Misjonstidende nr. 2 2023

02/23 | Årgang 178

TEMA |

Kraften i egne talenter

Fra

SØR-AFRIKA | Bli med på dugnadstur

Side 22

EN MISJONÆRS HISTORIE | Åses brikker og ei barnegrav i Etiopia

Side 40

KAMERUN | Søker slektninger av Kamerun-misjonærer

MT 2-2023 AO.indd 1 15/02/2023 14:50

Verdens viktigste yrke!

Samfunnet trenger dyktige lærere! Barn har behov for lærere som kan forstå deres ulike forutsetninger. Som grunnskolelærer kan akkurat du være den som utgjør forskjellen for elevene og deres tro på fremtiden. Du blir både en rollemodell, motivator og kunnskapsformidler.

Les mer på nla.no

Bergen · Oslo

Misjonstidende

Misjonstidende 2/23

Mars 2023

Utgitt av: NMS

Det Norske Misjonsselskap www.nms.no

Postadresse

Boks 226 Sentrum 4001 Stavanger

Besøksadresse

Misjonsmarka 12 4024 Stavanger

Telefonnummer 51 51 61 00

mandag, tirsdag og torsdag fra kl. 09-14

Gaver til NMS:

Bankgiro: 8220 02 85057

VIPPS: 10932

Gaver til NMS gir rett til skattefradrag. I 2023 får du fradrag for gaver fra 500 til 25.000 kroner.

MT-redaskjonen

Tips mt@nms.no

Spørsmål om abonnement mt@nms.no

tlf 51 51 61 00

Ansvarlig redaktør Trond Hjorteland trondh@nms.no

tlf 46 94 52 42

Redaktør Helene Reite Uglem hru@nms.no

tlf 95 21 74 92

Grafisk designer Ellen Therese S. Hein prepress@a-o.no

Trykk

Ålgård Offset

Opplag 16 400

Papir

Svanemerket og miljøvennlig papir

Forsidefoto

Maria Indrøy Risanger

Annonsebestilling Salgs Forum AS post@salgs-forum.no

Tlf: 915 90 578

Neste utgivelse

MT 3 kommer i mai 2023

LEDER | Trond Hjorteland

Avdelingsleder kommunikasjon og innsamling

Hans og Louise

Kva er det med desse talent-greiene? Spørsmålet er blitt stilt mange gonger dei siste åra. Og svar er blitt gitt. Gode svar om kvifor NMS brukar store ressursar på «Use Your Talents» (UYT), som metodikken blir kalla. På norsk vil me nok seia «Bruk talentet ditt!». Men den forklaringa som kanskje flest forstår, er når me samanliknar det som skjer, med ein mann som levde for over 200 år sidan; Hans Nielsen Hauge (1771-1824).

Hauge sin innsats som gründar og samfunnsbyggjar, basert på kristne verdiar, er blitt løfta fram i samband med 250-årsjubileet for Hauges fødsel som me nyleg feira. Eigentleg er det dette talent-satsinga til NMS handlar om: Å bruka dei ressursane ein har lokalt, både nevar, hovud, såkorn, pengar, vatn og det ein måtte ha. Det som blei ei nasjonal rørsle i kjølvatnet av Hauge for 250 år sidan, er i ferd med å bli det same i 2023. Ein slags Hans Nielsen Hauge 2.0.

Bare at nå er det ikkje bare Norge som er nedslagsfeltet. Nei, 2.0-versjonen sprer seg frå land til land i både Afrika og Asia. Og sjølve utspringet for denne nye bevegelsen er den lutherske kyrkja på Madagaskar, som (til liks med NMS) har sterke, historiske band til nettopp haugianarane.

I denne utgåva av MT har me prøvd å få fram historiane om korleis denne nye “Hauge-rørsla” skapar nytt liv, hos kyrkjelydar og lokalsamfunn. Det som er så fint, er at denne satsinga handlar om å ta i bruk det ein alt har. Det blir ikkje skapt ubalanserte avhengighetsband mellom givarar og mottakarar. Og metodikken er like brukbar i Bodø som i Bamako.

Louise Amadaou har mista både ektefellen, sonen og presten i krigen i Den sentralafrikanske republikk (les meir frå side 10). Når ho nå drar tilbake til heimbyen sin Bouar, der kanskje så mange som 80 % av mennene er drepne, er det med ei verktøykasse à la Hans Nielsen Hauge og ei visse om at forandring er muleg. For, som ho seier: “Kvinnene som er att i byen, må bli sette i stand til å klare seg sjølve”.

Me håpar at du vil la deg inspirera til å gi eit bidrag til at talent-rørsla kan nå endå vidare ut – som ringar i vatn. På den måten kan kvinner som Louise Amadou få bli vår tids haugianarar. Eg synest det er ganske stort å få vera med på!

Påskefest på Åpta

PÅSKE: Etter flere år uten påskearrangementer på NMS-leirstedet Åpta i Farsund kommune, er det i år duket for et arrangement som strekker seg over tre dager.

– I påsken begynner sesongen for campinggjestene for fullt. Gjestene har i flere år etterspurt NMS-arrangementer. Derfor er vi glade for at vi i år kan tilby et opplegg som gir mulighet til åndelig oppbyggelse i påsken, sier Norlys N. Grimsby, som er leder av områdeutvalget i Lister. Mange vil nok si at arrangementet langfredag er det mest spennende. Da kommer Sigurd Dahle på besøk. Han har landbruksteknisk utdannelse, og har blant annet jobbet mye med brønnboring. Men helt fra studietiden har han vært interessert i tekstlesning. Han har fått profesjonell instruktørhjelp til en «forestilling», der han framfører hele påskeevangeliet utenat. – Vi ser veldig fram til dette møtet med påskens evangelium, sier Norlys, som forteller at det også er arrangementer på påskeaften og 1. påskedag på leirstedet Åpta.

Rekordår for NMS Gjenbruk

GJENBRUK: 2022 ble et rekordår for NMS Gjenbruk. I de 52 gjenbruksbutikkene ble det solgt varer for i underkant av 83,1 millioner kroner. Dette er en økning på 28.24 prosent sammenlignet med 2021. Foreløpige tall viser at overskuddet er på 34,63 millioner kroner. Tilsvarende tall året før var 23,7 millioner kroner.

Det som er ekstra gledelig, er at overskuddet økte mer enn omsetningen. Det betyr at det brukes mindre penger til husleie, datautstyr og annet som er nødvendig for butikkdriften. Mens gjenbrukskjeden i 2021 hadde et overskudd på 37 prosent av omsetningen, økte dette til 42 prosent i 2022.

Nå blir det igjen påskefeiring på leirstedet til NMS på Åpta i Farsund.

Endelig frivilliglunsj igjen

FRIVILLIGLUNSJ: Endelig samles de frivillige i region Stavanger til lunsj igjen. Det var i mange år tradisjon for at pensjonister og andre frivillige i området spiste nistepakken sin på hovedkontoret til NMS én gang i måneden. Men på grunn av ombygging og korona, ble det slutt på disse samlingene. Men 16. januar var det duket for «comebacklunsj». 24 frivillige, de fleste i pensjonistalderen, stilte opp med nistepakke og godt humør i det restaurerte trebygget i Stavanger. Etter at generalsekretær Helge S. Gaard, Siri Lindtveit fra NMS Gjenbruk og informasjonsleder i NMS, Martin Eikeland hadde fortalt fra ulike deler av arbeidet, kunne regionkoordinator Marta Dale invitere til andakt i kapellet i nybygget som NMS og VID har flyttet inn i. Samlingen ble avsluttet med en omvisning i de nye kontorlokalene til NMS.

Helges hjørne

Helge S. Gaard generalsekretær i NMS

Med glede!

Torsdag 29. juni til søndag 2. juli arrangeres NMS’ Sommerfest & Generalforsamling i Stjørdal. Mottoet for samlingen er «Med glede!» Gjennom arrangement, fellesskap og ved å stå sammen om Jesu misjonsoppdrag skal vi sammen få kjenne på gleden! Vi er sammen om oppdraget, og endelig kan vi få møte hverandre til fellesskap og inspirasjon. Bare det å kunne møtes skaper glede.

Dernest har vi som NMS mye å glede oss over. Vi opplever at:

• misjonsvenner tar frivillig ansvar i foreninger, i menigheter, i gjenbruksbutikker, på leirer, oppgaver rundt i verden, i styrer og på tallrike arrangementer.

• nye mennesker blir kjent med Jesus og får både verdig liv og varig håp.

• mennesker får sine liv forandret til det bedre, slik at både urettferdigheten og fattigdommen blir mindre.

• mennesker får brukt sine talenter inn i det store fellesskapet til gode for sine medmennesker.

• det skapes nytt misjonsengasjement blant nye grupper, ikke minst gjennom utvekslingsprogrammer for ungdommer og unge voksne.

• gode kandidater melder seg til tjeneste når vi lyser ut ledige stillinger både lokalt og globalt.

• mennesker deler med seg, også økonomisk, slik at inntekter og utgifter balanserer.

• NMS bygger viktige nettverk der kunnskap deles, der unge mennesker får utdanning som de kan bruke i sin egen kirke, der mennesker får inspirasjon, giv og tro på at de kan bety en forskjell der de bor.

Vil du bli

FAST GIVER via avtalegiro eller

VIPPS?

Gå inn på nms.no/gi eller ring oss på 51516107

Under NMS’ Sommerfest & Generalforsamling skal vi møte et raust Trøndelag som ønsker å dele både lokal patriotisme og et verdensvidt engasjement. Du skal få møte frivillige og ansatte som brenner for Guds rike, du skal få møte ledere og representanter for bortimot 20 samarbeidspartnere fra hele verden. Vi har invitert en leder fra hver av våre samarbeidspartnere som vil være med og sette preg på samlingen. Med glede kan vi komme til sommerfesten og generalforsamlingen, gleden skal prege dagene, og med glede skal vi dra hjem igjen med fornyet verdensvidt engasjement. Det er ikke en kunstig glede, noen bærer på sorg og bekymringer, men det er likevel en glede der vi får legge våre liv, verden og det store misjonsoppdraget i Guds hender, der begynner en forsiktig glede.

Velkommen!

God stemning da de frivillige i Stavanger spiste nistepakken sammen på hovedkontoret til NMS.

De fire første norske misjonærene i Kamerun var Karl Flatland, Jens Nikolaisen, Johannes Thrana og Sverre Oseland. På bildet med lastebilen ser vi Sverre Oseland. Her ser dere også bilder av Kamerun-misjonærene Solbjørg Pilskog, Bjørn Bue og Halvdan Endresen. Men det har vært hundrevis av norske misjonærer i Kamerun de siste 100 årene. Kanskje du også er i slekt med en?

Vi vil gjerne vite hvem!

Kilde: Misjons- og diakoniarkivet VID

Slektninger av Kamerunmisjonærer søkes!

Vinn gratisbilletter til jubileet i Kamerun i oktober.

TEKST | Stina M. Aa. Neergård

Nå starter en spennende jakt på slektninger av tidligere Kamerun-misjonærer, helt fra den norske starten i 1925 og fram til i dag. I år feirer Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC) 100 år! Misjonærer som på ulike tidspunkt har arbeidet i Kamerun, har på ulikt vis vært med på å gjøre EELC til det kirken er i dag – en kirke med over 400 000 medlemmer.

Mange i Norge har en familiehistorie som er innom Kamerun. Derfor ønsker vi

å gi alle som er i slekt med en Kamerunmisjonær en invitasjon og en mulighet til å være med på høstens store feiring av kirken i Kamerun.

Vi oppfordrer alle som kan påberope seg slektskap med Kamerun-misjonærer til å melde seg: barn, barnebarn, oldebarn og tippoldebarn, søsken, fettere, kusiner, nieser, nevøer, grandnieser, grandnevøer og så videre.

Alle som melder seg innen lørdag 1. juli er med i trekningen av to billetter til den store jubileumsfeiringen i Kamerun i oktober.

I anledning EELCs 100-årsjubileum, vil det bli arrangert gallamiddager med Kamerun-preg i byene Stavanger, Oslo og Trondheim i november og desember i år. Som slektning av en tidligere Kamerun-misjonær, vil du få en egen «misjonærslektning»-rabatt.

li med til KAMERUN

I oktober feirer Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun sitt 100-årsjubileum. Alle som vil er invitert til å komme.

Har du lyst på et hjertevarmt møte med land og folk i et av Afrikas mest mangfoldige land, da er dette turen for deg.

Her er eksempler på hva du vil få oppleve: gudstjeneste med korsang og dans seminarer, konserter, kunst og håndverk besøk på døveskolen og kirkens radiostudio i Ngaoundéré festmiddag med kamerunsk mat dagsturer til kjente steder som Mbe, Foubarka og Meiganga utflukt til kratersjøen Mballang og Tellofossen landsbybesøk mulighet for lengre rundreise til kjente byer i Kamerun og strandferie ved Atlanterhavskysten.

Den tidligere misjonsstasjonen i Ngaoundéré, er omgjort til et innbydende konferansesenter med restaurant og svømmebasseng. De fleste måltidene vil bli servert her. Overnatting i Ngaoundéré blir på senteret eller på hotell.

Velg mellom turer av ulik varighet fra 8 til 22 dager. Avreise fra Oslo mellom lørdag 30. september og mandag 9. oktober. De lengre turene inkluderer besøk i kjente byer der norske misjonærer har bodd og/ eller noen dager i Kribi med flotte sandstrender ved Atlanterhavskysten, Pris inkludert fly og opphold i Ngaoundéré og rundt på feltet vil ligge mellom 18 og 25.000. Dersom en vil ha 3 - 4 dager i Kribi blir det 4 - 5.000 ekstra.

