Page 1

MISJONSTIDENDE 06/19 NOVEMBER 2019 ÅRGANG 174

TEMA:

OGSÅ JEG ER FREMTIDEN!


INNHOLD 08

10

Estland: Prest i ny kirke

06 42

32

Volontør: Satte livet på vent

38

Portrett: Tania skjulte troen

Mali: Kvinne og politisk aktiv

Avtale: Støtter NMS GF: Musikalsk godbit

FASTE SPALTER 48 49 50 51

Andakt: Stian Kilde Aarebrot Mat: Glaserte valnøttkjerner Gjenbruk: Koselig navneskilt Film: Elf

TEMA:

OGSÅ JEG ER FREMTIDEN 16 18 24 28

Madagaskar: Inkluderer flere Madagaskar: Giving Tuesday Norge: Asbjørn ser de unge Etiopia: En hørende menighet

14

Kronikk: – Alle må med

44

Oslo: Søker unge voksne

46

Norge: Bibelen på nordsamisk


LEDER

MISJONSTIDENDE 06/ 2019

November 2019

UTGITT AV:

NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no POSTADRESSE

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger BESØKSADRESSE

Misjonsmarka 1 4024 Stavanger TELEFONNUMMER

51 51 61 00 GAVER TIL NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057 Det gis 23 prosent skattefradrag for gaver inntil kr 50 000 per år.

MT-REDAKSJONEN TIPS

mt@nms.no tlf 51 51 61 40 SPØRSMÅL OM ABONNEMENT

mt@nms.no tlf 51 51 61 00 ANSVARLIG REDAKTØR

Generalsekretær Jeffrey Huseby REDAKTØR

Martin Eikeland martin.eikeland@nms.no tlf 40 40 60 26

VIL FORTSATT MISJON V

erden er i forandring. Det samme gjelder misjonen. Disse forandringene påvirker også måten NMS skal drive misjon på. Selv om metodene endres, er målet det samme som det alltid har vært.

De siste månedene har mange i organisasjonen vår jobbet med et nytt grunnlagsdokument for misjon. I tiden framover skal enda flere involveres i dette arbeidet. På sommerens generalforsamling blir dette en av hovedsakene. Under forhandlingene i Ålesund skal fotfolket komme med sine innspill som skal peke ut retningen for NMS videre. Mye har forandret seg de siste tiårene. Mange av samarbeidskirkene våre har vokst seg store og sterke. Noen av dem står trygt på egne bein. Samtidig har levestandarden økt og bosetningsstrukturen endret seg i mange fattige land. Parallelt med dette har inntektene til NMS blitt redusert. Tallet på mennesker som ønsker å reise ut til misjonærtjeneste har gått nedover.

Misjonsdokumentet tar inn over seg denne nye virkeligheten. Vi erkjenner at våre ressurser er redusert og behovene endret. Konsekvensene må være at vi må arbeide på andre måter for å være en relevant og effektiv misjonsorganisasjon. Et av hovedspørsmålene som opptar mange i NMS, er om vi fortsatt skal sende ut misjonærer. I misjonsdokumentet blir det tatt til orde for endringer, der flere misjonærer skal pendle mellom Norge og det landet de arbeider i. Av familiemessige, økonomiske og strategiske årsaker blir det også lagt opp til at NMS skal slutte å sende ut hele familier til misjonærtjeneste. Noen av endringene tvinger seg fram. Andre kan vi styre. Nå vet du litt mer om hva som foreligger til forhandlingene. Er du enig eller uenig i den hovedretningen som grunnlagsdokumentet peker ut for den videre veien for NMS? Oppfordringen til dere alle er å la deres stemme bli hørt. De som kommer på generalforsamlingen, er med på å bestemme hvordan NMS i fremtiden skal arbeide. Men uansett om vi kan ha ulike meninger om

REDAKSJONSLEDERE

Helene Reite Uglem (perm.) Andreas Dirdal Kydland (vikar) andreask@nms.no tlf 988 70 938 GRAFISK DESIGNER

Inger Marie K. Stangeland ingerst@nms.no tlf 51 51 61 58

TRYKK

Gunnarshaug Trykkeri OPPLAG

18 300

BLE SOMMERHOTELL

PAPIR

Svanemerket og miljøvennlig papir

I sommersesongen ble Mjuklia leirsted omgjort til sommerhotell. Mjuklia-entusiastene forsøkte seg med sommerhotelldrift første gang i 2018. Men da var det få som valgte å overnatte der.

FORSIDEFOTO

– Markedsføring er nøkkelen til suksess. Foran sommeren 2019 fikk vi avtale med hotellbookingstedet booking.com. Det sikret suksess, sier Jostein Landrø, som framfor noen andre har vært knyttet til NMS-leirstedet i Rennebu i Trøndelag

Maria Gaard

ANNONSEBESTILLING

Rune Restad runer@nms.no tlf 40 40 60 83

NESTE UTGIVELSE

MT 1 kommer i begynnelsen av januar.

I løpet av sommersesongen ble det omsatt for drøyt 120 000 kroner. Selv etter at booking.com har fått sin andel, sitter Mjuklia igjen med et solid overskudd. – Pengene vi tjener på hotelldriften er viktige for driften av leirstedet gjennom hele året.


Misjonsdokumentet tar inn over seg denne nye virkeligheten.

STOR DAG PÅ TONSTAD

strategiske spørsmål, er vi enige om det viktigste – at Guds ord skal deles og forkynnes over hele verden. Vårt felles grunnlag kommer blant annet fram i det som er tittelen på dokumentet vi nå arbeider med: «Kjærligheten tar aldri slutt». Guds kjærlighet til alle mennesker er vår drivkraft og styrke i det videre misjonsarbeidet.

Tonstad NMS kvinneforening feiret nylig en stor dag. Ingebjørg Bleskestad (fremst i bildet) er, til tross for at hun har passert hundre år, fortsatt aktiv i foreningen. – Tonstad NMS kvinneforening ønsker å dele feiringen av vårt medlem, Ingebjørg Bleskestad, med alle MT-lesere. Hun er 102 år, nærmer seg 103, og er trofast med i foreningen. Vi fikk ikke feiret den store dagen før nå. Ingebjørg hadde planlagt kvelden slik hun ønsket den. Det ble servert deilige smørbrød og fløtekake. Det ble holdt andakt, og vi fikk med oss sang og musikk. Vi hadde misjonsoffer, og her kom det inn 1950 kroner. Ingebjørg er en flott dame som bryr seg om alle og liker å følge med på alt rundt seg. Hun sier hun takker for hver dag og delte med oss Salme 23. Der formidlet hun hvor godt det er å kjenne på det å få bo i Herrens hus for alltid. Alle i foreningen er så takknemlige for at Ingebjørg fortsatt kan være sammen med oss, skriver Sissel Agathe Bø på vegne av Tonstad NMS kvinneforening til Misjonstidende.

Vi i redaksjonen vil ønske alle våre lesere en riktig god jul. Martin Eikeland Kommunikasjonsleder

Vanskelig å lese Misjonstidende? DE 03/19 MISJONSTI MISJONSTIDEN DENDE 04/ 19 02/19 TIDENDE MISJO MISJONS ITA 174 MAI 2019 ÅRGANG

JULI 2019

1/19 DE 0

IDEN

NO

VE

MB

FEB

ND

IDE

ST

JON

MIS

ST 8 JON 6/1 MIS E0

ER

18 20

ÅR

GA

NG

RUA

9 ÅRG R 201

ANG

MARS 2019

ÅRGAN

G 174

174

T

AN N H KRO TH SE RA A g om

174

NSTI

SEPT

EMBER

DEND

2019

ÅRGA

E 05/19

NG 174

Ærli livet n og 40

troe

3 17

ÅRGANG

SIDE

ALG LEV entlig

KO ES RT BJA EIM g TEMA: STH gst osar an a - EN JAPAN TJØ Om leb 48

M LANGSO G RIN BLOMST

ju

E

SID

Off isten e? r kr elle atskol priv DE 25

TEM SI A:

TTET

PORTRE

PORTRETTET

ÅSNE BERIT D VALLAN AA LBORG TERAPI tøren NORDLI

TROSFR T IHET OS

A kloster34 PORT a A: RETTE : IGNTEM redak ari SIDELET MA Vårt Landi Marit LS SO I ÅKEREN y M LCEL TE tiske årkick av det som LAHORE VEu-nkebMO Irene og d drama t får klikk. n fatt ISKE ER , PAKISTA Fem me lan ikke gir Tok RKteLD lange s 45 år N:spade TEkri Jen seram STANGF M KIUND M.A: ER (12) kidn og ble rusfri ikke reise er SIDE 32 : SIDE 40 ljøvern appet, A vold ON over tatt Når mi , tvan ENE MISJ . n gsg UN TEM PORTRETT NEGL ER SIDE tvu misjo ifte SIDEt 18 for ET Kloster ÅDD nge K blir og 43 t håp til feri å fornekt ble tilFO e KIR RN Er det i Japan? LK- eESLA Petter Myhr DJes ISIP us. livs SIDE SIDE1830 LER langtUn TA BA ROkirken G: leter ette kall gd r tro EURO 2 AN først om i En utenfo PA SIDE 12 r gla e PL SIDE 1OGT SIDE 30 gjenn møte m nd får kirken NEST NY sitt E: ed Je om SIDE

US EN JES I BY T D MI

UNGE

SIDE

12

40su en sk oesk s e.

Unge spire misjon ær koffe r pakker rten SIDE 18

Vil du ha MT GRATIS i postkassen? Send SMS med NMS MT til 2490 eller ring oss på 51 51 61 00.

Abonner på gratis lydutgave. Kristent arbeid blant blinde og svaksynte (KABB) leser inn Misjonstidende og abonnentene mottar Misjonstidende innlest på mp3-filer som kan spilles av på PC eller egne spillere.

Husk å informer oss om endring av adresse. Ved flytting eller endring av adresse er det viktig at du gir oss beskjed.

For gratis lydutgave eller ved adresseendring: Gi beskjed på info@nms.no eller ring 51 51 61 00.

MISJONSTIDENDE 06/ 2019

5


GIR PROSENTER TIL NMS Centrum bygg i Lyngdal har inngått en avtale med NMS om å gi 1,7 prosent av pengene fra boligsalg til å hjelpe mennesker i utviklingsland. Ruben Duvold, Lister 24

anskje høres ikke 1,7 prosent ut som så mye, men på et hus som blir solgt for 4,1 millioner kroner, betyr det at 70 000 vil gå til misjonsarbeid i andre land. Rune Restad i NMS er veldig glad for at de har fått en slik avtale og har ikke hørt om noen andre norske avtaler av dette slag.

K

Daglig leder i Centrum bygg, Sigbjørn Utland, er ikke ukjent med misjonsarbeid. Hans datter var misjonær i India i ti år og er nå Norges leder i Operasjon Mobilisering, som er en internasjonal misjonsorganisasjon med arbeid i over 100 land. Utland er veldig glad for at han har mulighet til å gi bidrag på denne måten.

– Det er selvfølgelig mulig at noen har gjort noe lignende før, men jeg kjenner ikke til det. Jeg har vært på en del konferanser om samfunnsansvar hvor det er fokus på næringslivets bidrag inn mot forskjellige organisasjoner som hjelper mennesker, og jeg har enda til gode å komme over så konkrete tiltak som dette.

JEG HADDE LENGE TENKT TANKEN PÅ Å SAMARBEIDE MED MISJONEN.

– Vi har de siste årene også skaffet flere andre avtaler innenfor næringslivet, hvor bedrifter for eksempel velger å gi 50 000 kroner i året. Men ingen som dette, hvor det gis prosenter av eiendomssalg, fortsetter Restad.

– Jeg hadde lenge tenkt tanken på å samarbeide med misjonen, så da Rune lanserte ideen om at NMS ønsket samarbeid med næringslivet, bestemte jeg meg for å ringe ham og fortelle om min interesse.

GLAD FOR Å GI Prosentene som går til misjonen blir i sin helhet tatt fra Centrum bygg sin inntekt, noe som gjør at de tjener mindre på jobben de gjør, men hjelper noen som trenger det mer. 6

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

Sigbjørn Utland

AVTALE: Rune Restad og Sigbjørn Utland er begge fornøyde med en avtale som hjelper de som trenger det mest. Foto: Ruben Duvold, Lister 24

– Vi fant ut av at det kunne være greit å finne en megler som hadde litt tro på det vi holdt på med, og det gjorde Eiendomsmegler 1. Deres bidrag er at de har gitt oss en veldig bra avtale, forteller Rune Restad. LAOS Pengene skal gå til å hjelpe barn og unge i Laos. Restad forteller at en slik avtale kan bety veldig mye for hva de kan få til i et land som fortsatt bærer preg av en brutal Vietnam-krig. – En skole i Laos koster cirka 300 000 kroner. Hvis det blir solgt cirka fem eiendommer her, har vi klart å samle inn nok penger til å gi skolegang til en hel landsby bare med denne ene avtalen.

– Når jeg kan være med å skaffe penger til misjonen ved å gi prosenter av det jeg tjener, er det en veldig god løsning, mener Utland.

– Det at man støtter lokalsamfunnet er ganske vanlig for bedrifter, men det å få næringslivet til å forstå at det er mange der ute som ikke har noen ting, er veldig viktig for meg.

Dette er et samarbeid mellom NMS, Centrum bygg og Eiendomsmegler 1, som også tidlig sa seg interessert i prosjektet.

– Vi ønsker med dette å få næringslivet mye mer med på å støtte bistandsarbeid i andre land, legger Rune Restad til.


Prest og kirke

MIDT I GUDS PLAN Sju år gammel lærte Tiina Fadervår i all hemmelighet. I dag er hun prest i den første kirken som er bygget i Estland siden andre verdenskrig.

