17
K7-BULLETIN 26.3.1992
Ren, drivende rock fra Brandos D
a denne anmelder fikk beskjed om at redaksjonen i hans fravær bad de pålagt ham å anmelde konserten med Brandos, var hans første reaksjon undring. Hvilke forutsetninger har jeg for å skrive noe kvalifisert om en rockekonsert? Redaksjonen vendte det døve øret til, og bestemte at denne outsider skulle komme med en anmeldelse av konserten. Denne utsendte medarbeider utstyrte seg derfor med en musikk- og rockekyndig rådgiver og ekspert, for å kunne skrive noe meningsfylt om temaet. Ifølge Aksel Vikse i Ukens programavis Fabloid er Brandos et amerikansk rustrockband, så vet dere det. Denne anmelder visste det ikke.
sto helt oppe i scenen, var svært dårlig, tidvis elendig. Det begynte brukbart, men så ble det bare verre og verre. Konserten hadde et midtparti som var tilnærmet dødt, og uten spenst og nerve. Noe som tydelig kunne merkes på publikum. Noe bedre fortjente heller ikke Brandos under konsertens midtparti. Musikken gikk fra den ene låten til den andre, hvor alle var såvidt like at det var vanskelig å skille dem fra hverandre. Men ' bevares, de har rymte og trøkk så det koster etter.
Rent og eksklusivt Det Brandos omsider leverte var kjemisk ren og uhemmet rock, kjemisk fri for synth eller annen form for elektronisk musikk, som overhodet ikke er pogemusikk, men somerbåderytmiskogdansbar.Pentanrettet for et publikum som ikke talte mer enn ca 250 mennesker på det meste. Dette er nesten synd, for Brandos var c;>verhodet ikke noe dårlig band. Det blir nok lenge til Brandos kommer til byen igjen, og vi får da håpe at bergenserne møter opp i adskillig større antall enn det de gjorde søndag 22 mars. j'
Typisk live-band Brandos viste tidlig at de først og fremst er et typisk liveband med en musikk som gjør seg utrolig godt på konserter. Den er svært godt egnet til å spille «luftgitar» til, og gir assosiasjoner til band s6m Rainmakers, ,.Barbie Bones og Go Go Gorilla - typisk amerkansk rock. Rock som er in i tiden på alle mulige måter. Selv om det ikke var genialt det de leverte, så er det et godt band, som det er synd at ikke flere i denne byen kjenner. Begynte svært lovende Brandos mer inntok scenen enn de kom på den. De åpnet hardt og leverte noen låter som . det står respekt av, uten at taket i Aulaen løftet seg. Det var det imidlertid i ferd med å gjøre da den tredje låten, I'm a southern man, kom. Rsponskurven skjøt i været, og Brandos leverte en usedvimlig bra låt som det virkelig var trøkk i og driv over. Nå ventet vi alle på at konserten for alvor skulle ta av. Det gjorde den desverre ikke. Brandosklarte ikke å følge opp i det samme bra sporet som de nå hadde begynt. Nå kom nedturen. Fikk aldri med publikum Brandos hadde imidlertid et stort problem de slet med gjennom hele konserten. Responsen fra publikum, unntatt fra de som
Brandos ifint driv
New York bandet Brandos var nær ved å skape en skandale ved avslutningen av Uken 92. Dørene til Aula ble åpnet like før klokken ti, og da trodde de fleste at nå var det like før konserten ville begynne. Når klokken hadde passert elleve begynte ordet skandale å gli over fleres lepper, men kl 23.20 kom Brandos på scenen, og de kom godt, meget godt. 1BullC. ~ ,
________________________________~A~re~n~t
Tar en snuoperasjon Det virker mot slutten av konserten som om Brandos er i stand til å ta hintet fra publikums dårlige respons. Mot slutten av konserten begynner Brandos å skjønne at skal de få denne konserten til å ta av, så må de skynde seg. De makter å hale konserten ut av det ensformige sporet den hadde viklet seg inn i mot midten. Responskurven viser igjen en sterkt oppadgående tendens, og når de selv hevder at det hele er slutt krever publikum ekstranummer, og får det, og krever mer, og får mer, og krever enda mer, og får enda mer. Publikum nektet å gi seg før Brandos hadde leverte tre runder med ekstranumre. Disse ekstranumrene var egentlig den beste delen av konserten. Skulle Brandos maktet å få konserten til å ta av, hadde de måtte komme seg inn på det sporet de var inne på til slutt langt tidligere. Lovende fremtidsutsikter Dersom det vi fikk høre fra Brandos under konsertens siste del er representativt for det dette bandet kommer til å levere i fremtiden, så har vi mye godt å se frem til fra den kanten. Under denne delen av konserten var det trøkk og driv så den mest hardbarka antirocker bare må gi seg over for. Det svinger så det griner! Når Brandos makter permanent å finne den form og det spor de hadde under konsertens siste del, såfår de taket til å løfte seg, og de vil nok trekke langt mer enn det de gjorde på søndag. Hva med Di Dærre Di Dærre hadde også konsert under Ukens avslutningsdag. Pga av den store forsinkelsen med Brandos kom ikke denne konserten igang før ved halvto-tiden om natten. Her hadde vi bare såvidt tid til å stikke innom, før vi måte ta kvelden. Om Di Dærre er det bare en ting å si, nemlig at de er bra, det visste vi fra før. Det lille vi rakk å få med oss av deres konsert innfridde så absolutt. med Campus som konsertlokale måtte nødvendigvis stemningen bli meget bra, noe den bar preg av. De som var der hele konserten koste seg sikkert stort