Hilsen NLA Høgskolen 2/2012

Hilsen

Nr. 2 Juni 2012 Årgang 46

Side 4-11

12

Hjelper Nepal med førskolene

16

Står sterkare etter fusjonen

21

Internasjonal feiring av nasjonaldagen

2

NLA Høgskolen utviklar og fornyar studietilbodet

Hilsen er utgitt av NLA Høgskolen I redaksjonen:

Redaktør: Steinar M. Heggen

Øystein Dypedal Svenning Bjørke Prorektor for utdanning

Den nye grunnskulelærarutdanninga opnar for at studentar kan utvide utdanninga frå fire til fem år og dermed få masterkompetanse. Vi utviklar no ein slik master knytt til RLE-faget. Vi har eit godt samarbeid med dei andre lærarutdanningane på Vestlandet, og denne RLE-masteren får soleis heile regionen som nedslagsfelt. Studentane vil gjennom dette studiet få fagleg innsikt og hjelp til å reflektere over RLE-faget sin plass i skulen. Dette faget treng kvalifiserte og trygge lærarar i den fleirkulturelle og fleirreligiøse tida vi lever i.

Førskulelærarutdanninga, som heretter skal heite barnehagelærarutdanning, vert heilt omarbeidd og fornya etter nye rammeplanar. Det gir oss høve til å innrette den endå betre til dagens barnehage.

Bladets adresse: Boks 74 Sandviken, 5812 Bergen Grafisk produksjon: NLA Høgskolen Trykk: John Grieg AS Forsiden: Mette Christine Presttun har i over 20 år arbeidet i barnehage. Hun har gått veien fra assistent til styrer, og er ikke i tvil om at det er viktig med kvalifisert personell i barnehagene. Hun tok selv førskolelærerstudiet ved NLA Høgskolen for å stå bedre rustet til å møte barna og utruste dem til å bli gode samfunnsborgere..

Foto: Øystein Dypedal Skattefradrag for gaver Gaver til NLA Høgskolen gir fradrag i skattegrunnlaget for en sum på inntil 10 prosent av den skattepliktiges inntekt i det året gaven gis. Alle kan uavhengig av inntektens størrelse få skattefradrag for gaver på inntil 10.000 kroner. Ved slutten av året får alle givere tilsendt en årsoppgave som viser gavesum det siste året.

NB! Skattefradraget er knyttet til NLA som forskningsog utdanningsinstitusjon og hører til under en annen post i selvangivelsen enn gaver til veldedige organisa­ sjoner. Du kan derfor få skattefradrag for gaver til NLA Høgskolen i tillegg til fradrag for gaver til misjons­ Ø M E R KE T organisasjoner, frivillige organisasjoner etc.

ILJ M Adresser, telefon og gironummer Post: NLA Høgskolen, boks 74 Sandviken, 1 Trykksak 5812 Bergen Studiesteder: Lærerutdanninger: Olav Bjordals vei 41, 5111 Breistein Bachelor- og masterstudier: Amalie Skrams vei 3, 5035 Bergen Tlf. 55 54 07 00 E-post: post@nla.no Nett: www.nla.no/ www.facebook.com/nlahogskolen Bankgiro: 82200288625 24

I den samanheng er vi glad for å kunne melde at vi også planlegg utviding av studiet i Interkulturell forståelse ved at vi no søker om oppretting av mastergrad i fagområdet.

Sissel Mæland

60

0

Innan kristendomsstudia vert det no arbeidd med å utvikle nye planar som særleg er retta mot dei som tenker ei teneste mellom born og unge i Den norske kyrkja eller i andre kyrkjesamfunn og organisasjonar.

Vi planlegg fornying av både årsstudium og treårsstudium, og dei studentane som ønskjer det, kan få grunnlag til å søke seg vidare på masterstudium hos oss eller andre stadar.

NLA forlaget Bøker utgitt på NLA-forlaget kan bestilles pr e-post: post@nla.no

For ein månad sidan opna nytt IKEA i Bergen (endå ein grunn til å velje Bergen som studiestad!). Dagane før opninga var eit stort banner hengt opp med bodskapen: «Vi gler oss også!». Studia som er nevnt over startar hausten 2013, om alt går etter planen, godkjenning kjem på plass og økonomien tillet det. Men eg ville dele dette med dykk alt no slik at vi kan glede oss saman.

Ver med å gjer det kjent!

Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

3

Innhold Tidlegare NLA-studentar gjer ei forskjel i samfunnet

FOTO: ØYSTEIN DYPEDAL

4

Dei fleste reknar nok med at tidligare studentar sit igjen med mykje god kunnskap etter studiar på NLA Høgskolen, men kanskje ikkje alle tenkjer over at studentane og dreg stor nytte av det verdigrunnlaget NLA Høgskolen fekk vere med å gje dei, i sitt daglege arbeid.

18 FOTO: NLA Høgskolen

FOTO: Steinar m. Heggen

14

FOTO: Øystein dypedal

10

Kyrkja som andeleg heim

– Er det et voksenproblem?

– Vi trenger givere

– Eg ynskjer å vere med å gje kyrkja ei slik retning at folk på vestlandet kan sei at Den norske kyrkja er ein del av deira andelege heim, seier fyrstelektor og medlem av Kyrkjerådet, Egil Morland.

– Det blir helt feil å kalle konsekvensene av hvordan vi har organisert samfunnet, våre prioriteringer og verdier for et ungdomsproblem, sier professor Paul Otto Brunstad.

– Det utvidede studietilbudet og nødvendig tekniske oppgraderinger gjør at vi trenger alle som har støttet oss i mange år og vi trenger nye givere, oppfordrer høgskoledirektør Bjørg Sveinnall Øgaard.

23 FOTO: Øystein dypedal

22

Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

Økte søkertall for NLA

Det nye «fader vår»

– Søkertallene til oss øker mer enn landsgjennomsnittet på seks prosent. Det er jeg fornøyd med, sier rektor Bjarne Kvam.

– Vi bør tenke om bønnen «la oss ikke komme i fristelse» som et uttrykk for tillit: ved å be slik legger vi hele vårt liv i Guds hånd, skriver stipendiat Gunnar Innerdal.

4

Likar seg godt på djupt vatn

Ikkje alle taklar nye utfordringar like godt, men Olav Dørdal er ikkje ukjend med å trakke på nye marker for å finne rom til å formidle evangeliet, så vel på heimlege trakter som i asiatiske himmelstrok.

Den stive kragen i skjorta avslører arbeidsfeltet, men arbeidsmåtane kjem ikkje heilt til overflata før den gode praten kjem i gang.

– Eg kjem opp i mange ulike situasjonar med vidt ulike personar, som på kvar sine måtar gjev meg ein stor arena å formidle evangeliet på, fortel Olav Dørdal (34). Han har jobba som ungdomsprest i Loddefjord kyrkjelyd sidan 2007.

– Det er plutseleg fem år sidan allereie, skyt han inn og ristar litt forundra på hovudet.

Denne karen er kjend for å vere ein humørfylt og livleg kar, og det er lett å forstå at han kan kome i god kontakt med ungdomen.

– Ungdomsarbeidet gjev meg sjølv veldig mykje òg. Ein må sjå det som eit privilegium å få vere med å sjå Gud gjere nydelege ting i ungdomars liv.

Og når ungdomane dreg samtalene over i dei djupare spørsmåla, er Olav glad han har eit godt fundament i teologien. Eit fundament som skriv seg heilt frå barneåra.

Misjonærspire Sjølv om han er fødd i Bergen, og heimplassen er Sandsli, budde han stort sett i Bangladesh til han vår åtte.

– Foreldra mine jobba for Santalmisjonen i Syllefeltet, og dei treftest faktisk der ute, medan far dreiv naudhjelpsarbeid og mor var misjonær.

Olav hugsar spesielt god det siste året i landet, då han gjekk i fyrsteklassa saman med åtte andre.

– Det var god stemning og eg sakna landet då vi reiste heim.

– Særleg då eg var rundt tolv og nokre eg kjende skulle reise ut – då vart eg

ARENAER: Både leik og moro, og den djupe samtalen er arenaer Olav Dørdal nyttar til å formidle evangeliet. Foto: Steinar M. Heggen

misunneleg, fortel han og ler.

Med ein so pass porsjon misjonærblod i årane, er det ikkje rart han kjenner på lysta til å reise ut sjølv.

Dei store spørsmåla – Fyrste gongen eg var attende i Asia var året eg gjekk på Gå ut senteret. I fem månadar jobba vi på eit dagsenter for utviklingshemma ungar i Nepal.

– Det var litt som å kome tilbake, med lukter og lyder, forklarar han. – Eg var faktisk ned til det senteret i haust igjen, og då var det ein av ungane der som kom springande mot meg. Han hugsa namnet mitt og var so glad for å sjå meg.

Det var ei sterk oppleving, fortel Olav og smiler.

