Page 1

Nr5

Torsdag 21. februar

Årgang 28

Norges Handelshøyskoles Studentforening

----

Løssalg 'kr 3,-


bulleleder - - - _......

JENTER, K9M 'I Hva er det i veien med jen tene? Hvorfor deltar de ikke så a ktivt lenger? Hvorfor kan de ikke være som oss gutta? På middagen med Foreningen for, der utvalgte tillitsvalgte i Studentforeningen var, ble det påpekt at dervar så få jenter. Hvorfor skal det være slik? Kan det være noe i veien med selve kulturen her ute i Breiviken? Er det den gamle mannsdominerte NHH-kulturen som henger igjen i veggene enda, selv ti år etter at jentene for alvor gjorde sitt inntog på NHH? Vi har også på åtti-tallet hatt jappekulturen som ikke ut- ' preget seg noe særlig med å være myk. Det var en kultur bygd på menns premisser. Kan det være noe av dette som gjør at jentene ikke satser i like stor på å stille til valg og tørre å stå fram slik som gutta gjør det? Selve kulturen vi har her er ikke akkurat tiltalende. Men det er en kultur som gutter er mer vant til, dessverre. Småbyen NHHS er vanskelig å ha med å gjøre hvis du får den imot deg. Miljøet der janteloven råder grunnen og hakkementaliteten svever over oss. Hvorfor skal det være slik? I ,festtalene sier,ledende menn ( det er nesten bare menn som holder festtaler, kvinner er vel mer konkrete og får seg ikke til å si bare svada) at du som student må engasjere deg. Vær aktiv. Hvorfor? Jo, fordi du får så mange gode kon takter du kan bruke senere i livet. Det som kalles å etablere et nettverk. Det kan komme deg til nytte blant annet i karrieresammen en g! Hvorfor S -3 det være slik? Kommer du med i aktivt arbeide i en eller annen sammenheng i Studentforeningen: det være seg som tillitsvalgt i et underutvalg eller som prosjek medarbeider eller du er aktiv i en interessegruppe. så får du bare ris. Det er svært sjelden vi tør å gi noen ros for et godt utført arbeid. Hvorfor skal det være slik? Se også på foreningsrnøtene . (Et bra leserinnlegg om dette står på side 23 .) Bare gutter som går opp på talerstolen nede i Klubben. Guttene fører seg mer eller mindre flott. men vi dominerer iallefall møtet. Fra første minutt til aller siste sekund. Legg også merke til gammelpampene. Selv om mange jenter har vært aktive i Foreningen og vet mye og kan mye så er det fremdeles bare de mannlige gammelpampene som går opp på talerstolen. Hvorfor skal det være slik?

kommentar ved Tore

Studentforeningen trenger en debatt om vår egen organisering. Dette har blitt aktualisert ved brannforskriftsaken. Alle er enige ornat vi må følge alle forskrifter, lover og regler, men det er en viss uenighet om hvordan dette , praktisk skal gjennomføres. Foreningsmøtet gjorde et vedtak på møte t forrige torsdag som påpeker at det finnes en viss arbeidsdeling internt i Studentforeningen. Dette kan i enkelte tilfeller være uheldig. i og med at det er ledere.n av Foreningen som er juridisk ansvarlig for alt det som skjer her på bruket. Derfor bør styret ha det siste ordet i alle saker, hvis vi setter det på spissen. Dette vil føre til et stort arbeidspress på de stakkars menneskene som til enhver tid sitter i dette organet, og er kanskje ikke noe lurt. i alle fall hvis vi har forhåpninger om å opprettholde a ktiviteten.

Underutvalgene har sine oppgaver For å fordele arbeidet i Foreningen har vi opprettet underutvalg som har sine spesielle oppgaver. Disse underutvalgen e er gitt et mandat av Studentforeningen i form av instrukser eller lovparagrafer. De tillitsvalgte i underutvalgene er tillitsvalgte i Studentforeningen på lik linje med for eksempel de tillitsvalgte i styret. Alle er valgt i urnev l ( og er således også gitt et mandat og en tillit av studentene. Det finnes enkelte tillitsvalgte som bare velges på et foreningsmøte, men de er få.

Flere stiftelser På foreningsmøtet forrige uke tok Dagfinn Sætra opp spørsmålet om vi kanskje burde organisere Foreningen på en slik måte at de som har ansvaret for avgjørelsene internt, også har det formelle, juridiske ansvaret eksternt. Allerede idag har vi organisert to stiftelser som har med arrangementer på skolen

Hvor ble det av kvinnegruppen som var så aktiv for noen år siden? Den ble gjort om tillikestillingsgruppe og tok med oss gutter. Nå eksisterer den ikke lenger. Jenter. kom igang igjen. start kvinnegrupper. Rene kvinnegrupper, ikke ha med oss. vi bare ødelegger likevel vi. Arranger Bøllekurs. Kom igjen. vi trenger dere . For det trenger ikke være s lik.

Tore

I REDAKSJONEN Christine Klm Tore Kristiansen Anne Kristine H. Gjerde Else Harloff Hilde Jeppesen Ingrid Marlenson Gro Stava Erik Garen Knut A. L. Iversen MikalLerøy Bjørn A. Løken Ivar Rinde Gøran Skaalmo JørnLimi 0-6LJl.cT'N, TORSDAG 2 1 FEBRUAR T 1991

Mm

VI V

Ul IU

ur U U U

U U Il Il '1

å gjøre. Bookinggruppen Frontline Music har vi etablert for å slippe diverse avgifter hvis vi booker utenlandske band til skolen.

BOckline sover TIdligere var det også slikatvi hadde en egen stiftelse som var ansvarlig for de eksterne arrangementene, og denne ble kalt for Backline Music. Denne hadde vi også for å slippe diverse avgifter. Backline er for tiden mer eller mindre so~ende. Leder for Backline Music var den samme som var leder for Klubb- og k ulturutvalget. Det er sannsynligvis ing~n' veien for at vi kan organisere Foreningen en slik måte at den som har det reelle ansvaret for f.eks. arrangementer også har det juridiske ansvaret. Dette gjelder ikke bare KKU og UKEN, men modellen kan brukes på de fleste underutvalg.

I"-gen forandring for styret Styrets oppgaver trenger ikke bli forandret s elv om går 0\ .~r til en annen modell. Praksis hittil harjo vært at de enkel te underutvalg s el\. har hatt ansvaret. og dette ansvaret har de også skjøttet vel. l en slik debatt om en visa omorganisering så er det også viktig å huske på styrets funksjon. Det er tross alt de som ervalgt ved urnevalg for å lede Foreningen for ett år av gangen. Jeg tror ikke de vil merke noe særlig til dette. for reelt sett vil situasjonen v~' samme som idag. Dette vil bare innebære en formell organisering slik at vi også delegerer de t juridiske ansvaret nedover der det hører hjemme.

len

«Studentforeningen påpeker at Klubb- og kulturutvalget, UKEN og andre underutvalg selv skal ha ansvaret for å organisere de arrangementer de har i henhold til gieldende forskrifter, lover og regler.»

K7Bulletin NHHS Helleveien 30 5035BERGEN-SAND~N

Tlf. 05 258007 Internnr. 208 Telefax: 05952134 K7 Bulletin er en internavis for NHH-miljøet og kommerut hver torsdag.

SATS & LAYOUT ved:

Grci.flSkSenterNHHS Karsten .Solberg BentH. .Gjendem

III I

ANNONSEPRISER: Helside 6000,Halvside 3000,Kvarlside 1800,Spaltemm 4,tillegg for uferdig materiale


3 o

PR-KATE STUDENTER Lørdag for to uker siden hold t fITe NHH -studen ter en fest. De sørget selvfølgelig for å få seg et bilde i søndagens BA. Festen gikk ut på. etter hva vi har hørt. at man skulle vandre rundt deiligheten og se på en rekke akvareller som innbyderne hadde laget kvelden i forveien . Hva de hadde konsumert. eller hvor mye. før de begynte å lage .kunsten •. vet . ikke vi.

OVERFORMYNDERI Da Kongen døde. ble Home coming-partyet i Klubben avlyst. En gang på Hatleberg hadde planlagt et stort vorspiel men avlyste selvsagt hele greia i solidaritet med den nye kongefamilien. Dette til tross. lørdag ettermiddag. ringte telefonen. og en person som kan sies å være ganske aktiv i Foreningen. spurte om de hadde avlyst vorspielet. Forvi må jo dempe aktivitetene våre nå som Kongen har dødd. Dette fikk han bekreftet. noe han. overformynderen. var fornøyd med. for han var ikke sikker på ;o. alle sIqønte at denne helgen skulle detvære stille olig i kongeriket. Men siden det hadde bli tt gl tt ham et tillitsvotum til en posisjon blant studentene. var det derfor naturlig I den situasjonen som oppsto å passe på at vi. hans velgere. fulgte de sedvanlige seder og skikker som.oppstår når en konge dør. Denne kontrollen har vi tidligere manglet i Studentforeningen. Da man ikke kan være sikre på at alle studentene kommer fra møblerte hjem og har fått med seg borgerlige dyder og skikker (Ap har jo fått en skremmende høy andel av stemmene ved de siste skolevalgene. oppimot 200AJ) er det fin t at noen med denne sansen for korrekt opptreden tar et krafttak for å bøte på dette. For at dette ikke bare skal være overlatt til det private initiativ og skal være avh engig av enkeltpersoner med den rette sansen for sed og skikk og som i tillegg har greid å ka rre til seg en tillit blant noen av studentene. . foreslås det herved at dette institusjonaliseres. Dette får vi ikke plass til i dette nummer. men vi kommer sterkt tilbake neste u ke med en stor organisasjonsplan og det hele.

Streberu' var selvfølgelig til stede og hadde det fornøyelig med å kaste sjokoladekake i ansiktet på hverandre og vertskapet. Det var ikke mange som manglet på at man hadde samlet alle de streite personene i studentmassens øverste skikt.

IKKE PILSVEDTAK Vanlig praksis på slike foreningsrnøter som man hadde forrige uke (med en stor eventueltdebatt) . har vært at Foreningsmøtet bevilger seg selv pils (og brus til de som heller vil ha det). Et slikt forslag ble også vurdert fremmet denne gangen. men da man så at en av debattantene ikke ville tåle mer av Hansadrikken. ble det besluttet av flere backbenchere å vente til neste gang med dette forslaget. Så møt opp på neste foreningsmøte ,

Dette må ha vært vårsemestrets happening for denne gruppen. selv Vaarlig vil komme til å blekne mot denne . Etter det vi har hørt var de samme personene som var på middagen med Foreningen for. også med på dette opplegget. Også her greide de fleste ikke å holde u t. Partyet for fiffen varte i ca tolv timer. men det var det de færreste som greide. Hadde Streberu' en negativ innflytelse også h er. spør bare vi i K7 Bulletin.

NACHSPIEL

RETTELSE Il

Etter at festlighetene i Klubben var over forrige lørdag invit erte en første k ullist til n achspiel på Hatleberg. ,Det dukket opp ca 20 personer. og enkelte tok seg til rette ved å ta en pizza u t av et kjøleskap og slenge den i mikrobølgeovnen.

Den rettelsen vi forsøkte os s med forrige gang ble også feil. Det virker s om om vi ikke greier å skrive navnet tillederen i Frontline Music korrekt. og dette beklager redaksjonen . Da vi ikke tør å s krive navnet av frykt for prentesvarten. ber vi om at de som er interessert i n avnet til vedkommende. om å kontakte Fron tline.

Dette likte ikke verten i det hele tatt; han tok ut pizzaen . og s lengte hele nachspielet på dør. K7 Bulletins utsendte traff en kvinneligtredjekullis t i trappen på vei ned fra Ha tleberg. og hun likte ikke måten førstekullistene behandlet de eldre kullistene natildags. Vi fikkjo bare kald pizza også. sa hun før hun forsvant hjemover.

BI:studentenes vikarbyrå har sendt et brev til NU. De prøver nå å få redusert Noq~es Handelshøyskole til en regional skole. VI kan bare gjenta vår an mod ning om annonse for NHH: Det finnes flere ha rI' dels høyskoler i Norden. Norges Handelshøyskole ligger I Bergen.

LEKSELESING I ET LlTE BIBLIOTEK I en PR-avis fra BI har vi sakset følgende:

FINN FEILEN Foreningsmøter rorsdag rorødag rorsdag rorsdag rorsdag onsdag. rorødag

24.01 14.02 07.03 21.03 18.04 08.05 30.05

temadel temadel temadel temadel temadel temadel avslutning

Saker og tema blir gjort kjent i god Møtene begynner presis kl. 18.00. Vell;ommen!

Vilyser ut enda en konkurranse. På dette kortet er det en feil. Kan du finne den? Førstemann som kommer til redaksjonen og forteller det. får en overraskelse. o

SISTE PA SJEKKEFRONTEN Kla r beskjed til disc-jockey u tpå natten på temapa rtyet i Klubben lørdag kveld. .Spill to rolige låter etter hverandre. Ellers er det ikke så lett å få sjekket damer»

Det romler IINIgeft I kantinen tir du kjøpt alt fr. middag. salat, sn9P og kaker til lettøl og røyk. Prisene er normale: l'IIt!if de! , lønner seg kanskje A hs1neti seg mat hvis man har lite'pen'ger, I kantina sitter man len~e hvis~ har lyst ul å ese. Her itnner dU studentaViser fra andre høyskoler og helt sikkert noen du kjenner hvor du kan sIA Kantina brukes 09.A

Det er fint at BI har et så stort bibliotek. Nå skal ikke vi hovere . men bare opplyse om at Skandinavias største b ibliotek inne n økonomisk ad ministrative fag ligger en helt annen plass og har helt andre dimensjoner. NHHB har ca 220.000 titler. Vi har også notert oss at på BI så gjør man lekser. AntydesdetheratBlbare er en vanlig skole? Dette kan da ikke være tilfelle? Har ikke BI også et siviløkonomstudium og kaller seg en handelshøyskole da?

VI BEKLAGER Kristin fikk seg dessverre nytt navn i forrige nummer. Ved en feil i settingen av avisen sto under bildet av Kristin navnet på en som sto på samme , sted et par nummer tidligere. Vi presiserer at Kristin ikke heter Frode Hogstad men fortsatt heter Kristin Gjerde. Vi beklager ydmykt og håper at vi igjen skal få tilgang til Klubben . der Kristin er kulturansvarlig.

UTSKIFTIN G I FRONTLINE? Det går noen rykter i miljøet om at det snart kan bli en utskifting av et medlem i Frontline. Da vedkommende også er leder i TG er dette en kinkig sak. Bakgrunnen er at han foretok en noe uheldig stemmegiving på foreningsmøtet I forrige uke. Vi anbefaler at interesserte til Frontline tar kontakt med lederen for n æ rmere informasjon. Ki' "UllETl N , TORSDAG 2 I fEBRUAR i 99 i


STYRET styreleder - . .----~

HVEM SKAL STYRE STUDENTFORENINGEN? Sis t e Foreningsmøte vedtok en uttalelse under eventuelt s om sier at «underutvalg ikke s kal d etalj s tyres så lenge d e h older seg innenfor regler og ins trukser. » Dette er et prins ipp som de fleste vil kunne slutte s eg til , in kludert Ikaros.

Ansvar og myndighet Vedtaket reiser imidlertid en del prinsippielle problemstillinger. I organisasjon læ rer vi a t beslutningsmyndighet og ansvar for de beslutningene som blir fattet bør være på de samme hender. Dette for å sikre at beslutningene blir tatt med konsekvensene in mente. NHHS" instrukser fungerer litt annerledes. Uansett hvilket organ som tar en beslutning, så er leder i Studentforeningen personlig juridisk ansvarlig for de arrangement som gjennomføres i NHHS"regi. Dette gjelder enten det er underu tvalg eller Foreningsmøte som er beslu tningstaker. Som leder i et u n derutvalg føler en selvfølgelig ansvar for s ine prosj ekt, dette underslår likevel ikke det fak tum at det ik k e ek s is t er er j uridi s k ansvar hverken for Foren ingsmøtet eller ledere for underutvalg. Detaljstyring Hvis det oppstår uenighet om tolkningen av offentlige regler og instrukser, er det h elt natu rlig at d en som stå r ansvarlig for at disse overholdes vil h a et ord med i laget. Enkelte synes imidlertid å m en e at dette er unødvendig detaljstyrin g og a t ve dkomm ~ nd e s om h ar ansvaret ikke b u rde b ry seg med hvordan de blir tolket og brukt. Hvem skal ta beslutningene? Dersom Foreningsmøtet s k al ta de s t rategisk e beslu tn in gene, og underutvalgene s ka l kunne operere fritt inn enfor disse . blir Styret redusert til et organ som sitter med alt ansvaret uten å ha myndighet til å påvirke beslutningene. Dette vil gjøre Styrets arbeidssituasjon svært vanskelig og bidra til ytterligere å skille myndighet og ansvar. Detaljstyring er ikke ønskelig hverken fra Styrets - eller underutvalgs side. Imidlertid kan det oppstå situasjoner hvor man er uenige om retningslinjene , da mener vi det er riktig at de som har ansvaret også får lov til å delta i beslutningsprosessen, uten at dette blir betegnet som detaljstyring.

Styret NHHS 1991

S1YRETS KONTO Rf IDER Mandag-Fredag lO-12 Onsdag 8-10 STYREMØTER Mandag 8- 10 Tirsdag 8-10

INVESTERINGSMØTE? Investeringer på sakslisten, tilsier lange debatter om nødvendighet og prisen på investeringene. Men denne gangen gikk dette fort. Det var først når budsjettene skulle godkjennes at taletrangen viste seg. Under eventuelt ble det fremmet en sak om detaljstyring fra styrets side.

P

KNUT

Styret ville endre instruks til møteledelse ved å ta ut Dirmus Gamle Venner og s ette inn Frontline, Kollegiet og SiB i punktet Meldinger. Under s ak m eldinger var d et et «spørsm ål « til DGV. Ka nskj e ikke s å viktig , m en ? Styrets , fOrslag gikk igjennom til tross for dette . Det ble vedtatt å ta saken om Prioriteringsliste FfNHHiB før investeringer, da Foreningen fo r allerede hadde bestemt hva de s kulle s t øtte.

