Page 1

I REDAKSJONEN:

Sivert Falkeid Morten Gjelten Jon Erland Madsen Jens Petter Olsen

BULLETIN

Knut Boye til Stavanger

s. 5 Poesi i 8 etg.

S. 6

Agnar Mykle - <<Et annet Jubileum»

Tidsmessig av NI III

Kantinen/aulaen på NHH har i løpet av sommeren blitt pusset opp. Som nevnt iførstekullsbulle er meningene om resultatet delte, men de skarpeste blant oss (he-he) har omsider registrert at skolen har oppfattet signalene i tiden og modernisert LOGOEN deretter. Som kjent var et av regjeringen Harlem Brundtlands første trekk å forby norsk hvalfangst. Hensynet til norsk eksport, og særlig den yngre garde blant tyske og amerikanske forbrukere som bare så blod og kaldblodige mord på edle, høyerestående dyr hver gang ordet «Norge» ble nevnt, ble tilslutt så tungtveiende at ikke engang det fak- turn at en harpunert hval er et av de fire elementene i NHHs logo kunne hindre regjeringen i å erklære denne

S. 7 «Jeg har kjempet med nebb og klør» Finn Halvik S. 16 Christian Vennerød om kortsPill og nakenbading S. 23

Sats og repro : CENTRUM FOTOSATS NS Trykk : DAGEN

NHH-logoen 1985

forleng~t

tapte kamp for oppgitt. Norges Handelshøyskole har sine tradisjoner å ta hensyn til, og denne taktisk motiverte politiske beslutning kunne nødvendigvis ikke føre til at hvalen i logoen øyeblikkelig ble byttet ut med en binders. Det strategene i den strategiske staben derfor har valgt som strategi, er at hvalen, gjennomboret av to harpuner, svømmer ut av logoen, mens den tidligere alltid har svømt inn mot midten for å markere en samhørighet med de tre andre symboler, ihvertfall grafisk. Vi må nå regne med at i det minste to ting skjer: 1) Hvalen blir mindre. 2) Den vil- år for år - begynne å bevege seg ut av bildet, mens binders, ostehøvler, balansstoler (you name it) kommer inn fra venstre.

S.7

ØyVInd -Haram - aktiv griinder

VI V Il V

AVISEN ER ET INTERNT ORGAN FOR NHHS. Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.

N HH-logoen 1986

NHH-logoen 2036

VI JUBILE Den 7 _september for 50 år siden ble NHH høytidelig åpnet. 60 studenter, ' hvorav l kvinne, var klare til å ta fatt på det to- årige handelsdiplomstudiet. De kom fra hele landet og var plukket ut blant 240 søkere. I dette jubileumsnummeret er det naturlig å stoppe opp ved studentenes betydning for utviklingen av NHH. Allerede på innvielsesdagen i 1936 var studentene i ilden. Det heter i NHH's historie at man blant de mange gode talene ikke minst merket seg studentrepresentantens tale. Siden den gang er det neppe tall på alle de taler studentene har holdt ved festlige anledninger. Dermed er vi ved en side av studentaktivitetene: fest og festarrangementer. Viktige sider enten de er knyttet til faglige eller utenomfaglige aktiviteter. I samme uke som immatrikuleringen valgte studentene representanter til studentutvalget (bindeledd mellom studentene og høyskolen), og uken etter ble det holdt konstituerende møte i NHHS. Denne foreningen med utallige utvalg, komiteer og grup-

per har vært en viktig og drivende faktor i utviklingen av et stadig bedre studium og i aller høyeste grad skapt det unike studentmiljøet ved NHH. Vi er imponert over studentenes engasjement, iver og fantasi i dag, men det er i jubileumsåret også all grunn til å beundre tidligere studen ter, ikke minst pionerkullene. NHH har alltid vært priviligert ved å ha gode studenter. For oss lærere betyr det både utfordringer og inspirasjon av vesentlig betydning. F or miljøet er det også av betydning at studentene er kommet fra hele landet og etterhvert også med allsidig miljømessig bakgrunn. Etterhvert er også andelen av kvinnelige studenter kommet på et nivå vi kan være bekjent av. Jubileumsdagene skal vi bruke til å markere oss. Vi skal gjøre det i mange sammenhenger. Kvalitet skal være kjennetegnet på såvel det faglige som det ikke-faglige. Det gjelder for de festlige septemberdagene og for fremtiden. Arne Kinserdal Rektor


IlIIlBULLEl1

DRYPP...

BARE BULLE

'!!~ !lå,."., S~st

st"

vinte,'m,:nnen Som 'evoJus.

_

l!~:a prosjektet at ~;~dhet «T~DA ~~~~tetbritisk avisindu_

SOm fra ti ar matt t ' r aPt så Shah nådd ø~ Utgir «Obse selge det til Ro mlye penmed o e nktignok d rVer». na d Ro wgrUnd pplaget på «TOD et planlagte «brea _ . ham v~~:~e -;::Shah. had~ r;~eme? kostnadene~~;:n»-niVået Jnanslelt. n l ryggen so amok Og . ru kunne backe

e

Ki/de· D, . . er SPiegel

.rå t\l\' 'd ~~~:~=;

. en har med .gle ~nterne blekke \ sakse noen . Redakwnndelsakademlets. denne gang V~l~riy. i Bergen. plar aV ~ godbiter ~ar v~·l årets Gran de og orange Blant uta\hge reportaSletur ld lattbarberthO slo på bon. sitater fra en nO dommer me :het der de sto og . o fem u '" merksoll' d )) .. o", fkk mest oPP å Buddha)). . kiftet ut me kitler som l e sine og ropte Pbodene på k~l~k~e ane som ble gotrommend 'ra F\øien var ar tydeligvlS l ,T l ne e I k Det v lT t(CVe ·'Tanske fla . . . , .'T'Terhetsr..on ""'enr.. lngen))· . o"'" Slr..r.. n 'u blant de Vl. net Svære au.d aV GP·stem . . f passere (Jlenn f>J lutselig være revet me . morsomt a a ((Det var lO d billettene og p . kikke, drik. . rundt a . . . en l vifte me net enn a ga kikke htt 19l . rol en, . å TY)). topP sa p ·kke gløre an. anapeer og . bedre enn (Ni kunne l måprate, SPlS~ cb a at de fonente var sa r . _ Pagne, s ke cham d t fra Bergen Het og Vl kun Danseban e Dog)). ok trOSS alt sku ikle seg til en d det skal utv å hete SaltY rtistene var n ((Mange ~;" aom at ((det er syn . F nebu i olasnar..r.. t pa or t ne høre urranse)) . . vie)) forsvan Song Contes ))barneko~k rne (Salme la viftet med (( - i Bergen)). ((Da bl~~~~ satt vi der o~velsesrike vård~;:retter to opp.buksene vår ett~r tre oP~ ((Harselasene)) ~o~ bedring. plak~~enT 1LLE vlfter me te trykksak. Yl l Bu .mer med nevn . levelsesrike ti -

Etter timer med nitidig vurdering for og imot, har redaksjonen valgt simpelthen å kalle årets skoleavis for BULLE.Vi begrunn~r dette med at de fleste andre aviser det er naturlig å sammenligne seg med beholder sine navn på tross av et skifte i redaksjo. nen. Det ville være utenkelig at f.eks. Kapital, gitt at Trygve Hegnar gikk fra borde ville skifte til KAPITALEN eller KAPTEINSNYTT. Mangelen på et «fjkst>~ n~yn kan også bunne i vår kollektive mangel på fantasi, forslag so m TSJERNOBULLE , NEIGHBORHOOD BULLY, BULLDOZER, BULGARIA og KABUL viser de snevre grenser for redaksjonens forestillingsevne. BULLER & BR US var dessverre allerede brukt.


BULI.E

3

... DRYPP! ...

De aller lærresle har klen· neSkaP III selve den kreallve prosessen nAr el nvll nummer av BULLE blir Ill. VI ser oss der· lor nødSagelIll Abringe el par sItaler lor om mulig Akasie Ivs over denne mvlebelengle del av avisarbeidet: «l ei. leg lAr vel ringe en næ· rlngsllvsleder Iglen» - EI herværende redak· slonsmedlem kl. 21.48. «Han var Ikke hlemme. Del lAr bli el par dlkl Isledet» - D.S. Kl. 21.50.

pRISSlorr President Sarney i Brasil har beordret pris- og lønnsstopp for å forsøke å få bukt med inflasjonen i landet. Dette har ført til store vanskeligheter for industrigrener som er avhengige av importerte innsatsvarer. Særlig er bilindustrien hardt rammet: VW produserer under 10% av normalt, mens GM har innstilt produksjonen fullstendig og permittert tusenvis av ansatte-

arSIQ

e".,~ •P ~

Vniver " laudandel SIleleI" i B erg .. a ,,-:Også n'ar det en gj Iland en Seil u el. nder e"l .... ~ .... el d Slryk li I l , har dl' ... Tekst: G Bergen • Il la\'asle " nms tad I Pa lopp leg

"~ I"

Gr;_~gg

~

kan k former el ga r i ,

ande r; . or kutJnska

Sjan, skuld

medan

. p.ar og

mane/~ ~å dår:~llaenlane m~ti\'a . r I d~, ...",~...g Ø~ onol '~JO/ \'e .... " .. .'~

Ulldrer

I. ~

_

ni Og

ning . Ptn

Gj esSI", Pfan('"

'

oss. fl-I-. li

SII/tl Vest).

Kilde: Der Spiegel


I~BULLEII

La oss heDer få karakterene tilbake! Hele BULLE-redaksjonen har i disse dager begynt på 2. avdeling, og der fått stifte bekjentskap med systemet med oppmøteplikt til forelesningene i siv'-øk studiets fjerde år. Ordningen er visstnok blitt trumfet gjennom av studentene selv, under en av palassrevolusjonene i 70-årene. Hensikten var antakelig at man her skulle kunne fordype seg i det man genuint var interessert i, uten å ta for store sideblikk til de alment aksepterte eksamensformler som legger et bånd på den faglige kreativitet på I. avdeling. Det blir riktignok avholdt eksamener også på 2. avdeling, men bedømmelsen av besvarelsene innskrenker seg til det grov kornete «bestått/ikke bestått.» Svært få blir tildelt karakteren «ikke bestått», og mange studenter oppfatter denne liberale praksis som en takk fra personalet for at man har møtt opp på forelesningene. Den som spør skolens studieveiledere om hvilke forelsninger man bør følge på I. avdeling, vil få til svar at ingen følger alle forelesningene. Mange studenter får mer utav å fordype seg i læreboka i to timer, og heller ta sjansen på at det ikke kommer noen umistelige gullkorn '" ,;

J

til syne, eller at sammensvorne tar notater. De første, funn fra den store «stryk-undersøkelsen» på universtietet i Bergen viser da også en omvendt korrelasjon mellom eksamensresultater og oppmøte på forelesninger: De som går på færrest forelsninger får best karakter. (Ikke dermed sagt at det samme uten videre gjelder her,ute.) Det nåværende systemet er ødeleggende for enhver fornuftig disponering av tiden. På de fleste kurs på 2. avdeling er studentene satt sammen i formelle grupper som leverer oppgavebesvarelser, besøker bedrifter, henter inn informasjon, etc. Vi går ikke alle i samlet flokk på biblioteket. Vi løper ikke alle ned kontaktpersoner ute i bedriftene. Vi fordyper oss ikke alle i det samme bagrunnsmaterialet. Forelesninger er bare en av flere informasjonskilder i et studium, og å være tvunget til å overvære dem er absurd. Kan vi ikke få både i pose og sekk; bort med oppmøteplikten og fortsatt «bestått/ikke bestått», mener denne redaksjonen at en avsluttende eksamen hvor det blir gitt vanlige karakterer er langt å foretrekke.

,

Vi jubilerer!

~

w

eI:

~

Cf)

Etter et meget vellykket I. kullseminar på Kramboden, (det er håp for dette kullet også), og sterke 30 KNOP arrangement, er vi over i en uke preget av NHH's 50-års jubileum. ' I den forbindelse håper jeg vi er klar over hvor heldige vi egentlig er som lever i et samfunn hvor det å studere og å få innvilget studielån er noe som vi alle tar for gitt. Det er utrolig mange steder i verden hvor det å kunne ta en universitetsutdannelse er noe som kun er mulig for de priviligerte. På 50 år har NHHS utviklet seg til å bli en organisasjon som omfatter de fleste aktiviteter, fra musikk og stud.invest til gigantarrangement som UKEN og Symposiet. Dette stiller store krav til koordinering og styring, noe som vi i SPREKTRUM ser på som en stor utfordring . Det fine ved å tilhøre en studentforening som vår, er å kunne oppleve vilje til engasjement, oppfinnsomhet og stå-på humør (ingen oppgave er for stor). Men vi må passe oss, slik at vi ikke glemmer verden rundt oss, og den virkelighetvi lever i. l den forbindelse er forslaget om å gjøre NHH-aid til et årlig arrangement (som foreslått i forrige Bulle) en kjempe-ide. Et stort problem er vårt skrikende behov for mer plass. Det blir stadig flere medlemmer i studentforeningen p.g.a. et øken. de studietilbud. foreløpig må vi gjøre det beste utav den plassen vi har: og dele så godt vi kan, men SPREKTRUM vil i løpet av høsten se nærmere på den rom-allokering som eksisterer, og vurdere om det er bedre måter å utnytte de gitte rammer på. RYDD ETTER DEG I KANTINEN Vi er nå lei av å rydde etter deg i Kantinen. Hvis du var i tvil, din sommerferie er over og mor jobber ikke her. Kantinepersonalet truer med streik hvir ikke forholdene bedrer seg drastisk .

BOKSKAP . . Alle nøkler er nå utdelt. Hvis vi får inn nøkler fra studenter som har ~luttet, kan det bli snakk om ny utdeling. Vi gir i tilfelle beskjed. \

TELEFONER 1 Store summer i ubetalte telefon- og kopiregninger er utestående hos stud. NHH. Hvir du er en av de som har en ubetalt giro liggende er det på tide å gjøre noe med det. '

,~

~

~~

- TELEFONER l " ( > 0- . l l J r:y qc ' \ " . '" l , Telefonen på styre-rommet er IKKE til pnvat bruk. VI ber ogsa utvalg som har mulighet til å benytte andre telefoner om å gjøre dette. Vi i SPEKTRUM får ikke gjort jobben vår slik presset på telefonen er nå. ' I «Åssen det var eller ikk~ var, nok om det». Håper du får en hyggelig jubileumshelg. GRATULERER MED DAGEN! Hilsen SPR KTRU v/Astrid

l

<<NHHS i et bredt spektruw) Vi ser helt tydelig hvordan folk i styret forsøker å fremheve seg selv. Ikke bare ved bruk av fargebilder på oppslagstavla, men også ved størrelsen. Spørsmålet artikkelforfatteren reiser, er om dette er noe særlig å bry seg om.

v/SIVERT ,som den forbipasserende studenCvillegge merke til, har høstens utvalg og råd presentert seg på den store-tavlen ved posthyllen. Slik kan den informerte student daglig gjøre seg opp en mening om han liker trynet til sine valgte ledere/koordinatorer (nytt in-ord på NHH, ref. Amund). ' . ' Dette reiser to viktige prinsipielle spørsmål. I. Trenger vi denne tavlen? Ofr. bruk av NHH's anstrengte økonomi). 2. Kunne vi eventuelt presentert representantene bedre/mer effektivt? La oss ta denne saken punkt for punkt (den har riktig langsiktige relevante perspektiver). For det første, tren'ger NHHS denne tavlen? Som vi alle vet var det vår kjære, høflig dannede, eiegode (men dog muligens for snille) Sverre W. Hartmann som satte opp tavlen. For å bruke hans egne ord, «NHHS må vise ansikt utad, ikke minst ved intern profilering». Men, og her tror jeg studenterforeningen er med meg,smaker ikke dette likevel av formynderi? Skal vi daglig bli minnet om hvem vi, i et øyeblikk av akademisk lettsinn og uforstand, valgte? Er det ikke nok å plages av skribenter som skriver sitt liv (og her tror jeg at jeg er inne på noe)? Er det ikke nok å se hvordan Uken vokser seg ut av NHHS, som en gjøkunge i oktober? Er det ikke nok å plages av uforstandige møteledere som kun tenker på å eksponere sin egen fortreffelighet? (Det er et privilegium for Bulles redaksjon). Spørsmålet er med andre ord, begynner NHHS å skvalpe over av verdighet? (Hadde det ennå vært ferdighet). For å si det på en annen måte, trengte f.eks. Klar Tale masse bilder av seg selv for å mark~re seg? Var det virkelig noen som var i tvil om hvem Dag Dvergstem,

o

Lars Patterson eller Gunnar Eskeland var, eller hva de sto for? (Selv om alt selvsagt var mye bedre før) . Er det mangel på personlighet som fremtvinger denne stilen, som lett kan ende opp som en parodi på en av næringslivets seanser, med presteritualer tilpasset det 14. århundrets føydalsamfunn? Vi må passe oss vel for ålunngå at det er næringslivets fremtidige B-lag som har praksisperioae på søndagsskolen NHHS. Det er i denne situasjo,en Spektrum overtar ledelsen av forenin gen. Foreløbig'llar deenna ikke markert seg noe særlig, det er jo.en!1å tidlig i semeSteret. Spørsmålet.er imidlertid om de noengang ~II det. Klarer de å unngå å konsentrere seg om å slikke frimerker og trykke møtereferater? , ' Eller er,det de selvhøytidelige SOITI inntar bastionene, mens de fordrukne i K-7 BULLE-redaksjonen tar seg av motforestillingene, samtidig som de strai te i NU som alltid før, er, vil være, bedriver. kopulering med næringslivets interesser? Jeg vil derfor hevde at denne bildetavlen, uskyldig i form, og (~ess­ verre) uskyldig i innhold, er et skammens symbol. En skam fordi selv de usleste retoriske triks aldri kan bryte gjennom den mur av selvgod uforstand som driver rundt i systemet her på skolen og dekker over at NHHS kun har en eneste hensikt, nemlig som et laboratorium for selvtillit. Mange flere enn en gjeng egoistiske narcissister oppvokst i møblerte hjem burde får sjansen til å leke i vår lokale sandkasse. (Vi i Bulle er kunstnere, ikke maktmennesker, vi kan bevise det anytime). ' Så til det viktigste spørsmålet, kunne NHHS presentert seg mere effektivt? Er bildene gode nok? Til det vil jeg kort uttrykke min misnøye over at Spektrum har brukt studentforeningens midler til å få tatt fargebilder av seg selv. Var det virkelig nødvendig? Er dere ikke fargerike nok i dere selv? Jeg er grønn av misunnelse, men holder likevel på mitt prinsipale livssyn. Man bør se tilværelsen i sort/hvitt. Sort og hvitt er for alle selv de mest enøyde. Hvitt og sort er trykksvertens tao, fravær av alt, la oss si saklighet, og samtidig alt for mye saklighet. Skal det swinge i dette semesteret, bør begge konstellasjoner hive seg uti, før alle eksamener legger sin klamme hånd over studentenes tvangsdresserte intellekt. Hei og hå.


