Issuu on Google+

NaIrg8S Handelsb酶yskoIe ..".,.

t It

,

sur. 1993

.N'

i 路...l 路. l 路

1>' :~,


annonse

annonse

En attraktiv arbeidsplass for sivlløkonomer Arthur Andersen & Co. ble startet i Chicago aven utvandret nordmann og er i dag et av verdens største firmaer innen revisjon og økonomisk rådgi ·m ing. Arthur Andersen-familien omfatter i tillegg til Arthur Andersen & Co. også Andersen Consulting og Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. ANS. Arthur Andersen & CO.'s globale organ isasjon o mfa tter et verdensom,pennende nett av selv:,rendig utøvende selskaper. De enkelte Arthur Andersen & Co. selskapene er organisert og tilbyr de samme tjenester som Arthur Andersen & Co., Norge. Samtlige firmaer har inngått gjensidige avtaler hvor det er lagt grunnlag for et utstrakt og nært samarbeid . En avtale hjemler bruk av navnet Arthur Andersen & Co. og er inngått med Arthur Andersen & Co. S.c., Geneve, Sveits. Det sistnevnte firma forestår koordinering av opplæring, metodeutvikling, forskning og br;jDsjespesialisering. Her i Norge er Arthur Andersen & Co. de siste år blitt et av de største i bransjen. Med egne kontorer i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger har firmaet rimelig god dekning på landsbasis . Imidlertid kan det ofte være behov for å være representert også andre steder i vårt vidstrakte land. Derfor ble det inngått samarbeidsavtaler med Andersens Revisjonsbyrå på Hamar, Statsautorisert revisor Terje Bjerkan i Stryn og Jensen & Co. ANS i Tromsø. Revisjonsvirksomheten har ca. 200 ansatte. Av disse er over 70 siviløkonomer fra NHH . Et tilsvarende antall siviløkonomer er ansatt i Andersen C onsultin g. Svært ra bedrifter i Norge kan smykke

seg med så mange innehavere at tittelen Siv. øk. NHH. Arthur Andersen & Co. tilbyr i tillegg til revisjonstjenester en rekke tjenester innen finansiell og økonomisk rådgivning. Disse tjenestene har sitt naturlige utspring i våre revisorers solide kunnskaper innen regnskap, økonomisk analyse, skatterett og selskapsrett. Våre oppdragsgivere kan være den eller de bedrifter som skal analyseres, men det kan også være potensielle investorer, nåvæl";ende eiere, banker, ~edittinstitusjoner, andre långivere, samarbeidspartnere, etc. Utførelsen vil ofte foregå i nært samarbeid med spesialister fra andre fagområder og stiller derfor store krav til tverrfaglig innsikt og kommunikasjon . På bakgrunn av den stadig større betydningen kapitalmarkedene har fått, etablerte vi i 1990 en egen finansavdeling. I løpet av den tiden gruppen har vært i funksjon har den hatt en rekke oppdrag innen rådgivning for bedrifter som har vært ute med kapital prospekter og børsintroduksjoner både i Norge, Europa og USA, finansiell rådgivning til bedrifter om finansmarkedene både i Norge og utlandet i tillegg til evaluering av strategiske satsinger. Avdelingen har gjennomført betydelige oppdrag i tilknytning til finanskrisen i både Norge og Sverige. Våre rundt 800 faste revisjonsoppdrag dekker et vidt område og gir våre medarbeidere muligheter for en allsidig praksis. Vi har bevisst lagt vekt på å betjene større virksomheter med krav til høy kompetanse innen våre fagområder. Arthur Andersen & Co. reviderer ca. halvparten av de største selskapene på Oslo Børs. Blant våre klienter

finner vi i tillegg en rekke større og mellomstore norske industri-, shipping-, handels-, service-, og bankvirksomheter. Vi har også vært involvert i en rekke av den senere tids gjennomførte og planlagte reorganiseringer av større offentlige virksomheter. Vi tror at det er større reelle forskjeller mellom norske revisjonsfirmaer enn det presentasjoner kan gi uttrykk for. Arthur Andersen & Co. bruker langt større ressurser på opplæring enn noe annet firma. De første 5 årene benytter vi ca. 1.000 timer på opplæring av våre ansatte. Både opplæring og arbeidsmetoder er systematiske med krav til løpende fee4back' fra. overOcdn!!de.'-j(arrieremulighetene er nteger.goHe. Gjennom vår klientmasse og st(lfk~ -inr{jrnasjonale tilknytning ligger vi på de fleste o~;åd~r' i' rorkant av den faglige utviklingen . Vi er også ste rkt representert i det norske faglige miljøet gjennom Regnskapsstiftelsen, Norske Statsautoriserte Revisorers Forening, Siviløkonomforeningen og Regnskapslovutvalget. Arthur Andersen & Co. er stadig på jakt etter dyktige og ambisiøse folk fra NHH . Kanskje dette kan være av interesse for deg?

Torsdag 16. september 1993 kl. 18.30 kommer Arthur Andersen & Co. til SAS-Btyggen for å presentere sin virksomhet innen revisjon og rådgivning. Etter presentasjonen vil det bli en enkel servering. Alle interesserte er hjertelig velkommen. Påmelding skjer på liste opphengt på NHH.

Arthur Andersen & Co. yter tjenester innen revisjon og økonomisk rådgivning . Flertallet av våre 200 ansatte er utdannet som siviløkonomer. Konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi tilbys gjennom vårt søsterselskap Andersen Consulting. Spesialisert skatterådgivning tilbys gjenllom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. Samlet er vi ca. 500 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

ARTHUR

ANDERSEN ARTHUR ANDERSEN &

Co

se

Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co.'s internasjonale organisasjon som teller ca. 66.000 personer. Våre ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, bygget opp gjel/110m et systematisert, illtemasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse på varierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning . Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon , fisjon, verdivurderinger, oppkjøp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt. revisjon. økonomi og finans . Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte bØrsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping. Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, b0r, nfJtcrle og internasjonale sclskapc-r.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede . . og har etomfattende progranl for faglig videreutvikling. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og ved våre kurssentre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Olve Gravråk/Anita Roarsen om du ønsker flere opplysninger. _ Art~ur

Andersen & Co. Drammensv. 134 PB 228 - Skøyen 0212 Oslo Tlf: 22928000


4

Lederside 5 Leserbrev 6 Styreside

7

Jobbsenter NHH & dette ~ evt&it:U;fwunidfing?

SNybygget ~ gåJi fialvpætWt rut .N~JudmJme nred ~ ~jJ&? ;04 eJi ~-"t en

nrenituJ nred alt

9 Hei og ho, vi drar til Mexico 1 O Postkort aus deutschland 12 Henrik Ibsen foJt 9Jwæ kquila CUJ flafdutJ2

SlJØIJæ fuvt uæd pd ~~ (9-'} lian fuvt tnIJe å ~

!Æetvti& :JlM,en må alL cM, ififæ ~fu, nred !Æetvti& :JlMm.. fi~ten J-øIuuuI Væ fuvt ffimåpnd d,en tifle øl- Off ~Jum i 93øtgm,

1 3 -1 7

Valgbulle!

-.-_.

Vdg&d& fiæt lJCØd i lWntafd med fetWæ ftta ~ ~~le pmttiøt.. :Jlm?m ftwøt ~t uilfuVt, foJt ~1udmtene? (9-'} fwa fUut uafLj-

~fWt, fiJtanli aææthtåt ~ om ~~mdget -93?

er UKEN? 1S Hvor :Jloa Wtioøt, uIæMJpæt med? 93liJi det 4l1:KE.N i 1994?

19U~~!!:n

22 Den store heimkomsten btmuJt 23 på den upopulære side 24 Bullekultur. 26 Markedet for de svartkledde? .N.åIt ~tudmtane tændwt, f1reim til ~fadm, twd det

_

fJJuf&

cbtiWt i det ~afg6a1te

i~

.

2-'29

30

31

Kulturkalenderen Inlosiden Diktsiden Naken neger jager Bulle med øks, i"


KRONIKK Hei, jeg heter Martin. Der er en sofa. Den skal jeg tisse i.

Kjetil Jørgensen

Et lite scenario Det er en he rlig sommerdag, og jeg vandrer gjennom Byparken, Er på vei 'hje~ til kone, barn, og et' nytt hus etter en ny fantastisk dag på jobb, Dro 'i land en storkontrakt i dag, så det er en ,meget fornøyd herremann som nå går ned under- .' gangel} før .-I3ystasjonen, qer nede sitter de, Tiggerne! De,,~r Ikke stort eldre enn meg de fleste av dem, men solen har ikke skJnt for mye på dem, j eg prøver ~ la være .i se på ~em, men følelsen a v å bli iakttatt tvinger blikket mitt mot en av dem , Det er noe kjent med ham: Det er som om han prøver å få kontakt med akkurat meg, Men .. , Det e r jo han frd kullet mItt på NHH' Jeg stopper, går bort til ham, og vi begynner å snakke , " Som du vet så fikk jeg ikke de helt store ka rakterene, men jeg ble jo siv,øk likevel, og da jeg skulle ut I arbeidslivet hjalp det godt å ha en stor kontaktflate ,jeg fikk en god jobb, og omtrent på samme tid bestemte Katrine og jeg for å gifte oss, Livet var virkelig vidunderlig, og da tvillingene kom, var det som om Jeg ble uovervinnelig, Vi satset stort og bygde drømmehuset. Joda, visst hadde vi store studielån, men dem tenkte vi ikke på da, Dessverre, Vi flyttet inn, men ikke lenge etter skjedde det. Jeg vet ikke om du husker den bilulykken .. .. ", 'Inge n gjeldsforsikring, Store lån, Studielån , Alene, Psykiske problemer. Tap av jobb, Undergangen ved Bystasjonen !! Studentersamfunnet Studentersamfunnet i Bergen arrangerte den 30,august en debatt med temaet" Hvilken vei går norsk utdanning", Det ble reklamert med at en her hadde anledningen til å se statsråd Gudmund Hernes i hvitøyet, og virkelig stille ham til veggs, blant annet mnenfor temaet studiefinansiering, Dette måtte da være et tema som kunne fascinere og trekke selv trauste NHH'ere til by' n, trodde jeg, Hvor var styret i NHHS? Da jeg kom tIl Bl"s gamle lokaliteter i Olav Ryes vei ventet Jeg å treffe en rekke engasjerte studenter, samt Gudmund Hernes, GIl glimret med sitt fravær, men dette er ingen forklaring på det lave fremmøtet av studenter. Uteblivelsen, og at det var statssekretær Randi Øverland som kom, ble ikke opplyst til noen før ved inngangen, og ifølge arrangørene var det få som av denne grunn snudde i døren , Ca,70 personer var innenfor dørene! 70 personer av et totalt antall studenter på 20,000 (UI13 og NfIf-I) erdet altså i denne byen som er interessert I sin egen studiesituasjon, jeg er mektig imponert!! Av tilhørere fra NHH talte jeg 3 - tre - styk~er, og styret i NHHS glimret Igjen med sitt fravær' Hvor går vi? I skrivende stund er lånerenten på vei mot et nivå som for kun et år Siden artet seg som utopi. 'LAlle" nyter godt av denne nye situasjonen, og tusener av kroner blir frigjort til andre formål enn renter. Studentene har derimot ikke fått merke

dette samme måte som resten av befolkningen Og ' med oppmøtet på det nevnte møtet i fnskt minne finner jeg ikke dette merkelig. Stud. NHH , bryr seg ikke, og i den situasjonen som vi nå har ' her i landet, med et rekordstort budsjettunderskudd, skader det jo ikke den sittende regjering og deres re&n~kap å beholde litt !I\( den bedrede rentemarginen selv, Vi pr otestt;rer jo ikke, og det til tross for at \ri nå står fora'n et Stortingsvalg, Muligheten til å påvirke er således større nå enn det vi vil opple~e de nærmeste fire årene , Dette siste faktlim gjør vår likegyldighet e~da mer fo rstemmende, Det er såvidt meg bekjent slik at politikerne i disse valg-/ gjenvalgstider er svært så rundhåndede, Mulighetene for å få lagt grunnlaget for en langt høyere stipendandel burde dermed være tilstede, men er vi interessert? "30% ! Ingen høyere?" Det temaet som har vært det heteste her på NHH de siste par dagene har jo vært nettopp studielånet. Så og si alle jeg har snakket med eller ove rhørt, er ikke fornøyd med hverken totalbeløpets størrelse eller stipendandelen, likevel er altså engasjementet så la yt, Hva skjer? EI vi i ferd med å bli oss selv nok, eller dreier det hele seg bare om uvitenhet? jeg har ikke noe fasitsvar på dette, men det virker som om det i dag er viktigere for stud, NHH å ta, og for enhver pris tviholde på sin "egen" lesesalsplass, enn å bry seg om det som skjer utenfor Merinos ikke altfor innbydende vegger. Dette skremmer, for det er ikke mer enn et par år til det er vi som kanskje står med luen i hånden og ber så pent om betalingsutsettelse, Norsk Studentunion og Akademikernes Fellesorganisasjon har sammen utfordret politikerne til å tallfeste den stipendandel som de mener vi bør få, "30%", er et svar som har gått Igjen hos flere , men ikke hos Arbeiderpartiet. De tør ikke SI noe, men henviser bare til Studiefinansieringsmeldingen, en melding som skulle vært levert våren 1992' Dette altså fra et regjeringsparti som er av den oppfatning at så snart renten g:lr opp, så er det utlandet som har skylden Når den denmot går ned, er det regje ringens politikk som har slått til' Nå e r den gått ned, men hvor er viljen til å la dem som trenger det mest få nyte godt av dette? Valg93! Det er ennå litt tid frem til valget, og din likegyldighet kan, bør og må forandres, Det er din, min og sidekameraten på lesesalen sin fremtid det dreier seg om. Hvis din unnskyldning for manglende engasjement er at renten på våre lån ennå Ikke er begynt å løpe, ja' så forvent ikke at noen skal gidde å stoppe når det er DU som sitter i undergangen ved .... , kanskje Bystasjonen! Vis engasjement! Grill en politiker! STEM!

----------------------------[13 :]----------------------------


Flause fra Studieadministrasjonen

landet Amerika. At Amerika er betegnelsen på et kontinent og slett ikke

DEMOKRATI, ELLER .•...• ??

essert som uinspirert, men bak de

kompromiss, men nå så sent er det

fårete kommentarene skjules en ulvs

helt andre ting som fenger mer. Møtet

Det er nok en gang blitt torsdag,

vaktsomme atferd. Alle frykter dem

går mot en ende , og det er også flere

skarp kritikk mot de ansvarlige for

de fleste og burde være det, også for

og mange av de stemmeberettigede

for deres atferd er totalt irrasjonell.

av deltakerne som gjør. Interessen for

utvekslingsstudentenes og MIB-stu-

Studieadministrasjonen . Enda mer

i den lovgivende forsamling treffes i

Småanimert og kun på jakt etter per-

det som kommer fra talerstolen er

Jeg vil via dette leserinnlegget rette

navnet på et land er barnelærdom for -

dentenes opplegg i forbindelse med

kritikkverdig er det å hevde at to av

salen. "Så er det på an igjen ", sier

sonlig tilfredsstillelse i det ene øy-

laber, men for det som kommer fra

immatrikuleringen av disse mandag

MIB-studentene kommer fra Sovjetu-

Thorbjørn der han står ved bardisken,

eblikket. Sitt ansva r bevisst og

baren ...

23 August. I forbindelse med

nionen, en stat som de fleste vet, eller

utelukkendeomgitt av DRITISEKKER.

pådrivere i det neste. Hva vil kvelden

immatrikuleringsseremonien ble lis-

i hvert fall burde vite, har opphørt å

Folk strømmer til. De ferske drevet av

by på fra deres side?

ter med navn og nasjonalitet på alle

eksistere. Å prestere å publisere et

nysjerrighet, de mer garvede av ru-

internasjonale studenter delt ut, og

skriv som dette er en hån, ikke bare

tine - og tørst, og da ikke nødvendig-

det er disse listene jeg vil kommen-

mot de som ble rammet av disse gra-

vis kunnskapstørst. Det er trangt ved

tere. For det første er listene skrevet på norsk. log med at hver student ble tildelt et eksemplar av listen, formoder jeg at hovedhensikten med listen er at studentene selv skulle kunne

verende feilene, men mot samtlige

disken i minuttene før start. Det hand-

MIB- og utvekslingstudenter. Alle stu-

les - og ikke minst hestehandles, og

denter ved Høyskolen har krav på en

hele tiden stiger stemningen. Det er

seriøs behandling fra Høyskolens

på det rene at forsamlingen er beslut-

administrasjon , noe dette dokumen-

ningsdykti(;I, men likevel settes ikke

tet viser at ikke har forekommet i disse

møtet. Misnøyen stiger i takt med at

studentenes tilfelle .

minuttene gårog ølet flommer. Plutse-

tolke dokumentet. Da kun 3 av 82

lig blir det stille. Der kommer hun på

immatrikulerte er norske skulle en tro

Mange av MIB- og utveksling-

at engelske nasjonalitetsnavn hadde

studentene jeg har vært i kontakt med

vært mer hensiktsmessige . Språk-

har også reagert kraftig på dette. Et

bruken er imidlertid heller ikke konse-

dårlig førsteinntrykk er vanskelig å

sin lett arrogante, glidende måte. Hun kommer med verdighet og stil. Alle vet at hun er sjefen, og hun behandles deretter. Hun hilser på sine nærmeste

kvent norsk. I skjønn forening med

rette opp, og med slike publikasjoner

norske stavelser som Frankrike og

kan førsteinntrykket vanskelig bli noe

Spania staves Kina på korrekt en-

annet enn dårlig. Det er, såvidt meg

gelsk med Ch i stedet for norske K.

bekjent, i Studieadministrasjonens

Norsk rettskrivning er heller ikke

interesse at NHH' s anseel se skal være

Studieadministrasjonens sterke side,

respektab el, også utenlands. Skal

Møteleder Jo og hans disipler, "De

Storbritannia staves feil med dobbel

NHH fremstå som en høyskole som

ubestikkelige" kaller de seg, skrider til

't' i stedet for dobbel 'n'. Dette er

virkelig tar sine forpliktelser i forbin-

verket med naturlig autoritet. Dette

slette feil, feil som ikke bør forekomme

delse med utvekslingsprogrammene

har de gjort før, men ingen vet bedre

i offentlige dokumenter fra Høyskolens

seriøst, bør i hvert fall slike elemen-

enn Jo at veien til fortapelse og

administrasjon. Dette er likevel ikke

tære feil unngås. Så skjerp dere, dere

fornedrigelse er så altfor kort, for ved

det mest graverende.

i Studieadministrasjonen .

baren henger fremdeles Thorbjørn og

Det går et sus gjennom forsamlingen. Det blir "etterspill"! På "Slotte!"!

Møtet skrider fJem på to plan , og

Flere av beboerne der oppe, samt en

forsamlingen er som vanlig delt i to.

del av de andre aktive kjemper for å få

Den ene delen som inkluderer de

innviet de ferske av de stemmeberet-

bevisst edruelige er anført aven alltid

tigede i politikkens mysterier, og kan-

saklig, velinformert og meget strebersk

skje også i et par private sådanne?

Kjell-Magne.Sammen med sine disipler navigerer de i kjent sti l gjennom et farvann som består av mer alkoholer enn det de vanligvis seiler i. Denne delen av forsamlingen inkluderer også de som for anledningen har et selvpålagt avhold. De har nemlig saker

Møtet heves, og etter en stund stenges baren. Thorbjørn s rungende "DRITISEKKER"I fyller lokalet, og alle skjønner at kveldens offisielle program er forbi. "Laizzez faire - gutta" har igjen klart å lure med seg noen søte små, men siden de aldri helt.har blitt

som skal opp.

godtatt i det gode selskap trekker de Resten kjører et helt annet løp.

i retning av sine egne boliger, og hele

og et par i den faste tilhengerskaren.

tiden høres ordet "casting" mellom

Gro er på plass i spissen for "lusekofte-

Øl, popkorn, skjellsord og sjek-

kameratene " på de fremste rader, og

king står her meget sentralt, og det er

møtet er satt I

på det rene at allerede nå er et par

dem. På "Slottet" blir det ball for de inn-

interessante konstellasjoner under

vidde, og er de heldige så rekker de

oppseiling. Karen-Cecilie har lenge

kanskje akkurat neste FORENINGS-

hatt mer enn et godt øye til Carl Ivar,

MØTE!

og det ser også ut til at "Fåret

i

ulveklær", Erik S., har fått fast fisk på kroken, og det hos selveste sjefen. Med høstens valg i tankene kan dette bli spennende! En arving?

Det er ingen grunn til å skremmes av alt dette. Støtt opp og bruk din mulighet til å bestemme NHHS sin videre kurs.

hans nærmeste drittsekker. Etfeilsteg Studieadministrasjonen bør snarest lære seg navnene på verdens

er alt de trenger. Bakerst i lokalet, på den lille for-

forskåne andre fra sin uvitenhet ved å

høyningen som der finnes, har "Iaizzez 2.kull

studenter fra i virkeligheten eksiste-

faire - demokratene" med Carl ivar og Jan S. i spissen benket seg. Der bak

rer. Tre MIB-studenter samt en

flyter det meste fritt, men tro endelig

utvekslingstudent fra USA hevdes i

ikke at de ikke vokter sine enemerker.

immatrikuleringslistene å komme fra

De virker i sin oppførsel såvel uinter-

K7 BULLETIN FOR 20 ÅR SIDEN: Auf·stud. kva nIt) ? Av Håvard Teigen

innlegg fra "Siggen" , tar opposisjonens Per Kr. kraftig til motmæle. De to Ketil .Jørgensen

er noen forferdelige møteplagere, og mens det etterhvert blir ganske hett dem imellom, synker både tempera-

Il-kull

turen og interessen i resten av lokalet. Det hele ender visst med et eller annet

K7 BULLETIN FOR 10 ÅR SIDEN: Politi

FREIM SKRITTSPARTIET.

Turbullens intervjuer Professor Fritjof Frank Gun.

Fra det studentikose-til det politi ske miljø: Miljøet på

Til den som stjal min parkerpenn på nachspiel i Lyng -

NHH ikkje nettopp vore prega av politiske studentlag .Medan

haugen 3:Ved henvendelse til meg kan du få to REFILL-

universitet og høgskular elles tok stode i politikken gjonnom

patroner og en politianmeldelse . Jeg savner den så sårt.

dersen.

Hva synes du om Bjørviks uttalelse om at FrP

val på klare politiske alternativ, levde NHH lenge i eit isolat der seriøst og gangs arbeid var det same som grunnkurs

Vi sees på FM i kveld klokken 19.00 1

et altfor langt og ikke minst ordrikt

Svein R. Høgset

nasjoner. I hvert fall bør de sørge for å sjekke opp at de land Høyskolen har

Økonomi skal diskuteres, og etter

Petrogruppen.

er kvalmende?

og eksamner. Resten av NHH-miljøet skulle ha etiketten "GØY" .HNHHS var eit forum for studentikos. For dyre

huslei,~r.

Av Nils Petter Beck

PG er faktisk en av de senere ankomne grupper her ved

- Han er en interessant person, men jeg vil

skolen . Eksplosjonsartet vekst er et dekkende uttrykk for

nødig uttale meg om Hr . Bjørgvins fordøyelse .

den toårsperioden som er gått siden dannelsen . Gruppen har idag 100 betalende medlemmer og opprettholder et

Det har lenge vært debatt om husleiene på samskipnadens boliger, og debatten ble ikke mindre efter at leien ble

meget høyt ambisjons- og aktivitetsninå.

hevet fra kr. 200 til 250 for enkelthybler.

"

-------------[falv]

Kåre syversen, 1983


Foreningsmøteinnføring for alle 1. kullister!

INTERNSERVICE PÅ NHH

Politikk og po·l itikere.