Flere laserprintere Anita informerte a t Foren in gen for ville betale det som styret hadde prioritert primært, pluss at Dirmus skulle få lO.500,- til innkjøp av nye instrumenter. NU får da sin Mac og laserskriver. KKU får TV' en, HU kan snart grave ned ... , GS får telefon og flere laserprintere blir innstallert. Dagfinn Sætra spurte, styret om omløpshastigheten for p rintere er kun l år, siden det b le kjøpt inn en printer for kun et år siden. Styret svarte at en laserprinter gav bed re kvalitet på utskriften og at en den gamle b råker mye, noe som er et problem når man sitter og snakker i telefon en (latter i salen). Denne laserprinteren vil Marianne og Randi dele p å. Dårlig forberedelse? De fleste av postene som Foreningen for ville støtte, sto på styrets innstilling til investeringer. Lønningsprogrammet til styret var den eneste posten igjen, og Anita opplyste at dette ville koste 8.300 ,- og ikke 23.000,- som det opprinnelig var kalkulert til. De enkelte underutvalg presen terte s ine fors lag til investeringer. Deretter k om styret med sin innstilling. Det virket som styret var litt dårlig forberedt, da de to ganger kom med innstillingen «D.et vet vi ikke noe om , men hvis det er sant støtter vi innstillingen». Det var kun Studentradioens ønsk e om en CD -s p iller til, hvor styret engasjerte seg i debatten mot å inves t ere . De tapte pga av en da m er en gasjerte inn legg fra studentra dioen og Lennart Sjøgren. Mer penger til idretten Styret ved Anita, og Idrettsutvalget (lU) ble enige om at lU skulle sette opp en helhetlig plan for oppussing og oppgradering av styrkerommet. Hvis IU hadde en ansvarlig som hver uke telte opp og ryddet styrkerommet, og låste det når det var arrangementer p4 huset, ville styret stille seg positiv til å investere en rimelig sum i styrkerommet. Det Anita glemmer er at det går en nødutgang gjennom styrkerommet! Etter en time var man ferdig med investeringen, rekordraskt i forhold til andre investeringsrnøter. Styret hadde lagt opp til et pauseinnslag med høytlesing av forfatteren Arild Dahl. Dette var gjort fordi styret ventet seg et langt møte. De fikk rett. Feil i balansen Godkjenning av budsjettene gikk raskt unna. Folk klappet og klappet, helt til det kom et spørsmål til styret om posten regnskapsmedarbeider i deres budsjett. Anita forklarte at det i løpet av flere år har foregått en føring av likviditetslån som interne debitorer, som egentlig skulle vært ført som kostnad eller noe sånt. Samtidig har det vært noe problemer med avskrivninger. Det er derfor store feil i balansen. Tidligere øko. ansvarlige og revisorer har bemerket at man bør ordne opp i balansen og at det kunne være en 2.avdelingsoppgave. Arne Riise hadde sagt til Anita at det ikke var aktuelt, men at det ville ta 2 uker å rette opp feilene i balansen. Styret ville ansette en til å gå gj enn om regn s k a pe n e og rette opp i b ala n sen .

Regnskapsmedarbeider til styret Det ble så en diskusjon om a rbeidet med regnska pet og balansen ville være en for stor oppgave å pålegge økonomiansvarlig. Det ble fra flere h evdet at n å r en har p å tatt seg å være øko.ansvarlig, s å må man ofre tid på å rette opp i problemet selv sammen med de enkelte underutvalg. Debatten bar preg av at Foreningsm øtet ikke hadde nok informasjon om probl~ ­ met med balansen, slik at det ble påstand mot påstand. Nå r m a n fra taler stolen b egynte å sammenlig ne m edlemmer fra enkelte underutvalg med professorer i høyblokka, va r deb atten egen tlig slutt. Å angrip e person is t edet for sak, var ikke interessant å h øre p å. Styret fikk godkjent sitt budsj ett etter to avstemn inger med telling. Positiv til bedre samarbeid med UiB Kollegierepresentantene Morten Hellevang og Tore Kristiansen, leder i Fagutvalget (FU) Ge r Espe og eks.Høyblokkansvarlig Petter-Bø Furberg, stilte opp med eget forslag til saken om integrasjon med UiB. De kom med en innstilling som ikke skulle være fo r sterk i uttalelsen og stille studentforeningen .utenfor debatten om integrasjon med UiB. Innstillingen var atNHHS stiller seg positivt til bedre samarbeid med UiB. Det var uenighet blant forslagstillerene om man skulle stille seg svært positiv, positiv eller åpen t til samarbeid. Etter litt frem og tilbake ble d e enige om å s tille seg positiv til samarbeid. S tyret frafalt sin innstilling og det nye forslaget ble vedtatt. (Ståle Gjerset gjorde en god jobb som lerret oppheng, men vi foreslår at vi investerer i et nedsenkbart lerret)

Møtet Under eventuelt var det kommet et ønske om å ta opp «styrets detaljstyring av underu tvalg». Dette gjald t s pesielt hvem sol? skulle b estemme hvor mange billetter KKU skal selge p å studentnattkroer. Man mente at KKU hadde ~~ kompetanse til å bestemme dette selv. S virket ikke samkjørte og forberedt på denn,e saken. De m ente at det ikke var snakk om detaljstyring. Erik Jacobsen sa at styret burde få ta opp denne saken til diskusjon internt og ta selvkritikk hvis de hadde opptrådt kritikkverdig. Derfor burde man vente med saken til neste foreningsmøte. Det ble dessverre ikke levert inn forslag om dette. Istedet ble det en rotete debatt hvor ordstyrer kunne ha klubbet ned flere av talerne for ikke å komme med saksopplysning når de skulle, og replikker på replikker. Det endte med at forslaget om at underutvalgene selv skulle få bestemme hvordan de skal gjennomføre arrangementene sine fikk flertall i en svært tynt besatt klubb. Saken blir vel tatt opp igjen senere.

A nita Bemer, økoansvarlig i Fore",;ingen


Hvordan vet du om du'trenger en PC til 10.000 eller 100.000 kroner?

D

e fleste personlige datamaskiner ser til forveksling like ut. Men selv to maskiner som er like som to dråper vann på utsiden, kan i virkeligheten være like forskjellige som en varebil og en Porsche. Hvordan velger du riktig? En måte er å sette seg inn i hva alle fremmedordene i de tekniske spesifikasjonene betyr og

innebærer i praksis. De fleste har verken tid eller lyst til det. En annen måte er å legge alt i hendene på dataforhandleren. Gi en detaljert beskrivelse av , hva du skal bruke datamaskinentil i dag og i fremtiden . Men hvordan vet du om dataforhandleren gir deg riktige råd? Det vet du ikke. Du er ganske enkelt nødt til å stole på at han gjør det. Derfor bør du velge dataforhandler med omhu. IBM gjør nettopp det. Vi autoriserer våre forhandlere. Vi forlan~er at de skal være erfarne

fagfolk som kan tilby deg både god rådgivning, grundig opplæring og skikkelig service. De går stadig på kurs for å holde seg ajour. La en av IBMs 90 autoriserte PS/2-forhandlere vise deg hvordan PS/2 kan gjøre deg bedre rustet til å møte 90-årenc. Enten du trenger en "varebil" eller en Porsche eller begge deler.

---- - - ----------_.-

- --


~

-= .~ l ~. .______a.__________~~~-------------------------------------------------------------------

'W SEMINAR

~

Etikkseminar: f En floskel eller en fiasko ? ~ann var Terje Mikalsen, styreformann i Hafslund Nycomed og Norsk Data m.m. samt fonnann i Oase-fellesskapet. Han pratet om emnet «etiske konflikter i næringslivet». Et bra utgangspunkt som han dessverre delvis ødela med en stri strøm av bibelsitater.

Andreas W. Falkenberg og Terje Mikalsen i debatt med en seminardeltaker.

I forbindelse med feiring av sitt 20 års jubileum forrige helg fant Navigatørene ~HH det riktig å arrangere noe som også var åpent for andre studenter og for folk fra næringslivet. Dette var ideen som ledet til at de lørdag arrangerte et seminar om «etikk i næringslivet» på Merino.

!tJØRN Totalt var det ca. 125 påmeldte. derav 70 studenter. Det er helt klart at de her nådde 'en stør:re gruppe enn vanlig, da de nonnalt bare er rundt 30 stk. På tross av dette.uttalte de en viss skuffelse over fremmøtet, og da spesielt over stud. NHH Intensjonen med seminaret var å få etikk mer i fokus, ved å henge seg på bølgen som kjører opp dette emnet men også gå litt dypere og prøve å finne ut om dette bare er en «pr-jippo» eller et dypere engasjement. Det sis-

te ble på ingen måte belyst i løpet av seminaret, og av den grunn kan man vel kanskje si at de til en viss grad mislyktes med å nå de mål de hadde satt seg.

Bibelsitater i fleng På omtrent en halv time skulle foredragsholderne si litt om etikk i forhold til et spesielt emne. Først ute var skolens egen Andreas W. Falkenberg med en teoretisk innføring i hva som ligger i selve begrepet etikk. hvordan dette har blitt påvirket gjennom tidene av lover, regler, kulturer, historie og filosofi. En totalt sett meget klargjørende halvtime, som ga en god og stødig plattform som de andre kunne bygge videre på. Neste

Bedrifter og forbrukere Etter lupch var det klart for den eneste kvinnen i gruppen, Ann-Marie Kjos , jurist og avd. sjef i Norsk Hydro. Emnet hennes var «bør en bedrift ha en egen moralkodex - Hva skjer internasjonalt 7». Spesielt la hun vekt på hva grunnleggende regler - innad i bedriften betyr for den helhetlige etiske holdning, og hvordan dette gir ansatte og ledelse noe og holde seg til i tvilssituasjoner. Hun kunne fortelle at store internasjonale selskaper som Esso og IBM har en . slik kodex og at dette trolig vil bli mer og mer vanlig utover i 90-åra - etik. kens tiår. Per Anders Stalheim. påtroppende dir. i forbrukerrådet snakket om «forbrukerinteresser og etikk». Som den som i slike saker nettopp skal forsvare disse interessene 's nakket han mye om pressen, hvilken makt den har til å henge ut noen som bryter de -etiske nonner», hvordan dette er det eneste «våpenet» forbrukerrådet har og de etiske konflikter de står ovenfor i vurderingene om hvorvidt de skal gå ut i pressen med de enkelte saker og i så fall hvordan dette vil innvirke på arbeidsplasser, salg osv. Showtime Så var det klart for de mer underholdende foredragsholderne som på en helt annen måte enn de fire første klarte å fange tilhørernes interesse, først representert ved Nils Schjander, redaktør i al s Hjemmet med emnet «ledelse og etikk». Han konsentrerte seg om mobbing på arbeidsplassen og la frem en lang teori om forskjellige ledertyper, deres hersketeknikker og hva dette kan bety i arbeidsmiljøet, men også det han kalte «helsefarlige medarbeidere». Trond Wennberg,

adm. dir. Norgeskreditt fikk så gleden av å avslutte foredragsdelen. Hans emne var «etikk og kapital» og han begynte stort med å lese et langt utdrag fra «Romsdals Handelsforenings Historie» . Utdraget var hentet fra 1924 og med det ville han vise at etikkdebatten går i bølger, og at den alltid blusser opp i nedgangstider som et resultat av det «moralske forfall» oppgangstider med sine lettjente penger gir. Han hevdet derfor at det utdraget han leste like godt kunne vært hentet fra en avis kort tid etter jappe-perioden.

Tam debatt Til slutt var det klart for det som skulle være en drivende og forløserde debatt. Det ble det ikke, det faktisk en ganske tam affære. C e nytt kom frem og navigatørene kan vel bare takke Andreas W. Falkenberg for at han i det hele tatt klarte å holde det hele i gang. Spørsmålene haglet heller ikke om ørene på debattantene, og enkelte av de som kom bar tydelig preg av å komme fra religøse tilhørere. Sjelden har jeg hørt noen si så lite på så lang tid. y

Noe til ettertanke Til tross for disse ankepunktene var imidlertid utbyttet av seminaret stort for de få som valgte å bruke lørdagen til dette. Det ga på ingen måte noen svar, men trakk veldig fint frem problemstillinger som kanskje få tenker over til daglig. Dette var vel også en av intensjonene bak seminaret. Allikevel må det sies at det var 'overaskende for ma.nge, kanskje også for Navigatørene, at så mange valg \ ~ kristent utgangspunkt for det e snakket om. Dette var jo ikke utelukkende negativt, men det ga seminaret en litt annen dimmensjon enn det som var ventet etter den klare «ikke-kristne» profil som var gitt på forhånd. Navigatørene skal også ha ros for et flott gjennomført arrangement som virkelig ga de som var der noe å tenke videre på. Det er imidlertid synd at det nettopp er mange som ikke var der som i minst like stor grad bør tenke over dette. Gullkomfraforedragsholdeme Trond' Wennberg: «DNH er så konkurs at det støver av dem» (han sitter i styret) «Jeg har ofte tvilt meg frem til mange rimelig gode beslutninger» «Det er bedre å være litt rik lenge. enn mye rik kort» Nils Schjander: «Jeg er så redd tannleger atjeg ofte innbiller meg at hullene kommer til å gro igjen av seg selv» • «Jeg har aldri trodd på stillingsinstrukser» «Man må våge å være sjef, å gjøre andres beslutninger til sine egne» Per Anders Stahlheim: «Finansmarkedets lov: Den som har mye vilfå mer>'

Terje Mikalsen - langt inne

i et bibelsitat

Debatten tok som vi ser ikke av


.--7 1 - --,

REPORTA

'-_

_ _I

I EN SOFA FRAIKEA Initiativet til SOFA, eller studentorganisasjonenes felles arbeidsutvalg, ble tatt av Aktive Studenters Forening i fjor høst. Man ville ha et utvalg hvor alle studentorganisajonene kunne møtes for å koordinere og informere om Studentarrangement, både kulturelle, faglige og politiske.

lit KNUT Ideen til SOFA skal ha svirret rundt på universitetet i lengre tid. Det første møte ble holdt 10. januar. og mandag 18. februar var .. det innkalt til nytt møte . .... ' Siden sist hadde det kommet inn et forslag W statutter og møtet startet med ei debattere disse. Det var enighet om at SOFA ikke skal være et organ over de andre studentorganisasjonene. Det skal ikke kunne pålegge de medvirkende organisajonene oppgaver eller uttale seg på vegne av disse. SOFA skal være et utvalg hvor organisajonene kan møtes for å koordinere og informere. og oppnå kontakt med andre for å samarbeide om arrangementer. Møtet ble tilslutt enige om at SOFA ikke skal ha noen mål .. men det er de enkelte organisajoner som skal komme frem med sine saker og fremlegge de på SOFA-møtene for å bedre koordinasjonen og samarbeidet mellom studentorganisajonene. ~ Ansvaret med å innkalle til møte ;;,7skulle gå på rundgang. Dette for å få en flat struktur. som en av de tilstedeværende så pent formulerte det.

\='}

Hulen. Stud.samf. Bergen Filmklubb og Bergen Jazz Forum har gått sammen for å arrangere «Høydep unktet « l. og 2. mars. Høydepunktet skal inneholde filmer på Filmklubben. jazz og de-

batter på stud. samfunnet og kafe i Hulen med lett underholdning. Disse arrangementene er et samarbeid som skal markedsføres som et resultat av SOFA En billett gir tilgang på alle arrangemen t fredag. og man jobber med å få til lignende, ordning lørdag. Med Høydepunktet. som hele arrangementet heter. vil organisasjonene vise frem hva som skjer på Høyden. og at disse samarbeider. Det kom frem et ønske om at .flere organisasjoner samarbeider om å arrangere rebusløp den 27 april. Man ville ha med NHHS i dette samarbeidet. Da Erik J acobsen svarte at det måtte tas opp på foreningsmøte for å få et underutvalg til å påta seg oppgaven. kom det kjapt spydige kommentarer om fremtidens tungrodde byråkratiske bedriftsledere. Nå kan ikke en person i styret sitte p.å et slikt møte og pålegge underutvalg samarbeidsoppgaver med andre. Hulen har fått vite at Kommunestyret har ved tatt å bygge en 4felts motorvei gjennom Høyden og dermed gjennom Hulen. Når dette vil skje er usikkert. Dette ledet inn på siste sak som var Studenthus i Bergen. 3 studenter hadde utviklet et notat om behovetforetstudenthus. Detvarikke konkrete planer for hvordan huset skal være. Man nevnte hvordan lignende hus er organisert i Trondheim. Oslo og Stavanger. De som la frem notat, ønsket at alle skulle lese igjennom. og så kunne saken diskuteres på neste møte den 5.mars.

UTSEnELSE ISI8 Styret i Studentsamskipnaden utsatte behandlingen av avdelingsdirektørsaken på styremøtet forrige onsdag.

TORE Etter en generell debatt vedtok Styret enstemmig å be administrasjonen om å komme tilbake til Styret med en klargjøring av de økonomiske konsekvensen~ i saken. Administrasjonen skal utrede forskjellen mellom ekstern utlysning av de nye avdelingsdirektørstillingene og en intern tilsetting av de samme stillingene.

Stanser omorganiseringen Styret har også enstemmig bedt administrasjonen om å vurdere de personalmessige konsekven sene ved de to alternativene. Det har i tillegg vedtatt at inntil vide re skal SiB fryse iverksettelsen av omorganiseringsplanene. Det blir et ekstraordinært styremøte neste onsdag der denn e saken sann synligvis blir avsluttet fra Styrets side.

Rektor Leif B.-Methlie

o

OGSA REKTOR LUSKER I GANGENE

lit MIKAL. Ikke bare studentene løper rundt i stortlngskoridorene. Rektoratet og studiesjefen har møtt Kirke-og un dervisningskomiteen i Stortinget. Er det flertall i komiteen for at NHH .Si.8 og BI fortsatt skal være alene om å utdanne siviløkonomer? Onsdag 13 februar dro rektor Leif B. Methlie. prorektor Victor D. Norman og studiesjef Kurt Petersen til Oslo for å møte Kirke- og undervisningskomiteen i Stortinget. Der la de fram skolens syn på spørsmålet om siviløkonomstudiet skal tillates ved

distriktshøyskoler. Bulle har snakket med Victor D. Norman. At man fra skolens side ikke akkurat er overbegeistretover denne ideen synes klart. og man hevdet at en slik spredning av kompetansen ikke gavner Norge-, Norman fortsetter: «På møtet poeng terte Høyskolen at man må finne andre og bedre former for samvirke mellom siviløkonominstitusjonene ol! DH-svstemet.» Høyskolens menn p~kte på mulighetene for det såkalte Norgesnettet der distriktshøyskoler kan tilby de to første årene av et fireårig studium og senere særområder på avgrensede felt. Kirke-og undervisningskomiteen var svært positiv til å se nærmere på en slik modell.

