Bli med på en dugnadstur som kombinerer praktisk arbeid, fellesskap og tro med sterke kulturog naturopplevelser. Vi fortsetter restaureringsarbeidet ved presteskolen i Umphumulo, der NMS har hatt misjonsvirksomhet i over 150 år. På turen får vi delta i gudstjenester, møte lokale samarbeidspartnere og besøke steder fulle av historie.
De siste dagene reiser vi til Cape Town, en av verdens vakreste byer, hvor vi opplever både natur, kultur og Sør-Afrikas dramatiske historie.
Spørsmål: Ingeborg Sæbø Oluka / ingeborgso@nms.no
Arrangert av Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Travelmate
Reiseledere: Ingeborg Sæbø Oluka og Akhona Mkize
GANNTURENE 2026
Påmelding:
19. juni til 1. juli 2026 - Cruise til Nordkapp
Verdens vakreste sjøreise- det mener i alle fall vi. Den norske kysten fra Stavanger til Nordkapp og tilbake igjen. Destinasjoner som Tromsø, Trollfjorden, Åndalsnes, Alta og Honningsvåg.
Cruiseteam:
Synnøve Aanensen og Morten Samuelsen
Prosten i Jæren - Lars Sigurd Tjelle med flere
Priser fra 27 990,per person i dobbel lugar.
Om bord blir det andakter, foredrag, fine måltider og mye god musikk. I hver havn tilbyr vi varierte utflukter.
Bestilling og mer informasjon: gann.no/cruise gannturene@gann.no
51 85 48 70
4. juli til 10. juli 2026 - Cruise til Hebridene
Bli med til Ytre Hebridene. Vi skal til Stornoway på øya Harris vest for Skottland, med sin spennende natur, utallige sauer og vennlige innbyggere. Vi besøker i tillegg Scrabster og Ullapool i Skottland og Kirkwall på Orknøyene.
Cruiseteam:
Per Arne Dahl
Aina Økland Schøld og Aril Schøld med flere
Priser fra 18 490,per person i dobbel lugar.
MISJONSTIDENDE
Misjonstidende 5/25 Oktober 2025
Utgitt av: NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no
Postadresse
Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger
Besøksadresse
Misjonsmarka 12 4024 Stavanger
Telefonnummer
51 51 61 00 mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14
Gaver til NMS:
Bankgiro: 8220 02 85057 VIPPS: 10932
Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. I 2025 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.
Estland er eit av dei mest sekulariserte landa i Europa. Etter tiår med kommunistisk undertrykking av tru, står kyrkja i dag i ein krevjande, men også inspirerande situasjon. Midt i dette landskapet spirer noko nytt, noko sterkt. Her er ungdommar som vel å følgja Jesus, sjølv om dei ofte er åleine om det i sine familiar og nærmiljø. Det er desse ungdommane me i NMS får vera med og støtta. Gjennom samarbeidet med Den estisklutherske kyrkja (EELK) har NMS fått vera med på å byggja opp eit ungdomsarbeid som gir håp. Eit av dei mest spennande prosjekta er PlussMeedia - eit kristent mediearbeid av og for ungdom. Her samlast unge frå ulike menigheter for å laga bladet Pluss, produsera radioprogram, kortfilmar og innhald til sosiale media. Dei lærer journalistikk, får bibelundervisning - og ikkje minst: Dei får fellesskap med andre kristne ungdommar i eit land der det ofte kan kjennast einsamt å tru. Eg hugsar første gong eg såg eit Plussmagasin. Det var profesjonelt, friskt og pulserte av liv. Det var tydeleg at her var det ungdommar som brann for både trua og
formidlinga. Ein av dei, Karl, frå tettstaden Jüri, seier det slik: – Gjennom PlussMeedia har eg fått lovprisa Gud og gjera noko eg likar, nemleg å skriva, å intervjua og å ta bilete. Eg har møtt menneske eg aldri hadde trudd eg skulle bli kjent med.
I tillegg til mediearbeidet bidrar NMS med midlar til ungdomsleirar, leiartrening og utvekslingsprogram. I Saku, ein forstad til Tallinn, har kyrkja bygd eit nytt kyrkjebygg som også er ein møteplass for ungdom. Her får dei høyra evangeliet, bli utfordra og utrusta til å tena i kyrkja og samfunnet. Men dette arbeidet skjer ikkje av seg sjølv. Det treng støtte - økonomisk og i forbøn. Derfor vil eg utfordra deg: Vil du vera med og be for ungdomane i Estland? Vil du gi ei gåve som gjer det muleg å halda fram med dette viktige arbeidet? Det er fint å bli minna på at me er eitt legeme – éi kyrkje – på tvers av landegrenser. Når ein ungdom i Tallinn finn trua, er det også vår glede. Og når me gir, er det ikkje berre pengar me formidlar - det er håp, fellesskap og framtid.
Misjonstidende 05/2025 3
MISJONÆRHISTORIEN
Marita Fisketjønn og Jacob Winderen Lindegaard fra Brækhus Advokatfirma. Foto: Brækhus Advokatfirma
WEBINAR OM TESTAMENTARISKE
WEBINAR: Vi i NMS er glade for å invitere deg til vårt kommende webinar om testamentariske gaver torsdag 23. oktober kl. 20:00. Dette er en god mulighet til å lære mer om hvordan du kan bidra til NMS’ arbeid gjennom testamentariske gaver, og vi håper at du vil bli med oss denne kvelden. De som melder seg på, vil få tilsendt en lenke til et digitalt møte på plattformen Zoom.
Webinaret vil vare i rundt 30 minutter. Vi har satt sammen et spennende program som inkluderer både juridisk informasjon og praktiske råd.
Generalsekretær Helge Gaard og økonomirådgiver Svanhild Møyholm vil ønske velkommen og gi en kort introduksjon til temaet. Deretter vil advokatene Marita Fisketjønn og Jacob Winderen Lindegaard fra Brækhus Advokatfirma gi en oversikt over lover og regler knyttet til testamentariske gaver.
Etter den juridiske delen vil advokatene gi praktiske råd om hvordan man setter opp et testament. Vi åpner for spørsmål som kan sendes inn anonymt under sendingen. Dere vil også høre fra noen som har inkludert NMS i testamentet sitt og hvordan de opplevde prosessen.
Vi håper at du vil bli med og lære mer om hvordan du kan støtte vårt arbeid gjennom testamentariske gaver. Meld deg på i dag og bli en del av vårt fellesskap som jobber for en bedre verden! Påmelding på epost info@nms.no, telefon 51 51 61 00 eller ved å benytte QR-koden.
GIVERTJENESTE: – At det er mulig å knytte sin faste givertjeneste opp til NMS-misjonsavtalen i din menighet eller til misjonsforeningen du går i? Du kan enten ringe oss på telefon 51 51 61 00 eller sende en epost til info@nms.no, så fikser vi det for deg.
Geir Gundersen Solveig Leithaug
ALLEHELGENSKONSERTER
PÅ ØSTLANDET
I uka før allehelgensdag arrangerer NMS og Verbum forlag fem kveldskonserter på Østlandet. Geir Gundersen og Solveig Leithaug leder tilhørerne inn i et landskap preget av sorg og håp. Geir Gundersen mistet sin kone Liv for fire år siden. I boka «Mi sorg er lys» forteller han om dette:
LEITHAUG OG GUNDERSEN
– Tiden da Liv var syk, var tøff for hele familien. Jeg følte behov for å formidle min sorg skriftlig. Derfor skrev jeg meg gjennom sorgprosessen mens hun var syk. Dette ble til boka «Mi sorg er lys», forteller han. Solveig Leithaug er blant de mange som har lest boka. – Dette er en perle av en bok. Geir formidler tanker om liv og død på en måte som gikk rett i hjertet på meg. Jeg gleder meg til å være sammen med ham på denne turneen, sier hun.
VIL NÅ STØRRE GRUPPER
I kveldskonsertene vil Geir Gundersen bruke boka i formidlingen av sine opplevelser og tanker. Trond Hjorteland, leder for kommunikasjon og innsamling, sier at denne turneen er en del av strategien NMS har for å være synlig og viktig for større grupper. – Vi er veldig glade for at vi har fått til dette samarbeidet. Gundersen og Leithaugs møte med livet har gitt dem spesielle forutsetninger for å snakke om både håp og sorg, sier han. At NMS denne gangen velger å legge en turné til Østlandsområdet, kommenterer Hjorteland slik:
– Vi har nok flest støttespillere på Sør- og Vestlandet, men også i andre deler av Norge er mange engasjert i vårt arbeid.
TURNEEN SPILLES HER
• 28. oktober: Raufoss
• 29. oktober: Kongsvinger
• 30. oktober: Fjellhamar kirke, Lørenskog
• 1. november: Øymark kirke
• 2. november: Lilleborg kirke, Oslo
Helges hjørne
Helge S. Gaard generalsekretær i NMS
Helt til verdens ende og tilbake igjen
Jesu oppdrag ble gitt til disiplene og står slik i Apg 1,8b: «…og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende». Det har en retning utover fra der du er til naboer og videre lenger ut til de du ikke kjenner. Det er som bølger som når stadig lenger ut fra der en stein falt ned.
NMS tok det ikke gradvis da de startet misjonsvirksomhet i 1842. Misjonsprest Hans Paludan Smith Schreuder ble sendt helt til andre siden av jorda, helt til Sør-Afrika, med oppstart i 1844. Da neste misjonsfelt skulle startes, var det like langt borte: Madagaskar. NMS valgte steder med få eller ingen kristne. Og slik fortsatte NMS å være en ytremisjon ved å velge nye felt i Afrika, Asia og Sør-Amerika, for så å begynne i vår egen verdensdel.
Det var en stor diskusjon da vi startet misjonsarbeid i Frankrike – var dette misjonsarbeid? Det ble laget innslag i Dagsrevyen om at NMS skulle sende misjonærer til Frankrike, noe som ble sett på som en stor nyhet. Senere kom det en henvendelse til Mellomkirkelig Råd i Den norske kirke fra Den lutherske kirken i Estland: «Kan dere bidra når vi skal få i gang et barne- og ungdomsarbeid etter mange år med kommunisme?» Den norske kirke sendte henvendelsen til NMS med spørsmål om NMS kunne ta på seg dette oppdraget. NMS sa ja. I 2003 reiste de første misjonærene fra Norge til Estland.
Fortsatt er det vanskelig å skape samme engasjement for misjonsarbeid i Europa som i Afrika, men Estland er unntaket. I Estland har norske menigheter engasjert seg, både innen barneog ungdomsarbeid, menighets- og kirkebygging og arbeid innen media. I NMS gleder vi oss over dette engasjementet for Estland, for det er like viktig å forkynne evangeliet i ord og handling for mennesker både lokalt og globalt også om det er nærmere oss enn det afrikanske kontinent.
En annen sak er hvor verdens ende egentlig er? Det fortelles om en prest fra Madagaskar som kom til Norge for å forkynne. Fra talerstolen i Norge ba han: «Takk Herre for at du nå har brakt meg til verdens ende for å forkynne evangeliet!» Bli med og del troen på Jesus helt til verdens ende og tilbake igjen!
Koie for misjonen
Har du lyst på ei håndlaftet koie?
Har du et ønske om å støtte en god sak? På en låve på Gitmark i Lillesand står et nesten ferdig byggverk som kan oppfylle disse ønskene. Innen julemessa 15. november skal denne auksjoneres bort. Inntektene går i sin helhet til NMS.
TEKST
| Martin Eikeland FOTO | Tor Audun Danielsen
Thorvald Kjøstvedt er en av nøkkelmennene bak koieprosjektet i Lillesand. Han forteller at det er en kameratgjeng av pensjonister i sørlandsbyen som står bak prosjektet. – Vi er åtte menn som møtes hver onsdag for å gå tur eller gjøre noe annet sammen. En av disse onsdagene, jeg tror det var i februar, begynte vi å snakke om at det hadde vært artig å gjøre noe som kan skaffe penger til en god sak. Siden noen av oss har fagkunnskap innen lafting, ble vi raskt enige om at vi kunne lage en koie. Noen av oss er tett knyttet til NMS, så dermed ble det til at vi laget en koie til inntekt for misjonen, sier Kjøstvedt.
SKOGEIER
Siden en av mannfolkene i «onsdagsgjengen» også er skogeier, var første arbeidsoppgave å felle passende grantrær i denne skogen. Det var et ganske tungt arbeid mennene gikk inn i.
– Vi holder på fra ti på formiddagen til tre på ettermiddagen. Mye av arbeidet krevde at vi løftet og dro stokkene. Da jeg kom hjem etter disse onsdagene, var jeg temmelig sliten.
Da tømmeret var felt og barket, begynte selve laftingen. Siden dette er en håndlaftet koie, var det mye jobb med hver eneste stokk.
– Det er jo en del fabrikkproduserte koier
i handelen. På disse er hver stokk like stor og tykk. På den koia vi lager er absolutt alt gjort for hånd. Så langt jeg kan se, er kvaliteten av ypperste merke, sier Kjøstvedt, som selv ikke har yrkesbakgrunn fra håndverksfag. Han, som er skolemann, har fått med seg mye kunnskap disse onsdagene.
– Det har vært veldig moro, rett og slett.
MER ENN PRAT
Kameratgjengen i Lillesand er ikke tilknyttet NMS, men siden Jan Thorvald er gift med Kristin Kjøstvedt, en av ildsjelene bak julemessa til NMS i Lillesand, var det ikke vanskelig å velge formål: Det måtte bli NMS! – Jeg er utsatt for press, skjønner du, ler han, og fortsetter:
– Vi mannfolk er kanskje ikke så gode til å bare komme sammen for å snakke. Vi har gjerne lyst til å gjøre noe mer enn bare å prate. Denne koia er et resultat av dette. Han antyder at den kan brukes av vedhuggere som trenger et sted å hvile ut – og oppbevare redskap, som en hyggelig plass å trekke seg tilbake til hvis man eier skog eller som et soveanneks på hytta.
MINSTEPRIS: 35 000 KRONER
Da mennene, som er i alderen 70 til 74 år, skulle fastsette prisen for koia, brukte de Finn.
no som rettesnor. Her fant de en del koier i samme størrelse, innvendige mål 2 x 3 meter, som var til salgs. De har vært opptatt av at prisen ikke måtte være for høy, men samtidig vil de jo ha mest mulig ut av arbeidet.
– Timelønna er lav, men vi har landet på en minstepris på 35 000 kroner. Hvis den som kjøper koia vil ha den montert med tak, må vi ha 20 000 kroner ekstra. Men fortsatt er det et godt kjøp. Da monterer vi også koia, sier Kjøstvedt, som understreker at en eventuell kjøper må stille med ferdig grunnmur. Avstanden fra Lillesand bør heller ikke overstige 50 kilometer.
UTSTILLINGSLOKALE
Hvis noen ønsker å se på koia, står den fortsatt på låven til Erling Gitmark. Her vil den stå helt fram til julemessa 15. november. – Jeg har fått det ærefulle oppdraget å ta imot budene som kommer inn på koia. Vi håper jo at det blir flere budgivere, slik at vi kan få inn mye penger til misjonen på denne måten, sier Tor Audun Danielsen, som er leder for NMS Lillesand. Men siden han, ifølge eget utsagn, er utstyrt med ti tommeltotter, har han ikke vært med på det fysiske arbeidet med koia.
