K7 Bulletin nr 08 - høsten 1987

I DETTE NUMMER:

•

NHH-AID

,.

MBA-FORUM

«Studiefinansiering» kOrl)mer - kommer du? .

AMNESTY ~~ INTERNATIONAL

NHH-AIDS7 '

Se side 21

PIK BOTHA GIR MANN-DELA .f

Høstballet-NHH Showoff 1987!

..,'l:}

j~ .

!;; KLEPTOMANI I ~

Til helgen er det klart for dannede NHHeres store ' ''' kanskje enkelte vil huske, ble ~e~ kveld. Vi ser frem til velartikulerte bordtaler, høflig I Som lin artyet vist frem en e konversasjon med den tildelte bordkavaler og .~ > under Ber -~de filmer i de mer diskret skjenking av ditto før nachspielet. Kan du , angstfordrive underetasjen på NHH. din klassiske dannelse? Hvis ikke er dette lynkurset ...,. , perifere deler av tning en ikke var for deg. I denne kortfattede innføringen lærer du '\"., Selv om opps~~ de må filmenes hvordan vin skal skjenkes. vin skal drikkes. og sist. akkurat overve en t 'rkt inntrykk. men ikke minst hvordan man skal kunne s~ile ~... kvalitet ha gjort s ~ikte faktisk en høflig selv om bordkavaleren er fullstendig tåpelig. ~ Enkelte av tilskuemed at han ( " v filmene så go t, n han ~ : 1) Som mann er det din oppgave å servere vinen ~ a .,.,.,1igheten for at det var e erte ;':t NHH-kelnerne aldri gidder å servere. Sørg for at hun sanns.p;t stor) likegodt konfisk p,,"""'-" får litt mer enn deg. siden hun tåler dobbelt så lite. er svre e et bruk. \. " Sørg videre for at glasset hennes alltid er fullt. dvs filmen for g om du har ambisjoner om ikke å tilbringe natten selvsagt opprådde over alene. Den som søler på duken har tapt. og må gå . I KKU er manralske handling, og } hjem før moroa begynner. . denne umo nledning alle om å f .' henstiller ihdvie~ :n har sett noe av/til i 2) Som kvinne blir det ansett som regelrett vulgært å . melde ifra selv skjenke seg vin. Aven ekte gentleman vil dette denne filmen. bli sett på som en fornærmelse og en krenkelse av hans mannlige ego. Den som søler på duken har tap1 osv. ,,~

3) Gjør det hele grasiøst. Det er ikke det samme å skjenke vin som å skjenke vin. Det er heller ikke det samme å la ham skjenke vinen. som å la ham skjenke vinen for så å sende ham et glitrende smil som sender ham rett i dørken. Pass imidlertid på å gi ham smilet etter at flasken er satt på plass. slik at han ikke søler på duken. med det tap det medfører.

F0RSTEKULLIST SAVNESI! De lenge etterspurte kullbildene er nå kommet.

Blant de mange eldre kullister studeres nå bilder og navn inngående.

Evalueringen går sin ubønnhørlige gang, kommentarer og meninger utveksles ved d kantinebol;' ene.

Det alle nå undrer seg over. er selvsagt hvor hvem nr 88 er. Spekulasjonene har vært mange. Er vedkormnende for stygg til å vise seg;? Er vedkommende spion fra BI? Har vedkommende forsert så kraftig at han/hun alledere har begynt på Høyere Avdeling eller er blitt headhuntet av Stanford under MBA-forumet sist søndag.

Dreit han/hun seg så mye ut på Berlin-partyet at vedkormnende ba seg strøket fra skolens lister? Eller har nr 88 tankt å stille til Symposiet og derfor gått i dekning;?

Bulle mistenker nr 88 for å være den husnissen som den siste tiden har herjet redaksjonslokalene hvilket har medført tap av info fra staf-kom og sinte leserinnlegg fra kommende pamper emeritus.

Redaksjonen utlover en finnerlønn på 10% av vedkommendes tallverdi.

4) Din bordkavaler har alltid rett. Er hun/han SVer. så er du SVer. Dette gjelder mest ham. hvis oppgave egentlig kun er å gi utfyllende kommentarer til hennes evindelig strøm av selvfølgeligheter. og husk på. det er forsvinnede liten sjanse for å havne til sengs med en SVer om du er så talentløs at du ikke engang klarer å ' late som om du selv er det. Carl Berg er her et eksempel på hvordan det ikke skal ~øres.

5) Visse ting anses som tillatt. Klarer man å gi inntrykk av at det er en annens feU. kan man for eksempel miste gaffelen under bordet. Om man så unnskylder seg. har man dermed skaffet seg en alle tiders mulighet til å få en titt under skjørtet på damen tvers over bordet. Under et Høstball er de1 såvidt mørkt i aulaen at man trygt kan oppholde seg under bordet i et minutt uten at noen ser på det som mistenkelig. Husk å be servitøren om ny gaffel. Jeg går ut fra at dere selv skjønner hvorfor.

KLEPTOMAN

6) Slutt aldri å smile. Smil absolutt hele tiden. Det kreves kanskje litt trening for å kunne drikke vin med et smil rundt munnen. men med skikkelige rødvinsglass burde det gå med et par dagers trening.

Smil når han er uhøflig nok til å ikke tildekke en rap. og smil når hun åpenlyst flørter med YAPen på andre siden av bordet. Smil hvis du må hjelpe henne på toalettet for å spy. og smil når han tørker opp den siste resten med saus med din mors silkeskjerf.

Glem aldri at andres mangel på etikette ikke er noen unnskyldning for ens egen manglende sådan.

De kl I Il tJden eptolllane he lQubb~n tTnder helge~:r SkOlen for det ~Jste det tJlIøp tJ~lIstelnJng J forS~unne eg at kUla tlI r panJlck da rOUlett_an:' De korrek~Uletten var s1catre tl.I ~arlJge.t antruk stilk ~eJe ett F... ,,~cttte J all h ne Ula. -~Odt subsU ast tutt tl.I Ideene var Prise Se 111ange. M rappe ku1e7};.k~ig for a~~~e skal nok parkeringS l a ~Ul1agrene een 0111 å Noen tok tu~ assen. ikke på biler på 0111 at 111an en til IIotell ble Valgt lager av r der 111Uligens Norge. i hå . herved in OUlett-kuler hadde et lit P SPilleVirk Sinuerer at ' uten at 111a e

:ar

7) Diskuter aldri prisen på indrefilet. Diskuter heller ikke konsumprisindeksen. Et sted går grensen.

S) Sørg for å drikke såpass mye under middagen a1 det ikke skal for mye til før du blir skikkelig full. En ting er nemlig høstball. en ganske annen ting er r nachspielet. Er du ikke brisen når kaffen kommer. ;' er det et tydelig tegn på at du er amatør. og enhver . gentleman/lady vil se seg om etter annet. mer profesjonelt selskap. Du kan i verste fall ende 0Pf med en fra styret. De drikker jo ikke.

~essverreS~het. IIote~~eller drive~

9) Skal du fortelle grisevitser til en av ditt eget kjønn. så pass på at din borkavaler er innenfor hørevidde. samtidig som du later som om denne ikke er ment ~ høre vitsen. Det annet kjønn setter pris på diskresjon. men det er på den annen side utrolig hva som tenner folk. (Ikke fortell noen av Hans Atle sine).

10) Etter middagen går du amok.

Lykke til. I neste uke kommer vi tilbake og forteller hva du gjorde. eventuelt hva du gjorde feil.

....-

~G~R

"B\JLL~ "B-e

ar a\dri, P)\lV e n .. \~~e ~\ltld \ltta\\, • trO d de, tetl ~\fi ~~V":tt\era

~ ~

........

I' .... , ••••••• J..tfff '

OV111ester e nOe slikt lorge hadde utsfyrte d Thor L - t ager, 111en gardJnstae opprådde NII~~hen-Lehn ungfuru . .;g-kule a~ ere 111ed en akk: -Thor! lllJdt-norSk Med trekule Videre. og 'fl JeUPpe, r verdier duulle 111erines~~etten rulle fornUftig . kunne ben SPilte bort faktiSk siålkUtpå kvelde yttet 111er heller til e ula rOUlettenn returnerte ;nangeårig ~teori 0111 ai tVi i BUlle ndre111iSjo edle111 i YVen var forsøkte å og Ved de~eSt1andske fra SPillets reIse Sine 111ed e handling ;onstaterteSYndige karakt 111ennesker andling ikle at hans b er. Da han ~~egOdt tilbeat(alp. leve~~hjertige edet en god fil":: og rappet ant den rOlig

Z

~p~

4A'.

,.

"""" "'" ................

_ . . . . . . . . . . .f .........

I~&

...

f

•

.f •

I ._ _ _ _---:;3WI -;;;::::::::::::::::S:T~R~O~E~S~S~N~E[R!2T~I~L]I~N!T!E!RN~AFTEN MORAL: LA IKKE KROPPEN STÅ OPP FØR HJERNEN KAN FØLGE MED Siste ukes omsetning av Bulle har ikke vært noe å rope hurra for. Vi spør oss: Er prisen for hØy? Produktet for dårlig? Markedet ikke effisient? Vi håper heller det skyldes den svært talentløse forsiden.

Bakronnen for at vi skrev hvitt på gult er flau.

Redaktøren som hadde ansvaret for å levere det ferdigsatte stoffet til trykkeriet. hadde fått beskjed om at fargen på avisa skulle være grønn. Nå har det seg slik at innleverningen skjer om natta. nærmere bestemt kl 0800 torsdag.

Nevnte redaktør klistret en av disse kjekke 3M lappene på med klart beskjed til trykkeriet om å trykke nettopp grønt.

Imidlertid er han svært lite kapabel i disse sene nattetimer. men forsøkte etter beste evne å gjøre jobben sin bra.

Han ringer derfor trykkeriet og sier: "Husk nå endelig å ta gult på forsiden".

Resten av redaksjonen venter spent på hvilken farge det blir på det nummeret du nå holder i hånden. Et godt tips lyder på hvit skrift på hvit bakronn!

{(an lønne seg å drikke litt Nå har også Bergens Tidende funnet ut det vi i Bulle har levd etter i hele høst. Rent helsemessig kan det ikke være tvil om at hardt arbeidende journalister trenger væske.

Dermed har vi dementert enhver insinuasjon om at vi drikker for å bli full. at vi drikker fordi vi liker det eller at vi drikker for selskaps skyld. Vi må ta vare på våre kropper.

Verken mer eller mindre. Enkelte redaktører har prøvd seg med "Kan lønne seg å røyke litt" eller "Kan lønne seg å snuse litt rundt". men medisinsk ekspertise slår tilbake dette på det sterkeste.

Ser man på Bulleredaksjonens konsumlister er det imidlertid ingen tvil om at dette semestert har lønt seg for herværende redaktører. Lønner det seg å drikke litt. er det innlysende at det lønner seg mer å drikke mye.

Gb ' or F. atsjov··

. Jern dem · ~~m brem ~r a~aff~a ser

Goma!. .. [, Ubben kke er UOl' fått . orsl' . Aller d sOm d øYne partis~net. e e kl 040~t skal ~e opp Mens et~ren og til er de ~re i tok im man i fjo at det BUlle fleste

he~:.i.~r::.:.~:~~~:~e~i:>': ';,':!fe~~~~ . V1ser teg fjerne de. k0l1lIn ikke n på bre .

em som er det i de t . el talt

mSing Vi

KHOMEINY GIR 30 SILKEORMER TIL NHH-AID

.

I REDAKSJONEN:

13CULLsrrIlj(lj(.9L AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS UTGIVEREN HAR INTET REDAKSJONELT ANSVAR

JANTE HAUG II JANTE HORVEI n JANTE MELLEM m JON JANTE MJØLHUS LARSSVEENll JANTE SØR1VEIT II

n

LAYOUT GRAFISK SENTER - RICHARD JANTEN Il ANDERS JENTEN Il AVISEN ER TRYKKET AV DAGEN TRYKKERI

LEDER: INTERNAFTEN- VÅRT ·BIDRAG TIL EN BEDRE VERDEN

r

Førstkommende fredag er det klart for NHHernes egen aften. som den er genial. Vi h ar det moro, og vi hjelper andre ,til et liv Uuderholdningen står vi selv for, beviset på at det finnes et de ellers ikke hadde hatt. unikt miljø på skolen vår. Kor etter kor, orkester på orkester Spar dere selv for Ole Paus-mentalitet å la "dette er megaslår vi fast at vi selv er den moroa vi trenger. Innslag av mer eller jippoer i egen PRs tegn". De som til syvende og sist får dra nytte niindre kvalitetsmessig holdbar karakter understreker at vi i av det vi gir er ganske sikkert totalt likegyldig til om dette kun alle fall ikke er redd for å drite oss litt ut denne kvelden. Ellers er et plaster på vår egen samvittighet eller om det er ren stive streber-masker kan for engangs skyld le av seg selv. At det samaritanisme. Likegyldig til om det er utslag av rikfolks er noen som driter seg mer ut enn andre er gj~mt og glemt veldedighetstrang eller oppriktig vilje til å hjelpe. H;at den tredje verden så mye du bare ønsker, men kom på internaften lqrdag morgen. , ' Internaften har denne gang, som i fjor, en dypere mening. Den og drikk deg full . Det hjelper de mange lidende det også. er avslutningen på en dag som står i NHH -AID sitt tegn. Vi ser frem til en artig kveld, og håper at riktig mange finner Overskuddet fra denne kvelden går inn i den samlede potten veien. Tidligere interne show har vist at eget opplegg er liv laga . vi gir til de trengende i verden. Kombinasjonen er like enkel

crtgma NNH-AID FOR AMNESTY INTERNTIONAL.

senter for gigantisk selveksponering,at alt er blitt gjort På fredag er det Internat"ten - 'dagen da alle skolens kulturkrefter samles for å underholde seg selv,hverandre og bedre før,at man ikke burde drikke pils,men vann, (og 'dermed gi alle pils-pengene til Amnesty Internationall,etc. publikum i et mega-maraton sceneshow: }nternaften er etc. Jeg gjentar:noen kommer sikkert til å si noe,for noen kvelden da alle som vil ,kan og har lyst får stå i , sier alltid ,noe- verden er nå engang slik. ..... . rampelyset:Korene og Dirmus,som er gamle travere i ' musikkmiljøet,stiller opp denne gangen også - kan~kje med gamle "schlagere",eller muligens med nytt reportoar og . artige "gags". ForholdsVis nye krefter,jeg kan n evnJ rockegruppene "Specc" og "Ugly Faces",blir med - kan hende har dere allerede fått en forsmak på hva de driver med gjennom veggene i musikkrommet. Og hvis dere har tittet på KKU's påmeldingsliste,vet dere at det kommer mange . flere:Seileru',Mistlåren,Svanens død og Halloi for å nevne noen. Hva de er og gjør får dere se og høre på Internaften. \.

Innsamlingsaksjonen til Amnesty International starter tidlig fredag morgen,og på selve Internaften jobber alle gratis.

Klubb-og kulturutvalget kommer til å kjøre eksterne priser på alle nytelsesmidler,studenter som skal opptre og studenter med partout-kort betaler inngangsbillett og overskuddet går uavkortet til - Amnesty.

Virker ikke dette bra da!? Jo! Og det er bra.

Noen kommer kanskje likevel med innvendinger - f.eks. at showet er blitt for profft eller upersonlig,at scenen er et

~,

I

5

I. MARCOS GIR 500 PAR SKO

13rt1LLSlJ11(1(.9L

UTMELDING AV

I

SIGMA MENER Sigma skal i samarbeid med Den Studentpolitiske Gruppe arrangere valg om utmelding av Studentsamskipnaden i Bergen i hele neste uke.