Stina Margrete Aanderaa Neergård Marit Mjølsneset

E

stiske Tiina Klement er prest i Mustamäe og godt kjent i Norge. Mange har fulgt byggingen av kirken i Mustamäe med stor interesse og glede. Både Tiinas egen historie og historien om denne nye kirken er tett forbundet med historien om kommunismens fall i Europa. FORBUDT MED JULENISSER Da Tiina var barn var Estland fremdeles en del av Sovjetunionen. På skolen hadde hun Lenin-merke på jakken sin. Det var forbudt å feire jul. Til og med ordet julenisse var forbudt. I stedet var det nyttårsnissen som kom. 8

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

Mange kristne foreldre lot være å fortelle barna om tro, av redsel for å bli avslørt som kristne. I verste fall kunne kristne familier risikere å bli deportert til Sibir. Før Estland ble en del av Sovjetunionen var det 97 prosent kristne i landet. I dag regnes landet som et av Europas desidert mest sekulariserte land. Heller ikke Tiina fikk høre ett eneste ord om Jesus. Da hun var sju år hadde hun en periode med sterk redsel for døden. I all hemmelighet fikk hun lære Fadervår og kjente at det hjalp. NORGESVENN Da Sovjetunionen ble oppløst og Estland ble et selvstendig land igjen, var Tiina 19 år. Hun reiste til Norge for å gå på Solborg folkehøgskole. Hun tilpasset seg

det kristne miljøet på skolen, men la ikke hjertet sitt i det. – Fra kommunismen var jeg vant til å tilpasse meg, forteller Tiina med et lite smil. Men året på folkehøgskole ledet til at hun fikk oppdrag som tolk for Erling Rimehaug (tidligere journalist i Vårt Land) og en gruppe norske kristne som skulle på tur til Estland. Da hun noen år senere ble kunststudent i Oslo, fikk hun bo hos familien Rimehaug. På ferie hjemme i Estland fikk hun et syn av Jesus. Da hun kom til Norge igjen, begynte hun å gå i kirken. I 1997 reiste hun til Estland igjen for å bli døpt. Kunststudiene i Oslo ble erstattet av teologistudier på Ansgar-skolen i Kristiansand, og deretter prestetjeneste i Estland.


NY KIRKE: Tiina Klement har god grunn til å smile. Hun er nemlig prest i kirken i Mustamäe, som vi ser i bakgrunnen. Kirken er den første som er bygget i Estland siden andre verdenskrig.

FIKK GRATIS TOMT Likevel skulle det vise seg at kirkebyggtanken også var Guds tanke. Menigheten i Mustamäe flyttet inn i kjelleren i bydelshuset. Antallet mennesker som kom på gudstjeneste vokste sakte, men sikkert. Drømmen om et eget kirkebygg ble holdt levende. – Vi visste at vår eneste mulighet til å komme i gang med kirkebygging var å få en gratis tomt. Vi ba om at Den hellige ånd skulle røre ved de rette folkene, forklarer Tiina. Og de opplevde at ting begynte å skje. Mustamäe fikk en ordfører med kristen bakgrunn som syntes det var en skam at den lutherske kirken holdt til i en kjeller. Og til slutt fikk de en gratis tomt av kommunen. Det var bare det første av mange tegn på Guds hjelp i denne byggeprosessen. AKKURAT

TENK AT DEN TOMTA BLE VÅR. DET ER SOM OM GUD HADDE PLANLAGT DET HELE TIDEN.

Nå står det et nesten ferdig kirkebygg på tomta, og menigheten gleder seg til å flytte inn.

MANGLET KIRKE I 2008 kom Tiina som Tiina Klement prest til bydelen MusKIRKEBYGG tamäe i Tallin. Der bor I PARADISHAGEN hun fremdeles, sammen Straks tomten var deres, med mannen sin og to døtre. begynte menigheten å arrangere jevnMustamäe er en av bydelene som ble lige markeder og utendørs gudstjenesbygget i Sovjet-tiden. Mange grå blokker ter på den nye tomten de hadde fått. En dominerer. Men de 66 000 menneskene dag kom en dame bort til Tiina og forsom bodde der, hadde ikke en eneste talte at da de var barn, hadde de kalt kirke å gå i. Kirkebygg hørte naturlig nok akkurat denne tomta for Paradishagen. ikke med i kommunistisk byplanlegging. – Da jeg kom hit startet vi en husgruppe som begynte med 12 personer. Etter hvert vokste antallet til 20. Allerede da snakket vi om kirkebygg og begynte å be for dette. Men det virket nesten tåpelig å tenke på kirkebygg siden vi bare var 20 personer, forteller Tiina.

Av en uklar grunn var tomta aldri blitt bebygd. Men en lokal «raring» holdt til der. Han gikk i munkeklær og bar på et stort kors. På tomten hadde han dyrket fram en vakker hage som barna kalte Paradishagen. De kommunistiske myndighetene lot raringen få være i fred og

PÅ FLYTTEFOT: Den lutherske kirken holder i dag til i en kjeller. Men snart står et eget, nybygget kirkebygg klart.

holde på med sitt. De tenkte antakelig at han bidro til å bekrefte inntrykket de ønsket å formidle: at kristendom er for tullinger. Men barna elsket å komme til hagen hans. – Tenk at akkurat den tomta ble vår. Det er som om Gud hadde planlagt det hele tiden, sier Tiina og blir blank i øynene. FØRSTE PÅ MANGE TIÅR Denne høsten flytter menigheten inn i det nye kirkebygget sitt. De må uansett ut av kjelleren, for den skal rives. – Enda et eksempel på Guds gode timing, slår Tiina fast. Alt er ikke helt ferdig ennå, men etter hvert skal det nye bygget romme både barnehage og hybler, og ikke minst en stor sal med plass til 200 mennesker. – Vår kirke er den første som er bygget i Estland siden andre verdenskrig, forteller Tiina. – Men nå når vi har fått det til, er det flere andre menigheter som også har fått mot til å sette i gang byggeprosjekter. En av disse er menigheten i Saku, der NMS-misjonær Magne Mølster er prest. Tiina gleder seg over all støtten menigheten har fått fra Norge, både økonomisk og gjennom bønn. – Vi ønsker å skape noe fint her. 66 000 mennesker trenger en kirke, sier hun. MISJONSTIDENDE 06/ 2019

9


SATTE LIVET I NORGE Volontør Håkon Bolme Ree kunne vært i gang med trygg, fast jobb som sykepleier med sikker inntekt i Norge. Men et helt spesielt møte med Madagaskar gjorde noe med 26-åringen. Andreas Dirdal Kydland

et tradisjonelle A4-livet i Norge med jobb, sikker inntekt, få seg leilighet, kjæreste, barn, pusse opp og alle de typiske voksentingene kan man utsette. Vi har det så økonomisk trygt i Norge at mange av oss har muligheten til å utgjøre en forskjell

D

for mennesker andre steder i verden, sier 26 år gamle Håkon Bolme Ree fra Løkken Verk i Meldal i Trøndelag. I fjor vår var han ferdigutdannet sykepleier. I dag kunne han vært i full gang med fast jobb og sikker inntekt i Norge. Du vet, sånne typiske voksenting. Men Bolme Ree hadde i løpet av en månedslang praksisperiode gjennom universitetet fått jobbet ved et sykehus på Madagaskar.

VILLE TILBAKE – Madagaskar er et av verdens fattigste land. Her kunne jeg virkelig utgjøre en forskjell for folk, sier 26-åringen, som kjente at han hadde mye ugjort etter endt praksisperiode på øya. – Før praksisperioden gjennom universitetet var over, hadde jeg kommet i kontakt med Siri Nyen Sandstø, som er NMS-misjonær, samt studiekoordinator og veileder for norske studenter som tar praksis ved ulike institusjoner rundt Antsirabe. Hun fortalte meg om NMS’ volontørordning, som kort fortalt betyr at du kan jobbe med prosjekter hvor NMS trenger folk i alt fra en måned til et år. På Madagaskar trengte NMS sykepleiere, og jeg skrev raskt en søknad, forteller han. PERSPEKTIV Søknaden ble godkjent. I starten av juni i fjor reiste han tilbake til Madagaskar – denne gang for å jobbe frivillig et helt år som volontør for NMS på sykehuset i Antsirabe. Men starten ble tung. – Jeg møtte mange mennesker med tragiske skjebner og opplevde at jeg ikke fikk hjulpet så mange som jeg ønsket. De to første månedene var tunge, men etter hvert fant jeg et system som fungerte. Jeg fikk fulgt opp mange flere pasienter og hadde selv med en del utstyr fra Norge. I mange tilfeller handler det om å få betalt for en helhetlig medisinsk oppfølging, sier han. Gjennom året som volontør, har Bolme Ree lært seg gassisk. I tillegg har han hjulpet NMS med å veilede og følge opp andre studenter ved Lovasova, den tidli-

BARNEHJEM: 26 år gamle Håkon Bolme Ree er i gang med sin andre periode som NMS-volontør på Madagaskar. Han engasjerer seg også ved et barnehjem. Foto: Privat 10

MISJONSTIDENDE 06 / 2019


Foto: Silje Løvdal

PÅ VENT

FASILITETER: Ved sykehuset i Antsirabe er fasilitetene nokså annerledes enn i Norge. Foto: Privat

gere misjonsstasjonen som nå brukes som et kultur— og kompetansesenter. Han har også stilt regelmessig opp for et barnehjem i Antsirabe. Et år borte fra de trygge rammene hjemme i Norge har gitt ham et helt annet perspektiv på livet. – Du lærer å sette pris på det du har. For min egen del var det ikke økonomisk smart å reise til Madagaskar for å jobbe gratis, når jeg kunne jobbet i Norge med inntekt, sier han. TILBAKE IGJEN Da Bolme Rees år som volontør var ferdig i mai, følte han fortsatt han hadde mye ugjort. – Derfor søkte jeg om å få reise tilbake som volontør for NMS en gang til. Nå er jeg klar for et nytt år, forteller Bolme Ree. Da denne artikkelen ble skrevet i august, var han fortsatt hjemme i Norge. Gjennom våren og sommeren har han jobbet så mye som mulig ved et sykehus her hjemme for å tjene penger før et nytt volontør-år. Og i starten av september satte han seg igjen på flyet i retning sørover.

Vil du bli VOLONTØR? > BARCELONA > THAILAND

> MADAGASKAR > KAMERUN

Kontakt Ruth Marie Salte Keyes for mer informasjon: ruths@nms.no

nms.no/volontor

– I løpet av året som ligger foran meg, har jeg et ønske om å få se enda mer av Madagaskar. Da er det greit å ha jobbet og tjent litt penger i forkant, forteller han.

MISJONSTIDENDE 06/ 2019

11


TEMA

Foto: Trine Weydahl, bildet er tatt ved døveskolen Fofama i Antsirabe.


OGSÃ… JEG ER FREMTIDEN!


TEMA: OGSÅ JEG ER FREMTIDEN! I Norge har vi all verdens muligheter for livene våre. Slik er det ikke for de fleste barn på Madagaskar. Særlig ikke om du blir født med et handikapp. Mange barn gjemmes

KRONIKK

bort for å skjule foreldrenes skam. Derfor støtter NMS det viktige arbeidet som gjøres for å gi også disse barna en fremtid. For også de er fremtiden.

ØYVIND WOIE GENERALSEKRETÆR I KABB, KRISTENT ARBEID BLANT BLINDE OG SVAKSYNTE

ALLE MÅ MED

Klarer du å se for deg en funksjonshemmet Kristus? Det kan han faktisk være. Det står i Bibelen.

D

et finnes rundt 800 000 mennesker med nedsatt funksjonsevne i Norge. 180 000 er synshemmede.

Bak tallene finner vi misjonsvenner, dåpsbarn, konfirmanter, statskirkemedlemmer, givere, barn, voksne og så videre. Når så du dem i kirken sist? Eller på misjonsmøte? Jeg håper du svarer «ofte», men frykter at personer med funksjonsnedsettelser er sjeldne fugler i de kristne fellesskapene du beveger deg i. Ifølge tall fra KABB er bare én av fire kristne synshemmede aktive i kristne fellesskap. HVORFOR? Hvorfor kommer de ikke? Har det kristne fellesskapet gjort noe galt? Nei, ikke nødvendigvis, årsaken er ofte at fellesskapet ikke har gjort noen ting.

14

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

Men noen kommer ikke tilbake fordi de ble et objekt for velmenende menneskers omsorgsbehov, en del dropper kristne sammenhenger fordi de blir prøvekaniner for usunn helbredelsespraksis. Men mange kommer ikke fordi døren er for smal, terskelen for høy, lyset for svakt og lyden for lav. I tillegg er det en del som aldri kommer fordi de ikke får tilgang på informasjon, fordi de ikke ser, og/eller at de må ha transport og en arm å ledsages av for å finne frem. I sommer gjorde jeg bokstavelig talt porten vid slik at en rullestolbruker kunne delta på lik linje med andre på et kristent arrangement. Det var en av de første jobbene jeg hadde som generalsekretær i KABB. Ved hjelp av elektrisk bajonettsag utførte jeg universell utforming av en dør. MANNEN PÅ BÅREN Da jeg sagde, husket jeg bibelhistorien om mennene som kom til Jesus med en

mann på ei båre. Han ville møte Jesus. Men huset der mesteren befant seg var ikke tilrettelagt for bårebruk, døren var for trang og trengselen stor. Hvem som fant på risikoprosjektet med å klatre opp på taket med båren og vagle seg med den lamme mannen der, for så å kakke hull i taket, sier historien ikke noe om. I Paulus' første brev til korinterne kan vi lese om den evangeliske kroppslære. Vi får klar beskjed om at Kristi kropp består av mange ulike kroppsdeler, og dersom en av dem blir fjernet eller ikke får være med, funker ikke kroppen slik den skal. Mennesker med funksjonsnedsettelser ønsker ikke å være ekskludert fra Kristi kropp. De har sin rettmessige tilhørighet der. Når holdninger og bygninger endres og ingen blir ekskludert, blir Kristus hel og funksjonsfrisk. «De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige».


