Page 1

Skandaløs behandHng av lønns· saken i Studenttinget!

BULLE i dag: - Rekruttering på NHH ....... - Studentsamskipnaden: BULLE får gjennomslag ...... - Masterstudiet ............ - Mc Kinnons verdensbilde ... - Poesi . .' ......... ~ .......

side 4 side side side side

4 10 6 11

, E6 i Klubben i mor en!

Hva er en god siv-øk.?

Studenttingsmøtet sist -tirsdag utviklet seg til den rene farse da saken om lønnsøkninger for avdelingssjefene i Samskipnaden ble behandlet. Debatten ble meget opphetet, og utrolig rotete. Deler av stammegivningen måtte gå om igjen, fordi folk ikke skjønte hva man stemte på.

Norske Mænd og tøylesløse rebuser SIDE 7 l::::'--=~1.

I

NgS"

ØL l ~o18

Samskipnadens boligavdeling i hardt m?r.

OBS: Foreningsmøtet begynner i dag kl. 17.00

Overbooking og nøkkelkaos på Fantoft og HatIeberg SIDES


',~BUlLEM;!

IIB

, ( ';,1 . ,~ ' . "

()

BU LLEM l-REDAKSJON EN: /

Gisle Bjørnstad Hugo Lauritz Jenssen Odd Einar Lillebostad Torun Steen Reite Siv Elin Tokle

"

INTERNT ORGAN FOR NORGES HANDELSHØYSKOLES STUDENTFORENING NHH , Helleveien 30, 5035 Bergen-Sandviken

Utgiverne fraskriver seg ethvert redaksjonelt ansvar.

Layout , sats og repro: CENTR UM , FOTOSATS AlS TRYKK: AlS DAGBLADET DAGEN

HVOR BLIR VI Nå er vi alle så godt fornøyde med oss selv, Infogruppen, Kvinnegruppa, admin istrasjonen og alle guttene som hev det at tilleggspoeng for jenter var unødvendig, kan være stol te_ Hele 38% jenter ble tatt opp i år, det er 6 mer enn i fjor, en økning på 3%! Så langt er alt vel og bra. Jentene selv er vel også·tilfredse med å ha kommet inn på denne økonomiens høyborg. for det vitner om god. målbevisst innsats å ha kjempet seg fram helt hit. Men hva skjer med initiativet og kampvilj en etter at vi har passert nåløy, et? Vi setter oss til i godsto len, og glimtet i øyet dør hen, om det noensinne har eksistert. Det er tydelig overalt. Jentene hevde r sjelden sin mening, verke n på foreningsmø te eller på foreles ning, ambisjonene er bes kj ~d ne og vi mumler stille rundt kantineho rdene. Verre er det at jent~r stort se tt viser minimal interesse fo r faglige problemstilli hge r vi blir konfrontert med både i undervisningssam menheng og i' næringslivet. Hvordan kan man vente at kvinner vil gjøre en bra jobb som siv .øker når de ikke kan oppdrive en genuin interesse for fagområdet? De t er se lvfølgelig mange unnskyldninger og forklarin german kan dra fram i lyset. Miljøet er ikke sæ rlig «kv inne- ' ve nnlig» -guttene har sin sja rgong, faglige selvsikkerhet og nonchalanse som kan vippe enhver av pin nen, om det så gjelder disk usjoner om fotball , politikk, plater, fag eller den siste trommesoloe n til Bill Berry_ .. I fornærmet rase ri vil nok flere si at vi er så tøffe så, med i verv og diskusjo ner og alt mulig rart. Eller man kan heve seg over slike beskyldni hge r ved å gjøre klart at det å være dominerende og maskulin ikke interesserer en, for det er ik-

ke verdier å samle på. Joda. Det holder bare ikke. - Andres oppførsel er ikke en unnskyldning for vår egen. - Jentene i toppverv gjør en flott innsats, men de er dess, verre ikke mange. Vi i den gemene hop kan ikke krediteres for deres ak tivitet. og sosialt engasjement teller ikke i faglig sam menheng. - Dette er ik ke en rødstrømpe-tankegang som pene pi, ker med respekt for seg selv straks kan ta avstand fra. Det dreier seg om å ta ansvar fo r oss selv i en studiesituasjon, . med tanke på framtiden. Dette er heller ikke noe angrep på jenters femi"nitet. Den må vi for all del beholde, så lenge vi ikke sidestiller feminitet med DUMHET. Fnisende jenter med store trosky ldige øy' ne som fordummer seg selv kan altfor ofte observeres her på skolen . Hva oppnår vi med det? Såpass tiltro må vi ha til gutta at de takler likeverdige jenter! (overlegne jenter er en annen sak). Jenter, hva vil vi egentlig? Ønsker vi ikke mer enn et hyggelig lite kontor med blomsterpotter og bilde av barna på veggen, og i tillegg et lunt furu kjøkken å komme hjem til? Vi kan ikke ve nte å bli tatt alvorlig før vi interesserer oss like mye for aksjer som for strikkeoppskrifter, før vi begynner å kreve noe av oss selv og tåler at andre krever noe av oss også' La oss følge opp det va lg vi har tatt' STAND UP FOR YOURSELF, WOMAN , IF YOU'VE GOT A SELF!!1i . siv

«Styrets epistel» HVOR ER DU KLOKKEN 17.00 I DAG?

PÅ BUDSJETTMØTE I NHHS!!!! Hvis du vil være med å på virke din egen si tuasjon her på bruket bør du stille på Foreningsmøtet og bestemme hvor pengene skal gå. I tråd med hva vi gikk ut med i valgkampen er dette et budsjett som maximerer velferden og mi nimerer profitten. Dette er en helt ny tanke i NHHS' historie, og burde derfor interessere DEG som medlem ' av Studentforen ingen. Gjør bruk av den utlagte Foreningsmøteinformasjonen og studer tallene, på denne måten blir du i stand til å vurdere hva som blir sagt -. og ikke sagt - i løpet av kvelde n, og du får brukt stemmen din forn uft ig. I tillegg til Budsjettet skal vi også de-

Avm

..

Sover Dukkelise???

battere dugnadssatser og fo rbrødringspenger tIl tillitsvalgte, investering i nye pianoer, prisendringer i Klubben og Bulles leve eller ikke-leve, pluss en del andre ting (se sakslisten). Dette kommer til å ta tid, så vi begynner allerede klokken 17.00, men vi kan love en MEGET FRISK DEBATT, så det blir vel an vendte timeL Temadelen (som er omtalt et annet sted) skal omhand le temaet AKSJER OG ETIKK , og det stiller kanoner som NILS A. B. BUGGE, Varaordfører i Bergen, HENRIK J , LISÆTH og AKP'eren KJELL HØIBRÅ TEN. Disse og 2 til overtar podiet kl, 19,30, og garanterer høy temperatur resten av kvelden også. CAMPUS planene er slått opp til almen beskuelse, og vi får daglig kommentarer og endringsforslag, men vi tar gjerne i mot flere , så ta t uren innom , Realitetsbehandling av fo rslaget er satt til Foreningsmøtet 10, oktobeL Et par meldinger til I, KULL Hansaekskursjonen som ble utsatt er nå berammet til torsdag 3. oktober kl, 12,00. Det er plass til 47 studenteL Listen henger innenfor studentinngan-

gen oppe på skolen. Og hva med REVERSIBEL FADDERAFTEN? Slå dere sammen og kvitter for Fadderaften . Vis resten a v kullene at arven ligger i gode hendeL På Foreningsmøtet 10. oktober skal de velges en arrangementskomite, så det er bare å begynne planleggingen . Arrangementet er lagt til helgen 25.126. oktobeL Til slutt en liten melding til alle de andre kulIene. Har du kjøpt Semesterrapporten i bilder for året 84/8S? Den bør være et must, ikke minst fo rdi årets salg sikrer produksjon også neste åL Vi selger til selvkost, kL IS hos RANDI, Det var det. Sees i kveld.

For CON CENTUS, Ståle P S. Det ser fre mdeles jævlig ut i kan tine, ganger, auditorier og grupperom , Ta med kaffekopper, kast papiret i bosskorgen og ry'dd kantinebordet, så er du også med på å øke dine medst udenters velferd ,,, DS.

TRUSSELBREV I POSTIIYLLA Hva er dette? Hvem er domme- enkeltindivider som har blitt skjen- KEN videre ved hjelp av dagsprofeten som sender Lykke- ket en formue etter å ha sendt bre- postvesenet. brev i posthylla etterfulgt aven tru- vet videre... vi sier ikke mer, men Lykkebrevet kommer opprinnesel om død og fordervelse til det undrer på hvem som er så 'dogma- lig fra en misjonær, atter en gang re«UMENNESKET» som , bryter tisk umoralsk og sender denslags til ligionens forfølgelse. Vil noen bekjeden. Eksempler på mennesker sine medstudenter. 'kjenne sine synder, eller er dette forDet var til alt HELL ikke noe som har dødd, blitt arrestert osv. efbeholdt GUD under nattverden? ter å ha brutt kjeden. Eksempler på krav om å sende penger videre, men Bullemi en oppfordring om å sende LYK-


·llJlJ BULLElill

Trafikkskolen: MENINGSLØSTTøv Forfatterne bak den velkjente filmen «Politiskolen» har nå kommet me~ en ny såkalt publikumssuksess, nemlig filmen «Trafikkskolen». Grunnen til at jeg skriver anmeldelse a v denne er at Woody Allans siste fiJm var utsolgt, og da var dessverre den ovennevnte filmen eneste alternativ for en kinohungrig sjel. Dessverre fordi dette må

være noe av det største makkverket som er laget. Hele filmen er en orgie i tåpelige klisjeer og totalt uten innhold. Utrolig platte personskildringer , og selvfølgelig massevis av bilkjøring og diverse kollisjoner. Må det virkelig være nødvendig å ødelegge nye biler, og ha 100 kollisjoner for at folk skal -trives i kinosalen? , Det kan nesten virke sånn, for poenget med slike filmer er jo å treffe markedet, dvs. lage det folk liker å se. Men det er ganske enkelt for jævlig at slike filmer skal være blant de mest besøkte. .Når «Trafikkskolen» plasseres i den største salen i Konsertpaleet, samtidig med at Woody Allens film vises i den aller minste, må man begynne å gjøre seg visse refleksjoner om den gj.sn. kinogjengers mentale nivå. Odd Einar

«Folkets røst» .

UKEN 1994

ste med denne seilasen er at vi har det moro» doserte Babben, «men det er evig nødvendig å drive ut den falske skam det er å tjene litt peng.er!».

Sjømannsjargong vil nå.gjennomsyre hele Ukeorganisasjonen. Klubben blir til kahytten, gruppeledere Vår alles populære og folkelige Ukekan kalle seg kvartermestere. Halloi sjef Niels Alf Babben Bugge jr. holdt får navnet Ship-o-hoi bare for å nevi går informasjonsshow for de nyanne noen av endringene. Uke-TV vil komne førstekullistene om Uken 94. foruten å sende hele Onedin-linjen Klubben - fyllt av 450 par tindren, også lage portrettintervjuer med re- ' de og forvent ningsfulle øyne - var dere og deres familie r. Planene er ogfor 'a nledningen smakfullt dekorert så klare for et debattprogram med titmed koøyer, ankerkjettinger, lantertelen «Kan satatens rederhat egent- ' ner og annet løsøre fra det maritime lig tilgis?». Arnljot Strømme Svende miljø. En odør av tang og havsalt løfsen og Fritz Hodne peker seg naturtet seg ut av små luktebokser spon,lig lit som programverter. Tekst og set av Norsk Hydro. melodi gruppen vil allerede før Jul reImage og slagord for den kommenise til rederforbundets landsted der de de UKE skulle avsløres. Ydmyk nysi fellesskap med Wilhelmsens PR-folk gjerrighet ble avløst av outrert begeskal utarbeide et rammeverk for reistring da styret entret scenen iført vyen. Temaer som utflagging, skjulkongeblå admiralsuniformer. «Som kaptein på ukeskuten 94 vil jeg gjer- te formuer til beste for landet, kontrahering og markedsnisjer har vært ne ønske alle matroser og underoffinevnt, og som alle skjønner inne~ol­ serer velkommen ombord» brølte der de et hav av potensiale for kVIkk Bugge, mens stemningsfull konkylie- og glad humor. lyd fylte lokalet. , En fyldigere presentasjon for alle Dermed var det liten tVIl om tema studenter vil bli holdt på freskolens et. Spekulasjonene om hvilket særdag, hvor bl.a. vår.t eget «lnvestapreg vi skulle skape kunne slutte. I koret» skal opptre. Som Ukesjefe n siste runde hadde rederiet Wilhelmavslutter jeg med følgende appell: sen hevet sitt sponsortilbud, 'Og gått «Mønstr på - dette blir et morsomt seirende ut av forhandlingene. cruise!!!!» «Vi må ikke glemme at det viktig-

P.L.

Vi må dessverre nok en gang komme tilbake til Stud Vest i denne spa lten_ Foranled ningen er den enorme nyheten de presenterte i sitt siste nummer. Den såkalte «datasaken» -som de kaller den. Nå er det jo bare det at dette skjedde for over et halvt år siden. Saken er avsluttet, ferdig og oppgjort for like mange måneder siden. Men nå har altså Stud Vest plutselig bestemt seg for at dette er en nyhet. Det er jammen ikke dårlig jobbet aven 8-manns lønnet redaksjon, som også må ha massevis av andre ting å gjøre for å få gitt ut denne avisen sin engang imellom. D(;.tte kvalifisj;!rer vi rkelig til ordtaket «Stud Vest alltid foran». Vi kan allerede nå se fo r oss fors iden i neste Stud Vest: «F lyplass oppdaget på F lesland! Lufthavnsjefen innrømmer alt». Også Dagbladet kaster seg over Stud Vest's oppslag om «datasakem>. Resultatet når en tendensiøs avis tar

utgangspunkt i en annen tendensiøs avis er litt skremmende. Dagbladet presterer i sin overskrift å melde at «rektor på NHH vil få påtale for data-misbruk». Selvimotsigelsene blir påtagelige når Dagbladet selv helt til slutt konkluderer med at det trolig ikke blir aktuelt å anmelde forholdet... Historieforskerne i Stud Vest må vi bare gratulere med en glimrende «avsløring». Problemet vi sliter litt med, er at ingen aviser har tatt bryet med å finne ut hvilke «opplysninger, hemmelige personalia: Konfidensielle ... » dette dreier seg om. Hva er de t egentlig rektor har utlevert da, kjære aviser? Vel., stud. NHH vet, fordi saken ble tatt opp på foreningsmøte her, og så henlagt. Derfor regner vi med at også Stud Vest vet hvilke oppJysningerrektor ga ut. Hvorfor de ikke skriver det? Vel, det er vel av og til slik at en del av sannheten ser bedre lit på prent enn hele .. _

En god siv.øk? Siviløkonomene som går ut fra NHH er egentlig en svært forskjelligartet gruppe mennesker. Noen har tuslet stille mellom auditorium og lesesal, mens andre har skaffet seg voldsom organisatorisk erfaring fra et mylder av utenomfaglige aktiviteter. Fagsammensetning varierer også ganske mye fra den ene nyutklekkede siv.øk. til den andre.'Men hva tror 'vi selv skal til for å bli en god siv.øk?

Ragna Alstadheim, Il - Jeg synes det er for tidlig å si, men jeg tror nok det er viktig å være allsidig og ikke for teoretisk orientert dersom du skal fungere i det private næringsliv. Det som er så stort med NHH er at man kan slå inn på alle mulige retninger. Men dette var et ekkelt spørsmål!

