Issuu on Google+

Z

-I '

m

~ '

Z


FJERNES PREVENSJONS· MIDDELET MOT KRIG? HAR

ATOMVÅPEN

VÆRT

DEN

SENTRALE

KONFLIKTER I DEN NYLIG ccFRIGJORTE" DEL AV EUROPA EN FOR HARD NØTT Å KNEKKE "FOR DE RESPEKTIVE NYVALGTE REGJERINGER? VIL FN'S NYE ROLLE SOM ET STERKERE POLITISK ORGAN VINNE STØRRE AUTORITET? ·HVORDAN SKAL VI FORHOLDE OSS TIL AT TYNGDEPUNKTET POLITISK I STADIG STERKERE GRAD SENTRERES I EUROPA?

FREDSBEVARENDE FAKTOR I EUROPA I DE SENESTE TIÅR? PÅ HVILKEN MÅTE PÅ VIRKER NEDBYGGINGEN AV DE TRADISJONELLE BLOKKENE SITUASJONEN I EUROPA OG SPESIELT NORGE? HVOR STERKT FORSVAR BØR VI HA? ER DEN PRESSERENDE ØKONOMISKE SITUASJON OG DE UTALLIGE ETNISKE Debatten på Studentsenteret torsdag 20/9 dreide seg i hovedsak om spøsmål av denne art. Man vartet opp med et spennende og kunnskapsrikt panel bestående av, fra «venstre mot høyre»:

Stein Ørnhøi. Mangeårig Stortingsrepresentant for SV, mannen bak TV-serien 1814 og nå bl.a. medlem av Forsvarskommisjonen. (der Willoch er leder) Torolf Rein. Admiral og Forsvarssjef. Magne Barth . Forsker ved Institutt for Fredsforskning 'og redaktør av et internasjonalt tidsskrift i samme sjanger. " , Thomas Ries. Forsvarsstudier.

Forsker ved Institutt for

Rein påpekte i innledningsrunden at vi har et minimumsforsvar som er langt mindre enn det man kaller et adekvat forsvar. (hva man fra fagmilitært hold anbefaler). Han var også opptatt av å få frem at vi i fredstid ikke har noen fiender:» Vi har ikke sett på Sovjet som noen fiende». Ordet trussel er et unyansert begrep som ofte misbrukes og forekommer i en feil sammenheng. En trussel fremkommer som resultat aven ligning hvor bl.a. disse størrelser inngår militær kapasitet, intensjon og motiv, fremholdt Rein . ØI1lhøi pekte på betydningen av folks vilje til å forsvare landet sitt. Denne eri stor grad et resultat av hvor suksessfulle vi er i å bygge opp et samfunn som er verdt å stille opp for og forsvare. Han var mektig lei av alle ropene fra militært hold om «mer penger». Forsker Thomas Ries tilla eksistensen av atomvåpentrusselen stor betydning når han forklarte den langvarige fredsperioden vi har hatt i Europa. Over 40 års fred og 28 år med stabilitet, (atomvåpen trusselen har vi hatt siden 1962) er uvanlig i Europeisk historie. Ingen turde å sette igang av redsel for de enorme konsekvensene. Han antydet at terskelen for bruk av våpen synker i takt med tilintetgjørelsen av kjernefysiske våpen. «Nårkj.våpentrusselenogmeddetavskrekkingen forsvinner blir bruk av militær makt igjen tenkbart». Ellers pekte han på at store deler av de frigjorte sovjetiske styrker som før var stasjonert i Øst-Europa overføres til nordområdene, deriblant Kola-halvøya. Ries avsluttet med å oppgi tre grunner til at han er pessimist med tanke på fre mtiden og av den grunn mener det er uforsvarlig av Norge å ikke styrke Forsvaret. For det første

K7BUUETIN

den store grad av ustabilitet i Øst-Europa, både økonomisk og politisk. For det andre den utstrakte liberalisering i Sovjet som medfører stor fare for oppløsning. «Sovjet stabilt tidligere fordi man holdt landet i et jerngrep». For det tredje er den klassiske todelingen, NATO-Warsawapakten i ferd med å forsvinne hvilket innebærer flere blokkdelinger , og som et resultat av dette har nord mistet mye av si,n støtte fra den ene stormakt. Fredsforsker Barth innledet med å si at han så de usikre elementene som Ries skisserte, men øynet flere positive trekk enn sin kollega. Viktige trekk i hans øyne var den økende grad av politisering bort fra militære konfrontasjoner som FN og flere enkeltstående land i økende grad forfekter. Ellers så han NATO i en ny rolle i fremtiden, mindre militært og mer politisk. Han mente at Norges situasjon i stor grad er bestemt av sjømilitære forhold og minnet i denne anledning om Sovjets oppgradering i nordområdene og USA"s nedgradering i samme område, i takt med deres reduserte pengesekk. Han nevnte to målsettinger for Norge: 1. Økt bruk av politiske virkemidler i sikkerhetspolitikken og større åpenhet. Stikkord i denne sammenheng var, forhåndsvarsling av øvelser, forutsigbarhet, større grad av kjennskap til hverandre, forståelse og tilbakeholdenhet fra vestlig side med å gå i nordområdene. 2. Norge må på en eller annen måte søke poli tisk tilknytning til Europa. Går Sverige inn i EF må vi, på den ene eller den andre måte hekte oss på, sa Barth. Ries var først ute da det ble åpnet for debatt mellom deltakerne og gjentok sin advarsel om at faren for bruk av våpen innad i Europa er økende samtidig som en konfrontasjon mellom Sovjet og USA nå synes liten. Rein viste til at de militære disposisjoner og forflytninger som finner sted nå, er et resultat av plannlegging gjort på et tidligere tidspunkt da situasjonen som kjent var en helt annen. Ellers pekte han på at man allerede er kommet langt hva angår åpenhet i dag, forhåndsvarsling, observatører, inspeksjoner etc. Ørnhøi så store muligheter i en ny fornuftig bruk av de frigjorte ressurser og mente at Ries «malte fanden på veggen» og så trusler over alt. Han poengterte at Sovjet ikke vet hvor de skal gjøre av sine soldater og sitt militære utstyr og spurte om folk var klar over at tusener av sovjetiske offiserer for tiden bor i telt. Han påsto også at bortimot alle konflikter rundt om i verden har hatt Øst-Vest dimensjonen i seg, og} så måte er en konsekvens av Ø-V spenningen.

konflikter og ønsket at små land i en region i mye større grad enn før må ta politiske initiativ, med klar adresse til Norge. Han understreket også endringen i Sovjet"s øvelsesmønster, de øver nå lenger øst og nord. Til dette bemerket Rein tørt at havet er fritt for alle i internasjonalt farvann. Ørnhøi mente at det på et eller annet tidspunkt vil oppstå voksne forhold mellom to land og trakk frem Norge-Sverige som eksempel og konkluderte med at det finnes helt andre grunner enn atomv4pentrusselen til den fredsperioden vi har sett i Europa. Ries repliserte med at han forsøker å forske så objektivt som mulig og mente temaet var for alvorlig til å støtte seg til at man «synes» det går bra . Rein understreket betydningen av å legge et langsiktig perspektiv til grunn og minnet om at det tar kort tid å bygge ned et forsvar, men meget lang tid å bygge det opp. En eventuell krig vil bli en «kom som du er krig» og de politiske myndigheter må ta på seg ansvaret for den risken det er å ha et gap mellom det aktuelle forsvar og hva man fra fagmilitært hold anbefaler. Han nevnte også de positive tendensene og fremskrittene i forhandlinger om styrkereduksjoner mellom Øst og Vest. Sovjet har nå innrømmet sin kollossale overlegenhet i konvensjonelle styrker og går nå med på å foreta en asymmetrisk nedrustning. Ørnhøi avsluttet med å oppfordre til at man ikke må drepe og ødelegge de enorme politiske muligheter som foreligger. La oss se og benytte oss av det store potensiale de seneste politiske omveltninger har skapt, og ikke bli så eurosentrert at det eneste som betyr noe er å få olje frem til USA! Det ble deretter åpnetfor spørsmål fra salen hvilket ble en heller flau affære. En flåsete sam.pol. student forsøkte å drite ut Ørnhøi, men ble i stedet driti ut selv. En medisiner student holdt en forelesning i historie som førte ingensteds hen. En sjøkriger (antarjeg) refererte fra en bok hvor man påstod at all reformvilje og nedrustning fra Sovjet"s side er lureri og at målet er total verdenskommunisme. Rungende latter kombinert med oppgitt hoderystning fulgte ham de tunge skrittene ned fra podiet. Da en kvinnelig dramastudent helt på tampen begynte å bable reiste folk seg og gikk. Alt i alt en meget lærerik og aktuell debatt med solid kvalitet i panelet. Så hvorfor møtte så altfor få opp?

Barth mente vi ville se mange flere inter ne

2

Torsdag 27. september


,,

','

"DET NYE HATLEBERG" ~

6

,

6

..

,

,

', - c...""T"::::=.:

- ~"

B~ttITI~ INNHOLD

.

o

DEBATI PA STUDENTSENTERET BULLELEDER IITHE DEATH OF A PRIME MINISTER"

SIDE

2 4

SIDE

5

SIDE

LESERBREV LEHMKUHL FORELESNINGEN KRONIKK INTERNATIONAL BUSINESS

MIDTSIDENE

NÆ.RINGSLIVSSYMPOSIET

SIDE

PLATEKNUSER'N

SIDE

FJERNSPOSTEN

SIDE

GA RAGE

SIDE

INFOSIDER DIKTSIDE o FEM PA GATEN

5 SIDE 7 SIDE 8/9 SIDE

12 14

15 16

s1DE17/18

3

SIDE

19

SIDE

20

K>7 BUllETIN


)-.

-. 1

BUtt~rlN

P

å forrige foreningsmøte kom en av møtedeltagerne med en misbilligende kommentar vedrørende Bulles mangel på signerte artikler. Vedkommende syntes det var både rett og rimelig at leseren skal få vite hvem som produserer hva. Senere har denne redaksjonens medlemmer hver på sin kant og i mer uformelle fora flere ganger blitt konfrontert med vår mangel på signerte artikler. Vi føler det er på sin plass med en oppklaring: Vi kan ærlig talt ikke se noe vesentlig poeng i å på død og liv måtte vite hvem som skriver hva. Er kravet begrunnet i generell nysgjerrighet, så er det i og for seg en grei begrunnelse. (På bakgrunn av Fjernpostens enorme popularitet er det ikke fritt for at vi har en mistanke om at nysgjerrigheten er særs

velutviklet hos den jevne NHH'er! ) Vi kan imidlertid ikke se at dette skal være et vektig argument for å endre vår praksis. Vi ønsker ikke å gjenta våre i1}tensjoner med Bulle, her viser vi til programerklæringen i Bulle nr.3. Men vi kan for ordens skyld konkretisere noe av erklæringens innhold. Vi akter å sette fingeren på kritikkverdige forhold innenfor NHHS. Videre ønsker vi å påpeke tilsvarende forhold i SIB, og i den grad vi føler det passende, generelt i samfunnet. Dette vil uungåelig føre til at enkelte navngitte grupperinger og personer vil få høre det Ga, enkelte ganger så Ørene flagrer!). Dette er vår rett og absolutte plikt. Men for å sikre at den videre debatten (for det å starte en debatt bør være målet!) holdes på et rimelig saklig nivå, ønsker vi ikke å friste potensielle «ofre»

til å vri debatten over på det personlige plan. Vi har sett utslag av dette i tidligere semestre og selv sett hvor galt det kan bære avsted! Derfor; har du synspunkter på noe av det som kommer frem i Bulle adresser oss som en redaksjon, så vil saken bli forelagt rette vedkommende og debatten er forhåpentligvis i gang! Neivel, så er ikke din nysjerrighet tilfredsstilt, men grunnlaget for en saklig debatt er lagt og det er når alt kommer til alt langt viktigere. Det synes nå ihvertfall

.,

VI.

Til slutt ønsker vi å presisere følgende: Dersom det innad i denne redaksjon eksisterer uenighet om holdningen til en konkret sak, vil det være mer naturlig å signere, og vi vil vurdere dette fra sak til sak. Dessuten har vi blitt enige om at

ingen skal ha aversjoner mot å signere dersom de føler at sitt produkt er spesielt bra eller spesielt arbeidskrevende, slik at stoffet muligens kan brukes som referanse senere. I det store og det hele er ingen i høstens Bulleredaksjon bundet av rigide direktiver for hvordan de skal te seg. Håper vi med dette klart har tilkjennegitt vår holdning. For ordens skyld: Spar oss for påstander om at vi prøver å opptre som Kapital, disse vil uansett falle på sin egen urimelighet i og med vår totale mangel på medarbeidere som dekker den øverste delen av karakterskalaen!