Kameratgjengen ville skaffe penger til en god sak. Resultatet? En håndlaftet koie.
På hjul for Haugearven
Hva skjer når én engasjert forfatter pakker bøkene i en bil og legger ut på reise for å dele Haugearven og misjonsengasjementet med folk rundt om i Norge?
Arild M. Bakke gjør nettopp det – og han har med seg bøker fra flere forfattere i bagasjen.
TEKST | Trond Hjorteland
I forbindelse med utgivelsen av boka Haugearv og hyrdespor legger forfatter
Arild M. Bakke ut på en landsomfattende bokturné – med bobil! Kjetil Aanos bokanmeldelse av boken finner du på side 19.
STARTER I ØSTFOLD
Turnéen starter onsdag 15. oktober klokken 19:00 på Hauges Minde, bedehuset ved Hans Nielsen Hauges barndomshjem på Rolvsøy i Østfold. Arrangementet skjer i samarbeid med Normisjon.
Deretter følger møter og gudstjenester på Øst- og Sørlandet, før turen går videre oppover Vestlandet i november. I mars 2026 står Nordland for tur, og til våren blir det Trøndelag som får besøk.
REISERUTA
Detaljert og oppdatert reiserute blir lagt ut på NMS sine Facebook-sider og på nms.no fortløpende. I tillegg vil det komme plakater og informasjon lokalt der hvor Bakke og bobilen kommer. Følg med, følg med!
Programmet byr på:
• En prolog om tre generasjoner Hauge
• Presentasjon av Hauge-bevegelsens globale visjoner og verdier
• Videosnutter om Haugearv og hyrdespor
• En nyskrevet misjonssang i Hauges ånd
• Lokale innslag
VINN TUR TIL MADAGASKAR
Har du lyst til å bidra? Alle som selger minst 10 eksemplarer av Haugearv og hyrdespor blir med i trekningen av en gratis reise til
Madagaskar 27. september – 12. oktober 2026 – sammen med forfatteren! (Se annonse for turen på side 13)
Og som en ekstra bonus: Så langt lageret rekker, får du jubileumsboka Madagaskar med på kjøpet når du kjøper Hauge-boka på et av arrangementene.
FLERE BØKER
Med seg har han også de nye misjonsbøkene til Rolf Ekenes, Nåla i veggen - skråblikk på Madagaskar og Øyvind M. Eides Mekane Yesus – fra misjon til verdens største lutherske kirke. Ingen av forfatterne tar honorar, og alt overskudd fra boksalget går uavkortet til misjonsarbeidet.
Bli med og gå opp nye misjonsspor!
I FARTA MED HAUGEARVEN
Arild M. Bakke deltar på arrangementer i alle landets fylker fram til juni 2026. Her er programmet den første måneden, med forbehold om endringer:
• 15-16.10: Oslo, lansering av boka i samarbeid med forlaget
• 11.11: Spjelkavik, kyrkjekjeller. Tema- og misjonssamling kl 20:00
• 12.11: Stranda, temasamling på kvelden
• 13.11: Haram, Aursnes bedehus. Tema- og misjonsmøte kl 19:00
• 14.11: Isfjorden, Raumatreff på bedehuset kl 18:00
• 15.11: Molde, høstmisjonsfest i Røbekk kirke kl 15:00
• 16.11: Molde, misjonsgudstjeneste i Røbekk kl 11:00
Ønsker du et arrangement med misjonssporene etter Hans Nielsen Hauge som tema, kontakt Arild på 41272350 eller på e-post arildb@nms.no
Arild M. Bakke presenterer helt ny informasjon i boka si Haugearv og hyrdespor som kommer ut i oktober. Foto: Privat
MEDVIRKENDE:
Shigeo Sueoka - kirkepresident i Kinki-kirken, Henrik Syse, Kristin Fjelde Tjelle, Maria Kessel Hynnekleiv
Festkveld Oslo
NMS Lilleborg
Lørdag 18. oktober 2025 kl 18.00
Misjonsgudstjeneste i Voksen kirke i Oslo den 19. oktober
Festkveld Stavanger
Aulaen på VID
Lørdag 25. oktober kl 18.00
Jubileumsgudstjeneste i
Gausel kirke kl 11.00 søndag 26. oktober
Påmelding til festkveld på NMS sine nettsider innen
1. oktober 2025. Pris: kr 1499,Overskuddet blir vår jubileumsgave til kirken i Japan
Vebjørn finner
Kristus i kunsten
En av Norges mest kjente bildekunstnere er kunstansvarlig for årets utgave av julemagasinet «I de dager». Vebjørn Sand ser på oppdraget som en forlengelse av sitt arbeid som utøvende kunstner.
Vebjørn Sand er en viktig bidragsyter i årets utgivelse av NMS og Bibelselskapets julemagasin “I de dager”.
Foto: Agnete Brun
TEKST | Trond Hjorteland
– Min tro beveger seg mellom tvil og tro, men jeg tror mer enn jeg tviler. Troen min er nok mer frittenkende. Men jeg tror 100 prosent på det kristenhumanistiske menneskesynet, uttaler Vebjørn Sand.
SPENNENDE OPPDRAG
Vebjørn Sand er imponert over de tidligere utgavene av julemagasinet. De siste månedene har han brukt av sin tid og kreativitet for å gjøre 2025-utgaven av «I de dager» best mulig.
– Jeg har sett gjennom de tidligere utgavene av «I de dager» og ser at dette er magasin av høy kvalitet som gir bildekunsten mye plass. For meg er dette et spennende oppdrag, sier Vebjørn Sand, som understreker at han ikke er alene om arbeid med å velge ut kunstverk til magasinet. Han får hjelp av sin mor Kari og far Øivind. Begge har stor erfaring som utøvende kunstnere og kunsthåndverkere. Dessuten har de mye kunnskap om kunsthistorien.
– At mor og far er med i dette arbeidet, er helt avgjørende for meg. De besitter erfaring og kunnskap som høyner kvaliteten på «I de dager», sier han til Misjonstidende.
PORTRETTMESTERSKAPET
I løpet av det siste året har mange utenfor kunst- og kulturmiljøene blitt kjent med Vebjørn Sand. Han ble opprinnelig invitert
Misjonstidende 05/2025 9
Foto: Agnete Brun Misjonstidende
Er du spent på "I de dager" 2025?
Bestill "I de dager" på nmsnettbutikk.no
1 - 3 magasin: 219 kr pr. stk. (pluss frakt) Kjøp fire betal for tre (pluss frakt) 4 til 20 magasin: 164 kr pr. stk. (pluss frakt) 20 og flere magasin: 149 kr pr. stk. (inkl. frakt)
Se hva Vebjørn Sand har plukket ut som kunstnerisk ansvarlig
Les hva Per Arne Dahl skriver om "Meetingpoint Betlehem"
Les hva ulike skribenter som blant andre Alf Kjetil Walgermo, Tania Michelet, Tor Åge Bringsværd, Aslak Sira Myhre og Evangelisten Lukas skriver.
Lær deg Tore Thomassens nyskrevne julesalme.
"I de dager" er et magasin som pryder ethvert stuebord og som gir leserne tanker og inspirasjon.
Kjøp magasinet til deg selv eller som en gave til venner og familie.
Unike gaveartikler på nett
Visste du at NMS har eigen nettbutikk med sal av mange fine varer frå ulike land?
GÅVER: Eit lite utval av alt det fine de finn i NMS sin nettbutikk.
TEKST | Siv H. Undheim
– Salet går veldig bra. Sidan midten av november i fjor, då vi fekk tilbake ansvaret for å administrere nettbutikken internt, har vi selt for godt over 720 000 kroner, og hittil i år er salet på rundt 650 000 kroner, fortel Kirsten Johanne Rygg, servicekonsulent i NMS og ansvarleg for nettbutikken. Nettbutikken starta opp i 2018, med base på hovudkontoret i Stavanger. I 2022 blei den skilt ut som eit eige aksjeselskap og flytta til Hamar, men det var vanskeleg å få det til å gå rundt. I fjor bestemte NMS seg for å ta nettbutikken tilbake til hovudkontoret.
HANDLAGA OG UNIKT
Bestseljaren er dåpsserviettar frå Madagaskar. Rundt halvparten av alle
norske barn som blir døypt i Noreg, blir tørka med denne typen dåpsserviettar. Og sjølv om hovudmengda blir bestilt av kyrkjelydar, er det også privatpersonar som kjøper serviettane. Gjerne besteforeldre som vil gje det til sine barnebarn, fortel Kirsten. Både dåpsserviettane og fleire andre varer i nettbutikken er handlaga, og NMS støttar på den måten lokal sysselsetting i landa dei kjøper varene frå.
MADAGASKAR, THAILAND OG MALI – Systova til Fanja i Antsirabe, Broderie Fanja, er eit eksempel på dette. Det er her vi får dåpsserviettane frå. No har dei rundt 40 tilsette her, som syr og broderer forskjellige artiklar. Veldig mykje fint, seier Kirsten. Det er også andre varer frå Madagaskar, i
tillegg til frå Thailand og Mali. Mellom anna utskorne trefigurar, broderte handlenett, sesongvarer som jule- og påskepynt, bunadsartiklar, armband og perleenglar. I tillegg finn ein eit utval av bøker og puslespel, samt regnbogelys frå Knausen lysstøyperi.
FLOTTE JULEGÅVER
Og viss nokon har tips til artiklar ein kan ta inn, eller flinke folk som produserer varer som kan bli selt i NMS sin nettbutikk, er det berre å sende e-post til info@nms.no
Så kjem Kirsten med ei oppfordring til slutt: – Gå inn på www.nmsnettbutikk.no og sjå alt det fine som ligg der. Her finst det mange flotte julegåver å kjøpe, smiler ho.
Velkommen til NMS Nettbutikk!
Her kan du bestille gaver, eller kanskje du finner noe til deg selv!
Bli med til Madagaskar i 2026
20. juni – 6. juli 2026
Aktiv ferie - fellesskap og natur
En spennende, aktiv feriereise med flott natur, kultur, musikk og fellesskap! Verdens 4. største øy byr på unike opplevelser. Fotturer i vakker natur, avslappende dager ved kysten, glimt av misjon, spennende møter med lokal kultur og tid til å være sammen. Underveis kan vi bade, snorkle, se enorme baobabtrær, møte smilende mennesker – og kanskje oppdage lemurer i skogen eller på nært hold i nasjonalparkene.
Reiseledere: Margrete Tofte og Vidar Skartveit
27. september – 12. oktober 2026
I Hauge- og hyrdespor på Madagaskar
Bli med på en annerledes feriereise – en kombinasjon av natur, kultur og misjon! På turen får du oppleve vakker natur, sterke fellesskap, frimodige trosuttrykk. Vi besøker menigheter, misjonsprosjekter og kirkens omsorgssentre. Programmet byr på godt fellesskap, fotturer i fjellandskap, gudstjenester og møter med mennesker som lever i en form for Hauge-tradisjon i dag.
Reiseledere: Arild M. Bakke og Kristin Hulbak Skaar Les gjerne Arilds nye bok “Haugearv og hyrdespor” før turen.
Madagaskarspesialisten
Turen arrangeres i samarbeid med NMS og Manova
Takknemlig treskjærer i Mali
Kunder i Norge betyr mat på bordet. Pascal Moukoro jobber sammen med fem andre treskjærere i Bamako i Mali.
TEKST OG FOTO | Stina M. Aa. Neergård
Mange kunstnere og håndverkere i Mali kan ikke lenger livnære seg av arbeidet sitt, urolighetene i landet gjør at etterspørselen så å si er borte.
– Mange jeg kjenner søker lykken som gullgravere i stedet, sier Pascal. – Men takket være kundene i Norge har jeg og mitt team bestillinger nok til at vi har mat på bordet. Derfor kan vi fortsette.
I OVER TRETTI ÅR
Pascal har jobbet for og med nordmenn og norske misjonærer i over tretti år. Han kom til Bamako som ung gutt fordi han ble jaget fra landsbyen sin da han ble kristen.
Onkelen hans var treskjærer og tok ham inn som lærling. Egentlig het han Hassan etter bestefaren, men da han ble kristen, tok han navnet Pascal.
– Jeg ble kjent med de første norske allerede mens jeg gikk i lære, sier Pascal. – Jeg møtte en misjonær fra Normisjon som heter Tor. «Du burde snakke med kona mi, Eli», sa han til meg. Eli og jeg jobbet mye sammen i mange år, og det var hun som fikk meg til å begynne å lage julekrybber.
Pascal sine varer har solgt som varmt hvetebrød blant norske misjonærer siden den gang. Julekrybbene er en bestselger, men albumet med bilder av de ulike tingene han kan levere er så fullt at det revner i kantene: Små nøkkelringer og gripekors, store salatboller og salatbestikk, tallerkener og fat, skulpturer og figurer i alle varianter.
TAKKER GUD
– Nå er jeg en moden skulptør, sier Pascal. Jeg kan til og med skjære ut portretter av mennesker. Men julekrybber er fremdeles ett av produktene jeg lager mest av. – Det er fantastisk for meg at mennesker i Norge vil kjøpe det jeg lager. Jeg takker Gud for kundene mine som gjør det mulig for meg å forsørge familien min. Vi hadde ikke klart oss uten dere i Norge, smiler Pascal bredt.
TAKKNEMLIG: Jeg smiler alltid, stråler Pascal. Kunder i Norge har gjort det mulig for ham å livnære seg som treskjærer.
Nettbutikken til NMS selger jule- og påskevarer laget av Pascal i Mali. Snart vil også gripekors bli lagt ut for salg. Prosessen med å importere varer fra Mali til Norge er litt omstendelig, og på grunn av lav kronekurs og økte transportkostnader har prisene steget de siste årene. Likevel selger varene til Pascal godt. Det er fint å vite at når vi kjøper disse varene er vi med på å gi arbeid og lønn til seks familier i Mali. Bruk denne QR-koden hvis du vil se på varene fra Mali i nettbutikken vår.
FOR SALG: Snart blir det mulig å kjøpe gripekors som Pascal har laget i NMS sin nettbutikk.
SAMMEN I BØNN FOR JAPAN
Harmoni
«Min datter fylte tre år i forrige måned,» forklarte Aiko, ei ung, kristen mor til misjonæren. «Min svigermor ønsker at shintopresten skal be for henne under Shichi-Go-San-festivalen.»*
Bestemor hadde argumentert med at dette var en viktig tradisjon og den vesle jentas første anledning til å kle seg opp i en formell kimono.
KIMONO: Viktig å kle seg opp i formell kimono.
Aiko sa: «Hvis jeg nekter, vil svigermor si at jeg ødelegger harmonien i vår familie.» Mens misjonæren snakket og bad sammen med Aiko, forstod han at bestemor egentlig bare ønsket at den vesle jenta skulle få en feiring. De bestemte derfor å legge til rette for en forbønns-seremoni for barna i kirka og oppfordre dem til å ha på seg kimono. Bestemora kom og tok mange bilder. Den vesle jenta var nydelig i sin kimono i rødt og gull. Foreldrene var glade for at deres barn ble bedt for. En ny kirkelig tradisjon hadde begynt.
Harmoni er en vakker verdi i japansk kultur og kunst, men den kan ha en mørkere side. Folk kan unngå å fortelle sannheten hvis den truer med å ødelegge harmonien i en gruppe. De kan finne det enklere å unngå en person de er uenig med enn å ta tak i uenigheten. Studenter sier kanskje ikke fra når de blir mobbet, heller ikke ansatte når deres leder tar feil.