Torsdag 9. september avholdes semesterets første foreningsmøte. Dette er Studentforeningens høyeset beslutningsorgan, og her har hver og en mulighet til å ytre sine me-

Hver gang det nærmer seg valg får vi stadig høre folk som mener at politikk er -noe dritt- og at politikerne er likeså. Det er kanskje ikke så rart hvis vi ser nærmere på hva politikk egentlig er. Politikk kan defineres som ·kunsten å styre-o Dvs. gjøre de valg og prioriteringer som er nødvendig. Si ja til noe og nei til noe annet. Det å si nei til noen har sjelden vært populært.

studentrepresentantene som har flertall i dette styret blir valgt inn på politisk grunnlag. Styret i SiB skal innenfor de rammer som er gitt forvalte de midlene som kommer fra studenten på en slik måte atde samme studentene får mest muligtilbake, Hvolfor skal en I;llande de politiske frakSjOnene i Studentparlamentet inn i dene. Jeg tror ikke at det gir den beste styringen. Greier disse politikerne å bare tenke sak når elet er nødvendig?

ninger. Det er viktig at du som 1. kullist møter opp og tar aktivt del! For at 1.kullistene skal få en innføring i hvordan et foreningsmøte arter seg, blir det et lite «Kræsj-kurs» en halvtime før . Møt opp kl

Politikk blir ofte knyttet til partipolitikk. Partipolitikk er nødvendig på nasjonalt nivå der de po litiske partienes ideologi viser oss hvordan partiene te nke r seg at samfunnet skal bli styrt. Dette gir oss velgere en viss forutsigbarhet. Men det fungerer ikke like godt på alle nivåer. I småkommuner ser vi ofte at bygdelister er like viktig som politiske partier. Detie kan forklares med at rammene det skal styres innenfor er så smale at det er viktigere å diskutere sak istedenfor ideologi.

Forøvrig: Godt valg!!

1740

T illitsmannsseminar Fredag 17/9. Av reise fra

Politikk er ikke bare partipolitik . Det e r mye som styreres uten at partipolitikk og ideologi blir blandet inn . Dette gjelder f.eks. styringe n av vår egen studentforening. En sku lle tro at dette også gje lder Studentsamskipnaden i Bergen. Styret i SiB skal fungere som styret i en hvilken som helst privat bedrift. Men det vi ser er at

-------------_._--- - - - - - - - - - - - -- - -- - - - - -

skolen kl. 14 .00 Gratis opphold .

NHH Aid

Logobruk Bruk av NHH/NHHS logo og emblem er desverre ikke forbeholdt hvem som helst. Overfor NHH er det Styret som skal ivareta den rette bruken. Det vil derfor snarlig foreligge retningslinjer for hvordan man går fram ved bruk av logo eller benyttelse

Høsten 1985 ble initiativet tatt til en ny type arrangement i NHHS-regi; en innsamlingsaksjon til et humanitært formål :-NHH-Aid-.. Ulike forrDål har blitt tilgodesett gjennom årene. I 1990 var datamaskiner til et universitet i Romania målet for aksjonen og prosjektet ble brakt vel i havn. Enkelte av initiativtagerne fikk anledning til å følge maskinene helt frem till rumenske universitetsstudenter som ikke var bortskjemt med teknisk utstyr.

av NHH-emblemet. Er det noen som lurer på noe , ta kontakt med Eksternansvarlig .

SAVNET Ragnarok savner beviset

I 1991 fulgte vi opp i god NHH-Aid tradisjon. Denne gang var Mali målet, og de vel 100.000 kronene som kom inn bidro til et prosjekt ii Kirkens Nødhjelps regi, med bla. bygging av skoler og tiltak for å begrense ørkenspredning .I fjor høst nådde prosjektet nye høyder både med hensyn til intern markedsføring og økonomisk resultat. Søkelyset ble satt på sultkatastrofen i Somalia, og med ekspansive planer og overbevisende gjennomføring ble Stud. NHH og deler av Bergens befolkning vitne til en aksjon med et glimrende resultat: 340.000 krone r i klingende mynt , og en vellykket aksjon på alle måter. NHH-Aid komiteen 1992 lot kreativiteten blomstre og møtte bergenserne i kjøpesentra og på Brann-kamp og brukte .button-hysteriet- som herjer NHH i sine bestrebelser på å lokke kronene ut av studentenes lommebøker. Et synlig bevis, der det til og med sto svart på hvitt -Jeg ga så det svei- fikk givergleden til å nå uante høyder her på sk6ten.

sin

1. kullistene har i disse årene fått utfordringen med å organisere dette spesielle prosjektet - og den utfordringen har de tatt med glede! Tradisjoner er til for å opprettholdes, og ballen er herved kastet til ildsjeler på årets l.kull. Ta imot!

identitet. Hvem har stjålet vårt fantastiske dørskilt? Tips mottas med takk.

. Høyskolens Plan- og Budsjettutvalg oppnevnte i vår et utvalg ledet av professor Tom Colbjømsen som skulle belyse omfang, innhold og organisering av in, tern service på NHH, samt komrne med forslag til endringer der dette ble funnet nødvendig. Hensikten med et slikt utvalg var å søke å forbedre det interne serviceapparatet slik at det i enda større grad enn i dag kan støtte opp orn forskningsog undervisningsaktiviteten ved skolens institutter. Utvalget kom noe sent igang med sitt arbeid, og da arbeidet skulle være avsl uttet innen 1. september i år, var det nødvendig å be· grense omfanget av utredningen, og åavgrense mandatet så godt det lot seg gjøre. Den foreliggende inn· stillingen bærer tydelig preg av dette, og på de fleste av de områdene utvalget har berørt er det nødvendig med grundigere utredninger og analyser. Utvalget har gjennornført en brukerundersøkelse blant Høyskolens ansatte, og konklusjonene i innstillingen bygger i hovedsak på denne. Av spesiell interesse for oss studenter, kan nevnes at utvalget anbefaler utvidet åpningstid på kompendieutsalget, og at salg av kompendier forutsettes overført til Studia ved innflyttin g i Servicebygget. Utvalget foreslår videre at det arbeides for å få fjernet alle tepper i høyskolens lokaler, og at det utarbeides nye standarder for renhold . Dette er spesielt interessant med tanke på lesesalen, der rnange har uttrykt stor misnøye med renhold og inneklima

.Å vurdere samarbeide med Studentforeningen i tilveiebringelsen av intern service inngikk også som en del av utvalgets mandat, men dette punktet ble av hensyn til tidspress ikke grundig behandlet. Hva angår Studentforeningensad gang til å bruke det interne serviceapparatet og vilkårene for dette, arbeides det med å få til en ramrneavtale med Høyskolens ledelse. Det er fra fag politisk hold utarbeidet et forslag til uttalelse fra Studentforeningen vedrørende utvalgets innstilling, og denne må vi ta stilling til på kveldens Foreningsmøte. Hverken innstillingen i seg selv eller forslaget til uttalelse inneholder de helt store kontroverser, men innstillingen fin nes til gjennomlesning på styrerommet for den sorn er in teressert.

Ta kontakt med Styret for mer informasjon.

~a

Kari 0)':;

Torstein

Ise at vi ikke bare kan mele vår egen kake.

--------------------·--------[slks]-----------------------------


o

JOBBSENTER PA NHH · fremtidens ·arbeidsformidling? IBuUe vil i . Je lkomJm.enJe Jrll1l.lLJm.Jm.erJrle .ha en §,erlle ,Jer vi .ser.JPlå aJr1bceiJssølkerJPlr~sessen ...";~;

.

for,' ' o.Jl'Jendt~,

§iyilølkono~~~o Vi . §Æa~telr., J[Jl1leJ~tJPlr~§jelkt (

il

gang allereJe

iL-

SOIll1l

forhåjp>e'ITltligvlLs

'1""

~-

'....

lk;:Jm.~er

høst~ JTo1blb§~nter NR-IUHL

'Av'Sverre Holt Da sisresemesterstudentene ' Ståle Gjerseth og

1) Du ser slutteri på siv,øk.-studiet, begynner å

Ole Bjarte Hjertaker begynte å nærme seg slutten på

bli klar for Sjefsjobb og skriver derfor CV og en slags

siv.øk-u tdanningen i november '92 bestemte de seg

person profil der du forteller litt Om deg selv og hva

for å gjøre noe for at det å få jobb for stud. NHH

slags jobb du kunne tenke deg.

om hvordan jobber passer for deg og din utdannelse, hvordan du glir inn i bedriften o.l..

F oll'tsaH mye usikL.clI'het

2) Du leverer CV, "personprofil" , et konfirmasjons-

En konsekvens av Jobbsenter NHH er at man

sitte på hver sin tue og male sin egen kake, ku~e

bilde og et gebyr soll!, skal dekke porto o,L inn til

antageligvis vil få mer bevisste studenter. Det kan bli

folk i det stadig vanskeligere arbeidsmarkeder komme

Jobbsenter NHH,

slutt på tiden da folk bare søker i hytt og pine, fordi

skulle bli lettere: Istedenfor at hver student skulle

sammen og opprette en egen jobbformidling på

3) Jobbsenter NHH vil være i løpende kontakt

man tror sjansene blir større av å søke på mange

skolen. Målet var å trekke studenter med i arbeidet.

med næringslivet. Man vil forsøke å utarbeide noe

stillinger. Her må man altså være konkret og spesi-

Stud. NHH som var i det eksamensfrie semesteret på

informasjon omJobbsenter NHH og hva siv.økNHH

fisere hva man virkelig har lyst til å holde på med og

2. avd. skulle kunne jobbe som assisteneter ved

kan brukes til.

hva slags jobber stud. NHH han tror han passer til. Fortsatt finnes det imidlertid en rekke uløste spørs-

siden en fast engasjert person, Problemet var, slik de

4) Før eller senere vil bedriftene (forhåpentlig-

to så det, at bare omtrent 2:0% av alle ledige jobber

vis) henvende seg ti l skolen der de innmelder behov

mål: Hvor nært skal samarbeidet med NU være? Hvis

blir lyst ut offentlig -de andre blir gjerne formidlet

for x ant. siv.øk"er, fordi man forstår hvordan

samarbeidet med NU blir svært tett, skal de da dele

gjennom kontakter. Målet var å opprette et jobb-

Jobbsenter NHH fungerer; at man sparer mye tid og

kontorlokaler og hvis ikke hvor skal den ansatte

senter der tilbydere av og etterspørrere etter jobber

penger istedenfor f.eks. å annonsere, samtidig som

ellers sitte (i Paviljongen?)? Skal NU-medarbeidere

skulle treffes på en billig, enkel og effektiv måte,

man kun får kandidater som har akkurat den

også fungere som jobbsenter-medarbeidere? Og til

samtidig som det hele også kunne føre til at nærings-

kompetansen bedriften er interessert i.

slutt, prøvetiden er ni måneder. Når denne tiden er

livet (og da spesielt små- og mellomstore bedrifter)

5) Jobbsenter NHH sender ut en mappe med

fikk mer informasjon om hvilken formell bakgrunn

aktuell informasjon samt

en siv.øk NHH har og hva han kan brukes tiL

punkt to) til de(n) aktuelle jobben(e).

data om søkerne (jfr.

Etter mye frem og tilbake ble tilslutt konseptet

vært en suksess? Kurt Petersen sier at man må kunne vise til .håndfate resultater i form av fornøyde

6) Bedriften gjennomgår materiellet fra Jobb-

JEndelig godkjent i Kollegiet

forbi, hvordan skal man måle om jobbsenteret har

kandidater og bedrifter og innarbeidede rutiner.·

senter NHH, plukker ut aktuelle kandidater og

For Bulle virker det litt vanskelig å måle fornøydhe-

inviterer til intervju.

ten av ferdige siv.øk'er, men håper at resultatene

funnet godt nok og godkjent i Kollegiet 17. august.

7) Du blir intervjuet av bedriften,

viser seg såpass fort -det har de nemlig ikke gjort

Det som ble vedtatt var at det skulle opprettes en

8) Jobben er din og du er reddet unna

andre sted er (se annen artikkel på siden). Til slutt

stilling med ni måneders engasjement i en oppstar-

arbeidsledighetskøen.

oppfordrer vi alle til å k omme med tips til hvordan

tingsfase der en person (fortrinnsvis en kommende

9) Etter en stund i jobben får du tilsendt et

siv.øk. ifølge administrasjonen) skal drive senteret.

evalueringsskjema der du og bedriften får spørsmål

Jobbsenter NHH kan fungere best mulig og overleve den første evalueringen,

150000 kr. er avsatt til prosjektet. I tillegg kommer administrasjonsutgifter. Målet er at senteret skal starte opp "så fort som mulig" og studieinspektør Kurt Petersen ser det som realistisk at prosjektet er

Slik gjør BI .og NMH:

i drift i november.

SmørbrøJoJl>Jl>skriftcn Slik Bulle har forstått viljobbsenter NHH fungere omtrent på følgende måte:

Både ved Handelshøyskolen BI i Sandvika og t:;Jorges Markedshøyskole i Oslo fi nnes det noe til svarende det kommende JobbsenterNHH. Vi har vært i kontakt med begge institusjonene og fått en kort innføring i hvo rd an det hele fungerer. BI: Burde være en selvfølge ... På BI ble Karrereservice BI opprettet i 1990 som en konsekvens av at den daværende rektor Peter Lorange mente at enhver handelshøyskole med en viss status burde ha noe slikt, ikke minst fordi dette fungerer svært bra i USA. Kristian Lennertsen som er leder for karriere- og rekrutteringssenteret ved BI forteller at med en stadig økende utenlandsk studenterm asse , spesielt på studiet Master of Science har det nesten blitt et «must" for skolen å ha et slikt senter. Studentene forventer det rett og slett. Hovedoppgavene blir i første rekke å markedsføre BI-studier til næringslivet ( siv.øk, diplom, høyskolekandidat m.m.), lage en katalog over de uteksaminerte som funøerer som en mini-CV, koble bedrift og kandidat og å arrangere såkalte jobbuker. Under disse jobbukene blir studentene opplært i utforming av CV og

Studiesjef Kurt Petersen.

drillet på et såkalt jobbsøkerseminar der de bl.a. i praksis havner i en intervjusituasjon og kjenner derTne derfor når de går påsitt første virkelige intervju . Av 1992-kullet var det ca. 23% av de uteksaminerte studentene som fikk jobb gjennom karriereservice mens nesten alle studentene besøker jobbukene. På lang sikt håper man på at opptil 50% skal bli r~kruttert gj'ennom disse kanalene. N.u og senteret jobber tett sammen og benytter bl .a. en felles database. Det er nå opprettet 1,5 stillinger og hele budsjettet ligger på noe i overkant av 500 000 kr. Til slutt minner Lennertsen om at det tar tid å få et slikt sysyem til å fungere og at BI måtte jobbe temmelig hardt før det ble resultater. Det er derfor svært viktig for NHH å ansette en person med personlig entusiasme og ståpå-vilje, mener Lennertsen, fordi det vil bli en tung periode frem til det begynner å fung ere. Meget viktig er det også at den engasjerte personen viser ansvar og ikke hopper på den første og beste jObben han ser og liker, Da forsvinner nemlig kontinuiteten og kompetansen.

'-------------- ~--~---~-c-=----.---.-~-

- -

~.~

NMH: Kandidatene blir , bevisste

Markeds- og informasjonkonulent Grete Håland ved Karr ieresenter NMH (Norges Markedshøyskole) forteller at riår studentene begynner på tredje året der i gården er de velkomne til å benytte senteret. Hoved-oppgavene er å avholde CV-kurs, fortelle om hvordan intervju forløper, informere om hvilke jobb- og lønnsforventninger studentene bør ha, hjelpe til med å finne bedrifter e,1. til utredning er, samt drive jobbformi dling. Hun anslår antall kandidater som har fått jobb gjennom senteret til å ligge på rundt 50 i året og understreker bevisstgjøringen av studenten som skjer i det de leverer inn CV og blir endel av databasen. På NMH er karrieresenteret bare halv stilling og budsjettet ligger på rundt 200000 kr. Håland kan fortelle at det slett ikke er så vanskei ig for markedsførere å få jobb. De blir ofte sett på som noe mer kreative og intiativrike enn alle økonomene . La oss vise at de tar feil! Sverre

- - -_._._- _

.. _--_.


bygget

sprenger seg frem

Stud.NHH og andre som oppholder seg på Handelshøyskolens område har de siste ukene opplevd store rystelser - i ordets reile forstand. Arsaken befinner seg på toppen av Merinotrappen der sprengningsarbeid pågår. Når du svett og andpusten bestiger det siste trappetrinnet, er det synet av et digert krater fylt av stein og anleggsmaskiner som møter deg.

En ny og spennende etappe i NHH' historie er

anbudene som gjelder betongarbeidet.

påbegynt. Skolen skal endelig få et nytt bygg til

Kontraktsforhandlingene skjer i regi av Stats-

disposisjon, og da må vi vel tåle lin smell og annet

bygg, og i november måned kan man regne med

bråk i startfasen. Bulles medarbeidere kan nok

at tilrigging og selve prosessen med å reise

sies å være blant dem som har merket mest til

bygget kan starte.

sprengningen. Bullerommet er så og si nærmeste nabo til bygningstomten, og når sirenene uler og

av de nye lokalene?

datamaskinene må slåes av, rømmer vi rommet

- Det vil bli 340 nye lesesalsplasser, ny antine

og venter p:i smellet. Oppe på kontoret til Sigismund Koester er det imidlertid stille og rolig

(røykfri sådann) og nytt kjøkken. Dessuten skal

når undertegnede avlegger et besøk. Koester er

Studia slik at vi får en bedre strukturert enhet.

spesialrådgiver og Høyskolens ansvarlig for ut-

Noen ganske små auditorium blir det også men dette vil han ikke fremheve på noen måte.

byggingen. - Ener planen skal alt stå fe rdig i midten av mai

... r- - - - - -

"

1:!'lI.:~~ ~D'J~!1'JC~~~ ·

L~

. - -- ~:_-,

!!

-

I,

følge lig vil det ikke bli servert mat der. - Men jeg studenttilstelninger som revy og danseaftener,

er svikt noe sted, vil nybygget være operativt for Høyskolen fo.m høstsemesteret 1995. Bygningen vil f:i et bruno areal på 7 000 kvadratmete r, som tilsvarer 4 000 neno. Kostnadene er beregnet til 81 millioner. Klarer dere å holde denne rammen?

_.... .., ...- ....... ','

" ,"

",~.

På spørsmål om hva som vil skje med de frigjorte områdene i den nåværende bygningen, til svar at to auditorier på størrelse med Aud.A og Betydningen av skikkelig kommunikasjon til nybygget understrekes, og at det tross alt er snakk om et påbygg som skal integreres i den nåvære nde bygningsmasse. Dem smale gangen som fo rener hovedinngangen med aulaen, forblir slik den er i dag mens det i etasjen over kommer en korridor som skal fungere som gjennomgang til den nye delen av skolen. - Meningen er at studentene skal komme

de fraflyttede arealene innenfor bygningsmassen

bedre ut med dette nybygget. Gjennom forhandlinger med studentenes representanter, som er

skal bygges om til andre formål, bl. a. student-

oppnevnt til å sitte i utvalgene, har vi oppnådd

form ål, og der skal det 6g være inventar.

nesten 100 % forståelse, avsluner Koester.

.. Q

aktiviteter fortsetter.

B er planlagt der hvor biblioteket nå befinner seg.

l tillegg til ovennevnte kostnader må det plusses på bortimot 30 millioner til inventar, og

.o( I

oppussing, og at dette skal vurderes i ombyggingssammenheng. På Merino vil alt bli som før - alle

som vil utgjøre 3 000 kvadratmeter brutto, får jeg

bygget blir sluttført og overtatt til planlagt tid.

',~ W

sier Koester. Han legger til at aulaen trenger en

- Foreløpig ser det bra ut, men vi har nok ikke

selv om vi regner med å komme til å klare det, sier Koester som også understreker viktigheten av at

' .,.~

antar at aulaen fremdeles vil være tilgjengelig for

fått gjennomslag for alt vi ønsket oss. Anbudene vi mottar ligger under taket som Statsbygg (

prisene nå som vi ville fått for et halvt år siden,

I'

Videre forteller Koester at det nåværende kjøkkenet/kantinen på skolen skal nedlegges, så

alt virker, at dører åpnes og lukkes, at heiser og ventilasjonsanlegg funge rer osv. Dersom det ikke

imidlertid stigende og vi får ikke de samme

~

i

IT-avdelingen inn i nybygget, saml biblioteket og

1995, men derener vil det bli en innkjøringsperiode på ca. tre måneder hvor man skal p:ise at

tidligere Statens bygge- og eiendomsdirektorat bygger, med visse unntak, alle hus for Staten) har satt, så det er gode reserver. Prismarkedet er (

På hvilken måte vil studentene få glede

Hvilken entreprenør står for byggingen?

- Hittil er det kun grun nentreprenøren som er

Edle

utpekt. I uke 41 vil vi behandle og ta stilling til

En klage til besvær Hybe lbeboerne på gamle Hatlebe rg Stu-

husle iereduksjon. Det er sågår blitt nevnt a t

spørsm å lstillingen fordi SiB er ue nig ve dta-

denthje m fikk i fo rrige uke medholdi e n

de 400 beboerne på Ha tleberg, som hoved-

ket som er fattet. Ped e rse n s ier også at SiB er

klage til Husle ie ne mda. Den leieprise n de

sa kl ig e r s tud.NHH, er skyld i at man nå

i ferd m ed å legge om hele forre tnings-

beta lte pr. måne d reflekterer ikke den re-

enten må ta inn den tapte inntekten ved økte

driften, ved å innføre blant annet klare

presentative hybe ls kvalitet. Leieprisen gikk

priser i f.eks . kantinene eller ved å legge ned

utpekte resultatnivåe r, som vil bidra til økt

med dette n ed fra 1791 Cm/varmekabler) og

hybe lhjem som går med unders kudd . Eller

effektivitet og lø nnsomhe t i avdelingene.

1490 til h.h.v. 1400 og 1200. Denne saken

sagt p å en annen måte; 400 NHH-studenter

Med den uttalelsen trekker Bulle konklusjo-

har, som seg hør og bør når klager føre r

e r skyld i at byens 18000 øvrige studenter får

nen at SiB først vil se p å sin egen drift, før

frem, vakt opps ikt i media. Spesielt har det

det verre .

eventuelt tapt hus le ieinntekt vil gi seg utslag i høye re priser på and re tj e nester i SiB. For

ført til dramatiske fokuseringer fra SiW s hold o m at m e dhold her kan føre til e t .

Bulle h a r s nudd på problems tillingen og

organisasjone n sb l ve l i første omgang

potensielt inntektstap p å 8 mill. Denne

s purt adm.dir i SiB, Egil T. Pedersen, om det

tenke studentvelferd. Eller har vi misforstått

summen kan forklares med effekten av

e r riktig at studenter skal betale m e r e nn

statuttene helt?

Hatle b erg-reduksjonen, 1,6 mill , pluss m e r-

hybe le ns kvalitet tilsier for å drive bo lig-

tap hvis a lle andre Studenthjembeboe re

avdelingen i null. Pedersen sier til dette at

klager, får m e dh o ld og opplever tilsvare nde

man selvfølgelig ikke s ka l d e t, men er uenig

Thomas

- - - -- - - - - - - - - [eli] - - - - - - - - - - - - - - -


Vi som

I

sommer

Mens andre har hatt seg og drevet dank har noen av de m.er seriøse s6lll.dentene ]brukt som.m.erferien konstruktivt. institutt for sprog arrangerer nem.lJig annethvert ~r ekskurs~on for de av studentene som. h ar vært sm.arte nok Ragt

tiR Spania i

tiR~ veRge

spa nsk som. vaRgfag. TidRigere har turen ]bRitt

påskeferien? m.en i år Hesket m.an

tiR

m.ed tur

tiR Mexico.

Av Christian Haraldsen Knapphetsgode

Tar man spansk valgfag er opphold i et spansktalende land essensielt, med mindre man har et spesielt finstemt sprogøre. (Dersom du leste artikkelen i forrige Bulle om hvordan man psyker ut medstudenter forstår du at dette er myntet på de som ikke har vært på sprogskole i . sommer.) De siste årene har spesielt Guatemala pekt seg ut som et interessant og billig "sprogskoleland" . Således var det neppe uten dette i baktankene årets ekskursjon ble lagt til Mexico By. Som kjent er det ikke gratis å fly, men da onkel Leif bladde opp i overkant av 4 gla'lapper pr hode, ble det fart på påmeldingene. I syv lange og syv brede

Avreise ble lagt til dagen etter bed.anal Il-eksamen, og stemningen på Flesland bar nok preg av eksamen og eksamensrelatel1e begivenheter. Å flyer jo alltid spennende, og Bulle kunne konIherdige studenter i statere at forfriskninger er inkludert i billettprisen på transatlantiske flyvninger. Mer skal det ikke til for å gjøre en ni timers flytur overkommelig, og da både maten samt frukt juicen vi høflig men bestemt ble anbefalt til kvelds var riktig velsmakende, ankom vi New York mette og tilfredse. Det store eplet

New York var en nødvendig mellomlanding på vei mot målet, og Bulles korrespondent fant byen oppskrytt. Nok om den. Det b lir fa rligere

Mexico Byer verdens største by. I følge uoffisielle tall er den befolket av 20-25 milIioner mennesker. Videre vet "alle" at den er verdens mest forurensede by. Det var derfor ikke helt uten forventninger Bulle ankom det endelige mål. Vi skal ikke påstå at overbefolkning og forurensning ikke er noe alvorlig problem i Mexico, dog varde nevnte uhumskheter ikke til sjenanse for ekskursjonens deltagere. Etterhvert som man fikk akklimatisert seg forsvant også frykten for å ferdes i gatene, i en by som skal være blant verdens desidert mest kriminaliserte. Kultur først ..

