Næring i Midt-Norge, utgave 1, 2017 by nimin.no

TOTALDISTRIBUSJON TIL BEDRIFTER I TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL OPPLAG: 37 500 www.nimin.no Utgave 1 – 2017

36 SIDER OM NÆRINGSLIVET I

RØROSREGIONEN

31 SIDER OM NÆRINGSLIVET PÅ

FOSEN

POSISJONERER SEG FOR EVENTYRLIG VEKST

STOLTE BÆRERE AV INDUSTRI- OG KULTURARVEN

NCE Aquatech Cluster styrker

MIDT-NORGES GLOBALE POSISJON i utviklingen av fremtidens teknologi for akvakulturbasert matproduksjon

MIDT-NORGES STØRSTE NÆRINGSMAGASIN

NÆRING - I NORD

1 1

Foto: Johan Wildhagen. Norwegian Seafood Council

Vi bidrar til å styrke norsk sjømatnæring De siste årene har BDO hjulpet 230 selskaper med å sikre verdier, skape vekst og øke lønnsomhet. Vi er en del av et helhetlig kompetansehus med 70 kontorer over hele landet, og med 140 dyktige fagfolk på Lerkendal. Vi har jobbet med: • Konsesjonssøknader, herunder smolt, samt visnings-, FoU- og utviklingstillatelser • Prosjekt- og prosessledelse • Styreevaluering og -opplæring • Organisasjons- og lederutvikling

• • • •

Strategiutvikling og -implementering Revisjon Regnskap Utleie av ledere; regnskapssjef, økonomisjef og daglig leder

Ta gjerne kontakt med en av våre sjømatspesialister:

ANNE-SOFIE UTNE Senior Manager anne-sofie.utne@bdo.no +47 93 22 63 00

KRISTIAN HENRIKSEN Senior Manager kristian.henriksen@bdo.no +47 977 82 087

ODD USTAD Senior Manager odd.ustad@bdo.no +47 90 16 10 00

Revisjon | Advokat | Rådgivning | Regnskap

BDO_Sjømat_A4_Ny versjon_150317.indd 1

20.03.2017 09:01:10

Store nyheter – liten omtale Europas største landbaserte vindkraftutbygging er godt i gang på Fosen. Det samme er utbyggingen av Forsvarets nye kampflybase. Jeg sitter med en følelse av at det er alt for få som har fått med seg dette. Og vi som har fått det med oss, har nok heller ikke full forståelse for hvor store investerings summer det faktisk er snakk om, og hvilke muligheter utbyggingene gir for nærings- og samfunnsutvikling lokalt og regionalt. Jeg har imidlertid møtt mange bedriftsledere på Fosen i løpet av de siste månedene som har skjønt det. De posisjonerer seg nå for vekst på Fosen – et av landets desidert største investerings- og utviklingsområder i næringssammenheng. En annen alt for lite omtalt nyhet kom i juni 2016, da kommunalog moderniseringsminister Jan Tore Sanner kunngjorde at næringsklyngen Aquatech Cluster – som eneste norske næringsklynge i 2016 – fikk statustildeling som NCE-klynge. Med denne etableringen befester Midt-Norge sin posisjon som kraftsentrum for utvikling av fremtidens bærekraftige teknologiske løsninger til den globale, akvakulturbaserte matnæringen. Verdensarven, kulturen, håndverket og maten fra Røros distriktet, er godt kjent blant de fleste trøndere, og kanskje også de fleste nordmenn. At Røros også er en respektabel industriby, er det derimot ikke like mange som vet. I tett samarbeid med SINTEF har fire av byens største industri bedrifter utviklet verdensledende ekspertise på en produksjonsteknikk og forretningsstrategi som på fagspråket kalles «masseprodusert skreddersøm». Med det har de blitt lysende eksempler på hvordan norsk distriktsindustri har livets fulle rett, i tøff internasjonal konkurranse.

Innhold

AHA Eiendom.......................10 AKVA Group...........................38 BDO............................................ 2 Bergstaden Bygg.................92 Bergstadens Hotel..............84 Botngaard..............................44 Botngaard System .............46 C-Feed.....................................56 CNC-Produkter.....................32 Det norske plagg.................98 Eltorque AS............................35 Fosen Innovasjon................28 Fosenvegene.........................24 Galåen Transport.................70 Haltdalen Sparebank.........90 Holtålen kommune............62 Industriverktøy.....................30 Infonett Røros.......................86 ITAB Industrier......................26 IV Microplast.........................30 Kjellmark.................................80 KystNorge...............................34 LabTjenester..........................59 Lilleborg..................................40 Mannual..................................98 Mascot Høie..........................12 Mediarkivet............................99 MoreFish.................................42 MSP...........................................32 Myran Park.............................16 NCE Aquatech Cluster.......36 Norconsult.............................94

Noroption...............................18 Næringsalliansen Fosen...... 4 Næringsforum i Fjellregionen.................................97 Os kommune........................62 Overhalla Betongbygg......60 Pharmaq.................................58 Røros E-verk...........................86 Røros Hotell...........................78 Røros kommune..................62 Røros Metall..........................72 Røros Produkter...................72 Røros Vekst.............................77 Røros Vinduer og Dører....72 RørosBanken.........................82 Røroshytta..............................88 Rørosmat................................68 Rørosmeieriet.......................69 Rørosregionen Nærings hage.........................................66 Scandinavian Business Seating....................................72 Vekst i Os................................96 VisionTech..............................54 Wago........................................52 Xylem Norge.........................48 Ørland flystasjon................... 8 Ørland Kysthotell.................15 Ørland Sparebank...............14 Øwre-Johnsen......................50 Åfjord Regnskap..................22 Åfjord Utvikling....................20

God lesning! Tom Runar Buljo Ansvarlig utgiver

Ansvarlig utgiver: Næring i Midt-Norge AS Forsideillustrasjon: Marius Åslund, Botngaard System AS Trykk: Aller Trykk AS · Distributør: Posten Norge AS Opplag: 37 500

Tom Runar Buljo

Robin Lund

Tlf. 913 95 742 post@nimin.no

Tlf. 400 68 600 robin@robinlund.no

Ansvarlig utgiver

Mediegrafiker

Fulldistribusjon til virksomheter i Trøndelag og Møre og Romsdal. Denne utgaven har også ekstradistribusjon til husstander i Røros, Holtålen og Os kommuner, samt virksomheter i Os kommune. Magasinet er annonsefinansiert, og består i sin helhet av redaksjonelle annonser og profilannonser.

NÆRING I MIDT-NORGE

FOSENREGIONEN

Eventyrlig vekst på Fosen

Foto: Statkraft/Fosen Vind

Bildet er en visualisering, utarbeidet i forbindelse med en konsesjonssøknad om vindkraftutbyggingen på Fosen. Vind møllene er fotomanipulert inn i bildet for å vise hvordan vindparken omtrent vil se ut fra Monstad i Åfjord.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Internt

Daglig leder Bjørn Damhaug

Europas største landbaserte vindkraft utbygging, og utbyggingen av den nye kampflybasen i Ørland er godt i gang. Sammen med en betydelig satsing innen marin sektor, industri og reiseliv, bidrar dette til at Fosenregionen utgjør et av landets mest spennende utviklingsområder i nærings sammenheng. Sentralt i utviklingen står Næringsalliansen Fosen.

NÆRING I MIDT-NORGE

Fo ind

– Næringsalliansen Fosen har som for mål å skape vekst og gode rammevilkår for alle typer næringer og bransjer i alle de syv Fosenkommunene, sier styre leder Bjørn Damhaug. Svimlende investeringssummer Kampflybaseutbyggingen på Ørlandet utgjør en investering på mellom 10 og 15 milliarder kroner i løpet av en 10-årsperiode. De første utbyggingene startet allerede i 2015, mens tyngde punktet i utbyggingen vil pågå frem til og med 2018.

Vekst innen havbruk og industri Norsk havbruksnæring har vært en av de sterkeste vekstnæringene de siste årene. Fosen er i dag en region med be tydelig aktivitet innenfor lakseoppdrett. Dette ble forsterket ytterligere i 2014, gjennom byggingen av Marine Harvest sin fôrfabrikk på Valsneset i Bjugn; en investering på cirka en milliard kroner. Industribedriftene i regionen har også

NÆRING I MIDT-NORGE

Samarbeid på tvers av Fosenkommunene I en vekstregion som Fosen forventes det naturlig nok også en økt etter spørsel etter arbeidskraft med riktig kompetanse. Dette gir en rekke mulig heter for å styrke regionens vekstkraft og verdiskaping. Bjugn/Ørland og Åfjord er de regionale tyngdepunktene i forbindelse med investeringer og aktiviteter, og disse kommunene er

Lokomotiv i samfunnsutviklingen Det er nettopp her at Næringsalliansen Fosen får en stadig viktigere rolle. Det at alliansen består av førstelinje tjenesten for næring i de syv Fosenkommunene, samtlige utviklingsselskaper i regionen og næringsforeningene, gjør alliansen til en kraftfull enhet. – Hensikten med Næringsalliansen i Fosen er å etablere varige, forplik tende og fleksible former for konti nuerlig samarbeid interkommunalt, med det overordnede statlige og fylkeskommunale nivået, samt med FoU-institusjoner. Gjennom samarbeid vil kommunene være bedre i stand til å utnytte sine ressurser mer koordinert og effektivt enn hver for seg, mener Damhaug.

Foto: AirPhotoFosen

På samme tid er vindkraftutbyggingen godt i gang. Omlag 11 milliarder kroner skal investeres i seks vindparker. Alle parkene vil være ferdigstilt i 2020. Vind parkene bygges på Fosenhalvøya, Hitra og i Snillfjord, i et kystnært område med noen av de beste forholdene for vindkraftproduksjon i hele Europa. Med sine 1000 MW er prosjektets omfang større enn den samlede norske vind kraftkapasiteten i dag. Når vindparkene står ferdige i 2020 vil de produsere 3,4 TWh fornybar energi i året.

høy aktivitet og gode framtidsutsikter. De største enkeltbedriftene, foruten Marine Harvest sin fôrfabrikk, er Mascot Høie (Ørland), Scanbio (Bjugn), CTM Lyng (Leksvik) og ITAB Industrier (Rissa).

Foto: Arnt-Ivar Kverndal

Foto: Forsvarsbygg

Her ser vi en F-16 i hangaren på Ørland flystasjon. I snitt omsettes det for ti millioner kroner om dagen ved kampflybaseutbyggingen. Og fortsatt skal Forsvarsbygg dele ut kontrakter for nærmere tre milliarder kroner.

derfor de regionale «motorene» for de muligheter som regionen skal utnytte framover, forklarer Damhaug. – Spørsmålet er nå om vi klarer å ta ut de ringvirkningene som disse investe ringene gir, i form av økt vekstkraft og verdiskaping. En tilleggsutfordring vil være hvordan vekstkraften fordeler seg i regionen. Vil det skje en polarisering mellom nord og sør på Fosen? En kritisk suksessfaktor i så måte er hvordan regionen klarer å samarbeide og stå sammen i utviklingsarbeidet, utdyper han.

Marine Harvest sin fôrfabrikk på Valsneset i Bjugn omsetter for svimlende 3,5 milliarder kroner per år.

Foto: Arnt-Ivar Kverndal

Her er Næringsalliansen Fosen på besøk hos Fosen Yards i Rissa

I tillegg til å tilrettelegge for nærings utvikling og utvikling av interessante arbeidsplasser, arbeider også alliansen med å bidra til bolyst og økt omdømme. By- og region programmet Styret i Fosen Regionråd oppfordret Næringsalliansen på Fosen til å utar beide en strategisk næringsplan for regionen. Med utgangspunkt i vedtatt plan initierte Næringsalliansen i 2014, på vegne av kommunene, en søknad til Kommunal- og moderniseringsdeparte mentet (KMD) om deltakelse i fase 1 av By- og regionprogrammet (ByR). KMD innvilget regionen 500 000 kroner til deltakelse i programmet. De har også fått støtte til fase 2 i dette programmet. Fase 1 handler om å: ● Løfte næringsutviklingsarbeidet på Fosen fra et kommunalt til et regionalt perspektiv, særlig når det gjelder verdiskaping og økonomisk vekst knyttet til de store satsingene på Fosen (energi, kampflybase, blågrønn sektor og industri). ● Utvikle en helhetlig og godt forankret regional strategi for samfunnsplan legging og samfunnsutvikling for Fosen (Næringsutvikling og innova sjon, transport og kommunikasjoner,

infrastrukturtiltak, arealplanlegging og arealforvaltning), som binder kom munene og tettstedene sammen. ● Styrke regionens gjennomføringskraft gjennom å utvikle og forsterke samar beidet mellom næringsliv, lokale og regionale myndigheter og relevante kunnskapsmiljø (trippel helix). ● Utvikle og iverksette en felles infor masjons- og kommunikasjonsstrategi for regionen.

rammeverket og vil påvirke samhand lingen i regionen, både organisatorisk og politisk. Kommunestrukturene vil endres, og det samme vil potensielt andre organisatoriske strukturer, for eksempel aktørene som i dag utgjør Næringsalliansen på Fosen. Et viktig arbeid vil derfor være å bringe aktørene sammen gjennom gode prosesser for å ta hensyn til disse endringene, forklarer han avslutningsvis.

Fase 2 vil ha fokus på følgende hovedaktiviteter: ● Ta ut utviklingspotensialene i regionen gjennom å samle Fosens ressurser, slik at regionen kan øke verdiskapning og verdifangst av de store satsingsområdene. ● Nye samarbeidsformer og samar beidskonstellasjoner – ringvirkninger av Kommunereformen Ny kommunereform gir mulig heter Bjørn Damhaug har stor tro på dette utviklingsprosjektet, og mener økt verdiskaping – og den nye kommune reformen – krever bevisstgjøring og tydeliggjøring rundt valg av strategier som bidrar til samfunnsutvikling. – Kommunereformen gir endringer i NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Luftforsvaret

FOSENREGIONEN

De norske F-16flyene som her flyr i formasjon over Ørland skal nå gradvis skiftes ut med de nye amerikanskbygde F-35-flyene som ankommer høsten 2017.

Nye Ørland flystasjon tar form Det er stor aktivitet ved Ørland flystasjon om dagen. Det bygges og utvides i takt med utviklingen frem mot et femtegenerasjons luftforsvar, og velkomsten til et femtegenerasjons kampfly. Og til glede for regionalt næringsliv har mange av byggekontraktene gått til midtnorske entreprenører.

Ørland flystasjon ligger i Brekstad i Sør-Trøndelag, og er en del av 132 Luftving, sammen med Luftforsvarets base Bodø. Flystasjonen har operativ status på 338 skvadron som flyr F-16-kampfly, Luftvernartilleribataljonen med NASAMS II missilsystem og Baseforsvars skvadron med to baseforsvarsstridsgrupper. Basen er også fast tilholdssted for NATO sine strategiske overvåkningsfly E-3A AWACS, samt 330 skvadron som opererer SeaKing alle timer i døgnet, hele året. Bygges for 10 millioner kroner om dagen Basens rundt 400 vernepliktige og over 600 ansatte går nå en svært spennende tid i møte. Det bygges og utvides på store deler av flystasjonen, som forberedelse til at de nye F-35-flyene ankommer på senhøsten 2017. Med et areal på over 6000 mål, store øvingsområder og en operativ evne, samt en fremtid som F-35-kampflybase, blir Ørland flystasjon en av de viktigste basene i fremtidens luftforsvar. I snitt omsettes det for ti millioner kroner om dagen ved utbyggingen på Ørland flystasjon. Og fortsatt skal Forsvarsbygg dele ut kontrakter for nærmere tre milliarder kroner.

NÆRING I MIDT-NORGE

Det omsettes for ti millioner kroner hver dag ved utbyggingen av Ørland flystasjon. Og fortsatt er kun to tredjedeler av kontraktene delt ut, med en verdi på nærmere tre milliarder kroner.

Tildelte kontrakter – To tredjedeler av kontraktene gjenstår, sier direktør Olaf Dobloug, ved Forsvarsbygg kampflybase.

– Det er bra at lokale entreprenører har konkurrert seg til mange av kontraktene. Samtidig er det så mye arbeid som gjenstår her at det er viktig at vi får nasjonale aktører på banen, understreker direktør Olaf Dobloug.

Nytt skvadronbygg. Hent AS sikret seg kontrakt som totalentreprenør, verdt 291 millioner kroner.

■

Hovedinfrastruktur. Thor Gjul AS. Kontrakt verdt 90 millioner kroner.

■

Rullebaneforlengelse. Tore Løkke AS, 200,6 millioner kroner, Bravida 36 millioner kroner.

■

Nytt vedlikeholdsbygg. Hent AS, kontrakt verdt 455,4 millioner kroner.

■

Utendørsarbeider tilknyttet skvadronbygg og vedlikeholdsbygg, Tore Løkke AS, 117,9 millioner kroner.

■

Ny mannskapsforlegning trinn 1. Backe Nordvest AS, 52,1 millioner kroner.

■

Midtnorske entreprenører har allerede sikret seg utbyggingskontrakter på til sammen 1,5 milliarder kroner.

Kommende prosjekter ■

Ny befalsforlegning trinn 1. Backe Nordvest AS, 58,7 millioner kroner.

Hangarer med infrastruktur: byggestart høsten 2017, ferdig 2020.

■

FLO forsyningsbygg F-35. Betonmast avd. Rødsand, 70,6 millioner kroner.

Ammunisjonslager: byggestart høsten 2017, ferdig 2018.

■

Ytre perimetersikring: byggestart 2017, ferdig i 2020.

■

Lokaler for vaktstyrker: bygging 20182019.

■

Befalsforlegning trinn 2: byggestart 2017, ferdig 2018.

■

Mannskapsforlegning trinn 2: byggestart 2017, ferdig 2018.

■

Støyisolasjon utenfor flystasjonen: flere bolker, start 2017, ferdig 2019.

■

Boliger: bygging, avhending og innleie/OPS av nye boliger. Fra februar 2017 til 2018.

Ny energisentral og grunnarbeid; Terje Brekstad AS, 11,8 millioner kroner, Båsum Boring Trøndelag AS, 15,9 millioner kroner og Enwa PMI AS, 26,3 millioner kroner.

■

Nytt brannøvingsfelt. Thor Gjul AS, kontraktssum 49,4 millioner kroner.

■

Støyisolasjon 18 boliger, 5,2 millioner kroner. Rigg og forberedende arbeider, Thor Gjul AS, 24 millioner kroner.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Silje Grytli Tveten, Forsvarsbygg

Mange kontrakter til midtnorske entreprenører Ørland-utbyggingen har betydd mye for entreprenører i Trøndelag og Nordmøre. Hittil har entreprenører fra denne regionen sikret seg oppdrag for 1,5 milliarder kroner. Midtnorske aktører dominerer både som hovedentreprenører og underleverandører. Foruten trønderske aktører har de to nord mørske selskapene Backe Nordvest AS (tidligere Lønnheim AS) og Betonmast avd. Rødsand, sikret seg kontrakter, i tillegg til Oslo-firmaet Enwa PMI AS og den nasjonale aktøren Bravida (regional avd. i Trøndelag). Flere nasjonale entreprenører har vært med i flere anbudskonkurranser ved kampflybasen, men midtnorske selskaper har vist seg å være svært konkurransedyktige.

■

FOSENREGIONEN

Leilighetene på Kystgården varierer i størrelse fra 41 til 89 kvadratmeter, alle med balkong og mange også med sjøutsikt. Med ferdigstilling i mars 2017 holder leilighetene nyeste standard.

Leilighetene på Kystgården er husbankfinansierte, slik at det skal være enklere for flere å komme seg inn på boligmarkedet. Mulig regnestykke:

Foto: Ketil Ring

Leilighetene er forhåndsgodkjent for 80 prosent finansiering gjennom Husbanken til en meget gunstig rente. Pr. 1.3.17 er flytende rente 1,56 prosent. Eksempel leilighet H0205: Pris kr 1 850 000,– forutsatt egen kapital kr 370 000,–. Husbanklån kr 1 480 000,-, annuitets lån over 30 år, 1,56 prosent rente gir kr 5180,– i månedlig terminbeløp. Rente fradrag (skatt) pr. måned (1. år) kr 460,–. Netto boutgifter kr 4719,–. Stipulerte fellesutgifter kr 1793,–. Boutgifter pr. måned inkl. fellesutgifter kr 6512,–.

Løfter kystbyen Brekstad inn i fremtiden Når eiendomsutvikleren AHA Eiendom satser, gjør de det skikkelig. Hvis alt går etter planen, vil Brekstad – kommunesenteret i Ørland kommune – få opp mot 300 nye leiligheter og 8000 nye kvadratmeter med næringsarealer innen et par år. Med det er de i ferd med å gi kystbyen et realt løft inn i fremtiden.

NÆRING I MIDT-NORGE

– Vi er en langsiktig eiendomsaktør som bryr oss mye om helhetlig og positiv samfunnsutvikling. For oss har det derfor vært avgjørende å bli kjent med kommunen, næringslivet og folket i Brekstad. Målet er å få til gode prosjekter med god lokal forankring, til det beste for alle parter, sier daglig leder Pål Berg.

Lokalt forankret eiendoms utvikling AHA Eiendom har siden 1992 drevet med utvikling og utleie av boliger og næringslokaler over store deler av Trondheim. Da de store utbyggingsprosjektene innen forsvar, vindkraft og

Foto: Ketil Ring

Illustrasjon: As-as arkitekter

marin sektor på Fosen var i støpeskjeen, ble også Fosen et stadig mer interessant utviklingsområde for dem. Derfor var de også tidlig ute med å gjøre seg kjent med regionens ønsker og behov for eiendomsutvikling. – Byggeprosjektene vi nå er i ferd med å realisere, er et resultat av god dialog med mange lokale aktører. Hva ønsker kommunen? Hva ønsker Forsvaret? Hva ønsker lokalbefolkningen? Det har vært stor enighet om at Brekstad sentrum trenger et stort løft, både for å sikre nok boliger og næringsarealer for tilflyttende folk og bedrifter, og for å utvikle Brekstad til en attraktiv kystby, forklarer Berg. – Sammen tenker vi større Det er spesielt området mellom den såkalte Meieriparken og Ørland Kysthotell som nå delvis skal oppgraderes og

bygges ut. Noen prosjekter er ferdige, mens andre enda ikke er påbegynt. Fellesnevneren for prosjektene er at de skal løfte sentrumsområdet opp til kystby-standard. – Skal man bygge en by, kan man ikke tenke på Brekstad som bygd. Når mange går sammen om å tenke større, kan man realisere store ting. Det planlagte signalbygget Brekstad Metro, rett ved hurtigbåtkaia i Brekstad, er eksempelvis et samarbeidsprosjekt mellom Ørland kommune, Fosenkraft og oss, bemerker han.

Det gamle Coop-bygget kan få et skikkelig ansiktsløft og bli lokaler for handel og næring.

Like før jul ble AHA Eiendom hotell eiere. Bjugn hotell i sentrum av Botngård fortsetter med hotelldrift, men med et utbedret tilbud til aktiviteter, servering, og konferanse- og selskapsfasiliteter.

utvidet, og det blir tilgang til eksempelvis Premier League på alle rom. – Det koster å ha en utvidet TV-pakke, men vi som er glade i fotball vet å sette pris på en god kamp utpå kveldinga. Vi har stor tro på dette hotellet, og også på området rundt. Vi er i dialog med Bjugn kommune om en oppgradering av sentrumsområdet, og vi håper på sikt å kunne bidra til at også Botngård skal få et betydelig løft, avslutter en engasjert og optimistisk Pål Berg.

Nye hotelleiere i Bjugn AHA Eiendom ser imidlertid ikke bare til Ørland. Da det eneste hotellet i Bjugn kom ut for salg i 2016, slo de til. Hotellet er nå oppgradert betraktelig, og et nytt konsept er på gang. De skal alltid være billigst, frokosttilbudet er NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Ailin Siren Fylkesnes

Bryggegården er en mulighetsstudie for enda flere leiligheter som AHA Eiendom jobber aktivt med, også plassert i sentrum av Brekstad.

Illustrasjon: As-as arkitekter

Kystgården ligger sentralt plassert på Brekstad, rett ved hurtigbåtkaia. AHA Eiendom tilbyr nå 24 innflyttingsklare leiligheter, både for salg og til leie.

FOSENREGIONEN

Mascot Høie i 100 I år er det 30 år siden Morten Berg etablerte produksjon av høykvalitets dyner og puter på Brekstad i Ørland kommune. Får han det som han vil, fortsetter Mascot Høie AS sin produksjon nettopp på Brekstad i 100 år til. 12

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Erik Almås

Med tildelingen av Svane-merket tar Mascot Høie et viktig steg inn i framtiden. Fra venstre: Saksbehandler i Svanen Eirill Søiland, administrerende direktør i Mascot Høie Morten Berg, markedsrådgiver i Svanen Gunn-Helen Øye og produktsjef i Mascot Høie Ola Berg.

Mascot Høie AS har produsert dyner og puter på Brekstad siden 1987 – den gangen under navnet Berg Tekstil. For å få et bedre grep om et marked i stadig utvikling, kjøpte de opp Høie AS i 1999; Norges sterkeste merkevare på sengetøy. Dette dannet grunnlaget for Mascot Høie AS slik vi kjenner det i dag. Produserer 4000 dyner og 6000 puter hver dag – Mange grep er tatt i løpet av årenes løp for å sikre en lønnsom drift og videre vekst. Deriblant fusjonering og sentralisering av produksjonen. Fabrikken har nå moderne lokaler og produksjonsutstyr, som gir en effektiv produksjon med høy kvalitetskontroll. Det gjør at vi i dag kan produsere 4000 dyner og 6000 puter daglig på Brekstad, sier gründer og administre rende direktør Morten Berg. I dag selges og markedsføres merke varene både i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Polen, og de har nylig investert i ytterligere anset telser for å sikre vekst også utenfor Norge. Inkludert avdelingskontoret i Trondheim, som arbeider med salg, eksport, marked og design, sysselsetter selskapet 100 personer.

legg gir rasjonalisert, automatisert og fleksibel produksjon store fordeler. Det at vi også har stabil og meget kompe tent arbeidskraft, har utvilsomt vært en suksessfaktor. Jeg håper og tror det kan produseres kvalitetsprodukter fra Brekstad også om 100 år, smiler Berg. Har fått «Svane-merket» Et viktig steg inn i fremtiden er Mascot Høies miljøsatsing, som nå virkelig begynner å gi resultater. I februar 2017 fikk de nemlig tildelt Svanemerket på noen av sine dyner og puter. – Bærekraft, bruk av energi, kjemikalier, arbeidsmiljø med mer, blir vurdert før et produkt kan sertifiseres med Svane merket. Mascot Høie blir den første produsenten i verden som nå får miljø merket på våre fiberdyner og -puter. Vi er utrolig stolte av dette, avslutter Morten Berg, som kan se tilbake på 30 prosent vekst i omsetning mellom 2013 og 2015.