Er du interessert? Bruk QR-koden eller ta kontakt med Kåre Kristensen på e-post karekristensen@gmail.com eller telefon 40 40 60 31.

TEMA |

Kraften i egne talenter

En småskalarevolusjon sprer seg rundt i verden. En revolusjon hvor enkeltmenneskers egne talenter løfter lokalsamfunn og enkeltmennesker opp og fram.

Det du har, her og nå

I Afrika får stadig flere øynene opp for Use Your Talents (UYT) som et verktøy med stort potensiale for utvikling. Er den enkle tankegangen om å bruke det vi har her og nå en frigjøringsbevegelse i full ekspansjon?

Foto: Pierrot Men

HØNSEHOLD: «Hva kan vi gjøre med det vi har her og nå?» er det sentrale spørsmålet i UYTtankegangen. Flere tenker nytt innen jordbruk og husdyrhold. FOTO: Pierrot Men

Hun har lagt bak seg et tøft år. Hjemme i Den sentralafrikanske republikk har borgerkrigen eskalert. For ikke mange månedene siden ble sønnen drept. Før det led ektemannen samme skjebne. Foreløpig indikerer man at hele 80 % av byens menn er drept. – Vi har opplevd stor lidelse. Nå må kvinnene ta ansvar for familien.

Midt i den tøffe hverdagen har Louise Amadou funnet veien til Ngaoundéré i nabolandet Kamerun. For selv om hun stadig ber Gud om varig fred og styrke til å holde ut, vet hun at nå er ikke tiden for å sitte passiv og se på at byen og landet raseres. Hun har noe. Og dette noe er ikke uten betydning i det som synes som en håpløs situasjon.

På nabobordet i konferansesalen, ved sekretariatet for Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC), sitter Hawa Barry. Den unge kvinnen fra Mali har vokst opp i et område hvor ulike opprørsgrupper ikke sparer på voldelige midler for å oppnå makt. – Konferansen er til stor oppmuntring for

meg og den foreningen med unge voksne jeg leder. Bare det at jeg er her, møter andre og deler erfaringer, skaper håp for jevnaldrende.

De to kvinnene er deltakere på den årlige UYT-konferansen for Sentral- og Vest-Afrika. Høsthalvåret 2022 ble tilsvarende konferanser holdt i Øst-Afrika og Asia. Med tett oppimot 90 deltakere fra åtte ulike land, har konferansen i Kamerun satt nye rekorder.

– Omfanget av UYT øker betraktelig, rett og slett fordi vi ser store resultater når mennesker tenker over talentene sine og faktisk bruker dem, sier Seth Ueland Chancy.

Han er UYT-rådgiver i NMS og en av mange som brenner for spredning av tankegangen.

FATTIGDOMSBEKJEMPELSE I MALI

UYT handler om å stille seg selv spørsmålet: Hva kan vi få til med det vi har, her og nå? Da utfordres vi til å se muligheter i tilgjengelige ressurser framfor hva vi ikke

har. For mye fokus på manglene gjør det lett å gi opp, og utviklingen stopper.

– Fattigdom er det store problemet i Afrika. Den henger sammen med tankesettet vårt, ikke at vi ikke har ressurser, sier pastor Solomon Iliya.

– Tanken om at vi har ingenting, holder oss tilbake. Den hindrer oss i å skape utvikling for oss selv og samfunnet vårt. UYT viste oss at vi sov i rikdommen vår.

Pastoren er misjonær i Mali, og aktiv tilhenger av verktøyet som har fått familien ut av fattigdom. Der han tidligere mente hans to høner og ene hane var ubrukelige til å starte fjørfeproduksjon, så han nå store muligheter.

– Min erfaring er at mange afrikanere vegrer seg for å starte i det små. Kyllingene mine var ingenting i manges øyne, men ett år senere hadde jeg alt fått fram 300 stykker. Naboene var sjokkerte og lurte på hva slags magi jeg hadde brukt. Nå har de lært samme tankegang,

Ikke bare har UYT gitt mer mat på bordet. Det har også åpnet nye dører for misjonsarbeidet.

TEKST | Maria Indrøy Risanger

og vi blir stadig mer selvforsynte.

Odette Sala (f.v.), Michel Aoudou og Louise Amadou fra den lutherske kirken i den Sentralafrikanske republikk ønsker å ta UYT inn i utfordringene forårsaket av hjemlandets borgerkrig. FOTO: Maria Indrøy Risanger

Seth Ueland Chancy

– Når jeg brukte talentene Gud hadde utrustet meg, og delte framfor å holde ting for meg selv, ble det livsforvandlende. Det går knapt en dag uten at jeg får delt Guds ord gjennom aktivitetene mine hjemme. Jeg trenger ikke å oppsøke folk lenger, de bare kommer. Transformasjonen i både misjon og livsvilkår skjer sakte, men sikkert.

FRIGJØRINGSBEVEGELSE

Historien til Solomon dekker flere kjerneelementer i UYT. Vi har alle talenter, enten det gjelder personlige evner eller materielle goder, og vi er skapt for å bruke og dele dem. Da gis hvert individ potensiale til å forandre livet til det bedre for seg selv, familien, menigheten eller lokalmiljøet. Det handler om å starte på grasrota og se alle som aktører.

– UYT kan definitivt kalles en frigjøringsbevegelse, understreker Chancy. – Fattigdom kan beskrives ulikt. De vi i Norge omtaler som fattige, oppfatter seg

kanskje heller som umyndiggjorte framfor å stå uten ressurser. UYT hjelper mennesker til å forstå at vi kan gjøre noe med problemene vi ser.

Konferansen i Ngaoundéré vitner om at forståelsen sprer seg. I etterkant sier en deltaker at han har innsett at siden alle har talenter, er hver og en viktige for samfunnsutviklingen. En annen forteller at hun selv må være framgangsmotoren. Flere påpeker at de ikke må forsømme den spede begynnelsen. Det handler om å starte, uansett hvor lite noe virker, og framfor alt at store ting skjer når folk setter sammen sine talenter for å løse problemer. Ressursene blir større når de deles.

– Vi har fått et paradigmeskifte. Flere tar ansvar og eierskap til det de har, samtidig som de deler istedenfor å holde ting for seg selv, sier Chancy.

– Å jobbe sammen med våre ulike talenter i vanskelige tider, knytter oss nærmere hverandre. Samtidig som det utløser håp og energi, gir det bevissthet om at dette kan

UYT I SENTRAL-OG VEST-AFRIKA: Konferansen i Ngaoundéré satte deltakerrekord høsten 2022. Sigurd Haus og Amos Ounsoubo i front er prosjektansvarlige for UYT. FOTO: Raoul Doba

vi gjøre noe med. Vi ser hvor stor virkning UYT har når folk tenker slik i situasjoner hvor ting ikke er slik de ønsker, men der de likevel velger å gjøre det de kan.

ORD

Aktørperspektivet gjør noe med selvbildet og verdifølelsen. Chancy er klar på at UYT hjelper på forståelsen av mennesker som likeverdige. Han ser også tankegangen som et ledd for å nå flere med evangeliet.

– Jeg er ikke frelst for å beholde troen i meg, men for å dele den. UYT er en fortsettelse av frelsesarbeidet. Evangeliets budskap har mer kraft om det ligger handling bak som bevis, og det er det som skjer i menigheter i Afrika nå.

Chancy håper man ikke bare ser personlig vinning ved å bruke talentene sine,

OG HANDLING

men stiller seg spørsmålet: Hvordan skal vi bruke ressursene Gud har gitt oss, til andres fordel? Slik mener han UYT endrer måten vi ser på det å leve som kristne og menighetens rolle i lokalsamfunnet.

– Jeg må tenke at det jeg har fått, skal jeg gi. Når vi gir, fyller Gud på etter vår evne til å motta, men beholder vi det for oss selv, får vi ikke mer. Holder jeg hardt på en 100-lapp, stopper jeg muligheten for å motta mer. Gir jeg den bort, har jeg en åpen hånd for å få påfyll av Gud. Denne endringsholdningen står i stil til talentliknelsen som UYT baserer seg på.

ERFARINGSDELING

Helt siden formaliseringen av konseptet på Madagaskar i 2005 har det vært holdt ulike former for erfaringsutveksling. Deltakerne har ulike bruksgrader av verktøyet, men i møtet mellom mennesker som reiser fra et land til et annet, utveksles ideer og skapes motivasjon.

– Å bo sammen noen dager og lære av hverandre utløser nye tanker om egne talenter. Konferansene har feltbesøk til steder hvor UYT brukes i større eller mindre grad. Vi snakker om det vi har opplevd og utfordres på hva vi kan ta med oss, forteller Chancy.

Da ansvarliggjøres også den som besøkes til fortsatt bruk og utvikling av talenter.

I Kamerun påpeker en person at konferansen kommer til riktig tid i en afrikansk kontekst. Her finner vi dessuten storparten av verdens fattigste land. Nasjonal biskop i EELC, Jean Baïguélé, mener også UYT er veien ut av fattigdom.

– Filipperne 4:4-9 er en god beskrivelse for UYT, meddeler Chancy.

– Vi lever ikke problemfritt, men i takknemlighet skal alt som tynger legges fram for Gud, og så skal vi få lov å tenke på det som godt – det sanne, ærbare, rettferdige, rene og elskverdige. Vi øyner håp gjennom disse ordene.

NYTT HÅP I KRISER

Louise og Hawa er ikke de eneste som har unnsluppet krigshandlinger for et par dager. Flere går kjapt i fosterstilling når det innimellom høres skudd fra den militære treningsbasen et par kilometer unna sekretariatet. Chancy ser den store betydningen av UYT når deltakere med slike bakgrunnshistorier trosser alt for å komme på konferanser for å dele erfaringer.

– Konflikten og krigen er reell. Terroristene finnes. Men, om vi legger det fram for Gud, tar vi et bevisst valg om å skifte fokus. Tross omstendighetene skal jeg være takknemlig for det Gud har gitt meg, og vise det gjennom handlingene mine til andre.

Han legger til at det kan synes umulig å

ERFARINGSUTVEKSLING: Forelesninger, gruppearbeid og feltbesøk står på programmet når ferske og erfarne UYT-aktører møtes til konferanse for å dele erfaringer. FOTO: Maria Indrøy Risanger

komme ut av enkelte hull. Klarer vi derimot, for et øyeblikk, å hoppe ut og kikke ned, kan vi se ting på nye måter.

– Borte fra situasjonen begynner vi å tenke annerledes og se muligheter i vanskelighetene.

Det bekrefter Louise og Hawa, som nå skal ta lærdommen med hjem.

– Kvinnene som er igjen i byen må bli satt i stand til å klare seg selv, forteller Louise.

På feltbesøk hos kamerunske kvinnegrupper har hun erfart at det er mulig. Pastor Michel, en av få gjenværende menn fra samme by, er også klar for forandring.

– UYT skal inn i våre utfordringer. Det er tid for å brette opp ermene, for at kirken og husholdningene skal utvikle seg og for at hele lokalsamfunnet skal endre seg.

Stadig flere på det afrikanske kontinentet begynner å tenke over hva de har her og nå, og endringene er framtredende.

– Ser vi på UYT-bevegelsen samlet sett, kan det omtales som en småskalarevolusjon, men går vi inn på spesifikke steder, er det ikke lenger snakk om småskala. UYT endrer måten folk tenker om seg selv og sine bidrag. En sped begynnelse utvides hele tiden. Håpet er en storskalarevolusjon, sier Chancy.

Hawa, Solomon, Louise og Michel er fire av UYT-revolusjonistene. I konferansesalen i Ngaoundéré sitter minst 80 til.

Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær. Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus. Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!

Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.

Filipperne 4:4-9

Foto: Marit Mjølsneset

Toky deler sitt talent

- Barna er Madagaskars fremtid, og jeg finner glede i

Det er bra å møte andre kulturer og bli inspirert som menneske.

Toky

Andrianoniantarambolamena Ratovoniaina, eller Toky som han kalles, har invitert min mann og meg med i NORMAL-koret i Antsirabe på Madagaskar. Den svale, gode kveldsbrisen har kommet når vi går langs gata bort til korøvelsen. Lyden av biler, sykler, hunder og gresshopper danner en jevn bakgrunnsdur til Tokys stemme. Han forteller at koret ble startet av norske misjonærer som bodde her i år 2000. NORMAL er forkortelse for Norwegian Malagasy gospel. Nå er vi så heldige å få representere et par norske stemmer i koret. Toky spiller piano og dirigerer koret nå, men han startet som en av koristene. Jeg spør hvor hans musikkinteresse begynte, og han forteller:

– Da jeg var sju år sang jeg i mannskoret Mimosa, i Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM). Mine onkler ledet koret. Én av dem komponerte og én spilte orgel. Onklene mine inspirerte meg. Da jeg var 10 år, fikk også jeg spille orgel i kirka. Jeg hadde sett på når de spilte på søndager, og nå fikk jeg videre opplæring i solfa, gassiske noter. Jeg lærte meg klassisk musikk, og da jeg var mellom 12 og 15 år spilte jeg orgel for de 150 som sang i koret. Som 17-åring dirigerte jeg koret.

Vi er kommet fram til radiostasjonen der korøvelsen skal være. Vi blir varmt tatt imot av de andre i koret. For en glede det er å få synge sammen. Sang er et hjertespråk som vi kan møtes gjennom, på tvers av

kultur og språk. I løpet av kvelden synges både afrikansk, gassisk, norsk og engelsk. Det er en fryd å se hvordan Toky trakterer piano med letthet, han dirigerer ivrig, og han instruerer engasjert de ulike stemmene i koret. Hans musikkengasjement og glede smitter lett.