Ole Næss, I - Bakgrunnen herfra bør være en god blanding av faglige aktiviteter og erfaring fra endel utenomfaglige arrangementer. Man bør være med i miljøet, delta i sport etc" så man får en viss distanse til.'det faglige. , Passe doser av fag og ikke-fa g er viktig. Dessuten bør man ta seg en tu r på byen, så man ikke er NH H-menneske hele døgnet.

Rot på Studenttinget På Studenttinget sist tirsdag ble det fattet vedtak hvor Stu· denttinget beklager stemmegivningen til de tre studentrepresentantene Jan Erik Hatling, Bjørn Eriksen (NHH) og Olav Breivik (NHH) i styret i Samskipnaden, i forbindelse med vedtaket om lønnsøkninger for avdelingssjefene. Studenttinget på legger.,s tudentrepr. å anke denne saken inn for kulturdep., og i tillegg prøve å få den opp i styret igjen. Det ble rettet sterk kritikk mot styrerepr. , men forslaget om at vedtaket er ugy ldig av inhabilitetsårsaker ble fork as te t. ' Studenttinget ber altså stud .repr. 00 å anke saken inn for Dep., men sier samtidig at de ikke var inhabile ved styreavstemningen. Dermed river de ned det beste argumen tet for åt saken kan ankes inn for Dep! . bette er svært forvirrende, men det va r da også den harde og opphetede debatten i ST. Hele debatten utviklet seg til et usedvanlig rot, hvor deler av stemmegivni ngen måtte gå om Igjen. dette fordi folk ikke skjønte hva de stemte på. Odd Ei nar

Kari Hirth, I I , - Du blir ikke en god siv.øk. ved å begrave deg på Merino hele døgnet. Det hjelper ikke bare å ruge for seg sjæl, samarbeid med andre er viktig. Man bør gjøre andre ting innimellom_ Ta en titt på verden, grav grøfter, jobb på sykehus og treff vanlige mennesker'

KARE SYVERSEN .,4 4. Håkon Raabe, V - Ma n må bruke mer enn 4 :år! En viss kombinasjon av kultur og fag lige aktiviteter er viktig. (Gode forslag fra andre fjerde- og femtekullister hagler over Håkon, som: - Må være glad i trær og blomster, ha hund, stryke til eksamen, være gutt og ikke jente .... ) - Hytteutvalget ser jeg som et springbrett ti l videre karriere . Dessuten er det viktig å opparbeide et høyt spenningsnivå foran eksamen . LAU RITZ


Rektor Kinserdal om problemene med rekruttering av lærere:

Kritisk situasj e tikevel svært få som slutter - Det er dessverre svært vanskelig å få rekruttert kvalifiserte kandidater til endel vitenskapelige stillinger idag. Men likevel, i en tid med økende konkurranse med nærin2slivet og andre studieinstitusjoner om lærerkreftene er det forbausende få lærere som slutter her på Høyskolen for å gå over i annen virksomhet Dette tar jeg som et tegn på at lærerne trives her, sier rektor Kinserdal til BULLE. A v Odd E inar - Men hvordan er egentl ig rekrutteringssituasjonen idag? - Når det gjelder toppst illingene, dvs. professorer og førstea manuen ser. så er det ingen proble)1ler med å få velk va lifiserte søkercl til disse. Men stillinger innenfor mellomnIvået, dvs. på amanue nsisnivå, har vi store problemer med å få dekket. Spesielt gjelder dette innenfor de bedriftsø konomiske fagene , da i vid forsta nd .

Lønn viktig . Hva mener du er årsaken til disse problemene? - Jeg tror det er flere faktorer som spiller inn. For det første er det ikke til å komme unna at lønnsfor· holdene spiller en sentral rolle. La meg illustrere dette med et eksempel: En amanuensis har idag en begynnerlønn på kr. 140.000, og etter 14 år har ikke dette økt til mer enn kr. 176.000. Til sammenligning kan nevnes · at en nyutdannet siviløko· nom i gj.snittfårca. kr. 140.000. Alt· Så det samme som en nyansatt amanuensis, men f.or å bli ansatt som amanuensis rna man studere i 2-3 år etter avsluttet siviløKonomeksamen. , Nå skal ikke jeg hevde_at alt avhenger av - lønnsforholdene, men medet så stort gap som det-i dag er i forhold til det næringslivet kan'tilby, er det virkelig fare på ferde. , Et annet moment som jeg tror egså spiller ·inn, er at vi ikke har vært flinke nok til å informere studentene ' om hva lærer/forsker- yrket egentlig

innebærer. Siviløkonomstudiet er jo veldig orientert mot næringslivsspørsmål, og studentene får dessverre ikke nok informasjon om hvilke muligheter en akademisk ka rrie re kan gi. Det påligger oss her en betyde lig informasjonsplikt, noe vi også akter å rette på i tiden fremove r. - Kan du si litt nærmere om hvi lke tilta k som kan væ re aktuelle for å bedre rekru tteri ngssi tuasjonen? - Jeg ser definitivt på Høyere Av delings Studier som selve nøk kelen til en god rekru tteri ngssituasjon i å rene fremover. Tidl ige re har det væ rt dår lig søkning til dette studiet, men nå kommer det virkelig for fullt. I år var det fakt isk hele 40 studenter som begynte på H AS. Dette er en meget gledelig utvikling.

fagområder «mer verdt» enn andre. - Jo, det ligger utvilsomt en kime til konflikt her. Men jeg vil presisere at dette ikke har noe som helst med A- og B-mennesker å gjøre, slik dere i BULLE antydet for en tid tilbake. (Kjendis tOppen) . Det er ganske enkelt et forsøk på å fylle stillinger innenfor fagom råder hvor konkurran sen med næringslivet er særlig sterk. Dessuten kan det jo hende at dette markerer begynnelsen til en generell opprustning. I neste omgang kan ka nskje de andre fagområdene også bli flyt tet opp lønnsmessig, som et resultat av ønsket om lik avlønning.

God atmosfære En annen viktig årsak til den store søkningen kan nok også være at behovet for fors kere og lærere vil bli ganske stort i årene fremover. Råde t for Samfunnsforskning (tilknyttet NA VF) har regnet ut at i løpet av de nærmeste 10 åre ne trenger vi hele 400 nye lærere og forskere innenfor bedriftsøkonomi . Men jeg håper også at vi kan få en sun n lekkasje til , næri ngslivet, i den fo rstand at det trolig vi l være et økende behov for kva lifiserte økonomer utover siv.øk. nivåe t, også i næringslivet. det er en svært god at mosfæ re.

- I forrige BULLE stilte vi spørsmålet om valgfagene er ressursmessig overprioritert i forhold til de økonomiske fagen e. Ka n ikke en løn nsdifferensiering øke spenningen mellom disse to avdelingene? - Først vi l jeg støtte Terje Han sen når han sier at de t ikke er noen motstand mot valgfagene i Høy blok ken idag. Heller tvert imot, uten valgfage ne ville vi fått et langt fa tti · gere miljø. Det er idag en voldsom a ktivitet og entusiasme innenfor valgfagene, og dette må vi gjøre alt vi kan for å beholde. T id ligere var det Kortsiktige tiltak nok et anstrengt forh old mellom dis- Men dette er tiltak av mer langsiktig se to avdelingene, men idag synes jeg art. Hva kan gjøres for å rette opp det er en svært god atmosfære. den situasjonen vi har idag? Det er selvfølgelig Høyskolen sitt - Her er det spesielt et tiltak som ansvar å foreta en god ressursdispohar vært diskutert i det siste, nemlig nering mellom de enkelte fagområStort behov forslaget om lønnsdifferensiering. dene , men jeg vil ikke bare se på det _ Hva kan væ re årsaken til den gode Dette er et utspill fra de offentlige som et spørsmål om fordeling mel søkningen? myndigheter, og det går ut på å gi til- lom allmenne og økonomiske fag . Vi _ Det er nok flere årsaker. Vi har leggsansiennitet for mellomstillinge- må også se på ressursdisponeringen fått i stand en meget god finansie- ne, og tilleggslønn for å beholde pro- ' innenfor de økonomiske fagene. Når ringsordning, samtidig som vi også fessorer og førsteamanuensiser inn- det er kurs på 2. avd. som må holdes har drevet vesentlig mer PR,for HAS enfor «kriseområdene». Dette gjel- i Aud. A er det klart noe er funda enn tidligere. Dessuten virker det der spesielt fagområder som EDB, mentalt galt. Den skjeve fordelingen som om mange også er interessert i bedriftsøkonomi og administrasjon . pa særområdene gjør at enkelte fadet nye doktorgradsprogrammet Vi h il r behandlet pette forslaget i gom råder får en ekstra tung under- , som pedagogisk' sett er lan gt bedre .~ Kollegiet, og vi har i et brev tiLdepar- visningsbelastning. Her er det klart enn de tidliger~" programmene. Her . ' temen~et sagt at vi mener det. er en ' . at vi må t~ opp til vur?erirjgomsJu- . har vi my.e å takke Norges Almenvi~ ~positiv ordning, men den ,løser ikke . d~ntene fort~tt skal fa velge særomtenskapelige ; Forskningsfond' ; det" generelle misforholdet, mellom. : rader helt fntt. ,. (NA VFH cir; s~m har ' definert be;: -fia:ringsl ivs". og J ærerlønQirigene. > Således er jkke ressurspr~blema­ driftsøkonomi i vid forstand som et. Del er en nødhjelp', mep vi trenger-en ' . tikken ,kun et spørsmål om fordeling satsningsområde. Dette:har gitt ,6ss. :generell opprustning ov,er' 11ele : ' mellom allmenne ' og økonomiske muligheten til f't ill1y videregående ,'.linJen. -. " , _1 • , ' f-ag. Den er-langt mer kompliser.t og " 'studeriter langt ; bedre ·finansiering: . - ., Kan ikke en.slik lønnsdiffere'n - ' nyansert enn som så; avslut·ter en rektor Arne sordninger enn det . vi ' kunne siering skape ' konflikter mellom' fa- svært , hyggelig tidligere. . gområder? På en måte blir jo enkelte ieinserdal.

Professor Kåre Petter Hagen:

«Ond

sirkel» Professor Kåre Petter Hagen, som er formann for Avdeling for Økonomiske fag, sier til BULLE at problemene med rekruttering av lærere vanskeliggjør arbeidssituasjonen for det vitenskapelige personale. idag. - Det at så mange stillinger blir stående ubesatte, gjør at det blir mindre tid ti l forskning og faglig utvikling for lærerne idag. Preblemene med rekruttering vanskeliggjør fersknin gen, eg når det samtidig lokkes med høye lø nninger i næringslivet, er det klart at det ikke reduse rer lysten til å dra ut. På denne måten er vi dessverre inne i en ond sirkel. - Men det er likevel ikke så mange sem har sluttet her på Høyskeien, men mange driver på med ektern vri ksem he t fe r å tjene litt ekstra. l den forstand har vi a lle rede en form for lø nnsdifferensie ring, ' d a det e r læ rere med « h øy ma rkedsverdi» i næringslivet som idag tjener ekstra på- å delta i eksterne prosjekter. Hage n mener at den skj e ve forde lingen på særområdene aksentuerer ressursproblemene, da den forårsaker en ekstrem belastning for pepulære fagemråde r. På spørsmål om Handelshøys kele n e r a lene e m å ha d isse problemene, svarer han: - Nei, på ingen m å te. Alle studieinstitusjoner, inkludert Bl, sliter med de samme problemene, Dette er et klart strukturpreblem eg skyldes den 'svake interessen -det var . blant økonomer i 1970, årene til å' gå inn i akademisk_virk-, . som her. Det får vi kjenne re-: .' sultatene av idag; I ,den for: stand er det svært positivt at· det nå 'brukes, mye ' ressurser. . på å styrke HAS og_doktor' gradsstudiet. . 'Odd Einar

BULLE-oppslag får etterspill:

Arbeidsutvalget i Studenttinget følger opp ~aken i Samskipnaden Etter at BULLE i sitt oppslag 12. sept. kunne avsløre at styremedlemmene i Studentsamskipnaden automatisk få økt sin egen kompensasjon når de vedtar høyere lønn for de ansatte, har det nå kommet et etterspill. Arbeidsutvalget i Studenttinget har drøftet denne saken, og de kunngjør følgende: «AU/ST meiner at styremedlemmene var inhabile i avstemni nga over lønnsauke til avdelingssjefene på sist styremøte. Vedtaket er ugyldig og saka må opp på nytt etter at bindinga av kompensasjonen tilløna til avdelingssjefane er opphe-' va . A U/ST ber om Studenttinget (og styremedlemmene) si tilslutning til dette standpunktet» .

BULLE kommenterer: Arbeidsutvalget anbefaler altså Studenttinget å gå mot den lønnsautomatikken som er innebygd i styremedlemmenes kompensasjonsordning. Når dette leses har Studenttinget drøftet denne saken, men på gr unn av trykningsfristen kan vi dessverre ikke bringe noe møtereferat fra dette. Men etter det vi har grunn til å tro vil Studenttinget slutte seg til anbefa li ngen fra Arbeidsutvalget.

omgang må erklære sitt eget vedtak som ugyldig. Men selv om Studenttinget ikke har noen forme ll styringsrett -overfor styret, viser det seg i praksis at styret som regel følger anbefalingene fra Studenttinget. Men å erklære sitt eget styrevedtak som ugy ldig kan nok bli en hard kost å svelge for enkelte av styremedlem mene. Spesielt fordi vedtaket om at avdelingssjefene skal få økt sin lønn med kr. 23.000 da vil bli erklært ugyldig, et vedtak som har skapt reaksjoner i studentkretser.

Kun rådgivende

U nngå lønnsøkninger?

Men om dette vil ha noen innvirkning på styremedlemmene er nok mer usikkert. Studenttinget er nemlig kun et rådgi vende organ overfor styret i Samskipnaden, og det er derfor styremedlemmene selv som i siste ,

Det kan spekuleres på om det egentlig er de store lønnsøkningene . Arbeidsutvalget i ST ænsker å få stoppet. Det er ingen tvil ornat de fleste studentpolitikerne er svært uen ige i at avdelingssjefene skal få så sto-

Store A\' Odd Einar og Gisle Samtlige avdelingssjefer i Studentsamkipnaden får økt

sin lønn med kr. 23.000,-. Det· te vedtak et ble fattet pi siste styremøte, og medfører at styremedlemmene i Samskipna. den automatisk får økt sin egen kompensasjon.

På spørsmål fra BULLE omal styremed lemmene kan ha stemt

for lønnsøkningene av ren egen interesse, svarer Jan øvrebø 8t det stiller han seg sterkt tvilende ti l -~-"""~

Gjennom å vedta lønnsø· kninger for avdelingssjefene får altsA styremedlemmene automatisk høyere kompen· sasjon uten at el ord ble sagt om dett! på styremøtet!

re lønnsøkninger, og dersom styre· vedtaket kan erklæres ugyldig av inhabilitetsårsaker kan man jobbe hardere for å unngå lønnsøkninger neste gang dette spørsmålet blir tatt opp.

Vi vil komme tIlbake til dette i neste utgave av BULLE. Odd Einar

NB! For siste nytt se side 3


Trøbbel for samskipnadens boligavdeling:

Overboo

g og nøkkel-kaos

Av Lauritz

Starten på høstsemesteret gikk over stokk ' og stein for Studentsamskipnadens boligavde· Iing. Universitetet startet i år undervisningen en uke tidligere etter sommeren. En total svikt ved den interne kommunikasjonen førte til et uventet kjempeinnrykk på Fantoft, mens den '

~

._

faste staben der fortsatt drev sommerhotell. I en periode mistet man fullstendig oversikten over hvem som hadde flyttet inn, og på hvilke hybler. På Hatleberg tårnet problemene seg også opp. Samskipnadens bevisste overboo· king førte til at ikke alle fikk hybel som lovet.

