Næring - i Midt-Norge 2015 nr. 2

Page 1

TOTALDISTRIBUSJON TIL ALLE BEDRIFTER I TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL OPPLAG: 33 000 www.nimin.no Utgave 2 – 2015

NYE CITY LADE JUBILERER:

BYENS LADESTASJON FYLTE ETT ÅR I HØST

44 SIDER Næringslivet på Hitra, Frøya og Hemne: VI HAR BESØKT NÆRINGSLIVET I VÆRNESREGIONEN ■ STJØRDAL ■ SELBU ■ TYDAL ■ MERÅKER ■ FROSTA

Et kraftsentrum for marin sektor Det hele begynte med to oppdrettslakser

MIDT-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN

NÆRING - I NORD

1 1


BDO - Et bevisst valg BDO Midt-Norge

BDO er et av landets største og ledende kompetansehus innen revisjon og rådgiving Vi tilbyr et bredt spekter av tjenester innen forretningsområdene regnskap, revisjon, gransking og forebygging av økonomisk kriminalitet, IT-revisjon og - risikostyring, virksomhetsstyring, sikkerhet og beredskap, skatt og avgift, og transaksjonsrådgivning. Vår strategi med lokal forankring sikrer at vi har lokalkunnskap i tillegg til nasjonal kompetansekraft. BDOs kunder har alltid god tilgang på partner og seniorkompetanse i dedikerte team. Fleksibilitet, løsningsorientering og evne til å skalere leveranser og tjenester i tråd med behov, kjennetegner vår måte å jobbe på. For mer informasjon om BDO Midt-Norge, kontakt: 73 99 15 00 | trondheim@bdo.no | bdo.no

KOMPETANSEHUSET BDO Revisjon | Skatt og avgift | Rådgivning | Regnskap


Har vi flere ben å stå på? I en tid da Norges desidert største næring preges av ned­ skjæringer og sprikende framtidsprognoser, er det gledelig at mange midtnorske bedrifter i andre bransjer satser som aldri før. At norsk næringsliv gjennom flere tiår har utviklet inter­ nasjonal spisskompetanse innen olje- og gassnæringen, har vært avgjørende for realiseringen av oljeeventyret. Samtidig har denne nasjonale «spissingen» til en viss grad gjort oss sårbare. Hva skjer når oljeprisen synker dramatisk? Har vi flere ben å stå på? Noe av den samme problematikken står også mange norske kommuner ovenfor. Det finnes såkalte fiskerikommuner, land­ brukskommuner og hyttekommuner. Denne mer eller mindre bevisste «spissingen» av kommuners omdømmestrategier, er trolig helt nødvendig. Både for å sette kommunenavnet på Norges-kartet, og for å støtte opp om kommunens viktigste næring. Utfordringer kan likevel oppstå hvis få lokale bedrifter identifiserer seg med kommunens profil. Det kan også være greit å ha andre ben å stå på hvis kommunens hovednæring går inn i en lavkonjunktur, eller dens hjørnesteinsbedrift flagger ut. Det er derfor gledelig å erfare at mange næringsaktører jobber for å utvikle et mangfoldig midtnorsk næringsliv. Det er også gledelig å observere at mange bedrifter satser som aldri før, på tross av de usikre prognosene for norsk økonomi. Vi i Næring i Midt-Norge retter som vanlig søkelyset mot det positive som skjer i midtnorsk næringsliv. God lesning!

Tom Runar Buljo Redaktør

Innhold ARC arkitekter .................. 60 Avinor ................................... 4 BDO ....................................... 2 Belsvik Elektro ................ 110 Byggmester Ingar Olsen 18 Byggmetall ........................ 82 Camp Eggen ..................... 21 City Lade ............................ 56 DalPro ................................. 86 El-Konsult .......................... 77 Elektro Team ..................... 74 Elektro1 .............................. 84 Fosen Verkstedservice 102 Frigården .............................. 8 Frosta Entreprenør .......... 46 Frosta kommune ............. 45 Froya kommune .............. 92 Frøy Akvaservice ........... 100 Frøya Auto ....................... 103 Frøya Havbruksservice .. 88 Frøya Transportsenter .. 104 Gunnilåra Eiendom ......... 18 Havbrukstjenesten ......... 96 Hegra Sparebank ............. 10 Hemne kommune ........ 106 Hemne Kraftlag ............. 108 Hemne Sparebank ........ 105 Hestnes Offshore og Aquaservice ................ 88 Hitra kommune ............... 66 Holla Metall ..................... 113 KN Entreprenør ................ 73 Knarren Brygge ................ 80 Kopperå Elektro ............... 36 Kristoffersen Bil ................ 11 Kronen på verket ............ 54 Kvernø Boats ..................... 76 Kystbygg ............................ 72 Lerøy .................................... 70 Living Eiendom ............... 20 Mannual ............................. 64

Marine Harvest ................. 83 Meråker Arena .................. 38 Meråker Kjøtt .................... 33 Meråker kommune ......... 32 Meråker Mek. Verksted .. 37 Meråker Næringspark .... 34 Møre Innredning ............. 52 Natre Vinduer ................... 40 Norbit EMS ........................ 65 OptiMan ............................. 64 Regnskapsfokus ............... 78 Romsdalsmuseet ............. 54 Rypetoppen Adventurepark ................. 42 Sagøy Varetaxi ................ 112 Saulus Hus ......................... 98 Selbu Byggtre ................... 23 Selbu kommune .............. 14 Selbu tomteselskap ........ 16 Selbu Økonomi & Regnskap ....................... 24 Selbutunet ........................ 26 SGS Eiendom .................... 21 Sifa ....................................... 22 Skansekaia ......................... 48 Sparebank 1 SMN ............ 90 Stjørdal kommune ............ 7 Stokkøy Skjell ................... 91 Teveltunet Fjellstue ........ 42 Tine Midt-Norge .............. 25 Tre-Pro ................................ 47 Tverås Maskin ..................... 12 Tydal kommune .............. 28 Veidekke ............................. 62 Verform ............................... 41 Væktarstua Hotell ........... 30 Værnesregionen ................. 6 Wacker Chemicals Norway ............................. 113 Wago ................................. 114

Ansvarlig utgiver: Næring i Midt-Norge AS Forsidefoto: Sjømat Norge Opplag: 33 000 eksemplarer

Tom Runar Buljo

John Arne Njålla

Robin Lund

Tlf. 913 95 742 post@nimin.no

Tlf. 416 82 250 post@nimin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Redaktør

Markedsleder

Mediegrafiker

Fulldistribusjon til alle bedrifter i Trøndelag og Møre og Romsdal. Trykk: Aller Trykk AS

NÆRING I MIDT-NORGE

33


Avinor AS – Trondheim lufthavn Værnes Avinor på Værnes jobber kontinuerlig for å utvikle trafikk­ tilbudet i tråd med regionens behov. På denne måten ønsker de å bidra til en bærekraftig utvikling av midtnorsk næringsliv.

Omfattende samfunnsoppdrag Avinor AS har nærmere 150 ansatte på Værnes. Totalt på lufthavna er det nærmere 1600 ansatte, inkludert ansatte innenfor både flyoperative tjenester og kommersielle servicetilbud. Samfunnsoppdraget til Avinor er å sikre hele Norge gode luftfartstjenester.

4

NÆRING I MIDT-NORGE

Nærmere 4,5 millioner personreiser ble gjennomført til og fra Værnes i 2014. Mellom Trondheim og Oslo foretas det nærmere to millioner reiser årlig, og denne ruten er en av Europas mest trafikkerte flyruter. Foto: Lena Knutli

– I en åpen og internasjonalt orientert økonomi med et stort innslag av oljeog gassaktiviteter, maritime næringer og en økende kunnskapsindustri, er et godt luftfarts­ tilbud som gir gode forbindelSjef ser til resten av Forretnings­ utvikling, verden avgjørenEllen Weide­ de, sier sjef for mann forretningsutvikling ved Avinor Værnes, Ellen Weidemann.

– Flytrafikken har vokst kraftig de siste 10 år, og forventes fortsatt å øke. Den største økningen har de siste 15 årene vært klart sterkest innen reiser til utlandet, med et stadig større rutetilbud og flere flyselskap som opererer i Norge. Værnes har per i dag et tilbud til 19 ulike destinasjoner i utlandet og 17 innlands, forklarer Weidemann.

Godt flytilbud viktig for næringslivet I følge undersøkelser utført av Transportøkonomisk institutt vurderer næringslivet et godt flytilbud som avgjørende for bedriftens lønnsomhet. Samtidig er turismetrafikken til Norge med fly økende. På Værnes utgjør besøkende utlendinger nærmere 20 prosent av passasjerene, og flyplassen er en stadig viktigere innfartsåre for turister til regionen. – Avinor jobber kontinuerlig for å utvikle trafikktilbudet i tråd med regionens behov. Samtidig er det viktig å sikre kapasitet på lufthavna til å kunne håndtere veksten. I Masterplanen for Trondheim lufthavn Værnes er arealbehovet i et 50-årsperspektiv skissert, og videre utbygging vil skje i tråd med utviklingen i trafikken. Vi i Avinor håper med dette å bidra til en bærekraftig utvikling av midtnorsk næringsliv, avslutter Ellen Weidemann.


Foto: Grete Fremo Illustrasjon: Asplan Viak

Masterplanen viser mulig utvikling av Værnes lufthavn fram mot 2050.

NÆRING I MIDT-NORGE

5


Foto: Karsten Tidemann

Sammen for vekst og utvikling

Strategisk næringsplan med høye mål Kommunene har i løpet av disse årene utviklet et godt samarbeid innenfor blant annet helse, barnevern, PPT og IT. Næringssamarbeidet ble for alvor påbegynt etter vedtaket om – og utarbeidelsen av – en felles strategisk næringsplan i 2012. Hovedmålet i strategisk næringsplan er å øke Værnesregionens andel av BNP innen 2020. Viktige delmål i denne prosessen er blant annet god tilgang på næringsareal, næringsfremmende politikere og

Foto: Værnesregionen

Værnesregionen som samarbeidsprosjekt ble igangsatt i 2003. Ordførerne i Stjørdal, Selbu, Tydal, Meråker og Malvik undertegnet den gangen en intensjons­avtale med formål om å utvikle et tettere samarbeid. Målet var å sikre et godt service- og tjenestetilbud til regionens innbyggere. Frosta sluttet seg til avtalen i 2006, og senere samme år vedtok de seks kommunestyrene vedtektene for regionsamarbeidet.

Foto: Frostingen

Gjennom det interkommunale samarbeidet i Værnesregionen, har de seks medlemskommunene forpliktet seg til å jobbe mot høye mål innen en rekke kommunale tjenesteområder. På næringsområdet er det også flere positive samarbeidsprosjekter i emning.

økt satsing på rekruttering av kvalifisert arbeidskraft. Planen fastslår også at Værnesregionen skal bli en av de mest attraktive regionene i Midt-Norge for etablering av nye bedrifter og utvikling av eksisterende bedrifter. Flere spennende prosjekter er på gang: Etablering av oversikt over ledige nærings­arealer. Det finnes både en rekke potensielle arealer, og mange ferdig opparbeidede arealer klare til bruk, helt fra Stugudal og Meråker i øst, til Stjørdal og Frosta i vest. ■ Utvikling av Frigården-området på Lånke i Stjørdal. Her knyttes det store forventninger til ringvirkninger for mange av kommunene i regionen. ■ Felles prosjekt rettet mot utvikling av småskala reiselivsaktører. ■ Felles prosjekt for økt samhandling mellom lokalt næringsliv og FoUmiljø­ene i Trondheim. ■

Værnesregionen strekker seg fra fjellene i Meråker og Tydal, ned til idylliske Frosta ved Trondheims­fjorden. Kloster­ruinene på Tautra er en av mange attraksjoner i regionen.

Kimen Kulturhus i Stjørdal har gitt et kulturløft for hele regionen.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Laffen Jensen

6


STJØRDAL Foto: Odd-Rune Wang

Foto: Erling Skjervold/Statens vegvesen

Kimen Kulturhus har etablert seg som et kulturelt samlingspunkt for store deler av Trøndelag. Her ser vi storsalen, som har plass til 570 personer.

og det private næringslivet forsøkt å utnytte best mulig. Vi har lyktes med mye, men potensialet er fortsatt stort, sier ordfører Ivar Vigdenes.

Knutepunkt i vekst Stjørdals geografiske beliggenhet gjør byen til det aller viktigste kommunikasjonsknutepunktet i MidtNorge. Det ønsker Stjørdal kommune å utnytte.

Værnes – med sine 4,5 millioner reisende per år – knytter byen sammen med

17 ulike innenlands destinasjoner og 19 utenlands. Flyplassutbyggingen på Værnes går i takt med den stadig økende flytrafikken. Mellom Værnes og Oslo foretas det nærmere to millioner reiser årlig, og denne ruten er en av Europas mest trafikkerte flyruter. Foto: Stjørdal kommune

Stjørdal inngår i et felles bo- og arbeids­marked med Midt-Norges største by Trondheim. E6 og Nordlandsbanen knytter byen sammen med Nord-Norge, mens E14 og MeråkerOrdfører Ivar banen knytter Vigdenes byen østover til Meråker og Sverige. Elektrifiseringen av Meråkerbanen og Trønderbanen, som nå er vedtatt i Nasjonal Transportplan, vil gi enda bedre kommunikasjonsmuligheter både nord- og østover fra rundt 2020.

Utnytter mulighetene – Vår unike geografiske beliggenhet har bidratt sterkt til at vi også har utviklet oss til å bli en vertskommune for mange typer arrangementer. Det er mye folk innom Stjørdal, og det har både kommunen

De store hotellene i Stjørdal har bidratt til å øke regionens tilbud på overnatting, kurs og konferanser betydelig de siste årene. I 2015 åpnet nye Kimen kultur­ hus, med en prislapp på over 700 millioner kroner, lokalisert i hjertet av Stjørdal. Ordføreren trekker også frem den planlagte utbyggingen av Frigården-området, Stjørdalhallens potensial for store arrangementer, Hell blues festival og midnattsoperaen Olav Engelbrektson, som viktige for kommunen. Samtidig understreker han at Stjørdal kan by på mye mer enn flyplassen Værnes og ulike arrangementer. – Kommunen har nærmere 600 bedrifter med mellom 2 og 29 ansatte, innen forskjellige bransjer. Den største bransjen er naturlig nok knyttet til varehandel, men det er kanskje ikke så mange som er klar over at bygg- og anleggsbransjen, samt transport og logistikk kommer på plassene rett bak, forklarer han. – Som kommune er vi opptatt av å støtte opp om alle som driver nærings­ virksomhet på best mulig måte. Stjørdal er i stor vekst, og strategiene vi legger nå, vil prege kommunen i mange tiår fremover. Da er vi avhengige av at alle drar i samme retning, avslutter ordfører Ivar Vigdenes.

NÆRING I MIDT-NORGE

7


STJØRDAL

8

NÆRING I MIDT-NORGE

Illustrasjon: PLAN arkitekter

Hvis utviklingsplanene for Frigårdenområdet i Stjørdal realiseres, vil det gi store ringvirkninger til hele regionen. De største forventningene er knyttet til utbyggingen av Hell Arena – et nasjonalt helårs flerbruksanlegg, med bruks­område i koblingspunktet mellom forskning, trafikkopplæring og sport.

Foto: Erling Skjervold

Store utviklingsplaner for Frigårdenområdet i Stjørdal

Denne illustrasjonen er en idéskisse for utvidelsen av Frigården-området i Stjørdal. Skissen er utarbeidet av PLAN arkitekter på oppdrag fra stiftelsen Hell Motorpark. Mer informasjon om utviklingen av Frigården-området og regulering av Hell Arena kommer på et åpent folkemøte i februar 2016.


Flere spennende VM-runder har vært arrangert på Lånke. Ny VM-runde arrangeres 11.–12. juni 2016. Foto: Odd Petter Haugseth

Rallycross, landbruksmesse og landsskytterstevne Frigården-arealene ligger i et område som allerede har lange arrangementog næringstradisjoner, med jevnlige VM-runder i rallycross på Lånke-banen som den mest kjente. Men nå er det enda større ting på gang. Den store landbruksmessa Agrisjå vurderer å flytte messeområdet fra Stjørdal sentrum, og til Frigården i 2017. Det årlige landsskytterstevnet skal arrangeres her i 2018. I tillegg finnes det store ledige næringsarealer i området, noe som på sikt kan bety større bedrifts­etableringer.

Hell Arena Den aller største forventningen er imidlertid knyttet til utviklingen av Hell Arena. Pådriveren i utviklingen er stiftelsen Hell Motorpark, sammen med aktører som Innovasjon Norge, de trønderske fylkeskommunene og Stjørdal kommune. Utbyggingsplanene inkluderer for det første kommersiell aktivitet som testkjøring og spesialkurs innenfor kjøreopplæring, i tett samarbeid med trafikklærerutdanningen ved HINT på Stjørdal. Den andre hovedsatsingen er knyttet til forskning og utvikling innen transport, trafikksikkerhet og kjøretøyteknologi. Med en lukket bane på fem kilometer, kan Hell Arena bli en viktig partner for Trondheims forsknings- og utviklingsmiljø innen disse feltene. Den tredje satsingen omhandler motorsport og annen ikke-motorisert idrett. Hver for seg representerer alle disse satsingsområdene spennende potensial for verdiskaping, i tillegg til at disse områdene har interessante

Foto: Erling Skjervold

Foto: Erling Skjervold

Stjørdal kommune mener at det er et betydelig næringsutviklingspotensial tilknyttet området, og har derfor bevilget midler både til en mulighetsstudie for hele Frigården og utviklingsmidler til Hell Arena.

VM-rundene på Lånke er alltid godt besøkt.

synergier seg imellom. Og ikke minst vil dette skape store ringvirkninger for midtnorsk næringsliv. Øvingsbane for NAF Det samme gjelder for NAFs investeringer i området. NAF har i 2015 investert cirka 30 millioner kroner, i det som blir landets beste og mest moderne øvingsbane for obligatorisk trafikkopplæring på Frigården. Fra og med 1. januar 2016 samles alle aktivitetene i Trøndelag her, og i overkant av 6000 førerkortkandidater vil få opplæring her årlig. Øvings­ banen er nå blitt selve flaggskipet blant NAFs 27 øvingsanlegg – et fantastisk trafikksikkerhetsanlegg midt i Norge. NÆRING I MIDT-NORGE

9


STJØRDAL Foto: www.feir.no

Bedriftsrådgiverne i Hegra Sparebank blir gjerne samtalepartner til enda flere bedrifter: Fra venstre: Arnstein Flåum, Pål Sivertsvoll, Stig Andreas Skjelstad, Erik Morten Fjerdingen, banksjef Arne Martin Laukvik og Anette Strøm Hodne.

Små bedrifter trenger banken mest Utnytter bedriften din banken godt nok? Med lang erfaring som lokalbank i Værnesregionen, kan Hegra Sparebank bistå spesielt små bedrifter med mye mer enn mange bedriftsledere er klar over.

Hegra Sparebank: ■ Markedsområde: Værnes­

regionen og Trondheim Hegra Sparebank har stort fokus på å gi små og mellomstore bedriftskun­ der kompetente råd på bedriftenes premisser. Bankens rådgivere er sertifiserte innenfor fagområdene finansiering, forsikring, tjeneste­ pensjon, plassering og betalings­ tjenester. – Erfaringsmessig er det de små bedrifts­kundene som har størst behov for å bruke oss som rådgiver og diskusjonspartner. Snekkeren som driver sin egen lille bedrift har gjerne et ønske om å bruke tiden sin på snekker­ oppdrag – og har naturlig nok ikke kompetanse på finansiering, plassering, pensjon eller forsikring. Da er det bra å ha en god og kompetent bankrådgiver med på laget, som kan gi konstruktive innspill og gode løsningsforslag, sier banksjef Arne Martin Laukvik. Korte beslutningsveier Som selvstendig lokalbank gjennom

10

NÆRING I MIDT-NORGE

over 110 år, har banken opparbeidet seg stor kunnskap om lokalt næringsliv, tette relasjoner og god kunnskap om hver enkelt kunde. – For oss handler det mye om å være tilgjengelige til enhver tid. Vi har i tillegg korte og effektive beslutnings­ prosesser, fordi alle beslutninger tas lokalt i banken. Dette er viktig for travle bedriftskunder som gjerne trenger ras­ ke svar fra banken for å kunne utnytte forretningsmulighetene sine, utdyper Laukvik. Svært fornøyde kunder Hegra Sparebank scorer svært høyt på målinger av kundetilfredshet. – Kundene våre bekrefter at de er svært fornøyde med oss, og de anbefaler ofte vår bank til venner og forretnings­forbindelser. Det tar vi som en bekreftelse på at vi gjør mye riktig, og at kundene trives hos oss, avslutter banksjef Arne Martin Laukvik.

■ Selvstendig sparebank ■ Stjørdals eneste lokale

bankalternativ ■ 23 ansatte ■ Hovedkontor på Hegramo

10 km øst for Stjørdal ■ Avdelingskontor i Søndre

gate, Stjørdal sentrum. ■ Eierskapet i Eika-Gruppen

gir tilgang til konkurransedyktige produktløsninger på alle tjenesteområder. ■ Fullservicebank med alle

banktjenester for personog bedriftskunder


STJØRDAL Illustrasjon: Tandem Reklame

Godfølelsen på fire hjul For snart 19 år siden så Kristoffersen Bil AS dagens lys. Fra dag én har stjørdalsbedriften fokusert på noe mer enn å selge bil, nemlig det å gi kundene godfølelsen. – Da vi startet opp i 1997 var det med to ansatte: meg og min far. Den gangen hadde vi kun bilsalg og leieverksted, forteller daglig leder Tore Kristoffersen. I dag har han 13 ansatte, og driver med salg av nye biler av merkene Suzuki, Fiat, Isuzu og Jeep, samt brukte biler av alle merker. Utleie av biler i mange størrelser og merker er også en betyde­ lig del av deres virksomhet. 11 meter høyt blikkfang I 2004 kjøpte familiebedriften opp verkstedet Autoservice, og gikk samti­ dig inn i eiendomsselskapet som eier bygningen i Martin Moes gate 10. Det

ble bygd ny bilbutikk i tilslutning til bygget, og ved årsskiftet i fjor kjøpte Kristoffersen Bil AS ut Riis Bilglass. De ble med det totaleier i eiendoms­ selskapet, og startet planleggingen av nytt bilvarehus. – Det første vi gjorde var å rive Riisdelen av bygget. Nå bygger vi nytt i høyden, hele 11 meter. Nybygget kommer til å vises godt, forteller Kristoffersen. Allerede til jul står det nye bobilverkste­ det klart, noe daglig leder ser frem til: – Vi har hatt en kjempesuksess med bobilsatsingen. Det nye verkstedet vårt

får seks meters takhøyde, tolv meters lengde og topp moderne utstyr. Her kan vi ta imot de fleste typer bobiler, der vi vel og merke kun reparerer bil-delen – ikke bo-delen av bobilen, forklarer han. «Goodwill» og godt rykte Til påske står også resten av bygget klart, med 600 kvadratmeter nybil­ utstilling i andre etasje, og 250 kvadrat­ meter utstillingsplass for bruktbil i første etasje. – Kristoffersen Bil blir et bilvarehus som kan levere en totalpakke. Aldri tidligere har vi hatt bruktbil inne under tak, så det er noe vi gleder oss til, sier Kristoffersen. For Kristoffersen er det viktig å tilby kunden noe mer enn bilen han eller hun kjøper. – Vi fokuserer på tryggheten ved å handle bil hos oss. Har du kjøpt bil her, skal du aldri være uten bil. Vi er en av få aktører som stiller med gratis leiebil, noe vi stort sett har klart å holde. Det handler om «goodwill», vi har alltid oppført oss som folk, og har et godt rykte. Når du kjøper bil hos Kristoffer­ sen Bil, kjøper du også en trygghets­ følelse, og det er en god følelse, smiler Tore Kristoffersen.

NÆRING I MIDT-NORGE

11


STJØRDAL

Midtnorsk anleggsbauta Maskinentreprenøren Tverås Maskin & Transport AS har gjennom mange tiår beredt grunnen for små og store utbyggingsprosjekt i Trøndelag. Stjørdals-bedriften teller i dag cirka 120 ansatte, og med en omsetning på 250 millioner kroner har bedriften etablert seg som en bauta i den midtnorske anleggsnæringen. Alle foto: Profilmedia

12

NÆRING I MIDT-NORGE


Tverås Maskin & Transport AS har sine røtter helt tilbake til 1958, i firmaet Arne Sjaastad. Etter at Arne Sjaastad døde i 1984 tok hans svigersønn Olav Tverås over firmaet. I 1986 skiftet firmaet navn til Tverås Maskin & Transport. Størst på anleggsdrift – Gjennom årene har vi vokst jevnt og trutt, og opparbeidet bred erfaring gjennom store og små oppdrag innen grunnarbeid, infrastruktur, vann og avløp, dam og kraftverk, samt utom-

husarbeider. Bedriftens hovedtjenester har alltid vært knyttet til anleggsdrift, og dette utgjør godt over 50 prosent av vår omsetning også i dag, sier daglig leder Olav Tverås. Oppdragene utføres for både offentlige og private kunder over hele Midt-Norge, men de har også hatt oppdrag rundt omkring i hele landet. Den opparbeidede tyngden, både i form av kompetanse, omsetning og ansatte, har gitt dem de nødvendige ressursene som skal til for å følge med i en bransje i utvikling. – Stadig høyere krav til kunnskap, kompetanse og teknologi er realiteter vi tar svært seriøst. Våre medarbeidere er høyt kvalifisert med lang fartstid i bransjen. I tillegg disponerer vi i dag en moderne maskinpark tilpasset vår virksomhet, sier daglig leder Olav Tverås. Tilbyr bredt spekter av nisje­ tjenester Selv om den største delen av driften er knyttet til anleggsarbeid, er Tverås Maskin & Transport også Midt Norges største totalleverandør av fjellarbeider. Med syv borerigger sprenger de fjell for videre foredling på sine ti mobile knuseverk.

I tillegg kan bedriften tilby alt fra riving, betongklipping, knusing av betong med uttak av armering, kjerneboring og betongsaging. Deres tre stikningsingeniører tar seg av det meste innen anleggslandmåling, og disponerer både enmannsbetjente totalstasjoner og GPS. En omfattende bilpark tar seg det meste innen masseflytting og maskintransport. Grilstad Marina og Lerkendal hotell Til sammen har Tverås Maskin & Transport kompetanse, erfaring og kapasitet til å ta på seg de fleste typer anleggsoppdrag. Listen over referanseprosjekter har blitt lang med årene, og inneholder blant annet: Lerkendal Hotell, Grilstad Marina, Voll Studentby, Ladebyhagen, Gevingåsen jernbanetunell, Ikea Trondheim, City Lade og Husbyåsen boligområde. – For tiden jobber vi med mange mellomstore prosjekter som Moholt Studentby, boligprosjektet Ila Lilleby, Munkvoll Gård og Hell Jernbanebru. Vi har en god ordrereserve som sikrer jobb til alle ansatte i lang tid framover, avslutter Olav Tverås.

NÆRING I MIDT-NORGE

13


SELBU

Merkevaren Selbu – Vi er stolte over historien vår, og over det flotte lokalsamfunnet vi er den del av. Men ingenting kommer av seg selv. I årene som kommer blir det viktig å legge til rette for attraktive bolig­ tomter, nye arbeidsplasser og samtidig bidra til å videreutvikle det velfunge­ rende næringslivet vi allerede har, sier han.

Kvernsteinsindustriens storhetstid, og selbuvottens utbredelse på 1800-tallet, bidro tidlig til å sette Selbu på Norges- og verdenskartet. «Selbyggen» har tatt vare på arven, og lyktes med å skape et levedyktig næringsliv i bygda. Men det nytter ikke å hvile på laurbærene, ifølge den nyvalgte ordføreren Ole Morten Balstad.

Elektronikkmiljøet er imidlertid fortsatt sterkt, sammen med en trevareindustri som har vært en hjørnestein i man­ ge tiår. Nevner vi i tillegg mekanisk industri, byggentreprenører, ost- og sjokoladeprodusenter, og ikke minst mange tilbydere innen konferanse og reiseliv, er det ingen overdrivelse å si at Selbu har et variert og spennende næringsliv.