Arthur Andersen & Co. har egne avdelinger innen revisjon. konsulenlVirksomhet og skiJllerildgivning. Vi er ca. 350 ansa/le ~d kontorer i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som totallteller over 47.000 personer. Vilre ansa Ile og deres kompetanse er vm- viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltagelse JXJ variute oppdrag. . o

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEDELSESRADGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen består av 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

Konsulenlavdelingen består av 140' personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. En egen gruppe arbeider med oppdrag innen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr el meget omfanende videreutdanningsprogram i el internasjonal I miljø.

Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfaner vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskifte, børsregistrering o.l. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knynet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjCtp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skau, revisjon, økonomi og finans . J.fovedtyngden av våre klienter er større og ofte børsnoterte virksomheter innen industri, handel og shipping. Oppdragsmassen er svært varierl og vAre revisorer vil i løpet aven lO-lee års periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter. børsnoterte selskaper og internasjonale SGlskaper

En sIDr del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB -systemer, vurdering av mask in- og pakke- løsninger. Våre kunder er innen en rekke bransjer. som bank/finans, handel/ distribusjon, industri, olje/gass og offentlig focvaltning.

SKA TTERÅDGIVNING Skaueavdelingen beskjeftiger 12 jurister. VAre arbeidsområder omfaller bl.a . sk:-lnespørsmål av national og intelnational karakter, skatteplanlegging, omstrukturering, kjøp og salg av bedrifter samt generasjonsskifter , merverdi- og inveslelingsavgiflp.r, bokenersyn og klagesaker, ar\:.t"idegiveravgift og trygd, 1011- og særavgifter Vi bistår med rådgivning overfor kh~nler i inn- og utland og internt overfor øvrige avdelinger. Videre utvikler vi dokumentasjon og avholdcr kurs for klienter og \Ivrige avdelinger. \' i har et utstrakt samarbeid med våre

kontorer i utlandct. I praktisk problemløsing ~amarbeider vi ofte med økonomene i våre .,vrige avdelinger.

ARTHUR

ANDERSEN ~

Drammensvn.

134

Postboks 22l! - Skøyen 0212 Oslo 2 TIr. (02) 46 2M 00


f·,' ' •• .

~

;.

. ~ ..

,

'.

ti

AD ANGREPET PA STUDIA I K7 NR. 41 20.09.90. SVAR TIL ØKLAND.

ØYSTEIN

Studia vil i denne forbindelsen gjerne få lov til å kommentere ditt innlegg av 20.09. Når det gjelder årets Mikro-bok, kan vi opplyse at etter å ha henvendt oss skriftlig til foreleser om hvilken bok som skulle brukes, og hvilket antall som skulle bestilles, fikk vi opplyst at Eaton: Microeconomics Theory skulle brukes i 350 ex. Vi fikkikk!: opplyst at en god del av både tredje (og fjerde- og femte- og sjette .. .) også ville være interessert i boken. Som nevnt ble antallet - 350 - satt av foreleser. Dette var forsåvidt en «gigantisk» overraskelse som du sier, for Studia, all den tid den tidligere mikro-bok (Nicholson: Microeconomic Theory) aldri ble solgt i mer enn 250 til 275 ex. Forlaget ligger riktignok i USA, men som de fleste store forlag over there, har de leveringslagre i Europa (vanligvis England). Ved henvendelse pr. fax til lageret i England, lovet forlaget at vi ville ha boken i Bergen «neste uke». Denne beskjeden ga vi videre til de studentene som savnet boken. Etter at uken var gått uten at boken var ankommet, tok vi igjen kontakt med England, som lovet å sjekke dette for oss. Etter nok en uke svarer de at boken ved en feiltagelse var sendt med båt den 7.09. fra England i " , stedet for med fly som de hadde lovet. At forlaget ikke gjør som avtalt, kan ikke Studia klandres

for. Lyger forlaget, lyger vi.

ankom i slutten av juli.

Når det gjelder Bed.anal. I-boken som vi hadde trøbbel med i vårsemesteret, ble den bestilt i begynnelsen av november, - altså i god tid før semesterstart 15.01. Etter å ha fått bekreftet vår bestilling som OK, og ventet de obligatoriske 6 uker på bøkene, tok vi igjen kontakt med forlaget. Det viste seg at de bare hadde 70 ex. på lager i England, og at resten skulle komme fra USA. Da blir leveringstiden ofte det dobbelte, ahså12 uker. I de senere årene har det vist seg at de store forlagene i USA har færre og færre bøker liggende på Europa-lager. De unnskylder seg med at det stadig skiftes pensum rundt på universiteter og høyskoler, og at bøkene stadig vekk kommer i ny utgave osv. Da de resterende 280 bøker endelig ankom, viste det seg at de var i innbundet utgave, og følgelig dyrere. For å rette litt på dette, som forlaget innrømmet var deres feil, fikk vi likevel bøkene til paper-pris.

Det er riktig at Studia er redd (om ikke «sykelig») for å brenne inne med bøker. Bøker som ikke blir solgt, brenner vi stadig vekk inne med. Det betyr ikke at vi ikke skal bestille inn det nødvendige antall som trenges. Plassmangel, stadige skiftninger i pensum, nye utgaver osv. gjør at vi aldri kan ha alle bøker i alle fag til alle studen ter på plass første dag i semesteret. 90% av alle bøker som er i Studia nå, er obligatorisk pensum. Da kan en spørre seg: Hvorfor kjøper ikke studentene disse? En god del av bøkene (utenlandske) får de bare hos oss. Likevel blir mer og mer tiloversbleven pen sum litteratur liggende som «hyllevarmere». Når det gjelder ditt angrep på prisene, så kan vi opplyse at på utenlandske bøker benyttes kurstabeller utarbeidet av Den Norske Bokhandlerforening. Disse blir justert 4-5 ganger årlig. Prisen kan muligens variere litt mellom de forskjellige bokhandlene p.g.a. kursforskjeller, rabatt som forlagene gir eller forsendelsesmåte.

Ad Bagozzi: Principles ofmarketing management, kan opplyses at denne selges ikke gjennom et vanlig forlag, men direkte fra et institutt i USA. Dette instituttet opererer med såkalte proforma fakturaer, som betyr at de ikke kan sende noen bøker før alt er forhåndsbetalt, og Studia kan ikke sende penger før vi har fått regningen. I slike tilfelle kan boken ta opp till/2 år å få fatt i. Derfor bestilte vi markedsbøkene i februar i år, og de

Når det gjelder norske bøker, trodde jeg det var alment kjent at det er faste priser på alle norske bøker i Norge. Er det noen som ikke følger opp dette, så bryter de loven. Når det gjelder papirrekvisita o.l. er dette mer sprikende hva priser angår, men vi forsøker stadig vekk å få «gode» tilbud til våre studenter.

Har du forresten lagt merke til at permen som Studia tar kr. 20.- for, kan du få fra kr. 34.- og oppover flere steder i Bergen? Til sist nevner du at bøkene Studia får for mange av, kan vi bare returnere til forlaget. Ja da hadde livet i Studia vært vidunderlig problemfritt! Hvor i all verden har du dette fra? Vi driver vanlig bokhandeldrift (også fagbokhandel). Alle bøker er bestilt i fast regning og kan ikke returneres, men må selges, ofte til sterkt reduserte priser. At studentene er fortvilet når de ikke får sin pensumlitteratur i rett tid, forstår vi. Vi er like fortvilet som dem. På toppen av dette får vi en masse urettferdig kjeft så Ørene flagrer for forhold som vi ikke rår over. Hadde alle store forlag i USA hatt lagre i Norge, hadde vi vært spart for mye bråk. Slike forhold som her skissert, skjer ikke med norske bøker og forlag, selv om enkelte studenter til og med klandrer Studia for at de ikke har fått en bok som ennå ikke er gått i trykken. Jeg håper at du med dette har fått belyst noen av problemene med pensum og Studias håndtering av dette. Vi skal likevel også i fremtiden gjøre alt vi kan for å få riktig pensum, i riktig antall på plass til riktig tid for våre studenter, og håper at du fremdeles vil være kunde i Studia Eva Lie Filialsjef Studia NHH

The Death of a Prime Minister M

Mye trykksverte og mye avispapir er brukt på statsministerens regn skaper den siste uken. At Dagbladet er for Syse fordi VG var imot er nå snudd heltrundt.NåvilDagbladet anmelde ham til politiet. Selvsagt kan man diskutere til man blir både svett og blå om hvor alvorlige lovbrudd Syse egentlig har begått. Det eneste som er klart er at det kanskje ikke står i forhold til den mediadekning det har fått. Selvsagt er det viktig at en statsminister har tillit, men er det tross alt ikke viktigere at han utfører sine plikter som stasministerførnoe annet? Og det er det ingen som betviler at statsministeren ikke har gjort.

Torsdag 27. september

å bry oss mer og mer om det som ikke er viktig?

Den tidligere stortingspresident C. J. Harnbro pleide å møte journalistene i morgenkåpe med inkassovarslene stikkende ut av lommene. Han hadde en elskerinne boende fast på Hotel Bristol og måte drive to husholdninger samtidig. Stortingspresidenten lånte 200 kroner av Kronprins Olav i maidagene 1940. Penger Kronprinsen aldri fikk igjen. Men han var en god stortingspresident; han reddet regjering og storting ut av Oslo 9. april.

John Tower kunne ikke bli forsvarsminister fordi han drakk for meget. Winston Churchill var neppe edru en enste dag under 2. verdenskrig. I USA kunne ikke Gary Hart bli president fordi han hadde et forhold til sin sekretær. Da den franske president ble bedt om å kommentere Hart-skandalen repliserte han med at hvis han skulle utnevne en regjering hvor ingen hadde hatt·et forhold til sin sekretær, måtte han utnevne 12 homofile menn.

At noe passerer som en bagatell i en tid men blir en skandale i en annen, skyldes det en bedre presse eller er det vår nyutviklede evne til

med statsministeren i politikk, han sympatiserer heller ikke med ham i særlig meget annet. Men at hans bagatellmessige mangel på regnskapsførsel og klossete oppklaringsrunder på fjernsynsskjermen skal ende hans politiske liver likevel i drøyeste laget. Man skal huske at en av de avisene som kaster seg over ham nå, er den samme som hadde hovedoppslag om Wenche Myhres nye mann dagen etter at Berlinmuren falt. Så kan jo noen og enhver gå hjem og tenke litt over det viktige og det uviktige.

Denne Bulleredaktør er ikke enig

5

K7BUUETIN


STYRET NHHS

Ordets makt·

Da jeg var på 1.kullseminaret på Kramboden for vel en uke siden, møtte jeg en person hvis mål er å bli ukesjef 94 (sagt med en humoristisk undertone). Jeg tok da bilde av vedkommende å ba han lese neste Bulle. Det jeg hadde i tankene var at han skulle bli presentert med en morsom/harmløs undertekst. Men hva finner jeg. Han blir etter min mening til de grader uthengt der en setning er: «Vi mener imidlertid at denne karen som tydeligvis har null radar spolerer sine fremtidige muligheter ved hjelp av sin egen hovmodige fremtoning» En av hovedoppgavene til de tillitsvalgte er å prøve å stimulere til størst mulig _ aktivitet i studentforeningen. Jeg tror bestemt at det ikke er veien å gå å henge ut og omtrent kalle personer som har ambisjoner i foreningen for sosiale «nerder.» En videre lesning av Bulle bringer meg over på artikkelen fra Foreningsrnøtet.

