K7 Bulletin nr 05 - våren 1988

GRAVID? ?

•

SOM BULLE SPURTE BLE DET SVART Side 6-7

OVER VANNET ETTER BEKK Side 2-3

JENS OM MANNSROLLER Side .12

/

LEDER Endelig kom det. Nå skal vi få NHH i Oslo også. Bra! Det skulle jo bare mangle at vi ikke også sprer oss til landets hovedstad - det var nok et feilgrep å legge NHH til Bergen i utgangspunktet. Fint at vi endelig kommer til Oslo hvor også BI og HA driver med høyere, økonomisk utdanning, for da blir det enda lettere å blande sammen.

Vi vil også foreslå å døpe om Norges Handelshøyskole til Handelshøyskolen i Bergen, slik at det blir et enhetlig preg når vi snakker om Handelshøyskolen i Drammen, i B~rum, i Oslo osv.

Og tenk så fin,t med alle de lokale NHHS. Det er veldig fint at vi prøver å utvikle NHH til å bli likt alt annet. For eksempel er det en uting at vi ikke får evaluert siste års studieinnsats. Alle andre bruker en gradert skala - da er det hel t sikkert det beste for os s her i Breiviken også.

Videre bør antall studieplasser snarest utvides med 2000. Da kan vi ta inn nesten alle som vil,ja til og med de som søkte bare for å søke. Tenk så flott med så mange Siv. øk. NHH! Store kull blir ikke noe problem. Skolen må bare fi nne en gammel fabrikk de kan putte alle studentene inn i. Samme hvor den ligger, vi bare bygger en gangbro - eller en trapp - til NHH, så er kontakten knyttet.

Spøk til side; Er det ikke snart på tide at vi prøver å verne om NHH ? , - Og da tenker je g ikke bru-e på. at underutvalg ikke skal få bruke 'NHH ' i sin logo. At både BI og H A marked sfører seg som handelshøyskoler, vet vi godt. Men jeg tviler på at den vanlige nordmann kjenner noen forskjell. Vi NHH'ere er vel såpass stolte av oss selv og vår skole, at vi ikke vil bli forvekslet med hvem / hva som helst

?

Jeg mener ikke at vi skal mure oss inne (i et nybygg ? ) og si at vi er best. Men vi kunne kanskje konsentrere kreftene om det vi har, og så utvikle det til noe enda bedre. For NHH har vel utvilsomt både grun nla~ og målsetn in ~er nok til alle evnene? Det skulle være unødvendig å prøve å dekke over mere nå.

Kvantitet går raskt på bekostning av kvalitet!

For øvrig mener vi at Bulle må få mere plass.

Og det skjedde i de dager at det utgikk et brev fra NHH til samtlige siviløkonomer i Oslo om at det skal opprettes et senter i Oslo.

NHH Bergen,siste kapittel, siste vers?

Vel, så strekker skolen seg langt over fjell e ne og helt til hovedstaden. Men er det ikke fare for at det hele kan ryke?

I høst kommer 120 personer til å ta fatt på l-årig bedriftsøkonomistudium i Oslo.

I et brev sendt fra NHH blir samtlige siviløkonomer utdannet ved NHH bosatt i Oslo området orientert om de nye planene.

I nye lokaler i Vika Atrium (Aker brygge) vil NHH opprette et senter med forskjellige målsettinger.

Her vil det være to auditorier (250 og 100 personer) og kontorer.

For 13000 kroner vil folk i Oslo få et alternativ til Bedriftsøkonom BI; nemlig Bedriftsøkonom NHH. Senteret er top moderne , beliggende i et av Thon's siste skudd på stammen.Fancy, fint og representativt. Ikke tvil om det, men er strategien riktig?'

'Her smeller NHH i gang med det samme -som BI, med et studium vi ikke kan fri oss fra har fått et vist samlebåndspreg og som er gjenstand for kritikk fra deltagere

på BI' s kurs. Er det dette vi vil.

Senke tersk~len og starte med utdanning som er kort og ikke særlig omfattende. Vi tviler ikke på behovet og det er ikke ment som kritikk av deltakere på kurset, utdannelsen fyller jo et behov.

Men vi ber for vår MEGET syke mor. NHH Bergen - spesielt det studium som ligger vårt hjerte nærmest og som alltid hr vært NHH's flaggskip, Siviløkonomstudiet.

I disse tider med økende konkurranse innen utdanning på dette nivå, går NHH av sted og starter med helt andre ting. NHHK vil HØyblokka si. Rett og riktig det, men det faglige vill:il:lli.. stå for. Det er ikke fri tt for at tanken om feil ressursbruk og gale prioriteringer melder seg.

Ihverfal1.l\år ~Q, serÅyor.ovt<rkjø!1 studentene er i ferd med å bli i Karaktersaken på 2 .avdeling .S i viløkonomstudiet står overfor ganske store problemer her ved vår skole. Det klages over mye, og med god grunn. Hvor ~ tor er så 'administrasjonens kapasitet. Kan den ivareta en forsva rl ig

gjenomføring og planlegging av siviløkonomstudiet og en offensiv strategi i anledning byggesaken, i tillegg til alle de nye og ekspansive ideene som kommer inn ved Oslo-etableringen.

Diverse års ventetid på Nybygg og framfor alt HØyblokkas enkle løsninger i karaktersaken gir oss ikke særlig grunn til å tro at situasjonen nå vil forbedre seg.

Når det blir hevdet at administrasjonen ikke bruker ressurser på Oslo så er vi redd dette ikke er helt i tråd med de faktiske forhold, diplomatisk sagt.

Planene er forsåvidt å rekruttere nye medarb eidere til Osloavleggeren av NHH. Men at SAF,AFF og NHHK etablerer i mye større grad i Oslo vil også, etter min mening, måtte få visse ko nsek ve nser fo r personellsituasjonen her. . .

Det snakkes' 'o gså mye om den splittingen Merinotrap'pen representerer for miljøet her.

Hva med 60 mil? Er farene enda større over slike distanser?

ikke'

th

Fornuften seiret !

Fredag forrige uke gjenvant redaksjonen noe av sin tiltro til norsk byråkrati og lovregler.

Piotr har fått op pholds till atel se av humanitære grunner.

Departementet nekter fremdeles generellt polakker politisk asyl, men hva en kaller det er egentlig irrelevant.

Piotr får bli!

Vi vil samtidig få benytte anledningen til å takke Piotr for mot ved å stille opp til intervju og fortelle åpenhjertig om sine aktiviteter i Polen.

Selvfølgelig ser ikke redaksjonen KGB rundt etthvert hjørne, men det hadde nok medført litt problemer dersom han hadde blitt sendt hjem og blitt konfrontert med sin egen tilståelse på trykk.

Et kanonintervju med Helge Skår

Hvorfor etablerer NHH seg i Oslo?

-Den langsiktige målsettingen er å styrke kontakten med målgruppene for NHH's aktiviteter i Oslo.Stikkord er etterudanning, lederutvikling,voksenopplæring og informasjon. Nhh-senteret i Oslo vil styrke kontakten til store brukergrupper i og omkring hovedstaden. Dessuten ser vi et anI)et viktig aspekt i å spre informasjon om NHH' s aktiviteter i det store brukermiljøet som eksisterer i Oslo.

Er dere ikke reddfor å tappe NHH for f'P!SSMrSer og at siv. øk studiet vil lide?

-Nei. Det er ikke er planer om å flytte eller rØre ved siv.øk utdannelsen slik den eksisterer her. 00, det eksisterer heller ingen planer om å overføre ressurser av noe som helst slag fra Høyskolen til NHH-senteret i Oslo.

Men at SAP og AP flytter. vil ikke det ha innvirkning?

Stiftelsene flytter ikke de ekspanderer. Stiftelsene vil rekruttere nye medarbeidere til NHH-senteret i Oslo. Vi vil selvfølgelig satse på å opprette god kontakt mellom Senteret og Høyblokken her og gi våre folk arbeidsmuligheter i Oslo-gryta hvis de ønsker det. Men ingen ressurser vil bli trukket ut hverken fra Høyskolen eller stiftelsene.

Ser dere allikevel ikke en fare ved å forslcyve tyngdepunktet vekk fra Bergen. Er det ikkefareforat dettevil gå utover forskermiljøet her.

-Tror faktisk tvert imot.Vi tror at det å få et aktivitetssenter i Oslo vil styrke kontakten med miljøet vi skal betjene. r tillegg til dette, så vil vi rekruttere nye personer. Det faglige miljøet som blir etablert vil på sikt kunne bli en tilvekst til NHH-miljøet.

Hva med informasjonen overfor studentene?

-Det er blitt informert på flere måter.

Sakene har blitt behandlet i kollegiet.

Jeg har også hatt et uformelt møte med NHHS der jeg har redegjort for planene.

Vi vet at det lenge har vært et ønske i studentmiljøet og i høyskolemiljøet om å gjennomføre et bedre informasjonsarbeid i Oslo. Dette har flere betydninger.

For det første bidrar det til bedre rekruttering av studenter i Oslo-gryta.

Dessuten vil det bidra til å fortsatt holde siviløkonom NHH i hevd som velrennomert utdannings og forskningsinstitus jon.

Jeg kan ikke se at det er noen kommun ikasjonssvikt på dette området. Tidligere har det ikke vært så håndfaste planer.

Initiativet til å leie Vika Atrium kom fraNHHK. De har tatt initiativ overfor andre stiftelser og høyblokka. Når det samlede miljøet nå har gått inn for planene er det fordi det sarnsvarer med ønske om et synlig og mer utadrettet NHH -senter i Oslo enn hva kontoret i Nedre Slottsgate har vært.

Hvordan blir studieopplegget . Det bør jo skille seg positivt fra Bl's?

-Vi kjører det sanune opplegget som vi har ved det l.årige studiet her. Det er utviklet i samarbeid med med DH'ene. Det har en egen faglig profil.

Det er et opplegg vi kjører videre på.

Vi er godt fornøyd med dette produktet.

Studiet har høy søkning. Vi hadde l.års gjennomgang i 1987. Mange fornøyde studenter og ikke minst gjennomgående bra resultater.

Men hvis det først slwl etableres. hvorfor sette i gang med et studium somfaktisker B/'svaremerke og som produserer nærmest på samlebånd?

-Det er ikke riktig at vi fokuserer mest på den l.årige utdanningen. Men studiet blir et av de mest synlige nå i startfasen, bl.a. utifra behovet for å rekruttere studenter.

Hvorfor ikke sette i gang høyere utdanning i stedet?

-Å sette i gang studier på HA nivå vil kreve langt stØrre ressurser. Den type etterutdanning vi satser på å utvikle, er etterutdanning av kortere varighet for siv.øk og andre akademikere. Men vi kanjo ikke se bort fra at det i framtiden vil vIi aktuelt å gi et mer omfattende og kompetansegivende etterutdanningstilbud også i Oslo.

Dette har ikke vært diskutert og vi har ingen konkrete planer enda.

Personlig ser jeg på det å etablere et dagstudium som en del aven større virksomhet.

Det er viktig på den måten at det er et område der det er et stort behov for utdanning og der vi kan klare å sette i gang utdanning uten alt for mye ressursbruk.

Vi ser dermed også dette som en måte å komme samfunnet i møte når det gjelder øk/adm utdanning.

Selvfølgelig kommer vi til å havne i en kokurransesituasjon med andre utdanningsinstitusjoner i Oslo som gir det sanune tilbudet. Men alle tall viser jo at det er en langt større reell

. etterspØrsel en det er tilbud. Nhhk's studieplasser i Oslo vil dekke ca. 8% av det totale markedet i Oslo. Så jeg tror ingen trenger frykte dette på grunn av kvantitet.

Ser dere ingen betenkeligheter med å Iwlle Iwndidatene " Bedriftsøkonom NHH"?

-Nei. NHH har ansvaret for det faglige opplegget og vil følge opp at bedriftsøkonomstudiet har faglig kvalitet.

\

\

:a

\

Det er Bugge-takter over prisingen av Thons Vika·prosjekt.

th

Bergen Bank's revisjonsordning er besluttet endret og vil fra' 1988 bli utført av valgt ekstern revisor. Coopers & Lybrand NS og av bankens interne revisjon .

Til

å lede BERGEN BANK's interne revisjon søkes

Konsern revisjonssjef Sentrale oppgaver vil være: - Ansvar for utarbeidelse av revisjonsprogrammer og revisjonsplaner.

- Ansvar for at det foreligger tilfredsstillende dokumentasjon for revisjon av årsoppgjør, regnskaper og konsernets anliggender for øvrig.

- Koordinering/gjennomføring av internrevisjonen i Bergen Bank's utenlandske enheter, samt norske datterselskaper.

- Videreutvikling av internrevisjonen og motivasjon av medarbeidere.

- Påse og vurdere om den interne kontrollen er tilfredsstillende og i samsvar med vedtatte retningslinjer.

Konsernrevisjonssjefen ansettes av og rapporterer til bankens styre. Det forutsettes et nært samarbeid med den eksterne revisor.

Søkere til stillingen må være statsautorisert revisor. Det vil bli lagt særlig vekt på administrative lederegenskaper.

Stillingen som er krevende og utfordrende, er knyttet til bankens hovedkontor i Bergen.

Vi kan tilby konkurransedyktige betingelser. Tidspunkt for tiltredelse i første halvår 1988 etter avtale.

Nærmere opplysninger om stillingen ved konsernrevisjonssjef Alf Steinsbu, tlf. (05) 2116 08.

Skriftlig søknad innen 22. februar 1988 til: Styret i Bergen Bank.

Søknad sendes til administrerende direktør Egil Gade Greve, Postboks 826, 5002 Bergen.

33 BERGEN

BANK

Bergen Bank ør f1fI av landets største forret· ningsbanker med mer enn 120 kontorer og , filialer over hele landet. Banken har ca. 3400 medarbeidere og en forvaltningskapital på eg milliarrJer kronfK. &H{18n Bank er organisert i seks divisjoner: Divisjon Bergen.

DIvIsjon Inrem.ajorIaI. Divisjon Kapital. martced, DIvIajorI Kontorer. Divisjon Oslo og Divisjon Valuta og Pengemarked.

111111111111111111 SCANOtNAVIAN BANKING PARTNERS

Bergen Bank. Pnvatbanker. S·E·Banken.

Union Bank of Finland

EDER NORGES HANDELSHØYSKOLES KURSVIRKSOMHET EKSPANDERER! Etter å ha fått rotfeste i Bergen, har man nå flyttet blikket østover, og ønsker å legge hovedstaden for sine føtter.

Etableringen vil finne sted i Vika Atrium, et meget sentralt område av Oslo sentrum.

Kontorene vil bli bemannet i mai måned, mens undervisningslokaler ventes å stå ferdig i august. Daglig leder for "NHH-Oslo" er allerede ansatt. Alt dette innebærer at det første kullet av typen "Foretaksøkonom NHH, Oslo" vil uteksamineres allerede neste vår.

Vel, dette høres jo bra ut så langt, men er en slik form for etablering ønskelig for NHH som institusjon? Som den kvalitetslederen yi har vært innen økonomisk! administrativ utdanning, og som vi fortsatt ønsker å være, må man se det hele i et

strategisk perspektiv fra skolens side.

Strategien for en kvalitetsleder er ikke å kopiere konkurrentene, og konkurrere på deres premisser. Jeg tenker her på BI sitt ettårige bedriftsøkonomstudie. Nei, en kvalitetsleder søker vel heller å skille seg fra sine konkurrenter ved å fokusere på sine egne sterke sider. Vi må innse at NHH har mistet sitt monopol på utdanning av siviløkonomer, og derved havnet i ,et konkurranseforhold til andre skoler. Et slikt faktum må få betydning for skolens langsiktige strategi, og herunder ekspansjonsplaner.

U tbyggingen av elementærundervisning er vel og bra isolert sett, men på sikt tror jeg NHH må tenke i litt andre baner. Vi har et videreutdanningstilbud som er unikt i Norge, og av svært høy kvalitet. Kanskje kunne en ekspansjon av Høyere Avdelings studium igjen plassere NHH på toppen, og distansere skolen fra våre konkurrenter.

Vi har kompetanse her på skolen innen fagområdet strategi, så hvorfor ikke bruke litt av denne kompetansen på oss selv!

v/Hans Chr.

MERKUR

NHHS

VÅR 1988 u;,

ET TIL TVINGES NORGE NÆRMERE SAMARBEID MED EUROPA? Den siste tids utvikling i verdenspolitikken har vist at gamle blokker og pakter er på gli. Mye tyder på interessekonflikter som tidligere lå under overflaten må betraktes som reelle innad i paktene. Vi har vært vitner til at nytekning og dynamikk i øst har blitt møtt med stivbenthetog gammelmannssyn i vest. Da tenker jeg spesielIt på USA. De synes nå å ha overtatt den rolle som tidligere var karakteristisk i øst, nemlig en inngrodd mistro til alt nytt. En annen ting som er nytt i denne sammenheng er at Europa ikke lenger ønsker å stå bundet til masten på det skipet USA fører. Vi er ikke villig til å være lillebroren som alltid må stå utenfor å se på mens de store leker.

UTVIKLINGEN FREM TIL IDAG La oss ta utgangspunkt i følgende observasjoner; *USA har de siste årene vært eksponent for en 'utenrikspolitikk som i beste fall kan kalles ukoordinert. Dette skyldes i stor grad en åpenbar kunnskapsløshet i Reagan-administrajonen og manglende forståelse for hvordan Europeerene ønsker å utvikle sitt forhold til østeuropa.

USA har i stor grad presset Europa til å ta standpunkter som vi egentlig ikke ønsker, knfr. sm.I tillegg driver de nå, som før, en isolasjonistisk handelspolitikk. *USA vurderer å trekke sine styrker ut av Europa. *Europeiske land er begynt å samarbeide i sin utenrikspolitikk, knfr. den Europeiske Enhetsakten. Den kan betraktes som skrittet mot en politisk union.

