K7 Bulletin nr 10 - høsten 1992

Nor es 1"~i1ctl. hm,,,f..:o 8:;"(1 Tt/æ; J Vill

3 ONOV. 1992 t

I.l

REDAKSJONELT

• • • •

B U LLE

joumøliøti Bulle.

R~• • :• Sult 1992

LE D E

P

Oscar Bakkevig, !ørstekuUiBt o~

skolen disku teres Uken og styrevalget høyt og la'Vt. Uken er blitt fratatt rollen som melkeku, men har funnet beite på andre marker; Uken •

skal 'Være med på å profilere NHH utad.

Den siste uken er NHH blitt profilert utad på en glimrende måte, takket 'Være et arrangement som 'Verken har satt seg fore å tjene penger eller skape blest om høyskolen; Utdelingen a'V Rafto-prisen er blitt bredt dekket i alle landets media. Viktigere er imidlertid det søkelyset Raftoprisutdelingen har satt på en a'V 'Verdens mange «glemte konflikter».

Pris'Vinnerenfra 1990, Aung San Suu Kyi, har siden den

• • • • • • • • •

• • •

gangfått Nobels Fredspris. Situasjonen i Burma har fått • merkbart mer mediadekning etter dette, og det er tydelig at • utmerkelser a'V denne typen er med på å skape oppmerk- •

• •

somhet om tragedier som ellers 'Ville blitt tiet i hjel.

Raftostiftelsens styrke ligger akkumt i dette at de setter søkelyset på konflikter som ellers 'VilfoTS'Vinne i den strøm a'V informasjon som preger dagens samfunn. Få hadde

• • • :

hørt o m Aung San Suu Kyifør prisutdelingen i 1 990; i dag er denne 'Ve'UTe k'Vinnen blitt symbolet for en hel nasjons kamp mot diktatur og uretiferdighet. Årets pris'Vinner kommer fra Kam puchea, et land som i

: • • • •

årtier har 'Vært herjet a'V krigshandlinger og stormaktenes • spill. FN har fått i stand enfredsa'Vtalefor landet, men • setter i dag ingen krefter innfor å lege de sår befolkningen •

•

har fått etter O'Ver tY'VCr år med krig og terror.

• •

Ved å gi årets pris til munken Preah Maha Ghosanada har Rafto-stiftelsen igjen fått en glemt konflik t i medias søkelys. Preah Maha Ghosanada stårfor håpet om fred 'Ved forsoning. Han er en kjent peTSon blant de 600 000 kampucheanere som fortsatt bor i flyktningeleire. Måtte han bli like kjent også ellers i 'Verden.

.

• • • • •

•

• • •

"Jeg serfra min bænk stjærner for mine øine, og min tanke går ind i en orkan av b~... " Knut Hamsun, Sult 1890 Sulten gnager kjøttet av et ungt menneskeliv i Knut Hamsuns Kns· tiania Dette mennesket er blant livets desiderte tapere, enten m an benytter Kristianias klassesamfunn som kriterium, eller våre dagersgrå. sonesamfunn. Foridag, 100 årsene· re, har sulten offisielt opphørt å ek· sistere som et samfunns·problem Og vi er enige, ikke sant., for vi er jo alle mette i fysisk forstand· ihvert· fall på tilsetningsstoffer. Men den åndelige sult er også utryddet i det offisielle Norge. Den passer rett og slett ikke inn. Med sin ærlighet blir den for sårbar til å overleve under åpen himmel, samtidig som dens sannhetssøkentruerdet bestående i en slik grad at den aldri vil få lov å slippe uti usensurert form. Detblir for dyrisk og tilgriset. Dens substi· tutter i dag kalles "behov" og "øn. sker" som resulterer i etterspørsel . hvis prisen er den rette. Men den sulten vi alle har, kjøpslår ikke for allverdens pris.

Sulten lukes vekk med effektiv hånd i vår tidlige barndom. Tomhe· ten som oppstår etterdens deporta· sjon fylles opp av vår tids surroga· ter. Eksempler på dette er ordene som vi lærer. Ordene er noe av det vakreste menneskene besitter, de kan uttrykke menneskets vesen og selve livet. Men i det moderne sam·

Dette" efI s,alt. til gled. fM' "",. og ga".lø løser•. I defl'" s'nefl vil v; gi ordet til aruatt. og stw"t" ved silo"" so"'i _lør behovetfor 4 b.lys. efI sak. Har d" "o. ~ hjertet. s4 ta 1I0"tallt ",ed redallsjo"efI. funn har de pådratt seg en pest kalt substantiv. og vi lar oss fange og fenge av substantivenes forheksen· de glans med tingene i sentrum.

Tingenes språk materialiserer oss alle. De levende og handlende ver· bene blir i denne dansen rundt gull· kalven bare et middel til å nå våre substantiviskemål. Verbeneuttryk· ker dynamikken i mennesket., det nyskapende og levende. Nært bun· det som de er til vår sult., måde finne seg i å leve en skyggetilværelse. Et annet trekk som er typisk for surrogatenes tidsalder er ordenes uende· lige kvantitet. I ordflommen som renner over oss daglig, mister orde· ne sin kraft i tillegg til at de prostitu· eres for åpen scene. Gråsonene blir utvidet og kompromissene flere.

Dette gjør systemets konservative treghet enda tregere. Vi har nådd det nivå hvor man kan snakke om m e ningers m eningsløshet. Men mange bekker små, kan jo til slutt forme en stor aa ..

Sulten lever altså et liv i indre eksil, godt innpakket og stuet langt vekk fra virkeligheten slik vi alle møter den i avslipt form. Den må finne seg i å leve i skyggen av sine grå surrogater. og vi godtar det uten å blunke . For systemet holder oss hele tiden i sjakk ved å plassere kravene O'VeTogforan oss. Dermed får de store og viktige spørsmål al· dri vekstvilkår i våre sinn. Oversik· ten drukner i samfunnets krav til detaljkunnskap og kompleksitet. Vi har nok m ed å henge m ed i informa· sjons· og kunnskapsracet. Slik blir vi alle lett unge mennesker med gamle tanker.

Surrogatenemottarviintravenøst gjennom tyve års oppvekst og sko· legang i siviliseringens og uniforme· ringens ånd Vår opprinnelige sult på livet; vår nysgjerrighet og vår filosofering kveles sakte men sik· kert gjennom tyve års opplæring under FornuftensogRasjonalitetens surrogatstjerner. Systemets "vinne· re" erparadoksaltnokde avosssom holder ut lengst på skolegangens tørre landevei · vanligvis de "flinkes· te" og dyktigste. Mens de såkalte "drop outs", skoletaperne, bevarer sine spørsmål og sin undring på li· vet., sin sult. De blir vår tids kreative filosofer og ideskapere. Hvem bryr seg om å bli skoletaper hvis man til gjengjeld blir livets vinner? Den godeste Platon ville nok snudd seg i sin antikke grav hadde han hørt om dette absurde systemet der men· neskenemedkortestutdannelse blir de egentlige filosofene. Mensåspørs det selvsagt hvilken utdannelse vi mottar i dagens Norge. ·Er det ikke noe vesentlig som mangler?

Dagens unge er da ikke bare tom· me dresser som snor seg etter vin· den hevder mange. Neida, vikritise· rer og ønsker forandring. Men er ikke dette kosmetikk med litt tyk· kere pensel enn vanlig? Vi befinner oss hele tiden trygt plantet i gmso. nenes uniformerende og tilsløren· de lys. Kanskje vi er den generasjonen som våkner når vi er førti ...

På den annen side, hvorfor skal vi absolutt forandre på alt og alle? Vi har det jo bra som vi lever her nord.

Ja, hvem har sagt vi ikke er lykkeli· ge med substantiviske surrogater i magen?

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• redaksionen: Sug Tenold, ansv. red.

Pål Kåstel, hjelpe red Thomas G. Kramer J ohnG. Moe HegeWullum Pernille Steen Oskar Bakkevigjr.

Svein Høgset., Øko Torhild Dahl Live Kaldestad Geir Vinslid ArentKr&gh Fot<>8ug Beate Berrefjord

K7·

Lay-out og sats:

An nonsepriser

Deadline

Grafisk Senter NHHS: Geir Harald Aase, deskSjef John Gustav Moe, assistent

1/1 side 1/2 side 1/4 side

Stoffmåleveres påmao<liskett WP 1.0.2 (MeKinnon unntatt) til redaksjonen innen mandag kl 12 før utgivelse. Unntak er stoff til infosiden som må leve· res før tirsdag klI O.

Bulletin

o

6000, 3200,.

1700,.

05 . 1 1 . 1 992

SYNSPUNKT

Informasionsutvalget 91 /92 informerer informerte og uinformerte Jeg ble gjort kjent med den hissige stemningen som hadde preget debatten rundt informasjonsutvalgets regnskap dajegkom til foreningsmøtet ved 20_30 -tiden torsdag 29_ oktober_ Å gå opp på talerstolen for å forsvare utvalget der og da uten å vite hva kritikken innebar såjeg som en lite gunstig løsning_ Dessuten var foreningsmøtet allerede ferdig med behandlingen av regnskapene på det tidspunkt jeg ankom_ Som eks-leder av Informasjonsutvalget harjeg derfor valgt ågi noen skriftlige kommentarer angående kritikken som ble reist: Et hovedpunkt i kritikken var at alumnikoordinator Ivar Myklebust og jeg selv ikke var tilstede ved møtet Som leder

feilbedømtejeg situasjonen idetjeg ikke forutså den kraftige debatt omkring utvalget_ Dagsorden var godkjenning av re~nskapet (sak 60192)_ Jeg vurderte det slik at Karianne Knudsen som økonomiansvarlig ville kunne uttale seg best av oss tre om sidene ved utvalgets regnskap_ Etter å ha hørt hva hun fremla er jeg heller ikke i tvil om at hun gjorde det At jeg var forhindret fra å komme, somjeg også ga beskjed om på forhånd, ville da heller ikke vært annet enn et formelt problem hvis debatten hadde holdt seg rundt det tema man forventet, nemlig økonomien_ Som kjent for de tilstedeværende beveget imidlertid kritikken seg over på alle sider ved utvalget, fra debatt om utvalgets

berettigelse helt ned til usaklige detaljer om årbokens utseende (at Annfrid Standal er flau over åståi den, får bli hennes problem).

Rent bortsett fra at disse sidene vel ikke hørte hjemme i debatten i det hele tatt, erkjenner jeg når så likevel skjedde at jeg burde vært tilstede, og skulle også ønske at jeg det hadde vært.

Hva angår utvalgets virksomhet fra oktober-91 til mai-92 er det å si at vi var et helt nystartet utvalg høsten -91, noe som innebærer at rutiner, retningslinjer og prosedyrer ikke var etablert Dette gjorde at alt arbeid tok mer tid enn det ellers ville gjort Sett i lys av dette synes jeg vi fikk gjort en god del i perioden vi var valgt til:

•••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Det Ilkuule" engasiemen.

Er engasjement på faglig og utenomfaglig plan uforenlig med meUommenneskelighet?

Etter siste ukes BuUeleder kan man nesten bli forledet til å tro at man står overfor et uforenlig valg; man kan være mellommenneskelig eller "kuul" (med partoutkort).

Er ikke dette å sette saken på hodet?

Hva er det "maset om engasjement" som det refereres til oppfordrer deg til å ta del i annet enn nettopp mellommenneskelighet?

Kan så mange av stud.NHH ta så feil at de bruker timer, dager, uker og måneder på UKEN, SBT, Symposiet, AlESEC, TG -eller Bulle, og kun sitter tilbake med en aura av "kuulhet", samt en linje ekstra i CV-en etter

vel utført jobb?

Nyttemaksimerende som vi liker å være kan jeg ikke tro at vi er fornøyde med det.

For å få avkastningen til å balansere med innsatsen må det være noe mer - noe som sannsynligvis ikke så lett lar seg bekrive.

Kan man finne en fellesnevner for det som blir utvekslet av gleder, sorger, stress, lykke eller tilfredshet mellom mennesker under intens jobbing med et prosjekt eller den daglige drift av et utvalg?

Jeg vil kunne putte alle i båsen kalt "mellommennskelighet" - sammen med andre former nevnt i forrige ukes Bulleleder_ Engasjement i en av de utallige grupper

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••

Hr redaktør Vi vil med dette påpeke et forhold som blev påpekt i forbindelse med ballet på NHH den 10 oktober. Det dreier seg om "kongens skål".