* Shichi-Go-San er en japansk festival som feirer at barna er blitt sju, fem og tre år gamle.
Bønn
> TAKK for at harmoni er verdsatt, og be om at kjærlighet til harmoni må bli balansert med kjærlighet til Guds sannhet.
> BE om at japanske kirker og kristne kan finne måter å leve i harmoni med ikke-troende på uten å kompromittere troen.
> BE om visdom og mot når kristne må prioritere lydighet mot Gud framfor harmoni.
De frivillige i Nms
NAVN: Bjørn Arild Hansen
ALDER: 73 år
YRKE: Pensjonist, tidligere telefonmontør
TEKST | Martin Eikeland
Bjørn Arild Hansen er filatelisten som sørger for at gamle frimerker og mynter blir solgt til inntekt for NMS Gjenbruk.
1. HVILKE ENGASJEMENT HAR DU I NMS?
– Jeg er butikkleder og styreleder for NMS Gjenbruk i Flekkefjord. Det var kona mi som først begynte her. Gjennom henne ble jeg med som frivillig og etter hvert også som styreleder og butikkleder. Siden jeg er frimerkesamler – filatelist – har vi fått en ordning med at frimerker som blir samlet inn i en del av gjenbruksbutikkene blir sendt til meg. Jeg går gjennom dem før vi selger dem i butikken. Det er stor interesse for å kjøpe frimerker og mynter. Ellers er jeg også opptatt av postkort, julekort og stedskort. Det er mange kjøpere til slike, så det er bare å levere dem inn.
2. HVORFOR ER DU ENGASJERT I NMS?
– Jeg har ikke en lang historie som frivillig i NMS, men hovedgrunnen til at jeg er med, er at dette er misjon. Jeg synes det er stort å være med i et arbeid som gir penger til hjelp for dem som har minst. Dessuten er jeg opptatt av miljø og bærekraft – i bred forstand. Gjennom arbeidet i gjenbruksbutikken skaper vi meningsfulle liv både for oss som er frivillige, for kundene og for dem som nyter godt av overskuddet.
3. HVA BØR NMS SATSE PÅ FRAMOVER?
– Jeg synes NMS har en god strategi i sitt arbeid. Fra mitt utkikkspunkt i en gjenbruksbutikk vil jeg oppfordre til videre satsing på et bærekraftig arbeid som skaper mening både i Norge og i samarbeidslandene.
Misjonstidende 05/2025 15
Bøker
Ord som varer – bøker som ber
Kvifor gir NMS ut bøker? Fordi me trur på krafta i ei god forteljing. Fordi me veit at ord kan tenna tru, skapa forståing og byggja bru mellom menneske og misjon. Bøker kan ta oss med til leirplassen på Åpta, til kyrkjer i Etiopia og Estland, til kvardagsliv på Madagaskar – og inn i djupare refleksjonar om kva me eigentleg trur på.
I denne seksjonen presenterer me seks ferske utgjevingar som speglar breidda i NMS sitt arbeid og engasjement. Her finn du både historie, humor, andakt og apologetikk – skrive av folk med hjarte for misjon og formidling.
Me håpar du vil la deg inspirera – og utfordra. Kjøp ei bok til deg sjølv eller som gåve til ein du vil oppmuntra. Les, del og bruk dei i fellesskap. For når me les, lærer og lever trua saman, skjer det noko. Då veks me – som menneske, som kyrkje og som misjonsfellesskap.
Bøkene kan bestillast i NMS sin nettbutikk: www.nmsnettbutikk.no
Trond Hjorteland
Camp Åpta, 50-årsjubileum
Martin Eikeland – NMS
Midt mellom Åptafjordens blanke vann og misjonens sterke røtter finner du Camp Åpta - et sted hvor båtliv, Bibel, basar og bønn har gått hånd i hånd gjennom fem tiår. Denne jubileumsboken forteller historien om en campingplass, en kirke og et fellesskap som har overlevd kirkebrann, konflikt og motgang – og har kommet sterkere tilbake.
Med varme fortellinger, historiske tilbakeblikk og personlige møter følger vi veien fra kirkestriden i Herad til dagens pulserende misjonssenter. Vi blir kjent med ildsjeler, bestyrere, misjonærer og feriecampere – og med modige kvinner som banet vei for både misjon og medmenneskelighet.
Dette er fortellingen om misjonens kraftstasjon på Sørlandet. En bok for deg som har vært der – og for deg som vil vite hvorfor Åpta betyr så mye for så mange.
Steinar Kristiansen
Hva tror du på - egentlig?
Joakim Sundnes – Lunde Forlag
Jakter svar på troens vanskelige spørsmål: Ved første øyekast kan “Hva tror du på - egentlig?” se ut som en liten bok. Men på bokas 202 sider tar forfatteren Joakim Sundnes fatt i livets og troens store spørsmål.
Med bakgrunn i egne erfaringer og livet som lærer i videregående skole, går han løs på spørsmål som mange kristne strever med.
Interessen for trosforsvar er økende hos mange. Denne boka er et godt hjelpemiddel for dem som vil forsvare troen overfor andre - men også overfor seg selv. Primærleserne til denne boka er kanskje ungdom. Men den passer for alle som er på er på jakt etter svar på troens store, og til dels vanskelige spørsmål. Det er Lunde forlag som utgir boka. Forfatteren er lærer på KVS i Lyngdal.
Martin Eikeland
Mekane Yesus – Fra misjon til verdens største lutherske kirke
Øyvind M. Eide – Lunde Forlag
LØP, KJØP – OG LES!
Ferien sto for døren og bagen var pakket full av god krim da jeg ble spurt om å anmelde Øyvind Eides nye bok om Mekane Yesus-kirken i Etiopia. Selv om jeg er litt skeptisk til sjangeren «misjonslitteratur» lirket jeg boken ned i bagasjen, og vel fremme tenkte jeg at jeg kan jo alltids lese innledningen av boka før jeg går i gang med min krim-sommer. Men etter bare et par sider var krimen glemt, og jeg var trollbundet av den fascinerende historien om Mekane Yesus-kirkens opprinnelse og vekst.
Det de fleste av oss vet, er at kristendommen har vært etablert i Etiopia gjennom den ortodokse kirken siden 300-tallet og at kirken etter det har vært et viktig element i nasjonsbyggingen i dette stolte og selvstendige landet som aldri har vært koloni. Nasjonaleposet Kebra Negast (kongens ære) fra 1300-tallet kobler kirkens opprinnelse til historien i 1 Kongebok 10 hvor dronningen av Saba besøkte kong Salomo i Jerusalem og legenden sier at sønnen deres, Menelik den første, dro tilbake til Etiopia og la grunnlag for det som senere ble til Aksum-riket.
Så kan vi spørre: Var det overhodet bruk for hvite misjonærer for å spre kristendommen i Etiopia? Eides historie om de første protestantiske misjonærene, europeere som afrikanere, er fascinerende lesning, og han drar elegante linjer fra tyskeren Peter Heyling, som fikk kallet til å besøke den ortodokse kirken i 1632, lenge før den protestantiske misjonstanken så dagens lys, til dagens vibrerende kirke med mer enn 12 millioner medlemmer.
Eide klarer med sin grundige kjennskap til Etiopias historie, sin oversikt over den sosiale og politiske utviklingen – og sin dype innsikt i missiologiske problemstillinger, å fargelegge fremstillingen av kirken i Etiopia gjennom en hårfin balanse mellom lange linjer og gripende enkelthistorier. Fra Haylings martyrdød i Egypt i 1652 – til svenske misjonærers mislykkede oppstart 200 år senere. De 15 misjonærene ble kontant avvist av keiseren, og etter fem år var to av dem drept, seks døde av sykdommer, og de syv siste var ved svak helse. Kun to misjonærpar ble igjen og ba om Guds ledelse. Sammen fikk de en visjon om en bymisjon med skolearbeid som pilar, hvor de kun hadde budsjett til å ta inn fem elever. Bønnesvaret var at to av de fem var fra oromo-folket, og en av dem, den frigitte slaven Nesib, var en sjelden akademisk begavelse. Og Nesib skulle vise seg å bli hjørnesteinen som på forunderlig vis skulle forene gammel og ny tid for kirken i Etiopia. Sammen med sin kvinnelige medhjelper, Aster, oversatte han katekismen og Det nye testamente til oromo. Og da svenskene endelig, med Nesib som guide, fikk komme inn i Sør-Etiopia, møtte de to ortodokse prester fra «leser-tradisjonen» etter Peter Heyling. De var blitt forvist fra den ortodokse kirken fordi de leste grunnteksten og skjønte at evangeliet var sterkere enn loven, og en av de ortodokse prestene endte opp med å kalle den nye bevegelsen «Mekane Yesus» – stedet der Jesus er. Dette møtet ble starten på det som i 1959 ble den lutherske kirken Mekane Yesus, og med 20.000 medlemmer startet mirakelet som i dag teller over 12 millioner medlemmer.
Øyvind Eides bok er en usentimental fremstilling av en eksepsjonell kirkehistorie, og han balanserer teologiske, historiske og politiske perspektiver gjennom nyanserte analyser. Eide unngår unødig glorifisering av enkeltmennesker, men skriver frem viktige historier og klarer kunststykket det er å beskrive hvordan afrikanske kirkers fremvekst i hovedsak er et lokalt prosjekt – men et prosjekt hvor vestlig misjon samtidig har spilt en viktig rolle.
Det er sjelden vare å finne en bok som på en så naturlig måte kombinerer en spektakulær fortelling om afrikansk kirkevekst med gode akademiske analyser - og som i tillegg er velskrevet og lettlest. Løp, kjøp – og ikke minst, les!
Tomas Sundnes Drønen
Misjonstidende 05/2025 17
Bøker
Nåla i veggen
Rolf Ekenes – NMS
FORNYAR MISJONSFORTELLINGANE
«Misjonsfortellingar» som litterær sjanger har truleg sine glansdagar bak seg. Men på sitt beste blankpussar og fornyar Ekenes sjangeren slik at den kan lesast med glede også i vår mangfaldige og multipolare verden.
Går det an å skriva om framande folkeslag slik at det både er morosamt og respektfullt? Og at ein kvardag prega av fattigdom og usle livsvilkår ikkje hindrar at menneskeverdet tyter ut på og mellom linjene? Og slik at ein vanskeleg kvardag ikkje kan skjula liv og handlekraft? Og slik at menneske første og fremst framstår med det dei har og ikkje med det dei manglar?
Og samtidig skriva slik at smerta over uretten og verdas skeive fordeling av goder og eigedom ikkje druknar i den ufattelege livsgleda som sprenger dei ytre rammene fattigfolk lever under? Det er vanskeleg.
Men Rolf Ekenes sine skildringar i boka Nåla i veggen gjer likevel akkurat det. «Misjonsfortellingar» som litterær sjanger har truleg sine glansdagar bak seg. Men på sitt beste blankpussar og fornyar Ekenes sjangeren slik at den kan lesast med glede også i vår mangfaldige og multipolare verden.
Når han lar oss møta Hery og Fanja og Solo og Koto, og kva dei nå heiter alle saman, og presenterer deira livsvilkår og deira prosjekt for oss, viser han gjennom deira ord og handlingar motstandskrafta som ligg i ei levande Gudstru. Dei snakkar ikkje frigjering, personane i Ekenes si bok. Dei lever det. Slik norsk misjon på sitt beste også gjer.
Bokas tittel er ei programerklæring. Menneskets storhet består nettopp ikkje i kva dei har av ting. Heller ikkje i kva dei manglar. Menneskets storhet kjem fram gjennom det og den dei er!
Gjennom 33 kapittel av vekslande lengde og varierande innhald viser Rolf Ekenes oss glimt frå den eksotiske øya Madagaskar. Vi møter menneske som er engasjert i andre, som bidrar på kvar sin måte til å få livet til å gli. Mange er engasjert i kyrkja sitt arbeid. Andre er bare gode medmenneske, som den kreative sykkelreparatøren og den uforliknelege sykkeldrosjesjåføren. Dei fleste aktørane er gassiske, velutdanna og målretta. Men vi møter også nordmenn som yter viktige bidrag i kyrkje og samfunn.
Kanskje noen vil tenka at Rolf Ekenes gir eit for positivt bilete av livet i fattigdommens klør. Eg trur ikkje det. For han er brutalt ærleg når han skildrar kvardagens krav og slitets påkjenningar. Men midt i alt ein ikkje kan gleda seg over, viser han korleis livsgleda likevel forbausande ofte sprenger seg på. Mot alle odds. Ta og les.
Kjetil Aano, tidligere generalsekretær i NMS
Ord som metter
Magne Mølster – NMS
Denne høsten gir NMS ut andaktsboka Ord som metter, skrevet av Magne Mølster, prest og misjonær i Estland. Her har han siden 2011 arbeidet med menighetsplanting og menighetsbygging i Saku og Mustamäe, og det preger også tekstene i boka.
Boka inneholder 30 korte tekstmeditasjoner som knytter sammen bibeltekster og livets hverdag. Hver andakt har en tydelig forankring i evangeliene og viser hvordan de gode nyhetene stadig bryter inn i våre liv. Mølster skriver med varme, undring og tro, og inviterer leseren til å oppdage at evangeliet alltid er relevant og alltid er godt nytt.
På baksiden av boka kan man lese: «Hva skjer når et barn deler matpakken sin, eller når mennesker gir det lille de har i Guds hender? Da kan undere skje – og mange bli mettet.» Noen av tekstene løfter fram hverdagslige erfaringer fra Estland, andre tar utgangspunkt i bibelske fortellinger alle kjenner. Felles er at de peker på Kristus som livets brød – den som virkelig metter. Hver andakt er kort, lettlest og egner seg både til personlig bruk og til å lese høyt i fellesskap. Andaktsboka kan brukes gjennom en måned, som et daglig møte med Guds ord, eller tas frem når du trenger en liten påminnelse om at Guds nåde er ferskvare.
Steinar Kristiansen
Misjonstidende 05/2025 18
Haugearv og hyrdespor
Arild M. Bakke – Verbum Forlag
DEN GLOBALE HANS NIELSEN HAUGE
I boka Haugearv og hyrdespor trekker Arild M. Bakke opp dei historiske linjene. Han set Hauge-rørsla i Norge inn i ein samanheng som nok mange har hatt ei aning om, men få har dukka ned i. Ved å følga Hauge-slekta gjennom tre generasjonar, viser han korleis denne rørsla bidrog til å forma ettertida.
Først viser han at Hauge i løpet av ein generasjon endra status frå kyrkjeleg opprørar og samfunnsstormar, til å bli forbilde og grunnstein for kyrkje og organisasjon og bli sett som ein framtidsretta samfunnsbyggar. Dernest bidrar Bakke til ei global utviding av Hauge-arven. Heller ikkje det er heilt nytt. Hauges miks av åndskraft og samfunnsbygging har etter kvart blitt ein eksportartikkel. Men Bakke viser tydeleg korleis det globale perspektivet har prega store delar av Hauges liv, og endå meir korleis det har forma ettertida.
