Utgitt av: NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no
Postadresse
Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger
Besøksadresse
Misjonsmarka 12 4024 Stavanger
Telefonnummer
51 51 61 00 mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14
Gaver til NMS:
Bankgiro: 8220 02 85057 VIPPS: 10932
Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. I 2026 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.
Tips mt@nms.no
Spørsmål om abonnement mt@nms.no
Tlf: 51 51 61 00
Ansvarlig redaktør Martin Eikeland martin.eikeland@nms.no
Tlf: 40 40 60 26
Redaktør
Bethi Dirdal Jåtun bethiselskap@gmail.com
Tlf: 45 04 40 29
Layout og trykk Ålgård Offset Opplag 17 200
Papir
Svanemerket og miljøvennlig papir
Forsidefoto: PAK7, Pakistan
Annonsebestilling Salgs Forum AS post@salgs-forum.no
Tlf: 91 59 05 78
Øyvind Justnes Andersen mtannonse@gmail.com
Tlf: 97 69 96 77
Neste utgivelse: MT 3/26 utgis i juni 2026
Trykksak 2041 0652
LEDER | Martin Eikeland
Ansvarlig redaktør
Bli med i fellesskapet
Husk å sette av datoene 25. – 28. juni. Da inviterer region Bjørgvin og NMS til Sommerfest og generalforsamling i Bergen. Bedre start på sommerferien er det knapt mulig å få. Mottoet for storsamlingen er Kom, bli med! Det er akkurat det jeg vil utfordre deg til – at du skal bli med.
Det er mange grunner til å bli med. En hovedgrunn er at vi trenger hverandre. Vi som holder til her i Norge, trenger å se at vi er mange som er med på det store oppdraget NMS har fått. Vi kan hilse på gamle og nye venner, vi kan få inspirasjon til videre engasjement og vi kan kjenne på gleden over å være med i fellesskapet.
I Bergen vil du også møte mange fra våre samarbeidsland. Du kan hilse på dem, høre nytt fra deres hjemland og ikke minst kjenne på at vi er en del av den samme verdensvide kirke.
Når NMS inviterer til sommerfest og generalforsamling, står selvsagt forkynnelsen sentralt. Som alltid kommer forkynnerne og talerne fra ulike land. De har med seg sine erfaringer og tanker som kan fornye vår forståelse av evangeliet og misjonsoppdraget.
Men en generalforsamling i NMS er også stedet der det blir tatt veivalg for framtiden. I år inviteres delegatene til å drøfte hva det vil si å drive misjon i vår tid. Det i seg selv er vel god nok grunn til å reise til Bergen?
Dessuten foreligger det forslag til en samarbeidsavtale mellom NMS og Den norske kirke (Dnk). Gjennom vår 184 år lange
historie har alltid Dnk vært vår viktigste samarbeidspartner i Norge. At det fortsatt er slik, bekreftes av at 550 menigheter har egne misjonsavtaler knyttet til NMS. Nå inviteres generalforsamlingen til å vedta en formell avtale.
Forhandlingene på generalforsamlingen kan være preget av sterke meninger og ulike synspunkt. Slike meningsbrytinger har NMS hatt gjennom hele sin historie. Derfor skal vi ikke være redde for uenigheter og ulike standpunkt. Nettopp det er kanskje noe av vår styrke; at vi samler oss om det store oppdraget på tross av at vi ikke er enige om alt?
Er det noen høydepunkter under sommerfesten/generalforsamlingen?
Ja visst. Her er det store opplevelser for enhver. Jeg kan nevne visjonsforedraget til generalsekretær Helge S. Gaard, festkvelden der Frode Brügger Sætre er festtaler og de spennende seminarene og utfluktene. For mange er helt sikkert den store fredskonserten i Grieghallen 26. juni det store høydepunktet. Temaet for konserten er «En felles bønn om fred». Konserten er et samarbeid mellom det norske koret SKRUK, det gassiske militærkoret LOVA og Sjøforsvarets musikkorps. Billettprisen til denne unike konserten er inkludert i deltageravgiften.
Derfor er oppfordringen klar: Kom bli med! Fellesskapet trenger at du blir med, du trenger fellesskapet!
Misjonstidende 02/2026 3
BLIR «MINIKAPELL»
KOIEGAVEN: Det var leirstedet Havglimt som trakk det lengste strået i kampen om den laftede koia som en gjeng pensjonister fra Lillesand står bak.
– I løpet av tiden vi hadde satt for å motta bud på tømmerkoia som vi lagde, var det fire som hadde meldt sin interesse. Men da budet fra Havglimt på 60.000 kroner kom, var det ingen andre som kom med et høyere bud, sier Tor Audun Danielsen som fikk i oppgave å holde orden på køen av interessenter.
Nå viste det seg at arbeidet med å ordne køen ikke var veldig utfordrende. At Havglimt, leirstedet som NMS eier vest for Lillesand, stakk av med byggverket, synes Danielsen er flott.
– Det Havglimt-styret har sagt, er at den skal brukes til et stille rom på leirstedet. Bedre kan den ikke brukes, sier Danielsen, som opplyser at NMS får hele overskuddet fra salget av koia.
Det var en anonym giver som sørget for at Havglimt kunne by på koia.
– Vedkommende kom til oss og sa at han stilte 75.000 kroner til disposisjon for at Havglimt kunne sikre seg koia. Dermed kunne vi by 60.000 kroner. Når vi fikk tilslag på det budet, betyr det at vi også har noen midler vi kan bruke til å støype fundament, sier Jens Damsgaard, leder for Havglimt-styret.
Planen er å plassere koia et stykke unna den øvrige bygningsmassen. Dermed vil den nærmest kunne fungere som et kapell for enkeltpersoner eller grupper som trenger litt stillhet.
– Vi skal ikke foreta noen større naturinngrep. Koia blir plassert på enkle fundamenter i et lyngterreng, sier Jens Damsgaard.
Denne koia innbrakte 60.000 kroner til NMS. Foto: Privat
ET PENNESTRØK SOM
FORANDRET
VERDEN
Oppfinneren og industrimannen
Alfred Nobel. Foto: Wikimedia / bildet er offentlig eiendom
ARV: Da Alfred Nobel døde i 1896, ble slektninger, venner og offentligheten sittende i spenning. Hvordan ville den barnløse oppfinneren og industrimannen disponere sin enorme formue?
STARTEN PÅ NOBELPRISEN
Svaret kom som et sjokk: Nobel hadde skrevet et testamente som bestemte at hele hans formue skulle gå til et fond. Rentene skulle deles ut som priser til dem som hadde gjort menneskeheten størst nytte.
Dette enkle dokumentet, signert av Nobel selv, ble starten på Nobelprisene – kanskje verdens mest kjente institusjoner. Med et pennestrøk forandret han fremtiden.
HVA KAN VI LÆRE?
De færreste av oss har en formue som Alfred Nobel. Likevel minner hans historie oss om kraften i et testamente. Det handler ikke bare om juss og arv, men om å sette et avtrykk som varer. Selv en mindre gave kan få stor betydning når den brukes til å gi mennesker håp, trygghet og nye muligheter.
FORANDRER LIV
I NMS ser vi gang på gang hvordan testamentariske gaver bidrar til at mennesker får rent vann, utdanning, trygghet og tilgang til evangeliet. Små og store bidrag blir til ringvirkninger som strekker seg langt inn i fremtiden – ofte på steder giveren aldri selv får besøke.
Alfred Nobel brukte sitt testamente til å gi noe av verdi tilbake til menneskeheten. Det kan du også!
VIL DU VITE MER?
Les mer på nms.no/gi/testamentariske-gaver eller ring oss på 40 40 60 22.
Helges hjørne
Helge S. Gaard generalsekretær i NMS
Likestilling og like muligheter
I 1.Mosebok 1.27 står det: «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem.»
I Galaterbrevet 3.28 står det: « … her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.»
Likeverdige fra starten på jorda og likeverdige som Guds barn. Derfor står det også i §6 i NMS’ grunnregler: Det Norske Misjonsselskap arbeider aktivt for likestilling mellom kjønnene.
Jeg møtte en godt utdannet kvinne som er prest og presteskolelærer i Kamerun og spurte henne: «Hvordan er det for deg som kvinne å være prest her i Kamerun?» Hun så på meg og svarte: «Det er ikke lett å være kvinne i Afrika!»
Dette gjelder ikke bare i Afrika. Selv om kvinner fikk tidlig stemmerett i NMS, har de også i NMS måtte kjempe for samme muligheter som oss menn. Også i NMS var det kvinner som opprettholdt virksomheten med foreningene, mens menn havnet i posisjoner. Slik har det riktignok ikke vært i siste periode i landsstyret. Da har flertallet vært kvinner, både leder og nestleder er kvinne. De har gjort og gjør en god jobb. Vi har også vært bevisste på at det skal være en god balanse mellom kvinner og menn i lederposisjoner i NMS. Vi skal være et eksempel ut i en verden der dette ikke er en selvfølge.
NMS er en misjonsorganisasjon som har fokus på å formidle evangeliet i ord og handling. Sammen skal vi dele troen på Jesus. Men hele mennesket er viktig, derfor vil vi også sammen bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom. Dette innebærer å gi kvinner samme muligheter som menn og ved det frigjøre den kraften som kvinner har og skal ha i samfunn, kirke og misjon både lokalt og globalt.
Misjonstidende 02/2026 5
En avskrift av Alfred Nobels testament oppbevares i Stortingets arkiv.
Store planer for Misjonsmarka
Utbyggingen av Misjonsmarka i Stavanger tar form. NMS Eiendommer og OBOS planlegger et nytt boligområde som skal forene nærhet, fellesskap og bærekraft – og som kan sikre økonomiske verdier for NMS.
TEKST | Trond Hjorteland
På Kampen i Stavanger ligger et stort område som heter Misjonsmarka. Her, på det store grøntarealet, ligger bygget som tidligere var hovedkontoret til NMS. Nå står Misjonsmarka foran omfattende endringer.
Prosjektet er nå i planleggings- og reguleringsfasen, og ambisjonene er store.
KOMMUNESAMARBEID
180 NYE LEILIGHETER
– I prosjektet jobbes det nå mot kommunen for å finne de beste løsningene for bebyggelse og utvikling av tomten. Samarbeidet med kommunen går framover, og det jobbes konstruktivt med prosjektet, sier daglig leder i NMS Eiendommer, Pelle Wister. – Allerede 12. februar inviterte Alléen Utvikling, selskapet som NMS Eiendommer og OBOS har etablert for utvikling av tomten, til informasjons- og innspillsmøte med naboene. Dette i forkant av de lovpålagte innspillshøringene. Mange møtte opp, og vi fikk mange gode tilbakemeldinger, fortsetter han. Framover vil selskapet jobbe fram en reguleringsplan som skal til førstegangs politisk behandling, trolig rett før sommeren.
– Når denne er gjennomført, vil det nok være noen elementer i reguleringsplanen som må endres på, og vi satser på at vi har alt klart til en andregangs politisk behandling før jul 2026, opplyser Wister. Ifølge Alléen Utvikling planlegges det rundt 180 nye leiligheter med kort vei til både Stavanger sentrum, parker, barnehager og skoler.
Partnerskapet ble formalisert i 2023 da OBOS kjøpte 49 prosent av selskapet som skal stå for utviklingen av tomten. Resten eies av NMS Eiendommer.
HVA SKAL BYGGES?
Planene legger opp til et variert og grønt boligområde. OBOS beskriver prosjektet som et rolig og hyggelig nabolag som kombinerer historiske kvaliteter med moderne boformer.
Mellom byggene planlegges det frodige uterom, møteplasser og sosiale soner som skal bidra til et inkluderende lokalmiljø.
Prosjektet er fortsatt under regulering, og detaljer som boligstørrelser, arkitektur og byggehøyder er ennå ikke fastsatt.
Salgsstart er foreløpig planlagt fra 2027, mens innflytting kan starte fra 2029 dersom planprosessen går som forventet.
HVA BETYR DETTE FOR NMS?
– Hva vil dette prosjektet bety for NMS Eiendommer økonomisk?
– For NMS Eiendommer vil salget av tomten og utviklingen av eiendommen til boliger, bety en realisering av verdier som er betydelig mer enn 100 millioner kroner. Hva resultatet av leilighetssalget blir, er ennå ikke mulig helt å beregne, siden omfanget av utbyggingen vil påvirke det endelige resultatet. Boligene som bygges vil trolig selges som borettslag, noe som gjør at denne eiendomsutviklingen vil gi et engangsresultat, forklarer Wister.
Pelle Wister, daglig leder i NMS Eiendommer. Foto: Maria Indrøy Risanger
GRØNT: Mellom husene planlegges frodige grøntområder og møteplasser, der man enkelt kan komme i prat med naboer. Illustrasjon: Eder Biesel Arkitekter/Alléen Utvikling.
REAKSJONER FRA LOKALMILJØET
Utbyggingen av Misjonsmarka har skapt engasjement blant beboerne. Noen uttrykker bekymring for økt trafikk, støy og tap av grønne arealer som i dag brukes av skoler, hundeeiere og familier som et viktig nærmiljøområde.
Stavanger kommune har tidligere påpekt utfordringer knyttet til byggehøyde og volum i utkastene og har bedt utbyggerne sikre bedre tilpasning til eksisterende bystruktur, særlig i nærheten av Kampen kirke og den historiske alléen. OBOS og NMS Eiendommer understreker at de ønsker en grundig
medvirkningsprosess før nytt planforslag utformes. Målet er å lytte til innspill fra nabolaget og skape et prosjekt som både harmonerer med og styrker den eksisterende bebyggelsen.
HVORFOR BYGGE NÅ?
Behovet for flere sentrumsnære boliger i Stavanger øker, og Misjonsmarka representerer en sjelden mulighet til å utvikle et attraktivt område som lenge har vært åpent og lite utnyttet. For NMS Eiendommer er prosjektet samtidig en del av et større strategisk arbeid for å forvalte eiendommene bærekraftig og langsiktig.
For NMS
Eiendommer vil salget av tomten og utviklingen av eiendommen til boliger bety en realisering av verdier som er betydelig mer enn 100 millioner kroner.
• Status: Under regulering — ingen endelige tegninger eller bygghøyder er fastsatt
• Tidsplan: Salgsstart fra 2027, innflytting fra 2029 (tentativt).