DIEWELT ~a~~

Alle kjennere og elskere av den edle skøytesport vet hva ; «Oscar· statuetten; betyr. Denne æresprisen, oppkalt etter vår store skøytekonge, er en av de høyeste utmerkelser man kan oppnå som utøver av denne elegante tradisjonsrike vinteridretten. N å har en ny utmerkelse, oppkalt etter en annen stor lands· mann, sett dagens lys, dog innenfor en noe anderledes idrett enn skøyter. Det dreier seg nemlig om den krevende grenen «PER· SONLIG ØKONOMI», og prisen har fått det klingende nav· net «KNUT BOYES ØKONOMI·POKAL».

Hvem vinner Knut Boye's økonomi~

pokal? . Dette er første etappemelding i et spennende løp. Hvem vinner en dag med Knut Boye , - medforiatter av boken .Personlig økonomi.. og førsteamanuensis ved NHH?

Det er de tre beste RK som blir vinnere, - eller litt mer presist sagt De tre RK som pr. 30. juni har størst prosentvis vekst i Beregnet Sum

(Kapital og Pensjon). målt mot gjennomsnitt av 1984 og 1985.

Ser man det - - - tenkte Bulleredaksjonen i kor etter å ha fin lest «RAD&DAD's» oppslag, vår kjempemessige lukkede musling aven høyblokk inneholder tydeligvis opptil flere perler! Noen stor perledykker har undertegnede journalist aldri vært, men han fant likevel uten altfor store vanskeligheter frem til riktig etasje og riktig dør i blokka. Så banker vi på - -osv. Boye er inne, - iherdig arbeidende på sitt kontor, hvis beskjedne størrelse knapt kan sies å stå i forhold til mannens kapasitet! «Du vet», smiler Boye, og siterer professor Leif HolbækHanssen: «Vår (dvs. forskere i Bergens) anerkjennelse stiger proporsjonalt med avstanden til Bergen».

Boye ser snill ut, og er det sarmsynligvis også! Han mottar pressen vennlig (som en Svæverist dog skal motta en annen!), og spanderer lange importerte mentolsigaretter mlbredt gullbånd. Han husker konkurransen, men aner ikke hvem som har vunnet ham. Bulle er naturlig .nok full av skandalejournalistisk nysgjerrighet angående hva «EN DAG MED KNUT BOYE» innebærer i praksis. Alle ville, vovede ideer om saken blir imidlertid skuffende nok raskt avkreftet av Boye. «Jeg er redd det bare dreier seg om et foredrag», sier han, og henviser igjen til et gammelt sitat: «Definisjonen på en ekspert er en person som er langt hjemmefra og viser lysbilder!»

«Tror du at det å friste med «en dag med Knut Boye» har virket motiverende på Vestas ansatte?« «Jo, jeg synes da i grunnen at jeg må være en helt OK premie. I det minste er den da original», fortsetter han, men tilføyer selvironisk at han vel tviler en smule på at en sådan premie hadde virket særlig motiv'e rende på studentene her på huset. «Nei kanskje ikke», medgir Bulles utsendte, men prøver forsiktig å trøste med de gamle visdomsord: «Ingen blir profet i eget land». En annen ting er at det egentlig vel er taperne i Vestas interne konkurranse som hadde hatt mest nytte av Boyes bevingede betraktninger, men som vi alle vet: «The winner takes it all ... ».

«Knut Boye i heisen på vei opp. Aner vi noe symbolsk her· -?»

I

I

(<Knut fuye, NHH S Oscar M athisen '»

For de av dere som aven eller annen merkelig grunn ikke skulle kjenne til sakens enkeltheter, , bringer vi her for informasjonens skyld et klipp hentet fra Vestagruppens interne informasjonsblad «RAD&DAD», datert 28. februar 1986.

5

SISTE: STOPP PRESSEN l Like før dette går i trykken får vi endelig Vesta på tråden , og vi kan herved meddele eksklusivt for Bulles lesere at Stavanger RK har gått av med seieren. Pakk sekken Knut! Folket venter i spenning på din visdom der nede i sør!

Odd Ank..,t ecvel mest kjent for sin PRIM-modell, som omhandler sammenhengen mellom lønns- og prisdannelsen i norsk økonomi. Her ble det nå så veletabJerte skillet mellom skjermete og konkurranseutsatte sektorer, «the norwegian model», etablert for første gang. Nærmere biografiske detaljer finnes i «Bror Min» av Kjell Aukrust. Aukrust foreleser over temaet «Om å skape arbeidsplasser: Teori og praksis» i Aud. B kl. 9.15.

Jacques H. D reze har levert forskningsbidrag over et usedvanlig bredt spektrum. Blant hans viktigste bidrag kan nevnes studier av kriterier for optimale beslutninger under usikkerhet, pris- og investeringskriterier for den offentlige sektor, arbeidsledighet og prisrigiditeter, samt teoretiske studier av arbeiderstyrte bedrifter. Dreze kommer fra Belgia, og foreleser over temaet «Uncertainty and the firm» i Aud. C kl. 12.30. P aulsson Frenckner har særlig gjort en betydelig innsats innenfor den moderne kostnadsfordelingsproblematikk og internpresentasjonsvurdering. Han har også levert betydelige bidrag innenfor budsjettering, anvendelsen av kvantitative metoder innen foretaksøkonomi , generell foretaksøkonomi m.v. Han skal

OHm E. Wliliamso. ed", USA og har vært særlig opptatt av hvordan økonomisk virksomhet blir organisert. Når blir økonomisk virksomhet overlatt til markedet, og når blir den en del av bedriften? Williamson ser særlig på forhold som opportunisme, tillit og kontroll i sin etablering av en økonomisk modell for hvordan organisasjoner dannes og lever. «From Managerial Discretion to Transaction Cost Economies: A reserch odyssey» har han kalt forelesningen i Aud. B kl. 10.30. Paulsson Frenckner Professor Stockholms Universitet

snakke om «Ekonomistyrning - vetenskap eller byråkrati i siffror?» på Aud. B kl. 12.30.

Torsten H agerstrand fra Sverige har kulturgeografi som felt . Han har særlig vært opptatt av sammenhengen mellom informasjonsstrømmer og spredningen av kulturtrekk, og han søkte et·ter generelle geografiske modeller for slike romlig endringsforløp. Han har også satt i gang ambisiøse prosjekter i «tidsgeografi» hvor individets daglige rørslerom er søkt satt i system. Han har valgt «Tidens vidd og tingens ordning» som tittel på sin forelesning i Aud. B kl. 10.30.

Robert B. Wilson er også amerikaner. Han har spesielt oppnådd anerkjennelse for sine bidrag til utviklingen aven teori for konkurranse eller konflikt mellom et mindre antall aktører - spillteori . Han har hatt vesentlig innflytelse på utviklingen av moderne bedriftsøkonomisk teori gjennom de studentene han har veiledet ved Stanford University. Han foreleser om «Competitive Strategies in Business» i Aud. C kl. 9.15.

Alle forelesningene er populærfo relesninger, og skulle derfor være forståelige også fo r studenter som fo reløpig ikke har drevet det fullt så langt som våre æresdoktorer. De siste foreIsningene slutter ca. kl. 13.30.

HOVED$PONSOR

K

onsernet Norsk Jernverk har en omsetning på ca. 2.5 milliarder kroner og knapt 5.000 ansatte.

Produksjonsanleggene ligger i Rana, Oslo, Bergen, Stavanger og Mandal. Norsk Jernverk har datterselskaper i Vest-Tyskland og England .

Et stål-v erk - anno 1986

Hovedkontoret ligger i Mo i Rana hvor det totalt er 3.300 ansatte. Mo er et moderne tettsted med 25.000 innbyggere. Det er omgitt av variert natur som byr på kjempemuligheter for aktive mennesker som liker jakt, fiske, sjøliv eller vanlig turgåing i fjellet . Jernverks-konsernet er organisert i seks selvstendige divisjoner - Rana Gruber (Mo), Metallurgi (Mo), Profiler (Mo), Armering (MoIOslo/MandaIiStavanger). Tynnplater (Bergen) og Service (Mo) .

Jan Erik Furunes - ung økonom med krevende oppgaver I forbindelse med gjennomføringen av nye økonomisystemer ved Norsk Jernverk.

Jernverkets øko.nomi-miljøer gjennomgår den reneste revolusjon Økonomikonsulent Jan Erik Furunes: "

- Jernverket satser på å utplassere · EDB til brukere gjennom on-line system, og vil gjennomgå en liten revolusjon i sine økonomimiljø de nærmeste årene. Såvel stormaskinbaserte systemer som MSA og FCS, egenutviklede minima· skinløsninger, som integrerte verktøy på PC, nyttes i jobben. Med økonomi- og EDB-bakgrunn fra OH i 1984 er milt arbeidsfelt i konsernets økonomistab de nye EDB-baserte økonomisystemene. Vi har et uformelt og tverrfaglig miljø, og mange interes·

sante og krevende oppgaver fremover. sjoner i en organisasjons helhetlige J h . t hl ' rt . ktl d f informasjonssystem. Målsettingen eg ar! e a var væ prosje e er or er videre åbygge et skall av 4. generasjons-verktøy rundt MSAJernverkets nye budSjettsystem. VI valgte å anvende modellspråket FCS, systemet, noe som. vil gi brukerne som muliggjorde at brukerne. selv ~ store muligheter i utnyttelsen . økonomipersonellet rundt om I dlvlsjo, " nene - var med på å bygge opp e g n e A _ budsjettmodeller for sin divisjon. Syste: tuta7 t" 5 met er tatt I bruk, og VI gjennomfører na vedlikehold og korrigeringer. PS:

C;; i ;--

MSA's regnskapssystem Et annet sentralt arbeidsområdebåde for økonomer og databehandlere - er tilpassing av MSA's hovedboksystem i konsernet. MSA er et totalt regnskapssystem, og inneholder de grunnleggende regnskaps- og rapporteringsfunk-

Vil du vite mer om Jernverkets satsing på økonomer fremover - slå på tråden til meg

(08?) 50 000 - linje 591


16

UTTERATUR

Professor William T. McKinnøn har i en årrekke vært en flit_tig bidragsyter til BULLE gjen nom sine dikt, og tidligere også prosa og debattinnlegg. Vi fant det derfor naturlig å presentere ham i et jubileumsnummer med et utdrag fra hans produksjon, samt noen betraktninger omkring dikterkunst og utdannelse. Han tok vel imot oss på sitt kontor. McKinnon har sin utdannelse fra Un iversity of Edinburgh (han er etter eget utsagn en skotsk skotte), og University of London. l perioden frem til 1964 arbeidet han ved Stewart College'og Ketsow High School, samtidig som han var tilknyttet Univ. of Edinburgh. Her underviste McKinnon i emnene «Modem British/American Litterature» og «The art of writing». De senere årene har han vært spesielt opptatt av forretningsstilistikk, en interesse han har fått rik anledning til å dyrke siden han begynte sitt virke på NHH 1964. McKinnon tok doktorgraden 1968, og ble utnevnt til professor 1982. Med sitt kjennskap til to vesensforskjellige utdanningssystem, er det naturlig at professoren har gjort seg sine refleksjoner om forskjeller m~lIom ­ Norge og England/Skottland nettopp i dette henseende. «Norge er en del av en europeisk tradisjon med ensidig vekt på en ren teknokratisk utdanning. Det tillater en høyere grad av spesialisering, men den finner igjen sitt motsvar i form av sneversyn og endimensjonalitet. På den annen side har du den klassiske engelske modell. En stor andel av studenter med bakgrunn i de humanistiske fag går inn i næringslivet. Først senere har en fått de rene økonomiske institusjoner som LSE og LBS i London. Den skotske tradisjonen derimot, er mer i tråd med Adam Smiths ånd, en utdannelse som både omfatter en bred allmennutdannelse og den spesifikke yrkesutdannelse». Likevel tror McKinnon at tanker om filosofi og litteratur også kan finne grobu nn i et teknokratisk miljø: «Det er ikke noe naturgitt skille. Fysikere og matematikere har bak sin intellektuelle innsikt også en emosjonell bevissthet. Det er viktig at denne kommer frem , at den finner et fora. I så henseende har BULLE en viktig rolle. Når jeg selv har bidratt flittig gjennom årene, skyldes ikke dette bare et I ,'~;;;> behov for selv å kunne nå ut, men også et ønske om å inspirere andre og å Professor William T. MeKinnon, en mann og hans bøker. få igang en kommunikasjon. Opp gjennom årene har vi da også hatt mange glimrende poeter og skribenter i avisen». tror jeg ordet som sådan går en vanlengsel og misunnelse. McKinnon er sterkt og levende skelig tid i møte». Hun ble utsatt opptatt av det skrevne ord: «Jeg er inAv~lutningsvis spør vi professoren for mye vold, teressert i alt som har med mennesket om hvilke bøker som i øyeblikket ligble nesten glemt, å gjøre, og sverger derfor ikke hen til ger på hans nattbord: «Jeg leser alltid av mange forlatt. noen epoke eller en bestemt forfatter. 5-6 bøker samtidig. For tiden er jeg Dog har jeg en spesiell forkjærlighet sterkt opptatt av Holberg, en etter Du spør hva hun het? for den humanistiske tradisjon, og j e~ min mening svært undervurdert forMidt i all brukte en hel sommerferie på å lese ' fatter. Jeg leser hans memoarer både den skrikende larm Plotinus. Jeg tilhører den gamle skolen på originalspråket og i en modernisert kan jeg ikke høre og behersker latin og gresk. Hver utgave». mine egne tanker. dag når jeg kommer på kontoret leser Hva hun het? jeg et par bibelvers på henholdsvis Jeg tror jeg har glemt det. gresk, latin, engelsk, fransk , italiensk Nei, nd husker jeg. og tysk. Måten de forskjellige språk Hun het: · Skjønn var hun har løst oversettelsesproblematikken Stillhet. som en klar på finner jeg stor glede i å studere». oktober dag. Sitt ønske for alderdommen formuleW.T.M. Hennes skjønnhet rer han slik: «Å tilegne meg mine beokt '85. vakte både steforeldres språk, gaelisk. Likevel

Betraktninger fra en kontorpult i åttende etasje

1: .-

HVA HUN HET

1lJIJBUU.E11 LONDON UNDERGROUND Det er lørdag kveld på London Underground mellom stoppestedene Elephant and Castle og Tower Bridge. Etter hvert går det opp for meg at alle de andre ansiktene i vognen er fargetegule brune svarte at øynene glir langsomt rundt hit og dit hvileløse for til slutt uvilkårlig åfeste seg på en eller annen reklameplakat for det Gode Liv. Samtidig legger jeg merke til at alle ansiktene på disse plakatene er - som mitt hvite. W.T.M. London 8·16. nov 1975

BARNETRO (Olof Palme til minne, drept på åpen gate fredag 28.02.86) Livet kom imot deg som et sultent dyr skjelvende av redsel. Du tok imot med varme, ja, med spøk og munterhet bak medlidenhetens tårer. Du gikk på tidens fiendtlige veier trygg i din sterke barnetro ' på mellommenneskelig godhet. Du gikk med dette åpne barnesinn imot en helt alminneligfredagskveld som eksploderte mellom dine hender. W.T.M mars 1986

KULTUR Når jeg hører ordet «kultur» griper jeg etter revolvelren sa feltmarskalken. Når jeg hører ordet «kultun> griper jeg etter sjekkboken sa millionæren. Når jeg hører ordet «kultur» griper jeg etter mikrofonen sa kultursjefen. Når jeg hører ordet «kultun> griper jeg etter masken sa hykleren. Når jeg hører ordet «kultun> griper jeg etter munn vannet , sa dikteren. Når jeg hører ordet «kultur» griper jeg etter ljåen sa den svarte rytter. Når du, kjære leser, hører ordet «kultun> hva griper du etter? W.T.M . mars '85


[hBULLEI

UTTERATUR

Et annet J"ubileum DEN GANG DER FANTES SKRIBEN'IER 'Ill Av ToreE.

I disse tider er det nøyaktig tretti år siden «Sangen om den røde Rubin» ble sluppet løs på det norske folk, hvorpå det norske folk slapp seg løs på bokens forfatte , Agnar Mykle. Sammenfallet mellom de to jubileer, Handelshøyskolens og bokens - var neppe tilsiktet fra forfatterens side. Selv om denne vår lokale Merkur-katedral fungerer som kulisse for bokens handling, er Mykles forhold til skolen og det tilhørende merkantile tankegang ikke preget av kjærlighet. På tross a v - eller kanskje heller på grunn a v - sin praksis som handelslærer, sekretær og privatpraktiserende personalkonsulent, har Mykle lite tilovers for homo oeeonomieus. «I et glefs efter effektiv innsikt og hurtig fortjeneste føyset menneskene samtlige ni muser overbord, og lot Apollon gå planken. Den eneste gjenlevende ble Merkur. Med administrativ dyktighet styrte Merkur det nasjonale skip rett inn.i det store Kontor, hvorfra det senere ik: ke er vendt tilbake». -I et glefs mot dyrkelsen av den effektive innsikt og hurtige fortjeneste, tar vi også med et lite utfall mot skoleverket. -' «Vi begynner å tro ar-Handelsskolens fremvekst i Norge er det verste som har skjedd siden Svartedauen, ja, at by lIepesten i sammenligning var en sann Guds gave. Den drepte menneskene og la dem i jord; handelsskolene balsamerer levende mennesker og setter dem på kontor». , Å pryde avisens jubileums" nummer med en artikkel om Norges største stilist fortoner seg unektelig som en tilsnikelse - sprunget ut av ønsket om å sole seg geniets glans. Eller for å holde oss til en mer fa miiær jargon: Å omtale Mykle som forhenværende NHHstudent er et dårlig skjult forsøk på å ta til inntekt verdien av hans litterære edelstener i vårt jubileumsregnskap (som om Høyskolen hadde stilt seg -

til disposisjon for Mykles talent mot en prosent av berømmelsen ...). Vi skal dog ikke stikke under en stol at det kunne være på sin plass med en viss godtgjørelse for tort og svie, til dekning av tapt verdighet for lånte og gjenkjennelige karakterer. Aber doeh.

«Lykkelige er de mennesker som vet å artikulere sin sorg}}. Frustrerte er de som bare delvis vet å artikulere sine frustrasjoner. slik er undertegnedes konklusjon etter flere forgjeves forsøk på å skrive en alvorlig og hederlig omtale av forfatterens verker. Alle tilløp ender i erkjennelsen; Mykle leses, han kan ikke formidles . Og forfatterskapet leses i sin helhet. Med unntak av «Sangen om den Røde Rubim} er alle hans verker av presumtivt prominente personer omtalt som hans beste. Det er helligbrøde å bryte kronologien i utgivelsene. La deg heller ikke villede til å følge puritanernes mønster ved bare å lese de av påtalemyn,digheten avmerkede avsnitt '(se dommen:i byretten). l den forstand · pornografi betegper overfladisk konsentrasjon om bare noen få av objektenes attributter, ved å la seksualfikseringen , gå så Jangt at «det hde'menneskeb} tapes av syne, i denne førstand er rettssaken mot Mykle langt mer pornografisk enn boken selv. Tiltalen kan like lite unnskyldes som det å klip: pe biter av eller male bukser på århundregamle madonnabilder. Den norske middelalder raste fremdeles femtiårne. Derfor dette jubileum.! Tretti år er lenge. Det ser man av domsavsigelsen i Oslo byrett (en dom som ble opphevet av Høyesterett). Agnar Mykle er tidløs, - en dom som vil stadfestes gang på gang når nye generasjoner, gråtende og leende, får innblikk i en verden virkeligere enn virkeligheten: Agnar Mykles forfatterskap.