Dersom noen tror at høyskolen spanderte ferietur på sine studenter, har de bare delvis rett. Allerede første dag bar det avgårde i otta, for å ta i øyesyn Teotihuacan, ruinene av Aztekernes mektige templer. Her var det krigsfanger i sin tid ble ofret til de glupske gudene, omtrent samtidig som heksebålene brant på sitt lystigste i Europa. [ dag domineres selvfølgelig herlighetene av turister og souvenirselgere. Så ruslet vi rundt og tok det hele inn over oss, og tenkte med gru på alt man må gjennomgå for å lære et nytt sprog. Senere bar det i hui og hast til antropologisk museum, og vi begynte å ane at tempoet ville bli heseblesende. Nevnte museum er blant verdens flotteste antropologimuseer, og selv med en heller avmålt innstilning til f!1useer generelt, lar man seg

fascinere. Blir man lei av å studere mexikansk kultur gjenno m tidene kan man ganske enkelt beundre arkitekturen, som er imponerende for flere enn spesielt interesserte. Mexico By kan forøvrig by på et utall arkitektoniske severdigheter, såvel gamle monumentale katedraler, som topp moderne, sikkert futuristiske offentlige bygg. __ og

s~

fag

Dag to fant vi tid til å besøke et av Mexicos største bryggerier, produsent av Corona, som tør være kjent for de fleste. Det ble anledning til å smake på produktene, men for kresne norske ganer holdt de neppe mål. Vi fant ingen usmak, til gjengjeld fant vi ikke noe særlig smak heller. Om ølet ikke var spesielt imponerende, var anlegget det. Kvanta produsert ble oppgitt til et tall høyere enn vi kan telle til. Arbeidsrutinene bar pæg av strenge krav til effektivitet og sik kerh et. Automatiseringsgraden var historiske omgivelser nok allikevel noe lavere enn i norske bryggerier, noe som kan ha en viss sammenheng med lønnsnivået. Det hektiske program fra dag en ble opprettholdt gjennom mesteparten av uken, og blant våre verter husker vi spesielt den norske ambassade, Pemex, og VW-fabrikken . Folkevognfabrikken like utenfor Mexico Byer den eneste i verden som fremdeles produserer den gode gamle Bobla. En bil som i følge vanligvis salgsmotiverte kilder tilfredsstiller europeiske miljøkrav, men ikke de krav til kollisjonssikkerhet vi europeere forlanger. Dette er bilen mexicanerne elsker så høyt at den i praksis subsidieres.

Norge. Ennvidere opplevet vi utvilsomt solsiden, i et land som rommer enorme fo rskjeller mellom by og landsbygd, fattig og rik, indianer og hvit osv osv. Kort men godt

Ekskursjonen varte en uke, og etterpå sto sprogskole for tur, i Guatemala eller Mexico . Bulles utsendte valgte billigste alternativ, Guatemala, og således ble det ikke mer enn 2 uker i Mexico for vår del , en uke ekskursjon og en uke i fm hjemreise. Det sier seg selv at det e r alt for lite. Dette besøket ga mersmak , og det er nok ikke så ~ent få av ekskursjonsdeltagerne som ønsker seg tilbake jo før jo heller. Mexico er imidlertid ikke slik vi ventet å finne det. Det e r ikke eksotisk og annerledes i den grad at det oppleves som en annen verden (slik som det langt fattigere Guatemala). Det er ikke et rasende billig land, en følge av at utviklingsnivået er relativt høyt. Det betyr selvfølgelig ikke at det var et uinteressant land å besøke, tvert imot, og ennå har vi bare sett en brøkdel av Mexico. Er M exic o trygt

Er det ikke egentlig fryktelig farlig å reise til mellomamerika? Jo bevares, det kan være livsfarlig. Akkurat sOm man skal se seg godt for når man krysser en hvil ken som helst gate i Bergen , må man ha fornuften tilkoblet når man reiser. Hygienestandarden er lavere enn i Norge (hvor er den ikke det?) , hvilket ikke betyr at det bare er vi som vasker fingrene . Derimot er vann fra springen sjelden drikkbart, salat kan være farlig, diverse faciliteter kan være noe dårligere rengjort enn hjemme osv. Kriminalitet er etter sigende et større problem der enn her. Den jevne meksikaner er derimot ikke mindre ærlig enn nordmenn, men man føler seg litt mer utsatt som turist enn som innfødt, og noen steder er nok et liv mindre verdt enn man kunne ønske. Slike steder er det full anledning til å holde seg borte fra. Generelt tar man sine forholdsregler, før man reiser og mens man re iser, føler seg litt frem, og blir tøffere etterhvert.

Bulle øko-analyserer

Et generelt inntrykk, såvel fra foredrag og bedriftsbesøk som fra utsikten gjennom bussvinduet, va r at vi befant oss i en hurtig ekspanderende økonomi. Vi skal ikke begi oss inn på noen dyptpløyende økonomisk analyse av Mexico. Dog er det liten tvil om at det knytter seg store forventninger til frihandelsavtalen med USA og Canada (NAFTA). Om ikke Mexicos økonomi står og faller på denne avtalen, er det liten tvil om at utfallet av disse forhandlingene vil ha enorm innvirkning på den økonomiske utvikling. Videre er det helt klart at Mexico ikke på noen måte er noen bananrepublikk med skyhøy inflasjon og hyppige militærkupp. Det politiske system har garantert stabilitet i ca 60 år, og i dag tar man sjansen p:l demokratisering. Økonomien er som allerede antydet relativt sunn, og utenlandsgjelden er ikke så tyngende som den gang Mexico var konkurs og finansverdenen rystet i sine grunnvoller. Ikke desto mindre er Mexico et fattig land sammenlignet med

Bryggeribesøk. Erfaren reiseleder til høyre "Jeg må reise igjtm"

For våre "etterkommeres" del håber vi at spanskseksjonen velger Mexico fremfor Spania også en annen gang. Om det ene er faglig bedre enn det andre tør vi ikke spekulere i, men tar sjansen på :l antyde at enhver kan ha godt av :l se andre kulturer, utvide sin horisont og bli bitt av denne "jeg m:l reise igjen"-basillen. For det er da internasjonalisering og studier i utlandet som er i vinden?

--------------------------------fnaln1-------------------------------


ut A.RA.DI.

rr serllen o:m utveksling ser vi l Jette-nu:m:meret ]p~ erfariinlgene sonn tre ~

J

":.

' :.;..~ ~

...

.

;f.

NORWEOfi:N : FINN LAND

ShHll.NHH sitter igjen nned etter et ~r

lPå stuJeni-QJltvelksling iT yslklanJ. De tre har vært 'i hhv.

Kiet lBoclhull1rll og Ma~~lhen~.

FAT Land: Tyskland (Bundesrepublik Deutschland), Befolkning: 79,4 mill. (derav ca, 5 mill. utlendinger), Innbyggere pr km': 226 (Norge: 13), Fem største byer: Berlin (3.3 milL). Hamburg (1.6). Munchen (1.3). Kain (1.0). Bremen (0.7) , Grense mot: Polen. Tsjekkia. Østerrike. Sveits. Frankrike. Luxemburg. Belgia. Nederland. Danmark, Flagg: Svart. rødt. gull (horisontalt), Nasjonaldag: 3, oktober, Statsform: Føderal bundesrepublikk med 16 bundesstater. EF-medlem: Ja , siden 1957, Religion: 42% protestanter og 43% katolikker. Språk: Tysk,

A

Valuta: Tyske mark (DM) , 1 DM =4,3646 NOK, BNP pr. hode: 137000 NOK, Gjennomsnittsinntekt (brutto): 196000 NOK (1988), Fem største bedrifter (1990) (bedr, navn, oms, i mrd, NOK, ant. ansatte i tusen): DaimlerBenz (374, 374). Volkswagen (297. 268). Siemens (276. 374). Mercedes-Benz (261 . 230). Veba (239. 104), Motorveinett: 8 618 km , Ant. biler pr. innb.: 0,46 Øl·konsum pr. innb. pr. år: 144 liter,

------------------~~---=-[ten]----~~~~----------------


Av Sverre Holt Økonomisk lukrativt

Positive erfaringer

Små faglig problemer

De tre er Lars Kolbjømsen (V. ku Il fra Tronhjæm

Det faglige utbyttet er ingen så opptatt av å

Når Bulle ber de vurdere positive og negative

og Kiel), Kristin Talleraas (V.kull fra Oslo og

snakke om, men de har i vært fall fått godkjent det

sider ved oppholdet, forteller Lars at han er godt

Bochum) og Bente Skalstad (V.kull fra Kongs-

de kunne få godkjent (ett særområde og to

fornøyd, følte han lærte mye tysk og at han hadde

berg og Mannheim). Mens de to første var på en

støttekurs). Mens Bente og Lars innrømmer at de

en romslig økonomi. I tillegg vil han fremheve

"vanlig" utveksling der kravet bl.a. er tysk i

jobbet ganske jevnt med skolearbeidet også i

den ekstreme friheten det er å være på utveks-

valgfag, kom Bente med på Ruhrgas-stipend

Tyskland (+/- 20 timer i uken), forteller Kristin at

ling. Han hilf ikke gjort noe særlig på oppgaven;

gjennom NAVF. Hun hadde ikke tysk i valgfag fra

det stort sett lå mellom 0-10 timer mesteparten av

men valgte heller å reise på interrail i løpet av den

l.avd. og dette var derfor den eneste muligheten

semesteret, men opptil 20 timer i døgnet de siste

omtrent to måneder lange semesterferien (fe-

tys~­

ukene før eksamen. Ingen synes kursene var

bruar - april) mellom semestrene. Bente forteller

..

-

.

hennes for å komme på utveksling til et

talende land. Bente fikk dermed 54 000 kr. i

spesielt faglig vanskelig i forhold til NHH, men

at hun. er glad for at hun dro, men at språkkurset

stipend, samt to måneders språkkurs i Konstanz

Bente innrømmer at det var vanskelig å få med

v;ar det beste ved hele oppholdet. Kanskje ikke så

på kjøpet før hun begynte i Mannheim i oktober.

seg noe særlig på forelesning i begynnelsen pga. '

rart da hennes kjære Michael ble funnet der nede

o~dforråd.

De to andre fikk omtrent 25 000 kr. i stipend fra

manglende

Ellers var det ofte en stor

i Konstanz, på grensen til Sveits. I Mannheim ble

skolen, samt både noe mer lån og stipend fra

fordel å sitte på .e n ·av de fremste radene på

det til tide~ litt for mange pappagutter for henne.

Lånekassen. Økonomisk sett må en altså absolutt

forelesningen, fordi stUdentene veldig 'o fte var

I tillegg ville hun neste gang vært mer bevisst på

kunne si at det er attraktivt å dra på utveksling.

fryktelig opptatt av å prate med hverandre. Dette

bosted. I det studenthjemmet der hun havnet

Likevel er det ingen av de tre som har mer penger

kommer kanskje av at de bare treffer hverandre

bodde det 50-60 andre utvekslingsstudenter, bl.a.

nå enn da de dro ut for et års tid siden! Donald-

på forelesning (det finnes ingen lesesal!) og at en

kom hun på gangen til den velkjente skuespille-

pengene i Tyskland har m .a.o. krevd sitt. Bortsett

forelesning er ' 90 ' minutter uten pause. Etter

ren Lars-Terje Pedersen. Husleien var heller ikke .

fra et OK karaktersnitt er det eneste formelle

forelesningen gikk man i Mensaen (spisesalen)

akkurat lav: 550 DM (2 300 kr.) pluss strøm. Ellers

kravet at du skal være ferdig med l.avd. når du

for å spise tysk middag. Dette var ingen gastro-

blir man tatt godt vare på av de andre nordmen-

drar på utveksling til Tyskland.

nomisk nytelse, men man gjør som kjentmye rart

nene. Dette har etter det vi forstår både positive

for 12 kr.

og negative sider. FOrøvrig ligger Mannheim

V iktig med. selvdisiplin Nå skal imidlertid ingen tro at de tre dro på utveksling av økonomiske'grunner. Lars {ortener at han fikk et skikkelig "kick" etter å ha vært på

sentralt i forhold til Sør-TysKland qg Alpene og

Det sosiale. prioriteres

bare 20 rninutte~ fra den flotte universitetsbyen

Etterå·ha. vært 'til tider tørre en stUnd- våkner ' -Heidelberg. 'Kristin sier at selv om ·Bochum har ". .,-. de tre når vi begynner å vri diskusjonen inn på

lite å vise frem vil hun anbefale byen på det

AlESEC-jobb for tre år siden. Dette, samt at han

ikke-faglige gjøremål. De tre har ikke vært så enig

varmeste. Det beste er at stedet ligger så sentralt

står generelt sterkere med et utenlandsopphold

før som det de er når de sier at på et utveksling-

til og at alle prater hochdeutsch der. I tillegg er

når han skal få seg jobb var de viktigste alibiene

sopphold må man ikke prioritere faglige aktivi te-

det få nordmenn, i Bochum_ Generelt vil hun

for å dra fra Bergen til hovedstatenj.schles:?,ig- ~', tc:i'. Dettl'l må :k~rru.ne- i ,a gdre .rekke, fordi de~ _ opp'fordre alle å dra på utveksling og mener det . Holstein for to semestre. Både Kristin og Bente viktigste blir å prate tysk, få ty,ske og andre bør bli en naturlig del av siv.øk-utdanningen. Det nevner at dedto for å lære seg sp~ket, fordi de. ,. utenlaridsk~ ~enrier: lære tysk kultur, reise osv; . faglige utbytte er ikke det store, men e:llers er hun · hadde et språk "for lite." Begge kunne kanskje De innrømmer at det ble endel barbesøk i løpet . positiv på alle andre områder. Selv synes hun det tenke seg å jobbe i Tyskland senere og i hvertfall ha en jobb i Norge hvor de kunne holde språket vedlike. Likevel virker

a~onserer

' . gi,k k greit med tysken,

at; "hvis du vil ha din tredje russetid -etter russetiden og

men mener det kanskje ble vel mye

førstekullsuka- dra til Mann-

skandiavisk siste se-

. av året og Bente

Bochum -en uoppdaget perle

det som det er Lars som har hatt

heim!" Bortsett fra dette virker

mesteret. Hun er for-

mest selvdisiplin og holdt seg

det som ingen er kommet

øvrig den eneste av de

mest unna nordmenn og dermed også blitt best

sjokkskadet fra året og de begynner å legge ut om

tre som nesten er blitt

i tysk. I Mannheim er det som kjent en hel koloni

små, pene landsbyer med Alpene i bakgrunnen,

ferdig med oppgaven i

med norske økonomistudenter' som for tiden

interrail i semesterferien og helgeturer til Paris og

løpet av utenlandsåret.

ligger på rundt 80, så Bente stilte med et handicap.

Munchen. I tillegg lyser Lars opp når han forteller

Hun er faktisk så sterk i sine uttalelser at hun

om at han var på åpningssermonien av ishockey-

Anbefales!

fraråder andre å dra til Mannheim hvis de har

VM i Dortmund. At Tyskland slo Norge 6-0 i den

Til slutt skal våre

tenkt å lære seg tysk(!!). Skrekkeksempler med

påfølgende kampen har visst gått ham hus forbi.

tre utenlandsfarere

nordmenn som kommer hjem etter seks år og har

Da var det andre boller med 5 000 nordmenn på

oppsummere det

lært mer svensk enn tysk blir trukket frem for å

tribunene i Rotterdam, skryter Kristin, der Norge

siste året i en

vise viktigheten av å holde seg unna de andre

klarte å holde Nederland til O-O i l<valik. til fotball-

setning:

vikingene. Kristin var så heldig å bo vegg i vegg

VM. Bochum ligger bare to timers kjøretur fra den

Lars: Herlig!

med undertegnede og hadde derfor også noe

hollandske havnebyen. Ellers ble de~~ere dags-

Kristin: Bochum -

vanskelig for å ' la samtalen løpe på tysk rundt

utflukter, bl.a.takket være Akademisches

en uoppdaget perle

frokostbordet. Alle tre understreker viktigheten

Auslandsamt som arrangerer utflukter rundt til

(dog riktignok

av å benytte den enestående muligheten man har

severdigheter nært og fjernt. På disse turene

svart).

til å lære seg et annet språk når man bor i et

treffer man også mange andre

fremmed land i nesten et helt år.

studenter fra forskjellige land. .

- - , - - - - - - - - - - - - - - [Ill evn]

' u~vekslings­

Bente: Prev det sjel ·anbefales!

Maten i rTiensaen smakE utmerket. Bente fikk de ned både en og to gangel uk


HH-student med nytt utested

Samleie for dyrt Universitas,

studenta ) isen

i

Oslo, inneholder i siste utgave en artikkel de r de prese nterer fo re ningen Stud e nte r

for

po rno . O rga nisasjo ne n har 34 medle mme r, hvorav fire kvinner. Lederen Ingar Holst, som stude rer kinesisk, mener organisasjonen tre ngs fo r å motarbeide samfunnets syke ho ldning til sex. - Straffelo ve ns p a ragraf som forbyr kvinnediskriminere nde publikasjo ne r e r sterkt mannsdiskriminerende og pornoundertrykkende. Dessuten kjemper vi forat frie markedskrefter slipper til i prostitusjonen. Nå må man betale 700 for et runk og 1000 for samleie, sier Holst til Universitas, og kan ikke forstå hvorfor pristilsynet ikke har grepet inn. Men Holst tror ikke prostitusjon er noe lystbetont yrke. Og johnny medgir at mesteparten av klientellet foreløpig består av venner, deriblant mye

som drives til dette av ren og skjær nød, sier

bransjefolk. johnny har lang fartstid i utelivs-

Holst, og påpeker at det ikke er disse

bransjen. Han kom i konflikt med sin tidligere

menneskene han håper skal utgjøre

arbeidsgiver på Dickens, og har funnet det

prostitusjonsm~.rkedet

naturlig å starte for seg selv.

han finner det helt naturlig å benytte seg av.

- Foreløpig sier jeg meg godt fornøyd. jeg har

5. kullist og cafeeier Johnny Ve.

Som en oase i ørkenen av discobarer og rockebuler ligger Henrik Ibsen strategisk plassert vis avis Cafe Opera og Den Nasjonale Scene. Delte er stedet for en halvliter eller en kaffekopp elter kinobesøket på Konsertpaleet. En noe oppgitt innehaver og 5.kullistjohnny Ve ønsker Bulle velkommen med en Heineken.

- De prostituerte i Oslo er menneskevrak

i Norge. Et marked

- Er kranen min tett ringer jeg til en

økt omsetningen og kuttet antall årsverk fra tre

rørlegger. Som ikke kommer fordi han har

til ett. johnny har et nøkternt forhold til sin egen

lyst, men fordi han får penger for det. Og er

satsning. Stedet er pusset opp av venner på

jeg kåt går jeg til en prostituert. Hun gjør det

dugnadsbasis, og han venter med å ansette noen

kanskje ikke fordi hun har lyst, men fordi

bak baren. Pr. idag er johnny selv daglig leder,

jeg betaler henne for å gjøre det.

styreformann, innehaver av skjenkebevilling og se rvitør.

Holst foretrekker beskrivelser av pikeskikkelser som får han til å tenke usømme-

- Du kan kalle dette fin ansiering aven livsstil ,

lige ta nke r.

sie r johnny, som på en godvæ rsdag he lle r kan

- Pike r fra fjorte n til treogtyve er å

tenke seg å ta en tur på motorsykke le n , fremfor

foretrekke, me ner han, og understreke r at

å møte til en ni til fire jobb på et kontor. jeg vil

han ikke leser vanlig pornoblader. Holst

gje rne fortsette å studere, i hvert fall tj -5 år til. Til

skrive r he lle r porno selv for inte rnasjo nale

høs te n tar han sam.pol på UiB . Ette r NHH har

data nettverk .

hån lyst til å begynne på hovedfag sos.øk. -jeg er muligens den studente n i Be rgen med

P:i Unive rsitas s pø~små l om han mener Stude nter fo r po rnos virksomhet er kvinne -

størst gjeld, sier johnny. Med 50% av aksjekapi-

diskriminere nde , svarer han nei, men

talen i nye Henrik Ibsen, har han vært nødt til å

overraskes heller ikke av slik kritikk .

gå til banken. Men med betraktelig lavere kost-

·Statsfeminismen. er organisasjonens

nader enn forrige eiere, regner johnny med at

hovedfiende. Etter Holsts mening en auto-

prosjektet vil lønne seg over tid. .

ritæ r ideologi som legger premissene for

Han har nettopp mottatt sensuren på EDB-me-

Og Bulle tror han så gjeme. Med avslappet

tode , og må erkjenne at han atter en gang m:1

atmosfære og lav bakgrunnsmusikk er Henrik

På spørsmål om hva han oppfatter som

utsette 2.avdeling. Men johnny har nok av andre

Ibsen e t pusterom i jungele n av larmfylte ute-

genuint feminint, fremholder han beskje-

stcdcr. På Henrik Ibsen er det mulig å samtale.

denhet, ynde og sensualitet. Og hva er

Eller slappc av mcd en avis. l baren får man låne

kvinnen for Holst'

ting å tenke på, og

sa~talen

gli r raskt over pa

viktigere emner. - Det er litt roli g her nå, sier johnny, ()g Bulle må si seg enig. Vi har satt salong , og har grid oversikt

(Ni

ned i en hjørne -

(NU

hva

'>(,rrJ ffl~I1 C

skje i lokalet. F()reløpig er du li r<: . .\kr, ,il er du og S<l tidli g . Etr c rh vr:rt dlJ rr,[,r:r 1,,:1-: ;r.r.. fa r ir, r:tryl-: I-:

<1'1 ~r

,,~

pornodebatten.

alt fra DI\' til Kiassckampen. For Henrik Ibsen er

- Si piker istedenfor. Piker er en positiv

ikke no<.: partyst<.:d. J fenrik stenger halv ett alle

verdi som jeg assosierer med behagelige

dagu, ()g Bulle anbefaler dcg

a stikke

innom

urer oc,tc kioooc.' øk .

J: ,dk

J"Lr.r" I-: :' :r.r.':r ':': '> :·.r,:

Martin '

{twelv]

situasjoner.


VALG9J Ingen · Norges stør,s te parti?

I

BULLEGALLUP i Aud Max.

STORTINGSVALGET 1989

I

I

Bulle har i samarbeid med institutt for matematikk og statistikk foretatt gallup blant et utvalg av studenter ved NHH. Gallupen ble foretatt i Au d. Max på Bed .anaI.2-forelesning 2/9 og Matte metodekurs 3/9. Totalt 379 stemmer ble talt opp . Spørsmålet var: På hvilket parti ville du stemt hvis det var stortingsvalg i morgen? Fordelingen var som føl ger: Ant. stemmer Parti Høyre 210 78 Ap 17 KrF 15 SP 14 SV 13 Venstre 13 FrP 12 RV SI/FMI/ 7 Fedrelandsp . Totalt

379

And el 55,41% 20,58% 4,49% 3,96% 3,69% 3,43% 3,43% 3,17%

Ved kommunevalget 1991 utgjorde hjemmesitterandelen

KOMMUNEVALGET 1991

av de stemmeberettige de, det vil si Ingen-stemmene, hele

Stemmeberettige

3.190.311

3.310.257

34,3%. Dette var mer enn Høyre og AP, som tilsammen fikk

Avgitte stemmer 2.653.173 Forkastede stemmer5.569 Godkjente stemmer 2.647.604

2.183.736 9.201 2.174.535

AP H Frp

665.716 467.483 141.524 251.333 169.763 250.367 80.587 4.821 994 30.749 32.841

33,9%. Ved stortingsvalg er imidlertid oppslutningen om Ingen mye dårligere. 11989 var det f.eks. bare 17% som stemte på Ingen. Dette er likevel en pen andel, og ville antagelig skapt underlige koalisjoner på Stortinget dersom Ingen fikk

SV

bestemme. Ingen-stemming er nemlig en aktiv politisk

Krf

handling som vitne r om anarkistisk 'holdning, ettersom Ingen fo rkaster alle andre alternativer. Dessverre e r det imidlertid slik at Ingen har ingenting de

Sp V Grønne NKP Pensjonistpartiet

907.393 588.682 345.185 266.752 224.852 171 .269 84.740 10.136 7.863

RV

skulle ha sagt.

