Issuu on Google+


---..........

•. "

"" "(_ ,' _ --,' ":, lb ,..~.

-

oa·· '

<,,;.. - _",

..

-.

ANDERSEN CONSULTING

ARTHUR

ANDERSEN AHl HL'R A!"DERSl'\ 6< Cl l..

,,>c.

,\I( I li Ul .\'11 JI.HSE.'\ &

co.,

~.c

Drammensveien 134 , P o~ lb o ks 228 Skøyen , 0212 Oslo Tlf . 22 92 8000

______VITRENGERFOLK~_____ STUDENTERSAMFUNNETIBERGEN TRENGER SÅRT BL.A EN ØKONOMI. ANSVARLIG. VI INVITERER ALLE INTERESSERTE TIL Å MØTE I VILLA· VEIEN 10, TORSDAG '14. OKTOBER KL. 1800.

- - - - - - - - = - - - - - ' - - -, [

annonse] -:-,---------'--~---'-----'---


4

Lederside 5 Leserbrev 6 Styreside

7

Høstens andre Foreningsmøte ~fuvttnøtMig nøligålt_frw,jlvt&

8 _Rollespill: Dødsstraff elt tJanfig, opptatt 6ltuL.N:Jl!It iMe til daglig 9 Frustrasjon blant språkstudenter Mm

(W.

fenu;wt

tmIløt på

a&!t,nriiMm,wiltdieMn ~ ~1'w8m

10 På utveksling i EF-s navle 12 The CEMS-feeling • ll6btid.Moe og &ilt flcuw:læ fuvt M1UIt ~ og ~ f!ta ~ ~f!taen ~MmeltPuJottLptfælt,og PuJot~

13-20!ilen TEMA: /ålt 14

Mm Iæøt

Bulle ser inn i fremtiden 6e -

Fremskrittets paradoks

fjJWm, på ~ elt idag &uk en unrufigIæt og MUntidig, det etU?åe altøtnaJilt

15

.

Fremtidens fantasiverden

V.i~~6.aIMU!ti en (W. fwtop.a4hdmde V~

16 17

:J6Ja.,

Multimedia

= multikompetanse

.Med ~ (W. rrædiøt, åpnøt det MI} en ~ vøtdm

300% avkastni ng !BWul~,~, 6ætafdøt.mafl1wnioået

18 Elektronis k e 19

.

aviser m.m.

nåft. du iMe, lmfJøt fuut I'ænk et 9Jul& f!ta ru.~tatåu!t, mm. må lede det p.å nuUl2

Hvor er forskningen

.

V.ifuvt~meden~i .N.øJJt~om{1tetntidm4 !J5~~

2) Cyber-litteraturen

V.i 1tUIUløt (W. tmuuumunøæt med dIpbæ ~ p.å 6ø/lfø1Un

2t

På den upop'ulære side: Hamar

at ÆanJije en og CUIIU!n giddøt a hM. cUtk elt gJæit nølt, mm. finne4 det rWthlig ~ &tøt Mm giddøt å Wioe tuJe, M1ntJ!

22 I dovregubbens Grieghall 24 Nattkro: John!i.adø1aJH·iatt 3liatt ~ fldta CUJ- 6ta.. fe.Mwic

26

Bullekultur

:ilenne gang fuvt oi atIIfIJdt en film aI& ~ 6øJt 6e

28 Rafto~risen

1993

lind lire wintwt id, _

29 Informasjonssiden 30 Diktsiden

31

..

."

Naken neger jager Bulle med øks


KRONIKK Brekke er professor Hvilken by er Yl I nå?

ved institutt for språk, og leder av skolens IT-råd

Magnar Brekke

Informasjonsteknologien eit tve-egga sverd IIIII!~:::

. IT-revolusjonen rullar vidare, ein ny industriell revolusjon som overgår alle tidlegare epokar både når det gjeld intensiteten og akselerasjonen i utviklinga og den påverknaden og omforminga av våre liv, yrkesmessig og privat, som er resultatet av denne utviklinga. NHH framstår i dag som eit godt døme på fornuftig

former nedskrives NHH's

og strategisk satsing innan området. Vi er rimeleg bra forspent med .boksar., sjølv om vi framleis har eit stykke fram til fullgod dekning på studentsida. Nylanseringar

iIIdlllinitdil':••iiftn er evneveike når det gjelder å

en..'{{{ 1

D ......

og oppgraderingar på maskin- og programvarefronten kjem stadig tettare, den globale landsbyen er forlengst verkeleggjort gjennom elektroniske nettverk, og den virtuelle røyndomen rykkjer stadig nærare. Det er ingen tvil, -technology is the answer ... but what was the question? Mange stiller seg defensivt avvisande til.Teknopolis-, framtidsvisjonen om det avhumaniserte teknologisamfunnet; andre blir raskt fanga i ein ukritisk og . entusiastisk utviklingsoptimisme. Mellom desse to ytterpunkta krevst det at vi utviklar ei edrueleg haldning til teknologien og ein refleksjon over kva vi kan/vil/ bør bruka han til. Utgangspunktet må vera infonnasjonsteknologien som tenar og ikkje som herre. Kva reelle behov skal han fylla, og kva konkrete oppgåver skal han løysa? Deretter kjem kunnskaps- og kompetansedelen, der vi skal dyktiggjera oss sjølve og vårt arbeidsfellesskap og utvikla eller fmna fram til smarte og rasjonelle løysingar, anten det no gjeld infonnasjonsnavigering, gruppesamarbeid eller interaktiv. distanseundervisning. Det er her, i full sving

med våre mange aktivitetar, at vi Inøter menneskets gamle

nemesis, etikken: er det alt SOfll KAN gjerast, som BØR gjerast? Problemstillingen "

dukkar opp både individuelt og kollektivt, og gå,r på t.d. bruk/misbruk av knappe .

" .

~

fellesgodei~ ' bruk/misbruk av lo~e eller fjemtliggjand~ basar og datasystem, . .' ... . -. utnYtting av sensitiv infonnasjon, eller av,c!en. usynlege finmaska reg~trering! ~

.'

overv~king Som elektronikken gjer mogeleg, og som set Storebror i stand til ~je . .. berre å sjå deg, men også til å vita namnet på yndlingsforfattaren eller yndlings-o parfymen din. Datasikring og kontroll er berre gjennomførleg til eit visst punkt "' 'og ved det punktet gjeld ~n.:;e enkeI~e~esketS moralske' integritet. Misbruker først og fremst eit misbruk .a v den til~iten fellesskapet viser oss ved å leggja store ress~rsar i he~dene våre, og kons~kvensane ~an vera at ,:i og våre kollegaer misser .del sa~e reSsursane. .. . NHH ~aman med andre 'vitskaplege hØgskular og universitet vurderer i desse , .' , dagar innføring . ay eir IT-reglement for i større grad å' tydeleggjera vår felles: . forst;iing av kyber-sarrtfuririet og køyrereglane Soul' gjeld der. Eit slikt reglerrient : inviterer til meir medvitnehaldninga~ og anSvarsfull bruk av IT-iessursane. Stud~r; det, d iskuter det, bruk det! La oss alle gjera vårt til at IT-samfunnet kan bli r~li~rin~a,ave~ drnum og lld<je, eit' ~areritt. . .' , .

.

"

. . '

' .

- - - -- - - - - - - - - - l l :{: i"c- - - - - - - - - - - - - -


TÅKEPRAT ELLINGSEN! Man skal åpenbart være forsiktig

den som allerede har et program å

giende profesjonalitet overfor media.

som sist uke satt forskansa inne i

avgift, men reiseutgifter og tid som er

kjøre etter. Arvid Ellingsen kan boltre

Det er Arvid Ellingsen som gjør det.

parlamentet, litt av hvordan denne

lagt ned i forberedelse av presenta-

seg i den korporative kanal, så holder

Hvorfor kan han ikke holde seg til

hyggen kunne være. De satt der jo

sjonen, kan vi ikke kompansere. Slike

jeg meg i den fjerde.

saken?

tross alt uten hverken vann eller strøm.

situasjoner er unødvendige, og det

Men det står som kjent ikke så godt til

forbauser meg at kommende siv'løko-

med å kritisere NSU. Jeg har gjort det, og ble av Arvid Ellingsen beskyldt for å være elitist, motstander av ytringsfriheten og høyremann. Slikt kan jeg ikke bære over med. Ikke bare fordi påstandene er feilaktige, men også fordi de er direkte fomærmende.

Arvid Ellingsen hevder at den grup-

Jeg har fortalt mine lesere hva jeg

pen jeg representerer sier alt om min

mener er galt med NSUs standpunkt

mening. Til hans informasjon; jeg re-

i nevnte sak. Hverken mer eller min-

presenterer meg selv. Jeg represen-

dre. Jeg forstår godtatArvid Ellingsen

terer ingen gruppe med studenter.

finner det uheldig at folk tar seg slike

Arvid Ellingsen er opptatt av repre-

friheter når de ikke er representanter

med matematikk - og økonomi-

nomer har så liten respekt for andres

kunnskapene der

tid!

borte. Som

økonomistudenter vet iallefall vi, at

bålvarme ikke er voksende i hele funksjonsområdet. Sitter en for nærme

sentasjon, men det gir ham likevel

i NSU, men det er faktisk lovlig her i

«Som oftest er det studenter fra

ingen rett til å stigmatisere alle som

landet.

profesjonsstudier som har et negativt

ikke blir samfunnsvitere eller filologer.

syn på NSU sin politikk om «lik rett til

En kronikk er mine tanker. Og som

fangere, Gunnarog Bjarne og Gud og

utdanning- o Dette bunner mye i et

Arvid Ellingsen sikkert har forstått, men

hvermann kan gå roligere tider i møte

synspunkt om at profesjonsstudiene

ikke tør vedgå, det er ikke min fremtid

bør være eksklusive, og dermed van-

jeg er bekymret for. Det er mine med-

skeligere å komme inn på. - Dette har

studenters. Og ikke de her ute i Sand-

Arvid Ellingsen skrevet. Han vedkjen-

viken. For vi får jobb. Arbeidsgivere

ner seg dermed et mildest talt lite

kan alltids finne noe å bruke en sivilø-

reflektert syn på studenter utenfor

konom til.

universitetet. Det er studentene ved de såkalt

ilden, kan det kanskje bli litt vel varmt.

Svein Hedel.

I DISSE STORMFULLE TIDER

Nå ser det ut til at næringsliv, hval-

- politisk sett. Hvalene derimot må nok belage seg på nok et år med blodtørstige vikinger av noen hvalfangere jagende etter seg. Gro red, i reneste

høstblæsten og regnet pøser ned over

om at den norske Jarlsbergosten

oss.

skulle forsvinne fra Hill og Bills fro-

og vinter her på Vestlandet-- med

nettet og utenlandske læresteder. Det

lånekassen at de ikke kan betale til-

stormer som knuser rubb og rake på

er lettere å komme inn på NHH enn på

bake studielånet fordi det ikke er ar-

disse utsatte fiskeværene ytterst ut

flere grunnfag . Er dette ekslusivt i

beidsplasser nok til kandidater med

mot havet. Vi kan være glad for at det

Arvid Ellingsens øyne, så er hans

cand.mag. i idehistorie, lit.vit. og

er i det sosialdemokratiske Norge vi

virkelighetsoppfatning mildest talt for-

adm.org. Selv om jeg er ferdig med å

bor i, når Moder Jord bestemmer seg

kvaklet.

slite gangene på Blindern, betyr det

for å lage et lite helvete på overflaten.

Nei, naturens luner skal ikke være

ikke at jeg gir en god dag i mennes-

Hun er ikke mindre nådig i India for

lett å hanskes med.Det er heller ikke

kene som studerer der.

tida, og mang en inder må gå på den

demenneskelagde stormene. Og slike

veien som ikke lenger finnes, og gå

stormer er som med vætet; hadde de

over den elva hvor det en gang fantes

ikke vært til, hadde en heller ikke hatt

en bro. Nei, Keynes råder antakelig

noe å snakke om!

sekvent at han skriver ned NSUs ut-

av profesjonalitet bør en jo kunne kreve

han hevder at han finner det vanskelig

av organisaSjonen. Men, skal NSU

å svare meg, fordi jeg blander kor-

forsvare sine synspunkter, bør de

tene. Han hevder at han ikke vet hvilke

fremme disse, ikke hevde at jeg forsø-

studier jeg mener, og derfor ikke kan

ker å kneble dem. Når jeg sier meg i

svare meg . Det er en fin måte åomgå

uen ig i NSUs standpunkt mht.

virkeligheten på, for jeg blander in~

adgangsbegrensning er ikke det det

gen kort. Jeg kritiserer NSUs politikk

samme som å kjempe mot deres rett

på området, og han kjenner den. Hvor-

til å ytre seg. Det er Bulle, en avis som

dan kan han da hevde at han ikke

i følge Arvid Ellingsen ikke liker at

forstår hva jeg mener?

NSU uttaler seg til media, som har satt hans påstander på trykk. Dette er i seg selv en avkreftelse av disse.

Ellingsens unnvikende og utsøkt uredelige måte å argmentere på, sagt

Jeg er velkommen til å delta som

nøyaktig hva jeg mener; at adgangs-

representant i NSU, skriver Arvid El-

begrensning er bra. Det er ikke rom

lingsen. Implisitt; når jeger i det gode

for tolkninger av den påstanden. Det

selskap skal jeg få snakke, men ellers

vet han. Jeg skriver at jeg anser NSUs

må jeg holde kjeft. Nå har det seg slik

holdning til lukking av studier som feil.

at jeg foretrekker å nå 2000 studenter

Punktum. Jeg snakker ikke om Høyre,

gjemom en kronikk fremfor å delta på

kostbord som var avgjørende faktor

ikke så sterkt der som i vårt hjemlige regjeringskvartal. Hadde noe sånt skjedd i vårt land, hadde nok regje-

påskudd

til

pynte

på.

arbeidsledighetstall a ved å sette de

usagt. Men utvilsomt er det at den amerikanske presidentens hjerte var så mykt som smelta ost på et oste-

Jeg har med stor interesse obser-

smørbrød etter stor norsk innsats i

vert at årets Høstball nærmer seg

fredsforhandlingene i Midtøsten.

med stormskritt. Det store spørsmålet jeg stiller meg i den sammenheng er:

t>~

Kongen hadde kommet sqm sirkus

Om vi kaller regn og kulingbyger

PRESENTASJONER~ -'" ~-

Dette høstsemesteret arrangerer

forsøker å sette meg i en politisk bås.

nykommunist, kan Jeltsin i sin ung-

er så naiv at jeg tror det er bedre å si

hadde jeg vært, så hadde det vært

dom ha hatt mang en hyggelig rundt-

min mening til dem som er villige til å

irrelevant for NSUs politikk. Jeg snak-

bålet- sammenkomst på kommunist-

Som glattsleiken ungspire aven

lytte, enn å markere det til enhver tit.!

ker hellere ikke om lavere rente, stu-

Ieire -- og satt pris på varmen fra ilden.

politisk korrekte standpunkt overfor

dentsamskipnaden eller NSUs mari-

Han ville kanskje vise noen av disse

-.

-

øyne ankommer jeg derfor klubben

vis studentene, er godt fornøyd med ,

vorspiel. Begge de to nydelige ballkjolene har allerede store øl-flekker,

utgave av den virkeligheten som fin-

Jeg har aldri vært høyremann, og

.

Judith har tydligvi~ vært på et tøft

i ubehagelige situasjoner.

NSU skal få slippe å se meg der. Jeg

Billetten ble betalt, .kjole .til fr).Jen innhandlet, dressen renset og taxi be-

som møter meg der? Jo, Bente og

du død!" I hvertfall er det en soft-

fraksjonsmøter i Studentparlamentet.

ger til et ball ved den aktVerdige insti-

høsten 1992, noe vi, og forhåpentlig-

denters «ansvarsfølelse- ført oss opp

og jeg finner det fornærmende at han

hadde jeg selvsagt store forventriin-

. en time FØR middagen, og hva er det ,

bær på hverandre, og roper at "nå er

spytterøra med geværer og kanoner.

For hva var det egentlig som skjedde i fjor? Jo, som fersk 1-kullist

er en økning på 5 presentasjoner fra

I det siste har derimot enkelte stu-

bytta ut med kuler og granater og

noen forandringer?

NU 21 ' bedriftspresentasjoner. Dette

det er som når barna spytter rogne-

voksne virkeligheten er rognebæra

komiteen denne gangen tenkt å gjøre

stilt. Med vannkjemmet hår og store '

russerne ville sagt om samme sak? At

nes i Russland den siste uka. I den

Vil årets Høstball bli den samme rølpefesten som i fjor, eller har ball-

tusjonen Norges Handels-Høyskole .

BEDRIFTS-

arbeidsledige til å. bygge veier. Og

for en brødhungrig lokalbefolkning .

HØSTBALL ELLER IKKE HØSTBALL ?

for Bill Clintons avgjørelse, skal være

ringa sett det som et Isjærkomment

for en destruktiv storm, skal tro hva Jeg har i motsetning til Arvid

posthylle.

net tilbake til sitt gamle jeg, og

forhold. Det er de som skal forklare

talte politikk mht lukking, samtidig som

dere blir forhindret fra å møte. Dette kan gjøres ved å legge en lapp i NUs

Hildegunn Naa.

viløkonomer. I tillegg kommer Norges-

dia skulle bare mangle, et visst skinn

Vi håper derfor at dere i det minste tar dere tid til å melde avbud dersom

Bad.Pre .. An.varlig NU

Vi vil kan hende få nok en hard høst

uhyrlig påstand. At NSU bruker me-

stud.NHHs fremtidige tilbud .

denne gangen. Om det var trusselen

Deterde som sliter med dårlige studie-

Arvid Ellingsen er . såpass inkon-

bedriftspresentasjoner, men det inne-

Tor - med - hammeren stil, stormen av

læresteder her i landet utdanner si-

krever flere studieplasser. Det er en

ikke bare dårlig markedsføring av NUs

Nå har endelig Bergensværet fun-

å'pne studiene som ligger dårlig an.

liker at NSU står åpelitfrem i media og

meldte studenter møter opp er det

bærer også en svekkelse av

Ekslusivitet er intet argument. Rre

Arvid Ellingsen hevder at jeg ikke

Når under 30% av skriftlig på-

sammenhengen mellom hygge og

05.10 Bed. Pres . med Spareban-

og Bente har tydelige problemer med å beholde den siste halv-literen . Middag er for de to kamphønene på dette tidspunktet et ukjent fenomen . Kjell er

ken Vest. 35 påmeldinger, men et

ikke så mye bedre han heller, og det

oppmøte på under 20.

er lite som tyder på at han på dette tidspunktet av festen vet om det er

30.09 Digital Eq. Corporation. Kun 13 påmeldinger, men bedriften be-

han som er Kjell, eller om DET er den stolpen han lener seg mot.

stemmer seg for å gjennomføre presentasjonen. Det kommer 4 stk. på

Ja, ja, tenker jeg! Det er mennes-

presentasjonen, hvorav 3 var på-

kelig å feilberegne alkohol-inntaket,

meldte. Det sier seg selv at i slike

og jeg legger derfor dette bak meg i

tilfeller betaler- ikke bedriften N Us faste

forts. side 28

---------:.--------[falv]-....:.....-------------


o

A forske eller ikke ·forske ...... . fulle anvendelse av det vi får kjennskap til, men litt innsikt i teori og problemstillinger som ligger langt over det nivå

Tr.eningsdrakter

vi anstrenger oss på til daglig tror jeg kan virke inspirerende og oppfriskende for Stud. NHH.

.. .... .var ikke spørsmålet på

Siste sjanse til bestilling av treningsdraktfredag 15. oktober.

S i v i I ø k ono m -" konferansen som

Handelshøyskole kun for å lære teoretiske sammenhenger men for å studere økonomi som fag. Vi sier at vi "er opptatt

rød tok initiativ til

av det faglige", Er vi egentlig det, eller mener vi bare at vi

i vår og gjennom-

er opptatt av å lære oss det vi må til eksamen, bli ferdig med faget, og starte på et nytt med samme metooe og

5. oktober. Flere

formål. Tror vi det er motiverende for en foreleser når det

interessante tema var satt på dagsorden, og høyest ble temperaturen under debatten om undervisningskvalitet ved skolen. Det ble hevdet at "professorene er kUn opptatt av forskning, ikke av undervisning" og at "vi ser ikke sammenheng fagene Interessert? Melddegtil ' Styret!