På vei tilbake etter korøvelsen lyner det over kveldshimmelen, og vi vil gjerne høre mer av Toky sin historie. Han forteller videre:

– Da jeg var 20 år ville jeg utvide musikkrepertoaret mitt og komme videre fra mannskor og kirkemusikk. Noen venner hadde et reaggaeband som jeg fikk lov å spille med. Vi dro på lokalturné. Kultursenteret Alliance française hadde workshops og var aktive i kulturlivet i byen. Her spilte jeg i et jazzband og vokste inn i ulike musikkoppgaver. Takket være Alliance française, fikk jeg være med og turnere rundt hele Madagaskar som profesjonell musiker. Oppveksten i kirka og rollen jeg hadde i NORMAL gospel har hatt betydning for meg som musiker. De fleste sangene jeg har skrevet, er komponert til koret.

Jeg spør om han har fått tid til noe skolegang ved siden av. Han ler litt før han forteller:

– Jeg gikk på et privat universitet og studerte lederskap og kommunikasjon, men det var musikk som var livet mitt. Jeg sa til foreldrene mine at jeg ikke ville fortsette på universitet. I starten var de ikke så fornøyde

med dette valget, men senere ble de både veldig glade og stolte over meg og hvilke muligheter jeg fikk i musikklivet. Jeg fikk dra på internasjonal turné og fikk plass på Birkeland folkehøgskole skoleåret 20062007. Her hjalp jeg til på musikklinja. Jeg spilte i kirken, komponerte musikk og var med i ungdomskoret Crescendo. I tillegg lærte jeg mye om ulike kulturer, for det var 25 nasjonaliteter i klassen min. Jeg var den eneste gassiske.

– Det er bra å møte andre kulturer og bli inspirert som menneske. Jeg liker å ta det beste fra ulike kulturer. I møte med andre kulturer har jeg blitt mer tolerant med mennesker. Alle er forskjellige, men vi kan være sammen i respekt. Det utviklet meg også å høre musikk fra andre kulturer. I mine komposisjoner er det innslag fra ulike sjangere og kulturer. I 2007 var jeg tilbake på Madagaskar og sendte en søknad til UDI, for jeg tenkte at jeg ville leve i Norge. Visumprosessen tok tid, og jeg ble i løpet av ventetiden usikker på om jeg skulle tilbake til Norge. Jeg kom fram til at Madagaskar trenger min erfaring mer. Det er det riktige valget for meg.

Det er flott å høre dette. Dette er «Use your talents» i praksis. Jeg spør videre om han har spilt i flere land, og Toky svarer bekreftende:

– I 2009 vant bandet mitt «Indian ocean

TEKST | Bente Bjørseth, misjonskonsulent i NMS og volontør på Madagaskar høsten 2022.

å kunne bidra inn i deres utdannelse, sier Toky, som har jobbet ved musikkskolen i Antsirabe siden 2014.

music award». Premien var en turné der vi skulle få representere gassisk folkemusikk, med moderne innslag, både i Marokko, Etiopia og Frankrike. I to år var vi på denne turneen. Gjennom dette fikk jeg erfaring i å planlegge festivaler, og det har jeg god bruk for her på Lovasoa kurs- og kompetansesenter i Antsirabe på Madagaskar. Her har jeg jobbet siden 2014 med musikkstudioet og musikkskolen. Musikkskolen er et gassisk initiativ med lokalt ansatte. Musikkskolen startet opp i juli 2021 og har allerede 180 elever (per høsten 2022), og flere står på venteliste. Skolen får også inntekter fra ulike arrangementer. Min største motivasjon er å få dele mitt talent med musikkskoleelevene. Jeg opplever at

det gir de unge musikerne glede og håp. Barna er Madagaskars fremtid, og jeg finner glede i å kunne bidra inn i deres utdannelse. Læringen de får på musikkskolen handler ikke kun om musikk. De lærer integritet, disiplin, samspill, og de lærer å ta vare på instrumentet sitt. De lærer å tro på seg selv og kunne stå på en scene. Dette er læring for livet.

– Noe av det jeg lærer elevene på musikkskolen, har jeg lært i Norge og i andre land. Før jeg var i utlandet tenkte jeg ikke så mye på at det lå søppel i gatene her på Madagaskar. Nå snakker jeg om dette på musikkskolen og lærer elevene å ta vare på og holde instrumentet sitt rent. Jeg fikk også oppleve en annen pedagogikk i Norge. Jeg

DELER TALENT: Toky jobber ved musikkskolen på Lovasoa, den tidligere misjonsstasjonen i Antsirabe på Madagaskar, og elsker å dele sitt talent med elevene der. NMS støttet musikkskolen til og med 2022, og skolen står i dag på egne bein.

Foto: Maria Indrøy Risanger

har brakt dette inn i musikkskolen ved at jeg lar elevene få prøve seg litt mer selvstendig i læringsprosessen. Jeg står ikke og dikterer alt de skal gjøre. Her er jeg tilbake til at vi har mye å lære av hverandre på tvers av kulturer. Musikken hjelper meg å holde motet oppe. Den gir meg håp!

Han avslutter med et glimt i øyet og slår fast at selv om Madagaskar har en del utfordringer, så er det alltid god musikk der!

BEGEISTRET: Danaya Goita mener Use Your Talents-tankegangen har påvirket alt det diakonale arbeidet som drives i Mali.

Foto: Stina Neergård

Godt samarbeid med muslimer reduserte migrasjon fra Mali

Use Your Talents er like viktig for oss som staven var for Moses!

Danaya Goita er diakonileder for arbeidet NMS er med på i Mali. Helt fra han var nyansatt for over fire år siden, har han vært spesielt begeistret for Use Your Talents. Faktisk er det riktig å si at alt det diakonale arbeidet som drives i Mali er påvirket av Use Your Talents-tankegangen.

EN NØKKEL

Danaya sammenlikner kraften i Use Your Talents-bevegelsen med kraften i staven til Moses.

– Use Your Talents er en nøkkel som åpner dører, slår han fast.

Fra kontoret sitt i Bamako kobler Danaya seg opp på Teams for å slå av en prat. Videooverføringen hakker og hopper mens alle historiene renner ut av ham i full fart. Men det meste blir forstått og notert. Her er det mye å lære og mye å glede seg over. Det er ikke så ofte vi kan lese gode nyheter fra Mali. Men i arbeidet NMS er med på i Mali, er det faktisk mye som går veldig bra. Blant annet de mange og blomstrende aktivitetene som Danaya følger opp knyttet til Use Your Talents.

I denne byen er det omtrent ingen kristne. De som var med på konferansen, var muslimer.

Use Your Talents er en nøkkel som åpner dører.

Danaya Goita

EN KYLLING FRA HVER

Danaya forteller at de i 2021 hadde en konferanse om Use Your Talents for ungdommer i en liten by som heter Barouéli.

Svært mange ungdommer og unge voksne fra denne byen hadde forlatt den. De drømte om hovedstaden, eller kanskje enda mer om Spania og andre land i Europa. På konferansen snakket de mye om at alle har mulighet til å bestemme over og ta ansvar for sitt eget liv. Det resulterte i at 40 ungdommer ønsket å starte sin egen forening. Etter å ha hatt samtaler med Danaya, kom de fram til at de ville satse på hønsehold. De ville gjerne levere en søknad om støtte til oppstart. – Men da hadde jeg noe viktig å si til dem. Hvorfor vil dere be om støtte, spurte jeg. «Har dere tenkt over hva dere har selv? Hvor mange her har én kylling hjemme som dere kan gi bort til gruppa deres?»

Det viste seg at alle 40 hadde en kylling å avse. Så begynte de med høner og etter hvert kaniner. Denne gruppa har forandret miljøet i byen.

TEKST | Stina M. Aa. Neergård

FÆRRE MIGRANTER

– Det beste er at antall migranter fra denne byen har sunket betraktelig. Mentaliteten blant ungdommene er blitt annerledes. Nå tenker de at de kan utrette noe med det de har. At de kan bidra her. Både de muslimske ungdommene i denne gruppa og borgermesteren ønsker nå at jeg skal komme tilbake og ha et nytt kurs om Use Your Talents – denne gangen for kvinner, forteller Danaya.

– Men hva tenker de om å samarbeide med en kristen misjon?

– De liker godt å samarbeide med oss, fordi de ser at vi vil ha utvikling og at vi venner folk til å se til seg selv og bruke egne ressurser. Styret for misjonen i Mali har vedtatt at vårt diakonale arbeid skal være for alle, og vi har gode erfaringer med å samarbeide med grupper av muslimer.

SÅPE TIL FENGSEL

Når vi kommer inn på forholdet mellom

kristne og muslimer i Mali kommer Danaya på en annen historie, fra en enda mindre landsby i samme område som Barouéli. Der var det en gruppe med kristne som var inspirert av Use Your Talents. De bestemte seg for å gi såpe og ris til innsatte i fengselet der. Fengselsdirektøren ble veldig imponert over dette. «Jeg har vært her i tre år, og ingen har gjort noe slikt som dette, før denne gruppen med kristne gjorde det», sa han.

Gjennom kontakten med fengselet kom det fram at de innsatte ikke hadde muligheter til å bruke talentene sine eller drive med noen form for aktivitet. Danaya og misjonens diakonale arbeid hjalp dem med å få gjerdet inn et område på fengselstomta der de innsatte kunne drive med grønnsaksdyrking. Ikke lenge etter var det en lokal aktør som hadde lagt merke til at dette ble satt i gang og tilbød seg å lage et vannhull på området.

– Dette er et typisk eksempel på Use Your

Talents. Når noen setter i gang noe positivt, startes en positiv kjedereaksjon, smiler Danaya.

– For ikke lenge siden ringte denne muslimske fengselsdirektøren meg personlig for å ønske god jul.

FORANDRINGSAGENTER

Alle historiene fra Use Your Talentsgruppene i Mali sprenger rammene for en artikkel i Misjonstidende. Men å spre tankegangen bak Use Your Talents er den beste måten å dele Guds kjærlighet på, mener Danaya. Han ønsker å bevisstgjøre Use Your Talents-gruppene på at de er viktige aktører for å gi mennesker bedre livsvilkår i Mali.

– Alle disse gruppene har kraft til å forandre landet vårt til det bedre. Vi kan, og vi vil skape en forandring, sier Danaya.

USE YOUR TALENTS: Mange har fått opplæring i Use Your Talents-tankegangen I Mali.

Tolk med talent

Earth fra Thailand ønsker å være en bro

Da misjonærer og kirkelig ansatte fra Thailand skulle reise til Use Your Talentskonferansen i Indonesia i høst, trengte de en tolk. Slik ble Earth med på turen. Hun er en ekstremt dyktig tolk, som ikke bare tolker mellom thai og engelsk i kirker og på kristne møter, men som også blir brukt av FN. – Jeg har fått dette talentet av Gud, og nå kan jeg leve av det, sier Earth.

LÆRTE ENGELSK AV GUD

En dag for tretti år siden, mens hun gikk på videregående, våknet Earth opp og oppdaget at underkroppen var lammet. Hun sitter fremdeles i rullestol. Tre år senere begynte hun å tro på Jesus. Hun ble kjent med en amerikansk misjonær som ofte kom på

besøk. Men de hadde ikke noe felles språk, for Earth hadde ikke lært noe særlig engelsk på skolen.

Earth hadde tidligere møtt ei jente som fortalte at Gud hadde hjulpet henne å lære japansk. Det ga henne frimodighet til å legge saken fram for Gud.

– Gud, snakker du engelsk? ba hun.

– Yes, svarte Gud på engelsk.

– Kan du gjøre det slik at jeg kan snakke engelsk? fortsatte Earth.

– Yes, svarte Gud igjen.

– Da vil jeg gjerne snakke engelsk med nordamerikansk aksent, er du snill, ba Earth.

– I tida som fulgte opplevde jeg at Gud hjalp meg med å forstå. Det hendte at jeg fikk «tydning» når vi snakket sammen i telefon.

Jeg opplevde også at Gud gjorde meg veldig frimodig, slik at jeg våget å snakke og spørre, forteller Earth med et stort smil

ØNSKER Å BIDRA

– Jeg tenker at Gud gir talenter, og vi mennesker kan utvikle dem. Hvis man både liker det man holder på med selv, og andre også liker at du gjør det, da er det sannsynlig at det er et talent fra Gud. Det betyr veldig mye for meg å kunne spille en rolle i kirka. Jeg ønsker å bidra, sier hun.

Skulle Earth likevel bli litt sliten, opplever hun at det hjelper å løfte hendene og synge til Gud. Da kommer kreftene tilbake.

TOLK: – Jeg har fått dette talentet av Gud, og nå kan jeg leve av det, sier den thailandske tolken Earth. Foto: Privat

TEKST | Stina M. Aa. Neergård og Charis Lee

EN BRO: – Jeg knytter meg lett til mennesker som er annerledes, sier Earth, som i dag jobber som tolk. Foto: Privat

ET GODT MØTE

Deltakerne på konferansen i Indonesia ble delt i sju grupper som besøkte ulike prosjekter som praktiserte Use Your Talentstankegang. Earth var med i en gruppe som besøkte en skole for funksjonshemmede barn, der barna og ungdommene også driver en kafé. De andre som var med på dette besøket la merke til at Earth fikk ekstra god kontakt med barna og ungdommene på skolen.

– De ville bli venn med meg. Jeg er vant til å være sammen med funksjonshemmede, det er jeg også mye i Thailand. Kanskje de merket at jeg forstod dem?