-

*Frankrike og Tyskland har inngått samarbeidsavtaler som innebærer bla. et militært samarbeid i tillegg til det allerede utstrakte sivile samarbeidet.

*EF fremstår idag som en handelspolitisk blokk med et marked på ca.320 mill mennesker, 100 mill flere enn i USA. *Lord Carrington uttalte for et par år siden at NATO-samarbeidet var basert på tre pillarer; l) Sunne demokratier med en sunn økonomi.

2) Et sterkt krigs avvergende forsvar.

3) En aktiv, systematisk avspenningspolitikk ovenfor østblokken.

- De to første er i god forfatning, sa Carrington. Den tredje er det ikke. Og det hjelper lite å prøve å overdøve dette beklagelige med sporadiske utbrudd av megafondiplomati.

Det siste med adresse til USA. *USA har vist lite politisk gangsyn i enkelte saker og pådradd seg Europeerenes vrede, knfr.Nicaragua.

Denne listen kan gjøres mye lengre men det er ikke nødvendig for å få frem poenget, - er at de europeiske landene knyttes sterkere og sterkere sammen. Idag samarbeides det på alle plan, også det utenrikspolitiske, selv om man formelIt benekter dette.

EF- landene begynner å opptre koordinert seg imellom, som ett land.

Hvor blir det så av Norge, fotnotelandet. Etter !NF-avtalen er det klart at nordområdenes strategiske betydning har øket og dermed gjort Norge mer utsatt. Veden avskaffelse av de landbaserte atomvåpen har man gjort de ubåtbaserte mer aktuelle og overvåkning av ubåttrafIkken har fån større betydning.

Når vi vet at Canada ikke lenger ser seg istand til å komme oss til unnsetning i en krise, -og at USA er på vei ut av Europa og i tillegg vet at det er et intimt samarbeide EF -landene imellom, da er det på tide å fø le seg ensom!

Det blir hevdet fra politisk hold at det idag ikke er mulig å lansere noen ny EF-deban i Norge.

*Den britiske og franske forsvarsministeren har han hyppige møter for å koordinere ubåtbaserte atomvåpen.

~--------------------------

-----------~.---~

Jeg tror imidlertid at man kommer til å bli tvunget til å gå inn et sikkerhetspolitisk samarbeid i første omgang og i andre omgang vil dette tvinge frem et sivilt handelspolitisk samarbeid.

FREMTIDSUTSIKTENE Etter INF-avtalen og den bølge av positive følelser som har flommet over Europa i kjølvannet av denne, er mye forandret.

Gorbatsjov står frem som en mann med vilje, evne og tro på fred.

I tillegg fikk han æren for å ha produsert INF-avtalen.

I Europa er det faktisk slik at Gorbatsjov nyter stØrre tillit enn Reagan, - dette er helt nytt.

Europa ønsker ikke lengre å innrene seg etter de amerikanske presidenters sporadiske utspill, men går heller inn for å ta del i verdenspoltikken som en enhet.

PÅ TEMAKVELDEN 25.02.88 ØNSKER VI Å FÅ BESVART FØLGENDE SPM: l) Er det slik atINF- avtalen har fremtvunget et nærmere militært samarbeide mellom de europeiske land?

2) Får dette eventuellt konsekvenser for det sivile samarbeidet, i den forstand at behovet for enighet og troverdighet kan tillegges stØrre vekt enn særinteresser?

3) Hvordan tenker vi oss at Norge vil forholde seg til utviklingen i Europa, er blin mer avhengig av å ta del i et europeisk samarbeid?

4) Blir vi tvunget til et nærmere militært samarbeid på kort sikt?

HVOR GÅR EUROPA ETTER GENEVE? Hvis nå Eurpoa går, snubler da Norge etter som før, eller blir vi tvunget til å innse at vi er en del av Europa, -og gå med? j ~

.. --_ .....•

Jens Stoltenberg, Fredric Hauge, Gunnar Eskeland, Jørgen Kildahl, Per Christian Foss og LO- forman Ahlsen på Saugbruget i Østfold.

MILJØVERNDEBATTEN I hvilken grad er stud.NHH interessert i miljøvern?

Svaret er mye, ihvertfall hvis temadelen ved forrige foreningsmøte skal være noen indikator. Selvfølgelig mobiliserte AIESEC debatten mye mennesker, men like mange var tilStede under "Miljøvern for enhver pri$".

/

.

Uansett, var ikke folk det på forhånd, så ble de det kanskje i ettertid. For her gikk det unna.

Paneldce.1takerne , innledet etter tur, med LO-formann Ahlsen fra Saugbruks i Halden som første mann ut. I usminkede og folkelige

vendinger ble det tegnet og fortalt om denne bedrifrens problemer, fagforeningens syn og kostnadene ved å etterleve myndighetenes påbud om rensing. 300 mennesker risikerer å miste jobb, i et distrikt der det ikke er alt for lett å finne noe annet. , Ingen var villige til å si at Saugbruks måtte nedlegges, Det er da heller ikke enkle beslutninger å fatte. Dessuten kom det fram at som så mange ganger før, kan de ansanehervære brikker i et spill regissert av eierne. Et pålegg .fra myndighetene blir brukt som pAskudd for å legge ned en bedrift som ved overtagelse kanskje ikke var gitt lang

levetid.

Etter det konkrete havnet debatten i det generelle, skjønt de fleste var enige om at Miljøvern må koste.

Prislappen på moroa var derimot forskjellig.

Fredric Hauge trengte 1,4 milliarder bare for å sikre spesialavfall på avveie, dersom han da ikke skulle dumpe det hele på trappa til Rønbeck!

Felles for alle var en enighet om at SFr måtte opprustes, og bevilges mer penger.

• Men hvor pengene skulle tas fra og hvem som hadde skyld for tingenes tilstand ble ikke de herrer politikerne

... ETTER FORENINGSMØTET 10. FEBRUAR Vi hadde på forhånd hørt at det pleier å komme endel på investeringsmøter, men hadde ikke forventet det helt store.

For første gang for vårt vedkommende opplevde vi at Klubben var fullpakket under et foreningsmøte.

Blant de gruppene styret Ikke innstilte på, klarte radlorruppen, som Ikke var tilgodesett med noe, å få igjennom et nytt forslag på ca.

9.500.

Og Morten Stige overbeviste foreningen om at 17.000 bare "måtte" bli bevilget til sangboken "Hå Hå", da mesteparten bare ville være et "lån".

Seiershylet ljomet gjenno~ salen!

Iblant meldingene, la vi merlr.e til at Malurt antageligvis vil øke pilsprisen til 9 kroner. En prisøkning på l krone er ikke så vesentlig, men foreninge.n gikk " De re yl derte budsjettene ble imot dette ved avstemming for det meste klappet lett 'Under sist foreningsmøte. Hva 'Igjennom. KKU ha'-de "glemt" var da "vitsen med denne første 17.000 I inntekter, men hadde avtemmingen? klart å finne 17.000 til i utgifter " slik 'at de'fremdeles gikk I null.

Investeringsforslagene gikk Bra jobbet! Et spørsmål er om raskt igjennom .... det var ' det Ikke de 17.00.0 burde være lagt opp til fra styrets side. semesterets overskudd. Bune

hadde også problemer med overskuddet, eller mangel på sådant. Ifølge enkelte personer budsjetterte vi med for lite.

Personlig syntes jeg det er helt sykt å pålegge noen å budsjettere med et visst overskudd. Hvaer vitsen med et budsjett? Skal det bare se fint ut på papiret -eller skal det være realistisk?

enige om. Innleggene ble i kanskje lin stor grad brukt til partipolitikk, men det kunne vært verre. Både Stoltenberg og Foss var villige til å gå inn på visse prindipielle momenter selv om gartderinger hele tiden ble foretatt.

En litt frustrert Fredric Hauge etterlyste litt visjoner i debatten. En generell diskusjon med en tids horisont lenger en en valgperiode kom ikke i stand. Saken var den, etter Hauges mening, at det måtte investeres i miljøvern, og investeres nå. Det er billigere å rense enn å rydde.

PPP- prinsippet (polluter pays

principle) er heller ikke effektivt for miljøødeleggelser allerede foretatt.

Dessuten er miljøvern et teknologi spørsmål der Norge bør satse hardt for å være i fremste rekke, slik at vi slipper å kjøpe dyrt fra utlandet.

Diskusjonen bølget fram og tilbake, med kjappe replikkvekslinger og velforrnulerte motinnlegg.Latteren satt løst og panelet hadde stort sett salen i sin hule hånd.

En opplagt og myndig Gunnar Eskeland styrte debatten meget bra, noe som bidro en god del til å øke det endelige utbytte av diskusjonen.

En gedigen suksess etter vår mening, og vi håper det fortsetter slik.

Det hele ble fullbrakt da Ahlsen redegjorde for hva som hadde møtt på jobben etter ham kommunevalget. Hans parti (AP) hadde tapt, og pl toppen av det hele var "veggen full av Greenpeaceær som hang der i tauane.F aan sa jeg da" Meget bra, sier vi! th.

De kjempet for saken sin, men argumentene holdt ikke utover kvelden. Da saken til slutt skulle opp til votering, hadde Jørgen et svare strev med rekkefølgen og de ulike forslagene. Salen kom til sist frem til et resultat: 125 mot 59

støttet forslaget som sa at AIESEC·NHH må jobbe aktivt for en ny boikott. (se Bulle nr.

4). Resten av sakene ble utsatt til neste møte.

mbh

DRIFTSDIVISJON BERGEN Driftsdh'isjon Bergen har ansvar for drift og vedlikehold Bli o lje- og gassfeltene Gullfaks, Ves lefrikk .og Troll. Gullfaks bygges ut iTled tre integrerte prodUkSjons·, bore· og boligplattformer. Gullfaks A har vært i produksjon 'ra desember 1986. Gul/faks B vil komme i produksjon fra februar 1988 og Gullfaks C i 1990. Ferdig utbygget vil feltet produsere ca. 1/2 million fa t olje pr. dag. Veslefrikk bygges ut med en enkel sta !plattform og en flyte-ride produksjonsplattform Feltet.i!ommer i produksjon i 1989, og vil produsere 6s.0a0 fa t pr.. dag. Troil vil komme i produksj on i 1996. Fase I ska! bygges ul med en stor, bunnfast plattform

Til slutt kom kveldens 'Iiøydepunkt- Sak 22/88"Studentjapper s~~tter " S~r~ Afrika" AIESEC ' Informerte Til vår Personalavdel ing søker vi grundig om bakgrunnen for at de opph~vet b'olkotten av AIESEC .

Sør-Afrika. '. : Etterpå braket debatten I~s. Sal~n var n"ær Arbeidsoppgayene vil bLa. være knyttet til kokepunktet! og det vir~et som • videreutvikling og effektivisering av divisjonens land- og de'ri iil tider var helt pten aokkelorganisasjoner kontroll. Da temadefen 'skulie '. personell- og lederutvikling • • stlllingsstrvktur og -budsjett ~begy~ne, måtte saken utsettes• utredninger noe salen hadde delte meninger Passende bakgrunn kan være utdanning på universltets- eller om. Heldigvis la Ikke dette en høgskolenivå samt erfaring fra arbeid med organisasjonsdemper på debatten som varte utviklin.g og utredninger. Det er nødvendig med god skr iftlig og og rakk utover kvelden. Det er muntlig fremstillingsevne. vel Ikke mange emner som det Lønn etter kvalifikasjoner . eksisterer så mange meninger Selskapet ønsker en jevnere forde ling mellom kjønnene og om som Sør-Afrika. AIESEC oppfordrer derfor kvinner til å søke. forsvarte seg med at AlES EC Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse Sør-Afrika oppfyller alle krav til Egil M. Haugiand eller Jostein Gaasemyr, tlf. (05) 99 20 00.

AIESEC setter. I tilleg var Skriftlig søknad med vitnemål og attester sendes innen deres viktigste argumenter at 26. feb ru ar 1988. det er Imot statuttene deres å ta Konvol utten bes merket DOS 26-018-88. et politisk standpunkt - noe mange mente de tok ved å oppheve boikotten - og at de vil bli eksludert av AIESEC INT • • • , •••••••••••• • •.•••••.•.•• , •.•• Sandsli; f.l0stb oks 1212, 5001 Bergen,I

,.

-(

OrgaQ.isasjonskonsulent

o STATOIL

'

"'.

~~®mm~UNw~m~®~EL~EN

]F(())m

IB3UJLJL~VAmW

43 % tror at de har faste leseplasser på Merino Etter å ha kost oss med spørreskjemaene internt i redaksjonen noen uker, synes vi det er på tide å dele resultatene med dere. Alle er vel spente på hvor store ben en Bulle-leser har, og hva hanl hun egentlig gjør i dusjen?

å høre at blant våre lesere er det et klart flertall for utmelding av samskipnaden. 55,6% stemte for, 13,9% var imot, og den siste tredjedelen visste ikke/ savnet mer informasjon. Det er altså for tidlig å legge bort denne saken, om styret aldri så gjeme vil...

En annenkullist, mon tro?

Bulleleser til eksamen? Det er ikke så lett å si, vi turde i alle fall ikke å spørre om oppnådde karakterer.

Mange syntes det ble litt for flaut bare å fortelle hvor mye de leste daglig. Svarene varierte fra et kvarter til 10 timer, men vi kan berolige våre lesere med at 50 % leser 4 timer eller mindre.

før jul. 50% av 4. kullistene hadde ikke tatt noen eksamen forrige semester, vi får håpe at <kL betyr at de er godt igang med 2, avdeling.

flere av jentene husker i det minste sitt første kyss,

Kanskje var akkurat det spørsmålet vanskelig å forstå, for det var langt Skonummer >,< eller = IQ? mellom de seriøse svarene her.

Subjektive vurderinger måtte til, Om ikke alle har jevn progresjon i men vi regner med å ha grunnlag for studiene, så vokser likevel føttene i at si at det ser ut til at det kanskje er Trivsel Responsen løpet av de fire årene. Når vi tar hensyn en overveiende sannsynlighet for at Ikke uventet tror de fleste -at andre til andelen av jenter som har svart på de vi ikke, forholdene tatt i betraktning, Først og fremst: Bullelesere liker Utfra spørreskjemaene kan vi slutte at leser mer enn de selv gjør, Enten må forskjellige kullene, ser vi at tar helt feil når vi påstår at det ser ut ikke å fylle ut spørreskjemaer, men trivselen her på skolen er nærmere dette skyldes at alle har dårlig , gjennomsnittlig skonummer øker jevnt • til at ( ... ) at kanskje de gjør det likevel. Særlig, er 100%, selv om også en Bulleleser samvittighet, eller så studerer fra 41,5 (l. kull) til 42,5 (4. kull). gjennomsnittsalderen for ' jentene annenkullistene svært negative til føler at "den sosiale profittvirkelig Bullelesere en tiIp.e mindre Derimot ser vi at blant ved første "skikkelige" kyss var 13 spørreskjemaer, kanskje , er, d,e t · maximali~eringen " overstiger enn andre mennesker. I alle fall viser '''ikke stud siv _II/k"erene ,ligger Ar og 4 mnd, mens det-for guttene var pedor P€1 Q,(,!llit vil bli fort ferdig h.er .toler_@segr~en", Noe å tenke på... det seg at mens den gjenomsnittlige gjennomsnittlig,skoilummer på. 39,75.

14 åri>g 7 Uk-er. b., of ,;: -<' , [ ; , ' .ly',. , 3 ,l,; ;.,:,på skolen~ Men akkurat det får vi'" . "f" Eulleieserieseri4timerog3lCvaifer v> Man pleier :åantyde en~ viss komme tilbake til. ~ , Iallefall'trivesdeflestesågodtat40,% , ',daglig', ,tror han Cia" for den ' 'såmmertheng mellom skonummer og Imidlertid er det noen som venterhar tenkt å gå her på skolen lenger enn gjennomsnittlige Bulleleser er etter " 'IQ, men det var dette med jentene, da ... ennå, noe vi får komme tilbake til i de , 4 , "Iiorma'lårene'~:' Sær lig gjelder For redaksjonen var først og fremst vAre beregninger et tvilsomt I tillegg har vi de som ikke vet sitt eget neste omgang. Vi har jo en gruppe dette 4.kullistene,}ler har 80% svart at feedback'en på første nummer mannfolk) at hans "medstudenter"" ,~ skonunfmer, og mangler intelligensen mennesker som'er "helt alene for seg de vil bruke mer: enn 4 år. De har leser i nærmere' '5 ,· timerog ,50 . ,r til JI::kikke-under skoene sine, Ogedisse interessant. Lay-out'en vår ble totalt selv". Kanskje noen aV' dem1&1fue kanskje begynt å få livets realiteter litt ~ :::ktet (bra at vi har Grafisk Senter å minutter. 2.kullistene skiller seg her ' går ikke på 1. kull! ! tenke seg å skrive til Bulle denne tett innpå seg... 2.kullistene har ut ved å lese 5 timer og 30 minutter skylde på!). Ellers fikk vi bekreftet: uken, og komme med forslag om hva derimot, som før nevnt, ikke tenkt å gå Vi kan umulig gjøre alle til lags, hver, og vi begynner å skjønne at de ". Økonomi og sexliv som kan gjøres for å hjelpe dem "ut her lenger enn nødvendig, og her Bulleleserene har svært ulike har det for travelt til å fylle ut av ensomheten',? Eller kanskje de svarer en fjerdedel at de skal bli ferdig oppfatninger om hva som er verdt å spørreskjemaer. vil vi komme nærmere inn på senere, har det bra som de har det? Skulle for på bare 3 år. Optimister? (Eller er de lese og ikke. Det var sterke ønsker redaksjonen må da få en fair sjanse til å eksempel Bulle åpne spaltene sine bare lei av å fylle ut spørreskjemaer, jf 2.kullistene tar i alle fall flere om å slippe alt infostoffet, men det vurdere det vi har fått inn av "nye for kontaktannonser? Vi føler oss annet avsnitt?) eksamener enn de andre kullistene, kan vi dessverre ikke gjøre noe med, forslag". Vi kan da likevel røpe at ikke helt ferdige med å spørre... gjennomsnittlig 2,5 eksamener Vi er forpliktet til å ta imot alt Bullelesere dusjer!!!!! (i hvert fall de Lesevaner info stoff, siden vi er studentenes forrige semester.

