Misjonstidende nr. 3 2023

MISJONSTIDENDE

TEMA | Europa – På misjon i nabolaget

40 ÅR MED EUROPA-MISJON | Hvorfor misjon på eget kontinent?

Side 10

FRA KAMERUN TIL AVERØY | Sophie jubler over prestestilling Side 24

KVINNEFORENINGEN I SKJÆRGÅRDEN | Alle er med Side 30

Trygghet på veien med forsikringer fra

Visste du at Knif Trygghet eies av kun kristne og ideelle organisasjoner? Det betyr at overskuddet fra forsikringsselskapet går tilbake til fellesskapet og bidrar til det viktige arbeidet som gjøres av eierne våre. Hvem er kundene våre? Bedriftskundene våre er både kristne og ideelle organisasjoner. Privatkundene våre har en tilknytning til kristne organisasjoner.

MISJONSTIDENDE

Misjonstidende 3/23

Mai 2023

Utgitt av: NMS Det Norske Misjonsselskap www.nms.no

Postadresse

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger

Besøksadresse Misjonsmarka 12 4024 Stavanger mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14

Telefonnummer 51 51 61 00

Gaver til NMS

Bankgiro: 8220 02 85057

VIPPS: 10932

Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. I 2023 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.

Tips mt@nms.no

Spørsmål om abonnement mt@nms.no

Tlf: 51 51 61 00

Ansvarlig redaktør Trond Hjorteland trondh@nms.no

Tlf: 46 94 52 42

Redaktør Helene Reite Uglem (i permisjon) hru@nms.no

Tlf: 95 21 74 92

Andreas Dirdal Kydland (konstituert redaktør) andreask@nms.no

Tlf: 988 70 938

Grafisk designer Ellen Therese S. Hein prepress@a-o.no

Trykk Ålgård Offset Opplag

16 200

Papir Svanemerket og miljøvennlig papir

Forsidefoto Istock/Vmukherjee

Annonsebestilling Salgs Forum AS post@salgs-forum.no

Tlf: 915 90 578

Neste utgivelse

MT 4 kommer i juni 2023

LEDER | Trond Hjorteland

Avdelingsleder kommunikasjon og innsamling

Den umulige misjonen?

Kan vi fortsatt kalle Europa et kristent kontinent?

Europa er stort og graden av sekularisering ulik. Men tendensen er klar: antall kristne går ned, år for år. NMS har siden 1980-tallet i praksis definert enkelte land i Europa som «misjonsmark». I dag har vi arbeid i både England, Frankrike, Estland og Spania. Og kanskje er mye av det vi driver med i Norge også misjonsarbeid, om vi skal være helt ærlige?

Men påtar vi oss her en «mission impossible» – en umulig oppgave? De etablerte kirkene og misjonsorganisasjonene sliter kanskje aller mest med oppslutningen, mens de mer karismatiske grenene av det kristne treet ser ut til å holde bedre stand. I Norge følger vi kanskje en generasjon etter utviklingen i Europa. Ligger det et håp og en mulighet i dette? Kan vi lære noe fra de kirkene og landene som ligger «foran» oss i sekularisering som gjør oss i stand til å snu utviklingen?

I dette nummeret av MT ønsker vi å løfte fram europaarbeidet til NMS. Vi vil vise fram håpsfrø som noen steder er blitt til spirer – og håpsfrø som er i ferd med å bli sådd. Misjonærene Mary og Rafi Rakotovao har lenge vært utholdende «såmenn» i Creteil. Nå skal de starte opp et misjonsarbeid i Champigny-sur-Mame. Det er lett å bli imponert når man hører deres historie. Den estisk-lutherske kirken er et annet frø av håp.

I en postkommunistisk virkelighet holdes vitnesbyrdet om Jesus levende for stadig flere i et land som lever i skyggen av en truende nabo i øst, Russland.

I NMS erfarer vi at gavene ikke sitter så løst når vi ønsker å utfordre til å støtte arbeid i Europa. Det kan ha mange årsaker, men den viktigste er kanskje den høyst forståelige forestillingen om at «rike» Europa må da klare dette selv. Trengs gaver til Europa? spør mange. Og er det dermed her NMS får brukt sine ressurser, som tross alt er begrenset, på en best mulig måte? Burde vi ikke heller styrket og dyrket våre samarbeid med partnerkirker lenger sør som vi dessuten har langvarige relasjoner med?

NMS er etterspurt av de europeiske kirkene selv. Ikke minst fordi vi har en unik posisjon til å formidle misjonsimpulser fra flere steder i verden. I tillegg spiller NMS en betydelig rolle motsatt vei - inn i Den norske kirke. Vi er et viktig vindu for misjon. I et vindu kan du se begge veier. For Den norske kirke tror jeg vi i NMS kan bringe lærdom fra Europa inn i en stadig mer sekularisert virkelighet, også her hjemme. Men å komme til en slik erkjennelse krever både god og levende informasjon. Jeg håper at du vil lese denne utgaven av MT med et åpent sinn. Kanskje er det som framstår umulig mulig, likevel?

Disse sakene skal behandles under generalforsamlingen

Sakene som skal behandles under NMS’ generalforsamling i Stjørdal i sommer er nå klare. Du kan lese forelegget ved å klikke deg inn på nms.no/forelegg. NMS Sommerfest 6 Generalforsamling arrangeres fra 29. Juni til 2. juli i sommer. Les mer på nms.no/sommerfest

Fjelltun Leirsted i ny drakt

Det har de siste månedene foregått et stort renoveringsarbeid På Fjelltun Leirsted utenfor Flekkefjord. Hovedbygget, som er over 40 år gammelt, har blitt pusset opp og bygget ut. Kostnadene for prosjektet var på nær tre millioner kroner. Mye av renoveringsarbeidet har blitt utført på dugnad, og leirstedet er nå klar for å ta imot både unge og voksne til misjonsmøter, basarer, julemesser og leirer for barn og unge. NMS kjøpte Fjelltun Leirsted i 1966.

SENIORLEIR PÅ

FURUTANGEN MISJONSSENTER

12.- 15.

2023

•Bibeltimer ved Åsmund Steinnes

•Sangkveld med Unni Lisbeth Sæves Vignes og Asbjørn Sivertsen

•Kveldssamling med Ellen Vea og Hjelmeland kirkekor

•Båttur med A/S Ryfylke til Helgøy, aktiviteter og god mat

Velkommen!

Hele programmet og påmelding finner du på nms.no/stavanger

Tidligere nasjonal biskop er død

Ngozo Ruben, tidligere biskop i Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC), døde i mars etter kort tids sykdom. Han var Nasjonal biskop i EELC fra 2013-2021, i to valgperioder.

Ngozo etterlot seg kone og flere barn.

Helges hjørne

Helge S. Gaard generalsekretær i NMS

Lokalt og globalt engasjement for misjon

Jesus sa: «Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» (Apg 1,8)

Jesus begynte med stedet de sto på, så utvidet han til nærområdet, og så helt til det lengst borte. Det bor kristne mer eller mindre på hele jorden, og for den enkelte kristne vil Jerusalem i denne sammenheng være stedet du bor på, så landsdelen, så hele jorden. La oss tenke på Kari i Trondheim. Hennes oppdrag begynner i Trondheim og Trøndelag, så i Skandinavia og så på hele jorden. For Koto på Antsirabe vil det bety at han skal være vitne på Antsirabe og Madagaskar, i Afrika og på hele jorden. Slik vil utgangspunktet som Jesu vitne være fra stedet du bor på, i nærområdet og helt til jordens ende. Da blir misjon fra alle kristne og til alle mennesker, på kryss og tvers.

NMS ble stiftet for å drive ytremisjon, slik det het den gang. Misjonærene reiste på vegne av oss alle til jordens ende via Paris, London, Amsterdam eller København. De reiste via Europa, som etter hvert ble sekularisert og mindre preget av kristen tro.

NMS ble utfordret av våre samarbeidskirker i Afrika til å bidra i Frankrike, av den anglikanske kirke til å samarbeide om ungdomsarbeid i England, og av den lutherske kirke i Estland til å samarbeide om nye menigheter i nye bydeler.

Vil du bli

FAST GIVER via avtalegiro eller VIPPS?

Gå inn på nms.no/gi eller ring oss på 51516107

Slik er misjonsoppdraget, og slik må det være - for alle, både lokalt og globalt. Vi må ikke glemme det verdensvide oppdraget ved å bli så opptatt i vårt nærområde. Vi må heller ikke bli så opptatt av de lengst borte at vi glemmer våre naboer.

NMS vil utløse og følge opp lokalt og globalt engasjement for misjon, står det i forslag til ny strategiplan. Hvis hver kristen leser Apostlenes gjerninger 1,8 ut fra stedet de står på, vil vi kristne ønske å vitne om Jesus i ord og handling på kryss og tvers i et verdensvidt fellesskap – i Europa og i Norge uten å «glemme» de som bor i Midtøsten, Afrika, Asia eller i Amerika.

HER FINNER DU GAMLE

MT-årganger

Bladet du nå leser ble utgitt for første gang i 1845. Nå er flere gamle årganger tilgjengelig på nett.

Misjonstidende (MT) ble for første gang utgitt kun tre år etter at NMS ble stiftet i 1842. Helt siden den gang har bladet vært NMS’ viktigste publikasjon. I 1870 var opplagstallet på hele 6000 abonnenter, mens Morgenbladet i Oslo bare hadde 2000. Aftenposten hadde 500.

I dag utgis MT seks ganger i året til over 16 000 abonnenter. Mye av NMS’ rikholdige historie er dokumentert i de mange tusen utgivelsene siden Andreas Hauge begynte å utgi MT i 1845.

– En god del av denne historien kan du nå dykke ned i på bokhylla.no, som er en tjeneste levert av Nasjonalbiblioteket. Her finner du mange av MTs årganger som du både kan bla og søke i, sier Trond Hjorteland, leder for avdeling kommunikasjon og innsamling i NMS.

Han understreker at det ikke er alle årganger som er gjort tilgjengelig. Flere numre er fortsatt i digitaliseringsløypa hos Nasjonalbiblioteket. MT er tilgjengelig på bokhylla.no under søkeordene «Norsk Misionstidende» og «Misjonstidende».

Komplette MT-årganger fra 2016 kan du også finne på misjonstidende.no.

Visste du

forresten at NMS gir ut regionblader fra regionene Bjørgvin, Stavanger, Sør, Øst, Møre og Trøndelag?

Her får du store og små nyheter fra din region. Ønsker du å motta regionblader rett hjem i postkassen?

Ring 51 51 61 00 eller send e-post til info@nms.no. Du kan også lese regionblader fra alle regioner på nms.no/regionblader.

Det grafiske uttrykket har endret seg drastisk siden 1800-tallet. Her er forsiden på Misionstidende fra 1861 og MT, som bladet heter i dag, utgitt i mars i år.

TEKST | Andreas Dirdal Kydland

Denne trosopplæringsressursen har fått bein å gå på!

Delegudstjenesten, som NMSU lanserte høsten 2022, er en gudstjenesteressurs med fokus på misjon for barn og unge. Nå er lageret tomt, og et nytt parti bestilles. – I 2023 håper vi at dette opplegget vil gjøre at enda flere menigheter får satt fokus på kirkens oppdrag – lokalt og globalt, sier Stig Sunde, daglig leder i NMSU.

DELE VIDERE

Delegudstjenesten er en fornyelse av tidligere ressurser for familiegudstjenester med fokus på misjon – også kalt «barnas misjonsdag» (siste versjon av den ble utgitt i 2007). Denne gudstjenesten er tilpasset dagens liturgi og en ny misjonsforståelse. NMSU har ønsket å lage en gudstjeneste som har misjon som tema, men som prøver å formidle dette på nye, kreative måter og legger godt til rette for involvering av barn og unge.

Samtidig har vi ønsket å finne en form som kan fungere i mange typer menigheter, både de med mye ressurser av frivillige og stab, og de med mer begrensede ressurser. Vi har tatt utgangspunkt i delespråket som NMSU bruker for å formidle misjonsbegrepet på en ny måte og bruker dette inn i gudstjenesten ved å snakke om det å dele tro, tid, ting og talent.

BEGEISTRING

Delegudstjenesten gis ut i samarbeid mellom Agder og Telemark bispedømme.

DELEGUDSTJENESTE: NMSU har hatt stor suksess med trosopplæringsressursen delegudstjenesten. Foto: NMSU

I utarbeidelsen har en ressursgruppe fra bispedømmet vært sentral. – Jeg er stolt, takknemlig og forventer at dette skal bli et godt verktøy framover, sier Ivar Sandnes, misjonsrådgiver i Agder og Telemark som har vært med i ressursgruppen.

Han legger til at alle menighetene i bispedømmet har fått delegudstjenesten.

Både Møre og Tunsberg bispedømme ble så begeistret for delegudstjenesten at de har valgt å kjøpe inn gudstjenesteressursen til alle fellesrådene i bispedømmene sine.