Dette blir vidareført av dei to neste generasjonane i Hauge-slekta. Bakke viser korleis sonen, Andreas Hauge, var med på å stadfesta NMS, Det Norske Misjonsselskap, som eit sentralt uttrykk for kyrkjas globale engasjement. Andreas Hauge bind saman dei tre impulsane som heilt sidan starten har vore pilarar som NMS har bygd på og arbeidd etter: Den haugianske arven, der forkynning om synd og nåde blir kombinert med diakonalt medvit og samfunnsbygging; inspirasjon frå brødrevennenes spiritualitet, der inderlegheit og Jesus-fromheit spelar ei stor rolle; og til sist, ei kyrkjeleg forankring som gjer at NMS både er ein kyrkjeleg basert misjon og ein kyrkjebyggarmisjon. Dette gjorde han i eigen person ved å vera son til far sin; gjennom ekteskapet med Gabrielle, dotter til Gustava og Gabriel Kielland knyta han seg til tradisjonar frå brødrevennene; og gjennom sitt livslange arbeid som prest og prost i Den norske kyrkja kopla han misjon og kyrkjelyd saman.
Det globale engasjementet blir tydeleg vidareført gjennom Andreas og Gabrielles dotter Anna, som saman med sin mann, Theodor Olsen, blir misjonærar på Madagaskar. Slik blir Hauges verdsvide perspektiv til handling på personnivå. Impulsane frå Hauge stansar ikkje med norsk misjon på Madagaskar og familien Anna (Hauge) og Theodor Olsen. Arild Bakke viser korleis ekteparet fører vidare den miksen som er skildra over, og korleis lengsel etter vekst og vekking i ei uroleg og krevjande tid med krig og hungersnød, sjukdom og grashopper, politisk kollaps og kolonisering etter kvart får sitt svar i den viktige og breie rørsla som oppsto nettopp der familien Olsen arbeidde. Dette er neppe tilfeldig. Arild M. Bakke fortel historia om familien Olsen si korte misjonærteneste; og han argumenterer overtydande om korleis impulsar heilt frå Hauge og gjennom dei tre generasjonane har vore med på å legga til rette for det som i dag heiter den gassiske hyrderørsla.
Midt i alt dette er det også fleire overraskingsmoment. Det eine er at historia ikkje gjentar seg. Også det som hentar inspirasjon frå fortida, blir omforma av samtid og av samfunn. Det var det som skjedde med den gassiske hyrderørsla. Det var derfor Rainisoalambo, som han heitte han det heile spring ut frå, blei ein viktig aktør og skapte ein modell som har vist seg levekraftig i fleire generasjonar. Det andre er at ingenting av dette kan forklarast utan Den heilage andes aktivitet. Boka til Bakke er ei oppkomme av kunnskap og inspirasjon. Han viser at her har Anden vore ute med sin gode pust og sitt milde regn. Og det er sjølve mirakelet: Misjonærane planta eit norsk frø - og det vaks opp eit gassisk tre.
Kjetil Aano, tidlegare generalsekretær i NMS Alle
NMS Gjenbruk på Fæbrikstad
For tredje året på rad deltok NMS Gjenbruk med stand
på Fæbrikstad, Nordens største messe for søm, tekstil og gjenbruksklær,
med rundt 100 utstillere, over 700 personer på sykurs og over 6000 besøkende.
TEKST OG FOTO | Siv H. Undheim
Ihele år har frivillige og ansatte i NMS Gjenbruk samlet inn varer for salg på messen. Alle varene ble merket med butikknavn, slik at pengene fra salget krediteres den rette butikken.
FANTASTISK PLASS
Årets stand var på hele 40 kvadratmeter, og den ble fylt til randen av stativ med flotte klær og tekstiler. Og det gikk unna! Det myldret av kunder som fant seg noe fint å kjøpe, og det var tydelig at kundene likte standen. Lageret av tekstiler gikk tomt, og det måtte hentes mer fra butikken i Brumunddal.
– Hvorfor er NMS Gjenbruk med på Fæbrikstad?
FRIVILLIGE PÅ STAND
Flere frivillige fra butikkene var også med på standen. Butikken i Brumunddal er den som er nærmest Hamar. Det er derfor naturlig at det er flest frivillige fra denne butikken som er med på messa. To av disse er Kristin Aurdal Mosvold og Bjørg Herberg Gloppen.
Katrine Pensgård, markedsansvarlig
NMS Gjenbruk
– Dette er tredje året, og vi har veldig god erfaring fra de to forrige. Det er en fantastisk plass med tanke på å vise oss frem. Vi er jo Norges største gjenbruksaktør med flest butikker, så dette er en veldig god plass å være for å reklamere og gjøre NMS Gjenbruk enda mer kjent blant folk, sier markedsansvarlig i NMS Gjenbruk, Katrine Pensgård.
– Her kan vi ikke bare vise fram flotte varer, men også at inntektene går til gode formål og at butikkene blir drevet av frivillige. Det er en arena både for salg og for å få fram alt det fine med NMS Gjenbruk, fortsetter hun ivrig.
– Vi er med på Fæbrikstad fordi det er moro, smiler de to tidligere lærerne, som er med på Fæbrikstad på andre året.
– Det er utrolig mye folk her, og det er morsomt å se at så mange er interesserte i gjenbruk, sier Kristin. – Og så får vi inn penger til NMS, og det er det fint å bidra til, supplerer Bjørg. Totalt ble det solgt varer for over 143 000 kroner i løpet av disse to dagene, ny rekord, og et fantastisk godt resultat. Kristin har vært engasjert i NMS
FÆBRIKSTAD
lenge, kanskje 25 år, tror hun, og forteller at hun har vært med i butikken nesten siden starten, i 2017. Hun har ansvar for barneklær.
– Det er veldig fint å se at det går så bra med gjenbruk. Vi ser at vi fyller et behov i samfunnet. Veldig mange som handler hos oss har ikke så mye å rutte med, og det er godt å kunne bidra til at de kan kjøpe fine ting. Så er det jo veldig bra at det blir inntekter til NMS, sier hun.
Bjørg ble med for to år siden og sitter i styret.
– Jeg synes ideen med gjenbruksbutikker er så fin. At overskuddet går til gode formål samt den sosiale dimensjonen er viktig. Det går veldig bra med butikken vår, det er kjempeflinke folk som jobber der, det er så ryddig og fint, berømmer hun.
Begge to synes at opplevelsen med å være med på Fæbrikstad har vært veldig positiv.
Ble arrangert 6.-7. september 2025, i Vikingskipet på Hamar. Dette var tredje og siste gang.
Organisasjonen Fæbrik står bak. Målet er å skape engasjement og glede for søm og gjenbruk av tekstiler og bidra til bærekraft i mote- og klesindustrien.
• Det ble solgt gjenbruksklær for hele 143.145 kroner fra NMS sin stand under arrangementet.
FRIVILLIGE: Bjørg Herberg Gloppen og Kristin Aurdal Mosvold er gode venninner og synes det er moro å være med på Fæbrikstad.
STANDEN: Lørdag morgen ventet en innbydende stand på besøkende og kunder.
HAMAR: For tredje gang ble Fæbrikstad gjennomført i Vikingskipet. Nå er det imidlertid slutt.
INDOKINA
15. januar - 1. februar
Arve Mork Vietnam, Laos & Kambodsja. Østens sol og varmemed spennende eksotiske og tankevekkende opplevelser.
HAVILA KYSTRUTEN
28. april - 9. mai
Kari og Helge Standal Tolv dager - tusen minnertre årstider i løpet av en reise. Verdens vakreste sjøreise.
KINA I PÅSKEN
23. mars - 10. april
Jofrid Vigre Braadland og Jan Ove Selstø Shanghai, Taiwan & Hong Kong
ESTLAND: TALLINN
5. - 8. desember
Erling Rimehaug
Førjulstur til Tallinn: Historie, kultur og kristent fellesskap. Julemarked. TV-tårnet m.m.
70 17 90 00 // plussreiser.no
Blimed i klubben!
«Jeg har heldigvis oppdaget Biko!
Som nokså ny mamma er det ikke så lett å orientere seg om hva som finnes av gode barnebøker og andre produkter til sønnen min, men nå får vi tilsendt pakker med gjennomtenkt innhold av god kvalitet.
En gave til hele familien, egentlig.»
Lisa Børud Gustavsen, artist og mamma
Foto: Dan Aksel Jacobsen
En mandag kveld på NMS Gjenbruk Sandnes
Klokken 17:00 stenger butikken, men da strømmer det på med medarbeidere klare for mandagsdugnaden. Noen er allerede i full aktivitet på lageret med prising av nye varer. Andre begynner å gå gjennom det som er kommet inn i løpet av uka. Småting blir pakket i bananesker og stablet inn i hyller.
PRISING OG TESTING
Det kommer inn så mye varer at alt av mindre pynteting og kjøkkenutstyr lagres cirka én måned før prising. Det som er priset trilles ut og plasseres i hyllene. Større ting og møbler tas ut i butikken for prising og plasseres i området de skal være. Alt sjekkes om det fungerer. Er det en stol som mangler et bein, repareres den, møbler oljes osv. Ved en pult sitter en og tester alt elektrisk enten det er lamper, mikroovner eller annet. En annen tester symaskiner, skrivemaskiner, høyttalere osv. Og er det noe de sliter med, blir det ofte med hjem for nærmere testing for så å komme tilbake noen mandager senere.
Så er det mange bilder som er kommet inn siste uke. De blir også priset, og bildeavdelingen blir gjennomgått. Fulle handlekorger med klær trilles ut og henges på plass.
METALL INNBRINGENDE
Kjøkkenutstyr og andre mindre varer som vi får mer av enn vi får solgt, pakkes sirlig ned i bananesker. Dette skal til Ukraina
Så er det en som tar seg av alt metall som er skadet eller usalgbart av andre grunner. Det blir grundig sortert. Når lagerrommet for metall er fullt, blir det levert til metallgjenvinning. Det siste lasset resulterte i 18.980 kroner.
KAFFEPAUSE
Klokken 19:00 er det kaffe. Noen har med seg matpakke – rett som det er dukker det opp en kringle eller en kake eller noen
KAFFEPAUSE: Kaffe, noe godt å bite i og en andakt må til før det jobbes videre igjen.
kanelboller. Praten går livlig, og latteren sitter løst. Så er det tid for «Ord for dagen». En liten andakt før det igjen er full fart for å gjøre unna resten av det som skal ryddes og prises.
Klokken 21:00 er de fleste på vei hjem. På det meste er vi oppi 18 personer på disse mandagskveldene. Staben av medarbeidere på gjenbruken på Hana i Sandnes er på rundt 70.
TIRSDAG MORGEN
Det er mye som ryddes og prises også i løpet av uka, men mandag har vi en total gjennomgang. Tirsdag morgen er det ofte fotografering for Facebook og Instagram. En del kunder som er på jakt etter noe spesielt, kommer ofte på tirsdag morgen, for da vet de at det er mye nytt i butikken. Tusen takk for innsatsen!
VAREPLASSERING:
Varer som er priset skal plasseres på rett sted i butikken.
TEKST OG FOTO | Elin Eskedal
Generalforsamling
og sommerfest 2026
Velkommen til Bergen
I slutten av juni 2026 fylles Scandic Airport Hotel i Bergen med NMS-folk fra hele landet til generalforsamling og sommerfest.
TEKST | Martin Eikeland
Bjarne Andersen er leder for hovedkomiteen som har ansvar for storsamlingen 25. – 28. juni. Her blir det både viktige forhandlinger og feststemning.
– Dette er den virkelig store samlingen for grasrota i NMS. Heldigvis har vi flotte og dyktige ansatte som driver organisasjonen, men det er vi – altså grasrota – som bestemmer retningen for organisasjonen, slår han fast.
På generalforsamlingen legges premissene for hvilken retning organisasjonen skal ta framover. Her velges folk til landsstyret, og her møtes NMS-folk fra hele landet.
ALT UNDER ETT TAK
– I løpet av året kan de sammenhengene vi er med i, virke små og ubetydelige. Men når opp mot 1000 mennesker samles, forstår vi at vår lille forening med kanskje fire – fem
medlemmer er en del av et stort fellesskap, sier Bjarne Andersen, som selv har god erfaring med å reise på generalforsamling i NMS. Første gang var i 1987. Siden har han, med et par unntak, vært på alle.
Når region Bjørgvin ønsker NMS-folk fra hele landet velkommen til storsamling, skjer det på et av Vestlandets største hotell. At forhandlinger, kveldsmøter, overnatting og bespisning skjer under ett og samme tak, framholder Andersen som en stor fordel både for deltakere og arrangør.
FARGE PÅ BERGEN
– Skal hele arrangementet foregå på hotellet?
– Det meste vil foregå der, men vi legger også opp til at NMS én dag skal sette farge på Bergen by. Da vil det bli konsert og andre arrangementer i sentrum, sier Bjarne Andersen, som foreløpig er
hemmelighetsfull om hva denne «Bergensdagen» vil inneholde. Men han lover å presentere hemmeligheten i julenummeret av Misjonstidende.
– Hvor mange venter du kommer til Bergen på denne samlingen?
– I Stjørdal i 2023 var vi nærmere 1000. Jeg forventer at det i alle fall ikke kommer færre enn det.
– Hvorfor sa du ja til å lede hovedkomiteen?
– Fordi jeg hadde tid og krefter til å påta meg oppgaven. Da jeg fikk spørsmålet, var min periode som regionstyreleder i ferd med å ta slutt. Å være leder for hovedkomiteen er en stor og spennende oppgave, sier Bjarne Andersen, som kan se tilbake på et yrkesliv i NMS, i skoleverket og de siste årene i kirkeadministrasjon i Bergen.
SJEF: – Her blir det fest, sier Bjarne Andersen og ønsker NMS-folk fra hele landet velkommen til generalforsamling og sommerfest på Scandic Flesland Airport Hotel. Foto: Privat
Flere unge tror
Dagens unge viser en helt annen åpenhet, nysgjerrighet og interesse for kristendom enn generasjonene før dem. Vi ser nærmere på hvorfor.
Foto: John Price Unsplash
GEN Z: Mange av dagens unge mellom 18 og 24 år, Gen Z, søker troen i frikirkelige miljøer. Foto: Unsplash/Nathan Mullet
Misjonstidende 05/2025
Stadig flere unge søker Gud
I Trondheim var Nidarosdomen fylt til randen tre kvarter før studentenes førjulsgudstjeneste begynte, i Stavanger ble IMI-kirkens Impuls-konferanse utsolgt på rekordtid, og i Sverige har ungdommer som kaller seg troende økt fra 20 til 34 prosent bare i løpet av en fireårsperiode. Hva skjer?
TEKST | Bethi Dirdal Jåtun
Generasjon Z, eller Gen Z som den gjerne forkortes til, er merkelappen på dagens ungdom i alderen 16 til 24 år – en generasjon som viser en helt annen åpenhet, nysgjerrighet og interesse for kristendom enn generasjonene før dem. – Ironien fra generasjon X og den knallharde ateismen i generasjonen etterpå, er borte. Dagens unge, som i liten grad får en kristen oppdragelse, synes å ha få fordommer. De stiller seg mer spørrende og interesserte. «Mørkemenn» eller «misjon som imperialisme» gir ingen gjenklang hos Gen Z da de ikke har dette som klangbunn, påpeker Tomas Sundnes Drønen, professor i globale studier og religion ved fakultet for teologi og samfunnsvitenskap ved VID vitenskapelige høgskole.
