REDAKSJONELT
• • • •
B U LLE
joumøliøti Bulle.
R~• • :• Sult 1992
LE D E
P
Oscar Bakkevig, !ørstekuUiBt o~
skolen disku teres Uken og styrevalget høyt og la'Vt. Uken er blitt fratatt rollen som melkeku, men har funnet beite på andre marker; Uken •
skal 'Være med på å profilere NHH utad. Den siste uken er NHH blitt profilert utad på en glimrende måte, takket 'Være et arrangement som 'Verken har satt seg fore å tjene penger eller skape blest om høyskolen; Utdelingen a'V Rafto-prisen er blitt bredt dekket i alle landets media. Viktigere er imidlertid det søkelyset Raftoprisutdelingen har satt på en a'V 'Verdens mange «glemte konflikter». Pris'Vinnerenfra 1990, Aung San Suu Kyi, har siden den
• • • • • • • • •
• • •
gangfått Nobels Fredspris. Situasjonen i Burma har fått • merkbart mer mediadekning etter dette, og det er tydelig at • utmerkelser a'V denne typen er med på å skape oppmerk- •
• •
somhet om tragedier som ellers 'Ville blitt tiet i hjel. Raftostiftelsens styrke ligger akkumt i dette at de setter søkelyset på konflikter som ellers 'VilfoTS'Vinne i den strøm a'V informasjon som preger dagens samfunn. Få hadde
• • • :
hørt o m Aung San Suu Kyifør prisutdelingen i 1 990; i dag er denne 'Ve'UTe k'Vinnen blitt symbolet for en hel nasjons kamp mot diktatur og uretiferdighet. Årets pris'Vinner kommer fra Kam puchea, et land som i
: • • • •
årtier har 'Vært herjet a'V krigshandlinger og stormaktenes • spill. FN har fått i stand enfredsa'Vtalefor landet, men • setter i dag ingen krefter innfor å lege de sår befolkningen •
•
har fått etter O'Ver tY'VCr år med krig og terror.
• •
Ved å gi årets pris til munken Preah Maha Ghosanada har Rafto-stiftelsen igjen fått en glemt konflik t i medias søkelys. Preah Maha Ghosanada stårfor håpet om fred 'Ved forsoning. Han er en kjent peTSon blant de 600 000 kampucheanere som fortsatt bor i flyktningeleire. Måtte han bli like kjent også ellers i 'Verden.
. • • • • •
•
• • •
"Jeg serfra min bænk stjærner for mine øine, og min tanke går ind i en orkan av b~... " Knut Hamsun, Sult 1890 Sulten gnager kjøttet av et ungt menneskeliv i Knut Hamsuns Kns· tiania Dette mennesket er blant livets desiderte tapere, enten m an benytter Kristianias klassesamfunn som kriterium, eller våre dagersgrå. sonesamfunn. Foridag, 100 årsene· re, har sulten offisielt opphørt å ek· sistere som et samfunns·problem Og vi er enige, ikke sant., for vi er jo alle mette i fysisk forstand· ihvert· fall på tilsetningsstoffer. Men den åndelige sult er også utryddet i det offisielle Norge. Den passer rett og slett ikke inn. Med sin ærlighet blir den for sårbar til å overleve under åpen himmel, samtidig som dens sannhetssøkentruerdet bestående i en slik grad at den aldri vil få lov å slippe uti usensurert form. Detblir for dyrisk og tilgriset. Dens substi· tutter i dag kalles "behov" og "øn. sker" som resulterer i etterspørsel . hvis prisen er den rette. Men den sulten vi alle har, kjøpslår ikke for allverdens pris. Sulten lukes vekk med effektiv hånd i vår tidlige barndom. Tomhe· ten som oppstår etterdens deporta· sjon fylles opp av vår tids surroga· ter. Eksempler på dette er ordene som vi lærer. Ordene er noe av det vakreste menneskene besitter, de kan uttrykke menneskets vesen og selve livet. Men i det moderne sam·
