M-link 2 - 2014

LINK

NR. 2X –– JUNI 2014 – ÅRG. 74 XXX 2013

Kvalitet

i utdanningen

Side 4-9

11

– Gimlekollen trenger vår støtte

14

Hva er «frihet»?

16

Erik Waaler blir ny NLA-rektor

Sammen om kvalitet

Redaksjonen

Redaktør: Egil Sæbø egil.sabo@nla.no

SOM HØGSKOLE er vi forpliktet på kvalitet både i utdanning og forskning. Men hva er egentlig kvalitet? Og hvordan kan så kvalitet måles? Spørsmål som disse har vært sentrale i høyskolesektorens debatter det siste tiåret. Kvalitetskravene har da også preget utviklingen av vår egen institusjon, enten vi nå tenker på hele NLA Høgskolen eller på campus NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Når årets sommerutgave av MLink har kvalitet i utdanning og forskning som hovedtema, retter vi altså fokus på sentrale deler av vår virksomhet.

STORE NORSKE LEKSIKONS korte definisjon av kvalitet gir et nyttig perspektiv også i møte med vår hverdag på Gimlekollen: «Enkelt sagt er kvalitet evnen til å tilfredsstille kundens eller brukerens krav og forventninger.» Som høgskole må vi nemlig leve opp til legitime krav og forventninger fra fem sentrale instanser: Studenter, kollegaer, yrkesliv, myndigheter og eiere.

MEN SOM PRIVAT kristen høgskole står også våre eiere sentralt, som en femte instans. De har nemlig rett til å forvente at hele vår virksomhet på en naturlig og tydelig måte preges av vårt kristne verdigrunnlag. Her er vi da også ved kjernen av vårt oppdrag som verdibasert institusjon, godkjent av myndighetene for å være et faglig solid alternativ innenfor våre ulike fagfelt. Dette betyr at vi stadig må løfte frem det kristne menneskesynets betydning og aktualitet, også i møte med spørsmålet om kvalitet.

I DETTE VIKTIGE OPPDRAGET står vi sammen med deg som trofast venn av NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Vi trenger deg som støttespiller – i rollene som talentspeider, giver og forbeder.

2

M-LINK 2–2014

oystein.dypedal@nla.no

Sissel Mæland

sissel.maeland@nla.no

Steinar M. Heggen

steinarm.heggen@nla.no

Alice Tegle

alice.tegle@nla.no

Grafisk produksjon: NLA Høgskolen Trykk: Bodoni Opplag: 1.400 Forsiden: Illustrasjonsfoto: Yay Micro

Skattefradrag for gaver Gaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for gaver til virksomhet som driver vitenskaplig forskning. Du får skattefradrag for inntil 10 prosent av din inntekt per år. Dette er i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene.

Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste.

M

1

Ø M E R KE T ILJ

24

STUDENTENE VÅRE har rett til å forvente at vi tilbyr en faglig god utdanning som både gir dem allmenndanning, fagkunnskap og yrkesforberedelse. Kollegaene ved andre institusjoner har rett til å forvente at vi behersker våre ulike fagfelt som pedagoger, forskere og formidlere. Yrkeslivet har rett til å forvente at våre studier virkelig kvalifiserer for de aktuelle yrkesrollene. Myndighetene har rett til å forvente at vår virksomhet tilfredsstiller nasjonale og internasjonale standarder.

Øystein Dypedal

0 Trykksak 6

0

Lars Dahle Viserektor

Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand Tlf. 55 54 07 00 E-post: post.gimlekollen@nla.no www.nla.no | www.facebook.com/NLAMhG Bankgiro: 8220 02 90174

Fortsatt usikker på hva du skal studere?

Det er fortsatt mulig å søke studier ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen innenfor alle programområder, og du kan velge mellom studier på heltid eller deltid.

I

kke alle får sine ønsker oppfylt gjennom samordna opptak (SO), og noen kommer på andre tanker etter at søknadsfristen har gått ut. De som har søkt via SO kan se etter ledige plasser hos oss på SO den 19. juli. Men alle kan søke om plass gjennom lokalt opptak til enkeltemner, på samme måte som opptak til videreutdanning.

Kommunikasjon og livssyn – Innføringsemnet (KL101) i kommunikasjon og livssyn passer enten man tenker på å bruke det i en grad eller som videreutdanning.

Man kan ta de 30 studiepoengene enten på deltid over to semester, eller på heltid i høst, sier førstelektor Margunn Serigstad Dahle som er programansvarlig for KL. – I høst tilbys også emner i apologetikk og ungdomsarbeid og i bibelformidling og populærkultur, med få kursdager og resten på nett, understreker Dahle.

Journalistikk Programansvarlig for journalistikkutdanningen (JO), Espen Sørmo Strømme, kan tilby tre nye studietilbud høsten 2014.

– For de som allerede har utdanning i journalistikk kan vi tilby videreutdanning med tre ulike emner på 10 studiepoeng hver: «Økonomi- og næringslivsjournalistikk», «Undersøkende journalistikk» og «Sport, journalistikk og medier», sier Strømme. Han kan også tilby flere enkeltemner i journalistikk som kan søkes på grunnlag av generell studiekompetanse.

Interkulturell kommunikasjon Også innen interkulturell kommunikasjon (IK) tilbys enkeltemner.

– Vi har et innføringsemne med grunnleggende teori (15 studiepoeng) og mulighet

til å ta et emne i forbindelse med en studietur til Øst-Afrika (15 studiepoeng), forteller høgskolelektor Solveig Omland.

Mange har interkulturell erfaring fra opphold i utlandet, men er kanskje ikke klar over at de dermed har kompetanse som er relevant å bygge på i det poenggivende studiet IKerfaring (se også artikkel på s. 10).

– IK-erfaring er et tilbud for de som ønsker å formalisere sin realkompetanse etter opphold i utlandet. Tilbudet er også relevant for mennesker fra andre samfunn som har interkulturell erfaring etter en tids opphold i Norge, opplyser Omland.

Hun ønsker også å rette oppmerksomheten mot emnet «Interkulturell formidling» (IKF231) som kan være interessant for tidligere Gimlekollen-studenter, og som også tilbys nåværende IK- og JO-studenter.

samfunnskontakt i organisasjoner, bedrifter og det offentlige. Til høsten tilbys det grunnleggende emnet «Kommunikasjonsarbeid» (20 studiepoeng), som er både teoretisk og praktisk rettet, og som kan søkes på grunnlag av generell studiekompetanse.

