Misjonstidende nr. 5 2024

MISJONSTIDENDE 05/24 | Årgang 179

KG-AKSJONEN |

Over 2 millioner til Madagaskar Side 10 NYE MISJONÆRER |

To unge par til Japan Side 20

SOLOPPGANGSLANDET |

75 år i Japan, hva nå?

Side 18

MT 5-2024.indd 1

25/09/2024 09:05

– Vi verner om dine verdier!

Scan koden og be om tilbud

Forsikringer til både deg og bedriften din Vi hjelper deg med å finne riktige forsikringer til deg og bedriften din. Mange har flyttet bedriftsforsikringene sine til Knif Trygghet og samlet alt på et sted. Ta kontakt for en prat og et godt tilbud.

Visste du at?

Knif Trygghet gir hele overskuddet, uavkortet, til kristne og ideelle organisasjoner.

Tor Åge Wahlstrøm, salgssjef tor.age.wahlstrom@kniftrygghet.no 47 39 07 45

Les mer på kniftrygghet.no

MT 5-2024.indd 2

25/09/2024 09:05

MISJONSTIDENDE Misjonstidende 5/24 Oktober 2024

LEDER | Helene Reite Uglem Redaktør i Misjonstidende

Utgitt av: NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no Postadresse Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger Besøksadresse Misjonsmarka 12 4024 Stavanger Telefonnummer 51 51 61 00 mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14 Gaver til NMS: Bankgiro: 8220 02 85057 VIPPS: 10932 Gaver til NMS gir rett til skattefradrag.

I 2024 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.

Tips mt@nms.no Spørsmål om abonnement mt@nms.no Tlf: 51 51 61 00 Ansvarlig redaktør Trond Hjorteland trondh@nms.no Tlf: 46 94 52 42 Redaktør Helene Reite Uglem (permisjon) hru@nms.no Tlf: 95 21 74 92 Bethi Dirdal Jåtun (gjesteredaktør) bethiselskap@gmail.com Tlf: 45 044 029 Layout og trykk Ålgård Offset Opplag 15 200 Papir Svanemerket og miljøvennlig papir Forsidefoto Dukke fra et religiøst rituale i Japan Foto: Ole Henrik Kalviknes Annonsebestilling Salgs Forum AS post@salgs-forum.no Tlf: 915 90 578

For seks år sidan kjøpte eg eit plommetre til vår vesle, skugge- og vindfulle hage. Kvar vår venta vi spent på blomar og drøymde om plommesylte på skjeva resten av året.

Første sommaren kom det berre grøne blad.

Andre sommaren fekk vi to blomar, men null plomme. Tredje sommaren såg vi ei potensiell plomme, men fuglane tok den. Neste år mista vi nesten motet då utøy hadde invadert treet.

Det same skjedde året etter. Men så kom våren 2024 med hundrevis av kvite, friske blomar. Så kraftig hadde det aldri blomstra før. Ørsmå plommer kom til syne, men til vår store sorg måtte vi kaste halvparten som var ramma av veps. 12 friske plommer stod att. Om lag to til kvar. Dei smakte fantastisk.

Desse 12 gir håp om at noko er på gang. Treet krev tolmod, men frukt er frukt, sjølv om hausten er liten. Det blei ikkje syltetøy til jul, men ein vakker dag. Ingen grunn til å gi opp treet. Nabohagar har kanskje tusen plommer og tunge greiner, men kanskje skal ein ikkje samanlikne seg med andre marker, men heller glede seg over at vi har 12 fleire enn i fjor.

Vi har absolutt ingen japansk hage, men

kanskje er den litt «japansk» i overført tyding. Den japanske misjonsmarka er nemleg også kjent for å vere ei tolmodsprøve.

Den blømer langsamt. Det er berre litt over 1 prosent kristne, trass i 500 år med misjon.

Nabolanda har langt fleire kristne, men skal ein samanlikne? Eller skal ein glede seg over enkeltmenneske? NMS har vore der i 75 år, men «den store hausten» kom aldri. Det store garnet ein brukte på Madagaskar, vart bytt ut med fiskestong her. Det er liksom andre «reglar». Stikkorda er tolmod, prosess, medvandring og nære relasjonar.

Eg har aldri vore i Japan, men vi har snakka med dei som kjenner landet, og dykka ned i NMS si berg- og dalbane av ei reise her. Kva er det med dette landet? Kvifor så få kristne akkurat her? Eg sit igjen med at Japan er eit stilig, paradoksalt, vakkert og mystisk land. Det er umogleg å dekke alt, men kanskje blir vi litt klokare. Vi håpar du blir med i den store bønnekampanjen saman med fleire andre kyrkjer og organisasjonar.

For det vil alltid komme ein ny vår med håp om plommesyltetøy som varer ut året.

NEMERKE VA

T

S

Neste utgivelse MT 6 kommer i desember 2024

Plommehausten som gjekk skeis

Trykkeri 2041 0652

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 3

3

25/09/2024 09:05

innhold 06 08 09 10 14 16 20 24 28 32 36 38 46 47

NY NMSU-LEDER |

Møt Bjørn Inge Hauge BOKTIPS |

Trenger du en videosnutt til foreningskvelden, ønsker du å få en påminner på mobilen om et NMSarrangement i nærheten av deg, eller ønsker du å få NMS-nytt rett inn på en skjerm nær deg? Da kan disse tre ressursene være noe for deg.

Vanskelige tekster i Bibelen FILMER

NY SPALTE |

De frivillige i NMS NÆRINGSRIKT |

Elevaksjon for Madagaskar TRONDHEIM |

Bygger Bazaar 1981

NMS har produsert flere nye filmer fra mange av landene vi har arbeid i.

Her er både korte snutter på minuttet eller mindre og lengre filmer med intervjuer og oppdatert informasjon.

Gå inn på nettsidene nms.no/videoer eller på vimeo.com/misjonsselskap og finn det som passer for deg. På Vimeo sin nettside kan også filmene lastes ned til din egen pc.

GJENBRUKSBUTIKKEN |

Høyt under taket

NYE MISJONÆRER |

To unge par til Japan

MISJONSHISTORIE |

75 år i Japan

ÅNDELIG KLIMA |

Hvorfor så få kristne i Japan?

NMS-APPEN

Nå kan du få nyheter og påminnelser om lokale arrangementer i NMS rett i lommen. Med NMS-appen kan du enkelt finne fram til viktige ting fra nettsiden vår. Men den mest praktiske funksjonen er at du kan få pushvarsler om, for eksempel, NMSarrangementer i din region. Appen er helt gratis og trygg å bruke. NMS-appen finner du på App Store (Iphone/Ipad) og Google Play (Android).

BER FOR JAPAN |

Organisasjonene går sammen FRAM MOT JUL |

I de dager

MISJONÆRHISTORIE |

Per Ragnar og Kjersti M. Haraldstad «CONVIVIALITY» |

Nysatsing på diakoni

NYHETSSENDING FOR FRIVILLIGE

Hver første torsdag i måneden klokka 20 publiserer NMS en egen sending for frivillige med innhold både fra Norge og fra flere av landene vi jobber i. Det er bare å gå inn på NMS sin Facebook-side, NMS sin nettside eller NMS sin YouTube-kanal og sette deg godt til rette. Og om du ikke skulle få med deg sendingen akkurat klokka 20, er det ingen grunn til å fortvile; alle sendingene blir liggende tilgjengelige i opptak etterpå.

NY NETTSIDE

TEGNSPRÅK |

Bibelen på morsmålet

MT 5-2024.indd 4

nye ressurser i nms

Det jobbes for tiden med å gi nettsidene til NMS et ansiktsløft.

Nye nettsider vil være klare rundt årsskiftet. Følg med på nms.no.

25/09/2024 09:05

Foto: Kristian Mjølsnes

HER ER ÅRETS CONNECT-STUDENTER

Helges hjørne Helge S. Gaard

generalsekretær i NMS

UTVEKLSING: Årets Connect-studenter på Hald internasjonale skole kommer fra Brasil, Taiwan, Hongkong, Tyskland, England, Estland og Norge. Etter tre måneder med undervisning og faglig input på skolen i Mandal, skal studentene på utveksling i seks måneder til NMS sine samarbeidspartnere i Brasil, Hongkong, Madagaskar, England, Frankrike, Estland, Spania og Norge.

Å skille seg ut

MADAGASKAR: I vår vedtok NMS å gi støtte til gjenåpning av jordbruksskolen Tsarafototra, vest på Madagaskar, etter ønske fra Den gassisk-lutherske kirke (FLM). Både Sør- og Vest-Madagaskar rammes regelmessig av lange tørkeperioder med stor matmangel som resultat.

Tsarafototra kan bli et ressurs- og kompetansesenter for klimasmart landbruk tilpassa tørre områder.

Målet er å starte et bachelorprogram for 50 studenter med selvfinansierende drift. Bygningsmassen trenger vedlikehold, rehabilitering, utstyr og oppbygging av gårdsdrift. NMS støtter fra før av to gassiske jordbruksskoler. Samla sett vil disse tre dekke tre klimasoner på øya. De rundt 2,2 millioner kronene som Kristelig Gymnasium (KG) samlet inn i år går til å øke matproduksjon på Madagaskar. Dette blir et stort og viktig bidrag inn i gjenåpninga av Tsarafototra. I tillegg vil det gi nye fasiliteter til jordbruksskolen Tombontsoa.

PRESISERING På side 39 i MT 4 stod det at «14 personer fra Norge sammen med mange lokale medarbeidere deltok på dugnad på misjonsstasjonen Umpumulo i Sør-Afrika som bidro til gjenåpning av teologisk utdanning.»

Torleiv Roland, en av de 14 fra Norge, presiserer: "Det var hele 50 lokale som møtte første dag. De fleste var med på hele dugnaden. Jeg samarbeidet med to gutter om å skifte himlingsplater, flytta stillas fra rom til rom, og de gjorde mer enn jeg kunne klare. Folk rydda, reparerte, malte og vaska, gravde grøfter til vannledninger, og lokale krefter bidro til all mat. Flere dager var også biskopen med."

Foto: Maria Indrøy Risanger

Vil gjenåpne jordbruksskole

Noen elsker å skille seg ut, noen lever av å vise seg fram. Veldig mange av oss vil være én i mengden, slippe å ta belastningen med å vise igjen. Slik er det i Norge på mange områder, det er tøft å være annerledes. Det kan være tøft for en ungdom å stå fram som den eneste kristne i klassen, det kan være tøft for en voksen å stå alene som kristen på arbeidsplassen.

Den protestantiske kirken i Frankrike sier at de har hatt det i ryggmargen at de ikke skulle skille seg ut. Grunnen var at protestantene ble forfulgt i mange hundre år. De følte seg få, ville være i fred og ble innelukket. Nå har de brukt noen år på å snu denne holdningen. Den lutherske kirken og den reformerte har gått sammen, de er blitt noen flere, og de ønsker å nå mennesker med evangeliet. De blir ikke forfulgt, de åpner seg opp mot samfunnet og har som slagord: «Å være vitne om evangeliet i dag!» De har blitt offensive og ønsker å nå nye mennesker med evangeliet.

I Japan skal du definitivt ikke skille deg ut.

Du skal være en av slekta, tro på det familien tror på, gjøre din borger- og samfunnsplikt, som også innebærer plikter på det religiøse området. Det er tøft å skille seg ut ved å velge en tro som familien ikke har, det er tøft å bli en kristen.

NMS har vært til stede i Japan i 75 år, det har gitt resultater, men det er ikke store folkemengder, og det er utfordrende å nå ut til flere. Derfor er det så fint å se begeistringen deres når de nå skal få to unge ektepar fra Norge som misjonærer. Kinki-kirken har kanskje 2500 medlemmer. Men mye kan skje når vi begeistret får stå sammen. Bare Kinki-kirken er 200 ganger flere enn de 11 disiplene Jesus begynte med.

La oss be for de kristne i Japan, gå sammen med dem. La de få kjenne at de står i et fellesskap med kristne over hele jorda. Det kan gi ny frimodighet når du skal be noen om å bli kristen og skille seg ut fra alle de andre.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 5

5

25/09/2024 09:05

–Det ligger et stort potensial i samarbeidet med Den norske kirke Av sine medarbeidere beskrives han som en framoverlent leder, en som tenker stort og som har gjennomslagskraft. Bjørn Inge Hauge er ny daglig leder av NMSU og begynte i stillingen 1. august.

TEKST OG FOTO

S

| Bethi Dirdal Jåtun

elv er hovedpersonen smålåten på egne vegne. Han drives verken av oppmerksomhet eller store forsamlinger, men er opptatt av resultater i forhold til de mål som er satt og den kurs som er staket ut. Strategien som ble vedtatt på NMSU sitt årsmøte i 2023 har han stor tro på: –Et styrket fokus på samarbeid med Den norske kirke (DNK), mener jeg er en helt riktig vei å gå, og jeg gleder meg til å kunne jobbe videre med flere av de samarbeidsprosjektene vi utviklet da jeg jobbet i NMSU for noen år tilbake, sier Bjørn Inge, som tidligere var organisasjonsutvikler i NMSU. FRA KATEKETSTILLING

Til den øverste lederstillingen i ungdomsorganisasjonen kommer han fra jobben som kateket i Ålgård menighet i Gjesdal kommune, en stilling han hadde i ett år og som han nok også hadde fortsatt i var 6

det ikke for utfordringen som kom fra NMSU. Han hadde til og med takket ja til kateketjobben, som i utgangspunktet var et vikariat, da NMSU tok kontakt. For trebarnsfaren, som også bor på Ålgård, ble det en vanskelig avgjørelse å ta, men NMSU trakk til slutt det lengste strået.

LEIRSAMARBEIDET VIKTIG

Bjørn Inge Hauge kommer til lederstillingen med ferske erfaringer fra barne- og ungdomsarbeid i Ålgård menighet, der han blant annet fikk erfare leirsamarbeidet som NMSU og DNK har utviklet.

–Leir funker som ei kule! Jeg husker at jeg lurte på om det fortsatt var liv laga da jeg kom inn i NMSU, men leir er like populært i dag som tidligere! Når vi spør konfirmantene om hva de husker best fra konfåret, er svaret som regel alltid: Konfleiren.

Hva det betyr for en menighet å kunne benytte seg av et fast leiropplegg med

tydelig rollefordeling, har han selv opplevd i praksis: –Konfirmantleirsatsingen til NMSU er en gavepakke for lokale menigheter. Spesielt kjærkomment er det nok for menigheter med få ressurser, påpeker han og poengterer at konfirmantarbeid innebærer et stort og viktig utviklingspotensial for NMSU. En ting er at det gir økt aktivitet på leirstedene, men det innebærer også et møte med mange ungdommer som NMSU ellers aldri ville ha kommet i kontakt med.

KJENNER LANDSKAPET

Selv har han lang erfaring fra DNK, noe som betyr at han kjenner landskapet godt. Han vet også hvor skoen trykker og hvordan NMSU, i samarbeid med menighetene, kan jobbe for å nå nye barn og unge.

–Det som er ekstra spennende nå, er at jeg får gå inn i prosesser jeg begynte på da jeg jobbet som organisasjonsutvikler

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 6

25/09/2024 09:05

NMSU-LEDER: Bjørn Inge Hauge kommer fra kateketstilling til lederjobben i NMSU, og har med seg viktige erfaringer i forhold til samarbeidet mellom NMS og menighetene.

i organisasjonen, sier han engasjert og nevner blant annet «Messy Church» og «followme», begge konsepter der NMSU samarbeider med andre for å nå lenger ut.

–followme er ungdomsarbeid satt i system, understreker han.

–Fokus er å se, samle og styrke, og vi legger opp til at så vel ungdommer som ungdomsledere i ulike regioner blant annet kommer sammen på fellesarrangementer.

Slik opplever de at de er mange. De blir kjent med flere og styrkes forhåpentligvis i troen. followme er nettverksbygging ikke bare for ungdommene selv, men også for de som jobber med dette og som på samme måte får påfyll av å møte andre.

MENINGSFULLT ARBEID

I en tid der den kristne kulturarven er i ferd med å miste sin posisjon, der mange verken kjenner Bibelen eller bibelske referanser, er det viktig å jobbe for at barn og unge skal få

oppleve at det fins noe mer enn materielle goder og ulike forbilder i sosiale medier, påpeker den nye NMSU-lederen.

– Behovet for å skape fellesskap der barn og unge kan bli kjent med Jesus er viktigere enn noen gang, påpeker Hauge og forteller fra vårens konfirmantleir: – At ungdommene elsker å være sammen, ha det gøy og rangle utover natta, visste jeg, men at de på samme måte skulle sette pris på lovsang, tydelig forkynnelse og bønnevandring, var jeg ikke helt forberedt på. Det var sterkt å oppleve at konfirmantene, sammen med ungdomslederne, deltok i bønnevandring, lovsang og forbønn. Jeg tror mange ungdommer i dag søker fellesskap og en mening med livet. Derfor tror jeg at det kirka tilbyr, treffer dem. At dette betydde noe for dem, var tydelig. Og det tror jeg også er noe av grunnen til at veldig mange av konfirmantene ga uttrykk for at de ville

være med som ledere for neste konfirmantkull. Jeg tenker at dette mest av alt handler om et reelt møte med kristen tro i praksis, eller enda tydeligere: Et møte med Jesus – noe som rører dem, men som de ikke vet helt hva er, for de har mest sannsynlig aldri opplevd noe liknende før.