Dette" efI s,alt. til gled. fM' "",. og ga".lø løser•. I defl'" s'nefl vil v; gi ordet til aruatt. og stw"t" ved silo"" so"'i _lør behovetfor 4 b.lys. efI sak. Har d" "o. ~ hjertet. s4 ta 1I0"tallt ",ed redallsjo"efI. funn har de pådratt seg en pest kalt substantiv. og vi lar oss fange og fenge av substantivenes forheksen· de glans med tingene i sentrum. Tingenes språk materialiserer oss alle. De levende og handlende ver· bene blir i denne dansen rundt gull· kalven bare et middel til å nå våre substantiviskemål. Verbeneuttryk· ker dynamikken i mennesket., det nyskapende og levende. Nært bun· det som de er til vår sult., måde finne seg i å leve en skyggetilværelse. Et annet trekk som er typisk for surrogatenes tidsalder er ordenes uende· lige kvantitet. I ordflommen som renner over oss daglig, mister orde· ne sin kraft i tillegg til at de prostitu· eres for åpen scene. Gråsonene blir utvidet og kompromissene flere. Dette gjør systemets konservative treghet enda tregere. Vi har nådd det nivå hvor man kan snakke om m e ningers m eningsløshet. Men mange bekker små, kan jo til slutt forme en stor aa .. Sulten lever altså et liv i indre eksil, godt innpakket og stuet langt vekk fra virkeligheten slik vi alle møter den i avslipt form. Den må finne seg i å leve i skyggen av sine grå surrogater. og vi godtar det uten å blunke . For systemet holder oss hele tiden i sjakk ved å plassere kravene O'VeTogforan oss. Dermed får de store og viktige spørsmål al· dri vekstvilkår i våre sinn. Oversik· ten drukner i samfunnets krav til detaljkunnskap og kompleksitet. Vi har nok m ed å henge m ed i informa· sjons· og kunnskapsracet. Slik blir vi alle lett unge mennesker med gamle tanker.
Surrogatenemottarviintravenøst gjennom tyve års oppvekst og sko· legang i siviliseringens og uniforme· ringens ånd Vår opprinnelige sult på livet; vår nysgjerrighet og vår filosofering kveles sakte men sik· kert gjennom tyve års opplæring under FornuftensogRasjonalitetens surrogatstjerner. Systemets "vinne· re" erparadoksaltnokde avosssom holder ut lengst på skolegangens tørre landevei · vanligvis de "flinkes· te" og dyktigste. Mens de såkalte "drop outs", skoletaperne, bevarer sine spørsmål og sin undring på li· vet., sin sult. De blir vår tids kreative filosofer og ideskapere. Hvem bryr seg om å bli skoletaper hvis man til gjengjeld blir livets vinner? Den godeste Platon ville nok snudd seg i sin antikke grav hadde han hørt om dette absurde systemet der men· neskenemedkortestutdannelse blir de egentlige filosofene. Mensåspørs det selvsagt hvilken utdannelse vi mottar i dagens Norge. ·Er det ikke noe vesentlig som mangler? Dagens unge er da ikke bare tom· me dresser som snor seg etter vin· den hevder mange. Neida, vikritise· rer og ønsker forandring. Men er ikke dette kosmetikk med litt tyk· kere pensel enn vanlig? Vi befinner oss hele tiden trygt plantet i gmso. nenes uniformerende og tilsløren· de lys. Kanskje vi er den generasjonen som våkner når vi er førti ... På den annen side, hvorfor skal vi absolutt forandre på alt og alle? Vi har det jo bra som vi lever her nord. Ja, hvem har sagt vi ikke er lykkeli· ge med substantiviske surrogater i magen?
•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• redaksionen: Sug Tenold, ansv. red. Pål Kåstel, hjelpe red Thomas G. Kramer J ohnG. Moe HegeWullum Pernille Steen Oskar Bakkevigjr.
Svein Høgset., Øko Torhild Dahl Live Kaldestad Geir Vinslid ArentKr&gh Fot<>8ug Beate Berrefjord
K7·
Lay-out og sats:
An nonsepriser
Deadline
Grafisk Senter NHHS: Geir Harald Aase, deskSjef John Gustav Moe, assistent
1/1 side 1/2 side 1/4 side
Stoffmåleveres påmao<liskett WP 1.0.2 (MeKinnon unntatt) til redaksjonen innen mandag kl 12 før utgivelse. Unntak er stoff til infosiden som må leve· res før tirsdag klI O.
Bulletin
o
6000, 3200,. 1700,.
05 . 1 1 . 1 992