I løpet av bibelskuleåret fekk han smaken på kristen oppbyggeleg litteratur og tykte det var spennande å grave litt djupare i dei store spørsmåla.

– Det var veldig naturleg å gå vidare Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

med grunnfag i kristendom. So vart det mellomfag utan at eg hadde planar for kvar det ville føre meg. Men etter kvart opna det seg muligheiter og det vart naturelg å gjere seg ferdig med prestestudiet når eg fyrst var komen so nær, fortel Olav.

Nyttig kunnskap – Eg stortreivst på NLA, og heile studiet har gjeve meg mykje spennande og viktig teologi, som eg har stor nytte av i arbeidet mitt.

– Studietida var på mange måtar ei danningsreise som har vore med på å utruste meg.

Ei utsrusting han har fått bruke spesielt i arbeidet med ungdomen.

– Å bygge opp eit ungdomsmiljø som ber i seg gode verdiar, der folk vert sett og oppmuntra i tillegg til å få bodskapen om Jesus, er med på å forandre både enkeltmenneske og skular.

– Eit år var det mange fine ting som skjedde med konfirmantane og lokalsamfunnet opplevde at miljøet på Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

skulen endra seg etter det. Slikt er det fantastisk å få vere ein del av, fortel Olav.

Møte med enkeltmenneske Dei siste to åra har han òg vore vikarierande kapellan i kyrkjelyden, og har fått fleire arenaer å vere på i tillegg til ungdomsarbeidet.

– Sjølv om eg ikkje gleder meg til gravferder og møte med pårørande, gjev slike settingar ofte mange fine og sterke stunder. Og det ser ein gjerne best i etterkant, forklarar Olav.

– Eg trur no Gud verkar gjennom meg i møte med enkeltmenneske, seier Olav og smiler.

– Det er spennande å vere i ein samanheng der ein møter mange som er framande til kyrkja og kristen tru. For kyrkjelyden har ikkje berre eit ynskje om å skape tilhøyrsle, men vekst, både i storleik og i kristen tru, fortel han.

Utreisetrong Men sjølv om han kjenner seg heime i

Loddefjord, er framleis lysta til å reise ut, stor. Og allereie fyrste året i Loddefjord var han med eit team som har starta opp oase-stemner i India. Seinast i haust var han fire månadar i India og Nepal.

– I tillegg til å arrangere eit oase-stemne, underviste eg på ein presteskule i kyrkja vi samarbeider med som voluntør, forklarar Olav.

Og han er ikkje ukjend med tanken om å reise ut for ein organisasjon i ei form for misjonsteneste.

– Det ligg nok i korta at ein eller annan gong er det tid for eit lengre opphald, men akkurat kva tid er litt usikkert endå, forklarar Olav. Før den tid må språkkunnskapane sikkert pussast på.

– Eg kan litt nepali, og prøvde å lære litt hindi i år. I barndomen snakka eg bengali. Eg meiner i alle fall å hugse at eg kunne det, seier Olav og ler.

– So eg klarar å kommunisere, men skal eg bu der må det lærast skikkeleg.

Steinar M. Heggen

Ho har auge for borna med spesielle behov, og veg mykje av det ho møter i arbeidet opp mot sentrale menneskelege verdiar.

I løpet av eit år på bibelskulen i Grimstad, fann Ingrid Walgermo (29) ut at ho ville jobbe med born.

– Familie og vener trakk meg til Bergen, og NLA Høgskolen vart sterkt anbefalt av systra mi som gjekk der, so då vart det førskulelærarutdanning på Breistein, fortel den blide sunnmørsjenta som no har busett seg i Molde. Då ho starta å jobbe, såg ho fort at ho hadde ekstra tålmod for dei borna som trong litt ekstra hjelp.

– Etter kvart vart det naturleg å gå vidare med spesialpedagogikk, og med erfaringar frå NLA, vart det master i spesialpedagogikk der. Og det valet angrar eg ikkje på, seier Ingrid og smiler.

Tilrettelegging Ho arbeider no som spesialpedagog i Molde kommune og reiser rundt i barnehagane der det går born som treng spesialpedagogisk hjelp.

– Eg leike-trenar med borna, snak-

kar med foreldre og samarbeider med personalet for å gje barnet eit tilrettelagt og best mogeleg tilbod.

Viktig kunnskap Som nyutdanna spesialpedagog, vert ho stadig presentert for ulike metodar som vert anbefalt frå ulike fagpersonar og retningar i høve til borna ho jobbar med.

– Det fundamentet som masteren gav meg, og kanskje då særleg pedagogisk filosofi, har gjort meg meir kritisk og medviten på kva grunnsyn dei ulike metodane byggjer på.

– I min jobb vegleiar eg mange assistentar som har god erfaring med borna, men mindre fagleg bakgrunn. Då vert det viktig for meg å vite kva metodane byggjer på, og at dette er i samsvar med vår og barnehagen si forståing av kva eit menneske er, og kva verdiar vi står for, forklarar Ingrid.

Ho trekkjer særleg fram forelesingane til Stein Wivestad som svært verdifulle i den samanheng.

– Det halvåret likte eg godt, men eg hadde aldri trudd eg ville ha so god nytte av det i min vanlege arbeidsdag.

Positive trekk Når ho ser attende på utdanninga på NLA, set særleg dei gode og konstruk-

TILRETTELEGGING: Grunnutdanninga som førskulelærar og nokre år i yrket og har gjeve Ingrid Walgermo erfaring frå personalet sin ståstad. Noko som kjem godt til nytte i jobben som spesialpedagog. – Eg ser personalet sin hektiske kvardag og vert fokusert på at hjelpa borna får, vert godt integrert i kvardagen deira. Foto: PRIVAT

tive samtalene med både personale og medstudentar igjen som eit særs positivt trekk med høgskulen.

– Det at skulen er so liten, gjer terskelen for å ta kontakt med lærarane lågare, og eg opplevde at dei var svært imøtekomande til å diskutere og gje tips, sjølv om vi ikkje nødvendigvis studerte faga deira. Dette trur eg ikkje er so vanleg på andre høgskular.

– NLA er nok og meir fokusert enn andre skular på å formidle grunnverdiar og gjere komande pedagogar medvitne på kva som må ligge i botnen for alt arbeid med menneske. Dette er kunnskap eg er svært glad for å ha fått med meg, legg Ingrid til.

– Å få sjansen til å prøve teoriane har i alle fall gjeve meg ein heilt anna forståing, glede og forhåpentlegvis tyngde i faget, seier ho med glimt i auge.

Steinar M. Heggen

Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

7

Bygger fundamentet – Kompetansen til de voksne er avgjørende for å gi barn i barnehagen en god hverdag og trygg utvikling, sier styrer i Blokksberg barnehage, Mette Christine Presttun.

Selv har hun hentet mye av sin kompetanse på NLA Høgskolen.

– Når barn går i barnehagen får de mye viktig kompetanse, den viktigste av dem vil jeg si er den sosiale kompetansen, sier Presttun.

Som styrer i Blokksberg barnehage har hun ansvar for hverdagen og utviklingen til 43 barn, en jobb hun opplever som svært meningsfull og utfordrende.

– Jeg tror ofte foreldre i dagens travle samfunn sliter litt med en følelse av usikkerhet, og at de opplever grensesetting som utfordrende. Derfor er det viktig at vi som har pedagogisk utdanning kan være med å veilede foreldre, sier hun. Samtidig etterlyser hun mer bevissthet og undervisning om foreldresamarbeid og veiledning i utdanningen av førskolelærere.

Kompetanseheving Presttun har jobbet både som assistent og pedagogisk leder før hun gikk over til styrer, for tre år siden.

– Jeg jobbet 13 år som assistent før jeg bestemte meg for å ta mer utdanning.

Det var en blanding av at jeg hadde lyst på mer ansvar, større medvirkning og at jeg visste at jeg kunne gjøre en større forskjell for barna når jeg fikk en pedagogisk utdanning, sier hun.

Hun var ferdig utdannet ved NLA i 2005, og har siden den gang erfart nytHilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

KOMPETANSE: Mette Christine Presttun har jobbet over 20 år i barnehage, og vet hvor viktig det er med kompetente ansatte som veiledere for barn og foreldre. Foto: Øystein Dypedal

ten av den kunnskap hun fikk fra tiden ved NLA. – Spesielt den tverrfaglige måten å tenke på, det gode studiemiljøet og den tette oppfølgingen og veiledningen er ting jeg har med meg fra NLA. Selv er hun tydelig på at kompetente ansatte er avgjørende for utviklingen til barna hun har ansvaret for. Nylig sendte hun flere assistenter for å delta på et pilotprosjekt ved NLA som hadde som målsetning å øke kompetansen hos assistentene.

– Assistentene er en så stor del av barnehagen at det er viktig å øke kompetansen også hos den gruppen.

Kunnskapen om hva et barn trenger i hverdagen må ligge i bunnen for alt vi gjør, sier Presttun.