14

NÆRING I MIDT-NORGE

«Sanddraging hos Iver Mebust»: Dette bildet er trolig tatt rundt 1951 i forbindelse med innspillingen av filmen «Sagaen om selbusteinen» som hadde premiere i 1952.

Foto: Birgitta Odén

På verdensbasis er kanskje Q-Free enda mer kjent, men ikke så mange er klar over at dette selskapet faktisk ble stiftet i Selbu i 1984, selv om hovedkontoret ligger i Trondheim i dag.

Foto: Ukjent

Fra selbuvotten til Q-Free Produksjon og eksport av kvernsteiner ble en viktig tilleggsnæring under vin­ termånedene, trolig helt fra 1400-tallet av. Den spesielle berg­grunnen i Selbu-fjellene var som skapt for for­ målet, og dette ble en god nærings­ kilde til godt ut på 1900-tallet. Likevel er det selbustrikkingen – og spesielt Selbu­votten – som er Selbus viktigste, og sterkeste merkevare. – I tillegg til å sysselsette mange, har votten bidratt til å bygge Selbu som merkevare over store deler av verden. Dette har skapt ringvirkninger også for andre næringsaktører i bygda. Selbu-navnet er forbundet med godt håndverk og noe positivt, forklarer ordføreren.

Selbustrikk i ulike former og mønstre, fra strikkeutstillingen i Selbu Bygdemuseum.


Foto: Marius Rua

Sandstranden på Vikaengene ved Selbusjøen er utvilsomt en av Trøndelags flotteste strender.

Foto: Ukjent Foto: Einar Jensen

Det finnes allerede arealer og byg­ ningsmasse ledig, til bedrifter som

ønsker å etablere seg i kommunen. Og boligtomter finnes det masse av for nye tilflyttere. Positiv vind – Det er en positiv stemning i bygda nå om dagen. Frivil­ ligheten, kulturog idrettsmiljø­ ene drives godt, boligutbyggin­ gen skyter fart, tilflyttingen øker og bygda blomstrer. Vi mener å ha et svært godt kom­ munalt tilbud på alle områder. Nærheten til Stjørdal og Trondheim gjør det også aktuelt for mange pendlere å bosette seg her. Foto: Privat

Kommunen legger til rette – Mange av våre bedrifter har nasjonale og internasjonale markedsområder, og er gode ambassadører for Selbu. Mange har også stort potensial til å videreutvikle seg. Kommunen har et godt støtteappa­ rat i så måte, både gjennom Selbu Ordfører næringsforum, Ole Morten næringsfondet og Balstad rådgivning mot Innovasjon Norge eller Fylkeskom­ munen. Alle som har gode ideer blir tatt på alvor, sier ordfører Balstad.

Bildet er mest sannsynlig tatt høsten 1886. Steinblokkene var festet til en kjetting som ble vinsjet opp på spellgubben med håndmakt. Til de største blokkene kunne det være nødvendig med 17-18 mann. Lerhølet var det siste bruddet som det ble tatt ut stein fra rundt 1914.

Det bør være mulig for de aller fleste å trives. Vi skal i alle fall gjør vårt beste, smiler Balstad, som avslutningsvis øn­ sker å understreke et viktig poeng: – Selv om vi alltid har vært opptatt av merkevarebygging og eksport i Selbu, gjelder ikke dette våre innbyggere. Dem ønsker vi ingen eksport av. De må gjerne dra ut i verden som gode ambassadører for bygda, så lenge de lover å komme tilbake, sier han med glimt i øyet.

Selbu kommune NÆRING I MIDT-NORGE

15


SELBU

Velkommen til Selbu! Nye kommunale reguleringsplaner har de siste årene åpnet for en massiv tomte­ utvikling i Selbu. Nå er det mulig å bytte leiligheten i storbyen, med en splitter ny enebolig på en ett måls stor tomt, i lykke­ landet Selbu.

Foto: Marius Rua

16

NÆRING I MIDT-NORGE

Mens det for få år siden var stor mangel på tilgjengelige boligtomter sentralt i Selbu, har nye kommune reguleringsplaner, i kombinasjon med initiativ fra Selbu Tomteselskap og lokale eiendomsaktører, satt fart på tomte- og boligutbyggingen. Samarbeidsprosjektet har fått navnet «Bo i Selbu». «Bo i Selbu»-konseptet – Med dette konseptet har mulighetene skutt fart. Tidligere var det i stor grad slik at man måtte ta til takke med en av de få kommunale tomtene som var ledige. Nå kan man velge mellom en rekke tomteområder, tomtestørrelser og ikke minst tomtepriser, sier daglig leder i Selbu Tomteselskap, Jon-Eirik Elvsveen. – Med billige tomter, kan man legge mer egenkapital i selve huset. Hvilken entreprenør man velger, er også opp til kjøperen. Man står derfor svært fritt til å velge hustyper etter eget ønske. Ser man på sluttsummen er det gode


De nye sentrumsnære boligområdene i Botnlia og Dyrdalslia, har en fantastisk panoramautsikt. Foto: Marius Rua

En av Trøndelags mest innbydende – og samtidig mest ukjente – sandstrender ligger også ved Selbusjøen. Sammen med flotte ørretelver og storslått turterreng, bør det meste ligge til rette for at stadig flere får øynene opp for selbuvottens idylliske hjembygd.

Peter Steen Angel, Interiørfoto AS

Ei bygd som har det meste Byggeklare tomter, er imidlertid ikke nok for å lykkes i satsingen på å få nye tilflyttere til kommunen. Men det mangler ikke på gode argumenter fra Elvsveen sin side. – Vi har svært mange spennende bedrifter og arbeidsplasser i Selbu.

I tillegg ligger vi bare en 30-40 minutters biltur unna et stort arbeidsmarked i Stjørdal og Malvik. Et solid kommunalt servicetilbud, en stor frivillighet, og rikt kultur- og idrettstilbud gjør at de fleste har alle muligheter for å trives her, understreker han. Foto: Marius Rua

muligheter for å få seg et hus på en ett måls tomt til verdien av en treroms leilighet sentralt i Trondheim, eller et rekkehus på Stjørdal, forklarer han, og fortsetter: – Tomteselskapet står til disposisjon med tips og råd til alle interessenter i denne prosessen. Det er mange Daglig valg som skal leder i Selbu gjøres, og vi har Tomtesels­ god oversikt over kap, Jon-Eirik hvilke muligheter Elvsveen. som finnes.

Den flotte sandstranden Vikaengene ligger ideelt til for familietur, bading, trening og ballspill.

Foto: Marius Rua

Fiskemulighetene i Selbu er gode.

Foto: Marius Rua

Selbu florerer av turmuligheter, enten det er til fots eller med sykkel.

NÆRING I MIDT-NORGE

17


SELBU

Familie med teft for byggverk Da Odd Arne Olsen tok over driften av farens livsverk, Byggmester Ingar Olsen AS, arvet han ikke bare bedriften. Han arvet også det gode ryktet.

Foto: Odd Arne Olsen

Prosjekt Fargard, arkitekttegnet enebolig i Selbu.

Foto: Odd Arne Olsen

Prosjekt Hårstadråa, åtte leiligheter i Selbu sentrum.

18

NÆRING I MIDT-NORGE


Foto: Odd Arne Olsen

Grunnarbeider ved prosjekt Hårstad­råa.

– Byggmester Ingar Olsen bygger boligdrømmen til avtalt pris og avtalt tid – med beste kvalitet. Det er det vi er kjent for, til tross for at vi bruker lite penger på markedsføring. Folk kjenner oss, og de deler gjerne sine gode erfaringer med andre, forteller Olsen.

et komplett utvalg av landbruksbygg, eneboliger og garasjer.

Overhalla Odd Arne Hus-forhandler Olsen fra nyttår Byggmester Ingar Olsen AS ble etablert som enkeltmannsforetak i 1992. I dag består bedriften av 12 medarbeidere, og i 2013 sto et nytt, mer enn 600 kvadratmeter stort kontor- og lager­ lokale ferdig på Kvellomyra i Selbu.

Foto: Odd Arne Olsen

Byggefirmaet tilbyr alt av tømrer-, mur-, flis- og betongarbeider, og er i tillegg Selbus eneste bedrift som er godkjent for å rehabilitere piper. Fra nyttår blir bedriften også Overhalla Hus-forhandler, noe som gjør at de kan tilby

Utsolgt på fire timer I tillegg til å drive Byggmester Ingar Olsen AS, eier Odd Arne Olsen eiendomsselskapet Gunnilåra Eiendom AS sammen med sin far, bror og snart også søster. Gunnilåra AS ble etablert i 2007, og selskapets spesialfelt er tradisjonelle og moderne boenheter. I 2009/2010 sto familiebedriften for ferdigstillingen av Selbus første terrassehus – et populært Gunnilåra tilskudd i det lokale boligmarkedet. eiendom Deretter ventet neste prosjekt: Seks

leiligheter i Mebonden. Da leilighetene sto klare i 2014 ble de revet vekk på fire timer, noe som vitner om stor interesse for å bygge nytt i Selbu. Akkurat det passer Olsen-familien godt. Gjør Selbu attraktivt – Det er stor interesse for leiligheter i Selbu. Vi har også et tomteområde for 15 eneboliger under behandling, men eneboligene er nok ikke like lettsolgte, sier Olsen. Gunnilåra Eiendom AS er med i prosjektet «Bo i Selbu», som skal gjøre det attraktivt å bosette seg i kommunen. – Prosjektet lar oss dele erfaringer. Her samarbeider vi for å kunne stå sterkere, noe alle forhåpentligvis vil tjene på, avslutter Olsen.

BYGGMESTER

OLSEN AS INGARwww.bm-iolsen.no NÆRING I MIDT-NORGE

19


SELBU Foto: Tandem Reklame

I januar 2016 begynner utbyggingen av Botn boligfelt. Ved siden av fantastisk utsikt over Selbusjøen, vil feltet få en gjennomgående høy kvalitet, med asfaltert veg, gatelys og egen fotballbane.

På toppen av Selbu Det er få tomter i Selbu som kan måle seg med tomtene i Botn boligfelt, som nå ligger ute for salg. Den lokale eiendomsaktøren bak tomteutviklingen, håper utbyggingen kan bidra til å skape en positiv utvikling for hjembygda si. – Vi brenner for å skape noe i Selbu, og håper Botn boligfelt kan tiltrekke seg mange nye familier og framtidige «selbygger», sier daglig leder Tor Øystein Mebust i Living Eiendom. Fra hybelhus til større boligfelt Det hele startet i 2010, da Tor Øystein Mebust, Lars Ivar Sundal og noen venner kjøpte en eiendom sentralt i Stjørdal – et hybelhus for utleie. I dag eies og drives bedriften av de to førstnevnte. – Gjennom de fem siste årene har vi vært involvert i mange ulike tomteog boligprosjekter i Selbu, Stjørdal og Trondheim. Noe har vi kjøpt, og solgt igjen relativt raskt, mens andre prosjekter har fulgt oss gjennom alle årene. Vi har imidlertid hovedfokus på Selbu, og på å bidra til en kunnskapsbasert tomteutvikling lokalt, basert

20

NÆRING I MIDT-NORGE

på ærlighet og skikkelig «stå-på-vilje», smiler han. Botn Boligfelt Myrstadbygget på Tømra, og det ærverdige bygget Bjørkhov – alias Selbu storstue – i Selbu sentrum, er eksempler på bygg som Living Eiendom er medeier i. Det er likevel ett prosjekt som skiller seg ut både i omfang og allmenn interesse i disse dager, nemlig Botn boligfelt. – Feltet har ikke vært tilgjengelig for utbygging på grunn av de kommunale reguleringsplanene, før nå. Plasseringen på åsen over Selbu sentrum gjør at feltet har helt spesielle kvaliteter. Utsikten over Selbusjøen er utrolig fin, solforholdene er gode, og de landlige omgivelsene gjør feltet godt egnet for barnefamilier – også fordi det ligger så

nært til butikker, skoler og barnehager, forklarer Mebust. Feltet utgjør omtrent 22 mål, inndelt i 11 eneboligtomter, og et område i midten av feltet der 10 «funkisboliger» skal plasseres. Utbyggingen av infrastruktur og vei begynner i starten av Januar 2016. – Arkitekten har allerede vært i arbeid i lengre tid, og flere av tomtene er nå solgt. Det er lenge siden man har kunnet tilby liknende tomter i Selbu, og vi merker en økende interesse, noe som lover godt, avslutter Tor Øystein Mebust. www.botnboligfelt.no

BOLIGFELT


Boliger med det lille ekstra – Når man bor i samme bygd som boligene våre selges i, og ser boligene nærmest hver dag, er det fint om vi kan være stolte av byggene, sier Hans Erik Sørensen ved SGS Eiendom. Eiendomsfirmaet eies av Sørensen, samt av Sverre og Askil Selboe ved Selboe Bygg. Firmaet eier flere sentrale tomteområder i Selbu og Stjørdal, og engasjerer byggentreprenører for å sette opp boligene. Som oftest er det naturlig nok Selboe Bygg som har stått for oppføringene. – 1. desember ferdigstilles to firemannsboliger med åtte leiligheter ved

Hesthåggån i sentrum av Selbu. Vi har også planer om et byggetrinn to bak disse boligene, men det er fortsatt på idéstadiet, forklarer Sørensen. Leilighetene ved Hesthåggån har innlagt gulvvarme og varmepumpe/ aircondition, og som alle andre boliger SGS Eiendom bygger, har de livsløpsstandard. Ved andre bolig­ prosjekter har

bedriften bygget leiligheter med blant annet jordvarme eller vannbåren varme, flotte garasjer og litt ekstra kvalitet på det meste. – Vi investerer i kvalitet og pent utseende, uten at prisen blir vesentlig høyere, utdyper Sørensen. SGS Eiendom er også medlem i «boiselbu-konseptet», og har stor tro på den felles satsingen på tomte- og boligutvikling blant bygdas eiendomsselskaper.

To firemannsboliger med åtte leiligheter ved Hesthåggån i Selbu.

I Selbu Sentrum, like ved Selbusjøen Hotell og Gjestegård, finner du Camp Eggen. En hyggelig innredet låve som innbyr til alt av sosialt samvær. Vårt brede spekter av tilbud og aktiviteter rettes mot både private lag, men også tilrettelagte arrangement for næringslivet. Vår låve kan brukes til alt av selskaper og aktiviteter - fra vugge til grav. Vi strekker oss langt for å imøtekomme kundenes behov og ønsker. For oss betyr det mye å ha personlig kontakt med våre kunder, og vi gir rom for personlige tilføyninger, om det er ønskelig. Stilen vår er avslappet og ledig i et lokale som ligger privat til. Tilbakemeldingene vi får fra våre kunder er at vi yter god service, er hyggelige og genuine, og at det alltid er god stemning og atmosfære i låven vår. Book ditt arrangement hos oss i dag. Vi finner alltids en løsning som passer deg!

www.campeggen.no Tlf: 907 77 717 post@campeggen.no

Følg oss gjerne på Facebook!

NÆRING I MIDT-NORGE

21

Foto: Hans Erik Sørensen

Når Selbu-bedriften SGS Eiendom selger boliger, er de alltid litt ekstra påkostet.


SELBU Foto: Tom Runar Buljo

Foto: Tom Runar Buljo

Et av Sifas selvutviklede produkter er en populær postkasse med stativ – høy kvalitet både på design og produksjon.

Presis tynnplatebearbeiding Gjennom systematisk satsing på økt effektivitet, kvalitet og leveransepresisjon, har Selbu-bedriften Sifa AS etablert seg som en av landets ledende bedrifter innen tynnplatebearbeiding. – I løpet av de siste årene har om­ setningen økt med 20 prosent hvert år, mens effektiviteten har økt med 30 prosent, sier daglig leder Eivind Aune. Lean produksjon Sifa leverer tjenester og produkter tilknyttet alt fra konstruksjon, produkt­ utvikling, stansing, laserskjæring og vannskjæring, til knekking, valsing, sveising, lakkering og montering. Bedriften tar på seg oppdrag fra både store og små bedrifter i inn- og utland, enten det er utvikling av prototyper eller produksjon av større serier. Med sin brede kompetanse og maskinpark bistår de gjerne kunden fra idé til ferdig produkt. – Kvalitet, leveransepresisjon og godt samarbeid med alle kunder og sam­ arbeidspartnere er svært viktig for oss. Gjennom lean-prosjektet vi har kjørt de

22

NÆRING I MIDT-NORGE

siste årene har vi snudd på alle steinene i organisasjonen. Både internt i produk­ sjonen, men også i vår samhandling eksternt, forklarer Aune, og fortsetter: – Dette har fjernet mye ikke-verdi­ skapende tidsbruk, og har etablert seg som et tankesett som sitter i veggene. Dette frigjør tid til å hjelpe kunder med akutte behov. Da stiller vi opp, og leverer gjerne på dagen. Det får man ikke til med en kinesisk leverandør, bemerker han. Utvider maskinparken Nylig har bedriften investert over 10 millioner kroner i nye maskiner og programvare; blant annet en fiberlaser og en knekke med automatisk verktøy­ bytte. – Laseren er akkurat innkjørt, og kan skjære i reflekterende materialer som eksempelvis kobber, og det er ganske

Foto: Amada-Gruppen

Daglig leder Eivind Aune er spent på innkjøringen av den nye laserskjæreren.

Med hastighet opptil 170 meter per minutt, skjærer laseren med en hundredel millimeters nøyaktighet.

unikt. Den er i tillegg veldig rask, herunder også kostnadseffektiv, og skjærer med en hundredel millimeters nøyaktighet. Den nye laseren åpner også opp for nye kunder, spesielt innen bygg- og anleggssektoren. – Alle som har behov for behandling av stålplater vil kunne ha bruk for våre tjenester, enten det er plater til hus­fasader, rekkverk, trapper eller andre stålprodukter. Og kanskje først og fremst der det er et visst behov for mengde og repetitiv produksjon, understreker Aune. Med sine 23 ansatte er Sifa en hjørne­ steinsbedrift i Selbu, og har siden etableringen i 1992 holdt til i lokalene langs fylkesveg 705 i Tømra.

www.sifa.no


SELBU

Tro mot tradisjonene Selbu Byggtre AS holder til i Innbygda i Selbu, og ble etablert etter oppkjøp av Kjeldstadhytta i 2012. – Vi er jo opprinnelig en hytteleve­ randør, men etter oppstarten har vi gått bredt ut med våre produkter i markedet. Vi leverer alle typer hytter i laft, samt bindingsverk i form av pre­ fabrikkerte veggelement. Prefabrikkerte vegg­elementer produseres i tillegg til alle typer bygg, som bolighus, garasjer, næringsbygg og landbruksbygg, da hoved­saklig som underleverandør. Fel­ les for alle produktene er god kvalitet og kort byggetid på byggeplass. fortel­ ler Kjeldstad. Nylig dro bedriften i havn et stort pro­ sjekt: Underleverandør av veggelemen­ ter til Ranheim stadion i Trondheim. – Vi har nå investert i ny produksjons­ linje for prefabrikkerte elementer. Det gir oss muligheten for å tilby veggele­ menter i større skala, forteller Kjeldstad.

Fra Selbu til England – Vi har stort fokus på å ivareta kom­ petanse og muligheten for å bygge tradisjonelle bygg, samtidig som våre produkter har moderne layout og funksjonalitet. Våre 17 ansatte er ute­ lukkende fagarbeidere. Dette gjør at vi stadig søker utvikling av gamle og nye produkter, forteller daglig leder Aage Kjeldstad. Bedriften er for mange mest kjent for merkevaren «Selbuhytta», som hovedsakelig leveres til privatmarkedet i Midt-Norge, Gol, Geilo og på Møre. I tillegg eksporterer bedriften lafte­ hytter til England.

Foto: Selbu byggtre

Hos Selbu Byggtre AS går tradisjon og nytenking hånd i hånd. Det har resultert i en tredobling av omsetningen på tre år.

Enkelgarasje med carport og bod i moderne design

oner i 2015. Det er altså en tredobling av omsetning siden oppstarten. Og det satses fortsatt: – Garasjebygg under merkenavnet «Selbugarasjen» lanseres i disse dager. Selbugarasjen fremstår i nytt og mer moderne design, og kan tilpasses den enkelte kunde etter behov, forklarer Kjeldstad, som er spent på responsen i markedet etter at garasjen nettopp er lansert på boligmessen i Trondheim.

Selbugarasjen Miksen mellom tradisjon og nytenking har vist seg å fungere – Selbu Byggtre AS går mot en omsetning på 30 milli­

Foto: Selbu byggtre

Tradisjonell laftet hytte (laminert maskinlaft) som dekker dagens behov til funksjonalitet og kvalitet. NÆRING I MIDT-NORGE

23


SELBU Foto: Garberg Foto AS

Foran fra venstre: Unni Moslet, Gunn Hilmo, Asbjørn Rindal, Oddveig Mæhla, Hilde E. Garberg og Grete Horven.

Kundene strømmer til, og de ansatte blir Hos Selbu Økonomi og Regnskap AS trives både kunder og ansatte så godt, at det autoriserte regnskaps­ kontoret må utvide, og flytte inn i nye lokaler. – Vi flytter ikke så langt, altså, bare en etasje ned. Det forteller daglig leder Unni Moslet hos Selbu Økonomi og Regnskap AS, som i tillegg til hovedkontoret i Selbu har avdelinger både i Stjørdal og Tydal. Blir flere fra nyttår Etter jul blir teamet, som i dag består av seks ansatte, utvidet til syv. Da ble avgjørelsen om å flytte til nye, større lokaler i Neaporten enkel. – Kundemassen øker, og vi trenger rett og slett mer plass. Det skal bli godt med store, lyse lokaler, sier Moslet. Varierte kunder gir varierte oppgaver Per i dag har bedriften omtrent 340

24

NÆRING I MIDT-NORGE

kunder, i en variert kundeportefølje. Blant kundene finner vi både små og mellomstore bedrifter, aksjeselskap og en rekke lag og organisasjoner. – Det finnes en del dataprogrammer som er tilrettelagt for lag og organisasjoner, men ofte er det ingen som kan faget, og da kvier de seg for å ta det i bruk, forklarer Moslet. I tillegg til å utføre tjenester som regnskapsføring, fakturering og årsoppgjør, bistår de også borettslag og sameier med administrasjon. For Unni Moslet er det nettopp de varierte arbeidsoppgavene som gjør at hun trives så godt som hun gjør.

Kun én har sluttet – på snart 20 år – Ingen dager er like, og vi har forskjellige oppgaver for hver kunde. Vi er en stabil arbeidsgjeng, og faktisk har kun en sluttet – på snart 20 år, forteller Moslet, som avslutningsvis trekker frem godt miljø, god dialog med kundene og fokus på kompetanseheving som viktige faktorer for det gode arbeidsmiljøet. – Vi strekker oss langt for kundene, og har et motto som vi liker å bruke: Er du fornøyd si det til andre, er du misfornøyd si det til oss!


SELBU Foto: Tom Runar Buljo

Foto: Tine

TINE Meieriet Selbu.

Selbu blå: En blåmuggost med smidig konsistens, og en rund, fyldig og aromatisk smak, oppkalt etter sitt produksjonssted i Selbu.

Tradisjonsrik osteprodusent fra Selbu Som landets eneste TINE-anlegg som produserer blåmuggost, forvalter TINE Meieriet Selbu en lang norsk mattradisjon.

De kjente og populære blåmuggostene Normanna, Norzola, Royal Blue, Selbu Blå samt salatostene Kybos, ternet Jarlsberg® og ternet Normanna, blir alle produsert her. Spesialanlegg for produksjon av blåmuggost – I fjor produserte vi cirka 700 tonn totalt, fordelt på 16 artikler. Anlegget vårt er svært moderne og det meste er automatisert i selve produksjonen. Men vi har fortsatt en del manuell håndte-

Foto: Tom Runar Buljo

Mange trøndere har kjørt langs riksveg 705 fra Stjørdal mot Selbu, og sett TINE-meieriet som ligger i Innbygda, rett før man ankommer Selbu sentrum. Men ikke like mange er klar over hva som produseres her. – Meieriet har produsert blåmuggost siden etableringen på midten av 1950-tallet, og i dag er vi eneste gjenværende TINE-anlegg som produserer denne osten, forteller meierisjef Heidi Kristin Mathisen.

Meierisjef Heidi Kristin Mathisen og yster Anne Mork har vært ansatt ved TINE Meieriet Selbu i 30 år, og kjenner både anlegget og hverandre godt.

dette meieriet ble valgt som et av TINEs spesial­anlegg for produksjon av blåmuggost. – Vi er avhengige av tung fagkunnskap, og over 80 prosent av de ansatte har fagbrev. Muggkulturene vi benytter er rendyrkede kulturer. Det er derfor strenge krav til hygiene og renhold. Gode rutiner og streng kvalitetskontroll ivaretar dette, utdyper meierisjefen. Osten lages av lokal melk TINE Meieriet Selbu har ikke bare stabil, lokal arbeidskraft. All osten produseres av lokal melk fra gårder i Selbu og Tydal. – Per i dag har vi 26 ansatte, og vi har lite utskifting. Det virker som de ansatte trives godt, og vi håper det også kjennes på den gode ostesmaken, smiler Heidi Kristin Mathisen, som leder en av Selbus største private arbeidsplasser.

ring i enkelte ledd i produksjonskjeden, før vi sender osten til sentrallageret på Heimdal, og deretter distribueres den til butikker og storhusholdninger over hele landet, forklarer Mathisen. I tillegg til deilig ostelukt sitter det mye kunnskap i veggene på dette meieriet. Det er neppe tilfeldig at akkurat NÆRING I MIDT-NORGE

25


SELBU

Kreativt møte­ sted med sjel Foto: Eir-Jørgen Bue

Legger man kurs og konferanser til Selbu­ tunet, venter det en hjemmekoselig atmosfære, yrende kreativitet og smak­ fulle matopplevelser. Her kan man rett og slett senke skuldrene og nyte livet. På låven arrangeres både bryllup og firma­ arrangementer, for opptil 350 personer.

26

NÆRING I MIDT-NORGE

Det er tydelig at vertskapet som ønsker deg velkommen på Selbutunet er krea­ tive og sjelfulle mennesker.

Jentene på tunet byr gjerne på søte fristelser. Foto: Iris Aune

Nytt sjokoladeverksted Spille inn sanger i studio, lage firma­

Forestilling med gåsehudgaranti Etter en lang faglig dag samles man gjerne i det koselige stabburet. Da fyres det i peisen og etter litt smaking av eget øl og en quiz, får de besøk av en ubuden gjest. I andre etasje sitter nemlig en skuespiller i rollen som Belle Gunnes – ungjenta som utvandret fra Selbu skulle vise seg å bli den største kvinnelige seriemorderen igjennom tidene. – Det er en sterk og gripende historie som rører noe hos alle, sier Aune.

Selbutunet byr på flere fore­ stillinger med lokale historier.

Foto: Iris Aune

Jentene på tunet Det er ikke bare harmonisk interiør og god mat som gjør Selbutunet unikt. Stedet er idyllisk plassert nede ved elven Nea, ved siden av en nihulls golfbane, med et bredt aktivitetstilbud i umiddelbar nærhet. – Alle som jobber her bare elsker å få besøk, lage god mat og sørge for at gjestene storkoser seg. Når bedrifter kommer på overnatting, er den faglige delen viktig, men vi ser hvor godt det er for samholdet og teamfølelsen når de kan pushe konkurranseinstinktet og møte kolleger svett og flirfull. Det gjør underverker, smiler hun.

reklame, rappellere, dra på kanoturer, oppleve Selbutunets «63 grader nord» eller bli med på båtcruise på Selbusjøen med historiske rammer. I tillegg jobbes det nå med å ferdigstille et sjokolade­ verksted i kjelleren. – I år hadde vi blant annet sommerfes­ ten til Trønderenergi på låven/storstua vår. Med selskap av Kathrine Moholt, Rein Alexander og Jan Fredrik Karlsen var det fantastisk stemning, sier Aune. Med fem ansatte, god hjelp fra foreldre og tilkallingsvikarer ved behov, har de kapasitet for 350 personer ved større arrangement.

Foto: Iris Aune

– Vi er ikke noe konferansemaskineri. Hos oss er det personlig og særegent, forteller Iris Aune, daglig leder ved Selbutunet. Da hun og mannen kjøpte den gamle skogbruksskolen i Selbu, ville de skape et litt annerledes møtested tilrette­ lagt for kurs og konferanse. Etter en lang oppussingsprosess, hvor miljø og gjenbruk har vært viktige stikkord, er lokalene nå preget av et hjemme­ koselig interiør hvor gamle møbler og håndverk er tatt vare på.