Hvordan har dere klart å beholde produksjonen på Brekstad i tøff konkurranse med industri i lavkostland? – Vi har en svært sterk merkevare. I til NÆRING I MIDT-NORGE

FOSENREGIONEN Foto: Karin Størseth

Foto: Nils P. Skipnes/Forsvaret

Bankbygget midt i hjertet av Brekstad sentrum, har blitt et signalbygg for vekst og utvikling.

Bankende hjerte for lokalsamfunnet Etter å ha fulgt folket og næringslivet på Fosen gjennom opp- og nedturer i snart 170 år, har Ørland Sparebank erfart at næringsutvikling og samfunnsutvikling går hånd i hånd. Derfor bruker de store ressurser på å bygge et attraktivt lokalsamfunn, nå når regionen er inne i en vekstperiode uten sidestykke. kroner ble gitt til praktbygget Ørland Kultursenter, som sto ferdig i 2009. Den nye idrettshallen Ørland Sparebank Arena er under bygging, og ti millioner kroner i støtte kommer fra banken med samme navn.

Samfunnsrolle – Et samfunn med mangfold er et attraktivt samfunn å bo i. Vi bidrar gjerne uten å få direkte fortjeneste selv, så lenge samfunnsnytten er høy, sier banksjef Pål Jarle Talmo.

Også det lokale næringslivet har fått viktig drahjelp i en kritisk startfase: Hjørnesteinsbedriftene Grøntvedt Pelagic og Mascot Høie, ville neppe vært der de er i dag uten hjelpen fra Ørland Sparebank.

Foto: Punch Reklame

Hva skal til for at folk skal ha lyst til å flytte til Ørlandet og trives der? Arbeid og bolig er selvfølgelig viktig, men et levende lokalsamfunn trenger også møteplasser og arenaer for felles aktivitet.

Banksjef Pål Jarle Talmo

Og engasjementet har satt tydelige spor: fem millioner

NÆRING I MIDT-NORGE

Nære kundeforhold Ørland Sparebanks 27 ansatte har kompetanse innen alle bankfaglige felt, og har en aktivitetskapital på 3,7 milliarder kroner. Som medlem i Eika-kjeden kan de tilby konkurranse dyktige tjenester og produkter, men har samtidig den lokale tilknytningen som

et stort konkurransefortrinn i mange sammenhenger. – Forskjellen mellom oss og nasjonale eller regionale banker, er at vi engasjerer oss mer i hver enkelt kunde. Vi kjenner kundene og deres familie i flere generasjoner tilbake, og de kjenner oss. Det gjør at vi kan gå med på et regnestykke som de store bankene kanskje ville sagt nei til, forklarer Talmo. Viljen til å ta risiko og satse langsiktig der andre ikke tør, mener han er et viktig element i å bygge et attraktivt samfunn. Flytte-til-Ørland-lånet Banken har også et annet viktig virkemiddel for å stimulere til lokal vekst og tilflytting, nemlig «flytte-til-Ørland-lånet», med kun 2,05 prosent rente. – Banken tjener ikke noe på et så billig lån, men for oss inngår det i en større helhet, som vi på sikt tror vil tjene regionen. Bakgrunnen er et sterkt ønske om å redusere antall pendlere og få flere til å bosette seg her ute. Dette bidraget gir vi gjerne til Ørland-samfunnet, sier banksjef Pål Talmo til slutt.

FOSENREGIONEN Foto: Ørland Kysthotell

Illustrasjon: Myhr Interiør

Et besøk til Austråttborgen anbefales på det sterkeste. Foto: Ørland Kysthotell

Med den nye bistroen som vil stå klar i mai 2017, kan Ørland Kysthotells gjester nyte god lokalmat med fantastisk utsikt ved bryggekanten.

I sentrum for de unike opplevelsene Ørland Kysthotell ligger sentralt plassert rett ved hurtigbåtens anløp, på kaikanten i Brekstad sentrum. Gjennom et stadig styrket samarbeid med lokal reiselivs- og matnæring, ligger hotellet også midt i smørøyet for opplevelser utenom det vanlige.

Med de store utbyggingsprosjektene på Fosenhalvøya, kommer også større muligheter for regionens hotellnæring. Selv om kanskje den største veksten kommer om noen år, har Ørland Kyst hotell allerede merket større pågang. Hotelldirektør Gerda Husby er svært opptatt av å gripe mulighetene som nå står for døren. – Vi er godt i gang med å gi hotellet en ny og moderne drakt. Spesielt restauranten vår vil gjennomgå en stor forandring kommende år, og ny bistro vil stå klar i mai. Lokalbefolkningen og tilreisende gjester kan glede seg til kortreiste, gastronomiske opplevelser i unike omgivelser, lover Husby. Samarbeid med lokalt reiseliv Men det stopper ikke der. Fosen har et stort potensial som turistmål, og flere og flere turister oppdager de unike for kultur, fiske og friluftsliv i regionen. Nå vil Husby styrke samarbeidet med

lokalt reiseliv for å gi gjestene et opp hold de sent vil glemme. – Vi ligger vegg i vegg med Ørland kultursenter, som vi allerede sam arbeider mye med. Fiske- og RIB-båter ligger på rekke og rad langs kaia, klar til å ta med turistene ut. Historie- og kulturminner er det fullt av i området. Det er egentlig bare fantasien som setter grenser for hva turistene kan oppleve her, og hvordan vi som vert skap kan legge til rette for det. Fru Inger Hun sender også en oppfordring til reiselivsaktørene i regionen om sammen å løfte frem alt regionen har å være stolt av: – Fosen er full av attraksjoner som er alt for lite profilert, og som virkelig fortjener å bli hentet frem i lyset. Se på borgen på Austrått og fru Inger – her snakker vi historisk svung av dimen sjoner. Ikke mange kjenner denne

Utsikten mot Trondheimsleia nytes fra hotellsengen.

historien. Og Kystens Arv i Stadsbygd er også en kysthistorisk perle som mange vil ha interesse av. Vi som bor her klarer nok ikke helt å se storheten i det vi har, men turistene er nysgjerrig på Fosen for tiden, og det må vi utnytte bedre, sier Husby engasjert. Kurs og konferanse Er du ansatt i en trøndersk bedrift av en viss størrelse, er nok sjansen stor for at du har vært på Ørland Kysthotell som deltaker på kurs eller konferanse. Husby mener beliggenheten gjør at hotellet er perfekt for bedrifter som vil gi sine ansatte det lille ekstra. – Det tar ikke lang tid, og det er lett å komme seg ut hit. Du går nærmest tørrskodd fra piren i Trondheim til resepsjonen uten at det er behov for ekstra transport. Arbeidsgiver slipper problemet med at arbeidstakerne reiser før programmet er ferdig – her er de rett og slett bare nødt til å finne roen, på idylliske Fosen!

NÆRING I MIDT-NORGE

FOSENREGIONEN Foto: Bjørn Tore Sundland

Myran Park AS selger, kjøper og leier ut nærings tomter og eiendommer i Bjugn kommune. Her er ledige næringsarealer ved en 30 000 kvadratmeter stor næringstomt markert i rødt. Tomten ligger en kilometer utenfor Botngård sentrum i Bjugn. Førstemann til mølla!

Rimelige næringstomter midt i smørøyet De enorme utbyggingsprosjektene på Fosen gjør det attraktivt for bedrifter fra inn- og utland å etablere seg i regionen. Patriotene i Bjugn-bedriften Myran Park AS arbeider for at noen av disse skal etablere seg i Bjugn, og etter oppkjøpet av en 30 000 kvadratmeter stor næringstomt har de rikelig med plass til både små og store bedrifter. 16

NÆRING I MIDT-NORGE

– Som de fleste andre på Fosen har vi store forventninger til ringvirkningene av både kampflybaseutbyggingen på Ørland og den store vindkraft utbyggingen i regionen. I tillegg vet vi at det satses innen marin sektor. Som Bjugn-patrioter ønsker vi å bidra til at Bjugn får sin del av veksten, sier Fredrik Sandness. Sentral beliggenhet Det var også årsaken til at han sammen med seks andre bjugninger gikk sammen om å danne Myran Park AS i 2015 – et eiendomsselskap som selger, kjøper og leier ut næringstomter og eiendommer i Bjugn kommune. Like etter dannelsen kjøpte selskapet en 30 000 kvadratmeter stor næringstomt fra Bjugn kommune. Tomten ligger en

Foto: ??? Illustrasjon: Atle Johnsen

Bildetekst. Ullum eumquam, volorem id essequiatias quibusa conse et aut odia etur sitiasp erspid ea nia corumen

Foto: Bjørn Tore Sundland

Området og tomtene skreddersys til kundenes ønsker, men grunntanken er at arealene avdeles og opparbeides med ulike platåer.

Her utføres grunnarbeidet til en tomt bedriften Flexbase nå har etablert seg på.

Foto: Bjørn Tore Sundland

kilometer utenfor Botngård sentrum i Bjugn, 13 kilometer unna Brekstad, kommunesenteret i Ørland, og en 50 minutters kjøretur fra ferjeleiet til Trond heim. Med de nye «Fosenvegene» blir denne kjøreturen også stadig kortere. – Lokale, etablerte bedrifter posisjo nerer seg for å ta del i veksten, og trenger kanskje mer plass eller nye lokaler. I tillegg ser vi at stadig flere selskaper utenfor regionen etablerer seg på Fosen. I alle tilfeller håper vi at våre tomter kan være interessante, og beliggenheten i Botngård er egentlig svært sentral i Fosen-sammenheng, bemerker Sandness. Skreddersydd tomteutvikling FlexBase, en nasjonal leverandør av prefabrikkerte modulbygg, har allerede

etablert seg på området. Resten av tomten er også stort sett klar til opp arbeiding, og en ny vei er på plass inn til deler av tomteområdet. Interessenter som tar kontakt i nær fremtid vil også få mulighet til å påvirke tomteutviklingen i stor grad, sier Sandness: – Vi er veldig fleksible, og kan tilby både råtomter, ferdig opparbeidede tomter, små eller store tomter. Generelt kan vi si at interessenter får mer på virkningskraft jo tidligere de tar kontakt med oss.

Vei, vann, avløp og strøm er nå opparbeidet på deler av tomten.

med. Det viktigste er nemlig at bedrif tene faktisk slår seg ned i kommunen: – Dette prosjektet handler ikke først og fremst om å tjene penger. Tomtene våre er svært billige. Vi ønsker bare å skape noe i Bjugn, vi ønsker å bidra til at den flotte bygda vår utvikler seg, avslutter han med et smil.

www.myranpark.no Tlf: 940 01 256 E-post: myranpark@gmail.com

Lokalpatrioter Det at Bjugn kommune har svært lav arbeidsgiveravgift på 6,4 prosent gjør også at mange bedriftseiere ser verdien av å etablere seg nettopp her. Og det er karene i Myran Park svært fornøyde NÆRING I MIDT-NORGE

FOSENREGIONEN

Er ikke eiendommen din tilkoblet det ordinære avløpsnettet? Illustrasjon: Uponor

«Clean I» er et svært velutprøvd og trygt minirenseanlegg, som både vil gi økonomiske og miljømessige fordeler på lang sikt. Anlegget er designet for et gjennomsnitts hushold på fem personer, men kan også skaleres opp som felles renseanlegg for eksempel i et hyttefelt. Med sin lave vekt og funksjonelle utforming er det dessuten lett å installere.

NÆRING I MIDT-NORGE

Eller vil du bare rense et separat avløp? Som grossist av det velutprøvde minirenseanlegget «Clean 1», har Bjugnbedriften NORoption en meget god løsning på lager.

Foto: Uponor

Det sier Fredrik Sandness, som både er medgründer og selger i den nyetablerte bedriften NORoption AS – et grossistselskap som driver med salg og service av

– Anlegget kan fjernstyres – Clean 1 er et biologisk/kjemisk renseanlegg som kan ta imot alt avløpsvann fra en bolig. Renseprosessen skjer trinnvis gjennom en aktiv slamprosess og til slutt en kjemisk utfelling av fosfor. Den biologiske renseprosessen utføres av mikroorganismer som lever i det aktive slammet. Når renseprosessen er avsluttet pumpes det rene vannet til utløpsplassen. Og takket være at anlegget kan programmeres og fjernstyres, har man også kontroll på prosessen når man ikke oppholder seg i huset eller hytta, forklarer Sandness videre.

Medgründer og selger Fredrik Sandness

Foto: Noroption

Manglende utslippskontroll – Kvaliteten på avløpsnettene rundt om i kommune-Norge er varierende, og spesielt utsatt er eldre boliger i grisgrendte strøk og fritidsboliger. Det er utfordrende å ha oversikt og styring på utslippet fra septiktanker og diverse sandfilter som er utbredte i dag. Med stadig strengere krav fra myndighetene på dette området, er vi sikre på at mange vil ha behov for vårt minirense anlegg i tiden fremover.

minirenseanlegget «Clean 1» til hus og hytter.

Internasjonalt konsern i ryggen NORoption er en av to norske, autoriserte grossister av dette minirenseanlegget, som produseres av Uponor – en internasjonalt ledende leverandør av rørsystemer for innendørsklima, VVS og infrastruktursystemer. – Med Uponor i ryggen kan vi være sikre på at kundene

Foto: Noroption

Foto: Uponor

Høyt innhold av næringssalter og annen forurensning i avløpsvann har i flere tiår skapt et miljøproblem for eksempelvis Nordsjøen, Oslofjorden og en rekke lokale drikkevannskilder. En av årsakene er at det i dag finnes mange hus og hytter rundt om i landet som ikke er tilknyttet et offentlig avløpsnett med en rensegrad som tilfredsstiller myndighetenes krav.

får et svært energieffektivt og bære kraftig produkt av ypperste internasjonale kvalitet. På sikt ønsker vi å selge minirenseanlegget til rørleggere, entreprenører og andre potensielle forhandlere, i tillegg til at vi selvsagt dekker privatmarkedet. Vi har alltid renseanlegget med tilbehør på lager, og er også behjelpelige med søknader til utslippstillatelser, samt igangsetting og opplæring for kundene, utdyper Fredrik Sandness, som sammen med de to andre gründerne Bjørn Hårstad og Bjørn Tore Sundland fra Bjugn har stor tro på den videre driften: – Nå satser vi for alvor på NORoption, og mener vi fra vår lokalisering midt i Norge har alle forutsetninger for å være en trygg støttespiller for alle våre kunder. www.noroption.no Tlf: 940 01 256 - 905 82 870 E-post: post@noroption.no

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Roan kommune

FOSENREGIONEN

Grønn fremtid i Åfjord Europas største landbaserte vindkraftutbygging er i gang på Fosen, og næringslivet i regionen kan glede seg over stor aktivitet. Utbyggingen gir nemlig store muligheter for lokal verdiskapning underveis, men hva skjer med Fosen når vindmøllene er reist og utbyggerne har dratt?

– Da håper vi selvfølgelig at næringslivet fortsetter å blomstre, svarer Rolf Øia. Han er daglig leder i Åfjord Utvikling AS, og bruker mye tid på å tenke ut hvordan utbyggingen kan bli en katalysator for lokal vekst. Ikke bare mens den pågår, men også etterpå. Og da nytter det ikke å tenke smått:

NÆRING I MIDT-NORGE

Kraftsentrum for grønn energi – Visjonen er at Åfjord og Fosen skal bli et kraftsentrum for fornybar energi i fremtiden. Alt ligger til rette hvis vi gjør de rette grepene, mener Øia. Det er flere faktorer som har betydning for økonomisk vekst, og teamet hans jobber med å koble sammen både

bolyst, besøksattraktivitet og næringsutvikling når fremtidsplanene for Fosen legges. Felles tjenester Et viktig grep er etableringen av Fosen Facility Services (FFS) – et leverandørselskap bestående av en rekke potensielle underleverandører til vindkraftutbyggingen. Selskapet fungerer som et sentralt knutepunkt mellom lokale bedrifter og store leverandører. – FFS bygger opp en base av leverandører, slik at veien som underleverandør for de store aktørene i utbyggingen blir enklere. FFS skal rett og slett hjelpe lokale bedrifter å komme i posisjon. Ved å benytte seg av FFS sine kvalitetsog HMS-systemer, vil disse bedriftene bli konkurransedyktige når de har en

Foto: Åfjord Utvikling

Foto: Roan kommune

Det er stort engasjement for «grønt kompetansesenter» i kommunen, og et godt samarbeid mellom Åfjord videregående skole og Fosen videregående skole styrker regionens konkurransekraft. Fra venstre: Rektor ved Fosen VGS Maia Revdal, rektor ved Åfjord VGS Lise Henriksen, rådmann i Åfjord kommune Per Johansen, daglig leder i Åfjord Utvikling Rolf Øia, ordfører i Åfjord kommune Vibeke Stjern. Foto: Lars Olufsen

Foto: Lars Olufsen

40 mål med industriområde og dypvannskai (ferdig 2017) ved Monstad industriområde i Åfjord gir store muligheter for ny etableringer.

felles leverandør som tar hånd om dette, sier Øia. Leverandørene som hittil er tilknyttet FFS leverer alt fra vaktmestertjenester, transport og bemanning, til kontor plasser og maskinutleie. Grønt kompetansesenter At en pågående vindkraftutbygging skaper optimisme og stor verdiskapning i regionen, er det ingen tvil om. Men hva skjer når de 209 turbinene er ferdig plassert og utbyggerne har dratt? – Vi har en klar visjon om at veksten skal fortsette også etter prosjektet. En viktig brikke i dette er våre planer om å etablere det vi kaller et «grønt kompetansesenter», etter modellen fra Blått kompetansesenter på Frøya. Målet er at senteret vil bidra til knoppskyting av næringsvirksomhet innen fornybar energi og «det grønne skiftet», forteller Øia. Senteret skal koble sammen forskning, utdanning og næringsliv for å styrke næringsutviklingen på Fosen. Øia er klar på at bygging av kompetanse

ikke er gjort over natta, men er godt i gang med planleggingen av en rekke arrangementer som skal øke interessen for senteret: – Ambisjonen er at vi allerede høsten 2017 får besøk av 150 studenter fra NTNU som vil gjennomføre en work shop i Åfjord innen fornybar utvikling. Videre jobber vi for å bli arrangør av en årlig «Green energy camp» for ungdom som er opptatt av bærekraftig utvikling og energi. Vi har også etablert et spennende samarbeid med de videregående skolene i Bjugn og Åfjord innen fornybar energi, noe som er med å styrke regionens videregående skoler, utdyper han.

kompetansemiljø innen fornybar og bærekraftig utvikling. Industriell knoppskyting Selv om vindkraft i dag får mye fokus grunnet utbyggingen, understreker Øia at et «grønt kompetansesenter» vil ha en stor faglig rekkevidde og bli et senter for industriell knoppskyting for mange fagfelt: – Alle bransjer som er opptatt av bærekraft kan tilknyttes senteret. Det være seg energileverandører, oppdrettsbransjen eller annen lokal industri. Dette blir et faglig utviklende miljø for gründere på tvers av alle fag, avslutter Rolf Øia.

NTNU, Trønderenergi, Statkraft og Sør-Trøndelag Fylkeskommune er alle positive til å bidra til dannelsen av senteret, og disse vil bli viktige brikker og leietakere. I tillegg legges det opp til areal for gründere og nyetableringer. Med et 40 mål stort industri område på Monstad til disposisjon, er mulighetene store for bedrifter som ønsker å etablere seg i nærheten av et NÆRING I MIDT-NORGE

FOSENREGIONEN Foto: Robin Lund

Noen å regne med I over 35 år har Åfjord Regnskap vært en viktig samarbeids partner for nærings livet på Fosen. Det viktigste har i alle disse årene vært å til by løsninger tilpasset kundenes behov, og det er det fremdeles.

NÆRING I MIDT-NORGE

Utbyggingen av Forsvarets kampfly base vil gi Fosen en av verdens mest moderne flybaser, mens vindkraft anleggene som står ferdig om tre år, blir Europas største på land. Dette gir ringvirkninger både til små og store bedrifter lokalt, som igjen har ulike behov for Åfjord Regnskaps tjenester. Over 600 små og store foretak på kundelista Åfjord Regnskap startet som land brukets støttespiller, men har for lengst utvidet horisonten. – Vi har fremdeles fem årsverk som utelukkende jobber med landbruk. Det er en viktig næring for oss – vi holder tross alt til i en landbruksregion. Men i dag har vi rundt 300 aksjeselskaper spredt over hele landet på kundelisten, sier daglig leder i Åfjord Regnskap, Endre Ugedal.

Det var hans far Anton som startet regnskapskontoret sammen med Peder Otto Humstad tilbake i 1982. Anton har gått bort, men den 74 år gamle makkeren er fortsatt en del av staben selv om han nå er pensjonist. Resten av staben består i dag av en fin blanding av autoriserte og ikke-autoriserte regnskapsførere, samt en dataingeniør og en lærling. Førstehjelp ved datatrøbbel Det at Åfjord Regnskap også kan tilby drift og reparasjon av dataanlegg, kan for en stor del tilskrives Geir Harald Humstad, datasjef i Åfjord Regnskap og sønn av ringreven Peder Otto. Humstad er utdannet dataingeniør, og kan sam tidig regnskapsfaget. Dette er en unik kombinasjon som Ugedal er opptatt av å utnytte: – Han har mye kunnskap på feltet, og dette bruker vi i dag for alt det er verdt.

Foto: Robin Lund

Bente Aaknes

Endre Ugedal

Frode Hårstad

Geir Humstad

Hilde Oldertrøen

Ingvar Gilde

Janne Søberg

Kari Stamnes

Kenneth Årbogen

Kjellaug Stjern

Line Herland

Linda Krokstad

Lisbeth Terning

Oddbjørn Rømma

Per-Eivind Wilmann

Peder Humstad

Randi Nilsen

Sigve Storvoll

Drømmer du om dette? Du kan trygt reise på hytta og likevel ha full oversikt over regnskapet ditt. Vårt skybaserte regnskapssystem

Spørsmålet er ikke om kunden får datatrøbbel – men når det inntreffer og hvor omfattende det blir. Og da finner vi som regel en løsning, sier Ugedal.

Janicke Grenne

Torstein Fossan

Terje Murvold

Tonje Vold

71 70

Åfjord Regnskap AS Aurora Design & Media as

Derfor tilbyr Åfjord Regnskap data- og IT-tjenester i tillegg til økonomisk rådgivning, månedlig lønnsoppfølging og regnskap. Å tenke nytt er viktig for dem. Samtidig vil de holde på kompe tansen de allerede har. Dette har ført til to avdelingskontorer – et på Steinkjer og et på Orkanger. – Da to av våre ansatte måtte flytte, fant vi ut at jobben like gjerne kunne flytte med dem. Vi vil verken gi slipp på viktig kompetanse eller gode kolleger, sier en smilende og engasjert Endre Ugedal til slutt.

PowerOffice Go hjelper deg med å holde oversikt over tallene dine. Vi hjelper deg å komme i gang, ta kontakt for mer informasjon!

www.norgesregnskap.no | Tlf 72 53 53 50 | afjord@norgesregnskap.no

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Petter Bueng

FOSENREGIONEN

En fornøyd Wenche Kristiansen i Fosenvegene AS under åpningen av Vanvikbakken i 2015.

Veien mot vekst på Fosen Etter seks intensive byggeår er 14 av 18 delprosjekter i den storstilte veiutbyggingen på Fosen ferdigstilte. Fosenvegene AS er i ferd med å innfri sitt slagord om å gi de fleste fosninger under «ei tim te by’n». 24

NÆRING I MIDT-NORGE

– Sett fra vårt ståsted har prosjektet gått på skinner. Det ser ut til at vei utbyggingen ferdigstilles to år før den opprinnelige planen, og det må vi si oss veldig godt fornøyd med, sier Knut Sundet, som siden 2005 har vært prosjektansvarlig ved Fosenvegene AS. Initiert av næringslivet Da det i 2003 ikke var bevilget noen midler til oppgradering av veinettet på Fosen i Statens handlingsprogram for riksveier, tok næringslivet på Fosen

Foto: Petter Bueng

Det er gjennomført et storstilt sprengningsarbeid i tre etapper på strekningen mellom Osavatnet og Rødsjøen.

Foto: Petter Bueng

Knut Sundet fikk æren av å ta første gravetak da veiutbyggingen ble påbegynt i 2010.

saken i egne hender. Mange nærings livsledere spådde en dyster fremtid for regionen hvis ikke veinettet ble vesent lig oppgradert innen relativt kort tid. – Næringslivsleder Øystein Syltern sto i bresjen for ideen om at næringslivet selv måtte ta initiativ til en ny veiut bygging, og det ble i løpet av kort tid samlet inn 20 millioner kroner fra lokalt næringsliv. Dette ble startkapitalen som muliggjorde dannelsen av Fosen vegene AS, og som gjorde at vi raskt kom i gang med et forprosjekt der nye traseer ble utredet, forklarer Sundet. – Næringslivets ønsker er snart innfridde Ni kommuner i regionen og trøndelags fylkene kom inn som eiere av Fosen

vegene, og med brukerfinansiering på 75 prosent gjennom bomstasjoner – og Fylkeskommunens bidrag på de resterende 25 prosentene – ble prosjektet etter hvert også god kjent på Stortinget. Det at fylket forskutterte fremtidige inntekter fra bompasseringer, muliggjorde en rask utbyggingsprosess. – Første spadetak ble tatt 12. oktober i 2010, og i dag er 14 av 18 prosjekter ferdige. Når hele utbyggingen er ferdig i 2019, har vi utbedret totalt 210 kilo meter vei til moderne standard. Og vi må kunne si at ønskene fra næringslivet er innfridde. Vi føler stor takknemlig het til lokalt næringsliv for initiativet, men vi føler også at fylket har tatt folket og bedriftene på Fosen på alvor,

fortsetter Knut Sundet, som på tross av sin pensjonsalder ikke har tenkt å gå av som prosjektleder før prosjektet er 100 prosent fullført. – Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre etter 2019, men jeg får vel benytte de flotte veiene til å reise mye rundt på Fosen, sier han med glimt i øyet.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Kari-Anne Toth

FOSENREGIONEN

Det er alltid god stemning på sveiseavdelingen ved ITAB Industrier i Stadsbygd.

