Staffeldtsnytt 03 2014

NR. 3X – SEPTEMBER XXX 2013 – ÅRG. 2014 48

Staffeldtsnytt Utdanning med

globalt perspektiv Side 4-9

3

De nye URMstudentene

11

Kronikk: Kirken og de unge

12

Rekormange studenter

Forståelse på tvers av kulturer

Redaksjonen

Redaktør: Alice Tegle alice.tegle@nla.no

NLA HØGSKOLEN skal ha internasjonale utdanningssamarbeid som bidrar til økt kvalitet og forståelse på tvers av kulturer. Så enkelt og så utfordrende. Vi har en forpliktelse overfor studenter, ansatte og samfunn for øvrig til å utruste til arbeid og tjeneste i innland og utland. Internasjonalisering er med andre ord ikke et prosjekt for spesielt interesserte, men noe som må involvere hele institusjonen, i alle ledd.

I 2015 ER DET 20 ÅR SIDEN den første kvotestudenten begynte å studere på NLA Høgskolen sitt studiested i Sandviken, Bergen. Historien med å rette blikket utover går enda lengre tilbake, men dette markerte en forskjell i at det ble opprettet engelskspråklige studieprogrammer og det muliggjorde større grad av møter mellom kulturer. Å ha internasjonale studiesteder og studietilbud, hvor studenter og ansatte fra ulike bakgrunner kan lære fra, og av hverandre, er viktig. Hensikten med møter mellom mennesker må være å bryte ned skillet mellom «vi» og «de», og i stedet bygge en kultur av et felles «oss», og dermed skape en inkluderende tredjekultur.

VI BLIR IKKE EN BEDRE HØGSKOLE i isolasjon fra verden. I den pågående strukturdebatten i høyere utdanning må vi ta stilling til hvordan vi tenker samarbeid med institusjoner i Norge, men også hvordan internasjonalisering kan ha betydning for NLA Høgskolens stilling i årene fremover. NLA Høgskolen kan fremdeles gjøre mye for å bli bedre på internasjonalisering, men som dette bladet viser, er vi kommet et godt stykke på vei.

PaulAndre.Sommerfeldt@nla.no

Sissel Mæland

sissel.maeland@nla.no

Egil Sæbø

egil.sabo@nla.no

Steinar M. Heggen

steinarm.heggen@nla.no

Grafisk produksjon: NLA Høgskolen Trykk: Bodoni Opplag: 2.700 Forsiden: Foto: Alice Tegle

Skattefradrag for gaver

Gaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for gaver til virksomhet som driver vitenskaplig forskning. Du får skattefradrag for inntil 10 prosent av din inntekt per år. Dette er i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

M

1

S TA F F E L D T S N Y T T 3 – 2 0 1 4

0 Trykksak 6

Linstows gate 3 0166 Oslo Tlf. 55 54 07 00 E-post: post.staffeldtsgate@nla.no www.nla.no www.facebook.com/nlahogskolenstaffeldtsgate Bankgiro: 3000 17 00002

2

Ø M E R KE T ILJ

24

VI ØNSKER AT KULTURBYGGINGEN skjer på studiestedene i Bergen, Oslo og Kristiansand. Vi ønsker at forståelse utvikles når studenter er på utvekslingsopphold, studieturer og praksis i utlandet. Vi ønsker at dialog skjer i forskningen. Vi ønsker at undervisningen er inkluderende. Vi ønsker at vi er imøtekommende i formidlingen. Vi ønsker å være engasjerende i samarbeidsprosjekter med utdanningsinstitusjoner i utlandet.

Vi ønsker å bruke vår kompetanse og samtidig lære fra andre.

Paul André Sommerfeldt

0

Siri Elisabeth Haug Leder for internasjonalisering

NLA HØGSKOLENS beliggenhet, gode studiemiljø og varme anbefalinger fra nåværende studenter på musikk, menighet og ledelse var avgjørende da Bård Kristian Kylland (piano) og Steffen Petterson (bass) valgte å søke på utøvende rytmisk musikk. Foto: Alice Tegle

Full klasse med verdibevisste musikere Ambisjonene er høye blant Staffeldtshistoriens første studenter i utøvende rytmisk musikk.

L

atter og pianorytmer fyller klasserommet når vi møter de vordende musikerne etter undervisning. Studentene står i kø for å snakke med foreleser Ole Kristian Kogstad. To av dem er Steffen Petterson på bass og Bård Kristian Kylland på piano.

