ranasamfunnet og Freyr.

- Ja, det vil jeg si, uavhengig av hvilken regjering vi har. Så håper vi at staten vil spille en like aktiv rolle i det grønne skiftet som da vi fant olje i Norge. For meg er det et paradoks at oljenæringen, som skal fases ut, får så mye offentlig støtte, mens grønn industri, som er vår fornybare fremtid, ikke får like gunstige betingelser. Jeg mener Norge må opp på samme støttenivå som EU-landene.

Pilotfabrikken er i gang og har skapt 100 nye arbeidsplasser.

Foto: FREYR

- Det tar tid å utvikle ny industri, sier varaordfører i Rana, Anita Sollie. Foto: KS

CO2 utfordringer i nord: På fullskala pengejakt

Nylig ble resultatene fra et pilotprosjekt med CO2-fangst offentliggjort ved Elkem Rana. Resultatene var svært oppløftende: 95 prosent av CO2 utslippene ble fanget opp. Nå skal penger for et fullskala prosjekt på plass. Til det trenger en 2 milliarder kroner, og enda mye mer om en skal regne med alt.

Av – Knut Ørjasæter

Pilotprosjektet ved Elkem Rana var det første CO2-fangst prosjektet i verden for et smelteverk.

Prosjektet var en del av CO2

Hub Nord som er ledet av Mo Industripark. CO2 Hub Nord er

et samarbeid mellom Mo Industripark og en rekke større industrikonsern; Elkem, SMA Mineral, Ferroglobe, Celsa Armeringsstål, Norcem Kjøpsvik, Alcoa, NorFraKalk, Arctic Cluster Team (ACT) og Aker Carbon Capture som teknologileverandør. Aker Carbon Capture

leverte en mobil CO2-fangstenhet som ble brukt i pilotprosjektet. Det overordnede målet for CO2 Hub Nord er å fange og redusere nordnorske utslipp med mellom 1,2 og 1,5 millioner tonn CO₂ årlig, men det vil koste. Dette tallet inkluderer karbonfangst fra en rekke

Norges utslipp - sektorer Klimagassutslipp i Norge fordelt på sektorer. Alle gasser, millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Kilde: SSB

Det blir spennende å se fremover hvem Elkem Rana skal få med seg til å ta regningen til sitt anlegg og hvor troverdig investeringsbudsjettene blir. Foto: Elkem

industrianlegg i regionen, ikke bare fra Elkem Rana.

Koster mer enn 3 milliarder kroner

Elkem Rana har to smelteovner som årlig produserer vel 75.000 tonn ferrosilisium og 25.000 tonn mikrosilika. I produksjonen brukes det vel 0,8 TWh. I tillegg produseres det CO2 som er et avfallsprodukt som litt forenklet følger røyken ut gjennom pipa. Det produseres altså 3 ganger mer CO2-avfall i tonn enn de produktene selskapet selger.

I avgassene til smelteverket er det vel 4 volumprosent CO2. I tillegg til CO2 er det også enkelte andre gasser som har blitt fanget opp i pilotprosjektet.

I pilotprosjektet var det mobile fangstanlegget i drift i ca. 3000 timer. Pilotprosjektet har vist og bekreftet at CO2-fangst er mulig og at det kan integreres i et eksisterende fabrikkanlegg.

Ser vi på oppskalering av CO2-fangst for Elkem Rana blir det som å bygge en egen karbonfangst fabrikk i tilknytning til det eksisterende smelteverket. Et slikt fullskala anlegg vil koste i overkant av 2 milliarder kroner, etter det Nordnorsk Rapport kjenner til.

Det hjelper imidlertid lite bare å fange opp CO2 om du ikke vet hva du skal gjøre med avfallsgassen. Gassen må komprimeres. Den må dehydreres da det ellers kan dannes syrer som tærer ekstremt på utstyret som brukes og med vedlikeholdskostnader som går i taket. Gassen må videre transporteres og den må lagres eller brukes. Per i dag finnes ikke muligheter for bruk i de store volumene en får når en fanger CO2 fra et smelteverk.

Tar en med alt av kompresjon og dehydrering, transport, injeksjon dersom det er lagring i oljebrønner, lagring og overvåkning som kommer i tillegg til bygging av selve karbonfangstenheten, blir investeringskostnadene på godt over 3 milliarder kroner.

Hvem tar regningen?