NYE TREN INGSDRAKTER Idrettsutvalget har fått laget nye treningsårakter. De har inngått en avtale med et sports firma og har fått flotte treningsdrakter til nærmest halv pris.

It TORE Drakten er i to farger. Den ene er hovedsakelig rød. med noe blått og hvitt. mens den andre typen er mest blå. med noe lyseblått og hvitt L På ryggen vil det stå «NHH. lett synlig. slik at dette er ikke en drakt hvis du for eksempel skal jogge i Nordhorda land eller langs Fløibanen hvis du ikke tåler å få slengt ukvemsord etter deg. Drakten har glidelås foran på jakken og strikk i buksen.

Topp kvalitet Idrettsutvalget sier at tren ingsdraktene er i topp kvalitet som de nå tilbyr spesielt til studenter og ansatte ved Høyskolen. Salget har allerede startet og vil foregå ut måneden. For nærmere opplysninger se infosidene. K7 -BULLETIN, TORSDAG 2 1.FEBRUAR 199 1


l ai JORDN~RT

PROJECT EUROPE IP ELSE OG KINE Vi Ugger godt an, forsikrer Bente. Foto Else Harloff

Bente Nordby leder plan legningen av Project Europe (PE). Hun er assistent til Symposiekomiteen, og har fått frie tøyler til å utforme arrangementet selv. I prosjektkomiteen har de Jobbet bra sammen, og de ligger godt an i løypen til å få arrangementet vel i havn.

Coopers & L.I'bral/d er e{ (i\' de ledmc/e rel'isjol/s- og ra(~!.{i\'llil/gsselskaper i !": orge med 5JO al/sarre fordel{ pa ::0 kOl/fOrer ol'er hele lal/de{, r 'are {re hOl'edl'irksom he{som rader er r('\'isjol/ . ska ff er(/(I.!.{i \'Il i I/g og bedri/isra(~!.{i\'ll i I/g.

Vi sitter i Aulaen og prater med prosJektSjef Bente, og Christian som er en av hennes medarbeidere. De har mangt å fortelle om deres spennende prosjekter, og det lar seg ikke synlig merke at PE nærmer seg med stormskritt. Bente forteller at hun selv er underlagt symposiekomiteen, men at hun i realiteten har hatt meget frie tøyler med hensyn til utformingen av opplegget.

Coopers & !.-ybrand i Norge er el/ del a\' Coopers & Ll'bral/d (!I/{e/'lla{iol/al) som med sine 61.000 medarheidere i mer el/I/ faO lal/d er blam de {re ledel/de . rel'isjol/s- og riJ(l.f?il'l/ingsorgal/isasjol/er pd I'erdellsbasis,

Trives med arbeidet Bente søkte på jobben i PE etter at søknadsfristen var gått ut. Hun innrømmer å ha drevet en viss lobbyvirksomhet for å knytte til seg medarbeidere. Responsen var lik null første gang det stod annonse i Bulle. Imidlertid er det få ting som tyder på at gjengen som er tilknyttet PE, ikke trives med arbeidet. og dette bekrefter en smilende Christian. Samkjøres med Symposiet PE-komiteen har sammen kommet frem til hvilke emner vi ønsker å fokusere på uten å måtte ta hensyn til emnevalget for Symposiet generelt. poengterer Bente. En del avopplegget blir imidlertid samkjørt med resten av Symposiet. Dette gjelder f.eks innsponsing av mat, annet materiale og transport. Regnskapet for PE er felles med resten av Symposiet. så det er vanskelig å si noe om hvor stort det økonomiske bidraget er. Men PE står fritt i utformingen av budsjettet.

HVA MED ' FREMTIDEN?

Jordnært I år satserv1 på å prøve å lage et litt jordnært arrangement. sier Bente og Christian. Det sosiale vil bli vektlagt. og vi vil arbeide for å få til en dialog mellom foredragsholdere og studenter. For å få dette til vil vi ikke ha med så mange deltakere, slik at PE blir for upersonlig, avs lutter Bente og Christian.

Project Europe (PE) ble første gang arrangert i 1987, i regi av StudentfOreningen. Arrangementet ble avholdt en uke før selve Symposiet. I 1989 ble PE direkte sammenkoblet med Sym ~siet og en assistent til komiteen fikk ansvar for arrangementet. Komiteen består totalt av 8 personer, og de fleste har jobbet sammen siden oktober.

Kl BULLETIN. TORSDAG 2 I FE 3RUART 199 i

Som et ledende reVlSJons- og rådgivningsselskap, møter vi 90årene med ressurser og klare målsetninger. Vi trenger stadig dyktige mennesker som dele r våre ambi sjoner og setter kra v til seg selv, sin sj ef og si tt selskap. So m medarbei der skal du b idra til at' vå re klienter o ppn å r konkurran semess ige fortrinn . Vi kan b idra til at din karriere blir mer variert, utfordrende og givende enn d u kanskje hadde drømt om.

--l

(r-

rr' iI

.

'/

lir /,

i~

I

I'

I

.2 :::/" __ Il

.,,-=-=-~

Collegiurn Coopers &Lybrand

Havnelageret () 150 Os lo I

Tlf. (02) 400000 '

{), I" lIngeIl 11 1'\ Il,' l) rall Hllell I.gcr'Lll lJ Kri"tia n . . anJ ManJal Mo I Rana S~l n JIl~~

~ kk~djorJ S arr~horg

f-r\..'Jnk . . l ao I--ordc H amar H a rn 111 LT rL'' ' I Trond heim T~) l hhL'r~ O : Sk:-.\,'

r rom ... o

I SoIutions

for Business


SMULTRINGPROBLEMET Det har oppstått en debatt i Høyblokka om forskningen innen bedriftsøkonomiske emner (FIBE) hevdet. Professor Thore bedriftsøkonomien har beveget seg bort fra de sentrale emne- Johnsen står imidlertid for en annen holdning i dette spørsmålet, og K7 Bulletin presenterer begge synene her: ne og over til randsonen rundt. Det var professor CarIJ. Norstrøm som i sitt innledningsforedrag på Fagkonferansen i

IP TORE NORSTRØM : "BEDRIFTSØKONOMIEN FORSVINNER " For å drive med forskning innen bedriftsøkonomi i Norge i dag må man ha grundig kjennskap til andre fag i randsonen av ,/ ~edriftsøkonomien, sier professor Carl Julius Norstrøm, slik som sosiologi, sosialøkonomi, psykologi og i metodefag som matematikk, statistikk og operasjonsanalyse,. Forskning innen de sentrale bedriftsøkonomiske emner som f.eks. kostnadsregnskap er ikke så høyt prioritert. av et gjennomsyn av innholdet i de ledende tyske tidsskrifter. De har derved også i større grad maktet å holde på fagets h elhet. Dette har forøvrig vært en bevisst politikk ved enkelte universiteter jeg har besøkt i Tyskland, sierCarlJ . Norstrøm. Der har professorene blitt pålagt undervisning utenfor sitt eget spesialemne. På den annen side må det innrømmes a t enkelte tyske professorer ikke er fullt så ajour med de siste internasjonale forskningsresultatene ·som sine amerikanske kolleger.

JOHNSEN : " VI KAN IKKE VÆRE GODE I ALT " Om vi h ar for lite dekning i sentrale bedriftsøkonomiske emner? Det er litt uklart for meg hva det egentlig betyr, men ved topp amerikanske eller engelske institusjoner så har de ikke så mye dekning der heller. Det er få felt hvor vi på NHH kan regne med å være bedre enn alle andre

Vi er et lite land, ressursene er få: se bare på forskjellene på næringslivet i Norge of!. Sverige. Vi har divprsifisering på enkelte områder. for det å være liten betyr at vi ikke får med oss alt. Gitt antallet personer vi har. så kan vi ikke dekke alle områder. Det er en styrke at vi har spesialisering. men at vi har så dårlig rotasjon på spesialområder er et problem. Ved amerikanske business schools er det en helt annen rotasjon i fagstaben . I Norge har vi nåd d toppen av kransekaka hvis du har kommet hit (til · NHH).

5elvforsterkende skjevheter

.Smultring-problemet. henspeiler på at svært meget av dagens forskning i bedriftsøkonomi skjer i randsonen til andre fag, som f.eks. samfunnsøkonomi, forskjellige atferdsfag, operasjonsanalyse og andre kvantitative metoder. Samtidig kan det virke som selve kjernen i faget bedriftsøkonomi er i ferd med å skrumpe inn. Utviklingen i forskningen gjenspeiles også i rekrutteringen til faget: mange har sin faglige forankring innen andre fag.

Amerikansk underbruk Utviklingen ved Norges Handelshøyskole skyldes utvilsomt at vi i så stor grad har hatt en sterk faglig tilknytning til USA, hvor en har hatt en relativt sterk spesialisering innen forskjellige fagretninger . Norges Handelshøyskole er idag, grovt sett, et amerikansk underbruk, påstår Norstrøm.

Rekrutteringen til den faglige sta~ ben kommer først og fremst til områder hvor institusjonen er faglig sterk fra før. Dette er naturlig, dadet er innen slike områder rekruttene er sikret det beste kurstilbud, og, ikke minst påpeker professor Norstrøm, den beste veiledning. Veien frem til forskningsfronten blir dermed vesentlig enklere enn om en stort sett må arbeide på egen hånd. For institusjonen bidrar imidlertid dette til en selvforsterkende økning av eventuelle faglige skjevheter, som for et lite land som Norge er særlig alvorlig. Denne prosessen kan da føre til at vi forsømmer fagområder som erviktige for praksis.

Underbemanning Etter mitt skjønn har dette ved Høyskolen til en viss grad skjedd innen fagområdet kostnadsregnskap , og intern kontroll som i lang tid har vært underbemannet. I hvilken utstrekning dette har hatt noen innflytelse på den mangel på intern styring vi har opplevd i deler av vårt næringsliv i de senere år, tør jeg ikke si noe om, avslutter professor Norstrøm.

Norwegian School of Uncertainty Det er en styrke at vi har spesialiser t oss, og det er få felt hvor vi kan regne med å være bed re enn alle andre. Da går vi heller inn i områder der vi kan bidra med noe. Vi er fortsatt kjent som Norwegian School of Uncertainty, sier professor Thore J ohnsen. Det er mye banebrytende , forskning som har skjedd på denne skolen, og hvis Mossin eller Borch hadde levd, hadde vi nok fått en nobelpris i fjor.

Forelese utenfor spesialfeltet Jo, det er en god ide å gjøre slik som i Tyskland at professorene også må forelese i de sentrale bedriftsøkonomiske emnene, selv om det ikke er deres spesialisering. Nå har vi en mulighet til å gjøre det. men tidligere hadde vi for få folk på instituttet. For fem år siden hadde vi, som er det sentrale institutteti bedriftsøkonomi, bare besatt halvparten av stillingene, og for å klare den enor~ belastningen i kurs kunne vi bare ta spesialiseringene. Jeg tror, understreker Thore Johnsen, det ville være tlnt om vi gikk utenfor de vanlige forelesningsfeltene våre. '

Fagets helhet i Tyskla nd

Praktiske amerikanere

Tyskland er et eksempel på et land . som i s tørre grad h ar holdt på fagets kontinuitet, noe s om går klart frem

Har ikke NHH værtjor mye USAsentrert?

siste 20 åra. også fordi veldig mange av europeerne har dradd dit, sier Thore Johnsen. Bedriftsøkonomi er anvendt økonomi, og amerikanerne er praktiske mennesker. De forsker uten å bry seg alt for mye om den vitenskapelige metode. I den svenske og tyske retningen går nærmest halvparten av et vitenskapelig arbeide med til ren metodediskusjon, og jeg trenger ikke å finne opp hjulet hver gang jeg leser et paper eller en avhandling.

Tilpasse teori Bedriftsøkonomer må også bruke og tilpasse teorier fra andre områder, bl.a. fra atferdsteori, understreker Thore Johnsen. Bedriftsøkonomien er ikke en selvstendig enhet, den er en del av den økonomiske vitenskapen, så egentlig så skjønner jeg ikke problemstillingen, avslutter professor Thore Johnsen.

- Det er jo i USA det h a r skjedd de K7.flUllETIN , TORSDAG 2 U EBRUAR 199 1


STAF.,K OM I SIGET Det er fremdeles februar, men vi i Stafettkomiteen er godt i gang med forberedelsene til Vårens Sprøeste Eventyr - BergeNSBaneløpet 1991. som går fra Bergen til Oslo 8. -l O. mai. 111 vår store glede har oppmøtet på tr~ningene vært bra, og vi håper at dere vil forsette å møte opp. Særlig gledelig er det at det er så mange jenter som har vært innom, i år er nemlig an talljenteetapper øket til 34 (fra 32). Ettersom vi har delt en gutteetappe i to, er dermed disse redusert med l, til 87.

Dere har nå to gode grunner til å legge dere i trening:

1) INTERNSTAFmEN 10. APRIL Her er det bare å finne 9 venner og sette igang. Etappene er av varierende lengde, og minst tre av dem må løpes av jenter. Det er også showklasse for de som foretrekker å gå på ski, løpe baklengs, svømme, sykle etc. Mere info følger senere.

2) TESTLØP Testløpjuttagningsløp har vi planlagt å starte med 9. april. Det vil bli ca. 15 av dem, men det er bare nødvendig å løpe ett for å kvalifisere seg (forutsatt at du løper fort nok til å bli blant de 34 beste jentene/87 beste guttene.) Testløypen for jentene går opp bak Hatleberg, rundt Sandviken sykehus og opp langs Hellevn. Dette er ca. 2,5 km. Guttene løper rundt Opal og Hatleberg, krysser Hellevn. ved tunnelene og løper gjennom gamle Bergen og opp Mollbakken tilbake til skolen. Denne runden er på ca. 4,2 km. NB! Det er fint om dere starter tidlig. det er av erfa ring et kjemperush de sis te dagene. Vi har sta nd med utdeling av m in nehefter fra VSE-90 og kakelotteri i Vrimlehallen i da g. Kom innom Il

Stafkom.

,VOLLEYBALL· .

,

JENTENE KLARE FOR 4.' DIVISJON!!!! ! Etter helgens seriekamper er det klart at volleyballjentene skal spille i 4. divisjon neste sesong. Det er ennå en seriekamp igjen, men siden laget har vunnet alle kampene til nå, er seriemesterskapet allerede klart!

begynnelsen av mars. Sogndal DH var på besøk iStemmemyrshallen, men begge lagene måtte returnere uten seier. Jentene vant forholdsvis lett 3-1, mens guttene måtte jobbe litt mer, men klarte til slutt å dra i land en 3-2 seier over sogndølingene. Med en bra serieavslutning har guttelaget også muligheten til å klare opprykk,til4. divisjon.

God sesong Laget består nå aven fint sammensveiset gjeng som har blitt godt samspilt etter hvert. Den gode -psyken- tillaget h ar kommet godt med i de mange 5-sets kampene som laget har klart å dra i havn.

Det ser altså ut til at sesongen 9091 blir vellykket for volleyballagene på skolen !Til slutt gjengis 3. versf,)L det nå berømte og fryktede kamphy~ tiljentene: (Melodi: Midt i trafikken)

·Seiem er inne, humøret på topp , nå er vi klare til å rykke opp,

Vant kvalik' en Forrige fredag spilte både jente-og guttelaget kvalifisering til landsfin a len i S tu dentm esterskapet, som skal arran geres her i Bergen i

studiner NH H erjenter med krutt il HEl/!!! /!!! /.

Liv Bugge

Escape

Priser

• ESCAPE er paraplynavnet for brukerstøtte, teknisk service, konsulenttjenester, kurs- og salgsvirksomhet innen edb-relaterte områder ved Norges Handelshøyskole. Senteret er organisert under Edb-avdelingen, og blir drevet av studenter.

• ESCAPE har meget lave priser på alle sine varer. Dette sikres gjennom gunstige forhandleravtaler og lav avanse,

Brukerstøtte • ESCAPE har egne brukerstøttekontor på skolen (intern telefon 556) og Merino (intern telefon 557), og 10 studenter vil her kunne hjelpe deg med edbrelaterte problem. Kontorene e r bemannet på hverdager fra 10:15 til 20:00 og på lørdager 10:15 til 14:00.

Verksted • ESCAPE har eget service-verksted for NHH-miljøet (intern telefon 554). Teknisk støtte tar seg av installasjon, reparasjoner og vedlikehold av skolens eget edb-utstyr. Snakk med våre kyndige sivilingeniører om hardware-problemer.

Helledussen, at Jeg Ikke tenkte på det tidligere, Klara! Escape ordner selvsagt biffen! ~------------------------------~

~Il>

!

Forhandler • ESCAPE er autorisert Apple høyskoleforhandler, og har i tillegg forhandlerstatus for en rekke merk~arer innen edb. Dersom du ønsker råd om PC-kjøp, ønsker prisen på en spesiell vare, eller ønsker demonstrasjon av Apple-utstyr er det bare å komme innom ESCAPE sitt salgskontor (intern telefon 555). Vi har stort sett åpent i tidsrommet 09:00 til 15:00 hver dag, men er også å treffe på andre tidspunkt. Vi kan skaffe det meste innen software og hardware til meget gunstige priser. ESCAPE omsatte for 4,2 millioner i 1990. '

kr. Macintosh CIassic Macintosh LC 12" s/hv kr. Macintosh LC 12" farge kr. Macintosh IIsi 13" farge kr. Macintosh Portable (ny) kr. ImageWriter Il m/kabel kr. Mac Clas~ic+lmageWriter+kabel kr. Mac LC s/hv+lmageWriter+kabel kr. Mac LC farge+lmageWriter+kabelkr. 1 Mb RAM inkl. montering 11 stk. 3.5" DSDD 3M disketter Fargebånd ImageWriter

kr. kr. kr.