.

Gigantko mplekset Fantoft består a v I 125 hybler. I utgangspunktet er det en temmelig svær oppga ve å holde styr på nøkler og na vn, spesielt i en innrykksperiode ved semestersta rt. Det finnes ingen EDB-rut iner for dette, alt er «håndarbeid». En kombinasjon av mangel på . rut iner og uvant personell førte ti l at samskipnaden i slutten av a ugust helt mistet oversikten over hvem som bodde på de ul ike hyblene . Bo liginspektør i Stu dentsa mskipnaden, Thor Sch røder ~ sier til Bulle at det var en kommun ikasjonssvikt mellom boligavdel ingen og Universitetet som skapte problemene. - Vi fi kk ingen formell henvende lse fra Universitetet om a t semesteret begynte en uke tidligere enn før. Som vanlig drev vi sommerhotell på Fantoft frem til 24. august. Ved å lese avisene ble vi sent i sommer oppmerksom på at storinnrykket av stude~ter ville komme før vi hadde avsluttet hotell-driften. Vi måtte derfor tilsette en del urutinerte for å ta seg av studentinnrykket. Og det ble en fMfe,..~~ , tilstr0mn~ , sie,.. Schrøder. - Men det må ve!:ha ,vært !1ue galt med . administrasjonsrutinene nå r så mye som 300 hybelnøkler kom på avveie?,

. i

. Ov~ rbookingen på Hatl~berg førte til full storm ved semesterstart. (Foto: Lauritz). . ' . ,-' . -

FANTOFT: Manuelle rutiner

'

'.~

- Det var ingen nøkler somvar direkte på avveier. Vi leverte ut en mengde nøkler, men på grunn av at vi driver ma nuell registrering må tte vi bare legge papi rene tilside , og sørge for at ingen som hadde kontrakt ble stående på gaten . Det tok tid å få oversikt , men i dag er alt under kontroll , sier Schrøder.

HATLEBERG Overfylt Hatleberg er med sine 363 hy bler et adskillig mindre studen thjem enn Fantoft, slik at det byr på færre problemer å adm ini strere det hele. Li kevel oppsto det i høst kjedelige si tuasjoner, da sa mskipnadens be visste overbookings- politik k fo r første gang slo tilbake. - Driver virkelig boligavdelingen en bevisst overbooking, boliginspek tør Schrøder? - Ja , en viss overbooking vet vi a v erfaring at vi kan tillate oss. - Men denn e ga mblingen er vel uansvarlig nå r vi vet at hybelsituasjonen i Bergen er tøffere enn noensinne? - Til slutt viste det seg at det bare var snakk om en person på Hatlebe rg som ' fi kk problemer. Forøvrig gikk det hele smertefrltt elter:'det ~.. v6, ~tteT Schrøde~ . · . . . .. Samskipnadens boligsjef, Steinar Jensen,. er sy ke meldt fo r tiden, og ikke tilgjengelig for kommentarer .

..

.)

,

' ", 1

Betro Dem til Fagutvalget!! Vi registre rer a t Dirmus hat utl yst ko nkurranse om logo ti l SMASH-86. Vi i Fagutva lget er ,ikke noe då rligere. Snarere tvert imot!!! Vi trenger også en logo som fø rst og fremst ska l brukes som overskrivt i Bulle-artik ler. Den -må derfor i utformingen gjenspeile artiklenes humoristIske nerve, elegante poengtert het og kjølige analyse. Mer krever vi ikke!! Forslagene- som legges i Fagutvalgets posthylle- vil bli vurdert a v B'ullemedredaktør Hugo og undertegnede. Det bugnende premiebord in kluderer bl.a. gavekort i Kompendieutsalget og medlemskap i et studentpanel etter fritt valg! Og nå over til vår inntil det kjedsommelige lovpriste spalte «Betro Dem til FU». Fra ukens spørsmålsbunke har vi trukket ut følgende brev til besvarelse: - Kjære «Betro Dem til FU». Min forlovede på førstekufl har gått til innkjøp av kalkulatoren H P- I 2C fordi Studia reklamerer med at denne er anbefa lt av foreleser. Det viser seg imidlertid at det er foreleser i Bed.anal. Il som har anbefalt denne, mens foreleser i Bed.anal I sier at denne kalkulatoren er forbudt på eksamen i hans fag. Dette betyr at man

fa ktisk er nødt til åa nskaffe flere forskjellige kalkulatorer (i hvertfall 2) mens man gå r her. D a min fina nsielle handlekraft e r noe begrenset (lønnstrin n 18), er de't vanskelig for meg å underholde min forlovede og hennes stadig voksende a rsenal av ka lku latorer. Kan De hjelpe 'meg?? - Det efSjelden vi sier hva vi nå skal si, men når vi sier det, sier vi det rett ut!! Deres bekymring er rett og slett begrunnet!! Det legger vi ikked skjul på. Det skal imidlertid avholdes studentpa nelmøte i Bed.anal I ganske snart, og da vil vi ta opp denne saken. Det er også satt ned et eget utvalg bestående av både student- og lærerrepresentanter som skal vurdere på nytt reglene for bruk av kalkulator på eksamen. Det er a ltså von i hangande snøre, så følg med utover høsten!! Vi skal også denne u~e opplyse vår sjel og vårt sinn med flere studentpanellister: Makro: Anne Kristin Sørensen (FU) Inger Bråten Arne Dagfinnrud Atle Sigmundstad

EDB va lgfag: Ann Kristin Sørensen (F U) Atle Berg ' Per Inge Oisen ' G unnar Torsnes ' Ma tte valgfag: Martin Skancke (FU) EigilDingsør Johan Jørgen Koch Glen Ole Rødland Spa nsk: Anders Gjerde (FU) Bodil Anderson Asle Aass Susan Eckey Torill Weium . Kirsten Hammelbo Roger Bergh Fransk: Anne Kristi Melhus Cecilie Moe Elisabeth Larsen' Gudrun Fosse Kjetil Ingeberg (FU) Det var alt for denne gang, men vi kommer sterkt tilbake. Ubetinget! ! . FU/Martin

: "I'såmarbeid med V esta -Hygea og førsteaman uensis Andreas W. Fal~erperg "y,e4 *arkedsøkQnomisk Institutt arr.angeres hIts i kQrn,m4 n,ika,sjqnstek nikk for annenavdelings-stl;ld~nh~ r . . .' .Kl;'rsets mål e~ å gj d~lmke rne innsikt i prosesser når det gjelder inf,orr,i;J,asjonl.komn;1Unjkasjon . Det vil bli undervist i presen - . tasjonstekn ikker og hjelpemiddelbruk som spesielt ka n benyttes i følgende situasjoner: , ~ innledendef.orhandli nger - ideprese ntasjoner internt - offentlige presentasjoner i større fora -salg -

Ved hjelp av dette kurset lærer man å effektivisere og forbe· dre kommunikasjonen bl.a. i ovenne vnte situasjoner. Innlæringen skjer gjennom: - forelesninger - laboratoriestudier (video, film) - individuelle øvelser det vil bli gitt feedback fra instruktørene såvel som fra gruppen . Kurset har i en årrekke blitt brukt av Vesta-Hygea i videreutvikling av personale, bl.a. på mellomledernivå. Bedriften kan vise til svært positive resultater. Kurset finner sted i tidsrommet 21.·23. oktober på Vestlia Høyfjellshotell og Sportell. Prisen pr. person basert på overnatting i dobbeltrom, er kr. 1.100.-. Vi har søkt om støtte, og håper at prisen kan reduseres betraktelig. Det er kun plass til 8 studenter totalt, og utvelgelsen finner sted ved loddtrekning fredag 27.09. Bindende påmelding på liste utenfor Kantinen innen fred~g 27.09 kl. 12.00. . MELD DEG pA TIL TRE SPENNENDE, LÆRERIKE OG HARDE KURSDAGER!


IIJBUI.I.EIII!

en verden, eDer flere?

NIltI Det er helt forståelig at nye geo nerasjoner NHH -studenter stadig tar opp til debatt spørsmålet om Høyskolens egenart, fremtid , osv. , med ressursallokering som et sentralt emne . Det er like forståelig at noen av oss som i en å rre kke har levet med debatten med splittelse, strid og bitre ord - ikke orker mer. Jeg er blant dem som ha r måttet leve med debatten i over to decennier, og som nå begynner å føle at nå er det nok . (Ja, jeg har «sterke følel ser». Men nei, jeg nektet ikke å bli intervjuet , bare forklarte i en vennlig samtale med en forståel sesfull Bu lle- representant at p.g.a . ovennevnte og andre årsaker vil jeg helst slippe å bli intervjuet). Ma nge av oss i begge avdelin ger hadde begynt å håpe at den øde leggende stormen endelig var stilnet av , at nå var de n gode sk ute N H H ende lig ko mmet in n i smulere fa rvann , var i stand til å se ile mot nye ho risonter med medv ind og fo r fulle Seil. Men ne i, nå blåse r det san ~syn l igv is opp igjen til full storm, med krasse ord i velkjent gammel stil (<<A» og « B» lag. tøv!) . Jeg orker ikke, som sagt, å ta opp igje n - og o m igjen, og o m igje n .. . - den gaml'e argumentasjon. Men en ting må jeg ko nsta tere her og nå. Det står i Bullekomme ntaren: « Nå r ma n leser disse intervj uene ka n ma n nesten få inntrykk av at det er to helt fo rskjellige verdener som støter sa mmen ». Selvfø lgelig kunne ingenting væ re verre enn a t ma n skulle få et slikt inntrykk. Sa nn hete n er nem lig he lt a nnerledes. Vi e r ikke to verdener - elle r tre, eller fl ere - her ved NHH . VI er, og må fortset te å væ re, en verde n. La meg her nev ne et par helt enkle og konkrete ting som oppmu ntrer i alle fa ll meg til å tro at vi lever i e n verden , gang på ga ng har vi hørt fra våre gamle st ude nter med språ k- valgfag (i dette tilfelle engelsk), særlig når de har vært en stund ute i næ ringslivet, at noe av det nyttigste og mest verdifulle de lærte ved N H H va r å kommunisere effektivt , både muntlig og - især sk riftlig, på engelsk i forskjellige faglige kontekster. Dette er selvfølgelig oppmuntrende for oss, selv om vi betra kter det som en helt naturlig ting. Hele studietilbudet bygges på forutsetningen o m at språket er til senere praktisk bruk i en forhan dlings- e ller fo rretningssituasjon . Det er først og fremst fagspråk vi konsentrerer oss om . Men fagspråk betyr fo rståelse for fagbegrep. Det er «language for specific purposes» vi er opptatt av, heller enn «Ianguage for general purposes» (noe jeg ko. mmer tilbaketi\). I løpet av vårt altfor korte tresemesters stud ium, kommer vi så grundig som mulig inn på betydningen av sentrale begrep innen handel og industri. H er spiller fo rberedelsene til, og utføringen av, de n årlige faglige ekskursjon til London en meget viktig rolle. En av de mest aktive deltakere i Londonekskursjonen 1984, f.eks., sa med begeistring at han hadde lært mye mer der om Londonbør-

I

William T. McKinnon «Vi er ikke to ver· . dener - eller tre, eller :flere - her ved NHH. Vi er, og må fortsette å være, en verden.»

sen og investering enn han hadde lært ellers på H øyskolen om O slobørsen. J eg nevner dette ikke av fagforfen gelighet, men bare fo r å påv ise at vi lever i en verde n. Nå et pa r konkrete bemerkninger til visse påstander i ett av intervjuene som jeg synes var bemerkelsesveredige. Ja, det er sant, og det er et faktum, at språkundervisning, på vå rt nivå, he lst bør gis i grupper på høyst 14-15. Dette er tallet som a Ile de virkelig gode språkskoler som jeg kjenner i utlandet opererer med . Men det er - dessverre - ikke sa nt a t gruppene her, i a lle fa ll i enge lsk, er på denne størrelsen . Jeg underviser fo r t iden 6 gru poer va lgfag-stude nter, og de t er ba re i en av de '6 at fremmøstet er mind re enn 20. Hva angår un de rvisningen fo r l . semesters stu denter, er si tuasjo nen snart håpløs. Her er gruppestørrelsen på 3 av våre 4 grupper på ca. 30. Det er like før vi blir nødt til å operere med 5 grupper. Og det har vi allerede nå måttet gjøre, både i fjor og i år, i språklab., hvor det bare er plass ti l 23 . Jeg gjentar: Den aksepterte nor m for språkundervisning på vårt nivå, især i språklab., er 14-15 . Det forbauser meg, for øvrig, bl.a . at fo rmannen i PUS ikke er bedre kjent med utviklingen de senere år innen HAS-studiet i fremmedspråk . Vi ved engelskseksjonen har i flere år nå vært klar over at politikken når det gjelder HAS:st udiet i fremmed språk har slåatt feil. Det er sant, og det er ikke mindre enn en tragedie. Det har i det vesentligste med markedssituasjonen ;i gjøre - tilbud og etterspørsel. Tilbudet fra nærings li vet er altfor lok kende. Det er snart slutt med tilførselen av velutdannete siviløkonomer med høye språkkvalifikasjoner, slik som min yngre og verdsatte kollega Einar Hansen . I likhet med våre kolleger i tyskseksjonen, tok vi konsekvensen a v dette allerede for 7 eller 8 år siden , da vi for første gang kom med fors lag ti l det som den gangen ble kalt for «et alternativt studium». Vi hadde utformet konkrete forslag ti l både frittstående innlåningskurs i engelsk økonomisk fagspråk, og endog til et spesialområde (av minimalt

omfa ng) innen 2. avd . Men nei - blan kt a vslag. Så kom vi til slutt med fo rslag til et intensivt høyere e tt-årig st udi um i engelsk økonom isk fags prå k for næ rings-li vet. Heldigvis gikk fors laget igjennom, og vi er nå igang med vårt nye spesialst udiu m, som vi mener har meget lovende fre mtidspe rspektiver, ikke minst i fo rbindelse med sta tsa utorisert tra nslatøreksamen, og frem tidig rekruttering innen vårt fagom r..åde. Dette betyr ikke at vi nå har snudd ryggen til et HASstudium , men bare a t vi har o ma lloke rt seksjonens ress urser ' intern t. V I setter ik ke lenger res-

surser til side fo r HAS undervisning. F å r vi H AS studenter noe vi a lle ønsker - blir vi nødt til å søke om midlertidige ress urser. Det nye to-å rige H ASstudium er fo rresten blitt o mstruktqrert, slik at ha lvpa rten (den mer praktiske delen) ka n tas sam men med de t ett-å rige studi um . Mer ka n ikke seksjonen gjøre i ret ning av rasjona lisering. Enn videre er det helt uforståelig for meg at det fremdeles fin nes noen som kan påstå at HAS undervisning i språk kan overføres til Universitetet. Siden det ikke ly_kkes med argumentasjon o m dette, må jeg gi et e nkelt, kon kret eksempe l. Da jeg satt på

kontoret en dag i vårsemesteret Ueg hadde forskningsfritt semester) og leste korrektur (på «Medium and Message in Business and Administration«), ble jeg i all l1ast spurt av studieadministrasjonen om jeg k unne være så vennlig å oversette til engelsk en av oppgavene i Bed .anal. I for en utenlandsk student som ikke forsto et ord av oppgaven (eksamen var allerede begynt). Det gjorde jeg etter beste evne - vi er vant til slike oppgaver, og pleier å hjelpe så godt vi kan - men etterpå lurte jeg litt på hvorfor akkura t jeg skulle ha få tt dette i oppgave. Sannsynligvis var de t ingen fra Bed .anal. til stede, e ller i a lle fall ingen som var villig til å ta på seg ansvar for oversettelsen. Jeg skryter ikke. Det var ikke noe å skry te av. Det var en nokså enkel tekst om børsvirkso mhet. Likeve l sitte r jeg nå og lurer på a kku ra t hvem ved Engelsk institutt ved UiB som er i sta nd til å oversette til og med et enke lt stykke fagspråk (<< Iang uage for specific pu rposes«) , for ikke å sna kke om å undervise i faget på H AS ni vå(! !). N å har jeg skrevet mye mer enn jeg hadde tenk t å gjøre. Jeg har brukt en god del av både min og leserens (om noen er kommet så la ngt) verdifulle tid . Min unn skyldning er håpet om at jeg ti l en viss grad kanskje har greidd å på vise at, ja, vi faktisk lever len verden , trass i inntrykk man fra tid til annen kan få av det motsa tte. William T. McKinnon