Helge S. Gaard, generalsekretær i NMS, har tidligere understreket at samarbeidet med OBOS handler om å finne en partner som deler NMS sine verdier og har en tydelig samfunnsbyggende profil. Han ser frem til at Misjonsmarka kan bli et framtidsrettet og inkluderende boligprosjekt.
RIVES: Det gamle administrasjonsbygget til NMS skal rives som en del av utbyggingsplanene på området. Foto: NMS
Det gamle hovedkontoret rives
Det tidligere hovedkvarterer i NMS skal rives for å gjøre plass til det nye boligprosjektet på Misjonsmarka.
I 1987 flyttet NMS sin hovedadministrasjon inn i det bygget som nå skal rives på Misjonsmarka 1. Det var dimensjonert for en stor administrasjon med en rekke tilleggsfunksjoner, som for eksempel en egen medieavdeling. Utviklingen viste at bygningen var for stor, medieavdelingen og en rekke kontorer ble stående tomme. Mange av funksjonene ble flyttet til andre steder, blant annet til samarbeidskirker.
2022 OG 2024
Som en følge at dette ble først deler av hovedkontoret leid ut til eksterne leietakere, men i 2022 flyttet hele administrasjonen inn i nybygget i Misjonsmarka 12. Samtidig leide den britiske skolen hele det gamle hovedkontoret til NMS.
Men i desember 2024 brøt det ut brann i bygningen. Den britiske skolen flyttet ut og hele bygningsmassen ble stående tom. Det viste seg at brannen hadde gjort så store skader at hele Misjonsmarka 1 ble kondemnert.
RIVNINGSTILLATELSE
– Derfor har NMS Eiendommer AS søkt og fått rivningstillatelse, sier Palle Wister, daglig leder i eiendomsselskapet.
– Sammen med OBOS har vi lagt planer om å bygge leiligheter på dette området. Det gamle hovedkontoret passer dårlig inn i disse planene, for det ligger slik plassert på tomten av det er vanskelig å utnytte bygningene og arealet på en god måte. Brannen i 2024 gjorde det klarere at å bruke denne bygningen i de nye planene
ville bli både vanskelig og kostbart. Derfor har NMS Eiendommer A/S nå søkt om rivningstillatelse, fortsetter han.
NABOLAGSMØTE
NMS Eiendommer er opptatt av å ha et godt forhold til naboene. Derfor inviterte de til nabolagsmøte i midten av februar. – For oss er det viktig at vi holder naboene orientert om det arbeidet vi har på gang. At den tomta som NMS Eiendommer har, blir utviklet, vil selvsagt påvirke nabolaget. Derfor vil vi informere om planene og høre på de kommentarene som kommer. Dette møtet vi har med naboene er ikke lovpålagt, men for oss er det naturlig å komme med informasjonen som er tilgengelig, sier Pelle Wister.
TEKST | Martin Eikeland
Muligheten til å påvirke, gi og dele
Generalforsamlingen i NMS er et møtested på tvers av geografi, generasjoner og kjønn.
Brian Swan er fra England og har vært
NMS-misjonær og leirstedleder i Norge – og bor i Stavanger. Emmanuel Aoudi
Chance er fra Kamerun og bor Bergen.
TEKST
| Martin Eikeland
Mange i NMS kjenner Brian Swan (68). Engelskmannen har vært daglig leder på leirstedet Kvamseter, misjonær på Madagaskar og også jobbet ved hovedkontoret.
– Sommerfesten og generalforsamlingen er et flott sted for å treffe folk. Gjennom mine mange år i NMS har jeg blitt kjent med mange. Jeg ser fram til å treffe disse i Bergen, sier Swan. Som søndagsskolelærer i menigheten i England, reiste han til en konferanse i Nederland. Der møtte han norske Astrid Aadland. De to fant sammen og ble til et par som har brukt mange år av livet sitt i tjeneste for NMS.
MEDBESTEMMELSE
At Brian og Astrid gleder seg til å reise til Bergen, henger ikke bare sammen med at de ser fram til å treffe gamle kjente. Minst like viktig er forhandlingene.
– Jeg ser at generalforsamlingen skal behandle en samarbeidsavtale med Den norske kirke. Siden jeg er enkeltmedlem, har jeg tale- og stemmerett, sier han og forteller at han vurderer å gå på talerstolen i år. – Jeg liker ikke en avtale som sikrer Den norske kirke stemmerett i generalforsamlingen. Jeg har ingenting imot at NMS har tett samarbeid med menigheter i Den norske kirke, men vil advare mot en avtale som sikrer et kirkesamfunn
innflytelse i vår organisasjon.
– Det er vi vanlige misjonsfolk som bestemmer i NMS. Generalforsamlingen er stedet der vi først og fremst kan ha innflytelse. Hvis delegatene på generalforsamlingen foretar veivalg for organisasjonen, er det det som blir avgjørende, sier Brian Swan.
FORANDRET ALT
– For meg er invitasjonen til NMS’ generalforsamling mer enn en invitasjon til et arrangement – det er et kall, sier Emmanuel Aoudi Chance.
– Som kameruner og afrikaner bærer jeg med meg en tro som er levd, sunget og delt i fellesskap. Troen er ikke bare noe vi bekjenner med ord, men noe vi lever sammen, i hverdagen og i håpet, sier han og fortsetter:
– Da jeg deltok på generalforsamlingen i Norge i 1992, som gospelsanger fra Kamerun, opplevde jeg hvordan Guds rike overskrider språk, kultur og grenser. Det var et møte der hjerter ble åpnet og hvor jeg tydelig kjente at vi virkelig hørte sammen i Kristus. Den erfaringen har fulgt meg siden, men i dag ser jeg misjon med et enda videre blikk: Misjon er ikke lenger en vei som bare går fra nord til sør, men en felles bevegelse der vi alle har noe å gi og noe å lære.
STØRRE ENN OSS SELV
Mottoet «Kom, bli med» taler dypt til meg. Det er en omsorgsfull og modig invitasjon ikke bare til å delta, men til å tre inn i noe større enn oss selv. For meg betyr det: Kom, bli med i det som overgår alt vi kan forstå alene. Kom, bli med i Guds rike, der alle folk og nasjoner har en plass som likeverdige partnere. Guds rike er ikke fullstendig før alle farger, rytmer og perspektiver er til stede. Chance gleder seg til et levende fellesskap: – Kom, bli med er en invitasjon til å dele ansvar, håp og tro og til å la Guds kjærlighet få synlige uttrykk i verden, fastslår han.
Vi ber
> for alle som er i gang med forberedelsene til generalforsamlingen og sommerfesten i NMS i juni 2026.
> om at samlingen bli et trygt og levende møtested der mennesker i alle generasjoner kjenner seg velkomne, sett og verdsatt.
> om åpne hjerter, rom for fellesskap og at dagene må bli til inspirasjon og styrke for videre tjeneste.
Emmanuel Aoudi Chance bor i Bergen, kommer opprinnelig fra Kamerun og skal på GF. Foto: Privat
Brian Swan bor i Stavanger, kommer opprinnelig fra England og skal til GF. Foto: Privat
Hvem skal vi sende?
På årets sommerfest og generalforsamling i NMS vil unge mennesker bli utfordret til tjeneste.
TEKST
| Stina M. Aa. Neergård
– Å sende mennesker som vil dele troen på Jesus, er viktig for NMS. Mange av dem som nå er ansatte og frivillige i NMS, fikk vekket misjonsengasjementet sitt som ungdommer, gjennom team-turer, volontøroppdrag og ulike former for utveksling i Afrika, Asia, Europa og Brasil, sier Kristian VidnesMjølsnes i NMS Young.
SEMINARER OM Å REISE UT
Vidnes-Mjølsnes, prosjektleder NMS Young
og Sigrid Hansen-Ekenes som jobber med bibeloversettelse på Madagaskar. Seminaret «Kultursjokk – nye øyne på verden» handler om de ulike utvekslingsprogrammene NMS har nå og hvilke muligheter som finnes for unge voksne som er interessert i å reise ut og være med i misjonsarbeid.
FRAMTIDSRETTET
På årets sommerfest og generalforsamling i Bergen er det spesielt to seminar torsdag ettermiddag 25. juni som er interessante hvis man kjenner på et kall til misjonærtjeneste.
Seminaret «Hvem skal vi sende, hvem vil gå?» handler om hva slags misjonærer NMS vil trenge i framtida. Deltakerne får møte Frode Brügger Sætre som er misjonær blant fulanifolket i Vest-Afrika
Kristian Vidnes-Mjølsnes har ansvar for det meste som skjer i de ulike utvekslingsprogrammene som tilbys.
– Vi peker gjerne på historien og den lange tradisjonen man kan bli en del av, sier han.
– Men vi ønsker først og fremst å være framtidsrettede og vise hva vi kan gjøre nå og framover. Et internasjonalt og globalt perspektiv er en del av NMS sin unike egenart. Derfor vil vi fremdeles sende unge voksne ut på oppdrag som krysser grenser.
SUPERRABATT
Unge voksne er naturligvis invitert til å være med på hele sommerfesten som alle andre. Men om man ikke har mulighet til det, er det torsdag som er dagen.
– Vi har skvist inn det vi tror er mest interessant for unge voksne på én dag, sier Kristian, som er godt fornøyd med prisen som tilbys alle mellom 18 og 30 år denne dagen: De som melder seg på får en hel dag inkludert lunsj, middag, seminarer, kveldsmøte og lounge på kvelden for kun kroner 299,-
Kristian
TJENESTE: Misjonsselskapet vil fortsatt sende unge ut på oppdrag som krysser grenser. Foto: Silje Løvdal
Mer om dette her:
Et møte med verden
På generalforsamlingen (GF) i
Bergen til sommeren får barn og ungdom møte et verdensvidt fellesskap.
BARNA: Barn fra 3-12 år får egne samlinger på hotellet der GF arrangeres.
Arkivfoto: Maria Indrøy Risanger
TEKST | Stina M. Aa. Neergård
Helle Leivestad Kartveit har tidligere jobbet i NMSU i Bjørgvin. Nå stiller hun opp for å gjøre årets arrangement til en god opplevelse for barn og unge som kommer dit. – De som har vært på GF før vet at det kanskje ikke er snakk om et stort antall, men de som kommer er jo nettopp barna og ungdommene som har tettest bånd til NMS. De må vi ta godt vare på, erklærer Helle.
GITAR, BÅL OG ULRIKEN
Tenåringene får sitt eget opplegg med overnatting på Sunnfjordheimen med blant andre de tidligere England-misjonærene Roar og Ingvild Evjedal som ledere. – Jeg gleder meg til gode fellesskapsopplevelser, kanskje med både gitar og bål, sammen med ungdommene, sier Helle. – Vi vil gjerne også vise fram noe av det Bergen har å by på og planlegger en tur til Ulriken. Så håper jeg at ungdommene skal få gode møter med flere av de internasjonale gjestene som kommer til GF. De skal for eksempel være med på Fredskonserten i Grieghallen. Det tror jeg kan bli en fin opplevelse!
GUDS-RIKE-LEK
UNGDOM: Tenåringene får sitt eget opplegg med overnatting på Sunnfjordheimen.
Arkivfoto: Maria Indrøy Risanger
Helle Leivestad Kartveit, GF barn og unge
Barn fra 3-12 år skal ha sine samlinger på hotellet der GF arrangeres. For de aller minste blir det en egen babykrok. GF-temaet «Kom, bli med» blir også temaet for barna.
– Jeg ønsker å legge vekt på fellesskapet, det å være med og høre til, sier Helle. – Vi skal utforske historier fra Bibelen sammen og bruke en metode som heter Gudsrikeleiken, noe jeg etter hvert har mange gode erfaringer med både for små og store barn. Vi skal ha mange kreative aktiviteter sammen. For de større barna blir det konkurranser. Og så må vi selvsagt ut på tur – kanskje med Bybanen?
TRENGER FLERE LEDERE
Helle vet akkurat hva hun ønsker å oppnå med barne- og ungdomsopplegget på GF:
– Målet er at barna og ungdommene skal sitte igjen med at i NMS er de en del av et stort internasjonalt fellesskap og at de utgjør en viktig del i dette fellesskapet!
Helle forteller at de gjerne ønsker seg flere eldre ungdommer og voksne som kan være med som ledere, både for barna og de unge.
Har du lyst til å være med å dele tro og engasjement med en ny generasjon misjonsvenner på generalforsamlingen, ta kontakt på telefon 40406050.
Misjonstidende 02/2026 11
Hvem får vi høre?
Ett av høydepunktene når vi samles til sommerfest og generalforsamling, er forkynnelsen. Som vanlig får du møte forkynnere fra alle verdenshjørner. Her er en forsmak på hva vi har i vente.
Helge S. Gaard, generalsekretær i NMS, holder talen på åpningsmøtet torsdag formiddag. – Det er fint å si til Jesu venner i dag: «Kom, bli med» på Guds misjon. Det er ingen begrensninger på hvor kort eller lang tid du skal være med eller hva du skal bli med på. Invitasjonen er helt åpen. Du kan bidra med akkurat det du har mulighet for; på gjenbruksbutikk, på leir, i forening, som utsending, i bønn, og med andre bidrag. Alle kan bli med! Det er stort når vi får møte hverandre, alle vi som på ulikt vis bidrar til at NMS får være et redskap i Guds rike.
Bård Norheim er taler på kveldsmøtet torsdag kveld
Han har tidligere vært misjonær i Estland. Nå er han professor i teologi ved NLA Høgskolen i Bergen. Temaet han har fått er «Kom, følg meg». – Tida i Estland ga meg en erfaring av hvor uvanlig stor endring Jesu invitasjon kan skape i livet. Og samtidig hvor avgjørende det er at dette blir et liv med hverdag og vaner. Da kan det bli en bærekraftig tro over tid.
Mary S. Rakotovao skal ha bibeltime fredag morgen. Hun er opprinnelig fra USA, men har vært misjonsprest i
Frankrike, utsendt av NMS helt siden 1990. Hun har studert på Misjonshøgskolen i Stavanger (nå VID) og taler på norsk.
– Mitt tema er Johannes 15 og ordene «Bli i meg så blir jeg i dere». Disse ordene er både spennende og utfordrende. Jeg skal snakke om å holde kontakten med Jesus.
