Page 1

Grande


2

K7-BULLETIN 26.3.1992

Proffen:

Bull

Politikernes unnfallenhet

RIene

PUUH!!

F.-steamanuensis Arne Riise

Det er spesielt to områder som jeg har interessert meg for, som politikerne har . neglisjert fullstendig. Det er arbeidsledigheten og ungdomsproblemene.

Etter nesten tre ukers intensiv jobbing, festing og annen studentennoro er UKEN'92 slutt. For de aller fleste av Ukens 650 fukensjonærer har stort sett all tid og energi vært rettet mot aulaen, Fuken, Campus, Klubben, etc. Resten av verden har vi latt seile sin egen sjø. I en forholdsvis lang tid har vi levd tilsynelatende bekymringsløst. Var det verdt det? Ja, svarer alle vi fukensjonærer, nænnest pliktskyldigst, i kor. Dette har vært gøy, det har vært lærerikt, og ikke minst vi har alle knyttet mange nye vennskapsbånd. Dette er de personlige fordelene vi har av å være fukensjonær, og da kan de som ikke ville være med bare ha det så godt. Ha det så godt? Hva med alle de som så gjeme ville være med, men som ikke fikk lov? De som satt med blikket ned og tårer i øynene i kantinen en gang i september i fjor. De hadde akkurat vært i posthyllen og fått beskjed om at Uken ikke hadde bruk for akkurat deg. -Det blir for stort hvis alle som vil skal få være med. Dessuten skal det ligge

Arbeidsledigheten er i ferd med å anta uante dimensjoner, ogjeg lurer på hvor mye som skal til før alarmklokkene ringer i regjeringskretser og det politiske miljø forøvrig? Ledighetsnivået og utsiktene kan umulig ha gått opp for disse partene. La meg derfor gjenta de skremmende tall: Helt ledige pr. i dag På tiltak Skjult ledighet (personer som ikke har opptjeningsgrunnlag for ledighetstrygd + personer overført fra ledighetstrygd til uføretrygd, delvis ledige, permitterte, m.v.) Reell ledighet pr. i dag Nye arbeidstakere innen 1995 Ytterligere nye arbeidstakere innen år 2000 Ledige pr. år 2000 Nye arbeidstakere mellom år 2000 og 2010 Nye arbeidstakere mellom år 2010 og 2020 Sum arbeidstakere som skal skaffes jobb

1300006% 65000 3%

65000 260000 65000 65000 390000 120000 .liOOQ 543000

3% 12% 3% 3%

litt prestisje i å være fukensjonær, er argumentene mot. Ukefølelse. Det er helt riktig at Uken er stor. Uken er tross alt arrangert av amatører, og den baserer seg på frivillig gratis arbeid~ For at den også i fremtiden skal kunne engasjere så mange av skolens studenter, bør den kanskje ikke kreve mer arbeid enn nå. Mange hevder vi har nådd en øvre grense. Når det er sagt så må jeg også få berømme STUS i særdeleshet, og alle

I tillegg forventes øket antall tilbudte timeverk svarende til 30 000 arbeidsplasser pr. år 2000 og ytterligere 10 000 pr. år 201 O. Uansett om vi tar m~ skjult ledighet ellerikke, skal det skaffes ca. 350 000 arbeidsplasser innen år 2000 og nær en halv million innen år 2010. - -

Hvis vi setter et tidsperspektiv på dette, er det ca. 20 år siden oljekrisen og 10 h siden "jappetiden" startet Ovennevnte kan vi sette i relieff til utviklingen i antall arbeidsplasser siden 1985: 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 ANSATfE I NORGE(I000) 2014 2086 2126 2114 2049 2030 2010 <2000

fukensjonærene generelt. Et enonnt dugnadsarbeid er lagt ned, og vi har alle sett resultatet. Det skal ikke bli lett for STUS'94 å følge opp årets arrangement. Rent økonomisk er også Uken gull verdt for Studentforeningen. Det budsjetterte overskuddetfor UKEN' 92 er 620000,- kroner. Dette er penger

Det er altså ikke skaffet en eneste ny arbeidsplass de siste 8 år til tross for vesentlig økning i offentlig sysselsetting. Tar vi utgangspunkt i toppåret 1987, er det nedganr 130000 arbeidsplasser. Det er videre planer om nedskjæringer i forsvaret og an offentlige etater på rundt 15.000-20.000 personer. Hvordan kan partisekretær Jagland hevde at vi vil ha full sysselsetting på "mellomlang" sikt uten å gjøre noe? Og hvordan kan arbeidsministeren hevde at vi vil ha mangel på arbeidskraft innen overskuelig fremtid?

som kommer alle studenter ved NHH til gode. Ukens internavis pUKE reiste i siste nummer spørsmålet om ikke det finnes alternative, mer lønnsomme investeringer for NHHS enn Uken. Det gjør det sikkert, men ingen som

Det vil føre for langt å komme inn på flere detaljer om problemstillingen. Jeg skal nå kort omtale to tiltak som jeg har foreslått for å starte en prosess for å redusere skadevirkningene av det ovennevnte problem:

samtidig gir så mye annet enn bare kroner. Man kan ikke investere seg til vennskap og sosialt samhold. Den gode effekt~n Uken har for NHH som skole er heller ikke så lett å kjøpe seg til. Alt det arbeidet som er lagt ned har selvfølgelig gått ut over mye annet. Det har sikkert ikke vært vanskelig å få lesesalsplass den siste måneden. La oss vise både ikke-fukensjonærer, professorer og andre at vi har stor arbeidskapasitet. Nå skaffer vi oss pensumoversikt og åpner bøkene. Legger vi ned like mye innsats på lesesalen som vi har gjort under Uken, så klar~r vi eksamen vi også. La oss vise dem! K7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening

Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon 258007/959208

1. Fem prosentpoeng reduksjon i arbeidsgiveravgiften. Dette krever i overkant av 50.000 nye arbeidsplasser for å oppveie reduksjonen i Folketrygdfondet. Dette er ca. 10% av behovet for nye arbeidsplasser frem til år 2010. 2. Det er ca. 27.000 helt ledige innen bygge- og anleggsarbeid. Hvor mange som er på tiltak er ikke oppgitt. Staten tar inn igjen gjennom økte skatter, avgifter og redusert arbeisledighetstrygd, sosialtrygd m.v. ca. 60% av brutto investering i bygg. I tillegg tar kommune/fylke ca. 5%. Det er således behov for bare 35% netto fInansiering for offentlige bygg Ufr. Trondheim og Sør-Trøndelag), idrettsanlegg (forebyggende tiltak for ungdom), kulturbygg, m.v. Jeg foreslår et offentlig investeringsprogram på 5 mrd. pr. år med 60-75% statsstøtte til komunale-/fylkeskommunale investeringer. For staten er inntil 60 % gratis. Totalt vil dette koste det offentlige netto ca. 1,5-1 ,75 mrd. Dette gir ca. 15.000 årsverk, derav ca halvparten innen bygge- og anleggsfagene.

Redaksjon: Harald Krogh (ansv.red.) Stein Dale (red.seler.) Svein Hedels Il Christian Nybø Espen Kristiansen Vidar Karlsbakk Runar Thomassen

Silja Kristoffersen ArentKragh Jon Gjerde Trond Dazenko Morten Kvammen (Foto) Ann-Christin Gussiås (Foto) Line Riise Jensen (øko.)

Trykk: Mediatrykk NS

Lay-out og sats: Inger Randi Spakrud Thomas 'D Kramer

Annonser: 1/1 side 6000 1/2 side 3000 1/4 side 1800

spaltemm. 4.Tillegg for uferdig materiale


3

K7-BULLETIN 26.3.1992

~ullt

fOt 10 ilt af6tn

@Ølg Jostein Lillestøl, statistikk: - Det skal 208 til for å tilfredsstille meg

Ovenfra

!J@fÆ '

(J), (// ((7 §' ;Il :;;L/~,9j f "Y ~f) ~./ r >

Øystein Gjerde, Bed. Anal.: - Tilstanden kan forklares både enkelt og komplisert, avhengig av om jeg er her eller på høyere avdeling. NSUs 38.

Landsting

Norsk Stud~ntunion (NSU) avholder sitt 38. landsting i Oslo 2.-4. april. Hovedsakene som skal opp på årets landsting er: • Utvidelse av studieåret (Tretermin) -Studiefmansiering • Forskningspolitisk program for NSU I tillegg skal det på ' landstinget velges nytt " landsstyre og nytt arbeidsutvalg. Det blir UKEVIN- og EFFEKTsalg i Vrimlehallen mandag 30/3 mellom KL. 12 og 14. NB! Absolutt siste sjanse!!!

Saksbehandlere i Opptaksseksjonen sommeren 1992 3 studenter søkes til arbeid i forbindelse med opptak av nye studenter ved Høyskolen sommeren 1992. Arbeidet vil blant annet bestå i søknadsbehandling, poengberegning og informasjon til søkere. Sakstx:handleme i. op~­ taksseksjonen viljol;>be i nært samarbeId med studieveIlederne ved NHH.

Arbeidet må kunne påbegynnes i slutten av mai og vil som et minimum vare til slutten av juli. For en eller to av studentene vil det være aktuelt å forlenge arbeidet ut gust. Kort søknad og CV leveres studieadministrasjonen ved studieveileder Steinar Hesthammer eller Roar Valderhaug. Søknaden og CV bør inneholde opplysninger om: - aktuell arbeidsperiode - tidligere jobberfaring - oversikt over utdanning - andre relevante opplysninger.

søknadsfrist: 1. april 1992

Helleveien 128, tlf 25 83 97

ROTHAUGENS BASS

K

Fra en av den tidens faste spalter henter vi denne gangen inn noe lettfordøyelig GPP: Rothaugen Bass er tilbake med nye og gamle visdomsord til glede og nytte for unge og gamle lesere. Sist nummer falt, som årvåkne og tilregnelige lesere abonnenter sikkert har registrert, denne spalten ut. Redaksjonen fant det upassende å tynge et temanummer om Uken med denslags avansert tankevirksomhet. Utelatelsen for to uker siden holdt imidlertid på å få konsekvenser på grensen til det katastrofale. Nier-kandidater i ADB, Mensamedlemmer og andre åndssnobbete goal-gettere på allehånde IQ-tester har gjennomlevd noen harde uker. Det er i sannhet ingen enkel sak å være enslig geni i det åndelig forslummedeNHH-miljøet, hvor floso-fl synes å være et like grovt banneord som "fagbevegelse" og "statssubsidiering". Når Bulle-redaksjonen så i tillegg tillater seg å sløyfe "Ord for dagen"-spalten, denne livgivende kilde til klassisk dannelse, om-enn bare en skarve uke, er der klart at skolens lille klikk av sanne intellektuelle virkelig føler seg truet, omgitt som de er av fordummende forelesninger og sløvede studenter som heller burde sØk~ seg til HAV -handelsskole eller BI. Nok om det, vi er tilbake med mer tungt fordøyelig stoff for glupinger med åndlig abstinens. Denne ukes gullkorn er hentet fra det ærverdige Dusteforbundets . aldersstegne annaler. Som kjent er NDF en svært populær organisasjon, kanskje spesielt i Høyblokken. Vi vil gjeme bibringe våre lesere en virkelig godbit, som viser hvilket utsøkt åndelig nivå Forbundets medlemmer og Styre beflnner seg på. Dagens sitat er beregnet ganske. spesielt for fremmedordkyndige og/eller sosiologer. Det er et av president Darwin P. Erlandsens mest skattede og velformulerte utsagn, og omhandler noe så liketil som pomografi og godtfolks lesevaner.

Om pornografi: Low-browere leser sosietetspomografi, middlebrowere leser sosialpornografi, mens high-browere leser vanlig pornografi. Dersom noen av våre lesere mot all formodning ikke skulle vite hva low-brow/middle-brow/high-brow er for noe, kan vi trøste dem med a de selv må være low-brow (i høyden lower middle-brow), og da er det ikke så farlig. Iillh~ AA

sm.aa,Dotten 811"1_"I.,,I•• n "IHt

U DyUM Strandkaien 2, tlf 32 31 51

•• "~ __ _ _"_"~

E N

ST kb Of't,~ = 'il(~4'(/~~Ja

n~I, ... I"II.'~I"

KON o

I PA K

T

-

I~

· II :~Jt

·m8: . ";mUfUH

. ..

. :!~ : . '.:;',

"

. ..

....

.

:.

..:......:...•...

i}

~.<y


Styreside

4

Slipskledde pappagutter! Fordommer er et merkelig begrep. For ikke å snakke om et merkelig fenomen. Det er en kjent sak at stud.NHH både har vært utsatt for og vært skyld i at fenomenet fortsatt lever. Likevel har jeg blitt overrasket over nivået på folks uttalelser og handlinger et par ganger i det siste. Blant annet når "Tvistdotten", Bergen Ingeniørhøyskoles studentavis, skriver om de "slipskledde pappaguttene i Konsert/Booking", som var skyld i at DumDumBoys ikke fikk spille på teknikerkroa. Denne artikkelen var imidlertid så usaklig at den ikke fortjener videre publisitet. Da er det verre med det foreløpige referatet fra allmøtet som SOFA og Studenhusutvalget arrangerte 10.mars. Referatet ble delt ut på et lukket møte hvor de impliserte parter i Studenthus-saken var til stede med to representanter hver. På allmøtet skulle hver organisasjon legge frem sine kommentarer til et utkast til statutter som var sendt ut ,av SOFAISHU. Der la jeg frem kommentarene og forslagene til endringer som det internt oppnevnte Studenthusutvalget i NHHS' hadde. Dette gjorde jeg på en, etter min mening, saklig og objektiv måte. I referatet ble imidlertid jeg, og denned NHHS, tillagt holdninger som jeg/vi avgjort ikke står for. Blant annet var min uttalelse om at ASF (Aktive Studenters Forening) og RF (Realistforeningen) sannsynligvis delvis hadde samme medlemsmasse, og at det derfor ikke var urimelig åt SO FA fikk to plasser til på bekostning av disse to organisasjonene, referert på følgende måte:

K7~BULLETIN

26.3.1992

Valg i AISEC I likhet med endel andre underutvalg har Aiesec-NHH praktisert en ordning med et internt valg før det ordinære valget i studentforeningen. Dette har av mange blitt oppfattet som udemokratisk - dels fordi det reelle valget da har skjedd før foreningen har hatt mulighet til å utøve noen innflytelse - og dels fordi dette gjør det vanskelig for eksterne kandidater som ~nsker å stille. I Aiesec har vi tatt dette til etterretnig, og vil i år for første gang gi avkall på praksisen med internvalg. Imidlertid har dette medført et praktisk problem mht. tidspunktet for valg i NHHS. Problemet gåri korte trekk ut på at man i Aiesec-Norge har en nasjonal konferanse der de nyvalgte styrene i de syv lokalkomiteene driver planlegging og brainstorming for det kommende året. I tillegg diskuterer man retningslinjer for det nasjonale koordineringsorganets arbeid, og foretar ordinær lovgivning. Denne konferansen går av stabelen før det ordinære valget i NHHS. I samråd med Dovre er det blitt avgjort at Aiesec skal få avholde sitt valg fredag den 27. mars. Det blir valgutspørring på foreningsmøtet i kveld. Vi ber om forståelse for at denne særordningen skyldes Aiesec-NHHs noe spesielle stilling som underlagt både NHHS og Aiesec-Norge, og håper man ser at dette representerer et ønske fra Aiesec om å tilnænne seg foreningen, ikke det motsatte. Eksterne kandidater er hjertelig velkommen til å stille oss spørsmål. Evt. kandidater kan melde sitt kandidatur til styret NHHS før foreningsmøtet i kveld.

