Page 1

Norges Handelshøyskoles Studentforening

Nr. 10

Torsdag 2. november 1989

Årgang 25

Kr. 3,-

Hvem har malt ?

Il Hippietimes i klubben

Il Bulle titter østover

Il Gå ikke glipp a v

Midtsidene .

Side 7 og 9

"":'

-

~

... '................

~

-~~-

~_

..... -

.....

side 18 og 19

_ . _ ..

_ _ ..

_

-

----"--------

-

........

"--

<~.

.."

'"

,..

................ .


2

K7BULLETI~ I

Torsdag 2. november 1989

'falg' ·89

o

.'

Kun en ulce;gjen!!

O·m en uke har du • sjansen .. .... til å slippe løs dine meninger og tanker om østlige styreformer. Det er nemmelig da temadelen etter foreningsmøtet skal dreie seg om øst Europa. Hva skjer egentlig der for tiden?, og hva burde skje? Er kapitalismen på vei inn eller vil regimene forbli slik de har vært de siste 40 årene? Er forresten demokrati og vestlige former noen 'løsning' på problemene? Det er nok og ta av, og det er ingen tvil om at Østblokken slik vi til nå har sett den er i ferd med.å smuldre bort.

Kanskje er du mettet av mas om ny strategi, ny rektor, nytt valg i studentforeningen, dårlig engasjement av studentene og alt det andre som har preget debatten her på bruket i det siste. Etter at en 40 studenter har diskutert NHH's strategi og nyvalgt rektor Methlie har fått æren av å presentere seg for en seksti stykker av oss, er det ting som tyder på at du rett og slett lei av det som dreier seg om oss her; hvem vi er, hvordan vi er det og hvor vi går....

• • Neida, alle som et kort øyeblikk så eksamensspøkelset under Merinotrappen, kan ta det helt med ro! Jeg sikter selvfølgelig til valget av nye tillitsvalgte i Studentforeningens ulike underutvalg. Det skal velges representanter til 10 underutvalg, samt til Styret og Næringslivssymposiet, så de fleste burde kunne finne noe som de er interessert i og kunne tenke seg å jobbe med. Du har nå en enestående sjanse til å skaffe deg verdifull erfaring j organisasjonsarbeid, ha mye-moro og samtidig gjøre en innsats for studentmiljøet ved skolen. Studentforeningen trenger mange ildsjeler for å holde det hele gående. Så støtt opp, gjør en innsats du også!! Hvis du vil vite mer om hva de forskjellige vervene går ut på, så kan du enten ta direkte kontakt med det aktuelle underutvalg, eller du kan spørre valgkomiteens representanter på ditt kull. Det skal velges tillitsvalgte til følgende underutvalg:

Underutvalg

Periode

Styret (6 stk) Næringslivssymposiet (6 stk) Klubb- og Kulturutvalget (10 stk) Idrettsutvalget (4 stk) Næringslivsutvalget (4 stk)Hytteutvalget (5 stk) Bulle (2-10 stk) Radiogruppen (2 stk) Arbeidsutvalget (1 stk) Studentparlamentet (14 stk) Fagutvalget (22 stk) NSU Landsting

1 år 2 år

1/2 år

1/2 år 1 år 1 år

1/2 år 1/2 år

1/2 år 1 år 1 år 1 år

Kontaktperson Styret Benedicte Schilbred Ole Johannes øvretveit Liv Kirsti Brunstad Tone Husø Petter Amundsen/Erik øyno Stikk innom Bulle-rommet Ame Nesset Baard Snekkevik Baard Snekkevik Anders Berggren Baard Snekkevik

Hjelp,

Denne uken fortsetter Bulle's lille titt på da-

NY BULLEREDAKSJON

gens Østblokkland. Ta for deg og sett tankene gang. , Er du ly'sren på å se litt lenger øst enn Sandviken, så la ikke sjansen gå fra deg! 1

for våren skal velges. BULLE oppfordrer alle interesserte til å stille. Dersom du vil vite mer om oss, så korn innom BULLE-rommet! !

vi drukner I disketter! Men hvis vi legger dem i posthyllen, så blir de stjålet. Kan ikke de som har levert inn disketter være så snille å komme å hente dem? Håp~r på rask respons .... • -hilsen Grafisk & Bulle

K7BULLETIN Utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening REDAKTØR: Bente Norbye I REDAKSJONEN: Baste Amble Kathrine Aspaas Lars Kolbjørnsen

Endre Krogsrud Hege Marthinussen Lars Saunes Unn SjØholt Jon Moxnes Steineke

FOTO: Hege & Baste ØKONOMI ANSV: Steve Anderson.

o

LAYOUT/SATS: Grafisk Senter NHHS: Kristin Gjerde EDB-Harald Terje Alvestad

ADRESSE: Helleveien 30, 5035 Bergen·Sandviken Tlf: (OS) 258007 95 92 08

Telefax: 1521 84

BANKKONTO: 3624.07.04557

ANNONSEPRISER: Helside kr. 6000,Halvside kr. 3000,Kvartside kr. 1800,Spaltemm kr. 4,-

TRYKKING: Media Trykk

-


IK7 BULLETIN

3

Torsdag 2. november 1989

5 pa kanten

T

B

Side 3 ansv.: Baste

Er du kreativ?

Hva synes du om NHH-guttene? Rita Jeg foretrekker mer modne menn.

Drift av off~ntligcz

toaletter

, h Id erket ønsker tilbud på Oslo kom~unefvel d R~~ ~etj~nte offentlige toaletter leie og drift av ø gen i byen: ate 11 (Kirkeristen). Youngstorgtete fKargl nJ~~pa~~~n • 7. juni plassen. Rådhus~a a. ro . t h t Ankertorget • Malors u use

orsø -? ara I.

De to siste er for tiden stengt. 'å d t t 'l fantasi 0Q Q~eQkplna o_r _ e " d Det OPPdf0ftr re~t~ 'eventueU saigsvirksomhet og gLeider ri sm .1 andre aktiviteter. l ttene, . T'lbudet kan gjelde ett eller flere av toa e I tten til å forhandle Kommunen fork?lkeåhOel~:r ~;~grnere flere tilbud og nærmere om VI r ,, . eventuelt forkaste samtlige, laget kan hentes hos: , l 1ilbUdsgrunnd k Gunnar Schjelderups vel l Oslo renhol sver 0485 OslO 4 11f. (02) 22 71 50 , f t'lbud er 30 november. , t d Fnst or, I , 'tilbudene vil ikke finne s e , Offentlig åpning av

o

fj

• • Vi noterer oss at det første Ukebladet er kommet og ser at skribenten J. Ole Okse(Ole Bull på engelsk )gjør et håpløst forsøk på å parodiere vår kjære Lars Sau.Heldigvis for Uken kommer det flere Ukeblad, og vi i Bulle ønsker lykke til med progresjonen.

Hippietradisjoner

OslO

I II

Inger \

.kom~une RENHOLDSVERKET J

Chris Veldig kuule altsåå, men litt for streite for meg.

------• • Hva med f.eks klippekort, utdeling av lesestoff, bakgrunnsmusikk? Mulighetene er uante for en kreativ sjel.

Hjelp fra oven

• • Etter våre informerte kilder ble den godeste R.S observert da han fulgte opp hippienes frie tradisjoner. Dette ble da gjort i litt mer diskrete former dvs. bak vår berømte skjekkebenk.

a !!OU1n 9ilt

"·9l .. r!"",.".

• • Studentprestene i de fire største byene i Norge støtter oss i kampen foren bedre studiefinansiering og har sendt dette brevet til Storting og Regjering. Med en slik hjelp burde det vel snart skje drastiske endringer.

Kort hippiefest

• • Her ser han så uskyldig ut, men denne mannen klarte det mesterverk å sovne under konserten til Kjersti & The Morningsbread Var det noen som sa ordet full?

Spreke, kjekke gutter er det beste jeg vet.

• • Etter et dundrende vorspiel var den kjekke 3.kullist klar for årets reversible. Gutten kom glad og fornøyd, betalte sine 50 spenn men akk og ve! Etter snaue 5 minutter følte han et plutselig behov for å lette magen, bl.annet inne på kontorlandskapet. Etter å ha gjort sitt,forsvant han som en virvelvind og satte dermed ny rekord i korttidsfesting. Vi gratulerer.

Karoline Sist gang jeg var her varde veldig ), innpåtrengende.

Hans Christian De var bedre før.


4

K7 BULLETIN

Torsdag 2. november 1989

I

HVA ER CIB? Den store, stygge

ulven Studentsamskipnaden er...omstridt. Samskipnaden har alltid vært omstridt. Bølgene har gått høye her på skolen når forholdet NHH - SiB har vært diskutert. Senest høsten '87 ble det holdt avstemning om utmeldelse av SiB, med negativt resultat. Og nåi høst er det altså Bulle som har bestemt seg for å gå Samskipnaden i Bergen nærmere i sømmene.

Ja, hva er nå egentlig CIB? Her følger andre bolken i oppklaringsrunden omkring CIB og MIB. Undertegnede har hatt en prat med direktør Tor Wergeland ved Center for International Business for å klare ytterligere opp og presenterer her resultatet. .

!1flJ LARS SAU Dette er vel og bra. Samskipnaden har tradisjonelt vært å betrakte som en stor og tungdrevet organisasjon. Fortløpende evaluering av drift og tjenester er viktig og nødvendig for å sikre best mulig tilbud til NHH-studentene. Det jeg imidlertid . savner i dagens diskusjon, er en mer dokumentert, konstruktiv og målrettet kritikk.Innsiktsløs pirking i overflaten av problemet, samt oppramsing aven rekke selvfølgeligheter og kjente problemstillinger gir ingen løsninger. Så langt har høstens fokusering på SiB kun bidratt til å skape harme blant organisasjonens administrasjon. Vår forgjenger Merkur tok for seg samskipnadens rolle og konkluderte med at utmelding hadde lite for seg. Det er helt klart at NHHS er bedre tjent med å være tilknyttet SiB enn å etablere vår egen velferdsorganisasjon. Argumentene for dette er såpass velkjente og åpenbare at det ikke har noen hensikt å gjenta disse. Man må altså forholde seg til SiB som den er i dag og komme med konkrete forslag til hva som kan gjøres for å bedre tilbudet til oss på NHH. Vi trenger ingen deskriptiv debatt, men må fokusere på problemløsning. Hvordan kan man overkomme avstand tilbud - bruker, hvordan rasjonalisere dagens tjenester ved NHH og hvilke nye tiltak kan man iverksette for å få tilbake en stØrre andel . av de midler stud. NHH tilfører S iB ? Det er slike spørsmål som er relevante. Det er ovennevnte problemstillinger jeg jobber med og håper å få belyst i de kommende nummer av Bulle. Vi trenger nytenkning, ikke gjentakelser av foreldete tanker. Laoss følge strategiarbeidet i SiB med dette som utgangspunkt, slik at man kan komme frem til en fremtidig samarbeidsmodell NHHS SiB. Baard Snekkevik

-Hva erCIB? Det er NHHs instrument i internasjonaliseringsarbeidet. CIB ble opprettet for å fremme internasjonalisering både for skolen og dens nettverk til universitetskretser og næringsliv som helhet,blant studenter og blant ansatte.

-Hva har CIB gjort siden opprettelsen? En rekke ting. Ved siden av det å finne vår plass har CIB vært høyskolens instrument for en rekke samarbeidsprosjekter med universiteter i utlandet, for eksempel i USA og Japan, der vi nå har utvekslingsprogrammer både for studenter og ansatte. Videre har vi fått igang høyskolens egen forskningspaviljong ved Stanford University. Og vi holder på med å fremme høyskolens MIB studium rundt om i Europa, der klubben av de åtte store nå snart vil bestå av ni. Jeg vil også nevne prosjektet Satsningi Shipping, som er et forsøk på å bringe oss på banen overfor den internasjonale shippingnæring. Det er ett av de prosjektene vi har overfor næringslivet. Et annet er et lederseminar bestående av ledere med internasjonal erfaring og krefter fra høyskolen.

- Har CIB kjempet i motvind? Nei, jeg synes ikke det, ikke mer enn andre institusjoner på høyskolen. Men det er klart det finnes forskjellige oppfatninger om oss, slik det gjør omkring enhver stiftelse og institusjon her. Imidlertid ser det ut som om mange tror at vi er greie å gå til når det dreier seg om støtte til diverse prosjekter. Og akkurat der har vi måttet stramme inn.Kollegiet er fondsforvalter,

ikke vi. Nå forsøker vi å gjøre noen få større ting bra heller enn å ha en rekke småting som går bra. Dette for å forbedre vår egen stilling både i miljøet og utenfor.

-Hva har CIB å tilføre studentene? I første rekke MIB-studiet. Selv om vi nå ikke er formelt knyttet til det. Videre har vi satsningsprogrammet i shipping, som er et glimrende tilbud til ferdig utdannede siviløkonomer. Videre bistår vi studenter og grupperinger i prosjekter som har internasjonal karakter. Eksempler her er interessegrupper som tar seg av shipping, EF og øst-vest handel.Vi ønsker ikke på noen måte å drive dem, men vi har et bredt internasjonalt kontaktverk som kan komme og er kommet både studenter og studentgrupperinger til gode.