10.800,16.200,18.000,29.030,23.659,3.754,14.074,19.474,21.274,700,90,100,-

Alle system leveres med 2 Mb RAM, 40 Mb harddisk, tastatur, Hypercard, System, Alle priser inkl, mva, Forbehold 0111 prisendringer. Kom innom for komplett prisliste,

ESCAPE NORGES HANDELSHØYSKOLE

Autorisert forhandler


SYMPOSIET

«Halloen - det er Næri ngslivssymposiet» Om to uker fylles skolen med forretningskledte menn og kvinner, med stresskofferten i den ene hånda og en hendig perm i den andre. Det er tid for Næringslh:symposiet 1991. Under paraplyen «Going for Growth", skal næringsliv og studenter få impulser og ideer om Skandinavias framtid. er et arrangement for hele Skandinavia. Vi er forresten det største studentdrevne symposiet i Europa. St.Gallen gir inntrykk av å være laget av studenter, men ..... » Telefonen ringer. Politiet skal ha liste over foredragsholderne. Sikkerhet er viktig i disse tider.

Hvor ble det av miljøet? Nå,' det piper i telefonen. .....

It ELSE OG KINE Symposiet gir skolen og studen, tene profilering utad, og mye skal til for å få arrangementet vel i havn. Bulle gikk en tur på kontor~t på Merino en tidlig fredags morgen og traff der en gjeng i full aktivitet. Vi visste lite om hva forarbeidet e~entlig går ut på, og tok derfor en it at med leder Oluf Ulset. «Symposiekomiteen velges ~~ samme måte som Ukestyret, altsa I semesteret etter forrige arrangement. Til å begynne med er vi seks, etterhvert tilsettes assistenter, markedsmedarbeidere, skribenter, arrangementsmedarbeidere osv. Organisasjonen under selve Symposiet teller tilsammen ca. 150 studenter.» Etter en lang torsdagskveld for Bulle, spør vi pent om det finnes kaffe. Nei. Går det an åjobbe uten kaffe i nærheten, tenket vi i våre stille sinn. Else går på kaffe-ekspedisjon fem etasjer ned.

Målsetninger «I utgangspunktet er vårt mål for Symposiet tredelt. Vi ønsker å lage et prikkfritt arrangement, skape ble~t om skolen i media og skaffe penger tIl Foreningen. Om disse målsetningen e blir oppfYlt, fårvi vurdere i ettertid. Tidligere deltagere og foredragsholdere har skrytt veldig - det er det mest profesjonelle de harvæ~ me~ på. D~ tilbakemeldinger vi far, gIr ogsa grunnlag for planleggingen videre.

Tilsammen vil ca. 400 personer være til stede på Symposiet. Av disse er rundt halvparten studenter eller foredragsholdere. Det meste skjer i Aulaen og i Aud. Max. I år kommer også deltagere fra andre skandi!"laviske land, spesielt Danmark. Målet

Bulle har sett litt på programmet og undrer seg over at miljøvern ikke er nevnt med ett ord. Økonomisk vek~t vil i mange tilfeller kollidere med miljøhensyn. Er statsministerens tilstedeværelse Symposiets miljøalibi? «Vi synes selv at miljøspørsmål er integrert i programmet. Vi fokuserer på mennesket, innovajon og nyskapning. Hvilke premisser man skal vokse p å er mer en bi-ting, men vil nødvendigvis komme fram. Det skal ikke være en «miljøhøring», men et forum for vekst og muligheter for Skandinavia. F.eks. er Anita Roddick, stifteren av Body Shop, absolutt en person med tarJker om miljøvern» Telefonen igjen. Oluf river den likegodt ned i farten, heldigvis uten å miste forbindelsen. «Emnene som skal taes opp, velger vi selv. Til å begynne med bruker vi mye tid på å lese diverse tidsskrifter o.l., for å få oversikt over hva som rører seg. På en m åte er det en selvforsterkende prosess, slik at du hele tiden er å jour med det sOm skjer. Veldig lærerikt! (latter) Programmet er faktisk framdeles ikke endelig fastsatt. Det skjer stadige endringer, bl.a. p.g.a. Gulfen. En foredragsholder fra japanske Sony får muligens ikke lov til å reise av sikkerhetsmessige årsaker. Det såkalte «Board of Advisors», med medlemmer fra næringslivet og fra Høyskolen, brukes til å få «inngang» hos mulige foredragsholdere, I tillegg har Symposiet etterhvert opp- , arbeidet et godt nettverk.» Det banker heldigvis på døren. (En entusiastisk Oluf er vanskelig å stanse når han snakker om Symposiet .... ) Linjegods skal levere 47 kartonger på tilsammen 500 kg., og vil ikke kjøre ned på baksida fordi det er så glatt. Det er permer til deltagerne. Lurer på hvem som må flytte dem opp på lageret i 3.etasje ....

Hvorfor Symposiet? Ny komite skal velges til høsten. Hvorfor bør folk stille opp her? «For det første lærer vi utrolig mye , på en engasjerende måte.Vi rei~er rundt til lignende arrangementer,p, ikke alle på en gang, altså. (ny latter) Vi får nyttige erfaringer til senere, møter mennesker, takler en hel mengde praktiske problemer, i det hele tatt. Sist var jeg med som deltager. I tillegg har Erik Willum , som jeg bor sammen med, vært «inspirerende». (Han var medlem av den forrige komite,e n.) Det er både spennende og interessant å få være med i hele prosessen med arrangementet, hva børvi endre, og hva kan gjøres om igjen? Vi har jo tenkt litt nytt denne gangen, bl.a. m.h. t. utsmykning av skolen og en del utradisjonelle foredragsholdere. Medarbeiderne får også lære litt. Vi har hatt kurs for servitørene, for lederne av «work-shops» og telemarketing-kurs. «Work-shops» er også en nyskapning av å ret. Disse er ledet aven student som har ansvaret for foreleseren, introduksjon, opplegg for diskusjonen , osv. Viktigste tanken bak, er å få til en utveksling av ideer, ikke bare en enveis-kommunikasjon fra foreleser. » Oluf prater ivrig i vei om sine vyer for disse gruppene, men vi må videre ...

Konkurranse Våre «venner", BI, HA o.l. skapninger , prøver også å arrangere symposier. Hva betyr dette for oss? «HA har sitt opplegg to uker senere, på hotell. Det kan kanskj e være en ulempe at vi er i Bergen, men jeg tror ikke det betyr så mye. Symposiet på NHH er kj ent for kvalitet, både faglig og arrangementsmessig, det. er hovedsaken! Det er i stor grad det markedsføringen tar utgangspunkt i. En annen faktor er at det arrangeres her på skolen. Kapasiteten i Aud. Max gjør at vi får et begrenset antall deltagere. Samtidig synes vi det er viktig at arrangementet foregår på skolen, også for framtiden .»

'.

Symposiet-medarbeidere går for vekst mens andre ikke tenker over det, eller synes det er greit at studentene er kledd som de er. Det er jo heller ikke alle som har dress eller skjørt.»

Økonomi Prisen for Symposiet er økt vesen tlig fra sist. For folk fra næringslivet koster det nå kr 7 .600,- . Er ikke dette vel mye? «Prismessig ligger vi i overkant i forhold til andre i Norge . Her er TID det sentrale - ikke prisen. I løpet av to dager får deltagerne veldig mye fo~ pengene mener vi. Som nevnt har VI begrensninger i antall plasser, og det er mange studenter som deltar. De slipper vesentlig billigere unna (500,), med mindre de er med som medarbeidere. Dajobber de ca. halvparten av tiden.» Det er uten tvil mye arbeid som ligger bak et vellykket arrangement. Telefonen ringte ikke mindre enn 16 ganger i løpet av den korte tiden vi var til stede ... Oluf viste seg å være en trivelig kar som brennerJor Næringslivssymposiet. Latteren sitter løst - og rungende.

Plutselig er tiden løpt fra oss og . vi får aldri tid til å spørre om overskudd og slike ting. På budsjettmøtet før jul, fikk Symposiet til tider hard kritikk for økte utgifter, bl.a. til markedsføring. Det reviderte budsjettet ble framlagt på Foreningsmøtet sist torsdag. Overskuddet er økt, hovedsaklig p.g.a. innsponsing. Man kan sette spørsmålstegn ved budsjetteringsarbeidet. Neste komite anbefales å legge fram budsjettet tidligere. Så får Foreningen uttale seg Jada, det er nok litt av sjarmen på forhånd om ønskeligheten av «å være på NHH... Hvorfor observe- slike summer som det brukes f.eks. rer vi da den symptomatiske drespå Porter. Når markedsføringen av sen, studenter som går rundt som arrangementet begynner før budkloninger av Blystad-brødrene? sjettet er vedtatt, er det et eller annet galt et sted. Vi håper disse «Svmposiet har ikke slipstvang! Det utgiftene viser seg å tilføre Symer mer et spørsmål om å føle seg posiet noe positivt .... Vi ser iallefall «kledd for anledningen». Noen delta- . fram til Symposiet og ønsker argere sier at de savner studentene, rangører og deltagere lykke til! K7·BUllt TIN , TORSDAG 2 UEBKUAR 1991


uuu~~~~

r::CFagutvalget~ r>rcscntcrcr:

Institutt for regnskap og • • revlslon

Arne Kinserdal - Instituttsty rer

In stitutet har f. t. Il fast vitenskapelige a nsatte og 4 i Il -stillinger. hvorav 2 fra utlandet (USA og Danmark) . Det er dessuten knyttet en rekke timelærere til in stituttet . vesentlig for undervisning innen fagområdet revisjon. F.t. har instituttet 4 ubesatte s tillinger. Det avspeiler vanskeligheten med å få kvalifiserte søkere i revisjon . . Instituttet har som mål å være faglig ledende og senter i Norge innen regnskap og revisjon. og med et nivå som det står internasjonal respekt av. Siden NHH er det eneste sted i landet hvor det tilbys HHS. føler instituttet et særlig a nsvar for forskning.

.

utvikling av læ restoff og undervis ning her. Instituttet medvirker i samtlige program innen økonomi/administrasjon ved Høyskolen. og er sterkt representert i faglige eksterne organer. hvorav nevnes styret og fagor-

Frøystein Gjesdal - Ex . Stanford

r i, nyere teori, s pesielt a gentteori, utvikling av god regn s kapsskikk. økonomistyring og økonomisys tem bå de i privat og offentlig virksomhet. Innen revisjon har aktivitetene sær lig væ rt ana lytiske og empiris k e stI.} dier innen revisors risiko- og ves en" IV" lighetsvurdertnger. .En av instituttets medarbeidere har yte t en betydelig forsknmgsinnsa ts innen før-klassisk økonomis k etikk og analyse.

ganet i Norsk Regnska ps Stiftelse. .Fagu tvalget i revi sj o n s utd anning~n . Regnskapsrådet. Regnskapslovutvalget. Forsknings- og utredningsaktivitetene er mange og allsidige. Innen regnskap dekker de tradiSjOn~ll teo-

Instituttets medarbeidere h ar meget god internasjonal kontakt. og deltar i høy grad i internasjonale fagkonfera n ser. særlig å rlige konferanser i European Accounting Associa- . tion. og American Accounting Association.

Arthw Andersen & Co. har egne avdtlinger innelI revisjon. lconsult fllvirlcsomhtt og sktJlltrddgivlling. i Oslo. Stavanger. Bergen og TroflliMim. / Vi har et "'u, samarbeid med Ar,hw AnderselI & cO. 's internasjonale organiSQSjOfl som 'o'al, teller olltr 47.000 pcrSOMr. Vdre ansolle og deres IcompeltlllSt er wIr vikligslt ressurs.byggtl opp gjtnnom tl'sys'tma'iserl, iNerNUjonol, vidert&lldluutin,spro,røm og ./lagtlse pd WJ1'ier't oppdrag.

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING .-

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen består av 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

Konsulentavdelingen består av 140' personer og utf~r ljenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknolog i. En egen gruppe arbeider med oppdrag innen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsuleriter. Vi søker løpende nye kvalilisene medarbeidere og tilbyr el megelomfallende videreutdanningsprogram i et internasjonaIl miljø.

Vårt pri mæ re arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til 'enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak . i forbindelse med fusjon. fisjon. oppkjøp, reorganiseting, akkord , konkurs. generasjonsskifte, børsregistrering o.l . Vi utfører dessu~n ulike oppdrag knyttet til . økonomisk styring ogintemasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjClp på omrMer der det er behov for kompeianse innen regnskap. skau, revisjon, økonomi og finans . ~ovedtyngden

av våre klienter er større og ofte børsnolU1e viBsomheter innen industri. handel og shipping. Oppdrags massen er svæn variert og vAre revisorer vil i I.pet aven IO-b'e lrs periode fl erfaring fra ulike bransjer. sml og store virksomhet.er. bersnotene selskaper og internasJOnale selsbper

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakke- I.sninger. VAre kunder cr iimen .en rekke bransjer. som bank/finans. handel!" distribusjon, industri, olje/gass og oCCentJig forvaltning.

SKATTERÅDGIVNING Skaueavdelingen beskjeftiger 12 jurisce:-. Våre arbeidsområder omfaller bl.a . shuespørsmål av national og intel national karakter.' skatteplanlegging, omstrukturering, kjøp og salg av bedrifcer samt generasjonsskifter, merverdi- og investeringsavgiftl:r, bokettersyn og klagesaker, arlir.idegiver. avgift og trygd, 1011- og szravgiCter Vi bistår med ridgivning overfor kh-:nter i inn- og ulland Ol inlernl overfor øvrige avdelinger. Videre utvikler vi dokumentasjon og avholder kurs for klienter og øvrige avdelinger.

Vi ,j har et Ulstrak. samarbeid Itled Ylre kuntorer i ullaAdet. l praktisk probleml.,ing ~amalbeider vi ofte med ·, konomene i vAre øvrige a~lingCt.

ARTHUR

ANDERSEN ~"

Drammensvn. 134 . Postboks 228 - Slr.ltycn 0212 Oslo 2 Tlf. (02) 46 28 00


SEMINAR

Fokus på Nord Irland • Europeisk Ungdom (EU) . inviterte til seminar om konflikten i Nord Irland fredag 15/2. Til seminaret hadde de fått foredragsholdere som må kunne sies å representere alle sider av konflikten.Fra Englands ambassadør til et meget kritisk medlem av Helsingfors komiteen...

It IVAR ... J "

Temaet er spesielt interessant. da det er en ene's tående konflikt i et ellers så fredtyltVest Europa. Vi opplever liknende problemer i øst. og det er naturlig at disse statene da ser på hvordan Nord Irlandproblemet blir taklet. Innledning ti! seminaret ble holdt av David N. Barton (EU). Han ønsket fore-dragsholdere og deltakere velkommen. og tok for seg noen karakteristika ved konflikten. Det er en lavintensitetkonflikt. som ikke er så mye i søkelyset. unntatt når IRA spren ger en bom be. Tem aet er ikke så uaktuelt selv om ikke avisene beskjeftiger seg med spørsmålet. og da folk flest ikke er så orientert om denne konflikten så fant EU å ville belyse spørsmålet. Dette blir også en pl'Øve på h vordan region a le kon flikter s ka l løses. Består Vest Eu ropa prøven?

Relr-f' ~n årsaken nok en gang ... D ar prof. St-an o'Fahey fra UniversitetetiBergen. selv fra Irland . som åpnet og temaet var «Nasjonalisme og religion i et historisk perspektiv». Han pekte på at det aldri-hadde eksistert en enhetlig irsk stat s'o m omfattet hele øya. Det er derfor på grunnlag av historien umulig å hevde at Nord-Irland hører naturlig sammen med Eire. Dessuten har det gjennom tidene eksistert en rekke nasjonalistbevegelser på øyriket. I dag er det to hovedretninger; den protestantiske nasjonalisme. som anser Nord Irland for å være en del av unionen. altså Storbritannia. og den katolske retningen som søker et forent irsk rike. Er det mulig å forene disse??

Vendepunktet i irsk historie er reformasjonen. Her ble grunnlaget for dagens konflikt lagt. Uten religionen ville det vel ikke vært noen konflikt. Irland var fra tidlig aven brikke i et større europeisk spill. England som var protestantisk. ville hindre makter i Sør-Europa å vinne innflytelse i Irland for på den måte skaffe seg en bakdør til England. Dette ble gjort ved å importere noen protestanter til Nord Irland . og kaste ut katolikkene derfra for på den måte å s kaffe seg en provins med et flertall protestanter. Den nasjonalisme som gjennom årene har slått gjennom har stort sett vært bygget på irsk kultur. Den keltiske arven har vært grunnlaget. Men forsøket på å etablere irsk som språk ble aldri vellykket. O'Fahey viste stor forståelse for protestantene og mente at man ikke kunne kaste dem ut. De hadde selv bodd der i flere hundre år og hadde dermed like stor rett til landet! Mange av dem var også tvangsflyttet dit.

Nord Irland-en apharteid stat? William Lafferty fr,a Universitetet i Oslo foreleste over «Nasjonalistbevegelsen i det nordlige Irlann - moderate og militante krefter». Lafferty sa seg sterkt uenig i O'Fahey's syn på konflikten . og mente at Nord-Irland i realiteten var et okkupert land! Og hvordan kan man utvikle en selvs tendig nasjonalisme iInder slike forhold? Det bedrives aphartheid i beste Sør -Afrika stil. påsto Lafferty. Protestantene sørger for seg og sine i samarbeid med okkupasjonsmakten. Nasjonalistbevegelsen lurer nå på om «Are we a part ofthe problem. or arewe a part of the solution»? Ser man på arbeidsledighetsproblemet. så klargjøres diskrimin in eringen av katolikken e. Det er i dag en ledigh et for katolikkene som er 2.5 ganger høyere enn for protestantene. England har gjennom flere lover de siste tiår ~ forsøkt» a rette på dette . men effekten av lovene er lav. I Belfast er ledigheten i enkelte områder på 5070%. Lafferty kom også inn på militante bevegelser. og IRA (1970) er vel best kjent i denne sammenheng. Hva er det som er drivkreeftene til IRA. hva gjør at de fortsetter kampen mot engelske nasjonalister? Det er flere grunner å anføre her. Forhandlingene er låst. døde venner skal he'rnes og den historiske vedvarende mishandling skal hevnes. IRA er fast overbevist om at krigen er r ettferdig. og anser militært personell og utstyr som legitime mål. Det er også for å holde pressens lys på konflikten og aktualisere den. samt å vekke kampviljen ifolket. I det siste har IRA også vist solidaritet med andre undertrykte minoriteter. og det er trolig opprettet kontakt/samarbeid med organisasj oner som representerer disse. På den politiske sid en kan man si at rRA er aktive gjennom sin forlengede arm «Sinn Fein». som er den lovlige del av deres virksomhet. Når det gjelder forhandlinger er det engelsk policy å ikke godkjenne IRA som en forhandlingspartner. og det mente Lafferty var feil! Alle parter måtte tas med på forhandlinger.