Lasse Lim (leder) (Innlegget er fork., red.)

"ASF og RF sine medlemsmasser ble karakterisert som "ølmedlemmer" og burde som sådan ikke tilegges særlig vekt. Derfor foreslo man å redusere disse organisasjonenes representasjon med en hver, til tre hver." Hva det er som gjør at vi blir tillagt holdninger på denne måten er for meg ubegripelig. Vi fikk anledning til å kommentere innholdet på møtet. Om det blir gjort endringer i referatet er fremeies uvisst. Tanken bak et eget hus for studentene i Bergen er god. Intensjonen er blant annet at samarbeid mellom organisasjoner skal fremmes" og at man skal skape et miljø med bred representasjon og et bredt sammensatt aktivitetstilbud. Skal man greie å gjøre huset til det man håper på, må man i hvert fall ha samarbeid i tankene når man setter seg til forhandlingsbordet. Fra talestolen på allmøtet ble det både fra ASF og SOFA (hvor vi for øvrig er medlem) sin side hevdet at NHHS ikke er interessert i å samarbeide, og at vi derfor ikke burde være representert i husets represenfantskap ,(ASP) eller at vi i hvert fall bare burde ha begrenset representasjon (SOFA). Dette er tanker som strider mot husets intensjon, og d,ersom det ikke snart skjer en holdningsendring blant enkelte av de som er med i diskusjonen, spår jeg en virkelig trang start for studenthuset.

SmAK FORENINGSmAKENE som blir tatt opp på kveldens foreningsmøte er Norgesnett og forslag om pennanent vedlikeholdskomite. Det vil også bli serv:ert et enkelt, men gratis måltid. Velkommen i kveld !!

AIESEC - VALG Det vil bli avholdtvalgutspørring av kandidatene som stiller til styret i AIESEC etter. foreningsmøtet i kveld. Dovre arrangerer urnevalg på Merino mellom kl.11.00 -13.00, og utenfor Aula mellom k1.13.30 - 15.00 fredag 27.mars.

Bortsett fra at lederne til ASF og RF ikke hadde mandat til å snakke på vegne av sine organisasjoner på forrige møte var det en oppløftende stemning der. Det var tydelig at et møte med begrenset deltakelse var et bedre og mer konstruktivt forum å diskutere i enn et allmøte. Punktet det er størst uenighet om nå er om husets øverste organ skal være generalforsamlingen eller representantskapet. Greier man å komme til enighet om dette kan mye være gjort. Det er altså fortsatt håp. I hvert fall til neste møte ....... Gratulerer,

STYRET NHHS

Uken!

Uken kom seg trygt i havn. Ukefølelsen har kanskje sluppet taket hos de fleste, mens økoseksjonen fremdeles føler forventningene til et presentabelt ,resultat . .Uansett; gratulerer og vel blåst! t .;_._

,. !

.,....,.'t> .. '


K7-BULLETIN 26.3.1992

,.. ,, -~

:..!4 ~.

,.

5

,t,.,. . •~,~

·1 ....

Hvor går ferden videre? Grunnet den vanskelige arbeidssituasjonen er det en økende andel nyutdannete siviløkonomer som fortsetter på NHHs videregående studier: Høyere reviSor studiu'!l og høyere avdelings studium. Hvordan er egentlig disse studiene? BlIlI f~ , Jon og Runar .~';;""--""';;";";';""';"':=-';;';";;";';"';';;';;'

H

HAS

øyere avdelings studium (HAS) . er et to-årig program som for tiden har omlag 180 studenter. . HAS som på mange måter kan sammenlignes med hovedfag på universitetetutgjørkursdelen i doktorgradsstudiet Mens siviløkonomstudiet skal gi bred oversikt i mange fagområder, legges det opp til spesialisering på HAS. De tre første semestrene velger man fordypning i enten bedriftsøkonomisk analyse, samfunnsøkonomi, administrasjon eller allmenne fag, mens det siste semesteret benyttes til et større skriftlig arbeid. HAS ' misjon er å trene opp studentenes analytiske evner. Med laudabelt karaktersnitt kan siviløkonomer regne med å bli tatt opp på HAS. Med vitnemål fra 'HAS kan man være temmelig sikker på å få seg en interessant jobb. De som til nå har blitt uteksaminert fra HAS har stort sett gått inn i jobber på høyere nivå, gjeme som konsulenter, planleggere

eller utredere, i store selskaper og departementer.

"Ikke noe for tullinger" Trond Bjørnenak, som er stipendiat ved Institutt for regnskap og revisjon, er ferdig med HAS og holder for tiden på med doktorgradsprogrammet. Han sier at HAS skiller seg vesentlig fra siviløkonomstudiet da det er et mye hardere studium både omfangsmessig og teoretisk. -På 2. avdeling i siviløkonomstudiet er undervisningen praktisk ori~ntert mens man på HAS går ned i dybden teoretisk. Her får man et bedre teoretisk fundament som gjør at man kan bli dyktig på et område. Studiet krever mye mer arbeid enn siviløkonomstudiet, sier Bjørnenak. Han mener at man bør ha tenkt seg godt om før man begynner på HAS: -Det er ikke et studium for tullinger som ikke vet hva man vil siden studiet er -k revende. Man ha reflektert endel over hva man ønsker før man begynner. På HAS er ikke det sosiale aspektet så i forgrunnen som på siviløkonomstudiet i følge Bjørnenak, noe ·som nok er naturlig etter lang fartstid på NHH. På spørsmål omjobbmuligheteretter HAS sier han at flesteparten av HAS-studentene innenfor fagområdet regnskap/revisjon har fått jobbtilbud før de er ferdige. Han mener at man konkurrereromjobber på et høyere nivå enn siviløkonomer. Alle som føler trang til analytisk tenkning bør dermed ha et incentiv til il fortsette to nye år på NHH etter endt siviløkonomutdanning.

HRS Høyere revisor studiet (HRS) er et 13 måneders studium som varer fra september til oktober året etter. På HRS, hvor det for tiden

er omlag 140 studenter, er det en blanding av nyutdannete siviløkonomer og personer med erfaring. Insituttstyrer ved Institutt for regnskap og revisjon, professor Arne Kinsedal, sier at fra og med neste kull vil undervisningen spres over tre semester fordi dagens studium er for tettpakket med forelesninger, slik at studentene vanskelig klarer å absorbere alt stoffet. Hovedfagene på HRS er revisjon, regnskap, skatterett og rettslære med vektlegging i nevnte rekkefølge. Da studiet utdanner personer for funksjonen statsautorisert revisor, baseres undervisningen mye på anvendt teori relevant for denne stillingskategorien. Som siviløkonom med rettslære som valgfag kan man begynne rettpåHRS. Studietgårfor å være meget arbeidskrevende. Den stØrste forskjellen fra siviløkonomstudiet er at en stor del av

Et dilemma for mange

lærerkreftene hep.tes inn eksternt, noe som selvsagt "krydrer" undervisningen. En annen forskjell er at man må ha minst 5 i karaktersnitt for å bestå HRS. Dagens arbeidsmarked for statsautoriserte revisorer er meget bra, og i følge Kinserdal vil nok ikke behovet avta i årene fremover ettersom inemkontrollen i bedriftene vil øke.

HRS På spørmålet om hva som skiller HRS fra siviløkonomstudiet, svarer Knut Sveen at den viktig este forskjellen er at man i HRS går mye dypere inn i enkelte fag. Dette gjelder blant annet når det gjelder skattemesige forhold i regnskap. Revisjon, som er et sentralt

emne i HRS har en siviløkonom liten kunnskap om, mens finansieringsfaget blir dekket ganske likt i de to studiene. Sveen satser pH få seg en jobb i det private næringsliv når han er ferdig med HRS. Hva arbeidsmengde angår, tror han at den gjennomsnittlige HRS-student sitter minst 10 timer på lesesalen hverdag(!). Til tross for dette trives Sveen svært godt på studiet. Han synes derimot at revisorstudentene har liten kontakt med siviløkonom-studentene. Dette tror han skyldes det faktum at vi har en annen erfaringsbakgrunn.

Finansiering av videre studier

F

Lånekassen har ulike finanseringsordninger for studenter som ønsker å bygge på med ytterligere utdanning. Den vanlige regelen er at man rar støtte i nonnert studietid. Overstiges denne grensen, så kan lånekassen nekte ytterligere støtte til utdanning. Men regelt:n er at du kan regne med å få støtte for ett år forsinkelse eller avbrudd. Blir du ytterligere forsinket vil spørsmålet om støtte bli vmdert særskilt avhengig av årsaken og hvor langt du er kommet i utdanningen.

ning, får en vanligvis støtte i seks år til sammen. Dette gjelder kombinasjoner av utdanning ved høyskole og universitet. Velger du et utdanningsprogram som tar lengre tid, kan lånekassen gi støtte for opptil åtte år. I tillegg fInnes det ordningedor ettergivelse av utdannelseslån ved langvarige studier. Beløpets størrelse er avhengig av normert studietid. Ut fra stideopplegget kan noen utdanninger ha forskjellige lengde på normert studietid. For eksempel vil et utdanning nonnert til ti semestre gi kr 19.000 i ettergivelse, og et studie normert til 11 semestre gi kr 29.400 i ettergivelse. En ekstra ettergivelse eller bonus på kr 18.600 kan gis til dem som gjennomfører et langvarig studium pånonnert studietid eller kortere. Her fInnes det imidlertid visse unntak.

Kombinasjoner og ettergivelse Dersom en ønsker å ta ytterligere utdan-

U ten la ndsstud i er Ved vanlig utveksling mellom skoler, er der ikke noen spesielle bestemmelser for

oruten å søke lån i Statens lånekas se kan man finansiere videre stu dier ved å skaffe seg stipendiat stillinger eller assistentstillinger ved Stiftelsen for Næringslivsforskning. Dette er egentlig rene gaveordninger fra NHH for å stimulere til høyere utdanning. Men hva med lånekassen?

støtte fra lånekassen. Dette følger de vanlige reglene. Tar man andre skoler som er godkjente som en del aven norsk utdanning, så får en støtte til både reise og gebyr eller skolepenger. For utdanning utover endt eksamen her hjemme, for eksempel toårig mastergrad, gis det støtte til visse studier. For kommende siviløkonomer gjelder dette fag som ledelse og administrasj on. Her er det viktig å peke på at dersom utdanningen ikke tilfreds tiller kravene fra lånekassen, kan dette vanskeliggjøre studiet, som oftest på grunn av svært høye utgifter direkte til utdanningsstedet. Mer informasjon får du ved å kontakte lånekassen. Studentsekretær Randi har også liggende en del informasjon.

Lånekassen Søknader som er ufullstendig utfylt eller som mangler vedlegg, får lengre behandlingstid.


6

K7-BULLETIN 26.3.1992

I -landene på skadelig

konsumnivå -Vi prøver å få utviklingslandene opp på et samme konsum- og forbruksmønster som vi i ilandene har, eller bestreber oss på å fa, og i seg selv så vet vi at det nivået er skadelig for jorden. Dette sier dr. oecon og forsker ved SNF, Guttorm Schjelderup i et intervju med Bulle. Schjelderud har nylig tatt doktorgraden i økonomi ved NHH, men har før dette arbeidet i to år i Verdensbanken.

FNs dilemma Har vi i dag tjenelige overnasjonale organer som er i stand til å makte å påta seg en slik oppgave? -Vi har jo allerede FN-systemet som er et slikt organ. Problemet med å bruke FN, eller et hvilket som helst organ, til å pålegge et land en politikk, hvis det skulle være sånn at det landet vil føre en politikk som kreditorene åpenbart føler er i strid med de målene de ønsker å oppnå, f.eks fattigdomsreduksjon, skal man da tvinge det landet til å føre en politikk i tråd med kreditorenes interesser, eller skal man bøye seg for det at landet har nasjonal suverenitet, påpeker Schjelderup videre. -Dette er e /; politisk spørsmål som jeg tror hver enkelt må ta stilling til, legger Schjelderup til. " Vote as you pay" Hvordan kan vi få FN til å fungere etter demoktratiske prinsipper når en stor del av medlemslandene er diktaturer? -Du peker her på et ømt punkt i FN sin struktur, svarer Schjelderup. -Det er egentlig ikke noe godt svar på det SPØrsmålet med mindre man kanskje innser at de i FN som i første rekke er netto bidragsytere til u-landene, de vestlige demokratiene, og hvis man da sier at penger skal utgjøre stemmeretten, så er jo det en grei løsning. "Vote-as-you-pay" med andre ord? -Ja! Med mindre du er villig til å si det, så har du store problemer.

