BULLEVUE
8
Torsdag 25. januar 1990
•
o
Bedre n1Va Ingen kandidater strøk på 2.avdelingseksamen høsten-89. Innføringen . av karakterer har hevet nivået betydelig. Det totale karaktersnittet er på 5.1. -Jeg har vært her siden 1972, og det er første gang jeg opplever at alle kandidatene består eksamen, sier eksamensinspektør Bodil Lien. Sensorer Bulle har vært i kontakt med, er svært tilfredse med resultatet.
Samlet Icualc t erfo r de l i ng 2 .aYd . 44
45 40 35
VIDARSCHEI
Etter 15 år med evalueringen beståu/lkke bestått på 2.avdelingseksamen, har man valgt å gå tilbake til karakterskalaen 0-9. Endringen har vært en ubetinget suksess, i alle fall hva nivået angår. Det var da også ventet, men ikke desto mindre gledelig.
rakter, 6.3, fmner vi på området Informasjonssystemer, men bare tre studenter hadde valgt dette særområdet. Laveste gjennomsninskarakter finner vi i Regnskap med 4.9 (15 kandidater). De tradisjonelt mest valgte områdene som Finansiering og finansiell økonomi (32) og Økonomisk st yring (26) kommer også godt ut Disse har en snittkarakter på 5.0
30
Ant.
25 20 15 10 5
O 2
Positivt
Høyt gjennomsnitt Samtlige ni særområder har meget høye gjennomsnittskarakterer: Høyeste snittka-
Oppfatningen blant sensorene er udelt positiv. Sensor i Finansiering og finansiell økonomi, førsteamanuensis, Knut Boye, sier til Bulle at hans umiddelbare inntrykk er at nivået er betydelig bedre. Boye påpeker at det stramme arbeidsmarkedet nok er en medvirkende årsak til at studentene nå tar studiene mer alvorlig. Professor Ph. D. Terje Hansen, som har vært med å sensurere besvarelsene i Økonomisk styring, er også fornøyd med resultatene. -Jeg har alltid ment at gjenninnføring av karakterer har vært den rette veien å gå, og dette er bare blitt bekreftet gjennom sensuren, mener Hansen.
Klager
Grunn til å smile
Dette var temaet ved U-landsla- portproblemer. Tanzania opplever gets juleavslutning den 14. nofred og politisk stabilitet og ingen vember. Før julegløggen og den borgerkrig kan ventes i overskueobligatoriske og absolutt velsmalig fremtid. Egil Fett ga her honnør kende grøten ble inntatt, holdt Egil til Julius Nyerere og betegnet harp Fett fra Universitetet i Bergen et som en stor statsmann. Han klarte foredrag basert på sine egne erfa- å skape et folk som lever i fred med ringer fra sitt opphold i Tanzania. seg selv. Imidlertid bidro hans I ett år underviste han i fysikk ved politikk i stor grad til å Ødelegge University of Dar es Salaam, noe . landets økonomi. som ga ham innsikt og synspunkter, ikke bare om skolesystemet, Hvem kan gjøre hva Lederkrisen gir seg utslag på men om landets tilstand generelt. mange felt i Tanzania. Selv om den akutte sulten sjelden er til steLedermangel Egil Fett trakk først et skille mel- de, opplever man stor fattigdom. Organisasjon er mangelvare, og lom utviklingshjelp og nødhjelp. Tanzania, mente han, er i så måte en tilsynelatende så enkel sak som et typisk utviklingsland der proat en bonde kan få solgt sine varer, blemene i første rekke skyldes er problematisk. En løsning som mangel på ledere. De grunnleg- Egil Fett her kunne forestille seg, gende betingelsene for en sunn og er at en større hjelpeorganisasjon bærekraftig utvikling av landet er går inn og skaffer bøndene faste absolutt til stede: Store deler av leveranser. landet er fruktbart land, og sult forekommer bare i enkelte områ- Et enormt byråkrati preger landet, der og da som et resultat av trans- og enkelte er nØdt til å stjele fra
3
4
5
7
6
8
9
Karakter
Strykprosent 2 . I!yd 4 ,4
4,5 4 3,5 3
2,5 2
Hva så med elevene, er de fornøyde? Nåja, helt fornøyde er nok ikke. Mange av studentene har bedt om begrunnelse for sensurvedtaket. Kanskje ikke så underlig, da studentene har lite å holde seg til når de skal vurdere sine prestasjoner. Foreløpig har det bare vært en klage iflg. eksamenskontoret. Men sensuren er fersk, og klagefristen løper ennå ...
Tanzania
O
O
1,5
0 ,5
o
o H87
V88
H88
V89
H89
et typisk utviklingsland - Mulighetene for lønnsomme insystemet for å overleve. Lønninvesteringer inkludert vedlikehold gene er urealistisk lave, noe som må fremmes. Slik det er i dag velgir grobunn for både korrupsjOn ter små tuer svært mange store og andre vinningsforbrytelser. lass. Muligheten for å reagere på kor- Kunnskaper om bruk og vedlikerupsjon er imidlertid minimal, og hold må høynes. etter hvert svinner respekten for ro og orden. Noe annet som allerede Det viktigste er imidlertid at man har forsvunnet, er det enkelte indi- fmner nisjer for vekst, helst med miljøprofil. Læreinstitusjonene vids sans for produktivitet. Dermed har Tanzania kommet opp i . kan her spille en betydelig rolle. en produktivitetskrise som kan få Skolesystemet alvorlige følger på sikt Noe av løsningen til problemene mente Læring i Tanzania går i stor grad ut på å pugge standard løsningsEgil Fett kunne oppsummeres i metoder og å pugge fasitsvar. Det følgende punkter: har naturlig nok ført tilliten krea- Tanzania hør innføre små protivitet, liten "analytisk" trening og duksjonssamvirker. Det politiske minimal trening i langsiktig plansystemet må gjennomgås, og som et middel til utviklingen av landet legging. Dette kan jo ikke fortsette om man ønsker en rimelig utvikmå man gi en del sosialistisk tanling av Tanzania, og veien å gå for kegods på båten. - Betaling og inntekter hør være å endre dette mønsteret, er muligens via universitetene. De nyter mer i samsvar med ytelsene. nemlig stor respekt blant befolkNORADs strategi om at hjelpen ningen. Dermed kan et samarbeid skal integreres, må her revurdefor eksempel mellom et norsk res; vi må øke effektiviteten.
lærested og University of Dar es Salaam, være med på å påvirke situasjonen i Tanzania. Egil Fett tegnet et positivt bilde av den vanlige mann og kvinne i Tanzania. De er meget elskverdige og tjenestevillige, men deres trang til status og de fattige menneskers naturlige ønske om å få tilfredsstilt sine behov, gjør at en del utnytter alle muligheter til kortsiktig gevinst. Dette vil med tiden føre til et destruktivt samfunn hvis ikke noen klarer å løse landets problemer. A vslutningsvis viste Egil Fett filmopptak om folk, land og dyreliv i Tanzania i beste Sverre M. Fjeldstad-stil. Deretter fortsatte debatten om Tanzania over gløgg og julegrøt i Campus.