FO TO :
t e m o l p Bleiedi â EIT HIS
TOR
D O KU S T T E R ISK
LIN
EB
. IV
ER
SE
N
MENT
"Alle Guds vener, verande og tilkomande, dei som ser eller hÞyrer dette brevet, sender Sigurd lagmann, Torolv pÄ JÄstad, Peter pÄ Sponheim og Jon prest, Guds og si helsing."
26. mai 1293 var det fÞrd sak og inngÄtt forlik i Lagmannsstova, hjÄ lagmann Sigurd Brynjulvsson. Bleiediplomet er skildringa av domsavgjerdsla i ein tvist mellom bÞnder pÄ Indre og Ytre Bleie om mellom anna gjerdehald, beiterett og fordeling av legd. PÄ grunn av Bleiediplomet anerkjenner ein i dag Lagmannsstova i Agatunet som landets eldste, kjende rettslokale. Diplomet har vore i Bergen museum si eige sidan 1825, og inngÄr i dag i Universitetsbiblioteket i Bergen si spesialsamling. I Agatunet har me ei replika av det bemerkelsesverdige brevet, som du kan oppleva pÄ staden der det vart gjeve for trekvart Ärtusen siden.
Dette brevet ble gjort og gitt pÄ Aga tirsdagen etter Trinitatis messe (nÄ: Trefoldighets sÞndag) i det 14. regjeringsÄret til vÄr vyrdelige herre kong Eirik og hertug HÄkon. Anno Domini 1293? I Äret 1293 falt denne tirsdagen pÄ 26. mai, etter vÄr kalender. Her kunngjÞr Sigurd lagmann og 3 vitner: Torolf pÄ JÄstad, Peter pÄ SpÄnheim og Jon prest, et forlik mellom bÞndene pÄ Indre og Ytre Bleie i Ullensvang.
Videre er der avtale om fordeling av fattigpleie eller «legd», og om at Indre Bleie skal fĂ„ ha to "mĂžlleplasser" ved elva, "og veg til dem. Men om kalvene og om brua ville de ikke avgjĂžre noe". Har dette forholdet vĂŠrt ugreit â eller kanskje sĂ„ ubetydelig at det ikke var noe Ă„ bry seg med ? Brevet forteller en god del om gardsdrift og bygdeliv pĂ„ slutten av 1200-tallet. Her er ogsĂ„ mange opplysninger om navn og navneskikk i Hardanger pĂ„ denne tid â bĂ„de gardsnavn og personnavn: Ketill pĂ„ Lutsand, Askell og Ă solf, Andres pĂ„ Mokastad, Kolbein pĂ„ Lutro, Brynjolf pĂ„ Leikvin (Lekve), Aslak pĂ„ Sekse og Orem pĂ„ Lillurdum (Velure). Dokumentet er utfĂžrt pĂ„ en spesiell, forseggjort mĂ„te, som vi av og til finner i middelalderbrev. Den Ăžverste kanten er skĂ„ret ut i en bĂžlgelinje, der vi ser spor av noen store bokstaver: CIROGRAFA â et gresk ord som rett og slett betyr "handskrift". Brevet har vĂŠrt utfĂžrt i to nĂžyaktig likelydende eksemplarer pĂ„ et og samme pergamentblad â og dernest er de to skĂ„ret fra hverandre langs denne bĂžlgelinjen. Det ville da kunne tjene som dokumentasjon eller "jartegn" (Som det kalles pĂ„ gammelnorsk) for at brevet er "ekte", nĂ„r de to delene passer nĂžyaktig sammen. I dette tilfellet mĂ„ vi tenke oss at de to partene i forliket fikk hver sin del av brevet.
FOTO: LINE B. IVERSEN
Universitetsbiblioteket i Bergen har landets nest stÞrste samling med middelalderbrev. VÄrt eldste brev er fra 1293 og et stort og staselig og pÄ flere mÄter merkelig dokument.
Det dreier seg for det fÞrste om gjerdehold: "Mannen pÄ Ytre Bleie skal holde grind for Skipavik-leet fra Hallvardmesseaftan (14. mai)", og "ikke la smalen sin gÄ pÄ den andres bÞ etter den tid". Til gjengjeld skal mannen pÄ Indre Bleie "ikke la sine naut beite nedom Foldalsgata".
FOTO: LINE B. IVERSEN
Slik byrjar mellomalderbrevet me no kjenner som Bleiediplomet â som er den eldste fullstendige skildringa av ein rettsak me kjenner i Noreg.
HARDANGERFJORDMAGASINET NR. 3 2021
I
25