INGEN

542.707

1.135.722

VALGRESULTATET I PROSENT AP H Frp

SV Krf

Sp

2,6

19,8 14,1 4,2 7,5 5,0 7,5 1,0 2,4

17,0

34,3

97,8

95,8

28,4 18,4 10,8 8,3 7,0 5,3

RV V INGEN

1,85 % 100,01%

Torstein Dahle, RV

Ikke overraskende fikk Høyre over halvparten av stemmene, med 55,41 %. På grunn av det begrensede utvalget, er feilmarginen stor blant de minste partiene. Gallupen bør likevel kunne gi en indikasjon på hvor 1. og 2. kullsstudentene står politisk.

1) Hva e r den sosialekonomiske gevinsten av norsk hvalfangst?

Valgflesk om studiefinansieringen? Studiefinansiering og studentvelferd har vært lite fremme

opp. Hva renten skal settes til er foreløpig uvisst, men det

Det kommer an på hvor sterkt gjennomslag den internasjonale hat-kampanjen få r. RV mener det er doku mentert at den hvalfangsten som det her er snakk om, er fullt økologisk forsvarlig. Da er det prinsipielt galt å bøye av for dårlig funderte kampanjer fra folk som sitter i glasshus. Samtidig reagerer vi på at Gro-regjeringen plutselig lanserte hvalfangst som kampsak, med det åpenbare motiv å redde seg fra katastrofe-valg i Nord-Norge. 2) Hva vil RV gjere med studiefinansieringen?

i valgkampen. Kun vage formu leringer fra Statsråd Hernes

er neppe politisk vilje til å sette satsen høyere enn hva en

om at ·jo renten skal nok ned den-, men uten å konkretisere

hva f.eks . Husbanken, en annen av statsbankene, legger

0ke kostnadsnormen, i form av økt stipend. Målet er full stipendiering av høyere utdanning. Lånerenten må senkes slik at realrenten blir null.

eller tallfeste noe nærmere. Regjeringen venter med lanse-

seg på.

3) Hvorfor ber stud.NHH stemme RV?

ringen av meldingen til etter statsbudsjettet i midten av

Utdanningsministeren har proklamert at Norge skal få

oktober, noe som. gjør at svarene fra de andre partiene

verdens best utdannede befolkning. Skal han komme i

bærer preg av tåkeprat, og uforpliktende innspill.

nærheten av sine ambisiøse mål, må han snarest gjøre noe

I følge en pressemelding fra lånekassen 26/8, foreslår

radikalt med studiefinansieringen. Frem til 88 var som kjent

styret i lånekassen at renten på studielånet for 1994 settes

realrenten negativ. Med forventet prisstigning for 93 på 2%

ned med 1,5 prosentpoeng til 7,5 og 8,5% for henholdsvis

, kan vi forvente en positiv realrente på hele 7 %. Det er da

lån som er yngre og eldre enn 11 år. log med at lånekassen

provoserende at de som i dag sitter i posisjon og bestemmer

kun er et forvaltningsorganog er dette foreløpig et innspill,

rentebelastningen for dagens lånekassekunder har nytt

uten at saken er politisk fremmet eller vedtatt på noe som

godt av den negative realrenten på hele 70-tallet, og deler

helst vis. Det kan kna'pt kalles valgflesk, selv om lånekassens

av BO-tallet. Men bare vent, når vår generasjon en gang

forslag som regel tas til følge .

kommer i posisjoner, er det på tide å se på pensjon-

Det er forvente at regjeringen i sin melding i oktober vil

ordningen, så vi kan håpe på at det i det lange løp jevner

følge hovedtrekkene i Magistadutvalgets innstilli~g, "Leve

seg ut. Uansett, Bulle venter i spenning på regjeringens

og lære" . Utvalget går blant annet in n for en trappestipend-

melding, og lover å komme nærmere tilbake når meldingen

ordning, som innebærer at stipendandelen øker i takt med

blir frigjort. Det som er helt sikkert er at dette blir et hett

utdanningen. Gjennomsnittlig vil dette forslaget gi en

tema utover høsten, med mye politisk sprengstoff.

stipendandel på 30 %, en markert stigning fra dagens usle 13 %. På den andre siden er det forventet at renten blir san ,

Odel Arild

Først og fremst fordi det trengs en stortingsrepresentant som våger å fremme folks interesser på en rett fram og offensiv måte, uten å kave og kompromisse for å inngå regjeringsallianser eller få taburetter. RV ville bli et friskt p ust på Stortinget. En RV-representant vil være en konsekvent E0S- og EF-motstander, og en forsvarer for at naturressursene ik ke skal legges åpen for plyndringen til internasjonal storkapital, men bevares som en nasjonal ressurs. 4) Med bakgrunn i 5teigum-rapporten om generasjonsregnskapet; Ber jeg tegne privat

pensjonsforsikring?

Folketrygden er i aller høyeste grad truet. Det riktige svaret må være å kjempe for at folketrygden skal forsvares og videreutvikles til et system som sikrer den økonomiske tryggheten til alderspensjonistene og de syke og ufø re. Det er fullt mulig hvis hele folket får arbeid: Arbeidsløsheten er ekstremt dyr og den frems te årsak til at gener.lSjonsregnskapet blir seende så trist ut, og utsiktene til arbeidsløshet e r den verste gave vi kan gi neste generasjon.

- - - - - - - - - - - - [ . B E :'-!i!i 1 ] - - -- - - - - -- -- -


~.p.ø.4 Bulle har v ært i kontakt med ledere i landets største partier, for å prøve å finne ut hva vi bør stemme ved va lget. De 7 partiene er Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartie t, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrparti. Alle har fått de samme tre spørsmålene:

Ved Martin A. Foss

1) Hva er den sosialøkonomiske gevinsten av norsk hvalfangst? 2) Hva vil du gjøre med studiefinansieringen? 3) Hvorfor bør stud.NHH stemme på ditt parti?

Fordi JlP sitter med regjeringsmakten og er ansvarlig for statens akkumulerende budsjettunderskudd, har vi gitt Jens Stoltenberg et spesielt guffent spørsmål om Folketrygden. De andre partirepresentantene har fått lov til å lage sitt eget 4.spørsmål. Her er selvfølgelig mye vrøvl. Det er ikke vår feil. Alle politikerene er sitert ordrett, og det får bli opp til den enkelte å skille mellom valgflesk, tåkepreik og virkelig informasjon.

Anne E. Lahnstein stod i veien da bildet ble tatt

Alle bildene er utlånt av TV2

Kjellbjørg Lunde

Ellen Nordlun

Carl I. Hagen

SV

Senterpartiet

FrP

1) Hva er den sosialøkonomiske gevinsten

1) Hva er den sosialøkonomiske gevinsten

1) Hva er den sosialøkonomiske gevinsten ,

av norsk hvalfangst?

av norsk hvalfangst?

av hvalfangst?

Dette avhe nge r av virkninge ne på øvrig

Se nte rpartie t vise r til at Norge har lange

Det e r et godt spørsmål. Det er selvsagt

e ksport , som foreløpig e r beskjedne, sysselsetting og øvrige inntekter av hvalfangsten i seg selv, virkningene på ress ursfo rvaltningen .i ha: ve t (hvalbestand på kort og lang sikt,. fisk e-

tradisjoner når det gjelder hvalfangst. Kystfangst

umulig å si hva gevinsten/tapet for hvalfangsten

av vågehval er viktig for mange kystkommune r,

isolert sett e r. Poenge t er at saken har flere sider:

Den ha r tradisjonelt inngått som en del av

Dette handler om fOn liten nasjons rett til å

besta nd etc .), og av ko nsekvensene for No rges fremtidige mulighet til selv å fo reta rasjo nelle beslutninger om vår ressursforvaltning. 2)

Hva

vil

du

gjøre

med

studie-

finansieringen?

"SV arbeider for høyere stipendandel og obligatorisk inntektsavhengig tilbake betaling. SV

fisk e rnes sesongbase rte fiske og fangst, og har

beskatte sine ressurser på en forsvarlig måte.

så ledes g itt a rbeidsplasse r og innte kte r i o mrå-

De rsom man forrykk e r den økologiske balan-

der av landet som i stor grad e r avhengig av

sen, kan dette gi dramatiske utslag for blant

naturressursene i havet for sin virksomhe t. Se n-

annet våre fiskebestande r, noe som på sikt kan

terpartiet støtter derfor opp om regjeringe ns

føre til e t stort sosialøkonomisk tap.

beslutning om å gjenoppta vågehvalfangst.

2)

2)

finansieringen?

Hva

vil

du

gjøre

med

studie-

Hva

vil

du

gjøre

med

studie·

fre mme t ved re vide rt nasjona l~udsjett 1993 forslag o m en prose nt lavere stu,dielånsre nte e nn

finansieringen?

Regje ringe n . Som ' strakstiltak foreslår SV at stipendet skal øke med 590 kr/ mnd for studen-

fin ansieringe n. Vi går inn for at rente n på

summe n av lån/ stipe ndier skal være så stor at

studielånene reduseres med minst 3% de ti

studenter har muligheten til å studere på heltid.

FrP ønsker at en større del av støtten til

Senterpartiet går til valg på å bedre studie-

studente r gis gjennom stipendier. Målet er at

ter som forplikte r seg til å tje ne mindre enn 1900 kr/ mnd i studieåret. Derved fre mmes heltids-

første årene etter at studiet er avsluttet. Vide re

Dette er en stor fordel både for den enkelte

går Sp inn for å øke stipendandelen til 30% av

student, og for samfunnet som helhet. Dessuten

studenten, og viktige jo bbe r frigjøres til ufaglært arbeidskraft.

studiestøtte n i gjennomsnitt. Sp vil arbeide a k-

skal både rente r og avdrag kunne trekkes fra på

tivt videre fo r å sikre til gange n på stude nt-

selvangivelsen.

boliger og øke tallet på ba.rnehageplasser fo r

3) Hvorfor bør stud.NHH stemme FrP?

3) Hvorfor bør stud.NHH stemme på S,,?

SV satser mest, og har den mest effe ktive , sysselsettingspolitikke n . SV jobbe r for mindre oljeavhengighet og bedre miljøforvaltning, bl.a. v e d mindre olj~investeringer og s tørre

studentenes barn.

Blant annet fo rdi FrP vel e r det e neste partiet

3) Hvorfor bør stud.NHH stemme ' Sp?"

Sp stå r for et selvstendig politisk alternativ

.

som går til valg på hva vi faktisk har fo resl ått og stemt for i Stortinget de siste fire årene - og ikke

fastlandsinveste ringer, også inne n ENØK og

som ve ktlegge r bl.a. å sikre nasjonal rådere tt

alternative e ne rgifo mler.- Norges relativt små

o ve r na turressursene og norsk e iers kap i næ-

forskj eller e r av våre viktigste konkurransefortrinn , -og de t er i .o pplyst egeninteresse· å gi

ringslivet som grunnlag for økt verdiskaping og

De t skal bli lettere å skape arbeidsplasser.

sysselsetting, hvor full sysselsetting er målet. Sp

Skatter og avgiher må ned og regelverket må

avkall på noen private goder fo r å bidra til et

vil arbeide for at miljøhensyn blir re tningsgi-

liberaliseres. Krimin aliteten må bekjempes. Det

godt, stab ilt og trygt samfunn.

vende for den økonomiske politikken. Sp vil

foreslås vesentlige økninger til politiet, domsto-

4) Bør vi ha kortere arbeidstid?

legge vilkåre ne til rette for økning i produksjo n

le ne ogfengslene. He lsekøene skal bort ved at

og syssels<:tting.

fol~

4) Bør Norge trekke søknaden om medlem-

igjen bli vårt felles

skap i EF-unionen? '

oss rettigheter.

Ja. Vi jobber ca. 70000 årsverk overtid og ca. 25 000 å rsverk i bijobber hvert år. På 20 år har

vi'fån plass til 400 000 flere på arbeidsmarkedet ved deling av arbeid. SV går inn for at arbeidskraft tar ut økt produktivitet i økt fritid , og ikke i økt lønn, slik a t også flere får jobb.

Ja

'

-'" "

. 30

bare .på hva vi si<,;r vi s kal gjøfe. 4) Hvilke 3 saker er viktigst for FrP?

gis rett til behandling. Folketrygden skal forsik~ngssystem

som sikrer


PARTILEDERNE Odd Einar Dørum

Venstre 1) Hva er den ~sosialøkonomiske gevinsten av norsk hvaHangst?

Kaci Kullman Five

Jens Stoltenberg

Høyre

AP

1) Hva er den sosialøkonomiske gevinsten

1) Hva er den sosialøkonomiske gevinsten

av norsk hvalfangst?

av hvalfangst?

Den sosialøkonomiske gevinsten av hvalfangst må vurderes som en funksjon av den negative samfunnsøkonomiske verdien CV) av hvalfangst CH) sett opp mot verdien evt. negative virkninger dette måtte ha på andre næringer CA). Jeg vil også legge vekt på hvilken nytte CU) det norske folk har av hvalfangsten både som en samlende nasjonal aktivitet og som undervisning for resten av verden om hva miljøvern egentlig dreier seg om CM). Min oppfatning e r at sammenhengen mellom disse enkelte alementene er slik at VCH) + unn + U(M) > V(A). 2)

Hva

vil

du

gjør.

med

studi e-

finansieringen?

Høyre vil øke stipendandelen kraftig. I fjor høst foreslo Høyre å styrke studiefinansieringen med 250 millioner kroner, men fikk ikke flertall for å øke mer enn 61 millioner. Høyre gikk imot forsiget fra regjeringen om å betale ut studielånet hver måned. Høyre har programfestet at stipendandelen skal økes til 30% i løpet av de neste fire år. 3) Hvorfor blir stud.NHH stemme Høyr e?

Stud.NHH bør stemme Høyre fo rdi vår politikk satser på verdiskapning og vekst i privat sektor, s.om grunnlag for å løse arbeidsledigheten og sikre velferdssamfunnet. Høyre legger vekt på å øke din valgfrihet i hve rdagen og å , redusere politikerenes makt. Høyre jobber for at

gjøre

Hva

vil

du

gjøre

med

studie-

finansieringen?

med

studie -

Arbeiderpartiet har lagt hovedvekten på å bygge ut antallet studieplasser innen høyere utdanning slik at f1ere kan få anledning til å studere. I dag har vi like mange studieplasser som Sverige, selv om det er dobbelt så mange svensker som nordme nn. Vi har senket renten i Statens Lånekasse og legger opp til fortsatt rentenedgang. Til høsten vil vi fremme en stortingsmelding om studiefinansiering der hele ordningen gjennomgås for å få til forbedringer.

Innføre 30% stipendandel. Studielånsrenten må under markedsrenten. Kostnadsnormen må dessuten oppjusteres, slik at vi tar igjen det etterslepe t som har oppstått de siste 10 årene. 3) Hvorfor bør :stud.NHH stemme V e nstre?

Fordi Venstre har den mest kostnadseffektive måten å gjøre noe med miljøproblemene på. Ved å gi person, og bedriftsskaueleuelser, for å gi plass til skikkelige miljøavgifter. 4) Hvordan vil Venstre sette folk i arbeid?

Ved å senke arbeidsgiveravgiften skikkelig. Og ved å fjerne delingsmodellen, for så å få et enkelt og oversiktlig skattesystem. Ta bort byråkratiet ru ndt det å sette fo lk i arbeid. Små og mellomstore bedrifter har slitt lenge nok.

3) Hvorfor bør stud.NHH stemme Arbeiderpartiet?

En stemme til Arbeiderpartiet er en stemme for at gjenopprettingen av norsk økonomi skal fortsette. Rentene er på full fart nedover, prisstigningen er den laveste på over 20 år, industriproduksjonen vokser og arbeidsledighete n i Norge er den klart laveste i Norden. En sterk økonomi er det viktigste bidraget til at dagens studenter kan få jobb når studiene er avsluttet. En stemme til Arbeiderpartiet er en stemme for . Gro Harlem Bruntland som statsminister.

Kjell Magne Bondevik

KrF 1) Hva er den sosialøkonomiske gevinsten av norsk hvalfangst?

Ingen , Norsk hvalfangst handler ikke primært om økonomi, men fornuftig ressursforvalting.

Norge skal ha en nærmere tilknytning til det

4) Med ·bakgrunn i .Steigumrapporten om

2)· H va

Europeiske Fellesskap, og 'at Norge skal være

generasjonsregnskapet: Bør jeg tegne pri.

fh,ansieringen?

vat pensjonsforsikring?

Ønsker fortsatt rentefrihet i studietiden , gradvis økning av stipendandelen til 40%, en prisjustert kostnadsnorm, og vu rdering av til bakebetalingsvilkårene.

aktiv i det internasjonale samfunn på områder som miljø og sikkerhet. 4) Hva er forskjellen mellom Høyre og AP?

Høyre prioriterer valgfrihet, trygghet og ansvar, .og innretter sin øko nomiske politikk for å stimulere privat sektor. Arbeiderpartiet har tro på offentlige løsninger som prioriterer millimeter.reuferdighet. APs bruk av offentlige midler . fører til økte budsjettunderskudd, mens Høyre prioriterer nedbygging av b udsjettu nderskud·det og stimulans i privat sektot. ,APs Reform "94 '~

2)

Den viktigste gevinsten av norsk hvalfangst kan ikke regnes om i kroner og øre. Det handler om at et lite land står opp og sloss for retten til en bærek~aftig forvaltning av ressursene i havet, i tråd med en enstemmig tilråclning fra vitenskapskomiteen i den internasjonale hvalfangstkommisjonen. I tillegg kommer selvfølgelig fangstinntektene, som ikke minst er viktige for lokalsamfunnene som er avhengig av hvalfangst. 2) Hva vil du finansieringen?

Gevinsten G er gitt ved: G=pH+AP-B-D-S, Der: p=pris, H=antall hval, Al'=antall stemmer AP får p .g. a. hvalfangsten i Nord Norge, B=ekspomap p.g. a. boikott, D=driftsutgifter(bl. a. antall sprengladninge r), og S=subsidier. Mye taler for at AP er så høy, at gevinsten er klart positiv.

fø lger overhodet ikke opp,de krav til kvalitet i

' utdannelsen som er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer offe nsivt.

Norge som nasjon.går med store overskudd og vil være gjeldfri i løpet av neste år. Mens Norge går ·med overskudd, går staten med underskudd. Halvparten av: dette underskuddet ·er investeringer i oljevirksomheten og mye går med til investeringer i utdanning, veier og jernbane. Alt dette er investeringer for framtida som vil'gjøre det lettere å fmansiere Folketrygden utover neste århundre . Arbeiderpartiet vil , sikre Folketrygden som bærebjelken i det norske velferdssamfunnet. I tillegg til pensjon fra . Folketrygden, vil mange ha krav på ytelser fra kollektive pensjonsordininger som f.eks . Sta.tens Pensjonskasse .' Det er et individuelt valg , om man ønsker ytteligere ytelser som pensjonist utover det Folketrygden og eventuelle kollek-

vil

du

gjøre

3l Hvorfor bør s,tud.NHH

med

studie-

stemme KrF?

Fordi norsk samfunns- og næringsliv trenger den etikk og de verdier som Kristelig Folkeparti står for. 4) Hva ser .KrF .som de sterste _utfordringene i. kommenlEle periode?

Forvalte verdens res.surse r til våre etterkommeres· beste. Dette. krever respekt for ,menneskeverdet, ansvarlig ressursforvalting, nøysom livsstil, -internasjonal· rettferdighet ' og bruk av hensiksmessige .politiske virkemidler. Oppvoksende generasjoner må få trygghet og del i vår kristne kulturarv som basis for framtida.


• Valgforslker 9 am.anuenSIS ved UiB 9 spaltist i BA og lkom.m.entatoJr i TV2s valgsendinger. FOJrUl oppsyn m.ed folkeavstemnltngene

l

Latvia og J[ Aitauen. En Frank Aare1brot i valgkam

Av Terje Larsen og Martin A. Foss Hva kan du si om valgkampen nå i "93 i forhold valgkampene på 8O-tallet?

Likevel har Bulle fått innvilget audiens i en hektisk time midt mellom to valgsendinger. Vi meter ham i TV2·lokalene. I et vaktmester·

hvorfor Høyre er nede i 19,4%, når de etter Aarebrots prognoser vitterlig skulle vært oppe i 22,3% nå 7 dager før Stortingsvalget 1993. Vi etablerer oss på nyhetsavdelingens forværelse, og Aarebrot kaster ikke bort tiden.

- Har du en røyk? Takk. Det som er spesielt med dette valget i forhold til valg helt tilbake til 1977, er at det er en undelig konservativ stemning blant velgerne. Alle va lg siden høyrebølgen startet har hatt et visst protest potensiale , som har kommet opposisjonen tilgode. Dette valget ser ut til å utvikle seg på en helt annen måte. Det virker som om velgerne er redd for forandringene i verden. På mikroplanet opplever de at de er redd for hus og hjem pga den høye re nten osv. De har sett at naboen har gått fra huset sitt , og de er redd for jobben sin , noe som var utenkelig bare for noen å r siden. På makroplanet er det syv kriger i Europa nå , og sto.rtinget kommer sammen midt i va lgkampen for å vedta å sende kam ptropper til utlandet, for første gang siden annen verdenskrig. Det er klart at dette ikke er tema i valgkampen, me n det e r i nyhetsbildet og påvirker det som du kan kalle utrygghet. Og i en slik situasjon tror jeg at norske velgere reagerer med en slags konservatisme. Det vil si vi vet hva vi har, men vi vet ikke hva vi får. Og det vi har, e r at vi ikke e r medlemmer av EF. Og det vi også ha r er Gro. Og dermed går både Nei til EF og Arbeiderpartiet fram. Pluss at det konservative Nei-partiet, Senterpartiet, gå r frem, men ikke det rad ikale SV. Aarebrot er lett å få på gli, og lar seg ikke stoppe før han blir prayet aven programleder, som ønsker en kommentar til resultatene fra skolevalgene som akkurat strømmer inn. Etter fem minutter er han tilbake, fyrer en ny røyk, og e r klar for et nytt spørsmål.

- Valgfleskets tid er forbi . I de n grad partier prøver seg med valgflesk i stort omfang so m f.eks. RV har gjort, så blir de gjennomsku et. Jeg vil sammenligne tonen i valgkampen med den seiersvalgkampen Konrad Adenauer i Tyskland i 1953, da han gikk til va lg under inntrykk av den første Berlinkrisen, da tyskerne definitivt hadde måttet gi opp enhve r tanke om tysk gjenforening. N tså en ny virkelighet for vesttyskerne i en usikker, farli g ny ve rden. Da gikk altså Ko nr.ldAde nau ertil val gkampe n med slagordet "Keine Experimente". Til en viss gra d er det det sa mme Gro ha r gjo rt til nå i valgkampen. Det virker so m det å lo ve ting i denne va lgkamp en er det samme som å love eksperi menter. Så valgfl esket har nok blitt atskillig magrere, selv om alle pa rtiene ha r noen stykker her og der. 2 millia rder til Regio nsykehuset i Trondheim fo r Ap, Ny PVC-fabrikk på Grenland for Ap , slik som regjeringspartier i all e år har drevet på med. Men nå er det mer snakk om at alt som hrukes av pe nger politikerne å ikke lenger snakke som børsmeglere, men heller å snakke som siviløkonomer. Som om statsbudsjettet er e r bedriftsregnskap. Dette er i og for seg en ny tone, og de som ikke har forstått dette, bli r veldig lett hengt ut som eksperimentatorer. Skyldes dette Aps mange mislykkede utspill

on~

bedringer i arbeidsledigheten tidligere i stortingsperioden?

- ja, og så har man jo det poenget at Bankenes Girosentr.ll gjør mye mer for Ap enn deres egen organisasjon, fordi de sender ut giroer med lavere rente. Det er jo på en måte en valgbrosjyre som er mye mer konkret enn noe parti selv ville lagd. Disse dag.til.dag-meningsrnålingene i arbeider· pressen som du bygger mange av dine valg. kommentarer på, representerer de egentlig et holdbart grunnlag for seriese valgkommentarer?