Ungdommene viste fram både klasserommene og kaffemaskinen i kaféen. Og de sang for gjestene som hadde kommet. – Jeg ble imponert av arbeidet der. Det er veldig viktig. Spesielt syntes jeg det var flott at de også lærer opp foreldrene til barna, slik at de kan forstå barna sine, sier hun.

HJERTE FOR MENNESKER

Earth tror at hun kan «oversette» ikke bare mellom ulike språk, men mellom mennesker som har ulike evner.

– Jeg knytter meg lett til mennesker som er annerledes. Jeg ønsker gjerne å løfte

Use Your Talents i Asia

50 deltakere fra åtte ulike land i Asia var samlet i Medan i Indonesia i oktober i fjor, for å ha workshop om Use Your Talents. – Slike samlinger er en fruktbar måte å jobbe på i den globale kirken i dag, sier Thailandmisjonær Knut Hallen.

NMS-misjonærer og NMS-ansatte som Po Chu Grønvold, Charis Lee Marieke Rhode-Christoffersen, Seth Ueland Chancy

funksjonshemmedes sak. Mitt talent er å være en bro. Vi trenger å kunne bli venner. Jeg vil oppfordre alle til å bruke sine talenter til å knytte bånd til andre mennesker og utvikle vennskap!

Spennende konferanse i Indonesia

og Knut Hallen deltok aktivt på konferansen og stod for mye av undervisningen. Med seg på konferansen hadde de representanter fra NMS’ partnerkirker i Hongkong, Laos og Thailand.

– Det kom mange tilbakemeldinger på at undervisningen ga en utvidet og nyttig forståelse av hva som kan være et talent. For eksempel kan et sterkt engasjement som

springer ut av et behov for forandring også være et talent, forteller Knut.

– Disse dagene har satt dype spor i oss som var der. Nå ønsker vi virkelig å ta dette videre til kirkene vi kommer fra og arbeider i.

Les mer om konferansen på Thailandbloggen på nms.no

Etterlyser dugnadshender til Sør-Afrika

– NMS avsluttet det formelle samarbeidet i 1996, men i år har vi sett at vi kan gjenoppta forbindelsene. Den teologiske utdanningen i den lutherske kirken ligger nede. Siden ELCSA ber oss om hjelp til dette prosjektet, har vi sagt oss villige til å være med på å få denne utdanningen på beina igjen, sier Dybdal.

Sør-Afrika var det første landet NMS sendte misjonærer til. Nå ber kirken her om hjelp fra norske dugnadsfolk.

– Vår samarbeidskirke ELCSA (The Evangelical Lutheran Church in Southern Africa) valgte å legge ned sin egen teologiske utdanning på begynnelsen av 2000-tallet. Tanken var at prestene, i samarbeid med en annen luthersk kirke, skulle få sin utdanning på universitetet i KwaZulu Natal. Erfaringene har vist at dette ikke var en god løsning, nå utdannes nesten ingen nye prester til ELCSA. Derfor har ELSCA bedt

om hjelp til å starte opp sin egen presteskole på Umphumulo i Natal-provinsen, forteller Nora Dub Dybdal, som er rådgiver for teologisk utdannelse i NMS.

HISTORISK SUS

Umphumulo var også navnet på den første misjonsstasjonen som ble etablert av NMS-misjonærer i Sør-Afrika. I 1850 slo pionermisjonæren Hans P. S. Schreuder seg ned her. Det var også her den første sørafrikaner ble døpt. Her har det vært både presteskole, lærerskole og sykehus.

DUGNADSHENDER

Når NMS nå inviterer til en dugnadsleir i Sør-Afrika, er det ikke bare folk med utdanning innen bygningsfag som er aktuelle. «Generell dugnadskompetanse» – altså folk med villige hender, er sterkt ønsket. Her er det både bruk for folk som kan male, rydde, snekre, sjaue og vaske. Tre karer fra dugnadsgjengen på leirstedet Havglimt har allerede meldt seg på turen. – På Havglimt har det vært en suksess at folk med ulik kompetanse har gått sammen om å løse oppgaver. Vi er ikke fageksperter, men

TEKST | Martin Eikeland

KAPELLET: NMS og ELCSA (The Evangelical Lutheran Church in Southern Africa) gjenopptar forbindelsen som ble avsluttet i 1996. I mai inviteres det til dugnadsleir på Umphumulo, hvor flere av byggene trenger oppussing. Foto: Haakon Kessel

Biskop Myaka i ELCSA har utfordret NMS til å bygge opp igjen presteskolen på Umphumulo. Biskopen konstaterer et visst forfall, men har tro på at villige dugnadshender kan gjøre skoleområdet til et godt sted for presteutdanning. Foto: Martin Eikeland

har erfaring med å bruke kompetansen vi sammen har. Dette tror vi kan bidra til å få satt i stand presteskolen på Umphumulo, sier Øyvind Knutsen, én av dugnadsfolkene fra Havglimt.

Han har selv erfaring som bedriftsleder på et mekanisk verksted. De to andre har erfaring fra ulike deler av bygningsbransjen. – For min del er det en blanding av eventyrlyst og ønske om å hjelpe som ligger bak at jeg har meldt meg på. Jeg må jo innrømme at jeg ser fram til å besøke SørAfrika. Det er en spennende erfaring som ligger foran, sier Knutsen.

18. MAI

Turen til Sør-Afrika starter torsdag 18. mai – Kristi Himmelfartsdag, og varer 14 dager.

– Det blir ikke bare jobbing på turen. I samarbeid med Plussreiser har vi laget et opplegg som kombinerer dugnadsjobbing og opplevelser. Totalt blir det en drøy uke med

Studentboligene på presteskolen trenger oppussing for å bli klare til å ta imot nye studenter.

Foto: Haakon Kessel

dugnad på Umphumulo, sier Dybdal. – Hvordan er overnattingsfasilitetene for deltagerne?

– Generelt vil jeg si at fasilitetene er gode. Mens deltagerne jobber dugnad på Umphumulo, skal de bo på enkeltrom i gjestehuset som den lutherske kirken driver på den gamle misjonsstasjonen. Dusj og toalett er på gangen. Resten av turen blir det overnatting i dobbeltrom med grei hotellstandard.

– Hva annet enn dugnadsjobbing får deltagerne med seg?

– Sør-Afrika er et veldig spennende land, med godt klima. Mye verdenshistorie har funnet sted her de siste tiårene. At det er slutt på raseskillepolitikken preger også opplevelsene som deltagerne får med seg. Videre har vi lagt inn en omvisning i Eshowe, en by der norsk misjon og norske misjonærer er en viktig del av historien. Dessuten vil deltagerne få bli med inn i det

fargerike gudstjenestelivet i ulike kirker, sier Dybdal.

– Mot slutten av oppholdet blir det litt sightseeing, med besøk i en zulu-landsby. Her blir det gitt informasjon om kultur, historie og tradisjon. Det er også satt av et par dager til avslapping og shopping i millionbyen Durban.

20.000 KRONER

Dugnadsturen til Umphumulo og andre deler av Sør-Afrika koster i overkant av 20.000 kroner. Da er de aller fleste utgiftene dekket.

– Jeg kan garantere at deltagerne får en opplevelse for livet. Å gi et fysisk håndslag til den sørafrikanske kirken betyr mye både for kirken som igjen kan tilby presteutdanning og for dem som gir hjelpen. Dessuten er det viktig å bygge relasjoner. Jeg tror dette blir både en meningsfull og opplevelsesrik tur, sier Dybdal.

Vi reiser oss sammen

«Use Your Talents» løfter mennesker ut av fattigdom.

TEKST | Stina M. Aa. Neergård

FOTO | Maria Indrøy Risanger

Nye mennesker fra stadig flere land oppdager kraften i å bruke sine egne styrker og gaver til beste for fellesskapet. Liv forandres, framtid skapes!

Bli med til Elfenbenskysten, Kamerun og Mali, og møt mennesker som har lært og som nå lever for å lære andre.

Madame Dioma Nema Kissa

– leder for spare- og lånegrupper for kvinner i Elfenbenskysten

– Mitt første talent er at jeg puster! Use Your Talents-metoden har forandret livet mitt. Jeg tenkte at det jeg hadde, ikke var noe. Alt du ganger med null, forblir null. Nå vet jeg at jeg har noe. Jeg puster. Jeg lever, og jeg kan noe. Jeg kan lære andre å lese og skrive. Vi har startet selvhjelpsgrupper for kvinner. Når en kvinne er økonomisk selvstendig, kan hun gjøre mye. Vi gjør det sammen. Vi kan reise oss sammen!

Madame Bessane Brigitte

– leder for spare- og lånegupper for kvinner i Kamerun

– Vi kan tjene millioner! Vi møtte Madame Dioma på en Use Your Talentsstudietur til Elfenbenskysten. Det inspirerte oss til å starte spare- og lånegrupper for kvinner her i Kamerun. Nå har vi 113 slike grupper i vår region med 20-25 medlemmer i hver gruppe. Det betyr mye for hele kirken. Kvinnene har mer penger, familien får et bedre liv, og de kan også gi mer i kollekt. Vi snakker ikke egentlig bare om sparegrupper lenger. Dette kan bli et samvirke. Vi drømmer om å bygge et gjestesenter for «Femmes Pour Christ» (Kvinner for Kristus).

Solomon Iliya

misjonær og pastor i Mali

– Det er tankegangen som er ny! Use Your Talents har forandret måten jeg tenker på. Det gikk opp for meg at jeg hadde talenter og kunnskap jeg ikke brukte. Det er lett å tenke at man må ha mye for å komme i gang. Men det er mulig å starte i det små. Jeg har gjort det selv hjemme. Jeg startet med to høner og en hane. I dag er jeg nærmest selvforsynt med alt. Barna mine på 12 og 15 år er allerede økonomisk selvstendige.

Hawa Barry

ungdomsleder i Mali

– Nå har jeg penger selv! Vi var tre stykker som hadde klart å spare opp 160 kroner. Da jeg hørte pastor Solomon fortelle om Use Your Talents, forklarte jeg ham hvor lite vi hadde. Men han sa at det ikke var lite. Han oppmuntret til å fortsette med gruppa vår og invitere med oss flere. I dag har vi 2400 kroner i kassa vår. Vi låner ut penger til hverandre, investerer og betaler tilbake. Familien min har ikke mulighet til å kjøpe noe til meg, men nå har jeg penger selv. Nå kan de andre ungdommene i byen min se at jeg fikk muligheten til å reise på en konferanse om Use Your Talents i Kamerun. Det inspirerer!

Moussa Sidibe

ungdomsleder i Mali

– Vi vil gi tilbake til lokalsamfunnet vårt! Vi hørte om Use Your Talents fra pastor Solomon. Så fikk jeg være med på en konferanse om Use Your Talents i Mali. Vi har en sparegruppe for ungdommer i byen der jeg bor. Nå har vi hele 32 000 kroner i kassa vår. Og vi har laget en handlingsplan for hele året. Vi vil besøke folk på sykehusene og i fengslene og plante trær. Mange sa til Solomon at det ikke var noen vits i å bruke tid på oss ungdommer. Men nå kommer folk til oss og lurer på hvordan vi får det til. Da forteller jeg dem om vår tro på Jesus.

USE YOUR TALENTS:

Mer enn 100 nye spare- og lånegrupper i Kamerun gir kvinner mulighet til å løfte seg selv, barn og barnebarn ut av fattigdom. Slike grupper sprer seg fra land til land i Vest-Afrika. Du kan sikre at enda flere får muligheten til et verdig liv. NÅR VI REISER OSS SAMMEN, KAN VI SKAPE VARIG FORANDRING!

VI REISER OSS sammen

Verden trenger håp! Mennesker trenger styrke til å reise seg. Alle har talenter, gaver og evner. Men å forandre verden alene er umulig. Derfor er det avgjørende at VI REISER OSS SAMMEN!

Vil du frigjøre talenter som skaper varig forandring?

til 797187

eller bruk vedlagte giro

DIN GAVE vil brukes til å skape møtepunkter og spre kunnskap slik at nye spare-og lånegrupper kan dannes.

NMS-KRYSSORD

Send inn løsningssetningen til kryssord@nms.no og bli med i trekningen av et gavekort på 500 kroner i vår nettbutikk nmsnettbutikk.no. Vinner trekkes 11. april.

Brann i Kamerun

NGAOUNDÉRÉ: Misjonsstasjonen i Ngaoundéré har en spesiell plass hos mange NMS-folk. Derfor var det mange som ble sjokkert da meldingen om brann i en av de tidligere misjonærboligene kom 17. januar. NMS-rådgiver Erik Bischler var i Ngaoundéré da brannen brøt ut. Misjonsstasjonen drives nå som et kultursenter (CIAEI) sammen med den den lutherske kirken i Kamerun.

– Det aller meste av det spesiallagde inventaret er utbrent eller ødelagt. Selve bygningen har store skader. Slik jeg vurderer det nå, må halve bygningen rives. De ansatte ved CIAEI tok det tung, særlig da flammene fikk overtak. De måtte stå og se på at det brant mens de ventet på byens brannbil. Brannbilen kom heldigvis før flammene smittet over til nabobygningene, sier Eric Bischler.

Ingen mennesker kom til skade, men halvparten av en tomannsbolig på den gamle misjonsstasjonen i Ngaoundéré ble totalskadd av brannen 17. januar.

Endelig

kryssord i MT

KRYSSORD: Framover kan du bryne deg på misjonskryssord i MT. – Vi har lenge hatt et ønske om å tilby kryssord til MTs lesere. Det skal Steinar Kristiansen, som gjennom en årrekke har levert kryssord og underholdningsstoff til dagpresse og andre aviser/tidsskrifter, sørge for framover, sier MT-redaktør Helene Reite Uglem. Det trekkes en vinner blant de som sender inn riktig løsningsord, som får en flott premie fra nmsnettbutikk.no

Klassiske gjerder og porter i massivt tre

Vi produserer stakittgjerder, porter og levegger i trykkimpregnert og overflatebehandlet furu. Kan også montere produktene, om ønskelig.