Styret i NHHS høsten 1987. Sigma. lovet i sitt valgprogram at det skulle holdes en uravstemming om vi fortsatt skal være medlemmer av Studentsamskipnaden i Bergen (Sia).

Styret har ni bestemt at denne skal holdes i uke 43. Før vi går til en slik avstemming kan det være gunstig i se pi virkningen. og en eventuell milsetning med denne.

VIRKNINGENE Vårt forhold til SiB er regulert gjennom lov om organisering av velferd for elever og studenter(Samskipnadsloven). Ifølge denne må en enventuell utmelding gjøres ved to avstemminger to år på rad. I begge avstemmingene må minst 50 prosent av de som har betalt semesteravgift stemme for en utmelding. For NHH vil dette si omlag 800 personer må stemme Ja-til- utmelding to år på rad. Den første avstemningen vil dermed ikke telle på annen måte, enn at den åpner for at det kan holdes en avstemming nummer to som vil bli endelig avgjørende.· Derfor vil den avstemmingen som holdes i høst kun være en ~stemningsrapport fra NHH-studentene". Den vil også indikere om studentpolitikerne på NHH skal fortsette å Jobbe med våre problemer i SiB, og om utmelding er en aktuell løsning.

En del forhold innad i SiB er blitt bedre. Studenttinget har bestemt seg for å overta flertallet i SiBs styre, såkalt brukerstyring. På mange felt er også samarbeidet med universitetstudentene blitt bedre, og UKEN 88 har et godt og fruktbart samarbeid med de ansatte i SiB når det gjelder cateringtjenester og alkoholservering under UKEN .

Likevel er det flere problemer som står igjen å løse. Organisasjonsekretær stillingen ved NHHS får ikke gjennomslag, og vi får ikke øket den direkte overføringen fra Studenttinget til styret i foreningen.

For å oppnå det pressmiddelet vi trenger for at det nye styret i SiB skal gjennomføre en oppsplitting, slik at NHHS får en egen velferdssamskipnad, kan vi trenge en markert avstemning mot SiB og organiseringen av velferd. .

Studenttinget vedtok allerede i 84 at NHHS skulle få sin egen velferdsamskipnad hvis studentene ville dette.

Et JA til utmelding nå betyr ikke at vi kan gå ut med en gang. Loven sier at vi må holde et valg også neste år, og at over halvparten av alle medlemmene, dvs alle som har betalt semesteravgift, sier JA til utmelding. Vi har derfor et helt år på oss til å diskutere hvordan vi skal legge det hele opp.

Det vil først være neste år at vi bestemmer oss endelig for om vi skal ut av Samskipnaden.

Et JA til utmelding vil også virke som et press overfor Samskipnaden og Studenttinget. Det vil vise at stud.NHH mener alvor.

MÅLSETI1NG

l'

Vi anbefaler alle å stemme JA I Dette på bakgrunn av at vi ikke er fornøyd med Samskipnadens innsats overfor studentene ved NHH. Vi er også fullverdige medlemmer av den samme Samskipnad som studentene ved Universitetet og da har vi krav på et like godt tilbud.

Kantinen her går med overskudd, Studia går med overskudd og Hatleberg er heller ikke tapsbringende. Men får vi se noe til det overskuddet her ute i Breiviken?

TIlbudet om psykisk helsetjeneste er altfor dårlig, og skal vi få refundert egenandel på legeregninger må vi inn på Studentsenteret. Vi ser altfor lite til Samskipnaden her ute.

Lager vi vår egen Samskipnad vil vi selv få en mye større innflytelse over den semesteravgift vi alle betaler en gang hvert semester. Det vil i praksis innebære brukerswmg . .

Den enkelte student vil være nærmere Samskipnaden og det vil være lettere å få en Samskipnad slik vi ønsker.

Får vi en slik løsning kan Samskipnadssaker tas opp på Foreningsmøte og det kan bestemme hvordan vi vil ha det.

Protesten mot Samskipnadsloven har det vært tverrpolitisk enighet om siden loven kom. Norsk Studentunion(NSU) har ved flere anledninger påpekt at utmeldingsaksjoner kan være et godt protestmiddel mot loven.

For vår pOsisjon innen NSU kan det være bra at vi som landets første skole gjennomfører en slik aksjon. Hvis en skole kan samle sammen nok stemmer til en utmelding vil myndighetene, men Hallvard Bakke i spissen, i enda større grad innse at de har laget en elendig lov. Dessuten vil de se at det er mulig å melde seg ut selv om kravet i utgangspunket kan virke noe strengt. Dette vil forsere arbeidet med en ny lov, noe som alle studenter vil være tjent med.

KONSEKVENSER Hvis vi melder oss ut av SiB vil dette få store konsekvenser for våre muligheter til å f.eks. benytte Hatleberg, eller å få overført midler fra staten i form av dekning av husleie (~fri-stasjon" prinsippet).

Disse konsekvensene er det ingen som idag har oversikt over. Poenget er imidlertid at dette ikke er aktuelt før etter avstemning nummer to, som tidligst kan holdes neste høst. Hvis vi i denne omgang går inn på prisippet om utmelding, kan vi frem til neste høst få klarlagt konsekvenser og dermed få en realitetsbehandling av konsekvensene ved utmelding.

Mange universitets studenter har stor sans for utmelding av SiB. Problemet deres er at de er for mange studenter. En tilsvarede avstemning på UiB vil kreve ca. 4500Ja-stemmer. I praksis vil dette være svært vanskelig å gjennomføre.

SlEM JA TIL UTMELDING AV SAMSKIPNADEN I SIGMA v/Tore

Statoil eies av den norske stat og ble opprettet etter vedtak av Stortinget i 1972. Selskapet ivaretar statens forretnmgsmessige interesser innen undersokelse. utbygging. produksIon. transport. videreforedling og salg av olje og gass og annen tilknyttet Virksomhet. Statoil er blant annet operator for Statfjordfeltet. Gullfaksfeltet. gasstransportsystemet Statpipe og petrokjemianleggene I Bamble.

DIVISJON FOR UNDERSØKELSE OG PRODUKSJON FELT- OG TRANSPORTUTNYTT1NG Felt- og transportutnytting forestår hovedplanlegging for Statoils engasjementer innen leting og utvinning av petroleum.

Ved vurdering av alternative utbyggingslosninger sammenstilles teknisk, okonomisk og markedsmessig informasjon. De ledige stillinger byr på varierte og interessante oppgaver. Stillingene gir god bakgrunn for videreutvikling innen selskapets forretningsområder. Som følge av økt aktivitet søkes

Sivil-/Sosialøkonomer

Et hovedproblem ved denne avstemmingen er hvis ikke nok studenter deltar. Da er vi like langt, hvis ikke vår stilling er svekket. Derfor er det viktig at alle deltar i umevalget og på den måten uttJykker sitt syn på hvordan vi blir behandlet i SiB og av Studenttinget.

Avdeling for Evaluering

Denne avstemmingen er mer en meningsytring, enn en endelig avgjørelse på hyqrdan vårt fremtidige , . forhold til sm vil bli. .

Avdelingen gjennomfører teknisk/ okonomlske ·analyser av petroleumsfelt og transportsystem for Statoils virksomhet i Norge og internasjonalt.

Sindre Finnes medlem av Studenttingets arbeidsutvalg

UTMELDINGSVALGET Det blir anledning til å avgi stemme hver dag.

Vi kommer til å ha et mobilt stemmelokale, slik at alle skal få stemme.

Det blir faste tider hver dag, både på Merino og i kantinen, i tillegg kommer vi også til å stå utenfor Aud A noen ganger i løpet av uken.

Det er viktig at så mange som mulig stemmer. Det er tvingende nødvendig at over halvparten av alle studentene stemmer, og stemmer JA til utmelding av Samskipnaden.

Stillingene vil være tillagt følgende arbeidsoppgaver : • økonomiske analyser i forbindelse med leteaktivitet og nye petroleumsfunn • lønnsomhetsanalyser og utredninger i torbindelse med vurdering av driwerdighet for felt, transportsystem for olje og gass, gasslager og terminalanlegg • økonomiske utredningsarbeid knyttet til oppkjøpsvurderinger og skatteanalyser • videreutvikling av metoder og analyseverktøy Arbeidet vil i stor grad foregå ved Statoils hovedkontor i Stavanger, men noe reisevirksomhet må påregnes.

Vi har behov for både høyt kvalifiserte medarbeidere med noen års erfaring, og for nyutdannede kandidater. lønn etter kvalifikasjoner.

Selskapet ønsker en jevnere fordeling mellom kjønnene, og oppfordrer derfor kvinner til å søke .

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til Ame Åkerlund eller Arnfinn Jenset. tlf (04) 80 80 80.

Stemming skjer til følgende tider hver dag: MERINO KANTINEN

GODTVALG SIGMA vi Tore

kl 1100 - 1300 1500 - 1630

statOil

Den norske stats oljeselskap as Postboks 300, 4001 Stavanger

-

I6

BUZZ OF F TO YOU TOO, COMMlE CREEP

'13'llLLS'II'1('1(Jt

Fritz var der, John F. var 4er Dlen hV9r var Mustafa?

~

Berlin-party åpnet, som navnet tilsier, med en heftig skuddveksling på, den for anledningen oppbygde, grensestasjonen utenfor .betongkoloss B, Hatleberg. Sturmbahnfiihrer Preben hev en håndgranatlignende gjenstand mot de intetanende grensekrenkeme, mens Kapitan Sven forbarmet seg over de store, asylsøkende horders forfalskede visa. ..

I .

Fra dette tidspunkt opplevd,e man boks4ivelig talt elevert drikke~ultur, og det manglet ikke på lykkelige sjeler som så ut som de befant segi ... himmel. . Her befant man seg blant de mest kosmopolitiske utkledninger, og det manglet ikke på det meste. I forhåpning om å få pryde Bulles ettertraktede sett & hørt-sider, poserte de merkeligste kreasjoner på de underfundigste måter, lykkelig uvitende om at Bulles fotograf for anledningen ikke hadde medbrakt kamera. Denne redaktør lot seg derfor ikke påvirke av annet enn søte hvitviner.

Jan Frode nektet å kj øpe lodd i Blindeforbundet

KKU hadde dekorert lokalene med kjekke motiver hentet fra det postglasiale Tyskland. Her var mye man kunne begjære, og like mye å fortære , til KKU' s ære. Interessen samlet seg i første rekke om det Østligste øst i østs?nen. Her ble visstnok servert filmer som selv far kunne vært glad i. Anonyme kilder hevdet at filmens kunstneriske kvaliteter var av diskuterbar, men fruktsom art. Ved selvsyn kunne jeg falSifisere disse påstandene. Alle filmer som ikke er produsert i Hollywood bærer preg av å være produsert i den ikke-komersielle ånd, og legger først og fremst vekt på å formidle budskap utover det rent filmtekniske. Så også med disse.

Redaktøren ble innvolvert i en lengre, dyptpløyen de diskusjon med en av de tilstedeværende filmelskere, og konklusjonen på samtalen var at filmene symboliserte selve livets vakre tilblivelse.

I øst-sonen måtte man, som det seg hør og bør, veksle inn hard vestlig valuta i ukonvertibel. ikke vannmerkete pengesedler med sterk tilknytning til et særdeles ikke-marxistisk spill. Med kjennskap til det

Ina gjorde sitt, men p olitiet var ikke innblandet

markedet for vestlig valuta i øst-europeiske land prøvde undertegnede å tilegne seg valuta på samme måte, uten nevneverdig h ell. Heller ikke da redaktøren prøvde å selge sine dongeribukser

"Jeg vet ikk e hva hu n heter, "Det er godt å ha noe å holde i , hadde det bare vært.... "

.

.

-

.-,

.

-

-

men fUle klær hadde hun"

I

leH HABE SAUERKRAUT IN MEINEM LEDERHOSEN

Spell Casio-orgel a' Jokke !

Det er noe uklart hvem hun var.

GRENSESPRENGENDE til en pris tilsvarende en ny Wartburg, var responsen den helt store. Skuffet gikk man derfor derfra og tilbake til det åpnere og mer vennligsinnede vest.

På dette tidspunkt fikk redaktøren det for seg at han skulle foreta en demografisk anlyse av vestsonen. Etter en kort tur innom Spandau fengselet, (Dirmus-rommet) hvor jeg fikk den grusomme nyheten at Rudolf Hess og Martin Bormann var død, gikk turen videre inn til sentrum av Vest- Berlin for å telle tyrkere. Ikke en eneste tyrker. Ad sikre informasjonskanaler hadde det blitt meg fortalt at det minst skulle være omtrent 100000 med persiske og makedonske aner. Var det tysk effektivitet som skyndsomt hadde ryddet lokalet før innvandrerne veltet inn? I fortvilelse over denne

Dirmus bedrev selvtukling på det aller groveste, og det er på tide at noen griper inn mot barbaren fra Moi.

erkjennelsen skle man ned sklien fra første til grensesjekken gjentatte ganger.

G.R

Karl Johan Molnes fulgte opp suksessen fra Gøteborg-ekskursjonen. der han til stadighet oppsøkte det våte element. Dessverre har vi i Bulle ennå ikke klart å bring på det rene hvorvidt dette bildet er ta tt på. Berlin-partyet eller under påfølgend e dags MBA-forum. Vi har en mistanke om at den godeste J(arl gikk rundt.

B ildet er tatt umiddelbart etter at fotografen reiste seg for å ta bilde av seg selv.

ALLE HAR EN MBA P

Enkelte benyttet søndagen til å slå i hjel tid på MBA-forumet 1987.. Auditorium A var fylt til ' randen av både ambisiøse og ikke · fullt så ambisiøse NHH-student er. En del dempet kanskje ambisjonsnivået sitt noe etter å ha overvært orienteringene fra MIT og Stanford.

De aller fleste kvalitetsskoler var representert enten med ansatte eller med tidligere studenter. Forumet forløp uten merkbare problemer, og deltakerne virket fornøyde. Det er ingen t vil om at arrangørene hadde lagt ned betydelig arbeid foran årets MBA-forum.

Med trusselen om sterk inflasjon i siviløkonomer de neste årene, er en MBA-tittel aktuelt for stadig flere . For bare få år siden var det å ta en MBA-grad bare noe en gjorde for å pynte på prestisjen, den gav lite utbytte økonomis k. Nå kan dette kanskje endre seg. En mer "virkelighetsnær" utdannelse utover vanlig siv-øk nivå vil nok stadig bli mer etterspurt. I et stadig mer komplekst samfunn blir Por ter-b oken et u tilstrekkelig vå pen.

Hva så med skolene som var representert på søndag? Det

betyr mye hvilket universitet/ skole en avlegger sin MBA-grad ved. Det er det ingen tvil om.

Men det er ingen kunst å skaffe seg en MBA-tittel, en bare velger et midde lmåd ig universitet i USA og daffer gjennom studiet. Så ikke med Stanford, INSEAD, IMEDE og MIT. Alle disse var represen tert på MBA-forumet sammen med en rekke andre prominente s koler.