- ja, de er holdbare, for det er jo ikke dag-til-dag m{rlinger, men målinger der en fjerdedel av utvalget blir skiftet ut hver dag. Det vil si at det i virkeligheten er en luke i tid som representerer de fire siste dagene, og når du da kan intervjue ove r tid, slik at du kan kallibrere sampelet for demografisk skjevhet blant annet og veie i forhold til det reelle stortingsvalget sist. Aarebrot vikler seg her inn i en lang mo nolog om statistikk, tilfeldig utvalg, og gallu pens vesen, og konkluderer til slutt med at BAs meningsmålinger e r holdbare på faglig grunnlag. Det har vært hevdet, bl.a. I Dagens Næringsliv for noen uker siden at næringslivet og næringslivsledere I stor grad akter å stemme Ap ved årets valg. Er valget 1993 et taktisk valg?

-Det er i og for seg ikke nytt ved dette valget. For fire år siden ble det gjort tilsvarende målinger for deler av næringslivet, som viste en overraskende

stor oppslu tning i næringslivet om Ap. Det tror jeg har sammenheng bl.a. med det inntekspolitiske samarbeidet mellom LO og NHO. Moderate lønnsoppgjør år etter å r påvirker jo selvfølgelig samarbeidsevne n på arbeidsplassen. Vi har sett en slags japanisering av norsk industrikultur. Og så har vi jo naturligvis EF-sake n. Gro er en viktig motor der. Er det noen spørsmål du selv ville like å stille de forskjellige partiledeme?

j eg tror jeg ville like å still e spørsmål på bakgrunn av den berø mmelige rapporte n fra NHH, Ste igum-rapporten om generasjonsregnskapet. Det har jo litt samme nheng med nestentemaet i den forrige valgkampen, da Hagen reiste land og strand rundt og fortalte at fo lketrygden var ko nkurs. Men det er jo påfallende hvo rdan stemningen i valgkampen helt har ødelagt en sa k som normalt ville ha vært e n kjempesak for Hø yre. Me n de t har de ikke klart å få frem. Spørsmål basert på Steigumrapporten ville være noen av de hedre spørsmål en kunne stille. For å knytte det mer til det menneskee ller bør jeg det ikke? Bør min sønn tegne privat pensjonsforsikring eller bør han ikke? Et annet spørsmål jeg kunne tenkt meg å stille, og det spesielt til Ap"s regjering, e r spørsmålet om hvordan det kan være en del av et solidaritetsalternativ å fortsette utviklingen fra direkte mot indirekte beskatning. Med direkte beskatning kan du gi skatten en sosial profil hvis du vil, men med indirekte beskatning e r det veldig vanskelig, for det er ytterst få konsumvarer eller ting du kan beskatte som er klassemessig fordelt. Det måtte være økt morrrs på russisk kaviar og fransk champagne. At et indirekte skattesystem skal skape større fordeling har jeg som god sosialdemokrat selv svært vanskelig for å forstå. Problemet med våre regjeringssykluser e r jo at de ikke inkluderer virkelig langsiktige problemstillinger. Slike spørsmål kommer derfor aldri inn i valgkampen fordi de gjør for sene utslag. Som et lite sidespørsmål kunne jeg tenke meg å riste ut om de er bevisst at vi faktisk sender kamptropper til utlandet. Er de klar over at vi er i ferd med å forhandle fram et Munchen-forlik, med de samme signa leffekter som Munchen-forliket i 1938 hadde? Hvilken basis skal norsk sikkerhetspolitikk ha i de nærmeste fe mten årene dersom det viser seg at NATO utspiller sin rolle og EF ikke greier å koordinere sin utenrikspolitikk? Helt uavhengig av EF-medlemskapet er den sikkerhetspolitiske virkelighet Norge befinner seg i ytterst betenkelig. Sikkerhetspolitikken er nå underordnet EF-debatten, og det er helt meningsløst. Vi er veldig oppmerksomme på de høye arbeidsledighetstallene i Finland i vår debatt, men vi burde jo være like opptatt av at Finland i øyeblikket er det eneste landet i Europa som ruster opp. Kan det skyldes at

- - ' - - - - - - - - - - - - - [ . s-ik 'sti:nl ------------~


å ha ledet valgo1bsell'vatøll'koll']l)s

l

Rom.ania 9 og holdt

linnspull'ten ell' som. en tiull' m.idt

l

leiken.

[]l

de har erfaringer som vi ikke har? Hvis jeg virkelig skulle finne ut hvilken partileder jeg har mest respekt for som menneske, så ville det være den partilederen som virkelig arbeidet hardt med problemene utover den dagsaktuelle debatten. Til SVs leder ville jeg forresten stilt et spørsmål angående GATI-forhandlingene. De skal jo støtte de fattige landene som alternativ til EF, men man opptrer jo på norsk venstreside idag overfor de fattige land på samme måten som den fine fruen opptrådte ovenfor arbeiderklassen i 1870-årene, som kom me~ en kurv med mat og delte ut til arbeiderne som veldedighet i Vika. Og vi vet jo hvordan arbeiderne i Vika reagerte på å få den type veldedighet. Men det Vestens venstreside nå forteller U-land er jo det samme: Du skal få lov å ta imot våre billige gaver, men vi vil ikke kjøpe resultatene av ditt eget ærlige arbeid. Men er det ikke nettopp argumentet til SV og Senterpartiet at EF ekskluderer den tredje

valget, men jeg kan jo begynne i Bulle. Det er debatten om partienes måte å organisere seg på. Det er litt absurd at partienes ungdomsorganisasjoner baserer seg på den norske mann eller kvinne som blir politisk interessert i 17-årsalderen. Men statistikkene våre viser at det er svært få nordmenn som blir politisk interessert i denne alderen. Den gjennomsnittlige norske kvinne blir politisk interessert i en alder av 25 år, altså når hun får sitt første barn. Og mannen blir politisk interessert i en alder av 28 år, altså i den alderen han tar opp sitt første huslån. Ungdommen er i en fase der de er nettverksuavhengige. 20-åringen sitter på dampskipskaien med revehale på raggarbilen og spiller C&W og drikker øl, inntil han plutselig blir avhengig og får en unge. Da blir han med ett politisk frelst. Eller i byene der de går rundt og flagrer med langt hår inntil det er på tide å overta pappas bedrift eller å få jobb i kommunen. Etter mitt syn er det ungdomsorganisasjonene som bidrar til avstanden mellom politikerne og andre politisk interesserte menn es-

verden?

ker. De bidrar o~så til at_vi_~~r.: ~~t:I~~ti-t_~t:I.':!!:.t:I~~t:I. i.

- Ja, men likevel skal de subsidiere og sette opp barrierer for nettopp de produktene som de fattigste av U-land har nubbetjangs til å selge, nemlig landbruksprodukter. Men de skal fortsatt subsidiere et forurensende, e nergis kapt kunstig tropisk miljø i drivhusene på Karmøy og Jæren. I stedet for å kjøpe produkter fra de land hvor Guds sol skinner, og en ikke trenger å bruke fossilt brennstoff for å holde varmen oppe i de samme drivhusene. Vi husker fra noen få år tilbake hvem det var som protesterte når Botswana prøvde å selge noen få bokser Corned Beef til Norge, og Tanzania prøvde å selge afro-kaffe. Spesielt det med afrokaffe opprørte meg når Bondelaget protesterte og sa at selv om Norge ikke dyr~et kaffe, så kunne det skape farlig presedens. Med den typen holdning kan jeg vanskelig se at det skal b li noen ny fordeling i verden når det ikke er mulig å gjøre profitt av sitt ærlige arbeid.

norsk politikk, fordi de arrangerer sommerleire der gutt møter jente, og vi får politiske ekteskap blant den meget lille gruppen som blir politisk interessert i en alder av 17 år.

Hvordan mener du media behandler velgerne i denne valgkampen?

- Velgerne har i de senere år gitt stadig mer uttrykk for at de savner informasjon. På 80-tallet var det en periode der, som Kaci så godt sa det, at hun lett sjokkert ble bedt om å ri på en gris nedover Karl Johan, og Carl I. Hagen danset på line på Sirkus Merano . Altså bokstavelig talt klovne rier og mediajippos, og det har denne valgkampen vært velsignet fri for. Så det e r tydelig at mediafolkene har justert seg til det kravet fo lk har om mer informasjon og mindre show. Jeg mener personlig at den valgkampen vi har nå, er en av de bedre når det gjelder informasjon. Hvordan oppfatter du yngre velgere og ungdommens engasjement i politikk og samfunnsspør. mål?

Det er en debatt jeg har lyst til å ta opp etter

I hvilken grad tror du den .. vanlige_ velgeren, la oss si taxisjåføren, er i stand til å holde seg oppdatert og vurdere partiprogrammene?

- Det kommer an på hvordan man definerer kunnskap. For det er ikke sikkert at intelligens, kunnskap og klokskap er det samme. Jeg tror at kunnskap er veldig skjevt fordelt i samfunnet. En undersøkelse viste at 23 % av et utvalg norske statsborgere ikke kunne si navnet på et eneste EFland. Men de har jo like fullt meninger om EF. Kunnskapspakken bør det gjøres noe med, men folk har også en forbannet plikt til å holde stemmeretten hellig. Den opprinnelig hellenistiske betegnelsen på en idiot beskrev ikke en mentalt tilbakestående person. I det gamle Athen brukte man ordet idiot om en person som hadde rett til å delta i folkeforsamlingene, men som ikke benyttet seg av den. En hjemmesitter var med andre ord en idiot, og dessuten en kunnskapsløs person som ikke brydde seg om de offentlige ting. Jeg har jo ledet valgobservatørkorps i øst-Europa og folkeavstemningen om uavhengighet i Latvia og Litauen, og valget i Romania blant annet.Jeg så en gammel mann som lå på det siste i Latvia med hjernesvulst. Sengen hans var full av aviser, og han måtte jo da stemme i en sykebøsse. Han sa til meg: ·Hvordan skal jeg kunne ta standpunkt, jeg har lest og lest- Det er sånne velgere som gjør inntrykk på deg. Så kommer du hjem til kommunevalget i Bergen i Søndre bydel der det regnet litt, og det var en to minutters kø ved valglokalet. Så sa man at dette gidder jeg da ikke, og så gikk man . Fyttigrisen! Da reagerer jeg. Fråden står etterhvert om munnen på sosialde-

mokraten Aarebrot, når han først blir gitt anledningen til lå holde en reprimande om stemmerettsprivilegiet. Et antall programledere, producere og andre medarbeidere haler og drar i ham, Aarbråt har fått vann på mølla. - Det har ikke noe å gjøre med at folk er dumme, men det viser at folk har en foraktelig holdning til demokratiet. Og da fortjener de pinadø ikke den retten de har fått, altså. Så det som jeg har opplevd når jeg har sammenlignet valgene i Øst-Europa og våre velfødde, rimelig showpregepe valg på 80tallet er at det tok meg lang tid å justere meg ned fra den døende mannen i Latvia til apen ute i Søndre bydel. Jeg holdt på å klabbe til ham, altså. Hvordan tror du stud.NHH oppfører seg politisk?

- Det kommer vel an på om han skal ta ove r en bedrift, eller ut i det harde arbe idsmarkedet. jeg tror det er slik med stud.NHH at han kan være rimelig radikal i sin studietid, men den lojalitet overfor a rbeidsgiver som hans yrke vanl igvis fordrer, fører til at han etterhvert rasjonaliserer seg fram til et standpunkt som svært ofte samstemmer med det arbeidskollegiet man senere skal a rbeide med. Men stud. NHH er en typisk representant for Norge i den retningen at han er rimelig sen med å bli politisk interessert. Der er stud. NHH la ngt mer representativ for det norske folk enn det f.eks . universitetsstudentene er. Så der fikk vi den. Og heller ikke mer, for nå er det nyhetSSending på TV2, og Bulle blir overlatt . til et knippe sportsjoumalister og værvertinner i røykekantinen. Med to fulle lydbåndkasetter, og en anelse om en anselig mengde redigeringsarbeid i nærmeste fremtid.

----,----------:--~--[.sevnlti:n] ---~-------~-


UKEN 92 kunne skilte med 40 konserter på 18 dager. Di Dærre var et av bandene som opptrådte i Campus.

UKEN Ukestyret har sikkert mye moro. Men blir det UKEN 94?

NÆRMER SEG! UKEN-94

er na llnne i en av de viktigste Jm.aneJene hva fOlI'1bereJelselI' ta Je

eventYlI'lige Jagene i Jm.'&lI'S neste all' angaJr. ]De skal i løpet av noen kOlI'te hektiske ukelI' ha 1besatt aUe stiUingene i

UKEN -organisasjonen.

IDette inkluJerelI' runJt

700 funksjonærer.

Av Gunnar Børresen

sen påpeker at man i sterekere grad ønsker å trekke våre medstudenter på "høyden", samt andre høyskolestudenter mer med under UKEN.

Ukestyre består i år av 7 personer hvorav en for tiden har "perm" til over jul. Det vil ikke bli Profilering noe tradisjonelt stor-UKE-styre, men assistenter, PR-sjef Olav Berg forteller at opplegget med å sekretærer og gruppeledere vil i store trekk ha de markedsføre UKEN utad mer vil gå ut på å være samme oppgaver som før. N:cr sagt alle disse ute blant folk . F. eks. tenker han seg besøk på de stillingene er besatt, og i skrivende stund mangler store kjøpesenterene med info. stands og tilsvakun en leder for grafisk gruppe. Gledelig er det rende. Noen av de oppskrytte Halloi-showene på alle måter at "gutteveldet" er i ferd med å falle vil gå ut, 'og kreftene settes inn andre steder som i UKEN-organisasjonen, og at jentenes andel er f. eks. ved å gi ut en UKEN-avis til bergenserne. tett opptil hva det er ved skolen generelt. UKENs eminente maskott,overvåker,beskytter og nære Økonomisk sf yring medarbeider Orvil rapporteres å være i fin form. UKEN-sjefen setter inn store ressurser på Han er i disse dager opptatt med å motivere de ' . økonomi siden. Han påpeker at kostnadsdriv700 funkSjonærene som skal tas opp i UKENerne må gjøres mer synlige for derigjennom å familien. HUSK FRISTEN 17. SEPTEMBER. oppnå bedre kontroll med utgiftene. Man har bl. UKEN-sjef Bent Gjendem håper og regner med a. utvidet regnskaps og budsjett gruppen fra 4 til at alle får UKEN-jobb, men at det ikke er noen }li personer. Selve UKE-styret vil i større grad selvfølge at man kommer i den gruppen man . sette rammene for delbudsjettene enn før. På ønsker. innteksiden er de~ mye som kan gjøres for igjen å komme opp mot overskudd å la UKENE i 1988 Nye mål og i 1990. UKE sjefen røper at et overskudd på Tradisjonelt står det at et av malene for l JK E1\ rundt 'YOO (JOl) kroner ikke hadde va:rt å forakte. er å "styrke forbold<:t mellom .,>tud. 1\1.11 J Det er bl. a. opprett Cl et eget r.eklamebyrå etler en m(Jdellfra IJKA i Tr'Hldheirn, hV(Jrarlx:ic.hmeoglx:rgensernc". Dette bk: på et f(Jrening,>møte e ndret til;"styrke forh(Jld<:t mcll'Jm '>'Ild . :,\'/" f, I'J<kne \kdl gjøre del If:"~ : w;i /';1 ann<JIIsørene lil ";; ,hilf: I,;i " I :Y.L.'• .J l;J[ , lJ.:.~"111f:1I /;in I<J IHJVed · øvrige Mud<:nt<:r (Jg berg(:n,>cInc" I :r:L:, kdt:!

sponsorer men ønsker ytterlig to til.

Revyen Revyen er viktig på flere måter. Utad er det først og fremst vår revy den allmenne Bergenser forbinder med UKEN. En god revy betyr god PR. Dessuten betyr stort besøk selvfølgelig mer penger. 9100 personer så revyen i 1990 mOt 7900 i 1992, og dette utgjør veldig grovt rundt 100000 kroner i rene billettinntekter. UKEN-94 vil ikke i samme omfang leie inn profesjonell hjelp som under UKEN-92. Instruktørstillingen i år vil besettes av Harm-Kristian Tolden, en person fra skolens egne rekker med lang erfaring innenfor revyarbeid. Revy-seksjonen ønsker seg et stort antall søkere til aktørrollene, gjeme noe bortimot hva man opplevde i UKEN-90 hvor næmlere 60 søkte opptak. Etter en liten titt inn i "kjeme"UKEN-familien, sitter Jlulle igjen med det inntrykk at det hesker ro og orden. Det kan rapporteres om høyarbeidsmordlog mange kreative sjeler. Vår sterke oppfordring til dere som ennå er i tvil om dere skal ta del i l JKFN-familien og oppleve den fantastiske.: '1JKEN-følelsen; IlI.I MED, DERE FÅR EN .IJH)J«;LEMMEf.I(; OPI'I.EVEI.<;E!


• Det virker som U-fagaften er blitt forumet der

var mer enn omtrent 100 studenter som fikk med

stud.NHH øver seg til å opptre på internaften.

seg Svæveru" som sedvanlig avsluttet kvelden.

Bortsett fra noen lydproblemer og et par poenger

Da hadde vi fått med oss den e ne PR-kåte

som aldri var der, hadde vi det helt greit i en Aula

studenten etter den andre som stort sett ikke

som stadig ble mer og mer glissen.

Dovregubben er allerede klar for 8. oktober. Blir du med?

hadde noe problem med å overskride tid~skjemaet med god margin. Her bør Styret bli bedre til å slå

Tekniske iproblemer

igjennom, samtidig som de fleste nye studentene

Det var et langt og imponerende program med

faktisk forstår at alle grupper ønsker nye med-

hele 35 påmeldte underutvalg som møtte først-

le nuner og at de vil bli å finne på standskvelden

issene i Aulaen tirsdag 31. august. Allerede fra

to dager senere.

starten av hadde teknisk gruppe (TG) store problemer med lyden og etter fire-fem innslag

Også mye

br,Il •••

besluttet Styret at de frenunøtte måtte ta en liten

Nok kritikk for denne gange n. Det fantes da

kaffepause for å la TG utbedre de tekniske

absolutt også morsonune innslag som fikk publi-

problemene i fred. Pausen ble på både 30 og 40

kum til å hoppe i stolene. Spesielt vil Bulle her

minutter før man fikk trukket de fleste opp fra

fremheve de nydanne de gruppene Sprengnings-

Klubben igje n, men også nå var det enkelte

gruppen NHH og Hatleberg Bataljon (buekorps)

småproblemer. Vi skal være meget glade for at

som kan tilby hhv. godt miljø og møter på

det ikke var premiere på UKEN-revyen e.l. Revy-

Hatleberg hver lørdag kl. 0900. I tillegg hadde

sjef Rolf småsvettet da også en god del -kanskje

undertegnede stor sans for kollegierepresentant

ikke så rart?

Jan Theodor som fikk vist hvem som bestenuner

Ellers er det alltid hygelig å høre pen sang og

her i verden og hvor førstekull istene hører hjenune

musikk og "Sandkassa" med Optimum var et

Dessverre må · vi bare innse at hele affæren

i dette organisasjonstablået. Måten vår kjære Gud i Kollegiet fremførte dette på fortjener ingen

høydepunkt i så måte . Kl 22 ..30 var alt ferdig. , Endelig vil mange si.

etterhvert ble ganske langtrekkelig og at det ikke

anne n betegnelse enn inkarnasjone n på arrogans.

Sverre

PR~k.He

stud.NHH

ArM gode 'tåd elt cUpæ, elt 'tådlpta ~ Avære student er et hardt liv. På vår egen skole skal vi ikke bare gjennom et krevende faglig 4-årig studium, vi står sågår overfor knallharde krav om å utvikle oss utenomfaglig.

forberedt på periode r med motstand", foruten mer nyskapende og kreative råd å la "Bruk konuna og punktum (og av og til tankestrek).

I denne jungelen av velvillige folk som vil

å nevne noen tips om rekreasjon, motivasjon,

Unngå de mer avanserte skilletegnene, som

fortelle oss om hvordan bli en bedre student, har

selvdisiplin, konsentrasjon og selvtillit, som her

f.eks . semikolon, med mindre du er helt stø i

forfatterdebutantene Vegard Molnes og Vidar

egentlig ikke virker som annet e nn kvasi-

dem. " På bakgrunn av vitenskapelige undersø-

Kjetilstad sendt Bulleredaksjonen sitt bidrag, "101

psykologisk oppgulp og selvfølgeligheter. Nå

kelser kan forfatterne fo rtelle oss at studenter

gode' råd om studieteknikk". De to har skrevet

blir det riktignok mye selvfølgeligheter også i

som i forelesning sitter fremme i midten , oppnår

den tilsynelatende perfekte boken for den tilsy-

første halvdel av boken, men det er i det minste

best karakterer. Dette hgvedsaklig fordi de sitter

nelatende blivende perfekte studenten.

nyttige selvfølgeligheter.

frenune i midten .

Postiv forside

Råd 102:

Postive menneske!'

I rettferdighetens navn skal det allikevel nev-'

Fra en smilende forside i moteriktige grønne

Når man har lest gjennom de 56 første råde ne

og gule farger vil avsendemegi oss sine 101 gode

og er ferdig med temaet oppgaveskriving, begyn-

nes at boken inneholder nyttige d d, men at man

råd. En type populærfremstilling som kan sam-

ner man å lure på om det eneste man har tid til

godt kunne slc:ngt på et siste I/id. Råd 102: For

menlignes med hvordan tabloidavisene nå for

utenom studier, studier og atter studier, faktisk er

nye og uerfarne studenter: Skum gjerne gjennom

tiden alltid anmelder begivenheter med terning-

som nevnt i ett av eksemplene; ringe mor, kjøpe

boken, men fremfo r alt; husk at du ikke lenger

kast, og hvordan alle viktige teorier i markedsFø-

frimerker og vaske klær. Og greier man å konune

er gymnasiast. For mer e rfarne studenter: Finn ut

ring har nøkkelord som begynner med såmme

seg gjennom til råd 91 og 92, ute n å bli for

på hvilke omdde du er dårlig, lån boken aven

bokstav,

deprimert når man innser hvilken dårlig person

medstudent som har kjøpt boken (du finner han

66 !'åd Boken er oversiktlig delt inn i 15 hovedområder, som hver rommer det som er av tips for

man egentlig er, er det bare å håpe at de positive

på lesesalen mellom 08 og 21), og noter deg

me nneskene som det 'står ~t er så viktig å tilbringe

rådene. Noen av tipsene kan føre til nyttige

tid sanunen med, ikke er personer som har lest og

forbedringer, andre vil kun gå på akkord med

følger bokens råd.

din personlige tilfredshet. Oe~ erkjenne~

både den erfarne og den uerfarne:; st\ldent. Her tar forfatterne for ,seg alt

fr~

tekstmarkering til selv-

tillit og motivasjon. Det ,virker allikevel som de

lFloskler Ellers inneholder boken også de kjente flos-

først hadde blitt enige om å kalle l).eftet "66 råd"

kler våre fedre har belært oss med de siste 10

eller "75 råd", før de fa nt ut at det var på sin plass

årene, som at "yariasjon er livets salt" og "vær ,

å ha brukt ;J.vanserte skilletegn

i siste avsnitt, selv om jeg har lest råd 52.E., ka71skje jeg rett og slett ikke er dyktig nok.) Thomas

. [II)~,I.n~Jj~rtl ---------------


.-..-......N søker FORM & FARGE: Her er det muligheter for kunstnerisk utfoldelse. Gruppen lager illustrasjoner til PR-effekter, invitasjoner, brosjyrer etc. Form & Farge står også for dekor av huset under UKEN (6 fUKEN-sjonærer). Tiden er inne for UKEN 94 å ansette nye medarbeidere. Det vil si at tiden er inne for deg til å investere i fremtiden ved å søke fUKENsjonærjobb. Ta del i arbeidet med å skape et ~ 8dagers studentfyrverkeri som du og dine medstudenter sent vil glemme! Mer enn 500 fUKENsjonærer skal ansettes i omlag 50 forskjellige grupper, så her skulle det være noe for nettopp deg.

UKE-BANK: Dette er vår egen bank på skolf n under UKEN. Den fungerer som et service-tilbud for de andre_ gruppene ,og de besøkende. UKE-banken er sentralnervesystemet for pengestrømmene under UKEN, og sørger for vekslepenger, tar imot oppgjør fra alle salgsteder på skolen og ser til at pengene kommer trygt i safen. (11 fUKENsjonærer).