Ikke standard hyllevare Foto: Kari-Anne Toth

Bransjen preges av masseproduserte produkter fra Øst-Europa og Kina. Men de skandinaviske kundene velger fortsatt spesial tilpasset butikkinnredning fra Stadsbygd.

Daglig leder Kristoffer Fjeldvær

I 2016 omsatte ITAB Industrier sin fabrikk i Stadsbygd for 220 millioner kroner, og de hadde 10 000 ordrer. Hvert år tegner utviklingsavdelingen cirka 2200 nye produkter for en stadig voksende kundemasse. – Det kan være alt fra hele konsept til spesialtilpasninger. Kundene våre er dagligvarebutikker og faghandel innen eksempelvis sport, bygg, apotek og elektro, sier daglig leder Kristoffer Fjeldvær. Totalleverandør av butikk innredning ITAB Industrier er den største produsen-

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Kari-Anne Toth

Pulverlakkering av stålprodukter utføres i fabrikkens dobbel-linjede pulverlakkanlegg.

CNC Trefres.

Foto: Kari-Anne Toth

ITAB Industrier leverer et bredt spekter av butikkinnredninger til eksempelvis sport, bygg, apotek og elektro.

ten av butikkinnredning i Skandinavia. I tillegg til å levere innredning, har ITAB-konsernet fabrikker som produserer belysning og profileringsartikler. Alle produktene kan designes, utvikles og lages ut fra hva kundene ønsker. – Ofte har kundene ideer om hvordan de vil ha butikken, og da holder det ikke å kjøpe ferdig butikkinnredning. Derfor har vi en egen designavdeling i Oslo som utarbeider designen på innredningen som passer butikkonseptet og merkevaren deres, sier Fjeldvær. En slik totalleveranse er det ingen av konkurrentene som kan levere. Fjeldvær tror det er mye av grunnen til at kundene i Skandinavia velger ITAB istedenfor masseproduksjonen fra Øst-Europa og Kina. Dessuten sam arbeider fabrikken i Stadsbygd tett med

salgsavdelingene i Oslo, noe som gjør bestillingen lettere for kundene.

Innredningen ble laget og levert – og butikken kunne åpne som planlagt.

Yter litt ekstra ITAB Industrier er også fleksible og løsningsorienterte, og slipper stadig det de har i hendene for å hjelpe kundene sine. – En prosjektleder kom til oss da han hadde glemt å bestille innredning til butikken som skulle åpne om tre dager. Du kan si han var glad for at vi trives med litt kaos på fabrikkgulvet, sier Fjeldvær.

Uten arbeidsmoralen til de 100 ansatte, hadde ikke fabrikken klart å levere så raskt. Fjeldvær mener det er en fordel at fabrikken er lokal: – De ansatte har en gjennomsnittlig ansiennitet på 19 år, og etterhvert som fabrikken har vokst har flere generasjoner staværinger kommet til. Vi er en stor arbeidsgiver i lokalsamfunnet, og jeg tror våre ansatte føler stolthet og eierskap. Da liker de å yte litt ekstra for kundene våre, sier den fornøyde lederen avslutningsvis.

NÆRING I MIDT-NORGE

FOSENREGIONEN

Foto: Johan Wildagen/Norges Sjømatråd

Den store midtnorske havbruksklyngen NCE Aquatech Cluster er ett av prosjektene Fosen Innovasjon arbeider med.

Fosens forretningsutvikler

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Internt

Som fasilitator for flere nærings klyngeprosjekter, næringshage operatør for hele Fosenregionen, og drivkraft for regional nærings utvikling, har Fosen Innovasjon alltid mange jern i ilden. Daglig leder Bjørn Damhaug er samtidig krystallklar på hva deres aller viktigste oppgave er.

Daglig leder Bjørn Dam haug

– Vi jobber mye på et strategisk nivå i kulissene, med å skape gode forutsetninger for samarbeid mellom bedrifter, utdanningsinstitusjoner, offentlige aktører og FoU-miljøer. Men det aller viktigste vi gjør er å bidra til at bedrifter utvikler seg, gjennom konkrete prosjekter ute hos bedriftene der verdiskapingen skjer, sier Damhaug. Bidro til å skaffe NCE-status Samtidig med at Fosen Innovasjon er en av 38 norske næringshager som forvalter SIVAs nasjonale næringshage program, har de også vært vertskap for vannteknologiklyngen Smart Water Cluster (Arena-programmet) og bedriftsnettverket Blue Industry, rettet mot havbruksnæringen. De har også bidratt sterkt til å skaffe NCE-status for den nyetablerte næringsklyngen NCE Aquatech Cluster i Trondheim, der godt over 100 bedrifter fra hele landet går sammen om å utvikle fremtidens teknologiske løsninger for havbruks næringen. Her har Fosen Innovasjon en viktig rolle i klyngeadministrasjonen. – Bedriftene må ta større andel av verdikjeden – Enten vi skaper gode møteplasser,

Foto: Nils P. Skipnes/Forsvaret

Fosen Innovasjon AS ■ Etablert i 2004 under

navnet Leksvik Industriell Vekst AS, og skiftet navn til Fosen Innovasjon etter fusjon med Austrått Inno vasjon i 2015. ■ Selskapet har som formål

Foto: Johan Wildagen/Norges Sjømatråd

å stimulere til næringsut vikling gjennom å tilby råd givning og andre tjenester til enkeltbedrifter, klynger og nettverk. ■ Selskapet har åtte ansatte

og har kontorer i Vanvikan, på Brekstad og i Trondheim.

Fosen Innovasjon arbeider med næringsutvikling rettet mot forsvars- og sikkerhets industrien, både på Fosen og i Midt-Norge.

Forsvarskoordinator for siviltmilitært samarbeid Etter fusjonen med Austrått Innovasjon på Brekstad i 2015, har Fosen Innovasjon også ansvar for flere næringsutviklingsprosjekter og bedriftsnettverk relatert til Forsvaret og forsvarsindustrien. – Utbyggingen av den nye kampflybasen i Ørland gir ringvirkninger for hele regionen. Målsettingen er å skape økt vekst også i det sivile samfunn rundt flystasjonen, gjennom et godt samspill mellom alle involverte parter, fortsetter Damhaug. Dette var også grunnen til at Ørland kommune i 2015 tok initiativet til opprettelsen av en forsvarskoordinatorfunksjon for Fosenregionen. Funksjonen havnet hos Fosen Innovasjon, ved tidligere oberstløytnant – og nå Fosen Innovasjon-ansatt – Erling Eriksen.

– Både lokalbefolkningen, kommuner, fylkeskommuner, utdannings institusjoner, FoU-miljøer og næringsliv for øvrig, har alle ulike ønsker for utbyggingen. Min jobb handler derfor mye om å avdekke og ta tak i sentrale utfordringer sett fra både vertskommunenes og Forsvarets side, samt knytte kontakter med nøkkelpersoner i regionen. Vi håper å bidra til å synliggjøre det dynamiske arbeidsmarkedet på Fosen, Erling Eriksen og bidra i alle prosesser som omhandler rammebetingelser for sivil-militært samarbeid, forklarer Eriksen. Griper mulighetene Som drivkraft for forretnings- og næringsutvikling i en av landets mest spennende utviklingsregioner, blir det neppe færre jern i ilden for Fosen Innovasjon i tiden fremover. – Vi gjør alt vi kan hver dag for å gripe de mulighetene som nå finnes på Fosen, avslutter Damhaug.

Foto: Internt

mobiliserer til nettverksbygging og samarbeidsprosjekter, eller leder utviklingsprosjekter, er målet egentlig det samme: Å øke bedrifters konkurransekraft og verdiskaping, forklarer Damhaug, og utdyper: – Mange bedrifter er i omstilling. De trenger nye ben å stå på. Bedriftene trenger kanskje nye forretnings modeller, nytt produksjonsutstyr, nye kunder og ny kompetanse for å utvikle seg – og i noen tilfeller for å overleve. Det handler ofte om å komme i posisjon til å ta større andeler av verdikjeden de er en del av.

Satsingsområder Fosen Innovasjon fokuserer på industriutvikling, driver en næringshage innenfor SIVA sitt næringshageprogram (www.siva.no), og satser særlig innen bransjer som har stort vekstpotensial på Fosen og i Midt-Norge: ■ Havbrukssektoren ■ Forsvarsrelatert industri ■ Vann og miljø ■ Energi

Våre tjenester Vi tilbyr tjenester ut fra bed riftenes behov. Eksempelvis: ■ Hjelp til nyetablering,

knoppskyting ■ Forretningsrådgivning,

strategi- og analysearbeid ■ Prosjektutvikling og pros

jektledelse ■ Utvikling av nettverksog

klyngeprosjekter ■ Finansieringssøknader ■ Koblinger mellom FoU- og

næringsaktører ■ Studentoppgaver ■ …og mye mer…

Ta kontakt! Lurer du på om vi kan bistå deg med noe? Kontakt oss gjennom: www.foseninnovasjon.no

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Industriverktøy AS

FOSENREGIONEN

For å oppnå best mulig støperesultat, settes støpeverktøyene fra Industriverktøy AS sammen av flere komponenter i forskjellige materialer.

Ledende kompetansemiljø innen sprøytestøping Mens Industriverktøy AS lager skreddersydde verktøy for sprøytestøping i plast, tar IV Microplast AS seg av selve støpe prosessen. Til sammen danner de to Leksvikbedriftene et tungt, nasjonalt kompetanse miljø på feltet. 30

NÆRING I MIDT-NORGE

– En forutsetning for å kunne støpe unike plastdeler med ekstreme toleransekrav, er en like unik støpeform som beholder den nøyaktige formen på tross av temperatursvingninger og andre påkjenninger i støpeprosessen. Med høy kompetanse på begge disse feltene under samme tak, lager vi det meste kundene våre etterspør, sier Kaj-Vidar Sandvold, daglig leder ved Industriverktøy AS, og økonomisjef ved IV Microplast, Kjell Olav Kleveland. Etter snart 60 år i bransjen, har Industri-

verktøy AS opparbeidet solid erfaring med de fleste typer maskinering og bearbeiding av de fleste typer materialer. De 16 ansatte, og en komplett maskinpark, tar seg av alt fra trådskjæring, senkegnisting, dyphullsboring og lasersveising, til dreiing og fresing i fem akser. Kundene kommer både fra offshorenæringen, bilindustrien og en rekke andre næringer, hovedsakelig i Norge. – Vi kan ta på oss de fleste typer maskineringsoppdrag, men det vi i hovedsak produserer er skreddersydde

Foto: Industriverktøy AS Foto: Industriverktøy AS

Produksjonshallen hos IV Microplast AS har 25 maskiner med lukketrykk fra 3,5 til 500 tonn.

Plaststøping og metallisering foregår helautomatisk.

satsingen på metallisering – der plastdelene påføres et tynt lag med metall og gis nye kvaliteter og et svært utvidet bruksområde – er dette en sjelden kompetanse her til lands, understreker økonomisjef Kjell Olav Kleveland, som på spørsmål om hvordan samarbeidet med Industriverktøy AS og sine kunder utarter seg i praksis, svarer slik:

verktøy for sprøytestøping i plast. Og mange av verktøyene produserer vi for vår gode samarbeidspartner IV Microplast, sier Kaj-Vidar Sandvold. Støper deler ned i 0,17 millimeters tykkelse De unike egenskapene i høykvalitets plast brukes i stadig større grad på bekostning av messing og andre metaller. IV Microplast AS støper plastdeler etter kundens behov, og har i tillegg spesialisert seg på tynnvegg-støping og metallisering. Gjennom å ha levert plastdeler til mobiltelefoner på 90-tallet, fikk nemlig IV Microplast god erfaring med å støpe plastdeler ned i 0,4 millimeters tykkelse. – Etter å ha videreutviklet teknologien støper vi nå deler ned i 0,17 millimeters tykkelse, noe som er svært teknisk komplisert å få til. Sammen med

Fra idé til ferdig produkt – Leveranseprosessen begynner og slutter med tett dialog mellom oss, kunden og Industriverktøy. Etter å ha mottatt produkttegningen fra kunden, vurderer vi i samråd med Industriverktøy om det er mulig å produsere delen akkurat slik, eller om det kreves tilpasninger. Industriverktøy konstruerer og produserer deretter støpeverktøy og støpeformer i metall. Etter mye testing og tilpasninger støpes produktet hos oss, og blir videresendt til kunden for godkjenning. Det skjer titt og ofte at delen blir litt annerledes og bedre enn det kunden forespurte. Og de blir alltid fornøyde, konstaterer Kleveland.

Tokomponent-støping Både Industriverktøy AS og Microplast AS er datterselskaper i konsernet IV Group. Det er også en kinesisk produksjonsbedrift. – Vår søsterbedrift IV Techmould i Kina, tilbyr noen spesialiteter som vi benytter oss av. De har blant annet lakkeringsanlegg for plast, og to komponent-støping, der plast og gummi støpes sammen, bemerker Kleveland. Den totale kompetansen i konsernet er derfor stor, noe stadig flere kunder også oppdager. Stor grad av skreddersøm, og lite serieproduksjon, setter også store krav til de ansatte. – Vi er ikke redde for å si at vi – sammen med de 35 ansatte i IV Microplast – har lang og variert erfaring, og dermed høy kompetanse innen våre spesialfelt. Våre stabile og svært dyktige ansatte, blomstrer i takt med hvor utfordrende kundebestillinger vi får, smiler daglig leder Kaj-Vidar Sandvold i Industri verktøy AS avslutningsvis.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Terje Aunan

FOSENREGIONEN

Det er store krefter i sving under grovdreiing av store emner hos CNC-Produkter AS i Leksvik.

Maskineringsmiljøet i Leksvik er i stadig utvikling

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Terje Hølaas

Foto: Terje Aunan

Industribygda Leksvik har vært kjent for sitt tunge kompetansemiljø innen maskinering helt siden 50-tallet. I dag er det blant annet CNCProdukter AS og MSP AS som viderefører den stolte arven, gjennom å levere et bredt spekter av maskinerte stål-, plast- og messingprodukter til kunder og næringer over hele landet.

Daglig leder Arvid Penna Steen ved CNC Produkter

Markedssjef Terje Aunan ved MSP AS

Sommeren 2011 ble MSP AS etablert, med CNC-Produkter som hoved aksjonær. Det nye selskapet fikk tidlig en samarbeidsavtale med Oras på plass, og Oras er fremdeles den største kunden for selskapets elleve ansatte. Forkrommingsanlegg for messing og kobber – Vi lager i dag deler som inngår i Oras’ produkter, i tillegg til noen produkter som vi produserer og monterer helt ferdig. Vi håndterer hele kretsløpet til en messingbit, fra konstruksjon, proto typing og utforming, til den blanke finishen som gjerne sanitærarmaturer skal ha, sier markedssjef Terje Aunan ved MSP AS. MSP er en av svært få norske bedrifter med et eget forkrommingsanlegg for messing og kopper. Gjennom å påføre et tynt nikkel- og krombelegg på , sikres den blanke, slitesterke overflaten

Foto: Terje Aunan

Etter at industrilegenden Bjørn Lyng sammen med Elias Grande i 1958 etablerte Leksvik Edelmetall AS, har det blitt produsert og solgt millioner av sanitærarmaturer fra Leksvik. Det finske konsernet Oras OY kjøpte armatur fabrikken i 1985, og videreutviklet denne til å bli en av Europas ledende produsenter av sanitærarmaturer. Da Oras høsten 2010 besluttet å legge ned produksjonen i Leksvik, ble det raskt opprettet kontakt med CNC-Produkter med tanke på å etablere et nytt selskap som kunne videreføre den kompe tansen som fantes i armaturfabrikken.

Foto: Terje Aunan

MSP AS i Leksvik har utviklet solid kompetanse innen robotisert sliping og polering av detaljer. Denne kompe tansen har vært helt nødvendig for å henge med i utviklingen, og bidrar blant annet til å redusere kostnader for både MSP og deres kunder.

MSP AS er eksperter på forkromming og fornikling av detaljer i messing.

Avanserte detaljer for olje- og gass industrien modelleres og programmeres før de settes i produksjon hos CNCProdukter.

som kjennetegner de fleste bad- og kjøkkenarmaturer. Men dette er langt ifra alt MSP kan levere. – Vi bearbeider også et bredt spekter av andre kobberlegeringer, og ikke minst plast. Selv om størstedelen av våre leveranser går til VVS-bransjen, har vi også gjennom de siste årene levert produkter til olje- og gassnæringen og andre næringer, både skreddersydde enkeltprodukter og store serier på flere millioner enheter, utdyper Aunan.

utviklingen av en nødpusteventil som sitter på redningsdraktene som brukes under helikoptertransport offshore. Dette er en kompleks del i plast og messing som ble utviklet i samarbeid med SINTEF, forklarer Penna Steen.

Stålkontroll på dokumentasjon og sertifiseringer Olje- og gassnæringen har også vært en viktig næring for CNC-Produkter, som på sin side ble etablert tilbake i 1989. Brønnplugg-leverandøren Inter well i Trondheim har blant annet vært en tett samarbeidspartner og kunde over mange år. – Med vår svært fleksible maskinpark og en svært erfaren arbeidsstokk, tar vi på oss de fleste typer maskineringsopp drag av stål og plast. Som leverandør til olje- og gassnæringen har vi også over flere år bygd solid kompetanse innen testing og dokumentasjon, sier daglig leder Arvid Penna Steen.

Satser mot havbruksnæringen CNC-Produkter har i mange år laget mange ulike produkter i plast og metall for oppdrettsnæringen, spesielt til oppdrettsmerder. Nå håper de også at medlemskapet i den nyetablerte næringsklyngen NCE Aquatech Cluster også skal gi flere oppdrag innen denne sektoren. – Det er viktig å være med på de om rådene der det skjer størst utvikling. Med Midt-Norge som nytt sentrum for leverandørindustrien til havbruks næringen, er det naturlig at vi – som en tung kompetansebedrift innen maskinering – også tilbyr våre tjenester til denne næringen i enda større grad enn tidligere, fastslår han avslutnings vis.

Bedriften har i dag 27 ansatte som trives best når oppdragene blir kompli serte. – Vi utvikler produkter i samarbeid med både kunder og forskningsmiljøer. Derfor får også våre maskinarbeidere stadig vekk nye utfordringer å bryne seg på. For eksempel har vi deltatt i NÆRING I MIDT-NORGE

FOSENREGIONEN

Kulturturisme på Trøndelagskysten Stadig flere finner veien til Trøndelagskysten – en region med en unik posisjon i Norgeshistorien. I fjor økte antallet kommersielle gjestedøgn i regionen med nesten det dobbelte av landsgjennomsnittet.

Foto: Petter Bueng

Kystpilegrimsleia Et viktig prosjekt rettet mot denne målgruppen er Kystpilegrimsleia. Pilegrimsvandringer blir mer og mer populært, og de første pilegrimene til Nidaros kom sjøveien. Innen neste år skal en løype fra kysten av Rogaland til Nidaros være ferdigstilt, med Hitra, Ørland og Rissa som nøkkel Støen har klare tanker om stopp i vår region. Likedan hvorfor turistene i økende er det planer om en kyst grad får øynene opp for pilegrimslei fra nord, med Trøndelag. utvalgte stoppesteder med – Vi har en fantastisk natur ulike opplevelser knyttet til som byr på et mangfold av pilegrimsvandringen. opplevelser. I tillegg har vi – Vi har både levende en unik posisjon i Norges lokalsamfunn, og spor etter historien, som vi hittil ikke bosetting fra flere tusen år har vært flink nok til å ut tilbake. Lokale mattradisjoner Daglig leder nytte. Særlig internasjonalt lever videre side om side Laila Støen har vi et voksende marked med det moderne kjøkken. av kulturturister, og kom Alt dette er spennende binasjonen av natur, kultur og lokale ingredienser til fortellinger om kyst mattradisjoner gjør Trøndelagskysten folket, som kan tilpasses mange ulike til et eldorado for disse. målgrupper, ikke bare pilegrimene, forklarer Støen. Dette gleder Laila Støen, daglig leder i KystNorge – et selskap som ble etablert i 2013 på initiativ fra kommuner og reiselivsbedrifter på Fosen, Hitra og Frøya. Hovedformålet for selskapet er å profilere perlene langs Trøndelags kysten mot det lokale, nasjonale og internasjonale markedet.

hovedkanalen for kommunikasjon mot markedet. Her presenteres KystNorge gjennom en rekke artikler som bygger opp under temaene kystsmak, kyst hopping og kystfokus, samt produkter fra de ulike samarbeidspartnerne, som i 2016 talte cirka 70 bedrifter. I tillegg deltar selskapet på en rekke markeds aktiviteter i samarbeid med Trøndelag reiseliv og Visit Norway. Og i likhet med foregående år får KystNorge et travelt, men morsomt 2017, tror Støen: – Det er ingen tvil om at vi fortsatt har en jobb å gjøre med å sette Trøndelags kysten på kartet, i konkurranse med de store turistmagnetene vi ellers har i Norge. Men nå er vi i gang, og vi gleder oss til å vise enda flere turister det yrende fugle- og dyrelivet, det magisk lyset og den fantastiske kystnaturen.

Internasjonal markedsføring Nettstedet kystnorge.com finnes både i en norsk, engelsk og tysk versjon, og er

Foto: KystNorge

Fredsengelen i Vallersund symboliserer fred og kjærlighet. Herfra har du utsikt over Frohavet.

NÆRING I MIDT-NORGE

Austråttborgen på Ørlandet er en av landets eldste herregårder, og sentral i Norgeshistorien.

I NCE Aquatech Cluster jobber vi sammen med havbruksnæringen for å skape morgendagens løsninger.

FREMTIDEN ER ELEKTRISK www.eltorque.no

NCE AQUATECH CLUSTER Foto: Tom Hansen, Innovasjon Norge

Stemningen gikk i taket da Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i juni 2016 kunngjorde at Aquatech Cluster – som eneste klynge i Norge i 2016 – fikk statustildeling som NCE-klynge. Med denne etableringen befester Midt-Norge sin posisjon som kraftsentrum for utvikling av fremtidens teknologiske løsninger til den globale havbruksnæringen.

Ny havbruksklynge med global slagkraft Den 1. januar 2017 gikk startskuddet for den nye næringsklyngen NCE Aquatech Cluster. Med denne etableringen befester Midt-Norge sin posisjon som kraftsentrum for utvikling av fremtidens teknologiske løsninger til den globale havbruksnæringen. At bedrifter går sammen i nærings klynger for å samarbeide, dele kunnskap og utvikle nye forretningsmuligheter, er ikke en norsk oppfinnelse. De fleste vestlige land har statlige programmer som understøtter nettverksog klyngesatsinger. Men ifølge Bjørn Arne Skogstad ved Innovasjon Norge, som er leder av de nasjonale GCE- og NCE-programmene, har Norge flere forutsetninger som gjør klyngesamarbeid ekstra viktig. – Norge må være ledende på innovasjon – Norge ligger i en utkant i verden, har kun fem millioner innbyggere, og

NÆRING I MIDT-NORGE

vi er fortsatt svært avhengige av god utnyttelse av våre olje- og gassressurser. For å overleve i tøff konkurranse på verdensmarkedet, og for å opprettholde vår høye levestandard, er vi nødt til å utnytte eksisterende teknologi og utvikle ny. Vi må arbeide raskere og mer effektivt. Vi må rett og slett være ledende på innovasjon, fastslår han. I et slikt perspektiv er det avgjørende at Staten legger til rette for gode vekstog utviklingsvilkår for næringslivet. Og da er det effektivt å understøtte større miljøer og klynger, mener Skogstad. – Klyngeprogrammet legger til grunn at det største potensialet for verdi-

skaping ligger i samarbeidet mellom små, mellomstore og store bedrifter, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, kunnskapsmiljøer og det statlige virkemiddelapparatet. Vi støtter miljøer som allerede er sterke, men som samtidig beviselig har stort utviklingspotensial nasjonalt og globalt, forklarer han. Gir klyngemedlemskap resultater? Undersøkelser gjort av SSB viser at klyngebedrifter har høyere vekst både i omsetting og antall ansatte, enn bedrifter utenfor klyngene. Skogstad forklarer noe av årsakene til dette slik: – De mest solide fotavtrykkene som klyngesatsingen har gitt så langt, er for det første utviklingen av nærings rettet kompetanse. Når næringslivet og utdanningsinstitusjoner samarbeider tett, har det blitt skapt nye utdannings løp skreddersydd for næringen. Dette gjelder alle utdanningsnivåer, inkludert etter- og videreutdanning. Dette gir tilgang på solid kompetanse, som igjen blir et viktig internasjonalt konkurransefortrinn. For det andre ser vi at klyngene er et lim som samler næringsliv, forskning og utdanningsmiljøer på en felles arena. Innovasjonsdynamikken og -takten har gjennom dette økt betraktelig, sier Skogstad. Eneste NCE-tildeling i 2016 Da søknaden om NCE-status kom fra Aquatech Cluster, så Skogstad tidlig at dette var en klynge med stort potensial. – Når vi vurderer slike søknader er vi opptatte av hvilke aktører som står bak, og hvilke resultater de kan vise til gjennom tidligere samarbeid. Vi er også opptatte av hva de skal bruke grunnlaget sitt til, hvilke utfordringer de skal adressere på bedrifts-, forsknings- og innovasjonsnivå, sier Skogstad, som også trekker frem koblingen mellom vannklyngen Smart Water Cluster og akvARENA som svært spennende: – Sammenkoblingen mellom en vannklynge og en havbruksklynge gir et godt utgangspunkt for å utvikle nye løsninger mot nye markeder. Aquatech Cluster hadde i 2016 de beste planene og det beste fundamentet, og fikk derfor NCE-status som den eneste i landet dette året. Om NCE Aquatech Cluster NCE Aquatech Cluster er i dag en av verdens største havbruksklynger.