Kompetente barn Presttun trekker også frem viktigheten

av å lære barna å ta egne valg i en verden som strømmer over av valg. I denne utviklingen er det viktig at barna blir trygge på seg selv.

– Vi jobber mye med følelsesforvaltning, gjøre barna trygge på seg selv og sine egne følelser, at de er betydningsfulle. Mange barn og unge sliter psykisk, og noe av det viktigste vi kan gjøre er å hjelpe dem til å sette ord på følelsene sine, sier hun.

Hun er sikker på at dersom barnehagene lykkes med målsetningene sine, vil barna komme styrket ut i skolen.

– Men så må skolen være snille og overta jobben med å gi barna viktig livskompetanse, ikke bare tenke fag, avslutter hun. Øystein Dypedal

8

– Skulle ha vore ein ivrig – Til tider vart eg ein meir dedikert journalist enn student, og det kjem eg sikkert til å angre på seinare, fortel Tarjei Gilje, redaktør i Dagen.

Med ein velskrivande pen og god kjennskap til det som rører seg i kristne kretsar, vart Gilje flittig nytta som skribent i ulike aviser under studietida. Han var til tider nesten fast tilsett i Dagen, og då Levande Ord sprakk i 2006 vart studielivet svært amputert.

– Då hadde eg nesten saker på kvar einaste dag, og når studiane allereie var i hard kamp med journalistikken på tidsbruken, vart det lite studiar ei stund.

Men ein gjer no val med den kunnskap ein til ei kvar tid set med, og der og då var det journalistikken som gav meg mest igjen, forklarar Tarjei Gilje.

No ser han meir nytta han har av studiane med bachelor i statsvitskap og master i kristendom.

– Det eg måtte ha av teologisk kompetanse nyttar eg kvar dag, anten det gjeld redigering av debatt, skriving av leiarar eller i utarbeidinga av ulike saker.

Frigjort frå grunnlaget Mellomfag og masterstudiane gjennomførte Gilje på NLA Høgkskolen og mellomfaget tok han som sommarsemester i Israel. Noko han sette veldig stor pris på både som student og privatperson.

– Studiet «Kristologi» som var eit av dei vi hadde då, er nok eit av dei flottaste faga eg har teke. Det var både oppbyggeleg og innhaldsrikt.

Og når det gjeld teologi er ikkje Gilje, som har hatt ansvar for debatten i avisa sidan 2010, imponert over den kompetanse ein ser på det feltet i den offentlege debatten, og han meiner eit kompetansesenter som NLA her må sjå sitt ansvar.

– I ei tid der religiøse omgrep vert nytta om veldig mykje, er det viktig at den kristne trua får eit skikkeleg fundament. Til dømes vert «kristen» i dag brukt frigjort frå alt av teologisk grunnlag, utdjupar Gilje.

– Å vere kristen kan ikkje definerast til kva som helst, legg han til.

klar tale: Tarjei Gilje er ikkje redd for å setje ord på meiningane sine, noko som ikkje akkurat er noko hemsko i arbeidet som redaktør. – Det eg måtte ha av teologisk kompetanse frå studiane nyttar eg kvar dag, anten det gjeld redigering av debatt, skriving av leiarar eller i utarbeidinga av ulike saker.

Foto: Steinar M. Heggen

– I den samanheng er det litt gåtefullt for meg at NLA Høgskolen ikkje er meir på bana i den offentlege debatten. De burde vore opptekne av at den kunnskap og kompetanse de sit med, òg kjem andre til del enn berre kollegaer og studentar, forklarar Gilje, som gjerne ser NLA-tilsette oftare på trykk i eigne debattspaltar.

Tilknyting til bedehusrørsla Teologi er kanskje ikkje sett på som det Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

9

gare student

mest lystige temaet i våre dagar, trur Gilje, og meiner omgrepet ofte får ein negativ klang i frikyrkjeleg samanheng.

– Anerkjenninga av teologi er farleg låg, og grunnen vi står på smuldrar lett vekk fordi vi ikkje set oss inn i det vi trur på, forklarar Gilje.

– For ein del vert det til at det er det siste nye og friskaste som er det beste, medan det som har vore sagt og tenkt før, ikkje er so viktig. Då vert mykje hengande i lufta og på skuldrane til pastorar og leiande, i staden for på eit godt bibelsk fundament, utdjupar han og viser til ein del karismatiske forsamlingar som dei siste åra har møtt veggen nettopp av den grunn.

Sjølv er han nestleiar i eldsterådet i Kristkirken, men har og etter kvart kjent større tilknyting til bedehusrørsla.

Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

– Gjennom studiane har eg mellom anna fått større respekt for nettopp å lære av dei som har levd før. Og eg trur NLA med sin teologiske kompetanse burde vere endå meir nytta som kunnskapsbase for forsamlingar og bedehus på Vestlandet, seier Gilje.

Han peikar òg på at ein må vere villig til å sjå at det som gjerne er litt traustare har lenger levetid, men på same tid ikkje ta avstand frå alt som har med karismatikk å gjere.

– For ein institusjon som NLA er det ei fare for at det akademiske miljøet vert seg sjølv nok, og dermed distansere seg frå det som rører seg i kristne kretsar.

– Difor er det viktig å vere bevisst på å famne både bedehusrørsla og dei frikyrkjelege forsamlingane i Bergen og omegn, og syte for å ha kompetanse på

dette feltet. Då kan de verte ein viktig ressurs i forsamlingslivet, legg han til.

Eit privilegium Han er ikkje redd for å setje ord på meiningane sine, og eit reflektert syn på svært ulike tema, noko som ikkje akkurat er noko hemsko i arbeidet som redaktør. Men han angrar litt på at han som student ikkje fekk prioritert endå meir tid på NLA. – Eg er veldig takknemleg for studietida på NLA, både med dyktige lærarar og eit godt miljø, og det må no seiast å vere eit privilegium å kunne studere og bruke akademiske krefter på å fordjupe seg i det som aller viktigast i livet.

Steinar M. Heggen

10

Historisk Ein plass i Kyrkjerådet har alltid vore ansvarsfullt, og i ein historisk periode for Den norske kyrkja, er det ikkje mindre viktig å ta dei rette avgjerdene når vegen vidare skal stakast ut.

utforske og identifisere seg med tenkte mennesker, steder, situasjoner og verdier. Deltagerne bruker aktivt kropp, stemme, følelser og tanke for å reflektere over tema i en undervisningssammenheng. Metoden ble utviklet på 1960 -70 -tallet, men har ennå ikke fått innpass i skolen.

NLA har satset på prosessdrama, og bruker det aktivt i undervisningen for lærerstudentene.

21. mai vedtok Stortinget å endre grunnlova i høve til statskyrkjeordninga og oppheva koplinga mellom staten og kyrkja.

– Det er ikkje berre ein arv frå 1814 som endrast no, men ein 500 år gamal tradisjon der kyrkja har knytt sin lagnad opp til kongemakta og seinare grunnlov og Storting. No er makta overført til kyrkja sjølv, og dei avgjerder vi tek framover vil vere med å definere kyrkjelivet i framtida, seier Egil Morland, fyrstelektor ved NLA Høgskolen.

Morland vart på Kyrkjemøtet nyleg vald inn i Kyrkjerådet for fire år og sit der og i arbeidsutvalet. Han er glad kyrkja no får styr på sitt eige liv, utan at politikarane skal blande seg inn.

God læring

Fyrste bispeutnemning

Tilbakemeldingene fra elevene som var med i filmen var svært positive, flere fortalte at de opplevde det som utfordrende, aktuelt og utviklende å få arbeide med drama, og de ønsker seg mer bruk av drama i undervisningen.

– Gjennom drama blir alle aktivisert og forskning viser at de fleste liker denne formen for undervisning. Derfor er det gøy å få produsere denne filmen sammen med et profesjonelt produksjonsselskap, slik at det også blir god teknisk kvalitet på filmen, avslutter Mjanger.

Ei av dei fyrste større sakene Kyrkjerådet då vil ta tak i, er utnemning av ny biskop i Agder og Telemark.

– Dette vert den fyrste bispeutnemninga frå vår side. Og ein kan nok vere trygg på at ein ikkje opplever det ein har gjort med nokre statlege utnemningar, der tydelege svar på høyringar har vorte sett til sides for politiske kampsaker.

– Vi må ha antenner ute for kva avstemminga seier, i alle fall når den er klart eintydig, forklarar Morland.

INNSPILLING: Det var travle dager under innspillingen av opplæringsvideoen sammen med klasse 8A ved Danielsen ungdomsskole i Bergen. Foto: øystein dypedal

Dramatisk opplæring på film Høgskolelektor Ruth Mjanger har vært pådriver og faglig ansvarlig for en ny film som skal hjelpe lærere til å forstå og ta i bruk drama i undervisningen.

– Jeg ønsker at dette skal være en inspirasjon for lærere til å begynne å bruke mer drama i skolen, sier Mjanger.