Det heter seg i militære kretser at "der hvor krigsmenn er samlet, skal eldste tilstedeværende offiser utbringe en skål for Hans Majestet Kongen"_ Tradisjonen er således den at selskapet reiser seg og gjør dette.

Kadetten gjorde sin plikt som god sedvane tilsier.

De fleste assosierer vel militæret med noe stivt og høitidelig, men det er ingen grunn til

å oppføre seg så flåsete som det var beskrevet i Bulle. Det er ikke Marinen man gjør narr av på denne måten, men faktisk HMK Harald V. Siden det er en relativt stor procent av elevene ved NHH som har gjennnomført førstegangstjenesten eller befalsskolen, og derved har en viss innfØring i slike tradisjoner, regner vi med at sangerne ikke tilhører den kategorien.

Petter Horntvedt, Jens Petter Broby Løytnants SKSK 1990, Il kull

K7·

Bulletin

som finnes gir deg muligheten til å bli godt kjent med mennesker, langt dypere enn på det overfladiske plan. Det gir deg anledning til å vite når en av dine medstudenter trenger et ekstra klapp på skulderen eller en håndsrekning.

Bullelederen konkluderte med at "de forskjellige engasjementene lar seg kombinere".

Engasjement og mellommenneskelighet er heldigvis også en vel prøvd, godt samkjørt kombinasjon prøvd av mange.

Den kan anbefales på det varmeste!

Kan}; Olrud

-Detaljutforming og planlegging av NHH"s første årbok ble gjennomført fra A til Å. At denne ikke ble solgt i det budsjetterte antall har sammenheng med at den ble levert J uker etter den frist vi hadde satt for designer/ trykkeri, slik at mange avgangskullister hadde reist fra skolen da bøkene kom i hus. Videre innbefatter årboken også de som går ut til jul 1992. Salget til disse er ikke påbegynt.

-Vi videreførte, i samarbeid med NHHK, oppdatering av NHH Alumnis register.

-Utbedring av informasjonskampanjen var også dels underlagt vårt utvalg, noe vi engasjerte oss i høsten -91.

-Vi utarbeidet ideer for videre arbeid i regi av Informasjonsutvalget.

Hvitebok er skrevet, og selv om noe sikkert kunne vært gjort annerledes menerje~ vi fikk satt igang konseptet, gjort de oppgaver vi ble forespeilet, samt kommet med forslag til endring av intern organisering av utvalgets virksomhet_ Det vil være behov for tett samarbeid mellom utvalget og eksternansvarlig i Styret NHHS, betraktelig tettere enn hva som har vært tilfelle hittil.

Jeg mener ikke med dette innlegg Il tilbakevise all kritikk, men tør likevel påstå at debatten sist torsdag ensidig fokuserte på det negative og overskygget fullstendig det som faktisk ble gjort. Dette oppfatter jeg som urettferdig og sårende, hvilket jeg herved har påpekt.

Med hilsen Ellen T_ Fu.~1J.

I ~I FAGBOKHANDEL

STUDIA - mer enn fag! ~

I

Besøk oss i tiden 9. - 21. november.

~

I

Da fokuserer vi på Faktabøker for barn.

~

J......."".........""".•"",,,,,,,_."":.,........._

05.11.1992

:~~;,.~;:;:~:;!"o!;e~;:;:~~:;:.~~~~~:_:

..,.»...! ...

. ._

''''',._~''' ,

...,_, .•.•

J

w,.,......

..•

NHH 5 Valg . •

DE R Waoohl..

For etforeni~smøte! FMfOfT'ige ~rt

torsda~

er uten toil det beste je~ har

fordi man da kan stille sammen med

eirer oss alle til å gi. Gudmund vår

Som de fleste vel nå har fått med

folk man kjenner fra før, og i felles·

moraIske støtte ved å sende 50 Øre til

segerdetaltsåvalgiNHHSimorgen

skap utarbeide en politikk. Likevel

Sigmund.

fredag. Valgurnene vil være åpne fra

er det helt klart at vi har personvalg

Styret NHHS håper at alle viser

kl. 12.00 til kl. 18.00 i og utenfor

i NHHS. Det vil si at den kandidaten

sin reaksjon på de endringer i studie-

Aulaen. Stemmene vil bli talt opp

som får flest stemmer til et verv er

finansieringen som er foreslått i stat."-

underveis, så man regner med at re-

valgt. Så man må ganske enkelt på

budsjettet, ved åføIgedenne oppfo

sultatet vil foreligge allerede kl.

forhånd finne ut av hvilken person

dringen. Du finner mer informasjo'

18.30.

man tror vil gjøre den beste jobben i

ogferdig utfylte giroblanketter i mil

hvert enkelt verv og stemme på den

le hallen på Merino.

med på siden je~ begynte her høsten 1990. H'OCJ sla~s kriterier som

Valgshowet begynner i Aulaen kl.

le~es til ~runnfor en slik pdstand? Ve~ etpar momenter er det utrolige

15.00. Gallupkorpset og kandidate-

en~asjementet

som deltakerne 'Viste, antall stud.NHH som møtte opp,

antallet deltakere som ~k opp o~ sa sin menin~, og ikke minst at det 'OCJr rundt 120 stk tilstede heltfrem til klokken 23.30!

personen. Godt valg, alle sammen.

ne vil da sørge for underholdningen,

Reve-enka Glad me lding til

mens vi fyller ut stemmesedelene og venter på valgresultatet.

Enfikkfaktiskfølelsen a'V å 'Være tilstede på et allmøte. Je~fikk nesten høytidsstemnin~. O~

ikke minst det å se at helt ukjentefjes i denne

sammenhen~ ~år opp o~

presenterer se~for FM på en strålende måte.

litt

A d v algor dni nge n Det har lenge vært vanlig å stille til

Dette er h'OCJ som gjør demokratiet i NHHS så spesielt. Det har faktisk en

valg som en "blokk" til de forskjelli·

formfor sjarm.

Dette FM 'Viste i all tydelighet at FM-modellen nok er beretti~et sin plass iooror~anisasjonsstruktur.Det erlik~lettankekorsatndra'Vstemnin-

ge styrene, dvs. kjemestyret og sty-

~en om lo'Vendri~en 'OCJr 0'Ver, o~ ~ått ifa'VfWa'V modifisert NHHS-madeU,

ne. Dette ofte av praktiske årsaker,

er bestilt

Til alle de som har savnet de tradi·

sa mfunnsfag

sjonelle filmene påjuleavslutningen,

st ude ntene

kan vi nå melde om at vi er i rute.

Beslutningen ertatt, det vil bli mel·

Reve-enka og anelre godbiter vil bli

lomfagstilbud for de som nå går på

vist påjuleavslutningen etter FM den

det 1. årige samfunnsfagsstudiet

26. november.

50

rene i de forskjellige underutvalge-

-

.re

Stopp tyven -92 aksjonen oppfor-

så ~k en ~ del a'V møtedeltakerne. H'VOfjor ble de ikke igjenforå 'Være Som dere ser ble NHHS ledet aven kvinne høsten 1986. Faktisk var dette styret innledningen til en kvinneepoke i NHHS sin historie, for også i de to påfølgende semestre hadde vi kvinnelige lede"e i NHHS. Med det kommen· de valget i tankene spør jeg så; Ser vi starten på en ny "kvinneepoke" ?

med på uiformi~en a'V instruksenefor sistnetmte madeU? Ve~ dette ble kanskje ikke ansettfor 'Vikti~ nok, o~ den retten skal medlemmene ha etter oorlcxJ. Je~ skal ikke d'Veleformye 'Ved dette,

bare konstatere at alle e~entlig 'OCJr

s'Værtfornøydmedtorsda~ensFM,uansettomde'OCJrfordeneneellerden

andre modellen. Personlig er je~ ~ladfor det 'OCJlg FM gjorde.

Formynderi Styret tar oppfordri~en om å komme mer på banen iforbindelse med forsla~ene

som

li~er i

statsbudsjettet om

månedli~e utbetalin~er

a'V

studielåneLDetteerenheltuakseptabelmåteågjøreti~på, jakunetord

somformynderi er dekkende. Personlig serje~ på sel'Ve rentetapet som en ba~atell iforlwld

til detformynderiet som li~er i

detteforsla~et.

Styret

har allerede tenkt på måter åfå dettefrem til politikerne på. Studentpolitisk gruppe er o~så koblet inn. Hoilken strategi oi ender opp på, 'Vet oi ik e sikkert ennå. Det eneste je~ 'Vet er at

tin~

skal skje kjapt.

Till.kullsstudentene . keopplevdet'OCJlgshowherpåskolen.Ikke g Det amerikanske

president'Va~ct

å~hppa'V

'Vil komme helt

t

r mi'~ kanskje ikke... 'Ve1 'Vent å se! Kanskje dukker en bcd~et

Pernod opp om el tredje alternati'() ... !

Fagpolitisk Ans'OCJrlig Tor Hel~e Midtbø

K 7·

Bulletin

o

o5.

1 1 • 1 9 9 2'

Styrets 88IDIDenøetning:

Leder: Astrid Giskegjerde Høyblokkansvarlig: Martin Skancke Stud.Pol.ansvarlig: Hans Petter Kvaal Intemansvarlig:Sjur Gaaseide Ekstemansvarlig:Hugo Lauritz Jenssen økonomiansvarlig: Line Beate Bøhler

SKUFFET

Lunkent på ØF

T

Eksamensangst

2 -Kulturellerkom

gerne var stort sett enige i

næringslivet, og alle parter

mers? var temaet

hverandres innlegg, og vi i

må som følge av det være

I

kke det? Vel, les vide

drefølgereksempelet. Tonen

ser frem til dette, for vi slip-

re, dette er ikke pen

i næringslivet er positiv, og

per å tigge. Med betydnings-

sum.

hjularkedsseksjonen har det

fulle talere og debattanter fra inn· og utland har Symposiet

under debatten i

salen ble aldri tilskuere av

åpne for evnen til kreativitet

Auditorium B mandag 2. sep-

uventede argumenter eller

og muligheten for samarbeid.

I disse dager er forberedel·

begyntågåoppforbedrifter

tember. Økonomisk Forum

kvasse kommentarer. Den

"Seerne er TV2's publikum.

sene til Næringslivssympo.

at det er i Bergen det skjer. Vi

i seg selv en betydelig tiltrek·

hadde invitert sentrale per-

gode diskusjonen uteble full·

Kulturen trenger et publi·

siet '93 i full gang, og for Mar·

er imidlertid ikke ferdige

ningskraft.

soner fra kultur -og nærings·

stendig. Ordfører BengtMar·

kum. TV2 ertil for seerne, og

kedsseksjonen er oppgaven

ennå, det er mange bransjer

livet til et arrangement som

tin Olsen, festspilldirektør

hvis seerne vil ha kultur har

å selge flest mulig deltager·

kanskje ikke ble så vellykket

LorentzReitan,adm.dir.BSB

den også en plass i TV2".Jaja

som skal kontaktes. Dette innebærer blant annet at

som de hadde håpet. Kun et 30·talls mennesker hadde

Bates Halle Kvassheim og infodir. i TV2 Harald Strøm·

en flott konklusjon fra info· dir. Harald Strømme,· nå

plasser til offentlige institu· sjoner og det private nærings·

funnet veien ti! NHH denne kvelden, og det til tross for

me er alle glade og takknem· lige for at Bergen endelig har

gjenstår det bare å se om kul· turbegrepet i TV2 betyr mer

godt "lokkemiddel" . vin i

fått denne nye kommersiel·

enn dårlige amerikanske så·

pausen og ostemottakelse i

le fjernsynskanalen. BlirTV2

peoperaer!