Igekke, potensielle Stanjordkand ida ter, kjedelig antrukket NHH og et resultat fra GMAT chester Business School var testen som ville kvalillsert til brukbare alternativer for de æresmedlem i Mensa, kunne . med snitt fra NHH under 7. man muligens ha gryende Likeledes de to skolene som forhåpninger om å komme inn bare va r representert med stapå disse skolene. Hvis man i nds; Rotte rdam Business og Helsinki tillegg kan skilte med god Sc hool arbeidslivserfarin g samt glimHandelshøyskole. Men interen de anbefalinger, kan muligressen for disse skolene var hetene være tilstede. h eller laber. Til tross for de Noen lyspunkter var det dog. skyhøye opptakskravene, var lESE i Barcelona og Man- det Stanford, MIT som samlet

De som hadde gått med en MBA i magen, fIkk noen kraftige kalddusj er under orienteringene. Med karakterer fra

flest mennesker under s tandsdelen.

Etter at man hadde fått rasket med seg lekre trykksaker fra de respektive skoler, tok en veien hjem for å lese til seg en a -er i Bed Anal. Jeg måtte imidlertid sette meg på Bulle-rommet for å skrive en artikkel om dette streberske emnet.

..;i; .. .

Skolene som var representert på MBA-forumet lå i toppsjiktet i verden hva kvalitet angår. Søknadsmassen til disse er da også formidabel, med knallhard utsiling av høyt kvalifiserte søkere. Nå er det ikke slik at m an e r nødt til å avlegge en MBA-grad på en av disse skolene. Det finnes en rekke andre gode skoler som er n oe lettere å komme inn .på.

En skal riktignok være klar over at de skoler som omfattes av stipendprogrammet til KVD, hol der e n meget h øy standard.

,var det eksempelvis ' bare 2% -av studentene som ikke hadde vært i arbeidslivet forut for MBA-studiet.

Det er flere kriterier som blir lagt til grunn når skolene skal vurdere søkere: l . Utdanningsbakrunn. De fleste MBA-stud e n ter h ar ' ba krunn fra tekniske eller økonomiske høyskoler. Men en fmner også en del jurister og statsvitere. Det er altså ikke noe krav at man skal kunne -. økonomif~g før.en begynner på -Prorektor orlenterer ·seg her'om et MBA-studium.

3 . GMAT. Graduate 2.Karakterer. De resultater Management Admission Test du oppnår under er en to-delt test for studenter grunnutdannelsen (dvs med avlagt Bachelor-grad. En går på språklige Bachelor-grad) teller med ved del kunnskaper, men denne vurdering av søknaden.

Vektleggingen varierer her fra tillegges ikke samme vekt som skole til skole, men for den kvantitative/analytiske studenter ved NHH er det delen, da den tar for seg f eks nesten nødvendig med et snitt amerikanske fremmedord. rundt 5. Andre faktorer kan Testen er svært krevende, og imidlertid komme inn å gjøre den blir avlagt under meget Utallige disse karakterene mindre sterkt tidspress. tørrtreninger hjemme viktige (pkt 3 og 5); '{

_l,

,t

,'.

' .• '..

mulIghetenfor å ta en-MBA

.;

"

-':.

•

: '

anbefales! Ogsånårdetgjelder resultatene fra denne testen, varierer vektleggingen for de forskjellige skoler. Noen ser nokså nøye på resultatet fra GMAT, men de langt fleste bruker den bare som en korrigerende faktor.

Rundt 600 poeng bør en imidlertid ha 4.TOEFL. Test of English as a Foriegn Language er en, for nordmenn, enkel språktest.

Enkelte skoler krever et visst

,'. :.

- -~ - f"

'~

..~.... f'-Of

6 .Anbefalingsbrev. Skolene ser det som svært viktig at søkerne får skikkelig anbefaling fra arbeidsgivere, professorer og foreninger. Dette er et typisk problem for norske søkere. l Norge har a ttester o l en tendens til å bli svært formelle, med enkle fakta om a rbeidetS varighet og art. l USA er .det vanlig å skryteI:tge hemningsløst om . enhver handlig. En ~. bør derfor passe på ." at de som skrlYer attester er skikkelig .;. panegyriske. '

. "

nivå i engelsk-kunnskaper.

For studenter her på skolen skulle et bra resultat på denne testen være en smal, sak.

5. Praksis. Dette ble sterkest understreket under forumet.

Alle skolene så det som en klar fordel å ha vært i arbeidslivet noen år før en tar fatt på et MBA-studium. Dette fordi de fleste skolene var sterkt caseorientert, altså med saker fra . "the real world". På Stanford

7. Søknadens utforming. ' En kan på mange måter si at selve søknaden gjenspeUer noe av personen som søker; fremstUling, nøyaktighet og stringens. En god søknad kan ofte kompensere for mindre bra karakterer.

Konklusjonen er altså at man ikke nødvendigvis bør glemme et MBA-studium fordi en ikke dro a i Bed Anal l. Men å søke er et omfattende arbeid og må påbegynnes ca ett år i fOlveien.

9

L-~~~~~______________~J~USTINCASE

University of California, Berkeley College ofCommerce var nest første skolen i USA som startet Hvert år begynner 250 studenter på MBA-studiet. Studiet går over 2 år. og en gjennomfører 30 ~gli~atorisl$.e og 24 valgfrie kurs. ' '

, m~agep1~flt;-~pplæring.

91 % av alle studenter MBA-studiet har arbeidslivserfaring forut for MBA-studiet. Gjennomsnittsalderen er 26 år. og noe mer enn 1/3 er Kvinner. Aridelen utenlandske studenter er ikke spesiell høy. '

Søkerne bør minst ha 5 i snitt fra vår skole .• men på Berkeley som på så mange andre skoler. er det en kombinasjon av flere faktorer som avgjør om søkeren kan tas opp. Med GMAT resultateter under 550 kan du bare glemme Berkeley. Den gledelige siden er at skolen vektlegger sosialt engasjement. og forenings deltakelse. Antall søkere i fjor er 2400 på 250 plasser. men det er jo noe i likhet med det som er til vår skole.

Graduate School of Business COLUMBIA UNIVERSITY Skolen er strategisk lagt til Manhatten New York og hører inn under Columbia University. Skolen har derfor nær kontakt med internasjonalt næringsliv. MBA-graden kan tas på 16 eller 20 mnd avhengig av om en er interessert i ferie eller plassering i arbeidsliv i løpet av studietiden.

Studentene tar 20 obligatoriske kurs samt 5 spesialiseringskurs. Enkelte fag fra selve universitetet kan også velges.

GMAr må avlegges i god tid før søknaden sendes inn.

Intervju' blir avkrevd i noen tilfeller. Det bør i søknaden komme frem at du har evnen til å lede andre mennesker.

Befalsutdanning og sersjantjobb i Nord-Norge er nok ikke akkurat det man har i tankene på Columbia. Studiet kan påbegynnes vår. sommer eller høst.

,

-,

HELSINKI HANDELSHØYSKOLE Denne skolen var ikke representert under foredragsseriene. bare på stands-delen etterpå. Programmet ble opprettet i 1983. Det går over to år og inneholder de vanlige MBA-fag. men med spesiell vinkling på internasjonale forhold.

En av de virkelig bra sidene ved Helsinki er utvekslingsprogrammet.

Ett semester oppholder studentene seg på utenlandske skoler som MIT. INSEAD. Columbia. Henley i London og Sophia i Tokyo.

.

IREDE I.\TER.\'ATU 1.\',11. ,\/, I.\'AGE,\/E.\'T HE "EU lI''\/E,\'T I.\'STITL TE

.

lMEDE er~enmed iMI de to prestisjefylte skolene i sveits.. IlVJEDE ble etablert i 1957. og over h~en.av -de uteksamiri.erte, inne sentrale lederposisjoner l tiærtngslivet. 7:5 %, arbei<,ler i interriasjdnale selskaPer Osv. ~. ' , ., '. " . .

Studiedagene varer fra kl 08p<) til midnatt. 6 dager i uken. Søndagen brukes til gruppearbeid.

Dette fordi studiet tar sikte på å nå igjennom 2 års studier på 12 mnd. Studiet er også på denne skolen svært case-orientert.

Studentene har en gjennomsnittsalder på ca 30 år. har 6 års praksis bak seg. Noe over halvparten er fra Europa. hvorav 24% av disse igjen kommer fra skandinaviske nasjoner.

Søkere må vise til solid utdanning fra økonomiske, tekniske eller juridiske skoler. Videre må en kunne skilte med en god GMAT. idet skolen anser denne testen som en god indikator på en søkers evner. Like viktig er å kunne vise til modenhet og arbeidslivserfaring. Kommer du inn her. skulle pen sjonen vær~ s ikret. _

INSEAD INSEAD er blant de få stedene som tilbyr ett-årige programmer. 10 hektiske måneder. INSEAD er en skole fra 1967 som ikke driver annen virksomhet enn ledelsesopplærtng. noe de regnes som spesialister på.

3/4 av studentene kommer fra Europa. De fleste har flere år b?k seg i næringslivet. da først og fremst som ingeniører og økonomer. 70 % av studentene snakker 3 eller flere språk. Det er da også påkrevd at man snakker og skriver flytende engelsk og fransk. Hvis man ikke snakker tysk blir en nødt til å ta tysk-undervisning i løpet av studiet

Mange ønsker å begynne på INSEAD. anbefalinger etc

Søknaden skal inneholde de vanlige tester, vitnemål,

If~:f}:~~~~ ~: : ~: :~: :~:~: ~ ~:~: :!:~:tf~ ~ : : i;~: ~ ~ ~ ~: ~~~:~ ~: ~: : ~:~II:~: :~I~~:~:~:~I:: :~:~ : : ~: : :~:~: ~:~!::I::~:~ : :;~:!.: ~: ~:~:~~ ~ : : ~:~ ~ ~ ~:I:~ :~: ~ :~:~:~:~ : ~:~:~:~:~ : ~:~ ~ :~: : ::~::I::i:I:I::~ : :~:~: : :~ : ~ ::II: :~ :~: : : f:~: :~:~:t~:i:~:i:~:~:~:II:::l:l~l: : :~: i:~: :~I: : : : ~:~:~;: : : :~: : :I:: : I

16l;ftJ)6l111 1Jillt~lJ:fte~~ ~QtJ,6l6ll.

London Business School ble .etablert i 1965 for å skape et ekslusivt senter for ledelsesopplæring i Storbrittania. Skolen er en selvstendig enhet innen Universitetet i London. Hvert år deltar rundt 2000 personer på kurs eller i studier.

Masterprogrammet tilbys både som et 21 mnd fulltidsstudium og deltidsstudium på 36 mnd.

Kjernekursene fokuserer på Mledelses-språk" og dekker konsepter og verktøy brukt i organisasjoner.

De obligatoriske fagene dekker regnskap. EDB. finans. mikro/makro. markedsføring etc. I tillegg kan en velge blant 60 valgemner innen ovenstående fag. Evalueringen skjer på basis av fortløpende innleveringer og en avsluttende eksamen etter hvert kurs. Å komme inn på London Business School er ikke enkelt. 120 Kun de færreste studentene kommer rett fra universiteter. Gjennomsnittsalderen er 27 år og vanlig tid i arbeid forut for studiet er 6 år.

GMAT resultat bør ikke være dårligere enn 600. selv om studenter har kommet inn med mindre.

Søknader bør være sendt innen l. mars. men det anbefales sterkt å være tidlig ute. Sammen Med søknadsskjema skal to personlige anbefalinger medfølge. GMAT-resultater. karakterer fra høyskolen. Skolen benytter også personlige intervju ved opptak.

Studiet begynner januar hvert år. og går over hele kalenderåret med en liten ferie i juli. Studentene er stort . sett. nesten bare for å si det rett ut. fra Finland. Om noen skulle lure på det; altforegår på engelsk (i alle fal det faglige) .

lESE

lESE. Instltuto de Estudios Superiores de la Empresa. er business avdelingen til Universitet i Nevarr:a som ligger i Barcelona.

Spania: MBA-programmet startet i 1958.

Studiet går første året på enten engelsk eller spans~ hvilket en selv kan velge. Andre året

foregår, undervisningen stort sett på spansk. Skolen er faktisk katolsk og har derfor kurssekvenser som forretningsetikk o l. Studiet er meget ca~Orientert. , Gjennomsnittalderen er for tiden 27 år og ca 18% av studentene er kvinner. Hele 2/3 kommer fra Spania. rsten fordelt noenlunde likt mellom Latin-Amerika. Nord-Amerika og selvsagt Europa.

Studentenes bakrunn er ,ingeniørstudier og økonomistudier med hhv 29% og 28%.

Opptakskravene på lESE er ikke fullt- så tøffe som på skoler som Stanford og MIT. De vanlige tester må avlegges. GMAT - og TOEFL. Snittet på GMAT for årets kull er Vissnok 595.

-men flere studenter hadde en del under dette. Tre anbefalingsbrev samt oversettelSe av vitnemål må vedlegges søknaden som må være innsendt i løpet av mars 'måned.

RotteroamSchool Of Management , , Faculteit Bedrijfskunde ROTTERDAif SCHOOL OF MANAGEMENT

Erasmus Universitetet i Rotterdam opprettet sitt MBA-program i 1985 og er det eneste i sitt slag i Nederland. Programmet forsøker å kombinere amerikansk og europeisk undervisningsform. _ men med ortentering mot europeisk næringsliv. Studiet går over to år med 3 semester i hvert av) de. ' Studiet er svært case~orientert og evalueringen består del~ av 'innsats gjennom studiet. deJs a~ eksamen. Opplegget er ·fleksibelt lagt opp. Hvis en ikke rekker å fullføre en diskusjon/sak før timens slutt. forskyver en bare timeplanen videre. Alt som kan løses ved hjelp av programvare , for Pc. løses ved hjelp av programvare for PC. Klassen er liten (42 stk) og man jobber i grupper mesteparten av tiden.

Da studiet er ungt er det vanskelig å si noe 'om opptakskravene. 'Ga søknadsmassen fort kan endre volum. Men skolen satser seriøst på kvalitet. så brukbare resultater bør en nok vise til.

Søkere bør være tidlig ute': ' . , "'

10 MANCHESTER BUSINESS SHCOOL Skolen er tilknyttet UMISf. Universitetet i Manchester.

Skolen tilbyr ett to-årig Master-program. hvor de to årene er klart skilt ad. Første året er av mer teoretisk art. med undervisning i mikro.makro.fmans etc. Andre året blir studiet rent case-orientert med oppdrag i britisk næringsliv.

Det er mulig å gjøre et opphold i studiene mellom første og andre året for å arbeide. Dette anbefales om man ikke har vært i arbeidslivet på forhånd .

Man kan søke fritak for fag på første året. men disse må evt erstattes med andre fag fra universitetet. Det er også mulig å avslutte skolen etter det første året. En får da ikke en MBAgrad. men en business-diplom. På forrige kull fullførte for første gang samtlige studenter begge årene.

Opptaksvilkårene er som for de andre MBA-studier. men det er noe lettere å komme inn uten arbeidslivserfaring.

STANFORD BUSINESS SCHOOL Stanford er en meget anerkjent business-school. Skolen ligger på samme sted som Stanford University. ca 5 mil sør for San Fansisco.

Som de fleste respektable skoler har også Stanford 2-årig MBA-studium. Det er mulig å spesialisere seg inne visse fagområder under studiet så som helsesektor og forretningsjus. Men det er frit frem for å velge blant 100 forskjellige kurs.

Undervisningsformen er både forelesninger og grupearbeid. alt avhengig av hva skolen mener er best.

Det tas årlig opp noe over 300 s tudenter. plukket ut fra en søknadsmasse på over 4 000.

Gode kunnskaper og egenskaper i alt er en forutsetning for å komme inn. Husk at Stanford kjemper med Harvard om å være USAs. Ja kanskje verdens. beste b usiness school. .

HARJEGRAD? Det er ikke billig å ta en MBA-grad.