KULTURELL KLIMAENDRING
Han kaller det som nå skjer for en kulturell klimaendring:
– I Vårt Land diskuterer man ungdomsgenerasjonens økende interesse for kristendommen som en vekkelse, men
veldig få ønsker å bruke det begrepet. Som forsker mener jeg dessuten at det ikke er grunnlag for det. Vi kan ikke dokumentere en vekkelse, men at noe skjer, er utvilsomt, fastslår han og lister opp flere markører: 5000 ungdommer på sommerens Ungdommens Landsmøte, 1000 på «The Send» på Nordmøre, fremveksten av menigheten Salt i Bergen, IMI-kollektivet i Oslo og 2500 på IMI-kirkens Impulskonferanse i fjor høst.
PÅ AGENDAEN
Bibelselskapets nyeste rapport om tro og bibelbruk har fått tittelen «Gud er tilbake», og i juni var navnet på et av seminarene under Wonderful Worldfestivalen om filosofi og vitenskap i Stavanger «Kristendommens overraskende tilbakekomst». Panelsamtalen tok for seg ny statistikk om tro og kristendom, politisk høyre-vind, unge menn og dårlige KrF-tall. – Religion er på agendaen. Kristendommen belyses og debatteres. Jeg har blant annet
Misjonstidende 05/2025 27
hørt på «Sommer i P2» gjennom sommeren, et timelangt radioprogram av og med kjente norske personligheter, der to av dem valgte kristendom som tema. Vi skal ikke mange årene tilbake før det hadde vært helt uhørt, sier Drønen.
OPPSIKTSVEKKENDE TALL
Foreløpig fins det lite statistikk på Gen Z og kristendom i Norge, men i Sverige og England har de kommet skrittene lengre. Forskere ved universitetet i Göteborg viser at antall unge som identifiserer seg som troende har økt fra 20 til 34 prosent bare i løpet av de siste fire årene, og i
Storbritannia svarer 16 prosent av Gen Z at de har vært på minst én gudstjeneste den siste måneden – noe som er en økning på 12 prosent fra forrige måling. Dette ifølge en fersk undersøkelse om utvikling av britenes tro. Undersøkelsen viser også at 45 prosent av de spurte i Gen Z mener at det helt sikkert eller mest sannsynlig finnes en Gud, og 51 prosent av dem svarer at de har deltatt på en eller annen «åndelig aktivitet» det siste halvåret.
– Dette er relativt oppsiktsvekkende tall. Mediene i Storbritannia har da også viet kommentatorplass til dette de siste månedene, godt oppsummert av Helen Coffey i The Independent under tittelen «Make Christianity Cool Again», sier Tomas Sundnes Drønen og føyer til: – Den mest påfallende endringen er imidlertid knyttet til religion og kjønn. Ifølge den britiske undersøkelsen oppgir 21 prosent av unge menn i Storbritannia at de regner seg som kristne, mens tilsvarende tall for kvinner er 12 prosent. Tradisjonelt sett har det vært omvendt.
«STATSKIRKENE» UTFORDRES
Også når det gjelder valg av kirkesamfunn overrasker Gen Z. Kun 20 prosent av de unge i Storbritannia tiltrekkes av den engelske moderkirken, mens 18 prosent regner seg som pinsevenner, og hele 41 prosent har funnet sitt åndelige hjem i den katolske kirken.
KATOLSK: Spesielt unge menn søker seg til Den katolske kirken. Foto: Unsplash/James Coleman
– Tesen om at unge konservative menn er den nye vinen i kirkens gamle vinsekker blir i høy grad bekreftet i den britiske undersøkelsen, kommenterer VID-professor Drønen.
Det samme bildet avtegner seg her i landet. Den katolske kirke melder om økende interesse fra unge menn, og frikirkelige bevegelser opplever på samme måte stor pågang.
MULIGE ÅRSAKER
– Hvorfor skjer disse endringene nå, tror du? – Noe tror jeg handler om en usikker verdenssituasjon med krig i Ukraina og på Gaza. Når de unges svar på hva som er viktigst for dem i politikken er helse og økonomi, sier det noe om at de er bekymret og søker trygghet. Fremveksten av religiøse strømninger handler også mye om det. Kristendommen presenterer svar, noe jeg
tror mange unge i dag er på jakt etter. Når det gjelder formidling av tro, utfordres de tradisjonelle institusjonene av relasjoner og internett.
– Det personlige møtet og internett er viktigere for dagens unge enn institusjonene, fastslår Drønen som også trekker fram det politiske aspektet ved dette.
KONSERVATIVE VINDER
– Konservative krefter har fått mer vind i seilene. Unge menn blir mer tiltrukket av konservativ politikk på samme måte som de foretrekker en mer konservativ form for kristendom. At den katolske kirke sammen med frikirkelige menigheter seiler opp, kan være svar på ønsket om autoriteter. Den norske kirke kan, i likhet med den anglikanske kirken i Storbritannia og Svenska kyrkan i Sverige, oppleves som mer flytende, sier Tomas Sundnes Drønen.
– Kan denne utviklingen vitalisere misjonsorganisasjonen, tror du?
– Det handler om å gjøre seg relevant. Dagens unge er åpne. De som klarer å lage noe som treffer, vinner på det. I NMS, for eksempel, har ungdomsarbeidet vært lite tydelig til stede som en aktør. Utenfra sett har ikke NMSU lyktes her. Så er spørsmålet hva de ønsker og hvilken strategi de jobber etter og hvilke deler av denne trenden de ønsker å være en del av, svarer han.
MULIGHETSROM
NMS har for eksempel valgt å stå utenfor «The Send», en karismatisk sammenslutning som har vind i seilene om dagen. – Står man utenfor mister man en slik oppdrift. Men dette handler om strategiske veivalg. Den norske kirke har heller ikke i stor grad klart å fange opp det kulturelle klimaskiftet. Riktignok meldes det om noen flere ungdommer og antall konfirmasjoner, noe som er gledelig, men det er ikke i kirken den store handlingen utspiller seg. Den foregår i frikirkelige sammenhenger, mellom mennesker, på internett og i den katolske kirke akkurat nå.
KLIMAENDRING: VID-professor Tomas Sundnes Drønen kaller Gen Zs søken for en kulturell klimaendring.
Nytt: NMS Young
– Vi har lenge kjent på at vi trenger en kanal direkte til studenter og unge voksne, sier Kristian Mjølsnes, som er operativ leder for NMS og NMSUs nye, felles satsing; NMS Young.
| Bethi Dirdal Jåtun
– NMSU sine sosiale medier snakker først og fremst til barneforeldre, tweens/ungdom og ansatte i kirken. Vi trenger en kanal direkte til studenter og unge voksne, fastslår Mjølsnes.
I lengre tid har NMSU og NMS jobbet målrettet mot unge mellom 16 og 25 år ikke bare internasjonalt, men også i Norge. Dette har blant annet resultert i utvekslingsprogrammer som Ucrew og Global Exchange.
– Vi har også utviklet «grådighetsbekjemper» for å tiltrekke oss ungt, grønt engasjement, og vi har etablert Bazaar både i Oslo, Trondheim og Stavanger, fortsetter Mjølsnes.
INTERNASJONALE BAZAAR
Bazaar er NMS sine møtesteder for studenter og unge voksne – fysiske lokaler for samlinger, arrangementer – et sted å henge med andre.
– I samarbeid med Lovasoa Cross-cultural Competence Center etablerte vi nylig Bazaar på Madagaskar – en lørdagskafé for gassere og utvekslingsstudenter ved Lovasoa. For de norske studentene innebærer det at de kan finne samme Bazaar også når de kommer hjem til Norge igjen, forteller Mjølsnes ivrig.
I det hele tatt er mange ulike tiltak for
TEKST
NYSATSING: NMS og NMSU sin satsing på unge voksne har fått paraplyen NMS Young. Foto: Silje Løvdal
unge mellom 16 og 25 år allerede i gang. Utfordringen har vært å få kommunisert disse på en god måte. – Når vi for eksempel står på stand på Impuls og snakker med ungdommer der, har vi mye å tilby, men det er som å sende dem ut i intet, for vi har ikke en felles plattform å sende dem til, sier Kristian Mjølsnes.
Med NMS Young vil alle de forskjellige konseptene bli samlet under én og samme paraply, noe som gjør det langt lettere for unge å finne fram til de ulike tilbudene og for NMS å kommunisere med målgruppen.
TRE PROSJEKTMEDARBEIDERE
– NMS Young er enkelt sagt å samle og jobbe videre med det vi allerede gjør, konkluderer Mjølsnes.
Men ikke helt: Som en del av den nye satsingen skal tre nye prosjektstillinger opprettes i tilknytning til de tre Bazaarene. Prosjektet skal gå over tre år, og stillingene er i 40 prosent.
– De tre skal jobbe i et nasjonalt team sammen med meg. Et viktig mål blir å fange opp studentene som har vært ute gjennom NMS eller NMSU. Hovedmålet
er å skape relasjoner med unge og hente synergier fra arbeid som allerede finnes i disse byene. Dette har vi ønsket å gjøre noe med lenge, men det har som regel blitt venstrehåndsarbeid. Nå, med de nye stillingene, kan vi endelig satse, sier Mjølsnes som har tro på det nye opplegget. Han håper å få ansatt tre personer så fort som mulig.
En annen nyvinning og en viktig del av NMS Young er givertjenesten SÅ, myntet på studenter og unge voksne: 50 kroner i måneden – svært overkommelig. 60 personer har allerede tegnet seg. Det lover godt.
YOUNG ADVENTURE CLUB
– Vi har prøvd å få til en satsing mot unge voksne også tidligere, men ikke helt klart å finne en vei for hvordan NMSU og NMS kan gå sammen. Nå har vi hundre prosent tilslutning fra begge, påpeker Kristian Mjølsnes.
På «to do»-lista står også en oppbygning av NMS Young Adventure Club – et opplegg der alle som har vært på utveksling eller på andre måter har jobbet i noen av NMS sine prosjekter inviteres inn.
– Jeg har en drøm om å få til jevnlige Adventure-samlinger på Bazaar. Det kan bli veldig bra, avslutter Kristian Mjølsnes, som gleder seg til å bygge opp NMS Young.
Vi har prøvd å få til en satsing mot unge voksne også tidligere, men ikke helt klart å finne en vei for hvordan NMSU og NMS kan gå sammen. Nå har vi hundre prosent tilslutning fra begge.
Kristian Mjølsnes, NMS Young
Kristian Mjølsnes er operativ leder for NMS og NMSUs nysatsing, NMS Young.
Kva no, Estland?
I dag finst det berre rundt 215 aktive ungdommar i den evangelisk-lutherske kyrkja i Estland. Erkebiskop Urmas Viilma vil derfor at ungdommar skal ha ei reell stemme og gi dei anledning til å forme kyrkja for framtida.
TEKST | Siv H. Undheim
– Vi ser på oss sjølv som igangsetjarar som er med i oppstarten og bidrar med ressursar, støtte og råd, og når prosjekt er sjølvfinansierte, skal vi gradvis trekke oss ut, seier Sandra Bischler, seksjonsleiar for Europa og Brasil på spørsmålet om kva som er tenkt med arbeidet i Estland framover.
– Estland er eit av verdas minst religiøse land. Det er ein arv etter sovjetregime, då alle teikn på religion og tru blei fjerna frå det offentlege rom, forklarar ho. Under Sovjet mista kyrkja grunnlaget som var i landet og måtte bygge det opp på nytt. I dag er det fire bispedømme, tolv prosti, 170
kyrkjelydar, 229 prestar og omtrent 150 000 medlemmer i den evangelisklutherske kyrkja i Estland.
UTFORDRING
Men medlemsmassen er aldrande. I dag finst det berre rundt 215 aktive ungdommar
BARN OG UNGE: I Mustamäe har dei eit aktivt barne- og ungdomsarbeid, her frå ei gudsteneste. Foto: Maria Indrøy Risanger
i kyrkja. I 2024 blei 955 personar konfirmert, berre 342 av desse var unge, resten vaksne. Kyrkja slit med å halde på konfirmantane etter konfirmasjonstida. Det er ein del barne- og familieaktivitetar, men det finst lite for ungdommar å vere med på i kyrkjene, så dei forsvinn ofte etter konfirmasjonstida.
Kyrkja i Estland har sin eigen misjonsorganisasjon, Misjonikeskus. Det er denne som blant anna har PlussMeedia, som arbeider for å engasjere unge menneske i mediearbeid og lagar innhald for ungdom av ungdom.
trussamfunn, eller har ikkje nokon tilhøyrsel, seier seksjonsleiaren.
UNGDOMSTING
– Men det ein har sett, er at ungdommane som engasjerer seg i PlussMeedia ikkje kjem frå den lutherske kyrkja. Dei kjem frå andre kyrkjer og
– Erkebiskop Urmas Viilma har teke dette på alvor og ønsker å gi ungdommar plass og rom i kyrkjene. Ikkje berre for å etablere aktivitetar og gi dei eit fellesskap, men han vil at ungdommar skal ha ei reell stemme og gi dei anledning til å forme kyrkja for framtida. Derfor vil Urmas etablere eit ungdomsting, og dette vil han blant anna bruke som ein høyringsinstans, fortel Sandra. I tillegg har han fått inn Maatias Haamer (28) i kyrkjerådet, som ungdomsrepresentant.
Med dette som bakteppe skal Magne Mølster arbeide for å legge til rette for meir
ungdomsarbeid og at ungdommane sjølv kan få bestemme kva aktivitetar dei vil ha. Kva kan ein gjere saman for å skape nye rom og finne nye tiltak?
– Magne blir god i denne rolla, eg har veldig tru på måten han jobbar på. Han har erfaring med kyrkjelydsbygging og å utvikle nye og berekraftige modellar, heiar Sandra.
Det første som skal skje, er å definere nokre målsettingar for prosjektet og lage ein plan for arbeidet med eit tidsaspekt på tre år om gongen. Så får ein evaluera etter kvar periode.
SAKU KYRKJELYD
Når det gjeld Saku kyrkjelyd, går utfasinga etter planen. Sandra fortel at om eit år skal Saku vere sjølvfinansiert. Dei har tilsett ein lokal prest, og det er ein ganske stor kyrkjelyd med mykje aktivitet.
Sandra Bischler, seksjonsleiar
ERKEBISKOP: Urmas Viilma ønsker å gi unge anledning til å forme kyrkja i Estland. Foto: Maria Indrøy Risanger
Seksjonsleiaren understrekar at sjølv om den økonomiske støtta opphøyrer, vil samarbeidet halde fram.
– Vi ønsker å halde tett kontakt og dyrke den gode relasjonen NMS har med Saku. Vi vil halde fram med å invitere dei til nettverkssamlingar og slik få gjensidig læring og erfaringsutveksling.
MUSTAMÄE
Mustamäe treng litt meir tid før dei står på eigne bein. Her er også kyrkjelyden mindre enn i Saku.
– Men dei har eit flott kyrkjebygg som kan vere ein ressurs. Kyrkja ser no på
moglegheita for å skilje drifta av bygget frå kyrkjelydsarbeidet. Derfor, med støtte frå NMS, ønskjer ein å opprette ei eiga stilling som skal ha ansvar for drifta i ein treårsperiode. Bygget kan nemleg brukast til både konsertar, kafé, selskap og liknande.