Stupet.

en suksess, noe de alle håper og tror, vil det også gi positi·

Men hvor ble det av debat· ten? Temaetvar kanskje ikke det beste blinkskuddet fra

ve utslag for kulturlivet i Ber· gen og omegn. Kulturen vil

arrangørensside.Paneldelta·

bli et investeringsobjekt for

•

Live Kaldestad

- -

liv. Målet skal nås ved å på· virke bedrifter til å legge møter og ekskursjoner til Bergen i begynnelsen av

møter skal avholdes mellom markedsmedarbeiderdrifts·

re, men for de som har lyst til

ledere. Dessuten vil vi ennå ha igjen å selge produktetfør

lærerikt er det fremdeles

Symposiet kan kalles en suk·

på laget. Interessert? Stikk

sess. Den offensiven tar til

innomsymposiekontoreti S.

like etter nyttår, og blir noe

etg på Merino, eller huk tak i

ballen har begynt å rulle.

av det mest faglig relevante

undertegnede. Vi gleder oss

NHO har besluttet å legge

som studentforeningen kan

til en prat med deg.

sitt Hovedstyremøte til Ber· gen den 1. mars, og flere an·

selge. Vii markedsseksjonen

tilby: Handel dreier seg om å

10 % STUDENT-RABATT på alle ordinære varer mot fremvisning av studiekort!

V'Stort utvalg i moderne herre- og ungdomsklær - til hyggelige priser V' Egen jeans- og Levis-avdeling V' Smoking, unge-dresser. jakker og benklær - til byens beste priser. .. ? ti' Eget retteverksted - gratis retting ved kjØp av nye klær V' God service og hyggelig miljø PARTY-SESONG!

990,- 1190,-

Både ung kort- og klassisk- modell (vi har alt tilbehør som trengs, i godt utvalg!)

X "MELTON"- JAKKER I MANGE HØSTFARGER Topp-jakken til både jeans- og fint bruk fra

795,-

Åpningstider: MandagfI'irsdaglOnsdaglfredag: 0900-1630 Torsdag: 0900-1900 - Lørdag: 0900-1500

gode muligheter til å bli med

mars, for deretter å trekke

- når det er snakk om klær!

X SMOKING-

å være med på noe gøy og

dem hit til Breiviken. Sne·

ST·U DENTENES MØTESTED

NB! TILBUD TIL BALL- &

Markedsseksjonen har i dag 8 motiverte medarbeide·

Velkommen til

EIDENBOM~ Disponent: Siviløkonom Per A. Eidenbom

Strandgaten 52 - "Gågaten" Tlf: 05 - 32 06 75

Thomas WeibeUPedersen og Peder TB Smith

RAFT O

Raftoprisen utdelt

• • Kil In

Den6.-

pris utde· Hngen er nå i havn, og det var som kjent den buddhistiske munken Preah Maha Ghosananda som mot· tok denne i går, fjerde november 1992.

Overrekkelsen (ant sted under et arrangement på Den Nationale Scene. Arrange· mentet inneholdt blant annet dans av fem unge jenter fra Kampuchea og et nytt teater· stykke om undertrykking.

RaftaForelesningen Det som kanskje flere av oss her på NHH fikk opple· ve, var Rafto(orelesningen og den påfølgende debatten i Aud. Max. Årets (oreleser var Dith Pran, (otograf i The New Yorlt Timesogu~angs. punktet (or filme~ The Killing Fields.

Pran som selv har over· levd terrorregimet i Kampu· chea og flere ganger Igem. pet (or sitt eget liv, berettet om den historiske utviklin· gen i landet Kampuchea, som fikk sin selvstendighet i nyere tid i 1953 da Frankri· ke trakk seg ut. Landet som tidligere var et relativt rikt land og netto-eksportør av en rekke varer, inkludert mat, er nå redusert til et (at· tig land hvor terror rår. Inn· byggerne har alltid trodd på Buddha og hatt en fredelig innstilling til livet.

fields

•I au • lIIax• Fra krig til terro r

overlevde,. (orteller Dith Pransom selv overlevde ved Vietnamkrigen gjorde å si at han var drosjesjåfør. slutt på håpet om fredelig Røde Khmer avskaffet al· eksistens. Både det kommu· . le institusjoner, inkludert nistiske Sovjet og det kapita· alle skoler, sykehus og 0 (· listiske USA mente etter (entlige stillinger· naturlig· vis med unntak (ordem som hvert at krigen bare kunne vinnes ved å gå gjennom partiet selv innehadde (or å Kampuchea. I Kampuchea styre landet mot cen bedre måtte man da velge mellom utvikling•. Religion var selv· to onder, og man lot kom· sagt (orbudt, noe som er munistene gå ruennom lan· grunnleggende innenfor det. Som svar ble de møtt kommunismen. Klostre ble med en massiv bombing fra brent, alle hellige skrilter ble USA sin side. Kampuchea ødelagt og man henrettet de munkene man kom over. De var et fredelig land og kunne ikke yte motstand hverken som overlevde, ruorde dette mot den ene eller den andre ved enten å leve i sterkisola· siden. De endte derfor mel· sjon, som Ghosananda, eller ved å trekke i sivil og late lom barken og veden.

Da Røde Khmer tok over i som ingenting.

1975, innsatte de et terror· velde som overgikk selv de Okkupasion verste (antasier om Viet· I 1979 invaderte Vietnam nam·krigens utfall. Sykehus Kampuchea som en konse· ble tømt og pasientene døde kvens av den opptrappede på gatene og hele (amilier grensekonflikten mellom vi· ble henrettet i skyggen av etnamske soldater og Røde Khmers geriljakjempere. rikets sikkerhet. Røde Kh· mer var og er meget ekstre· Deres styre varte i godt og vel me, og de begynte sitt styre elleve år (ør de trakk seg ut med å luke ut alle med ut· igjen da kommunistregimet dannelse. cLuke UD i denne i Sovjet bukket under. Mens (orbindelse betød tortur og flertallet av innbyggerne nå ønsker fred og ruenoppbyg· massehenrettelser. Røde Khmer mente man skulle ging,krever Røde Khmer krig og utrenskinger blantlandets starte helt fra begynnelsen av, og ønsket å (øre landet vietnamesiske befolkning. tilbake til år null. De lyktes Deterfremdelesmangeviet· ikke, men (olkets lidelser var namesere bosatt i Kampu· enorme. Folk måtte gå bar· chea, og mange av dem inne· (øtt og leve primitivt. Farge· har store eiendommer som de klær var (orbudt og bruk (ølge av okkupasjonen. Det av sminke eller juveler ble er ikke uten grunn at mange straffet hardt cKun de som nærer misnøye med deres jobbet hardt og lærte å lyve, tilstedeværelse.

K7-

Bulletin

Samarbeid Det er nå fire politiske frak· sjoner i Kampuchea. Den ene er (ortsatt det ekstremt marxistiske Røde Khmer som enda tror på tesen om å begynne fra år null. Kinas støtte som de pleide å ha, har de mistet, men de har fremdeles våpen og utgjør en viktig maktfaktor. Et an· net parti er støttet av Viet· nam og det tidligere Sovjet.

To andre partier står (or hen· holdsvis republikk og monarki. Disse er begget støttet av USA, kansIge ikke uven· tet.

Det er vanskelig å avruøre hvem som vil være tonean· givende, men (oreløpig be· står problemet i å (å hveran· dre i tale. De tre mest mode· rate partiene har blitt enige om å akseptere Røde Khmer som parti istederuorå(onøl· ge deres ruerninger under deres tidligere regime. Men (orå oppnå et fredelig og rett· (erdig valg, kreves det at de skal legge ned våpnene. Det· te setter Røde Khmer seg imot (ordi de vet at rå makt er deres eneste håp om vide· re styre i landet.

Valg Hanne Sofie Greve (ortalte i gårsdagens debatt at det ikke er snakk om reell Crihet i Kampuchea i dag og (ølge· lig heller ikke vil bli snakk om etCritt valg. Røde Khmer terroriserer befolkningen og straffer dem som driver an· nen politisk aktivitet enn deres egen.

o

Preah Maha Ghoaananda mottoA: RqftoprUen på DNS i

Alt i alt levnes det liten mulighet (or fredelig utvik· ling i det herjede landet som en gang var cthe Golden Peninsula..

Prisvinneren Preah Maha Ghosananda kom litt i skyggen av den politiske beskrivelsen av Kampuchea og landets his· torie. Men den beskjedne munken kom til sin rett når Jane Mahoney, representant (or Inter-Relillious Mission for Peace in Cambodia, tok ordet.

Hun kunne berette om en gavmild og hjertevarm mann, som allerede som unggutt ga vekk innholdet i butikken han var satt til å passe på av (oreldrene. Un· der Røde Khmers mishand· ling av landet, var Gh08an· anda munk i fjellene. Ti år tilbragte han som eremitt· munk mens han mediterte over Buddhas storhet Etter at Røde Khmer ble styrtet gikk han ut blant (ol· ket og talte til dem. De flest.e munkene var blitt henrettet i løpet av terror·veldet, og

05.11.1992

p-.

(olk var ikke le~ervant til å se munker i gatene. Mahoney berettet at de gråt da de så ham, og (ortalte om en (orkynner av Buddhismen som i (are (or sitt eget liv, ga sjelesorg til et helt (olk.

Gavmild En av historiene vi ble ser· vert, ruald prisvinneren da han ble gitt en flybillett til Paris. Uten å (ortelle det til noen, fikk han vekslet inn billetten i penger og brukt dem til å trykke opp et bud· skap til (olket. På papiret han delte ut stod det å lese: «Hat kan ikke stoppes med hat, men kan kun tegesmed kjærlillhep Både dette og hans ekstre· me gavmildhet kan nok væ· re råd til ettertanke (or stu· denter ved Norges Handelshøyskole.

•

Thomas G. Kramer

FORENINGSMOTE

F

M sist torsdag var bedre besøkt enn FM har vært på lenge, 127 peros· ner deltok i voteringene som først fanst nærmere kl 23, etter flere timers intens debatt. En debatt der de gamle pamper i foreningene, assistert av noen få andre, svingte seg til de store retoriske høy· der for å få forsamlingen med på at NHHS trenger et representantskap. Tilhengerne av dette dominerte debatten, men en klar majoritet ville ikke være med på ferden, til tross for at de var underlegne med hensyn til antall talere.

Verbal batalie Det m~et ikke på saftige utfall og utsagn, og tonen ble satt under første innlegg da Georg Espe, fra strukturkomi· teen, begynte med åkarakteri· sere daiens organisasjonsstruktur som: ·En 1gempekoloss som går i gjørme. Debat· ten kom i det store og det hele til å dreie seg om ansvar og makt, vilje og evne til å sette seg inn i sakene, og tilhenger· ne av representantskapsmodellen og den modifiserte modellennærmestove~hver·

andre i å hevde seg som demokratiets sanne forsvarere.

Krav om ansvar Tilhengerne av represen· tantskapetargumenterte hef· tigst ut fra det forhold at det må stilles krav til at de som skal fatte beslutninger i og for NHHS må ha satt seg inn i sakene skikkelig, og stå an· svarlig for det de IDør. Ulrik Jørgensen, økoansvarlig i Dovre karakteriserte NHHS i dag som et system der noen har ansvar uten makt, mens andre har makt uten ansvar.

Henrik Lisæth var en av representantskapsmodellens varmeste tilhengere og hev· det at det per idag kun var styret som hadde noe krav på seg om å være forberedt til møtene. ·Det eneste kravet til FM-deltakere er fremmøte, hamret Lisæ~ i vei, og la

••

Glede hos vinnerne • Når det viste seg at : Rep.skapmodellen var i min· • dretall i salen gikk nærmest av : samtlige av dens tilhengere. subsidiært inn for Modifisert : modell, og den ble således ved· • tatt med en meget klar margin. • Gleden var etter vedtaket me- • • get stor blant tilhengerne av • ModiEisertmodell.·Detsomhar • skjedd her var helt topp, sa Ole • J. Øvretveit til Bulle etter at • utfallet var klart. Folkets seier • overeliten?.Ja,detkandugodt • si at det var, bekreftet Øvre- • • tveit videre.

til at de som skal fatte beslut· "ninger må være forberedt.

Ståle Gjerset var også blant dem som stilte spørsmål ved om de som møter frem på FM har satt seg inn i sakene på en måte som setter dem i stand til å ta en fornuftig aVIDørelse på et forsvarlig gnmnlat. De fikk imidlertid begge svar på tiltale av Lena Mjerskau, som satte dem på plass med for· muleringen: .Jeg er ingen in· kompetent idiot.

Krav om demokrati Tilhengerne av Modifisert NHHS modell fremmet kra· vet om det levende og direk· te demokrati som sitt sterkeste argument, og at dette måt· te veie tyngre enn hensynet til effektivitet i beslutninge· ne. ·Den enkelste formen for demokrati er diktaturet, er det dette vi vil ha, spurte Ole J. Øvretveit, en intens tilhen· ger av Modifisert modell.