De aller fleste skoler beregner seg fete gebyrer for studieprogrammene sine. Noen krever opp mot 100.000 kr i skolepenger pr årl Når en legger til de dyre levekostnadene i mange byer som Boston og New York. kommer årlig kapitalbehov fort opp i 150.000 kr.

Heldigvis e~isterer det en rekke støtteordninger som kan hjelpe til med å finansiere store deler av dette beløpet. For det første kan en MBA-grad avlegges ved bestemte læresteder som kommer

samlet stipend fra det offentlige kan komme opp i 90.000 kr. Så kan en låne ytterligere 50.000. og en er oppe i 140.000 kr.

I tillegg fmnes det en rekke private stipend og legater som er aktuelle.

Eksempler er NorgeAmerika Foreningen.

Fullbright stiftelsen og NHH. Flere av skolene skaffer studentene jobber om sommeren og dette kan i mange tilfelle dreie seg om tilstrekkelige lønninger.

Når alt kommer til alt er et MBA-studium kanskje ikke så dyrt som en skulle tro. Hvorvidt det "betaler" seg. er en annen sak. i alle fall i sosialdemokratiske Norge. Men en ting er sikkert: du får brukbare jobberI

"Opptakskomiteene ser på flere sammen virkende faktorer ... TO

inn under stipendprogrammet KVD har satt opp.

Stipendprogrammet dekker inntil 75.000 kr av

skolepengene (inkl gebyrstipend fra lånekassen). I tillegg kommer reise- og utdanningsstipend. slik at

No ska dokker høre her. at eg e en Bergenstøs så har gådd å studeret her i itt år å nokken måner no. Vel. eg e jo"kkje 100 procent fra byn. då. men farmor va fødd å fostret i Grønnesmauet i Marken. så då gjelder det. A då har eg vel snikke meg til kommpetangse te 'å u ttale meg sjenerelt å objektivt om dokkar. mine medstudenter.

Eg ser jo dokkar hver dag. i de derre auditorium A. åsså nere på Merinofabrikken. når eg tar turen. Så eg vet jo at dokkar fins. Men så lurte eg litt på kor mykkje dokkar vet om de her stedet dokkar har bestemt dokkar for å studere på. Ikkje NHH. dommen. den institusjonen kan vi lese om i alt fra Kapital te Pax Leksikon.

Nei. no tenkte eg helst på området utenfor kantin" å Merino. For dokkarvet vel at de e en by i nerheten. eller ka?

Ganske tidi. når du tenker på de. at Merinospinderiet arbeidet madammene og kånene me lage gam fra ullen fra Merinosmaler - "skyld. sauer. (Må jo kompelere litt. sånn at dokkar reservesvenker skjønnar ka eg ve sL) A no har di hivve ut spinnemaskinen å pjåtet inn en bråte be r å stoler å kaller de lesesal. Smalen

(sauene) e byttet ut med stud.

NHH" ere. Dokkar får forlate meg. men eg se"kkje den store forskjellen. Tidligerva de ull så va halvfabrikata. no e de hjemevinningene våres. Og de stopper ikkje der. bare hør no: PM å ner den honens trappen går vi i flokk.

II\.n te forrelesningene går vi flokk. men de går ikkje allti an. De e allti nåkken så ve tyte litt med forrelesaren. å då blir det ganske koagulerte tilstander.

Men e"kkje det litt av sjarmen. då?

Nokken av oss får vere bjølle sauer. Di bestemmer ka så e gøy. Ade e mykkje av de di sier så e gøy å. Men så e de jo mange av di. Bj ølle sauene'. altså. Ofte e de di så har fmest stamtavle så får vere bjøllesau.

Eller di så stikker seg frem. di så andre dilter etter.

E dokkar sur på meg no? Ikkje bli det. Sauer er så kjent ål"reite dyr. Av å te.

Der så eg bor e de nokken så har et verlam. Han skal bli pinnekjøtt te neste jul. Men de vet han ikkje. A ikkje har eg tenkt å si de te han. heller. Han tror nemlig at han e folk. Får vere inne om natt"n å greier. De e en Merinosau.

Faktisk finnes de masse andre sauer.

Spelsau e en. han

ha"kkje hale.

Ihvertfall nesten. Åsså har du sjeviot. så e vanlig.

Men di e impoteret fra Engeland. så di e"kje goe å forstå.

Sjøl liker eg dalsau best. De e en kryssing mellom sjeviot å nokke ant (hon huske ikkje ka han het ....) å eden mes vanlige rasen her te lands.

De e tidie sauer. de. Mormor hadde en dalaver. å han jaget en emis ser fra indremisjonen over hele innmarken. og di hadde mykkje innmark.

Ingen visste ka han hadde imot "gode hyrder". men at han heller ' ikkje stemte Kr.F e nokk hevet over tvil. Men pinnekjøttet etter han va visst godt. Åsså e eg glad i sånne svarte sauer. så av å te dokker opp i en flokk. Uten ullen fra disse hadde vi ikkje hatt nokkemønsterigens"n. Kan du tenke deg: Morten Harket i kofte uten reinsdyr? Hadde jo vorre forferdelig. Nei vi trenger nokken svarte sauer.

Uten hadde flokken våres vært kjedelige å fargeløs.

"Siri'en"

STUDENTERLIV ET SELVVALGT HUNDELIV? Alle sier at stud.NHH drikker. men ingen spør hvorfor I Er det for at foreleserne er for kjedelige. hyblene for små. utvalget av kvalitets-drikkevarer i Klubben er for smalt (for ikke å si ikkeeksisterende) ?

NEI II Det er fordi han har sett seg selv i speilet og vet at kvinner foretrekker høye. " .. .

".~

~

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . .. . . . . . .. .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . " . . . . . . . . JO . . . . . . . . . . . to . . . "" . . . . . . . . . . . • . . . . ·a ..........' . &-. . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ' , . ' • •"

mørke. bronsebrune menn. og ikke den bleke. intellektuelle NHH-pampen han ser.

På den annen side er jomfruene på NHH heller ikke av de mest spennende: disse små, uskyldige "pikebarna" som tilbrakte sin ungdoms vår ved lesepulten. men venninnene levde ut sine lyster....... .

Derfor prøver altså "Greven" det eldgamle. m islykkedde knepet selv Aristoteles

forkastet: å forføre kvinner med alkohol. For som Shakespeare sa i Macbeth: "De sterke drikkene øker lysten. men minsker evnen." og i slike tilfeller er ens egen fantasi god å ty til. ikke sant. "Greve" ...... .

HERfUGEN

I

LESERNES EKLE MENINGER

Aleve er å utfordres.

Et rikt liver et liv i spenning: Arbeid, slit, lidelse, men samtidig hvile, glede og livsutfoldelse.

En spenningsfylt helhet.

Et mangfold av gaver og oppgaver, av kriser og nederlag, av seirer og nye muligheter.

Rammen om vårt liv er spenningen mellom den hvilløse ansvarlighet og den sorgløse livsutfoldelse. Å være kristen er å forsøke å ta denne virkeligheten på alvor. Det er å motta Guds og medmenneskers hjelp underveis.

For i spenningen mellom å gi og ta imot settes vi på sporet av et liv som er verd å leve.

Til forskjell fra mange r e ligioner handler ikke kristendommen først og fremst om skal/skal ikke, bør/bør ikke o.l. Den er ikke en forbudsreligion.

Det grunnleggende og fundamentale er at Jesus s tod opp fra de døde en påskemorgen for 2000 år siden, etter han tre d ager tidligere var blitt korsfestet.

På en, for oss, merkelig måte setter dette oss i et nytt forhold til Gud. Det er dette vi tror på. Påsken er grunnlaget for vårt Gudsforhold. Derfor er tro å snuble gjennom livet sammen med Jesus. 11"0 er å la evangeliet få slippe løs på

meg. 11"0 er et liv i spenning.

Tro er REAKSJON og ikke PRESTASJON. Martin Luther skrev: "Troen alene er aldri alene Solen kan ikke skinne uten varme" Solen kan ikke.velge om den vil varme eller bare lyse. I sitt vesen er det slik at den varmer. Slikerdetogsåmed troen. Den må varme, troen må virke.

Guds kj ærlighet er grunnlaget for påskebudskapet. Derfor er kjærlighet en viktig del av troen og vårt forhold til Gud. Da blir kjærlighet også viktig i vårt forhold til våre medmennesker.

Guds kjærlighet fritar oss ikke for ansvaret for oss selv og våre medmennesker.

Elie Wiesel trekker frem likegyldighet som motsatsen til kjærligheten.

Det er ikke nok å feie for egen dør. Vi har tid, krefter og pen ge r.

Andre menneskers skjebne ligger i våre hender. Var mitt hjerte varmere, var deres liv mindre smertefullt.

Dette er utfordring.

d en

kristn e

Margrethe Guthus Jørgen Bjørndalen

"POSTMANN' SA TE' MEG DU ER SÅ HÆLVETE~ GREI SETT KASSA DI LENGRE NEDI BAKKEN DU BOR JO ØVERST I EN BLINDVEI

Det er ikke fritt for at tankene vandrer til Arild Nyquists postmannsvise når grafisk senter nå nekter å sette annet infostoff enn det som kommer på diskett. Etter stadig sterkere signaler utover høsten kommer dette riktignok ikke som en overraskelse, men det gjør ikke senterets selvbestaltede vedtak mindre beklagelig. Riktinok vil BULLE ennå for en tid betjene analfabetenes informasjonsbehov. men slike Minnlegg vil bli forminsket på kopimaskin. og kommer i Bulle nøyaktig slik det kommer oss ihende" Elegant!

En trenger ikke bla mange sidene i avisen for å se hvordan det blir seende ut.

Undertegnede har selvfølgelig forståelse for at det er artigere å lage fancy grafiske effekter enn å reprodusere trøtte innlegg. men Bulle er tross alt i første rekke et informasjonsorgan for

skolens studenter og interessegrupper.

Med dette vedtaket rammer avisen en av samfunnets aller svakeste grupper; oss PC-løse.

For oss er det rett og slett ikke slik at Mgjennomføringen av vedtaket går greit". Vi ser vedtake t som ledd i en utvikling. og venter spent på dagen da vi i en ny. pent utformet annonse anmodes å ringe inn til trykkeriet.. .... pr modem selvsagt.

MFlytt kassa d i lengre ned b akken" Ivar Otterlei Red. anm.

Som sikkert allerede kjent. investerte man i MDesk top publishing" for å unngå 10 000 kr. i settekostnader pr nr. Slik det fungerte før var at redaksjonen sendte inn maskinskrevne ark til setteriet.

Setteriet skrev så alt inn på nytt igjen. for så å sette stoffet.

Vi (Bulle/Grafisk Senter) ser oss ikke i stand til å skrive inn info fra interesseutvalg/ grupper.

Vi har gjort et overslag på hvor lang tid vi brukte på infoinnskrivingen. og har kommet til at vi brukte ca 20 timer hvert nummer på

11

I

våre to Mac-Intosh maskiner.

All infoen kom mandag og tirsdag. og maskinene var dermed opptatt store deler av ukens begynnelse. Når skulle vi få skrevet inn vårt eget stoff?

Når skulle vi få laget vårt eget stoff? Vi synes faktisk at vi strekker oss langt når vi tilbyr oss å skrive inn leserinnlegg. Vi gjør oppmerksom på at bare dette utgjør et merarbeid i forhold til tidligere redaksjoner.

Hvis Bullereda ktørene s ku lle være nødt å punche inn info. ville det vært på plass med en navneendring: Bullesekretariatet. Med et slikt navn ville sannsynligvis dette styrevervet virke fantastisk attraktivt. og sikkert appellere til potensielle Bullekandidater.

Vi vil gjerne gjøre PC-løse studenter oppmerksomme på at det finnes et stort antall PC'er plassert rundt omkring på skolen. også på Merino. Ofr. Bulle nr. 6) Disse står til disposisjon for alle studentene. Å bruke tekstbehandlingsprogrammer er like enkelt som å skrive på maskin. I hvertfall hvis man stod på EDBmetodekurseksamen.

DATA-AUTOMATISERINGEN AV BULLE

S igma vil gjeme komme med en kommentar til et leserinnlegg her i dette Bulle.

Vi har vært i kontakt med Grafisk Senter angående det brev og Bulleinnlegg de hadde om at innlegg heretter skal leveres på diskett. Sigma fant språkbruken noe uheldig. Vi fikk da en presisering fra Grafisk Senter. Diskettbruk for innlegg er ment kun for de største brukerne av Bulle. dvs Styre t . KKU. UKEN. NU.

AIE SEC og de største in teres segruppene.

Dette er formidlet til disse av Grafisk Senter.

Bullegruppen skal Msette Bulle fra man us til ferdige originaler" .

Når vi vedtok denn e investeringen i vår. var ikke meningen at tilgangen på å levere stoff til Bulle skulle bli vanskeligere. Den instruksen for Grafisk Senter som ble vedtatt på Foreningsmøtet forrige torsdag. sier også klart at Grafisk Senter /

Sigma oppfatter det slik at manus også er innlegg skrevet på maskin. Men det er klart at arbeidet for Bullegruppen blir lettere hvis innlegg leveres på diskett. og derfor har Grafisk Senter bedt de største underutvalgene om å levere sitt s toff på diskett.

SIGMA

C}:t:::tt:ttt~ttt:~ttttttt:~:tttt~tt:tt::::::::::~:~t::::tt:ttttttitttttttttttt~ttttt::::::tttt:itlitttt:ttttttt~::ttttt;tttninti:tttt::::tt:ttit?9

JEG KAN IKKE TRU! Jeg er en av mange her på skolen som ikke trur på en gud. Årsaka til det er først og fremst at jeg ikke kan tru at den verdenen som jeg lever i i dag, Mkontrolleres" aven Mallmektig og kjærlig" gud.

Hva slags gud måtte i så fall det være? En gud som uten å foreta seg noe, ser på at tusenvis av uskyldige bam dør av sult. En gud som aksepterer at noen kålhoder av politikere prioriterer våpen framfor mat. En gud som - i lang tid - har vært vitne til at Mhans eget folk" - jødene - har kjempa med nebb og klør for å overleve. En gud som har latt seg bruke i imperialismens ånd for å suge ut ressurser fra forsvarslause land. En gud som godtar at skaperverket hans systematisk blir ødelagt av mennesket - et vesen på to bein som - med guds hjelp - har greid å underkue alle vesen på denne jorda - og som nå står i fare for å gjøre slutt på det heile.

Nei, en gud som skal ha hatt makt til å skape noe så mystisk og uhyre komplisert som det universet vi lever i, kan ikke samtidig være en gud som ikke makter å kontrollere det som skjer på jorda eventuelt gjøre noe for å bedre situasjonen for menneskene.

Noen søker til deismen for å finne en sammenheng her.

Deistene sa nemlig at Gud en gang skapte alt og at han sia har kvilt. Han har altså ingen innflytelse i dag.

Andre meiner at Gud er daud. Jeg skal ikke ta stilling til hva som er riktig eller galt, men den gud som de kristne sjøl preiker om, den guden benekter jeg I I MAnonym l.kullist" RED. ANM: Da vi antar at dette er et innlegg i livssynsdebatten Lars førsøkte å starte i Bulle nr 6 , finner vi det riktig å presisere at han for tiden befinner seg i syden.

O

MISFORSTAELSE ?

Etter å ha lest igjennom leserinnlegget ovenfor synes Grafisk Senter det er på plass med en kommentar.