Jeg fant det ganske interessant at hele Bulleredaksjonen (for artikkelen var ikke signert) mente at et instruksendringsforslag (som var feiltolket fra Bulles side) var mer interessant enn at foreningen etter ganske mange års virksomhet skulle bli lovlig. Når det gjelder Instruksendringsforslaget stod det uttrykkelig i Foreningsrnøteinformasjonen at siste setning i, gjeldende instruks skulle bli erstattet med styrets forslag. I korte trekk går forslaget ut på å åpne for muligheten til å vedta investeringer utover kroner 30.000,- på et foreningsmøte, i motsetning til dagens instruks som sier at det må vedtas på 2 foreningsrnøter; altså gi foreningsmøtet mer makt. Jeg finner det derfor besynderlig at bulleredaksjonen kaller dette; «fjerne demokratiet». Jeg har lyst til å kommentere en siste ting som går på økonomien i NHHs. Bulle

skriver i nr.2: «Alle underutvalg har vel en eller annen gang hørt fra økonomiansvarlig at det ikke «finnes,. penger til disposisjon til helt nødvendige oppgaver» Dette er bare tull, økonomiansvarlig i Actus har innvilget ALLE søknader likviditetslån fra om underutvalgene. Dersom det Bulleredaksjonen henviser til skjedde under tidligere økonomiansvarlige i NHHs, må de være så snille å skrive det. For: kritiser oss gjerne for det vi har gjortJikke gjort men ikke for hva tidligere styrer burde ha gjort. Grunnen til at jeg skriver dette er fordi jeg tror høstens Bulle kan bli veldig bra dersom dere begynner å sjekke infornasjonen deres bedre og ikke nødvendivis lever etter mottoet: En skarp penn er en sarkastisk penn, for det er ikke alltid tilfelle. . ACTUS/Knut

Gunnarson sier at målet være vanskelig. Obligatorisk? med kurset er at folk skal være klar over at det finnes På BI er dette kurset Hvert år arrangeres studieteknikkurs her a l t e r n a t i v e obligatorisk for alle 1. på skolen i regi av Norske Siviløkonomers studieteknikker. Det er kullister, ogpåjuss får man utopi å tro at et 2- . -også tilbud om dette. Er Forening. I år var det bare 20 deltagere, en dagerskurs kan forandre dette noe for god del av dem var revisorstudenter. Kurset studievanene radikalt. Man Handelshøyskolen? Sett i kostet 590,- og gikk over 2 dager, 8 timer må øve inn disse forhold til den heller lunkne hver dag. Det ble gått gjennom forskjellige teknikkene, og i en interessen, som selvfølgelig fonner for hurtiglesing og mind-mapping. overgangsperiode kan dette kan ha noe med prisen å

Studieteknikkurs

Hurtiglesing Det finnes forskjellige metoder for hurtiglesing, alle har det til felles at de øker lesehastigheten og minsker forståelsen . Man får med seg hovedtrekkene, men ikke detaljene. Dette kan være veldig nyttig ved lesing av f.eks. aviser og andre ting man bare vil skumlese, men kan selvfølgelig også brukes på fagbøker. Lesehastigheten ble målt flere ganger under kurset, og omtren t alle øket hastigheten _400-500%, men da var forståelsen kun 30-40%. Poenget er da at man kan lese samme stoffet flere ganger, og med denne hastigheten vil det likevel gå raskere . Man blir riktignok ganske sliten når K7BUUET'N

man leser så fort, så studieøktene må kortes ned. Mind-map Dette er en annerledes måte å ta notater på som krever mye plass og mye farger. Man tegner hovedtemaet i midten, og deretter «trær,. utfra denne inndelt i temaer. På hver «gren» skriver man stikkord, og tilslutt bør man ha et oversiktlig kart over temaet. Dette skal da være mye lettere å huske enn valige notater, p.g.a. alle fargene og tegningene. Er det nyttig? Nytteverdien av dette kurset kan diskuteres, for disse teknikkene passer ikke alle. Mind-mapping brukes bare av ca. 20-30% etter kurset, mens de fleste leser hurtigere. Kursleder Kjetill

gjøre, er svaret nei. Det er vanskelig å måle nytteverdien, for enkelte føler at de har fått veldig mye igjen, mens andre ikke vil bruke dette i det hele tatt. Metodene passer rett og slett ikke alle, men for de det fungerer for kan det nok ha sin nytteverdi.

@ LANDBRUKSSAMVIRKET -OVER 33 MILLIARDER KR I OMSETNING - 16 TILKNYTTEDE ORGANISASJONER -20.000 ARBEIDSPLASSER OVER HELE LANDET -OMSETTER PRODUKTER FRA 80.000 BRUK -PRODUSERER RENE NORSKE PRODUKTER Disse orgamsasjonene samarbeider gjt:nnom

LA;-.rDBRljK~SAMV[RKETS

FELLESKONTOR :

Fokus Bank A/S. A.L Gartnerhallen, Gjensidige Forsikring, Homzingcemralen A,L Landkreditt, Landteknikk A/L, LO,G. SIL .Vorsk Kjøttsamvirke, Norges Pelsdyralslag, Norges Skogeierforbund, Norsk Svineal'islag. Norske Eggsentrale/: Norske Felleskjøp , Nurske Meierier/Norske Melkeprodusenters Landsforbund. Norske Potetindustrier, NRF-Avlslagetj()r Norsk Rødt Fe,

,Husk vårt presentasjonsmøte onsdag 3. oktober! 6

Torsdag 27. september


"Lørdagsunderholdningen har størst seer oppslutning uansett hva vi sender" Einar Førde

LEHMKUHLFORELESNINGEN ER EN GAMMEL TRADISJON PÅ NORGES HANDELSHØYSKOLE. HVERT ÅR SIDEN 1958 :\ HAR EN PROMINENT PERSON HOLDT EN i' FORELESNING SOM H~R I HEDRET S TA T SRAD i LEHMKUHL S MINNE • . F OR E LE S NINGEN , HOLDES FORTRINNSVIS DEN 26. SEPTEMBER SOM ER STATSRÅDENS FØDSELSDAG. FOR DE NYE KULLISTER KAN BULLE OPPLYSE AT STASRÅD LEHMKUHL VAR EN UTRETTELIG FORKJEMPER FOR Å OPPRETTE EN 'HANDELSHØYSKOLE I BERGEN. DET ER HANS STA TUE SOM STÅR UTEN FOR SKOLEN OG SP EI D ER UTOVER BYFJORDEN .

Einar Førde · NRK mellom marked og monopol NRK'srolle Da årets Lehmkuhlforeleser 'v ar Kringkastingssjef Einar Førde var det nærliggende at NRK og NRK-monopolet var tema. Prorektor Victor Norman ønsket velkommen. Han mente det var to grunner til å ønske Einar Førde velkommen. For det " l første ville det være en «opplysning av oss selv» å få kringkastningssjefen på besøk. Den typiske norske bedrift er nemlig ikke, som de fleste av oss tror, en produsent av aluminium eller kunstgjødsel, men tvertimot en tjenesteprodusent. Intet kunne daiflg. Norman være mer interessant å høre om den skjæring mellom stat og monopol som NRK opplever. For det andre ville det selvsagt være hyggelig å få Før de på besøk selv, da han , med et sitat av Sigurd Hoel, kunne beskrives som en hvalp som var i ferd med å vokse opp. Førde takket for prorektors forsøk på å være kulturell. «Det var sikkert uvant.» Nasjonalstatens rennessanse Førde tok utgangspunkt i Torsdag 27. september

den renessanse som nasjonalstaten for tiden opplever i Europa. For noen år siden var alle overbevist om at vi gikk mot et stadig mer ensrettet verdenssamfunn. Førde mente at de siste års hendelser hadde motbevist dette. Ungarerene er mer ungarske enn noensinne. Russerne mer russiske osv. Dette ville være et godt grunnlag for NRK å bygge videre på. Det er en tendens til at de fjernsynsselskap som har en sterk rot i et nasjonalt fellesskap vinner frem. Til og med TV-3 har måttet oppgi å skape en felles skandinavisk plattform. Hardere konkurranse NRK er et allment kringkastningsselskap. Det skal dekke en rekke behov med programmer som det overhodet ikke er bedriftsøkonomisk grunnlag for å produsere. F.eks. har NRK ansvaret for å gi den samiske nasjon et programtilbud, og dermed kanskje ansvaret for at den overlever. De andre stasjonene kan konkurrere på enkelte typer programmer, som f.eks. sport. Og dermed la være å dekke de andre. Det finnes, iflg. Førde, ikke et eneste eksempel på en kommersiell

fjernsynsstasjon som har dramtisert et nytt teaterstykke. Underlig marked Det er altså en rekke faktorer som hindrer at NRK kan drive på den samme måte som kokurrerende stasjoner. Men det betyr ikke at NRK er motstander av konkurranse. Tvertimot. Førde mente å ha satt igang en rekke tiltak som var med på å omstille NRK i tråd med en økende konkurranseintensitet. Ikke minst gjelder det kostnadssiden, hvor han mente det var svært meget å hente. Men hovedproblemet for NRK er at konkurransen ikke er på like vilkår. Det gjør det svært vanskeliggjør stiftelsen å ta opp de utfor dringer som ligger i andre stadjoners inntreden på eteren. NRK er fremdeles, selv etter at stiftelsesmodellen ble innført, detaljregulert av politiske hensyn som vanskeliggjør effektiv drift. I hendene på politikerne? En rekke politiske inngrep har vært med på å vingeklippe NRK For .eksempel ble

7

lisenskontoret tvangsflyttet til Mo i Rana. Det betyr merkostnader for NRK på titalls millioner. Det eneste motiv var å skape flere arbeidsplasser. Fremdeles må NRK finansere 34 % av driftsutgiftene til de regionale orkesterne. Selvsagt er det mer effektivt å finansiere disse direkte over stasbudsjettet. Nye inntekter hvorfra? Et logisk spørsmål er hvorfor ikke NRK kan øke sine inntekter? Dette er spørsmålet de samme politikere stiller, som ikke er villige til å gi NRK friere hender. NRK har ikke den samme mulighet som f.eks. BBC har til å publisere egne bøker. Bøker som h ar tilknytnig til fjernsynsprogrammer. Dette ville være en god inntektskilde, men den er man fraskåret fra å bruke. En annen varm potet er sponsormidler. Det er politisk motstand mot at NRK får bruke sponsorer og takke dem etter et program. Dette selv om man har benyttet seg av ekstern støtte til programmer helt siden fjersynets barndom. I tillegg vil den europeiske

kringkasbllngskonven~onen

pålegge NRK å opplyse hvem som har sponset utenlandske programmer. Det betyr at rulletekstene etter nyttårskonserten vil takke IBM, men at NRK ikke har lov til å takke et norsk firma for hjelp i Norge. NRK står sterkt Hvis alle disse problemene skulle tyde på at NRK står svakt, tar dere kraftig feil, mente Førde. NRK står sterkere enn noensinne. Dagsrevyen har en større samlende effekt på det norske folk enn høymessen hadde tidligere. Det er ingen grunn til å avskrive NRK Tvertimot er Førde mer optimist enn aldri før. De fleste andre kanaler ligger støtt på 0% i seeroppslutning. Hvis bare NRK får friere konkurransevilkår vil Førde & Co fortsette å lage gode programmer til hele foket. Prorektor takket Førde for et interessant foredrag. Etterpå ble nok en Lehmkuhlforelesning 'avsluttet med indrefilet på Stupet for de innbudte gjester.

K7BUUETIN


~

.~ - ...

.

REN~VERBRAEKENERPROFESSORIFRANSKHER

PÅ SKOLEN. AT HAN ER ENGASJERT I FAGET, ER BARE EN DEL AV SANNHETEN. HAN HAR I TILLEGG EN INSPIRERENDE EFFEKT PÅ SINE STUDENTER OG KLARE SYNSPUNKT PÅ DET MESTE. AV KRONIKKEN HAN HAR SKREVET, KOMMER DET KLART FRAM AT DET IKKE BARE ER SPRÅKET SOM INTERESSERER. HAN ER SELV KUNSTNER OG SKULLE HA DET BESTE UTGANGSPUNKT FOR Å UTTALE SEG PÅ DETTE FELTET. GOD FORNØYELSE!