02

TVIL I TROEN & TRO I TVILEN

16

Madagaskar: Inkluderer flere

18

Madagaskar: Giving Tuesday

24

Norge: Asbjørn ser de unge

TEMA

28

Etiopia: En hørende menighet

STERKE LEPRAHISTORIER DOKUMENTAR: Filmen «De utstøtte», som er regissert av Hallgeir Skretting, forteller sterke historier om spedalske på Madagaskar. I oktober ble den vist for aller første gang under Bergen internasjonale filmfestival. Filmen ble omtalt over to sider i Dagen 3. oktober. Her forteller regissør Skretting om hvor interessen for mennesker med lepra startet, og om søndagsskolen han gikk på der de samlet inn penger til Mangarano. – Jeg så lysbilder av de spedalske. Det var nok der interessen begynte, sier han til Dagen. Mange misjonsvenner vil trolig huske Mangarano, en av verdens største spedalskkolonier, på en høyde sør-vest for Antsirabe på Madagaskar. Her levde mennesker som gjerne hadde mistet nese, fingre og tær. De som ble rammet, ble ofte isolert og utstøtt av familien. Det fantes på denne tiden ingen behandling for sykdommen. I 1880-årene var det nettopp her NMS startet sitt diakonale arbeid. Regissøren selv forteller at «De utstøtte» blir vist på kinoen i Kristiansand torsdag 9. januar 2020. Det jobbes også for å få til andre enkeltvisninger.

NY FILM: Da Julienne fikk lepra, fulgte mannen henne til en av de største «spedalskekoloniene» i verden, drevet av norske diakonisser. Nå er Juliennes historie foreviget gjennom filmen «De utstøtte». Bildet fra dokumentaren er brukt med tillatelse.

MISJONSTIDENDE 06/ 2019

15


TEMA

OGSÅ JEG ER FREMTDEN!

GIR FLERE SKOLEGANG

SAMLET HUNDREVIS: Miara-Mianatra har systematisk kartlagt barn med funksjonsnedsettelser i familier. Her er flere hundre familier samlet i en lokal kirke for å få informasjon om hvilke oppfølgingsmuligsmuligheter prosjektet kan tilby. Foto: Privat

Barn med funksjonsnedsettelser på Madagaskar gjemmes ofte bort. Men gjennom et inkluderingsprosjekt får nå flere skolegang i ordinære skoleklasser.


AFRIKA

Andreas Dirdal Kydland

essverre er det mye uvitenhet blant folk. Mange familier gjemmer bort barn med funksjonsnedsettelser og vil helst ikke at familie, venner, naboer og så videre skal se dem. Jeg kjenner dessverre til en fæl historie hvor en familie forlot sitt eget barn som var født med en funksjonsnedsettelse.

D

Det forteller gassiske Randrianarivony Radasy Rolland. Han leder et prosjekt som den Den gassisk-lutherske kirke (FLM) startet i 2018 med støtte fra norske myndigheter via Digni og NMS. Prosjektet kan allerede vise til gode resultater.

MADAGASKAR BEFOLKNING: ca. 24 millioner HOVEDSTAD: Antananarivo LEVEALDER: Gj.sn. 64 år ETNISITET: 18 etniske grupper;

de største er merina og betsileo ANNET: Verdens fjerde største øy.

Korrupsjon er svært utbredt og rammer særlig de fattigste. Verdens femte fattigste land.

45% kristne

MANGE FAMILIER GJEMMER BORT BARN MED FUNKSJONSNEDSETTELSER.

På landsbygda har tradisjonelle religioner (48 prosent) stor plass.

Randrianarivony Radasy Rolland

– Til nå har vi jobbet med å inkludere barn med syns- og hørselsnedsettelser i ordinære skoleklasser i den offentlige skolen. På sikt er målet å utvide prosjektet til også å inkludere barn med andre typer funksjonsnedsettelser i ordinære skoleklasser, sier Rolland. DØR TIL DØR Men det er ikke lett i et land hvor det dessverre, blant mange, er skam forbundet med å få barn med funksjonsnedsettelser. – Vi gikk dør til dør i fire distrikter på Madagaskar i fjor for å kartlegge antall barn med funksjonsnedsettelser. Gjennom denne aksjonen kartla vi 2044 barn. Av disse har 1368 vært med på en såkalt «screening», som betyr at de har blitt nærmere undersøkt av spesialister og/eller leger, forteller han. – Svært mange oppsøker aldri lege. For en del er det dessverre altfor langt å reise, og mange har heller ikke råd, dessverre, legger han til. Mange vokser dermed opp med sykdommer

50%

underernærte barn

...under fem år. 65 prosent av befolkningen lider under manglende matvaresikkerhet. Kilde: Wikipedia

NMS PÅ MADAGASKAR NMS kom til landet i 1867. Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM) er i vekst og er en av de største lutherske kirkene i Afrika. NMS og FLM samarbeider blant annet om: Landsbyutvikling Evangelisering Menighetsutvikling Undervisning på bibelog presteskoler Helse for mor og barn Skoler for hørselog synshemmede

PROSJEKT: Randrianarivony Radasy Rolland er prosjektleder for Miara-Mianatra, som jobber for å inkludere syns- og/eller hørselshemmede barn i ordinære skoler på Madagaskar. Foto: Dag Rune Sameien

som videreutvikler seg til en eller annen form for funksjonsnedsettelse. – Hvordan har dere blitt mottatt når dere går dør til dør? – Overraskende bra, må jeg si. Av de 1368 som ble screenet, har vi inkludert 384 elever i ordinære skoleklasser. Målet er å kunne inkludere enda flere i fremtiden, sier Rolland. VIL INKLUDERE Hensikten med kartleggingen og «screeningen» er å tilby utdanning til flere barn med funksjonsnedsettelser. Til nå har Miara-Mianatra bare hatt muligheten til å konsentrere seg om å inkludere barn med syns- og/eller hørselsnedsettelse i ordinære skoleklasser. Dette har blitt gjort ved hjelp av kursing av flere hundre lærere og ved å tilby skolene nødvendig opplæringsutstyr. – Mange barn med funksjonsnedsettelser får aldri noen form for skolegang. Vi vet at vi bare har kunnet hjelpe noen få, men vi er på riktig vei. Håpet for fremtiden er at vi også kan hjelpe barn med andre typer funksjonsnedsettelse, sier Rolland. Nylig har Miara-Mianatra rekruttert en konsulent som fram til sommeren skal være med på å revidere undervisningsmateriell i lærerutdanningen. Rolland er, mildt sagt, svært begeistret. – Blant mange dyktige søkere, har vi valgt en dame som heter Paula F. Hunt. Hun er portugisisk og har doktorgrad i inkluderende opplæring. Hun skal hjelpe oss med å videreutvikle våre moduler. Jeg er svært optimistisk for fremtiden, sier han. MISJONSTIDENDE 06/ 2019

17


TEMA

OGSÅ JEG ER FREMTDEN!

BLI KJENT MED NMS PÅ YOUTUBE Tre norske influensere besøkte Madagaskar i forbindelse med «Giving Tuesday».

Stina Margrete Aanderaa Neergård

e tre siste årene har NMS vært med på å lansere «Giving Tuesday» i Norge. Dagen oppstod som et motsvar til «Black Friday», og markeres første tirsdag etter denne store salgsdagen. Årets dato er tirsdag 3. desember.

D

– Vi ønsker å bruke «Giving Tuesday» som en anledning til å skape engasjement for misjon blant barn og unge, og blant alle de som ikke har noe forhold til oss fra før. Derfor samarbeider vi med influensere* som er store kjendiser blant barn og unge i Norge, sier Øyvind Ulland Eriksen som er leder for NMS Mobilisering. Thailand-misjonær Margrethe Reve Brandsæter har hatt med seg influensere til Thailand i forbindelse med «Giving Tuesday» i 2017 og 2018. Videoene som er lagt ut fra disse to turene, har blitt sett mer enn 800 000 ganger. – Gjennom «Giving Tuesday» når vi enormt mye bredere ut enn vi vanligvis gjør i vårt arbeid. Jeg håper mange

*Influenser er et låneord fra engelsk der personbetegnelsen influencer betyr «påvirker» (Kilde: Wikipedia).

18

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

menigheter vil se filmene fra Madagaskar og oppdage denne flotte inngangsporten til å snakke om misjon, engasjere seg og lage egne aksjoner, sier hun. FØLGES AV 150 000 Et team med unge NMS-ere reiste til Madagaskar i sommer. Med på reisen var tre kjente influensere som laget filmer fra turen: Kattekryp (Christopher Mathisen), Kristine Bremnes og Trine Weydahl. De besøkte to døveskoler og en blindeskole drevet av kirken på Madagaskar.

DØVE BARN SOM IKKE KAN TEGNSPRÅK, BLIR ENSOMME OG KAN IKKE KOMMUNISERE MED NOEN. Kristine Bremnes

Til sammen følges disse tre av mer enn 150 000 barn og unge i Norge. I november vil de legge ut bilder og video fra Madagaskar på YouTube og i sosiale medier. Samtidig vil de oppfordre til å støtte arbeidet blant døve og blinde på Madagaskar. De har også hver sin

innsamling til NMS på spleis.no der alle som vil kan gå inn og gi en gave. ØNSKET NMS-SAMARBEID De tre influenserne er begeistret over turen til Madagaskar og over samarbeidet med NMS. Alle tre har også samarbeidet med NMS tidligere. – Første gangen jeg hørte om NMS, ble


Tre influensere har laget filmer fra sitt besøk på Madagaskar.

Disse kan du se her: www.nms.no/giving-tuesday-videoer

PÅ MADAGASKAR: Fremst: Miranto Andriamiarantiana (har tatt bildet). I midten fra venstre: Margrethe Brandsæter, Hanne Lowzow, Mina Kaland, Kristine Bremnes, Karen Ueland, Trine Weydahl og Marlene Skulstad. Bakerst fra venstre: Chrisoffer Mathisen og Amund Aano. (Maria Gaard var syk da bildet ble tatt).

har vært fast giver til NMS i alle år, så det er en organisasjon som har stått meg nær lenge, forteller Trine Weydahl, som i tillegg til å være influenser studerer mediefag i Oslo. GODE MØTER MED BARNA På Madagaskar fikk gruppen fra Norge sterke møter med døve og blinde barn. – Det jeg kommer til å huske best, er turene til døveskolene der vi fikk leke med barna, sier Christopher Mathisen. jeg interessert i arbeidet. Etter en superfin tur til Thailand i 2017, ønsket jeg å samarbeide med NMS igjen, sier Kristine Bremnes. Hun er fra Stjørdal, men bor nå i Bergen. – Jeg samarbeidet med NMS i fjor og fikk se den utrolige jobben som gjøres i Thailand. Derfor valgte jeg å samarbeide med NMS igjen i år. Bestemoren min

På YouTube er han best kjent som «Kattekryp». Han har også jobbet for programmet «Newton» på NRK Super. Kristine er enig med Christopher: – De døve barna var så interessert i å bli kjent med oss og lære oss tegnspråk. På bare én time lærte vi mye og fikk til å kommunisere. Det var en veldig fin opplevelse. Det verste med turen til Mada-

Foto: Kristine Bremnes

Kristine Bremnes (59 800 abonnenter på YouTube). «Kattekryp» (Christopher Mathisen, 74 600 abonnenter på YouTube). Trine Weydahl (25 600 abonnenter på YouTube).

CLAUDIA: Ni år gamle Claudia, i blå jakke, er døv. Hun er elev ved Fofama døveskole. Her med familien, minus broren som allerede er på vei til skolen.

gaskar, var å høre om døve og blinde barn som blir holdt skjult på grunn av at man skammer seg over dem. Døve barn som ikke kan tegnspråk, blir ensomme og kan ikke kommunisere med noen. Det var veldig vondt å høre, og derfor er jeg opptatt av at vi skal prøve å hjelpe så mange som mulig, forteller hun. LAGER FILMER Alle tre har laget flere filmer om reisen til Madagaskar, og disse er tilgjengelige på YouTube. Det ligger også bilder på Instagram og Snapchat. – Det viktigste jeg vil vise med filmene fra Madagaskar, er at de som får gå på skole kun utgjør én prosent av de døve og blinde på Madagaskar. På skolene så vi at de er lykkelige og lærevillige. Men ta fra dem språket, og de sitter igjen med ingenting. Flere barn må få muligheten til å lære seg blindeskrift og tegnspråk, sier Trine med ektefølt engasjement. – Jeg vil oppfordre folk til å gi, eller engasjere seg i å samle inn penger til saken, sier Christopher. MISJONSTIDENDE 06/ 2019

19


OGSÅ JEG ER FREMTDEN!

TEMA

VIL GI BARN OG UNGE GODE VERDIER TALENTNETTVERK: Ivar Steen-Johnsen er fagdirektør i Nordic Screens, som er et talentnettverk, kreativt byrå og medieselskap med spesielt fokus på gruppene under 30 år. Her sammen med sin mor Aina. Foto: Privat

– Jeg vil være med og forme den nye medievirkeligheten, sier Ivar Steen-Johnsen.

