K7 Bulletin nr 08 - våren 1991 by NHH Alumni

Kl - BULLETIN

bulleleder - - -........ O

rets næringslivssymposium er over. Vi føler oss vel aldri så lite stolte over å ha blitt belært av så mange berømte personer. Men hva har vi egentlig lært? Det eneste jeg. med hånden på hjertet. sitter igJen med av genuin lærdom ble fortalt oss aven av de mest ,f ramgangsrike bedriftsledere siste tiår. En leder hvis suksess kan sees over hele verden. så også i Bergen. En kvinne. Anita Roddick slo utrykkelig fast at det viktigste i hennes liv så vel som i hennes lederskap er medmenneskelighet. Et ord som er så misbrukt at vi knapt vet hva det inneholder. Medmenneskelighet betyr omsorg. omtanke og kjærlighet for andre mennesker.

Er det tilfeldig at slike tanker kommer fra en kvinne? Jeg tror ikke det., I et historisk perspektiv har mannen hatt ansvaret for å beskytte familien fra fysiske farer. mens omsorg og kjærlighet har vært kvinnens fortrinn. Diskusjonen på om dette er en rettferdig arbeidsfordeligbør foregå et annet sted. Faren. slik jeg ser det. er at utviklingen er iferd med å løpe fra oss. Vi dyrker nemliguhemmetideal som styrke. mot og handlekraft. mens «IIlYke» verdier som omtanke. ømhet og oppmerksomhet ligger i dårligjord. uten gJødsel. Kvinnen har innsett dette og er på god vei til å forandre karakter . Hun sees i større og større grad både i samfunns- og arbeidslivet. Ikke bare som sekretær og kaffekoker. men i alle ledd i hierarkiet. Og hun har blitt tøffere. Om vi ikke bevarer og oppgraderer verdien av de «kvinnelige» egenska pene vil vi få et hardt og ufølsom t samfunn der seier og berømm e 1se er det eneste som teller .(Vi kjenner selvsagt ikke dette bUdet igJen.) Ansvaret for å forandre fremtiden ligger bådehos mannen og hos kvinnen. Kvinnen må kunne sette pris på at en mann har myke sider i tillegg til hans mandige. og hun må være hans lærer. Mannen må væ re villig til å lære. Vi har fremdeles to kjønn. La oss beholdebeggel ~

Errare humanum este kommentar ved Ivar

1st uke ble et nytt vidundermiddel sluppet på markedet. Det er et slags kosttilskudd som gjennom sin spesIelle sammensetnIng av sporstoffer skal påvirke Intelligensnivået. fortrirmsvis hos yngre mennesker. En gruppe med kjente forskere og professorer stiller seg bak. og mener bestemt at p1llen har en posItiv virknIng på Intelligensen. Denne konklusjonen er de kommet til på grunnlag aven test av preparatet på en gruppe skoleungdommer i StorbritannIa. Produktet markedsføres 1 Norge av bladet NÅ. Virker denne p1llen burde redaktøren bli urolig for opplaget ..... Ved hjelp av et enkelt naturpreparat er det nå mulig å få bedret sin Intelligens. Ihvert fall hvis vi skal tro den gruppe forskere som har laget dette mIddelet og deres firma som står bak. Men skal vi tro blindt på dem? Det er et kjent faktum at Ikke alle forskere er til å stole på. Særlig bar dette kommet til uttrykk for de som leser populærvitenskapelige tidsskrifter eller andre blader 1samme genre. f.eks. Vi Menn! Her blir vilnformert om de seneste framskritt på frontene. og det er ofte teorier som mildt sagt er meget kontroversIelle! I enkelte tilfeller skaper de en teori bare for å skape blest om seg selv. Redaktør en e stiller seg Ikke det minste kritisk til dette. fordI de vet at en omstrtdt teorI betyr større oppmersomhet og større salg! Det er et faktum at minst en av forskerne bak det nye preparatet har en slik fortid! MarkedsførIngen av produktet har vært profesjonell! Firmaet som selger preparatet står klokelig 1 bakgrunnen og lar ekspertisen overbevise oss! Men her er det <spørsmål om Ikke gutta er Inhabile! Det må påregnes at de som har laget dette produktet også får en andel av profitten ved salget. og det er da, i deres Interesse at det selges mest mulig! Dette er mildt sagt en tvilsom kombInasjon. Tilføyes her må det amerikanske u ttrykket ~Money talks~ ... Et annet smart trIcks i markedsføringen er vekkelsen av samvittigheten til forel-

I 'R EDAKSJONEN ChristineKhlJ. Tore Kristiansen Anne Kristine H. Gjerde ElseHarloff '···· Hilde Jeppe~en Ingrid Martenson Gro Stava Erik Garen Knut A. L. Iversen MikalLerøy Bjørn A. Løken IvarRinde Gøran Skaalmo JømLimi . K7·BULLETlN, TORSDAG 14. MARSl991

drene. En av forskerne uttrykte det slik: kan vel ikke nekte våre barn en slik mulighet til å .....~. Får du tak i poenget?? Han vekker vår frykt for å sette våre barn tilbake 1 forhold til andre barn. Og selfølgelig kan vi ikke ta sjansen på at våre barn skal bli noen sInker. selv om vi ikke tror at preparatet virker. Jeg mener TENK OM DET VIRKER!!! Flere foreldre tør Ikke ta den sjansen! ~Vi

Hva med testen da? Den viste en klar sammenheng mellom pillebruk og IQ-forbedring. Hva som her må anføres er de vanlige innvendinger mot slike tester. For det første kan det tenkes at økt oppmerksomhet omkring testpersonene førte til posItive effekter. Dette kan motvIrkes v.h.a. testing av placebo-effekten. dvs. gt en del av forsøkspersonene en p1lle so..., ikke inneholder noenting. Det er et fak at kostholdet er av vital betydning for både yteevne og IQ gjennom oppveksten. Personene i forsøket var 1 aldersgruppen 11-17 år. og det burde være en kjent sak at kostholdet til denne aldersgruppen er mangelfullt! Fish and chips er Ikke nok for å gt maks yteevne Iløpet aven hard skoledag! Det har norske leger vært klar over ganske lenge. Det er derfor en stor mulighet for at nettopp disse plllene gir erstatnlngfor det mangelfulle kosthold som dels kan være en følge av feil mat. og dels en følge av at foreldrene ikke er velstående nok til å kunne gi sine barn et fullverdig kosthold.Forskjellen i Intell1gens mellom en person med et godt kosthold og en som tar dIsse pillene vil bli marginal. Tok kanskje EInstein noen pHler?? Hvem kommer til å kjøpe dette pro " !';tet tror du?? Det blir nok de som e gjennomskuer hva dette egentlig er. Dermed burde vi gå mot et samfunn som får mer lik IQ fordI det blir de mindre smarte som vil komme til å kjøpe preparatet. Ikke dermed sagt at du er dum om du kjøper det. men da må du ta det for hva det er! Nemlig et kosttilskudd som du tar ved at du Ikke er sikker på om du får 1 deg de nødvendIge stoffer gjennom daglig kost. Å tro at man kan kjøpe s eg Intell1gens er et fei~ utgangspunkt! Intell1gens er ikke engang skIkkelig definert. og det å måle den nøyaktig er en enda verre opppgave. Konklusjonen min er derfor at mennesket ønsker å bli lurt! ~rrare humanum es!:». Og slik vil det bli i framtiden også!!!!

ARV ELLER MILJØ? Alternativt Vorspiel Gutta fra Calcutta slår til igjen. KKUganda inviterer til vorspiel før MidtUKEfesten. og de har tydeligvis lært av s treb es koIen . En sto r / plakat med navnene til de inviterte ble hengt opp i korridoren i Studentfløyen ma ndag kveld. De har også husket på å invitere lokalpressen.

Er dette studenter fra umøblerte hjem som utfordrer «the establ1sh men!»? De markedsfører jo sitt vorspiel på s amme måte som et annet ett som er på samme tid. Hvordan vil denne kampen gå? Arv eller Miljø? vil følge denne b ataljen på n ært hold. så vil du vite hvordan det går. såhuskå få med deg neste nummer!

TG REDDET VÅR ARE

ØLTAPPERKONKURRANSEN

Mandagskvelden under Symposiet ble folk kastet u t før kl. halv fire fra et visst rom som bebos av m annlige korister. Det var masse folk d er. deriblant mange utlendinger som var med på Project Europe.

Denne konkurrans en fortsetter. En kveld i forrige uke fylte en utkommandert øl i gla s set n esten opp til topp en . og er med på Up per Tenlisten. Da han også tok i bruk de gamie glassene uten strek. noterte juryen hans navn behørig. Årsaken er selvsagt at de glassene er mye større enn de vanlige og fyller man da helt opp får man også m er op pi.

Det var TG som nok en gang måtte redde stu d.NHHs gode festrykte . Der var det ingen som gikk hjem så tidlig (det skulle bare mangle). og festen kunne fortsette nesten helt til Symposiet begynte igjen tirsdag morgen. En god fester dukker også opp tidlig neste morgen hvis man er med på en konferanse eller lignende. Dette har s tud.NHH vært flink Ul. m en enkelte TG-ere kom noe fo"! sent til tirsdagens symposium. Har utglidningen nå også n ådd TG-rommet? Dette skal Arv eller Miljø?-redaksjonen følge m ed argusøyne. og vi lover våre lesere a t vi hverken skal sove. spise eller la være å drikke før vi har fått brakt på det rene om også TG har fått streberu' -fakter.

Forrige tirsdag var det også en deltaker som gjorde en så god innsats at han aspirerer Ul en av topplasseringene. Han fylte opp øl i glassene så det rant over. Og det gjorde h an hver gang. Hvem kommer på en ny måte å få tappet mer øl oppi glasset enn det de har klart httUl? Etter det vi har sett er førstekull1stene både kreative og innovative~ Følg med. følg med!

TRENING OGSÅ I KLUBBEN

STYRETS ABC

SJEKKEHEFTET K ullbildene har n å fått betegnelsen,«5jekkehefte!» av l.kull. Ikke rart det med den aktiviteten s om foregår i styrkerommet. Campus og andre steder n attestider . Et råd fra Arv eller Miljø? er å gå til innkjøpavtosettmedkullbilder. Ett som er ditt personlige. og ett som du kan lå.."e ut hvis du får forespørsel om

F or n oen år siden var det en som hadde skrevet på tallkarakterer fra O - 9 på alle jentene. Det husket han dessverre ikke da ei jente skulle låne kullbildene hans. Han ga dem villig fra seg. Etterpå husket han karaktergivingen. men det verste av alt sa han. var at han hadde gitt henne som lånte kullbildene karakteren en!

Styret i Studentforeningen har fått ordnet nye posthyller . hvilket innebærer at bokstavene deles inn i flere hyller. Etter at styret hadde sortert bokstaven K over til den nye posthyllen. oppdaget Arv eller Miljø? at de faktisk hadde greid å sortere åtte brev feil. derav tre u tkommanderingssedlerfraKKU. Vi gjør oppmerksom på at...ABC for begynnere» kan bestilles på Studia.

Nå har nattreningen også,spredd seg Ul selve Klubben . Det var internaften. og det var masse folk i Klubben. Ved en av søylene sto et par og kjente på hverandres mus k ler og andre fysiske attributter . både over og u n der beltestedet og både innenfor og utenpå klærne. Hele tid en mens de iherdig sjekket innsiden av hverandres munnhuler med tungene. Flokken med skuelystne som sto i en halvsirkel rundt paret. fu lgte intenst med. men hvordan det gikk med den fysiske undersøkelsen fikk ingen med seg.

"-{.

SIKRET SEG JOBB 8ymposieSjefen går nå etter et vellykket Symposium over i jobb hos Willy Rallo har Arv eller Miljø? fått vite fra sikre kilder. Det var velkomsttalen på Symposiet som overbeviste Rallo om symposiesjefens fortreffeligheter. Detvardahan m essetutsitt

STREBESKOLEN III

Det er viktig når du inviterer til store budskap: «Be active - take ac- . party at du også husker på å invitere tiOl»o. den lokale pressen. uansett ·hvor Arv eller Miljø? ønsker Oluflykke til kulørt den enn måtte være. i sin nye karriere som den store forVernissage-partyet inviterte ikke kynneren. Hallelujah. bare to. redaktører fra K7 Bulletin men også en BA-journalist (en som ikke er student ved NHH. faktisk). og selvsagt fikk de oppslag begge steder.

PERNILLE SLUmT

PÅ ~ETT PLASS

NHH annonserer med at for tiden er det 2300 h eltidsstudenter ved Høyskolen. Men Pernille som n å har fått bildet sitt i alle landets aviser. sluttet faktis k etter b are ett år på sivøkstudiet for å begynne på statsvitenskap i Oslo.

Klassekampen har skjønt poenget. Annonsen fra NHH om opptak til studiene ble plassert u nder vignetten «Under holdning».

OgSå partyet som foranlediget «strebeskoien» har hU!,>ket på lokalpressen. Kåre Syversen er invitert! Arv eller Miljø?-redaksjonen har derfor bestemt seg for å stille med ni skriveføre penner og minst tre kameraer på dette evenementet. slik at vi kan gi våre lesere en ny leksjon i Strebeskoien; denne gangen også med bilder som illustrerer det hele.

UNDERHOLDNING

K7·8ULLrnN, TORSDAG 14. MARS 1991

STYRET

styreleder

Forkortet foreningsmøte

letterkant

av et•

symposium

æringslivssymposiet ' 92 er over. Ett~r l l /2 års forberedelser og to d ager med «business suit~ og Handelshøyskolen i sin fineste stas, står bare etterarbeid og refleksjoner igjen, iallefall tilsynelatende. Imidlertid ønsker vi vel alle at det skal kunne gi noe mer. Både at det skal gi positive ringvirkninger for NHH og NHHS, og at det skal gi signal om studentenes kunnskaper og evner, derom tror jeg ikke det hersker noen tvil. Næringslivssymposiet bare bekreftet at vi kan dette med å organisere store arrangementer. Vi har fått positive oppslag i diverse media, og i det hele tatt har vi fått vist frem skolen fra sin beste side. Vi har også fått en vitamininnsprøyting etter å ha hørt på gode foredragsholdere som har snakket om konkurranse på hjemmemarkedet, strategiske allianser og mangel på kreativitet og innovasjon, enten dette nå -;ar live Boston eller live NHH . .