BYGGE FELLESSKAP

Hauge er opptatt av å bygge fellesskap, styrke den enkelte og gi barn og unge det de trenger for å dele tro, tid, ting og talent.

Han gleder seg til å komme skikkelig i gang og samarbeide med staben, som han opplever har en god spredning både i alder og kompetanse.

– Som leder blir det viktig for meg å bygge gode team av ansatte og frivillige. Og så blir det fremover viktig å jobbe for at organisasjonen skal ha en solid økonomi.

Samtidig skal vi satse, for vi har mye å utrette.

Det gjelder å finne den riktige balansen.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 7

7

25/09/2024 09:05

Gud, pest og plage Vanskelege bibelvers som andre hoppar bukk over, stuper Magnar Kartveit heller rett nedi i boka Gud, pest og plage.

TEKST OG FOTO

| Helene Reite Uglem

Kvifor måtte Abraham nesten drepe sin eigen son? Korleis kunne Gud ha hjarte til å drukne menneske med flaum? Kvifor må det vere så mykje krig, slaveri, sjukdom og død i Bibelen? Opp gjennom har fleire kome til Kartveit, professor emeritus i Det gamle testamente (GT) med 40 års fartstid frå Misjonshøgskulen i Stavanger, med slike spørsmål. No har han samla dei mange ubehagelege emna i ei bok som kan hjelpe enkeltpersonar, foreiningar og bibelgrupper til å ta fatt på heile Bibelen, også det vanskelege.

− Få veit at Bibelen har ein eigen metode å handtere dei vanskelege tekstane på. Bibelens forfattarar reagerte på, og korrigerte, innhaldet i tekstane. I Davids salmar kan ein lese at synd straffast med sjukdom, mens det i Jobs bok hevdast at sjukdom kjem utan synd. Peter reagerte på at Gud valde å utslette menneska med ein flaum. I sitt første brev fortel han at Jesus for ned til dødsriket og forkynte evangeliet for dei som var der, også dei som døde i flaumen.

PARADOKSAL BOK

BIBELENS METODE

− Nokre tekstar i Bibelen er vanskelege og kolliderer med synet på ein nådig og kjærleg Gud, særleg i GT. Ei av dei handlar om at Gud befalte å utslette alle innbyggarane i Jeriko, ein anna om dei mange som drukna i syndfloda, byrjar Kartveit som opplever at både enkeltpersonar og kyrkjer snor seg unna det som ikkje gir trøyst og oppmuntring. − Boka viser ei anna tilnærming til det som er vanskeleg, fortset forfattaren som er innom både Noah, Abraham, Job, sjukdom, helvete, folkemord, antisemittisme og Guds vreide i boka si.

8

Bibelen er full av paradoks. Det kan nesten verke som den motseier seg sjølv av og til. Kva skal ein då slå seg til ro med? − Bibelen stemmer godt overeins med arkeologiske funn. Tekstane kan skildre historiske fakta, men ha ulik forståing av kva som djupast sett skjedde. − Korleis vil du anbefale å lese og forstå Bibelen? − Mange byrjar i ein ende, men dett av idet ættetavlene byrjar. Eg vil råde til å ikkje berre lese enkeltvers, men også parallelle tekstar, altså tekstar som skildrar same hending, men som kanskje har forskjellig teologisk forklaring. Spesielt for dei vanskelege emna er

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 8

25/09/2024 09:05

De frivillige i Nms FORFATTAR: Magnar Kartveit (78) er professor emeritus i GT. Han har forska og undervist på Misjonshøgskolen (i dag VID) i 40 år, men også undervist ved NMS-støtta presteskular i Hongkong, Thailand, Madagaskar og Kroatia.

I hvert nummer framover skal vi bli litt bedre kjent med de frivillige i NMS. Hva gjør de? Hva er drivkraften? Og hva er deres tanker for NMS i tida framover?

NAVN: Benth Castberg (59) BOSTED: Farsund VERV I NMS: Leder av Farsund misjonsforening

1. Hva gjør du som frivillig i NMS?

− Jeg vokste opp i et indremisjonsmiljø i Østfold. Da kona ville flytte tilbake til sitt fødested her i Farsund, engasjerte jeg meg i menighetsarbeid. I Farsund menighet er det mange flotte NMS-folk. Da jeg ble spurt om jeg kunne være styreleder i NMS Farsund, var det enkelt for meg å svare ja. Det er en oppgave jeg setter stor pris på.

2. Hvorfor ønsker du å bruke tid på dette? dette viktig. Kanskje finn ein forklaringar i same historie skildra i ei anna bok i Bibelen, svarer han.

Samstundes er det viktig å sette seg inn i konteksten til forteljinga. − Kor skjedde det, og korleis var forholda rundt? Det er også viktig å løfte blikket og sjå etter den meir overordna bodskapen i teksten, kva den seier om Guds rike.

Han legg til: − Og når ein står fast i ein tekst, kan ein lese truvedkjenninga, ein kortversjon av Bibelen som i 1700 år har summert opp det vi trur på. Det kan vere godt å veksle til den innimellom.

Boka vart gitt ut på Verbum forlag i april 2024. − Eg har fått mange positive tilbake-meldingar frå frustrerte bibellesarar, også frå uventa hald, seier forfattaren som også har skrive ein studieplan som kan brukast i møte med teksten.

78-åringen har ingen planar om å gi seg som forfattar. Han er ein aktiv pensjonist som framleis held føredrag og bidreg i bøker, festskrift og forskingsartiklar.

− Slik jeg ser det, har kirken to oppdrag som begge er viktige. Den skal drive indremisjon for å styrke menighetslivet og kristenlivet rundt om i landet. Men kirkens oppdrag er også å bringe evangeliet til jordens ender. Misjonsbefalingen er selve arbeidsoppdraget for kristne. Derfor er det naturlig for meg å være med i både menighetsråd og NMS-arbeid.

3. Hva synes du NMS skal fokusere på i tiden framover?

− NMS er en del av den verdensvide kirke, og mandatet for kirken som Jesus ga oss i misjonsbefalingen, er egentlig et tosidig oppdrag: vi skal forkynne til frelse for dem som ikke kjenner Jesus. Samtidig skal NMS og kirken legge til rette for at de som er kristne skal bli bevart i troen. Så enkelt og så vanskelig er det.

TEKST

| Martin Eikeland

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 9

9

25/09/2024 09:05

KG-elever på Madagaskar Årets KG-aksjon resulterte i over 2 millioner kroner til Madagaskar.

Dette skal bidra til gjenreisning av jordbruksskole for å styrke matsikkerheten i landet.

TEKST OG FOTO

| Maria Indrøy Risanger

«Røttene sitter dypt, og vi strekker oss sammen» toner utover skolegården til Kristelig Gymnasium (KG) på Bislett i Oslo.

Sangen er laget spesielt til årets Elevaksjon, og nå skal koreografien læres.

Startskuddet for Elevaksjonen gikk samtidig med skolestart. Den årelange tradisjonen har et tosidig mål: Å samle inn penger til årets misjonsprosjekt og å skape en god skolestart for elevene. − Det er helt bevisst at vi gjør dette ved skolestart, sier lærer Kevin Boodhun som påpeker at dette handler om misjon både ute og inne. − Klarer vi å skape en slik aksjon sammen, skaper vi noe særegent for skolen. Her lages det mange forskjellige arenaer hvor elevene kan få blomstre. Ukene krever mye, men vi elsker det.

Fra midten av august til midten av september fyller kreative aktiviteter skolehverdagen. Her er blant annet 10

loppe-marked, aksjonsløp, bolledager og salg av egenproduserte klær. Fire uker i strekk handler alt om å samle inn mest mulig midler til misjonsprosjektet. Og i år er det NMS og Madagaskar som gjelder.

UT AV NORGE-BOBLA

Fire av elevene som står i spissen for å motivere resten av skolen til å yte alt de kan, har fersk førstehåndskjennskap til Madagaskar. Etter å ha startet sommerferien med to uker på øya i Indiahavet, er det mange inntrykk som skal fordøyes og formidles videre. − Jeg synes det var veldig deilig, men samtidig veldig vondt å bli dratt ut av den bobla jeg lever i, sier Christine Elle. Hun husker spesielt godt da hun spurte en elev på jordbruksskolen Tombontsoa om hva han tenkte om forskjellene på hennes og hans levemåte. − Det smertet at han mente han hadde noe

å strekke seg etter, fordi vårt liv var målet.

For meg gir det ikke mening at jeg skal være et ideal. − Vi har jo bare fått det, og ikke gjort noe for det, supplerer Karolina Telhaug Karlsson.

For henne var det ikke bare bare å komme til et av verdens fattigste land. − Jeg knakk sammen allerede på første biltur fra flyplassen. Vi fikk alt så «oppi trynet», og det var en skikkelig øyeåpner.

Ida Johnsdatter Ringen kjente på sin side på hvordan de ble tatt imot i et fremmed land. − Jeg vil nok si at menneskene er rikere enn oss i form av utvikling i mennesket og hvordan man er mot hverandre. Den gjestfriheten absolutt alle viste oss; det skal mye til å finne en sånn gjestfrihet i Norge.

Spesielt blant folk du ikke kjenner.

GOD ROT

Navnet på årets aksjon er «Roots», røtter på norsk. Det handler både om å danne

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 10

25/09/2024 09:05

KLARE FOR GJENREISING: KG-elevene i hovedbygget til jordbruksskolen Tsarafototra, f.v.: Ida Johnsdatter Ringen, Christine Elle, Karolina Telhaug Karlsson og Gard Stendov.

PRESTETUNET: Tidligere ansatte og elever drømmer om veien videre for Tsarafototra.

røtter som et skolefellesskap og i nærheten til Madagaskar. I tillegg passer det godt når to av Den gassisk-lutherske kirkens jordbruksskoler står i fokus.

Ved Tombontsoa på Antsirabe i høylandet skal man utvide kapasiteten med nytt hønsehus, ny festsal og nye toalettfasiliteter. I Morondava på vestkysten har Tsarafototra vært ute av drift i flere år. KG blir en viktig aktør for å gjenåpne skolen.

Til elevenes store overraskelse kunne reiseleder og tidligere misjonær Arild Øystese Hansen meddele at det gassiske «tsarafototra» betyr nettopp «god rot». − Roots handler om at vi skal så og danne et grunnlag. Det skal slå rot, slik at de om et par år vil være mindre avhengig av norsk hjelp, understreker aksjonsleder Karolina.

JORDBRUK OG MATSIKKERHET

Elevene har selv bestemt at aksjonsmidlene skal gå til jordbruksskolene, i håp om Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 11

11

25/09/2024 09:05

TOMBONTSOA: Karolina Telhaug Karlsson, Christine Elle, Gard Stendov og Ida Johnsdatter Ringen sammen med et elevkull på Tombontsoa. Skolen huser 400 elever, men har ikke plass til å samle alle på en gang.

at dette skal gi bedre matsikkerhet for flere mennesker i et land hvor sult og underernæring er sterkt framtredende.

Dagene på Madagaskar har gjort dem enda sikrere på at de tok riktig beslutning. − Turen gav meg håp, både fordi gasserne er optimistiske, noe jeg da også blir, men vi ser at det er fullt mulig å gjøre noe med skolene, sier Kristine.

Karolina legger til at de har sett hvor mye skolene betyr.

Ryktet om elevbesøket hadde nemlig spredd seg, og plutselig var omtrent 25 tidligere elever og ansatte samlet under tuntreet til presten på Tsarafototra, i dyp samtale om hva skolen hadde betydd for hver enkelt og hvordan de kunne bidra i gjenreisingen.

12

− Absolutt alle vi snakket med kom fra familier som drev med jordbruk på en eller annen måte, om det så var på si. Det er jo på en måte det de lever av og for, både i form av næring til seg selv og sine egne, men også for å selge videre for å få penger slik at barna kan få utdanning eller at man kan kjøpe annen mat.

Alt sporet tilbake til jordbruk, utdyper Ida, som kjente mye på at både etterspørselen og ønsket om nyåpning var stor.

Gard Stendov tror gjenåpning er overkommelig. − Det blir en motivasjonsfaktor for oss KG-elever.

AKSJONSFINALE

Tilbake i Norge håper elevene at de kan ta med seg et nytt syn på gjestfrihet og

villighet til å gi, ikke bare materielt, men også i form av tid og energi, for i møtet med tidligere elever ved skolen, har besøket fra Norge tydelig fått se jordbruksskolenes dominoeffekt. Elevene er en stor ressurs i nærområdet sitt ved at de villig deler av sin kunnskap med naboene.

Etter intense uker med fullt fokus på Madagaskar ble KGs aksjonsfinale avholdt 19. september. Opptellingen endte på 2 221 558 kroner. En betydelig sum for å nå målet om bedre matsikkerhet. − Skolene betyr så mye for enkeltmennesker og landets utvikling. Det er ikke bare de som går der som får det bedre, men det har skikkelige ringvirkninger for de rundt og for kommende generasjoner, påpeker Karolina, tydelig fornøyd med årets innsats.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 12

25/09/2024 09:05

Skriv et testament Skap håp for framtiden!

DIN ARV - en gave som varer «Til og med når jeg selv er fortid, kan jeg bidra til andres fremtid», forteller en av våre givere. Hun er blitt det vi kaller testator. Det vil si at hun har opprettet et dokument som forteller hvordan hennes jordiske verdier skal fordeles når livet en gang får en ny start.

Hvert år mottar NMS rundt 15 testamentariske gaver. Dette er verdifulle inntekter når vi søker å dele troen på Jesus, bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom.

23 % av Norges befolkning vurderer å skrive et testament, men kun 10 % gjør det. Vi ønsker å legge til rette for at flere kan etterlate en gave med mening.

Vil du la din livshistorie gi langvarig vekst og utvikling for de som trenger det mest?

KONTAKT:

Svanhild Møyholm på tlf 40 40 60 22, send en e-post til svanhildm@nms.no eller gå til nettsiden nms.no/gi/ testamentariske-gaver for mer informasjon.

Sammen forandrer vi verden MT 5-2024.indd 13

.no 25/09/2024 09:05

Bygger Bazaar 1981 i Trondheim

FELLESSKAP: Med prosjektmidler får unge voksne-miljøet i Trondheim mer anvendelige og moderne lokaler. Foto: Privat

Cornerstone i Trondheim er en av de fire som fikk prosjektmidler av NMS til å fremme misjonsengasjement i sitt lokalmiljø.

TEKST

| Bethi Dirdal Jåtun

D

et er avdeling Frivillighet som lyser ut og som går gjennom søknadene som kommer fra menigheter med misjonsavtale og frivillige i regionene.

Målet er å bidra til innovativ utvikling av NMS sitt regionale arbeid og styrke innovasjon og nytenkning til fremme for lokalt misjonsengasjement.

I år ble det gitt 100.000 kroner til fire forskjellige tiltak. Og Cornerstone, som er et miljø av unge voksne i Trondheim, klør i fingrene etter å komme i gang med sitt prosjekt.

BAZAAR 1981

–Vi skal utvikle NMS sine lokaler i Trondheim til å bli mer anvendelige for konseptet vi er i ferd med å bygge opp, forteller 14

Débora Moecke og Susanne Henriksen som har latt seg inspirere av Bazaar 1966 i Oslo.

De nye lokalene i Trondheim får navnet Bazaar 1981.

Débora, som opprinnelig er fra Brasil, har vært i miljøet til NMS i trønderhovedstaden i over flere år, mens Susanne, som blant annet har bakgrunn fra Ucrew på Madagaskar, ble med i fjor høst.

FELLESSKAP

Cornerstone, som tidligere het Connect, ble i første omgang etablert som et fellesskap for de som hadde gått på Hald internasjonale skole i Mandal.

–Men etter covid-perioden, der vi knapt fikk arrangere en eneste samling, var vi imidlertid veldig Débora Moecke, få igjen og måtte begynne å tenke leder av Cornerstone i nytt, forteller Débora, som er Trondheim

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 14

25/09/2024 09:05

MISJONSLAND: I Trondheim arrangerer Cornerstone «Countrynights» én gang i måneden. Her er Spania i fokus. Foto: Privat.

DISSE FIKK PROSJEKTMIDLER I ÅR: • NMS LILLEBORG: Fellesskapsbyggende aktivitet for unge voksne, som familie- og studentmiddager, «Church jam» og barseltreff i nye Bazaar 1966.

• «MIDT I LIVET»: Utprøving av regelmessige arrangementer (piloter) for mennesker «Midt i livet» i alle regionene.

• GUTS COPILOT: Tidligere konfirmanter starter ungdomsklubb med reise til NMS sine prosjekter i Estland, bygge opp HEL i Estland. Fokus på misjon.