Myklesaken. Dett e er ' utskrift at' rettsboken for Oslo b\'rett: stra ffc lot' el1s § 211 nr. 1 b, for a ha utgitt . falholdt , utstilt eller på annen måte søkt å utbre utuktige skrifter, billeder og desslike, eller å ha medvirket hertil, ved i Oslo i oktober 1956 og i tiden etter å ha utgitt og søkt å utbre i flere opplag på tilsammen 35 000 eksemplarer boken .Sangen om den Røde Rubin» forfattet av tiltalte nr, l , ?llykle. som 28 . august 1956 inngikk kontrakt med Gyldendal Xorsk Forlag A 'S om utgivelse av boken og hvoretter tiltalte nr, ' 2, Grieg. som daglig leder og administrerende direktør for forlaget utga boken , som må anses utuktig. idet vesentlige partier av boke,n domineres av ytterliggaende skildringer av kjønnslige opplevelser som beføling og slikking av kjØnnsorganene og samleier i varierende stillinger og situasjoner med fremhevelse av detaljer og individuelle særegenheter ved de kvinnelige partneres kjønnsorganer og disses reaksjoner, eksempelvis sidene 34-39, 8083,94-95. 101 - 102 , 112-116, 129, 131 , 138141,192-193 , 214-216, 262-263,306-308 , som anmerket i vedlagte eksemplar av boken.

utdrag fra skoleavisens eldste fortid Det er også for en tradisjonsrik trykksak som BULLE naturlig å se seg tilbake ved et jubileum. Den sprede forløper til en egen skoleavis var de korte glimt fra studentermiljøet som fra tid til annen var å lese i de første utgavene av «Bedriftsøkonomen>}. Klemt inne mellom artikler som «Betraktninger omkring problemet lys i industrien» eller «Emballasjen i det moderne produksjons- og avsetningssystem» fant en korte glimt fra NHH. Spesielt har vi bitt oss merke i signaturen «Shylock», og de følgende korte utdrag skulle vise at datidens debattemner på ingen måte har mistet sin aktualitet. «Det for/øpne studieår har, hvad studenter/iv angår, formodentlig neppe adskilt seg meget fra de tidligere. Riktignok synes selvfølgelig de «gamle gutta» at de nye kull viser bedrøvelige tegn på degenerasjon og slapphet. Det er jo fortrinnsvis i ens egen studietid det virkelig leves studentikost. » «Ellers har livet vært levet rolig, der har vært en konsentra, sjon med hensyn til lesning som har vanskeliggjort stø"e ofre på studentlivets alter. Det er to arbeidende kull som har ligget ved HandelshøyskolefJ ;-år... ». _ Innle,ggene til «Bedriftsøkonomen>} ble holdt i en mye strengere tone enn det som er vanlig i dagens avis. Jovialiteten ble titt og ofte ofret på klartekstens alter. Det følgende er hentet fra en kritikk av skolens første sangbok, signert «Ølbassem}. For det første har de herrer sangkompendiumkomite slått en strek over det som er ledesnoren i tankearbeidet på NHH - Systematikk, plan og orden. Det å klemme «A alle professorene» inn på samme side som «Jeg tok min nystemte» er en fornærmelse mot Bergen. Første del av «Hå-Hå» er ikke verdig nærmere behandling. Her har den nevnte komite forlest seg på «Nu klingen>. Trondhjemsstudentenes bok, mens ikke en eneste tysk, engelsk eller fransk vise finnes. JJe må være med - eller er sangen på NHH snevret inn? - Har man glemt sine klassikere?». «Ja flere viser kunde med fordel sløifes, jeks. «Ølkjørervise». Den gir ikke uttrykk for den stemning og det miljø som hersker ved NHH. - Hvis den gjør det, så er det iallfall triste saker. - Og her bør det ropes et kraftig varsko til alle fremtidige viseforfattere på NHH. La ikke din, produksjon bli en masse sådan. En god vise i boken er bedre enn ti i papirkurven».

Behovet for et større og mer uavhengig organ var tilstede, og rett etter frigjøringen i 1945 så avisen med det pretensiøse navnet «Ånd og vilje}> dagens lys. (BULLE? - Vi gremmer oss) Fjernt fra dagens krav om å fun gere som en simpel informasjonskanal var «Ånd og vilje» også et forum for å «skrive sitt liv». Følgende er sakset fra «Om det å være student}) signert «Jappe}).

Studenter som i srudieriden opp hol. Jer seg i Bergen, kan bli syketrygJet i

Bergens trygdekasse for en premie av 30 øre pr, uke, Ved denne trygd får en alle vanlige ytelser fra kassen _ unntatt sykepenger (d agpenger) ,

Innmelding ved personlig frammøte ril trygdekassens kontor:

KONG _'OSCARS .G ATE 4S

-«Jeg hadde meget å lære av de eldre. og det var ikke 'uten en viss mindreverdighetsfølelse - men samtidig med sto!thet - at jeg blandet meg med representanter fra det akademiske miljø og lyttet . til deres visdomsord». «Jeg høstet snart lærdom. Jeg har lært å se opptatt ut. anlegge en lærd og tenksom mine med den nødvendige rynken i neseroten og å snakke i en fortrolig tone om det som skjer på «huset».}) Miljøet på lesesalen var aven helt annen karakter, og denne lil le episoden har et lite drag av vemod over seg når en tenker på dagens, lesesalsbrukere, som ustanselig stapper i seg mat og drikke mens de lytter på transistorradioer eller bærbare kassettspillere: «Det var helt stille på lesesalen. men istedenfor knappenålen falt det et viskelær, som øyeblikkelig ble etterfulgt av et forarget « V ær stille» og noen lynende øyne bak noen blyinnfattede briller. Like etter spurte samme mann med brillene om hvemfanden som først hadde sluppet bomber i gulvet og siden øket forstyrreisen med å skrike ørene ut påfolk at de måtte være stille.» «Ånd og vilje» ble utgitt i samarbeid med Universitetet i Bergen, det hadde en utsalgspris på 50 øre og ble også distribuert gjennom byens nettverk av kiosker. Selv dagens versjon av BULLE må finne seg i å stille i skyggen aven slik ekspansiv avisdrift.

~tulentet vil

alltid finne lesestoff av interesse i kioskene og A V I S BYR Å E T (Handelens- og Sjøfartens Hus).

Tegning av abonnements på utenlandske fagtidsskrifter.

BERGE·MS KIOSKKOMPAMI AlS

Det er likevel lett å skille ut skribenter og hendelser som refererer seg direkte til det gamle handelshøyskolemiljøet på Museplass I. Denne lystige skildring aven fordums danseaften er signert «Su}: «Det var fest lørdag. Dansen gikk vil/t i Merkurs tempel. En stor fest var det. etter immatrikulering og etter eksamen. De som trodde de hadde strøket var de lystige - mest i begynnelsen - og senere, ut på kvelden. ble de bleke og gikk i sirkler rundt lysskjæret fra vinduet ute i hagen. Noen sier at det hadde vært en festfør på kvelden oppe på Kollo kvirommet og der hadde det gått enda lystigere til. Ranke røkte sigar helt til han ble like blek i ansiktet som slipset. Men etterpå sa han, at han nødvendigvis - måtte si at fes ten var bra. / Musehagen hendte det ene og det andre. Det er ikke godt å si • hva det hendte mest av. Studentene hadde som VI sme visjoner for ,det .fremtidige liv. ' Men sjelden har en i BULLEs spalter kunnet lese en lignende detaljskildring av den ideelle tilværelse: «Jeg skal sitte på et kontor for meg selv. med høye, gammeldagse og koselige kontormøbler. Om vinteren durer det i ovnen. vinduene er svakt rødfarget av soc len, ogjeg kjenner en egen syrlig og god lukt av epler. Om sommeren er kontoret kjølig og halvmørkt, alle lydene fra gaten når ikke inn til meg. V år og høst eksisterer ikke. A v og til kommer det kunder som snakker til meg med ærbødighet, eller halvt glemte ven'ner som ikke kan skjule sin misunnelse og forbauselse over det harmon iske livet jeg fører. Hjemme er et ganske lite hus i utkanten av byen. Der steller en snild og tykk husholderske. og passer på at alt er slik det skal væde. Hver torsdag spiser vi torsk, om lørdagen blodmat - men om søndagen har vi stek. Det er alltid den samme maten til hver spesielle dag, slik at jeg kan glede meg når jeg tar trikken hjemover. Hver onsdag kommer min nabo for å spille sjakk med meg. om lørdagen går jeg til ham. Skoene mine er alltid blanke og skjortene hele og rene. Jeg har penger i banken og setter inn nye hver første i måneden.» Rene ord for pengene og klare linjer. Det må være fortærende for skribenter av den gamle skole å lese dagens utgave av BULLE, der den personlige vinkling på stoffet tydeligvis må stikkes un: der en stol til fordel for den konsi se informasjon. Men det har vært et langt lerret å bleke for avisen, via et eget hustrykkeri til dagens gryende mediaimperium med trykking hos Dagen og egen økonomistyring. NHH er hard mot de harde må vite. jpo Klippene i denne artikkelen er sakset fra «Bedriftsøkonomen» 1940-42 og «Ånd og vilje» nr. I og 2, 1945.


øBUIJ.E11

FRA INSTITUTrENE

Center for.International Business og det nye MIB-studiet:

GunnarDahl snart på boks

+ !

Den kjente finansanalytiker GunnarDa hl spiller en vesentlig rolle i et forskningsprosjekt som institutt for informasjonsbehandling har holdt på med siden begynnelsen av 1984: SAFIR, et såkalt ekspertsystem som skal kunne foreta finansiell analyse og rådgivning, delvis til erstatning for de mindre driftssikre siviløkonomene _ BULLE stakk innom professor Leif B. Methlie for å snakke om ekspertsystemer og ADB generelt. - Hva kan et ekspertsystem gjøre , annet enn å beregne enkle nøkkeltall , f.eks . med utgangspunkt i et finansregnskap , og gulpe disse opp igjen i form av statistikk og kurver? - Å beregne nøkkeltall er forholdsvis banalt, ekspertsystemene vil også - med utgangspunkt" i praktikeres erfaringer - kunne vurdere tallene. Og om egenkapitalandel på 30% er et tegn på god soliditet, kommer f.eks. an på hvilken bransje det er snakk om. Er det et hotell, vil det også avhenge av om hvorvidt det er sesongbetont etterspørsel med store svingninger. Slike momenter kan - med utgangspunkt i en eksperts erfaring - legges inn i en kunnskapsbase som programmet opererer på. ./' -Men ethvert dataprogramkan vel aldri bli noe annet enn et «1Ørbage in - garbage out«system. Kvaliteten av rådene maskinen gir avhenger vel sterkt av de data vi gir den. Hvordan skal en maskin f.eks. kunne avsløre overvurderinger av lagerbeholdningen og anlegg i et regnskap? - Om eksperten som leverer reglene til kunnskapsbasen har erfaring for at aquakulturbedrifter, for å ta et eksempel, overvurderer lagerbeholdningen med 50% , så kan dette innarbeides og programmet vil avpasse sine råd etter dette . - Siden omgivelsene stadig skifter, bransjer oppstår og bransjer dør, må vel denne kUEns~apsbasen stadig vedlikeholdes? - Vi har tenkt oss at selve kunnskapsbasen skal ligge relativt fast , men at programmet spør om konjunkturdata etc. som den trenger. Men å plukke ut interessante, helt nye vekstbransjer, det kan nok ikke programmet gjøre. Men så er det da heller ikke meningen at det skal kunne erstatte' mennesket. _ Likevel tror vi programmer som vi arbeider med her ved instituttet skal kunne være et nyttig supplement for mange økonomisjefer i små og middelstore bedrifter.

Vi skal bli et ressurssenter for studenter, myndig heter og næringsliv Samtidig med de andre stu· dieretningene startet i høst første kull av det nye Master· studiet opp. Utdannelsen er to· årig, og bygger på de tre første årene av siviløkonomut· dannelsen eller tilsvarende.

met og tiden har det gått ganske lett. Jeg skrev opp ideen i februar/ mars 1985, i mai var en formell komite igang, og i desember forelå kollegiets vedtak om å sette igang MlB,

15 studenter begynner på MIB er du skuffet over søkningen. Andreas Falkenberg. Vi hadde 50 søkere inne i systemet, hvorav 30 leverte komplette søknader. Vi tok opp 17-18 studenter, men tre har falt fra : Til UDs aspirantkurs, Rotarysti pend og Statoil. Men vi er meget fornøyd med kvaliteten på de 15 vi nå har. Vi kan sammenligne oss med et godt universitet i USA.

Hvafår en student igjen for å ta MIB. i forhold til den kortere siviløkonomutdannelsen? Om du mener rent økonomisk, kan jeg ikke love noen høyere lønn - ihvertfall ikke på kort sikt. Men ·våre studenter vil nok bli sendt utenlands av sine arbeidsgivere, og derfor bli forholdsvis syn lige i organisasjonen. Men hensikten er å få et rikere liv materielt og mentalt, og jeg tror vi skal få til begge deler. MlB er jo endel av det nystartede Cen ter for International Business (C lB) som har som formål å spre kunnskap om internasj nal forretningsdrift. Ved å trekke bedrifter inn i selve oppgavegruppene i MIB-studiet, ved å tilby bedrifter utredninger, kurs og fored rag; ved å innhente toppkompetanse fra utlandet og også selv å gå ut av landet og dele av vår kunnskap, håper vi å bli et ressurssenter for studenter, myndigheter og næringsliv hva gjelder internasjonal forretningsdrift. Sier Andreas W . Falkenberg før han utstyrer BULLEs utsendte med behørlig skriftelig materiell , deriblant MlB-brosjyren som må være en av de lekreste trykksaker som' er gitt ut av NHH noen gang, og lover at vi skal få høre mer såvel fra ham som de andre internasjonalistene nederst i trappen (på Merino).

i høst -

Kan den relativt beskjedne søknadsmassen skyldes at dere har profilert studiet/or dårlig? Nei, vi har jo gått ut med informasjon i de tilgjengelige media, men vi er ikke så opptatt av å få en masse søkere ennå. Om et par år, når de som begynner nå er ferdige, tror jeg det er på tide å blåse mer i trompeten. Når vi har noe å skryte av.

Professor Methlie og hans team er i ferd med å avslutte kunnskapstappingen av Gunnar Dahl.

- l en artikkel i «Datatid» nr. 9/84 skriver dere at utviklingen av SAFIR foregår i tre trinn: Konsept-utforming, kunnskapstapping og systemutvikling, Hvor langt har dere kommet? - Konseptet er ferdig utarbeidet (viser BULLE en lekker trykksak med oversiktskart over systemet). Det vi nå er i ferd med å avslutte, er «tappingen » av den eksperten som skal levere kunnskapsbasen - Gunnar Dahl. Hva systemutviklingen angår, så det en stund ut til at vi måtte lage et svært omfattende system, med flere databaser til de forskjellige nivåene av programmet. Men vi har nå funnet ut at det kan gjøres adskillig enklere, og vi ser idag ingen spesielle vanskeligheter ved systemeringen eller selve kodingen, Vi regner derfor med å ha et demonstrasjonsfungerende system ferdig ved juletider. - Og da kan dere spre Gunnar Dahl i et så stort antall det måtte behage dere? - Neste trinn vil være å omarbeide programmet til bruk på personlig datamaskin. Deretter må Gunnar Dahl teste det og se om det virkelig gir de samme

svarene som han ville ha gitt. Det er naturligvis et komplisert problem å forhindre at noen av de hundrevis av beslutningsregler ikke er innbyrdes motstridende.

Hvor mange var dere i stand til å ta imot? Vi kunne ha tatt inn maksimum 25-30. Vi har jo satt igang dette helt uten ekstrabevilgninger fra staten, kun ved gaver, omrokkering av interne ressurser og ved at folk har tatt på seg ekstraarbeide. Det går også en pedagogisk grense ved rUndt 40 studenter på hvert årstrinn , altså 80 tilsammen. Var det lettåfå det hele igang? Ja, sett på bakgrunn av syste-

ADB . - Det er vel ingen hemmelighet at det eksisterer en viss misnøye bla,n t studentene med det obligatoriske kurset i ADB. Hva gjør dere med dette? - Vi foretar jevnlige justeringer og revisjoner av pensum og forelesninger. I år hadde vi faktisk inntrykk av at studentene var ganske fornøyde, men påmeldingene til særområder på 2, avdeling viser at vi har et problem, N å er ikke vi de eneste som har problemer med ADB - også amerikanske universiteter har problemer med sine MIS (Management Information System)-kurs. Men vi er selvfølgelig i denne situasjonen ytterst interesserte i kritikk av enhver art - både konstruktiv og sur. Det er imidlertid et tankekors at ADB er e't av de aller mest populære fagene på skolen når det gjelder ettenitdanriing og forskning .

Andreas Falkenberg har startet opp en ny studieretning på skolen. Master of International Business. med de første 15 studenter.


IIRBUUEI VI GRATULERER!

PETROGRUPPEN ARRANGERER EKSKURSJON TIL

MONGSTAD

ø

mandag 15. september 1986

Elkem

PROGRAM: 1) Orientering om Rafinor og bedriftens betydning for lokalsamfunnet. 2) Raffinering - tekniske og økonomiske aspekt. . 3) Omvisning på området. 4) LUNCH . .

Aluminium · Silisium · Ferrolegeringer · Microsilica Engineering · Mineraler · Ferdigvarer

Dette er en årlig ekskursjon , og vil derfor være særlig aktuell for førstekullistene, men både gamle og nye medlemmer på alle kull er hjertelig velkommen. Påmeldingslista henger i gangen vis å vis kantina. Avreise fra skole n: mandag kl. 09.15 /

-.

.

VI GRATULERER!

petro v/merete

HOVEDSPONSOR

Enbedrift som går

like godt tillandssom lilvanns

ARTHUR ANDERSEN &g)

Revisjon . Skatterådgivning . Konsulentvirksomhet Norcems mål har lenge vært å skape en industrivirksomhet med like stor tyngde i Nordsjøen som på det landfaste Norge. Etler oppkjøpet av Det Nordenfjeldske Dampskibs.selskab AlS (NF DS) og av Aker (55%~ kan vi med reile erklære at vi har nådd dette målet. Norcems totaJe omsetning av varer og tjenester til oljevirksomheten i Nordsjøen offshore-virksomheten - utgjør nå en større del av konsernets samlede aktiviteter enn den delen av virksomheten som skjer på land. I dager53% av Norcems aktiviteter knyttet til

offshore, mens 47% av virksomheten drives på land, først og fremst i Norge., men også på internasjonale markeder. Norcem oppsto i 1968 som en sammenslutning av Norges tre sementfabrikker. Fra dette skapte vi en bedrift med stor tyngde på byggevaremarkedet. Ved inngangen til 8().årene

var Norcem landets største byggevareprodusent med en omfattende vi rksomhet in nenfor sement, betong, Leca-produkter, Zanda-takstein,JøtuJ ovnsprodukter osv. I løpet av de siste 15 årene har konse rnet gradvis bygget opp en like betydelig vi rksomhet innenfor offshore - først og frems t knyttet til borevi rksom heten i Nordsjøen. Gjennom vår in ntreden i Aker er vi med full tyngde kommet inn på områder som prosjektering, prosjektledelse og produksjon av store konstruksjoner i Nordsjøen. Ideen bak det som er skjedd er selvsagt å skape en bredde og tyngde i vår virksomhet som gjør Norcem i bedre stand til å leve og vokse videre - til beste for landet, våre eiere, vårt" medarbeidere og våre kunder og samarbeidspartnere. Nå går det like godt til lands som til vanns.