Vi bidrar gjerne til planlegging og utvelgelse av type produkt fra vårt utvalg av standardprodukter, eller utførelse av spesialtilpassede løsninger etter kundens ønske. Våre porter vil i kombinasjon med stakittgjerde, innsynsskjermer eller levegger utgjøre en helhetlig løsning, som på en tiltalende måte kan dekke behovet for fornyelse av for eksempel kirkegårder, offentlige plasser og private hager.

Våre produkter har lang holdbarhet mot råte, og leveres grunnet og malt, eller i Royalbehandlet furu.

Rotorveien 15, Eggemoen, 3514 Hønefoss Telefon 32 12 92 48, post@treko.no

I heltre furu - med råstoff fra skogen

Begeistring over NMS-prosjekter

Skaper tillit og bygger kirker

TEKST | Trond Hjorteland

FOTO | Maria Indrøy Risanger

– Prosjektene har virkelig åpnet øynene våre. De har bidratt til å etablere økonomisk tillit og på den måten satt oss i stand til å realisere flere store kirkebyggprosjekter, sier nasjonalbiskopen i Kamerun.

Flere av prosjektene som NMS støtter handler om å utruste ansatte og valgte ledere (deltakere) i partnerkirker til å møte utfordringer lokalt og nasjonalt med egne ressurser. I Kamerun kan både Use Your Talents (UYT) og kapasitetsbyggingsprosjektet vise til konkrete resultater som overrasker både biskop Baiguele og andre. Kapasitetsbyggingsprosjektet ble avsluttet i 2022, mens UYT vil fortsette i årene som kommer.

Å BÆRE KIRKENS FRAMTID

– Da kapasitetsbyggingsprosjektet ble lansert var jeg biskop i region sør. Prosjektet gav menighetene i området en helt grunnleggende forståelse av at det var medlemmene selv som kunne og måtte bære framtiden til kirken. Og at dette måtte gjøres gjennom å skape trygghet og tillit

til at vi kunne forvalte midlene på en god måte. I hovedstaden Yaoundé fikk vi alle menighetene i området til å gå sammen om å spleise på tomt og nytt kirkebygg. Vi lyktes, og framgangsmåten ble en modell for et titalls andre kirkebyggprosjekter i regionen, blant annet i Douala, Kribi, Limbe og Ebolwa. Til sammen samlet menighetene inn over 200 millioner fcfa (cirka 1,3 millioner kroner) helt uten hjelp utenfra. En formidabel sum! Det ble i tillegg satt av midler til et studentfond som skal hjelpe unge som ikke har råd til å studere. Dette har nå spredd seg til flere regioner; man skaper tillit, man bygger kirker, og man setter av midler til sosialt arbeid, sier biskop Baiguele.

ØKT TILLIT

Rent konkret har kapasitetsbyggingsprosjektet kurset lederne innenfor ledelse, økonomistyring og styrearbeid. Dette har ført til økt tillit og til at kirken er blitt sterkere og mer effektiv som sivilsamfunnsaktør.

Spesialrådgiver Ragnhild Mestad i NMS har fulgt opp kapasitetsbyggingsprosjektet over lang tid. Hun sier at evalueringsrapporten viser en høy grad av måloppnåelse. Prosjektet er hovedsakelig finansiert gjennom Digni (Norad), med en egenandel fra NMS.

delegatene affære og valgte inn nye personer både til kirkerådet og til posisjonen som nasjonalbiskop og assisterende biskop. De fikk i oppdrag å gjenreise tilliten til EELC og å få orden på forvaltningen sentralt i kirken. Evalueringsrapporten påpeker at dette er et resultat av innsatsen til kapasitetsbyggingsprosjektet, som hadde lært opp rådsmedlemmene i hvordan de kunne jobbe demokratisk for endring.

Å JOBBE DEMOKRATISK

– Demokrati må læres, ikke bare som en teknisk øvelse, men også hvordan en kan jobbe gjennom demokratiske strukturer for å få til endring. Her har EELC gått en lang vei, selv om endring selvsagt tar tid. Det å snu ei skute er ikke gjort over natta, sier Mestad.

Prosjektet gav menighetene i området en helt grunnleggende forståelse av at det var medlemmene selv som kunne og måtte bære framtiden til kirken.

Nasjonalbiskop

Jean Baiguele

Misjonstidende 02/2023 30

TOK AFFÆRE

– I juli 2021 ble det avholdt generalsynode (tilsvarer kirkemøte) i EELC. Dette holdes annethvert år. De to siste årene var svært krevende for kirken. Under generalsynoden i 2021 tok

Nasjonalbiskop Baiguele fortsetter: – Disse prosjektene har gjort oss bevisste på at vi har verdier, at vi har kapasitet, at vi har talenter og gaver som setter oss i stand til å gjennomføre store prosjekter. Og det har hjulpet oss til å skape forståelse for viktigheten av god forvaltning – og på den måten skapt tillit til hvordan vi håndterer økonomi i kirken. Dette er en tillit som bygges dag for dag, fra grasrota helt til toppen av kirkehierarkiet. Et konkret eksempel: da jeg var prest i en menighet i Yaoundé, sendte vi kanskje bare 250 000 fcfa i året til sentraladministrasjonen. Etter at vi hadde vært med på prosjektet, sender menigheten nå oppimot 2 millioner fcfa. Dette betyr at vi kan styrke både lokalmenighetene og den sentrale strukturen i kirken, takket være disse prosjektene, avslutter Baiguele.

Nasjonalbiskop Jean Baiguele er over seg av begeistring for resultatene som to NMS-prosjekter har bidratt med i Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun (EELC).

Nasjonalbiskop Jean Baiguele snakker

begeistret om de gode ringvirkningene

Den evangelisk-lutherske kirken i Kamerun (EELC) har opplevd etter at kirken ble med i to NMS-prosjekter.

Storsatsing på påskemagasin

Påskemagasinet «Stille dager» er en ny storsatsing fra NMS. Målet er å gi leserne fornyet forståelse av hva som skjedde i påskeuka.

Utgivelsen av «Stille dager» er et samarbeidsprosjekt mellom NMS og Bibelselskapet. Redaksjonen er knyttet til NMS. Salg og markedsføring er et delt ansvar mellom de to organisasjonene.

– Det er veldig spennende å utgi et påskemagasin. De siste årene har vi erfart at det er stor interesse for julemagasinet, men NMS har aldri tidligere utgitt et magasin med tekster og bilder om påsken, sier informasjonsleder Martin Eikeland i NMS. Han er også ansvarlig redaktør for påskemagasinet.

VERDENSVID PROFIL

Eikeland understreker at den verdensvide profilen er en viktig del av det nye magasinet. NMS har samarbeidskirker rundt om på store deler av jorden. Innspill fra disse samarbeidskirkene er en viktig del av det nye magasinet.

– Vi i NMS, som har drevet misjon i mer enn 180 år, vet bedre enn de fleste at de kirkelige høytidene ikke er et vestlig påfunn. Rundt om i verden er det skribenter og kunstnere som kan gi oss i Norge fornyet forståelse av hva påsken er og betyr, sier Eikeland.

Han trekker fram at tekstbetraktningen for skjærtorsdag er skrevet av Ebisse Gudeta

Abdissa fra Etiopia, mens teksten 1. påskedag er forfattet av Antoinette Sithole, søster til det første dødsofferet i frigjøringskampen i Soweto i Sør-Afrika.

KJENTE FORFATTERE

Men påskemagasinet har selvsagt også mange og tunge bidrag fra norske skribenter og forfattere.

– Noe av det jeg setter størst pris på, er at vi har fått kjente norske forfattere til å skrive noveller knyttet til de ulike dagene i påsken. Det er spennende å få litterær hjelp til å gå inn i påskens mysterium, sier Eikeland, som forteller at Jon Fosse, Bjørn Sortland, Mirjam Kristensen og Sunniva Relling Berg har skrevet disse novellene.

Blant andre bidragsytere, nevner redaktøren Gunnar Danbolt, Jan Inge Sørbø, Paal-Helge Haugen, Sunniva Gylver og Ola Bremnes.

– Jeg er spesielt glad for at Ola Bremnes har levert en nyskrevet salme til vårt påskemagasin. Den heter «Nå står du opp». Bremnes har tidligere gjort seg bemerket med en spennende tekst om pinsen. Nå kan vi presentere hans nye oppstandelsessalme.

Det er bare å glede seg, sier Eikeland, som også trekker fram kompetansen og innsikten som den litterære redaktøren Ulla Svalheim

fra Bibelselskapet har.

IMPULSER GJENNOM ØYNENE

Men inspirasjonen som påskemagasinet gir, er langt fra bare av tekstlig art. Redaksjonen har lagt stor vekt på visuelle kunstverk. Kunstnerisk ansvarlig er Barbro Raen Thomassen, som mange husker fra samme rolle i juleheftet i 2021.

– Vi er veldig glade for at vi kan samarbeide med Barbro om dette prosjektet. Jeg opplever at hun har en unik forståelse for kunstnerisk framstilling av påskens mysterium, både i samtiden og kunsthistorien. Hun har også evne til å se ut over landets grenser. Derfor er påskemagasinet sterkt preget av kunstnere fra andre deler av verden, sier Eikeland.

NEDTAKELSEN FRA KORSET

Raen Thomassens egne kunstinstallasjoner «Aske» og «Av aske» har en sentral plassering 1. påskedag. Dette er et kunstverk som tar utgangspunkt i Jesu nedtakelse fra korset. I den første del av kunstverket –«Aske» – er elementene overstrødd med aske. Men i det andre verket – «Av aske» –har kunstneren kledd elementene med gress. I løpet av vekstprosessen blir det askegrå gjemt bak gresset som gror. Det siste bildet

TEKST | Harry Omdal

«STILLE DAGER»: Slik er forsiden på påskemagasinet «Stille dager», som NMS utgir sammen med Bibelselskapet.

av dette kunstverket er irrgrønt.

– Min tolkning er at dette kunstverket vitner om at livet vinner over døden. Paal-Helge Haugen har skrevet nye dikt som spiller sammen med dette kunstverket.

FRIVILLIGE

Som alltid når NMS presenterer nye prosjekter, har frivillige medarbeidere en sentral rolle. En gruppe frivillige i Bergen, Helge Unneland, Åse Bjørg Høyvoll Kallestad og William Skolt Grosås, har kommet med viktige innspill i arbeidet med påskemagasinet.

– Vi har lagt vekt på at det skal være en sammenheng mellom julemagasinet «I de dager» og påskemagasinet «Stille dager». At det visuelle uttrykket er nokså likt, henger sammen med at vi har engasjert samme grafiker, Ole-Jacob Ebbesen. Framstillingen er stillfaren, sier Eikeland.

Salget av påskemagasinet er allerede i gang gjennom nettbutikkene nmsnettbutikk. no og kirkebutikken.no. Det er også mulig å få kjøpt det på hovedkontoret til NMS og på regionkontorene i Oslo, Bergen, Trondheim, Ålesund og Kristiansand. I tillegg er det tilgjengelig i mange av landets bokhandlere.

Hva koster

magasin koster 219 kroner.

Kjøper du fire eller flere, koster hvert magasin 169 kroner.

Kjøper du 20 eller flere, koster hvert magasin 149 kroner.

Kjøper du på vegne av en forening, gruppe eller småfellesskap, får dere også med et opplegg for seks samtaler.

Slumgutten som takket nei til Bangkok symfoniorkester

Ton vokste opp i Klong Toey-slummen i Bangkok. Han kunne lett bukket under for rus og kriminalitet. Men Jesus og musikken ble redningen hans. Nå bruker han livet på å hjelpe andre.

Ton var åtte år da han begynte å spille fiolin. Han vokste opp ved siden av Lovsangshjemmet barnehage. Denne barnehagen, som er drevet av Den lutherske kirken i Thailand, har forandret mange barneliv. Om ettermiddagene var det samlinger for skolebarn på Lovsangshjemmet. Ton var en av dem som likte å komme dit.

En av aktivitetene barna kunne få være med på, var å lære å spille et instrument. Misjonær Solveig Johannessen fra Norge startet en musikkskole. Der fikk lille Ton lære å spille fiolin.

ET UNIKT TALENT

Solveig skjønte raskt at Ton var musikalsk. Han lærte fort. I begynnelsen syntes han det var kjedelig å øve, og det hendte at han ikke møtte opp. Men det varte ikke lenge før spillegleden tok overhånd, og Ton ble mer seriøs.

Han kom likevel ikke inn på musikkgymnaset i første runde. Ton var skuffet. Men i ettertid er han glad for utsettelsen. Musikkutdanningen fortsatte hos en finsk misjonær. De ekstra årene

med nærhet til Lovsangshjemmet og

Immanuelkirken gjorde at troen hans fikk vokse.

– Jeg hadde kanskje ikke virkelig trodd på Jesus hvis det ikke var for at det skjedde på denne måten, sier Ton.

KOM INN PÅ UNIVERSITETET

Da Ton var ferdig på videregående skole, var han så dyktig at han fikk plass på et anerkjent musikkuniversitet og fullførte utdanningen sin der. Og deretter fikk han en assistentjobb i Thailands beste symfoniorkester. Framtidsutsiktene hans var nå helt forandret. Gutten fra slummen skulle bli profesjonell musiker!