Klubbtilbud for psykisk utviklingshemmede. SiMen betyr «Sammen i Menigheten». Langesund menighet.

• BAZAAR1981 I SOMMERVEITA: Cornerstone, som er et NMS-fellesskap for unge voksne i Trondheim, vil lage Bazaar1981 i Sommerveita.

leder for Cornerstone i Trondheim.

Hun tok etter hvert kontakt med flere andre frivillige i NMS og fikk verdifulle innspill til hvordan de kunne videreutvikle tilbudet sitt.

«COUNTRY-NIGHTS»

fra mange ulike sammenhenger, eller de dukker gjerne bare opp for å lære mer om andre kulturer og være sammen med oss, supplerer Susanne som opplever at stadig flere møter fram på samlingene. Med mer moderne lokaler håper de å kunne få til enda mer.

–Vi begynte med å arrangere det vi kalte «Country-nights» én gang i måneden, der EGNE OPPLEVELSER vi har fokus på ett av NMS sine misjonsland.

–Å kunne formidle egne opplevelser og Vi lager mat fra det gjeldende landet, erfaringer er viktig. Derfor har vi som regel snakker om ulike særtrekk, historie og fokus på land der noen av oss har vært eller samfunn, og så har vi gjerne en bodd i en periode, opplyser Susanne. lek eller kanskje en dans også, –Og midlene som dere har fått fra NMS, smiler hun. hva skal de konkret brukes til?

–Miljøet har etter hvert blitt –Vi ønsker blant annet å oppgradere mer mangfoldig. De som kjøkkenet slik at alle kan henge rundt kommer hit i dag har ikke mens måltidet tilberedes. I tillegg nødvendigvis bakgrunn ønsker vi å oppgradere fellesarealet fra NMS eller NMSU. Nå Susanne Henriksen, på kontoret slik at vi får et fint og kommer folk vi kjenner medlem av Cornerstone

trivelig møtelokale.

I dag er kjøkkenet i fjerde etasje og samlingsrommet i første – noe som ikke akkurat er optimalt.

–Vi er veldig takknemlige for at vi nå har fått midler til å oppgradere dagens lille kjøkkenkrok! sier de to som er veldig gira på å komme i gang. Håpet er at mye skal være gjort til jul.

OPPFØLGING

I tildelingen av prosjektmidler ligger det at avdelingsleder i Frivillighet, Silje Sjøtveit, skal følge opp samtlige av prosjektene gjennom oppfølgingssamtaler, veiledning og prosjektbesøk. Målet med ordningen er å få til en reell nedenfra og opp-bevegelse i NMS – der frivillige får bygge og skape noe lokalt som kan utløse og forløse misjonsengasjement.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 15

15

25/09/2024 09:05

Mangfold og inkludering på agendaen NMS Gjenbruk Ski har stor pågang av folk som vil jobbe hos dem.

LEDERE: Arnhild Fossum er butikkleder og Kirsti Omberg styreleder for butikken i Ski. Foto: Siv H. Undheim TEKST

| Siv H. Undheim

– Vi har egentlig aldri annonsert noe særlig etter folk. Det er jungeltelegrafen, sier Arnhild Fossum, butikkleder hos NMS Gjenbruk Ski. Butikken er den største til NMS Gjenbruk, både i omsetning, areal og antall frivillige. De har for tiden rundt 100 navn på lista.

OPPSTARTEN

Det begynte i 2015, etter initiativ fra daværende leder i områdeutvalget, Bjørg Andersen. Hun inviterte folk fra menighetene og misjonsforeningene til møte og ordnet lokaler. De var en kjerne på 25-30 personer som startet opp. Fra de åpnet dørene begynte kunder å spørre om å få bli med.

Arnhild og mannen hennes, Birger, hadde nylig flyttet fra Trøgstad til Ski. De ville bruke pensjonisttida i Ski menighet og NMS. – Jeg er veldig opptatt av misjon. Jeg har selv sett hva det betyr.

RAUSHET

– Vi forventer ikke at medarbeiderne har et bestemt livssyn, men vi forventer lojalitet. Jeg forteller at NMS er en kristen 16

organisasjon, men spør ikke om tro.

Mange forteller likevel. Vi har hatt, og har, medarbeidere med forskjellig religiøs bakgrunn, og det er viktig at alle blir respektert og akseptert. Vi får medarbeidere på arbeidstrening fra kommunen og som har samfunnstjeneste. Her skal alle få komme som de er, uavhengig av tro, legning eller etnisitet, konstaterer Arnhild, og fortsetter: – Det å være vennlig og godta folk som de er, er viktig for oss.

Kirsti Omberg ble valgt til styreleder i fjor. Hun er en av dem som kom og spurte om å få bli frivillig. Det er tre år siden nå.

– Det er egentlig ganske tilfeldig, jeg var ikke kjent med NMS fra før. Jeg trivs veldig godt og er så imponert over hvor inkluderende og varme folk er her. Jeg elsker å prate med andre og er opptatt av gjenbruk. Det er fint å gjøre noe for andre og ha et fellesskap. Så kan vi ikke stille de samme kravene til alle. Her kommer folk med sin restarbeidsevne, og den er ulik.

Men vi trenger alle, med de evner og den kapasitet de har, mener styrelederen.

ULIKHETER

Da de startet butikken, så styret behov for en oppstartsamtale med de frivillige. Det ble Arnhild sin jobb, noe det fortsatt er.

– Jeg snakker med hver enkelt om NMS Gjenbruk og NMS, om butikken og hvilke forventninger vi har. Så forteller de om seg selv. Vi har et skjema vi går etter, det er veldig nyttig. Etter å ha vært på ca. fem vakter, tar vi en ny samtale. Da har både vi og den frivillige mulighet til å avslutte samarbeidet.

Ulikheter er ofte tema på medarbeidersamlinger.

– Vi er så forskjellige vi som jobber her, og vi er ofte uenige. Vi er nødt til å snakke om hvordan vi vil ha det i butikken. I fellesskap har vi funnet våre verdier, og disse må vi holde varme.

– Her er det så mange flinke og fornuftige folk. Jeg sier til meg selv at om det ikke går som jeg vil, så kan det gå bra likevel, smiler Arnhild.

Les mer på nms.no/butikk/ski

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 16

25/09/2024 09:05

TREHUSET & MURHUSET - Misjonsmarka -

book her

LEI ET SELSKAPSLOKALE I STAVANGER trehusetogmurhuset.no

Gannturene

2025

Skoleskipet Gann gannturene@gann.no 51854870 wwwgannno

Vesterhavsøyene

Kystpilegrimsleia til Trondheim

21. - 28. juni: Vårt klassiske cruise til Vesterhavsøyene - Orknøyene, Færøyene og Shetland, øygruppene der vest i havet - som en gang under Norgesveldet i middelalderen var norske.

25. juli - 2. august: Opplev Kystpilegrimsleia fra Stavanger til Trondheim

Om bord på Gann kommer du til oppredde køyerpå enkle eller doble lugarer. Tre måltider hver dag, og spennende program, med mye sang og musikk.

Reiseledere: Heidi Bleie Skeiseid og Tor Øyvind Skeiseid, Svanhild og Ove Sjursen, Alfhild Steinsbø Hauglid og Eivind Hauglid.

Morten Samuelsen og May-Linne Danielsen står for sang og musikk.

Kystpilegrimsleia er en del av Pilegrimsleden – St. Olavsvegene til Trondheim, som er et nettverk av pilegrimsruter i Norden.

På vei til Nidaros og helligstedet til Olav den hellige møter vi også fortellingene om St. Svithun i Stavanger og St. Sunniva på Selja og i Bergen.

Reiseledere: Tor Singsaas, tidl. biskop i Nidaros. Ragnhild Halle, Åge Bognø, Margun Pettersen m. flere. Den Nasjonale Pilegrimskvartetten er med på hele cruiset.

Cruiset er i samarbeid med: Stavanger Bispedømme, Utstein Pilegrimsgard og Regionalt pilegrimssenteret på Avaldsnes.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 17

17

25/09/2024 09:05

MT 5-2024.indd 18

25/09/2024 09:05

Bønneplater til salgs utenfor et Shinto-tempel. Illustrasjonsfoto: Ole Henrik Kalviknes

Gåten Japan I 500 år har evangeliet blitt forkynt i Japan. NMS har vært til stede i landet i 75 år. Likevel er de kristne bare en liten minoritet.

Hva er det med Japan?

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 19

19

25/09/2024 09:05

TEMA | Gåten Japan

Å la seg lede – Det hadde aldri vært i tankene mine å bli misjonær, sier August Christensen. I 2021 fikk han og kona Christine Oseland et stort spørsmål på bordet: Ville de bli misjonærer i Japan?

TEKST

| Siv H. Undheim

– Jeg studerer teologi sammen med Berly Unlayao Slettebø-Knudsen (red.anm.: Se sak side 22). Vi skal ordineres samme dag i Kampen kirke.

Det var Berly som en høstdag i 2021 spurte August om han og ektefellen ville bli med til Japan.

PROSESS

Christine (31) og August (30) bor i Stavanger, sammen med dattera, Ulrikke, på 16 måneder. De har siden de fikk spørsmålet brukt mye tid på å tenke og har gått flere runder.

– Vi har hatt mange samtaler med Merete Hallen og Haakon Kessel i NMS, og det har

vært veldig fint. Vi opplever at det har vært rom for alle spørsmålene våre og forståelse for at dette var en prosess som trengte tid.

De er takknemlige for at de gjennom trainee-ordningen har fått mulighet til å sette seg inn i japansk kultur og historie og for at de har fått reise til landet to ganger og er blitt litt kjent med KELK (Kinki evangelisklutherske kirke) og menighetene der.

– Det hadde vært vanskeligere å ta en beslutning hvis vi ikke hadde fått se hva vi kom til, sier Christine.

– Nå har vi truffet folk i menighetene, sett at det er et reelt behov og vet at vi er ønsket.

Det har vært veldig bekreftende. Vi kjenner nå at vi drar til noe og ikke fra noe, mener hun.

NMS TRAINEE: • En gjensidig tilnærming til det å være i misjonstjeneste, både for arbeidsgiver og arbeidstaker.

• Traineekandidaten får, over tid, anledning til å avklare misjonskall, oppdage hvordan han/hun fungerer i en ny kultur, samt opparbeide lokal kompetanse.

• Samarbeidspartner får tilført en ressurs i det lokale arbeidet og bli kjent med en potensiell ny misjonær før evt. utsendelse.

• NMS får mulighet til å forme og utdanne kandidater til misjonstjeneste.

NMS Trainee er en prøveordning. Per i dag søkes det derfor ikke etter kandidater til programmet.

20

TEOLOGI OG MUSIKK

August har ikke kristen bakgrunn. Han har heller ikke gått i kristne miljøer som ung, men forteller at han ble døpt i 2018 og fikk et kall til å studere teologi.

– Det har vært veldig interessant og en glede å studere, sier han.

Christine er utdannet musiker og har fast jobb i Stavanger Symfoniorkester, der hun spiller bratsj.

– Å reise så langt hjemmefra for å bo og jobbe der i mange år, er en tanke en må bli vant med. Men etter hvert har den modnet, og nå synes jeg det virker spennende å bruke kompetansen min på noe så meningsfylt, sier hun.

– Vi opplever at ting legger seg til rette.

Det er velkomment med både musikere og andre personlige ressurser i kirken i Japan, sier August, som også har musikkutdanning og spiller cembalo.

– Musikk er et universelt språk som gjør at en lett kommer i kontakt med folk, og kanskje kan vi arrangere konserter og andre aktiviteter som kan være med og skape engasjement og liv i kirkene.

VEIEN BLIR TIL UNDERVEIS

De to første årene skal brukes på språkstudier, på å møte folk, bli kjent med kulturen, utforske og få idéer om hva de kan jobbe med.

– Vi vet ikke hva vi skal gjøre etter språkskolen, det er veldig åpent. Vi har

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 20

25/09/2024 09:05

BESKYTTELSE: En Jizo-statue skal blant annet beskytte åndene til barn som har gått bort. Foto: Jone Unlayao Slettebø-Knudsen.

mulighet til å prøve oss fram og kanskje utvikle nye ting. Vi opplever en trygghet i at rammene fra NMS er på plass, samtidig som vi skal være sensitive og la Gud lede oss i arbeidet, forteller de to.

SPESIELT OG SPENNENDE

Japan er et veldig spennende land som er lett å like, mener Christine. Så selv om det er tilfeldig at de skal reise til nettopp Japan, er det noe med konteksten og kulturen som treffer dem.

– Mange i Japan har et begrenset forhold til kristendom, for det er lite religionsundervisning på skolen. Japan er spesielt fordi det er et hypermoderne og veldig sekularisert land, men også gjennomsyra av religiøse tradisjoner. Derfor kan det også være vanskelig for folk å bli kristne, forteller August, og fortsetter: – Det gjør at vi må drive mye relasjonsarbeid, og det passer oss. Jeg har veldig lyst til å bli ordentlig kjent og komme litt på innsiden hos folk. Japanere kan ofte opprettholde et skille mellom det personlige og offentlige, og holde andre litt på avstand.

LITEN, MEN STERK

Japan er et land med mye velstand, men det fins også mye utenforskap og sosial nød i landet.

– Det er mange som har behov for et fellesskap, og her spiller kirken en viktig rolle, sier August,

PÅ BESØK I JAPAN: Christine og August har vært to ganger på besøk i Japan gjennom NMS. Foto: Privat.

Kirkekulturen i Japan er preget av norske misjonærer. Paret opplever at selv om kirken er liten, er den også veldig sterk.

Menighetene har dype røtter med trofaste og hengivne medlemmer.

SAMME HUS

De gleder seg over å reise med Berly og Jone.

– Det er fint at vi kan reise sammen. Det

er godt å ha noen å dele både gleder og utfordringer med. Vi er veldig på bølgelengde og kan gi hverandre både støtte og rom, sier August.

De to første årene skal familiene bo i samme hus i Wakayama, litt sør for Osaka, men i hver sin enhet.

– Det blir spennende å se hvor veien går etter det, smiler de kommende misjonærene.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 21

21

25/09/2024 09:05

TEMA | Gåten Japan

Kjernetro – Gud vet, smiler Jone Unlayao Slettebø-Knudsen, på spørsmål om hvorfor Japan.

TEKST

| Siv H. Undheim

– For meg har det vært en plan i ti år allerede, forteller han.

– Misjonstanken slo rot hos meg da jeg gikk på Framnes videregående. Jeg møtte daværende misjonsutsending til Japan, Torkil Ekenes, som utfordra meg til å vurdere misjonstjeneste i Japan.

I januar blir det en realitet.

– Mens jeg tenkte at jeg skulle arbeide med døve. Så egentlig er det to kall som kræsjer, sier Berly Kristina Unlayao Slettebø-Knudsen.

De to møttes på teologistudiet, slik også fedrene deres gjorde da de studerte til prestetjeneste. Jone var ferdig utdannet for tre år siden, mens Berly har noen måneder med praksis igjen, før hun blir vigslet i januar. Sammen har de sønnen Kilvin på åtte måneder.

men hvis vi klarer det, ser vi for oss mange år. Så får vi se hvilke muligheter som åpner seg, smiler de unge teologene.

Kirken i Japan er liten. Berly og Jone har gjennom trainee-ordningen til NMS vært i Japan og besøkt menighetene til sammen fem ganger. Det har vært viktig, og de opplever å kjenne seg ønsket.

– Jeg ser små menigheter som en styrke.

Virkeligheten i Japan stemmer med evnene vi er utstyrt med, da vi jobber best i små og personlige sammenhenger, mener Berly.

De to er veldig glade for muligheten til å oppleve og lære om landet og kulturen på nært hold.

– Jeg hadde nok ikke sagt ja til tjenesten hvis det ikke hadde vært for traineeordningen, sier hun.

GRIPE MULIGHETEN

HVORFOR JAPAN?

– Vi har brukt mye tid på å diskutere kall og retning for livet og har fått mange tilbud. Vi landet på at Jone sitt kall er stedsorientert, mens mitt er jobborientert. Dermed bryter de ikke med hverandre, så nå ser jeg frem til å reise. Det handler også om å gripe de mulighetene som er her akkurat nå.

28-åringen forteller at døvekulturen er litt spesiell i Japan. Etter 2. verdenskrig utviklet det seg forskjellige kulturer og språklige retninger innad i døvemiljøet. Det er dermed mer enn ett døvespråk å forholde seg til.

De to første årene skal brukes på språkstudier, samt lære menighetene og kulturen å kjenne. Skriftspråk og kultur er vevd tett sammen, det er flere alfabet, språket er rikt og kan være vanskelig å lære.

– Det tar lang tid å lære japansk skikkelig,

– Vi opplever å gå i ferdiglagte gjerninger.

Jeg har jobbet lenge for dette. Når vi endelig kommer til Japan, blir det en utfordring for meg å roe meg ned og bare være i situasjonen. Jeg skal prøve å nyte det og stole på at det er Gud, og ikke jeg, som skaper ekte tro i menneskehjertet, sier Jone.