Knut Steen hevdet at innføringen av et rep.skap ville være å frata den alminnelige student den lille makt han! hun allerede har. ·Det sentra· le spørsmålet er hvor mak· ten skal ligge, hevdet han.

Effektivitet vs. deltakelse Tilhengerne av Modifisert modell la ikke skjul på at hen· synet til bred deltakelse i be· slutningene for dem veide tyngre enn hensynet til raske og effektive beslutninger.

Man var redde for at et rep.skap ville passivisere den vanlige student, og at infor· masjonsflyten ville bli dårli· gere enn i dag, og at et Rep.skap ville bli et nytt pam· peorgan. ·Vi later en kommu· nestyremodell hvor 3-4 per· soner aVIDør alt, hevdet Knut Hareide om Rep.skap· modellen. Knut 01stadog Ole J. 0vretveit fulgte opp, og begge tvilte på om det ville være mulig å få noe engasjement blant studentene når de ikke har formell innflytelse.

Tilhengerne av Rep.skapK7-

•

Saa~

påF" Om statsbudsiettet: -Vi har ikke vært sinte si· den Ole Berrefjord gikk her. Vi må tenke ut noe jævelskap!

Ole J. Øtn-eweit

•

•

•

Pampene tavte . allmøtemodellen /ilde IItorl flertall på foreni~.".,ue

"Dovre fa ll" Torsdag 29 oktober ble dagen do Dovn falt, om enn ikke i bokstaveligforstand, sd mdtte Dovn se at grosroten trosset DUtS vilje, og ikke innf;rte noen representantskapsmodell i NHHS. Til!Jengernes intense arbeid pd talerstolen hjalp ikke, de fikk bon med seg 52 stemmer, mens 75, oltsd et klort flertall ;nsket d bevon ollm;tet, FM, som ;verste beslutningstaker i de fleste saker.

•••••••• modellen brukte imidlertid også dette argumentet. Ståle Gjerset hevdet at av de som hadde hatt ordet i debatten var det ingen som ikke egentlig kunne sies å være en pamp..

Unntatt Petter Karal, og han blir det sikkert snart, la Gjer· seth til. Per Eikrem, leder i NHHS, hevdet i den anledning at fremmøtet på FM hadde vært dårlig de siste 10 år, og alle styrene de siste årene had· de forsøkt å gjøre noe med det, men at ingen hadde greid det.

Bulletin

Klar tendens Det er imidlertid noe ir0nisk at om tilhengerne av Rep.skapmodellen hadde gått til votering tidlig under mØtet, ville deres sjanser vært bedre. Det ble tidlig på kvel· den holdt en prøvevotering som viste at det var en svak overvekt for Rep.skap. Denne støtten klarte de imidlertid ikke å øke, mens tilhengerne av Modifisert modell vant oppslutninger utover i debatten, og gikk av med en klar seier.

o

Fatning hos taperne Per Eikrem, som måtte se at grasroten gikk mot både ham og Dovre tok det hele med fatning. ·Jeg føler meg ikke overkjørt av folket,sa han til Bulle etter møtet. ·Jeg var innforstått med at det vil· le gå slik, men de viktigste målene er oppfylIt i den modellen som ble vedtatt, legger Eikrem til. Han sier også at Modifisert modell er en god modell som vil fungere godt. ·Men litt vemodig er det jo selvfølgelig å ha tapt en sak, innrømmer han.

En vitamininnsprøytning Det siste FM var imidlertid mest av alt en skikkelig vita· mininnsprøytning for alle dem som har fått nok av rent administrativ saksbehand· ling på FM. Salen var enga. sjert, retorikken lå på et meget høyt nivå, innleggene var saftige, og alle holdt ut helt til siste slutt. Det er også inter· essant at ingen stemte blankt i voteringen. Det var tydelig at den fremtidige organiserin· gen av studentdemokratiet ved NHH var noe som enga· sjerte. Per Eikrem sa det gan· ske enkelt slik: ·Det var et kjempgøyt møte!

•

ArentKragh

---=-

05.11.1992

•• ••• •• • •• • •• • •• • • • • • • • •

•

• • • • • • •• • •• • •• • •• • : • • •

•

I s""kturdebatten ·Jeg er ikke blant dem som løper opp her 14 ganger, bare for å komme i Bulle. ·Jeg er ingen inkompetent idiot!

Lena Mjerskau .Ja! Jeg er kåt!

Torstein Berntsen -Ståle, du har ikke fattet poenget.

Kristin Mæhlum ·Demokrati er jævla kult!

Thomas G. Kramer ·Det der er det største tull· pratet j eg har hørt på lenge!

Per Eikrem ·Dere må være fantastiske. ·Det krever innsikt å sitte i studentforeningens styre.

Dag Bjørndal ·Med et representantskap avskaffer vi muligheten til å bevilge oss selv gratis øl!

Erik "Bingo-Bongo" Garen Om uansvarlige kommu· nestyrepresentanter: ·Jeg er en av dem.

Knut Hareide

'ep'_.

50for-75 mot UJnUlrapønodellen

, MISNØYE

-uro Like sikkert som regnet kommer Itver h;st, må hundrevis (Jf) duknokkede 1.kullisterb;yesegover formeltunge motteb;ker.

Frustrasjonensynesåvære større enn noensinne blant årets ferske studenter. Amanuensis Eivind Stensholt parerer kritikken medåkonstatere at de som har svake for· kunnskaper rett og slett ikke kan få et tilbud som passer.

Inger Lise Klubbenes (22) er en av de mange som har vansker med å skimte lyset i enden av tunnelen. Hennes bakgrunn er Handel og Kontor med matte som valgfag_ Hun bruker størsteparten av tiden på mattelesing, og helgene tas i bruk for å henge med. Dette går selvsagt ut· over de andre fagene, og sånn kommer man lett inn i en ond sirkel.

A

Forkurs Inger Lise mener det burde være mulig å gi et tilbud til de som stiller med dårlige forkunnskaper, for eksempel ved å arrangere et forkurs i matematikk. Hun er spesielt misfornøyd med forelesningene som hun føler er lagt opp for spesielt interesserte. -Foreleserburde fått med seg flertallet og ikke bare de som uansett vil stå på eksamen.

FU:

Tar selvkritikk Selv om de færreste førstekullistene er klar over det, skal det i hvert fag opprettes et studentpanel bestående av tre "fagstudenter", i tillegg til en representant fra FU (Fagutvalget). Panelets oppgave er å evaluere undervisningen og gi tilbakemelding til foreleser. Bulles utsendte -som selv deltar på mattekurset - kunne ikke erindre at noe slikt panel hadde sett høstens svake lys.

Ansvarlig for å opprette et slikt panel på mattekurset, Jan Theodor Rønning, bekrefter at et slikt panel aldri ble opprettet. Han legger til at han har vært i uformell kontakt med studenter på kurset, men at dette har hatt en tilfeldig karakter. Rønning tar selvkritikk for at stu-

Horribelt av FU Øyvind Løland, en annen førstekullist som selv har "solid" mattebakgrunn (JMN), mener det er horribelt av Fagutvalget (FU) å prioritere rydding av lesesal fremfor å få gjort noe med matteundervisningen.

Foreleseren er rett og slett for "flink" til å undervise på metodekurset når han underviser på et nivå som er langt over elevenes.

dentpaneletaldri bIeopprettet, men føler likevel at panelets praktiske betydning ville vært liten. De signaler han har fått er at foreleser underviser på en måte som studentene ikke er tilfreds med. Dette er et tilbakevendende problem legger Rønning til. Han oppfordrer imidlertid alle studenter til å ta kontakt med FU (fast kontortid kl 1215-1245) hvis de har spørsmål som angår undervisningen.

•

Oskar Bakkevig

Stensholt svarer: "To måneder å ta igjen"

manuensis Eivind Stensholt på insttutt for matematikk tar frustrasjonen blant studentene med stor ro. ·Deterdensam· me visen hver høst. -Proble· met er de store ulikhetene når det gjelder forkunnska· per. Stensholtestimererforskjellene mellom de med dårlig mattebakgrunn (f.eks 2MS) og de med god (3MN/ 3MS) til to måneders kon· sentrerte studier alene. Det

er klart at høsten blir alt for kort til at de svakeste kan ta igjen dette.

MFeil diagnoseW På spørsmål om det hadde kommet noe fruktbart ut av studentpanelenes tilba· kemeldinger opp gjennom årene, mener Stensholt at slik studentene ofte tror si· tuasjonen er, ikke er slik den egentlig er. -Studentene stil· ler ikke riktig diagnose legger han forklarende til. -De hevder ofte at undervisnin-

K7·

gen inneholder for mye teori og bevis, mens faktum er at jeg benytter meg svært lite av det. -Isteden prøver jeg å bruke mer tid på å presentere begrepene og resultatene, noe som ofte oppfattes som bevisføring (men altså ikke er det). - Det er klart at man alltid kan gjøre ting bedre, forklare littgrun· digere, føre opp en ekstra utregning, men i det store og hele blir dette marginale forandringer konstaterer Stensholt.

Bulletin

Forkurs i matte?

Men noe måjo kunne gjøres. Stensholt synes et forkurs i matte er en god ide. Sydsæter (forfatter av læreboken i matte) har startet et forkurs på universitet i Oslo (sosialøkonomi).

-For at ikke dette kurset skal kollidere med forkur· set i bed. øk, er det klart at det må kreves at studentene enten bør ha gode forkunnskaper i bed.øk eller i matte bedyrer amanuensisen.

o

Bullekommentar Problemet dukker opp hver høst, men ingenting skjer. Førstekullistene er ikke de som skriker høyest.

Likevel bør tiden nå være inne for at man revurderer mattekurset. Entenmåkunnskapskravet og nivået på undervisningen senkes, eller så må krav til forkunnskaper høynes. Det siste alternativetkanenkeltgjennomføres ved å kreve matte fra tredje årstrinn på videregående.

Mendaskaperdetproblemer

OS.11.1992

for studenter fra Handel og Kontor hvor kravet i dag er matte valgfag tilsvarende 2MS fra allmennfaglig. Løs· ningen kan da være et forkurs, for eksempel etter modellen man har innført ved Universitetet i Oslo. Og til alle førstekullister som har mareritt om STRYK den 3.desember. Fortvil ikke, av de som møtte til eksamen i fjor høst, var det "bare" litt over 13% som strøk. ..

Oskar Bakkevig

TYVEN

TYVEN

2.500 stuelenter mot Guelmunel + minst 10 fra NHH studentene Aksjon mot over-formynderi og rentetyveri. "Tyven Tyven", en demonstrasjon mot Gudmund Hernes og UtdanningsdepartementetsforsIag om månedlig utbetaling av studielånet fra neste høstav. Faktisk deltok hele 2500 studenter demonstrasjonen og NHH var selvfølgelig godt representert, med over 10 deltakere (hvorav ca. 20% fra styret NHHS) Torsdagens demonstrasjon ble nok en indikasjon på studNHHs manglende vilje til å engsjere seg i studentpolitiske saker. Som nevnt var det bare ca. 0,5% av studentene her på skolen somgaddåofre noe av

sin dyrebare tid til å Igempe for en bedring (dvs. mot en forverring) av studentenes økonomiske situasjon. Årsakene til det manglende engasjementet kan man naturligvis ikke si noe bestemt om. Man kan bare spekulere i om det er slik at studentene her på skolen har så god råd at en endring i lånevilkårene ikke betyr noe, eller om eksamensspøkelset allerede nå har kommet og tatt rotta på oss.

Rop og appeller Demonstrantene møtte opp på Museplass hvor det ble delt ut gule pannebånd, sanger og paroler. Folk var forventningsfulle, og stemningen ble bare større og større etterhvert som appellene strømmet på.

Etter noen ikke fullt så vellykkede forsøk pååfåigaDg litt allsang, satte

K7-

toget seg i bevegelse ned mot Torgalmenningen.Fordesomsåpåmå dette ha fortonet seg som kanskje verdens beste demonstrasjonstog, den reneste Midgardsormen i Bergensgater. Framme ved torget samlet studentene seg for å hyle ut sin vrede. Rop og appeller som "Det er fra før vanskelig for mange studenter å betale tilbake studielånet Nå vil staten gjøre det vanskelig for oss å bruke det ogsål", "Nei til overformynderi, nei tilrentetyveri!" og "Staten stikkernåavmedrenteinntektene, hva blir det neste; Bøkene?" runget gjennom gatene til gamle Bergensfruers store bestyrtelse.

