JOHAN H. ANDRESEN
FRITT
Utgitt av Bonnier Norsk Forlag, 2025
Fritt © Johan H. Andresen
Manus: Johan H. Andresen
Tegninger: Bjørnar Meisler
Fargelegging: Trine Lise Normann
Redaktører: Tonje Tornes og Tormod Løkling
Bokdesign: Silje Standal Jackson
Trykk: Livonia Print, Latvia
ISBN: 978-82-347-2289-9
Første opplag
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverksloven. Det er derfor ikke tillatt å kopiere, avfotografere eller på annen måte gjengi eller overføre hele eller deler av utgivelsens innhold uten at det er hjemlet i lov, eller følger av avtale med Kopinor. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som inntak eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med Bonnier Norsk Forlag. Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
TNT er et imprint i Bonnier Norsk Forlag.
www.bonnierforlag.no
Hvorfor gjør man noe i det hele tatt? Altså, hvorfor gjør man noe som ikke er påkrevd, ei heller forventet, som ikke er nødvendig for å tjene til livets opphold, som bare er et innfall? Man, og i dette tilfelle, jeg, gjør det fordi det er gøy. Fordi det gir meg rom for kreativitet og galskap jeg ikke ellers får utløp for. Det bør holde som begrunnelse, i den grad en slik er etterspurt, og det er den ikke.
Den gang Twitter (nå X) faktisk var et rom for lekenhet, så utfoldet jeg meg kreativt der, men nå som X er programmert for å fremme trolls frihet uten ansvar, så må jeg ty til tegneserieverdenen. Og det er en fin verden. Den kan også være det analoges siste skanse, som er verdt å forsvare, i likhet med mye annet som vi tok for gitt, som nå også må forsvares – av oss.
Fritt-gjengen hadde egentlig en ambisjon om å være aktive på sosiale medier og har flere konti der. Men dessverre, så har evnen til selvironi og løye à la Per Inge Torkelsen i denne perioden vært omvendt proporsjonal med hva algoritmene i sosiale medier mener skaper engasjement. Hvis du er i tvil om hva jeg mener, så spør Rohingya-folket.
For jo mer surrealistisk og uforutsigbar fremtiden blir, jo viktigere blir selvironi, sarkasme og galgenhumor. Det er ikke uten grunn at jeg i tider som disse søker tilbake til min favorittbok, Catch-22 av Joseph Heller. Anbefales.
Vi lever i en tid da det er viktigere enn noen gang å kødde med autoriteter. Samtidig har vi noen av disse som blir valgt eller promotert, som er så genuint usikre på seg selv og om de fortjener sine posisjoner, at når de – eller aller helst deres selvmotsigelser, hyklerier, eller kynisme blir avdekket – så tar de det personlig, og det er forståelig. Å fremstå avkledd er ubehagelig. Her tenker jeg ikke først og fremst på norske samfunnsdebattanter; med noen uhederlige unntak.
Fritt-historiene er satt i sin tid. De første starter ved utgivelsene i januar 2020. De tar naturlig nok for seg aktuelle verdimessige og politiske saker, men det tar litt tid før partiet får etablert seg. Derfor blir de nasjonale, politiske sakene ikke sentrale i historiene før etter Stortingsvalget i 2021. Det gjør at de politikerne som blir mest omtalt, er de som var i Regjeringen de siste årene – så sånn er det. Sylvi dukker likevel litt opp mot slutten av perioden, men det er jo slik hun vil ha det.
Politisk satire har av og til en «best før-dato», men
Fritt har også en potensielt lang «god etter-dato». Sakene er progressive, men ikke mer enn det som ville blitt vedtatt som norsk lov om mer enn 50% stemte på et enda modigere Venstre i flere valg. Jeg har dog ikke skrevet noen striper og historier etter oktober 2024, så det gjenstår å plukke opp tråden etter valget i USA. Jørgen & Co. vil fremover opptre i tegneseriebladet LUNCH. Som en liten «heads-up» kan det meldes at amerikanske Doonesbury av Garry Trudeau alltid har vært en stor inspirasjon.
Fritt og gjengen fra Slappnes, er idealister. De er alltid forut for sin tid. Alt de står for, vil derfor bli vedtatt av Stortinget om noen år, eller tiår. Det er slik det alltid har vært; noen må gå først, selv om det ikke er på den måten politikere vinner valg.
Jeg har naturligvis noen jeg må takke. Først og fremst Tonje og Tormod, nå mine redaktører i TNT hos Bonnier, som trodde på ideen min tilbake i 2019. Mye latter, lettere marinert i grappa, hjelper alltid. Dessuten, folk som er proffe, men som ikke tar seg selv høytidelig, er de beste å samarbeide med. Livsnødvendige, faktisk.