– Vi håper at flere får opp øynene for KM-studiene. Utviklingen tilsier at det vil være et økende behov for fagfolk til å hjelpe ulike virksomheter med å bli sett og hørt, sier høgskolelektor Egil Sæbø. KM-studier kan for øvrig kombineres med både KL- og IK-studier.

På baksiden av dette nummeret av M-Link finner du en komplett oversikt over emner som tilbys på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen høsten 2014.

Kommunikasjon og medier Studiet kommunikasjon og medier (KM) utdanner til arbeid med informasjon og M-LINK 2–2014

3

– VI KAN I VEKTLEGGE andre sider ved kvalitet enn de statlige institusjonene. For eksempel er det avgjørende for oss at menneskesyn og profesjonsetikk står høyt i våre fag, sier professor Gunhild Hagesæther. Foto: NLA-arkiv

Avhengig av høy kvalitet for å gjøre en forskjell – De kristne høgskolene trenger høy kvalitet og kompetente forskere for å sikre at spørsmål som det fra et kristent utgangspunkt er viktig å få belyst, faktisk blir forsket på, sier professor Gunhild Hagesæther.

H

un er med i NLA Høgskolens lokale kvalitetsutvalg, LOKUT, og har gjennom et langt liv i høgskolesektoren jobbet for god kvalitet i høyere utdanning.

Kvalitet for studentene – Kvalitet er et være eller ikke være for oss.

Uten minst like høy kvalitet som de statlige høgskolene og universitetene, er ikke kristne høgskoler et tilfredsstillende alternativ for studentene, sier Hagesæther.

– Men vi kan i tillegg vektlegge andre sider ved kvalitet enn de statlige institusjonene. For eksempel er det avgjørende for oss at men-

4

M-LINK 2–2014

neskesyn og profesjonsetikk står høyt i våre fag, legger hun til.

Kvalitetsarbeidet ved høgskolen blir kontrollert av det nasjonale kvalitetsorganet NOKUT, og akkrediteringen som høgskole er avhengig av deres godkjenning. NOKUT evaluerte NLAs kvalitetssystem i mai og gir sin tilbakemelding til høsten.

Det betyr noe hvem forskeren er Universitets- og høgskolesektoren har et ansvar for at det drives forskning med høy kvalitet i Norge. Problemstillingene som velges og måten det forskes på, har betydning for hvilke resultater en kommer frem til.

– Da jeg ledet evalueringen av KRL-faget i grunnskolen, stilte vi fra NLA spørsmål til foreldrene, lærerne og elevene. Et av temaene var om de burde lære, og om de lærte, at det de hadde lært hjemme var sant og rett, eller at ingen kunne vite hva som var sant og rett.

– For oss var det viktig å stille slike spørsmål, mens andre forskere ikke ville tenke slik, forteller den erfarne professoren.

Forskningsbasert utdanning Et krav for å opprettholde akkrediteringen

som høgskole er at utdanningen skal være forskningsbasert. Det stilles krav til andelen personer med førstekompetanse knyttet til de ulike studiene. Kompetanseoppbygging er ressurskrevende både økonomisk og personalmessig. Arbeidsinnsatsen for å bli førsteamanuensis eller førstelektor er normalt tre år. For å få dosent- eller professorkompetanse må man regne det dobbelte.

– Det er helt avgjørende for oss å ha en stabil økonomi for å klare å opprettholde og øke kompetansenivået blant de ansatte. For NLA Høgskolen inkluderer dette støtte fra de som står bak oss, både i bønn og gaver, smiler professoren. Hun legger til at også i arbeidet med å etablere nye fagtilbud er inntektene fra gavene viktige.

– Staten gir oss støtte etter avlagte studiepoeng, og derfor må vi forskuttere utgiftene til utvikling av nye tilbud. Ikke minst derfor er vi svært takknemlig for alle som støtter oss, avslutter hun.

Sissel Mæland

Vil regjeringen satse på «NLA-kvaliteten»?

Mye står på spill for NLA Høgskolen når et regjeringsutnevnt ekspertutvalg nå gjennomgår finansieringsordningen for universitet- og høgskolesektoren.

REKTOR BJARNE KVAM ved NLA Høgskolen er på linje med studentene med tanke på hvordan han vurderer kvalitet i høyere utdanning. Foto: Øystein Dypedal

P

å ene siden står de store universitetene som ber om at forskningsprosjekt som støttes av EU og Forskningsrådet, samt utdanning av doktorgradskandidater skal honoreres mer. På andre siden står NLA Høgskolen og andre høyskoler, som tilnærmer seg kvalitet ved nærhet til studenter, undervisningskvalitet, individuell veiledning og tett forhold til praksisfeltet.

– Den nye regjeringen har sagt at den skal styrke kvaliteten på høyere utdanning. Faren er at en ny finansieringsordning først og fremst blir en styrking til de store universitetene. Det er de, som ved sin forskning, har den høyeste kvaliteten i så måte, sier rektor Bjarne Kvam ved NLA Høgskolen.

– For NLA Høgskolen kan en slik ordning være alvorlig.

– Dette kan knekke de små institusjonene, sier Kvam, som mener at tilskudd til spisskompetanse på internasjonalt nivå derfor må inngå i en egen støtteordning.

På studentenes side Kvam satt selv i Mjøs-utvalget som står bak dagens finansieringsordning. Han forstår likevel Norsk Studentunion, som mener den fører til at universitetene prioriterer kvantitet fremfor kvalitet.

– Studentene har i den landsomfattende undersøkelsen Studiebarometeret 2013 uttrykt ønske om mer individuell veiledning og tettere forhold til praksisfeltet.

– Kvalitet er også forholdet til studentene, undervisningskvalitet og nærhet til ar-

beidslivet, sier Kvam.

Hvis utvalget vektlegger dette har NLA Høgskolen en klar fordel.

Ønsker likebehandling Skulle ekspertgruppen lytte til Bjarne Kvams råd har han ønskelisten klar. I tillegg til å opprettholde dagens finansieringsordning som honorerer publisering og studiepoengproduksjon, ønsker han at private og offentlige læresteder likestilles.

– Vi håper å bli likebehandlet med de offentlige lærestedene når det gjelder hva som ligger i grunnfinansieringen. Det vil si at vi får inn husleie til private, og at vi får tilgang på tilskudd som ikke går direkte gjennom statstilskuddet.

Regjeringen skal etter planen legge frem en stortingsmelding om den nye finansieringsordningen ved årsskiftet 2014-2015. Ekspertutvalgets anbefaling danner grunnlag for denne.

