'-1
>
j
"
"
•
r- -
'p
MATEMATIKKSIDEN '. ,
~
,
.~
.. '
:~EiJrh,a~ $telisho!t :~orfi .: kar(lkteret, :1Sttyk:'~ og :mefJgdel~r~:
-
·.goo "matemat
. Fra tid til annen - når det minst ventes og beredskapen ligger nede - tar BULLE heisen opp i etasje'ne i C-blokken, eller trappene ned til Merino, for om mulig å bygge en bro mellom våre forestillinger om hva instituttene driver med eg det de selv mener de driver med. Intervjuet med Eivind Stens holt fra matematisk institutt åpnet med en slik forestillingsbro: Stensholt har aldri - slik hardnakkede rykter i flere år har visst å fortelle - forsket i den tomme mengde. Den interesserte leser vil likevel få en redegjørelse for paradokser som har oppstått fordi mengdelærens aksiomer har vært upresist formulert. Det l'irker som et aksiom ifa· genes innbyrdes rivalisering at al· leføler seg tilgodesett medfor få ressurser og for liten plass i fag·
kombinasjonene. Gjelder dette også for matematisk institutt? Nei, vi føler oss vel ganske godt fornøyd. Det inngår mye matematikk i de to obligatoriske metodekursene, og studentene må legge ned en god del arbeid i å tilegne seg stoffet. Men det blir mye å gjøre for oss som er ansatt her. Vi er bare fem stykker, og vi skal lage opp· gaver til eksamener i alle de kurs som arrangeres og tildels delta i sensuren. Det blir ikke allverdens tid til å forske, og vi må benytte oss a v studentassistenter som gruppe lærere. Det siste har de sluttet med på landbrukshøysko· len på As. hvor de fikk gjennoms· lag for tilstrekkelig med stillinger til at det vitenskapelige persona· let kunne ta seg av gruppeunder· visningen .
Matematikk har den tvilsom· me ære av å være detfaget hvor en god del studenter (ørst stanf.!er hodet i veggen. Har dere lagt lis· tenfor høyt? Får vi egentlig bruk for det vi lærer på metodekurse· ne deres?
Vi prøver å rette oss etter det instituttene mener er nødvendig å lære av matematikk og statistikk. Men vi må ha et fag som henger sammen. Vi er ikke så påståelige når det gjelder de enkelte emner som skal inngå, som for eksempel om det er nødvendig å lære integralregning. Men matematikk går ut på å fatte modeller, vi vil gi studentene en trening i å formulere ideer ved hjelp av matematik. Det ser ut som om studenter som tar matematikk valgfag har en fordel i f.eks . bedriftsøkonomisk analyse, selv om vi egentlig ikke legger så stor vekt på emner som er direkte anvendelige i dette faget.
Men det er vel også en ganske spesiell gjeng som tar matte valgfag? Det er ikke bare de som på forhånd er veldig flinke i matematikk . Vi ser jo når vi retter eksamensoppgavene fra metodekurset at det er et stort tilfang av talenter vi ikke får tak i. Det er også
.'
er ~
e
mange som har fritak, noe jeg tol ker som et tegn på stor interesse for faget fra disses side.
Det gis karakterene bestått/ikke bestått i metodekursene. Føler dere dere av denne grunn som et lavstatusfag som studentene : ikke tar alvorlig? Jeg tror holdningene blant studentene kan gi seg utslag i at de ikke gjør mer enn nødvendig. Ytterligere inn sats gir ikke uttelling karaktermessig. Men samtidig er det klart at de to første semesterne innebærer et knallhardt arbeidsress for de som kommer inn med minimumskrav i matematikk fra den videregående skolen. Det er også blant disse vi finner den høye stryk-andelen. Ja. hvor mange er det som stryker? Strykprosenten varierer sterkt. De to siste årene har den ligget mellom 14% og 28%.
Er det folk som sl:-ltter på NHH fordi de ikke greide matematikken ? Jeg tror ikke noen som virkeleg nedlegger det nødvendige arbeid skulle stryke, når man tar i betraktning hvor høye krav det stilles for i det hele tatt å komme inn her. Men vi ha~ hatt studenter som har greid metodekurset i matematikk etter åttende forsøk.
Attendeforsøk? . Disse har måtte søke spesielt og har bare fått gå opp under forutsetning av at de har levert og fått godkjent oppgavebesvarelser.
- Matematikken er ingen ferdi vind Stensholt i dette intervjuet. debatt om mengdelærens aksjon hierarki stadig justeres, om ded
Forskning Får dere tid til å drive med no· en forskning? Ja, ay og tiL Vi er to som driver med statistikk og to med mate· matikk. Selv har jeg drevet med gruppeteori.
«RSA »-kodene:
En teori fant sin'anvendelse
Om ikke byggverket er konsistent, kan det oppstå paradokser. En morsom gjennomgang av paradokser finnes i boken «Esher, Godel, Bach» som fikk ren kult-status for noen år siden. Dette er et bilde av Esher.
« RSA»-kodene er basert på tre store hele tall, n, r og s. En «etterretningssentral» med agenter i felten bruker kodene slik: Agenten kjenner n og r. Dermed kan han kode en melding og sende den til sentralen. Sentralen kjenner n og s, og kan med dette dekode og lese meldingen. n og r er «åpen nøkkel», og kan gjerne publiseres i telefonkatalogen. n og s er «hemmelig nøkkel». Sentralen kan sende meldinger kodet ved hemmelig nøkkeL De kan leses av alle som kjenner den åpne nøkkelen. Dette virker som en signatur - bare sentralen kan ha skrevet dette. Sikkerheten av koden er basert på at ingen klarer å finne de to store primtallene p og qsom n er et produkt av. Både p og q kan ha rundt 100 sifre, og selv ikke kraftige datamaskiner kan faktorisere så store tall uten å bruke mange år.