Kan vi så overføre noen av disse tankene og ide 'ene til vår egen lille verden? Jeg håper og tror at svaret er ja. Selv om rådene først og fremst er tils iktet bedrifter og n a sjoner har også NHH absolu tt noe å lære av dette. Mangelen på kreativitet og inn ova sjon er åpenbar, men også konkurranse på hjemmemark edet og opprettelse av allianser med andre h øyskoler, Universitet og for den del organisasj oner og bedrifter, bør gis høyere prioritet.

Godkjenning av regnskap for 1990, karakterer i metodekursene matematikk og statestikk samt et par ekstraordinære investeptgsforslag fra hhv idrettsutvalget og Graf'lSk senter .var de viktigste sakene på vårens tredje foreningsmøte torsdag 7. mars.

It JØRN Sponsorsaken Under meldinger fikk foreningsmøtet en klargjøring om ~ponsorkrangeleIl» mellom UKEN og Symposiet. Saken ble enkelt og greit fremlagt, symposiet ved øko. ansvarlig beklaget det inntrufne men mente at VITAL ikke nødvendigvis må være tapt som hovedsponsor for UKEN, idet de er tungt inne påsponsormarkedetfor tiden. Ellers ingen nye store saker under meldinger. Godkjenning av regnskap Neste punkt på sakslisten Var godkjennelse av regnskapene for 1990~ Revisorene hadde funnet alt i skjønneste orden, med unntak aven liten sak på budsjettet til Frontline music. Et punkt her kalt arbeidstøy, som summerte seg til over halvparten av utgiftene, var litt uklart. Revisorene ønsket derfor at Frontline skulle klargjøre ovenfor foreningsmøtet hva dette dreide seg om. Dessverre var ingen fra Frontline til stede, men foreningsmøtet godkjente allikevel dette og de andre regnskapene med få spørsmål. Ved godkjennelsen av hovedregnskapet kom ikke ukjente Tore Kristiansen med et forslag om umiddelbar utestengning av alle som ikke hadde betalt det de skylte foreningen før 15.mars,.en passende dato like før midtukefesten. Dette forslaget førte til en lang debatt (og antydninger til håndgemeng om hvorvidt forslaget skulle vises på overheaden eller ikke). Dessverre gjaldt dette ikke forslaget, men det formelle omkring når og hvordan dette skulle behandles. Det hele endte m ed at foreningsmøtet avviste å behandle saken nå, men stemningen i klu bben oppfordret h elt tydelig Tore til å stille forslaget igjen på neste foreningsmøte.

Karakterer i metodefagene Lillestøl holdt en kort orientering om hvorfor instituttet nå forsøker å få innført en karakterskala fra O til 9 også i disse fagene , og samtidig ønsker å oppheve dagens ordning med delvis fritak i m atematikkurset. Fagutvalgets innstilling gikk mot instituttet i begge disse sakene, mens styret hadde funnet det riktig å fremme instituttets forslag slik at saken kunne realitetsbehandles. Etter en del debatt vedtox foreningsmøtet at s tudentene støtter forslaget om oppheving av delvis fritak i matematikk, men.går mot forslaget om innførin av karakterer i metodekursene. J Bedret styrkerom På grunn av knapp tid hoppet en ~å over sakene om studenthus i Bergen og ansvarsfordeling i NHHS, og gikk rett på de ekstraordinære investeringsforslagene til ID og GS. Bakgrunnen her er at IU ønsket aerobicsmatter, innebandymål og et bentreningsapperat til styrkerommet. Grafisk senter måtte ha ny printer og debatten her gikk på hvorvidt en skulle kjøpe en til 33000 eller en til 56000. Det siste alternativet vil innebære at en slipper utgifter til fotosats for Bulle, noe som vil gjøre at en har spart inn den ekstra kostnaden i løpet av et år. Det ble vedtatt å støtte det siste alternativet når det gjelder printer til grafisk senter og alle tre investeringene til IU. Temadel Denne gangen var temadelen Torsdagskonserten i Grieghallen. Da denne begynte klokken 19.30 førte det til at resten avforentngsmøtesakene måtte utsettes til neste gang, dvs. 21. mars. Konser .:\ var gratis og inneholdt en.klaverkonsertav Cho:. reJ og Mahlers symfoni nr. 4 med solisten Elisabeth Nordberg-Schultz. Bulle h adde dessverre selv ikke anledning til å være med, men har mottatt kommentaren ~reibo fra flere personer som var der.

Det er helt klart at Handelshøyskolen har mange komparative fortrinn, nå er det på tide ' å utnytte dem. Å være best i Norge betyr ikke at . man ikke kan bli bedre , det er også n oe som heter best i Norden elle r for den del Europa. Studentforeningen skal være en aktiv støttespiller i dette arbeidet, men ansvaretligger førs t og fremst hos Høyskolens ledelse. U tford ringe ne er mange, n å er tiden inne for å gjøre noe med dem. Ståle,IKAROS

Styret NHHS 1991

STYRETS KONTORTIDER Mandag-Fredag 10-1 2 Onsdag 8-1 0

STYREMØTER Mandag 8-10 Tirsdag 8-10

Foreningsmøtettforetrakk kultur framfor kjedelige vedtak.

K7-BUumN,TORSDAG 14. MARS 1991 '

Dirmus ~ Gamle Venner er harme! Det er skandaløst å fjerne en av skolens eldste interessegrupper fra sin rettmessige plass, sier generalsekretær Morten Røsand i Direksjonsmusikkens Gamle Venner (DGV) til K7 Bulletin.

IP TORE

oreningsmøtet 14. februar vedtok etter forslag fra styret å stryke DOV fra punktet «Meldinger». Vi er ikke blitt kontaktet av styret i Studentforeningen i forbindelse med denne saken, og dade allerfleste av oss var på UOA i Kristiansand, kunne vi ikke delta p;\ foreningsmøtet denne gangen, forklarer generalsekretær Morten Røsand.

å si «Meldinger fral spørsmål til DOV. på et foreningsmøte, så noe effektivitetsargument kan det ikke være som har ført til at vi har blitt ekskludert fra «Meldingspunktet», fastslår Morten. Det saken dreier seg om er hva det koster for ordstyrer å si «Meldinger til I spørsmål fra DQV., mot hva det betyr for DOV.

Liker ikke styret DGV? Vi skal primært opptre som et bindeledd mellom Direksjonsmusikken og alle elskere av kultivert, monumental og dyptfølt hornmusikk, og denne beslutningen vanskeliggjør i aller høyeste grad vårt arbeide, sier Morten. Hva er det vi har gjort dette styret, som gjør at vi kan .bli behand . let sånn av dem. Hvorfor foreslo de dette i det hele tatt, spør Morten oppgttt.

styret burde informert oss Men i våre villeste fantasi~r hadde vi aldri drømt om at noe slikt som

dette skulle skje. Foreningsmøtetnfo kom jo også sent den uken slik at vi ikke "fikk anledning til å gjøre vårt syn gjeldende, selv ikke overfor styret, da vi ikke visste noe om dette. Vi burde i det minste ha vært informert av styret. påpeker generalsekretær Morten Røsand.

Møt Opp neste gang Morten kommer Ul slutt med en oppfordring til alle medlemmer av DOV om å møte opp på forentngsmøtet og stemme for DOV når saken kommer opp igjen. Vi er tross alt skolens største interessegruppering med noe 1 underkant av 3000 medlemmer.

Ingen effektivitetsgevinst Det tar ikke så mye tid av ordstyrer

PRICE WATERHOUSE SØKER REVISORMEDARBEIDERE' Price Waterhouse er representert i 111 land, og har mer

gode språkkunnskaper i engelsk såvel skriftlig som muntlig.

enn 46000 ansatte. INorge er vi 155 medarbeidere fordelt på våre kontorer i Oslo, Bergen og Stavanger, og våre primære arbeidsområder er revisjon, skatterådgiving og konsulentvirksomhet.

Nyansatte vil arbeide i revisjonsteam under ledelse av erfarne revisorer.

Price Waterkouse søker nå etter flere revisorassisten-

ter til vår revisoravdeling i Oslo. Potensielle medarbeidere bør ha gjennomført høyere revisorstudium (oktober 91) eller siviløkonomstudiet.

tillegg til en personlig og faglig utvikling kan Price Waterhouse tilby de rette kandidatene konkuransedyktig lønn og betingelser, fri kollektiv pensjonsordning, ulykkes- og gruppelivsforsikring, samt bedriftslegeordning, sommertid og fleksitid.

Det vil bli lagt vekt på analytisk tenkning, selvstendighet og initiativ, gode samarbeidsegenskaper, samt

Skriftlig døknad bes sendes innen 20. mars 1991 til Prlce Waterhouse Personal avd. Postboks 1205- Vika Dno OSLO 1

Price Waterhouse

KVINNEN

Det rutete miniskiørtet hørte cello og i sitt indre. Tottlhørte Menog hvisket grønne enger. skyggefulle hvor h an satt ventet på henne. Hun skulle komme inn

trærne i en hvit sommerkjole. Vinden skulle erte den hvite solhatten hennes og leke sisten mellom blondene i underskjørtene. Han skulle sitte med ryggen mot en bjørkestamme og smile idet hun gled ned på fanget hans, og i omfavnelsen skulle hun hviske fram brennende sol og vått sommerregn. Han satt på Hulen og hun var for sen, som vanlig. Han visste det. Hun lekte med ham, men han kunne ikke annet. Han satt i nettet som var spent opp i den mørkeste delen av hulen. Det dryppet vått fra taket og luften var rå. Aldri skulle han ha gått så langt inn. Men nå satt han her og håpet av hele sitt hjerte at h u n skulle komnie og ta ham. For om hun bare kom og spant sitt flortynne vev rundt ham visste hanjo at hun ville ha ham. Matt, hadde hun sagt. Du er helt matt. Det irriterte ham at hun kunne lese ham så lett. Visst var han matt. Derfor, hun hadde satt opp det smilet som kunne sende ham til himmels og rett til helvete i løpet av verdens lengste sekund, er det bare rett og rimelig at du får meg matt før du vinner meg. Derfor satt han her da, enda han visste at i dette spillet var hun stormester. Han hadde sa tt opp brikkene, men ingensteds så han noe tegn Ul henne. Han var ikke alene. Langtifra. Hulen var full av de svarte, flaggermuslignende mennesken e . Med tomme, kalde øyne så de ut som om de hvert øyeblikk skulle fly i ham og suge livskraften ut av ham. var

det gJerne. Det var hunhadae der og det var ant~:el1g derfor l nå var over en time for sen. rett mot ham kom han, mannen med gitar. Han gikk heldigvis forbi og opp på sen en. Vel nede på krakken dro han en akkord og begynte .. .mln baby dro avsted. ... - Tenk om det var det hun hadde g)ort. Nei han trodde ikke det. Til det likte hun spillet for godt, dessu ten n øt hun å se· fortvilelsen i øynene hans. Om verden hadde vært et kjempebrett og alt hadde vært svart-hvitt, da hadde han skjønt henne. Sånn som det var nå forsto han aldri fra hvilken side hun spilte og h u n spilte så forbanna godt .

.. J or har meg f

håncLfor henne en puddel i bdnd. ..

Hun ser på mannen med gitar. Alle ser på mannen med gitar, bare ikke han. Han flytter hesten sin. G l Ul F3. Han har ikke åp net seg enda. Han smiler forsiktig. Hun smiler også. Det samme gjør mannen med gitar . ... det er mye enklere d spille og synge enn

Mannen på scenen hadde et svett smil da han så henne. Hun kom mot ham. Pulsen steg og hele Gobi-ørkenen truet med å kvele ham . ...mine øyne skulle egentlig bare settpd deg ... deterdtenBlikket hennes sa: Beklager at jeg er . ke ... sen. Eller kanskje sa det: Nei, sitter du her ennå? Ja, han satt her. Mannen på scenen sang. Hun sa ingen Ung. Tiden ble en seig ekkel klump som han fortvilet prøvde å komme ut av. Hun stod og bivånet hans kamp men gjorde ikke tegn Ul å strekke ut hånden ... Jeg visker hjelp selv omJeg vet. .. .Hun slipper ham fri et øyeblikk idet hun setter seg ned ved enden av det som skal bli slu Uen på livet hans. Hun har verdens mest uskyldige smil på de fløyelsmyke putene hun snakker med, idet hun tar en svart og hvit brikke t:~endene. Kanskje er djevelen i øynene hennes bare innbildning. øynene har hengt seg på de yndige srr..å h en dene hennes. Blikket hans ber om at de skal bevege seg litt saktere. Han vil ikke begynne enda. Neglene h ar skarp stoppfarge på og han vet a t nå må han velge. Hun h ar ik ke sagt noe . ... men Jeg er ikke sikker pd hva Jeg vil ha ... Han får hvit. Det betyr at han må ta det første skrittet. Om hun bare kunne si noe .... Ett eller annet som ville fortelle ham hvor han stod. Han er vettskremt for dette s pillet. De klapper TU:1dt

Kiønnskamp Jeg er på Hulen for å skrive om Kvinnedagen. Jazzbandet Septique er akkurat ferdig å spille.

ERIK

eg vandrer rundt og småprater med folk jeg kjenner og ikke kjenner. I det jeg går opp til Øvre-bar for å sjekke kjøttmarkedet. ser jeg at nun er her. Vi smiler vårt «egentlig erjeg g lad det ble slutt» smil til hverandre. Jeg lener meg opp mot høytalersøylen. og ser arrogant utover dansegulvet. Hun danser med den nye typen sin. og smiler sitt «se vi har detforban net gøy» smil. Jeg tar et drag av halvliteren. og smiler mitt «han er jo bare en tomhjernet posør, som burde vært tvangsforet med IQ piller gjennom hele oppveksten» smil.

I det samme merker jeg at Line er kommet. Hun danser rundt meg. og beveger seg inntil meg. Jeg oppmuntrer henne. men bare en stund. Hun gnir seg tettere opptil meg. Hun tar på meg. Jeg tar på halvliteren min. Hun går . Jeg flørter med to jenter som danser foran meg. Den ene spør om jeg vil danse. Jeg snøvler frem at jeg bare danser når jeg er full. Jeg smiler lykkelig mitt «derfikk du igjen/» smil. -It

Røde strømper byttes ut med lilla skierf GRO 8. MARS; dagen da blodet i kvinnelig visshet bruser ekstra heftig. Dagen da det å være KVINNE løfter deg enda litt høyere enn til vanlig. Dagen da vi står samlet i kraft av å være kvinner, og markerer våre verdier; de menneskelige verdiene. ... eller... ???

en internasjonale kvinnedagen ble her i Bergen blant annet markert med en samling på Hulen fredag kveld. Der var det appell. sang av Sangria og jentebandet Septique spilte. Som kvinnelig representant for K7 Bulletin gledet jeg meg til et opphøyd fellesskap med medsøstre. og ukritisk dyrkelse av vårt kjønn. Jeg fikk imidlertid bange anelser da en sang som «Mannen er for svak» ikke høstet mer enn halvlunken applaus.