Kabaret på fredag, .kommet for å bli:

OSS

menn i mellom

Nede· ved sjekkebenken sto det en type lett henslengt opp mot veggen. Han skulte mot mengden av mennesker som sto og venta på å komme inn i Klubben. Både oppførsel og klesdrakt sa meg at personen ikke kom fra NHH; så jeg an· tok at det måtte være en stu· dent fra Leninhøyden. Det var ganske stappa med folk inne i Klubben . Klubbutvalget st rålte om kapp med sola. De var sikkert gledelig overraska etter et heller labert oppmøte sist freda!! Norske Mænd, hvem er nå det, spurte folk seg? Svaret vi fikk va r oppmuntrende. Hvem a ndre du kka opp enn den sku lende ved sjekkebenken, Tor Arne John sen , alias Sivert fra Brekaland. Med rungende stemme tråkka han seg fram mellom forskremte NHHere. Vel framme ved scena begynte han å beklage seg over kvinnekjønnet, over hvor merkelige de var som ikke ville gifte seg med ham . Kabareen var i gang. Det blei blei fleipa om moral , laster, politivesenet og konkurranseidrett. Etterhvert runga latteren i loka-

let. Tor Arne Johnsen tok fo rkledni ng som bygdeoriginal, politi , pensjonist Nilsen og den tradisjonelle familiefar. Vi blei fortalt at det var godt å ha en stor moral å gjemme seg bak , hvordan de bøyer verb på Politiskolen (å sikte, jeg skyter, jeg blir ikke siktet), og blei introdusert til en ny metode til å bli kvitt øldrikking på utesteder. Ved hjelp aven stor blokk fikk vi innblikk i hvordan påsketuren arter seg for en familie , og fram for alt hvilket a nsvar som i en slik situasjon hviler på familiefaren. 4. amanuensis Pensum holdt et lengre foredrag om menns bit-

telille kjønnsli v. De fl este av oss trodde vel at det var relativt stort, men ikke etter Pensums vitenskapelige utgreiinger. Vi lo mye under forest ill ingen , men forsto at dette ikke bare var ment å være en fle ip. Det var litt for seriøs vinkling til det. Når en til sl utt får en nydelig kjærlighetsvise tilegna ei rad ikal kvinnesakskvinne , hvor Johnsen fortel ler om kjærligheta og beund rin ga han fø ler for denne kvinna var vi ikke i tvil om at Johnse~ den ne kvelden hadde prøvd å henrette manne-ma nnen i oss. Gisle

Desperately seeking•••

Big Business Band

Min Kodak C-135, 24 bilders fargefilm er borte vekk. Sist sett i området nye garderrobeskap/kantinen . Affek · sjonsverdien er betydelig. Dusør. Juliane Skare

søker Trombonister (med eget instrument). Interesse og en smule musikalitet er eneste nødvendige kvalifikasjoner. Kontakt Sjur Gaaseide snarest.


IiRBuH.E~

; II

j

i

fl S

LOKAL-NYrT

Siv:

Rebusløp!! Foto: Kjersti Rødsmoen og Siv

Lørdag gikk årets tradi· sjonelle rebusløp av stabelen, et arrangement som hver høst samler en mengde kreative, lystige studenter, som-med god samvittighet (?) kan gjøre veiene uttrygge i Bergen og omegn.

Så også i år, selv om vi synes å merke en dalende interesse både mht. deltagelse og show. Muligens ligger årsaken i at Uken var på seminar, muligens gidder vi ikke så mye som før ...

I

Vinnerne av showet, BERGEN KUNSTLØPFORENING, utmerket seg ved naturlig sjarme og eleganse og holdt publikum i åndeløs soennin!! over doble tulups, dødsspiraler og andre halsbrekkende øvelser. Det skal ikke mye til; en djevellue, et par rulleskøyter, en russisktalende reporter og et innbitt uttrykk i ansiktet, så er seieren i havn. Glitrende oppvisning ••. Her er Berger Fyksen og Jo Nesbø hånd i hånd før start.

I

Femtekullsgutta, med capser og det hele, har egentlig fått nok oppmerksomhet i BULLEs spalter. Vi kan likevel ikke unn· gå å nevne dem, siden de med ekspertise vant selve løpet. (Selv med minuspoeng for juks). «Demonstrasjonstoget» deres vakte også latter, og vi er

overbevist om at «småkullisten) blir et begrep på NHH. «Rock mot BULLE)) merket vi oss også .....• Hørt i Klubben (meget) senere på kveiden: 5. kull er det mest dekadente gjennom tidene! Et sannhetens gullkorn •..

Den praktiske oppgaven var som vanlig ufyselig. Klubbutvalget serverte en «skjønnhetsmaske» av dimensjoner. Her er det Astrid (der ser dere veI. .• ) som er i ilden.

Dag Fjeldstad, direkte fra Sibir. Den røde invasjon er kommet for å bli •.•

Live Aids!

Nevnes må også «Med svin på skolem>, som hadde et svært så livaktig show (2. plass i showdelen). Baconlukten rev i alles nesebor, og de grisekvinerie var ekte!

En 5. kullist i all sin prakt .•. Exleder i Kjernestyret, Rune Stokke til venstre.


'l

Is

III BUll .E1lS11

Kan vi evaluere personlige

egenskaper? Trenger vi mer matematikk? Er vi homogene? Er vi bare opptatt av det ~alytisk kvantitative? Glemmer vi kvalitets· prinsippet? Dresserer vi kreativiteten?

SlRENGERE

OPPTAKS Matematikk, 2MN/2MS', er innført som opptakskrav for å komme inn på NHH . En søknad om dette har ligget hos departementet i over 6 år. For å få en forklaring på hvorfor studentene ikke har få tt vite om dette, tok BULLE kontakt med studieveileder John Andersen . Vi synes det er en så viktig sak at den burde bli tatt opp på foreningsmøtet. John Andersen hevder at saken ble tatt opp i Studentfo-

ren ingen vå ren 84, men da må han øyensynlig ha tatt feil. BULLE finn e re ikke noen referat fra dette. l fagut valget ble det imidlertid diskute rt muligheten for å få ny sensur på høstens ma tematikkeksamen, en Stensholtoppgave av dimensjoner med en strykprosent deretter. Andersen sier i sitt intervju at denne ordningen vil ramme få studenter og at den vil få sm å konsekvenser. Er det ik ke litt paradoksalt å innføre

strengere opptakskra v uten dette gir bedre rekrutteringl j grunnlag? Etter det BULLE forstå ville jenteandelen" på grum lag av å rets søkermasse, hsunket med 4 % med en sli qrdning . Vi har derfor inge garanti for at dette ikke v skje i fremtiden. BULLE synes det er bete kelig at administrasjonen, tillegg til å unnlate å gi info masjon , ikke har foretatt un dersøkeIser på virkningen a dette tiltaket.

,.l

Næringslivet svarer: En gang er det ugjenkallelig slutt på de glade studenterdager. Studenten har plutselig blitt siviløkonom, og næringslivet venter. Men hva er det egentlig bedrifter og selskaper ser på når de siler, plukker ut, head-hunter eller intervjuer de ferske økonomer fra Handels høysk~len? Spiller karakterer stor rolle? Hva med «harde» fag mot mer myke som språk og historie? P å NHH er det en utbredt oppfatning at verv i studentforeningen og utenomfaglige aktiviteter teller mye. «Glem karakterene .•. » Stemmer dette? Vi lar næringslivet avdekke den brutale sannhet. ..

Vesta-gruppen har tradisjonelt vært en av de største høsterne av fe rske NHH -siv.øk.er. Opp mot 10% ha r dette selskapet tatt av avgangskullet på NHH. Soussjef And reas Iversen ha r plukket ut økonomer de siste 5 å rene. - Det går litt i svingninger nå r det gjelder hvilke «type n ) siv .øk .er vi ønsker. I fjor va lgte vi «harde økonomer», mens vi

Er vi siv.øke/er eller derivasjonsfacister?

tidlilgere år har lagt vekt på - Jo, karakterene bestem· markedsføring og mer hvem som kommer til in/ tervju, det nytter lite med bare 2 organisasjonsfag. _ Hva ser dere på når dere og 3. Karakterene kan man se velger nye a nsatte? på som en inngangsbillett. Forøvrig må folk være resulta tbe_ Personlig fremtreden er viktig. Troen på at mennesket visste, og ikke av de n typen som kan nå et stykke på vei betyr vet alt og setter seg på sin faglige uendelig mye mer enn høye hest. Disse ra mler først av, karakterer. konkluderer soussjef Iversen i - Men dere kaster vel et Vesta . blikk på tallene?

HARTMARK~03IRAS SENTER FOR LEDERUTVELGELSE

Hartmark-Iras' Senter for Lederutvelgelse beskjeftiger seg stort sett med de øv re sjikt av sti lIingsmarkedet, eller «toppen av pyramiden » som de kaller det selv. l fjor gjorde de rundt 300 a nsettelser, og av disse var det også noen ganske nyutdannede økonomer. Dette firmaet går særdeles grundig til verks i sin utplukking., Spesifikasjonen av de krav som stilles til søkeren er delt i tre: - Utdannelse/nivå ~ Erfaring/pra ksis og a lder - Personlige egenskaper - Vi må finne ut hvem personen er. De to første punktene er fort gjort, mens de personlige egenskapene krever adskillig mer jobbing å finne ut av, sier

en av medarbeiderne i Senter for Lederutvelgelse, som ikke vil fra mstå med navn i BULLE. - Men hva teller ti l syvende og sist mest? - Ærlighet, lojalitet, pålitelighet, stabilitet og at vedkom mende *ke misbruker alkohol er viktige ting. Vi fingransker ikke karakterer, men kaster et blikk på hvor de ligger. Ligger de ekstremt under middels, merker vi oss selvsagt det. Attester tar vi med en klype salt. Motiveringen for den utdannelsen vedkommende har tatt blir diskutert. Ha r han eller hun for eksempel jobbet i studietiden, etc. Ut fra hvordan søknaden er formulert henter vi også endel signaler, sier representanten for Hartmark-lras. ' Lauritz

InstituttstyreI

Siv.ø - Hvordan vil du karakteriscl god siv.øk.? - Personlig tror jeg at dl siviløkonomens relativt god ribakgrunn og en viss tren modelltenkning som har gj viløkonomen såpass an vend Et studium opptatt av spesl ferdigheter gir en utdanni ba kgrunn som raskt foreldes Slik «brukerorientert» ur visni ng e r det nå trolig nok markedet, mens teoretisk ul ning på høyt nivå på økonomisk- administrative rådet har NHH langt på vei a lene om. Lillestøl mener lertid at den teoretiske prof siviløkonomu tdann ingen svekket i løpet av det siste t Hvilken betydning har· fag, matematikk og stati I studiet?

- Ambisjonene i studi grammet er redusert bådel lutt og relativt til omgive mens utfordringene og mul tene for folk med gode anal) evner har økt. Sivilingenil ser i stigende grad på mal tikk, statistikk og operasjon lyse som grun nlag for systel produ ktutvikli ng. Jeg o p~ det derfor som et paradoks tematikkens stilling i studie Høyskolen er blitt


Studieveileder John Andersen:

Jeg tror ikke jenteandelen vil synke H va er bakgrunnen for dette vedtaket? Da gymnaset gikk ove r til ny struk tur, gikk dette blant annet utover matematikkundervisningen . Det ble konstate rt at innsla get av obligatorisk matema tikk var redusert. For 6 år siden ble det besluttet av et enstemmig KOLLEGIUM å foreslå overfor departementet en endring i opptaksreglementet slik at vi kan kreve 2 NM eller 2 MS.'Dette har ligget på is i departementsskuffene inntil i vår da det ble vedta tt. -Hvorfor har ikke studentene fått vite om vedtaket? Det har siden " 1979 stått i orienteringsbrosjyre til aktuelle studenter at det er fo reslått som et formelt krav om 2 MN eller 2 MS .

M en det står ikke at det er vedtatt - _. Det gå r jo ganske tydelig fra m at dette kommer til å skje og vi er av den oppfatning at søkerne har innrettet seg deretter. Studentfore ningen tok selv opp metodekurset i matematikk høsten 1983 etter den høye strykprosenten . Etter dette ble det da bestemt å gjennomføre en pensumendring, legge større vekt på gruppeundervisning og ta opp diskusjoner med departementet igjen. Hvorfor ønsker dere en slik innskjerping av kravene? Jeg vil understreke at det ikke er en innskjerping. Det er snakk om å bringe matematikk-nivået i den videregående skole opp til til svarende nivå som på gammel ordning. V i ha r heller ikke be-

traktet dette som noe stort problem, men de som begynner her bare med l MN må vite at de har et svakt grunnlag. Det er til stu· dentenes eget beste. Dette er dessuten en ordning som rammer svært få studenter. På I 985 -kullet er det kun 14 studen ter med bare l MA, dvs. 5% av kullet. Andersen tilfø yer at dette vedtaket ikke umiddelbart vil tre i kraft, men at det vil bli innført over tid avhengig av når søkerne har påbegynt den videregående skole. Konsekvenser - . Undervisningen i matematikk vil selvsagt ikke endre karakter, men de studenter som ville kom met inn uten 2 MN/2MS vil bli spart for en del frustrasjon. I år er

dette som nevnt 5%. Jentene utgjør 60 % av denne gruppen, Vil ikke dette automatisk føre til at jenteandelen reduseres? Jeg tror ikkie det. Jeg tror aktuelle søkere vil innrette seg etter bestemmelsene, både gutter og jenter, slik at de velger inn et ekstra årskurs i matematikk i sin

kurskombinasjon på den videregående skole. Hvilken målgruppe har Høyskolen i rekrutteringen av søkere? Det er et vesentlig poeng at alle som begynner på NHH har et godt grunnlag uansett. Siviløkonomstudiet har stor faglig bredde. Enhver har klare fortrinn.

Av SIV og TORUN

• for mat./stat. Jostein Lillestøl:

~ers

!r

) -

i

;1-

g. ~e

s-

:r-

n-.. . ., et

ro-

so~e ,

eike

:ne

na-

Ila-

og ver

Ila -

red

prestisje vil faDe

Tror du dette vil bli et problem for fremtiden? - Ja, fle re ikke-økonomiske høyskoler får stadig større innslag av økonom i. Dette, og det faktum at distriktshøyskolene strekker seg oppover , gjør at jeg tror at den prestisje som siviløkonomen nå nyter, vil dale noe i de kommende år. Mange vil nok føle behovet for videre studier for å markere forskjellen fra «trivialøkonomen«. (Rekla me for H øyere avdel ing!). . Hvilket forhold har studentene til metodefagene? - .Jeg ha r på følelsen at man· ge oppfatter metodefagene som et utidig hinder på veien mot et sorgløst liv. Forøvrig misliker jeg betegnelsen metodekurs som kom med den nåværende studieplanen. Denne forsterker kravet om at ' emnene skal legitimeres " gjennom anvendelse i de etterfølgende kurs, og nedvurderer egenverdien. Li Iles tøI føler med de " studentene som ville fått 7, 8 og 9, og som får karakteren BEST ATT på lik linje med de som åpenbart sørger for ikke å ha ku nnskaper «tilovers». - Jeg vet også at studenter med manglende karakterer i metodefagene kan få problemer med opptak i utlandet. Er tiden moden for å innføre gradert skala?