Hvem som skal ta en slik regning og hvor mye som må finansieres via offentlige midler er ikke avklart. Per i dag er det to karbonfangstanlegg som har fått betydelig offentlig støtte. Det ene er Norcem/Heidelberg Sement sitt anlegg i Brevik utenfor Porsgrunn. Det anlegget vil koste over 4,6 milliarder kroner når det er ferdig. I tillegg er prosjektet blitt forsinket. Det er håp om at anlegget skal komme i gang innen utgangen av 2024. Anlegget er planlagt med å fange 400.000 tonn CO2 per år, eller vel halvparten av all CO2 som slippes ut fra sementfabrikken. Sementproduksjon har vel 25 volumprosent CO2 i røykgassen. Det er en vesentlig høyere CO2andel enn i røykgassen til Elkem Rana.

Det andre anlegget som har fått offentlig statlig støtte er søppelforbrenningsanlegget på Klemetsrud utenfor Oslo. Her har investeringskostnadene eksplodert fra først beregnet 5 milliarder til nå over 8 milliarder kroner. Overskridelsene har fått varsellysene til å blinke faretruende og prosjekter kan bli stoppet. Også her er det planlagt med fangst av ca. 400.000 tonn CO2. Det vil redusere CO2utslipp i Oslo med mellom 15 og 17 prosent. Anlegget var opprinnelig planlagt ferdigstilt i 2026. Nå er oppstart i bestefall i 2027. Dessuten vurderes det kraftig kutt i fangstkapasiteten for å få investeringskostnadene ned.

Pris på karbonkvote, Euro per tonn.

Inkluderer ikke utslipp og opptak fra skog og araealbruksendringer.

Det blir spennende å se fremover hvem Elkem Rana skal få med seg til å ta regningen til sitt anlegg og hvor troverdig investeringsbudsjettene blir. Foreløpig er det ikke norske statlige ordninger på plass for å kunne finansiere CO2-fangst.

CO2-målene for Norge

I 1990 var utslippene av CO2 i Norge på rett i overkant av 50 millioner tonn. I 2022 satte regjeringen som mål å redusere klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030 i forhold til utslipp i 1990. Det betyr utslipp på vel 24 millioner tonn CO2 i 2030. I dag er samlede utslipp i underkant av 50 millioner tonn CO2.

Senterparti-politikeren Per Borten Moe fikk mye oppmerksomhet og kjeft da han for litt siden påpekte at målene for 2030 virker urealistiske. En trenger imidlertid ikke være spesielt god i matematikk for å se at målene for norske CO2-utslipp i 2030 er drømmetenkning. Halvering eller reduksjon med 22 millioner tonn CO2 i løpet av de neste 6 årene er like sannsynlig som at denne journalisten vinner toppgevinsten i lotto. Dette gjelder selv om teknologien er tilstede for å fange CO2 fra noen av de store utslippssynderne, som eksempelvis smelteverket til Elkem Rana.

Alternativt regnestykke

forhold. Rapporten ser på amerikanske forhold og med lagring i Mexico Gulf-området.

Fangst:

• Aluminiumsverk 180 USD til 300 USD per tonn CO2.

Årsaken til de høye tallene er blant annet relativt lavt CO2 innhold i røykgassen på 1 volumprosent.

Videre vil et aluminiumsverk normalt produsere langt mer enn 10 tonn CO2 per tonn produsert aluminium.

• Stål- og ferrolegeringsverk fra 60 til 150 USD per tonn.

• Sementindustri 45 til 65 USD per tonn.

Kompresjon og dehydrering: 12 til 22 USD per tonn.

Skipstransport av CO2: 35 til 50 USD per tonn. Gjelder for det norske Northern Lightprosjektet.

Overvåkning og beredskap: 2-3 USD per tonn.

Ser vi på regnestykket samlet hva det koster å fange, behandle, transportere og lagre CO2 fra et smelteverk som Elkem Rana, vil

det i bestefall vil ligge på langt over 100 USD eller Euro per tonn, trolig vil endelig pris bli mer enn 160 euro per tonn.

Prisen for en karbonkvote på et tonn er til sammenlikning i dag 56 Euro per tonn.

Make It For Life! Det er vår anbefaling. Bærekra innen akvakultur betyr respekt for miljøet, bedre sk til våre matbord og - med riktig teknologi - lavere dri skostander for skeoppdretterne.

Hva kan du forvente av oss i Schneider Electric?