Storbritannia vil bare godt...

Utsnitt av panelet

se vår tids sosiale urettferdigheter. særlig når det gjelder på arbeidsmarkedet. Gjennom et reformprogram som opptylte nesten alle krav fra borgerrettighetskampanjen (-69). ble det innført boligprogram. etablert ny politimyndighet som skulle representere a lle deler av samfunnet. satt igang tiltak for å redusere diskrimineringen i offentlige organ osv. Grunnen til den britiske militære til stedeværelsen er å hindre volden i samfunnet. som politiet ikke klarer å håndtere a lene. Sivil rett skal opprettholdes! Dessuten var det på forespørsel fra katol -

.Nestemann ut var David Ratford. britisk ambassadør i Norge. «Storbritannias rolle og ansvar i Nord-Irland» var temaeLHan erklæ rte at Nord-Irlands union med Storbritannia var basert på en ren folke vilje. og at det var dem fritt å tre ut av unionen på et hvilket som helst tidspunkt.Videre fr.emhevet Ratford de seriøse forsøkene fra britisk side på å lø-

flytte på seg for å få arbeid. og dermed så s ikrer protestantene seg et fortsatt flertall i området. Ser man hele øya under ett. så er det en klar overvekt (or. gjenforening. Komiteen var på besøk i Belfast og kjørte i taxi da de ble stoppet og bilen undersøkt. Og dagen etterpå var hagen til den person som satt på siden av Reiulf Steen (daværende formann) full av britiske soldater! I det he le tatt er dette en god indikasjon på britenes meget aktive tilstedeværelse i om råd et. De h ar hyppige husundersøkelser. og innbri tlging til varetekt er vanlig. Kun 5% av de innbrakte blir tiltalt. og av disse kun 2% dømt! Etgrelteksempel på framferden ble vist i form aven plastkule som hun viste frem. Dette var en kule som er forbud ti England. men ikke i Nord Irland. Er det tøffere folk i Nord Irland? FI'ed. Olsens skipsverft Haarland-Wolf ble i sin tid henstilt om å ta prinsippet om likestilling mellom de religiøse grupper i bruk. Dette hadde ikke Fred. Olsen annet svar til enn å anklage Helsingforskomiteen for å være IRAs forlengede 'ann! Dette er et lovfestet prinsipp. og burde vært brukt uten å måtte henstille om det!

Kan EF løse konflikten?

Britisk plastkule brukt i kampen mot terroristene s ke bis k oper. for å beskytte katolikken e at britene kom dit! Dagens problem måtte sees på som et arvet problem. og det er bare å gjøre det beste ut av det. Storbritannia har idag ingen intere,;;se av omr:ådet hverken militært eller økono · misk . og hadde det ikke vært fo r nasjonalistenes vold . så var ik ke de britiske troppen es nærvær nødvendig. IRA er visualiseringen av vold. og Ratford konstaterte at et samlet Irland aldri ville kunne oppnåes ad voldens vei. Det går ikke an å bombe en million mennesker inn i et samlet Irland! Ble det slutt på volden. kunne forsoningen begynne! Flere av deltakerne bemerket at Ratfords fremsti!ing var en hvitvasking av Storbritannias rolle i konflikten og påpekte ogsæde propagandistiske undertonene i foredraget.

Hva med menneskerettighetene? Nestekvinneutvar Ingunn Jordheim fra d en norske Helsingforskomiteen. Den har sett nærmere på menneskerettighetene i Nord Irland og brudd på disse . Det er også laget en rapport utfra dette arbeidet. Den offentlige britiske versjonen av Nord-Irland kon fl ik ten er at den er et terroristproblem. Dette er en mening som etterhvert har fått bredere oppslutning. Imidlertid kom Helsingforskomiteen til et annet resultat! Området har lenge b litt styrt av unntaksi over . og det er gjort fra London siden 1972. Situasjonen minner i dethelke tatt om et avkoloniseringsproblem. Det eksisterer ikke like rettigheter i praksis. Egentlig er det institusjonalisert diskriminering! Uttalte britiske forsøk på å rydde opp i situasjonen har gjennom et lengre tidsrom ikke ført fram . Som eksempel henviste hun til områder i Belfast med opp i 85% arbeidsledighet. og det var ikke uvanlig med generasjoner av a r beidsledige; far. sønn eller mor. datter. Ja. så gale er det at fast arbeid etterhvert er blitt sett på som en sjeldenhet! Særlig har slike problemer rammet personer som har jobbet eller jobber for gjenforening. I?et som skjer er at folk må

Aneurin Hughes var siste foredrags holder. og han tok opp EF' s rolle i løsningen av problemet. Som ambassadør for EF i Norge. m ente han at EF betydde et håp for konfl ikten. En europeiserin g . som vil tvinge seg fram som et resul tat av at både Storbritannia og Irland er m edlem av EF. vil bety at spel~­ ningen mellom de stridende parter vil bli mindre. Dessuten vil de torskjellige stotteordn ingene til fellesskapet bidra til å minske forskjellene i Nord Irland. og for holdene vil dermed bli lagt tilrette for en sakte løsning av konfl ikten. EFi seg selv uelyr'at konlakten mellom de stridende må legges på hylla for e n stund i enkelte sammenhenger. Repre sentantene må snakke med hverandre og interaksjonen betyr en til nærming som bedrer forholdet. EF er ikke noen kort siktig løsning på problemet. men på lengre sikt kan man s kape et miljø for løsning. Det er et spørsmål om nasjonalitet. og denne faktore n spiller mindre rolle innenfor EF! Noe vidundermiddel for konflikten var EF altså ikke. men Hughes så for seg en langsiktig løsning. Bulle fikk inntrykk av svake argumen ter til støtte for Hughes' teori. men kan skje får han rett. Time will show!

David Ratford,fra den britiske a mbassad e og Ingunn Jordheim, fra Helsingfo rskomiteen K7·BUllETIN . TORSDAG 2 1JE BRUAR 199 1


TEMAPARTY-

BJØRN

"JEG VIL HA EN LITEN II HUND ••• Lørdag var det atter duket for Temaparty i Klubben, festen da KKU skal svi aven del penger ved å gi oss nye opplevelser i Klubben. Babylon hadde lagt opp til orientalsk' party; Bulle fryktet lenge at det skulle utvikle seg til et kva si-krigsparty, etter markedsføringen å dømme. Men event uelle voldelige' soldatgutter holdt seg hjemme, s å freden blant palmene i oasen kunne trygt senke seg.

Kveldens heiteste?

Verdig vinllere?

Da Bulle ankom festen var det bare palmer å se, mennesk ene så u t til å ha dratt til enda m er eksotiske strøk. Men vi regnet med at det ville ta seg opp da to jenter entret bordene i Klubben til villjubel fra de til da ca. 10 frammøtte. Dette lovet jo godt ... ! Etterhvert så det ut til at KKUs forrykende! markedsføringsshow i Aud Max hadde gjort sitt, for det «strømmet» på med mer eller mindre utkledde stud enter. Det med utkledning hører temapartyet til, men det var veldig få som vi vil gi godkjent denne kvelden. Så vi m å gi berømmelse til de som tok sjansen og viste magen i sin helhet ... !

KKUs palmesjef

Som sagt var det god plass i klubben denne dagskvelden, noe som gjorde at det var lett å uH seg. Og utfolde seg gjorde de, de smokingkl6 kjekke, unge menn som entret scen en like før I natt. Da kom nemlig kveldens høydepunkt; I m ond and 'the Hear tbreakers . Dette fikk det


stendig til å ta av, de ga virkelig ordet «dårlig» en ny mening! Bandets musikalske ferdigheter forbigås dermed i stillhet. Men Bulle vil bare si at en bedre versjon av «Jeg vil ha en liten hund» har vel neppe NHH hørt før! Det var snakk om innlevelse, og prestasjonen star iallefall til lO-blank. BRAVO! Det er

••

Ellers var det magedanskonkurranse, der deltakerantallet nesten kom opp i tosifret. Juryen, med kveldens sjeik i spissen, klarte vel å kåre verdige vinnere. I Hydromet var det risotto å få, og den var som seg hør og bør sterkt orientalsk krydret; her gjaldt det å bøtte små/store brune etterpå! Flinke gutterellerjenter kunne skaffe seg billige drikke. Fant en «gullmynter» rundt på bygget, fikk du byttet dem mot drikke i baren. Men Bulle lurer fælt på hvor lenge disse brune har stått på lageret?? Hvilket KKU solgte Gull Mack?? Festen ville ingen ende ta, og da Bulle forlot bygget i de tidlige morgentimer kunne pianolyd høres fra Klubben. Der ble det spilt vuggesanger til en sliten KKUer! Det ble altså fest og fYll på temapartyet - som det skal være!

.e •

I{

slike gutter Klubben vil ha. Etter dette showet var kvelden og stemningen reddet!

-

ubbe ''Å Gud, sd herlig... ';kveldens kamerat utnytter fortrinnene!!! iOBUllETIN , TORSDAG 21 .FEBRUAR ' o


Finally, he gave his. wife the right to vote.

SWITZERLAND: Where Women Don't Drink Beer from a Bottle During my first fIve weeks as an exchange student in Norway, I discovered that life is not always easy jf you don't like beer. In Norway, everyone drinks beer - even women do. Ifyou prefer wine, you have to pay a lot more and you have to go through the hassle' of going to. the .vinmonopolet.. At least you don't have to embarrass yourselfwhen you buy a bottle of fransk hvitvin: the nice people from the government tell you in the prisliste how to pronounce the difficult names. So how about some .Pi'nå sjardå'ne ma' kång re'særv» (Pinot Chardonnay Måcon Reserve) or maybe you would prefer a glass of .p6ji fy'ise sja'tå frangs» (Pouilly Fuisse Ch. de France)? So far, it seems like 'Norway has a strange relationship to alcohcl. However, I do not want to discuss alcohol, but women ,.. i their position in society in the J untry I come from. In Switzerland, beer is a beverage for men. Some women drink be er but it's not common. If they do, they would drink it from a glass, never from a bottle. If a woman goes as far as to drink be er .straight out of a bottle, she is considered to be quite

rude and she certainly does not know anything about ,good manners». Women don't get drunk and they don't talk aboutit either. I don't believe that all Swiss women should start to drink beer to become .more equa]., to men, but this example shows how much we still live with the traditions of whata woman should or should not do. The roles of men and women are still verywell-defined in Switzerland. The men go out. work, and earn money to support their families . The women stay at home to look after the ch ildren and the household. This structure of society is quite apparent in schools: boys are good at math and physics and are interested in technology, while girls are good at languages and love horses. Men go to the university to be come engineers, women study languages to have a .good education» when they get married. This is, of COllrse, an exaggeration. Nevertheless, itis not too easy to find a woman who is really interested in math and physics. It's just not appropriate for a woman to be interested in such male-dominated areas. At the te ~hnica l university in ZOrich,

only 3 out of 100 engineering students are women. In general, women are educated in such away that they åre taught not to be interested in technical matters.

years, uh til 1981, for the constitutional guarantee to have ,equal wages for equal work» for both men and women. Since 1987, a woman has been legally considered to be an eq ual partner in amarriage. Previously, a woman was not even allowed to sign a contract without her husband 's signature. Switzerland had finally become a true democracy only two months before the 700th anniversary of the Swiss confederation Furthermore, it was not untj] November 1990 (yes, that was last fall), that the farmers of the Canton Appenzell Innerrhoden decided their wives were finally mature enough tDi vote for themselves (after the Federal Court had forced them to do sol. Of course there is still a lot to be done . Obvious wage differences between men and women still persist, and the chances for a career in business are quite slim for women. Only 14% of the politicians in our parliament are female. The only female minister we ever had, resigned after her husband was ariested for illegal financial transactions. We don't have a daycare system and the concept of a maternity leave does not exist.

The situation, however, is not all th at bad. Even though the majority ofSwiss women still slave over their stove and wait for their husband to come home from work, things are . slowly but surely changing. More and But I am very confident that this more women attend universities and will change. I feel that the new geneobtain academic degrees. Of course, ration ofyoung women and men is there are still the traditional studies very open-minded and liberal tofor men as well as for women. While wards changes in our political and there is an equal distribution in fields social system. Switzerland will soosuch as law and medicine, the perner or later have to be come more centage of female students at the open-minded and lose its belief of technical university in ZOrich or at being .specia]., in political issues. my school, the Hochschule st. GalThis proeess just requires a lot of tilen (business administration and me. economics), is still very low (between 5.and 15%). But those rates are inOverall, I can say that Swiss women creasing from year to year. todayare pretty self-conf.ident. They knowwhat theywant and the opporThe struggle for legal equality of tunities to do so are constantly inwomen in Switzerland has been long creasing. And we enjoy life, too. Even and tough, After the men had voted ifwe don't drink beer from a bottle . 24 times against the righUo vote for women, they finally accepted it in February 1971. It took another 10 Anita Hauser

I


Paris, Stockholm, København, Santa Barbara Har du utferdstrang? Er du lei av å tråkke rundt på skolen på n"te året? Da skal du lese videre! Bulles utskremte har nemlig sjekket opp mulighetene for å bli «exchange student". I denne omgang behandler vi mulighetene for de som ikke er ferdig med siv.øk. studiet, men i et senere nummer tar vi for oss etterutdanning. Har NHH ennå ingen avtale med. men fra 1991/92 vil det blI etablert samarbeid med Johannes KepIer Universi tetet i Linz. Søknadsfrist også her 15de mars. Gå på infomøte!

Il" IVAR

E

n trend er at skolene får en større orientertng til utlandet. NHH ligger ikke etter på dette punktet. og kan tilby et bra utvalg av utvekslingsordninger. Bulle besøkte Høyskolens ansvarlige for studentutvekslinger Jon Andersen for å få vite mer:

UNITED STATES OF AMERICA University of North Carolina. Chapel Hill . Et anerkjent lærested i statene. særlig på Masternivå og høyere. Studentene må være ferdig med l.avd. for å søke. Det er usikkert om

NORDPLUSPROGRAMMET . ~ teristika ved dette programmet er at det ikke betales skolepenger og studenten får et Nordplusstipendpå rundt 10.000 kr. Utvekslingen foregår på semesterbasis. Man kan søke på både høst -og vårsemester. Søknadsfristene er henholdsvis l 5. mars for høstsemesteret og 15. oktober for vårsemesteret.

Viser til Infomøte!! Høyskolen har andre utvekslings ordninger med USA, men har planer om å utvide samarbeidet til flere læresteder. Konkrete planer foreligger om samarbeid med Cornell University i New York ogVanderbilt Universityi Tennessee. Kanskje erde aktuelle allerede til høsten! Northwestern University vil og kanskje komme med på neste semesters program.

SÅ LYCKLIG I SVERIGE l I Sverige har NHH avtale med «Handelshøgskolan i Stockholm •. Her er kvoten 4 studenter pr. semester. Studenten må væ re fc:;rdig med første avd. for å komme IT.ed. Det godkjennes ett særområde på 2. avd. Skolen regnes som den ledende innenfor sitt område i Sverige. Innkvartering ordnes . For tiden arbeides det med å få til ~lignen de avtale med Universitetet ,I ckholm. Det vil være særlig aktuelt for de som vil ha samfunnsøkonomi. da Universitetet har god kompetanse på dette området. Viser til infomøte for nærmere opplysninger.

EPILOG Sist semester var det 37 studenter fra NHH ute i verden. De fleste av - disse innenfor Norden. NHH tar sikte på å sende enda flere ut neste semester. .Antallet er usikkert. Hvorfor søke utveksling? På det s pørsmå let hadde Andersen en mengde med argumenter. Det å komm;; seg vekk fra NHH kan være en oppkvikker. Nye miljøer og kultu rer læres å kjenne. og studenten vil modnes på en helt annen måte 'enn her hjemme. Den faglige delen må heller ikke glemmes. da man får med andre lands måter å lære studentene stoffet. Kanskje vektlegger de annerledes. eller har mer innleveringer. kortere kurssekvenser. eller... Men det er særlig på den personlige siden en slikt utveksling vil gi resultater. Andersen presiserte videre at det slett ikke var nødvendig å reise så langt. da de nordiske skolene er meget internasjonale. Dermed kommer du inn i et miljø som er temmelig likt det du hadde fått om du hadde reist til fe.ks USA. Hvis du er en l.avd. student som har f-eks et valgfag og org. igjen. så kan du ta disse fagene ved de fleste av utvekslingsstedene. Men forsikre deg om dette før du søker så du ikke tabber deg (og må ta et ekstra se mester)! Vil du sette deg bedre inn i hva utbyttet har vært for andre studenter kan du låne rapporter fra studenter som harvært påde stedene du kunne tenke deg å søke. Ikke alle plasser er . like kJekke å være. Det kommer også an på hva slags person en er. Derfor er det lurt å lese en slik rapport! For de som synes at dette høres fristende ut. ~ller bare er nysgjerrige. anbefaler Bulle INFOMØTET som arrangeres primo mars (trolig den 7de mars). Her vil Jon Andersen ta nærmere for seg de enkelte avtaler og svare på spørsmål.

_J

utvekslingen vilftnne sted til høsten!

