I REDAKSJONEN: Sivert Falkeid VI Morten Gjelten V. Jon Erland Madsen Il Simen Munter-Stickler Il Jens Petter Olsen V
•
AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.
BULLETIN
Professor Thorolf Rafto til minne Professor Thorolf Raf to for lot oss tirsdag 4. 11 etter langvarig sykeleie. Ha ns bortgang
Gilgårizesj, hvor løper du hen? Def livet du søket, det finner du aldri. FoY'i/rigiLdene skapte det første menneske,
Da gav rJe:..1wm- rJød~n~øg beholdt livet selv. r Gi/games}, Fyll deg med gode ting. La dagene gå i lek og dans. Ta varme bad; bruk vakre klær. Fryd deg ved barnets fortrolige hånd, og la din dronning gledes ved ditt bryst. Det er menneskets lodd. •
~\
~
i
er en tragedie, ikke bare i men neskelig forstand, men også fo r høyskolen og studentene i sæ rdeleshet. Fo r studentene utgjorde Thorolf Raf to en åndelig institusjon som en hel generasjon siviløkonomer ha r nytt godt av . Professor Thorolf Raf to sa a ldri nei til stu dentene. Utallige seminarer og debatter er blitt avholdt i Studentfo reningens eller under utva lgs reg i, med Rafto som deltaker og somarrangør. Hans bekjentskaper og kontakter gjorde det m"u lig å a rrangere møter med personer som ve l ellers neppe hadde kommet til NHH i studentforeningens regi_Og hvem h usker ikke ha ns å rlige fø rstekullskåseri i klubben med ti ttelen: «Si ja til livet, ø nsk studenten i deg ve lkommen». Som eksku rsjonsdelta ker og a rra ngør nøt Rafto stor respekt. Ha ns evige søken etter sa nnhet og realitet læ rte oss at grenser kun eksisterer i fantasien, som da ha n på Ungarn ekskursjon utbrøt «Why is Lenin on the wall?» Det var ikke leit åsvar.e, ei heller være passiv . Foreleseren Thorolf Ra fto var og er et be,grep. ·Hah var ti ldelt Bronsesvamperi en rek-, ke ganger for sirfi:!'eTigasjerende .forelesninger. Og alltid hadde han .tid fo htudentene; 0IP det Var':i ~udltoriet, på gangen ~tenfbf-~ eller- på sitt k~ntor i 9. etasje _ Ett· spørsmål var .~Idri ett for mye. . . ' Forelesningene hans ble innte.d et med ett kvatte'rts kåseri over livet og dagsaktuelle hendelser_Auditoriet var bestandig fullsatt, og ikke bare historiestudenter benket seg der. Dobbelttimen hans var et vannhull for mange i en faglig ørken av symboler og talL For gode spørsmål eller svar delte han ut kronestykker. Kanskje var det snedig incentivbasert pedagogikk , men konvensjonell var han aldri . Det umulige ble realitet i hans timer, og historien spi lte teater ved kateteret. En side ved pro'fessor Thorolf Rafto som kanskje ikke er kjent for alle , var hans rolle som psykolog og sosialkurator for studenter som hadde møtt veggen i studiet. Mang en si-
vi løkonomstuden t kom ut fra hans kontor i 9. med fo rn yet tilt ro til seg selv og livet. I dag er mange ha ns omtanke ta kk sky ldig. Rafto hadde også en annen egenskap vi læ rte å sette pris på. Han åpnet sitt hjem for studentene . Flere av oss fikk komme på besøk i celebert selska p, og ikke rent sjelden følte vi oss pinlig beKlemt over egen ubetydelighet. Men ved slike anledninger va r hans budskap til oss: «Kom med dere selv, det er evig godt nok. Det va r nyttig læ rdo m. Mennesket Thorolf Rafto fikk stor betydning på flere plan. Si tt brede engasjement i en rekke saker fra storpoli tikk til skjebner i nærmiljøet unn lot ikke å sette spor. Det vit net o m mangfo ld og om tanke til inspirasjon fo r andre_ Sammen med sine studen ter stifte t ha n Sa nd viken Pasientfore ning, hvis fo rmål var å ska pe mening og trivsel i hverdage n ti l mennesker livet hadde fart ha rd t med. Po litiet hadde Raf to på sin liste over personer som gav husly til mennesker utsa tt for husbråk av forskjellig slag. Sin egen husfred var et lite offer. Sin 1~1i sjon