-Hvorfor alt dette snakket om internasjonalisering? Skal vi internasjonalisere oss for enhver pris? I debatten kan det neste virke slik, ja Men i utgangspunktet er høyskolen meget internasjonalt stilt, med forskere og lærere som har høye stjerner internasjonalt. Dette går for eksempel for ' makroøkonomi og administrasjon. Men for å opprettholde vår internasjonalt gode stillinger vi nødt til å legge listen hØyt - vi må være konkurranseorientert. Derved vil vi også få de beste studentene. For næringslivet er stillingen en litt annen. Her har jeg inntrykk av at mange ikke helt vet hva de driver med. Vi har et par store bedrifter som jobber profesjonelt, men en underskog av små og mellomstore bedrifter som er kommet til kort når det gjelder det å skaffe seg en solid internasjonal plattform.Det kan nesten ikke snakkes for mye om internasjonalisering, men man burde kanskje vite litt mer før man setter i gang.

ledere som er vant til internasjonale forhold.

-Hva mangler vi? Vi mangler en internasjonal kultur på produksjonssiden. Vi er store på energi, shipping og råvarer, men har ingen kultur på å betjene store kundemasser i produksjon av konsumentvarer. Svenskene er mil foran oss her, med en skare av utearbeidende mennesker som uten tvil har hjulpet til den internasjonale posisjon Sverige idag unektelig har. -Er språkproblemer et hinder? Ikke egentlig. Men det er helt klart at vi kan forbedre oss her også. Men på det kulturmessige plan synes jeg vi er veldig norske, liker å snakke om fjorder og fjell med en gang vi kommer utenlands. Det er knapt et område som fenger overfor utlendinger. Språk rent teknisk synes jeg vi behersker i rimelig grad, i de aller fleste tilfeller går det på engelsk. Jeg vil også fremheve det undervisningstilbudet NHH har fått i stand sammen med Universitetet, der man nå kan studere arabisk og japansk som en del av siv. øk. studiet. Jeg ser en stor verdi i dette. Særlig fordi man utover det å lære språket også lærer litt om andre lands kultur. Det trenger vit

-Er viflinke nok?

Å neida, vi blir aldri flinke nok! Når vi ser på norsk næringsliv, er det vel egentlig bare shipping · som kan sies å være internasjonalt rettet. Utenfor det området har vi en rekke veldig norske bedriftsledere som sitter hjemme og synes og mener og nok vet en del, men som knapt kan kalles internasjonale. Og det erkjennes også på næringslivshold. Vi må sende folk ut, samarbeide med toppinstitusjoner ute og utdanne

INFOKAMPAN,IEN Siste frist for påmelding er fredag 3. november kl. 1000. Skriv dere gjeme opp på flere skoler på hjemstedet. Calamare vI Ann-Elisabeth

U


, ri7 BULLETIN

5

Torsdag 2. november 1989

Nyttige studietips i harde tider! Hvis du vil lære så mye at en 9 blir en skuffelse: 1. Burde du ha gått raskt frem til rektor ved immatrikuleringen. Ristet ham i hånden høyst en gang under mottoet; her er ingen tid å miste.

Dette kommer for sent til å sikre riktig oppførsel på immatrikuleringen, men fortvil ikke; 8 er en respektabel karakter! 2. Kjør alltid bil mellom foreles-

Fra Fagutvalget: Høyskolens nye styringss truktur

ningene. Unngå mennesker -du kan risikere å like møtet og bli fristettil å kaste tid bort i kantinen!

3. Ta med deg matpakke, og spis i den gamle kantinen i 5. etasje. En lever dessverre ikke av pensum alene, så det gjelder å kaste i seg mat et sted de to tingene kan kombineres.

4. Ikke velg valgfag fra Nygårds,-

[

høyden. Alle bussreiser er potensielle transaksjonskostnader! 134 medl. (33 studentrep. )

5. Ikke søk KKU. Daer du fortapt! Hold deg unna klubben i den grad determulig, og prøv heller å skape deg en trivselskrok på lesesalen på Merino.

AA AydelinQsråd III menne fllQ 12 representanter (3 studentrep)

In s t ituttr~d

Totlllt 4 råd (c1l . 25 % stud. rep.)

6. La deg ikke lure til å sove lenge om morningen. Selvom lesesalen egentlig åpner klokken 8, vet vi da alle at vaktmesteren som oftest er ute med nøkkelknippet litt over 7. Nå når eksamen nærmer seg kan det kanskje lønne seg å være utenfor når vaktmesteren kommer. Da unngår du å finne den plassen du helst ville ha opptatt og på den måten miste konsentrasjonen.

AydelinQsråd øk. fllg 16 representllnter (4 studentrepl

Instituttr~d

Totlllt 7 råd (CIl . 25 % stud. rep)

7. Ta for deg en og en bok, og pass på at du ikke bare skumleser, men forstår innholdet . av et hvert avsnitt. Er det noe som ikke eksplisitt er pensum, så ta dette litt lettere, men få det med deg- det er nok sikkert god lærdom.

a

8. Skal du opp i språk, så skriv , ned alle de ordene du ikke er 150% sikker på betydningen og bakrunnen for og p ugg dem. Bli aldri fristet til å ta noe for lett. 9. Hold deg unna kollokvier, og si L.-_ _ _ _~=::::~~-=:::::"'___.J helst at du ikke vet dersom noen nærmer seg for å stille spørsmål eller diskutere. Det er en for stor risk og ta, da slike 'fagligstartede' . konversasjoner lett kan gli ut.

Lykke til med forberedelsene! La deg ikke lure 'eksamensangsten ' r Den er forbeholdt dem som ikke ligger foran skjemaet!

Les forøvrig informasjon under FU på side 18.

Arthui Andersen & Co ,-har egne avdelinger innen revisjon, konsulentvirksomhet og skallerådgivning. i Oslo', Stavanger, Bergen og Trondheim. Vi har et nært samarbeid med Arthur Andersen & Co. 's internasjonale organisasjon som lOtaltteller over 41.000 personer. Våre ansatte og deres kompetanse er vår viktigste ressurs, bygget opp gjennom et systematisert, internasjonalt videreutdanningsprogram og deltage/se på varierte oppdrag. .

REVISJON OG ØKONOMISK o RADGIVNING Revisjonsavdelingen består av 155 personer, i hovedsak siviløkonomer og DH-kandidater. Vårt primære arbeidsområde er å utføre lovbestemt revisjon. I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av foretak i forbindelse med fusjon, fisjon, oppkjøp, reorganisering, akkord, konkurs, generasjonsskifte, børsregistrering o.l. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskaps rapportering samt annen rådgivninghjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skatt, revisjon, økonomi og finans. Oppdragsmassen er svært variert og våre revisorer vil i løpet aven lO- tre års periode få erfaring . fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte selskaper og internasjonale selskaper

o

o

LEDELSESRADGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

SKATTERADGIVNING

Konsulentavdelingen besl1tr av 140 personer og utfører tjenester innen ledelse og bruk av informasjonsteknologi. Virksomheten er i sterk vekst og vi har bak oss en rekke velykkedc oppdrag for norske bedrifter og organisasjoner. Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsul enter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videreutdanningsprogram i et internasjonalt miljø.

Skatteavdelingen bistår med bedriftsorientert skatterådgiv ning på -mange plan . Det omfatter skattemessig transaksjonsanalyse og kartlegging ' av tilgjengelig årsoppgjørsdisposisjoner. Skulle ulykken være ute - og uoverenstemmelser med ligningsmyndig hetene oppstå - bisl1tr vi med klage og i forhandlingsprosessen.

En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakke- løsninger. Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/distribusjon, industri, olje/gass og offentlig forvaltning .

I samarbeid med våre tilknyttede kontorer i utlandet bistår vi også med multinasjonale skattespørsmål, hvor man søker å harmonisere norsk og utenlandsk skatterett og anvendelse av skatteavtaler. . Avdelingen beskjeftiger 9 jurister, men i praktisk problemløsning samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelinger.

ARTHUR ANDERSEN ,

&ffi'

_ _~_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _~_ _~________________________________

Drammensvn. 134 Postboks 228 - Skøyen 0212 Oslo 2 Tlf. (02) 46 28 00

A _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ _


6

J

K7 BULLETIN

Torsdag 2. november 1989

Miljø- og utviklingsøkonomi ved NHH Miljø- og ressurs~konomi og utviklingsøkonomi er to felt der undervisningen ved NHH har vært dårlig, sett i relasjon til den økte oppmerksomheten temaene har fått i samfunnet forøvrig. Vi har sett en drastisk økning i interesse ettersom folk har fått problemene inn på livet. Det offentlige og næringslivet satser myepå å møte denne utfordringen. Da skulle det være en naturlig konsekvens at NHH ga sine studenter nødvendig kunnskap på området. Og det er faktisk ting som tyder på at det er en bevegelse i riktig retning. Studentene har vært pådrivere i denne saken, bl.a. gjennom en resolusjon vedtatt på

foreningsmøtet 12.10.89 om at man ønsket en stØrre vektlegging av miljø- og utviklingsøkonomi i siviløkonomistudiet.

1.AVD: Kurssekvensen i samfunnsøkonomie på 1. avd. er under omlegging. Hensikten er å legge mer vekt på

anvendt økonomi, for dermed å knytte faget mer til "virkeligheten". I denne forbindelse har studentenes ønsker blitt godt mottatt i Instituttrådet, og pensumkomiteen fikk signaler om å innarbeide miljø- og utviklingsøkonomi i større grad enn tilfellet er i dag. Man vil skille ut en egen del for økonomisk politikk og case-studier som dekker hele 6.-semester, og bl. a. her vil miljøpolitikk og utviklingslandenes økonomi komme inn som aktuelle temaer. FU vil orientere mer om endringene i Samf. 1 og 2 senere.

2.AVD. I november '88 la Karl Pedersen frem et forslag om å opprette et særområde i utviklingsøkonomi. Dette fIkk en positiv mottagelse i høyskolens organer, men ble ikke møtt med konkrete ekstra bevilgninger fra departementets side. Imidlertid blir NHH i utkastet til statsbudsjettet for 1990 oppfordret til økt satsing på området. Studentene har nå tatt dette opp igjen. Det arbeides i første omgang med Må igang et såkalt komponert særområde innen miljø-/utviklingøkonomi fra vår eller høst '90. Dette vil kunne bestå av tre eksisterende kurs på INT (INT 1600,1700,1800),samtetnyop~

• rettet kurs i miljøøkonomi på

SAM og et ORG-kurs, mest sannsynlig ORG 5000. På lengere sikt vil målet være å opprette et eget særområde innen utviklingsøkonomi satt sammen av kurs fra foretaks- og samfunnsøkonomi og organisasjon. Miljøog ressursøkonomi vil da bli beholdt som ordinære kurs under INT og SAM. Opprettelsen av et slikt særområde vil imidlertid være avhengig av at det blir op~ rettet en ny stilling i samfunnsøkonomi, og kan derfor ta litt tid. Mye av dette er enda på planleggingsstadiet, men vil forhåpentligvis være realiteter om ikke så lang tid. Ved en slik satsing vil NHH profilere seg som en ledende utdanningsinstitusjon innen miløog utviklingsøkonomi. Dette kan bl.a. komme godt med i kampen om midler og studenter i fremti-

den. For at dette arbeidet skal fortsette i riktig retning, er det viktig med fortsatt støtte fra studentene og velvilje fra høyblokkas side.