Vanlig folkeskikk

. Hun er sluttet å danse og står og snakker med noen venninner. Tvers gjennom lokalet møter jeg blikket hennes. Hun ser på meg som en engel med rovdyrøyne. Hun smiler sitt

I enhver sammenheng er det vanlig folkeskikk at forsamlingen er stille når noen er oppe for å snakke. Som regel prøver man i det minste å dempe seg. Dette var langt fra tilfellet på fredag. Da appellen ble holdt. var det umulig å høre hva som ble sagtselv om hun brukte mikrofon. - Det var tydelig at det folk hadde å si hverandre og å drikke øl - var så mye viktigere ..

«det er så mye vi burde snakket om, kom laoss ... .» smil. Jeg tar et nytt drag

Masse jenter på et brett

av halvliteren og smiler overlegent mitt «det var jo bare en uoppnåelig drøm. tror dujeg er en helvedes lettlurt romantiker? Tror du virkelig det er så enkelt?» smil.

Brutus kommer tilbake frajungelen igjen. De danser en rolig dans sammen. En jente jeg ikke kjenner kommer bort til meg og spør hvilket stjernetegnjeg er født i. Jeg smiler irritert mitt «jeg erformann i Nasjonal Samling. liker du å bli pisket?» smil. Hun går. Det er altfor mye lyd. lys . røyk. billig øl. og smilende mennesker i Hulen. Jeg er trøtt. Jeg går hjem. På hjemveien stopper jeg i et gatekjøkken og kjøper mat. Lokalet er fullt av røyk. Det svir i øynene. I et hjørne er det heldigvis så mørkt atin gen kan se at jeg smiler m itt «denne maten trengerjeg ikke ha salt f» smil.

Jeg hadde aldri vært på noe 8. mars arrangement før. men hadde en forestilling om horder avjenter glødende av energi og engasjement. Overrasket måtte jeg derfor konstatere at her var minst halvparten av de fremmøtte gutter. Først øynet jeg muligheten av at de hadde skjønt viktigheten av de større perspektivene i kvinnesaken. Konklusjonen ble dessverre at de i utgangspunktet hadde trodd det samme som meg. og derfor strømmet til; hver og en i håp om å være den eneste. Det var i hvert fall ikke på grunn av saken de var der!

Strømper, skjerf og fordommer "Røde strømper" har lenge vært et bilde på aktive kvinnesaks -kvinner. I dag er svarte klær - eller lilla bukse. rosa skjerf og fotformsko signaler om at man mener noe - om kvinnesak. barnehager. miljøvern. krig og nutrilett. Problemet er at det er så altfor lett å skjule seg bak det: "Så lenge det ser ut som omjeg mener noe. er detikkesåfarligomjegmenernoe. for alle tror jeg mener noe». Det var denne følelsen jeg fikk den lille stunden jeg var på Hulen. -Løsnet jeg litt på skjerfene. var det fint lite inni dem. Når jeg så på toppen av det hele ble fratatt retten til å mene noe om kvinnesak FORDIjeg er stud. NHH. varjegikkelengerbare lettere irritert. Nei. fri og bevare meg for disse kvasi-kvinne kvinnene. K7-BULLETlN, TORSDAG 14. MARS 199

STEVENI

I kreativ bakrus P

ELSE

Etter tre timers nattesøvn og kuppelhue fra kvelden før intakt. vekkes jeg av llflige toner fra Lillebjørn Nilsens sang «se alltid lyst på livet». Jeg ønsker et kort øyeblikk at livet hadde vært som en tape-recorder. som kunne spoles bare et lite stykke frem. Men nei. jobben kaller. og en fortumlet kvasijournalist fra Bulle karrer seg ut av sengen for å holde sitt første portrettintervju. med en av Symposiets mest spennende deltakere. I hallen på Merino venter vi nervøst på vårt intervjuobjekt. Plutselig får Kine et glimt av henne. idet hun stiger inn i bussen som skal frakte de ernergiske symposiedeltakerne Ul middagen oppe på skolen. Vi skjønner at her er det ikke noe annet å gjøre enn å begynne med oppsøkende journalistikk. og stormer i kvalme firsprang etter henne. Excuse us - we come from the school newspaper K7 Bulletin and would like to make an exclusive interview... ?! Hun ser smilende og litt forvirret opp. og vi setter oss raskt ned i setet ved siden av henne. Hun har den heilnorske strikkejakkepresangen godt rundt seg. men den spinkle kr-Oppen hennes viser tydelige tegn på at klimaet -på-Grand Canaria ville passet bedre enn det uMlsomt noe fuktigere Bergensværet. Hva er egentlig O + l?

O + I (Organisation anda Imagination) har over 40 kunstnere og kan vise til et bredt spekter av utplasse-

Når kunstnere blir plassert i organisasjoner er det en provoserende måte å få til nytenkning på. Målet vårt er at utvikling av et miljø for innovasjon skal bli prioritert på lik linje med økonomiske og politiske målsetninger. Vi er alle kunstnere det er bare om å gjøre å skape omgivelser som tillater enkeltindividet å utøve disse naturlige egenskapene. ring av praktisk kunst i UK og i andre land. Vi ønsker å se en større utbredelse av konseptet internasjonalt gjennom introduksjon av European Placement network. forteller Barbara Steven1. Vår langtidsmålsetntng er at det skal bli en normal prosedyre å ha kunstnere plassert i organisasjoner på denne måten. Hvordanflkk du tdeen til O + I?

Det begynte for snart 22 år siden på et symposium i London. Både næringslivsfolk og kunstne'r e var invitert. og fremmøtet var meget tilfredstillende . På den tiden var det mange fordommer ute og gikk mellom disse gruppene.

verdt strevet når de sUlte seg positiv til vårt forslag. Fortell mer ,

om utplasse-

Små forandringer Vaarlig-komiteen opplyser

(7-IUUITIN, TOItSDAO 14:. MARSI991

Har du noen revolusjonerendeforslag til innovasjoner plI. Nfi?

~..LV

Vi hadde et spennende prosjekt for noen år siden

Hvordan kom dere tnnenfor byrdkrattet t regjertngen?

Jeg sendte et langt brev Ul Margaret Thatcher og fortalte henne om konseptet. Det gikk mye tid med til å forberede brevet. men det var vel

Vårens store party går av stabelen mandag 6. mai. Det blir et stort Rock# n Roll-party. Tidsperioden VAARllGkomiteen legger opp til er fra Rock Around the Clock til idag, mirius ABBA.

Vi satser på å folkeliggjøre dette partyet i år. sier Svein J. Bye fra VAARLIG-komiteen. Istedet for å ha posthyllene fulle av store plakater skal vi ha allment tilgjengelig sal~ av billettene. og plakater får Tolk når de har kjøpt billett. '

Åh jal Men jeg forstår ikke hvorfor dere absolutt vil diskutere økonomisk vekst på symposiet i et land med så pen natur som Norge.

ringene dere har hatt i indus tribedrifter?

på fabrikken til British Leyland. De driver med standardproduksjon av bildeler. som ,senere settes sammen. Vårt forslag gikk ut på at alle skulle lage en del som var litt defekt. og at dette skulle settes sammen t1l en helhet. Hva ble resultatet?

ERIK

FlI.r du tnspirasjon av et arrangement som dette?

Kunstnere var meget skeptisk til å arbeide i næringslivet. av frykt for kommersialiser ing. Hun forteller at delegaten til British Oxygen forsvant indignertfra møtet etter at en kunstner hadde uttrykt sitt hat mot industrien. og truet med å brenne ned BO's fabr ikk. En rekke andre innen næringslivet og i regjeringen stilte seg imidlertid positiv til en utplasseringsavtale.

VAARLIG BLIR 6. MAI

mennesker og mye spennende som skjer.

til Bulle at de satser på et konsept som ligger opp til det som har vært vanlig. Det blir nok . enkelte forandringer. Blant annet så har vi ingen spesielle antrekksbestemmelser til VAARLIG i år. forteller komiteen til Bulle. Folk får ha på seg det de trives best i på et Rock'n Roll-party. Billettene legges ut for salg over påske. Komiteen består i år av Eivind Brydøy. Svein J. Bye. Tore Kristiansen. ' Bernt Skeie og Hege Wullum.

Arbeiderne laget vanlige standarddeler og klarte ikke løsrive seg fra sitt vanlige mønster .. Bussen er fremme ved hovedbygningen og vi går ut i duskregnet. Vårt intervjuobjekt beveger seg innover mot aulaen hvor middagen skal avholdes. og vi tasser etter. Det hersker en kaotisk stemning i gangene. selv om saueflokken av dressbekledte mennesker trekker mot aulaen hvor den gnagende sultfornemmelsen skal lindres med kulinarisk nytelse. Vår tilfredstillelse er fullkommen når vi etter heftig lobby-virksomhet. får sitte ved siden av Barbara Steveni ved middagsbordet. Hva syns du om Næringslivssympostet?

Jeg ble veldig overrasketdajegflkk invitasjonen. men det tok ikke lang tid før jeg med største selvfølgelighet bestemte meg for å delta. Hittil harjeg storkost meg - mange forskjellige

Her er da ganske fint. med mye kunst og dekorasjoner i gangene? (Vi forklarer henne i dramatiske ordelag hvor kald og umenneskelig skolen vår er Ul vanlig). Hun forteller at hun skal holde foredrag på Kunstog Hålldverkskolen neste dag og at det kanskje kunne vært en ide med et samarbeid mellom skolene. (- vi nikker forbaus~t. men bifallende). Jeg sender videre agurksalaten som har stoppet opp mellom oss i samtalens iver. og nyter laksen som ligger kald og død på tallerkenen. I et krampeaktig forsøk på å være kreativ utstøter jeg et livstrett gjesp. Korrigerende blikk fra mine bordkamerater bringer meg straks tilbake i den veloppdragne og trygge symposiemiddagstemningen. Utdannelse er et av våre viktigste arbeidsfelt. sier Steven1. Det er her grunnleggende spørsmål og følelser skinner igjennom. Ved å skape et miljø der kreativitet og innovasjon blir verdsatt i utdannelsesinstitusjoner. vil dette kunne videreføres til organisasjoner innen industri og næringsliv.

Den evige iøkten på

.. ~

GØRAN

elt siden Adam tok en bit av Edens eple. og ble brå-interessert i komparativ anatomi, har jakten på den ultimate kvinne eksistert. La oss bli med på kjøret. selv om vi risikerer å bli utskjelt for å tenke med underlivet. Det fikk oss tross alt gjennom gymnaset. Tallene i overskriften kan til forveksling minne om begynnelsen på en lottorekke. med den forskjell at gevinstpotensialet er så uendelig mye større. Med fare for å qli svartelistet av ny-feminister og andre kjønnsfascister . påstår jeg at 32 - 2.4 - 32 er de altoverskyggende ideelle mål. De vil antakelig spørre hvorfor en skal idealisere de supersmale midjer ogJ~ den perfekte sYffi!Iletri. Hvorfor? Kødder de med oss? Hva er det som er så topp med brede hofter. da. At kvinnene ligger stødigere. at de kan føde mange barn. at de kan trekke plogen om det skulle bli atomvtnter? Det er i beste fall å undervurdere deres posisjon i mannens liv. Dum-og-deilig Vi er bare menn. og vi har alle de vanlige knappene. De er slett ikke så

vanskelige å trykke på. Ikke om jeg hadde sjansen. hvilket selvfølgelig er drømmetenkning fra kvinnens side. jeg ønsket å kontrollere sU'ønrlInlen av månnlige kjønnshormoner i mitt legeme. Det er det bare kvinner som kan gjøre. Og bare et visst utvalg av dem. Prøv å forklare dette til en hvilken som helstjente. dog ingen du er interessert i. og hun vil himle oppgitt med øynene og gi deg et foredrag 'o m dum-ogdeilig-jenter. Hvilket er å misforstå fullstendig. En dame kan oppvise et visst drømmepotensiale tvers gjennom et tett befolket rom. men hvis hun viser seg å være drømmekvinnen uten hjerne er hun omtrent like interessant som en tube Solidox.

.. Stal. Faktisk tilsier erfaringene at de beste damene godtar langt mindre av den gjennomsnittlig tomhodete fyllepraten enn alle de andre tilsammen. Dessuten er det en myte at pene jenter i k k e danser. De danser bare ikke med bullespaltister. Dette er . selvfølgelig

Perler for svin Enkelte av disse damen e. som Thomas Dolby ynder å kalle «airheads». kan være riktig så blide og hyggelige. men det er noe gærntmed blikket. Lyset'h på. men det er ingen hjemme. liksom. Der es største interesser er dyrenes rettigheter . .og jobbambisjoner begrenser seg til å bli reiseleder i syden. De er overmåte ivrige etter å bli utforsket. men de er fullstendig ute av stand til å flørte. Perler for svin. En avart av disse liker svært så godt å kle seg i mikroskjørt som fremhever en yppig rumpe. og bh som dytter opp brystene. Hun ser ut som om hun er på jakt etter trøbbel. og hun ser ut som om hun er i stand til å håndtere trøbbel når det dukker opp.