·:ini.ellom i begynnelsen av studiet." Unde~egnede

ble oppfordret til å overlevere 5 forslag

til konkrete tiltak som bør gjennomføres for å høyne kvaliteten .på. undervisningen. Dette er gjort, og de fores!åtte tiltakene. er i overen1ltemmelse. med .den stemning initiativtakerne_og jeg fj1}lte hersket på konferansen._De 5 punktene ,kan leses et .annet _sted på side~. , '. .

Neste Foreningsmøte: Torsdag 11 .november.

utvalget. Bulle beklager nok engang.

Så kommer spørsmålet: Tar vi utfordringen? Er vi

førte med god stil

Gallupkorps

Heller ikke denne gangen ftkk vi stoff fra Fag-

modne nok til å se at vi ikke studerer ved Norges

Jørgen Christiansen og Jarle Veie-

Bestilles hos Org.sekretær·Marianne. < .

Fagutvalget

,Når dette er gjort, og vi har lagt frem våre meninger og krav overfo!;' skolenli .ledelse må vi,gå over ti1 å.tenke på vår egen rolle og vårt eget ansvar for utviklingen'.Vi må ikke · bli så kortsynte at vi tror vi oppnår en

Frist for levering av sa-

forbedring i forhold til dagens situasjon ved at vitenskape~

ker til FM-styret er onsdag

lig stab "forsker mindre og underviser mer." Det vi må

3.november.

formidle er at vi ønsket at den særdeles . verdifulle og

eneste spørsmålet vi stiller etter en litt annen vinkling enn den fra læreboka er "Er det eksamensrelevantl" Eller når gjesteforelesninger blir annonsert og vi entusiastisk "applauderer" med "Det høres interessant ut, men er det pensum?" Hvor er vår nysgjerrighet for vårt eget fag og lyst til å bli siviløkonomer med evne til kritisk tankegang i tillegg til den' solide teoretiske utdannelse vi får ved NHH. Den

t:oretiske baSIS må vi ikke bevege oss' bort fra, men vi må evne å være opptatt av noe annet ennkarakterer';elv om arbeidsmårkedet er stramt. Vi besteIrimer selv hva vi skal snakke om i korridorer og diskutere rundt kantinebord ~ . og om det aller viktigste er at en forelesning'er interessant eller om den er ·eksamensrelevant.

iIltemasjonalt me&(!t .an~rkjente forskning sOIIl foregår ved Norges lIandelsqøyskol~ ~ formi~i1es i større grad og~ ~ oss studenter. Vi fOlYenter ikke : .. . a~ vi skal kunne ;forstå den

NHH - cap til salgs

Til: Fra: Dato:

Rektor Leif B. Methlie NHHS vI Leder Kari E. Olrud 08.1 0.93. ~

Denne kan kjøpes hos

"5 Punkte'" fra Slvil.konomkonfer.nsen 5. okt.

Marianne/på Styrerommet

"Iiii;føre systematisk og 'bred fagevalLlElring og retningslinjer for . evalueringens konsekvenser for dEm enkelte

for 50 kroner.

RAGNARQK gratulerer DOVREKOMrrå:N

med respektabel og glamorøs gjennomføring av

foreleser.

"I DOVREGUBBENS HALL".

"Beholde den sterke teoretiske forankring i undervisningen, men arbeide

for å øke studentenes 'evne til å se

teorien anvendt pA praktiske problemstillinger. Herunder

Valg høst - 93

bør mulighetene i forbindelse med 'den

skriftlige ' ut-

redningen trekkes ilm. Kan man for eksempel tenke seg' et .. Valget blir avholdt fredag 12. desember. Valg-

formalisert samarbeid m~d ' næringslivsorganisasjoner' om dette i større grad enn idag?

Månedlig utbetaling? - Nei takk!!!

utspørring bUr avholdt i forbindelse med FM dagen før:. ( Engasje~ deg! )

'"Styrke de~' p'ed~go~iske kompetansen hos den vitenskapelige stab. ,' .,

I forbindelse med Statsbudsjettet arrangerer NSU en . aksjon kalt ·Brutte løfter>; en togtur til Oslo for å denjon. strere foran Stortinget. Styret NHHS har fått reservert ti

"Revurdere incentivordningen f6r ui'idervisningsplikten. "Vitenskapelig ~taboppford~es til i sterke~e 'grad å ta del i

---;:..... . •

'-

-.

j '

· 'r ~.

.

~.- ~:.

d~batten om: bedring av undervisningskvaliteten. '. . ." ~

' L: ' ""

.J " " "

.

..

.-:. ' plasser.p:f toget, og dekker også kostnaden. Interesserte ' demonstranter bes ta kontakt med Styret så raskt som. .. ' mulig; :

"",' ' ~".Jon ...ot statsbud.jettet onsdag 20. oktober 93 kl. 12.00 på Mu.epl.... , ""';'/. " ,

, c


Torsdag 7. oktoher var det duket for sem.esterets 2. foreningsm.øte. Da :møteleder Lim.i hanket ro i salen 10 m.inutter etter skje:ma, var klubben forlengst fylt

61 randen.

Hva som. trakk folk denne gangen vites iklke, m.en det var i aUe faU gledelig å konstatere at tellekorps ikke var påkrevet for å avgjøre heslutningsdyktighet.

av Christian Haraldsen Møtereglene ble som vanlig vedtatt ved akklamasjon og vi var raskt over på meldinger. Det ble klapp et for Siviløkonomkonferansen og Dovregubbens hall, kollegiet gjorde seg bemerket med tilrop fra hylla, og alt var som det pleier. Sak 47/93, fastsettelse av regnskap for våren 1993, var nok imøtesett med store forventninger av mange, og økonomiansvarlige kaldsvettet eller solte seg i sin egen glans, alt etter hva de sto ansvarlige for. Det var neppe noen.tilfeldighet at Berntsen redegjorde grundig for sakens formål, , og hvilke momenter det ville være irrelevant å diskutere. Således hadde regnskapsfastsettelsen preg av sandpåstrøing inntil regnskapet for KKU dukket opp. De fleste er nok kjent med hva som skjedde i klubben i vår, og hissig debatt og/eller flengende kritikk lå nok i luften. Styreleder Olrud tok ingen sjanser og konstaterte innledningsvis at tyverier og mistenkelig svinn ikke hørte hjemme i regnskapsdebatten. Revisor redegjorde for regnskapet, og nevnte spesielt personlige debitorer, dvs tidligere KKUere, som er oppført med urimelig store poster i balansen. · Revisor anbefalte instruksendring. Deretter begynte debatten. I?et ble raskt klart at det var flere som ikke ville godkjenne. Økonomiansvarlig for KKU-Valhall måtte redegjøre for flere avvik fra budsjett, og flere hevdet at usikkerheten om svinnet og tyveriet måtte medføre underkjennelse. Revisor redegjorde for svinnberegningen, en beregning som grunnet mangel på bilag var meget skjønnsmessig, og avsluttet med å uttrykke tvil om

hvorvidt godkjennelse var forsvarlig eller ikke, men anbefalte ikke desto mindre godkjennelse. Styret forsikret at godkjenning av regnskapet ikke ville medføre nedprioritering av etterforskningen omkring de kriminelle forhold, og det var klart for votering. Førstegangsvotering medførte sammenkalling av tellekorps, men ved annengangsvotering var flertallet for godkjennelse så klart at tellekorpset ble overflødig. Det resterende regnskap ble klappet igjennom uten nevneverdige kommentarer, likeledes budsjettet, og det ble sannelig klappet for Berntsen, som har lagt ned et uforholdsmessig stort arbeide i saksforberedelsene.

Temadel etter foreningsmøtet denne gangen var Studentsamskipnaden. Ryktene omkring dennes drift er mange, og teorier om ineffektiv drift luftes hyppig i våre kantiner. Følelsen av at nettopp vi på NHH får for lite igjen for medlemskapet i SiB er vel heller ikke fremmed for studNHH. Fra samskipnadens ledelse stilte adm dir og økonomisjef. Som studentrepresentanter stilte leder i NSU, Arvid Ellingsen, samt tidligere styremedlem Dag Bjørndal fra NHH. I salen satt lydhøre arbeidsgivere og kunder, nemlig oss studenter.

Jeg vil ha rosiner

Neste sak gjaldt uttalelse om ny universitetslov. Rektor var innkalt for å redegjøre for sitt syn, og yttrykte sterk skepsis til flere av paragrafene, Mye av debatten kom til å dreie seg om og oppfordret foreningen til å benytte seg av sin kantinedriften. Det er jo den de fleste av oss mulighet til å uttale seg i øst og vest. Etter det kjenner, og beskyldningene om ineffektiv drift, Bulle erfarer er ikke foreningsmøtet høringsinfor høye priser, galt vareutvalg og generell instanS i denne saken. Da styrets forslag til uttalelser også var så dårlig forberedt at ingen i styret . kompetanse haglet over paneler, akkompagnet:t var i stand til å argumentere for dem, fikk, hele _av trampeklapp fra salen. At vi ikke fikk tilfredsdebatten et farseaktig preg. Kollegiets forslag stillende svar på alle spørsmål må vi nok ha de som var langt bedre forberedt ble da også klappet gjennom med unntak av ett. Paragrafen om bortvisning skapte debatt i salen, og mye kunne tyde på at debatt var styrets formål me!=i saken. Skal man skape debatt om en sak knapt ingen andre erin studentpolitikeme kjenner, må imidlertid møtet' ha mer enn ett velforberedt alternativ å forholde seg til. Neste sak var bevilgning av støtte til NHH-Aid. Foreningen har de siste år bevilget kroner 30000 til dette formål. Det var allerede reist tvil i FMblekka om hvorvidt foreningen kunne være bekjent av dette beløpet, og ikke overraskende var det Nybø som reiste forslag om indeksregulering. Om viljen var god viste evnen seg utilstrekkelig, og således var det først etter

En fl mange aktører under FM .

Te rnade l

kalkulatorhjelp fra Hareide d. e. og inflasjonssterke tilrop fra salen at Nybø kunne legge frem forslag om inflasjonsjustering stor kroner 750. Forslaget fikk overveldende flertall i en solidarisk forsamling, og møtet kunne like etter heves med god samittighet

høye herrer direktørene unnskyldt. Det går vel en grense for hvor mange detaljer vedrørende vareutvalget slike menn holder rede på. Det kan allikevel ikke stikkes under en stol at mange var skuffet over manglende innrømmelser fra ledelsen. Påstanden -vi er både billige og effektive-, og -man får middag for 25 kroner i våre kantiner-, høstet i beste fall sikksakksmil i salen. .vår mann-, BjØ~dal, overrasket nokde fleste da han argumenterte for høyere priser på Hatleberg. Ellers var det ikke så mye som overrasket. NSUIeder Ellingsen var mot fristilling av kantiner av prinsipielle årsaker, men avsluttet med å love å gå inn for prøveordning dersom det skulle bli samlet 500 underskrifter for. Møteleder Etter debattmøtet har det fremkommet at flere av de tall SiB Knut Hareide avslutpresenterte fØ( møtet er direkte feilaktige. Feilene skyldes tet debatten med å etter det vi erfarer delvis slurv, og delvis underlige kreve rosiner til grøregnskapsprinsipper. Fordeling av semesteravgiften slik den ble fremstilt torsdag var således helt meningsløs, noe ten, slik de har på høySiS ikke nøler med å innrQfTlme. Denslags feilinformasjon den. Det var kanskje må i beste fall skyldes uproffesjonell holdning til publikum, en arroganse vi hverken forstår eller aksepterer. ikke noeurimelig krav.

Feilinformasjon

-----.--....._ ~.~~......,..--"'!"'"""---[·;s.vnJ-----------------


Il Av Odd Arild Espedal

Et av arrangelm.entene under Studentfestivalen var et roHespiH Olm. dødsstraff.

IPu1blilkulm.

lhadde for anledningen roHen SOlm. jury i den arrangerte rettssalken.

-

Rollespillet ble presentert som en sak hvor den tiltalte hadde begått et bestialsk drap på en prostituert, og hvor en fmgert lovhjemmel gav anledning til å idømme dødsstraff. Som forsvarer for tiltalte stilte advokat Olav Hestenes, mens Oscar Ihlebæk hadde, for ham, den uvante rollen som aktor. Dommer var l.Lagdommer Mette Greve Pettersen. Den tiltalt " Mathias Berg" ble fremstilt av skuespilleren Karl Bomarm-Larsen fra

har vært de siste årene. Han kunne fortelle at hele 105 av FN"s medlemsland har åpning for å ilegge dødsstraff og faktisk benytter seg av dette. Egenæs trakk frem USA som eksempel hvor 36 av 50 stater nå har åpnet for dødsstraff. USA er et land hvor en liker å tro at den strafferettslige forvaltningen foregår innenfor forsvarlige rammer. Likevel det en klar sammenheng mellom sosial status og dødsstraff.

Saken er relativt opplagt. Den tiltalt Mathias Berg har tilstått, og vedgått å ha drept en prostituert på en særdeles bestialsk måte. Kun selve straffeutmålingen står igjen. Etter et følelseladet innlegg fra aktor går han inn for lovens strengeste straff; dødsstraff. Han ber om at juryen ikke må utvise noen nåde. Olav Hestenes på sin side som forsvarer, ber om at tiltalte må behandles på mildeste måte, og

I

DNS.

Dødsstraff og menneskeretigheter Før selve rettssaken tok til holdt informasjonsansvarlig i Amnesty Norge,Jan Peder Egenæs, en innledning. Han redegjorde for utbredelsen av dødsstraff i verden i dag, og hvordan utviklingen

Det er en klar overvekt av ressurssvake far-

minner om at juryen ikke har plikt til å idømme loves strengeste straff, men kun har adgang til

gede amerikanere som blir henrettet. Disse er ofte ressurssvake og har kun mulighet til å

dette. Han appellerer i første rekke til juryens fornuft, og deretter samvittighet.

benytte seg av den statsoppnevnte forsvareren. Noe som ofte tilsier en ung og uerfaren advokat, eller en dårlig advokat som blir overkjørt av aktoratet. Det er derfor ikke alltid de som har begått de verste forbrytelsene som blir henrettet, men de svakeste på alle områder. Amnesty er i mot dødsstraff under alle omstendigheter, og bekjemper tortur på alle nivåer. I følge Egenæs sitter de dømte på Death Row i mellom 8 og 12 år før henrettelsen fullbyrdes. Etter deres syn er det en mental seigpining å la folk sitte i uvisshet i flere år, uten å få avklaring om når de skal dø. Til syvende og sist så koker saken ned til en politisk avgjørelse , hvor spørsmålet blir om samfunnets rett til å ta hevn p å individer som forbryter seg. Spørsmålet er hvorvidt det er rett å

Blemme fra aktor Etter rettsbelæringen fra Lagdommer Greve Pettersen er det klart for avstemming blandt jurymedlemmene. Resultatet blir at 387 stemmer mot, mens 43 stemmer for dødsstraff, og aktors anmodning avvises. Saken er likevel den at i sin iver etter å få ilagt dødsstraff har aktor glemt å vedlegge subsidiær straff. Rent teknisk blir tiltalte da ikke dømt, noe som får aktor til å rødme fra skosålene til issen. Pga. sakens karakter blir det bestemt at det må komme opp en ny rettssak på et senere tidspunkt for å tiltalte dømt.

Ikke gruoppvekkende nok

drepe for å vise at drap er galt

Dødsstraff i Norge I Norge ble dødsstraff i fredstid avskaffet i 1905. Det var kun adgang til å idømme dødsstraff under spesielle omstendigheter, som i en krigssituasjon. Norges eneste erfaring med dødsstraff skriver seg fra landssvikoppgjøret etter siste verdenskrig. Da ble 30 nordmenn og 15 tyskere dømt til døden. 27 av disse ble henrettet. Etter en langvarig debatt i 1991 ble dødsstraff ugjenkallelig avskaffet i Norge, også i en krigssituasjon. En avgjørelse som vakte sterke følelser, ikke minst i forsvarskretser.

Publikum som jury

Poenget med å la publikum agere som jurymedlemmer var å få provosert frem et standpunkt om dødsstraff. Når avstemnings resultatet ble som det ble kan dette muligens ha sammenheng med sakens karakter. I vår avstumpede medieverden var drapet rett og slett ikke gruoppvekkende nok til å vekke sterke følelser. En av samfunnets tapere tar livet aven prostituert, riktig nok på en bestialsk måte som påfører offeret store lidelser er ikke sterkt nok. Hadde drapsmannen begått flere drap på mindreårige piker ville nok resultatet blitt annerledes. Problemstillingen med å ta liv for å ha tatt liv kommer likevel b edre frem når følelsene ikke tar i overhånd. Fra gammelt av ble dødsstraff begrunnet utfra tanker om hevn. Godtar vi også i

Etter innledningen fra Amnesty tok selve retts-

dag å la våre hevntanker være avgjørende for hvorvidt en forbryter skal få leve eller dø?

saken til. Aktor, forsvare, tiltalte og dommer fant sine respektive plasser. Publikum i det fullsatte auditoriet blir sverget inn på ære og samvittighet

over liv og død? I sannhet et arrangement som manet til etter-

før saken kommer i gang.

tanke.

Har mennesket rett til å sette seg til dommer

-------------[eltl--------------


o

SPRAKSTUD,E NTENES

F mr et pal' lUlker

av Vibeke

til1bake hersket en heHer lUlrolig steIllning 1blant stlUlJentene SOIll tal' Je ettårige

språkstlUlJiene engelsk, fransk og tysk. OrJ og 1betegnelser SOlID fi1berIlletaHlUlrgi, pectin,

UD K-notasjoner,

søkesysteIll, Jefinisjoner etc. Sllllrret i llUlften og førte til lIDye hoJe1bry for stlUlJentene. Det store frllllstrasjonsJrnoJrnentet og saJrntaleeJrnnet val' feHes for Je fleste - lIDetoJeklUlrs. Institutt for språk har nemlig vedtatt, med virkning fra studieåret 1993-94, å innføre et felles metodekurs som obligatorisk del av de ettårige språkstudiene engelsk, fransk og tysk. I dette ligger det et to ukers kurs på totalt 20 timer med forelesninger og oppgaveløsning, Metodekurset strekker seg over tidsrommet oktober-november, og ledes av professor Heribert Picht fra Fagsproglig Fakultet, Handelshøjskolen i København, Han regnes som en av de fremste eksperter på områdene fagspråk, terminologi, informasjon og dokumentasjon, og skal guide språkstudentene inn i en verden bestående av begrepssystemer og UDK-notasjoner. Foruten forelesninger og oppgaveløsning skal kurset avsluttes med en prøve, Denne må være bestått før ordinær eksamen kan avlegges, Hva er så problemet? Frustrasjonen som hersket blant studentene kan kanskje virke uforståelig, Metodekurs virker da i utgangspunktet lærerikt og faglig innsiktsberikende i emner som skulle oppta en språkstuderende student. Men skoen trykker, og en viss misnøye har spredt seg blant studentene,

Metodelmrs - nyttig? Spørsmål som har reist seg vedrørende metodekurset, er nytten av et slikt kurs, Hvorfor skal språkstudentene pålegges et slikt opplegg med et ekstra eksamenspress hengende over seg? Siv,øk. studentene har antageligvis like stor bruk for innfØring i visse fagområders realiteter, men tilbudet begrenses her til et frivillig bibliotekteknikk-informasjonskurs,

set mot en karriere innen translatørtjenesten. Noe som for mange er uaktuelt.

Hvorfor metodekurs? Fra Institutt for språk er derimot metodekurset sett på som noe svært verdifullt og som en styrkelse av språkstudiene. Våren 1993 vedtok styringsutvalget og instituttrådet enstemmig å innføre metodekurset som et obligatorisk tilleggsfag. Med en ekspert som professor Picht som foreleser, ser skolen på tilbudet som enestående og prestigefyllt. Kurset skaper en ramme rundt næringslivsspråkene og tilbyr en grunnleggende innsikt i de særtrekk som skiller fagspråk fra allmennsspråk, hevder Institutt for språk. Terminologi, inforrnajon og dokumentasjon lære skal gi en bedre forståelse mellom fagspråklig praksis og fagoversettelser. Studentene får altså innsikt i viktige hjelpedisipliner som i det lange løp kan være behjelpelig i flere arbeidssammenhenger.