!NT 1600: Utviklingslandenes økonomi

!NT 1700: Prosjektvurdering i uland

!NT 1800: Internasjonal ressursforvaltning ORG 5000: Administrasjon over .) landegrensene For Fagutvalget Torkel Bugten Harriet V.-Solheim Johan Chr. Hovland

På hodet • ut I arbe.i dsl ivet Fredag i forrige uke arrangerte NSFs nystartede undergruppe sitt første store arrangement. 80 andreavdelingsstudenter satt benket for å lære seg å søke på jobb. Arbeidsmarkedet for Siviløkonomer har tørket betraktelig inn siden toppårene på midten av åttitallet. Det er derfor viktigere enn før å være godt forberedt til jobbsøkerprosessen. Daglig leder Steinar A. Hopland i Hartmark-IRAS, Bergen, kunne fortelle at bedriftene ikke lenger har oversikten over de forskjellige titlene økonomer har: bedrifsØkonom, foretaksøkonom, handelsøkonom, sivilmarkedsøkonom og nå sist siwleksportøkonom. Sivil-

økonomene har derfor mistet noe av fortrinnet fra tidligere da antallet økonomer var relativt lite, og tittelen Siviløkonom hadde stor prestisje. Han fortalte videre at bedriftene verdsetter erfaring og alder høyere

nå enn i den verste YAP-perioden. Da ble nyutdannede siviløkonomer med gode eksamensresultater og moteriktige dresser, men uten særlig arbeidserfaring, plassert i ledende stillinger. Dette ga ofte katastrofale resultater. Han nevnte også at han personlig hadde intervjuet søkere fra NHH med kr. 700.000.- i personlig gjeld etter spekulasjoner i kunst. Gode råd for søknaden og opptreden på intervjuet flommet i Hoplands morsomme innlegg. Han påsto at seks av ti studenter herfra ikke undertegnet søknaden sin med håndsignatur! Tillitsverv kan gjøre seg på en CV, men det er slett ikke nødvendig å skrive en side om hva Svæveru driver på med. Søknaden skal være kortfattet og

konsis, og ha et tiltalende utseende. Et simulert intervju med avgangsstudenten Bernt Chr. Brun ga tips om spørsmål som helt sikkert dukker opp på et intervju. Stikkord er å være godt forberedt; på forhånd skaffe informasjon både om bedriften og stillingen og dessuten presentere egen motivasjon og egne sterke sider på en klar og grei måte. Dessuten, opptre naturlig og ikkeljug for mye. BerntChr. gjorde forøvrig en meget god innsats som prøvekanin. . Siviløkonom Guri Bergo fra NHH høsten-88 ga en livfull og humoristisk innføring i sine erfaringer fra første jobb og søkerprosessen. Hun jobber som markedssekretær

på Galleriet på Torgallmenningen og ga eksempler på at alt ikke er like rosenrødt. Om forventninger som ikke blir oppfylt, og om mistrivsel i jobbe~. Hun mente også at jobbsøknaden er en salgsannonse for deg selv. Det er derfor viktig å gi den et personlig preg. Å starte søknaden med:"Jeg viser til Deres stillingsannonse i Tull & Fjas og tillater meg herved å søke." og å fortsette i samme stil, er det samme som å be om at søknaden ikke blir lest. Til slutt fortalte informasjonsansvarlig Anne Skøyen i NSF om kontrakten og hva som er viktig å få med i denne. NSF-medlemmer som ønsker å få tilsendt denne kan ringe: 02-234369.


lK7 BULLETIN

7

Torsdag 2. november 1989

I anledning Rafta-prisen:

- Men hvilken nasjon vil dere si et dere tilhører?

Når kommunistene er ute, • er nasJo aliste e å bordet Nysjåvinisme på frem~arsj i Jugoslavia. De siste årene har en rekke indre rivninger motsetninger mellom Ser~Jere og andre folkommet" til overflaten i det jugoslaviske keslag gjerne brukt som ~n for~~: ~ling. Detsamfunnet. I vestlig presse blir nasjonale te er ikke helt riktig. 1:K1/l JON

Politisk ustabilitet og nasjonalisme Det ledende dogme i Jugoslavia (som ellers i 0st-Europa) har fram til nå vært at fri nasjonalisme i 0stEuropa vil få skrekkelige følger. Mens nasjonalisme er splittende, er 'kommunisme'forenende. Mens nasjonalisme gir ' usikkerhet, gir Kommunisme 'stabilitet. Og mens nasjonalisme ikke vil ~unne være noe bolverk mot ytre fiender, har Kommunisme'sikret en stødig politisk utvikling. I våre dager viser utviklingen at dette er en sannhet man må ta med flere klyper salt. I Jugoslavia har de kommunistiske ledere helt siden de kom til makten søkt å bygge opp en samlet identitet for landet. Såkalt nasjonalistiske konflikter er feid under teppet - eller har bare blitt behandlet som politiske parenteser. Samtidig har det kommunistiske styret sikret at nye 'nasjonale' minoriteter har fått oppstå: Makedonere, Muslimer og Montenegriner. Den historiske sannhet i J ugoslavia er at det kommunistiske styret har legitimert mange kunstige identiteter i tiden etter 2. verdenskrig.

Hvordan - og hvorfor - føres nasjonalisme da fram som et argument i interessekampen i J ugoslavia i dag?

Nasjonalisme som retorikk Politiske aktØrer må føre et felles språk for å nå ut. Lingvistikk og symboler må kunne forstås av tilhørerne. I Jugoslavia har ikke dette skjedd, og den politiske retorikken virker ikke inkluderende for hele landet. "Dannelsen" av muslimsk etnisk tilhørighet kan være et eksempel:

Religion og politikk De siste hundreårene har frihetskampen for jugoslaviske katolikker og ortodokse kristne vært synonymt med kampen for en befrielse fra de muslimske okkupasjonsmaktene - fra "de 500 år med tyrkiske netter". Mellom katolikker og ortodokse kaster Ante Pavelie' "Frie Stat Kroatia" fra 2. verdenskrig sterke skygger. Pavelie' 'løsning' på problemet med ortodokse Serbere har sin klare parallell til Hitlers utryddelsesførsøk av jødene. Politiske talemåter i Jugoslavia vil derfor alltid ha en religiøs betoning. Siden 1945 har man skapt en

'Muslimsk' nasjonalfølelse i Jugoslavia. Mens fascisten Pavelie under 2. verdenskrig søkte støtte hos 'muslimske Kroater' i kampen mot Serberne, bruker man i den jugoslaviske føderasjonen i dag begrepet" Muslimani u etnikcom smislu" , "Muslimer i etnisk forstand", for å dempe andre rivninger mellom folkegrupper i Bosniaprovinsen. Disse 'muslimene'har aldri hatt egne territorier, og er slettes ikke av uniform tyrkisk opprinnelse, selv om de klassifiseres slik i de jugoslaviske folketellingene. Muslimene fungerer slik som en konstruert buffer mot andre og dypere rivninger innen Jugoslavia. Klassebegrepet - og enda mer 'selvstyre' - er lingvistiske trekk i sosialiststaten som har lidd under disse oppkonstruerte og velbrukte enhetene. Resultatet har blitt at tradisjonell kommunistisk mobiliseringsretorikk fungerer dårlig i jugoslavisk maktkamp. Det er ikke klassemotsetninger, og heller ikke territorielt selvstyre av geografiske enheter, som kan skape splid. Istedet er det et politisk vakuum som nå fylles av ulike betoninger av 'nasjonalisme 'begrepet.

Serbisk historie mot slovensk organisasjon Motsetningene kan illustreres ved den mest aktuelle konflikten i dag: I Slovenia søker man å bygge opp en identitetsbase på bakgrunr) av et vidt spekter av organisasjoner. Siden denne provinsen ikke har historisk dekning for noen selvstendig stilling, (Slovenia har aldri vært noen selvstendig nasjon), er det et vell av interesseorganisasjoner som fanger opp befolkningens identitetsbehov. Fremst står idag den Slovenske Bondeunionen, fredsbevegelsen og det Slovenske Bondeungdomslaget. I Slovenia er det 'samfunnsinteres sen , som fremmes når man skal styrke provinsens stilling overfor sentralmyndighetene. Såkalt nasjonalistiske interesser lever et tilbaketrukket liv. Slik blir pluralisme en viktig del av det slovenske kulturbildet.

Nysjåvinistisk fanebærer Serbia er en sterk kontrast til dette. Denne provinsen var selvstendig nasjon tidlig i det nittende århundret - allerede før man talte om 'en egen 'stat'. Serbisk nasjonalisme

og den ortodokse kirken er nå næ•• knyttet sammen. I dag er Slobodan Milosevic en kraftfull og populær forkjemper for serbiske særinteresser. Milosevic taler et populistisk språk på vegne av det han kaller vanlige folk. Han bærer fram drømmen om fordums serbisk storhet i en form spekket med emosjonelle symboler. Kritikk mot denne versjonen av jugoslavisk virkelighet avfeier han som byråkratisme. Han konstruerer en ytre fiende, som han nytter aktivt i argumentasjonen sin. De ulike utgangspunktene for innenrikspolitisk debatt hemmer Jugoslavias mulighet for å gjennomføre økonomiske reformer. Slik ligger også dette landet åpent for store endringer etter hvert som resten av det Kommunistiske' Europa gjennomgår en politisk metamorfose. Kilde: John B. Allcock: In praise of chauvinism: rhetorics of nationalism in Yugoslav politics (1989)


8

K7BULLETIN

Torsdag 2. november 1989

I

Student , Stockholm •

Av Inger Marie Bø

Drøm eller virkelighet? Det kan høres ut som en drøm, men det !cin bli virkelighet for oss alle. Det gjelder bare å vite om det, og ha lyst NHH har nemlig utveksling med Handelshøgeskolan i Stockholm, JX>pulært kalt "Handels". For å ta det praktiske først så må du være ferdig med l.avdeling. Før du kommer så langt må du ha værhårene ute og søke studieadministrasjonen. Det er John Andersen som har ansvarer for opptaket, så det lønner seg kanskje å bli venner med han. Vårsemesteret frister(l) med kurs i "Financial Economics" eller "Economic Geography" mens høsten har "International Business" som er det eneste undertegnede kan stå inne for. Det som er det fine med denne utvekslingen er at du får fritak for et særernne på 2.avdeling, og taper dermed ikke studieprogresjon.

Hvorfor dra til Stockholm? De fleste har sikkert vært i Stockholm, og vet hva stan har å by på. Stockholm er en metroJX>1 - enten vi liker det eller ei. Oslo er en bygd i forhold. Dette understrekes ved at det norske ordet "by" faktisk betyr "bygd" på svensk. Det oppdaget en raskt etterhvert når en prøvde å innvitere svenskene "ut på

Er du lei av regn? Er du lei av Dickens? Eller kanskje litt lei av Klubben? Vil du lære noe annet enn det NHH tilbyr? Eller vil du bo i Stockholm aven annen grunn? by'n". Skrik og skrål, latter og bitterhet. Neida. det heter ikke "by'n"; "ut på stan" må en sil l l Men, en drar ·ikke til Stockholm bare for å dra på "stan". Stockholm har et hav av restauranter, teatre pluss en folkopera (for de som ikke forstår italiensk) og som alle vet, en Opera. Handels ligger på Sveavagen, et stenkast fra stedet hvor Palme ble drept, og to kast fra tjukkeste sentrum . Ettersom skolen ikke har verdens beste kantine nyter en Sveavagens mange restauranter for en bedre

lunsj innimellom forelesningene. Det at det er veldig mange restauranter gjør alt så hyggelig for fattige studenter - lunsjmeny prisene konkurrerer med Erik "Kokk" på NHH, og uten å bli uvenner med Erik så er kvaliteten upåklagelig. Dessuten så kan de fleste restaurantene friste med varmrett inkludert brød, smØr, salat, drikke og kaffe, alt for 40 kroner. For de som liker å kle seg pent er Handels et sted å trives. Her går studentene rundt i slips og nypressede bukser hver dag.

Dessuten så har enhver student med respekt for seg selv noen aksjer. Jeg traff på noen som hadde en aksjeklubb hvor de hadde spesialisert sin portefølje på norske bedrifter - say no more. Stresskoffert er et naturlig tilbehør. I Sverige heter det ikke stresskoffert, men "portfølj" . De lo flaut da vi kunne fortelle hva det norske ordet var.

Kurset " International Business" er skolens prestisjesak. Vi blir godt mottatt og foreleserne er

meget ambisiøse. Dette resulterer dessverre i at hver og en av dem legger så mye arbeid i å fmne de beste artiklene og prosjektene for oss at det blir altfor mye å gjøre. Det finnes jo sikkert så mange, veldig gode og uunnværelige artikler og teorier som enhver business student må ha med seg. Det som er litt leit, det er at de fleste av de ca. 40 utenlandske studentene som tar kurset har valgt et semester i utlandet for å oppleve litt andre ting enn bare skole. For de som kjenner uttrykket "information overioad" har vi lokalt i Stockholm overført det til "work: overload". Da er det en trøst at det ikke er så veldig vanskelig å stå, men for dem som har veldige ambisjoner, må de nok avskrive noen av festene og teaterkveldene som arrangeres . .

InternationelIa komite Fire svensker fortjener å bli nevnt. De utgjør IK, en forkortelse som dukker opp i alle hyggelige sammenhenger. De arrangerer "førstekullsuke", Pub, turer på teater, opera, sightseeing og ikke minst en uke i Russland i høstferien. Og de gjør en fantastisk innsats - ettersom deres verste konkurrenter er arrangørene for kurset. De konkurrerer alle om vår tid. Hvem som vinner er opp til oss.


1.lf:7 BULLETIN

9

Torsdag 2.-november 1989

--

Forbannet koselige En side veddenplgAenderussistealkoboldebatt . er derimet mindre tjenL Russiske v0dk3-~ er i bunn og grunn forbannet koselige. Når en tenker pl at universitetet i Len:ingråd's .~ oppegående ungdomsorganisasjon er Komsomol (idrett unntatt), kan en ikke betenfestudentelle i litt godlynt fyll. Den jevne, russiske student frister en grå tilværelse, bor :rangt og er ubcmidieL Da vOdka-lag ikke er plasskrevende og fordrer' dvarer som tradisjonelt bar vært rimelige, stiller de sterkt i kampert om stUdentenes fritid. Det hele foregår i tqK!isjoneUe fonner. Først og fremst må en ha salt mat for hånden; ~JjttpølseeUer bermetisertfisk. Syriig kålsalat, sort brød og salte agurker er obligatorisk. . Er man heldig og har råd (eller har en bror sont . er kelner): svart 'kaviar med hvitt brØd og egg.