11 poeng I De ekte drømmekvinnene er helt annerledes. De er bare helt enkelt og naturlig skjønne og nydelige. 9g de kan ikke hjelpe for det. Derfor er de ikke flaue over at de vekker oppmerksomhet hos menn. De er smigret. men naturlig mistenksom overfor deres motiver. De er i stand til å vise at de er mer enn et pent ansikt og en yppig kropp. Og de har det ikke travelt med å få av seg klærne. Det er alltid populært med rangeringer. og på en skala fra 1-10 poeng. plasserer sistnevnte gruppe seg fra åtte pqeng og oppover. Elleve poeng er deflnitivt «konepotensialeo. Pene jenter danser ikke Nå kan rød strømpene gjerne skrike høyt og lenge om at alt menn ønsker seg er passive og underdanige kvinner. Michelle Pfeiffer ser ikke spesielt underdanig ut i mine øyne. Heller ikke Madonna. eller Annette

skrevet med den bitterhet som rommes aven nedadgående biorytme på det emosjonelle plan. Med klær? Vi skal ikke her gå inn på så mange av de bitre og søte fasetter som tilsammen utgjør det en ynder å kalle et ungkarsliv. Bare slå fast at kvinnene har endret seg siden en forlot

tenårene. Det er ikke så mange år siden at de flotteste damene gikk rundt i tekkelige klær. tynget av ankelside tweedskjørt og høyhalsede gensere. I våre dager er det igjen på moten med så pirrende undertøy at Per Aabel ville rødmet. og klær så sexy at du helst ikke vil at de skal kle av seg. Bli rockestjerne Spørsmålet er bare: Hvordan får en tak i slike damer? Hvis du trodde grunnen til at gutter er maniske luftgitarister i s in tidlige pubertet. var drømmen om stjernestatus. penger og raske biler. så tar du grundig feil. Drømmen er å oppnå samkvem med de samme damene som danser rundt på MTV hele døgnet. HØyt på listen over drømmekvinnene kommer ". samtlige av Biliy Idols kjærester og George Michaels videodamer . Det er som han h alvfete gamlingen med pannebåndet synger: You getyour money for n othing. og damer uten å anstrenge deg. I James Bond er det det s a mme hele veien. 007 uskadeliggjør skurkene. atombomben og alt det der. og avslutter filmen i armene til den vakreste jenta tilgjengelig i filmens verden. Er ikke livet deilig? Go birdwatching Så er det muligens hold i ryktet om at mange menn er notoriske skjørtejegere. men vis meg den broder som ikke smelter og kaster vekk machomasken når han treffer det han anser for å være Kvinnen - med stor K. De vir kelige drømmekvinnene . er bare for verdifulle til at en risikerer å miste dem ved å foreslå et en-natts-opplegg. Et oppriktig og vakkert smil fra en . tipoenger smaker bare mange ganger bedre enn en blowjob fra en flrepoenger. Det er derfor det ikke finnes noe bedre enn å flanere rundt i byen. det være seg Bergen eller Barcelona. smile bredt. og kikke på lange ben og smale midjer. Intet hjelper så godt mot depresjoner og motivasjonsmangel som god gammeldags fugfetitting. Det er der og da livet er verdt å leve.

K7-BUL1mN, TORSDAG 14. MARS 1991

BULLE-BETROELSER

Et visdomsord sier at bak hver stor mann står en sterk kvinne. Eventuelt en utslitt, !rnstrert kvinne. Bulle snakket med tre av gress-UKEenkene for å få bekreftet, eventuelt avkreftet, denne teorien. HILDE OG KINE Vi hopper i det med en gang og s pør direkte: Kalkulerte dere m ed at gutta skulle bli UKE-pamper da dere ble sammen? Nina: .,A, Gøøød.!. U sikker latter. Vi føler at vi er inne på et ømtålelig tema. Bodil: ....Javihåpetjo ... .... Nina: «Målet var jo å bli småbitter kvasi-pamp og evig gressenke .• Gro forholder seg

taus. Nina gikk på ett-årig fransk da hun traff sin Bård. Etterpå sluttet hun på skolen og Bulle lurer på hvorfor. Nina smiler fornøyd; .-Ja.jeg lurte på å begynne på siv.øk .• men etter atjeg trqffBård slipperjegjo d et.. Bodillavt til seg selv; «søren. det tenkte ikkejeg på .... Jeg kunnejo hasluttet.. ..•

Nikotin og alkohol h older oss

oppe... 1(7-IUWTlN, TORSDAO 14. MARSI991

Nå som du er førstedame på skolen. ja for Studentforentngsformannen er så vidt vi vet enslig. hvilke likhetstrekk ser du mellom deg og Barbara Bush? Gro fnyser selvsikkert og overlegent; «spør heller Barbara Bush

Både Nina og Gro tar nå psykologi på høyden. Er dette fordi dere skal forstå hverandre? «De ser analyserende på oss. tenker seg lenge om (så lenge at Bulle rekker en øl t mellomtiden) og svarer; «For å kunne analysere enhver situasjon og t tilfelle de skullejå sammenbrudd hvis presset blirjor s tort. Og noe må ut også gjøre jor å bli evtge studenter....• (Fn is.)

h vilke likhets trekk h un har med meg .. .. Nei. alvorlig talt. vi har begge blå øyne .•

Uke-vervet krever mye jobbing. med reiser til andre UKER og mange sen e kvelder. Hvordan får dere dagene til å gå? «Neeeel. vi korter tiden med bl!fard og øl I Klubben. da vet'u .• Er det nok. u n drer Bulle. Nina tar et dypt drag av sigaretten. blåser den ut m ellom sammen b itte tenner. mens hun stumper røyken hardt i b iljardbordet; «Vi er ikke bitre!!!!. Når kjærestene deres er erkepamper blir de naturlig nok populære hos det annet kjønn. Unner dere dem den gleden? «Er de populære???? Vi må i tilfelle ta det som en utfordring .• Gro legger pragmatisk til: «Det er bedre å ha en dublettjor seg selv enn en enkelthybel... Bodil legger ivrig t11 «Etter atjegflyttet sammen med Ole Johannes har jeg begynt å ha hjemme-alene1ester igjen ...•

Nå har dere samboere alle tre. er det dere som holder hjemmet sammen? Nina: «Nel.jeg holder Allers .• Vi forklarer nærmere hva vi egentlig mente med spørsmålet. Bodil ser ungpi. keaktig. drømmende ut lluften; .-Jahjemmet - j a .. ..• Hun er et øyeblikk bare fysisk til stede. Per var med i KKU før han ble UKEpamp. og Gro fulgte i hans fo tspor semesteret etter. Vil det si at du stiller t11 UKE-sjef i -94? .-Ja, sehgølgeIIg.j eg kan ikke være dårligere!. Gro har n emlig ambisjoner. Hun planlegger å ta Høyere Avdeling for deret ter å avlegge doktorgraden. Tema har hun ikke helt bestemt ennå. Vi lar oss im ponere.

Bodil pludrer for seg selv i bak grunnen. Kanskje hun også sku tatt psykologi? Vi bare spør ..

Hun ser"ungpikeaktig, drømmende ut i luften Intervjuet har hittil holdt seg på overflaten av jentenes hverdag. Bulle vil gjerne vite litt mer intime detaljer fra samlivet. for å glede våre interesserte lesere. Klemmer' han foran eller bak på tannpastatuben? «Nei. vi pusser ikke tennene! Fra spøk til alvor: Slike deta!fer har vi ikke tid til å bry oss med innimellom bi!fardslaga. Derfor har vi stående tannpasta .•

Hvor mange av dere søker aktøropptak - (vi legger misunnelig til) - eller dere trenger kanskje ikke å søke? «Nei. det er hemmelig ...• De s m iler konspiratorisk til hverandre. «Dere j år vente i spenning .•

Har dere h att det vanskelig i denne tiden? .-Ja, uten Bulle hadde vt aldri greid del» (Vi rødmer kledelig og beskjedent) Bare et siste spørsmål til slutt. før jentene tar turen til sitt stamsted. El Paso. De må da være fryyyyyktelig stolte av dere? Før vi rekker åfånoe svar har jentene utålmodig allerede forlatt lokalet. Bård og Per er på Rep ....

Institu" for I nformasionsbehandling Instituttet har en vitenskapelig stab på 6 personer, blant disse kan nevnes høysskolens rektor Professor Leif B. Metlie og , instituttstyrer Gunnar E. Christensen. I tillegg har instituttet en assosiert Professor fl, 6 stipendiater og to sekretærer på fast basis.

KURS PÅ 1 AVD. Instituttet er representert i alle kurstyper på første avdeling. metodefag. obligatoriske fag og valgfag.

kurset 'som blir gUt til studentene i sjette semester. Kurset er ment å integrere flere