TILBAKE TIL SLUMMEN

Det er her livshistorien til Ton tar en overraskende vending. Musikkskolen som Solveig hadde startet opp i Immanuel kirke, vokste seg stadig større, og Ton ble oftere og oftere spurt om å hjelpe til. Han skjønte etter hvert at de to tingene ikke lot seg kombinere.

Da valgte Ton det som var viktigst for ham. Han valgte barna i slummen. I stedet

for å bli profesjonell fiolinist, ble han lærer ved musikkskolen. Tons store ønske er å forhindre at barna får livene sine ødelagt av narkotika, alkohol og lim. Han vet av egen erfaring at musikk og Jesus kan forandre liv!

Ton er i dag en engasjert lærer for Immanuel Youth Orchestra. For musikk kan redde liv!

BERØMMELSE LIKEVEL

Musikkskolen i Klong Toey-slummen – Immanuel Youth Orchestra – blir lagt merke til. Ryktene om det lille orkestret har nådd langt. Da kongen i Thailand døde, ble orkesteret spurt av myndighetene om å spille musikk som kunne trøste folket. Den verdenskjente dirigenten Jonathan Mann fra Wales jobber frivillig som kunstnerisk leder.

KOMMER TIL NORGE

I sommer kommer Ton og en gruppe musikere fra orkesteret til Norge. De skal være med på NMS' sin Sommerfest & Generalforsamling i Stjørdal 29. juni - 2. juli. Du er velkommen til å møte Ton der!

Vil du vite mer om arrangementet, finner du info på nms.no/sommerfest.

FIOLINIST: Ton vokste opp i Klong

Toey-slummen i Bangkok. I dag er han

lærer ved musikkskolen i samme område.

Foto: Solveig Johannessen

Jeg hadde kanskje ikke virkelig trodd på Jesus hvis det ikke var for at det skjedde på denne måten.

Ton

Åshild er ny studiekoordinator i Kamerun

I januar reiste Åshild

Ngaoundéré

Åshild Jensen er NMS’ nye studiekoordinator for NMS Exchange i Kamerun. I januar satte hun seg på flyet i retning Ngaoundéré, hvor hun skal jobbe med utveksling av studenter som skal ha praksis ved sykehus og skoler i byen.

Men hvem er NMS’ nye studiekoordinator for NMS Exchange?

– Jeg kommer opprinnelig fra Arendal, men er oppvokst på Klepp i Rogaland og har bodd mange år i Alta. I tillegg har jeg bodd to år i Paris, seks år i Mali, og de siste 11 i Kristiansand. Opprinnelig er jeg barnehagelærer og har i tillegg utdanning innen religion, språk og interkulturelt arbeid. Jeg har alltid arbeidet innen det interkulturelle feltet og har jobberfaring fra Hald internasjonale skole (ved NMS-linjen Connect), misjonsarbeid i Paris og Mali og migrasjonsarbeid i Norge (barnehage og frivillighet).

– Hvilke forventninger har du til tiden som ligger foran deg?

– Jeg gleder meg til å bli kjent med nye kollegaer i Kamerun og Norge, få nye venner, bli med i kirken, samarbeide med institusjoner i Kamerun og Norge og være tett på norske studenter. Det er spennende å

STUDIEKOORDINATOR: Åshild Jensen.

Foto: Maria Indrøy Risanger

lære nye ting, og jeg går nå inn i en periode der jeg vil lære mye nytt. Jeg er selvsagt litt spent, men det er en god og boblende spenning.

Jensen til

i Kamerun hvor hun skal jobbe som studiekoordinator for NMS.

TEKST | Andreas Dirdal Kydland

KAMERUN: Her i Ngaoundéré skal NMS’ nye studiekoordinator, Åshild Jensen, jobbe framover. Dette dronebildet er fra 2019. Foto: Øystein Kaldhol

Jobben som studiekoordinator for NMS Exchange innebærer at Åshild skal tilrettelegge for praksis for studenter i forskjellige profesjoner fra ulike universiteter og høgskoler i Norge.

– Dette innebærer blant annet at jeg skal samarbeide med utdanningsstedene i Norge og praksisstedene i Ngaoundéré og følge opp studentene gjennom veiledning, sier hun.

– Hva er ditt forhold til Kamerun fra tidligere?

– Jeg har ikke selv vært i Kamerun tidligere. Men da jeg fram til 2012 jobbet i Mali, hadde jeg flere kollegaer fra Kamerun, sier Jensen.

NMS er glad for å ha Åshild på plass i Kamerun og Ngaoundéré. Helt siden 1925 har NMS hatt et engasjement i landet, og i år markerer vår partnerkirke, Den evangelisklutherske kirke i Kamerun (EELC), 100-årsjubileum.

Er din menighet med?

ADVARSEL!

Kan utløse mye glede i menigheten og mellom menigheter i flere land!

Alle menigheter i Norge inviteres til å være med på aksjonen «Sammen som kirke i hele verden»

18. mai - 23. juni 2023 (Kristi Himmelfart – St. Hans)

Vil du være med på å styrke din menighets engasjement for misjon?

Les mer om hva du kan være med på her: www.nms.no/sammen

Her kan din menighet melde seg på aksjonen: www.kirken.no/sammen

5582

Velkommen til retreat

Tomasgården:

5.- 9.4 Påskeretreat. Påskens mysterium dag for dag.

13.- 16.4 Tro, håp og kjærlighet. Taus m/Ulla Käll.

30.4- 7.5 Ignatiansk retreat. Taus m/Ulla Käll.

18.- 21.5 Taus Kristi Himmelfarts retreat.

25.- 28.5 Taize-retreat. Dager med bønn, sang og stillhet.

2.- 11.6 Ignatiansk retreat. Taus m/Ulla Käll.

Sandom Retreatsenter:

5.- 10.4 Påskeretreat. Påskens mysterium dag for dag.

12.- 16.4 Frihet og legedom i Kristus. Seminar i retreatramme.

28.4- 1.5 Med Jesus på randonee. Retreat med topp-turer.

26.- 29.5 VINGESLAG. Den hellige Ånd i bibelen og i livet.

8.- 11.6 Smak og se at Herren er god! Delvis taus.

5.- 18.6 Enneagramkurs i retreatramme med Karoline Astrup.

Arrangement våren 2023

17.-19. MARS: LOVSONGSHELG

Tove og Jan Honningdal

Kurs for lovsongsleiarar laurdag ettermiddag.

31. MARS-2. APRIL: KVINNEKONFERANSE. Jesus Christ Divine Revelation. Stina Andreassen, Rebecka Blomsø, Kristine Johansen. Gunn Henny Zimmermann (song)

Vertskap: Torunn Magrethe Hansen og Berit Sarah Lyslo.

5.-10. APRIL: PÅSKEMØTE

Oddvar Søvik og Liv Fjeldstad, Torhild Haaland og Odd Jensen, og Marta Fimreite.

28.-30. APRIL: DEN NORDISK KATOLSKE KYRKJA

Tema: “Kvardagskristen vil eg vera”

Ledige rom utover våren og sommaren. Velkomne!

For informasjon/pris/påmelding:

Tlf: 57 87 49 90 post@innvikfjordhotell.no, www.innvikfjordhotell.no

Tomasgården Ved den vakre, stille Kornsjøen, sør for Halden

Sandom Retreatsenter Ved foten av Jotunheimen, nær Lom i Ottadalen

Se hele programmet for 2023 på nettsidene våre!

www.sandom.no | 45870414

17. – 21. september

Golsfjellet: Storefjell hotell

Den tidligere «Beitostølturen» blir dette året flyttet til vakre Golsfjellet. Her kan du finne roen og nyte dagene i den norske fjellheimen. Vi tilbyr turer i området og samlinger med sang og andakt morgen og kveld. Buss fra Stavanger via Haugesund og fra Stord via Bergen. Reise fra Oslo med kollektivtransport.

Klaus Muff, Berit og Arne Øystein Rambekk Signe Ferkingstad og Sissel Stokset

EKSOTISKE OPPLEVELSER

Madagaskar: Natur og misjon

6. – 22. oktober

Bli med våre erfarne reiseledere Liv Kirsti og Ronald Mong til nydelige Madagaskar. De har jobbet som misjonærer, og kjenner landet, folket og språket fra innsiden. Turen inneholder storbyer, landsbysamfunn, går fra høysletter til regnskog og palmekyst. Det blir besøk i kirker med mangestemt sang, og selvsagt skal en til det norske senteret for misjon gjennom nærmere 160 år, Lovasoa. Prosjekter med blant annet kirkens blindeskole besøkes. Turen inneholder også tid i Ranomafaga nasjonalpark, og i naturreservatet Anja, hvor ringhalelemuren har sitt paradis. Det blir også rolige dager ved kysten i Ifaty, hvor en kan bade, slappe av og nyte sommeren. På Madagaskar får en møte mange lokale mennesker med en sterk historie.

Ølensvåg - tlf. 52 76 50 00 www.granberggarveri.no

måltidet

MT SIN EGEN KOKK: MARGIT VEA

Margit Vea holder matkurs, har skrevet flere kokebøker og har også egen matspalte i avisen Aftenposten Junior. Hun har et eget matprogram på Matkanalen, holder foredrag om mat og helse og er daglig leder av Margit Vea AS. Mer om MTs matspaltist finner du på www.margitvea.no.

Rødbetecarpaccio

Rødbeten er raus i smaken og gavmild på gode

næringsstoffer. Jeg sanker

verdens beste rødbeter fra andelsgården og bruker

dem i jus, salat, dipp og middager.

OPPSKRIFT

1 stor rødbete eller flere små, bakt eller kokt

1 ss honning

4 ss balsamicoeddik

3 ss exstra virgin olivenolje

salt og pepper

fetaost i smuler

1 neve hasselnøtter

2 ss mynteblader, hakket

SLIK GJØR DU:

Bak rødbet i ovn, eller kok i kjele til de fortsatt er litt harde i midten.

Skrell dem mens de enda er varme og skjær dem i tynne skiver. Bruk en mandolin om du har.

Fordel rødbeteskivene på et stort fat. Bland honning, eddik og olje i en bolle og smak til med salt og pepper. Hell over dressingen.

Smuldre fetaosten over. Hakk nøtter (ev. rist dem i pannen først), og ha dem over med hakkede mynteblader.

Foto: Congerdesign/Pixabay

Åses brikker, ei barnegrav i Etiopia, og kvinner som ba

Åse Neergårds fredelige liv ved Trondheimsfjorden – geografisk og mentalt – er

påfallende motsatt av det livet hun levde i Etiopia. Som misjonær.

– Det var mange ulike brikker som gjorde meg mer sikker på at jeg skulle bli misjonær, sier hun når vi skal snakke om livsprosjektet hun endte opp med.

TEKST | Magnhild Landrø

– Dine nærmeste venninner befant seg milevis unna – hjemme i Norge – mens du var misjonær i et spennende utland. Da var det kanskje ikke så lett å takle utfordringene?

– Faktisk kjente jeg meg aldri alene eller bortgjemt de årene jeg var misjonær i krigsrammede Etiopia, forteller Åse Neergård.

– Afrikanske venner stakk ofte innom og tok en prat. Hans Birger var mye på farten – borte gjerne ei uke eller to om gangen, mens jeg var hjemme med barna. Mens krigshandlinger ødela livet for folk i vårt område, opplevde jeg at flere etiopiere våget livet for vår skyld. Folk som Tasfa Binensa og Michael Hundessa passet på at angsten ikke skremte vettet av oss og at jeg og ungene hadde det bra.

Åse forteller at også den lokale lederen i Mekane Yesus-kirken kom innom nesten hver dag for å sjekke at alt var bra. Han var oppdatert på situasjonen i området.

– Han visste hva vi måtte vite om fakta og ryktene som svirra rundt oss. Han tok ansvar for oss – mens revolusjonen gikk sin gang.

MENNIES POPULÆRE PÅSKEKORT

Åse og Hans Birger Neergård hadde også folk i Norge som hjalp dem med forbønn i de tøffeste takene. Sigrid Værnesbranden, som jobbet for NMS i Trøndelag krets, var ei dame som påpasselig sørget for at misjonsfolket lokalt aldri måtte glemme å be for familien Neergård og andre Etiopiamisjonærer som skulle fungere godt i et land det var krevende å arbeide i.

Åses venner hjemme i Norge, sammen med familien, opplevdes som en god støtte. Nord i Bangsund satt misjonskvinna Mennie og visste om deres utfordringer. Det kom stadig oppmuntrende brev fra henne. Og ved påsketider kom det kort til barna. Påskekort!

– Mennie hadde omtanke for barna våre. Det gjorde godt for et morshjerte! Og påskekort var noe helt nytt. De påskekortene hun sendte, ble helligholdt oppå en kommode til langt utpå våren. De ble pyntet og dekorert, og de var blant husets store attraksjoner for guttene våre.

Når familien Neergård var hjemme i Norge, møtte de gjerne disse vennene rundt omkring i landet.

– Ingenting gjorde meg mer glad enn å vite

at de ville fortsette å be for oss, sier Åse. – De sto ved vår side, og de holdt seg orientert om hvordan det var å skulle spre evangeliet, drive skoler og prosjekter og spre håp og framtid i et land med en blodig revolusjon.

EI FRYNSETE MISJONÆRBOK I TRØNDELAG

– Jeg vil fortelle om ei spesiell misjonskvinne i Trøndelag. Jeg møtte henne på et kretsmøte, like før vi skulle reise ut i 1974. Det kom stadig brev fra ei som het Marie Landrø, der hun fortalte at misjonsforeninga i Lensvika var opptatt av hvordan vi hadde det i Etiopia. De fulgte med i norske nyhetssendinger som fortalte om borgerkriger som aldri tok helt slutt i landet. Til informasjon er Marie Landrø i Lensvika mammaen til journalisten som har skrevet denne saken.