RESSURSPAKKE

Er det lenge siden din menighet hadde en gudstjeneste for hele familien med fokus på

misjon og misjonsprosjektet? Har du lyst til å prøve det ut og trenger inspirasjon og ressurser? Da anbefaler vi delegudstjenesten! Den kjøpes som en ressurspakke. I pakken finner du et hefte, en gaveeske, delesymboler og delekort til utdeling. I heftet finner du først en liturgi på bokmål og nynorsk. Etter liturgien kommer utdypende avsnitt om helheten, hva som er viktig i planleggingen og tips til de enkelte punktene – samt tips til kirkekaffen fra alle NMS sine samarbeidsland.

På nmsu.no/delegudstjeneste finnes det også instruksjonsfilmer med bevegelser, Power Point med liturgi, poster til bønnevandring og flere digitale ressurser.

TEKST | Ragnhild Kristensen Bøhler, (fagkoordinator ressurser i NMSU) og Ingrid Skullerud Handeland (kommunikasjon- og innsamlingsansvarlig i NMSU)

Nå har tre bispedømmer kjøpt delegudstjenestepakken til sine menigheter!

TEMA | Europa – På misjon i nabolaget

12

FRANKRIKE | Nye utfordringer for Mary og Rafi

16

ESTLAND | Et reisebrev fra Den norske kirkes framtid?

24

NORGE / KAMERUN | Sophie fra Kamerun er prest i Averøy

40 år med Europa-misjon

I år er det 40 år siden NMS sendte sine første misjonærer til Frankrike.

Da generalforsamlingen i Tromsø i 1987 offisielt sa ja til Europa-misjon, var det nettopp på bakgrunn av at samarbeidet med den franske lutherske kirken allerede var etablert. Men for deler av misjonsfolket forstyrret dette vedtaket det tradisjonelle bildet de hadde av misjon, og det var flere som tok til orde for at Europa ikke var å anse som en misjonsoppgave.

Denne kritikken var bakgrunnen for at generalsekretær i NMS, Odd Bondevik, i 1988 skrev en artikkel i Norsk Tidsskrift for misjonsvitenskap. Til argumentet om at NMS ikke kunne drive misjon i et allerede katolsk land svarte han:

«Prinsipielt står norsk misjon her overfor samme problematikk som en har gjort i Latin-Amerika og i Etiopia (i det siste tilfellet overfor den etiopiskortodokse kirke). Hvis en avviser misjon i Europa med den begrunnelse at vi ikke kan sende misjonærer til «katolske land», vil en, så vidt jeg kan se, også måtte gjøre det samme resonnement gjeldende for misjonsvirksomhet i Sør-Amerika. Jeg mener at begge deler er uholdbart. Spesielt for Europas vedkommende må en kunne henvise til det store antall mennesker uten kirketilhørighet.»

EUROPA

Men det viktigste argumentet for Europamisjonen, er ifølge Bondevik forståelsen av misjon. Han avviste ikke et geografisk element i misjonen, men påpeker at «den tradisjonelle plasseringen av misjonsmarka sør for ekvator eller langt øst ikke er realistisk», og at misjon må forstås «som en vandring til nye områder og nye folkegrupper, utkantstrøk eller landsbyer hvor Kristi navn ikke er kjent».

Bondevik legger heller ikke skjul på at NMS i nyere tid i for liten grad har maktet denne vandringen, og er «blitt sittende fast i det etablerte». Hovedmålsettingene i NMS sin langtidsplan (1986-2000) var derfor å frigjøre mer ressurser til «pionermisjon», og det er nettopp inn i denne pionertanken at han plasserer NMS sitt Europa-engasjement.

Men selv om Bondevik tar til orde for Europa-misjon, passer han samtidig på å presisere at hovedtyngden av NMS sitt misjonsarbeid fremdeles skal ligge i andre verdensdeler, og lover at Europaarbeidet ikke vil utgjøre mer enn seks-sju prosent av NMS sitt totale arbeid. Men han understreker samtidig, med tanke på utviklingen i Europa, at han ikke tør å spå hvordan det vil se ut etter år 2000.

FÆRRE TROENDE

Det tankevekkende med Bondeviks artikkel er at de samme argumentene han fremsetter i 1988 også gjør seg gjeldende i dag. For selv om bildet for kristen tro i Europa var dystert nok i 1988, ser vi at Bondevik fikk mer enn rett i sine prognoser. Kristen tro har nemlig mistet fotfeste i Europa i større omfang og i raskere tempo enn hva man så for seg på 80-tallet. I den siste utgaven av European Values Survey 2, kommer det fram at over 50 prosent av vest-europeere sier at de ikke tror på Gud. Mindre enn fem prosent av skandinavere går i kirken en gitt søndag. Og hele 63 prosent av franskmenn og briter deltar aldri på en gudstjeneste. I alle NMS sine nåværende partnerland i Europa, finnes det mange unge uten noen tilknytning til eller kunnskap om den kristne tro. Disse kan ikke anses å være i periferien av kirken, men representerer en gruppe som står helt utenfor kristen tro.

Denne nedgangen i Europa skjer i alle kirkesamfunn. Men størst nedgang finner vi likevel blant de tradisjonelle kirkene. Innen missiologien påpekes det at de tradisjonelle kirkene har hatt liten tradisjon for å engasjere seg i misjon lokalt; i den forstand at de vil nå nye grupper i samfunnet. Disse har i stor grad nøyd seg med å fokusere på en overføring av kristen tro fra en generasjon til en annen gjennom dåps- og trosopplæringsprogrammer myntet på egne medlemmer. Men erfaringene har vist at denne overføringsmodellen har vært utilstrekkelig. Flere europeiske kirker har derfor fått øynene opp for misjon lokalt. Og NMS er med på å bidra til denne oppvåkningen.

DELE ERFARINGER

I Europa jobber NMS med tradisjonelle kirker, og vi ønsker å bruke av våre erfaringer fra samarbeid med kirker i sør, som faktisk vokser, til å blåse misjonsinspirasjon inn i Europa hvor kirkene er i tilbakegang.

Men selv om Bondevik i 1988 nok så for seg en større forskyvning i NMS sitt Europa-engasjement etter år 2000, i takt med utviklingen av kristen tro i Europa, utgjør NMS sitt prosjektarbeid i Europa i 2023 fortsatt bare fire prosent av prosjektbudsjettet. Vi ønsker derfor å sette fokus på Europa-misjonen. Ikke bare ved å vise til nødvendigheten av dette arbeidet, men også ved å tydeliggjøre resultatene. For NMS sin Europa-misjon har stor betydning for de lokale kirkene vi samarbeider med, og vi har tro på at disse erfaringene også kan ha stor betydning og være til inspirasjon for misjonsarbeidet i Norge.

TEKST | Sandra Bischler, leder for seksjon Europa og Brasil

Fra Créteil til Champigny-sur-Marne

Misjonærparet Mary og Rafi Rakotovao overlater ansvaret og videreføringen av

Créteil menighet i Frankrike til pastor

Caroline Foote. Nå er de i gang med nye utfordringer i Champigny-sur-Marne.

«Vi har nå vært misjonsprester for NMS i Frankrike i mange år, ja, faktisk i over tretti år. I løpet av denne tiden har det vært et privilegium for oss å tjene Gud på mange forskjellige måter. Vi har jobbet blant studenter hvor Rafi var ungdomsprest. Men i de senere årene har vi jobbet mest med menighetsevangelisering.

De siste åtte årene har vi plantet en kirke i byen Créteil, en forstad øst for Paris. Prosjektet er godt kjent for folk i NMS.

Vår siste søndag i Créteil var søndag 26. juni 2022. Når det gjelder menigheten i

TEMA | Europa – På misjon i nabolaget

NYE UTFORDRINGER: Mary og Rafi Rakotovao er nå i gang med et spennende revitaliseringsprosjekt i Champigny, like øst for Paris. Foto: Kristian Mjølsneset

Frivillighet

Flere ansatte fra avdeling frivillighet i NMS har besøkt Frankrike for å se hvordan misjonsarbeidet fungerer i praksis. Her er noen av deres inntrykk.

NAVN:

Bente Bjørseth

STILLING:

Misjonskonsulent øst

– Det som gjorde mest inntrykk på meg, var da jeg leste den 400 år gamle innskriften «recister» i tårnet der 20 protestantiske kvinner satt fengslet i 40 år for sin tro. Ordet recister betyr «hold ut», og skal ha blitt risset inn av den ene fengslede kvinnen, dagen hennes bror ble brent på bålet på grunn av sin trosutøvelse. Hold ut – en oppfordring som fortsatt er aktuell.

Créteil, har Gud hørt våre bønner. For en ny prest har overtatt etter oss. Hun heter Caroline Foote, og hun startet i menigheten i Créteil 1. juli 2022. Høsten 2022 flyttet vi til Champigny. Dette er en kommune med 77 000 innbyggere og består av forskjellige nabolag med mennesker fra mange land.

Menigheten her står overfor en stor utfordring. En ny metrostasjon bygges i Champigny (linje 15), og for å bygge den, måtte de rive den gamle kirken. Menigheten har derfor fått en erstatningskirke i påvente av den nye.

Etter planen skal kirken stå ferdig mot slutten av 2023. Det vil være plass til rundt 200 mennesker der. Den nye kirken vil ha inngang rett utenfor den nye metrostasjonen som skal stå ferdig i 2025. Rundt 48 000 reisende vil dermed gå forbi kirken hver dag.

REVITALISERING

Det er ikke så mange mennesker tilknyttet menigheten i Champigny, og man har ønsket å bygge en livskraftig menighet. Det er et stort potensial her, og det nye kirkebygget vil by på mange muligheter for misjon og for evangelisering. Nå er vi i gang med oppgaven, sammen med medlemmene i menigheten. Mens Créteil var et kirkeplantingsprosjekt, er arbeidet i Champigny mer et revitaliseringsprosjekt i en allerede eksisterende menighet. Arbeidet her vil handle mer om endring enn nyetablering.

Det blir ingen lett oppgave. Vi er takknemlige for alle som vil be for oss. Vi stoler på Gud og er sikre på at han vil følge oss i dette nye prosjektet.»

NAVN:

Unni Holm Olsen

STILLING:

Misjonskonsulent øst

– Møtet med misjonærene gjorde sterkt inntrykk. Jeg opplevde dem som lyttende, ydmyke, kloke, kreative og utholdende i arbeidet. Deres evne og vilje til å stå på i med- og motgang, og til å dra videre når arbeidet på et sted «endelig» var godt i gang, var imponerende.

NY BOK OM PAULUS’ LEDERSKAP:

En elefant som misjonsmodell

Hva var det som gjorde at kirka opplevde sin mest ekspansive periode under Paulus’ lederskap? Svaret er nå kommet ut i bokform.

– Den første som satte ord på fem forskjellige personligheter for god organisasjonskultur var Paulus. Han forstod at for å bygge opp kirka, trengtes fem toneangivende personer: apostel, profet, evangelist, hyrde og lærer. Resultatet ble verdens mest innflytelsesrike organisasjon.

Det skriver de tre forfatterne Vidar Mæland Bakke, Egil Elling Ellingsen og Torstein Eidem Nordal i sin nye bok «FEM toneangivende personer», som nylig ble lansert.

MT møter trioen i ByMenighetens lokaler i Sandnes. En trio med preste- og pastorrolle i ganske ulike menigheter innenfor den store familien som utgjør Den norske kirke (Dnk), men som likevel har funnet sammen om et budskap som de mener kan fornye det kristne vitnesbyrdet i en tid hvor Europa opplever økende sekularisering.

– Egentlig snakker vi om en misjonsmodell. Fordi vi ønsker å gjøre lederskapet

utadvendt og misjonalt gjennom å gi rom for disse fem personlighetene, sier Bakke.

ELEFANTEN I ROMMET

Forfatterne omtaler det «femfoldige lederskapet» som en elefant i rommet –siden forkynnelsen om dette tidvis har vært kontroversiell opp gjennom kirkens historie. Dette mener de likevel ikke bør stå i veien for en sunn og bibelsk tilnærming.

– Tolkingshistorien til dette temaet er ganske heftig. Vårt ønske er å anerkjenne, aktualisere og åpne. Vi tror det femfoldige lederskapet kan være interessant for å forstå menneskene vi jobber med og tiden vi lever i, sier Nordal.

De tre forfatterne har de siste årene stått sammen i menighetsutviklingsnettverket «Agenda 1». Ellingsen som sentral bidragsyter nasjonalt og internasjonalt, Bakke og Nordal som ledere for nettverket i området Sandnes og Jæren.

– På Agenda 1 blir det undervist i det femfoldige lederskapet, og vi er alle tre blitt overbevist om at det som står beskrevet i Efeserne

4 er verdifulle verktøy for oss i en norsk og stadig mer sekulær virkelighet. Vi har ikke et dogmatisk forhold til disse fem, men her ser vi kanskje et mønster som har inspirert kirka til alle tider, mer eller mindre bevisst, mener Bakke.

JAZZ FOR BEDRIFTER OG KIRKER

Trioen tror at verktøyet de presenterer er like aktuelt for bedriftsledere som for kristenledere. I begynnelsen av boka tas leserne med til New York i 1959, hvor jazz-legenden Miles Davies har samlet musikervenner til å spille låta «So what».