Japan er virkelig et «unådd» land, mener han. Det er mye religion i landet, men mange er høytids- eller kulturreligiøse.

– Det kan ta lang tid, men hvis vi klarer å finne en personlig inngang, er det mye grobunn der, tror 29-åringen og legger til: – Å drive relasjonsbasert arbeid og jobbe i en menighet over tid, tiltaler meg. Det gir ofte en kjernetro. En tro som holder, selv om misjonærene reiser.

22

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 22

25/09/2024 09:05

Å BYGGE NOE SOM VARER

FAMILIEN: Berly, Jone og lille Kilvin Unlayao Slettebø-Knudsen. Foto: Privat MENIGHETSARBEID: Berly sammen med medlemmer i en av menighetene.

Foto: Privat

Jone tenker at den beste måten å møte en ny kultur på, er å prøve å ikke være redd for å drite seg ut.

– Det er helt greit å feile i Japan, men det er viktig å lære av feilene. Og hvis folk sier ifra om at du har gjort noe dumt, så er det et tegn på at de ønsker å fortsette relasjonen med deg.

– Ja, det er viktig å kunne si unnskyld, da ydmykhet er sentralt i det japanske språket, fortsetter Berly.

– Et ord man ofte beklager seg med er «shitsurei shimasu» som kan bety «nå er jeg uhøflig».

De ønsker å bygge noe varig.

– Folk i Japan tenker veldig på helheten og det beste for samfunnet, og de foretrekker prosjekter med langsiktige mål heller enn kortsiktig vinning. Hvis vi klarer å bygge et arbeid som er varig, kan jeg klappe meg på skulderen, mener Jone.

Dessuten er det et stort arbeid å vise hva kristendom er. Det er generelt liten

kunnskap om kristendom i samfunnet. I tillegg har det vært flere tilfeller av sekter som har kalt seg kirker og har en vestlig kristen form og profil. Folk er skeptiske.

– Vi må jobbe med holdningsbasert arbeid, snakke med folk og vise hvem vi er. Så får Gud gjøre resten, sier Berly.

LANDSKAPET

Det byråkratiske systemet kan være vanskelig for en utlending i Japan. Det er også flere lovforslag som kan endre vilkårene for religiøse organisasjoner, forteller hun.

– Mye kan endre seg i løpet av de to årene vi går på språkskole, så vi vet ikke helt hva slags landskap vi skal navigere i når vi er ferdige. Men vi føler at vi står i en sterk tradisjon og at fundamentet står støtt.

Samarbeidskirken i Japan er en stødig organisasjon. Så er det godt å kjenne at noen har gått før oss og at vi står på skuldrene til tidligere misjonærer, smiler de.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 23

23

25/09/2024 09:05

TEMA | Gåten Japan

Den femte misjonsmarka Då NMS-misjonærane blir kasta ut av Kina i 1949 rettast blikka mot ei ny misjonsmark.

Audmjuka etter krigen er japanarane meir opne for evangeliet enn nokon gong, blir det sagt. Men snart skal visjonen møte verkelegheita.

TEKST

| Helene Reite Uglem

D

et er ei spesiell stemning denne ettermiddagen under generalforsamlinga i Ålesund i 1951.

Møteleiaren har nyleg erklært Japan som NMS si nye misjonsmark. Høgtidleg reiser forsamlinga seg og bryt ut i ein salme. Dei er så høge at generalsekretær Einar Amdahl kjenner behov for ei realitetsorientering.

Flokken som står framfor han er nemleg fattige etter krigen. Det er også NMS. Begeistring er ikkje nok, åtvarar han utan resultat. Vedtaket skal ha skjedd så raskt at dei gløymer å votere. Ikkje eit kritisk ord blir sagt. Ei forsamling som nyleg har levd med rasjoneringskort, gir heller sterk støtte til eit benkeforslag om ei ekstrainnsamling til det nye misjonsfeltet.

MYSTISKE JAPAN

− Kva er Guds plan for Japan? Det har eg ofte lurt på, byrjar historikar og tidlegare Japan-misjonær Kristin Fjelde Tjelle.

Hennar relasjon til Japan startar med at ho gifter seg inn i ein familie med 24

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 24

25/09/2024 09:05

PIONER: Ragna Landmark Holthe er ein av Japanpionerane og Kina-veteranane i NMS. Ho var i Japan frå 1952-1963. Foto: Misjonsarkivet.

− Misjonærar kjem tilbake, og møter menneske som kan truvedkjenninga.

Det viser seg at undergrunnskyrkjer har overlevd og evangelisert i skjul, fortel misjonshistorikaren.

Men utfordringane er ikkje over for dei kristne: Japan blir monarki og keisaren ein guddom som alle må sverje truskap til. Viss ikkje, blir dei fengsla.

sterke band til landet. Svigerforeldra, Lars og Haldis Tjelle, er to av pionerane ETTERKRIGSTID OG OPTIMISME på 50-talet. Mannen hennar, Lars Sigurd, Japan vel tysk side under 2. verdskrig er fødd der. I 1993 reiser dei sjølve ut. I som avsluttast med atombomber over dag er ho historikar, med mellom anna Hiroshima og Nagasaki i 1945. Japan misjonshistorie som spesialfelt. Ho har kapitulerer, amerikanske styrker tek over, jobba 17 år ved VID vitskaplege høgskule og og keisaren gir frå seg guddomstittelen. er i dag arkivleiar ved Misjons- og − Audmjukinga og keisarens nye diakoniarkivet i Stavanger. rolle gjer at fleire vestlege misjonar, − NMS i Japan er inga deriblant eit titals norske, ser mot solskinshistorie, fortset Japan, forklarer Tjelle.

Tjelle som sjølv har stått − Samstundes, i nabolandet i denne «hengemyra av ei Kina, der NMS har vore sidan misjonsmark» i 10 år. Eitt 1902, har det lenge vore krig skritt fram, to tilbake.

Kristin Fjelde Tjelle, mellom nasjonalistpartiet og Lågpunkt og lyspunkt om leiar ved Misjonsarkivet kommunistpartiet. Då Mao og einannan. Litt som å gå ein kommunistane vinn i 1949, må alle vestlege fjelltur med mange lure-toppar undervegs. religiøse agentar ut. Brått mister NMS alt av Kvifor blir Japan stempla «som den tunge tomter, bygg og institusjonar der, opplyser misjonsmarka»? Vi må ta det frå starten.

Tjelle.

STOVEMISJON Allereie i 1949 er NMS-misjonærane − Portugisiske katolske misjonærar kom Angell Eggen og Ragnar Wisløff Nilssen i til Japan i 1549. Samstundes kom vestlege Japan for å inspisere. handelsskip. Japan var prega av maktkamp «Det stolte landet har gitt tapt. Dei er mellom klanar, og det heile blanda seg til eit fattige, slitne, audmjuka og har mista trua samansurium av handel, politikk og misjon. på sin eigen kultur, keisaren og gudane. No er Mange i overklassa blei kristne, og den nye dei på jakt etter eit nytt åndeleg grunnlag», religionen spreidde seg raskt, byrjar Tjelle. rapporterer dei.

I 1587 blir alle utanlandske misjonærar Hausten er moden. utvist og kristendommen etter kvart EIT SKADESKUTT LAND forbode. No følger 200 år med systematisk Alt skjer fort etter generalforsamlinga forfølging, tortur og bestialske avrettingar sommaren 1951. Allereie i august reiser av kristne. første par, Nora og Bjørn Alve til byen Kobe, − I 1600 vinn Shogun Tokugawa Leyasu der språkskule, Frikirken- og Misjonsmaktkampen i landet. Han ønskjer ikkje sambands-misjonærar allereie er på påverknad utanfrå. Japan blir no heilt plass. Dei skal bli viktige støttespelarar isolert frå omverda, opplyser Tjelle. kommande år. Oppgåvene er overveldande.

Først i 1867 blir landet opna, noko som Men med gode resultat frå afrikanske land, fører til ein rask moderniseringsprosess.

tek NMS fatt på den femte misjonsmarka med friskt mot. − Dei visste ikkje heilt kva dei gjekk til.

Haldis leitte etter Japan-bøker i båten på veg dit. Dei var nyutdanna og unge, men dei støtta seg på dei erfarne Kina-veteranane, er Tjelle blitt fortalt av si no avdøde svigermor.

Det er sterke inntrykk som møter NMSpionerane. Store sår etter krigen. Skjelett av utbrente fabrikkar. Lemlesta tiggarar og fattige menneske overalt. − Japanarane reiste seg raskt etter krigen, slik dei ofte har gjort opp gjennom. Snart er hjula i gang igjen, skyt Tjelle inn.

Men er dei lykkelege, spør misjonær Alve i eit brev heim: «De sender opp bønner til guder som ikke er, og til guder som ikke kan hjelpe og frelse. Vi skal fortelle dem om den Gud som er i går og i dag den samme.»

Misjonærane og misjonsfolket i Norge har store forventningar. Men ein av Kinaveteranane, med lang erfaring frå aust, er skeptisk: «Den åpne dør kan snart bare være som en liten sprekk,» formanar han, og får diverre rett. For året 1951 blir «det siste gode året i den kristne høgkonjunkturen i etterkrigstida», ifølge H. Drummond, spesialist i japansk kyrkjehistorie.

STOVEMISJON OG STANGFISKE

− Først er interessa stor. Allereie etter eitt år blir første person døypt. Likevel merkar misjonærane at interessa dalar allereie året etter dei kom, fortset Tjelle.

Er det den raskt voksande velstanden?

Det åndelege behovet verkar i alle fall dalande. Men kanskje er det også noko med forventningane om Madagaskar-tilstandar, der nye sjeler hankast inn med store garn.

Ein døypt etter eitt år er langt meir enn NMS sin første misjonær i Sør-Afrika fekk oppleve. Han strevde i 14 år før noko liknande skjedde.

«Det er intet garnfiske i gang i Japan, bare stangfiske,» skriv Fridtjov Birkeli i MT etter den første dåpen i november 1952.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 25

25

25/09/2024 09:05

TEMA | Gåten Japan

− Den første tida var prega av gatemøter og evangelisering. Ein ville starte med enkeltmenneske, bygge nære relasjonar gjennom stovemisjon, altså samle folk i misjonærheimane. NMS hadde jo dårleg økonomi og hadde brent seg på tomtekjøp i Kina. I Japan ville dei tenke nytt.

Kyrkjebygging skulle japanarane ta initiativ til når dei var klare.

FRÅ STOVE TIL KYRKJE

Etter kvart merker misjonærane at stovene ikkje eignar seg for møter. Kanskje dei skal bygge kyrkjer likevel? − Sakte, men sikkert vart det ein meir «tradisjonell strategi». NMS, Frikirken og Misjonssambandet fordeler Japan i geografiske ansvarsområde. NMS etablerer seg i fem fylke i Kinki-regionen på øya Honshu.

Etter kvart veks det fram kyrkjer, prestebustader og barnehagar, held Tjelle fram.

I 1954 har NMS om lag 15 misjonærar på plass. Ved utgangen av 50-talet har det kome seks nye fellesskap med til saman 378 medlemmar. Oppmøte er varierande. − Mange japanarar er kanskje den einaste kristne i si slekt. Det kan vere utfordrande å gå mot straumen i eit så fellesskapssentrert samfunn. Kyrkjelydane er små og består av enkeltmenneske som kanskje ikkje har ein sterk relasjon frå før. Det blir etter kvart vanskeleg å fylle dei store kyrkjene.

SHINKO MARU

1961 blir eit historisk år. Dei første japanske prestane blir ordinert, og Kinki evangelisklutherske kyrkje (KELK) blir stifta. − Møter om strategi og kyrkjeleg organisering tærer på misjonærane på 60-talet. Enkelte blir sjukmelde og reiser heim. Dei kristne er så få, behova enorme og ansvaret overveldande, forklarer ho.

Ein ny og litt vågal ide bryt monotonien: Kva med sjømannsmisjon langs kysten av Osaka-bukta ved hjelp av eit omreisande kyrkjeskip? − Misjonær Ernst Ingebretsen var initiativtakar og drivkraft. Båten skapte enorm begeistring i Noreg og tiltrekte seg investorar. Innsamlingsmålet på 260 000 kroner blei raskt nådd, fortset Tjelle.

Det er som om euforien frå generalforsamlinga i 1951 blir vekt igjen. Shinko Maru, Det sanne lys, kjem fleire gonger 26

1954: Misjonærkonferanse i Nara. F.v. foran: Ragna Holthe, Gerda Ingebretsen, Solveig Nordbø (barn på armen), Haldis Tjelle, Mary Salomonsen, Ingrid Backer, Hanna og Steinar Kjøllesdal, Lars Tjelle. Bak f.v. Ernst Ingebretsen, Ånund Nordbø, Hanna og Trygve Sandvik, Bjørn Alve og Leif Salomonsen. Foto: Misjonsarkivet

på TV i Noreg. Ja, til og med Newsweek dekker hendinga. Dei første åra er det opp 200 møter og 9000 besøkande i året.

Kaptein Umano og maskinist Nomura sine sterke omvendingshistorier får fram tårer i augekrokane. − Skipet tiltrekte seg særleg barn og unge.

Få kom til tru, men ein heil del menneske fekk høyre evangeliet i mange hamner desse åra, ifølge Tjelle.

Båten reiser rundt frå 1962 til 1975. Deretter blir det for dyrt og ressurskrevjande sett opp mot manglande resultat. Misjonsfolket i Noreg blir svært skuffa. Det hjelper ikkje på at kapteinen besøker Noreg i 1974 og uløyser eit rekordår i innsamlinga. Båten blir hogd opp. Det einaste som står att er ein liten modell av skipet på Misjonsarkivet.

NOKO I GJÆRE

NMS i Japan er så langt ei berg-og-dalbane. I 1966 vert 67 personar døypt på eitt år. I 1971 har KELK fordobla seg til 1418 medlemmar og 24 kyrkjelydar. Ingen store tal samanlikna med afrikanske land, noko som kan forklare mismotet i

misjonærflokken. − Men på 70-talet opplever fleire misjonærar ei åndeleg fornying, har Tjelle lese. − Flokken pregast no av personleg forbønn, salving og handspålegging, profetiske bodskap og tungetale. Dei er fulle av håp om vekking i Japan.

«Vi er altfor opptekne av hus,» skriv ein av dei i Misjonstidende. − Fornyinga forplantar seg ikkje i japanske kyrkjelydar. Dei viser heller motstand og fryktar svermeri og splitting, held Tjelle fram.

Kanskje gjer fornyinga meir med misjonærane enn misjonsmarka. Så langt har arbeidet «tatt folk ut av sin samanheng og inn i kyrkja», sett på spissen. No vil det «møte folk der dei er og verne om det japanske.» − Så langt har NMS sendt ut om lag 130 misjonærar til Japan. På slutten av 80-talet fører børskrakk og høge kostnadar til at alle misjonsorganisasjonane bygger ned.

Men behova er like store, noko som slit på misjonærane. Det blir meir fokus på å bygge opp sjølvstendige kyrkjer som står på eigne bein.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 26

25/09/2024 09:05

SJØMANNSMISJON: Frå 1962-1975 gjekk båten Shinko Maru frå hamn til hamn i Osaka-bukta for å dele evangeliet.

Foto t.v: Olaf A. Ellingsen. Foto t.h: Helene Reite Uglem.

DEN NORSKE SKULEN

I 1989 fortel Kari Grasmo offentleg at ho vart utsett for overgrep då ho var elev ved Den norske skulen (DNS) i Japan på 50-talet. Etter kvart kjem det fram at fleire av jentene opplevde dette. − Misjonssambandet starta skulen i 1950.

I 1953 vart DNS eit samarbeidsprosjekt mellom Misjonssambandet, NMS og Frikirken. Det kom som eit sjokk på alle at skulens husfar frå 1954 til 1964 utførte alvorlege seksuelle overgrep mot fleire av jentene, opplyser Tjelle som har skrive meir utfyllande om saka i boka «Med hjertet på flere steder», men her er kortversjonen: I 1987, om lag 30 år etter hendingane, sender Grasmo eit brev til overgriparen.

I tillegg fortel ho Misjonssambandets leiing om det ho og fleire andre vart utsett for. Ho blir trudd. Misjonssambandets generalsekretær Egil Grandhagen konfronterer mannen som innrømmer ugjerningane, stadfester det skriftleg og sender ei unnskyldning til Grasmo. Kort tid etter dør den eldre mannen. Det vert ingen rettsleg prosess, men fleire får erstatning.

I MT 7 2023 fortel Kristins svigerinne,

Marit Tjelle Drabløs, si historie frå si tid på internatet på 50- og 60-talet. − DNS flytta til nye og flotte bygg på Rokko Island i 1990. I 2005 vart skulen lagt ned, dels grunna låge elevtal.

JORDSKJELVET

17. januar 1995 går Lars Sigurd og Kristin på språkskule. Dei kom hit for to år sidan med to barn. No ventar dei tredjemann. Denne dagen vekkast dei grytidleg av risting og høge drønn. Dei blir slengt frå side til side.