Foto: BDO

Klyngens over 100 virksomheter repreMidtnorsk, nasjonalt og globalt senterer en omsetning på tilsammen fokus 47,5 milliarder kroner, og har totalt – Gjennom klyngen kobles teknologi cirka 15 500 ansatte (2015). Klyngen hovedstaden Trondheim tettere bygger på erfaringer, resultater og sammen med oppdrettsnæringen kompetanse fra tidligere klynger, som langs regionens kystlinje. Både Teknologi akvARENA og Smart Water Mørekysten, Hitra, Frøya og Ytre Cluster, men er samtidig en helt ny Namdal er nasjonale kraftsentre for klynge, med nye medlemmer fra hele havbruksnæringen. Til sammen øker landet. dette Midt-Norges tyngde Klyngens partnere består som teknologiregion for av blant havbruksselskaper, havbruksnæringen, og vi har teknologi- og servicesom mål at Midt-Norge skal leverandører, forsknings-, bli et naturlig valg for norske utviklings- og innovasjonsog internasjonale bedrifter miljøer og utdanningsinstisom ønsker å satse på teknotusjoner på høyere og lavere logiutvikling for den globale nivå. havbruksnæringen. – Gjennom samarbeid i Klyngeleder klyngen skal partnerne Henriksen understreker Kristian arbeide for å utvikle tekno samtidig at NCE Aquatech Henriksen Cluster har et nasjonalt logi for økt bærekraft fokus: innenfor akvakulturbasert – Selv om omtrent 90 matproduksjon globalt. prosent av de over 100 Målet er også å etablere klyngemedlemmene har en global posisjon for hoved- eller avdelingskonoppdrettsteknologi fra tor i Trøndelag og Møre og Norge, sier klyngeleder ved Romsdal, arbeider vi for at bedrifter NCE Aquatech Cluster, Kristian Henriksen. over hele landet skal samarbeide bedre Potensial for eventyrlig vekst i om teknologiutvikling for havbruks næringen, og kunne ta en større andel havbruksnæringen I rapporten «Verdiskaping basert på av det globale markedet. Vi er åpen for produktive hav 2050», som ble ut nye medlemmer, men vi stiller strenge arbeidet av SINTEF i 2012, ble det krav til at bedriftens strategi samsvarer estimert at sjømatnæringen i Norge med målene for klyngen som en helhet. vil kunne ha en omsetting på cirka 550 milliarder kroner i 2050, hvorav Resultatskapende klynge leverandørindustrien skal kunne stå Selv om klyngen er nyetablert, har for omtrent 125 milliarder. Av dette klyngen allerede initiert fem for prosjekter med mål om å resultere i forventes rundt halvparten å komme ny innovasjon til oppdrettsnæringen. fra eksport av teknologi og tjenester. – Det er ingen selvfølge at næringsTil sammenligning eksporterte Norge klynger blir suksessfulle. Som fasilitator laks for cirka 65 milliarder kroner i 2016. og motivator skal vi i klyngeledelsen – Dette viser potensialet denne gjøre alt vi kan for at forholdene bransjen har i årene fremover – en skal ligge godt til rette for å skape bransje der midt-norske bedrifter alleresultater. Derfra er det i stor grad rede har en meget sterk posisjon, sier opp til medlemmene å bruke tid og Henriksen, og fortsetter: ressurser på konkret verdiskaping, og det er de allerede godt i gang med, smiler en offensiv Kristian Henriksen avslutningsvis.

Om det nasjonale klyngeprogrammet ■ Norwegian Innovation Clusters skal legge til rette for, utløse og forsterke regionale næringsklynger som kan være en drivkraft for endring og økt verdiskaping. ■ Klyngeprogrammet er et tilbud til organiserte grupperinger av bedrifter, kunnskapsinstitusjoner, gründere og offentlige aktører som jobber sammen om innovasjon, kompetanseheving og internasjonalisering. ■ I dag deltar 35 klynger i hele landet i programmet, fordelt på tre programnivå: ■ Arena: nyetablerte og umodne klyngeinitiativ, med en organisasjon, strategisk plattform og et ressursgrunnlag som gir et godt potensial for videre utvikling. ■ Norwegian Centres of Expertise: modne klyngeinitiativ med veletablert nasjonal posisjon og videre nasjonalt og internasjonalt vekstpotensial. ■ Global Centres of Expertise: modne klyngeinitiativ med en veletablert posisjon innenfor globale verdikjeder. ■ Klyngeprogrammet tilbyr finansiell støtte og faglig sparring til deltakerne. ■ Norwegian Innovation Clusters eies og drives i fellesskap av Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet. ■ Nærings- og fiskeridepartementet og Kommunal og moderniseringsdepartementet finansierer programmet. Det er i 2016 satt av i alt 157 millioner kroner til Norwegian Innovation Clusters. For mer informasjon se: www.innovationclusters.no

NÆRING I MIDT-NORGE

NCE AQUATECH CLUSTER

Små og store i samme stim Hva er de store oppdrettsselskapene uten sterke underleverandører i ryggen? AKVA group AS leverer teknologien som store og små oppdrettere verden over er avhengige av. Med medlemskapet i NCE Aquatech Cluster ønsker de flere samarbeidspartnere, slik at oppdretterne kan lykkes enda bedre.

Illustrastrasjon: Akva group AS

Bruk av undervannsfôring og lyssetting i dypet spiller på lag med fiskens adferd og biologi.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Akva group AS

I en og samme lampe kan man både styre fiskens kjønnsmodning og holde den dypt i merdene i løpet av natten.

Samarbeidsprosjekter Listen er lang over teknologi som AKVA group har utviklet i samarbeid med andre. Her er tre eksempler:

Illustrastrasjon: Akva group AS

– Vi vil at oppdretterne skal konsentrere seg om å produsere sunn mat til verdenssamfunnet. Derfor tar vi jobben med å lage løsningene og teknologien som trengs for å få det til. Vi jobber for en mer lønnsom og bærekraftig næring. Det sier Trude Olafsen, prosjektleder for forretningsutvikling i AKVA group. Konsernet leverer produkter som fôrflåter, plastmerder, fôrkameraer og programvare for produksjons- og prosesskontroll til oppdrettsnæringen. De forbedrer eksisterende løsninger, utvikler nye, og sørger samtidig for vedlikehold og reparasjoner. Til stede over hele verden AKVA group er det eneste børsnoterte teknologi- og tjenesteselskapet innen akvakultur. Konsernet har 770 ansatte i Norge, Danmark, Island, Skottland, Canada, Tyrkia, Chile og Australia. Snart åpner de kontorer i Spania, og sann synligvis også i Iran.

stort internasjonalt nettverk, og tilgang på AKVA groups markedsførings- og distribusjonsnettverk, sier Olafsen. Leter etter flere partnere I tre år har AKVA group jobbet med nedsenkbare oppdrettsanlegg. I ytre kyststrøk er det gode forhold for fisken – men vær og vind setter ofte en stopper for oppdrett. En av løsningene er merder som kan senkes ned i dypet. Foto: Gry Karin Stimo

Hjemme har de ni avdelinger – fra Tromsø i nord til hovedkontoret i Bryne i sør. AKVA group har opp gjennom årene kjøpt opp en rekke selskaper, og etablert tett samarbeid med enda flere. – Vi kan ikke være best på alt, og leter alltid etter mindre leverandører med smarte løsninger. Mens disse gir oss tilgang på sin unike kompetanse, får bedriftene som samarbeider med oss et

Notvasker AKVA Subsea Feeder fører fôret ned til cirka 8-9 meter slik at fisken ikke trenger å gå i overflaten for å spise.

Prosjektleder Trude Olafsen

– Søknader om utviklingstillatelser behandles nå av myndighetene. Så fort vi får grønt lys vil vi teste dette i stor skala. En rekke bedrifter og forskningsmiljøer er med i prosjektet. Som medlem av NCE-klyngen håper vi å finne enda flere samarbeidspartnere, sier Olafsen.

■ Sammen med Sperre AS fra

Notodden har de utviklet og lansert en unik notvasker. Denne skal fjerne blåskjell og andre organismer fra noten, uten at den utsettes for slitasje. Ren not er sannsynligvis også et viktig bidrag i lusekampen. ■ Sammen med Nærøysund

Aquaservice fra Rørvik har de utviklet et system som gir fôr til fisken på dypt vann – hvor det etter all sannsynlighet er mindre lus. ■ Sammen med Norbit fra Trond-

heim produserer de undervannslys for merder. Også dette er et bidrag i kampen mot lakselus, samtidig som at lys også er viktig i andre sammenhenger.

NÆRING I MIDT-NORGE

NCE AQUATECH CLUSTER

Foto: Fotograf Nicolas Tourrenc

Renholdere er en viktig del av produksjonsprosessen som sikrer god kvalitet på sluttproduktet.

Ren revolusjon 40

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Garberg Foto

Lilleborg har i en årrekke sørget for effektive og bærekraftige rengjøringssystemer. Gjennom helhetlige og innovative løsninger kan de tilby systemer som sikrer hygienen. Kundegruppe sjef Ole A. Lund

– Få trodde at lavt trykk var mer effektivt enn høyt trykk da vi først presenterte dette, noe som er forståelig. Sannheten er at du kan rengjøre i én enkel operasjon med riktig vannmengde og trykk, forklarer kunde gruppesjef Ole Andreas Lund. Fra planlegging til oppfølging Lilleborgs organisasjon spenner over hele Norge, med konsulenter som har svært høy kompetanse innen renhold mot fiskeindustrien. Konsulentene kan bistå med rådgiving rundt renholds planer, riktig vaskeutstyr og kurs.

Foto: Fotograf Nicolas Tourrenc

Lilleborg utvikler og selger effektive og bærekraftige hygiene- og ren gjøringsløsninger til det profesjonelle markedet. De skaper verdi for kunder gjennom reduserte totalkostnader. Valg av riktig metode, riktig kjemi, samt kompetanse og oppfølgning er viktig for å sikre et godt renholdsresultat.

Ole Andreas Lund.

Foto: Fotograf Nicolas Tourrenc

Lilleborg har i over 180 år utviklet disse løsningene, og fagteamet hos Lilleborg har for blant andre Tine og Leiv Vidar bevist at vasking handler om mer enn renholdskjemi og utstyr. Flere kunder har spart opp til ti arbeidstimer i døgnet, og noen mer enn fem millioner kroner hvert år.

«Jobben vår er å skape verdier for bedrifter ved å redusere total kostnadene for renhold»

Lilleborg har tradisjonelt konsentrert seg om kjøtt- og meieriindustrien, men begynte for seks-sju år siden også å gjøre en innsats for havbruksnæringen. Som medlem av NCE-klyngen Aquatech Cluster, har Lilleborg tilegnet seg god kompetanse mot behovene i havbruksnæringen. – Vi har svært gode erfaringer med klyngesamarbeid, og det har gitt oss et meget stort nettverk. Det er på denne måten vi fortsetter å skape verdier for næringslivet, fastslår Lund til slutt.

EnduroPower en bærekraftig forskjell Oppfinnelsen EnduroPower ble til da utviklere og praktikere sammen snudde på hele vaskeprosessen. Resultatet ble en ny rengjøringsmetode som er mer effektiv, og rengjøringskjemikalier som gir en bedre vaskeeffekt. Slik kan kundene spare store mengder vann, energi og arbeidstid. Et viktig verktøy for renholderne er riktig vaskeutstyr. Lavtrykksanlegg gjør arbeidsdagen enklere. Lavtrykksanlegg gir bedre hygiene i form av mindre aerosoler, bedre vaskeeffekt og mindre temperaturfall.

Lilleborg tilbyr flere kurs for alle typer bedrifter. Kompetanse er nøkkelen til et godt renhold. NÆRING I MIDT-NORGE

NCE AQUATECH CLUSTER

Pulserende kompetansehus Innovasjons- og rådgivingsselskapet Morefish identifiserer akvakulturnæringens utfordringer og behov. De gode løsningene skapes deretter i samspillet med eksterne samarbeidspartnere og en sjeldent kraftig gjennomføringsevne. Morefish er i ferd med å bli et pulserende kompetansehus for næringen.

Illustrasjon: Osland havbruk

Morefish har bidratt til konsesjonssøknader som tilsammen tilsvarer 15 000 tonn laks i året – i senere tid for Marine Harvests «Blue Revolution Center» (søkt om 7 konsesjoner), SalmoNor (søkt om 6 konsesjoner) og Osland Havbruk (søkt om 6 konsesjoner). I konseptet «Bunnsolid» (bildet) bidro Morefish med konseptuell utvikling, produktutvikling og søknadsutforming.

NÆRING I MIDT-NORGE

– Fremtidens akvakultur krever bære kraftige produksjonsløsninger som øker oppdretternes produktivitet. Vi ønsker å være en ressurspartner i denne utviklingen, sier Svein Martinsen, som er daglig leder og gründer av det Trondheimbaserte selskapet Morefish. Tverrfaglig team Morefish består av et solid team med lang fartstid fra havbruksnæringen, blant annet fra SINTEF, BioMar og EMGS. Selskapet har tverrfaglig kompe tanse innenfor forskning og utvikling, marin biologi, offshore, sensorikk og produktutvikling. Mange av de som tar kontakt med Morefish har konkrete idéer om hva de ønsker de skal ta tak i, men har ikke intern kapasitet til å gjennomføre utviklingsprosjektene, forteller Martinsen. – Vi kan bidra med rådgivning i startfasen i en innovasjonsprosess, eller gjennomføre hele prosjektløp sammen med kundene. Det siste året har vi jobbet med kunder som Marine Harvest, Salmonor, Botngaard og Osland Havbruk for å nevne noen. Morefish jobber også internasjonalt, og har samarbeidsprosjekter i Danmark, Wales, Irland og Japan. Bygde rensefiskanlegg på rekordtid Selskapets brede kompetanseområde eksemplifiseres godt gjennom ut byggingen av Tjeldbergodden Rense fisk i Aure kommune. Morefish gikk sammen med Refsnes Laks, Måsøval Fiskeoppdrett og Leiv Eiriksson Ny skaping og etablerte Tjeldbergodden Rensefisk vinteren 2015. 2016 ble Tjeldbergodden Rensefisk sitt første driftsår og selskapet er nå godt etablert med ni faste ansatte, og leveranser tilsvarende 10-15 prosent av rognkjeks produksjonen i Norge.

Planer om ny forskningspark Men historien om Tjeldbergodden Rensefisk slutter ikke der. Med støtte fra norsk designråd (designdrevet innovasjonsprogram) er Morefish i full gang med å designe en ny type kar for å bedre rognkjeksas levekår. – Vår tverrfaglige kompetanse innen fiskevelferd og produktdesign gjør at vi har mulighet til å ta tak i utfor dringer, og vi kan utforme og teste ut forbedringer. Mye av arbeidet utføres i samarbeid med kundene, enten på anlegget vårt ved Tjeldbergodden, eller ute på ei merd, sier han videre.

I etableringen av Tjeldbergodden Rensefisk AS var Morefish fasilitator og prosjektleder. Rensefiskanlegget sto klart på rekordtid. Produksjonen i 2016 utgjorde ti prosent av næringens totale produksjon av rognkjeks.

Foto: Helene Moe

Klyngefasilitator Morefish har håp om å spille en viktig rolle i den nevnte klyngen. Ved en rask gjennomgang av medlemslisten, fant Martinsen ut at Morefish har allerede har diskutert konkrete samarbeid med omtrent 20 av medlemmene. Og de håper det blir flere fruktbare samarbeid. – Klyngeledelsen har en viktig fasilitatorrolle, men vi håper og tror at klyngen også har behov for en fasilitator som oss. Vi initierer gjerne bedriftssamarbeid internt i klyngen, og kan bistå i de fleste faser av innovasjonsprosjekter, enten det er innen prosjektledelse, søknader, serti fiseringer eller kjappe FoU-prosjekter, avslutter Svein Martinsen.

Morefish er opptatt av sirkulær bio-økonomi, og ser på videreutvikling av hele verdikjeden til havbruk. De jobber med løsninger for bioenergi, gjødsel, insekts produksjon og taredyrkning.

Foto: Tjeldbergodden Rensefisk

I tillegg er Morefish i gang med å utvikle en næring rundt rensing av slam og avfall fra oppdrettsanlegg. Sammen med Tjeldbergodden Utvik ling og andre samarbeidspartnere, ser de nå på mulighetene for å etablere en forskningspark på Tjeldbergodden for å utnytte disse ressursene i en sirkulær bioøkonomi. Målet er at fremtidens landbaserte oppdrettsnæring skal få sin egen forskningslab-fasilitet, og at næringen skal kunne produsere mer sjømat og samtidig belaste miljøet mindre. Martinsen tror en slik forskningspark også kan være interes sant for flere av NCE Aquatech Clusters sine medlemmer.

Illustrasjon: Morefish Norway

– Vi prosjekterte og utviklet Tjeldberg odden Rensefisk fra idé til kommersiell drift, gjennom teknisk design, utvikling av produksjonsteknologi samt ut forming av selve driftsorganisasjonen, forklarer Martinsen.

Med sin kompetanse innen: ■

Fast-track-FoU og prosjektledelse

■

Produktdesign og innovasjons metodikk

■

Konsesjons- og SkatteFunnsøknader

■

Kvalitetssystem, Global GAP, ASC

■

Anleggsutforming og teknologi

■

Fiskevelferd, vannkvalitet og slam behandling

bidrar Morefish til å øke kundenes lønnsomhet, og å utvikle fremtidens løsninger for en bærekraftig akva kulturnæring. Gründer og daglig leder Svein Martinsen

NÆRING I MIDT-NORGE

NCE AQUATECH CLUSTER Foto: Botngaard AS

Botngaards permaskjørt er et forebyggende tiltak mot lakselus. Duken kles rundt merdens øverste sjikt, ned til en dybde på mellom fem og ti meter. Vanngjennomtrengingen i duken er undersøkt i et eget forsøk ved U.S. Naval Academy i Annapolis, Maryland, USA. Testen viste at duken slipper gjennom 285 liter per m² per minutt ved en strømhastighet på tilnærmet 17 cm/sek. vinkelrett på duken.

Utvikler fremtidens presenningsløsninger for oppdrettere I tett samarbeid med FoU-miljøer, oppdrettere og utstyrsleverandører, har Botngaard AS utviklet en rekke presenningskonsepter til oppdrettsmarkedet. Med fjorårets investering i en topp moderne maskinpark og et nytt produksjonsanlegg på Valsneset i Bjugn, står bedriften nå godt rustet til å skreddersy fremtidens presenningsløsninger. 44

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Botngaard AS

Botngaards topp moderne produksjons anlegg på Valsneset i Bjugn. Foto: Botngaard AS

Stor etterspørsel etter tilpassede løsninger krever skreddersøm med høy nøyaktighetsgrad. Produksjonen spenner mellom høyteknologi og gammelt tradisjons arbeid som spleising av tau. Foto: Botngaard AS

Daglig leder Tore Harsvik

Foto: Botngaard AS

Fiskeoppdrett er en næring for fremtiden. Botngaard leder teknologiutviklingen innen presenningsløsninger. Foto: Botngaard AS

Det er viktig å utvikle produkter som gjør jobben lettere for røkteren på merdkanten.

Nye forskrifter fra myndighetene fastslo i 2009 at medisinering av fisk måtte utføres i lukkede merder. Med bakgrunn i dette startet noe som har blitt et langvarig samarbeid mellom Botngaard AS, FHF, SINTEF og en rekke oppdrettere og utstyrsleverandører. Det ble også begynnelsen på utviklingen av flere presenningskonsepter, som i dag er velprøvde. Permaskjørt mot lakselus – Det vi produserer aller mest av i dag, er våre permaskjørt. Dette er et dukbasert produkt som settes rundt merden. Duken har en dybde på mellom fem og ti meter. I og med at luselarver i hovedsak oppholder seg i det øvre vannsjiktet, er dette et rent forebyggende tiltak mot lakselusa. Det ligger mye forskning og utvikling bak skjørtets utforming og egenskaper. Blant annet i forhold til vanngjennom strømning, er dette viktig for å sikre riktig oksygennivå i merden, sier daglig leder Tore Harsvik. Harsvik trekker frem tre andre konsepter: Avlusningspresenninger, desinfiseringsduker og ferskvanns basseng. Avlusningspresenningene trekkes rundt og under merden, slik at laksen befinner seg i et helt lukket miljø under avlusningssituasjoner. Desinfiseringsdukene brukes for å unn gå at man sprer smitte mellom anlegg. Man lukker et båtskrog eller en flåte med en tett duk, slik at man kan desin

fisere skrogene før de flyttes. Botngaard leverer også basseng for oppbevaring av ferskvann. God tilgang til ferskvann kan være en utfordring, men med slike depoter har man nok vann til å gjennomføre avlusning gjennom bade behandling med ferskvann. – Dette er noen av våre hovedprodukter, men vi skreddersyr varianter av disse produktene og andre produkter til passet kunders ønsker og behov, bemerker Harsvik. Store forventninger til NCE-klyngen Botngaard AS har i dag 21 ansatte, men snart blir de 22. I april får de nemlig en ny mann på laget som får hovedansvar for selskapets produktutvikling. Han vil også få ansvaret for å utnytte de mulighetene som nå kommer gjennom medlemskapet i NCE Aquatech Cluster. – Skal vi ha utbytte av medlemskapet må vi bruke tid og ressurser på det. Vi ønsker å finne nye samarbeidspartnere innen vannkvalitet og -rensing, oksygenering, pumpesystemer og generell lusebekjempelse. Vi har stor tro på klyngen, og skal gjøre vårt for å bidra til å skape resultater, sier Tore Harsvik avslutningsvis.

NÆRING I MIDT-NORGE

NCE AQUATECH CLUSTER

Botngaard System AS har utviklet teknologi for å lukke oppdrettsmerder i sjø, og de første installasjonene gir nå svært gode resultater. Med deres system på plass, kan oppdretterne blant annet halvere tiden der laksen står i åpne merder, noe som blir et viktig bidrag for å utløse næringens vekstpotensial.

Illustrasjon av lukket merdsystem installert på oppdrettslokalitet.

NÆRING I MIDT-NORGE

Illustrasjon: Marius Åslund

Lukker eksisterende oppdrettsmerder i sjø

Kostnadsbesparende og fleksibelt Det lukkede merdsystemet kan ifølge Stendal beskrives på følgende måte: Kraftige, spesialdesignede industri presenninger monteres rundt merden.

Foto: Arild Pedersen

Tre FoU-prosjekter Systemet Botngaard System har utviklet, bygger på en teknologisk plattform utviklet av morselskapet Botngaard AS, og Xylem Water Norge, Storvik Aqua, Nekton Havbruk, Kråkøy Slakteri og SINTEF, gjennom tre omfattende FoU-prosjekter i perioden mellom 2012 og 2015. – Resultatene fra disse FoU-prosjektene var så gode at de resulterte i dannelsen av Botngaard System AS i 2016. Nå tar vi dette ut i markedet, forklarer Stendal.

Veien fra smolt til slakteklar laks Det lukkede merdsystemet er nå utprøvd med gode resultater for både postsmolt- og stamfiskproduksjon, ved henholdsvis AS Bolaks, og Kråkøy Slakteri. I tillegg anvendes systemet på ventemerder hos Kråkøy Slakteri. – Vanligvis settes smolten ut i åpne Lukket merdsystem kan også benyttes merder i sjøen fra de er 100 gram, og på firkantede stålmerder. det tar omtrent 16 måneder til laksen når en vekt på fem kilo. Dødeligheten er stor i den første livsfasen. Med et lukket postsmoltanlegg kan smolten vokse i trygge omgivelser. Vår kunde Nekton Havbruk på Smøla har nå gjennomført fire Deretter installeres fire til postsmoltproduksjoner i seks uavhengige sjøvanninnlukkede merder, der smolten tak, sensorikk som overvåker har vært helt lusefri. Smolten driften av systemet og vannble satt ut i åpen merd med kvaliteten i merden, samt en vekt på 350 gram, og den Daglig leder en automatisk tilsetning vokste til fem kilo på ni måMagnus og regulering av vannets neder, utdyper Stendal, og Stendal oksygennivå. understreker et viktig poeng: – Systemet gir både lavere – Vi tenker at 85 til 90 investerings- og driftskostprosent av tilveksten på nader enn andre liknende systemer, laksen fortsatt skal skje i åpne merder, og har store muligheter for skalering men det er altså tiden laksen befinner og tilpasning. Materialene er samtidig seg i åpne merder som kan halveres svært solide og velegnet til et røft kystmed vårt system. Dette bidrar til å øke miljø, forklarer Stendal. produksjonsvolum på samme areal, samtidig som at dødelighet, avfall og kostnader minsker. Illustrasjon: Marius Åslund

Illustrasjon: Marius Åslund

Samtidig med at den norske oppdrettsnæringen har opplevd en liten nedgang i produksjonsvolum det siste året, står næringen bak målet om en seksdobling av produksjonen innen 2030. Det å finne bedre løsninger for håndtering av lakselus og sykdommer, dødelighet og svinn, arealmangel, avfall og økte produksjonskostnader, blir derfor avgjørende i tiden fremover. – Vi har utviklet et lukket merdsystem som bidrar til å løse alle disse utfordringene, sier daglig leder Magnus Stendal.

Dagens lakseoppdre+ Landbasert se+eﬁskanlegg Fram9dens lakseoppdre+ Landbasert se+eﬁskanlegg 0 – 100g

Åpne merder i sjø

Lukket merd i sjø 100g – 1 kg

Åpne merder i sjø 1kg – 5 kg

TID

Kombinasjonsdrift lukket/åpen merd løser mange utfordringer: Areal: mangel på nye egnede lokaliteter Ved å halvere tiden i åpne merder kan man doble produksjonen på eksisterende lokaliteter, og dermed redusere behovet for nye lokaliteter. Lakselus: ingen nye konsesjoner før luseproblemet er under kontroll Tilnærmet ingen lus i lukkede merder. Redusert tid i åpne merder betyr at laksen er mindre eksponert for lus gjennom livsløpet.

Svinn: 20 prosent i dagens produksjon og milliarder i tap. Svinn i lukkede merder er 1-3 prosent. Halvering av svinn i påfølgende tid i åpne merder.

Første NCE-samarbeid allerede påbegynt Nyvinningene er et resultat av et langvarig, midtnorsk bedriftssamarbeid, og nettopp samarbeid er en viktig suksessfaktor for Botngaard System fremover. – Skal vi alltid være i front på alle fagfeltene som inngår i et merdsystem, må vi samarbeide med de beste leverandørene på de ulike feltene. Det første resultatet av klyngemedlemsskapet kom allerede på klyngens kick-off i november 2016. Sammen med Langseth Engineering er vi nå i gang med å utvikle en ny filterløsning for merdsystemet vårt, avslutter daglig leder Magnus Stendal.

Produksjonskostnader: næringen har hatt en dobling av produksjons kostnader Reduserte kostnader som resultat av økt produksjon, lavere lusekostnader, effektiv fôring og redusert svinn.

NÆRING I MIDT-NORGE

NCE AQUATECH CLUSTER

Smart vann pumping Illustrasjon: Øyvind Schmidt, Xylem

Xylem har stått ved havbruksnæringens side i tykt og tynt siden 70-tallet. Nå bruker de den lange erfaringen til å utvikle fremtidens pumpe- og vannbehandlings løsninger for næringen. Xylem-pumpe spesialutviklet for store vannmengder til semilukkede anlegg.