Bu JJr'.. -----------------Arent

~~~,~~ .

I sin tid i Verdensbanken har han arbeidet som landøkonom i Afrika. og har også arbeidet med kinesisk økonomi, samt privatisering av tidligere statsbedrifter i i det tidligere Øst-Europa. Schjelderup fremh~ver at Vesten må være beredt til å bære en større del av byrden for å bevare klodens naturgrunnlag enn u-landene. -Hvis vi, for å få til en bærekraftig utvikling, må redusere.litt på forbruket vårt, så er det kanskje mere nærliggende at vi i Vesten gjør det, og i mindre grad belaster u-landene med det, sier Schjelderup videre. Gjeldsbyrden må lettes Hva kommer til å skje dersom vi ikke går aktivt inn og søker å gjøre noe med ulandenenes gjeldskrisen? -Vi har allerede en gjeldskrise i Latin-Amerika. og Afrika er på god vei til å utvikle en. Den gjeldsbyrden. de har, er det neppe rimelig at de skal kunne avdra fullt ut, sier Schjelderup til dette spørsmålet. Han fremhever videre spesielt to årsaker til u-landenes gjeldsbyrde. -Den ene er at det har vært gitt lån til dårlige prosjekter. Både av private banker og FN-organer, og også de nasjonale hjelpeorganisasjonene så som Norad. -Det virker da rimelig, sett

~

dr.ocean Guttonn Schelderup

fra mitt synspunkt, at man rna tå sin del av skylden for det, sier Schjelderup videre. -Det andre punktet er at det har vært ført en politikk internt i den del u-land som og har ført til disse problemene, legger Schjelderup til, og poengterer at dette gjør at ulandene selv må ta en del av skylden, og følgelig må være beredt til å betale en del av sin gjeld. Han avviser videre at det er en fornuftig vei å gå å tillate et land å gå konkurs. -Det kan føre til en farlig smitteeffektderflere land vil få et incitament til åslå seg selv konkurs, for på den måten å bli kvitt gjeld, sier Schjelderup. Han legger til at den mest fornuftige veien å gå, vil være at ilandene innser situasjonen og i fellesskap med skyldnerne kan komme frem til fornuftige ordninger om både gjeldslettelser og tilbakebetalingsordninger. L.ser dette problemene Hva vil så en gjeldslettelese få av betyd-

Iling for det underliggende problemet, fattigdommen, vil det hjelpe? -Det der høres nok ut som et enkelt spørsmål, men i ulandssammenheng er det ikke så enkelt. Spørsmålet er hvem spm tjener på en gjeldslettelse. Sagt anderledes, blir den kapital som ellers ville gått til gjeldsnedbetaling, anvendt til å redusere fattigdommen, finner Schjelderup grunn til å fremheve som sentrale spørsmålstillinger i denne sammenheng. -Det er det ikke åpenbart at den kommer til å gjøre, er svaret han selv gir.. -Jeg tror at hvis vi skulle være sikret å få til en gunstig virkning på fattigdomsnivået i de aktuelle landene, så måtte man ha foretatt en gjeldslettelse og samtidig sikret seg at man fikk en politikk som kom de fattigste til gode, sier Schjelderup videre til Bulle. Her får vi det dilemmaet at vi ikke klarer dette uten indirekte å blande oss inn i andre lands indre anliggender, og man gjør det til en viss grad uten å si det rett ut.

De mokratiets betydning Er det viktig med en demokratisk utvikling i u-landene, spør Bulle til slutt, hvilken betydning har demokratiet for fattigdomsutviklingen? -Spørsmålet er både rett og galt. Jeg tror det vesentligste ved et demokrati som fungerer, og ikke bare et skinndemokrati, er at vi får rettsregler som gjør at spillet mellom næringsinteressser og politiske partier blir forutsigbart og stabilt. Personlig ser jeg rettsstaten som en konsekvens av demokratiet.

-Det er også vesentlig at, f.eks i en del afrikanske land som har vært preget av motsetninger, at folkeslagene utvikler en sosial kontrakt seg i mellom. En kontrakt som sikrer alle like rettigheter, og som også sikrer stabilitet og forutsigbare politiske systemer. Hvis du ikke har det, får du straks motsetningsforhold og politiske konflikter. Da blir det opportunt å gripe makten og gjøre mest mulig ut av den i øyeblikket.


7

K7-BULLETIN 26.3.1992

Studenthus • • organisaSjon Studenthusutvalget (SRU) sendte i februar ut et utkast til statutter for organiserirzg av Studenthuset. Forslaget ble sendt ut på høring blant alle studentorganisasjonene i Bergen.

B ul 1(;...., ______H_a_r.a_1d

med 4 til Aktive Studenters Forening (ASF), 4 til Realistforeningen (RF), 4 til Studentersamfunet i Bergen, 2 til Studentorganisasjonenes Felles Arbeidsutvalg (SOFA), 2 til Bergensstudentenes Idrettslag (BSI) og 1 til Studenttinget. Det er foreslått at dette representantskapet sin hovedoppgave skal være å påse at Huset drives i tråd med statuttene.

Den organiseringsformen som blir foreslått i disse statuttene er ment kun å være midlertidig. SHU ønsker at den endelige organisasjonsformen skal bestemmes på Husets generalforsamling slik alle studentene , får være med å bestemme. Hovedforslaget til $tyret organisering er å ha en uavhengig stiftelse. Under representantskapet foreslås et Styre Problemet med dette er at Universitetet i Bergen (ViB) står som eier. For å kunne som skal ha ansvaret for den daglige drift av opprette en stiftelse må Studenthuset få frista- . Huset. I statuttene foreslås det at.dette styret sjons-status fra UiB. SHU har søkt Universi- skal velges på en generalforsamling, med unntak av første gang da representantskapet te~t om dette og de har videresendt søknaden skal nedsette et midlertidig. til Departementet, der den fortsatt ligger.

Arbeid må settes igang Det er for å få igang det nødvendige arbeid som må gjøres før Huset kan tas i bruk, at SHU har sendt ut organiseringsforslaget.SHU foreslår at det opprettes et representantskap som skal ~ære organisasjonens øverste org"". Dette representantskapet s kal bestå av totalt 19 representanter, hvorav 2 fraNHHS. De øvrige plassene skal fordeles

, :!I;

.

. ................... ::

:" J; ·~."""':~x.~.. ~

. ~.

Tone Sivertsen NHHS 'forhold til Studenthuset har fremmet noen endringsforslag til SHUs statutt-utkast I dette utvalget sitter Tone Sivertsen, Per Eikrem, Espen Aasen, Anne Marie Fauske, Stig Tenold og Erik Garen. Utvalget foreslår bl.a.-å endre sammensettingen i representantskapet. SOFA foreslås å få 4 plasser, ASF og RF kun 3 hver, Studentersamfunnet4, NHHS og BSI 2 hver og Studenttinget en. Utvalget anser det som viktig at foreningene får en bedre representasjon gjennom SOFA. Utvalget kommenterer også styre-statuttene, og presiserer at det må være et fast antall i styret, og at det særskilt bør velges en leder og en økonomiansvarlig.

Uenighet Revideres Av andre organisasjoner som har ommet Etter at Huset tas i bruk en gang i 1993, med endringsforslag har spesielt ASF og RF foreslår SHU at representantskapets sam- . markert seg. Begge disse to foreningene stilmensetning revideres. Revideringen skal ler spørsmålstegn ved om det skal være en generalforsamlingpåHuset.RFogASFfremmedføre at minst halvparten av representantene blir valgt på generalforsamling. mer forslag om at Representantskapet skal være Husets øverste organ permanent, også Endringsforslag etter at Huset tas i bruk. Generalforsamling Et utvalg nedsatt for å vurdere skal kun avholdes innad i hver organisasjon

som er i representantskapet er deres forslag. RF og ASF går også imot at Huset skal ha felles økonomi. Hver organisasjon sin økonomi inad i Huset.

NHHS st.tter SHU Tone Sivertsen i skolens studenthusutvalg går sterkt imot forslagene fra ASF og RF. Den beste mulighet for medbestemmelse for den vanlige student er gjenom generalforsamling. Tone Sivertsen er også uenig i økonomi-forslaget fra ASF og RF. - De organisasjoner som går inn i Huset med sin drift, må ha en form for felles økonomi hvor f. eks. en andel av arrangemant-inntektene går i en felles pott. Tone Si vertsen presiserer ellers at NHHS sin økonomi ikke går in under en felles økonomi på Huset Debatten går for fullt Studentorganisasjonene og Studenthusutvalget (SHU) har for tiden hyppige møter for å bli enige om de midlertidige statuttene. SHU avventer også svar fra Departementet angående fristasjons-prinsippet


Biblioteket

8

K7-BULLETIN 26.3.1992

I ordets høyborg Det trykte ord er viktigere enn noensinne. Det å finne frem og ta i bruk den flommen av informasjon som stadig oversvømmer oss, blir viktigere og viktigere for å kunne hevde seg i skogen av siviløkonomer. På høyskolen finnes et utmerket sted for tilleggsutdanning; biblioteket. Visstnok det beste økonomiske bibliotek i landet. Men vet studentene å ta unikumet i bruk?

_

Jo n Bulle. ....._------------

.-.,...;..;,.......,".,...

Bibliotekets oppgaver er å gjøre tilgjengelig den informasjonen som alle høyskolens virksomheter forutsetter ( ... )". Denne noe kryptiske meldingen er en av Bibliotekets målsetning formulert i årsmeldingen for 1991. Bulle oppsøkte biblioteksjef på høyskolen, Frode Birkeland, for en kommentar og en uformell verbal attestering av kommende siviløkonomers vilje og lyst tillitteraturfordypning.

Målsetning Studenter på NHH lærer om MBO. Som leder lurer vi på hva Birkeland har definert som MBO-stil, eller som bibliotekets målsetninger om man vil. - Vi på biblioteket har to formulerte målsetninger, kan han fortelle. - Det første punktet er at de ansatte skal ha en god kjennskap til både faglige og praktiske sider ved biblioteket. Det andre punktet er at brukerne skal få en kunnskap om alt som befinner seg her, og hva de har tilgang til av informasjon. ' Vi vil gjeme være en del av det informasjonsnettet som finnes på Høyskolen. Om

bibliotekets tjenester

- Her på høyskolen har vi et bibliotek med mange tjenester. Her finnes bøker, tidsskriftsamiinger, referansesamlinger, CD-ROM og BIBSYS. Pluss et nett av kontakter til andre bibliotek og andre databaser. Gjennom databaser kan man få tilgang til svært mye informasjon, enten det er av rent faglig og pensumrelatert art, eller av mer allmen karakter. Gjennom BIBSYS er både NHHs egen samling av litteratur katalogisert og de forskjellige høyskolene rundt om i landet. Dette er et nett for alle de vitenskapelige .høyskolene rundt om i landet. Men det viktigste er fremdeles boksamlingen? Birkeland nikker gjenkjennende og hever pennen gestfullt. - Det viktigste er selvfølgelig boksamlingen. På høyskolen har vi svært mye litteratur til utlån for studentene. Ved siden av dette kan vi ta innlån fra andre bibliotek dersom det er behov for det. Men vi må ikke glemme at det finnes ulike databaser for søk, også på tidsskrift, både nasjonalt og internasjonalt. Her kan man søker på titler og på emner. Det betyr at tilgangen på informasjon er svært stor. Holder man på med en oppgave, kan må få tak i den aller siste oppdaterte informasjonen om emnet, eksempelvis fra USA.

Og litteratursøkingen, den er enkel? -Systemet er meget brukervennlig, forteller Birkeland og mener det. Gjennom BIBSYS har man anledning til å søke enten på tema tittel eller forfatter. Selv om bare skulle ha brokker av tittelen, så lager man lett en søkemaske. Her er det også et poeng at selve søkingen da blir spennende og interessant.

Studentenes bruk Det ryktes at første- og andre kullister opptreden på biblioteket er like snevre som Gunn!ll" Berges økonomiske resonnementer? - Vel...Faktumet er i hvert fall at første- og andre k"1lllister ikke ser ut til å ta i bruk biblioteket. Det er først fra tredje år og utover at studentene bruker biblioteket aktivt. Det kan kanskje ha sammen.lteng med at studentene de to første årene har nok med å lese pensum, sier Birkeland. - I hvert fall er ikke pågangen så stor som vi kunne ønske. Det rynkes lett i pannen. - Det er viktig, fortsetter han i samme åndedrag, at for å studere selvstendig og kritisk har man god nytte av biblioteket. Her oppøves evnen til å søke relevant stoff, ta stilling og benytte det man finner. Slik sett bør biblioteket spille en svært viktig rolle for studiet. Biblioteket abonnerer selv på tidsskrifter, ikke sant? - Det stemmer. Hit til biblioteket kommer det en rekke tidskrifter, nesten 3000 i forskjellige abonement. Disse er tilgjengelige for studenter og de ansatte på høyskolen. Tidsskriftsamlingen er oppstilt alfabetisk. Ønsker en å søke på emne, så kan vi få til dette gjennom databasesystemet. . Biblioteksjef Frode Birkeland

Det springende punkt her, er imidlertid at de fleste tidskriftene er av økonomisk art, så det kan by på en del problemer med å nyansere. Men store emner som for eksempel revisjon og finans, er det mulig å søke på. Hva gjør man dersom man ønsker å holde seg oppdatert og noen hestehoder foran den kompakte majoritet? - Det beste er å velge seg noen store, prestisjetunge tidsskrifter og følge med på disse, sier Birkeland. - På denne måten skaffer en seg viktig informasjon. En skal huske på at mye av den informasjon som kommer i ulike tidsskrift," ikke dukker opp i bøker før en god stund senere.

Noen Pauli ord på tampen. Bør ikke biblioteket være en viktig støttespiller og et viktig bidrag til studiet? - Helt klart, understreker han korporalt. - Det er viktig at studentene her på Høyskolen bruker biblioteket som et ledd i studiet. Her kan man plukke opp mye faglig interessant stoff som gir et verdifullt bidrag til studiet. Det er også viktig å fortelle brukerne som ikke vet det, at mye av søkingen og leting etter stoff skjer nå svært enkelt gjennom data. Det er ikke som før da man måtte benytte kort. Det har fjernet en viktig barriere for å ta i bruk bibliotekets muligheter. Birkeland tygger ettertenksomt på pennen og skotter hen. - Vi ønsker alle studenter velkomne til biblioteket Her kan man fl svært mye interessant informasjon, det må du ta med, avslutter han.

J


9

K7-BULLETIN 26.3.1992

-

Kjenner du deg igjen? Eksamenssituasjonen er lei for noen og enhver. Derfor arrangerer styret i NHHS et seminar, hvor stud NHH kan få hjelp til å bedre sine ytelser under eksamen. Dessuten vil stud NHH kunne lære om hvordan man skal få troen på seg selv...

~~

fKSAMfN

Bul h,; ,;;...i_ _ _ _ _ _ _R_u_n_a_r

D