Takt og taler Hemmeligheten med russisk vodka-drikking er imidlertid at man aDtid drikker sammen, i &akt, gjerne avbrutt av korte sUl-taler. Talene blir vanligvis ikke holdt for å underbolde. fortelle vitsereUermOrsomheter, men heUei for å uttrykke noe vennlig og oppriktig om vedkommende det skal skåles for. Drikke-lag avholdes imidlertid ikke uten risiko. På de stØrre studenthjemmene har man ansatt såkalte "kapteiner" (vanligvis avgangskullsstudenter som ikke fmner relevant arbeid) som har til oppgave å overvåke at studenterlivet går forskriftsmessig for seg. En bekjent, Sergej ble pltruffet i lystig lag på et hybelhuskjøkken aven "kaptein". Dagen etter ble alle beboerne pl gangen sparket ut; en kjedelig affære for enhver student, men i Leningrad er det katastrofe. De påfølgende atten ) månedene hadde han ikke fast i tiIboldssted i byen, men måt:..•..~ ·tcbo hos sine venner, et ~ ~; netter på hvert sted. .«


10----------------------------------~----Torsdag 2~ nov~mber 1989 K7 BULLET I~J Bulle inviterte franskprofessor Rene Verbraeken til et aldri så lite portrettintervju på kcife Gullskoen på Bryggen Museum. Der er kaffen spesielt god. Verbraeken var tidlig ute, og hadde forberedt seg godt.

En' fargesprakende

øte med Rene

- Wedervang hadde en så sterk personlighet at han kunne skremme vettet av hvem det skulle være!

IktlJON

åpningen, førjeg må tilbake for å rette oppgavene.

Gullskoen var ikke et tilfeldig valgt åsted for samtalen. Professoren i fransk er også kunstutdannet.Vi spurte ham om han kunne trekke noen forbindelseslinjer: - JOda. Jeg hadde separatutstilling av malerier her i 1986. I 3. etasje i museeet hang mine bilder, og jeg satt ofte her i kafeen i utstillingsperioden. Av en eller annen grunn har jeg aldri - fram til nå - visst at denne kafeen har et eget navn. Men Gullskoen er jo greit. - Er det den eneste utstillingen du har hatt i Bergen? - Nei, i 1976 var det en gruppeutstilling av bergensmalere på NHH. Utstillingen var i lokalene til biblioteket på NHH. Det var førstebibliotekaren på NHH som hadde tatt initiativet til den. Der var jeg med. Men jeg har stilt ut flere ganger i Paris. Der skal jeg åpne en separatutstilling til våren. 16. mai braker det løs. Dessverre er det midt i eksamensperioden her i Bergen. Det blir bare en kort svipptur ned til

Det var litt aven kombinasjon. Vi spurte ham om hva han følte seg mest som - fJlolog eller NHH'er fra Bergen. - Det er kunsten som alltid har ligget mitt hjerte nærmest. Alt jeg har syslet med, har igrunnen ligget i grenselandet mellom fransk språk, fransk kultur og endelig - maleri. Jeg har gitt ut to bøker på franske forlag. Begge dreier seg om kunst. Så egentlig lever jeg i et grenseland.

undervisningssituasjonen. På het som jeg bruker som base når jeg drar ned til storbyen for å Handelshøyskolen er det selvsagt vikrig at en fJloiog har vært maie. Da får jeg et heil annet i kontakt med økonomiske perspektiv. Selv føler jeg meg realiteter. litt som en kontinentaler som - Hva gjorde du i tiden etter at samler krefter i metropolen. Og du var ferdig økonom? innimellom slagene tar jeg en - Da reiste jeg så raskt som dont i Bergen, også. Når jeg er mulig til Paris. Der var jeg i ftre der nede, tilbringer jeg også en sammenhengende år, fra 1951 til del tid i Gent i Belgia. 1955. Jeg studerte fJlologiske fag - Så det er forklaringen på det og kunsthistorie på universitetet uvanlige navnet? samtidig med at jeg gikk på - Ja, min far kom til Bergen fra kunstakademiet og malte. 11955 Flandern. Selv ble jeg norsk ble jeg ferdig med det som statsborger 5 år gammel. Men tilsvarer cand.mag. Deretter var . hele livet har jeg hatt en fot på jeg et år i Haag, og et år i Poitihver side. At jeg tok translatØrers. 11959 tok jeg doktorgrad eksamen i 1962 ble bare en ved universitetet i Paris. På det konstatering av fakta på den tIdspunktet arbeidet jeg som måten. lektor ved Lycee Comeille i Avdelingen for kronologiske Rouen. Etterpå var jeg to år lektor i norsk ved universitetet i opplysninger går mot sin slutt. Vi går løs på et tema vi vet han Caen. I 1963 kom jeg til Bergen gjeme snakker om: igjen. Jeg startet som høyskolelektor i fransk på NHH høsten - Hva er maleriet for deg? 1963. Det var det første semesteret nybygget i Breiviken var i Engasjement bruk. Og her har jeg vært siden. Verbraeken lener seg engasjert forover. Bergen og Paris - Et maleri er først og fremst Professoren er via omveier i farve. Det vil du kunne se på det Bergen igjen. Der er han ikke jeg maler. Ingenting gir større alltid: anledning til å spandere farve - Du er på hyppige besøk i enn blomstermalerier. Derfor Paris? stilleben med blomster et hyppig - Ja, jeg er svært glad i den byen. motiv hos meg. Dessuten er jeg glad i landskapsmalerier. Her i Der har jeg en liten hybelleilig-

Bergen har jeg funnet mange motiver i Fantoftskogen. I Paris ftnner jeg bymotiver, gjeme like i nærheten av hybelleiligheten. - Jeg er fullstendig avhengig av å se det jeg maler foran meg. Jeg etterstreber en kommunion mellom emnet og meg selv.Hvis været gjør at jeg ikke kan stå og male utendørs, må jeg trekke innomhus og ftnne et annet motiv. Da er det greit med stilleben. Med bergensværet i mente kan stilleben nesten framstå som en dyd av nØdvendighet. Malerprofessoren taler engasjert. Svært engasjert. - Som du kanskje har sett så maler jeg ftgurativt. Det er et tema som dessverre bare engasjerer en engere krets i dag. Fotografiet har slått vekk en del av det ftgurative markedet. Samtidig har nonftgurative malerier en sterk stilling. Selv synes jeg at nonftgurativismen fort kan uttømmes. - Men er det ikke nytteløst å w11f l opp kampen med fotografiet? .).Qj - Nei. Enhver kunst medfører abstraksjon og tolkning. Slik skal kunst beskrive karakteristiske og plastiske verdier ved motivet Kunstneren må søke mot det essensielle. - Men du har jo også noen portretter på rullebladet? Du

NHH-kandidat - Du er NHH-kandidat fra 1950. liva var årsaken til at du tilbragte tre år på Museplass

l? - Det var en dyd av nØdvendighet. For å være helgardert valgte jeg en sikker påbygningsutdannelse til examen artium. Hele tiden mens jeg gikk på NHH hadde jeg i bakhodet at etterpå, da skulle jeg ut og gjøre det jeg egentlig hadde lyst til. Men det har hatt sine fordeler med NHH-bakgrunn, spesielt i

Gammel kajegjest. Men i Paris kranglet man om serveringen.


Ir-~--,-7-B~'"-U-'L"";L-E-,:"T--I~N--:........:..-~.....:.:.....;;...;...:;...;...::;,;:...:..;;.;;..:;.;.-.;...;;""-"';T-or-'-sd"""':ci-g-2-.n-o-V~-i'n""be-r-1-98-9-:-"----------------1:1 ~

hemmelighet:

Verbraeken har jo bilder av Gerhard Stoltz og Leif Holbæk-Hanssen hengende på NHH .•• - Det er motiver jeg maler mer eller mindre tilfeldig. Å tegne mennesker er en ypperlig trening. Det er for eksempel fullt mulig å tegne trær hvor grener g kvister er for lange. Men forsøk å tegne et menneske med for lange fingre. Da ser man fort om noe er uproporsjonert! Verbraeken viser noen eksempler. Kvinnestudiene sine blir han nesten blyg over: - Men de er svært nyttige som aktstudier!

Ekskursjoner Vi har fått høre at Rene Verbraeken er en engasjert omviser på gruppeekskursjoner til Paris. Dette konfronterer vi ham med: . - At jeg tar med studentene på mine veier i Paris har sin spesielle forklaring. I 1976 møttes en gjeng av mine gamle kunstnerkamerater på restauranten " 'Bpi-But'" på Montmartre. iden ble det månedlige møter. Vi kunne vel være mellom 30 og 50 stykker som møttes. Disse treffene var svært artige. Dess-verre sprakk dette opplegget etter en 5-6 år, etter en unØdvendig diskusjon om serveringen. Nå har vi ikke faste treff der mer, Noen av oss møtes der av og til allikevel. Men jeg tar alltid franskstudenter med dit. "L 'Bpi But''' er et utmerket serveringssted hvor man får mye for pengene. - I det siste har jeg tatt studentene med på museer også. I begynnelsen var jeg redd for at dette skulle bli for kjedelig for studentene, men de har overrasket. De er ekte kulturinteressert, mange av dem. Så nå smugler jeg inn et museumsbesøk både titt og ofte.

res. Mye av dette inntrykket skyldes vel at dagens unge har et helt annet ordforråd enn det jeg selv benytter meg av.! besvarelser har det ofte vært uhyggelig å se hvor lite presist studentene uttrykker seg i dag! - Jeg tror dette har sin bakgrunn i skolen. Man har lagt for stor vekt på direkte metode i språktilegnelsen. For 'eksempel kan et _ fire ukers sommerkurs være nyttig, men dette må kompletteres med grammatikk, slik at man forstår strukturen i språket. Slik det virker idag, går nesten det gammeldagse 'pugget' helt ut, til fordel for litt enkel utvidelse av ordforrådet. Følgende kraftsats vil jeg bruke i språkundervisningen: tro ikke at

voksne kan gjøres til bam. og forsøk ikke å gjøre bam til voksne! Det nytter ikke å prØve å presse logiske resonnementer ut av mindreårige. Heller ikke må voksen språkundervisning elementærgjøres for sterkt. Begge deler vil føre galt avsted. dette blir ofte glemt idag. - Hvordan er språkstudentene på NHH? - Jeg blir ofte forbløffet over hvor fort studentene tilegner seg muntlige kunnskaper i et så vanskelig språk som fransk. Det finnes studenter som aldri har . vært i Frankrike, og som snakker fransk som om de skulle være mellomfagsstudenter. Dette blir bemerket av sensorene, også. - Jeg tror at Høyskolen er en god

Studenter og språk Vi tar fatt i studentene. Dette er et tema som ikke kan diskuteres for ofte. - Mange av sensorene klager over at eksamensbesvarelsene hemmes av et 'dårlig'språk. Har du noen kommentarer til det? - Man kan jo ha inntrykk av at presisjonen i språkføringen går ned, og at ordforrådet innsnev-

- Maleri er først og fremst farve . Derfor er stilleben slikt et . ypperlig motiv!

Om språkundervisningen: - Tro ikke at voksne kan gjøres til barn, og forsøk ikke å gjøre barn til voksne!

utdanningsinstitusjon. I almendannelse er det vel den beste skolen i Norge, når man legger allsidighet til grunn. Men jeg synes ikke at man skal insistere på allsidigheten slik at man på NHH f.eks. krever en rektor fra avdelingen for allmene fag. Med en rektor fra den økonomiske fagkretsen aksepterer man at det først og fremst dreier seg om en økonomisk høyskole. Det er bare Handelshøyskolen i København som har hatt en allmenfaglig rektor.

nærmest faderlig overfor studentene, selv om han hadde en 'så sterk personlighet at han nærmest kunne skremme vettet av hvem det skulle være.Han hører med blant de 5-6 personene som sterkest har preget meg. - Wedervang samlet opp en masse opplysninger om norsk næringsliv. Disse fikk han ikke gransket ferdig. Idag er det disse opplysningene som ligger til grunn for forskningsarbeidet som blir gjort i Wedervangprosjektet.

Sterke personligheter

Fritid - hva er det?