Efeserne 4, 11-12:

«Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp».

To prester og en pastor har satt seg fore å børste støv av «organisasjonspsykologen» Paulus.

Frivillighet

Flere ansatte fra avdeling frivillighet i NMS har besøkt Frankrike for å se hvordan misjonsarbeidet fungerer i praksis. Her er noen av deres inntrykk.

NAVN: Marta Dale

STILLING:

Regionkoordinator Stavanger

TRIO OM

Fra venstre: Vidar Mæland Bakke, prest og daglig leder i ByMenigheten i Sandnes, Torstein Eidem Nordal, sokneprest i Bogafjell menighet i Sandnes og Egil Elling Ellingsen, pastor i IMI-kirka i Stavanger. Forfatterne håper at boka FEM toneangivende personer vil være et godt verktøy inn i en sekulær og individualistisk tid.

Samspillet som oppstår når de ulike tonene møtes, utfordrer og utfyller hverandre, mener forfattertrioen er et godt bilde på hvordan et femfoldig lederskap kan spille hverandre gode.

– Det er noe med det helt unike samspillet disse kunstnerne imellom. Den fine balansen mellom plan og improvisasjon, lek og disiplin, der ingen overkjører andre, og likevel gis det rikelig rom for den enkelte til å vise sitt individuelle storspill. Vi tre som har skrevet denne boka drømmer om å oppleve noe som ligner et sånt finstemt samspill i våre menigheter og trossamfunn.

REFLEKTERER JESUS

Samspillet de tre forfatterne mellom har også vært godt. De begynte med utkast til hver sin del av boka, for så å skrive seg sammen til en helhetlig tekst alle står inne for. Boka trykkes i 1000 eksemplarer i første omgang og gis ut på Frekk forlag. Trioen

planlegger en omfattende runde med besøk i ulike sammenhenger for å presentere boka og verktøyet.

– Vi er nok mest spent på om boka tas i bruk innenfor Dnk. Mye av dette språket lever allerede i lavkirkeligheten og frikirkeligheten. I Dnk er man kanskje litt fremmede for dette. Jeg tenker at gavene beskriver og reflekterer ulike sider av Jesus. Men det er først når disse elementene kommer sammen at vi får dynamikken, at det virkelig blir jazz, sier Ellingsen. – Vi ser tida i hvitøyet, tida er individualistisk. Troen er ikke borte, men den har tatt en individualistisk form. Hvis kirka lykkes med å forstå de individualistiske trendene, er det faktisk kort vei fra en influenser-tanke til å bli frimodig på Jesu vegne. Jeg håper boka kan bli et veiskille for hvordan vi formidler vitnesbyrdet, avslutter Nordal.

– Møtet med NMS-misjonærene Mary og Rafi berørte sterkt. De jobber med menighetsbygging der bønn er grunnfjellet i arbeidet. Trofasthet i bønn over mange år har resultert i at en menighet med bare to-tre personer over tid har vokst til å bli et velfungerende misjonalt fellesskap. Nå begynner de på nytt med å bygge en ny menighet.

NAVN: Roar Vik

STILLING:

Misjonskonsulent, Stavanger

– Møtet med Mary og Rafi Rakotovao, som fortalte om arbeidet i Creteil. Nå skal de starte opp et misjonsarbeid i Champigny-sur-Marne. Jeg blir imponert og glad når jeg hører deres historie. Den andre sterke opplevelsen for meg var å høre historien om den reformerte kirken som har opplevd flere epoker av forfølgelse.

FEMFOLDIG LEDERSKAP:

TEMA | Europa – På misjon i nabolaget

KOMMENTAR | Kjersti Gautestad Norheim, Sokneprest i Birkeland

Et reisebrev fra Den norske kirkes fremtid?

Når kirkens rolle og posisjon i samfunnet svekkes, kan ikke kirken lene seg mot fordums storhet. Den må gjenoppdage sitt oppdrag på nytt. I Estland har denne oppdagelsen medført en radikal konsentrasjon om tre satsingsområder: gudstjenestefeiring, diakoni og barne- og ungdomsarbeid.

NOE ER PÅ GANG

I januar var prestene i Fana prosti i Bergen på studietur til Estland. Her besøkte vi Den estisk evangelisk-lutherske kirke (EELK), som aldri vært statskirke, som Den norske kirke. Men EELK har likevel i lang tid fungert som landets folkekirke. I Estlands forrige selvstendighetsperiode var over 80 prosent av befolkningen medlemmer i

ESTLAND: Kanskje kan Den estisk evangelisklutherske kirke (EELK) hjelpe Den norske kirke til å gjenoppdage sitt kall og oppdrag som folkekirke? Spør Kjersti Gautestad Norheim.

Foto: Marit Mjølsneset

kirken. Så kom kirken under sterkt press under sovjettiden. Og da vi kom til Estland som misjonærer for 20 år siden, var Estland regnet for å være det mest sekulariserte landet i Europa.

Den tøffe forfølgelsen under sovjettiden hadde satt sine spor. Kirken hadde trukket seg tilbake. En slik tilbaketrekning kan være vanskelig å snu. På vårt besøk i januar fikk

Den norske kirke har mye å lære av mentalitetsendringen i den estiske kirke de siste årene.

vi imidlertid høre at noe nytt er i ferd med å skje: Kirken holder på å gjenoppdage hva det vil si å være sendt til folket med evangeliet.

DELER UTFORDRINGER

Hva kan Den norske kirke lære av den estiske? Mye er ulikt, men vi deler også noen utfordringer. Også i Norge er kirkens selvsagte og dominerende posisjon i samfunnet tydelig svekket. Mange av utfordringene Den norske kirke står overfor i dag, har kirken i Estland lang erfaring med. De har derfor høstet noen lærdommer. Fortellinger fra tre møter vi hadde i Estland kan sette oss på sporet av hvordan Den norske kirke kan møte de utfordringer vi står overfor og gi hjelp til både prioriteringer og retningsvalg.

«Vi feirer gudstjeneste hver søndag, uavhengig av hvor mange som kommer», sa Tiina Klement som er prest i et menighetsplanteprosjekt i bydelen

Mustamäe i Tallinn. I en fattig bydel med rundt 60 000 innbyggere, har hun vært med å bygge opp en menighet som nå samles i eget kirkebygg. Det er ikke alltid de er så mange, men de betyr en enorm forskjell for mennesker i bydelen. De deler ut mat. Fattige barn får julegaver, og de gir klær til de som trenger det.

DIAKONI OG UNGDOMSARBEID

Og her er vi ved et avgjørende punkt. For Tiina og Maria Magdalena-menigheten er det nemlig en dyp og nær sammenheng mellom gudstjenesten og diakonien. «Det er ikke alltid vi trenger å forkynne evangeliet med ord», fortalte Tiina og viste til hvordan hun stadig erfarte at evangeliet blir synlig gjennom det som gjøres, i omsorgen for fattige, ensomme og syke.

I Saku, et urbant tettsted like utenfor Tallinn, møtte vi den norske misjonspresten Magne Mølster. Han er prest i Tomasmenigheten. Kirkebygget ble innviet i desember 2020, og menighetens visjon er: «Nær Gud – nær mennesker».

Magne trakk flere ganger fram barneog ungdomsarbeidet som menighetens viktigste arbeid. Det var som om han ikke kunne understreke nok hvor viktig det er å samle barn og unge, bygge fellesskap, dele

fortellingene om Jesus og øve på kristne trospraksiser sammen.

Tilbake i Tallinn møtte vi representanter fra kirkens nasjonale ledelse, blant annet erkebiskop Urmas Viilma. Alle beskrev en tydelig mentalitetsendring i kirken – og hos dem selv. For 20 år siden gjentok en gjerne ukritisk refrenget om at Estland var Europas mest sekulariserte land, men gjenoppdagelsen av hva det vil si å være en stedegen, misjonal folkekirke hadde fått dem til å se og anerkjenne noe annet: «Det finnes mye religiøsitet i det estiske folk», sa de. Det er den institusjonaliserte religiøsiteten som har fått trangere kår. Utfordringen for kirken er å se de kontaktpunktene som finnes – og skape nye.

GRENSESPRENGENDE SAMARBEID

Ett eksempel på et slik kontaktpunkt, var da kirken under pandemien opprettet økumeniske prestestillinger ved sykehus og sykehjem, som en del av et samarbeid med det statlige departementet om mental helse.

Kanskje kan EELK hjelpe Den norske kirke til å gjenoppdage sitt kall og oppdrag som folkekirke?

Dette er første bud for evangelieformidling: Vi må våge å være til stede der folk er – når kirken inviteres inn i menneskers liv, som i gravferd og bryllup, men også når kirken må invitere seg selv. Det er derfor helt avgjørende å søke samarbeid og samhandling med ulike lokale og nasjonale aktører for å kjempe for skaperverket, løfte frem menneskeverdets ukrenkelighet og lytte til og møte menneskers religiøse behov.

Vi vet ikke hva framtiden bringer. Det var ikke lett å forutse den vårløsningen av frihet og nye muligheter som traff Estland og resten av det tidligere Øst-Europa mot slutten av 1980-tallet. Men det er verdt å merke seg hva den estiske kirke sitter igjen med når den skal blankpusse sitt oppdrag tretti år senere. Da blir de nemlig stående, disse tre – gudstjenestefeiring, diakoni og barne- og ungdomsarbeid.

Frivillighet

Flere ansatte fra avdeling frivillighet i NMS har besøkt Frankrike for å se hvordan misjonsarbeidet fungerer i praksis. Her er noen av deres inntrykk.

NAVN:

Laila Karin Tusvik Helle

STILLING:

Regionkoordinator Møre

– Det å få møte brasilianske Mary og Rafi Rakotova som i mer enn 30 år har jobbet som misjonsprester for NMS i Frankrike, og ser det som et privilegium å få tjene Gud på mange forskjellige måter. De opplever forbønn og stoler på Gud at han er med dem videre i arbeidet med menighetsbygging.

NAVN:

May Lisbeth Hovlid Aurdal

STILLING:

Mobiliseringsansvarlig, menighet – Misjonsarbeidet i Frankrike var eit konstruktive møte med ulike kulturar. Fellesskap mellom franskmenn og afrikanarar, misjonærar frå Brasil, Usa og Madagaskar. Eit levande fellesskap der alle brukar talenta sine; språk, kulturbakgrunn, natur og nådegåver. Å sjå korleis misjonærane starta på scratsj i nye kyrkjelydar, og beheldt gutsen, var til inspirasjon!

Når Gud kaller

Fra Estland har vi fått tre vitnesbyrd om hva menigheten og misjonærene kan bety for mennesker som kjenner at de lengter etter Gud.

Vi som ønsker å følge Jesus er kalt til å være vitner. Men vi kan ikke skape tro. Det gjør Den hellige ånd. Likevel kan vi ha stor betydning for at mennesker kommer til tro. Her kan du lese om hvordan Georg, Gerli og Taive ble en del av Saku menighet.

TEKST | Stina M. Neergård

Kjenner Guds kraft

Georg Afanasiadi er 35 år. Han er halvt gresk og halvt russisk, men oppvokst i Estland. Da han var 21 flyttet han først til Hellas og så til Russland. Men i 2020 kom han tilbake til Estland.

Da jeg kom tilbake til Estland hadde jeg mistet mitt estiske statsborgerskap. Venner tilbød meg et sted å bo, og jeg fikk en jobb –som dessverre var på et online casino.

Det kom til et punkt der jeg kjente meg syk av denne jobben. For jeg hadde hele tiden en slags forbindelse til Gud. Jeg var på leting. Jeg visste at jeg ville være med i en kirke. Så fikk jeg jobb på en kirkegård. Dit kom prester fra forskjellige kirker til begravelsesseremonier.

Jeg fikk høre at det var kommet en ny og moderne kirke i Saku. Jeg ringte til NMSmisjonær Magne Mølster, og han svarte med en gang og ba meg komme. To dager senere satt vi sammen i Saku kirke. Jeg valgte Magne fordi han hadde lagt ut små video-klipp på YouTube. Da jeg hadde sett YouTube-videoene, visste jeg at det var ham jeg ville gå til. Magne foreslo at jeg skulle bli med på konfirmantkurs.

Konfirmasjonsskolen er det første skrittet mot Gud. Det var fantastiske folk, og kurset er kjempebra og inneholder alt det mest grunnleggende. Du lærer hvordan du skal be. Du føler kraften i det, for når du ber, hører Gud. Og da skjer det utrolige ting.

Jeg opplevde bønnesvar selv. Jeg ville gjerne ha tilbake mitt estiske

statsborgerskap. Jeg gjorde alt som estiske myndigheter sa, og søkte. Men jeg måtte kunne bevise at jeg var frigjort fra mitt russiske statsborgerskap. Jeg dro over grensa, men var ikke sikker på om det ville gå. Jeg var rede til kamp og hadde til og med hyret en advokat. Magne og folk i kirka ba for meg, uten at jeg spurte dem om det. De så at jeg trengte hjelp. Og så, etter jeg hadde blitt konfirmert, og etter at vi hadde bedt, fikk jeg en dag et brev om at jeg var frigjort fra russisk statsborgerskap. Det er kraft i bønn!