Kristin og Lars Sigurd tek med seg dei to barna på 5 og 3 år til nærmaste opne område, ein leikeplass. Kristin gløymer aldri synet av sprekkene i jorda som sluker små leikeapparat.

Akkurat no veit dei ikkje at skjelva tek livet av 6434 menneske. 4600 av dei er i Kobe. Fleire av venene bur nært episenteret for det nest verste jordskjelvet på 1900-talet. − Det første vi gjorde var å ringe rundt til vener og kollegaer. Alle var ok. Men snart gjekk det opp for oss kor enorme øydeleggingane var.

Det var ei veldig spesiell tid.

HAR HÅP

Første arbeidsplass er ein liten kyrkjelyd beståande av fire kvinner som deler oppgåvene orgel, klokkar og pynting mellom seg. Lars Sigurd skal vere prest.

Kristin undervise i engelsk og brødbaking.

Dei er unge, idealistiske og kanskje litt naive, innrømmer ho. − Vi var budde på motgang, brydde oss ikkje særleg om tal, men fann glede i enkeltmenneske. Det var lærerikt å møte ei minoritetskyrkje. Inspirerande å oppleve tolmodet og djupna i den japanske kristne trua, seier Tjelle avslutningsvis. − Dei har låge skuldrar når det kjem til statistikk. Fokuserer heller på kor heldige dei er som har fått fridom av berre nåde.

Ho synest det er noko fint med at menneske i seg sjølv ikkje har klart å knekke koden i Japan. − Det er Gud som gir vekst.

Kjelder i artikkelen: fn.no, snl.no, misjonsarkivet og Tor Berger Jørgensen sitt Japan-kapittel i boka I tro og teneste.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 27

27

25/09/2024 09:05

TEMA | Gåten Japan

Gåten Japan I Sør-Korea er det opp mot 30 prosent kristne. I nabolandet Japan er de bare en liten minoritet på litt over 1 prosent. Er det nå vi skal børste støvet av føttene og gå videre?

TEKST

J

| Helene Reite Uglem

apanere sies å være blant de minst religiøse i verden, men under overflaten tegner det seg et helt annet bilde.

NMS Global og har vært Japan-misjonær i flere år. − Men fellesnevneren i japansk religiøsitet er troen på avdøde forfedre, at de fremdeles SEKULÆRT, MEN ÅNDELIG er blant oss og kan kommuniseres med.

Bare 6 prosent regner seg som Faktisk er dette et vanlig teologisk spørsmål religiøse, men hva de innerst i Japan: Hvordan snakke med de døde? inne tror og alle de religiøse Han fortsetter: ritualene, sier noe annet: − Japansk religiøsitet er ikke så − Historisk er den japanske opptatt av læresetninger som i kulturen preget av en Vesten. Shinto betyr «gudenes sammenblanding av vei». Man ser troen mer som en buddhisme, shintoisme livsvandring. Det er interessant, Shigeo Sueoka, kirkepresident i KELK og forfedredyrkelse, for Jesus sa jo selv at han var forklarer Shigeo Veien. De første kristne ble omtalt Sueoka, kirkepresident i Kinki evangelisksom «de som tilhører Veien». Sånn sett lutherske kirke (KELK) som er NMS sin hadde «Kristus-veien» passet bedre enn samarbeidspartner i Japan. «kristendom» i Japan. Det gir mer mening. − Ritualene rundt livets og årets syklus, som SPOR FRA SILKEVEIEN fødsel, bryllup, begravelser, jul og nyttår, Selv om Haakon stiller seg i rekken av sitter dypt. Man kan gjerne ha buddhistisk misjonærer som «aldri opplevde den store begravelse, kristen vielse og gå til shintovekkelsen», var det her han opplevde «nye tempelet for å be om velsignelse for det dybder i evangeliet», blant annet gjennom nye året. Selv om et fåtall anser et enkelt japansk tegn: seg som religiøse, tenker − Gjennom flere tusen år, langs flere innerst inne at fjell, Silkeveien, som er de gamle hav, dyr, ja, til og med AI, handelsrutene mellom Midtøsten, altså kunstig intelligens, er Middelhavs-områdene og Øst-Asia, guddommelig. "Troen på ble silke, krydder, edelsteiner og de åtte millioner guder", slaver utveksla, men også ideer, der omtrent alt kan tilbes Haakon Kessel, kultur og religion, forteller han. som en gud, er utbredt, leder for NMS Global − Denne utvekslinga har også legger kirkepresidenten til. påvirka kinesiske og japanske skrifttegn. − Få ser poenget med å finne én sannhet For ordet «rettferdig» består av tegnet for som er mer vanlig i vestlig tankegang, «sau» plassert over tegnet «jeg». Det er legger Haakon Kessel til. Han er leder for 28

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 28

25/09/2024 09:05

BUDDHISME: Få japanere sier de tilhører en religion. Likevel deltar mange i tradisjonelle religiøse ritual.

Bildet er fra et buddhisttempel på 60-tallet. Foto: Olaf A. Ellingsen

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 29

29

25/09/2024 09:05

TEMA | Gåten Japan

bare i gammeltestamentlige tekster at det å ofre en sau gjør folk rettferdige. Senere, i Det nye testamentet, ble Jesus tolket som dette offeret, forklarer Haakon og sier det finnes flere eksempler på at kristen tanke har bevega seg fra Bibelens Midtøsten mot fjerne Østen, lenge før europeerne kom. − Det finnes bibelske element i japansk kunst og kultur også. Den spesielle japanske te-seremonien har elementer fra den kristne nattverden, eksemplifiserer han. − Og en god keramiker skal alltid legge inn en liten «feil» for å minne oss om at vi bare er mennesker. Det uperfekte skjules ikke, men åpner opp for fellesskap og gjenkjennelse. Det er også tradisjon for at knust keramikk limes sammen med gullharpiks. Sprekkene blir synliggjort med gull, et fantastisk bilde på hvordan nåden påvirker oss.

Han synes også at det fellesskaps-orienterte samfunnet minner mer om den bibelske virkeligheten enn den vestlige individualismen, der man «har nok med å finne seg sjæl». − For en japaner er det viktigere å finne sin plass. Det japanske tegnet for «menneske» er to personer som lener seg mot hverandre, for det er i fellesskap med andre vi blir mennesker.

RELIGION OG SPIRITUALITET I ØST-ASIA I 2023 intervjuet Pew Research Center (PRC) 10 390 personer i Hongkong, Japan, Sør-Korea, Taiwan og Vietnam om tro, skikker og ritualer. Øst-Asia ser ut til å være en av de minst religiøse regionene i verden. Mange anser ikke seg selv som religiøse. Relativt få ber daglig eller synes religion er viktig i deres liv (Japan 6 prosent). Likevel sier mange at de tror på Gud eller usynlige vesener (4 av 10), tilber forfedrenes ånder og utfører tradisjonelle ritualer. I Japan sa 70 prosent at de ofrer mat og drikke til forfedre. Over halvparten av den japanske befolkningen ser naturen som et usynlig åndelig rike, og at fjell, elver og trær har sjel og ånd. Øst-Asia har også en av de høyeste avhoppsratene blant mennesker som forlater religion i verden.

14 prosent av voksne i Sør-Korea og Japan sa de ble oppdratt buddhistisk, men ikke lenger tilhører noen religion. «Hvis du måler religionen til disse samfunnene etter hva de tror og gjør, er Øst-Asia en mer religiøst levende region enn opprinnelig antatt, konkluderer undersøkelsen.

sammenligning med andre. Livet oppleves meningsløst om man ikke lever opp til forventningene, sier han.

Her har kirken «en nøkkelrolle», tror Sueoka. − Ifølge Bibelen er vi elska bare ved å eksistere. At Gud elsker enkeltmennesker ubetinga, er noe av det viktigste vi forteller.

BETINGET KJÆRLIGHET

− Japan er et svært velorganisert samfunn.

Til og med inkludering er satt i system.

Derfor er det et paradoks at så mange er ensomme, synes Haakon.

Det sterke og forpliktende fellesskapet har mye positivt med seg, men skaper også forventninger som kan gå på helsa løs. − Det er hardt press i utdanning og jobb. Om man ikke lykkes, blir det store tapsopplevelser og en skam som kan være vanskelig å håndtere. Psykiske utfordringer er ofte taushetsbelagt. Mange velger å isolere seg, fortsetter global-lederen i NMS. Japan har ruva selvmordsstatistikken i årevis. Så gikk det nedover, men under pandemien steg talla igjen. I 2022 var selvmordsraten høyere enn noen gang.

Kirkepresident Shigeo Sueoka sier at det er snakk om rundt 20 000 selvmordstilfeller i året. − Jeg tror det henger sammen med at menneskets verdi måles i prestasjon og 30

− Foreldre har blitt mer tilbakeholdne med å la barna delta i søndagsskole eller klubber som kirka arrangerer, opplever Sueoka. − Folk kan like kristen musikk, kunst, kultur og atmosfære, men når det gjelder å motta dåp og bli kristen, kjenner mange på en konflikt. Likevel er det årlig folk som blir ledet til tro og dåp i KELK. Det er Guds eget verk, og det gir håp.

RELIGIONSSKEPSIS

− I japansk kultur er det å gjøre sin plikt i fellesskapet den høyeste moral. Å bryte med denne «harmonien» sitter langt inne. Mens man i Vesten blir rost for å ta individuelle valg, kan dette bli stempla som «wagamama», altså egoistisk, i Japan, forteller Haakon og sier dette kan skape en høyere terskel for å bli kristen. Det kan bli sett på som svik. − Den sterke vektlegginga av konformitet ble styrka i landets 250 år lange isolasjonsperiode på 1600-tallet og utover. Vestlige misjonærer ble kasta ut. Isolasjonen forsterka og definerte japansk identitet og kultur. Det skapte stolthet, men også indre sosial kontroll og skepsis overfor det ukjente.

Ifølge Sueoka økte religionsskepsisen etter at sekta Aum Shinrikyos utførte flere nervegassangrep i Tokyos T-banesystem i 1995. De senere årene har også flere sekter vokst fram.

NYE MISJONÆRER

NMS har den siste tiden hatt to faste volontører i landet. Yukiko Idland og Orlaug Fukuzawa ble pensjonister for cirka to år siden. I tillegg har flere volontører vært til stede de siste årene. For første gang på over 20 år sender NMS nå ut fire nye Japan-misjonærer. − Hvorfor fortsetter NMS med Japan-arbeidet når få kommer til tro? − Misjonsarbeid måles ikke i statistikk.

Nettopp fordi det er få, trengs misjon.

Samarbeidskirken vår uttrykker et sterkt ønske om nærvær og fellesskap med NMS. Samarbeidet er inspirerende begge veier.

Utveksling gir et vindu ut mot verden, noe hele den verdensvide kirke trenger, svarer Haakon.

Som Japan-misjonær drømte han først om å fylle benkeradene, men etter hvert begynte han å tenke annerledes.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 30

25/09/2024 09:05

KELK: Shigeo Sueoka er kirkepresident i samarbeidskirka KELK som består av 28 menigheter og har opp mot 2500 medlemmer: Foto: Marit Neset.

MINORITET: Gudstjeneste i Sanda kirke i 2018.

Illustrasjonsfoto: Marit Neset.

− Jeg begynte å se meg selv som en medvandrer som er med et stykke på veien, og fikk like mye som jeg ga. Slik er det også med NMS og samarbeidspartnerne. Vi er alle medvandrere.

2500 MEDLEMMER

KELK består i dag av 28 menigheter med nærmere 2500 medlemmer. Hver prest har ansvar for to-tre menigheter. Likevel holdes det gudstjenester hver eneste søndag. − Aldrende befolkning og lav fødselsrate er en stor utfordring i det japanske samfunnet, men også i kirka, sier Sueoka.

For å lette prestenes arbeidsbyrde, har Kinki-området begynt å slå sammen kirker, i tillegg til å la to prester dele ansvaret for flere. − Forhåpentligvis vil disse tiltakene bidra til et bedre arbeidsmiljø for prester og andre kirkelig ansatte i fremtiden. − Hva tenker du er gode misjonsstrategier

framover? Hva bør KELK og NMS fokusere på? − Relasjoner er viktig for japanere. Å bygge tillit mellom kirken og lokalsamfunnet er essensielt, svarer han. − Det skjer blant annet gjennom diakoni.

Vi skal fortsette å besøke eldre, drive barnehager, undervise for barn og unge, arrangere familietreff, barneklubber og

engelskkurs. Det bygger tillit og relasjon til lokalsamfunnet, tror kirkepresidenten. − Selv om det finnes mange hinder for evangelisering i det japanske samfunnet, har vi tro til Gud. Samarbeidet med NMS har betydd, og betyr, fortsatt veldig mye for oss. Vi går sammen, i bønn og håp om at Han fullfører sin vilje.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 31

31

25/09/2024 09:05

TEMA | Gåten Japan

Stor bønneaksjon for Japan 75 år i Japan markeres med en stor økumenisk bønneaksjon der du er invitert!

Illustrasjonsfoto: Istock TEKST

I

| Stina Neergård

2025 er det 75 år siden norske misjonærer første gang kom til Japan.

Hva kan vel være bedre enn å markere jubileet med forbønn for landet?

Dette spørsmålet slapp ikke taket i Øyvind.

Det har ligget i tankene hans siden. En spesiell opplevelse fra ungdommen har vært med på å forme svaret han etter hvert kom fram til.

HVA SKAL VI GJØRE MED JAPAN?

SYV ÅR I BØNN

For snart ti år siden, mens Øyvind Ulland Eriksen var regionleder i Trøndelag, gikk han tur på Sola-stranda sammen med tidligere generalsekretær Jeffrey Huseby. På ledersamlingen hadde de diskutert om NMS kanskje skulle spisse arbeidet sitt, geografisk eller tematisk, og denne praten fortsatte de med på stranda en tidlig morgenstund: «Hva skal vi gjøre med Japan?» spurte Jeffrey idet sola gikk opp.

I 1982 var Øyvind 16-17 år. Han hadde vært på misjonsmøte og hørt om organisasjonen Åpne Dører og begynte å motta bladet de ga ut. Der leste han om en stor Haakon Kessel, bønnekampanje som var i ferd leder for NMS Global med å starte: «Sju år i bønn for Sovjet». Den ble han gjerne med på. Og en sterk opplevelse ble det da Gorbatsjov lanserte «glasnost» i 1985, og enda mer da muren i Berlin falt i 1989, bare dager før kampanjen nådde sitt syvende år. Øyvind Ulland Eriksen, – Den opplevelsen har preget fundraiser

32

mitt forhold til bønn og mine tanker om å be for nasjoner, sier Øyvind.

FÅ KRISTNE

Så hva med Japan? Dette landet er det minst nådde av alle industrialiserte land.

Det er litt over 1 prosent kristne blant de 125 millioner menneskene som bor der. Hvordan ville det være å starte en bønnekampanje for Japan? Øyvind tok kontakt med Japanmisjonær Bjørg Sand og med Haakon Kessel, som er tidligere Japan-misjonær og nå leder NMS Global. Begge var positive til ideen.

ALLE SA JA

Ganske tidlig kom tanken om at dette kanskje ikke bare skulle være en NMS-ting, men noe alle kirker og organisasjoner i Norge som arbeider i Japan kunne være med på.

Etter en ringerunde var konklusjonen klar: Misjonssambandet, Frikirken, Bibelselskapet,

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 32

25/09/2024 09:05

SLIK KAN DU VÆRE MED På nettsiden nms.no/beforjapan kan du bestille bønneheftet som blir utgitt. Der kan du også registrere deg selv eller din forening/gruppe som forbeder for Japan. Både bønnereiser til Japan og egne bønnearrangement kan bli aktuelt. De som er registrert som forbedere for Japan, vil få invitasjon til både reiser og arrangementer.

STORSATSING: En stor felles bønneaksjon for Japan lanseres i oktober. Foto: Marit Neset

Evangelisk Orientmisjon, Pinsemisjonen og Lærernes misjonsforbund blir med.

– I Misjonssambandet tok jeg kontakt med Eivind Jåtun, som var nyansatt regionleder i Stor-Kina og Japan, og som selv har vokst opp i Japan. «Din telefon er bønnesvaret på den bønnen jeg ikke har rukket å be ennå», var reaksjonen hans.

– Og da jeg spurte generalsekretær Øyvind Haraldseid i Bibelselskapet om hvem som skulle være med fra dem, kom svaret kontant: «Dette vil jeg være med på selv!»

Han er også tidligere Japan-misjonær.

LANSERING NÅ

I desember 2023 møttes representantene for de forskjellige organisasjonene første gang. Fra NMS var det heller ikke så mye tvil om hvem som skulle møte: I tillegg til Øyvind, som har ledet møtene, ble det Haakon Kessel.

– Det har vært en veldig fin gruppe som har

forberedt bønneaksjonen for Japan, forteller Øyvind.

– Møtene våre har vært preget av en fantastisk fin dialog og bønn.

Haakon sier at det har vært spennende med en så sammensatt gruppe som har relasjonen til Japan til felles.

– Jeg har lært om andre organisasjoners arbeid, og det har utvidet horisonten, forteller han.