Info-seksjonen På disse sidene vil du finne litt informasjon om de forskjellige fUKENsjon ærjobbene . For deg som vil vite mer blir det lagt ut infohefter på Merino (vrimlehallen) og utenfor Aulaen . Her vil du også finne sø knadskjemaene. Dersom du er en av de som er interessen i å prøve deg som aktør, vil d et være eget opptak 6. og 7. oktober. Du oppfordres allikevel til å søke fUKENsjonærjobb nå, som du evt kan gi fra deg dersom du blir med som aktør. Tirsdag 14. sept kl 19:00 arrangerer UKENegen standskveld i Aulaen. Her vil guppelede re og UKEsryret være tilgjengelige, klare til å svare på spørsmål fra deg. Velkom men!

Søknadsfrist fredag 17. sept. kl 1600.

SEKRET~_~'\TET:

søker to forvaltere som har til I oppgave å ha oversikt over alt I UKENs utstyr. De skal vite hva som befinner seg hvor til enhver tid. Forvalterene vil gjennom sin oppgave komme i kontakt med grupper i alle seksjoner i UKEN. PERSONAL-SOSIALEN: har som oppgave å motivere fUKENsjonærer .som jobber rundt om på huset. Gruppen er ansvarlig for interne arrangementer for fUKENsjonærene under UKEN . Gruppen har også pers 0naloppgaver som oppdatering av fUKENsjonær-databasen, lage fUKENsjonær-bevis og bestille medaljer. Vi søker postive og blide studenter (20 fUKENsjonærer). UKEBLAD: er UKENs interne avis som skal sørge for å ta ut all nødvendig info til fUKEN-sonærene. Vi satser på 5-6 utgivelser (før og etter jul), hvor vi ønsker ferske og saftige nyheter. UKE-blad har også an. svar for Minneboken. (8 fUKEN-sjonærer). GRAFISK: G rafi sk bi står alle gruppene når det gjdder lay-out og setting av alle , lags try kbaker. Crafi sk grup pe \e tte r bl .a_ L:KEbl ad, program , invir.',j(Jner (Jg brrJ\jyrer. C ruppc:n LflJ h :J (, J;jf iJ-: " cnru\ ur:,r/J . ( ~ P.:?L .1 ;·.;,,:. 4: r~ : r )

I

I

FOTO: har ansvaret for å feste UKENs begivenheter til filmrullen . Gruppen fremkaller bildene selv og leverer bilder til UKEblad, media og andre som måtte trenge bilder. (10 fUKENsjonærer) . VIDEO: Video skal brukes både til. motiveringsformål og som dokumentasjon av UKEN 94s forberedelser og gjennomføring. Et eget prosjekt innen video vil være å filme revyen. (8 fUKENsjonærer). EDB: Denne viktige gruppen har ansvar for anskaffelse og drift av alt EDB-utstyr og programmer som UKEN trenger, og skal ellers hjdpe alle med data-fobi. (6 fUKENsjonærer). TRANSPORT: har ansvar for å skaffe avtaler for lån av div. kjøretøy som UKEN trenger, og besørge all transport før og under UKEN (20 fUKENsjonærer).

REKVISIT0 . ~ Gruppen skaffer alle de nødvendige rekvisitter som skal brukes i revyen. Dette er alt fra bord og stoler til speil og paraplyer. (3 fUKENsjonærer). SCENFJKULISSE: har hovedansvaret for scenen og det som måtte befinne seg på og rundt den. Dette innbefatter endel bygging, så nevenyttige personer med fantasi og kreativitet er ønsket. (12 fUKENsjonærer). KOSTYMFJDESIGN: sørger for aktørenes kostymer og sminke. Dette er en gruppe hvor man virkelig kan fa utfolde seg i farger og design (15 fUKEN-sjonærer) LYS: Gruppen skal hjelpe til med å lyssette revyen og kjøre lyset under forestillingene. Den skal også kunne bistå med lys-assistanse ved spesielle arrangementer under UKEN (6 fUKENsjonærer).

LYD: Denne gruppen har den viktige oppgaven å mikse lyden til revyen og kjøre lyden under forestillingene. Gruppen skal også kunne bistå UKEN ved spesielle arrangementer og P R-fremstøt (6 fUKENsjonærer).

fJÅNDTVERK: Mange grupper trenger hjelp fra snekker-konsulenter. Gruppen står sentralt i utforming av revyscenen, lage re, boder og møbler og besørger selv anskaffelse av materialer og verktøy (10 fUKENsjonærer).

Revyseksjonen FORFATIERSTABEN: Forfatterstaben er nøkkel-personer i skapelsesprosessen for revyen; dette er gruppen som skal lage revyen. Hovedarbeidet består selvfølgelig i å skrive tekstene og sangene. Forfatterstaben vil jobbe i nært samarbeid med instruktøren og aktørene. Det skulle være duket for mange morsomme opplevelser for deg som søker forfa tterstaben (il HJKL Nsjonærer) .

Markedssdrsjonen BERGENSAKSJONEN: arrangerer en inntektsbringende aksjon der målet skal være å gi en gave til Bergen by. Gruppen bestemmer selv formål og inntektsmetode (6 fUKEN-sjonærer). BILLETI: har ansvarer for salg av billetter til UKEN-arrangementene. Gruppen disponerer vår 2-etasjes UKE-buss , og med denne som utgangspunkt skal UKEN 94 selges ril byens befolkning. Komakt med og oppfølging av "Ticketmasrer" blir en annen hovedoppgave (25 fUKENsjonærer) .

EFFEKT: har ansvaret for valg av UKE effekter som f.eks. buttons, klistremerker, gensere osv. Gruppen står selv for kontakten med produsenten og for salget av effek- , tene. Der er fritt frem for originale ideer til effekter (6 fukensjonærer). HALLOI: er den største og livligste gruppen i Markeds-seksjonen. Blest om UKEN er målet, så arbeidet vil foregå ute blandt bergenserne, på bussene, i bompengeringen eller på Torgalmenning både før og under UKEN. Gags og show samt Pfosjekter som Verdens rekordf01søk og rodag står på programmet. Optimum og Direksjons'm usikken er i tillegg med i

Hall~iI

(20 fUKENsjonærer). MEDIA: arrangerer pressekonferanser og har ansvaret for all kontakt med aviser, tidsskrifter, radio og "IV. Målet er å skaffe bredest muli dekning av UKEN. Media ta seg så godt som mulig av pressefolkene når de besøker våre lokaler I tillegg er gruppen ansvarlig for informasjonsavisen som skal ut til alle Bergens husstander; dvs innsamling og redigering av stoffet, anskaffelse av annonsører i samarbeid med reklamegruppen, samt kontakten med trykkeriet og til slun distribusjonen. (15 fUKENsjonærer.) PROFILERING: . er en gruppe som trenger personer som er full av ideer og vilje til å gjennomføre dem. Målet er å plassere UKENs logo flest mulig steder, f.eks. på Ringnes-flasker, plastposer, brød poser, søppelspann og på kinoreklame. Nært samarbeid med Halloi er viktig (5 fUKENsjonærer) . UKEN-RADIO : skal i år innta allerede kjente frekvenser for å sende UKENs eget stoff ut i ereren. Utstyret ligger og venter på deg som har et ansikt for radio (3 ream med 3 fUKENsjonærer, med minst en jente i hvert team). HOVEDSPONSOR: Oppgaven er å skaffe og følge opp hovedsamarbeidspartnerene til UKEN 94. Telefonkontakt, møtt.'virksomhet og oppfølging av avtaler er gjeldende stikkord (1 fUKENsjonær) _


500 fUKENsjonærer REKIAMEBYRÅ: er en gruppe som er ny av året. Når rekfamegruppen har skaffet en samarbeidspanner skal denne gruppen utarbeide ,annonsens/ reklameplassens utseende. Dene ' krever kreativitet og et ønske om å bruke MaclPc. (5 fUKENsjonærer).

REKlAME: I denne gruppen skal UKEN selges til næringslivet. Oppgaven .er å knytte samarbeidspannere til UKEN. Gruppen vil jobbe ten sammen med reklamebyrået som utarbeider annonsene. Et meget ' lærerikt salgskurs på Solstrand Fjordhotell hører med til forberedelsene (12 fUKEN-sjonærer) .

Salgsscksjonen AULA: Gruppen har ansvaret for aulaen og studentfløyen. Aula-gruppen skal, som de andre romgruppene, planlegge og bygge opp rommenes utseende og tema. Her skulle det være rom for din kreative utfoldelse (5 barsjefer og 25 barmedarbeidere). CAMPUS: Gruppen har ansvaret for Campus, Anne Magang og Hydromet, og skal gi dette området en egen stil vha utsmykning, vare-soniment, musikk og antrekk. I tillegg til Campus' faste bar-installasjoner, er det aktuelt med en ekstra bar i Anne Magang (5 barsjefer og 20 barmedarbeidere) . KLUBBEN: Gruppen har 'ansvaret for Klubben, Cafe Kopp og Sjekkbar. Dette er et stort område, og bare fantasien sener grenser når lokalene skal settes i stand. Sjekkbar er den mest egnede baren for matservering - med de muligheter dette gir (3 DJs, 5 barsjefer, og 25 barmedarbeidere). DISfRlBUSJON: Denne gruppen er Salgs-seksjonens grossister Gruppen skal forestå innkjøp, lagring, utlevering, og kontroll av alle UKEN 94s varer. Gode systemer for raskt tilgjengelige (daglige) rapporter for omsetning og resultat skal utarbeides (2 innkjøpsansvarlige, Ilageransvarlig og 8 distribusjonsmedarbeidere),

fUKEN: Dette er alle fUKENsjonærers vannhull - garantert suksess! Gruppen har ansvaret for et rom her ved skolen, med en tilstøtende gang ... Utfordringen blir å servere mest mulig dr ikke, bill igst mulig på kortest mulig tid - uten å miste kontrollen. Temaet skal være hemmelig frem til åpningen, og tidligere temaer har bl a vært tropenatt, Den Russiske Revolusjon og Reggae (5 barsjefer og 20 barmedarbeidere) .

KONSERT/BOOKING: Gruppen har ansvaret for hele kulturtilbudet under UKEN 94. Dvs at gruppen skal booke inn band til konserter i Aula (nattkro), konserter i Campus (viseaften/rock/jazz/blues), swingaftener i Klubben- og Aula m.m. Det skjer noe på disse stedene nesten hver kveld under UKEN. Gruppen skal enkelt og greit planlegge og organisere den underholdning som finner sted på huset hver kveld etter revyen. En stor utfordring! , " (26 fUKEN-sjonærer).

CATERING: Den tidligere kjempegruppen PROSJEKT: Catering, fremstår nå i en slan- . kere og mer rendyrket form .. Gruppen har ansvaret for bla å arrangere Politisk temakveld, Gruppen vil ansvaret for kjøkken- og hovmester/serveringEldredagog Studentdager. Målet soppgaver , og det skal ansettes en er å trekke ulike segmenter av ansvarlig for hver av disse to oppbefolkningen i Bergen nettopp til gavene. I tillegg skal det ansettes UKEN 94 ved å tilby spennende en garderobeansvarlig underlagt pakkeløsninger. En mulighet er Caterings gruppeleder. UKEN f.eks å arrangere Politisk tema92 ble kjent for god mat - ta kveld sammen med mat, revy og utfordringen! etterarrangement. Samarbeidspartnere for gruppen kan være alt (l garderobeansvarlig, kjøkkensjef, l hovmester og 30 fra UiB, EU og gamlehjem til foreningen for avsatte ledere uten cateringmedarbeidere). fallskjerm. Her er det plass ril ville VAKTKORPSET: ideer som selger Vaktkorpset skal lose folk uskadd (7 fUKEN-sjonærer). gjennom UKEN 94. Dette innebærer ordinært vakthold, men NÆRINGSUVSDAGEN: også første-hjelp og evakuering, i Denne gruppen har ansvaret for påkommende tilfelle. Diplomaå arrangere et en-dags-seminar tiske evner verdsettes. som henvender seg til Bergens (5 vaktsjefer og 50 vakter). næringsliv og studenter. Meningen er ikke å lage et !'mini-Symposium", men å fokusere på muA __ ligheterlproblemer i Bergens-refUlallgements 1one-2ionen. Dagen selges som pakkeløsning med foredrag, mat, revy VERTSKAP: og evt etterarr. har ansvaret for gjennomførin(7 fUKENsjonærer). gen av Urpremieremiddag, VIPBEDRIFTSKAMPANJEN: og Siv.øk.helg. Siv.øk.-helgen er et viktig arrangement forå trekke U nder UKEN 94 er det VI som tidligere stud. NHH tilbake til skal arrangere firmafester for beBergen og UKEN. Her søker vi drifter i Bergensområdet! Målet personer med sans for de mer er at vi tre til fire ganger under stilfulle fester, da bla UKEN trekker bedrifter til urpremieren har flere mer eller NHH for å bespises/inndrikkes mindre prominente gjester og forskynes med revy, biersu-be (8 fUKEN-sjonærer). og konserter (10 fUKENsjonærer).

BARNEGRUPPEN: Gruppen er en nyskapning fra 92 og ble en stor suksess! Gruppens oppgave er å nå alle barn og barnefamilier i Bergen. Gruppen består også aven egen barneteatergruppe. Under selve barnedagene er man avhengig av "utkommanderte" fra andre grupper. La barnet i deg ennå en gang ta overhånd! (6 fUKENsjonærer) .

Hovedsponsorer

SPAREBANKEN ~VESl'

_-...---------------

-

-~_.-

-

,-

Viktige datoer:

ra

eks'

UKENGAMES: UKENs sportslige innslag, med påfølgende bankett. Meningen er å trekke til seg studenter med interesse for fYsiske utskeielser. Vi søker personer med sans for idrettslige aktiviteter i alle varianter! (3 fUKENsjonærer).

UKENstands: Tir 14. sept kl 1900 t· '

Søknadsfrist: Fre 17. sept kl 1600 In tervj uer: Uke 38 Svar i posthyllen: Fre 24. sept kl 0800 Ansettelsesfest: Lør 25. sept Aktør/orkester opptak: 6. og 7. okt

u

3. - 20. MARS 1994


Brød og Cirkus i helvetes forgård IPaJreto

vaJr deJr? MiHeJr og Modigliani vaJr dell' og lkanslk~e 61 og Jmed

Keynes hadde snelket seg inn fJra lkulden.

J u1blenJe siv.ølk.spiJreJr deJriverte?

anolkert:;e og lkonsuJmeJrte inniJmeHoJm neveI"isting? lldeJmJming og feJrierrnirrnJring. V all' det noen sOJm sa at vi eJr inteJrne? Bulle o1bseJrveJrte adslkillige

L øn1boJrgJaJmeJr. i lokalet,

ettelI' alt og dørrnJme loset fOJr1bi BOJrgeJrs

gOJriHaeJr av selvoppofJrende NHH-studenter. RekJrutteJring er et fenes ansvar Jmen

SOlID

~.ntid var det noen få

SOlID

dJro lasset.

Av Christian Haraldsen

Cirkus Merino slaktes av outsider

Lav Høydefaktor

før dørene stengte, m a o i ellevetiden. Da var

Det knyner seg alltid

klubben forlengst fylt til bristepunktet, og folk

store forventninger til Homecoming, og denne

begynte å trekke inn i Campus. En rask ekspedisjon til inngangen avslørte at vaktene hadde

gangen var noen av oss

kontroll på antall tilstedeværende. Vi ble snyn for

mer spente enn tidligere,

de verste redselsscenene i køen denne gang, men'

'Alt har sin ende, og da kranene stengte var det

ettersom KKU annonserte

allerede mange som hadde fått nok og trukket seg tilbake i stillhet. Vaktene samlet goodwill, nachspielhaiene begynte å bli desperate og de utkommanderte gjorde seg klare til! fjerne

Skal vi gå hjem til meg?

Laber stayerprosent

et internarrangement. For

ikke desto mindre utspant det seg en høylyn og engasjert debatt ved døren, i det exKKU' ere

den uinnvidde leser nev-

bombastisk fremholdt at slikt ikke ville forekom-

ner vi raskt at gjestefa ktoren de siste semes-

met i deres tid. Borger stilte seg imidle rtid kategorisk avvisende til ethvert argument for å åpne

,trene har vært høy og _ _ __ I stigende. Dette medførte

dørene, under henvisning til lover og forskrifter.

sagmuggen mens Bulle slukøret forlot klubben, vel vitende om at det ikke var rom for slakt denne

Tilbake i klubben var det ikke vanskelig å finne

gangen heller.

tragiske scener der gode NHHstudenrer gJennom

sympati for disse, her var det bokStavelig talt ikke , rom for å tøye noe som 'helst, "

;terigre dører måtte se på at di! forhatte .eksterne-

k~~~e seg 'med øl og ~~ på Vår fest, Dette kun~e . ikke fortsette, og Borge~ fastsatte' resolutt en 'g jestekvote på to' pr NHHstudent, Etter vår me-

Utstridd Allioliolm'isbruk' -

.. ' ,Men man er d& LIasert Dog skal det nevnes avslu friingsvis at det ennå er mulig å nå lenger, Homecoming er et must for

At ølet floinmer unde'r ii:Otnecoming er for-

flerdenn insiderne i rriilj~t: og således' godt

lam

'besøkt, kanskje vel godt. Utfordringen må derfor

forordning" KKU hadde forøvrig gjort hjemmel.eksen vel, og Bulle kunne til sin store skuffelse

funnet frell,l til en ny vri, idet 600 liter øl, altså

være å fa tir bedre spredning, og unngå sa'm men. stimlingen i klubb~n, Videre ~r det neppe umulig

kon!i.rater~ ~t

hverken vekslepenger, utkommanderte eller garderobekapasitet var mangelfullt

bolTlberqll1Jllet. Bulle erfarer at intensjon~n var å selge sugerør i baren etter auksjonsp~insippet,

å gjøre mer ut 'av Homecoming enn å åpne dører

tilveiebragt. Det begynte å spøke for anmeldel-

men at ' denne linjen overraskende ble fo~latt

sen.

umiddelbart etter utpumping, uvisst av hvilken

ordinær nattkro eller tema party, HeldigVis er det vårt privilegium å synse fritt, og det blir opp til

årsak. Istedet tilkalte man brannmenn, som skal ha vært usedvanlig behjelpelige, og innfant seg

neste KKU å overgå Cirkus Merino, som etter vår mening har lagt listen høyt.

ning en fornuftig,'og ' tilsynel~tende vellykket _.

r.

,

Fåfengt snusing Allerede i halv ni-tiden da Bulle snuste rundt i klubben på jakt etter godt stoff begynte bordene å fylles, ikke minst av rutinerte eldrekullister som

såVidt ikke noe, nytt, erten ' lørdag hadde 1200 halvlitere (O ble .pumpet ut på

gulve~

i

og kraner, uten å forvandle evenementet til

på rekordtid, Ryktene forteller oss at det var lite kamp om førerplassen da de noe motvillig returnerte til stasjonen.

Du kommer ikke inn, du er for sen kjenner det eldgamle tricket med tidlig akklimatisering, Da de fremmøtte

Alarmen går

fremdeles benyttet stolene til å sitte på, antok vi

Når vi først hadde besøk av brannvesenet var det vel like greit at en eller annen, sannsynligvis

at festens høydepunkt lå

ekstern, gjennomførte en spontan brannøvelse,

noe inn i fremtiden , Såle-

Alarmen ble som vanlig ignorert med stoisk ro og festen gikk sin gang slik fester skal. Med ujevne

des trakk vi oss tilbake for å samle krefter, slik at

mellomrom dukket Bulle inn i klubben, kun for

vi kunne komme grusomt igjen senere,

å 'konstatere 'ar der ikke var levelige forhold, I Campus og AnneMagang, var det derimot mer armslag, og på sæiiriteresserommene satt feterte

Dørene lukkes

Sprengt kapasitet Kapasiteten ble sprengt i år som så ofte ellers. KKU skal ha honnør for å følge lover og forskrifter. Klubben kan ikke drives etter «under-bordet»-prinsipper, Ikke desto mindre er det en uting at NHH-studenter må awises i døren ved et (lv semesterets største sosiale evenementer. Bulle minner om at aulaen kan disponeres ved større arrangementer, noe som vil garantere god kapasitet ide fleste tilfeller. Vi håper KKU ved en senere anle9ning skaffer til .veie romkapasitet etter «heller for mye enn for lite»-regelen.

insidere og akket seg over jungelen utenfor.

Som te:nkt så gjort, og Bulle: gj( Jrde: sin e:ntr(: like:

Ltwentl tU:] -~---~--------


9JU.e.eE PJte4)otWwt : !f.d den ·up-OpdæJæ 6ide

Robert Capa Upop av Svein Hedels

Få av dagens fotografer har klart å bli så berø mte og beryktede som Robert Capa. Han var

bildene . Han klarte seg, men med hans kjæreste Gerda gikk det ille. Hun hadde under Capas

en legende i levende live, og sammen med fotografer som Henri Cartier Bresson, Margareth

kyndige opplæring blitt en dyktig fotograf, og var selv i første linje. Under slaget om Brunete i juli 1937 ble hun knust aven stridsvogn, og Capas

Bourke White og Andre Kertesz har han. blitt tillagt æ~en for den moderne fotojourn alistikker: . Samtidig ;. . finnes det så mange myter å historier om Capa at det er va nskelig å avgjøre hva ' som er fakta og hva som er løgn og fo rbannet dikt.

verden ras te sammen .

lJngafsk skreJJersønn

Etter nennes død var det sofl,1 om den da 21 år gamle Capa redefinerte sitt li v. Meningen syntes borte, livsgleden likeså. Alt ble ko kt ned til suksess og penger. Det var liten tvil om at jo

Robert Capa ble født u nder navnet Endre . Frj'e dman i Budapest: i 1913. Han var skredder-

stø rre· 'risikoer han tok,. jo mindre- konkurranse ville han få. Det var unde r den Spanske Borger-

, s?,n h\ og fikk muligpeten til å studere. Den .. rmillgheten ;;kuslet .han raskt bort. Han blandet ·s.eg ·m·ed d~ reyolu~jOfiære9g kommunistene, ~<inen·f.ant r,askt ut det virTo; usunt. Han emigrert~

krige n at legende n Robert Capa ble skapt.

,I~;st tU :.rVsklailcl: Her fi~khan axb,ei.d i ·:et

qg

hans fØl ste, publi§<:rte b~destam­ billedbyclr mer fra den tiden. De t fo restiller Leo Trotsky på talerstolen i Københavns Universitet. Allerede da, i 1932, var Capa i fe rd med å utforme sitt fotografiske credo - næ rhet. Den nesten ødelagte ko pien viser en intenst agiterende Trotsky i fo rgrunnen, mens bakgrunnen domineres av rolige, neste n sjenerte tilhø re re . Me n Tyskland var intet blivende sted for Capa. Hitle r kom til makte n i 1933; og i naziste nes Tusenårsrike var det ingen plass' for .unga re re me d radikal bakgrunn. Robert Capa satte seg på

Nyskaper På 3D-tallet b rukte repo rtasjefotografene stort sett mellomfo rmats kameraer med lyssvake filmer. Disse var sto re og klumpete fordi negativforma tet var stort. Capa brukte heller småbildekameraer (samme filmformat so m dagens fotografer bruker), med raske film er. Han kunne .fryse- blidet, og magasiner so m Life fikk actionbilder som man aldri tidligere hadde sett. Mens hans konkurrenter sendte bilder av soldater som forb eredte seg til slaget, kunne Capa sende bilder som v.iste d eres kamp. Redaktø rene verden over skrek etter nye bilder fra ' hans hånd. Til andre fotografer sa han.bare: -Hvis bildene d ine ikke er bra nok, så komlJler det av at du ikke er nær nok.

repre sentant.. Life presset på og fremkal~i~g~L . arbeidet qle gjort i all hast: Litt for hastig skulle . . det vise ~eg, filmene bl~ tørket u nder '~~r nøy:' . "< . tem peratur. Bare ell eve a1 negati ve ne var mulige:.:.,:' å kopiere. Resten hadde :·smelte t. · . '{;:; ~

~,'

,I·

• '

toget Eil Paris i 1935. '

N avnet - en

bløff

Fotografen Endre Friedman var trygg i Paris, men han var blakk. Avisene lot sine fotografer gå for lut o g kaldt \(ann,ogi et desperat forsøk på .å forbedre s in ø ko nomi skapte hap myten Robert Capa., Ungarere n . Endre Friedman ble . til den berø mte .og dyre amerikanske fotografen Robert Capa ; Navnet var ingen tilfeldighet, en av de mest berø mte ' regissøre ne på den tiden he t Capra. Gje nno m sin kjæreste Gerda Taro lykkedes d et Capa å tyne tredobbelte priser ut av redaktørene. Bløffen va r nesten perfekt. Alle snakket o m den be rømte fotografen fra USA , men ingen hadde møtt ham. Capa kunne ikke enge lsk , så o m noen spurte var fotografe n på reise. Nye o ppdrag, nye fremga nger. Som Capa skulle e rfa re - intet e r så ve llykket som illusjonen om suksess.