Bevilgningen til universiteter og høgskoler Utgjør i år 29 milliarder kroner.

Dagens ordning: Prioriterer grunntilskudd (som fast tilskudd til drift) og resultatbasert tilskudd (for studiepoeng og forskningspublisering).

Ny ordning: Et regjeringsutnevnt ekspertutvalg skal «gjennomgå modellen for finansiering av universiteter og høgskoler, og fremme forslag til hvordan denne kan forbedres».

Alice Tegle M-LINK 2–2014

5

– DET ER GLEDELIG at vi har fått «Si fra!»-portalen. Den er et viktig redskap for høgskolen og læringsmiljøet på de ulike studiestedene, sier leder for sentralt LMU Bjarte Søvde (nr to frå høyre). Bak f.v. Svenning Bjørke, Trude Kyrkjebø (Breistein), Olga Kvitstein (Gimlekollen), Tove Sneås Skauge (Bergen). Framme f.v. Lul Abdi Arab Elmi (stud. Sandviken), Synnøve Aarskog (stud. Breistein) Bjarte Søvde (stud. Sandviken) og Chris Wales (Gimlekollen). Marie Vangen Larsen (stud. Staffeldtsgate), Christine Stenbek (stud. Gimlekollen) og Cathrine Borgen (Staffeldtsgate) var ikke med da bildet ble tatt. Foto: Steinar M. Heggen

For bedre læringsmiljø I slutten av april åpnet NLA Høgskolen den digitale portalen «Si fra!» der studentene kan legge inn meldinger om læringsmiljøet. Portalen vil være en viktig del av kvalitetsarbeidet sammen med læringsmiljøutvalget, studentparlamentet og andre tiltak.

E

n måneds tid etter åpningen var det kommet inn omkring 30 meldinger via «Si fra!»-portalen, hvorav 50% handler om ting som kan forbedres. 20 % handler om «alvorlige feil eller mangler», og resten er meldinger fra studenter som gir positiv respons om hva NLA Høgskolen er god på.

– Det er tydelig å lese at studentene setter pris på at vi har åpnet for slike meldinger og at de er glade for å ha fått en plass å gå med det de har på hjertet. Noen har også nevnt at de gjennom dette har blitt minnet på at det er best å gå direkte til dem det gjelder når det er noe som skal tas opp, og det er jo også bra, sier rådgiver for utdanningskvalitet Tove Sneås Skauge.

Hun understreker at alle henvendelsene

6

M-LINK 2–2014

selvsagt blir fulgt opp og at studentene får skikkelig tilbakemelding på saksgang og eventuelle løsninger.

resentant fra ledergruppa oppnevnt av rektor.

Selv er Søvde valgt av studentparlamentet.

Sentralt LMU

Leder for LMU på Gimlekollen, Christina Stenbek, er den som har vært med lengst i LMU-arbeid av de nåværende studentmedlemmene sentralt. Hun opplyser at LMU sin virksomhet kan komme til uttrykk på mange måter.

– Vi vurderer det fysiske læringsmiljøet generelt, og hvordan tilretteleggingen er for studenter med nedsatt funksjonsevne spesielt. I forhold til studentvelferd står vi for eksempel i nær kontakt med de som har ansvar for fadderordningen og det som gjøres for at alle skal kunne finne seg til rette og trives i miljøet.

Hun forteller videre at også det pedagogiske og digitale læringsmiljøet ligger under LMU sitt mandat å følge opp. Men ikke minst viktig er arbeidet omkring det psykososiale læringsmiljøet, og at den enkelte opplever å mestre hverdagen som student.

– For å bidra til dette inviterte vi sist høst lege og professor Ingvard Wilhelmsen til Gimlekollen for å snakke om å være sjef i eget liv. Mange fikk hjelp til å endre holdninger i studiehverdagen og til å snakke om ting med sine medstudenter, smiler Stenbek som er godt fornøyd med at høgskolen nå har fått på plass en ordning for LMU-virksomheten både lokalt og sentralt.

Rent formelt skal læringsmiljøet ivaretas av høgskolens styre og læringsmiljøutvalget (LMU) ved at styret har det overordnede ansvaret for at de lovpålagte bestemmelsene om læringsmiljø blir gjennomført, og LMU bidrar til at dette skjer. Etter fusjonen 1. januar 2013 mellom NLA Høgskolen, Mediehøgskolen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate har det vært arbeidet med å få på plass et sentralt LMU med representanter fra fire lokale læringsmiljøutvalg, da med lokalt LMU ved både Sandviken og Breistein i Bergen.

– Det har vært en viktig prosess å komme dit i dag, at det er LMU på hvert lærested, og et sentralt LMU, sier leder for sentralt LMU Bjarte Søvde, som videre uttrykker glede over at «Si fra!»-portalen har kommet til.

Kvalitetssikring – Kjernen i LMU sitt arbeid er å ivareta oppgaver som gjelder studentvelferd, det fysiske og det psykososiale læringsmiljøet, studiemiljøet ved høgskolen generelt, og institusjonens arbeid med kvalitetssikring og evaluering, forteller Søvde.

Med seg i dette arbeidet har han leder og nestleder, henholdsvis student og ansatt, fra hvert av de fire lokale utvalgene, samt en rep-

Det psykososiale viktig

Egil Sæbø

Forsking med kvalitetsstempel Dei siste åra har forskinga ved NLA Høgskolen resultert i stadig fleire publikasjonar, men kva har dette arbeidet eigentleg å seie for høgskulen?

U

tdanninga på NLA Høgskolen skal vere forskingsbasert. Det er eit av krava departementet har sett for høgskuleutdanning, og slik er det for alle høgskular. Og for prorektor for forsking Erik Waaler er det ikkje tvil om at forskinga aukar kvaliteten på utdanningane som NLA tilbyr.

– Lærarar som ligg tett på forskingsfronten og har stor interesse for faga sine, har noko å gje. Dei vil vere oppdatert på kunnskapen studentane får og vil kunne yte betre undervisning, forklarar Waaler.

Han peikar på at det ved ein høgskule ikkje berre er lærarane som forskar, men for ein del av utdanningane ligg det og forskingsarbeid studentane må gjennomføre i studieløpet.

– Til dømes har ei masteroppgåve gjerne frå eit halvt til eitt år med forskingsarbeid i seg, og då er det viktig at dei som skal rettleie studentane har erfaring og driv forsking sjølv.