ette innføringssemina ret i mestring av ek samenssituasjonen finner sted ' neste torsdag, 2. april, klokken 19.30 inne i Campus og er åpent for alle stud NHH. Psykolog Egon Hagen vil lede seminaret som vil foregå utover kvelden.

Angår studenter flest Mestring av eksamenssituasjonen er ikke noe som bare angår personer i mental ubalanse. Selv studenter uten eksamens angst vil i følge psykolog Hagen ha utbytte av å få råd om hvordan man bør takle eksamensperioden. Dette seminaret er således meget eksamensrelevant. Hagen sier at stadig fle-

re NHH'ere kommer til Psykisk Helsetjeneste for å få bot mot eksamensangst og råd om strukturering av studiet. Det er med andre ord på høy tid at dette kommer i søkelyset. Tar opp generelle problemer o gså Under seminaret vil Hagen ta opp hvorfor man får angst og hva angst egentlig er. Han sier at mange har katastrofeforestillinger for hva som skjer dersom man mislykkes på eksamen, noe som kan forebygges. Han vil også belyse søvnproblemer og andre forhold som spiller inn på eksamensprestasjonene, eksempelvis hvordan man kan øke toleransen for stress. Overgangen fra gymnas til universitetJ høyskole er for mange en tøff opplevelse. I studiesituasjonen rar man liten eller ingen tilbakemelding, slik at mange ikke klarer å strukturere studiedagen. På dette området kan alle forbedre seg mye, mener han. Mange vil nok si seg enige med Hagen, forer det ikke slik at halvparten av tiden som tilbringes på lesesalen er uproduktiv? Han vil derfor også komme med generelle råd for hvordan man bør legge opp studiet Selv om stud NHH kanskje er kjent for å ha god selvtillit, hevder han at mange av NHHs studenter ikke ikke stoler på seg selv. NHH fremmer ikke individualismen, noe som er viktig hvis man skal kunne bidra til innovasjon og nyskapning. Han er opptatt av at man må tørre å satse hvis man skal kunne oppnå noe. Dette kommer Hagen til å ta opp neste torsdag.

En kjent situasjon

ARTHUR ANDERSEN ~

Arthur Andersen & Co. yter tjenester innen revisjon, økonomisk rddgivning og skatt. Konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi tilbys gjennom Andersen Consulting. Skatterddgivning tilbys gjennom Advokatfirmaet Arthur Andersen & Co. ANS. Vi er samlet ca. 400 ansatte med kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Revisjonsavdelingen bestdr av 180 personer, i hovedsak siviløkonomer og DH-kandidater. Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & CO.'s internasjonale organisasjon som teller over 61.000 personer. Vdre ansatte og deres kompetanse er vdr viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse pd varierte oppdrag.

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt økonomisk felt innen økonomisk .og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon, verdivurderinger, oppkjøp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offentlig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, .økonomi og finans. Hovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping. Oppdragsmassen er imidlertid svært variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte og internasjonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og har et omfattende . program for faglig videreutvikJirig. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og ved ·våre I kurssentre i Nederland, Spania og USA. Kontakt Olve Gravråk/Anita Roarsen om du ønsker flere oppl'ysninger.

~f[j1~I[jl~ lk!I lb!!

Arthur Andcnen &; Co. DnrnmatIV. 134 P.R 228· Stø,en

JIJt _ "

D: (02) ~

Ig) 1QI ml [iJ

I.

0212 Oslo


Portrett

10

K7-BULLETIN 26.3.1992

Bedriftsrådgiver Og hva er Hordaland Næringsservice? Hordaland N ærinsservice er underlagt Hordaland Fylkeskommune, som blant annet utnevner styret. Dette er en offentlig opprettet stiftelse med formål å styrke næringslivet i Hordaland. Den driver fremtidsrettet rådgivning, formidling og opplæring og konsentrerer seg mest om de små og mellomstore bedriftene i fylket. Næringsområdene de arbeider innenfor er hovedsaklig håndverk og industri, bygg og anlegg, handel, havbruk, reiseliv og offshore. De får hvert år 40% i støtte fra fylkeskommunen. De resterende 60% må de til gjengjeld tjene inn selv. Men det er visstnok ikke et problem. I fjor gikk de ut med et betydelig overskudd. Et inspirerende yrke Sidsel har ansvaret for reiseliv. -En interessant og kjekk jobb, sier hun. For tiden holder hun på å finne en samarbeidspartner til en bedrift her i Bergen i Skottland og Wales. Hun er også meget engasjert i kvinners situasjon i de ulike bedriftene. -Vi har såkalte kvinnekurs, forteller hun. -Vi har nettopp avsluttet en undersøkelse som gikk på å kartlegge kvinners behov for etterutdannelse og hva de bør lære mer av i reiselivet. Både kvinnene selv og deres sjefer ble spurt om hvilke mangler de mente å ha, og hvilke ønsker for videreutvikling de hadde. Og det var et forbløffende samsvar mellom kvinnenes og sjefenes svar!! Det som kom h0yt"~t rå li ,tt"n var ~ervice/lcun­ debehandling og bedre språkkunnskaper. For tiden driver vi med forberedelsene til dette, ogjeg tror vi er i gang fra neste år av. Da vil vi holde kurs for de kvinnene som er interessert i dette. M ye kursing Hordaland Næringsservice driver også mye kursvirksomhet. Særlig har Sidsel arbeidet med noe som kalles etablererkurs. Hun forteller i forbindelse med dette at Distriktenes Utbyggingsfond hvert år gir en viss sum penger, et etablererstipend, til hvert fylke, som på sin side' finner ut hvilken bedrift en skal satse på. -I dag skaljeg faktisk til Stord for å gi råd om etablering, og underrette om dette stipendet. Dette er virkelig en kjekkk del av jobben min. En møter så utrolig mange nytenkende mennesker med masse av pågangsmot, glød og viljestyrke. Jeg tror

lagt opp etter. -Hva mener du? - Med det så mener jeg at undervisningen hele tiden går ut ifra storkonsern-virksomhet, mens i realiteten jobber de aller, aUer fleste i Norges land i små eller mellomstore bedrifter. 90% av alle bedriftene kommer inn under denne kategorien. Selv om prinsippene i og for seg er like for alle størrelser på bedrifter, eksisterer det likevel en del forskjeller som kan være av betydning.

fra 1978 til 1985 I 1978 begynte Sidsel på NHH. Men studiene syntes lange og kjedelige for henne. -Det er grunnen til at jeg arbeidet for Norsk Personal en god stund. Deilig med litt penger og avveksling i studiene. Årene i Norsk Personal har gitt meg mye forresten... Men, presiserer hun, å kombinere jobb og studier er et problem!! Det er bare tull å påstå noe annet! Jeg prioriterte helt og holdent jobben, og noen lesing på kveldstid hadde jeg rett og slett ikke kapasitet til. Rett fra gymnaset til NHH gjorde overgangen, faglig som sosialt, stor for Sidsel. På en liten hybel langt hjemmefra og med kun to kjente på skolen, var det tøft å begynne på NHH. -Stusselig, er hennes egen kommentar, men det kom seg betrakteligL etter den første høsten. j' Utenomfaglig var Sidsel aktiv i reiselivsgruppen. -Kjempegøy. Næringslivet var meget sponsorvillig, og det ble derfor mange billige {estplasser på oss i gruppen! Hun hadde itillegg små jobber under UKEN(E). På

Sivil

Navn: Sidsel Humberset st atu s: Gift, en datte r p å 14 mnd Yrke: ' Be d rift s r åd gi ver L.nn: 226 000 (++)

17 år gikk Sidsel på NHH. Den forholdsvis lange studietiden skyldes at hun jobbet i Norsk Personal ved siden av studiene. Hun var sikret jobb hos NSB etter endt utdannelse. Her jobbet hun i tre og et halvt år før hun begynte som bedriftsrådgiver i H orda laJld N,æringsservice. dessuten det er viktig for en bedrift å bli markedsføring av persontrafikken. Senere fulgt opp helt fra starten av. Kanskje vi på arbeidet jeg som økonomileder for godstradenne måten hadde kunnet unngå alle disse fikken. Trivdes godt i NSB, men det var konkursene og nedleggelsene. mye omorganisering og lite ro mens jeg var Sidsel trives meget godt blant arbeidskol- der, og da denne jobben bød seg hadde jeg legaene. Og den ulike utdannelsesbakgrun- lyst på forandring. Visste litt om jobben fra nen gjør miljøet fargerikt og interessant. før av gjennom en venn av meg. Syntes den -Vi er i dag blant annet tre si viløkonomer, virket veldig interessant og spennende, noe en sivilingeniør, en DH-kandidat, en lektor , den også er, tilføyer hun. og en statsviter. Faglig ballast NSB Sidsel synes NIUI har gitt henne en solid Før Sidsel begynte som bedriftsrådgiver, faglig ballast. jobbet hun i NSB fra og med mars 1985 - Fagområdet fra NHH dekker absolutt -Jeg var sikret jobb i NSB før jeg var det meste. Selv om en kanskje må ned på et ferdig med studiene. Der drev jeg med litt annet nivå enn det undervisningen er ,::",

';:'

::'

f: !~ ~

NHH

Småbarns mo r For 14 mnd siden ble hun mor for første gang, til en liten jente. -Det går veldig greit å kombinere jobb og barn. sier hun. Har dessuten en sånn super dagmamma! Mannen min arbeider itillegg skift, noe som innebærer at han ofte har fri pådagtid. Så det går veldig greit, synesjeg. Sats på små bedrifter Hennes råd til kommende siviløkonomer er å satse på de små og mellomstore bedriftene. -Vær dessuten klar over alle de uante jobbmulighetene du har som siviløkonom.


Dottene

K7-BULLETIN 26.3.1992

11

Bulle

WAN'ttn

møter Do,ttene smaaDotten, Bergen Ingeniørhøyskoles internavis, har som de fleste vet .kommet med noen svært krasse uttalelser i anledning DumDum konserten de ikke fikk arrangere. Bulle møtte en del av redaksjonen til smaaDotten på deres hjemmebane, ike ved Hydro-bygget. Bulle,

-talK KAtttKttV

uaAU on AttVa

Stein

~~--------------~~~

Det første som slår mot enhver som kommer opp til ingeniørstudentenes styrerom, er Annonseavisens slakt av vår revy . Der kan alle lese hvor lite denne personen likte seg ute på NHH. For virkelig å understreke dette, hang utklippet under idrett. Dårli g er e

samarbeid

smaaDottene avviste derimot at det var gått sport i å mobbe NHH-studenter, men enkelte understreket at samarl.."'idet mellom de to skolene var blitt rkbart dårligere. En av de personene som mente at samarbeidet var blitt dårligere, var ErikoKalleklev, forfatter av SmaaDottens artikkel som ble gjenngitt i BT. At NHH og BIH har hatt noe samarbeid var ukjent for artikkelforfatteren. På spørsmål om hva dette innebar, kom det frem at BIH etter' denne uheldige episoden ikke hadde giddet å henge opp plakater med reklame for Uken. Erik Kallekiev håpet likevel at det i fremtiden ville bli mulig for alle studentene å samarbeide om å få store band til Bergen, men gav samtidig uttrykk for at han fryktet hva et felles studenthus kunne føre til for miljøet på de enkelte skolene, noe som han fikk støtte for i deler av hans redaksjon . De hadde ikke diskutert artikkelen internt, "men han gikk utfra at redaktøren også stod for dette synet". I likhet til mange på NHH var BIH-studentene også redde for at folk på Høyden kan bli for dominerende.

god reklame. Han ville ikke direkte trekke tilbake at vi er "slipskledde pappagutter" , men ettersom han hadde fått den aktuelle episoden litt på avstand var han ikke fullt så krass i sine uttalelser om den gjennomsnittlige NHHstudent. Enkelte i Backline derimot har små sjanser til å få seg en ny venn ute på Nygårdstangen. Spesielt måten konsert-ansvarlig på BIH ble avvist på, hadde gj OFt at artikkelen i smaaDotten ble såpass krass. Det ble og hevdet at UKEN ikke ville tapt noe på å la Teknikerene arrangere konserten, fordi dette skulle være et internt arrangement. Backline

avviser

Dette blir avvist av Backline, som hevder at dette ikke var tilfelle og at Teknikerene ville gjort dette til et eksternt arrangement. De gjentok hva de også hadde svart i smaaDotten, at måten Erik Kallekiev hadde gått frem på var uprofesjonell og ikke i henhold til spillereglene, noe som gjorde at de ikke ville la DumDum holde en ekstra konsert. De håpet likevel at dette ikke ville føre til en evig isfront mellom de to skolene, og de var også åpne for et eventuelt samarbeid senere.

-

DRErr:

........--.,.;.<et.. __,

{

.

..,

..

'-: -

SportpåBIH

......_... _.. .. -

. ,:~"! ~

. _.

Konsekvenser

Erik Kalleklev hevdet at han syntes det var svært uheldig at BT hadde grepet fatt i artikkelen hans, men han nektet ikke for at dette gav Tekniker-kroen

'00 AUA SAtt StUn.NUU l at nAOLle LYS. nuslo utLovas, AOSAIONNaMa.Nt PA lutta.

.

t o .

....... .... _

,_ ..

. ...

~

~

..


12

UKEN

K7-BULLETIN 26.3.1992

Når alt er sagt og gjort Nitten lange dager, og ikke en av dem har gått uten at ett eller flere arrangementer har satt sin grønne farge på omgivelsene. Mye har skjedd, og ikke alt har vært like vellykket, men sett under ett har Uken-92s arrangementer gjort akkurat de skal: glede publikum .og gi penger i kassen. Og nå er NHH Bergens konsertsted nummer en.

Bullt _,_____T_ro.....n..;.d «Norges største rockemønstring» har Uken blitt kalt, og mye god musikk har g!tt gjennom TGs kabler de siste ukene. Konsertene under Uken har stort sett blitt det man Mpet p!, Mde n!r det gjelder besøkstall og respons blant publikum. Noen nedturer har vi dog opplevd, mye takket være ting Uken ikke har cldd over, ifølge Stig i Backline. Et eksempel p! dette er konserten med Mercury Motors, som !pnet ballet 4.mars, og ble skuffende d!rlig besøkt. Rett før Uken skulle de sluppet sin siste LP, «Garbage abs.», men denne ble forsinket og kom først i forrige uke. Kritikkene har vært stclIende, og Mercury er n! et av landets mest etterspurte band. Ogg! Contenders ble en d!rlig investering for Uken. De skulle spilt sist fredag, og ville da ganske sikkert spilt for en full aula. P! grunn av deres Grand Prix-opptreden m!tte konserten dessverre flyttes, og dagen etter nattkro med DWAS m!tte de nøye seg med et halvtomt Campus.

Suksess ••• Blant de positive opplevelsene trekker Stig frem Bergenskvelden men bl.a. Barbie Bones og Pogo Pops. Dette ble en av Ukens store killere, til stor glede for Backline, som m!tte krangle litt for! få dette gjennomført p! en lørdag. Ikke uventet ble ogs! de store mandagsnattkroene med DumDum og DWAS store suksesser. Utt bittert var det at de utenlandske stornavnene glapp, men Stig tror