Vi er tilbake i Bergen og NHH for annen gang. . - Du var i ungdomstiden en liten rimsmed? - Det er vel å ta for sterkt i. I russetiden satte vi opp en russerevy. Dette var ved årsskiftet 1945/46. Akkurat da streiket de internerte tyskerne i protest mot interneringsforholdene. Det var litt av et antiklimaks! Selvsagt lå det til rette for noen ungdommelige kommentarer - og jeg laget noen revytekster i sakens anledning. - Nå behøver man ikke engang være russ for å lage revy? - Nei, nå er NHH-miljøet blitt svært allsidig. Før krigen var NHH bare en påbygning av ordinær handelsskole. Studentene fra den tiden tenkte effektivitet. Under krigen var skolen lukket en periode, mens studentene rømte eller var på tvangsarbeid. Etter krigen begynte miljøet så smått å blomstre opp. Da jeg gikk ut i 1950 var de første spirene sådd. Men mulighetene var selvsagt helt annerledes på Museplass 1 enn de er i Helleveien i dag. - Selv vil jeg si at gamle rektor Wedervang fra min studietid var en sentral person i denne utvik-o lingen. Han fikk plassert NHH på kartet. Samtidig var han

- Wedervang hadde øyensynlig ikke mye fritid. Hvordan er det med din? - Jeg bare maler, jeg! Den tid som er tilovers, går med til litt aktivitet for å holde meg i form. Vedsaging og felling av trær. Ellers medfører yrket mye lesing. Og i utlandet er jeg en svoren museumsgjest. Intet er så lærerikt for utØvende kunstnere som å se hvordan andre takler problemer man selv måtte ha. Det hjelper til med å møblere ens eget indre. - Men jeg lar ikke malingen gå utover yrkesutøvelsen og mine forpliktelser i .I>ergen. Man kan nesten Sl "at jd har de fleste utstillingene mine i Paris nettopp for at jeg skal kunne bli tatt alvorlig som filologisk fagperson her hjemme. For slik må det være.

g

Malerprofessoren har sluttet sirkelen. På vei tilbake til HØYskolen beskriver han enda en fordel ved det å ha to bosteder: Man kan kjøre mellom dem. Bilkjøring elsker han, bilen er "et leketøy for voksne" . Kjører du hjemover mot Norge og ser en rød Lada foran deg, med malerier og rammer stablet opp på takgrinden, da vet du hvem du har foran deg: En bergensprofessor på vei - hjem?


Torsd

K7BULLETIN

2. november 1989

Først demonstrerer vi

Legalize - not critizice! NHH-studenter markerte seg i seg i Bergensbildet, men ble ikke ilke vel mottatt over alt...

litt.~.

All we are saying is give peace a chance!

... så har vi det bare moro

Peace & Love- stryk Peace. Hvor ble det av de myke menn med tårer i skjegget? '

Være -glad-piller eller litt grønn ekstasedrikk? Special pricejor yo.u my jriend!


K7BULLETIN

• • Med "Be happy - bli hippie" som tema for høstens reversible fadderaften, var alle muligheter åpne for å kaste masken og finne seg sjæl i nittenåtteogseksti. "Make love - not war" og "give peace a chance" var motto for kvelden, men skuffende få så sitt snitt til å flette tær under en himmel full av stjerner. Hippiekulturen var jo ikke bare rus, rølp og protesttog i sentrum ... Søndag våknet vi alle-opp til bakrus i åttini. Både hår,blomster og gullerøtter var borte, og det var bare en ting å si: hippiebølgen er over, og takk og pris for det! Semesterprøvekomiteen hadde lagt ned en god del arbeid i utsmykning av klubben.Veidig mye bra her! Som lønn for strevet kunne de også telle over 400 betalende gjester! Likevel tror jeg nok de fleste ppplevde en aldri så liten nedtur utover kvelden. Hovedgrunnen til dette var selvsagt hip- pievorspielene som fullstendig tok kaka! Demonstrasjon i sentrum, vannpipe og indisk stammemusikk ,,-~-,I ga fadderne ekstaseopplevelser det tar tid å komme over. Bildene taler for seg.

Torsdag 2. november 1989

Blomsterbarn med bad-taste:

~

Magan rumler, ... hue er fylt av bedritne humler - føttene krangler og øya sjangler. Jeg sjener nedover en krøllete vei...- Hvemfaen er jeg?

Styggere

Styggest

Semesterprøvegutta - vel blåst!


lLJ, ------------------------------~-T-Q-r~-a-g'-·~-.n-9-ve-m-·æ-r-19-8-9--~~--,-.----~-----------1r. -7--B-U-,L-·-L-~-T--I-.N~,~ Mikael Wiehe ville "jerne'spare stemmen til resten av denne rundturen i Norge. Etter mer enn halvannen times opptreden på NHH fikk vi allikevel et lite intervju samtidig med at han ble intervjuet av Studentradioen:

Kort møte med

I

le

, .Det er fantastisk som det hjelper å komme seg over Kjølen!

1)C:1IJON

. - Hvilke saker synes du det er viktig å ta opp i musikken din? - Det er svært mye som burde ha blitt tatt opp, men samtidig er det - Du har hatt jevnt med opptreikke alt som egner seg. Det er dener i Bergen de siste årene. ikke alle tema man kan skrive Hva kommer det av? - Jeg har gode erfaringer fra Ber- om. gen. Aven eller annen grunn blir jeg veldig godt likt jo lenger bort Mest over 30 fra Sverige og Malmø jeg kom- Hvilke mennesker tror du mer. Etter å ha passert Kjølen og tiltales av musikken din? de norske fjellene, er det veldig - Alle. (Spøkefull latter). For å fint å møte slik stor interesse på være litt alvorlig, så tror jeg at den fjerne og eksotiske norske jeg har størst publikum blant vestkysten. voksne mennesker, blant de - Du oversetter og framfører mumellom 30 og 40 år. Men det er sikk av andre? mye avhengig av hvilke steder - Ja, jeg er interessert i musikk man spiller på. På mindre fra andre land. steder,og i små lokalsamfunn er

Jeg gjør sangene lettere tilgjengelige for et norsk publikum. alderen på mitt publikum'Telativt høy. På den turneen jeg er ute på nå, spiller jeg også i hovedsak rolig musikk. I Haugesund i går var det merkbart, der var flesteparten av tilhørerne over 30 år. Og det tiltaler meg. - Vil du holde fram med å spille i slike sammenhenger framover? - Ja. Med 5000 tilhørere når man ikke alle. På den andre siden kan det være fint å få en telefon fra \ en prest som vil ha meg til å

synge for 15 konfmnanter. Hvis jeg da merker at jeg når inn til alle sammen - da har jeg en fantastisk følelse.

100 reisedager koster - Hvor ofte turnerer du? - Jeg har omlag 100 reisedager i året. Det hører med til sakens natur at jeg må ut. -Hvordan virker det på familien? - Dem går det nok litt utover. 100 dager er for mye. Men, som sagt, det ligger til jobben. - Tidligere har du arbeidet med ulike prosjekter. 11984 var du med de svenske rikskonsertene rundt i Nord-Sverige. Har du planer om å opptre i slike sammenhenger framover? - Nei, slik har jeg ingen planer. Det er bare to måneder siden jeg var ute på en tilsvarende turne som denne her - bare meg og gitarene. Framover vil jeg forsøke å lage noen litt nytt materiale, noen nye sanger.

Ingen plateplaner Mitt råd til dere er: Det er rett å gjøre opprør. Glem ikke det!

- Så du har ikke noen umiddelbare planer om å komme med plate med det aller første? - Nei, det har jeg ingen planer om.

-Under kveldens konsert var det litt justering på enkelte av tekstene dine. De adskilte seg fra de versjonene du har spilt inn. Skjer det endringer med tekstene over tid? - Nei, det er bare for å gjøre sangene lettere tilgjenglige for et norsk publikum. Jeg byttet bare ut ord som gnuttan og fånigt med de tilsvarende norske. Da får publikum letter alt med seg. I Sverige gjør jeg selvsagt ikke de endringene. - Det du framførte i kveld er stort sett materiale fra 1980årene. Men du har jo holdt på mye lenger enn det! Framfører du bare de nyeste sangene nå fordi du føler at du bare kan innes~ for det siste du har skrevet? - Nei, det har helt andre årsaker. Det er ikke alle sangene mine som kan framføres bare ved hjelp av gitar. Såjeg må velge program utifra det som kan gjennomføres med meg alene. Mikael Wiehe er sulten. Det har vært en lang dag, og det er snart midnatt. Vi slipper ham løs etter at han har fått høre sin egen sang Titanic. En firstemt overraskelse fra Optimum. Mikael Wiehe kjenner den igjen. Og er godt fornøyd med NHH.


16' ------------------------------------------K7 BULLE T IN I Torsdag 2. november 1989

Tar imot almisser fredag 10. november kl 12.00 i Aulaen. Mord, vold, psykisk terror, skittkasting,lasershow, gjensidig onani, atomkraft, mer atomkraft, røykbomber, biljakt, trailere, fiskeslakt, utdriting, gigantomanisk teater, moralfilosofiske debatter m.m. er våre spesialiteter (og visstnok valg også) . Bestikk oss, og få gratis sjikanering av de kommende tillitsvalgte!

Going places ...

Went places ....

What the fuck happened? ??

For vår fellesframtid;... NHHI

Face deathl


IK7 BULLETIN

17

Torsdag 2. november 1989

Mens VI venter pa sneen.. o

I disse eksamenstider er det godt å kunne se litt lenger enn bare en måned fremover og lade opP . til sne, ski og vinter. I tradisjonens tro hører det med en helg på fjellet..og 2.Februar setter 80 stu denter kursen mot AI for å møte HA· og BI til sosial, festlig og sportslig moro i De 7. Økonomiske Vi nterlekene.

til fri avlbenyttelse for deltakerne. Det er også squashbaner, bordtennisbord og trimrom som . alt benyttes fritt. (Alle bor i tre, fIre eller femmanns leiligheter.)

På lørdag og søndag arrangeres "konkurranser" i langrenn, storslalom, trippelslalom og skiathlon. (Den siste med utkledning) De sportslige kravene er heller

(

Stilkarakter 19 ?

uforpliktene, og det er stortsett lek og moro på ski som er poenget. Arrangementet åpner med bankett fredag kveld. Det vil bli servert en tre retters middag og det satses på party i galla-stil. Eter måltidet åpnes disco og bar. Lørdag kveld er det klart for ny galla-middag, med påfølgende disco og også dans til levende musikk.

Det må understrekes at den sosiale delen av arrangementet er like viktig (les: mye viktigere) enn det supersportslige. Våre 'konkurrenter' fra Oslo kan faktisk være ganske artige til tider, så det er duket for mye moro. Billettene selges torsdag 9.11. etter prinsippet først til mølla osv. Plassene er begrenset, så det gjelder fl være tidlig ute.

For tredje gang på rad skal det arrangeres på Hotel Actif på ÅL. Hotellet er av høy standard og og har svømmebasseng og boblebad

Ormen lange i skiathlon

Gå ikke glipp av: ÅL RIGHT! 1990

Tom RusselI Band; Klubben!! Lørdag er det klart for høstens siste ordi':lære åpningskveld i Klubben, og Take-Off mener å ha lagt et gullegg av de virkelig sjeldne. Det amerikanske country-rockbandet Tom RusselI Band nærmer seg slutten på sin Norgesturne, og har takket ja til en intimkonsert i klubben på NHH. Tom RusselI har kommet til Norge med hele sitt amerikanske band for å spille inn plate. Det hØres merkelig ut, men Tom RusselI er en Norgesvenn av de virkelig sjeldne, og vennskap og kontakter har gjort at han foretrekker å jobbe for et norsk plateselskap. Tom Russell Band ble tidligere i år nominert til en rekke priser av New York City Music Price på bakgrunn av sin forrige plate "Road to Bayamond" og ikke minst sine oppsiktsvekkende konserter. Tom RusselI Band stiller med meget sterkt mannskap. Andrew Hardin er i Guitar Player omtalt som en av Amerikas fremste gitarister. Han har bakgrunn i Rockebandet Dingoes og har spilt sammen med RusselI i snart ti år. Fats Kaplin er allrounderen som spiller gitar, steel-gitar, trekkspill,. fele, dobro og munnspill.