God forsking Skal det som vert forska på føre fram til noko resultat, er det viktig at kvaliteten på det som vert gjort er bra, men å vurdere kvalitet på forsking er ikkje ei enkel sak.

– Å seie noko generelt om kva som er god forsking, er ikkje lett. Eit av dei tydlegaste kvalitetsstempla er å få forskingsresultata publisert i eit av dei prestisjetunge tidsskrifta.

Og innanfor det norske systemet er det fokus på at om lag ti prosent av det ein publiserer skal vere på øvste nivå, fortel Waaler. Han understrekar at god forsking og vert publisert i dei meir vanlege tidsskrifta.

PROREKTOR for forsking, Erik Waaler meiner det ikkje er tvil om at forskinga NLA Høskolen driv, er med på å auke kvaliteten på utdanningane høgskulen tilbyr. Foto: Øystein Dypedal

Det kan som alle stadar variere kva betyding ulik forsking har og kva nytteverdi samfunnet får av den, men Waaler trur ny kunnskap er nyttig på alle områder.

– Basisforsking kan til dømes nyttast i samfunnet på ei måte som ikkje har vore gjort før, og nokre monografiar påverkar forskarar som skriv lærebøker. Slik vil ny kunnskap med tida ha potensiale til å skape eit betre samfunn, seier prorektoren.

Vurdert av andre forskarar Forskingsarbeidet på NLA Høgskolen vert vurdert gjennom årleg rapportering av arbeidet, men den viktigaste vurderinga ein får er gjennom fagfellevurdering.

– Det vil seie at artiklar eller bøker frå forskarane vert vurdert av andre forskarar i høve til å det er godt nok å trykke. Så får ein tilbakemelding med forslag om endringar, avslag eller at det kan gå rett på trykk.

– Ei slik vurdering vil alltid vere skjønnsmessig.

– Men så har vi mange forlag og tidsskrift

å velje mellom slik at det ligg ikkje hindringar for å få publisert noko om ein har eit grunnsyn på livet og verda, skyt Waaler inn.

Og for NLA Høgskolen er grunnsynet viktig, og gjennom at dei tilsette viser tilslutning til verdigrunnlaget, sikrar høgskulen sitt verdisyn.

– Det vil ikkje seie at vi kan sensurere forskingsresultat. Vi må sjå på forsking som forsking, men vår kristne ståstad har innverknad på forskinga. Akkurat som eit ateistisk grunnsyn vil prege forskinga for dei som har ei slik forståing av røynda.

Med enorm auke i forskingsproduksjonen dei siste åra og jamt stigande tal på bøker som vert publisert, får forskinga på NLA Høgskolen fleire sjansar til å vise igjen i samfunnet.

– Vi har hatt den høgaste auken av høgskulane dei siste åra, fortel ein fornøgd prorektor for forsking.

Steinar M. Heggen

M-LINK 2–2014

7

Møt oss i sommer n Folk fra NLA Mediehøgskolen Gimlekollen deltar aktivt på flere arrangementer i sommer.

Fangekasa/NLM: Førstelektor Margunn Serigstad Dahle og viserektor Lars Dahle deltar med seminarer på bibelcamp’en 7. – 9. juli. Temaer: «Gud og vitenskapen. Hvorfor tro på Bibelens Gud?», «På/av nett. Muligheter og utfordringer i møte med nye medier – som disippel og vitne», «Dobbel lytting – til Bibelen og samtiden», «Hvorfor akkurat Jesus?» og «Guds blikk og dei mange blikkfanga».

Visjon/Frikirken: Margunn Serigstad Dahle og Lars Dahle har seminar om trosforsvar på sommerstevnet i Stavern. Dato: 18. juli.

Ungdommens landsmøte/NLM/ImF: 2. august: Viserektor/førsteamanuensis Lars Dahle deltar i debatt med Andreas Aarikstad med overskrift «I begynnelsen – skapelse eller evolusjon?»

Høgskolelektor Bjørn Hinderaker deltar med seminaret «Åndenes makt, englefjær og mediemylderet. Hvordan skal vi forholde oss til nyreligiøsiteten og til åndsmakter i dag?»

Øker kravene til seg selv og studentene

HØGSKOLELÆRER John Børge Askeland og førstelektor Peter Sandwall satser på høyere kvalitet, både på studenter, ansatte og emnene det undervises i. Foto: Alice Tegle

På grunn av høgskolefusjonen kan lærerne på musikkseksjonen ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate satse mer på kvalitet enn noen gang før.

M

ålet er at studentene skal få livsnær og fremtidsrettet kunnskap de kan leve av.

– Med NLA Høgskolen har vi ressurser til å sette høyere krav, både til oss selv og studentene, sier førstelektor og fagansvarlig Peter Sandwall og høgskolelærer John Børge Askeland.

De øker nå kravene både til undervisningskvaliteten og det faglige innholdet i emnene.

– For å skille ut de best kvalifiserte søkerne velges nå alle kandidatene ut gjennom teoretiske og praktiske opptaksprøver og intervjuer.

Askeland understreker imidlertid at selv om det blir høyere krav for å komme inn på hovedinstrument på utøvende, rytmisk musikk (URM) er kvalitet like viktig på

8

M-LINK 2–2014

musikk, menighet og ledelse (MML).

– Vi tar inn et mindre antall på URM for å holde nivået på hovedinstrument høyt.

MML-studentene, som blir en mer homogen gruppe, vil merke økt kvalitet i undervisningssituasjonen, sier Askeland.

– Nå får studenter og lærere to klasser med samme motivasjon og spesialitet.

Kvalitet på undervisning Konkurransen om studentene blir stadig større, og myndighetene stiller nye krav til kvalitet. Lærerne krever derfor også mer av seg selv nå enn før.

– Forskning og utvikling for lærerne har fått større betydning, sier Sandwall.

– Det som var kvalitet for ti år siden er ikke

nødvendigvis kvalitet i dag. For oss er det viktig å følge med i denne utviklingen.

I takt med utviklingen i samfunnet for øvrig blir internasjonalisering stadig viktigere.

Musikkseksjonen satser derfor på å tilby bachelorprogrammer som kan kvalifisere for masterutdanninger over hele verden.

– Det er viktig for oss å tilpasse oss andre musikkutdanninger, sier Sandwall.

– Studentene skal kunne ta mastergraden ved andre musikkhøgskoler i Norge, så vel som i USA, England og Tyskland for eksempel.