AfS NO RCEM Haakon VlIs gt. 2 Postboks 1386 Vika 011 4 OSLO I T~leron (02) 41 27 70 Telex 71148 noct'm Il Tt,lt·fu (02) 41 71 27

OSLO • STAVANGER • BERGEN • TRONDHEIM


IlIIJBlJl.WI

STUDENTIKOST

ELOOKULTUR At det er et aktivt miljø på NH H er en kjent sak. Og det har vært det i man· ge år. Enhver student me· ner kanskje at den mest ak· tive, kreative perioden fant sted akkurat på hans/hen· nes tid ved NHH. Det er imidlertid svært vanskelig å måle aktivtetsnivået fra et år til det annet, - ikke minst pga at typen student· foreningsaktivitet foran· drer seg. Noen utvalg og in· teresseorganisasjoner er faste travere som har vært her i alle år, mens andre dukker opp for å leve hek· tisk i en periode for såå dø bort igjen. Men et yrende mangfold er det her hele tiden. Vi vil her gi en kort oversikt over h va som skjer på NHH i jubileumsåret 1986, så får den enkelte selv avgjøre om «alt var så meget bedre før». Som et øverste orga n for NHHS' daglige drift finner vi styret med stor S. De arrange, rer møter hver 14'ende dag som inneholder en allmøtedel hvor saker angående driften av Studentforeningen blir tatt opp, og en temadel som består av foredrag eller diskusjoner om aktuelle emner. Som det fremgår av figuren står Styret I NHHS over alle underutvalgene. Det er vel naturlig å begynne presentasjonen av underutvalgene med AlESEC, organisasjonen som har vært her i alle år og som alltid job_ ber like godt og jevnt for at studentene skal få mulighet til å få internasjonal erfaring ved et utenlandsopphold i løpet av studietiden. Like viktig er deres arbeid for at utenlandske studenter får komme til norske bedrifter og institusjoner og læ re om vårt næ ringsliv og kultur. Næringslivsutvalget (NU), for tidligere studenter bedre kjent som EKKO, er også et av de solide innslag i Studentforeningen. Utvalgets formål er å stimulere og formidle kontakt mellom NHHstudentene og næringslivet.

NU påtar seg stadig nye oppgaver, og bla nt suksess prosjektene kan nevnes: Økonomisk Forum, som en gang i hvert semester samler deltakere fra norsk næringsliv og studenter til debatt om et aktuelt tema i næringslivet. Bransjedagene, som har som formål å gi informasjon omforskjellige bransjer i norsk næringsliv_ Eks. Bankdag, Forsikringsdag, Datadag osv. MBA-Forum, et heldagsforum med informasjon om masterstudier i inn- og utland. Muligens er noe av det viktigste N U gjør å formidle kontakt mellom avgangsstudenter og bedrifter som er på utkikk etter siviløkonomer. Svært mange får seg jobb gjennom NU og ofte før studiets a vslutning. Sist, men ikke minst står N U som arrangør for en årlig utenlandssekskursjon , som bl.a. har gått til Frankrike, Asia og Sovjet. l samme genre som NU fin ner vi et arrangement som har vokst seg stadig større siden det gikk av stabelen for første gang i 1983. Næringslivssymposiet er blitt et stort og svært profft forum som samler næringslivets ledere, politikere, forskere og studenter til to da· ger med foredrag og debatter. Våren 87 står neste symposi. um for tur, og det blir imøtesett med stor forventning. For at ingen skal få det gale

inntrykk og tro at kun ser!øs og fremtidsrettet aktivitet her på skolen, er det vel på ti· de å nevne f.eks. UKEN , gigantarrangementet som finner sted annet hvert år og som engasjerer over 500 av skolens studenter i mange uker. Den fjerde NHH-UKEN ble arrangert i 1986 og UKEN er således en tradisjon som er beryktet og elsket av såvel studenter som av Bergen forøv rig. En herlig revy, et enormt antall morsomme og sprø innslag rundtomkring, radiosendinger, konserter er kun stikkord for å få en ide om hva som skjer her under UKEN UKEN er det kun annethvert år, men Klubb· og Kulturutvalget (KKU) sørger for at det blir festet hvert seme-

ster! Studen tnattkro har nå overtatt for de før så beryktede danseaftener, men bortsett fra denne forand ringen er alt som før når KKU gjør i stand til fest i Klu bben . Hemningsløs morro!! A v mindre, men like viktige utvalg kan nevnes Idrett· sutvalget, som ser til at studentene får den fysiske fostring vi så sårt trenger, Hyt· te utvalg et, som holder vår kjære studenterhytte Kramboden i orden og ser til at det a lltid er pils å få ved a nkomsten , Stafettkomiteen, som står bak Vårens Sprøeste Eventyr, - en årlig begivenhet som får NHH - og BIstudenter til å løpe om kapp over fjellet,BULLE,skoleavisen som hvert semester har ny redaksjon og ny stil og derved alltid skaper både glede og forargelse. Det musikalske innslag i miljøet bør også omtales. Ofte blir det sagt at man kunne tro NHH va r en mu sikkhø yskole og ikke en handelshøyskole og det er ikke til å undres over. Det er nok å nevne Svæveru', vårt enestående mannskor med lange tradisjoner, Sangria, jen tekoret som frisker opp ethvert arrangement, Optimum, blandakoret som stadig overrasker. Big Business Band er skolens svært så proffe storband. Dirmus. skolens horn blæseorkester er allesteds nærværende med sin ikke alltid likemusikalske musikk og sine ablegøyer. I tillegg til disse faste musikkinnslag finnes roCKe-band, balladeog visesang-grupper ol. Stadig nye prosjekter og grupper av mer eller mindre seriøs karakter dannes og blant de seriøse kan nevnes Bedriftssplllet «(Scandina vian Business Tournament) Et fel lesprosjekt mellom NHH og handelshøyskolene i Helsinki, Stockholm og København . Turneringen går ut på å finne det beste norske bedriftslag i å lede en fiktiv bedrift. De avgitte svarne fra de forskjellige bedriftslagene blir «rettet» vIa en EDB-programpakke. Det beste laget i de respektive landene møtes tilslutt til en

nordisk finale med kåring av et nordisk mesterlag. Litt mindre seriøs er muligens Postordregruppen, med det fengende mottoet: «Produktet i sentrum for mennesket i periferien!». Vinklub· ben er populær med arrangementer som vinkurs m/vinsmaking og vineskursjoner. Merkantil Nedbørsfo rening pleier å få stor oppslutning om sitt veddemål om hvor mange millimeter nedbør Bergen vil få i løpet av høsten. Kr. 5.- er alt det koster å få sagt sin mening om det. Hva som skj uler seg bak navn som Gutteklubben Kvikk, DDeNHH (Donald Duck Club N HH) Monopol· bevegelsen ol. kan man jo bare ane! Politiske utvalg hører også . med i dette mangfoldige bi ldet. Konservativ Gruppering og Kontrast på ytterfløyene og Europeisk Ungdom i midten (tverrpolitisk). Den politiske aktiviteten er nok lav nå sammenlignet med 1970-årene. Regionale bevegelser som f.eks. Trøndermafiaen, Nordbom og Hedemarksgeriljaen sprer sine aktiviteter over alt fra fotball til studiesirkler.

Økonomiske

Vinterleker

er også blitt et stort arrangeEt samarbeid mellom NHH, BI og HA som samler ca 300 deltakere til forskjellige vintersportslige konkurranser. Geilo, Voss og Gausdal har til nå vært besøkt. Det er vel ikke heIt uten grunn at arrangementet stadig mlir lagt til nye vintersportssteder ... Tilslutt kan nevnes en rekke grupper og utvalg som tiltross for at de ikke blir beskrevet nærmere her, lever i beste velgående og bobler av aktivitet! U-landslaget, Radiogruppen, Handelsgruppen, Te· knisk Gruppe, Internasjonali· seringsgruppen, Petroleums· gruppen, Kvinnegruppa, Reiselivsgruppen, Brefronten, . Stud· Finans og Stud·lnvest. Navigatørene, Teatergruppa, språkstudentenes klubber Bi· ergarten, Fat·man og L'hexagone, sjakk·klubben osv. osv.

kn

NAV\GA1ØRLNE

Vårens sprøest eventyr.

sv ÆVERU; NHH 's største kulturveteraner, her i aksjon 17. mai 1965. .

~

i


[RsmlEI BULLE bringer her med stolthet en riktig gammel godbit! Artikkelen «Eventyret» er hentet fra Studvest 's og Bulles bra ve forgjenger «AND OG VIUE», og året er 1952_ Artikkelen som er en øyenvitneskildring av den etter hvert så berømte Lofotturen, ble ført i pennen av daværende redaktør i «And og Vilje.", nå værende jormann i «Foreningen For___ », Finn Jørstad. .

Eventyret Norges Handelshøyskoles Lofottur . 19S2

I ti solklare dager var eventyret vårt, vi var med på en ferd vi ennå halvt tror er en drøm. Hvor skal vi begynne og hvor skal vi slutte, h va skal vi trekkeframfra minnenes og inntrykkenes m yriader og h va skal vi la tilbake? Detaljer og referat får bli dagspressens sak, her får vi nøye oss mea ti la tilbakeblikkets søkelys begi venh eter og streife m ennesker.

/

ul

aATTUR & STATISTIKK

NORGES HANDELSHØYSKOLE JUBILERER ne representert i styret i det hele): Men verden går fremover

Norges Handelshøyskole ble vedtatt opprettet ved stortingsbeslutning i 1917, men kom først igang i 1936. De første 60 studentene ble immatrikulert 7. september samme år. «Nåværendeformann i FFNHHiB, Finn Jørstad, som blant mye annet også har en fortid som redaktør i Bullesforgjenger And & Vilje.»

Spør en ferddeltaker hva han husker framfor alt etter denne eventyrreisen, og han vil knapt kunne svare. Kanskje vil det være den rike menneskelige opp/evelsen den siste aftenen ombord da studentene spontant hyllet sin rekcor, curens grand old man. Kan skje vil det være den service

Lofothavet, Bergenskes koldtbord og Alesunds rause innslag av dypfrosne jordbær. Man vil huske dagene på feItet blant oljegule jiskebåter på nervøs søken etter skreien. Man ge vil huske sagnskipet G.G.Sars og realisten, vitenskapsmannen, undreren og lyrikeren Gunnar Rollefsen. Man vil huske timene på Aksla i Alesund hvor synet favnet ha v og Sunnmørsalper, man vil huske gjenreisningsbyene Bodø og Kristiansund som ga tro på et groende Norge,man vil huske Svartisen, Trol/fjorden, Raftsundet, hundrer av fjell og hundrer av øyer. Og mange, mange vil huske en

RD.S. ga mBli en selvfølgelig so-

impiovi.sert daltlJi!often i Svolvær

uplesse og en rundelighet verdig som vel ble den største suksess og den livskraftige hundreåring. Studentforeningen Kanskje vil det være det spiren- Svolvær-pikene - har hatt. Vi møtte mennesker på denne de jernverket i Mo som med sitt rødejernskjelett skisserer kontu- . turen h vis projiler vi sent glemrene av en ny tid blant tunge mer: Den spillevende og mørefjellmassiv. Kanskje vil man i et energiske Jan Backer som avslørøyeblikk av forfengelig stolthet te seg som mesterpedagog, den fortelle om den offentligejlaggin- gamle Svolværkjempen Gunnar gen som hilste Høyskolen fra Berg som i knappe setninger lot A lesund i sør til Svolvær i nord. oss ane Trol/fjordslaget, «vår Kanskje vil det være den motta- egen» kaptein, et stykke fjellnorkelsen Henningsvær ga studente- ge i skipperunijorm og en ukjent ne, så hjertevarm, så rørende. havets sliter vi slo aven prat med Kanskje vil man minnes Lofot- en kveldstund i et jiskevær. Men, gjøgling og turisme til veggens taggprojil i gnistrende solskinn, kanskje bare en stille tross, det ble framfor alt en fagets nordlysnatt på akterdekket, et en- tur. Vi hadde dem ombord, jiskesomt møte med stillheten. Eller ribransjens menn, naturvitenskakanskje denne lille, talende deta- pens menn og en myndighetsljen fra Kabelvåg: skolebarna representant ogjlere møtte vi unsom trampet vei opp til Øystein- der turen: Værkonger, jiskekjøpmonumentet dagen før vårt be- menn, industrireisere, ordførere, søk. Mange vil berette om uhem- reguleringssjefer,ingeniører. Det ble spurt, det ble diskutert - og mede og her/ige studenter/øyer, om løssluppen studentergjøgling man lærte på en måte og i et miljø som studenter vel aldri vil i nordnorskefestivitetslokaler. En oppleve maken til. gjøgling som forresten ga som reOg hele tiden h vilte en under_sultat et stipendium ved Norges lig værgudsvelsignelse over båHandelshøyskole for en student ten, styggevær gikk det foran og fra Nord-Norge. Man vil kunne storm kom det etter, men «Midfortelle om en opplagt rektor som var den praktJulleste seremoni- natsol» seilte i ti dagers høyjimlet solskinnsv(er. mester noen ordenspromosjon Det var eventyr, eventyr fra kan ha, andre vil kunne glede seg over mange og presumptivt ånd- ende til annen. jri. fulle utslag av akademisk vrøvl, kanskje vil de trekke fram en enkelt edelsten aven replikk som den Tore Sund ga ekspedisjonsSudetter siglar i skumring sjef Sellæg ved overrekkingen av skipet som soli signa. «De Niidkiære Kremmeres Juk- Frendar fann frendar på ferdi seorden<<: «Juks opp og juks i departe- mente'». Kransa i kveldin kring konungr Ferddeltakerne med sans for Ingvar konkrete nytelser, og dem var det helsar og heidrar heren sin en hærskare av, kan gi ettertrykhovding. kelige skildringer av HenningsTrauste i tagal takksemd værs kakebeholdning som sto for gjev me deg, djerve Drott, de mest energiske studentinnNattsollandits neveslag. hogg, de vil mi(lnes med vemod - Var det og vikingars vis. . en rødvinsfuktet torskemiddag på

Hovdingdråpa

l 1936 hadde høyskolen: l Professor 3 Dosenter 3 Lektorer og l fast timelærer, i alt 8 personer. l tillegg kom personalet ved sekretariatet, biblioteket og ved instituttene - i alt 4. Tallene for jubilanten i dag e r 130 ansatte i vitenskapelige stillinger og 70 i teknisk administrative. Og fra et beskjedent studenttall på 120 (2 kull a 60) er vi idag oppe i over 1200 heltidsstuderen-de. Og vek: sten fortsetter, vi håper at vi i løpet av de neste 8-10 år vil ha 450 studenter på hvert kull i stedet for 300 som nå. Selvfølgelig forutsatt at vi får de tiltrengte midlene til en slik storoffensiv. Og fra å være den lille skolen vi var i 1936, med beskjedne 130.000 i budsjett, er vi idag en forholdsvis stor bedrift med et budsjett på over 68 millioner. En del av denne stigningen skyldes jo også det generel le kostnadsnivået, f.eks. hadde det nok bydd på visse problemer å få rektor Arne Kinserdål til å

..

_ jenteandelen er nå snaut 40 prosent, en andel som vi gjerne ser økte enda mer. Men allerede det aller første kullet hadde sin jenteandel, nemlig l. Det er spesielt hygge. lig å sende en hilsen til landets aller første kvinnelige siviløkonom NHH, Anne-Johanne (Loe) Whist.

«NHH's første kvinnelige student, Anne Johanne Loe (Nå Whist) blant studentkamerater i 1936.

Når det gjelder tomten her ute i Breiviken, hvor NHH ligger idag, kan det være av interesse å lese hva professor Munthe skrev i anledning 25 års jubigodta lønnen til den første rekto- leet: «Her skal man kunne ren - hele 6 .800 kroner. .. isolere seg fra trafikk og storby , Allerede fra første stund var og leve en mediterende tilværelNHH et lukket studium - 236 se, terrenget skal ligge så godt søkte på de 60 plassene den - som uberørt. De gamle stiene gang. Skolen har blitt stadig skal gå gjennom søkk og over mer populær de siste årene og stein. Her skal studentene vankan melde om rekordsøkning, dre og diskutere, se bjørken bli og aldri før har vi hatt så man- jomfrugrønn og plukke blåbær ge søkere som i år, 2502 søkere og tyttebær» ... Og selv om det etterhvert har til 300 plasser. Siviløkonomstudiet har tradi- blitt lengre mellom tyttebærene sjonelt vært mannsdominert, og tettere mellom bilene her som et eksempel på dette kan ute, har vi det samme, gam le man se bildene av de gamle sty- gode studentmiljøet som det de rene - kjekke unge menn, og hadde dengang skolen lå i Munederst til venstre - en Ilke seplass I . - Om mulig enda ung og kjekk pike som sekre- bedre! tær. (SO talls styrene vel og merVelkommen til NHH's 50 å rs ke - før den tid var ikke jente- jubileum.

NlllI's historie kort fortalt En våt høstdag (får man anta ..) i september 1936 kom Kong Haakon VIi tir Bergen for å stå for den offisielle åpning av Norges Handelshøyskole. Mye arbeid var blitt lagt ned for å få en handelshøyskole til Bergen, og åpningsdagen ble en stor dag for byen. Særlig stor var gleden i Foreningen For Norges aandelshøyskole i Bergen (FFNHHiB) som hadde arbeidet for opprettelsen av NHH fra 1916. Under ledelse 'av statsråd Kristoffer Lehmkuhl hadde FFNHHiB samlet inn betydelige beløp og drevet aktivt i de politiske korridorer gjennom 30 år. · Norge var det siste landet i Norden som fikk sin handelshøyskole, og skolens omfang var fra starten ganske beskjeden. Skolen hadde fni opprettelsen i 1936 tilholdssted i Bergen sentrum, nærmere bestemt på Nygårdshøyden (nå ofte kjent som Leninhøyden) . Bygningen på Musæplass I ga skolen klare begrensninger m.h.t. antall studenter og ansatte, og man drømte hele tiden om å flytte skolen ut til Breiviken hvor FFNHHiB hadde arealer til disposisjon. Først i 1936 fikk man realisert denne drømmen. I 1958 fikk man formell godkjennelse av byggeplanene fra de sty · rende organer, men saken verserte frem og tilbake i flere år før man startet byggearbeidene i Breiviken. Særlig var det Høyskolens forhold til Universitetet i Bergen som var et stridens eple, men man kom til enighet og hjulene ble satt igang. I oktober 1963 kunne NHH's nye lokaler offisielt åpnes av Kong Olav V .