Låven har sesong fra mai og ut september og er perfekt til bedriftens sommerfest.


Foto: Eir-Jørgen Bue

Selbutunet holder til bare 30 minutters kjøretur fra Værnes og en time fra Trondheim. Daglig leder Iris Aune ønsker alle hjertelig velkommen til et kreativt møtested med sjel.

NÆRING I MIDT-NORGE

27


TYDAL

Foto: Mattias Jansson

Det majestetiske Sylan-massivet ruver i Tydalsterrenget.

Fjellbygd med store næringsmuligheter Det finnes omtrent fem ganger flere hytter i Tydal, enn det finnes husstander. Det er liten tvil om at folket i den vakre fjellbygda i stor grad lever av ringvirkninger av hytteturismen, men de har også mange andre ben å stå på. 28

NÆRING I MIDT-NORGE


Foto: Tydal kommune

Foto: Børge Hanssen

Foto: Mattias Jansson

Karolinerspelet er en spennende historisk uteforestilling på vinterstid.

Foto: Kirsten Olava Hofstad

Den idylliske Nesjødammen med Sylan i bakgrunn.

Tydal har historisk sett vært en kommune preget av jordbruks- og skogsdrift. Bygda har livnært seg av naturens ressurser, med det nydelige Neavassdraget som livsnerve, de to store innsjøene Nesjøen og Stuggusjøen, og det majestetiske fjellmassivet Sylan som viktige ressurser.

Kommunen legge til rette Kommunen jobber aktivt med å legge til rette for dette, og for annen næringsvirksomhet, forteller Horndalen. – Det er blitt utviklet en strategisk næringsplan for kommunen, som sammen med vedtekter for næringsfondet legger premissene for hjelp

Svært billige tomter Hand i hand med utviklingen av næringslivet, går selvsagt bolig­ utviklingen. Det nye boligfeltet i Søliåsen i kommunesenteret Ås, er viktig i så måte. – Kommunen har en svært god startlån-ordning, og tomtene selges i tillegg svært billig. For under 100 000 kroner får man en ferdig opparbeidet tomt, med gangavstand til skoler, barnehager og alt man ellers trenger, sier Horn­ dalen.

«Storsylen Opp» er et motbakkeløp som går fra Nedalshytta i Tydal og opp til Storsylen som ligger 1762 meter over havet. Tydalingen Niklas Dyrhaug er en av arrangørene.

Foto: Tydal kommune

– Det finnes store muligheter her for næringsliv som retter seg mot hyttefolket og fritidsmarkedet. Mange lokale aktører satser i den retningen, men potensialet for økt satsing er fortsatt stort, sier den nyansatte næringssjefen i Tydal kommune, Heidi Horndalen.

Variert næringsliv Samtidig finnes det flere spennende næringsaktører i bygda allerede. Tydal Trappefabrikk har drevet jevnt og godt siden 1986, og tidlig på 90-tallet oppsto det lille næringseventyret Aurotech Ultrasound, som utvikler digitale ultralydsystem til et internasjonalt marked. Ellers finnes det en kjent rideskole, mange eiendomsaktører, flere små dyktige aktører innen håndverk og trearbeider, samt et bredt spekter aktører innen handel- og service, samt en lang rekke enkelt­ personforetak. Foto: Merete Lien

Kraftutbyggingen av Neavassdraget har betydd mye for bygda, men det Næringssjef har sannelig også Heidi Hornturismen. Væktardalen stua Turiststasjon – det som i dag er Væktarstua Hotell – ble bygd allerede i 1929, og fraktet turister fra Trondheim til Tydal med hest og slede over fjellet. Siden den gang har hytteturismen stått sterkt, og spesielt området rundt Stugudalen er i dag et friluftseldorado.

til nyetableringer. Alle som har gode ideer kan søke om økonomisk støtte fra fondet. Det er også fastsatt områder regulert for næringsformål, og vi ønsker på denne måten å støtte opp om alt som kan bidra til å utvikle næringslivet i Tydal, forklarer hun.

Tydalshallen er en topp moderne idrettshall.

NÆRING I MIDT-NORGE

29


TYDAL Væktarstua Hotell ligger idyllisk til i hjertet av hytteområdet i Stugudalen.

Foto: Jon Kristian Haukdal/Interiørfoto

Tradisjonsrikt fjellhotell i ny drakt Væktarstua Hotell i Tydal har alltid tatt vare på historien sin, men har gjennom sine 86 driftsår også evnet å fornye seg. I dag tilbyr de kurs-, konferanse- og fritidsfasiliteter med en helt egen sjarm. Dessuten er det nå mulig å få en mer regelmessig tilknytning til stedet – 14 leiligheter tilknyttet hotellet er nemlig til salgs. 30

NÆRING I MIDT-NORGE


Foto: Jon Kristian Haukdal/Interiørfoto

Foto: Jon Kristian Haukdal/Interiørfoto

Væktarstuas Kon-Tiki-utstilling.

Foto: Jon Kristian Haukdal/Interiørfoto

En unik lavvo med plass til over 100 mennesker.

Foto: Jon Kristian Haukdal/Interiørfoto

Martine Unsgård og ektemannen bygde Væktarstua i Stugudal allerede i 1929. På den tiden var Stugudal en kar­ rig, værhard, avsidesliggende fjellgrend med noen få gårder, uten veiforbindel­ se. Turistene ble fraktet med hest, og etter hvert bil, mens andre kom til fots. Martines søskenbarn, Thor Heyerdahl, var også på besøk her flere ganger.

Et annerledes arrangement Minneverdige opplevelser har også mange hatt i den spesielle lavvoen som står en kort spasertur fra hotellet. Lavvoen er også tilknyttet et langhus og to massasjebad. – Lavvoen har både gulv- og takvarme, og et automatisk lufteanlegg som sikrer at bålkosen ikke blir ødelagt av røyk. Med plass til godt over 100 personer kan de fleste arrangementer avvikles her, enten det er bryllup, barnedåper eller bedriftssamlinger. Det blir en mer uformell ramme der roen senker seg,

14 leiligheter til salgs Væktarstua Hotell har i tillegg flere små møterom og en større konferansesal. De har eget kjøkken, en kafé, flere stuer og en spisesal. Den totale overnattings­ kapasiteten er på 128 senger. – Hotellfløya er nyoppusset med 30 rom, med nye balkonger, samt tilgang til felles kjøkken og stue. Ni av disse er allerede solgt, forklarer han, men understreker samtidig at de har tilbake­ leie-avtaler med flere av de nye eierne, slik at den totalt overnattingskapasite­ ten på hotellet ikke er redusert. Prisene ligger rundt 400 000 kroner, og bør være et godt alternativ for alle som ønsker seg hytte i Tydal med de friluftsmulighetene dette medfører, men som samtidig ønsker å bruke lite tid på vedlikehold. Når man kommer sliten hjem fra herlige natur­opplevelser, er det deilig å finne maten ferdig til servering i kafeen, og badestampen rykende varm.

Villmarksleiren rett bak hotellet.

Flotte leiligheter på hotellet er nå ute for salg.

For mer informasjon om leilighetene som ligger til salgs, se www.syleneeiendom.no

Væktarstua Hotell fremstår rett og slett som et sted som har tatt vare på sjela si, men som samtidig evner å fornye seg så mye at hotellet skal forbli et ettertraktet besøksmål for framtidens generasjoner. www.vaektarstua.no NÆRING I MIDT-NORGE

31

Foto: Jon Kristian Haukdal/Interiørfoto

Kon-Tiki-utstilling – Han søkte ofte hit til fjellene i Tydal for å finne roen, og han trivdes utvil­ somt godt i selskap med sitt søsken­ barn og hennes familie. Det er kanskje ikke tilfeldig at boken om den strabasi­ øse ferden over Stillehavet ble skrevet nettopp her i 1948, sier Helge Kvit­ hammer, som i dag driver Væktarstua. Hotellet har i dag sin egen Kon-Tikiutstilling der Heyerdahls skrivemaskin og andre objekter er utstilt. Helge er fast foredragsholder når kurs- og konferanse­gjester tar et avbrekk i programmet sitt, og får en historie­ leksjon av det minneverdige slaget.

og nærheten til naturen føles på krop­ pen, forteller Kvithammer. – Tar man med alle ansatte hit til oss, trenger man ikke irritere seg over at halvparten må dra hjem å kjøre barna på trening midt under bedriftsmidda­ gen, understreker han med et glimt i øyet.


MERÅKER

Meråker: Toppen av frihet Googler du Meråker kommune, er dette mottoet det første treffet du får. Og kommunens kommunikasjonsmedarbeidere treffer godt; fjellkommunen innerst mot svenskegrensen har flust av både topper og frihet.

Foto: Karsten Tidemann

Medaljefabrikk Andre kommer av helt spesielle grunner: Dette er fremfor noe annet sted i Midt-Norge bygda vi forbinder med sportslige triumfer i skisporet, på standplass, skytebanen og i håndball­ hallen. Meråker videregående skole har blitt litt av en medaljefabrikk og kan skryte av å ha hatt en rekke kjente idrettsprofiler som elever. Skolen er til­ knyttet flere moderne idrettsanlegg til glede for både fastboende og tilreisende, og idrettsglad ungdom setter uten tvil sitt preg på lokalsamfunnet.

32

NÆRING I MIDT-NORGE

Samarbeid med næringslivet Mellom treningskledte atleter finner vi imidlertid også en god del arbeids­ folk. Meråker har lange tradisjoner som industrisamfunn, noe som i dag videreforedles av en rekke bedrifter innen mange ulike bransjer. – Det eksisterer en gjensidig avhengighet mellom kommu­ nen og bedriftene som krever et nært samarbeid, sier Kari Anita Furunes. Hun ble tidligere i høst valgt til å lede kommunen i kom­ mende periode, som første kvinnelige ordfører noensinne. Foto: Ole Alexander Kirknes

Meråker ligger høyt og fritt til, og med vel 1300 kvadratmeter som boltre­ plass for de cirka 2500 innbyggerne gir virkelig begrepet frihet mening. Men meråkerbyggene deler gjerne på godene. I løpet av de siste tiårene Ordfører Kari har antallet hytter Anita Furunes eksplodert, og hver helg trekker hyttefolket til bygda for rekreasjon og friluftsliv. Med korte avstander til Værnes lufthavn og resten av Trønde­ lag, er Meråker midt i blinken som ferie- og langhelgsdestinasjon.

Og planene for videre utvikling er klare: – For den som vil satse er alle mu­ ligheter åpne, både med tanke på beliggenhet, infrastruktur og de gode fagmiljøene vi har her. Det kommunen kan bidra med er god og rask saksgang, veiledning og hjelp der det er behov. Vi må legge til rette for at gode idéer ikke blir liggende, sier Furunes. Kommunens nye arealplan har en tydelig strategi om

økt vekst og utvikling, og ordføreren trekker også frem de kommende års utbedringer av både vei og jernbane som viktige faktorer for at nærings­ livet skal vokse. Etter mange års kamp for elektrisitet til Meråkerbanen og Trønderbanen er det vedtatt at dette skal være på plass i 2020, noe som både betyr mindre miljøbelastning og mer transport. Stolt av ildsjelene Ny-ordføreren har brukt høsten til å bli bedre kjent med innbyggerne i kommunen, noe hun vil fortsette med utover vinteren. Hun er stolt av hva folk i bygda får til, og fremhever de mange ildsjelene innenfor næringslivet med nye tanker og visjoner. – Det betyr mye å ha slike innbyggere – de er ekte ambassadører for bygda!

Meråker kommune


MERÅKER Foto: Lene Prøven

Oppskriften på suksess Meråker Kjøtt har produsert deilige kjøttvarer til det midtnorske markedet i over 60 år. De gamle gode oppskriftene tukles det ikke med, men samtidig er bedriften i kontinuerlig utvikling og i takt med markedet.

– I begynnelsen drev vi et tradisjonelt kjøttutsalg, først og fremst rettet mot lokale husstander. Etter hvert startet vi både slakting og produksjon i større kvantum. Dette pågikk frem til 2007, da vi avviklet slakteavdelingen. Denne ble ombygd til en soddfabrikk, mens produksjonsavdelingen består i

Produktene selges i hele landet I dag produserer de en rekker varer for Nortura og Gilde, som selges over hele landet. Produktene som selges under Meråker Kjøtt-logoen går i hovedsak beste velgående, til det midtnorske markedet, og finnes forklarer han, og blant annet i mange Rema 1000- og bemerker: Coop-butikker sine hyller. I tillegg går – Jeg har for det store kvantum til storhusholdnings­ meste arbeidet markedet, gjennom avtalene de i produksjonen i har med Matgrossisten og Service­ disse årene, men grossisten. så merket mine – En av våre fortrinn har vært en stabil kolleger at jeg var arbeidsstokk. Mange har vært her hele en sinke, og flyttet sin karriere. Dette gir kompetanse med meg opp på stor overføringsverdi til yngre krefter, kontoret, humrer I sentrum av norsk mattradisjon og ikke minst til lærlingene innen daglig leder Per matfag – som vi har mange av. Arven Johan Pedersen videreføres på en god måte, og de selvironisk. gode oppskriftene er heldigvis i beste hender, smiler Per Johan Pedersen. Miks av gammelt og nytt Fra år 2000 til i dag har de økt antall ansatte fra 20 til 60, og omsetningen har økt jevnt og trutt og nærmer seg 200 millioner. De har med andre ord gjort mye riktig. – Her er det de gamle, gode oppskriftene som fortsatt gjelder, i tillegg til at vi Foto: Lene Prøven

Da Per Pedersen og kompanjongen hans etablerte kjøttforretning på industristedet Meråker i 1954, tok det ikke lang tid før også sønnen Per Johan ville bidra. 50 år senere virker det som han fortsatt er like ivrig.

selvsagt har kommet opp med noen nye produkter. De stekte kakene og pølsene, er klassikere som fortsatt er umåtelig populære, sier han.

Tlf. 74 81 04 11 - www.merakerkjott.no - E-post: post@merakerkjott.no NÆRING I MIDT-NORGE 33


MERÅKER Foto: Fotograf Per Erik Reitås

Alt står klart for nye bedriftsetableringer Avviklingen av Elkems smelteverk i Meråker i 2006, førte til at det nå finnes både tomter og bygningsmasse klare til bruk ved næringsparken i Kopperå. I tillegg står et bredt spekter av bedrifter som tilbyr industrielle støttefunksjoner, klare til å ta imot nye etablerere. 34

NÆRING I MIDT-NORGE


Foto: Oda Aurora Aune

Foto: Oda Aurora Aune

Foto: Oda Aurora Aune

Kopperå Elektro.

Kopperå Forvaltning.

Tilbyr de fleste støttefunksjoner Industributikken Kopperå Forvaltning har eksempelvis det aller meste av service­produkter – mange av dem finnes allerede på lager. Butikken er agent for Yara, og har også tankanlegg for diesel. Ellers finnes det både et vaskeri, regn­ skapsfirma, flere mekaniske verksted, elektrofirma, tynnplateverksted, kjøkkenprodusent, samt aktører innen bespisning og overnatting i denne næ­ ringsparken. Til sammen utgjør dette et sterkt fellesskap, som alle drar nytte av. Driverne av næringsparken bidrar

i tillegg til at fasilitetene alltid er i god stand. – Gjennom inntekter på utleie av bygninger, øvrig infrastruktur og annen utleie, kan anleggene vedlikeholdes og fornyes. Vi bidrar på denne måten til å styrke konkurranseevnen til de bedrifter som etablerer seg i næringsparken, forklarer Strømstad. Elektrifisering av Meråkerbanen Meråker næ­ ringspark ligger nært til E14, litt nordøst for Meråker sen­ trum, og ligger derfor også nært Meråker­ banen som har et sidespor inn til parken. Med den planlagte elektrifiseringen av Meråkerbanen frem mot 2020, tror Strømstad at parken også kan egne seg godt som et midlertidig anleggs­ område i byggeperioden. – Når Meråkerbanen skal bygges ut og elektrifiseres, må de ha et anleggs­ område i nærheten. Stjørdalen er trang, helt til man kommer til Meråker, men det er mer enn nok plass her i parken, bemerker han. Foto: Oda Aurora Aune

Meråker Næringspark AS ble etablert for å utvikle industriområdet i Kopperå, etter at Elkem Meråker AS avviklet all produksjonsvirksomhet i Kopperå i 2006. Det meste av industrilokalene er i dag fjernet, og hovedområdet er fordelt på to store flater på til sammen 15 000 kvadratmeter. Elkem har overdratt eien­ dommen med resterende byggmasse til Meråker Næringspark AS, som er 100 prosent eid av Meråker Kommune. – Infrastruktur som fiber, strøm, Styreleder prosessvann Torbjørn Berg og jernbane er Strømstad allerede på plass. I tillegg finnes det allerede et svært bredt spekter av bedrifter i parken, som kan tilby de fleste typer støttefunksjoner til nyetablerere. Alt er egentlig klart for nye bedriftsetable­ ringer her, sier styreleder Torbjørn Berg Strømstad.

Garderobebygget.

Det ser ut til at det gamle industri­ stedet Kopperå er på tur til å få en ny oppblomstring, til glede for nærings­ livet og folk flest i Meråker. – Alle interesserte er velkommen til å ta kontakt med driftsleder Ivar Kvernmo for mer informasjon, avslutter Torbjørn Berg Strømstad.

BEDRIFTER I NÆRINGSPARKEN Kopperå Bilpleie Kopperå Elektro AS Kopperå Forvaltning AS Kopperå Tynnplateverksted AS Kopperå Vaskeri & Rengjøring AS Kopperaa AS Aktiva Solsiden AS Stein Erik Juliussen Meråker Mekaniske Verksted AS Norsk Kjøkken og Interiørmontasje AS

Ved spørsmål knyttet til Meråker Næringspark, ta kontakt med driftsleder Ivar Kvernmo: E-post: ivar.kvernmo@mnpark.no Mobil: 905 34 581


MERÅKER

Satser mot Stjørdal

Elektrobedriften ble stiftet i 1991 og er lokalt forankret i Meråker Næringspark i Kopperå. De første årene var driften knyttet mye mot smelteindustrien, men etter nedleggelsen av Elkem i 2006, har de rettet seg mer mot bedrifts- og privatkunder. – Vi har fem kompetente elektrikere som bidrar til en årlig omsetning på 4,5 millioner. Og som autorisert elektroinstallatør tar vi på oss det meste av elektroarbeid til konkurransedyktige priser og med kort leveringstid, sier daglig leder Ivar Kvernmo. Setter inn støtet på Stjørdal Kvernmo forteller at de har levert elanlegg til rundt 150 hytter på Storlien og Åre. Men med mindre aktivitet på

Foto: Per Erik Reitås

Kopperå Elektro AS byr på rådgivning, reparasjoner og elektriske installasjoner til både nærings- og privatkunder. Hele Trøndelag, men spesielt Meråker og Storlien har nytt av deres kompetanse gjennom årenes løp. Nå står også Stjørdal for tur. hyttefronten over grensen er de på jakt etter nye markeder, og setter nå støtet inn mot Stjørdalen. Blant annet står lys­ installasjon på den nye Forrabrua for tur. Bedre sikkerhet med tilstands­ kontroll Meråkerbedriften kan også utføre brannforebyggende el-kontroll, med veiledning om tiltak for å bedre sikker­ heten og tips for å øke komfort og funksjonalitet. Ved utført el-kontroll, kan man oppnå redusert forsikrings­ premie, tipser Kvernmo. – Vi er en seriøs og ryddig organisasjon, som ønsker å gi kundene en positiv opplevelse gjennom god service og oppfølging. Vi leverer det vi lover til riktig tid og pris – det kan alle stole på, sier Kvernmo til slutt.

Montør Alf Morten Buland i aksjon.

Fire av de ansatte ved Kopperå Elektro: Fra venstre montør Alf Morten Buland, daglig leder Ivar Kværnmo, montør Ulf Ånnegård og møntør Pål Saur.

36

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Per Erik Reitås

Tlf. 74 81 40 20


MERÅKER Foto: John Ivar Strand

Reparasjon av krok­ ramme til Mesta.

Bedriften har sitt utspring i Kopperå Industrier og Kopperå Industriservice, som siden 1992 har produsert stål­ tanker og siloer både for industrien og landbruket. Meråker Mekaniske Verk­ sted har siden 2010 videreført denne produksjonen i sitt 1000 kvadratmeters store verksted. – Produksjonen av ståltanker ble satt i gang etter forespørsel fra Shell Norge, og vi har hittil laget cirka 4500 tanker i ulike størrelser, sier daglig leder John Ivar Strand.

Uno-X og store midtnorske entreprenø­ rer er andre aktører på referanselisten. Alle tankene kan leveres med dobbel bunn, og stålet holder bedre kvalitet enn kravene etter Norsk Standard. – Tankene trykktestes to ganger for å sikre at produktet leveres i henhold til bedriftens egne kvalitetskrav. Vi leverer alle typer ståltanker: syrefaste og rustfrie tanker, oljetanker, dieseltanker, siloer, samt ståltanker til fiskeindustri­ en. Alle ståltanker blir tilpasset til kun­ dens ønsker og behov, forklarer han.

Sertifiseringen har kostet over 500 000 kroner, men han tror investeringen vil betale seg gjennom nye oppdrag. – Våre dyktige fagarbeidere med allsidig og lang erfaring innen sveising, platearbeid og mekanikk kan utføre det meste. Vi hjelper til med hva kunden måtte ønske, enten det er store, små, enkle eller kompliserte oppdrag, både til privat- og næringskunder. Bare ta kontakt, så order vi resten, smiler John Ivar Strand.

NÆRING I MIDT-NORGE

37

Foto: John Ivar Strand

De ansatte ved Meråker Mekaniske Verksted har lang erfaring med produksjon av ståltanker til landbruket og industrien. Bedriften kan i tillegg produsere de fleste produkter av stål, rustfritt stål og aluminium. Med det siste årets investering på en omfattende sertifisering, er de nå enda bedre rustet for framtiden.

Ny CE-sertifisering Og kapasitet kan det fort bli behov for i tiden fremover. – Byggevareforordningen krever at vi må CE-merke våre lastbærende byggevarer i stål. Sertifise­ ringen viser at vi tilfredsstiller NS-EN 1090-1 og 1090-2, og at vårt kvalitets­ Overbygg på til­ system møter henger for frakt av kravene i NS-EN ISO 3834-3, hvil­ reinsdyr. ket betyr at vi møter kravene for utførelsesklasse EXC 2, utdyper han.

Foto: John Ivar Strand

Mekanisk tungvekter fra Meråker

Utleie av høyt kvalifisert personell Tankproduksjonen er imidlertid langt ifra alt de holder på med på det all­ sidige verkstedet. – Vi lager og reparerer mange ulike typer utstyr til anleggsbran­ sjen, landbruket og industrien. I tillegg leier vi ut deler av vårt høyt kvalifiserte 25 kubikk stor tank personell til levert til Trønderoil. denne typen virksomheter i hele Norge, spesielt til store smelteverk som Elkem og Wacker. Antall ansatte varierer derfor fra cirka fem til 20, og vi har altså stor kapasitet når det trengs, understreker Strand.


MERÅKER

Idrettseventyr i Meråker Fjellturens høydepunkt under Sommereventyret i Meråker.

Petter Northug i fint driv i rulleskiløypa.

Overnatting rett ved anleggene.

Foto: Meråker VGS

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Meråker VGS

38

Rulleskianlegget ved Arena Meråker. Foto: Meråker VGS

Kjente elever Meråker videregående skole har idrett som hovedsatsingsområde, med fokus på fotball, håndball, langrenn, ski­ skyting, friluftsliv og skyting. I tidligere årbøker finner vi en rekke kjente pro­ filer: Petter Northug, Martin Johnsrud Sundby, Tora Berger, Tor Arne Hetland og Frode Estil, for å nevne noen.

Foto: Meråker VGS

Arena Meråker består av flere ulike typer idrettsanlegg: fotballhall, hånd­ ballhall, rulleskiløype, Grova skisenter, skytehall med elektroniske skiver og flere skytebaner med ulike lengder. Dette forteller Marius Ringen, som er administrativ leder på Meråker videre­ gående skole. Han har sammen med driftsleder Øyvind Slungård ansvaret for Arena Meråker, som er skolens ressurssenter.

Foto: Øyvind D. Johnsen

At ei fjellbygd med 2500 innbyggere besøkes av noen av verdens største idrettsstjerner og også har vært bo­sted for flere av dem, er ingen selvfølge. Men så har da også Meråker en idrettsarena som få andre bygder kan skilte med.

Landslagsutøver Finn Hågen Krogh tester formen.


Foto: Meråker VGS

Foto: Øyvind D. Johnsen

Utallige treningstimer har gått med i de ulike anleggene som har blitt brukt av skolen siden etableringen i 1981, og grunnlaget for mang en medalje er lagt nettopp her. Men Arena Meråker er langt mer enn treningsfelt for talent­ fulle elever ved skolen: – Det har vært arrangert mange treningssamlinger for ulike landslag her helt siden 80-tallet, men gradvis har anlegget og tilbudene blitt utvidet slik at arenaen i dag fremstår som en komplett arrangør, sier Ringen. – Vi kan tilby hele pakken, med alt fra foredrag til overnatting og bespisning. Av de vel 200 elevene på skolen er omtrent 170 tilflyttere som bor på hybel, og dette er et positivt tilskudd til kommunen. Ringen understreker samtidig at det ikke hadde vært mulig å skape denne arenaen uten betydelig innsats fra både lokale ildsjeler, kommunen og fylkeskommunen.

Sommereventyret – Norges største idrettsskole Vinteren er høysesong for fotball­ samlinger, og staben ved Arena Meråker har hendene fulle nesten hver helg med helgesamlinger for unge spillere, stort sett fra Trøndelag. På denne tiden av året er skiløperne opptatt med konkurranser, men til sommeren kommer de for fullt. Da ruller også Sommereventyret i Meråker i gang. Arrangementet er Norges største idrettsskole for barn i alderen 10-18 år. Sommereventyret, med idrettene langrenn, skiskyting, håndball, fotball og skyting, har blitt svært populært, og mange av deltaker­ ne ender senere opp som elever ved Meråker videregående skole.

Northug-brødrene, Ida Alstad og Emil Hegle Svendsen er bare noen av stjer­ nene som har deltatt de siste årene. Får trene med Ajax Sist sommer sikret arrangørene besøk av trenere fra Ajax-akademiet, som er en av verdens fremste fotballklubber innen talentutvikling. Og daglig leder Arnt Roar Akseth har gode nyheter: – I tillegg til mange andre kjente navn kommer Ajax til Sommereventyret også i 2016.

Under arrangementet får barna bli kjent med andre deltakere, og ikke minst, treffe store idrettsstjerner. NÆRING I MIDT-NORGE

39


MERÅKER Foto: Natre Vinduer AS

– De ansatte er vår største ressurs

Natre Vinduer AS består av totalt fire fabrikker, fra Gjøvik i sør til Meråker i nord. Felles for alle fabrikkene er at de produserer «kortreiste» kvalitets­ vinduer og balkongdører. På fabrikken i Meråker jobber det mennesker i alle aldre, fra de som har nådd pensjonsalderen, til de som kommer rett fra skolebenken. At arbeids­kraften er så stabil som den er, det er ingen tilfeldighet.

40

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Natre Vinduer AS

Hos vindus- og dørprodusenten Natre Vinduer AS i Meråker, er det menneskene som står i sentrum. Det er tross alt de som lager alle kvalitetsproduktene fabrikken lever av.

har bedriften stort fokus på opplæring og oppfølging av sine ansatte, både de som jobber med salg, og de som jobber i produksjonen.