For det første kan det hende at meldingen som stod i Bulle om at all info skulle leveres på diskett ble noe misforstått. Det at disse diskettene skal leveres på Grafisk Senter er kun på grunn av rent praktiske hensyn overfor Bulle. Det er ikke Grafisk Senter som står bak kravet om at alt info skal leveres på diskett. vi får stoffet som skal settes via terminaler eller diskett uansett. Det er redaksjonen i Bulle som utfra

hensyn til deres arbeidssituasjon og for å få anledning til å lage en interessant avis utenom all info. som står bak dette.

Grafisk Senter støtter Bulle fullt ut i dette. Man merket helt tydelig i de første numrene at Bulles innskriving av all info stokket fullstendig om på arbeidsrutinene s om er nødvendige for å få en bra avis og en noenlunde akseptabel arbeidssituasjon både for Grafisk Senter og Bulleredaksjonen .

Hvem gidder å sitte til kl 4 om morgenen hver eneste torsdag for å få ferdig Bulle på grunn av at innskriving av info har tatt

ca 70 prosent av tiden?

For det andre. som en liten anmerkning til Sigrr.as kommentar ovenfor kan vi nevne at det som vi ser på som manus. er et manus på data.

Dette kan høres noe søkt ut. men Grafisk Senter ble dannet for å sette Bulle. ikke for å skrive den. Hvis Grafisk Senter skal ta seg av innskriving av info vil et nummer av Bulle ta ca 4 -5 dager å lage. og da kan man like gjeme gå over til den gamle ordningen. Vi jobber nok med Bulle som det ert Grafisk Senter Richard

BØLLER.I, BØLLERA, Jeg er så glad. så glad. Det er lørdags kveld. Jeg er klinkende edru. Faktisk.

Rommet er fyllt av motbydelig. stinkende lukt som kommer sivende hver gang j eg letter på skinka.

Kveldens lørdagskos er fortært og dunster slett ikke så godt lenger. Men likevel jeg er så glad.

Avisene er nettopp lest.

Forstår at mobbing er et problem. På skolen. I arbeidslivet. I fritiden.

Mange steder har man dannet Mikke mobb kameraten min" grupper.

På NHH har vi det imidlertid så bra at vi er nødt til å arrangere Bøllekurs. Avansert

bøllekurs. Studenter skal lære å mobbe konservative. gammeldagse mannlige kolleger. Åååååå. j eg er så glad så glad. Så innihampen glad for at jeg ikke er sjef med mørk dress og slips.

Le Fumier

I

FULL KRIG I DIRMUS-STREDET VELLYKKET SAM.POL KONFERANSE 1987

NORWAY OPEC AND THE MIDDLE EAST Torsdag 8. og fredag 9. oktober avholdt hovedfagsstudentene ved institutt for sammenliknende politikk på universitetet sin årlige konferanse. den tredje i rekken. Denne gang stod Norge. OPEC og Midt-Østen i fokus.

Fremmøtt var topper fra næringsliv. forvaltning og forskning. universitetsstudenter og lærere samt en håndfull NHH-ere. Petroleumsgruppen ved NHH glimret forøvrig med sitt fravær.

Sammenlignende politikk er et fag i medvind - iallfall når det gjelder aktivitetsnivå blant studenter og tilstrømming til faget. Imidlertid later det til at næringsliv og offentl ig forvaltning ikke helt har få tt øynene opp for sampolernes kompetanse og anvendelighet.

Om dette er et motiv for å tromme sammen til konferanse på det prestisjefylte SAShotellet. skal være usagt.

Maten og lokalitetene var iallfall et par hakk bedre enn hva som forefinnes på Høyden. der sampolerne til daglig vanker. Hvis motivet var å bidra til informasjon og debatt om oljepolitiske spørsmål. har arrangementskommiteen og kommet helskinnet fra det - og vel så det. .

Som professor Daniel Heradstveit (NUPlog U ill) påpekte i sitt innledningsforedrag. ville tittelen på konferansen: NOIWay OPEC and the Middle East vært absurd for 20 år siden. Norges syn på Midtøsten som fjernt konfliktområde er forbi. Norsk økonomi er idag sterkt bundet til hva som skjer i den persiske gulf. Han poengterte videre at demografiske endringer i Norge og har bidratt til å bringe Midtøsten nærmere og viste til den nylige okkupasjonen av lI"'"dIlS ambassade i Oslo.

Norge ingen marginal oljeeksportør Professor Øystein Norengs (BI) foredrag om Norges forhold til OPEC må sies å være dagens godbit. spesielt for oss NHHere.

Noreng avlivet skånselsløst myten om at Norge var e)1 margin al o lje e ksportør ' uten markedsmakt. 18 $ fatet er idag god nok pris for Norge noe ingen skulle trodd for få år siden. Oljeselskapene blir nå tvun&e t til å redusere kostnadene. noe som sikrer moderat investering og utvinning. En for høy oljepris vil ikke det politiske systemet klare å håndtere. med .prisstigning som resultat.

Arne Karstad (Forsvarsdept) og Trond Bakkevig (Personlig rådgiver

for utenriksministeren) bragte på byråkratisk vis lite nytt i debatten.

George Quincey Lumsden jr (International Energy Agency IEA) priste sin egen organisasjon (IEA er industrilandenes s var på OPEC' s utfordring i 74. Norge er assosiert medlem uten forplikt e lser) .

Han understreket viktigheten aven stabil oljepris - rundt 18 $ fatet - samt betydningen av ulandenes forventede økte oljebehov i tiden fremover.

Spiller Norge på lag med OPEC? Temaet for første dagen var: NOIWegian energy-policy in the international arena. Med unntak av Noreng. var det få forsøk på å problematisere temaet. En kunne nesten få inntrykk av at Norges pragmatiske forhold til OPEC og Midt-Østen ikke bød på betydelige problemer utover en generell bekymring over IranIrak krigen. Det helt åpenbare faktum a t Norge øker sin produksjon mens flere av OPEC-landene har måttet skjære ned på sin produksjon. ble viet svært liten oppmerksomhet fra departementalt hold . Norge var gratispassasjer på OPECtoget fram til 1986. Vårt bidrag til stabilisering av oljeprisen i den senere tid. har vært en reduksjon av oljeproduksjonen på 7.5% - av planlagt produksjon. Executive Editor fra "The Middle East Economic Survey" . Walid Khadduri. uttrykte i spørrerunden tydelig sin vanskelighet med å svelge dette argumentet. Hva var planlagt produksjon - et vilkårlig tall? undret han.

Departementenes svar var at Norges nordsjøoljeproduksjon var avhengig av meget langsiktig forutgående planlegging. Antall produserte fat pr dag var bestemt flere år i forveien.

Norges "nedskjæringer" var basert på disse tallene.

Norges (ambivalente?) offisielle holdning til OPEC bød også på problemer. Som kjent har Norge ett ben i den industrialiserte

Professor ø. Noreng (BI). G.Q. Lumsden Jr (IEA) og Professor sampolemes konferanselokaler.

ø.

Heradstveit (NUPI/Uill) samlet utenfor

FOTO: Rolf Kirckhoff

råvarekonsumerende vestlige verden. og ett ben · i den råvareproduserende. Politisk. sosialt og kulturelt deler vi skjebne med Vest-Europa og USA. Økonomisk har vi felles interesse med OPEC. iallfall mht oljebasert virksomhet.

Norges flørting med OPEC ble av Bakkevig karakterisert som "non-agreed interplay". et uttrykk som ble flittig brukt under konferansen - ofte i ironisk betydning.

The aU problem . more political than economic Neste da g va r viet: OpEC a nd the crisis in the middle east. Dr. Timothy C. Niblock fra University of Exeter og Dr. Bassam TIbi fra Georg-AugustUniversitåt i Gottinngen holdt meget informative foredrag om indre forhold i Midt-Østen.

Jens Nauntofte fra Danmarks radio orienterte om Iran-Irak

konflikten og "Irangate" skandalen. I disse dager utgir han også en bok om temaet.

Den før omtalte Khadduri avsluttet foredragene med å ta for seg oljeprisog leveranseproblemene sett fra OPEC-synspunkt. Professor i historie Rex O' Fahey - Midtøsten ekspert fra universitetet - markerte seg her som en s ærdeles ivrig s pørsmå lsstiller og kommentator. Disputtene utviklet seg i beste basarstil. tildels på arabisk.

Den faglige avslutningen på konfera n sen var debatten om Norge og OPEC. Denne ble ledet av professor Heradstveit. og av deltakere i panelet kan nevnes stortingsrepresentant Inger Lise Gjørv (DNA). representanter fra Hydro og Petrofina. W. Khadduri samt fors ker Ole Bergesen fra Fridtjof Nansens Institutt.

Sistnevntes innlegg må

betegnes som meget interessant. Bergesen hevdet at oljen var en geopolitisk ~ en økonomisk vare.

Et viktig spørsmål var hvem som kontrollerte oljen.

Vestlige regjeringer glemmer ikke så lett hva som skjedde i 73-74.

Hvilken side er Norge på hvis det oppstår en ny oljekrise: Indus trina sj onenes eller OPEC's? Han mente videre at historikerne i ettertid vil se på året 1986 som like viktig som 1949 og 1972. I disse årene ble Norges forhold til utenverdenen bestemt.

Professor Svåsand fra institutt for sampol avsluttet den svært vellykkede konferansen med å understreke oljens betydning som politisk- mer enn et økonomisk problem. noe som han mente lovet svært godt for instituttets studenter.

•

g

GI ALT PA FREDAG

13

I

I

COGITO ERGO SUM

"Du må tenke sjøl" heter det i ei vise som Trond Viggo Torgersen har skrevet. - og det er det mye av livet dreier seg om. I det store og hele er vi nødt til å tenke sjøl hvis vi skal ha håp om å utvikle oss til frie, selvstendige mennesker. og det fortjener vi !

Så i fortsettelsen skal jeg prøve å tenke sjøl. Om tankene også har noen verdi for deg, får du tenke over.

Du er god nok M

Den som sitter i bærestolen. er

et menneske. og den som bærer stolen; er også et menneske".

Kinesisk ordtak

Livet kan ofte virke som et skuespill...

MDamen er pen. Hon vet det sjøl.

Hon tripper lett forbi gutta som drikker øl. Hon vil bli sett.

- Borte ved disken står en velbygget gutt.

Han holder kjeft. og prøver å se important ut.

Det e-kkje lett. ~ StjåletfraJan Eggum bare for å illustrere noe av skuespillet.

Men hvorfor ikke gi dette skuespillet på båten? Det er jo bare et uttxykk for usikkerhet.

M _ Er jeg like god som andre?

Har Ikke jeg mye større problemer ? Han/Hun ser alltid så glad ut. så glad er aldri. jeg (o.s .v .. o.s .v.).

- og så setter vi på oss den maska vi tror situasjonen krever. og tar eventuelt en halvliter til...

Hvordan overvinne denne usikkerheten?

- Påska -86 befant jeg meg plutselig I en lang. og for meg slitsom. samtale med en velfødd tysker på 75 år.

Detaljene fra det jeg oppfattet av den samtalen skal jeg spare dere for. men som en avrunding på samtalens del Il bl,. trakk han Ihvertfall på skuldrene og sa omtrent som så: "Wlr sind ja alle Menschen~.

Hvis vi kunne klare å slappe av med denne (banale) sannheten. så tror jeg mye ville være vunnet. For selv om Marilyn Monroe kanskje var pen å se på. så var hun sikkert

ikke like god til å dyrke poteter som en odelsgutt ifra Toten. og selv om Gro tror at hun kan holde Norge på rett kjøl. så kan hun mindre om økonomi enn de fleste her på skolen.

- Ingen har rett til å si til en annen: MJeg er mer verdt enn deg~.

Det finnes ingen undermennesker. og det finnes ingen overmennesker. Hadde Hitler fattet det. ville verden vært spart for mye lidelse og mange grusomheter.

fordommer. hva skal vi da gjemme oss bak I en utrygg verden som stadig forandrer seg ? Gud ? Eller en kan kanskje bare la livet flyte uten å tenke noe mere over det. ...

Uansett bør en godta mangfoldet. og lære seg å se alternativer og forandringer som noe positivt. Livet selv beror nemlig på turbulens ...

Om ulver og mennesker

Alt flyter "Huvudsaken er att allting

.flyter".

"En sulten ulver sterkere enn en mett ulv".

Russsisk ordtak

er mye tryggere å ha kua på båsen. enn ute på "vollæne~ ...

Men s kal en la andre menneskers trygghets- / stabilitetsog bedagelighetsmotiver hindre en i å gjøre forandringer i ens eget liv?

Nei. det ville i så fall være tåpelig. og det "fine" er at når folk etterhvert oppdager at de ikke klarer å holde kua på båsen (fordi kua ikke bryr seg om noe annet enn gresstua ute på vollen). vil de som regel godta at en ny situasjon har oppstått.

Eva Dahlgren

Heraklit. en av de gamle gutta. sa omtrent noe sånn som at hvis du vasker deg i en elv en dag. og gjentar prosessen dagen etter. så har du gjort noe helt annet. For det første er det ikke den samme elva. for det er ikke det samme vannet som renner der. og for det andre. så er du selv forandret.

- Men menneskene trenger orden og system. så en elver en elv. el ku er ei ku. Jensen jobber skift på Cellulose Il. Edgar er soper og nabo-n et rasshøl.

Alle vet at Jeppe drikker.. men ingen vet hvorfor Jeppe drikker...

Dersom det er mulig. og en vil ta seg bryet med å finne ut hvorfor. hva da ?

Jo. jeg tror båsen vil forsvinne.

Jeppe er ikke lenger bare en "alkis". men et levende menneske underveis i livet som alle andre. Båstenkning skaper fordommer. og hindrervekst og utvikling.

- Men hvis vi må gi slipp på vår eldgamle. inngrodde båstenkning. og våre kjære

Jeg vil dvele litt lenger ved dette med forandring.

I en ulveflokk har hvert enkelt medlem sin bestemte plass i systemet.

Lederen har bestemte oppgaver og plikter. men til gjengjeld også en del fordeler (først mat. rett til å velge make førdt o.s.v.) .

Likeledes har de andre flokkmedlemmene s ine rettigheter og plikter.

- Men er forholdene I en ulveflokk statiske ?

Nei. det skjer av og til at et individ utfordrer et individ lenger oppe på rangstigen. Da bUr det uro og kamp før en ny stabilitet oppstår.

Det er ikke vanskelig å trekke parallellen til oss mennesker.

Også i vår menneskeflokk er det godt og trygt å kjenne sin plass i systemet. Mange av oss utvikler oss derfor til å bli det jeg vil kalle trygghetsnarkomane.

Men hvis en først velger å kaste seg utpå. hvis en våger å tro på og å satse på forandring. må en forvente å møte motstand. Det

Et drypp Hvor det er hjerterom. er det husrom.

Norsk ordtak

Akkurat som det finnes ekskluderende og inkluderende grupper. så fmnes det også ekskluderende og inkluderende mennesker.

Alle kjenner Tuppen og Lillemor: "Du få-kke leke mer i våres gård~ (for du er ekskludert. du er ikke en av oss). Her på NHH har jeg møtt mange inkluderende mennesker. og det er jeg utrolig glad for. Det er også mitt ønske å være et inkluderende menneske. men det e-kkje lett.

Om kontakt

"Gode Gud. var det du som htttade på att man kan kramas ?

Det år en bra grer.

Berit. 5 år.

Virginia Satlr har skrevet en liten perle aven bok som heter "Om å skape kontakt". Hun skriver bl.a. : "Den største gaven jeg kan tenke meg å få fra mennesker er at de ser meg. hører meg. forstår meg og tar på meg. Den største gaven jeg kan gi. er at jeg ser. hører. forstår og tar på et annet menneske. Når dette har skjedd. føler jeg at vi har skapt kontakt.~

Kanskje burde vi også hatt et obligatorisk kurs her på skolen som en kunne kalle kontaktfag. En kunne da tenke seg øvelser som å sitte på fanget. og å gi en god klem eller en omfavnelse.

