I REDAKSJONEN: MARIA DAHLE I NICOLIN E FRØLICH I JANNE-GRO RYGG V VESLEMØY SOLBERG Il BJØRN ZACHRISSON II JAN ERIK WANG Il
Avisen er et internt organ for NHHS . Utgiveren har intet redaksjonelt ansvar.
atene i nattemørket
Ole Bulls plass. Klokken er tre. Det er kaldt. Du har lite penger. Drosjekø. Dette er en vanlig situ· asjon for mange en fredag eller lørdag. Du er sliten og vi l hjem og sove. Det driter drosjesjåføre· ne i. De vil sove de også, med det resultat at deres konsesjonstildelte bi ler står i garasjen og støver. Du fryser. De siste årene har marke· det fått et positivt ti lsk udd, piratdrosjene. I modern 's tyvlånte Simca nyoppk ledd med fartsstri per, rød plysj og tre i spei let, glir de opp ved siden av drosjeholdeplassen. Stadig fler av frakke ne i køen haster bort til disse oppvarmede bilene og spør hvor mye det koster til Hatleberg eller skolen. Slik er disse tjenestene også med på å gi en praktisk vinkling på den samfunnsøkonomi vi sliter oss gjennom på forelesningene . De viser monopolprofitten som skiller en monopol tilpasning fra fri konkurranse. Mens de vanlige drosjene ligger på rundt 60 krone r. er gjengs pris på piratene rundt 50. Det varierer selvsagt litt. og tidligere på kvelden kan man komme ned i 30. Tilbud og etterspørsel. For sjåføren er også dette en grei slump penger som er med på å finansiere dama. plater og seg selv. På en natt er det dessverre sjelden de klarer å kjøre inn mer enn 7-800 kroner. Dette skal så
evt. deles på to personer i tillegg til at bensin og reparasjoner skal betales. Når man så tar i betraktning at det er ubekvem arbeidstid og mulighet for arbeidsskader av å sitte i dårlige bilseter få r man sympati med piratene. De begynner imidlertid å bli mer profesjonelle og sist lørdag fikk vi demonstrert radio-kommunikasjonsanlegget som de brukte seg i mellom bilene. Det er en bra måte å opplyse hverandre om politikontroller av både fa rts- og promilletype, i tillegg til problemer av ulik art. Skiftet byr på mange underlige personer, også kjent som et ærlig tverrsnitt av norges befolkning. Mens du er sjåfør sitter vrakene, d.v.s. oss, i baksetet og drømmer for seg selv. En seng, en øl, litt søvn osv. Hele tiden , ihvertfall i gam le dager, sitter sjåføren med en indre uro i kroppen , politi og sure drosjesjåfører er objekter han helst ikke vil møte. Dette er imidlertid på vei til å forandre seg etter som det virker som politiet stort sett er fornøyd med piratene og lar de operere fritt. Drosjesjåførene er i og for seg også litt likeglade i helgene da det er så mye å gjøre uansett. Totalt er det derfor den klassiske Pareto-og-alt -det -dt!r. Det er mange ulike typer sjåfører. De farligste er helvetesførerne. Dette er stort sett gale men-
nesker som i fy lla fi nner ut at de vil kjøre bil, snakke litt med mennesker og tjene penger samtidig. De har en klar forkjærlighet for strekningen Bryggen-Paradis med alle de røde trafikkl ysene på veien. Mens du slenges rundt i bilen som en sekk poteter, da nser de seg gjennom de krokete sentrumsgatene, fo r så å gi bånn pinne på motorveien. Mens speedometeret nærmer seg 150 skyter bilen fa rt mot krysse t på Danmarksplass. Midt på natten brukes russisk-rulett-reglene over det store krysset og mens traileren tuter som besatt fra siden hopper bilen over på rød t. I kosetempo avreagerer han i 140 i de mange småkryssene til Fantoft, før det igjen skal settes ny verdensrekord for Simca'er. Mer andpusten enn motoren blir du sluppet av , og kysser bakken da du er vel ute av bilen.