På konfirmantkurset lærte jeg også at Den hellige ånd gir oss spesielle gaver og talenter. Det var Ave Mølster som fortalte meg det. Min gave er kunstneriske evner. Derfor begynte jeg å øve på å male ikoner. Først malte jeg et ikon til moren min. Da kom andre og spurte meg om å male flere. Så fikk jeg høre at Saku kirke manglet kirkekunst og tenkte at det kunne jeg gjøre noe med. Jeg kunne lage en gave til kirken. Siden Saku kirke er innviet til Tomas har jeg malt et ikon med tvileren Tomas. Jeg brukte mer enn to måneder på det.

Jeg er veldig takknemlig for å være med i Den lutherske kirken her. Og takknemlig for det Magne har betydd for meg.

KRAFTEN I BØNN: Georg Afanasiadi snakker varmt om kraften i bønn. Foto: Privat

Vitnesbyrdet

Taivi Õigus ble født i Estland i 1966 under Sovjet-tiden. Den gang var det ingen som snakket om religion eller tro.

Jeg vokste opp i en ateistisk familie. Min far var kirurg og min mor var sykepleier. I oppveksten hørte jeg aldri noen snakke om tro. Jeg gikk på skole i Sovjet-tiden. Heller ikke her var det lov å snakke om religion.

Jeg giftet meg og fikk to barn. Det var først da de ble voksne og fikk sine egne familier jeg begynte å tenke på andre ting enn det materialistiske.

Men for 15 år siden ble moren min syk. Hun hadde deltatt på et konfirmasjonskurs. Jeg så hvordan dette hjalp henne i

sykdommen og hvordan troen hjalp henne på dødsleiet. Hun var så lite bekymret. Hun ba mye. Noen ganger ba hun også høyt, selv om ikke alle i familien likte det.

Det var på denne tiden jeg begynte å tenke på tro. Jeg forstod at det var viktig å være med i en lokal kirke og ble konfirmert og døpt her i mai 2022. Jeg deltar på gudstjenestene hver eneste søndag. Hvis jeg ikke kan, føler jeg at det virkelig er noe som mangler. Gudstjenesten er så viktig for meg. Når jeg kommer hit og ber eller deltar

SNAKKET ALDRI OM TRO: Da Taivi Õigus vokste opp ble det aldri snakket om tro. I dag deltar hun på gudstjeneste hver søndag og engasjerer seg innen frivillig kirkearbeid. Foto: Privat.

på gudstjeneste, blir ting lettere. Kirken har gitt meg så mye, og jeg vil så gjerne gi noe tilbake.

Jeg hjelper til med vasking, kirkekaffe og hjelpearbeid for ukrainske flyktninger som drives av kirken.

Vi er svært takknemlige for alle i Norge som har bedt for oss, hjulpet oss og drevet innsamling for oss. Nå har vi en flott kirke som er en svært viktig del av lokalsamfunnet. Tusen takk for vennlighet og hjelp fra Norge.

Det er på grunn av naboene mine jeg kom til tro og begynte å komme hit til Saku menighet. De flyttet inn ved siden av meg og begynte å gå i kirken her. Da jeg oppdaget det, spurte jeg om å få bli med dem.

Takket være naboene mine begynte jeg å gå i kirken, men det som dro meg hit var noe mye dypere. Samtidig med at jeg ble gravid med tvillinger, fikk barnet til søsteren min leukemi. Og da tvillingene ble født fikk faren min kreft, og vi mistet ham.

Barnet til søsteren min ble friskt, men dette påvirket meg veldig, og ubevisst var det som om jeg begynte å lete etter noe. Jeg tror Gud sendte meg de naboene.

Jeg tror Gud sendte meg de naboene

Gerli Guutmann er 37 år og kommer

fra en ateistisk familie. Som barn tenkte hun likevel mye på Gud og pleide å be for hunden og katten sin. Men da hun ble eldre skjøv hun slike tanker vekk.

Jeg kommer til kirken nesten hver søndag og er sjelden borte. Det er så fine mennesker her, med varme hjerter. Det er et annerledes miljø – beroligende på en måte.

I begynnelsen må jeg innrømme at jeg var litt redd. Jeg visste ikke hva som foregikk i kirken og hvordan jeg skulle oppføre meg. Men jeg begynte å komme oftere, og nå er det blitt helt naturlig for meg. Det er en glede å komme hit.

Jeg er veldig takknemlig for at denne kirken ble bygget i Saku. Det er et veldig fint sted. Det er fantastisk å være her og være nær Gud – det er som mitt andre hjem.

TEMA | Europa – På misjon i nabolaget

Ung tro i Paris

I Frankrike finnes det faktisk en egen lov som forbyr diskusjon og samtale om religion i skolen. En lærer kan ikke nevne Jesus og kan heller ikke fortelle om kristne tradisjoner for den saks skyld. Det er også forbud mot å gå med religiøse symboler på skolen, som for eksempel å ha et kors rundt halsen. Dette gjør at veldig få barn og unge får muligheten til å høre om Jesus.

VARM VELKOMST

I Paris har NMS vært med på å starte en ungdomsorganisasjon som kalles for MiJi. Det står for Mission Jeunesse, altså «ungdomsmisjonen». MiJi arrangerer leirer som samler unge fra mange av de lutherske menighetene i Frankrike. Slik kan barn

og ungdom som er alene som kristne i sin hverdag få oppmuntring og oppfølging. Andre får møte Jesus for første gang. Silje Løvdal er Ucrew i Paris og ansatt i NMSU. Ucrew er NMS sitt utvekslingsprogram for unge, hvor du kan bo ett år i et annet land. En av hennes oppgaver er å være med i MiJi og hjelpe til med leirene som arrangeres.

– Det er en ønskedrøm som har gått i oppfyllelse for meg, forteller Silje.

Dette er faktisk andre gang hun er Ucrew i Frankrike. For noen få år siden var hun ett år i Nîmes. Da fikk hun reise på en leir med MiJi, og det ble en uforglemmelig opplevelse.

– Jeg var ikke så god i fransk på den tiden

og grudde meg egentlig litt. Men vi ble tatt imot med overveldende varme og følte oss så sett og velkomne. Det var rett og slett et helt fantastisk miljø! Jeg tenkte allerede da at dette vil jeg ha mer av, og nå får jeg det, stråler Silje entusiastisk.

LOVSANG, DANS OG DRAMA

Leirene kalles for Académie de Louange, altså Lovsangsakademiet. De siste årene har det vært mulig å arrangere flere leirer og nå flere aldersgrupper. I 2023 arrangeres det leirer både for aldersgruppen 10-13, 13-18 og 18-25 år.

På disse leirene er det workshops, undervisning, god mat og kristent fellesskap der gode vennskap blir bygd. Ungdommene

Nå får flere barn og unge i Frankrike være med på leir.

TEKST | Stina M. Neergård

FOTO | Silje Løvdal

kan velge mellom aktiviteter som dans, drama og å lære å spille forskjellige musikkinstrument. Det er mye inspirasjon i å kunne møte andre ungdommer som driver med det samme som en selv, og det er fint å lære av hverandre. Mange av de som er med på leirer arrangert av Miji driver med lovsang og annet kreativt arbeid i sin lokale menighet og sitt lokale ungdomsmiljø. Leirene er veldig viktige som påfyllstasjoner for dem, og de kommer igjen år etter år.

FLERE LEIRER

Silje forteller at miljøet i MiJi og på leirene er multikulturelt. Mange av de som er med har foreldre fra Madagaskar og andre land i Afrika. NMS sitt arbeid i Frankrike startet jo

blant afrikanske immigranter. Nå er barna deres ivrig med i ungdomsarbeidet. – MiJi arrangerer ungdoms- og barnegudstjenester rundt omkring i menighetene. Da kommer det mange som vi deretter kan invitere på leir, forteller Silje.

Leirarbeidet i Paris har vært lite kjent, men nå har NMSU valgt leirarbeid i Frankrike som sin årsinnsamling i 2023. – Målet er at leirarbeidet skal vokse. Det er allerede i gang. Tidligere var det én leir i året, så ble det to, og nå skal vi ha tre, forteller Silje fornøyd.

Fani Enrit

– Jeg har vært med på leirer med MiJi siden jeg var 14 år. Nå er jeg 31. I løpet av disse årene er det bare et par leirer jeg har gått glipp av. Jeg liker å se hvordan folk vokser i troen.

Hendricks Antonio Adao

– Jeg har vært med på leirer med MiJi siden 2017. Det som gjør at så mange kommer igjen og igjen er rett og slett kjærligheten som er på disse leirene. Når du kommer blir du tatt imot som av søsken.

Audrey Tony

– Takket være MiJi har jeg følt meg mindre alene med troen min. Jeg er vokst opp med MiJi og hvert eneste år har jeg gledet meg til å dra på leir og synge. MiJi er et sted der ungdom kan møte Jesus og bygge en relasjon til ham.

Foto: Svein Magne Harnes

Sophie kommer tilbake med evangeliet

Da det dukket opp en ledig stilling som vikarprest på Averøy på Nordmøre, sendte den 31 år gamle teologen fra Kamerun en søknad på stillingen. Hun jubler over at hun fikk jobben.

– At jeg er her, er som en drøm, sier Sophie og smiler så det nesten kan høres gjennom telefonen.

PRESTEKALL

Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC) har åpnet for kvinnelig prestetjeneste, men likevel var det ikke enkelt for Sophie å gå inn i en slik jobb. Det ligger en rekke føringer for hvor og hvordan en prest skal tjenestegjøre, noe som fikk Sophie til å tenke alternativt.

– Jeg har en mastergrad i teologi fra det protestantiske universitetet (UPAC) i hovedstaden Yaoundé, så jeg er formelt kvalifisert til å jobbe i andre kirker. Jeg er riktignok ikke ordinert ennå, men det vil også skje, sier hun.

VESTLENDING

Selv om Sophie har vokst opp i Ngaoundéré og studert i Yaoundé, snakker hun godt norsk. Ja, det er fullt mulig å ane en dialektmessig tilknytning til den nordlige delen av Vestlandet når hun snakker.

– Første gang jeg var i Norge var i 2008. Da

var jeg med korgruppen Malaika hit. Men grunnen til at jeg snakker norsk, er at jeg har gått på Hald internasjonale skole. Først var jeg der i ett år som elev. Da hadde vi praksis på Harøya her i Møre og Romsdal. Etter det fikk jeg en sterk tilknytning til Norge og denne delen av landet, sier Sophie, som forteller at hun også hadde ett år som en del av staben på Hald. De to årene i Norge har satt dype spor i henne. Hun kaller Else Marie Marøy, som var husvert for henne under oppholdet på Harøya, for sin norske mor.

ANNERLEDES OG FINT

Årene på Hald og den tette kontakten med sin norske vertsfamilie, har gjort henne godt kjent med norsk kristenliv. Hun medgir at dette er ganske ulikt det hun kjenner fra kirkene i Kamerun.

– Noen vil kanskje si at kirkelivet og gudstjenestene i Norge er kjedelige når vi sammenligner med Kamerun. Det er ikke tvil om at det er mye mer liv i Kamerun, blant annet ved dans og fargerike klær, men gudstjenesten er grunnleggende lik i Kamerun og Norge. I begge landene møtes vi for å ha kristent fellesskap og tilbe Gud sammen. Selv om jeg bare har vært i denne jobben noen uker, kan jeg allerede si at jeg liker norsk kirkeliv godt.

RETUR

I år feirer EELC sitt 100-årsjubileum. De første NMS-misjonærene kom til Kamerun i 1925 – to år etter at den lutherske kirken i Kamerun ble etablert. Siden har den norske innsatsen vært med på å legge grunnlaget for kirken som i dag består av omkring 400.000 mennesker.

– Norske misjonærer og norske prester kom til Kamerun med evangeliet. Men evangeliet er ikke noe som tilhører ett land eller ett folk. Jesus døde for alle mennesker. Når jeg nå har flyttet til Norge, er jeg en del av den samme tradisjonen som norske misjonærer står i, nemlig at kristen tjeneste ikke er begrenset av landegrenser.

BYLEILIGHET

Overgangen fra hovedstaden og millionbyen Yaoundé i Kamerun til Kristiansund med rundt 25 000 innbyggere er merkbar. Men Sophie gleder seg til å bli enda bedre kjent med området.

– Det som er mest spennende, er knyttet til det sosiale livet. Jeg er en enslig kvinne på 31 år. Selvsagt er jobben en stor del av livet, men jeg håper også at jeg skal få gode venner her i landet, sier vikarpresten på Averøy.

For mange tidligere Kamerun-misjonærer er Sophie Moke Meteke et kjent navn. Den lille jenta, som mange kjente fra Ngaoundéré, er nå blitt prest på Averøy på Nordmøre.