BULLE kommenterer: Finnes det entydige kvali tetskriterier for hva som er en god siv.øk.! en god stud.NHH? Dette har vært en stadig tilbakevendende diskusjon bla nt stude ntene, og denne debatten vi l unektelig intensi veres etterhvert som konkurransen blir hardere.

Personlige egenskaper er vel så viktig somet høyt ka raktersnitt. Erfaring fra verv såvel som samarbeidsevne, aktivitet og dynamikk, kreativitet og nytenking, og ikke minst mellommenneske lig kontakt er nødvend ig for å forhindre et selvgenererende, konservat ivt miljø.

Fag er makt

Ensretting?

Her tenker vi ikke bare på den fagkretse n Høyskolen ti lbyr", men på muligheten til å integrere andre fagområder, for å fremheve det positive ved å ha en heterogen stu dentmasse. Jobbspekteret som møter en ferdigutdannet siviløkonom er såpass nyansert at vi trenger en variert fagbakgrunn.

Bruk deg selv N år vi har oppnådd et minimumSnIva av teoretisk kunnska p, e r det vanskelig å sk ille ut de «beste» studentene.

En innfø ri ng av matema tikk som opptakskrav er etter BULLEs mening et sk ritt bort fra valgriheten som alltid har vært i høysetet ved skolen. Riktignok har kravene til ana· lytisk kvantitativ tenkning øk t, men det har også kra vene til allmenne- og adferdsfag .

Fra de som velger: Næringslivet, her represen tert av Vesta-gruppen og Hartmark Iras, gir uttrykk fOI at behovet deres varierer fn: år tif år. Men som en hovedre gel: Evnen til å gi a ndre troer på at du vil nå langt, er vikti gere enn karakterene.


10 ANDREAS WYLLER FALKENBERG "-

«MASTER OF INTERNATIONAL BUSINESS» Iløpet av vinteren og :"'arm i ar, har det kommet fart i planene om et separat r;zaster studIum mneN l.nternasJon,zl økonomi og lee/else, H øyskoJell tar sikte pa a etablere et "Center for InterrJatlOll,d BUSIness» som skal koordinere, initIere og inspirere aktiviteter in~en unden'isnilig, forskning og bednftskontakt pa det mternasJonale fagomradet , og det er her M.l.B. pwgrammet skal /ja sitt hjem. Fo reløpIg er det hele på planleggzngsstadiet, men disse har fdtt god mottagelse både internt og eksternt i H H's kontaktutvalg. Fra flere hold har det kommet frem .beho:"' for bedre utdannelse innen «internasjonal business» og dette har 'i,hcrt ct a:"' de prioriterte oml'adene ved NHH l de sIste årene . Vi har bygget opp en del ressurscrog har nå go d faglig tyngde på området. Det er derfor naturlig at vi '1.iidcreut:"'ikler vårt tilbud til å omfatte et spesialstudium på høyt faglig ni:"'å som er rettet spesielt mot næringslivets internasjonaliseringsbehov. N,edenfor gj en?is detanker man har i dag omkring opprettelsen av et slikt studIum . D et rna preSIseres at den endelige formen v il 7-'ære avhengig av at man kan sk'affe tilstrekkelige ressurser. Konkret tenker vi oss et toå rig program på "master » nivd som ska llede til graden «Master of Intern.ttional Business » (M.l.l ), tzls7-'arende de ledende programmene i Europa og USA.

N.

Studiets plass i NHH's struktur Vi tenker oss å kunne ta opp studen ter som har tre til fire års bakgrunn fra høyskoler ell er uni versiteter fra inn - eller utland. For våre egne studenter betvr dette etter fø rste avde ling p å siv . ~k. studiet. , V i ø n sker å rekruttere studen ter med ulik bakgrunn for a berike miljøet og for å kui1ne t! lby andre faggrupper de n ne form for spesialisering . Sivilingeniøre r og jurister cl' kanskje spesiel t aktuelle i denne sammenheng, samme n med stud ente r fra utlandet, slik at m an far en internasjonal atmosfære. Lære rkreftene bør ogsa komme b åde fra in n- og utland, og und erv is, nin ge n kan foreg å p å engelsk , da d et:r te må sees som det mest relevante int ernasj~ n a le sprAket i dag.

Studieskisse Den erfarin g vi skal gi vare studenter skal væ re førs t eklasses bade .pa det teoretiske og det anvendte plan. Det er derfOl; viktig at utdannel sen ska l bli en in~eraktiv prosess mellom studenter, lærere , bedrifter og and re ress urspersoner. Det første året er t enkt som et kurs år, der studentene får en grund ig innføring i ho vedelementene innen økonomibaserte fag og adferdsbaserte fag. Etter et år , skal studentene ti l utlandet i en kortere periode fo r å lære og for å føle p å kroppen noe av det som man har studert gjennom lek sjoner, bøker, eases og oppgaves kri ving. I det andre året skal man Li anledning t il gå i dybden i et fag o mråde av spes iell interesse.

a

Kulturlære En av hj ørneste nene i all . internasjon al aktivi t et er nø'dvendigheten aven grun di g fo rsraelse for andre kulturer; normer, verdi systemer og adferd smønstre . Disse kunnskaper er ogsa et sav n hos o r ga ni sasjo ner som er engasjert internasjonalt, og eksempler pa at utlendinger «t rå r i baret » er mange verde n over. Derfor blir d ette et av de områdene som skal prioriteres både i und ervisningen og g jennom prakti sk erfaring i andre k ulturer. Ulike næringer har behov for personer med u li ke spesialtelt. Dette ø nsker man å kunne ta hen sy n til i st udiet, slik at stud entene skål kunne ga i d y bden p å felt der de er spesielt interesserte . Dette ska l gjøres b lant annet ved o pprette lsen av permanente interessegrupper der studenter, lærere og bedriftsrepresent anter virker sam men. Disse grupp ene kan omfatte en oljegruppe, fiske ri gr uppe , asea ti sk grupp e; med andre ord b åde næring-

sonen terte og geografisk orienterte grupper. Oppgavene som studentene skriverdet fø rste aret innenfor hvert fag område kan så ledes være med p å å b ygge opp ek spertise på spesia lområdet , så som f.e ks. «Økonomisk geografi og de internasjonale fi skerier » «l nterorga n isatori ske relasjoner innen internasjo nal distribusjon av fisk » - «Markedsutsikter fo r norsk fis k i Japan » - «Internasjo nal hande l o g konkurranseanal yse innen fiskeribransj en» OS \ ·. Dette er emner som 'ville passe inn i en del av kurse ne i det fø rste aret - og man kan tenke seg tilsvarende oppgaver for med lemme r av andre inte ressegrupper. Man tenker seg 5-7 slike grupper der en trekker på ressurse r og kunn skap er p å tve rs av H øys kolens fagmiljø . Studiets andre år blir ' et fordypnings ar der man k(l n ga videre med sine interesser gjennom spesialsem inarer og en p rosjel<t'oppgave .

Internships sa

. ,Nå r' tiden kommer for et opphold " ute, så kan fiskerigruppens medlemmer for eksempel sende' sin e stud en ter til fiskerimarkedene i ] apan, på fiske rikurs ved universiteter i British Col umbia, til en lakseimportør i New York ell er p å et ut vi klingsprosjekt innen fiskerier i et u-land, Det er kanskje særlig her at det er 'n ødve ndig og ønskelig med god bedriftskontakt slik at man fårplasseringsmuligheter ute, som også kanskje kan gi muligheter for ansettelse etter studiets slutt. Det sk ulle også være mulig både for lærere og studenter å bygge o pp et godt kontaktnettverk innen de forskjellige næringer hjemme og ute noe som vil være av gjensidig n y tte fo r b åde bedrifter o g høyskolemil jøet. Opp h o ld ute er spes ielt vi ktig sl ik at man 'far Ined seg mer en n boklig basert lære. Det er ogsa viktig at man under et slikt o pphold far stu dere og o ppleve ting so m konkret kn y tter seg til ens interesser slik at man får maksimal uttelling. Det er a h åpe at en god del :lV første års læring ska l få feste seg ,; jennom p rakt iske oppgaver og erfaring i and re kulturer. De~te er (.'faringer som NHH's ti lbud vi l inneholde i motsetning ti l mange av tilbudene ute - sam tidi g SOIll man spesielt får eksponert stud entene til de forho ld norsk næringsliv n1;l til- passe seg; utlande t. Det førs te året blir således en grundig generell innfø rin g i de ho vedelementer som ut gjør det internasion " le fagområdet. Både de adfe rdsbaserte fag o g de tallbaserte fag starter med el , makro-perspektiv og utvikles gradvis mot et mer mikro-orientert perspektiv . I tillegg kommer altså muligheten for å skrive oppgaver inn en hvert fag

- Et nytt studietilbud ved Norg'es Handelshøyskole's «Center for International Business»

CENTER FOR INTERNATIONAL BUSINESS C.I .B.

som har tilknytning til en s interessegruppe. Bedømmelsen av studentene i hvert kurs kan baseres p å en kombi -

Studieplan

nasj Qn av eksamener og skriftlige oppgaver. Det er ønske li g at de skriftlige o ppgavene blir skrevet pa engelsk der' man i tillegg til innholdet, får rettet det sp råklige .

- Fe ll esbakgru nn (s kal være gjennomgått før stud iet påbegy nnes )

Bedriftsøkonomisk Analvse Sosialøkonomi . 3 Markedsfø ring 4 Organis as jon 5 Foretaksstrategi 6 ED B - samt gode en ge lskkunn skaper(Det forutsettes at student ene har tilegnet seg disse kun t'skap er pa egenhand . . D et kan eventuelt seliere ko mme på ta le å arrangere diss e kursene gjen nom fo r eksempel NHH's kursvirksomhe t dersom det skulle vise seg va n skelig for studentene utenfra å skaffe seg denne felles b akgrunnen. ) G runnkurs i: 1

2

Økonomi-ba~rte

fag: .

- Det fø rste året Adferds-baserte t~g\

a. Internasjonal Makroø konomi b. Internasjonal Handel og Konkurranseanalyse c. Valu ta og Internasjonal Finansiering _ d. In terna ~ i o nal Bedriftsøko nomi og R~gnskap

e. Økonomisk Geografi og Kulturlære f. Økonomisk Historie og Kulturlære g. Internasjonal Markedsføring h. Internasjonal Organisasjon og Ledelse

- Internship sommerOpphold i utlandet etter spesialiseringsønske - enten ved universiteter ute eller ved organisasjoner/ bedrifter der re levante erfaringer kan høstes, ca . 10 ukers varighet. - Det andre åretl. Internasjonal ~Æa rkeds k. Prosjektoppgave Anal yse (Metode-kurs ) I, m , n Fordy pningsseminarer etter J. Internasjonal næring eller geografisk Strategisk Ledelse omrade (En videre utarbeide lse av . de enkelte kurs' innhold skal koordine res og utarbeides av representanter for de forskjellige disipliner. ) Det vil væ re naturlig at man bruker o ppholdet ute til å forberede seg til p rosjektoppgaven som ve nter i det .1ndre åre t, gjen nom innsamling av relevant informasjon ute. Her kan man også tenke seg samarbeid med bedrifts-spon sorer som ønsker å få spesie lle sider ved sin virksomhet ~n­ alysert gjennom en prosjektoppgave. Oppholdene ute bør i så stor grad som mulig bekostes av bedrifter gjennom stipendordn in ger. I det andre året skal det i tillegg til prosjektoppgaven arrangeres en rekke fordypningsseminarer etter næring eller geografisk område . Som spesielt aktu elle næringer kan en tenke seg olje, fiskeri, shipping, m etallurgisk industri og lignende , der en kan legge seminarer på tre plan; for eksempel Oljeøkonomi , O ljehandel, Oljeselskaper. In!1en geografiske områder kan det være aktuelt med ford y pning i for eksempel Nord-Amerika , SydøstAs ia, EF og andre, der seminarene kan ha titler som for eksempel] apans økonomiske utvikling, ] apanske konglomeratstrukturer og internasjonale operasjoner, ] apanske orga-.

nisasjoner o g produk sjo n ssy stemer. Ti lbud et må selvsagt begrenses av tilgjengelil!;e ressurser og interessen ' blant studenter, Ixrere og bedrifter.

Sluttkommentar Vi so m har få tt lo v til il stelle med dette har møtt ve lvilli ghet og entusias me for disse ideene på alle pl an in nen Høvskolen; fra b åd e studen ter, kolleg~r ~g ledelsen. Vi har også møtt den samme iver og støtte utenfor Høyskolen, blant bedriftsledere og politikere. Det er imidlertid mange hindre som skal passeres før vi kan åpn e po rtene, kanskje allerede hø sten 1986. Vi m å arbeide for å få ord net de finansielle sider en gang i høst. Vi må også arbeide videre med de konkrete planene slik at vi er sikre p å at dette blir et tilbud so m vi alle kan være stolte av og som er til passet næringslivets og studentenes behov, i ko mbinasj on med førs t ek lasses akademisk kvalitet. Vi oppfordrer våre lesere til å være med p å denne prosessen og hører gjerne fra de av dere som måtte ha tanker og id eer som dere vil dele med oss .


ul

IIIJBULLEm Din til døden; evig tro Jeg hilser - mitt ansikt strålende med tankene lagt på en buestreng Spent til den ytterste nerve Lar jeg hatet fly fritt Som Amors pil fra hans bue treffer jeg og han dør ennå Robin

LILLE PILLE ... (Ja, vi elsker)

DET STORE HUNDERACET Det er fredag. Hundene sitter og bjeffer i kantina. Førerhundene bjeffer høyt og knurrer, for å sette seg i respekt. Andre små pyntehunder sitter nærmest og klynker for å få sekundær . gevinst. Hvem klapper ikke en hund i nød? Noen hunder har allerede begynt å rense huCl og pels for å gjøre seg klar til det store hunderacet. Vi har premier for: Førerhunder, skjødehunder hundegalskap og tisper i løpetid. Alle må gjøre seg klare og bestemme seg for hvilken klasse de vil stille i. - Bikkjer er ikke velkomne, der de kommer sigende med skitten pels og møkkalukt, umotiverte bjeffescener og territorieav· merking. Racet er i gang: Tispene springer rundt , klar for å bli slikket av alle de siklende førerhundene, de er alltid i ledelsen. Noen tisper er mindre frempå , venter på å få møte Sankt Bernhardshunden som kommer med vinkaggen rundt halsen for å tine opp en tispe på is. Enkelte hunder har så rene tunger at de ikke vil slikke, men vimser rundt med svans og hale for å bli slikket av alle de siklende hundene med de lange tungene. Tungene henger lengre og lengre ut av munnen etterhvert som racet intensiverer. Dette er litt av et hundeliv! Slafsing og slufsing, -svinsing og svansing, hun dene klynker og ynker seg over at de ikke allerede har blitt kåret til «best in race ». Stadig færre deltar i show'et, noen har gitt opp, blitt le i av slikkingen, lei av vå te, siklende tu nger - eller fun net seg en hundevenn . Tilbake sitter sli tne hunder og slikke r sine sår. Bes t å være for bered t til bjeffin gen i ka nt ina, mandag morgen. Ingen skal se at jeg ha r så ret mi n hu ndestolthet.