I tillegg er det tre-fire hybelleilegheiter i kjellaren som kan leigast ut. Her finst det altså mange moglegheiter for å få til ei god finansiering, samstundes som ei slik stilling vil frigjere presten til å konsentrere seg om kyrkjelyden, meiner Sandra.
Kyrkjelyden ønsker også å bruke bygget til meir diakonale tiltak, som vil byggjast ut etter kvart.
RELASJON OG LÆRING
Europa og Brasil-seksjonen arbeider med fire hovudområde: Prosjekt, misjonærar, utveksling og nettverk. U-crew er NMS sitt utvekslingsprogram. Her kan ungdommar frå ulike land reise på utveksling til England, Estland, Frankrike og Spania. Dette er eit viktig element i NMS sitt ungdomsarbeid.
– Vi ser at viss vi klarer å rekruttere ungdommar i kyrkjene til utveksling, så vil dei ofte engasjere seg etterpå. Gjennom U-crew får dei verdifull erfaring og leiartrening, og det er viktig å få dei inn i kyrkjelydane, slik at vi kan behalde engasjerte og aktive unge. Men då må det vere plass og rom til dei, ivrar Sandra. Seksjonen ønsker også å legge til rette for utveksling mellom kyrkjelydar frå ulike land.
– Eit veldig godt eksempel er Bogafjell kyrkjelyd som reiste til Estland på konferanse for kyrkjelydsbygging for å delta og undervise i Agenda1, eit verktøy og læringsfellesskap for å nå ut til fleire. Tilbakemeldingane etterpå speglar at dei fekk like mykje som dei gav, smiler Sandra, og held fram: – Det er jo akkurat det misjon handlar om. Relasjonar, gjensidig læring og inspirasjon.
ESTLAND
Innbyggarar: 1,37 mill.
Hovudstad: Tallinn
• Statsform: Republikk
• Har vore okkupert av andre fleire gonger. Under 2. verdskrig blei Estland okkupert av og ein del av Sovjetunionen. Blei sjølvstendig igjen i 1991.
Mustamäe kyrkje. Foto: Ivar Barane
Saku kyrkje: Foto: Maria Indrøy Risanger
Ikke redd for å dele tro
Året i Frankrike fikk
livslange følger for Silje Løvdal som drømmer om å vekke misjonsengasjement blant unge voksne.
TEKST | Stina M. Aa. Neergård
Da hun gikk på videregående fikk Silje Løvdal (27) muligheten til å reise på noen ukers utveksling til Frankrike. Ungdommene hun ble kjent med der, hadde ikke noen som helst kontakt med kirken. De hadde aldri møtt en jevnaldrende som var kristen. Da Silje viste dem bilder fra kristne festivaler for ungdom i Norge, vakte det interesse og nysgjerrighet.
I løpet av utvekslingsoppholdet kjente Silje at det gjorde noe med henne å treffe disse franske ungdommene som ikke ante hva tro og kirke kunne bety. Et misjonskall begynte å vokse fram.
– Det var som om jeg visste at jeg skulle til Frankrike, sier Silje. – Jeg begynte å be om at Gud måtte vise meg hvordan jeg skulle komme dit.
TRE TEGN
En dag hun satt i foajeen i IMI-kirken i Stavanger oppdaget hun en brosjyre som lå på gulvet. Hun plukket den opp og leste: «Vil du bo et år i Frankrike?» Brosjyren handlet om muligheten til å bli UCREW,
NEPAL: Silje Løvdal i Nepal med Mission24.
Misjonstidende 05/2025 35
PARIS-UNGDOM: Lovsangsproduksjonsleir
volontør for NMS. Senere møtte hun Sven Skjold som jobber i NMS og som er far til ei jente Silje kjenner. Nesten ut av det blå spurte han om hun kunne tenke seg å bli UCREW i Frankrike.
Likevel endte Silje opp med å gå fotolinje på Hedmarktoppen folkehøgskole i stedet. Det ble et flott år, men hun kjente at misjonskallet til Frankrike verket i henne. Gråtende ba hun om et tredje tegn fra Gud hvis det virkelig var meningen at hun skulle bli UCREW. Neste morgen fikk hun en link fra en folkehøgskolevenninne, som slett ikke ante hva Silje tenkte på. Linken var til en informasjonsside om NMS UCREW i Frankrike.
– Da skjønte jeg at det kom til å skje, smiler Silje.
INN I NMS
Høsten 2018 ble hun sendt som UCREW til Nîmes i Sør-Frankrike.
– Det var mitt første møte med NMS, men det har preget hele livet mitt etterpå, sier hun. Fra Frankrike gikk turen til Oslo og studier i kreativ markedskommunikasjon. Men NMS var hun ikke ferdig med. Etter et halvt år i Norge fikk hun en deltidsstilling med kommunikasjonsarbeid i NMSU.
På nytt opplevde hun at informasjon om utlysningen av denne stillingen kom til henne fra flere kanter. Guds ledelse var tydelig.
FRANKRIKE IGJEN
I årene som fulgte var Silje også frivillig trainee for UCREW. Hun var med på forkurs med de som skulle reise ut og fikk et spesielt ansvar for å følge opp Frankrike.
Hele tiden visste hun at hun ikke var ferdig med Frankrike. Til slutt snakket hun med Kristian Mjølsnes i NMS om kallet hun kjente på, og slik gikk det til at hun fikk et nytt UCREW-år i Frankrike, denne gangen i Paris. I løpet av året fikk hun blant annet ta imot to ungdomsteam fra Norge, først en gruppe som var med på ungdomsleir og deretter en gruppe som var med på å arrangere den aller første barneleiren de noen gang hadde hatt.
– Det som er veldig flott, er at flere av de som var med på disse teamturene til Frankrike senere har gått på Hald Internasjonale Skole, blitt UCREW eller vært med på mentorprogram for unge voksne i NMS, stråler Silje.
– Jeg håper vi kan fortsette med å arrangere slike korte turer, for jeg ser hvilket engasjement det skaper!
MENTORPROGRAM
Det siste året har Silje vært med i et mentorprogram som NMS arrangerer sammen med partnerkirkene i Taiwan, Thailand og Hongkong. Tolv unge voksne får hver sin mentor og er med på månedlige digitale samlinger. Programmet starter og slutter med en reise til et misjonsfelt. I år var oppstarten i Norge og avslutningen i Nepal, der partnerkirken i Taiwan har arbeid. – Det har vært fantastisk å kunne dele et felles misjonskall med andre, forteller Silje. – Og så var jeg heldig og fikk en misjonær i Frankrike som mentor, Mariana fra Brasil som er utsendt med støtte fra NMS og som driver ungdomsarbeid i Frankrike. Gjennom dette programmet har vi fått møte mange misjonærer med ekspertkompetanse og blitt trent i temaer som er relevante for misjon.
EN NY ÅPENHET
– Jeg har egentlig alltid syntes at det er lett å snakke med andre om tro, innrømmer Silje. – At det er så mye ustabilitet i verden gjør at ungdom søker etter mening og tilhørighet. Det er viktig å minne oss selv på at vi kan være frimodige. Vi kjenner kanskje på redsel for å bli avvist, men folk har faktisk lyst til å høre det vi har å formidle. Jeg ser at mange
BARNELEIR: Første barneleir med Mission Jeunesse og Uteam fra NMSU i Paris sommeren 2023.
i Paris med ungdomsarbeidet
kristne ungdommer i Norge er blitt mer frimodige. Det er for eksempel blitt kult å gå med «kristne klær» med bibelvers trykt på plaggene.
Frankrike som land er langt mer sekularisert enn Norge, der tro vanligvis er ansett som en privatsak
– Men nå opplever jeg at det er større åpenhet og nysgjerrighet rundt tro der også, sier Silje.
– Og det er også interessant å se at det er flere søkere enn det er plass til på leirene som arrangeres.
Historien om hvordan det gikk da Silje var med på å starte ungdomsarbeid i Nîmes i 2018 er et annet eksempel på at noe er i endring. Det var egentlig ingen som hadde
stor tro på at de kunne lykkes. De hadde heller ikke noe nettverk å spille på. Men de lagde plakater og en Instagramkonto.
– Da vi åpnet kirkedørene, veltet folk inn, det kom 50 den første kvelden, forteller Silje.
– Hvis vi inviterer, har folk lyst til å komme!
NMS ER FRAMTIDSDRØMMEN
– Jeg vil gjerne fortsette å jobbe for at ungdom skal få øynene opp for misjon, erklærer Silje.
– Det er ingen hemmelighet at jeg er glad i NMS og gjerne vil fortsette å jobbe for organisasjonen. Gud har ledet meg tydelig til nå, så jeg har tillit til at de dørene som skal åpnes fortsetter å åpne seg!
Lovsangsproduksjonsleir i Paris med ungdomsarbeidet Mission Jeunesse. Foto: Silje Løvdal
UCREW: Silje Løvdal og Julie Horpestad – Ucrew i Nîmes i Frankrike skoleåret 2017-2018.
FRANKRIKE: Siljes “misjonshistorie” begynte med Frankrike. Foto: Silje Løvdal
– Det vekte interesse då eg fortalte om arbeidet i kyrkja
– Året var fullt av kjekke og mangfaldige opplevingar, fine folk og gode møte. Det har vore veldig kult, og tida gjekk utruleg fort!
Eirik Gautestad Norheim har eit innhaldsrikt år som Ucrew’er bak seg.
TEKST | Siv H. Undheim
– Kvifor nettopp Estland?
– Eg hadde allereie eit forhold til landet og har vore der fleire gonger. Foreldra mine er tidlegare Estland-misjonærar. Eg har sett at sjølv om landet er i utvikling, så er det framleis store behov, og derfor hadde eg eit ønske om å hjelpe til. I tillegg ønska eg å lære meir om landet og språket og bli skikkeleg kjent med folk og kultur. Det er eit interessant land med mykje historie, fortel han.
Foreldra hans, Kjersti Gautestad Norheim og Bård Eirik Hallesby Norheim, var misjonærar i Estland i tre år og reiste tilbake til Noreg då Eirik var eitt år gamal.
UCREW
– Å reise som Ucrew’er var ein fin moglegheit til å få eit år i utlandet. Gjennom Ucrew kunne eg både oppleve land og kultur og samtidig bidra med eit meiningsfylt arbeid, seier 20-åringen, som i haust begynte å studere filosofi.
Eirik reiste til Estland i september i fjor og budde på hybel i Mustamäe-kyrkja der han deltok som frivillig i ungdomsarbeid, sundagsskule, bønnekveldar og som leiar på leir.
AFTER SCHOOL SPORTS: Eirik Norheim starta opplegg for barn og unge med andakt og idrett. Foto: Privat
TAIZÈ-TREFF
Det som tok mest tid i løpet av hausten var førebuinga av det store nyttårstreffet for ungdom og unge vaksne mellom 18-35 år. Tallinn var nemleg vertsby for det europeiske Taizé-nyttårstreffet frå 28. desember til 1. januar. Fleire Taizé-brør kom frå Frankrike og budde i kyrkja i månadane før treffet. Saman med Eirik og kyrkjelyden i Mustamäe hadde dei mykje å gjere både i forkant av og under sjølve treffet.
– Det kom i underkant av 3500 unge vaksne frå heile Europa, ungdom og unge vaksne frå forskjellige land og ulike trusretningar. Det var veldig kjekke dagar, fulle med gudstenester, lovsong, bønn, samtalar og diskusjonsgrupper om tru og liv. Årets tema var «People of hope», smiler han, og fortel at dette nyttårsmøte blir arrangert kvart år i ein valt by i Europa. I 2025 skal arrangementet vere i Paris.
– Det skal ikkje koste noko å delta på treffet, så ein stor del av jobben min i fjor haust var å skaffe overnattingsstader til alle . Nokre budde heime hos folk i kyrkjelydane, nokre på skular eller andre kommunale bygg og nokre i kyrkjer. Medlemmane i kyrkjelyden la ned ein stor innsats for å få dette til, og mange var frivillige under sjølve arrangementet også, fortel han.
UCREW
• Ucrew er NMS sitt ti månadar lange volontørprogram for unge mellom 18-30 år.
• I Ucrew får ein praksisplass hos ein av NMS’ partnarar i England, Estland, Frankrike eller Spania.
AFTER SCHOOL SPORTS
Eirik er av den sportsinteresserte typen og ønska å gjere noko som inkluderte idrett medan han var i Estland. – Eg hadde som mål å få til noko KRIKliknande greier for barn og unge, og sidan Mustamäe-kyrkja ligg like ved ein stor barne- og ungdomsskule med eit veldig bra uteområde, starta eg det eg kalla «After school sports» i april. Eit par dagar i veka fram til sommarferien var eg på skulen etter skuletid. Rundt 15 barn og unge var fast med. Først samla eg dei til ei lita andakt og så hadde vi ulike idrettsaktivitetar. Det var veldig kjekt, smiler Eirik, som sjølv er aktiv handballspelar.
– Eg blei med på eit herrelag i Tallinn, noko eg likte godt. Der kom eg i kontakt med andre menneske enn dei eg møtte i kyrkja.
Lagkameratane mine lurte på kva eg gjorde i Tallinn, og eg merka at det vekte interesse då eg fortalte om arbeidet i kyrkja.
STOR INNSATS
Eirik synest det var utruleg fint å sjå alt arbeidet som kyrkjelydane gjer. Og sjølv om det dei får igjen ikkje står i stil til innsatsen dei legg ned, meiner han at det er fantastisk å sjå kor langt kyrkjene har kome.
– Kyrkja i Estland er ikkje stor, og mange av dei som jobbar der har andre jobbar ved sidan av. Det som har skjedd i Saku og Mustamäe er heilt fantastisk. Det er imponerande at dei klarar både å bygge opp, få inn nye folk og samtidig halde på dei dei har. Men det trengst framleis krefter inn for å støtte opp om det vidare arbeidet, oppfordrar han.
SAMLING: Eirik saman med ungdomsarbeidarar i ulike kyrkjer i Estland. Foto: Privat
Misjonstidende 05/2025 39
UNGDOMSLEDER I UROLIGE MALI:
– Det er vi som skal føre arbeidet videre
ANSVAR: På ungdomsleir i Mali, der ungdommene har en økende bevissthet om egen rolle i utviklingen av arbeidet. Foto: Amagana dit Marc Poudiougo
Vil vise at troen på Jesus er en velsignelse.
TEKST | Stina M. Aa. Neergård
H.M.B. er leder for ungdomsarbeidet blant de kristne fulaniene i Mali. – Jeg ble leder i styret vårt for to år siden, men jeg har vært med i barne- og ungdomsarbeidet i kirken siden jeg var liten og gikk på søndagsskole i hjembyen min, sier han. Nå er han student i hovedstaden Bamako og er snart ferdig med en mastergrad i jus, der han har valgt menneskerettigheter som hovedtema. I sin storfamilie er han foreløpig den første og eneste som har fullført videregående skole. Men engasjementet i kirka har ikke gått utover studiene.
LYS OG SALT
– Å være engasjert i ungdomsarbeidet har gjort meg til en bedre student. I kirka har jeg blitt lært opp til å tenke at jeg skal være lys og salt i verden. Mange tenker at fulanier som blir kristne har brutt med religionen til folket vårt, og at det er som en forbannelse over oss. Jeg vil være med på å vise at den kristne troen min er en velsignelse og ikke en forbannelse. Da kan jeg ikke ligge på latsiden!