som informasjonsbehandlere. Dette som man førs t kan løse etter 6 mnd. med proogrameringstrening kan lø- , gjøres ved opplæring i avanserrt bruk ses etter en dag hvis man bruker en av programmpakker ogundervtsning i hvordan man kan utnytte dagens ferdig pakke. Likevel velger instituttet å beholde COBOL som programe.- EDB utstyr på en mest mulig henringsspråk for å gi studentene siktsmessigmåte. I organisasjonens grundleggende databehandlings bruk av EDB blir det lakt vekt på kunskapsbasert beslutningsstøtte. ferdigheter og samtidig gjøre de bedre og hvordan organisasjonen kan bli istand til å kritisk kunne vurdere ferdige pakkers begrensninger og flinkere til å utnytte tilgjengelig inforter. I tillegg vil det fra høsformasjon. Alt i alt mener instituttet at særoten bli tilbudt et merådet iinformasj'o nsbehandling valgemne gjør studentene bedre i stand til å tilder studentene selv i passe seg naæringsl1vet og de krav det stiller.

~~~~~~;~; ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~g;~~

Metodekurs t databehandling er normert til andre semester. Med dette kurset ønsker insituttet å gi studentene grundleggende teoretiske medfølelsen av at stumed få sam- og praktiske ferdigheter i databedentene synes faget me struktur handling. blir litt flytende. ~ L., s o m Teoridelen foregår i aud. Max .. :k: Foruten å se på den teoretiske siden av enkel databehandling forsøker håndfast mIsk Presenterer: instituttet også å knytte teorien tetsom «formelgeotere sammen med den praktiske degrafagene» på len ved å gi en del eksempler fra skolen. Instituttets erfaring er deri- fl. rettslære m.m .. med den forskjell mot at når studentene kommer ut i at studentene vil bli enda friere i sitt dagliglivet. Praksisdelen har som formål å gt næringslivet forstår de fagets rele- valg. Det presiseres at kurset IKKE studentene en generell kompetanse vans. og de ansatte får til stadighet forutsetter tidligereferdigheter i i bruk av høyskolens EDB anlegg. ' både positive tilbakemeldinger og rop databehandling. om hjelp fra tidligere studenter. Studentene blir m.a.o. opplært i bruk 2 AVD. av Mac. PC og VAX.. I løpet av kurssekvensen skal det innleveres fem Valgfaget som ins titu ttet tilbyr skal Grovt sett er kursene på andre avobligatoriske oppgaver som prøver gi interiserte studenter innblikk i deling delt inn i to. De som er orienmetoder for å utvikle EDB systemer. tert mot individet og de som er orienstudenten i enkel bruk av tilgjengeDet er delt inn i to deler. en datamo- , tert mot organisasjonen. lig progriUnmvare på disse maskinene. delleringsdel og en tradiSjOneli proGjennom de individorienterte kurgrameringsdeli COBOL. Instituttet sene ønsker instituttet at studenteInformasjonsbehandling (lB) heter føler at det er et dilemma at oppgaver ne skal bli mer bevisst hvordan de er

~~iå lan;~ ~ Fagutvalget ~

FORSKNING Alle de vitenskapelig ansatt er meget aktive. og publiserer artikkler jevnelig. Blant nåværende prosjekter kan det nevnes et der instituttet Jobber med å gjøre e.ksisterende skipsfartsrnodeller mer brukervennelig (lage et bedre brukergrensesnitt) slik at fler enn modell konstruktøren kan dra nytte av de mulighf!tene den enkelte modell tilbyr.

INNTRYKK Instituttet har et aktivt miljø som jobber inntenstmed å holde seg ajour med en høy teknisk uMkling og som er sterkt opptatt av at studentene får et godt og relevannt undervtsningstilbud nå og i fremtiden.

for FU Halvor

En ekte Macintosh med fargeskjerm:

15.000,-

Inklusive mva kr 18.000.- for utdanningssektoren Dette er Macintosh LG. Det er en kraftig Macintosh' (det sier ikke lite!). Det er en Macintosh med fargeskjerm. Takket være det grafiske brukergrensesnittet er den like lett å lære og like enkel å bruke som de andre Macintosh-maskinene. Og den , ' ,lo: i i \ , \. , .,~ , \. ",' ; i " t. \' \' , J " % .;;1 " \ \ \ "\ \ 't t i i I \ koster altså ikke mer enn 15.000 kroner + merverdiavgift. Da får du tastatur, I;' ;; ~~'!i, ~; • \ " \ • \ \ I \ J~ ' ( ~ t C ' ' - - - - . . .... 12" fargeskjerm, mus og operativsystem. Og apropos kraft: Macintosh LC "., . ~....:-kommer med 2Mb internminne, 40 Mb harddisk og 1.44 Mb intern diskettstasjon som leser (og skriver til) MS-DOS-.og ~ OS/2-disketter. Foruten å være en kraftig, personlig datamaskin, er Macintosh LC en iueell maskin i nettverk, som f.eks. klassesett 0.1. Apple og utdanningssektoren: Hver fjerde personlige datamaskin til universiteter og høyskoler er en Apple Macintosh! Bare i løpet av siste kvartal 1990 leverte vi 2000 maskiner til utdanningssektoren. Dette er et resultat av bevisst og engasjert satsing, som du til nå bare har sett begynnelsen av, I,·

" Apple Computer

Norsk Utdannings Konferanse går av stabelen pd Lillehammer i tiden 11-13 april 1991, i et samarbeide melkJm Oppland Distrilztshøgskole og Apple Computer. Konferansen samler forskere og lærere fra utdanningsmiljøene i Norge, og vii være et spennende forum for diskusjon og arbeide med hvordan infOT7rlllSjonstelmokJgi kim brukes som administrativt og pedagogisk hjelpemiddetjor d skape en bedre skole - for lærere og elever. Nærmere opplysninger om deJJakeise kan f~ ved henvendelse til en av Apple ~ spesitdjorhandlere for utdanningssektoren eJJer kursavdelingen ved Oppland Distrilztshøgskole,tlf (062) 88208,

ESCAPE, tlf.: (OS) 95 95 55

NUK

INTERNAFTEN

Intemaften forrige helg var en av variasjon over innslagene; det var . fleste virket godt planlagte, og ste etterhvert a~

Selv om det var lørdag 9. mars internaften gikk av stabelen i Aulaen ble kvelden avslu ttet med et sanginnslag trette 8. marsånd. Sangbare jenter sang ut sine innerste følelser med «Mannen er for svak». Dette var en god opptakt til mannskoret Svæveru' s om tradisjon en tro avslutter alle arrangementer her på bruket.

Debuten

boardkameratene brukte ett keyboard, en tvskjerm samt en røykmaskin som spydde ut røyk som Eivind og Bjørn etterhvert ble innhyllet i. Det var en typisk TGframføring som vi har sett så man g e ganger før, men detVlser at man trenger ikke ta seg selv så høytidelig foråståpå scenen på In ternaften. Playbacken var i alle fall bra.

Kveldens store deb utant het Jon. En ung svæverist som vis te at kanskje er det håp for Svæveru' likevel. Til stor jubel i salen framførte han s in. egenkomponerte sang «Hils hjem». En rå tekst om forføring av dama til sin beste venn.

BI avkledd Fire BIstudenter k l atre t plutselig opp på scenen og skulle ab-

Taket løftet seg

Høydepunktet var nok en gang Per Stornes og Ole Johannes Øvretveit med likesinnede som satte salen i orgastisk rus med «Sweet Home Chicago» og annen fet blues. Taket løftet seg, gulvet dirret og stud.NHH fikk blåst ut. KKU hadde laget stor plass til dansekåte studenter, og denne ble benyttet til fulle. Det tok litt tid før stud.NHH kom seg opp fra stolene og ut på golvet foran scenen. Men vi ble dratt igang av et par eldre kullister som tydeligvis hadde gjort dette før. De velkjente møbelknuserne foretok også litt borddansing, men bare ett bord gikk i stykker denne gangen.

:7·BUwnN, TORSDAG 14. MARS1991

God play· back K e y -

TORE

! ~

. . . d ha r godt .a.

,1 ~1

bedre på tIere år. Det var en viss

re spontanframføringer selv om de

ningen i salen steg til slike høyder ket løftet seg. -~~'------

solutt stå der helt naken selv omdehadde et eks hver av K7 Bulletin foran sitt midtparti. Vi går utfra at Inside -hadde vært litt for tynne saker. Det var den s l a g s kjønnsfiksering vi ble ferdige med . for noen år 'siden. Deter bestandig greit å få bekreftet at BI-studentene fremdeles ligger i bakleksa.

beste. Optimum synger også svært bra for tiden, og det var flere i salen som trakk sammenligningenmed Breiviken Skyline. David Barton er Optimums store stjerne i disse dager, og han fikk profilert seg kraftig og godt i flere sammenhenger på Internaften.

O ptimum kan synge O p t i -

Bodil er spontan

Streberu c1råliksolo -lignt

Streberu' dukket også opp. Mannskoret var iført smoking (med ett unntak, en hadde gråjakke noe som ikke kan sies å være særlig strebete). De kalte seg «Svar på tiltale» og istedetfor den sedvanlige pilsflasken var alle iført en flaske Solo light. De framførte de fire første versene av Strebergjengen, men vi så at det var to i koret som tydelig ikke følte seg vel. Hvorfor stilte ikke de to gjenværende svæveristene opp i vanlige Svæveru'uniform er forresten?

Spontaninnslagene var flere. De fleste virket godt m u m s planlagte men vi må bekantate rømme Bodil som for andre «Maktver- Internaften på rad, stilte på kei» er en scenen. Denne gangen for av de beste å fortelle et par vitser som vi kantatene ikke hadde hørt før. Servesom har ring ved bordene fikk vi; blitt skre- dette var en innertier av vet her på KKU og vi regner med at skolen de h eretter blir dette en vane. siste årene. Marianne og Jørn holdt det Den er fullt hele sammen, og Mariannes på høyde dikt og limericker skapte m e d ytterligere stem ning på en Svæveru ' s god Internaften .

K7-BULLETlN, TORSDAG 14. MARS 19'

LESERBREV

IllIlE g"RE fl DET. f IlRI., DET!

Styrets prioriteringer: NHHS' eller eg en v elferd?

or en stund siden inviterte Foreningen For NHH i Bergen NHHS på middag. Invitasjonen gikk til Styret. som i sin tur skulle plukke ut representanter fra de underutvalg som kunne ha behov for en anledning til å lobbe for sin virksomhet i uformelle omgivelser.Tatt i betraktning at Uken er skolens største underutvalg, og arrangementssjef Bård Bjølgerud er meget sentral i oppussingssaken (Galleri i aula / Campus / Anne Madam osv.) skulle man tro at det var en selvfølgelighet at Ukestyret ble invitert til denne middagen, som de alltid har blitt det

tidligere. Uken har ekspansive planer for både det ene og det andre, og man skal aldri se bort fra at en uformell kontakt med Foreningen For kan være nyttig når det ,en gang i fremtiden, blir snakk om finanser. I god tid før middagen tok da også Ukestyret uformell kontakt med studentforeningens formann Ståle Gjerset, ogble forSikret om at ukesjef Per Martin Fosmark ville få invitasjon. Dagene gikk, man hørte ingen ting, og plu tselig går det opp for oss at middagen er avholdt, uten at Ukestyret har fått høre et ord om det.Vi tok som en selvfølge at Styret hadde

gjort en tabbe og rett og slett glemt å invitere Uke styret. Det er menneskelig å feile , og vi tok kontakt med styret for å få bragt klarhet i sakene. På henvendelse svarer Ståle Gjerset at Styret har vurdert saken, og at de ikke kunne se at Uken hadde bruk for å være til stede på middagen. Han kunne ikke forstå at Styret hadde handlet kritikkverdig. Dette blir virkelig interessant når man vet at Styret var representert med fem(l) av seks medlemmer '(Den sjette var bortreist). Det er forstemmende å oppleve at Styret for andre gang på kort tid har

valgt 'åoverse Ukestyrets betydning både for miljøet på skolen og ikke minst for hele Studentforeningens økonomi. Når man lar seg velge til å adminstrere NHHS, bør man kanskje tenke litt mer på Studentforeningens beste og litt mindre på sitt eget behov for å spise seg mette

For Ukes~t Ole Johannes Øvretveit og Lina Si-lie

O m lommetyver og t ruser

tter å ha lest i Bulle om disse lure lommetyvene som regjerer i NHHs garderober kom det som enstor overraskelse på meg dajeg selv «bukket» en i selve akten her forleden . Etter en liten halvtime i treningsrommet labbet jeg mot garderoben. Døren var til min forundring lukket, såjeg tenke her var noe muffens på gang. Jeg åpnet døren hurtig og fant en liten pervers type

,rote rundt i klærne mine. Hva faen er det gjør du med mine klær, skrek jeg. Etter mange trusler stammet gutten: jeg ville bare ha TRUSA di. Ikke vet jeg hva trusa mi er verdt, men jeg har en anelse om at den skulle brukes tll å frambringe noen fantasier?? I framtiden vil jeg ta lommeboken (og TRUSA) med meg inn i treningsrommet .

Jeg vil også begynne å selge brukte truser til garderobe-luskerne. Jeg skal ikke nevne navn, men tlu som rotet i mine klær skal få avslag, selv om jeg mener du gikk i feil garderobe.

ØYSTEIN

.vIltIIT Andersen'" Co. har egne avdelinger in"ell re";sjo,,,lconsWtnlVirksomhel og slcolltrddgi"ning. · Vi er ca. 3$0 ØAJølle med kontorer

i Oslo, SlaWUlgtr, Btrgen

og TroftllMim.

Vi /tør el rurrl samarbeid med ArlltllT Nadtrstn '" Co. 's internasjonale organiSIJSjon som 10laillelltr olltr 47.()()() personer. Vdrt ansøllt og Ikru kompclØIISt tr lIdT vikli,slt rtssllTl,byggtl opp gjtllltOm tl'syslemalistrl, inltrnøsjoMlI vilkrtwdmutill,spro,røm o, dtltagelst pd \W~rtt oppdra,. .

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen består av 160 personer, i hovedsak siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

Konsulentavdelingen består av 140' personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. ' En egen gruppe arbeidet med oppdrag inDen personal og organisasjonsutvikling. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant ~~e dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfauende videre· uLdanningsprogram i et inlemasjonall miljø.

Vårt primzre arbeidsområde er å utfø.e lovbestemt revisjon. I tillegg har vi li! enhver tid

løpende en rekke spesialoppdrag. 0i>lxlragene omfauer vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp. teorganisuing. akkord, konkurs, generåsjonsskilte, børsregisuering o.l. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til. økonomisk styring og ' internasjonal regnskapsrapportering samt annen rådgivninghjelp på omrader der det er behov for kompeLanse innen regnskap. skau, revisjon, j,tkonomi og finans . ~ovedtyngden av vAre klienter er større og orte

børsnolerle virksomheter innen industri, handel OS shipping. Oppdra,smassen er ''Iert vanert og vArt' revisorer vil i I.pet aven IO-tre An periode fl erCarin, fra ulike bran.jer, sml og store virksomheter. bersnoterte selsltiper o, inter· naspnale selsbper

En stor del av våre oppdrag er innen økonomi-

styring, suategisk informasjonsplan legging, prosjektledelse. utforming og innføring av EDB·systemer, vurdering ay maskin· og pakke- løsninger. VAre kunder er innen en rekke bransjer. som bank/finans, handelI disuibusjon, indusui, olje/gass og o(fenllig forvaltning.