LA OSS TA EN SAUNA PEKKA l Helsingfors Handelshøgskola er den fmskspråklige handelshøyskolen i Finland. Størrelsen er som NHH. For å komme med her trenger du kun å være ferdig med 2. år på NHH. Du kan velge fag med tanke på fritak både på 1. og 2. avd. Det er 3 plasser til disposisjon hvert semester. Man må ikke snakke finsk. da det fmnes en rekke engelssplåklige kurs. Innkvartering ordnes. Les rapporten fra en tidligere utvekslingsstudent før du sier nei til dette alternativ! Det svenskspråklige alternativet i Finland ligger også i Helsingfors. Den har 1900 studenter. Måsta væra ferdig med minst 2 studieår for å komme inn. Kan sette sammen fag som blir godkjent som enkeltfag på l.avd. eller særområde på 2. avd. Innkvartering ordnes. SALAMI, BAYER OG FRISTADEN. HandelshøJskolen i København er nordens største med over 13.000 studenter. Særlig kjent er skolen for sine kombinasjonsstudier. f-eks. språk-økonomi. jus-økonomi. Studiet kan søkes av studenter som ønsker å gjennomføre deler av 3dje- el-

Enkelte utenlandskef-orelesere er mer populære enn antlre ler 4de studieåret i Køben . Det er 3 val). Da dette programmet adminisplasser tilgjengelige i hvert semester. . treres av NAVF. er det ikke et spesifikt antallstudieplasser satt av til Innkvart~ring ordnet. NHH. men inntaket er mellom fire og sju hvert år. Deteren utveksling over DET øvRIGE EUROPA. ett år. Søknadsmsten er 15nde mars. Tyskland er et spennende sted å InnkVartering må du selv ordne! være i disse dager. både på grunn av den tyske samlingen som ikke ligger JOODELIIIDOOLEIliI altfor langt tilbake i tid. og fordi lanI Sveits ligger den anerkjente Hocdet befinner seg midt i Europa. hschule ' St. Gallen. Her er det alle pappaskipsredergu tTyskland er en av våre største handels ter går hvis de ikke partnere og det å kommer inn på Harkunne tysk vil utvilvard. Den har solid somt bli tillagt større internasjoI}al anseelbetydning i fremtiden. se. Du MA ha tysk valgfag fra NHH eller da med tanke på EF prosessen C?.g det tilsvarende og være økende internasjonaferdig med l. avd. Søknad rettes til NHH le samkvem. om dekning av merRUHRGAS STIutgifter ved opholdet. PENDPROGRAM er navnet på utveksJE'TAIME. lingsavtalen med En student pd vei til I Frankrike er det Tyskland. Hittil er det skolen . HEC som er samaruniversitetene i beidsskole med NHH. Mannheim og Kiel som har vært akDenne skolen regnes som den letuelle for NHH-ere. Skal du søke må dende i landet. og den ligger utenfor du være ferdig med mindestens to år Paris. Det kreves fransk valgfag eller på NHH. Det er ikke noe krav at du tilsvarende, da undervisningep. forehar tysk valgfag, da det er anledning går på fransk! til å delta på forberedende språkkurs Utvekslingen er aven varighet av ett på sommeren /høsten før man be- år. Innkvartering ordnet. Det forutgynner. På dette året får du enten settes at studentene er ferdige med l. godkjent enkeltfag på I .avd. eller ElT avd. Søknadsfrist 15de mars. særområde på 2.avd. Semesteret starter ikke før i oktober (NB ølfesti- ØSTERRIKE

Kl -BULLETIN, TORSDAG 2 1.FEBRUAR 1991


Ciao da Italia!!! N

ÆRINGSLIVSUTVALGETS ekskursjon var i år lagt til Italia, og fredag 4. januar var det 25 forventningsfulle studenter som satt på flyet til Roma - første stopp på turen. . Med oss var også veileder for ekskursjonen professor Sigurd Troyeved Markedsøkonomis k Ins titutt - så det faglige var i gode hender.

Tema for ekskursjonen var InternasJonal markedsføring i Italia. Vi ønsket å se på hvordan italienerne får operasjonalisert "Made in Italy" som noe spesielt, noe som skaper assosiasjoner til kvalitet, eleganse og eksklusivitet.

ikke bare er maten i seg selv som gjør sitt til at dette er tilfellet. men hele atmosfæren italienerne skaper rundt sine måltider gjør ofte den enkleste pastarett til et festmåltid. De små restaurantene i Trastevere - gamlebyen, var vel verdt et besøk. Likele'des kunne en umulig dra fra Italia uten 4 ha smakL på italienernes berrømte iskrem - gelato. Rundt Piazza Navona finnes noen av Romas beste iskrembarer og zabaglione, whiskylik.ør isen , var en sikker vinner.

ke posisjon innen verktøy/verkstedsindustrien. Eksportrådet hjalp i liten grad til med å fremme italiensk mote og design ute, det var det andre som tok seg av; produsentene selv, bransjeforeninger osv. Med dette var oppholdet i Roma over og vi tok toget til Milano, vårt neste stoppested. De fleste benyttet den fem timer lange togturen til å dekke et sterkt forsømt søvnbehov. I Milano snudde værgudene oss ryggen, og regnet høljet ned. Det var neste~ så en fikk hjemlengsel til

Vårt første bedriftsbesøk mandag var til Andrea Seuderi - en liten familiestyrt konfeksjonsbedrift utenfor RoI Roma ble vi allerede fredag kveld ma. Etter dette betatt hånd om aven gruppe italienske studenter - med energiske Mauro i søket begynte det å gå opp for oss at itaspissen. Hver kveld under vårt oppliensk ind us tri for det hold i Roma sørget Maura og hans aller meste virkelig er studentvenner for at vi fikk oppleve bygget opp av disse Romas uteliv, slik det fortoner seg for en romer, og vi hadde mye gøy små familie-bedriftene, og at dette sammen med våre nye venner. Ikke kanskje er et konmins t var det en minneverdig opplekurransefortrinn for velse å se fem norske studenter stue italienerne. At noen seg inn i den minste utgaven av Fiat, av de kvinnelig ansom italienerne tilbød oss skyss med. Konserten med et italienske student satte hele sitt yrkesliv sydde høyre bukband ble en "happening" av de store, seben og at jobbroog stud. NHH koret hver eneste låt fra tasjon var et fremStones til Prince. medord, ble imidlerVi benyttet det meste av helgen til tid full stendig over- Foto Arne Beyer å bli kjent med Roma - dens kultur sett. og historie. Kanskje det italienske sus Bergen av denne grå og regntunge Tirsdag morgen ankom en noe trøtt av elganse og eksklusivitet nettopp byen. Det ble lite sightseeing, progjeng Baneo di Romas hovedkontor, har sammenheng med landets hisgrammet var hektisk, og Milano bød toriske bakgrunn og rike kulturarv. . som ligger 6 km sør for Roma i områheller ikke på de store severdigheter. Selvsagt ble det mye sightseeing, og det EUR - et område hvor det med Da var nok shopping i dette motenes de fleste fikk med seg "obligatoriske" mekka mer fristen steder og bygg som Colosseum, Fode, og med mye lekrum Romanum, Spanske-Trappen, kert til stive priser Cirkus Maximus og Pantheon. ble det etter hvert nokså slunkent i Værgudene viste seg fra sin beste reisekassa hos de side, ogvårstemningen kom sigende fleste. da eappueinoen ble inntatt på uterestaurant. Komiteen hadde absolutt Første bedrift ut valgt rett årstid. denne gang var norskeide Kenmore. Det tok ikke lang tid før vi oppdaget Det var svært interen del triks som var nødvendige for på essant å se hvordan raskest mulig måte å ta seg fram i denne norske bedrifRoma. Skulle en krysse gaten var det ten hadde etablert opplagt best å gjøre det i følge med en seg og fått . et slikt Fornøyde ekskursjonsdeltakere i Roma. nonne eller to, da hadde en iallefall godtfotfeste i detitaen "fair" sjanse. Det er nemlig en Foto Arne Beyer lienske markedet. ubetinget fordel med "beskyttelse" i støtte fra Mussolini ble satt i g~ng Kenmore produserer tørrelementer storslagne byggeprosjekter for å la og andre deler for kjøleindustrien, og det vanvittige kaos som hersker i den byen fremstå i ny skikkelse etter faitalienske trafikken. har kunder og datterselskaper en eismens renselsesprosess. Baneo di rekke steder i verden. Den ene av Roma var Italias tredje største bank, Dessuten lærte vi oss fort dette salgslederne i Italia var norsk, og han men etter en fusjon 'som gjennomfømerkelige ritt}alet som praktiseres ga oss et lite innblikk i de problemeres i disse dager vil den nå fremstå etter påstigning på Romas busser. En ne som kan oppstå ved etablering og som Italias største. Orienteringen vi legger bare hånden på den svarte drift i Italia - særlig når det gjelder fikk av bankens representanter var offentlig administrasjon. Stikkordet boksen bak i bussen, og finner dergrundig, både angående Baneo di etter sin plass. Ved en "tilfeldighet" her var naturlig nok tålmodighet og Roma selv, og mer generelt om italioppdaget vi at dette egentlig var en fleksibilitet. Tidsbegrepet i et land as økonomi. Dess u ten gledet det oss billettmaskin, og at meningen var at som Italia er "en smule" rundere enn å få servert både.eappueino og mat. på forhånd kjøpte billetter skulle det vi er vant med fra Norge. stemples der. Men siden alle vet at " Deretter bar det tiII.C.E. - det italiwhen in Rome do as the Romans" Besøket hos Norges Eksportråds enske eksportrådet, som var noe forja så fant vi ut at det var best å følge kontor i Milano bekreftet bare det vi undret over vår sterke interesse for syntes å ha observert så langt under de lokale .skikker så lenge vi befant Italias markedsføring av konsumgooss der. EnfQrnuftigordningspørdu vårt opphold i Italia - nemlig at det der. Ifølge dem var det nemlig indusoss. står meget dårlig til med markedsføtriell markedsføring som virkelig var ringen av norske produkter der nede Italias styrke. Særlig la eksportrådets Det italienske kjøkken er verdensEtter samtaler med eksportrådets representanter vekt på landets sterkjent; og vi opplevde til fulle at det representantervirket det som om det K7 -aULleTI N , TOR SDAG 2 I. FE BRUART 199 1

ikke fins noen samlet strategi bak Norges fremstøtiltalia. Sammenliknet med svenskene f.eks., som konsekvent fokuserer på merket. er det svært liten merkebevissthet blant norske eksportører. På en del områder er imidlertid Norge godt representert - blant annet bearbeides markedet for økt eksport av laks i en form mer "skreddersydd" for det italienske markedet. Etter så mye faglig input var det ekstra hyggelig å oppleve at gruppen også fungerte fint sosialt. Blant annet inntok stud. NHH Den Engelske Pub i Milano, og der var stemningen på topp lenge etter at lokalbefolkningen hadde forlatt stedet. Nytt i , Milano var dessuten at her betalte en for kollektivtransporten!! Etter iherdigjobbing fra komitt1,' , side gikk besøket til Alfa Romeo sider i orden. Etter inngående omvisning i fabrikkens museum - høy. depunktet blant bedriftsbesøkene for noen - møtte vi salgssjefen for Europa. På spørsmål om Alfa Romeo fryktet en økende konkurranse fraJapan og Tyskland var svaret et klart nei. Like utenfor Mila!10 ligger SDA Boeeoni - en økonomisk høyskole som tilbyr MBA - utdannelse. Vi var tilstede sammen med italienske og u tenla ndske studenter i en "(oreiesningstime" dervi fikk info om studiet og om markedsføring i Italia. Særlig interessant for oss var møtet med en norsk student ved skolen. Vårt siste bedriftsbesøk gikk til PUPA, en bedrift som er kjent for sine unike og originale make-up produkter. Hele driftsbygningen sydej ,"'7' eleganse og eksklusivitet, og vi ble meget godt imot. Ikke minst var det moro å se hvordan designerne hadde tatt i bruk data-teknologi i utformingen av produktenes utseende. Som takk for besøket fikk vi alle et make-up sett i gave, til ekstra stor glede for de av gutta som ennå ikke hadde fått kjøpt noe å ha med seg hjem. Italia-ekskursjonen ble offisielt avslu ttet med en fem -retters middag påen typisk italiensk restaurant. En vellykket avslutning på en hyggelig ' tur! Forhåpentligvis har vi alle lært noe på denne ekskursjonen, ikke bare om internasjonal marked sføring, men også om det latinske lynnet som i så stor grad preger italiensk næringsliv. Det som for oss fortoner seg både kaotisk og lite oversiktlig fungerer tydeligvis bra i praksis likevel. Som vår professor så greit uttrykte det: "Det er organisert anarki som rår i Italia, og har man evne til å være litt fleksibel så ordner det meste seg til slutt. " CIAO!!!!!!!!!!!

For Ekskursjonskomiteen Hildegunn Grimstad


.-.. _.-..... .,.--...

- - - - -- - -- -- - - -- - -- - - - - - - - - - - - - - - - - == = = == == =====-11.

_.--,

... . :- .

INTERV U1"19 1

o

GUTTENE PA MAKJENS .TI:N·DER At Morten Hellevang og Tore Kristiansen (eller makteliten som de kaller seg selv) er studentenes representanter i kollegiet er vel kjent for de fleste, men hva er det egentlig de gjør? Hva vet vi egentlig om dem ?

p

JØRN

Visste du for eksempel at Morten bor sammen med et medlem i gruppa «Raymond and the Hearth~r:akers., de som gjorde så stor sess på temapart.yet, at sterke krefter i kollegiet ønsker at Tore skal fjerne barten (som han selv hardnakket kaller «mustasjen. ) før immatrikuleringen til høsten eller at disse to var de eneste studentrepresententene som holdt u t «to the b itter end. p å en offisiell middag for en

gjennom alle ledd enn de andre representantene har. Vi har observasjonsstatus i FU, møter dermed representanter i de andre organene hver uke og får da mer info om det som rører seg. Derfor blir studentene også hørt i Høyblokka dersom vi forberedeross godt og tenker litt lenger enn nesetippen. Vi tør påstå at studentene ved NHH har et mye bedre forhold til ledelsen og det vitenskaplige,per- . sonale enn ved lignende institusjoner. NHH er den mest studentvennlige institusjon i universitetssektoren i Norge.

Fire studenter mot høyblokka: «For første gang er det nå fire studenter som jobber på topplanet mot høyblokka. Dette fungerer veldig bra, og har vel pga den nye valgordningen kommet for å bli. Vi kan gå dypere ned i sakene enn de kunne tidligere og slipper å bli stresset av andre ting. Det er selvfølgelig en betingelse at kommunikasjonen fortsatt vil være like god som den har vært hittil. Vi er forØvrig veldig takknemlige for at høyblokkansvarlig Jostein nå har tatt seg tittelen «faglig ansvarlig •. Vi oppfordrer alle som måtte h a problemer m ed «en liten åpen. eller annen p en s umlitteratur å ta kontakt med ham •. Om skolen: «Ma rked sføringsbusjettet her er mikros kopisk, det tilsvarer omtrent 20% av en h els ide i VG eller Dagbladet. Dette gjør at vi kanskje vil tape

.NHH er d en m est studentvennlige vitenskapelige Institusjon I Norge» liten stund siden, mye lenger enn både styremedlemmer og streberister, og til slutt måtte kjøres hjem av arrangøren. For å få vite dette og en del til , møtte K7s utskremte de to i Klubben og hørte litt om deres tanker om mangt og meget.

Kollegiets oppgaver: «Vi er handelshøyskolens høyeste organ, sammen med ledelsen ansvarlig for det som skjer her, og vi legger forholdene tilrette for stu- dentmassen. Vi foretar ansettelser på professornivå, utarbeider budsjetter, strategi og langtidsplaner (de understreker at dette absolutt ikke er det

»En kan vel e,gentlig si at vi j o bo e r med studentvelferd på makronivå. » samme) samt holder kontakt med det offentlige og sentrale politiske myndigheter. En kan vel egentlig si at vi jobber med studentvelferd på makronivå.'

Arbeidet i kollegiet: «Studentrepresentantene har mye større muligheter til å følge en sak

en del i kampen om utdanningssøkende, for det er jo dessverre slik at det ikke er det beste produktet som vinner, men det som får mest oppmerksomhet. NHH er på mange områder litt treg, vi oppfatter få signaler før vi står på kanten av stupet. Men når vi først setter i gang er det få som kan følge oss·.

studentene. Nåerdetjomuligågåher i tre år uten å skrive et ord utenom på eksamen. Når det gjelder nye utdanningstilbud på grunnivå er disse de siste årene vedtatt mot studentenes vilje . Det er jo f. eks ingen fornuft i at vi har to ettårige studier, samf.øk. og bedr. øk., der en må betale for det ene og ikke det andre. Det finnes vel heller ingen rasjonelle økonomiske argumenter for at to offentlige institusjoner i samme by skal tilby samme studium. NHHK er forøvrig en in-

akseptert å si at man sliter med et fag. Det vil nok bli stilt større krav til faginnsats i tiden som kommer..

» NHHK er forøvriJ2: en institusjon hert uten egne faglige ressurser»

stitusjon helt uten egne faglige ressurser, og derfor prisgitt personalet ved NHH. Vår mening er at de bør satse mer p å etterutdanning, i stedet for ågi enda et tilbud på grunnivå som det nye diplomøkonomstudiet vil være·

Om studentene: «Det er alt for mange likegyldige studenter ved NHH, det er et paradok s at det kom mer 9 00 stykker på en fes t , m en s d et b a r e var 40 -50 s tykke'r tilstede p å foreningsmøtet 2 dager tidligere der premissene for skolens fremtid diskuteres. Det er et problem at forståelsen og interessen for studentpolitikk er så liten. Holdningen til fagene er vel kanskje heller ikke som den burde være. Man skal helst ikke begynne å lese før tre uker før eksamen, og det er i liten grad » Det finnes vel ingen rasjonelle økonomIske ar~umen­ ter for at to offentlige institusjoner i samme by skal tilby samme studium.»

Man skal helst ikke lese før tre uker før eksamen» »

III begynne å

Fremtidsperspektiver: «NHH må nå prøve å klare oss innenfor de rammene vi har. Det å hele tiden mase på nye ressurser vil k a n s kj e være som å bite seg selv i halen . Vi m å i sted et prøve å tenke over hvordan vi bruker de midlene vi har. Når vi ser på den økonomiske styringen her på bruket, burde vi nok være forsiktigere med å kritisere f.eks bankene for akkurat dette. Hadde en bedrift hatt en lignende økonomisk kontroll som NHH, ville den blitt totalslaktet av fagpersonal et her. Det verste er at vi er klar over saken. men istedet for å gjøre noe med det bruker vi a ll vår tid på å opprette nye studier, nærmest harsellererTore og Morten.