Sammen med Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen og Snøball Film AS har hun laget en pilotfilm som er tilgjengelig på nettsiden www. skoleipraksis.no.

– Dette er først og fremst et pilotprosjekt hvor vi har produsert en video som skal være til inspirasjon og hjelp for lærere til å ta i bruk dramapedagogiske virkemidler i undervisningen.

Denne videoen er en smakebit på hvordan man kan bruke drama i praksis, og dersom vi får midler til å jobbe videre med dette, vil vi senere ta for oss flere muligheter innen drama og gå dypere inn i ulike teknikker i prosessdrama, sier Mjanger.

Dramapedagogikk handler om hvordan man kan bruke fiksjon til aktivt å

Øystein Dypedal

Ekteskapssyn Ei anna viktig sak som vil kome opp på eit av dei komande kyrkjemøta, vil Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

11

ke avgjerder på blokka

KYRKJA FÅR MAKTA: No vert makta overført til kyrkja sjølv, og dei avgjerder vi tek framover vil vere med å definere kyrkjelivet i framtida, seier Egil Morland, medlem av Kyrkjerådet og fyrstelektor ved NLA Høgskolen. Foto: Steinar m. Heggen

vere spørsmålet om det skal lagast ein liturgi for likekjønna ekteskapsinngåing.

– Det er sett ned eit samlivsetisk utval som skal gje eit grunnlag for ein diskusjon av dette spørsmålet, og dei kan konkludere med mange ulike scenario, fortel Morland. For hans eigen del er det liten tvil om kvar han står i eit slikt spørsmål.

– Eg gjekk til val til bispedømmerådet i fjor haust på at eg ikkje vil ha ei slik ordning, og er tydeleg på det. I utgangspunktet går dette spørsmålet på ekteskapssyn og ikkje primært om homofili. Spørsmålet er om samfunnet skal legge til rette for at likekjønna skal få adoptere og om kyrkja kan vere med å velsigna ei ordning der barn veks opp utan far eller mor.

Ein andeleg heim Morland sitt syn i både denne og fleire Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

saker, deler han med fleire som truleg har eit noko uavklart forhold til Den norske kyrkja.

Og i forkant av at Kyrkjemøtet skulle velje Kyrkjerådet, tok Biskop Halvor Nordhaug sterkt til orde for Egil Morland som kandidat. Han peika nettopp på at Morland representerer ei stor gruppe som sit på gjerde og er usikker på om dei kan vere med i Den norske kyrkja slik utviklinga har vore.

Og for Morland er den ansvarsfulle plassen i Kyrkjerådet, ein sjanse til å vere med å føre kyrkja vidare som ei kristen forsamling.

– Eg ynskjer å kunne vere med å påverke kyrkja i ei slik retning at folk på Vestlandet kan sei at Den norske kyrkja er ein del av deira andelege heim.

Steinar M. Heggen

Fakta Kyrkjerådet

• Utøvande organ for Kyrkjemøtet i Den norske kyrkja, og har til oppgåve å førebu saker for Kyrkjemøtet, setje i verk vedtaka frå Kyrkjemøtet og leie arbeidet mellom samlingane i Kyrkjemøtet.

• Kyrkjerådet har 15 medlemmer.

Kyrkjemøtet

• Det øvste representative organet i Den norske kyrkja.

• Arbeider for saker av felles kyrkjeleg karakter og elles for alt som tener det kristelege livet i kyrkjelydane, og det skal fremje samarbeidet innan Den norske kyrkja.

• Skal verne og fremje samisk kyrkjeliv og ivareta dei internasjonale og økumeniske oppgåvene til Den norske kyrkja.

12

Fakta Nepal

• Hovedstad: Katmandu • Befolkning: 28.951.852 • Republikk (fra 2008, tidligere kongedømme) i Himalaya, inneklemt mellom India og Kina.

• Eneste land i verden som har hinduisme som statsreligion.

• Har en svært mangfoldig befolkning som snakker over 100 språk og har bevart mye gammel og tradisjonell kultur.

• Landet er blant de fattigste i verden.

Rundt halvparten av befolkningen kan regnes som fattige. I følge internasjonal statistikk er forholdene for kvinner dårligst av alle land i Sør-Asia.

• Langs grensen i nord ligger ti av verdens 16 høyeste fjell.

• Fra februar 1996 til april 2006 førte kommunistopprørere en væpnet kamp mot regjeringen.

• Krigen ble avsluttet etter seieren i det demokratiske folkeopprøret Jana Andolan 2006 i april, og i november 2006 ble en fredsavtale inngått.

Nepal i fokus Siden 2008 har NLA Høgskolen bidratt til å heve nivået på en førskolelærerutdanning i Nepal. – Dette er noe som trengs, sier Suman Mishra som kjenner utdanningssystemet i Nepal fra innsiden.

– Det er meningsfullt for meg å kunne bidra til å øke kompetansen for lærerne ved denne utdanningsinstitusjonen, sier Mishra som er høgskolelektor ved NLA Høgskolen.

Han kom til Norge for elleve år siden i forbindelse med utdanning, og har siden giftet seg her, stiftet familie og konvertert til bergenser.

NLA har siden 2008 vært involvert i et prosjekt for å heve kompetansen for lærerne (de ansatte) ved en førskolelærerutdanning i Kathmandu, drevet av Early Childhood Education Centre (ECEC) med støtte fra Kathmandu University (KU).

Mjanger, høgskolelektor og leder for Nepal-prosjektet, på besøk til ECEC i mars/april i år. Til høsten planlegger han en ny tur, hvor han vil drive forarbeid for arbeidet med nytt undervisningsmateriell i matematikk, som han skal være med å utvikle.

– Det er jo absolutt en fordel at jeg kjenner både språk og kulturen når jeg skal være med å utvikle dette prosjektet, sier Mishra.

Nytt undervisningsmateriell

Gi større forståelse

NLA har lang erfaring med utdanning av førskolelærere, og denne kompetansen ønsker vi å dele med de ansatte ved ECEC. Mishra var sammen med Ruth

Han har stor tro på prosjektet som han tror vil være med å utvikle utdanningssystemet i hjemlandet.

– Det var mye pugging og repetisjon i undervisningen i Nepal, og lite

TILBAKE: – Siden jeg selv kommer fra Nepal kjenner jeg på ansvaret for at sier Suman Mishra som er med i arbeidet for å heve nivået på ein førskolelæ

forståelse av fagene. De har store muligheter til å ten, sier han.

– Vi ønsker å være me større forståelse for hvo få elevene med i refleksj aktivt i undervisningen, måten skape bedre lærin han.

Stadig vekst

ECEC har siden 2001 dr kurs for førskolelærere, de kurs som går over to med mulighet for å ta ba via Kathmandu Univers derfor vært avgjørende knytte kontakt med en s

Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

13

å p d va r O ei sk

med Odd Kjetil Rangsnes

Rart…

jeg spesielt burde forstå behovet og hvordan ting fungerer her, ærerutdanning i Nepal. Foto: Øystein Dypedal

e fleste skoler å øke kvalite-

ed å gi en ordan man kan joner og delta , og på den ng, fortsetter

revet med korti 2008 startet olv måneder, achelorgraden sity. Det har for ECEC å større institu-

sjon med mer erfaring. De siste årene har ECEC ekspandert og to nye studiesteder er oppført.

– Det er en god følelse å kunne være med å bidra i dette prosjektet, men det er også skremmende på samme tid.

– Siden jeg selv kommer fra Nepal kjenner jeg på ansvaret for at jeg spesielt burde forstå behovet og hvordan ting fungerer her. Så det er en blanding av ansvarsfølelse og glede, men mest av alt er det gøy å kunne bidra, avslutter Mishra.

Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

Øystein Dypedal

Ordet «rar» finst i mange europeiske språk, både germanske og romanske. Opphavet er då også latin rarus, som betyr «sjeldan» – slik både engelsk og fransk rare framleis gjer.

I skandinavisk samanheng er dette eit ord som lett skaper mistydingar og forvirring: På norsk tyder det «merkeleg», på dansk og også på svensk tyder det «hyggeleg», «vennleg» eller «behageleg». Så når ein nordmann kommenterer at «det der var då rart», er det stor sjanse for at danskar og svenskar synest nordmannen viser ei urimeleg positiv haldning til saka. Motsett kan ein nordmann kanskje bli fornærma om ein danske kallar han «rar». Det er det ingen grunn til – tvert imot.

På svensk kan ordet forresten også ha den opphavlege tydinga «sjeldan» – «rara växter» er «sjeldne plantar». Ordet kan ha ulike tydingar på norsk også: «Det er rart å vere her igjen» kan vi seie når vi kjem ein stad vi ikkje har vore på lang tid. Det tyder ikkje at det er merkeleg å vere der, men nettopp – som i den danske tydinga – at det er hyggeleg, fint, godt. No kan vel også tydingane flyte litt saman – det kan vel også kjennest litt merkeleg å sjå igjen noko halvgløymt, så det kan vel vere «rart» i den tydinga også.