som svovelpredikant, væ re seg istuder}tforeningen eller andre plasser, gjorde også dypt inntrykk. Han understreket'spe.si,elt betydningeh ' av å stå fram og si sin men jhg. Livsdugelighet ka+te~ handet, og fravæL a ~ sådan : så han 'på som' :s"ivi Iisasjonens-.og menneskets svøpe. "" l' <Ol Vår egen dårskap og·lettvinteo.mgangllled hverdagen uttrykte han med ordene: «Fugler i bur synget . om frihet, fugler i frihet flyr»_ . Enkeltindivi<1et var alltid i fokus hos Rafto. Hans' forald' for autoritetet ,var cl:ypt ·befestet gjennom egne og andres lidelser, og han unnlot aldri å forsøke bryte ned vår respekt for autoriteter_ For ham var hvert menneske noe unikt som kunne bidra med noe til fel lesskapet. Han ba oss derfor om å bevare vår integritet og personlighet, skjønt ofte sa han med beklagelse i stemmen: «Vi fødes som orginaler og dør som kopister»_ Med bortfallet av .professor Thorolf Raf to har høyskolen mistet en orginal , og blitt en . dimensjon fatt igere. Guttorm Schjelderup co
Små sjafl$er for at kravet noengang blir innfridd
Farvel til Sovjetekskursjonens 90.000 Det er overveiende sannsynlig at kravet NU har mot arrangøren av den famøse Sovjetekskursjonen aldri vil bli innfridd. BULLE har vært i kontakt med Kreditorforeningen i Bergen, og . det fremkom under samtalen at sjansene var minimale, i alle fall innen overskuelig fremtid. Debitor i saken har i den siste tiden forgjeves for søkt å begjære seg selv slått konkurs. Dette har strandet på det faktum at han ikke engang er i stand til å betale det gebyr (6.000,-) som kreves fo r å behandle begjæringen. Det som da gjenstår, er å se om det eventuelt er mulig å realisere verdier i fast eiendom eller løsøre for å dekke kravet. Skyldneren er i besittelse aven leilighet. På denne
hviler imidlertid to heftelser som samlet overstiger salgsverdien av leiligheten. Det er Kreditt-Atlas (250.000,-) og D.n.C. (300.000,-)_Disse fordringene er prioritert foran NUs krav, følgelig vil det ved en even tuell tvangsauksjon være lite å hente. Man kan som kjent ikke klippe en skallet.
I tillegg er det tatt utlegg i en bil. Denne er også beheftet med krav som til sammen er større enn verdien _ Her er det Østfold Finans (131.000,-) og D.n .C. (56.700,-) som er kreditorene. Forventingen om en innfrielse av NU-kravet må derfor knyttes til den fremtidige inntekten til debitor. Her er det å bemerke at lensmannen i Askim har godtgjort at han i øyeblikket ikke tjener mer enn det som er nødvendig til livets opphold. Av den grunn er det i følge Konkursloven ikke mulig å trekke ham for f.eks. lønn _Han har også vist seg å være svært lite samarbeidsvillig. En må også ta i betraktning den øvrige kreditor-
masse. Den utgjøres av de udekkede kravene fra utleggsforretningen i leiligheten og bilen, samt en hel rekke udefinerte krav . Alle disse fordringene stiller på lik linje, dvs. 'at første mann til mølla får først malt. Det er kun en kreditor som kan kreve å få trekk i debitors lønn _Vi må derfor finne oss i å konkurrere med f.eks_ D .n.C. Det kan bli en langvarig, for ikke å si kostbar kamp. Tilsagn om trekk i lønn gis bare for en to-års periode. For det neste intervallet gjelder igjen mølleprinsippet. Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg hvordan dette vil arte seg med en vrangvillig debitor. Hvis det i det hele tatt er noe å hente. Sett på bakgrunn av hendelsesforløpet virker det som det minst sannsynlige alternativet. Gitt NU-kravets stilling som skissert ovenfor, ville det vel være mest naturlig å avskrive det. I øyeblikket er det ingenting å hente, og til en fremtidig inndekning knytter det seg svært stor usikkerhet. Så får eventuelle overraskelser bli mottatt på linje med jule- , nissen.