– Det er veldig bra folk her. Alle har høye ambisjoner, slik at vi kan lære av hverandre og pushe hverandre mot toppen, sier de to.

For å holde så høyt nivå som mulig satte

lærerne på forhånd et tak på 13 studenter.

Alle plassene er fylt opp. Lærerne rapporterer om stort engasjement og høyt nivå i studentflokken, helt i tråd med målsettingen da den nye bachelorgraden ble etablert.

– Jeg håper å utvikle meg så mye som mulig, slik at jeg kan komme inn på en master på musikkonservatoriet etter jeg er ferdig her, sier Petterson.

Musikerkarriere

Først på tapetet står imidlertid studietur til USA sammen med førsteårsstudentene på musikk, menighet og ledelse.

– Jeg gleder meg veldig til å spille med folk i det amerikanske musikkmiljøet. De sier jo man begynner å knytte kontakter allerede da, sier Kylland.

Petterson sier seg enig. Reisen på vei mot en musikkarriere har begynt.

Kylland, som takket nei til plass ved musikkonservatoriet i Kristiansand til fordel for NLA Høgskolen Staffeldtsgate, har høye forventninger.

– Jeg har inntrykk av at lærerne her er veldig flinke, sier han.

– Jeg er sykt spent på å få møte alle.

Initiativtaker og høgskolelærer John Børge Askeland understreket i forrige Staffeldtsnytt viktigheten av klare musikerambisjoner for studentene på utøvende rytmisk musikk.

– Jeg vil jobbe i musikkbransjen, gjerne som bruksmusiker, og helst kombinere det med kirke, sier Kylland om sine mål.

«Networking» i USA

S TA F F E L D T S N Y T T 3 – 2 0 1 4

3

NLA-STUDENTENE Natasha Victoria Galland (24) og Gunnar Eldevik (22) har ingen problmet med å anbefale sommersemesteret i Israle videre, selv etter å ha vert i landet i sommer da konflikten eskalerte. Foto: Paul André Sommerfeldt

NLA-studenter kom tett på urolighetene i Israel – Jeg ville reist igjen om jeg fikk muligheten, sier NLA-student Natasha Victoria Galland (24) som i år deltok på NLAs sommersemester i Israel. Hun og medstudent Gunnar Eldevik (22) befant seg i landet da konflikten eskalerte, men de følte seg aldri redde.

N

LA Høgskolen tilbyr hvert år et sommersemester i Israel på nivå to i kristendomskunnskap med et månedslangt opphold i Jerusalem, Beit Jala og Galilea. Blant de som valgte å bli med i år var studentene Natasha Victoria Galland og Gunnar Eldevik som studerer kristendomskunnskap og teologi på NLA. Da studentene dro fra Norge, var det en ustabil situasjon i landet som følge av konflikten mellom israelerne og palestinerne som blusset kraftig opp igjen denne sommeren.

– Ikke bekymret – Folk rundt meg var ganske urolige, men jeg var aldri bekymret sjøl. Jeg tenkte at dette hadde skjedd mange ganger før og at man tar forholdsregler, sier Natasha Victoria. Studentene forteller at de var heldige med reiseruten og at de stort sett reiste vekk fra konflikten og ikke til de mest urolige delene av landet.

Oppholdet startet i Jerusalem og gikk deretter videre mot Vestbredden og Galilea.

4

S TA F F E L D T S N Y T T 3 – 2 0 1 4

– Vi så i grunn ikke noe til konflikten selv om vi bodde sentralt i Jerusalem. På et tidspunkt så vi militære kjøretøy på vei sørover, men det var det eneste, forteller Gunnar og legger til at han opplever konflikten som større i Norge på grunn av det voldsomme medietrykket.

– Da vi var på Golanhøyden hørte vi drønn, men det kom fra borgerkrigen i Syria, sier Gunnar.

Studentene skulle etter planen også besøke byen Hebron på Vestbredden, men etter anbefalinger fra lokalt politi ble denne turen avlyst som følge av kidnappingen av de israelske ungdommene i juni.

Nye perspektiver De to sitter igjen med mange sterke inntrykk etter Israelsoppholdet og gir skryt både til organiseringen av turen og reiselederne. Selv er de klare på at turen har gitt nye perspektiver.