I flere år har leir én gang i året vært en felles aktivitet for de eldre ungdommene i de tre fulanimenighetene.
støtte og oppmuntring der.
– Etter besøket hadde vi vi en åndelig retreat for oss som er i styret, der vi også la inn en dag med undervisning om evangelisering, forteller H.
Styret har også vært pådrivere for leksehjelp til skoleelever som skal ta eksamen. – Det var veldig stas da to kristne fulanijenter i hjembyen min bestod videregående skole i fjor. Jeg håper vi kan fortsette med denne ordningen, sier han.
DISIPLER
Temaet for forrige ungdomsleir var hvordan man kan være en Jesu disippel. I tillegg så de også nærmere på entreprenørskap og valg av ektefelle.
Hvis vi gifter oss med andre kristne fulanier, framstår troen vår mer ekte.
BETALER SELV
Ungdommene er opptatt av at de ikke ønsker å være avhengige av støtte utenfra. Tidligere dekket misjonen reise og opphold til leiren. Nå tenker ungdommene at de må klare mer selv. I fjor bestemte de seg for at deltakerne skulle dekke reisen til leiren, men få dekket reisen hjem igjen.
– Vi var spente på om det ville føre til at folk ikke meldte seg på. Men vi ble over førti. Så dette ser ut til å gå bra! Framover er målet at ungdommene skal betale transporten både til og fra leiren.
– Men det blir for lite. Aktivitetene våre påvirkes av at det er veldig urolig og utrygt i Mali. Man vet aldri når og hvor uro kan bryte ut, enten det er terrorangrep eller statskupp eller andre ting. Og hvis man da er uheldig og den ene aktiviteten som er planlagt må avlyses, er det veldig kjedelig.
LEKSEHJELP
I fjor bestemte de seg for å jobbe litt annerledes. De startet året med at styret reiste på besøk til ungdommene i de to menighetene i Sentral-Mali, der urolighetene er størst. Slik kunne de gi
– Vi trenger å lære å arbeide og tjene penger, og vi er i en alder der ekteskap snart blir aktuelt. Vi ønsker å oppmuntre til at vi som er kristne fulanier gifter oss med hverandre. For hvis vi gifter oss med kristne fra andre folkegrupper, vil folk lett si at vi kun ble kristne på grunn av ekteskapet.
– Å sørge for at arbeidet går videre er ikke bare misjonærenes oppgave, det er vår oppgave, slår H. fast. – Vi har fått mye og mange av oss får nå utdannelse og kan komme til å ende opp i høye stillinger. Da må vi lære oss til å dele og gi. Det er ikke misjonærene som skal føre dette arbeidet videre, det er vi.
UNDERVISNING: Tema på ungdomsleiren sist var å være disipler av Jesus, entreprenørskap og å velge ektefelle.
Foto: Amagana dit Marc Poudiougo
MIIA (15) TØR Å STÅ FOR TROEN SIN
– I EUROPAS MEST
SEKULARISERTE LAND
VIL DU STØTTE UNGDOM SOM HENNE?
Miia er 15 år og vokst opp i Saku utenfor Tallinn. Hun drømmer om å bli historiker, kanskje til og med teolog. Troen hennes startet tidlig – allerede som seksåring trodde hun på Gud. Men det var på en kristen sommerleir i fjor at hun møtte Gud på en ny måte.
En trygg ungdomsleder tok seg tid til å lytte. Og noe forandret seg.
Miia bestemte seg for å gå fast i kirken. Nå sier hun rett ut at Jesus er hennes forbilde - fordi han er god og bryr seg.
Foreldrene hennes tror ikke, og på skolen er det sjelden mer enn én kristen i hver klasse. Likevel tør Miia å stå for det hun tror på – med respekt, kjærlighet og frimodighet.
I Estland er det langt mellom kristne ungdommer. Men troen vokser – én Miia om gangen.
Din gave i dag gir mot, fellesskap og tro som bærer.
til 797187 eller bruk giroen som følger bladet.
«La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende – i tale, livsførsel, kjærlighet, tro og renhet.» – 1. Timoteus 4,12
Dette støtter du med din gave:
350 kr gir én ungdom mulighet til å delta på en kristen samling eller leir.
750 kr støtter ledertrening for unge frivillige.
1500 kr bidrar til et helt semester med ungdomsaktiviteter i en lokal menighet.
Hilsen fra Magne Mølster, misjonær i Estland
NMS-KRYSSORD
Sinnsstemning
Skremmeord Gårdshuset Knuste
Motstand
Kroppsdel Ordinær Tallord Prisbelønt film Aviser Svovel
Gårdsdyr En Per skuespiller Republikk
Sarkasme Utrop Nr. 5
Del av sko
Krydder
Lengsel Atom Plante
Fremkomstmiddel
Retning
Toppetasje Flire Gudshus
Land Fremstilte
Laget av Gunnhild Aksnes Kristiansen
Idas bror Bearbeider
Påskjønnelse Hast
Livsstilsykdommen Seilbåt
Smakløs
Elte Medeierdel Europeer Hovedstad
Guttenavn Opera
Småfolk Idrett
Grov Adverb
Coctail Løshåret
Fremlutende topp Korn Rett Slapp
Kongestol Spille
Toppkarakter Ikke inn Løfte Renn! Guttenavn Ei Nr. 1
Adresse Eie Årstider
Høyde Ng Treig
Papegøye På golfbanen
Ikke Asiat
Bindeord Damp Pardans
Frukt Trekk Real
Redskapen
Overnaturlige vesener Apotek LP Duk
Flyselskap
Femti
Trygle
Ordne Fem
Gate
Bibeltekst
Interjeksjon Fortrinn Sal Vokse
Leirduegren Akse
Gentleman -H
Regn
Plantevekst
Vender Uvel
Ståkarakter Fosfor Ujevn
Flåte Tallord Kalium
Send SMS med kodeord NMS KRYSSORD + LØSNINGSSETNINGEN til 2002 (koster 5 kroner) og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 27. oktober.
Vinneren av kryssord i MT5-2025 er: Torhild Johansen fra Nordre Toten. Løsningsordet var: "Ungdom i Bankok takker norske misjonsvenner". Vinneren er tilskrevet.
Stress
LONDON: Helga og Geir Sakseid utanfor Emmanuel Evangelical Church i London der dei feirar 50-årsjubileum for MEM. Misjonstidende
Heime i aust og vest
– Livet som utsendingar var både krevjande og meiningsfullt, med mykje glede, men også djupe utfordringar, seier Geir og Helga Sakseid.
Dei reiste som NMS sine første misjonærar til Midtausten og Nord-Afrika.
TEKST | Gro Smørdal
Det er pinseafta. I ei kyrkje i London, Emmanuel Evangelical Church, møter eg Helga og Geir Sakseid. Dufta av mat frå Midtausten siv inn i lokala, som er vakkert pynta med oransje og rosa blomar og banner. Langs veggene står bord med velfylte mugger av vatn blanda med forskjellige slag frukt og grønnsaker. Me er her for å feire Middle East Media (MEM) sitt 50-årsjubileum. I 2025 er det nemleg 50 år sidan MEM starta opp sitt arbeid i Midtausten. Denne organisasjonen skulle bli NMS sin første samarbeidspartnar i Midtausten og Geir og Helga Sakseid sin arbeidsplass i fleire år.
OPPSTART I ENGLAND
Eg synest det er kjekt å treffa Helga og Geir i smeltedigelen London, med eit mangfald av menneske, matrettar, språk og nasjonalitetar. Faktisk var det nettopp i England at førebuinga til misjonsteneste starta for fullt for Helga og Geir, med språkstudiar i Cambridge: – Hausten 1991 budde me i Cambridge
frå august til desember for å studere engelsk. Der var me saman med andre norske misjonærar som òg førebudde seg på utreise, nemleg Espen S. Topland og ekteparet Jorunn og Erik Høydal, som skulle til Japan. Me hadde eit godt fellesskap og delte husvære med Espen, fortel dei. Utruleg nok er Espen S. Topland med oss på jubileum denne pinselaurdagen, fordi han er i London saman med kona si Anne Mari. Ekteparet Sakseid og eg deler bord med han, og det er ikkje fritt for at det blir litt mimring om gamle dagar.
HEIMSTADANE KAIRO OG STORD
Frå ein millionby til ein annan – tidlegare har eg møtt Helga og Geir i Kairo, byen som var heimstaden deira i mange år. Her har eg tatt taxi med Helga som sjarmerte taxisjåføren med sitt gode humør og frasar på arabisk. Eg har også nytt godt av Geir sine reiseleiareigenskapar og breie kontaktnettverk med NMS-partnarar. Men historia til Helga og Geir starta lenge før både London og Kairo. Historia
starta på Stord, der dei begge vaks opp i bedehusmiljø og med eit ope hjarta for kva Gud kunne gjera i liva deira.
– Hadde de eit misjonskall?
– For meg starta det tidleg, fortel Helga. – Eg vaks opp med eit sterkt fellesskap rundt bedehuset på Horneland på Stord på 70-talet. Allereie som 13-åring var det ein misjonær som sa til meg: «Kanskje du skal bli misjonær i Etiopia?» Det gjorde inntrykk. Kanskje det var eit kall? Etter kvart vart eg aktivt engasjert i det kristne ungdomsarbeidet på Stord. Tidleg på 1980talet reiste eg mykje på leir og konferansar og kjende på eit tydeleg kall til å bli misjonær. – Og i 1982 blei Geir og eg kjærastar, me er nemleg «high school sweethearts», fortsett Helga og ler mens ho kikkar glad på mannen sin. Ho fortel at dei møttest på Stord gymnas. Etter råd frå Gudmund Vindskei i bladet Ungdom og Tiden, utdanna ho seg til lærar fordi dette var eit yrke som egna seg til misjonærteneste.
Misjonstidende 05/2025 45
Geir fortel at han hadde eit liknande utgangspunkt, men frå bedehuset på Sagvåg.
MISJONSHØGSKOLEN
– Og då eg trefte Helga, blei tanken om ei mogeleg misjonærteneste endå klarare for meg også. Eg var litt usikker på kvar eg ville studere, men enda med teologistudie på Misjonshøgskolen i 1984.
– Korleis kom de til å velje NMS?
– Det var eigentleg inga spesiell tilknyting til NMS frå starten av. Me reiste på leir og var aktive på Brandøy ungdomssenter, men gjennom studia på Misjonshøgskolen var det NMS som vart vår misjonsorganisasjon, fortel Geir.
I 1986, same året som Helga var ferdig utdanna lærar, gifta dei seg i Stord kyrkje, på heimplassen der dei fire år tidlegare hadde funne kvarandre som skuleungdommar og delt tankar om tru, misjon og vegen vidare. 1986 var også eit viktig år for satsing på muslimmisjon, og same året starta NMS arbeidet sitt i Pakistan. Faktisk var Pakistan landet Helga og Geir sikta seg mot.
PAKISTAN?
– På den tida var muslimmisjon i vinden, derfor kom Pakistan opp som eit aktuelt land for oss. Faktisk handla hovudoppgåva mi, som eg skreiv på den tida i misjonsteologi, om sufi–islam, fortel Geir engasjert.
– Me var tre-fire par som førebudde oss på å reise til Pakistan og hadde samlingar og pakistanske kveldar. Men av ulike grunnar enda ingen av oss opp der. Eit år seinare tok eg pause frå studia, og me flytta til Sogndal, der eg arbeidde i kyrkjeleg teneste som vikarprest, seier Geir, og Helga føyer til at ho på same tid arbeidde som kyrkjelydssekretær.
– Me var på ein måte kollegaer i denne perioden, ler Helga, mens Geir meiner å hugse at dei arbeidde i ulike kyrkjelydar. Tilbake i Stavanger skulle arbeidet retta seg endå meir mot Pakistan og kva som kanskje venta der ute. Helga starta nemleg i KIA (Kristent Invandrerarbeid) som frivillig.
Det innebar mellom anna leksehjelp på ettermiddagstid og å følgje opp unge kvinner i integrering og norskopplæring.
– Dette var min måte å førebu oss til ei eventuell misjonsteneste i Pakistan på, fortel ho engasjert.
– Eg treivst godt saman med dei pakistanske damene på KIA. Men i 1989 vart Miriam fødd, så då var eg heime eitt år med henne.
– Men kvifor vart det Egypt og ikkje Pakistan?
– Etter språkstudia budde me eit år på Stord mens me venta på visum til Pakistan. Me blei likevel vigde til misjonærar i Nysæter kyrkje på Stord i 1992. Visumet til Pakistan let vente på seg, noko som førte til at NMS våren 1993 omplasserte oss til Midtausten, forklarar dei.
TIL MIDTAUSTEN
I Geir Sakseid si masteroppgåve «Det de kviskrar i einerom, skal ropast ut frå hustaka» Det Norske Misjonsselskap i Midtausten frå 1990 til 2015 (2019)», kan me lese litt om bakgrunnen for kvifor NMS starta opp i Midtausten. NMS hadde brukt radio, Sawtu Linjiila, i misjonsarbeidet i Kamerun sidan 1966. Korleis kunne ein bruke massemedia på nye måtar? MEM er ein kreativ medieorganisasjon som kommuniserer kristne verdiar i sekulære kanalar over heile Midtausten.
Terence Ascott, tidlegare leiar i MEM og grunnleggar av SAT 7, kom i 1990 med ein konkret førespurnad til NMS om å støtta MEM. Same hausten drøfta leiarmøtet om NMS skulle gå inn i dette. Dåverande islamkonsulent Jan Opsal argumenterte for at NMS burde byrje eit nytt arbeid i Midtausten for å styrke muslim-misjonsarbeidet.
Etter dette vart det bestemt at Geir skulle vere teologisk konsulent for MEM. Geir og Helga, med borna Miriam (3) og vesle Simon (1), reiste til Egypt i 1993, som dei første misjonærane for NMS til Midtausten og Nord-Afrika, også kalla MENA.
Då NMS starta samarbeidet med MEM, var arbeidet organisert i tre hovudgreinar: Eit litteraturarbeid som distribuerte kristen
FRÅ STORD: Dei to gifta seg på heimplassen Stord i 1986.
litteratur, eit arabisk ungdomsblad og ei avdeling som produserte TV-program for arabiske kanalar.
UKLAR ROLLE
– Korleis var det å bu og arbeide i Egypt?
– Rolla vår som misjonærar var uklar, dette var ei utfordring. Me kjende eit press mellom vår indre overtyding og ytre forventningar. Arbeidsgjevaren vår, MEM, kravde at NMS skulle ha ein streng informasjons-policy om vår rolle. Namnet på misjonsfeltet skulle vere «Midtausten». Postadressa var til hovudkontoret på Kypros, fortel Geir.
– Ei anna utfordring var at det var veldig dyrt å ringe heim, og brev måtte fraktast via kurer til Kypros, utbryt Helga, og Geir legg til at dei kjære der heime nokre gonger måtte lese tre månader gamle brev.
Han held fram:
– Eg hugsar også at i det første informasjonsbrevet heim til givarar og forbedarar i 1993, skreiv me:
«For ein del av dykk som les dette brevet, kan det virka rart at me ikkje skriv kva land me er i. Det er uvant i NMSsamanheng, men her er det naudsynt, for at me ikkje skal risikera at arbeidet skal bli stoppa. Midtausten er ein del av verda der ein må driva misjon på ein måte som ikkje provoserar».
