SMULTRINGPROBLEMET Det har oppstått en debatt i Høyblokka om forskningen innen bedriftsøkonomiske emner (FIBE) hevdet. Professor Thore bedriftsøkonomien har beveget seg bort fra de sentrale emne- Johnsen står imidlertid for en annen holdning i dette spørsmålet, og K7 Bulletin presenterer begge synene her: ne og over til randsonen rundt. Det var professor CarIJ. Norstrøm som i sitt innledningsforedrag på Fagkonferansen i
IP TORE NORSTRØM : "BEDRIFTSØKONOMIEN FORSVINNER " For å drive med forskning innen bedriftsøkonomi i Norge i dag må man ha grundig kjennskap til andre fag i randsonen av ,/ ~edriftsøkonomien, sier professor Carl Julius Norstrøm, slik som sosiologi, sosialøkonomi, psykologi og i metodefag som matematikk, statistikk og operasjonsanalyse,. Forskning innen de sentrale bedriftsøkonomiske emner som f.eks. kostnadsregnskap er ikke så høyt prioritert. av et gjennomsyn av innholdet i de ledende tyske tidsskrifter. De har derved også i større grad maktet å holde på fagets h elhet. Dette har forøvrig vært en bevisst politikk ved enkelte universiteter jeg har besøkt i Tyskland, sierCarlJ . Norstrøm. Der har professorene blitt pålagt undervisning utenfor sitt eget spesialemne. På den annen side må det innrømmes a t enkelte tyske professorer ikke er fullt så ajour med de siste internasjonale forskningsresultatene ·som sine amerikanske kolleger.
JOHNSEN : " VI KAN IKKE VÆRE GODE I ALT " Om vi h ar for lite dekning i sentrale bedriftsøkonomiske emner? Det er litt uklart for meg hva det egentlig betyr, men ved topp amerikanske eller engelske institusjoner så har de ikke så mye dekning der heller. Det er få felt hvor vi på NHH kan regne med å være bedre enn alle andre
Vi er et lite land, ressursene er få: se bare på forskjellene på næringslivet i Norge of!. Sverige. Vi har divprsifisering på enkelte områder. for det å være liten betyr at vi ikke får med oss alt. Gitt antallet personer vi har. så kan vi ikke dekke alle områder. Det er en styrke at vi har spesialisering. men at vi har så dårlig rotasjon på spesialområder er et problem. Ved amerikanske business schools er det en helt annen rotasjon i fagstaben . I Norge har vi nåd d toppen av kransekaka hvis du har kommet hit (til · NHH).
5elvforsterkende skjevheter
.Smultring-problemet. henspeiler på at svært meget av dagens forskning i bedriftsøkonomi skjer i randsonen til andre fag, som f.eks. samfunnsøkonomi, forskjellige atferdsfag, operasjonsanalyse og andre kvantitative metoder. Samtidig kan det virke som selve kjernen i faget bedriftsøkonomi er i ferd med å skrumpe inn. Utviklingen i forskningen gjenspeiles også i rekrutteringen til faget: mange har sin faglige forankring innen andre fag.
Amerikansk underbruk Utviklingen ved Norges Handelshøyskole skyldes utvilsomt at vi i så stor grad har hatt en sterk faglig tilknytning til USA, hvor en har hatt en relativt sterk spesialisering innen forskjellige fagretninger . Norges Handelshøyskole er idag, grovt sett, et amerikansk underbruk, påstår Norstrøm.
Rekrutteringen til den faglige sta~ ben kommer først og fremst til områder hvor institusjonen er faglig sterk fra før. Dette er naturlig, dadet er innen slike områder rekruttene er sikret det beste kurstilbud, og, ikke minst påpeker professor Norstrøm, den beste veiledning. Veien frem til forskningsfronten blir dermed vesentlig enklere enn om en stort sett må arbeide på egen hånd. For institusjonen bidrar imidlertid dette til en selvforsterkende økning av eventuelle faglige skjevheter, som for et lite land som Norge er særlig alvorlig. Denne prosessen kan da føre til at vi forsømmer fagområder som erviktige for praksis.
Underbemanning Etter mitt skjønn har dette ved Høyskolen til en viss grad skjedd innen fagområdet kostnadsregnskap , og intern kontroll som i lang tid har vært underbemannet. I hvilken utstrekning dette har hatt noen innflytelse på den mangel på intern styring vi har opplevd i deler av vårt næringsliv i de senere år, tør jeg ikke si noe om, avslutter professor Norstrøm.
Norwegian School of Uncertainty Det er en styrke at vi har spesialiser t oss, og det er få felt hvor vi kan regne med å være bed re enn alle andre. Da går vi heller inn i områder der vi kan bidra med noe. Vi er fortsatt kjent som Norwegian School of Uncertainty, sier professor Thore J ohnsen. Det er mye banebrytende , forskning som har skjedd på denne skolen, og hvis Mossin eller Borch hadde levd, hadde vi nok fått en nobelpris i fjor.
Forelese utenfor spesialfeltet Jo, det er en god ide å gjøre slik som i Tyskland at professorene også må forelese i de sentrale bedriftsøkonomiske emnene, selv om det ikke er deres spesialisering. Nå har vi en mulighet til å gjøre det. men tidligere hadde vi for få folk på instituttet. For fem år siden hadde vi, som er det sentrale institutteti bedriftsøkonomi, bare besatt halvparten av stillingene, og for å klare den enor~ belastningen i kurs kunne vi bare ta spesialiseringene. Jeg tror, understreker Thore Johnsen, det ville være tlnt om vi gikk utenfor de vanlige forelesningsfeltene våre. '
Fagets helhet i Tyskla nd
Praktiske amerikanere
Tyskland er et eksempel på et land . som i s tørre grad h ar holdt på fagets kontinuitet, noe s om går klart frem
Har ikke NHH værtjor mye USAsentrert?
siste 20 åra. også fordi veldig mange av europeerne har dradd dit, sier Thore Johnsen. Bedriftsøkonomi er anvendt økonomi, og amerikanerne er praktiske mennesker. De forsker uten å bry seg alt for mye om den vitenskapelige metode. I den svenske og tyske retningen går nærmest halvparten av et vitenskapelig arbeide med til ren metodediskusjon, og jeg trenger ikke å finne opp hjulet hver gang jeg leser et paper eller en avhandling.
Tilpasse teori Bedriftsøkonomer må også bruke og tilpasse teorier fra andre områder, bl.a. fra atferdsteori, understreker Thore Johnsen. Bedriftsøkonomien er ikke en selvstendig enhet, den er en del av den økonomiske vitenskapen, så egentlig så skjønner jeg ikke problemstillingen, avslutter professor Thore Johnsen.
- Det er jo i USA det h a r skjedd de K7.flUllETIN , TORSDAG 2 U EBRUAR 199 1