TEKST | Martin Eikeland

Stadig flere mennesker i Europa vet ikke hvem Jesus er

Antall kristne i Europa er i sterk tilbakegang. Samtidig kjenner flere kristne på motløshet, og vitnesbyrdet om Jesus dempes.

Men noe er på gang

Våre erfaringer fra Estland, Frankrike og England viser at det nytter å frimodig løfte frem vitnesbyrdet om Jesus.

• I Frankrike ser vi at misjonærer fra Brasil har inspirert lokale menigheter til frimodig å dele tro på nye måter og til nye grupper.

• I England har de startet helt nye menigheter spesielt for ungdommer, sammen med misjonærer fra Norge.

• I Estland fylles kirkene med nye mennesker samtidig som menighetene og misjonærene tar et tydelig sosialt ansvar i lokalmiljøet.

Resultatet er nye levende fellesskap med Jesus i sentrum.

eller bruk vedlagte giro.

Din gave går til å sende misjonærer og til å danne utadrettede fellesskap det er lett å invitere til.

NMS-KRYSSORD

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 5. juni.

Løsningsord fra forrige utgave: Helge Sylfest Gaard vil utrydde fattigdom

Gratulerer til Brita Aas Nilsen som mottar et gavekort på 500 kroner til vår nettbutikk nmsnettbutikk.no.

Vil du synge sammen med en gospelkonge?

Under sommerfesten i Stjørdal skal NMS stable på beina et eget gospelkor. Som inspirator skal ingen ringere enn Samuel Ljungblahd sørge for at det svinger skikkelig av «festivalkoret».

Samuel Ljungblahd er ingen nybegynner som korleder, men han er spent på dette oppdraget hvor deltakere under NMS Sommerfest & Generalforsamling kan melde seg på et festivalkor.

– Dette gleder jeg meg virkelig til. Vi har ikke mye tid på oss, men jeg er sikker på at det skal låte bra, sier den svenske gospelsangeren som er blitt kalt for «Skandinavias ukronede gospelkonge».

GLAD I GOSPEL

Selv humrer Samuel litt av kongestempelet. Han har vært innom både funk, soul og R&B. Men det er altså som gospelsanger 46-åringen har gjort seg mest bemerket.

Samuel Ljungblahd har sin musikalske ballast fra Frelsesarmeen, men i mange år

har han vært allemannseie i den «kristne landsbyen» i Sverige og Norge. Han har vært hovedattraksjon på et utall av festivaler og holdt mange store konserter.

SØKER SANGERE

Nå er han spent på hvordan det blir å være inspirator for koret under NMS Sommerfest & Generalforsamling.

– Jeg er alltid spent når jeg skal arbeide sammen med sangere og musikere som jeg ikke har jobbet sammen med tidligere. Men min erfaring er at det alltid går godt. Jeg er sikker på at dette skal svinge.

– Hvor mange må du har med for at det skal fungere?

– Det er ikke antallet som er viktig. Jeg har jobbet sammen med store kor og små grupper. Jeg tror helt sikkert dette blir bra.

FESTIVALKORET: Svenske Samuel Ljungblahd skal inspirere festivalkoret under NMS Sommerfest & Generalforsamling 29. Juni – 2. juli i Stjørdal. Foto: Andreas Joakimsson

Vil DU synge i koret som skal inspireres av Samuel Ljungblahd under NMS Sommerfest & Generalforsamling i Stjørdal fra 29. Juni – 2. juli? Da kan du melde deg på NMS Sommerfest & Generalforsamling. Sjekk ut nms.no/sommerfest.

– Hvilke kvalifikasjoner krever du av sangerne i et slikt kor?

– Den viktigste kvalifikasjonen er at sangerne har lyst. Jeg vil gjerne ha med meg en gjeng sangere som går til oppgaven fordi de ser fram til dette.

KONSERTPROGRAM

Konserten med Samuel Ljungblahd og «festivalkoret» avslutter konsertprogrammet under generalforsamlingen. Lørdag 1. juli klokka 22.00 braker det løs i hovedsalen på konferansehotellet i Stjørdal.

– Jeg har med meg gode musikere, så jeg er helt sikker på at det blir en bra konsert. Selv om ikke programmet er helt klart ennå, ser jeg for meg at koret blir med på noen av mine sanger.

TEKST | Martin Eikeland

VIKTIG FELLESSKAP: Mat er en viktig del av kvinneforeningsmøtene på Givær. Her er det Kristiane Olsen, Olaug Olsen og Sigrun Sivertsen som gjør innhugg i serveringen.

GIVÆR KVINNEFORENING

Stiftet i 1891

• Fem medlemmer mellom 12 og 85 år

• Støtter NMS, Normisjon og NLM

Holder til på Givær, en øygruppe halvannen time med hurtigbåt fra fra Bodø

Misjonstidende 03/2023 30

GIVÆR: I dette fiskeværet bor det elleve personer. Fem av dem er med i misjonskvinneforeningen.

FEM AV ELLEVE innbyggere er med i denne kvinneforeningen

I fiskeværet Givær bor det elleve fastboende.

Fem av disse er med i misjonskvinneforeningen.

På godværsdager er Givær et av de mest idylliske stedende på Nordlandskysten. Mens sola skinner varmt på fiskebåtene som ligger til kai, snakker beboerne sammen om dagens gjøremål på bryggene. Men på uværsdager er det knapt noen som våger seg utendørs. Brygga er folketom og folkelivet fraværende. Men Givær kvinneforening er ikke avhengig av været. Annenhver tirsdag er det foreningsmøte i et av hjemmene på øya. Da samles de fem foreningsmedlemmene til andakt, sang, høytlesning, håndarbeid og mat.

– Det er slik vi har det her på Givær, sier Sigrun Sivertsen, som er leder for foreningen.

Den ble startet i 1891 og utgjør en del av foreningslivet i det lille øysamfunnet. Selv med et innbyggertall som knapt er tosifret, er det både velforening, bedehus og 4H-aktivitet i øysamfunnet.

FELLESFORENING

Opprinnelig var kvinneforeningen på Givær en fellesforening som arbeidet for Indremisjonen og NMS. I tillegg hadde Misjonssambandet en barneforening på Givær. Som følge av en fusjon mellom kvinneforeningen og barneforeningen er det nå slik at alle de tre største lutherske misjonsorganisasjonene får støtte fra kvinnene på Givær.

– På foreningsmøtene leser vi høyt fra misjonsbladene, så vi holder oss oppdatert på hva som skjer i misjonen, sier Sigrun,

som forteller at programmet på møtene er det samme hele året.

– Vi begynner alltid med en andakt. Så synger vi en sang fra salmeboka før vi leser fra et av misjonsbladene. Deretter er det igjen sang. Så spiser vi et godt måltid, synger enda en sang og avslutter med et lite andaktsord.

MISJONSSTEVNE

Gjennom tre av de fire årstidene går livet sin vante gang for innbyggerne på Givær. Men når sommeren kommer, blir det mer folksomt i øysamfunnet. Den tredje helga i juli arrangeres nemlig en «misjonsfestival» på Givær, og mellom 70 og 100 mennesker kommer til øya.

Programmet begynner med misjonsmøte på bedehuset på lørdag ettermiddag. Deretter er det auksjon og utlodning. Neste post på programmet er fisketur med båtene som holder til her på Givær. Kveldens meny består altså av nykokt fisk som spises på brygga.

På søndag er det gudstjeneste i bedehuset. Hans Jørgen Nilsen er fast prest. Han bor i Bodø, men stammer fra Givær og er en velkommen gjest til denne festhelgen. I tillegg er kantoren i Bragernes i Drammen; Jon Martin Høie, fast aktør. Så er det klart for middag. Den serveres klokka 12 – på Givær er det slik at klokka 12 er middagstid. Ingen rokker ved menyen: Fiskekaker i brun saus. Til dessert er det rabarbragrøt. Siste punkt på programmet er misjonsmøte.

– Vi har hatt samme program i mange år. Folk kommer hit for å være med på det som skjer denne helga, sier Sigrun.

ALDERSGRENSE

Det er ingen øvre aldersgrense i Givær kvinneforening, men for å bli med må man være 12 år. For tiden er det ett foreningsmedlem som akkurat har passert den nedre grensen og dermed har fått plass i foreningen.

Randi Sivertsen, som selv er fra Givær, men nå bor i Oslo, forteller om stor spenning før hun kunne bli med i kvinneforeningen.

– For oss jenter var det stort da vi passerte tolv år og kunne være med på foreningsmøtene. Også etter at jeg har flyttet fra Givær kjenner jeg en sterk tilknytning til foreningen, sier Randi, som besøker Givær når hun har anledning.

Hun har begge foreldrene og andre familiemedlemmer på øya.

VIKTIG FELLESSKAP

Sigrun Sivertsen, som for øvrig er tanten til Randi, har et klart svar på spørsmålet om hvorfor det er viktig å fortsatt ha kvinneforeningsarbeidet.

– Foreningen gir oss et godt fellesskap her ute. Dessuten kan vi være med i et arbeid som er mye større enn vi kan ane. Misjonen trenger vår innsats, sier hun.

TEKST | Martin Eikeland FOTO | Randi Sivertsen

«Jeg er fylt av glede over oppgaven»

Et

Det er fire år siden jeg sist intervjuet Kenneth Tsang. Da hadde han nettopp tatt doktorgrad i diakoni og blitt leder for diakoniprogrammet: Master of Arts in Diakonia, etter Po Chu Grønvold. Nå har han vært et halvt år i stillingen som leder for hele seminaret, den største lutherske utdanningsinstitusjonen i teologi i Sørøst-Asia.

Den 16. oktober 2022 ble han innsatt som ny president etter dr. Simon Chow som hadde hatt stillingen siden 2009. Vi blir sittende og bla i jubileumsheftet for 100-årsjubileet i 2013, og der finnes bilder

LEDER SEMINARET: Kenneth Tsang uttrykker stor glede over flere studenter ved Det lutherske seminaret i Hongkong. Dette bildet er tatt askeonsdag, og askekorset er godt synlig i pannen.

og kort biografi av alle presidenter siden seminaret ble grunnlagt i Shekow, Kina den 29. mars 1913. I 1948 flyttet seminaret til Shatin i Hongkong. Kenneth er president nummer 12 i rekka, og han er den fjerde presidenten på det nye, vakre seminaret på Tao Fung Shan.

Han kommer meg i møte med et askekors i panna. Det er askeonsdag, og seminaret har nettopp innledet fasten med gudstjeneste i kapellet, det er med andre ord tid for ransakelse og forberedelse til kirkens største høytid. Jeg minner han på det han sa i innsettelsesprekenen sin: «Jeg vet ikke om folk bør gratulere eller kondolere meg med å bli president ved Lutheran Theological Seminary (LTS), for denne oppgaven er så overveldende stor. Jeg går til den med stor ydmykhet».

– Hvordan ser du på det nå, etter et halvt år i stillingen?

– Jeg er fylt av glede. Til tross for utfordringer og lange dager med hardt press, kjenner jeg på trygghet for at jeg gjør det Gud vil jeg skal gjøre. Han lar meg gå gjennom prøvelser, men rydder veien for meg. Jeg har også et dyktig team av medarbeidere rundt meg, og studenttallet her er på vei oppover etter noen harde år med pandemi. Det verste året var faktisk 2021. Da hadde vi verken studenter fra Kina eller fra andre sørøst-asiatiske land.

Den sosiale uroen i Hongkong og den politiske situasjonen i Myanmar gjorde også at mange vegret seg for å satse på teologi. Flere pastorer og evangelister pensjonerte seg eller emigrerte, sier han.

– Men nå er grensene åpnet, og studenttallet er på vei oppover. Og snart skal vi feire 110-årsjubileum for dette seminaret, som ble grunnlagt av to amerikanske lutherske misjonærer, NMS og Det finske misjonsselskap den 29. mars 1913. Det omfattende navnet den gang var «Central China Union Lutheran Theological Seminary». I 1918 ble navnet endret til Luthersk teologisk seminar. 22. april skal vi samles i Rhenish-kirken i Kowloon Tong til en stor festgudstjeneste. Det gleder vi oss til, sier han under intervjuet som fant sted i februar i år.

– Hva er ditt hovedfokus som ny president på LTS? Og hva vil du satse på i tida som kommer? – Jeg vil fortsette i samme spor. Mine forgjengere har lagt ned et stort arbeid i å bygge opp lærerike kurs og grader. Men vi har både for få lærere og for få i støttestaben rundt lærere og studenter. Tre ulike grupper studenter undervises på LTS. Det er de lokale fra kirken her, studenter fra fastlandet, og studentene fra Mekong-deltaet. Jeg prøver å forbedre det eksisterende, for man kan alltid bli bedre. Tidene forandrer seg, og vi trenger å tilpasse oss til en ny tid. For eksempel trenger vi å bli bedre på nettundervisning.

– Nå ser vi at kirkene i Hongkong ikke har nok prester. Her må vi prøve å hjelpe til. Det er for mye med to pastorer i en

halvt år inn i stillingen som president ved Det lutherske seminaret i Hongkong, føler Kenneth Tsang på glede over økende antall studenter.