Kidist Bahru Gemeda skal ha bibeltime lørdag morgen Hun er utdannet advokat og teolog med doktorgrad i Det gamle testamentet. Gemeda har jobbet i den etiopiske lagsbevegelsen og på et rehabiliteringssenter for prostituerte i Addis Abeba. Nå arbeider hun som misjonær for NMS i Etiopia med ansvar for bibeloversettelse, freds- og kvinnearbeid og undervisning ved det teologiske seminaret til Mekane Yesus-kirken. – Da jeg ble spurt om å ha bibeltime, ble jeg først nervøs. Men temaet for talen: «Jeg er MED dere alle dager» ga meg mot til å si ja. I våre menneskelige samfunn er det ofte slik at de som deler ut oppgavene sjelden blir med på å utføre dem. Generaler sender soldater i krigen, men selv blir de værende bak frontlinjene. Dette står i sterk kontrast til hvordan Jesus er.
Frode Brügger Sætre skal tale på festmøtet lørdag kveld. Han har vært misjonær blant fulanifolket siden
2008 i Mali, Guinea og Elfenbenskysten. – Akkurat hva jeg vil snakke om i talen kommer an på hva som skjer i arbeidet her i Elfenbenskysten resten av våren. Jeg håper å kunne dele noen historier om hvordan Gud åpner dører for oss også der det virker umulig. Jeg vil gjerne la tilhørerne få møte noen av fulaniene jeg lever sammen med.
Dr. Varunaj Churnai fra Bangkok, Thailand holder prekenen på avslutningsgudstjenesten på søndag. Hun har en doktorgrad i bibelstudier fra USA og skrev avhandling om Jobs bok. I mer enn ett tiår har hun undervist i Det gamle testamentet og bibelsk hebraisk ved Bangkok Institute of Theology og Bangkok Bible Seminary. Nå er Dr. Varunaj ansatt i NMS hvor hun koordinerer praksisplasser for studenter som kommer til Thailand fra Norge.
– NMS sier: «Kom bli med!» Men hva inviterer vi egentlig til? I prekenen min vil jeg snakke om hvor viktig det er at misjon må springe ut av at vi er rotfestet i Kristus, som er vintreet. Først da kan vi bære god frukt. Jeg har aldri vært i Norge før og gleder meg veldig til å lære mer om NMS.
TEKST | Stina M. Aa. Neergård
Foto: Kristian Mjølsnes Foto:
Foto: Maria
SAMMEN I BØNN FOR JAPAN
Mental og psykisk helse
Et misjonærektepar gav husrom til Riki i fire måneder. Etter å ha stengt seg inne i barndomshjemmet i to år, ble nemlig gutten til slutt kastet ut derfra fordi han hadde vært voldelig.
Riku er en av mer enn én million mennesker i Japan med diagnosen hikikomori, en tilstand hvor et individ lukker seg selv ute fra samfunnet i minst seks måneder. Men hver gang ekteparet nevnte at han trengte helbredelse, sa Riku klart fra om at han ikke var en av «disse menneskene».
Det kan være svært vanskelig for japanere å innrømme at de kjemper med psykiske helseproblemer. Mange frykter for å bli stigmatisert. Behandling av denne type lidelser i Japan fokuserer ofte på medisinering uten samtale og veiledning.
En annen urovekkende trend er at selvmordsraten blant unge japanere klatret til det høyeste nivået noen gang i 2022. Selvmord er nå den viktigste dødsårsaken blant 10-39 år gamle japanere. Det er vanlig at tallet på selvmord blant skoleelever når en topp like etter sommerferien. Flere årsaker kan ligge bak dette, inklusive familieproblemer, mobbing og akademisk press.
Det ser ut til at oppmerksomheten rundt mentale og psykiske lidelser er voksende, både i samfunnet generelt og i kirka. Statlig finansierte strategier og kampanjer for å hindre selvmord synes å ha en viss suksess. Og stadig flere kristne er interessert i å gå inn i yrker i det psykiske hjelpeapparatet.
Bønn
> BE om at det å søke hjelp for psykisk sykdom kan bli kvitt sitt stigma i Japan.
> BE om flere kristne veiledere og at kirka kan være godt utrustet til å hjelpe dem som strever psykisk.
> BE om at enda flere japanere kan oppdage Guds nåde og aksept og at de kristne kan være levende vitner om dette for dem.
De frivillige i Nms
NAVN: Torbjørn Garborg
ALDER: 56 år
YRKE: Bonde
TEKST | Martin Eikeland
1. HVILKE OPPGAVER HAR DU I NMS?
Jeg er leder av Guttelaget Ugla på Undheim på Jæren. Dette er en forening for gutter her i bygda. Vi har 22 innskrevne medlemmer. Omtrent alle gutter i den rette alderen er med i Ugla. Vi har i utgangspunktet samlingene våre i sløydsalen på Undheim skole, men vi er også andre steder. Forrige gang var i for eksempel i rommet de bruker til mat og helse på skolen.
2. HVORFOR ER DU MED I DETTE ARBEIDET?
Jeg var selv med i Ugla da jeg var gutt. Det var en “jysli” fin plass å være med. Da den eldste av sønnene mine kom i rett alder, gikk jeg inn som leder. Det er 15 år siden. De siste årene har jeg vært leder. For meg er det viktig at ungene har et sted hvor de kan samles, der de kan oppleve fellesskap og samhold, samtidig som de får høre kristen forkynnelse.
3. HVA BØR NMS SATSE PÅ FRAMOVER?
Det har jeg ikke så sterke meninger om. Jeg er jo mest opptatt av det arbeidet vi driver i Ugla. Men for meg er det viktig at NMS fortsetter det gode arbeidet som drives utover jorda. Det er jo det som er oppgaven til NMS.
Jeg skal på GF for å oppleve det inspirerende felleskapet ved at kristne fra kirker over hele verden samles og deler tro, tanker og visjoner for framtiden. Jeg gleder meg til gode konserter, allsang og undervisning. I tillegg er Bergen fantastisk om våren og kanskje jeg endelig kan få vært med på en historisk byvandring selv om jeg har bodd i Bergen lenge.
Foto: Neil Daftary/unsplash.com
Rune Minde, Knarvik
Må tenkja nytt etter Hald-nedlegginga
Etter vedtaket om å avvikla Hald internasjonale skule, seier generalsekretær Helge S. Gaard at arbeidet med unge vaksne og internasjonal utveksling skal vidareførast – i nye former.
TEKST | Trond Hjorteland
– Me står ikkje igjen med eit tomrom. Tvert om, me står att med mykje kompetanse og eit sterkt ønske om å bringa intensjonen bak skulen vidare, seier Gaard. Han understrekar at NMS alt er godt i gang med å undersøka og utvikla løysingar som kan erstatta skulemodellen, men med same mål: Å gi unge vaksne internasjonal erfaring og tverrkulturell læring – noko som i forlenginga kan gi NMS nye støttespelarar i den aldersgruppa.
UCREW HOVUDSPOR?
Eitt av dei mest aktuelle alternativa er ei vidareutvikling av Ucrew, som allereie arbeider tett på unge vaksne gjennom leiartrening, frivillig arbeid og internasjonalt engasjement.
– Ucrew har potensial til å bli eit endå sterkare nav i framtidig utveksling. Me kjenner konseptet, me kjenner målgruppa,
og me veit at det fungerer, seier Gaard. Han peikar på at eit slikt løp vil kunna gi meir fleksibilitet enn ein tradisjonell skulemodell, samstundes som det opnar for nye typar program og samarbeid.
SAMARBEIDSPARTNARAR
Etter at avviklinga vart kjent, har fleire aktørar tatt kontakt med NMS med ønske om samarbeid.
– Me opplever interesse frå fleire som ser verdien av tverrkulturell læring og unge vaksne i kyrkje- og misjonsarbeid. Nokon av desse er det absolutt aktuelt for NMS å samarbeida med, seier Gaard.
UTVEKSLING SKAL BESTÅ
Utvekslingsmodellen har vore ein berebjelke ved Hald. Gaard er klar på at NMS vil halda fast på dette.
– Utveksling er ikkje noko me vurderer å kutta ut. Det er noko me vil fornya og styrka og som me allereie satsar på i ulike former. Gjennom NMS Global Exchange legg me til dømes til rette for at mange norske studentar kan få praksis i Thailand, på Madagaskar og i andre land, poengterer han.
SISTE NYTT
Det står att eitt år av femårsavtalen som NMS har med NOREC, tidlegare Fredskorpset, for å få finansiert utveksling med partnarane våre. Leiarmøtet i NMS har derfor bestemt at vi held fram utvekslinga gjennom Connect også neste år, utan at dette skjer gjennom Hald. NMS ser på moglegheiter for korleis dette skal gjennomførast saman med dei tilsette på Hald.
NYTT: Etter avviklinga av Hald internasjonale skule i Mandal, arbeider NMS no med å finna nye former for ung utveksling. Foto: NMS
Med bestefar som rollemodell
Malene og Ole Martin er nye misjonærer i Thailand.
TEKST | Stina M. Aa. Neergård
For nær et halvår siden kom Malene og Ole Martin Bjørgaas Tellefsen til Thailand. Nå er de i full gang med språkstudier. Om ett år er de klare for å begynne sin tjeneste som misjonærer for NMS. Kommende kollegaer i ELCT, Den evangelisk-lutherske kirken i Thailand, venter utålmodig.
NYKRISTEN IT-KONSULENT
– Det er fantastisk å komme hit og få høre at det er bruk for oss, smiler Ole Martin beskjedent.
– Jeg lurte nemlig litt på hva en nykristen IT-konsulent kunne bidra med. Men det har vist seg å være behov for oss –datakunnskapene mine også.
Det var slett ikke gitt at han skulle bli misjonær. IT-konsulenten Ole Martin kom til tro for fem år siden. I en periode da han var langt nede fikk han et sterkt møte med Gud. Han begynte å gå i kirken og bestemte seg for at han ønsket seg en kristen kjæreste. Så møtte han Malene.
VIL DELE EVANGELIET
Malene på sin side er vokst opp i en familie
MISJONÆRFELLESSKAP: – Vi er blitt så godt tatt imot i misjonærfellesskapet, sier Malene og Ole Martin Tor Helge Brandsæter. Foto: Knut Hallen
med mye fokus på misjon. Bestefaren hennes, Olav Bjørgaas, var misjonær på Taiwan. Han døde i 2019, 93 år gammel. Foreldrene har vært misjonærer i Mongolia, og Malene bodde selv i Mongolia siste del av ungdomsskolen og de første månedene mens hun gikk på videregående. – Jeg har reist mye og bestandig ønsket å bo i utlandet. I Norge jobbet jeg for et eventbyrå. Det er gøy å lage fest, men i lengden syntes jeg ikke det var så meningsfylt. Jeg har utdanning i medier og kommunikasjon og en del teologi. Nå gleder jeg meg til å dele evangeliet om Jesus, se mennesker komme til tro og drive med sosialt arbeid, forteller Malene.
Malene og Ole Martin er i dialog med kirken om hvilke arbeidsoppgaver de skal inn i. Malene tror at hennes erfaring med prosjektledelse og interesse for teologi vil komme til nytte. Ole Martin, som egentlig ikke trodde at hans IT-bakgrunn ville være relevant, erfarer allerede det motsatte.
– Det at jeg har ikke-kristen bakgrunn kan også være en ressurs, sier han.
– Jeg vet hvordan det er å være «på den andre siden». Misjon er jo egentlig nytt for
meg, men noe veldig spennende. Jeg har lyst til å gi den opplevelsen jeg selv fikk videre til andre. Bestefaren til Malene har vært en stor inspirasjon, også for meg.
FERIELAND BLE MISJONSLAND
For to år siden var Malene og Ole Martin på en to måneder lang reise i Asia, der de besøkte flere land Misjonsalliansen arbeider i. Likevel endte de altså i NMS. Da stillingen som misjonærer for NMS i Thailand ble lyst ut, søkte de og fikk jobben.
– Det er litt rart at vi nå skal bo i et land vi forbinder med ferie, ler Malene.
– Men vi trives kjempegodt!
Språkstudiene er krevende, men går framover. De første månedene har fokus kun vært på å lære å snakke. Nå er tiden snart kommet for det som kan bli den største utfordringen: Å lære et nytt alfabet.
GODT KOLLEGAFELLESSKAP
– Det beste til nå har vært å bli kjent med misjonærfellesskapet her i Thailand, erklærer Malene og Ole Martin samstemt. – Vi har blitt så godt tatt imot. Vi har lunsj og andakt med de andre misjonærene som
er her en gang i uka, og vi får bli med på gudstjenester, turer og arrangementer. Vi har for eksempel vært med på Use Your Talents-konferanse og på retreat med finske misjonærer, forteller Ole Martin.
– Det er rart å nesten få familiefølelse med kollegaene sine, slik var det ikke der vi jobbet i Norge, sier Malene.
– Det er veldig fine folk vi får være sammen med her, med god humor.
DÅP
Den sterkeste opplevelsen de har hatt til nå var en gudstjeneste med dåp i Immanuelkirken i Bangkok. En gammel bestemor som har levd hele livet i slummen, ble døpt, og hun ble leid opp trappene til døpefonten av sine barnebarn. Barnebarna har fått mye hjelp fra kirken i oppveksten, og nå har det ene barnebarnet fått en bachelor i engelsk. – Det gjorde stort inntrykk på oss å få se at denne gamle bestemora ble døpt, stråler Malene og Ole Martin.
Hvis du vil vite mer om hvordan det går med Malene og Ole Martin i Thailand, kan du følge dem på bloggen deres: btellefsen.no
Per Grimsby, Lyngdal
At jeg er med i NMS tenker jeg er en del av Guds store skaperplan. Han ser at jeg har min plass her. For meg er det stort å reise til generalforsamlingen for å være med i det store fellesskapet. Det er interessant å høre om arbeidet i andre land, men minst like viktig er det som skjer her i Norge. Uten et hjemmearbeid som fungerer, har vi heller ikke noe utearbeid.
Malene og Ole Martin (midten), her sammen med Knut Hallen og
SPRÅKTIME: Hele det første året er Malene og Ole Martin språkstudenter. Thai er et vanskelig språk. Foto: Ole Martin Bjørgaas Tellefsen
Nytt liv i misjonsforeningen
Da misjonsforeningene i Aurskog Høland ble færre, vendte flere seg til Skullerud misjonsforening og ville være med der. At dette skulle lede til nybrottsarbeid, visste ingen da, men i dag drives foreningsarbeidet i Aurskog Høland etter en ny modell.