EF -tilpasning

Oktober er årets deiligste måned I• ...

Knformasjonssvikt

Samtidig opptar metodekurset tid fra vanlig undervisning - for en del studenter falt den vanlige undervisningen helt bort, De ordinære studiene som består av delfag som økonomi, forretningskommunikasjon, politikk og grammatikk, er krevende og hektiske nok fra før. Tap av denne undervisningen er derfor en uheldig konsekvens ved gjennomføring av metodekurset.

Alt i alt, språkstudentenes "frustrasjonskurs" kan nok betegnes som noe svært nyttig, men de fleste ser ut til å ha vanskeligheter med å forstå hvorfor det legges så stor vekt på akkurat emner som informasjon og biblioteksteknikk. Muligens kommer kurset for tidlig i studiegangen. Man ser ennå ikke det store og hele bildet og kurset er dermed mere frustrerende enn behjelpelig. Det kan virke som det blitt gitt for lite informasjon angående kursets viktighet og videre betydning for nettopp disse studiene - nemlig språk for næringslivet. Institutt for språk bør ta dette i etteretning og for framtiden sterkere understreke nytten av metode kurset. For oppgitte språkstudenter kan det opplyses at den tapte undervisningen vil bli tatt igjen ved en senere anledning. Metodekurset og dets eksisterende form vil

Relevant materiale?

Her ser vi tre frustrerte språkstudinner

I dagens samfunn hvor EF og samarbeid mellom land står sentralt, er dette også en innføring i læren om tilpasning mellom de forskjellige språk. Stoffet man lærer i metodekurset er en form for EF-tilpasning hvor terminologer og ideolger samarbeider om et felles faglig språkssystem I skolens øyne er professor Picht og hans undervisning ansett som berikende og mange måter uvurderlig. Å hente kompetanse fra utlandet styrker både skolen og studentene.

Tap av undervisning

Et annet tema som ble omdiskutert flittig, var det skriftlige materialet studentene måtte jobbe med. Kjernefysikk og kjemi ble brukt som eksempelstoff i undervisningen og har lite relevant tilknytning til det ellers faglige innhold av språkstudiene. Riktignok er disse brukt for å vise ideen og teknikken rundt metodekurset, men dette ser ut til å bare ha skapt større frustrasjon. De ettårige språkstudiene er i utgangspunktet praktisk anlagt, men studentene føler at ved å gjennomføre dette kurset setter ~an kun søkely-

også revurderes til våren og Institutt for språk er mottakelig for tilbakemeldinger på kurset og det tilhørende kompendiet. Da det ennå gjenstår over halvparten av kurset, er det bare å se om frustrerte språkstudenter etterhvert finner stoffet mer interssant og at det vil "modnes" med tiden. Kanskje vil de fleste se tilbake på metodekurset som noe livsnyttig?

London 980,-

Bangkok 2930,-

Newcastle 880,-,

Roma

København

Barcelona

550,-

1675,-

1770,-

Prisene gjelder en vei fra Bergen.

Bestilling tlf. 55 32 64 00 -~, ,.".,,_.,,' ' - ~"fr:'" 'V5~ ,..•~7 ""r~~·"

," 7'

iV''/''" ~

,~\~""}? ",::,,;~, ,

",::-:{~: ,: '~~~.,<"'.J lr::~~~.aJ~~ ·>~~~f.!~~!_~i:~j~'~,~ :/,>~ ;, ,'::)'~t~:~:ln'i;!J~i-' : Bergen, Parkveien 1, 55326400 'i" \::~:~;"~ KIlROY Åpilings tid er Man-he 8,30 - 16 ,00

---------------------------[naln]---------------------------

'-~:';,\~"

travets


Dette kortet gir et litt falskt bilde av LLN. Det er nemlig bare utenfor byen at det er grønt. . Inne i byen finnes omtrent ikke et tre, og alle gressflekker er dekket av - ja akkurat - la merde.

Etter knappe tre uke skal vi prØve å gi noen inntrykk av livet i Belgia og LouvainLa-Neuve. Utvekslingsordningen ntellom. NHH og UCL er relativt ny og inngå.r i CEMS-progranunet. Vi er totalt 80 utvekslingsstudenter på

lAG (Øk. Adm..

Institutt) hvorav ca. 30 er CEMS-stuJenter. I tillegg er det flere hundre ERASMUS-studenter og det internasjonale Iniljøef er veldig bra.

Av Astrid Moe og Eric Paasche

Fakta Innbyggere: 10 millioner Befolkningstetthet: 330 pr. km 2 Hovedstad: Brussel Landet består av tre federalstater : Brussel , Wallonia, Flandern

Sprik:

Prosesjon under immatrikuleringen. Bak skimtes villsvinhodet, 'våpenskjoldet' til Cerde de Lux (Luxemburgregionen) og sudentene i cascettes ..

Flamsk, fransk, tysk Grenser mot: Nederland, Luxemburg , Tyskland, Frankrike og den engelske kanal St.rate byer: Brussel , Antwerpen, Gent, Liege Velute: Belgiske franc (100 BF 20 NOK) Skole: Universite Catholique de Louvain (UCL) Beliggenhet: I Louvain-La-Neuve (LLN) i Wallona (fransktalende del av Belgia), 30 km fra Brussel Antall studenter: ca. 20.000 Antall utlendinger: ca. 5.000 Kvinneandel: ca. 50% Antall fakultet: 9 Antall lesesalsplasser: o

-~----------=----'-'

[ten] - - - . . : . - - - - - - - - - - - - - - -


Universitetet ble stiftet i 1425, i Louvain

skap å la Hatleberg. Standarden er meget varier-

Belgierne er veldig stolte av sine tegneserier

(Leuven) i den flamsktalende delen av Belgia.

ende, men stort sett en god del lavere enn i Norge. Leieprisene ligger mellom 1400 og 2000 NOK, noe som er meget dyrt i forhold til resten av levekostnadene.

(TinTin). Foruten dette, er det ikke stort annet enn de uttalige belgiske ølsortene som er kjent utenfor landets grenser. Det de fleste forbinder med Belgia og Brussel er EF. Vårt hmtrykk er at

Vel inne i koten er du dum hvis du tar av deg skoene. Belgierne vil da bare lure på om du utfører et religiøst rituale. Dessuten er det brune

belgierne føler seg veldig europeiske og er veldig stolte av at EF-administrasjonen ligger her. Brussel er EFs navle, og det blå flagget med gullstjerner vaier over alt. Den enhetlige nasjonalfølelsen

standardteppet ikke særlig innbydende for norske, hvite tennissokker. Oppvasken ruver og fiskene i akvariet, som de forrige leieboerne så omtenksomt etterlot seg, skriker etter mat.

finner man hnidlertid ikke i Belgia. Enten er man Walloner, Flamender eller Brusselois. Dette, sammen med den evige språkstriden, har ført til indre problemer, og lander er derfor blitt delt i tre

Pga. språkstrid mellom flamsk og fransk i Belgia, ble det på slutten av 1960-tallet besluttet å dele u niversitetet i to, og den franske delen ble dermed flyttet 30 km lenger sør, inn i den fransktalende delen av landet. Resultatet er Louvain-La-Neuve - Nye Leuven. liN er dermed den eneste byen i Belgia som er bygget siden 1600-tallet. For at ikke de fransktalende studentene skulle komme dårligere ut, prøvde man å bygge en by i samme stil som Gamle Leuven, med små bilfrie gater, åpne plasser og kunstige bakker. Mesteparten av byen ble oppført på 70-tallet, og er en ørken i mur- og brostein. Det bor omtrent bare studenter i byen, men det finnes noen få butikker i tillegg til en god del barer og restauranter. Alt er

uavhengige federalstater. Om kvelden er det nok av aktiviteter. Hvert fakultet har sin Cercle som tilsvarer Klubben på NHH. Hver eercle har sin egen dag. Tirsdagene har økonomistudentene sin soiree, men man er

Universitetet er som navnet tilsier katolsk. I

velkommen på alle eercler uansett hvilket fakultet man tilliører. Det er ikke noe poeng å pynte seg, for ølet flyter fritt, og folketettheten er meget høy. Når du kommer hjem etter noen timers

hvert auditorium henger det et krusifiks over tavlen, og i tillegg kimer kirkeklokkene til stadig-

intens dansing og svetting, kan du bare belage deg på en tur på vaskeriet neste dag.

innen gåavstand.

het. Utenom dette er det lite som minner om katolsk kultur og oppdragelse.

En typisk dag i LLN Man våkner som regel av kirkeklokker; evt. av en rengjøringsbil på plassen utenfor. Løper ned de frre etasjene, de 150 trappetrinnene og inn i kinolokalet som fungerer som forelesningssal. Bisou' ene (kyss på kinnet) sitter løst, når så alle skal hilse på alle, og gutta må heller ikke bli over å få et smellkyss på kinnet aven belgisk maeho. På forelesningen sitter 150 belgio~errasket

ere og småsnakker med hverandre, mens,de ?O., utlendingene på de trre første radene prøver fortvilet å følge m~d.BeIgiefl1e stiller aldri spørsmål, det eneste som avbryter forelesernes uendelige, teoretis~e ta~efl9m er qverivrige, stotrende utlendinger (les: tyskere) med spørsmål som hverken foreleser eller s~de!lter forstår. " I lunehenmellom 12 og 14,går vi i kanthlen qg

Frister ikke nattelivet hver dag, kan en ta en tur på sportssenteret som er et av Europas største. Her finnes alt fra innendørsklatring til bandy, og til en meget gunstig pris; 60 NOK for ett semester. Neste dag er det å stå opp til OB.30-forelesning. Belgierne holder kjøret hele uken, og reiser hjem for å sove og vaske klær hos mamma og pappa i helgene. LLN er dermed nærmest en spøkelsesby i helgene. For oss utlendinger fremstår dette som bakvendtland. Ingenting skjer i helgen~, og vi drar derfor ofte inn, til. Brussel. Hvis vi

Belgierne er (som den jevne NHH-student ?) ikke særlig interessert i å anstrenge seg for å komme i kontakt med utvekslingsstudentene. Det finnes ikke noe Internasjonal Komite eller fadderordning her. Administrasjonen er derimot veldig hjelpsom med faglige utenomfaglige problemer. CEMS-programmet bærer nok fremdeles litt preg av barnesykdommer. Vi hadde f.eks. problemer med et CEMS-kurs som plutselig var tatt av programmet, men dette ordnet seg etterhvert. Vi har funnet oss godt til rette her nede i et hyggelig internasjonalt miljø. Belgia e et spennende land, kanskje litt ukjent for nordmenn flest, men kan absolutt anbefales som et alternativ til Frankrike for frankofJle. La vie est belle - en Belgique! Grosses' bises, Astrid et Erle

da ikke' car en tur til Paris, Antw~rpe~, ~ster~ dam, alt ef jo irin<;;n e

."

en~diusav: ~ ! '

~

timer. ., -

Tant, pis "'" , " Det mest slående ved belgiere er kanskje ~n litt "gi faenn-mentalitet. De,n e sYII!bolis.eres. også med den kjente Ma~ekU; ' Pis-~~u.;en· i Brussel. Den forestiller en liten gutt som pisser (derav

navnet) i allofie' ntligh~t, og uten skam..- Dette spiser 1 kg spaghetti for 20NOK. Har vi ikke n\d , ," .. til brus, kjøper vi øl som vi tapper selv... Innred- , fenomenet skulle det vise seg at.vi strakS ble,kjent . . ningen er som overalt ellers holdt i brunt og med i uN. Det fhme~ 1k~e toaletter eerclene, . oransje, alt i plastikk. Pommes frites og gaufres og resultatet blir at man bruker en 'busk, efboss(vafler), Belgias nasjonalretter, står alltid på mespann, en murvegg eller en trappeoppgang nyen. gjeme belyst. .~.

-' .

Vi tar en tur på biblioteket, for å få lest litt mellom forelesningene. Lesesal er et fremmedord. Likevel fmner vi noen bord innerst i en krok, der det faktisk er godt mulig å lese. Pensum består utelukkende av kompendier, noe som er gunstig for fattige studenter. Her har NHH noe å lære! Etter siste forelesning som kan vare helt til 19.15, går vi hjem til "koten" (hybelen - avledet av det flamske "kot" som betyr kott). Dette navnet kan være litt misvisende, da koten f an være alt fra frremanns-leiligheter til

- --

14-~nns

Studentlivet for belgierne hmvies ved dåp, da som regel i div. matvarer. De eldre studentene tar på seg sine studentfrakker og hatter Oes. russedress og russelue) og terroriserer "les Bleus" (ferskinger) med alt fra drikkeleker til spising av hundemat. Dette foregår med skrik og skrål på nattestid i hele september og oktober. Politi fmnes ikke i LLN. Høydepunktet i dåpsritualet nås ved Bal des Bleus, et giga utendørs-party med 10.000 studenter og et vanvittig lyd- og lysshow. Det merkes lett at gjennomsnittsalderen for nye studenter er 1820 år.

bofelles-

-----'----........,...-----:--- [I ll e·vnl-, --::----,------,--.,---------

Eric med nyheter fra Norge.


TO ACOMPARKSON OF OPPORTUNKTY COSTS OF NHH-STUDENTS -

Two CEMS-students thinking broadly... somewhere in Europe The main idea of CEMS: 'come together!'

In december last year NHH was accepred to CEMS, the Community of or with lost gains !hat could have hem otherwise realised at NHH. These could be : • You are no longer able to follow the crurses at NHH. TIIis couid mean longer studies to fulfiU the requirernents for your home degree. At the same time you are not able to see your teachers and lecturers!hat Jru admire and love ('Thore Johnsen seems to be a common case, especiaUy foc NHH-girls). • You are no longer able to go to Klubben. 'Klubbenolics" will surely feel 50me withdrawal impacts and they wiU be missing fO<spill på vCISpiel, fO<spill, clubben, mye øl, nachspiel, loud music, complaints, headaches, ... • You are no longer a subject to the rain-treatment at NHH. Many companies, especiaUy in Bergen, are looking foc 'waterproof" NHHcandidates, 50 !hat yru might have disadvantages comparing to candidates !hat stayed here aU the time. Moceover your washing costs (laundry) al:road wiU increase immediately because nowhere else in the world is your clothes washed so easily just by going from your room [O the classrooms and it' s friendly to the environment because no washing powder is used! • Yru are no longer able to meet NCIWegians speaking Bergensk, Oslosk, Synmørsk, Tromsk, Trøndersk, Sørlandsk etc. Approximately six months experience and lack of!hese imp<Xtant languages could then mean communication problems with NCIWegians when yru come back.

the quality of your future girl or boy friend(s) that you can increase jf you have hem studying outside and get then an "intelligent touch" in yrur face. , You wiU be fluent in at least three languages because fluency both in oral and written skillo; are tested before the graruation of the CEMS-Master Ca common test for all the Norweglan "languages ' is still not found). Be hones!, didn' t yru ever dream ei speaking Norwegian with your parents, French with your wife, German with your children , English at work and Turkish with the chief-cook in the restaurant? (Bul becareful ei mixing up the languages. The cook might bring you 'arap corbasi" which means ' arablan soup" but chesn' t really exist and it is used by Turks to say "mess" or 'salad!", f.e. '\anguage salad"). 'You will be able to present your country to other students in the CEMS-Program and teU lhem the truth about the Norwegians: loving the nature, i.e. running in the lone\y fjords searching for huts only without electriclty and toilets, eating something else than laks (beer?), drinking alcoool economically, i.e. not more alcohol than needed to getdrunk and without loosing time from the beginning on Qust to make you angry, sorry!}.

• You are no longer able to improve your 'Broken Uinguages". Foc example, jf you go to the Loodon School. ei Economics. you will probably speak 'perfect English" afterwards. But when yru come back nobody wiU understand you because they then speak 'Broken English" perfectly! 'You miglf; fa11in love abroac!, marry a Non-Norweglangirl or boy, have children and never come back. y ru right say: "What' s love got to ch wilh it?" But who soould pay tbe luge subsidies to the agricultural se<tor wben you chn't work In Norway and pay taxes? And roore, woo wiU secure the exisrence of the ytking Nation? .

To handle with various cultures is difficult, but not impossible for 'Euro-managers'

All tbese items can be seen as arguments for not partidpating at the international master program of the CEMS. Bul what about the alternative costs when you stay bere and go the Merino stairs up and chwn each !OOmlng? These 100« galns oou\d be:

, You wiU probably never again have the possibilty in your Iife to be al:road once you have started to work. Surely, you can make an exchange program while you are working. Butthen you wi11 be one of the 'men at work" and IlO! oneeitbe students studying Quartier latin in Paris, Carneval in Cologre, El Duo!OO in Milano, Gaudi in Barcelona ... 'You wiU IlO! be able to minimize the risk of the retums of your human capital assets detemined mainly by your studies at the NHH. According to the portfolio tbeory you wiU reduce your total risk of retums (this includes unemployement too) even jf the risk of foreign human capital asse! is higher, but assuming that the artractiveness of the two assets are not developing similtanously into the same direction. TIIis diversification idea can also be applied to

, y ru wil1 not be 'living on your own" there because you will rneet many high qualifled students from other schools. Using aU opportunities in the guest country, it wil1 help you to become a "generalist" rather than a 'spedalist" (- f.e. a narrow minded hard working 'human ,inventory" in the lesesal al Merino). COOosing other courses than economic crurses !hat you do not flnd at NHH, learning the way of arguing of other nationalities, their preferences, seeing what they are doing with theie life etc could help you 10 get m!Jre a generalist . The rnain advantage ei being a generalist is !hat you fm<! hetter solutions !han a specia1ist because you .ake moce aspects Into consideration to soIve the problem ("personal synergy effect"). Yru think broadIy, intemationally, 1I2nSCUlturally, ... not even belter, but differen~

, You wiU not be able to profit from the differences of costs ei living between Norway and the EC-countries. An e:.tample should make you aware of this: Supposing yru are not drinking much beer, !hat means in Norway two litres per week-end which equals to 160 NOK in 'Dickens"prices. The price difference to the beer in Cologne, Germany wbere you get additionaUy the farnous beer 'K6lsch" in a shiny "Biergarten" is inaedibly high: NOK ~ (- NOK 2000 in 6rnonths)! Or in other words: jf you are drinking one glass of beer in Norway then you are drinking really (economicly) the half of the glass! (But never try to explain this to a policeman wben you are drunk aoo have driven!).

will

Surely, the enunumeration of the opportunity costs has not been exhaustive. You can further considerate finandal implications of the decision such as income loss from the period ei being abroad and not a!ready being working. But you Cln be sure in the longer periode !hal you will inaease your 'permanent inconie" and in addition you get a 'cheap' (please, not sheep or ship!) master title: Master of CEMS. Being more serious, the main problems from such international programs may r~lt from the personality changes due to the cultural influences during your stay. TIIis can 50metimes lead to tensions in your familiy or in your close relationships. Maybe it is !his !hat can explain why four of twelve German exchange students at the HEC (summer 1990) have left their loveliest partner just after coming back home withln four weeks (Only in one case a !hird person was involved: A French boy. French girls seem to have a bener taste). In other partnerships an international experience of one of the partner led to a competition between them which we can call 'internationalization competition". In one case (it is based on real happenings) the boy started with CEMS at the ESADE in Barcelona. The girl answered with a teaching liule Spanish children at a primary school in SeviUa (she is studying foc being teacher). He anacked again with preparing his thesis at the Pennstate University (USA). But she catched him very quickly with the Politechnique School in London. And now she is leading: A1thrugh degreed from the University of Cologne she is studying in exchange with the Univesity of F!ocence Otaly) just waiting for her boyfriend to pass his fmals in Cologre r.:we would like to ask Mr. Tom Wergelaoo who has deep knowledges in International Competition to offer a CEMS-Course "Internationa\ization Competiton" next year. But

firs~ he must answer these questions: How big is the competitive fringe here and what is the plice in the market equilibrum elaborated with the computer model MAREQ? Due to: Next edition of BuUetin!).