Stina Margrete Aanderaa Neergård

T

re influensere ble sendt av NMS til Madagaskar for å skape et engasjement for misjon blant unge mennesker gjennom sosiale medier. Avtalen med influenserne ble inngått gjennom mediebyrået Nordic Screens. Der er Ivar Steen-Johnsen fagdirektør. Han har selv misjonsrøtter i egen familie. – Dette er et eksempel på et samfunnsansvarsprosjekt for oss. I år har vi formidlet influensere til tre organisasjoner i forbindelse med Giving Tuesday: NMS, Regnskogfondet og Dyrebeskyttelsen Norge. Min morfar, Helge Wirak, var i mange år misjonsprest og misjonær for NMS på Vest-Madagaskar, og min mormor, Lilly Hasle, fra Sandefjord drev arbeid der blant barn og kvinner. Min mor, Aina, er født i Morombe, sier han.

MISJONSRØTTER: Ivar Steen-Johnsens mor Aina ble født på Morombe. Her er hun sammen med sine foreldre Helge og Lilly Wirak foran et hus på VestMadagaskar. Det er usikkert om bildet er tatt i Morombe eller Mansa. Foto: Privat 20

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

SKIFTET SYN PÅ MISJON Familiens tilknytning til Madagaskar gjorde at Ivar syntes influenserne som fikk besøke øya var spesielt heldige.

– Jeg var på Madagaskar i en måned for over 30 år siden, og den turen står fremdeles som «reisen i mitt liv». Vi traff engasjerte og hyggelige misjonærer i Antananarivo, Antsirabe og i Vorehe. Misjonær Laila Sivertsen arbeidet i samme område som min bestefar, og hun tok imot med åpne armer. Bestefar levde den gangen og satte stor pris på at vi reiste ut for å se og lære. STOLT AV SAMARBEIDET Ivar forteller at han var ganske kritisk til misjonsvirksomhet før han reiste til Madagaskar, men at han endret holdning. Han mener også at Giving Tuesday er et godt eksempel på at NMS følger med i tiden. – Når barn, ungdom og unge voksne får helt nye medievaner, må nesten bedrifter, organisasjoner og offentlige organer følge med i timen om de fremdeles ønsker å nå frem til det unge Norge. Det er akkurat det NMS har gjort. Er man glad i NMS, er det jo viktig at organisasjonen kommuniserer godt med de som er unge i dag, sier han.

Les mer på side 18 og 19 om Madagaskar-besøket.


Foto: Foto: Trine Trine Weydahl Weydahl

OGSÅ JEG ER FREMTIDEN! Barn blir gjemt bort fordi foreldrene kjenner på skam og skyld over at de har fått et handikappet barn. Døveskolene gir dem fremtiden tilbake.

Jean er en sprudlende gutt på fem år, men fremtiden hans har lenge vært usikker. Han er nemlig døv. På Madagaskar er det sjelden at døve får gå på skole. Mange lærer heller ikke å snakke, hvis de ikke møter noen som kan lære dem tegnspråk.   Jean er heldig. I år har han fått begynne på en av kirkens døveskoler. Ansiktet hans lyser opp i et stort smil hver gang han bruker tegnene han har lært der. Nå kan han fortelle hva han tenker på.    Snart er det jul. På Madagaskar er fellesskapet i kirken det viktigste med hele feiringen. Jean skal sitte i kirkebenken med de nye vennene sine. Hele gudstjenesten tolkes til tegnspråk. Han hører til!   

Ny start for Jean

På døveskolen ble Jean tatt imot med stor varme og har gode og erfarne lærere som vet hvordan de skal lage et trygt læringsmiljø for de nye. Egne inntaksklasser for nye barn gir hver enkelt en trygg start. Noe av det første som skjedde da Jean begynte på skolen, var at han ble gitt et eget navn på tegnspråk. Så kom gleden over å lære de første tegnene. Den overveldende følelsen av å gjøre seg forstått og forstå. Derfor gikk det ikke mange dagene før Jean følte seg mer hjemme enn han noen gang har gjort. 

– Noen familier har ikke visst om muligheten for at barna deres kan få plass her. Det hender at barn blir gjemt bort fordi foreldrene kjenner på skam og skyld over at de har fått et handikappet barn. Men når barna først kommer hit, opplever vi at de blomstrer opp og at de lærer fort. Vi har eksempler på elever som blir blant de beste i hele regionen.   Jeanette forteller at det er vanlig at barna helst vil være på skolen hele tiden. Jean og de andre elevene gleder seg til at feriene skal ta slutt.  

Ønsker flere skoleplasser

– Det vanskeligste er å tenke på barna som ikke får muligheten til å gå på skole og lære noe. Vi vil at flere døve barn skal få skolegang, og vi ønsker å tilby videregående skole til alle som går her. På den måten viser vi dem at også de er fremtiden, sier Jeanette.

Jean er døv, men blant de heldige som får gå på skole. Foto: Hanne Lowzow

Ser barna blomstre  

– Det kommer barn i alle aldre til inntaksklassene våre, forteller Jeanette Raelisoa som er rektor ved skolen i Antsirabe der Jean er elev.

22

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

(GOD)

(JUL)

Hilsen Jean, 5 år


Juleillustrasjoner: iStock

Din julegave «Så rekker jeg deg nå med glede min hånd, kom skynd deg og gi meg den andre, så knytter vi kjærlighets hellige bånd og lover å elske hverandre.» Gustava Kielland

Juleglede er å ha

noen som rekker deg en hånd, noen å elske. Når vi står sammen rekker kjærlighetens hellige bånd helt til Madagaskar!

Alle barn har verdifulle talenter, uansett hvilke sanser de har. Alle barn trenger å høre til!  Foto: Maria Gaard

FAKTA: > Det finnes omtrent 200 000 døve og 230 000 blinde på Madagaskar. > Madagaskar har opplevd tilbakegang på mange områder de siste ti årene. Andelen barn som går på skole har sunket fra nesten 100 % til bare 65 %. Halvparten av barna som vokser opp på Madagaskar i dag er underernærte. > Midt i denne krevende situasjonen fortsetter kirken på Madagaskar sitt verdifulle arbeid med å gi utdanning til døve og blinde. Sju skoler for døve barn og ungdommer og fire skoler for blinde gir håpet om en fremtid tilbake til de 1000 elevene som er så heldige å få plass der.

Døve og blinde barn på Madagaskar får ikke gå på skole. De gjemmes ofte bort. Folk i kirkene leter etter dem for å gi dem muligheter ingen andre gir. Også de er fremtiden!

Vil du gi skoleplass i julegave til et bortgjemt barn?

Dette går pengene til: Oppsøkende virksomhet for å komme i kontakt med familier som har døve og blinde barn, og tilby dem skoleplass Drift av sju døveskoler og fire blindeskoler Integrering av blinde barn i offentlige grunnskoler Utvidelse av tilbudet om videregående opplæring til døve ungdommer

Bruk vedlagt giro eller Send NMS JUL til 2490 og gi 450 kroner = et halvt års skolegang for 1 elev

MISJONSTIDENDE 06/ 2019

23


ØYNENE OPP

for Asbjørn

Svaksynte Asbjørn Gabrielsen er en populær mann blant ungdommene i Søgne. Selv drømmer ungdomsdiakonen om en selvkjørende Tesla og nye Apple-produkter.

Martin Eikeland

eg er heldig som lever i 2019. Det er så mange hjelpemidler som jeg kan benytte, sier Asbjørn og viser fram håndleddet med en Apple Watch – en duppeditt som fungerer både som klokke, mottaker for meldinger og datamaskin.

J

– ASBJØRN ER KUL Utenfor ungdomsklubben «Open Mind» i Søgne står en del ungdommer samlet ved mopedparkeringen. – Er du på jakt etter Asbjørn? Han er der inne, sier en av ungdommene. – Men han kommer ikke til å se deg altså, for han er nesten blind, sier en annen. 24

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

– Men det er ikke farlig, for han hører at du kommer, kommer det fra en tredje. – Skal du skrive om Asbjørn? Bra, for han er råkul, sier en av jentene som sitter på asfalten utenfor den kommunale fritidsklubben. HØRSELEN Innenfor dørene i det ombygde industribygget sitter Asbjørn Gabrielsen i ivrig samtale med noen ungdommer. Stemningen er høy. Det ungdommene på utsiden sa, stemmer selvsagt: Den sterkt svaksynte Asbjørn ser ikke de nyankomne, men på tross av at lydnivået er høyt, får han med seg at det kommer folk inn i lokalet. – Jeg hører omtrent like godt eller dårlig som andre på min alder, men jeg har nok lært meg å bruke hørselen litt mer aktivt. Når det kommer noen som jeg

kjenner godt, hører jeg på ganglaget hvem det er, forteller den 35-årige ungdomsdiakonen i Søgne. TRAFIKKSKILT Foreldrene til Asbjørn merket at noe var i veien med synet hans allerede da han var baby. Undersøkelser viste at han hadde en svært sjelden øyesykdom, en form for godartet svulst på begge øynene. – Jeg er definert som sterkt svaksynt. – Hva betyr det i praksis? – Det er ikke så lett å forklare. Men øyelegen har brukt trafikkskilt for å forklare hvor lite jeg ser. Et skilt som andre ser klart på 60 meters hold, ser ikke jeg skikkelig før jeg er tre meter unna.


OGSÅ JEG ER FREMTDEN!

TEMA

GODARTET TULL: Ungdomsdiakon Asbjørn Gabrielsen i Søgne menighet er en populær mann blant ungdommene i ungdomsklubben «Open Mind». – Heldigvis tuller de med meg og at jeg ser dårlig. Jeg tar det som et tegn på at de liker meg, sier han.

ning, driver med ledertrening, og han har ansvar for trosopplæringen for ungdom fra 16 til 18 år. – Jeg har en kjempefin jobb. Jeg treffer masse folk og driver med meningsfylt arbeid. – Er din synshemning et problem i jobben? – Det kunne sikkert vært det, men jeg tenker ikke slik om det. Jeg velger heller å se på styrkene. At jeg har problem med synet, kan være en inngang til en god samtale med ungdommene. Jeg må ofte spørre om hjelp. Det er mange som gjerne vil hjelpe.

HELDIGVIS TULLER DE MED MEG OM AT JEG SER DÅRLIG. KIRKELIG YRKESVEI Asbjørn vokste opp i sørlandsbyen Farsund. Her ble han tidlig en del av det kristne ungdomsmiljøet. Da skolelagsog ungdomspresten i byen snakket varmt om presteyrket, traff han strenger hos den unge gutten. – Det med prest var litt voldsomt for meg. Jeg hadde problemer med å se meg selv i presterollen, for jeg likte ikke å stå foran forsamlinger. Men mot slutten av videregående skole bestemte jeg meg for å utdanne meg slik at jeg kunne jobbe innenfor kirken eller kristne organisasjoner. Du kan gjerne si at jeg fikk et kall, forteller han. PASTORUTDANNELSE Asbjørns vei inn i det kirkelige arbeidsmarkedet gikk via Ansgar teologiske høgskole i Kristiansand. På denne sko-

Asbjørn Gabrielsen len, som eies av Misjonsforbundet, tok han mastergrad i praktisk – Opplever du at ungteologi. Det er en utdandommene tuller med deg nelse som gir ham mulighet til å bak din rygg fordi du ikke ser hva jobbe som pastor i de fleste norske de gjør? kirkesamfunn. – Men til nå har jeg jobbet med ungdomsarbeid. Jeg begynte i Voie menighet i Kristiansand, så hadde jeg ett år i Farsund før jeg begynte som ungdomsdiakon her i Søgne. I utgangspunktet var det et prøveprosjekt, men nå er det blitt en fast stilling. TULLER MED SYNET Som ungdomsdiakon har Asbjørn en svært utadrettet stilling. Derfor bruker han hver uke én kveld på den kommunale fritidsklubben. I tillegg er han en av lederne i menighetens egen ungdomsklubb, han deltar i konfirmantundervis-

– Heldigvis tuller de med meg om at jeg ser dårlig. Jeg tar det som et tegn på at de liker meg. Godartet tull setter jeg pris på, smiler 35-åringen, som akkurat nå planlegger et stort data-lan i en idrettshall i høst. – Det er midt i blinken for meg. Jeg er litt nerd, skjønner du. GOD NOK? For en svaksynt med kristen tro, melder spørsmålet om helbredelse seg. Selv tror Asbjørn på at helbredelse er mulig, men at det må kommuniseres og praktiseres

MISJONSTIDENDE 06/ 2019

25


TEKNISKE DUPPEDITTER: Asbjørn Gabrielsen er over middels interessert i tekniske duppeditter.

riktig i en menighet. Han har erfaringer med at hans synshemning har gjort ham spesielt interessant for menighetsledere. – I forbindelse med at jeg skulle begynne å studere, var jeg på jakt etter en menighet jeg kunne engasjere meg i. Jeg begynte å gå i en menighet. Pastoren tok godt imot meg og viste stor omsorg for meg. Han inviterte meg også for å spise middag. Men det gikk ikke lenge før han kom inn på helbredelse og forbønn. Jeg gjorde det klart at jeg ikke var interessert i å bli bedt for i en slik sammenheng. Da ble han faktisk sur. Han begynte å argumentere med meg. Etter den middagen ble hans interesse for meg betydelig redusert. – Hva tenker du om det? – Jeg synes det var ganske vondt, og det sendte liksom signaler om at jeg ikke var god nok som jeg var. MASTEROPPGAVE Nettopp forholdet mellom tro og helbredelse for svaksynte var temaet for Asbjørn Gabrielsens masteroppgave i 26

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

– Du virker temmelig opptatt av teologiske spørsmål. Angrer du på at du ikke har utdannet deg til prest?

AT JEG HAR PROBLEM MED SYNET, KAN VÆRE EN INNGANG TIL EN GOD SAMTALE MED UNGDOMMENE. Asbjørn Gabrielsen

teologi. Han snakket med flere synshemmede som hadde hatt negative møter med menigheter og personer som ville be om at de skulle bli friske. – Når spørsmålet om helbredelse knyttes opp mot hvor sterkt man tror eller om man har syndet, beveger man seg langt vekk fra bibelsk teologi. Flere av dem jeg snakket med, opplevde dette som krenkende. En slik helbredelsesteologi er langt unna det som Bibelen forteller oss.