Mennesker, trygghet, langsiktighet og produkt – Hos Natre fokuserer vi på å ha godt humør og det å oppmuntre hverandre. Vi arbeider etter Natre-konseptet, som går ut på at vi har et spesielt stort fokus på fire viktige områder: Mennesker, trygghet, langsiktighet og produkt, forteller daglig leder Jan Marius Reppe. For selv om det er vinduer og dører som er produktet, er Reppe klar på at den viktigste ressursen er menneskene bak produksjonen. Og nettopp derfor

Tror på ytterligere vekst Natre Vinduer AS omsetter for cirka 500 millioner kroner i året, og har omtrent 280 ansatte. 80 av disse holder til ved fabrikken i Meråker. Bedriften er eid av danske VKR Holding, med 15 000 ansatte og virksomheter i mer enn 40 land. I Meråker er Natre Vinduer AS den største private virksomheten, og en viktig lokal aktør. – Meråker-fabrikken leverer vinduer og dører i hovedsak til byggevarekjeder i Trøndelag og nordover. Vi satser sterkt på å være tilstede der hvor kundene er og vi har nå en jevn ordremengde, på tross av utfordringer i markedet. Veksten i 2015 har vært god, og vi har stor tro på ytterligere vekst i 2016, forteller Reppe avslutningsvis.


MERÅKER Foto: Stjørdalens Blad/Ivar Værnesbranden

Eier og daglig leder ved Verform, Bjørn Nagel Høgmo, utnytter klare konkurransefortrinn ved å ha salg, administrasjon og produksjon under samme tak i Midt-Norge.

Alltid i front Meråker-bedriften Verform har i dag etablert seg som en av landets ledende totalleverandører av stålplater og beslag for tak og vegger, men veien dit har ikke alltid vært like lett. I knalltøff konkurranse med store utenlandske konsern, har de vært nødt til å gå sine egne veier. – Jeg våger å si at vi er like gode som de store konsernene på mye, og faktisk enda litt bedre på visse områder, sier daglig leder Bjørn Nagel Høgmo. Presterer fra A til Å Som fast leverandør til store bygge­ varekjeder som Coop og Mester­ gruppen, er det liten tvil om at bedriften med sine åtte dyktige ansatte har lyktes i konkurransen med inter­ nasjonale tungvektere. – Vi er hovedleverandør til Coop for sjette året på rad, og det mener vi er et godt kvalitetsstempel. Jeg tror det er et resultat av at både organisasjonen og den automatiserte produksjonen er

innrettet etter å kunne respondere til markedets etterspørsel på stående fot. Vegg- og takplatene skreddersys etter eksakte mål, farger og fasonger, i små eller store serier, utdyper Høgmo, som mener bedriften også drar fordel av lang bransjeerfaring. Markedets beste leveringsdyktighet – Etter snart 35 år i bransjen kjenner vi det norske markedet svært godt, og kundene kjenner oss. Når kunde­ forespørselen kommer, snur vi oss raskt rundt, og produktet er gjerne levert til kunden innen noen få dager, uansett hvor i landet de holder til. Når

vi i tillegg begynner å konkurrere med de store på pris, begynner vi å bli nifst gode, humrer Høgmo, som samtidig understreker at de er ydmyke i forhold til den veksten de opplever. Merkevaren Verform skal bestå Verform har mål om å ta stadig større markedsandeler i årene som kommer. Et av satsingsområdene er økt digitali­ sering. – I februar 2016 lanserer vi en app der kundene selv kan tegne sitt eget tak på mobil eller nettbrett. I tillegg vil vi ta i bruk nye digitale løsninger for mer effektiv samhandling med våre sam­ arbeidspartnere. Vi har også flere andre nyheter på lur til neste år, som tross alt er vårt 35. driftsår, og det må jo feires, smiler Høgmo, som avslutningsvis lover at merkevaren Verform skal bestå. – I en tid der de store kjøper de små, er vår strategi at merkevaren Verform skal bestå slik den fremstår i dag. Da kan vi ikke bare følge utviklingen i bransjen – vi må hele tiden ligge i front.

NÆRING I MIDT-NORGE

41


MERÅKER

Foto: Lene Marie Prøven

Hva er vel bedre enn å våkne opp til en ny dag i et svevende telt, en og en halv meter over bakken?

Opplevelser for livet

42

NÆRING I MIDT-NORGE


Foto: Julie Evensen

Helt siden 1977 har midtnorske be­ drifter og familier søkt til Teveltunet Fjellstue i Meråker. Med etableringen av Rypetoppen Adventurepark i 2012 – en av Norges aller største klatre­ parker – har om­ rådet videreutviklet seg til å bli en unik perle for uforglem­ melige opplevelser. Foto: Julie Evensen

Stemningsbilde fra «litjgamma» med Nils P. Haarsaker i kjent positur. Ole Fredrik Haarsaker er mangeårig aktivitetgeneral på Teveltunet.

Illustrasjon: Siv.ark Øyvind Haarsaker

Det nye gammeanlegget med nytt inngangsparti, ny storsal, bar og badegamme, åpnes våren 2016.

Midt i overgangen mellom skog og fjell, et steinkast fra både E14 og svenskegrensa, ligger Teveltunet Fjellstue og Rypetoppen Adventurepark. Området preges av tett skog, noen åpne sletter og myrer, i skjønn forening med bratte berg og canyoner, gjennomboret av den idylliske elva Tevla, som skifter navn til Stjørdalselva litt lengre ned i dalføret. Etter at Nils Petter Haarsaker kjøpte deler av dette området i 1977 og bygde Teveltunet Fjellstue, har både bygningsmassen og antall beøkende NÆRING I MIDT-NORGE

43


Foto: Lene Marie Prøven

Foto: Lene Marie Prøven

Fossen «Brudesløret» er omtrent 15 meter høy, og ligger en 500 meters padletur, og 1,5 kilometers gåtur langs naturstien, fra det oppvarmede lang­ huset ved parkens startpunkt. Foto: Lene Marie Prøven

Skal, skal ikke.. Kan utstyret svikte? De andre klarte det jo! Frykten kjemper en febrilsk kamp mot opplevelsestrangen, på kanten av stupet, 30 meter over vann­ overflaten. Utstyret er jo bombesikkert. Det er bare å hoppe i det, bokstavelig talt.

økt jevnt og trutt med årene. I dag er det sønnen Ole Fredrik som styrer mye av den daglige driften. Han er visstnok oppfostret på granbar og vann fra fjellbekkene i området, og har arrangert aktiviteter for både bedrifts- og privatgrupper siden «tidens morgen». – Her kan man nyte frisk fjelluft i fredelige omgivelser, enten man skal delta på kurs og konferanser med til­ hørende aktiviteter, eller bare ønsker en avslappende helg med fiske og gåturer langs naturstiene i området, forteller Ole Fredrik. Varierte opplevelsespakker ATV-kjøring, downhill-sykling, ridning, kanopadling og snøscootersafari er noen av aktivitetene man kan delta på utendørs. Gårdsbutikken, det lokale ølbryggeriet og den nylig utbygde, legendariske «gamma», bidrar også til at det ikke mangler på trivelige aktiviteter innendørs. – Vi skreddersyr en total opplevelsespakke med aktiviteter, overnatting og god lokal mat, i tett dialog med våre kunder og samarbeidspartnere. Vi går inn i en herlig tid her, nå når vinteren står for tur. Alle er hjertelig velkommen til en opplevelse man sent vil glemme, smiler han.

44

NÆRING - I NORD

Over 25 000 besøkende i år Teveltunets viktigste samarbeidspartner på aktivitetssiden er utvilsomt Rypetoppen Adventurepark. Byggingen av parken ble påbegynt i 2012, og den ble åpnet for besøkende året etter. Hittil har over 25 000 personer vært innom i år. Daglig leder Trond Teveldal er fornøyd. – Vi har på kort tid etablert oss som den største klatreparken nord for Dovre, og kanskje den største i hele landet. Løypenettet er stadig utbedret og utviklet, og ingen behøver å være redd for sikkerheten hos oss. Den er fullt og helt tatt hånd om av profesjonelle og erfarne medarbeidere, forteller han.

Med 17 ulike klatreløyper, kan man velge løyper tilpasset egen alder, fysisk form, klatreerfaring eller nivå av høydeskrekk.

løyper tilpasset alt fra bedrifter, familier og skoleklasser. For de som ikke er redde for høyder – og som ikke går så ofte i søvne, tilbyr de også overnatting i telt oppe i trærne. Til oss andre finnes det også muligheter for koselig overnatting i lavvoer av ulike størrelser. – Aktivitetsdager for skoleklasser, eller bedrifter med de ansattes familier, har blitt stadig mer populært. Dagene kan kombinere faglig innhold med passende aktiviteter. Klatreparken er eksempelvis tilpasset alt fra små barn til pensjonister, så her blir det aldri kjedelig, sier Trond Teveldal, som understreker at parken også holder åpent for gruppe­ bestillinger hele vinterhalvåret.

Aktivitet hele året I tillegg til de luftige løypene, tilbyr de brett- og kanopadling, og ulike hinder-

www.teveltunet.no

www.rypetoppen.no


FROSTA Foto: Frostingen

Frosta – mer enn en kjøkkenhage Det er mange som forbinder den grønne og fagre bygda Frosta med deilige trønderske grønnsaker. Men kommunen har imidlertid mye mer å by på enn det. Gror godt blant enkeltmanns­ foretakene Frosta kommune er en del av det interkommunale regionsamarbeidet Værnesregionen, som også omfatter kommunene Meråker og Stjørdal i Nord-Trøndelag samt Malvik, Selbu og Tydal i Sør-Trøndelag.

Foto: Frostingen

Kommunen kan skilte med en rekke ulike nærmiljøanlegg, som skole med kulturhus, idrettsanlegg, idrettshall, to bassenger og Frostatunet omsorgssenter. – Vi har en god dugnadsånd på Frosta, med mye aktivitet rundt i hele bygda. Mange aktører tar tak og kommer med ideer, og vi er flinke til å bruke næringslivet vi allerede har her. Kommunen har en god del enkeltmannsforetak innen blant annet blomster, frisør, klær og mat, som folk er flinke til å benytte seg Foto: Privat

Frosta er kjent for sitt gode klima og sin frodige jord, og hele 25 kvadratkilometer av kommunens totalareal på 75 kvadrat­kilometer, går direkte til jordbruk. Det er derimot ikke bare grønn­saker og frukt som kjenne­tegner halvøya med i overkant av 2600 innbyggere. – Frosta kalles jo Trondheims kjøkkenhage, men sannheten er at vi har Ordfører et veldig variert Trine Haug næringsliv, sier ordfører Trine Haug. I tillegg til en rekke aktører innen blant annet transportnæring og bygg og anlegg, er campingog turistnæringen generelt stor på Frosta. Et økende antall hyttefolk sørger for en fordobling av beboere i sommersesongen.

av. Vi har lite lekkasje ut av bygda på disse områdene, forteller Haug. Ønsker nye bedriftsetableringer Frosta, Stjørdal og Meråker har et kommunalt næringsfond som bedrifter, både etablerte og nyetablerte, kan søke økonomisk støtte fra. For bedrifter som ønsker å etablere seg i Frosta kommune, er mulighetene flere. – Kommunen er behjelpelig med å svare på spørsmål, og vi henviser de som ønsker å etablere seg her også til Proneo på Stjørdal for mer hjelp. Vi har et samarbeidsprosjekt gående med Proneo, som er veldig behjelpelige om bedriftene ønsker å søke midler og etablere seg, forklarer Haug avslutnings­vis.

Frosta kommune

NÆRING I MIDT-NORGE

45


FROSTA Foto: Knut Helge Brevik

Fra opprustingen av Sjøgata i Levanger.

Entreprenør med mange baller i luften En solid, forutsigbar samarbeidspartner, det er det man får når man velger Frosta Entreprenør AS.

46

NÆRING I MIDT-NORGE

Med på å ruste opp Levanger Frosta Entreprenør AS’ hovedsatsing er anbudsarbeid. Parallelt tar de mindre oppdrag som tomtearbeid og småskala gartnerarbeid. Kundene er alt fra private, til kommuner, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Foto: Sverre Skogly

Frosta Entreprenør AS har en lang og tradisjonsrik historie i lokalmiljøet på Frosta. Firmaet er et resultat av Daglig leder sammen­slåingen Sverre Skogly av Vik Maskin AS og Fri-Bo Bygg AS, og har røtter helt til­bake til 70-tallet. I dag tilbyr de en rekke tjenester til kunder i Midt-Norge fra sin base på Wangberg. – Vi tilbyr blant annet grunn­arbeid, anleggsgartner, transport og sprengning. I tillegg har vi eget pukkverk, forteller daglig leder Sverre Skogly.

Frosta-firmaet var nylig med på den storstilte jobben det var å ruste opp Sjøgata i Levanger. Her hadde de hovedentreprisen på strekningen fra Normilk til det nedlagte postkontoret. – Vi har en variert hverdag, med mange baller i luften hele tiden. Hos Frosta

Entreprenør jobber det veldig dyktige folk, i alle ledd, sier Skogly, som skryter spesielt av firmaets anleggsgartnere. – Anleggsgartnerne våre har lang erfaring innen blant annet muring og skiferlegging. Eget pukkverk Frosta Entreprenørs anleggsgartnere er eksperter på å lage trivelig miljø både ute og inne. De planlegger, tegner og utformer etter kundens ønske, og utfører dessuten alle typer belegning og muring i skifer samt vegetasjons­ etablering. I tillegg til tjenestene de selv utfører, har Frosta Entreprenør AS et egen pukkverk på Aunsjøen. Derfra leverer de subbus, pukk og sand, og har deponi av asfalt og betong. Pukkverket produserer blant annet veggrus, hagesingel, strøsand, forsterkingsmasser og fyllmasser som sprengt stein. De leverer også naturgrus til støping, tilslag og strøsand. For daglig leder Skogly er det viktig at folk vet de kan stole på firmaet og hans 17 ansatte – Frosta Entreprenør skal være en solid, forutsigbar entreprenør, avslutter han.


FROSTA

Gror i takt med kundene

Det tar gjerne seks til sju år fra frøet er sådd i jorden på planteskolen hos Tre-Pro, til treet er stort nok til å selges. Gjennom disse årene må det både vannes, skjermes mot uvær, og vies kontinuerlig omsorg. Til slutt tas det opp og fraktes til kjøperen på en skånsom måte.

Foto: Tom Runar Buljo

Hagesentre, entreprenører, anleggsgartnere og eiere av parkanlegg fra Midt-Norge til Finnmark, har gjennom de siste 20 årene benyttet seg av Tre-Pros kunnskap på dette feltet. Det

Foto: Reklamebanken AS

Tre-Pro på Frosta er en av få gjenværende norske produsenter av trær, og til neste år fyller bedriften 20 år. Jubileet feires med nye produksjons­ arealer, flere ansatte, nytt produksjons­ utstyr, og ikke minst planer om å starte salg av grønne sedumtak.

Gartner­tekniker Knut Wollan.

å være produsent og totalleverandør av trær, busker, frukttrær, stauder og vintergrønt, krever stor kunnskap i gartnerfaget. – Det blir stadig færre gartnere i Norge, og det kreves lang erfaring for å kunne tilby planter og trær som tåler norske forhold. Herdighet er avgjørende for hvor treet kan plantes i landet. Landet er delt inn i herdighetssoner fra H1-H8. Vi produserer spesielle sorter for Midtog Nord-Norge, forklarer gartner Knut Wollan.

Stadig større etterspørsel I sterk konkurranse med utenlandske aktører, har Tre-Pro bevist at den norske kvaliteten verdsettes. – Oppdragsmengden har økt jevnlig, og det tyder forhåpentligvis på at kundene er fornøyde. Derfor har vi nå skaffet større produksjonsarealer, og må ansatte flere personer for å ta hånd om den positive utviklingen, sier Wollan, og fortsetter: – Vi har også fått behov for større tilhengere til frakting, og for økt effektivitet når vi tar opp plantene. Vår nye opptaksmaskin gjør arbeidet vårt mye enklere, og ikke minst mye lettere for ryggen, smiler han. Satser på sedumtak og sedummatter Det virker altså som at både planter og kunder trives godt hos Tre-Pro, og den videre veksten understrekes av en aldri så liten nyhet. – Fra våren av er planen at vi også skal begynne å levere såkalte Sedumtak; grønne plantetak til de fleste formål, avslutter gartner Knut Wollan. Veksten hos Tre-Pro ble ytterligere bekreftet da de fikk utmerkelsen som Gasellebedrift i 2014.

www.tre-pro.no

NÆRING I MIDT-NORGE

47


I samarbeid med byggherre Skansekaia Utvikling AS, arkitekt Slyngstad Aamlid Arkitekter og øvrige aktører, har total­ entreprenør HENT AS utviklet et av de mest spennende byggene i Ålesund i moderne tid.

48

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Fotograf Hagen

NYTT NÆRINGS­ BYGG PÅ SKANSE­ KAIA I ÅLESUND


Foto: Fotograf Hagen

Foto: Fotograf Hagen

Byggeprosjektet som ble påbegynt i januar 2014, har hatt en totalkostnad på hele 500 millioner kroner eksklusive merverdiavgiften. Prosjektet har nå resultert i de tre flotte byggene som til sammen danner Skansekaia. Byggene ligger nydelig til ved hurtigrutekaia, midt i Ålesund sentrum. De tre fritt­ liggende byggene benevnes som bygg A, B og C (fra vest til øst), og dekker et areal på 17 500 kvadratmeter over bakke­plan, og 6900 kvadratmeter under bakken.

Maritimt samlingspunkt Byggene skal hovedsakelig benyttes til kontorer med tilhørende bifunksjoner, og rommer tilsammen 600 kontorplas­ ser. I tillegg kommer nytt passasjerrom for hurtigruta og ny havneterminal. Arealene under bakken skal brukes til tekniske rom og til sammenhengende parkeringskjeller for alle tre byggene. Farstad Shipping flytter inn i bygg A. Vard skal benytte bygg B, mens Kystverket og Volstad shipping skal inn i bygg C. Skansekaia blir derfor et nytt samlingspunkt for maritim sektor.

Fornøyd totalentreprenør Prosjektleder for totalentreprenør HENT AS, Adeel Raja, roser innsatsen til de ulike samarbeidsaktørene i prosjektet, og skryter av stor gjennomføringsvilje hos alle parter. – Utviklingen av en så profilert del av byen krever leveranse av god kvalitet. Med de ambisjonene som byggherre har hatt for prosjektet, er vi sikre på at Skansekaia blir et viktig tilskudd til bybildet i Ålesund, sier Raja. Prosjektet har i stor grad gått etter planen, og den planlagte ferdigstillelsen 11. januar i 2016, ser ut til å bli over­ holdt. – Vi satser på å ta juleferie uten å måtte bekymre oss for om vi rekker datoen for ferdigstillelsen, smiler Raja, som oppfordrer Ålesunds innbyggere til å ta det spennende prosjektet i nærmere øyesyn ved neste anledning.

Foto: Fotograf Hagen

NÆRING I MIDT-NORGE

49


Vi har utført alt av grunnarbeid og utenomhusarbeider for prosjektet.

Systemhimlinger, systemvegger og glassvegger i Bygg A og element­ foldevegger i bygg A, B og C er levert av

www.purewater.no

Tlf. 90 77 92 66 www.acoanlegg.no

Prosjektering av veg- og fortausareal, plasser og parkanlegg med lek, lys, møblering og beplantning.

Vi leverer kortreist, renset vann!

SYSTEMINNREDNING FOR

YRKESBYGG

VVS anleggene er prosjektert av

Tlf. 70 17 87 50 firmapost@byggmo.no www.byggmo.no

Heisanleggene er levert av

Tlf. 95 17 17 00

www.heisplan.no

3800 m2 innvendige glassvegger og 370 glassdører er levert av

nagy.tibor@oroshazaglas.hu www.oroshazaglas.hu

50

NÆRING I- MIDT-NORGE I NORD

Brannisolering er utført av

Tynnavretting levert av

Odd Birger Naalsund Avd. Nord-vest / Ålesund

Malearbeid i bygg B 1-3 etg. er utført av

Vi har levert komplette røranlegg til sanitær, varme, kjøling og sprinkleranlegg. Vi har levert og montert gasspeiser og Slokkegass.

www.ullevalmmf.no


Vi har levert og utført innvendig tømrer­arbeider i hovedsak stål­ stendere gipsing og listing.

Vi har prosjektert og levert komplette elektriske instal­ lasjoner inkludert byggautomasjon, IKT og elkraft

post@mkbygg.no

Stokkan Lys skaper kreative lys­ tekniske løsninger med funksjon, design og estetikk som hovedmål.

www.stokkanlys.no

En stolt leverandør av belysningen

Foto av Skansekaia er tatt av

Vi har levert utvendig puss, gulv­ belegg/tepper og flisarbeider 0DOHUPHVWUHQH

roar@nime.as www.nime.as

Taktekking og blikkenslager­ arbeid er levert og utført av Tlf. 90 77 92 66 www.acoanlegg.no

Totalentreprenør

www.fas.no

www.hent.no

Illustrasjon: Slyngstad Aamlid Arkitekter

Vi har utført pelearbeidene

Utførende arkitekt er

www.slyngstadaamlid.no

NÆRING I MIDT-NORGE

51


Foto: Møre Innredning Foto: Møre Innredning

Foto: Møre Innredning

Innredninger av ekte kvalitet

52

NÆRING I MIDT-NORGE

Daglig leder Inge Kristian Hansen

Foto: Møre Innredning

Ingenting levnes til tilfeldighetene når Møre Innredning skreddersyr sine produkt­ løsninger for kunder over hele Skandinavia. Kundene får nemlig utvikle innredningen etter egne ønsker, i tett dialog med de samme trivelige folkene som tegner, pro­ duserer og monterer produktet. Det blir det ekte kvalitet av.


Foto: Møre Innredning

Foto: Møre Innredning Foto: Møre Innredning

Foto: Møre Innredning

Møre Innredning ble etablert allerede i 1955, og er en av landets eldste produsenter av butikkinnredninger. Det som startet i et lite kjellerlokale for 60 år siden, fremstår i dag som en moderne leverandør av arkitekttjenester og egenproduserte spesialinnredninger til butikker, kontorer, hoteller og private hytter og hjem. Alt skjer innenfor veggene på deres 3500 kvadratmeter store produksjonsanlegg på Blindheim i Ålesund, hvor de 15 ansatte holder hus. Sveitsiske klokkeinnredninger – Historisk sett har vi alltid levert butikkinnredning innenfor bransjene ur, gull og optikk, med Skandinavia som hovedmarked men også med enkelte leveranser i USA. Disse bransjene er fortsatt viktige for oss, men vi er nå også tungt inne med leveranser innenfor blant annet frisørfaget, sier daglig leder Inge Kristian Hansen. At det er høy kvalitet på innredningene til Møre Innredning, gjenspeiles blant annet i avtaler med dyrere sveitsiske klokkemerker om levering av Shop-InShop løsninger til det norske og finske

markedet. Slike kunder har svært høye krav til nøyaktighet og kvalitet. Hansen understreker at de også leverer et bredt spekter av tilleggsprodukter som belysning, gulv, glass, sittemøbler, skilt og ikke minst rene arkitekttjenester til store og små prosjekter. – Kundene kommer til oss Med årene har altså Møre Innredning fått større sortiment, og større variasjon i hvilke bransjer de leverer til. Men de har alltid levert hele kjeden fra arkitekttjenester, prosjektering, produksjon og montering. Den stadig mer automatiserte produksjonen – med blant annet flere CNC-freser – er komplimentert av moderne tegneprogrammer for 3D-visualisering og alt annet behøvelig produksjonsutstyr. Sammen med solide rådgivere står alt dette til disposisjon når kundene kommer. – Vi inviterer ofte kundene våre hit til oss. Da setter vi oss ned og kartlegger deres ønsker og behov. Deretter lager vi gjerne en prototype mens de er her, som justeres og tilpasses, slik at alt er gjennomtenkt når vi reiser til kunden og monterer leveransen. På denne

måten sikrer vi både kvalitet og god kundeoppfølging, forklarer Hansen. Alltid på utkikk etter samarbeidspartnere På Skansekaia i Ålesund leverte Møre Innredning blant annet en 12 meter høy spilevegg i heltre eik for Hent. Dette var et spennende prosjekt i stort format for beriften, som også har samarbeid med mange regionale underleverandører på prosjekter der det trengs. – Vi er alltid på jakt etter enda flere gode samarbeidspartnere som kan komplementere våre tjenester og produkter. Når disse finnes lokalt, sikrer vi i stor grad at utfordringer kan løses raskt og smidig, med kortere leveringstid som gevinst, avslutter Inge Kristian Hansen.

NÆRING I MIDT-NORGE

53


KRONEN PÅ VERKET Romsdalsmuseet kan snart avduke det nye spektakulære museums­bygget med det klingende navnet «Kronen på verket».

– Dette er et kvantesprang for muse­ umsarbeidet og for verneoppgavene vi har ansvar for, sier den entusiastiske museumsdirektøren Jarle Sanden. Ser frem til åpning Byggherren for «Kronen på verket» har på grunn av den spesielle konstruksjo­ nen, og et ufravikelig krav om at pro­ sjektet ikke skulle få noen økonomiske utskeielser, valgt å dele prosjektet opp i delentrepriser. Her har entreprenørene fått bryne seg på et bygg med få rette vinkler og mange byggetek­ niske utfordringer. Museums­ direktøren skryter av mye godt håndverk og samarbeid med flinke, byggevillige entre­ prenører. Prosjektleder Helge Rønning ved byggeleder XPRO er også fornøyd.

54

NÆRING I MIDT-NORGE

– På tross av at «Kronen på verket» har vært et krevende prosjekt med mange delentrepriser, i tillegg til flere bygge­ tekniske utfordringer, har alle entre­ prenører vist en stor «stå-på-vilje» for å få prosjektet i havn. Nå er det bare å se frem til åpnin­ gen den 9. februar 2016, når de får storfint besøk av stats­ minister Erna Solberg. – Dette er en drøm som går i oppfyllelse, avslut­ ter en stolt museums­ direktør.

Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter

Det mye omtalte museumsbygget vil inneholde alt fra café, museums­ butikk, faste og skiftende utstillinger, klasserom, auditorium, bibliotek og kontorlokaler. I kjelleren ligger et sam­ lingsmagasin for hele 20 000 fysiske gjenstander, 400 hyllemeter med arkivmateriale og 2 000 000 fotografier, samt et snekkerverksted og konserve­ ringsverksted.


GK NORGE AS har levert luftbehandlingsutstyr, avtrekksløsninger, utstyr for konstant klimakontroll og luftfiltreringsutstyr.

Rådgivende ingeniør innenfor Byggeteknisk, VVS og Elektro

Vi har levert sanitær, varme og sprinkel

Flislegging, maling, gulvbelegg og epoxy er levert og utført av

Tlf. 71 19 10 40 Frænavegen 126, 6416 Molde

www.mbmv.no

Illustrasjonene er fremstilt av

Entreprenør tømring utvendig og innvendig.

www.roberg.no www.norconsult.no

Gratulerer med nybygget, massivtre/ KL-tre og limtre er levert av

Foto av «Kronen på verket» er tatt av

XPRO AS har vært Byggeleder

www.splitkon.no

www.studioistad.no

www.xpro.as

Vi har levert varmepumpe-anlegget

Foto: Studio Istad

afgruppen.no/energi

NÆRING I MIDT-NORGE

55


Ettårsfeiringen av nye City Lade var godt besøkt, med titusenvis av kunder fra hele Trøndelag.

Byens lade­ stasjon jubilerer Ett år har gått siden nye City Lade åpnet etter en storstilt ombygging, og jubileet ble feiret med brask og bram tidligere i høst. Jubilanten kan se tilbake på en lang historie som hele byens ladestasjon – og kan i dag påberope seg å være det største kjøpesenteret nord for Dovre. 56

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Japan Foto

Foto: Cathrine Dillner Hagen

Senterleder Bård Bye


Foto: Cathrine Dillner Hagen

Vinneren av kundeklubbens medlems­konkurranse fikk en splitter ny el-bil til odel og eie.

Under jubileumsuken var cirka 83 000 besøkende innom City Lade, og fikk oppleve både trylleshow, moteshow og konkurranser. Senterleder Bård Bye kan puste lettet ut etter en vellykket feiring: – Det ble en flott markering av det første året i nytt senter, med fantastisk stemning og fornøyde kunder. Gradvis vekst Senteret han leder, fremstår i dag i en ganske annen drakt enn den første utgaven av City Lade, som ble åpnet i 1968. Den gang var det Domus (senere Obs!), Goman og NKL-lageret som var samlet under samme tak. Etableringen av senteret måtte imidlertid tåle mye motbør. En kikk i avisarkivene vitner om at få eller ingen hadde troen på at et kjøpesenter i denne størrelsen med beliggenhet på Lade, kunne ha livets rett.