Totalt fleste). imn informasjonsorgan. Ellers håper vi gjennomsnitt var 2,24 eksamener Vi kan også slå fast at jentene fremdeles Hvor godt forberedt er så en at leserene deler v år oppfatning av at er mer romantisk anlagt enn guttene, kvaliteten på vårens Bulle er for oppadgående, ..

Brukte bøker Vi hadde forskjellige motiver for spørsmålene vi stilte, For eksempel var det et poeng for oss å vise at det er ønske om et "bruktbok-market" her på skolen. 23,6% av leserene oppgir at de kjøper brukte bøker, mens ytterligere 36,1% ville gjort det, dersom de hadde noen å kjøpe av. Jeg lurer på om styret føler seg kallet til å nedsette en komite eller noe slikt.., Ja til utmelding

ERN

: - "Sjarmerende og sympatisk" • "Katastrofe, protestgrunnlag, SE'a, dommer!' ~ . gje~tæ.:ldfor .. .meninger.

- "Bør.selges dersom utrangeringsverdi.> fjerningskostnad" - "Litt gammeldags (umoderne)" Som dere skjønner, er dette en sak som kan sees fra flere sider (tre, - "Den skal vel være slik ? ? " .ifølge dem som har greie på det). I tillegg kan den sees nedenfra, ovenfraog nært innpå. Dessuten: Snakker du til den, svarer den fra ' - "Et nødvendig onde( ... )" - "Statue?? Stålplater!" dypt inne i sitt tomme indre. Noen mennesker har et spesielt forhold til dette - eh - Kunstverket. For eksempel finnes det vel Noen kreative Bullelesere har ogsA forsøkt A trenge inn i knapt et underutvalg som ilckehar latt seg fotografere ved, i, oppi, kunstverkets (eller kunstnerens) sjel, og tolket statuen på en foran eller rundt statuen. kunstnerisk mAte: Mange av "meningene" kom frem på SpØrreskjemaene. Svært - "Herlig abstrakt!" mange av leserne så ut til å v ære i tvil om det som står foran skolen - "Gjenspeiler livets underfundighet" virkelig er en statue. Som en førstekullist uttrykker det: "Noget - "Surrealistisk gjenstand med symbolsk funksjon" spesiell- sikkert kunst (?)". Men det var også mange som mente at - "Den er sexy" den v ar OK, et kjennemerke for skolen, og at den absolutt måtte bli - "Deilig bakfra!!!" stående. Ellers har vi sakset følgende meninger: Statu~ foran skolens hovedbygnings (ved siden av "fontenen") er

- "Det er en familie på tre der mor er høygravid, tror jeg" - "Meninger er noe man har om ting som er i bevegelse eller burde ' være det. Men den ser ut som en gravid knappenål med frakk, i motvind."

- "Ven har en fantastisk relevans til studiene" Dere som ikke har sendt inn skjemaet, og dere som lurte på hva vi mente med "statue", kanjo se på bildene og dømme selv. Er det kunst eller skrapjern? Er den gravid, eller er utbulingen bare en kreftsvulst? Hvilken symbolsk, betydning har "hullet" i utbulingen?

Men hold meningene deres for dere selv, Bulle regner seg som ferdig med statuen for en stund. Men til våren vAkner -vel "fontenen" til live, og da kan vi ta for oss "Spruten - fontene eller lekkasje .. ?"

imn

Petrohøringen NIllI Jeg vil nå fortelle om da Petrohøringen gled av stabelen tirsdag i . forrige uke til deltagernes store begeistreIse. For ordens skyld nevner jeg at artikkelforfatteren var med i arrangementskomiteen.

Bulle rekker ikke alt selv, og grep derfor fatt i meg i korridoren.

Sånn er det.

dag har Norge en ubrukt produksjonskapasitet på 100000 fat i døgnet. Det så Noreng som en smart symbolsk 'avlat' til OPEC. Kanskje vi for fremtiden bør investere i en viss overkapasitet for å tekkes OPEC? Vi vil ihvertfall ikke være tjent med at OPEC begynner å tenke bare markedsandeler og glemmer pris.

Klokken ett i auditorium C begynte det. Tore-Marie fortalte forsamlingen hvor landet lå med hensyn til at dette var en petrohøring og hvordan man da skal forholde seg.

Etter Noreng var det høringens businessmann sin tur. Personifisert i Thor Håkstad, direktØr i Norsk Hydro. Han var sivilingeniør og brukte overheadprosjektØr. Med den viste han mange kurver, som han også kunne legge oppå hverandre. Det minnet litt om mikro forelesninger. Riktignok unnJothan å derivere kurvene. Hva han sa, husker jeg ikke. Men Håkstad er sikkert en kompetent mann. Det mente ihvertfall den førstekullisten jeg pratet med etterpå. Og det var ingen bamerumpeførstekullist, han var petroleumsingeniør fra NTH (merkelig-måte å samle poeng på).

Så entret professor Øystein Noreng fra BI podiet med sin gutteaktige sjarm og skjeve slips. Han pratet om Norge og OPEC i et usikkert marked. Oljemarkedet er som kjent oligopolistisk og dermed usikkert. I tillegg er utbyggingskostnadene til oljefelt svært høye og reservene delvis ukjente. Hvordan Norge bør forholde seg i denne situasjonen hadde Noreng mange og uortodokse meninger om. Han påstod at norsk oljepolitikk har degenerert til å bli kommunalpolitikk, 'hver kommune sin oljebase'. Samtidig er vi ingen marginal oljeeksportør. Ved siden av Mexico har vi de stØrste oljereservene utenfor OPEC. Oljefeltene våre er heller ikke så marginale kostnadsmessig som vi tror, det er USA som har de store marginale feltene. Noreng hevdet at Norge over en periode i 1990-årene kan bli verdens tredje stØrste oljeeksportør. På sikt er olje sv ært priselastisk. Konklusjonen blir at vi må tenke mer .på vårt forhold til OPEC når vi utfont),er oljepolitikken enn vi gjør nå. OPEC blir sur hvis de føler at Norge skummer fløten av deres bestrebelser på Aholde en høy oljepris. I

Så var turen kommet til Marit Engebretsen. Hun var ikke kjønnskvotert, men avdelingsdirektør i Olje- og Energidepartementet. Hun pratet generelt om styringen av norsk oljepolitikk. Målene er å få mest mulig penger i statskassen og å styrke norsk næringsliv. Man skulle tro at det er mål som i praksis vil kollidere. Som hvis Snorre nå blir bygget ut av hensyn til Saga utØl taitke på prosjektets lønnsomhet. Dogmet om at vi skal ha et tredelt norsk oljemiljø kan bli litt dyrt. På den andre side gir jo dogmer et holdepUIJkt i tilværelsen, særlig i våre dager når allmenheten har mistet tilliten til de kristne. Engebretsen begrunnet den sterke statlige kontrollen i oljeselskapenes og

statens divergerende mål. Utstyrt med Petroleumslov, Petroleumsskattelov og konsesjonspolitikk, skrider myndighetene til verket.

Med Engebretsen var oppvarmingsrunden ferdig, og så var det paneldebatt. Ledet av Ole Berrefjord fra Høyblokken. Det gjorde han på en glimrende måte. De fleste NHH'ere liker å skryte av skolen sin og Berrefjord er en av dem som gjør at ikke alt skrytet er tomt.

Foruten nevnte personer bestod panelet av journalist Lerøen fra Bergens Tidende og avdelingssjef Dyrhaug fra Industriforbundet.

Lerøen viste seg som en meget talefør og poengtert herre. Det gjorde ikke Dyrhaug. Det er alltid lettere å si fornuftige ting når man ikke har posisjoner å forsvare. Debatten skulle handle om 'norsk oljepolitikk med utgangspunkt i styringsproblematikken '.

Det gjorde den vel også til en viss grad.

Til sist var det middag i Klubben. Erik laget maten og UKEservitørene serverte den. De siste påstod at de var glad for anledningen til å tørrtrene litt. Mens vi ventet på desserten kom gullstrupene fra Breiviken Skyline og sang for oss. En av næringslivsdeltagerne lurte på om det var disse som var Svæveru.

Etter kaffen og konjakken gikk de fleste hjem. De som så det meningsløse i å gå før det var slutt pA vinen, gikk ikke.

Dag

"

'.,

~"",

r:"

G jennom alle tider har jeg etter

Jeg må sijeg fikk et sjokk i høst. Da så nemlig begge disse læresetningene ut til å falle i fisk og grus. Ved skolevaIget på NHH ste~te' nær 60% på våre to mest kapitalistiske partier. Dette uten at · de.t kostet.delP .noe. Nåj."ett.ertid ser det imidlertid ut som om setningene har . hatt sin belær el1de ... pg pedagogiske'verdi likevel! Med '1(3 flertall vedtok foreningsmøtet 1O. februar: 1) Boikott av Sør-Afrika, • 2) Boikott av AIESEC Søt-Afrika, og la meg si 3) Boikott av AlES·EC.

.

Dette moret meg virkelig. jeg har faktisk aldri ledd så mye siden huset mitt brant ned og kona mi ble voldtatt på samme dag.

Det fornufti ge, jordnære flertallet på foreningsmøtet gjorde nemlig det jeg liker best av alt: Det viste at vi studenter har innsikt. A~ vi kan noe mer enn bare å drive med . studentsaker . Alle må jo skjønne at det er oss studenters soleklare plikt å bruke tid på utenrikspolitikk, og da helst Sør-Afrika. Spesielt ettersom denne fryktelige organisasjonen AIESEC tillater seg å ha forbindelse med meningsfeller i Sør-Afrika.

Det er jammen på tide vi innså at disse jappene vil vi ikke ha noe med å gjøre.

Jeg oppfordrer folk på NHH til å boikotte Sør-Afrika også i privatlivet.

F.eks. ved å slå i stykker radioen eller male over TV -skjermen bare landet nevnes i NRK. Og så kan vi brenne atlaset og leksikonet med Sør-Afrika. ~'<:~JtJl.~.?WAJfe:nJtt.t~J~iiil:~~~~i.f.1jel, ~ ".c er jeg overbevist om at d~C gir

~•. ~ ·resultater.

....

~.

.....

iJ-j

' ., ..',"': :i;;:;l . ' Hjemm~ har jeg begynt å byggf'rnur etter modell fra BerliJI. Min skar~~re 10 meter høy, ha sytråd og 5 v aktpo.s ter med sprettert og gå langs hele grensen til naboen. Han har nemlig vært i SØrAfrika da han seilte utenriks for 20 år siden.

Jeg har gjort det klart for ham at det kan jeg ikke tole~ere!

Men jeg må innrømme at det er mye sp~ gjens$' førvi kan si atvi h,rrren , ' samy iniglleC',. :For å få- fo~tgang 'i ' denne ' s3ken: ·er: det ~t krav "';at .~~~l~h \ ;iil~ .;:;~tøtter::-en;· 'boikott. [:)erfof ·haf. ~eg .: utarbeidet ,L"en ' kulturell svarteliste i samråd med Feitsildfisk'el nes Salg slag- og værstasjonen på Jan Mayen. Her er en del av listen: . :,._

TIL

BULLE

AD AIESEC/ SØR-AFRIKA D is kusj on en om boikott a v AI ES E C Sør-Afrika har r ast på s k olen i d en se nere tid. Og godt e r det !! For de n ne saken dreier seg ikke bare om for e ll er im ot AI ESE C Sør-Afr ika, men d et dreie r s eg om de mes t grunnleggende verdier og h old ninger.

Afrika på en eller annen måte. Derfor må de boikottes. Uansett om hensikten deres er fredelig og de vil hjelpe de svarte. Sør -Afrika må straks boikottes på alle mulige måter dersom Botha skal skjønne at barske NHH-studenter mener alvor. B are da vil raseskilleregimet gå til grunne.

beste evne forsøkt å leve etter følgende to læresetninger: 1. Flertallet har all tid rett.

2. Folk på NHH oppfyller et minstekrav til sunn fornuft.

~ ..

\:A

Innlegg honoreres ikke: Redaksjonen forbeholder seg ,retten til ,å forkorte innlegg og til å kaste anonyme innlegg. Vi minner derfor om at innlegg skal leveres under fullt navn, selv om de kan trykkes under pseudonym. Redaksjonen vil også sette pris på om leserinnlegg blir levert på diskett, selv om alle leselige leserinnlegg vil bli tatt imot.

BOIKOTT

~~.~

..

, '

STUD . .NHH . SKRIvER'

BULLE

~.';i:

,.. : +

~'

1. Kåre Willoch, han skal til SørAfrika 2. Einar Førde, han stØtter Willochs reise 3. USA 4. Røde Kors 5. Speiderbevegelsen 6. ANC 7. SAIH 8. Shell

Alle disse har nemlig oppdrag i SØr-

Denne egoistiske AIESEC må omgående ekskluderes av NHHS .

Som erstatning bør vi snarest mulig opprette en organisasjon som arbeider for utveksling med land som Sovjet, Cuba og Nicaragua. Min tidligere maskinskrivingslærerinne storkoste seg på en måneds arbeidsleir på Cuba. .

Anbefales på det varmeste.

Sees der! ! !

La oss begynne med å slå fast enkelte ting som de aller, aller fleste av oss er fullstendig enige-oin. Vi tar ALLE ~ avstand fra Apartheid-regimet i Sør; t· Afrika. Vi synes alle at dette regim~t ' er helt forkast!!lig og vi ønsker alle å r gjøte" våTdor >ar 'situasjonen i Sør~ -Afrika skal forandre seg mot et ~ samfunn bygget opp rundt de ; grunnleggende menneskerettighetene . 'som vi alleJol'.svater.

!

.

Videre viljeg tro at vi alle er enige om a~ en boikott av Apartheid-regimet i S.A. er et akseptabelt middel å bruke mot dette regimet Det er vedtatt av FN, Det Norske Storting og mange fler, og er således en offisielt akseptabel måte for alle å ta avstand fra regimet.

arbeide for MELLOMMENNES KELIG FORSTÅELSE OG SKAPE DIALOG MELLOM M ENNESKER!!!! ! På tvers av rase, religion og politisk uenighet! ! For det må jo være nettopp det som må være målet å få til i SA Regimet i Sør-A frika er helt A VHENGIG av de hvites' støtte i ryggen - i mye større grad enn av utlandet - og dersom de hvite i SørAfrikw ville fA: forstAd-se for- de' sortes verden -og kuf}Jl.jj:,.~~ .c:~ anledning til å snakkerned og knytte PERSONLIG KONTA~T rn?d sbrte' - ja, da ville grunnlaget for et slikt regime falle bort!! !!!!!! !

Ved å ekskludere AIES EC Sør-Afrika fra AIESEC International gjør man for det første regimet i SA. en stor tjene ste ved å rydde bort en organisasjon som truer dets eksistens, samt at man forkaster vÅR EGEN TRO pA at det å snakke sammen NYTTER og det å jobbe for mellommenneskelig forståelse er viktig nettopp i land som Sør-Afrika !! !!

en

IKKE fordi det er viktig at omverdenen synes vi gjør det riktige og at vi slipper slike omtaler som vi har vært utsatt for i det siste. Nei! Det er viktig fordi det viser at vi verdsetter og legger vekt på de verdier og holdninger som er grunnlaget for vårt eget samfunn; Nemlig at alle mennesker er like

Hvorfor har vi da egentlig organisasjoner som AIESEC ???

Hvis de ikke skal få jobbe i land som f.eks. Sør-Afrika HVA ER DA EGENTLIG VITSEN ?????

Det er da virkelig ikke noe poeng i en organisasjon som kun har Norge, Sverige, England og Frankrike, etc. som medlemsland??? Er det ikke . nettopp POENGET med AIESEC at le Fumier Hvor effektiv en slik boikott er kan .. de skal jobbe lOG FOR DE Til le Fumier:" selvfølgelig diskuteres"men for ' STEDENE HVOR DET VIRKELIG .

Siden du åpenbart skriver dine NYTIER OG TRENGES ?????

NHHS er en erklæring om bOikottA V leserbrev på teksbehandling, og like REGIMETI SØR-AFRIKA en passiv Persdnlig . '[Qr toner . en evt. åpenbart har tenkt å bidra med måte å vise omverdenen at vi på det ekskluMriii.L , _.~~ l': ,AlES EC leserbrev hver uke, ville det spare oss sterkeste tar avstand fra nevnte International som å feie beina vekk mye arbeid om du leverte oss regime. Og det er viktig ! ! ! viktige og . under seg selv og alle. de verdier og leserbrevene på diskett , at ,alle h~ krav .på . de samme • _~ ~, r~:-'f·~· ~~~:,:)::: :.~,;.;;~;: pi;~sipper so~.vårt ~get sanlfunn ,er re ~tighe~ene. UANSpTT RASE, _ bygget opp rU:tdt og som vi også HUDFARGE, RELIGION ELLER ønsker at Sør-Afrika skallegge ·vekt POLITISKE OPPFATNINGER. på!! Det er VONDT å se at alt jeg virkelig TROR pA og ønsker å STA Og nå er jeg da kommet til mitt poeng.

FOR tillegges betegnelser som Jeg følte på foreningsmøtet at det var spesielt to siderved saken som ikke ble naivitet og blåøydisme! !!

ATLANTIC OCEAN

sagtklartnok eller presentert godt nok.

For det første føler jeg .at NHHS gjennom en organisasjon som AIESEC Int. har en mulighet til aktivt å jobbe mot apartheid!!! Og ikke bare apartheid, men arbeide aktivt mot all annen undertrykking av mennesker som foregår rundt omkring i verden!!!