Den første fotobigen Nå r så den spanske borgerkrigen brøt ut i 1936 reiste Capa dit. Han fotograferte krigen og begynte å introduse re seg som Capa. Risi koen fo r å bli avslørt var fo rho ld svis liten, det var få som snakket e nge lsk i Spania. Dessuten var det kl ang i navnet Capa på spansk. Illusjonen ble virkelighet. Akkurat som Vietnam ble den fø rste TVkrigen, ble de n Spanske Borge rkrigen den fø rste krig som ble fotografert inngåe nde. Kravene til de n unge ungare re n ble stø rre og han to k stadig større sjanser for å få de beste

. Han yar den første fotografen som viste krige.ns sivile ofre .. l vår tid, me<;l blodige repo rtasjer fra Bosnia døgnet ~ndt, ~ar sivilbefolkningens lidelser i en krig blitt selvfølgelig, nesten triviell. Før Andre, V~rde!1skrig derimot, var det uhørt å .vise afl11:~ en generalene og, soldatene som paraderte. Robert Capa ble så berø mt at ingen l~nger tenkte på" de~ f~ttige emigranten.' Endre Friedman var død . og begravet. Robert Capa hadde tatt hans piass. Navnet var så akseptert at . hans bror, som også var fotograf, byttet navn ti l Cornell - Capa . Etter den Spanske Borgerkrigen var Robert Capa å finn e de r det var en kri g å fotografe re, me n det var Andre Verdenskrig som skulle bli springbrettet til den virkelige berømme lsen. Da de allie rte kastet Rommeis Afrikakorps ut av Nordafrika var Capa og hans bilde r kjent over he le de n frie ve rden . Allierte offiserer var me r e nn glade for å ta ham med seg til fro nten . Myte ne o m ham hadde blitt så mange at o ffiserene trodde ha n brakte lykke. Dessuten var det alltids e n sjanse fo r å bli avbildet i Life .

Levde som han lærte Capa va r i første linje ved den allierte invasjo-

Da freden kom fo rsvanr.Ciipas arbe!d;~~ais.~ Freden var kjedelig . . Han kastet seg <?ver ,~e re p! o sjekter med .k rum h a l.~. Ha n skrev sine meIpoarer (en bestselger) ' og startet billedbyrået Magnum sammen med Chim " Seymor, Henri Cartier-Bresson og George Rodger. Han h'adde e n lengre affæ"re meci Ing rid Be rgman og drakk med Ernest Hemin'g way, me n likevel var han ikke fornøyd . Etter mange å r i fro ntlinjen ble ParIs boulevarder et fengsjel: Som ma nge aii&e krigsveteraner led han av ad re nalinove rsku dd. Det fredelige liv var ikke intenst no k, det gav intet ·kick·.

DøJe som hltll læ ,·tc I tiden ette r fre(l~s lutnin ge n dukket nye fotografer opp . Selv om Capa var nesto re n, ble det hvisket om at han hadde mistet spirite n . Ette r Koreakrige n var det e n ny stjerne alle avise ne ville ha, og Capa fikk ikke lenger de oppdrage ne han helst ville ha. De rfor var d et me~ glede han sa ja til å dekke den franske Vietnamkrige n for UFE. Han fulgte de fransk e soldate nes kamp mot Vietmihn. Den 25. mai 1954 fulgt e han e n fransk patrulje på ve i mot to Vietnamesiske motstandsreder. Ha n var ikke forn øyd med bildene han hadde tatt av fremrykkingen, og fo r å få en bedre

nen av Sicilia. Under D-dagen, d e alliertes invasjon av Frank rike fulgte han den fø rste invasjonsbølgen i land Omahastranden. Tapene va r sto re

vinkel tok han et pa r skritt ti l side n for veie n. Ha n gikk på en mine.

og Capa kom seg ikke ut igjen grunnet intens beskytning. Etter nesten et døgn i helvete ko m han tilbak til England og leverte film ene til Lifes

Robert Capa etterl ot seg noe n kameraer, e nkelte ubetalte regninger; noe n dresser og noen av dette århundredets fremst!,! fotografi er.

- - - - - - - - - - - - Ltwenh Bri:.]

.f7 . ~,~

:

':""

.- ; .. ...


u

u e-ur

Desillusjonert industrigriinder BOK: Rolf Sagen: Frå Samuel Eydes siste tid, roman, Cappelen 1993.

Samuel Eyde var grunderen og den store motoren i utbygginge n av nitrogenindustrien i Norge. Han var Alannen som reiste svensk og fransk ~apital for å starte Norsk Hydro og Norsk Elektrokjemiske . Men hvem var han utover det? Rolf Sagen har skrevet en roman om Sam Eyde. Boken er formet so m en monolog lagt i munnen på en aldrende Eyde . Den gamle Eyde er tilbake på gamle tqmter, rundt Rju kan (formoder leseren), og gir fragmentariske glimt fra sin fortid som industrimann, jeger, særling og kvinneforfører. Ener mange år i eksil , ve nder han tilbake til området hvor han en gang var e n stor mann, men nå vil han være anonym . Han rusler rundt og studerer hva som er skjedd med dette stedet, som i løpet av noen tiår ble snudd på hodet av de n store indu strireisinge n. Sam Eyde er på sine gamle da ger en kynisk mann med et avstandsforhold til den verden han har vært med på å endre. Ha n irriterer seg over all den folke lige dumhet og alt

TEATER:

Peer Gynt De n Nasjo nale Scene Spilles ut november Peer Gynt, Ibse ns avskye lige antihe lt som er blitt norsk nasjonalhelt. En person sammensatt av alt han foraktet hos nordmanne n , se lvbedrageren og drømmeren som er seg selv nok. Både stykket og musikke n er kje nt og kjært for oss . Analysert og disseke rt gjennom skolegange n. Vi sitter i sa len og kje nner replikke ne , vet hvo rdan det he le ender. Når så skuespillerne fri gjør seg fra all nasjo nalromantikken, går ti l kje rnen i stykket og b lottlegger Peers psykologi blir det en sterk og annerledes opplevelse. Griegs musikk og handlingen utfylle r hverandre, uten at det blir klissete, stadig med overraskende vinkling. Det blir nærmest tragikomisk når Peer, etter å ha vært gnmdig på fylla, brekker seg utenfor scenekanten, til toner av "Morge nstemning". Han konkluderer greit med at ;"Morgenstund har gull i munn, er no' tull igrunn". Ironien er påtagelig . Det er 20 år siden forrige gang DNS satt opp Peer Gynt, så gri p sjansen nå. For fø rste gang blir Griegs musikk i sin helhet fremført, med full orkesterbesetning . Det er god gru nn til å tro at stykket vil trekke fu lle hus, ikke minst når Fru Skoller igjen innfinne r seg i byen. Odd Arild

det småborgelige hykleriet han har møtt i sitt liv. Han tviler på at utbyggingen og industrireisingen har ført mye godt med seg. Men han tror heller ikke noen har tatt skade av det. Selv er han uinteressert, og ikke villig til å la seg hylle som en helt. Han erkjenner at virkeliggjøringen av de drømmene han hadde som ung, ikke har bidratt til å gjøre ham lykkelig. Eyde fremstår som en ensom mann, men foretrekker å å være alene. Han savner ingen, bortsett fra sin nylig avdøde fuglehund . Rolf Sagen har .diktet seg- under huden på Sam Eyde. Dette gir en annen frihet i fremstillingen enn et ordinært biografi-format tillater. Han slipper å gi historien om Eyde det skinn av objektivitet som er nødvendig for at en vanlig biografi skal bli tatt alvorlig. Og fordi lese ren hele tiden er oppmerksom i det subjektive i fortellermåten, behøver han heller ikke spekulere i sannhetsgehalten. Dette er fascinerende lesning, og et spennende pespektiv på den brytningstiden som løftet Norge et langt skritt i retning av industrisamfunnet. Martin

Forførende Jan Kjærstad BOK: Jan Kjærstad, Forføreren roman, 531 sider Aschehoug 1993

"Forføreren" er en fiktiv biografi over lV-stjernen Jona Wegeland, produsent for tv-serien "Å tenke stort". Serien tar for seg kjente nordmenn gjennom tidene, fra Fritjof Nansen til Per Spook ! Serie n e r så nyskapende innenfor journalistikken at hele det norske fo lk sitter trollbundet foran fjernsyns apparatet. Et program, som for første gang siden NRK var ene rådene i eteren,skaper debatt og samler folket. Hovedpersonen selv, og det p ersongalleriet han omgir seg med er lettforkledde topper i dagens samfunnsliv. Ledere innenfor politikk, og media blir portrettert. Likhetene er ofte så p åfallende at fo rl aget i forordet har funnet det nødvendig å understreke at ; "Ingenting i denne beretningen er skrevet i den hensikt

å såre noen levendenordme nn, elller krenke noen avdød nordmanns ettermæle" . Boken starter med atJonas kommer hjem fra en reportasjetur, og • finner sin ko ne død på stuegulvet. Verden står stille, livet passerer i revy, for å bruke en forslitt klisje. De tankene som farer gjennom hode t hans i denne stunden er det som driver driver romanen fremover. Vi blir introdusert for de n utenforstående fortelleren som formidler av tankene til Jonas. Denne fortelleren lar oss forstå at han har meget god kjennskap til hovedpersonens liv, helt fra barndommen av, selv om han ikke røper sin identitet underveis. Store og små hendelser fra barndom og oppvekst, avgjørende fo r Jonas personlighetsutvikling blir servert, nærmest hulter til bulter. blir fr e mfø rt H e ndelsene ukro nologisk, ispedd digresjoner, og leksika le data, etterhvert et kjennetegn på Kjærstads rom aner. Historiske hendelser blir flettet inn ,og faller sammen med hendelser i hovedpersonens liv. Miljøet hovedpersonen vokser opp i er arbeiderpartiets v e lgergrunnla g , etterkrigstidas Groruddalen. Boken har masse humor, hvo r stilen varierer fra krim, biografi, eventyr, barndom, satire og erotkk , alt med en fortellerglede som gjør boke n svært underholdene. Vi får vite at Jonas har en gyllen penis som gjør hans ry som elsker myteomspunnet, samt en sølvtråd i ryggen, en metafor for en fintfølende fingerspitzgefi.ihl.En slags "mannlig intuisjon" som hjelper til med å ta de rette valgene . Forte lleren som er en stor beundrer av Jonas lar oss tidlig forstå at he lt fra barndommen har Jonas vært en usedvanlig og ekstraordinær person. At han selv føler seg spesiell og hevet over den gemene hop', kommer frem i en skildring fra gymnastiden; "De var så forbannet konforme. Til og med deres radikalisme var konform; selv opprøret fulgte motestrømningene og gjerne fortidig, slik at man spradet rundt i sine fedres alpeluerog sine besteforeldres sorte vester, og leste Sartre. Det luktet opportun opposisjon lang vei". Sterk kost, med brodd til "68generasjonens" forsøk på å leke radikalere. Selv om stukturen i boken er ukonvensjonell, er dette uovertruffen underholdning. Masse god bakgrunn for den so m ø nsker å slå om seg med bevingede sitater og anektote r. Odd Arild

- - - - - - - - - - - - [ . t w e n t l f:J:l-,,-------------


u -e-ur

u FILM:

Søvnløs i SeattleCSleepless in Seatde) Med Tom Hanks og Meg Ryan Regi: Nora Ephron

FILM:

Den Andre siden CThe dark half) Basert på Stephen Kings bestseller Med Timothy Hutton og Michael Rooker Regi George A. Romero Under pseudonymet George Stark har forfatteren Thad Be aumont skrevet en rekke bestselgere, der romanpersonen Alexis Machine herjer i en orgie av billig voldsporno. En d ag blir Thad Beaumont oppsøkt aven ukjent mann som truer med å avsløre George Starks identite t de rsom han ikke mottar en pen sum. Etter press fra kona går imidlertid Beaumont selv ut og -gravlegger- George Stark i en reportasje i kje ndisbladet People. Noe nølende stiller han opp på et bilde med foran gravstøtten, som bærer inskripsjonen : -George Stark, 1968-1991, nota very nice guy-. Kort tid etter blir gravplassen funnet endevendt, og det ser ut som noen har gravd seg ut innenfra. Voldsmannen er løs, og alt ligger til rette for vold og mord. He r e r det lett å gå surr. Hvem e r voldsmannen? Hve m e r George Stark? Hvem er Alexis Machine? Og hva skjedde egentlig med Thad

Drømmer du om en du aldri har møtt, sett eller kjent, som du tror er den eneste rette for deg? ja, da er -Søvnløs i Seattle- filmen du bør se. I en herlig blat;lding av romantikk og komedie, følger vi to skjebner og deres søken etter den store kjerligheten. Handlingen : Det er julaften. Psykologen Marcia har sitt radioprogram og ber lytteme ringe inn og fortelle om sine håp og drømmer. Fra Seattle ringer lille jonah og fortelIer hele USA om sitt juleønske; at den d eprimerte enkemann, pappa Sam (To m Hanks) skal finne seg en

Om film en mangler noe på troverdighetsplanet, så tas dette igjen med gjennomførte grøssereffekter. Det er dessuten morsomt å følge

langdryg, men har mange tåredryppende , søte scener. Yppelig egnet om du skal på kino-date, om du da allerede har funnet den rette ....

ny kone. En som lytter tiljonahs ønske: er

Vibeke

Tøff og bløt Clintern FILM: I SKUDDLINJEN (IN THE LINE OF FIRE) Med elint Eastwood,John Malkovich og Rene Russo Regi: Wolfgang Petersen.

Clint Eastwood er tilbake på lerretet med tøffe ansiktsuttrykk og sammenbitte jeksler. Clintern spiller rollen som den eneste operative Secret Service-agenten som har mistet en president. Han hjemsøkes fortsatt av skyldfølelse for at han kanskje kunne stoppet kulen som

rekke drapstrusler, og Clint blir kontaktet direkte av attentatmannen (John Malkovitch). I motsetning til stabSSjefen i Det hvite hus, tar Clint truslene alvorlig. Nå starter en kattog-muslek mellom Malkovitch og Clintern . Filmen er stram og fin i oppbyggingen mot klimaks, og Clint viser at han faktisk har følelser. Verden er ikke hva den engang var når Clintern har tårer i øyekroken! john Malko vitch' s tolkning av psychocaset Booth er mesterlig. Absolutt en severdig film!

drepte Kennedy. Den sittende presidenten blir i filmen utsatt fo r en

Beaumont da en -tvilling- ble operert ut av hodet hans som guttunge? Å kreve logikk av Stephen King er like overflødig som å forvente økt stipendande l av lånekassen . Hos Stephen King er -det overnaturligeuten unntak påskudd for handlingen. I denne filmen er det hovedpersonen selv som er besatt, nærmere bestemt med telepatiske evne r han ikke selv er helt fortrolig med. Filmen er ellers preget av typisk freudianske/ psykologiske forestillinger om underbevissthet og schizofreni.

journalisten Annie Reed (Meg Ryan) i Baltimore. Noe skjer med Annie. Uhelbredelig romantiker som hun er, blir hun mer og mer sikker på at Sam, som bor hundrevis av mil unna , er den rette for henne. Hos Sam strømmer brevene inn, men intet skjer før jonah en dag utbryte r: - Her e r en jeg liker, hun hete r Annie ... -Søvnløs i Seattle- holder mål for hva den er, - en romantisk komedie. Med to -varme· skuespillere som Tom Hanks og Meg Ryan, er de bærebjelkene i en heller tynn historie . Filmen kan til tider være noe

Terje

Martin

Grant Lee Buffalo, Hulen. Sist onsdag spilte Grant Lee Buffalo på Hulen. De framførte låter som ble forhåndsannonsert som en krysning me llom Waterboys og Violent Femmes. Dette er dessuten bandet som etter Michael Stipe og REMs mening bør regjere rocketronen i årene fremover. Og vokalisten kunne nok gått Mike Scott i næringen. Alt i alt var dette en OK konsert med habile musikere, og et sound i landskapet mellom NHH-vennene Green on Red og nevnte Waterboys. Bandet led imidlertid under dårlig lyd , og spesielt lydene som ble vridd ut av gitaristens12-stre nger kunne kommet bedre til sin rett hvis det gikk an å skille den ut i lydbilder. Trommer, bass og gitar fløt sammen i en smørje, og dette bidro sikkert til at det etterhvert ble bedre armslag foran scenen på Hulen. Etter Bulles mening var dette gre it nok, men ikke en konsert vi kommer til å huske le nge. Det hele ble litt monotont og kjedelig i lengden. Men så bø:' det også nevnes at Bulle ikke var he lt i slaget denne kvelden, og at det helt opplagt var mange som koste seg.

=~llllill

FAGBOKHANDEL

Terje

. . . . ~~P~E~Y~(!!~~g(!~,~~~~~:} ~:rlr:???~?~ ~3 .

FRA 13. SEPTEMBER TIL 8. OKTOBER GIR STUDIA 15% RABATT O~~~~-\~ o

lb It

PA BBB-REOLER. \

B;i~ - : 1 B/~ IGI

'il:~~ ,

,~/ ,. ... . , ~""'r" _

Delta i vår konkurranse og ~;9 du er med i trekningen om fritt å velge BBB-reoler til en verdi av kr 2.000,-.

voldsmannen George Stark, som er så harry at det halve kunne vært nok.

KONSERT:

Konkurranseskjema blir utlagt i alle Studias butikker fra mandag 13. september.

Ved lavere og høyere nivå. Ønsker du å praktisere det språket du studerer? I våre små konversasjonsgrupper er det lett å komme til ordet! Våre lærere har det aktuelle språket som morsmål og universitetsutdanning.

FRANSK

(lavere): onsdag kl. 17.30 (høyere): torsdag kl. 17.30 SPANSK (lavere) : mandag kl. 17.30 (høyere): onsdag kl. 17.30 Pris kr. 700,-. 12 ganger 2 underv. timer. Ring oss for en uforpliktende prat.

a

Friundervisningen

i Bergen

Lars Hillesgate 21, 5008 Bergen. Tlf. 55 32 01 20

- - - - - - - - - - - - Ltwentl falv] - - - - - - - - - - - - - , . . . - -


..: ....:;

Denne høsten vises 40 filmer i Filmklubben og ~a. 50 på Cinemateket USF. Med billetter til 25 spenn, 'og et vidHavnende program, bør Filmklubben kunne være et tilbud til fler enn utpregede filmfreaker. Fra høstens program i Filmklubben

Filmklubben holder sine i visninger i Stort

kommersielle eller andre årsaker ikke blir vist i

Auditorium på Studentsenteret hver lørdag kl 1430

Norge. Publikumssuksesser som Jane Champions

og 1700, hver mandag kl 1930 og noen fredager kl

Sweetie (siste: The Piano) og den sensurforbudte

2100. Filmklubbens medlemskort til 50 spenn gir

Kald måne fikk således sitt første møte med Bergens-

dessuten adgang til Cinemateket USF" hvor det

publikummet i Filmklubben. En annen del av virk-

vises film nesten hver dag hele året. Cinemateket

somheten er å fremme en bredere filmforståelse og

ligger i Kulturhuset USF, hvor det også er konsert-

kjennskap til filmhistorien . Foruten å vise små og

lokale, teaterscene, kunstutstillinger og cafe. Her er

store klassikere, presenteres derfor gjerne regissø-

det dessuten tillatt å ta med halvliteren inn i

rer, filmgenre, enkelte lands ftImhistorie eller andre

kinosa len.

sider ved filmproduksjon. Også kortfilm har en

Visste du forresten at Høyskolens mest berømte

viktig plass i Filmklubbens program, og vises ofte

student gjennom alle tider, Agnar Mykle, var med på å starte Filmklubben allerede i 1948? Bergen

som aperitif til langmmene.

Filmklubb er idag landet største . Fo rmålet er å vise

gen.

filmer som ellers ikke er tilgjengelige fo r et norsk

Billetter og medlemskort kan kjøpes ved innganFølg med på fortløpende info fra Filmklubben i

publikum, film som på kino ikke har fått del)

Bulles Kulturkalender, og skaff deg gjeme Filmklubb-

oppmerksomhet den fortjener, e ller rett og slett film

ens program for høsten '93.

som er moden for gjensyn. En viktig del av virksomheten er å hente inn kvalitetsfilmer fra filmfestivalene i Cannes, London og Gbteborg. Filmer som av

Birgit Pihl, Cinemateket USF

Støy på Hulen. Klisjeene sitte r som regel løst når steder som

For de som huske r l'lav:din:ls i Cam'pus høste

Hulen og Garage skal rekbmere for sine konser-

n -91, kan det opplyses at dette bandet er

ter. Bulle har mottatt pressemelding fra Hulen

oppløst. Ex-vokalist i Ib v:d in:.ts, lan Scott

der det blant annet heter: -Bandets hang til

McConell , dukker imidlertid opp med bandet

dominante atonaliteter og hvit støy, kombinert

13ULLDOG på Hulen tOfsd:lg 9/9

med det sa rte og klingende melodiske, har gjort dem dels fryktet, dels dyrket på konsertfrontcn i

Fredag 10/9 er det klart for Alzheimer/ aIL~:'t

Bcrgcn- (Om Alizheimer!Silvcrspurs). Ordct støy

Silverspurs, som

k:.tn varte opp med hvit

er en gjenganger i presse meldingen : -Det låter

støy. Studentnattkroe n lørdag 11 /9 lokker med

fett og støyende.- (Om Fuzzsucke rs.) Om bandet

-en spesielt spennende overraskelse·. Lars Lillo

RIDE , som kommer til Hulen 1S.september, kan

Stenberg er blant overraskelsene som har dukket

vi lese: -De har sin helt spesielle stil, bestående av

opp på tidligere nattkroer.

en del støy, ispedd noen søte harmonier.· 15-1S/9 er det ROCKOUT på Ilulen. Iløpet av Så spørs det da, om publikum blir noe kl okere

disse dagene blir det konsert med Chockolate

av dette. Bulle lar seg imidlertid ikke skremme av

Overdose, C1awfinger, fuzzsuckers og som høy-

en dum konsert plakat, og vet av egen erfaring at

depunkt, engelske RIDE på løn.bg.

du er tett mellom høydepunktene på Hulen.

- - - ------:c----c----[.twenh Slks] ------------".

.:'


~:OJ"['lliii:~ Torsdag

09.~.k •• 19.30

41$6'81-1',_ (på Studentsenteret) Lørdag 11.09 kl.14.30og 17.00

Bergen Filharmoniske Orkester inn le-

Rosemary's Baby: amerikansk film

der denne ukens torsdagskonsert

fra 1968. Regi og manus: Roman

med Edvard Griegs fire norske danser

Polanski. Rosemary har mistanke om

og avslutter med Ludwig van Beetho-

at barnet hun bærer i magen er Anti-

vens femte symfoni

krist . Burde være aktuell i disse

("Skjebne-

symfonien"). Dirigent er kinesiske Muhai Tang, som har ledet noen av verdens betydeligste orkestre og er

satanisttider. .. " Mandag 13.09 kl.i9.30 ,Redskjegg ; japansk film fra 1965.

fiolinkinsert nr.2 skal fremføres av den

Regi og manus: Akira Kurosawa . En

russiske fiolin isten Grigori Zhislin -vin-

edelmodig helt virker som lege i Tokyos

ner

internasjona le

fattigkvarter en gang i forrige århun-

musikkonkurranser og professor ved

dre . Det dreier seg om å miste sine

flere

Royal College of Music i London.

Nye Carte Blanche: Vev

fredag 10.09 : A1zheimer/Silvån- .

