Issuu on Google+


2

K7-BULLETIN

19.3~1992

Proffen

Bidrag fra Høyblokken

Bu l IDene

Et omen? For en tid tilbake ble det offentliggjort en spørreundersøkelse utført av MMI for NHH. Undersøkelsen hadde i oppdrag å belyse NHHs pr"ofil versus de andre utdanningsinstitusj~ner for siviløkonomer i Norge. 600 næringslivsledere ble gitt en rekke spørsmål som skulle få fram høyskolenes evne til å utvikle forskjellige egenskaper hos studentene. Og NHH -paraplyen, skolens interne organ, kunne med triumf melde at vi var en hestelengde foran alle de andre. NHH scoret best på de fleste punktene, studentene herfra var best ansett faglig osv. Men på et punkt måtte NHH se seg forbigått! nemlig på spørsmålet om skolens evne til å utvikle lederegenskaper hos studentene. Handelshøyskolen BI lå fem prosentpoeng foran oss i MMI-undersøkelsen. Med andre ord ser næringslivet ut til å mene at studenter fra BI har bedre tillærte led~regenskaper enn NHH. " Med dette i mente bør man spørre seg om skolens ledelse bør være en tanke bekymret - NHHs hegemoni for utklekking av ledere ser nå ut til å være brutt. Hvilke konsekvenser kan det fåfor oss studenter? Svært mange siviløkonomer arbeider som leder på et eller annet vis. Det er derfor nærliggende å tro at BIs fremgang kan få konsekvenser for oss studenter. Likevel kan Rektor Methlie berolige oss med at Høyskolen skal profilere seg bedre, og at det egentlig ikke står så dårlig til. Men er det ikke en tankevekker at vi stiller bak BI, spesielt når vi vet at NHH blir rangert som den høyest ansette økonomiske høyskolen i Norge? Og hvorfor har vi i det hele tatt klart å sakte akterut? Fra flere hold enn MMI-undersøkelsen har vi fått signaler om at NHH ikke er flink nok til å utvikle lederegenskaper hos sine studenter. I Bulle nummer 6,27. februar d.å., sa blant annet Guhar Solheims nes, siviløkom fra NHH og direktør for Kavli AS: - Jeg hadde ingen fag som tok for seg f.eks lederskap( ... ) En siviløkonom fra NHH stiller på null når det gjelder dette. Skolen som sies å ha den beste lederutdannelsen i Norge, har ingen fag som konkret går på lederskap. En annen er Willy Haukedal som også satte fingeren på den manglende lederutdannelsen ved skolen. Han poengterte at den eneste konkrete treningen man får, er gj~nnom å delta i studentarbeid, ikke gjennom trening i direkte regi av høyskolen. Kanskje bør man foreta en nøye vurdering av siviløkomstudiet - se på implementering av ledertrening- og utdannelse. For det er betenkelig at BI nå ligger foran oss, selv med de fattige fem prosentpoengene. Vi får bare håpe at

....

dette ikke er et omen.

-.

~

Høyblokkens ansatte har velvillig kommet med stoff til oss, noe som vi har satt pris på. Dette har vært utmerkede bidrag til Proffen. Men det merkverdigste (?) er at det er disse personene som også ser ut til å vise det største engasjement for studentene her på skolen, for eksempel Methlie og Hodne, det finnes også flere. Er dette en for bombastisk karakterisering? Tja. Mitt poeng er at vi ønsker en dialog med Høyblokkens ansatte. Selvfølgelig er Bulle en avis for studentene, og ikke primært for Høyblokken. Men like forbasket ville vi satt pris på å få bidrag fra de ansatte. Proffen er ment å skulle være åpen for alt, absolutt alt. Kanskje kan denne oppfordring hjelpe? Jeg håper det. Forhåpentligvis er de rettmessige meningsytrerne på plass neste gang. Red.

Alt er imidlertid ikke stummende mørkt - det finnes hederlige unntak. Enkelte av

:o '_ rlL_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __

K7-Bulletin er utgitt av Norges Handelshøyskoles Studentforening

.