ANNO 1990 Da en av redaksjonssekretærene ba meg om å skrive en kronikk, var min første tanke å velge emnet «Språkkunnskap og kulturkunnskap», og således snakke om to områder som grenser opp mot hverandre, som til dels overlapper hverandre, men som i undervisningen ikke alltid sees tilstrekkelig i sammenheng. Emnet ville imidlertid ha vært før stort, og min neste tanke ble således å begrense meg til kun å skrive om kulturkunnskapen, som kanskje er den mest forsømte av de to. Men også dette ville ha vært for stort som emne, og min tredje og siste tanke ble derfor kun å ta en bestemt sektor av kulturlivet, kun å tale om malerkunsten, og fortrinnsvis se denne i lyset av vår egen tid. Emnet hører som sådant inn under estetikken, men det har også sosiologisk sammenheng, og nettopp derfor passer det kanskje for en leserkrets av økonomistuderende med horisonter som åpner seg også mot kulturverdiene. Og for meg selv

K7 BULLETIN

ble det en gledelig anledning til å slippe å fremtre som kateter-mann som aldri snakker om annet enn undervisning, og istedenfor få lov til å hente stofffraen annen sektor, fra en sektor som alltid har interessert meg selv, og som sikkert også interesserer flertallet av studentene.

disharmoniske eller intetsigende. fremdeles at koryfeer blir protrettert Av tilsvarende grunner virker en ved spesielle anledninger, og at oppdeling efter det gyldne snitt velsituerte industriherrer bestiller behagelig på netthinnen, mens portretter av sine fruer. Men i andre skjema~r for oppdeling kan forrige århundre de hadde ha motsatt virkning. Det dreier seg protrettmaleriet et ganske ann~t altså om estetiske lover, og denslags omfang, hvilket da vil si at det var lover kan man akseptere (og som en meget viktigere komponent av kunstner rette seg efter i den grad kunstnerens daglige brød. I tillegg man er i stand til det), eller avvise kom eD illustrasjonskunst aven eDer se bort fra (enten bevisst, eller helt armen legning enn den av i dag. fordi man er udugelig, og derfor Se på titlsskrifter og ikke har Roe valg), men uansett, underhohlningsmagasiner fra lovene er det de er, og det genuine midten av forrige århundrede, eller kunstnertalent består i å kjenne . fra tiden. frem Blot første dem instinktivt allerede i starten. verdenskrig før den saks skyld. Men når vi så komme~ til innholdet, Illustrasjoner i massevis: tegninger, blir saken mer komplisert. litografier, akvatinte....... Tenk bare Innholdet (og ordet kan ofte på bladet «l 'Illustation», ,e rstattes med budskapet: eller billedrevyen med tegninger og uttrykksfylden) ,er likesom formen gravyrer, som senere , skulle bli et autonomt kriterium. Problemet avløst av Paris-Match og dens er imidlertid at form og innhold fotoreportasjer. Eller tenk på henger i hop, men stadig i et datidens konversasjonsleksika, med innbyrdes varierende styrkeforhold. graverte illustrasjoner i massevis. Og her glir vi over i spørsmålene Hadde de vært utgitt i dag, ville omkring emnekretsen og sikkert ni tiendedeler av innfølingen av emnet. Nettopp dette illustrasjonene ha vært basert på er en problemkrets som er av fotomaterialer. Kunne man ikke fundamental betydning for helt ut livnære seg som maler, hadde vurderingen av vår egen tids man dengang den mulighet å drive kunst sett i forhold til kunsten som illustrasjonsgravør ved siden i tidligere tider. av. Men senere er virkefeltene blitt kraftig innsnevret. I malerkunsten I Renessanse-tiden og på består de levende former for seksten~h un drede-tallet figurativ fremstilling snart bare av flommet det over med landskapsmaleri, stilleben og bestillinger av religiøse surrealistiske komposisjoner. Al malerier. Når senere Napoleon det øvrige er kommet ut over ønsket å forevige minnet om sidelinjen eller nærmest forsvunnet. dagen han ble kronet til keiser, Og her ligger en god del av henvendte han seg til maleren forklaringen på at det non-figurative Jacques-Louis David og maleri kom til å blomstre. bestilte et kjempelerret. Da grev de Mornay drog på Det finnes mange non-figurative er bringstokt til Nord-Mrika, malerier av meget høy kunstverdi, engasjerte han Eugene ogi disse kommer form-elementene Delacroix i sitt følge, for at klart til uttrykk, såvel begivenhetene kunne bli farveharmoniene som i nedfelt i tegninger og komposisjonens linjespill. Ikke oljeskisser. Og vi kunne ha desto mindre har den non-figurative nevnt mange andre eksempler. kunst vært en fristelse og en farlig Men i dag? I dag lager man vei for mange halv-begavede eller filmer og TV-reportasjer både ubegavede som har trodd at det om en «Coronation Day» og om bare var å smøre i vei og la kosten meget annet, og ingen ville gå. I et figurativt maleri blir alt som lenger falle på å bruke noe hetermiddelmådighet meget lettere annet enn kamera ogfilmbånd peilet inn, meget lettere katalogert for å visualisere minnet om en som sådan, enn i det non-figurative. ekspedisjon iNord-Mrika eller Noe som forøvrig har fo ·sterket vår hvor det nu enn måtte være. - samtids tendens i retning av Religiøst maleri? Mytologiske middelmådighet på maleriets fremstillinger? Færre og færre område, er at antallet av interesserer seg i våre dager kunstutøvere er blitt mangedoblet. for denslags. Portrett-maling? Maleri, eller la oss i denne Ja, det forekommer tross alt forbindelse heller bruke uttrykket

Aller først tross alt noen skolemester-bemerkninger, nemlig følgende facts: .I sin kjerne har estetikken sine egne lover og sin særegne fenomenologi, som kommer til uttrykk i selve form språket. Men kunsten er også bærer av et budskap, og det er nettopp denne tvedeling som utltrystaliserer seg i estetikkens diskusjoner omkring form og innh:o ld. Formen i malerkunsten - qg det vi ser i dag likesom man har kunnet se det frem gjennom tidene - har en ren sansefysiologisk appell. På grunn av menneskeøyets fysiologi virker visse farvekombinasjoner harmoniske, mens andre kan virke

8

Torsdag 27. september


«utsmørning av farver», er til og med blitt anbefalt i terapevtisk sammenheng. Videre finnes det snart ikke lenger den familie, snart ikke lenger den vennekrets, hvor der ikke er en tante, en onkel, en bestemor eller en fetter, en gammel skolekamerat eller en kompis på arbeidsplassen etc. etc. som driver maleri på amatørbasis, og som er gla for å kunne utdele produktene gratis. På mange måter er alt dette naturligvis gledelig, men det er bare det at virkningene ofte blir fatale for den virkelige kunst. I vid utstrekning blir det i malerkunsten som i penge teorien efter Gresham ' s lov: de dårlige mynter fortrenger de gode ........ . Publikum legger ofte fo-r:dagen en . kull svier-tro på at en kun~tner helst bør være bohem. Hvem har velikke · l'agt m'erke til hvor glade og selvtilfredse mange mennesker er hvis de eier et arbeid aven kunstmaler som efterhvert er blitt kjent, og de .så kan tilføye, når de viser det frem, at dette har de «i sin tid kjøpt for nesten ingenting»? Deres «for nesten ingenting» fordobler tydeligvis eiergleden. Det gir dem nemlig implisitt en glorie av å være personer med teft og omdømme, som tidlig, før de fleste andre, forsto at dette var en kunstner det var noe ved. Enn bedre er det om de også kan tilføye at på det daværende tidspunkt var vedkommende lo-slitt. helst oe-så

alkoholiker, og aller best er det om det også hører med til historien at han virket uthungret, og at han tydeligvis var i en tilstand som tvang ham til å ta til takke med hva som helst. Saken er nemlig altså den at i henhold til enkelte falske myter, skal kunstmalere helst være typer som lever glade . og ubekymrede i kummerfige forhold, og som nærmest utgjør en undergruppe av lasaronstanden .... Det som derimot er riktig, er at mange av dem blir marginaliserte på grunn av de samfunnsforhold de lever i. Noen søker sin tilflukt i en ytre men falsk orginalitet, mens det for andre kan bli mer dramatisk. Modigliani døde av narkomani og sykdom da han var 36 år, og Vincent van Gogh, som ikke hadde solgt mer enn ett eneste billede i hele sittliv, begikk selvmord da han var 37. Og senere er så deres

arbeider blitt spekulasjonsobjekter det kan realiseres milliongevinster på. Det som gjaldt dengang, gjelder fortsatt i dag, og en vesentlig side av saken er at en viktig skikkelse efterhvert er kommet helt i bakgrunnen, nemlig mesenen, fyrsten eller rikmannen som hadde både penger og estetisk omdømme, og som støttet opp under den kunst han selv likte. Ingen offisiell innkjøpskomite kan gjøre samme nytte, for det første fordi den sjelden råder over tilsvarende midler, og for det annet fordi den ofte vil ha en politisk og ikke en uavhengig sammensetning. Det som likeledes har spilt en rolle, er - på den ene side inntektsutjevningen, som naturligvis er fullberettiget fra et etisk synspunkt, men som på mange måter har vært ødeleggende for kunstmarkedet, og - på den annen side den nye profil i kapitalopphopningen, en ny profil som har ført til at mange av dem som er virkelig pengesterke, ikke forstår seg på kunst, mens mange av dem som forstår seg på kunst, ikke er pengesterke. Ett må imidlertid under ingen omstendighet tapes av syne, nemlig det faktum at hver tid har sine egne formkrav. Vi kan for eksempel ikke forvente å finne samme materialestetikk i en flyhavn anno 1990 som i en gullkantet salon fra for 100 eller 200 år siden. Bedømt ut fra sine materialer, kan de mest moderne former for dekorasjonskunst forresten i det hele tatt ikke karakteriseres som malerkunst i tradisjonell forstand, og at disse nye former har fortrengt meget av det som før var fremherskende, er noe som ikke lar seg benekte. I og for seg er dette

Torsdag 27. september

9

sikkert ikke så farlig; i et utviklet samfunn må der være rom for meningsforskjell og mulighet for variasjon og fornyelse. Noe som derimot er dramatisk, er at man . ofte nesten frykter å måtte stille følgende spørsmål: Har samfunnet egentligfortsatt bruk for kunstnere, eller er disse blitt overflødige i teknologiens og teknokratiets tidsalder? For så vidt angår malerkunsten, hvorfor ikke overlate den realistiske gjengivelse til fotografene , og den plastiske nyskapning til datamaskinene? De mest avanserte av disse er jo i dag i stand til å tumle med formspråk, slik at linjer og konstellasjoner kan komme frem på skjermen. Kobler man slike maskiner sammen med apparater for kopiering, er det jo fullt grunnlag for produksjon av grafiske ark i ubegrenset opplag. Farveoverføring til lerretter vil sikkert også være mulig. Hvorfor da bruke penger på å brød-fu kunstnere? Er det ikke bedre å be dem dra på skogsarbeid, eller å sette dem i sving i andre samfunnsnyttige sektorer? Svaret er forhåpentligvis følgende: Kunsten er fortsatt «mennesket tilføyet naturen», slik Francis Bacon i sin tid definerte det. De rent mekaniske sider avformspråketkan nok eventuelt puttes inn på en computer som spytter de respektive data ut igjen, i nye og imponerende konstellasjoner. Men noe innhold, noe budskap vil maskinen neppe kunne frembringe. Mennesket må nok fortsatt «tilføyes» hv is produksjonen skal kunne kalles for .k unstverk. Ingen datamaskin ville noensinde ha kunnet produsere Mona Lisa eller Nattevakten, og ikke engang det en gjennomsnittskunstner produserer.

i

K78UUETIN


n

INTERNA TIO NA L BUSINESS ER EN AV DE MAN G E INTERESSEGRUPPENE SOM FLORERER VED NHH. SIDEN 1984 HAR EN HÅNDFULL STUDE N TE R H ERF RA VÆRT MED PÅ PRO SJEKTET. I ÅR JOBBER FIRE STYKKER FRA NHH SAMM EN MED FIRE STUDENTER FRA BI OG FIRE FRA NTH.

Det ridende poiliti, Carbiniero, er en naturlig del av gatebildet i Roma. en _. ___ CM

Store penger Det er tydligvis ikke rent billig å undersøke et marked ute i den store vereden. Hvert år sponser denne gruppen på tolv personer inn et ikke rent ubetydelig beløp fra vårt kjær e næringsliv. I år er budsjeterte kostnader på 385.200,- (32100,- pr. pers!). Til en liten sammenligning kan vi nevne at UKEN henter inn 200.000,- fra sine hovedsponsorer. UKEN er på sponsormarkedet annet hvert år, International Business hvert år. Muligheter innenfor foreningen Nå har alle underutvalg og interessegrupper mulighet for å søke til foreningen om å få penger. Men NHHS har bare 10.000,- å dele på samtlige in teressegrupper. Sponsearkivet - hvor er de?

o

......