Studentene er de mest kalkulerende. Hele strekningen Ole Bulls plass til Hatleberg sitter han og tenker på hvor mange turer han klarer i natt. Med kvittering fra lånekassen på innerlomma fører han tankene tilbake til forrige lørdag da han klarte 900. Han har lagt om døgnrytmen fullstendig for å matche jobbens arbeidstider og legger seg aldri før seks om morgenen . Interiøret i bilen er be-
skjedent og stereoanlegget er på fullt slik at han skal slippe å snakke med deg. Det eneste han ofrer deg av tanker er et lite håp om at du skal glemme igjen vesken din når du går ut av bilen . Sotra-strilene er de koseligste. Mer sjel er lagt inn i innredningen av bilen enn i stedet de bor. Mens du halv-beruset tror at du svever, er denne innbilning forårsaket av et tjukt ullteppe med bilde av Bjøro Håland som dekker hele setet. Det er montert askebegere over alt og på gulvet skinner svakt nyinnkjøpte Scania gummimatter. Forsetet er traktert med tigerskinn og på høyre side sitter dama/kona/datteren . Mens cowboy-hatten glir en aning bakover og øyebrynene hever seg i
takt med musikken, legger han ut om sitt liv som kokk på oljeplattform . Når du er inne på hybelen din igjen, legger du merke til goldheten på rommet ditt og lengter tilbake til Be rgen s fineste Amazon . Eksteriøret er heller ikke glemt. Det er montert en forhøyning i panseret så det skal se ut som om den har 700 hestekrefter. Det er umulig å se gjennom bakvinduet, en tredelt spoiler og selv-lakkert sjalusi sperrer utsikten. På dekkene er det malt hvite striper og hele bakdelen av bilen er heva . Nye dørhåndtak er montert og fra siden kan man se den sinte tigeren som er lakkert aven lokal kunstner.
108 personer overlevde UKA i Kristiansand kunne vært kjempegøy. Det er i og for seg ikke mye å si om det som skjedde siste helgen . Et par linjer holder. Det kunne tatt av . Det gjorde det ikke. Ingen personer døde, den eneste som endte sine glade dager var katten til Blæsenjenta Gøril. Det er nyheter av denne størrelsesorden som vil bli husket fra Kristiansand . Den morsomste delen av helgen var noen timer på fredagsformiddagen da vi satt i studentenes nye lokaler og snakket. Jeg var i kjempehumør da vi skulle se revyen . Så gikk det galt. Revyen var den mest turbulente m.h.p. kvalitet jeg har sett. Noen få nummer var kjempebra. Resten var dårlig, noen pinlig elendige. Humøret var ødelagt og slukøret
dro vi på konsert. Tunicates sto på plakaten og de spi lte helt ok. Lokalet var imidlertid alt for lite og publikum måtte sitte omtrent oppå bandet for å få plass. Så var det fest i studentforeningens lokaler i.meierigården for korene. Det var knakende kjekt. Nesten livlig. På kor-rommet danset de va ls og swing hele kvelden , og stemningen var i taket. I baren ble det solgt pølser. Karakteristisk for kvelden var at når pølsene var klare, stimlet folk til baren - ellers var den ganske tom. Arrangørene var helt sjokkert. En tøffere og kjedeligere gjeng hadde de ikke sett. Klokken ettto ga nesten alle seg og stemningen minnet om en begravelse. Da trippet de festeglade korene hjem, tok forsiktig på seg de
Rasislbrev til NHHS Styret har mottatt et anonymt brev adressert til uStudenterne af Handelshøyskolen i Bergen .. , postlagt Sandefjord . Forfatteren tar opp samfunnsproblemer blant ungdom og bedriften Norges økonomiske stilling , og påstår at ul dag sitter ulandståpikken på toppen , har overtatt Makta og styrer Storting, Riksdagen , Folketinget, Parlamentet og det hele iberegnet FN ... Og videre i samme stil: Halvveis maskinskrevet og halveis skrevet for hånd. Også andre skoler har mottatt lignende skriverier. Antagelig er det et sykt menneske som står bak.