Kong Olav V åpner NHH's nåværende lokaler 1. oktober 1963 Det nye bygget i Breiviken var tenkt å romme totalt SOO studenter og stab, men det ble fort klart at dette ikke var tilstrekkelig. Studentopptakene har gradvis økt, og Høyskolen har vokst seg ut av disse lokalene. Ikke bare er flere av instituttene flyttet ut til et eksternt bygg (Merinobygget), også lesesaler og auditorier har man måttet flytte . Høyskolen jobber i disse dager med å få bevilgninger til nybygg, men sakskgangen er

treg og bevilgningsrammene trange. Skal Høyskolen kunne utvide sin; lktivitet og øke studentopptaket, er en bygningsmessig utvidelse en nødvendighet . Vi håper alle dette vil la seg gjøre. For de som måtte være spesielt interessert i NHH's historie anbefaler vi en nettopp ut- . kommet bok om historien skrevet av Olav Harald Jensen og Arnljot StrømmeSvendsen.


PROG TORSDAG 11. SEPTEMBER

FORJU FREDAG 12. SEPTEMBER

Kl 0915 Forelesninger av æresdoktorene. - 1130 Aud. Bog C.

Kl 1100

Festmøte

Kl 1300 -1400

Forelesninger av æresdoktorene. Aud. B og C.

Kl 1400

Lunsj i bl Vert: Beq

Kl 1300 - 1500

Se Bergen: Sightseeing for ledsagere.

Kl 1400

Jubileums -:NHH - ~

Kl 1800

Æresdoktorpromosjon. Aud.A.

Kl 1830

Middag i Hatleberg

Kl 1930

Middag i Hø)'Skolens Aula for æresdoktorene og spestelt inviterte.

I

I ,Kl 2100

.IQ<OlOO "

I

Kulthrafte

1E'~j~

Oversiktsplan Ga r der obe

Førsteamanuensis Olov Olsoo, Institutt for regnskap og revisjo

FOREDRAGSSERIE A

FREDAG KL. 14:00 Al Strategi og fortjenestemuligheter. ; Økonomisk teori anvendt i strategisk planlegging. Siv.øk HAE Bjørn Svendsen Industriøkonomisk institutt

,/--~ ~~ ):i ( #___ _

.. ..

, , r-'-T------=lfUU

KL . 15:00 NHH PRESENTASJON & LUNCH

,, , I

Hydr omC'1 0<1 Ann e Mildam .

1 . [ TASJE

KL. 16:00 A 2 Makt i bedrifter. Ledelse som politikk. ' Førsteamanuensis Odd Nordhaug, NHHK. Institutt for Organisasjonsfag A3

,

NOOU I GA NG[ R 1)

SE;NTRALHALLEN ,

lnnqano

t il

Audito,:ium A , R 0 0 c . 2)

STUDENTVESTIBVLEN

)

HYLLA

4) 5)

AULAEN KL UBBEN

6) 7)

" SJEK KEBENKEN" ; HYDROMET ANNE MA DA M

fl)

Garderobe

Finansielle ekspertsystemer. Professor Leif B. Methlie, Institutt for informasjonsbehandling

KL . 12:00 NHH PRESENTASJON & LU AUD. C

AULA

A5

A6

Kjenn ditt marked. Førsteamanuensis Sigurd Troye, Institutt for markedsøkonomi Mikro: Kosmo, utviklingsverktøy for EDB-baserte økonomisystemer. Førsteamanuensis Arne Riise, Institutt for ~egnskap og revisjon.

FOREDRAGSSERIE B

FREDAG AUD. C

KL. 14:00 BI AVLYST B2

AVLYST

AUD. B

KL. 15:00 NHH PRESENTASJON & U;

AUD. Il

KL. 16:00 B 3 Lav oljepris og balansen i nors~ økonomi på mellom-lang sikt. Professor Erling Steigum, Instit samfunnsøkonomi

LØRDAG KL . 11:00 A 4 Språk som brukskunst Professor William T. MeKinnon, Institutt for språk.

KL. 14:30 A l «Skal - skal ikke» Bedriftsøkonomiske beslutnings~ Førsteamanuensis Per Ivar Gjæ Institutt for foretaksøkonomi

AUD. 12

LØRDAG

KL . 11 :00 B 4 Strategi og fortjenestemulighete Økonomisk teori anvendt i strai planlegging Siv.øk. HAE Bjørn Svendsen


=

IIRBULLEI-

--===

IlWJBUUE 13

ILEUMSFEIRINGEN LØRDAG 13.· SEPTEMBER IGrieghallen.

Kl 1100 Tubileumskongres~ m/lunsj på Høyskolen . . - 1530 "NHH - presentasJon. .

ikbnshallen for spesielt inviterte. en Kommune.

Kl 1100 . Båttur på Byfjorden.

:unsj og. -kongress på Høyskolen. resentasJon.

ø.

Kl 1530

Kulltreff på Høyskolen.

Kl 1830

Middag i studentmiljø. Hatleberg.

Kl2000 Jubileumsball i Grieghallen. tregi på Høyskolen. II!oIi&·U"'.a.a1.

/

på HøYskolen. Kl 0100

Etterarrangement på Høyskolen. /

/

/ ~

Industriøkonomisk Institutt AUD. B

BS

AULA

Makt i bedrifter. Ledelse som politikk. Amanuensis Odd Nordhaug, NHHK Institutt for organisasjonsfag.

KL. 12:00 NHH PRESENTASJON & LUNCH

AUD. C

KL. 14:30 B6 Foretaksstrategi i politikkens farvann. Hvorfor må så mange bedriftsledere være gode «politikere»? Og er de det? Forsker Ole Berrefjord, Industriøkonomisk Institutt. B8

AULA B9

AUD. A

Hvordan kan teori være til praktisk nytte for en bedrift? Et eksempel fra shipping. Amanuensis Tor H. Wergeland, Skipsfartsøkon. Institutt Styrets roth;~i bedriften. Siv.øk. Håvard Nustad Senter for Andvendt forskning

AUD~ C /

AUD. 24 AULA

AUD. 24 C6

AUD. Il

AUD. 14

FREDAG

AUD. B

AUD. 11

Et beslutningsstøttesystem for markedsstrategiske analyser. Forsker Lars Mathiesen, SAF.

AUD. 12

KL. lS:OO NHH PRESENTASJON & LUNCH KL. CS

FOREDRAGSSERIE C KL. 14:00 Cl Lederskap og forandringer. Konsulent Per Trondsmo, Administrativt Forskningsfond. .C3 Bergen - bompengebyen blandt de syv kjøpsentre.

C4

Amanuensis Michael B. Hageberg, Institutt for geografi.

C8

AULA

16:00 Krisesyn i historiefaget ved universitetene, og nye signaler fra andre samfunnsvitenskaper, bl.a. økonomi. Førsteamanuensis Fritz Hodne, Institutt for Historie.

AUD. Il

Forhandlinger og ledelse. Amanuensis Jørn Rognes, Institutt for Organisasjonsfag.

AUD. 12

Styrets rolle i bedriften. Siv.øk. HAE Håvard Nustad, SAF

AUD: 14

LØRDAG KL . 11 :00 C9 AVLYST KL. 12:00 NHH PRESENTASJON & LUNCH

AULA

KL. 14:00 C 1 O Vest-Europas plass i verdensøkonomien i 1990-årene. Professor Viktor D. Norman. Insitutt for samfunnsøkonomi .

AUD. B

I


14

IEBULI.E~

GONZO

Mitt liv i Symposiet 85 ...--

av Jens Petter Olsen Denne dagen var spesiell. Det var mitt første møte med Næringslivet. Visst hadde jeg gjort mine erfaringer med næ ringsli vet. Jeg hadde ført svømmevester og sigaretter som bilutgifter i et rederi , før lunsjsamtalene omkring nødvendigheten av å ha en ny sofagruppering eller å sende a lle radika lere til Østblokken vokste meg over hodet. Jeg hadde fortvilet forsø kt å holde unge «h vorda ngårde ttik Iubben »-økonomer ute av kontoret under utførelsen ,av nødvend ige sommerjobber, Men jeg hadde aldri møtt selve Næringslivet. Nå hadde jeg a nledning. Og igjen var det økonomiske motiv som lå bak. Jeg hadde blitt akkreditert som journalist for Sunnmørsposte n for å dekke Næringslivsymposiet ll) . Denne dagen var spesiell. Med en mørkeblå mandagsstemning iakttok jeg mine medstudenter. De var også tydelig preget av stundens alvor. Møtet. Alle var iført selve symbolet på Næringslivet; dressen. Selvfølgelig kjente de til historien om den norske rederen som ble nektet lån i Hambros Bank fordi han hadde røde sokker. Best å ikke ta noen sjanser. Inne i Aulaen tok jeg plass ved siden av to herrer som så ytterst seriøse ut, men likevel av'$Iappet. Samtalen gikk lett. Kun synet av dagens innleder fikk dem til å tie. Jeg selv ble også taus ettersom foredraget skred frem. Lite å få på blokken her, kun et ordspill om jegere og jakt. De som skulle jages var «68-generasjonen» og «nullvekstfilosofene», som tydeligvis var å laste for at Næringslivet ikke hadde enda mere penger. , Neste mann ut var en svenske. Han varen ~v verdens fremste kjøleskapsselgere, sa' en sitrende forventning var å spore langs benkeradene. Igjen ble jeg skuf-" fet , alt han hadde å vise frem var hoen lysbilder. Ikke ett eneste ord om hvordan han hadde lurt folk fra hele kloden til å kjøPe akkurat hans kjøleskap . Jeg gav meg derfor til å studere en perm jeg hadde fått utlevert. Med stor glede fastslo jeg at neste deltager, en ledende amerikansk organ isasjonsteoretiker, hadde utført en bragd som nok var uovertruffen i

Oppildnet av TIrsdagen<i foredrag, gikk to grUndere straks igang med å sette opp en pølsebod utenfor kantinen. '

denne forsamling . I egenskap av administrator for en sty rke med amerikanske atomubåter hadde han høynet graden av kampklarhet i den grad, at hans enhet var best i hele Atlanterhavsflåten. Det er godt å vite hvem som tryk ker på knappen først, tenkte jeg idet jeg iakttok hans trommende fingre mot kanten på talerstolen. Men , lite nyhetsstoff. . Det skulle bli bedre. Lederen for en større mediabedrift inne· varslet store omlegginger i avisbransjen . «Permitteringer må ventes i Aftenposten» lød overskriften. Vi vet jo alle hva typografene der står for. Nullvekst filosofer er de sikkert også. For· ventningsfullla jeg arket på plass i telefaxen. Det var lunsjtid. Lunsjtid med øl. Jeg plasserte meg strategisk nede ved, bordenden. Der er det alltid lettest å snike til seg ekstra mat og drikke. ess, ten er det mulig å unngå å bli tilsnaRk-et _ N ysjerrigheten har forsvunnet meaaren~a vil jeg helst være i fred . «Gid, er De journalist», pep en kvinnestemme to plasser ovenfor. «De skjønner min datter har slik lyst til å begynne her ute, det er jo slikt fint miljø». Hånden min lukket seg rundt en ny flaske med øl , mens tan kene vandret hen til en strand i Spania.

II REI~eJOll eMl uel:l~æll

Tiden etter lunsj forløp rolig i en dis av lett alkoholrus og grå bankfolk . Middagen var inkludert, jeg tok med meg en tallerken og noe vin på et klasserom , «Plikten kaller, he-he». Tirsdagen opprant med en melding om at samtlige artikler var refusert. I Sunnmørsposten er takhøyden så lav at en får gnagsår på knærne. Noe mollstemt tok jeg fatt på de foredragsserier som for meg skulle utgjøre de absolutte høydepunkter. I et mindre auditorium var flere representanter for den norske rederstand trommet sammen. De satt alle og beskuet tilskuermassen med alvorlige, nesten sfinxaktige miner. Lite tydet på at de satt der som representanter for en geskjeft som rommer både de største konkurser og de største svindlerene. Tvert imot. Svært personsentrerte doseringer munnet ut i bombastiske visjoner om «En tredveårsplan for norsk skoleveseO». «Jeg ER NapoleoO». De har vel sine bankkonti . - Rommet ved siden av inneholdt en'samling grundere. Dette er forsåvidt en mer sympatisk rase, uten den samme ~e lvhøytide­ ligheten som redere og industriledere . Dessuten er de mest vellykkede av dem nærmest for artister å regne . Bare et lite vift med lillefingeren fra Sjur Svaboe, bare et

Ved lunsjbordet var stemningen mer avslappet og ufonnelL

lite utfall mot mangelen på ny- over «markedet». Men vinen tenkning hos de grå bankfunk- holdt. sjonærene og tilhørerene godter Noe beruset inntok jeg min seg; «Hå hå». Selv bankfolkene plass i det store auditoriet for avhumrer med skrekkbla ndet fryd . slutningsseremonien. Tilstede Etter forestillingen var de andre var Jan P. Syse, og, tenkte jeg, grunderene opptatt av å bedyre han vil neppe skuffe. «Vi må få at de var jo selvsagt ikke så store kunnskapsskolen tilbake», lød som Sjur. Neste gang bør nok det med den karakteristiske nasaoppvarmingsartistene settes på le lyden. Med tanke på at hver først. fjerde ungdom i Oslo har IWy'fd ' Lykkelig over'"} formiddagens begivenheter bestemte jeg meg ske problemer var det ikke til å unngår at jeg undret meg over for å være tilstede under middahva slags kunnskaper den tidligegen. Det var jo muligheter for å re direktøren siktet til. Det var skaffe seg litt ekstra vin. Jeg angvel neppe noe om blomster eller ret straks da et par briller begynte kjærlighet. å kvekke på den andre siden av bordet; «Vi gikk tre prosent over Siste foredragsholder, endog markedet ifjof», sa brillene. Det- en generaldirektør, tok tak i jaktte «vi» innebefattet en velrenom- signalene fra selve innledningen mert finansbedrift, og av navne- av stevnet. Når VI nå hadde sett skiltet kunne jeg lese at han til- , hva kjøleskapsselgere, atomorhørte selve Næringslivet. «Ja- ganisatorer, grundere, utflagha», svarte jeg og stirret ned i gingsprofeter og skoleplanleggeglasset med et lett smil. Stillhet. re var i stand til , var det klart at «Vi gikk tre prosent over marke- selve styggedommen, nullvekstdet ifjor» , sa brillene igjen . filosofene , måtte jages til skogs. «Javisst», Stillhet. «Ja, porte- Applausen runget. føljen av aksjer steg tre prosent Om natten drømte jeg om mer enn gjennomsnittelig markedsstigning». Stillhet. Brillene slemme bankfolk i stipete dresser henvendte seg til min sidemann; som jaget alle med skjegg gjen «Jeg høree dere har slike aktive nom gatene, og om unge menn i aksjeklubber l'Ier~på skolen». Vår blå gensere som jaget barna inn samtale var slutt. Jeg vurderte å på skolen . Jeg våknet opp med meddele brillene at min karakter bakrus og en ny refusjonsmeli bed.anal. nok lå noen prosent ding fra SUQnmørsposten.

KJære Jubilant No'ges Handelshøyskole Helleveien 30 - 5000 Be'gen NORWAY

Ellilbud DE ikke kan si nei lill Grunnet store lagerholdskostnader har vi denne uke på tilbud vår eminente plateproduksjon BLANK MESSING til kun kr. 20,-. Platen egner seg utmerket til julegave, farsdagsgave og bursdagsgave til en gammel tante du elsker overalt her i verden. Beholdningen er begrenset, så vær raskt ute! Henvendelse Direksjonsmusikkens lokaliteter eller medlemmer.

KVANTUMSRABATT!

Det er ingenlunde en ringe Begivenhed at Norigs Høiscole for Capital et Handel nu celebrerer sit femte Decennium. ' Strategiske Positioner paa Høiscolen har vært og ere stadig fylt af Capitalistisk Folkeparti. Det er saaledes paa sin Plads at Partiet er den Premiære i Rækken af Gratulanter. Capitalistisk Folkeparti ser frem til at ogsaa i de kommende Decennier sette sit Præg paa Høiscolen. ; l det den usynlige Haand styrer NHCH inn i en lys Fremtid. tegnes det høiaktelsesfullt

Adam Smiths Mænd

CAPITALISTIC PEOPLE 'S PARTY LE PARTIE CAPITALISTE DE PEUPLE

BJØRGVIIN-NORWAY


IIRlBULLEI

PRAKTIKERENES SIDE

NIIII - ikke,bare for teknokrater Øyvind Haram, Florø, er en av skolens studenter som hører til den typen studenter som gjerne har tusen jern i ilden samtidig. Midt oppi alt dette er han nå i ferd med å avslutte siviløkonomistudiet. I den forbindelse har han derfor konsentrert sine forretningsaktiviteter rundt Bergen. Det første synbare bevis på at han nå går på 2.-avd. og således er nødt til å trappe ned på sine utenbys aktiviteter, er tegneseriebutikken Comicx, sentralt beliggende i underholdningsløypa rundt Konsertpaleet, Opera, Chagall, Engen Kino. Denne butikken, som er Norges største spesialforretning for tegneserier, har vært en suksess fra første stund. Vi har vært og besøkt Comix Ol! sn~kket med Øyvind Haram, som nå er i den unike posisjon at han nøye kan kontrollere om professorenes anvisninger omkring konkret businessdrift på 2.-avd.-kursene har noe å gjøre med virkeligheten. - Vil du karakterisere deg selv som en typisk grunder? - Sannsynligvis er det gleden ved å skape noe som er drivkraften for alle, og i så henseende passer nok merkelappen bra - det er faktisk så moro at jeg føler meg like priviligert som en kunstner. - Hva karakteriserer igangsetteren som mennesketype? - Man kan godt definere han som det motsatte aven NHH 'er, som jeg vil karakterisere som en typisk igangholder. I forretningslivet må man ha teft, og det er ingen nødvendig sammenheng mellom teft og det å ha gode kunnskaper" f.eks. fra NHH. Man må samtidig ha evnen til å sette seg i en situasjon hvor arbeidet blir en hobby , altoppslukende interessant, og altså selvmotiverende_ Hva karakteriserer ditt konsept, som du altså har prøvd og funnet å virke bra? - Tre hovedfaktorer: (l) Lave kostnader, (2) gjøre ting selv, (3) kjøpe brukt, f.eks. EDB-utstyr, kontormøbler, innredning etc. Gjennom dette får mine forretninger (I) god likviditet, (2) jeg kan investere i å utvikle produktet, (3) jeg kan frigjøre kapital til markedsføring. Dette tror jeg er faktorer som er lett å glemme for den unge forretningsmann , som heller kjøper seg flotte kontormøbler og siste skrik innen EDButstyr enn å tenke på å tjene penger.