_

_

I følge instruksen for NHHS har ethvert underutvalg og enhver interessegruppe plikt til å innrapportere til Styret enhver sponsoravtale over et visst beløp. Eksternsvarlig i Styret, Henrik Lisæth opplyser at Int ernational Business ikke har innraportert noe som helst til NHHS ' spon searkiv. Sponsearkivet er opprettet med den hensikt å unngå at to underutvalg eller interessegrupper henvender seg til samme firma for å få sponsormidler. De virkelig tunge sponsorene til NHHS, for eksempel hovedsponsorene 'til UKEN og Symposiet, bidrar med så mye at de ikke til enhver tid vil bli nedrent av andre grupperinger som ønsker penger. Uansett skal enhver henvendelse til andre grupperingers sponsorer klareres med den økonomi! sponsoransvarlige i

..-....-......

vedkommende underutvalg som allerede ' har opprettet kontakt. Lisæth opplyser til Bulle at de andre store interessegruppene på NHH som Handelsgruppen og Finansgruppen følger gjeldende praksis. Regnskapsplikt Om de enkelte interessegrupper har rapporteringsplikt til styret når det gjelder sponsing, stiller de langt friere hva regnskapsplikten gjelder. Dette har gitt seg ui;.slag i gigantiske kostnadssider i budsjettene.Dagpenger er beregnet til 45.000,- Etter det Bulle erfarer klarte ikke IB 's Italiaprosjekt å bruke alle pengene. Når alt kommer til alt er det ikke godt å vite hvor pengene går når innsyn i regnskapet mangler. Fagutvalget som opererer med utgifter til kopiering og kontorrekvisita på rundt 8000,- i året må

presentere fullstendig regnskap med bilag for foreningsmøtet. lB med budsjetterte kostnader som beløper seg til nærmere 400.000,-, hvorav en tredjedel på NHH-gruppen, har ingen regnskapsplikt. Rapp ort til h vem? IB 's prosjektrapport skal dokumentere overfor sponsorene hvor godt det anseelige beløp er blitt benyttet. Bulle har tittet litt i disse, noe vi tror få andre har gjort. Lay-outen er avansert, men innholdet er noe enklere. Siste års gruppe, som har den desidert fyldigste rapporten hittil har prestert 50 sider tekst. Det blir ca 4,17 sider pr. person eller 6000 kroner pr. side. En vanlig annenavdelingsutredning er på 70-80 sider. Forøvrig vil vi opplyse at denne Bulle-artikkelen er illustrert av fotomateri ale fra Italiaeskursjonens reiseskildring. The Economist utgir hvert kvartal en Quarterley Economic Review hvor 165 forskjellige land gir svært mye av de samme opplysningne som lB presenterer. The Economists oversikt koster 10 doller tilsendt. Hvem er med? Rekruteringen til IB 's prosjekter foregår internt. Høsten 1986 var det stor ståhei da oppslaget med

K7BUUETIN

JO

SAMMEN DA NNER DE El BREDT FA GLI G GRUNNLAG FOR Å REISE UT I VERDEN. DERES MÅLSETNING ERÅ LÆR Å KJENNE ET MARKED GJERNE PLASSERl LENGST MULIG VEK ~ FRA NORG E. I LØPET AV ÅRET JOBBER DE FOR ' FÅ INN MIDLER OG FO Å FORBEREDE ÅREn UTFLUKT. FRA STA RTE~ 11984 HAR MAN BESØK'

søknadsfrist kom opp samme dag som søknadsfristen utløp. Dette hadde man unngått i år, da informasjonen kom opp flere dager på forhånd. Informasjonsmøtet fant sted dagen etter Grande Finale for UKEN med Creepskonserten. Det man ikke skal gå glipp av på Norges Handelshøyskole er lB 's presentasjon. Det er et multimedia show som mangler sidestykke. Vi følger de lykklige deltagere fra de sjekker inn på Fornebu, den lange slitsomme flyturen til markedet, og alle de harde bedriftsbesøkene hvor bedrifter blir studert på kryss og tvers. Så hardt er det at man heldigvis har lagt inn god tid til rekreasjon og sight-seeing. Det prinsipielt betenklige er . at lB ikke har en utenifra, som f.eks. en fra høyblokka, som er med på å plukke Torsdag 27. september


BRASIL,

AUS1HAl.IA, ITALIA, KINA2THAolLAND OG I AR GAR TUREN TIL SOVJETUNIONEN. I ccVI BEGYNNER PÅ NH H» BET EGNERDESEGSELV SOM EN FRITT STÅENDE IItaly, he will picture a ei' GRUPPE. , the sha De of a hrv- '

~ de nye medlemmene i gruppen. Det vil opplagt vil være svært attraktivt for en rekke studenter å få lov til å være med på et slikt prosjekt.

Feillogobruk? Når IB går ut for å finne sine støttespillere i næringslivet, benyttter de NHH-logoen. De bruker logoen for selve skolen, og den må jo sies ha et svært så godt renome rundt omkring. Den finnes f.eks. i Thailandeskursjonens prospekt og i dennes ferdige rapport. NHH logoen har underskrift NHHS,

30. Dette er underutvalg og interessegrupper instruksfestet til å bruke. Da gruppen ikke følger gjeldende instruks for interessegrupper må det være betimelig å spØrre om IB skal betegens som en del av NHHS eller som et rent privat foretagende som benytter seg av NHH som base.

Mengdevis av aviser og blader i en kiosk i Roma. Forbindelse med Norge Torsdag 27. september

I Milano JJ

K7BUUETIN


..,

~

.

..

:Il •.•• - .

~, "

'SYMPOSIET -kiipere enn noensinne? For Symposiet eksisterer det kun ett underutvalg på skolen: Nemlig dem selv. Eller som Trond Lutdal uttalte det: «Vi er tross alt skolens største underutvalg.» I første nummer av Bulle rykket ovennevnte utvalg inn en helsides annonse. Vi , seildte da regning på kr.1000,- til Symposiet. Dette er i tråd med praksis som er at underutvalg i NHHS betaler for annonser. Prisen for eksterne annonsører ,er 6000,- pr. side, slik at underutvalg selvfølgelig har en langt billiger e or dning. For Bulle er annonseinntekter en nødvendighet. Vi kan ikke få ut en avis uten. PR-ansvarlig i Symposiet, Hanne Løken-Larsen, beklaget seg gjentatte ganger over at annonsen ikke var gratis, både til vår økoansvarlig, og til andre i redaksjonen. Hun fikk da opplyst at stoff til infosiden er gratis, men at lengden på dette må begrenses. Et annet alternativer å skrive stoffet inn i artikkelform. Da er det gratis, men man er ikke garantert å komme med. I forrige Bulle skulle Hanne no.k en gang ha inn en stillingsannonse, nå sominfostoff. Denne gangen var teksten på rundt regnet en halv avisside, noe som er for mye for infosiden. Istedet for Komplett og inklusive merverdiavgift! å levere dette rett til redaksjonen, leverte symposiet, i strid med vanlig M ens resten av dataverdenen gjør så Hvis du samarbeider med brukere av praksis, stoffet direkte til Grafisk godt de kan for å kopiere Macintosh, er vanlige PCer, har du ingen vanskeligSenter. Senere skaffet de seg denne personlige datamaskinen en ekte heter med å hente inn PC-dokumenter på Macintosh, Ik ke en "nesten-mac", ikke en urettmessig adgang til Grafisk Senter, din egen Macintosh, Heller ikke med å "later-som-mac", ikke en "hedre-enn(?)levere dem tilbake til Pc. Macintosh og PC angivelig for å finne sin egen diskett mac", kommuniserer smertefritt. Nærliggende å tro da; at de ville sjekke Og ettersom du kan få den for Snakk med Macintosh-brukere! De som om det var plass på infosiden. Vi liker kr 11.990,-, synes vi du hør kjøpe origiallerede har en Macintosh er de nærmeste nalen, ikke fremgangsmåten . Det fi n n es til å forklare deg hvilken glede du vil få For det første er Macintosh lettere a aven Macintosh, Og når du har fått spilleregler her på skolen, også for lære enn noen annen datamaskin, Etter fork laringen, er det viktig at du ikke tror symposiet. Symposiets lille besøk på noen fa timer er du godt i gang, For det at du kommer like langt med en "nesten-", grafisk ga imidlertid dårlig uttelling. andre: Nar du har lært deg f.eks, tekst· en "Iater-som-" eller en "bedre-enn(?)-mac", hehandling, er det utrolig lite som skal til Etter mye om og men måtte de motvillig Den ekte Macintosh, før du ogsa hehersker andre typer Fra kr 11,990,- (veiL), godta vår annonsepris og betale 500 for programmer. Og her er det mer enn 7000 annonsen. standardprogrammer a velge mellom.

NÆRINGSLIVSSYMPOSIET ER SOM KJENT ET AV SKOLENS STØRSTE UNDERUTVALG, BÅDE M.H.T. ANTALL INVOLVERTE STUDENTER, OG MED TANKE PÅ ØKONOMISK RESULTAT. MINDRE KJENT ER DET NOK AT SYMPOSIET KANSKJE ER DET MEST SMÅLIGE AV VÅRE UNDERUTVALG. MORALE,N ER: MAKSI MER OVERSKUDDET, GJERNE PÅ BEKOSTNING AV ANDRE UNDERUTVALG SOM SÅRT TRENGER PENGENE TIL SIN DAGLIGE DRIFT.

En ekte Macintosh:

11.990,-

Pluss like mange utdanningsrelaterte løsninger. Med en Macintosh lager du med letthet oppgaver. rapporter o.l. med tekst, illustrasjoner. grafer og ta heller fra regneark. uten hruk av saks og lim. Som ser proffe ut, takket være de mulighetene som Macintosh gir deg i valg av skrifter, skriftstørrelser og andre grafiske virkemidler.

I ;j"l i ~ 11111 '~Il!,' I" ,

K7 BUllETIN

"

Apple Computer

Jlacil//osh SI:' 1/40 l ,\lh i l//e/'l/lllil/lle, 40 Jlh i l/llehy~e/ harddisk.

1),1" I il 'I','~I ,kl ):11 ,( ,\), tiL (1121 il, 'i I lill, I\ri,' l i,lIb:lIlll 1 1 11I " ~1 ,IL'! ):11:1 ,\ S, Il l'. 111,,2 1211 0110, ') IlL 1"" 11- I, ,1 211, lk-rgl'lt i):II:'p,lIh'n Ill Il I, ,I L (1I'i 1 .j ll Il. Ik-rgl'n h l':tPl' 1\1111 1, tl f. Illi I 9i 9i i i, '1I Ilndhl'II .. " ,PIR IlAl.lt:rg"l'IHl'r. Ill'. (O-l i ') 29 - ,I, lr" lIb" IlI i \l'r~l'1 ,IS. tlf. 1I1~,1 1 1II.j1l0

<,

J2

Vi gratulerer symposie-komiteen. Et utrolig arbeide er la gt ned for å unnslippe en annonseregning på 500 kroner. Fortsett slik, og vi kan se frem til et riktig så hyggelig arrangement, og et astronomisk overskudd. Skal man betale moms, må man jo spare inn på annonsering og andre mindre vesentlige greier. Vi foreslår teltleir på parkeringsplassen for deltakerne, samt vann og brød til foredragsholderne på Næringslivssymposiet 1991. Gammelt brød fås på Baker Brun for kr. 1 pr. brød , inklusive moms. Tre ganger tre hurra for moralismen. Torsdag 21. september


': • .J.

Cl

SIT gir praktisk trening i beslutningstaking søm en aldri vil få gjennom teøri. Deltakerne D.8J::lllot~l fiktiv bedrift, som man skal leeleaienrlom fem perioder eg maksimere res~'~~~?t(II/

o o

o o

Oppgavene blir gitt i form av et realistisk case, som er knyttet til aktuelle ~konomiske forhold. Deltakerne må så på bakgrunn av ulike rapporter ta beslutninger om valg av markeder, produksjonskvantum, prissetting, etc. Alle lagene deltar i 5 grunnomganger. De beste går videre til semifinaler og norsk finale. Turneringen avsluttes med den nordiske finalen som i april 1991 går av stabelen i Helsinki. Mellom hver grunnomgang har man 14 dager på seg f~r neste besvarelse leveres inn, og hver grunnomgang krever gjennomsnittlig 1-2 timer arbeid for å kunne fatte de n~dvendige beslutninger.