50-øre.-ak.ionen" Bergen Ingeniørhøyskole har også satt i gangen "Tyven-Tyven"aksjon. De har oppfordret studen-

l u l l e t,i n

Il

o

ter over hele landet til å betale inn 50 øre over postgiro til Finansdepartementet vi Sigbjørn Johnsen.

Dette for på en ironisk måte å vise hvor "glade" vi er for at de tar fra oss enda flere penger. Vi tenker de får nok å gjøre i forbindelse med behandlingen av de 10 OOO·vis av giroer som kommer inn (lO-års oppbevaringsplikt). Denne aksjonen er landsomfattende, og Bulle oppfordrer selvsagt alle til å ofre en 50-øring + porto for en god sak.

NRK-en bondekanal?

Som vanlig i norsk politikk er diskusjonen om studenters kår preget av store ord, litt mindre ord og lite handling. Det faktum at noen tusen studenter samles i demostrasjon mot Gudmund Hernes og hans kumpaner er absolutt ikke

05.11.1992

nok til å vekke nasjonens interesse. Fortsatt er studentenes vilje til å engasjere seg i slike saker uendelig liten i forhold til det antallet vi representerer, selv om denne saken i hvert fall har virket samlende. 2500 studenter i demonstrasjonstog i Bergen er faktisk et bra oppmøte. Men man skal selvfølgelig ikke vente at samfunnet blir mer opptatt av studentenes situasjon for det For hva kan man egentlig håpe på i et land der den største riksdekkende TV-kanalen i sin hovednyhetssending vier flere meter mer med sendetid til 30 demonstrerende bønder fra en eller annen øy i ytre Oslofjord, enn til noen skarve tusen studenter som går i tog i landets nest største by?

•

Hege W. og Geir V.

,UKEN

Ragnarok <Kampen mellomguler ogjotner som fører il verens undergang, >g etterfølges aven ny, >lomstrende og fredeig tid_>Dette kan vi lele om i valgkampfolde-en til det eneste styrealternatI. ,et, Ragnarok.

-Etter debatten i foreningen om ;truktur, håper vi på ro og en Jlomstrende tid for ~HHS, sier lederiandidat Kari ElisaJeth Olrud (23) til Bulle_ Vi skal ikke ~øre noe stort po~ng ut av det, men Bulle trodde atRagIlarok var denne tør nevnte kampen, altså verdens mdergang, og ikke tiden etter_

Jentestyre Mange har kanskje lurt på hvor - alle jentene som ønsker å være engasjert i foreningen er. Ragnarok er svaret. Fire av seks styremedlemmer er jenter. -Torstein mener at grunIlen selvfølgelig er at han har dra~et påjentene, forteller Kari.

NHHS-struktur Kampen om hvordan studentForeningen skulle se ut, er Ragnarok glad for at kom. -Det skal bli Fint å kunne jobbe med noe nytt.

Det kom to sentrale endringer., FM-forberedelsene er ikke lenger tillagt styret, og vi har fått en økonomigruppe. Vi vil bruke økono-

94

•

migruppen aktivt, forteller de.

Stemte modifisert Ragnarok sier at de alle stemte på den modifiserte NHHS-modellen. -Men det var ikke noe feilesstandpunkt. Alle stemte på det alternativet de likte best personlig. Men det er klart at vi også kunne ha jobbet som styret med en representantskapsmodell, understreker de.

Bulles utsendte spurte ca 100 personer med stemmerett om de kom til å stemme ved fredagens valg. Videre spurte vi de som her svarte ja om hvilket UKEstyrealternativ de ville stemme på (Se illustrasjonene)

Hiertesaker?

Som alle andre (?) som stiller til valg, har Ragnarok enkelte hjertesaker de helst viljobbe for. -Det skal aedre e n n i USA bli spennende og fristende å •• Resultatene tyder på at valggjøre en jobb • deltakelsen denne gangen langt i NHHS. For • • på vei vil overstige f.eks. valgdelkonkret å vi- _ : takelsen i USA natt til i går, i det se hvilken be- • • nesten nøyaktig 2/3 av de spurte tydning dette • svarte at de kom til å bruke sin har, skal vi gå • • stemmerett. Av disse var det tyut i nærings- : delig andre og tredjekullister livet og i fag- • som i størst grad sa de kom til å miljøet for å • • stemme. få respons på • • arbeidet vi • Sprllk er med gjør, lover • • En annen tendens vi ser er at Ragnarok.

I morgen er det duket for noi~ et viktig valgfor den glo~

Bulle vætt ute og snust litt på hvilken vei valgvinden c sammenhenger. Vi bringer her resultatet av BMIs (i avslører alt om hvordan de Jo ••••••••••••••••• • • språkstudentene i stor grad vil bruke sin stemmerett i morgen.

På den annen side har vi samfunnsfag-, revisor-, MiB- og høyere avdelingstudentene. Disse kommer ifølge meningsmålingen ikke til å bruke sin stemme.

Her er det imidlertid stor usikkerhet i tallmaterialet, da utvalget BMI har brukt er lite.

Usikkerhet Usikkerheten her ligger i at det er sannsynlig at flere av dem som

•

•• ••

•

kAGnAkOK. ••••

66

•

•• •• • •• ••• • • • K7-

. ull.tin

14

VII ".mm.

05.11.1 99 2

sier de vil stemme, ikke gjør det likevel. Forelesninger,gIemsom het, orker-ikke-Merinotrappen eller er-på-jobb, er velbrukte unnskyldninger. Men dersom tendensen BMI viser, vil holde seg, er det grunn til å vente et rush av studenter ved stemme· urnene påfredag. Herved er valg· korpset advart. Trykk opp flere stemmesedler!

Stor vet-ikke gruppe Det mest karakteristiske ved undersøkelsen er den store vet· ikke gruppen. 41,3%, eller nes· ten halvparten av de som vil stemme, har ennå ikke bestemt seg hvilket UKEstyrealternativ de vil gi sin støtte. Vi ser også en stor gruppe (27%) som øn· sker å plukke enkeltpersoner fra de to alternativene. Dette gjelder nesten utelukkende studenter på tredje-kull og oppover. En mulighet er at første og andre kullister ikke vet om at det er mulig å bare stemme på enkeltpersoner, eller at disse

UKEN

94 • • •• • •• ••• ••• ••

Valgu'spørring

V~utspørringen i Klubben ons· dag kveld ble nok et arrangement som falt i langdrag. Selve utspørrin· gen startet bare 20 minutter forsin· ket, men ettersom både spørre· og svarelysten var stor, var klokka blitt • godt over 12 før man var ferdige.

• •• •• • • • •

• • :

r/e verdenssituasjonen her på lvHH. I den anledning har

'åser, slik enhver avis med respekt for sitt folk riør i slike :ulles Meningsinstitutt) storstilte meningsmåling som -skjellige kandidatene ligger an.

t •••••••••••••••••• '

rett og slett ikke kjenner de som stiller til valg.

Dårlig for lBA Back to basics har en oppslutning på 28,6%, mot TBAs lusne 3,2%. Dette kan imidlertid ha sin forklaring i at meningsmålingen ble gjort tirsdag ettermiddag og onsdag formiddag, før TBA(Thomas Bjømskaus Alternativ - også kalt Thomas og Tigerne) hadde sitt Coca Cola show i Vrimlehallen. Se derfor opp for TBA. Alternativet kan være sterkere enn tallene gir uttrykk for.

Vet ikke avgi-r UKEN Når det gjelder UKEstyrevaltet er det uansett helt klart at vet-ikke gruppen og de som vil stemme på enkeltpersoner iste"tlenfor på en av blokkene, kommer til å avgjøre valget. Dette b,e tyr blant annet at Thomas og trigerne ved hjelp aven kraftig sluttspurt og gode overtalelsesevner fortsatt har muligheten til å hevde seg.

per kan være noe lite. For eksempel bør man ikke automatisk gå ut fra at flertallet av samf.øk.-studentene ikke kommer til å stem. me på fredag, da det ikke er sikkert at den personen som ble spurt er representativ for resten av samf.øk. studentene.

Solide data Det har ikke lyktes BMI å få en kommentar fra Matematisk institutt angående den statistiske signifikansen til de resultatene vi har presentert. (Vi har heller ikke prøvd) Man kan imidlertid legge merke til at antallet spurte i relasjon til antall stemmeberettigede studenter på skolen er langt høyere ved denne meningsmå· lingen enn ved MMI sine, ca. 5% mot 0,5%. Vi er likevel klar over at utvalget innen enkelte grup-

Stem

du også

Hvordan det nå enn er, Bulle oppfordrer såvel samf.øk. studentene som de andre studentene ved skolentilåstemmeimorgenHusk at det ikke bare er UKEstyrestriden som skal avgjøres, vi får blant annetogsåenspennedekampom plassene i Styret i SIB og en intens og nervepirrende strid om plassene i Høyskolerådet

~__________J_O_hn__o~g_G_e_i_rv__.

'~ ,~

41,i

•

•• •

•• : : • • • • : • : • • : • • • : • • • •

•

• •

•

• •• •

•• •

27

i,2 Buk

t.

B.. I,

K7-

lBA

Enk.lt-

v.t

t·,.·ner Ikke

•• •

lulletin

Den

tiden,den

tiden ••

Svært mange hadde funnet veien ned til Klubben på onsdag, faktisk mange flere enn de som strengt tatt måtte være der for å svare eller stille spørsmål. De fleste ventet hoved· saklig på at UKEstyrealternativene skulle svare for seg, og mange ble en smule fortvilet da dette bieflyttettil slutt i utspørringsrunden, samtidig som man skjønte at dette nok en gang ville trekke ut. Trikset virket imidlertid, de aller fleste tilhørerne ble (nesten) helt til siste slutt.

Til tross for dette, og detfaktum at spørrerunden til tider var ganske underholdende, kunne møteledel· sen med fordel ha slanket program· met noe. Blant annet kom det etter hvert tegn fra salen som tydet på at inngående inkvisasjon av kandida· ter uten motkandidater ikke alltid var like interessant.

Stripping

Tiden til tross, utspørringen lok· ket frem en god del større eller min· dre gullkorn fra:kanidatene. Særlig begeistring vakte kommende kjer· nestyreleder Kari Oldruds svar på spørsmålet om Rebecca Glassers ønske om også å være sangfugl. Hun kunne fortelle at Rebecca på freda· gens valgshow heller ville strippe enn å måtte synge. Vi gleder oss!

.alue aox» Andre vinnere var for eksempel spørsmålet til1.kulls Hytteutv~et om de visste hva og hvor Kramboden var egendig, og navneforslaget til KKU fra salen. Da det kom fram at den ene av de to modige franskstu· dinene som (foreløpig alene) stiller til KKU, hadde en fortid i Unge Høy· re, ble nemlig vårens Klubb og Kul· turutvalg omgående døpt «BIue BoD. Ellers var det kanskje Dag

OS.I1.1992

Bjørndals spørsmål til de J S18· styret kandidatene som hadde mest sting. Med tre kandidater til en plass var også denne utspørrin. gen i høyeste grad interessant.

Uspennende

Utspørringen av de kommende kollegierepresentantene, det nye kjernestyret, NU, FU osv. gikkgreit for seg. Spørsmålene var relativt snille, og de fleste kandidatene viste at de hadde satt seg bra inn i sine respektive verv. Kandiatene til det neste Bulle hevdet at de skulle legge seg på en rimelig seri· øs linje, men svarene deres sto vel ikke helt i stil til dette. Dessuten gjorde opplysningen om at PVC ville bli erstattet med en side J. pike vondt i hjertet hos de faglige interesserte intellektuelle. Heller ikke den glimrende værspalten ble levnet særlig overlevelsesmulig· heter.

UKEstyret 94

Naturlig nok var det striden om UKEstyret som vakte mest inter· esse. Endelig slapp da også disse stakkarene til, i samlet flokk. Det meste som kom fram fra repre· sentantene for Back to Basics og Thomas og Tigerne var slikt som allerede sto i deres respektive valgskrifter. De fleste spørsmåle· ne kom, i tillegg til UKEsjefkandi. date ne, til Revysjefene Rolf og Christian. Dem største forskjellen dem i mellom var vekdeggingen av inngående kjennskap til sko· lens musikkmiljø og hvordan re· vypersonene skal rekrutteres.