Another serious problem seems to be the case ei Mr. Andreas .Falkenberg due to his uncontrolled exaggerated international experiences: excess transnationality from a certaln point on Cluse5 loss ei origin cuhutal identity. Otherwise he wOllld not have asked the ~t arTived exhange students in the first lessons of International (Culture) Marketing "What are the characteristics of the NCIWegians or the NCIWegian cuhure?" or 'Who 3m I?". Now, the exchange students have to prepare him a "multiculrural" dinner. The most advantage ei CEMS is the "CEMS-F~". PrincipaUy it is the exclusitivity of !his programm which leads to a strong canmunity among the future 'Euro-Managers". Especially in Cologne is this "CEMs-Feeling" very mmg. 'Jbeæ, the students ·are going abroad generally alier their second or /bird Y"2" and coming back to finish their remainder of /beir !lUdies of tbfte ID twe years. w-thin !his periode they g<l know die 0Iber 'europeaoiæd' students. It is mainly the pIMICEMS Club of Cologne which provides the information flow between the CEMS-M2.ster. regarding .ooertts in Cologne. It is performed by active "CEMS-Profis" and works on the doser rel2tionship between /be dub and the big intemationally opmling companies to provide intemships for the guest studmts . Fwrber k organizes seminaires with the companies, parties, !rips, barbecue and 50 on, especially for the newcotne1S.

Moreover, the Club is publishing the PIMICEMS-Year Book listing aU CEMS-Students and exchange students with their CV which·is very useful to acquire companies to finance the club's depenses.

'Cau it Mr. CEMS-Sprit or caU it Mr. CEMS-Feeling\'" Whaleverl BoIh is enhanced in an inlemational level by the newIy founded CEMS AlUMNI ASSOCIATION with represenlalions on locaI levels. Its two main goal is to promole the long term image of the CEMS-M2.ster in the international business world and to create oppol1Unilies to exchange ideas and strengbten the ties between the alumni. For the laner an international.meeting was arranged this seplember in Gorges ru Verdoo in France (biggest canyon in Europe is there) and soon a newsletter will be distributed arnong the alumni. As shown, there are two sides to the CEMS-Question. But there is no ch"bt !hat il is WOM to ch CEMS. If not, your opportunily costs wiU be very high especiaUy in the long run (Yes, Mr. Comelius Schildbred, we ch know Keynes. He said: 'In the long run we are all dead!" But whO cares about hirn? He is dead!)

Personally, I would never regre! the international experiences I h 50 far ('splitter pine gal") and I recommend to everybody at the NHH 00 ch CEMS and wish thern aU to be accepted to il (except the nice lookin, Norwegian girl who didn ' t open the chor for me, I mean the door in the Merino when I had my hands fuU).

REMA 1000 takk for reading!

Halil' BEKTAS (Mey : Germany : Univ. of Cologne : HEC, Paris : NHH, Berge - 9.75 : lO : 5 : 0.7 : 0.3 - 25.75 years old)

-------------[twelvl------------~


radoks Frems~rittstroener troen på at den mennesklige tilværelse alt i alt vil bli bedre. 11 9"93 er denne troen paradoksalt nok

både en umulighet'og'samtidig det eneste alternativ. På den ene siden servtalle atJaHigdommen stadig øker, miljøødeleggelsene truer og det synes ingen ende på krig, vold og terror. Likevel gir vi ikke avkall på fremskrittstroen; vi håperalle at de synlige katastrofene tilhører overgangsfasen påvei mot noe bedre, og ikke minst at vår materielle levestandard vil øke. Av Martin A. Foss

Forestilling om fremskrittet

Iverksetting av fremskrittet

11951 sto en norsk atomreaktor ferdig bygget på Kjeller i Østfold. Reaktoren var bygget på initiativ fra blant annet regjeringsmedlemmer Qens Chr. Hauge) og ·Institutt for atomenergi•. Målet var entydig: Norge skulle bli atomstat. Norge var det sjette landet i verden som fikk sin egen atomreaktor, og seilte i løpet av 5O-tallet faktisk opp som verdens femte største atommakt. Forventningene til atomenergien var enorme, og åpningen av reaktoren ble foretatt under høytidelige omstendigheter, akkopagnert av flaggbærende skolebarn og det lokale skolemusikkorps. I 1993 virker denne episoden absurd, for ikke å si makaber. Historien om Atomstaten Norge er likevel et godt bilde på forestillingen om fremskrittet, som kanskje nådde sitt høydepunkt i Norge i tiåret etter 9.?prll 1945. I dag forteller etterkrigstidens fremtidstro oss også noe annet. Alle ideologier med overlevelsesevne innehar en viss tilpasningsevne. At fremskrittstroen (på tross av vedvarende nød og elendighet) fremdeles er den rådende tenkemåte i det vestlige samfunn, og i tillegg har blitt eksportert til å bli en global ideologi, viser bare at fremskrittstroen har evne til å endre karakter i takt med de skiftende sivilisasjonsmessige forutsetningene.

Historie

Freniskrittets tilbakeslag

Fremskrittets taper

Fremskrittstroen har sine filosofiske røtter i opplysningstiden, og sine materielle aner i fremveksten av kapitalismen. Opplysningstiden predikerte kunnskap som makt, og opplysning som veien til frihet. Den franske revolusjonen og etableringen av nasjonalstater underbygde denne tenkemåten. Kapitalismen var det materielle uttrykket for at mennesket på rasjonelt vis kunne beregne og kalkulere seg til kontroll over omgivelsene og fremtiden. Ideen om at dagens budsjett gir innsyn i morgendagens avkastning er jo arketypen på all kapitalistisk tenkning, og forøvrig det beste eksempelet på den spesifikt vestlige mål-rettede rasjonelle tenkemåten som opphøyer fremskrittstroen til viktigste religion. Fremskrittstroen har siden fått alvorlige brister, bl.a. i og med første verdenskrig og senere nazismen. Men nettopp bortfallet av annen verdenskrig viste seg å bli innledningen til en epoke med en enestående felles oppslutning om fremskrittet. Samtidig som fremskrittstroen har dominert vår tenkemåte, har dens motsetning, dommedagsprofetien, hele tiden hatt gode levekår. Uansett hvor lyst det ser ut, er det alltid noen som hevder at dommedag og katastrofen lurer rundt neste hjørne. Postmodernismens viktigste filosof, Lyotard, hevder at all fremskrittstro er aburd etter Hiroshima. Om dette er riktig, kan vi bare fastslå at den absurde fremskrittstroen lever og ånder også i 1993, om enn ikke i beste velgående.

Fremskrittets umulighet På spørsmålet om fremskrittet er mulig i 1993, må svaret bli nei og ja. Nei-argumentene er mange: Det er for det første klart at fremskrittet er forbeholdt en stadig mindre del av verdens befolkning. Fattigdommen brer om seg, miljøødeleggelsene blir stadig mer synlige, og krig, vold og terror truer i alle hjørner av verden.

Fremskrittets vinner

Den teknologiske fremskrittstro er dessuten utenkelig å iverksette som universell konsumideologi. Dersom alle indere og kinesere skulle forbruke like mye energi som ·gjenn~msnitts­ nordmannen, ville gigantiske katastrofer inntreffe i løpet av kort tid. En annen sak er at den materielle fremskrittstro som global konsumideologi er en teknisk umulighet. Det eksisterer rett og slett ikke nok metall og olje i jordskorpen til at hver kinesisk familie kan få hver sin egen personbil. Et av de store paradokser ligger i at de fleste politikertopper og maktsenta er klar over dette, men samtidig ikke ønsker å gjøre noe med det. Det er bare typisk at verdens miljømarnma Gro Harlem Bruntland til stadighet fremstår som en av de mest vekstkåte talsmenn i norsk sammfunnsliv. Gro har for fasadens skyld også omformulert etterkrigstidens store slagord oNy vekst for Norge. til det selvmotsigende oBærekraftig utvikling •. Retorikken omkring den .bærekraftige utviklingen. fortjener oppmerksomhet i en artikkel om fremskrittet i 9Q-årene. Enhver politisk beslutning på høyere hold er et uttrykk for tro på fremtiden. Tilliten til velferdsstaten vedlikeholdes kontinuerlig ved Stortingets og byråkratiets direktiver om reformer, omorganiseringer og omprioriteringer. Det endelige målet med de mange marginale endringene er derimot mer uklart enn noen gang. Det er i det hele tatt vanskelig å begripe at en -bærekraftig utvikling. er en utvikling overhodet. Muligens er ·bærekraftig omorganisering. en bedre betegnelse på de tiltak som til stadighet iverksettes for å tildekke velferdsstatens krise.

Vekstoptimismen Etterkrigstidens fremskrittsoptimisme var blant annet et resultat av det fellesskapet som oppstår i en situasjon med langvarig nasjonal krise. År med nød og felles fiende skaper samarbeid og allianser på tvers av de naturlige tradisjonelle barrierene. Gjenreisningen av Norge var ikke bare et samlende fremskrittsvennlig prosjekt, men hadde også et moralsk imperativ: Nåde den som trosset fellesskapet og ideen om oNy vekst for Norge.. Etter krigen var det et snev av landsforrederi i det minste skattesvik og den mest uskyldige spritsmugling. Fremskrittet og fellesskapet var to sider av samme sak, og det var derfor vanskelig å finne argumenter mot fremskrittstroen. Det fallt derfor ingen inn at en atomreaktor plassert ved siden av barneskolen på Kjeller kunne være noe annet enn et tegn på virkeliggjøringen av fremskrittet. I dag er det ingen som tror at vi noengang vil vende oss mot morgendagen med samme friske tro på fremtiden som tilfellet var på 50-tallet. (Dette ville i såfall betinge en omfattende nasjonal krise, og bortfallet av denne.) Det er likevel riktig å si at fremskrittstroen er den enerådende ideologien iNorge i 1993. Denne fremskrittstroen har imidlertid andre forankringer enn tilfellet var for etterkrigstidens naive vekstideologi. Fremskrittstroen har skiftet form, og tilpasset seg informasjonssamfunnet og det egoistiske konsumentsamfunnet:

Individuelt fremskritt Fremskrittstroen som preger dagens tenkemåte er individualisert. Vi kan håpe, men dypest sett er det ingen lenger som tror at fremtiden faktisk vil bringe bedre levevilkår for stadig fler. Derimot tror de aller fleste at fremtiden vil bringe økt levestandard og livskvalitet for dem selv rent personlig. Dette er et nytt paradoks. I USA er det utviklet en helt ny terminologi omkring -survivalism•. Tenkemåten er muligens ikke ny, men at systematiske gjennomganger av overlevelsesteknikker plutselig befinner seg på bestsellerlistene, forteller oss noe. oSurvivalism. er i korthet kunsten å overleve det kollektive sammenbrudd. Mye tyder på at ideen om oeach man for hirnself. er i ferd med å slå solide røtter også i Norge. Når tilliten til fellesskapets løsninger (slik som f..e ks. Folketrygden) slår sprekker, blir private alternativ mer nærliggende. Slik kan vi kanskje forklare eksplosjonen i tegninger av privat pensjonsforsikring.

Reklamen og fremskrittet Reklamen er en god indikator på tidens ånd, fordi reklamen på en utilslørt måte forteller noe om vanlige menneskers håp og drømmer. Om vi tar en titt på dagens reklame, er det også lite som tyder på at fremskrittstroen er død. Den tyske bilprodusenten Audi kjører om dagen en kampanje der de bruker ordet AVANTGARDE som link til bildet av den siste Audimodellen. ·Avantgardeo betyr fortropp, men kan også tolkes som 1>å parti med fremtiden.. Når en bilfabrlkant benytter denne ordbruken i en kampanje, er det ingen tvil om at hensikten er å alliere seg med fremskrittet. Den nye Audien er derimot en kostbar sak, og hinsides virkelig r de aller fleste. Dette forhindrer ikke atfremtidsbilen manifisterer seg som drøm og håp blant de mange, og det er drømmen og håpet som er spiren til all fremtidstro. Fremskrittstroen er ikke lenger nødvendivis knyttet til teknologisk fremgang, slik tilfellet var etter krigen, eller i opplysningstiden, for den saks skyld. På 50-tallet forkynte reklamen at de nye . varige forbruksgodene ville revolusjonere hverdagen til den vanlige mann eller kvinne. I dag er det vanskelig å forestille seg at en ny innovasjon eller et nytt apparat i stor grad skal kunne endre vår daglige tilværelse. Den teknologiske utviklingen har nådd så langt at vi til en viss grad er mettet. Det er grenser for hvor fantastisk en strømpe kan vaskes, selv om vaskemaskinselgeren prøver å fortelle oss noe annet. Det er også grenser for hvor mange sanser som kan tilfredsstilles på en gang. Reklamen gir oss imidlertid et annet inntrykk. Reklamen produserer ikke drømmer, men utnytter den mennesklige forestilling om at ting vil bli bedre, og knytter drømmen om dette til forbruksvarer som vi kan kjøpe når vi føler at den personlige utstråling trenger en oppstiver. Reklamen bidrar dermed til å individualisere fremskrittstroen. Derfor er 9O-tallets fremskrittstro knyttet til enkeltindividets drøm om konsum, og henger i forsvinnende liten grad sammen med tidligere tiders oppfatning om fremskrittet som frembringer av frihet, fellesskap og solidaritet.

- - - - - - - - - - - . , - - - - [I f:J :lti: n] ----.--.---.---~---


o

ar

n e erden

Virtual Reality ener sillllulertikunst:n.g virkelighet (som. er en hrukhar norsk oversettelse) er et felt innenfor datateknologien llllafl kOJrn.m.er-til·~ lese m.ier 'og Jrn.er om. etterhvert so:m tusenårsskiftet nærm.er sego BuUe har tatt en prat m.ed Paul Batt-Rawdem., for å prøve å gå litt dypere i problem.atikken, enn hva tabloidjournalistikken hittil har tatt for sego Han er kanskje den person Norge som. sitter på m.est kunnskap rundt dette em.net,

Av Thomas Bjørnskau 3D-begrepet For de fleste har vel kanskje lest i Dagbladet at det snart vil være mulig å ha sex med din kjære, selv om hun måtte befmne seg i en annen verdensdel, hun kan sågår se ut som Marilyn Monroe mens du f.eks. har lånt Elvis sitt utseende. Og mange har vel også sett den siste dataspill-hype, hvor tenåringsgutter iført heldekkende hjelmer og hansker, og med robotlignende bevegelser ser ut til å være helt i sin

Nøkkelen til forståelse av VR, i følge BattRawdem, ligger nettopp i forståelsen av 3Dbegrepet. Vi har idag muligheter til å lagre enorme mengder data som for mennesker kan bety informasjon. Informasjon er allikevel ikke interessant før det kan gjøres om til kunnskap. Den mest effektive metoden for å tolke informasjon er idag gjennom øynene, slik at selve visua-

mulig å plassere to små skjermer foran øynene, og med en liten forskjell i skjermenes bildeutsnitt, oppnår man dybdevirkningen slik man kjenner

liseringen av informasjon, det å skape et mønster i informasjonen man kjenner fra virkeligheten blir svært viktig. De prosessene vi idag kjenner til ved bruk aven flat 2D-dataskjerm er i og for seg helt greie, men den virkelige forståelse får vi først når vi selv står inne i et 3D landskap, med objekter hvis størrelse, form, farge og gjensidige plassering representerer store ta11- og informasjonsmengder. Og det er denne problemstillingen de par hundre menneskene som idag er opptatt av det som kalles Virtual Reality, egentlig driver med.

den fra virkeligheten. Fordi skjermene plasseres så nær øyet at man ikke ser noe annet, vil man få følelsen av å være inne i et eget rom, en dataskapt 3-dimensjonal verden. Og i likhet med de muligheter man fIkk da datamaskiner ble innført og

På spørsmål om på hvilke områder dette blir mest interessant for næringslivet, forteller BattRawdem at vi da først må se om det idag fInnes

egen verden.

En egen verden Og dette sistnevnte, å være i en egen verden, er på mange måter akkurat hva det handler om, tross medias negative fokusering (som man forøvrig alltid opplever ved innførelsen av enhver ny teknologi). Datateknologien har idag gjort det

man kunne representere og visualisere informasjon på en flat skjerm, vil innføringen av den tredje dimensjonen endelig kunne gi oss muligheter tilsvarende virkeligheten.

muligheter for å illustruere hvordan f.eks. regnskap stemmer overens med budsjett. I motsetning til dagens system, som bare forstås av noen få, vil dette kunne fremstilles slik man kjenner det fra virkeligheten, og flere kunne forstå økonomisk styring. Det viktige er dog at man ikke endrer de forutsetninger som ligger bak, men kun endrer måten å framstille informasjonen rent visuelt.

Teleshopping Så kunne man tenke seg markedsføring, hvor man tenker seg utvidelsen av teleshopping-begrepet. Man kunne f.eks. ringe opp supermarkedet, fly inn i en virtuell butikk og plukke ned de varer man ønsker, for siden å få de levert på døren. Allerede i dag blir dessuten VR brukt av japanske kjøkkenleverandører, hvor man kan stå inne i et virtuelt kjøkken og ved å montere de forskjellige elementene, kan få det kjøkken man ønsker seg.

Økonomiske Analyser

områder hvor det nyttes. Og det gjør det delvis. I USA fInnes en applikasjon som viser børs-

Fantasiverden VR vil representere en helt ny måte å møtes på, enten sosialt eller i forretningsøyemed. Man kan spare store reisekostnader ved møter i en skapt

fantasiverden. Og det er akkurat på dette området utviklingen i første omgang vil komme. For som Batt-Rawdem sier, teknologien er der hatt maskiner . pr. idag. Fordi det er kommersielle krefter som kunne visualidriver utviklingen, vil man ikke gi seg før man børSindeksene, f.eks. har bilder tilsvarende fotografisk kvalitet. her kun som Man vil ikke gi seg før man bruker lette briller

indeksene som et bølgelandskap, der tallstørrelser er gjort om til farge, form o.l. Først de siste tiår har man som sere men

stolper og kurver på en 2D-flate, overgangen til et 3D-landskap vil derfor med-

istedenfor dagens tunge hjelmer. Og før man kan unngå tidsetterslepet som foreløpig er der, og som er opphavet til at forskning har påvist kvalme ved lengre bruk av teknologien. Tekno-

bringe interessante muligheter for børsanalyser og andre økonomiske analy-

logien utvikles stadig, og innen VR er ingen

ser.

villige til å gi seg før man har mulighet til å skape en verden akkurat slik den idag oppfattes av øyet. Den store forskjellen er altså at dette er en fantasiverden der egentlig alt er mulig, og uansett hvor man befInner seg i den virkelige verden, kan

Muligheter Innen regnskap og revisjon kan dette gi helt nye visualiserings-

man via telekommunikasjon møte en hvilken som helst annen person i en datasimulert verden. Som Batt-Rawdem til slutt uttrykker det; -the sky is the limit-o

- - - - - - - - - ' - - - - - - - [.f.f1li:n] - - - - - - - - - - - - -

Fakta Paul BaH·Rawdem er en av Europas ledende Virtual Reality-eksperter. Han driver til daglig IT-firmaet Infinity Innovations i Oslo. Han kom bort i det som idag har betegnelsen VR for 4 år siden, men har i realiteten jobbet med VR-problemstillingen de siste 10 år. Han har bakgrunn som fotograf, og begynte å jobbe med problemstillingen: hvordan håndtere visuell informasjon på mest mulig effektivt vis ved å kombinere foto og data, på begynnelsen av aD-tallet.

li.


edia kompetanse 1/1

.

BuHe slo aven prat rrned faglkonsulent Nilrrnar Lolb.ne, tidligere NHH~stuJe.Jlll.t, sorrn idag lb.ar rrnultirrnedia sorrn

sitt lkorrnpetanseorrnråde. Etter en lkort derrnonstrasjon

av noen av de rrnuliglb.eter vi idag lb.ar ved å 1brulke en lb.elt vanlig PC, føler denne BuHe=journalisten

at rrnan nå står foran noe stort.