Bønneaksjonen for Japan lanseres i oktober og skal være en storsatsing i 2025. Det er også meningen at aksjonen skal fortsette i flere år. Blant annet er et økumenisk bønnehefte fra Japan blitt oversatt til norsk. Dette heftet blir nå utgitt i stort opplag som en del av aksjonen.

BØNN KNYTTER SAMMEN

Haakon er overbevist om at bønneaksjonen vil få betydning.

– Vi kan aldri forutse konsekvensene av

bønn, det kan ha ringvirkninger langt utover det vi ser og håper. Like viktig som at bønn gjør noe med de vi ber for, er det at bønn gjør noe med den som ber. De kristne i Japan er en minoritet som trenger å oppleve at de ikke er alene. Japan er dessuten en nasjon med stor innflytelse i Stillehavsregionen. Det gjør det viktig å be for land og politikere, slik at de kan fremme fred og en god sameksistens med andre nasjoner.

– Mange har allerede ligget på kne for Japan i mange tiår, fortsetter Øyvind.

– Med denne aksjonen ønsker vi å nå nye som slutter seg til.

– Jeg gleder meg til å være med på denne aksjonen, avslutter Haakon.

– Jeg håper virkelig at mange vil ta i bruk bønneheftet som kommer og at dette blir stort.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 33

33

25/09/2024 09:05

– LA MEG FÅ HØRE OM JESUS

34

Misjonstidende 05/2024

FOTO: MARIT NESET | TEKST: UTDRAG AV FANNY CROSBYS: «TELL ME THE STORY OF JESUS». TIL NORSK: BERNHARD FJÆRESTRAND I 1905.

MT 5-2024.indd 34

25/09/2024 09:05

Send derfor ut nye misjonærer til Japan På nyåret reiser to unge par fra Norge til Japan for å dele troen på Jesus. Det blir en stor overgang for dem, men med din støtte i ryggen vil det bli så mye lettere.

Kan du gi en gave som dekker deres tjeneste?

F.v. Berly og Jone Unlayao Slettebø-Knudsen, med Kilvin (8 mnd), Christine Oseland og August Christensen, med Ulrikke (16 mnd).

Bli kjent med utsendingene på side 20-24.

Skriv i mitt hjerte hvert ord: Nå kan du bidra til å oppfylle misjonsbefalingen og bringe tro, håp og frelse til mennesker i Japan. Dine bønner og din gave har kraften til å forandre verden til det bedre.

til 797187 eller bruk vedlagte giro Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 35

35

25/09/2024 09:05

Skreddersydde reiser.

Personlig rådgivning.

Unike opplevelser.

Travelm at er NMS e sitt nye reiseby rå!

MADAGASKAR Travelmate har en ekstra kjærlighet for Madagaskar. Vi har utforsket øyens skjulte perler, kjenner de beste ruter og lokale hemmeligheter, og har flere egne medarbeidere på Madagaskar som sørger for en unik reiseopplevelse.

Vi er Norges mest komplette reisebyrå på reiser til Madagaskar, så med oss kan du oppleve Madagaskars mangfold på en måte få andre kan tilby.

Tindbergs juleminne I de dager Svein Tindberg er ikke bare en bejublet skuespiller. Han er også en anerkjent forfatter. I årets utgave av I de dager skriver han om Bibelens dramatiske fortelling om Esau og Jakob.

TEKST

GRUPPEREISER Skal du på reise med vennegjengen, menigheten, idrettslag eller en annen gruppe? Vi bruker vår erfaring og ekspertise til å planlegge den optimale turen etter deres behov og ønsker.

I

| Trond Hjorteland

2024 har Svein Tindberg stått på scenen i Storsalen i Oslo og fortalt om Esau og Jakob. Tusenvis av mennesker har latt seg trollbinde av hans evne til å fortelle slik at historien kryper under huden. Mang en tilhører har gått hjem etter forestillingen og hatt behov for å reflektere over historien som er nedskrevet i 1. Mosebok 27. I starten av september ble det spilt ekstraforestillinger i Oslo, mens han fra 25. september spiller den samme forestillingen på Rogaland teater. Deretter blir det turne til andre scener rundt om i landet.

JULEFORTELLING? JOBBREISER Vårt mål er å kjenne kundene så godt at vi vet akkurat hvordan du og dine kollegaer vil ha det på reisen. La oss finne den smidigste og mest behagelige reisen tilpasset dine ønsker og bedriftens reisepolicy så du underveis på reisen er glad for at du bestilte reisen hos oss.

• PERSONLIG SERVICE • DIN FLYNERD • 24T SERVICE • ONLINE BOOKING

• www.travelmate.no

36

• Tlf: 451 51 212

• bestilling@travelmate.no

Snart utgir også Verbum forlag Tindbergs bok om Esau og Jakob. Men allerede nå kan leserne av julemagasinet «I de dager» lese den dramatiske fortellingen.

– Historien om Esau og Jakob er kanskje ikke den vi forbinder med en trivelig julefortelling. Men det betyr ikke at den ikke passer inn i et julehefte. Også i jula bør vi tåle å lese annet enn koselige fortellinger, sier Svein Tindberg, som i sin tekst knytter historien om Esau og Jakob til et juleselskap han deltok i som barn.

Martin Eikeland, som er ansvarlig redaktør for I de dager, synes teksten fra Svein Tindberg passer godt inn i julemagasinet.

– Måten Svein Tindberg forteller historien om Esau og Jakob på, synes jeg er utrolig spennende. Innholdet står tilsynelatende i sterk kontrast til den hyggelige fortellingen som vi kjenner fra Betlehem. Denne kontrasten er ikke den eneste vi finner i Bibelen. Slett ikke alt som står skrevet er enkelt å forstå, sier Eikeland, som bruker et sitat fra den svenske biskopen Martin

Misjonstidende 05/2024

Travelmate101x267.indd 1

MT 5-2024.indd 36

25/06/2024 11:58

25/09/2024 09:05

Foto: Dan Aksel Jakobsen

Lønnebo når han skal beskrive hva han mener: «Å ikke forstå seg på Gud, er en glede som varer til tidens ende».

UTØMMELIG TEMA

Teksten fra Svein Tindberg er langt fra den eneste Martin Eikeland gleder seg over i det nye julemagasinet. De 96 sidene er fylt med nyskrevne tekster fra norske og internasjonale forfattere. Dessuten er magasinet preget av kunst både fra samtiden og kunsthistorien.

– Selv om det er skrevet mange tekster om det som skjedde i de dager, er det ikke et tema som er uttømt. Når vi har utfordret forfattere til å skrive tekster knyttet til denne hendelsen, dukker det opp den ene spennende fortellingen etter den andre. Historien om Jesu fødsel har så mange innfallsvinkler at det alltid er noe nytt som kan skrives.

I tillegg til bibeltekstene som er gjengitt i magasinet, er det en tekst som er utgitt tidligere. Det gjelder Tor Åge Bringsværds De hellige tre narrer. Av helsemessige årsaker måtte Bringsværd takke nei til forespørselen om å skrive en ny tekst, men han ville gjerne være med på denne utgivelsen. Derfor tilbød han denne fortellingen til I de dager.

– Gjesteredaktør Tarald Aano har gjort en stor jobb med å samle tekster som speiler både bredden og det sentrale i julebudskapet, sier Eikeland, som ikke kan la være å trekke fram det store intervjuet som Aano har gjort med skuespilleren Nils Ole Oftebro. I dette intervjuet forteller Oftebro om to slektninger som midt på 1850tallet reiste ut som misjonærer for NMS til Sør-Afrika. Deres møte med misjonsvirkeligheten og utsenderorganisasjonen var langt fra problemfritt.

KUNSTUTSTILLING

I tillegg til de mange tekstene, trekker redaktør Eikeland fram arbeidet som kunstnerisk redaktør Mirjam Raen Thomassen har gjort.

– Å bla i dette magasinet er som å være på en kunstutstilling. Hvis det ligger framme på stuebordet gjennom advents- og juletiden, kan man stikke innom denne kunstutstillingen mange ganger. Hver gang kan man oppdage nye skatter.

JULEGAVER I HONGKONG

Når Eikeland skal trekke fram en særegen tekst fra I de dager, peker han på intervjuene med barn fra hele kloden. Barna blir blant annet spurt om hva de ønsker seg til jul.

– Barnas svar gjenspeiler både det barnlige og det reflekterte. Jeg har humret mange ganger når jeg har lest gjennom disse svarene. Når dere kjøper julemagasinet, anbefaler jeg at dere leser intervjuet med ni år gamle Nana Song fra Hongkong. Hennes svar viser at barn er barn, uansett hvor i verden de befinner seg, sier Martin Eikeland.

Julemagasinet I de dager utgis av NMS og Verbum forlag/Bibelselskapet. Det er et litterært magasin, med nyskrevne tekster. Det inneholder bilder fra samtidskunsten og kunsthistorien. Tarald Aano er gjesteredaktør, mens Mirjam Raen Thomassen er kunstansvarlig. Martin Eikeland er ansvarlig redaktør.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 37

37

25/09/2024 09:05

JAPAN-HJERTER: Kjersti Matre Haraldstad og Per Ragnar Haraldstad var i mange år misjonærer i Japan. Foto: Andreas Dirdal Kydland 38

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 38

25/09/2024 09:05

To hjerter som dunker for Japan Historien om Per Ragnar og Kjersti Haraldstad ender ikke lykkelig. Men alle andre sider i historien er fulle av glede, misjon, bønnesvar og to hjerter som banker for Japan.

TEKST

| Andreas Dirdal Kydland

– Du har trolig ondartet svulst på hjernen.

Per Ragnar Haraldstad satt målløs på stolen foran legen. Han hørte ordene, men alvoret sank ikke inn der og da. Til det var budskapet for voldsomt.

På en kjøretur med kona Kjersti og noen venner de var sammen med samme dag, hadde han brått følt seg uvel. Han stanset bilen og gikk ut for å kaste opp. Vanligvis pleier kvalmen da å forsvinne, men denne gangen gjorde den ikke det.

– Jeg ble rådet til å oppsøke lege. Vi var langt ute på landsbygda, men det var et sykehuslignende senter i nærheten som hadde alt utstyret som trengtes. Både CT, MR og pet-scanner. Det tok ikke lang tid før legen så svulsten på hjernen, minnes han.

Legen sa videre at alle som får diagnosen dør av den. Men grunnet medisinsk utvikling, kunne legen verken garantere det ene eller andre med hundre prosent sikkerhet.

– Så var det god natt og inn på en sovesal fylt av snorkende menn.

SJOKKET

Det var ikke slik det skulle ende for ekteparet Per Ragnar Haraldstad og Kjersti Matre Haraldstad. Våren 2023 var de tilbake i sitt andre hjemland Japan, i landets første keiserby Nara, på den første av mange turer. Ekteparet var misjonærer for NMS i Japan i perioden 1985 til 1995.

Nylig hadde de to pensjonistene muntlig avtalt med NMS at de to ganger årlig skulle være i Japan som tilretteleggere for to nye misjonærutsendinger som er planlagt i 2025. En del av avtalen var at de også skulle preke og spille under gudstjenester.

I stedet ble det en dramatisk reise hjem. Tiden i Norge, som skulle brukes til å planlegge nye turer til Japan, ble i stedet brukt til å planlegge Per Ragnars begravelse og minnesamvær

som misjonær, forteller Kjersti.

Det ønsket skulle senere gå i oppfyllelse.

Allerede på ungdomsskolen, da Kjersti skulle skrive stil om hva hun ville bli som voksen, skrev hun arkitekt, cellist eller misjonær.

– Som kristenruss ved Sandnes gymnas var jeg med på et prosjekt til inntekt for NMS. Da ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe som barne- og ungdomsarbeider etter gymnaset. Det året reiste jeg rundt i Stavanger krets med gitar, flanellograf og lysbildeapparat.

DRØMMEN

Historien om Japan-misjonærene Per Ragnar Kjersti kommer ikke til å få en lykkelig slutt. Men resten av historien er en lykkelig historie fra misjonærkall til tjeneste, opplevelser og framskritt i et land hvor kristen misjon er i en sakte blomstring.

– Jeg er oppvokst på 1950-tallet i en helt vanlig familie i Mandal. Vi var ikke en aktiv bedehusfamilie, men gikk i kirken til jul og ved andre høytider, forteller Per Ragnar.

Samtidig vokste Kjersti opp i Stavanger som eldste prestedatter i en søskenflokk på fem.

– Far var prest og hadde et sterkt misjonærkall med ønske om å tjenestegjøre i Afrika.

Den drømmen fikk han aldri realisert selv. I stedet jobbet han blant annet som fengselsprest på Åna kretsfengsel på Jæren og som sokneprest i Time. Han hadde et sterkt ønske om at én av oss skulle reise ut

MISJONÆRKALLET

Det året fikk Kjersti høre mye om Japan gjennom Odd Edland som deltok med misjonstimer på én av leirene Kjersti var på.

Edland var i mange år misjonær for NMS i Japan.

– Under en av misjonstimene fortalte han at han håpet det var noen med musikkutdannelse og –interesse som kunne tenke seg å reise til Japan, siden han hadde sett behovet for dette. Der og da var det noe som falt på plass hos meg, forteller Kjersti.

Der og da kjente hun ikke Per Ragnar, som fortsatt holdt til i Mandal. Det var starten av 70-årene, og Jesus-vekkelsen i Norge hadde slått særlig hardt ned i ungdomsmiljøene. Mange søkte mot teologisk utdanning. Det gjorde også Per Ragnar.

– I gymnastiden ble jeg med i skolelaget Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 39

39

25/09/2024 09:05

og en indremisjonsgruppe som het 13-19.

En av de voksne lederne hadde en veldig positiv tilnærming til det å være trygg som Guds barn. Du måtte ikke omvende deg igjen og igjen. Var du Guds barn, så var du Guds barn. Etter et møte kom han bort til meg og en kompis og spurte om vi kunne tenke oss å begynne ved Misjonsskolen i Stavanger, som i 1977 skiftet navn til Misjonshøgskolen.

Dermed var Per Ragnar i gang med teologistudier i Stavanger. Året etter skulle to til nå ukjente veier krysses da prestedatter Kjersti også startet ved Misjonsskolen.

BLIKKENE

I 1975 er kullet ved Misjonsskolen rekordstort. 17 unge voksne med hver sin drøm for framtiden. Mange av dem skal etter endt skolegang ut i verden som misjonærer. Det vil også Per Ragnar og Kjersti. De vet ikke at deres misjonærframtid blir som ektepar.

– Det begynte vel med noen blikk, sier Kjersti.

– Blikk som aldri kan glemmes, skyter Per Ragnar inn og smiler.

– Men det var gjennom ei venninne jeg fikk høre at Per Ragnar hadde tanker om å reise til Japan.

– Jeg hadde lest om misjonslandet Japan i Misjonstidende. Under NMS sin generalforsamling ble det snakket om at det var så få kristne i Østen. Det var en utfordring som trigget meg, forteller Per Ragnar.

Blikk ble til ekteskap. Og Japan skulle bli deres nye hjemland de neste årene.

Men de to 28-åringene og lille Magne gikk om bord på flyet. Da bakken forsvant under dem, var Osaka neste stoppested for den lille familien.

ALT VAR ANNERLEDES

Under innflyvningen fikk familien se storbyen Osaka fra luften.

– Et hav av hus og lys, minnes Per Ragnar.

– Jeg mener jeg kunne skimte et kors på én av bygningene, sier Kjersti.

Da familien gikk av flyet, skjønte de ikke et ord av det som ble sagt rundt dem – verken muntlig eller skriftlig.

Men i ankomsthallen på flyplassen ble familien ønsket hjertelig velkommen av en stor delegasjon norske misjonærer som ventet på dem.

– Vi ble godt tatt imot – takk og lov for det.

Når du lander i et fremmed land, blir du på mange måter som en baby som trenger hjelp til det meste – selv om vi kom som godt utdannede teologer, sier Per Ragnar.

– Vi var redde for å gå oss vill. Den første tiden fikk vi servert mat fra den andre misjonærfamilien som bodde i nabohuset vårt. Men litt etter litt falt brikkene mer og mer på plass, sier Kjersti, som sammen med Per Ragnar skulle gå to år på språkskole før selve misjonærtjenesten startet.

Våren 1985, da språkskolen var fullført, flyttet familien til Sanda, en liten time nord for Osaka og Kobe. Her hadde NMS og Kinki-kirken bygget en bolig med et møterom på 12 kvadratmeter. Med to tomme hender skulle Kjersti og Per Harald starte en menighet.

ET EKSTREMT SVAR FRA GUD

UTREISEN

Før utreisen hadde familien Haraldstad fått et nytt tilskudd da Magne kom til verden.

Da den store utreisedatoen kom, med begges familier til stede, kjente ekteparet på mange følelser knyttet til å reise ut for tre og et halvt år.

– Plutselig ble alt så virkelig! Vi skulle reise vekk med våre foreldres eneste barnebarn i flere år med begrensede muligheter for kommunikasjon. Der og da fikk jeg en reaksjon, for alt ble med ett så virkelig, forteller Per Ragnar.