Fremover ser de to musikklærerne også for seg tettere samarbeid med musikkmiljø ved andre høgskoler rundt om i verden.

– For å kunne tilby studenter fra utlandet å studere musikk hos oss ser vi for oss at noe av undervisningen på sikt vil kunne foregå på engelsk, sier Sandwall. Askeland samtykker.

– Vi har store muligheter nå som vi er del av en større høgskole, sier han.

Alice Tegle

– VI MÅ STADIG STREVE etter å bli bedre, og da må man hele tiden være i utvikling og prøve nye element i undervisningen og også våge å feile. Kvaliteten er avhengig av at vi utvikler oss, sier programansvarlig Grete Skjeggestad Meyer. Foto: Øystein Dypedal

Kvalitet

i barnehagelærerutdanningen – Det er viktig med en praksisnær barnehagelærerutdanning (BL) slik at de studentene som fullfører utdanningen hos oss er best mulig rustet når de kommer ut i arbeid, sier programansvarlig for BL, Grete Skjeggestad Meyer.

N

ærhet til praksisfeltet er et av de viktigste satsningene for å opprettholde kvaliteten på utdanningen. Faglærerne som underviser på BL er derfor jevnlig på praksisbesøk i barnehagene, hvor de får observere og veilede studentene, samtidig som de blir bedre kjent med hverdagen og utfordringene i barnehagene.

– Selv om flere av faglærerne er utdannet som barnehagelærere og selv har jobbet lenge i barnehager, er det viktig å stadig møte barn og ansatte i barnehagene for å forstå de utfordringer som våre studenter møter, både

i praksis og når de er ferdig utdannede, sier Meyer.

Mentor for lærerne Det siste året har barnehagelærerutdanningen hatt et pilotprosjekt med barnehagefaglig mentor for de tverrfaglige lærer/veilederteamene (KO-mentor). Mentoren er en barnehagelærer som arbeider i sin barnehage, men som har 10 prosent stilling på NLA, for å gi nyttige innspill og være en korrigerende stemme fra praksisfeltet.

– Vi har gode erfaringer med denne piloten i første studieår, og vil nå videreføre den som fast ordning. Dette er for å sikre kvaliteten og yrkesrelevansen på det vi underviser.

Utvikling Den nye barnehagelærerutdanningen som startet i 2013 er organisert med tverrfaglige enheter. NLA har siden etableringen av førskolelærerutdanningen i 1999, arbeidet med tverrfaglige semester, kalt temablokker. Meyer tror denne erfaringen kan være en fordel for undervisning og samarbeid ved NLA. – Jeg tror det er en fordel for oss at vi har erfaring med tverrfaglig undervisning og våre ansatte har allerede gjort mange erfaringer.

Men det er også viktig at vi stadig er villige til å prøve nye ting og ikke slår oss til ro med det vi har, fortsetter hun.

– Vi må stadig streve etter å bli bedre, og da må man stadig være i utvikling og prøve nye element i undervisningen og også våge å feile.

Kvaliteten er avhengig av at vi utvikler oss.

Veiledning og credo Hvert semester har studentene egne profesjonssamtaler med veiledere, dette for å skape en bevissthet omkring yrket de skal ut i og utfordringer med studiet.

– I tillegg jobber vi med pedagogisk credo.

I starten av studiet skriver studenten ned sine tanker omkring verdisyn, pedagogisk grunnsyn og tanker om sitt fremtidige yrke.

Dette jobber vi videre med på andre året, før vi på tredje året fullfører dette, sier Meyer.

Hun er ikke i tvil om at denne prosessen er med på å skape mer aktiv refleksjon og bevisstgjøring omkring yrkespraksisen og de tanker og holdninger studenten tar med inn i barnehagelærerprofesjonen. Øystein Dypedal

M-LINK 2–2014

9

DORIS OG ET AV BARNA sammen med lokalbefolkning i Honduras. I studiet «interkulturell kommunikasjon – erfaring» kan tidligere opphold i andre kulturer erstatte feltarbeid i løpet av studietiden. Foto: Privat

Større faglig tyngde – På NLA Mediehøgskolen Gimlekollen møter jeg folk som har troen på meg og vil se det beste i meg. Det sier Doris Tonheim som er i ferd med å avslutte studiet «interkulturell kommunikasjon - erfaring».

D

oris (39) er opprinnelig fra NordHordaland, men fant tidlig hjemmefølelsen på Sørlandet. Sammen med sunnmøringen og ektemannen Bjarte Tonheim (40) har hun vært tilknyttet Ungdom i Oppdrag sin disippeltreningsskole på Flekkerøy utenfor Kristiansand siden midt på nitti-tallet.

Trivdes i Honduras I 2007-2008 arbeidet Doris og Bjarte atten måneder i Honduras med å bygge opp en bibelskole. Da hadde de allerede mange kortere utenlandsopphold i forskjellige deler av verden bak seg. Som reiseledere og mentorer for mange grupper med unge, hadde de også fått erfaring med egne følelser og reaksjoner i møte med nye kulturer. Dette var nok med på

10

M-LINK 2–2014

– STUDIET «interkulturell kommunikasjon – erfaring» har bekreftet våre erfaringer fra opphold i andre kulturer ut fra en faglig ramme, sier ekteparet Doris og Bjarte Tonheim.

Foto: Anethe Vidjelund Birkeli

å legge grunnlaget for trivsel da de flyttet inn i et hus på påler i en sump i Honduras.

– Vi trivdes jo veldig godt hele tida. Vi hadde så god tid til hverandre. Jeg husker det som at vi alltid satt på trappa og så at sola gikk ned, sier Doris.

– Det har nok å gjøre med at vi trives i en såkalt varm kultur, en kultur der relasjoner står i fokus, utdyper Bjarte.

Formell godkjenning Nå satser Doris på at innsatsen i Honduras også vil bli godkjent som praksis i studiet IK-

erfaring ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Bjarte har allerede fullført samme studiet, og kan dermed antagelig komme med gode råd og tips undervegs.

Familien vendte hjem til Norge sommeren 2008, og har etter ankomst Norge doblet antall barn, fra to til fire. Dette er grunnen til at Doris ikke er helt ferdig med studiet sitt enda, mens mannen har rukket å ta både kommunikasjon og livssyn (KL) og altså IK. Nå er imidlertid familiens minstemann 18 måneder, og skjønner at mamma av og til må skrive litt på data`n og få papirene sine i orden.