F aktisk vil jeg si at mange ofte har en overdreven forakt for penger. F.eks. er det ikke «fint» å ha en pølsebod kjede (noen penger er finere enn andre - f.eks. de du tjener som konsulent i Vesta) . - Hva slags tanker gjør du deg om tegneseriemarkedet? - For det første, jeg er i underholdningsbransjen. Jeg selger noen timers utviklende flukt inn i fantasie ns verden, omtrent som en bokhandler. Det viser seg bl.a. fra USA og Japan at det postindustrielle «Øyvind Haram, her i sin butikk Comix med et Donald Duck fra 50-årene til en verdi av NOK 12_000_ samfunn opplever en sterk vekst i etterspørselen etter underhold- avspeiler folks opplevelse av verning. Når jeg kan tilby kvalitetsden i dag. tegneserier, laget av noen av verOPTIMUM - Hvilke planer har du for dens fremste tegne-kunstnere, fre mtiden? som f.eks. Milo Manera innen OPPTAK genren erotiske tegneserier, eller - Som jeg tidligere sa, for meg OPTIMUM franske intellektuelle som Claire er det viktigste å være med på å Bretscher, som kanskje har sin skape noe (det er faktisk min psyOPPTAK styrke i dialogen , føler jeg at jeg kologi i et nøtteskall). Gjennom OPTIMUM kan stå inne for produktene. De de årene jeg har kombinert stuOptimum vil bli enda er de beste som kan skaffes. dier og arbeid, har jeg både fått større!!! Jeg vil samtidig understreke at muligheten til å se min fremtidiSangglade sjeler ønskes utvalget av tegneserier er svært ge arena fra to sider samtidig, og velkommen til opptak TIRSbredt, slik at jeg også kan levere å skaffe meg en solid finansiell DAG 16/9 nd// nyere.avantgarde-tegneserier, el- basis for mine fremtidige planer, Kl. 19.30 på SV ÆVERU'ler underground-tegneserier, når jeg nå snart er ferdig siv.øk. ROMMET. som erfaringsvis blir allemannsJeg er nå i den situasjon at jeg eie om ca. ti år. Brukergruppene kan velge mellom å ekspandere for disse typer tegneserier er ofte videre i denne bransjen, eller •• folk med akademisk bakgrunn, eventuelt å satse i andre vekstsvært gjerne Y AP'er eller 68'ere. bransjer. Uten den nødvendige Begge grupper liker avanserte kapital blir handlefriheten redu(gjerne absurde) humoristiske sert, og dermed også gleden ved å tegneserier, som forsåvidt tydelig kunne være sin ege~ herre. BULLE-redaksjonen har i den senere tid hatt følere ute for å knytte til seg en ung og ''\ / "" ekspansiv medarbeider på ' ' ';; ~ markeds- og finansieringssiden . Stor var derfor gleden da " en interessert søker kunne do/ ~ " i; kumentere såvel faglig innstikt som praktisk erfaring på ~, feltet grunding. Simen , Munter-Stickler (Il) har tidligere satt lagermodellteorien til sida da han forsøkte å inn arbeide NHH-permen i markedet. l skrivende stund har han solgt 17 a v 500 permer og har etter sigende problemer med å ta seg frem til sengen på BULLEs nye generaldirektør hybelen. Vår beundring steg Simen Miinter-Stickler i det derfor ytterligere da den unge han avslår et tilbud fra Dale grunder under en livlig søn- Konfeksjon på et parti dags~eanse lanserte sitt nye , dametruser: produkt, «NHH-underbuk«Vi har ikke kompetanse sen». Det nevnte plagg bærer på området». påskriften «Nok en pappagutt fra NHH». Som om ikke dette var nok, hører også en ve kongeriket, dvs. det ærefulpysjamas preget med NHHle verv å bringe avisens ommerket til kolleksjonen. Re- setning opp på samme nivå daksjonen kunne etter dette som Kapital eller Aftenpoikke annet gjøre, enn straks å sten. Selv gleder vi oss til å ta tilby unge herr Munter- i bruk de nye redaksjonslokaStickler prinsessen og det hal- lene i Kalfarlien .

GRUNDERE 2

""

~.;:y'­

< . ...... '. ',

(

LUeEY LUE SPESIAL lES,


16

FRA ,K RO OG KANTINE

Finn Ka/vik:

- Jeg har kjem~t med nebb og klør Vi satt som tente lys, sang med på refrengene med kraftig røst, selv i baren rådet det en andektig stemning: Finn Kalvik, alene med gitaren i sitt 17. år som profesjonell artist, gjestet en fullsatt klubb på NHH for n'te gang. Og hva har skjedd med ungdommen av idag, som jubler og klapper dacapo for en fyr som synger om stillhet, fred og frihet over et teppe av mollakkorder, mens han forteller vitser som ville fått Halvor Kleppen til å rødme? Vi spør artisten selv. Åstedet er styrerommet til forbry«Spectrum» tersyndikatet (James Bond), vi er godt bemannet og godt utstyrt. - Greia har snudd igjen, særlig i intellektuelle miljøer. Noen få av oss turde å satse steady på det vi trodde på. Jeg tror Lillebjørn og jeg er de eneste som har satset bare på visesang - ikke noe rock'n roll, ikke noe revy. Men det er også det at folk veit hva dem får. Jeg har jo vært pensum på skolen nå i årevis, og folk kommer for å høre de gamle sangene og synge med. A v og til skulle jeg ha likt å kjøre bare med nye låter, men da hadde folk begynt å bu-e_ Ikke for det, jeg mener alt jeg gjør, jeg står for låtene.

Men kanskje ikke for «Prøver åfinne meg sjæl», som du gjorde narr av ved å spille den som en Dylanparodi? - Men da hadde jeg det veldig dårlig. Nå har jeg kommet så langt med meg selv at jeg kan le av hvordan jeg var deQ gangen. Men jeg liker den sangen godt, og syns ikke det er noen grunn til ikke fremdeles å være stolt av den. - Jeg var jo hippie den gangen. Da var det bare mengden , samholdet, som telte. En for alle - alle for en. Det var umulig å få en egen identitet i det miljøet, men det var også positivt - ta hverandre i hendene og synge «We shall overcome». Men du kunne ikke værra deg sjæl! I dag ville det vært hot å være hippie, du kan gå inn på Theatercafeen. Dengang blei du hivi rett ut! Rett ut!!! Og absolutt alle var sosialister. Idag har mange gamle hippier hetta, bladene heter ting som <dEG» og «SUKSESS», det virker litt for navlebeskuende. Men det er ditt liv, det er din tid, det er jeg enig i. Jeg har hørt et liveopptak fra visefestivalen i Haugesund i 1971 (?) hvor du har en skikkelig, timinutters sessionfor åpen mikrofon for å stemme gitaren. Jeg brukte 12-strenger den gangen, og alltid nye strenger som ikke hadde fått strukket seg ut ordentlig. Var jo umulig å stemme. Folk pleide å si «å, nei . Der kommer Finn med

Finn Kalvik spilte på skolen på fredag for en forsamling som når man ser bort fra fraværet av slengbukser, perlekjeder og blomster i håret - kunne vært hentet ut fra Dolphins viseklubb i Oslo anno 1969. - Jeg vil ikke bli noen Lampetuss-Sivertsen, sier Kalvik til Bulle. 12-strenger'n». Jeg begynte etter hvert med tykkere strenger, og jeg lot dem stå på ihvertfall etpar konserter. Dine inspiratorer er jo alle store romantikere; Bert Jansch, Neil

Young, Donovan og delvis Bob Dylan. Går det an å reise rundt å spille naive sanger idag? - Donovan er nok kanskje den største. Jeg hørte han på Club-7 for en 4-5 år siden. Det er' den største skuffelsen jeg har hatt. Jeg mener - dette var helten min! Jeg kom inn , satt på første benk, og så var (:let så pinlig at jeg måtte gå hjem etter første sett. Jeg ønsket jeg aldri hadde gått. Han bare lirte av seg låtene, tenkte på helt andre ting enn det han drev med på scenen. Og han som har betydd alt for meg!!! Men det er riktig at jeg er en romantiker. Sangene mine har vært meg selv, det er nå først i det siste at jeg har begynt å få avstand til stoffet mitt, etter 17 år som proff. Så nå har du blitt virkelig profesjonell? Ja, jeg føler at jeg kan faget nå. Og det er først i det siste at jeg har turt kalle meg kunstner_ Før ville folk ledd aven fyr med gitar som kalte seg kunstner, men jeg . er kunstner og jeg er glad for å kalle meg det. Du har nettopp gitt ut en barneplate? - Det er riktig, men jeg vil ikke bli noen sånn LampetussSivertsen, en klovn . Min styrke er at jeg forsyner meg med mitt eget materiale. Min greie er melodiene mine. Når jeg setter meg ned med gitaren og groover, kommer det alltid melodier, og jeg veit at de hol ·

der. Jeg har fått en henvendeisee fra New York - fra de toppfolka. Skal over dit i november og snakke med dem . Og så kommer jeg med ny LP i vinter. Den skal hete «Med nebb og klør». For jeg har virkelig kjempet med nebb og klør for å komme dit jeg er idag.

Så det blir det kanskje en slutt på nå? Du kan slutte å komme til NHH for å spille? - Jeg har en drøm om å kunne sette meg ned ved flygelet mitt og gitaren min med dørene åpne til havet. Og så kan folk ringe hvis de er hypp på en melodi eller etpar låter. Et sted hvor du føler deg hjemme. Hva ville en psykolog sagt til denne visjonen? - Han ville vel sagt at jeg er hjemløs. Og jeg føler det slik av og til, når jeg skal hit og står inne hos dattera mi med gitarkofferten og tenker «Hvor lenge skal du holde på med dette her, Finn? Hvorfor gjør du det?» Jo,fordi det er en så fantastisk fin følelse å dra til et sted hvor folk syns du er dritbra og har betalt en masse penger for å se deg. Er du priviligert? - Jeg har hatt allverdens drittjobber .. . .. . «bud og vaktmester og ekspeditør» ... - Jeg var internt bud i Statens Kornforretning. Det var ikke noe fremtid i det. Jeg blei sjuk . Intervjuere: Jon Erland, Morten & Sivert.

_, <<4 ferske Og 2 godlbrukte i kantina:» ...... ..... . Et nytt kuli er aQkommet, og re stud iet! Hvorfor ikke? - nei, Bulleredaksjonen har hørt rykjeg regner da med at dette er en ter om at studievejlederne i år OK plass å være i 4 år». har hatt en formidabel pågang Hva er meningen med livet? av kunnskapstørste unge kvin«Det er et litt for vanskelig ner og menn , som ønsker infor- spørsmål å få rett oppi masjon om hvordan man kan yogh urten! » bli ferdig med studiet på under normaltid. Bevende av frykt snek to Bullemedarbeidere (hhv . Vog VI -kuBister) seg inn i kantina for å teste om r')'ktene talte sant! Resultatet var som dere kan se ikke så ille som forventet, men vi vil påpeke at vi NILS tross alt påiraff våre intervju- GUNNAR objekter over en rolig kaffe i HJELLEkantina. Hva så med alle dem GJERDE, I i som nesten aldri viser seg i nevnte lokale? Om dem sier den «Joda, jeg kunne godt tenke følgende reportasje i ord & bi- meg å bli ferdig på 3 år, men ettersom jeg har ett år bak med på lder intet! Vi aner det værste,;. OH i Molde, blir det jo ikke snakk om noen alvorlig forsering. Tar jeg et fag ekstra i se«4 ferske:» mesteret de nærmeste 2 årene, regner jeg med at det skal gå greit!» Som eneste skjær i sjøen nevner Nils Gunnar at planen selvsagt kan forstyrres noe dersom han skulle komme tJJ a engasjere seg mye i utenomfagHANNE lige aktiviteter. På spørsmål om RIEKER, I hva som er,meningen med livet, rolig svarte han kort og konsist som selv om lunchen blir alvorlig en god sunnmøring skal: forstyrret, og lar seg avfotogra- «SUKSESS!» fere uten videreverdigheter. <deg hører avgjortikke til blant dem som har planer om å forse-

2 GODT BRUKTE·

EINAR STRØMSTAD, I Astrid hører avgjort ikke til " Einar er fra Stabæk og oppgir av annet personalia at han dem som kommer rett fra russefeiringa. Ett-årig sekretærsko- har 2 år bak seg i forsvaret. le, handelsskolen som privatist, «Forsere? Nei, - jeg har tenket å følge normalplanen så første avd. ved Bankakademiet, tre års yrkeserfaring fra bank normalt som det overhodet er samt flere kveldskurs på NHH mulig», fremholder Einar. «4 hører til ballasteri. Dermed blir år høres relativt passe ut», medet vel et par fritak på l. avd. ner han, og han kjenner heller også for henne, og hun kunne ikke til andre på kullet som har da også ganske riktig tenke seg pratet høyt om særlig bemerå gjøre unna skolen på noe kor- kelsesverdige forseringer av tere tid. « ... men jeg aner jo ikke studiet. hvor hardt det kan komme til å bli,» tilføyer hun . Her kan dessDersom du, kjære leser, på verre ikke Bulles utsendte hjel- grunnlag av det overnevne pe henne til økt innsikt. «Jeg skulle komme til å tenke: « ... har i alle fall ingen ambisjoner firkantet, kjedelig, velsignet om å skjære ned studietiden normal...» så kan vi fortelle at med mer enn et halvt år,» forunge Strømstad i neste øyeteller Astrid oss. blikk slår til og avdekker en mer poetisk, drømmende side av seg med livet? selv. På spørsmålet: «Hva er meningen med livet?» svarte «Et arbeid man trives med, han nemlig som følger : «Gå i gode venner, meningsfyllt skogen, høre på fuglesang og fritid .. .». lukte på blomster i solskinn ... ~>

~eningen

BJØRN ZACHRISSON, MIB. (P.c. blant venner) ... og her har vi gutten som tok I . avd. på l (ETT) år, og derpå styrtet inn på masterstudiet. Bjørn satt ved kantinebordet og nikket anerkjennende når førstekullistene bedyret at de slett ikke hadde hastverk med å komme seg gjennom NHH. «Men», spurte vi, «hvorfor har du det så travelt da PC? Hvor skal du hen?? Da ble han stum, og trakk seg tilbake til ettertanken! BULLE kan bare anbefale nøye gjennomlesing av Andre Bjerkes glimrende dikt: «DET HASTER».

BERGER FYKSEN, V «Hadde du tenkt å forsere tudiet den gang for 5 år siden, Berger?» B.F.: «Ja.» «H va gikk galt?» B.F.: «)a, si deL ... »


NOSTALGI

GLIMT FRA FORRIGE HELG:

«Vår fotograf har her oppfanget .. stemningen i klubben etter at fe sten i Gamle Bergen utartet seg i en sær rus av dekadent vestkan tungdom som alle hadde noe . å si. Vi vet ikke hva de snakket om, men det må ha vært noe viktig. Ingen gikk hjemfør langt på kvelden, for å si det sånn. Redaksjonen hadde møte hele natten, for å forberede jub.Bulle»

«Også denne. helgen bedrev man kvinner i klubben. Vi ser her to førstekullister i aksjon.»

« Viktor i 30 knop har uten tvil karismatiske evner som leder. Vi ser han her i munter passiar med Finn Kalvik. Til høyre har Finn forsvunnet ut av bildet, nærmest som et troje. Viktor sin utstråling ble for sterk.»

«Mange sier at Hugo overhodet ikke har administrative egenskaper. Likevel, de holder i alle fall på et f-kulls seminar.» «Og dansen gikk livlig for seg».

«Hurra, endelig noen som kan koblingsmodellen. »

«Vi ser her Simon MunterStiekler, vår kjære annonseselger, lyse opp idet Bergen Bank sier ja til en halv side.»

«Katja, vår nye næringslivsguide.»

«Egil Lunde, den andre gri1nderen på skolen, som vi dessverre ikke fikk tid til å intervjue.» Etter at ryktet om fullt belegg på herretoilettet spredte seg blant skolens studenter, har fortvilelsen nå også tvunget enkelte til å ta bolig i Hyllene i sjekkebenken utenfor Klubben. M en det er ikke mange hyller igjen!

«Stig, den kjente PampIonaturist, her avbildet etter at han . har stått opp og spist middag.»

«Et lett glimt av miljøet i gamle Bergen, idet festdeltagerne er i ferd med å skrive seg på hverandres ballkort. (Skriv heller ditt lit!) Mye av kvelden gikk med til å oppklare misforståelser underveis, for eks. hadde redaktør Madsen stor glede av å ta betalingfor hver dans, idet hanjo var der for å sole seg i glansen av sin siste artikkel. Alle bet på gimmicken.» «Øyvind Haram, den kjente gri1nder fra Florø, har her endeligfått i seg morgenkaffen og lyser opp i et sjeldent smil.»

«Morten, den sortkledte, under en melankolsk jam på Bullerommet. Vi har snart låter til en hel LP»

Bolignøden raser, som nevnt i forrif5.e nwrzmer av BULLE.. og det smerter oss dypt å måtte .vMerebringe beskjeden om at også alle båsene på herretoilettet nå er opptatt av boligsøk 'ende.


118

NHH.pOLO Poloklubben på NHH, starter opp igjen etter sommerferien. Ta med hesten og køllen din og møt opp ved Stemmemyrshallen lørdag kl. 13.

NorSke SkOgindustrier AlS

NHH-FOX

holder bedriftspresentasjon onsdag 17/9 kl. 19.00 i aud. B. Det vil bli gitt konkrete stillingstilbud (se oppslag). Intervju på Merino torsdag 18/9. Etter presentasjonen blir det servering. Påmelding innen mandag 15/9 kl. 12.00 via NU's postkasse.

Revejaktklubben på NHH, starter opp igjen etter ferien. Ta med rifla, de fordømrade bikkjene og hesten din og møt opp utenfor Stemmemyrshallen søndag kl. 13. Om kvelden: Forfriskninger.

NU vI Torgeir Kvidal

IDRETTSINFO

LYNSJAKK Lørdag 2019 kl. 12.00 i aud 4 .arrangerer vi høstens ' første Iynsjakk-turnering, en uhøytidelig hyggestund ved . sjakk-brettet. Tips til førstekull: Stensholt skal ha sagt: Medlemmer av CHEESPOOL stryker ikke i matematikkk.

Treningsdrakter: Prøving og bestilling av dei populære NHHI-overtrekksdraktene vil trulegiinne stad i neste veke -utanfor kantina. Nærare orientering om tidene på tavla. Kontaktpersoner -. undergrupper: Vi manglaf kontaktpersonar for ein del av undergruppene (orientering, innebandy, ski m.m.). Vi ber interesserte ta kontakt med oss, antan via posthylla eller i kontortida - onsdag kl. 12-14 (fast kvar veke).

Y ,

; ~

,~ L-

'

____________ Idrettsutvalget ____________________ ~ .

~~

______________ VEL MØTT

NORGES· HANDELSHØYSKOLE

læringslivSympOsiel.kOrrigerer Og informerer Trykkfeils- og ombrekkingsdjevelen har dessverre romstert endel rundt i N æringslivssymposiets jobbinfo"innlegg i forrige Bulle. Tre stillinger falt helt ut, og to andre fikk en merkelig beskrivelse. Her følger en korreksjon av feilene:

1 PROGRAMASSISTENT

USAekSkurSjon På foreningsmøtet 25/9-86 skal det avgjøres - hvem kommer med på NU 's 3 u~ers ekskursjon til USA? Det vi v-et er at: 3 vil være fra I kull 4 vil være fra 2. kull 8 vil v:ære fra 3. kull (evt. '4. kull) . 10 vil være fra 2. avd . derav 3 studenter som kommer med pga. oppgaveskriving (se egen info under). M.a.O.: Her blir det rift om de 22 plassene som skal avgjøres ved trekning!

~

..--------------------------------------------------------.

NÆRINGSLIVS· SYMPOSIET Il

Tors. 11/9 Afrikansk Musikkfestival, Hulen Fred. 12/9 Kulturaften, NHH Blue Aeroplane, Hulen Lør. 13/9 Afrikansk Musikkfestival, USF Verftet Liga, Hulen. Filmklubben: «Stop making sense» Man. 15/9 Rock Bottom & da Cutaways, Cafe Rock 'n'Roll Filmklubben «Ringeren fra Notre Dame» Tirs. 1619 Rock Bottom & da Cutaways, Cafe Rock'n'Roll Ons. 17/9 The Tunicates, Hulen.

arrangerer:

CHESSPOOL, NHHs sjakkklubb har atter gleden av å invitere gamle medlemmer og nye studenter til vår tradisjonsrike semester-turnering. Vi starter på Merino aud SM tirsdag 1619 kl. 19.00.