ikke det har hatt s! mye! si for besøkstallene. Han tviler p! at Uken ville hatt plass til flere store konserter uten at dette hadde g!tt ut over andre arrangementer. Uken har utvilsomt styrket NHHs pososjon som konsertarrangør. Velviljen er stor i det norske musikkmiljøet, blant annet fordi Uken har satset s!pass norsk som de har gjort. Det har derimot vært vanskelig ! få fatt i utenlandske artister, først og fremst p! gnmn av at Bergen ligger litt for langt fra de vanlige ~stoppestedene» n!r de store er på turne. Helt klart er det at NHH er i ferd med ! bli nummer en i det Bergenske konsertlandskapet. Uken har ogg! vært i en liten krig mot nattklubben Maxime, som arrangerte kulturuke under Uken. Til tross for flere store navn ble denne aldri noen stor suksess. 1-0 til NHH, med andre ord!

••• I k k e ba r e k r one r Men suksess mIDes ikke alltid i kroner og øre, og Ukens gratisarrangementer harspredd mye glede. For de aller mest fornøyde gjestene var vel de som fikk oppleve barneteater, tegnefilm, rutsjebaner og heistur med Simon Snorkel. Barnedagen gikk rett hjem hos de kommende NHH-kandidater, og eldredagen ble også litt aven gledesspreder. Tiltak som Bergensaksjonen, Bedriftskampanjen og Siv.0k- helgen har ogs! jevnt over vært vellykkede, og alt dette bidrar forMpentligvis til at NHH blir noe mer enn bare

pappagutter med slips for de utenforstAende.

Kritikken For å gripe litt fatt i kritikken mot Uken, så g!r den blant annet på at konserttilbudet, spesielt i Campus, har vært litt for ensidig. Til tross for enkelte glimrende konserter har ogg! kvaliteten der nede vært sterkt varierende. Backline sier seg eiJige i dette, og beklager at blant andre konserten med Arild Nyquist & co. ble avlyst. Man kan jo kanskje også spørre seg om vi på død og liv må ha band . J),! Campus hver kveld. Det største problemet for Ukens arrangementer har vel likevel vært koordineringen internt. Spesielt i forholdet mellom revyen og konsertarrangementene har det vært en del misforståelser som godt kunne vært unngått, ettersom disse først og fremst rammer publikum i form av rot og forsinkelser. Et annet tankekors·er at man kanskje bør se arrangementene litt mer i forhiold til sitt publikum. NAf voksne menriesker midt i uken må vente til over midnatt pl Swingkveld i aulen, da g!r mange skuffet hjem. Og det er jo litt synd for et ellers bra arrangement!

Ve l b Ust! Arrangementssjef Bård Bjølgerud er godt fornøyd med det som har skjedd i løpet; Uken. Han medgir at det har vært en del problemer med tidspu~erog denslags, men synes alt i alt det har gått greit. Han er spesielt tilfreds med at Uken vant «kulturkrigen» med Maxime. Bård kan ellers fortelle at det har gått ganske kiJirkefritt i forhold til andre deler av skolen. Både vaktmestre og rengjøringspersonale er fornøyde, og skadene på inventar og annet har vært miiJimale. Han berømmer ellers de mange fUkensjonærene for deres innsats i disse hektiske marsdagene. Så har de da ogs! gjort en kjempejobb. Vel bldst, alle 6501

En {UKENsjonærs bekjennelse S! sitter jeg her da. Ukens siste vakt er har vært en opplevelse av de sjeldne, med fUKENfest, rock'n'roll og nye hyggelige overst!tt, og hverdagen er i ferd med ! innhente meg. Vemodig? Nei, egeqtlig bekjentskaper. Men nå er det nok. UKEN ikke. Det var liksom ikke s! trist ! forlate har ogs! vært et slit. Lange netter med garderoben for siste gang etter 13 timer p! . festing og tilsynelatende enda lengre netter med vakt krever sitt. Idag er det fornøyde vakt. For! være ærlig var det uten sorg i og lettede sukk som preger de mer eller sinnet jeg forlot Uken-92 for aller siste gang mindre v!kne sjeler rundt meg. i morges. Joda, vi kommer nok til å savne det. Stirre Nei, nå lengter jeg tilbake til brunostskiinn i et svett treningsrom og minnes fUKENs vene og pausene i -Merinokantinen: Dette

lianer. Sitte foran scenen over en sliten torskemiddag og minnes Fabloids høydepunkter. Ba..-e vi får det hele litt p! avstand. Og for de av oss som enn! ikke blir siv.øk.'er på en stund, .så kommer sjansen igjen om to år. Allerede til høsten skal det velges nytt Ukestyre, og så ervi igang igjen. Og, for all del, jeg gleder meg, og jeg skal være der n!r det er tid for å hylle UKEN-94. Må bare sove litt først... :


K7-BULLETIN 26.3.1992

' .'

UKEN

13

,

UKEN for seg, UKEN for seg... Quo vadis, Uken NHH? Dette spørsmålet er det mange som stiller når Uken 92 nå skal oppsummeres. Skal Uken utvikle seg til å bli en stadig mer isolert og profesjonell prosjektorganisasjon, eller skal man satste på de interne krefter. Det er en fastslått målsetning ~t Uken skal bidra til den interne velferd på NHH. Det stilles nå flere spørsmåltegn ved i hvilken grad Uken gjør dette.

Bulle...., _____-.;.;.A.:..re;:.;n;:.;t

UKEN ; tall Vi har forhørt oss litt i UKEN-organisasjonen for å finne ut hva man kan si om UKEN-92 økonomisk sett. Det er ennå få tall som er klare, og leserne skal være klar over at de fleste som vi presenterer her er meget omtrentlig og ikke endelige. Det er likevel interessant å kunne danne seg et lite inntrykk av hvordan det har gått. Revyen god butikk -tross alU Til tross for kjølig mottagelse i media og ledig kapasitet på mange forestillinger, ser det ut til at billettsalget til «Fabloid»-revyen totalt ikke ligger langt unna «De Risikable», når man tar antall betalende gjester i betraktning. Dette kommer nok som en ov.erraskelse på de fleste, for man har vel hatt inntrykk av at det har vært betydelig mindre folk i salen i år enn sist. Dette viser seg altså i hovedsak ikke å skyldes mindre salg av billetter, men at «Fabloid» ble sett av mange færre fUKENsjonærer enn hva tilfellet var med «De Risikable». Det er som kjent de betalende som teller når den økonomiske statusen skal gjøres opp, og her har altså ikke forskjellen vært så stor. Man har fortsatt' bare omtrentlige tall, men likevel • kan man si at dette var en hyggelig overraskelse: Det er solgt ca 7100 eksterne billetter tih)Fabloid». «De Risikable» solgte ca 8900 (ChatNoir unntatt). Man har vært flinkere til å profilere seg og reklamere i år, og man startet salget av billetter tidligere. Dette reddet mye av salget. Man fløt på suksess-bølgen fra 90revyen, og de begredelige avisanmeldeisene av «FabloiID) fikk altså ikke så stor ødeleggende virkning som man kunne frykte. Bruk av postens Ticket Master system har dradd flere langtreisende gjester og vært en suksess for UKEN. Det var i år også mulig å kjøpe billett bare til revyen i motsetning til under den forrige UKEN da man kun fikk kjøpt revy-billett og etterarrangement sammen. Revyen står altså stødig på egne ben. Men med et utgiftsbudsjett som er det doble av det i 90, så blir ikke resultatet for revyen på langt nær det samme. Det verserte en stund rykter om at man kom til å gå i underskudd, men så ille blir det altså slett ikke. Hvor stort overskuddet blir vet man ikke ennå. Men det blir etter all sannsynlighet et seks-sifret beløp i år også.

tert hvis man trekker fra stor-arrangement med Southsidejohnny som dessverre gikk i vasken. Pakke-salget (revy + etterarrangement) utgjorde en stor del av det totale. Budsjettet kalkulerer med et salg på 1,8 mill. kroner. Mat-suksess Catering er ved siden av Billett den andre gruppen som ser de virkelig store summene rulle inn. Matsalget har virkelig tatt av i år, og brakt mange kroner i kassa. Vi har solgt 4436 pizza-stykker og 3420 baguetter. I den forbindelse kan nevnes at bongsystemet for fUKENsjonærene har blitt veldig godt mottatt. Det er også solgt mere øl, nærmere 40000 halvlitere! (da er fUKENsjonærenes respektable konsum innberegnet). Ukevinen har vært god butikk: Det er til nå solgt ca 4500 flasker når man ikke tar med bed. kamp-arrangementene o.l. Man har hatt bedre innkjøpsavtaler enn sist og har derfor kunnet holde omtrent de samme prisene som i 90 med større fortjeneste. Totalt vil overskuddet i Catering bli rundt 600000 kroner. Svinaktig svinn Svinnet har derimot vært faretruende stort. Under UKEN 90 lå dette på ca 0,6 %, mens det i år har blitt mye, mye større. Det skal bli spennende å se nøyaktig hvor stort dette blir, for her er det ting som tyder på at noe har sklidd alvorlig ut, uten at vi kan nevne tall ennå.

Totalt overskudd mindre enn budsjettert. Og så gikk det ikke så godt som vi hadde håpet. Overskuddet for UKEN totalt blir nemlig ikke så stort som de budsjetterte 620000, det kan man si allerede nå. Dette skyldes hovedsaklig bortfallet aven hovedsponsor (=100000kr) og Southside Johnny. Hvor mye penger vi har tjent vil UKEN~organisasjonen ikke ut med ennå, forståelig nok, og det blir nok lenge til vi Totalt billettsalg får de ,e ndelig tallene her. Men BULLE -som ventet. skal fø'lge opp med nytt så snart man Br Fra Billett-gruppen meldes det at billett. . salget·totalt har vært-ømti'ent som·budsjet- . ,øve.rsikten, og nesle nummer vil inneholde

Ovenstående kommentar setter søkelyset på et område hvor bruk av profesjonelle krefter ble vurdert. Det er en utbredt oppfatning at når den type tiltak vurderes er man inne i en gal utviklingsretning. Dette gjelder imidlertid ikke utelukkende revyseksjonen. Slik som tingene har utviklet seg under Uken 92 er det grunn til å stille spørsmål ved hele den trend den samlede ukeorganisasjon er inne i. Isolert prosjel,(torganisasjon Det stilles nå spørsmål tegn ved om Uken er i ferd med å utvikle seg til en stadig mer isolert prosjektorganisasjon som fungerer som en pe&gemaskin for NHHS, men ellers lever sitt eget liv på siden av studentmiljøet. Skulle dette skje vil den tid være over da Uken kan virker samlende på studentmiljøet på NHH. Fortsetter denne utviklingen frykter mange at Uken også vil være truet som en viktig intern motivasjonsfaktor i fremtiden. Det påpekes over Bulle at man ikke er flink nok til å koordinere Uken med de krefter man rår over ellers internt på skolen. Dersom dette ikke lykkes i større grad enn i år vil utviklingen mot en stadig mef isolert Uke skyte fart. Hva betyr størrelsen Det har fremkommet tydelig at flere sentrale personer ved skolen har begynt å stille spørsmålstegn ved de former som Uken etter hvert har antatt. Det hersker en viss frykt for at tendensen til å ville gjøre alt større og

bedre enn forrige gang på sikt vil føre til at det ikke lenger vil bli mulig å opprettholde Ukens samlende amatørpreg. Dersom ambisjonsnivået skal 'legges høyere enn det man gjorde i år synes det klart at man vil være avhengig av flere profesjonelle, innleide krefter. Dette gjelder såvel innenfor det kun ste riske som det administrative. Et slikt scenario blir av mange trukket frem som både uheldig og lite ønskelig. Kan vi gjøre det selv Spørsmålet som nå stilles er hvorvidt det er tjenelig å få en utvikling der kravene som stilles fører til at lysten til å gjøre en innsats blant studentene blir redusert. Videre stiller mange seg tvilende til om det er mulig å . legge listen høyere uten bruk av mer innleid og profesjonell arbeidskraft, dersom ikke koordineringen med resten av studentmiljøet blir bedre. Det blir påpekt overfor Bulle at de interne menneskelige ressurser må integreres mer og bedre i Ukens organisasjon dersom en slik utvikling skal motvirkes, uten at kvalitetskravene reduseres. Kan bli billie:ere Noen av skolens interne band maktet i år å trekke henimot fulle hus til sine arrangementer. Disse bandene spiller til en meget lav kostnad for Uken, og slike kvelder gir følgelig et positivt bidrag til Ukens økonomi. Dette tilsier at det er mulig å avVikle økonomisk bærende arrangementer som ikke inkluderer eksterne band. En slik utvikling vil også kunne hindre at Uken blir

Prinsippløs revy Deterviss~ sider av revyoppsettingen i år som ,bør belyses. Usta var lagt høyt. Man skulle prøve å leve opp til suksessen fra 90. Men hvilke midler skal man kunne ta i bruk?

lov bare det blir en god revy? Det er spørsmålet. Bør vi legge lista høyere enn at vi klarer å komme oss over ved egen hjelp? Revyen kan kanskje bli bedre da, men blir den fortsatt «vår egen» med en slik utvikling? UKEN-revyen kan ha et meget høyt nivå selv om man bare gjør bruk av interne krefter under fremførelsen. Her er det nemlig mye å hente ved å øke samarbeidet med de underutvalg og interessegrupper som alt finnes. Det er i UKENs interesse at det spirer og gror blant kor og orkester o.l. ellers i året slik at man har solid rekruttering til alle funksjoner som skal dekkes til neste revyopp~ setting. Der man ser at det mangler kompetente folk, burde man kunne gi impulser, støtte og opplæring slik at man har folk med de kvaliteter .som man ønsker. Hvis ikke, så fAr tå konsekVensen av at vi ikke er . ' . bedre, og ikke dra på byen og handle inn , r. stu4c:~prOfesjQne~e 14 dager før premiæren og '· ·fr·den N/ pressedc! hele opp på et kunstig høyt nivå: , " Qette er et eksempel på saker som må disc ,:kuteres:nå i etterkant av UKEN 92 mens vi

man


14

K7-BULLETIN 26.3.1992 nevnte imponerte stort i første runde, og finalen mot laget fra NHH lå an til å bli meget spennende. Medisinerstudentene hadde det dessverre litt for travelt under sjøsettingen av båten, hvilket resulterte i en kvinne i vannet. Dette inspirerte tydeligvis hennes lagkamerater, for i det de passerte NHH-laget på retur, kastet en mannlig medisinerstudent seg i vannet for å forsøke å forhindre NHH-lagets seier. Disse dresskledde kvinner og menn var imidlertidig ikke nådig i sin behandling av mannen, som snart måtte gi tapt. Seier altså til NHH i år også. Det betyr at NHH og UiB har vunnet vandrepokalen to ganger hver. Tåkeluren

En våt fornøyelse

Sj.krigsskolen

RODAG

Det var et snev av nervøsitet å spore blant de H alloianerne som tuslet rundt på Festplassen kl.l0 lørdag morgen Forberedelsene til rodagen var i rute bortsettfra en ting- det regnet ikke! Da man i H alloi-sammenheng har liten erfaring med arrangementer i tørt vær, var det en lettelse da værgudene rett før start endelig åpnet slusene",