TEKST | Bethi Dirdal Jåtun
Fortellingen om misjonsforeningsarbeidet i Aurskog Høland tok en ny vending etter pandemien. – I 2019 var det kun Skullerud misjonsforening igjen her i bygdene. Foreningens historie går helt tilbake til 1880, forteller Bjørn Kristian Tønneberg, som er leder i foreningen som fortsatt heter Skullerud misjonsforening, men som når de annonserer sine ulike arrangementer, gjør det under navnet Aurskog Høland NMS. For nå har de ikke utelukkende møter på Skullerud, men rundt omkring i hele kommunen.
I HELE KOMMUNEN
– Én gang i året har vi for eksempel møte i Aurskog kirke og da er det de som bor der som har ansvar for arrangementet, og så flytter vi til neste bygd måneden etter, der andre igjen sørger for at det blir møte, sier Tønneberg som er godt fornøyd med den nye misjonsforeningsmodellen.
Styret setter opp en halvårsplan slik at de ulike bygdene og kontaktpersonene vet hva de forholder seg til. Møte har de én gang i måneden.
– Som regel er vi mellom tjuefem og førti
på møtene, noen ganger også flere. Det kommer an på type arrangement. Hver januar er vi for eksempel på Løken, der vi synger jula ut i samarbeid med Løken Kammerkor og i juni har vi sommerfest med rømmegrøt og spekemat. I fjor var vi rundt sytti stykk på festen.
«NYE» LOKALER
I Aurskog Høland holder de ikke bare møtene sine i forskjellige bygder, men velger også ulike lokaler.
– Vi er opptatt av å invitere til møter andre steder enn på bedehuset i håp om å gjøre terskelen litt lavere, sier foreningslederen og forteller at de benytter både grendehus og kirker. Etter hvert har det dukket opp folk som ikke vanligvis har gått på møtene tidligere.
– Og så legger vi vekt på å invitere ulike grupper og kor til å være med oss, gjerne en visesanger eller et blandakor, noe som gjerne også drar nye folk til møtene, legger Tønneberg til.
MEDLEMSKAP
For å sørge for at de har kontaktpersoner
å spille på, operer de med medlemskap i foreningen. De er rundt førti. Hundre kroner i året er kontingenten.
– Disse førti er kjernen i foreningen?
– Noen er mer eller mindre aktive og noen er veldig aktive selv om de ikke er medlemmer også – så her har vi en god blanding, smiler lederen som selv har vært engasjert i misjonen i hele sitt voksne liv, ja, som barn også for den del.
– «Alle» gikk jo på søndagsskole og barneforening da vi vokste opp, så vi fikk med oss misjon fra barnsben av. Andakt er fast innslag på alle møtene, det samme er informasjon fra NMS – og selvsagt – misjonsgave.
– I november har vi førjulsbasar. Nå sist fikk vi inn 44 000 kroner. På slike basarer kommer også en god del lokale folk.
OGSÅ NYE MED
Bjørn Kristian Tønneberg har vært leder i misjonsforeningen i sju-åtte år nå. Han er 61 år gammel og forteller at de også har fått med seg en del nye folk, noe han er veldig glad for.
STYRET: Bak f.v. stående: Nina Grøndal, Bjørn Kristian Tønneberg, Sittende fra venstre: Ann-Elise Midtun, Berit Østreng, Mari Iren Bunes og Torhild Eriksrud.
Vi legger vekt på å få til noe nytt og ønsker å gjøre NMS kjent i hele kommunen.
Bjørn Kristian Tønneberg
– Vi legger vekt på å få til noe nytt og ønsker å gjøre NMS kjent i hele kommunen. Å få med oss yngre krefter er helt avgjørende, sier han engasjert og håper at det de har gjort kan være til inspirasjon for andre. – Om andre vil prøve vår modell, er det kjempefint! Men poenget er ikke at foreningen skal bli størst mulig. Det er bedre å ha én forening på ti enn ingen
Solens øy i Det indiske hav MADAGASKAR
25. sept. – 11. oktober
Liv-Kirsti og Ronald Mong
Madagaskars mangfold: Fra høysletter og regnskog til palmekyst og små landsbysamfunn. Opplev vakre nasjonalparker, møt lokalsamfunn med sterke historier, og nyt rolige dager ved kysten – alt med innblikk fra våre erfarne reiseledere som virkelig kjenner landet.
Historie, tro og kultur EGYPT
8. – 16. oktober Åslaug Ihle Thingnæs
NMS har i mange år vært engasjert i Egypt med fokus på utdanning, diakoni og dialog. Samarbeid med lokale kirker og partnere bidrar til å styrke lokalsamfunn og skape håp. Kairo, SAT-7, Bibelselskapet, pyramidene i Giza, Anafora, bibloteket i Alexandria m.m.
70 17 90
VI SPILLER PÅ FLERE STRENGER
– Korset er alltid med
Jihadistene herjer i områdene misjonsleder Thomas Magadji ferdes i. Han er på vei fra Malis hovedstad Bamako for å møte norske kolleger i Elfenbenskysten. Reisen er krevende og farefull. Langs veien ser han flere utbrente tankbiler. Hånden hans er lukket rundt et lite kors der Fadervår er risset inn.
TEKST OG FOTO | Steinar Kristiansen
– Herrens bønn er den fullkomne bønnen. Den har båret meg på reisene mine, sier han. Thomas Magadji (63) er direktør for Den evangelisk-lutherske misjonen i Mali (MELM), et samarbeid mellom kirker i Nigeria, Kamerun, Den evangelisk-lutherske frikirke og NMS.
FOR FARLIG
På grunn av den krevende sikkerhetssituasjonen i landet er flere utsendinger enten hentet hjem eller relokalisert til nabolandene. Misjonstidendes reporter og andre utsendinger har ikke mulighet til å reise til Mali. For å dele fellesskap og samtale om arbeidet, arrangeres denne gang et treff i Waninou i Elfenbenskysten. Reisen fra Bamako foretas med bil og deles opp med overnatting.
Ifølge Magadji retter jihadistene sine angrep i hovedsak nå mot myndighetene. Hvis de vinner, vil sharialover bli innført og særlig kristne med muslimsk bakgrunn være i fare.
Det er tidlig om morgenen på den andre reisedagen når Magadji, hans sjåfør og reisefølge legger i vei mot grenseposten. Denne gangen tar det tre timer å komme ut av Mali, gjennom gjentatte papirkontroller.
DRIVSTOFFBLOKADE
I tiden før denne reisen har opprørsgrupper satt i verk en eksplosiv drivstoffblokade. Tankbiler har blitt satt i flammer og gjort hverdagen krevende
for mange i Mali. For å få tilgang på det lille drivstoffet som har kommet frem til hovedstaden, har misjonens sjåfører måttet tilbringe timevis i kø. Av sikkerhetshensyn foretas reiser i de mest utsatte områdene kun i dagslys.
Magadji forteller at angrepene for tiden ikke rettes mot privatbiler, men forekommer likevel. Jihadistene ønsker primært at folket skal gjøre opprør mot myndighetene, men er uforutsigbare. Finner de en soldat på offentlig transport, blir soldaten drept og bussen satt i brann. – Slik er situasjonen nå, men vi reiser i Guds nåde, sier han mildt, smilende.
KOMMER TIL BERGEN
Thomas Magadji er gjest på sommerens generalforsamling i NMS. Det var under generalforsamlingen i Stjørdal for tre år siden at han fikk korset, ved avslutningen på en partnerskapssamling for kirke- og misjonsledere.
Magadji måtte reise før de andre og skulle ta farvel. Alle håndhilste, men én ventet påfallende lenge. Det var Nathi Myaka, biskop i Den evangelisk-lutherske kirken i Sør-Afrika (ELCSA), som til slutt rakk hånden frem for å si adjø. I hånden lå korset. – Jeg gir deg dette korset sammen med vår bønn – Fadervår, bønnen Jesus lærte disiplene. Når du reiser, kan du bære korset og Fadervår med deg for å bli styrket på veien, sa biskopen. Siden den gang har jeg alltid med meg korset når jeg reiser, forteller Magadji.
FADERVÅR
– Hva betyr Fadervår for deg? – Det er den beste bønnen å be. I denne finner vi Guds rike og autoritet, tilbedelse og lovprisning, og våre bønneemner. Noen ganger, når jeg er helt utslitt om kvelden før jeg legger meg, er det nettopp denne bønnen som er lettest å be, forteller han.
Samlingen i Waninou er over. Jeg takker for samtalen, som har gjort inntrykk. Misjonæren og hans følgesvenner slipper meg av på flyplassen i Odienné.
På reisen hjem til Norge tar jeg med meg inntrykk fra et landskap der det koster å være misjonær. I hjertet bærer jeg Thomas Magadjis velsignende forbønn – og hans ønske om gjensyn med misjonsvenner når de samles til generalforsamling og sommerfest i Bergen.
Se videoklipp hvor Thomas Magadji ønsker velkommen til GF og sommerfest i Bergen 25. – 28. juni.
KORSET: Thomas Magadji viser frem korset inngravert med «Fadervår», som han alltid har med seg.
NMS Gjenbruk + Kafé KRANK = sant
Et samarbeid mellom NMS
Gjenbruk og Kafé KRANK, Kristiansands nye kafé, bar og scene, har resultert i en fargerik og stemningsfull møteplass med innhold og mening.
OG FOTO | Siv H. Undheim
Mira Svartnes Thorsen og Mirjam Storm er fulle av entusiasme og lovord om prosjektet. Thorsen er leder for «Laboratoriet», som inntok det gamle fylkeshuset i Tordenskiolds gate i mai i fjor, der Kafé KRANK er i første etasje. Storm er daglig leder i kafeen.
Lokalene er utelukkende innredet med gjenbruksmøbler og interiør, mye kjøpt i NMS Gjenbruk sine butikker i Kristiansand og Lillesand.
INNHOLD MED MENING
– Vi ønsker at Kafé KRANK og Laboratoriet skal være et supplerende tilbud til det som fins i Kristiansand i dag. Vi spurte oss om hva kunst og kultur kan bidra med i forhold til samfunnsutfordringer som utenforskap, ungdomskriminalitet, psykisk uhelse, klimaendringer og økte forskjeller. Vi ønsker å legge til rette for og skape arenaer der tilhørighet, verdi, livsglede, fellesskap, samvær og samarbeid står sentralt. Samtidig skal vi drive dette på en økonomisk og bærekraftig måte, ivrer Thorsen.
Den stilige bygningen ble opprinnelig bygd som sykehus i 1934, i modernistisk stil. De siste årene har fylkeskommunen hatt sine kontorer her, før de flyttet inn i nye lokaler og bygget ble solgt til Solon Eiendom. Nå huser det altså kafé, kunst og kultur. Navnet «Krank» spiller på husets historie som tidligere sykehus.
VERDIEN AV GJENBRUK
– Kafeen skal være et varmt sted som samler, der folk føler seg velkomne og sett. Her kan man senke skuldrene. En plass som kan skape synergieffekter innen kunst og kultur, men også på andre områder i samfunnet, sier Storm som selv er kunstner. – Vi har en scene og planlegger blant annet konserter, foredrag, seminar, teater, standup og kanskje samtalegrupper, smiler de to.
– Vi vil skape en plass som er kul, men ikke for kul til at noen ikke tør komme. Dette skal være et hus for inkludering, mangfold og fellesskap. Her passer gjenbruksmøbler med litt riper og skraper veldig godt inn. Det gir en avslappa stemning som bidrar til at folk føler seg hjemme og kan komme som de er, sier lederen og fortsetter:
– Vi mennesker har også riper og skraper, men vi er gode nok som vi er likevel.
Storm forteller at det er viktig at de som jobber der er medmennesker og ikke «bare» servitører.
– Det tror vi vil gjøre en forskjell.
RAUST OG FINT SAMARBEID
– Hvorfor ønsket dere å samarbeide med nettopp NMS Gjenbruk?
– Tre faktorer! Den ene er Katrine (Katrine Pensgård, markedsansvarlig i NMS Gjenbruk, red.mrk.), som er utrolig fin å samarbeide med. Den andre er de frivillige i gjenbruksbutikken som er så positive og imøtekommende og den tredje er at vi møtes godt verdimessig og er rause med hverandre, fortsetter Thorsen og forteller
TEKST
FINT SAMARBEID: Fra v.: Mirjam Storm, daglig leder i Kafé KRANK, Alice Ropstad, butikkleder NMS Gjenbruk Kristiansand, Arvid Moen, styremedlem NMS Gjenbruk Kristiansand og Mira Svartnes Thorsen, prosjektleder Laboratoriet.
GJENBRUKSENTUSIAST: Mirjam Storm har
gjenbruksmøbler og -interiør.
at hun også tidligere har samarbeidet med NMS Gjenbruk Kristiansand, som leder av festivalen Ravnedalen Live, der hun fant møbler og interiør både til scene og backstage.
FORVALTERANSVAR
Alice Ropstad og Arvid Moen er frivillige og henholdsvis butikkleder og styremedlem i gjenbruksbutikken i Kristiansand.
– Dette samarbeidet er helt topp! Det er veldig gøy, sier Ropstad.
– Jeg var nok litt skeptisk i starten, men nå synes jeg det er kjempefint, smiler Moen.
De er imponerte over engasjementet og pågangsmotet til de to som står bak prosjektet. Det er ønskelig å videreføre samarbeidet og ulike arrangement med redesign,
reparasjon, sy-verksted og pop-up-butikk er bare noen av ideene.
– Vi tenker bærekraft og gjenbruk i vid forstand, og ser dette i en sammenheng. Vi
KAFÉ KRANK OG LABORATORIET
• Kafé KRANK er en del av Laboratoriet, et samfunnshus med mål om å fylle 8000 kvadratmeter med kunst, kultur, kunnskap og fellesskap.
• Stedet ligger i Kristiansand, i det gamle sykehuset i Tordenskiolds gate 65.
• Stedet har kjøpt møbler og interiør hos NMS Gjenbruk for 30 000 kroner.
• Stedet åpnet dørene 31. januar i år.
• Åpningstid: Onsdag til søndag kl.11:00-23:00
har et forvalteransvar og må ta det ansvaret på alvor om vi skal bevare verdens hjerte og sjel, avslutter Mira Svartnes Thorsen engasjert.