TEKST | Marit Rundberg, seniorvolontør Hongkong

liten menighet. Hver pastor må derfor få mer innsikt i å motivere og oppmuntre kirkemedlemmene – og å styrke dem. Dette er en viktig oppgave for meg å hjelpe til med. Er det ikke nok prester, må lekfolk slippe til. Vi trenger å tilføre kvalitet for å få et team som kan fylle kirkens behov i årene som kommer.

– Du fortalte tidligere at du vokste opp i en ikkekristen familie som nektet deg å gå i kirken, til du ble gammel nok til å bestemme selv. Hvilke råd gir du til unge som er i samme situasjon?

– Jeg kan dele min erfaring med dem. Hongkong har mange kirker og skoler som fortsatt får forkynne evangeliet fritt. Å vokse opp i en ikke-kristen familie er like fullt situasjonen for mange unge i Hongkong. Når noen begynner å tro på Jesus, vil de forandre seg til det bedre, og det vil familien se. Gud vil åpne en vei for dem, akkurat som han gjorde for meg. Åndetro og tilbedelse av forfedre er ikke så viktig i Hongkong lenger, samfunnet her er svært sekularisert. Viktigere for foreldre er det at barna gjør det godt på skolen, får en utdannelse og et arbeid med god inntekt for slik å få det de ser på som et vellykka liv. Det er det mange strever mot.

– Når du ser på hvor kloke tidligere tiders presidenter og ledere var ved å flytte seminaret fra Kina til Hongkong i rett tid – tror du seminaret kan fortsette å være her?

– Da våre forgjengere kom til Hongkong

på grunn av ustabilitet, hadde de et håp om å komme tilbake etter noen få år, men historien ble ikke sånn. Det var like vanskelig å forutse hva som ville hende videre når de var midt oppi det den gang, som nå. De trodde jo bare de skulle være her noen få år, og så vende tilbake til Kina. Sånn må vi også gå med Gud, steg for steg. Hvis myndighetene i Hongkong tillater at vi kan være her i fred og undervise i det vi ønsker, vil vi fortsette her.

– Hvordan kan en kristen kirke handle rett i den nåværende situasjonen i Hongkong?

– Jeg kan ikke forutse hvordan Hongkong vil utvikle seg framover. De siste årene viser hvor usikker verden er, med uro, krig, naturkatastrofer, pandemi, krig i Ukraina, jordskjelv i Tyrkia og Syria. Vi har kjempet med store forandringer også her i Hongkong, men sammenlignet med andre steder, er det rolig her nå. Vi kan leve fritt og forkynne Guds ord i fred. Hvordan det vil gå videre, er ikke lett å si. Men verden forandrer seg fort, og midt i denne verden må vi forberede oss på å gjøre det Gud har kalt oss til: Å vinne mennesker for ham og å ta oss av dem som trenger støtte og hjelp. Det bor over sju millioner mennesker her. De fleste av dem er ikke kristne. Gud må gi oss visdom. Som kristen kirke er vi forpliktet til misjon. Vi må være våkne som kristne, både når vi har det fredelig og i tider med vansker, for fristelsene kommer lett i gode tider. I vanskelige tider må vi holde fram Guds lys og bringe folk til dette lyset. Dette er en pastors og kirkeleders oppgave.

– Du tok doktorgrad i diakoni, hvordan er situasjonen for diakoni ved LTS nå?

– Jeg er den eneste her som er utdannet på dette feltet, og jeg er glad i å undervise i diakoni. Det er et viktig fag i dagens situasjon i Hongkong. Heldigvis har også andre kristne seminar i Hongkong startet diakonistudier det siste tiåret. Alliance bibelseminar på Cheung Chau har for

eksempel kortere kurs i diakoni. Etter at det har vært mye angst og sosial uro i Hongkong de seinere årene, har de ulike kirkene blitt mer observante på hva som foregår i samfunnet, ikke bare gjennom evangelisering, men også gjennom å støtte mennesker som har det vanskelig. Da har seminarene ønsket å gi kirkelederne hjelp til å gjøre det bedre. Man kan fortsatt ta master i diakoni, men mange vil ikke fokusere bare på dette, så vi har for få diakonistudenter. På grunn av alt det administrative jeg nå må ta hånd om, har jeg heller ikke tid til å utvikle dette feltet videre, noe jeg er lei meg for. Jeg ønsker veldig sterkt å få en ressursperson til som kan undervise i diakoni.

– Hvilken hilsen vil du sende til NMS i Norge? – NMS er blant våre beste støttespillere og har vært med oss hele veien, i 110 år! Jeg håper våre studenter kan lære av historien om våre partnere, om misjonærene som har hatt vilje og hjerte til å bruke tid og krefter og penger til å reise til andre land og forkynne evangeliet, fordi hjertene deres brant for det. Gud kaller ulike mennesker til å være med i dette oppdraget, og her på LTS i Hongkong må vi bare fortsette å gjøre oppgavene våre enda bedre og følge ham, steg for steg.

Når noen begynner å tro på Jesus, vil de forandre seg til det bedre, og det vil familien se. Gud vil åpne en vei for dem, akkurat som han gjorde for meg.

Kenneth Tsang

Ildsjelene på Madagaskar

Et hav av lokale personer knyttet til NMS sine

samarbeidspartnerorganisasjoner jobber hver

dag med å bedre levekår på Madagaskar.

Bli kjent med fire av ressurspersonene våre.

TEKST | Maria Indrøy Risanger

BIBELOVERSETTERNE

Da Adrienne ble kristen lærte hun å lese for å forstå Bibelen på egen hånd, men med masikoro som morsmål og Bibelen på offisiell gassisk var det mye hun ikke forstod. I dag jobber hun i Together in Bible Translation (TiBT) med å oversette bibeldeler til masikoro, for at flere skal forstå.

Offisiell gassisk har lenge hatt status som bibelspråket, og andre språk har blitt sett på som uverdige til kirkebruk. Tross iherdige forsøk var det utfordrende for Adrienne å legge om når hun delte sin tro. Hun ble ledd av, pekt på og verbalt mobbet fordi hun ikke kunne snakke skikkelig. Særlig ble hun ertet når hun sa takk på masikoro, mahavelo be vata, og til slutt ble dette kallenavnet hennes.

En dag skaper det stor forbauselse når presten taler på masikoro på en kirkeinnvielse i masikoroland.

– Jeg takket Gud for at alle kunne forstå. Det var ikke en lyd i kirken. Alle satt klistret og lyttet, fortalte Adrienne.

Under de påfølgende hilsenene åpner kona til guvernøren talen sin med å si

«mahavelo be vata». En ikkemasikoro med høy rang hadde brukt deres språk i kirken. – Nå vet jeg at alt arbeidet vårt ikke er forgjeves!

Adrienne og bibeloversetterne i TiBT jobber for at enda flere på Madagaskar skal få Bibelen på sitt hjertespråk.

BEDRIFTSKVINNENE

Haja ser de fattigste av de fattigste på Antsirabe. Teamet på det diakonale senteret i regi av den gassisk lutherske kirken (FLM) tilbyr arbeidstrening, rådgivning og stipend. For Mamisoa har det lille stipendet på 375 kroner forbedret livet markant. Det er begrenset hva studentene kan gjøre med pengestøtten, men det handler om å gi en liten dytt for å komme i gang med å tjene til livets opphold. Hårklipping, sying, matlaging og butikkvirksomhet er eksempler på arbeidstrening for studentene mellom 18 og 34 år. De aller fleste er

alenemødre, og senteret gir tilbud om barnehage under praksisen og det første jobbåret.

Både Sitraka og Mamisoa står i sentrum og selger mat de har tilberedt. De byr på pastaretter og kuskinn.

– Før jeg tok arbeidstreningen kjempet jeg for å overleve. Nå har jeg et bosted for meg og mine to barn, og jeg kan betale skolepenger, forteller Mamisoa.

I dag kjøper hun mer og bedre skinn som hun tilbereder ved å skrape av hår, koke og marinere.

Mia Hajanirina (til venstre) er leder for diakonalt arbeid i FLM. Her sammen med Mamisoa. Foto: Maria Indrøy Risanger

Adrienne, t.h., bibeloversetter. FOTO: TiBT privat

Jenemy Docson, lærer på blindeskolen i Farafangana.

FOTO: Margrethe Reve Brandsæther

OMVENDT INKLUDERING

Klassen til Jenemy kunne ha vært en hvilken som helst gjeng med barneskoleelever, men det er mye som gjør skolesituasjonen ekstraordinær.

Blindeskolen i Farafangana på sørkysten ble opprettet i 1996 for å gi flere med synshemminger framtidsmuligheter. I 2014 skjedde et spennende skifte da skolen begynte med omvendt inkludering, og blant årets 367 elever har kun 120 ulike funksjonsutfordringer.

Jenemy er selv blind. Det er ikke et hinder for å undervise en klasse hvor flesteparten er seende. Elevene forteller at de lærer ulike former for kommunikasjon og blir gode på å hjelpe hverandre. Skolehverdagen er likevel ikke uten utfordringer, men i spørsmålet om det gis

Alisoa Razafindrakotoarivony, bestyrer på barnehjemmet Akanisoa

FOTO: Maria Indrøy Risanger

optimal utdanning, må likevel noen momenter være med. For det første har funksjonsnedsettelser på Madagaskar lenge vært skambelagt. Barn gjemmes tidlig bort og lærer ikke å kommunisere, samtidig som spesialpedagogikk er relativt fraværende på sørøstkysten. Skolen må for eksempel ha kontinuerlig tilstedeværelse av politi for å beskytte elever med albinisme fra kidnapping og legemsbeskadigelser. For det andre smitter klasseromspraksisen om respekt og verdighet over på lokalsamfunnet, og skolen blir et eksempel på hvordan et samfunn forandres på grasrotnivå.

DET GODE REDET

– Det verste er å se hardheten i øynene til de andre barna når mine egne klemmer meg og kaller meg mamma, forteller Alisoa,

SKOLE: På Madagaskar er det mange ildsjeler. En av dem er Jenemy Docson som jobber på blindeskolen i Farafangana, der det også går flere funksjonsfriske

barn. FOTO: Margrethe Reve Brandsæther

bestyreren for barnehjemmet Akanisoa rett utenfor Antsirabe.

– Akanisoa kan aldri erstatte to foreldres ansvar. Barna vil alltid mangle noe fordi kjærligheten fra mor eller far er borte. De er tykkhudede og bærer en dyp tristhet i hjertet på grunn av det de har mistet eller livet de levde før de kom hit.

Barnehjemmet eies og drives av FLM. Barna er foreldreløse, og flere har bodd lenge på gata med mye vold. De får traumebehandling for å bearbeide det de har sett og opplevd som ikke er berettiget barn. Barnehjemmet prøver også å finne barnas storfamilie for å skape relasjoner, men uansett om det lykkes eller ei, vil Akanisoa, som betyr «godt rede», være der og tilrettelegge for nye muligheter.

– Akanisoa er hjemmet og familien deres. Barna skal få en ny sjanse, og vi vil ledsage og utruste dem til å bli selvstendige. Fruktene ser vi når de eldste flytter ut og klarer seg på egen hånd. Uansett alder drar ingen før de greier det, understreker Alisoa.

Misjonstidende 03/ 2023 35

LIV OG RØRE: Etter «Sammen som kirke i hele verden»-gudstjeneste i Sykkylven kirke var det utlodning, sukkerspinn, ansiktsmaling og god mat. Alt sammen til inntekt for misjonsarbeidet menigheten støtter i Thailand. Menighetens misjonsavtale ble fornyet denne dagen. Arrangementet var også sommeravslutning for søndagsskolen.

Jorda rundt med glede

Fra Kristi Himmelfartsdag til St. Hans blomstrer kreativitet og giverglede i norske menigheter.

I denne perioden inviterer aksjonen Sammen som kirke i hele verden menigheter til å løfte fram menighetens misjonsavtale. Mer enn 500 menigheter i Norge har avtale om å støtte NMS sitt arbeid. Denne aksjonen er en flott mulighet til å skape engasjement for misjon i menigheten samtidig som man bygger fellesskap og gjør noe morsomt sammen.

I Sykkylven i fjor ble aksjonen feiret i strålende vær utenfor kirken, og folk strømmet til for å se hva som foregikk. Kanskje denne bildekavalkaden fra en glad søndag i Sykkylven kan gi deg idéer til hva din menighet kan gjøre? Snakk med ansatte eller menighetsrådet og meld dere på.

Sju misjonsorganisasjoner – én aksjon

Sammen er et fint ord!

| Stina M. Neergård

Det sier Mirjam Syltebø Endalew, daglig leder i Samarbeid Menighet og Misjon (SMM). Hun koordinerer sju misjonsorganisasjoners samarbeid med Den norske kirke.

– Kirkemøtet har vedtatt en handlingsplan om kirkens globale oppdrag, og der står det at aksjonen «Sammen som kirke i hele verden» skal videreføres. Jeg tror en felles aksjon som oppfordrer alle menighetene i Den norske kirke til å sette fokus på menighetens misjonsavtale kan bidra til økt engasjement for misjon i hele verden, sier hun.