• Banebrytende digital teknologi for bedre kontroll over anlegget 24/7 - hvor enn du be nner deg.

Et alternativ til å se på investeringskostnadene alene er å se hva de ulike elementene i regnestykket koster per tonn CO2 fanget og lagret. En kan da sammenlikne de kostnadene opp mot kostnaden av å kjøpe utslipps sertifikater for CO2.

Her er kostnaden med å fange CO2 for noen ulike industrier fra Global CCS Institute, TECHNOLOGY READINESS

AND COSTS OF CCS, Rapport, Mars 2021, men tilpasset norske

• Maksimal oppetid og reduksjon av dri skostnader.

• Et eksibelt, internasjonalt team med tverrfaglig kompetanse og sterk lokal tilstedeværelse.

• Et økosystem av partnere som hjelper deg med å bygge et bærekra ig, sikkert og ressursbesparende skeoppdrettsanlegg.

Besøk oss på HavExpo 2024

Stand A-350

se.com/no/akvakultur

Et sentrumsbygg for trivsel og bolyst

Det nye sentrumsbygget vil gi et løft til kommunesenteret Brøstadbotn i Dyrøy kommune.

Av – Jonas Ellingsen

Etter en byggeperiode på 17 måneder går det mot ferdigstillelse av det kombinerte nærings- og leilighetsbygget i sentrum. Bygget inneholder 14 leiligheter, fordelt på to etasjer. Fire leiligheter skal selges og ti er for utleie. I første etasje vil det være næringsarealer til kafé, treningsstudio, kontorhotell og eventuelle nye næringer.

- Basert på ønskene fra kommunen som byggherre har vi prøvd å utvikle et bygg som både er fornuftig, men

samtidig oppleves som levende, åpent og innbydende. Det sier Vidar Laksfors, daglig leder i Lavangsnes Wunderkammer AS, som har utført skisseprosjektet for sentrumsbygget i samspill med Dyrøy kommune og totalentreprenør Nor Team Entreprenørforretning AS.

Attraktivt senter

Miljøgata med det «Nye sentrumsbygget», inkludert torget, skal ifølge sentrumsplanen fra 2020 være ryggraden i det nye sentrumsområdet i Brøstadbotn, og skal binde sammen de ulike områdene i planen. Målet er at sentrum i Brøstadbotn skal fremstå som mer helhetlig, innbydende og trivelig. Dette skal bidra til økt bolyst og trivsel for innbyggere, økt besøksattraktivitet og levedyktig handelsog servicevirksomhet. Brøstadbotn som

Arkitekt, fra første skisse til ferdig bygg.

\

Telefon: 908 35 811

Telefon:

et mer attraktivt bygdesenter skal bidra til å styrke det regionale bo- og arbeidsmarkedet.

Åpent for alle

- Med nærhet til torget skal bygget forholde seg til seremonier, sammenkomster og alle andre ting som skjer på torget gjennom året. Det skal også fungere som et møtested. Vi har derfor plassert et atrium med glassvegger mellom de to bygningsfløyene, noe som både gir et åpent uttrykk og et offentlig rom tilgjengelig for alle, der man ikke trenger å gå inn på kafeen for å kjøpe noe. For byggherre Dyrøy kommune har det vært viktig å gi noe til innbyggerne, uten at de må betale for det. Så her tenker man litt annerledes enn om man planla et kjøpesenter for næringsinteresser, sier arkitekt Vidar Laksfors til Nordnorsk Rapport.

Fleksibelt bygg

Han forteller at nokså mange funksjoner er pakket inn i bygget. Tanken er at næringsarealene skal være fleksible og kunne konfigureres for små og store forretninger. - Min oppgave har vært å legge til rette for et levende hus over tid. Utvikling kan gi nye behov om 20-30 år, og da skal huset kunne tilpasses uten store inngrep, legger han til.

Lavangsnes Wunderkammer

Prosjektfakta

Byggherre: Dyrøy Utleiebygg AS

Totalentreprenør: Nor-Team

Entreprenørforretning AS

Arkitekt: Plan-Evo AS

Entrepriseform: Totalentreprise

Byggekostnad: 80 millioner kroner ekskl mva

Bruttoareal: 16.000 m2

Antall etasjer: 3

Innhold: 14 leiligheter og næringsareal som inkluderer treningsstudio og kafe med storkjøkken.