Av Thomas Bjørnskau

Fakta Nilmar Lohne er ansatt multimedia-fag som konsulent i Bergensfirmaet Fennula Open 50fl AS og i Den Norske DataforeninQ . Han var med i styrings- og programkomiteen for Norges første mu Itimediakonferanse. Lohne er siv.øk. NHH .

Etterhvert som utviklingen innen datateknolo-

plater, som ikke bare inneholder beskrivelser pr.

kostnadsbesparelser. Ledere som er velorienterte

gien stadig presser prisene ned og ytelsene opp. Windows og tilsvarende programmer med grafisk brukergrensesnitt har for alvor har fått innpass i norske bedrifter. Vi står idag på terskelen

tekst, men også en levende visuell fremstilling av produktet og dets bruksområder. Videre med et

på dette kan f.eks. gjennomføre møter kjappere og billigere enn andre i samme bransje. I næ-

enkelt tastestrykk eller skjermberøring, får man opp bestillingsskjema, ferdig utfylt og klart til å e-

ringslivet vet vi også at de som er flinkest til å presentere sine synspunkter, f.eks. overfor of-

mailes.

fentlige myndigheter eller innad i ledergruppen, slår igjennom. De som klarer å ta i bruk multimedia-

til en rivende utvikling innen bruk av multimedia. Noen bedrifter har etterhvert begynt å skjønne at det her er penger å tjene, spesielt innen opplæring, mens andre har øynet muligheten til å skaffe seg et komparativt fortrinn ved å ta i bruk nettopp denne

t~knologien

innen f.eks. markedsføring.

Hva er multimedia? Hva kjennetegner så multimedia? Lohne kan fortelle at begrepet idag på barnestadiet defmeres som en sammensmeltning av flere teknologier, hvor bilde, tekst, lyd, video og animasjon forenes i et produkt som gir mottakeren en flersanselig opplevelse. Produktet vises og styres som regel aven datamaskin, og det er viktig å notere at multimedia er interaktivt, dvs. at brukeren aktivt

Opplæring Andre svært aktuelle bruksområder er som·

teknologi kommer til å nå lettere fram med budskapet enn de andre.

nevnt opplæring, hvor bl.a. Norsk Hydro har spart 20 mill.kr. med en investering på 7 mill.kr. innen sikkerhetsopplæring. Som bruksanvisninger og dokumentasjoner er multimedia snart enhver brukermanual overlegen. Lahne viser også til tidsskrifter og leksikon på CD-rom, et medium som egentlig bare begynner der tilsvarende publikasjoner slutter.

U nclervisning Bulle biter seg merke til deUe med undervisning, og lurer på hvordan Myskolen b.r m.te utfordringen?

llge. VI sp.r så Lohne om Innf..-ingen av

Man skal selvfølgelig vente til den type stoff som man bruker i undervisningen er tilrettelagt mediumet, men bør allerede idag være bevisst på hvordan multimedia kan være en større j undervisningen. Det ligger også andre utfordringer. fordi teknologien også vil tas i bruk i forbindelse med selvstudium. Det vil naturlig nok være et

kan bevege seg som han vil i presentasjonen, via

multimedia med tiden vil måUe endre en

kostnads- og ressursspørsmål, men jeg tror at de

et forståelig grafisk brukergrensesnitt.

sivil_onoms måte å tenke på?

skoler som idag begynner å benytte multimedia aktivt, vil ha et komparativt fortrinn og være

Siviløkonomen Og slik kunne man fortsatt I det uend..

- For det første er man nødt til å tenke i helt

Muligheter Det sier således seg selv at man ved å integrere de forskjellige medier kan oppnå enorme muligheter. Slideshowet Lohne viser meg for å forklare er kun ett eksempel. Innen alle tjenesteytende produkter der informasjon av visuell såvel som hørbar art er essensielt, vil multimedia bedre produktets oppfattede kvalitet betydelig. Lohne trekker frem eksempler fra eiendomsbransjen, hvor kunden via multimedia selv kan søke ut boliger etter aktuelle kriterier. Her vil man finne alle opplysninger om boligen, men sågar også se levende bilder fra eiendomen og inne fra boligen.

CD-rom magasiner Lahne trekker videre frem markedsføring som et fagområde som kan bli revolusjonert av multimedia de nær-

nye baner når det gjelder innsamling og bruk av informasjon. I beslutningsprosesser må man være klar over nye info.kilder og måter å presentere informasjon på. Verktøy for å jobbe sammen innad i organisasjonen og over landegrenser kominer nå for fullt, og her ligger et potensiale til

attraktive for studenter.

lProhlemer Lohne kan videre fortelle at det største problemet med utviklingen av fagområdet, er at den til nå har vært for mye drevet på teknologenes premisser. Han tilføyer at vi ikke oppnår den store utbredelsen før vi får virkelig gode produkter innenfor de enkelte fagområder, og at en skole som vår egen bør få laget en del produkter tilrettelaget sitt eget studieopplegg.

MultikomJl>etanse Lohne avslutter med å poengtere at multimedia er multikompetanse, dvs at for at teknologien skal fungere, må man få til et samarbeid mellom utstyrsleverandører, tv/fUm-folk, fotografer, ped agoger, musikk-&lyd-

meste år. Idag pøses det ut mye penger for å produsere og trykke produkt-

produsenter, m.fl. Og her vil f.eks. en siviløkono-

kataloger. Tenk deg slike overført til CD-rom

men være aktuell som prosjektleder.

-------------[.siklsti:n]-------------


Debattinnlegg

Investor søkes! 300% ~lnituJ p.å 6 nuubt.

," ,I

.1 ... "

.. I

I,

I

• I I.

It.

1,1

I

I

I

Il"

Il

• I ,I : .. I l ' .1. I

,{'Ill," •

I'" ',..-',oM....

:

/1;1

:i~"I -!i'l

"

I I

':/~/:~II" ,'; I' l'

I

..

,I I

'

Il I

I

Il' , "

,.1.':.

.

..... ,.,

"

"/:11"111 '" "1'1' 'Il :1, •I ' ,I I 1111. ,I Il' < ' "

':" I

I'

I

,«,r..:,,~1I

,"',

I

~.~IoI. "

,

I I"

Morgendagens kompetanseheving og -vridning i et stadig mer komplisert og turbulent samfunn kan ikke møtes med tradisjonell klasseromsundervisning. Ny teknologi må tas i bruk. Norge bruker ca. 50 mrd. kr. på opplæring årlig. 2/3 av dette er tidskostnader (200 kr. pr. time). Dersom man tar 10% av all bedriftsopplæring og legger over på multimedia, får ikke bare småbedrifter og utkant-Norge bedre adgang til kompetanse, men en sparer 1,5 mrd. kr. - bare i lønnskostnader. Noen har skjønt dette. Den største motkraften er frykten mot forandringer. Hva med lærerne? De får i større grad utviklings- og tilretteleggingsoppgaver på de områdene som egner seg for multimedia.

Bård Krogshus

.1

':"~1" , " " :. '';J./I'.:J: '.

.'/'

I

I I

,,

'I ' / Il

I

I

'Il"

lo

,

I

I

1 "

,'/,' : : I

, j/:"'~/' ' .. I

'Il ,

"1 •• '1 ~

ol

Multimedia - en hybrid av teknologier Datateknologi koblet mot lyd- og videoteknologi samt grafiske verktøy gir begrepet multimedia. KommunikasjonseHekten i dette mediet er så kraftig at USA har nedsatt en kommisjon som skal vurdere interaktiv læring som et nasjonalt satsingsområde for å styrke konkurransekraften i forhold til Japan. .

NHH kan i dag fortsette suksessen fra Scandinavian Business Tournament og tilby bedriftssimulatorer og interaktive læringsprogram i økonomistyring med innlagte tester og prøver. Eller multimedia språkkurs med lyd, video og avanserte pedagogiske funksjoner. Alt dette finnes i dag. Men er det noen som tør bruke det?

II

l' , "I ~, I I I I~I/ ./

I l.

Ja - slik kunne faktisk en annonse se ut - for noen selskap i Norge som har utviklet teknologibaserte løsninger innen opplæring. Det går faktisk an å bruke teknologi til andre formål enn regneark og tekstbehandling. Bruk av opplæringsteknologi (OT) har resultert i gevinster i form av økt innlæringseffekt (min. 50% økning), halvert innlæringstid og sterkt reduserte kostnader. Hydro Oseberg investerte ca. 7 mill. kr. i 1991 og kunne 6 måneder senere beregne en innsparing på ca. 20 mill. kr. i form av reduserte lønnskostnader, samt reduserte reise- og oppholdskostnader knyttet til sikkerhetsopplæring i Nordsjøen.

,

, ,

Bård Krogshus er medlem av DNOs faggruppe for multimedia og forfatter av DNOs faktahefte om multimedia. Han arbeider hosWM i Osloogersiv.øk.NHH. Nylig var han, som medlem i programkomiteen, med på å arrangere Norges første Multimedia-konferanse på Info-Ramasenteret i Sandvika

--------[lsevn1ti:n] - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

..

I


9Il I Jag skrives artiklene i K7 BuHetin på PC ener Mac. En.stor anJel av lbilJene i BuUe lblir tatt nteJ et elektronisk kaJtnera. Vi lbruker Jatalbaser i research-arlbeiJet og vi setter avisen på data. K7 Bulletin totalt avhengig av Jen Jigitale inform.asjonsteknologien, likevel leses Jen ana1:ogt. Av-Svein Hedels

Bulle er ikke unik. De store avisene settes ikke lenger med blyklisjeer, men med Quark Express eller Pagemaker. Fotografene i Somalia fremkaller filmen, og sender negativene elektronisk til redaksjonen hjemme. Her manipulerer avisen bildene på data før de trykkes. Dagbladets trykkeri ligger ikke i Akersgaten, men et godt stykke unna. Originalene kjøres ikke til trykkeriet med budbil - de sendes pr datanett. Et trykkeri i Osloområdet dekker de sentrale delene av landet, mens trykkeriet i Trondhjem forsyner Trøndelag og Nord-Norge med nok aviser. Men selv om

Kravet om hurtighet, kombinert med større kompleksitet i nyhetene fører til stadig flere feil. Både i research og saksfremstilling. En journalist er dessverre intet mer enn et menneske, og

avishusene her i landet har omfavnet datatekno-

kunnskapen om et gitt emne vil alltid være begrenset. Hadde journalisten hatt tid, ville han

logien på de fleste områder, må informasjonen fortsatt leses analogt.

trolig gått dypere i saken, men deadline forhindrer dette.

En elektronisk virkelighet Om noen år kan det være anderledes. Den elektroniske avisen er allerede virkelighet. Dagens Næringsliv tilbyr sitt stoff også i elektronisk form. En annen elektronisk flnansavis eksisterer i tillegg. Foreløpig er interessen for disse avisene lav utenfor fmans- og aksjemarkedet. Det er bare i finansmarkedet at informasjon er så verdifullt at det foreløpig lønner seg å abonnere på en slik avis. Men situasjonen kan bli en annen.

Dagens journalister må hele tiden ta stilling til hvorvidt et gitt utspill eller en hendelse er relevant for saken han bringer på dagsordenen. Saksopplysninger, som i utgangspunktet har relevans, forkastes fordi det er for tidkrevende å undersøke disse nærmere.

Det eneste som kan endre tillitsforholdet mellom mediene og konsumentene som kjøper deres tjenester er økt kvalitet på selve produktet - avisen. Økt kvalitet kan ikke oppnås så lenge avisene skal ta hensyn til trykketid, distribusjon og deadline. Tidsbegrensingene må fjernes, og den eneste muligheten avisene kan gjøre dette på er gjennom utstrakt bruk av elektronikk - avisene må komme ut på data. En avis på data behøver . ikke ta hensyn til tidsaspektet. Deadline blir irrelevant for en avis som oppdateres hvert

minutt.

Avisenes hovedproblem er idag tiden. Avisen

Men det er dessverre ikke bare tiden som er et problem. Mediene, som tidligere har hatt monopol på å defmere sin egen oppfatning av dagsordenen, møter idag en helt annen virkelighet. Mens man tidligere hentet informasjon fra

I praksis vil en elektronisk avis bli en brukervennlig database med bilder, lesevennlig layout og viktigst; uendelige muligheter til å hente inn mer informaSjon om ett eller flere spesielle emner. Bilder og kurver er en del av layouten, og allerede i dag kan man hente inn bevegelige bilder fra video. Hvis man som leser ønsker å se hendelsene man leser om, klikker man bare på bildet, og en videosnutt vises. Det samme med grafer, marker grafen og utviklingen i et større

skal settes og trykkes, og denne prosessen er en

uprofesjonelle aktører, er man nå nødt til å ta

tidsperspektiv presenteres.

flaskehals par excellence. Alt må være ferdig satt

hensyn til informasjonsrådgiverne. Disse skreddersyr bedrifter og organisasjoners forhold til media, . og fungerer på sett og vis som en lobbygruppe overfor journalistene. Disse manipuleres gjen-

Tiden er hovedfienden

Får vi MacBulle høsten-94?

til en gitt tid, og fmpuss må forkastes hvis som skjer på TV, har fått enkelte kritikere til å deadline krever det. Grove feil kan som regel formulere påstanden: Mediene rapporterer ikke ikke rettes, det blir for dyrt å stanse produksjonen _ det som er samfunnets virkelige problemer; de er for å brekke om en side. Dessuten har man ikke en del av problemet. tid, ombrekking krever timer. Kbmmer ikke avisen ut på gaten ti~nok, blir den ikke solgt. Økt produktkva.litet

lProfesjonelle ma.nipula.torer

nom tung saksfremstilling, overdrevent bred informasjonsflom, løftet om ekslusivitet og styrte lekkasjer. For en journalist blir det stadig vanskeligere å få svar på dette spørsmålet: -Hvorfor ble

.,-- "'-"-----.. - - -_-.......-__ -------- -.. --_. .. _----. ---------.-- .. _-------_ ....... _-_... _----- -----..- ------ ------..--_ . __ ._---"-_. ..- ---.-._----_ .. ----- ------.. -_ .. _-~-._---

.

-_._-~-

__

.~

====--:.:.::::.: =-...::.:=.:::.::::..

---.

__-_.__ _ __ --_

::::.--- =.:-._--- --.-..-..-. -.. - :.:.-:-:.::-..=.: -_................... .. _----_ .. .. _----_ ...... ----.... -----.. _-_._--_ ...... _. - ------ --"_--"'---_ .._--:::.:.-::=::=.: _""::!.==-.. :"::-.:0:=-.::::::.: ------ ------------..... .... ----------------------'" -..- ..---- -----_ .... ---"-'---.-----------..- . -.---- ~=._-

~-:..==--~ -: :---_

-. -.:;

.. _ _--------... _--_.-.. -----------_ .. _-...... _._ ... _---- ------ -_._---

--.--

--_._--_ ..

denne informasjonen meg til del? Som en følge av at dette spørsmålet har blitt vanskeligere å besvare har flere journalister unnlatt å stille det. Hvis en opplysning selger gir mange journalister en god dag i problemstillingen, og blir på denne måten -nyttige idioter-o De løper andres ærend uten selv å vite det.

En vennlig data.ba.se En innholdsfortegnelse viser hvilke saker avisen tar opp. Man markerer det man ønsker å lese, og dette kommer opp på skjermen som en vanlig avisside. Ønsker man ytterligere informasjon om saken vil man med et klikk på musen kobles over til de database artiklene og personintervjuene som har dannet bakgrunnen for artikkelen. Som leser for man dermed muligheten til å knuse journalistens kildemonopol. Man kan selv reflektere over hvilke beveggrunner journalisten har hatt for å skrive det man leser. Som leser får man muligheten til å stille analyserbare spørsmål til det som presenteres i langt større grad enn det som i dag er mulig.

Credibilityproblemet Disse probleme har ført til en stadig redusert tiltro til avisene. Journalistene, som for få år siden var den yrkesgruppen opinionen hadde mest tiltro til, regnes idag som mindre troverdige enn politikere her i landet. I USA mener store deler av befolkningen at pressen er opptatt av trivielle saker, og samtidig opptrer indifferent til de virkelige problemene. I hele den vestlige verden faller avisopplagene, dette er ingen kortsiktig tendens, nedgangen har vart i flere år. Pressens stadige oppslag om underholdning, sex og det

Overnevnte teknologiske drømmerier er pr idag teknisk mulig, men neppe økonomisk. Teknologien er fortsatt for kapitalkrevende. Men det vil den ikke være for evig. Prisene på hardware faller stadig, samtidig som produktene får bedre kapasitet. Software blir bedre, mer brukervennlig og billigere. Det nye telenettet med fiberoptisk kabel tillater overføring av enorme datamengder i løpet av nanosekunder, slik at nyhetene kan leses realtime. Teknologien er her, og når den blir billig nok kan du lese Bulle på din egen Mac.

- - - - - - - - - - - - - - [.el·ti:n] - - - - - - - - - - - - - -

j:.:


Fra en

ståsted

K denne inforlllasjonsfeknologiens tidsalder er det interessan t ille hare å snakke m.ed folk som. arheider llled å få u t vilklet progra:nuner, system.er o.l, m.en også folJk som. forsker på inform.asjonstelknologiens prohlem.stillinger. Bulle har derfor oppsøkt Erling MaartInann-Moe, en av landets tungvektere innen hl.a. m.ulfim.eJiaforskning.

Av Thomas Bjørnskau Det er ....kk.t my. de senere ir om ny Infonnasjon8teknologl og betydningen av ........ I ............t. Ni slir Yl overfor en

Fakta

går ut på at flere teknologier som tidligere levde

hvem skal eventuelt ha royalties, muligheten til å

adskilte liver iferd med å møtes. De fire teknologiene kringkasting (1V/radio), publisering, tele-

kopiere ting fra hverandre , og andre rettighetsaktige ting, oppfatter jeg som veldig

aldri dl liten revolu.jon Innen f.ek •. telekommunlk_jon. datab_ebruk.

kommunikasjon og databehandling får etterhvert

uoppklart. Her trengs det en lovgjennomgang i

mer og mer med hverandre å gjøre. Som et

forhold til opphavsretts- og publiserings-

dhIIUI. nettverk, elektronisk.......r.

eksempel kan nevnes interaktiv video, produsert

problematikk.

HYlIk. betydelige konsekvenser kan dett.

av 1V-folk, tilrettelagt gjermom datamaskinen til

" for _mfunnet generelt og MMlngsilvet

f.eks. opplæring. En annet eksempel er CD-rom,

På tampen vil jeg gjerne kommentere dette

.....IeIt?

som kan brukes til elektronisk publisering. Hva

med YR. Jeg synes det er mye interessant og

multimedia vil bety varierer fra ståsted til ståsted.

spennende i YR-konseptet, men også problemer.