– Alle historiene man får høre og menneskene man møter gjør inntrykk. Man får

nyhetsbildet veldig tett på og det er mye man ikke får med i nyhetene hjemme, som at det fins muslimer med jødiske naboer som bare ønsker fred og at mange vanlige israelere som kanskje har familie som har vært i militæret spør seg hva godt som kommer ut av krig, sier Natasha Victoria.

– Som kristen var det fint å være i Israel og se de historiske stedene der Jesus har gått, men jeg er også glad jeg ikke behøver å reise noe sted for å ha fellesskap med Gud, legger Gunnar til.

Natasha Victoria sier oppholdet har gitt en ny og mer interessant innfallsvinkel til pensumet hun må gjennom på studiet.

– Du skjønner hvor påvirket dette området er av religionene og man merker det godt på omgivelsene at det er en så stor del av hverdagslivet, sier 24-åringen.

NLA-studentene har ingen problemer med å anbefale sommersemesteret i Israel videre til dem som får muligheten neste år.

– Jeg er glad jeg fikk mitt første møte med Israel gjennom en slik tur. Det ble ikke noe glansbilde, men jeg føler jeg har fått et realistisk bilde av hvordan området der er, sier Natasha Victoria Galland.

Paul André Sommerfeldt

Stadig viktigere med internasjonalisering Forventningene til, og behovet for, internasjonalisering i høyere utdanning har økt betydelig siden kvalitetsreformen ble gjennomført.

O

gså for NLA Høgskolen er internasjonalisering et viktig strategisk virkemiddel for å øke kvaliteten og bli mer attraktiv innen utdanning, forskning og formidling.

– I dagens globaliserte samfunn kan vi ikke lenger kun forholde oss til nasjonale arenaer. I alle disipliner må vi forholde oss til det internasjonale nivået og til internasjonale kriterier for kvalitet, sier prorektor for samfunnskontakt Lars Dahle. Internasjonalisering er lagt under hans domene, men griper inn i alle deler av virksomheten ved NLA.

Det stilles krav til alle universitet og høgskoler om at virksomheten skal holde høyt internasjonalt nivå, både innen utdanning, forskning og formidling.

– Vi må sikre at utdanningenes innhold og læringsutbytte er slik at de kan fungere over landegrenser men også i en virkelighet der man møter verden helt lokalt, sier Dahle.

Glokal kompetanse kaller han dette, som handler om å forstå samspillet og spenningen mellom det globale og lokale.

Forskningen har en lang tradisjon for å strekke seg over landegrensene. Mange av forskningsarbeidene NLA Høgskolens ansatte står for publiseres i internasjonale tidsskrift på engelsk eller andre verdensspråk. Fokuset i forskningen er ofte på problemstillinger som er gyldige på tvers av landegrenser, eller på områder der man kan trekke linjer mellom det lokale norske og det globale.

et tettere og mer omfattende samarbeid med noen få, strategisk utvalgte institusjoner.

– Vi må utvikle samarbeidet med universitet og høgskoler som tilfører oss noe viktig vitenskapelig, som tilfører noe til flere miljøer ved vår høgskole, med en geografisk spredning og som enten har allmenn eller kristen profil. Disse ulike institusjonene må velges ut fra ønsker i fagmiljøene og ut fra et overordnet perspektiv for institusjonen, forklarer prorektoren.

Regjeringen fokuserer nå mye på de såkalte BRIKS-landene; Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. NLA Høgskolen mangler samarbeidspartnere i flere av disse landene.

– Vi vil selvsagt alltid være oppmerksomme på slike signal, men må ikke være helt bundet av dem hvis andre moment tilsier en annen prioritering. Slike internasjonale samarbeid er ofte langsiktige og relasjonene er bygget opp over tid. Vi vurderer stadig nye samarbeid, men det er viktig å holde fast i de gode relasjonene vi alt har, utdyper han.

Konsentrasjon

Gjennomsyre høgskolen

Departementet anbefaler høgskolene å utvikle

Det internasjonale perspektivet skal være

På høyden

integrert i hele virksomheten. Studenter som ikke selv reiser på utveksling til andre land, skal også forberedes for arbeid i et interkulturelt og globalt samfunn, gjennom såkalt internasjonalisering hjemme. Dette oppnås blant annet gjennom at utenlandske studenter kommer til NLA, gjennom internasjonale gjesteforelesere og gjennom valg av globale og interkulturelle perspektiv i undervisning og pensumvalg.