R

okonkurransen stod i år mel lom NHH, Sjøkrigsskolen, medisinerstudentene og Aktive Studenters Forening (ASF). Sistnevnte hadde brukt hele natten på å forberede seg, men måtte likevel se seg kraftig slått av de andre

Med båter fra forsvaret, skulle man kanskje tro at Sjøkrigsskolen hadde gode muligheter til å vinne. De kom imidlertidig litt ut av kurs og ble kraftig slått av medisinerstudentene. Sist-

Hilde

Waage,

Halloi

Seminar

A

ENTRECOTE & LEFSE kommunikasjon eller kollisjon?

lagene. Det bør nevnes her at de fikk en litt dårlig start da de måtte snu for å plukke opp sin gjenglemte rormann. ASF skjønte tidlig at slaget var tapt, så de benyttet liksågodt anledringen til å prØve fiskelykken, også det med nedslående resultater.

... eller norsk kultur i et europeisk perspektiv og I. I 1 ti' 5

U,

_

EVROP€t.~t: lMo082 ~1~Ht '1

PROGRAM

lørdag 28. mars Sild: Gimle, Kong Oscm gt 18

09.00 Åpning 09.15 'Kulturidentitet' Foredrag ved sosialantropolog Tone Bringa 10.15 'Selvkritikk som seMorståelse

. • en europeisk kulturverdi? Foredrag ved Cand. polit Øyvind Christensen . Sild: SchøttItuene

11.15 ''Bygd og by, igår· imorgen' Foredrag ved konservator Ingvar Klingenberg 12.15 'Hanseatene' Foredrag ved museumsbestyrer Marco Trebbi. 13.00 'Omvisning på det Hanseatiske museum' Sild: Gimle, Kong Oscars gt 18

14.00 Lunsj 14.30 Gruppearbeid Sted: Ulla auditorium, studontsent...t

16.00 Debatt: Europeisk film og media. Bjørn Kvalsvik, l . amanuensis, europeisk kulturhistorie. Peter Larsen, professor, massekommunikasjon. Per Kvist. Bergen Filmklubb. Sted: Det Glad. Bergen, Nordnes

19.00 Middag og fest.

Hvilken vei skal vi?

Rodagen hadde også i år en uoffisiell deltaker; Tåkeluren fra Trondheim. Med sin hjemmesnekrede "vass-sykkel" tråkket de rundt på Lille Lungårdsvann, og vi lot oss nok en gang imponere av hva disse NTH-studentene får til. Ikke fullt så imponerende var Hallois svar på Loch Ness. Flat og slapp lå den der og ble gradvis blekere. Kan- . skje en ide å be om litt teknisk assistanse fra NTH neste gang? Rodagen er over for denne gang,og siste arrangement i Hallois regi under Uken 92 føyer seg inn i rekken av andre. Regnet har avtatt litt. Helt nor·malt.

Søndag 29. mars Stld: Gimle, Kong OSCII'I gl. 18

10.00 Gruppearbeid 01 .15 'Velferdsstaten· et europeisk kutturfenomen' Foredrag ved amanuensis i sammenlignende politikk Jan Erik Grindheim 12.15 Lunsj t3.00 'Feminisme i Europa· et tilbakeblikk' Foredrag ved professor i listorie, Ida Blom. 14.15 Presentasjon av gruppearbeid Debatt: Hvilken rolle kan og bør kultur ha i EF-debatten 15.00 Avslutning og evaluering.


15

K7-BULLETIN 26.3.1992

For store et smaa Saa var den her at tinde nok en Gang, Societe Musicale Academique de Schlaag et Horn. Blandt Dødelige navngitt SMASH. Ælsket og hatet, men likevel en A andsreijse at de mest monumentale. Bu Jh~

Espe n

Megethaver blivet sagt om SMASH. Man kan inden forsvarlighedens grænser paastaa at der hærsker et had et kjærlighedsforhold blandt Høiskolens Studenter. Bulletinens Redaksjon haver af denne grund fundet det nødvendig at søge ud over vaar egen noget stramme Horizont et forhøre oss blandt Mændesker der indehaver en Position af viktighed i dagens Samfund; Culturminister Aase Kleveland og Uke-sjef Per Martin Fosmark. Vi spør Uke-sjefen hva for Tanker et forhold han haver til denne Festival? «- Riktignok haver der faldet megen Nedbør fra Oven siden sidste SMASH her ii Bjørgvin. Tiiden haver fløiiet; Vaar haver blivet til Sommer, Sommer til Høst, Høst til Vinter, Vinter til Sommer igjen, Sommer atter til Høst, Høst nock en gang til Vinter et altsaa Vinter nu til Vaar. leke desto mindre tinder alle vi culturælskende Studenter det opportunt at atter samles som een stor Fami-

lie, som een priviligert Klan for at med dyp Sans celebrere det vakreste ii Tilværelsen, nærnlig ætterleveisen afvaart fælles motto; sex, 01 et Hornmusique!!» Culturminister AAse Kleveland er ogsaa en Person der det bør være mulig at fæste li t til i et saadant ansvarsfullt Spørsmål. - Deres Eksellense, hvad for en betydeIse har SMASH for Nasjonen Norge? «- Som Culturminister ligger det mig svært paa Hjærtet at de studerende i vort Rige icke kun anvænder sin Tiid til at forlæse sig paa Formler og Theorier inden de ulige Dicipliner, men at de ogsaa bruger sin Aand paa anden maate. Som for exempel at mucisere sig sammen gjennom Schlag og Blæs. En skal ei heller sticke under Stol det øvrige samvær ved en slig fellesmucisering. Det vil give mange Forbrødrings- og Forsøstringsmuligheder, som paa sigt kan være til gavn phor Folk og Fædreland.» Siden, men ak saa lykkelig kan Bulletinens Redaksjon konstantere det alle vet, men ingen tør si: SMASH er ryggraden i vaart Lands culturliv. Red.anm: Uttalelsene fra kulturminister Åse kleveland og Uke-sjef Per Martin Fosmark er autentiske.


16

K7-BULLETIN 26.3.1992

M ega blåse-jobb Vaktkorpsets siste glefs; et tøm tankene, tøm hodet, vi gjorde plass for aprils UKE-følelse - angsten vender till?ake - vi husker igjen at vi skal dø. Tusenvis av arbeidsledige trenger innovatører med solid faglig ballast - i fUKEN dør millioner av hjerneceller og ellers risikovillig kapital blå~es bort på selvdestruksjon og følelsesmessig avstumping. Ikke nok med dette sludderet. I Bulleredaksjonen sikles det allerede på å få skrive den neste revyplakaten, og vi lot derfor vår kraftpoet slippe til med dette yndige poem: Grande finale. Få kvadratmeter ruKE noen flere kubikkmeter forfriskninger en tett konsert med Brandos et tettere DiDerre-publikum tettest hos Hilde Ha-uken tette vaktreglementer tett mellom høydepunktene tett mellom daghavendes øyne svett i et UKEstyre .... Christian Brandos • kommer på MTV ? Kvelden begynte i aulaen med Brandos fra Pennsylvania. De er dyktige musikere, og de så ut til å trives med det de gjør. Bandet gikk uvanlig tidlig på scenen og derfor var det ikke fullt i aulaen. Dette Rainmakers-/Midnight Oil-liknende bandet er ikke særlig kjent, og det var da heller ikke mange bergensere som hadde kommet for å se Brandos. Modige fukensjonærer fikk en knallkonsert - helt på høyde med det beste i utlandet. Brandos gikk av scenen for å overlate publikum i DiDerres hender. Konger i Campus Direkte fra Norsktoppen, på vei til å bli stjerner i Norge, kom DiDerre. Med de kjære gamle sangene vi alle elsker, og alle kan identifisere oss med. Om hopperen som mister lyset, om middag på Børs Cafe, og om jenta i Aure frukt & tobakk. Ledelsen i Campus fulgte opp med full kontroll på tekstmaterialet, og ellers kunne et ellevilt publikum de fleste refrengene. Nytt var Knut Nesbøs Bob DylanlGuns'n'f.. Roses' versjon av Knockin' on Heavens Door, denne slo visstnok enda bedre an på Geilo. Godt å høre at DiDerre ikke fornekter sine røtter som nachspiel-band. Møkkarevy Via baksetet i fars bil kom de fleste seg opp i Aulaen igjen for å se alternativrevyen. Vi så mye til revysjefens kjære, som igjen

refererte til sin kjæreste og etter en stund haltet Ole-Johannes inn for å synge kufornebu-sangen. De aller ivrigste revygjengerne i salen begynte nå å forstå hva teksten handlet om og brast i gråt, de andre så beskjemmete ut i luften mens de lot som om de forsto. Imponerende revykor Anders, som vanligvis står for "Godt stoff' fikk istedet prØve seg på "HeeeL."-nummeret. Han hoppet to og en halv meter ned på scenegulvet, som brast. Anders sto til knes i scenen, men danset scenevant videre. Vi spurte scenesluskene om det var gjort noe spesielt med gulvet for at Anders skulle gå igjennom, men de fortalte at dette ikke var planlagt - Maximum Rock'n'Roll- det er Fabloid det! Ellen fra revykoret viste at vi gikk glipp av et talent denne våren. I sin rolle som bergenskone samrnenmed tromme-Erik var hun nesten på høyde med origimilen av "Brontosaurus" . Drittfilm Alternativrevyen skulle være revyseksjonens mulighet til å gagse litt - den skulle være en belønning for hardt strev siden nyttår. Samtidig skal den være en festlig avslutning på Uken, innledningen til en siste kveld med Orvil. Dessverre ble ikke alternativrevyen slik. Det ble for mange tabber, folk som ikkekunne teksten sin og dermed fikk sceneskrekk for livet. Dersom

folk ikke har lyst eller tid til å lære seg tekster og Øve på dem, så bør de ikke tvinges opp på scenen. Da kan det være vel så konstruktivt å gi andre grupper adgang, uavhengig av deres pamperating. Party, party, party, hele veien ned Festen fortsatte ut på morgenkvisten inn• til vaktmesteren kom for å stenge. Deretter dro de forvorpne pappaguttene og -jentenepå hotell for å spise frokost. Noen dro på

SAS for fl spare en femmer, andre dro på Norge for å nyte den ekstremt dårlige servicen der. Idet ærlige byborgere begav seg på vei til jobb, lente proletariatets utsugere seg bakover i stolene mens de daft kastet grapefrukt på hverandre. Deres kvinner lo kokerog flørtet med øynene, vel vitende om at d ville bli to år til neste gang de kunne nyte fruktene av andres arbeid. Solen skinte for første gang på mange dager, og de mest beduggete syntes livet smilte fra Lille Lunggårdsvann.


17

K7-BULLETIN 26.3.1992

Ren, drivende rock fra Brandos D

a denne anmelder fikk beskjed om at redaksjonen i hans fravær bad de pålagt ham å anmelde konserten med Brandos, var hans første reaksjon undring. Hvilke forutsetninger har jeg for å skrive noe kvalifisert om en rockekonsert? Redaksjonen vendte det døve øret til, og bestemte at denne outsider skulle komme med en anmeldelse av konserten. Denne utsendte medarbeider utstyrte seg derfor med en musikk- og rockekyndig rådgiver og ekspert, for å kunne skrive noe meningsfylt om temaet. Ifølge Aksel Vikse i Ukens programavis Fabloid er Brandos et amerikansk rustrockband, så vet dere det. Denne anmelder visste det ikke.

sto helt oppe i scenen, var svært dårlig, tidvis elendig. Det begynte brukbart, men så ble det bare verre og verre. Konserten hadde et midtparti som var tilnærmet dødt, og uten spenst og nerve. Noe som tydelig kunne merkes på publikum. Noe bedre fortjente heller ikke Brandos under konsertens midtparti. Musikken gikk fra den ene låten til den andre, hvor alle var såvidt like at det var vanskelig å skille dem fra hverandre. Men ' bevares, de har rymte og trøkk så det koster etter.

Rent og eksklusivt Det Brandos omsider leverte var kjemisk ren og uhemmet rock, kjemisk fri for synth eller annen form for elektronisk musikk, som overhodet ikke er pogemusikk, men somerbåderytmiskogdansbar.Pentanrettet for et publikum som ikke talte mer enn ca 250 mennesker på det meste. Dette er nesten synd, for Brandos var c;>verhodet ikke noe dårlig band. Det blir nok lenge til Brandos kommer til byen igjen, og vi får da håpe at bergenserne møter opp i adskillig større antall enn det de gjorde søndag 22 mars. j'

Typisk live-band Brandos viste tidlig at de først og fremst er et typisk liveband med en musikk som gjør seg utrolig godt på konserter. Den er svært godt egnet til å spille «luftgitar» til, og gir assosiasjoner til band s6m Rainmakers, ,.Barbie Bones og Go Go Gorilla - typisk amerkansk rock. Rock som er in i tiden på alle mulige måter. Selv om det ikke var genialt det de leverte, så er det et godt band, som det er synd at ikke flere i denne byen kjenner. Begynte svært lovende Brandos mer inntok scenen enn de kom på den. De åpnet hardt og leverte noen låter som . det står respekt av, uten at taket i Aulaen løftet seg. Det var det imidlertid i ferd med å gjøre da den tredje låten, I'm a southern man, kom. Rsponskurven skjøt i været, og Brandos leverte en usedvimlig bra låt som det virkelig var trøkk i og driv over. Nå ventet vi alle på at konserten for alvor skulle ta av. Det gjorde den desverre ikke. Brandosklarte ikke å følge opp i det samme bra sporet som de nå hadde begynt. Nå kom nedturen. Fikk aldri med publikum Brandos hadde imidlertid et stort problem de slet med gjennom hele konserten. Responsen fra publikum, unntatt fra de som

Brandos ifint driv

New York bandet Brandos var nær ved å skape en skandale ved avslutningen av Uken 92. Dørene til Aula ble åpnet like før klokken ti, og da trodde de fleste at nå var det like før konserten ville begynne. Når klokken hadde passert elleve begynte ordet skandale å gli over fleres lepper, men kl 23.20 kom Brandos på scenen, og de kom godt, meget godt. 1BullC. ~ ,

________________________________~A~re~n~t

Tar en snuoperasjon Det virker mot slutten av konserten som om Brandos er i stand til å ta hintet fra publikums dårlige respons. Mot slutten av konserten begynner Brandos å skjønne at skal de få denne konserten til å ta av, så må de skynde seg. De makter å hale konserten ut av det ensformige sporet den hadde viklet seg inn i mot midten. Responskurven viser igjen en sterkt oppadgående tendens, og når de selv hevder at det hele er slutt krever publikum ekstranummer, og får det, og krever mer, og får mer, og krever enda mer, og får enda mer. Publikum nektet å gi seg før Brandos hadde leverte tre runder med ekstranumre. Disse ekstranumrene var egentlig den beste delen av konserten. Skulle Brandos maktet å få konserten til å ta av, hadde de måtte komme seg inn på det sporet de var inne på til slutt langt tidligere. Lovende fremtidsutsikter Dersom det vi fikk høre fra Brandos under konsertens siste del er representativt for det dette bandet kommer til å levere i fremtiden, så har vi mye godt å se frem til fra den kanten. Under denne delen av konserten var det trøkk og driv så den mest hardbarka antirocker bare må gi seg over for. Det svinger så det griner! Når Brandos makter permanent å finne den form og det spor de hadde under konsertens siste del, såfår de taket til å løfte seg, og de vil nok trekke langt mer enn det de gjorde på søndag. Hva med Di Dærre Di Dærre hadde også konsert under Ukens avslutningsdag. Pga av den store forsinkelsen med Brandos kom ikke denne konserten igang før ved halvto-tiden om natten. Her hadde vi bare såvidt tid til å stikke innom, før vi måte ta kvelden. Om Di Dærre er det bare en ting å si, nemlig at de er bra, det visste vi fra før. Det lille vi rakk å få med oss av deres konsert innfridde så absolutt. med Campus som konsertlokale måtte nødvendigvis stemningen bli meget bra, noe den bar preg av. De som var der hele konserten koste seg sikkert stort