Det er en stor opplevelse å stå på en generalforsamling og synge misjonsanger sammen med den store misjonsfamilien. Jeg reiser dit fordi jeg vil høre om misjonsarbeidet rundt på kloden, men også fordi jeg vil kjenne fellesskapet med alle de andre som er med i den store NMS-familien.
innredet Kafé KRANK med
Gunn Bakken, Trondheim
GJERPEN MENIGHET: Misjonssøndag og –fest med “Sammen som kirke i hele verden”.
SAMMEN SOM KIRKE I HELE VERDEN
Gjerpen menighet inviterer til misjonstivoli
TEKST | Stina M. Aa. Neergård
Gjerpen menighet har støttet prosjekter på Madagaskar i mange år og pleide å ha misjonssøndag og misjonsfest i januar. Men fra 2023 begynte de å gjøre det på en litt annen måte. Aksjonen Sammen som kirke i hele verden har blitt et redskap for å invitere flere barnefamilier til kirka og samtidig ha fokus på misjon. I tillegg har de utvidet med en ekstra misjonsavtale, slik at de nå støtter både Madagaskar og Estland.
DELE-GUDSTJENESTE
SEKKELØP OG STYLTER
Prestegårdstunet er perfekt for misjonstivoli i juni. De serverer vafler og pølser og har med popcornmaskin, ansiktsmaling og hoppeslott.
Cathrine Mustvedt, menighetsarbeider
Diakoniutvalget og misjonsutvalget i menigheten har samarbeidet om denne satsingen, og menigheten har også fått besøk fra NMS i anledning aksjonen. Cathrine Mustvedt er menighetsarbeider i Gjerpen menighet og var med på å dra det nye konseptet i gang.
– Vi inviterer til familiegudstjeneste med påfølgende misjonstivoli på det koselige prestegårdstunet vårt, forteller hun engasjert.
– Vi har brukt NMSU sin DELE-gudstjeneste og den har fungert veldig godt.
Misjonstidende 02/2026 24
– Vi har også gode gammeldagse leker som å hoppe i sekk, potetløp og stylter, og det fungerer veldig bra. Alle inntekter både fra kollekt og fra tivoliet går til arbeidet vi støtter på Madagaskar og i Estland, sier Cathrine.
FIREÅRS- OG SEKSÅRSBOK
Nå har planleggingen av årets aksjon allerede startet, og denne gangen skal menigheten også dele ut fireårsbok og seksårsbok på misjonsgudstjenesten.
– Vi håper det vil gjøre at enda flere familier vil komme, slik at enda flere kan få kjenne at misjon er noe som berører dem, sier Cathrine glad.
SAMMEN SOM KIRKE I HELE VERDEN – NOE FOR DIN MENIGHET?
Alle menigheter i Norge inviteres til å være med på aksjonen «Sammen som kirke i hele verden» i perioden mellom Kristi himmelfartsdag og St. Hans. Målet for aksjonen er å styrke menighetens engasjement for den globale kirke og for misjon. Her kan du lese mer: www.nms.no/sammen
Kvinners kraft
«Vi må jobbe for å gi rom slik at kvinner kan bruke sin kraft til endring i samfunnet. Det gjelder å bygge opp om selvtillit og tro på hva den enkelte kvinne kan gjøre. Men det hjelper ikke å gi noen troen på at de kan utøve endring hvis ikke samfunnet gir rom for det. Vilkårene må legges til rette. Det er holdningsarbeid og noe man må jobbe systemisk for å endre.»
Marit Breen, rådgiver i NMS
Foto: Maria Indrøy Risanger
LYSBÆRER: Gulnaz Naushad har tatt stigmaene som kunne plassert henne nederst i det pakistanske samfunnet, og gjort dem om til en kraft for å bringe lys i mørke.
FOTO: Maria Indrøy Risanger
Misjonstidende
Å bære lyset videre
Hun er kristen, kvinne og mor til et barn med funksjonsvariasjon.
Tre karakteristikker som plasserer henne langt nede på rangstigen i det pakistanske samfunnet. Gulnaz Naushad skammer seg likevel ikke. Erfaringene er en døråpner i møte med andre.
TEKST | Maria Indrøy Risanger
På femteplass blant verdens mest befolkede land finner vi Pakistan. Her har åtti prosent aldri møtt en kristen, ikke rart når de kun utgjør to prosent av landets 250 millioner innbyggere.
Kastesystemet har preget det indiske subkontinentet i flere tusen år. Med misjonærene på 1800-tallet var det lavkasten, de urene, som tok imot evangeliet. Budskapet om menneskets ukrenkelige verdi appellerte til dem som håndterte søppel og latriner. Disse «choorahene» levde under sterkt stigma, men følte seg sett i kristendommen. Troen ble etter hvert en del av deres identitet og fulgte med da Pakistan ble grunnlagt som muslimsk stat i 1947.
– Vi har beveget oss fra et kastesystem til et klassesystem, forteller Gulnaz Naushad. – I Pakistan lagde vi egne små bobler å bo i. Vi fant trygghet hos våre egne framfor blant majoriteten. Inni de kristne koloniene har vi egne skoler og arbeidsplasser, hvor ingen ser ned på oss. Utenfor kan vi fremdeles oppleve diskriminering. Vi anses som mindreverdige og uetiske, og vi kalles fremdeles «choorah».
TROS- OG IDENTITETSKRISE
I Pakistan er religion en identitetsmarkør snarere enn et uttrykk for personlig tro. Islam er ikke bare majoritetens religion, men også overklassens religion. Majoriteten er likevel svært misjonal. Å lede andre til
islam, anses høyt belønnet for å nå Paradis. Naushad erfarte dette gjennom medelever og islamundervisning på sin jenteskole.
Tolv år gammel ønsker hun å ta et oppgjør med lav selvfølelse og en fraværende far. – Jeg ble så tiltrukket av islam og ønsket å bli muslim. De virket så nær Gud. Jeg likte farsfiguren, og kjente dragning mot et rikt bønneliv.
Hun bestemmer seg for å rømme hjemmefra, men stiller et ultimatum før hun sovner.
– Herre, hvis de kristnes Gud er sann, stopp meg. Hvis den islamske Gud er sann, la meg gå.
Neste dag våkner hun utpå ettermiddagen med høy feber. Naushad aksepterer signalet. Det blir første steg mot en personlig tro, og hun begynner jakten på hvem Gud egentlig er. Rett før hun begynner på universitetet aksepterer hun Jesus som frelser, men det er én uoppgjort ting som senere blir vendepunktet.
– Jeg strøk i et fag, og betalte for et falskt vitnemål. Bedrageriet ble avslørt, men jeg kom unna ved å si at beskyldningene skyltes trosdiskriminering.
Hun får jobb i en kristen organisasjon med lønn basert på de falske papirene. Naushad kjenner stadig at Gud pirker borti henne. En dag kalles hun inn til sjefen. Styret vil sende henne på teologistudier fordi hun har vist formidabel trosvekst. – Jeg brøt sammen. For en hykler! Vise vekst og samtidig skjule en løgn. I samme øyeblikk som jeg avslørte alt, kjente jeg for første gang et dypt gudsnærvær. Jeg som hadde lett etter svar, fant Ham i bekjennelsen.
Naushad blir grepet av tilgivelsen, ikke bare av Gud, men også av sjefen som ikke trekker tilbudet.
– Gjennom studiene opplevde jeg at Gud renset meg. Jo mer jeg lærte om ham, jo mer elsket jeg ham. Jeg har tvilt, men gang på gang har han vist seg, og jeg har fått vokse i Ham.
Jeg ble så tiltrukket av islam og ønsket
å bli muslim. De virket så nær Gud.
Gulnaz Naushad
STIGMATISERT
Det blir likevel et hardt slag for den unge familien da sønnen diagnostiseres med autisme. I pakistansk kontekst er barn med funksjonsvariasjoner å forstå som en straff for kvinner som har syndet grovt. Naushad får beskjed fra flere hold om å holde seg i konstant bønn og syndsbekjennelse. Hun klarer å tenke rasjonelt, men er ikke upåvirket.
– Jeg klagde og gråt, og var tydelig på at jeg kunne gjort så mye mer for Ham om jeg hadde hatt en «normal» gutt.
På nyttårsaften tar motløsheten over, men så åpnes et lite vindu. Naushad innser fakta: Familien er på Filippinene hvor 6-åringen får behandling av dyktige terapeuter, alt dekket av instituttet. Hvis Gud har satt dem i denne situasjonen, vil han gi styrke til å håndtere den.
– I dagslys setter du ikke pris på lyset, men når det er mørkt, er selv den minste flamme etterlengtet.
På gudstjenesten dagen etter slås hun
ut av sangstrofen «fordi Han lever, kan jeg møte morgendagen».
– Jeg overga meg helt og aksepterte sønnen vår som en velsignelse.
Siden har hun kjempet mot et doktrinært tankesett som lar mødre være alene med tung skyldfølelse og hvor barn skjules i frykt for sosial fordømmelse.
Rådende oppfatning er at de aldri vil kunne bidra i samfunnet og derfor heller ikke trenger å bli anerkjent.
– Hvis barn får funksjonsvariasjoner på grunn av foreldrenes synd, ville alle barn hatt det, konstaterer Naushad, som bruker egen erfaring i møte med berørte familier og i arbeid blant ungdom.
Over halvparten av Pakistans befolkning er under 25 år, og det trengs mer fokus på mental helse.
– Budskapet mitt er at utfordringer skal utruste og velsigne oss, ikke skade oss. Pakistan trenger Gud. Et ekte, personlig forhold, mener Naushad, som brenner for å gjøre kristen identitet om til kristen tro.
EVANGELIETS KRAFT
Som nygifte var det bevisst at ekteparet bosatte seg blant majoriteten framfor i en kristen koloni, for som Naushad sier: Vi må være der de er.
– Til tross for at Pakistan er et muslimsk land, har vi frihet til å gå i kirken og lovprise vår Gud. Problemet oppstår når vi når ut til andre og Gud begynner å virke i deres liv. Da er det ikke vi, men de som har omfavnet troen, som vil lide mest.
Pakistans blasfemilover er strenge, med dødsstraff som ytterste konsekvens. Konvertitter utsettes for forfølgelse og sterke sanksjoner fra samfunnet, og mange sier aldri høyt at de har forlatt islam.
Naushad vet om menn som går i moskeen, men ber i Jesu navn. I ekteparets småfellesskap tok en mann sent i 70-årene imot Jesus allerede som 29-åring, men har aldri fortalt det til storfamilien i frykt for sønnenes liv. Og hjemme i blokka, midt blant majoriteten, trengte Naushads lovsang gjennom veggene og tiltrakk seg
UNDERVISNING: Hver sommer undervises unge kristne i disippelskap på PAK7 sin mediaskole med håp om å gjøre kristen identitet om til kristen tro. Foto: PAK7
UNÅDDKONFERANSEN: På Unåddkonferansen i Stavanger 2025 ble det satt ekstra fokus på Pakistan med Naushad som en av hovedtalerne. FOTO: Maria Indrøy Risanger
BØNN: Flere kommer til mediaskolen med identitetskriser. Her kan personlige relasjoner, fellesskap og bønn vise seg livsforvandlende. Foto: PAK7
en liten gruppe som ville høre tonenes bakgrunn.
– Kraften i evangeliet er så sterk at den når ut til andre, men det er en vanvittig stor pris for folk å betale, påpeker hun, og legger til at de som er opptatt av tall vil bli skuffet. Man kan ikke nødvendigvis krysse av bokser for hvor mange man har døpt eller nådd ut til. I Pakistan kan dette være både en skjult og en langsom prosess, men Naushad ser et land som tørster.
– Majoriteten gjør gode gjerninger for å slette de dårlige fra kontoen og sikre seg plass i Paradis, ikke for å glede Gud. De har lært mange løgner om kristne. Vi er blant annet uetiske fordi kristendommen anses som Vestens tro. Gud som Far, den barmhjertige, er ukjent for dem. Det viktigste er at vi viser utilslørt hva kristen tro er.
TRYGG TRO
I dag jobber Naushad med disippeltrening i den kristne medieorganisasjonen PAK7. Hver sommer samles rundt 25 unge kristne til en 10-ukers intensiv mediaskole. I tillegg til medieopplæring og -produksjon er et sentralt mål at studentene skal få kjenne og erfare Gud. Naushad kjenner seg igjen i studentene. De er kristne kun fordi de er født inn i det.
– Sammen går vi gjennom hele frelsesplanen fra Første Mosebok til Johannes’ åpenbaring. Det at Gud ønsker en nær, personlig relasjon, treffer et tomrom i dem. Det samme
UNGE VOKSNE: Pakistans befolkning er svært ung, og kan være formende for landets framtid. Naushad bruker sin egen livserfaring i møte med den kommende kristne generasjonen. Foto: PAK7
PAKISTAN: Pakistan trenger Gud, sier Naushad, som kjenner seg dedikert til å tjene og støtte sitt eget folk. Foto: PAK7
appellerer til den muslimske majoriteten. I løpet av ukene ser hun en enorm utvikling hos studentene. De vokser i måten de ser på seg selv og medmennesker på, og de finner trygghet i egen tro og er utrustet til både trosforsvar og å vitne om Gud i egen medieproduksjon.
– Det er kun transformerte liv som kan transformere liv, og derfor er det verdifullt at de bruker sin historie i møte med andre. Sommeren 2025 ble det utført en undersøkelse som tok for seg rekkevidden til PAK7s TV-kanal. 5,1 millioner opplyste
at de hadde sett på kanalen. Det mest oppsiktsvekkende var at 94 prosent av disse var fra andre trosretninger. Medieorganisasjonen med sin brennende stab for å se Guds kjærlighet forvandle Pakistan kan vise seg å være et viktig ledd for å spre evangeliet langt utover det de to prosent pakistanske kristne kan alene. – At Gud snakker til oss og er like interessert i oss i dag som i går, er en fremmed, men tiltrekkende, tanke for majoriteten. Det og bønn er veien for å bære lyset videre.
Reis med noen som kjenner verden – og menneskene i den.
Travelmate er NMS sitt reisebyrå. Vi hjelper menigheter, skoler, organisasjoner og bedrifter med trygge og gjennomførte gruppereiser over hele verden.
• Gruppeturer over hele verden
• Norges mest komplette på Madagaskar
• Norges mest bereiste rådgivere – trygge på krevende reiser
Fjerner fukt og lukt der du trenger det. Høy kvalitet! 5 års garanti
• Garasje
• Kjeller
• Hytte
• Båt
• Bobil
• Lager
• Vaskerom
• Krypkjeller
Effektiv ned til 1 °C, uten kompressor. Tykk silikonslange medfølger, for kontinuerlig drenering.