Da vi startet opp med K7 Bulletin dette semesteret, var en av målsetningene å få i stand en spalte som HØyblokkens ansatte skulle få helt for seg selv, et slags talerør til felles nytte. Denne spalten, Proffen, skulle være åpen både for rent faglige bidrag, men også for polemisering av mer allmenn karakter. I starten møtte vi naturlig nok en viss skepsis - noe som allerede var innkalkulert. Det ville vel ta noe tid før Proffen var innarbeidet. Men etterhvert som ukene gikk, så det ikke ut til at skepsisen og tåken letnet det grann. I skrivende stund sliter vi fremdeles med å få bidrag til spalten. Av mer eller mindre uforklarlige årsaker, dog ikke for dette nummeret, har de som har blitt spurt, ikke tid, anledning osv. Og dette selv om det er flere ukers frist til deadline. Underlig?Tja.

Helleveien 30 5035 Bergen-Sandviken Telefon 258007/959208

Redaksjon:" Jon Gjerde (ansv.red.) Trond Dazenko (red.sekr.) Svein Hedels Il (misantrop) Christian Nybø Espen Kristiansen Vidar Karlsbakk Runar Thomassen

Harald Krogh Silja Kristoffersen Stein Dale ArentKragh Morten Kvarnmen (Foto) Ann-Christin Gussiås (Foto) Line Riise Jensen (øko.)

Trykk: Mediatrykk NS

Annonser: III side 6000 1/2 side 3000 1/4 side 1800

Lay-out og sats: JohnG.Moe Helene Blydt-Hansen

spaltemm. 4.Tillegg for uferdig materiale


3

K7-BULLETIN 19.3.1992

nax: sa •• ~

Ovenfra

Kollegiet vedtok å konsultere lærerrådet med utgangspunkt i "MethlieinnstiIlingen". Et særdeles rotete lærerrådsmøte har gjort alle fortolkninger mulige, og rektor har valgt å presentere en organisasjonsstruktur helt uten tverrgående elementer (se tegning) .

..... og virkeligheten, ....... som.......... du, da ........kan du si ........... , skal orientere deg i... ........... . - 28 sekunder med Jostein Lillestøl

- om avlysning av forelesning på næringslivsdagen. Jeg bør jo være til stede på de foredragene på næringslivsdagen, synes dere ikke det? - JO (250 studenter)

Lillestøl, stat.

Vi har ikke kommet til Phillips-kurven enda, men jeg ser at dere begyner å bli litt deriverte i blikket, så vi venter til neste gang.

Gunnar Bårdsen, Makro Il

Det ser også ut til at flertallet i kollegiet er enige med rektor i hans fortolkning. Dagens organisajonsstruktur er noe midt i mellom de to vi her har skissert. Vår konkrete problemstilling nå, er dl; tverrgående elementene i organisasjonen. I dag blir disse kalt styringsutvalg. Hvert av dem tar for seg helheten i et studietilbud, f.eks siviløkonomstudiet. Deres oppgaver er først og fremst å prØve å koordinere endringer og forslag innen de enkelte studietilbud. De som ønsker å opprettholde disse organene mener at vi trenger en "tverrfaglig" styring, hvor sektortankegangen nødvendigvis må skyves tilside.

:· I;',-

De som ikke ønsker det, mener først og fremst at de har fungert dårlig, og at de dermed har mistet sin eksistensberettigelse. Videre at de forlenger og vanskeliggjør saksbehandlingen. Du bør også gjøre deg opp en mening om dette, slik at vi studentrepresentanter får en best mulig bakgrunn for våre meninger når slagene skal stå i høyblokken.

Eller er det som i et lotteri 1. premie: en uke til 0st-Tyskland 2. premie: to uker til 0st- Tyskland?

Per Ivar Gjærum, Strategi

Gunnar og Harald

.•

;

i~~

li

~

Wj[J \

en •. •

~ . ::

I

Balle for I . år s.elen Organ.lerlngen

av

I

I.::.::. ·.~: ·:. I::·: •

o',

o ••

it: :1:~ill· ···

o:' :. .•••. m~

NHH

••

::

.

.::~ : ':::,:

~.:~. fi\.: .ei .:.

.;:.' "::'

";:

:::- .:..

..::.... )<

:.