NETIOPP igjennom organisasjoner som AIESEC Int kan vi direkte

Noen vil kartSkje hevde at en boikott av regimet i S.A. må være total og at mine argumenter skulle tyde på at også andre former for virksomhet som f.eks. idrettskonkuranser og konserter etc. som også fremmer mellommenneskelig forståelse, også skulle "heve seg over" en slik boikott Men her er det snakk om helt

fo r skjellige tin g, AlES EC International har som HOVEDHENSIKT å fremme M ELLOMM ENNES KELIG FORSTÅELSE, idrettsarr. har helt andre hensikter som hovedformål!!!

Min konklusjon er altså at nettopp ved å støtte AIESEC International i sitt arbeid - og det inkluderer MESEC Sør-Afrika - arbeider vi aktivt og langt . mer effek tivt og riktig M OT APARTHEID-REGIMET i~~:A.!!!

. icl?1t,; ~oker egentlig hele ned _til hyoryi9t AIESEC arbd"icler med samme 1J1<ILS~!\Ii!l~n~ samme statutter som ' " International! Og DEN disikulgjOllen kan' vLgodt ta. Det er l<OIIIIIJ·~.·q<OL er avgjøn;nde~ .9g da er betenkeligatde FÅpa JLon!IlIl[lg~nL~ på onsdag som hadde ' . den rappoitenAIESEC legger til-grunn for opphevelse av deresboikottav S.A. stemte for Nils Ketil Andresens forslag!!! Det skulle vel tyde på at de som har informasjonen tror på rapporten når den kankluderer med at AIESEC Sør-Afrika lever opp til alle de krav AIESEC International stiller til sine medlemsland!

Til slutt vil jeg bare si at denne saken er et eksempel på hvordan man i første omgang kan ta svært prinsippielle avgjørelser personlig, men som deretter kan trenge tid til å "modnes" , og man trenger tid til å tenke nøye gjennom alle sider ved dette.

VÆR DERFOR ÅPNE FOR 'ANDRES

ARGUMENTER

OG MÅTER Å SE TINGENE PÅ OG IKKE BLOKKER FOR

EVT •

EN

, REVURDERING

AV

DE

ST ANDSPUNKTER

EN

TOK

FØRSTE

SAKEN FREMLAGT!!!

NN

GANG BLE

o

5 PA TOPPEN AV MERINO TRA PPEN

~ ~~

~ @j~ o ~~

For Your - • ~ ~I! 11151,Informatl0n,~ Q

Her kommer en saklig enquete fra ~Bulle. Vi spurte de fem om hva de syntes om byggesaken. At svarene går i en noe annen retning enn spørsmålet skulle tilsi, tror vi ikke noen kan lastes for.

1r@~@1~ ll@j~~

PER ARNE FOSSHAUG Il

BULLE NR. 5!!!

19.00 : øst Europa 20.00 : Erie Anderson

StubJtB::iCnll[

GISP, æH -JA TIL RULLETRAPPER !!!

EG ER VELDIG IMPONERT OVER DE SOM BæRER BRUS ( DE VAR FRA FINANSGRUPPEN )

Hulen

WITæ@1~ ll®j~~

20.00 : Mini Internaften 20.00: The Rhythm Sisters

Klubben Hulen

IL@IT@1&~ ~@j~~

14.30: The Wild One 17.00: - - - " - - - -

FUmklubben - - - -" - -

20.00 : Skuddårsparty 20.00: Rhythm 'N' Blues Express

Klubben Hulen

li'f(&ffi@1&~ ~~j~~

18.30 : Out of the Past

Filmklubben

ARILD ENG I Denne trappen er jo aldeles forferdelig, men man holder seg jo i god form.

1r@IT~@1~ ~fIDj~~

NYTT BULLE

18.00: Foreningsmøte Temadel : "Hvor går Vesteuropa etter Geneve?"

19.00 : Retten til å dø

Klubben

KJETIL KALAGER Il

Studentsamf.

WITæ@1~ ~~j~~

20.00: Arlo Guthrie

Det går tregt ( kan tolkes på minst to måter ). Rulletrapper er tingen.

Det er tåpelig å dele opp studentmiljøet; ubåtene på Merino og pampene på skolen.

Hulen

IL@IT@1~ ~~ j~~

14.30: Repro Man 17.00: - - " - - -

FUmklubben - - - "- -

20.00: Studentnattkro: "BODEANS" "Tunieates"

NHH

HILDE MUREN 2.AVD Jeg ønsker meg en helt ny bygning med HEIS. Det er himla trasig med denne trappen, men det gir jo god mosjon ...

HENVISNINGER • EN RENT ABEL INVESTERING ???

"I dag skal jeg lese minst ett kapittel," tenker jeg fornøyd og slAr opp boka. Leser meg gjennom sider og sider med tekst og forklarende figurer. Leser om offerprinsippet, kapitalvekst og internrente, og om alt mulig annet Blikket farer sA lett over sidene. Boka er jo norsk.Hei du! Stopp litt! Dette her, hva betyr det egentlig? Hva er det for noe?? Norsken er da grei nok, selv om en merker fagmannen av og til. Men hva med alle fagorda, spesialbegrepene? "Internrente" note 1* *) Se bok av NN:"XX". JAHA. "Offerprinsippet" note2* *) Se bok av PP:"YY". Og sA videre. Det eneste som stAr i min bok, er hvilke bøker det stAr forklarti. Hva er da vitsen med den boka jeg sitter og blar i? "Søren og," tenker jeg og klapper igjen boka. Og legger den pent på plass nederst i bokhylla. Der forsvant dagens gode forsett - og mitt gode humør.

"Kanslcje en kverulant?"* ** ***

*) Er jeg ualminnelig dum, eller er det, som jeg trodde det var, meningen at man skulle kunne lære det man trengte i læreboka for å kunne forstå pensum? **)Er det ikke enklere å bare forklare kort hv a et begrep betyr dersom man har tenkt å bruke det gjennom hele læreboka? ***) Er bøker skrevet for å bli skrevet, eller for å bli lest (fortrinnsvis av de som ønsker å lære noe de ikke kan fra før)? Jeg bare spør .........

FRITHJOF SAMUELSEN MIB Har hørt om byggesaken og jeg er motivert for heis, selv om trappen ikke er noe problem. Det som er dumt er å splitte opp studentmiljøet, man burde samle studentene og NHHS på ett sted.

~~

_AJ:.

v -/æ!C.il13,!;Liv!; ~~ ,,,,,,,,,. ' ''0'

Uke 2 var det Portugal som skulle befares, og vi startet med Porto som er Portugals nest stØrste by, og et enormt industrisenter. Der ble vi invitert på dinner -party hos Taylors, som er en av verdens stØrste og eldste (og mest fasjonable) portvinskjellere. Etter en innføring i portvinens hemmeligheter og en omvisning blant enorme portvinsfat, ble vi servert av hvitsnippete kelnere. En del av bedriftene vi hadde besøkt eller skulle

SPANIA

'lftvalaet

He/leve/en 30 - 5035 Bergen-Sa "'dvtken -,;,-

LATIN· EUROPA EKSKURSJONEN

o Ja, da skulle det være på tide å la resten av studentene på skolen få ta del i vår riktig så vellykkede ekskursjon til Spania og Portugal i begynnelsen av januar.

30 studenter med Per Ivar Gjærum som faglig veileder, møttes på Fornebu en søndag formiddag etter at det nye året så vidt hadde fått prøvd seg. Nærmere bestemt hadde vi kommet til 3. januar, og vi så frem mot 15 dager på reisefot rundt i Iberia Temaet var utenlandsinvesteringer, og målet var å besøke banker offentlige institusjoner og norske o~ utenlandske firmaer for å fInne ut litt om hvordan investeringsklimaet er i de ellers så typiske ferielandene.

Trass i en del bekymringer, klarte faktisk Iberia Airlines å bringe oss trygtnediBarcelona. Bekymringene hadde sitt utspring i at flyet gikk ned for landing, plutselig vendte snuten opp mot himmelen igjen, et klikk hørtes idet hjulene ble slått ned, og dermed gjorde vi et nytt forsøk ...

Vel framme i Barcelona, kom frøken Mercedes og møtte oss på flyplassen for å geleide oss inn til hotellet Hun fungerte som reiseleder i beste stil, men det hun fortalte om som vi snart skulle se sannheten i, var nivået på kriminalitet i Spania. Om ikke alle ble robbet i Barcelona, så ble i hvert fall nærmere halvparten bestjålet i Madrid. Alt fra vesker til lightere forsvant fortere enn noen kunne forestille seg.

Spanjolene starter ikke opp for fullt

før godt ut i januar, så vi hadde litt problemer med å få arrangert så mange bedriftsbesøk som vi vel burde de første dagene. Derimot ble det god tid til sightseeing, og til testing av hva Barcelona hadde å tilby av uteliv. Det hotellet vårt ikke hadde i service og komfort (og det var en del) tok det nemlig igjen i beliggenhet, plassert midt på Las Rambias som er hovedgaten i Barcelona Under stor jubel fant vi "Opera", som nærmeste nabo til hotellet, og dette viste seg å skulle bli et populært sted, selv om det avvek en del i stil fra sin navnebror i Bergen.

hadde nettopp fått telefon etter måneders masing, hadde ikke hatt papirer på bilen den siste måneden fordi de måtte sendes et eller annet sted og det var selvfølgelig helt usikkert når, evt. om de dukket opp igjen, og hadde fått familien nedover dagen i forveien. Som man kanskje kan gjette hadde han en del morsomme ting å fortelle om det byråkrati og kaos som råder når man skal gjøre noe som helst via det offentlige.

Vi fIkk tidlig erfare forskjellen i bedriftskultur mellom Norge og Spania, da vi på bedriftsbesøk nummer to møtte kun tomme kontorer fordi de ikke hadde mottatt noen bekreftelse på at vi virkelig kom de siste dagene i forveien. Viktigheten av dette ble selvfølgelig understreket aven uendelig rekke personer ved senere bedriftsbesøk, og megetsigende nikking fra forsamlingen fortalte at noe hadde vi da i hvert fall lært.

Fredag kveld ble ambassadør Blakstad, eksportrådets KnutMugaas og de forskjellige bedriftslederne som hadde holdt foredrag, med oss på Madrids eldste og meget tradisjonsrike restaurant Botin, der vi ble servert bl.a. deres spesialitet "suckling pig". Mere spesialitet enn delikatesse kanskje, men morsomt likevel. De fleste tuslet med på barrunde etterpå også, og karen fra det nasjonale industriinstituttet ble senest observert rundt fem-tiden!

Onsdag reiste vi videre (atter en gang med Iberia!) til Madrid, der bedriftsbesøktettheten økte kraftig.

De fleste besøkene ble avholdt i ambassadens lokaler, og det var jo hyggelig gjort, selv om gjestfriheten overfor stud. NHH fra nordmennene i Madrid tydeligvis utvikler seg omvendt proporsjonalt med antall grupper de mottarte fra oss.

• ... t.t

Det ble også en frihelg på oss i Madrid med lite felles opplegg, så folk tuslet rundt i gågaten, så Guernica m.m. på Prado, noen kom seg avgårde på bussightseeing, mens andre igjen tok en båttur i Parco de Retiro. Gustne nordmenn kunne la jakken ligge hjemme og kjenne at solen varmet i ansiktet mens gatemusikantene og flammeslukerne underholdt på alle •-' kårl.ter. • •• • • .

t

,

.. ' _

~

besøke var også representert, så stud.

NHH fikk en god innføring i konversasjonens glade kunst.

Deretter reiste vi på diskotek i byen, der det viste seg at studentene i byen via plakater hadde blitt gjort oppmerksomme på at de nå hadde muligheten til å se på studentene fra Norge svinge seg. Og slik fungerte det. 30 nordmenn svingte seg hele kvelden, med et og annet tilfeldig portugisisk innslag på gulvet, og når vi ruslet hjem, ja da gikk alle andre også!

Det som tydeligvis gjorde stØrst inntrykk på de shoppe-gale studenter var nok allikevel det å få handle på lagerutsalg på Textil Myhre, der NIKE treningsdrakter kostet ca. nok.

30,- pr. del og restene av utvalget om mulig var enda billigere. Hvis noen har vært på timessalg på Hennes & Mauritz er det ingenting mot å se denne gjengen i aksjon!

Pr. buss krysset vi hele Portugal fra Porto og ned til Algarve. Tomar, Lisboa og Setubal var mellornstopp, og Lisboa var vel det som gjorde mest inntrykk. Shopping og sightseeing ble det mindre av, men mottagelsen fra ambassaden var upåklagelig. Det ble mottagelse i ambassadørens embedsbolig med et uendelig antall kanapeer og (i hvert fall for noen) et nesten uendelig antall drinker som uavbrutt ble tilbudt. Videre forløp kvelden med en viss likhet til tidligere kvelder, og noen av de norske utsendte viste god kondisjon også denne kvelden ...

På SpØrsmål om hvordan moralen var med hensyn på smøring og

bestikkelser, var det overraskende liten oppslutning om dette. Det eksisterte til en viss grad, men det ~an skulle benytte seg av for å komme seg frem var kontakter over alt, og selvfølgelig gjeme på et høyt plan. At det her kunne være en viss kombinasjon, som f.eks med fmansministeren som fIkk en tilfeldig (?) tur til Norge av et nystartet fIrma er den andre siden av saken.

Badebuksene ble lagt øverst i koffertene (de etter hvert så fullpakkede etter en del shopping) da neste mål var Algarve og det store besøket var Selmer Sande's ferieprosjekt Dunas Douradas. Alle ikke-direkte avkommere av vikingene pakket badetøyet stille ned igjen, men et fåtall vætet faktisk kroppene sine. Det viste seg nemlig at

Algarve skulle bli den kaldeste delen av turen, med en virkelig sur portugisisk vinter. Millionvillaene med tilhørende badebasseng fristet ikke på samme måte som de nok ville ha gjort med en litt annen temperatur.

Derimot var lunchen en kulinarisk opplevelse, og bedriftslederne som var med var meget fargerike, så diskusjonen gikk høyt.

Med ekstra kofferter og bager i forhold til avreise, ikke spesielt brunere, ganske så slitne, men fornøyde og stinne av inntrykk reiste vi oppover igjen til Lisboa.

S.tøynivået i bussen var lavt, og vår SIste kveld i Madrid på stop-over på vei hjem ble en rolig opplevelse for alle som en. Vi har fått litt peiling på hva det vil si å starte opp en bedrift på den Iberiske halvøy, vi har hatt en kjempemorsom tur, og for øyeblikket gleder vi oss bare til mimrekvelden med bilder og mobbing for alle herlige episoder underveis.

Ekskursjonskommiteen v/Anne Kirsti

KRAMBODEN , STUDENTFORENINGENS ELDSTE OG MEST TRADISJONSRIKE REKREASJONSSTED, HAR PASSERT EN MILEPÆL I TID. FOR HALVANNET ÅR SIDEN BLE SKOLEN 50 ÅR, DENNE V ÅREN ER DET KRAMBODENS TUR TIL Å JUBILERE. DETTE BLE MARKERT SIST HELG.

studenter som aldri har vært på eller kommer til å reise til Kramboden noengang. De vet ikke hva de går glipp av. Få ut finger'n folkens, Hytta venter. Det var nok reklame.

Det er ikke ofte at Klubben er stengt en lørdag midt i semesteret. Da bør man ha en god grunn. Et femtiårsjubileum for hytta med stor H er en slik en.

Hytteutvalget Hyttetu og Klubbutvalget Malurt la opp til en større markering av jubileet.

Gaukerenn, hinderlangrenn, hopprenn osv ., var innlagt som naturlige innslag. Bontveit har vært et vintersportens eldorado i et halvt århundre. Bare tenk på de litervis med

På 40- og 50-tallet var Kramboden like godt besøkt som nå. Forskjellen er at det da var 2-300 studenter på skolen, mens vi i år passerer 2000!