– Siden jeg har master i praktisk teologi, trenger jeg ikke så mye ekstrautdannelse for å bli prest. Egentlig tror jeg at jeg bare kan sitte stille i noen år, for snart vil prestemangelen i Den norske kirke føre til at man åpner for å ansette oss med mastergrad. Men selv er jeg ikke klar for å innta presterollen ennå. Jeg må nok vente litt på meg selv også, humrer han. VENTER PÅ TESLA Det er imidlertid ikke bare en eventuell prestejobb som står på ventelista til Asbjørn Gabrielsen. Selv om han skryter av busstilbudet og ordningen med TTkort for drosje, skulle han gjerne kjørt bil selv. – Helt siden jeg var ti år har jeg hørt om selvkjørende biler. Nå har Tesla utviklet slike biler, men lovverket må jo endres før disse slippes ut på veiene. Men jeg ser med glede fram til at det skjer, humrer ungdomsdiakonen i Søgne.


DØVEKIRKE

MIDT i EN HØRENDE MENIGHET Den lutherske kirken i Hosanna i Etiopia er en foregangsmenighet i inkludering av hørselshemmede i gudstjenesten. Hver søndag er flere benker fylt opp med døve og hørselshemmede som følger tekstingen på tegnspråk.

Martin Eikeland

V

i er en gruppe frivillig tegnspråklærere som sørger for at det hver søndag er mulig for hørselshemmede å følge med i gudstjenesten, sier Meselech Dagne, som er frivillig denne søndagen. Hvor mange døve som følger med på «tegnspråkgudstjenesten» er litt vanskelig å si, men flere titalls døve er samlet etter at postludiet er spilt. 28

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

DØVESKOLEN Hovedgruppen av døve kirkegjengere i Mekane Yesus-kirken er elever på den store døveskolen som kirken driver. Mer enn 200 elever fra 1. til 12. klasse fra hele Etiopia kommer til Hossana for å gå på skole. Mekane Yesus har døveskoler rundt om i hele landet, men hovedskolen er plassert i Hosanna, tre timers kjøretur sør for hovedstaden Addis Abeba. NMS har samarbeidet med Mekane Yesus-kirken i 50 år. Hver søndag legger denne skolen opp til et kristent dagsopplegg. Noen velger å

være med til kirken, andre er med på en gudstjeneste på internatet. – Det er populært å være med til kirken. Her får elevene oppleve en gudstjeneste sammen med folk i alle aldre. På den måten blir de mer en del av en vanlig menighet enn hvis de alltid hadde vært på skolen, sier Meselech, som smiler godt til sitt ikke-hørende publikum. Siden hun selv er ansatt som lærer på døveskolen, kjenner hun de fleste av dem som sitter i benkene til venstre for alteret.


OGSÅ JEG ER FREMTDEN!

TEMA

DET ER OGSÅ EN GOD DEL SOM BARE HAR LÆRT SEG TEGNSPRÅK FOR Å VÆRE TIL HJELP FOR HØRSELSHEMMEDE.

– Noen av oss som er frivillige tolker her i kirken jobber på døveskolen. Men det er også en god del som bare har lært seg døvespråket for å være til hjelp for hørselshemmede som ønsker å være med i en vanlig gudstjeneste. HØRER BIBELEN Habtomu Bekele har stått og hørt på informasjonen om hvordan tolketjenesten er organisert i kirken. Etter hvert drar han meg i armen. Så vinker han bort en som kan døvespråket og som derfor kan hjelpe ham med å si det han har lyst til.

Ved hjelp av et velutviklet tegnspråk forklarer 21-åringen, som går i siste klasse på døveskolen, hvorfor han ofte er å se i kirken i Hosanna. – Jeg kommer her for å høre at de leser fra Bibelen og at presten taler. Det er godt å gjøre det sammen med alle disse menneskene. Dessuten liker jeg sangen. SER SANGGLEDEN – Men hvordan kan du som er døv ha glede av sangen?

SAMLES: Meselech Dagne kan slappe av etter å ha tolket en gudstjeneste på nærmere tre timer. Etter kirketid samler de døve kirkegjengerne seg og gjør klar til å finne på noe etter gudstjenesten.

– Jeg ser gleden hos dem som synger. Og så forstår jeg teksten gjennom døvetolken. Så selv om jeg ikke kan høre eller synge, er jeg en del av lovsangen, sier Habtomu Bekele.


TEMA

OGSÅ JEG ER FREMTDEN!

SLIK SIER DU

God jul

PÅ TEGNSPRÅK

Andreas Dirdal Kydland

Trosopplærer Nabia Kauppinen viser noen kjekke tegn som kan være greie å kunne på tegnspråk. abai Kauppinen er døv, men kan mangfoldige typer tegnspråk. Til daglig jobber han som trosopplærer for Døvekirken, med Bergen, Stavanger og Kristiansand som arbeidssteder.

N

– Jeg kan kommunisere med tegnspråk på mange språk. Finsk, swahili, norsk, gassisk og mange andre. En del ord er tilnærmet like på mange tegnspråk. Faktisk har norsk og gassisk tegnspråk svært mange likhetstrekk, forteller han. Kauppinen har selv vært misjonær for Det finske evangelisk-lutherske misjonsselskapet (FELM) i Etiopia og Tanzania. Som barn var han elev ved en av misjonens døveskoler i Eritrea.

GOD JUL: For å si god jul på tegnspråk, kysser du først fingertuppene på høyre hånd, mens hånden holdes med stive fingre foran munnen. Deretter fører du pekefingrene fra begge hendene sammen og tegner en trekant foran deg.

For to år siden var han på Madagaskar og fikk med egne øyne se arbeidet som gjøres ved noen av døveskolene. – Det var en fantastisk opplevelse. Norske misjonærer skal ha mye av æren for at det eksisterer døveskoler på Madagaskar. Norske misjonærer startet skolene som senere ble overtatt av Den gassisk-lutherske kirke (FLM), sier han. I Norge har det eksistert en egen kirke med tilrettelagte gudstjenester for døve i 125 år. Det ble markert i starten av november. – Den første tegnspråklige gudstjenesten fant sted i St. Petri-kirke i Stavanger i 1896. Og i 1910 sto det første kapellet for døve klart, sier døveprest Leif Hadland i Døvekirken Stavanger.

JESUS: For å si Jesus på tegnspråk, peker du langfingeren fra den ene hånden i håndflaten på den andre hånden. Deretter peker du den andre langfingeren i håndflaten på motsatt hånd. 30

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

– Døve har måttet kjempe for sine rettigheter. Det ble oppfattet som urettferdig at døve tidligere ikke kunne få Guds ord. Det kan vi nå, sier Kauppinen og smiler.


SKJULTE TROEN

i over 40 år

Tania Michelet turte ikke la seg døpe før etter faren Jon Michelets død. Selv om han trolig hadde vært uenig i hennes valg, tror Tania faren hadde hyllet at hun turte stå opp for sine meninger.

32

MISJONSTIDENDE 06 / 2019


PORTRETTET

SAVNET: Rundt halvannet år har gått siden Jon Michelet måtte gi tapt for kreften, 73 år gammel. Mange nye dører har åpnet seg for datteren Tania Michelet, men savnet av pappa er stort.

døpe. Et endelig svar får hun aldri. Mer enn én gang i løpet av intervjuet må hun tørke tårer. De presser seg ofte fram når hun snakker om faren som levde et strevsomt og svært innholdsrikt liv, men som aldri fikk tid til å senke skuldrene. Moren døde da Tania så vidt hadde entret tenårene. Faren, som var kjent som blant annet forfatter, avisredaktør og var politisk aktiv, ble på mange måter hennes trygge havn gjennom størstedelen av ungdomstiden og voksenlivet, selv om det kunne blåse opp i både storm og orkan til tider. Da han døde i april i fjor, satt Tania ved sykesengen og holdt ham i hånden. Hun bar på en hemmelighet hun gjerne ville fortelle. Men hun turte ikke. Tania hadde nemlig trodd på Gud og Jesus nesten hele sitt liv. Men faren ville neppe tatt bølgen av glede dersom han fikk vite det. – Det å tro på Gud var så usannsynlig og fjernt. Jeg turte aldri fortelle det til pappa, sier hun.

Andreas Dirdal Kydland

a Tania von der Lippe Michelet, som er hennes fulle navn, valgte å la seg døpe i februar i år, åpnet en rekke nye dører seg. Av hensyn til faren, Jon Michelet, turte hun ikke stå fram med sin kristne tro før etter at han i april i fjor måtte gi tapt i kampen mot kreften, 73 år gammel.

D

Etter dåpen har Tania spurt seg selv utallige ganger hva faren, som var uttalt ateist og tidligere medlem av AKP (m-l)*, ville sagt om hennes valg om å la seg

Marx og Lenin. Tania ble tatt med på demonstrasjoner. Ikke gudstjenester. Skrev slagord på paroler. Hyllet formann Mao. Skrev mindre positive ting om Nixon. Men mange av de andre ungene gikk på søndagsskole og lærte om Jesus og den barmhjertige samaritan. Da Tania gikk i første klasse, snek hun seg til søndagsskolen uten at moren og stefaren visste om det. – Hjemmefra var synet at verden var styrt av det onde. På søndagsskolen lærte vi om Jesus og alt det gode, som sto i sterk kontrast til synet hjemme. Jeg husker at jeg syntes så synd på Jesus og spurte meg selv hva jeg kunne gjøre for å hjelpe ham. Jeg stortrivdes på søndagsskolen. Men så ble det kjent at jeg ikke var døpt. Da ble jeg kastet ut av søndagsskolen. Allerede da, i en alder av seks-sju år, følte jeg på utenforskap, forteller hun.

TANIA MICHELET: ALDER: 50 YRKE: Forfatter og foredragsholder

SØNDAGSSKOLE For å forstå hvorfor Tania nesten hele sitt liv har vært kristen i et hjem hvor det ikke engang ble snakket om tro, må vi skru tiden tilbake til midten av 1970-tallet. Vi befinner oss i Tromsø. Få år i forveien ble AKP (m-l) stiftet etter forberedende møter i hemmelighet julen 1972.

FAVORITTRETT: Penne arrabbiata

Pappa Jon og hans daværende kone, Bente von der Lippe, Tanias mamma, jobbet i avisen Nordlys. Begge var på denne tiden aktive i AKP (m-l), og pappa Jon Michelet opplevde å bli overvåket, telefonavlyttet og skygget. Han fikk senere utbetalt erstatning for ulovlig overvåkning.

HØRER PÅ: Mye av det nye innenfor rap

Da Tania var tre år gammel, i 1972, opplevde hun at foreldrene gikk fra hverandre. Hun ble boende i Tromsø sammen med mamma Bente og senere en stefar. Der ble det ikke lest om Jesus, men om

LESER NÅ: «Jesus» av Tomm Kristiansen. FORBILDER: Maria, Jesu mor og Amelia Earhart

LIVSMOTTO: «Be bold, be bolder, be boldest»

*AKP (m-l) er en forkortelse for Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene). Partinavnet var opprinnelig Arbeidernes Kommunistparti, AKP (m-l), men (m-l) ble fjernet i 1990.

MISJONSTIDENDE 06/ 2019

33


Men Tanias stebestemor var sterkt troende kristen. Gjennom årene sang hun kristne salmer for Tania, som bar troen med seg i skjul gjennom oppveksten. MISTET MOREN Tania kikker ut vinduet fra Brasserie France, hennes favorittsted i Oslo i en av sidegatene til Karl Johans gate. Fint antrukne menn og kvinner haster forbi i retning viktige kontorer. Flere av dem på elektriske sparkesykler som ruller rundt i store deler av Oslo. Formiddagssolen ligger som et varmt teppe over hovedstaden og gir et lite snev av sommerfølelse denne torsdagen i midten av september. Hun reflekterer mye over sine foreldre. – De var begge fattige, men kjempet hardt mot urettferdighet. For hardt, kanskje? Tania tenker ofte på et bilde av foreldrene, fra de var unge. De var superpene begge to og stjerneelever, sier hun og tenker over hvordan foreldrenes valg i livet har vært med på å forme henne til den hun er i dag. Men AKP-livet var et hardt, strevsomt liv. For moren ble det for tungt å bære verdens urettferdighet på sine skuldre. – Jeg mistet mamma da jeg var bare 13 år gammel. Jeg tror ikke AKP (m-l) var bra for sensitive mennesker, sier hun og kikker tankefullt ut vinduet igjen.

– Så rister de nok litt på hodet over Carl I. Hagen, sier hun og ler. FORFATTER Etter morens bortgang flyttet Tania til faren. De forlot Norge sammen med pappa Jons nye kone og reiste til Zambia. Her møtte hun en helt annen kultur enn den hun var vant med fra Norge. Hun følte seg på mange måter mer hjemme.

– De ligger neppe på latsiden der heller. Jeg tipper de snakker mye politikk, sier hun og lar setningen henge et par sekunder i luften.

I løpet av tiden i Afrika møtte hun også kjærligheten. I 1992 kom hun tilbake til Norge som alenemor. Men tilbake i fødelandet klarte hun aldri å slå rot. Hun bodde litt her, litt der, litt hos besteforeldre og så litt i Afrika igjen. Afrika ble hennes fristed hvor ingen kunne styre hva hun skulle gjøre og tenke. – Jeg følte meg veldig alene. Det var ikke lenger noe for meg i Norge. Familien min har vært preget av identitetskaos, og jeg har strevd hele livet med å komme meg videre og slå rot.