Nerges HantteI6h1tyskoles Sweentfor"ning arrangerer igjen noHJisk fl"Mls$&rskap i bedriftsleeetse. 'Scandinavian Btl9tnesS Teumament. Og årets SBTstyre har gleden av å invitere aHe NHHS' medlemmer tt! dettakelse i årets turnering. Det spesielle med SBT er at det gir deg et helhetssyn på det å lede en bedrift som du aldri vil kunne få gjennom bare den teorien du blir presentert her på skolen. Du behttver ikke gå på 2 avd. eller være ferdig med bed.anal2 for å kunne delta. Det eneste solm trengs er litt teft. og motivasjon til å kunne lære underveis. Gjennom spillets utvikling vil du tilegne deg ny kunnskap som du også vil kunne bruke i fag du tar senere. Alle lagene fra NHH får delta til selvkost. dvs for studentpris 2000 kr. pr. lag. mens vi har satt en kvote på 2 lag til studentpris fra andre skoler. . ulighåper flest mulig vil benytte seg av den heten, og bli med i årets Scandinavian usi s Tournament. Er man 5 på laget (max antall) ir' ke summen på hver stor. Deltakelse i Scandi avia BU,siness Tournament 90 er en investering t kunnskap og kompetanse om bedriftsledelse! Om du <tnsker ytterligere informasjon om turneringen. så er du velkommen til å komme innom vårt kontor på kontorlandskapet. Kontoret er bemannet hver dag i salgsperioden frem til 5 oktober i tidsrommet 8-16.

••

Cl

o o

~

"

Spillet krever ingen spesielle forkunnskaper, tumeriniJen er ment å være en læreprosess som utvikler deltakernes evne til å tenke ædriftsekonomi. ' bed. anal 1 og 2, stategi, og m~r1(Art!:t,ll'lnrln garantert etter ..........."'>1.,<> Ved

nllln~ø"'"nn : ""': Fn .. n : sel'Vfitlaellia:flnu~l-

Her kan man mete n" ::An", ;rlnt:,liv""tnnitiAr professorer fra alla,:::::1::"'>':iirl,,,t ~konomiske heyskoler ligheten til å slå Te~e Hansen, Thore Johnsen og Per Ivar Gjerum i en knivskarp konkuranse får dere aldri igjen. SBT gir deltakerne muligheten til å se fagene i sammenheng, hvordan enkeltbeslutninger i et enkelt fagområde påvirker en bedrifts totale resultat.

o

Studenter fra BI, OHH, SiB, og NTH vil også delta. To lag fra hver skole plasseres i en egen studentpulje. Vi vil av de påmeldte lagene fra NHH plukke ut to laa som skal forsvare vår ære overfor de andre. Nå skal det avgjere~ hvem som er best i praksis!

Vi ønsker alle velkommen til å delta i en turnering vi kan garantere dere blir både spennende og utviklende!

Deltakeravgift pr ..lag: kr 2.000,-

SCANDIC HOTELS

1

$4$

OATAVARE,HUSET·AS

-~----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

0 - Ja, vi ønsker å melde oss på Scandinavian Business Tournament ! Kontaktperson:

Kull: _ _ __

Legg denne svarslippen i SBT's posthylle eller kom innom SBT-rommet. Torsdag 27. september

J3

K7BUUETIN


PLA'E· -K USER' IC7

EIVIND

Denne uka har det nesten skjedd THE WATERBOYS - ROOM TOROAM**** store ting i bransjen. Vår alles kjære Disse karene har fjernet seg mer nabo i Hellevn.260 elle~ hvor det er, og mer fra sitt opphav som rockeSissel Kyrkjebø, gikk aven Cessna band ettersom årene har gått. to timer før den krasjet i Det klassiske albumet ..This is Grønnlandsisen. Mandy Smith er the sea» viste for alvor verden hva dette bandet var gode for. ute fra sykehuset, så nå er det fritt «Fishermans blues» ble fram for nye plateprosjekter derfra vendepunktet mot irsk(ugh ..). Waterboys·konserten er folkemusikk. Denne skiva definitivt flyttet fra Drammenshallen fortsetter i samme sporet. Dette til konserthuset etter heller dårlig er den roligste plata vannguttene har gitt ut. Det er et knippe bra . billettsalg. De Lillos skal være ute låter her «A man is in love,. og « med den nye skiva når denne blekka Natural bridge blues,. (en gies ut. Pga. forsinkelser blir den tradisjonell folk-låt). Ved første ikke anmeldt i dette nummeret, men øyekast kan en bli lutt til å tro at neste gang blir det garantert. Til her er det mye musikk for pen ga. Hele 17 låter! Så oppdager du at alle som har skaffet seg billett til et par sanger er på under Dumdum Boys kan jeg komme med . minuttet. Hele CD 'en er bare 42 den gledelige melding at minutter lang. Hvis jeg skal legendariske Elektrisk Regn skal begynne å rangere irsk-folk varme opp publikum. For de utgivelser i det siste, vil utvilsomt dette bli favoritten. Det låter uinnvidde kan jeg meddele at det bedre enn Bob Geldof. var de som i sin tid hadde en nabo Spørsmålet er om det ikke kan bli som var nynazist. Hvis dere ennå vel mye irsk etterhvert. Pogues ikke skjønner noe, må dere gå på er iallefall morsomt. Dette konserten og oppleve dette live. begynner å minne om ethvert irsk folk-band. Likevel har Mike Scott IKKE KOM FOR SEINT! Over til fremdeles sans for å lage gode avdeling for ros og slakt. låter. Dermed blir kritikken 4.

AC/DC - THE RAZORS EDGE ***** Brian Johnson er hesere enn noensinne på denne utgivelsen. Bandet tordner ivei med «Thunderstruck,.. Absolutt en god låt i denne genren. Vi har andre høydepunkter som «Moneytalks,., «Rock your heart out», «Shot of love,. og .. If you dare». Tittellåta er kanskje noe heavy for enkelte av våre lesere, men ellers er skiva full av glimrende party-musikk. Regner med at noe' av dette blir en killer i klubben.

1:J~~~~

****** Udødelig - gå over lik! ***** Meget bra - spring i butikken! **** Bra! *** Joda, grei nok ** Nei takk, lQøp heller 10 øl! * Puke! NEIL YOUNG + CRAZY HORSE - RAGGED GLORY ** Så er gleden igjen stor ved å ta fram et nytt produkt fra selveste Nei1. Mannen bak «Harvest,. skuffer nok sitt publikum noe denne gangen. Den forrige LP'en ble reddet ved sangen «Rockin in a free world,.. «Ragged glory» er ikke så mye å rope h urra for. Greit nok med den vanlige grøtete lyden og stemmen. Det skal jo lukte kjeller av dette. Litt glory kan vi vel spre over «Mother Earth» og «Over and over». Stort sett må jeg kunne si at her er det ikke mye nytenkning. Det meste har vi hørt før. Hadde det vært en nykomling ville vel plata oppnådd en treer, men nei og nei Neil, du kan bedre enn dette her! Plateknuser'n ønsk er å takke APOLLON for utlån av plater.

Erotikk i samlunn ~.-,7 -

Sex og erotikk; det samme? I programmet for Studentersamfunnet står det å lese:»Sex, perversjoner og løsaktighet. Skjørlevned, skitne og ulovlige fantasier. Frivolit et og erotikk. Er det noe som opptar deg mer på en fredag? Studentersamfunnet inviterer til en totalopplevelse». Videre stilles spørsmålet «Hva er egentlig forskjel1en på sex og erotikk?». Dette vitner om et bredt spekter av interessante betraktninger rundt et begrep som for mange er ensbetydende med sex. For tilbudet høres bra ut det, hør bare her:

Solstad, Kaj Skagen og Vigdis Hjort er invitert for å komme med egne betraktninger på bakgrunn av sin litterære produksjon. Et annet tema som skal belyses og debatteres er «Erotikk og pornografi i kunst og reklame». Her vil kunstner en Odd Nedrum, kunsthistorikeren Gunnar Danbott og Genter, hold dere fast!) Ola Mæhle (Ex.Bik Bok nå Voice of Europe) hjelpe til med å utvide våre horisonter.. Eneste kvinnelige representant i dette panelet vil være Liv Evjan som stiller som representant for reklamebransjen. Møteleder for kvelden er teatersjef Tom Remlow.

Film og debatt••• Det vil bli vist en erotisk film av eldre årgang (68år gammel!) med Rudolph Valentin o samt erotiske tegnefilmer av Bob Godfrey. Kjente forfattere som Arve

••••og enda mer kultur! Opprinnelig skul1e skuespilleren Lars Andreas Larsen stille opp, men her vil hans kollega Frode Rasmussen være «stand-in,.. Hva han skal bidra med er ikke kjent

IC78UUETIN

--.

på forhånd, kanskje en aldri så liten overraskelse? Ellers vil Studentersamfunnet tilby kulturinnslag av forskjellig karakter. Kunstutstilling ved Per Louar, «DRAG», dans, lyd, musikk og en og annen overraskelse er oss herved forespeilet. Musikkbidraget står .. Pompel & The Pilts.. og «Raymond & The Heartbreakers.. for.

Be there! Alt i alt synes vi dette lover bra, og som al1erede nevnt vil vi ful1e av allverdens forhåpninger(!) stille opp denne fredagskvelden. Gjør du? Vi kan avslutningsvis nevne at Studentersamfunnet hadde et tilsvarende arrangement i fjor høst (Manneaften!), dengang 14

var mange interesserte studenter tilstede, og konserten dannet et verdig punktum for en begivenhetsrik kveld. La oss håpe på en like suksessrik oppfølger, denne gang med et større erotisk innhold! Torsdag 27. september


S

iden vi forrige uke, beklageligvis og mot all formodning, ikke kunne varte opp med en historie om de velkjente Grenlandskameratene, tar vi det igjen denne gang. Sarte sjeler bes hoppe til neste avsnitt for denne saken er rett og slett guffen og krever full diskresjon! En av de kjente, pluss en aspirant fra en storby litt lenger øst, ville gjeme ut på byen for litt dansemoro. De gjorde som de fleste gjør når de skal på byen, de bevilget seg rett og slett en pils til maten. Etter dette gikk turen til byens desidert beste og hotteste utested, Exodus. Guttene sitter rundt et bord og konsumerer noen halvlitere. Som kjent må man da på et eller annet tidspunkt late vannet. De fleste dannede menneseker bruker dertil egnede fasiliteter til denslags, så ikke i dette tilfelle. Vår velkjente valgte rett og slett å bruke ikke mindre enn to tomme halvlitersglass til sitt fornødne, og satte disse glassene med Solouten-kullsyre fra seg på bordet. En bekjent (2.avd. student her ved skolen) av vår mann kom bort for å slå aven prat. Han ble umiddelbart tilbudt en halvliter og takket som de fleste bør gjøre, ja. Da han tok opp glasset la han naturligvis merke til den noe suspekte temperaturen på leskedrikken og lot det aldeles ikke gå upåaktet hen. Han tømte likegodt innholdet ned i nakken på tilbyderen (han fra storbyen) for å tikjennegi sin oppfatning av denne noe ugne formen for drikke-press.

Den nydusjede som slettes ikke forventet denslags reaksjoner ble forbannet og tok det gjenværende glasset med identisk innhold og kastet det mot vedkommende, han traff bare så vidt slik at resten (det meste) ,av innholdet landet på sidebordet bestående av feststemte kvinnelige frisører fra Sotra og Kongelige Norske Sjøkrigsmenn. Disse ble som naturlig er lettere irritert over å bli dynket av hva de da trodde var pils. Da guttene våre, delvis av erfaring vet at Krigsmenn på sjekkeren ikke er verdt å spøke for mye med, skygget de banen

rimelig kjapt. Kjekke menn med enda en vellykket tur på byen vendte lykkelig hjem. Da vi mener at denne historien er forholsvis sterk velger vi denne gang å la dette være nok. Etter at man på 60-tallet fjernet kvoten . for unge menn som skulle overta familiefirma, ønsker nå kun å spørre om det er på tide å se nærmere på størrelsen av Grenlandskvoten ved inntak på

denne skolen. I senere numre vil vi fremsette etpar hypoteser som muligens vil bidra til å forklare hendelser av denne art og på en måte bidra til å sette det hele i ett annet lys. Heng med!