"Kjøper nå min tredje etter at den første ga seg etter nesten 15 års bruk i arbeidskjelleren. Anbefales!"
– Kjetil
3 995,-
clima-norge.no
Berørte liv berører
I et land der kristen tro sjelden får plass i offentligheten, vil PAK7 utruste den kommende pakistanske generasjonen til å vise Guds kjærlighet med medieinnhold som berører.
TEKST | Maria Indrøy Risanger
Over halvparten av Pakistans 250 millioner innbyggere er under 25 år. Som så mange andre steder er de tiltrukket av media – både som konsumenter og skapere.
PAK7 er overbevist om at unge, kristne pakistanere som brenner for troen og sitt folk, er det aller viktigste verktøyet for å nå visjonen om å se Pakistan bli forvandlet av Guds kjærlighet.
De satser tungt på å utruste den kommende generasjonen, og mediaskolen er en av de mest betydningsfulle investeringene.
FRA IDÉ TIL PRODUKT
Hver sommer finner en gruppe håpefulle unge veien til fjellene nord i Pakistan. I ti uker skal de bo og leve sammen mens de kombinerer praktisk medietrening med disippelgjøring.
– Vi skal utruste studentene til å produsere sitt eget innhold fra idé til ferdig produkt. Det innebærer alt fra manusskriving til teknisk kompetanse for å kunne formidle et budskap, sier Gulnaz Naushad som er ansvarlig for mediaskolen.
– Vi er derimot vel så opptatt av at de vokser i tro og karakter som i praktiske ferdigheter. Det er mennesker berørt av Gud som berører andre.
Disippeltrening står sentralt i sommerukene. Studentene kommer fra landets kristne minoritet, men har ikke nødvendigvis et personlig forhold til Gud. Naushad forteller at det er et tredelt mål for tiden de har sammen: De skal kjenne, erfare og dele Gud.
STUDENTEN
I 2024 plukkes den noe stille, sjenerte
Gulnaz Naushad, ansvarlig for mediaskolen
JENTER: PAK7 satser på kvinner både for å nå ut til kvinnelige studenter og for å sette en standard i samfunnet. FOTO: PAK7
Gud har gitt meg et hjerte for andre. Drømmen min er å hjelpe jenter som meg med å oppdage sine evner og sin hensikt.
Amber Shahbaz, andreårspraktikant i PAK7
VEKST: Amber Shahbaz vokste både faglig
Amber Shahbaz fra den pakistanske landsbygda ut blant de hundre årlige søkerne. Seleksjonsprosessen består av to runder, hvor antallet halveres før man står igjen med 25 studenter utvalgt på bakgrunn av personlighet og ferdigheter.
– Jeg lærte alt det tekniske, men personlig og åndelig vokste jeg på måter jeg aldri hadde forestilt meg, forteller Amber. Gjennom ukene kjenner hun at selvtilliten øker. Hun lærer tålmodighet, tilgivelse og ydmykhet. Det blir stadig lettere å ta ordet og å vise hva hun kan. Fellesskapet med de andre og de daglige
samtalene hvor hun får del i andres livshistorier, utfordringer og trosliv styrker hennes egen tro.
– Jeg innså at sann vekst ikke bare kommer av å lære nye ferdigheter, men av å stole på Gud, omfavne utfordringene og være takknemlig for hver mulighet jeg får. Disse ukene kjente jeg Gud gikk med meg, ledet meg og formet meg til å bli sterkere og mer empatisk.
UT I ARBEID
I dag er Amber andreårspraktikant i PAK7. Praktikantprogrammet er et tilbud til
studenter som har vist høy medieferdighet og levende tro. De gis mulighet til å være i en reell arbeidssituasjon på ett av PAK7s fire kontor hvor de får jobbe med mer komplekse prosjekter og være en del av et erfarent team.
– Praktikanttiden har vært en stor velsignelse. Hvert prosjekt lærer meg noe nytt, ikke bare teknisk, men også innen samarbeid, respekt og utholdenhet. Jeg får utvikle meg med et støttende team, forteller Amber.
Studenter som ikke tilbys praktikantprogram hos PAK7 får hjelp til å finne andre praksisplasser eller arbeidsmuligheter.
Misjonstidende 02/2026 33
og personlig gjennom mediaskolen, og drømmer nå om å inspirere andre unge jenter. FOTO: PAK7
Det er også dannet et fellesskap for alle uteksaminerte hvor det tipses om relevante kurs og tilbud, i tillegg til at man holder kontakten både med hverandre og PAK7. – Vi skal ikke forlate dem så fort de er ferdige hos oss, understreker Naushad.
KJENNE, ERFARE, DELE
I løpet av de ti ukene ser Naushad at det tredelte målet oppnås. Den intellektuelle kunnskapen om Bibelen slår rot og blir livsforvandlende. At Gud ønsker en nær, personlig relasjon treffer et tomrom hos mange. Flere ankommer fjellene med identitetskriser.
– Den største utviklingen skjer i deres kristne identitet og i familierelasjonene.
Når de innser at de er skapt av Gud med en plan for deres liv, og at det også gjelder medmenneskene deres, forandres alt. Særlig for jentene har det enorm betydning i vårt konservative samfunn.
Dette er en av grunnene til at PAK7 jobber for å øke antall kvinnelige studenter. En annen er at jentenes innspill og perspektiv er viktige i utviklingen av programmer for kvinnelige seere.
EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE
Når studentene opplever Guds kjærlighet, vokser et ønske om å dele. Troen på at liv som er forvandlet kan forandre andre, er en av mediaskolens grunnpilarer. Amber ønsker en dag å utruste andre gjennom det hun har lært, og å være et eksempel til etterfølgelse i sin personlige reise. – Gud har gitt meg et hjerte for andre. Drømmen min er å hjelpe jenter som meg med å oppdage sine evner og sin hensikt. Jeg vil vise at det er mulig å oppnå noe, selv når det føles umulig.
Hun er i dag ei selvsikker ung jente, trygg på seg selv og troen på at Gud skal lede henne dit hun skal. Det er mediaskolens mest verdifulle resultat av investeringen i den kommende pakistanske generasjonen.
Jeg vil vise at det er mulig å oppnå noe, selv når det føles umulig.
Amber
Shahbaz, andreårspraktikant i PAK7
PRAKTISK ERFARING: Studentene får opplæring i kamerateknikk og produksjon, og lærer å skape innhold fra idé til ferdig produkt. FOTO: PAK7
STEMNING: Gjennom 10 uker dannes det sterke relasjoner mellom studentene. FOTO: PAK7
Levende leirsteder
Det Norske Misjonsselskap (NMS) eier flere leirsteder over hele landet som er ypperlige for menighetsweekender, konfirmantleirer eller rett og slett for en stor familiefest. Sjekk ut disse!
I den egyptiske ørkenen driv den koptiske kyrkja retreatsenteret Anafora.
Ved dette senteret kan mellom anna kvinner kome for å få traumebehandling og hjelp til vegen vidare.
TEKST OG FOTO | Anders Emil Kaldhol
– Før var eg svært sjenert, eg snakka ikkje med nokon. No underviser eg andre. Eg har sjølvtillit. Eg føler at eg er ein verdifull person.
Søster Marina underviser på traumeprogrammet ved Anafora i Egypt. Som mange av kvinnene på kurset, kunne ho ha dårleg sjølvbilde og føle seg verdilaus før ho deltok i programmet. No er ho ein av leiarane og undervisarane.
PSYKISK HELSE
Det er mange egyptiske kvinner som får krenkande opplevingar frå familie, slekt og naboar. Søster Marina fortel at det er mykje skam og tabu rundt psykisk helse: – Ingen snakkar om at dei har det vanskeleg eller har opplevd noko. Om vi har fysiske plager, går vi til legen, men når det gjeld psykiske utfordringar, anerkjenner vi det ofte ikkje, sjølv om det eigentleg er det viktigaste.
EIN OASE
Anafora er ein frodig oase i den egyptiske ørkenen mellom Kairo og Alexandria. I mange år har den koptiske kyrkja invitert egyptiske kvinner hit for traumebehandling. Dei får påfyll og hjelp til å kome seg vidare. Ein av dei andre som jobbar med dette, er Sahar Thabet. Ho deltok sjølv på eit av dei første kursa ved retreatsenteret og har allereie jobba som koordinator på programmet i mange år.
– Vi rekrutterer jenter og tek dei med hit til Anafora, der dei deltek på kurs. Når dei har reist tilbake til landsbyen, følgjer vi dei opp – til dømes for å sjå om det er skjedd endringar eller om nokon har fått nye problem.
TRAUMEBEHANDLING:
Sahar Tabet jobber i traumeprogrammet ved
Anafora i ørkenen mellom Kairo og Alexandria.
MARINA: Marina er oppteken av å lytte til kvinnene: – At dei får ut det dei har inni seg, er første steget mot forbetring, seier ho.
Sahar fortel at dei ofte har fleire som ynskjer å delta enn dei har rom for å ta inn. Då må dei prioritere.
– Jenter som ikkje har vore med før får prioritet, og også dei vi veit har kritiske utfordringar i familien.
KJØNN IKKJE AVGJERANDE
Traumeprosjektet på Anafora handlar om kvinner som hjelper kvinner. Passande nok har ho på seg ein genser med påskrifta Femme power – «kvinnekraft» denne dagen.
Det er eigentleg ikkje kjønn som er avgjerande, men at dei er medmenneske som har opplevd noko av det same som kvinnene som kjem for å delta på traumeprogrammet har.
– Det som påverkar jentene mest, og som dei likar best, er når vi deler erfaringar vi sjølv har vore gjennom, fortel Sahar, som sjølv har fullført utdanning og utvikla seg som person ved hjelp av programmet.
Traumeprogrammet på Anafora går føre seg over ei veke. På timeplanen er det bibelundervisning, stilletid, besøk av psykologar, legar og andre ekspertar – men også opplæring i fysisk arbeid. Det kan vere keramikk, veving, strikking, opplæring i dyrking eller å lage smykker eller armband.
På den måten kan kvinnene, når dei kjem tilbake til sin landsby, vere betre rusta til å klare kvardagen. Ved å lære seg eit handverk, kan dei lage produkt som dei kan selje og tene pengar til mat og klede. – Vi vil vise jentene at det er mogeleg å fullføre utdanning, starte eit prosjekt eller kome seg ut av den spiralen dei opplever seg fast i, seier Sahar.
GRUNNLEGGER: Biskop Thomas, som grunnla Anafora, fortel at namnet betyr «å løfte opp».
ENDRING I LOKALSAMFUNNET
Biskop Thomas er den som grunnla Anafora på slutten av 90-talet og er framleis biskop i bispedømmet der senteret ligg.
Ein av visjonane med senteret er å sjå enkeltmenneske og løfte dei opp. Biskopen håpar at kvinnene blir aktive bidragsytarar i lokalsamfunna i Egypt.
– Leiarar som har erfaring frå livet gjer det betre enn dei som kjem «ovanfrå».
Og etter meir enn ti år med traumeprogram, ser han effektane av programmet: – Eg ser ei endring i lokalmiljøa i landsbyane, der fleire kvinner no startar opp eigne ting, fortel biskop Thomas.
Det som påverkar jentene mest, og som dei likar best, er når vi deler erfaringar vi sjølv har vore gjennom.
Sahar Thabet, Anafora Egypt
EI VEKE: Traumeprogrammet varar i ei veke. Ein viktig del av programmet er bibelundervisning og å delta på gudstenester.
TEMA | Kvinners kraft
– Kamp for kvinners rettigheter er misjon
–
Vi må jobbe for å gi rom slik at kvinner kan bruke sin kraft til endring i samfunnet.
ARBEIDSFELLESSKAP: Marit Breen (t.v.), rådgiver global, begynte som misjonær i Etiopia i 2012. Foto: Marit Neset
TEKST | Siv H. Undheim
Det sier Marit Breen som er tilbake som rådgiver i NMS etter en studiepermisjon ved VID der hun har jobbet med en doktorgrad om kjønn og religion. Marit ble først ansatt som misjonær og rådgiver i 2012. – Jeg har alltid hatt et engasjement for kvinners rettigheter. Fundamentet er min tro på Gud. Vi har fått et mandat og har en forpliktelse til å jobbe for at alle skal ha like muligheter. Gud har skapt oss i
sitt bilde, og vi har lik verdi. Dette er en stor drivkraft i mitt arbeid, og jeg er veldig glad for at NMS som organisasjon er så tydelig på at vi skal jobbe med dette, sier hun.
TIDLIG UTE
NMS har gjennom grunnvedtektene forpliktet seg på å jobbe aktivt for likestilling mellom kjønnene. Dette har organisasjonen lang tradisjon for, blant annet fikk kvinner stemmerett i organisasjonen så
tidlig som i 1904, ni år før kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge.
I dag støtter NMS prosjekt i Etiopia, Egypt, Kamerun, Mali og Hongkong som har et tydelig kvinnefokus, men det gjelder også prosjekter i andre land. Siden kvinner og menn gis ulik status og posisjon i sine samfunn, utspiller aktivitetene i de fleste prosjekter seg forskjellig på individnivå, og kjønnsperspektiv er uansett viktig å ha med seg. I tillegg er Use Your Talents et satsingsområde som vektlegger kvinners talenter.
Marit Breen, rådgiver Global
PÅ TO PLAN
Da Marit begynte som misjonær i Etiopia i 2012, hadde programmet «Western Ethiophia Women Empowerment project» i Mekane Yesus-kirken fungert i flere år. Hun fikk komme inn og bli en del av staben da prosjektet ble utvidet til å bli et større program.
– Det var en enorm læring! Å få se hvordan de jobbet og hvilke metoder de brukte, var veldig verdifullt. De ansatte, med prosjektleder Jeritu Berhanu i spissen, var utrolig dyktige! Årene i Etiopia formet meg både personlig og faglig. Og det som sitter mest igjen er at vi må jobbe på to plan, ivrer rådgiveren.
grupper for at de skal komme over hindrene. Kvotering er et eksempel på det. Hun forklarer at samfunnssystemer rundt om i verden er bygget opp slik at det holder enkelte grupper nede. Noen grupper er mer privilegerte og blir automatisk prioritert i samfunnet. Det utspiller seg på ulike måter, men det handler om makt og hierarkier.