Næringsliv, kommune, politikere, eldreråd og ungdomsråd og mange folk i bygda har bidratt med innspill til sentrumsplanen og det nye sentrumsbygget. I løpet av våren er det meningen at Dyrøy kommune går i gang med neste byggetrinn, som omfatter uteområdene og bygging av en praktisk paviljong på motsatt side av torget.

- Sentrumsplanen har noen veldig gode grep. Hvis den følges, vil det absolutt gi et løft for stedet, avslutter Vidar Laksfors.

FASADER: Kombinasjon av glass, plater og behandlet treverk bidrar til en spennende fasade på det nye sentrumsbygget

Studio Sigdal Finnsnes

- Pent og funksjonelt

- Sentrumsbygget dekker mange behov i Dyrøy kommune og faller fint inn i omgivelsene.

Av – Jonas Ellingsen

Det er konklusjonen til både prosjektleder Hans Are Jensen hos Nor-Team Entreprenørforretning AS og byggherreombud Børge Lind fra Byggkontroll Nord

Fasadene som kombinerer glass, Steniplater og vedlikeholdsfritt treverk i form av kebony og Møre Royal-panel gir et variert og spennende uttrykk. Innslag av gult er bevisst valgt av arkitekten for at bygget skal harmonere med hjørnesteinsbedriften Demas AS sine lokaler like ved.

Både prosjektleder og kommunens byggherreombud forteller om en veldig grei byggeprosess uten spesielle utfordringer. Prosjektet startet høsten 2022 med riving og sanering av et eldre bygg på tomta. I forprosjektet ble det vurdert å rehabilitere og gjenbruke deler av bygget, men til slutt ble nybygg løsningen. Nødvendig utskifting av masser ble foretatt før fundamenteringen startet.

- Grunnundersøkelser i startfasen viste behov for å øke dimensjoner på fundamenter på grunn av bæreevnen i grunnen.

I den grad vi hadde utfordringer i prosjektet, så kom de her, forteller byggherreombud Børge Lind. - Etter rasulykker som den på Gjerdrum er det generelt mer fokus på grunnforhold og undersøkelser, legger han til.

Totalentreprenør Nor-Team har hatt mellom 25-30 arbeidere i sving på byggeplassen. Konstruksjonen består av betongelementer og hulldekker, og byggeprosessen har vært smidig fra start. - All innredning av leiligheter og tilhørende bad er utført av tømrere på tradisjonelt vis på byggeplassen, opplyser prosjektleder Hans Are Jensen.

Underveis har kommunen underveis valgt å endre gulv på bad fra belegg til fliser. Storkjøkken tilknyttet kafeen er også blant endringene som gjør at ferdigstillelse er noe utsatt i forhold til planen. - Vi tar sikte på å være ferdig i månedsskiftet mars/april, sier prosjektlederen.

Halvparten av de 14 leilighetene er på 75 m2 med to soverom. De øvrige er på 60 m2 med ett soverom. Samtlige er tilrettelagt for funksjonshemmede, noe det er et stort og udekket behov for de fleste steder i landet. Dyrøy kommune er ikke noe unntak.

I tillegg til kontorhotell, kafe og treningssenter står åpne næringsarealer klare, som kan tilpasses ulike typer leietakere og virksomhet.

TAR FORM: Totalentreprenør Nor-Team har hatt mellom 25-30 arbeidere i sving på byggeplassen. Konstruksjonen består av betongelementer og hulldekker, og byggeprosessen har vært smidig fra start. - All innredning av leiligheter og tilhørende bad er utført av tømrere på tradisjonelt vis på byggeplassen, opplyser prosjektleder i Nor-Team Hans Are Jensen. Foto: Byggkontroll Nord

Åpne næringslokaler kan tilpasses ulike typer virksomheter.

PAVILJONG OG TORG: Oppgradering av uteområdene og bygging av paviljong er et eget prosjekt som starter mot sommeren. Sammen med nybygget blir dette et løft for sentrum av Brøstadbotn.

Prosjekt: Dyrøy Sentrumsbygg

En travel periode

Myre Elektro Teknikk

AS har levert et komplett el-anlegg til sentrumsbygget i Brøstadbotn.

Av – Jonas Ellingsen

Prosjektleder Svein Myrlund forteller at fire mann fra bedriften har vært i sving på bygget det siste halve året.