TO RUN STEEN REITE

Fra hypofysens ka na ler går utvetydige signaler: Ingen mann i dette la nd lille meg befrukte kan! Sædcelle, ditt liv ska l leves. me n re isen din er dog forgjeves. Intet egg ska l du finne inne i de nne kvinne . Aftenposte n informerer a lle o m denne fryk te lige ska ndale : A v ba rn he r fødes a ltfor få. Norge gå r jo ra tt i stå ! Og Ciba -Geigy tjener penge r se lv o m pillene sprenge r et kvinn ehje rtes ka pasitet nå r infa rkte t er rea litet. Husk at kuler i brystet e lle r en liten far lig cyste: det må du sak tens reg ne med. Legg deg bare rolig ned .. ..

'Morgen

Himmelen lukt Gl ' nyhugget tømmer og en regnvåt skogbunn eim al' hegg og granbar og en liten sverm Gl ' kno{{ hlanke steiner regn vaskel lyng og einer lo små ben med gummistøvler og en Iilen fros kedam spør meg ikke hl'ordan him melen er den er jorden e{{er et regnel 'æ r Dan Vegard

~

So len gliser såvidt som en skygge kvitt a lle sorger titt frem i lyset Slikkende av varme i mitt arme liv usselt vakkert og lyst.

TARE Nei, vi dr iter nå langsomt i dette! La oss spise oss drabelig mette på pi lle r og e lskov"en masse. Det går jo allikevel i dass' Ragna Rock

Månen skinner kald og ensom på på store flak av svart fløyel. Stikk av lys . Gjennomsiktige skyer flyter rastløst videre. videre. En fugl letter og flykter inn i skogen , - bort fra n at tas atmosfære. Men trea verner den ikke, de har nok med seg sjøl H vert strå i kornåkeren bærer sine aks aleine. På vegen gløder en sigarettglo den vil snart etterlate mennesket nakent i bakgrunnen ligger fje llet tungt og har resignert det forstår at det er sant: i kveld hersker ensomheten og mgen vil kunne hjelpe hvera ndre med den. noensinne

FLY

~


112

~______~YT~R~IN~G~E~R~____________~.=~B=m==J=E~'~

, ~

~ .

Noen sitater sånn for moro skyld:

Ukejobb! Revyseksjonen er ~edet!!! De a v dere som deltok på UKENs infomøte forrige torsdag led/lider kanskje ennå av val ge ts kvaler a ngående hvilken UKE-jobb ai5kurat du skal velge. Selv om søknadsfristen går ut i kveld , vil vi likevel få lov til å informere kort om de ledige jobbene i vå r seksjon . Scene og kulisse gruppen ma ngler ca 5 fUKEN sjonæ rer, og i denne agruppen ka n du få brukt a ll din kreat ive sans med he nsy n til scene-Iook, utsm ykning av scenen i tråd med revy temaet osv. Gruppenvil være i nært sa marbeid med en scenograf fra Den Nationale Scene i Bergen , og selvfølgelig også med instruktørene og koreografen . Gruppeleder er Hege Elisabeth Hansen I V kull.

Orkesteret er under ledelse av Sjur Gaaseide, spiller til hver re: vyforestilling (hver kveld i tidsrommet 27/2-16/3) og vil i likhet med scene og kulissegruppen ha den mest hektiske tiden fra nyttår og utover. Sjur ønsker en uformell pra t med alle som søker, og de han ikke kjenner vil måtte prøvespille fOf ham. Dette skjer i tidsrommet før 3. ok1:obe r, Ta gj erne kontak t med Sjur angående hvilke instrumenter det er behov for og evnt. andre spørsmå l. Kostyme/design Gruppeleder Anne Boger vil gjerne ha guttermed i gruppen . Hun understreker at det ikke er nødvendig å kunne sy. Full opplæring vil bli gitt!!!! Arbeidsforholdene i den ne gruppen vil bli vesentlig forbe dret i forhold til UKEN 84 og

- Kvinnens verden bestå r av Mannen og det Han er for hen ne. Hun passer på at Ha n har det godt til enhver tid , og bare a v og til tenker hun på noe a nnet. (Eller noe lignende va r det han sa). «Hitler

mulighetene for en tett , fin og sosialt sammensveiset gjeng er å penbare.

Når det gjelder teknisk gruppe så er denne gruppen ' dessverre fullsatt , og vi opererer med , ve nteliste. - Dessverre, man må tte bare Ellers vil vi nevne at revysjef I konstatere at kvinnen nå som før Sigurd og revyassistent Alfred manglet sosial følelse , hennes inha r kontortid tirsdage r kl. 0800 teresse nådde sjelden utover in- 1000. l tillegg ha r sekretæ r di videt og familien i dette ords alSolveig kontortid torsdager 100 ler snevreste betydning. - 1200. Kontoret er selvfølgelig Sigurd Hoel i UKE-rommet , ellers er det storf «Syndere i sommersol. sett folk på rommet hele døgnet så det er bare å stikke innom . Legg gjerne en lapp til oss i revy- - Nei , nei ; støtt du deg bare til seksjonens hylle hvis det er noe meg: jeg skal råde deg, veilede spesielt du lurer på. deg. Jeg måtte ikke være en mann hvis ikke nettopp de nne v/Alfred kv innelige hjelpeløshet gjorde

KRAVSTORE STUDENTER!!! I Forstemmende I siste Bulle avfy rer An ne-_ ka n oversendes. I de n grad løslesning Ki rs ti Bra tt lie en bredside mot ninger deles ut (noe v i er svært

For det andre var vedkommende student mest interessert i i få tilsendt fasit/løsningsforslag for de oppga~er som står i læreboken eller sorti benyttes i undervisningen. Igjen finnes det ikke noe ma teriale som uten videre

forsik tige med, bl.a. a v hensyn til opplegget med gruppeu ndervisning), skjer dette kun i forbindelse med gruppeundervisn ing eller forelesning. Jeg fores lo de rfo r at vedkommende stude nt allierte seg med tilstedeværende medstu denter. At behandlingen her skal være densamme som for alle an dre studenter, har vedkommende åpenbart f unnet svært urimelig. Vi skall<anskje ikke legge særlig vekt på hvilke påstander tilfele dig forbipa sserende fremsetter i' Bulle. Men a lvorlig er det vel at, redaksjonen tillater at dette skje~, overfor navngitte personer, uten. at disse gis en sjanse til for, svar/Opp'k laring. Flere eksem-'pler: på dette skal nok gi interessante: samarbeidsforhold -her på Høyskolen. ThOl:e;Johnsen _ ;,

T il slutt: en a ldri så liten oppfordring til å se på lista over de som skal på ekskursjon med Stud.lnvest og Stud. Finans. ER OVENSTAENDE GRUNNEN? - ARE WE W AITING FOR IT TO RUB OFF; JUST LIKE THAT?! Susan Eckey

I 3. nr . a v Bulleini belyses nå er strøke t i utkastet til UKE N 's a vta leutkast med ho- sponsorkon trak t. vedsponsor. et pa r punk ter bør - For U KE-styret ha r dette kla rgjøres i den an ledni ng. vært et arbeidsuhell. P.g.a. svært - Det ha r aldri vært vår in- stor saksmengde fi kk ik ke utkatensjon å drive ulovlig reklame i ' stet den fortjente oppmerksom UKE- radioen for å «lokke» til het i fø rste omga ng. Saken va r oss hovedsponsors . imidlertid ikke ferd igbehandlet . - Det saken i utgangspunktet fra vå r side, og vi fin ner gru nn til d reide seg om va r i hv ilken grad å underst reke at punktet ikke ble ekspertutta lelser i aktuelle pro- fremmet av sponsors. gram sk ulle innhentes fra hoved- Vi beklager at dette punktet sponsors. Vi innser at selv dette i det hele tat t kom med i a rbeidsligger på kan ten a v det aksepta- notatet vårt. '-UKE.styret ble. og understreker at punktet UKEN '86

Overskriften vise r til innlegget a ng. Stavangerensemblet i fo rrige Bulle. Sto rt bilde' a v vokal ist Frode på første side. Man kan forventn ingsfullt bla ba kover, kanskje et intervju, litt om repertoar og framføring, li tt om rockefoten som fa nget store deler av publikum, osv ... Med and re ord, poenger som e r interessa nte å få fram og å lese om (i hvertfa ll for musikkinteresserte), Men hva møter en på side 13? Ikke annet enn en mikroskopisk «artikkel» ~estående av perspnlige oppgulp hva drikking, spy og dekade nse angår. En setning om bandet: «Joda, bandet var ~Ireit det m~d~n vokalist som ga absolut; alt» . Heisan , hvi!~e,~ i.n te:esse og innsikt , som legges for dage~! ",'; "',, ' Joda, Stavangerensemblet med halvgale og (fulle) Frode

man heller holde tett. Spaltefyll (hm .. .) ordnes mye mer intelli· gent 'med 'mer-eller ;rni~dre interessante rim og husdikt. . Jeg .håper inderlig vi får flere rock'n'-roll kvelder av dette slaget i fra1J1ti<;len . Ja , det må jeg si. Hans Petter

Rønli ga absolutt alt. Dette smittet selvsagt over på publikum (også FULLE)! somga tilsvarende tilbake. Fasit: En heidundren de rock'n.' roll ' performance av høy klasse. Hiu man ikke mer å komme med enn det Bulle v/Siv presterer å legge for dagen , bør '

"

Red.anmerkn. Vi gjør oppmerksoIl? på at vj på side 2 fraskriver oss. ethve rt ,redaksjonelt ansvar.' '.

Norske Mændo

~,

,

-- ' '.... '

J{apasitetsproblem

- His influence over her had been so marked that she had caught his manner and habits, his speech and phrases, his likings and aversions. Thomas Hardy, «Tess».

UKEN ,SVARER:

I

meg, a ngive lig fo rd i jeg ikke ha r giddet å sende en kurs liste Jor Bed.anal. 2 ti l en fraværende stu dent . Derimot har jeg tatt meg god tid til å skrive et avvisende brev på forespørselen (som så ved kommende student har latt sirkulere blant tilstedeværende medstude nter). Dette er selvfølgelig tøv! For det første eksisterer det fore løpig in gen fo relesn ingsplan fo r min del av Bed.anal. 2. Denne vil fo rel igge ved forelesningsstart i januar neste år. (H vorda n en slik plan eventuelt kan hjelpe vår stu· dent i Trondhei m til å forstå de ' endrede saldoavskrivningsregle· ne er noe uklart for meg) . Ellers kan enhver interessert student finne en detaljert kursplan for hele Bed.anaøl. 2 i Studieplanen for Siviløkonomstudiet.

deg dobbelt tiltrekkende i mine øyne . Helmers replikk i «Et dukkehjem», H. Ibsen.

Han setter seg tungt i sto· len. Det er tydeligvis ikke nen latmannsjobb å få. folk til å le. Til tross for at han innrømmer at han trives med de syndene han går til angrep på i kabare· en, avslår han både pils og røyk. Han kjører.

SFEMINISTEN

Til intervjuet med professor ringslivet, er det nok å vise til a t Hansen i Bu lle har eg følgjande Det akademiske kollegiu m i 1983 og 1984 samrøystes vedtok å etakommentar: [ den komiteen som for nok- , blere dei som ordinære stud ium - Vi ha r spilt kabareen i snart ett re år sidan sydde saman vår nåve- ved høgsksolen . Den vesentlege rande studieordning, leid valgfa- grunngivinga for dette nye ti lta- år og det ser u t som om folk fremga eit klart nederlag. Pågrunnlag ket var det opplkæringsbehov deles vil se forestillingen vår, sier av det arbeid som komiteen ut- som internasjonaliseringa av han. - Sjøl om jeg i lengre tid har førde , reduserte høgskolen valg- norsk næringsliv har skapt. Ein vært free-Iancer i radioen, var det fagsundervisninga med 25 pro- kan her referere til klare formulesent i høve til tidlegare. Denne re- ringar i rektor Kinserdals tale få som visste hvem det var som skjulte seg bak navna på plakaduksjonen skjedde samtid ig med ved årets immatrikulering. l intervjuet er det tale om overten. Jeg hadde endel materiale at studietida for siviløkonomstuliggende, og det var bare å prøve diet blei auka frå 6 til 8 semester. kapasitet i språkfaga. Dei som vil Men utgangskravet frå forman - etterprøve denne påstanden, kan I å finne en tråd) det,slik at vi kunfinne dei relevante talla i høgskone presentere' en helhetl ig forenen i komiteen , som hadde 4 still ing. Grunnen til at vi tar for representantar for økonomisk lens bemanningsrekneskap pr. oss menn, og da spesielt mannsavdeling og I representant for 02.05.1985. Det er sjølvsagt beklageleg og rolla ,er kanskje enkelt fo rdi jeg allmenn avdeling, var langt værre, nemleg innføring av ei ord- heilt uakseptabelt at ein på sen t- nå en gang er mann. Vårt eget ning med berre eitt valgfag, noko rale bedriftsøkonomiske fagom- kjønn fleiper vi best om sjøl. - Er kabareen en hyllest og som i praksis ville ha gravd grun- råde har alvorlege ressurspronen under alle valgfaga uta nom blem. Men det må vere ei viss støtte til kvinnekampen? - Ja, det er den. Vi menn har trøyst i å vite at økonomisk avderettslære . ling pr. i dag disponerer over 16 fremdeles ikke vokst fra mange av arvesyndene. F.eks.' skal vi ledige stillingar. Når det gjeld dei eitt-årige stuvelge spesielle typer jobber. Lett Harald Frønsdal dia i engelsk eller tysk for næ-

Å/lLÅ KØLLE == tilbakelent i den ubekvemme stolen på Bullerommet spør han hvor mange jenter som går på NHH . Vi informerer ham om at det i å r ble tatt opp 38% kvinnelige studenter. _ Det tyder på at papirene herfra blir mindre og mindre verdt sier han med et glis. _ 'Det er ganske typisk at jo flere jenter som kommer inn på en utdanningsanstalt, jo mindre attraktivt blir det å gå der. Se bare på de myke fagene på universitetene. Tor Arne Johnsen er fanatisk påskemotstander. Dette gikk vel ganske klart fram av forestillingen.

Alt stresset med å stå, gå ogkjøre i kø. har han lite til 9vers for. - Dessuten holder jeg meg fo r god til å gå, sier han. - Et land somNorge burde ha og har råd til å gi støtte til omreisende teatergru pper. Vi går med overskudd (sjøl om vi ikke blIr teite), men det er mange grupper som har store problemer med økonomien. Det ville ikke koste så mye å gjøre det mulig for disse å reise rundt. Mangfold er positivt. Han avslutter med at det hadde vært hyggelig å opptre på NHH . Med et smil forlater mannsfeministen oss. Gis/p


ILIIIBUUE~

INFO

Ko~rvative

på sommeruniversitet Norges Konservative Studenterforbund engasjerer seg også in te rnasjonalt, gjennom sitt med lemskap i E uropean Democrat Students (EOS) , en organ isasjon som tel ler 'så godt som samtlige ko nservat ive st ude ntfo rbund i Eu ropa , pluss assosierte med-

le msland USA, Australia og Israel. Nuevas Generaciones Universitarias (NGU) arrangerte EDS' 9. sommeruniversitet 27 . juli til 3. august , som i å r ble avholdt i Ma rbella , Spania. Norge var represe ntert ved Marianne Førde,

PCE III

Post Congress Exchange Vi går nå mot AIESEC-årets fjerde og siste utveklsings-run , og NHH har i denne omgang a nled ning til å utveksle ca. 5-6 studenter. I tillegg til disse oppfordres

ALLE STUDENTER MED BAKGRUNN l EDB A SØKE A v disse kan vi sende et nesten ubegrenset anta ll.. Det er primært long-term -jobber som er aktuelle, og da helst fra jul og utoVer. Aktuelle land er bl.a. Australia , New Zealand og Tyskland. Alle in teresserte bes henvende seg til undertegnede , eventuelt Irene, på AIESEC-kontoret mellom kl. 08.00 og 14.00. Vi har meget trange tidsfrister i denne omgangen, så søk nadsgangen må skje raskt. Følg ellers godt med på oppslagstavla og i Bulle. Roger ·Utvekslingsleder

.