– Ingen ansatte kan si at dette ikke berører dem eller deres fag. Vi er heldige som har et fagmiljø som har spesiell fokus på interkulturell forståelse, men vi har likevel fortsatt en vei å gå for å utvikle de internasjonale, interkulturelle og globale dimensjonene i alle studieprogram og i alle deler av vår virksomhet, fremholder Dahle. Han gleder seg til å gå den veien, og brenner for at NLA skal utnytte potensialet som ligger i de mange og gode internasjonale relasjonene høyskolen har.

Sissel Mæland

S TA F F E L D T S N Y T T 3 – 2 0 1 4

5

NLA engasjert i ny mast 4. august var dei første studentane på plass i masterprogrammet i Journalism and Media Studies ved Uganda Christian University.

D

et er i hovudsak lærarar frå NLA Høgskolen som underviser i programmet. Bak kateteret den første dagen stod Solveig Omland, Kåre Melhus og Terje Skjerdal, som har emneansvar for høvevis Media, Culture and Representation; Investigative Journalism; og Journalism and Media Theory.

Det to-årige masterprogrammet er retta mot studentar som ser føre seg ei framtid i ugandiske medieverksemder, eller som skal undervisa og forska på journalistikk og kommunikasjon.

– Det er svært lite forsking på ugandiske medium for tida. Me håpar at studiet vil føra til fleire forskarar som kan produsera ny viktig kunnskap. Og så håpar me at dei av dykk som vel praktisk fordjuping kan gå ut av programmet med den rette kunnskapen for ein medieindustri som er i rask endring, sa Monica Chibita til dei nye studentane i velkomsttalen 4. august.

Allsidig mediebakgrunn Studentane vel anten akademisk eller praktisk fordjuping, men dei aller fleste faga er teoretiske og er like for dei to fordjupingane.

Den nye mastergraden ved Uganda Christian University er den andre mastergraden i mediefag i Uganda, og den einaste med spesiell fokus på journalistikk. Den andre graden er ved Makerere University, som er det store statlege universitetet i Kampala.

Det første studentkullet har allsidig mediebakgrunn. I gruppa på 19 studentar er det både frilansjournalistar, radioreportarar og prisbelønte avisjournalistar. Andre har avslutta bachelorstudiet for kort tid sidan.

Masterprogrammet er lagt opp for både praktiserande journalistar og fulltidsstudentar.

Undervisninga skjer i form av fire intensive førelesingsveker to gonger i året, med totalt 120 førelesingstimar kvar gong. Mellom kvar bolk arbeider studentane med oppgåver og innleveringar.

Dei første studentane kan vera klare til å bli uteksaminert hausten 2016.

Lærarar frå både Noreg og Uganda NLA Høgskolen har eit team på seks personar som underviser i masterprogrammet. Frå

6

S TA F F E L D T S N Y T T 3 – 2 0 1 4

seksjon for journalistikk og mediefag er det førstelektor Kåre Melhus, høgskulelektor Liv Iren Hognestad og førsteamanuensis Terje Skjerdal, som òg er prosjektleiar frå norsk side. Frå seksjon for interkulturelle studiar er det høgskulelektor Solveig Omland. I tillegg er to personar med deltidsstillingar ved NLA Høgskolen engasjert i programmet: førsteamanuensis Carol Azungi Dralega og professor Oddgeir Tveiten.

Enkelte kurs vil dessutan bli undervist i av personell frå Uganda Christian University (dr. Monica Chibita) og University of KwaZulu-Natal i Sør-Afrika (prof. Ruth Teer-Tomaselli). Dei norske førelesarane kjem for det meste til å reisa til Uganda på tovekers undervisningsopphald.

NLA Høgskolen skal vera engasjert i mastergraden fram til 2018, då den er venta å stå på eigne bein. I mellomtida vil undervisningsstaben ved Uganda Christian University (UCU) bli styrkt, først og fremst ved utdanning av PhD-kandidatar. Fire tilsette ved UCU drog til Sør-Afrika tidlegare i år for å byrja på doktorgradsstudium.

Prosjektet er finansiert av Norad gjennom det nyoppretta Norhed-programmet, og har ei kostnadsramme på 12,8 millionar kroner fram til 2018.