Hvis man snakker om generelle samfunnsmessige konsekvenser, vil dette bety økte mulig-

Innen 1V-produksjon, vil det f.eks. bety digital

Delvis fordi YR-folkene etter min mening sterkt

heter for kommunikasjon både i sanntid (sender

video og redigering. Innen publisering vil det

overdriver hva denne teknologien har av

og mottaker er tilstede samtidig) og i asynkron tid. Dette vil innebære flere typer nye systemer i

kanskje bety desktop publishing og elektronisk

potensiale. Men også fordi det er en god del ergonomiske aspekter som kan være litt viktig,

publisering.

og det er mye som tyder på at bruk av denne

organisasjoner og bedrifter, som gjør det mulig for medarbeidere å kommunisere med hveran-

F.rer paradigme.kittet med seg noen

skjerrnhjelmen er lite sunt, spesielt for barn. Det

dre på helt andre måter enn før. Et eksempel er et eksperimentelt system vi har utviklet her, som

umidd.lbare negativ. konsekvenser?

viser seg at det er temmelig tvilsomme saker når

Jeg vet ikke om jeg ser noen umiddelbare negative konsekvenser. Det som er et p roblem er

det gjelder koordinering av dybdesyn. Å plassere

heter -Globalt Vindu·. Hvis en eller annen person jobber med et problem på sin arbeidsstasjon, kan han kopiere det vinduet til en eller flere andre brukere. De kan se på det saounen, og på denne måten diskutere problemstillingen. Datateknologien har derfor gått fra å være et

at mye av teknologien ikke er helt moden ennå. Man må eksperimentrere seg fram, og noen vil kanskje ta i bruk teknologi som viser seg å ikke være så nyttig som man hadde trodd eller håpet.

personlig produktivitetsredskap, som det var i PC-paradigmet, til å bli et kommunikasjOns-

Det e r også viktig å vite at man ikke kan kjøpe bare teknologien, men også ha en organisasjon som er villig og skolert til å ta i bruk den. Hvis det

redskap. Det e r nå et medium for menneske-tilmenneske kommunikasjon, noe som gjenspeiler

sjon, vil ikke teknologien fungere.

to linser foran øynene for å lage et stereobilde som om det var på avstand, mens det egentlig er nært, er et grunnleggende problem som ikke løses ved raskere teknologi.

ikke er sarmvar mellom teknologi og organisa-

seg i den generelle utbyggingen av datanett, som

Noen tror ilt den vil føre med seg en ytterligere

igjen fører til at man både i organisasjoner og . internasjonalt utveksler elektronisk post med hverandre.

automatisering i f.eks. saksganger i organisasjoner, samt mer ovelVåking og kontroll, som jo er mulig i teorien. Men jeg tror dette vil undenninere kreativiteten og produktiviteten, i alle fall i

Hvis jeg skal si noe om hva det betyr for organisasjoner, tror jeg at de vil kunne være mer

organisasjoner hvor man har selvstendige fagfolk.

distribuerte og mindre hierarkiske enn før. Denne typen kommunikasjonsteknologi går pr. defmisjon på tvers i organisasjonene, slik at det vil være

Dag.n. utvikling .kje~ i .tor grad pi teknologiens premisser. I hvor stor grad

vanskelig å opprettholde de klassiske stive hierarkier. Det vil derfor bli en mer dynamisk

e r offentlige instanser med pi å seH. rammebeting.lser m.m?

tverrgående kommunikasjo n. Dette er gunstig,

For det første tror jeg at teknologien pr.

fordi det betyr at fagfolkene i organisasjonene,

defmisjon må gå foran. Og det å lage lover som ligger 5 år foran, som det må være for å dekke alle

som kanskje er den viktigste ressursen, vil kunne utføre jobben sin bedre.

moderne fenomener, er svært vanskelig. Jeg er

Grunnlaget for utviklingen ligger først og

ikke helt enig at utviklingen skjer bare på

fremst i datateknologiens utvikling. Dette fordi

teknologiens premisser, men det er klart at den

det kreves veldig mye kapasitet for å behandle

·pusher" og stadig kommer med nye konsepter.

signaler av 1V/radio-type, og det er først i ca. 1990 at datamaskinenes kapasitet har blitt stor

det er mulig at dette kunne vært gjort bedre. Jeg

Dette må samfunnet og lover forholde seg til og

nok til å behandle denne type informasjon. Sett

oppfatter allikevel at en del grunnleggende ting

fra datatypisk synsvinkel betyr det at man nå kan

er slått fast, samtidig som det er klart at lovene

jobbe med video, lyd, animasjon og grafikk, i tillegg til tekst og tall.

ligger bak på en god del områder. Temaer som eiendomsretten til informasjon, hvor mye kan

For å snakke litt mer om Multimedi'a, som jo

den forandres før den har blitt et nytt produkt,

[lnaln1ti1n] - - -- - - -- - - - - - - -

Erling Maa.:tmann. Moe er forsker ved Norsk Regnesentral, og er cand .real. med hovedfag informatikk. Norsk Aegnesentral holder til i informatikk-bygget på Blindern og driver med anvendt forskning. innen informasjonsteknologi. NR jobber på oppdrag både for private bedrifter og offentlige etater, og for norske og internasjonale forsknings- programmer. Maartmann-Moe har for det meste drevet med elektronisk publisering og optisk lagring , og har bl.a. vært med på utgivelser av CD-rom publikasjoner , den første i 87, som forøvrig også var den første i Norden. Maartmann-Moe er også forfatteren bak boken «Multimedia» .)


VilI"tual Reality (VR), AlI"tificial InteHigence (AI) og CybelI"punlk er Jefinitivt nn.oteorJ for tiJen. VR og AI er greie telknislke "\begrep, nn.ens Cyberpunlk er vanslkeligere. Cyberpunlk betegner båJe en retning

~', in~~n Sc'i'e nce Fiction-litteraturen og en gjeng lkuule haclkere sonn. fører si~ egen liUe lkrig nn.ot nn.yndigheter og nn.ultinasjonale selslkaper. D e sortlkledde haclkerne; sonn. foll" en lkolI"t stund lble utropt til 90-taHe ts synn.bol på oppr Ør , er forlengst glenn.t, nn.ens Cyberpunlk-litteratur~n lever viJere . .Det er ogsao Jette Jenne artilklkelen handler onn..

Av Svein Hedels

Om hundre år er altting glemt, .. : ellertok du båck~up av ditt ' 10le' sidesprang

Begrepet Cyber-

til å oppdage nye verdener, men fordi planeten

mytisk Hackerne, som Gibson kaller -Console

punk introdusert av

ikke er noe blivende sted, Boken ble nImatisert

Jockeys eller Console Cowboys- er ofte sterkt

forfatteren BruceSter-

av Ridley Scott og gitt navnet -Blade Runner-, De

overtroiske, og enkelte sekter hevder at flere

!ing i antologien Mirrorshades tidlig på

som har sett nIme n husker den spesielt på grunn av den triste stemningen, Det eksisterer nærmest

guder eksisterer i nettet.

BO-tallet. Sterling redigerte d enne

intet håp, Boka er tristere,

Heltene sloss ikke mot de store selskapene fordi de er revolusjonære, Så naive har de aldri

sammen med den

I 1983 debuterte William Gibson med roma-

vært, De trakter ikke etter -A brave n ew world-,

mest anerkjente av

nen Neuromancer som ble første bind i de n

men spør heller -Whats in it for me?-. Drivkraften

Cyberpunk-forfat-

såkalte Sprawl-Trilogien, I Gibsons bøker hadde

er penger, kapital er det eneste som kan sikre en

terne; kanadieren

fremtidsdrømmen blitt til mareritt, Verdens-

smule trygghet i en stadig mer lovløs verden,

William Gibson,

samfunnet har i praksis blitt neoføydalt, Nasjonalstatene har økonomisk sett op~hørt å eksistere; og regjeringenes makt er minimal. Den internasjonale storkapitalen styrer sjappa, Avgjørelser tatt i styremøter i Tokyo knuser småstater i Europa, Verden er delt i to; de som jobber i de

Cyberpunk-forfattere som William Gibson, Bruce, Sterling, Rudy Rucker og John Shirley skiller seg fra de tidligere Science-Fiction forfattere gjennom sitt mildest talt pessisimistiske fremtidssyn, Urbaniseringen har kommet så langt i Gibsons bøker at det fra Boston i nord til Atlanta strekker seg en gigantisk by, -the Spraw-, hvor

kets kamp mot slemme sivilisasjoner fra verdens-

store konsernene er eliten, mens resten av befolkningen nøyer seg med å forsøke og overleve, Kampen mellom de store konsernene er bein-

rommet og menneskets utforskning av verdens-

hard

rommet. Inspirasjonen var hentet fra virkeligheten, kommunistfrykt og McCarthy-perioden ble

Selskapene hyrer leiesoldater og datahackere for .å få konkurransefortrinn, og det som måtte 'finnes

til trusselen fra verdensrommet, mens etterkrigs-

av myndigheter står maktesløse overfor -the

bestående fordi de ønsker å bevare dagens

tidens fremskrittsoptimisme førte til bøker om

Corporate Suits-,

samfunn, men fordi den nye .teknologien etter

Gyberpunk skiller seg fra vanlig ScienceFiction . litteratur på flere vis, Da-SF vokste frem på slutten av: 40-tallet var den kalde krigen den viktigeste drivkraften, .litteraturen handlet feir det meste om mennes-

6g

konkurransen minner mer om krig,

alle som lever på gateplan i praksis er hjemløse, Teknologien og dens påvirkningskraft anses ikke som positiv, den er snarere trussel. Forfatterne frykter ikke teknologiens utfordring mot det

deres mening trolig vil forsterke polariseringen

kolonialisering av verdensrommet. Fellesfor disse temaene er troen på det vestlige ' menneskets

Heltene i Gibsons romaner er ikke sjefene i de

av samfunnet. Informasjonssamfunnet er, etter

ufeilbarlighet og (ja faktisk) gudommelighet.

store selskapene, men frihmserne som disSe

, deres-menirig, ikke et samfunn med muligheter

litteraturen og filmene fra denne perioden gir

selskapen:e benytte~ i sin innbyrdes krig, De

for aIIe,-meri'et samfunn hvor de uten utdannelse

inntrykk av grenseløs tillit til menneskets evne til

kuuleste av de kuule er hackerne, dataforbrytere

går til grunne,

å gjøre det rette, og en

naiv~o

på fremtidens

muligheter. Kriseårene på 70-tallet skulle endre bildet,

uten hvit snipp, Det internasjonale datanettet, det · såkalte Cyberspace, er' et kosmos som hverken

Samfunnskritikken i Gibson og andre forfatte-

eksisterer eller ikke, Cyberspace er -the electronic

res bøker har stort sett gått folk hus forbi, mens

frontiero, den siste grensen mennesket forsøker å

de teknologiske mulighetene har engasjert både forsvaret, NASA, de internasjonale konsernene

gen og en voksende økologisk bevissthet førte til

overvinne, Allerede i dag eksisterer Cyberspace i en primitiv form, som Internet, datanettverket

et shift i SF-litteraturens fokus, Forfatteren Phillip

mellom universitet og høyskoler verden over.

Oljekrisen, opptrappingen av deri kalde kri-

K. Dick var den første som fulgte opp, Hans

og senest den amerikanske visepresidenten, Al Goore, Det amerikanske forsvaret gjennomfører allerede i dag øvelser i et slags militært Cyberspace,

romaner og noveller handlet etterhvert mer og

I Gibsons Cyberspace transformeres telefon-

mer om menneskets ødeleggelse av jorden, om en planet som ble forlatt fordi den ikke lenger var

samtaler til elektroniske impulser, kapital overfø-

hvor datagenererte stridsvogner kjemper mot hverandre, Visepresidet Goore har siden sin

res fra kjøper til selger, brev sendes fra mor til

innsettelse arbeidet hardt for -the Electronic Highway-, et gigantisk datanettverk som skal

mulig å leve på, Fremtidsoptimismen forsvant

sønn, Data blir fremstilt som tredimensjonale

med Vietnam-krigen, OPECs oljeembargo, Ric-

størrelser i en kunstig verden som bare eksisterer

dekke hele USA. Dette skal bringe USA opp i den

hard Nixon og Jimmy Carter. Dicks kortroman

i hackerens bevissthet når han kobler seg til

teknologiske ledelse igjen, man skal danke ut

-Do Androids Dream of Electric Sheep- ble en av

(jacker inn), Dette muliggjøres ved å koble ut

Japan. De teknologiske mulighetene som et slikt

de første bøkene som behandlet nettopp denne

nett innebærer er frapperende, men for USA

mangelen på optimisme, I boken er jorden

sansene og erstatte disse med neuroelekriske impulser, Denne innkoblingen er ikke helt ufar-

overbefolket og så forurenset at været er det

lig, et dataprogram fra en bedrift som vil beskytte

infrastruktur: Problemet er gjennomsnitts-

samme overe alt hele tiden; syreholdig regn, Alle

sine data vil nemlig ikke koble ut datamaskinen,

amerikanerens lave og til dels dårlige skolering.

som kan har forlatt jorden, ikke fordi de har lyst

men svi av hjernen din, Cyberspace er nærmest

ligger ikke hovedproblemet i mangel på teknisk

- - - - - - - - - - - - - r-twentl] - - - - - - - - - - - - - -


J eg tar neppe for hardt i

når jeg sier at denne byen, som. ligger i hjertet av Norge,

egentlig burde hvert landets hovedstad. Det er ikke få store nasjonale og internasjonale helter som. har levd deler ener hele sitt liv i denne lille perlen aven

.

hy . For u. t. er det fortsatt en gåte at byen ikke på egen hånd søkte O L, uten hjelp av landsbyene LiHeham.m.er og Gjøvik. Sistnevnte er endog plassert på feil side av Mjøsa. Byen jeg snakker om., som. har fostret .så m.ange sagnom.suste personer er selvsagt

HAMAR. Av Gunna'r Bønesen sentrum av Hamar, hvor de for Norges idrettsby øvrig skal avholde et par av Det er få byer, knapt noen, som kan skimte Norges kamper under håndball-VM for damer som kan dette med å gi ordet innhold av nålemed så mange uteanlegg og haller med respekvende skribenter. Både Rolf Jacobsen og Knut senere i høst. tive topplag og topputøvere av nasjonal og Faldbakken burde være kjente fjes for de fleste . internasjonal klasse. Dette tross byens lave innbyggertall. La meg starte med det verdensbe-. I politikken har byen som ligger i det "røde Det er særdeles betryggende at fotball-Norge fylket" fostret en av de mest fargeriKe statsminisnok en sesong får oppleve Hamarkameratene i rømte Vikingskipet, som naturlig er blitt <;let nye eliteserien, tross alle dystre spådommer i begyntre vi har hatt etter krigen. Oddvar Nordli var i sin kjennetegnet på Hamar. Dette enestående byggnelsen av sesongen. Vi gjorde alles tips til skamme. tid sliteren, som ledet AP i en strid tid.Et Bispeverket er en fryd for øyet. ·Før Olav Koss og co. inntar "skipet" februar neste år, har vi rukket å dømme var i sommer gjenstand for stor oppTakk Kamma for et bra år. Når vi "speller hemmat"(angriper mot klubbhuset med æresavholde VM og EM på skøyter, sykkel-VM og VM merksomhet. I debatten om hvem som skulle i bandy, for å ta de største arrangementene. Det tribunen hvor tidligere landslagsspillere som Tore etterfølge Georg Rille embede, ble sterke følelser er selvfølgelig at skøytesportens nye "mekka" har Antonsen; Terje Kojedal og Finn Thorsen sitter satt i spill da det viste seg at den mest aktuelle taper vi aldri. Hadde det ikke hvert for dårlig P- . etterfølgeren var en kvinne. Resultatet ble at to tidligere verdensmestere fra byen, nemlig Amund Sjøbrend og Dag Fornæss. , muligheter så hadde Briskebyen vært et naturlig Europa fikk sin første kvinnelige Biskop, i Hamar Bispedømme, valg som hjemmebane for Drillos. Jeg vil benytte Den andre nye hallen som er kommet i tillegg anledningen til å rette en stor takk til Ham-Kams landslags-spiller Vegard Skogheim, som lot klubbtil eksisterende haller i f.m. OL er Nordlyshallen. Kulturmerkene følelse og lojalitet bestemme valg av klubb bl.a. Dette er den nye lekegrinda til Storhamar IshocDet som fra gammelt av har kjennetegnet og når tegneserie-europacup-Iaget Rosenborg ville key Lag, som får Spektrum i Oslo til å se ut som markedsført Hamar utad er de berømte Domkirkeen dukkestue. Her boltrer hele Norges Mester .kjøpe seg til mer suksess. ruinene. De ligger i idylliske omgivelser ved Erik seg, Hamarekspressen i spor 2, som har æren Mjøsas bredde. I tilknytning til domkirkeruinene for at Norge kan spille hockey under OL, og Når jeg nå skal 'avslutte dette avsnittet om den er det åpnet en rekke museer som tar de besøsamtidig er sikret plass i neste års A-VM. Mester stor idretts,- og kulturbyen Hamar er det naturlig kende med på en lang vandring i norsk historie, Erik er Norges beste hockeyspiller på Norges å fokusere på OL-byen Hamar. Det er dog ikke Det finnes mer historie i tilknytning til Mjøsa. beste hockeylag. Nordlyshallen, også kalt Hamar vinterlekene jeg tenker på, men sommerlekene i Innsjøen som er blitt så ren at det er en skam å OL amfi, er stedet hvor den OL-fersket, etterhvert Melbourne året 1956. Et av de få gull vi har på ikke ta en slurk av det friske vannet. Her farter så populære, grenen kortbane p.å skøyter avvi~ friidrettsbanen kom nettopp en godt voksen verdens eldste hjuldamper, den har for lengst kles. Dessuten var det naturlig at Hallen og Hamarmann. Jeg må bare beklage Trine Hattepassert 125 år. En tur med Skibladner en sensomHamar fikk den grenen som internasjonalt vekstad, men gullet i Stuttgart-VM blir lite når det merkveld på en speilblank ove;-'lk':e, fritt for ker mest oppsikt, nemlig kunstløp. snakkes om Egil Danielsens gullkast i spyd i kystens måkeskrik og pappagu'1i::C i speedbåt, ovennevnte OL. kan gjøre underverker når forholdet synes å være på hell. Personlighetene utenfor idretten Nordens største svømmeanlegg finnes på Hamar. Det skulle derfor bare mangle at byen da Det vil føre for langt å berette om all de Hvis du fremdeles kan forstå hvorfor Hamar også har Norges og på enkelte distanser Europas berømte menn og kvinner som har levd på ble veid og funnet for lett til fordel for daværende beste svømmerske Irene Dalby. Stupdronningen Hamar, men som ikke lenger er blant oss. Jeg Kristiania foreslår jeg at du tar deg en tur til byen. Camilla G~mme (6.plass i OL 88) er selvfølgelig kommer likevel ikke utenom den største visesanDet er spesielt ille å tenke på at hvis lottoogså Hamar-jente. For å avslutte hallgeren vi har hatt i landet; mannen som bodde trekningen hadde blitt lagt til Hamar på et mye presentasjonen, nevner jeg at Norges mest mo"boiti steinrøysa" rett utenfor byen, vår alles tidligere tidspunkt, kunne utfallet vært et helt derne hall for friidrett ligger et steinkast fra kjære Alf Prøysen. Men det mangler ikke på dem annet.

n,

- - - - - - - - - - - - - [.IWentIIWAn] ~------------

Førsteman til Hamar. ..

Irene Dalby Svømmer & Hamarjente

Ole Edvard Antonsen Trompetist & Hamargutt


I'l'

S

II

Bergen Filharmoniske Orkester med blandede akademikere og Hordaland Sangforening

- .elløt en ~

. :'

.

nud·

~.

t.

",

Suksess lIDå være første stikkorJ når ]p>rolIDenaJekonserten i Griegh a Hen ]p>å freJag ska llbeskrives. Vi l egger Ja aUe lIDusikalske kriterier ]p>å hylla og konsentrer oss heUer OlID ent usiaslIDen og kreativiteten i kostYlIDe valget? tralID]p>ekla]p>]p> og Jen genereUe julbelstelIDningen SOlID ]p>reget hele fores·tn.lhngen. Velu~styrte festde~akere

før forestillingen

Av Martin A. Foss og Terje Larsen

--'~---.;;:.......:;........------------:...- [.twentl;"tu:}·-., :..: ,-----=---....:......-_~-'-~---


Publikum ble møtt utenfor Grieghallen av Direksjonsmusikken, og stemningen var allerede på dette tidspunktet sprudlende forventningsfull.

Rent musikalsk var selvfølgelig konserten en fadese, men Harmonien viste vidsynthet og selvironi ved å holde en forestilling der ramme-

Transvistitter, skjøger og barokke balldamer danset jenka mens sterke dråper gikk på rundgang.

betingelsene for det kunstneriske var skjøvet helt i bakgrunnen. Men vi kan jo nevne at solistene

Serpentiner og lignende effekter ble tilbudt i

Rhoda Gravem og Henning Kraggerud ftkk stor

foajeen, til rengjøringspersonalets store fortvilelse. Medbragt sprit ble smuglet inn etter vanlig

respons også etter sekvenser i andante. Kraggerud ble trampc::k1appet inn med krav om ·en gang til,

mønster rett foran nesen på et relativt likegyldig

en gang tiI!-. Til alt overmål improviserte han også

vaktkorps. Dette sikret formen også til annen akt.

en atonal sonate i E-dur forftolin (av Brahrns), og

Allerede før dirigenten svingte taktstokken for

da han etter 48 takter i arpeggio med intense

første gang, haglet dorullene over Bergen Fil-

buestøt slo over i forte fortissimo, gispet publi-

harmoniske Orkester, og særlig strykerrekkene

kum av beundring og lykke. Da han etter konser-

holdt godt rundt sine utsatte og kostbare instru-

ten ble spurt om en kort kommentar til forestillin-

menter. Etter en liten apell fra konfransier Tore,

gen, svarte den kjekke unge mannen: ]ævli ...eh, ..veldig bra.

begynte studentene i stedet å kaste dorullene på hverandre.