Bassist Billy Troiani har tidliger spilt sammen med den amerikanske blueslegenden Eddie Kirkland. Take.Off venter seg en coutryrock-opplevelse av virkelig klasse lørdags kveld, og gjør et poeng av at man har klart å presse prisen helt ned i 70 kroner. DØrene åpner kloken 2000. Ole Johannes

Tom Russell Band To av bandets . medlemmer var dessverre ikke tilstede da bildet ble trykket...


r

18~~--------~----------------~----------Torsdag 2. november 1989 K7 BULLET IN

Gjestende bedriftsleder høst 1989:

FU informerer ADM. DIR. AlS VINMONOPOLET

EINAR JOYS Tirsdag 7. og onsdag 8. november vil Einar Joys være gjest ved NHH, som den 13. "gjestende bedriftsleder". Hvert semester inviterer NU i samarbeid med rektor en av næringslivets toppledere til å oppleve NHH i et døgn. A v tidligere gjester kan vi nevne Leif Frode Onarheim, Jan Erik Langangen, Ragnhild Solberg, Kjell Almskog og nå sist Petter Rønningen. Einar Joys er 56 år og har juridisk embetseksamen fra 1961. Hans yrkeserfaring omfatter stillinger som dommerfullmektig og politifullmektig i perioden 1961-64. Han var i årene 1964-1971 kompanjong i advokatfirmaet Wilh. Miinther Rolfsen og Einar Joys, Oslo og begynte som direktØr i Det Norske Oljeselskap NS i 197 1. Han ble administrerende direktØr i selskapet i 1976. I 1979 gikk Einar Joys over til Den norske Amerikalinje NS, der han først var viseadm. direktør og fra 1980 adm. dir. I 1982 tiltrådte han stillingen som adm.dir. i oljeselskapet Norenergi NS og gikk i 1984 over til konsulentfirmaet IKO Strategi NS. INS Vinmonopolet har han vært siden høsten 1987. I tillegg er han styremedlem ved AFF (Administrativt Forskningsfond), Oslobanken, Rikstoto m. fl. Han vil onsdag 8. november kl. 14.15-16.00 holde en gjesteforelesning i aud. C og du er velkommen til å høre på han. Tittelen på hans gjesteforelesning vil være "Statsbedrifter i endring. Nye krav til lederne? Nye krav til eierne?" Sannsynligvis vil han komme inn på privat kontra offentlig ledelse og styring. ARRANGEMENTET "GJESTENDE BEDRIFTSLEDER" har som formål å skape kontakt mellom sentrale personer i næringslivet, NHH og studentene. Einar Joys vil oppleve studenttilværelsen i et døgn ved å bo privat på hybel hos en student,spise middag på Hatleberg og treffe representanter både fra studentene og staben ved NHH. Programmet for E inar Joys vil i korte trekk se slik ut; TIRSDAG 7. NOVEMBER ettermiddag Ankomst Flesland Innkvartering Mottakelse på Stupet Presentasjon av NHHS Presentasjon av NU Omvisning i NHH 's lokaler Middag på Hatleberg ONSDAG 8. NOVEMBER 07.30 08.15 09.15 09.45 10.05 10.35 ment

Frokost Delta på forelesning i strategisk personalledelse Presentasjon av UKEN Presentasjon av AIESEC Presentasjon av Næringslivssymposiet Presentasjon av Scandinavian Business Tourne-

(Bedriftsspillet) Intervju med Bulle og studentradioen 10.55 Omvisning på Merinobygget 11.25 Presentasjon av Senter for Anvendt Forskning 11.45 Presentasjon av Center of International Business 12.45 Presentasjon av Norges Handelshøyskoles 13.30 Kursvirksomhet GJESTEFORELESNING AUD. C 14.15 "Statsbedrifter i endring. Nye krav til lederne? Nye krav til eierne?" 16.00 Avreise til Flesland De,: vil dessverre ikke bli anledning for han å treffe representanter fra alle utvalg og interessegrupper, men NHHS vil ,ikkert gi Einar Joys et godt innblikk i alt som foregår i stI ' .ltforeningen. Hans gjsteforelesning onsdag er in ~ertid å pen for alle studenter og ansatte ved NHH.

Fredag 10. november skal det velges 7 nye representanter til FU: I tillegg til ny leder, skal det velges tre representanter for 1.kull, to representanter for 2.kull og en representant for 3.kull. Fagutvalget er, som navnet indikerer, et faglig kontaktledd mellom lærekreftene og studentene. FU' s medlemmer har som en av sine hovedoppgaver å representere studentene i NHH' s besluttende organer. Et FU-verv gir derfor anledning til å arbeide aktivt for å bedre NHH's faglige styrke, og gir dessuten muligheter til å være med på å utforme Høyskolens studietilbud. I en tid da NHH møter økt konkurranse fra andre økonomisk/administrative læresteder er det viktig at også studentene er med på å forme Høyskolens videre utvikling. Alle har vi vel, som rimelig engasjerte mennesker, meninger om hva som kan og bør forbedres ved NHH. Et FU-verv gir nettopp deg en utmerket anledning til å fremme din mening og til å påvirke din egen studiesituasjon. Jeg oppfordrer deg derfor til å stille til valg som FU-representant i høst!

**** Fagutvalget gjør oppmerksom på at det holdes vakt på FUrommet( i kontor-landskapet i Høyskolens første etasje) hver fredag mellom kl.10.15 og kl. 12.00. Stikk gjeme innom dersom du har spørsmål angående Fagutvalgets arbeid eller forslag til saker FU bør arbeide med.

1.1.1990 trer Lov om universiteter og vitenskapelige høgskoler av 16.06.89, nr.77 i kraft. Under arbeidet med å integrere den nye loven, har de besluttende organer ved Høyskolen foretatt en rekke vedtak vedrørende ny styringsstruktur for NHH.

Høyskolens nåværende struktur Pr. i dag er Norges Handelshøyskole organisert på følgende måte: Høyskolens vitenskapelig tilsatte er tilknyttet fag-institutter, i alt 11 "hovedinstitutter" og to spesialinstitutter. Hvert institutt er underlagt et instituttråd. For enkelte institutter eksisterer også instituttstyrer. Samtlige institutt er fordelt på en av to avdelinger; avdelingen for økonomiske fag elle~ avdelingen for almenne fag. Avdelingene ledes av avdelingsstyrer. Under den nåværende struktur har Avdelingsstyret for økonomiske fag (0A) 55 medlemmer, hvorav 10 er studentrepresentanter, og Avdelingsstyret for almenne fag (AA) 17 medlemmer (5 stud. repr.). Høyskolens øverste organ er et kollegium bestående av 6 personer. I kollegiet sitter Faglig ansvarlig i styret som fullverdig medlem, mens leder for Fagutvalget har observatørstatus. Et Plan-og Budsjettutvalg (pBU) er underlagt Kollegiet som rådgivende organ. '

Høyskolens nye struktur Grovt skissert kan de mest iøynefallende endringene i NHH's styringsstruktur sammenfattes i følgende punkter:

For Fagutvalget: Viggo Glenjen

TRAINEE-NHH Næringslivsutvalgets Trainee-prosjekt med utplassering av siv.øk studenter i det bergenske næringsliv er nå kommet godt igang. A v de 25 søkerne har disse 10 fått Trainee-stillinger :

* Alf Håkon Haugland * Thorild Lise Bardlaup * Anne Reinemo * Tore Paulsen * Arild Klemp * Jarle Lerøen

* Svein Evjenth * Torje Sauer * Roar Hatling

Norges Handelshøyskoles nye struktur

I

* Didrik Thrane-Nilsen

-HANSA - Bergen Kredittforening - Nystad Shipping - STATOIL - Norsk Olje - Vestlandske Boligbyggelag -EBNERA - Norsk Hypotekinstitutt - Bro-og Tunelselskapet - Collegium

Bedriftspresentasjon av ABC-Bank ABC-Bank vil gi en generell presentasjon av bedriften. Banken har ingen stillinger for øyeblikket. De ønsker imidlertid gjennom presentasjonen å informere om hva bedriften står for, og hva de som arbeidsgiver har å tilby si viløkonomer. Etter presentasjonen vil det bli bevertning i klubben. DATO: 7.11.89 TID: 19.00 STED: Aud.B PÅMELDING: Innen fre. 3.11. Kl. 12.00

* Ingen konkrete endrings-vedtak er fattet m.h.p. instituttenes antall eller styringsmodeller. Det er imidlertid et utbredt ønske blant Høyskolens vitenskapelig tilsatte om en større grad av selvbestemmelse for instituttene. * Avdelingsstyrenes stØrrelse vil, etter den nye lovens ikrafttreden, bli til dels sterkt redusert. 0A vil komme til å bestå av 16 medlemmer (4 studenter) og AA av 12 medlemmer (3 studenter). * Det nye Kollegiet vil ha 9 medlemmer. 2 av medlemmene skal være representanter for studentene. * Et institusjonsråd opprettes. Dette rådgivende organet vil få 134 medlemmer, hvorav 33 velges fra studentenes rekker. Dette er, som tidligere presisert, hovedtrekkene i den nye strukturen. Oversikten er imidlertid langt fra komplett. Dersom du ønsker mer utfyllende opplysninger om den eksisterende struktur, eller ytterligere informasjon om konsekvensene av Universitetsloven, vil Faglig ansvarlig i styret for NHHS eller representanter for FU kunne være behjelpelig med dette.

Viggo Glenjen Nestleder Fagutvalget

STAFF. KOM SLAPP TRØTT? , EKSAMENS ANGST? PÅ TIDE MED LITT TRENING, VI TRENER: MANDAG: 19.30 ONSDAG: 19.30 L0RDAG: 14.30 SULTEN?

OPPGAVE International maling als søker noen studenter som kan foreta en markedsanalyse, samt se på distribusjon. Kopi av oppgaven finnes på NU-kontoret.

KVELDSMAT ONSDAG 8 NOVEMBER ETTER TRENING BE T HERE!

Stafkom


[!c7BULLETIN

19

Torsdag 2. november 1989

UKEN

STUDIEADM.

Har du en liten forfatterspire i magen eller noen boblende ideer til revyen uken '90?

INFOKAMPANJEN -1989

I

Forfatterstaben trenger deg! Forfatterstaben har jevnlige møter og prøver å samle litt ideer og skrive tekster. Er du interessert, så ta kontakt personlig eller via posthyllen til Sven Erik Dahl. Er du mer lysten på å skrive tekst og levere som "freelancer", er det bare å fortsette å jobbe med saken. Det vil bli satt opp ide-postkasse på Merino hvor tekster og ideer kan legges. ' Bli med å sette ditt preg på revyen!

UKEN-FOTO FOTOVENNER! FOTOGRUPPEN UKEN-90 SKAL SNART HA RYDDEAKSJON PÅ MØRKEROMMET. VI KOMMER TIL Å KASlE GAMLE FLASKER OG ANNET ROT. TA DERFOR TIT., DEG DINEKJEMIKALIER,PAPIR ... FØR DET ER FOR SENT!

,

VAKTMESTEREN LESER DU

pA MERINO?

VAKTMESlEREN HAR ET ROM FULLT MED GJENGLEMTEBØKER! MYEERGAMMELT,MENNOEER RYDDET BORT VÅREN-89.

I

SQUASH Skolemesterskap i squash søndag12:novembe~ Se nærmere qJplysninger samt påmeldingsliste utenfor Aulaen og i Vrimlehallen på Merino, eller ta kontakt via posthyllen til Unn Sjøholt.

Vi er nå i full sving med å planlegge årets store begivenhet: INFOKAMPANJEN 1989!! I forrige uke ble det hengt opp påmeldingslister'på Merino. Har du glemt å melde deg på, må du vær rask med å skrive deg på listen. Ellers kan du risikere å gå glipp av denne fantastiske muligheten til å fortelle andre om studietilbudet og studiemiljøet ved NHH! Tidligere informatører Alle førstekullister har fått brev fra oss, men som vi presiserte i brevet er alle kullister velkommen til å delta som informatØrer. Vi mener det er viktig -og setter også stor pris på - at tidligere informatører deltar på årets kampanje. Dere har vært med på dette før, og vet også litt mer om studieopplegget. Nye slides For tiden jobber vi med å oppdatere slidesserien som benyttes i forbindelse med kampanjen. Gjennom slidsene presentere vi studietilbudet ved NHH. Vi legger hovedvekten på siviløkonomstudiet, men sier også litt om de andre studietilbudene. I tillegg prøver vi også å fqrmidle inntrykk fra studiemiljøet ved Høyskolen. . Ettårige språkstudenter Da siviløkonomstudiet er hovedstudiet ved Høyskolen, er det først og fremst siviløkonomstudentene vi har henvendt oss til når det gjelder verving av informatØrer. Dersom det er ettårige språkstudenter som ønsker å delta for å presentere sitt studium, kan dere henvende dere til studenten som er oppført som kontaktperson ved den skolen dere kunne tenkt dere å besøke (se påmeldingslisten på Merino). Så får dere i samarbeid bli enig om hvordan dere vil legge opp presentasjonen. . Besøk flere skoler Dersom dere er flere informatører som melder dere på samme sk.ole, er det fmt om dere samtidig avlegger naboskolen et besøk. Påmelding Påmeldingslistene vil bli tatt ned ca. 1. november og i midten av november inviterer vi til motivasjonsseminar. Her vil vi presentere den nye slidesserien. Utdeling av slides og genser + trekning av sydentur vil også stå på programmet denne kvelden. Videre vil vi gi dere noen gode råd med på veien og gå gjennom en del pratiske ting i forbindelse med skolebesøkene.

Det vil bli årsmØte i Datagruppen onsdag 8. november kl. 19.00 i Campus.

Selve kampanjen Frem til 1. november prøver vi å få flest mulig til å stille som informatØrer. Deretter kontakter vi de videregående skoler for å fortelle om de får besøk eller ei. Til de som får besøk opplyser vi at studen~n/ene vil kontakte rådgiver direkte for å avtale tid og sted. Dere venter med å kontakte skolen til etter motivasjonsseminaret. Videre får skolene beskjed om at infokampanjen pågår i vår juleferie mellom 15. desember og 15. januar. Når tiden nærmer seg, sender vi ut informasjonsmateriell til den enkelte rådgiver. Elevrådene ved skolene får også brev om infokampanjen. De blir bedt om å ta godt vare på dere, samt sørge for at møtet dere skal holde blir kunngjort på en skikkelig måte. Innlegg som kan rykkes inn i skoleavisen blir lagt ved, og vi henviser også til det materiell som rådgiver har fått fra oss.

Program:

Til slutt sier vi:

NB! Talent eller kunnskap intet krav!

DATAGRUPPEN

1. Valg 2. Oppsummering av IT-konferansen 1989. 3. Strategi for 1990. 4. Eventuelt

TA I MOT UTFORDRINGEN - BLI MED PÅ INFOKAMPANJEN 1989!!