Med tilstrekkelig praksis. burde det også I dette faget gå grelt å stå til eksamen ...

Kontakt. både fysisk og psykisk. er grunnleggende behov for et menneske. og det sier seg selv at alene klarer vi ikke å oppfylle disse behovene.

VI er totalt avhengige av hverandre. hvordan vi enn vrir og vrenger på det. Så hvorfor Ikke gjøre det litt lettere for hverandre. Varme har en tendens til å spre seg...

Om tilglvelse

"En epidemi av hat kan ikke eksistere i en atmosfære av godvi!je" M. R. Kopmeyer

Tilgivelse og toleranse er to ord jeg har vanskeligheter med å skille fra hverandre. For er ikke det å tolerere et annet menneske å "tilgi~ at vedkommende ikke er slik en skulle ha ønsket?

For meg er tilgivelse et begrep som er nært knyttet til et

o

o

MEN TANKENE MINE FAR DU NA

15

. ,~ ,

kristent livssyn. En av de viktigste forutsetningene for å føle at en fungere som kristen, er å kunne leve et liv i tilgivelse, både i forhold til andre og til seg selv. - og han der oppe, som jeg tror på til tross for mange fortredeligheter og ubesvarte spørsmål, vil også minne oss på . hvor viktig det å tilgi er. Jeg går ut ifra at de fleste ennå husker noe av Fader Vår: "og forlat oss vår skyld, så som vi også forlater våre skyldnere".

Vi har mye å tilgi og vi har mye å bli tilgitt. uten å kunne gi eller å kunn e ta imot tilgivelse vil vi gjøre oss selv til ytre sett harde og kalde mennesker (mens det innenfor skallet vil skjule seg mye redsel og usikkerhet).

- Men tilgivelse er selvfølgelig og heldigvis ikke noe kristenfolket har monopol på. Den er like viktig for noen og enhver. "Lår dej livets storsta gåta, ålska,

glomma och forlåta", står det på et kort jeg har liggende et eller annet sted ...

Livets landeveier Dementi : Alle veier fører ikke til Rom (but U"s a long way to Tipperary) Da Neil Armstrong i 1969 som det første menneske satte foten på månen, sa han: ihis is a small step for a man, but a giant step for mankind", og det låt jo bra. Det var et gigantisk skritt for menneskeheten å nå månen (om det var et framskritt kan absolutt diskuteres, når en ser hvilken retning romforskningen har tatt). Poenget er at det lå år av forbredeiser bak måneferden.

Neil Armstrongs lille skritt ned på månen var bare det siste ørsmå leddet i en lang, lang

kjede av forutgående hendelser, men det var mindre interessant.

Vi har så lett for å konsentrere oss om målene, at vi glemmer at det å nå et mål bare er en ørliten hendelse på veien. For livet består ikke av mål, det består av kortere og lengre veistrekninger. Noen går gjennom idylliske og sommerlige landskap, og du går kanskje sammen med en du er glad i, mens fugler kvitrer og en varm bris suser gjennom furukronene. Andre veier går gjennom stygge juv og over øde, forblåste vidder, og du må kjempe deg fram alene, fortvilet, ensom og redd.

Så en bør ikke la seg forblinde av mål, slik at en ikke ser det en går forbi på veien. For enten det nå er helt topp eller helt for jævli, så er det det som er livet.

Erling Bonde

Bulle mottar nå og da eksotiske reisebrev fra utferdslystne NHH'ere . For de NHH'ere som ennå ikke. har fartet verden rundt, gjengir Bulle nå en stemningsrapport fra indre Burkina Faso eller Ghana. Vi mottar mer enn gjern-e flere slike, enten man befinner seg på Ball eller på Osterøy. .

M Geiter. Hvite Mercedecer søppel Markedskvinner i tusentall Vandrende gateselgere li*keså

Flyktninger fra Tchad Slum

Lobster Thremidore Airport Residential Area AccraHovedstaden i Ghana En blanding av Afrika og Europa.

En militærregj ering som følger retningslinjene fra Verdensbanken og IMF som som hyller Ghaddafi.

En Kwame Nkrumah som bygde motorveier fordi han elsket å kjøre fort- og som drømte om en føderasjon av afrikanske stater tilsvarende USA. Et land hvor 2/ .

3 av eksportinntektene går med til å betale utenlandsgjeld, hvor inflasjon kan overskride 100% og med 3-4 devalu eringer i året likevel et "Econ omic Recovery Programme" som viser seg å gi resultater. En lønnsats fra regjeringen på 112 cedimindre enn en dollar. En arbeidsløshet på nærmere 60%, og en prosentvis like høy analfabetisme. 75 etniske grupper og voodoo Byråkrati og korrupsjon.

Arbeiderne karakterisert

som lite produktive, late og med liten respons til økonomiske incitament. Noe afrikanske forskere mener kommer i et annerledes tankesystem, referanserammer og verdinormer Hierarkistiske bedrifter.

Urettferdighet i belønningssystemet og andre kriteria enn dyktighet ved ansettelser Men det er mer.

Det er usedvanlig flotte mennesker Mennesker som alltid har tid til overs. Som behandlinger deg som "a white lady" og titulerer deg med "Madame". Som avogtil kan få deg til å føle deg dårlig.

Når kontrastene blir for store.

Det er strender, sol og bølgesurfing.

Det er afrikanske menn Menn som elsker å fortelle deg at de er seks ganger mer utholdende enn de hvite (!)

Som avogtil er "pure Ga" ,Og om natten viser deg sitt domene og sine bestefedres hus Og det er AlESEC-studenter som har det bra Tonje

REIS DEG FOR DE GAMLE

VALGSHOW,·hvaer det Hovedhensikten,er å lag~ ekstra blæst om valget i foreningen, så flest mulig stud.NHH avgir sin stemme om hvilke personer som skal sitte i styre og stell i NHHS kommende semester.

Det gjøres ved at det hele ettermiddagen valgdagen er svært god, variert og crazy underholdning i

aulaen fremført eller skaffet tilveie av valgkandidatene.

Underholdningen er kandidatenes kreative løsninger på oppgaver gitt av gallupkorpset.

Så stiller du til valg har du her en unik sjanse til å være med å lage god underholdning for dine medstudenter

? .' "

•

"

og blottlegge dine skjulte talenter.

Hvis du derimot ikke har tenkt å stille er det imidlertid en ypperlig anledning til å slappe av og more seg noen timer innimellom eksamenslesingen.

inst 400 mennesker m er engasjert 1 UKEN kan gJøre en heidundrenes innsats l NHHS.

Bare 600 studenter har UKE-jobb. De Samlede ressurser som kan hentes fram fra møll poser og Merinodyp er .,...::;~_~faktisk egentlig utømmelige

.,

NHHS .. en utfordring Har du overskudd og tiltakslyst?

Brenner du inne med sterke meninger og spennende ideer som du gjerne vil sette ut i livet? Da trenger du NHHS, og NHHS trenger deg. Foreningen skal være et levende , forum hvor meningsutvekslinger får fritt spillerom, kreativiteten blomstrer, men vi må ikk.e glemme implementeringen Uøssameg for et fmt . ord)! DvS. å gi ris og ros til nåværende ,:ttillitsvalgte er ~e nok, Det blir et p~M engasjement. Dl,J må ~volvere deg aktivt, og det kan kun skje ved 'åt . du stiller til valg høsten 87.!

våren 88 vil du får et såkalt Listen av verv som skal besettes er lang og variert både når det gjelder partoutkort.

Dette inebærer arbeidsoppgaver og arbeidsmengde. automatisk FUKENSJONÆR-status.

Du vil derfor helt sikkert finne noe som Siste tog er altså ikke gått når det er tilpasst ditt behov for utfoldelse. gjelder adgang til FUKEN - UKENs Ønsker du nærmere info om hva de sikre samlingssted for stud. NHH med ulike utvalgene driver med, så følg med billig øl og vin, rimelig mat og ikke i VALGEKSTRA. Her vil de ulike minst en sosial opplevelse av de utvalgenepreseu.teresegitidenfremtil sjeldne! ' ' Du vil kjenne UKEe valget. Ellers er det mange gaIIll , pulsslagene. "foreningsslitere" ~dt om,'i gang~IJe,:, ~_, ~ " ,~.', ~ som er mer enn gjerne gir svar på alt du Ta utfordiingen, vær gavmild og gi av måtte lure på. dine ressurser til NHHS.Pu vil i tillegg . " ,.-.. f~ > ',en uforglem.nlellg .dag ' fredag ' 6 . .

Sitter ,du i KKU, Styret, eller Bulle novembeI:!." >

I

DE GAMLE ER ELDST

~GSHOW

17

I

.* * * VALGEKSTRA * * * VALGSHO

** FAGUTVALGET**

og

** NÆRINGSLIVSSVMPOSIET** NÆRINGsLiVSSVMPOSIET e9 7 '" "

FAGUTVALGET ANG.8.R ALLE! Fagut val get er organet som er et bi ndel edd mell om høyblokka og studentene, og hvor all e saker som er av interesse tas opp. Av saker som naturl i g hører inn under fagutvalgets arbeidsomr~de kan nevnes, pensum, kvaliteten p~ forel esni ngene , karakterer/i kke k ara k t ere r p ~ 2.a v del ing.

Fagutvalget er sammensatt fra studenter fra all e kull.

Grunnene til at man bør stille til FU er mange: For det første gjør man en viktig jobb i ~ gjøre studentenes synspunkter kje nt i d e u l i k e org ane r i høyblokka. For det annet blir man kjent med de ulike fagmiljøene her p~ skolen. Og sist, men ikke minst, man gjør en innsats for NHHS. FOR

DEN

FAGBEV ISSTE

((P~

spor av 1990" er io ~ len'gs,t pas . (P ~h'~', percy, Edward og de andre har forlatt Bergen, men tan k er og ideer so m ble kastet frem un der foredrag og i k orri dore n e un der ~ re t s sy m p os i um v i l bes t ~ . En k elte (l es fus jon EBI ASEA ) er all erede real i sert.

Næri ngsl i vssym posi et er et forum hvor næ ri ngs l i vs l e dere, pol it i kere, forskere og studenter samles til debatt over aktuelle tema innen ledelse, økonomi og politikk.

Første symposium som ble arrangert i 1ge3 hadde tittelen "Veien ut av dagens stagnasjon" . To ~r senere var temaet "P~ jakt etter muligheter", og i mars i ~r "P~ spor av 1990". Alle tre har prøvd ~ ta opp aktuelle probl emsti 11 i nger og trukket l i nj er fremover.

Hvem som skal klekke ut nye ideer om program og arrangement frem mot mars e9, vet vi enn~ i kke. Fredag 6. novem ber vil vi i m i dl erti d f~ svaret, da velges 6 personer til ny arrangementskomite. Assistenter og andre med arb eid ere v i l bl i tru k k e t inn sen ere, og i alt v i l c a 15 Ost u den ter h j el p e t i l under sel ve arrangem entet.

Arrangementskomiteen for Næri ngsl i vssymposi et e7 hadde for noen uker siden et informasjonsmøte i anledning valg av ny komite. Gikk du glipp av dette, er det bare ~ ta kontakt med en av oss hvi s du har noen spørsm~l. (Se forøvrig intervju med Cathrine Foss Stene i dette Bulle.) f

Symposiearbeid er utrolig lærerikt og spennende. så ønsker du en stor ut ford ri ngo g sam ti di g er v ill i g t i l ~ a v sett e end elt i d i, de kom men det re seme'strene anbefales en jobb arrangementskomiteen for • l ' Næri n s l i vs s y m pos i ete 9 . o

CATHRINE FOSS STENE PA SPOR AV 1990! symposiearbeidet! Men jeg har selvfølgelig gått glipp av mange andre artige ting både i og utenfor NHHS. ~eg tror dessuten det er fullt mulig å lese mer enn jeg har gjort de siste tre semestrene!!!) Det som har vært mest skadelidende er nok tid til venner, det er ikke gøy å måtte planlegge et besøk mange dager i fOIVe1en for at det skal passe inn. Dessuten har jeg jo fått nye venner. Vet ikke hvor mange netter vi i komiteen har sittet oppe og løst verdensproblemer over en flaske rødvin eller ti. Man lærer hverandre godt å kjenne gjennom en slik prosess.

Hvafikk deg til å stille til valg som Programansvarlig i Symposiet etter å ha jobbet med NSU, Studenttinget og vært deltageransvarlig i Symposiet 85?

- Et kjempearrangement i 1985 - 5 dyktige og hyggelige mennesker å jobbe sammen med Mye tid og krefter ble algt ned t tre semestre. Har arbeidet innfridd forventingene?

_ Med hensyn til arbeidsmengde: , l 29?/o minst! _ Nytte og glepe: det dobbelte - Resultatel: ja ' " ' _ For å være helt ærlig hadde jeg ikke trodd det :,.skulle ,gå så (b ra v~r.ken med,-hensyn-til ~tet'på ,, (9r~~rag~holdeme, interes.sl:!rte deltag«:;r~ c,eller ,det økonomiske bidraget til NHHS. _ ' - - '. " . t"'Cf

qr~_) '_~i>t:::~~~"i

Hva med personlig uifordrtngjutvtkling gjennom ;.,,~yu:r:os,t~c:1.fpet~~~ ~;;/ :, , >; ,- y , ,'-

, Jeg synker dypt iled i sofaen fFløygaten 9: ~tteien . ,: ;, ~ TIl ,tider temmelig tøft å jobbe Så tett oppå andre hard tur gjennom smugene i stiv kuling og piskend~ mennesker! Lærer mye om både din egen og andres , , regn. Ovnen knitrer og foran meg sitter Cathrine personlighet. - Tror selv jeg har blitt en smule mer Foss. nå Stene. Hun ektet sin Kjell i sommer og har diplomatisk og litt mindre skråsikker enn før. TIl stiftet hjem godt vekk fra Hatleberg og NHH. Tre gjengjeld får man jo litt større tro på seg selv når man meget aktive år i studentforeningen i tllleg til studier MflkserMnoe. Dessuten stiller det nye og uvante krav vitner om kapasitet og viljestyrke (1 sterkeste laget til profesjonalitet og prsisjon nar man jobber med tilføyer Kjell). mennesker på et høyt nivå i bedrifter / organisasjoner.

Allerede på begynnelsen av første kull markerte Cathrine seg sterkt i studentforeningen. da hun på Angrer du i ettertid på at du eventuelt måtteforsake første forentngsmøte avbrøt og argumenterte mot andre aktiviteter? (Kjell legger fra seg boken i gamle studentpamper ija. slik gjør man ikke). ekstemregnskap og venter spent. ....... ..)

- Spesielt i studentPolitikk der hun hadde sterke interesser og sine meget klare oppfatritnger.. :... -,- Angrer ikke i det hele tatt. har fått my~ igjen for

I disse dager hører vi mye om hvor gøy det er å være med i UKEN. Er Næringslivssymposiet gøy?