– Informasjonen NMS ga gjennom sine kanalar, som til dømes Misjonstidende, kunne vere om religion og kristenliv i Midtausten, men organisasjonen kunne ikkje gi direkte informasjon om oss som utsendingar. Dermed var det litt vanskeleg for oss å bli trygge i identiteten som misjonær, for me måtte halde skjult at me var utsendingar for NMS.
Utsendinga kom i kjølvatnet av Gulfkrigen og Saddam Hussain sin invasjon av Kuwait i 1990. Sjølv om invasjonen fekk mykje folkeleg støtte, splitta han den arabiske verda politisk.
KVARDAGEN I KAIRO
– Korleis var kvardagen i Kairo?
– Me prøvde å etablere oss og lære arabisk.
BARNEDÅP: Her er det barnedåp for sonen Simon.
Geir studerte arabisk på American University in Cairo for å bli trygg i språket. Det hjelpte å kunne bruke arabisk i kvardagen, seier Helga.
– For meg var hovudoppgåva å følgje opp ungane. Eg lærte også arabisk, men på eit grunnleggjande nivå. Ein vanleg dag var å følgje og hente Simon, som byrja i ein kristen, egyptisk barnehage, og Miriam på internasjonal skule, fortel Helga.
Som familie besøkte dei vener, både egyptiske og andre utlendingar. Ungar er glade i å bade, og varmt var det, så i helgene besøkte dei ofte ein klubb med badebasseng. Ei kjærkommen avveksling frå støv og støy i Kairos, både for barn og vaksne.
– Kva gjorde sterkast inntrykk på dykk?
– Det var sjølvsagt eit annleis samfunn, i ein stor og støyande by. Dei fleste egyptarar var imøtekomande, men som kvinne følte eg meg av og til utrygg, fortel Helga, og minner om at dette og gjeld egyptiske kvinner. – Samstundes opplevde me at egyptarar elskar ungar, god mat, vener og familie. Dei er gode til å skryte og gje kompliment,
med store ord, mykje kjærleik og eit tydeleg kroppsspråk, fortset ho.
– Ja, me såg naud og håpløyse, men òg gjestfridom og fellesskap. Det sette spor i oss, supplerer Geir.
– I fellesskapa prøvde me å ha opne samtaler om tru og at me var kristne. Dette kunne me dele opent.
PERSONALANSVAR
– Korleis utvikla tenesta seg vidare?
Helga fortel at dei var i Egypt frå 1993 til 1997, fylgt av eit heimeopphald på Stord. Då dei kom tilbake til Kairo i 1998, var det ei endring i arbeidsoppgåver for Geir.
NMS fekk ein avtale med SIK (Senter for interkulturell kommunikasjon) om at Geir kunne gjere litt forskingsarbeid.
– Som forskar analyserte eg ein egyptisk såpe-opera, noko som seier litt om egyptisk kultur. Eg brukte denne rolla for alt ho var verdt slik at eg hadde ein god grunn til å vere i landet, forklarar han.
Seinare vart forskinga lagt fram på eit forskarseminar på Misjonshøgkolen i regi av SIK.
Misjonstidende 05/2025 47
Nokre år hadde Geir også personalansvar for dei andre misjonærane. Det var to andre norske familiar knytt til MEM, nemleg Arne Fjellstad, som var redaktør for Magalla, MEM sitt ungdomsblad, og kona hans Hilde Fjeldstad. Denne perioden var høgdepunktet i NMS si misjonærhistorie i Midtausten, og Kirsti og Frans Kjetså var òg ein del av misjonærflokken.
Helga og Geir fekk sonen Dag Josef i 2000. Det blei difor jule- og nyttårsfeiring og barnedåp i Noreg før familien igjen var samla i Kairo med alle tre ungane.
2001 – EIT ANNLEIS ÅR
Sommaren 2001 kom familien tilbake til Noreg, og Geir førebudde oppstart av Bergen internasjonale kyrkjelyd same hausten. Men dette arbeidet skulle få eit skot for baugen. Då Dag Josef berre var halvanna år, opplevde familien Sakseid ei alvorleg krise.
– Då eg var 38 år, fekk eg brystkreftdiagnose, seier Helga stille.
– Det var eit hardt slag. Eg vart operert og fekk behandling frå september 2001. Det var ei krevjande tid med behandling samtidig som Geir var i jobb, og me hadde små barn. Heldigvis gjekk behandlinga bra, og ho kunne starte opp undervisning igjen.
– Skulekvardagen er krevjande, så etterkvart gjekk eg over i deltid som spesialpedagog med smågrupper, mellom anna for barn med ulike diagnosar. Eg treivst med smågruppene og kjende at det passa meg godt. I tillegg var eg aktiv i kyrkjelyden fortel Helga.
MISJONÆR I NORGE
Geir kunne fortsette etableringa av Bergen internasjonale kyrkjelyd, der han verkeleg følte seg som misjonær – i Norge! Her fekk han jobbe med kyrkjeplanting, noko han brenn for. Det er ikkje til å stikke under ein stol at det å måtte halde identiteten som prest og teolog skjult i Egypt, var krevjande. Geir har alltid vore glad i å skriva og har sin eigen blogg. Fleire har glede av å lesa «presten i havgapet» sine blogginnlegg, som i hovudsak handlar om skjebnar i Midtausten og Pakistan og hjelper oss til å løfte blikket.
– Ja, for du er jo «presten i havgapet»!
Kven er han?
– Ja, det stemmer, eg byrja som kapellan i Os utafor Bergen. Sidan den gongen har eg hatt ein fot i NMS og ein i kyrkja. I 2012 byrja eg som sokneprest i Giske, før eg i 2016 starta på masterstudium i Kulturmøte ved Høgskulen i Volda, seier han. – Arbeidet med masteroppgåva gjorde det slik at eg fekk lyst til å arbeide med misjon igjen. Eg vil seie at eg har eit hjarte for både misjon og kyrkjeleg arbeid. Og eg har halde meg på Vestlandet, i havgapet, der eg frå 2019 til 2022 var tilsett ved bispekontoret i Molde. «Den verdsvide kyrkja er til stades i alle lokalkyrkjelydar - sjølv den minste, monokulturelle og «blendakvite» forsamling - fordi Gud er der, og han er ikkje norsk. Og Jesus var frå Midtausten. Så blir det ei utfordring for oss å visa i praksis at kyrkja vår er ein del av den verdsvide kyrkja», skriv han på bloggen sin.
ÅLESUND
I dag bur ekteparet på Vigra utafor Ålesund med dotter, svigerson og fire barnebarn som nære naboar. Geir arbeider som sokneprest i Ålesund og Volsdalen kyrkjelyd. Helga har vore heimeverande sidan 2021, då ho etter fleire år med nedtrapping av arbeidsoppgåver gjekk over til ufør.
– Korleis ser de tilbake på åra i teneste, og kva tar de med dykk vidare?
– Livet som utsendingar var både krevjande og meiningsfullt, seier Geir tankefullt.
– Me vart forma som menneske og fekk sterke venskap. Me opplevde mykje glede, men også djupe utfordringar.
– Eg kjenner meg takksam for åra i teneste, skyt Helga inn.
– Det er som eg fekk utvikle eit sterkare engasjement for menneske i utsette situasjonar. Sjølv om det var krevjande, var det og mykje velsigning. Som til døme nye vener i landet som var heimstaden vår i mange år, smiler ho.
– Ja, me har halde kontakten med vener og kollegaer i mange land og fått mange gode impulsar frå kristenliv i Midtausten, seier ektemannen.
50-ÅRSJUBILEUM
Nokre av desse menneska treff ekteparet på 50-årsjubileet i London. Både noverande og tidlegare tilsette i MEM er nemleg til stades, og Helga og Geir er ein sjølvsagt del av fellesskapen.
Geir ser fram til endå meir tid til misjon. Rådgjevaren for Midtausten legg ikkje skjul på at han gler seg kvar gong han skal på tenestereise til Egypt. Dit reiser han aller helst med Helga ved si side. Og på reisa tar dei gjerne ein dagleg duell Wordle, noko dei begge likar.
Det er som eg fekk utvikle et sterkare engasjement for menneske i utsette situasjonar. Sjølv om det var krevjande, var det og mykje velsigning.
Helga Sakseid
Unge foreldre heilt i starten på yrkeslivet.
STARTGROPA:
andakt
Bård Eirik Hallesby Norheim, Professor ved NLA Høgskolen, tidligare misjonær i Estland
Kan det koma noko godt frå Stavanger?
Som nesten-bergensar smertar det meg berre å stilla spørsmålet: Kan det verkeleg koma noko godt frå Stavanger? Endå verre er det at svaret truleg er ja.
Høyr berre her – for det ligg nemleg ei lita andakt gøymt i svaret: Estland, der NMS har hatt arbeid sidan 2003, vert rekna som eit av verdas mest sekulariserte land. Ei viktig årsak til dette er truleg historieundervisninga under sovjettida (1945-1991).
I skulebøker vart det nemleg understreka at kristendomen var noko framand som vart tvunge på det estiske folket utanfrå fordi kristendomen kom med dei valdelege krosstoga til den såkalla sverd-ordenen frå år 1208 og utover.
Denne forteljinga har også ført til at mange estarar ikkje har kopla det estiske folket sin kamp for fridom og sjølvstende til kristendomen, men til ei førkristen, ateistisk tid.
Men kva om denne forteljinga ikkje fortel alt? Kva om eit lite «look to Stavanger»
kan opna nye måtar å tolka Estland sin historiske relasjon til kristendomen?
5. september 1171, eller 1172, skreiv nemleg pave Aleksander III eit brev til erkebiskopen i Nidaros, Øystein, og til biskopen i Stavanger, Amund. Her ber han om at dei norske biskopane sender den estiske (!) munken Nicholaus frå Stavanger tilbake til Estland. Nicholaus skal nemleg vera reisefølge for den franske misjonsbiskopen Fulco som hadde ansvar for dei baltiske landa.
Nicholaus er ikkje berre den første kristne estaren vi kjenner til. Han er faktisk også den første estaren vi veit namnet på i det heile tatt.
Men kva i all verda fekk ein ung estar til å reisa som «utvekslingsstudent» til Stavanger midt på 1100-talet for å verta munk?
Det veit vi ikkje. Kanskje hamna han i Stavanger som krigsbytte – altså som slave. Men mest sannsynleg er forklaringa på Nicholaus si reise til Noreg å finna i spora
Kjære himmelske Far! Vi bed for generalforsamling og sommarfest (GF/SF) i 26 for hovedkomite og underkomitear som er i gang med førebuingar. Gje dei visdom og styrke, og rydd hindringar bort. Styr arbeidet etter din vilje. Velsign den enkelte komitemedlem, utrust dei til oppgavene. Takk for retten til å vere dine barn og få vere med i arbeid for ditt rike! I Jesu navn. Amen.
etter Stiklestad. For Heilag Olav var dei reisande og handelsmenn sin helgen, og Olavsnettverket i Nord-Europa gjorde at mange menneske, særleg unge menn, flytta på seg.
Rundt 1150 vart det oppretta eit Olavskloster i Stavanger med særleg fokus på utdanning. Kanskje var Nicholaus munk ved dette klosteret, slik det står om ein ung mann frå kong Inge sin hird? I 1150 kom den unge mannen til Stavanger for å læra «fine seder og åndfull tale,» og for å driva studiar i fleire vitskapar.
Og kvar ligg så andakta gøymt?
Det meste tyder på at misjonsreisa til Nicholaus og Fulco til Estland var ei ganske fredfull affære, ikkje som krosstoga nesten 50 år seinare.
Kanskje hadde dei også lese Johannes 20,21 før dei drog i veg mot Nicholaus sitt heimland?
«Igjen sa Jesus til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.»
Be for
mennesker, verden over, blir utnyttet og vi ber deg Gud om
> helbredelse: om emosjonell, fysisk og åndelig helbredelse for overlevende etter menneskehandel og utnyttelse, slik at de kan finne gjenopprettelse og håp i deg, Gud.
> rettferdighet: at rettferdigheten må seire – at gjerningspersoner bak menneskehandel og utnyttelse blir holdt ansvarlige, og at ofrene får den støtten de trenger.
> fellesskap: om økt støtte fra lokalsamfunn, kirker og enkeltpersoner, både i form av ressurser, omsorg og påvirkningsarbeid.
> forvandling: av hjerter og sinn, slik at flere i samfunnet får øynene opp for hvert menneskes iboende verdi og tar grep for å bekjempe utnyttelse i alle former. La ditt rike komme, gode Far. Amen.
til ettertanke og samtale
Fra Bibelen
«19 Det var om kvelden same dagen, den første dagen i veka. Læresveinane var samla og hadde stengt dørene, for dei var redde leiarane for jødane. Då kom Jesus; han stod midt imellom dei og sa: «Fred vere med dykk!» 20 Då han hadde sagt det, viste han dei hendene sine og sida si. Læresveinane vart glade då dei såg Herren. 21 Igjen sa [Jesus] til dei: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» 22 Med desse orda anda han på dei og sa: «Ta imot Den heilage ande! 23 Tilgjev de nokon syndene deira, er dei tilgjevne. Held de syndene fast for nokon, er dei fasthaldne.»
Johannes 20,19-21
Bønn
Herre, vi takkar deg for at du sender fred og håp til verda, og for at du er med oss i alt. Gi oss openheit til å sjå og forstå di meining i historia og mot til å møta nye utfordringar med tru og tillit. Lær oss å gi fred vidare som du har lært oss. Amen.
Sang
NoS 158 Jesus din søte forening å smake.
Til samtale
1. Kva tenkjer du når du høyrer at Estland vert rekna som eit av verdas mest sekulariserte land? Kva kan det kome av?
2. Kva overraskar deg mest i forteljinga om den estiske munken Nicholaus og hans tilknyting til Stavanger?
3. Korleis kan den fredsame misjonsreisa til Nicholaus og Fulco samanliknast med den seinare historieskrivinga om krosstoga?
4. Kva betyr Jesu ord i Johannes 20,21: «Fred vere med dykk! Som Far har sendt meg, sender eg dykk.» i dagens kontekst for oss?
"Mi sorg er lys"
Allehelgens-kveld med Geir Gundersen og Solveig Leithaug
En samling om sorg, savn og håp
29. oktober 18.00: Raufoss kirke
30. oktober 18.30: Vinger kirke, Kongsvinger
31. oktober 19.00: Fjellhamar kirke, Lørenskog
2. november 18.00: Lilleborg kirke, Oslo
Billettpris: 250 kroner
ALT FOR KIRKENE OG MYE MER
Nattverdsoblater for alle behov:
• 29 mm: 50, 250 el. 650 stk.
• 70 mm brytbare: 40 stk
• 125 mm brytbare: 10 stk
Økologisk druesaft/nattverdsvin:
• Praktiske flasker: 2 dl og 7,5 dl
Alt av stearinlys:
KAMPANJE: Godt tilbud på globelys, nattverdsoblater og altervin på bestillinger over kr 1000
• Globelys, alterlys, kronlys, påskelys og mye mer
Kirketorget AS - Din partner for alt innen kirkelys, nattverd, liturgiske klær, kirkeutstyr, gravferd m.m. Nettbutikk: www.kirketorget.as/butikk post@kirketorget.as - Tlf. 99 88 77 50