Ei tredje tyding på norsk finn vi i uttrykk som «ikkje rare greiene», om noko smått og ubetydeleg. Vi anar vel kanskje ein samanheng med grunntydinga «sjeldan» – altså noko som ikkje er sjeldan eller ekstraordinært på noko vis. For i denne tydinga kan ordet berre brukast som negasjon, altså med «ikkje» framfor – «rare greier» kan ikkje brukast som positiv motsats til «ikkje rare greiene» – det kan berre bety «merkelege greier».

Til slutt: Når ein rå biff på engelsk vert kalla rare er ikkje det endå ei tyding av ordet – det er rett og slett eit heilt anna ord, som berre tilfeldigvis har same form.

Ord er rare greier…

14

Karakterutvikling v Ny bok om annerkjennelse Ruth Ingrid Skoglund, førsteamanuensis ved NLA Høgskolen, er en av to redaktører av boken «Annerkjennelsens kompleksitet» som kom ut på Universitetsforlaget 18. mai. Tre andre fra NLA har også bidratt som forfattere i boken.

Anerkjennelse er kjernen for bokens innhold. Gjennom boka vil forfatterne på forskjellige måter nærme seg anerkjennelsens betydning på ulike pedagogiske arenaer. Begreper som misbruk av makt, utestenging, stigmatisering eller usynliggjøring er aktuelle og viktige i drøftinger omkring fravær av anerkjennelse, noe som blir belyst i flere kapitler.

– Det har tatt oss akkurat ett år å skrive boka. Den er et resultat av samarbeidet med Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og arbeidet i den tverrinstitusjonelle forskergruppa «Anerkjennende pedagogikk». Vi har hatt flere skriveseminar og kontinuerlig oppfølging av skribentene! Mye slit, men veldig lærerikt og spennende arbeid, sier Skoglund.

De andre bidragsyterne fra NLA Høgskolen er Anne Karin Rudjord Unneland, Margareth Eilifsen og Åse Nylenna Akslen. Ingvild Åmot fra DMMH er med som redaktør.

Boka er til salg gjennom universitetsforlaget. Øystein Dypedal

Paul Otto Brunstad fikk i april opprykk til professor i religionspedagogikk. – Det er tilfredsstillende å få en uhildet vurdering av det arbeidet jeg har gjort og det er en god anerkjennelse av de faglige spørsmålene jeg har jobbet med over mange år, sier den nyslåtte professoren Professorkompetansen ble vurdert av en fagkyndig komite bestående av professorene Sven-Åke Selander fra Centrum for Teologi og Religionsvetenskap ved Universitetet i Lund, Kari Smitt fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Bergen og Gunhild Hagesæther fra NLA Høgskolen.

Ungdomskultur og ledelse Brunstads forskning har to hovedfokus; Religionspedagogikk med vekt på livstolkning og ledelse og Ledelse og ledelsesutvikling.

– Jeg begynte å forske på ungdomskulturen og ønsket å forstå samtidskulturen med tanke på undervisning og oppdragelse. Gjennom prosessen har jeg fått mer syn for at voksensamfunnet spiller en avgjørende rolle i de unges liv.

Det vi ofte omtaler som et ungdomsproblem kan være et voksenproblem, forteller Paul Otto Brunstad.

Han mener det blir helt feil å kalle konsekvensene av hvordan vi har organisert samfunnet, våre prioriteringer og verdier for et ungdomsproblem.

– Dette trigget den andre fasen i min forskning, å forstå den voksnes ansvar og rolle inn mot ungdom, fortsetter han.

Han mener å være en god og ansvarlig voksen har mange likhetstrekk med å være en god leder, og har derfor forsket

Unge og voksne: – Voksensamfunnet spiller en avgjørende rolle i de unges liv, forteller professor Paul Otto Brunstad. illustrasjonsfoto: yay-micro

på hva det er som gjør oss til gode voksne og gode ledere.

Mye å lære fra fortiden Som feltprest og forsker i Marinen, seilte Brunstad i flere år med statsråd Lehmkuhl.

– Jeg så at det å håndtere en seilskute i Atlanteren krever mer kunnskap enn én generasjon seilere kan klare å framskaffe. Kapteinen og mannskapet var avhengig av en lang tradisjon for å kunne greie å mestre skuta i krevende farvann. På samme måte kan vi ikke Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

15

viktig for å bli en god leder

bygge et samfunn uten å bruke kunnskapene og tradisjonene fra generasjonene før, forklarer Brunstad.

Han vil forske videre på ledelse og betydningen av spontanitet og initiativ i lederrollen for å kunne håndtere uventede situasjoner.

– Et byråkratisk samfunn preget av et omfattende kontrollsystem og som ikke har rom for spontanitet og initiativ hos sine ledere, vil undergrave demokratiet.

Dessverre ser vi tendenser til dette i vårt samfunn i dag.

Han vil også jobbe med lesing. Det leses mindre i dagens samfunn enn tidligere. Dette vil Brunstad arbeide for å motvirke.

– Lesing er en viktig nøkkel til å utvide erkjennelsen og forståelsen av det vi Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

ennå ikke har erfart og også muligheter vi enda ikke har sett. Slutter vi å lese tror jeg samfunnet blir endimensjonalt og overflatisk og fordummet, forklarer han.

– Å være flink med sosiale medier er ikke nok i seg selv.

Spennende tider på NLA Paul Otto Brunstad var tilsatt ved NLA Høgskolen fra 1992 til 2002. Etter nærmere ti år i forsvaret er han nå tilbake på huset.

– Jeg følte tiden var inne til å ta med meg det jeg har lært i en militær sammenheng og gi tilbake til det sivile. Med de folkene som er på NLA nå, både de som har vært lenge og de mange nye, er det spennende å kunne videreutvikle min kunnskap fra en militær kontekst i

en sivil kontekst, forklarer han.

Studenter kan møte ham i ulike studieprogram som Ex.phil, menighetspedagogikk og i masterstudiene i pedagogikk. Han vil også bidra inn i et bachelorprogram i Økonomi, administrasjon og ledelse, som er under utvikling i forbindelse med den forestående fusjonen.

– Karakterbygging er en viktig del av å utvikle god etisk ledelse hos studentene. De må ikke bare bli etiske nøtteknekkere, men utvikle seg til kunnskapsbevisste og kritisk tenkende personer, avslutter han.

Sissel Mæland

16

Verdt å lese Fakta • Forestill deg • Marita Fossum • 2005, Forlaget Oktober Blikket stopper ved «Forestill deg.»

Det er en tynn, liten bok med et stusslig cover, skrevet av en forfatter jeg ikke kan huske å ha hørt om: Marita Fossum. En god kandidat for kassering, tenker jeg, når jeg ser på de fulle bibliotekhyllene, og kasseringstanken forsterkes av å lese det uengasjerte sammendraget bakpå boka: «Romanens jeg-forteller, den femtifemårige Søs, når et kritisk punkt i livet sitt da problemer på jobben sammenfaller med morens lange dødsleie og død. Romanen omfatter temaer som tilbaketrekning, savn, skyldfølelse og ansvarliggjøring.»

Jeg tenker at denne boka ikke vil bli savnet, men oppdager så at «Forestill deg» vant Brageprisen i 2005. Nysgjerrig på hvorfor juryen valgte akkurat denne romanen, bestemmer jeg meg for å lese den. Til min overraskelse blir jeg oppslukt av fortellingen fra første side!

Marita Fossum bruker et enkelt og hverdagslig språk som likevel klarer å formidle følelsen av sorg, skyldfølelse og kanskje aller sterkest: det å stå utenfor samfunnet og dets normer.

Med presise beskrivelser av detaljer, nydelige formuleringer, menneskelig innsikt og uventede humoristiske innslag, får boka om «den femtifemårige Søs» en plass blant mine beste leseopplevelser i år, og jeg håper den vil bli lest av flere!

«Forestill deg» er nå plassert trygt tilbake i bibliotekhylla, og der vil den, såfremt den ikke er utlånt, stå så lenge jeg får ha et ord med i avgjørelser om kassering!

Therese Jelmert Bibliotekar Breistein

VERDIAR: – Eg håpar at mange unge vil få ei solid utdanning som er prega av eit kristent livssyn og bibelske verdiar på den fusjonerte høgskulen, seier Øyvind Åsland, generalsekretær i NLM. Foto: NLM

Fyller ein viktig plass – Den fusjonerte høgskulen, bygd på det fundamentet som vår kristne tru og livssyn gjev oss, fyller ein viktig plass i mangfaldet av høgskular i Norge.

komande fusjonen enn kva dei tapar.

– Vi mistar den direkte linken til ein viktig institusjon som har ein viktig plass i organisasjonen vår. Men dei sterke banda vi har til dagens NLA, vil utvilsamt verte endå sterkare og vege opp for dette, forklarar Åsland.