Etter konserten vandret 1500 studenter gjen-

Orkesteret åpnet med Bergensiana og da

nom byen i et fakkeltog som hadde avløpere til

hadde vi allerede overvært de tre musketerers

diverse burgersjapper langs ruten på vei til nach-

fektekamp for frihet, likhet og brorskap. Med

spielet i Teatergarasjen. Her ventet Big Business Band med Anders Aunbu i spissen og diverse

rokokkoekviperte dansere ved scenen i første

Solist: Rhoda Gravem

stykke, var normen satt, og vi ftkk i løpet av

lydproblemer. Til tross for dette klarte de å ruske

aftenen oppleve flere danseglade studiner som

liv i folket som danset med ølskvetter opp til

stjal showet på scenen . .Publikum på sin side utførte promsknikset, forsøk på bølgen, samt

sitteplasser var mangelvare. Utover kvelden inn-

anklene. Her var det bare å holde koken, for

uartikulerte fyllerop og vulgær studenterhumor.

gikk NHH-studenter nærmere bekjentskap med

For Harmonien var det selvfølgelig en ny

universitets- og sykepleierstudiner, som gjorde

opplevelse med 1500 berusede og gale studenter

seg sterkt gjeldende på nachspielet. Etterpå for-

i salen, men reaksjonene blant musikerne var

svant noen på nach-nachspiel, mens andre gikk

stort sett positive. I blåserrekkene dukket det etterhvert opp flagg og serpentiner, og bass-

hjem for å høre Dvorac; Symphony for the new world, med Bernstein og Philad-elphia

rekken tok selv initiativet til å akkopagnere

Philharmonic Orchestra. Alle var enige om at det

salens jubelrop og Vålerenga-sanger

hadde vært en fm kveld.

Tilløp til bølgen blant publikum

[.twentl .Bri:1 - - - - - - - - - - -


Lørdag var det lId art for sem.esterets første nattkro, og John Hiatt var hentet inn m.ed sitt lband for å stå for J et m.lULsikalske. H~n leverte en gnistrende konsert, og I

holJt JP>lULlblilklULm. i ånJe i ~o og en halv tim.e t a enJ e.

Av Terje Larsen Da Bulle entret Klubben rundt ti, var det vanlige klientellet byttet med en mer tilårskommen gjeng. Det er tydelig at John Hiatt har et publikum som ikke har hørt om grupper som CC Music Factory, og det så betryggende ut for kvelden at det var en tilsynelatende genuint musikkinteressert gjeng som hadde funnet veien ut til Sandviken. Bulle observerte karer med grått hår, hestehale og salige, forventningsfulle glis før det braket løs på scenen.

Savner gjennombruddet John Hiatt er, som tidligere nevnt i Bulle, et stort navn i musikkmiljøet i statene, og et navn de fleste store stjernene nikker anerkjennende til. Til tross for dette har han vel aldri slått ordentlig gjennom i Norge, og undertegnede må innrømme at han stilte med ganske slett kunnskap om Hiatt da han entret scenen halv elleve.

Glattbarberte Første låta ble fremført av Hiatt alene med kassegitaren sin. Da han fikk følge aven glattbarbert leiesoldat på hver flanke med hver sin gitar som våpen, samt bassist og trommis, var det allerede klart at dette ble en stor kveld. Osende av rutine koblet Hiatt raskt grepet på den bortimot fulle aulaen, og beholdt det konserten igjennom. Småpratende mellom låtene, oppnådde han god kontakt med ' publikum. De yngre musikerne i bandet ga også alt, og det virket som såvel publikum som musikere hadde en fin stund. Mange hadde tydeligvis tyvlyttet på den siste CDen Perfectly Good Gu itar, der han naturlig nok hentet mange av låtene fra.

Hiatt leverte en gnistrende konsert

- - -- - - -- - -- - [.Iwenll f:l:] ,-- - - - - --

------


Stewardess DaDce

_i

. -,

I løpet av settet viste John Hiatt hvilket bredt repertoar han har, og folk rundt oss i salen var forundret over hvor mange kjente sanger som Hiatt er opphavsmannen til. Vi fikk demonstrert -The Stewardess Dance., som han hadde lært på flyet til Bergen. Hiatt viste også hvilken rutinert artist han er da han dro en låt på kassegitaren mens lydteknikerne fikset trommesettet. Selv om det er mer øs og party i aulaen når band som DumDumBoys og September When spiller, må undertegnede si at dette er den beste konserten han har sett på NHH når en legger det rent musikkmessige til grunn. Deler av turneen, som i tillegg til Europa omfatter USA, Australia ogJapan, skal tas opp og utgis som live-plate, for øvrig Hiatts første. Alt tyder på at denne blir å finne i anmelderens platesamling.

Demonstrasjon av the stewardess dance

- - - - - - - - - - - - [.twentl falv] - - - - - - - - - - - -


~~;;::;:;;::~:;;;:;::;;::nKonsert:

eh-yksi eh-kaksi eh-yksi-kaksi-kolme ... (a-one a-two a-one-two-three-four... )

22 PISTE PIRKKO, Hulen, 6.10.93. Finland blir ikke akkurat betraktet som storeksportører av populærunderholdning. I rockegenren har imidlertid Finland avlevert flere interessante navn. Av disse er 22 piste pirkko et av de mest interessante. På plate høres 22 piste pirkko ut som et ganske snilt rockeband, med et luftig, akustisk sound, og en utrolig naiv engelsk. På konsert har 22 piste pirkko fremdeles beholt den naive fremtoningen, men har lagt igjen kassegitarene til fordel for et halvt dusin elektriske gitarer og en haug av effektbokser. Resultatet er mye lyd, selv om bandet bare består av tre medlemmer. 22 piste pirkko har tidligere underholdt Hulen-publikummet, og ble den gang mottatt med stor jubel. Finnene fornektet seg heller ikke på onsdag, og kunne glede en full hule med låter i første rekke fra CDen Big Lupu som kom ut for ca ett år siden. Bandet begynte rolig, men det tok ikke

mange låtene før stemningen sto i taket på Hulen. Bandet avsluttet med en lang seanse med stygge lyder og mye feedback fra gitar og orgel, som ikke faUt helt i Bulles smak, men utover det, en stor kveld på Hulen med piste pirkko. Vi kan forøvrig nevne at et annet kult fmneband er klart for Bergen i høst, nemlig leningrad Cowboys.

I Hollywoods febrilske leting etter nye fiendebiIder har turen nå kommet til forretningsadvokatene. "Firmaets mann" handler således om moral, eller mangel på sådan. Tom Cruise har rollen som den nyutklekkede Harvard-juristen Mitch McDeere med mer enn middels karriereambisjoner. Han gjør det bra og slipper å tenke på arbeidledighetskø og tyngende studielån. Topp-jobb i et rennomert advokatfuma skulle tilsi at han vil leve lykkelig resten av sine dager. Mercedes, nytt hus og feit lønn

Obligatorisk oppmøte på Maxime! Martin

94

3. - 20. MARS 1994

UKEN TRENGER FLERE FUKENSJONÆRER Det er ikke for sent å skaffe seg UKE-jobb! På utsiden av UKE-rommet vil det bli hengt opp liste over hvilke stillinger som er ledige, bl.a som resultat av aktør- og barneteateropptak. Ved henvendelse på UKE-rommet vil mer informasjon om jobbene gis av de respektive gruppeledere .

.I tillegg trenger vi : 30 vakter til vaktkorpset Her er vi på utkikk etter blide og diplomatiske studenter og studiner. Tidligere erfaring er ingen forutsetning. 7 cateringmedarbeidere Her trenger vi studenter som har litt interesse av matlaging og servering. Det vil også bli en tøm eller to i garderoben. Disse stillingene som vakter og cateringmedarbeidere tiltredes etter intervju. Skriv noen ord om deg selv, og hvordan og når du enklest kan nås. Dette leverer du på UKE-rommet innen mandag 18. oktober kl. 1600. Intervjuer vil bli avholdt samme uke.

Hilsen Orvil ~--~-------------------------------------------------~~

dongrei og skinnjakke med garderobe inspirert av Gentlemen"s Quarterly. Til gjengjeld krever fumaet full lojalitet og hengivenhet. Men Mitch er ikke dum. Etterhver oppdager han at fumaet bak den solide fasaden er pill råttent. Med speiderberedt iver og ungdommelig pågangsmot begynner Mitch å grave. Det skulle han ikke ha gjordt. Selv med vett i pannen og stål i ben og armer får han en tøff jobb. Nå følger mye fin hvitsnippsvold og regnskapstenninologi som bare de med laud i Bed.anal 2 eller 3 avdeling juss fullt

ut vil forstå omfanget av. Mitch finner ut at han ikke k~ stole på andre enn seg selv, og etter litt sentimental, familiedramatikk tar han saken i egne hender. Gleden over filmen vil ikke bli ødelagt dersom det røpes at den får den opplagte amerikanske utveien. Mitch ville fått en god karakter på etikk- innleveringen. Han innser at lykken ikke kan kjøpes med penger, og at alt var mye bedre den gang han kunne spise pizza og drikke øl sammen med dama foran TV"n. Burde V3!rt pensum for HRS. OIMAllid

~[Jw.IIi' .lksJ----------------


IMdag 1S.okt

14. oktober kl. 19.30 i Grieghallen

Id. 14.30 og 17.00

Torsdagskonsert

Det

framføres

verker

av

Cinemateket:

onsdag 20.okt

Alle filmer kl. 20.00

.lules og .lim

Grieg,

Fransk trekant-drama, men også en av de

D.M.Johansen . R.Strauss og Berlioz.

Skyt pianisten

fineste vennskapsskildringer som er gjort

Lørdag 16.okt

på film . Regi : Francois Truffaut.

Kveldens solist: Frøydis Ree Wekre Søndag 17.okt

Farseaktig fransk film som går fra ytterligheten komedie til tragedie. fra gangster-

Utstilling på USF:

parodi til virkelig oppgjør. Er i ettertid blitt

Bitter is

sett på som en av de viktigste filmer i den franske nye bølgen.

Italiensk neorealistisk film, som bryter med

Regi: Francois Truffaut

11. - 30.okt.

facismens lenker. En skildring avarbeiderklassen og dens hverdagsproblemer. Regi:

Bergen internasjonale plakat-

Guiseppe de Santis

festival 17 - 20 hverdager

~t

..okt

Torsdag 14.okt: Katy Motfat

Tirsdag 19.0)q

12 - 17 lørdag og søndag

DeHa-animasjon

Konsert USF:

1d.1"30

'.

Fredag 15.okt: MItr " ......a "

- Kvinne-

_ rock fra Blitz

Et ' Absurd og surrealsitisk italiensk film. Et prosaisk sammendrag av et rapsodisk es~ '. , say av Thomas de 6~incey. Den fullendte.

LØrdag 16 okt. :.The øa.....lna - bandet

s~m åp~ef arets KalvØyafestival

streiftog ' ;i

nyere . øst-tysk

animasjonsverden. Hele 19 animasjons-

Fredag 15.okt

filmer som er samfunnskritiske, satiriske og

.

v/Bergen Jazz Forum

ekperimentelle.

, italienske skrekkfilm. Regi: Dario Argento. "",

,

"'-,

MA Numinen spiller

...

.;

.~ : !hq.iiii,I.~ Konsertpaleet:

4~·t§· , MiM··1j[•.I,·f"iilll!lli·"·,·!·. . · .

.' ___

~.-

;-

~

... ' ~

Dennis - komedie

~

-

-'lo;.

':-

~. ~

r

.. '. ~

.~.

I

Småscene~:-Store~brdog t8:pte'kyss'c,' . "', ;~"-" . _- .... ;-',.~.... :~_:, --,,':; ~'...~..

):ierlige tider - romantisk komedie . Hjerter i chili - drama . ',. -,

,'.

;

Fryktens spill - drama

-

'.

Store scene: .Poos Gynt .

En arving for mye - komedie Flukten gjennom Kalahari -

t·~

----

En rt,idtsommernattsd.røm-

Kryss av TIRSDAG 2 NOVEMBER fra kl, 15.00 til kl, 17.00 sted: Sparebanken Vest sitt hovedkontor i Kaigaten 4, i 4 etasje.

Hamleirnaskinen ,', -

GoJ ikke glipp av Spar~bank~n Vest sitt foredrag om ; PRIVATØKONOMf.FOR STUDENTER.

,

i;, ,H'Odet over vannet - svart komedie ,Tina -,drama

ER DU SAMBOER ELLER VURDERER DU A INNGA ET SAMBOERFORH(JLD ?

·1skuddlinjen-' actibn/thriller -,-',- :

Vi onsker oJ gi deg informasjon du har bruk for og belyser de okonomlske konsekvenser av samboerforhold kontra ekteskap I .,

Macie in 'America - komedie SI iver - thriller Stor ståhei for ingenting - drama

4W@iUffHh.!.i;Onsdag 2O.okt kl. 19.00 på ~afe Opera

Tala! Det er så mørkt -

Forum:

'En fortsettende debatt om Mykles forfatterskap. hvor det settes fokus på'·hvordan . kvinnene blir behandlet av Mykleog orn50-

Jurassic Park -' sperining og dinospurus -:;..- - :;,

-~<~~..

flliiP

Spor oss om det du lurer poJ I

Super Mario Bros. - familiefilm Søvnløs i Seattle - romantisk komedie

Hvorfor er det viktig med en skriftlig kontraki I samboerforhold? Vi tar tar opp problemstillingene rundt; Samlivsbrudd, felleseie, arv, forsikringer, foreldreansvar D.s. V.

årastabuer. . : ..

~.-

--

, '.

\

D.""",, o"."rt """', 0"01.".•• mm

iI~-=,,;,~ K,I1. og "

bil'

,,~rt I ""0'''

(td 2-

Er dette interessant for deg? Ta kontakt med Sparebanken Vest innen mandag 1.november.

Med hilsen SPAREBANKEN VEST POS!,ld re~s(l

Telefon-

Forl aksnr

Telefax '

Reg nr

f'o s lhok!; 854 500:? Bf'rgen

l.Ja IIOlla(55 21 7000

832554332

5521 7350

3625.0

Postgiro ' Da , ,, 5691258

iele)( : 422,19,

SWIH' . SPAV NQ BI3

Internat +4755217000

,

.~ .".<. __ .. _"r:; .

~

:0...

~_ ....

"

~....

j"

.,~._;. ~.~::; }10;.0; *

,

..:.. . ~C·,-;.·;..~~ft",,:..,.;_t


Rafto-prisen 1993 Jose RaJmos HOll'ta ~r på vegne av befolkningen på

øst TiJmoll' tildelt

åll'ets Rafto-pll'is. Dette ell' his to tien OlID et lite land i Søll'øst-Asia SOlID i nesten

20 åll' hall' væll't annektell't av Indonesia. Okkupantene hall' bl.a.

det jeg finner min plass ved bordet Der hersker det full forvirring, men etter en rask oppklaringsrunde får alle de stolte beilere hver sin borddame å passe

dll'ept oJIDJkll'ing en tll'edjedel av innbyggell'ne. Jose RaJmos HOll'ta ell' sitt folks ll'epll'esentant i

forts . fra side 5

på. Maten kommer på bordet, og jeg venter spent på

FN og kjelIDpell' utll'ettelig foll' fll'igjøll'ing av øst

herrenes- og damenes tale, som alltid pleier å være ett av høydepunktene under en ball middag . Til det er det bare å si at å vente her er ett nøkkelord.

TiJmoll'.

Imens jeg sitter og venter når stadig flere av ball-

Av Edle Blomquist

deltakere ne det jeg i dette innlegget vil kalle "Bente og Kjell " nivået, og flere og flere mister sine bordkavalerer. Heldigvis har toalettet ved NHH stor kapa-

Mottakeren av Thorolf Raftos Minnepris for

Fakta om øst Timor

sitet, og ingen ble heldigvis skremt da Elgen til slutt kom . .

1993 ble offentliggjort på Den Nasjonale Scene

Sle".ls.:

mandag 11. oktober av Arnljot Strømme Svend-

18700 km 2 Hoyedstad: Dili B.folknlng: ca. 700000 Narlngsliv: jorbruk; tidligere turisme; oljefunn de siste årene Språk: tetum(forbudt av okkupasjonsmakten) , portugisisk og nå også indonesisk R.lgion: i dag : over 80% er katolikker

sen, Tom Olav Kleppe og Hanne Sophie Greve

Imens har resten av den lystige forsamlingen

fra Raftostiftelsens styre i samarbeid Studentenes

funnet tonen , og versjoner over temaet "Dette skal

støttegruppe for Raftostiftelsen. Ovennevnte per-

være bord tre sin skål" eller" Dette skal være Roger

soner informerte om forholdene i øst Timor og

sin skål" blir stadig hyppigere gjentatt Sesjonen når

om hvordan Indonesia, verdens fjerde største

sitt absolutte klimaks i det to av våre gjester, nemlig

nasjon, har tyrannisert et av verdens aller minste

fenrik Hansen og fenrik Olsen prøver å utbringe

land og dets folk.

Kongens skål, noe som vistnok er en tradisjon der ute. Vi er glade i tradisjoner, og synger velvillig med på

Etter annekteringen i desember 1975 da øst

"Dette skal være Kongens sin skål" . Kanskje er det

Timor ble erklært som "Indonesias 27. provins",

like greit at kongen ikke var innbudt denne gangen?

har overgrepene mot timoreserne vært forsøkt skjult ved å isolere landet fra omverdenen. Både

Jose Ramos Horta uttaler i forbindelse med tildelingen av prisen: • Jeg ønsker å uttrykke min dype takknemlighet for at Ratto-prisen 1993 er blitt tildeH øst Timor."

journalister, hjelpeorganisasjoner og andre "utenforstående " ble nektet adgang. D enne utilgjengeligheten samt bl.a. internasjonal storpolitikk har ført til at den grusomme indonesiske okkupasjonen n ærmest er blitt ignorert av media

begivenhet som folk ser frem til med forventning . En kveld hvor vi legger det hverdagslige bak oss, og går noen år tilbake i tid. Et stilig arrangement der Damene slipper å rope på mer vin, og Herrene er de perfekte gentlemen.

og internasjonale organisasjoner. Dessuten for-

siske kolonistyret, og var øst Timors utenriksmi-

syner Vesten Indonesia med moderne våpen for

nister den korte perioden før landet på nytt ble

Og så til det store spørsmålet som alle lesere av

anti-gerilja krigføring.

okkupert. Gjennom sitt virke som journalist,

dette innlegget nå sikkert stiller seg_ Har denne

forfatter og diplomat er han sitt lands fremste

idioten 'gått på befals-skole? JA, det har han, og han

En foreløpig avtale mellom FN, som uavbrutt

forkjemper. Han er svært erfaren og anerkjent, og

er stolt av det! Han har også vært på flere av Marinens

har fordømt den indonesiske invasjonen, Portu-

presenterte i fJOr et fredsforslag for øst Timor der

ball, både som gjest og som arrangør. Og jeg unner

gal, koloniherre gjennom 400 år, og Indonesia

han ønsker fredsforhandlinger under FNs ledelse

av hele mitt hjerte at alle ved denne skolen skal få

endte i 1991 med en massakre og et blodbad uten

for å få slutt på de omfattende bruddene på

muligheten til å oppleve det samme. Det er nemlig en

like. Trass i en massiv internasjonal protest, ble

menneskerettighetene og gjøre hjemlandet fritt . .

Raftostiftelsen Thorolf Rafto var professor i økonomisk historie ved NHH. Etter hans død 4. november 1986, oppretter venner og kolleger en stiftelse som skulle fortsette Raftos arbeid for menneskerettigheter.