Men eieren Trondos hadde truffet blink; kundene strømmet til og lot seg imponere av den – etter datidens målestokk – enorme butikken på 5600 kvadratmeter. Senteret ble raskt en institusjon for handleglade trondhjemmere, og skal nok ha sin del av æren for at handlemønsteret endret seg hos byens innbyggere. Nå var det handletur med bil utenom sentrum som gjaldt, og den ukentlige lørdagshandelen på Obs! vekker mange gode minner hos mange trøndere i dag. Oljeeventyret På begynnelsen av 70-tallet kom ideen om bensinstasjon i tilknytning til senteret. Det såkalte «olje­eventyret» ble en ubetinget suksess. Med lave priser og en ny og rasjonell salgsform, tok det ikke lang tid før store markedsandeler var kapret. Det sies at salget på det mest ekstreme var oppe i 150 000 liter i døgnet.

Avisartikkel om åpningen av Domus på Lade i 1968.

Men dette er bare en av de mange suksessutvidelsene som har funnet sted i årenes løp: utvendig plasthall, Obs! Bygg Lade i 1976 og Obs! Sport Lade i 1981. Den første virkelig store utvidelNÆRING I MIDT-NORGE

57


Foto: Cathrine Dillner Hagen

City Lade ■ Antall butikker: 100 ■ Butikk- og fellesareal: 45000 kvm ■ Årlig omsetning: ca. 1,9 mrd. ■ Antall besøkende årlig: ca. 4 mill ■ Antall p-parkeringer: 1000

sen av senteret fant sted i 2004, den gang til omtrent 25 butikker. Størst nord for Dovre Vel ti år senere økte antallet til 100. For en kostnad på rundt en halv milliard, tok Trondos i 2014 et langt steg videre i planen om å utvikle City Lade til Midt-Norges største handelssenter. Også denne gangen stilte kritikerne spørsmål om hvor mange butikker og kjøpesentre det kan være behov for i Trondheim, og mente at Trondos hadde tatt seg vann over hodet, spesielt siden de også er deleier av City Syd. Men nok en gang gjorde City Lade spådommene til skamme: – Det har gått over all forventning. I løpet av det første året er det kun to

Mona Grudt var både konferansier og sanger under feiringen.

Foto: Cathrine Dillner Hagen

Senterleder Bård Bye måtte trø til som klesmodell.

58

NÆRING I MIDT-NORGE

butikker som ikke har greid seg, noe som regnes som veldig bra i denne bransjen. City Lade og City Syd veksler litt på hvem som er størst på omsetning, men til enhver tid er et av dem største kjøpesenter nord for Dovre, både på omsetning og antall butikker, sier senterleder Bye fornøyd. Han har god tro på at posisjonen opprettholdes: – Det forventes bygging av 3100 boliger i nærmiljøet på Lade i årene fremover, og i og med at vel 80 prosent av våre kunder er fra nærområdet, har vi tro på økning i kundemassen. I tillegg kommer flere og flere fra andre deler av byen og ellers i regionen. Vi har merket positiv effekt av de nye tunellene og veiene på denne siden av byen, som gjør adkomsten til City Lade enklere. Godt samarbeid Han gir ros til alle samarbeidspartnere for et utmerket samarbeid om ut­ byggingsprosjektet: – Det var en utfordring at senteret skulle drives samtidig som det ble bygd ut, og satte store krav til planlegging og logistikk. Men flere av aktørene, blant annet ARC Arkitekter, Veidekke og Optiman, har vært med i tidligere utvidelsesprosesser og kjenner behovene våre godt. De har vært lydhør og

hensynsfulle hele veien, og driften har gått helt fint til tross for at det har vært bygging underveis. Alltid på utkikk City Lade profilerer seg som «byens ladestasjon», med den tanken at kundene skal kunne lade både elbilen og egne batterier mens de shopper eller tar en kaffe i avslappende omgivelser. I følge Bye vil dette være kjøpesenterets varemerke også videre. Men det er alltid rom for videre utvikling: – Per i dag har vi en veldig god sammensetning av butikker. Her finner du det aller meste, både av sport, mat, kafeer, klær og utstyr. Samtidig er vi alltid på utkikk etter nye spennende tilskudd. Akkurat nå står en barne­ utstyrsbutikk, hobbybutikk og ny kaffebar på ønskelista.


PLAN 2

PLAN 3

din skredder HOME

PLAN 1

VELKOMMEN TIL EN TRIVELIG HANDEL ÅPNINGSTIDER: City Lade: 9-21 (20) • Coop Obs! Bygg: 7-21 (9-20) NÆRING I MIDT-NORGE 59


Langt og fruktbart samarbeid Byggingen av City Syd i 1985 var ikke bare det første store oppdraget for ARC Arkitekter. Det var også begynnelsen på et langvarig og godt samarbeid med Trondos, noe nye City Lade også bærer preg av i dag, ett år etter åpningen.

Oppdraget med å tegne City Syd markerte starten for et av Trondheims største arkitektkontor, ARC Arkitekter AS. Kontoret som i dag teller 25 ansatte, er nå i full gang med utvidelse og revitalisering av senteret, vel og merke primært for den delen som eies av Trondos. – Vi er i så måte tilbake der vi en gang startet, sier arkitekt Kristin Bjarnøe. Utvidelsen blir et positivt tilskudd som gir flere serveringssteder, butikker og et hyggelig miljø på plan tre i senteret. De arbeider også med en større utvidelse av City Syd generelt, som er en del av den nye områdeplanen for Tiller. Nye City Lade City Lade påbegynte en ombygging av NKL-lageret og Obs Stormarked på starten av årtusenskiftet. Coops butikker på Lade ble da samlokalisert i ett bygg. I tillegg ble det etablert flere butikker, og bygget fikk kjøpesenterstatus i 2004. Senere ble det sett på muligheter for utvidelse, og etter en lang regulerings­ prosess, startet en treårig intensiv prosjekterings- og byggeprosess i 2011.

60

NÆRING I MIDT-NORGE

– Oppfølgingen av prosjektet krevde en «hands-on-håndtering» av de mange utfordringene og overraskelsene rehabiliteringsprosjekter gir. Samtidig involveres leietakere i stor grad, bygget tilpasses underveis og er i stadig endring. Parallelt måtte vi tenke langsiktig og holde fokus på sluttresultatet. Vi er fornøyde med å ha fått til et moderne og velfungerende senter innenfor rammene av det eksisterende bygget, forklarer Bjarnøe. Har satt preg på byutviklingen i Trondheim ARC Arkitekter har vært delaktige i nyetablering, utvikling og ombygging av en rekke kjøpesentre og næringsbygg i Trondheim, i tillegg til City Syd og City Lade. – Vi er stolte av å nevne Lade Arena, Mercursenteret, Solsiden og Trondheim Torg. Vi har også prosjektert mange

bolig­prosjekter og kontorbygg – sist det nye Adressa-bygget og et kontor­ bygg for Kjeldsberg på Sluppen, utdyper hun. Utvider stadig markedsområdet Men arkitektkontoret har ikke bare vært involvert i trønderske prosjekter. – I løpet av de siste årene har vi også hatt større prosjekter utenfor vårt kjerne­område, både i Oslo- og Stavanger­området. For øyeblikket er bydelen Lura i Sandnes og Kjeldsrud i Oslo høyaktuell, hvor vi prosjekterer og regulerer nye bydelssenter med et variert innhold som bo- og aktivitetssenter, forretninger og boliger. ARC Arkitekter vil avslutningsvis understreke at de setter stor pris på det gode samarbeidet med Trondos.

a rc a r k i te k te r a s

vestre kanalkai 20 • 7010 trondheim t 73 99 12 20 f 73 52 38 56

e arc@arcarkitekter.no www.arcarkitekter.no


Lyse og luftige fellesarealer. Her fra overgangen mellom eksisterende del og ombygde arealer med innsatt mesaninetasje.

Hovedinngangen med Fugl Fønix og «seilet» som gir dagslys i parkerings­ kjelleren.

Fasader i tegl på tilbygget som rommer 10 000 m2 med forretnings­ areal over to plan. Fellesarealer på mesaninetasjen med god kvalitet på belysning og interiør.

Under «seilet»: åpningen i dekket gir også parkerings­ kjelleren et luftig preg.


Midt-Norges største entreprenør viser muskler Veidekke vokser, og er nå Midt-Norges største entreprenør. For ett år siden overleverte de et av sine største prosjekter noensinne – kjøpesenteret City Lade. Nå står de spektakulære studentboligtårnene Moholt 50|50 for tur.

Da City Lade sto klart i fjor høst, kunne totalentreprenør Veidekke lettet senke skuldrene. Totalt 44 000 kvadrat­meter var ombygd, og det uten de store problemene. Glad for å se at senteret blir brukt – City Lade-jobben var en sjelden mulighet for Veidekke. Det er ikke ofte vi får muligheten til å være med på å bygge opp et så stort senter, sier prosjekt­leder Eirik Moe. Sammen med ARC Arkitekter, Opti­ Man og Trondos startet Veidekke med et samhandlingsprosjekt høsten 2007. Dette gikk over flere år, før selve byggingen begynte i februar 2011. 2. oktober i 2014 ble regionens største kjøpesenter overlevert, en kontrakt

62

NÆRING I MIDT-NORGE

Bygger Norges største massivtrehus Planene for 2016 er allerede klare. Etter å ha kjøpt opp Reinertsen EnterProsjektleder prise er Veidekke Eirik Moe nå den største entreprenøren i Midt-Norge, med 50 nye funksjonærer og 50 nye fagarbeidere i staben. – Vi har en stor ordrereserve og mange oppdrag for 2016 er klare. Det ser lyst ut for tiden fremover, forteller Moe. Blant jobbene Veidekke allerede er i gang med, er et spennende prosjekt for Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT). Prosjektet, som har fått navnet Moholt 50|50, består av fem studentboligtårn med totalt 632 hybelenheter.

Foto: Sigbjørn Faanes

Foto: Eirik Moe

Kontraktsummen for utbyggingen av nye City Lade var på 460 millioner kroner.

med totalverdi på 460 millioner for Veidekke. – Det har vært travle år, med flere del­ faser. Underveis var det mye å ta hensyn til, og det er klart at avslutningen blir intensiv med en felles nyåpning av alle butikker. De siste månedene ble et puslespill, med tusenvis av mennesker på jobb, forklarer Moe, som er svært fornøyd med resultatet. – City Lade var et godt prosjekt sett med Veidekke-øyne. Vi har lært mye og er veldig fornøyd. Og vi er selvsagt glade for å se at senteret er mye brukt, sier han.

Byggingen går raskt: åtte etasjer bygges på fem uker.

I tillegg skal det bygges en barnehage for 171 barn. – Dette blir Norges største massivtrehus. Tradisjonelt bygges det med en kombinasjon av stål og betong, men i disse blokkene er alt i tre. I tillegg er alt prefabrikkert – nesten som et legobyggesett. Det gir oss muligheten til å bygge både raskt og miljøvennlig, sier Moe. Tre av de fem blokkene samt barne­hagen skal stå ferdig til studiestart i 2016, mens de to siste etter planen ferdig­ stilles i november samme år. Dette er en av de aller største kontraktene Veidekke har fått i Trondheim, med en kontraktssum på 451 millioner kroner.


Foto: Sigbjørn Faanes

Studentboliger i etasjer bygget opp med massivtre i CLT-elementer (Cross Laminated Timber) Prosjektet er det største massivtreprosjektet i Europa, og byggene er av de høyeste som er bygget på denne måten i Europa. Massivtreelementene produseres i Østerrike og fraktes opp til Trondheim med jernbane (2/3) og lastebil (1/3). Det er ett bad per hybel, levert som badekabiner fra Finland. NÆRING I MIDT-NORGE

63


Byggherrerådgiveren Utbyggingen av nye City Lade er et av mange eksempler på midtnorske prosjekter der Optiman har organisert og ledet byggeprosessen.

«Powerhouse» og Røros Hotell Optiman har også en rekke andre

Foto: MIR

De 19 ansatte ved det uavhengige rådgivningsfirmaet Optiman, har gjennom de siste 18 årene tatt på seg prosjekter for både offentlige og private oppdragsgivere i hele Midt-Norge. City Lade-utbyggingen var ett av dem. – Vi har hatt et langt og godt sam­ arbeid med Trondos. Ved nye City Lade var vi innleid som prosjektleder og byggherreombud, med ansvaret for organiseringen helt fra reguleringsarbeidet, til ferdig levert prosjekt. Dette har også innbefattet leietakerhåndtering, styring av entreprenør og prosjektøkonomi, sier prosjektleder Øystein Eriksen. Norges første energipositive kontor­ nybygg er planlagt på Brattørkaia.

interessante prosjekter under utvikling i disse dager. – Akkurat nå holder vi på med et prosjekt for Entra Eiendom, med byggingen av «powerhouse» på Brattørkaia. Dette er et «plusshus-prosjekt» som skal genere mer energi enn det forbruker, både ved oppføring, drift og sanering, sett mot en levetid på 60 år. Dette er et svært spennende prosjekt for oss, forklarer Eriksen. – Vi er også tungt involvert i utvidelsen av Røros Hotell – et spektakulært prosjekt med bygging av nytt basseng­ område og spaavdeling. I tillegg arbeider vi med nye Lade skole og Helsevakta for Trondheim kommune. I alle disse prosjektene er vårt mål å bidra til optimal verdiskapning for våre oppdragsgivere, avslutter Øystein Eriksen.

www.optiman.no

HVOR SKAL SLIPSNÅLA FESTES?

LÆR OM DETTE OG MER HOS MANNUAL mannual.no NÆRING I MIDT-NORGE

64


Helautomatisk produksjon hos Norbit EMS avd. Røros.

Høy kompleksitet i produksjonen hos Norbit EMS avd. Selbu krever finmotorikk og nøyaktighet.

Stein Martin Beyer og Per Jørgen Weisethaunet.

Elektronikk-spesialistene på Røros og i Selbu gjør felles sak. De jobber begge i et knalltøft, internasjonalt marked med mange konkurrenter. Både Norbitech på Røros og Asti i Selbu har vokst seg sterke på solid industriell erfaring. Asti i Selbu startet opp i 1987, og produserer elektronikk for en rekke næringer, som offshore, medisinsk teknologi og tele­ kommunikasjon. Norbitech på Røros har opparbeidet seg mer enn 30 års erfaring som produksjons­ bedrift. De har en industriell tilnærming tilrettelagt for produksjon av store serier med elektroniske komponenter. Norbitech er en av få produsenter i Norden som er sertifisert som leverandør av elektronikk til bilbransjen. – Bedriftene er komplementære virksom­ heter, som begge har en solid arbeidstokk med lang og bred erfaring innen elektronikk­ produksjon. Miljøene utfyller hverandre og sammen vil vi få en tydeligere stemme i et krevende, internasjonalt marked sier Stein Martin Beyer administrerende direktør i det som nå skal hete Norbit EMS.

FRA IDÉ TIL FERDIG PRODUKT

Begge produksjonsstedene, som vil fortsette i sine respektive lokaler, vil gå under navnet Norbit EMS. – Hver av lokasjonene har sine spesialområder. Disse skal vi dyrke videre. Sammen med utviklingsmiljøet som Norbit har i Trondheim kan vi nå tilby en komplett pakke fra idé til ferdig produkt sier Beyer. LANGSIKTIG INDUSTRIELL PROSESS

tanke om at Asti og Norbitech var utfyllende miljøer. Når vi nå samler miljøene under varemerket Norbit er dette et naturlig skritt i en langsiktig industriell prosess. Kompe­ tanse vi har innen utvikling, industrialisering og produksjon, kombinert med erfaring fra kommersialisering av egne produkter, gjør at vi kan tilby våre tjenester til både tidlig­ fase oppstartselskaper så vel som etablerte industrielle aktører.

Norbit har siden etableringen i 1995 jobbet systematisk med utvikling, industrialisering og INTERNASJONALT KONSERN kommersialisering av et bredt spekter med Norbitkonsernet består pr i dag av to avanserte elektronikkbaserte produkter. divisjoner, nemlig Technology og EMS. Totalt skaper konsernets 170 ansatte en års­ – Vi har alltid vært opptatt av å være omsetning på ca 400 MNOK. Foruten hoved­ industrielle sier konsernsjef i Norbit Per kontor i Trondheim og fabrikker i Selbu og Jørgen Weisethaunet.Vi hadde gjort son­ på Røros, har Norbit også ansatte i USA, deringer mot forskjellige miljøer før vi, Polen, Ungarn, Østerrike, Italia og på Island. sammen med et større antall ansatte, i 2009 kjøpte fabrikken på Røros ut av Kitron konsernet. Da vi i 2012 gjorde vårt første oppkjøp i Asti i Selbu, var dette ut fra en


HITRA

Hitra: kraftsentrum for marin sektor Det startet med en oppdrettsfisk. Siden har det marine eventyret på Hitra gjort kommunen til Norges kraftsentrum for marin sektor. Foto: Hitra kommune

66

NÆRING I MIDT-NORGE

Nye veier for fisken Miljøhensyn er et sentralt aspekt i planleggingen av fremtidens næringsliv. Den vanligste veien for fisken fra Hitra til Europa er per i dag landeveien, men om kort tid kan en mer klimavennlig transportvei være realitet. I høst ble det presentert planer om utvidelse av kysthavnen på Jøsnøya i samarbeid med Kristiansund og Nordmøre Havn. Utbyggingen vil øke frakten av fisk til markedet via sjøveien, og mange vil nyte godt av dette: – Eksporten til Europa er økende, og det er viktig å legge til rette for at denne kan øke på en måte som tar hensyn til både klima og transporttid. Både Marine Harvest og Lerøy er på full Foto: Nils Rogn

Nye Hitra Kysthavn.

Dette skaper begeistring og optimisme, ikke minst for Jan Askildsen, som er utviklings- og kommunikasjonssjef i Hitra kommune. En av hans viktigste oppgaver er å legge til rette for nærings­utvikling og vekst. Til dette kreves helhetlig vurderinger og en Jan Askildsen, tydelig plan for utviklings- og hvor man vil. kommuni– Vi får mange kasjonssjef henvendelser i Hitra fra både små og kommune store aktører som ønsker å etablere seg på Hitra. Da er det viktig å tenke langsiktig og vurdere hvilke kompetansebehov vi ønsker oss i det lange løp. Det er naturlig å ta utgangspunkt i nettopp marin sektor, som alltid har betydd mye for kommunens livsgrunnlag. Hvordan rigger vi oss for fremtiden og hvordan bygger vi videre på det vi har?


Foto: Stein Olav Sivertsen

67

NÆRING I MIDT-NORGE


Foto: Stein Olav Sivertsen

Hitra ligger midt i det marine øyriket.

Foto: Stein Olav Sivertsen

Et slag golf i nydelige omgivelser gjør godt for både kropp og sjel.

fart inn i det russiske markedet, som gir gode muligheter, forteller Askildsen. Nye arbeidsplasser Men ikke nok med det; utbyggingen av Hitra kysthavn gir muligheter for å legge til rette for en snuhavn for cruiseskip. I tillegg starter byggingen av flere nye fabrikker i dette området innen kort tid. – Totalt sett regner man med å etablere 1000 arbeidsplasser her innen noen år. Noen må nok regne med å flytte litt på seg innad på Hitra, men på sikt forventes Jøsnøya å bli et nytt senter i forhold til transport og et kjernepunkt for marin sektor. I tillegg etablerer mange andre bedrifter seg i kommunen, og de kommende årene kan dette bli et av landets aller største industriutbyggingsområder. Søker parkstatus Askildsen peker på de store omstillingene som venter norsk næringsliv, og at fokuset endres mot at det forskes

68

NÆRING I MIDT-NORGE

Nye Hitra kysthavn er under utbygging.

mer på havbruk og livet under vann: – Det hevdes at marin sektor er den nye oljen, som vil prege norsk økonomi i langt større grad i fremtiden. Da er det viktig at det utvikles kunnskap og kompetanse som gjør oss konkurransedyktige i et tøft marked. Hitra kommune sitter ikke på gjerdet i denne sammenhengen, og søker nå «parkstatus» hvor natur, kultur og marine forhold inngår som elementer. Konseptet «Norske parker» er etablert med tanke på å utvikle spesielle områder med særskilte fortrinn inn

i fremtiden. Dersom Hitra kommune får status som park, vil dette være den eneste i sitt slag i Norge, med innhold til den marine verden. – Kort sagt handler dette om å styrke det man har, utvikle det videre og være godt skodd for fremtiden, forklarer Askildsen, som venter spent på av­ klaring på om søknaden innvilges. Vekst i Fillan Det er nok å fylle ventetiden med: I Fillan er det for eksempel stor aktivitet, med snarlig byggeoppstart av tre boligblokker og flere rekkehus i


Foto: Hitra kommune

og nybyggene vil være et skritt i riktig retning, samtidig som at dette styrker grendene. «Æ bryr mæ om dæ» Men det er ikke bare Fillan som vokser: kommunens innbyggertall stiger jevnt og trutt, og beregnet av SSB til å øke betraktelig frem til 2040. Det gleder utviklings- og kommunikasjonssjefen, men byr også på utfordringer: – Hitra er like stort som Singapore. Her bor det 5000, der teller befolkningen fem millioner mennesker. Det er ingen tvil om at vi har nok av plass, men det mangler boliger, og vi er nødt å planlegge for fremtiden. Vi må skape en enda bedre kommune, der folk trives og ønsker å bo og arbeide.

sentrum. Utbyggingsområdet Vikan ble også kraftig oppgradert i forbindelse med kongebesøket i 2013, og det ligger mange muligheter knyttet til å utvikle denne perlen av et område ytterligere. – Hitra har et stort vekstpotensial og nye etableringer innen næringsliv, spesielt innen mat og turisme, sier Askildsen. – Hitra har et mangfold

innen både historien, kulturverdenen og naturen som få andre kan skryte av. Ikke noe sted i Norge er det kortere reise fra vilt til vann, vi har en av Europas største hjortebestander, vi har kamskjell, sjøkreps, krabbe, fisk – vi har alt, men vi kan utnytte det enda bedre. De lokale produsentene i nærheten er avhengig av et sterkt Fillan sentrum,

For å lykkes med dette må alle være med og dra lasset. En annen viktig oppgave for Askildsen er kommunikasjonen med innbyggere og næringslivsaktører. Og kommunen går bredt og vidt ut, med nye nettsider, ny informasjons­ avis og et flunkende nytt konsept med tittelen «Æ bryr mæ om dæ». Meningen er at denne grunntanken skal spre seg ut til alle kommunens kriker og kroker, fra nabokjerringa til næringsliv til offentlig sektor. På sikt tror utviklingsog kommunikasjonssjef Askildsen dette kan føre til verdiskapning på øya – og et lokalsamfunn som bryr seg.

Hitra kommune NÆRING I MIDT-NORGE

69

Foto: Stein Olav Sivertsen

Hitra har posisjonen som arnested for det marine oppdrettseventyret.


HITRA

Gir tilbake til lokalsamfunnet

– Vi er opptatt av å bygge lokalsamfun­ net rundt oss, både i form av økonomis­ ke bidrag og lokal tilstedeværelse på mange ulike arenaer, forteller personal­ sjef og HR Manager Wenke Jobotn.

At lokalsamfunnet får et forhold til bedriften er svært viktig, tror Jobotn. – Porsjoner med laks deles jevnlig ut til skoler og forskjellige arrangement for barn og unge. Mange av øyas unge har foreldre i bransjen og i selskapet, og det at de kjenner bedriften vår skaper både stolthet og fremtidige ambassa­ dører.

70

NÆRING I MIDT-NORGE

Friske og sunne jenter fra Hitra Fotballklubb.

15 forskjellige nasjonaliteter På Lerøy Midt jobber det en sammen­ sveiset gjeng. Med ansatte fra mer enn 15 forskjellige land, er det viktig å få med alle. Som et ledd i dette, deltar de ansatte blant annet på Hitraløpet. – På Hitraløpet har vi deltatt med mer enn 100 ansatte. På den måten gir vi noe til arrangementet i form av kon­ tingent og støtte, samtidig som vi får et stadig bedre samhold mellom våre medarbei­ dere og deres familier, forklarer Jobotn. Foto: Hege Hovde

Skaper fremtidige ambassadører Hitra er et av de største oppdretts­ stedene for laks i Norge, og Lerøy Midt er med sine rundt 400 ansatte blant landets stør­ ste anlegg for bearbeiding av HR-manager Wenke Jobotn laks. Bedriften har slakteri på Dolmøya, fored­ ling og produk­ sjon i Hestvika, i tillegg til en rekke anlegg i Midt-Norge.

Foto: Fotograf: Vindfang

Som en av de aller største hjørne­ steinsbedriftene på Hitra, tar Lerøy Midt gladelig sin del av ansvaret for å skape et levende lokalmiljø på øya – og for at de 400 ansatte og deres familier skal trives.

– Et tilskudd til dugnads­ ånden At laks er viktig for Hitra er det liten tvil om. Mer overraskende er det kanskje at kvinnefotball er «big busi­ ness». Noe av æren for det kan spores tilbake til nettopp Lerøy Midt. Bedriften har inngått kontrakter med en rekke lag og foreninger, både innen idrett og kultur, og bidrar med økono­ miske midler og deilig laks. Lerøy Midt

samarbeider blant annet med kvinne­ fotballaget Trondheims-Ørn, som med jevne mellomrom kommer til Hitra for å dele sin kompetanse innen kvinne­ fotball. Resultatet? På Hitra har det vokst frem svært mange gode, kvinnelige fot­ ballspillere, og ikke minst en moderne kunstgressbane, blant annet finansiert av Lerøy Midt. – Våre bidrag er ikke en erstatning for dugnaden som lokalsamfunnet er god på, men et tilskudd, sier Jobotn. I tillegg til virksomheten på Hitra, er Lerøy-konsernets virksomhet spredt utover mange lokalsamfunn langs hele norskekysten.


Foto: Foto: Hege Kristin Hovde

Lerøy jobber hver dag for å produsere og levere sunn mat til store deler av verden. Laks er sunt!

NÆRING I MIDT-NORGE

71


HITRA

Kystbygg Hitra var hovedentreprenør både ved byggingen av de nye lokalene til Matmegleren på Søberg, og ved det nye Beinskardet omsorgsboliger.

Noe av det første du ser når du kommer til Hitra i bil, er Kystbygg Hitra AS’ nye lokaler på Sandstad. Her skal bedriften fortsette å vokse i takt med regionen.

hovedentreprisen hadde byggherren tegninger og underleverandører, mens vi tok av oss administreringen, forteller Ranheim.

– Vi har sentral godkjenning, og samtlige av våre folk er faglærte tøm­ rere og forskalingsfolk, forteller daglig leder Erik Ranheim. Omfattende CV Kystbygg Hitra AS’ satsningsområde er

72

NÆRING I MIDT-NORGE

oppføring av industri- og forretnings­ bygg. De arbeider både med nybygg og tilbygg, innen både tømrer-, betong- og stål­ arbeid. Parallelt har bedriften også prosjekter innen rehabilitering. På CV-en finner vi blant annet en generalentreprise ved Beinskardet omsorgsboliger og Matmegleren på Søberg, samt en hovedentreprise ved Nabeita oppvekstsenter. – På de nevnte generalentreprisene har vi levert alt utenom tegninger, og vi har hatt underentreprenører under oss. Ved Foto: Kystbygg Hitra AS

Siden oppstarten i 2001 har bygg­ mesterfirmaet Kystbygg Hitra AS vokst jevnt og trutt. Per i dag teller bedriften Daglig leder ni ansatte, hvorav Erik Ranheim to jobber i adminis­ trasjonen. Stallen består utelukkende av fagfolk med lang erfaring.

Foto: Kystbygg Hitra AS

Tar med seg kompetansen inn i nye lokaler

Foto: Kystbygg Hitra AS

Kystbygg Hitra sine nye lokaler på Sandstad.

Leier ut lokaler «midt i smørøyet» Byggmesteren benytter seg også av lokale samarbeidspartnere, og har mange faste kunder – i alle størrelser. Bedriften flyttet nylig til nye lokaler på Sandstad, etter å ha holdt til i Hestvika siden oppstarten. Nå er planen å kunne tilby lokaler også til andre. – I det nye lager- og administrasjons­ bygget vårt kommer vi til å leie ut lokaler i 1. etasje. Det er blant Hitras beste utstillingsvindu, og et bygg du ser med én gang du kjører ut av Hitra­ tunellen, forteller Ranheim avslutnings­ vis.