"

"

..

::.::"

lid! ·

','

","

. l~t~m~~ . :.

-om organsieringen av NHH for ti år siden ....Og forvirringen var fullkommen? En av de store sakene folk har snakket om her på NHH det siste året, dreier seg om hvilken organisasjons form skolen vår skal få i fremtiden. For mange av dere høres dette sikkert kjedelig ut. Alle som er eller har tenkt å bli engasjert i NHHS bør imidlertid spisse ører. Det valget som skolen til syvende og sist fatter, kan (vil) nemlig få ganske store konsekvenser for vår egen andedam, NHHS. De av dere som husker godt, vil kjenne gjen saken fra forrige semester. Da behandlet vi det nokså grundig. Nå har det imidlertid begynt å skje ting igjen, så vi synes det er på tide med en ny informasjonsrunde før saken igjen dukker opp påforeningsmøte, sannsynligvis den 13. mai.

' ,'

Det vi behandlet i fjor, var den såkalte "Methlieinnstillingen" . En komite var nedsatt av høyskolen for å se på organisasjonsstrukturen, og ''Methlieinnstillingen" var resultatet av denne komiteens arbeid. Den foreslår en såkalt matriseorganisasjon (se tegning).

Geir gjennomskuer pappa.

·I .: .

.~ .


Styreside

4

Tar vi helt av? .,.•

I en tid der vi som NHH-studenter jubler uhemmet og slår oss stolt på brystet over hvor flinke vi er, føler jeg trang til å stoppe opp et lite øyeblikk og spØrre: "tar det litt for mye av?" Visst er det ufattelig gøy. Visst er det tilfredsstillende å vise omverden at vi som studenter kan få til arrangement som Uken o.l. Visst har viigjen i rikelig monn for å engasjere oss i utenomfaglige aktiviteter.

-••.:..

Foreningsmøte Neste torsdag klokken 1900 er det nytt foreningsmøte. Nedenfor følger en kort beskrivelse av noen av sakene. Se for øvrig i FM-blekka som kommer mandag.

Norgesnett

ti •

K7-BULLETIN 19.3.1992

(eller 2+1+1 - del2) Per

Eikrem

Like sikkert er det imidlertid at vi vil våkne opp en dag i neste uke med et gedigent kuppelhode. Med dårlig samvittighet for ikke å ha fått fulgt forelesningene. Og for å ligge så langt etter i pensum at man ikke ser lyset i andre enden av tunnellen. Mitt spørsmålstegn gjelder-ikke bare Uken. Det gjelder også resten av studentforeningen. Hvorfor legger vi for eksempel massevis av energi i å forberede et Foreningsmøte som vi vet får begrenset oppmøte. En del av vår "bedriftskultur" sier at alt skal gjøres enda større og bedre enn sist. I så måte synes jeg veldig synd på det neste Ukestyret. Det sittende styret har gjort en fantastisk innsats, og skal ha all honnør for det. Både arrangementsmessig og økonomisk sett ser det ut til at de drar dette i havn, til og med til tross for uheldig pressedekning. Skal noen imidlertid overgå dem i arbeidsmengde, tror jeg det rett og slett blir uforsvarlig. Mange, fortrinnsvis fra administrasjon og faglig stab, hevder at grensen for forsvarlighet for lengst er nådd. Det er nærliggende å tro at disse får mer og mer rett. Jeg vet at Ukestyret har tenkt å sette seg ned og evaluere sin organisasjon i ettertid. Det er positivt. Kjernestyrethar planer om å gjøre det samme for hele foreningen. Nå betyr ikke dette at vi vurderer å senke ambisjonsnivået - tvert imot. Det ville vært dommedagsprofetier for en studentforening. Likevel bør vi kanskje stikke fmgeren dypt'ned i jorda og se om vi kan gjøre ting annerledes~ En rekke av dagens verv i studentforeningen er meget arbeidskrevende. Ettersom vi legger lista høyere og høyere blir ikke situasjonen bedre med tiden. Er det hensiktsmessig at det er slik? Kan vi risikere at rekrutteringen til de tunge verVene i foreningen blir enda vanskeligere? Et tungt verv "koster" mye, både av tid, krefter og penger. Den enkelte må selvsagt selv vurdere om det er verdt så mye som det koster. Men som regel er et verv mer arbeidskrevende enn en tror på forhånd. En student ved NHH bruker i gjennomsnitt 4,6 år på siviløkonomstudiet. Jeg har en mistanke om at snittet er høyere for de som er aktive i studentforeningen. Vår foreningen har sagt at den ikke er villig til å bruke økonomiske incentiver. Studentforeninger det er naturlig å sammenligne seg med i Finland og Sverige betaler sine tillitsvalgte, i hvert fall de med ledende oppgaver. I Bergen jobber vi både flere og mere uten betaling. Dette er noe vi har valgt selv, men jeg tror kanskje vi før eller siden vil komme til en korsveg, hvor vi må gjøre et valg. I dag er vel det mest nærliggende å organisere oss på en slik måte at arbeidspresset avtar.