Slik fortsetter festen med mye fest og moro, men etter min mening lite Ball. Et Ball skal nemlig være en

området

igjen

stengt

for _utlendinger.

begivenhet som deltakerene ikke glemmer så fort alkoholtåken har lettet. Det er en dyr fornøyelse.

Kommunikasjonslinjene ble brutt og forfølgelse,

1990s Rafto-prisvinner, Aung San Suu Kyi, ble

tortur, fengsling og forsvinninger nådde nye

året etter tildelt Nobels Fredpris. I følge Arnljot

skremmende høyder. Nylig ble flere timoresiske

Strømme Svendsen viser dette at Raftostiftelsen

studenter arrestert.

er i forkant, bl.a. fordi dens beslutningsprosess er

Når jeg nå uttaler meg så kritisk til Høstballet ved

mindre tungvint og byråkratisk. Den kan handle

NHH, så er det ikke for å skremme folk fra å delta. Jeg

iallefall for den halvdelen av befolkningen som jeg tilhører, men er etter min mening verdt hver krone.

_Jose Ramos Horta er halvt portugisisk og halvt

på kort varsel. Videre uttrykker Strømme Svend-

mener at en institusjon som NHH trenger et Ball, men

timoresisk. Han arbeidet aktivt mot det portugi-

sen misnøy med norske myndigheters holdning

jeg er stygt redd for at interessen for dette , snart

når det gjelder øst Timor. Han - forsvinner hvis ikke rammen rundt det forandres. Jeg

' .... ..

.-..

Kal/man/an

er ikke imponert og mener de

har iallefall ikke råd til å spandere flere tusen kroner

kunne utrettet mer. - Vi trakker

på en rølpefest i dress. Sikkert moro, men da tar jeg

nok på en øm tå med årets

meg heller ti kvelder i Klubben for den samme prisen.

tildelingen av Rafto-prisen, sier

Man kan nemlig bli full i jeans og boots også.

han. Jose Ramos Horta har da ogsaå uttalt følgende: " Norge

o

. NJfBE!

Dc5::::> ~ t7 I

I

0

0st-Timor

iSJ

1000 I

0

~

o

p...~ g

\

I

~,

D

har latt være å stemme om øst Timor ( i .FNs organer) helt fra begynnelsen

i

1975,

av

Derfor oppfordrer jeg Høstball-komiteen til å ta kontakt med oss, som tross alt har gått på skole for å lære å arrangere ett ball. Kanskje er vi ikke så uvitende som enkelte skribenter hevdet i Bulle etter Høstballet i fjor.

egoitiske, kommersielle grunner.· La oss håpe at Raftoprisen 1993 fører til en kursendring!

Jeg kan kontaktes på UKEN-rommet!

K.lIETIL BØHN . 2·kullist og formann I ...y·............1 Poseldon. yad B.falsskolen for Marinen I 1U9.

-------------[.twentl e l l ] - - - - - - - - - - - -


Deadlina for stoff til infosidene er som vanlig tirsdag kl. 10.00. Lever helst innlegget i WP

1.0~2.-format,

og unngå tabulatorer, innrykk, store bokstaver og lignende.

4·fflfil,i,H,d'''''@'. Bedrift: Goldman Sachs Int.

3O-års jubileum

HØST BALLET!

Serieåpning for volleyball

Svævanst for an kveld (eller

damer:

SMC foren stakket stund) avholdes

Ltd.

torsdag den 21. oktober kl.

, Dato: Torsdag 14.10.93 Lørdag 23. oktober er det tid for en

Nå er det ikke lenge til høstens

3. divisjon

ny utgave av det tradisjonelle høst-

største monumentalhornale begi-

NHHI ~ Sotra

Tid: Endret til 19.00

ballet. Dette er det stiligste arrange-

venhet: Direksjonsmusikkens 30 års

Goldman Sachs tar sikte på å an-

mentet på NHH, og du har anled-

jubileum!

sette analytikere til sitt London-kon-

ning til å delta - dersom du er rask.

tor. Selskapet vil ta imot s'!'knader i

Høstballet har noen ganger blitt

tiden etter presentasjonen, for så å

avholdt i selskapslokaler utenfor

,Sted: Aud. B

komme tilbake for å intervjue kandi-

skolen; vi har valgt å følge opp fjor-

dater. Presentasjonen vil omhandle

årets suksess og holde ballet i Au-

hele selskapet, men med hoved-

laen. PrI.... ar 280,- NOK pr.

vekt på -Investment banking ... Noe

pars., og inkluderer champagne-

informasjon finnes på NU-kontoret.

mottagelse, tre-retters middag med

Etter presentasjonen blir det be-

vin, og dans til levende musikk.

St~d:

20.00 i Campu,s.

Fyllingsdalen, (buss nr 9)

Gamle og nye venner ønskes vel-

Tid: 17/10, kl 13.30

kommen til en kveld i flerstemt sanger-rus, hvor kantatekunst og

Hva er Direksjonsmusikken? Håndball, herrer:

La oss sitere vedtektene §1 : Direksjonsmusikken er en uavhen-'

NHHI - Kleppestø

gig kulturell institusjon som har til

Stemmemyren

formål å motvirke den ensidige dyr-

Hansapils vil stå sentralt.

Påfølgende mandag (25110' vil Svæveru '-koret ha opptak. Skriv en

17/10, kl 13.00

'sang om deg selv på en kjent eller

fremme forståel sen for kultivert,

Internturneringen er nå slutt for i

halvkrummet na,1<ke på Jalmar lad-

monumental og dypt følt hommu-

høst.

ens Mausoleum (Sv_v&rU'...om-

sikk.

IUbel gratulerer mesterlaget, et av

kelse avverbale og logiske uttrykks-

ukjent melodi, og møt opp med

midler i vår tid, ved å dyrke og

vertning.

Bedrtft: Emst & Young

Champagnemottagelsen begynner

12: Direksjonsmus.kan ar at

de to finalelagene:

Dato: 19.10.93

kl. 19.00, og middagen serveres kl.

fenomen.

Burzum United eller Manpower.

....t, kl. 19.00.

Sangen gir reisning!

20.00. Antrekket sier sag _lY:

nd: Kl. 19:15

Grand Galla, dvs. for herrene smo-

Stad: Aud. B

Hva er Jubileet?

king eller kjole og hvitt og for da-

Ernst & Young er et av norges stør-

Fredag

mene ballkjole.

29. oktober

ste reyisjons- og rådgivningsfirma

20.00 Jubileumsshow "Infemo i sorti

med ca. 600 ansatte fordelt på 27

hvit"

kontorer.

PENT OG HURTIG BRUN!

ORKESTEROPPTAK

Supersoler til minipris 2S,-kr. i Stemmemyrshallen- langåpent hver dag! Samme tilbud ,ogd i , Å$tve itha" en og Sentral badet. ' Ta med 2xl0 + IxS kr.kj.p pollett til solariene i automaten i hal·.. len. leveranur: funny

23 .00 Jazzkveld med Savoy Billettsalget er allerede i gang. Sal-

Bedriften tar sikte på å ansette 20-

Stompers

Uken-94 avholder opptak blandt

gat skjer i vrimlahallan på

3Q nye medarbeidere i løpet av 1994.

musikere og korister for revy-

1IarIno ........ 15. oktobarhvis

Ta gjerne med søknad, men søk-

orkesteret!

nadsskjema vil bli delt ut etter pre-

du ikke allerede har fått billett og det

LardIIg 30. oktober

sentasjonen. Intervjuer vil bli fore-

ikke er utsolgt. Dessuten selges bil-

11.30 Utekonsert Ole Bulls plass

Hvor: Campus

tatt senere. Etter presentasjonen

letter j Klubben hver kveld.

22.00 Swingnight med Big Busi-

Når: Onsdag 20/10 kl. 10.00

ness Band

blir det bevertning i klubben.

03.00 Nattmat På .......... 18. oktober har du

Orkesteret skal ~nnes slik:

muligheten til å teste swing-

Samtidig slippes DireksJons-

egenskapene dine på forhånd i

.... Ikk.... nye CD som forøvrig

Klubben. Vi spiller swingl'TlJsikk hele

er verdens første hørbare studen-

kvelden.

ter-CD. Stor samleverd,i, så her det

*Slagverk

gjelder å være tidlig ute!

*Tcompet

-, ' SettavdensistehelgeniOktoberog

oktober kl 20.00.

gled dere til en monumental opple-

, N.å har sjansen kommettil alle 1.kull- .' · i st~ og åndre som ~sker å PrE:lsOO- ' '~',

CIRKUS-FEST ~-.

..

~

Cirkl,ls ~ino for ~østens mest

sketsjer, ~trip,show e~ 1.

t"

' gere vist øst for Sotra. ; '.

· fremfører diverse numre, før det hele .

<,

,

-....

4.

'.

~wmlW!j ~

.'

,Marwsjefl skal fylles opp med klov-

Inngångspengene går uaVkortet' til

' , ner, apeka,tter, løvetemmere, akro<

NHH-Aid (Zimbabwe).

b<:lter gg .seler; film fram kostymer Og lacirkusartjsten i'deg 'få fritt Ut" .Iøp. ,,· . ' En gratis til alle som<,er utkledd,

, Pris krSO,-(partoUtkort gjelder ikke), Vel møtt!

MERK! Nyttjmøtetidspunkt. 1

?;

'

SALONGEN, ',~

~",

~

'~.~

DAME OGJ,cRREFRIS0R 'ØYJORDSVEL2 - 5035 BERGEN-SANDVIKEN TLF.: 25 8117

, ' "..,,-,

o

••••

'

..

<

' FILMKVELD o,'

20: oktober kl. 1900 vises '

'.

,Yl, lever

diverse overraskelser og

, premiering av beste kostyme.

,~ ;

: Ap()calypse Now og Platoon · i Klubben.

i kanti~a på:skolen,

sidestykke. -"

~dag

TA MED EGET UTSTYR!!

Medlemsmøtefre: 15.10kl.14.:t5

'

: ender opp i en kosmisk fest uten

:.,'

',I"

" ........ rt~

spektaklilæreforestilling,aldritidli-,.·

, Skolens kor, orkestere, band 0,1.. ,

:

*Trombone

.. velse[ '

a..rug 1L Okt~ kl 20.00 åp-ner

• . ' tere noe, f.eks. nysta~ede band,

"Gitar

*Alt/Ten. sax

Velkommen til høstball!

Intamld'tail fredag 15.

"Pianolkeyboard

Det ~Iir' treni,ng i kveid og tirsdag 19 . Møt opp u~enfor aulaen klokken 19.30 somvanlig, Tre grupper på

Inngang 30,.

henholdsvis 1/2, 3/4 og {time.

"

'"

STUOCNTKuppm 110"" '.I-

....

'7

'"

.'

"""p ,.,:"

_l

- - - - - - - - - - - - -" [~twenti" nå)'nF-------------

-

•. ,, ___ '

r

0.'-.,·_ . . .


Hvordan ser man forskjellen mellom en eldrekullist og en i.kullist? Ferskingen leser avisen side for side, mens den rutinerte eldrekullisten med skjelvende hender og fråde rundt munnen raskt lokaliserer Bulles skandaløse sladderspalte. For her er den nemlig; siden det går gjetord om både i inn- og utland, fryktet, hatet og· Ellsket blant sensajonshungrige studenter. På denne siden helliggjør målet middelet, og middelet er ofte målet. Bulle har taH konsekvensen av at studentene ved Norges høyeste høyskole, Helleveien Videregående, faktisk drikker seg overstadig beruset på fest, raver rundt i gatene og enda verre; utøver vill og hemningsløs sex når og hvor anledningen måtte by seg. Bulle har ingen skrupler med å smøre ut de slibrigste detaljer fra ditt privatdisse sidene, utenforstående som tilfeldigvis skulle lese avisen, måtte få underbygget sine verste fordommer om økonomistudentens holdninger. Bulle kan ikke ta smålige hensyn. Ingen sak er for sensitiv, intet lys skal stilles under en

liv over

selv om

skjeppe. Dette er den som har venner er vel så bra som den bruke ditt navn, men lang og tro tjeneste i N'~;Hi.: !liO NRK. Så fukt øynene

::~I_!~~~~31Iii==IElleredakSjOnen, og fabrikert historie

fjær

hindrer oss i å Iri.iliwten for å inspirere til ccThe Show» fot

I

aen Il" 1

Il

Fierdekullist raserere R'ema

økonomisk utdannelse fremdeles er de største drittsekker som kan bevege seg i to sko.

for evig tid. Da den noe slitne Klulbben-slit,e&:~:• •~mille

Nyutdannede revisorer var nemlig i den tro at

slik at six-packen med dagens

vidun<ienmkldem:j!~@~ende

ytterst, uten fast grunn under

de hadde myndighet

Ul;!~,~~!;g

over kjellerlokalene da

hatlebergbeboeren stablet varene opIH1~m~~e.l~l

de skulle feire sin av-

lig nok tyndeloven til at kurven ~::;11111~!: Reitans gulv og flydiumet fosset utover gubben fikk skylda og studenten rødt kort.

Ikke nok med at

Vakt stjal øl fra studenter , '.

sluttende eksamen. Campus ikke dugde som lokaler, revisorspirene var også fast

Dette nummer av Bulle har som den infor-

1:;.:[ . •:

hadde lørdag

"{

,..\,/,,~:stelmt I>å at Klubbens

l

~f.''9!UllC se\1ifø.l~lii

ha utrekvirert øl til nach-

oss ut. At disse menneskene kaster mora-

KRAMBODEN(Jungel-Bulle): Da neste nummers sladder-

len når de selv ikke er

side antagelig kommer til å være fullstappet med historier fra

voktere fikk vi nok et

~11[~(jll~~~']~~~.~ll ll., ;K~~0::n~s:e:rt/BOOking-turen til Kramboden, periodiserer vi en •••••• til dette nummer. Da en av de mest muskelløse

bevis på da lysluggen

.

rundt stengetid kom

.?? ;~Jiillcrrle

bærende med to kasser øl hentet fra ukerommet som skulle konsumeres for å få en fransk åpning på nachspielet. Det tikket deretter inn en melding om hissig aktivitet på det franske kjøkken.

sent på kvelden skulle vise en av groupiebærtene det er å spise middag med gutta i DumDumBoys,

den sistnevnte, for~vrig ener å ha smurt på seg et nytt

t.;[~r~j:~I~II~i!l li.:.::.::. f~

med glins~nde rosa lebestift: "Æsj ., gurimalla - er dette råkk ænd råll".

Grunnen skal visstnok være ,at Mini ikke kan engelsk og derfor er nødt til å ta et år på EfN ror",na::nnlZSUivetJ. Det Mini ikke har fått .

J:vysjefen (nesten) FLØYEN (Bulle): Under revyseksjonens ukt:ntligesøI1ldal~ trim hendte det sist søndag noe forferdelig: Revysjefen i

person la ut fra Fløyen i et drepende tentpo og selv ikke gruppelederep. i Kostyme og design (ex. Staf.kom.) hadde mulighet til å følge Sjefen. Det kunne ikke ende annet enn galt. Dessverre endte det ille, ille. Skårungen skie på et bjørkeløv og falt om kull. På Haukeland ble det i ettenmiddagstim~ne meldt om ankelbrudd og opå"asjon. En stund så det også ut til at revyen ikke stod til å redde, men dette benektes

i Klubben har fortalt oss at mennesker med lengst

- - - - - - - - - - - - [ I ø & : t i -wARl-"-;: ~---.,.-,----~----


_.. l:

aaCD

::I Hvor mange arbeidsplasser blir skapt fordi Norge kommer til USA (fotball-VM)?

Aktøropptak i boks

Ims reller

I forrige uke var det klart for opptak og uttak til noen av de mest prestisjefylte, men også krevende jobbe~e i forbindelse

I min artikkel i Bulle, torsdag 30. september, om etikk og økonomikk, har det oppstått en liten trykkfeil (i første avsnitt,

med UKEN: Aktø®opptak til revyen. Revyseksjonene hadde håpet på 30-40 kandidater, men ikke mer enn 20 meldte seg. Fra sykesenga på Haukeland (værdens bæste sykehus) melder likevel revysjef Skår om bra kvalitet blant de håpefulle. Etter to spennende dager som bl.a. bestod av fremførelse av selvvalgte og obligatoriske verk samt danseprøver stod juryen tilbake med følgende ni heldige: Gro Stava, V, Lier Torstein Berntsen, IV, Bærum Lars-Erik Lund, IV, Nittedal Jan Thorvald Rønning, Ill, Asker

nest siste setning) som den reflekterte leser selvfølgelig har innsett - men for ordens skyld: ·Inntil for noen få år siden ble det f.eks. ved Cambridge forelest i økonomi (ikke etikk!!) som en del av moraJftlosofien.

Bård Brænde, Il, Oslo Jon Stang Volden, Il, Bergen Ellen Therese Kjær, l, Sandefjord Janne Thorsen, l, Sandefjord Vibeke Flesland Havre, FFN, Bergen

Erik, Il, og Anne,

I tillegg er det aktuelt med nok en pike.

Bulle for 1/2 år siden: "Det er selvsagt lett å bli patetisk når man skal skrive nekrolog over et utvalg som har arbeidet så iherdig og så uegennyttig som vårens KKU. Det er fristende å sitere en ikke ukjent statsmann: "aldri har så få gjort så meget .. ." Allerede fra første stund var det klart at Valhall var sitt ansvar bevisst og sin oppgave voksen." (ja, ja, FM mente noget annet - artikkelforfatteren av dette er forøvrig nå Bullist)

sosialantrop., Jensen Ganske mange. Nok.

Marita Honerud, FFN Ikke still sånne spørsmåla'. Nå feirer vi!

Jeanette Amundsen,l Så lenge «de» kan skaffe noen andre til å jobbe i Klubben til neste kamp er det nok for meg.

Studenthuset er døpt Torbjørn Høiby, I Nå må man prøve å komme på sånne lure svar.

Til akkompement fra Larmonien, Teknolikken og Force

er en firkant som skal symbolisere selve huset med dets

Majeur, ble det omdiskuterte husets navn og logo lørdag

studenter, mens de tversgående linjene symboliserer tiden

offentliggjort av Universitetets rektor Lehrum.

som går og gjennomstrømningen av studentmassen i høyskole/universitets systemet. Den observante iaktager vil nok

Det er ennå ' ca. ett år til studenthuset kan åpne for

se at det på høyre side er noe lengre stråler enn på venstre side.

tiltakslystne og kulturhungrige studenter, men huset har nå fått

Hensikten med dette, er at de lange strålene til høyre skal

sitt navn, "Det Akademiske Kvarter". Ved en analyse av

framheve det faktum at tilstrømningen av studenter til

ordene, er det et navn med rom for mer dypere forklaringer.

Universtitet og høyskoler er betraktelig forhøyet de siste årene.

Akademisk henspeiler seg på at det dreier seg om et selska p av lærde (dvs. oss studenter). Kvarter i den betydning at det er

Studenthuset blir av mange betraktet som det beste som

et oppholdssted, som "Latiner-kvarteret" i Paris. Eller kvarter

har skjedd for studentene siden Universietet åpnet. Men det er

Øyvind Nortvedt,

i den betyding at det er et frikvarter, et sted for å slippe fri fra

mer enn bare Universitetsstudentene som skal bruke huset

ex. phil.

bøkenes lenkende teorier. Et fristed hvor en kan finne andre

aktivt. Det gjenstår da å se hvilken rolle stud.NHH kommer til

Det er det dummeste spørsmålet jeg har hørt. Jeg tror jeg hater' deg.

bilder å sette på netthinnen enn det rent eksamens relevante.

å inneha i studenthus-sammenheng. For 25 år siden arrangerte

Studenthus-lederen framhevet at navnet markerer samspil-

faktisk Universtietet og NHH Uken i samarbeid. Så egentlig har

let mellom det faglige og det utenomfaglige i det henseende

vi tradisjoner i å samarbeide med andre studenter, og vi klarer

at studenters engasjement på utenomfaglig basis, er relevant

det sikkert igjen uten at det blir fare for at vi trekker bort sterke

ballast å trekke med videre, både til studiene og ut i yrkeslivet.

ressurser fra vårt eget studentmiljø.

Logoen, som er designet av Arkitekthøyskolens studenter,


K7 Bulletin nr 07 - høsten 1993