Foto: Xylem

FoU-ansvarlig Asbjørn Husby

NÆRING I MIDT-NORGE

Illustrasjon: Øyvind Schmidt, Xylem

Komplette kvernpumpetanker i ulike materialer og størrelser for ensilering av dødfisk og biprodukter.

Foto: Xylem

Tett på kundene Selskapet har totalt ni salgs- og service filialer i Norge, deriblant i Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø. – Våre filialer håndterer både salg, rådgivning, prosjektering, montering, igangkjøring og service. Med vår brede tilstedeværelse server vi kunder spredt over hele landet. Nærhet til kundene er svært viktig for oss, enten det er kommuner, gruver, skipsverft, kraftverk, VVS-bransjen, entreprenører, landbruk eller havbruksnæringen, bemerker Husby.

Komplette leveranser til havbruksnæringen Og nettopp havbruksnæringen har vært en svært viktig bransje for Xylem i mange tiår. Da næringen for alvor ble mer industrialisert på 90-tallet, dukket det blant annet opp flere biologiske utfordringer som Xylem bidro til å løse. – Våre pumpe og kvernløsninger for behandling av biprodukter som ensilasje og blodvann ble utviklet i denne perioden. Ellers har vi produkter og løsninger til anlegg som forvalter hele verdikjeden fra rogn, via fisketransport og til slakting, forklarer han. Pådriver for klyngesammenslåing Med lang erfaring både innen vannbransjen og havbruksnæringen, er det heller ikke merkelig at Husby nå har store forventninger til NCE Aquatech Cluster. – Som medlemmer av både akvARENA og Smart Water Cluster, var vi en sterk pådriver for at sistnevnte klynge dreide fokus mer mot havbruk. Klynge medlemskapene har allerede gitt stor nytte for oss, og vi har deltatt på en rekke prosjekter som involverer pumping og behandling av vann, samt overvåking og måling.

WTW IQ Sensornet for måling og overvåking av oksygen, temperatur og vannkvalitet i merd, tank og semilukkede anlegg. Foto: Xylem

Xylem Water Solutions Norge AS er landets største spesialfirma innen pumpeløsninger, og er en del av det verdensomspennende konsernet Xylem Inc., som er et ledende globalt selskap innen vannteknologi. Selskapet leverer produkter og komplette løsninger for pumping og behandling av vann og avløpsvann, samt skreddersydde applikasjoner for industrien. – Vi har også et bredt utvalg av løsninger for styring og overvåkning av pumpesystemer. I Norge er vi nok mest kjente for varemerkene Flygt, Lowara, Wedeco og WTW, sier FoU-ansvarlig ved Xylem, Asbjørn Husby, som til daglig holder til ved Trondheimsfilialen, der 11 av totalt 125 ansatte i Norge holder til.

Flygtpumpe NZ3153/FZ3153 for krevende væske- og restråstoffhåndtering.

– Vi har i tett samarbeid med kundene utviklet skreddersydde, energi effektive og vedlikeholdsvennlige pumpeløsninger som sikrer behovene for vannforflytting i de semilukkede merdsystemene. I tillegg har vi bidratt med pumpe- og vannbehandlingsløsninger for behandling mot lakselus med avsaltet vann, grønn teknologi til brønnbåter, løsninger for biosikkerhet og forebyggende tiltak mot smittespredning. Vi ser frem til å fortsette eksisterende, og bidra til å skape nye klyngeprosjekter i tiden som kommer, avslutter Asbjørn Husby.

Husby trekker blant annet frem prosjekter relatert til å utvikle preventive løsninger mot lakselus, som Botngaards permaskjørt og ulike semilukkede merdkonsepter. NÆRING I MIDT-NORGE

NCE AQUATECH CLUSTER

Foto: Mylder Design AS

Øwre-Johnsen har vært kjent for sin «frekvens omformer-skole» i mer enn 20 år. Igangkjøring av pumper og pumpestasjoner er en sentral del av tjenesten som tilbys.

Med havbruksnæringens økende behov for pumpestyring, overvåkning og god instrumentkontroll, øyner Trondheimsfirmaet Øwre-Johnsen AS store muligheter i årene som kommer. Dette er nemlig et felt de har utviklet spisskompetanse på over flere tiår.

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Øwre-Johnsen AS

Sikrer stabil og lønnsom drift Daglig leder Anders ØwreJohnsen

Illustrasjon: Johnny Ramstad, Idé & Layout AS Reklamebyrå

Selskapet leverer et svært bredt spekter av de produktene som inngår i et settefiskanlegg.

Foto: Mylder Design AS

Øwre-Johnsen AS har siden 1948 utviklet seg til å bli en komplett leverandør av pumper, automatikk og instrumentering. Deres produkter og løsninger har blitt levert til en rekke bransjer opp gjennom årene, med hovedvekt på industri, havbruk, kommunal sektor og offshore, både nasjonalt og internasjonalt. Den tradisjonsrike familiebedriften har i dag 13 ansatte, og omsetning på omlag 60 millioner kroner årlig. Trygg og pålitelig drift For et oppdrettsanlegg er det avgjørende å ha kontroll og overvåkning over pumpesystemer og øvrig maskineri. Trygge og pålitelige systemer som hindrer driftsstans og fiskedød er derfor av stor betydning, både økonomisk og miljømessig. – I lys av behovene og veksten i midtnorsk havbruksnæring, ser vi store muligheter. Vi leverer kvalitets produkter med lang levetid, og gir oss ikke før vi har funnet en løsning som fungerer. Vi skal være en viktig bidrags yter til en sikker, effektiv drift, som gir økt lønnsomhet for våre kunder, forklarer Øwre-Johnsen. Som den eneste aktøren i Norge med et samlet kompetansemiljø for pumpe teknikk og instrumenter for trykk, tem

Foto: Mylder Design AS

– 2017 blir et viktig år for oss, der vi for alvor spisser vår kompetanse og satser enda mer på det vi virkelig er gode på, forteller daglig leder Anders Øwre-Johnsen.

Instrumenter for trykk, temperatur, flow og nivå står sentralt i Øwre-Johnsens sortiment.

peratur og flow, er i alle fall utgangs punktet for å lykkes med satsingen absolutt til stede. Gode avtaler med leverandører av kjente og sterke merke varer som Danfoss, Siemens, KSB og Seepex, utgjør også et godt fundament for mer trøkk i satsingen inn mot havbruk. – Vi selger først og fremst løsninger Som en relativt liten aktør i et stort og mangfoldig næringslandskap, bestemte bedriften seg tidlig for å bli medlem i NCE Aquatech Cluster. – Mange av aktørene har vi allerede en forretningsrelasjon til, men i klyngen ser vi flere potensielle samarbeids partnere. I fremtiden ønsker vi å øke vår kunnskap om hvor hvert medlem har sin styrke, og bygge tettere relasjoner med utvalgte selskaper. På den måten vil vi sikre at vi kan levere trygge og konkurransedyktige løsninger, også

på de virkelig store forespørslene. Selv om vi selger et bredt spekter av produkter, er vi mest opptatte av utfordringen kunden skal ha løst. Da er det en forutsetning at vi holder oss faglig oppdaterte og forstår behovene i bransjen. Derfor er klyngen viktig for oss i årene som kommer, understreker Øwre-Johnsen. Videre håper han at etableringen av klyngen kan gi flere arbeidsplasser innen havbruk i Midt-Norge, og bidra til å redusere markedslekkasjer ut av regionen. – For å få det til det, tror jeg det blir viktig å utvikle forretningsmuligheter i samarbeid med hverandre, avslutter Anders Øwre-Johnsen.

NÆRING I MIDT-NORGE

NCE AQUATECH CLUSTER Illustrasjon: SHM Solutions

WAGO bidrar til sikrere dekksutstyr på fartøyer til havbruksnæringen.

Oppdretternes hjelpende hånd

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Anette Ingand

I løpet av de siste årene har Wago levert stadig mer av sine systemer innen elektrisk tilkoblingsteknikk og automasjon til en rekke fornøyde kunder innen havbruksnæringen. Med sine robuste systemer for røffe miljøer, ønsker de også å bidra til å utløse næringens vekstpotensial i årene som kommer.

Tor Erik Næbb, sjef for industri og automasjon i Wago Midt & Nord

For at vi skal ha fisk på middagsbordet, må oppdretterne ha arbeidsverktøyene og de tekniske løsningene i orden. Wago leverer systemer for elektrisk tilkoblingsteknikk og automasjon til et hav av produkter som næringen bruker hver dag. – Målet er å hjelpe oppdretterne slik at de øker produksjonen og sikkerheten, sier Tor Erik Næbb, sjef for industri og automasjon i Wago Midt & Nord. Wago har hovedfabrikk i Tyskland, og snaut 8000 ansatte verden over. 22 av dem jobber i Norge. De har tradisjonelt

Foto: Alvestad Automation

Foto: Krüger Kaldnes

Illustrasjon: SHM Solutions

KUBE hatch sørger for stabil og effektiv klekking av lakserogn. Foto: Krüger Kaldnes

Overvåkning og styring av vannkvalitet er kritisk for settefisken. Automasjon fra WAGO håndterer både det og andre miljøforhold som riktig belysning.

Kompakte automasjonsprodukter sparer plass i styreskapet.

rettet seg mot olje- og skipsindustrien, men de siste tre årene har de også blitt en viktig støttespiller for oppdretts næringen både nasjonalt og interna sjonalt. – Vi har vært nødt til å sette oss inn i spillereglene og behovene til en næring vi tidligere visste lite om. Å knytte sam arbeid med andre bedrifter har vært en viktig del av reisen, sier Næbb.

snakke direkte med en tekniker og fag person, og å slippe «ticket-systemet» som mange andre bruker. Spesielt når man er ute på anlegg og har dårlig tid. Wago sitt PLS-system gjør blant annet at vi sparer en masse rekkeklemmer mellom PLS IO og annet utstyr, og er en av de få tingene jeg er 99 prosent sikker på at vil fungere når jeg starter med igangkjøringen på anleggene. Vi velger Wago fordi de er konkurranse dyktige på pris, de bidrar til en enklere installasjonsprosess med sine plass besparende produkter, og de har brukervennlig software og svært god oppfølging, sier han.

Fornøyde kunder Mange produkter har blitt til etter at bedrifter har tatt i bruk Wago sin spisskompetanse. SHM Solutions sin utstyrspakke for sikrere dekk på oppdrettsbåter er et av eksemplene. Hjernen til produktene er PLS-systemet til Wago. – Den største styrken til Wago er at de leverer en fleksibel plattform som vi kan bruke i en rekke produkter, sier prosjektansvarlig i SHM Solutions, Magnus Groven. Rognklekke-system Et felles mål om å øke kvaliteten i produkter levert til oppdrettsnæringen, var også årsaken til at Wago ble leverandør til det Ålesunds-baserte selskapet Alvestad Automation. Wago

hadde løsningene Alvestad Automation trengte for å lansere et kritisk kontroll system for Alvestad Marin sitt produkt KUBE. KUBE gir oppdretterne full kontroll over klekkingen av lakserogn. – I tillegg har Wago viktig kunnskap om hvordan tekniske utfordringer løses. Vi skal være fremst i utviklingen av tekno logi til oppdrettsnæringen, og er derfor avhengige av dyktige samarbeids partnere som Wago, fastslår Audun Alvestad, daglig leder i Alvestad Automation. – Svært gode på support Et annet eksempel er lysstyrings systemet for settefiskanlegg som Belsvik Elektro har utviklet. Også her er Wago sitt PLS-system en viktig brikke. – Wago beviser gang på gang at de er gode på support. De stiller alltid opp når vi ringer, og viser et genuint ønske om at vi skal lykkes, sier elektroingeniør Daniel Kalland ved Belsvik Elektro.

Jakter flere samarbeidspartnere Wago er nå på jakt etter enda flere samarbeidspartnere, og NCE Aquatech Cluster blir derfor en viktig arena. – Vi ønsker å være oppdretternes hjelpende hånd, og vil gjerne bidra til å utløse næringens vekstpotensial i årene som kommer, sier Tor-Erik Næbb til slutt.

En annen kunde, Kai Andre Rosvald ved Krüger Kaldnes AS er enig: – Supporten fra Wago har vært meget bra. Det er veldig deilig at det går an å NÆRING I MIDT-NORGE

NCE AQUATECH CLUSTER

NÃ&#x2020;RING I MIDT-NORGE

Illustrasjon: Bjarne Stenberg

En fot innenfor Som internasjonal leverandør av industrielle elektroog automatiseringsløsninger til et bredt spekter av bransjer, har Trondheimsfirmaet VisionTech mange ben å stå på. Men styreleder og salgssjef Lars Skrøvseth ser gjerne at de har enda flere, og mener flere leveranser til havbruksnæringen er innen rekkevidde på sikt.

– De fleste liker å være på et lag som utvikler seg, og grunnfilosofien vår er derfor at vi alltid skal vokse – enten i leveransebredde, i geografisk markeds område, eller helst begge deler. Med havbruksnæringens planer om å etablere store, og mer industrielle havog landbaserte oppdrettsanlegg, øyner vi håp om å bidra med våre komplette styringssystemer. Samarbeidsleveranser VistionTech har i dag 28 svært kompetente medarbeidere – de fleste ingeniører og sivilingeniører. Siden oppstarten i 2003 har de levert sine løsninger til alt fra tungindustri og tunnelprosjekter, til næringsmiddel industri og offshorenæringen. Leveransene spenner samtidig fra små enkle styringer, til store, komplekse fabrikkstyringer. – På de store leveransene til industrielle anlegg inngår ofte våre styresystemer i en større totalleveranse av prosess utstyr. Vi har derfor en rekke gode samarbeidspartnere, også på selve installasjonsarbeidet. Installasjonen i felten utføres alltid i tett dialog med oss, der vi også kompletterer leveransen med signal- og funksjonstesting. Med vår 24/7-vakt sikrer vi i tillegg anleggenes oppetid etter overlevering, forklarer Skrøvseth engasjert.

Satser mot havbruksnæringen Bedriftens satsing som leverandør til havbruksnæringen gjør også at medlemskapet i NCE Aquatech Cluster blir svært viktig. – Vi har hatt flere mindre leveranser til marin sektor, men de større leveransene kommer forhåpentligvis på sikt når fremtidens løsninger med enten havbaserte anlegg, eller store landbaserte oppdrettsanlegg kommer, forklarer Skrøvseth, som har store forventninger til klyngesamarbeidet. – I klyngen blir det viktig for oss både å lytte, og å fortelle om hva vi kan. På lang sikt håper vi det kan resultere i både nasjonale og internasjonale prosjekter. På prosess-siden trenger vi partnere for å leverer komplette anlegg, og da er dette en ypperlig arena både for å finne nye samarbeids partnere og å få en stødigere fot innenfor næringen.

NÆRING I MIDT-NORGE

NCE AQUATECH CLUSTER

Små dyr, store muligheter. Bildet viser voksne dyr fra tanken hvor hoppekrepsene legger egg.

Vokser seg store med fôr fra Fosen Fiskearter over hele verden starter livet med å spise hoppekreps fra Trøndelag – og flere vil det bli om kort tid. Etter 15 års forskning har C-Feed begynt å selge det levende fiskefôret langt utenfor Norges grenser. 56

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: John Andre Aasen

Eggene pakkes forsvarlig i en sammensatt blanding for å konservere eggene fram til markedet. Eggene pakkes i egnede kjølebokser og kan sendes til hele verden.

Kan dette være et nytt oppdretts eventyr i Midt-Norge? C-Feed har mange store selskaper på kundelisten, og flere står for tur. – Hoppekreps har lenge vært etterlyst i havbruksnæringen internasjonalt, men det har vært utfordrende å utvikle teknologien som trengs for kommersielt salg, sier Tore Remman, administrerende direktør ved C-Feed AS.

Foto: John Andre Aasen

Administrerende direktør Tore Remman

Foto: John Andre Aasen

Mikroalgeproduksjon er en av kjerne aktivitetene i C-Feed.

Med dette som utgangspunkt, begynte SINTEF å forske på hoppekreps. Målet var å finne ideelle produksjonsforhold og de beste måtene for å lagre eggene. For tre år siden var prosjektet såpass modent at kommersialiseringsfasen kunne starte, og selskapet C-Feed ble etablert. Gjennombrudd i Middelhavet C-Feed bruker teknologien til å produsere og distribuere hoppekreps. De har hovedkontor i Trondheim, og en båttur unna – like over fjorden – finner du produksjonslokalene. I Vanvikan på Fosenhalvøya fôres hoppekrepsen opp, før eggene selges videre til små og store oppdrettere i en rekke land. – Etter at vi startet produksjonen av hoppekreps for litt over et år siden, har vi hatt gjennombrudd innen piggvaroppdrett i Middelhavet, sier Remman.

berggylt – arter som er viktige i kampen mot lakselus. Grundig opplæring med på kjøpet Flere oppdrettere i Hellas og Tyrkia tester C-Feed i disse dager, og snart gjør selskapet sine første salg i Tyrkia. – Videre sikter vi mot reke- og tunfisk oppdrettere, og de som avler høyt prisede delikatessefisker i Asia og Sør-Amerika, røper Remman. Foruten å selge hoppekrepsen, tilbyr C-Feed klekkemanualer og grundig opplæring av oppdretterne. Remman tror de vil lykkes best når de byr på solid kompetanse kombinert med parameterne som er utviklet etter 15 år med forskning. For å få enda mer kunnskap, har de nå gått inn i NCE-klyngen AquaTech Cluster. – Vi håper at medlemskapet kan lære oss mer om alt fra teknologi til eksport, og at vi får bygd både kunnskap og nettverk, sier Remman. Selv om C-Feed er godt i gang, er det mye som tyder på at oppdretts eventyret så vidt har begynt.

Selskapet har lyktes også blant kveite oppdrettere i Norge. I tillegg selger de hoppekrepsen som fôr til rognkjeks og NÆRING I MIDT-NORGE

NCE AQUATECH CLUSTER Foto: Nordland Sett Vaks

Foto: Craig Chapman

Vaksinasjonsmaskinen NFT 20 fra Nordland Sett Vaks.

PHARMAQ lanserer i disse dager en vaksine mot PD som kan samstikkes sammen med en annen mulitikomponents vaksine fra PHARMAQ.

God helse fra hav til tallerken PHARMAQ har forsket frem og produsert fiskevaksiner i en årrekke. I tillegg tilbyr de analyser for en mengde fiskepatogener gjennom PHARMAQ Analytiq. Nå ser de frem til å kunne tilby kundene sine en enda større del av verdikjeden, med vaksinasjonsmaskiner og vaksinasjon som en egen tjeneste. – Vi jobber for sunn fisk – og trygghet for oppdretterne, sier Maja BævreJensen, global marketing manager i PHARMAQ. PHARMAQ har i mange år vært ledende innen fiskevaksiner til den globale akvakulturnæringen. I Norge tilbyr de også screening og analyser av fisk, slik at man kan forstå sykdomssituasjonen på anlegget sitt, og på den måten skreddersy forebygging og behandling. Dette har også ført til at PHARMAQ oppdager nye problemer i felt, og raskt kan iverksette forskning for å utvikle nye vaksiner. Tradisjonelt har oppdretterne kjøpt vaksiner av PHARMAQ, og leid inn andre for å få dem satt. Selskapet har imidlertid lenge hatt et ønske om å

NÆRING I MIDT-NORGE

levere tjenester i en enda større del av vaksinasjons-verdikjeden. Det kan selskapet nå gjennom oppkjøpet av Nordland Set Vaks AS – et firma som tilbyr vaksinasjonsmaskiner og -service. Ingen fremtid uten god fiskehelse Vaksinene produseres ved PHARMAQ sin fabrikk i Overhalla i Nord-Trøndelag, mens forskningen foregår i Oslo. I tillegg har selskapet flere avdelinger i Europa, Sør-Amerika og Asia. Vaksinene som lages i Overhalla holder altså fisk over hele verden friske. – Uten god fiskehelse er det ingen fremtid for oppdrettsnæringen. Og oppdrett av fisk blir regnet for å være en viktig bidragsyter for å kunne produsere nok mat til en stadig voksende befolkning. Derfor brenner vi for jobben vår, sier Bævre-Jensen.

Forebygge – ikke reparere PHARMAQ har lansert 28 vaksiner etter at de etablerte seg i 2004. Nå er to nye vaksiner i ferd med å lanseres. Den ene blir et nytt verktøy mot Pankreas sykdom (PD), som er en alvorlig og utbredt sykdom for laks i både Norge og Storbritannia. Den andre skal sikre fremtiden til den vietnamesiske mat fisken Pangasius. – PHARMAQ kjemper for at oppdrettere verden over skal forebygge sykdommer fremfor å behandle i ettertid. Forebyggingen skjer blant annet ved hjelp av vaksiner. Selv om fisken i Norge får minimalt med antibiotika, er situasjonen en helt annen i andre verdenshjørner, fastslår Bævre-Jensen. – Planen er å tilby både analysetjenester, vaksinasjonsmaskiner og vaksinasjonstjenester i andre markeder enn Norge. Å kjenne til og kartlegge utbredelsen av sykdommer, vil være viktig for oss når vi etter hvert også ser til flere nye markeder. Da vil vi i større grad kunne lage gode vaksiner som kan kjøpes enten alene eller sammen med vaksinasjonsutstyr og/eller vaksinasjonstjenester fra PHARMAQ, avslutter Maja Bævre-Jensen, som også ser frem til å knytte nye kontakter gjennom medlemskapet i NCE Aquatech Cluster.

MacLein Foto & Design

Maja BævreJensen, global marketing manager i PHARMAQ

NCE AQUATECH CLUSTER Foto: Carl-Erik Eriksson

Med over 100 akkrediterte analyser i sitt sortiment, tilbyr LabTjenester AS et bredt spekter av kjemiskeog mikrobiologiske analyser til offentlig og privat næringsliv regionalt og nasjonalt.

Gjør det usynlige synlig

at vannet i springen er trygt å drikke. Dessuten er det de som trår til i krise situasjoner og overvåker radioaktivitet, som et av seks beredskapslaboratorier på radioaktivitet i Norge.

På et laboratorium på Tunga i Trondheim kan du få vite hva som skjuler seg i det du spiser, drikker og puster inn. De som jobber der analyserer det du ikke får øye på – enten det handler om holdbarheten til matvarer, inneklimaet på arbeidsplassen eller kvaliteten på drikkevannet.

LabTjenester AS er lokalisert på Leangen i Trondheim, og betjener kunder i hele regionen. De har også kunder fra resten av landet, spesielt på spesialanalyser som parasitter (Giardia og Cryptospordidium), Legionella og Listeria belastningstest. I beredskap Med over 100 akkrediterte analyser i sitt sortiment, tilbyr LabTjenester AS et bredt spekter av kjemiskeog mikrobiologiske analyser til offent-

Salgs- og markedssjef Lone Grønbech

Foto: LabTjenester AS

– Vi hjelper alt fra store næringsmiddelkonserner og forskningsinstitutter, til mindre bedrifter og privatpersoner. Felles for kundene er at de enten trenger bekreftelse på at prosessene deres fungerer, eller svar på hva som er galt, sier Lone Grønbech, salgs- og markedssjef i LabTjenester AS.

lig og privat næringsliv i regionen. Selskapet er eid av Trondheim kommune, og tilbyr analyser via Trondheim kommune Analysesenteret. 20 ingeniører jobber her – alle med utdanning innen kjemi, mikrobiologi og matteknologi. De arbeider etter anerkjente metoder, og med topp moderne utstyr.

Ubetjent mottak Å være tilgjengelige for kunden er viktig for LabTjenester AS. Derfor har de åpnet et ubetjent prøvemottak, hvor kunden kan levere prøver når som helst. – Analyser krever først og fremst kompetanse og riktige verktøy, men det er også et spørsmål om tid. Prøvene bør raskt settes i kjøleskap, og det ubetjente mottaket er nødvendig når flere av våre kunder jobber på kveldsog nattestid, sier Grønbech. Et eksempel er selskapet som rengjør tunneler mens de fleste av oss sover. Med mottaket kan de levere prøvene raskt og når det passer dem – altså på natten. De trenger bare å stikke innom Tunga og logge inn med koden sin. – Vi tar hånd om prøven så snart vi er på jobb morgenen etter. Mottaket sikrer en rask og effektiv ekspedering – og god kvalitet, sier Grønbech avslutningsvis.

Det er denne gjengen som står bak analysene av drikkevannet i Trondheim, slik at innbyggerne skal være trygge på NÆRING I MIDT-NORGE

NCE AQUATECH CLUSTER

Illustrasjon: Overhalla Betongbygg

Foto: Karl Magne Grannes

Overhalla Betongbygg har levert betongkonstruksjonene til Helgeland Smolts settefiskanlegg. Driften i anlegget er nå godt i gang.

Nyskapende smoltanlegg i plast og betong Med sin nyutviklede måte å bygge settefiskanlegg på, bidrar Overhalla Betongbygg både til at smolten får en trygg oppvekst, og at oppdretterne får et effektivt anlegg som tåler tidens tann. 60

NÆRING I MIDT-NORGE

Illustrasjon av en typisk betongkonstruksjon for landbaserte smoltanlegg.

Foto: Kjerstin Opdahl

Illustrasjon: Overhalla Betongbygg

Overhalla Betongbygg har gjennom mange år spesialisert seg på å indus trialisere byggeprosesser, gjennom å prefabrikkere og skreddersy betong elementer og stålkonstruksjoner til ulike byggeprosjekter. Selskapet syssel setter i dag 150 personer, og omsetter for 350 millioner kroner. I tillegg har de et datterselskap i Troms ved navn Element Nor, der 50 ansatte utfører produksjonen for mange av selskapets prosjekter lengst nord i landet. Referanselisten med kjente bygg har med tiden blitt lang og imponerende. Listen inneholder også mange kunder fra oppdrettsnæringen, og tidligere har de blant annet levert betongkonstruk sjoner til rensefiskanlegg for Helgeland Smolt og Salmar.

Prosjektutvikler Karl Magne Grannes og salgssjef Kjell Bjarne Kjøglum viser her frem PE-plasten som støypes inn i betongveggene i fabrikk. Foto: Karl Magne Grannes

Dette smoltkaret fra Helgeland Smolt ble sprøytestøpt med polyurea-plast.