HITRA KN Entreprenør

Opparbeidelse av Sistranda fiskerikai.

KN Entreprenør

Fra enkeltmannsforetak til totalleverandør

Utlasting av masser ved Hitra Kysthavn.

Én mann, én traktor og én gravemaskin – slik starter historien om KN Entreprenør. I dag tar Hitra-bedriften oppdrag i alle størrelser, for alle typer kunder. I 2000 startet Kevin Nordbotn enkelt­ mannsforetaket KN Entreprenør. I dag, snart 16 år etter, har det erfarne entre­ prenørselskapet blitt til et AS med 23 ansatte, en omfangsrik maskinpark og flere datterselskap. – Vi gjør fortsatt mange av de samme jobbene, for både televerket og privat­kunder, men i dag tilbyr vi total­ entreprise. I tillegg har vi en god del kommunale oppdrag, forteller daglig leder Kevin Nordbotn.

hos Hitra-bedriften. Om ikke lenge flytter de nemlig fra Ulvøya på Hitra, til Frøya. – Jeg har bodd på Frøya siden 2008, og ser det som naturlig at bedriften flytter etter. Faktisk så har vi om­ trent like mange oppdrag på de to øyene. På Frøya tar vi over den gamle Mesta-stasjonen, som vi planlegger å renovere i tillegg til at vi bygger nytt. Vi er allerede i gang med prosjekteringen, sier Nordbotn.

Tar med bedriften til Frøya KN Entreprenør tar både små og store anleggsoppdrag, og blant oppdragene de har flest av er forskalingsarbeid, sprenging, boring, graving og masse­ transport. For tiden jobbes det med å bygge en ny rundkjøring på Sandstad, men det er ikke det eneste som skjer

Totalleverandør innen grunn­ arbeid Det er KN Entreprenørs datterselskap KN Eiendomsutvikling som eier Mestastasjonen. De har også ansvaret for resten av bedriftens eiendommer. – Vi er totalleverandør innen grunn­ arbeid. Med datterselskapet vårt Hitra

Bergverk har vi også tilgang til eget pukkverk, og leverer alt av knuste masser. Nå har vi alt innen eget firma, forteller Nordbotn. Det er mye erfaring samlet hos KN Entreprenør. Likevel har daglig leder Nordbotn et stort fokus på videre­ utvikling: – Vi har vært heldige, og har mange flinke medarbeidere. Mange av dem sitter på mye erfaring, og vi ønsker at de skal kunne ta kurs og videreutdanne seg, slik at vi bedre kan møte dagens utfordringer.

NÆRING I MIDT-NORGE

73


HITRA Foto: Elektro Team AS

Bas Eskild Mastad i jobb på nye Hjorten hotell på Fillan, Hitra.

Foto: Elektro Team AS

Montør Freddy Bergvik - Nordskaget oppvekstsenter - Frøya.

Sentral i veksten Elektro Team AS tilbyr totalentrepriser ved de fleste typer tekniske leveranser innen elektro og automasjon. Med utgangspunkt i Fillan og Hamarvik dekker de hele øyriket. 74

NÆRING I MIDT-NORGE

Etter etableringen i 1987, har både sterkstrøms- og svakstrømsinstallasjoner vært bedriftens største markedsområde. Med økt bruk av automasjon for å styre lys, varme, ventilasjon og arbeidsprosesser i både næringsbygg og industri, har imidlertid automasjon blitt et stadig viktigere felt. – Vi er i ferd med å bygge opp en solid fagkompetanse innen automasjon og styresystemer, og tilbyr prosjektering, utførelse og service på de fleste typer anlegg og løsninger som finnes på industrianleggene i øyregionen. Både innen fiskeindustrien og andre bedrifter, forklarer daglig leder Roger Einvik. Med seg på veien har Einvik 35 kompetente fagarbeidere og fem lærlinger, men det er fortsatt behov for flere. – Vi ønsker oss enda flere dyktige ingeniører, elektrikere og automatikere, som et ledd i å bygge kompetanse på våre fagområder lokalt. Dette vil også våre kunder tjene på i forhold til oppfølging og service i den daglige driften, utdyper han.


Foto: Elektro Team AS

Prosjektleder Ketil Greiff, prosjektleder Lill Mariann Åsmul og daglig leder Roger Einvik.

Selskapet er dessuten godkjent elektroinstallatør i flere klasser, har ekomnett-autorisasjon for offentlige og private nett, godkjenning for brannalarmanlegg, og en sertifisert termografør. Gjennom Nemko er de også sertifisert for el-kontroller i både bolig- og næringsbygg. HMS- og kvalitetssikringssystemet de bruker er basert på ISO 9001, og sammen med Miljøfyrtårn-sertifiseringen deres, står dette alltid sentralt både i planlegging og utførelse av oppdragene.

Sentral i veksten Det spirer og gror på Hitra og Frøya, og Elektro Team har vært sentrale i flere av de største byggeprosjektene i nyere tid. De leverte en totalteknisk entreprise til byggingen av Hitra Helsetun tilbake i 2003, og prosjektering inkludert komplette elektriske installasjoner til Frøya Kultur- og kompetansesenter i 2014. Hjorten hotell i Fillan på Hitra, Frisk­livssenteret på Fillan og Nordskaget oppvekst­senter på Frøya, er andre prosjekter der de har levert elektro­installasjoner. Einvik trekker også frem sine bidrag til byggingen av de nye, store industri­ områdene på Jøstenøya og Hamarvika. Foto: Elektro Team AS

Høyt faglig nivå For kundene er det en trygghet at Elektro Team er med i den lands­ dekkende Elfag-kjeden. — Vi har sentral godkjenning for prosjektering av brann­alarm, Daglig leder nødlys og ledeRoger Einvik systemer, samt utførelse av slike oppdrag, for å nevne noe, sier Einvik.

– Vi er offensive, og ønsker å bidra til at det blir realisert gode prosjekter til det beste for øyregionen. Vi har en utrolig spennende tid foran oss i årene som kommer. Både fiskeforedling, oppdrett og annen industri vokser, forklarer han, og lover god service til alle eksisterende og nye kunder. – Mange av våre kunder har tegnet egen driftsavtale som sikrer at de får bistand også utenom ordinær arbeidstid hvis det skulle være behov for det, understreker han. Elektro Team har kontorer og lager både på Fillan og i Hamarvik, med kunder i hele øyregionen, inkludert Snillfjord og Hemne. Selskapet inngår i Elektro-gruppen, som har hovedkontor i Bodø. Gruppen har til sammen 18 datterselskaper med over 500 ansatte.

www.elektro-team.no

NÆRING I MIDT-NORGE

75


HITRA

Det som startet som et båtbygge­ prosjekt i et telt, er i dag en anerkjent båt­produsent av solide og bruksvennlige aluminiumsbåter. – Det hele startet med at vi skulle ha nye båter til vårt eget turistanlegg. I stedet for å kjøpe nye båter, bestemte jeg meg for å lage båtene selv, sier daglig leder Bjørn Ivar Kvernø.

– Vår kunnskap om konstruksjon og sveiseprosedyrer kommer godt med, både under bygging og servicearbeid, sier han.

Som fagmann med mange års erfaring som båtbygger i Ulvan Båt, satte han i gang med å lage en 19 fots fritidsbåt perfekt for fiske. I dag teller bedriften åtte ansatte, og det er bygd over 1100 båter siden oppstarten.

Store og raske nyheter på vei Kværnø Boats yter service på mange typer båter og motorer. Når ny kai og kran står ferdig til vinteren, vil de kunne løfte båter opptil åtte tonn. Det blir da mye enklere å ta opp større båter til service og vinterlagring.

Kunsten å konstruere Sjøegenskapene og det durable skroget er Kværnø Boats’ styrker. Med mye sjø, vær og vind på kysten, settes det høye krav til båten. Og her høster båtene godt av Bjørn Ivar sin bakgrunn.

Med nærhet til næringslivet får Kværnø Boats spennende bestillinger. Nå leverer de en 25-fots kystbåt til Marine Harvest som skal brukes mellom anleggene. Og flere nyheter er på vei. – Vi lanserer snart modell 600. En

76

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Privat

Kværnø Boats i full plan

Foto: Privat

Den nye modellen Kværnø 600 har nye, flotte linjer, og er godt rustet for tøffe værforhold.

Driver og eier Bjørn Ivar Kværnø, sam­ men med yngste sønn Sebastian, foran modell 780.

lettdrevet og stabil båt på 20 fot, ideell for fisking og andre vannaktiviteter. Skroget gjør at den går godt med 60-80 hestekrefter. Det holder utslippene og utgiftene nede. Båten tåler mye større motorer, så om drømmen er å cruise på fjorden i 40 knop, er det fullt mulig, forklarer han. I tillegg er Kværnø Boats i gang med å konstruere et skrog på 30-fot som kunden selvsagt kan tilpasse selv. – Det fine med aluminium er at det er lett å tilpasse båtene, så vi finner alltid en løsning som kunden er fornøyd med, avslutter Bjørn Ivar Kvernø.


HITRA Foto: El-Konsult AS

Bygging av Blått kompetanse­ senter på Frøya, et kontor- og skolebygg på 3300 kvadratmeter.

Foto: El-Konsult AS

Sterkt elektrisk forhold til lokalmiljøet

God planlegging er nøkkelen til suksess.

Fokuset på sterk lokal tilhørighet har vært viktig for elektroinstallasjonsfirmaet El-Konsult AS helt siden oppstarten i 2003. Det har vist seg å være et smart valg.

– Vi er svært opptatt av å levere solide tjenester til lokalmarkedet på Hitra og Frøya. I tillegg er alle våre ansatte lokale fagfolk, sier daglig leder Erik Knutshaug. Ingen kunder er for store – eller for små El-Konsult AS består av 24 høyt kvalifiserte medarbeidere, med stor kjennskap til både det lokale næringslivet og privatmarkedet. Kundegruppen består av havbruksnæringen, maritim sektor, utbyggere, eiendomsselskaper, Hitra og Frøya kommuner og private. I tillegg til å serve Hitra og Frøya, tar firmaet også oppdrag i Trondheim og Orkanger. – Vi tilstreber å ha den kompetansen kundene etterspør, og stiller opp når de har behov for tjenester. Ingen kunder er

for små, og ingen er for store, forteller Knutshaug. El-Konsult AS jobber kontinuerlig for å bygge kompetanse og for å videre­ utvikle firmaet. Da Knutshaug startet opp var han eneste ansatt. Nummer to kom i 2005, og i 2012 tok det av for fullt. Et marked i vekst – Da satset vi skikkelig mot havbruk. Markedet er fortsatt i vekst, og vi er veldig heldige. Regionen har mange gründere som har lykkes det godt, og som i tillegg er lokalpatrioter. De ser viktigheten av å kjøpe tjenestene lokalt, for å hjelpe til med å bygge opp lokal kompetanse. Mye har skjedd siden oppstarten i 2003, og det vokser hele tiden, sier Knutshaug.

El-Konsult AS’ største oppdrag er «Blått kompetansesenter»; et skolenæringsbygg på 3300 kvadratmeter. Her leverer firmaet alt av elektrotjenester. – Dette er den største kontrakten vi har hatt, og vi er stolte over å kunne være med dette oppdraget. I starten var vi litt spente på hvordan vi ville takle et slikt oppdrag, men det har så langt gått kjempebra. Vi har jobbet sammen med profesjonelle samarbeidspartnere og har utviklet kompetansen vår, samtidig med at vi har fått vist at vi kan «levere» på store prosjekter, avslutter Knutshaug.

NÆRING I MIDT-NORGE

77


HITRA

Slapp av, vi tar oss av regnskapet! 78

NÆRING I MIDT-NORGE


Foto: Infront-X

turering og inkassoløsninger, styre­ bistand og firmaetablering. I tillegg til kontorene på Hitra og i Trondheim har selskapet også avdelingskontorer i Bergen og Åre. Eget system forenkler hverdagen For Regnskapsfokus AS handler det om å gjøre kundenes hverdag så enkel som mulig. Slik kan kunden bruke tiden sin på andre ting enn tall og tidsfrister. – Vi har utviklet et eget system med navn Regnskapsinfo®, som gjør det mulig å hente ut informasjon uavhengig av arbeidssituasjon. Kundene får full økonomisk oversikt, uansett tidspunkt og hvor i verden de befinner seg. Tall og rapporter kan hentes ut hele døgnet, sju dager i uka, sier daglig leder Knut A. Kvernberg. Engasjement og ekspertise De 15 medarbeiderne hos Regnskapsfokus AS har lang og bred kompetanse, innenfor en rekke områder innen økonomi og rådgivning. Sammen danner de et markedsorientert regnskaps­kontor, med mål om alltid å ha «engasjement bak tallene».

Regnskapsfokus AS er et autorisert regnskapsfirma som leverer administrative tjenester til et bredt spekter av kunder i hele Norge. Selskapet, som Daglig leder Knut A. Kvernberg

Foto: TT Finans

Om Regnskaps­ fokus AS sine kunder er på jobb eller på en av­ slappende ferie, spiller ingen rolle. De skal uansett alltid vite at de bare kan ta det helt med ro – regnskapet er i trygge hender.

– Hver kunde får et skreddersydd tilbud basert på deres behov og kompetanse. Dette varierer fra kunde til kunde, noe vi tar høyde for. I tillegg tilbyr vi engasjerte rådgivere som bistår kundene i alt fra budsjettering til inkasso. Målet vårt er å være en lønnsom samarbeidspartner for bedriftene, og på denne måten bidra til å skape enda bedre resultater, utdyper han, og under­ streker: – Dette målet oppnår vi best ved å være engasjerte, offensive og interesserte i kundenes virksomheter. Gjennom god tilgjengelighet og det å gi raske tilbakemeldinger, er vi alltid parate til å hjelpe våre kunder til å kunne slappe av og fokusere på sin egen drift.

er etablert både på Hitra, i Bergen, Trondheim og Åre i Sverige, har en ambisjon om å være Trøndelags mest kundeorienterte regnskapskontor. Blant tjenestene de tilbyr er regnskaps- og lønnstjenester, budsjettering, fakNÆRING I MIDT-NORGE

79


HITRA

Den årlige «Åge-helga» trekker mye folk til lands og til vanns. Det er stemningsfullt både på dagtid og kveldstid i Knarrlagsund.

Knarrlagsund – midtnorsk sørlandsidyll En kjøretur over Hitra byr på en rekke fine øyeblikk og opplevelser. Men sjelden er wow-effekten like voldsom som når du kommer over Knarrlagsundet bro. I sentrum av idyllen ligger Knarren Brygge. 80

NÆRING I MIDT-NORGE


Foto: Fredrik Bye

Foto: Ole Martin Wold

Knarren har kystens største Pergola (Vinterhage), med plass til 500 gjester året rundt. Foto: Fredrik Bye

Unike naturopplevelser – Vi har i lang tid arrangert helgesam­ linger for bedrifter, men nå trapper vi opp denne delen av virksomheten, forteller markedsansvarlig ved Knarren Brygge, Bjørn Fjeldvær. Som innfødt innrømmer han at han ikke er helt objektiv, men kan likevel ikke dy seg med å anbefale Knarrlagsund som den ultimate destinasjonen for bedrifter som ønsker det lille ekstra når de skal ut på tur. – Her ligger alle muligheter åpne.

Foto: Fredrik Bye

Men Knarren Brygge har langt mer å by på enn fredagspub. Nå inviteres næringslivet i Midt-Norge til en unik arena for bedriftssamlinger og arrange­ menter.

Bjørn Fjeldvær er syngende markedssjef. Her med DDE på årets Ølfestival i august. Foto: Fredrik Bye

Etter broen åpner nemlig landskapet seg mot kystperlen Knarrlagsund, med bebyggelse og miljø som gir assosia­ sjoner til sørlandsbyene. I sentrum av idyllen ligger altså Knarren Brygge, et anlegg som i løpet av de siste årene har blitt et populært samlingspunkt for hyttefolk, fastboende og mer lang­ veisfarende gjester. I år har det vært arrangert Sjømatfestival og Ølfestival med flere tusen gjester. I desember braker det løs med den årlige julebord­ festivalen.

Bord med utsikt? Knarren kro ligger så nære sjøen det er mulig å komme.

«Kvitbrygga» har møterom, stue, kjøkken og 23 sengeplasser. Rorbuene har 12 sengeplasser.

Mange ønsker faglige samlinger i kombinasjon med naturopplevelser, og Knarrlagsund har masse å by på. Den 6,5 kilometers lange naturstien på Ulvøya starter rett utenfor døra og gir nærkontakt med vinden og havet, og for dem som vil ut i det våte element har vi både kajakker og hurtiggående båter til disposisjon, sier Fjeldvær.

grupper med alt fra lett underholdning til foredrag og teambuilding. Inn­ kvarteringen i de koselige rorbuene langs bryggekanten setter en ekstra dimensjon på oppholdet. – Alt ligger til rette for en unik og annerledes firmatur til Knarrlagsund. Det er bare å ringe, så fikser vi resten, forsikrer Fjeldvær.

Skreddersydd for grupper De kulturelle inntrykkene står også i kø. Knarren Brygge samarbeider med en rekke aktører innen midtnorsk kulturliv og skreddersyr pakker for små og store NÆRING I MIDT-NORGE

81


HITRA Foto: Byggmetall AS

Foto: Byggmetall AS

Byggmetall AS har levert stål­ konstruksjoner til disse trappene ved nye Strinda VGS i Trondheim.

Leveranse av hovedtrapp ved Kultur­ kvartalet Stormen i Bodø. Foto: Byggmetall AS

Fra utvidelsen av Byggmetalls lokaler på Hitra.

Rigget for fremtiden Som eneste aktør i regionen, har Melandsjø-bedriften Byggmetall AS fått på plass den lovpålagte sertifiseringen «EN1090».

Stordriftsfordeler I fjor ble alle firma som leverer stålkonstruksjoner til bygg- og anleggsbransjen lovpålagt å ta sertifiseringen «EN1090». Når et firma har denne sertifiseringen på plass, kan de CE-merke sine lastpåkjente stålkonstruksjoner. Det å benytte leverandører som ikke har denne sertifiseringen på plass, vil

82

NÆRING I MIDT-NORGE

Daglig leder Ketil M. Skaget

medføre sanksjoner fra Direktoratet for byggkvalitet for både kjøper og leverandør. – Vi snakker om tap av menneskeliv og store materielle verdier ved en kollaps av bæresystemer. Det har vært en omfattende og kostbar prosess å få på plass sertifiseringene, men vi ser stordriftsfordelene allerede, sier Skaget. Gjennom sertifiseringen har bedriften utdannet sin egen nasjonale sveisekoordinator, samt at alle deres ni medarbeidere har skaffet seg relevante sveisesertifikater. Byggmetall AS leverer godkjente konstruksjoner, og gjen-

Foto: Byggmetall AS

Byggmetall AS har siden oppstarten i 2001 spesialisert seg på å designe, produsere og montere trapper, rekkverk, balkonger og fasadekledning til byggog anleggsbransjen. Bedriften leverer over hele landet, men vil ha et ekstra stort fokus på øyregionen i tiden som kommer. – Det er flere større prosjekter på gang i regionen, og vi er selvsagt spesielt interessert i prosjekter hvor stål­ konstruksjoner benyttes som bæring av betongdekker og takkonstruksjoner. Det vil si hele råbyggprosessen, sier daglig leder Ketil M. Skaget.

nom et internkontrollsystem har de sporbarhet på alle sine leveranser. De prosjekterer alle leveransene i Autodesk Revit, med BIM-konseptet (3D, Building Information Modelling). Store investeringer Bedriften har levert stålkonstruksjoner til en rekke kjøpesentre, hoteller, skolebygg, boligblokker og andre offentlige bygg. Blant kundene er store entre­prenører som Skanska, Veidekke og NCC. Nå håper Skaget på ytterligere vekst. – Vi har nylig utvidet produksjons­ hallen, som nå er på 900 kvadratmeter. I tillegg har vi investert i en vann­ skjæremaskin, som skjærer alt av faste materialer med en presisjon på 0,1 mm, og opp til 200 millimeter i tykkelse. Vi er også på jakt etter en ny sivilingeniør, i tillegg til flere produksjonsmedarbeidere, og er med andre ord godt rigget for fremtiden, sier Skaget.

www.byggmetall.no


HITRA

Miljøbevisst hjørnestein Det å ha verdens største oppdrettsselskap og Norges største matprodusent som nabo, gir store ringvirkninger på Hitra.

Støtter opp om lokalsamfunnet Marine Harvest har totalt 34 ulike anlegg i Midt-Norge. Dette innbefatter blant annet 25 sjølokaliteter, fire smolt­ anlegg, tre stamfiskanlegg, ett anlegg for rognproduksjon, ett anlegg for rense­fiskproduksjon og en fôrfabrikk på følgende steder: Averøy, Aure, Bjugn,

Flatanger, Fosnes, Frøya, Hitra, Osen, Rissa, Roan, Smøla og Snillfjorden. I tillegg kommer fabrikken for slakting og videreforedling på Ulvan, som er det største anlegget. – I utgangspunktet har vi cirka 115 faste ansatte, men vi er oppe i 180 ansatte når vi har doble skift i høysesongen for slakting. Vi er derfor den største private arbeidsplassen på Hitra, sier fabrikksjef Olaf Reppe, som sier det er svært viktig for Marine Harvest å støtte opp om lokalmiljøene de har virksomheter i. – 2,7 millioner kroner ble delt ut i 2014, til ulike lag og organisasjoner i kommunene der vi har aktivitet. Vi er helt avhengig av å ha ansatte som trives, og da må de også trives i det lokalsamfunnet de bor i. Gjennom å benytte lokale bedrifters utstyr og tjenester, bidrar vi også til den positive veksten i lokalt næringsliv, forklarer Reppe. Foto: Nina Larsen

Marine Harvest Group er representert i 24 land, har totalt 11 700 ansatte og omsatte i 2014 for 25,5 milliarder kroner. Fabrikken på Ulvan er en av fem Marine Harvest-fabrikker i Norge, og Fabrikksjef tar hand om slakOlaf Reppe ting og filetering av all oppdrettslaks produsert av Marine Harvest i hele Midt-Norge. Dette utgjør 60 000 tonn sløyd laks per år, hvorav cirka 20 prosent av dette er fileter. Laksen sendes fra Ulvan til konsernets hovedterminal på Gardermoen, og videre ut til et verdensomspennende marked.

Foto: Ronny Ulvnes

Slakteriet på Ulvan, med brønnbåten Ronja Superior ved ventemerd-anlegget.

Foregangsaktør på miljø Det å være verdens største oppdrettsselskap har også mange forpliktelser på miljøsiden. I 2013 bestemte Marine Harvest seg for å ASC-sertifisere alle selskapets anlegg globalt innen 2020. Miljøstandarden fra Aquaculture Stewardship Council (ASC) ble etablert etter initiativ fra blant annet WWF. Standarden stiller strenge krav på områder som påvirkning av habitat, rømming, smoltproduksjon, kontroll av sykdom og parasitter, legemiddelbruk og innhold i fiskefôr. – Når vi produserer ASC-laks, følger vi den strengeste standarden som eksisterer for oppdrett, sier Catarina Martins, som har ansvaret for den globale implementeringen av ASC-standarden i Marine Harvest. I Norge er til sammen 48 anlegg sertifisert etter denne standarden i dag. 28 av disse tilhører Marine Harvest. Flere av dem leverer laks til fabrikken på Ulvan. – En så krevende sertifisering av alle våre anlegg i hele verden er selvsagt ikke gjort over natten, men dette er et svært viktig løft for å sikre en bærekraftig laksenæring for fremtiden. Vi har gått sammen med en rekke av våre konkurrenter i Global Salmon Initiative. Der har vi et felles mål om å produsere mer sjømat for en voksende verdensbefolkning, samtidig som vi minimerer vårt økologiske fotavtrykk, sier Martins.

NÆRING I MIDT-NORGE

83


HITRA/FRØYA

Elektro­ entreprenør i øyriket Næringslivet på Hitra og Frøya er i en rivende utvikling. Sentralt i utviklingen står elektroentreprenøren Elektro1 Hitra og Frøya AS, som sørger for at både privatpersoner, næringsliv og infrastruktur har elektriske installasjoner som fungerer optimalt – til enhver tid. Terminalbygget på Jøstenøya er porten til øyriket når du kommer sjøveien. Elektroinstallasjonen her er utført av Elektro1. Foto: Stein Olav Sivertsen

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: ???

Foto: ???

84


Sikre tuneller Elektro1 har drifts- og vedlikeholdsansvaret for alle elektroniske installasjoner for Statens Vegvesen på strekningen mellom Frøya og Orkanger. Veien er på mange måter livsnerven for både næringsdrivende og fastboende. Vei­ strekningen er nylig utbedret betraktelig med flere nye tuneller. Med dette oppdraget arbeides det mye om natta, ettersom tunellene i perioder må stenges for trafikk. – For at trafikken skal ha mulighet til

Selskapet har også investert i en ny liftbil, som blant annet brukes i tunell­arbeidet. Den brukes dessuten til oppdrag med reparasjoner og ny­ installasjoner av veilys. Selskapet har blant annet skiftet ut og rehabilitert hele veilysnettet på Mausund. Storkontrakt på Dolmsundbrua Den hittil største kontrakten selskapet har fått, er elektroinstallasjoner ved den nye Dolmsundbrua. Oppdraget for oppdragsgiver NCC er nylig påbegynt. Her skal Elektro1 blant annet installere høyspentkabel som vil gå gjennom hele brulegemet. Dette vil gjøre kraftforsyningen til Frøya enda mer driftssikker. Alltid på vakt Elektro1 er et serviceinnstilt selskap, som hjelper kundene med både planlagte og akutte oppdrag. Med en egen 24-timers vakt, hele uken, er det ingenting å si på tilgjengeligheten. – Kundene kommer lett i kontakt med oss via vår vakttelefon 974 11 111, dersom de trenger hjelp utenfor normal arbeidstid. Ta kontakt, vi er alltid tilgjengelige, smiler Ulrik Haugen.

Eierne av Elektro1 fra venstre: Daglig leder Edmund Trøan, serviceleder Jon Mikalsen og installatør Ulrik Haugen. Foto: Stein Olav Sivertsen

I tillegg til å betjene det profesjonelle markedet, foretar de også installasjoner i private boliger og hytter. De utfører også alle typer blikkenslageroppdrag gjennom hele året.

å passere, organiserer vi gjennomkjøringer med følgebil, slik at nødvendig trafikk kan passere, understreker Haugen.

Foto: Stein Olav Sivertsen

Både antall innbyggere og næringsaktivitet er økende i øyregionen. Etableringen av en ny kysthavn på Jøstenøya, vil stimulere veksten ytterligere. Fra sitt hovedsete i Barman Industripark, står bedriftens 23 ansatte klare til å ta sin del av ansvaret for en sunn utvikling. – Alle virksomheter trenger strøm. Vi har kunder både innenfor landbasert industri, flytende installasjoner, og for båter til oppdrettsnæringen. Skipsinstallasjoner, samt kontroll i forbindelse med Veritas-klassifisering er blitt en viktig nisje for oss, sier installasjonssjef Ulrik Haugen.

Utvendig lyssetting av terminalbygget på Jøstenøya.

www.e1hf.no

NÆRING I MIDT-NORGE

85


MERKELAPP HITRA/FRØYA

Dalpro produserer og selger det meste av sommerplanter som blir plantet på Hitra og Frøya. Til jul produseres det også opp mot 5000 julestjerner.

Gjennom inspirasjon og opplevelser gir DalPro AS mennesker som har falt utenfor arbeidslivet en meningsfull hverdag. 86

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: DalPro

Arbeid med mening


Foto: DalPro

Foto: DalPro

Dalpro har en rekke spennede arbeids­ oppgaver for personer med behov for arbeidstrening.

Foto: DalPro

Foto: ASVL

Fôring av hjort av leirskoleelever.

Prisbelønte gårdsmatprodukter av villsau og hjort.