- Det har vært en travel tid for bedriften, siden vi har hatt avslutning på tre store prosjekt samtidig. De to andre er hybelbygg på Andslimoen med 50 hybler og omsorgssenteret på Andslimoen med 20 leiligheter, varmesentral og full pakke. Vi har leid inn folk og brukt en god del overtid for å komme i mål, forteller Myrlund.

På sentrumsbygget i Brøstadbotn har elektrobedriften levert en komplett el-installasjon til 14 leiligheter og næringsareal i bygget. Leveransen inkluderer porttelefon med kamera, der ytterdør ved hovedinngangen kan låses opp fra hver leilighet. Bedriften har også montert elkjelen som er backup for fjernvarmen fra Dyrøy Energi.

Bedriften i Sørreisa har røtter tilbake til 1957 og ble startet som et enkeltmannsforetak med 3-4 ansatte av Henry Myre. De største prosjektene i starten var Sørreisa Meieri og Sørreisa Sentralskole. I dag har Myre Elektro Teknikk AS 17 ansatte, inkludert administrasjon eller “inne-apparatet”, som Svein Myrlund spøkefullt kaller det.

Ordreboken ser ikke ut til å bli tom med det første. Prosjektlederen forteller at det er mye å regne på for tiden, og at

bedriften så langt har sikret seg kontrakt på et nytt administrasjonsbygg for Forsvaret på Setermoen med ferdigstillelse i oktober.

INSTALLASJON: Oppdraget på sentrumsbygget pågikk parallelt med to andre store prosjekter. Det gjorde at de ansatte i elektrobedriften måtte stå på ekstra i en periode. Foto: Myre Elektro Teknikk AS

På sentrumsbygget i Brøstadbotn har elektrobedriften levert en komplett el-installasjon til 14 leiligheter og næringsareal i bygget. Foto: Myre Elektro Teknikk AS

Kan kvotemeldingen være tuen som velter lasset for Norges mektigste fiskerorganisasjon?

Av – Edd Meby

Norges Fiskarlag ble etablert i 1926 og har siden spilt en svært viktig rolle i utviklingen av norsk fiskerinæring. Organisasjonen har som mål «å samle alle fiskere og i fellesskap fremme fiskernes faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser». Fiskarlaget har 90 lokallag, og de er delt

Kvotemeldingen inneholder sprengstoff som har kraft i seg til å sprenge organisasjonen Norges Fiskarlag, og generalsekretæren gjør sitt beste for å roe gemyttene. Foto: Edd Meby

i tre grupper, Nord Fiskarlag fra Trøndelag og nordover, SørNorge Fiskarlag fra Møre og sørover – og Fiskebåt. Sistnevnte er en interesseorganisasjon for den havgående flåten. Kompromissets kunst Medlemmene er dermed alt fra små sjarkfiskere i Finnmark til store trålredere på Vestlandet, et spenn av interesser som tidvis gir god grobunn for konflikt. Norges Fiskarlag spiller en viktig rolle i fordelingen av norske fiskeressurser mellom de forskjellige fartøygruppene. Gjennom grundige prosesser hvor alle grupper blir hørt, forsøker Fiskarlaget å finne frem til balanserte kompromiss som norske politikere kan forholde seg til når de bestemmer retningen på fiskeripolitikken. God norsk

Torsk, trusler og strekk i laget

fiskeripolitikk har ofte vært når ingen er helt fornøyd, men aksepterer kompromissene. Denne balansegangen settes under press når regjeringen foreslår å flytte på noe av torsken – fra store til små.

Skyteskive fra nord

På årsmøtet i Fiskebåt 14. februar kom det frem krass kritikk av Nord Fiskarlag sine uttalelser om kvotemeldingen. Styreleder i Nord Fiskarlag, Roger Hansen, har forsvart disse endringene i kvotemeldingen, og er blitt skyteskive for Fiskebåt:

«Vi konstaterer at Nord Fiskarlag i forbindelse med behandling av kvotemeldingen, har støttet forslag om endringer i ressursfordelingen som bryter med Norges Fiskarlags ressursfordelingsvedtak. Nord Fiskarlag sine illojale utspill har skadet Norges Fiskarlag sin legitimitet og rolle som samlende organisasjon for landets fiskere og rederier».

Årsmøtet i Fiskebåt ba dermed sitt eget styre om å iverksette en utredning av alternative organisasjonstilknytninger enn Norges Fiskarlag. Fiskebåt mener Nord Fiskarlag har skadet Norges Fiskarlag og truer altså med å gå ut.