– Ei slik forankring i både undervisning og forsking trur eg framleis vil vere den største styrken til NLA Høgskolen, seier Øyvind Åsland, generelsekretær i Norsk Luthersk Misjonssamband.

– Samtidig vil den nye høgskulen, med nye og viktige komponentar som kommunikasjon, journalistikk og leiing, få eit breitt og spennande studietilbod, der ein har gode muligheiter for å kombinere fagfelt til fleire studentar, legg han til.

Generalsekretæren har eit sterkt ynskje om at den nye skulen kan verte ein skule som verkeleg vert lagt merke til og rekna med i samfunnet.

– Eg håpar at mange unge vil få ei solid utdanning som er prega av eit kristent livssyn og bibelske verdiar.

Som eigarorganisasjon ynskjer NLM å vere med å styrke høgskulen sin posisjon og skape engasjement i eigne rekker for skulen.

– Vi skal sjølvsagt oppfordre våre medlemar til å be for skulen og vise omsorg. I tillegg vil vi gjere det vi kan for å auke studenttalet og påverke der vi kan for at skulen skal få tilgang på kompetente lærarar og eit godt styre.

Mest å vinne Den øvste sjefen for ein av dei største eigarane til NLA Høgskolen og eigaren av Mediehøgskolen Gimlekollen, tru dei som organisasjon tenar meir på den

Prega av verdiar

Steinar M. Heggen

Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

17

Ny eigar i NLA Høgskolen – Sjølv om eigardelen er liten, vil det inspirere oss til auka engasjement for høgskulen, seier Arnfinn Løyning, synodeformann i Frikirken.

I og med at Den Evangelisk Lutherske Frikirke saman med Normsijon er eigar av Høgskolen i Staffeldtsgate, får dei ein eigardel i den fusjonerte høgskulen.

Generalforsamlinga har vedteke at NMS, ImF, NKSS og Søndagsskolen Norge gjev frå seg ti aksjar kvar til Firkirken. Dermed vil Frikirken få 40 aksjar i den fusjonerte høgskulen.

– Vi vil no få ei mykje større plattform for engasjementet vårt, og sjølv om eigardelen er liten så vert muligheitene mykje større og det vil inspirere oss til auka engasjement, forklarar Arnfinn Løyning.

Tilgang på kompetanse Han trur kyrkjesamfunnet vil få ei betre knyting mot dei nye lærestadane dei no får eigardel i etter fusjonen.

– Det vil vere ein viktig del av profileringa og marknadsføringa vi gjer med tanke på eigarskap og identitet. I tillegg vil det lokale engasjementet i våre kyrkjelydar i nærområda for lærestande verte viktig, meiner Løyning.

– For vår del vil det også gje lettare tilgang til kompetanse og dei ressursane som skulane innehar.

Klare fordelar Med tanke på Frikirken si rolle i styrkinga av høgskulen, påpeikar Løyning at kyrkjesamfunnet sit som minstemann av eigarane.

– Vi bør ikkje ha for store tankar om kva vi kan bidra med i denne samanhengen, men vi ynskjer å kome inn som ein aktiv og engasjert medeigar. So får vi etterkvart sjå kva vi kan bidra med for Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

TYDELEGE: – Mitt høgaste ynskje for skulen er at den skal fostre mange tydelege og frimodige kristne leiarar for skule, forsamlingar og samfunnslivet ellers, seier synodeformann i Frikirken, Arnfinn Løyning. Foto: DAGEN

Fakta Aksjane i NLA Høgskolen vil verte fordelt slik etter fusjonen: • Normisjon 240 aksjer • NLM 240 aksjer • NMS 190aksjer • ImF 190aksjer • NKSS 50 aksjer • Søndagsskolen Norge 50 aksjer • Frikirken 40 aksjer

å styrke skulen sin posisjon, forklarar Løyning. Han trur fusjonen fører med seg klare fordelar som i seg sjølv styrkar skulen.

– Vi får eit breiare fagleg tilbod, og

vi dekkjer ein større del av landet. I tillegg har vi medarbeidarar som viser stort engasjement og har evne og vilje til fornying og omstilling, seier synodeformannen.

Frimodige kristne Løyning vil bruke dei kanalar kyrkjesamfunnet har for å skape engasjement for den nye høgskulen i hjå medlemmane.

– Mitt høgaste ynskje for skulen er at den skal fostre mange tydelege og frimodige kristne leiarar for skule, forsamlingar og samfunnslivet ellers, avsluttar Arnfinn Løyning.

Steinar M. Heggen

18

– Studenttallet har økt betydelig og vi har utvidet studietilbudet de siste årene. Utvidelsene er viktige og riktige for å nå flere på våre kjerneområder, men de koster og vi ligger an til underskudd for tredje år på rad, opplyser rektor Bjarne Kvam.

– Det utvidede studietilbudet og nødvendige tekniske oppgraderinger har gjort at vi har gått på en budsjettsprekk i 2012. Dette stiller oss i en situasjon der vi både må kutte aktivitet og fri til våre støttespillere om en dugnad.

– Vi trenger alle som har støttet oss i mange år, og vi trenger nye givere, oppfordrer høgskoledirektør Bjørg Sveinnall Øgaard, som i disse dager jobber intenst med å finne muligheter for å spare inn utgifter uten at det får uønskede konsekvenser for høgskolens virksomhet.

og disse tildelingene går i all hovedsak til statlige institusjoner.

– Dette betyr at når vi utvider våre studietilbud, må vi sørge for at det ikke koster mer enn det vi får betalt for studiepoengene og det studentene betaler i studieavgift.

– Studiepoengfinansieringen er ment å dekke 40 prosent av hva en studieplass koster og økningen i bevilgning betales ikke ut før tre år etter at studiene starter.

Så selv for en lønnsom aktivitetsøkning, må vi dekke utgiftene tre år før inntektene kommer, forklarer Øgaard.

– Private får mindre

Fra nyttår fusjonerer NLA med Mediehøgskolen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate. Dette gir mange nye muligheter, men fusjonen er også krevende både arbeidsmessig og økonomisk.

– Med fusjonen nærmer vi oss visjonen om å bli en nasjonal kristen høgskole. Vi håper mange av våre støttespillere vil være med og hjelpe oss til å sette visjonen ut i livet, sier Bjarne Kvam.

De private høgskolene har langt dårligere statsstøtte enn de offentlige høgskolene. Støtten basert på avlagte eksamener er lik for alle, men private høgskoler får ikke ekstra tilskudd til husleie og utvikling av bygningsmassen, slik statlige høgskoler får.

I tillegg gis det hvert år ekstra midler gjennom statsbudsjettet til nye studieplasser og andre strategiske tildelinger,

Nasjonal kristen høgskole

Han jobber spesifikt med å reise kapital fra næringslivet til en ny bachelorutdanning i Økonomi, administrasjon og ledelse.

– Vi ser at samfunnet har behov for utdanning innen verdibasert ledelse og fusjonen gjør dette tilbudet til en mulighet, men også i det etablerte NLA utvider vi med nye tilbud, forteller han.

Høgskolen jobber blant annet med å utvikle et mastergradstilbud i RLE for grunnskolelærere og reviderer Menighetspedagogikkstudiet. Et mastergradstilbud i Interkulturell forståelse er også under utvikling.

– Vi har stor tro på at vi med disse tilbudene gir et viktig bidrag til samfunnet og kan være med å utdanne og danne kandidater til viktige stillinger. Vi håper våre tidligere studenter og venner ser verdien av det og fortsetter å være med oss i forbønn, engasjement og gjennom gaver, oppfordrer rektor Kvam.

Sissel Mæland

Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

19

Skoleledere på skolebenken For tredje gang arrangerer NLA Høgskolen nå lederutdanning for skoleledere i de kristne friskolene.

Kompetanseheving og nettverksbygging skal være med på å styrke skolene.

– Det er viktig for oss å holde kontakten med de kristne skolene, det er litt av hensikten for oss ved NLA å støtte dem og eierorganisasjonene, sier Ola Hoff Kaldestad, høgskolelektor ved NLA og ansvarlig for lederutdanningen.

Omkring 25 skoleledere har fulgt kurset som går over halvannet år, og gir 30 studiepoeng i ledelsesfag. NLA Høgskolen har lenge drevet med lederutdanning rettet mot skoleledere i den offentlige skolen gjennom avtaler med kommunene. De siste årene har vi også bidratt gjennom prosjektet Rektorutdanningen sammen med Universitetet i Bergen og flere av høyskolene på vestlandet. Lederutdanningen for de kristne friskolene bygger i stor grad på det samme grunnlaget, men med enkelte tilpassinger.

Fokus på pedagogisk ledelse – Vi tar opp tema som er spesielt knyttet til det å være en kristen friskole, og i mange tilfeller også en internatskole.