– Du hadde ei skikkelig misjonskvinne til mor, sier Åse til meg og forteller en anekdote om Marie, som etter noen år hadde kommet til kretskontoret i Trondheim for å kjøpe seg en ny versjon av sin trykte misjonærbok.

ETIOPIA-MISJONÆR: I 1974 reiste Åse Neergård, sammen med ektemannen Hans Birger, ut som misjonær for NMS til Etiopia. Foto: Privat.

– Den gamle boka var lest i filler! Hun ville fortsette å se bilder av dem hun ba for – andre misjonærer inkludert. Hun holdt seg oppdatert via Misjonstidende og visste helt konkret hva hun og de andre i kvinneforeninga skulle be om. Støttespillere som sliter ut sin misjonærbok var uunnværlige for oss som arbeidet i et fremmed og urolig land, og som fikk hvile i at vi var plassert der i en større Gudsplan. Det var ikke bare romantisk å være misjonær under vakre grønne Afrikapalmer, med ufremkommelige «veier» og uten telefon.

BRIKKENE I ÅSES LIV

Hans Birger Neergårds vei til misjonstjeneste for NMS er kjent gjennom flere kanaler. Han var en praktisk anlagt teolog som hjalp etiopierne med det som måtte til for å skape en god lokal kirke. Hans egen dokumentarbok forteller om etiopiernes kamp for frihet og positiv sjøloppholdelse. Den boka kunne gått som en spennende føljetong i Klassekampen! Han skjønte bøndenes rettferdighetskamp.

– Men hvordan var din vei inn i forståelsen av at du skulle bli misjonær, Åse?

– Min barndom var på Jelsa, ei lita bygd i Ryfylke – med bare én mils kjørbar vei. Smått og oversiktlig. Vi måtte i båt for å komme oss noe sted!

Åse ble født i fredsåret 1945, yngst av fem søsken, oppvokst i en familie der hun var ei skikkelig pappajente.

– Med Gud som min far hadde jeg et godt Guds-forbilde i min egen far. Han var en

romslig kar. Mor skrev til oss hver søndag. Far pleide å si at den korteste veien mellom Jelsa og Etiopia var via himmelen! Rundt frokostbordet på Jelsa var det alltid andakt, og denne heimen huset ofte misjonærer og omreisende emissærer.

– Mor hadde en idé om at jeg skulle bli sykepleier, forteller Åse.

– Men det var overhodet ikke i min tanke. Den brikken passet ikke inn i mitt puslespill.

Åse hadde også en moster som var misjonær på Madagaskar.

– Også hennes livsgjerning gjorde meg nysgjerrig på å skulle bli misjonær. Aslaug og Mikael Strandenæs var ledebrikker i mitt liv.

– Du var fascinert av misjonærene?

– Veldig! Og ett av mine største barndomsøyeblikk var vel den gangen jeg som tiåring fikk reise inn til kretskontoret i Stavanger og levere fra meg årets samling av misjonskollekter. Vi hadde jo en barneforening for NMS på Jelsa, og det var et høydepunkt å få levere fra seg kollektpengene våre. Kanskje var det rundt 200 kroner.

Denne barndommens hendelse har prega Åse gjennom hele livet. Også de minste hadde virkelig gjort noe for misjonen!

– Vi kunne være med og gjøre noe, alle sammen! forteller Åse, og kan ikke unngå å nevne at hennes hender etter hvert ble dyktige nok til å produsere ting til julemesser og basarer.

Mer penger til misjonen!

– Det skapte også en glede ved å gi. En blir ikke fattig av å gi, sa far og bestefar. Giverglede!

NÅR IKKE BESTEMOR KUNNE REISE

Ifølge Åse var det mange ulike brikker som gjorde at misjonærtanken vokste i henne, nesten imot hennes egne intensjoner. – Mors tanker om at jeg kunne bli sykepleier handlet nok mye om å fylle en god funksjon i et eventuelt misjonærliv. Helse- og skolearbeid var noe NMS hadde i sin misjonsportefølje. Men jeg var ikke helt der ennå.

Det ble folkehøgskole, på Solborg i Stavanger. Der var det en annen brikke som fant sin plass i livspuslespillet.

– I en drøm fikk jeg et spørsmål: «Har du et misjonskall?» Slik begynte mitt kall å finne sin form. Litt seinere, mens jeg var elev på Sand realskole, spurte en gammel emissær om hva jeg skulle bli. Da begynte jeg faktisk å vurdere sykepleien likevel, og emissærens interesse for mitt liv var en ny brikke, det også.

I 1964 dro Åse på en av disse sagnomsuste landssommerskolene som NMS arrangerte. Den var på Solborg, der hun tidligere hadde vært elev. Her traff hun Hans Birger. Slik var starten på en vei som etter hvert skiftet pragmatisk fra romantikk til tøff realisme.

– I en prat med bestefar vurderte jeg hvor mye jeg skulle fortelle ham om alle brikkene i mitt liv. Og jeg husker han svarte meg: «Du, Åse, er et bønnesvar». Bestemor ville gjerne blitt misjonær, men sykdommen hennes gjorde det helt umulig.

Far pleide å si at den korteste veien mellom Jelsa og Etiopia var via himmelen!

Neergård

GULLBRULLYP: Med tillatelse fra landsstyret i NMS, giftet Hans Birger og Åse Neergård seg i 1969. Foto: Privat.

OLDEFAR: I dag er lille Samuel blitt 18 år, men fra første øyeblikk var han venner med sin oldefar! Åses tre adopterte barnebarn har gjort at Etiopia og også Mali har fulgt dem til Norge. Foto: Privat

DÅP: Under tiden i Etiopia vokste familien Neergård. Her blir Johannes døpt. Fra venstre: Margit og Svein Volden, Kes Olana, Åse og Hans Birger. Svein Inge og Ole Harald følger med. Foto: Privat

I SKJUL: Under årene i Etiopia var det flere ganger uroligheter. Her ligger Ole Harald, Svein Inge, Åse og folket på Begi Misjonsstasjon i skjul under krigshandlinger i 1977. Foto: Privat

Olav Kongsvik forretter i Ingebjørgs begravelse. Foto: Privat.

BEGI: I bilen sitter Svein Inge, mens Åse og Johannes smiler fra utsiden. Foto: Privat

BRYLLUP MED «TILLATELSE» FRA LANDSSTYRET

Åse tok turen nordover – uten å vite at hun senere i livet skulle bli en slags bofast trønder. På Misjonsbibelskolen i Stjørdal lærte hun mer om misjon og bibelforståelse.

– På denne tiden forlovet vi oss, og jeg var kommet så langt at jeg ville søke sykepleien. Sånn falt brikkene på plass. Stavanger ble studiestedet, der Hans Birger gikk på Misjonshøgskolen. Det fantes regler for giftemål for studentene ved dette teologiske stedet, og det måtte en søknad til før Hans Birger og Åse kunne gifte seg! Jeg hadde nok en følelse av at rektor «målte» meg og sjekket om jeg ville passe inn i Hans Birgers misjonærplaner!

I 1969 kom meldinga fra landsstyret om at det kunne holdes bryllup!

Enda en brikke i Åses liv falt på plass. Åse tenker at hun hadde godt av å være i Stavanger denne tida, og der få lære seg mer om ledelsen i NMS og møte misjonærer som skulle ut eller var kommet hjem. Så gikk turen til Oslo. Her gikk hun på Misjonsskolen for kvinner, mens Hans Birger avslutta sitt teologistudium ved MF. – Jeg ønsket å få reise til Etiopia – for da kunne vi slippe å lære fransk! forteller Åse.

– Vi skulle til Gidami der det skulle bygges en ny misjonsstasjon med støtte fra Kristenrussen i Rogaland. Dette var i 1975, og vår førstefødte, Ole Harald, var to år. Vi havnet da midt oppi en langvarig revolusjon:

Keiser Haile Selassie ble avsatt, og bøndene ville ha rett til å eie jorda de dyrka!

MIDT OPPI USIKKERHETEN

Åse og Hans Birger begynte å lese språk –det lokale oromo. Men det var usikkert om de ville få bruk for det.

– Vi hadde fått beskjed om å alltid ha en koffert stående ferdigpakket, i tilfelle vi plutselig måtte evakuere. Alt var så usikkert. Og midt oppi dette var jeg høygravid med vårt andre barn. Det ble hjemmefødsel på Åse. Ei norsk jordmor hjalp til. Utenfor var det portforbud og stor usikkerhet.

– Alt gikk bra. Vår lille Ingebjørg var født. Men neste dag så en lege at jenta var «litt blå». Ingebjørg ble døpt før vi dro til sykehus i Addis Abeba.

– Rett etter fødselen hadde vi ringt til familien i Norge for å fortelle at alt var bra, sier Åse.

– Å ringe til Norge var den gang så kostbart at vi ikke hadde penger å ringe da Ingebjørg døde etter to dager. Det ble obduksjon, barnebegravelse og mye sorg. Det ble en tung start på misjonærtjenesten.

I dag har Åse og Hans Birger en barnegrav i Addis Abeba, bare et steinkast fra graven til John Egil Ofstad, som også var en bauta i NMS sin misjonshistorie. Mange slags minner ligger igjen i Etiopia for familien Neergård. Ja, for ganske mange andre også.

– Lenge etterpå ble jeg bestemor til tre adopterte barnebarn fra Afrika. Sammen med fem norskfødte, er det alt sammen plaster på såret - ja, en velsignelse!

– Det har vært mye debatt om det å skulle være misjonærer og samtidig foreldre for sine barn. Dere sto også midt oppi dette dilemmaet. Hvordan gikk det?

– Da vi var plassert i Gidami – der veien slutta vest i landet – gikk vår eldste sønn på internatskole i Addis Abeba. Ole Harald følte seg mye alene der, mest fordi de andre norske elevene kjente hverandre fra før. De kom fra en annen kant av Etiopia. Han var den eneste som hadde sine foreldre tre dagsreiser unna. At «ingen heiet på meg 17. mai», opplevdes sårt for sjuåringen. Nei, neste 17. mai måtte bli annerledes!

Åse tenker at det var bra at dagsavisa Vårt Land begynte å skrive om denne delen av norsk misjonshistorie. Så mange misjonærbarn ble ikke godt nok ivaretatt, og etterarbeidet ble ikke alltid tatt alvorlig. – Vår Ole Harald tok mye ansvar sjøl, idet han seinere valgte å bruke sine konfirmasjonspenger til å reise til Etiopia og lete etter både godt og ondt fra barndommen sin. Senere ble han og kona Stina misjonærer i Mali, og i dag er han faktisk leder i regionstyret for NMS region Øst her i Norge.

Under sin neste Etiopia-tur kom familien tilbake til en skolesituasjon som var mye bedre. De to eldste guttene, Ole Harald og Svein Inge, gikk nå sammen på skole, samtidig som vi foreldre arbeidet nærmere hovedstaden. Fra Ejaji kunne vi nå dem på en halv dags kjøring.

– Guttene opplevde internatlivet helt ulikt, forteller Åse.

DE ANDRE BARNA

Vi hadde fått beskjed om å alltid ha en koffert stående ferdigpakket, i tilfelle vi plutselig måtte evakuere. Åse Neergård

Folk sto utenfor døra vår og ba om hjelp. «Jeg er så sulten!» ropte de Åse Neergård

SULTKATASTROFE: 1984 var et alvorlig hungersår i Etiopia, og flere hundre tusen mennesker sultet i hel. Åse fikk en hektisk og krevende jobb med å skulle fordele medisiner og matrasjoner til alle de trengende som ble rammet av hungersnøden på 80-tallet. Foto: Privat

– Svein Inge opplevde internattida som god, mens vår tredje sønn, Johannes, ble skuffa over at han ikke fikk bo mer enn ei uke på internat. For da reiste vi heim til Norge. Med litt beskjemmet stemme innrømmer Åse at hun sjelden klarte å snakke med sine venner hjemme i Norge om akkurat dette å skulle sende eldstegutten alene på internatskole. Dette var for tungt for henne. – I ettertid har vi som foreldre opplevd at guttene våre har tålt bra den støyten de måtte gjennom. De har til og med den oppfatning at Etiopia er et flott land, og de elsker etiopierne! Sånt gjør oss godt å oppleve.

HYGIENE OG BIBEL

– Hva opplevde du som ditt konkrete misjonærarbeid, Åse?

– I Gidami jobbet jeg mye med å hjelpe

kvinnene i området. De trengte lesetrening, og de trengte å forstå Bibelen. De hadde også ønsker og behov for å lære mer om hygiene og småbarns oppvekst.

Da familien bodde i Begi og Mendi fikk Åse enda mere bruk for kompetansen som sykepleier, denne kunnskapen som hennes mor hadde oppmuntret henne til. Sammen med andre norske jobbet Åse på klinikken. Folk trengte stadig helsehjelp. Men det skulle komme enda tøffere utfordringer.

HUNGERSNØDEN PÅ TRAPPA

På slutten av sin Etiopia-tid på 80-tallet deltok hun aktivt i det utfordrende nødhjelpsarbeidet som NMS og Mekane Yesus-kirken drev blant etiopierne som var rammet av sult og politisk ukloke vedtak. 1984 var et alvorlig hungersår. Og Åse fikk en helt konkret oppgave for sultramma barn.

– Folk sto utenfor døra vår og ba om hjelp. «Jeg er så sulten!» ropte de. Vi bodde slik at kjøkkenet vårt var i huset ved siden av, så vi måtte ut av huset for i det hele tatt å nærme oss matfatet. Det var et mareritt. Flere fedre tok sitt eget liv i fortvilelse, de klarte ikke å høre på at barna skrek etter mat.