Det er laget mange ressurser og mye materiell som kan brukes, og alt legges ut i kirkas ressursbank, åpent og tilgjengelig for alle. Se ressursbanken.no/sammen og nms.no/sammen.

Mirjam forteller at støtten fra norske menigheter er viktige bidrag for at mennesker i hele verden skal få høre evangeliet og erfare at vi alle sammen er en del av et verdensvidt fellesskap hvor alle kan bidra og der alle har like stor verdi.

Er din menighet med?

ADVARSEL!

Kan utløse mye glede i menigheten og mellom menigheter i flere land!

Alle menigheter i Norge inviteres til å være med på aksjonen «Sammen som kirke i hele verden»

18. mai - 23. juni 2023

(Kristi Himmelfart – St. Hans)

Vil du være med på å styrke din menighets engasjement for misjon?

Les mer om hva du kan være med på her: www.nms.no/sammen

Her kan din menighet melde seg på aksjonen: www.kirken.no/sammen

5582 Ølensvåg - tlf. 52 76 50 00 www.granberggarveri.no

Fra høysletter til regnskog og palmekyst

Bli med oss til nydelige Madagaskar sammen med våre erfarne reiseledere Bjørn og Johanne Leinebø. De har jobbet som misjonærer der, og bodd der i nesten 20 år! De deler raust av sine erfaringer og kunnskap - om landet og folket.

• Opplev et smilende folk – rike på gjestfrihet og glede

• Møt en ung kirke i sterk vekst og et misjonsarbeid som går nye veier

• Bli kjent med en særegen natur med sjeldne blomster og dyrearter

• Nyt vakker sang, musikk og varme, både i

FRA STORBYER TIL LANDSBYSAMFUNN

lufta og i hjertene

MT SIN EGEN KOKK: MARGIT VEA

Margit Vea holder matkurs, har skrevet flere kokebøker og har også egen matspalte i avisen Aftenposten Junior. Hun har et eget matprogram på Matkanalen, holder foredrag om mat og helse og er daglig leder av Margit Vea AS. Mer om MTs matspaltist finner du på www.margitvea.no.

Sett smak på vannet

«Men den som drikker av det vann jeg vil gi, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv»

Johannes 4,14

FORSLAG

I Norge har de fleste av oss tilgang til rent vann. Det er det ikke alle i verden som har. Én milliard mennesker mangler tilgang til rent vann. NMS inviterer til å bli med på «Walk for living water» – gå for levende vann, hvor du kan sykle, løpe eller gå for å gi vann til mennesker i Laos.

På tross av det rene og gode vannet vi har, så er vi blant dem som drikker mest brus, både lettbrus og sukkerholdig – og energidrikker i verden. Barna våre er særlig utsatt. Det er ikke vann som gir liv, men forurenset vann som skader livet i kroppen.

«Men den som drikker av det vann jeg vil gi, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller frem til evig liv»

(Johannes 4,14)

På varme vår- og sommerdager, skal det lite til for å gjøre vannet i muggen enda mer fristende for både små og store.

SLIK GJØR DU:

Husk å vaske grønnsakene godt før du skjærer dem i skiver, staver eller terninger.

La gjerne vannet stå i kjøleskapet en liten stund før du drikker det, og ha gjerne i noen isbiter.

• Agurk skåret i lange strimler. Bruk gjerne en ostehøvel eller gulrotskreller.

Selleristang skåret i staver. Den er grei til å «røre» med.

• Gulrot skåret i tynne strimler. Bruk gjerne en ostehøvel eller gulrotskreller.

• Hele jordbær – eller andre bær, som rips, solbær eller blåbær.

• Eple eller aprikos skåret i skiver.

• Ananas, skrelt og skåret i mindre biter.

• Økologisk lime eller sitron skåret i skiver.

MAGNE OG BISKOPEN: I likhet med de andre dugnadslederne på Sommerfestuka, er også Magne Mjærum blant dem som sørger for å finne mange spennende mennesker, både blant de besøkende og blant de inviterte gjestene, som da biskop Solveig Fiske var invitert til å åpne festdagene i fjor.

FESTGUDSTJENESTE: Mange har fått øynene opp for Sommerfestuka på Sjusjøen som arrangeres fra 19. til 23. juli. Festgudstjenesten er ett av mange høydepunkt.

SOMMERFESTUKA PÅ SJUSJØEN er blitt et etterspurt feriemål

Fem dager i slutten av juli er de private Sjusjøenhyttene fulle av folk som skal få med seg et høydepunkt – Sommerfestuka på Sjusjøen.

– Jeg skjønner godt at Sommerfestuka begynner å bli kjent i hele landet. Vi tar imot folk så langt det er plass, forteller Magne Mjærum, frivillig, mangeårig pådriver.

– Dette er åttende året du er med og arrangerer Sommerfestuka. Hvordan ble disse dagene til?

– I 2016 tok jeg et initiativ og spurte styret i Fjellkirka og regionstyret i NMS om de ville stå bak en Sommerfestuke på Sjusjøen, hvis vi fikk i stand en frivillig komité som tok alt ansvar for planlegging og gjennomføring. Vi fikk «go» fra begge, og vi fikk en komité av folk som har hytte på Sjusjøen og som er interessert i kirke og misjon.

Også under korona-nedstengingen ble Sommerfestuka arrangert, om enn på et litt annet vis enn normalt.

– Vi fikk sjansen til å arrangere mesteparten utenfor kirka. Der vi har en fellesgudstjeneste ute på kirkebakken. Fellesskapet på kirkebakken har sin egen verdi, og vi vurderer stadig å ha noen arrangementer utendørs, forteller Mjærum.

TEKST | Magnhild Landrø

– Og dere har faktisk fortsatt å holde flere av arrangementene utendørs?

– Når været er bra og konsertene så godt som utsolgt, har vi sett at det er godt med disse samlingene ute. Vi får se hvordan det kan bli i år.

GAMMEL TID. NY TID

Under Sommerfestuka er lokalhistorie et av mange viktige element. Derfor er det gledelig at Brøttum historielag bidrar, forteller Mjærum.

– En av dagene under festuka har vi en historisk vandring i Sjusjøen-fjella. Det har blitt turer som mange fristes til. I år blir det en historisk setervandring, med ulike «aktører» underveis i vandringen.

Når Sommerfestuka åpnes onsdag kveld, er det, tradisjon tro, en åpningskonsert. I år er det musikeren Lewi Bergrud med band som kommer. Trolig vil det komme folk langveis fra for å oppleve åpningskonserten.

POPULÆR FAMILIELØRDAG

Lørdagen er det familiedag nede ved Sjusjøvannet; og det er stor aktivitet for små og store fra klokken 12 til 15. Camp Sjusjøen og Visit Sjusjøen sørger for at alt er godt planlagt, innen folket ramler innom. Gratis pølser blir det også.

KONSERTFORESTILLING: Under Sommerfestuka vil tekster fra Sigrid Undsets «Lykkelige dager» bli framført av noen lokale kunstnere. Fra venstre: Anne Persdotter Flugstad, Vibeke Horsberg og Kari Borud.

– I fjor var vi trolig mer enn 1000 besøkende denne lørdagen. Det er fri inngang og mye å velge i av aktiviteter, sier Mjærum. Han er mangeårig ansatt i NMS, men har de siste årene jobbet som frivillig i NMS region Øst. Han innrømmer at Sommerfestuka er noe av det morsomste han gjør.

LEVENDE VANN

– Jeg gleder meg stort over at «Walk for living water» vil gli som en vakker innsamlingsaksjon gjennom disse fem dagene. Midt på dagen torsdag vil det bli en rundløype der alle kan være med og «gå inn penger» til Laos, hvor NMS bistår med å skaffe rent vann. Også under familiedagen lørdag vil «Walk for living water» være et punkt på dagen. Sjekk gjerne ut nms.no/ walkforlivingwater.

– Så det skjer noe hele dagen, fra 19.-23. juli?

– Det er oppsatt programposter for både formiddagen og ettermiddag/kveld, men vi regner også med at folk kan bli sittende sammen med kaffekoppene sine til langt utover det de egentlig hadde tenkt å få med seg.

STJERNER SOM PASSER PÅ EN FEST

Lørdagskvelden er for mange høydepunktet, for da står store artister på podiet. Her har folk lyttet til blant andre Trine Rein, Ingrid Olava og Ole Børud.

– Hvem er det som skal «lørdags-lokke» oss ut på Sjusjøen i år?

– Bluesgitaristen Iver Kleive stiller på scenen med sin makker Knut Reiersrud. Og vi tror at folket vil få en god opplevelse på Sjusjøen denne lørdagen.

– Hvordan kan man ordne billetter til konserter og overnatting?

– Flere detaljer med oversikt over hver dag, finner du på nms.no/kalender, eller på Sjusjøen Fjellkirkes Facebook-side. Og skulle du ikke ha råd til en konsertopplevelse, så har Leif Ingvald Skaug en gratis allsang-happening fredag kveld.

ALLSANG: Fredag 21. juli kan du få med deg en allsang-happening med Leif Ingvald Skaug.

Dette ligner mye på en konsert, og alle kan bli med, om det er skrint eller fullt i lommeboka.

Lewi Bergrud, med band, spiller under åpningskonserten onsdag 19. juli.

FESTUKA

19.-23. juli 2023 for 8. gang på rad

Fem dager med en nyskapt Sommerfestuke for alle med hytte på Sjusjøen, fastboende, eller tilreisende. Stedet er Sjusjøen fjellkirke, Sjusjøvannet og Camp Sjusjøen

DU FÅR OPPLEVE:

Åpningskonsert: Lewi Bergrud m/band (300 kroner)

Tre damer med «Lykkelige dager» (250 kroner).

Anne Persdotter Flugstad, Vibeke Horsberg og Kari Bolsrud.

Lørdagskonsert med Iver Kleive/ Knut Reiersrud (300 kroner)

Leif Ingvald Skaug med Allsang i fjelli

Historisk setervandring på Sjusjøen

Familielørdag ved Sjusjøvannet

• Festgudstjeneste i Sjusjøen fjellkirke

• Jordbær og jordbær og jordbær

• Festmiddag på Camp Sjusjøenåpen for alle som har lyst.

Påmelding for middag på telefon 468 86 441

Dersom du vil kjøpe billetter til konsertene, kan du oppsøke Facebook-sida til Visit Sjusjøen.

EN SJUSJØEN-SETERGUTT som har vokst seg ut i verden

Lørdagens hovedkonsert under årets Sommerfestuke på Sjusjøen har et internasjonalt storformat med høy kompetanse og mye musikerglede. Organist Iver Kleive og gitar-virtuosen Knut Reiersrud er klare lørdag 22. juli klokken 19. Det er første gangen de deltar, og arrangøren grugleder seg til å skulle fylle et lokale som trolig ikke kan stappe inn alle som tyner seg inn på en bar der bluesfolk og jazz-entusiaster forventer et stort trøkk.

– Det går rykter om at du, Knut, har vært på Sjusjøen før?

– Da var jeg bare en smågutt som elsket å fly rundt på ei seter som jeg mener at familien leide her oppe. Kanskje kommer det noen hyttefolk her som husker denne uproffe setergutten? Nå med gitar.

BLUES MED LITT FÆRRE VANNSPRUTER Muddy Waters var en svart musiker som

ofte ble et ikon for gutter som Kleive/ Reiersrud. Det går en historie om at Muddy Waters fikk sitt klengenavn fordi han som guttunge hadde det med å hoppe i alle slags vannpytter han fant. Der begynte en kreativ historie om en unik gitarist som mange liker.

– Er det slik for dere også, at det vil vanke mye blues og mye uryddig vannsprut når dere entrer scenen på Sommerfestuka?

– Trolig vil vel repertoaret mer ta utgangspunkt i de låtene vi har spilt inn fra vårt salmebokrepertoar. Men det vil nok bære preg av at både Iver og jeg rommer mye blues i kroppen. Improvisasjonen står sentralt i bluesen, og slik kan det også låte når vi spiller gamle salmer.

Knut innrømmer forresten at han «nesten» har vært på Sjusjøen ytterligere en gang – det var mens han skulle lage originalmusikken til en film om

Knut Reiersrud har en fjern forhistorie på Sjusjøen. Når han i sommer kommer tilbake igjen, har han helt andre hensikter – med sin bluesgitar på Sommerfestuka.

TEKST | Magnhild Landrø

Tyrili-kollektivet – «For harde livet». Oppdragene har vært mange, og rollene ulike. Rundt 300 innspillinger har foregått i samspill med artister som Ole Paus, Anne Grete Preuss, Sissel Kyrkjebø, Jonas Fjeld og flere. Men nå skal Kleive/Reiersrud glitre alene i et vakkert sommerkirkerom på Sjusjøen.

BLUES DEVILS MOT SONDRES RO

– Men hvem av de ulike artistene vil du trekke fram som en god person å samarbeide med? – Sondre Bratland. Det går an å hente mye livsvisdom fra denne kunstneren. Kanskje skjønte han at bluesmusikere også trenger å fange den tryggheten og roen som han vil skal følge sangene hans.