Ny metode for bygging av settefiskanlegg – På disse prosjektene har vi montert betongkonstruksjonen på bygge plassen, og deretter sprøytet polyureaplast på veggene, og på den måten laget tette smoltkar. I 2012 startet vi imidlertid et svært interessant sam arbeid med Smolten AS på Innhavet i Nordland, der vi har utviklet en ny metode å bygge settefiskanlegg på, forteller salgssjef Kjell Bjarne Kjøglum. Etter en omfattende prosess med design, testing og prosjektering, har de nå kommet frem til et unikt konsept der de prefabrikkerer betongelementer til både bygget, karene og tankene i anlegget. Plasten som skal være på innsiden av karene, støpes direkte på veggene og monteres deretter på byggplass. – Ved å integrere plast og betong på denne måten får vi ett og samme element både som vegg og kar, noe som er svært kostnadseffektivt og plassbesparende. Anlegget får også på denne måten ekstra lang levetid, det er

enkelt å vedlikeholde, og det sikrer god hygiene og dermed bedre fiskehelse, forklarer Kjøglum. Et av verdens største landbaserte oppdrettsanlegg Dette anlegget er ikke bare unikt i sin form. Med sine 14 500 kvadratmeter blir det også et av verdens største land baserte oppdrettsanlegg. – Nesten 33 000 tonn med betong elementer skal nå produseres her på fabrikken, og fraktes nordover til Innhavet. Dette er vår største kontrakt noensinne, forteller Kjøglum. Han legger ikke skjul på at oppdraget, med en verdi på 130 millioner kroner, er av stor betydning for bedriften. Hvis alt går som det skal, vil anlegget være i drift i løpet av 2019. For, som salgssjefen sier: – Alt skal være skikkelig før Nordlaks og Smolten trykker på knappen! Fornøyd kunde Det kan Eirik Welde skrive under på. Han er direktør ved Smolten AS, som er et datterselskap i Nordlaks-konser net. Overhalla betongbygg har levert omtrent 14 bygg for selskapet, og de to bedriftene har etablert et nært og godt samarbeid gjennom mange år. – Smoltanlegg er kompliserte bygg, som involverer en rekke underle verandører som hver for seg må levere kvalitet, til riktig tid og pris. Samarbeidet med Overhalla Betong bygg har gått veldig bra i prosjekte ringsfasen, og vi ser frem til å komme i gang med selve byggeprosessen etter påske, sier Welde, som også setter denne leveransen i et større perspektiv: – De fleste aktørene i oppdrettsnærin gen er i gang med, eller har planer om, å investere i produksjonskapasitet for å kunne øke størrelsen på settefisken. På denne måten flyttes en del av pro duksjonen opp på land, slik at laksens tid i sjø nedkortes. Da reduseres også tiden laksen er utsatt for lakselus. Og her spiller leverandører som Overhalla Betongbygg en viktig rolle, med sine smarte konstruksjonsløsninger, under streker han til slutt.

NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN

Verdensarv i moderne drakt – velkommen til Rørosregionen! Foto: Terje Rakke, NordicLife, Innovasjon Norge

Rørosregionens gamle, autentiske og sjelfulle verdens- og kulturarv er i dag satt i et moderne og gjennomtenkt system, som gir de fleste besøkende en opplevelse for livet. Nå håper ordførerne og næringslivet i Røros, Os og Holtålen kommuner at både hyttefolket, andre besøkende og bedrifter tar steget fra å være besøkende, til å bli fastboende.

NÆRING I MIDT-NORGE

Tiden skrus flere hundre år tilbake under en spasertur gjennom den gamle, sjelfulle og godt ivaretatte trehusbebyggelsen i Bergstaden. Maten som serveres på kafeer, restauranter og hoteller gir ofte smaken av regionens lange mattradisjoner. I Olavsgruva får man se, høre og føle på et stykke Norgeshistorie. Det splitter nye bad- og velværeanlegget ved Røros Hotell gir deg følelsen av å være i et underjordisk gruvebasseng. Utsikten fra utebassenget mot Bergstadens Ziir (Røros kirke), minner oss om hva dette handler om: Den gamle, autentiske og sjelfulle verdensarven er satt i system, og ikledd en moderne drakt som muliggjør en personlig berikende opplevelse for den besøkende – en opplevelse muliggjort av et samfunn som har skjønt verdien av omdømme- og merkevarebygging.

Foto: Røros kommune

Rørosnavnet gir konkurranse fortrinn – Rørosnavnet forbindes gjerne med god kvalitet – enten det er i forhold til håndverk og bevaring, bedrifter og enkeltprodukter, eller som reisemål. Omdømmet er møysom-

Foto: Foto: Arnfinn Nergård

Et besøk til Røros setter ofte deilige spor i hele sanseapparatet.

Landbruket og lokal matproduksjon står svært sterkt i Rørosregionen. Mat fra Rørostraktene, med smak av fjell, vidde, skog og sjø, har blitt en nasjonal merkevare.

melig bygd opp gjennom mange år, ved at man i felleskap har vært opptatte av lokalt særpreg og kvalitet. Felles omdømmebygging er et av de viktigste konkurransefortrinnene Røros har. Vekst og utvikling i regionen må skje gjennom et samarbeid mellom personer, bedrifter og bransjer som forsterker dette omdømmet. Vi bør alle være bærere av den stolte kulturarven vår, sier ordfører i Røros kommune, Hans Vintervold. Samarbeidskultur Eksemplene på dette konkurransefortrinnet er mange: Et bredt spekter av aktører innen reiselivsnæringen samordner sine tjenester gjennom selskapet Destinasjon Røros. Rørosmat SA – med over 30 aktive, lokale matprodusenter fra Rørosregionen som andelseiere – er et annet eksempel.

Som et felles distribusjons- og salgs apparat for matleverandører i regionen, er Rørosmat er i ferd med å bli Norges fremste merkevare innen lokalmat. Den samme samarbeidsviljen og -evnen finner vi igjen i industrimiljøet på Røros, som blant annet har resultert i at fire av byens største industribedrifter har blitt nasjonalt ledende innen produksjonsformen masseprodusert skreddersøm. – Selv om reiseliv, mat og industri er de store bransjelokomotivene, må vi aldri glemme alle bedriftene innen eksempelvis service, tjenesteyting, håndverk og transport. Uten disse ville de store lokomotivene stoppet opp, bemerker Vintervold. Os kommune – mer enn jordbruk og industri Det gode samarbeidsklimaet begrenser seg for øvrig ikke bare til Røros kom-

Ordfører i Røros kommune, Hans Vintervold

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Håvard Sørdal

Den vakre fjellbygda Ålen er kommunesenteret i Holtålen kommune. Bygda ligger en halvtimes kjøretur unna Røros, og en 1,5 times kjøretur fra Trondheim.

munes grenser. Når det snakkes om Rørosregionen, innbefatter det også nabokommunene Os og Holtålen.

Foto: Privat

Flere tunge fagmiljøer Os har også en rekke bedrifter innen tradisjonsrikt håndverk, og byggog

NÆRING I MIDT-NORGE

Til høsten vil står nemlig en ny barnehage klar til bruk, rett i nærheten av skole og bibliotek, flerbrukshall, kunstgressbane, skiløyper og friluftsområder. Kommunen har også et eget alpinanlegg og hyttefelt i Hummelfjell, samt flere andre flotte hytteområder. – Vi har det meste vi trenger her i vakre Os, og det vi ikke

har, får vi gjennom nærheten til Røros; for eksempel en flyplass som gjør at det tar en time å reise fra Gardermoen til Os, smiler Runa Finborud. Holtålen kommune – mellom Røros og Trondheim Det samme gjelder Holtålen kommune, som sammen med Os og Røros utgjør en felles bo- og arbeidsregion. Kommunesenteret Ålen i Holtålen, ligger en halvtimes kjøretur nord for Røros. Men Holtålen ligger også kun en og en halv times kjøretur fra Trondheim. Det gir mange fordeler, ifølge ordfører Jan Håvard Refsethås. – Det er fint mulig å pendle herfra til Støren eller Trondheim. Mange tiltrekkes av kombinasjonen mellom å jobbe i byen, og bo på den idylliske landsbygda vår. Men kanskje enda viktigere er det at våre fremste bedrifter har og har hatt et svært tett samarbeid med forsknings- og utviklingsmiljøene i Trondheim. Det har bidratt til at eksempelvis tekstilprodusenten Protex, og metallhimlingsprodusenten Meta ligger langt fremme internasjonalt i sine bransjer, forklarer han. Foto: Nils Kåre Nesvold

Os kommune i Hedmark ligger sør for Røros. Siden kommunesenteret Os ligger en 15 minutters kjøretur fra Røros, er det naturlig nok tette bånd mellom disse kommunene. Os har et variert næringsliv, med industri og landbruk som de to største næringene. – I Os har vi ei stolt og tradisjonsrik jordbruksnæring, med mange unge familier som investerer i ei framtid som gårdbrukere. Vi har Forollhogna Nasjonalpark og Vangrøftdalen-Kjurru dalen landskapsvernområde med aktiv setring og utmarksbeite. Det jobbes målrettet for å sikre rekruttering og ny kompetanse, både innen tradisjonell primær næring, og når Ordfører i Os det gjelder kommune, oppbygging av Runa Finborud tilleggsnæringer. Mange av aktørene i Rørosmat holder også til i Os, sier ordfører Runa Finborud.

anleggssektoren, samt høyteknologiske industribedrifter som produserer for et internasjonalt marked. I tillegg har de bemerkelsesverdig sterke fagmiljøer innen prosjektering, arkitektur og regnskap. Finborud betegner videre næringslivet i Os som variert og framoverlent. – Bedriftene har bevist at de evner å utvikle seg kontinuerlig, og som kommune jobber vi med å legge forholdene best mulig til rette for at utviklingen kan fortsette. Det gjør vi spesielt gjennom selskapet Vekst i Os, som blant annet forvalter vår førstelinjetjeneste mot både gründere og næringslivet forøvrig. Vi er også i gang med revidering av arealplaner, blant annet for å gi sentrumsområdet et skikkelig løft. Sammen med nyregulerte arealer for bolig og vår velferdssatsing, tror vi dette vil gjøre det enda mer attraktivt å etablere seg i vår kommune, forklarer ordføreren.

Ordfører i Holtålen kommune, Jan Håvard Refsethås

Satsing på lokalmat og reiseliv Landbruket og lokalmatproduksjon er også stadig

Foto: Tom Gustavsen

Foto: Rørosmat

Gårdsegg, is og annen spennende gårdsmat fra Galåvolden gård i Røros, nyttes i dag på mange matbord landet rundt.

Gamle mattradisjoner holdes fortsatt i hevd på Røros.

viktigere for Holtålen kommune. Ordfører Refsethås er selv lokalmatprodusent, og han forteller at kommunen nå arbeider aktivt med utviklingsprosjekter knyttet til å øke kompetansen innen både lokalmat, fjell-landbruk og reiseliv. – Vi ønsker å knytte kommunens lokal matprodusenter og reiselivsaktører enda tettere til de store aktørene på disse felten i Røros. Det handler om å ta større andeler av verdikjedene, slik at råvarene og reiselivstilbudene kan videreforedles og gis høyere verdi. Og hvis alt går etter planen lanseres det et nytt fagskoletilbud innen lokalmat-produksjon på Røros i januar 2018. Vi er stolte av å være en del av en så sterk mat-, reiselivs- og industri region, sier Refsethås.

tiviteten vår til å skape enda flere arbeidsplasser, samtidig med at vi legger til rette for økt bolyst gjennom billige tomter og gode oppvekstmiljø for barn og unge. Jeg er utrolig stolt av byen og regionen vår, avslutter Hans Vintervold, som nettopp hadde besøk av kulturminister Linda Hofstad Helleland. Under besøket uttalte hun visstnok: – Store, lille Røros! Kanskje mente hun at det er utrolig at en liten innlandskommune som Røros har etablert seg som et verdenskjent destinasjonssted, og samtidig huser et så fremgangsrikt næringsliv.

Også Holtålen kommune har ferdig regulerte bolig- og næringsarealer ledige, samt næringsbygg med ledig kapasitet. – Regionen trenger tilflytting, og gjennom å fremstå som en enhet i Rørosregionen blir vi mer attraktive. Vi er avhengige av hverandre for å lykkes, mener han. Henter impulser utenfra Viljen til samarbeid lovprises også av Røros-ordfører Hans Vintervold. – Næringslivet i regionen har en mange hundre års industri- og gründerånd som fortsatt lever. Røros er blant de

midtnorske kommunene som årlig mottar mest tilskudd fra Innovasjon Norge. Det er et tydelig bevis på et ekspansivt og nyskapende næringsliv med mange gründere, konstaterer Vintervold, som også har fått mye tettere kontakt med de andre ordførerne i regionen de siste årene. – Kommunene og vi ordførerne i regionen har et stadig tettere sam arbeid, noe som vi ser gir resultater på flere felt. Vi unner hverandre suksess på tvers av kommunegrenser, og ser at vi er nødt til å spille på hele regionens styrker for å gjøre oss stadig mer attraktiv for turister og tilflyttere, så vel som for nye bedrifter og investorer. Næringsarealer står ledige, og vi har fortsatt svært lav arbeidsgiveravgift. Som fylkets største hyttekommune – sammen med Oppdal – håper vi også flere hyttefolk finner roen så mye at de blir boende for godt, smiler en fornøyd Røros-ordfører.

Vi i Næring i Midt-Norge har gleden av å presentere et bredt spekter av bedrifter fra regionens næringsliv i dette temaet. God lesning!

Store, lille Røros Røros kommune ble i 2016 av Telemarksforsking rangert som Norges beste kulturkommune for femte året på rad. Man trenger altså ikke å være så veldig oppfinnsom for å komme på gode grunner til å bygge seg en fremtid i denne regionen. – Vi vet at regionen vår er svært attraktiv, men vi har alltid forbedringspotensial. I tiden fremover blir det viktig å bruke stoltheten og attrakNÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN Foto: Ellen Kristine Klemmetvold

Rådgiver Guri Heggem, administras jonsansvarlig Samareh Granqvist, rådgivere Torgeir Svae og Bård Sundmoen Aas, og daglig leder og rådgiver Sigrid M. Jansen.

Relevant drivkraft At en av Norges mest suksessfulle nærings hager ligger i Røros, er ingen tilfeldighet. Som drivkraft for morgen dagens verdiskaping, har Rørosregionen Nærings hages tjenester blitt relevante for regionens fremoverlente nærings liv – et næringsliv som fremelsker åpenhet og samarbeid på tvers av bedrifter og næringer. 66

NÆRING I MIDT-NORGE

Rørosregionen Næringshage tilbyr et bredt spekter av tjenester til næringslivet i Rørosregionen og Nord-Østerdalen: De arrangerer etablererkurs og driver gründerveiledning. De har ansvaret for regionens trainee-ordning. De tilbyr kontorplasser for gründere og studenter, og de leder mange ulike utviklingsprosjekter for næringslivet. De hjelper gründere og nye bedrifter opp og frem. Selv er de likevel aller mest opptatte av å trekke frem det arbeidet de gjør for etablerte bedrifter. Hands-on forretningsutvikling – Som den mest lokale delen av den norske innovasjonsstrukturen, er det vår oppgave å bidra til at nasjonale muligheter og utfordringer for næringslivet konkretiseres i hver enkelt

bedrift. Den norske økonomien er i endring, og næringslivet må omstilles. Økt digitalisering og automatisering tvinger frem nye måter å tenke på. Og «det grønne skiftet» må gjennomføres i praksis. Vi er opptatte av hva dette betyr for den enkelte bedrift her i regionen. Vi bruker tid i dialog med bedriftene, og sammen finner vi utgangspunktet for gode utviklingsprosjekter, forklarer daglig leder Sigrid M. Jansen. Mens noen bedrifter trenger hjelp til å utvikle sin forretningsmodell eller rekruttere kompetent arbeidskraft, trenger andre kanskje hjelp til å søke støtte fra Forskningsrådet eller Innovasjon Norge. – Tjenestespekteret vi tilbyr er svært bredt, men fellesnevneren er at vi skal

Foto: Rørosregionen Næringshage

Hva er en næringshage? Som en del av statens næringsrettede virkemiddel apparat, arbeider Selskapet

På LOFTET i Trevarefabrikken kan gründere, studenter, freelancere og andre være en del av et større fellesskap selv om de arbeider hver for seg.

Rørosregionen Næringshage har kontorer både på Tynset og på Røros. På Røros deler nærings hagen kontorer med flere andre bedrifter i den gamle trevarefabrikken midt i verdensarvbyen Røros.

for industrivekst (Siva) med å tilrettelegge for utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet, med et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Et av Sivas viktigste virkemidler er Næringshageprogrammet – som forvaltes av 38 nærings hager rundt om i Norge.

hjelpe bedriftene til å være ett skritt foran i utviklingen, utdyper Jansen engasjert.

ansatte og én trainee, de leverer tjenester i åtte kommuner, og har rundt 90 bedrifter i sin portefølje.

En næringshage er et

Næringshagen er en aktiv del av et landsomfattende kompetanse- og innovasjonsnettverk, og kobler derfor ofte bedrifter med andre fagmiljøer og nettverk.

– Hvorfor har dere lyktes, Sigrid? – Verdiskapingen skjer ute i bedriftene. Derfor har vi over mange år lagt stor vekt på å bli kjent med det næringslivet vi betjener. Vi må vite hva de er opptatte av, og hvilke behov de mener de har. Vi må besitte kunnskap som matcher bedriftenes behov, og som gjør oss relevante, både i forhold til dagens og morgendagens utfordringer. Vi ønsker å arbeide strategisk og langsiktig sammen med bedriftene. Våre ansatte har en svært variert kompetanse innen mange bransjer og felt, smiler Jansen, som avslutningsvis også nevner en mer personlig drivkraft: – For meg handler næringsutvikling om distriktsutvikling. Uten arbeidsplasser dør distriktene. Vi er avhengige av et utviklingsorientert og ambisiøst næringsliv, og det å få arbeide med så mange dyktige folk og på vegne av et lokalsamfunn vi elsker, er en inspirasjon i seg selv.

næringslivet i sin region.

Samarbeid som nøkkelen til suksess Røros og Rørosregionen trekkes ofte frem som en region som lykkes innen lokalmat, industri, reiseliv og kultur. Rørosmiljøet har gjennom flere år bygd opp en kultur for deling og samarbeid. Dette kommer alle til gode. Særlig lokalmatprodusentene i Rørosmat har gått i spissen for å dyrke samarbeid. – De siste årene har også samarbeidet mellom andre ulike bransjer økt betydelig. Industribedriftene samarbeider for eksempel ikke lenger «bare» med hverandre, men også med lokalmatprodusenter og med reiselivet. Her unner vi hverandre suksess, og vet at vi har mye å lære av hverandre. Å bygge bærekraftige lokalsamfunn handler også om å dele, fastslår Jansen. Levende distrikter Rørosregionen Næringshage utmerker seg som en av de norske nærings hagene som har oppnådd svært gode resultater over tid. De har fem faste

bedriftsfellesskap som arbeider for utvikling av Næringshagemiljøet består av en rekke bedrifter som er tilknyttet næringshagen gjennom tett oppfølging og samarbeid. Næringshagen gir bedrifter i distriktene et inno vativt, faglig og sosialt miljø. Rørosregionen Næringshage AS har ansvar for nærings hageprogrammet for de åtte kommunene Røros, Holtålen, Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal og Rendalen. Næring shagen leverer førstelinje tjeneste for kommunene Holtålen og Røros, og har ansvar for Fjell-traineeordningen. Næringshagen tar også del i, eller leder, flere regionale ut viklingsprosjekter. Majoriteten av selskapet eies av privat næringsliv i denne regionen, i tillegg er Siva og de åtte kommunene også medeiere i selskapet. NÆRING I MIDT-NORGE

Sammen om matglede I Røros-traktene har vi skapt et moderne mateventyr. Det har vi fått til fordi vi er mange som har stått sammen. Fordi vi brenner for å skape verdier ut av de ressursene vi har. Og fordi vi kan tilby ekte mat med smak av fjell, vidde, skog og sjø.

Foto: Rob Velhuis

NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN Foto: Rørosmeieriet

Anne-Mari Langeng viser frem Økologisk Tjukkmjølk fra Røros.

Skisse: Kjellmark

Slik skal det nye Rørosmeieriet bli med et opplevelsessenter i front.

Rev.

Revisjonen gjelder

Røros Meieriet AS Utvidelse

Skisse 3

for de cirka 30 ansatte når skjørost og tjukkmjølk skal ut til folket. Miljøbevisst utbygging Økologisk mat handler om å ta vare på kvaliteten til råvarene, men også om å skåne miljøet. Derfor har de også langsiktige ambisjoner om å oppgradere meieriet fra passivhus- til plusshus standard. – I dag har vi CO₂-varmepumper som resirkulerer varme. En naturlig forlengelse er å ta vare på varmen fra melken, forklarer meieribestyreren.

Mer enn god smak på menyen Rørosmeieriet har formidlet kultur gjennom smaks løkene i over 16 år. Nå vil de dele kunnskap om mat tradisjoner og urgamle oppskrifter på nye måter.

Skjørost og tjukkmjølk laget etter flere hundre år gamle oppskrifter, havner stadig på flere matbord. For ikke å snakke om Røros Smør. På få år har produksjonen økt fra 3 til 150 tonn, og nå skal produksjonslokalene utvides med cirka 1750 kvadratmeter. Vil trekke folket til sveivekjernene Ja, Rørosmeieriet merker at økologisk mat tar en større og større andel av det norske matmarkedet. – For oss er det ikke lenger nok å selge produkter for å videreføre matkulturen. Vi må også formidle kunnskapen vi

Foto: Rørosmeieriet

En liten spasertur ut av Røros sentrum, på den andre siden av jernbanelinja – der finner du Norges fremste, økologiske meieri. Det er litt gjemt, men på ingen måte ukjent. Meieribestyrer Trond V. Lund

sitter med, sier meieribestyrer Trond V. Lund.

Melken holder omtrent seks grader når den kommer til meieriet, og tre grader når den sendes til butikkene. Meieriet vil spare energi ved å bruke over skuddet til oppvarming. – Dessuten har vi over 1000 kvadratmeter med tak, og du skal ikke se bort fra at store deler av det blir dekket med solcellepanel om ikke altfor lenge. Utbyggingen starter i vår, og i løpet av neste år står «det nye» Rørosmeieriet ferdig. – Vi bygger ikke for å være størst. Vi bygger fordi vi vil fortsette å være fremst, understreker en offensiv meieri bestyrer.

Derfor åpner Rørosmeieriet et opp levelsessenter i lokalene på Røros – et senter som skal trekke både innbyggere og turister til sveivekjernene. Målet er at alle går ut døra med ny lærdom. – Og det får de best ved å oppleve Rørosmeieriet i levende live – ved å få et innblikk i hvordan hverdagen er NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN

Røros-bedriften Galåen Transport er en stadig viktigere transportpartner for regionens matnæring, noe også denne semitraileren har fått et vakkert preg av.

Trofast Rørosdistributør

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Marianne Galåen

Rørosregionens matnæring får helt fortjent mye oppmerksomhet. Men uten aktører som Galåen Transport AS hadde mye stoppet opp. Etter 80 år i bransjen har det erfarne transportfirmaet etablert seg som en trofast samarbeidspartner for lokale så vel som nasjonale selskaper.

Daglig leder Frode Galåen

Galåen Transport AS ble etablert av Aksel Kristian Galåen helt tilbake i 1937. Bedriften er fortsatt familieeid, og ledes nå av Frode Galåen som er tredje generasjons driver av virksomheten. Med sine cirka 40 ansatte og en bilpark på 27 biler, tar de på seg et bredt spekter av transportoppdrag. Selv om deres hovedområde er Trøndelag og NordØsterdal, går det også jevnlige turer til Oslo og andre steder i landet. Mange av oppdragene er relatert til frakt av mat. Unikt distribusjonsnett via TINE-samarbeid – Maten som lages i regionen fraktes i stor grad ut til markedet via Tines distribusjonsnett. Gjennom et lang varig samarbeid med Tine har også vi opparbeidet oss lang erfaring fra dette

Foto: Knut Olav Bukkvold

Foto: Torkild Ophuus

Galåen Transport besitter tre Tinetankbiler, som henholdsvis er stasjonert i Røros, Trondheim og Stjørdal. Foto: Torkild Ophuus

Med flere vogntog i daglig rute turretur Røros og Trondheim, fraktes et bredt spekter av matvarer og andre varer mellom de to byene. Foto: Martin Galåen

Ruten mellom Trondheim-RørosTynset kjøres daglig, på bakgrunn av små og store oppdrag for nærings livet og private.

unike distribusjonsnettet. Mange av matvarene fra Røros fraktes til Tines avdeling på Tunga i Trondheim med våre biler, og videre derfra til de aller fjerneste kriker og kroker i området vi jobber i. På denne måten er vi en sterk bidragsyter til å få maten fra regionen ut i markedet, forklarer daglig leder Frode Galåen. Store selskaper som Coop, ASKO, Rema, Felleskjøpet og Ringnes er også på den lange kundelisten. I tillegg til at Post Nord en stor kunde på stykkgods, tar de også på seg mange andre transport oppdrag for det lokale næringslivet, samt et bredt spekter av private kunder. Gjensidig gevinst av samlokalisering Galåen Transport holder i dag til i

Havsjøveien Næringspark, en fem minutters kjøretur fra Røros. Her holder også Rørosmat, Røros F&B Group, Gaute Næringsmiddelindustri og Matråd til. Samlokaliseringen gir stor gjensidig gevinst. – Vi er medeiere i bygget, og da vi bygde den nye terminalen, ble det raskt avklart at Rørosmat skulle flytte inn sammen med oss. Vi tar hånd om det meste de sender ut, og det er selvsagt en stor gjensidig gevinst av et så nært samarbeid. I disse tider har vi også opprettet en ny transportrute direkte til Oslo, slik at deres produkter når markedet sørpå raskere, forklarer han.

vogntog, der de også selger verksted tjenester og bilvask til bedrifter og private. I mars 2015 fikk verkstedet nemlig godkjenning som personbil verksted, og fra 1. september 2016 ble de medlem i Sjekkpunkt-kjeden. Det medfører at de tre faste mekanikerne nå utfører alle verkstedtjenester, unn tatt periodisk kjøretøykontroll. Etter 80 år i bransjen virker det altså som at selskapets tredjegenerasjons drivere forvalter arven på en god måte!