SKAITERÅDGIVNING Skaueavdelingen beskjeftiger 12 juriste:-. Våre arbeidsområder omfauer bl.a . Sk!\He· spørsmål av national og intet national karakter. skatteplanlegging, omstr'Ukturering, kjøp og salg av bedrifter sarnt generasjon~ · sk.ifter. merverdi· og investeringsavgift~r, bokettersyn og klagcs~er, art.ride~iver avgift og lind, toll· og særavgifter Vi bistår med rådgivning overfo, kh~nter i inn- og utland o, internt overfor øvrige avdelinger. Videre utvikler vi dokumentasjon og avholder kurs (or klienter og . .. vrige avdelinger. V i ., har et utstrakt samarbeid qled våre

kuntorer i utlandet. l praktisk problemløsing \affiatbeider vi ofte med.lconomene i v1re "vrige avdelinger.

ARTHUR

ANDERSEN &g);-'

Dr&mrrlensvn. 134 Postboks 2211 . S"~cn 0212 Oslo 2 TIr. (02) 46 211 00

NORGESMESTERSKAP I BEDRIFTSLEDELSE Sjokoladene Kvikk-lunch og Malibu var de to produktene deltakerne i fmalen i Norgesmesterskapet i bedriftsledelse konsentrerte seg om på Scandic Hotel forrige fredag.

TORE

Det var studentlaget fra industriøkonomisk avdeling ved Norges Tekniske Høgskole som gjorde det best og vant finalen med klar margin. DenofaLilleborg med bare to på laget i finalen (begge sivøk'er fra 85-kullet) kom sterkt på slutten og kapret andreplassen. Disse to lagene fikk seg en tur til den nordiske finalen. Ind-øk fikk også første inntegning i en stor gullforgylt vandrepokal.

Gjedda fikk fiskestenger Studentlaget fra NHH som var med iftnalen. kalte seg for Gjedda. De hadde tidligere danket ut et professorlagfraNHH og greide seg bra. De lå hele tiden og kivet om en plass på pallen. men i nest siste runde gamblet de og tapte. De priset sjokoladene altfor høyt. Malibu priset de over 100 kroner mer enn de andre lagene. og de ble desidert sist i runden. I siste runde tok de seg"sammen igjen. vant runden og karret seg opp på en fjerdeplass. For dette ble de belønnet med et sett med fiskestenger hver.

Ivrige deltakere

Gjedda vantfiskestenger

Ved et slikt arrangement er man avhengig av å følge tidsplanen gans ke nøye. Et av perioder esultatene skulle presenteres kl. 1625. 28 sekunder etter tidsplanen begynte SBT-sjef Oscar Dag Sylte sin gjennomgang av rundens resultater. Dette tok nøyaktig tre minutter. og lagene kunne dermed hente de nye tallene for å gå løs på en ny runde.

Ind-øklaget fra NTH stakk av med den guUforgylte pokalen

En fornøyd SBT-sjef Oscar Dag SyUe.

DRITARTIG Dette er dritartig, sier Frode Sig. Berg til K7 Bulletin. Han spiller for Esso, laget kaller seg for Tigers. Jeg ser på det som en faglig utvikling, og det er en forandring i hverdagen. Modellen er god og svært realistisk, men mer drastiske ting kunne skjedd, sler Frode som gikk på 84-kullet og var den store lederen av Handelsgruppen mens han gikk her på NHH. Det er litt kjedelig med bare vekst, vekst, vekst. Strategivalget betyr heller ikke så mye, og det er en ulempe. Vl får Uten uttelling for satsing på strategi.

Slått Statoil Vl har knust alle Statoll-lagene før vi kom t1l finalen. Det er det viktigste for oss, forteller Frode, og nå skal vi forsøke å komme oss forbl BP. Da er lallefall et av m ålene for finalen nådd.

VI ER SIST Det er bare siviløkonomer på laget vårt, og det er vel derfor det går så dårlig, forteller Ingrid Almeland, 84-kullet, til K7 Bulletin. Det er ikke mange jenter her . utbryter Ingrid spontant. Nei. dette er en mannsdominert sport. Vi fra Aker Engtneeringhar riktignok to jenter med på laget. men dette er tydeligvis guttas spill.

Er gøy Viligger på sisteplass. sier Ingrid. men selv om vi ligger sist er det gøy å være med.

'TAR DET IKKE SA ALVORLIG O

Vi lærer mye, men det er begrenset hva du kan gjøre med en slik modell, sier Terje Ohrstrand, siv. øk. og jobber i British Petroleum i Stavanger. Det er vanskelig å treffe markedet. men i denne modellen får vi benyttet Kotlers teorier. Vi tar ikke denne konkurransen så alvorlig. men vi stiller selvsagt opp for å vinne. Vi har ikke hatt tid til så mye forberedelser.

Tok initiativet Det var jeg som tok initiativet Ul at vi skulle delta i Bedriftss pillet. Det er andr e året vi er med og i fjor kom vi på femte plass. og denrte plasseringen skal vi forbedre. sier Terje som gikk på 85-kullet.

KT-IULLiTlN, TORSDAG 14. MARS 199

KONSERT

GLIMRENDE ELEFANTER Hvor var folk pa fredag kveld; da vi fikk oppleve worldmu- . sic av verdensklasse i Klubben?! For da klokka akkurat var blitt lørdag entret ROVERS scenen, og vi fikk oppleve åtte livsglade musikanter traktere et utall instrumenter. Og Bulle kan underskrive på at disse guttene vet hvordan instrumentene skal trakteres!

It BJØRN Det var altså duket for konsert i Klubben. men det så det ikke ut til at folk brydde seg om! Lokalet var ikke akkurat overfylt med rundt hundre mennesker ..... ! Til alle som ikke var der; dere gikk glipp av noe stort. Og til dere som skjønte poenget og var der; dere laget god stemning. For vi var vitne til «rasende,. festmusikk. som burde få alle og enhver i megahumør . Rovers skapte en stemning som fikk deg Ul å glemme regnværet her i byen. og heller føle sydligere temperaturer i blodet. De spilte høydepunkt fra sin nye plate

«Cowboy Elephant.. og selvføIgel1gvar visa. med. Det var en tettere og mer velspilt utgave av Rovers vi opplevde i Klubben nå. enns ist de gjestet NHH. Musikken holdt høyt tempo. og guttene på den overfylt og rotete scenen viser en sp1lleglede som ikke mange andre kan oppvise (eller som vokalisten sa ved starten: «Vi får kose oss vi som er heD). ~æbbetorp

Her er et ankepunkt; det er skuffende at ikke flere folk setter pris på

underholdning og god partymusikk. Kanskje det er på tide å vurdere kon· sertvirksomheten på NHH; de som jobber med dette trenger en smule feedback for å gidde dette kjøret. Det er greit å si at det er så mange fester. og at en må velge ut noen; at studielånet snart er slutt etc. Disse proble· mene synes vi bare delvis holder. du trenger ikke drikke deg drita full og legge deg klokka seks neste morgen når du gru- på konsert. Dette bandet skaper stemning uansett antall halvlitere du har konsumert!

Vi hører stadig at noen roper etter at ting skal skje i Klubben; men da semesterets hittil største høydepunkt skjer. kommer et fåtall. Noen etterlyser samkvem med andre enn stud. NHH; dere må vite at folk orker ikke komme ut hit for å treffe cen tom klubb-Il Vifru- bare håpe de som ikke var der h adde det riktig moro andre steder. hvor de enn nå var. Det kan bl1lenø;e Ul vi opplever worldmusic på NHH igjen... !!

SVEn OG \

FULLT I HULEN!

Kjekk mann pd vei mot stjernene... (7·auwnN, TORSDAG 14. MARS1991 ,

Lørdag var det klart for September Det var lyden og trengselen som When i Hulen. Etter den fabelaktige totalt ødela den musikalske opple· presseomtalen disse har mottatt. var velsen denne kvelden. Klangen hjalforventningene enorme. Billettene på let i veggene så vi knapt hørte vokalen forsalget var utsolgt allerede på på de gode balladene bandet har torsdag. LP'en kom ut i forrige uke. kommet med på den siste plata. og er aven helt annen kvalitet enn Lytte-pop av denne typen passer rett deres forrige. og slett ikke inn på Hulen. Mot Bandet skulle egentlig på scenen slu tten av konserten fikk vi deres nye 22.30. men tida gikk mot midnatt planlagte hit-låt eBullet me-, en trauten at vi så snurten av Morten Abel gikomisk låt som handler om en kar og Co. Det ble etterhvert både varmt , som ønsker å bli skutt av sine kreog trangt og enkelte begynte å bli noe ditorer. Den tok av! Lyden ble etutålmodige. Andelen av utflyttede terhvert bedre også, så vi fikk en grei Stavanger.folk må ha vært over 50% . konsertopplevelse. Synd å si det, men Det er tydelig at hjemmepublikumet sjelden har et band blitt plassert på er trofast i den byen iallefall (hvor så feil sted. I Aulaen eller på en festival vllle dette helt sikkert vært mange fra Halden var på Rovers???). . Da bandet endelig dukket opp fikk vi glimrende! se et helt annet September When enn September When er på god vei mot vi hadde sett før. Deres forrige kon- sitt gjennombrudd i den norske popsert på NHH var forholdsvis platt og verdenen. intetsigende. Denne gangen hadde de byttet gitarist. noe som hjalp på av Eivind Brydøy soundet. Hlt'en fra forrige LP .Mortat. var ti ganger bedre nå.

·KVINNEN

INNE R PPE E

r det behov for kvinnepolitikk i dag? Eller eksisterer det full likestilling? Interessante spørsmål. mener noen. Andre er av den formening at slike spørsmål er avlegs i dag: Det er likestilling i det norske samfunn. Går du inn og ser på høyere utdanning kan en allikevel ikke unngå å reise denne problemstillingen. En vet at 3336% av de som begynner på ":siv.Øk.-studiet på NHH er kvinner. mens kun 20% av de som begynner på høyere avdeling er kvinner. Samtidig vet man at NHH ikke har noen kvinnelige professorer. Og av totalt 115 vitenskapelige ansatte (professorer og me llom stillinger) er kun 10 kvinner. Altså: Angelen av IV inn e r minsker drastisk jo lengre du klatrer på den akademiske stige. Hva skyldes så dette? Kan det være at kvinner får barn? Det er selvfølgelig en av grunnene. Så dårlige somvefferdsordningene er i dag. er det en svært vanskelig kombinasjon å være student og mor. Men er dette den eneste grunnen? Norsk Studentunion (NSU) er ikke av den formening. NSUBergen har av den grunn satt opp kvinnepolitikk som et av de områder det skal satses mest på i de kommende år. Vi_er av den oppfatning at kvinner støter på flere hindre i sin akademiske karriere. Ta NHH. en skole dominert av mannlige studenter. av vitenskapelige ansatte. Møter kvinnelige studenter på problemer i et slikt mannsdomonert miljø? Det tror vi. derfor er det så viktig å gå inn og arbeide for at kvinnelige perspektiver integreres i miljøet. Videre ønsker vi å gå inn på pen-

sum innholdet i fagene. hvor vi mener det bør satses mer på å få inn litteratur skrevet av og om kvinner. Dessuten mener vi at evalueringsformene ikke har tatt hensyn til de krav kvinner har stUt. bl.a. det at arbeid basert på samarbeid ikke blir ve.r dsatt på lik linje som selvstendig arbeid.

overfor sitt eget miljø. Men dette er opp til dem som møter på vårt første møte 14. mars. Vii NSUBergen ønsker ikke å legge frem et ferdigsydd opplegg. Det er opp til dem som er med å bestemme hvilken funksjon og form kvinnegruppene skal ha. Det viktigste for NSU-Bergen er at kvinnepolitikk igjen blir satt på dagsordenen. Noe av meningen med disse gruppene et at kvinner skal få lov til å mene og si hva de vil uten å bli overkjørt av selveksponerendemannlige medstudenter. Vi som er jenter vet av erfaring at selvtillitenikke alltid

Det er man_ ge ting å gripe fatt i når det ~elder kvinnepolitikk innen høyere utdanning. Men vi som arbeider i NSU-Bergen klarer ikke å 'kartlegge alle behov og problemer kvinner ved utdanningsinstitiisjonene her i Bergen har. Derf(5~vll vi nå starte kvinnegrupper. pisse er ment å værerrdiskusjonsf6ra'hvor-entar oppft~Ihl'~P}(ftYt{~:f;tir!a~tiå}tr~r'e kvinnelig student:},Yidere håper vi at det i slike grumSer vil gro opp et engasjement l.f()rhold til å forandre litt på det mtljøet vi vanker i som studenter .Er det interesse for det. ønskerVi'å utvide disse kvinnegruppene" slik at NHH. SHKD og det enkelte fakultet på um får hver sin kvinnegruppe. Disse kan så jobbe mer konkret

strekker til i f.eks. d ebatter h vor menn deltar. Vi tør ikke. er redde for å dumme oss ut og tenker at .:det jeg har å si er ikke så viktig. og om det mot all formodning skulle være det,så sier sikkert noen andre det.» Hvorfor er det sånn. vi vet jo at det er det. Bare ta en titt på foreningsmøtene. Er det mange jenter som våger seg opp på talerstolen? Og på forelesningene. er det jenter eller gutter som stiller spørsmål? Vi vet at det er gutter som dominerer på slike arenaer. men hvorfor slipper ikke jenter til? Svarene har vi ikke nå i dag. men kanskje vii fellesskap gjennom kvinnegruppene kan finne frem til noen. Så er du interessert. møt opp på klubbrom l og 2 på Studentsenteret ved Universitetet i Bergen torsdag 14. mars kl 18.00. Er det noe du lurer på: kan vi. NSU-Bergen treffes på tlf. 545146 man.-fre. kl. 08.0016.00.

(D ~

1lii

Escape Brukerstøtte Merino, tlf. : 557 Brukerstøtte Skolen, tlf. : 556 - Åpningstider: mandåg-:fredag 10: 15-20:00 lørdag 10:15-14:00

Konsulent/Salg, tlf. : 555 Apningstider; mandag-:fredag09.~OO-15:00 -

TekniskStøtte, tlf.: 554 - Apningstider.' --mandåg-:fredag 10:00~14:00

Nyheter! - - Apple StyleWriter Apple Style Writer inkl. System 6.0.7 Blekkpatron StyleWriter Personal LaserWriter LS Personal LaserWriter LS inkl. System 6.0.7

kr. 3.818,kr. 4.254,kr. 134,kr. 8.294 ,kr. 8.632,-

Norges beste pris på 3M kvalitetsdisketter .AlIe priser inkl. mva, Forbebold om prisetldringe,·.

J(7·IULLiTlN, TORSDAG 14. MARS 19

DU VERDEN

Luksustur for NHH-studenter ..Vil du være en del av historien og oppleve det kommunistiske diktatur på nært hold? Søk International Business, og få kostnadene dekke!». Forrige semester stormet det i Bulle rundt m, det såkalte reisebyrået for en utvalgt gruppe Nllli-studenter. Nå er tiden kommet for å ta opp nye medlemmer og årets reisemål er Portugal.

en er det virkelig slik at vi bare rekrutterer våre nænneste venner? Er lB en reiseklubb der studentene nærmest blir rent ned av et sponse lystent næringsliv? -Med minimal arbeidsinnsats?

Informasjonsinnsamling til rapporten innebar bl.a. å treffe de rette menneskene i de rette stillingene i de landene vi besøkte. Arbeidet med å skaffe disse møtene var krevende, men vi fikk mange verdifulle adresser fra de norske bedriftene og organisasjonene vi var i kontakt med. Tilsammen 72 møter gjennomførte lB under ekskursjonen i Russland og Baltikum i år.

Hvert år tas det ut tolv studenterfra NTH, BI og NHH, fire fra hvert lærested. Prosjektarbeidet startes med å kartlegge markedet i landet som er valgt. Kontakt med eksportrettede organisasjoner og bedrifter, samt Prosjektets endelige mål er å utgi en avisu tklipp og tidskrifter er med på å . rapport som distribueres til ekspordanne grunnlaget for arbeidet. trettede bedrifter. Det finnes ingen fasitforrapportens oppbygning, men For lB Russland/Baltikum ble i år valgte vi å dele rapporten i en samarbeidet etablert forrige sommer gen!rell del og en bransjespesifikk på et fellesmøte i Stavern. Pådette d~L ' På grunnlag av informasjon møtet la vi rammen for prosjektet, innsamlet i Norge og i Russland og Baltikum skrev deltagerne hvert sitt foretok arbeidsdelingen mellom de tre skolene og satte opp en tidsplan. Det kapittel. ble også utarbeidet en disposisjon for Samarbeidet med NTH og BI er i seg rapporten vi skulle skrive. Utover høsten fulgte møter på NTH og NHH. selv.interessant. For økonomistudenter som oss har det vært spesielt Et sentralt tema på disse møtene var sponsearbeidet - det tok mye tid og lærerikt å jobbe sammen med stukrefter å få prosjektet økonomisk vel dentene fra NTH -ingepiører ser liki havn. Etter at ekskursjonen var sompåtingmedandreøyne. Dessugjennomført hadde vi et oppsummeten ligger det en stor utfordring i å rende møte på BI. samordne arbeidsinnsatsen når