STUDIEARBEID STUDIEARBEID STUD ...

Hvordan påvirker din tenkestil tilnærm!ngen til læ~g? '.' .

I ,'

~.

" , ~ "', ~ ",.'

Bergen Konservative Student • Forbund (BKSF) og undertegne, de. Videre var det representanter fra Sver ige, Vest -Tysk land , Sveits, Frankrike, England , Spania , Portuga l, Hellas, Kypros, Angola og USA, hvorav Sverige, Tysk land og Spania stilte ' med de største delegasjone ne, Flere gode foredragsholdere gav sitt bidrag, av hvilke jeg vil fremheve Dr. Ed ward D. Lozansky fra A ndrei Sakharov Institu te i Washington, som presenterte prosjektet «Peace through Democracy», et sa marbeidsprosjekt for studentorgan isasjoner og stu , denter interessert i å støtte a rbei, det for fred og motarbeide kren , kelsene av menneske rett ighetene' i Sovjetunionen. Institut tet plan , legger en rekke «worksho ps» for å diskutere mu li ghe ten For å fremme og utbre demokratiet i lande ne ba k jernte ppet. H vis in teressert kontakt undertegnede for flere opplysninger. Ellers avdekket oppholdet en ikke ubetydelig holdningsforskje ll mellom Tyskland , represe ntert ved Ring Christlich -Democrat ische Studenten (RCDS), og de resterende medlemsland. Man kan spørre seg om RC DS, som for ti den bare har observatørstatus efter eget ønske , egentlig hører hjemme i en konservativ , kristeligdemokratisk, liberal organisae '. . sjol'l som E~ ledn ing diktet en ny EDS-sang. og den går som følger : . Melodi: We are the World We are the West (Germans) We spo!1 aur chiidren We' waste aur jood And throw the scaps awav And we dont care! '

. L<~ring er en form for problemløsning --:.og bevisst eller-ube· visstvelger 'vi strategier med hensyn til hvordan vi skal' tilnær. .m~' oss l.erest<;>ffet.: Endel;mennesker tar utgangspunkt i et hel: ,?e~li&7 b~t"pyr~~tlv,- andre ftiRliseret Pli. m.indre .områder, ", -:og~by~g~r..kun~.ska~ri qp'p Nt fo,(biLM~nge a>y~()ss følg~r re· ;; '. ~tl;V r 'kons~lw:er!,~e~_ ~n:_ ellerd~~ , alidre:.rre'Pgangsmåt~n .. , ' ,..~ .··,:. ,H~v_a, er dln,. trln~(~irlg til lærestoffet? 6vilke.n betydning tIår ".:; de1·fu.r fag()mrådene d\:l :y~lger? Hvilkel1betydning::har de't for . " . ' : di~', o~pfa~ni:og av fbrelesereris' ,f~emstillingsstil?

Those .cars wefe bui/ding every jamify has thfee ' '.' al'edEerrari for you , aild~a blue Rvlls jor '.me:' ~, What isEthi~pia? ' · /s ira deli? ' .' Is" it som~kind "oI. te/~iunken ' fele? : . -"'..' ."., ,; -

TrD: FREDAG 27. SEPTEMBER KL. 1215 .:....:.. 1400 STED: AUDITORIUM A FORELESER: Mag.art. i kognitiv psykol?gi Rigmor E. Grimsø

. The people. ;h~y;say... eve~;;one aj them is thin But that~ fine by me.. cause fitness is in!

SPORTLIGHT INFORMERER Fotballsesongen er kommet godt i ga ng, og resu ltater og de første tabellene vil bli presentert i neste Bulle. Samtidig min ner vi om lagkontingenten som MA be tales ganske omgåen de. En beskjed til dommerne, legg en lapp med kampresultatet i idrettsutvalgets posthylle. Budsjettet ska l legges fram torsdag, og vi håper at flest mu lig idrettsi nteresserte møter opp og støtter OPP om forslaget. Vi mangler fortsa tt en del medlemsoversikter og ber om fortgang hos de a nsvarlige. TlLSLUTT: Giroblanketter for den symbolske med.lemskon tingenten deles nå ut , og vi oppford rer alle til å betale så kjapt som mulig, SPORTLIGHT v/Henrik

IBM BEDRIFTSPRESENTASJON tirsdag I. oktober kl. 19.00 i auditorium C. Inter vjuer onsdag 2. oktobe r. Påmeldi ng utenfor kantinen på skolen før kl. 12.00 fredag 27. september. Næringslivsutvalge t ..

mm Smådrypp fra Uken Takk for stort fremmøse og interesse for vårt info .møte siste uk e. . . Nå går vi a ltså inn i siste rekrutteringsrunde. Jeg ha r i de n Forbinde lse lyst til å kommentere fremgangsmåten vår når de t gje lder ansettelser. For det aller første: Søknadsfriste n er torsdag 26 . septem be r. Dette gjelder fo r alle!. I løpet av den påfølgende uken vil mu ligens gruppelederne ta en liten prat med søkerne. Dette gjel, der for de grupper der det er flere søkere en n det er plasser ogmerk: De tte er MEEEGET uformelt. Den eneste grunnen e r at alle skal ha en fa ir sjanse til å få jobb. Dessverre kan a ntagelig ikke a lle få sin I . prioritering .. Sørg derfor fo r å ha en gruppe med e n del ledige jobber på de andre plassene dersom du har en av de «populæ re» gruppene på I. pri . Dessuten : Ingen får beskjed før andre. Og sva ret komme r i posthyllene senest 8. oktober. Håper dette har vært li tt avk la rende. Husk søknad5}rislen 26. september. Kom gjerne innom det grønne UKEromme t i kjelle ren hvi s du lurer på noe. Her kan du også få søk nadsskjema dersom det ikke ligger fl ere fremme . Søknadene legges i eskene som står utenfor kanti nen oppe og på Merino. U K Ehilsen fra UKEstyret v/Marianne

Start fredagskvelden på UKErommet Vi arrangerer UKEslutt på UK Ero mmet hver fredag fra kl. 16.30. Fåen hyggelig start på fredagskvelden. Treff UKEmennesker og andre menneker i hyggelige UKEgrønne .o mgivelser. VELKOMMEN!!!!~! !? Hilsen OR VIL

UKEN

8~

medfullfart forover:

Motivasjonsseminaret .'e,n.pangsWt!.

.oH;, '. . '-.

,; . ,i" ~, '

Sist helg varlJ.KENpå uiflukt til Fqtla'ndsvåg på .Oste~: . nærmere 60 . ,~nnesketllleden .eller amlen lededunksjon ,i U KEN;'skuHe 'i bru1<eløfdag_~gl~Iidag~til motiveri'ng, « gr~ppedYI1amikk)Y' Og · ' ril å 'bli bedtef0ent.::Kommu'nikasjOhogJelles måh1ai viktige . ·sr:ikkord . .;:-. ,:'-:;;;; .'" " ' . ' " ': " , ' '" · ·'·;:.Oq.lp&~vel~f',\"rn~d overhlskend~ -og 'tårike'vekkende kon. 'klusjo~er pleled'e! av Melinge n-frå Sjøkrigsskolen og ledero'pp, læriflgsrådet. «Sub-optimalisering» .ble det hete tema etter syv , tim~rs h.ard gruppe-jobbing lørdag ., ~nda,g gikk det mer kon- , kret på UKEN , og flere forslag vil nok resultere i konkrete tiltak . Med denne samlingen tror vi absolutt at UKEN 86 har fått den beste start! .:."ØY : ,Gr:uppeledere , :a~istenter, -sek retære cog:.st yre"

And the missiles wefe rejusin:. Put them in another land Try Spain. Greece or Cyprus or perhaps Disneyland We are the West We act like children And we wan[ to see A wor/d-wide socialisl system! N KSF arra ngerte forø vrig sitt eget sommerkurs i Sandefjord 28. til 30. juni. Konservativ Gruppering ved Cecilie Bedsvaag

KØPES: Texas Instruments TI -30 (begagnad) PR IS: Enligt øverenskommelse, max . 100:KØPARE: Sten Ekegren 2. avd . NHH/HHS tel. 25 60 10/hy bl e B 722 Hat leberg . Træffas kvællstid

Her er de! Alt som kunne krype og gå av gruppeledere, assistenter, sekretærer og UKE-sjefer var med på et svært så ve llykket seminar på Fjordslottet på Fotlandsvåg. (Foto: Morten Kn udsen)


114

INFO

Høstens viktigste møte' for enhver I. ku llist bøt med dette være an no nsert' ' Tirsdag 15. oktober kl. 1930 st iller «toppene» i et bergenske næringliv med ordføreren , Arne Næss i spissen, opp for å tref· fe deg. kommende siviløkonom. Programmet er lagt opp med hensyn på å skape en dialog mellom de overnevnte innledere og st ud.NHH , så her kan du komme med alle spørsmålene du alltid har hatt lyst til å stille men aldri hatt anledning til! Og selvfølge li g, uten mat og drikke duger man slett ikke; meny: snitter og ø l/mineralvann . Prosjektet er en koproduksjon mellom Bergens Handværks· og Industriforening og NU, og deltagelse koster absolutt in gen ting! Det eneste vi behøver er derfor å se seg utenfor Thalia se lskapslokaler, Ole Bullsplass 15, kl. 1930 tirsdag 15. oktober. Påmelding skjer på opphengt plakat (NU -tav len) utenfor kan · tinen innen mandag 7. oktober (p.g.a bevertning er det bindende påmelding) Sees!

I forbi ndelse med Salgs- og Reklameforeningens 60 å rsjubileum i høst arrangeres et sem inar under ti ttelen «Er forandri ngsevne nøkkelen til et levedyktig og lønnsomt næringsliv0» I panelet finner man en rekke kje nte navn, bl.a . Industri minister Ja n P. Syse og skipsreder Knut U. Kl oster. PanelleLler er siv.øk. Trygve Hegnar. For stud. NHH er det avsatt 4 plasser til den meget studievennlige pris av Kr. O! I betraktn ing av at ordinær pr is er kr. 550,- bør dette absolutt lokke interesserte bort fra He llevn . 30 fo r en dag. Bindende påmelding ka n gjøres på NU -ta vlen utenfor kantinen fredag 27/9 kl. 1200. (hvis overtegning, utdeles plassene ved loddtrekking. ) Sted: Grand Selskapslokaler. Tid : 12. oktober kl . 0900 - 1400

Norske Meierier Norske Meierier er en landsomfattende organisasjon for samtlige meieriselskaper i Norge. Organisasjonen har ansva ret for produktutvikling, produksjonsplanlegging og markedsføring av melk, ost, smør og andre meieriprodukter i inn - og utland. Organisasjonen har ca. 550 ansatte, og en omsetning på 2.2 mrd . kroner. Meierisamvirket tota lt har 7.000 a nsatte og 7 mrd. kroner i omsetning. Konkret e r vii denne o mgang interessert i å a nsette 1-2 sivil økonomer i produktsekretærstillinger. Stillin gen som produktsekretær innebærer etter en opplæringsperiode, ansvar for en gr uppe av produkter, herunder: -

utarbeidelse av markedsplaner og budsjetter kartlegging av forbrukerbehov , markedsundersøkelse, deltakelse i produktutvikling, uttesti ng konkurrentanalyse, strategisk planlegging koordinering av tiltak på salgs- og reklamesiden utforming av rek lame i samarbe id med våre byråforbinde lser.

Produktsekretærene vi l intern t samarbe ide med landsnekken de sa lgsapparater for dagligvare, storhusholdning og ;ndustri , Produktene er i hovedsa k nasjonalt distribuerte. -:'onnasjemessig og økonomisk dreier det seg om meget betydelige varegrupper. Bedriften tilbyr en god praktisk opplæring i m<, rkedsføring, og flere utviklingsmuligheter på sikt. Påmelding innen mandag 30/9 -

12.00

Stillinger innen markedsføring NORSKE MEIERIERS SALGSSENTRAL onsdag 2. oktober kl. 19.00 Sted: Aud. 14 Bevertning: Ost og vin

NHH-BI BERGEN-OSLO Topp dramatikk fra begynnelse til slutt, ... en opplevelse for livet, ... mange intrikate hendeiser og spen nende mann-mot-mann oppgjør,.'.. en avslutning ,som kunne ta pusten fra selv den mest avbalanserte!!! Stafetten ble arrangert for 13. gang i tidsrommet 10.-12. mai , og det ble BI som til mange NHHløperes (og kanskje BI-løperes) store overraskelse tok sin 3. se ier. Stafetten så nemlig lenge ut til å bli en ny NHH triumf, men BI kom utrolig sterkt siste dagen. De -tok ikke bare igjen de vel 14 min. NHH ledet med , men seiret med 2 min. og 30 sek . Overraskende, men fullt fortjent ettersom BI måtte bruke 3 reserver, mens a lle vå re løpere sti lte opp til rett tid og riktig sted (takk for det, alle sammen!!) Vi har kun forme n å skylde på!!! Opptakten til årets stafett var så god som noen. Fint vær, stor stafettstemning på sko len , og en «stor» pep-talk av Viktor No rman (takk for den, Viktor!!!) fø r varaordfører Henrik Liseth blåste stafetten igang. A v de mange dramatiske opplevelser underveis kan vi kort nev ne : - Vekslingskluss for BI allerede på I. etappe, da 2. etappe var blitt anvist feil vekslings ted. - Opel-team bil påkjørt av lastebil på ferja mellom BruravikBrimnes. - - Buss stanset i vektkontroll på riksvei 7 over Hardangervid: da . Ilagt bot på ca. 4000,- kr. (senere frafalt). Biltilsyn, veikontor, lensmann gjorde sitt til å forsin ke stafetten to timer, og skapte kaos da vi måtte avvik le stafetten fra Haugastøl til AI uten fø lgebuss!!! - Dramatikk og trafikkproblemer inn mot Oslo sentrum. - Kluss vedde siste vekslingene, mangler etappetider på de' . 3 siste etappene. - Personlig synes jeg avslutningen av stafetten var klimakset. NHH ledet med vel 4 min. 30 sek. på Hønefoss. De mange harde oppgjørene og knivingen om sekund derfra og inn til Oslo var bare utrolig spennende. Bare så 'synd at ik ke kjempi ngen ble kronet med seier ... Vel , vel , BI må få vinne en gang de også!! Et par praktiske opplysninger: l. Etappetider, bilder osv. vil bli hengt opp v/idrettstavla utenfor kantina . Dette gjelder også vin nere av Hatlebergkonk. '

2. Reportasjeteamet gjorde i år som i fjor en glimrende jobb. Alle løpere vil om kort tid få et bilde av sin innsats i posthylla, så følg med . 3. Det er i år Bl sin tur til å lage minnehefte. Pga. at de ikke har valg på komite før om høsten , må vi nok smøre oss med tålmodighet ennå en stund før dette foreligger.

Harde, spennende etapper Etappe 89: Anne Johannessen, IV, med peser Asgeir Sky.

Siste års komite vil med dette takke alle stafettentusiaster, løpere, pesere osv. for innsatsen. Vi ønsker den nyvalgte komiteen til lykke med neste års arrangement. Målet er klart : BI bør settes utrykkelig på plass til neste år.