Jeritu Berhanu, prosjektleder
– En enkel øvelse vi alle kan tenke over, er hvem vi først henvender oss til i en gruppe? Er det kvinner eller menn? Hvem får tale først i en forsamling? Slike ting må vi som er engasjerte i NMS være bevisste på, handle etter og utfordre hverandre på, mener Marit.
AVHENGIG AV KONTEKSTEN
Det ene er å jobbe med det individuelle, å synliggjøre den kraften som ligger i den enkelte. Dette gjøres gjennom å bygge opp om selvtillit og tro på hva man kan gjøre. Det andre er det strukturelle. Det hjelper ikke å gi noen troen på at de kan utøve endring hvis det ikke er rom for det i samfunnet. Vilkårene må legges til rette. Da må man jobbe på et annet nivå, for eksempel mot politikere og mot ledelse i institusjoner. Det er holdningsarbeid og noe man må jobbe systemisk for å endre.
BEVISST ANSVARET
– Vi må forstå at verden ser ulik ut for mange kvinner og menn. Dette handler om rettferdighet. Skal vi utøve det misjonale og diakonale oppdraget, må vi ta inn over oss at verden ser forskjellig ut utfra hvilket ståsted man har og at vi dessverre har ulike utgangspunkt for å være i verden. Et kjønnsperspektiv hjelper oss å se det, mener Marit.
– Vi har et ansvar for å formidle at noen grupper ikke har samme privilegier som andre. Og vi må ta inn over oss og prøve å bli bevisste på hva som gjør at det er forskjeller, og så jobbe for endringer. Den tidligere misjonæren sier at vi alle har vår plass og rolle i samfunnssystemet, og vi trenger å være sensitive, støtte og lære av hverandre. Det handler om å stå sammen og bekrefte vår verdi som mennesker.
– For selv om vi står ved samme startstrek ved livets begynnelse, har vi veldig ulikt utgangspunkt i hvordan vi kan forsere hinder på veien. Noen ganger må en gi fordeler til
Hvilke muligheter en har, kommer helt an på det landet en er i. Derfor er det viktig å kartlegge både hvilke krefter en kan samarbeide med for å få til endring og hvem som kan lede an til å fremme en ny praksis. – Vi må hele tiden tenke kontekst. I Etiopia,
for eksempel, har kirken og kirkelige ledere en viktig posisjon. De har innflytelse og makt i samfunnet, og folk hører på dem. Det å jobbe systematisk for å få til en endring i kirken har vært helt sentralt for å styrke kvinners rettigheter og posisjon i samfunnet der. Dyktige folk og nøkkelpersoner, både kvinner og menn, har jobbet på mange plan for å få til endringer. En slik stilling har eksempelvis ikke kirken i Egypt hvor kristne er i mindretall, så der jobber de på andre måter, forklarer hun. Og fortsetter: – Å arbeide med å fremme kvinners posisjon og rettigheter, handler om å utfordre makt og hierarkier som bidrar til å ekskludere. Når samfunnsstrukturer og holdninger blir forsøkt endret, vil det alltid være noen som føler seg truet. Å være i posisjon til å utfordre er et privilegium, krever mot, og gir oss både ansvar og muligheter. Vi skal fortsette å jobbe for at kvinner skal få muligheter og rom som skaper endring i livene deres, avslutter den engasjerte rådgiveren.
Det er laget et samtalehefte over temaet "Kvinners rettigheter og posisjon i samfunnet".
Heftet kan bestilles ved å sende e-post til info@nms.no eller ringe oss på 51 51 61 00.
Det kan lastes ned her: nms.no/engasjer-deg/
ETIOPIA: Marit Breen ble en del av staben i Mekane Yesus-kirkens «Western Ethiophia Women Empowerment project» da hun jobbet i Etiopia. Her er de på prosjektbesøk. Foto: Marit Neset
til 797187
HENNES VERDI ER VERDT Å KJEMPE FOR!
Aya (13) fra Egypt får høre at hun ikke er like mye verdt som guttene.
Hanna (15) fra Etiopia ble voldtatt av onkelen sin og fikk barn.
Diko (12) fra Mali har nettopp giftet seg mot sin vilje.
Sammen med kirker og organisasjoner i Egypt, Etiopia og Mali kan du gi jenter tryggere liv og løfte deres verdi.
Hver eneste dag
utsettes mer enn 800 000 kvinner for kjønnsbasert vold.
Det kan vi ikke godta.
Vil du være med på å bryte voldsspiralen? Vi ser at det virker!
til 797187
eller bruk giroen som følger bladet
Hell i uhell, utveksling i Kenya
I seks måneder forberedte jeg meg på å flytte til Madagaskar. Seks dager før avreise ble billettene ombooket. Jeg skulle til Kenya istedet.
TEKST | Oda Utvik
Mitt navn er Oda Utvik. Jeg er 19 år og bor for tiden i Kenya. Denne muligheten fikk jeg gjennom utvekslingsprogrammet «Connect» som student ved Hald Internasjonale Skole. Oppholdet her varer i til sammen seks måneder. De tre første månedene bor jeg i Nairobi sammen med tre norske medstudenter. De tre siste månedene skal jeg bo sammen med kenyanere i Kisii, en mindre by vest i landet.
MADAGASKAR EGENTLIG
Opprinnelig skulle jeg og mine medstudenter til Madagaskar. Avreisedato var satt, men seks dager før fikk vi beskjed om at planene måtte endres. Utenriksdepartementet frarådet reisen grunnet politiske uroligheter og demonstrasjoner i landet på daværende tidspunkt.
Organisasjonen FOCUS Kenya var, på tross av kort varsel, klare til å ta i mot oss i oktober. Dette er en organisasjon som driver misjons- og kristent arbeid blant studenter over hele landet.
De har mange ettåringer som nylig har fullført studier og som ønsker å bruke ett år i organisasjonen. De har ansvar for hver sine universiteter hvor de følger opp,
deltar og fungerer som et bindeledd mellom studentene og organisasjonens ledelse.
KREATIV UTVIKLING
Jeg besøker en ettåring her i Nairobi én til tre dager i uken. Da deltar vi på alt fra gudstjenester, møter og bibelgrupper til treplanting, veldedighetsarbeid og sosiale sammenkomster arrangert av studentene. Et par ganger i uken hjelper jeg til på Art Camp for barn og ungdom i Mathare. Mathare er et av Afrikas største slumområder. Her har jeg fått møte mange engasjerte barn, ungdom og voksne som brenner for troen sin. De investerer mye tid i å bygge et godt kristent felleskap.
Art Camp er et givende tilbud til lokalsamfunnet der barn og unge kan
delta gratis. Jeg har hovedsakelig deltatt i vokalgruppene i disse campene, men de tilbyr også aktiviteter som kunst, piano, dans, håndarbeid, data og fotografi. Her får barna utvikle sine kreative ferdigheter i trygge omgivelser.
MER FELLESSKAP
Sammenlignet med Norge er kulturen mye mer fellesskapsorientert her i Kenya.
Individuelle ønsker blir ofte satt til side om det er til fordel for fellesskapet.
Tilstedeværelse har i mange tilfeller større verdi enn å følge en timeplan. Etter min frustrasjon rundt mangel på punktlighet, innså jeg hvor vakker tilstedeværelsen er. Leve ut og verdsette øyeblikkene i livet, både små og store, til det ytterste.
STUDENTER: Collegebesøk sammen med medstudenter. Oda ytterst til høyre. Foto: Privat
Folk er veldig imøtekommende, både overfor bekjente og fremmede. De verdsetter og anerkjenner hverandre med håndhilsing, gjestfrihet og nysgjerrighet. Dette har gjort det veldig enkelt å føle seg ønsket, velkommen og inkludert i nytt land. Måten jeg har blitt tatt imot på, og befolkningens tilstedeværelse, er garantert noe jeg ønsker å ta med meg videre.
TAKKNEMLIG
Jeg er utrolig takknemlig for alle menneskemøter, lek og aktiviteter med barn på Art Camp, refleksjoner og samtaler med studenter på universitetet, veiledning og omsorg fra kollegaer og spontane samtaler med fremmede. Det er menneskene jeg er omringet av som utvider perspektivene
mine og som gjør denne reisen så verdifull. Noen ganger går ikke alt som planlagt. Jeg skulle aldri til Kenya, men Gud plasserte meg hvor jeg trengte å være. Oppholdet så langt har lært meg at livet og hverdagen ikke alltid følger planene jeg
legger selv. Selv om jeg kanskje aldri får svar på hvorfor, retter uforutsigbarheten fokus mot rommet for lærdom og utvikling i hvert eneste øyeblikk.
Generalforsamlingen og sommerfesten er et godt sted for oss som er interessert i NMS, glad i å treffe mennesker og opptatt av hvordan arbeidet på de ulike feltene går. Dette er et arrangement jeg ser fram til.
«ART CAMP»: Felles avslutningsaktivitet på Art Camp i slummen Mathare i Kenya. Foto: Privat
Eivind Hauglid, Stavanger
film
ANBEFALING
Margunn Serigstad Dahle, Dosent NLA Høgskolen Team- og produksjonsleder Damaris Norge
Når sannheten får en stemme
Foto: imdb.com
SPØRSMÅL TIL SAMTALE
Hva gjorde mest inntrykk på deg, og hvorfor?
Hvordan forandrer Skeeter seg gjennom filmen?
Hvordan preges Abileens hverdag av hennes gudstro?
Hvordan illustrerer filmen at sannheten setter fri?
Den 15 år gamle filmen The Help er verdt å hente fram i et temanummer om kvinners kraft. Fortellingen fra 60-tallets Mississippi er både hjerteskjærende og håpefull.
Basert på boken med samme navn, skildrer den prisbelønte filmen det usannsynlige vennskapet mellom tre svært ulike, men like kraftfulle kvinner i et samfunn preget av raseskille. I fellesskap viser de at forandring er mulig, og at den ofte starter i det små.
Når den ferske journalisten Skeeter (Emma Stone) får øynene opp for hvordan fargede hushjelper behandles av sine hvite husfruer, tar hun et vågalt valg. Hun vil fortelle hushjelpenes historier, med deres egne ord. Tross at fortrolighet må etableres og skriveprosjektet holdes hemmelig. Tross at snublesteinene er mange og sjansene få for at historiene kan publiseres.
Gapet mellom den hvite, ambisiøse journalisten og de fargede hushjelpene som står for både renhold, matlaging og barnepass hos rikfolket, synes uoverstigelig. Men tilliten bygges gradvis, og båndene som knyttes mellom Skeeter og hushjelpene Abileen (Viola Davis) og Minny (Octavia Spencer) blir både sterke og varme.
TITTEL: The Help / Barnepiken
SJANGER: Drama
ALDERSANBEFALING: 12 år
ÅR: 2011
DISTRIBUTØR: Walt Disney Company Nordic
STRØMMES: Viaplay, Disney+, 2Play, SF m.fl.
Tillit er et kjerneord i handlingen. Den gryende tilliten mellom Skeeter og de to hushjelpene. Den ubalanserte tilliten mellom de hvite husfruene og de fargede hushjelpene. Den dype tilliten til at sannheten har kraft i seg til å forandre urett.
Men filmen berører også tillit til Gud, på høyst ulikt vis. Den kontrollerende lederen av byens kvinneforening bruker sin gudstro både som våpen og skjold i kampen for det bestående. Hushjelpen Abileen har derimot en hengiven tillit til Gud. Der søker hun styrke, også til å vise kjærlighet når det koster som mest.
Fortellingen er forankret i historiske hendelser, men er ubehagelig aktuell. Ikke bare i manges hverdag verden over, men også fordi skremmende holdninger som de vi møter her, kan finne gjenklang hos oss alle. Samtidig er filmens budskap befriende løfterikt, om tillit, forandring, håp og gudstro midt i kamp og lidelse.
NMS-KRYSSORD
Laget av Gunnhild Aksnes Kristiansen
Transportmiddel Tettsted
Skrekk
Tygger drøv
Nintendo -konsoll Luksusmerke
Sirkel
Prep. Sirkus Toppen
Godt råd Nevro.sykdom By i Nederland Øyeblikk Kilo Bråke
Send SMS med kodeord NMS KRYSSORD + LØSNINGSSETNINGEN til 2002 (koster 5 kroner) og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 30. april.
Vinneren av kryssord i MT1-2026 er: Arne Tusvik
Løsningsordet var: "BARN I LAOS TAKKER NORSKE GIVERE FOR RENT VANN". Vinneren er tilskrevet.
Foto: Marit Neset
Cruise til Nordkapp
Bli med Skoleskipet Gann på en uforglemmelig reise 19. juni - 1. juli 2026. Om bord blir det andakter, foredrag, fine måltider og mye god musikk. I hver havn tilbyr vi varierte utflukter.
Lys og mørke. Himmel og hav. Farger og former. – Det som er krevende, er å sette sammen disse elementene på en slik måte at samspillet mellom dem blir viktigere enn øyeblikksbildet av landskapet, sier Ole Ertzeid.
TEKST OG FOTO | Hanne Kristin Lervik
Trenger du elektriker?
Vi kan hjelpe deg i dag!
51 70 97 20
svithun-elektro.no post@svithun-elektro.no
| I stillheten og Guds nærvær kan krukker både tømmes, renses og fylles. Hvordan er det med din krukke?
Dager for deg selvborte fra hverdagens ansvar og forventninger?
1.-6. april: Påskeretreat 9.-12. april: Ignatiansk retreat 29. april - 3. mai: Retreat med toppturer på ski (rando/telemark) 7.-10. mai: Retreat for unge voksne(18-40) - Ved foten av Jotunheimen -
Kunstneren høster bred anerkjennelse og beundring for å fange lyset i det store og åpne Lista-landskapet og har ved en rekke anledninger gitt av sin kunstneriske produksjon til støtte for lokale kirker og menigheter.
Lyset i naturen, i livet og i troen synes å være et gjennomgående tema for Ole Ertzeids arbeider. Han elsker lyset og går ofte ut, gjerne med kamera, for få kontakt med naturen og inspirasjon til nye arbeider. Han baserer riktignok ofte bildene sine på fotografier, men målet er likevel ikke å gjengi landskapet helt nøyaktig, men heller å gjøre bildene levende slik som landskapet også er levende og i kontinuerlig forandring, forklarer han.