Ny struktur

Fiskebåt sine argumenter overrasker imidlertid ikke Norges Fiskarlag. I en kommentar sier Sverre Johansen, generalsekretær i Norges Fiskarlag:

- Fiskebåts årsmøtevedtak er i tråd med den interne prosessen

som har pågått hos dem, og er helt som forventet. Etter at Norges Fiskarlag i 2023 fikk en ny struktur i organisasjonen med tre medlemslag etter etableringen av Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag, så er dette vedtaket også i tråd med det arbeidet som har pågått over tid der medlemsleddene har søkt en reell tredeling av innflytelse og styrerepresentasjon i Norges Fiskarlag organer. Dette er et arbeid som fortsatt pågår.

Vetorett?

Kvotemeldingen inneholder tydeligvis sprengstoff som har kraft i seg til å sprenge organisasjonen Norges Fiskarlag, og generalsekretæren gjør sitt beste for å roe gemyttene. Det er ikke første gang Fiskebåt rasler med sablene. I 2023 sa Fiskebåt at medlemskapet i Norges Fiskarlag «ikke bør videreføres dersom enighet om viktige prinsipper ikke sikres gjennom formelle avtaler som sikrer likeverdig innflytelse». Etter Fiskebåts mening kan ressursfordeling kun vedtas med tilslutning fra samtlige medlemslag og krevde samtidig at det skulle gjøres vedtektsendringer som sikrer at ingen medlemslag overkjøres i saker om ressursfordeling. En slags vetorett, med andre ord.

Evig kamp

Norges Fiskarlag er ikke ukjent med strekk i laget. Kampen mellom småbåter og trålere, Nord-Norge og Vestlandet, leveringsplikt, sjarkromantikk, bosetning og kystkultur. I 1987 ble Norges Kystfiskarlag dannet,

som en følge av denne interessekonflikten.

Styrken til Norges Fiskarlag ligger i å være en samlende kraft. Når noen forlater organisasjonen så svekkes denne styrken, og på sikt kan den skade legitimiteten og muligheten til å påvirke retningen i norsk fiskeripolitikk. Fiskebåt krever en tredelt lik representasjon i fiskarlagets organisasjonsledd, for eksempel delegater til landsmøtet. Nord Fiskarlag mener dette vil være helt feil – all den stund det er langt flere medlemmer der enn i hele Fiskebåt. Foreløpig føres kampen i kronikker og lobbyvirksomhet, men den vil dukke opp som forslag på det neste landsmøte i Norges Fiskarlag i 2025. Noen mener det landsmøtet blir et være eller ikke være for Norges Fiskarlag, men ikke alle tror det vil være en katastrofe om Fiskebåt, med sine medlemmer og sine penger, forlater organisasjonen.

Knut Werner Hansen, kystfisker fra Karlsøy i Troms og æresmedlem i Norges Fiskarlag, sa det nylig slik:

- De siste årene har det dessverre gått i negativ retning for meg som kystfisker. Jeg kjenner ikke igjen det demokratiske Norges Fiskarlag som evnet å favne om både stor og liten. Hvorfor skal jeg betale mine kontingenter til en organisasjon som bevisst og direkte motarbeider mine interesser? Hvorfor skal jeg bidra til å finansiere ammunisjon for å knekke meg selv?

Måsøy kommune har store fiskeriressurser og fantastisk natur med fjorder, hav og vind.

Måsøy Næring og Havn tilbyr kaileie og gode havnetjenester.

Vi tilrettelegger, utvikler og bistår ved etableringer – innen fiskeri, havbruk, reiseliv, infrastruktur eller annet.

50 000 000 000 000

I løpet av drøyt ti år i produksjon er femti tusen milliarder standardkubikkmeter gass eksportert fra Skarv produksjonsskip til Europa.

Produksjonen av gass fra Skarv-området er rekordhøy etter oppstart av nye brønner og oppgradering av kapasiteten på Skarv produksjonsskip.

Skarv satellittprosjekt er det største pågående utbyggingsprosjektet i Nordland, og vil bidra til at Skarv forblir en sentral leverandør av gass til Europa i mange år til.

Vi er stolte over det vi har fått til sammen med våre lisenspartnere, alliansepartnere og nære samarbeidspartnere på Helgeland. Sammen bidrar vi til at Skarv blir fremtidens olje- og gasshub i Norskehavet.