Interessant var det også å høre svarene fra Back to Basics med· lemmene på spørsmålet om hva de ville gjøre hvis Thomas Bjørnskau blir valgt til UKEsjef i stedetfor BentGjendem. Her svar· te omtrent halvparten av de 6 til· stedeværende Basic'erne atdevar en smule usikre om de da ville ta sin hatt og gå, de andre følte at de kunnejobbe i UKEstyret også med Thomas som Sjef.

U

KEstyrealternati· vet "Thomas & Tigerne" trosser alle odds vi måtte ha mot oss idetåikke stille et fullt alter· nativ.

Vi stiller til valg som en· keltpersoner og mener å ut· ~øre et solid alternativ til UKEstyret på bakgrunn av vår innstilling til UKEN. Vi mener å representere andre og mer idealistiske holdnin· ger overfor UKEN og stu· dentforeningsarbeid gene· reIt. Som vi å stresse i vår valg· publikasjon blir detviktig for deg som skal stemme å vel· ge inn dem du mener vil være best skikket til de re· spektive stillinger.

Man kan riktignok bli lurt til å tro at et blokkalternativ er en sammensveiset ~eng der alle er sikre på hver· andre og vet at sam· arbeidet vil bli fruktbart. Dette er nok riktig i noen tilfeller og har ofte vært det ved tidligere UKEstyrevalg, men i et tilfelle hvor et alternativ har jobbet sammen en drøy uke er det tvilsomt at det er be· legg for påstanden.

I et så spesielt og viktig un· derutvalg som UKEN har vi sett det nødvendig at UKEstyremedlemmene har den rette innstilling og fremfor

alt de rette egenskaper. Der· for har vi vært kritiske i ar· beidet med å samle sammen et fullt alter· nativ, dette fordi det på UKEsty. renivå kreves mer enn kun motivasjon.

Kan man så stole på at vi greier å stable et helt UKEstyre på beina dersom vi blir valgt inn og de respekti· ve andre velger å trekke seg ?

Det mener vi bevisst, el· lers ville vi ikke turt å stille til valg alene. Vi skal tross alt knytte til oss nærmere 700 medarbeidere i de neste se·

mestrene, så vi har en klok· keklar tro på at de 4 neste vil melde seg. Når det er sagt håper og tror vi at personer i det andre alternativet er så· pass motiverte at de kan ten· ke seg å samarbeide med oss.

Våre konsepter skiller seg ikke vesentlig fra hverandres.

Har du derfor tro på "Tho· mas og Tigerne" oppfordrer vi deg på fredag å benytte deg av din stemmerett selv om vi pr. dags dato ikke stil· ler en hel blokk. Med den til· liten vil vi forplikte oss til å ~øre det som kreves for at UKEN 94 skal bli en gigasuk· sess.

Mest spenning rundt valget i år ligger rundt Ukestyre-valget. Vi har gitt de to alternative• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • ne spalteplass så de kan presentere seg selv. •••••••••••••••••••••••••••••• Budskapet de vil spre til massene er det på denne siden.

CK

Følgende personer stillertilvalgi UKEstyretalternativet Baek to Basies.

Ukesjef aent H. Gjendem Bør være ukesjef fordi han har evne til å motivere og skape entusiasme blant sine medarbeidere. Dette har re· sultert i at "Back to Basies" har blitt et helt alternativ på sju personer. Den samme entusiasmen vil han sammen med sitt ukestyre klare å spre nedover i Ukeorganisasjo· nen.

s CS

InfOSjef Kri.tin Rii.e Har med sitt verv som kaptein på l.divisjonslaget Tert· nes (håndball) vist at hun er struktuert nok til å lede Infoseksjonen under Uken 94.

Arr.sjef Ellen Weidemann En solid ledertype som li· ker å engasjere seg og vil med sin solide innsikt om Uken kunne bidra til å styre de for· skjellige prosjektene Arr.seksjonen.

Salgssjef Ulf Berg Har vist glitrende forhand· ler egenskaper og med den· ne mannen vil salget under Uken 94 nå nye høyder.

K7-

Rolf, Håoard,

lullet i n

uv. Bent, Kri8tin, 0"'" og EUen

Revysjef Rolf Sk6r En erfaren folkelig student herved skolen. Har god greie på hvor de potensielle aktø· rer og forfattere finnes. Vil også kunne skaffe aktører fra andre miljøer enn kormilj0et.

Vil fremstå med nødven· dig autoritet ovenforinstruk· tur. Kan skape et miljø hvor man ønsker å bidra med ek· stra-ordinær innsats.

av PR·fremstøt kan man ikke annet enn å glede seg til.

PR-Sjef Olav Berg Har et imponerende nett· verk i Bergen, både blant stu· denter og i næringslivet. Hva denne mannen kan finne på

Stem inn hele Back to Ba· sies fredag 6.nov. Det eneste komplette alternativ, spør deg selv hvorfor!

OS . 1 1. 1992

Økonomisjef H6vard M_land Dere hørte ham på valgut· spørringen. Denne mannen har impoerende innsikt om Uken til å være l.kullist. At Håvard vil være mannen som kan gi Uken den økonomi· styringen den trenger er det ikke grunn til å være i tvil om.

SEX, DRUGS AND ••

o o

Dum Dum og ABBA (not) kommer!

Southside Johnny the Asbury Jukes ble en konser/suksess. For de som var der. Her er en rask presentIlSjon (Jf) !roa de hjemmeblivende n;ttehodene har mulighet til d gd glipp (Jf) senere i semesteret.

Era.ur.-i.h

liorn To I. Wild Ballet begynner allerede neste fredag, 13. november.

Da blir NHH beæret med be· søk av det geniforklarte aust· ralske bandet Bjom Again.

Forde som ennå ikke har fått det med seg, kan vi fortelle at Bjom Again er en av årets største konsertsuksesser i England Årsaken rwear, Fri· da Longstokin og Agnetha Falstart har~ortstor suksess er at de likner på en prikk det relativt ulgente svenske syt· titalls·bandetABBA.

ABBA-dabba-doo Bjorn Again stiller på sce· nen i platåsko og satinbuk· ser, og ryktene sier at de er mer ABBA enn svenskene selv var det. Ryktene om at bandet kaster 1500 sjokola· depengertil publikum under «Money, Mone~ er sterkt overdrevet. Det er bare 1000.

Du kommer til å få oppleve alle ABBAs store hits i Aula· en fredag den trettende. Om du vil gjøre denne dagen til en virkelig ulykkesdag hol· der du deg unna skolen den· ne kvelden.

Det britiske pop·bandet Erasure lå tre uker på første· plassen på de britiske hit·lis· tene med sin single cABBA· esque •. Bjom Again har snudd på flisen, og de gjør derfor coverlåter av Erasure på sin første single. Det fan· tastiske er at de klarer å gi Erasure·låtene et umiskjen· neligABBA-preg, og videoen til «Erasure·ish.varden mest spilte påMTV forrige uke. På grunn av singel·utgivelsen ble Bjorn Agains konsert på NHH egentlig avlyst; bandet var klart for nye og større markeder. Backline Music truet med å klage bandet inn for EF-domstolen, og takket være dette blir det altså mu· ligåoppleveAbba· eh, Bjorn Again· i levende live i Aulaen neste fredag.

noensinne. Dumdum Boys og NHH har et langt og godt forhold bak seg. Konserten for to år siden, hvor svarte· børsbillettene gikk for 400 kroner, er like legendarisk som den første mann på må· nen. Under Uken var Dum· dum Boys en av de viktigste årsakene til at regnskapstal.

lene forble svarte (i motset· ning til røde tall som er ne· gative).

Vill. kvinn.r og våt. m.nn Konserten under Uken ble en våt fornøyelse for de som stod fremst. Vaktkorpset slengte vann til den store

gullmedaljen og temperatu· ren i Aulaen var Hawaii ver· dig. Vaktene lempet også skrikende ungjenter til det knapt var flere piker igjen i salen, og under hele konser· ten svirret ordene «New Kids On The Block·febeo rundt i

.n

Transit viser Dumdum Boys fra deres harde, melodiøse side. Låten Bulldetektor er allerede blitt en radiosla· ger, og ryktene sier at Dum· dum Boys er på vei mot sin fjerde Spellemannspris på li· ke mange forsøk. Et stalltips er atdu lar Bagozzi og Sydsæ· ter hvile lørdag 21. novem· ber, men dersom du har opp· levd Dumdum boys live før, burde dette være unødven· dig å fortelle deg. Tusen hy· lende ungjenter kan ikke ta feil.

Årets siste Nattkro blir 21.november, og Dumdum Boys er det bandet som er blitt utvalgt til å fjerne eksa· mensnevrosene.Bandethar nettopp sluppet sin fjerde lp, og kritikkene er bedre enn

SOL DEO I STEMMEMYRSHALLENI 'lIIiktl~r.ner

o, 1i,.rlorM

- kun 25 kr!

•

(T. _14 2*10 kr + I*S kr til ..t••• t..).

Ul ,ip. It

.11. ~.,.r ., ..... til~d .,d i

A.tv.ith.II ..., $.. tr.I~.~etl

K7-

(I.tty Ford) Tran.it Dumdum Boys slapp i for· rige uke albumet Transit, og det er tydelig at et og et halvt års pause har gjort bandet meget godt. Et enstemmig musi,kkpoliti gav platen glim· rende kritikker. Spesielt fikk bandet honnør fordi de går nye veier, og produsebt Yngo ve Sætre blir skrytt opp i sky· ene for sin produksjon. At platen ble innspilt i Sigma studio i Bergen skulle være unødvendig å si.

Rock'n' roll-kontroll

Gi.nta alltid .uk ••••

Pen .g hurtig Brun: Nye sa,erllier ..e4

hodet mitt. At NHH og Ber· gen er moden for Dumdum Boys igjen, bare et halvt år etter forrige gang, finnes det ingen tvil om.

aull.tln

05.11.1992

Stig Tenold

KYLTYR

P

å skuldrane av suksess-oppsetjinga av Amalie Skram sitt store verk Hellemyrsfolket, har Den Nasjonale Scene røyst eit stykke som tek utgangspunkt i det opphaldet Amalie Skram hadde påGaustad asyl i 1877ns. DNS har dei siste åra be-

Galskap før, no, ogi kunsten

del i ulike aktiviteter, fekk mykje tid og omsorg og førte stadig ein dialog med doktoren_

Ressurskriso

visst satsa på stykker som ikkje berre

underbeld men somogsåeropplysande og formidlande. I cBrennpunkD, som den nye oppsetjinga heiter, tek dei nok eit brennaktuelIt tema på pulsen: psykisk helse.

I stykket møter vi den unge Amalie MUller (Elisabeth Matheson) som ho heitte den gongen, i eitt av nullpunkta i livet, eller skal vi heller kalle det eit brennpunkt? Amalie har lengevillautavdethellermislukkaekteskapet med kaptein August Miiller, men blir motarbeidd av familien. Ho blir sjuk og får ikkje sove då ho er plaga av stemmer som ikkje let henne i fred Til slutt blir ballusinasjonane så sterke at ho må få hjelp, og framme på Gaustad er ho så langt nede som ein vel kan kome.

Ei

sterk

kvinne

Amalie kjemparein kamp mot seg sjølvmedgod hjelp fråoverlegen (Sigmund Sæverud) og assistenten hans (Rhine Skanes), men med hardnakka motstand frå stemma i seg eller cDen Andre~ som ho blir kalla (Merete Armand). Professor Pontoppiden skildrar sjukdomsbiletet hennar slik: cLunefullt skiftende stemningsliv.

Ubeherskellge antipatiske affekter og episodiske ballusinasjoner.~ Amalie er fullt klar over sin eigen situasjon og er difor redd og fortvila Ho saknar livet cutanfor muran~ og dei to sønene sine, men livet på Gaustad står likevel for det trygge og sikre. Ho fører heile vegen ein dialog med seg sjølv, og nettop gjennom denne dialogen får vi innsikt i kva som ligg til grunn for dette samanbrotet hennar.

Amalie Skram må ha vore ei sterk kvinne som var merka av store sprang og kontrastar i livet Bamdomen hennar var prega av katastrofer og oppbrot, som vaksen reiste ho verda rundt i seglbåt med mann og bam.