HJERTE FOR NMS
Mange av bildene til Ertzeid er lave og brede –akkurat som Lista-landskapet og som bildet NMS fikk lodde ut. Et vakkert grafisk trykk hvor han, som han så ofte før, har brukt mye blåfarge, og gjennom gyllent lys i kontrast til mørke får fram en utrolig dybde og spenning i bildet. Et pirrende håp om at det tross mørke skyer lysner i horisonten. Ertzeid har støttet ulike menigheter med sine arbeider, men har kanskje et spesielt sted i hjertet for NMS. Han snakker særlig varmt om Havglimt; NMS sitt gamle leirsted i den sørlandske skjærgården.
Les mer her
– Havglimt har vært et viktig sted for meg og min familie, sier han. Gode opplevelser og minner fra familieleirer med egne barn og besteforeldreleir med barnebarn. Et møte i ungdommen med en gassisk familie knyttet til kirka på Madagaskar gjorde inntrykk. – Da kom det nært innpå dette med hva misjon betyr, og møtet som fant sted nettopp på Havglimt, ble en del av starten på min egen trosreise, forteller han. Han har alltid opplevd å ha blitt godt tatt imot i NMS.
KUNSTNER OG ARKITEKT
Da leirstedet tilbake i 2014 var i en sliten forfatning og på nippet til å bli solgt, bidro mange venner av Havglimt, hver på sin måte, til at NMS skulle kunne beholde og utvikle stedet. Ertzeid, som ikke bare er kunstner, men har et langt yrkesliv bak seg som arkitekt, bidro med tegninger for
å få prosjektet i gang. Både internat og driftsbygning på «nye» Havglimt som sto ferdig i 2017 ble tegnet av ham.
PÅ DEN ENE SIDEN OG PÅ DEN ANDRE…
Kontrastene er et spesielt interessant trekk ved Ole Ertzeids liv og virke. Kunstner og arkitekt, maler og grafiker, hav og himmel, mørke og lys, landskap og ikoner. For han maler ikke bare landskapsbilder, men også det han kaller «moderne ikoner». Et ikon kan defineres som «forkynnelse av Guds ord i form, farge og skjønnhet». Med utgangspunkt i Bibelens tekster benytter han farger og linjespill som formidler det han føler i møte med Bibelens ord. Bilder som bygger bro mellom tradisjoner og det moderne kunstuttrykket, slik biskop Stein Reinertsen har omtalt dem. Bilder som
formidler lyset i livet med budskap om tro og fred til det moderne mennesket.
GAVER TIL NYTTE
På spørsmål om hvorfor han gir av sine kunstverk til for eksempel til NMS –handler om flere ting: Et ønske om å støtte med utgangspunkt i en personlig tro, en opplevelse av fellesskap og et ønske om å gi noe igjen. Og så er det den rasjonelle, praktiske siden ved en slik gave: – Med et av mine grafiske trykk eller malerier kan mottaker få inn ganske mye penger, for eksempel gjennom utlodning. Det er mye mer effektivt enn at jeg skal komme og gjøre annet dugnadsarbeid, humrer han.
– Jeg har prøvd det også og det er kjekt, men det er bedre for alle at jeg bidrar på min måte! Slik blir det til mest nytte!
Misjonstidende 02/2026 47
KUNSTNERGAVE: Ole Ertzeid i hagen med bildet til utlodningen på NMS-messa. Svennevigsbukta og Rosfjorden i bakgrunnen.
Påskemagasin med kunstgåve og salmefokus
Har du lyst på eit kunsttrykk av målaren
Kjell Pahr-Iversen? Er du interessert i å
lese om kva påskesalmar biskop Sunniva
Gylver har plukka ut? Då bør du kjøpa påskemagasinet «Stille dager».
TEKST | Trond Hjorteland FOTO | Kristian Frestad
Informasjonsleiar Martin Eikeland i NMS viser stolt fram årets utgåve av påskemagasinet Stille dager. Dette er fjerde året NMS og Verbum forlag presenterer eit slikt magasin.
– Dette er eit magasin som gjer inntrykk. Frå første til siste side er dette ei trykksak prega av kvalitet, både i tekst og bilete, seier Eikeland, som er ansvarleg redaktør for magasinet. Han gir likevel mesteparten av æra for det vellukka prosjektet til trioen Barbro Raen Thomassen, Tarald Aano og OleJacob Ebbesen, som har ansvar for høvesvis kunstnarisk utforming, tekstleg innhald og grafisk design. Han understrekar at det er innsatsen deira som har gjort magasinet til ei blanding av spanande kunstutstilling og litterært kvalitetsprodukt.
SALMEFOKUS
Det som særmerkjer årets påskemagasin, er eit sterkt fokus på salmar. Biskop Sunniva Gylver har sett seg ned med salmeboka og funne fram salmar som passar til dei ulike dagane i påska.
– For mange er salmane ein viktig del av påskefeiringa. I tillegg til at Sunniva Gylver har plukka ut salmane, har ho òg skrive ei betraktning til kvar av dei. Desse fungerer nesten som ei preike til kvar av påskens heilagdagar, seier Eikeland.
KUNSTGÅVE
Sjølv om Eikeland trekkjer fram samarbeidet med Sunniva Gylver, er han òg stolt av at ein av Noregs mest anerkjende biletkunstnarar har gitt ei heilt spesiell gåve til lesarane av Stille dager.
– I magasinet er fleire av bileta til Kjell Pahr-Iversen presenterte. Tarald Aano har òg gjort eit nydeleg intervju med han. I samband med intervjuet tilbydde PahrIversen oss å trykkje eitt av verka hans med påskemotiv, Oppreisning, vederlagsfritt. Det betyr at dette kunstverket ligg som vedlegg i alle magasina.
Lesarane står sjølvsagt fritt til å bruke trykket, som er 140 x 210 millimeter, slik dei sjølve ønskjer. Eikeland foreslår at det kan ramast inn eller brukast som gåve. – Motivet er den menneskelege ryggrada. Kjell Pahr-Iversen knyter denne ryggrada til oppreisinga menneska får i påska.
FORSONINGA
I forordet til Stille dager bruker Eikeland Maria Parrs barnebok Tonje Glimmerdal som inngang til forsoninga som skjer i påska. – I denne boka skjer det ei forsoning mellom den felespelande Gunnvald og dottera Heidi. Gjennom mange år hadde det vore ei djup splitting mellom dei. Det som skjer medan dei spelar «Påskemorgon slukker sorgen», er ei sterk forteljing om forsoning.
STOLT: Redaktør Martin Eikeland er stolt over påskemagasinet «Stille dager», som no er klart for sal.
BIDRAGSYTARAR
Blant forfattarane som har skrive nye tekstar til Stille dager, trekkjer Eikeland fram Kjartan Fløgstad og Alf Kjetil Walgermo. Den erfarne forfattaren Fløgstad er debutant i denne samanhengen, medan Walgermo tidlegare har levert noveller som knyter band til kristen tru gjennom litterære tekstar. I tillegg har redaksjonen henta fram Selma Lagerlöfs Raudstrupen.
HOS NMS OG I BOKHANDLANE
Stille dager har eit opplag på 4500. Det vil vere tilgjengeleg i nettbutikken til NMS: nmsnettbutikk.no og i mange av landets bokhandlar.
– Stille dager har ei brei lesargruppe. Vanlege kyrkjegjengarar vil ha stor glede av både kunstverka og tekstane. Men om eg skal
PÅSKEMAGASINET STILLE
DAGER BESTILLAST HER:
• E-post: info@nms.no
Telefon: 51516100 (måndag, tysdag og torsdag)
Nett: nmsnettbutikk.no
anbefale magasinet til ei særskild gruppe, må det bli prestar og predikantar som skal tale i påska. For dei er Stille dager ei gullgruve dei kan grave i når dei førebur preikene sine, seier Martin Eikeland.
Forlagssjef Fredrik Berentsen i Verbum forlag seier at påskemagasinet Stille dager og julemagasinet I de dager har etablert seg i bokhandlarmarknaden.
– Vi ser at bokhandlane ventar på desse produkta. Difor bestiller dei tidleg på året for å sikre seg nok eksemplar. Særleg såg vi dette i fjor, fortel Berentsen, som legg til at Verbum forlag har eit ønskje om å vere til stades hos landets bokhandlarar gjennom heile året, men spesielt knytt til høgtidene. Difor er Stille dager eit viktig produkt for forlaget
Etter eit langt liv med NMS, både som frivillig og tilsett, er det heilt naturleg å delta på generalforsamlinga, ikkje minst når den er i eigen region. I tillegg til god forkynning og viktige forhandlingar og val, er det også ein fin møteplass med tidlegare kollegaer og venner.
TRYKK: Eit eksklusivt kunsttrykk av Kjell PahrIversen følgjer kvart eksemplar av «Stille dager».
Borghild Sætre, Isdalstø
andakt
Den første misjonær
Hadde jeg vært en gutt, ville navnet mitt blitt Tarjei. Nå var det derimot Maria som ble født for 48 år siden, for det var det barnet skulle hete om det ble en jente. Jeg kan ikke vite hvordan det ville vært å vokse opp som Tarjei og som mann. Det er kjønnsforskjeller som er biologisk betinget, men likestilling og like muligheter for kvinner og menn er kommet langt i Norge, selv om vi nok ikke er i mål. I NMS har kvinnene utgjort majoriteten i organisasjonslivet, og i 1904 fikk også kvinner stemmerett i organisasjonen. På flere områder har NMS gått foran i å gi kvinner muligheter, og det kan vi være stolte av!
Blant Jesu etterfølgere fantes det flere kvinner. For noen år siden var jeg på en studietur i Israel hvor vi blant annet besøkte Magdala som er en av byene ved Genesaretsjøen og byen Maria Magdalena kom fra. Der er det en vakker kirke, og i kjelleren er det egne mosaikkbilder
bønn
Finn flere bønneemner på nms.no/be
«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.»
Jesaja 43,19
Misjonstidende 02/2026 50
Maria Tveten, prest ved Haakonsvern sjøforsvarsbase i Bergen
med motiv fra noen av fortellingene som omhandler Jesus og kvinner.
Maria Magdalena har feilaktig blitt identifisert som prostituert ved at pave Gregor i en tale i 591 blandet sammen Maria Magdalena, Maria fra Betania og kvinnen fra Lukasevangeliet som hadde levd et syndefullt liv. Disippelen Maria Magdalena opplevde at Jesus satte henne fri fra onde ånder som hadde plaget henne i lengre tid. Jesus kom med frihet. Han reiste opp de nedbrutte, han helbredet de syke og satte de som var bundet av onde ånder fri. Kvinner som menn.
Senere skulle det bli Maria Magdalena som ble den første misjonær. Ifølge Johannesevangeliet var hun den første som kom til den tomme graven og fikk et møte med den oppstandne Jesus Kristus. Hun løp av gårde og fortalte de andre disiplene om hva hun hadde sett. Siden har akkurat dette, at det var en kvinne og ikke en mann som bar vitnesbyrdet, vært med på å styrke
Vi takker for
troverdigheten til oppstandelseshistorien. På den tiden var ikke kvinners vitnesbyrd i rettsaker noen ting verdt. Når nå forfatterne av evangeliene bruker kvinner som de første misjonærene, så svekker det da troverdigheten til historien i den samtiden det ble skrevet. Den gang hadde det vært et mer troverdig grep å skrive inn menn som de første vitnene. Nå står derimot fortellingene om oppstandelsen sterkere, siden evangelistene motstod fristelsen til å «pynte» på historien for å gjøre den mer troverdig. Den først misjonær var kvinne. Maria er min navnesøster. Jeg har fått lov til å være en annen Maria i den lange rekken som både tar imot og gir videre stafettpinnen som en misjonær. Evangeliet som setter fri og peker på oppstandelsen som en tilgjengelig kraft for alle troende, skal fortsatt bli delt og forkynt. For kvinner og menn. Av kvinner og menn.
> fellesskap der kvinner støtter og styrker hverandre rundt om i verden.
> jenter og kvinner som får tilgang til utdanning og nye muligheter.
Vi ber for
> kvinner i mange land som får lese- og skriveopplæring gjennom kirke- og samfunnsprosjekter. Må Guds visdom og kraft sette dem i stand til å bruke sin stemme og styrke i hjem, kirke og samfunn.
> at spare- og lånegrupper som gir kvinner økonomisk selvstendighet må gi frukt. Be om godt fellesskap og trygghet for dem som deltar.
> arbeidet mot kjønnslemlestelse og barneekteskap i land som Mali, at holdningsendringene må fortsette og at liv og kropp skal beskyttes som Guds dyrebare gave.
> prosjektet «Sterke og trygge familier», i Thailand, som har som mål å sikre barns rettigheter, styrke familier og forebygge at barn og unge blir utsatt for menneskehandel. Vi velsigner Den evangelisk-lutherske kirke i Thailand (ELCT) i deres rolle i dette arbeidet, slik at menigheter kan være aktive i lokalsamfunnene for å beskytte sårbare grupper.
til ettertanke og samtale
Fra Bibelen
«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» Apostlenes gjerninger 1,8
Bønn
Gud, takk for at du bruker vanlige mennesker. Hjelp oss å gjøre det vi er satt til, der vi er.
Led oss hver dag, og gi oss utholdenhet og vilje til å dele tro og håp når det trengs.
Amen.
Sang
NoS 697 Der det nye livet lever
MED NMS TIL TALLINN
9. - 14. september
Tro, historie og fellesskap i Estlands hovedstad
Bli med på en innholdsrik reise til Tallinn der vi kombinerer byvandringer i vakre historiske omgivelser med møter med estisk kirkeliv, gudstjenester og fellesskap.
Turen byr på kultur, refleksjon og gode opplevelser – med god tid til både fellesskap og egne oppdagelser.
Skann QR-koden for å se turens dagsprogram.
Reiseleder er Asbjørg Oksavik Sve
Til samtale
1. Hva tenker du om at det var en kvinne som først fortalte om den oppstandne Jesus?
2. Hvorfor tror du Jesus valgte akkurat Maria Magdalena til å bringe budskapet videre?
3. På hvilken måte kan det at Maria Magdalena ble valgt som vitne gjøre oppstandelsesfortellingen mer troverdig?
4. Når har du kjent deg kalt til å si eller gjøre noe, selv om du var usikker?
5. Hvem har lært deg mest om tro gjennom måten de lever på?
KUNST OG TEKSTER
TIL INSPIRASJON OG GLEDE
Priser inkludert porto • SALMEVANDRING MED SUNNIVA GYLVER • KUNSTTRYKK AV KJELL PAHR-IVERSEN