Med full oppbakking fra gamle travere (les høyere avd. ~tud.) og nytt friskt blod burde målet ,være innen rekkevidde. Hilse~ staLkom.-8S vIformann Nils Kvam

.

FREDAG:

E6 i Klubben Fredag 27/9 spiller skolens største lokale helter i Klubben . E6 har nå et solid repertoar for en lang intens kveld, og vil sannsynligvis ikke skuffe noen når de nå får sja nsen til å utfolde seg som de vil. Mulighetene for sol id gammel Klubben stemning er med andre ord store. (Hvem husker ikke fjorårets intern -konsert og E6 + ve nners spontanopptreden i klubben lørdag for et par-tre uker sien0) Vi åpner dørene kl. 20.00. Entre kr. 10,-.

LØRDAG:

Norsk kjempekonserl!!! Lørdag 28{9 kommer årets store musikalske begivenhet på NHH, - en kjempekonsert med norsk profil. Vi presenterer LAVA , CAN CAN og NISSA NYBERGET m/band på en og sa mme kveld. LA V A er først ute , og vi l begynne å spille i Aulaen kl. 2100. Etter en kort teknisk pause vil CANCAN fortsette der LA V A slapp, og utoveT: kvelden vil NISSA sette igang nede i Campus. Nissa har på forhånd snakket med musikere både fra Lava og Ca n Can, og disse vil komme ned i Ca mpus etter endt spilling og kaste seg inn en (forhåpentligvis) gigantisk JAM -session. Med tårer i øynene kan vi ikke si annet enn at stikkord for kvelden er <<JUBELNATT». Vi åpner dørene kl. 20.00 og ber instendigst om at ikke alle drøyer'n lengst mulig og ankommer 20.59.30. Kom såpass tidlig at dere er på plass i god tid før spillingen starter kl. 21.00!!! (please!)(Vi frykter en smule trengsel kl. 20.59.30). Vi gjør oppmerksom på at billettene koster kr. 85,- på forsalg på skolen , og 95,- i døren 28/9. Vi har forsalg på Merino tors/fred kl. 11 .30 ~ 12.30, og i kantinen tors/fred kl. 15 .00 - 16.30. Moralef] er: Kjøp på forsa lg! VEL MØTT TIL ALLE TIDERS JUBELNA TT!!! Til slutt vil jeg bare på minne om høstens store clou som kommer lørdag 5/ I O. «One night in Bankok» - party med mystisk østen-preg. Tenk Thailandsk, - vi byr på en rekke overraskelser ...


15

INFO

LAVA

Næringslivsutvalgets Ekskursjon januar 1986 til Sovjet skal dessverre ikke vare ett år som skrevet i'forrige Bullemi. Vi forlater Bergen/Oslo 3. januar retning Leningrad og vender tilbake fra Moskva 14. jan uar om ettermiddagen. Fly begge veier. I mellom overnevnte datoer vil vi ta dagtoget fra Leningrad til Moskva. I Leningrad vil vi bo på Hotel Briba ltiskaya og i Moskva på Hotel Cosmos (Begge I. klasses hoteller). Temaet for ekskursjonen vil være «Samhandel Nor- ' ge-Sovjet». A v progra mme t kan nevnes bedriftsbesøk, sirk us, teater, sightseeing. Følgende tidsplan er satt opp for høsten :

BACK IN THE USSR

3. 10 In formasjonsmøte om Sovjet/og Ekskursjonen Påmelding fra denne dato. 10.10 Trekning av deltagerne på foreningsmøte 2 1.10 Eksku rsjonsmøte 4. 11 Eksku rsjonsmøte I 1. 11 Siste briefing før turen

***

Fire gode grunner for å feriere i Sovjet Her er fire gode grunner for å reise østover: I. Du får sja nsen til å gjøre bekjentskap med et land du har hørt mye om, men som du vet veldig li te om . 2. Sovjet byr på store muligheter for turisten - land og fo lk , og mest a valt: ku ltur. 3. Den geografiske beliggen het i forhold til Norge er hyggelig. 4. Du kommer langt med pengene dine. Det produkt norske opera tø rer selger i Sovjet er rela ti vt Dagens rock på sitt beste . det er LA V A i et nøtteska ll. Etter at LA V A ble startet a v Svein Dag Hauge og Per H illestad i 1979 , har de utviklet seg ti l et av de mest suksessfulle band i Skand inav ia i dag, både li ve og på plate_ I den senere tid har LA V A skapt mere og mere interesse i utla ndet. Både Storb ritannia og Sverige har importert LA V As LP'er. En sa mli ng kutt fra alle platene er satt sammen til en LP som med store fo rve ntninger gis ut i Japan. LA V A har i ti llegg etablert seg internasjona lt som m usikere for kjente artister. RANDY C RA WFORD brukte LA V A som sitt ba nd på den meget suksessfulle Skandinavia-turneen, høsten '83. Samarbeidet med LA V A var så ve ll ykke t at hun svært.gjerne ville de lta på LA V As nye LP - «F IR E» i en duett med Egil Eldøen. LA V As egen vokalist. LA V A har markert seg i Japa n og Los Ange les. HØR PA LA VA!!'

CAN CAN CAN CAN ble startet i februar 83 . Da Veslefrikk ble oppløs t i '82, gikk Anne Grete Preus og Per Vestaby sammen og startet et nytt band . De fant frem til det utrolige trommeslagertalentet Øyvind Hansen og fikk med seg gitaristen Jørn Christensen (før DePress, nå Circus Modem). Anne Gre te skrev tekst og musikk til et stort antall låter, og ting begynte å fungere. Første LP med Can Can's egen musikk ble gitt ut i Sept. '84 og heter « En lek i forhold». Platen fikk Spelemannsprisen for årets beste rocke-album. Den neste platen ble gitt ut i novem " ber '84. Den het «snart 17» og var musikk Anne Grete hadde laget til en norsk film av samme navn. Bandet har ved flere anledninger spilt i NRK (Zikk Zakk , Kanal I, Frokost TV , Rock on The Dock og Zting) . De spilte dessuten på hovedscenen på Roskilde-festivalen juli '84. På vå ren '85 skiftet hllnnpt gitarist. Tore EIgarøy kom inn som en frisk bris fra Moss, og spilte fø rste gang med C an Can under «traktat Nå ! august '85. På bildet ser vi fra venstre: To re EIga røy, Per Vestaby, øy. vind Hansen og Anne Grete Preus.

Det er mange fantastiske byggverk i Moskva, men det spørs om ikke Pokrov~atedralen på den røde plass tar prisen.

usminket. Du får se Moskva og Len ingrad som byene er, det samme gjelder Ja lta og Sochi. Likevel er det grenser for hva du rekker over - og hva guiden viser deg. Bakside n av meda lj en ser du sje lden.

BSSG Vi minner om at vi arrangerer fottur ti l Volahytten 28.-29. september. Vi re iser med tog fra Bergen lørdag kl. 09. 10. Se oppslag i ga ngen utenfor bokskapene. Ellers min ner vi om temamøte tirsdag I. o kto ber kl. 19.30 i Kjøttbasaren. Alle velkommen . Styret

I Sovjet kan en norsk turist føle seg forholdsvis sikker. Gatekrim inalitet ser man lite til. Prostitusjon og svartebørshandel er det imidlertid en god del av. Særlig i Mosk va flore rer prostitusjon temmelig uhemmet, tilsynela tende.

Kvinnegruppa . ... ho lder med lemsmøte på tirsdag 1. 10 kl. 20.00 i Campus. Det blir bl.a. visning av filmen «Educating Rita». VELKOMMEN!


I.IBUU.E~I

I BØRSEN OG

Lo

LO-mord på Børsen Klubbformennene,om aksjemarkedet:

«Var positive, men Blystad har gjort oss skeptiske» BØRS OG AKSJEMARKED

.Arbeideren. og aksjonær Ap. bygger på feil statistikk Rune Gerhardsen.

«Vi må beholde Børsen» Tema-del i kveld kl. 19.30 Niels A. B. Bugge

Aksjer og etikk Panel: Henrik J Lisæth, Niels A.B. Bugge, Peter Warren, Juul Bjerke, Kjell Høibråten

N

::c ~ O

ro e

GI (/)

C!l

O

C!l

ro

u '.§l

gggg

::::

0\ cl ..,t rrl

~

e e

2. e ~ '-

O

E

Vi vi l ikke sette noe n gren -o se r for det paneldeltagerne ønsker å ta opp innenfor saksområdet, men emner vi ønsker å få belyst er: - hvordan et stadig skifte av eiere av aksjemajoriteten virker inn på arbeidsmoral , følel se av sikkerhet i arbeidet, i hvilken grad et bedriftsstyrets arbeid vanskeliggjøres. - utbredelse av «insider trading» og andre ulovligheter ved aksjehandel ved Oslo Børs, og i hvilken grad nåværende kon trollorgan ka n hindre og forebygge dette. H vor stå r småsparerne i denne sam menheng? - vi l en eventuell omlegging av rutinene omkring aksjeomsetning fra opprop en gang om dagen til en kombinasjon av opprop og «fritt gulv», inn vir ke på de nevnte forhold. Concentus

Meny i kantina:

Oil u

N

ON

6666

MOOM

r--: r--:

..,t 0\

~N~

~~~

~o o

eOO

ON rrl. 66 N~

00 0\ N

KJENDISTOPPEN

Først var det Einar Førde (på Aksjedagen) og så var det Juul Bjerke (på F inansanaly· tikernes seminar om aksjepoliti kk) : begge doserte at kapi taltilgangen fra aksjemarkedet var uvesentlig for næringslivets investeringer. For Arbeiderpartiet må vite, er det hovedmål å få vekst i in dustrien for å få bukt med arbeidsløsheten . Krumtappen er investeringene som ligger langt nede, og tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser bare beskjeden oppgang. Ap's konklusjon: milliardrullingen på aksjemarkedet er av liten betydn ing. Både Førde og J uul Bjerke (som er hjernene bak .Arbei derpartiets økonomiske program) var helt innforstå tt med det moderne syn på hva industrien mangler mest. Det er forste rket utvik ling av fo rskning, markedsføring og internasjonalisering gjennom etablering i utlandet.

Torsdag 26/9: Cha mpinjonsuppe .... ..... . . .. .... .. . . .. . .. Winetter m/gr.sakblanding ....... .... . ..... .. . Fiskekaker m/råkost ............... . ........ Dessert .... . .... . ... . .. . . ..... . .... .... ...

kr. kr. kr. kr.

6.50 26.50 24.50 5.50

Fredag 27/9: Biff m/løk - ... ... .. .... . . .... .. . ... .... . . .... kr. 33,Biff m/min.vann .... ..... . ............ .. ..... kr. 36,Biff m/pils .. . .......... .. ....... .. . . .. . ... .. kr. 40,Mandag 30/9: Minestronesuppe ....... . .. ...... ... .... Kjøttboller i tomatsaus . . .. . ................. Seibiff ............ ... .... . . .. ...... ..... .. Riskrem ..... . ..... .. . .. . ........... . .....

kr. kr. kr. kr.

Tirsdag 1/10: Purreløksuppe . . ........... .. ... . : .. .. .... . Saltkjøtt m/raspeball ...... .... .... ... ....... Innbakt torsk m/remulade ..... ........ . . ..... Gele m/van.saus .............. ... ...........

kr. 6.50 kr. 31.50 kr. 28,kr. 5.50

Onsdag 2/1 O: Blåbærsuppe ... . ..... . .. . . .... . . . .-.... .. .. Reinsdyrkarbonader ........... . . . ....... ... Torsk m/rekesaus ....... . . ..... . ...... . . . . . . Sjokoladerand . . ........ . .... . ...... ... .. . .

kr. 6.50 kr. 27.50 kr. 27,kr. 6.50

6.50 24.5 0 25.50 6.50

1.·5. plass: Siv, Torun, Hugo, Gisle og Odd Einar. Ja , du leser riktig. Denne uke n h ar vi i BULLEredaksjonen plassert oss selv på kjendistoppen. Og det er vel det eneste vi ha r klart å bli enige om i det siste. Men sjelden er en plassering på kjendistoppen mer ve lfortjent: Forrige uke klarte vi å utgi en 16 siders avis under høyst turbulente omgivelser, med hektisk møtevirksomhet og enkelte små uoverensstemmelser. Og alt dette har vi klart på tross av at vi fremdeles driver på helt uten noen sikker økonomisk ryggrad . Når kommer m isti Ilitsforslaget? 6. plass: Preben Svendsen, Il Ha "oi-sjef Preben var med

-

på UKEN's gruppeledersamIing på Fotlandsvåg i helgen, ingen tvil om det. Etter en lang dag med gruppedynamikk, og ditto dynamisk middag, våknet unge Preben til liv. Utpå natten fant han ut at han gjerne ville se ut som Bjartmar. .. Uke-styret trådte hjelpende til med sløv saks. Resultatet ble katastrofalt. (Skamklipt?). På vei inn til frokost neste morgen fant vi Preben stirrende stivt på haugen av hår som lå på trammen. Respekten for yrkesgruppen «amatør-frisører» har nok økt et hakk ....

7.-27. plass: Nordbom Rebusløpet er som julaften for skolens glade nordlendinger, denne dagen er liksom litt «deres», selv om de jo selvfølgelig aldri vinner ... Også i år stilte fore ningen fra det høye nord opp med kjempediger buss, edru sjåfør og et ukjent antall kasser merket «Hansa». Oppgavene ble delt ut , og Nordboms ekvipasje la i vei . Men til mål skulle de aldri komme. Midt i løpet ble nemlig sjåføren tvunget (kapring?) til å kjøre horden til salige Wesselstuen . Og der ble de. Aner vi ikke her restene av den sanne «studenteraand» ... ?

er vi ganske desperate nærmer deadline seg med stormskritt gleder vi oss hemningsløst til helgen; E6 som blir helt ufattelig på fredag og kjempestudentnattkro ... St ill opp! er Torunn målløs er Siv drittlei, og det er ikke noe rart vet ingen hvordan gutta i BULLE føl er seg, for de er ikke her ...

... NESTE BULLE! Stoffmengden er groteskt bra! Fortsett med skriblerier, ytringer og sånt. Vi drukner, men vi elsker det... Vi vil bare få minne om vår DØDSLINJE (som gjelder for ALLE!): For info-stoff og fas te spalter: Mandag 12.00 For alle andre: Tirsdag 12.00. Keep it up!

Apropos kantinen - Ros går fra Erik til de som rydder etter seg. Forholdenene er bedre enn på lenge. Bra, men slapp ikke av for det. - Videre er kantinen på Merino nå åpen til 14.30, og hvis det viser seg å være lønnsomt, kan det bli aktuelt med enda lengre åpningstider. - Ellers ville alt gå raskere hvis folk holdt betalingen klar (å la buss). Køen MÅ gå sakte når enkelte skal finne frem penger, evt. skrive en sjekk når de ankommer kassa. - Og hvis dere prøver i størst mul ig grad å spise til andre tider enn kl. 16.00, så vil køen bli kortere, og i tillegg vil det gjøre jobben lettere for de som er ansatt i kantina. - Og antall brukere av kantinen ser ut til å være større enn på lenge, selv om tyvekronersmiddagen forblir en utopi. Uan sett har vi fått påpekt viktigheten av pris og markedsføring. Vi takker alle som støttet opp om forsøket i vår, og håper dere i hvert fall nøt maten den ene uken . Kantineutvalget v/bjørn

K7 Bulletin nr 04 - høsten 1985  

, E6 i Klubben i mor en! Skandaløs behandHng av lønns· saken i Studenttinget! BULLE i dag: SIDES Samskipnadens boligavdeling i hardt m?r. -...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you