Den intern oppnevnte Norgesnett-komiteen la frem sin innstilling for en tid tilbake. Denne er sendt ut til høring, og Fagutvalget behandler den på sitt møte idag. NHHS' endelige uttalelse skal vedtas på FM neste uke. FU's innstilling blir tatt inn i FM-blekka mandag.

AIESEC-valg De skal velges nytt styre i Aiesec etter neste foreningsmøte. Det blir valgutspørring på møtet 26.mars. Se for øvrig informasjon et annet sted i avisen.

Regnskap høst 1991 Revisorene er nå ferdige med regnskapene fra høsten '91. Disse skal behandles på foreningsmøtet 26.mars. Det blir dessuten lagt fram forslag til endringer i enkelte av foreningens regnskapsrutiner. Se oppslag i glassmonteren utenfor styrerommet eller i FM-blekka.

Permanent oppussingskomite ? På foreningsmøtet blir det lagt fram et forslag om å opprette en permanent oppussings-/vedlikeholdskomire. Behovet for en slik komite burde etter oppussingen i sommer utvilsomt være til stede. Er foreningen enig i dette? Kom og si din mening neste torsdag.

Suppleringsvalg Det er fremdeles "ledig stilling" som vararepresentant i Studentparlamentet. Kandidatur kan meldes til styret helt frem til møtestart klokken 19.00 neste torsdag.

SBTihavn SBT arrangerte forrige helg sin finale i norgesmesterskapet i bedriftsledelse. Etter responsen og omtalen fra deltakerne var det ef meget godt og profesjonelt gjennomført arrangement. Vi takker for innsatsen og gratulerer så mye.

61YREr NHHS 1992


5

K7-BULLETIN 19.3.1992

Faksimilefra NHHParaplyen nr. 1 -1992.

, Andel; % av all

.

utsagnene pa e SP~rte Som synes sser pa hver skole BI

NHH

48 hos stud

På oppdrag fra NHH har Markeds- og Mediainstituttet (MMI) belyst NHH's profil blant næringslivsledere sammenliknet med de viktigste konkurrerende utdanningsinstitusjoner. 600 næringslivsledere ble intervjuet.

gen skaper entene

50

!far sto~ faglig tyngde

11

45

~~nalt.

22 ~~~__________~ 622 35

SIB

61

54

11

----2

7

BI -studenter bedre ledere BlIJh~ ,

Harald

Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av januar, og den måler hviken profil NHH har, sammenliknet med Handelshøyskolen BI og Siviløkonomutdanningen i Bodø. Næringslivslederne fikk lest opp 4 utsagn, og for hvert utsagn skulle de de spurte angi hvilken av høyskolene BI, NHH, sm man synes utsagnet passer best for. Utsagnene var som følger: -Utvikler sterke faglige sider hos studentene -Utvikler lederegenskaper hos studentene -Har stor faglig tyngde internasjonalt sett -Har god forskningskontakt med næringslivet i Norge Undersøkelsen omfatter intervju av toppledere fra følgende bransjer: Oljeutvilding og bergverksdrift, industri, kraft og vannforsyning, bygge- og anleggsvirksomhet, engros- og agenturhandel, hotell og restaurantdrift, transport, lagring, post og telekommu-

nikasjon og bank, finans, forsikring og eiendomsdrift.