Terje Skjerdal

DET FØRSTE STUDENTKULLET med tre av førelesarane frå NLA Høgskolen: Terje Skjerdal og Kåre Melhus (bak til venstre) og Solveig Omland (nr. 3 frå høgre). Alle studentane er frå Uganda, og kjem frå ulike stader i landet. Foto: Tilfeldig forbipasserande

tergrad i Uganda

– DET VERKAR SOM FØRELESARANE er nøye utvalt, seier John Semakula (bakarst). Her er det Solveig Omland som underviser i Media, Culture and Representation. Foto: Terje Skjerdal

– Har venta på denne mastergraden John Semakula er ein av dei 19 studentane i det nye masterprogrammet ved Uganda Christian University (UCU).

Til dagleg arbeider Semakula i New Vision, ei av dei to største dagsavisene i Uganda.

– Eg har lenge tenkt på å byggja vidare på bachelorgraden, men eg har ikkje hatt den rette motivasjonen før den nye mastergraden kom, seier Semakula.

Det er ein liknande mastergrad i mediefag ved det statlege Makerere-universitetet, men den har ikkje passa så godt for Semakula sidan

han har ein krevjande jobb på si, og undervisninga der er på kveldstid. Undervisninga i masterstudiet ved UCU er derimot konsentrert til to intensive månader i året, og då får han permisjon frå jobben.

John Semakula har arbeidd som journalist i ein del år, og er heidra med prisar for reportasjane sine, kan nokon andre fortelja. I masterprogrammet har han valt akademisk i staden for praktisk fordjuping. Han ser føre seg ei rolle som lærar i framtida. Nyleg vart han engasjert som undervisningsassistent ved UCU.

Økonomi er ei utfordring

journalist har du dårleg løn, så den einaste måten å få det til på, er gjennom stipend.

Det var moglegheita for Norhed-stipend som til slutt gjorde at eg søkte på studiet, seier Semakula.

Som ein del av prosjektet vil det bli lyst ut stipend til seks studentar. Stipendet er på 10.000 kroner i året. Det dekkjer mesteparten av studieavgifta, som er på vel 5.000 kroner i semesteret. Som privat institusjon får UCU inga støtte frå staten. Det er heller ingen lånekasse som studentane kan søkja.

Terje Skjerdal

– Å ta utdanning i Uganda er svært dyrt. Som S TA F F E L D T S N Y T T 3 – 2 0 1 4

7

Dro med NLA til

Beijing og

falt pladask

Hanne Nærdal (29), Iris Taletta Lønning (32) og Idun Moe (29) deltok i 2005 på den første studieturen NLA arrangerte til Kina og Japan for IKF-studentene. Deres første møte med Kina ble starten på et lengre forhold til Midtens rike.

S

tudieturen til Kina i regi av studiet interkulturell forståelse (IKF), gjorde så stort inntrykk på de tre NLA-studentene at de bestemte seg for å studere i Beijing.

Ni år senere er alle tre engasjert i ulikt arbeid i den kinesiske hovedstaden. På restauranten litt nord for den forbudte by, forteller de tre om sitt første møte med Kina. Hanne forteller om BLCU (Beijing Language and Culture University) der IKF studentene bodde og fikk undervisning i løpet av studieturen.

– Jeg falt for BLCU og det internasjonale studentmiljøet. Det fristet å være der som student, forteller hun.

Iris ble også veldig begeistret for Beijing.

– Jeg shoppet sikkert for 50.000 kroner på turen. Jeg visste jeg måtte tilbake, ler hun.

Lærte seg mandarin Våren 2006 benyttet alle seg av utvekslingstilbudet NLA har med BLCU. De studerte kinesisk språk og kultur. Fremdeles var de ikke

8

S TA F F E L D T S N Y T T 3 – 2 0 1 4

mette på Kina. Etter studiehalvåret visste alle at de ville tilbake for å studere videre.

Iris Lønning reiste tilbake til Beijing våren 2007 og har blitt boende siden. Etter et tre måneder intensivt språkkurs fikk hun seg jobb i en kinesisk bedrift.

Hun fikk et godt nettverk og forbedret stadig mandarinkinesisken. Nå jobber hun ved den norske ambassaden i Beijing. Her behandler hun de stadig flere visumsøknadene fra kinesere som vil reise på ferie til Norge. I tillegg intervjuer hun kinesere som søker forskjellige typer oppholdstillatelser i Norge.

– Jeg ble overrasket over hvor spennende denne jobben er. Jeg kommer i kontakt med mennesker i svært ulike situasjoner, forteller hun.