Det betyr at det er mange av dagens

svette som gjennom tidene har blitt liggende igjen i dypsnøen i brattlia opp til Hytta. Men værgudene hadde tydeligvis bestemt seg for våren allerede var begynt, så de mest vintersportslige delene av programmet måtte gå ut. I stedet ble det avviklet et flaskebakke-renn av dimensjoner. Tobben skjøt starten avgårde, så fragmenter av startseilet sprutet og få, foruten det bestikkelige dommerpar, hadde vel oversikten over det antall øl-, vin- og akevittflasker som etterhvert fikk utrolig fart nedover lia. Etter de tradisjonelle timene på lørdag ettermiddag med sport og spill, ble Kramboden erklært for 50 år under en

~~~~h~~.-~-~~~__ ~~ ~_-:"'":.~-~ _ _ OC

høytidelig seremoni ved flaggstangen. Det manglet hverken på trompetfanfaren eller den krambodske ild, bontveits svar på den olympiske.

En historisk dag som denne kunne naturligvis ikke mangle den seanse som det kanskje knytter seg flest minner til for mange, nemlig badstubadet.

De 'iv rigste badstugjengerne ville ta badstu før jubileumsbanketten. Det ryktes om at badstuen etterhvert faktisk ble så varm at den syngende gjengen dristet seg til å ta av seg ullgenseren. Det må i denne forbindelse legges til at det i høyeste grad ble varmt nok utover

Jubileumsbanketten gikk sin gang med taler og skåler for det meste her i livet. Så var det tid for utdelingen av den store jubileumsmedaljen til alle de jubilerende. Den skal prege studentergallaer i arevis framover.

Etterpå fløt det hele over i en mer uformell sammenkomst til musikk fra det for anledningen medbrakte boseanlegget. "Ukeschlaegeren" ble en gjenganger, til tider i meste laget etter manges mening. Men den trofaste fansen av Uke-hiten og Gjellens studentervise, som viste seg naturligvis åvære i flertall, sørget for at en forsiktig Neil Young gang på gang ble avbrutt av : "Du trenger en trøkk i trynet...

natten og morgenkvisten og få var ikke dem som etterhvert samlet seg i

. -..--;:-

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~lli~~~~~~~~~varmerommcti~~a

Uansett; Krambodsjubileet må karakteriseres som en ubetinget suksess. Annet var vel ikke å vente med det virkelig koselige miljøet hytta skaper. Vi takker Kramboden for nok en utrolig helg og ønsker lykke til i de kommende 50 år.

KKU-Malurt v!Espen

-

-......- -..-..----- -..---..----..-..--- ---..-..-

... .._;..-......

- .. -. ---- .. -.-.. --.. --.. -. -. .. -. -.o. -.

-.---.-.-.-.-.-..-.-.o---.. -.-.-:::::::::::-.-.-.

--..--j--..- - ..- ..-..

..-.......- ..-

..

L0GN-A SPARET PA FREDAGSKAFE Om det ikkje e' hu- ja (lå må det vera deg då??

Rogalandsforeningen hadde innvadert Klubben i anledning Løgnasparets show på fredag. Aldri har så mange ledd av så lite. Stemningen var mildt sagt høy, og høyere skulle den bli. Vi fikk oppleve et sprudlende og småfrekt par som med en ørkenhumor uten like greide å rive med seg de fleste (kanskje unntatt de som er svake for Frem fra glemselen ??????) Vi fikk også stifte bekjentskap med et par andre "typer", f.eks den fødte koneplageren so~ angrend~ sang til sin Bertine og lovte aldri å låse henne inne mer, i hv~!rtfall ikke på lørdagen ...... Publikum gikk heller ikke fri, og latteren bølget gjennom salen mer enn en gang. Dessverre ble de bare litt over en time, men "sjåføren som sitter foran i bilen og styrer", ventet på å kjøre dem til "flyet som går opp i Bergen og ned i Stavanger". Det vi ikke rakk å spØrre om, var hvor de fikk tak i konfeksjonen sin. (Visste ikke at så brede slips var å oppdrive lenger) Derimot fIkk vi vite at de lager alle tekster selv, og de som vil høre mer kan komme på revyen de har hver vår i Stavanger.

mb&k

ON; eMuelll~OEN

· No.... Hand.I • ....,.......

Vi er profesjonelle komikere, vi!!!!!!

ttellevele.

30 -

sooo ..,,,••

NORWAY

Direksjonsmusikken avholder sin årlige Nyårskonsert i NHH 's Aula

FREDAG 19. februar kl 1400.

Alt for hornmusikken! !

Hard oppvekst.. ..

Kantineutvalget prØver samtidig å få litt kos og stemning i kantinen på skolen med lys, servietter på bordene. Kanskje det også blir noen overraskelser fra kantineutvalget.

Møt opp, avslutt en hard ukes lesing med en middag i kantinen.

GÅ IKKE GLIPP AV DETTE; DET ER DENNE UKENS HØYDEPUNKT!

.

Dei siste tiåra har det vore ei enorm ' fokusering på kvinnerolla, på kvinnas posisjon i det norske samfunnet.

Kvinnekamp.

Kvinnesak.

Kvinnefrigjering.

Kvinner som yrkesaktive.

Kvinnerørsla.

Kvinneråd.

Kvinnerett.

Kort sagt Kvinnesakskvinner.

Men mannen? Kvar blei mannen av ? Kva for rolle skulle han ha i alt dette? Har det skjedd noko med mannsrolla, mannens situasjon og levekår ?

Lite. Framleis er han det sterke kjønn.

Forlanger reine strømper. Har kameratar - ikkje vener, "gutter gråter ikke". Ingen er som den statistiske gjem'J.omsnittsnordmannen, men mennene har m;mge felles trekk. Dei opptrer ofte slik dei trur andre menn forventar dei skal gjere. Stort sett har de " . otSke mannen meint at likestilling 'ei- bra, det er noko kvinnfolka får drive med berre han får halde på med sitt it6 og fred.

Men likestillingsprosessen vil gå vidare. Menn bør også ta likestilling på alvor. Dette er ein av grunnane til at Forbrukarog adm i ni s tr as j onsdepartem en te t nedsette Mannsrolleutvalget i august 1986. Medlemmane er stort sett menn, og representerer mange ulike grupper.

Vi snakka med ein av medlemmene, Jens Stoltenberg. Han meiner at også menn har interesse av vidare likestilling. Særleg dersom det blir likestillirtgsarbeid litt meir på mannen sirte premissar, ikkje berre som ei solidaritetserklærirtg overfor kvinna.

Eit av dei områda utvalet har arbeidd med er Menn & Omsorg. I dag er det gjennom yrkesrolla mannen får realisert seg sjølv, får målt sine verdiar, vist at han duger.

Forsørgarplikta er godt innarbeidd.

Norske menn meiner at kvinna må vere den som held seg heime og passar ungane. Men det er både i barnet, kvinnas og ikkje minst mannan si irtteresse at også far er heime. I denne fasen av livet blir det danna ansvarsmønster, og ein bør alt då innarbeide likestilling .

Omsorgsarbeidet kan vere tungt, men også menn vil ha interesse og glede av å vere meir saman med barna sine. Kvinnas deltaking i arbeids- og samfunnslivet er avhengig av menns innsats på heimefronten. Slik det er no gjer kvinna i gjennomsnitt nesten dubbelt så mykje av arbeidet heime der begge er utearbeidande. Men DU høyrer vel til den betre halvdelen ?

Du" som alle andre.

Dei fleste skilsmisser er det kvinner so~tØr irtitiati:v til. Ei viktig årsak er .

~t dei ikkje finn seg i ~~nn ~om ikkje tar likestilling på aivor. Menn klarer ' seg bra økonomisk etter ei skilsmisse, men dei får større problem enn kvirtna . når det gjeld egenomsorg.

Berre svært få menn får foreldreansvaret åleine for barna sine separasjon eller skilsmisse. Mange fedre klager' også over at mora saboterer samv ærsretten.

Ei "bivirkning" av likestillingsprosessen er at når no ' kvinna for første gong i historia sjØlv ' kan bestemme om ho vil ~ seg l!l'beid og kor mange bam ho vil ha, så sluttar ho å få barn. Det er offisiell politikk å , prøve å få opp talet på barnefødslar her i landet. Skal det~e gjennomførast er menns haldning og menns ansvar eit " stikkord.

Mim kva kan eit offentleg utval gjere ' "med . ' slike private ting? Skal ManiJ.s~olleutvalet vedta ei norm for korleis den norske mann skal vere ?

NEI !! Men dei fokuserer på ein del ~ fellestrekk og ein del trendar som er i i strid med dei erklærte målsetting ane "J for den politikken vi forsøker å føre : her i landet. Berre i form av sin eksistens er Mannsrolleutvaletmed på å gjere verda betre. Dette såg vi i , kvinnekampen. Offentleg omtale og offentleg d~bat;~'ndt kvinna si stilling og kvinna si rolle gjorde at kvinna endra si adf~rd og endra sine haldningar. Bevisstgjering! Utvalet vil legge vekt på mannsrolla sine gode , sider: Leiareigenskapar, evna til å ta avgjerdsler, å vere konsekvent og konsistent i sine handlirtgar og gjeremål, kameratskap.

t

,) usikkerhet, skaper barrierer i mange situasjonar det ikkje bprde vore det. Det oppstår også eit spørsmål om kva det er ved kultur, oppdragelse og verdia'r som gir slike resultat. Og på tOppen av det heile er det nesten berre kvinn~ ~01p- er opptekne av det,te Som er eit av våre største samfunnsproblem .• '" Mannsrolleutvalget vil få menn til å vurdere og tenke iltt meir 'over desse problema. Menn bør forsøke å gi sitt bidrag til førebyggande arbeid og til å hjelpe offer og gjerningsmenn.

Også innen næringslivet er det veksande forståing for likestilling. Dei veit at dei meirmå legge opp det å gjere karriere i næringslivet etter farniliar der " begge har jobb og vil ta rimeleg omsyn til familien og ung ane sirte samstundes.

Dersom dei ikkje stiller opp i forhold til Deira andre oppgåve er å skaffe det, får dei ikkje dei beste folka. Og dokumentasjon og statistikk, blant nærirtgslivet manglar flinke folk. Dei anna for å legge grunnlaget for den kan ikkje i utgangspunktet legge opp til debatten vi er ute etter; eit system som ekskluderer mange.

Derfor har nærirtgslivet begynt å tenke Det tredje er å sjå på konkrete : meir systematiskpålikestilling enn før. reformtiltak. Blant anna vil' "betre . Det er produktivitet og det er ting å permisjonsordning ar, betre , hente i det I kroner. handheving av lovverket ved . samværsrett og ei betring av Mykje av dette er gammalt nytt. Det er barnefamiliens økonomi medverke til saker også kvinnerørsla har gått inn for. at det blir lettare for far å vere saman Men Mannsrolleutvalet prøver å halde med barna sine dersom han ønsker det. ein viss avstand til kvinnegruppene.

Ei annasidevedmannsrollaer at menn er overrepresenterte i dei fleste risikogrupper. Det er samanheng mellom livsførsel og sjukdornsutbrot.

Samstundes blir mot og vågestykker, fart og spenning dyrka. Også blant kriminelle er menn i overvekt. I overkant av 96% av dei som sit i norske fengsel er menn. Tilnærma 100% av alle sedligheitsforbrytelsar blir begått av menn. Sjølvsagt er det eit mindretal av mennene som er , valdtektsforbrytarar. Men at dei eksisterer er eit problem ogsl for? ,;:;:"

'!

mannen ,i~den.Æorstand-at, det skapef

Mykje kontakt vil redusere tyngda, truverdigheita og sjansen til å lykkast.

Poenget ved at sakene blir tekne opp av dette utvalet, er at det er menn som går inn for dei. Mennene har interesse av at arbeidet foregår meir på deira premissar og meir med deira deltaking enn før. Utvalet får mannsvirtklirtg og mannsargumentasjon for det som før vart sett på som tradisjonelle kvinnekrav.

anr

, ,J'

SPAREBANKENS HUS

25% STUDENTRABATT DAME OG HERREFRISØR

øvJORDSVEI 2

5035 BERGEN-SANDVIKEN TLF.: 25 81 l 7

CHINA IN YOUR HART Utdrag av bind VIII, kap. 316, avsnitt 3, pkt. c.

"TYSS PENG PUNG TOM"

..

•

BRIGDE RESULTATER

16.02.88

Fin tung Gro min peng pung tom Fin pung Gro din heng tung dum Din Tyss min ~ Gro sang nikk nakk ' Klin kyss min ,Gro lang slikk slakk Da Stupia er utsolgt, se presentasjon av verket i 3-timerssendinger de 5 kommende lørdagskvelder i NRK.

DIKT

le Fumier

1.

IUYISIQ~

~.IHYISIQ~

l. Asle-Siri

201p l.

2. Odd R.-Jarle 190p 2.

3 . Geir-Per 186p 3.

4 . Sturle-Thomas 164p 4.

5. Jørn-John 162p 5.

6. Rolf-Kim 159p 6.

7 øystein-Kjell o. ' 157p . '7.

8. Petter-Sven 155p 8.

9 . Preben-Thor 151p 10. Morten-Ulf 149p 11. Solveig-Stein 143p 12. Robert-Einar 141p 13. Elisabeth-Berit 113p 13 . Trygve-Marianne 113p

Terje-PAl 73p Aksel-Gottfred 69p Torkel-Anne M. 68p Bjørn-Endre 66p Jostein-Bjørn M. 64p Ole-Marie 60p Synnøve-Aud 55p Rolf A.-Erik 49p

Generell Brjdgeinfo.

Neste spillekveld, tirsdag 23. februar kl. 19.00 - på Hatleberg.

Tenk på Krambod-dato til neste tirsdag. Den nedsatte prosjektgruppe

ELSE

angående bridgeturnering må snarest komme sammen. De det gjelder får en lapp i posthylla.

Else het du, enkelt og kort.

Laget i latex av fineste sort Nydelige øyne, så dype og blå, møtte mine fra en bortgjemt krå.

Jeg betalte og gikk, tok deg med hjem, blåste deg opp og gav deg en klem!

Vi koste 9SS sammen, du var med på alt!

Du var jo tross alt kjøpt og betalt ...

Vi elsket på ba~et,' i stu~n, på do!

Du va leke sjenert, det gjorde ikke~o'!

Men ved barbering, da sa du stOpp. Alt liksom skar seg, og du sa "PLOPP" Jeg lappet deg sammen, med tape og lim, du ble etterhvert nesten like fin.

Men, Kjære Else, et skår i gleden det er, må du absolutt ligge så nær?

Du ~emmer så fælt, og jeg sitter fast!

Er ikke ARALDIIT limet for plast ... ?

Hans & Terje

KU EN RØD KU I DEN GRØNNE ENGEN .

MEN JEG LIGGER HffiMME I SENGEN HVA GJØR JEG DER? JA, HVA SKAL JEG SI ?

MEN DER HAR JEG IKKE TENKT Å BLI FOR ETT STED UNDER DEN STORE SOL HAR JEG TENKT Å SETTE MEG NED I EN STOL OG I STOLEN MIN SKAL JEG SITTE OG SE • EN KU IENENG OG EN FUGL I ET TRE

MENY I KANTINA

18.-24./2.

Torsdag: Benløse fugler Stekt småørret m/rømme

kr. 32,kr. 40,-

Fredag: Biffm/løk

kr. 40,-

Mandag: Røkt kjøttpølse Torsk m/sandefjordsmør

kr.30,kr. 35,50

Tirsdag: Svinestek m/surkål Seibiff m/løk

kr. 39,kr. 30,50

Onsdag: Spaghetti milanaise kr. 32,Sprøbakt torsk m/remulade kr. 34,-

SPl.3

,PENT ..- .. "

-

l_HVORFOR AIESEC Mye rart er blitt sagt om AIESEC den siste tiden.

Artikler, radioinnslag og utallige diskusjoner har stilt spørsmålet om AlES EC-Norges forhold til AIESEC Sør-Afrika.

I denne artikkelen vil vi ta for oss AIESEC Sør-Afrika, og vise hvorfor AIESEC-Norge helhjertet støtter opp om deres virksomhet.

Utdrag av AIESECs internasjonale statutter: Nature: "AIESEC is an international, nonpolitical, non-profit, student- run, independent, educational association.

It is comprised of students and recent graduates of institutions of higher education who are interested in economics and management.

AIESEC does not discriminate on the basis, of race, colour, ,sex, creed, religion, national or ethnic origin. " Fakta om AIESEC i Sør-Afrika: AIESEC Sør-Afrika består idag av 28 lokalkomi teer. Ved å bruke betegnelsene "svart/farget", "hvit" og "blandet" på de ulike universitet og technikons kan lokalkomiteene deles inn på følgende måte: 12 er "svarte/farget", 9 er "blandet", og 7 er "hvite".

Totalt har AIESEC Sør-Afrika ca.

2000 medlemmer, hvorav ca. 40% er svane/fargede.

AIESEC er den eneste studentorganisasjonen i Sør-Afrika som har medlemmer fra hvite, svarte og fargede universiteter.

Hvilken funksjon har AIESEC i det sørafrikanske samfunnet?

Svarte og hvite studenter deltar på lik linje i alle ' deler av , AIESECs.. virksomhet; :Ytterst få andre organisasjoner ' gir " studenter muligheten til dette,og AIESEC gir svane og hvite en unik mulighet til å kommunisere og samarbeide.

SØR-AFRIKA!

AIESEC er en av de få reelle mulighetene hvite studenter har til åomgås, kommunisere og samarbeide med svane studenter. For de aller fleste hvite er dette første gang at man virkelig kommer i nær kontakt med svarte/fargede. For mange betyr dette en markert kontrast til de holdninger som apartheid-systemet legger til grunn. I AIESEC er hudfarge uvesentlig - for hvite studenter er AIESECs filosofi med på å forme senere livsholdninger: ''I've formulated my value system here (in AIESEC) and 1'11 take those values with me and I'lllive my life by them."

Verdien av AIESEC for svarte/ fargede studentmedlemmer: Svarte studenter er selvfølgelig også bevisste den muligheten AIESEC gir til samarbeid med hvite studenter. For svarte studenter ligger verdien i at hvite studenter får større forståelse for hva som skjer i det Sør-Afrikanske samfunnet: "There' s such a protected environment for the white students.

AIESEC opens their eyes. " For svarte studenter er Vacation • Employment Scherne (VES) det som fanger størst interesse. VES blir betraktet som svært verdifullt både av AIESEC, bedriftene som deltar og de studentene som gjennom VES får jobberfaring. Studenter får her svært verdifull jobberfaring, og svarte studenter kan dermed i mye større grad stille likt med hvite når man skal søke arbeid etter endt utdanning.

-' ' '_ '

Sør-Afrika-rapporien: I desember 1986 ble det foretatt en oinfåttende-und~~Økelse av AIESEC Sør--Afrika,,·;nei ' t~t mandat gitt av AIESEC o' International.

Und1:rsøkelsen .ble foretatt av David Eagle, ;~ Director AlES EC ~fern!!tional~ 1?,8.6/87, og Douglas Rimrrier,'f>irectOr ved Centre of West African Studies, Universitetet i Birmingham. Douglas Rirnmer er anerkjent som en av Englands fremste Afrika'..ekSpertet. Undersøkelsen resulterte" i '~ri r·appo;·t~ der konklusjonene over AIESEC SØrAfrika var entydige:

AIESEC ,. SØrt::'" Afrikas' mest ",_ intereSsante pro~!Iffi i dag' b,lir kalt Vacation Employment ' Scheme (VES), VES er et nasjonalt trainee/ sommerjobb-program som skaffer "disadvantaged ' • students" ' 1.

De møter alle krav om jobberfaring. Fo'r mange sv'arte medlemsskap, 'eksplisitt og implisitt, studenter er det svært vanskelig å listet i AIESECs ' internasjonale skaffe seg jobberfaring før man er kompendium. ferdig med utdannelsen. De fleste svane universiteter ligger langt fra 2.

De er i, særdeleshet ikkeforretningsmiljØer, og behovet for diSkriminerende i sin virksOmhet. trainee/sommer-jobber er svært stort.

AIESEC gir studentene muligheten.

3. De har progranuner som er høyt verdsatt av mange deler av samfunnet.

En rekk~ seminar og debatter blir hvert år holdt av AIESEC i Sør4. De har en viktig rolle ikke bare i Afrika, der temaene varierer meget. dagens Sør-Afrika, men også med Hvert år velger dessuten AIESEC hensyn til det fremtidige postSør-Afrika et nasjonalt tema som blir apartheid-samfunn. tatt opp i en rekke av de seminar/ debatter som holdes det året. I 1987 5. AIESEC har en liberaliserende tok AIESEC Sør-Afrika opp temaet innflytelse på hvite medlemmer.

"Future Econornic Systems of the Post- Apartheid Era." 6. AIESEC tilbyr en stor mulighet for ikke-hvite å få arbeidserfaring og ledelseskunnskaper .

Verdien av AlES EC for hvite studentmedlemmer:

o

7.

De er den eneste studentorganisasjonen som opererer på alle universiteter.

8. De får sin fmansielle støtte primært fra liberale foretak, ofte ledet av uttalte motstandere av regjeringen.

9.

AIESEC Sør-Afrika støtter på ingen måte, direkte eller indirekte, regjeringen eller dens politikk.

10. De har uttalt offentlig at visse lovgivende handlinger og bestemmelser fra regjeringen er moralsk gale, og i direkte konflikt med AIESECs mål.

11. AIESEC Sør-Afrika møter press internt fra fraksjoner av konservative hvite og radikale svarte studel1tl!ruoPCI; ..som søker å polansere politIske meninger.

12. Er blitt utsatt tor trakassermg fra regjeringens sikkerhetsstyrker.

13. Har gode muligheter til å gå inn i "social development"- prosjekter med sympati og støtte fra mange grupper i det sørafrikanske samfunn.

AIESEC-Norges forhold til AIESEC Sør-Afrika: AIESEC-Norge ~tøtter AIESEC SørAfrika og den virksomhet AIESEC utfører i det sørafrikanske samfunn.

AlESECs internasjonale statutter viser helt klart hvilke verdier AIESEC arbeider for, og AIESEC Sør-Afrika har offentlig uttalt at apartheid er i direkte konflikt med AIESECs prinsipper.

Så lenge vi tror på at frivillige og uavhengige organisasjoner kan spille en rolle i dagens samfunn,tror vi at AIESEC i Sør- Afrika vil spille en viktig rolle i avskaffelsen ay apartheid i det Sør-Afrikanske samfunn.

Professor ved et "blandet" universitet: . "WhenI watchAIESEC at workIfeel a glimmer of hope for our country."

HVA SKJER ElTER FORENINGS MØTETS SØR-AFRIKA VEDTAK? ~

Nasjonalt:

* AIESEC-NHH vil ta opp saken på nasjonalt plan og legge frem NHHS sitt syn. * AIESEC-NHH vil be AIESECNorge om å ta saken opp med Utenriksdepartementet for å få en offisiell uttalelse om UD's syn. * AIESEC-NHH vil be AIESECNorge om å ta opp saken internasjonalt.

medlemsland om AIESEC-Sør -Afrika. * Be om at AIESEC International undersøker muligheten for å få en uttalelse fra UDF om AIESEC-SørAfrika. * Få en oppdatering på Sør-Afrikarapporten.

Hva som vil skje videre er vesentlig av hengig av hva som kommer frem på kongressen i Boston. AIESEC-NHH vil holde NHHS løpende orientert om hva som videre skjer i denne saken.

Internasjonalt:

* På International Congress i Boston,USA, 19-27.februar vil saken bli tatt opp i sin fulle bredde. Man vil: * Informere om bakgrunnen for det som er skjedd. Dvs. å gi informasjon om klimaet i Norge, Norges synspunkt på boikott, den rollen Fellesrådet for sørlige Afrika spiller i Norge og andre forhold som er relevante å nevne som bakgrurm. * Redegjøre for situasjonen i de enkelte studentforeninger, spesielt BS, ST0H og NHHS, og legge fram studentforeningenes syn. * Legge fram de handlingsalternativer AIESEC-Norge har, og få AIESEC Internationals reaksjoner og medlemslandenes reakskjoner på hva hvert enkelt handlingsalternativ ville medføre for AlES EC-Norges forhold til AIESEC International.

Vi vil be om å få disse reaksjonene skriftlig. * Få uttalelser fra de afrikanske

o

VAR NYE ORG.SEKRET ÆR ~ndelig

har vi fått en egen organisasjonssekretær her på skolen. Han heter Sigbjørn Slåtten og Jeg pratet litt med han tidlig en tirsdags morgen. ' -Hva gjor.~e at du søkte denne jobben?

Det kommer av at jeg studerer, jeg går på hovedfag I administrasjon på Universitetet. Egentlig tenkte ~eg å være ferdig med hovedoppgava nå til våren, men nå blir det til jul Isteden. Det er jo artig å Jobbe med dette her - i og med at det er det jeg studerer. ' -Hvor my~ jobber du her?Det er deltidsstilling jeg har, og 'jeg jo'bber hv~r dag 'fra 8 til 14.3'0. Det passer bra for meg som skal skrive litt ved siden av. '," kb - Arbeidsoppgavene dine ....?

Nå holder jeg på å bli kjent i miljøet , men etter hvert (når div. utstyr kommer på kontoret) skal jeg lage rutiner for forskjellige oppgaver, og et arkiv. Ellers hjelper jeg styret med saksforberedelser etc.

- Hvem er det du skal betjene, er det bare styret eller.... ?

Jeg har forstått det som at det er styret jeg skal hjelpe først og fremst, men det blir nok også noen andre mer praktiske oppgaver, som f.eks romdisponering, holde orden på nøkler til forskjeliige skap, oppdatering av arkiv osv. På den måten blir det en slags kontinuitet slik atdet ikke vil tade nye styrene et halvår å sette seg inn i systemet. Men iogmed at det bare er halv stilling vil folk sikkert komme og gå i derme stillingen også.

-Leser du Bulle?

Selvsagt!

Og med de orda sluttet vår lille Sigbjørn på trappa " o

o

•

ASFALTLEGGING SOM

BI - Inntekt Finansierer stu iene med asfalt-legging

mdclh ''' yld - \i driver ikke hare ml"d asfaltarbeide selv om d':t ng npPlllcrking er det priIll~l' n~ . Vi ,,'ttcr upp autulern , re"-" \cr", \intklt rapper, rampcr fm I'un " , jon "hclllillede .i~1 \ i l"r ,narL to tall everandører il\ parkerint? spla''''LT , ..,iLT Jarle

, ler .

Noen l.kullister i 1986 opplevde til sin forbauselse at det kristne miljøet på skolen var svært tynt og ensidig.

Hvordan skole var dette egentlig?!!!

Her var da et vidt spekter av alle mulige andre aktiviteter. De var dypt skuffet, for det som de anså for svært viktig; en aktiv og livat gjeng kristne ungdommer med en felles plattform i sang/musikk og kristendo m , eksisterte dessverre ikke.

Utover våren -87 var det en gjeng som brettet opp skjorteermene og rensket strupen med tanke på frisk oppstart fra høsten av. Navnet var det ikke vanskelig å finne, Kun ett navn var godtnok,nemlig GOODWI L L .

Vårt nye hjertebarn, Goodwill, ble høstens lyspunkt. Ingen over, ingen ved siden, Men vi må vel i all vår beskjedenhet innrømme at starten forekom seg noget trang. De store musikalske ressursene kom ikke til syne før vår nåværende dirigent, Ola, viste at han hadde et utmerket ledertalent og gode, inspirerende "vifte" - egenskaper.

Siden har det gått slag i slag, og i dag ervi en munter gjeng på 15-20 stykker som ønsker å profilere kristen musikk som en alternativ studentaktivitet. Vi Øver hver torsdag kl. 17,00-19.00 på Svæveru-rommet. Hvis dette er noe som overhode kan falle deg inn, så kom da vel!!

Vennlig hilsen GOODWILL

Ovendstående faksimile er klippet fra en artikkel som sto i en Oslo-avis like før jul. Førsteintrykket er sjokkerende, det ser da virkelig ut som at BI -pappagutter m å jobbe for pengene? Neste reaksjon er medlidenhet, stakkars pappagutter, er det sA hardt å måtte betale titusener i studieavgift, at de må jobbe og slite og få vabler i hendene som kommunearbeidere og andre slitere? Men så leser vi artikkelen, og får bekreftet: " ••. Og så bor vi begge hjemme. Er heldige som har forståelsesfulle foreldre. De backer oss opp •.• " Tenkte vi det ikke! De bare LEKER eget fIrma, på pappas bekostning, Men ideen er god den, tenk om noen NHH-studenter ville starte i asfaltbransjen! Da kunne de lage en parkeringsplass til studentene, nede ved Merino! En totalleverandør kan vel også levere arealet",?

Dette med asfalt er da ikke så vanskelig, her kommer Bulles "Gjør-det-selv" -kurs for asfaltlegging, Mottoet er "Hva kan BI-studenter som ikke vi kan?", Hvis noen fIkser dette her, så kan det kanskje bli fart i byggesaken også?

Rocol Quickfill er en sort reparasjonsmasse som ikke krever forbehandling, spesielt utviklet til bruk på ethvert underlag - gj ør reparasjoner hurtige og enkle. Rocol Quickfill tåler trafikk: straks etter l eggi ng, selv i dårli ge va rforhold.

• Ingen forbehandling: i ngen gr unning elle r binding .

• Ingen blanding: brukes rett fr a beholderen .

• Ingen herding.tid : tåler normal trafik k øyeblikkelig .

• Intet .pe.ialut.tyr som det leveres .

(varmekilde o.v .): brukes

• Meget holdbar : motstår trafikkoljer og andre vanlige veiforurensninger.

Påføringsmetode

Brukes kald rett fra beholderen fordeles jevnt, men litt over kantene klappes så ned jevnt med kantene rundt.

Rocol Quickfill tåler nå trafikken

BRUKSOMRADE Bruk Rocol Quickfill til å reparere hull, sprekker, sprekker rundt gatestolper e.l., mannhull osv.

Rocol Quickfill kan også brukes til å legge nye veibelegg over store områder, spesielt hvor trafikken ikke kan stenges av.

• • ____nClels GRUPPEN STRATEGI - UTVIKLING " OPPKJ0PsKATHET - ELLER - BEVISST FORRETNINGSSTRATEGl " Rieber & SØn konsernet kalles populært for" konglomeratet på Nøstet ", Dette konglomeratet har de siste årene utviklet seg til å bli ett av Norges stØrste industri- og handelsselskap, som etter fusjonen med Jacob Neumann NS og Nodestlndustrier NS sysselsetter mer enn 2900 ansatte og har en omsetning på over 2,7 milliarder kroner.

Har denne veksten en naturlig forankring i konsernets forretningsstrategi eller er det kun en uhemmet oppkjøpskåthet som har utspilt seg i "fmansboomens" kjølvann ?

For å få svar på disse spørsmålene har Handelsgruppen invitert dir. Olav Daviknes som sitter m ed ansvaret for konsernets strateg i- og forretningsutvikling. I tillegg til de nevnte områder vil han spesielt komme inn påhvordan Rieber & Søn har definert sine markeder , og hvordan de utvikler sine forretningsideer i forhold til disse, Dersom det ovenfornevnte tema skulle være av interesse for deg, er du velkommen.

TIRSDAG 23/2

KL 19.15

( Enkel bevertning )

AUD 12

JOJBlJBMJBSSJE STED: DATO: TID:

,' . t:JIæ'ci.n6..JM~

Kantinen / Aula Mandag 22. februar kl 12.00 16.00

,

Du kan ta en uformell prat med bedriftens representanter, og er du interessert i intervju, blir det arrangert samme kveld og tirsdag formiddag.

1II" ": J ~.c rt:'. : ,~ .. ~ ·.

,.'''-c ':;: : .. ;

':;(; :: . 1; : ..... Of ~ ' ~

"... ~

~~6: ~ !~. ~ ~oa ~~~. ! :~ ~~~ ~~~ : ~: ~ ~oa~; ~ ~ U .. . ,Of\

;:~. ~~,,~~;: :: ,~ : ~ :- ~~:~ . :_

i . ... :.ocr- i l ,

• 't-tl ~

. t.

U Vl t ) CIoAI ·

c:;-:;

llOUGERE. EKKO.

CVtvataet

NORGES HANDeLSHØYSKOLE ~ STUDENTFORENINGEN

nCi ~ ' . '

1-'. : _ . ·

!!~9~ .~~ ;~:~~: .: ; ' ~t

I.)' ~: . n ' ~ ,., t. . :-,., (. ~. ':)r... : . -.: .. , .... !' Q . ~ • : .-6' : ' . IU' A "9 ~t"l'- :.!.; .e,.: ' ''T':' ~f)OOeoJ .

'"

i;, .

t

".;!:'!,h, ,): ,1;11('/.)' ,!elt'!": i k rry ,

• I )eS.'gl i

1 . ! ll'i;Nin~

j'(

i.>. iI1P',;/.:.\W : Fllj.!."IIt·C I"!!/,l. . !Jr: ~ U"t'1 .' li" lf ('; ' i ..'!I"I/ ·.'!/(';l. " ,I 111 !Jr, I.'i ,;/.1(,,/( 1.!(,I;Ild,'s.·; o g den .lty:t:'nd!

SU l' .'

11111;":1; '/' I I,~:l(/!)r':k(l ~l '

fJ'·" "i l( i'.~J i m.\jii,l:U(; n 1/ ~" ;f( l l'

; 'esh / rlkJ.' Jl'Ii6 ,le l./li,it'I"; 'CO'1!$ji'"',.il,J...'.9';fJSC',ht kl.' / " .,

REVISJ ONSMEDARBEIDERE r;:- ..:. ~ "

PA

zr. e ~ e :

v ..

I e-~ t' :

ll'Ie ~

l

.r

~er , O~ (,.pp~ :- a :: ' !':'1'! ~: .;-:!t e r l't..e ~ ! :,. : C; =>c; ·.. .. n ve :-. . .... v t..r f;

c

":·. e ~

l ) l!: -..

. r.•

e t: ~

e ·.

~ ;T ' ~:

f : ~: .

/

ny e

:- e ·,-; ' c.r e , o ; f: a : I!' ... ; t: :, or. , );~ rn.me ; ~.:;:.r: . it:. :. lM' ~ '~ r .&. :- :..e . ~ e 9 .. :-· k • • :t .

. ~.::: ;, oltle :

~ =- :" ,

:e:r: f

!

t ~· C'"! :

to :

t:>e :

u:.m:o , '! :-:& a ~ t

;; • • : fc·!" " e __

"~ : .; " "'~~

\' e :t.:. ~ :,

l

~

..

~7

.. ;; :-,e :

:i:tf ',~ Ij~ll ' i"i I

• f .{ hn i..-( f.~/I ' I; . n i l '" ',;,('SS "t.';!Y ' ·:; " ",~' ilii, · ;; f !1" ( , l dd/-1!, ,;U' ./"l';I·I , • H lp"I.! ;/J,ti {l r ('I,'il",l.l.'t ·!{t'l"./: ,o' ·~! . "ill i .' ;!!" ;:;,·,:/.' ,\A.:,,'lh'!

.oc

oS v ; J_a r ':. :..:-:: } ·d,: : .. r t;,. .. . ~ " ,, ·_ e ")~; ;~ f' ~ .

;~ e :

..;.:.· ;:.t; ::.~

:::t" ::. ~

r e '.: 5 :c:-. f ~

SIVILØKONOM

.

A ' :' E ]'!"·t> :' e': r' E ~ o ~=- r :::'t>f; ·. ! E7". ~ e !. :- t'" :-. :' ~. 'i

. ..

\' e ::

g :d'! ,. r.:;,m9 A ~

'I. ~ ; :'

~~

P:- ' .... ~. : r: r, i

0 :- ; :~ . t.:-:- : a ~ ~ r' ;:-: . :-:";":;";·l~-;~ &ll k ~: ~ r "k ... : . ; :-::,;:.t.~,n, ~ '. ;.n.'"': '; ' : b :- ;;. ' . . ... t.:;e :. :- . V:' . JN ..

~~ j

:e ''' ~ I ~~ ;, .. lt c· ~·_ .· t..: e

·\!"·,· bn d :- , ' ;';' ~: ;\

t'" "!!t. ~ :!" :,€

0-:;

:" . ' e ;"";,t"

iJ," ·,kl', I,ruJ· ;Ilo:, S(l1I!

• f(o"·dl).!,s riiil'{S( · ~JI (.jd((llJ..~,' li i,:,ii~f(l: "/l('I' l , . ,1'(/.')('':'1/

kOt'. ~ cr . :.

:..~t'!: t'"e :-'

. : e ~ :..:r. ;;.~ S (

~ . t.:

,

e :t l. :'"~n9

. @O g; e t \.-l ;. .-... .. :: E . .. e :-·.

r:>L:~ : ' ;.> ~;:, ~ , (' ~

v.

"'1

.. ~, 6r to

!' t.e.':.6 !J ... ·. ~:-: s f':"~ e ': e ; ; s~ r e!"':. e

e ~: e ~

t. !:

'\-" = ;.

•

. ... . bE. :o e :- e

• :)t!.\;gn uj{cgn! .· :.f.. { .~. !utJ n·k, ~.~.i!Jn F 16' ·' T1-:,11 ( )sei;(',~ (,,;.\ h~W~ ' : I !! n: • !)'!"':: IJ:' - /!rt :i ahrihi ~rl l , 'Ifl. :H.,,; :(/If{(.~;I J I . tI! ny!: hdO..' p ter,:.:.'k i.: f' !r .\I(!~fi''''d "!; l }i (;f~"''''' 'f('JI

t'~1'~' \ ' !) \ <t

n

in;:l:!~ll

\f

h l! ~ '.- l ·!(k

,\f;; ~ Jd t ';--

''':t:'.. d i1P !'Ud "' ,,-- ;:C j'IL 1"f . .h ent..L ltl ~ d ~:n.!d"""'I'-· Lkn t - l ·':lrh .. ·iJL ';j.! i(\i~( up;" id,., i ui, :: :,h wli:'il"nt"n~

- t( 1" lrd; l~ ;-'. ',J ~ \'1

;:; e :-; : ~ e r

e ~e -

P;-' e :

& = :" _ ~_ ~ '. : t: ~. ;:: :-.

~,!"~~ . C !: _:' :

(' r

b: ~ -'.

ai!:;lt :

.~' ( ' -.i t .C~

C ~

~, (-:~

C:

fo :

r ?t'-' I_ t: ~C",~· ;...c= . ; .

~p.. ; ~ . :~n;;.

Lli" !'L ...::-d; c :-:' i ~ J,;iii \' j.:. f(:;" P:-.l";C;"'!l':W - \ (':'(Lhl'!-;' 11;:.1 o ~ , idt;- ... Jn'it ,~ 1' :" :0- ~l \

i \' :" T" ~ e : :

-

'S orr.r.-·~:

\. 'l:bh~'r ,_~ ~ . j ~d t ' lpr :~ "' ;l!fl f l. ~ ::-. '. t' : '!' !!o!:: :~

t:

~ e . ! ~ :.-

a \ '.t..

f

o r.

I: ~ ). e .·t"

't.. ~ .

k ~r~ . ~"'~

.: r - : .( : '-'!

·. i :

y ~':. e :- ::~ ~e:- r:

.:!. r-..

l :· «~

~ C, ~ ::

e· ?;. ;~ . -; ;. !'\; e :-

:' .t. .; !o :~~

, l i)'] o".;i i; : ;)~ t'n

P'

... c k'-!, .· n:--c' -\

~ ..; e :-.!.·~ e :t

t] r

l :-. : II! :- '. : ...

Il I.~ , ; 'l

~ ;m

du

I.. n rlt J~ l t ·

l\ ,)~ )t· l .:l

~!! ;h n~ ~ 1': p rni.!l:~:~ (, ~ .. ; ~ I.;'p,: ~d ~

':'1';'1;'::;"' ,nn'.-r, ~·:~:J.:-r" h t;l 1.1. ;:;\ ~ " ~( ;'"j; ;.'<.!""o! '''''~!"~· , t"! r ,:I"r: ·r,;·' tn~ ~·n · J' " :;' i·" j: ~"·H ·1 c;- \ ,0".'

t\ jt"n n .. ~J i"

':;(1 Ull

t::

j . ...

ei

p ikrl' \ J

lo"

C:.( r.-'y(

~!i" ,.ilrp;-: \ t ' (; ~. ru"" ~i ' ~ .. (

~ i:it:ii!#.c.:" :n{'J!\ l rc :-[-:rcd i... 1. !Ill,t~ :r.:!l!. ; \:1 :g:- t_T !-!f;,ndlf,: Inn" ; :-in~ ; ·I

~ !r~unlo". :~ :" iq n \ .~

:.!i"!

n~' ( I !1' J P~!" h l' "' l~'re"'~ "',cm

\ I t m)~ ~ f,, ~ m i. l·~:'"J~1. .. c::J -'· k: ) ~ ; ~\nl\ (. . :.:

... '. •

4:

t' ~

l ~ ~: : : :-d~ ~. t

~,l:\.~:~! ~~ :~\~.; i!~~ :,~;:I~ :.ll;~~7:~~ il~!')~~ ,!;.~:...,; ;::~):.~~\ ~.1. Ip

::' 1> . C

3'

~ \ h, 'I1~ ~k j i ~l " ~

... ,',kn JJ

fnl' l ' \ - ~·djt.:N!

"'l'nde' \'ar

pt !'" <." I '1:2 ;~! ','<Jc.:;!:)f.,: ... n,\ rt'~:

MOSS

ROSENBERG

P ( l ... r~ u J..;,~

TRAINEE I NARVESEN-KONSERNET 1 Vil du starte ka r rieren med en effektiv et--ars treni ngsrunde gje,nnom vare divi sjoner og fagomrAder 1

Tek .'

,

"-----_ ....

15 t ,

,"; ,~ ;, 2 ',

_-- -- --_ .. _--_ .._ - ---------_.-

- --i(tl!l :--: J \'angl'l rnn n - Tlf (O·! ! ~()

~ (lI. i{ :

i

-- ----------,---_ . ~

Kontakt oss under jobbmessen 22,02. Der treffer du Lis e Gauseme l som er en av 81/88-trainee ' ene, og Kjel l -Ste i na r Aasheim som er personalsjef i Nar vesen- konse r net .

Skulle du i kk e rek ke a komme i nnom oss pa messen, ser vi gjerne at du sender en skr i ftl i g søknad d i re kte til oss, adresse: Narvesen A.S v/Kjell Ste i nar Aasheim, Postboks 6125 - Etterstad, 0602 Oslo 6.

conoco "

Sckes til

~år

adrrinis t r a sj o n s-og fina n sa;r deli ng .

Ar b eidsoppga v e ~ e

v il h o v e d sa k l i g bestå a v : Økon om i s k p la n legging og analyse a v u like pro s jekter og fo r r et~ i ngso~råde r .

-

a

r

Øl

NARVESEN

Narvesen-konsernet er en av Norges ledende service-bedrifter innen detalj- og engroshandel, servering og info rmasjonsformidling. Konsernet har en omsetning på over 2 milliarder kroner og har mer enn 4000 ansatte,

I nve ste r i ng s analyser .

Bud 5 j ette r ing sarbei d, he r und e r utarbeidel s e av drifts b udsje tt o g i nvester i ng s b uds j ett .

Kostnaj s kon t r c l l .

Rappcrte ~ in g t il l e d e lsen i N o r g~ og hoved~orl t cret i US~~_

.

I den an : edninq vil vi de~ta på jobbmessen d en 22 . febru a r .

Her }~an du fa ytterliger-e infc-::-ma s j :':n'! err, betingelse:-, rn uli c~e t er 0 0 hv6rdan de~ ar~Er seg å arbeide i et i~te;~asjonaf t, olj e miljø .

vi vil arranaere en e k s ~ ern presentasjon av Conoco Norway Inc. fer in~;r esse~te ~andag 22. 0 2. k l. 1930. vi vise~ f or ø vrig t i~ oppslag angåend~ ~resentas~cne~ .

.,

Prosjektgruppen i NU vil

'

..

" ;'

'

.

" ~-

~.,

~~

c/fæ'ci.nu..Mi.~~~

med dette få takke følgende personer for kjempefin innsats i forbindelse med

nDLK;ERE. EKKO.

CVtvalaet

He/lev€}ien 30 - 5035 Bergen-Sa,7dviken ~

~NIUI PÅ RETT SPOR?"

tirsdag 2. februar.

Kristin Minsås

DYNO INDUSTRIER AlS

Rune Hatletvedt Gunhild Braaten Ann-Cathrin Kongsfjell Elisabeth Nilssen Berit Lysne Monica Hvidsten Åslaug Tveiterås Nina Kleiv

Dyno Industrier AlS vil holde bedriftspresentasjon i Aud. B tirsdag 23.02 kl.

1900. I samband med presentasjonen vil stillinger i stab. kjemi og sprengstoff-gruppene bli tilbudt.

Bevertning i Klubben. Påmelding via NU's postkasse innen fredag 19.02 kl. 1200.

VI TRENGER 2 NYE MEDARBEIDERE VI KREVER: - INGEN FORKUNNSKAPER - INTERESSE FOR GRAFISK

Beate Ingebretsen

VI TILBYR. -LØNNET ARBEIDE -UTFORDRINGER -BRUS OG BOLLER

Erte, Frank og Ronny

SAIH arrangerer studiesirkler og skaffer studiemateriell om Mosambiqu e.

Infomøte m a ndag 23 . februar kl 1600 i M 10.

VI MINNER OM BEDRIFTSPRESENTASJON MED PRICE WATERHOUSE A.S ONSDAG 24.02. KL.19.00. o PAMELDING ~ VIA NU'S POSTKASSE INNEN MANDAG .......

22.02.

DET ."...

BLIR .fN;:I::ERVJUER o _ PAFØLGENDE/·DAO·:,.j.~ . ~

NU

.~

K" 1''''"

~

-MAC 2

-'!

KRISTIN :'

OWE-OG ENERGIDEPARTEMENTET

Olje- og energidepartementet (OED) er ansvarlig for å trekke opp linjene for n orsk petroleumspolitikk i tråd med de retningslinjene Stortinget har gitt. Det politiske a nsvar

p å h v iler

Olj e-

og

energiministeren .

Oljedirektoratet og Statoil er underlagt OED.

DEO

Departementet har ca. 150 medarbeidere og er preget av

\

ID-FiI'lans er en elektronisk nyhetstjeneste rettet mot finansmarkedene:: 1)enes fen har fått et solid fotfeste blant norske finansmarkedsaktører og

gjennO'm brudd som gjør at det for 1988 budsjetteres med overskudd. Bak IDFinans 'står solide mediebedrtfter som Fabritius Informasjon, Dagbladet og Bergen~

TIdende. Staben består av Il heltidsansatte og 3-5 deltidsarbeidere.

Da en av våre journalister slutter for å påbegynne en MBA-utdannelse i USA, søker vi

FINANS-JOURNALIST

et ungt og operativt miljø.

KONSULENT I OLJEKONTORET, OLJEAVDELINGEN Oljekontoret har ansvaret for utbygging og drift av oljefelt (herunder bl.a Statfjord,

e~

Vi ønsker en medarbeider som kan avsløre og kommentere de viktigste begivenhetene i finansmarkedene. Redaksjonen i ID-Finans er svært liten, og den enkelte journalist vil få anledning til å arbeide med ulike emner innen økonorniskjournalis~

sokkel.

ID-Finans' abonnenter er blant de mest profesjonelle aktørene i aksje- og

i

Kontoret er pr. i dag bemannet med 2 siviløkonomer, 2 sosialøkonomer og · l

pengemarkedene.

statsviter med økonomisk tilleggsutdannelse. Vi er ute etter en siviløkonom som

journalister, samtidig som det gir grunnlag for en bred kontaktflate i

liker store utfordringer. Jobben representerer en fin kombinasjon av generalist -

finansmarkedene.

og mer spesialiserte oppgaver. Faglig spenner den over et bredt spekter, herunder

Dette setter store krav til faglig dyktighet hos våre

,,

investertngsanalyser, samfunnsøkonomi, strategi og jus. Generell interesse for

.For ~ nye medarbeider vil det være en fordel med økonomisk utdaQ.ning

samfunnsspørsmål er en fordel.

høyskolenivå. Også journalister med spesiell interesse for finansjournalistik,k

~

bes søke.

Jobben medfører samarbeide/kontakt med beslutningstakere på høyt plan i

ID-Finans har en ung og engasjert stab som har funnet seg til rette i et uformelt

oljeselskapene og offentlig forvaltning. Jobben innebærer en del reising.

og hektisk miljø. Vi holder til i koselige lokaler i Dronningensgate 17 i Oslo sentrum.Vår nye journalist vil bli tilbudt gode betingelser.

En mer utførlig stillingsbeskrivelse finnes på NU sitt rekrutertngssenter.

Kontakt redaktør Amund Djuve, tlf 02-33 43 90 , hvis du ønsker nærmere opplysninger om stillingen.

INTERVJU: NHH, fredag 26: februar.

Skriftlig søknad sendes A/S ID-Finans, Postboks 140 Sentrum, 0102 Oslo l,

PÅMELDING til intervju: NU innen torsdag 25.02.88 kl 12.00.

innen 4. mars.

-i=inAn)

Finansinformasjon for økt lønnsomhet.

øyeblikkelig "gå inn i" sin det er store greier i rute meldes blir en hard natt.) dagkalender for å kIysse av/ det fra Fukengruppen. 2 1/2 blottstHle onsdag timer senere, ganske nøyaktig Hvorfor? kveld ... natt: .. "24/2.(PS:Du kl 2400, ønsker UKE-Rolf Fukenåpningen kl.2130 vil kan like .~eme kIysse av velkommen til må torsdag-formiddag også - det markere starten på ballett, og navneavsløringsseremoni. ________ ____ __________________________________________________________ ,

Attention! Attention!

Få fram dagboka

c

Alle . fukensjonærer ________ ________ ~

~