pent sammenbrettede silkenattkjoler, vasket seg, pusset tennene og spiste avslutningsvis et grønt eple før de la seg i soveposen for å få skjønnhetssøvnen sin. F risk gjeng. Nesten morgen var det dekket frokost og korene sang for hverandre. Så var det pub-til-pub runde som minnet om en tur på bi blioteket. På kvelden sang korene igjen og enkelte begynte å bli ganske lei all masingen og fjasingen og syngingen. De første korene var også skandaløst dårlige rent musikalsk, selv om man la all godvilje til var det mange som mente at det v .. pinlig. Korene fra skolen var Imidlertid bra. Jan Frode var enormt stor som den middelaldrende svette dirigenten til et damekor fra bygda. Breiviken Skyline sang godt. Veldig godt. Fantastisk godt. Så var det ny konsert med et jazz-rock-band om gjorde en god jobb. Men fremdeles var det noe som manglet. Jeg dro til festen på meierigården. Det morsomste den dagen var å ta bilder av sexye jenter i lokalet. Det var det ikke verdt å dra til Kristiansand for. Som forrige dag var det helt dødt i totiden og stemningen var milevis dårligere enn en vanlig lørdag i Klubben. Neste morgen var det sildefrokost. I tillegg til at det var kjedelig hadde ikke engang arrangørene fått tak i nok sild. De frammøtte satt og småplukket i hjørnene. De fleste var nå slitne,
På søndagen tok det endelig av. hvorfor kan jeg ennå ikke forstå, og de ruslet slukøret mot togstasjonen. Jeg var sliten og orket ikke tanken på tog og båt. Flyene var fulle, så jeg bestemte meg for å bli igjen en dag til. Den kvelden var stor. Vi satt på Blæse-rommet og snakket. Jeg forsto at jeg hadde kommet på feil tidspunkt. De andre fortalte om alt som hadde skjedd forrige helg. Ingen skjønte hvorfor korene var så tiltaksløse. Muligens hadde det sammenheng med at vertskorene var pripne. Mens det forrige helg var dansing på bordene, kjempeliv og stemning, ble selv de uskyldigste ting påpekt i det kjedsommelige av Kristiansandskorene. .
Jeg har aldri før sett siviløkonom Per Oscar Andersen i aksjon. Men på søndagskvelden på Blæserommet var det presis det som skjedde. Jeg har ikke hatt det så gøy på mange måneder. Showet ble kjørt j 6-7 timer og vi satt alle sammen og lo så vi fikk vont i magen og kinnene. Etter at han hadde fått i seg nok bar Pernod var han riktig i slaget. I Kristiansand er Oscar en levende legende og selv om det er mange år siden han bodde der, vet alle hvem han er. Han var helt ubetalelig som kelner i restauranten «Den Glade Kokos» som Blæserommet ble omdøpt til. I to-tiden dro vi bort til studentforeningens sted, men da det også i dag var ganske kjedelig så Oscar og Tom-Tom seg nødt til å kuppe baren. Timene som fulgte var helt enorme. Nå skjønte jeg virkelig hva jeg hadde gått glipp av. Hvorfor helgen hadde vært kjedelig. Jeg tar kanskje litt i når jeg sier at fredagen og lørdagen var kjedelige, men særlig mer enn OK var de på ingen måte. Mandag morgen satt vi og lurte på om det ikke var noen mellomting mellom de rolige korene og de festegærne orkestrene. Da var det en som sa: «Jo, det er jo det. Har dere glemt laget?» Det hadde vi. EPILOG. Det tar hardt på å feste. Ur14.ertegnede ligger nå med influensa og varmeflaske.
Bjørn Zachr'isso'!