Treningstider - Stemmemyren: Dei endelege treningstidene for haustsemesteret er i skrivande stund ikkje klare, men når du les dette, skal dei ve re oppslått på den før nemnde tavla. I tillegg vil dei kome i neste Of. av Bulle. -

KULTURKALENDEREN

NU

SJAKK

.

Fotballserien: Vi minner om påmeldingsfristen til trimserien i fotball som er FREDAG 12.09. Påmeldingsliste er oppslått på IV-tavla .

,

IRJBUUE! I

FRA FOLKEDYPET

Vi i ekskursjonskomiteen legger stor vekt .på at dette skal bli en ekskursjon med solide faglige dimensjoner. Konkretisert betyr dette at vårt tema «Forbrukermarkedsføring» skal belyses gjennom gode forarbeider, et program med masse av topp marketing-bedrifter, samt et etterarbeid som skal resultere i en rapport. M.a.O. innsatsen fra deltakere begrenser seg ikke til tidsrommet 27.12.1986 - 16.01. 1987. Av programmet nevner vi: IBM, New York Sears, Chicago Harvard Business School, Boston Coca Cola, Atlanta Ted Bates, New York Procter & Gamble, Cincinnati Royal Caribbean Cruise Line, Miami

Skal sammen med ' programansvarlig koordinere kontakten med foredragsholdere. Arbeidsoppgavene vil"være sterkt varierende. Innsamling .av DV, formidling av kontakt mellom ulike foredragsholdere, utarbeidelse av.program for utenlandske foredragsholdere mens de J!r i Norge osv. Programassistenten må regne med å delta på hovedkomiteens møter der programmet diskuteres.

Dette er et -lite utvalg, kom på INFORMASJONSMØTE den 19.9 kl. 17.15 i aud. A, hvor vi presenterer: - Program - pris - forberedelser - etterarbeid, samt besvarer alle spørsmål.

1 MEDIA·ASSISTENT

SØKNADSFRIST FOR A KOMME MED: Onsdag 24/9 kl.

Utarbeidelse av lay-out til trykt materiell, samt oppfølging av setteri og trykkeri. Skal dessuten sammen med media-ansvarlig være med på å utforme Symposiets pressestrategi. For å få erfaring i arbeidet med presse- og tidsskrift vil en få ansvaret for kontakten med en gruppe tidsskrift.

1 TEKNISK ASSISTENT Skal være ansvarlig for det totale tekniske opplegget under Symposiet. Herunder hører forhandlinger med leverandører av teknisk utstyr til Symposiet.

1 TEKNISK MEDARBEIDER Skal sammen med teknisk assistent planlegge det tekniske opplegget for Symposiet, samt gjennomprøve detaljer i forbindelse med bruk av tekniske hjelpemidler.

1 CATERINGASSISTENT ' Skal være ansvarlig for planlegging og gjennomføring av all servering under Symposiet. Herunder hører rekruttering og organisering av de medarbeiderne som trengs for oppgaven. Til slutt vil vi få minne om at søknadsfristen på de utlyste jobbene i Næringslivssymposiet er imorgen, FREDAG 12. SEPTEMBER. Fyll ut et av de utlagte skjemaer og legg i søknadskassen i gangen utenfor kantinen. Hilsen arrangementskomiteen for Næringslivssymposiet 1987.

1900.

.

Påmeldingsfrist via NU's postkasse.

USA-ekSkUrSjOnen - 2. aVdelingS sludenier Inntil 3 stud. NHH som begynner på 2. avd. i høst vil kunne skrive oppgave i forbindelse med ekskursjonen og dermed komme direkte med. For å komme i betraktning må oppgaven relateres til ekskursjonens tema: «Forbrukermarkedsføring». Interesserte må skrive en 1/2 sides søknad der det antydes oppgavetittel, motivasjon, m.m. (kort!). Denne vil bli vurdert aven fagjury bestående av 3 av skolens forelesere. Forslag tiloppgavetitler henger til utdeling på NU's tavle utenfor kantina. Søknadsfrist vil være 22/9 - søknad leveres via NU 's postkasse. Eventuelle spørsmål kan taes opp på infomøte om ekskursjonen FREDAG 1919 kl. 17.15 i aud. A eller ta direkte kOTltakt med Jostein Amdal (Ill) eller Terje Knutsen. (IV)


IllIIJBuLLEl

FRA FOLKEDYPET

The end ol economics Dersom du begynner å bli lei av absoluttifiseringen av økonomiforelesningene, vil denne boken være en perle. Skrevet av den amerikanske økonomen og filosofen Hazel Henderson gir pocketen andre versjoner av både Mikro og Makro. De modellene vi lærer oss å bruke, vil i praksis møte store problemer. Synet på inflasjon er av mange samfunnsøkonomer groteskt innsnevret. Forfatteren gir også nye perspektiver på de hellige kuene vekst og ressursallokering. . Det var med skepsis jeg fikk begynt på denne boken i sommervarmen, men den er både morsom og velskrevet. Noen av forfatterens syn synes jeg er temmelig på jordet, likevel kommer hun med mange meget gode poenger. Den vil vekke deg ut av skole-dvalen og gi et mer reflektert syn på både økonomi og faktisk også ditt eget liv. Dersom du synes dette virker interessant, kan du gjerne få låne den av meg. Anbefales. Bjørn Zachrisson.

VINYLI VINYLI VINYLI VINYLI SVÆVERU'S SISTE SKRIKIlill Svæveru'sferskeste produkt har gått som varm ild i tørt hvetebrød, og pr. i dag er fak tisk spørsmålet: «Vil lageret tåle etterspørselen under skolens 50-års jubileum?» Only time will show ... Poenget er i alle fall at for å være på den sikre siden bør DU sikre DEG DITT eksemplar [DAG! Vi få r si som en lokal økonom sa en gang:«Kan du ikke føre regnskap, må du kunne selge», og ettersom vi ikke kan føre .regnskap, håper vi du/dere kjøper følgende salgsargumenter: - «SISTE SKRIK» er en kulturperle hentet fra ditt eget miljø, og vil blant mye an net selvsagt gjøre seg glim rende som gave. Den vi l være en personlig og original gave som garantert vil vekke henrykkelse hos mor (.. musikk så iørefa llende og enkel at selv .. ), imponere far (.. et lite steg for SVÆVERU' - et gigantisk steg for .. ), målbinde søster (enkeltbilder av kormedlem mene på inner-coveret!), hjel pe bestefar (Sangen gir reisning!), og den vil selvsagt være av uvurderlig verdi for deg i ditt private eie, både med hensyn til affeksjonsverdi (begrenset opplag) og ku nstnerisk innhold.

TAL DANNET Alt for mange mennesker lar andre se ned på seg fordi de ikke fører et dannet språk. Simpelt språk lar seg simpelthen ikke kombinere med en karriere i næringslive,t eller i partiet Høyre. Det er derfor med stor glede og stolthet NHHS nu kan tilby studentne et gratis Tal·dannet·kurs med Christian Syse! Kurset vil bli holdt i Campus, lørdag kl. 23 .00-

Stilling ledig CHEESPOOL søker spillere til sine turneringer. Søkerne bør være studenter eller ansatt ved NHH og de må ha kjennskap til sjakkreglene. Interesserte søkere bes møte på Merino, aud. MS tirsd. 16/9 kl. 19.00. Lønnen er 100% prestasjonsavhengig.

TRANSPORT UNDER JUBILEET En platesamling uten «SISTE SKRIK» er som en boksamling uten bøker! Hva mer skal til for å overbevise deg? Selv coveret er såvidt stor kunst at bare det alene er verdt prisen! PLATEN KOSTER DEN USLE SUM A V .. KR. 75 ,TILSEN DT: . .. .. . . »85,På skolen selges platen hos Randi kl. 08.00-14.00 Skulle det være utsolgt: Henvend deg til Eigi l Madsen, eller en eller annen tilfeldig forb ipasserende svæverist. Under jubileet vil det også bli salgt fra di v. strategiske stands. «NYT OSS SOM VI NYTER OSS SELV». SV ÆVERU' v/koret.

For deg som ikke disponerer bil under jubileet, eller som kanskje har tatt deg en eksport til maten blir det satt opp busser som følger: Fredag 12. september Festmøte i Grieghallen Busser fra Grieghallen til NHH og Håkonshallen. Kulturaften på NHH Skyttelbuss NHH-Bergen sentrum tidsrommet 01 00-0400.

*

Lørdag 13. september Jubileumsball i Grieghallen. Busser fra Grieghallen til nachspiel på NHH. Nachspiel på NHH. Skyttelbuss NHH-Bergen sentrum i tidsrommet 0300-0'700

*

*

Alle busser vil være gratis.

DYNO INDUSTRIER AS holder bedriftspresentasjon i auditorium B tirsdag 16.09.06 kl. 19.00. Møt representanter fra konsernledelsen og yngre siviløkonomer i selskapet.

Intervjuer vi l finne sted på merino 17-09. Stillingsbeskrivelser er utlagt på rekrutteringssenteret. Påmelding innen fredag 12.09 kl. 12.00 via påmeldingsslipp i NU 's postkasse. I

Dette bør være en av høstens mest interessante bedriftspresentasjoner! NU v/Terje