Om studiene: «Det pågår nå en evaluering av siv. øk studiet. Vi vet jo at den nåværende strukturen på dette studiet ble lagt i . midten av 70årene da det var 100-150 stud~n­ ter på hv~rt kull. Særlig kan det komme store endringer i første avdeling i form av andre undervisningsformer / semesteroppgaver O.l. En vil på denne måten prøve å gi litt flere tilbakemeldinger til K7·BUllEi IN TORSDAG 21

fE B ~J AR

' 991


IP MlKAL Det er torsdag og Samfunnet har samlet Amte Ness, fjellklatrer ogmø~ sQf, Hennan Mehren, nylJg. hjeJm"~~t fra Sydpolen, og Cu~arBreJvik,

psykolog som har spesialisert seg på$timuiibebov hos mennesker. Dis-

se tre skalfork1are hvorformennesker ~r~,fJ~u. padler~nnom

vIDe sbyk eller sykler gjennom Sahara. Sakmer~t~ .~t~ente~esom

har trosset været har tatt av seg GOJetex·enogs.itt~r;~rt$~terdig av spenning i bare varmejakken. . .

A

roe Ness er først ut. Spe1e1Dlllrl øg og sludrer lett i veg. Neei, han bar l"d han som gutt ikke kastet baU _ I l l !!IIOlnrdet var egentlig ikke farlig, . noen så en annen veg... og så var jo ....•...

Kl .fiWETlN. TORSDAG 2 I . FEIlQLlART 1QQ 1

.....•.....

a . i d ' r i

..

lJaJl· \'-l~

le§i!lylf,en


LESERBREV

Fryd og gammen i våre lokaler

- Et svar fra

!-

IllIlE BIlIlE fl DET. flllllU DET!

« Firkanthodene» BRANNFORSKRIFTENE

Har du noen gang blitt kalt ftrkanthode, eller «squarehea<Lo som det heter på english. I så fall håper jeg at du tok det med et smil, det gjorde nemlig vi - felles for de fleste slike uttalelser er jo at 6':t>rteller mer om avsender enn mottaker, så også i vårt tilfelle. Vi har blitt kalt firkanthoder fordi vi har tolket brannforskriftene annerledes enn enkelte andre. BAKGRUNN Det er ikke til å legge skjul på at Styret h a r vært u enig med KKU og Frontline Music i den såkalte «Brannforskriftsaken., etter flere ukers diskusjoner hersker det ~rem­ deles stor forvirring om sakens realiteter. Vi fmner det derfor på sin plass å infonnere om hvorfor uenigheten har oppstått og hva den bunner i.

Brannforskriftene for Studentforeningens lokaler samt Aulae n er utformet med kapasitetsbegrensninger for hvert rom og ikke som en helhet. Vi må derfor forholde oss til en forskrift som sier ca. 600 i Aulaen, 250 i Klubben og 170 i Campus, i tillegg til dette har man selvfølgelig lov til å ha noen på korrom og diverse mindre rom. Det sier seg imidlertid selv at det vil være praktisk vanskelig og uhyre tungvint å måtte kontrollere at det til enhver tid er akkurat så mange personer i de forskjellige lokalene (En ut, en inn).

LØSNINGENE KKU . Fron tlineMusic, Vaktkorpset og Styret er derfor enige om at det beste er å komme frem til et totaltall, og arrangere forskjellige aktiviteter ( disco, konsert, bar, 0.1.) i lokalene. slik at man får spredt folk rundt på «bygge t.. Med dette som utgangspunkt har KKU kommet med forslag til hvordan dette kan gjøres, også dette er det full enighet om. Det som er «stridens» kjerne er tota ltallet. Styret mener at det er realistisk å slippe in n ca 900 personer. Det vil si at man kan selge 800 billetter og så kommer en viss andel tillitsvalgte med partoutkort. vakter, utkom-

manderte og andre som jobber på arrangementet, i tillegg. KKU og Frontline Music ønsket tillatelse til å slippe inn ca. 1000 personer, imidlertid har vi inngått et kompromiss, om at det skal selges 800 billetter til første studentnattkro og så får man se hvordan dette går.

FORKLARINGENE Hverken KKU. Frontline Music eller Styret er interessert i at branninstruksen skal bli brutt, forskjellen ligger i at Styret har lagt seg på en forsiktigere linje, kanskje ikke så unaturlig ettersom det er vi, eller rettere sagt leder som er juridisk ansvarlig hvis noe skulle skje. Alle er vi også enige om at Studentforeningen er avhengig av og interessert i å ha gode konserter med fornøyd publikum. Vi har imidlertid ikke lov til å ofre sikkerheten til fordel for mer penger i kassen . Derfor jobbes d et også a ktivt for å bedre sikkerheten og få utvidet kapasiteten i loka lene. I løpet av våren og sommeren vil forhåpentligvis kapasiteten ha kommet opp på gammelt nivå samtidig som s ikkerheten vil være vesentlig forbedret. Da vi gikk til valg i høst sa vi blant annet at vi ville ta branninstruksen på alvor, det mener vi at vi gjør nå ved at vi jobber sammen med

brannvesen, administrasjon og teknisk personale for å komme frem til de beste løsningene både for besøkende og studentforening.

BEKLAGELSENE Vi innrømmer gjeme at vi 'i begynnelsen var for steile og at vi har vært for lite flinke til å holde Foreningen orientert om det som skjer. Det skal bli bedre. Kommunikasjonen med enkelte underutvalg har også vært for dårlig, ingen beklager det mer enn oss, selv om skylden fordet må deles. Vi må heller aldri glemme at kortsik . tige gevinster fort kan gi langsiktige tap, det er derfor ikke minst viktig at vi jobber sammen for å få en best mulig løsning på lang sikt. Om ett år arrangeres UKEN·'92, da er det viktig at lokalene både har større kapasitet og er sikrere enn nå, sist men ikke minst er det viktig atvi da fortsatt h a r et godt forhold til brannvesen og a dministrasjon . Ødelegger vi dette forholdet vil vi snart nok angre. Vi håper a t denne infonnas jone n har virket oppklarende, og at den gir en forklaring på hvorfor vi har hand let som vi har gjort.

IKAROS Styret NHHS '91

1-IALE TIL INNLEGG Poenget var ikke at dere tolket bra nnforskriftene annerledes enn KKU , Frontline Music og vakt korpset. Det vesentlige var jo a t selve saksbehandlinge n i å rets h ittil viktigs te sak harvært utrolig dårlig. Det hadde jeg selvfølgelig ikke ventet av Ikaros. Forøvrig ka n ikke skylden for då rlig kommun ikasjon mellom styret og Uken deles. Her m å Ikaros være voksne nok til å ta ansvaret alene. At uttalelser kan si mer om avsender enn mottaker er jeg enig i. Fra Ikaros' valgbrosjyre s akser vi «Internansvarlig. Brennerfor å gi Wlderutvalgene mulighet til å bedre Jgennskapet til hverandre ved åfungere som

e t effektivt bindeledd". (min uthevn.)

Erik Garen.

K7-BUllETI N , TORSDAG 2 1TEBRUAI 199 1


l 22 .i

-==------------~SLIPP ØKONOMENE LØS OPERASJON EKSPORTOPPDRAG

En stor takk må rettes til medarbeiderne under seminaret «Slipp økonomene løs». Alle som en utførte en fabelaktig god jobb. Uten dere hadde det ikke blitt noe seminar, og jeg hadde aldri kunnet gå glipp av de mange sportssendingene på TV. Takktakk! .

) Etter tilsynelatende endel misforståelser angående uttagningsprosessen vil jeg her komme med noen oppklarende punkter: Kandidatene blir vurdert etter fire ~teri.er;Språk,karakterer,praksis og mtervJuet.For å gi alle en så lik sjanse som mulig er det blitt foretatt en trekning mellom de som kom likt ut mht til kriteriene. Jeg håper dette er klart nok for de fleste og at eventulle misforståelser nå er oppklart. Hilsen Marianne.OEO-kordinator.

THP

GRAFISK SENTER Grafiskharmøtefredag22!2/91 kl 1400i Kantinen iAulaen i Hovedbygget. Det blir Bullerulle , utdeling av settedatoer, litt økonomi (markedstilpasning) samtendel tekniske viderverdigheter. Alle må møte med ønsker om settedatoer (og godt humør).

SPORTEFØLJEN KR. 2000 ,gis bort til en av de 100 første som bestiller den nye NHH -treningsdrakten. Draktene selges forøvrig til den «latterlige» lave pris av

FINANSGRUPPEN FINANSSKOLE "91

JOBB i et foretak innen ovenfornevnte fagområde.r for å lære om miljøet og avhjelpe bedriftens ferieavv ikling. Vi vil forsøke å skaffe relevante jobber for studentene der de får anledning til å lære mest mulig og praktisere endel av deres kunnskaper, men gjør oppmerksom på at diverse fo refallende arbeid må regnes med for å hjelpe til med ferieavv iklingen. Knut Boye vil ta seg av grovsorteringen av søknadene, som deretter vil bli oversendt de deltagende bed rifter for at de skal kunne velge sin kandidat. Studenter som ønsker å delta i prosjektet må være villige til å jobbe minimum 8 uker for foretaket. Lønnen er satt til 2500 .- pr uke, m en det er selv sagt fritt for forhandlinger mellom student og arbeidsgiver.

K7-BUllETIN, TORSDAG 2 1 FEBRUART 199 1

* teknisk medarbeider (data) * arrangementlmarkedsmedarbeider

Har du spørsmål om arbeidsoppgaver, turneringen eller hva som helst; ta gjeme kontakt med oss på SBT -kontoret. Jenter oppfordres til å søke. ' ~, " Høres dette interessant ut? Legg en lapp med navn, kull og telefonnummer i posthylla vår innen: ' freda g 1. mars

Draktene fås i to fargekombinasjoner (Hovedfarge rØd/blå) og kan bestilles/prøves på idrettsutvalgets kontor i kontorlandskapet hver dag fra 14.15-15.00. Vi anbefaler deg å være raskt ute !

IV «Sportefø1jen»

SSF I

SBT-91: Svein-Erik Nilsen III Maria S. Ben~e Il Pål Wibe Il Arve E. HåbjØrg Il Helge Gunnarsli Il

.

Sosialdemokratisk Studentforbund inkaller herved medlemmer og andre interesserte til møte tirsdag 26.2.91, kI.19.30 i Aud.U. Hilde Nordahl-Pedersen fra sentralstyret innleder om SSF, og vi skal se på muligheten for å blåse liv i lokallaget her på NHH. Det blir også val g av delegasjon til landsmØtet 14.- 16. mars. Alle er hjertlig velkomne!

Evt. spørsmål kan rettes til Jarle Møen, k ull Il.

. NU i

BEDRIFfSPRESENTASjON : VEST A FORSIKRING DATO: Ons.27.02.91 STED: Aud.B TID : Kl. 1930 (merk tiden !) Det blir bevertning i klubben. postkasser Påmelding via ' NU 's innen:Man.25.02.kl. 1200. Se plakatene for informasjon om stillingene.

HULEN HULEN HULEN studentkro Fredag 22. februar

. Synes du dette høres spennende ut? Da må du Ny runde i HULENsstafettcup. Denne gang med oppsøke en av våre plakater på skolen eller i \ lag fra NHH, Studentersamfunnetog HULEN. Lett Vrimlehallen og fylle ut et søknadsskjema. Dette og uhøytidelig underholdning av og for studenter. Fredag mellom 11.00 og 13.30 har vi stand på må leveres i Finansgruppens posthylle innen Merino, hvor vi deler ut «forfriskninger» med mandag 25 februar kl. 16.00. tilknytning til vårt vareutvalg. Med vennlig hilsen Finan sgruppen på NHH

I forbindelse med arrangeringen av neste års turnering vil SBT-91 allerede·nå rekruttere:

kr. 399,- (Ny pris: ca. kr. 7(0)

Prosjektet er myntet på de studenter som har interesse for det som rØrer seg i kapitalmarkedene og har gjort unna Bed.ana1.2. Finansskole '91 er et todelt arrangement: SEMINAR med høytstående krefter innen finansmiljøet. Denne delen vil gå av stabelen rett etter påske og er obligatorisk for alle deltagere på Finansskole '91. I tillegg er Finansgruppens .medlemmerselvsagt velkomne på denne delen. Vi vil komme tilbake med mer spesifikk informasjon om innholdet senere, bare kort nevne at foredragsholderne vil ta for seg meget aktuelle emner innen finansiering, valutaproblematikk, bank, megling og forsikring.

SBT er, kort fortalt, en nordisk turnering i bedriftsledelse, hvor deltagerne leder en fiktiv bedrift gjennom flere perioder. Man må fortlØpende ta beslutninger hva angår pris, produksjon, markedsføring, fmansiering osv. for den bedriften.

Vi lover mange spennende og utfordrende arbeidsoppgaver, reiser i inn- og utland, samt mye sosialt samvær.

Utstyr til en verdi av

I

SBT REKRUTTERER MEDARBEIDERE.

VELKOMMEN!

BEDRIFfSPRESENTASjO N: AGA NORGAS AlS Dato: 28 febr. Sted: AudB Tid: kl. 19.15 Påmelding via NU " s postkasse innen 26 febr. kl., 11.00 U sikkert om det er ledige stillinger. Det blir servert pizza i klubber etterpå.


,-

·

BRIDGE

BRIDGE 19.02.91 1. 2. 3. 3. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15.

123 '

.

BRIDGE

Lars Arne - Arnstein Odd Rune - Bente Petter - Kolbjørn Stein Atle - Barbro Morten - Anders Jan -Tomas Simon-Jo Roger - Martin Liv - Joakim Jostein - Torkel Bjørn Andre - Ragnar Wegard - Tore Knut - Dagfinn Ketil- Magne Jostein - Elisabet

199 195 182 182 179 176 173 170 168 162 160 159 157 143 115

59,23% 58;04% 54,17% 54,17% 53,27% 52,38% 51,49% 50,60% 50,00% 48,21% 47,62% 47,32% 46,73% 42,56% 34,23%

Bridgeklubben er inne i en god periode når det gjelder oppsluttning. Hele 15 par møtte opp til gårsdagens spillekveld. Lars Arne og Arnstein viste at seieren for to uker siden ikke var et blaff. Odd Rune og Bente har også vist stabil god form hele semesteret med en jevn og god serie. Her er et sr .'!l hvor undertegnede og makker ble knust av e . Kontrakten er 6 ruter. Noe hardt meldt, men med klare vinnersjanser.

spar hjerter ruter kløver

.

x AJ9xx Kxxx xxx

BRIDGE ,sak. Her ser vi Liv i aksjon sammen med makker Joakim. De sitter øst-ve Sl-.

Axx x AJ9xxx AQx

rundt

Bente spillte ut liten hjerter til E i bordet. Makker kryssruffet seg fram til denne posisjonen.

vest spar

spar hjerter ruter kløver

Eller var forholde n e virkelig lagt til rette? Fra min utkikksplass la jeg ikke merke til stor variasjon av personene som gikk på talerstolen. Debatten ble stort sett dominert av studenter med relativt tungtveiende tillitsverv. Kanskje ikke noe nytt i det. og heller ikke så rart i og med at disse personene er sterkt engasjert i mye av det som rører seg i foreningen i utgangspunktet. Men hvor ble det av de engasjerte enkeltstudentene og hvor ble det av jentene pA talerstolen? . Jeg kan konkludere med at det var ingen av dem som ønsket å si noe. Men det blir i tilfelle en meget lettvint løsning. Utifra det ellers så høye aktivitet~nivået på skolen. virker det ytterst besynderlig at mgen ønsker å ytre sin mening.

øst

syd

l kløver

pass

1 hjerter

O

RO

pass \

spar hjerter ruter kløver

1 NT

hjerter Jx Kx xxx

ruter

xxx spar xx K 108 hjerter Dxxxx xx ruter KJxx kløverK x x x x

kløverA

10 spar hjerter ruter kløver

AJ9x AQx

Når en hjerter ble spillt fra bordet trumfet makker med ruter 9, og Bente overtrumfet med ruter 10. Hun tok seg nå en tenkepause og returnerte sin siste trumf. Dette ga en bet. Atdetmeldes hardti klubbeneren velkjent

Nord spillte ut hjerter E og fortsatte med liten ruter til vest sin konge. Da Liv fant hjerter knekt v~r7 stikk klare. Konklusjonen må bli atlykkener betre enn forstanden. Morten

IN DE TRADE I ORENINGEN? Oppmøtet til forrige foreningsmøte var upåklagelig og mange viktige saker stod p'å dagsorden. Styret hadde lagt forhole til rette for en lang debatt ved å forkorte pausdnnslaget til ettertenksom høytlesning.

nord vest

et aQsvar. men det er tydeligvis ikke alt som fan ges opp her heller. Hvor har sA disse andre o pplysningene fra. og hvorfor passeres de ikke videre til studentene sA vi kan engasjere oss? Debatten på foreningsmøtet avspeilet etterhvert den innsidehandel av informasjon sOm foregår mellom enkelte underutvalg og styret. Dette re flekterer nødvendigvis ildre Foreningsmøtets totale holdning til en sak. Men det er klart at når omlren t samtlige av de som forventningsfullt møtte opp på møtet stikker tidligere hjem. så er det fritt frem for å ta opp nye saker under posten Eventuelt. Vet en å bruke sin tyngde og informasjon riktig. kan en lett manipulere Foreningsrnøtet. som ikke har hatt mulighet til å sette seg inn i saken på forhånd.