Eget verksted og vaskehall I Havsjøveien har de også sitt eget lastebilverksted og en vaskehall for NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN

Industrisamarbeid på internasjonalt toppnivå Selv om de fleste kanskje forbinder Røros med verdensarv og lokalmat, får byens industrimiljø stadig mer oppmerksomhet, både nasjonalt og internasjonalt. I tett samarbeid med SINTEF har nemlig fire av byens største industribedrifter utviklet ekspertise på en produksjonsteknikk som på fagspråket kalles «masseprodusert skreddersøm». 72

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Foto: SB Seating AS

HÅG i omstilling Konkurransen fra produsenter i lav kostland ble i denne perioden svært tøff, og markedet etterspurte i større grad stoler med særpreg. Den tradi sjonelle serieproduksjonen var ikke fleksibel nok til å takle forandringen i etterspørselen, noe som resulterte i at produktlagrene vokste, kostnadene økte og omsetningen minsket. Alt var likevel ikke helsvart: Krisen ble begyn nelsen på et langt og fruktbart sam arbeid mellom HÅG, eller det som i dag er Scandinavian Business Seating (SB Seating), og SINTEF. SINTEF ble nemlig hyret inn for å bidra til å gjøre produksjonen og organisasjo nen mer effektiv og omstillingsdyktig. Stolene skulle fremdeles masse produseres, men de skulle samtidig skreddersys til hver enkelt kunde. Etter flere etterfølgende omstillings prosjekter med støtte fra det statlige virkemiddelapparatet, ble resultatet etter hvert at varelagrene kunne fjernes. Ingen varer ble produsert før noen hadde bestilt dem. Da lagrene ble fjernet, ble kostnadene betydelig reduserte, men det satte samtidig store krav til et fleksibelt, høyteknologisk produksjonsutstyr og komplekse logis tikksystemer. Og ikke minst satte det store krav til operatørene, som måtte sørge for at alle de ulike bestillingene ble håndtert effektivt og presist. Fremtidens produksjonsform Seniorforsker ved SINTEF i Trondheim, Lars Skjelstad, har sam arbeidet med SB Seating i en årrekke, og er over bevist om at masseprodusert skredder søm er fremtidens produksjonsform for norsk, vareproduserende industri. – Det er dyrt å drive industri i Norge. Masseprodusert skreddersøm vil kunne øke konkurransekraften for norske bedrifter, og er en produksjonsform som også passer godt inn i den norske arbeidslivsmodellen. Norske arbeidere har det vi kaller ansvarskompetanse, de er blant de mest myndiggjorte i verden og har samtidig høy kompe tanse på digital teknologi. Dette er avgjørende faktorer for at man skal kunne lykkes med å innføre denne produksjonsformen. Jeg tror at et bredt spekter av norske industribedrifter har

Selv om produksjonen er svært automatisert, er det fremdeles mye håndverk i stolproduksjonen hos Scandinavian Business Seating på Røros. Her ser vi undersiden av en HÅG SoFi Mesh-stol som ble lansert i oktober 2016. Den har blitt en kjempe suksess som overgår alle salgsprognoser.

Det var malmen fra gruvene i Røros regionen som la grunnlaget for bergstaden Røros på 1600-tallet. Da kontorstolprodusenten HÅG flyttet fra Oslo til Røros i 1957, etablerte de seg derfor i en by med en 300 år lang industritradisjon. Kanskje var det en medvirkende årsak til at de i tiden etter etableringen klarte å firedoble produksjonen på fire år. Tiårene som fulgte var imidlertid ikke bare enkle for den tradisjonsrike stolprodusenten, og utfordringene eskalerte, spesielt tidlig på 90-tallet.

potensial til å ta i bruk prinsipper fra masseprodusert skreddersøm, men det betyr ikke at det passer for alle. Det må innføres med kyndig veiledning over tid, understeker seniorforskeren. Vanskelig å finne forbedrings potensial Nettopp det har SB Seating gjort. I dag kan kunder over hele verden bestille sin egen unike stol via deres hjemmeside. De kan velge mellom mange ulike hjul, hjulkryss, høyder, farger, armlener, hodehvilere og andre opsjoner, ikke minst stoltrekk. I teorien kan det konfi gureres mange hundre millioner ulike varianter av HÅG-stoler. Bestillingen går direkte fra hjemmesiden til pro duksjonen, ofte med leveringstid fra fabrikk en uke senere. 1000 unike stoler produseres hver eneste dag. Skjelstad er full av lovord om sin gode sam arbeidspartner. – Det er nesten vanskelig å finne store forbedringspotensial hos SB Seating per i dag. De har blitt blant de dyktigste i Norge, og kanskje også i verden på dette feltet, konstaterer Skjelstad. Konfrontert med Skjelstads superlati ver svarer fabrikksjef ved SB Seatings fabrikk på Røros, Ottar Tollan slik: – Det er jo hyggelig å høre, men selv om vi har blitt veldig gode på masse produsert skreddersøm, har vi neppe et varig forsprang på så mange områder. Vi er nødt til å utvikle oss kontinuerlig, og det gjør vi spesielt gjennom sam arbeid med andre. ARMS og CUSTOMR Og samarbeid med andre har det blitt mye av. Etter tett samarbeid med SB Seating på 2000-tallet, begynte nemlig Skjelstad å stusse over at ikke flere norske bedrifter satset på masse produsert skreddersøm. Han tok derfor kontakt med tre andre industri bedrifter på Røros i 2012, nemlig Røros Produkter AS, Røros Metall AS og Røros Vinduer og Dører AS. Resultatet ble et fireårig utviklings prosjekt med støtte fra Forsknings rådet. Prosjektet fikk navnet Arena for masseprodusert skreddersøm (ARMS), som innebar at de fire bedriftene ble «utstillingsvinduer» som skulle vise resten av Norge hvordan ferdigvarer bør tilbys og produseres. Dette pro sjektet var i stor grad vellykket, og ble NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Ingrid Hemming/Røros Produkter AS

Foto: ???

Nobel kildesorteringsstasjon med forskjellige fraksjoner er utviklet og produsert av Røros Produkter. Dette bildet er fra BI Nydalen der det er kilde sortering i hele bygget.

i 2016 videreført i et nytt fireårig pro sjekt ved navn CUSTOMR – også dette støttet av Forskningsrådet. Prosjektene ble blant annet støttet fordi resultatene potensielt har stor overføringsverdi til andre norske industribedrifter. Mens ARMS i hovedsak omhand let bedriftenes produksjonsevner og organisasjonsstruktur, handler CUSTOMR om å utvikle digitale systemer for valgnavigasjon, slik at kundene enkelt og intuitivt kan velge og utforme sine egne produkter digitalt. Valgnavigasjonssystemet, eller konfiguratoren, må videre kommunisere godt med bedriftens interne systemer og operatørene i produksjonen. Gjennom dette får de også en mye bedre oversikt og kontroll over produksjonsflyten.

NÆRING I MIDT-NORGE

Røros Produkter – Da Lars Skjelstad tok kontakt i 2012 satt vi med mange utviklingsplaner, og ARMS-prosjektet var derfor svært vel komment. Vi takket ja på stående fot, sier daglig leder ved Røros Produkter AS, Rolf Schjølberg. Røros Produkter AS er en offensiv mekanisk industribedrift som leverer innovative løsninger til renholds- og avfallsmarkedet. Produktlisten er bred, men de er kanskje mest kjente for sine unike produkter for kildesortering, samt sine rengjøringsvogner. – Vi er den minste bedriften i sam arbeidet, men er samtidig kanskje den som har lært mest. Tatt våre ressurser i betraktning, har vi kommet langt. Takket være større fokus på ordrestyrte produksjonssystemer, investeringer i

nytt, fleksibelt produksjonsutstyr og ikke minst etter investering i våre 24 medarbeideres kompetanse, har vi økt omsetningen med 23 prosent fra 2015 til 2016, forklarer Schjølberg. Bedriften har alltid vært opptatt av å investere mye i sine produkters unike design og funksjonalitet. Støtte fra Innovasjon Norge og Skattefunn, har sammen med ARMS bidratt til at de har utviklet seg svært mye på kort tid. – I CUSTOMR prosjektet har vi i likhet med de andre fokus på nye kunde systemer for valgnavigasjon, der kun dene kan velge produkter med et bredt spekter av farger og former. Nå gleder vi oss bare til fortsettelsen, sier daglig leder Rolf Schjølberg. Røros Metall Produksjon av ventilasjon, kjøkken hetter og kjølerom, er pilarene som har båret Røros Metall AS gjennom sin levetid. Helt siden oppstarten i 1946 har bedriften hatt en klar visjon om å levere solid håndverk av høy kvalitet til kunder i hele Norge. – I dag skreddersys våre produkter etter valgfrie mål, lakkert i alle verdens farger. Vi produserer for eksempel kjøkkenhetter på skreddersøm samme dag som den bestilles, og etter tre til fem virkedager er produktet levert. Gjennom ARMS-prosjektet har vi også fått fart på arbeidet med å utvide vårt markedsområde til Sverige, Finland og Storbritannia, sier daglig leder Håvard Augensen. Selv om Røros Metall omsetter for 150 millioner kroner, har nesten 40 ansatte og er markedsledende i Norge, er konkurrentene enda større. – Det å konkurrere med multinasjonale milliard-konsern trigger oss ekstra i hverdagen, og våre ansatte gjør en formidabel jobb hver eneste dag. Norsk design er i vinden som aldri før, og det å kunne tilby kunden noe unikt er viktigere enn noen gang, konstaterer Augensen, som mener CUSTOMR-prosjektet har vært viktig for å øke konkurransekraften. – Gjennom dette prosjektet har vi blant annet forbedret hjemmesiden vår, der kunden ledes til å utforske mulighetene i produktene våre – en prosess som går via design til en endelig ordre. Vi har store forventninger til prosjektet, og

Foto: John Rasmussen/BesserSchnitt Reklamebyrå

Blanke og matte metaller er i vinden som aldri før. Røros Hetta leverer kjøkken hetter tilpasset kundens ønske og spesifikasjoner. I tillegg til dette kan du skreddersy din nye Røroshette på eksakte mål og NCS-farger. Den lovpålagte komfyrvakten er diskret integrert i kjøkkenhetten, og er med på å redde liv.

setter stor pris på å få være en del av det unike kompetansemiljøet på Røros. SINTEF har tilgang på stor intern og ekstern verdensledende kompetanse på feltet, og har i tillegg lang erfaring med å skaffe nødvendige økonomiske ressurser. Både vi og Rørosregionen har fått et viktig løft, sier Håvard Augensen fornøyd. Røros Vinduer og Dører Et solid løft fikk også den tradisjonsrike håndverksbedriften Røros Vinduer og Dører AS. Bedriften har røtter tilbake til 1875, og er i dag mest kjent for Rørosvinduet – et unikt vindu som tilfredsstiller høye krav til kvalitet innen overflatebehandling, værbestandighet og holdbarhet. For få år siden hadde imidlertid bedriften store underskudd. Som ny administrerende direktør for fabrikken med nesten 70 ansatte, fikk Tor Lømo-Hansen i 2014 beskjed fra

styret om at han hadde ett år på seg til å snu utviklingen. – I tillegg til ARMS-prosjektet, har vi i løpet av de siste par årene snudd på mange steiner. Vi har gjennomført LEAN-prosjekter og laget ny organisa sjonsstruktur. Utviklingen har snudd, effektiviteten har økt betraktelig, og vi er i ferd med å bli en positiv bidragsyter til eierne, forteller Tor Lømo-Hansen, som innrømmer at det i begynnelsen var en ganske fjern tanke at masse produksjon og skreddersøm kunne forenes. – Men nå har dette blitt vår hoved strategi. For oss har ARMS både vært et organisasjonsutviklings- og pro duksjonsutviklingsprosjekt. En egen modul i ARMS-prosjektet omhandlet eksempelvis seminarer med fokus på gruppeprosesser og teamarbeid, som har resultert i at ledelsen og tillitsvalgte samarbeider mye tettere. Dette har

gitt veldig stor gjensidig læringseffekt, utdyper Lømo-Hansen. Det er også andre forbedrings programmer som kjøres i bedriften: Kompetansehevingsprogrammer støttet av NAV, samt lean- og pro duktivitetsprosjekter støttet av Innovasjon Norge. I tillegg benyttes Skattefunn i stor grad med god hjelp fra Rørosregionen Næringshage. I CUSTOMR-prosjektet skal Røros Vindu er og Dører bygge videre på alt de har oppnådd gjennom ARMS-prosjektet. – Vi skal bygge en mer visuell og presentabel fabrikk, både internt og eksternt. Per i dag går de fleste kundene våre til en forhandler når de skal kjøpe våre produkter. Der får de hjelp til å velge riktig produkt. Men snart blir det slik at kunden kan gå til våre forhandlere og komponere akkurat det vinduet kunden ønsker. Deretter sendes bestillingen rett til maskinene NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Form til fjells AS

En moderne og høyeffektiv høvellinje med skjermstyring som viser maskin- og produksjonsstatus og effektivitet.

Foto: Isola

NÆRING I MIDT-NORGE

våre for produksjon. Informasjon om leveringstid og pristilbud går deretter automatisk tilbake til kunden. Deler av systemet er allerede på plass for en av våre forhandlere, og det vurderes nå om dette skal implementeres hos flere, forklarer Lømo-Hansen, som ellers er svært fornøyd med samarbeidsklimaet på Røros. – Det at vi har blitt godt kjent med ledere og mange ansatte i de andre samarbeidsbedriftene er svært posi tivt. Gjennom dette har vi oppnådd gjensidig læring på mange felt. Internasjonal anerkjennelse Den amerikanske forfatteren, ledelses rådgiveren og foredragsholderen Joseph Pine, er en av verdens fremste autoriteter innen fagfeltet massepro dusert skreddersøm. Pine har besøkt industrimiljøet på Røros flere ganger de siste årene – senest i november 2016, og har uttalt at Scandinavian Business Seating sin fabrikk på Røros er en av de fabrikkene i verden som har kommet lengst i utviklingen av masseprodusert skreddersøm som produksjonsform. Samarbeidet med SINTEF har vært avgjørende, sier fabrikksjef Ottar Tollan: – Det langvarige samarbeidet med SINTEF har vært livsnødvendig for oss, og spesielt vil jeg trekke frem vår prosjektleder Stein Are Kvikne i denne sammenheng. Han var først en god samarbeidspartner i SINTEF, og ble deretter ansatt hos oss for 10 år siden. Han er en nasjonal kapasitet på flyt orientert produksjon, og har bidratt til å utvikle fabrikken voldsomt, sier Tollan, som plasserer industrimiljøet han er en del av i et regionalt næringsutviklings perspektiv: – Det at flere bedrifter går sammen på denne måten, bidrar til at vi utvikler et sterkt kompetansemiljø som gagner hele regionen. Spennende arbeids plasser tiltrekker seg gjerne innflyttere. Som lokale hjørnesteinsbedrifter er dette et viktig perspektiv for oss alle, avslutter han.

RØROSREGIONEN Foto: Rob Veldhuis

Foto: Røros Vekst

Havsjøveien Næringspark AS ble etablert i 2012 på en 20 dekar stor tomt. I dag holder både Galåen Transport, Rørosmat, Røros F&B Group AS, Gaute Nærings middelindustri AS og Matråd AS til her. Rundt 60 personer har nå sitt daglige virke på området.

Tilrettelegger for vekst Som utvikler og tilbyder av et bredt spekter av næringslokaler, har Røros Vekst AS gjennom en år rekke lagt til rette for nyskaping og vekst i Røros regionen. Nå håper de også at flere eksterne bedrifter skal få øynene opp for fordelene knyttet til å etablere seg i en blomstrende næringsregion.

Alene, eller gjennom datterselskaper og tilknyttede selskaper har Røros Vekst AS eierskap i mer enn 13 000 kvadrat meter med næringslokaler i Røros området. Fundamentet for økonomien i firmaet kommer i stor grad gjennom leieinntekter fra Veksthuset sentralt i Røros. Her har de langsiktige avtaler med kommunale og statlige leietakere, samt et bredt spekter av private leie takere. Bygget har det meste av støtte funksjoner som kantine, ulike møterom og et trivelig fellesskap. I skrivende stund har også Veksthuset flere ulike ledige arealer klar for innflytting.

Daglig leder Geir Jensås

Rullerende prosjekter Røros Vekst er imidlertid ikke bare utleier – de driver rett og slett med næringsutvikling. Med Røros kommune, Røros E-verk, RørosBanken og Johan Kjellmark som eiere, har de en sterk ryggrad, og et solid nettverk å spille på. Selskapet sitter på store verdier, men er samtidig avhengig av å ha rullerende prosjekter for å kunne utvikle seg. Geir Jensås forklarer: – Vi har gått inn på eiersiden for å reise bygg til nyetablerte bedrifter som ikke har vært i stand til å reise nødvendig kapital selv. I neste omgang, når selskapene har vokst seg solide, har vi solgt oss ut og frigjort midler til nye

prosjekter. På denne måten bidrar vi til utvikling og vekst. Vi har sågar stilt opp med bankgaranti for at virksomheter skal komme seg på rett kjøl igjen. Foto: Privat

– Med veksten vi opplever innen næringer som mat, reiseliv og indus tri, bør mange eksterne aktører være interesserte i å etablere seg på Røros. Lav arbeidsgiveravgift, stabile ansatte og et stadig bedre kommunikasjons tilbud er også med på å gjøre regionen vår attraktiv. Vi har flere arealer og tomter ledige, og er svært interesserte i å gå i dialog med nye interessenter, sier daglig leder Geir Jensås.

Veksthuset er et utleiebygg for kontor, lager og mindre produksjonsvirksom heter sentralt i Røros. Bygget har i dag cirka 35 leietakere. Over 100 arbeidstakere har sin arbeidsplass tilknyttet dette bygget.

Indrefileten av næringstomter er nå ledig Ettersom en langtids leiekontrakt med Fias nå er i ferd med å utløpe etter 20 års samarbeid, samt at en industribedrift skal avvikles på tomten, frigjøres det 10,5 dekar med nærings arealer i indrefileten av næringstomter i Gjøsvika sentralt i Røros. – Området har et svært stort potensial, og vi skal nå bruke månedene fremover på å planlegge ny aktivitet. Arealene kan potensielt også omreguleres til nye formål, og vi ønsker derfor å komme i dialog med interessenter i løpet av våren, sier en offensiv Geir Jensås avslutningsvis.

NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN

Utsikten fra det nye bad- og velværeanlegget ved Røros hotell minner oss om den tette koblingen mellom Bergstadens historie og det moderne Røros.

Kjærlighet som drivkraft Kjærligheten til Røros gjennomsyrer det meste av det de lokale eierne og de ansatte ved Røros hotell foretar seg, noe også hotellets nye bad- og velvære anlegg bærer et vakkert preg av. 78

NÆRING I MIDT-NORGE

Roen senker seg sakte, men sikkert i kropp og sjel, mens man fra det ut vendige, 38-graders bassenget beskuer Røros kirkes ærverdige tårn. Utsikten fra det nye bad- og velværeanlegget ved Røros hotell minner oss om den tette koblingen mellom Bergstadens historie og det moderne Røros. Fra å være en gammel gruveby på en kald og karrig fjellvidde, har Røros gjen nom årenes løp blitt forvandlet til et verdensarvsted, en internasjonal reiselivsdestinasjon, og hjertet i en anerkjent industri- og matregion. Serverer smaken av Røros Røros hotell har siden oppstarten i 1951 vært en pådriver i denne utviklingen. Spesielt etter at nye lokale eiere overtok hotellet i 2008. – Rørosregionen har hatt en fantastisk reise de siste årene. Det er fascinerende å se hvordan næringslivet drar lasset

Foto: Henrik Fjørtoft

Foto: ???

Foto: Henrik Fjørtoft

Foto: Tom Gustavsen

Med sine 157 rom, treningsrom, restauranter, barer, kursog konferansefasiliteter, lekeland, og ikke minst det nye bad- og velværeanlegget, har Røros hotell blitt et komplett resorthotell.

Kaffestuggu er bergstadens eldste kafé, og ble etablert allerede i 1914. Foto: Tom Gustavsen

Hovedbygningen fra 1600-tallet gir Erzscheidergården hotell en unik atmosfære.

sammen, og dyrker frem de gode sam arbeidene. Våre lokale eiere er genuint opptatte av å investere i hotellets og regionens utvikling. Vi er derfor takknemlige for å være en del av det gode samarbeidsklimaet i regionen, forklarer hotelldirektør Arne Sætereng, og eksemplifiserer videre: – Aktører som Rørosmat og Røros meieriet har skapt et norgesledende matmiljø, og vi er glade for å ha et nært samarbeid med disse. Det gir oss muligheten til å servere våre gjester «smaken av Røros», noe som styrker vårt hotellkonsept. Samtidig bidrar vi til å gjøre disse produktene mer kjent, bemerker Sætereng. Komplett resorthotell Et annet bevis på hotellets lokale satsing er det nye bad- og velvære anlegget som sto ferdig i 2016.

Anlegget hadde en prislapp på hele 38 millioner kroner, og det var lokale krefter som bidro i alle ledd, helt fra idé til ferdigstillelse. – Når vi står sammen kan vi realisere utrolige prosjekter. Med anlegget har vi også tilført noe ekstra for våre gjester og for lokalbefolkningen, smiler hotell direktøren. Med sine 157 rom, treningsrom, restau ranter, barer og kursog konferanse fasiliteter, er Røros hotell regionens desidert største hotell. I tillegg eier hotellet de lokale sentrums-godbitene Vertshuset, Kaffestuggu og Erzscheider gården, som på hver sin måte bidrar til å gi besøkende følelsen av verdens arvstedet Røros. – Vi ser en betraktelig økning i turisme, og utvikler stadig vårt eget aktivitetstil bud i tillegg til at vi har tett samarbeid med en rekke lokale tilbydere. Etter at

vi også har fått ferdig vårt nye leke land og velværeanlegg, har vi blitt et komplett resorthotell. Det har også gitt tydelige utslag på besøkstallene. I 2016 hadde hotellet 190 personer på lønningslista, og passerte 103 millioner kroner i om setning. – Sist sommer opplevde vi at mange gjester forlenget sitt opphold hos oss med tre-fire døgn, og det er et tydelig tegn på at vi har lyktes. Vi er stolte over å kunne bidra til å vise frem Røros fra sin beste side, avslutter en fornøyd Arne Sætereng.

NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN

BYGGER FØLELSEN AV RØROS

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Galleri Galåen

Bergstadens historie er med i tankene til Johan Kjellmark AS under hvert eneste byggeprosjekt. De vil gi deg følelsen av Røros.

Daglig leder Trond Ole Schjølberg

Betongkledde vegger, dempet belysing og dampen fra vann. Det er som om du er i en fjellgrotte – en underjordisk katedral – og at stillheten hvisker deg i øret: «Kom inn, og slapp av». Hentet inspirasjon fra gruvene Arkitektene og entreprenørene fra Johan Kjellmark AS står bak det som er blitt selve juvelen i Røros Hotell: Den nye spa- og velværeavdelingen. Inspirasjonen har byggefirmaet hentet fra gruvedriften på Røros, og ærlige materialer som rå betong og brent tre er byggeklossene. – De som kommer inn hit skal merke at de er på Røros, sier Trond Ole Schjølberg, daglig leder i Johan Kjellmark.

Foto: Røros Hotell/Tom Gustavsen

Bygget oppleves innenfra og ut, der få, men nøye utvalgte lysåpninger skaper rammer til kulturlandskapet utenfor.

Foto: Røros Hotell/Tom Gustavsen

Balansegangen Det startet med tømmermesteren Johan og byggingen av ei hytte i Rugldalen. Nå, nesten 70 år etter, er Johan Kjellmark en av regionens største byggefirmaer, som gjør alt fra å bytte dørlåser til å reise kraftanlegg. Å være mester på byggevern og tradisjon er viktig når oppgaven din er å bygge Rørosregionen. – Vi har hjertet i Røros, og vil ta vare på tradisjonene som skaper det helt spesielle miljøet. Samtidig må vi være kreative og nytenkende for å hevde oss. Vi jobber alltid beinhardt for den balansegangen, sier Schjølberg. En moderne senior Ja, for mye har skjedd siden hytte

Inngangen til badeanlegget går via en betongsjakt som forsterker følelsen av å bevege seg under jorden. Her møtes du av store, røffe betongflater, en annen temperatur og spesiell akustikk.

byggingen på Rugldalen. Johan Kjellmark har blant annet etablert sin egen prosjekteringsavdeling. Etter å ha hatt eksperter på bygging i betong, mur, flis og alle former for tre i en årrekke, har de nå egne arkitekter på heltid i tillegg. Med det er det enda enklere å finne balansen Schjølberg snakker om. – Et eksempel er fritidsboligene i Kjerkgårdshagan like ved Røros Hotell. De 29 topp moderne leilighetene er bygd i tre med torv på taket. Tradisjonen er beholdt, selv om vi ikke lager kulisser fra 1600-tallet, sier Schjølberg.

I tillegg til å ha en egen betongfabrikk i Røros, etablerte selskapet for to år siden en elementfabrikk for å bygge egne bygningselementer til hus. Mer og mer av produksjonen i bransjen skjer i fabrikk, og Johan Kjellmark vil følge utviklingen: – For selv om vi har vært i gamet lenge, må vi fornye oss. Johan Kjellmark vil være en ung 70-åring.

NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN

I 2016 ble Røros kåret til Norges Kulturkommune for femte året på rad. Det er alltid et eller annet arrangement som foregår, som tiltrekker seg små og store fra inn- og utland.

MODEN OG MODERNE 175-ÅRING

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Rob Veldhuis

Et stort antall bedrifter har blitt stiftet, en mengde sparekontoer er opprettet, og tusenvis av boligdrømmer er oppfylt. RørosBanken lover å ta tak for næringslivet og privatpersoner i minst 175 år til.

Røros kirke — også kalt Bergstadens Ziir — er selve symbolet på Røros.

RørosBanken feirer 175 år som støtte spiller for barn og voksne – små bedrifter og store selskaper. Med det er sparebanken i fjellregionen en av Norges eldste som fremdeles er i live. I fødeåret 1842 hadde banken åpent kun to dager, og fikk totalt 56 kunder. 25 år etter, markerte de at prøvetiden var over, og banksjefen kunne juble over en forvaltningskapital på 40 000 spesidaler. Det gikk så det suste i årene som fulgte: Som 50-åring feiret RørosBanken sitt siste år med sekssifret antall kroner i forvaltningskapital. Allerede på denne tiden var en av bankens viktigste oppgaver å gi tilbake til samfunnet, og 75-årsjubileet ble markert med å gi 35 000 kroner til nytt sykehus på Røros.

Foto: Rob Veldhuis

Innen 100-årsdagen hadde Røros Banken gjennom levetiden gitt totalt 350 000 kroner til lokalsamfunnet. Sparringspartner Det er snakk om litt andre summer i dag. De siste 10 årene har 175-åringen gitt bort 40 millioner kroner i gaver og stipender, blant annet ved å sponse begivenheter som Femundløpet, Røros martnan og Vinterfestspill i Bergstaden. – Nye kjøpsløsninger, mobilbank og medlemskapet i Eika-systemet, er blant milepælene de siste 25 årene. Samtidig som RørosBanken har fått nytt liv med moderne teknologi, har vi tatt vare på den viktigste oppgaven, nemlig å gi råd og være en sparringspartner.