EGENTLIG BURDE DENNE SPALTE GÅTT UT DENNE GANG, AV TO GRUNNER. FOR DET SKJEDDE DET OE SPENNENDE SKOLEN DENNE HELGEN. E TO,K DENNE ~n.n.u: RO I HELGEN SØNDAG OG KLISSENT, HVA? MEN VI FORSØKER Å KOKE SAMMEN NOE, IGJEN AV TO GRUNNER. 1.) TILFREDSTILLE STUDENTENES -GRASPENDE SUG ETTERSLADDER.~)IMANGELAV

ANNET BEDRE STOFF MÅ VI PÅ cU--''I----'''----''"" ELLER ANNEN MÅTE FÅ FYLT OPP SIDENE I DENNE BLEKKA.

. -0------------------

--------------~

HALVLITERE PA BØRSEN

1!"1RSTE GANG BULLE KOM TIL RGEN SATT TO ELDRE HERRER BAK OSS PÅ BUSSEN. cc IDAG VAR JEG PÅ BØRSEN OG TOK EN HALVLITER. Il JØSS, DREKKER'EM PÅ BØRSEN ?II, TENKTE VI OG TOK SKAMMELIG FEIL

" _. c:;uIl'"'N "lY ~ . ' 'l J'-'. ---.. .,:,. . """"0.:, - ~;~' ~~ .

." ~2" fioei\e lJq,

2\

bd~o n og pernil,es

Ertersuppe ., . . . . . .[ .r .l .te . !l.... "" r. 13(' UH; ','PP"

• •••

o

••••••

•••

o'

i ":' ~

;

Sprengt torsk m! s"wc ....

'

,

In/løk . . . . . . . . . . ... "

Slekt flyndc e fi'et ml rp~OtliD1e5~IJg

Torsdag 27. september

.••.•.. "

Oste Empanod3c (5 stk.) ~ K ]'ZIt t

E rl'paflftdA.'"i

pr.

:.\

~

o

"i1

..

Histet kveite :'li,:,emoulaJ.e

~cibirf

Børs Cafe Når du går utover Strandkaien firiner du et av de mest tradisjonsrike spisesteder i Bergen. Det ligger i kjelleren av Kløverhuset med kort vei til ferjeleiene, og har ellers lite med det som skjer i det post-moderne kjøpesentrene i etasjene over å gjøre. Børs Cafe er innredet med røde plaststoler li la storklasserommene på ungdomsskolen. Kelnerne har smokingjakker som en gang har vært røde og med pomade i håret. Man blir alltid tiltalt med De og Dem ved bordet, og dukene kunne gjeme vært vasket. På Børs finner du atmosfæren av femtitall og innrøkt falsk mahogney. Stedet er

l,l" '•. .•," ;.

.

,

4, ,'t 4~ ,

]'

~tk.

«Gi meg et bord innerst i hjørne~ gi meg et sted, jeg kan sitte ifred. Gi meg et bord innerst i hjørnet, --på Børs Cafe.» Jo Nesbø1E-6

~E~~~~9. ._~_g ..J.~!:~..:J_g .. _ cilsp~ball

6' .

/lt· llJ....tco;~t,Jil

J. ( ,

Sil)l kjntt ug DC5SC'i"tjR

\ kjent for sine stamgjester, at de ikke serverer kaffe før tolv, og ingen studietid i Bergen kan forsvares uten å ha vært innom på torsdagen og spist salt kjøtt og raspeballer. Billig? Kanskje var det noe billigere på Børs da Bulle kom til Bergen for

«Børs Cafe er verdens beste restaurant!» Allan Ginsberg

fire år siden, men likevel er ikke prisnivået avskrekkende. Særlig vil vi anbefalle «lapskaus av sprengt fårekjøtt» til 39,- Den er av den hjemmlagde typen og , smaker like godt som mors. Ikkeno' hermetikkesmak derigården, nei. Fiskematen er noe man kan på Børs. Torskemiddagen får du for rett 15

under 50 kroner, forøvrig samme pris som for stekt flyndrefilet med remuladesaus.

Torsdag på Børs. Da Kløverhuset i sin tid ble solgt fra de gamle bergenske eierinteresser til sjefssleiping Atle Brynestad var det med klausulen at Børs skulle bevares som den var. Stamgjestene har sine faste bord aller lengst inne i lokalet. Prøv ikke å sette deg der, hvis du ikke er stril og har jobbet deg innover hver dag de siste tjue årene! Raspeballmiddagen og «Børsbiffen» er to av de eldste tradisjonene i det bergenske gastronomiske liv. Børsbiffen er nå så dyr (89,-) at vi heller bruker pengene på Ugla, men «Salt kjøtt og raspeballe!') må inntas på Børs. At andre steder tror de serverer det samme får bare være. Porsjonene er rikelige, riktig trailersjåfør-størrelse med ertesuppe, pølser, salt kjøtt, raspeball og poteter(69,-). Mat for mons, mener Bulle, som har hatt ,stambord hver torsdag klokka fire siden I. kull. K7BUUETIN


, l

..

~

• '\'

~

ara blues, • laII and rock

e ~III----.!K~~t1~~1~§)~.~

GARAGE ER GANSKE imidlertid vanskelig UKJENT FOR MANGE kombinere med soundcheck NHHERE. DET ER SYND, og sjauing av utstyr på forFOR DET ER GANSKE og ettermiddagen. Det MYE SPENNENDE · serveres fremdeles mat, MUSIKK SOM men nå er det begrenset til PRESENTERES I DEN 3-4 meksikanske småretter . LILLE OG INTIME Garage er forøvrig en av de KLUBBEN. få plassene i byen som har

Garage ligger i Nygårdsgaten, i kjelleren under platesjappa Apollon. Stedet var opprinnelig en kombinasjon mellom meksikansk restaurant og musikksted. Restaurantdrifta lot seg

K7 BUUETIN

en fast scene med både lysog lydanlegg fastmontert. Konsertprogrammet til Garage er ganske variert. Det skyldes at både Bergen bluesclub (BBC) og Bergen Jazzforum har faste dager

her. BBCs arrangementer burde absolutt være noe for bluesfrelste NHHere. Upolert og svingende Missisippiblues, med munnspill og skarpe gitarer, renser Ørene til discotrøtte sjeler. Bergen Jazzforum satser på nyere jazz, fra bop fram til det helt moderne. I tillegg får stort sett alle som vil, spille for «døra». Det vil si at de kun får billettinntektene i honorar. Dette er en fin anledning for mindre kjente band til å prøve seg.

Av programmet vil vi særlig trekke fram Bob Margolin bluesband, som spiller allerede i morgen. Bob Margolin har spilt gitar med Muddy Waters i en årrekke, blant annet på «Mannish Boy», en klassiker som Levis gjorde kjent gjennom en glimrende reklamefilm for et par år siden. Margolin har også spilt med andre legender, slik som Johnny Winter, Sunnyland Slim og Luther «Guitar Jr.» Johnson.

Torsdag 27. se pte mber


l"~~" "

BEDRlFTSPRESENTAsJONER ORKLA-BORREGAARD Dato: tirs. 2.okt. Sted: Aud B Tid: Kl. 1915 Bevertning i Klubben etter presentasjonen. Påmelding via NU's postkasser innen FREDAG 28.okt. kl.1200 Følg med på NU's tavler for informa~on om eventuelle jobber!

NORSKE MEIERIER Landbrukssamvirket presenterer seg! Dato: ons. 3.okt. Sted: Aud B Tid: kl. 1900 Bevertning i Klubben etter present~onen (Ost og vin!!) Påmelding via NU's postkasser innen MANDAG 1.okt. kl.1200 Ingen ledige .stillinger for øyeblikket, men mulighet for 2.avd.studenter å få oppgave innen landbruk. Representanten fra Norske Meierier har med seg Oppgaveforslag. NB!! Se Norske Meieriers eget innlegg idenne utgaven av BULLE!! BOSTON CONSULTING GROup Dato: tors. 4.okt Sted: Aud 14 Tid: kl.1915 Bevertning i Klubben etter presentasjonen. Påmelding via NU's postkasser innen TIRSDAG 2.okt.kl.1200 BCG har 4-5 konsulentstillin!!er å tilbY Intervjuer: 5.oktober. PHILIPS PETROLEUM Dato: man. 8.okt. Sted: Aud B Tid: kl. 1915 Bevertning i Klubben etter presentasjonen. Påmelding via NU's postkasser innen TORSDAG 4.okt. kl.1200 Bedriften har for øyeblikket ingen ledige stillinger å tilby,men vil komme med en generell inform~on om bedriften. Videofremvisning. Foredrag v/Sverre Jensen: «Finans/regnskap» ARTHUR ANDERSEN & Co Avholder bedriftspresent~on torsdag 04. oktober. Det er bedriftens REVISJONSVIRKSOMHET som vil bli presentert. Presenta~onen vil bli avholdt på SAS hotellet ved Bryggen. For tidspunkt se oppslag. Påmelding innen tirsdag 2.okt.

BRILLER ' ' ' '_aeI.

II par ..ldir lIDo briller er cjoacI..t olJer b ..ijo _illet pl Klarer d. ikke Iooe delle" , _..... pl otynr....eI.

ITAtIA-ekSkursjon 4,_~ ,13. januar 1991 Er Du interessert i internasjonal markedsføring, og hvorfor enkelte land ser ut til å lykkes bedre med dette enn andre? Da er kanskje NU's Italia-ekskursjon 1991 noe for deg!! Vi spør oss hvordan italienerne får opera~onalisert at «Made in ' Italy» er noe spesielt. Hva kan de, som'norsk næringsliv ikke kan? Høres vinklingen interessant ut, ja da er det bare åfølge med utover høsten for nærmere informasjon! NB!! Dato for info-møte og søknadsfrist er foreløpig ikke fastsatt!

IDRETTSDAG PÅ FANA STADION FREDAG 28.09 Nå har du ~ansen til å slette din personlige rekord på 100m hekk eller kulestøt! Vi kan også tilby utfordringer i den spennende grenen melkespannkasting! Også i år er 100 Om stafett (100+200+300+400) en del av programme~ i tillegg til BOm, lengde og 3000ml5000m. Prestasjonsangst og doping er ukjente begreper på høstens mest useriøse friidrettsarrangement. Premieringen vil ikke baseres på rent idrettslige kriterier. BLI MED PÅ TUR! Bussen går fra skolen kl.11.00, men du kan også møte direkte på Fana Stadion kl.12.00. Det er ingen forhåndspåmelding.

ÅS -STAFETIEN 27.10 Denne stafetten er NM i stafett for studenter, og vi ønsker å stille med to lag. Hvert lag består av seks gutter og fire jenter og løper en maraton, dvs. 10 *4,2195 km. For at alle skal ha like ~anser til å kvalifisere seg til lagene arrangerer vi uttagningsløp 2. oktober kl.18.00. Dette vil gå i de samme løypene som brukes for VSE. uttagningen, dvs. 2.5 km. for jenter og 4.5 km. for gutter. Da vi erfaringsmessig har størst problemer med å skaffe nok jenter, ber vi særlig om at disse stiller opp. HUSK DET ER UKE PÅ ÅS Il

Økonomiske Vinterleker. På papiret begynner 0VL 91 allerede å ta form. Rammen rundt arrangementet blir tradisjonsrik, økonomisk kappestrid på vinterføre, slik gamle 0VL'ere har forventning om og nye deltakere forhåpning om. Datoen er fastsatt til 1.-3. februar, stedet blir som de foregående år Actif Hotel på Ål i Hallingdal, og billettsalget som er planlagt primo november kommer vi behørig tilbake til. Men det finnes en snarvei til billett, hvilket innebærer at man kan flire rått av alle fanatikerene som ligger i kø for å skaffe seg en. Dersom du kan skaffe en annonse til det trykte programmet for 0VL, har du automatisk sikret deg en billett. Praktiske opplysninger fåes ved å henvende seg til en av komitemedlemmene, evnt.legge lapp i 0VL'sposthylle, så kontakter vi deg. 0VL-komiteen 91: Camilla Lie, Georg Espe, Espen Marcussen og Kristin Talleraas.

Torsdag 27. september

J7

K78UUETIN


VINKLUBBEN

STUD.A DM.