Faglig tyngde – For meg var det utrolig flott å ha de tre dagene med undervisning i starten. Jeg opplevde at noen satte ord på akkurat det jeg hadde opplevd. Jeg skulle gjerne bare blitt sittende der mye lenger, sier Doris om de obligatoriske innføringsdagene.

– Det er jo veldig lettvint for oss å kunne kombinere studier og jobb på denne måten.

Vi har ganske rik erfaring, og IK har bekreftet våre erfaringer ut fra en faglig ramme. Nå føler jeg at jeg har større faglig tyngde i min undervisning, sier Bjarte.

Anethe Vidjelund Birkeli

– NLA Mediehøgskolen Gimlekollen trenger vår støtte – NLA er i ferd med å utvikle seg til et kristent universitetsmiljø med base i flere byer. Det er både spennende og løfterikt, sier tidligere rektor på Gimlekollen, Asbjørn Kvalbein.

V

i startet Medieskolen på Gimlekollen i 1981 for å gi opplæring i massemedier og kommunikasjon på kristen grunn.

Jeg har hatt tillit til dem som har ledet skolen videre etter at jeg sluttet som rektor i 1990, sier Asbjørn Kvalbein og påpeker at en levende institusjon stadig må forandre seg.

Skolen startet som en videregående skole uten paralleller i det offentlige og gav praktisk undervisning i journalistikk, radioarbeid og etter hver fjernsyn. Et mål om å bli akkreditert som høgskole ble nådd på midten av 1990-tallet. I januar i fjor slo Mediehøgskolen Gimlekollen seg sammen med NLA Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo.

– En levenede institusjon – Som høgskole skal NLA Mediehøgskolen Gimlekollen gi plass for både undervisning og forskning. Det krever økonomisk handlekraft og et større miljø. Sett både fra institusjonens og myndighetenes synspunkt er det lettere å forholde seg til færre og større enheter, sier Kvalbein, og legger til at det ikke er vanskelig å skjønne at moderne høgskoler er kostbare å drive.

– En levende institusjon må stadig forandre seg i takt med at forholdene endres. Samtidig må en ikke glemme mål og oppdrag, misjon

– NLA MEDIEHØGSKOLEN GIMLEKOLLEN trenger vår tillit og støtte. Det er et viktig kall for kristne samfunnsborgere å holde oppe slike institusjoner som har som mål å gi opplæring på kristen grunn, sier tidligere rektor på Gimlekollen, Asbjørn Kvalbein. Illustrasjonsfoto: NLA

og hensikt. Jeg har spøkefullt sagt at en må forandre seg ti prosent per år, ellers blir en nødt til å forandre seg 100 prosent hvert tiende år. Det er krevende! Lederne på Gimlekollen har tilpasset og justert sine «ti prosent» hvert år etter som forholdene har krevd det.

Tillit og støtte Kvalbein forteller at har oppfattet det slik at dagens ledere og eiere vil følge den opprinnelige visjonen ved Gimlekollen, og at han alltid har prøvd å ha den holdningen at de som er satt til å styre i et kristent arbeid, må få fred til å gjøre det.

– Vi andre må gi dem tillit og støtte. For kristne samfunnsborgere er det et viktig kall å holde oppe kristne institusjoner, særlig de som har som mål å gi opplæring på kristen grunn, og som vil fremme evangeliets vei til folkene.

Derfor bør vi fortsatt vise omsorg for NLA og arbeidet på Gimlekollen. De trenger vår støtte og oppmuntring for å holde dette viktige arbeidet i gang, sier Asbjørn Kvalbein.

Egil Sæbø

M-LINK 2–2014

11

Ikke rom for vårslapphet – Det har vært utfordrende, lærerrikt og gøy, sier student Joakim Fossan om å lage lokalavisen Oddernes Avis.

Produksjon av denne bydelsavisen i Kristiansand er en del av den praktiske opplæringen ved journalistikkutdanningen.

V

i skriver mai og aktiviteten er stor blant studentene ved NLA Mediehøgskolen den siste delen av vårsemesteret. På de fleste utdanningsprogrammene har studentene praktiske oppgaver å arbeide med. Her er ikke rom for vårslapphet.

Like utenfor inngangen til høgskolen ligger bunke på bunke med øvingsavisen Oddernes Avis, fersk fra trykkeriet. Mens vi står der kommer Guro Varberg Eriksen og Joakim Fossan fykende og forsyner seg av bunkene.

Nå skal avisen ut til lokalbefolkningen på Gimlekollen og bydelene omkring.

- Vi har ikke tid til å snakke nå, sier Guro idet de drar av gårde for å kjenne distribusjonen av et statisk medium på kroppen.

Joakim har mye positivt å si om praksisen, men gir til kjenne at det å være avisbud ikke er den mest spennende oppgaven etter et visst antall runder.

Radio og fjernsyn Det er lettere å spre budskapet for radio- og TV-journalistene. I høgskolens nybygde TVstudio er det sending og ved kontrollbordet bestemmer Knut Amund Fosdahl og Patrik Ramsøy om det er programleder Hannah Miriam Kolås eller ferdige innslag som går ut på lufta. Sendingen vises direkte på web-TV på høgskolens egen nyhetsportal sornett.no.

– Å jobbe i TV-studio er det mest interessante på skolen. Jeg synes denne formen for praksis er formidabel, sier Knut Amund.

– Man lærer noe nytt hver dag, og praksis er generelt det jeg setter mest pris på ved skolen. Det jeg har lært mest av er å samarbeide på gruppe med andre, fortsetter han.

Fra årsstudium til bachelor Patrik er enig i dette.

– Jeg tror faktisk det å jobbe med andre er det jeg lærer mest av. Det er veldig mange flinke og alle lærer av hverandre.

– Og så plukker man jo litt tips opp fra lærerne også, så de bør jo nevnes.

Patrik går på årsstudiet, men har allerede

12

M-LINK 2–2014

søkt om overgang til bachelorstudiet.

– Det hadde jeg bestemt meg for ganske tidlig, egentlig, sier han.

Kommunikasjon og medier I klasserom D finner vi Kristoffer Hodne og Kjartan Kvalvåg i full gang med å redigere video. De er bahelorstudenter på kommunikasjon og medier og har tatt på seg å lage video for Damaris Norge som eksamensprosjekt i et emne med vekt på digital formidling og fortelling (KM106).

– Videoen skal ligge på åpningssiden til Damaris Norge på nettet, og være en generell introduksjon til hva Damaris er og hvilke ressurser de tilbyr, sier Kjartan før guttene igjen bøyer seg over datamaskinen for å sy sammen klippene.