Jeg kan jo ikke tegne, så på nettet fant jeg Bjørnar K. Meisler, i Saltdalen, en kar med en genial strek, som Kjell Aukrust ville nikket anerkjennende til. Bjørnar løser alle mine innfall på en bedre måte enn jeg hadde sett for meg. Han bringer liv og personlighet til et persongalleri som er i stadig utvikling. Uten sammenligning for øvrig, så er vi jo litt som Goscinny og Uderzo, skaperne av Asterix. Goscinny laget også Lucky Luke, sammen med Morris. Med på laget fikk vi Trine Lise Normann. En kul jente i Øksnes, som fargelegger så raskt og delikat at vi andre faktisk innimellom har nådd deadline. Hun har også nylig fått stjernestatus fra Disney som ny Donald Duck-tegner.
Jeg må også takke Frode Øverli, skaperen av bl.a. tegneserien Pondus, som ga meg plass i bladet Rutetid de siste fem årene, godt introdusert av
Tormod. Uten et sted å publisere striper, er det vanskelig for en tegneserieskaper å holde motivasjonen oppe. Takk tilkommer også Børge Lund, skaperen av Lunch, som jeg underveis har spurt om råd, og fått noen svært verdifulle innspill fra. Det er forresten Børge som har inspirert meg til å bruke pseudonymet AHJ, altså Anders H. Johansen, fordi han ved flere anledninger tegnet meg inn som finansdirektøren ved samme navn i Lunch.
Og ikke minst, så må jeg takke min kone Kristin, og mine barn, og alle i Ferd – spesielt Erik – og alle andre som har oppmuntret meg og som har klart å holde kjeft om mine kreative utskeielser, slik at jeg i fem år kunne utfolde meg i anonymitet og fri dressur.
For nå var det nok på tide for meg å skrive under eget navn. Også forhåpentligvis til fordel for saker jeg tror på. For ja, det progressive i meg lever bedre i Fritts partiprogram enn det ville gjort i et annet partis program. Dessuten: Vi har ikke lenger privilegiet av å vente på at noen andre gjør noe.
Forlaget Bonnier bidrar ved å støtte ukrainske forfattere for hver bok som blir solgt. Og ja, alle mine inntekter fra denne utgivelsen går til organisasjonen Fritt Ukraina. Jeg kommer ikke på en sak som er mer akutt nå.
Alt godt
Johan H. Andresen (tidligere AHJ)
Jørgen
Postmannen som blir kastet inn på storpolitikkens arena, en fri sjel i stormens øye. Med kjærlighet for dyr og tapte saker.
Åshild
Jørgens politiske rådgiver. Skarp taktisk, forsøker å realitetsorientere partilederen. Strandet i Slappnes av ukjent grunn. Ambisjon om å løfte Jørgen til maktens tinder. Alenemor til Sigurd.
Sigurd
Mener at barn bør høres, i tide og utide. Kreativ sjel med et liberalt hjerte, har godt håndlag med abbor og eksplosiver.
Mette
Var på kjøret. Den tapte datter som kommer tilbake til pappa Knut. Har et godt øye til Jørgen. Lager isskulpturer med pen is.
Veronika
Journalist i lokalavisen, med ambisjoner om store overskrifter og SKUP-priser. Ser stort potensial i å fotfølge Jørgen. Har dypere grunn enn de fleste andre.
Cindy
En sjarmerende jente med doktorgrad i sosiologi fra Stanford. Har også andre attributter. Leverer drepende analyser av Slappnes-gjengen og litt kynisme à la Trump.
Knut
Tidligere leder i statseid bedrift. Har gård og litt midler i Slappnes. Ser Jørgen som sin returbillett til maktens korridorer der Norges Banks årsmiddag og FAFOfesten lokker. Forsøker å introdusere konservatisme i Fritts program, noe som sjelden er vellykket.
Politisk satire i tegneserieform forekommer omtrent like ofte i Norge som livskraftige ulvestammer i Senterpartikommuner. Fritt retter på denne mangelen! For Slappnes er slett ikke en Senterpartikommune; der er det partiet Fritt – et distriktspolitisk hallingkast med helskru og slarkete korsbånd – som regjerer. Her skjer like sprø ting som i rikspolitikken, for eksempel at grisen Gunnar går fra å være kjøttvekt på listene til å få fast plass i kommunestyret, eller at det innføres båndtvang for katter.
Denne boken avslører noe som trolig vil vekke berettiget oppsikt, nemlig at manuset til tegneserien Fritt blir skrevet av finansmannen og filantropen Johan H. Andresen. Dette stiller de satiriske sleivsparkene til navngitte politikere i et helt nytt lys.
Fritt tegnes av Bjørnar Meisler og fargelegges av Trine Lise Normann.
www.bonnierforlag.no