Hjort fra hjorteoppdrettet i morgendis. Foto: DalPro

– DalPros mål er at folk skal vokse, på alle vis. Vi gir mennesker som av forskjellige grunner faller utenfor i arbeidslivet en arena hvor de kan utvikle seg, sier daglig leder Edvard Ulvan. Vekstbedriften med 20 ansatte har hovedavdeling i Hammerstaddalen på Hitra, og drifter i tillegg blant annet et vaskeri på Frøya. Fra arbeidsavklaring til fast jobb Siden oppstarten i 1988 har DalPro jobbet for å rehabilitere de i samfunnet som av sliter med å passe inn i det ordinære arbeidslivet. Per i dag er omtrent 65 deltakere fordelt på fast, tilrettelagt arbeid, arbeidspraksis og arbeid med bistand – en arena hvor de får prøvd seg i ordinære bedrifter. I tillegg er flere deltakere under arbeidsavklaring. Målet er på sikt å få dem ut i ordinært arbeid. Tett samarbeid med NAV og kommunen – Vi samarbeider både med NAV og

i Fillan sentrum, gjennom blant annet beplantning. Hitra kommune. For sistnevnte har vi et aktivitetstilbud for funksjonshemmede, og i tillegg et eget tilbud for hjemmeboende demente. Takket være tilbudet får de demente stimuli, gjennom å fore dyr, jobbe med blomster og lignende. Aktiviseringen bidrar til å bremse demensutviklingen, samtidig som det er avlastning for de pårørende. Kommunen på sin side, sparer på at institusjonsopphold utsettes, forteller Ulvan. Med fokus på naturen Blant DalPros mange arenaer for arbeidsmestring, er hjorteoppdrett, villsauhold, vedproduksjon, gårdsmat og gartneri. Bedriftens gartneri i Hammerstaddalen har rukket å bli en anerkjent aktør i øyregionen, og består av to drivhus med et bredt spekter av blomster og busker som selges over hele regionen. I tillegg sørger DalPro for sommervedlikehold av store uteareal

Godt fra kysten Noe av det DalPro er mest kjent for er sin etter hvert svært så populære matproduksjon. DalPro Gårdsmat kom i drift i 2007, og blant oppgavene som utføres på gården er slakting og produksjon av en rekke gårdsmatprodukter av villsau og hjort. Blant kundene er en rekke aktører innen hotellnæringen i Sør-Trøndelag og bevertningsstedene i øyregionen. I tillegg selges utvalgte produkter til Rema 1000-butikkene i Trøndelag og selvsagt i dagligvare­ butikkene på Hitra og Frøya. – Vår visjon er å være en bedrift for inspirasjon og opplevelser, og å gi mennesker en meningsfull hverdag, avslutter Ulvan.

NÆRING I MIDT-NORGE

87


HITRA/FRØYA Foto: HOAS Foto: Frøya Havbruksservice

Forsyner havbruks­ næringen med kvalitetsnøter Havbruksnæringen i Midt-Norge er storforbrukere av nøter. Nøtene må både produseres, vaskes og bøtes. Ekspertene på nettopp dette er å finne i lokale farvann. – Konkurransen fra utlandet er sterk, men når det haster å få nye nøter, setter kundene stor pris på at det finnes en solid lokal leverandør, sier Vidar Skarpnes, daglig leder for de to selskapene Frøya Havbruksservice AS og Hestnes Offshore- og Aquaservice AS. Selskapene tilbyr produksjon av nøter, fuglenett og andre nett, og ikke minst; de vasker, bøter, impregnerer og re­ impregnerer nøtene. Selskapet holder til på Hamarvik Nærings­ park og på Hestnes. Her har selskapet

88

NÆRING I MIDT-NORGE

de siste årene investert omkring 50 millioner kroner i bygg og anlegg. Verdens største notvaskeri – På Hestnes har vi verdens største notvasker, på hele 53 kubikkmeter, forteller Skarpnes. Etter notbytte og slakting må nøtene vaskes og repareres. Nå settes det ut smolt hele året, slik at også service er blitt en helårsnæring. – I samarbeid med transportselskap både henter og bringer vi nøter i lukkede containere. Nøtene vaskes og desinfiseres, og vi skiller skarpt mellom ren og skitten sone, understreker han.

Vaskeri og impregnering er landbasert, og foregår i henhold til strenge miljø­ krav og etter NS 9415. Etter vask og desinfeksjon, blir nøtene kontrollert og reparert, før de impregneres. – Impregneringen skal både forhindre groing og samtidig forsterke nøtene og gi dem lengre levetid. Ved bruk av leppefisk er det viktig å unngå groing, slik at leppefiskene ikke spiser av dette, men konsentrerer seg om lakselusa. Internasjonal arbeidsstokk med historisk sus I gamle dager var det en hvalstasjon


Foto: Frøya Havbruksservice Foto: Avisa Hitra-Frøya

lokalisert på Hestnes. Den hadde stort behov for sesongarbeidskraft, akkurat slik havbruksnæringen hadde de første årene. Da som nå, kom mange arbeidere først alene, og senere bosatte de seg med familiene sine i området. Dagens arbeidsstokk går i historiske fotspor. De omkring 50 ansatte kommer nemlig fra ni ulike land. – Vi har stabile og erfarne ansatte nå, men vi undervurderte nok både språkbarriere og kulturforskjeller den første tiden. Nå er samarbeidet imidlertid svært godt, og ansatte er med og tar i et tak når det trengs. Jeg tror aldri

kundene våre har opplevd at vi sier nei. Spør de om noe på kort varsel, er det gjerne fordi noe akutt har oppstått, og da står vi på, smiler Skarpnes. Finner de gode, fleksible løsningene – Dersom noen får tilbud om mer smolt enn planlagt, eller det dukker opp andre uforutsette ting, kan vi levere nøter på en uke. Det er også

lett å komme på dagsbesøk for å se på produksjonen og å diskutere løsninger. Dette setter våre kunder pris på, sier Skarpnes, som understreker at de også vasker og håndterer nøter som er produsert andre steder.

NÆRING I MIDT-NORGE

89


HITRA/FRØYA Foto: Steinar Johansen

Med hjerte for lokalsamfunnet

bedre enn de store forretningsbankene gjør, sier Gåsø. Satser på ungdommen Banken har også et stort lokalt engasjement. – Vi samarbeider med MOT, og gjennom SpareBank 1-fondet støtter vi forskjellige lag og foreninger. I tillegg har vi et prosjekt som heter Ungdom og økonomi, som er et samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Det har som mål å gjøre ungdomsskoleelevene i regionen klar over hva økonomi handler om, forklarer Gåsø.

Kombinasjonen av lokalkunnskap og engasjement gjør SpareBank 1 SMN Hitra/Frøya til en stor og viktig samfunnsaktør i øyregionen.

Mer enn 100 år med bank Fordelt på de to kontorene på Fillan og Sistranda jobber det i dag totalt 14 medarbeidere. 100 års tilstedeværelse på begge øyene, betyr at banken kjenner næringslivet, bedriftene og innbyggerne, og at de satser sterkt på lokal og regional tilstedeværelse, ifølge Gåsø.

90

NÆRING I MIDT-NORGE

Banksjef Anders Gåsø

– Sparringspartner for kundene – Vi er en sparringspartner for kunden, med engasjement for arbeidsplassen og et hjerte for Hitra og Frøya. Gjennom stor lokalkunnskap ønsker vi å bidra til utvikling – vi kjenner nok kundene våre

Foto: Steinar Johansen

– SpareBank 1 SMN Hitra/Frøya ønsker å være nær kundene, samtidig som vi opprettholder et høyt faglig nivå. Vi jobber tett på et ekspansivt marked, med et næringsliv som går veldig godt. Det er bra for banken, som har en stor markedsandel på begge øyene, forteller banksjef Anders Gåsø.

Og på Hitra og Frøya handler økonomi om mye mer enn penger. Det handler om mennesker.


FRØYA Foto: Stokkøy Skjell

Foto: John Arne Njålla

Daglig leder Patric Lundevall

Service-katamaranen «Madeleine» har 8×15 meter med dykkerkapasitet, 20-tonns vinsj og 40-tonns kran. Foto: Stokkøy Skjell

«Warrior» er en hurtiggående arbeidsbåt, med 0,5-tonns kran, 500 kilos nokke, slangedykkerutstyr med dykkerpanel og videokommunikasjon. Båten har marsjfart på 30 knop.

En av Stokkøy Skjells dykkere borer fortøyningsbolter for et oppdretts­ anlegg.

Erfaren serviceleverandør til opprettsnæringen Det som begynte med kamskjellfangst, har i dag utviklet seg til å bli en erfaren serviceleverandør til båter i oppdrettsnæringen. Som navnet tilsier, drev altså Stokkøy Skjell i sin spede begynnelse med kamskjellfangst. Med sin bakgrunn som yrkesdykker, ble imidlertid driften mer og mer dreid over mot oppdretts­ næringen, og da ballet det på seg, forteller daglig leder Patric Lundevall. – Den eventyrlige veksten innen oppdrettsnæringen på Hitra og Frøya gjorde at behovet var stort for aktører med kompetanse innen dykking og servicebåt-tjenester. Vi sluttet derfor med skjellfangst, og satset for fullt mot oppdrettsnæringen. Siden det har vi ikke sett oss tilbake, forklarer han. Fikser det meste Med omtrent 20 mann på lønningslista, mange servicebåter av ulike størrelser, og et bredt spekter av utstyr, kan Stokk­

øy Skjell i dag ta på seg de fleste typer serviceoppdrag på Hitra, Frøya, og andre steder i Midt-Norge.
De tilbyr alt fra bistand ved avlusning, bygging og utsetting av oppdrettsanlegg og ulike fortøyninger, vask, bøting og utsett av nøter og godkjenning av flytekrager, samt generelt transport- og kranarbeid. Men det er ikke alt: – Vi har også lang erfaring med reparasjon av oppdrettsflåter, og utfører et bredt spekter av inspeksjoner med dykkere og ROV. Kabel­legging, inkludert traséundersøkelser og sikringsarbeid tar vi oss også av. Det er egentlig ingen grenser, vi fikser det meste, smiler Lundevall.
 Kundelisten består blant annet av Måsøval fiskeoppdrett, Erviks laks og

ørret, Marine Harvest, Trønderenergi, Kystverket og Seaworks. ROV og vaskerobot I tillegg til en ROV, har Stokkøy Skjell investert i en robot som vasker nøter under vann, som styres fra operatørene i en av servicebåtene. Bedriften har altså et mannskap som behersker rene håndtverksoppdrag, og mer avanserte oppdrag som krever høy teknisk kompetanse.
 – Alt vi gjør skal være av høyeste kvalitet. Vi er en pålitelig leverandør som holder det vi lover, og kan stille opp på kort varsel, avslutter Patric Lundevall, som trolig har en av de mest spennende og varierte jobbene langs Trøndelagskysten.

NÆRING I MIDT-NORGE

91


FRØYA

Fisk, forskning og handlekraft Ordfører Berit Flåmo

Foto: Stein O. Sivertsen

Sistranda sentrum, med nye Frøya kultur- og kompetanse­ senter og Blått kompetansesenter i front.

92

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Siw-Aina Strømøy

Disse tre stikkordene er nøkkelen til videre vekst, utvikling og optimisme på Frøya. Det mener i alle fall kvinnen som er satt til å styre kommunen også kommende periode.


Foto: Siw-Aina Strømøy

Foto: Siw-Aina Strømøy

Den sørlige havna på Siholmen på Sistranda er reetablert som fiskerihavn i 2014.

Flåmo trekker også frem den storstilte vannverksutbyggingen noen år tilbake. Vannkvaliteten på øya var for dårlig, og med politisk drahjelp ble Frøya en pilotkommune med statlig bistand til vannverksutbygging. Denne ble dimensjonert for å håndtere en langsiktig industriutvikling, noe som har vist seg å være en smart strategi. Nordhammervika næringsområde er et sentrumsnært og attraktivt område på 32 mål.

Ordfører Berit Flåmo er stolt av kommunen og innbyggerne sine. Frøya møter fremtidens næringsliv som bærer av en lang tradisjon innen fiskeri og havbruk, men er samtidig i front hva gjelder ny teknologi innen næringen. Historisk fiskerikommune – Denne øya har opplevd et hav-

brukseventyr, mye på grunn av den store innsatsen som er gjort av driftige frøyværinger opp gjennom historien. Fra våre forfedre som strevde med sine jordlapper og småbåter, til brødrene fra Hitra som etablerte det første oppdrettsanlegget – alle har de bidratt til eventyret.

Handlekraft og gründerånd Ikke bare nyter øya godt av gode forutsetninger for å lykkes innen marin sektor, som Golfstrømmens bidrag til god gjennomstrømming av fisk. Byggingen av «lakseveien» har dessuten vært alfa og omega for at næringen har lyktes de senere år. I tillegg mener ordføreren at frøyværingene har en helt spesiell gründerånd i seg som har vært like viktig opp gjennom historien som nå: – Vi er kystfolk som får ting gjort og NÆRING I MIDT-NORGE

93


Illustrasjon: Tomessen Arkitekter Foto: Siw-Aina Strømøy

Blått kompetansesenter er under bygging; et senter som sammenkobler utdanning, næring og forskning innen de «blå næringene».

setter tanke ut i handling. Vi sitter ikke og ser på silda, vi fisker den opp. Det popper opp nye initiativer og bedrifter, og tettheten av gründere er stor. Blått kompetansesenter Som kommune er det viktig å ivareta både de som bor på Frøya og de som kommer, samt å legge til rette for arbeidsplasser. Regulering av områder til næringsareal er et eksempel. Men for å sikre videre vekst, er det nødvendig å kombinere erfaringsbasert næring med forskning og fremtidsrettet teknologisk utvikling: – Nå trykker vi for alvor på for å styrke satsingen på forskning innen havbruk, både i miljøene vi har her i kommunen og i samarbeidet med NTNU, sier Flåmo. – På sikt er målet å femdoble havbruksnæringen i Norge, og da må vi koble inn gode fagfolk og miljøer som kan bidra til utvikling. Et særdeles viktig steg i denne prosessen er etableringen av Blått kompetanse­senter, som etter planen vil

94

NÆRING I MIDT-NORGE

Bjørnar Johansen, Kari Østervold Toft og Berit Flåmo signerte i 2012 en samarbeids­ avtale mellom Frøya Videregående, Havforskningsinstituttet og Frøya kommune.

stå klar til våren. Det vel 3000 kvadratmeters store senteret på Sistranda vil innebære samlokalisering av en rekke ulike kunnskaps- og kompetansemiljøer, fylkeskommunen og private bedrifter innen maritim sektor. Forskere og studenter vil også kunne arbeide herfra ved kortere eller lengre opphold på Frøya, og dermed også knytte kontakter og nettverk. – Interessen har vært enorm, forteller

Flåmo entusiastisk. – Å samle så mange ulike aktører innen forskning, utvikling og næringsliv under samme tak, er intet mindre enn et scoop. Det gir store muligheter – på sikt er det for eksempel ønskelig å etablere et innovasjonssenter i samarbeid med aktørene i Blått kompetansesenter. Satsingen på forskning og utvikling ser ut til å motivere fremtidige arbeids­


Foto: Siw-Aina Strømøy

Foto: Siw-Aina Strømøy

Nabeita oppvekstsenter sto ferdig renovert og påbygd høsten 2014, og fremstår nå som en moderne skole og barnehage. Frøyas storstue Frøya kultur- og kompetansesenter, består av kulturhus med konsert­sal og kino, lokaler til kulturskolen, lydstudio og opplevelsessenter. Foto: Siw-Aina Strømøy

takere i kommunen: Frøya videre­ gående skole opplever en stor økning i antall søkere, og vil ha et nært sam­ arbeid med kompetansesenteret. Geografiske avstander vil i alle fall ikke bli en hindring: Senteret vil ligge vegg i vegg med den nybygde skolen, som allerede har blitt et signalbygg i kommunen. Kultur og fritid Blomstrende næringsliv og forskning til tross, det er flere ting som må være på plass for at folk skal trives og bli værende på Frøya. Dette er ordfører Berit Flåmo klar over: – Som kommune har vi selvfølgelig ansvar for at offentlige tjenester drives som de skal, at skoler rehabiliteres og at det er barnehagedekning. Men det er i tillegg særdeles viktig å legge til rette for gode og varierte fritidstilbud til befolkningen. Både innen kultur og aktivitetstilbud vil det komme store løft i nær fremtid. Vi gleder oss for eksempel til nye Helhetlig Idrettspark, som vil bli et kjærkomment tilskudd til idrettshallen som nå har sprengt kapasitet. Idrettsparken vil blant annet inneholde en ny skatebane, i tillegg til en splitter ny basishall ved siden av Frøya­hallen. Her vil det foregå aktiviteter som fotball, håndball, taekwondo og turn. Men det planlegges også tilrette­legging for sjøsport, som kiting og kajakk. Lagringsplasser, dusjer og garderober stilles til disposisjon for de som vil utfordre det våte element, enten i båt eller på brett.

Dyrøy Oppvekstsenter, ett av kommunens seks oppvekstsenter.

Næringslivet som samfunns­ bygger Ordføreren understreker at de store investeringene i fritids- og kulturlivet på øya ikke ville vært mulig uten bidragene fra næringslivet og alle de lokale ildsjelene. – Absolutt alle bidrar på en eller annen måte til at vi får det til. Jeg tror at mye av svaret på hvorfor Frøya er i vekst, er den store lokalpatriotismen som bedrif-

tene innehar. De ønsker å drive her, bo her, bygge samfunnet. De stiller tidvis tøffe krav til kommunen og vi til dem, men vi opplever at vi drar i samme retning. Det er vel det som er fordelen ved å være ei øy. Vi er nødt til å klare oss med det vi har, og det skaper et unikt samhold, avslutter Berit Flåmo.

NÆRING I MIDT-NORGE

95


FRØYA

Holder fisken frisk Det er ikke bare på jordens overflate det snakkes om helse, velferd og miljø. Dykker man ned i oppdrettsog havbruksnæringens verden, er dette livsviktige nødvendigheter.

Foto: Dagfinn Skomsø

Foto: Dagfinn Skomsø

Teknisk kontroll av oppdrettsanlegg i forbindelse med anleggssertifisering.

Helsekontroll av fisk ute hos kunde.

96

NÆRING I MIDT-NORGE


Foto: Dagfinn Skomsø

Foto: Dagfinn Skomsø

Artsidentifisering av marin bløtbunnsfauna i fm. C-undersøkelse. Prøvetaking av bunnsediment ved oppdrettsanlegg.

Fra sitt hovedkontor på Sistranda på Frøya, er Havbrukstjenesten AS blitt en av Norges viktigste kommersielle kunnskapsbedrifter rettet mot fiske­ helse, havbruksmiljø og tilknyttede tekniske tjenester. Som Norges første akkrediterte fiskehelsetjeneste, fra august 2015, kan ikke kvaliteten betviles. – For at oppdrett av fisk skal være lønnsomt, er god hygiene og frisk fisk med god helse en forutsetning, sier administrerende direktør Roger Sørensen. – Det er dette våre fiskehelsekonsu­ lenter kan bidra til. Som utdannede veterinærer eller fiskehelsebiologer, gjør de tjenester som rutinemessige helsekontroller, diagnostikk ved sykdomsutbrudd, forskrivning av vak­ siner og rådgivning i forebyggende helsearbeid, fortsetter han. Rett utstyr på rett sted – Frisk fisk krever et godt miljø og riktig oppfølging. Dette er et gjenta­ kende mantra, og gjelder også den tekniske biten. For at driften skal være sikker og risikoen for rømming liten, kreves det rett utstyr på rett

sted. Vi er akkreditert for å utstede både anleggssertifikat, foreta fortøy­ ningsanalyser og lokalitetsanalyser, som sikrer nettopp dette, utdyper Sørensen. Oppfølging av miljøforhold Med sine 27 medarbeidere, har også Sørensen fagfolk som jobber med miljø. Bærekraftig oppdrett og frisk fisk i godt miljø forutsetter minimal forurensning og høy grad av kontroll, noe som krever god planlegging og oppfølging. – Det er mange krav til miljø både fra myndigheter, kunder og ulike standarder i dag. Vår miljøavdeling hjelper til med å tilfredsstille disse kravene, og tilbyr flere ulike tjenester innen kartlegging og oppfølging av miljøforholdene ved en oppdretts­ lokalitet, sier Sørensen.

næringen, legemiddelindustrien og forsknings- og undervisningsinstitu­ sjoner bruker våre tjenester. Med våre avdelingskontorer i Trondheim, Kris­ tiansund og en nyoppstartet avdeling i Tromsø, dekker vi nå også et stadig større markedsområde. Fiskevelferden ved mange oppdretts­ anlegg langs norskekysten blir altså tatt godt vare på av Norges første akkrediterte fiskehelsetjeneste – med kvalitet i alle ledd.

Allsidig drift Havbrukstjenestens kunder er i hovedsak oppdrettsselskaper i Trøn­ delagsfylkene og Møre og Romsdal, men Sørensen forteller at deres tjenester også blir brukt til andre formål, og i andre landsdeler. – Både brønnbåt- og servicebåt­ NÆRING I MIDT-NORGE

97


FRØYA

Hus, vinduer og dører med det lille ekstra Hus- og vindusleverandøren Saulus Hus skreddersyr hver eneste leveranse etter kundens ønsker, og leverer effektivt og med stor flid. Etter bare to års drift er Frøya-bedriften allerede klar til å bygge splitter nye lokaler på 1000 kvadratmeter. helst måte går utover kvaliteten. – Med kort byggetid, kan vi bruke mer tid på å skreddersy huset innDirektør Justinas Burba

Illustrasjon: Valdas Zilnys

Egen vindu- og dørfabrikk – Fabrikken vår på Frøya produserer og leverer mange ulike typer vinduer, skyvedører, altandører og ytterdører. Alt produseres i plast, etter kundens ønskede mål. Nærheten til kundene har vært viktig for oss, slik at vi kan bistå med fagkunnskap og selvsagt også raske reparasjoner hvis det skulle trengs, sier daglig leder Justinas Burba. Fabrikken ble flyttet fra Litauen til Norge rett etter oppstarten i 2013, der også flere fagfolk med lang erfaring ble med på lasset. Kunnskapen herfra komplementerer virksomhetens tømrer­tjenester på en god måte. – Tømrerne våre tar på seg de fleste typer oppdrag, enten det er rehabilitering, bygging av naust, sjøhus eller eneboliger. Husfabrikken vår i Litauen forsyner oss med ferdigproduserte lemmer, som utgjør den utvendige rammen for huset. Deretter tar vi oss av alt innvendig, forklarer Burba.

vendig, ifølge kundens ønsker. Våre samarbeids­partnere i Litauen gir oss gode priser på alt fra laminat, flis, innvendige dører og trapper. Derfor kan hvert enkelt hus bli helt unikt, uten at det blir noe dyrere av den grunn, smiler han. Foto: Justinas Burba

Foto: Justinas Burba

Saulus Hus har opplevd stor vekst siden etableringen i 2013, og virksomheten har allerede 14 ansatte. Veksten skyldes et helt spesielt konsept med Daglig leveranser av hus leder Saulius og vinduer, og Rupeika. dertil fornøyde kunder.

Nye lokaler Konseptet har nå blitt så populært at de trenger mer plass. – For en tid tilbake kjøpte vi en tomt av kommunen, og skal nå bygge et 1000 kvadratmeters stort lokale på Frøya. Da får vi bedre plass til utstyr, maskiner og administrasjon. På sikt vil trolig også vindusfabrikken bli flyttet i samme lokaler, samt at husfabrikken i Litauen vil styres herfra. Kanskje kan vi også produsere lemmer og hus-elementer her på lengre sikt, avslutter Justinas Burba.

Skisse over et nytt hus som er under oppføring.

Svært kort byggetid Denne metoden gjør at byggetiden blir ekstremt kort, uten at det på noen som

98

www.saulushus.no NÆRING I MIDT-NORGE


Saulushus bygger flere typer naust og sjøhus.

Foto: Justinas Burba

Foto: Justinas Burba

Foto: Justinas Burba

Slike tette og varme vinterhager produseres av Saulushus på Frøya.

Dette er Saulushus sitt første oppsatte bolighus.

Illustrasjon: Valdas Zilnys

Skisse over den nye fabrikken som skal bygges til neste år. Her skal det produseres både vindu, huselementer og takstoler.

Illustrasjon: Valdas Zilnys

Skisse over et nytt hus som er under oppføring.

NÆRING I MIDT-NORGE

99


FRØYA

Frøy Akvaservice leverer et bredt tjenestespekter til havbrukssektoren og andre maritime næringer.

Frøy Akvaservice tilbyr en rekke service­ tjenester til havbruknæringen. I desember overtar selskapet verdens største service­fartøy spesialbygget for tyngre serviceoperasjoner i denne bransjen. 100

NÆRING I MIDT-NORGE

Ekspanderer i servicenæringen Frøy Akvaservice holder til på Frøya i Sør-Trøndelag, og vil omsette for cirka 200 millioner kroner i 2015. I april ble det kjent at Frøy Akvaservice har kjøpt 66,5 prosent av aksjene i virksom­ hetene West Dykkerservice, Sunnfjord Dykkerservice og Møre Dykkerservice, og samler disse i et nytt selskap ved navn Frøy Vest. Dette selskapet blir ledene innenfor samme næring på Sunnmøre og i Sogn og Fjordane. I vest

Illustrasjon: Møre Maritime

Vekst innen service til havbruks­ næringen

– I havbruksnæringen ønsker vi å være kjent for et bredt tjenestespekter til konkurransedyktige priser, forteller driftskoordinator Andreas Krogstad i Frøy Akvaservice.

I desember får Frøy Akvaservice far­ tøyet «Frøy Fighter» levert fra Sletta verft. Med sine 40 meter blir «Frøy Fighter» verdens største servicefartøy spesialdesignet for havbruksnæringen.


Foto: Vindfang

NOEN TJENESTE­OMRÅDER Spesielt for havbruksnæringen ■

Notvasking og inspeksjoner av nøter

Rengjøring og sertifisering av flyte­ krager

Fortøyning av komplette oppdretts­ anlegg

Bistandsfartøy ved alle typer operasjoner

Undervannstjenester

vil Frøy ha over 80 medarbeidere og omsette for over 120 millioner kroner i 2015. – For Frøy Akvaservice AS er dette et viktig steg for å få en størrelse slik at vi blir en foretrukket leverandør av servicetjenester til havbruksnæringa inn i fremtiden, forklarer Krogstad.

Større og mer avanserte fartøyer Nå ruster Frøy Akvaservice seg for å følge næringen lengre ut til havs. I desember venter selskapet levering av «Frøy fighter» fra Sletta verft. Med sine 40 meter blir «Frøy fighter» verdens største og mest avanserte servicefartøy spesialdesignet for havbruksnæringen. Designet er Macho 40 fra Møre Maritime i Kristiansund. Frøy Akvaservice fikk i desember 2014 overlevert en Macho 25, «Frøy Server» fra samme verft. – Investeringer i nye fartøy og utstyr er avgjørende for å kunne holde tritt med havbruksnæringens raske utvikling. Vi plasserer mange av våre ordrer lokalt og regionalt, og genererer dermed stor aktivitet i vårt område. Tilbake får vi god tilgang på fagfolk og kompetanse. Våre kunder stiller svært høye krav til vår leveranse­ dyktighet, og da må vi kreve det samme av våre leverandører. Da er det Foto: Axel Wold

Utvider stadig kapasitet og nedslagsfelt Fokus på engasjerte og kompetente medarbeidere, samt nye fartøy med riktig utstyr er bærebjelker i virksomheten. – Vi kan gjøre det Drifts­ meste, unntatt å koordinator fôre fisken, sier Andreas Krogstad, med Krogstad glimt i øyet. Flere ledende oppdrettsselskaper, blant annet Marine Harvest, Lerøy og Salmar står på kundelisten. Krogstad understreker imidlertid at oppdragsgiverne representerer hele bredden av opp­ drettere, fra Finnmark i Nord til Sogn og Fjordane i vest. – Selv om havbruksnæringen representerer den største delen av omsettingen, er personell og utstyr også godt egnet til andre marine oppdrag. ROV-inspeksjoner, dykkeroppdrag, bunnkartleg-

ging, varetransport og slep, inspeksjoner av kaianlegg og bruer, forankring av flytebrygger, legging av sjøkabler med mere er noen av oppdragene selskapet utfører, utdyper han.