Kommunikasjon og livssyn I Bergen sitter fjernstudent Kristin Hannevik og arbeider med et formidlingsprosjekt som del av bachelorstudiet i kommunikasjon og livssyn som hun har planer om å avslutte denne sommeren.

– Formidlingsprosjektet mitt er et forslag til en andakt, og er i utgangspunktet laget for publisering på Damaris sin side snakkomtro. no. Andakten tar utgangspunkt i serien How I Met Your Mother, og handler om identitet, forteller Kristin som tar studiet i kombinasjon med at hun jobber som kontorsekretær i Bergens Indremisjon.

– Som ansatt i Bergens Indremisjon opplever jeg KL som veldig relevant, spesielt i samtaler med både medlemmer av forsamlingen, men også innad i kollegafellesskapet, sier Kristin.

Egil Sæbø – VI HAR LÆRT MYE i arbeidet med informasjonsvideoen for Damaris Norge, både teknisk og i forhold til planlegging og gjennomføring, sier kommunikasjonsstudentene Kristoffer Hodne (t.v.) og Kjartan Kvalvåg. Foto: Egil Sæbø

AVISSTUDENTENE, her representert ved Guro Varberg Eriksen og Joakim Fossan, sørger selv for at øvingsavisen Oddernes Avis kommer i postkassene til befolkningen på Gimlekollen og bydelene omkring. Avisen kan også lastes ned fra høgskolens nettsted. Foto: Egil Sæbø

BACHELORSTUDENT i kommunikasjon og livssyn Kristin Hannevik utarbeider en andakt for publisering på nettet som innlevering i emnet «KL214 Praktisk kommunikasjonsoppgave med vekt på livssyn». Foto: Øystein Hannevik.

– DENNE FORMEN for praksis kan være veldig utfordrende til tider, men er veldig gøy og lærerik, sier Patrik Ramsøy (t.v.), her i TV-kontrollen sammen med Knut Amund Fosdahl (t.h.) og praksisveileder Ottar Helland som også er teknisk koordinator ved høgskolen.

Foto: Egil Sæbø

M-LINK 2–2014

13

TIL ETTERTANKE

Hva er «frihet»?

14

«FRIHET» ER EN FANE som løftes høyt i vår tid. Vi har nettopp feiret 200-årsjubileet for grunnloven, et av de viktige skrittene på vei til friheten og selvstendigheten vi nyter i dag. Frihet er et av de viktigste godene i et moderne demokrati, og vi bekymres med rette når våre friheter trues.

Men i vår tid har begrepet «frihet» fått et nytt innhold og likestilles ofte med «frihet til å gjøre hva jeg vil».

Drømmen om den totale frihet er ganske farlig. Vi kan synes en jagerpilot er «fri som fuglen», men han er helt avhengig av flyet han sitter i. Vil han bli enda mer «fri» om han frigjør seg fra cockpiten, den stramme drakten, og fallskjermen han har i ryggen? Frigjøring kan være dødelig.

Frihet utfordrer oss til å reflektere over hvem vi er. En fisk er fri i vannet fordi den er skapt for vannet. Den befris ikke ved å løftes ut i luft.

«En fisk er fri i

vannet fordi den er skapt for vannet.

Den befris ikke ved å løftes ut i luft. »

DENNE DRØMMEN om den totale frihet ender i mange paradokser: Mine friheter vil alltid innskrenke andres: Min frihet til å røyke, innskrenker andres frihet til å slippe røyk. Og friheter kan føre oss inn i slaveri: «Frihet» til å utprøve rusmidler illustrerer dette smertelig.

M-LINK 2–2014

HVA ER SANNHETEN om oss mennesker, og nøkkelen til vår frihet?

Her gir ulike livssyn ulike svar: Naturalismen sier at vi er naturprodukter, og at frihet er å fylle egne behov og følge instinkter. For

østlige livssyn (som buddhisme og hinduisme) består frigjøring i løsriving fra dette livets lidelse og illusjon, slukking av livstørsten.

BIBELEN SIER VI er skapt til fellesskap, til relasjon med Gud og medmennesker. Frihet innebærer her frigjøring fra egoisme til kjærlighet og et liv for andre.

Dette gir dyp mening til Jesus ord om frihet: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» (Joh.8,31) Frihet forutsetter sannhet. Sannhet forutsetter noen som vet.

NÅR VI HAR SETT så mange blindspor i søken etter frihet, kanskje Jesu vei er verdt å prøve ut?

Bjørn Hinderaker høgskolelektor

Veritas-konferansen n 11. oktober 2014 arrangeres dagskonferansen Veritas på Bibelskolen i Grimstad for andre gang. Fra og med i år er NLA Høgskolen med som arrangør sammen med Bibelskolen og Laget (NKSS).

Konferansens formål er å utruste og styrke den troende i livet som Jesus-etterfølger, særlig ved å ta opp apologetiske temaer. Å forene den enkle Jesus-begeistringen med de tankemessig store og dels krevende spørsmålene er et viktig mål for konferansen.

Konferansedagen vil bestå av to innholdsmettede seminarer, plenumsamlinger med god bibelundervisning, og ikke minst gode samtaler rundt måltidene eller over en kaffe mellom slagene. Av bidragsytere kan blant andre nevnes Stefan Gustavsson og Ellis Potter.

Tid for særlig takk Johanna Grøvan hadde sine siste arbeidsdager på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen nå i mai, etter hele 25 år på samme arbeidsplass.

Nedgang i samlet søkertall

Som den med lengst ansettelsestid har hun vært med på en rivende utvikling under ledelse av seks rektorer - fra Gimlekollen Mediasenter til dagens fusjonerte høgskole.

I en lang periode arbeidet Johanna som «skolesekretær», med fokus på studentkontakt, konsulentoppgaver for rektor og sentrale administrative oppgaver som post og arkivering. Hennes kjennskap til og omsorg for de mange studentkullene, er enestående. I møte med Johanna har den enkelte student blitt sett, verdsatt og fulgt opp.

Trofast tjeneste Samtidig har hun utført de mange administrative oppgavene med planmessighet, pålitelighet og nøyaktighet, noe som har vært særlig avgjørende når hun de senere år har hatt ansvar for flere viktige prosjekter innen studieadministrasjonen.

En varm takk, Johanna, for din mangeårige og trofaste tjeneste på Gimlekollen – til beste

for studenter, ledelse og øvrige kollegaer! Vi ønsker deg Guds rike velsignelse for livsveien videre.