Studieadministrasjonen vI Klas og Nina Gry

Det blir gratis servering av pizza og øl. Styret i Datagruppen består av leder, økonomiansvarlig og 3 styremedlemmer. Interesserte kan ta kontakt med valgkomiteen for flere opplysninger. Datagruppens IT-konferanse var meget vellykket, og bidro til å styeke økonomien, slik at det nye styret har meget gode forutsetninger for å fortsette Datagruppens arbeid. Valgkomiteen v/Arne Nesset.

o

.

AL RIGHT! Økonomiske Vinterleker 1990 2. februar braker det løs Billettsalg Torsdag 9.november

NEGERU~ Det ser svart ut! Høvdingen

AIESEC De som er interessert i seminarene: Oxford 17!-21.12.89. "Opportunity South - Latin America & Business" Warzawa 04.-12.12.89. "Our common Europe - a civilization of destructure?"

Må melde seg på hos AIESEC før kl. 14.00. på fredag.

BRIDGf Bridgeklubben 31.10.89 Resultater fra bridgeklubben forrige tirsdag: ·1. Andreas - Karstein 2. Anders - Morten J. Ketil- Per Helge 4. Ole Johannes - Preben 5. Bjørn M. -Jostein 6. Jarle - Odd Rune 7. Hallgeir - Stein Atle 8. Berit - Elisabeth . 8: Eivind - Roar 10. Bjørn H. - Petter 11 . Bjørn A. - Ragnar 12. Petter F. - øystein 13. Bodil - Ellen 14. Hans - Geir

184 p. 58.97%, 28 klubbp. 171 p. 54.81%, 19 klubbp. 164 p. 52.56%, 13 klubbp. 163 p. 52.24% , 9 klubbp. 162 p. 51.92% . 161 p. 51.60% 160 p. 51.28% 159 p. 50.96% ·159 p. 50.96% 156 p. 50.00% 155 p. 49.68% 154 p. 49.36% 128 p. 41.03% 108 p. 34.62%

I en ellers jevn og spennende klubbkveld fikk Andreas og Karstein tilslutt grepet om det hele, og dro i land en fortjent seier. Bridgeklubben gratulerer!! Anders og Morten tok en fin 2. plass, og Ketil og Per Helge oppnådde nok en topp-plassering. Den samme PER HELGE er i toppform for tiden; forrige helg sørget han sammen med BJØRN MIKAL for klubbens sterkeste prestasjon i "NHH OPEN" vell beslaglegge 4. plassen av 27 par. Vi GRATULERER!!! "NHH OPEN" ble forøvrig vunnet av A. og J. Rasmussen fra Bergen Akademiske. Ellers har Ole Johannes og Preben begynt å få sving på sakene, og tar en god 4.plass. Se opp! . Bodil -Ellen og Hans - Geir er inne i en innkjøringsfase, og gjør sine saker bra. Ikke gi opp - stå på !! for Bridgeklubben Stein S. Aker

INFORMASJONSMØTE OM 2. AVDELING For studenter som skal påbegynne 2. avdeling våren 1990, blir det informajonsmøte TORSDAG 2. NOVEMBER 16.15 i aud. max

Studieadministrasjonen

KatakombeKameratene Husk overnattingsturen på søndag. (Vi starter 1 time tidligere enn vanlig) Vorspiel på Løkten.

Rattet

,


20

K7 BULLETIN

Torsdag 2. november 1989

I

Hei alle lesere av leserbrevsiden! Gledelig melding til dere som er lei Merinotrappen, lei av å ikke ha noen god unnskyldning for å gå rundt når dere skal handle på veien hjem og sist men ikke minst lei av å måtte gå til Kolstad og finne brødhylllene tomme halvannen til to timer før stengetid; MlNIMAT er åpent til klokken åtte! Hilsen Lise.

Hva vet DU om NU ? Va/~t

1fIU7IItter ~s ra.Jh.. og ko,.t tid Mretter HlJllrser ~,.,e,. e:Ut:r KJC mrdarbcidere for n,e.rk

.ru,.ukr. Vi iHU Jtarcllløldn twat1flQll~ iJch vel -lI0II:- OM OD, dttr[orpre.re1flcrervi her cllkort tNt!nib owr JwordaII NU -.r virlc.sontltl:t kan i"""'I:.I. Javilh tillitNølgte vi Ircllger og lrWJ Ilag.r medarbeiderstillillpr"(ØI." ...eltu. Vi ltarlagd clililclllopi avdelle i A5-fomttJl.rom vi eitler YiJlig w. og .tømdetfi,.,.es IfttUIgc av på NU-ro,""td. Vi ber deg omd.rrtaAh ww.d 1:11 av on tUnomtUl er IlO< d./.,.. på. NU er li/fo.IJl/•• og NU DEG!

In.,•• og_

Slik som dette kan NU grovlinndel ... :

STYRET - 8 tillitsvalgte ø_.

Leder Nestleder Bed.!,=,.l Bed.!,=,.2 Jobbamv.

Arr..".". Tr.u-JPR

IQBBSKAmNG

Bed.pr...

7 .Ik

Jobbme_ 1 ,Ik Job....nler 3.1k

Hvilke tillitsvalgte trenger vi for 1990 ? • Nestleder; blir leder neste semeSter • 1. kullsrepresentant • 2. kullsrepresentant • Uavhengig medlem

Biblioteket og lesemulighetene oppe på skolen Noe bør gjøres for å bedre lesemulighetene oppe på skolen. Så lenge mange forelesninger foregår på skolen, burde det være et sted å lese når en har litt fri mellom dem.Det er i grunnen merkelig at lesesalen på biblioteket er resevert for høyere avdeling så lenge det ikke er noe tilbud til studentene på andre kull. Biblioteket ja, for ikke så lenge siden var jeg innom for å låne en ordbo~ forbindelse med en lite snill innleveringsoppgave i språkvalgfaget Ordboken skulle kun benyttes på stedet. Rundt det bordet hvorfolk leser aviser og blader osv. er det rent så trivelig, men det holder så absolutt IKKE som studieplass. Tidskriftleserne vandrer att og frem med det ene bladet etter det andre, og de priviligerte fra lesesalen kommer og går som i en annen korridor. Er det ingen andre som reagerer på uroen på biblioteket? Er det ikke noe som kan gjøres? II-kullist

Er vi ikkeverd mer? Gi så detsvirl

Stillingsannonse:

Aiesec søker: *to fremadstormende, unge, ambisiøse og motiverte Stud. NHH. til: *vårt praktikantutvalg som hovedsaklig kontakter norske bedrifter for å skaffe plasser til utenlandske praktikanter. vi tilbyr: *kreativt og internasjonalt miljø *ingen lønn *deltagelse på nasjonale "sammenkomster" evt også internasjonale. *en erfaring for livet. _ Jobbene vil være særlil!: interessante .siden AIESEC-NHH harJfm. ansvaret for å bygge opp et AIESEC-nettverk i OL-fylket 0ppland! Ta kontakt på AIESEC-kontoret mandag 06.11. kl. 12. til 14.00. Styret.

Også sk'u ffet •••••• Med stor optimisme og med gifteplanene klare takket vi ja til plassen på NHH. Ikke mind~e forventningsfulle ble vi etterhvert nøye studiner av kullbildene i "Vi begynner på ~ttH". Sjelden har vi se~ så mye intelUgens stråle ut fra et fotografi. Me~ drømm~­ prinsen friskt i minnet, hørte VI formerhg bryllupsklokkene i det fjerne da vi trippet frem for å hilse på rektor. Vi så med glede frem til høstjakten ...... .

være så vanskelig å få igang en dypere og mer meningsfylt konversasjon; Det ble en enorm skuffelse!!!

Et par uker senere lurte vi fremdeles på når de modne og spennende skulle komme. Diskusjonen blant den mannlige delen av studentene dreide seg fremdeles om hvor pene eller stygge 1. kullsjentene var. Vi godtok etterhvert at de ikke hadde løsning på alle verdensproblemene, og at de ikke så ut som Tom Cruise, men at det skulle

Hilsen fra alle som håper fremdeles ... (forgjeves???)

Men hvor lenge var Eva i Paradis??? Vi kjedet oss gjennom førstekullsuken, og trøstet hverandre med at snart skulle de modne frematstormende og spennende eldre-kullistene innta høyskolen ... - De som virkelig hadde skjønt meningen med livet!

I fortvilelsen klamrer vi oss til håpet om at drømmeprinsen er på et halvt års utenlandsreise for å arbeide i fedskorpset eller studere regnskogsproblematikken i SørAmerika. I mellomtiden planlegger vi nå fellesutflukt til HF-kantinen, for om mulig kunne korte ned på vente tiden.

(Redaksjonen håper brudekjolen ikke blir for liten selvom ventetiden kan bli lengere enn beregnet!)

Med drømmeprinsen jriskt i minnet, hørte vijormerlig bryllupsklokkene i det fjerne


IK7BULLETIN

21

Torsdag 2. november 1989

UKESTYRET

re, og en organisasjon bør hele tiden være under utvikling, noe som også bør være en målsetning for Uken.

Akkurat 600?

Ukestyret forsøker å forklare i et innlegg i K7 Bulletin for fjor- Dårlig moral ten dager siden situasjonen som har oppstått med for mange Ukestyret hevder det er dårlig moral når Studentforeningen har søkere til fukensjonærjobbene. problemer med å få studenter til alle tillitsvervene, og Uken får mange søkere. Ukestyret oppfordrer videre de som ikke har fått Ukejobb til å stille til valg i Foreningen. Snakk om å snu problemstillingen på hodet! Når det endelig vises litt engasjement her på bruket skal vi være glade for det, og ikke beskylde de som aven eller annen grunn ikke er blitt tatt opp i det gode selskap, for å bare ville ta for seg av godene som tilbys. Det er også en fin velkomst til l.kullistene som neste uke skal oppleve sitt første valg i NHHS . Denne holdningen fra Ukestyret skremmer jo snarere folk vekk enn det rekrutterer.

Uken for · studentene Hvem er Uken for? Ikke nødvendigvis for alle, skriver Ukestyret i K7 Bulletin. I avslagsbrevet til de som ikke fikk Ukejobb står det: "Å velge ut fukensjonærer har vært veldig vanskelig og vi hadde helst sett at alle kunne tilsettes, for Uken skal jo være for alle." Har Ukestyret egentlig gjort seg opp noen mening? De sier jo snart det ene, snart det andre. Hvem skal Uken være for? Og hvorfor er det en forskjellig karakteristikk av de 160 i brevet til hver enkelt av dem og i Bulle?

Unnskyldning kreves

Va'kke uken/or oss alle da?

, Mistenkeliggjøring De greier her å mistenkeliggjøre motivene til 160 avviste søkere. Disse har sØkt utelukkende, i følge Ukestyret, for å nyte godt av fukensjonærgodene. Ukestyret påstår at deres (de som er avvist) målsetning med en Ukejobb er "å surfe seg til alle fukensjonærgodene". En noe merkelig påstand som det kan være interessant å se om Ukestyret kan belegge. De 160 har også, i følge Ukestyret, en dårlig moral. De begrunner det med den manglende oppslutningen om verv i Foreningen.

Klikkgrenser Hovedårsaken til at Uke-tradisjonen ble tatt opp igjen i 1980 var at studentmiljøet på slutten av 70tallet besto av ulike klikker. Uken skulle danne bro over klikkgrensene og virke samlende. Dette ble uttalt av et medlem av Ukestyret 80 på et foreningsmøte i 1986. Med Ukestyrets utspill kan vi få et A-lag og et B-Iag i miljøet, noe som kan virke destruktivt og ruinere det unike studentmiljø vi tross alt har. Det er jo ikke sikkert atde 160 er studenter som (sitat fra Ukestyrets artikkel) ønsker "å surfe seg til alle fukensjonærgode-

ne". Det kan tenkes at de ønsker å gjøre en innsats for NHHS. De siste årene har vi sett en utvikling der det ikke har vært rift om tillitsvervene i Studentforeningen. Da bør vi ta· imot alle som har lyst å engasjere seg med takk, og ikke påstå at de ønsker å være "free ridere". Det kan være at trenden er snudd. En annen årsak til at det er flere søkere enn tidligere, kan jo være at det er flere studenter ved HH. Studentallet har Økt med flere hundre de siste årene. Er Ukestyrets utspill den rette måten å bedre rekrutteringen til NHHS på? .

Ukestyret har kommet med grove karakteristikker av 160 medstudenter i K7 Bulletin, og Ukesjefen ville heller ikke trekke tilbake noen av påstandene på Forenings·' møtet forrige torsdag. Ukestyret bør nå komme seg ned påjorda og gi en uforbeholden unnskyldning til sine medstudenter. Det vil kunne rette opp tilliten til Studentforeningen, og Ukestyret, og demonstrere hvilket godt miljø vi har her ved skolen, tross alt.