Ho slo seg deretter til ro og vart "pen

Bergens-frue" før ho skilde seg og vart aleine med tosmåbam ieitsamfunn der dette var uhøyrd.

Heilelivethennarvardominert av ekstreme omveltningar som skilsmisser og dødsfall, og ho takla dette livet på ulike måtar. I ettertid kan ein vel seie at det var nettop desse oppbrota og krisene som førte henne framover i livet, og som gjorde henne til den framståande personen ho er i vår historie_ Ho opererte ofte på tvers av vanetenkjing og systemgrenser og kritiserte m.a sterkt aktiviteten ved fleire psykiatriske institusjonar.

Men var ho eigentleggal? Varikkje AmalieMiillerganskeenkelteitmenneske som ikkje klarte å tilpasse seg det miljøet ho levde i og på den måten vart sjuk av det? Var ho ikkje berre føydd inn i ei tid med rammer som var alt for trange for henne og der særslØlt kvinner vart pressa inn i mønster som ikkje alltid passa dei?

Er vi

alle galne?

Grensene for galskap er vanskelege å selje og dei varierer stadi& Vi har alle fantasiar og dagdraumar, for som "Den Andre" sa det så treffande så kan ein ikkje alltid kun sjå livet som det er, for då blir det ikkje til å halde utl Kvar og ein av oss treng vel å flykte frå kvardagen no og då, og vi gjer det ut i eitt. Ei av dei største "gavene" er vel nettop evna til å kunne leve i ulike verder på same tid. Gjennom tankane flyttar vi oss frå fortid til framtid, frå kjende til ukjende stader, tilbake til den fysiske kvardagen og over i kvardagen att. Når går dette over til å bli galskap? Er du nødvendigvis gal

K7·

ge måter verke som eigen terapi, men dette vil likevel slett ikkje seie at alle psykiatriske pasientar er kunstnarar. Men dersom eit talent ligg latent kjem vel gjeme den kreative åra fram under sjukdomen_ Dessutan kan stimulans frå medikament som blir brukte i behandlinga føre til hallusinasjonar som nok kan vere ei fantastisk fantasi- og inspirasjonskjelde. Manisk depressive har deøsutan ofte djubde i kunnskapen om seg sjølv og mennesket generelt etter å ha arbeida seg gjennom kriser_ Evna og høvet til å gå inn i seg sjølv kan hjelpe til i ei kreativ karriere, og

-.rre

om du sprengjer grenser sette av kjønn, alder, sivil status osv.- normaliteten sine grenser...? Spørsmålet er om folk nødvendigvis treng behandling berre av di dei ikkje passar inn i det "normale" samfunnet

det å kunne reise seg etter eit samanbrot som det Amalie Miiller møtte er ein prestasjon i seg sjølv. Dette viser at også folk med psykiske lidelser også kan vere ressurspersonar.

Kreativ galskap Teaterstykket "Brennpunkt" får ein vidare til å spørje seg om alle kunstnararnødvendigvis må veregalne. Pålallande mange kunstnarar har nytta personlege erfaringar med psykiske lidelsar i kunsten sin, som til dømes Munch og Van Gogh, og ein må kunne slå fast at psykotiske anlegg ofte har verka som kunstnerisk drivkraft. Mentale samanbrot blir slett ikkje alltid endepunkt i livet slik ein skulle tru, for ofte gir nettop desse krisene høve til å reformere livet sitt og til å føre ein dialog med seg sjølv. Manisk depressive vekslar gjerne mellom tung søvn og hyperaktivtet, og desse hyperaktive periodene kan, kombinert med talent og intelligens, føre til stor kreativitet Skriving, dans, maling mm. kan på man-

lulletin

Penaldebatt Ein kan vel såspøJje seg om "Brennpunkt" er aktuell også for psykiatrien i dag. Etter teaterstykket følger det ein paneldebatt med m.a Bjarte Kylte, psykolog ved Sandviken Sykehus, i panelet Etter premiereframsyninga informerte han om at den behandlinga Amalie Miiller fekk den gongen meir eller mindre er representativ for behandling gitt i dag. Overlege Sandberg, som behandla fru Miiller på Gaustad, var ein banebrytar innan psykiatrien, han var dei sinn-sjuke sin forsvarar og hevda alltid med stor styrke samfunnet sine plikter mot dei. Amalie Miiller vart møtt med respekt for seg sjølv som person og medmenneske. Ho fekkeinerom, tok

05.11.1992

Det må nevnast i denne samanhengen at slettes iklge alle psykiske pasienter på den tida fekk denne behandlinga Gaustad Sjukehus var reservert for den penare klasse og fru Amalie Miiller var nok ein særskilt akta person blant desse, og ho fekk difor ei viss særbehandling_Ein kan seie at situasjonen hennar må vere id~ll for ein kvar pasient, også i dag.

Om ikkje apparatet rundt henne hadde all den kunnskapen ein i dag har om menneskesinnet, så hadde dei i alle fall alle menneskelege og andre ressurser ein kan ønskje seg. Dette er reinedraumesituasjonen for alle som jobbar i helsevesenet i dag. Ein har forska på emnet psykisk helse sidan "tidenes morgon", men ressursmangel fører til atdei nye kunnskapene vi har ikkje blirtekne i bruk. Det er i dag som den gong eit mAl i øe& sjølv a\ unngå medisinar og tvang, men samtalerogterapierressurskrevjandeog må vike plassen for ei billegare medisinkvang-løysing. Einkvar moderne psykolog vil hevde at psykiatriske pasientar har krav på ikkje berre behandling, men og forebygging og ettervern, men ressurskrisa vi har i dag fører til at vi ikkje følger opp pasientar på ein forsvarleg måte_ Psykolog Kyte framhever at ei haldningsendring må itil, og då særskilt blant dei somsiti utøvande organ_Denne haldningsendringa må deretter omsetjast til kroner og ører.

Di oppgåve?

Også blant oss andre dødelege må ei haldningsendring til. Folk med psykiske problem har krav på hjelp og respekt på lik linje med folk med fysiske lidelsar, og vi må ikkje møte dei med frykt og fordomer. "Brennpunkt" er laga med tanke på å skape debatt kring temaet psykisk helse og behandlingsformar i dag. TV-aksjonen i år bar nettopp dette emnet som tema, så måtte "Brennpunkt" halde debatten i live lenge etter at blesten kring TV-aksjonen har stilna av_

•

Torhild G . Moe

film. Klart pluss for scenen hvor helten, dynket av bensin, løper

• Europa Europa: Satt opp i forbindelse med

'. menn kan ikke dunke: Suspekt tittel, men filmen h~dler Denne. filmen er nettopp kommet om basketball. Dette var den'rltest .. .'. sette filmen i Bergen i fOrrig~uke, tilb~e, og vi vet og ifølge ryktene er den utrolig oniden. morsom. At man ikke skal tro på rykter bør du se bort fra i dette tilfellet.

Liv Ullmann-regissert film som sikkert er full av tragiske gråtescener.

• Killing Fields: Anerkjent av kritikere på grunn av Filmen om Dith Pran. Hartidligere . dette. vært vist på NRK, ~t{p. er ~~,sterk at den bør Sees flhe gang~~. Satt • Den siste Mohikaner: kjent som "Danser Tidligere anmeldt i Bulle. Les bo- opp i forbindelse med Raft~:pris­ utdelingen.

Mykje dansing og romanSe; tilsva- ' ken! rende lite bra musikk.

• Kjære Emma: • Alle årets dager: Bl~Bla,Bla. Bla, Bla, Bla. Bla. Fra første januar til 31. desember, Hilsen Stig. ~.~t~Jlygø(;~sa.t:~il.~· . ' .. <men det visste du vel allerede. FUSvensk er ikke basert på Almanakkhvor alle • Flukt fra virkeligheten: ke til de to Som enhver annen kinotur. ~::;.

baseball-liga.

nok.

• Enslig kvinne søker:: Grøsser i kjent Hollywood·stil; det vil si overspilt og lite spennende.

• Patriotenes spill: Tidligere anmeldt i Bulle. Filmen som er bannlyst av IRAs politiske fløy Sinn Fein fordi den viserterrorister på enlite positiv måte. Dette

.

• diverse patetiske barnefilmer som aldri kan måle seg med Karls· son på taket.

Forum • Nådeløse menn: Clint Eastwood tilbake i en film som sikkert inneholder masse skytescener og mange macho·menn.

Anbefales som pensum for folk med cowboystøvletter. Kebaben utenfor Forum anbefales derimot ikke.

•

Arthur Andersen & Co. yter tjenester innen revisjon, økonomisk rådgivning og skatt.

Konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi tilbys gjennom Andersen Consulting. Skatterådgivning tilbys gjennom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. ANS. Vi er samlet ca. 440 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Revisjonsavdelingen består av 180 personer, i hovedsak siviløkonomer og DH-kandidater.

ARTHUR ANDERSEN ARTHUR ANDERSEN & CQ

:': . .. : .... . ' ~ ... ::,';.;c,.:", .,,',

Beste Karlsson i det som etter min mening er Verdens Beste Barnefilm. og Ungdomsfilm. og Voksenfilm. Jeg gråt da Lillebror endelig fikk drømmehunden Bimbo. Anbefales pådetsterkeste. Terningkast 00. Eneste som trekker ned er Bjørn Skifs sitt gitarspill i innledrungssangen.

SC

Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & CO. 's internasjonale organisasjon som teller over 61.000 personer. Våre ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse på varierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt felt innen Økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon, verdivurderinger, oppkjØp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans .

Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping.

Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og har et omfattende program for faglig videreutvikling. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og ved våre kurssentre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Olve Gravråk/Anita Roarsen om du ønsker flere opplysninger.

Arthur Andersen & Co. Drammensv. 134 PB 228 - Skøyen 0212 Oslo 11f: (02) 928000

Stig Tenold

ROCK#N

ROLL

l TIMER OG

JOHNN

A

ttersomdethar vorti så popu· lært å skriv på ulike mål i Bulle, tar æ alll oppfordringa te ætterræt· ning, å kjæm dermed te å skriv ræsten av atikkel' n på trøndersk. Det e itj vanli at "rockeran " som kjæm på NHH bynne tidsnok. Men det ruor Southside Johnny & The Asbury Jukes, og itj halvparten av folkan hadd rokki å kommi sæ utover te da Det hadd derimot deinn eldre del av tilhængeran.

Dæm sto klar to tima før konsært'n, forveintningsfoill å speint ferr å hør på moder· ne R&B med innslag av soul og blues.

Det ble som folk hadde ventet - en stor konsert med S outhside Johnny & The Asbury J ukes på lørdag kveld. Det var bare så synd at ikke alle hadde tatt forhåndsskrivenene alvorlig og reiste ut til nattkro på NHH. Dere gikk nemlig glipp av tidenes konsert! Sanna Nut Company som spilte i Campus !!Jorde også en glimrende innsats, og !!Jorde kvelden fullkommen for noen.

•••••••••••••••••••••••••••• 1(7-

lulletln

Drit eleindi lyd At det itj bærre e TG som har trøbbel me lyden ska værra sainnt å vesst. Æ må sei mæ heilt eni me anno meillern te BT som så be· skrivanes sei at lydmainn fra Ængland knapt skoilla vom gitt ansvare te å betjen eitt stereoanlægg. Johnny hadd så mytti å sei "publi· kummeran", men budska· pet n ådd liksom itj heilt fram, sjø. Det e synd, ferr æ tør påstå at Southside John· nye deinn mæst publikum· vænnlr fyr'n som nå'n gAng har vorri her å boildt konsært. Me deinn stæmin· ga i sal'n va det virkeli synd at itj Johnny fikk beir kon· takt me publikum einn hainn jor. Deinn "proffe" lydtækniker'n her trøng å øv sæ i nå' n tiår te før hainn får kontroll me lydspakan; ferr det herre va eit stort irritasjonsmomeint ferr de fiæstan!

OS.11.1992

Om itj lyd'n funka såjor i hværtfailllyse det. Å det sør· ga TG for! Bjørn Løken (alias Pip) hadd eitt lysshow som det lokta meir einn proff av.

Det funkla å spraka av lyse; eitt orgie uten like. De e itj rart Pip va sveitt, sliten å fernøgd ætter deinn her oppvisninga; aill honnør te TG å Pip.