Tilbake til Beijing Hanne Nærdal valgte etter studiehalvåret

i Beijing å fullføre en bachelor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen. Deretter reiste hun til BLCU der hun tok bachelor i kinesisk språk og kultur. Nå jobber hun for Innovasjon Norges avdeling i Beijing, med fornybar energi og miljø som felt. Hun tilrettelegger for norsk handelsutvikling i Kina ved blant annet å arrangere seminarer for norske og kinesiske businessfolk.

På jakt etter fast jobb Idun Moe har siden 2007 pendlet mellom Beijing og Norge og behersker mandarin flytende.

Hun har en bachelor i interkulturell forståelse samt en mastergrad i kinesisk samfunn og politikk.

– Jeg er for tiden på jakt

DE TRE TIDLIGERE NLA-studentene, Hanne Nærdal, Iris Taletta Lønning og Idun Moe falt alle for Kina og har tatt seg jobb i landet de først besøkte på studietur med NLA.

etter en fast jobb og jobber frilans til det skjer, forteller hun.

– Akkurat nå er jeg leder på årets IKF-tur, tilføyer hun.

Hanne og Iris har også vært ledere på studieturene de siste årene. Alle tre opplever at studieturen har endret seg siden deres tur.

– Vi var det første kullet og prøvekaniner.

Dagens studenter er mer i kontakt med kinesere. De må blant annet intervjue kinesere til en feltoppgave, forklarer Idun.

Ettertraktet kompetanse?

I Norge snakkes det stadig om behovet for kompetanse i kinesisk kultur og språk i arbeidslivet. Hanne og Idun har en litt annen opplevelse.

– Når vi søker jobber får vi stadig høre at vår kompetanse først blir verdifull i kombinasjon med en profesjon.

– Det tar fort fire års studier å lære seg flytende mandarin. Skal vi i tillegg bli ingeniør

eller økonom blir utdannelsen svært lang, utdyper Idun.

Begynte med et tilfeldig veivalg Når en møter tre norske jenter i Beijing skulle en tro bevisste valg har ført dem dit, men for alle tre var det helt tilfeldig at de ble med på NLAs første studietur til Kina.

Idun søkte på tegnspråkstudiet som selvsagt ble lagt ned akkurat dette året. På Restetorget fant hun ledige plasser på IKF på NLA. Førstevalget, studietur til Øst-Afrika, var fullt.

Alternativet ble tur til Kina og Japan. Hanne var også innom Restetorget, og søkte på IKF med studietur til Kina og Japan som eneste mulighet. Iris søkte via Restetorget på IKF med Sør-Amerika, men kom ikke inn.

– Jeg valgte studietur til Kina og Japan fordi jeg liker kinamat. Det var ganske tilfeldig, konstaterer Iris.

Solveig Omland

S TA F F E L D T S N Y T T 3 – 2 0 1 4

9

NLA Staffeldtsgate-kalenderen 22.09. KVELDSKURS: Bibelformidler og teolog Hans Johan Sagrusten: Det nye testamente: Pålitelige skrifter? Hva er sannsynlig og hva kan bevises?

06.10. KVELDSKURS: Fysikkprofessor Johan Moan: Kristendom og naturvitenskap. En konflikt?

20.10. KVELDSKURS: Høgskolelektor og teolog

Per Reinert Eriksen: Hvordan landskap, natur og vekster kaster lys over bibelske tekster 03.11. KVELDSKURS: Professor i teologi Torleif Elgvin: Tekster fra Dødehavsrullene og evangeliene 17.11. KVELDSKURS: Høgskolelektor og teolog Per Reinert Eriksen: Hvordan brukte Jesus sin

samtid når han forkynte?

08.11. 10-årsjubileum for høgskolen i Staffeldtsgate med tidligere og nåværende studenter.

19.11. Forkynnerseminar (mer informasjon kommer)

GITAR, KONTRABASS, TROMMER OG PIANO er en del av bandmusikken i Fjellhamar kirke. Det akustiske lydbildet har forsterket sanggleden og gitt variasjon til gudstjenestelivet. Nå gir høgskolelærer John Børge Askeland ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate ut bok om hvordan det foregår i praksis. Foto: Alice Tegle

Band eller orgel – ja takk!

Høgskolelærer John Børge Askeland er ute med rykende fersk bok som skal berike og utfylle orgelmusikken i kirken.

B

and eller orgel, ja takk! er tittelen på boken høgskolelærer John Børge Askeland utgir sammen med kantor Alf Knutsen på Eide forlag denne måneden.

– Dette er en bok for alle som driver med musikk i menighet enten om du er skolert eller ikke, sier Askeland.