IKKE gliRE rI DET. rKRIIi DET!

med i debatten uten å bli psyket ned allerede i utgangspunktet av studenter som har mye mer informasjon om saken. Styret må se seg sitt ansvar verdig ved å ha tillit til Foreningsrnøtet. At enkeltgrupperinger i Foreningen prøver å svekke Foreningsmøtets tillit til Styret som skallede møtet. gjør heller ikke saken bedre. Bør vi ikke snart bli så voksne at vi tillater flertaliets mening. og ikke nyter makten som ligger i tilbakeholdelse og innsidehandel av informasjon? Dette er ikke bare et spark til styret, men også til de som gjør at et slikt system fungerer. Det er på tide ågi studentene en sjanse slik som det ble lovet under valgutspørringen. Else HarioH

11ener sA denne ..interne meningsutvekslingen.. det store flertall? Først og fremst må flere folk få lov til å komme

Hva er sA i veien? Det er klart at endel kvir seg for å gå opp på talerstolen når en føler at diskusjonen har gått over hodet på en allerede i utgangspunktet. Da er sjansen stor for at en risikerer å «drite seg ub. Når ordstyrer er på fornavn med de som oftest er å se på talerstolen. reagerer man kanskje litt når han/ hun plutselig opplyser at «han i en rød genser der borte er neste mann frem». Hvilken info har den vanlige student som bakgrunn for sin e meninger? Her tror jeg noe av kjernen til problemet ligger. Det er fryktelig vanskelig å engasjere seg i en sak som en ikke vet noe om. Her har selvfølgelig Bulle

Gammelpampene gdr igjen K7-8UllETIN, TORSDAG 21 .fEBRUAR 199 1


BRAND I SKOLENS LOKALER

ELSE

PAUL BRAND heter kunstneren som skal gi hovedbidraget til den kuns tneriske utsmykningen av skolen under Næringslivssymposiet. Vekst og innovasjon er viktige elementer i årets arrangement. Komiteen antyder at kunst og forretningsviksomhet ikke nødvendigvis bør oppfattes som motstykker, og vil under symposiet peke på mulige komplementære trekk ved de to forskjellige områdene. Dette er noe av bakgrunnen for at skolens funksjonelle lokaler skal omformes til en oase av kunst, som skal gi deltakere og andre studenter inspirasjon og kreativitet innimellom K7-BUllETiN, TORSDAG 21. fEBRUART 1991

infløkte økonomiske eller politiske debatter.

plassert i blir et viktig aspekt ved selve arbeidet.

Paul Brand er en veletablert kunstner, med mange utstillinger (både separat og i gruppe) bak seg. "Han er født i 1941 i Solothurn, Sveits. Utdannelsen har han fra Biel Kunstfagskole i Svei ts og Ins titu to Svizzero di Roma i Italia. I dag bor og jobber han i Oslo.

Serialistene blir kritisert for å lage kald og mekanisk kunst. De enkle strukturene kan lett virke objektive og kalkulerte, og dermed gi et upersonlig preg. Noen kjenner kanskje til skulpturen utenfor Flesland lufthavn, som er laget av Paul Brand.

De fleste av Brands kunstverk blir betegnet som såkalt serialistiske. Dette innebærer at like eller lignende enheter blir repetert i serie. Enhetene er ofte enkle, med en logisk oppbygning som f.eks kvadrater eller ku ber. Slike strukturer er også basis for naturfen"o mener som krystaller, snøflak, bikkuber og den biologiske oppbygging av planter og dyr. Figurene er stort sett volumiøse, slik at interaksjonen med rommet de er

Det er i hovedsak sentralhallen utenfor administrasjonen og aulaen som skal gjøres mer attraktiv. I tillegg vil det bli utstilt skulpturer på plassen ned mot Merino, og en lysbildeserie av Paul Brand skal muligens vises på veggen utenfor skolen. For å få frem det skandinaviske perspektivet, vil VIP rommet (et rom hvor foreleserne kan trekke seg tilbake). bli innredet i heilnorsk stil. Dette inkluderer Hetland bilder på

veggene og lutete møbler til å slappe av i. Det vil også bli hengt opp litt Hetland kunst i andre lokaler på skolen, samt utstilling av kvarts-keramikk fra Galleri Nikolai. Camilla Sandling, har sammen med fire medarbeidere ansvaret for utsmykningene . Hun understreker at det er viktig å markere Symposiet på skolen. Kunsten skal være et annerledes og spennende innslag, samtidig som den skal bidra til å gjøre lokalene mer attraktive. Det er imidlertid ikke meningen å rydde ut alle studentene på skolen i tidsrommet når Symposiet foregår, men heller prøve å skape en fin kloning der underutvqlg og andre grupper også kan få presentert seg.


SVINGAFTEN

LA DET SWINGE •• It ELSE Fire av byens storband gav sitt musikalske bidrag til kvelden. Ifølge våre kilder var det dirigenten i Storband West som lanserte tanken om en swingkveid. Han tok så kontakt med Fana Storband, Telestar Danseorkester og Big Business Band for å høre om de var interessert i å væ re med og spille på arrangementet.

For de som måtte tro at kroppsutfoldelse til levende mus~ er utkonkurrert av discjockeyenes glefsende bass rytmer, var swingkvelden i Grieghallen forrige fredag et slagkraftig bevis på at dette er feil. Over 1000 dansekåte mennesker iført vide skjørter eller lakksko og magebelte, alt etterhvilket kjønn det .er snakk om, var samlet-med en ting for 'øyet: Swing - live!

Kveldens konferansier var en småpludrende Knut Borge som fortalte at det var ren flaks at han k om tidsnok til festen . På sin innenriks flytur fra Oslo til Bergen var han blitt stoppeti tollen og måtte betale kr 280, p å grunn av overskredet alkoholkvote; leveren hans gikk som h etvin. Man skal være forsiktig med drikking på tomt hue.

Er du fornøyet? Ja, tja - stort sett. Det svingte litt d å rlig på noen av låten e i siste sett. BBB har gjort det enda bedre under øvelsene tidligere i vinter! Sier Bård Ove sliten. både i mage og lepper.

Har dere brukt mye tid på å forberede arrangementet i kveld? Etter nyttår h a r vi vært på en rekke h elgeseminarer . så det har blitt endel svette og m a n ge s pru kne lepper. Utskiftningen av s pillere h a r vært stor det s iste semesteret, og vi har ligget lavt i terrenget når det gjelder oppdrag. Øk onomien er svært dårlig. det koster å b etale for dirigen t og seminarer. Vi satser n å s terkt p å å profilere oss utenfor s kolen . Arran gementet i kveld gir oss en fin anledning til d ette , og det er også noe av biikgrunnen for at vi brukte den innleide trompetisten Reid Gilj e.

Det tokfuUstendig av for den spilleglade saksofonist-dirigenten. slapp heller ikke konferansieren unna uten et eksemplar. Vel og merke gratis.

kopering fra blåsen og et kanskje litt overdrevent variert sla gverk gjorde dette til en s p en ned e fremførelse. Likevel ble det siste låt, Ch ick Corea' s "Sp ain» , som fikk det hele til å ta av. Etter konserten og en liten pa use va r forholdene lagt til rette for å riste

I alt ble konserten en bra profIlering for skolens storband og med gitaristen Per s ine kreative markedsføringstiltak for BBB' s siste CD /Plate,

Miljøet i BBB er svæ rt g odt for tid en.

Til og med Knut Borge fikk

vibrasjoner i høyrefoten.

Per Stornes viser stolt frem BBB s nye itifo-brosjyre i miljøpapir.

Etter opptreden fikk vi en prat med BBB ' s nye leder Bå rd-Ove Molberg.

Når overtok du ledervervet? Jeg overtok vervet fra Per Stomes e tter nyttå r. .

pv arm ingen k om i form av en k onsert hvor hvert storband s pilte fi re låter hver. Telestar åpnet noe s pakt, m en med et repertoar som inneholdt kjen te schlagere s om "It's that old devih og "Minnie the Moocher». Under s istnevnte stykke livnet det til i rekkene da hele orkesteret var m ed p å b åde komp og sang. En markert overgang ble det imidlertid d a Big Business Band entret podiet og startet m ed "Grovin Hard». • Til og med 1000% intelektuelle Knut Borge kunne ikke avstå fra å trimme høyrefoten med heftige taktslag. Den nye ungarske dirigenten Zoltan Vince Jr., eller Zollie som han populært blir kall, dirigerte BBB med stø hånd. Spillegleden var meget stor og dette smittet over p å publikum. Den innleide trompetisten Reid Gilje fremføChild is bom» med myk innlev og eleganse. Undertegnede er allikevel ikke sikker på om dette var et n ødvendig markedsføringstiltak. BBB har m ange res surser å trekke på selv, n oe vi fikk bekreftet senere p å . kvelden . BBB's konsertbidrag ble avslu ttet m ed "Cham elon», der flere av bandets spillere bidro med bra impr ovisasj oner. Dirigenten avstod heller ikke fra noen velklingende saxsoloer underveis.

gen var at fl est mulig skulle få s lippe til med sine improvisasjoner i denne fremførelsen. var det nok en del som måtte gå skuffet ned fra podiet.

Av de gjenværende storbandene var det Storband West som markerte seg sterkest under konserten. Noe av grunnen til dette hadde med Fana Storbands repertoar å gjøre. Stykken e som ble fremført passet bedre s om dansemus ikk enn til konsert. Storband West fremførte "Birdland» som innledningslåt. God syn-

løs på dansegulvet. Bandene fikk tre kvarter til rådighet hver. Under Telestars fremførelser befant skribenten seg på Indisk restaurant for å døyve den verste sulten, så den delen hopper jeg glatt over. Videre kom det mye bra fra BBB's blankpussede messinginstrumen ter. Litt mye blues kanskje. for det var tydelig at publikum var klar for swing. Per Stornes 'imponerte med sine høyst personlige vokalinnslag. ,Nou can leave your hat on" ble fremført samtidig som et effektivt stren gskifte p å gitaren ble utfø rt. Under siste låt "Route 66», tok de t fullstendig av for den spilleglade saksofonist-dirigenten. Hvis m enin-

BBB har fått ny dirigent. Fortell .. l høst ønsket d en gamle dirigellten å lage et utradisjonelt storban d. Vi lærte bl. a. å spille på rytmeinstu m en ter , for å kunne bruke en m er latin-amerikansk inspirert rytme . Etterh':ert fors tod vi at det ikke var en riktig vei å gå for BBB. Den nyansatte ZolIie får mye skryt for sin lederstil. Han har gjort underverker med BBB og h a r få tt oss til å finne tilba ke til vår gamle stil. Zollie er av ungars k opprin n else og h a r la n g erfaring med storban d. Han er selv en m eget h a bil sak sofoniSt. Det sosiale? Samholdet er bedre enn på lenge, og spillegleden er svært stor etter at vi fant tilbake til vår stil. Vi har også fått et eget rom på skolen (musikkrommet ved pumperommet). og dette satser vi på å innrede til en skikkelig j azz-bule .. Fremtidsvisjoner? Først og fre mst m å vi få bukt med våre øk onomiske prob lem er. Vi hadde tenkt å arrangere en Swingkveid på skolen i vinter, men det kol· liderer med Hatlebergballet. så nå skal vi spille der isteden. Ellers blir det en opptreden på Næringslivs symposiet.

Bård-Ove har overtatt ledervervet i BBB Kl-BULLETIN . TORSDAG 21 .FEBRUI\R 1991


.SOSIETETSSKANDALE 'REVERSAl Of FOR'lUNE" .... ' BARBET SCHROEDER

von Biilow-mysteriet er en ftlm om den noe tvilsomme europeiske aristokraten Claus von Biilow, og de beskyldningene han fIkk på seg om å ha drept sin rike amerikanske kone. Saken omkring Claus von Billow og hva som egentlig skjedde med hans kone er blitt kalt et av verdens største kriminal mysterier. Det er dette mysteriet vi blir innblandet i gjennom denne filmen. Vi gjenopplever hvordan hans kone Sunny, spilt av Glenn Close, faller i koma to ganger. Deretter hvordan Claus, J eremy lrons, blir stilt for retten og dømt for mordforsøk.

Dette er et drama fra virkeligheten der alt er med; sex, penger, narkotika, butlere, frne biler........ Og hovedrollene blir spilt av Jeremy Irons og Glenn Close.

Men aristokraten gir seg ikke så lett og kontakter en kjent jusprofessor på Harvard for å få han til å hjelpe seg. Han tar på seg oppdraget , og sammen med sine studenter vil han prøve å få professoren opplever vi hva som har skjedd i saken, med all sin kynisme og løgn. Det blir nøstet i alle tråder, og aktoratets beviser blir ett for ett plukket fra hverandre. Enden på visa er at von Billow blir frikjent når

UKENS BERIKELSE De fleste har sikkert hørt om skogguden Pan i gresk mytologi. I følge sagnet var det han som oppfant panfløyten. Det sies også at når han skremte noen, bl~ de grepet av panisk skrekk.

It GRO

Det mange antagelig ikke vet, er at han også holder til midt i b lant oss. Noe bortgj em t står han, til høyre for inngangen til Aud A. Omgitt av grønne planter er han plassert i noe som minner om h ans rette element. Pan -figuren er utskåret i et 2 meter høyt trestykke, og på avstand ligner den en totempæl. Forhåpningsfult så jeg for meg en tidligere eventyrlysten rektor i velkjent Indiana Jones stil, som på en av sin e ek s p edisj oner til fj erne strøk osv osv. Etter grundige undersøk elser i skolen s gamle arkiv og andre mørke avkroker, måtte j eg dessverre konsta tere a t den s anne historien var langtfra så spennende. I tillegg var den temmelig kort! Dette kunststykket i tre, som heter "Pan», er laget av Arne Vinj e Gunner ud . Ved innvielsen av Høyskolen ga Bergen kommune oss penger til innkjøp av kunst. Rundt 1965 fant så "Pan» veien h it til oss, og siden h a r han vært h er. Ved nærmere gransking av ut" skjæringene, merker jeg straks den gjennomtenkte kjærligheten som ligger bak hver minste utforming. Kunstneren har bevisst brukt den svulmende styrken i treverket til å understreke kraften i hendene som holder panfløyten. Pans eneste klede er blader, noe som tydelig gjenspeiler hans pakt med naturen. Studerer du figuren nøye, vil du se at han har bukke føtter og horn i pannen, og et fanden-i-voldsk glimt kan leses i øynene. De rene linjene gir et harmonisk og helhetlig inntrykk, og jeg føler at kunstneren har vært fornøyd med seg selv. ' Tidens tann har imidlertid satt sine spor, og treverket har begynt å slå sprekker. Jeg velger å tro at dette ikke på noen måte reflekterer forhold i omgivelsene. Likevel frykter jeg at episoder utspunnet fremfor hans blottede øyn e har resultert i hans lange nese. En liten ting som er verd å m erke seg til s lutt, er at Pan også er kjent som gje terguden!

saken blir tatt opp på nytt. Men det betyr ikke så mye for hans kone som fortsatt ligger i dyp koma! Dette er en litt annerledes d okumentarfilm, noe som gjør den seervennlig. Det er ikke vanskelig å følge med på den, og skuespillerene gjør en godjobb. De som er ute etter en action film bør bruke pengene et annet sted, da dette dreier seg om et spill der

It BJØRN helt andre krefter betyr noe. Nemlig det å kjenne de r ette personer, ha personlig innflytelse og ikke minst ha penger . Den forteller også noe om rettsvesen og dets funksjoner. Men det gjør ikke filmen kjedelig, derimot fascinerende . Og det at du blir tatt med inn i et mysterium en hel verden har snakket om gjør at dette er verd turen, "and a bottle of insulin».»No, rmjust kidding! »


e IIUPPER

Co

Vet du når Symposiet skal være?Har du tenkt å være med?Stilier du i dress/kiole?

_ __

~~~K_'

_________

5. og !J. mars. Nei. Kj eledress hvis jeg hadde vært med ,

4 . og 5 . m ars . Nei. Nei, vanlige klær.

4 . og 5 . mars . Jeg s k a l være foredragsh older og stiller i b u nad . .

K7 Bulletin for 20 år siden' Sakset fra K7 Bulletin nr Nr. 5/25.2.1971

I lys av kongens bortgang vil jeg be om at arrangementet avlyses. Dette er en hån mot kongen og kongehuset.

Gunnstein Horvei, s iv.øk.

4. og 5. mars . Tja. fo r dyrt kanskje. Kjole og h vitt eller badedrakt.

Viseaften kontra diskotek En annen sak er at fredagsdiskoteket ikke er fullkomment. (For lite Elvis.) Går det ikke an å investere i et ventilasjonsanlegg a la Hulen? Er det ikke mulig å holde småjentene unna, samtidig som Klubbutvalget gjør noe for å få litt eldre jenter til å komme hit, f.eks. ved hjelp av gunstig plasserte plakater samt snikreklame, jfr. l.kulls semesterprøve? Møt opp idag og stem for fortsatt fredagsdiskotek . Arild Kjeseth Il

Himmelvandrer i monopol kapitalens tjeneste? Bergen Kristelige Studentlag og Andaktsgruppa ved NHH står sammen bak kvelden og overskriften er emnet for kvelden. Her er det nok av problemer å ta fatt

på sett fra en kristen synsvinkel: Kan jeg elske min neste og samtidig tjene penger på ham, kanjeg la meg integrere i arbeidet for økonomisk vekst her hj emme når mennesker sulter andre steder. kan j eg være med på å forsøple naturen for mine barn? osv. Vi inviterer til å pen debatt etter foredraget. NHH-studentene Sverre Stubb og Ole Berrefjord har tilsagt sitt n ærvær.

Per Fjeld-veggen Såer detaltsåskjedd. Klubbenskal være som den er - med Per Fjeld-veggen og det hele . Iallefall hvis flertallet under tir sdagens foreningsmøte får det som de vil. Anført av nostalgiske gam melpamper greidde man til slutt å rive forsamlingen med seg m ed følelsesladed e innlegg. Det var ren t røren de å h øre de gamle gu der prate

seg varm om hvor hyggelig det hadde vært i gamle dager - da man faktisk hadde bodd i Klubben. Dette er en så viktig sak at hele foreningen bør ha anledning til å uttale seg. Støtt derfor anmodningen fra Folkebevegelsen om din un<;lerskrift, slik at vi med åpent sinn ka n gå til urneavstemning i denne skjebnesvangre sak! Bulleleder

Formannens spalte Videre fikk diskotekene sitt nådestøt i går, og visens venner går lyse tider i møte. Hvilket de forr esten s k u lle ha gjor t u ten dette vedtak. Imidlertid gir vi diskotekene en ny sjanse i kveld (på foreningsrnøtet) - en skal jo ikke se bort fra at vi i disse arrangem enten e h ar en av våre beste inntekts kilder .

Skriv til og i Bulle! Roger Nilsen, Il-kull

Dødslinja må overholdes . I~fo stoff som skal være med i neste utgave, må være redaksjonen i hende senest tirsdag

kil 000 . Alt annet må leveres innen mandag kl 1200 . Alt stoff må leveres på Mac intosh diskett, med utskrift . . ,

K7 Bulletin nr 06 - våren 1991  

Årgang 28 Norges Handelshøyskoles Studentforening Løssalg 'kr 3,- Nr5 Torsdag 21. februar

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you