Det er klart at skoler med et uttalt kristent formål har noen andre utfordringer enn vanlige offentlige skoler, sier Kaldestad.

– Spørsmål som hva det vil si å være en skole med kristen identitet og hvordan vi skal nå den enkelte skoles visjoner, er noe av det vi tar opp, fortsetter han.

Som pedagogisk institusjon er det naturlig at NLA har et spesielt fokus på pedagogisk ledelse og på hvordan Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

NETTVERK: – I tillegg til den formelle kompetansehevingen får skolelederne også bygget nettverk og utvekslet erfaringer med de andre lederne, sier Ola Hoff Kaldestad, høgskolelektor ved NLA og ansvarlig for lederutdanningen. Foto: Øystein Dypedal

de ulike skolene kan utvikle seg som et lærende fellesskap.

– I tillegg til den formelle kompetansehevingen får skolelederne også bygget nettverk og utvekslet erfaringer med de andre lederne. Det er viktig for oss å legge til rette for dette, og vi får gode tilbakemeldinger på at skolelederne opplever nettverksbygging som viktig for jobben de står i, sier Kaldestad.

Gode tilbakemeldinger Videreutdanningen er samlingsbasert, med fem samlinger over det halvannet året som studiet varer. Flere ansatte ved NLA er med som forelesere og veiledere.

– Det er utrolig givende å undervise for disse skolelederne. Her møtes teori praksis, og vi får mye tid til å samtale og utveksle erfaringer med deltagerne.

For meg som jobber i akademia er det fantastisk å få brynt teorien opp mot virkeligheten i skolen, sier høgskolelek-

tor Cathrine Borgen. Hun har vært med som foreleser og veileder på to av samlingene.

Det er Kristne friskolers forbund (KFF) som har bedt NLA om å gjennomføre denne lederutdanningen, og seniorrådgiver Signe Sandsmark ved KFF er ikke i tvil om viktigheten av denne ledertreningen.

– Her får vi en ledertrening som er skreddersydd for de kristne friskolene, vi får både det som blir tatt opp på vanlig skolelederutdanninger, samt at vi får med det kristne perspektivet, forklarer hun.

– Det er veldig mange som snakker positivt om dette tilbudet, både det faglige opplegget og ikke minst den uformelle kontakten de får med andre skoleledere, avslutter hun. Øystein Dypedal

20

God utvikling i publiseringspoeng

Publiseringspoeng pr faglige stilling gjør det mulig å sammenligne små og store forskningsinstitusjoner.

NLA Høgskolen ligger på gjennomsnittet for private høgskoler i denne oversikten, men langt over gjennomsnittet for statlige høgskoler. Bare fire statlige høgskoler hadde mer enn NLA Høgskolens 0,49 publiseringspoeng per fagstilling. Resultatet i 2011 utgjorde en økning på 20 prosent sett i forhold til 2010, men en liten nedgang i forhold til toppåret 2009. Mediehøgskolen Gimlekollen hadde også solid vekst i publiseringen, mens Høgskolen i Staffeldtsgate hadde nedgang. Jo mindre høgskolene er, jo større er ofte variasjonene fra år til år. Oversikten over utviklingen i publiseringspoeng er en del av Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport for høyere utdanning.

God økning i søkertallene Antallet førsteprioritetssøkere til NLA Høgskolen øker med 13 prosent fra 2011 til 2012.

447 kommende studenter har NLA Høgskolen som sitt førstevalg for studiested.

– Vi øker mer enn landsgjennomsnittet på seks prosent. Det er jeg fornøyd med, sier rektor Bjarne Kvam.

Antallet søkere totalt sett øker med 16 prosent til 2.124, noe som tyder på at stadig flere tar NLA Høgskolen med i betraktning når de velger studiested.

Også Mediehøgskolen Gimlekollen og Høgskolen i Staffeldtsgate opplever økning i søkertallene.

Flere vil bli lærer NLA Høgskolen har fra høsten 2012 fem ulike tilbud innen lærerutdanninger og økte antallet studieplasser innen lærerutdanning. Nye tilbud fra høsten er deltids grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn og grunnskolelærerutdanning 5.10. trinn med fokus på RLE og kroppsøving.

– Vi var veldig spent på om det nye heltidstilbudet ville ta søkere fra bachelortilbudet vårt i Kristendom og idrett, men det ser ut til at vi heller har fått en glidning fra den ordinære grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn, forteller Kvam.

Han er fornøyd med at søkningen til grunnskolelærer for 1.-7. trinn øker.

– Nå stemmer søknadsfordelingen

mer med fordelingen vi har fått i studieplasser. Det som overrasker meg er at vi har en liten nedgang i antallet som har førskolelærerutdanningen som førsteprioritet, sier han.

Det totale antallet som har NLA Høgskolen som en av sine alternativer for førskolelærerutdanning økte likevel noe.

God økning i kristendomsfagene Av de etablerte tilbudene har kristendomsfagene størst økning. Til sammen har 48 kommende studenter ett av disse tilbudene som sitt førstevalg, en økning på hele 50 prosent fra året før. Til sammen har 271 søkt til disse fagene.

– Det er gledelig at søknaden øker på dette området. Jeg håper og tror den

vil øke videre når vi kommer med et revidert tilbud innen trosopplæring/ menighetspedagogikk.

Innen Pedagogikk og Interkulturell forståelse er det mindre endringer i søkertallene.

Muligheter for studieplass til høsten Opptaket til høstens studier skjer i juli.

Fra 20. juli vil det være mulig å sikre seg en studieplass på de studiene som fortsatt har ledige plasser. Se www.nla.no og www.samordnaopptak, 20. juli.

Sissel Mæland

Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

Publiseringer Ingrid Mostad Bråten sin komposisjon «Han la i min munn en ny sang» blir gitt ut på noter av Kirkesangforlaget. I tillegg blir også hennes arrangement på «Dans og syng» og «Gud er di kvile» gitt ut så sant det ordner seg signering fra alle opphavsmenn. Kirkesangforlaget er Ung Kirkesangs forlag, og kor rundt om i landet kan abonnere på noter derfra.

Professor Svein Rise har en artikkel publisert i Antologien Creation and Salvation, Volume 1: A Mosaic of Selected Classic Christian. Münster, Tyskland: Lit Verlag, 2012. Antologien utforsker hvordan utvalgte klassiske kristne teologer har jobbet med forholdet mellom skapelsen og frelsen, sett i forhold til miljøvern og forvalteransvar.

Førsteamanuensis Ingvil Brügger Budal er en av fem redaktører for antologien Modes of Authorship in the Middle Ages, utgitt i serien Papers in Mediaeval Studies på Pontifical Institute for Mediaeval Studies (PIMS). Hun har skrevet artikkelen Visible Stratification in a Medieval Text: Traces of Multiple Redactors in a Text Extant in a Single Manuscript.

Judith Ologi, som avsluttet sine mastergradsstudier i pedagogikk høsten 2011, har fått publisert sin mastrergradsoppgave Pedagogical Dilemmas in Mother Tongue Bilingual Education in Kenya, på Lambert Academic Publishing, feb 12.

Professor Njål Skrunes og prorektor Kristian Helland er redaktør for boka Tro som bærer – Kirkehistorie og kirkekunnskap. Boka er tredje hefte i en serie av undervisningshefter utviklet for de kristne friskolene i Norge, gitt ut av NLA Høgskolen.

Førsteamanuensis John Skartveit har saman med franske André Nel skrive artikkelen «Fossil Bibionidae (Diptera: Bibionomorpha) from the late Oligocene of Bes-Konak, Anatolia, Turkey» som no er blitt publisert i tidsskriftet Zootaxa.

Stipendiat Kim Larsen har fått publisert sin artikkel «Hvordan forstå spirituelle tekster?» i det nye tidsskriftet «Teologisk Tidsskrift. Artikkelen har lenge ligget på topp over lesne artiklar på idunn.no.

Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

JUBEL: Det var god stemning på Brann stadion 16. mai da studentrådet inviterte med seg internasjonale studenter på kamp. Og 17. mai startet med felles frukost i Sandviken. Foto: privat

Inkluderende feiring For andre år på rad arrangerte studentrådet ved NLA Høgskolen i Sandviken aktiviteter knyttet til nasjonaldagen for de internasjonale studentene.

– Vi inviterte både internasjonale og lokale studenter til å være med på den tradisjonsrike 16. mai-kampen på Brann stadion, sier Renate Jacobsen, som har internasjonalt ansvar i studentrådet ved NLA i Sandviken. Som en utpreget Brannfan ønsket hun å gi de utenlandske studentene innblikk i hvordan bergensere feirer dagen før nasjonaldagen.

Heia Brann og hurra, hurra, hurra Omkring 30 studenter fra NLA var sammen på Brann stadion da hjemmelaget overkjørte Sogndal hele 5-0.