– Hvorfor trenger norske menigheter denne boken?

– Ofte tenker vi at band er noe som står

10

S TA F F E L D T S N Y T T 3 – 2 0 1 4

på en scene foran med masse høyttalere og litt bråkete uttrykk, men band kan være så mangt. I denne boken viser vi hvordan band-musikken kan brukes helt motsatt, sier Askeland.

Band i benkeradene Utgangspunktet har forfatterne hentet i Fjellhamar kirke der Askeland og musikerne hans har lagt til ekstra instrument i en vanlig gudstjeneste og flyttet bandet ned i benkeradene. Hensikten er å gjøre musikk til en integrert del av gudstjenesten. Boken er, ifølge forfatterne, et verktøy til hvordan dette kan løses i praksis.

– Vi har skrevet nye melodier som egner seg for band, brukt salmer fra besifringsboken og gjort noen egne arrangement på gamle

salmetoner. Leseren får også tips fra sang til sang om hva vi gjør for å få bandmedlemmer til å fungere sammen, forklarer Askeland.

Variasjon og sangglede – Hva kan resultatet bli, dersom man bruker boken aktivt?

– Målet i Fjellhamar var å få en variasjon og fremme sangen i menigheten, og dét merker vi at vi har fått til, sier Askeland, som nå ser frem til å dele triksene med andre.

Alice Tegle

Kirkemøtets nei til vielse av samkjønnede:

Hvem mister ungdommen?

KRONIKK

– Oppslutningen av unge ser ikke ut til å øke selv om inkluderingen og aksepten holdes sterkt fram og homoflagget vaier.

Tove Rustan Skaar førstelektor NLA Høgskolen Staffeldtsgate

DEBATTEN SOM HAR PÅGÅTT siden kirkemøtets nei til homovielser i vår, reiser spørsmålet om kirken mister sine unge ved å holde på sitt klassiske syn.. «Troen til en hel generasjon settes på spill hvis ikke homofilisaken legges «fort og effektivt til side», er det blitt hevdet. Mange er bekymret for at ungdom ikke slutter opp om gudstjenestene i Dnk. Men argumentasjonen over legger ansvaret over på oss som ikke går inn for en liberalisering av samlivsetikken.

MEN BØR VI IKKE SPØRRE: Hvem mister ikke ungdommen?

I Oslo samles minst et par tusen i aldersgruppen18-30 hver helg til gudstjenester og møter. Noe sikkert overslag har jeg ikke, men antallet er betydelig. Majoriteten av disse menighetene står for et klassisk kristent syn på samliv og ekteskap. Alle som går i de ulike menighetene, er sikkert ikke enige om alt, heller ikke om ekteskap og samliv. Men kirkesamfunnene og ledelsen har ikke gått ut med nye standpunkter. Det som formidles av «konservative» holdninger, skremmer ikke.

DET HEVDES OGSÅ at ungdommer som går i disse menighetene praktiserer en sær og spesiell form for kristen tro. Men den er ikke mer spesiell enn at den har vært dominerende i de kristne kirker helt opp til vår tid og fortsatt dominerer rundt om i verden, ikke minst i kirker og menigheter som vokser.

I antikken, da homofilt samliv var vanlig, akseptert og av mange foretrukket, praktiserte de kristne en helt annen samlivsmoral enn det samfunnet rundt gjorde. Trofasthet, seksuell renhet og gjensidig, oppofrende kjærlighet var idealet. De lærte at de skulle leve slik Jesus og apostlene hadde sagt. De kristne skilte seg ut på mange måter, også på denne, og det vakte både undring og forakt.

JEG TROR VI I DAG er glade for at kristne den gang holdt fast på både læren og livet, selv om det kostet. Ikke minst ble kårene bedret for kvinner og barn. De fikk en ny tid.

Det er ikke unormalt at kristen tro er motkulturell i vår tid heller. Når en kristen kultur går over til å bli etter-kristen, slik vi ser det i Norge, må kristne også hos oss innstille seg på å leve motkulturelt. Da blir det også tydelig at kristen tro omfatter livsførsel. En tro som ikke praktiseres i livet, er ukjent for NT. Det vil si: den er kjent, men ikke anerkjent, den er død, Jak 2,26. Gudstjenesten i den nye pakt er en åndelig gudstjeneste som handler om kroppen

og det kroppslige livet i verden, Rom 12,1-2.