18

K7-BULLETIN 26.3.1992

Grafisk Senter

Stud. adm.

Int. Business

Møte fredag 27/3 kl 1600 i kantinen på skolen. Tamed kanel. Kanskje det blir overraskelser denne gang og?

Saksbehandler

Mexico

Ledig engasjement som saksbehandler i studieadministrasjonen

Har du lyst til å reise til Mexico? International Business har i samråd med Norges Eksportråd, Næringsdepartementet og en rekke norske bedrifter funnet ut at Mexico er et interessant marked for norske bedrifter. Derfor vil neste års prosjekt undersøke dette markedet nærmere. I den forbindelse ønsker vi å ta opp 4 nye medlemmer.

TennisGruppa Turnering Turnering på TennisParadis SØNDAG 5. APRIL KL. 1200 Felles kjøring fra skolen (hovedinngangen) kl. 1130. Påmelding på Merino (vrimlehallen) innen fredag 3. april. Alle interesserte - uansett spillenivå oppfordres til å bli med! Alle vil få spille flere kamper; tumeringsform avhenger av antall påmeldte - det vil i alle fall bli en "trøstetumering". Pizzapause blir det nok denne gang også ...... Forrige turnering ble, til tross for m>e liten deltakelse (16 spillere), meget spennende. I sitt andre forsøk klarte Roar Takle Olsen å vinne over Jørgen Wiese Porsmyr i en turneringsfinale. Som vanlig var det jevnt mellom disse to meget dyktige spillerne: 7/6. For andre som måtte ha en drøm om å vinne en turnering, har disse denne gang en meget gylden sjanse i det både Roar og Jørgen denne gang vil være ballgutter Gfr. reglementets § 4 .2 Finalisters plikter). TA UTFORDRINGEN - VELM0IT

Fra slutten av mai 1992 og ut høstsemesteret er det ledig et engasjement som saksbehandler i studieadministrasjonen ved Nllli. Engasjementet ønskes primært be. satt aven nyutdannet siviløkonom. Arbeidet vil i første omgang bestå av opptaks arbeid, men ulike utredningsoppgaver i nært samarbeid de øvrige ansatte vil 'være aktuelt i løpet av høstsemesteret. Vi søker derfor f-tter en person med gode samarbeidsevner og god munt1!g og skriftlig fremstillingsevne. God kjennskap til bruk av EDB vil være en fordel. Søknad og CV kan leveres studieadministrasjonen ved studieveileder Steinar Hesthammer eller Roar Valderhaug. Søknaden og CV bør inneholde opplysninger om:

Tirsdag den 31. mars vil vi ha stand i vrimlehallen. Onsdag den 2. april klokken 16.00 kommer vi til å ha Infonnasjonsmøte i auditorium A. Her vil vi dessuten dele ut årets Portugal- rapport, samt vise lysbilder fra årets prosjekt. Hvis du skulle trenge ytterligere opplysninger kan du ta kontakt med Per Ame Klavenes på telefon 54 50 34

Be there or be squme. - tidligere jobberfaring - oversikt over utdanning - andre relevante opplysninger

Nordic Semina .... 92 Søknadsfrist: 1. april 1992

UKEN/Media

Raf to-gruppa

Rekruttering

Bestill revyvideo nå!!!

Studentenes Støttegruppe til Rafto-stifelsen skal rekruttere nye medlemmer. Gruppen ble stiftet i fjor vår, og består av 10 medlemmer. Rundt halvparten av plassene er nå ledig. Interesserte kan melde seg til Per Eikrem på NllliS ' styrerom innen onsdag l.april klokken 1600.

Fremgangsmåte: Gå til ukerommet hver dag mellom 1400 og 1600 frem til fredag 03. april. Ta med: 120 kroner og fortell hva du heter. Da kan du hente videoen innen en måned på samme sted. CD

Scnn dina vian Business Tournamntt tr tt Imdnuroalg j NHHS som hflnt d7 arranger" det presisjefylte tlrrangemmttt NM i &driftsJedtlse. l 4r deltok 170 frmman nslag i tu rnmngen, som er j frrJ med 4 nablne nr ",ut aJcstpt i norsk nærings1m. Nes te dr vil Bergtn tJiD't Dn'tsby for dm nordiske finatm i SBT. dn topplagene fra SM'ige, Danmark, f inland . Island og Norgt vi1la:miurrne om tittelen Nordisk NfestC' i EkdriftsWdst. Til Il gjmnmnfurt denne oppgat'm pfi In profrsjanell mAte trenger SBT d uroide stRben med 8 medarbftdne.

Medarbeidere i SBT-' Etter et svært vellykket arrangement i år søker det nye SBT -styret medarbeidere for tiltredelse etter påske. Tre arrangementsassistenter, tre markedsassistenter og to systemassistenter vil sammen med styret utgjøre arrangementsstaben for Nordisk Mesterskap i Bedriftsledelse i Bergen 1993. Stillingene vil medføre en g()d del reising i inn- og utland, og generelt bør søkerne ha evne til å yte en innsats og ta ansvar.

Arrangementsmedarbeidere Disse tre vil være medansvarlire for planlegging og gjennomføring av salgsperioden og kjøring av gru nnomganger og fi nalcarrangementer. Til dette trenger vi utadvendte personer med pågangsmot og evne til å takle uforutsette problemer.

Markedsmedarbeider e Oppgavene omfatter her kontakt med hovedsponsorer, samarbeidspannere og markedsføring av SBT og NHHS overfor media. Markedsmedarbeiderne vil sarrunen med markedsansvarlig utgjøre vm ansikt utad, og får således en svæn viktig og utfordrende stilling.

Tekniske medarbeidere Til den tekniske delen av turneringen trenger vi to dyktige "systemkonsulenter" som vil være medansvarlige for utvikling og kjøring av cases. Medarbeiderne bør ha meget gode EDB· kunnskaper og laudable karakterer i bed. anal. er en fordel...

De som vil være medlemmer av SBT's "winning team" bes ta kontakt oss via posthyllen eller på SBT-kontoret (tlf. 952275). Vi svarer gjerne på eventuelle spørsmål på tlf. 324362 (Camilla Beck) og tlf. 951656 (Frank Maaø).

III C .

o C

c C

BED.PRES. UKE 14 SAGA PETROLEUM AlS . Dato: Onsdag 1.4.92 Sted: Aud. B Tid: Kl. 19.15 Påmelding via NU' s postkasser innen: Tirsdag 31.3. kl. 12.00. Pres. er spesielt rettet mot 3-ku11. 1-2 studenter ønskes for 2 avd. oppg. H-92/V-93 (se info. tavle) og evt. sommerjobb-92. Ingen ledige stillinger. Info. om intel'Vjuer vil bli gitt på pres. Bevertning i klubben etter presentasjonen. FINANSHUSET AlS Dato: Mandag 30.03.92 Sted: Aud. B Tid: Kl.19.15 Påmelding via NU's postkasser innen: Lørdag 28.03. kl.1 2 Ingen intervjuer i forbindelse med pres. Bevertning i klubben etter presentasjonen. ORKLA Dato: Tirsdag 31 .03.92 Sted: Aud. B Tid: Kl. 19.15 Påmelding via NU's postkasser innen fredag 27.03. kl. 19.00. 4-8 ledige trainee-stillinger. Intervju vil finne sted senere. Bevertning i Klubben etter presntasjonen.

Medarbeider arrangements komrniteen? Næringslivsutvalget har påtatt seg å arrangere Nordic Seminar-92 over 4 dager en gang i oktober. Seminaret har tidligere vært arrangert i Stockholm, Helsinki og sist i Århus; SOMMERJOBB Seminarets formål er at representanter (ca Saga Petroleum 50 ) fra Nordiske handelshøyskolers næringslivsutvalg(NU) skal komme sammen og diskutere og utveksle ideer om . 3-kullister har nl muligheten til å skaffe seg sommerjobb hos Saga petroleum AlS, virksomheten til NU'ene samt at kjennesom søker 1-2 stud. til å gjøre en 2.avd. tegn ved vertslandets økonomi presenteres. Den sosiale siden ved seminaret skal heller utredning (H92N93). Utredningen er en betingelse for sommerjobb. I forbindelse ikke undervurderes. med Saga's bed.pres. onsdag 1.4.92 , kl Vi er pr skrivende stund tre som er klare 19.15 i aud.B, vil oppgaven bli presentert o til å gå i gang med forberedelsene, og vi interesserte kandidater vil kunne tegne seg ønsker en til to til i komiteen. på intervjulister etter presentasjonen. Detaljert beskrivelse av oppgaven finnes på Hvis du er interessert, så ta kontakt for mer informasjon på NU-rommet , evt. ta info.tavlen. Utredningsoppgaven er rettet mot 2.avd. særområdene- Finansiering og kontakt med Thomas Lie Johansen på tlf: Økonomisk Styring. 256836

i

IU • Lurken • ØSI OBS!! NY DATO OBS!! I MORGEN!! SKIDAG PÅ VOSS 27. MARS 1992 For første gang i historien skjer det: I samarbeid mellom IUlLurken på NHH, og BSlITelemark og Fjellheims-syklingsgruppa på Universitetet vil det bli arrangert en skidag på Voss, fredag 27/3 (i morgen !l). Alle som vil være med, må selv kjøpe N SBs skikort(165 ,- inkl. tur/retur og heiskort), og komme seg på 0900-toget. Oppe i bakken vil det bli satt opp porter, slik at man kan ha konkurranser i både Telemark og Slalom. Vi s;ttser på arrangere diverse uforpliktende småkonkurranser~ men først og fremst skal vi stimulere den almenne skiglede. Etter en fm dag oppe i de Vestlandske Alper, satser vi intenst på After-Ski, og ikke bare ett. Først samles vi på et av de bedre hoteller på Voss for forfriskninger, før vi tar toget ned til Bergen igjen, hvor vi går direk-

te till Cafe Rock Galleri i Kong Oscars gt, hvor vi har ytterligere tilgang på subsidierte leskedrikker. Dusjing skjer på eget ansvar utover kvelden. Møt opp for å være med på dette arrangementet, livet er ikke bare plikt, men også glede.For mer info, kontakt IU eller Lurken. SKILEIK PÅ FINSE NESTE HELG BSI/Telemark og Fjellheimssyklingsgruppa arrangerer en "Skileiklfestival" på Finse neste helg 3-5/4. Dette vil være et uoffisielt studentmesterskap for V estlandet, som vi håpåer flest mulig studenter har naledning til å være med på, uansett prestasj onsnivå. Dette er mest moro! !lnnkvartering og bespisning vil være på Hotell 1222 på Fins. og hele helgen (alt inkludert) vil koste 700,-. For mer informasjon og program, kontakt Lasse Billington på tlf. 317618 eller Atle Helle på tlf. 902743.


19

K7-BULLETIN 26.3.1992

s u k ses s for Bierstube Til ellevill jubel kunne Direksjonsmusikken åpne Bierstube forrige torsdag. En skikkelig kulturbegivenhet og et av Uken-92s høydepunkt, skulle en tro de mange gjestene. Og festen - den tok helt av.

Bull\:.,..... . ______J_o_n

T

,.

il arrangementet denne torsdagen, var det forhåndssolgt over 800 bil letter. Dette innebefattet både Lynnie Treekrem-konserten og Direksjonsmusikkens Bierstube. Og med ytterst opphausset musikere, Tande-P-tysk og simultan oversettelse, ble Bierstube på ny den begivenhet som de fleste forbinder med Direksjonsmusikken jevnlige ablegøy-audition. Flying start

Treekrem & Co. var sendt ned i Campus for kvelden, mens Bierstube og Direksjonsmusikken hadde lagt beslag på Aulaen. - Og dette skulle vise seg å være en riktig beslutning. For bare etter de fem første minuttene av Bierstube, var dette i fp-rd med å bli en suksesss. Alle gjestene rundt langbordene skrålte av full hals og veivet med Ringneslogoen - alt i kjent Bierstube-stil. Og her var folk i alle aldre -fra tenåringer til dem som \?etaler honnør på Askøyfergen.

av stilarter, da mest i lett janitsjar forkledning, iblandet visse tyrolerinnslag. Oppskriften var den gode, gamle. De jevnlige Prosit-avbrudd fungerte tilsynelatende som ytterligere incentiver for de mange gjestene. Når det gjaldt sangmaterialet, var det en del kjenninger og noe nytt. Et svært sympatisk trekk var at gjestene kunne være med å lalle; selv om de ikke fikk fert av teksten. Dette var det mange som benyttet seg av i ekteBean stil. (les kirkebesøk). Utover kvelden ble det også avholdt konkurranser, tautrekking og saging av plank. En ølkonkurranse fikk man også tid til, dog som et aldri så lite minus i margen for Bierstube. Av dette smaker det for mye russ.

Jada

- Et av Uken beste arrangementer. - Utmerket reklame for NHH. - Et høydepunkt. Dette er et knippe av de karakteriseringer som ble gitt av gjestene. Og Bierstube ble avholdt uten et eneste dødpunkt, takket være Direksjonsmusikkens spilleglede og moti, verte gjester. Man skal lete lenge etter en Fe.tprogram Direksjonsmusikken hadde satt sammen liknende positiv stemning og vellykket aret spennende program som inneholdt et vell rangement. Så dette vil vi ha mer av!

Asle Rønning svinger seidelen igjen, og igjen

Sweet Home NHH I UKEN's uendelige rekke av konserter var det på lørdag Black 'n Blues sin tur i aulaen. Et norsk band utkledd som Blues Brothers med solbriller og det hele. Man blir lett litt skeptisk: Dette har vi sett før, og det er slett ikke alt som er like bra i den genren. Men disse gutta kunne det. De spilte proflt og det svingte skikkelig.

B=u_l;o;;llt::;i.,/__________..:V..;.i,::.d=.:,ar

M

ed kor- og Smash-helg og mange mennesker på huset gikk det fort å fylle aulaen da dørene ble åpnet. Men det ble ikke fullere enn at der hele tiden var god plass til å danse. Man kunne slå ut med både armer og bein, det var fritt og herlig samtidig som man ikke følte seg alene. Og folk danset. Reportoaret var hentet fra kjente artister: Der var mye Blues Brothers, men også Al Jarreau, Joe Cocker, Bruce Willis og ting fra Commitments-filmen etc. Dette er jo gla'musikk som folk kjenner og som de synger med på. Festmusikk av beste merke. Det er klart at det blir kommersielt og litt glattpolert når man plukker låtene rett fra plate slik som Black 'n Blues gjør det, men på solo-partiene kom det frem at de også hadde fantasi selv. De satte sitt eget preg på melodiene, tross alt, og flere av dem var dyktige solister.

For livets glade gutter går solen aldri ned.

Bandet bestod av 10 mann: trommer, bass, to gitarer, et Hammond-orgel, en på vokal/munnspill og 4 blåsere (trombone, sax og 2 trompeter). Det var altså muligheter for mye trøkk, og det ble

utnyttet. Men de hadde også evne til å roe det hele ned og gi oss rolig blues-stemning. Lydbildet var rent og behagelig, og ting satt der de skulle. Folk hadde det skikkelig gøy. Der var for lite folk til at salen tok av i fellesskap, men enkelte individualister nådde likevel de store høyder. Det ble mer en danse-og-slenge-segrundt-kveld med et dyktig band og gla'stemning. En artig avveksling, og en fin konsertopplevelse, på tross av bandets evinnelige masing om at publikum måtte trekke over mot rnixebordet og kjøpe CD'en deres. We shook our tailfeathers. Yeah!


Kultur

20

K7-BULLETIN 26.3.1992

Hinsides godt og ondt Forfatter: Bok: Forlag: Utgitt: Sider: Pris