En dag kom en pappa gående mot huset, med et nyfødt tvillingpar i sine hender. Kona var død, og han ba: «Noen må ta seg av barna mine»!

– Men der og da klikket det for meg. Jeg klarte ikke mer død og fordervelse. Dette skammer jeg meg over. Heldigvis var det gode folk i kirka som tok hånd om tvillingene og som gav meg tid til å summe meg og fortsette nødhjelpsarbeidet. Etter en stund fikk vi også del i et større matprogram fra nødhjelpsorganisasjoner, og det opplevdes som ei rik tid å få være med på dette.

NYTT MENIGHETSHUS: Åse ble tidlig med i menighetsrådet da de ble bofaste nordmenn igjen.

Og noe av det viktigste Åse var med og bestemte på dette lokalplanet, var bygging av et nytt menighetshus ved Sakshaug kirke. Her er det mye aktivitet, inkludert misjonsmøter for NMS.

Foto: Magnhild Landrø.

Mekane Yesus-kirken ble en arena hvor mange etiopiere har funnet trøst og hjelp, gjennom mange krevende år. Åse tenker at mange vanskeligstyrte afrikanske land har hatt kristne menigheter som har gitt folk både støtte og hjelp. Midt oppi krisen opplevde Åse mødre og fedre som gråt. Mange ba høyt til Gud mens de sto i kø for medisinsk undersøkelse og for å få vitaminer, melkepulver, kjeks og andre matvarer. Mange av dem velsignet Åse og nødhjelpsteamet slik at de alle holdt ut; dag etter dag, måned etter måned i mer enn ett år. Senere ble det «Food for Work», da det å dele ut mat og klær gratis i lengden er farlig for samfunnet og lokal mat- og klesproduksjon.

TRYGG TRØNDERJORD UNDER BEINA

I 1987 ble hjemplassen til Hans Birger det

nye stedet der familien Neergård valgte å slå rot. Åses nye brikke falt på plass, langt borte fra både Jelsa og Etiopia. I Trøndelag.

– Men jeg kjenner at jeg hører til her, sier hun, og tar med journalisten ut til gamle Sakshaug kirke.

– Dette er vår menighet nå. Vår kirke her i Norge. Her ble vi også gift. På kirkegården her hviler mine svigerforeldre og noen andre venner, mens vi også har en gravplass i Addis Abeba.

For hver periode var det like vanskelig og vondt å reise fra Etiopia, menigheter og venner. «Glem oss ikke!» var hilsenen vi fikk med oss. Nei, glemt ble de ikke. Åse og Hans Birger har oppfordra folk til å be og gi til NMS sitt arbeid i Etiopia.

– Vi er så velsigna at vi har fått mange turer ut, fått sett på kirkeveksten, besøkt våre plasser og sett barn som har vokst opp. Nå

har de fått utdannelse og har i dag viktige stillinger i Mekane Yesus-kirka eller i samfunnet ellers. Vi får så mange gleder og velsignelser.

Himmellyset over Inderøy passer godt som kulisse til et motiv som i denne reportasjen handler mest om Åses liv og hennes skiftende himmel som så ofte har kastet mange ulike lys over livets brikkespill. – Passer det med disse gravstøttene på bildet da? spør hun, mens jeg tar opp kamera.

Og jeg tenker at død og uventet spenning alltid har fulgt Åse gjennom mange år. Men det er livet med Jesus som har gjort henne villig til å legge sine brikker på en brukbar måte – der hun har latt livet og døden følge hverandre. Det er ikke sikkert puslespillet er komplett ennå. Men det er blitt en god ledevei inn i et godt liv. Et godt misjonærliv.

Han viste oss utslettet på hendene og armene. Psoriasisen hadde plaget ham i mange år, spesielt flasset fra hodebunnen, men blikkene og avvisningen var enda verre. Heldigvis var han bedre nå.

Jeg glemmer ikke det såre uttrykket i ansiktet hans da han fortalte om tiden uten jobb, om arbeid han ikke hadde fått på grunn av utslettet. Innimellom lyste øyene opp, og smilet bredte seg over ansiktet. Det var tydelig at han var på et bedre sted nå. Han hadde funnet fred. Han hadde fått et nytt perspektiv både på seg selv og situasjonen sin.

Han hadde ikke særlig utdannelse, men var praktisk anlagt og livnærte seg av ulike strøjobber. Han bodde sammen med kona. Sønnene hadde flyttet ut, men de smilte mot oss i en yngre utgave fra bildet på veggen.

Vi hadde blitt kjent med ham noen måneder

Jeg ser deg andakt bønn

etter at vi flyttet til denne byen i Brasil, og han og kona var blitt medlemmer i vår nystartede lutherske menighet.

Vi hadde snakket sammen om oppgavene han hadde som leder for en av smågruppene. Han tok det på alvor der han satt med Bibelen i hendene, ydmyk og tydelig stolt. Gruppa vår bestod av voksne, ungdommer og barn som hver torsdagskveld samlet seg i hjemmet hans. Han var en god leder. Varm, interessert og ærlig.

Han visste hvor kraften kom fra. Les bare i 2. Kor 4,7: «Men vi har denne skatten i leirkrukker, for at den veldige kraften skal være fra Gud og ikke fra oss selv.»

Det er mange år siden vi var misjonærer for NMS i Brasil, men jeg glemmer aldri vår gode venn.

Det kan være lett å dømme mennesker etter

Evy Torunn Nyvoll Regionkoordinator NMS Stavanger og Rådgiver Brasil

utseende og ytre omstendigheter. Det er trist. Vi vet ikke hva vi kan gå glipp av, hvilket gull som ligger gjemt. Tenk om vi i stedet hadde gitt dem en sjanse?

Jesus så mennesker, han møtte blikkene deres. Det er noe vi kan lære av. La oss øve oss på å møte mennesker med et varmt blikk som sier: «Jeg ser deg». Når mennesker blir sett, gitt tillit, blir anerkjent, blir gitt en sjanse, blir oppmuntret, - ja, da kan store ting skje.

I Use Your Talents (bruk talentene) spør vi oss hva vi kan gjøre med det vi har, her og nå. Vi har i alle fall mange mennesker rundt oss. Ser vi dem?

Hvordan kan vi sammen ta i bruk våre gaver og ressurser og med det utgjøre en forskjell for verden, for kirken og for menigheten?

Vi takker og ber for:

> Takk og be for ny utsending; Åshild Jensen, som reiste til Kamerun i januar og jobber som studentkoordinator i Ngaoundéré.

> Takk for arbeidet som er lagt ned i «Conflict Awareness»-prosjektet, og be om at erfaringene skal komme til nytte.

> Takk for oppblomstringen av radioarbeidet på Madagaskar. Takk for alle de frivillige som bidrar. Be om at evangeliet skal få nå langt ut gjennom dette arbeidet.

> Takk og be for alle frivillige som jobber og står på både i Norge og i verden.

> Takk for alle vinterleirene som ble holdt i februar. Be om at undervisningen skal få slå rot og jobbe i leirdeltakerne i ettertid.

> Be for NMSU sin innsamlingsaksjon for 2023, der pengene går til barne- og ungdomsarbeid i Paris.

> Be for NMS Sommerfest & Generalforsamling. Be om gode samtaler, gode relasjoner, gode avgjørelser og god forkynnelse.

> Be om at vi alle skal få være lydhøre for Guds vei for den enkelte av oss.

Markus 11,24

«Derfor sier jeg dere: Alt dere ber om i bønnene deres - tro at dere har fått det, og dere skal få det.»

Finn flere bønneemner på nms.no/be

til ettertanke og samtale

FRA BIBELEN

«La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger.»

Hebreerne 10,24

BØNN

Herre, vi takker deg for at du ser oss slik vi er. Du ser talentene og gavene våre. Hjelp oss til å se andre, slik du ser oss, gjennom ditt kjærlighetsfulle blikk. Hjelp oss til å oppdage egne og andres gaver og skjulte skatter, så de kan komme frem i lyset og bli til glede og nytte for ditt rike. Vi ber for alle som ikke føler seg sett og anerkjent. Gi oss frimodighet til å dele mer av den vi er i fellesskapet. Vis oss at du uansett er til stede og ser oss. Hjelp oss alle til å ha omtanke for andre vi møter på vår vei. Amen.

SANG

Norsk salmebok nr. 460: Bortom tid og rom og tanke.

TIL SAMTALE

1. Hvordan kan vi bli flinkere til å se andre mennesker?

2. Hva står i veien for at vi ser og anerkjenner andre?

3. Har du lagt merke til noen talenter hos andre mennesker du møter i hverdagen din? Hvilke?

4. Er det noen mennesker du kan oppmuntre til å bruke talentene sine mer? Hvordan kan du gjøre det?

5. Er det noe du kan tenke deg å lære selv, som du aldri før har gjort? Hva skal til for at du faktisk gjør det?

6. Hva tror du vil skje i en menighet hvis alle får muligheten til å bruke noen av sine talenter på en eller annen måte?

Slik blir vi kanskje mer bevisste på hva vi faktisk fyller hverdagen med og hvilke valg vi tar. Selv ønsker jeg å bli en grådighetsbekjemper og å ta flere bærekraftige valg i hverdagen.

Å være en grådighetsbekjemper handler ikke bare om å ta miljøvennlige valg, det handler om å ha en bærekraftig livsstil. Vi ønsker også å bekjempe grådighet med tiden vi har. Kanskje burde vi tenke mer over hvordan vi prioriterer tiden vår. Er kalenderen så full at vi ikke har tid til å bygge relasjoner, lese en bok, puste ut eller ringe en venn?

Framover vil jeg bruke mer tid på det som betyr noe for meg. Prøve å ikke fylle kalenderen med for mye og godta at det ikke alltid må skje noe.

Bærekraftige valg i hverdagen

Det kan være fint å sette av litt tid til å tenke over hvilke endringer vi vil gjøre i vår egen hverdag.

Hva er en grådighetsbekjemper?

Resten av 2023 ønsker jeg å bli enda mer bevisst på mine forbruksvaner. Jeg vil kjøpe mindre, og helst brukt.

Jeg har også lyst til å reise mer bærekraftig om mulig, hvis jeg først skal ut og reise. For eksempel ta buss og tog i stedet for fly.

#grådighetsbekjemper er en bevegelse av mennesker som ønsker å ta et oppgjør med grådigheten som preger kulturen vår. Vi ønsker å fokusere på hva vi kan være takknemlige for og vise konkrete og praktiske eksempler på hvordan vi kan være det.

Illustrasjon: Premjai Phanthuya

film

ANBEFALING

ANNE SOLFRID BRENNHOVD

Redaktør

ROALD DAHLS MATILDA THE MUSICAL

Der andre nybakte foreldre på fødeavdelingen fryder seg over sine nyfødte nurk, sine elskede avkom, er Mrs Wormwood (Andrea Riseborough)) rystet over at noe så forferdelig som et pikebarn har blitt påtvunget henne. På tross av forakten og forsømmelsen fra sine foreldre, vokser Matilda (Alisha Weir) opp til å bli et intelligent, klokt og handlekraftig barn. Men når Matilda endelig skal få sin store drøm om å få gå på skolen oppfylt, går det hele fra vondt til verre. Skolen er nemlig Miss Trunchbulls (Emma Thompson) rike. For Trunchbull er barn ikke mer verd enn marken som kryper på jorda, og nåde den som ikke følger hennes lover og andre vilkårlige innfall. Alle frykter Trunchbull, med god grunn. Men hvem er det som reiser seg og peker på urettferdigheten? Matilda, selvsagt.

Roald Dahls historie finnes i flere filmversjoner. Denne gang er det musikalversjonen fra teateret som er filmatisert, og det gir historien nytt liv. Selv om fortellingen er intens og kan inneholde scener som er skumle for de minste, er filmen likevel ikke så mørk som den kjente 1996-versjonen. De store koreograferte numrene med alle elevene er imponerende og løfter innspillingen. Åpningsscenen spiller virkelig på hjertestrengene: foreldrene og legen som fryder seg over hvert eneste barn som blir født, med sin unike verdi, hver enkelt som et mirakel. Her er innganger for samtaler om hva som er et mirakel, hva som gir mennesket en særskilt verdi og hvordan Gud hadde oss i tankene før vi var i mors mage. Kan vi være mirakler dersom vi bare er resultater av naturens gang?

SPØRSMÅL TIL SAMTALE

SnakkOmTro.no, Damaris Norge

STREAMES PÅ: Netflix

MED: Alisha Weir, Emma Thompson, Lashana Lynch, Stephen Graham

SJANGER: Musikal, familiefilm

ALDERSGRENSE: 7 år ÅR: 2022

Foto: Dan Smith / Netflix

1. Hvordan likte du filmen? Hva vil du gi tommel opp?

2. Hvorfor tror du Truncbull var så sint og slem?

3. Har du tenkt på at du er et mirakel, slik legen sier? Se gjerne Salme 139, 13-16.

BESTILL

Nytt litterært påskemagasin

fra NMS og Bibelselskapet.

Til inspirasjon og oppbyggelse

Slik bestiller du «Stille dager»

nmsnettbutikk.no

epost: Info@nmsnettbutikk.no

Telefon: 48925995

Priser:

1 – 3: 219 kroner pr. stk. (pluss porto)

4 – 19: 164 kroner pr. stk. (pluss porto)

20 og mer: 149 kroner pr. stk. (inkludert porto)

ØNSKER DU Å FÅ ET SAMTALEOPPLEGG? BRUK KODEN ”FORENING” NÅR DU BESTILLER.