FOR NOEN ÅR SIDEN foretok jeg en spørreundersøkelse blant studenter i Staffeldtsgate.

Jeg mener at det som kom fram der, kan være interessant fortsatt. Problemstillingen, litt popularisert, var: Hvorfor går de ikke i kirken? Kirkens (Dnk) unge medlemmer, mange engasjerte og tjenestemotiverte kristne, gikk ikke der de hørte til. De gikk i andre menigheter, ofte i andre kirkesamfunn. Hvorfor?

Utfordrende, livsnært og relevant var viktige stikkord som gikk igjen og som beskrev hva de etterspurte. Intervjuobjektene formidlet et behov for kulturtilpassede, gjenkjennelige former og samtidig utfordring og hjelp til annerledes liv. Erfaringen med Dnk var at de der fikk det motsatte: et kulturtilpasset og allment akseptert budskap i former som opplevdes fremmede og utdaterte. Tilpasning og nedtoning av klassiske kjernesannheter ser ikke ut til å være noe trekkplaster.

I menigheter som samler mye ungdom legges det nettopp vekt på utfordrende, relevant og bibelsk forkynnelse. Mange bidrar med tjenester ut fra gaver og interesser, og de utfordres til å gi penger, bruker tid i lovsang, bygger fellesskap, ber for og med hverandre og deltar ofte i nattverden.

For mange med en mer folkekirkelig tilnærming kan dette synes å virke litt voldsomt. Men hvis vi studerer NT og menighetsfellesskapet der, finner vi ikke svakere forpliktelse på læren og livet, men sterkere.

Derfor må det være viktig å fremholde misjonsengasjement, tjenesteiver, nådegaveutrustning, tørst etter bibelkunnskap, åndskraft, solidaritet med fattige, ja, kall til disippelliv i et sekularisert samfunn som normalt for kristne, selv om det synes spesielt for dem som ikke deler troen.

Jesus selv anbefaler aldri å holde tilbake at det koster å følge ham. Han ber oss regne på det (Luk 14,25-35). Selv presterte han å være så tydelig at tusenvis forlot ham og bare de 12 sto igjen (Joh 6).

MEN HVA SKJER dersom ungdom krever en mer liberal praksis? Mange vil hevde at det bare er et tidsspørsmål. Ingen kan garantere at menigheter ikke vil forandre syn. Likevel er kildene og forpliktelsen å finne et annet sted enn i flertallsavgjørelser. Bibelordet er tydelig, og lære og liv henger sammen. Uten etterfølgere dør kirken.

S TA F F E L D T S N Y T T 3 – 2 0 1 4

11

I år er vi rekordmange Med 230 studenter slår NLA Høgskolen Staffeldtsgate ny rekord. Aldri før har så mange studert hos oss.

S

tudentmusikk, allsang, forventningstale av viserektor Marit Ecklo Brevik, bønn av studentprest Per Reinert Eriksen, samt foredrag om samtiden, studiene og selvbildet av førstelektor Margunn S. Dahle ved NLA Gimlekollen, la gode rammer for det kommende studieåret. Vi ser frem til fortsettelsen.

THOMAS SYLSTAD ALME, Johan Nøkland Lund og Nikoline R. Christensen valgte alle NLA Høgskolen Staffeldtsgate på grunn av skolens gode rykte. Her sammen med førstelektor Tore W. Aas. Alle foto: Alice Tegle

MUSIKK, menighet og ledelse-studentene Anna Kirstine Aarsland og Catrine Flottorp ser frem til et nytt studieår.

OGSÅ ANSATTE er spente og forventningsfulle i forkant av et nytt studieår. Fra venstre ser vi studentprest og høgskolelektor Per Reinert Eriksen, førstelektor Tore W. Aas, professor Torleif Elgvin og studiekonsulent Asbjørg H. Bryne.

PROFESSOR Magne Supphellen ved Hauge School of Management kunne i år ønske velkommen til et økonomi- og adminsitrasjon-studium som i løpet av ett år allerede har gjort seg bemerket blant tilsvarende utdanninger i Norge.

12

STORSALEN VAR FYLT til randen da studieåret 2014/2015 ble åpnet offisielt.

Gjensynsgleden var stor.

KJELL MAGNE Mogollon DeMedina og Hans Christian Gravaas er nå andreårsstudenter ved Hauge School of Management, og er begge opptatt av å gi nykommerne på studiet en best mulig start.

S TA F F E L D T S N Y T T 3 – 2 0 1 4