~~~~

~

Hvis du av forskjellige grunner som ikke egner seg på trykk, er bekymret for at du ikke skal finne veien fra Fuken til aulaen, så fortvil ikke! Dirmus vil vise vei i kjent stil. De har ogsålovetåviseveinedi~en

r-________________________________~----~~----~~------~~~----------------------------------~ - ~tterpå. '.

II . .' t'

.[GI [Dl

Dersom du ønsker å få tilfredsstilt din nys~errighet, kan du umulig tilbringe natten hjemme i senga. Det er nemlig i aulaen der og da at årets revynavn og revyplakat blir avslørt. Dette er en utrolig viktig markering . for UKENS indre liv.

lJ

[l) :[ ] [D] 0[0]

Men dette er ikke alt. Med hjelp av bunniene Lise og Hege, vil verdensrekordforsøket(VRF) bli tryllet fram for denne tallrike forsamlingen.

Arthur Andersen & Co. har egne avdelinger innen revi;jon, konsulentvirksom'het og skfltterådgivning. Vi er ca. 300 ansatte med kontor i Oslo. Stavanger. Bergen og Trondheim.

Vi har el nært samarbeid med Arlhur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som lolall teller over 39.000 personer. Våre ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, bygget opp gjennom,el s)'stematis.k. internasjonall videreutdanningsprogram og deltagelse på varierte oppdrag.

Og for alle nølere, bli ikke bekymret! Denne første store fellesfesten tar ingen pauser.

Det blir derfor en kontinuerlig prosess fra vorspiel Ul, fukenåpnlng Ul navneavsløring til Fuken til .,.

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGivNING

Du har alt å tape på å gå glipp av denne enorme kvelden ...

Revisjonsavdelingt'n beslår av 130 personer i hovedsak siviløkonomer og OH kandidater. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videre utdanningsprogram i. et internasjonalt miljø.

Vennlig hilsen forventningsfull ORVIL

c

en

Våre primære arbeidsområder er å utføre lovbestemt revisjon . I tillegg. har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon. fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord . konkurs. generasjonsskifte, børsregistrering o .\.

Dessuten omarbeider vi regnskap til amerikanske eller Internasjonale prinsipper. reorganiserer regnskaps- og styringssystemer. utarbeider hjelpemidler i den økonomiske styring og yder rådgi\'ningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap . revisjon , økonomi og finans .

Oppdragsmassen er svært variert og våre revisorer vil l løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer. små og store virksomheter. børsnoterte selskaper og internasjonale selskaper.

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Konsulentavdelingen består av 130 personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av infor· masjonsteknologi . Virksomheten er i sterk vekst og vi har bak oss en rekke vellykkede oppdrag for norske bedrifter og organisasjoner. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonalt miljø .

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring. strategisk informasjonsplanlegging. prosjektledelse. utforming og innføring av EDB-systeme r. vurdering av maskin- og pakkeløsninger.

Våre kunder er innen en rekke bransjer. som bank/finans, handeUdistribusjon . industri, olje/gass og offentlig forvaltning .

FOTOGRAFERING

SKATfERÅDGIVNING

AV FUKENSJONÆRER

Skatteavdelingen bistår med bedriftsorientert skatterådgivning på mange plan . Det omfatter skattemessig transaksjonsanalyse og kartlegging av tilgjengelig årsoppgjørsdisposisjoner. Skulle ulykken være ute - og uoverensstemmelser med ligningsmyndighetene oppstå - bistår vi med klage og i forhandlingsprosessen . .

I samarbeid med våre tilknyttede kontorer i utlandel bistår vi også med multinasjonale skattespørsmål , hvor man søker å harmonisere norsk og utenlandsk skatterett og anvendelse av skatteavtaler.

TIden er inne til å få et bilde av alle som er med på uken - 88.

Dette vil finne sted torsdag 25. februar kl 1615.

Vi ber.llk FukeMJonærer om å møte på skolen på dette tidspunkt utenfor inngangen fra Merino.

(Ved studentekspedisjonen)

Avdelingen beskjeftiger 10 jurister, men i prakt isk problemløsning samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger.

ARTHUR ANDERSEN ~O

Drammensvn. 134 Postboks 228 - Skøyen 0212 Oslo 2 Telefon: (02) 462800 Telex: 76197 Telefax: (02) 46 8714

Musegt . I 4005 Stavanger Telefon: (04) 534550 Telex: 30333 Telefax: (04) 536995

Bradbenken 1 Postboks 4092 5023 Dreggen, Bergen Telefon: (05) 323880 Telefax: (05) 32 3932

FOTO UKEN 88

Olav Tryggvasonsgt. 48 7011 Trondheim Telefon: (07) 51 1844 Telefax: (07) 523994

3.

- 20.

MARS 1988

BILLETTER TIL DINE VENNER UKEN 88 1111?11 Forhåndssalg billetter blir mandag 22.2 og tirsdag 23.2.

Begge dager kl 12.00-15.00 i kantina på skolen.TIl helgene . kan det bli vanskelig å få de billettene du ønsker, men på hverdagene bør det gå bra.

Derfor: dersom det bare er hverdags -billetter du skal kjøpe - still deg i kø TIRSDAG, så slipper du det største rushet på mandag .(IkkefUKENsjonærer får også kjøpe på intemsaIget) PRISER BLIR SOM FØLGER:

Prlce Waterhouse a.s.

Revy fredag/lørdag inkl. etterarrangement: bak:}l40,-/125,Ll f

1-

I L

(foran/

i· . .