Men noen fotspor var allerede tråkket opp av foreldrene, som begge hadde tjent til livets opphold gjennom skriving. Jon Michelet gav ut mange bøker. Først ut var kriminalromanen «Den drukner ei som henges skal» som kom i 1975. Totalt ble det 48 bøker av Jon Michelet. Mest kjent er trolig serien «En sjøens helt» som i 2020/2021 blir en NRK-serie. Halvsøsteren Marte Michelet er for mange også et kjent navn med bøker som «Den største forbrytelsen» fra 2014 og «Hva visste hjemmefronten?» fra 2018. I 2007 debuterte Tania selv som forfatter

34

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

FAR OG DATTER: Her ligger Tania trygt plassert i pappa Jons armer i 1969. Foto: Privat

– Vi var tre barn som fikk gå på gode, kule skoler. Vi levde dét livet, med svømmebasseng i hagen og 365 soldager i året, sier hun med et drømmende blikk.

DET Å TRO PÅ GUD VAR SÅ USANNSYNLIG OG FJERNT.

Savnet av mammaen har vært der hele tiden. Likevel mener Tania at moren rakk å oppleve mye, til tross for et kort liv. Nå tror hun både mamma og pappa er sammen igjen i himmelen.

BAR PÅ EN HEMMELIGHET: Tania og pappa Jon Michelet hadde et godt forhold livet ut. Men Tania bar på en hemmelighet hun ikke turte stå fram med før etter Jon Michelets død. Foto: Privat

med boken «Afrika er ikke for alle». Hun jobber i disse dager med oppfølgeren. – Etter at jeg kom hjem fra Afrika, tok jeg utdannelse som litteraturviter med en toåring på slep. Jeg har også jobbet mange år som lærer. Jeg har måttet jobbe for å tjene penger og har ikke hatt anledning til å kunne satse fullt ut på forfatterkarrieren. Nå er imidlertid tiden moden for å satse som forfatter, sier hun og forteller litt om et annet spennende bokprosjekt hun har på gang. – Jeg jobber med en bok som skal hete «Fra AKP (m-l) til tro». For tiden oppsøker jeg andre med AKP (m-l)-bakgrunn.


PORTRETTET

Hun tørker igjen et par tårer. Kikker ut vinduet. Høstsolen står litt høyere over hovedstaden nå, noe som settes stor pris på av en håndfull kaffetørste mennesker som har slått seg ned utenfor kaffeplassen rett over gaten. – Jeg tenker ofte tilbake på mamma og pappa som unge. Så døde mamma da hun var bare 35 år gammel. Pappa ble 73. I dag er du ikke gammel som 73-åring. Det er tøft å tenke på at han var syk så lenge og at han døde på den måten han gjorde, sier hun. HADDE NØKKEL TIL KIRKEN Tania har undret mye over hva faren ville si til henne på dødsleiet. En helt spesiell opplevelse rett etter hans død har fått henne til å undre enda mer. For etter hun hadde avsluttet et foredrag hun holdt for «Rygge Biblioteks Venner», kom kirkevergen i Rygge kirke bort til henne.

TAKKER PAPPA At hun i dag kan satse på forfatterkarrieren, er mye takket være faren. – Pappa fikk sitt store, store gjennombrudd med serien «En sjøens helt». Han ønsket å yte krigsseilerne rettferdighet og ferdigstilte den siste boken på dødsleiet. Både jeg og mine tre søstre har det i dag godt økonomisk grunnet pappas forfattersuksess. Likevel er det vondt å tenke på at han aldri fikk oppleve å være pensjonist, senke skuldrene og bare nyte livet. Jeg skulle virkelig ønske at han hadde fått mer tid til nettopp det. For pappa Jon Michelet levde mange år med kreften hengende over seg. I 2006 sa legen de fem vonde bokstavene første gang. Men Jon Michelet kjempet og ble frisk. Men ti år senere kom den tilbake. Denne gangen med spredning. Etter hvert så faren, som aldri var redd for noe, hvilken vei det bar. Vi er tilbake ved sykesengen i april 2018, mens Tania holder sin far i hånden. – Han hadde vært borte i lang tid. Men da øyeblikket kom, da fargen forsvant fra ansiktet, klemte han hånden min og

JON MICHELET FØDT: 14. juli 1944 DØD: 14. april 2018 KJENT SOM: Norsk forfatter, avisredaktør, politiker, organisasjonsmenneske og TV-programleder Redaktør for Klassekampen i perioden 1997 til 2002 I perioden 2012 til 2018 utgav han seks bøker i serien «En sjøens helt»

holdt den i et jerngrep. Det var et helt utrolig øyeblikk jeg aldri kommer til å glemme. Vi hadde ikke fått kontakt med ham på lang, lang tid. Likevel oppfattet jeg det som at han ønsket å fortelle meg noe, like før han døde. Kanskje var det en kjærlighetserklæring? Eller kanskje han ville si unnskyld for at det ble som det ble? Det endelige svaret får jeg aldri.

– Hun fortalte meg at pappa hadde fått låne nøkkelen til Rygge kirke en stund før han døde. Ved flere anledninger hadde han dratt dit om kveldene og sittet for seg selv. Tenk om vi hadde visst dette før han døde. Kanskje hadde vi vært et annet sted, rent åndelig. Det er sårt å tenke på. MANGE TAR KONTAKT Etter farens død hadde Tania to valg. Hun kunne flykte fra alt sammen igjen, tilbake til Afrika. Eller hun kunne ta et grundig oppgjør med seg selv og fortiden. Hun valgte det siste. Dermed ble det dåp i februar. Hun sto i tillegg offentlig fram med sin troshistorie i Vårt Land. Etter det har meldinger og brev i alle kanaler tikket inn jevnt og trutt fra folk over hele landet. – Mange tar kontakt for å fortelle sin egen historie om hva som har ført ham eller henne til troen. Andre vil bare fortelle at de har satt pris på at jeg har delt min historie. Folk skal vite at jeg leser alle meldinger. Hvert eneste ord. – Jeg opplever også støtt og stadig at folk kommer bort til meg for å fortelle en historie om pappa. Han har gjort et sterkt inntrykk på mange, sier hun. MISJONSTIDENDE 06/ 2019

35


PORTRETTET

Og mens vi prater om nettopp gjenkjenning, blir Tania kjent igjen av servitøren ved Brasserie France, som har fått nyss i at eldstedatteren til Jon Michelet spiser i restauranten hans. Servitøren har til og med tidligere jobbet sammen med hennes halvsøster, Marte Michelet. – Jeg jobbet sammen med søsteren din, Marte, ved restauranten «Gamle Raadhus». Du må hilse henne så mye, sier servitøren. – Ja, Marte er utdannet kokk, sier Tania, før vi suser innom et annet kapittel som har blitt skrevet i livet hennes det siste drøye året ÅPNE KIRKEDØRER Ikke bare har hun stått fram med sin kristne tro det siste året. Hun har også blitt «kastet på hue og ræva», for å bruke hennes egne ord, inn i kirkepolitikken. I høst stilte hun til valg for menighetsrådet i Moss menighet, samt som kandidat 36

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

til bispedømmerådet for Åpen Folkekirke i Borg bispedømme. Hun kom inn i menighetsrådet og står som første vararepresentant i bispedømmet. – Min hjertesak er at kirken skal være åpen, også utenom selve gudstjenesten på søndagen. Min kirke, altså Moss kirke, er en kulturkirke med mye variert innhold. Kulturkirken ligger mitt hjerte nært, og jeg utforsket selv kirken gjennom kulturarrangementer i min ungdom, sier hun. – Faktisk har vi så mange arrangementer på kalenderen i Moss kirke at det fyller to A4-sider. – Dette er mitt opprør, og det har blitt en historie i det norske folk. Likevel tror jeg pappa hadde elsket at jeg har gitt jernet og vært gjennom en selvrealisering. Pappa levde etter mottoet «gi jernet – samme om du blir syk. Bare gi jernet».

MANGE TANKER: Tania Michelet har latt seg døpe og engasjerte seg kirkepolitisk i høst. Hun tenker også mye på sine foreldre som hun tror er sammen i himmelen.

JUL I KIRKEN Nå ser Tania fram til den kommende julehøytiden. I år blir aller første gang hun går i kirken julaften. – Julaften feires i år hos min datters svigerfamilie på Tynset. Da blir det julegudstjeneste i kirken der, noe jeg gleder meg mye til. Jeg tror det blir en stemningsfull og fin opplevelse, sier hun og legger til at hun i oppveksten feiret jul på nokså tradisjonell måte. – Vi gikk aldri i kirken, men min stefar pleide faktisk å lese Lukas-evangeliet julaften. Hos mormor og morfar gikk vi rundt juletreet og sang, husker jeg.


–TROSOPPL ÆRING FOR TWEENS sondagsskolen.no/aldrialene

Utarbeidet med støtte fra:

VI TAR HÅND OM ALT DET PRAKTISKE

Vi kan ikke bære sorgen for dere, men vi kan være der for dere. Med hjelp og støtte rundt alt det vanskelige og praktiske som dere må gjennom. Der er vi profesjonelle. Og så er vi medmennesker som vet hva dere sliter med akkurat nå.

Tlf 51 82 00 50 - hviding.no Hele døgnet.

MISJONSTIDENDE 06/ 2019

37


HEVET BLIKKET OG TOK ORDET Honorable Belco Samassekou er heltidspolitiker i et land som har raknet. Malis kvinner står øverst på hennes agenda: – Misjonærene lærte meg å si det jeg mener og se folk i øynene.

FORBILDE: Stortingsrepresentant Belco Samassekou er et forbilde for jenter også i sin egen familie. Tantebarnet på fanget er oppkalt etter henne og heter også Belco.

Stina Margrete Aanderaa Neergård

jennom 23 år hadde Belco ansvar for økonomien til misjonsprosjektene NMS støtter i Mali. I 2013 ble hun valgt inn i nasjonalforsamlingen for partiet RPM

G

– Jeg gikk inn i politikken fordi jeg opplevde at landet mitt var i krise. Barna gikk ikke på skole, det var streiker nesten kontinuerlig. Mali trenger hjelp mot rebellene som gjør landet utrygt. Hvem kan redde Mali? spurte jeg meg selv. 38

MISJONSTIDENDE 06 / 2019


TIL PARLAMENTET Daværende statsminister Ibarahim Boubacar Keïta (IBK), som nå er president, fikk et tips om Belco, og partifolkene dukket opp på kontoret hennes for å rekruttere henne. Bare ett år etter at hun gikk inn i politikken ble hun valgt som representant til nasjonalforsamlingen fra region Mopti. og fikk dermed tittelen Honorable (ærede) foran navnet sitt. Til sammen er de 14 kvinner i nasjonalforsamlingen. 133 er menn. Belco er også valgt inn i det panafrikanske parlament som har fem delegater fra hvert land. I tillegg er hun generalsekretær for partiet i region Mopti.

– Det hender fremdeles at jeg får trusler fra Mopti-folk i partiet som ikke vant. Men det er også blitt dannet en egen klubb som kaller seg venner av «Honorable Belco Samassekou». De har egne t-skjorter med bilde av meg. BLE DISKRIMINERT Belco tok høyere utdanning og ble revisor, nesten samtidig som NMS i Mali søkte en revisor som kunne følge opp økonomien i misjonsarbeidet. Det ble avholdt en opptaksprøve, og Belco ble den eneste som besto prøven. Dette var så vanskelig å svelge for direktøren på arbeidskontoret at han oppga

DET FØLES SOM OM JEG ER VOKST OPP I MISJONEN.

at ingen hadde bestått. Misjonen i Mali ville likevel invitere Belco på intervju, men arbeidsdirektøren lot være å formidle dette til Belco. – Heldigvis tok NMS saken i egne hender da det aldri kom noe svar via arbeidskontoret. De oppsøkte meg hjemme og ga meg jobben, smiler Belco. MISJONSTIDENDE 06/ 2019

39


MODIG: Honorable Belco Samassekou er heltidspolitiker i Mali og jobber blant annet for et bedre samfunn for landets kvinner.

JEG ØNSKER VELDIG STERKT Å BIDRA TIL AT MALI BLIR ET BEDRE SAMFUNN FOR KVINNER.

RØMTE Både Belco, misjonærene og alle som var tilknyttet misjonsarbeidet i Mali hadde grunn til å smile. Dette ble starten på 23 gode arbeidsår. For Belco var ikke bare dyktig, men også hardtarbeidende og lojal – nesten bokstavelig talt til døden.

– En gang fikk jeg blindtarmbetennelse og måtte på sykehus. Operasjonen var planlagt til klokken 14. Men så kom jeg på at jeg hadde nøklene til pengeskapet. Det var jo dumt hvis arbeidet måtte stoppe på grunn av meg. Så jeg forlot sykesengen, reiste tilbake til Sevaré og leverte nøklene. Da ble staben med meg tilbake til sykehuset og sang og ba med meg før operasjonen. MOTTATT SOM DRONNING Belco har mange gode minner fra årene som regnskapssjef for misjonen. I 2009 fikk hun reise til Norge på et kurs for regnskapsførere på feltene. – En gang var jeg med i et innenlandsfly i Mali som holdt på å styrte, så jeg hadde 40

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

flyskrekk og hadde ikke lyst på en slik lang flytur. Men jeg reiste sammen med Else Storaas Vatne i NMS som tok vare på meg på flyet. Jeg hadde to fantastiske uker i Norge og ble mottatt som en dronning. Det var til og med noen som reiste 800 kilometer for å møte meg. BEGEISTRET FOR MISJON Belco er muslim. Men likevel har hun aldri syntes det var vanskelig å jobbe i en kristen misjonsorganisasjon. Hun opplever at hun har mye å takke norske misjonærer for. – Det føles som om jeg er vokst opp i misjonen. Årene som regnskapssjef har uten tvil hjulpet meg til å bli den jeg er. Bare en sånn ting som at jeg tør å si hva jeg mener og se folk rett i øynene. Når det er samhold og gode hjerter, er det viktigere enn alt. Nordmenn har lært meg arbeidslyst, sier Belco. ØNSKER Å LØFTE KVINNENE I løpet av årene Belco har vært aktiv poli-

tiker, har situasjonen i Mali gått fra vondt til verre. Likevel har hun håp for fremtiden. – Jeg tror på forandring. Og jeg ønsker veldig sterkt å bidra til at Mali blir et bedre samfunn for kvinner. Belco er revisor og skulle egentlig vært i finanskomiteen i nasjonalforsamlingen. Engasjementet for kvinner gjorde at hun ønsket seg til komiteen som arbeider med kvinne- og familiespørsmål. Selv om det er dårligere betalt. – Malis kvinner mangler mange rettigheter, blant annet knyttet til arv, fastslår Belco. – Egentlig står det i loven at det skal være minst 30 prosent kvinner i alle organer. Men det er per i dag ikke mulig å nå det målet. Derfor holder jeg på å etablere et nettverk for kvinner som skal hete «Aktive, Ansvarlige og Solidariske Kvinner» og jeg skal selv være president, sier hun.