Det sier Ingrid Brynhildsvoll Svendsen, markeds- og salgsleder i RørosBanken. – Vi er tilgjengelige for folket i de større livshendelsene. Som når du skal kjøpe ditt første hjem, eller når du plutselig arver. Eller når det begynner å butte imot for bedriften din, og når firmaet må fornyes. RørosBanken er stedet du går til, sier Svendsen. Lager folkefester Men enkelte ganger må RørosBanken komme til deg. Reising er en del av hverdagen til bankrådgiverne, når over halvparten av de 13 000 bedriftsog privatkundene bor utenfor fjell regionen. Mange holder til på Østlan det, og RørosBanken åpnet derfor filial i Oslo for ti år siden.

Men du må til Røros for å ta del i 175-årsmarkeringen. Banken lover flere folkefester, blant annet i mai når lag og foreninger skal hedres, og i oktober når det blir moro i forbindelse med Sparebankuka. I november, på selve bursdagen, blir det naturligvis storslått feiring, i tillegg til at næringslivet skal få sin egen fest i løpet av året. – Vi vil vise at vi står ved folkets side. Og at vi skal gjøre det i 175 år til – minst, sier Svendsen.

NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN

Foto: Tor Orset

Barens nye look er industriell og røff og trekker både rørosinger og tilreisende til tappekranene.

Skanckebua i ny festdrakt Etter at Skanckebua var tilnærmet uforandret i 18 år, var det på tide med en skikkelig oppgradering. Ut med gammelt inventar, ødelagte gulv og slitne vegger – inn med nytt liv og et friskt konsept. 84

NÆRING I MIDT-NORGE

Bergstadens Hotel har lagt ned mye tid og penger i å pusse Skanckebua, som er én av deres sju serveringssteder. – Det var viktig med et løft for egen bedrift, men også for Røros som et attraktivt sted for uteliv. Folk kommer ikke til Røros på grunn av én restaurant eller én butikk. De kommer for hel heten, sier Kenneth Ericson. Smakebiter av England, Japan og Mexico Han er hotelldirektør ved Bergstadens Hotel sammen med søskenbarnet Jonas Ericson. Før de unge hotelldirektørene i fjor vår startet oppgraderingen av serveringsstedet midt i Kjerkgata, bestemte de seg for å gjøre noe som ikke var gjort i Røros tidligere. Det endte med at de hentet hjem japansk

Foto: Tor Orset

Bildetekst. Ullum eumquam, volorem id essequiatias quibusa conse et aut odia etur sitiasp erspid ea nia corumen

Foto: Tor Orset

Skanckebua ligger midt i Røros sentrum og er godt synlig i bybildet. Også fasaden er pusset opp, blant annet med nye skilter.

Foto: Tor Orset

Vinkjelleren er innredet med langbord og benker i samme rustikke stil som baren, og kan leies av både bedrifter og privatpersoner.

Det er travelt og alltid hyggelig ved tappekranene på Skanckebua.

Foto: Tor Orset

kultur, og ansatte en sushikokk med 16 års erfaring fra hele verden. Etter noen måneder har han bidratt til å gjøre rå fisk til en folkefavoritt i Bergstaden. Selve arbeidet med lokalene var ferdig på tampen av november 2016. Det som tidligere var litt upersonlig og åpent, er nå varmt og intimt, med inspirasjon fra britiske puber. I tillegg til japansk mat, serverer de alt fra meksikanske små retter til saftige burgere, akkompagnert med livemusikk i helgene. – Prisene minner fint lite om «fine dining», men folk kler seg gjerne pent når de kommer hit. Samtidig var det viktig for oss å lage et lokale for store grupper og festlige lag, men også for dem som vil hygge seg alene, sier Ericson.

Det er ikke bare lokalene som er pusset opp, også menyen har fått seg en real makeover. Rettene er internasjonale, råvarene kortreiste.

Familiedrevet hotell Foruten et lite opphold for noen år siden, har Bergstaden Hotel vært drevet av familien til Kenneth og Jonas i en årrekke. Fetterne er fjerde generasjon hotelldrivere. – Da jeg fikk være med på ferieturer som liten, var jeg alltid mest opptatt av restaurantene og hotellene. Det har vel

alltid ligget i kortene at jeg kom til å ende opp i hotellbransjen, og at Røros ble stedet, sier Kenneth Ericson. Og selv om den nye Skanckebua byr på smaker og stemninger fra andre verdenshjørner, lover han at lokale tradisjoner fortsatt vil sitte i veggene – og i ganene: – Kortreiste råvarer vil alltid være en viktig del av Skanckebua.

NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN

Våre montører opererer både høyt og lavt. Her bygges trådløst nett for Infonett der vi kan tilby inntil 36 Mb/s i hastighet.

TRYGGHET I ALLE LEDD Røros E-verk skal omorganisere seg og stake ut en ny kurs. Mye skal endres, men det skal ikke gå på bekostning av tryggheten selskapet gir til sine 11 000 kunder. 86

NÆRING I MIDT-NORGE

Det er fort gjort å lene seg tilbake når utviklingen er positiv. Å fortsette i det gamle sporet, fordi det helt sikkert vil gå bra. Å gjøre ting på samme måte som før, fordi slik har det alltid blitt gjort. – Det er i gode tider at endringer må gjøres, fastslår administrerende direktør i Infonett Røros, Arne Horten. Datterselskapet til Røros E-verk feiret 15 års jubileum i 2016. Siden opp starten har de hatt sammenhengende vekst i omsetning, og passerte i fjor 50 millioner kroner. Mer enn bredbånd og strøm – Vi konkurrerer mot svære nasjonale konsern, og for ikke å havne bakpå må vi alltid utvikle oss. Nå vil vi snu den gamle kulturen, hvor strøm- og bred-

Foto: Form til Fjells

Foto: Klaus Jensvold

Effektiv drift i kjølig klima: Infonett leverer servertjenester fra eget serverrom på Røros.

båndsleveranser har vært det viktigste. Vi må levere flere produkter for å være relevante for kundene i tiden fremover, sier Horten. I strategiprosessen har selskapet derfor jobbet med å forme en ny lederrolle: Stilling som ansvarlig for forretnings utvikling og marked i konsernet. – Konsernet leverer bredbånd til omtrent 5000 kunder, og strøm til cirka 6000. Vi har en spennende kunde portefølje å ta oss av, men ser at vi må levere mer enn internett og elektrisitet. Hvilke produkter er ikke godt å si ennå. Det er dette den nye forretningsutvikleren skal få bryne seg på, sier Horten. – Vi må bygge sterkere relasjoner til kundene, gjennom nye produkter og tjenester, slik at vi sikrer fortsatt lojalitet. Konsernet er i dag en total-

leverandør; vi har strømsalg, nett avdeling, installasjon av sterkstrøm og svakstrøm. Vi er også serverleverandør og vi tilbyr bredbåndsleveranser. Denne helheten skal vi benytte til vår videreutvikling. Kundene skal møte kjentfolk Trygghet og nærhet til kunde har alltid vært viktig for Røros E-verk, også da Infonett bygde et nytt serverrom for vel fem år siden. Serverrommet tar vare på bedriftskritisk materiale, samtidig som det sørger for at selskapene har alt de trenger på skrivebordet hver eneste dag. – Røros er det perfekte sted for et serverrom. Jo kaldere det er, dess mindre energi krever det. Så langt får 35 bedrifter trygghet ved hjelp av Norges høystliggende serverrom, sier Horten.

Foto: Jon Indset

Foto: Lars Hofstad

Utvidelse av nett: ny transformator stasjon under montering.

Installasjonsavdelingen i konsernet utfører mange oppdrag med Røros som utgangspunkt.

På lik linje med de private kundene, holder de fleste bedriftskundene til i Rørosregionen. Men kundenettverket vokser stadig, og strekker seg nå fra Sogn og Fjordane til Nordland. Uansett hvem kundene er og hvor de holder til, skal de tas vare på av trygge stemmer og kjente ansikter. – De skal bli møtt av Anne Lena, Anders, Marit eller Erlend, enten det er snakk om salg, installasjon, service eller oppfølging, sier Horten.

NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN

Røroshytta AS samarbeider tett med flere lokale entreprenører når de setter opp sine hytter. Her er samarbeids partnerne i AJ Sandnes Bygg AS i full sving med en hyttemontasje.

MED HISTORIE I VEGGENE

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Røroshytta AS

Med robuste tømmer stokker og torv på taket, er stemningen i hyttene fra Røroshytta AS som hentet fra fortellingene til Asbjørnsen og Moe. Men funksjonaliteten og de moderne byggeteknikkene er tuftet på noe helt annet enn eventyr.

Daglig leder Rune Høistad

Hva er en perfekt tømmerhytte? Noen fristes av luksus, andre av ei lita bu. For noen ligger den på høyfjellet. For andre i skjul under grantrærne i skogen. Felles for de fleste er at hytta bør være koselig, funksjonell – og ikke minst tett. Røroshytta begynte sin hytteproduksjon med tradisjonell håndlaft på starten av 1960-tallet, og har siden den gang utviklet byggeteknikker og kvalitet i henhold til nye tekniske krav. I dag er det derfor industriell produksjon av laftet tømmer som gjelder, men den lange handverkserfaringen er likevel viktig: – Vi er opptatt av å ta vare på den gamle byggeskikken fra Rørosområdet. Samtidig må vi bruke moderne produksjonsløsninger som

Foto: Røroshytta AS

Laftede hytter skaper sjel og atmos fære.

Oppstue-modell med tradisjonelle vinduer.

Smartlaft-modell med moderne vinduer.

sikrer tette lafteknuter som tåler selv de mest værharde områdene, fastslår daglig leder i Røroshytta AS, Rune Høistad.

Lafteknuten stenger vann ute, sørger for god luftveksling og bidrar samtidig til at hyttene holder godt på varmen. – Vi er glade for å bidra til at laftede hytter ikke er en like stor «energi versting» som tidligere. Energikrav og miljø blir bare viktigere og viktigere i årene som kommer, og Røroshytta vil være et hestehode foran de fleste på dette området, sier Høistad.

Hyttetrendene har forandret seg i takt med at Røroshytta har skiftet eiere og blitt mer moderne, forklarer Høistad:

Forsket på byggeteknikker Skjerpende energikrav og nye standarder har skapt utfordringer for dem som driver med tradisjonell lafteteknikk. Et samarbeid med forskere fra SINTEF var derfor avgjørende for at Røroshytta kunne fortsette å levere solide tømmerhytter. – Sammen med forskerne jobbet vi for å finne den tetteste og mest stabile lafteknuten. Spenningen var stor da knuten vi kom frem til skulle testes for første gang, sier Høistad. Resultatene ble imidlertid svært gode:

Bruker lokale håndverkere For seks år siden fikk Røroshytta nye eiere: Saltdalshytta – Norges største hytteprodusent, som bygger totalt 500 hytter per år. Røroshytta er et datter selskap med ti ansatte, som vil omsette for rundt 45 millioner kroner i år.

– Den største endringen de siste fem årene er at selvbyggeren nesten er borte. Kundene vil sette nøkkelen i døra på en fiks ferdig hytte. Og det vil vi selvsagt hjelpe med. Vi produserer hyttene her på fabrikken i Røros, og samarbeider deretter med flere lokale entreprenører vi stoler på i byggeprosessene rundt om i den norske fjellheimen, avslutter daglig leder Rune Høistad.

NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN

TIL KAMP FOR HOLTÅLEN Haltdalen Sparebank søker lokale bedrifter som vil spille på lag med dem. Hvorfor? Fordi folk som vanligvis bare passerer Holtålen, skal ha grunn til å tråkke på bremsen. 90

NÆRING I MIDT-NORGE

Du har sikkert hørt om Den Gyldne Omvei – veistrekningen i Inderøy som folk fra fjern og nær gledelig tar seg tid til å kjøre, for å få påfyll av mat, kunst og kultur. Banksjefen i Haltdalen Spare bank, Jostein Hanssen, vil at Holtålen skal bli et like naturlig stoppested. Fjellkommunen ble til på 70-tallet, da landbruksbygda Haltdalen og gruve samfunnet Ålen ble slått sammen. I dag består næringslivet stort sett av bønder, håndverkere og aktører innen handel og service. De fleste bedriftene er små, men til gjengjeld er antallet aktører mange og stå-på-viljen blant dem stor.

Foto: Edel Mari Halseth

Lokalpatriot og banksjef i Haltdalen Sparebank, Jostein Hanssen, tror økt samarbeid mellom lokale bedrifter er nøkkelen for å oppnå vekst og utvikling i kommunen. Og i denne prosessen ønsker banken å være et naturlig knutepunkt.

– Vi har arbeidsviljen, vi har landskapet og vi har matkulturen med produksjon av grønnsaker og foredling av kjøtt. Vi trenger ikke hente inn så mye nytt for å lykkes. Men vi kunne nok vært bedre på samarbeid, fastslår banksjefen. Banken er den første til å innta banen. Banken som knutepunkt For å posisjonere seg som en region med kortreist mat, er det ikke nok at hver enkelt bonde og bedrift står på alene. Det er heller ikke nok at den lokale banken kun opptrer som en finansiell bidragsyter, mener bank sjefen.

– Haltdalen Sparebank kan skaffe kom petanse til bedriftene, hjelpe til med merkevarebygging, være rådgivere og arrangere temakvelder, fagsamlinger og idédugnader. Samspill er viktig, og vi ønsker å være et knutepunkt, sier han. – Gled deg over naboens suksess Sammen med kollegene i Haltdalen Sparebank farter banksjefen ofte rundt i bankens nærområde, som er Holtålen og øvre del av Gauldal kommune. Men besøk til samarbeidspartnere i andre regioner er også gull verdt. Inspirasjon og kunnskap blir nemlig med hjem igjen.

– Det er viktig for oss å lære hvordan andre tenker, sier Hanssen, og under streker viktigheten av samarbeidet med Rørosregionen Næringshage og medlemskapet Næringsforeningen i Trondheimsregionen. – Det er særlig én ting jeg har lært: Hvis du lykkes, må du jobbe for at også bonden på nabogården får suksess. Vi må skape noe sammen for at flere skal velge å svinge av fra fylkesvei 30, og vende nesen mot Holtålen!

NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN Foto: Einar Langeng

Bergstaden Bygg sine 12 medarbeidere tar på seg et bredt spekter av byggeoppdrag. Her ser vi en selvtegnet, nyoppført enebolig på Nesvolden mellom Ålen og Røros.

Med trivsel som viktigste byggekloss Tre mann, to mål: Å bygge hus av kvalitet og en arbeidsplass å trives på. Slik ble Bergstaden Bygg AS født. 92

NÆRING I MIDT-NORGE

Det var en helt vanlig oktoberdag for Holtålen-bedriften Bergstaden Bygg AS. Tiden før kulda setter inn er som vanlig travel, med flere hus- og hytteprosjekter over hele Fjellregionen. Daglig leder, Magnus Jensås, tilbringer tid på kontoret mellom slagene. I postkassen finner han et brev, med noe han tror er reklame. Det havner derfor rett i søpla. – Noen dager senere leste jeg om Gaselle-kåringen til Dagens Næringsliv i media. Jeg kjente igjen «reklamen» vi hadde fått, og innså at det var en kunngjøring. Vi var kåret til Gaselle-bedrift, sier Jensås med et smil. Doblet omsetningen på fire år En Gaselle er en lønnsom norsk bedrift som har vokst i raskt tempo. Dette

Foto: ???

Foto: Hans Jørgen Holden

Foto: Einar Langeng

Her er gangen i et eldre trønderlån på Singsås ferdig oppusset. Bildetekst. Ullum eumquam, volorem id essequiatias quibusa conse et aut odia etur sitiasp erspid ea nia corumen Foto: Hans Jørgen Holden Foto: Ivar Langeng

Detaljbilde fra en en større nyoppført hytte ved Pinsti på Røros.

er beskrivelsen på Bergstaden Bygg. Allerede i oppstartsåret 2012 omsatte Jensås og hans to makkere for over 2,8 millioner kroner. Fire år etter hadde de 12 millioner kroner i omsetning. Det var Jensås som fikk ideen til Bergstaden Bygg, og han visste med en gang hvem han ville jobbe sammen med: Den erfarne tømreren Per Langeng. En trivelig kar, og erfaren husbygger. Men dessverre var han noe skeptisk til Jensås sitt forslag. – Per trivdes med enkeltmannsforetaket sitt, og likte ikke tanken på papir arbeidet som følger med et aksje selskap, forklarer Jensås. Han fikk likevel overtalt ham til å bli hans nye kollega og medeier i bedriften.

Sjelfull restaurering av Meltems Restaurant og Pizzeria i Ålen.

Kort tid etter fikk de med seg Ivar Langeng på laget, en unggutt som akkurat var ferdig utdannet teknisk ingeniør og byggmester. Starter arbeidsuka med et smil – Det ble en del overtid det første året, humrer Jensås. Ja, oppdragene hopet seg opp for det nyoppstartede firmaet. Dagene gikk med til hus- og hyttebygging – kveldene til kontorarbeid. Staben måtte vokse for at dagene skulle gå rundt. Mens omsetningen er doblet siden oppstarten, er antall ansatte firedoblet. I dag har Bergstaden Bygg 12 med arbeidere, både ingeniører og tømrere. En styrket stab er særlig viktig, nå som firmaet har signert samarbeidsavtale med Overhalla Hus AS. Med det vil

ordreblokka være fyldig i lang tid fremover. Trivsel har vært den viktigste bygge klossen for Bergstaden Bygg, sier Jensås: – Hvis vi som jobber i firmaet står opp hver mandag med et smil, vil det raskt vises på resultatene.

NÆRING I MIDT-NORGE

RØROSREGIONEN

Norconsults avdeling i Os tilbyr rådgivningstjenester innen de fleste byggog anleggsfag, samt VVS og landmåling over hele landet. Her står 16 av de 18 ansatte oppstilt på kontortrappa – en positiv og kunnskapsrik gjeng.

SPENNENDE JOBBMULIGHET I OS

NÆRING I MIDT-NORGE

Foto: Røroshytta AS

Norconsults avdeling i fjellbygda Os ved Røros, leter nå etter nye, dyktige medarbeidere. Gjennom små og store oppdrag over hele landet, kan de tilby en svært variert og spennende jobbhverdag. I tillegg ønsker de velkommen til ei naturskjønn fjellbygd der man velger pulsen selv.

Kontorsjef Dag Meli

Fjellbygda Os er kommunesenteret i Os kommune, og ligger helt nord i Østerdalen i Hedmark fylke, kun en 15 minutters kjøretur fra Røros. Bygda inngår i det som kalles «Rørosregionen» – en region som blir stadig mer attraktiv, både som turistdestinasjon og bosted. Mye av grunnen til det er trolig en kombinasjon av nærhet til naturen og de fleste friluftsaktiviteter, et godt skole- og barnehagetilbud, og ikke minst nærheten til kulturtilbud og flyplass på Røros, samt et bredt handelstilbud på Tynset. I tillegg finnes det mange spennende arbeidsplasser, også for høyt utdannede ingeniører. Givende jobb og lavere puls – Jeg er heldig som har mulighet til å flytte hjem igjen uten å måtte gi avkall på en spennende og givende jobb. I kombinasjon med lavere puls og mer

Foto: Henrik Opaker

fritid, ble dette en perfekt løsning for min del, sier Gøran Sæther.

solid, tverrfaglig miljø rundt meg, sier Bakkeng.

26-åringen er sivilingeniør innen byggteknikk, og har arbeidet i Trondheim de siste årene. Der har han vært med på samfunnsplanlegging og prosjektering for store kunder over hele landet. Det samme gjør han også nå, etter at han fikk jobb hos Norconsult i hjembygda Os i Nord-Østerdalen.

– Trenger flere kloke hoder Idyllen i Os og Rørosregionen var også en av grunnene til at Dag Meli og Bjørn Fredheim tok med ingeniørkontoret fra Trondheim til Os i 1996. Oppstartsårene var tøffe, men etter å ha bygd stein på stein, ble selskapet såpass stort og attraktivt at det ble kjøpt opp av Norconsult-konsernet for tre år siden.

Kollega Mads Bakkeng har jobbet både i Trondheim og Oslo etter at han var ferdig utdannet sivilingeniør innen varme-, ventilasjon- og sanitærteknikk ved NTNU. Veien tilbake til Os var kort da 30-åringen fikk jobbtilbud fra Norconsult. – En god og attraktiv arbeidsplass betyr alt for valg av bosted. I Norconsult har jeg varierte arbeidsdager og et

Foto: Tor Gundersen

Norconsults Børge Tronsaune, er her i ferd med å utføre grensemerking for vernede områder i Hedmark, på opp drag fra Fylkesmannen i Hedmark.

– Vi arbeider hver dag for å bidra til lokal, regional og nasjonal samfunnsutvikling, enten vi utfører prosjektering for et eiendomsselskap i Oslo, eller gir rådgivning til en gårdbruker i Røros. Og vi trenger flere kloke hoder med på laget. Vi oppfordrer alle interesserte til å ta kontakt med oss, avslutter Meli.

I dag tilbyr bedriftens 18 ansatte rådgivningstjenester innen de fleste byggog anleggsfag, samt VVS og landmåling. De er også et av få rådgivende ingeniørkontorer med statlig tillatelse til å fly sin egen landmålingsdrone. Grunnet økt oppdragsmengde, er daglig leder Dag Meli nå på utkikk etter enda flere medarbeidere. NÆRING I MIDT-NORGE

BEDRIFTER SOM SATSER I Os har vi et næringsliv med vilje til å sikte høyt og evne til å nå langt. I regionen finnes det jobber for enhver smak. Trives du best med å ha det oversiktlig og forutsigbart, har vi jobber for deg. Trenger du en kraftigere puls i et internasjonalt miljø med faglige utfordringer, trenger vi deg også.

VELG PULSEN SJØL

I OS FÅR DU TID TIL LIVET, OG HOS OSS FORSVINNER HVERKEN STORE ELLER SMÅ I MENGDEN.

VIL DU FLYTTE TIL OS? Vi hjelper deg gjerne! Du finner mye informasjon om livet i Os på

WWW.VEKSTIOS.NO facebook.com/vekstios Telefon 926 57 906

NÆRINGSFORUM I FJELLREGIONEN skal bidra til vekst, utvikling og etableringslyst for næringslivet i Fjellregionens åtte kommuner: Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Rendalen og Folldal.

Hva gjør Næringsforum i Fjellregionen for deg og din bedrift ? FORBEDRE FLYTILBUDET T/R RØROS-OSLO Gjennom deltagelse i Flyplassutvalget har vi lykkes med å sikre et godt rutetilbud optimalisert for næringslivet. I år er det også satt opp ekstraavganger både til Julemarkedet og Martnan på Røros.

ARRANGERE GJESTEBUD For å få økt fokus på tettstedsutvikling og nødvendig tilrettelegging av næringsarealer, er NiF i ferd med å ta initiativ til å arrangere gjestebud for Tynset.

BYGGE UT RV3 Vi har påvirket at breddeutvidelse på RV3 er prioritert og jobber tungt for å framskyve planprogrammet for utbedring av Lonåsen.

GJENNOMFØRE UTVIKLINGSPROSJEKT Ti bedrifter fra tre kommuner deltar i utviklingsprosjektet Vekst2020 med ambisjoner om solid vekst fram mot 2020. Her handler det om å gå fra KM til VM!

UTVIKLE RØROSBANEN Jobber med å forbedre det totale tilbudet på Rørosbanen ved bedre infrastruktur som flere krysningspunkt og elektrifisering, samt optimale avganger og trafikktilbud.

LAGE MØTEPLASSER FOR NETTVERKSBYGGING Vilje&Vekst er regionens konferansemøteplass for et bredt og variert næringsliv. Vi har jobbet med å endre samarbeidsform og finansieringsmodell for gjennomføring av arrangementet i 2017.

SKAPE NÆRINGSVENNLIGE KOMMUNER Påvirke mer offensivt kommunalt næringsarbeid, og utvikling av hensiksmessige næringsarealer i alle kommunene. NiF ønsker å komme i dialog med kommunene og initiere en offentlig debatt.

ORGANSIERE REGIONENS NÆRINGSARBEID Bidrar aktivt i prosessen rundt organisering av næringsarbeidet i regionen for å skape mer effektiv næringsutvikling og bedre samhandling mellom aktørene.

Styret i NiF 2015-2016:

Arne Horten

Maren Todal

Torbjørn Iversen

Arne Støholen

Kristin Aas-Berntsen

Kristin Siksjø

Jakob Nordstad

Brenner for lønnsom vekst i næringslivet gjennom utviklingsprosjektet Vekst2020 og har en ekstra interesse i forum for RV3 og mye mer.

Spesielt interessert i å skape møteplass for nettverksbygging, og faglig utvikling og inspirasjon på konferansen Vilje&Vekst. Fokus på økt synlighet av NiF fremover.

Sterkt engasjert i å for å forbedre regionens rammevilkår. Er næringspolitisk talerør ovenfor myndighetene i flyplassaken.

Jobber for å forbedre regionens rammevilkår som næringspolitisk talerør ovenfor myndighetene ift. Rørosbanen.

Motiveres av å fremme entreprenørskap gjennom å koble skole og næringsliv, og er også aktiv i gjennomføringen av Vilje&Vekst.

Har et stort engasjement for samarbeid på tvers av bransjer og jobber generelt med utvikling av næringslivet i Fjellregionen.

Er opptatt av å knytte primærnæringa tettere opp mot videreutvikling av næringslivet. Er også ansvarlig for å arrangere arealgjestebud på Tynset.

Vær en del av et viktig fellesskap Bred tilslutning fra alle deler av næringslivet styrker gjennomslagskraften i aktuelle saker. http://www.fjellforum.org/medlemmer/blimedlem.html

1 - 5 årsverk kr 2.000

6-29 årsverk kr 5.000

30+ årsverk kr 9.000

Personlig medlemskap kr 500

HVOR SKAL SLIPSNÅLA FESTES?

LÆR OM DETTE OG MER HOS MANNUAL mannual.no

Morsomme T-skjorter kun for genier

detnorskeplagg.no alternativt: ingenior.detnorskeplagg.no

NÆRING - I NORD

Følg Det norske plagg på Facebook for å alltid være oppdatert på nyheter og tilbud fra hele Norges T-skjortesjappe.

Kosmos mediarkiv bildebyrĂĽ: Unik og eksklusiv samling norsktematiske bilder, filmklipp og designelementer

mediarkiv.no

NĂ&#x2020;RING I MIDT-NORGE