Lars Dahle

Personalnytt Vibecke Wales er ansatt som studiekonsulent i 100% stilling fra 1. april 2014. Hun overtar stillingen etter Siv Ragnhild Holtvind som hun har vikariert for det siste året. Holtvind har, som tidligere meldt, sagt opp sin stilling.

Hilde Kristin Dahlstrøm er tilbake i arbeid fra 1. april etter et års fødselspermisjon. Janne Birgitte Prestvold, som har vikariert for Dahlstrøm i permisjonstiden, går tilbake til sin stilling som journalist i Fædrelandsvennen når studieåret er avsluttet.

n NLA Høgskolen opplever samlet sett en nedgang på rundt 14 prosent i antall søkere til studiene høgskolen tilbyr gjennom samordna opptak.

Antallet studieplasser tilbudt via Samordna opptak er redusert med 12 prosent. Størst er nedgangen i interessen for mediefag, mens studietilbudene innen kristendom og teologi har en gledelig økning.

Av ulike årsaker er tilbudet innen idrett og musikk ikke tilbudt gjennom Samordna opptak(SO). Dette forklarer noe av nedgangen i den offentlige statistikken.

638 personer har NLA Høgskolen som førsteprioritet i sin søknad via SO, mot 740 i fjor. Antall studieplasser tilbudt via SO er redusert fra 1.015 i 2013 til 890 i år. Totalt har 4.167 personer søkt NLA Høgskolen gjennom Samordna opptak.

NLA Høgskolen tilbyr studier innen kristendom/teologi på alle tre studiestedene, og det har vært noe endring i studietilbudet på dette området de to siste årene.

Totalt har 83 kommende studenter en av NLAs kristendomsfaglige studier som sitt førstevalg. - Nedgangen i interesse for mediefag er ventet og en del av en nasjonal trend, men det er bekymringsfullt at vi har større nedgang enn landsgjennomsnittet, sier prorektor for utdanning, Svenning Bjørke. Antall førsteprioritetssøkere til journalistikkstudiene gikk ned med 29 prosent fra 63 i 2013 til 45 i år, til de 54 plassene.

M-LINK 2–2014

15

Erik Waaler ny NLA-rektor Et samlet styre ved NLA Høgskolen ansatte i mai Erik Waaler som ny rektor ved høgskolen.

Waaler tiltrer 1. februar 2015 i en femårig åremålsstilling. Rektor Bjarne Kvam avslutter etter eget ønske sin åremålsstilling fra samme tidspunkt.

Førsteamanuensis Erik Waaler (55) er i dag prorektor for forskning og utvikling ved NLA Høgskolen. Han er teolog og har vært ansatt på kristendomsseksjonen ved høgskolen siden 1995. Han har doktorgrad i Det nye testamentet fra 2005, og har tidligere vært misjonær i Indonesia og Singapore for Norsk Luthersk Misjonssamband.

– NLA Høgskolen er en viktig utdanningsinstitusjon som har mange gode, kompetente medarbeidere. Jeg føler stor ydmykhet for jobben og ser fram til utfordringen i å være med å gjøre NLA enda bedre, sier Waaler.

– Samtidig som vi jobber med utvikling av vår egen høgskole, blant annet med flere nye mastergradsprogram, møter vi utfordringen med at det går mot større enheter i den statlige delen av universitets- og høgskolesektoren. Det vil føre til at det blir stilt høyere krav til oss alle, og det er viktig for oss å stadig

ERIK WAALER tar over som rektor på NLA Høgskolen fra 1. februar 2015. Foto: Øystein Dypedal

bli bedre på det vi gjør.

Waaler ser fram til å starte som rektor ved høgskolen, som har studiesteder i Bergen, Kristiansand og Oslo.

– Den største ressursen vi har er mange dyktige medarbeidere. Jeg håper at vi sammen kan utvikle høgskolen slik at det blir en fordel for oss å ha fire ulike studiesteder. Studentene kan velge fag fra alle studiestedene, og vi kan få fram spennende og fruktbar forskning på tvers av fagmiljøene, sier han.

Han brenner for at NLA Høgskolen skal

gjøre en forskjell i samfunnet.

– Alle våre studiesteder gir viktige bidrag til samfunnet vårt og er med på å prege det med det kristne verdi- og menneskesynet. Det er utrolig flott at vi kan tilby så viktige utdanninger som for eksempel lærerutdanningene og journalistutdanningen på en institusjon som har et kristent menneskesyn. Gjennom utdanningen bidrar vi til å fremme dette verdisynet.

Sissel Mæland

Emner høsten 2014 Det er mulig å søke om opptak på følgende emner ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen høsten 2014. Søknadsfristen gikk formelt ut den 15. april, men det kan søkes helt fram mot to uker før emnestart for tildeling av restplasser.

Finn ut mer om emnene på www.nla.no under menypunktene «Studietilbud», «Videreutdanning» eller «Søk opptak».

Interkulturell kommunikasjon Opptak på grunnlag av generell studiekompetanse: IK101 – Interkulturell kommunikasjon: Grunnleggende teori 15 sp IK102 – Studieopphold 15 sp IK111 – Det flerkulturelle Norge 10 sp IK112 – Etnografisk prosjekt 10 sp IK113 – Interkulturell kommunikasjon: Teoretiske perspektiver 10 sp IKF231 – Interkulturell formidling 20 sp

16

M-LINK 2–2014

Kommunikasjon og livssyn

Journalistikk

Opptak på grunnlag av generell studiekompetanse: KL101 – Kommunikasjon og livssyn: Innføring 30 sp KL104 – Kristent ungdomsarbeid i apologetisk perspektiv 20 sp KL205 Bibelformidling og populærkultur 10 sp KL211 Apologetikk for det kristne livssynet tilnærmingsmåter og utvalgte temaer 20 sp

Opptak på grunnlag av generell studiekompetanse: JO101 – Samfunnsfag for journalister 10 sp JO104 – Medier, kultur og samfunn 10 sp JO106 – Journalistisk teori og metode 10 sp JO201 – IK: Grunnleggende teori 10 sp Opptak på grunnlag av tidligere utdanning: JO221 – Økonomi- og næringslivsjournalistikk 10 sp JO222 – Sport, journalistikk og medier 10 sp JO223 – Undersøkende journalistikk 10 sp

Kommunikasjon og medier Opptak på grunnlag av generell studiekompetanse: KM100 – Kommunikasjonsarbeid 20 sp