~. . . --_._~~

..-..-... _.• 00 ,·-··----·.....

enVl . er.

-~-----

p)\Nor~_ e"~ , ~_~;~~.:~~ pA

' - - ij;;-;;eaten uvtrl<ellg. II~~ ~!~arn\lat. troppelorll~~::'~mer. Man,e - N . Moen \2tl. en aV bl Moen er atudent gynnel..n blod .lIer frlh.t •. Therese dntene BOm e Therese l studie- ,nakker om .. tudentene tre no~~l<e t~1I e de aovleUsl<e ved Bl I Oa!o °t:ftt~l<e land De tre nor·~:r I kontakt øye nv 1~~lytnlngene I UtaA; bes.1< l· ed 11 medltuden- var Iglr lIere 'den I MOIkv& trop~ vedatad VilniUS tg d sammen me dem Ira NHH I med am~vord&n de blir ens o budet aV panere e ter, noen aV l Trondheim. for l høre ba,la&de·pef " nall. - OPP, gatene skremmer Bergen og N~~ lus sammen forholde ael· Admm ul om rorkjøretøyer n Moen er l n A. Bt. .analet .purtc. e ba de ml\Ucrnc, st~!~ .vAknet ved n.ed sin medst.u~:f\~_8tU. holdene l Vl1nl~e~ holde Therese brltt utenfor ho- · KletU Undhlem\\c. De øvdge norake nel bvil del i .lO tlden ...'1 sentrum. Da dent Tine Rør v . o Tal- seg Inne P ti e te\\et \ ,y,:n~~al\V vinduet, sA ()1~Vho'der aeg 'R,~a g brygger opp Ul br'~lai\ nere hun lc.I""e r av strlda- Hnll. De tre har P Ul de etler hun lange k~~:r~~e personell_ VI har lo hørt om ulro,\~g' bedtlttabeH" tre l ~..l'I\ l.rd&I· vogner og P forbi Kanmen lkkC hatt ø lanen Ika1 re ø J'" fler prokjøreloy dundre som ~t par hetr~~m før lnalt, aler M~n. ~n ni har alt Il~ ereM Mo' skled sl ~~~~ hun. U. ~år Kveld var alt tn:Yv~n~: grammet. Ifølle e en. hun Dret' varte vel en drøy d tende roltg i aentrum a - e ene KjØrte me me. S\r\dsVO~Vi Kunne bare

unfct.?o\

prosjektet er spredt på tre skoler.

HVORDAN SØKE lB? Deltagelse i prosjektet krever ikke bare at du setter av mye tid, du må også være kreativ og villig til å arbeide hardt. Alle studenter ved NHH kan søke om deltagelse i lB. De som begynner på tredje eller fjerde kull til høsten vil bli foretrukket. Informasjonsmøtet ble holdt på tirsdag, men hvis du øn-

sker mer informasjon kan du kontakte en av årets deltagere. Det er lagt ut flygeblader med informasjon på lesesalen og denne er delvis gjengitt på infosidene bak i Bulle. Søknadsfristen er mandag 18. mars kl. 1200 1IB's hylle.

Ståle Hellesjø lB Russland/Baltikum

Norske handelsrestriksioners virkninger for U-land

Torsdag 21 mars er det duket for en ny temakveld der norske handelsrestriksjoner blir satt under lupen. USAs dumpingtollpånorsklaks eri så måte illustrerende for hvilken graverende effekt restriksjoner kan ha. og i Brussel der GATT forhandlingene vakler videre er utsikten for bindende handelsavtaler fremdeles dystre. Frihandel fungerer godt som ideal. men har i praksis vist seg vanskelig å gjennomføre. Også her hjemme blant troende liberalister blir importresttiksjoner sett på som et onde. Imidlertid er tariffer og tollsatser i blant annet jordbruk og tekstiler et u tbredtfenomen. Konsekvensene for u-land er ikke vanskelig å spore: Varer de som oftest har komparitive fortrinn i å produsere blir i stor grad utestengt fra markedene i den industrialiserte verden; sårt trengte eksportinntekter uteblir. I en artikkel som snart vil foreligge på trykk i SNF-Bulletin henviser OddHelge Fjeldstad til tall publisert av Det Internasjonale Pengefondet (IMF). Fjerning av støtten til jordbruket i iland vil anslagsvis øke inntjeningen

U-BUUETlN. TORSDAG 14. MARSl991

av utenlansk valuta til netto jordbrukseksporterende u-land med 50 milliarder USD. Til sammenligning var offiSiell bistand til u-landene sett under ett på 51 milliarder USD i 1988.

Men dersom Norge åpner sine handelsgrenser , bør vår ettergivenhet gå på bekostning av mål som selvforsyning av jordbruksprodukter? Hvis svaret på det spørsmålet er ja, vil ikke det få uheldige kondsekvenser for opprettholdelsen av distriktspolitik-

ken? Andre spørsmål som melder seg er hvilken betydning østeuropeerne vil få når de gjør sitt inntreden på markedet. Mot dagslønn som er så lave at de ikke strekker til middag på kantina vår, hvordan skal konkurrende norsk industri overleve? Samtidig er det et faktum at en del av europas beste jordsmonn ligger i 0steuropa - som for eksempel Polen og Ukraina. Ved at jordbruket fra øst blir holdt utenfor vil de kanskje miste noe

av det de trenger mest: Handel. Den pågående Uruguay-runden i . handelsorganisasjonen GATT har vist at kompromissløshet kan bety kroken på døren for nye, liberale frihandelsavtaler. Canada, USA og Mexico har allerede luftet ideen om å danne sitt eget frihandelsområde. Vil vi da oppleve at EF landene vokter sine markeder med enda større omhu? og hvilken effekt kan så dette ha på økonomien i u-landene? Tall tra GATT og Verdensbanken viser at ulandene sett under ett taper minst to til tre ganger mer på i-landenes proteksjonisme enn det beløp de mottar i u-hjelp fra vesten. Dersom GATT forhandlingene ikke fører fram kan det være opplysende å vite hva vi vil med våre restriksjoner i jordbruk og industri. Hvilke restriksjoner bør vi ettergi? Bør noen av dem styrkes? Temakvelden er åpent for alle og du er herved invitert. Møt opp for en viktig og spennende debatt. Torsdag. 21 mars. IKlubben.

John Vagle III

What it's like for a Norwegian to study in the u.s. Studying at an American university is a unique experience both academtcallyand soctally. Academically. you are introduced to a completelynewwayofteachtng. studying. and being tested. Socially. you are introduced to «real» American student life. This involves bar-hopping and going to keg parties. football and basketballgames. wildcult-concerts or even the university church group.

The Sodal Side Keg parUes are probably the first actlvtty that you would encounter when arriving on campus. These wild.loud. and exctting house parties are called «keg. parties because they are ba sed around s everal kegs. t or barrels of beer. in the backyard. .~ .?:You pay a symbolic fee of ane or two dollarsforyourplastic cup. and then you are free to «pump.as much as you can drink. And yes. you do flod drugs there. but mostly marijuana. The university football game. with 40-60.000 spectators.is a whole day event. It starts around noon with a tall-gate party (outside the stadium) where you can barbecue. drink beer. and work up your excttement for the game. Many spectators bring their camper. truck or camp table. lfyou want to be a «true. American during the 2-4 hours ofthe footj all game. you better scream. shout. jump. and wave. Apolite applaud 11kewe give i

Norway is simply not enough. Goingout to bars. discotheques. or concerts are probably the main activities among the Norwegians students in the US. The cheap drinks and cover charge make tt an affordable night on the town. Since tt costs aboutl8 kroner for a mtxed drink. 10 kroner for a draft beer, and 25 kroner for cover ch arge.tt's easy to have fun and hop from bar to bar. One can go to the «hip. places. the student places, the «rock. places, the «hippie. places, the «slam. places. or any place where a certain «type. of people meet. The selection is endless. The cult concerts are also worth going to. There you can see the remains of hippie music. rappers , or the new crazy experimental music.

ly-ltfe. However, many university students are active in church activities such as: helping the homeless. going on field trips and camps. arranging discussions. and participating in church sport events 11ke softball and bowling.

meeting an American, bear in rnind thatwhenhe says, «we should do something together some time.,.tt does not necessarily mean that he will callyou. ' Øystein Bratten, MIB (studied at the

Most of the American university students are younger (18-21) than the Norwegians studying there. Therefore, i1's easy to criticize the Americans for acting immature and being «airheadslO. However. most Norwegians feel more comfortable with the graduate students presen t at most universities.

University, of Oregon)

final A word : \\hn

Religion in the US h as a different functlon than in Norway. It functions more as a ltfestyle rather than a beltef. For a Norwegian. tt sounds strange when Americans talk about churchlike it's an import an t part of famt-

Studying

Abroad The Academic, Side Studyingabroad.ingeneral. can be very confusing since most countries have their own unique academic system. The American university system is very different from the Norwegian system. ' Studying business means you have to take just as many non-busines s classes. The non-business classes must be within science. social science. the arts. and literature. This means you have to take languages. physics. math. psychology. political science. etc. Most of the classes are taught 3 hours a week for a semester or trimester . depending on whtch university you attend. Class structure is vastly different than the Norwegian structure. Besides having 2-3 exams during the term. you have to wrtte, «papers.,

present projects. give speeches . etc. Many Norwegians criticize this system. claiming that tt is not fair to test before one has «matured.in the subject. However. contin:uous feedback makes the stu dents more involved . organized. and «up to date. in the class.

In conclusion. the American univer- sitive values that are lacking in Norsity system is a true reflection of way. in addition to teaching you soAmerican culture, where individua- mething about your own culture. 11sm, aggressiveness. and speed is valued. For those ofyou that 11ke these Anne Cathrin Kristensen, MIB values. theAInerican system can be an (studied at University of advent'\lre. It can teach you many poSa n Francisco)

During the first two years. many exams are similar to the ones given at BI in Norway. Multiple choice. or ,what the Norwegians call «multiple guess.. are frequently used. During the thtrd and fourth year, short-answer tests are used. The exams are usually l - 2 hours, which m eans you have to know your «stu ff,. without thinking twice. You cannot bring your Coke and snack along or take any breaks. because the short Urne should be used efficiently so you feel the sweat drip down your legs. Most of the projects and presentatlons are rather short. Weekly reports of2-5 pages and 5 minute presentations are usual. The reason usually ctted for this is that when you work you need to be quick. precise, and professional.

Younger or just «alrheads»? K7·BULLliTlN, TORSDAG 14. MARS

1 7. MAI FROI<OST 1. KULLISTER, SE HER! Nasjonaldagen nærmer seg med stormskritt, og også i år skal den feires med tradisjonell pomp og prakt på NHH. I den forbindelse trenger vi 10 FØRSTEKULLISTER til å arrangere 17.maifrokost for skolens studenter og ansatte. 17. mai-frokosten er en lang tradisjon på NHH, og den arrangeres hvert år av l.kullister. Frokosten in:neholder, foruten rikelig med mat og drikke, underholdning av skolens kul turelle krefter, dagens tale og kransnedleggelser. Etterpå drar vi til byen for å gå under NHH's fane i toget. Er du interessert i å bli med i arrangementskomiteen, kan du få flere opplysninger og melde ditt kandidatur til styret.

BEDRIFfSPRESENTASJON Bedrift: Vital Tid: Tirsdag 19.03.91 klokken 19.15 Sted: AudB Påmelding: innen fredag 15.03.91 klokken 12.00 via NU"s postkasser Andre opplysninger: Det blir servering av pizza i Anne Madam etter presentasjonen.

OPPTAK TIL INTERNATIO ... NAL BUSINESS PORTUGAL 91/92 Generelt om International Business International Business er et årlig prosjekt som gjennomføres av tolv studenter ved Norges Handelshøyskole, Norges Tekniske Høyskole og Bedriftsøkonomisk Institutt. lB harnå eksistert i syv år, og tidligere prosjektrnål har blant annet vært Brasil, Thailand og Australia. Etter samtaler med NHO, Eksportrådet og noen større norske bedrifter har Portugal iår blitt valgt ut som det neste prosjektmålet: International Business' formål er å * studere interessante utenlandske markeder for norsk næringsliv; * kartlegge muligheter og begrensinger for handel og samarbeid; * bedre kontakten og samarbeidet mellom næringslivet og studenter; * lære norske studenter internasjonalisering og kunnskap om fremmede kulturer til bruk for senere arbeid i næringslivet og'det offentlige og * utveksle kunnskaper og erfaringer mellom økonomi- og teknologistudenter. Prosjektets arbeidsplan Prosjektet går over ett år (fra april til mai) og kan deles inn i tre faser:

FORENINGSMØTET

Forarbeidet. Planlegge gjennomføringen av prosjektet. Samle inn informasjon og pl bakgrunn av denne erverve seg best mulig basiskunnskaper om det aktuelle markectet. Kontakte norsk næringsliv for samarbeidsavtaler.

TEMAKVELD

Gjennomføringen. Ekskursjon med markedsun-

dersøkelse, studier og gjennomføring av møter. TID:TORSDAG 21 MARS. KL 1930 ETTER FORENINGSM0TET. STED: KLUBBEN TEMA: NORSKE HANDELSRESTRIKSJONER - VIRKNINGER FOR U-lAND.

IU SPORTEFØUEN FOTBALL

rapport, bestemmelse av neste lrs prosjektmll og rekruttering av neste års prosjektdeltagere.

Pl grunnlag av materialet vi samler inn under ekskursjonen som foretas i desember/januar og kunnskapene vi tilegner oss under forberedelsene utarbeider vi en rapport. Her vil vi komme med en presentasjon av Russland og Baltikum som eksportmarked, rammebetingelser for samhandel og konkrete fremgar.gsmåter for norsk eksport. Rapporten vil også inneholde en grundig beskrivelse av sosiokulturelle og politiske forhold. Rapporten vil bli distribuert til eksportrettede norske og offentlige institusjoner samt til de aktuelle høyskolene.