Hæftie rytma Når æ kom hadd som sagt konsært'n bynnt_ Å det va skikkeli partystæmning fra første stoinn. De 600 folkan som hadd møtt fram va heilt me. Det va itj bærre dæm som sto fræmførr scenen som rocka, heile aulan va i foillsteindi ækstase. Johnny va svært aktiv, og nå'n i de forrerste rekke greip stadi vækk mikrofon å gaula villi me (spesielt va det ein gutt me lyst hår me litt bølga i fra Bulleredaksjon utmærkasæ i så henseende).

Blanding av R& B, b lues

og

soul

Soutbside Johnny spælle ein blanding av R&B, blues og soul. Ein kainn vel sei at det e ein tøff form ferr rock dæm spælle. Me åtte støkka på scenen, deriblant fire på blåserækka, bli det skikkeli trøkk. Ådæm kainn åspæll.

Pianist'n utmærkasæ spesielt,åhainnhadditillæggeitt "walk-show" å la Michael Jackson på scenen som va heilt fantastisk. Johnny tok ei dame opp på scenen ferr å åains. Ho va litt me i begynnelsa, menætterkværthadd ho bærre løst te å ta over showet. Ho hadd bærre løst te å _og,.' ho nækta å gå

-

NATTKRO tatt væl i mot, å folk tusla gla å ferrnøgd ned i hænhoildsvis klubben å campus te fængende discorytma å "stå-på-rock" ætterpå.

l

VOG

ned fra scenen innte ei vakt kom å. kasta ho vækk.

Like

• • godt Norge Johnny å gutta e på Norges-turne, å dæm har tidliar spælt i Trondheim å Oslo.

Dæm ska videre te Finland, å dærættersåskadæmheim å feir jul i statene. Dæm sei atdæm har likt sæ godt heri Norge; atpublikume braåat stæmninga påkonsertan har vom upåklageli. Southside Johnny & The AsburyJukes gir også aillt når dæm har konsert. I de to timer og toog-tyve- minutters lange konsertengadæmailt.Johnny harein stæmmesom kan brukes te my ulik type mu· sikk, å ham e entusiastisk å fresk der hain står.

"

Sarina Nut Company Det va itj mang sum gikk inn i Campus ferr å hør på Bergens-bænde Sarina Nut Company. Ailt ferr få mein vel mang. Det va bærre cit par stykker SOIJ1 sto foran scenen å lokale va aildri i nærheiten av å bli fylt opp.

De spælt drivende bra musikk, men det vart nok litt ferr hardt ferr mang. Skikkeli "stå-på-rock". Coverlåtan dæm framført va itj så bra som det egne materialedæm spælt, men ailt i ailt kain ein

deinn siste plata har Little Steven (Steven van Zandt) v0m samarbeidspartner, å musikken bær litt preg av det herre. Men det va my mer trøkk i dein einn i Bru· ce sin type musikk. Det skyl· des itj minst blåserækka Johnny har me sæ. I løpet av konsærten spælt dæm my kjeinte "slagera", litt julesangaog dæm satt i gang ai11sang som publikum gla. deli sang villi me på

Akstra ækstranommer På slutten av konsærten

bynnt folk å gle sæ te ækstranomran. Ådæm uteblei sjØls~titj;SouthsideJohn·

ny & The Asbury Jukes kom tebake å spælt to ækstranommer. Men publikum villa sjølsagt ha meir.

Gutta trudd dæm va færdi dæm heilt te Johnny sjøl sa bak scenen: "Come on boys, they want more, and we are gonna give them more!". Så dæm entra scenen nok ein gang. Trommisen kom heseblesend e ætter:"Shit, they are gonna start without me!". Det ækstraækstranommre vart

sei at fræmførelsa vajævnt overgo.

Glimrende

på

kveill

NHH

Ai11 som itj va på NHH på lørda'n kain bæn-e angersæ.

Dåkkgikkglipp aveinglim· rende kveill; dvs. konsærtaå

•

8t'i;elft /I(~'!tir æ;tJlfætJ~/ ;t(8t tJæælå. ætalfdæ U-/aafa~1f alf'~ u-afpft,o«!~tlå.

I~~'~·

BSU ...

ET NYTT SPARE06 LANETILBUD TIL SOM E UNDER3 Ved a apne er BSU Korto SpareOdrK BSU SPESIAL Du far la'le '11cd aet 5 ""'1'\ o samtl s <I r 9 '11ed 20° c att ~radr a

Jul san i oktober Gutta sp It mang slags type muslkk- å dæm e jo in· spireret av forskjellige kje· inte roe e·typa. Bruce Springsteen og Johnny kjæm bægge fra New Jersey, og Bruce har skrevvi mang låta for dæm. På

party. Klubben vastappfoill av kjeinte, ukjeinte folksom fæsta, kosa å mora sæ langt inni de tidlige morgentiman.

Va itj det hE-Ut: "'real partytIme" så veit itj æ!!

Ko""" mr og

ta broslyre og a

Ves kar v

t

Iby e

B,:,

SPAREBANKE ~ VEST Ho vedspon sor for N.rlngsllvssymposlet og Uken 94

K7-

lulletin

05.11.1992

Hege Bullum

INFO+FORSKNING Vinklubben

TV-sending 15.00 Valgshowet sendes direkte fra Aulaen fredag 6. november klok· ken 15:00. Dørene åpnes en halv time før sending.

Det blir rift om de beste plassene, publikum an· modes derfor om å være ute i god tid. Gratis inn· gang.

Kantinen åpner som van· lig klokken 09:30, og sten· ger klokken 16:00.

15.04 Video verdenspremiere!

15.07 Gratis konkurranser!

15.09 Topp underholdning, også av interkommunalt kjente artister!

15.11 Ronny the Runner!

15.17 Avslørende reportasjer! ·Se med egne øyne kandidatene utføre det umulige!

15.27 Bente beibi Får høyskolerådskandi dat Bente Syrdal tak i en vaskekte kamel?

15.45 Club MTV live med blant annet original ABBA! 15.52 Nyheter Valgresultatetkunngjø res til slutt i showet!

15.54 Overraskelser til publikum!

24.11 Kommer julenissen?

15.58 Limbo og flamenco!

15.62 Kjendiser i fleng!

15.64 Samt mye, mye mer, og ALT ER FULLSTEN DIGGRATIS! 06.11 Gå ikke glipp av dette, møt opp og la deg rive med!

Black Box presenterer: Fredag 6. november er det valgvake i klubben. I tillegg er det lansering av åretsjulebrus...

Lørdag 7. er det klart for årets mordversible..

Onsdag 11. er det atter engang cinema_Denne uken viser vi Ps~ cho, og det blir dobbel trailer.

Fredag 13. er det klart for Bjorn A~ain. Dette blir tidenes største Abba-party. Det blir billettsalg i Aula onsdag kl.11-12.15 og Merino onsdag og fredag kl.Il-13.

I can see on your oudit that you are a cowboy!

Infokampanie

Søramerikanske viner Vinklubben NHH slår til med nyttvinsmakerarrangement, nærmere bestemt fredag 13. november klokken 1800, aud 14.

Tema: Søramerikanske viner Foredragsholder: Sjef for vinmonopolet i Oslo, Teien Teien er ekspert på temaet, og har selv reist mye rundt i områdene. Påmeldingsliste i Vrimlehallen_ Pris kr 90 inkl. "materiell".

Arrangementet er åpent for alle, enten man er medlem eller ei. Riv deg løs fra eksamensangsten en stakket stund - det er forøvrig ingen tvang til å spytte!

Styret

Siviløkonomstudiet Det er ennå ledige skoler for de som er interesserte i å delta Listen for påmelding henger i Vrimlehallen. Om noen ønsker å informere på skoler som ikke står på listen i Vrimle hallen, er det mulighet for det om skolen er aven viss størrelse.

Det vil gjennom posthyllai løpet av kort tid bli kalt inn til etinformasjonsmøte for en orientering om praktiske forhold. Alle som har meldt seg påinformasjonskampanjenmåmøte.

Studie.adm v/Roar Valderhaug

Børsgruppen B0RSKLUBBEN Semesterets GENERALFORSAMLING avholdes torsdag 12111 kl.1615 i aud MIl. Oppsummering av semesterets glimrende aktiviteter og investeringer. Vi har slått samtlige indekser med en avkastning på porteføljen på hele 70%!

-Valg av nytt styre -Servering Vi minner samtidig om at finansanalytiker Bjørn Bakkevig fra Camegie as. besøker oss på medlemsmøtet i dag 5/11 kl.1615 i aud.MIl. Styret vlI'onje

PVC· IS-Banken

Treningsdrakter Siste sjanse til å hente treningsdrakter.

Hvor? IV-kontoret.

Når? Fredag 06111 kl. 14-15

Vi minner om ekskursjonen til IS-BANKEN tirsdag 10/11. O p pmøte ved hovedinngangen, NHH, kl.1630, eller direkte på Bradbenkenkl.1655.

Påmelding snarest via påmeldingslisten i Vrimlehallen, Merino.

255

Styret

K7-

l ulle t i n

SEMESTERAVGIFT·

Ikke noe for oss glupinger I denne utgaven av vårt eminente populærvitenskapelige, skal vi atter en gang ta en titt på det vi fagentusiaster kaller en ~n-konsu­ menttilpasning_ Vi velgeråse påen enkel student, enkel i betydningen alene (ingen venner), ikke i betydningen dum. Vedkommende er det som kalles nierkandidat, da dette er det mest naturlige utgangspunktet for oss. I modellen tvinges han til å betale semesteravgift, og da eneste alternative bruksmåte er forutsatt å være alkohol (i tråd med våre edle utdannelsesdemagog ser

vi selvsagt på et samfunn med kun to konsummuligheter, men med passende forutsetninger kan naturligvis modellen utvides til også å gjelde f eks pølse m/lompe, pølse ml brød eller pølse ml lompe og brød; Kebab er ikke en annen mulighet, da ingen av oss, og sikkert få av leserne, behersker tyrkisk) ,får vi følgende tilpasning: (Den forrige setningen var på 83 ord, noe som er PVC-rekord (Sjekk tidligere nummer).)

Se irifosiden side 18for kurve.

Dersom PVC-hater John har tatt med grafen under settlP-g, ser vi ganske enkelt at denne tilpasningen ikke er optimal for vår kjære nier kandidat, som vi har valgt å gi navnet Thomas-Stig. Optimal tilpasning vil for vår konsument være å ikke betale semesteravgift, noe som faktisk også blir Pareto-optimalt. Paretooptimalitetbetyr at ingen kan Geniers nøttekurve, få det bedre uten at innover (sør-vest) bar bøyere verdi minst noen individer får det relativt marginalt verre på margiSemesteravgift nen ved derivering

05.11.1992

hvor annenderivert er ulik fra 8,63.

Tilfeldigvis er 8,63 lik Ben Johnsons rekord på 100 meter, men da denne ble satt i dopet tilstand, overlater vi til leseren å utrede dette resonnementet selv.

Pareto-optimalitet kan bevises slik:

i) Thomas-Stig kan umulig få det bedre, da han får mulighet til å bruke hele sitt budsjett på alkohol, og i tillegg slipper å bekymre seg for eksamen. ii) De andre studentene kan umulig få det bedre, da Thomas-Stigs nierbesvareise ville gjortderes egne besvarelser relativt dårligere, med lavere karakter som resultat. iii) Sensor kan umulig få det bedre, da han allerede er underbetalt og slipper å måtte gå i møter for å diskutere eventuell sprengning av karakterskalaen. iv) Neste års studenter kan umulig få det bedre, da Thomas-Stig vil delta på deres kollokvier og vise dem løsningen på alle samfunnets problemer. v) PVC-forfatterne Thomas og Stig kan umulig få det bedre da de nok en gang har fått et fantastisk forskningsprosjekt i sitt nærmiljø, og på den måten kan innvie sine medstudenter i livets mysterier.

Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke Nils Ove for hans oppløftende leserbrev i forrige nummer. Vi takker ikke våre medforskere Victor Norman og Rolf Brunstad, da disse ikke var tilgjengelig på telefon under forskningsprosjektet og dermed ikke kunne hjelpe oss med å verifisere tilpasningen.

Av Stig Kramer og Thomas Tenold

• "

. ~

0.

0 ..

.

I •