– Det var en veldig bra fotballkamp, jeg skjønner hvorfor bergenserne heier på Brann, det var skikkelig god stemning, sier Aigerim Chalbaeva, fra Kirgisistan. Det er første gang hun ser fotballkamp på en slik stadion, og er overveldet over opplevelsen.

Jacobsen forteller at dette er andre året studentrådet tar med de internasjonale studentene på 16. mai-kampen.

– Jeg håper dette kan bli en tradisjon, for responsen har vært veldig god.

Studentrådet hadde også arrangert 17. mai-frokost for studenter i Sandviken, og mange av de internasjonale, sammen med noen norske studenter startet feiringen av nasjonaldagen i kantinen. Videre gikk turen mot sentrum, hvor iskrem, prosesjon, bunader, korps og flagg gav den rette stemningen på nasjonaldagen.

– Jeg var overrasket over at det var så mange folk ute, og at de var så glade, selv om det regnet, sier Aigerim. Hun forteller at hun opplevde nasjonaldagen som en fantastisk feiring, og en unik opplevelse med mange gode minner.

– Jeg deltok i paraden sammen med en dansegruppe, det var en stor opplevelse, sier hun. Øystein Dypedal

nr. 2 – 2012

22 Røys

Flott, Svært saman- Måltid sett

Greit, slang

Utøy Nordmann

Hyl

Skvetten Bølgete

Digre Leiv

Kryss­ord

Boss

Brytar

Elegant Løysingsgate Gamle dagar

Prep

Uvill

Topolt

Dyr

Stire

J.namn

Måltid

Utgåve

Løysningsorda i dei fargelagde rutene er: Oppgåva er løyst av:

Gnagar Særmerkt

Universitet

Skjul

Tone

Rekke

Klage

Underviste

Eldste

Drysje

Lever I sirkel

Måleining

Manko

Standard

Velte

Oppkvikke

1+1

Kokk

Kvikk

Tre

På toppen

Vegvsisar

Rås I tillegg

Høvding

Drikk Umoge

NB! Vi beklagar at kryssordet i førre nummer kom på trykk med ein del manglar.

Vi håpar det er betre denne gongen.

Rydde

Uttalte

Deksel Skiltserie Logaritme

Surfe Ugle lat.

Garn

Pels

By

Åtak

Siffer

Elv

Pådriv

Jostedøla

Strå

Drikk

Utrop

Part

Trening Ende Plagg

Vart slukt

Pels Utslag

Rar plass

Båt

Start

Fase

Inndrege

Sære

Fisken Art.

Stille

Greit

Fase

Pålegg

Lyd

Bib. nama

Flørt

Golv

Ikkje lekk

Pels

Utveksling

Trudde

Skinn-

Fjell Område verkstad

Dyr

Vriompeis

Platon

.............................................................................................................................................................

Namn:.................................................................................................................................................

Adresse:..............................................................................................................................................

Postnr og stad:...................................................................................................................................

Løysinga sender du til HILSEN, NLA Høgskolen, boks 74, Sandviken, 5812 Bergen, eller via epost til: post@nla.no. Vi trekk tre vinnarar som får kvar sitt NLA-krus. Frist: 25. august 2012

Vinnarar av kryssord i nr 1-2012 vart: Arvid Koksæter, Rindal – Karl Kalvik, Randaberg – Randi Hatlen, Molde Løysningsgata i sist nr. var: PÅSKA KJEM ETTER FYRSTE FULLMÅTE ETTER VÅRJAMNDØGN Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

23

Guds rolle når vi blir fristet Gunnar Innerdal Stipendiat

I den nye bibeloversettelsen som ble sluppet i høst har Fadervår eller Herrens bønn fått ny form. Dette er en kjent og kjær brukstekst, viktig for mange i personlig bønneliv, liturgisk bruk og som sentral i katekismen. Disse små linjene fra sjette kapittel i Matteusevangeliet er derfor på en særlig måte med på å forme vårt gudsbilde, kall det gjerne vår hverdagsteologi. Som lærer i nytestamentlig gresk og stipendiat i troslære er jeg opptatt av både bibeloversettelse og hvordan bibeltekstene brukes og fungerer i teologi, trosliv og forkynnelse.

Jeg har derfor engasjert meg i den offentlige debatten om oversettelsen av den 6.bønnen, som før lød: «led oss ikke inn i fristelse», men nå heter: «la oss ikke komme i fristelse» (Se mine innlegg i Vårt Land 27.mars og Luthersk kirketidende nr. 9 og 12 d.å.).

Denne endringen har svært mager støtte i den greske grunnteksten, og er motivert av en type teologiske og sjelesørgeriske innvendinger som ikke bør få styre valgene av oversettelse av en bibeltekst. Den greske teksten har en alminnelig bydeform av et ord som direkte oversatt lyder «ikke inn-bær/bring/ led/før oss inn i fristelse/prøvelse». Det er altså tydelig av grunnteksten at det er Gud som bærer eller bringer oss, som er den som leder, som er aktiv og forårsakende i at vi «forflyttes». Men hvordan kan det ha seg? Det er vel ikke Gud som frister oss, slik Jakob 1,13 sier: «Ingen som blir fristet, må si: ‘Det er Gud som frister meg’»? Nei, slett ikke.

Vi bør heller tenke om bønnen som et Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012

uttrykk for tillit: ved å be slik legger vi hele vårt liv i Guds hånd, i tillit til at han ikke vil la oss «bli fristet over evne» (1 Kor 10,13). Vi vet at det ikke er Gud som frister oss, men vi vet også at det ikke er noen annen som har fått oss i sin makt. Som Guds barn kan vi legge hele vårt liv i hendene til vår himmelske Far og vite at han «alltid» vil lede oss (Jes 58,11), ja, at han vil bære oss «helt til håret er grått» (Jes 46,4).

Når vi har kommet til veis ende i dette livet, vil vi kanskje i herlighetens lys se at det som her opplevdes som spenningsfullt og vanskelig, ja, som anfektelser i vårt forhold til Gud, kanskje

var de gangene han aller mest tok seg av oss.

I den klassiske oppbyggelige fortellingen om «Fotsporene i sanden», der fortelleren og Herren går langs stranden mens livet flasher forbi på himmelen, er dette uttrykt slik at det er i de aller tyngste og vanskeligste stundene Gud er oss nærmest, ja bærer oss, slik at vi i ettertid ser bare hans fotspor, ikke våre egne. Han er en venn vi kan gå til i enhver situasjon, slik vi synger: «Blir du fristet eller prøvet, synes livets kamp deg hård? Aldri skal du miste motet når i bønn til Gud du går!»

returadresse: HILSEN, Boks 74 Sandviken, 5812 Bergen

B

Andaktsbok frå velkjend penn For dei som har fylgt NLA Høgskolen nokre år, skulle ikkje Audun Mosevoll vere ein særleg ukjend skribent.

No har han sett saman ei andaktsbok med andakter for heile året.

– Eg har i mange år vore oppteken av å formidle bodskapen i Bibelen gjennom andakter til aviser og blad, fortel Audun. Gjennom dei 20 åra han jobba på NLA Høgksolen, laga han og fleire småhefter med andaktsstoff.

– Utfordringa har vore å skrive noko meiningsfylt kort og konsist. Helst slik at det kan nå inn til dei som vanlegvis ikkje stoppar opp for denne typen «oppbyggjeleg» lesing, forklarar han. Og den positive responsen han har fått for desse andaktene, har gjeve han frimod til å setje saman ei større andaktsbok.

– Boka inneheld ein kort tekst for kvar dag i året. Kvar månad vert innleia med ei fargebilete, og til saman er boka på nærmare 400 sider, fortel Mosevoll.

Han har skrivinga som ein hobby no som han er pensjonist, men har oppretta einmannsføretaket «Aumo-medier» slik at han gjev ut andaktsboka sjølv.

– Boka har vore for sal i ein kort periode no, og det meste av salet går direkte frå «forlaget» mitt, men den kan og kjøpast i Bok og Media-butikkar i Bergen og Stavanger. Skulle nokon av Hilsen sine lesarar ynskje å kjøpe boka,

KORT OG GODT: Audun Mosvell som har 20 års fartstid på NLA Høgskolen, har no sett saman ei samnling med andakter for kvar dag i året. Foto: privat

kan dei ta kontakt på e-post til – aumorius@gmail.com, reklamerer Adun lystig.

Målet til Audun med boka er å peike på det sentrale i det kristne evangelium, Jesus Kristus, og vise at bodskapen Jesus kom med har relevans i våre liv.

– Han har ord å gje oss både for dei tunge dagane og når det kjennast lyst og lett å leve.

– Som kristen opplever eg ikkje å

verte skåna frå det vonde, men at eg har ein Gud som går saman med meg gjennom det som møter meg. Noko av dette er eg oppteken av å få fram i andaktane, som skulle være aktuelle for vaksne i alle aldrar, seier Audun Mosevoll.

Steinar M. Heggen

Hilsen fra NLA nr. 2 juni 2012