- .. J

Symposiet er gøy; når man får JA fra

, ;rQrectx:ag!?fi.ald~re. , og helt jævlig ,~ når de 'scimme plenneskene' tre~er seg 3 ,d ager eller 20 minutter

, før "foredrag~tI ' f ' tTIots~i:ning til UKEN er ikke <}'SyITfpoSiet så-gø:y"når del~tåtPå. D~t <Varerjo bare ) ~ to' dager: ",og er, t~I$Pelig: 'hektisk! ," Men ., <::leFer fantastisk gø~:~tterpå når,man fåTg()(l~pøn~ Jra foredragsholdere' og ·ddiagere. ' Dessuten var' det kjempegøy å representere et skikkelig stort • ove~kudd fodorentngen! -

Helt til slutt Cathrine. Har du noen gode råd å gi de som eventuelt tenker på å stille til valg 6 . november?

l. Vurder om du er villig til å sette av tilstrekkelig tid i 3 semestre!

2. Er du beredt til å påta deg det ansvaret symposiet innebærer både overfor de 5 andre i komiteen og resten av studentforeningen?

3. Forsøk å finne frem til 5 andre som er like ivrige som deg selv. og som du tror kan fungere bra

.

~MEN.

~_~_

4, Når duJørst har_bestemt 'deglor å stille, stå på!

Du kommer ikke til ~ angre.

•

18

SGRIFFENNWR AFIACH ELEKTRONISK BETALINGSFORMIDLING,

"Finnes det tigre i Kongo" Jan Frostad spiller AIDS-drama på Lille Scene , ~~

•

".

_.,1

"'7,"~"~

konkuransefortrinn eller belastning for handelsnæringen?

Per Bjerkås, Norges Handelsstands Forbund snakker om utytklm.gen . . av lYetalingssystemer frem mot år 2000. ,.~!~~

...

Jan Frostad har ikke før overtatt rollen som BaronenJ_~Jeppe på Bjerget" på Store Scene, før han gjestespiller med et · teaterstykke om AIDS på -Line Scene. Mandag 12. "oktober' blir det BergenspremIere på ~Finnes det tigre i Kongo?~,av' BengtAålfots.~og J.ohan 'Bc:u-gum. Fylkeslegen . i Hordaland har allerede vist sin interesse for stykket. ~Finnes det tigre i Kongo?" handler om to forfattere som har fått i oppdrag å skrive en komedie om AIDS- men går det egentlig an å tøyse med en livsfarlig sykdom? Den ene av de to dramatikerne mener ja, men eterhvert som de' diskuterer, setter iatteren seg fast i halsen. Det å være HIV- smittet og vissheten om hvor lett det kan skje er ikke spesielt vittig.

Det er en engasjerende forestilling som Jan Frostad og Arne Lindtner Næss kan tilby Bergen,og de to erfarne skuespillerne spiller naturligvis på sitt morsmål- bergensk! Begge har tidligere vært ansatt på DNS, men de senere år er tilbrakt i Tigerstaden. Jan Frostad er imidlertuid knyttet til DNS denne sesongen. ~Finnes det tigre i Kongo?" er tidligere spilt for fulle hus på Gamle Rådhus i Oslo, og i Bergen skal forstillingen vises seks ganger,- med store muligheter for forlengelse. AIDS-stykket skal blant annet vises for helse- og sosialarbeidere i Bergen og Omegn. Fylkeslegen i Hordaland subsidierer en visning, - og etter forestilling onsdag kveld blir det debatt med representanter fra Fylkeslegens ressursgruppe mot AIDS, tilstede i teatersalen.

.

.

',

Tirsdag 20/10 kl . . ,

-.

. §erveringeav

19~ . ~

Aud 12

marsipa~kake

og kaffe! .

ETTERSØKNING Petroleumsgruppen efterlyser DEG som har betalt medlemskontingent tom. våren 1988, men som har glemt å skrive hvem du er på bankgiroblanketten. Gi oss beskjed så fort som mulig!!! , Hilsen PC v/Henrik

NORDBOMS HØSTKONGRESS 1987

ETTERLYSNING

Nordbom herved få invetere alle nordlendinger på NHH til høstens kongress. Som så ofte før finner den sted på Kramboden, nærmere bestemt fredag 23. og lørdag 24.oktober. Avreise vil bli fra skolen kl 16,30 og hvis du disponerer bil, vil styret gjeme høre fra deg på forhånd.

Orvil mangler sin flotte stereo kassettspiller. Den er merket med UKEN, . og Orvillover finnerlønn til den som skaffer spilleren tilbake til UKErommet.

Viktig å vite: Vi fikser: mat&transport Kramboden har: brus, vin & øl Du trenger: støvler, sovepose Påmeldingsliste blir hengt opp utenfor kantinen, så hvis du vil være med på dette høstens clou i Nordbom-regi, så skriv deg på. NB! Bindende pga matinnkjøp.

Til så lenge ... husk TORE HUND

•r Styret

StIltoil eies av den norske stilt og ble opprettet etter vedtak av Stortinget i 1972. Selskapet ivaretar statens forretningSlTltlssige interesser innen undersøkelse. utbygging, produksjon, transport, vic1tJreforedling og 5IIlg liV olje og gass og IUlnen tilknyttet virksomhet. Statoil er blsnt snnet operatør for Stattjordfeltet, Gullfaksfeltet, (lUStransportsystemet Stiltpipe og pe.trokiemisnteggene ; Bamble.

DMSJON FOR FOREDUNG OG MARKEDSFØRING

Raffinering og markedsføring

KKU-INFORMERER Førstkommende h elg omfatter noen av de mest tradisjonsbundne arrangementer på skolen.Fredag er det internaften hvor alle PR-kåte personer, grupper og utvalg kan få utfolde seg fritt på scenen i Aulaen.Her vil det bli alt fra rockeband til diktopplesning, fra lysbilder til teater.Vi oppfordrer alle som går med en liten aktør i magen til å stille opp og være med på å 2:iøre kvelden til den opplevelsen den pleier å være.

Lørdag er det høstball - dessverre for mange forlengst utsolgt.Det blir imidlertid lagt ut nachspiel billetter fra kl.OO.OO, så alle vil få aniedning til å være med ut i de små timer før vi runder av på hotell Norge i 7-8 tiden.

Statoils forretningsomride Raffinering og Mar1<edsføring har det samlede ansvar for konsernets salg og kjøp av rioIje, raffinering, produktmarkedsføring. wtgassalg og skipstransport. Statoil har markedsføringsselskap i Norge, Sverige og Danmark og egne salgskontorer i London og New Yori<. Området vil i 1987 ha en omsetning på rner enn 40 miHiarder kroner. Vi er nærmere 3500 ansatte, hvorav vel 200 ved hovedkontoret i Stavanger.

Aktiviteten inoon Raffinering og Mar1<edsføring er i sterk utvikling og til l møte fortsatt nye utfordringer søker vi

Siviløkonomer og Sivilingeniører Aktuelle arbeidsområder vil være

• lntemasIOMI merkedaf8rtng av ..,.,. og produkW

For de som ennå ikke har oppdaget det vil vi også gjøre oppmerksom på at vi neste søndag vil vise cup-finalen live på storskjerm i aulaen.For å få den rette stemningen rundt dette arrangementet vil vi bygge opp tribuner og sørge for effektsalg, ~brus", sjokolade og pølser.Vi satser på ekte cup-fmalestemning og regner med at alle som ikke har fått billett til Ullevål blir å finne på skolen.

• torsynIngsplenlegglng • Honomlatyrtng og kontroU • prosJeldutvlkllng.

• konørnumarbeld Vi søker initiativrike medarbeidere med økonomisk og/eller teknisk utdanning fra universitet eller høgskole. Det vil videre bli lagt vekt på analytisk legning, S8IT\IlI1:)eidsevner og gode engelsk-

Checkpoint Charlie v/Petter

kunnskaper. Noen MS erfaring fra ett eller flere av de aktuelle arbeidsområder vil være en fordel . Stillingene vil gi bred intern og ekstern kontaktflate og gode utviklingsmuligheter i et internasjonalt orientert miljø.

Arbeidssted er Stavanger, men noe reisevirksomhet ml påregnes for de fleste stillinger.

Lønn etter kvalifikasjoner.

Selskapet ønsker en jevnere fordeling meØom kjønnene og oppfordrer derfor kvinner til å søke.

Nærmere opplysninger om stillingene kan fis ved henvendelse til Finn Bringsjord eller Rolf Halvorsen, tlf. (04) 80 80 80.

HANDELSKONFERANSEN Handelsgruppen arrangerer tirsdag 27. oktober en konferanse hvor temaet er ((REVITALISERING AV HANDELSNÆRINGEN". Hovedvekt er l ogt på strategi -og orgoni sos jonsut vi kl ing, morkedsori enteri ng og di stri bus jonskanal er.

Konferansen retter seg mot ledelse og nøkkelpersonell i handel sbedrifter, somt studenter med i nteresse for de nevnte tema.

Mer informasjon om arrangementet finnes på oppslag på Merino og NHH. Påme l di ng ti l konferansen foregår vi o påm el di ~gsl i ster på Merino;

statOil

Den norske stats oljeselskap as Postboks 300, 4001 Stavanger

I

AGGNNOUF!

I

19

Finansgruppen NHH Som eneste interessegruppe har Finansgruppeli valgt å legge frem sitt regnskap for innsyn for inte.re.sserte og S~yret. Dette burd~ v~re et ~~empcl tU etterfølgelse. Denne 'en ·av NHH"'s n yeste , og største interessegruppe vil i løpet 'a v høsten arrangere seminarer hvor.pengemarkedet vil stå i . fokus.

.' ...

Resultatregnskap l Kontigent 2 Påmeldingsavgifter a) Børs ABC b) Finansfokus c) London-eks.

',...

,,' .~

l

....

.

~"

kr. 5325 kr. 450 kr. 6250 kr. l 5000 kr. 2 1700 kr.27025

3 Sponsing a) Børs ABC Bergen Bank b) Finansfokus Sparebanken V

kr. 1500 kr. 2000 kr. 10000 kr. 10000 kr. 10000

kr. 262.85 kr. 60787.20

4 Kursgevinst Sum inntekter Kostnader l. Servering a) Børs ABC b) Finansfokus c) London 2. Administrasjon a) Børs ABC b) Finansfokus c) London d) Gen.adm.

3. Gaver etc. a) Børs ABC b) Finansfokus -

c) London

4. Transport av gjester 5. Egen transport (London)

kr. 2853 kr. 3088,35 kr. 3624.17 kr. 56,80 kr. 767,05 kr. 1727,86 kr. 931.90

kr. 9565.52

kr.3483,6l kr.13049,13

kr. 120 kr. 385 kr. 1111.67

kr.16I6.67

kr. 1890 kr.35471. kr.52027,30

Hvem av oss vil du skal bli din 'ris

Du er i trygge hender hos Tops!

Vi er spesIalutdannete harologer og forer Natur·Næra -produktene . VI er medlem av B.F L og BFC. Har du problemer med tynt eller lote hIlr? Kontakt oss . VI hz.r laserbehandling VI har toupeer, parykker , fill -in.

hair. Alle aner1<.)ente mer1<.er.

Lån en videokassett og se de fantas. tiske resultatene,

T[]J1~(~l

Chnstiesgt. 9 -

tlf. 31 72 76

MIDT I KJØPSTADEN

\~

,

kr. 1349,30 kr. 1528,kr. 1181.60

O

kr. 4058

kr, 10726 kr. 14784,9

kr. 4125 kr. 1900 kr. 8759.90 Balansesum

kr. 14784.90 kr. 14784,90

Noter til regnskapet Sponsekontrakter som er inngått for høsten 1987: a) DnC kr, 10000 Disse midlene vil bli anvendt under seminarprosjektene.

r

~

Finansgruppen minner på seminaret: "Statsstyring eller markedsmakt?" torsdag 15 oktober.

Dette er en paneldebatt om privatiseringer i Norge.

Debattanter er som følger: Stortingsrepresentantene Jan P. Syse og Einar Førde, viseadm. dir. Hans Rune Wahlstrøm CBK, dir. Sigmund Kjos og dir. Arne Selvik IØI. Panelleder er Anne-Beth Moslett. Vi gjør oppmerksom på at seminaret er gratis fo r medlemmer .

Vi gjør samtidig oppmerksomme på vårt seminar mandag 19 .oktober.

Temaet er Mer chant banking o g O ppkjøp og fusjoner.

Begge arrangementer finner sted i auditorium B på NHH, og tar til

kr.8759,90 " henholdsviS

Overskudd

Vå r utrolige suksess fortsetter etter 15 år. For hos Tops er du !rygg. Vi følger med I hårmotene for deg , og kan alltid gl deg sIste nytt I klipp , strukturbehand. ling , striper og farger

kr.

Balansesum

kr. 33500

..

-

Balanseregnskap Eiendeler l. Kasse 2. Innskudd i bank a)Sparebk. V b)Sunnmørsbk c)Bergen Bank 3. Debitorer Gjeld og egenkapital 1. Kontingent H87 2. Avsetninger 3. Fond (akk. overskudd)

c)London-ekskur~onen

l NHH 2 Bergen Bank 3 Kredittkassen

.

.

kl.

1700 torsdag og

kl.

1600 mandag. Velkommen!

~

20

DANIEL ARAP MOI HILSER NHH-AID

Bedriftspresentasjon av IBM

AMNESTY INTERNATIONAL For våkne sjeler og ivrige lesere av den ukeavis du holder i hånden. vil ikke Amnesty International være et ukjent begrep.

AI har vært presentert i Bulle Hr (nr. 4 V-87). og i nr. 9 samme vår var det et lengre innlegg om d ~ dsstraff i USA

str~ mmer til det internasjonale sekretariatet i London.

De pengene som samles inn på .

NHH-Aid 16/10 vil gå uavkortet til et fond som brukes til å Gjennom de dr~yt 25 år som AI finansiere unders~kelser har eksistert har spesielt organ~sasjonen gradvis bygget opp sitt renome vanskelige saker. Fondet som forsvarer av administreres av Amnestys etterforskmenneskerettighetene over hele verden. AI ere i London. Dette borger for at nyter almen respekt og pengene som samles inn på anerkjennelse fredag ikke vil bli brukt til for det arbeid som utHres for administrasJon. men direkte til ofre for undertrykkelse og ' innsats for mennesker . soIl,l. ' brudd forf~lges og fengslesp.g,a. sin på menneskerettighetene. Det : over- bevisning ' og' kamp fOt fmnes man,ge mennesker i frihet og menneskerettigheter: verden som tilskriver AI at de i : dag er frie og i live. I 1977 ble Amnesty International tildelt Nobels Fredspris.

Men det er ikke bare i Bulle det skrives om Amnesty. Overalt skrives det om Amnesty. ··I norsk presse såvel som i resten av verdenspressen. Desverre. men også heldigvis. Desverre. fordi Amnestys arbeid er M 'y st påkrevet. Heldigvis. fordi Amnesty gir håp til tusenvis av mennesker som lider direkte. og millioner av andre som lever i ufrihet.

AI regner forsiktig med at det På vegne av disse menneskene finnes omkring en halv million Dette har vært mulig fordi AI samvittighetsfanger. dvs. n ~ye har holdt seg til sine egne og Amnesty International vil , mennesker som er fengslet prinsipper om uavhengighet. jeg takke~ NHHS og stlldenter og utelukkende . upartiskhet og n ~ytralitet, AI ansatte på NHH for de pengene pga. sin overbevisning og l.llial motsom at de har brukt eller oppfordret tar ikke penger fra noen andre til å bruke vold. i verden. regjering, og arbeider blir samlet inn. Selv vil jeg til slutt oppfordre mine medstuI tillegg kommer 'alle andre uav4engig av politiske fanger. tilfeller av myndigheter. politiske denter til å ~se av de studielån Mforsvinninger". tortur og misideologier og trosretninger. AI lånekassen så raust deler ut. og gi til en organisasjon som er handling. og utenomrettslige arbeider og legale henrettelser. like effektivt for hver en effektiv forkjemper for de rettigheter og friheter som vi samvittighetsfange. uansett Virkefeltet er enormt. og AI's fangens overbevisning og · selv nyter godt av. og som er en ressurser står ikke i noe foruansett hvilket land forutsetning for å kunne leve et godt liv. hold til de midler som dem som vedkommende måtte være begår disse overgrepene rår fengslet i. AI tar ikke stilling til over. AI's problem er at stater. regimer eller poli- tiske Eystein Myking. organisasjonen ikke har ideologier. men påtaler alle tilstrekkelig ~konomi til å brudd på unders~ke og etterforske alle menneskerettighetene de rappOrtene olI). brudd på uansett hvor de måtte menneskerettighetene som forekomme.