J

l ~

Den rette person? : VI TRENGER Økonomer Registrerte revisorer Statsautoriserte revisorer som utfyller noen av de følgende kriteria : Allsidig arbeidskapasitet Analytisk legning og sans fortaU Initiativ og ordenssans Kjennskap til EDB

VI TILBYR Gode karrieremuligheter Gunstige lØnnsbetingelser Interessante og varierende arbeidsoppgaver Videreutdanning inten1't og eksternt Stimulerende og trivelig atmosfære Mulighet for utvekslings.opphold i utlandet Bedriftslege, kollektiv pensjonsordning, samt" ulykkes- og gruppelivsforsikring

,.

.;

il

L

,

VIER Representert i 100 land med mer enn 27 000 ansatte Et av landets ledende revisjonsselskaper med revisjon , skatterådgivning og konsulentvirksomhet som fagområder 128 fornøyde medarbeidere fordelt på nyoppussede kontorer i Oslo, Stavanger og Bergen En organisasjon som også arbeider i bredden

. ' Revy mandag-torsdag inkl. ; ',' etterarrangement de dager det ikke er studentnattkro: (foran/' bak:) 95,-/8,50 Kun revybillett: (foran/bak:), 75,-/65,- Etterarrangemenf fredag og lørdag (ikke inkl. revy): 75,-Etterarrangement ellers {ikke inkl revy / studentnattkro): 40,-.

Studentnattkro (8/3 og 17/3) : 120,-/110,Fullstendig oversikt over alle arrangementer er oppslått på merino, utenfor kantina, utenfor ukerommet, kunngjort i siste Bulle og siste UKEblad. og, dersom noen fUKENsjonærer skulle leve i villfarelse ... :som fUKENsjonær har du gratis adgang ill alle arrangement, og plass i revysalen så fremt det er plass ... så det er sagt også!

Dersom du vil være garantert sitteplass på revyen sammen med dine gjester en fredag eller lørdag, bør du nok kjøpe billett til deg selv også. o

Ønsker du flere opplysninger vennligst ring Sven Flattum eller , 'Cecilie Skarphagen på telefon (02) 63 10 10.

Søknad bes sendt til vår adresse: Postboks 6292 - Etterstad, 0603 Oslo 3.

Forøvrig viser vi til vår bed.riftspresentasjon 24. februar kl. 19.00 - MØT OPP!

Prlce Waterhouse a.s.

UKEN GAR TIL FILMEN! Mandag førstkommende ruller PR-filmen over lerretene på alle Bergens kinoer for første gang.

Vær med og løft taket I Vi satser på å møtes på k1.21.00 på "nuts" på Konsertpaleet.

INFO . MØTE OM UTREDNING o PA 2. AVD. TOR SDAG 25/2KL. 16.00 AUD .B TEMA: Skriv en utredning til glede for deg sel v og evt lesere (k.fr. Troyes notat)

GRUPPERIN inviterer til møte TIRSDAG 23. FEB KL. 1900 i møterom Ol ved Kompendieutsalget.

Foredrag ved formann i Bergen Høyre. Egil Herman Sjursen.

MKonservativ Strategi for 90-årene M Leder i Norges Konservative Studenterforbund.Hermann Smith-Sivertsen snakker om Høyres politiske program for universiteter og høyskoler.

Dette er spesielt interessant da NHHS nå setter ned et utvalg i forbindelse med at et offentlig oppnevnt utvalg.

Hernes- utvalget. skal legge frem en innstilling om det høyere utdanningssystemet i fremtiden.

Sist helg deltok våre gutte- og telag i kvalifisering til sluttspillet i Studentmesterskapet i inn end ø r s ro t b a Il .

Arrangementet gikk av stabelen i Sogndal. og turen gikk med buss oppover på fredag sammen med herrelagene til Sjøkrigs skolen og Jusstudentene .

Fredagskvelden ble tilbragt på Sogndals nye Min-sted" (sogndølingene påsto at maken til utested fantes ikke i Bergen). Etter en natt sovende i tribuneanlegget i Sogndal IL. var det klart for den sportslige delen av turen.

HERRER: Studentspretten. Sogndal NHHI8-4 Målscorer NHHI: Peter Offenberg 4 uridisk Ballklubb Sjøkrigsskolen 1-4 Sjøkrigsskolen Studentspretten 3-7 NHHI - Juridisk Ballklubb 6-3 Målscorere NHHI: Johan C. Flakne l IUU;,oLClll Blikås 3 Offenberg 2 Studentspretten - ' Juridisk ' ·.... a.llnJ'UU.U 13-6 .

SJøkrigsskol,en -. NHH! 7-4 -. .~ NHHC Johan C. l l

Sluttabell: Studentspretten 13 6 P Sjøkrigsskolen 12 4 P NHHI 3 2p Ballklubb 23 O P

Enkel bevertning Alle er hjertelig velkommen !

DAMER: Studentspretten. Sogndal NHHI l-l Målscorer NHHI: Stine Ore

Hilsen styret Elisabeth Dyvik Truls Aanstad Nils Gunnar ' Hjellegjerde Stine Stormoen Svein Gerhard Simonnæs

Siden Stord Lærerhøgskole trakk seg fra kvalifiseringen. ble det bare en kamp på jentene. o g den ble dramatisk da d et måtte straffesparkkonkurranse til for å kåre vinneren. Men NHHI hadde l.divisjonskeeper Stine Ore. slik at det avgjorde straffesparkkonkurransen .

NHHI vant den 2-1 der Stine Ore og Liv Løvold scoret målene. Med andre ord er jentene kvalifisert til sluttspillet i Bergen den 19.mars. Vi gleder oss.

•

NAHARDU SJANSEN l!!!!!

SOM EN AV TREDVE KAN

TRIMROMMET

DU FÅ KJøPT NORGES

På grunn av UKEN er trimrommet dessverre stengt fra og med uke 7. Det er planer om å pusse opp rommet umiddelbart etter UKEN. så vi håper på full aktivitet igjen da.

KUULESTE UR - DET NÅ SÅ SAGNOMSUSTE NHH -

URET 1111

RANDI SKAL HA

ET - HVA MED DEG? NBI KUN BEGRENSET

AEROBIC/ S1EMMEMYRSHALLEN

OPPLAG DENNE OMGANG l

'

'- ,\,-

' - OGSÅ

Fra og med uke 8 (mandag 22 .2-) hat '" AEROBIC fått , BARE FOR NOK. 2sa ,,' , e .r." .r følge J;lde tr~ ningsUder i , :KØEN ORGANISERES HOs Stehunelnyrshiill~n: ' ~ , RANDI. M~d~g' kf i'5: 16 ",-' ~ Torsdag kl.l'4~ 15 :, ~..

Dette~medføre:~ri~n ,e'n - °C1i' rtn:~r, i fordelingen av timer i Se Idrettsutval oppslagstavle.

3 3-0 28FOTBALLSERIE/ -CUP 3 2-1 141-2 14-18 3 0-3 10-

Dette betyr a t NNHIs gutter ikke klarte å avansere til sluttspillet i og med at kun det beste laget gikk videre. Synd. gutter!

Vi har planer om at serien skal spilles i de to ukene før påske. mens cupen avvikles etter påske. Serien kommer til å kollidere deMs med UKEN. men skal vi få avviklet BÅDE serie og cup må vi gjøre det på denne måten. Påmeldingslister kommer opp på IU- tavla.

Sportslig hilsen NON-STOP

v/Gr~the

...... ..... ....... . . .. ....

~,.

"'.-

. . ... " ..

Nå er håndballaga virkelig i siget.

Bå de herre - og damelaget får poeng i fleng.

gikk så turen til stord for spille mot Bremnes. Her ble de brakseier til NHHI. 22-9.

Herrelaget har spilt tre kamper etter Jul. og det har endt med tap. uavgjort og seier.

Kvaliteten på spillet varierer. men så lenge poenga ruller inn går det bra. Pr l q. februar er helTene nummer 7 på tabellen.

-:-og ~e har 11 poeng.

Kommende helger blir det spil flere seriekamper me muligheter for flere poeng. Fo eksempel skal herrelaget spille mot Gneist i Stemmemyrshallen søndag 28. februar kl. 17.00. Hvorfor ikke ~l . ta turen dit og heie litt?

. J;>fUll~Ja.gej. gjø,r, og~ s),n~, :>AA"fJ.: bra fo( tida. Tre kamper etter Jul har gitt tre seire. Faktisk er damene nummer 3 på tabellen • . .·""Isun,;. 4 poeng bak ledende ~Kleppestø. :,

Ellers vil vi minne o tiehfiigstidende'- vvare'~ 's6m' e tirsdag 18. 15- i 9.000gtorsd 14.00-15.00.

Dame- og herrelaget trener samtidig. E det noen som ikke er med oss og spiller men som har lyst til prøve seg. er det bare å møte opp. Alle er hjertelig velkomne!

Farrtge helg spilte forøvrig damelaget to kamper.

TabeiItoer Fyllingen ble slått med 5 mål. det er bra. Søndag

.

Håndballgruppa v/Emma

[!~l ~(§]

FINANSGRUPPEN NHHS NORGES HANDELSHØYSKOLE

SEMESTERETS KONSERTOPPLEVELSEI Malurt vil allerede nå minne alle på studentnattkroen neste lørdag, slik at dere får satt av dagen, og får lagt dere i billettkø. Vi har nærnlig vært så heldige å få THE BODEANS over til Bergen for å spille i aulaen på NHH. Vi våger den påstanden at det er det største som har skjedd her på skolen siden Violent Femmes gjorde sin megakonsert her våren -86.

Mange vil nok spørre hvem/ hva Bodeans er. Jo, det er et gitarbasert fire-manns band fra Wisconsin, USA De ga ut sin første LP,- "Love, hope, sex and dreams" i 1986. Den var produsert av ingen ringere enn T-Bone Burnett.. og plata gjorde seg virkelig bemerket blant pl;lblikum, kritikere og musikere for sin nasale og rå rock , med et snev av counUY. "Time Magaz1ne" skrev bl.a. (9. juni -86, for de som vil sjekke): "The BoDeans don' t have to wony about their threads. They already have so much spirit that with a cou ple of years, another album and a few more tours, BoDean rock 'n roll may become a generic term." Bra attest fra et seriøst organ!

Lederen av The Band,-Robbie Robertson, en herre med sans for kvaliteter, ble så imponert over BoDeans at han like godt dro dem med seg på sin meget omtalte solodebut som korn ut i høst. På denne tiden samarbeidet BoDeans også med Mike CampelI fra Tom Petty's Heartbreakers, uten at dette har materialisert seg i noe konkret så langt.

BoDeans' andre LP,"Outside looking in" korn ut rundt juletider. Den er

... NOE SAFTIG ER I EMNING ...

... og fredag 19.februar er Kvelden for oppladning - og utløsning. ' INTERNAFfEN - stud.NHH's beste anledning til virkelig å boltre seg i Sandkassa - er en av de største kveldene i semesteret, UKEN inkludert.

Denne gang forøvrig med et lite "mini" foran I det siste har BoDeans trålet det arrangementet går nemlig amerikanske kontinentet slett ikke av stabelen i en sammen med U2, og virkelig fått svær, uoversiktelig kantine, publikum i kok. I disse dager men i varm og intim legger de ut på Europa-turne, og atmosfære mellom Per F]eldblir altså å høre i aulaen lørdag dekorerte Klubben-vegger.

27. Sammen med en konsert på Dette hindrer selvsagt ikke Sardine's i Oslo blir det eneste det faktum at selve INTERNAFfEN blir MEGAsjanse til å høre dem i Norge. braIlI For virkelig å lage en stor kveld ... gamle og nye har Malurt fått TIiE 1UNICATES miljøaktivister kommer, til å spille i Campus. Tunicates skolens beste band spiller, spilte på NHH under Uken 86, og jentene i Optimum opptrer de som hørte dem da gleder seg på en helt ny måte, Joffe vel allerede til å høre dem igjen. underholder, DIRMUS har For andre, som 1kke skulle lovet å gjøre noe ...ja, faktis}t kjenne dem, kan vi nevne at sIer ryktene at vi får en Tunicates (som forøvrig betyrprøvesmak på revyen - i alle sjøpølsene), med Ingeborg fall musikken - dessuten Magerøy i spissen (se plakaten), oppfordrer vi kjempemasse er et gitarbasert band som til spontane -og forberedteopererer i grenselandet mellom ' spontanopptredener! pop og rock. De'ga ut LP'en "Say ' Kl.2100 åpner vi dørene for en KJEMPEKVELDa prayer" i l:tøst. Tidligere har de gitt ut en mini-LP som ble en DE1TA BLIR GØY! klassiker i ung alder. Tunicates ... og ikke bare regner vi med er nå klare for å gjenta tidligere at kvelden blir stor, natten suksesser i Campus, og skulle blir vel også av de lengste .. kunne gi en verdig avslutning på derfor åpnes ikke dørene en stor kveld. lørdag kveld før kl.2300, og da er det fritt valg; enten du Billetter kan kjøpes på Apollon, nå vil se OL, høre UKEschlageren, reparere , eller i vrirnlegangen på Merino kl.

11 .30-14.00, onsdag, torsdag og komme over nattens fredag i neste uke, og i kantina på strabaser, gjenta gårsdagens slappe skolen kl. 14.30-16.30 samme suksess, av... KLUBBEN 'ER DIN. dager. Billettene koster kr.

Il O.For de som ikke vil spandere HILSEN MALURfI dette kan vi nevne at NRK Pl skal gjøre live-opptak av BoDeans' konsert på Sardine's fredag 26.2.Da kan man høre dem på radioen hjemme på hybelen,gratis, men da går du jo glipp av den store stemningen og av Tunicates.

produsert av Jeny Harrison fra Talking Heads. Den er mer tilgjengelig enn den første og representerer en utvikling mot mer fengende rock. Men fortsatt er det snakk om solid, amerikansk kvalitetsrock, med sjarmerende, eksentriske detaljer.

Finansgruppens regnskap godkjent på Generalforsamling mandag 01.02.88 RESULTAT-REGNSKAP pr.31.01.88

5.178,00 Gen. adm 10.872,42 Resultat 846,60 Renter 874,43 "Pengemarkedet" 6.300,00 KO,n tingenter - - SUM

4.523,37 "Statsstyring el.mm" 3.506,67 "Oppkjøp og fusjoner"

16.051.07

16.051.07 SUM

SPESIFISERT RESULTAT

INNTEKTER

6.300,00 10.000,00 7.190,00 10.000,00 874,43 34.364,43

1.Kontingenter 2.Sponsor, DnC 3.Pårneldingsavg~ter

4.Annonseinntekter 5.Renter

KOSTNADER

1.Servering 2 .Arrangement ~ :Transport

, 4.Gaver 5.Avsetninger

8.484,36 5.4~7,65

4.282,00 1.238,00 4.000,00

23.492,01 10.872,42

RESULTAT NOTER

Avsetninger går til dekning av blant annet reiseutgUter og lysbildemateriell fra London - ekskursjonen.

BALANSE pr.31.01.88

Sparebanken Vest ' 1.823,24 9.550,00 Kreditorer Bergen Bank 5.302,66 4.674,76 Avsetninger Sunnmørsbanken 17.293,00 5.700,00 Kontingenter 7.573,00 19.632,32 Fond CBK Debitorer 7.565,18 SUM 39.557,08 For styret høsten 1987 , Øystein Lauritzen (sign.) Økonomiansvarlig -

39.557,08 SUM

"VERDEN ' ETTER · _·_· ..... tt

29.februar kl. 16.30 aud B Paneldeltakere: • • • • •

Trygve Hegnar (ansvarlig redaktør KAPITAL)(panelleder) Trygve Solhaug (prof. øk. historie NHH) Torn V. Rygh (leder fondsavd.Orkla Borregaard) Trond Tostrup (banksjef Bergen Bank) Peter C. Warren (market-maker Moorgate Options)

Enkel servering Mer informasjon: Se neste Bulle og oppslag på skolen og Merino.

BODEANS tar en trall mens degleder seg til å komme til NHH.

Vi ser frem til en spennende og interessant debatt.

Vi ønsker alle velkommen.

Når julen setter inn og grasrota i AP har fotsopp som ikke går av moten som er hvitlakerte baderomsfliser med to lags vaniljekrem --ja da kan vi slukke ilden og krype inn under brosteinen og fryse enda litt til.. ....

20 GODE GRUNNER FOR 20 SIDER 1.

2.

3.

4.

Vi slipper alle bildene av skolens mer eller mindre fotogene PR-kåte...

Layouten er ikke lenger noe problem-den forsvant sammen med særpreget.

Info har vi ikke bruk for ... så hvorfor ha den leselig Styret kan nå konsentrere seg fullt og helt med budsjett behandlinger istedenfor å brUke tiden på BULLE-artikler.

5. Gutta på grafisk blir glad... mindre arbeid!

6. BULLE - skolens nye reklame-poster.

7. BULLE - mer og mer lik Stud Vest 8. Vekk med alle "på-fylla" bilder---fomøyd Bård?!

9. KKU mangler alt, nå også pressedekning.

10. Mindre arbeid, lavere lønnskostnad til BULLE. 11. Eksamen 12. ALT UKEstoff i UKEblad.

13. Resten også for den saks skyld!

14. NEI til redaksjonell kreativitet.

15. La BULLE-vervet bli en rutinejobb.

6. Alle anonyme leserbrev i søppla. .. 7. Begynner på side 4 (den gjør seg som fremside) 18. Tar mindre plass i stress-kofferten.

19. BULLE-en lettvekter-fysisk og åndelig-og litt til. . 20. 8 ledige BULLE-jobber!

~ --------~~

;;' /::

fYY

\\"t

K7 BULLETIN ,

NORG

(c)

kaM D0 fvtED P;. NOBD .LD ~ I Yxe[ ~ ~ guR ocrtB~ J

~~C;;So"'A&nTD

'~

~

/

/

~

I '

/

/

\

\

\\ l

KR.3,-

OPPVASKBULLE

NR 5 VAR/88

\

~

.• l\"

\1

I'~I ~ <J1['1

:." 'rLtYN

~

. o;:

SVARTMALING OG HVITVASKING