MISJONSTIDENDE 06/ 2019

41


BYR PÅ AFRIKANSKE TONER Han har tidligere oversatt Bjørn Eidsvåg til fransk og fulani. Men til sommeren byr Vakote Yama på etiopiske, kamerunske og gassiske toner under NMS’ Sommerfest & Generalforsamling i Ålesund.

Andreas Dirdal Kydland

et blir neppe spilt Bjørn Eidsvåg, verken på norsk, fransk eller fulani under Sommerfest & Generalforsamling (GF) i Ålesund. Men de som kommer, kan glede seg til mye annet bra musikk-innhold, sier Vakote Yama, opprinnelig fra Kamerun.

D

Han har nemlig fått ansvaret for å sy sammen et kor bestående av korsangere fra Kamerun, Etiopia og Madagaskar.

DET ER VIKTIG Å BY PÅ ET MUSIKALSK GLIMT FRA STEDENE NMS HAR JOBBET. Vakote Yama

virksomheten i Kamerun.

RØNNINGEN FOLKEHØGSKOLE Selv kom Vakote til Norge første gang i 1992. Da som medlem i bandet «Gospel Singers» som reiste landet rundt i tre måneder.

Vakotes musikalske talent ble oppdaget, og norgesturneen i 1992 var en så stor suksess at han tre år senere returnerte til Norge sammen med en kamerat. Denne gang som utvekslingselev ved Rønningen Folkehøgskole, støttet av et NMS-stipend.

– Hjemme i Kamerun bodde vi like ved misjonssenteret og måtte gå over området deres for å komme hjem fra skolen. Slik ble jeg kjent med mange misjonærbarn og den norske misjons-

– I løpet av året ved Rønningen Folkehøgskole var vi noen elever som reiste mye rundt, hovedsakelig på Østlandet og Sørlandet og spilte. Etter året ved Rønningen dro vi tilbake til Kamerun

42

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

sammen med to norske gutter. Sammen reiste vi rundt i Kamerun et helt år og spilte, holdt musikkforedrag og hjalp kor i lokale kirker. GF-MUSIKK Da året var over, ble Vakotes bånd til Norge på ingen måter kuttet. Tvert imot. – Jeg begynte å jobbe ved den norske


Foto: Andreas Bjørnerem

TIL ÅLESUND: Vakote Yama jobber med et helt spesielt musikkprosjekt til NMS’ Sommerfest & Generalforsamling (GF) i Ålesund til sommeren.

sammen en helt spesiell musikalsk godbit. – Det kommer dyktige sangere fra Madagaskar, Etiopia og Kamerun til Ålesund. Sammen utgjør de et helt spesielt kor. Jeg tenker det er viktig ü by pü et musikalsk glimt fra stedene NMS har jobbet, sier han. EIDSVÅG – Men ingen Bjørn Eidsvüg, verken pü norsk, fransk eller fulani under Sommerfest & Generalforsamling i Ålesund, altsü? – Hehe, nei det blir lüter fra Madagaskar, Etiopia og Kamerun. I tillegg skal vi lage en egen GF-sang, avslører han. – Men hvordan ble det til at du har oversatt Bjørn Eidsvüg til fransk og fulani? – Da jeg bodde i Kamerun ble det ofte spilt Bjørn Eidsvüg-sanger fra misjonssenteret. Den gangen forsto jeg ikke hva som ble sunget, men fikk tekstene oversatt. Da jeg kom til Norge og Rønningen Folkehøgskole, kjøpte jeg min første Eidsvüg-CD. Da fikk jeg ideen om ü spille inn noen av sangene hans pü fransk og fulani. – Jeg møtte Eidsvüg i 1995 og spurte ham om lov til ü spille inn sangene hans pü ny – noe han sa ja til. Faktisk har vi vÌrt pü NRK sammen, hvor jeg spilte Eidsvügs egne sanger pü fransk og fulani. Han klarte ikke ü gjette hvilke av hans egne sanger som ble spilt, sier han og ler. skolen i Kamerun. Her ble jeg kjent med Lise Tørnby, som noen ür senere ble min kjÌreste og etter hvert kone. Vi har vÌrt misjonÌrer pü Madagaskar, men har i dag jobber utenfor NMS, forteller Vakote. Men bündene til NMS er fortsatt sterke. For nür NMS arrangerer Sommerfest & Generalforsamling i Ålesund til sommeren, er Vakote hyret inn for ü sy

– Men nettopp det kan jeg forstü. Sangene har fütt lagt til en del afrikanske rytmer, sü de er ikke sü lette ü kjenne igjen, sier Vakote.

đ&#x;“ˇ FOTOkonkurranse NMS har Sommarfest & Generalforsamling i Ă…lesund i juni 2020 med SAMAN som motto. I samband med generalforsamlinga utlyser vi ein fotokonkurranse.

FOTOKONKURRANSENS TEMA ER:

VATN Vatn er ein livsviktig ressurs for alt liv pĂĽ jorda, og motivet kan knytast til bibelvers.

INNLEVERINGSFRIST: Før 1. juni 2020 til e-postadresse: web@nms.no PREMIE: Dei tre beste bileta blir premierte med motivet trykt pü aluminiumsplate 50 x 75 cm. Eit utval av innsende bidrag vil bli vist under sommarfesten. KRITERIA: Juryen legg vekt pü det tekniske, estetiske, kunstnariske og kva inntrykk biletet formidlar. SJÅ REGLAR FOR KONKURRANSEN:

nms.no/fotokonkurranse


KOMPASS

SØKER UNGE VOKSNE

44

MISJONSTIDENDE 06 / 2019


Andreas Dirdal Kydland

F2 har i høst blitt relansert som Kompass. Johne Stødle, som er nyansatt prest, håper den nye profilen skal gjøre fellesskapet populært blant unge voksne i hovedstadsområdet.

ble startet i 2004 som et fellesskap for studenter og unge voksne i Fagerborg kirke i Oslo. Men de siste årene har antallet som samles gått ned. Tidligere i år skiftet F2 navn til Kompass, og et nytt ansikt er i full sving med å gjøre Kompass til et kjent navn blant unge kristne i hovedstadsområdet.

F2

– Man vil ofte oppleve stor gjennomtrekk når målgruppen er unge voksne, i og med at det foregår en del livsendringer i unge voksne-fasen av livet. De siste årene har F2 ikke lykkes med å rekruttere så mange nye, og antallet som møtte fast ble stadig mindre. Det sier Johne Stødle som tidligere i år ble ansatt som prest i Kompass. Han forteller at det er gjort en del for å gjøre Kompass, som er et samarbeid mellom NMS og Fagerborg menighet, mer kjent blant unge kristne i hovedstadsområdet.

– Så mener vi det er mye god teologi i det nye navnet, sier Stødle og drar paralleller til det jødiske folket som var på vandring mot et mål og til Jesus som ba sine disipler om å følge ham. – Å forstå troen som en reise kan favne en større bredde av livserfaringer. Unge voksne er på den største reisen i livet sitt mens de er unge og utforskende. Mange flytter også ut av barndomshjemmet som unge voksne og opplever gjerne å stille spørsmål rundt sitt eget trosliv. Jeg tror det er både vanlig og sunt, og at det gjør det ekstra viktig å ha et fellesskap som kan romme at troen er noe som er i stadig bevegelse, sier han. ÅPNE DØRER Selv om Kompass er lite, sammenlignet med de som trekker flere hundre mennesker, ser Stødle flere klare fordeler.

TRÅKKET NYE SPOR Stødle har tidligere jobbet blant annet i Hasle kirke, Øvre Eiker prosti, samt i en mindre stilling i Storsalen.

– Jeg tror mange liker tanken på å være med og utforme et nytt fellesskap. I promoteringen prøver vi å tydeliggjøre at vi ønsker oss folks ideer, kreative overskudd og engasjement. Kompass har åpne dører for alle som ønsker å se om dette kan være deres plass, sier Stødle.

– I Storsalen møtes flere hundre hver uke. Flesteparten er unge mennesker. Her i Kompass har vi vært rundt 30 personer på det meste i løpet av min tid, men det var flere tidligere, forteller han.

I tillegg til gudstjeneste annenhver søndag og «Dypere» annenhver onsdag, er Kompass også med i et prosjekt hvor deler av menigheten samles for å spille fotball sammen med flyktninger.

Nå er Kompass i full gang med å tråkke opp nye spor i håp om å bli et attraktivt fellesskap for unge voksne i hovedstadsområdet.

– Vi støtter også NMS’ misjonsprosjekt i Carlisle, England, som satser inn mot ungdommer i utsatte områder med høy arbeidsledighet og stor sosial nød, sier Stødle.

– De som har vært medlemmer i Kompass, tidligere F2, over tid er unisont positive til satsingen som nå gjøres. De er veldig glade i fellesskapet sitt, men har samtidig vært veldig klare over at det må fylles på med nye krefter, sier han. SUPPE OG TRO – Hva gjør Kompass annerledes enn F2?

NY PREST: Johne Stødle har de siste månedene vært i sving som prest for Kompass, som er det nye navnet på F2.

neste annenhver søndag, som tidligere.

– Av innhold har vi erstattet huskirken med et konsept vi kaller «Dypere» som arrangeres annenhver onsdag. Her samles vi og spiser suppe sammen og snakker om tro og liv. I tillegg har vi gudstje-

Interessert i å vite mer om Kompass? Sjekk ut «Oslo Kompass» på Facebook eller på oslokompass.no

MISJONSTIDENDE 06/ 2019

45


ENDELIG PÅ NORDSAMISK MULIGHETER: Biskop Olav Øygard mener det er av stor betydning at hele Bibelen nå er tilgjengelig i ny nordsamisk språkdrakt. Foto: Bibelselskapet/ Johan Mathis Gaup

Etter 30 års arbeid er Det gamle testamente endelig oversatt til nordsamisk. Andreas Dirdal Kydland

D

en forrige bibeloversettelsen kom i 1895. Siden den gang er rettskrivingen endret såpass at den gamle versjonen er vanskelig å lese.

Det forteller Olav Øygard (bildet) som er biskop i Nord-Hålogaland. Bispedømmet omfatter menighetene i Troms og Finnmark, med Tromsø domkirke som bispesete. Øygard behersker selv samisk språk som er i bruk i gudstjenester og administrasjon i bispedømmet. Han mener det er en viktig milepæl for det liturgiske arbeidet i Norge at den mer enn 120 år gamle versjonen nå er ikledd dagens språk. Riktignok kom en ny utgave av Det nye testamente på nordsamisk i 1998. 46

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

– Men Det gamle testamente har vært nærmest utilgjengelig for den nordsamiske befolkningen. Nå er omsider en god oversettelse på plass, sier Øygard. – Er det mulig å beskrive på en enkel måte hvor utdatert den gamle versjonen var? – Omtrent som å lese i min mors gamle, gotiske bibel, svarer Øygard. HAR TATT 30 ÅR I Norge deles de samiske språkene inn i tre hovedspråk: Nordsamisk, som har sitt kjerneområde i Finnmark og Nord-Troms, lulesamisk, som er utbredt i deler av Nordland og sørsamisk som snakkes av sørsamer i det indre Skandinavia, sør for polarsirkelen. Arbeidet med den nye nordsamiske versjonen av Det gamle testamente har tatt 30 år.

– Det er et stort stykke arbeid som er gjennomført. En hovedårsak til at arbeidet har tatt så lang tid, er at miljøet er lite. Få har kvalifikasjonene som trengs for å gjennomføre et arbeid som dette, sier Øygard. STOR BETYDNING I slutten av august ledet Øygard festgudstjenesten i Kautokeino, som markerte at den nordsamiske oversettelsen omsider er ferdig. – Hvilke muligheter byr denne nye oversettelsen på? – Nå kan man blant annet bruke Bibelen i konfirmantundervisningen, noe som er en banal selvfølge for mange. Dette har også stor betydning for det liturgiske arbeidet i Norge, sier Øygard.

DETTE HAR OGSÅ STOR BETYDNING FOR DET LITURGISKE ARBEIDET I NORGE.


Ønsker du at bursdagsgaven skal gå til din hjertesak? NMS har nå fått egen side på

spleis.no/nms

Her kan du opprette din personlige innsamling, se den vokse og takke giverne dine. Enkelt og trygt for både deg og NMS.