I leksikon står sjargonguttrykket «the blues» som viser til et anfall av «the blue

devils». Men Knut lover at konserten i Sjusjøen fjellkirke ikke bare skal handle om tristhet eller melankoli. Og han er vel enig med resten av blues-folket i at bluesen også er et redskap til nettopp å takle melankolien. Knut tenker uansett at bluesen trengs, også i et kirkerom, også inntil de mer rolige sangene.

– Våre låter har gjerne sitt utspring i den svarte religiøse musikken. Etter hvert har også innholdet handlet mer og mer om moderne frigjøringsteologi, med tett link til borgerretts-kampen. Bluesen/sorgen skal være med og bekjempe denne tristheten. Når vi spiller i kirker, opplever vi at innholdet stikker litt dypere. Vi er nærmere de store spørsmålene. Det skal bli fint å spille i Sjusjøen Fjellkirke i sommer!

GLEDER SEG: Knut Reiersrud (til venstre) og Iver Kleive ser fram til å møte nye publikummere under Sommerfestuka 2023.

Kari Skår Sørheim

Styreleder i NMS Gjenbruk i Knarvik

Det er fint å koma på fjellet. Det er fritt og vidt der oppe. Vi får oversikt, og vi får kjenna på det store. Mange av oss brukar fjellet til kvile og rekreasjon, og vi opplever at skaparverket fører oss nær Gud, vår skapar. Jesus brukte fjellet, både for å vera åleine med sin himmelske Far og når han hadde viktige ting han ville dela med læresveinane.

Det var på eit høgt fjell, som Matteus omtalar det i Matt 17, at Gud let Peter, Jakob og Johannes oppleva Jesu herlegdom på ein heilt spesiell måte, og det var på fjellet Jesus gav læresveinane sine oppgåva om å gjera «alle folkeslag til læresveinar» (Matt 28).

Høyr han! andakt bønn

Då Gud frå skya stadfesta kven Jesus var,

var berre tre av læresveinane til stades. Dei fekk tydeleg melding av Jesus om at dette ikkje skulle vidareformidlast til nokon før menneskesonen hadde stått opp frå dei døde. Dei fekk teieplikt!

På den andre fjellturen, der alle læresveinane var med, fekk dei i oppgåve av Jesus å formidla det dei hadde sett og høyrt til alle folkeslag. «Gjer dei til læresveinar, døyp dei og lær dei», sa han! Dei hadde inga teieplikt lenger – tvert imot – dei fekk eit oppdrag! Frå no av skal alle menneske få del i evangeliet!

Jesus hadde ei viktig oppgåve på jorda. No var gjerninga hans fullført.

Takk for:

Finn flere bønneemner på nms.no/be

«Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres - tro at dere har fått det, og dere skal få det.»

Markus 11,24

Vi får, via det Matteus formidlar frå to fjellturar, eit glimt av kven han er, og vi får del i planen hans for vidare formidling. Han ville vera trygg på at læresveinane visste kven han var og kva som var oppgåva deira når han sjølv ikkje lenger var saman med dei som før.

Fjellet har fast grunn! Symbolsk kan dette vera eit signal til oss som er hans born og medarbeidarar i dag. Ei påminning til oss om å søkja den faste grunnen som byggjer tru, tillit, og formidlar glede. Den faste grunnen er ordet frå skya: «Dette er son min, han som eg elskar, i han har eg mi glede. Høyr han!»

> Arbeidet som har blitt drevet i Saku, Estland, i 10 år. Be for videre vekst i småfellesskap, gode relasjoner og god helse.

> Misjonærer som er sendt til Europa. Be om at mennesker i Europa skal bli kjent med Jesus som sin herre og frelser.

> Alle mennesker Gud sender i vår vei. Be om visdom til å tjene Gud der vi bor.

Vi ber for:

> Alle som er rammet av krigen i Ukraina.

> Jordskjelvrammede i Syria og Tyrkia. Vi ber om at de må få trygghetsfølelsen tilbake og at flere vil søke nærhet til Gud. Be også om styrke og visdom til de kristne lederne som leder mennesker gjennom veldig harde tider med krig og naturødeleggelser.

> Det teologiske seminaret i Kairo (ETSC) – om at den nye ledelsen får visdom til å ta gode valg for en organisasjon i stor vekst. Vi ber om at ETSC og NMS sitt samarbeid om digital undervisning kan nå mennesker.

> Retreatsenteret Anafora og arbeidet biskop Thomas og hans team gjør.

> Deltakerne til sommerleirene der og traumebehandlingene ved Anafora, og at hjelpen og støtten som gis kan lede til en ny start i livet.

til ettertanke og samtale

Fra Bibelen

«Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop. Han dro meg opp av fordervelsens grav, opp av den dype gjørmen. Han satte mine føtter på fjell og gjorde skrittene faste. Han la en ny sang i min munn, en lovsang til vår Gud. Mange skal se det og frykte og sette sin lit til Herren.» Salmene 40,2-4

Bønn

Kjære Far! Takk at du har så mye du vil gi oss og si oss. Takk for at du taler til oss på så mange ulike måter. Hjelp oss å høre deg gjennom Bibelen, skaperverket, gjennom andre mennesker eller på helt andre måter. Led oss inn i dine oppgaver for oss, styrk oss og sett våre føtter på solid fjellgrunn. Vi ber for alle de som ønsker å søke deg, men som opplever det vanskelig. Vi ber også for alle som ikke kjenner deg. Vis oss disse menneskene – og gjør oss til et redskap. Bruk oss og våre talenter i møte med dem, så de kan bli bedre kjent med deg. Amen.

Sang

Norsk salmebok nr. 290: Takk, gode Gud for alle ting.

Til Samtale

1. Har du opplevd å føle deg nærmere Gud gjennom naturen? På hvilken måte?

2. Hvordan lytter du til Gud?

3. Hva kan du gjøre i dag, med dine talenter, for å bringe Jesu ord litt lenger ut?

4. Hvordan kan vi vise andre mennesker rundt oss at Jesus bryr seg om dem?

5. Hvis du har litt tid alene eller sammen med noen i dag, hvem vil du be for?

En ressurs for hjem og kirke og alle typer småfellesskap og misjonsforeninger:

Småfellesskap-boksen

• 365 kort om å være lys og salt i verden

• 4 temaer: Søke Gud i Bibel og bønn, tjene Jesus der vi bor, leve enklere og ha et åpent bord

• 5 typer kort: Samtalestartere, bønnekort, bibelvers, forslag til aktiviteter og minibiografier om historiske og nålevende mennesker

Kjøp Småfellesskapbokseni nettbutikken:

steg for en mer bærekraftig garderobe

Omtrent ti prosent av klodens

CO2-utslipp kommer fra klesindustrien, og i Norge kjøper vi rundt

70.000 tonn nye klær hvert

år. Vi som forbrukere har mulighet til å bidra til en bærekraftig endring.

#grådighetsbekjemper handler om å bekjempe nettopp denne grådigheten vi ser i samfunnet vårt, og bli mer bevisste på eget forbruk.

Her er 5 steg for en mer bærekraftig garderobe:

Bruk det du allerede har De mest bærekraftige klærne er de du allerede har. Ikke tenk at du må ut og handle nye klær av bærekraftige materialer for å skaffe deg en bærekraftig garderobe.

Handle kun når du trenger det Vi har alle kjent på følelsen av å «måtte» ha noe nytt, men stemmer det egentlig? Ofte er dette behovet kanskje heller bare en følelse som er vekket av reklame, sesongendring eller gode tilbud.

Sjekk først brukt

Hvis du trenger noe nytt – sjekk først om du kan få tak i det brukt! NMS Gjenbruk er faktisk landets største gjenbrukskjede med 52 butikker i store deler av Norge, så ta turen innom en av disse neste gang.

OM FORFATTEREN:

Silje Løvdal er 24 år fra Stavanger og var med å starte prosjektet #grådighetsbekjemper. Silje er volontør gjennom NMS Ucrew i Paris og jobber som innholdsprodusent for NMSU.

Kvalitet

Alle klær har et høyt klima- og miljøfotavtrykk, så en nøkkel for å ha en mer bærekraftig garderobe er kvalitet og levetid. Kvalitetsplagg av naturmaterialer som bomull, lin, ull og viskose kan brukes igjen og igjen og igjen. Klær av naturfibre kan også vaskes mindre fordi bakterier ikke liker seg like godt her som i syntetiske stoffer.

Spør deg selv: «Gir det meg glede?»

Marie Kondo ble verdenskjent etter at hun skrev boken «The life-changing magic of tidying up» om opprydning og organisering. Hun presenterer her en utvelgelses-teori som går ut på å ha et bevisst forhold til eget forbruk og kun omgi seg med ting som gir glede.

Denne metoden fungerer også når du står i butikken. Spør deg selv: «Trenger jeg virkelig dette plagget?», og så: «Gir det meg glede»?

Hvis svaret er ja på begge spørsmålene, kommer du sannsynligvis til å bruke det mer.

ANBEFALING

The Tree of Life

Denne sterke fortellingen fra 2011 fortjener langt mer enn en kort introduksjon som her, men søk gjerne opp bakgrunnsinformasjon og fortolkninger av hva regissør Terrence Malick har forsøkt å formidle. The Tree of Life er av mange kritikere og filmelskere regnet som en av de beste filmene som noensinne er laget.

I sentrum av filmen finner vi Jack O´Brien (Sean Penn), som reflekterer over oppveksten i den katolske familien O´Brien: mor (spilt av Jessica Chastain), far (Brad Pitt) og tre gutter. På ulikt vis stiller de alle de store spørsmålene: meningen med

ANNE SOLFRID BRENNHOVD

Redaktør SnakkOmTro.no, Damaris Norge

SPØRSMÅL TIL SAMTALE

1. Hva tenker du om filmen?

2. Hvilken scene gjorde mest inntrykk? Hvorfor?

3. Hva tror du tittelen spiller på? Se gjerne 1 Mos 2,9.

4. Hva tenker du om sluttscenen? Er det en visjon av oppvekkelsen av de døde, et kristent bilde av håpet vi har om en ny jord, eller er det noe annet?

GENRE: Drama STREAMES PÅ: AppleTV, Amazon Video, Viaplay

ALDERSGRENSE: 12 år

ÅR: 2011

livet, hvem Gud er og hvor han er, om Gud hører på deres bønner, og hvorfor Gud tillater alt det onde som hender. Filmen gir ikke nødvendigvis alle svarene, men under de mange små vignettene av scener som i et kaleidoskop ser vi et tydelig kristent perspektiv.

The Tree of Life er ukonvensjonell på mange vis, særlig nettopp i historiefortellingen. Det er en lang film, som tar sikte på å beskrive jordklodens historie fra begynnelse til slutt. Det illustreres med både vakre sekvenser der en ser for seg universets begynnelse og med

ekteparet som starter et nytt liv sammen. Dette er en film som tåler og bør sees mange ganger for å få med seg nye elementer. Sentrale tema som nåde og tilgivelse og gapet mellom det menneskene vil gjøre og det de ender med å gjøre, blir fremstilt like rått og nært som vi kjenner fra livet selv. Alle de ulike rekviemene som brukes som filmmusikk understreker også filmens sentrale poeng om hvor små vi er i den store sammenhengen. Livet tar en gang slutt, og mens vi er her lengter vi etter det paradis vi en gang mistet.

li med til KAMERUN

I oktober feirer Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun sitt 100-årsjubileum. Alle som vil er invitert til å komme.

Scan

Har du lyst på et hjertevarmt møte med land og folk i et av Afrikas mest mangfoldige land, da er dette turen for deg.

Her er eksempler på hva du vil få oppleve: gudstjeneste med korsang og dans seminarer, konserter, kunst og håndverk besøk på døveskolen og kirkens radiostudio i Ngaoundéré festmiddag med kamerunsk mat dagsturer til kjente steder som Mbe, Foubarka og Meiganga utflukt til kratersjøen Mballang og Tellofossen landsbybesøk mulighet for lengre rundreise til kjente byer i Kamerun og strandferie ved Atlanterhavskysten.

Den tidligere misjonsstasjonen i Ngaoundéré, er omgjort til et innbydende konferansesenter med restaurant og svømmebasseng. De fleste måltidene vil bli servert her. Overnatting i Ngaoundéré blir på senteret eller på hotell.

Velg mellom turer av ulik varighet fra 8 til 22 dager. Avreise fra Oslo mellom lørdag 30. september og mandag 9. oktober. De lengre turene inkluderer besøk i kjente byer der norske misjonærer har bodd og/ eller noen dager i Kribi med flotte sandstrender ved Atlanterhavskysten, Pris inkludert fly og opphold i Ngaoundéré og rundt på feltet vil ligge mellom 18 og 25.000. Dersom en vil ha 3 - 4 dager i Kribi blir det 4 - 5.000 ekstra.

Er du interessert? Bruk QR-koden eller ta kontakt med Kåre Kristensen på e-post karekristensen@gmail.com eller telefon 40 40 60 31.