"I

"'"

NU v/ Marit

B A L ·L BRE AKE R S SERIEMESTER I FOTBALL. 1.divisjon i fotball på NHH er nå avsluttet med Ballbreakers som den endelige seierherre. De hadde imidlertid en knallhard kamp med Møre som endte på samme poengsum, men med 2 plussmål mindre. Ned i 2 .div forsvinner Hvite Stjerne etter at laget bare har tatt l poeng på 6 kamper mens det ser ut til at Bergen BeIsen vil rykke opp fra 2.dtv som ennå ikke er ferdigspilt.De kan imidlertid ikke føle seg trygge for de pustes i nakken av "stjernelaget" 5 Knop.

TABELL 1.DIVISJON BALLBREAKERS 19-6 6 10 18-7 10 MØRE 6 TIM CORNER NORDBOM

6 6 6 6 6

19-9-

7-10 6-11 BILAGET 9-18 KRAMPE 2- 19 HVITE STJERNE Tabellen for 2.divisjon vil vi komme tilbake til senere.

PÅMELDING TIL CUPEN MÅ SKJE INNEN TORSDAG 15.10 KL. 18.00, SLIK AT VI KAN STARfE MANDAG MORGEN. NYE TRENINGSDRAKTER: Idrettsutvalget vil denne uken selge treningsdrakter med NHHI trykket på, til 50 % av veiledene utsalgspris, og vi er fornøyd med denne rabatten på treningsutstyret. Vi vil imidlertid få presisere at rabatten ikke viie vært så høy uten en stor velvilje fra LAKSEVÅG SPORT. Så stud NHH benytt de neste gang du handler idrettsutstyr, er du medlem i NHHI får du automatisk 20% rabatt ved fremleggelse av kvittering for betalt kontingent.

VI DRAR OM EN UKE! --' ..,

Vi minner om bedriftspresentasjon den 20.10 i aud. B kl. 1900. Etterpå blir det en uformell sammenkomst i Klubben.

Påmeldingsfrist er den 16.10 kl. 1200.

Velkommen!

Hurtigruta går kl. 2200.

Møt opp i god tid.

Sted: Dokkeskjærskaien på Møhlenpris, . ved Puddet)ordsbroen.

UKEN FOR MEG, UKEN FOR DEG, REG - HEG

Body & Soul v/Sigmund

SJØSYK HILSEN ORVIL

Bedriftspresentasjon Bedrtftspresentasjon med Deloitte Haskins & Sells. tidl. Plus Consult. i aud. 24. ons. 28/10 kl 19.00. Påmelding innen man. 26/ 10 kl 12.00.

l - 2 stlllingervil bli tilbudt. Servering. intervjuer. Velkommen!

NU/Håkon

~

~"'''''';I!'L.'1i:I·D..~~

.....~

~~'ii."1OI~"""..itt.'

Il

<'

~·i-~L.+': • • ~. "'...'"' ....--___ . ;:<Ji;

...

ø~o....·-.~ li ~ 4i" . . . tir# 4

....

_=. ..... .

I

21

HVA VILLE KNUT KNUTSEN MENT

U'" KEN' B'ES'Ø·'KER U:iK' A' i

,.~~.,.~.~_ ,!,~'

m,,~'

~.,

""

,~"'".)

, . :'

HOLD HODET KALDT - HER KOMMER MYE INFO. OG FORFERDELIG MANGE PRISER. Under mottoet: Fri fart og spenning i et (sitteplass) maritimt miljø, tar vi 75,- (ståplass) Hurtigruta nordover til ANTREKK: GALLA Trondheim. I følge med korene og Dirmus kan Mandag tar vi toget til regnet, dette bli en sjøsterk hj em hybelen, Merrino og opplevelse. rekonvalesens.

AVGANG :22/10 AVGANG: kl.0840 ANKOMST: mandag' kl.2200 kveld ANKOMST :24/10 PRIS : 290,kl. 0600 :285,PRIS De som ikke selv kan (salongplass) • 385,- (lugar, uten do og ordne med '. innkvartering, kanta <tusj) 425,- (lugar, med do og med sovepose og liggeunderlag. Det er dusj) mulig å overnatte på .', Lørdag starter vi Gerhard ~chønnings ~: kanskje med en aldri så liten felles frokost på et ' av byens hoteller, i alle fall er vi på Samfunnet om kvelden.

PRIS: 190,: ' , . . ' I.

"

,~,.lw~". ,,~.'a· ,o·

><"' / "" 0"

_

•

videregående skole, lik ved Samfunnet. Det koster kr.60,-.

PÅMELDING: Fredag 9/10 kl. 1200 utenfor kantina på skolen.

(OBS!Det er bindende) FRIST :tirsdag 13/ 10 kl. 1200 BETALING :onsdag 14/10 kl.ll00-1200 i kantina på skolen. torsdag 15/10 kl. 1500-1600 i " "UKEN disponerer ca 100 billetter til UKA. Ved overbooking vil gruppeledere, med tirsdag kveld. sekretærer og HAR DU LYST TIL Å debitører prioriteres, VÆRE MED - KRYSS og loddtrekning benyttes. Du får vite ' . AV DINE ØNSKER PÅ FREDAG ' om du har kommet '

DnC

Vi fortsetter_Uk4. Stud~ i fokus!

Konkurransen blir skarpere, og det er på tide i denne bransjen. Noen h~u fortalt at rabatter er . viktig, men se først på beløpet rabatten skal trekkes fra. Det er riktig oppfattet, for å få lavere ', nettopris må !loe fratrekkes, og det kommer deg tilgode .

. '

ELEKTRISK SKRIVEMASKIN

'

DATALISTEPAPIR 12 x 240 1EX

Silver R~ed EZ 20 m/retteminne på 40 regn. ,- Mange skrifttyper. , Vekt 6,5 kg. Bærbar m/handtak. . Normalpris: Kr. 3.350,STUDENTPRIS KUN .................... ,. , . , " . ... ...

Ekstra, Ekstra .,,,!t ••••••••••••• 2~290 ;. . ,

2 500

~

~

~

~

I \

DISKETTER..

10 pakn. 5 % SS-DD og OS-DO

138,•

Normalpris: Kr. 20~STUDENTPRtS1<UN ................. ..

Ekstra,~stra

.,Hs .............

109,-

Kartong 2500 ark.

Normalpris: Kr. 394,STUDENTPRIS KUN. ;.............,....

Ekstra, Ek!ttra .,ri!t •••••••••••••

,

275,·

. 229,-

---------------------------

Maken til priser har du ikke sett før. Ta turen innom. Vi venter på deg.

--.- ------------------------

20% rabatt gis på alt annet av rekvisitamateri· ell mot dokumentasjon av betalt semesterav· gift.

NB/Byens studentfomJtning 'KJBPSTAOEN MIOT I SENTRUM ,

Orvil

, <

(FOruts~tter betalt semesteravgift)

.

Vi sees,

I

22

I forrige nummer av Bullstikka. kjører Gallupkorpset informasjon om valgene i NHHS over tre helsider. I og for seg prisverdig idet mange nok kunne ha godt av litt informasjon om hva s om foregå r her i foreningen. Som illustrerende eksempel kan jeg nevne en tillitsvalgt som sa tt med Letraset-papir for å lage en presentabel trykksak når det står grafisk utstyr for 200.000 kr tilgjengelig et annet sted i bygget.

BARE DEN IKKE BLIR GRØNN

har styrt vår ballong. arbeider så hardt at det til tide.r kan ha vanskeligheter med å. styringen.

Blir ikke fOIVentingspresset. kravet om enda bedre arbeid. show. symposium eller UKEN lettet litt. er jeg redd ballongen vil kunne sprekke.

Eller for å droppe metaforen ett øyeblikk: rekrutteringsproblemer til styret. KKU og andre utvalg vil være ett faktum.

Det er ikke derfor jeg skriver.

Jeg skriver for å belyse nærmere Gallupkorpsets intensjoner. Det ønsker bred oppslutning om veIVene i NHHS. I den anlednin g ber det de tillitsvalgte skrive panegyriske artikler om sine veIV. Måtte det bare lykkes for Gallupkorpsetl Jeg har i tidens løp registrert den stadige profesjonaliseringen av foreningen. UKEN skal denne gang visstnok kjøre revyen med noe av det beste utstyret som eksisterer i Norge. Bulle har fått avansert setteutstyr. osv osv.

Vokser NHHS inn i himmelen?

Kan den det? Vil vi det?

For åko-~;'edit. tr~ng~;~ en stor ballong. en veldig stor. Den blir hvert år større. Større ballong krever dyktigere og større mannskap. Mitt spørsmål er om så er tilfelle. Blir mannskapet dyktigere og større for hvert år?

Ikke til noens forkleinelse; jeg tror ikke det. Jeg tror det mannskapet som de siste årene

Hva hvis nøkkelpersoner faller fra? Nøkkelpersoner er f eks eksperter ·på teknis k utstyr. informasjonssystemer etc. Hva gjør vi da? Må vi gå til det skritt å lønne våre tillitsvalgte? Grafis k Senter h ar problemer med å rekruttere medarbeidere til Bullesettingen. Bulle gidder s ikkert ikke gjøre dette arbeidet så veldig mye lenger.

studentforening. må vi ikke forgape oss. Vi må bremse litt på veksten. Sette mer pris på det vi allerede har oppnådd. samt bedre arbeidsforholdene for aktive studenter i NHHS. Løpebanen for NHHS minner etterhvert litt for mye på VIP Scandinavias; s pørsmålet er ikke om. men når. krisen kommer!

Skal vi fortsatt kunne glede oss over en aktiv

Tidligere

tillit~valgt

HOVEDSPONSOR

l

[] [] [] [] [] ~toJ

JJ

AARTHUR fl.

ES &0;

Revisjon DEADLINE

Skatterådgivning

BULLLE MANDAG KL 1700 FOR INNLEGG ETC.

Konsulentvirksomhet

TIRSDAG KL 1200

FOR ALT SOM KOMMER PÅ DISKETT

OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM

I

I .. SEC

POST CONGRESS EXCHANGE Vi går nå mot AIESEC-årets fjerde og siste utvekslings-run, og NHH har i denne omgang anledning til å utveksle ca 14-15 studenter.

Det er primært long-term-jobber ( dvs. 20 uker eller mer). og da helst fra jul og utover. De fleste jobbene i denne perioden finnes på den sørlige halvkule: Australia, New Zealand og LatinAmerika.

AUSTRALIA: Nesten alle traineeship krever bachelor. De vanligste arbeidsområdene er regnskap, markedsføring, EDB eller management. Ganske mange av jobbene er innen servicenæringen, men det er heller ikke uvanlig at studenten jobber med spesielle prosj ekt. Har vanligvis ganske bra reception. Australia hadde 61 jobber i fjor.

NEW ZEALAND: De fleste traineeship varer minst ett år. Over halvparten av jobbene er innen regnskap, men jobber innen EDB og markedsføring er også ganske vanlig. Traineeship i regnskap starter ofte mellom desember og februar da selskapene holder sine vanlige 'training- programme' . Mange av jobbene krever bachelor og veldig bra engelsk. New Zealand har veldig bra reception. Hadde 28 traineeships i fjor.

~

IATIN-AMERIKA: Så langt er Argentina, Chile, Brazil, Ecuador, Peru, Uruguay, Colombia, Costa Rica, Guatemala, Mexico, Puerto Rico, Panama og Venezuela medlemsland i AlESEC. De landene som har flest jobber er Mexico, Brazil, Colombia og Chile.

Mexico utvekslet 116 jobber i fjor. Mange av jobbene krever kjennskap til spansk, men i noen er det OK kun med engelsk. De tilbyr endel spesialprosj ekt.

Brazil hadde 37 traineeship, mange innen EDB. Brazil er kjent for åha gode jobber.

Colombia hadde 35 jobber, de fleste innen EDB eller management. Ca 2/3 av jobbene krever spansk. Colombia er berømt for sitt meget vel organiserte reception-program.

I Chile ble det utvekslet 21 jobber - innen finansiering, EDB og markedsførin~. Mange av jobbene krevde bachelor, og alle krevde kjennskap til spansk. 95% av jobbene var i hovedstaden Santiago, og de fleste traineene jobbet med spesialprosjekt.

I de andre landene i Latin-Amerika kreves også somregel kjennskap til spansk.

Alle interesserte bes komme på informasjonsmøte i Campus torsdag 8. oktober klokken 18.00.

23]

BEDRIFTSPRESENTASJON AV STATOIL Vi minner om presentasjon av Statoil onsdag 21/10 kl. 19.00 i aud 24. Påmeldingsfrist mandag 19/10 kl. 12.00. Se stillingsannonser i Bulle denne uke. Servering i Klubben etterpå.

SUNNMØRSBANKEN AlS er Nordvestlandets største fo"etningsbank med en forvaltningskapital på 8,5 milliarder kroner, ca. 60 ansatte med 21 ekspedisjonssteder på Sunnmøre, i Romsdal, Nordjjo;d, Oslo og Bergen.

.SEKSJON NÆRINGSLIV i Ålesund er inndelt i gruppene fiskeri, handel og industri I, handel og industri Il, kommunal og fylkeskommunal virksomhet og shipping/offshore. Vi er ca. 20 ansatte med allsidig erfaring og kompetanse innen næringslivsmarkedet.

Vi søker nå

ENGASJEMENTSMEDARBEIDER shipping Arbeidsoppgavene omfatter blant annet: - Kredittvurdering, forberedelse og presentasjon av kredittog finansieringssaker for bankens besluttende organer - Oppfølgingsansvar for bankens kunder. .

- Kontakt og forhandlinger med andre finansieringsinstitusjoner, myndigheter og næringslivsorganisasjoner.

- Markedsføring og salg av bankens tjenester, herunder akkvisisjon av nye kunder.

Søkeren bør ha: - Høyere merkantil/juridisk utdannelse.

- Gode engelskkunnskaper - Evne til å arbeide selvstendig og systematisk.

- Forhandlingsevne.

Vi tilbyr: - Lønns- og stillingsnivå avhengig av kvalifikasjoner.

- Pensjons-, låne- og forsikringsordninger Sunnmørsbanken AlS ønsker flere kvinner i ledende stillinger og oppfordrer derfor kvinner til a søke.

Nærmere opplysninger om stillingen gis av Jan Erstad-eller Ben Tore Brekke, tlf. (071) 24776.

Søknad sendes til Sunnmørsbanken, v/Ben Tore Brekke, posboks 124, 6001 Ålesund, . innen 26. oktober 1987.

Sissel Utvekslingsleder

St.'JSe.

-

LL

~ Sunnmørsbank~n als ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

. .' t" l.

"

.. I

:z

'

~ , [l} ~

'

/

-t?

r"'-- .

~:

.\.9

.tt5~ .-~-

~

.

'G:. .

-....

. \

. .-/ ..

~,