Inspeksjoner med dykkere og ROV

Bunnkartlegging

Anleggsarbeid

24/7 beredskapsdykking

Fortøyning av alle typer flytende konstruksjoner

Slep og sjøveis transport

en fordel at disse kjenner oss godt, og vet at vi må ha deler og fagfolk på plass når behovet oppstår, sier Krogstad. Engasjerte medarbeidere Frøy Akvaservice satser også mye på å ansette lokale medarbeidere med den rette innstillingen. – Vi snakker mye om at engasjement, eierskap og god kommunikasjon er viktig for vår felles suksess. Engasjement til å benytte den kompetansen man har, og eierskap til vår kultur, våre arbeidsoppdrag og ikke minst fartøy og utstyr. Gode kundeopplevelser avhenger av riktig utstyr, erfarent mannskap og god planlegging. Og gjennom god kommunikasjon og forståelse av våre oppdragsgiveres ønsker skal vi utføre våre oppgaver på en slik måte at vi forblir en foretrukken leverandør av servicetjenester, avslutter Krogstad.

NÆRING I MIDT-NORGE

101


FRØYA

Ruster opp – midt i smørøyet Fosen Verkstedservice AS har allerede et allsidig verkstedtilbud på Sistranda. Nå planlegger de også opptaksmulighet for båter opptil 40-50 fot. Illustrasjon: Grimstad og Tønsager AS

Fosen Verkstedservice AS består av: ■ Bilverksted for lette kjøretøy: Et Mekonomen-verksted for alle bilmerker. ■ Verksted for tunge kjøretøy tar alle merker. Gjennom bussavtalen med Boreal, samarbeider vi spesielt med Scania, Volvo og Iveco.

Grunnlaget for Fosen Verkstedservice AS ble lagt allerede på slutten av 1950-tallet, da Fosen Trafikklag oppsto som et resultat av en fusjon mellom syv båt- og bilselskaper. Dagens Fosen Verkstedservice AS ble etablert i 1997, og er heleid av Torghatten ASA. Bedriften driver personbil-, buss-, lastebil- og marint verksted, men snart kan de også tilby service på båter ved anlegget på Sistranda. Vil lette prosessen – Prosjektet er på planleggingsstadiet foreløpig. Tegningene skal være klare i løpet av november, og da blir neste steg å presentere planene for markedet. Vi ser for oss å kunne ta imot båter opp til 50 fot, og kanskje enda større om interessen er der, forteller Arne Ervik. Ervik er en av syv ansatte i FVS. I dag foregår mye av arbeidet ute i felten, men når det nye opptaksanlegget er klart, vil det lette og effektivisere reparasjonsprosessen, tror Ervik.

102

NÆRING I MIDT-NORGE

Bygger et miljø – Vi ser absolutt behovet. Ofte skal vi ut med motor og lignende, samtidig har oppdrettsbåtene behov for spyling. Vi ligger strategisk til, og det nye anlegget vil fungere som en forlengelse av fiskerihavna på Siholmen. Samtidig vil planlagt liggekai for brønn-/fórbåter kunne fungere som molo for eventuell ny småbåthavn. Fosen Verkstedservice AS jobber både mot privatmarkedet og oppdrettsnæringen. Opptaksmuligheten for båter vil kanskje også gjøre at vi kan tilby serviceoppdrag på Fosen Namsos Sjø’s minste hurtigbåter. – Det nye kaianlegget blir en viktig del av en opprustning av hele området. I tillegg vil jeg nevne at vi gjennom Innovasjon Norge og kompetanse­ programmet FRAM, er godt i gang med et prosjekt for å utvikle bedriften med tanke på lønnsomhet, vekst og utvikling, avslutter Ervik. Det er altså mye spennende på gang for Frøyabedriften.

■ Marin avdeling: Tar i utgangs­ punktet seg av alle merker. Avdelingen er Servicepartner for MTU og Volvo Penta, og samarbeid også med Scania/John Deere, Nanni, Deutz og Perkins. ■ Vaskehall: høytrykkspyler m/kjemi.


FRØYA

Serviceinnstilt familiebedrift Hos familiebedriften Frøya Auto AS finnes det råd for det meste, uansett om det er biloppretting, dekkskift eller lørdagsgodt som står på huskelista.

Foto: Camilla Hammernes

Teknologi + service – Hos oss skal du finne alt til personbil, samlet på ett sted. I tillegg har vi en avtale med Falck for det vi ikke kan ta oss av på Frøya, forteller daglig leder Thomas Vatn hos Frøya Auto AS. Han tok over driften i 2009, etter sin far Øyvind Vatn. Og det er ikke bare

lederansvaret som har gått i arv, det har også tanken om å tilby ny teknologi – hånd i hånd med god, gammeldags service. Bilverkstedet er utstyrt med både grav og to- og firesøylers løftebukker. Det nyeste tilskuddet er et moderne karosseriverksted. Foto: Camilla Hammernes

Meca-bilverkstedet på Nabeita har akkurat lagt dekkskiftesesongen bak seg. Nå er de klare for å ta imot uheldige bilister. Det nye karosseri­ verkstedet som åpnet i januar 2015 er bare ett Daglig leder av de mange Thomas Vatn tilbudene verkstedet betjener. I tillegg kommer blant annet bensin­stasjon, bilvask og dekkhotell.

ikke. Frøya Auto AS kan også skilte med en rekke stamkunder. Tidligere var bensinstasjonen et trekkplaster, men etter at Frøya-tunnelen åpnet har dette endret seg. Det er likevel mange som kommer innom for å handle, forteller Vatn: – Nå er jo leiefilmene historie, men det skal fortsatt være mulig å få kjøpt lørdags­godtet hos Frøya Auto, smiler han.

Kundene kommer tilbake – for dekk og lørdagsgodt – Det nye karosseriverkstedet er en videreutvikling av driften. Her utfører vi mang en oppretting, og det er faktisk overraskende mange Hitra-biler innom, forteller Vatn.

Telefon 72 44 88 60

C

Om det er et ublidt møte med hjort eller dårlige dekk som er årsaken, vites

A

R

S

E

R

V

I

C

E

FA L CK F R Ø YA 02 222

NÆRING I MIDT-NORGE

103


FRØYA Foto: Ragnhild Øyan

Foto: Ragnhild Øyan

Frøya Transportsenter tilbyr et bredt spekter av servicefunksjoner i verksted­anlegget. Foto: Ragnhild Øyan

Frøya Transportsenter AS sine lokaler på Hamarvika, Frøya. Daglig leder Stig Sæther foran «Pesimisten».

Ingen last for liten, ingen for stor

Du har sikkert møtt de langs norske veier. Fullastede kranbiler, stykkgodsbiler eller termobiler på tur til neste ledd i næringslivskjeden. Som det bindeleddet de er, leverer Frøya Transportsenter presise forsendelser med både stor og liten last. Familieselskapet ble stiftet under nav­ net J. Sæther & Sønn i 1979 og tilbyr en rekke tjenester innen transport, trans­ portmegling, containerutleie og lagring av gods. Da de dannet aksjeselskap i 2002, gikk bedriften i Hammarvika over til navnet Frøya Transportsenter AS, og har i dag elleve ansatte. Presis fisketransport Daglig leder Stig Sæther forteller at mesteparten av deres omsetning kommer gjennom fisketransport, blant annet for Lerøy og Salmar. Fisken trans­ porteres til Gardermoen, og handels­ varer til Matgrossister er ofte med på retur. Mengder av byggevarer kjøres også ut fra Trondheim til kunder i Ytre Frøyaregionen. Med fisk i bagasjen som skal rekke flyet, er presisjon på tid helt avgjørende.

104

NÆRING I MIDT-NORGE

– Med tidsavganger og strenge tids­ skjema er vi nødt til å være presise. Det er dette vi er aller best på, forteller Sæther. Vil ekspandere i nærområdet Fornøyde med den geografiske rekke­ vidden fra Østlandet til Midt-Norge, har imidlertid transportfirmaet mål om å ekspandere ytterligere i nærområdet. Sæther håper nemlig at næringslivet skal bruke kysthavna på Hitra flittigere. – Selv om vi lever av transport etter vei­ en, håper jeg båttransporten kommer

skikkelig i gang, så vi får mer eksport, sier Sæther. Det er ikke bare langs veien det skjer, for i Hammarvika har transportfirmaet et mer landfast tilbud i et stort verksted­anlegg med både vaskehall og andre servicemuligheter. – Fasilitetene blir brukt av mange, også av eksterne transportfirma som kjører utenlands. Vi setter pris på alle som bruker oss. Alle nye og gamle kunder er velkommen hos oss, avslutter Stig Sæther.


HEMNE Foto: Kari Haugen, avisa Sør-Trøndelag

Kyrksæterøra, Hemne.

Vindfang AS

Vindfang AS

Sistranda, Frøya.

Fillan, Hitra.

Lokal og digital livsløpsbank Som kunde i Hemne Sparebank har man en stabil og trygg støttespiller, enten man er privat- eller bedriftskunde. Med korte beslutningsveier, de nyeste digitale løsningene og stor lokal tilstedeværelse, har banken truffet blink. Tor Espnes, banksjef i Hemne Sparebank

Går både med og mot strømmen De 26 topp kvalifiserte og autoriserte rådgiverne i banken, utgjør et konkur­ ransedyktig team, på alle områder. – Forskjellen på oss og de store ban­

kene, er at der de trekker seg ut av markedet, går vi inn, og vi går mot strømmen på dette området. Ellers har vi like god kompetanse på alle bank­ faglige områder – også på digitalisering. Vi skal alltid være i front på denne utviklingen, sier banksjef Tor Espnes. Foto: Søvesten

Med erfaring helt fra oppstarten i 1864, har Hemne Sparebank opp­ arbeidet stor kunn­ skap i lokalmarke­ det. I dag dekker de områdene Hemne, Aure, Halsa, Hitra, Frøya og Snillfjord.

ett år siden. Espnes mener at nærhet er viktig for en lokalbank, og det har kundene også satt pris på. Eventyrlig mottakelse – Vi har fått en fantastisk mottakelse på Hitra og Frøya, det er nesten et eventyr! Jeg tror de har satt pris på at vi tenker annerledes og at vi har et personlig og hyggelig preg, forteller Espnes. Nærheten til kundene gjenspeiles også av deres støtte til lokale lag og foreninger. – Vi ønsker å bidra positivt i utviklingen av lokalsamfunnet vi er en del av. Det er en viktig del av vår rolle, konkluderer banksjefen.

Hemne Sparebank etablerte seg på Hitra for fire år siden, og på Frøya for NÆRING I MIDT-NORGE

105


Hemne kommune – innovasjon og mangfold Gode arbeidsplasser, attraktive næringsarealer, lav arbeidsgiveravgift og mulighet for prosjekt­ finansiering. At Hemne kommune opplever en jevn vekst i sysselsettingen er ikke tilfeldig.

106

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Foto: Fjellanger Widerøe

HEMNE


Foto: Idun Haugan

Foto: Egil Hoem

Foto: Foto: Fjellanger Widerøe

Hellandsjødagen - Folkeliv i Trøndelags skjærgård.

næringsavdelingen. Næringslivet og nyetablerere har ett sted å gå til, og de ansatte har et næringsfaglig miljø. – De som jobber med næringsliv opp­ lever at det er nyttig. Nå slipper folk å lure på hvor de skal henvende seg, men finner i stedet alt bak én dør, forteller han.

Båtbygging er eksempel på tidlig industrialisering i Hemne.

bedrifter. Arbeidet ble påbegynt så tidlig som i 1999, og i 2005 ble Hemne Næringshage AS etablert. Handel Handelsnæringen har vokst betydelig de senere årene. Blant annet finner vi fire store dagligvarekjeder i Kyrksæter­ øra og kjøpesenter med et bredt utvalg. Det er faktisk over 50 butikker og tjenesteleverandører i sentrum, samt et eget bakeri med verdens beste banan­ kake, ifølge Iben Sandemose. Se kart på www.hemneportalen.no/turistinfo.

Tidlig ute med det meste Prosessindustri er en stor del av næ­ ringslivet i Hemne, inklusive rogn- og settefiskproduksjon. En stor andel av verdens Næringshagemodellen oppdrettslaks har aner ble etablert som fra Kyrksæterøra. I til­ virke­middel fordi legg finnes det en rekke distriktskommunene, aktører innen handel, også Hemne, slet bygg og anlegg og, med å utvikle vekst­ kanskje noe overrasken­ næringer og tiltrekke de, IKT. seg spiss­kompetanse. En hovedtanke med – Vi har vært store næringshagen var å innen IKT en stund, skape samlokaliserte og tidlig ute med å tverrfaglige miljøer for satse på bredbånd. å tiltrekke seg høy­ I dag er det vel bare kompetanse. Hemne har Trondheim og Malvik størst andel høykom­ som slår Hemne på den petansearbeidsplasser hastigheten (30/5) som i privat sektor, etter er tilgjengelig for 85 Trondheim, av kommu­ nene i Sør-Trøndelag prosent av innbygger­ (NIBR:2013). ne, forklarer Svanem. Noe annet de var tidlig ute med i Hemne, var å skape et knutepunkt og vekstsenter for utvikling av eksisterende og nye

Kultur Hemne har nettopp åpnet et flunkende nytt kulturbygg i sentrum; kulØr’n, med kulturskole, Fritids­ klubb, sal og kino. Og er man interessert i idrett finner man utrolig mye; fra fotball til motocross og det meste i mellom. Orga­ nisasjonslivet er mildt sagt mangfoldig med mye dugnadsaktivitet. En fin måte å bli kjent på.

– Alle skal kunne finne sin plass I 2012 valgte kom­ munen å samlokali­ sere Hemne Næringshage AS, Hemne Næringsforum og den kommunale

Ungt entreprenørskap Hele 2500 av Hemnes 4250 innbyggere bor i regionsenteret Kyrksæterøra. Foto: Hemne kommune

Hemne kommune kjennetegnes av et variert næringsliv. Ordfører Odd Jarle Svanem er glad for at det også er balansert. – Vi har flere ben å stå på med hjørne­ steinsbedriften Wacker Chemicals Norway AS, og flere andre nøkkel­ bedrifter. Alt i alt er kommunens næringsliv preget av variasjon og mangfold, forteller han.

Ordfører Odd Jarle Svanem

– Det gir oss noen urbane kvaliteter, samtidig som vi har nærhet til det meste. Tjeldbergodden er ikke langt unna, det samme gjelder Taftøy nærings­park. I tillegg har vi jo Hellands­ sjøen, med Trøndelags skjærgård, sier Odd Jarle, og legger til: – Kommunen ønsker å legge til rette for at de unge skal bli værende. Skolene samarbeider med Ungt Entreprenør­ skap Trøndelag, og et mangfoldig næringsliv gjør det mulig for de fleste å finne sin plass her hos oss, smiler ordfører Odd Jarle Svanem. Setter man i tillegg pris på friluftsliv ved sjøen eller på fjellet, kan man neppe finne noe bedre sted.

NÆRING I MIDT-NORGE

107


HEMNE Foto: Søvesten Media

4500 eiere kan stole på Hemne Kraftlag Kompetanse og langsiktighet er grunnpilarene i Hemne Kraftlag SA. Det, og at kundene skal vite at de alltid er der – enten det gjelder strøm, IT, elektro, regnskap eller eiendom. Foto: Søvesten Media

108

NÆRING I MIDT-NORGE


Foto: KIL Ski

Våre løsninger – din framtid. Vi bistår ditt firma med de fleste typer regnskapstjenester. Tlf: 72 45 03 50 E-post: firmapost@merkantilnor.no www.merkantilnor.no

Vi løser dine IT-behov!

Høy kompetanse, på flere områder Hemne Kraftlag SA er organisert som et samvirkeforetak, noe som vil si at de eies av sine omlag 4500 kunder. – Eierne, altså kundene våre, har bestemt at vi skal være et lokalt eid og driftet selskap. Vi skal også utvikle kompetanse­arbeidsplasser, noe vi har gjort mer eller mindre siden vi ble etablert i 1951, forklarer Kaarstad. I tillegg til kjernevirksomheten består Hemne Kraftlag av flere datterselskap. Alle med høy kompetanse, innen både elektro, IT, nett, regnskap og eiendom.

Spiller en aktiv rolle i lokal­ samfunnet Kompetanse og langsiktighet er viktige stikkord for Kaarstad. – En kunde som vurderer å kjøpe en tjeneste av oss skal kunne føle seg trygg på at vi kan levere kvali­ tet, i et lang­ siktig perspek­ tiv. Gjennom en god eierpolitikk har vi bygd oss opp til å bli et solid selskap med fremtiden foran oss, forkla­ rer han. Foto: John Marvin Myrhaug

Kjernevirksomheten til Hemne Kraftlag er overføring og salg av elektrisk energi i Hemne og Snillfjord kommuner – en geografisk utstrekning på cirka 1141 kvadratkilometer. – Å levere strøm gjør vi best gjennom at vi er til stede lokalt. Vi er nær kundene, med Konsernleder kort vei til alle Per Arne områder. Skjer det Kaarstad en feil, tar det ikke lang tid før vi er på saken og ord­ ner opp, forteller konsernleder Per Arne Kaarstad.

For de 61 ansatte gir dette seg utslag i lavt sykefravær. Under 3 prosent er til enhver tid sykemeldt, og korttids­ fraværet er enda lavere, på en prosent. – Det betyr at vi har ansatte som trives, og som føler at de har meningsfylte og spennende oppgaver, sier Kaarstad, som også trekker frem Hemne Kraftlags viktige rolle i lokalsamfunnet.

Tlf: 72 45 39 00 E-post: firmapost@aspnor.no www.xakt.no www.aspnor.no

Som autorisert el-installatør tar vi på oss små og store elektro- og automasjonsoppdrag. Tlf: 72 45 01 50 E-post: firmapost@hkelektro.as

Vi driver med utleie og utvikling av forretningsbygg, næringsbygg og privatboliger i Hemne. Tlf: 72 45 01 00 E-post: firmapost@hemnekraftlag.no www.hkeiendom.as

– Vi er en aktiv bidragsyter til lag og organisasjoner, og bruker et betyde­ lig beløp på aktiviteter i Hemne og Snillfjord. Det ser vi på som en del av samfunnsoppgaven vår. Vi leverer høyhastighets internett og TV på fiber- og kabelnett i Hemne og Snillfjord kommuner. Tlf: 72 45 01 40 E-post: firmapost@hemnenett.no www.hemnenett.no


Belsvik Elektro

En kompetansebedrift ved “Fortrinnet til Belsvik er kompetanse, erfaring og geografisk nærhet. En løsningsorientert leverandør” sier driftsleder Erik Daaland fra Lerøy Midt, som gir Belsvik terningkast seks for jobben som er utført ved anlegget.

Belsvik Elektro AS ble etablert i 1993 og har hovedkontor på Kyrksæterøra, med avdelinger på Aure og Halsa. Bedriften har i dag 23 medarbeidere. Firmaet er sertifisert installatør, har Sentral godkjenning, Ekom-sertifisert, sertifisert for termografering, og har også godkjenning for el-kontroll av Bolig og Næring. Vi har høyt kvalifiserte medarbeidere innen elektro og automatisering som har lang erfaring og jobber både innenfor næring og privatmarkedet.

110

NÆRING I MIDT-NORGE

Gjennom flere år har Belsvik hatt oppdrettsnæringen som en viktig kunde, og har også utviklet et alarm/ loggsystem, spesielt tilpasset for denne type produksjon, som inngår i Belsvik Controls. Dette er et kontroll og overvåkningssystem som også kan tilpasses flere bransjer. I senere tid har de også utført betydelige jobber innen smelteverk og tungindustri, Wacker Holla, Elkem og Lian Trevarefabrikk AS. Lian er en betydelig avansert produksjonsbedrift innen vinduer og dører til prosjektmarkedet og har i de senere år oppjustert produksjonen med avansert teknologi, hvor Belsvik er bedriftens faste samarbeidspartner. Bred erfaring gjør at medarbeiderene utfyller hverandre på de forskjellige oppdrag, når det er nødvendig. Kompetanseutvikling har i alle år vært et satsningsområde for Belsvik. De har sett fordelen av å tilføre kundene kunnskap for å finne den beste løsningen på de


ed kysten Planlegging og installasjon hos privatkunder har Belsvik også god erfaring med

Nyinstallasjon i hovedtavle, Wacker Holla Alle foto: Sigbjørn Lenes Reklamefoto AS

utfordringene de møter i sin produksjon. Samarbeid med elektrikere, automatikere, kjølemontører, telekomunikasjonsmontører og termografører i felleskap har kundene god erfaring med. De har også teknikere som prosjekterer og tegner anlegg/installasjoner. Oppdrag innen anbudsbeskrivelse gjør Belsvik også for de fleste type anlegg.

fleste oppdrettsanleggene i område. Alarmsystemet med loggføring sikrer en stabil og økonomisk drift på anleggene, samt at det også tilfredsstiller en del av mattilsynets krav til næringen. I 2011 vant Belsvik Elektro anbudskonkurransen om installasjonen ved Lerøy Midt sitt nye anlegg i Belsvika i Hemne. Dette anlegget var da verdens

største settefiskanelgg, hvor de fikk gode tilbakemeldinger på dette prosjektet fra oppdragsgiver. Belsvik Elektro AS er medeier i en landsomfattende innkjøpskjede, Elkonor, som sikrer kundene gode priser på materiell, og de får også utviklet felles nyttige data/IT-verktøy som gjør de enda mere effektive og konkurransedyktige i sitt arbeide.

Overvåkningssystemet Belsvik Controls er et datasystem de har utviklet sammen med ekstern samarbeidspartner og som også er med i videreutviklingen av dette. Systemet er installert i de

Daglig leder Morten Belsvik Ansatte hos Belsvik samlet utenfor hovedkontoret på Kyrksæterøra. NÆRING I MIDT-NORGE

111


HEMNE Foto: Sagøy varetaxi

Varetaxi til å stole på Da Hellandsjø-bedriften Sagøy Varetaxi startet opp i 1990, var det med én mann og én varebil. I dag kjører daglig leder Harry Sagøy og kollegaene faste ruter over store deler av Trøndelag og Møre og Romsdal.

– I 1990 kjørte jeg fast rute mellom Trondheim, Kyrksæterøra og Aure en gang i uken. I dag kjøres samme rute daglig med vogntog, forteller Sagøy. Både antall ansatte og bilparken har vokst siden den spede oppstarten, og i dag jobber seks ansatte fast for bedriften. Ved behov hentes det også inn ytterligere forsterkninger. I tillegg til vogntogruten kjører Sagøy Varetaxi fast for blant annet PostNord og AquaGen. De har også en krokbil med henger og kran, og er dermed rustet til å påta seg de fleste oppdrag. Fra fisk til flyttelass Lageret i Industriveien 6 på Kyrksæterøra fungerer både som lager, vare-

112

NÆRING I MIDT-NORGE

mottak og distribusjonssentral. Sagøy er imidlertid nøye med å poengtere at bedriften har sitt opphav på Hellandsjøen, omtrent 15 minutter med bil fra Kyrksæterøra. Sagøy Varetaxis største oppdragsgivere er AquaGen i Hemne og ST-stamfisk i Lysøysund på Fosen. I tillegg kjører bilparken kontinuerlig alt fra fôr, gjødsel og flis, til flyttelass – for både private kunder, næringslivet og kommunen. Lever når de skal – uansett Foruten varetransport tar Sagøy Varetaxi på seg kranoppdrag hvor de blant annet løfter og frakter fritidsbåter for innbyggere og hyttefolk i Hemne. De frakter også materialer og produkter

for byggevarefirmaer. Uansett hvilken kunde Sagøy Varetaxi jobber for og med, er det en ting som er spesielt viktig for bedriftens daglige leder, nemlig det at folk kan stole på at hans sjåfører holder det de lover. – Ja, oss kan du stole på. Sagøy Varetaxi holder det vi lover. Om vi sier at vi leverer varene på kvelden, ja da leverer vi varene på kvelden, konstaterer Harry Sagøy.


Spennende arbeidsplass i Hemne

Og han vet hva han snakker om. Smelteverket ble etablert på Hemne i 1964 som Holla Metall, og har gjennomgått store endringer siden den gang. Men kjernen i virksomheten er den samme: her omdannes kvarts og kull til silisium før dette fraktes videre til produksjon i utlandet. Etter en periode under navnet Fesil Holla Metall ble bedriften i 2010 kjøpt opp av det internasjonale stor­konsernet Wacker Silicones, som første norske anlegg.

– Med en årlig produksjon på cirka 50 000 tonn silisium, er dette en arbeids­hverdag preget av et høyt tempo og mange spennende oppgaver, sier Halland. Oppkjøpet har sikret økonomisk stabilitet, og optimisme og fremtidstro råder på smelteverket. Men en ny generasjon smelteverksarbeidere må altså på plass de neste tiårene. Aktiv innen rekruttering Karrieremulighetene i bedriften omfatter fagområder som kjemi, prosess, mekanikk, elektro, automasjon, IT, økonomi, administrasjon, logistikk, transport og ulike ingeniørdisipliner. Wacker Chemicals Norway jobber aktivt med rekruttering inn mot utdanningsinstitusjoner, og deltar på mange ulike arrangementer og yrkesmesser. – Tradisjonelt har dette vært en attraktiv arbeidsplass for personer med fagbrev innen ulike spesial­ områder. Men vi retter oss også mot NTNU og kompetansemiljøene i Trondheim, da behovet for ingeniører er stort. Vi ønsker uansett alle potensielle arbeidstakere velkommen til Hemne, avslutter Halland.

Wacker Chemicals Norway sitt anlegg i Hemne. Foto: Wacker

En bransje i utvikling – Det skjer stadig nye ting i bransjen. Ny teknologi, nytt utstyr, nye metoder og krav til overvåking gjør at behovet for spesialkompetanse er økende. Det er bare å ta inn over seg at en prosessarbeider i dag må besitte en annen type kunnskap enn for 50 år siden, sier Halland.

Er du nysgjerrig på hvordan det er å jobbe på et av landsdelens største smelteverk? Nå kan du få sjansen – forutsatt at du har kompetansen som Wacker Chemicals Norway AS på Kyrksæterøra har behov for.

Foto: Wacker

– De kommende 10-15 årene representerer et generasjonsskifte for oss, da mange av våre drøyt 180 ansatte vil gå av med pensjon, forklarer Torbjørn Halland, daglig leder for Wacker Chemicals Norway Holla Metall AS, en av Hemne kommunes viktigste bedrifter.

Foto: Wacker

HEMNE

Daglig leder Torbjørn Halland

Wacker Chemicals Norway AS Holla Metall NÆRING I MIDT-NORGE

113


Foto: Nejron

Robuste applikasjoner for røffe miljøer Som komplett leverandør av elektrisk tilkoblings­ teknikk og automasjon, har WAGO siden 1951 levert robuste og trygge løsninger til næringer med ekstra strenge krav til oppetid. 114

NÆRING I MIDT-NORGE

Vår lange erfaring fra skipsinstallasjoner og olje- og gass­ næringen world wide, kommer godt med når vi nå får stadig flere oppdrag fra havbruksnæringen. WAGO ønsker å bidra til at ulike systemer brukt innenfor havbruksnæringen kan integreres til et komplett system, som sikrer effektiv produksjon i hele verdikjeden. Vårt sterke support-apparat er alltid tilgjengelig for våre kunder, slik at vi sammen kan finne de beste løsningene.

WAGO – alltid et skritt foran i utviklingen.


WAGO tillbyr et omfattende leverings­ program av PLSer og IO kort som støtter de fleste etablerte nettverks­ protokoller.

XTR er vår mest robuste serie med automatiseringsenheter og var fra dag en lansert med godkjenninger for skip.

Releer, signalomformere og strømforsyninger er alle nødvendige produkter i det komplette systemet WAGO tilbyr.

www.wago.no

Rekkeklemmene er approbert av alle de største klasseselskapene, godkjent i NORSOK-standardene og anbefalt av skipsindustrien så vel som operatørene innen olje- og gassnæringen i Nordsjøen. NÆRING I MIDT-NORGE

115 115


VI BIDRAR TIL VEKST I TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL Telefon 72 44 88 60

C

A

R

S

E

R

V

I

C

E

FA LCK FRØYA 02 222

as

Kirkholmen, 7177 Revsnes • Telefon 72 53 44 30 • www.fosengjenvinning.no

Illustrasjon: : Slyngstad Aamlid Arkitekter

Åfjord IL_arenaskilt_200x58 cm_280314_Layout 1 28.03.14 14:49 Side 15


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.