Påmeldingsfrist for lag til fotballserien blir onsdag 20. mars. Serien begynner like over påske. Ark med navn på spillere og kontaktperson legges i post- . Hvorfor søke? Prosfektet er helt unikt i norsk universitets- og hyllen til IV. Legg ved kvittering for betalt laghøyskolesammenheng. Deltagerne får sjansen til avgift kr. 200,-. Betales til NHHI's konto å reise ut, studere og arbeide seriøst med et uten3624.07.01213 (Sp.b. Vest) landsk marked. Prosjektorienteringen og markedsundersøkelsen som gjennomføres gir prosjektet en solid faglig forankring samtidig som den også gir deg verdifull organisasjonserfaring. Deltagerne lærer dessuten praktisk bruk av kunnskaper og internasjonalisering, noe som ikke tilegnes gjennom NHH's pensum.

:7-IULUTlN, TORSDAG 14. MARSl991

*CV

* søknad med opplysninger om - hvorfor du søker - hva du kan tilføre lB? - dine erfaringer/bakgrunn - personkarakteristikk - karriereplaner - hvorfor du er interessert i Portugal Opptaksprosedyre På bakgrunn av de skriftlige søknadene vil aktuelle kandidater bli innkalt til intervjuer. Generelle kriterier som legges til grunn for uttak er blant annet * motivasjon og engasjement * samarbeidsevne * god skriftlig og muntlig fremstillingsevne * selvstendighet og ansvarsfølelse * organisasjonserfaring og prosjekterfaring * språkkunnskap Med på intervjuene blir fjorårets prosjektmedlemmer, neste års leder fra NTH, Elin Dahlen fra Styret NHHS og Andreas Falkenberg (Institutt for markedsføring). Søknadsfrist Søknaden leveres i IB's posthylle innen mandag 18. mars kl. 1200. Aktuelle søkere vil bli kontaktet via posthyllen innen mandag 18. kl. 1600. Intervjuer vil bli holdt tirsdag 19. mars. For mer informasjon kontakt Nils Olav Reilstad 311018 Ståle Hellesjø 952601 Liv Prestegard 953010 Kathrine Kloppen 545063

Etterarbeidet. Rapportskriving, fremlegging av

Rapport~n

ALLEER 0NSKETVELKOMMEN. M0TOPP FOR EN VIKTIG OG SPENNENDE DEBATT l

Hvem kan søke? Og hvordan? Alle kan søke, men søkere som begynner på 3. eller 4. kull til høsten vil bli prioritert. Studenter som begynner på 3. kull kan også søke spesielt om å få være prosjektleder for neste prosjekt. Det kreves da av deg at du forplikter deg til å delta i to år fremover med ansvar for å opprettholde lB's aktiviteter i 1992/93. Søknaden skal inneholde

SOSIALRADGIVER SOSIALRÅDGIVER Hege Råkil treffes på Randis kontor hver tirsdag kl.1400-1700. Har du et problem, så ta kontakt. Du er også v elkommen hvis du bare trenger noen å snakke medl

MINISEMINAR VELKOMMEN Tid: Tirsdag 19. Mars kl.18.00-19.00 Sted: M10 Merinobygget Tema: Mestring av stress og prestasjonsangst i forbindelse med studier og eksamen. Psykolog Egon Hagen holder innledning og gir gode råd. Alle studenter er velkomne l Arr: Studentskretariatet - SiB

, I(I(U

Til: alle 4.kullister Fra: NU

GRAFISI( SENTER MØTE

PROSJEKTARBEID: Det kan bli aktuelt å utføre prosjektarbeid for Utviklingsselkapet for Næringslivet på Vestlandet(UNV)sine medlemsbedrifter. UNV er en interesseorganisasjon og har ca 500 medl.bedr.Bedriftene har opptil 150 ansatte. UNV opptrer delvis som kontaktorgan og som konsulent. Hittil har UNV brukt pensjonerte bedriftsledere som konsulenter (Senior Service Vest). Nå kan det dessuten bli aktuelt å etablere kontakt med studenter ved NHH for å løse problemer av mer teoretisk karakter. Vi er i den forbindelse interessert i å danne en gruppe på ca 3-4 studenter som kan: -foreta en markedsundersøkelse blant UNVs medl.bedr.for å finne ut om det eksisterer behov for NHH-studentenes kompetanse. -etablere og drive «Junior Service» utfra de behov som markedsundersøkelsen avdekker. Påmelding leveres via NUs bed pres postkasser innen ONS 13 MARS. Infomøte blir holdt på NU-rommet tors 14 mars kl 18.00

/ lans/oppg formidling

UI<EN Vi vil igjen få minne om årets store happening

, MIDTUKEFESTEN førstkommende lørdag. Kveldens program blir som følger:

Kl 18:30 Champagnemottagelse i Sentralhallen Kl 20:00 Høydepunktene fra «DE RISIKABLE» blir fremført i Aulaen

UTKOMMANDERTE TIL MIDTUKEFESTEN,

16.03.91: Aksnes,Dag Alme, Jørund Glastad, Endre T. Gulliksen, Kristin Haben, Georg Magnus Halvorsen, Kristin Hamre, Stig Hanøy,Erik Holt, Sverre Hårseth, Thor Leif Kilnes, John Einar Knutsen, Per Cristian Kolseth, Kristin Kormeseth, Kurt Krabberød, Liv Kvamme, Øivind , Kvilekval, Eldrid Kaarbøe, Oddvar Martin Lien, Lasse , Lilleeidet, Paal Magnus Lillestøl, Ove Jørn Lilleås, Heidi Martinussen, Trine Matthiessen, Mette G. Mesel, Unni Moe, John Gustav Monsen, Trond Falch Myrmel, Erik Norman, Eva Benedicte Olsen, Roger Stenbakk Riple, Alf Inge Roe, Kjetil Ove Rønning, Stine Margrete Schjønsby, Kristin Siglen, Kristoffer Sunnevåg, Jon-Erik Tonheim, Kurt Henning Underhaug, Sigurd Johan østrem, Bjørn c.

Møte imorgen fredag 15/3-91 kl 1500 i kantinen på skolen. Det blir • Påskeavslutning • Bullerulle • Oversikt over kommende Kurs • Oversikt hardware • Instruksendring Møt opp vel forberedt eller sett 17. mai Bulle alene! Orali,' Senter NHHS

Norges Hanclelsh"Yskoie Hellew,sn 30

5035 Bergen - Sal"ld'wiken Bankkonlo 3625.&4 .93022

VIKTIG MØTE! Det blir møte i aksjonsgruppen for bedre samferdsel tirsdag 19/3 på brukerstøttens kontor i hovedbygget kl 1900. Det er livsviktig at alle møter!

SYMPOSIET

Onsdag 20 mars kl. 1845 i Aud Max vil vi vise et opptak av professor Michael E. Porters foredrag om «The Coinpetitive Advantage ofN ations)) som ble holdt i forbindelse med Næringslivssymposiet 4 mars. Alle studenter og ansatte ved NHH er velkommen!

STUDENTERGALLA

Vi håper ALLE har anledning til å stille opp. Ukestyret og KKU er avhengig av at nok utkommanderte stiller opp for at det skal være mulig og gjennomføre midtukefesten.

Etter revyen blir det Bierstube med Direksjonsmusikken i Klubben og konserter med Daktari og Dow Jones i Campus. fUKEN er selvfølgelig åpen Vennlig hilsen både før, under og etter revyen. , Marianne Halvorsen utkomm. sjef. Antrekk: Studentergalla Hvis du ikke har greid å skaffe deg billett kan vi opplyse om at et begrenset antall billetter vil bli s olgt utenfor Aqfcien lørdag,16. mar,s kl " 13:00. " Kun 1 billett pr. per,son (mot s,uqJeg. NHH).

!eg er den svimle varmen I svabergets sprekk !eg er det sterke suget I tangens dyp !eg.er ~et hemmelige ' ~t I blask;ellets mørke--~

Billettpris kr 75,-. Partoutkort gir ikke adgang til Midtukefesten. Hvis det er ledig kapasitet på huset selges det nachspiel-billetter akr 30,- kl 24:00.

UKEN 92

Norsk Studentunion starter opp kvinnegruppe. Er du interessert i å være med? Møt i så fall opp på klubbrom 1 og 2 på Studentsenteret torsdag 14. mars kl. 18.00. Foi flere opplysninger se artikkel annet sted i avisen.

Kom

Hva venter du pål Ellen Francke

Til

~engs

med JULIA BJØRN Denne fIlmen vil trekke mange mennesker på grunn av sin hovedperson. De som opplevde Julia Roberts i "Pretty Woman.. , kunne vel ikke unngå å bli en smule "forelsket. i henne (kanskje særlig den mannlige del av tilskuermassen!). Og på den måten er .1 seng med fienden. en glimrende måte å vedlikeholde denne .forelskelsen... - For hun er en nydelig dame!! (og skuespiller)

Julia spiller i denne filmen, kategorisert som en kjærlighets thriller , en kvinne som vil vekk fra ekteskapets mislykkede vei. Vi opplever ekteparets liv på godt og vondt, i og rundt deres fasjonable feriehus . Det viser seg at hennes ektemann er brutal og forlanger alfor mye av sin vakre kone, likevel ser det vellykket ut utad . Bulle regner med dere har hørt denne h istorien mange ganger før , iallefall hvis dere har sett amerikanske kjærlighetsdrama. Derfor sitter du med en følelse av at du hele tiden vet hva som vil skje. Måten Julia «forsvinner» ut av sitt ekteskap på er likevel noe spesiell, og den påfølgende jakten på henne fra en desperat ektemann gtr filmen noen spennende scener. Men filmen uMkler seg i den retningen de fleste regner med , med noen avstikkere som får salen tll å «hoppe av begeistering... Bulle vil plassere filmen et sted midt på treet, den tnnholder alt du venter aven film av denne typen. Og det er kanskje ankepunktet her, har du sett en av sorten, har du sett dem (nesten) alle. Men .... denne filmen har med Julia Roberts, så derfor er den verd mer enn billetten!

Ukens berike se FORENINGSM0TET. STED: KLUBBEN TEMA: NORSKE HANDELSRESTRIKSJO- hallen er en kjent og NER - VIRKNINGER FOR U-LAND. m.5 1969, gav kunstsakser hovedpunkALLEER0NSKETVELKOMMEN.M0TOPP iet med en-dypere FOR EN VIKTIG OG SPENNENDE DEBATI!

FOTBALL Påmeldingsfrist for lag til fotballserien blir onsdag 20. mars. Serien begynner like over påske. Ark med navn på spillere og kontaktperson legges i posthyllen til 10. Legg ved kvittering for betalt lagavgift kr. 200,-. Betales til NHHI's konto 3624.07.01213 (Sp.b. Vest)

Det heldige utgangspunkt for denne «dekorasjonen» er et tilfeldighetenes spill: Fra min side en ensom lyst og trang til å utfolde meg i stort format - og det «tilfeldige. i å komme i nærheten av akkurat en slik muligh et, samt mennesker som hadde åpenhet og forståelse og ikke minst komb inasjon sevne. Følgende to momenter var klare fra første øyeblikk: Formelt måtte dekoren følge den «hengende veggen», den måtte være lettflytende - ikke på noe punkt stoppe opp. Fargene m å tte følge en annen skala en n de som allerede var tIlstede i rommet (mursteinsrødt, skifergrått, og gjennom glassveggen sterke og overveldende inntrykk av skiftende natur). Derfor foretrakk jeg å bryte helt med denne skala av naturfarger og benytte såkalte kjemiske farger. Miljømessig oppfattet jeg dekoren som et tillegg, et nytt incitament til rommet som ikke - utenom de ovennevnte forbehold - behøvde å innorde eller underordne seg rommet. Da ville det etter min mening forfalle til ren og tom dekor, uten mulighet til å bibringe en annen dimensjon enn den som allerede forelå . Jeg bør forsøke å beskrive noen av pr osessene som foregår mens jeg arbeider. J eg blir nødt til å prøve å gå

:7-aUWTIN, TORSDAG 14. MARSl991

tilbake i tid for å se omjeg kan finne noen av utgangspunktene og de assosiasjoner som bevisst eller ubevisst knytter seg til slike uttrykksformer som vi arbeider med . Flagg i vind, bølger, følelsen av stor t rom, alt det motsatte av innestengthet. Med hensikt springer dekoren ut av den ene sideveggen, danser, flyter, beveger seg h enover den midterste, og blir bor te oppu n der taket på den ven s tre veggen. Jegvetikke om jeghar greidd å bibringe romm et denne ekstra dimensjonen som jeg nevnte, jeg vet ikke annet enn at jeg forsøkte så godt jeg kunne å gjøre det i den situa sjonen jeg da befant meg. Noe annet kunne jeg ikke, kan jeg ikke noen gang gjøre. Etterpå i ord å beskrive hva som har foregått foru t og under selve arbeidsprosessen, er nesten umulig.Jeg må gjenta hva så mange h ar sagt før, i andre ord: Utgangspunktet for et forsøk på kontakt med et kunstverk er forståelsen av at det b efin n er seg på et annet plan enn det logisk fattbare. Alle andre forklaringer er og forblir bortforklaringer.

Dere,. du vann

VOm1Ogvåt og rød ,

Ellen Francke

Nye dyp ukjente dyp sug fro dypene nedover innover oppover Sug gjennom alt Gispende slår jeg knærne rundt nakken din

Ellen Francke

EN BLOMST BETYR SÅ MYE

selvfølgelig for blomsterhandleren men kanskie også ••• Og nå er det sannelig hans tur. Når fikk han blomster sist? ••• bare for å fortelle litt om det å ,være glad i midt i kvinne-frigiørings-like~lIings-saks tiden.

Jeg er den svimle varmen i svabergets sprekk !eg er det sterke suget I tangens dyp , !eg.er ~et hemmelige .~t I blask.ellets mørke--~ Kom Hva venter du pål

Sidsel Mørck Krogdahl Ellen Francke

liv"Tf:;-Ol \ ). ' ' I ~"'-A\Y'\FTE1\J . ..

I forbindelse med 8. mars; hvor

bør skiørtekanten gå i år? Midt på låret, for det er passe s pennende. Ser ikke for mye og ikke for lite. Låret er pent.

Karl Erik Isaksen, l-kull

Det er opp til enhver. Vi er kom met så langt at vi må bestemme skjørtekanten individuelt.

Anita Hagerup Heggdal, samføk.

Nederst på skjørtet. Ett fett for meg.

~7 ~ullttfn fOt 20 nt øf6tn Sakset fra K7 Bulletin nr 8. mars 1971

Sverre Lie, fransk

Typisk aldersbestemt.

Kristin Barvik, IV-kull

Langt opp. For mitt vedkommende er det fint å se på, men det er ikke alle det passer for. Da moten kom på 60-tallet var det ganske fint.

NHH-dagen 1971 Handelshøyskolen s årlige PRfremstøt overfor byens befolkning er n å like om hjørnet. På denne dagen skal vi forsøke å presentere våre aktiviteter, både de faglige og ikke minst de uten omfaglige. I en tid hvor s tudentenes anseelse efter andres u ts agn ikke er hva den har vært, er det viktig at vi samler kreften e til et gedigen t PRfremstøt hvor vi viser at der er noe spesielt ved Handelshøyskolen og miljøet der. Tor Aas e Johannessen Ill, Torger Reve III

Åpent brev til Studentforeningen Under s iste foreningsmøte ble Klubbutvalget sterkt kritisert for sin reaksjon overfor de som uten

gyldig grunn ikke møter (på u tkommanderingenel, og en resolusjon mot vår «avs kyliste» ble vedtatt. (... lVi ber Studentforentngen om åfå benytte en ekstra vaktliste, hvor ordet avsky går ut. Dersom h eller ikke denne tillatelse blir gitt, beklager vi å m åtte stille våre verv til disposisjon, idet vi ikke finner å kunne drive Klubben under de rådende forhold. For Klubbutvalget, Leif Landrø

Manipule ring? Det pra ktiseres i det minste en merkelig ordntngved forentngsmøter her ved høyskolen. Såvidt jeg har forstått kan hvem som helst - midt i en debatt og uansett om det er talere igjen på talerlisten - fremme forslag om at man straks skal gå til votering. Dette forslaget er det ikke anledning til å argumentere imot. (... l Den ne praksis er ikke uttrykk for demokra-

tiske krefter i foreningen, men et flertallets dik ta tur. Minoriteter kan i kraft av den nåværende ordning avskjæres fra å få belyst en viktig sak på en fullstendig måte i saklig debatt. Christian Vennerød

Formannens spalte Temaet p å foreningsmøtet i kveld er: «Bedriftsdemokrati /industrielt demokrati» Innledere b lir stortingsmann Odd Vattekar og Åke Anker Ording. Ellers byr møtet på: alHevning av barprisene, b l Utkomman deri ngen e, clUrneavstemningsparagrafen, dl Retnin gslinjer om Ottosen V til bruk på kontaktmøtet med BI, e)Forslag til uttalelse i Studiasaken. Så ønsker noen å ta del i eventueltdebatten er det bare å ta matpakke med.

Skriv til og i Bullel Dødslinja må overholdes. Infostoff som skal væ~e med i neste utgave, må være redaksjonen i hende senest tirsdag

Erik Haug, kokk

kil 000. Alt annet må leveres innen mandag kl 1200. Alt stoff må leveres på Macintosh diskett, med utskrift.