-

I

~~~~~[ I OEO A V ISION OF TOMORROW IN ACTION TODAY

OPERASJON

EKSPOR T

OPPDR A G

Hei! Her kommer nyttig informasjon angående: Operasjon Eksport Oppdrag Høst - 1986 Dette er aktuelt for deg som allerede er begynt på 2. avdeling, og for deg som begynner over jul. OEO har som formål å imøtekomme noe av eksportindustriens behov for markedsundersøkelser i utlandet , samt å gi økonomistudenter med kursene M030 , M034 og M040 mulighet til å få internasjonal erfaring og språkpraksis i forbindelse med skrivingen av hovedoppgave. Også i år vil det bli uttatt 6 studenter om høsten og 5 om våren til å utføre et eksportoppdrag. Eksportrådet dekker inntil 10.000 kroner pr. student, og bedriftene forplikter seg til å utbetale minimum 1.000,- kroner pr. uke i lønn, samt dekke alle direkte utgifter. Det er selvfølgelig ikke tillatt å trekke 'seg dersom en er blitt uttatt og har fått oppdrag. Informasjonsmøte for søkere både i høst og vår blir arrangert: TORSDAG 18. MØTEROMMET

SEPTEMBER

KL.

10.15,

Videre framdriftsplan for høstens søkere: - 26. september: søknadsfrist NHH 6. oktober l - 2 reserver uttatt 9. oktober infomøte for de uttatte. 15. november: alle bør ha fått oppdrag Søknadsfrist fo r vårens pulje vil bli i slutten av januar. Vennlig hilsen Gro OEO-koordinator

*

lli

Etter presentasjonen blir det en uformell samling i klubben med servering av snitter, øl og brus.

~ .

GratUlerer med Da'nl Skolens stadig virilt syngende 36-åring, vil med dette få være med å gratulere store bror/søster (hvi lket kjønn er du egentlig?) NHH med 50-års dagen! Fortsett med eksistensen! Vi trenger et sted å være! Kjærlig hilsen . SVÆVER U' v/koret.

Glimt fra NHHS-miljøet At studentmiljøet ved NHH er ga nske spesielt hva utenomfaglig aktivi tet og engasjement angår, er en oppfatning som vel deles av flere enn kun navlebeskuende stud. NHH. En stakkars førstekullist som på u-fag-aftenen fo r første gang blir utsatt for alle de 50-60 utvalgene som eksisterer i studentforeningen , vil vel kanskje til og med finne det hele noe overdrevet. Her blir man presentert alt fra UKEN , en tradisjonell studenteruke som aktiviserer halvparten av skolens studenter, via Næringslivssymposiet som påstår de arrangerer Nordens beste managementsymposium, til grupper med et noe mer beskjedent ambisjonsnivå som vinsmakerklubben eller sjakkgruppen. ' Engasjerte studenter er langt fra noe nytt i høyskolens historie. Allerede 14 dager etter at de første studenter ble immatrikulert i 1936, ble Norges Handelshøyskoles Studentforening stiftet. A v datidens møteprotokoller kan man se at den ganske umiddelbart tok opp arbeidet med saker av såvel faglig som sosial art. l tiden som er gått fremtil i dag, har aktivitetsnivået naturlig nok va riert både når det gjelder omfang og intensitet. Allikevel tror jeg det kjennetegner sksolen at den til en hver tid har hatt studenter som har lagt fo r dagen et engasjement som få tilsvarende institusjoner kan vise til. NHHS-miljøet, og hva som ha r preget det, vil man kunne lese om i studentforen ingens jubileumstidsskrift. Verket, som i skrivende stund har navnet «Glimt fra NHH~­ miljøet 1936- 1986«, inneholder tidligere aktive studenters opplevelser av miljøet. Boken er en artikkelsamling der ulike studenter fra ulike tidsepoker har gitt sine subjektive oppfatninger av datidens studenttilværelse. Artiklene er samlet inn og redigert aven av dette tiårets store studentforeningskjemper, siviløkonom Thorstein Selvik. Boken blir lagt ut til salg under jubileet, og vil være en opplevelse for alle som har, eller en gang har hatt, et forhold til studentforeningen . Amund Djuve


20 •

JUBILEUMS-LUNSJEN

KAFFEHUSET

~

O.Kavli AlS

Ronde Konserves .

=-GILDE

I

j

VESTLANDSKE SALSLAG

cI

i

. Ferd. Brun Eftf. LI


21]

IIRlBUI.LEJ

Sætre KjekSlabrik AlS MOWI

)

AT~NTIC

Tybring"Giedde

I I I

R. H. Sandvik AlS I

I

I I

NYE CATERINGCO AlS ·

ij

NORSKE MEIERIER I ~----------------~--------------~

HJEKIOELIG TAKK FOR HJFJ.PEN!


..

-

_~

I.BUUEII

DEGAMLE---

ELDRE KULLISTER SER ·TILBAKE

Når de gamle telefoneres Bulle har intervjuet noen eldrekullister om hvordan de nå ser på sin studietid ved skolen, og hvilket inntrykk de har av skolen slik den er i dag. Vi valgte å stille 7 standardspørsmål:

1. Når tok du eksamen ved NHH? 2. Er det sant, slik mange tidligere studenter hevder, at tiden ved NHH er den beste perioden i livet? 3. Vil du trekke frem noen spesielle episoder fra din studietid her? 4. Hvordan fo rdelte du tiden på det faglige og utenomfaglige? 5. Har du hatt mest bruk for det du lærte her, prestisje ved tit telen og skole n, eller det nettverket du opparbeidet deg? 6. Tror du dagens NHH-studenter er en like «fin gjeng» som dere var? 7. Hvilket inntrykk har du av hvordan NHH hevder seg . idag?

TøJ.fo- Tom (Tom A. &honke)'

EN SIV-ØK KAN

BRUKES TIL ALT! L Våren 1967.

korsrygg», klarte vi å bli sluppet inn i kongelosjen . Det oppsto litt uro i salen da de oppdaget folk deroppe. Men vi skal opp og kro og alt det andre og ett år motsatt. Det ga laud og det holdt.

2. I mitt tilfelle, ja. Om ikke den beste, så klart en av de beste. Gøy med Bergen, NHH og spesielt Hatleberg. Jeg var jo med på alt, var formann i Studentforeningen, drev danseaftener på Fløyen, 4. Det var 3 år med 90% revy,akinnsamlingsaksjoner, nattklubb, sjoner, danseklubber, nattklubb, Dirmus. 'Jeg startet tradisjonen kro og alt det andre og et år motmed høstballet , hvor vi inviterte satt. Det ga laud og det holdt. studenter fra Sverige og Danmark o.s. v. Det studentikose sto i 5. Jeg er en atypisk siviløkonom, sentrum den gangen. - et bevis på at for en siv-øk er intet 3. Jeg husker at jeg gikk et par umulig. Man kan t.o.m. bli sirrunder med Holbæk -Hansen i kusdirektør i Vålerenga og formann for verdens minste parti. garderoben utenfor Klubben Tøffe-Tom mot Holbæk! Han hadde jo bokset i sin ungdom, og , jeg var i ganske god form, drev jo og trente og greier, men det gikk pent for seg. Vi gikk bare et par runder. Dessuten husker jeg en festforestilling i DNS. Det var helt fullt , men Tøffe-Tom og Kraftbyrået, Tøffe-Toms Top Ten , ordnet opp. Under mottoet «Næringslivet trenger folk med sterk

Det eneste bildet vi i farten kunne frembringe av TøffeTom, er portrettet på denne singelen med DIRMUS og Svæveru ' utgitt i 1966. Singelen er bare et av Tom A. Schankes utallige prosjekter mens han gikk her.

Eksisterer partiet stadig? Vi er i sovende beredskap og gjør oss mest gjeldene med plasseringen i Guiness rekordbok . Det er ett medlem og det er meg. Hvor mange stemmer fikk du egentlig? Under stortingsvalget i 1981 fikk vi ca 980 stemmer. Det holdt ti l a t jeg tapte et veddemål med Albert Nordengen om at vi skulle greie mer enn tusen. 6. l utgangspunktet ja. Men jeg tror at det er mye alvorligere nå. Jeg var innom skolen i 1969, og da var stemningen en helt annen , sosialistene hadde makten i NHHS . Dette hadde jo allere<fe skjedd på universitetet og andre læresteder, men hadde ikke befatning med politikken fø r dette. Jeg vet ikke hvordan dere har det nå, om dere kan ha den samme studentikose og uhøytidel ige stemningen. 7. Mitt inntrykk baserer seg på hear-say og stillingsannonser. Mens vi før var enerådende på området, på linje med Freiburg og St. Gallens, er dere del aven større famile, og ikke engang klart i ledelsen.

Knyt Giæver:

MINE BESTE ÅR L I 1952. Jeg begynte høsten det strøkent! Lekkert lakkert 1949. Studiet var som kjent overalt, og med persiske tepper 3-årig den gang. på gulvene. Vaktmester Fosdahl 2. A ja, men det tror jeg enhver er forøvrig en mann du ikke studietid vil være. Du vil vanske- glemmer så lett. Alle nye studenlig finne en mer spennende, inte- ter tok ham for en av professore- ressant og givende tid i livet enn ne, og tiltalte ham deretter. Det de årene du virkelige LÆRER! var hans store periode hvert år! - og i studietiden lærer du for li- Jeg har vel aldri sett noe mennevet, både faglig og sosialt. Uten ske som til de grader «ser ut som at jeg skal gå i detaljer hadde vi jo en professor». Verdigheten selv! fryktelig mye gøy , og rent få er Lofot-turen med M/S Midnattdet jo heller ikke som i akkurat sol er også et sterkt min ne. Så og disse årene treffer den man kan - si hele staben og alle studentene skje senere ender opp med å gifte ombord i en båt. Rare greier. 14 seg med __ . - dager tror jeg vi var ute med den Noe av det beste ved studieåre- «flytende handelshøyskolen». ne er også det behage lige fravæ Du vet, - de aller fleste av miret av ansvar! Det eneste du fak- ne nærmeste venner i dag er fra tisk har ansvaret for er dine egne denne tiden. Barndomsvennska p eksamener, og faktum er at jeg blir ofte borte med vind og vær, egentlig trivdes riktig bra i eksa- men de båndene som ble knyttet menssituasjonene også , Og da er i studietiden har i mange tilfeller det i grunnen ikke så ille å være i vist seg å vare. Vi var jo ikke så live __ . (Dette siste misunner vi mange den gangen, - 50 på hvert kull, 150 totalt. Folk ble deg Knut! Reds.anm.) Joda , det er ikke tvil om at du utrolig godt kjent. Et utrolig trygt kan skrive at mine tre år på «tight» miljø. NHH avgjort er den beste perio- 4. Her var jeg meget konsekvent. den i mitt liv! Jeg leste på lesesalen fra fire til åt3. Når det gjelder spesielle episo- te hver ettermiddag. Dette inkluder har jeg ikke i farten noen fen- derte en halvtimes pause når lesegende anekdoter på lager, men salen ble vasket. Pausen tilbrakte det jeg gjerne vil nevne, - og vi i Klubben, halvtimen kunne som virkelig har brent seg fast , er nok bli noe lang enkelte ganger. __ mitt første møte med Bergen . Dette var hverdagene. Jeg leste Den første tiden bodde jeg på et aldri i helgene, og heller aldri hotel i Kong Oscars gate. Jeg hu- hjemme. Fulgte forelesninger på sker tydelig den første morgenen dagtid, og leste altså de omtale jeg som nybakt student våknet 3 Yz timene om ettermiddagen. opp i denne fremmede byen, Godt å ta seg virkelig fri med god trakk gardinene fra og åpnet vin- samvittighet i helgene. Vi tilduet ut mot en levende travel by- brakte mye tid på studenterhytgate. Ute var en klar, solfyllt(!), ta. Jeg var faktisk svært så friluft septemberdag allerede kommet sorientert, og var medlem av hytgodt igang, og for meg var dette teutvalget i tillegg til at jeg en pedengang et fremmed og nærmest riode også var formann i forenin eksotisk syn. Gaten var full av gen. Jeg tror jeg kan si at jeg jobtrafikk, fotgjengere, og i det hele bet svært jevnt i alle tre årene, tatt et yrende liv med menneske- men uten at dette gikk ut over aktyper som gjorde at man mest av tiv deltagelse i mer sosiale sammenhenger. alt følte seg hensatt til Italia! Selvsagt husker jeg også godt 5. Arbeidsmetoden, det å lære møtet med Musæplass hvor sko- seg å anngripe stoffet fra ulike len holdt til den gangen. Her var vinkler, selve måten å analysere

-. Magne Reed.

Funksjonstida

Vårsemestret

problemer ~å, - dette er det jeg vil fremheve som det viktigste jeg fikk meg meg i sekken fra NHH. Selvsagt er den sosiale kontaktflaten du automatisk bringer med deg videre også både nyttig og viktig. 6. Det vil jeg da både håpe og tro. I perioden 1970 til -74 satt jeg som formann i Siviløkonomforeningen og var dag ofte på NHH. Den gang så det i alle fall ut til at det stadig svingte bra. I de senere årene ha r min kontakt med mil jøet vært langt mer beskjeden. Jeg kan huske Svæveru's 25 -års jubileum i 1975 som en minnerik begivenhet. Dessverre var jeg Jorhindret fra å delta ved 35 -års jubileet i fjo r høst, men nå er jeg da i steden på vei over til skolens 50-årsdag, så jeg får med andre ord muligheten til på nytt å ta miljøet i øyesyn. 7. På 50-tallet nedvurderte vi nok vår egen utdannelse en del. Helt ufortjent vil jeg nok si når jeg ser tilbake på det hele i dag. Vi regnet den gang både NTH og ' Universitetene som langt «finere» enn vår egen skole, men som sagt tror jeg at vi egentlig lå bedre an enn vi selv hadde inntrykk av. l dag tror vel studenter fra NHH sterkt på sine egne muligheter, og det har de da også i stor grad grunn tiL Jeg er jo selv med på å ansette siviløkonomer fra NHH, og da er det jo klart at vi mener at disse hevder seg seg godt i konkurransen. Mangeartetheten som siv.øk.utdannelsen gir, dette å på en måte kunne litt om alt, ser jeg personlig på som et stort pluss. Det er nærmest ikke grenser for hvor ulike yrker vi kan brukes i! A direkte sammenligne NHH i dag med dengang jeg var student, eller å ta stilling til hvorvidt skolen hevder seg bedre eller dårligere i dag enn i går, er imidlertid like vanskelig som å sammenligne Hjallis med dagens skøytestjerner i Norge!

1951.

Knut Giawer (formann).

Kjell Arnesen.

«Knut Giæver, svæverist og mangeårig direktør i Bokklubben AlS. Her i et arkivbilde fra 1951, da han satt som formann i studentforeningen ved NHH.


rL-========== IRJBULLEf____________________- ----______ ER ELDST! ____________________________ TERNT ORGAN ::~~~~~-----------------------------=::~~::::~----------------------~ISENERET ~

Christian Vennerød: KORlSPILL OG NAKENBADING

~~NHHS.

'iveren har intet Jaksjonelt ansvar.

Foreningen for...

STØr!'!ESPILLER GJENNOM ~f~~~~bTOSATSNS ~GEN

•••

1 4. Det kommer an på hva du Foreningen For Norges Han - re fremme av Norges Handels- utsetninger t'7~!II i Bergen høyskole og hva dermed står i studentmiljøet definerer som fag. Vi regnet kort- delshøyskole 2. For de aller fleste er den nok spill som fag. Her få r man både (FFNHHiB) ble feiret behørig forbindelse», som det heter i for- Som Olav Harald Jensctrs1rrJ>11 r det. Selv har jeg nok også opp- trening i statistikk og sannsynlig- tidligere i dette jubi leumsåret, da målsparagrafen. utviklingen har i det festskriftet til FFNHHiB levd andre høydepunkter, men ti- hetsberegning, lærer å avlese psy- den rundet den anseelige alder av riktignok ført med seg at den rol- det forannevnte er hentet fra: den ved skolen kommer meget kologiske reaksjoner og fatte ra- 70 år 24. januar 1986. le den har kunnet spille som en «Når studentene har for kortet Når Foreningen for Norges støttespiller for høyskolen, etter- foreningens navn til «Foreninhøyt på listen. ske beslutninger. Jeg spilte vel Handelshøyskole i Bergen i dag hvert har blitt aven rriindre aktiv gen For. ... », er det ikke vanskelig 3. Jeg gikk jo her i den såkalte kort en 40-50 timer i uka de to ser seg tilbake, kan den glede seg natur: Det har vært høyskolen, å fo rstå at navnet for dem langt studentopprørsperioden . På den første årene. Og så .tok jo biljar- over at de hovedmål den satte seg dens studenter og lærere som har på vei betyr Foreningen For stutiden hadde vi ved en anledning den endeI"tid. Her lærer man ner- ved starten, forlengst er nådd. kommet til fore ningen med sine dentene ved Norges Handelsen ML-er som formann i student- vekontrolL Dessuten underviste Den opprinnelige må lsetting, initiativ og ønsker, og så langt høyskole». fo reninga. U ndersøkelser viste at jeg på Handelsskolen , jeg ble jo opprettelsen av Norges Handelssom overhodet mulig har foreNHH var en klart radikaliseren- også gift. Det meste og beste både sies og høyskole i Bergen, ble nådd i ningen beredvillig trådt til med Så det ble lite faglig aktivitet. de skole: Folk stemte gjennomgåer sagt om FFNHHiB, og rosen 1936, selv om det da skjedde i økonomisk bistand og støtte.Og ende mer venstreorientert da de Men det var da heller ikke nød- midlertidige former. Og i 1963 det har sannelig ikke vært noen er vel fortjent. sluttet enn da de begynte. Men . vendig. Jeg har også gått på an- kunne foreningen være med og lite viktig oppgave. For BULLE-redaksjonens undersøkelsen kan jo ha vært litt dre studier og har venner som feire den endelige slutt på midlerForeningen bar gjennom hele vedkommende vil vi bare tilføye misvisende - det er mulig at har studert jus osv. Det virker tidigheten og innflyttingen i eget sin virksomhet i sterk grad hatt føl gende: «STA pA GUTTER!» folk var så forstokket da de be- som om det er slik overalt. hus. studentenes ve og vel for. øye. gynte at alt annet enn en bedring 5. Opplagt det første . A v to Men foreningen har fortsatt Den har derfor en betydelig del ville vært umulig. grunner : Siviløkonom - . og fortsetter sitt arbeid for «vide- av æren for å ha skapt de ytre forLitt historikk Vi bevilget penger til de streiken- utdannelsen er Norges beste al191 6 «Foreningen for Oppretde arbeiderne under den store men utdanning og den gir trening telse av Norges Handelshøiskole Kiruna-streiken. Den var jo att- i evnen til å formulere problemer. i Bergen» blir stiftet med statsråd påtil en ulovlig streik, og ikke al- Samtidig sto dillemmaet mellom Lehmkuhl i spissen. le var enige i at foreningens pen- det samfunnsøkonomiske og det 1917 Første runde vinnes ger, som dengang først og fremst privatøkonomiske svært sentralt Stortinget vedtar at høyskolen kom fra Foreningen For, skulle i studiet.. . skal ligge i Bergen og ikke i brukes til denslags formål. 6. Jeg tror kallskje vi var litt Kristiania. Hva gjelder spesielle episoder. .. unike. Det kommer jo av tiden vi 1921 Arkitektkonkurranse utJeg ble kastet ut av hybelen min levde i. Vi var forløpere for delyses, men 15 år i frustrasjon på Lønborg fordi min forlovede kadensen i samfunnet, jappene følger. - som jeg senere giftet meg med og alt dette her, samtidig var det Da BULLE spurfeRandi om hun hadde en representativ hy· 19"30 NHH åpnes på Musæ- kom på besøk fra Oslo og politiske klimaet slik at vi hele tibelvertinne å foreslå som intervjuobjekt til BULLEs jubileums· plass i Bergen sentrum. Foreninovernattet en natt. Både jeg og den måtte stå politisk til rette for han jeg bodde sammen med måt- hva vi drev med. Derfor måtte vi nummer, nølte hun ikke et sekund med å foreslå Mally Meyer. gen For. .. endrer karakter fra en te flytte. Så jeg har aldri hatt noe ha kunnskaper. Jeg tror kanskje Aktiv inntil for et år siden~ har hun nå oppgitt sin mangeårige lobbyorganisasjon til en støtteforening. større sansen for Hill deg det er litt let~ fJ0 dag. karriere og flyttet inn på Røde Kors sykehjem i Helleveien. 1945 Foreningen støtter læh ybelvertinne-sangen til Svæve7. Dette er ikke mitt sterkeste rerne med midler til forskning, Når begynte du å leie ut hybler "til ru'. Vel, det var jo kanskje også reiser og boliglån. andre grunner. .. hun overrasket felt, men jeg føler vel at NHH ik- studenter? 1963 Nybygget i Breiviken Det kan jeg ikke helt huske meg og Roar Sletten en kveld vi ke er helt up to'-<iate. Særlig syntes jeg det like etter at Jørgen jeg har det skrevet opp et sted står ferdig. Foreningen giT danset på bordet hennes. Perneviskulpturen foran innmen jeg husker hybelvertinnefeEllers hadde vi en glimrende Randers ble rektor på BI. Jeg gangen. Gerhard Munthes spisesten i 1950. Riktigno k var jeg ikmann på laget som nok drakk litt tenkte det ikke ville ta lang tid før ke selv tilstede den kvelden , jeg stue «Stupet», samt bidrag til mye. Etter en fest en lørdag, måt-, han ville ta innersvingen på var nok bortreist, men da hadde klubblokalene for studentene. te vi bære ham med oss hjem. Vi NHH. Han hadde evnen til å 1980-1985 Gaver til en samlet tok av ham klærne og tullet ham plassere BI i den politiske debat- jeg allerede drevet med utleie en verdi på kr. 750.000 gis til tid . inn i et teppe. Klæ rne tok vi med ten . Inntrykket av NHH er at det NHHS . oss tilbake til skolen og la i gar- er mer skrivebordsøkonomi som Hvorfor har du bare leiet ut til 1986 Foreningen For. .. forval deroben . Da han våknet neste foregår, modeller som ingen bryr N HH-studenter? dag, hadde vi noen andre venner seg om eller bruker. M ally Meyer har vært hybelver- ter et fond på 10 mill. kroner, en Jeg har holdt meg til NHH Til slutt nevner BULLE at det reduksjon fra tidligere år. på besøk som sa «du var kjempetinne i over 35 år. stor igår! Fløy naken etter jen te- er oppmøteplikt på 2. avdelings der synes jeg personlig klimaet er ne rundt i Aulaen. Virkelig mor- forelesninger. «Oppmøteplikt??? mye mere tilfredsstillende enn på som t!» Han trodde oss ikke før Vi hadde aktiv boikott av alle for- Universitetet . Og jeg tror at det vi fikk lånt ham noen klær, og elesninger som begynte klokken ikke bare gjelder meg. Det ville jo vært merkelig om ba re jeg hadde dro opp på skolen og fant hans åtte. Og bestått/ikke b.estått, hva gode erfaringer, og de andre fikk antrekk. Da skjønte han det måt- er det for noe?» problemtilfellene. te være sant. Vi hadde også na kenbading i Christian Venrierød begynte på Så du har aldri kastet ut noen bassenget utenfor Aulaen under NHH i 1968. Han har arbeidet av dine leieboere? et-rebusløp. En høyskolesekretær som konsulent for små bedrifter N.H .H . ble til for å skape kvalifiserte ledere til norsk Aldri. Det har aldri væ rt noen hadde samtidig fått leie Aulaen i STI, forfattet boken «Arbeid næringsliv. Lett omskrevet: Høyskolen ble til for stutil sin datters konfirmasjon , og Mindre, Lev Men>, vært tilknyt- · vanskeligheter, aldri noe trøbbel. dentenes skyld. Riktignok var det en student ennakenbadingen ble observert av tet redaksjonen i «Gateavisa» i «Foreningen for» ble til for å få opprettet N.H.H. et samlet selskap. Det ble ikke re- flere år og er nå redaktør av «Di- gang som var veldig rotet, men det var JO hans hybel, og han busløp året etter. ne Penger». Det maktet den for 50 år siden. Etter den tid har vi måtte jo selv le,:e i rotet. vært til for N.H .H's skyld, for å støtte «på områder som 1. I 1971.

Hybelvertinne i 40 år:

Aldri vanskeligheter, aldri trøbbel

GraIderer OBl dagen, Slud .NJlJlJ

Skyldes dette at NHH· studenter er veloppdragne eller at du er spesielt liberal? Jeg sier alltid når jeg får en ny hybelboer at jeg går ut fra at de vet hvordan de oppfører seg i et o rd~ nt1ig hjem. Jeg sier fra med en gang hvis det er noe jeg ikke er fornø yd med. Jeg regner også med at de sier ifra. Og det har gått veldig bra. Jeg har stort sett holdt kontakten med alle mine gamle studenter, de fleste sender meg julekort, jeg har vært tilstede i bryllupene til to av mine leietakere etter at de hadde sluttet på skolen, da jeg var syk i fjor fikk jeg besøk fra · Østlandet aven som hadde bodd · hos meg. Jeg vet også at det finnes en student på skolen nå, hvis far bodde hos meg.

ikke naturlig hører til det offentliges oppgaver» - slik vi gjerne måldefinerer våt oppgave. Dette har medført at ikke lite av våre midler har gått til studentformål. Det er vi glade for. Vi som idag leder FFNHHiB er bent frem imponert · over studentene og studentaktivitetene, UKEN, SYMPOSIET, alt det andre ... I anledning 50 års jubileet gir vi, synes vi selv - en betydelig gave til Høyskolen. Og en til studentene. I tillegg til det beløp vi ga Studentforeningen på vår 70-års-dag i januar i år, gir vi nå nye kr. 100.000 til formål behørig avtalt med Studentforeningens ledelse. Gratulerer med dagen, lykke til videre!

Hilsen for <<foreningen for Norges Handelshøyskole i Bergen» Finn R. Jøstad formann


~ EN iN'5TIT<J5.t:N ii~ EN ANNEN ,

GrAmS I. _

MIN DAG: Jeg sto opp som vanlig. Man kan jo ikke bare bli liggende sånn uten vide· re. Kl. 7.00 spiser jeg frokost og får akkurat tid til å stjele naboens Sjøfart og rase gjennom den før pliktene kaller. Det er endel å gjøre som redaktør i Bulle. Kl. 8.15 sitter jeg i møte med styret, en beklagelig fotnote har fa lt ul av balansen i regnskapet, og jeg, med min tildels meget laudable karakter i regnskap konsulteres. Pressen dekker alt. Kl. 8.20 (Jeg har det med å vær~ rask og konsis, min far arbeider på sam lebånd), raser jeg videre til neste møte, det er Jubileumskomiteen som trenger hjelp til å skrive en tale til 50-års jubl. Jeg skriver den på 5 min. mens jeg tar meg en sigarett. Etter noen få, meget korte høflighetsfraser raser jeg videre, og rekker akkurat forelesnin · gen i SA I O. Med Reve som foreleser klarer jeg å holde meg våken uten de vanlige 4 koppene med kaffe. Kl. 10.27 er jeg imidlertid nødt til å rekke et fly, jeg skal i et viktig styremøte. Kl. 11.38 er jeg tilbake. Flyet var gått. Sånt er bittert, men pytt, hva gjør vel det? Det er gø)'.åjobbe, men jeg rekker akkurat polotimen min , selv om banen er noe sleip. Kl. 12.02 tar jeg en rask lunsj i kantina og intervjuer noen få utvalgte. Rekker akkurat deadline. Kl. 12.43 raser jeg inn i redaksjonslokalene. «Stopp pressen, stopp pressen». «Jeg har fått snusen i en viktig sak, hvor hele NHHS's prestisje og fremtid kan trues». Etter et hektisk redaksjonsmøte bestemmer vi oss for å holde tett om saken. Den er for ømtålig foreløbig. Vi håper Arne rydder opp. Kl. 13.02 jogger jeg videre gjennom et par hektiske møter. Kl. 13.04 tar jeg meg en røyk. Kl. 13.05 drikker jeg fem kopper kaffe på styrten. Det er . godt å slappe av med noen kopper kaffe. Kl. 13.06 kollapser jeg (Som nr. 2 i redaksjonen, Morten var først). Har nok jobbet for mye. Resten av kvelden skriver jeg dikt til katter jeg kjenner mens jeg hører på Bach's cello-variasjoner. Livet er jo ikke bare jobbing heller.

BULLETIN

JUBILEUMSBULLE HØSTEN 198 6 -

L

--=

\

/

LJ~

NR. 3

\

!f. KULL..1STENE

KElC...-

J~

"'BEVf S61C

---~

E;NIJ Tøe - -.

Foto: Morten W. Knudsen

VI ER ·SOI

K7 Bulletin nr 03 - høsten 1986  

ØyVInd -Haram -aktiv griinder Christian Vennerød om kortsPill og naken- bading S.23 S.7 S. 7 I REDAKSJONEN: Sivert Falkeid VI Morten Gjelten...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you