– Når vi ser tilbake, var det ville valg som ble tatt den gang.

40

– Hvordan skulle vi gjøre det kjent at det hadde kommet en kristen menighet til Sanda? Og hvordan skulle vi få folk til å få lyst til å komme?

Ekteparet tenkte så det knakte. Med god hjelp fra nabomenighetene, bestemte de seg for å arrangere filmmøter og barnemøter.

Med et ferdigspikret opplegg gikk Per Ragnar til den lokale barneskolen for å dele ut flyere som inviterte til barnemøte i den nye menigheten.

Da skjedde det noe som ekteparet aldri hadde sett for seg.

– Da jeg kom til barneskolen, kom alle elevene stormende mot meg og ville ha

autografen min. Jeg skjønte ingenting. Så viste det seg at jeg lignet mye på Randy Bass, en av de beste baseballspillerne som har spilt i Japan. Elevene trodde det var meg og ville ha autografen min på flyerne jeg hadde med.

Per Ragnar skrev autografer i tre timer.

Samme dag visste hele nærområdet at misjonæren som lignet på den amerikanske baseballspilleren skulle arrangere barnekveld.

– Det var stinn brakke allerede en time før møtet skulle starte. Over hundre barn kom på møtet, minnes Kjersti.

– Vi hadde bedt om at den nye menigheten skulle bli kjent og fikk et ekstremt svar fra Gud. I tiden etter fortsatte rundt 60 barn å komme fast til menigheten.

VANSKELIG LAND FOR KRISTENTRO

Etter hvert gikk ekteparet med barnevogn fra dør til dør i nabolaget for å invitere til menigheten.

– Alle hadde kamera i ringeklokken, så vi måtte snakke med dem uten å kunne se dem, sier Per Ragnar.

– Det viste seg at noen hadde gått på søndagsskole. Men de fleste japanere hører

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 40

25/09/2024 09:05

PÅ HJUL: Per Ragnar på første tur i den nye drabantbyen for å invitere til innvielsesfest 2. pinsedag 1985. Foran vognen står Magne, mens Olaf tar livet med ro i vogna. Foto: Privat KIRKEN: Sanda kirke, slik den har vært siden 1992, med prestebolig i 2.etasje. Foto: Privat I TYKT OG TYNT: De møttes som teologistudenter i Stavanger og har holdt sammen i tykt og tynt. Foto: Andreas Dirdal Kydland

til shintoismen eller buddhismen. Japan er et vanskelig land å formidle kristentro i. Men vi var glade og takknemlige for alle som kom til menigheten, sier Kjersti.

Familien ble godt integrert i nabolaget i Sanda. Per Ragnar, som i sine yngre dager var en talentfull friidrettsutøver, jogget mye i parker i nærområdet og kom ofte i snakk med andre beboere.

– Særlig godt husker jeg da det ringte på døra en lørdag. Utenfor sto en japansk mann fra Kyoto som skulle flytte til Sanda

året etter. Han var tidlig ute på let etter en menighet han og familien kunne gå i, og hadde hørt om menigheten vår i det lille huset.

Mannen ble senere mangeårig leder av menighetsrådet.

MUSIKK SOM DØRÅPNER

Kjersti har alltid vært musikalsk og spiller cello. I Japan skulle musikken vise seg å bli en viktig inngang for henne.

– Jeg kom i kontakt med mennesker i kulturmiljøet som begynte å komme til

musikalske arrangementer i menigheten vår. Det ble arrangert mye mer enn bare gudstjenester. Senere fikk vi kontakt med lederen for musikkforeningen i området, og sammen med dem arrangerte kirkene i byen i flere år julekonserter i en fullsatt byhall, med plass til 900. Musikere og kor fra byen deltok, og fellesnummeret var Hallelujakoret fra Händels «Messias», forteller hun.

Hva skjedde siden? Plutselig var lederen i musikkforeningen et fast tilskudd på Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 41

41

25/09/2024 09:05

20-ÅRSJUBILEUM: Tilbake i Sanda for første gang etter hjemreisen i 1995 i anledning menighetens 20-årsjubileum. Her møtte de blant andre Rutsu, familiens første assistent fra Takarazuka, og hennes familie.

kirkebenken i menigheten.

– Vi var bevisste på at musikk skulle være en naturlig del av gudstjenesten. Mange stilte også opp da vi arrangerte støttekonsert etter jordskjelvet i 1995.

17. JANUAR 1995

Det hadde gått 12 år siden familien på tre ankom Japan for aller første gang. Nå telte familien fem, etter at Olaf og Hanna hadde kommet til. Det nærmet seg slutten på ti innholdsrike år hvor menigheten i Sanda hadde tatt form og for alltid fått en sentral plass i familiens hjerter.

Men en dramatisk hendelse skulle ryste familien Haraldstad og millioner av japanere for alltid en grytidlig januar-morgen.

– Klokken var 05.46 om morgenen den 17. januar, begynner Per Ragnar.

Familien bodde i andre etasje i kirken.

– Vi ble slengt fram og tilbake i sengen, og det bråkte noe voldsomt. TV-en falt ned, og pianoet flyttet seg. Jeg tenkte «hva er det som skjer?».

Jordskjelvet varte rundt et halvt minutt, men for familien føltes det som en evighet.

Heldigvis lå familien og sov. Hadde skjelvet inntruffet noen timer senere, mens de var på vei til skolen, kunne både de og langt 42

flere mistet livet.

Jordskjelvet ble målt til 7,2 på Richters skala. Det ødela mer enn 100 000 hus og gjorde skade på 400 000 andre. Broer og veier kollapset. Men aller verst rammet det 6434 mennesker som mistet livet.

Etter jordskjelvet ble Per Ragnar talsperson for nordmenn i Japan. Det var ham mediene kontaktet for å få siste nytt i perioden etter skjelvet.

– En annen norsk misjonærfamilie bodde hos oss i tiden etter. De hadde nettopp kommet hjem fra sykehuset etter at familiens tredje barn kom til verden da huset deres ble ødelagt under skjelvet, sier han.

Jordskjelvet representerer et veiskille for misjon i Japan. I tiden etter var det nedgang i antall internasjonale misjonærer. Familien Haraldstad reiste også hjem til Norge samme høst.

HJEMLENGSEL

– For barna våre, som hadde vokst opp i Japan, ble det et kultursjokk å komme til Norge og starte på norsk skole. De følte seg ikke norske i Norge, forteller Kjersti.

– Det var en stor overgang også for oss voksne. Om du regner med tiden i Japan og studietiden, hadde vi vært 20 år borte

fra norsk arbeidsliv. Vi måtte lære å kjenne kulturen igjen, sier Per Ragnar.

Kjersti, som i tillegg til teologi hadde studert til å bli lærer, fikk etter hvert fast lærerjobb i videregående skole. Per Ragnar fikk et vikariat som kapellan før han ble sokneprest og siden prost i totalt ti år.

Men hele tiden kjente de på en hjemlengsel. For på mange måter var Japan familiens hjemland.

Derfor var ikke familien vond å be da menigheten i Sanda i mai 2005 feiret 20 år.

– Dette ble vår første reise tilbake. Vi møtte Rutsu igjen, hun som var vår første assistent fra Takarazuka og hennes familie. Også for barna var det godt å komme tilbake, sier Kjersti. Året etter bød en ny mulighet seg.

Ungene hadde flyttet ut, og NMS trengte noen til å følge opp arbeidet sør for Osaka i ett år etter at misjonærparet Haakon og Terese Kessel hadde flyttet hjem.

– Det var midt i blinken. Selv om vi trivdes godt i Mandal, var det godt å reise tilbake til Japan. Arbeidet var på mange måter likt det vi drev i Sanda fra 1985 til 1995. Vi fulgte opp gudstjenester i lokalmenigheten og holdt ved like det Haakon og Terese hadde bygget opp, sier Per Ragnar.

SLUTTEN

Så er vi tilbake der denne historien startet.

Per Ragnar og Kjersti var begge blitt pensjonister, men hadde ennå mye å gi for arbeidet i Japan. Men ordene fra legen etter at Per Ragnars hjernesvulst ble oppdaget snudde alt på hodet.

– Da vi kom hjem til leiligheten i Nara etter sykehusoppholdet, fikk vi besøk av ledere i kirken som salvet og ba for Per Ragnar. Der og da ba vi om et under. For alt er mulig for Gud, sier Kjersti.

En liten stund senere opplevde ekteparet nettopp det. Et under.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 42

25/09/2024 09:05

– Det fantes en forskningsmedisin som virket på noen få typer kreftceller.

Hjernesvulsten til Per Ragnar hadde nettopp denne typen kreftceller, sier Kjersti.

– Etter en tid viste MR-undersøkelsene at svulsten hadde stoppet å vokse. Den hadde til og med krympet!

SJOKKET

Dette var fantastiske nyheter. Plutselig kunne Per Ragnar håpe på år i stedet for måneder. Dessverre ble ikke gleden langvarig. For i vår stoppet medisinen å virke. Igjen vokser svulsten, og trolig kommer den til å vinne en gang i løpet av det neste året.

– 70 år er ikke et kort liv. Men jeg skulle selvsagt hatt 10-15 år til. Kjersti og jeg har snakket om begravelsen og sanger som skal synges i minnesamværet.

– Men vi ber fortsatt om et nådens under.

Det samme gjør menigheten i Sanda.

Samtidig må vi forholde oss til realitetene.

Den siste tiden har trosbekjennelsen vært viktig for oss, for å holde fast ved det sentrale i troen.

Per Ragnar understreker at han er glad for hver dag han våkner uten smerter.

– Jeg har ikke noe vondt. Det siste halvåret har jeg gått i snitt seks og en halv kilometer hver dag. Og nå snart skal jeg til Stavanger for å delta på markeringen av teologikullet jeg var en del av som startet for akkurat 50 år siden, forteller han.

NY GIV I JAPAN

Men aller helst skulle han og Kjersti satt seg på første fly i retning Japan igjen. Landet og folket har fått en helt spesiell plass i hjertene.

– Så synes vi det er veldig spennende at NMS skal sende ut to misjonærpar til Japan i 2025. Da vi reiste ut, ble vi tatt imot av et stort misjonærfellesskap. Det fellesskapet eksisterer ikke i dag. Samtidig har de en hel verden av kommunikasjonsmuligheter vi ikke hadde den gang, sier Per Ragnar.

Kjersti trekker på smilebåndet når hun snakker om de nye Japan-utsendingene.

Ekstra gledelig synes hun det er at noen bånd videreføres. Christine Oseland, som er gift med August Christensen, er nemlig bratsjist og er fast ansatt i Stavanger Symfoniorkester.

– Forhåpentligvis blir musikken en viktig døråpner, slik den var for meg. Det blir spennende å følge med på hvordan det går, sier Kjersti.

VI SPILLER PÅ FLERE STRENGER

VI SPILLER PÅ FLERE STRENGER JOBBE HOS OSS? VI SPILLER PÅ FLERE STRENGER

VI SPILLER SØKER FLERE MEDARBEIDERE! PÅ FLERE STRENGER

VI SPILLER PÅ FLERE STRENGER

ROTT ROTT REGNSKAP REGNSKAP OG OG RÅDGIVNING RÅDGIVNING,--TLF: TLF:51 5185 8586 8650 50--WWW.ROTTREGNSKAP.NO WWW.ROTTREGNSKAP.NO

ROTT ROTT REGNSKAP REGNSKAP OG OG RÅDGIVNING RÅDGIVNING,--TLF: TLF:51 5185 8586 8650 50--WWW.ROTTREGNSKAP.NO WWW.ROTTREGNSKAP.NO

ROTT ROTT REGNSKAP REGNSKAP OG OG RÅDGIVNING RÅDGIVNING,--TLF: TLF:51 5185 8586 8650 50--WWW.ROTTREGNSKAP.NO WWW.ROTTREGNSKAP.NO ROTT ROTT REGNSKAP REGNSKAP OG OG RÅDGIVNING RÅDGIVNING,--TLF: TLF:51 5185 8586 8650 50--WWW.ROTTREGNSKAP.NO WWW.ROTTREGNSKAP.NO

MT 5-2024.indd 43

Misjonstidende 05/2024

43

25/09/2024 09:05

film

Lars Dahle,

ANBEFALING

NLA Høgskolen Kristiansand / Damaris Norge

En annerledes krigsfilm TITTEL: Quislings siste dager SJANGER: Historisk drama ALDERSGRENSE: 12 år KINOPREMIERE: 2024 STRØMMES: Kommer

Foto: Agnete Brun/Paradox/SF Studios

SPØRSMÅL TIL SAMTALE 1. Hva gjorde mest inntrykk på deg – og hvorfor?

2. «Kunne Quisling hjelpes

til erkjennelse, ville det kanskje være begynnelsen på forsoning», sier biskop Berggrav til Peder Olsen.

Hva tenker du om dette?

3. Hvordan kommer alles behov for Guds nåde fram i filmen?

4. Til ettertanke: Luk 18,9-14

44

Rekken av filmer fra andre verdenskrig vokser stadig. Erik Poppes nye storfilm Quislings siste dager (2024) er imidlertid en annerledes krigsfilm.

Her skildres Vidkun Quislings siste måneder, fra arrestasjonen i mai 1945 til henrettelsen den 24. oktober. Selv om filmen inneholder flere dramatiske scener, er fokus på de personlige samtalene mellom den tiltalte landsforræderen og presten Peder Olsen. Disse dype dialogene avslører en dramatisk kontrast mellom deres livsidealer.

Rammen rundt samtalene mellom de to gir et troverdig tidsbilde av Oslo i de første fredsmånedene. Overgangen til den etterlengtede freden er utfordrende.

Krigsårene har satt dype spor både personlig og samfunnsmessig. Et krevende rettsoppgjør venter, og mange roper på hevn over nazistene. I denne situasjonen ser

biskop Eivind Berggrav et klart behov for både oppgjør og forsoning, og ber Olsen om å søke å vinne Quislings tillit som sjelesørger.

De to hovedpersonene skildres med intensitet og troverdighet, ikke minst gjennom fremragende skuespillerprestasjoner.

Landsforræderen forsvarer sine uhyrlige handlinger med å henvise til sine gode motiver og at målet helliger midlet. Men er han, tross sine farlige storhetstanker om seg selv og sin misjon, likevel i stand til å angre sine ugjerninger? Og kan Peder, som selv er merket av krigens brutalitet, klare å hjelpe Vidkun, som var på fornavn med Adolf Hitler, til å finne fred med Gud? Quislings siste dager gir et svært tillitsvekkende bilde av presten Peder Olsen.

Han fremstår som åpen, tydelig og ærlig, til tider med utfordrende tvilstanker, men stadig opptatt av Quislings åndelige situasjon. Prestens grunnleggende teologiske overbevisning så vel som hans indre tvilskamper skildres med stor respekt.

Filmen engasjerer på flere plan. Vi får et utfordrende møte med landsforræderens totalitære ideologi. Samtidig vektlegger presten Guds rause kjærlighet og nåde – til den som erkjenner sin synd. Jesu lignelse om fariseeren og tolleren løper som en rød tråd i samtalene mellom de to. Spørsmålet dirrer: Hvem identifiserer vi oss med i denne lignelsen?

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 44

25/09/2024 09:05

Kjøp her,

hjelp der. scan meg

Tekster å vokse på Andaktsbok

NY

AN

DA K

TS

BO

K

r

es

ed

sS.

“Spirekraft” er en andaktsbok med tretti tekster om håp, som utforsker troens rolle i hverdagen.

Spirekraft

an v.

Fellesnevner for bidragsyterne er deres hjerte for NMS. Forfatterne deler åpenhjertig personlige historier og refleksjoner, og viser hvordan tro kan gi håp og et trygt fundament for liv.

30 såkorn om håp NMS

Boken selges til inntekt for misjonsarbeidet til NMS.

Boken oppmuntrer til ettertanke, med jordnære fortellinger fra levde liv.

Pris: 129 kroner FRAKT TILKOMMER

Ring 51 51 61 00 eller send e-post til info@nms.no for å bestille boka

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 45

45

25/09/2024 09:05

Fornyet fokus på diakoni Tradisjonelt har kirkens diakoniarbeid i stor grad vært rettet mot institusjoner. Nå fokuseres det i langt større grad på diakoni som et menighetsansvar, og det internasjonale begrepet er «conviviality».