VINKLUBBEN

Stud.utveksl. vårsemesteret1991

VinklubbenNHH arrangerer også iår nybegynnerkurs ivinsmaking. KU1Set går onsdag 3/10 og 10110, begge dager fra kl 18.00 til 21.00. Den første kvelden tar vi for oss det mest grunnleggende av teori, før vi smaker forskjellige typer hvitvin. Den andre kveldensmaker vi rødvin fra forskjellige land. Påmelding innen 1110 på plakat i vrimlehallen på Merino. Kurset koster kun kr 150,- (inkl vin).

UKEN KONSUMSNYTERE!!!!!!!!!!!!! Er du blant de mange fukensjonærene som enda ikke har betalt for konsumet ditt på Ukerommet? Ønsker du å lette samvittigheten din, kan det gjøres ved å betale bankgiroen som har ligget og ventet på deg i posthyllen siden før sommerferien. Og nå som studielånene har kommet er det ingen grunn til å vente lenger. Ellers mottas kontant betaling med takk av undertegnede -nårsomhelst og hvorsomhelst!!!! Hilsen UKEN v/rone Brenfelt 5.kull PS!Det er fortsatt anledning til å kjøpe noen av de få ekslusive (ca.15 stk.) RISIKABLE- videoene som er ieien. De koster kr. 100.- Dr. stk.

Høyskolen har etablert en rekke samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder i forbindelse med utveksling av studenter. Ordningenegjeldergenereltforstudenter i siviløkonomstudiet somer ferdige med 2. eller 3.studieår. De gjennomførte kurs! eksamener ved det utenlandske lærestedet vil bli godkjent som del av siviløkonomstudiet ved NHH.

SØKNADSFRIST Søknadsfristen for alle utvekslingene i vårsemesteret er 15. OKTOBER.

INFORMASJON Studieadministrasjonen inviterermed dette til informa~onsmøteom de forskjellige utvekslingsordningene: MANDAG 8. OKTQBER 1990 KL. 1015 I AUPlTDRIllM M10 Vårsemesteret 1991 er det utvekslingene under NORDPLUS.programmet som er aktuelle for studentene.

NORDPLUS PROGRAMMET Mellom enrekke nordiske handelshøyskoler er det etablert ordningermed utveksling av studenter under NORDPLUS.programmet som er opprettet av Nordisk Ministerråd. Som en del av programmet vil studentene få et kontantstipend på DKR. 7.000.- samt reisestipend. I tillegg beholdes ordinære lån og stipend fra Lånekassen. Lærestedene vil være behjelpelige med å skaffe bolig. Hittil har Høyskolen inngått avtaler med følgende læresteder: HandelshlWikolan i Stockholm Avtalen med Stockholm gir studenter i siviløkonomstudiets 2.avd. anledning tilå gjennomføre et av de to særområdene i Stockholm. Vårsemesteret 1991 er de aktuelle fordypningsområdene «Financial Economics» samt de ordinære svenskspråklige fordypningsområdene. . )

KRISE: middeltemp. faller!

Svenska Handelsb~lan i Helsjn~ors

BMN står nå midt oppe i opptellingen av årets nedbørstips for september, og kan melde om stor interesse blant studenter og profTesorer. Fredag 21 sep. var det tilløp til panikk foran BMN-standen på merino. Mens regnet silte utenfor, strømmet etternølere til i hopetall. I tumultene som oppstod var eneste mulighet å utvide i<tips-deadline>l med 23 minutter. Vi beklager dette overfor tidlige tipsere. Professor Fridtjof Frank Gundersen hevdet BMN brøt markedsføringsloven ved ikke å informere om tipsgebyr før nednotering av tips. Vi stillte oss uforstående til dette . Da professoren ble gjort oppmerksom på vår informative plaka~ insisterte han på å få beholde sitt navn på listen og vi skiltes som gode venner. Forøvrig noterer vi oss en ny giv fra NHHKs side da deres direktør Sigurd Eltvik gikk i bresjen og la inn det første nedbørstips på merinolisten. Et populært og orginalt innslag iet ellers beinhardt fagmiljø. BMN må med stor skuffelse konstatere at middeltemperaturen faller. Dette kan føre til solskinn og oppholdsvær.Statsmeterolog Mugås ved Værvarslinga på Vestlandet kan i skrivende stund melde om oppholdsvær fram til fredag. Fredag og lørdag ventes regn, men neppe over 20 mm. Per idag har det kun fallt 230,3 mm dette er utrolig skuffende. Mugås vil forøvrig bemerke at vi er på vei inn i en spennende nedbørsmessig tidsalder der trenden går mot økende septembernedbør. BMN ser derfor optimistisk på fremtiden trass en skuffende september 1990. Følg med neste Bulle -kungjøring av beste tipser.

Utvekslingen med den svenskspråklige handelshøgskolan i Helsingfors kan søkes av studenter som blir ferdige med sitt 2. eller 3. studieår ved NHH. Studentene kan da enten gjennomføre deler av det3. studieåret iHelsingfors eller ett av særområdene i 2.avd.

K7BUUETIN

Helsin~ors HandelsblWikola

Utvekslingen med den finskspråklige handelshøgskolen i Helsingfors følger det samme opplegget som for den Svenska Handelsbøgskolan. Lærestedet tilbyr en rekke engelskspråklige kurs som er aktuelle for NHH -studenter. Dettegjelder både fordypningskurs innen den ordinære Ekonomutbildningen og kurs innen MBApngrammel Handelsbøisko!en i København Utvekslingen med København er nyetablert høstsemesteret 1990. Dette semesteret har Høyskolen 3studenter i København. Utvekslingen kan søkes av studenter som blirferdige med sitt2. eller3. studieår. Aktuelle kurs iKøbenhavn er fordypningskurs i avslutningsåret er den danske cand. mere. studiel Nye læresteder innen NORDPLUS-programmet Itillegg til de lærestedene som er nevnt ovenfor, har Høyskolen f.o.m. vårsemesteret 1991 inngått avtaler om samarbeid med Odense Universitet i Danmark og Åbo Akademi i Finalnd. Øvrige utvekslingsavtaler De øvrige avtalene som Høyskolen har inngått med utenlandske læresteder, følegr selvestudieåretelIerkun høstsemesterel Dettegjelder Ruhrgas-stipend~e~ HEC(Paris), Sl Gallen, Universitetet iLinz ogflereuniversiteteri USA. NORDPLUS pngrammet gjelderogsp høstsemesteret. Disse utvekslingene har søknadsfrist 15. mars I forbindelse med utvekslingene vil det bli utarbeidet informa~onsmateriell og arrangert informa~onsmøter i begynnelsen av mars.

J8

Torsdag 27. septemlier


REFSELSE Guru Angad refset en gang sin trofaste disipel Amar Das, som hadde hisset opp bygdefolket mot en av Angad /s hatske motstandere: «Du bør tåle det ugjennomgåelige. Du bør ha utholdenhet som jorden, fasthet i glede og sorg som fjellet og tilgivelse som hjertet i elven.» Singh!McKinnon sept '90 (Guru Angad, 1504-1552 var en av Sikh-religionens første og største vismenn og veivisere.)

I DE STORE KATEDRALER (St. Benoit-sur-Loire)

Ennå høres dumpe slag av klokkers malmer. Tonestrømmer fra de glemte salmer. Folkeskarer ut og inn der svunne tider taler . . i de meget store, meget gaml,e katedraler. . . Ennå sees sol skjær om en kvinne med et nyfødt barn på armen 'd yPt derinne. Nesten lysredd. Bak et hav av kjerter må hun lytte til de redde hjerter . som et håpets lys for verdens kvaler, idemeg-ets~ore,megetgamlekatedraler.

Josef står eler. Markus, Lukas, Peter viser veien dit ditt øye leter - til ditt eget ansikt, menneskenes, dødens, alle smerters sannhet, løgnens, nødens, alle gåters gåte, - verden selv som tal~r ordløst i de gamle katedraler. ' Kirkers tusen spir hvor enn du vanker er en tornekrans om menneskenes tanker. Ennå blod fra pannen. Hanen 'g aler -Peter- Peter? spør de gamle katedraler.

Rolf Jacobsen

i like my boby when it is with your Eleonore Bjartveit kulturminister - Det har blitt sparsomt med litteratur det siste året. Jobben min har tatt nesten all min tid. Jeg leser alt jeg rekker, men det blir mest i feriene. Jeg er redd for å begynne på en bok. Hvis . den griper har jeg store problemer med å legge den fra meg igjen. Det er ikke bra i den jobben jeg har. . En av de siste bøkene jeg leste var «De levendeS land» av Carl Fredrik Engelstad. Boken skildrer rettegangen mot Jeanne d'Are sett gjennom en munks øyne. Ikke bare får man et sterkt inntrykk av prosessen mot henne, men Engelstad skaper også et godt bilde av kristendommen på den tiden. Det var en meget interessant og spennende bok. I mine yngre dager leste jeg mye kriminallitteratur, men genren har fått et altfor sterkt preg av vold i de siste årene. Det liker jeg ikke. Jeg setter pris på krim hvor forfatteren legger vekt på de psykologiske årsakene bak enhver handling.

Torsdag 27. september

i like my body when it is with your body. It is so quite a new thing. Muscles better and nerves more. i like your body. i like what it does, i like its hows. i like to feel the spine of your body and its bones, and the trembling -firm-smooth ness and which i will again and again and again kiss, i like this and that of you, i like, slowly stroking the, shocking fuzz ofyour electric fur, and what-is-itcomes over parting flesh ... And eyes big lovecrumbs, and possibly i like the thrill of under me yo~ so quite new

e.e. cummings (1894-1962)

J9

K7BUUETIN


o

PA SIDEN

~

Bulle tok seg en tur i Klubben en vanlig ukedag for å sjekke stemninga. De fleste ofrene fant vi bak disken. Er du fornøyd med tilbudet?

Ragnhild Greve-Isdahl I

---------------------,

-fJ"A'r<.. D U ~E'\T ~ , AT M I't)( }€c --,

HAi<.. No80 ~ITT )(~'t:~ ~ t1~ $:.'(..VLCE V P2.'R.:'t 'Pl e--o ? 1'\

St;' N~ l) lE? Ef\.) ~~ \Co)".A )Lo{ ~

Det er veldig bra! Vi lager vafler av ny, hjemmelaget mik s, og vi gjør det med følelse. (20.000 cal, minst)

. ..

E\Jt- (,.'C.V?9 c- t

6 ()

Rebekka Glasser I Vi har bra · omsetning. En ' fornøyd kunde bestilte en vaffel, men gav seg først etter fem! Hvis bildet blir dårlig, så k ontakt meg via posthyl1a.(he,he!)

li t

Jan Erik Pedersen I Bra miljø. Er innom en gang i uka og annenhver helg. Det burde vært mer av f.eks hamburgere, snacks etc.

Tore Kristiansen VI For dårlige viner. Per Fjeld-veggen må fram igjen jfr. foreningsmøtevedtak våren -88!

(?)

Kryss av:

Høstens • store tippe .

konkuITCInse:

Det stunder Igjen til valg . i studentforeningen, og det tiskes og hviskes over kantinebordene om mulige kandidater til de virkelig tunge verv. Hvem blir våre nye pamper og hvem blir det ikke? Tradisjonen tro arrangerer Bulle en tippekonkurranse hvor det gjelder å få tolv rette. Hel og halvgarderinger er ikke tillatt, men på den annen side er det et par bankers på kupongen, så altfor vanskelig blir det nok ikke. Ferdig utfyllt kupong legges i Bulles posthylle. Den først uttrukne med tolv rette får en tur til Bali på Symposiet reisebudsjett. Vi kommer tilbake med ukentlige galupp-prognoser i tiden frem til valget. Lykke til!

1

Kjernestyret Navn

X

Ukestyret

2 Ingenting

Bård Bjøgerud Nils Ove Kjerstad Ingunn Spetalen Harald Eide-Fredriksen Henrik Lisæth Renate Ropstad Camilla Lie Stein Hagen . Erik øyno Marianne Romslo Anne Marit Rimer Nils A. T. Hovtun

Per Eikrem Il Jeg synes servicen er bra. Var selv borte i aud C og leverte vafler til noen som hadde bestilt. Ellers burde det vært majones på pølsene.

, Skriv til og i Bulle. Dødslinja må overholdes. Infostoff som skal med i neste utgave må være redaksjonen i hende senest tirsdag klI 000.

/

Innlegg forøvrig må leveres senest mandag 1200. Alt stoff skal leveres på diskett med utskrift. Helst Macintosh


K7 Bulletin nr 05 - høsten 1990