Frledrich Nietzsche Hinsides godt og ondt Dreyers Bibliotek

1989 255 187,.

Jenseits von Gut und B6se

Dette kan kanskje sies å være Nietzches (1844-1900) mest kjente verk ved siden av "Slik talte Zarathustra" . Få tenkere i nyere tid har hatt så mange glødende tilhengere og så mange innbitte motstandere som nettopp Nietztsche. I "Hinsides godt og ondt" retter han sitt kritiske søkelys på moralfilosofi og verdioppfatninger. Forfatterens energiske og glødende fremstillingsmåte er umiskjennelig, og boken er spekket'med metaforer aforismet: "Dette i' seg

og

selv gjør boken leseverdig, er nok til å gi den en hederlig plass i bokhyllen. Innholdet lar seg tolke i forskjellige retninger,og for å kunne sette Nietzsches budskap inn i den sammenhengen det hører hjemme, kreves det at leseren er inneforstått med det perspektivet boken er skrevet i.

han til frontalangrep på de rådene moralfilosofiske tankeretninger. Og Nietzsche går grundig til verks. Uten silkehansker tar han tak i såkalte "etablerte sannheter" og holder dem opp mot sitt ransakende lys. Hvorpå de i tur og orden blir avglorifiset og umyndiggjort. Han endevender fundamentale begrepers betydning, hamrer løs på andre filosofers tankegods og snur selve sannhets aspektet opp-ned.

nismen blitt konfrontert med, postmodernismen hvor "ugl is beautiful": Forskjellene mellom det skjønne og det stygge viskes ut, og Alex er "ku ul" . Anes en parallell.. ?

Innflytelse og betydning

Tiden er gått siden Nietzsche skrev ned sine tanker. Men den har neppe gått fra hans budskap. Nietzsches innflytelse på nyere retninger som eksistensialisme og absurdisme i litteratur, filosofi og kunst burde være unødvendig å minne om. Boken sier noe om vår egen tid og vår egen identitet. I moderne tid har moder-

Verdier uten mening

I erkjennelseslæren innen etikken, trenger han ned i grunnleggende konfliktområder og tar også her et kraftig oppgj Ør med de ordinære betraktningsmåtene. I utgangspunktet er alt uten verdi, fremholder Nietztsche. Mennesket Rei a t i v i s m e har gitt tingene mening utfra Nietzsches utgangspunkt er hvordan vi verdsetter dem. Slik at "alle verdier må revurderes bedrar mennesket seg selv, og - og omvurderes". Han slår det største bedraget er Gud. kategorisk fast at "det finnes Nietzsche legger ikke fingreingen evige sannheter og in- ne mellom når han her nihilisgen absolutte fakta". Med det- " tisk \ltbaspuerer: "",G ud er :te·tilsynelatende"patadoks går :~:;død,6g vi h'3:r"drepHtam".

-


21

K7-BULLETIN 26.3.1992

Fredag 20. mars var det premiere på storscenen på Den Nationale Scene. Det var Ibsens Gjengangere som nok en gang ble satt opp. Gjengangere ble første gang satt opp i Norge i 1883, 'og er etter det blitt en gjenganger på teatrene. Bullt~./...______H_a_r_ a _1 d

D

et var i 1881 at skuespillet kom ut hos bokhandlerne, og i hele Nor den ble stykket debattert. Skuespillet skapte full storm både i konservative og radikale leirer, og det var ingen teatersjef i hele Norden som turde å sette opp stykket. Det føtste sted stykket ble satt opp var således i Chicago i 1882. Den første oppsetningen med et norsk ensemble fant sted på Den Nationale Scene i 1890. Den verste stormen rundt stykket var da lagt seg, og man var istand til å bedømme Gjengangere som det det var; et mesterverk. Siden har altså stykket blitt satt opp en rekke ganger, og tolkningene har selvfølgelig variert. Scenografi Pål Øverland er regissør på vårens opp'etting på Store Scene, og sammen med ~ scenoraf Carle Lange har han latt seg inspi. rere av stiluttrykk og tidsånd i perioden fra slutten av forige århundre og frem til første verdenskrig. Stilen kjenetegnes best ved storby-eleganse og klar linjeføring. Det som mest skiller seg ut ved denne oppsettings scenografi er en svær, monumental trapp som dominerer hele scenen. Trappen kan fungere som et symbol på herr Alvings utfI ytende ryggrad ... Øverland lar ellers hele stykket foregå i en hall. Spenning Komposisjonen rundt stykket skiller seg også ut ved at det er lagt en spennende ramme rundt handlingen. Under hele forestillingen sitter det en cellist i bakgrunnen på scenen. Celloens dystre toner er som skapt for Gjengr;lngere. Handlingen Rollelisten på Gjengangere inneholder

ikke mer enn fem navn. Det er fru Alving og hennes sønn Osvald, det er pastor Manders, snekker Engstrand og tjenestepiken Regine. Stykket er et familiedrama som utspiller seg rundt familien Alving. Fru Alving har vært enke i 10 år, men ingen trist sådan. Hennes ekteskap med herr Alving var aldri lykkelig. Herr Alving var en lystens mann, og han var ikke helt tro mot sin kone. Da de fIkk sønnen Osvald gjorde fru Alving alt hun kune for å beskytte sønnen mot faren. Hun ville ikke at Osvald på noen som helst måte . skulle bli påvirket av taren, og ila Osvald var 7 år gammel ble han sendt til Paris på internatskole. Osvald utvikler seg i Paris til å bli kunstner, og da han kommer hjem for å markere 10 års dagen for hans fars død er han blit 26 år. Osvald blir nå forelsket i tjenestepiken Regine , i seg selv en ikke helt heldig kobling på den tiden. Verre blir det når det kommer fram at Osvald har syfIlis som er nedarvet etter faren (Da Ibsen skrev stykket trodde man at syfilis var en arvelig sykdom). Aller verst blir det når det etterhvert kommer frem at Regine og Osvald er halvsøsken, som en følge av farens gamle flørt med forrige tjenestepike. Skuespillerne I rollen som fru Alving spiller Ragnhild Hiorthøy. Hun spiller overbevisende som mor, og hennes begjær på pastor Manders kommer også klart frem. Karl BomannLarsen gjøren kjempejobb som pastor Manders. Han skildrer til fulle den prektige, konservative pastoren son så gjerne ønsker . å se det positive i alt, men som utover i handlingen får store prioblemer med ideologiene og seg selv. Ypperlig spilt. Øystein Røger spiller Osvald, og her er kanskje ikke tolkningen like heldig. Hans sinnssykdom blir framstilt veldig dramatisk, til tider blir det litt for mye av det gode. Ragnhild Hiorthøy som fru Alving og Karl Bomann-Larsen som pastor Manders.


Leserinnlegg

22

K7-BULLETIN 26.3.1992

Kåre Syversen: Ukeslutt e R. ~oQ.1!.", To.... Ela l.O"''''1;\30\'v\ )..0\", I3 A f.lv..\Ml".ntl!J L.",!..t.E>Å

UI.c.EN

tv. o i... oe., "F"A Il.. ,...:.. ,.., k-"N.DI'\r.~N E~

-.=-..<S"; ilL;'

Hva med Svæveru' Det er forsåvidt hyggelig"at Bulle tar opp "sensuren" av pUKE i sitt Uke-bilag, men det hadde vært enda hyggeligere om man hadde tatt seg bryet med å drøfte noen av de problemstillingene som f:eks. kommer frem i Tore Kristiansens artikkel.

I

reportasjen, som Bulle trykket i sin helhet som faksimile, ligger det en rek ke momenter som er interessante, og som burde avstedkomme en debatt. Vi er ikke nødvendigvis enige i alle argumentene i artikkelen, men mener høyskolen trenger en debatt omkring Uken og den form den har i dag. Bulle er et organ som er som skreddersydd for en slik oppgave, og vi håper et slikt initiativ vil komme.

å støte hovedsponsorene. En avgjørelse vi er uenige i, men respekterer. I den anledning hadde det vært mer interessant å se på Svæveru' sin avtale med Hansa bryggerier, hvor de etter vår mening gikk mye lengre over streken, og det med velsignelse fra medlemmer i STUS. Ettersom Svæveru' er nevnt i brorparten av Bulles reportasjer, synes vi det var merkelig at de ikke figurerte i akkurat denne.

Når det gjelder "sensuren" av pUKE, kom den som følge av at man var redde for

og Jone Frafjord

Gøran Skaalmo

Skinnhellig Katakombene. De er mystiske, ulovlige og tiltrekkende. De har også den siste tiden vært kilden til konflikt. Da det var et stakket døgn igjen av UKEN 92 ble PR-sjefen huket av daghavende idet han sammen med et par andre kom opp av gulvet etter en liten "session" under jorden"Denne mannen som harj obbet med UKEN i halvannet år ble samme formiddag straffet for sin handling. Hans kollegaer i UKEstyret syntes det var på sin plass å stenge ham ute fra fUKEN frem til klokken 0200 på Grande Finale. Etter sigende ble det også vurdert å utestenge mannen fra hele det gedigne arrangementet på søndag. Det var sannelig sympatisk av de øvrige USmedlemmene at den skyldige fikk lov å være med på den siste feiringen.

....

Det som gjør saken så raffinert er at nesten samtlige av de som straffet sin kollega selv flere ganger har forlystet seg i de samme katakombene. Hvor er moralen, og hva med solidaritet? Tidspunktet og antallet som visste om katakom: begangen latterliggjør avgjørelsen ytterligere. Hadde dette skjedd i UKENs begynnelse og hadde saken vært kjent hos flere fUKENsjonærer kunne det været riktig med en reaksjon. Dtte for å statuere et eksempel og vise at ikke UKEstyret skal ha spesielle rettigheter. Men kjære UKEstyre(minus PR-sjef); det var 24-fireogtyve- timer igjen og kun to tre fUKENsjonærer kjente til saken. Til ettertanke?

Arne-Petter S. Er ichsen

? •


....:.

MARSSN0 (Øyjordsfjellll.03.92) Jeg liker i grunnen ikke den hvite idioti som Hamsun kalte den.

WTM mars '92

.:-

~:);

Ville gjerne reise avgårde på en lysende sky. Ville gjeme besøke de dØde og lære påny. ' Livet som fosser i elvene Smilet som stråler fra sola.

Noe vi venter på og avskyr. Tiden går ikke, men kommer. Uendelighetens udefinerbare eksistens.

NSM


f

...... ,. ,. . . . . . ..

• a. . . . . . . . . . . .

Verden er full av Bull Skriv til og i Bulle. Dødlinja må overholdes.lnfostoff som skal være med i neste utgave må være redaksjonen i hende senest tirsdag kl. 10.00. Alt annet må leveres innen mandag kI.1200. Alt stoff.må leveres på diskett (McKinnon unnlatt>, med utskrift.

6 utenfor Er du vårkåt?

-Det må først bli vår

D Odd Bakketun

i

-Ja, hver gang!!

,:

~I~

Lise og Ole

-Nett som vanlig ..

ireksjonsmusikkens Bierstu ber kan sjelden bli noe an net enn gedigne suksesser. Ikke alle er like flinke til å takle denne formen for suksess . En Bierstubedeltaker iført Lederhosen, Tyrolerhatt og genuint skjegg maktet ikke presset. Plutselig måtte han ut på kjøkkenet for å ta telefonen. Dessverre gjorde han det i en bolle med tolv kilo potetsalat tilhørende Catering. Overivrige sjeler innen øko-seksjonen mente at dette burde faktureres Direksjonsmusikken. Vi gleder oss nå 'til å se fremtidige kontraktutkast der for eksempel Dum Dum Boys må betale for skader publikum utferdiger. (For ordens skyld legger vi til at nevnte Bierstubedeltaker ikke på noen måte kan settes i forbindelse med Direksjonsmusikken)

Våre egne kjære medarbeidere har det med å produsere særdeles godt stoff til denne spalte. Denne uke vil vi nøye oss med å sitere et kvinnelig redaksjons. medlem:" MORGENBR0D ER GULL I MUNNl" Slike uttalelser gjør det lett å være Bullshitspaltist. Inge Reinertsen -Kan jeg få lov tilå trekke meg? Vær så snill... Dette er litt pinlig etter siste ukes begi venheter.

Christine Østby -He he, ingen innrømmelser. Hei , ikke fan om du sm ver dette! !

Jarle Gjerde, KKU

Mitt forhold til deler av vaktkorpset har dessverre ikke forbedret seg nevn verdig. Truslene blir stadig mer sofistikert. I tillegg til at de har lovet meg at jeg aldri blir UKE-sjef i '94 (noe som bekymrer meg enormt), verserer det også rykter av mer dramatisk art. Sentrale deler av vaktkorpset har vurdert hvorvidt det ville være mulig , med begrunnelse i min dårlige oppførsel, å utsette meg for fysisk vold. Med litt ordentlig juling vil nok denne krangelen komme seg ned på det intelligensmessige nivå et lite mindretall av vaktkorpset befinner seg. Svæveru knytter stadig sterkere bånd til det lite pene Trondheimskoret Candiss. En ung Svæverist med erfaring fra dette organ ble observert ved nødutgangen i Mausoleet i det han var i ferd med å innta store mengder hvalrossmelk.

Samme mann er også viden berømt for sine turer til Fløien med fremadstående fjerdekullisters søstre. Fra SBT -rommet har vi fått følgende gladsitat:" Kjære Pål! Ja, jeg husker godt at jeg overnattet hos deg en gang for lenge siden ..... Jens Stoltenberg i brev til avtroppende SBT -representant. Bulle ser seg fornøyd med det særdeles gode forholdet deler av høyskolens miljø har til/ landets maktelite. Direksjonsmusikkens eneste ektefødte Rock'n Roller gjorde seg særdeles bemerket under helgens SMASH-evenemang. Hvorvidt det dreide seg om en Blow-Job vites ikke, men at det var Blåvv-Aot er et ubestridelig faktum. Det ryktes nå at Dow Jones skal på tourne' til Stavanger. Vår alles kjære syngende PR-mann

fulgte på UKEN' s siste dag resolutt forrige Bullshit's oppfordring om Katakombetur. Hva som skj edde der nede i det aller heligste er vi dessverre for-

.hindret frå å fortelle, men da den stolte Katakombeguide entret Svanen for å vende tilbake til den overjordiske del av verden hadde et problem oppstått. Noen hadde vært så frekke å låse døren fra utsiden med hengelås. Rask tankegang var nå påkre vd og to muligheter krystaliserte seg snart: I .Rope pll hjelp. 2.S1ll seg ut. Med en kjent æresfUKENsjonær bravader i tankene faIt va ge ras på nummer to. Æren måtte for all del be- I holdes og dessuten så var jo dørkarmen allerede løs. Beklageligvis befant Daghavende seg utenfor nevnte dør med det resultat at hun fikk dørkarmen i hodet. Resultat; PR-mann utestengt fra fUKEN frem til klokken 0200. Hvor skal der blive av våre tradisjoner? Har UKEN glemt det opphavsmennene sto for? Svæveru 'er også i konflikt med vaktkorpset. Siste dag i Uken var Lenkegjengen i Mausoleet og sang Sami Ædnan mens det ble deklamert kamprop fra pianoet. Det hele endte med at korets dirigent ble slått i hodet med en flaske. Hvem som slo: ingen ringere enn Daghavende. I forrige Bulle skrev vi om et av redaksjoens medlemmer som hadde laget seng aven pappeske i kontorlandskapet. Her er beviset.

bI·t,.

"


K7 Bulletin nr 08 - våren 1992  

Grande ført fra ledighetstrygd til uføretrygd, delvis ledige, permitterte, m.v.) Reell ledighet pr. i dag Nye arbeidstakere innen 1995 Ytter...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you