RĂYKESTOVA
PĂ MALMANGER PRESTEGARD
Carsten Hauch bodde hos presten Nils Hertzberg pÄ Malmanger prestegard i tida frÄ 1798 til 1803, frÄ han var 8 til han var 13 Är. Han vart seinare ein kjend dansk forfattar, naturfaglÊrar og professor i nordisk sprÄk og litteratur. I 1867, pÄ sine eldre dagar, gav han ut boka Minder fra min Barndom og min Ungdom, Med et Prospect av Malmanger PrÊstegaard. Opplysningane i boka hans er tufta pÄ minne, men mykje av Hauch er sÄ eksakt skildra at det kan reknast som svÊrt godt kjeldemateriale.
Den gamle rĂžykstova er den eldste bygningen pĂ„ tunet. RĂžykstova er bygd saman med ei lafta lemsstove (gamlastovo) og vedskjul, slik at dei tre bygnÂingane dannar ei rekkje. Det er nok rĂžykstova Carsten Hauch hugsar, nĂ„r han skriv om julegildet som fann stad i den gamle stova tredje juledag. Denne rĂžykstova vart flytta etter skreda i 1793, men det er usikkert om ho fungerte med ljore (rĂžyk- og ljosopning i taket) og Ă„re (eldstaden) etter flyttinga. Utdraget frĂ„ Hauch kan likevel tyda pĂ„ det. Kanskje var stova ein av bygningane frĂ„ presten Paul Madsen Alstrup si tid i fyrste helvta av 1600-talet. I fylgje brevet frĂ„ 1625 sĂ„ reiste han heile 14 bygningar pĂ„ garÂden mellom 1612 og 1625. Men hva vi aller mest gledet oss til var den tredje juledag, den hĂžrte allerede den gang til de avskaffede festdage, men bĂžndene helligholdt den likevel pĂ„ deres vis, og ville ingenlunde finne seg i at den skulle aktes mindre nu enn i gammel tid, og at den ikke skulle vĂŠre likesĂ„ god som de andrejuledager, den ble derfor hvert Ă„r holdt i ĂŠre pĂ„ de omliggende gĂ„rder bĂ„de med drikkegilder og allslags lek. PĂ„ Malmanger var det om aftenen et stort gilde
48
I
HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 3 2021
i borgstuen. Ved dette gildet gilde det etter den tids skikk meget overflÞdig til, det ble traktert med julegrÞt, med rÞkt og saltet fisk eller skrei, som den kaldtes, og til sist med en slags bygg- eller havrekaker, som var rikelig overd1yppede med sirup, og pÄ hvilke bÞndene satte stor pris. Dessuten gikk Þlkruset bestandig rundt, der ble drukket og danset til flere timer etter midnatt, og denne var nettopp den lystigste aften i hele julen. Som oftest var det ogsÄ et par julebukker eller som de her kaldtes,julegeiter, med i laget, de kom ofte langt borte fra, nÄr de visste at det holdtes gilde pÄ ett eller annet sted, og de var bestandig velkomne, og vakte stor glede, nÄr de trÄdte inn. Julegeiten hadde store horn i pannen, den kunne gjÞre seg hÞy ved hjelp av en lang stang, som var forbunden med geitehodet. Man behÞvde ei at frykte for at den hvori hÞy den enn gjorde seg, skulle stÞte mot loftet,fordi bygningen bestod kun av et eneste vÊrelse, som strakte seg like oppunder taket, og hvori intet loft fandtes, men kun et hull hvorigjennom rÞyken fandt utvei. Det var med andre ord en rÞkstue, lik dem de fleste bÞnder, selv de mest velhavende, bodde i pÄ den tid. (Hauch, 1867).