Gratulerer med dagen! iStock

MISJONSTIDENDE 06/ 2019

47


– Vi blir det vi gjør Fanny kom inn i rommet presis på slaget sju, da samlingen skulle begynne. Sammen med åtte andre satte hun seg ned i sofaringen for å være med på Operatio Divina. Dette er en metodikk vi bruker i «Etter Kristus», som bygger på en gammel måte å lese bibelen på, som kalles Lectio Divina. Etter å ha lest en bibeltekst flere ganger sammen, går vi hvert til vårt for å leve oss inn i teksten med fantasisansene våre. 30 minutter senere kommer vi sammen igjen for å diskutere oss fram til hvordan vi kan respondere på teksten med én eller flere praksiser for den kommende måneden. Denne kvelden leste vi fortellingen om kvinnen som «hadde levd et syndefullt liv», hun som kom ubedt til en middag hos en fariseer, fordi hun visste at Jesus var der. Gråtende begynner hun å fukte Jesu føtter med tårene sine, før hun tar kostbar salve som hun gnir inn i Jesu ømme fotblad og tær. Fariseeren tenker nedsettende om både kvinnen og

BØNN

Jesus, men blir raskt irettesatt. Grunnen til at kvinnen oppførte seg slik, sier Jesus, er at hun var så enormt takknemlig, fordi hun (i motsetning til fariseeren) hadde blitt tilgitt mye. Da vi kom til delen med idémyldring om en passende praksisrespons, bestemte de fleste av oss seg for at vi hver dag den neste måneden skulle knele ved senga vår og takke. Fanny ble motvillig med. Hun var nemlig ikke kristen, sa hun, selv om hun var veldig nysgjerrig på dette med Jesus. Og ble ikke det å knele litt vel «bønnete»? Vel, så lenge hun ikke foldet hendene, sa hun til seg selv. I tillegg bestemte hun seg for å hver dag skrive ned noe hun var takknemlig for. Én måned senere møttes vi for å dele med hverandre hvordan det hadde gått. Fanny kastet seg først ut i delerunden. Ivrig fortalte hun at hun etter noen få dager med kneling hadde begynt å kjenne seg så fredfull. Hun sov bedre

STIAN KILDE AAREBROT

Foto: Erlend Berge

ANDAKT PREST, FORFATTER OG DAGLIG LEDER I «ETTER KRISTUS»

enn noen gang, og trengte ikke lenger et glass vin eller noe for å få sove de kveldene hun var urolig. «Og så kjenner jeg meg så takknemlig! Men jeg er ikke kristen altså.» Fanny bestemte seg for å fortsette med knelepraksisen på ubestemt tid. Jeg går og drømmer om kristne fellesskap der det er helt vanlig at også folk som ikke kaller seg kristne, men som er nysgjerrige, kan bli invitert med på det vi gjør når vi er kristne. Fellesskap der kristne, når de får spørsmål om ditt og datt om kristen tro, svarer som Jesus: «Kom og se!» For både eldgammel klostervisdom og hypermoderne hjerneforskning er skjønt enige om en grunnleggende sannhet: Vi blir det vi gjør. Vi former praksisene, så vil praksisene forme oss. Trospraksis bygger i praksis tro. Så hvilke praksiser driver du med i forbindelse med adventstid og julefeiring? Og er det noen av dem som er egnet for å invitere inn til?

VI TAKKER OG BER FOR: > Thailand, for Lovsanghjemmet, Nådehjemmet, kirken, våre misjonærer og medarbeidere. Vi ber spesielt for barna og de unge og for alle som sliter og strever med livet. > Misjonærene som reiser fra et av våre samarbeidsland til et annet land. La de kjenne glede og frimodighet i tjenesten og kall nye inn i arbeidet. > Alle hørselshemmede og spesielt for døveskolene som NMS samarbeider med. For svaksynte og blinde og spesielt for blindeskolene som NMS samarbeider med. > VID og spesielt for VID Stavanger, for samarbeidet og for utbyggingen, for studentene og lærerne.

Foto: iStock

«Jeg fører dem til mitt hellige fjell og lar dem glede seg i mitt hus der de kan be. For mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.» Jes. 56,7 48

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

> Generalsekretær Jeffrey Huseby og arbeidet med å finne ny generalsekretær. > De enkelte avdelingene i NMS og denne gangen spesielt for NMS Global. Velsigne alle ansatte både i Norge og rundt om i verden. > Planleggingen av Sommerfest og generalforsamling i Ålesund i 2020. > Adventstiden og julehøytiden, for alle førjulsarrangementene, for syke og ensomme og for alle som savner noen. Hjelp oss alle til å finne den rette julegleden.


MTS EGEN KOKK: MARGIT VEA Margit Vea holder matkurs, har skrevet flere kokebøker og har også en egen matspalte i avisen Aftenposten Junior. Hun har et eget program på Matkanalen, holder foredrag om mat og helse og er daglig leder av Margit Vea AS. Mer om MTs matspaltist finner du på www.margitvea.no

Den største gleda – Den største gleda ein kan ha, det er å gjera

andre glad. Sitatet stammer fra den norske

GLASERTE VALNØTTKJERNER Disse valnøttene smaker fantastisk til blåskimmelost, brie eller annen god ost. De kan også blandes i en fruktsalat som dressing. > > > > > > > >

250 g valnøttkjerner 1 ½ dl rødvin eller solbærsaft 1 ½ dl appelsinjuice 125 g akasiehonning eller annen flytende honning ½ vaniljestang 1 ts kanel 250 g rørsukker saft av ½ sitron

læreren og dikteren Mikael Aksnes. I vår familie feirer vi ofte jul med storfamilien. Det varmer hjertet å se hvordan de minste gleder seg over å gi gaver til foreldre, besteforeldre, søsken og andre som måtte være til stede. Spesielt glade er de for å kunne gi noe de har laget selv. Slik blir de minste de største på julekvelden. Jesus var liten i krybben, men likevel er han hovedpersonen julekvelden, og kom med det største gledesbudskapet verden kunne få. Hos oss er det tradisjon å avslutte julekvelden med nøtter. Disse glaserte nøttene holder lenger enn julekvelden og er fine å lage dobbel porsjon

SLIK GJØR DU: Kok opp valnøttene 3 ganger (skift vann for hver gang) og skyll dem i kaldt vann mellom hvert oppkok. Fjern så mye som mulig av skinnet på nøttene. Bland alle de andre ingrediensene i en kjele, varm opp, og tilsett nøttene. Småkok i ca. 10 minutter til blandingen tykner. Hell blandingen over på rene glass og sett på lokk. Oppbevares mørkt og kaldt.

av. Da kan du glede noen andre med en gave du har laget selv.

FOTO: THOR BRØDRESKIFT

MÅLTIDET


KREATIV GJENBRUK

SOLVEIG BLEKA OMMEDAL

elsker gjenbruk og kreative prosjekter. Hun var Ucrew i NMS 2018/2019 sammen med mannen og Youtuberen Audun Ommedal.

Koselig navneskilt til barnerommet Slik får du et navneskilt med særpreg til barnerommet.

1

3 50

RAMME: Du trenger en ramme med bakstykke, et stoffstykke, gullspray, bamse, glitterlim, limpistol og saks. Vær alltid forsiktig når du bruker limpistol, den blir veldig varm.

LIM: For å feste bamsen til rammen, ta godt med lim på ryggen til bamsen, og klem den godt ned.

MISJONSTIDENDE 06 / 2019

2

4

SPRAY: Start med å fjerne bakstykke til rammen. Følg bruksanvisningen på sprayen, og spray rammen. Husk å dekke til bordet med avispapir. For best resultat, spray flere tynne lag og la det tørke mellom hvert lag. Mens det tørker, lim på stoffstykket på bakstykket til rammen. Når det er tørt, sett det sammen.

NAVN: Skriv det navnet du vil med glitterlim over bamsen, og så har du fått et koselig navneskilt til døra!


ANNE SOLFRID BRENNHOVD

FILM

er redaktør for nettstedet snakkomtro.no, som er en del av Damaris Norge.

ANBEFALING

Foto: Andreas Dirdal Kydland

SPØRSMÅL TIL SAMTALE HVA LIGGER SKJULT I DE GLEMTE MINNENE, AV GODT OG VONDT?

1. Hva likte du best med filmen? Hvorfor? 2. Hvorfor er det så viktig for Buddy at alle skal være snille? 3. Hva er forskjellen på å tro på Gud og å tro på julenissen?

ORIGINALTITTEL: Elf SJANGER: Fantasy/komedie PRODUKSJONSÅR: 2003 ALDERSGRENSE: 7 år

FREMMED I SIN EGEN VERDEN Når julenissen kommer innom et barnehjem en sen julaften, oppdager han ikke at en liten gutt krabber inn i gavesekken hans. Buddy (Will Ferrell) blir derfor fostret opp som en alv på Nordpolen. Først som voksen går det opp for ham at han ikke hører hjemme i deres verden. Dermed reiser han for å finne sitt opphav. Buddys mor er død. Faren bor midt i New York City, men vet ikke at han har en sønn før Buddy står på døren. Det blir et kultursjokk av de store. Det er duket for masse komedie når en voksen mann oppfører seg som et barn og i fullt alvor mener at han er en alv. Likevel kommer han langt med godt humør og en usvi-

kelig tro på at mennesker alltid vil velge det gode. Filmen Elf er aldri innom juleevangeliet. Her handler jul om å finne den gode stemningen og at alle skal være snille og glade. Ikke så ulikt det julen er for mange nordmenn. Nettopp derfor er det fint å se Elf i familien og snakke sammen både om alt det fine vi vil bekrefte, men også om det vi savner og om det som må utfordres ut fra kristen tro. Det er noe sårt og vakkert ved Buddys leting etter hvor han hører hjemme. Historien spiller på at vi alle har behov for å høre til og å bli elsket. Bibelen forteller

hvorfor; vi er skapt til å leve i fellesskap med Gud og med hverandre. Dypest sett er det derfor bare Gud som kan fylle dette behovet. Buddy illustrerer også nydelig hvordan barnlig tillit kan se ut. Og når julenissen sier at tro handler om å sette sin lit til noe man ikke kan se, går tankene til Hebreerbrevet 11. Men julenissen behøver at mennesker tror på ham for at han skal kunne gjøre jobben sin. Slik er ikke Gud, han er den samme uansett. Julenissen fører en liste over «snille» og «slemme». Men filmens budskap er at alle slemme har mulighet til å bli snille og havne på rett liste. Bibelen forteller oss at da Jesus ble født, var det nettopp for at Gud ville gi oss en ny sjanse. Når vi tror på Jesus, trenger vi ikke være redde for å falle ut av «listen».

HISTORIEN SPILLER PÅ AT VI ALLE HAR BEHOV FOR Å HØRE TIL OG Å BLI ELSKET. MISJONSTIDENDE 06/ 2019

51


Illustrasjonsfoto: iStock, Shutterstock, Helene Uglem, Marit Mjølsneset

FOTO: HAN

Besøk NMS sin nettbutikk! ed fairtra alender m utikken. k ts n e v d A ettb kjøpes i n kan også

de de sjokola

nms.no/ nettbutikk

an, 5 år

(GOD)

julegaver.

alternative

Og til slutt: Til den som har alt, tilbyr vi

Hilsen Je

(JUL)

g er Også je en! d ti m fre NE LOW

STRA ZOW ILLU

SJONER:

SHUTTER

STOCK

OG MINE

TEGN.NO

glede

er å ha Juleglede e. hører til! noen å elsk sine. Han en hånd, d på vennene rekker deg nderen er du me mer fra på noen som t som kom denne kale de barn pe ende gut moren e og blin Ved å kjø en sprudl å gi døv e lett for at også Jean er Det er ikk ar tro på familie. n og lille n. Madagask en fattig nok til Jea er fremtide de ffe mat hans å ska har frem For Jean men, søsteren. står sam usikker. Fordi vi rt ekstra mer til rlighetens tiden væ du å gi lig døv. Ønsker rekker kjæ helt til og blinde d Han er nem ar er det for døve hellige bån Tusen takk ask skolegang Madagaskar? ar! På Madag får gå på barn på Madagask 2490 at døve re en del S JUL til sjelden n får væ er heller Send NM for at Jea nge lær . 200 e skole. Ma stiden din s de ikk og gi kr. kke, hvi av advent ikke å sna som kan lære n møter noe nå nspråk. ker jeg deg rek dem teg Så han min hånd, . I år har med glede n er heldig ens Men Jea deg og en av kirk s ynne på kom skynd fått beg iktet han andre, så døve. Ans r skoler for smil hve gi meg den rlighets i et stort kjæ nene lyser opp bruker teg knytter vi han gang han . Nå kan d og lover lært der hellige bån dre. han har tenker på. hva han ran fortelle å elske hve Madagasdet jul. På ND Snart er i kirken A KIELLA GUSTAV esskapet kar er fell d hele igste me det vikt l sitte i Jean ska feiringen. d de nye nken me kirkebe

Ekte jule

Når du kjøper disse varene, støtter du opp om kvinner på Nådehjemmet i Bangkok og lokale bedrifter på Madagaskar og i Mali.

Vi har også håndlaget glasskunst som tar utgangspunkt i juleevangeliet og NMS sitt verdensvide arbeid.

Vi fyller i disse dager opp nettbutikken vår med håndlagede varer. Du kan kjøpe gassiske julekrybber og figurer i tre, thailandsk perlepynt til juletreet eller adventsløpere og pakkekalendere fra Mali.

shopping

Meningsfull

Profile for Det Norske Misjonsselskap

Misjonstidende 06/2019  

Misjonstidende (MT) er et gratisblad utgitt av NMS (Det Norske Misjonsselskap). I tillegg til misjonsstoff, formidler bladet aktuelle temaer...

Misjonstidende 06/2019  

Misjonstidende (MT) er et gratisblad utgitt av NMS (Det Norske Misjonsselskap). I tillegg til misjonsstoff, formidler bladet aktuelle temaer...

Profile for nms1842