Torsdag 09 .09 og fredag 10.09

pors

k1.20.00 i Danseteateret.

lørdag 11 .09: Studentkro

Riss DansekomPani : Smålonge-

ren . onsdag

15.09 ;

Rock

Out

Chocolate Overdose

Fredag 10.09 kl.22.00ved Lille Lungegårdsvann.

torsdag

H3 .09;

Rock

Out

Clawfinger

Riss Dansekompani : Svarte Stri-

per

svært anerkjent. Sergej Prokofjevs

av

torsdag 09.09 : BuUdog .

fredag

17 .09:

Rock

Out

Fuzzsuckers

lørdag 18.09: Rock Out - Ride Liisa Ruuskanen: Oh, Sisters

illusjoner, men samtidig . om å sloss

Lørdag 11.09 og søn_dag 12.09

mot en virkelighet med illusjoner .

k1.20.00 i Danseteateret. TORSDAG 09.09

Fredag 10.09 kl.21.00 (dørene åpner kI.20.(0)

Bergen Jazzforum arrangerer konsert med .Johannesen, Brunberg &

Lørdag 11 .0 9 og søndag 12 .09 k1. 16.00 på scene USF.

Dansevideofestival:

Torsdagsdebatt : Tema: Fengsels-

. Torsdag09.09-søndag 12.09kI.15.00

straff/Rehabilitering og beskyttelse.

'- 18.00 i Teatergarasjen.

PROGRAM F.O.M. FREDAG 1009 T.O. M TORSDAG 16.09

Store Auditorium kl. 19.00. I regi av

Festivalkafe:

Studentersamfunnet. Torsdag09.09-søndag 12.09kI.22.00

Konsertpaleet

TIRSDAG 14.09

- 03.00 I Teatergarasjen,

u-pop foredrag . Tema: Selvmord

Symposium:

Wallumred

Bambi Dragon - legenden

og sosiale relasjoner.

Søvnløs i Seattle

Realfagbygget Aud.2 kI.19.00. I regi

- 16.00 på Teatervitenskapl ig institutt,

av Studentersamfunnet.

UiB.

Fredag 10.090g lørdag 11.09 kI.13.00

Fredag 10.09 • Søndag 12.09 kl.20.00 Spilleren Bob; fransk film fra 1955.

I skuddlinjen

Et amerikansk eventyr

ONSDAG 15.09

De hensynsløse

Animasjonsfilm i 1990-årene. I regi

Regi: Jean-Pierre Melville. Bob er en notorisk gambler som har mistet hellet sitt, og bestemmer seg for å komme

av K3. Made in America Nicaraguamete . Informasjon om

Dennis

ovenpå igjen ved å robbe kasinoet i Deauville .....

De blå ulvene

Tirsdag 14.09 - Torsdag 16.09

Den andre siden

kl.20.00

Hot Shots 2

Pixote; brazilianskfilmfra 1981 Regi :

Cliffhanger - På kanten av stupet

brigaden . Klubbrom 1. I regi av Studentersamfunnet.

Hector Babenco (fikk sitt internasjonale gjennombrudd med denne filmen). Et rystende dokument over mil-

Asterixs hos britene Naken

lioner av barns vilkår i søramerikanske storbyer.

Gjestene fra fortiden Sig rid Undset - et kvin neliv Et Gutteliv

Småscenen: Store lord og tapte kyss . En munter Shakespeare - opp-

Herlige tider Secondløitnanten

setning . Forum

Lille scene: Casal10vas siste flamme. En underfundig og varm

komedie.

Jurassic Park Se i dagspressen for tidspunkt.

Hovedscenen: Peer Gynt.

-------------[.twentl ·sevn] - - - - - - - - - - - - -


annonse

annonse

o

ar

PHILLIPS PETROLEUM COMPANY NORWAY

i Norge - både tillands og

UTENLANDSK AKSJESELSKAP

til vanns. Vi etablerte landets første oljeselskap allerede i 1893 - bygde landets første raffineri på Slagen i 1961 - ble tildelt borelisens nr. 001 i 1965 og boret første letebrønn i 1966. Esso satser videre i Norge. I de nærmeste årene investerer vi ca. 15 milliarder eller 10 millioner

9

kr pr. dag i nye prosjekter. Vi ser frem til å være med på å lede utviklingen også i fremtiden!

~ ~SSO 0. . J',y

o

FØRST

-----------

OG

---- -

..

100

AR', ~

~..,~

FREMST

- ._,.._- - - - -

Gå ikke glipp av Sparebanken Vest sitt foredrag om PRIVATØKONOMI FOR STUDENTER. kryss av MANDAG 20 SEPTEMBER fra kl. 15.00 til kl. 17.00 sted: Sparebanken Vest sitt hovedkontor Kaigafen 4 I 4 etasje. Vi ønsker A gi deg informasjon du har bruk for I forhold fil din personlige økonom;. - - -

f

'.

.

- -

VI ser på forskjellige tYper lån og renteberegningsmetoder. .j Vet du hva et kausjonsansvar innebærer? .j Hva bør du tenke på hvis du flytter / et bofellesskap ? J Regler rundt depositum ? J Vil det lønne seg å eie eller leie bolig ? J Det vil også bli demonstrasjon av vår økonomiske analysemodell. j

Spør oss om det du lurer pA I

Det vII bli utlevert papir og kulepenn m.m. Kaffe og te blir .servert i pausen.

gJ

------I

SPAREBANKEN ~ VEST

Er dette av interesse for deg ? Ta kontakt med Sparebanken Vest innen fredag 17. september. Med hilsen SPAREBANKEN VEST

Postadresse:

Telefon :

Pn~thnks

05 21 70 00

RS4

~ -15)

~J--


UNDERUTVALGENES OG INTER~SS~GRUPPENES INFORMASJONSSIDE Deadline for stoff til infosidene er som vanlig tirsdag kl. 10.00. Lever helst innlegget i WP 1.0.2.-format, og unngå tabulatorer, innrykk, store bokstaver og lignende.

4I11III1&'6#1.1,-' Bedriftspresentasjoner Næringslivsutvalget har per dags dato

booket

19

bedrifts-

presentasjoner. Også i år finner vi hovedvekten av deltagende bedrifter innenfor revisjon-

Studenter som er plukket ut til å

Det blir ingen trening med staf.kom

Uglesett en

være

i kvøld pga. foreningsmøte. Neste

homser og lesber. Vi hC\r"møte

undersøkelse, bes levere skje-

trening blir tirdag 14. september. Vi

maet snarest på Mariannes kontor.

møtes utenfor aulaen kl. 19.30 som

På forhånd takk.

v,anlig. 1.kullister og andre in·

annenhver fredag utover høsten -. . . . . . .... '" .' . ". '. : ". ··.·· Studentene er den eneste gruppen med fi~m, fore9r~g og fest. ' 'c' ;, ." samfunnet som ~åbaser sitt livsMøtestedet er klubbrom 1 & 2 på .•."'h Id • I' .' V' '1 h " .' ppp o pa ante penger. I VI a stud:entsenteret og tiden er kl. en .radikal bedring av dagens stu -

med

spørre·

teresserte: Søndag 5 september

og~, konsule ril-'

.• ,'a:?rangerer staf.kom fjelltur på Sand..':

virksomhet. Presentasjonene er ho. ", vedsaklig ment som et tilbud til avgangskullistene, men andre stu- " . denter er selvsagt også velkomne. Det er viktig at alle melder seg på presentasjonene innen

. vi .~.sfjellet. Møt utenfor aulaen U,ken94 ved Politisk Temakveld-

kI.12.00. Ta med mat og drikke,

gruppen, vil arrangere valgvake i

samt gode sko og regntøy!

klubben på valgnatten 13.sep·

<H,i1I':,,'h' IMBfflifjHa "..

I

Klubben vil være .åpen fra klokken

driftene kan beregne til strekkelig in-

1900-0300

BSI-Sportsdans arrangerer disse kursene:

"formasjonsmateriell og NU kan bestille mat til eventuelle etterarrangement. Hestens Presentasjoner: 13.09 14.09

Anderson Consulting

Det serveres ertesuppe som

TV2.

Gemini Con sulting

16.09

Arthur Anderson

20.09

Coopers & Lybrand

21 .09

Forum Con sulting

blir det avholdt internvalg her på

Nordie Management

skolen.

23.09

Boston Consull ing Group

27 .09

Norges Eksportråd

28.09

KPMG Peat Marwick

29.09

Touche Ross Management

09.00 - 12.00: Merino (utenfor kanti-

Consultants

nen)

Sparebanken Vest

12.00 - 15.00: Skolen (utenfor Au-

06.10

Price Waterhouse

laen)

12.10

DNB-Finans

21.10

Ernst & Young

28.10

Wil. Wilhelmsen

/Lavere. rente og heyere stipend

17,september,·ette;r.fulg(

av teaterfore stillingen .. Casanovas

Dette har de fleste politiske partier

siste fl amme .. på DNS Liile 'Scene

lo';et lied årets stortingsvalg!

. kl.210Q Arrangementet koster 'Er det bare valgflesk, eller mener de

55.312453

Kjetil

55957463

Erik

55160997

Vi krever et klart svar! Har du tid til å være opprørsk på en helt vanlig Torsdag?

torsdag 9. september kl.

kr 20 kr 30

15. 30. 1: Aerobic starter forhåpentligvis uke 37. Se oppslag.

Medlemmer Ikke medl.

kr 150 kr 200

2: Treningstider Stemme·

'Innsatsvillige 1.ku llister

myren står oppslått på Idretts-

søkes til å gjennomføre årets inn-

utvalget sin tavle utenfor lesesalen

samlingsaksjon . Ta kontakt med

på Merino, og på IU-døra.

Styret.

3: Intemturneringen i fotball

4I11III m@sm!cl -.

, starter snart. Påmeldingsfrist fredagl0.9 . Sannsynlig oppstart

Medlemskap kr 50 pr. semester Alle arrangement i kantinen på Studentsenteret.

mandag 20.9. Lagløse kan skrive

Medlemsmøte fredag 17. sep· tember, kl. 1215, i kantina på skolen

seg på blanda-laglistene på IUdøra.

Kurs i Pagemaker fredag 10. september kl. 12.15 på BigMac .

Ikke nøl, meld dere på nå!! Gjør dere alleredenå klar for høstens store begivenhet i Grieghal.

Vel møtt til bed.pres.!!

Medlemmer Ikke medl.

Nybegynnerkurs onsdager 19302130 (4 ganger) Første gang 6. oktober Pris:

05.10

Derfor krever vi:

Met opp på Torvalmenningen

Den orginale swingen fra 30/40årene

stemme til følgende tider:

Digital Eq. Corporation

'

.Jitterbug/Lindyhopp

Dette skjer fredag 10.09. Du kan

30.09

Goldman Sachs

Viderekomne (deltatt på 1 eller flere kurs)

Pris :

The L.EK Partnership/

Statoil

møt~

Begge kurs starter mandag 13. september

I forbindelse med stortingsvalget

13.10

pi

Mandager 1930-2100

Management

20,10

Etter møtene er det tradisjon å ta en "tJr Fi~cken . . '. ,

Ida & Marianne

Mandager 1830-1930

PA Consulting Group

' . cji; firianSiering.

. det? \

nattmat, og dette er gratis.

storskjerm vekselsvis fra NRK og

18 .09 til 2000. '

Kon taktpersoner:

Nybegynnerkurs

Valgsendingene vil vises på

svar

:i.

45,00.

Starldard/Latin:

Hartmark Iras/

15.09

22 .09

Arrangementet er gratis.

studentene krever klart

for

.' - vibegy~n~r med velkomst· .,.

tember.

påmeldingsfristene , slik at be-

stud~ntgruppe

EKSAMENSANGST?

len fredag 8 . oktober . Her møtes 1500 studenter til en kjempeforestilling med blant annet Filharmonien,

serpentiner

Sliter du med eksamensangst?

og

pyroflash.

Får du jernteppe under eksamen?

I dag: Stand i Vrimlehallen kl. 1114. Her kan du få vite mer om høs-

Billettene til arrangementet fordeles

tens spennede program. Her leg-

ut på de forskjellige lærestedene,

ges også 50 Filofax tidsplan-

og selges torsdag 16. septem·

leggere fram . Sjekk Finansgruppens

ber kl. 12.

Har du vansker med eksamenslesning? Ved Studentenes Psykiske Helsetjerieste-SPH vil det også i høstsemesteret 1993 bli arrantgert en EKSAMENSANGSTGRUPPE.

gunstige priser l NHHS har foreløbig fått en andel på Tirsdag 14.09: "NHH-PAKKEN"

300 billetter, og disse legges ut

presenteres: Spesiallaget innlegg

i Vrimlehallen, Merino til nevnte

for stud. NHH . Passer til nesten 'alle

dato og tid.

Her er ennå ledige plasser,

sys temer: Filofax, A-plan, PM etc. NB! Begrenset opplag.

Dersom billettsalget ved et av de

For mer info, se vår nye, prangende

fordeles noen av billettene 1il de

tavle i Vrimlehallen.

stedene det har vært stor etterspør-

andre lærestedene går tregt, om.: "

Er du interessert , meld deg snarest på TLF. 55 54 51 45 så får du vite mer.

sel.

- - - - - - - - - - - - [.Iwentl nam] - - - - - - - - - -_ __

Alle nye medlemmer bør møte .


------,---------['8E:ti1 - - - - - - - - - - - -


Hvordan ser man forskjellen mellom en eldrekullist og en 1.kullist? Ferskingen leser avisen side for side, mens den rutinerte eldrekullisten n1ed skjelvende hender og fråde rundt munnen raskt lokaliserer Bulles skandaløse sladde rspalte. For her er den nemlig; siden det går gjetord om både i inn- og utland, fryktet, hatet og elsket blant sensajonshungrige studenter. På denne siden helliggjør målet middelet, og middelet er ofte målet. Bulle har tatt konsekvensen av at studentene ved Norges høyeste høyskole, Helleveien Videregående, faktisk drikker seg overstadig beruset på fest, raver rundt i gatene O!ll enda verre; utøver vill og hemningsløs sex når og Vl~l!i~~~ liv over disse sidene, 5 ute"'f.ø lr$tae

Bulle

ut

ibrig . .

Ijer fra ditt privat.rll!:: .Vl!rste fordommer om

h~'11~1~'I~~ skjeppe. Dette er spal ~llijt: den som har venner dE!,lfgirå .....,....... er vel så bra som den khll.·.· ~ii~~~l~ll;j.~~ økonomistudentens

fabrikert historie

nJ1'~~~!,~e hindrer oss i å bruke ditt navn, men for å inspirere til lang og tro tjeneste i NHHs sosietetsliv. Vit også at skandaftejournalistikk er like representativt for Bulle som "The Show» for NRK. Så fukt øynene og gjør deg klar for

aen SøskeJ1PiJr~t

Børresen endelig forbrødret VESTKANTEN(Bulle): Bulle-fersking Gunnar ble lørdag kveld under høytidelige omstendigheter

torbn'<;\~~t.lrn~d

DQbbeltn10ral Raftogruppen

-

Ferske NHH·siv.øker i aVIsturbulens

I

AULASCENEN(Bulle): En bebrillet mann på et noe høyere

HOVEDSTADENCEulle): Nylig uteksaminerte

~orten

Åne~wd har byttet beite fra Finansavisen til Dagens N:erings-

både repres~'mFf§f~~t~ g~

søster, Bulle-veteranen Unni. Unni og begge søsken i den store Bullefamilien.

Drita Vaktkorp

sikter til måten Valebrokk ka-

STUDENTFL0YEN(BUlllee):k:1~;~J~~I~~~·~I~~~J~~;;~ •••••• • • • ~••••••••••••••••~~f~~i~~I~;;:r;~~~~I~~~[~~I~~1[;Ji~l

ikke sammen, skal vi ro v. ... :'.. ectlming gikk amok på toalenet. Han :

t:

samme dag i Fin;in~avisen. Den lille redaksjonen i Finansavisen

Lykke til på jobbintervju, 00!

ble tan på fersken iferd med å demontere

ble hardt rammet av det plutse-

tørkeboksene på en måte som umuliggjør senere bruk. Forsøk på å roe ned tøffingen

l~fJ~~lll~~I~I[~E

medførte trussel om ambassadør roetg KKU-medlem hans arbeidende

BULLEROMMET(Bulle): Vil du være med og se på tastaturet mitt? Dene var muligens spørsmålet som skulle til for å lokke en naiv førstis inn på Bu Ilerommet under Homecoming. Samtalen på Bullerommet må ha utartet seg, for da en

. i det røykfylte rommet for å føle pustebesværet til fulle . En kursdeltager med fortid i Kongens grønne kl ær var ikke synlig skremt etter oppholdet, og kommenterte tørt at dette ikke var verre enn å sove i lagstelt med dårlig fyringsva kt. Hold denne

~

I sy C", iT

aggi ~Dr rl1ll~I~Ot\'iJ·e~nr

• • • • ~•• • • • •~.•• • • • • • • • .• • • ••• .• • • • • jr,IP unt

oppsøkende bullejournalist senere innfant seg på bu rommet, snakket den eldre Bullisten og førstisen bare munnen på hverandre.

!li • • •

I

Lars

.

)PgP •• 11( s

Øl

·B~inen ~eire~!~~~g og

10 av sine nærmeste venner fra Norge og 11 fra Statene til dyst rundt 16-meter' n. Feiringen

Optimist purke~tatt Ir~~rfii~~~:u~ BERGEN POLITIKAMMER(Bulle): Et ukestyremedlem ,,"',. ........ .,.. ;@~

n:tdde klimaks da Stig Inge Bjørnebye, back og traktor på laget, goala fra spiss vinkel. Nettet stod som et kremme rhus.

matros dress hadde etter eget usagn et grisevorspiel

Det var da professor og

Homecoming. En glad optimist og hans kamerat fra NTH følte

erfaring fra Valhall kvitterte i forrige uke for tilliten slik det

allikevel at de trengte en transitpils som de nøt på vei til

sømmer seg en ekte katak ombcføreraspi rant. Intet er jo som

skolen. Det likte ikke onkel politi, og en nå ikke fullt så glad

å (for)føre under jorden. Vi antar at kombcføre rsertifik at e r

optimist ble medbragt til politistasjonen for å levere 800 ærlig

EF-mol~tander

Egil Drillo "Drillo"

Olsen til sin store forbauselse fant det nye skjæringspunktet.

ALLER SISTE!! . Polen plinkte.rt av grønnsaksspIsere'

lånte kroner tilbake til-statskassa .

Revysjef kannlDa

WEMBLEY(Bulle): Mens Lars Bohinen feiret bu rsdag og koste seg på Ullevål sammen med blant annet Erik Thorstvedt,

HATLEBERG(13uIle): En femteku llist som også

.hygget en del av sistnevntes lagkameraters landsmenn seg

er med i Ukestyret var på nachspiel i A-blokka på

med en gjeng Warzawapakt-sympatisører i grønnsakåkeren.

Hatleberg sammen med en språkstudine fra Kris-

Resultatet ble i alle fall 3-0, og da Bulle gikk i trykken, hadde

tiansund etter Homecoming. På nachspielet, som

det enda ikke lykkes redaksjonen å få en kommentar fra Ame

var av den koselige typen, ble det både spist og

hardest ut over enkelte svæveri~ter. Først nå føler

drukket godt. Dette var imidlertid ikke nok for de

vi

to turdelduene: Kvart over seks klarte de ikke å

godt hånd om på NHH.

være på nachspielet lenger og skedsmogutten utbrøt: -Nei, nå

o~

helt trygge på at utvekslingsstudenter

laS

Scheie. Må lene blir forøVrig sendt i reprise i sportsendingen på 'IV2, hvor seerne har mulighet ti l å stemme på kampens flotteste m:il. Hvis du har telefon med firkant-tast, kan du ringe og stemme på nr. 020-17022 (18,1-1 kr. pr. 30 sek).

går vi hjem til meg for å koke! -

- - - - - - - - - - - - r - o t : t i WAn] - - - - - - - - - - - , - - -


_.. = er

Erik kokk forbanna

Brannkurs .

SIvI"konomer MY. på ~ra?

Rydd opp etter deg i kantinen, opp-

Bulle har vært på brannkurs. Etter å ha blitt dynget

er

fordrer Erik Kokk. Han er frustrert over

Ørene fulle av skremseIshistorier og økte brannforskrifter

-Slike saker som uni, Investia, Nevi

at et rekordstort antall førstiser entrer

fra Brannvesenets side, og Teknisk Avdelings propa-

og DnB representerer forhold vi tidli-

kantinene uten å fjerne sitt eget søppel,

ganda om millioninvesteringer i lokalene på grunn av

gere ikke har opplevet i Norge. Opp-

eller sette kopper og asjetter i vaske-

krav og bIa-bIa-bIa, ble vi satt til å skrive under på en

renskning og nytt regelverk er helt nød-

=

stativet. Kantinepersonellet har ikke

brannerklæring. På denne skulle vi signere at vi hadde

vendig. Det er mitt håp at mennesker

kapasitet til å rydde opp etter 3000

blitt forespeilet både nødutganger, brannmeldere og

som får økonomisk utdannelse i Norge

studenter. Det er da også meningen at

brannslukkingsapparater. Hadde ikke Bulles utsendte

efterhvert vil få litt bedre etisk ballast.

CD

Hvorfor heter dl~t egentlig siviløkonom?

forsiktig ymtet frempå at vi ikke hadde sett noe til

Slik det nå har vært en stund, opplever

Erik til Bulle. Dersom stud. NHH ikke

hverken nødutganger eller brannmeldere, og det eneste

man pinadø langt større ansvarlighet

skjerper seg, kan det bli aktuelt å sette

brannslukkingsapparatet vi så var det på plenen uten-

blant barn som spiller monopol på hytta

opp prisen på karbonadesmørbrød med

for høyblokka, ville nok våre to foresatte instanser sett

i sommerferien. Efterhvert er det nokså

1,50.

gjennom fingrene og latt en underskrift være en under-

mange som har hatt dårlige erfaringer

studentene skal gjøre dette selv, sier

med den kulturen som HandelshøyskoChristian

len og store deler av Fyllingsdalen i

Tønnevold, V Må ikke spørre meg om sånt.

Bergen står for. En rekke av de rettssakene som likningsmyndighetene nå fører, har sin basis i denne kulturen. Mener du å si at Handelshøyskolen er det rene oppdrettsanlegg for kriminelle?

WÅ fR JE6 LEI AV A- SPlsr HAKA~O}J/ Anders Aunbu, III Fordi vi liker å gå i dress og slips, i motsetning til militærøkonomer.

NeD r;~IUKI!'tDP~R.. I HAI 06 JuNI ø HVEM AV Dc,fE" KAA/ LOVE Å 'JO(!Be få~ Å GI Me~ SrU[)cAJIL~N FO~ 'DE"r ,flU.l6C AR~r:(prr:;et' Le66~ NeD?

Q

Det er hel t klart at Handelshøyskolen må bære en stor del av ansvaret for de mange horrible disposisjoner og forhold vi har sett i norsk finansliv. Hvis du ikke får med deg noe anne t enn Mikkel Rev på skolen, sa blir det nødvendigvis mye snedighet og lureri. Hittil har det vist seg at hvis man skal prøve å skape gode skipsmeglere, så er det helt vesentlig å få tak i dem før de ender på NHH. Norske siviløkonomer har en lei tendens til å føle seg høyt hevet over alle andre. Det er et dårlig utgangspunkt hvis du skal drive med skipsmegling.

Håvard

Dessuten later det til at høyere utdan-

Mæland, Il Økonomi interesserer meg ikke . Blir jeg ikke sivilingeniør på 'denne skolen, da?

ning har en tendens til å hemme kreativiteten og lamme handlekraften. Ole Jacob Libæk til Kapital

Åttiåret var tiåret da enhver tosk av en

reklameskoleelev

eller

handelshøyskolekandidat kledte seg i et Louise

eller annet postmoderne, -kreativt- an-

Nordheim,

trekk.

Fransk Du blir økonom, men ikke innen staten. I det private næringsliv.

Morten Henry Olsen i Begjærets pris.

Vestkanten er utkonkurert i næringslivet for lenge siden. Sjefene rekrutteres ikke lenger derfra. Vestkantens tid er Brita Stein-

forbi. Den kommer til å bli kriminell i

stø, III Det kan jo ikke stå fruktbonde i telefonkatalogen .

til å overta i næringslivet og pakistanere

løpet av kort tid. Vestlendinger kommer kommer til å overta byråkratiet. De er mye dyktigere enn vestkantfolk. På vestkanten kommer mafiaen til å overta.

.H usk ,BuUe~deadline mandag kl 120 0! '

Dag Solstad til Kapital.

<..


K7 Bulletin nr 02 - høsten 1993