Hva er det som gjør at Uken trenger akkurat 600 fukensjonærer og ikke noe mer? Er dette en kritisk grense for hva organisasjonen tåler. Ukestyret skriver selv. at gruppelederne har nok å gjøre og ikke har kapasitet til å ta seg av flere fukensjonærer. Har Ukestyret tenkt på muligheten av at flere fukensjonærer kan føre til en avlastning av arbeidsoppgaver for gruppelederne? F.eks. ved jobber på mellomnivå. Den eneste muligheten Ukestyret har sett er at de ekstra som evt. tas inn, ikke skal få arbeidsoppgaver omtrent. Er virkelig Uke-organisasjonen så lite fleksibel? Ukestyret skriver også at "med et mye større antall fukensjonærer vil Uken bli mye mer upersonlig og uoversiktlig". Hvor går denne grensen på antall fuken sjonærer? Er det på akkurat 600 grensen går for en upersonlig Uke? Dette tallet på fukensjonærer kan jo like godt være 700 eller 7S0. Ukestyret har i alle fall ikke lagt fram noe materiale som skulle tilsi at denne grensen er akkurat 600.

Lite relevant Sammenligningen med Trondheim som Ukestyret gjør, er lite relevant. Vi har et mindre og tettere miljø, noe som det er viktig å bevare. Min påstand er at det er verre å stå utenfor Uken i Bergen enn Uka i Trondheim. Vi har bestandig vært stolte av vårt unike studentmiljø og en sammenligning med Trondheim halter derfor på flere punkter. (Det er heller ikke 8000 studenter i Trondheim som Ukestyret hevder, men l1S00,jfr.St.prp.nr 11989-1990)

Bli en lotte Ukesjefen ba på Foreningsmøtet forrige torsdag de avviste søkerne om å søke på ledige Ukejobber når de dukket opp. Hvilke jobber skal Uken ha framover? I forrige ukes Bulle var det lyst ut noen jobber som lotter. "S tapre herremennesker" ønsker lotter som er " full av omsorg, kjærlighet & medmenneskelighet". Er det slike jobber Ukesjefen snakket om på Foreningsmøtet? I så fall lover det ikke godt. Et lite hjertesukk: Hvor er Likestillingsgruppen, er den fullstendig nedlagt? Skal Uken være en posi tiv faktor i NHHS-miljøet bør den være seriØs og beholde i alle fall et skinn av integritet. Dette gjelder alle nivåer, både Sponsegruppen og"Ukestyret.

Ukens form En annen ting som Ukestyret tar opp er: "Uken har funnet sin form." Betyr det at Uken har stivneti sin nåvrerende organisasjonsstruktur og at Uken (Ukestyret) ikke har evne, eller vilje, til å utvikle seg videre og tilpasse seg det markedet Uken opererer på? Er det noe vi lærer så er det at vi hele tiden må strebe for å komme vide-

Tore Kristiansen P.S. For ordens skyld, jeg har Ukejobb. D.S.


22

K7 BULLET:rr~

Torsdag 2. november 1989

I

Storslagen · Krittring Hvis Mascarade var høstens tyngste løft, må Den Nationale Scene's oppsetning av Bertolt Brecht's "Den Kaukasiske ki'ittring" betraktes som sesongens hittil største. Det gnistret av såvel musikere som skuespillere på premiæren fredag. Itrtl KATHRINE stiger raskt mange grader. Som Historien om de to kvinnene som kjemper om det samme barnet blir rørende og engasjerende, samtidig som forfatterens humoristiske slakt av rettsvesenet i andre akt tok av med Frode Rasmussen som den en gang tilfeldig valgte folkedommeren Azdak:. Stykket ble båret frem av en sikker og elegant Kristin Kajander som fortelleren, eller sangeren. Rollen stiller store krav til sang, dans og dramatikk, og Kajander takler det hele på en flott måte. Stemmen hennes egner seg godt til kontraster som overbevisende råhet og myk sØdme som rollen er full av. Liv Heløe gir en gjennomført tolkning av den gode, selvoppofrende kokkejenta, men Ødelegger noe av inntrykket ved mye overdreven fortvilelse. I andre akt dukker imidlertid Frode Rasmussen opp, og temperaturen i salen

vanlig når Rasmussen står på scenen, blir atmosfæren ledigere, og kontakten med publikum er plutselig til stede. Publikum kjøper alle de små, pussige påfunnene hans, og kniser seg gjennom den ene komiske rettssituasjonen etter den andre. Denne dommernes "Robin Hood" dømmer etter egen intuisjon og forgodtbefinnende, med tilhørende søkte doms begrunnelser og retteganger. En slik søkt rettegang utgjør historiens høydepunkt, der Azdak skal avgjøre hvem som skal få foreldreretten til barnet. Selve Krittringen spiller en viktig rolle her. Sentrale i denne oppsetningen er også de fIre musikerne som lager flotte kulisser av eksotisk, jazzpreget musikk. Spesielt gjorde Jan Kåre Hystad en kjempejobb på sax(er) og fløyte. Totalt er forestillingen å regne som pensum denne høsten.

!:MJØIJN€Je,. I kkb Hvc,,"

F-\t:oe(IJ MIN KAt.I V~t

~6, 5ER TYD€c... I~~ ~e. l $Jfi'f31V I DI't&,- ~ • . .

DU MN lA !3fbbE

TO


· 23

Torsdag 2. november 1989

TØFF Er på vei ned fra fjellet Treffer to små tØffinger. "Hei!" sier de. "Har du vært på fjellet?" "Ja, på K vitebjøm." "Er du glad i fjellet?" "Javisst er jeg det." "Du går ofte, sant?" "Ja, hver dag." "Er du tøff?" ''Tja, har vært tøff. Men begynner å bli litt gammel." Tenkepause. '~Da er du gammeltøff." W.T.M. oktober 1989

POSTMODERNISTISK DIKT (1) LIVETen evig kilde til forbannelseskjærlighet LIVETden fortapte seier, det vunne tap LIVETeksistensen hadde ikke vært det samme uten Gangen fra vuggen til graven er konstant, teksten På gravstenen kun et stoppested mens vi er På vei mot evigheten Gir vi en annen en hjelpende hånd er den oppriktig men Pinlig for oss alle, for enhver er alene,selv På en bussholdeplass Amen

POSTMODERNISTISK DIKT (3) Livet er en røyk sanselig korrekt og ubegripelig. En sigarett med glød i enden som du suger i deg innhalerer dypt ned i lungene fyller deg med tjære og psykisk velvære. Du blåser liv i den som spres fra deg ut i rommet letter, forsvinner men setter lukt på alle dem som varder. Når alle er gått er det bare aske igjen

R.F.

POSTMODERNISTISK DIKT (2) Som et "sykkelhjul i polyester" skriker bildet mot ossmennesker virrer omkring, planløst, vi føler oss som nattsvermere som stanger mot glassruten. Vi vil nå lyset og varmen men våre hemninger stenger oss inne i våre skall og dømmer sjelene til ensomhet... ..... ...... .................... og så kommer BATMAN! K.B


Det skjer i Bergen Kino:

Forum: - Dødelig våpen 2. Norgesprerniere tors. Kl. 18.45,21.10

Filmklubben: 04.11 : Birøkteren 06.11 : De dØde fiskene

Konsertpaleet: - Fletch lever, Kl 18.50, 20.50, 22.50 - Pink Cadillac, Kl 18.30, 21.00 - Ukjent leieboer, Kl 23.00 - Fisk kalt Wanda, Kl.13.1O, 18.30,20.40, 22.50(ikke fre,lør,søn) Hysterisk morsom film med Oscarvinneren Kevin Kline i en av rollene. -Lillefot og landet F, Kl.11.oo, 12.30,14.oo,16.30.Søndagkunkl. 14.00,16.30 Tegnefilm for dinosauruselskere. - Dykket Norsk thriller. Kl.16.30,18.35,20.45,i kl.l1.40,13.40,22.50,sØnkl.13.40 - BATMAN, Kl 18.50,21.15 Flaggermusen flyr stadig videre. - Eksperten. 19.10,21.20 - Dumbo. Kl. 11 16.45 sØn

Studentsenteret: 02.11: Ludvig Eikaas 09.11: Møte mellom kulturer

tillegg:lør kl: 11.30,13.30,søn kl: 13.30 kl.l1.10,13.10 søn kl. 13. 10 større bam. ' 16.00, 18.40,20.40, i tillegg fre.22.40, lør. 11.50, 14.00, .14.00 - Stevnemøtet Kl. 17.00, 19.00, 21.00, 23.00, i tillegg lør 11.15, 13.30, søn 13.30 - Cinema Paradiso K1.16.oo, 18.30,21.00 Glitrend~ film som vant juryens spesialpris i Cannes. - Duett, fransk, kl. 18.45,21.10

Il.'"

Il

TEATER: DNS: Store Scene: "Krittringen" av Bertolt Brecht. Se anm . s.22 "Karlson på taket". Ikke lørdager. Småscenen: "Fredag den trettende", kriminalmysterium av Gunnar ~taalesen. Urpremiere 03.11 k1.1930 Lille Scene: "Den lille krittringen", av Alfonso Sastre

MAXIME:

"Mann overbord".

Bergen, du stolte by blant fjelle!

1K1ILARS SAU

Tror du på det? Hvis du nå gjør det, kan du vel helt uten videre sies å høre med i selvplagernes avantgarde, blant de som ikke er fornøyd før de er misfornøyd: Mulig byen fenger midt i mai - hvis bauekorpsene er gått i byssan - med S tatsraaden ved kai og ferske skillingsboller under skyfri og lyseblå himmel. Men det er ingen tilfeldighet at turistene forsvinner så småningom. Særlig hvis de har prøvd å kjøre moped i Bergen. Og særlig hvis mopeden heter Kurt-Willy. Idag har den hatt sin storhetstid. Jeg har nemlig vært i byen. Ikke bare en gang, men to. For jeg glemte det jeg egentlig skulle da jeg var der første gang. Jeg tror Kurt-Willy har innledet et hemme-

lig samarbeid med Bergen Kommune. For midt i Olav Kyrres gate ligger det en trikkeskinne. Ikke en hel linje, men bare en liten skinne med sving. Den ligger som et minne over en sporvei som innså livets realiteter og en forstadsbane som aldri ble noe av. Blant brostein og andre uhumskheter. Og nesten usynlig. Idag morges møtte jeg veggen ved bomstasjonen. Han i annen etasje hadde satt på trykkslangen, og vannet sprutet halvannen meter opp fra asfalten. Og det gjorde vondt i hjelmen. Fra tørre og varme sjåfører rundt meg får jeg spottende glis og i blant et medfølende smil. Uten at jeg blir noe særlig tørrere av det. Men altså regnet. Reiseruten inn til sentrum legges om, og neste mål er Fløyfjellstunnelen. Tror jeg. Men Kurt-Willy vet bedre. Han har nemlig sørget for at tanken er tom akkurat i dette øyeblikk. Glitrende. Det følger to urk, et stopp og fjorten kardang-kardang-kardang idet farten n 'useres til null og et lite, beskjedent

putt i det han stopper helt. Sånn bare for å understreke, lissom. Clark Gable kunne ikke ha spilt bedre. Og mens vannet sakte siger inn under kraver og linninger hos undertegnede, står KurtWilly der med et dårlig skjult flir om hornet og ser dumt på meg. To hundre mil "igjen å kjøre og så videre, som det så fint heter i sangen. Reserve- og hovedtank er tom, føyer jeg til på samme melodi. Med såvel tank som sinnsstemning helt på bunnivå går vi ivei mot bensinstasjonen. Det vil si, jeg går. For KurtWilly blir leiet. Stasjonen er åpen, de selger 95 oktan blyfri, jeg har penger, og sakte vender livet tilbake til det normale igjen. Tror jeg. For etter å ha forsert Fløyfjellstunnelen og forsøkt å tørke i vinden, begynner Kurt-Willys hemmelige avtale med Bergen Kommune å tre i kraft. Jeg kan like gjeme slippe styret, for turen går mot den ene, .forlatte og forhatte trikkeskinnen uansett. Og rundt den er det hele så viselig anrettet at jeg må passere i

cirka 100 kilometer i timen for å holde den grønne bølgen. Nei til flere pensjonister og .bam, med andre ord. Og den farten er ikke noe problem, for etter et totalhavari i Fløy.fjellstunnelen ivår har Kurt-Willy hostet og putret fra null til femten kilometer i timen og gått som bare tusan fra femten og opp mot lydmuren. Et interessant teknisk fenomen, det der. Men uansett, idag tar jeg det pent og risikerer heller rØd bølge, stopper og venter ved hver eneste brostein og putrer rolig over trikkeskinnen. Og så følger hattrick'et Sigvald Fururnoen Transport NS har parkert den største panservognen sin av en langtian~porter rett bak hjØrnet på tomgang, med turbo, intercooler og sjåfør i ferdigstilling. Og en vanndam av dimensjonermellom seg og Kurt-Willy. Og idet sistnevnte, med meg på sadelen, putrer og sutrer forbi trikkeskinnen, har Sigvald allerede fått jernet sitt opp i 2.5 mach og med kurs for vanndammen. Og resultatet er ett hundre prosent. Jeg kunne like gjeme vært fisket opp fra Skoltegrunnskaien. ~"lIlJt;J>'O-,~ Egon .

K7 Bulletin nr 10 - høsten 1989  

side 18 og 19 Midtsidene . Side 7 og 9 Nr. 10 Torsdag 2. november 1989 Årgang 25 Kr. 3,- Norges Handelshøyskoles Studentforening ~ -~~- ~_ ....

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you