TEKST

| Bethi Dirdal Jåtun

– Conviviality, som betyr «samvær» på norsk, handler om å ta diakonien tilbake fra institusjonene og inn i menighetene lokalt og se på hvordan hver enkelt menighet kan jobbe med dette som fellesskap både i og utenfor menigheten, forklarer Seth Ueland Chancy som er ansvarlig rådgiver for conviviality i NMS. – Noen ganger handler det om at folk i menigheten kan CONVIVIALITY: – Det handler om å ta diakonien tilbake fra institusjonene og inn i menighetene lokalt, sier Seth Ueland Chancy. Illustrasjonsfoto: Endel Apsalon kjenne seg fremmedgjort. Andre Seth Ueland Chancy, ganger handler det om at folk ansvarlig rådgiver for å jobbe systematisk med conviviality i fordi Det lutherske i lokalsamfunnet opplever conviviality norske menigheter, opplever Seth at den verdensforbund benytter utenforskap og manglende støtte. internasjonale satsingen allerede begynner dette begrepet på sin diakonale satsing i Som kirke er vi kalt til diakonale gjerninger, å få ringvirkninger også her til lands. På Europa, svarer han og legger til: kirken er diakonal i sitt vesen. Dette er noe vårens nettverkssamling i Estland, der – Begrepet brukes også i dagligspråket både vi skal gjøre sammen, understreker Chancy conviviality var tema, lot blant andre på fransk, spansk og engelsk. Man kan for som i første omgang samarbeider med sokneprest i Farsund menighet, eksempel si at man var på et «convivial partnerkirker i Spania, Estland, Frankrike Henning Huseby Jansen, seg inspirere. party yesterday», noe som gjør begrepet og England om dette.

–Planen er at vi skal jobbe med dette mer levende for de som allerede har det i NYTT BEGREP også i norske menigheter, men foreløpig språket sitt.

–Er conviviality nytt i NMS-sammenheng? konsentrerer vi oss om Estland, England, RINGVIRKNINGER – For så vidt ikke, men begrepet er nytt – og Frankrike og Spania, sier Ueland Chancy, Selv om NMS så langt ikke har begynt fokuset. Vi har valgt å bruke «conviviality» som brenner for oppgaven.

46

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 46

25/09/2024 09:05

Guds ord på morsmålet Det er 70 millioner tegnspråkbrukere i verden, men bare 15 prosent har tilgang på Bibelen på sitt språk. Nå er det de gassiske døves tur til å få Guds ord på morsmålet.

SPRÅKVERKSTED: Gassiske døve får en smak av hva det innebærer å oversette Bibelen under et språkverksted i juli som du kan lese om på nms. no/madagaskar. Foto: Kristoffer Hansen-Ekenes

TEKST

| Helene Reite Uglem

«Kan ikke døve bare lese Bibelen?» er ett av verden. Alle er forskjellige. Madagaskar spørsmålene NMS-misjonær Sigrid Hansenhar bare ett tegnspråk, men også her Ekenes ofte får. kan språket variere ut fra miljø og alder, − Tale- og tegnspråk har helt forskjellig opplyser hun. struktur. Talespråk er lineære, mens Mange vokser opp med å lese Bibelen på tegnspråk er simultane. Døve som har majoritetsspråket, men får aha-opplevelser gått på skole, har lært å lese gassisk, når den kommer på morsmålet. men ofte er det for dem et − Språk er personlig, tett knyttet til andrespråk som krever ekstra kultur og identitet. Det skjer noe innsats. I tillegg har Bibelen når «Gud snakker ditt språk», et komplisert språk, sier tror hun.

Madagaskar-misjonæren og Bibeloversettelse til minoritetslegger til at det er noe med språk pågår nå over hele verden. det å få Bibelen på sitt eget − Gassisk tegnspråk er ett av morsmål. disse. TiBT har ønska å oversette Sigrid Hansen-Ekenes, misjonær på Madagaskar − Du forstår mer. Budskapet Bibelen til gassisk tegnspråk oppleves mer retta mot deg helt siden de starta opp med personlig. Mange forstår først da språkkartlegging her på slutten av 90-tallet. at Jesus døde for nettopp dem.

I 2008 ble det oppretta nærmere kontakt med døveskolene, og nå begynner ting å BIBELEN PÅ ALLE SPRÅK legge seg til rette.

Hansen-Ekenes er med og lede et prosjekt UNÅDD FOLKESLAG i organisasjonen Together in Bible Kun to prosent av verdens døve har blitt Translation (TiBT) som skal oversette nådd av evangeliet.

Bibelen til gassisk tegnspråk på video. − På Madagaskar får døve barn lære om − Det er mellom 300-500 tegnspråk i

kristen tro når de går på en av de sju døveskolene som Den gassisk-lutherske kirke driver. Her er det også døvekirker.

Men dessverre er det mange som ikke får høre evangeliet likevel. Delvis på grunn av fordommer knyttet til døvhet, får mange døve barn aldri gå på skole, forteller misjonæren.

80 prosent døve barn i verden mangler tilgang til formell utdanning. Delvis fordi foreldrene ikke alltid sender barna på skole, men også fordi skriftspråk er så forskjellig fra deres naturlige språk, det krever ekstra innsats. − Noen ser døve barn som en straff fra forfedre og gjemmer dem vekk i skam.

Mange har vanskeligheter med å tro at døve kan alt, bortsett fra å høre. Hva skal de da med skole?

Selve oversettelsesarbeidet er ikke starta i skrivende stund. − Vi holder på med de første samlingene og kursene, og skal nå i neste omgang finne ut hvem som skal bli oversettere blant de døve her på Madagaskar.

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 47

47

25/09/2024 09:05

andakt

Åshild Bjørkum Furukawa

Tidlegare misjonær i Japan

Høyr!

Frå slekt til slekt…. Trua går vel ikkje i arv, - men orda som ber trua, kan du gje vidare.

Du kan gøyma dei i hjarta, du kan ta dei fram og snakka om dei. Du kan ha nokre teikn som seier noko om trua di og viser at du elskar Herren din Gud. I eit land som Japan, der ein stadig reknar med at det ikkje er fleire enn ca. 1% kristne, er dei fleste kristne i første generasjon. Det er fleire vaksendåp enn barnedåp. Då er det eit privilegium å ha vore så lenge i Japan at ein kan verta kjent med heile familiar som er kristne. I ein slik familie har eg møtt fire generasjonar kvinner som har vist meg korleis dei har gjeve trua vidare, både i

bønn

Finn flere bønneemner på nms.no/be

familien og i kyrkjelyden. Eg har sett kor viktig vitnemålet deira er og korleis Gud kan velsigna kyrkja gjennom dei.

mykje lettare. På den måten får me hjelp i vårt eige trusliv, og me får hjelp til å visa korleis trua lever i livet vårt.

Bestemor hadde fått sine verdiar gjennom si mor, og gav bodskapen vidare i ord og handling til sine barn og barnebarn. Bøna var ein naturleg del av kvardagen. Omsorga omfatta både borna og venene deira. Bibelforteljingane vart formidla, og verdiane var forankra i Guds Ord.

Jødane hadde gode tradisjonar for formidling. Det vart ikkje overlate til samfunnet eller synagoga. Det var ein del av årshjulet, ein del av dagleglivet. Du skal elska Herren din Gud. Det er eit påbod, ei rettesnor for livet. Men det er også ein del av evangeliet som gjev glede og styrke i kvardagen.

Det er ikkje alt som er like lett å gi vidare til ny generasjonar. Dersom den viktige bodskapen som me ønskjer å formidla kan knytast til tradisjonar og vanar, vert det

For me elskar fordi han elska oss først.

Vi takker

> Takk at du er misjonens Herre. Takk at det er du som gir vekst. > Takk for alle gode gaver du har gitt oss. > Takk for alle kristne som har bevart troen i Japan. > Takk for misjonærene som drar til Japan neste år.

Vi ber

> spesielt for Japan. > om Guds velsignelse over folket (Sal 67,2-4). > om at Gud må kalle arbeidere til å nå ut blant japanerne (Luk 10,2-3). > om at Gud må utøse sin Ånd over folket og gi dem bevissthet om at det finnes en Gud som elsker dem.

«Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram.

Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.»

> for Kinki evangelisk-lutherske kirke (KELK) og arbeidet de driver og om beskyttelse over den kristne delen av befolkningen.

Jesaja 43,19 48

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 48

25/09/2024 09:05

til ettertanke og samtale

9. - 26. februar

EKSOTISKE INDOKINA

Vietnam, Laos og Kambodsja Variert og innholdsrikt:

Verdensarvsteder, Sørøst-Asias største innsjø, landsbyer og hovedsteder, Mekongelven, kolonihistorie og mer!

Fra Bibelen «Høyr, Israel! Herren er vår Gud, Herren er éin. Du skal elska Herren din Gud av heile ditt hjarte og av heile di sjel og av all di makt.

Desse orda som eg byd deg i dag, skal du gøyma i hjartet ditt. Du skal innprenta dei i borna dine og snakka om dei når du sit heime og når du går på vegen, når du legg deg og når du står opp. Du skal binda dei om handa di som eit teikn og bera dei på panna som eit merke. Du skal skriva dei på dørstolpane i huset ditt og på portane dine.» 5.Mos. 6,4-9

Bønn Herre, takk for påminninga om at trua og bodskapen frå deg er noko som kan vidareformidlast gjennom mange generasjonar i familiar. Me ber om din visdom til å vera gode førebilete for kommande generasjonar som me har rundt oss så trua kan finne rotfeste. Takk for alle frø som er sådde i misjonsarbeidet i Japan, me ber om at dei må spira og veksa til berekraftig tru.

Amen.

Reiseleder: Arve Mork

Skann koden med ditt mobilkamera

Noen av våre kommende gruppeturer i kristen regi: 8. - 10. november

Marit og Irene 50 år: Konserthelg i Storsalen i Oslo.

Fellesturer fra flere steder i landet med buss eller tog.

25. april - 2. mai

Tyrkia i Apostlenes fotspor

5. - 16. mai

Havila Kystruten med Kari og Helge Standal.

19. - 27. mai

USA: Gaither Family Fest

22. - 29. mai

Italia: Toscana, Siena, Cinque Terre, Pisa m.m.

29. - 31. mai

Nordisk musikkevent: Sang over grenser 2025 i Vennesla

Og ikke minst! I uke 41-42 i 2025, rundt 4. - 18. oktober setter vi opp ny tur til Madagaskar med Liv Kirsti og Ronald Mong. Årets tur er fulltegnet.

70 17 90 00 // plussreiser.no

Sang I tro under himmelens skyer.

NoS 264

Til samtale 1. Samtal om kvifor de trur Gud gjev eit slikt påbod som me les om i 5. Mos. 6,6-9.

2. Kva tradisjonar har me i samfunnet som kan hjelpa oss å formidla den kristne bodskapen?

3. Kva vanar har du i dagleglivet som kan hjelpa deg til å synleggjera trua?

Misjonstidende 05/2024

MT 5-2024.indd 49

49

25/09/2024 09:05

NMS-KRYSSORD NMS-KRYSSORD

Laget av Gunnhild Aksnes Kristiansen

Bilmerke Hyl

Båt -----------Oppdrett Ubundne

Pastill -----------Trygle

Si hei!

Tegnet Instrukarakter -------------- ment Boks -e

Roar Eggen -----------Moderne

Nikket -----------Åsrygg

Delstat nr.50

En geistlig (kortform)

Gir Afrikaner Nr.5 promille---------------------------------Prep.

BH-str Korn

Pust -----------Eie

Musl.

Kalium fest ----------------------Tyveri By

Filmsjanger

Fredagsrett

Ridesete -------------Romersk for gallere

Forsikringsselskap

Husdyr -----------Ikke glatt

Smake- En King bit -------------- -----------Fonn Luke bort

1.etasje Plagg -----------------------Mynten Mester(Bib.) skap

Slektning

Do II -----------Tiaraen .....

Carolina

Ost

Retning -----------Land

Ikkje mi Ordne -------------Den løse ulla

Børster ----------Ukjent Even Evensen -----------Tren!

Avslag -----------Jeanne ....

Snill -----------Fred

Trøtt

Ku Frost ----------------------- Gutte100% navn

Tonn -----------På gjensyn

Gi avkall på -----------Ledelse

Sted i Stange Varm -------------drikk Tidl.

-------------karakter Nobelium

Øy og genser -------------Tappe Innhegning

Sprenge

Renne

Virginia -----------Kroppsdel

30.

-----------Gøy

Kalium

Hast -------------Bolle av sjokolade og ris Dansk film (2010) -------------Treslag

2 -------------------------Småplukk nyn.

Dust

Svovel -------------Står på pengebingen

Ei Golda -----------Jaktmenn

Første bibeldel

Hull -----------Lever Type forheng -----------50

Prep.

------------------Laus ull (nyn. pl.)

------------------Biograf

Hest

Vokalene

Natrium -----------Idrett

Samtaler -------------Ordklasse

Sitere -----------Fjernsyn

Bergflette 5 Man ----------------------- SpilleRust jobb

Oppildne Tal- -----------lerken Floden

Uran -----------Jod

Er Ingrid Alexandra

GrønnGrunnNota- saken stoff 18 -----------bene -----------Oppdrett Fyre

Knæsj farge -----------Lanserer X Artist ------------ -----------Befant Parti seg Nr. 11 -----------Kaffe

Signalsenderen

Langsomt -----------Fottøy

1000 5 Jente----------------------navn Spraye Byrde Ess Varaner----------------------- 0,9144 Myk meter

Haititro

Fange Blåse- -----------instr. Eksisterer

Skrape Størrelse -----------Klar for ekteskap

Liter -----------Fjernsyn (omv.)

Foto: Trond Hjorteland

Boks Nei og ja -----------Noenlunde

Spareprogram Gangen for unge Sirkel Motsatt Store Teodor -----------sigder av Gammel Dale haram -----------radio Naken Pattedyr -----------Afrikaner

Sans

Sang

Først Joule SangDårlig, ------------ ------------ stykke gammel Ikke i Ta livet ------------ karakter orden Nr. 1 av!

Lyd -----------Dum Haug ------------ Sleipe Andre -----------Øyner tone

Spansk by -----------Kry Maskindel -----------Spøk

Knikser

Frukt

Identifisert

Igjen -----------Døde

Odyssevs Flirte ------------------------Verdensdel

500 -----------Mister

Få energi -------------Celeber person

Stjeler

365 -----------Etterfølger

2 2Livs22 -----------viktige Sport for -----------mange Tone

Retning Flirte -----------By i Italia

Forsikr.selskap

Pronomen

Farge

Halvtak Enger

Teppe

Send inn løsningssetningen kryssord@nms.no med i itrekningen et Send tiltil kryssord@nms.no ogog blibli med i trekningen av av et Sendinn innløsningssetningen løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med trekningen avgavekort etgavegavekort på 500 i ivår nmsnettbutikk.no.

13. på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no.

Vinner Vinner trekkes 13. november. kort på 500kroner kroner vårnettbutikk nettbutikk nmsnettbutikk.no.

Vinnertrekkes trekkes 14.november. november.

KRISTIANSEN KRISTIANSEN

SRM SRM

Vinner av kryssord: Nr. 3/24: Arvid Koksæter, 6657 Rindal [Løsning: «Mange legger merke til den nye kirken i Mustamäe i Estland.»]

Nr. 4/24: Torrey Nørssett [Løsning: «Det er mye å glede seg over i misjonen»] Vinnerne vil bli tilskrevet.

MT 5-2024.indd 50

25/09/2024 09:05

Slå et slag for FASTE GIVERE! Verv givere, vinn reise!

Foto: Trond Hjorteland

NMS har nå lansert en stor verveaksjon som skal gå ut hele 2024. Her kan alle som ønsker bli med. I potten ligger en reise til ett av NMS sine misjonsland.

Alt du må gjøre for å bli med i trekningen er å verve fem faste givere (eller flere..).

Hva med å utfordre de i foreningen, gjenbruksbutikken eller de på arbeidsplassen?

Gå inn på nms.no/verve og se hvor enkelt det er å bli med! Og har menigheten din lyst på en reise til sitt misjonsland, vinner dere automatisk en reise om menigheten klarer å verve 20 nye, faste givere.

Gå inn på nms.no/vervemenighet og finn ut mer!

Faste gaver gir forutsigbarhet til langsiktig arbeid i 17 land.

Din gave utgjør en forskjell!

Skann QR-kodene eller gå inn på: nms.no/verve nms.no/vervemenighet menighet

MT 5-2024.indd 51

25/09/2024 09:05

GODE TEKSTER - VAKKER KUNST - VIKTIG JULEMAGASIN

R E G A D E I D TI L RE FL EK SJ O N O

G ET TE RTA N KE JU

LE N 20 24

ST VO LD SE N / TH OM AS HE JO HA NN E RA SM US R GE IN / ID ER MO RE LG VA RD / HE ID I SÆ N / AL F KJE TIL WA TO R ÅG E BR IN GS VÆ OL SE N / KN UT ST EE HL ZA re IAN fle d VIV / me FR IDA HA NS EN BR O / LO UI S MO E SV EIN TIN DB ER G / KE / NI LS OL E OF TE OK ST E NT BE / E ER IN E KIR HA NN E FR IIS / EA ST TH OM AS SE N I G : MI RJA M R AE N KU N S TA N S VA R L R : TA R AL D AA NO G J E S T E R E DA K TØ

Kjøp årets julehefte i nmsnettbutikk.no

J U L E M AG A S I N

Kan også bestilles på info@nms.no eller telefon 51516100 (ikke onsdag og fredag) 1 – 3: 219 kroner pr. stk.

Kjøp fire – betal for tre 20 og flere hefter: 149 pr. stk.

MT 5-2024.indd 52

25/09/2024 09:06