BI utdanner bedre ledere 50% ~v de intervjuede mener at BI er best i klassen når det gjelder å utvikle lederegenskaper hos studentene. Bare 45% mener at NHH er best. På de tre andre utsagnene derimot er NHH best. NHH er ien særklasse når det gjelder faglig tyngde internasjonalt sett. 62% av næringslivsledememener NHH er best på dette punktet, mens Handelshøyskoien BI kun får 22% oppslutning her. Også når det gjelder å utvikle sterke faglige sider hos studentene er NHH best: 61 % mot 48% for BI. NHH er også ansett som en bedre skole enn BI når det gjelder god forskningskontaktmed næringslivet: 54% mot . 35% forBI.

SIB lite ansett Siviløkonomutdanningen i Bodø (SIB) oppnår meget lav oppslutning i Undersøkelsen foretatt av MMI. Dette viser at svært få næringslivsledere har kjennskap til SIB, noe som nok skyldes at utdanningen i Bodø er relativt ny. Positivt Rektor LeifB. Methlie sier i en kommentar at MMI-undersøke1senermegetpositivfor NHH.Den understreker det vi allerede vet, nemlig at NHH er best når det gjelder faglig tyngde. Det

kanskje mest positive med undersøkelsen, sier Methlie, er at den viser at vi har god forskningskontakt med næringslivet- Det var hyggelig å se.

Bedre profilering For å ta igjen Handelshøyskolen BI når det gjelder å utvikle lederegenskaper hos studentene skal det muligens innføres mer gruppearbeid ogskriftligeinnleveringerpå l.avd.Rektorrrener også at lederutviklingen på NHH bør profileres bedre.

McI(insey & COlnpany SIJmmer Internship 1992

Presentasjon på NHH av McKinsey & Companys Summer Internship Når:

25 mars, kl. 17:00

Hvor: Auditorium B ,

Alle som avslutter 1. avd. eller påbegynte 2. avd. i siviløkonomstudiet våren 1992 er velkommen til presentasjonen. Enkel bevertning etter presentasjonen


saT

6 _.._- -

.

'-'.A. '..

K7-BULLETiN'19.3.1992

~-

Det nye SBT-styret Bulle tok en prat med Glenn Bjømholt og Frank Maaø, to fra det nye styret som forhåpentligvis skal føre SBT mot nye høyder.

B 1I1I e~,_____....;R;.;.,;u;;.;n;;.;;a~r På spørsmål om hva nesteårs overskudd i SBT kan bli, svarer Glenn Bjørnholt at målsettingen er å gjøre det minst like godt som Næringslivssymposiet (som i '91 oppnådde 641.000,-). Begge mener det errealistisk at SBT kan bli det underutvalget som årlig bidrar mest på bankkontoen til NIlliS. Når det gjelder antall lag, håper de på å runde 200. Hvorfor bli med i SBT? -Frank Maaø: Jeg ble med i SBT fordi det er en skikkelig utfordring, og i tillegg skaffer man seg gode kontakter i næringslivet. -Glenn Bjørnholt: SBT er det mest ekspansi ve underutvalget i NIlliS, og det mest utfordrende å være med i. ,

SBT-styret som skal ta over: Camilla Beck(øko.ansv.), Ole Jacob Wold (tekn.ansv.), Frank Maaø (salgs &arr.ansv.), Sølve Nilsen (leder), Glen Bjømholt (markedsansv.).

#

Et verv i SBT kan åpenbart være en bra ballast før man skal ut i næringslivet, i alle hvis man skal tro på Glenn, nesteårs markedsansvarlig i styret: -I SBT lærer man å selge et produkt, noe

som alt forretningsvirksomhet koker ned til. I tillegg lærer man å organisere. De sier at de ikke vil gjøre særlige forandringer i forhold til årets opplegg, men likevel satse på å gjøre SBT mer prestisjefylt. Det nye styret har allerede god kunnskap om SBT, for de har jobbet som medarbeidere siden de ble valgt i høst. Selv om de tar over styrevervene før semesterslutt, vil det ikke skje noe før salgskampanjen starter i september. Likevel begynner rekrutteringen like etter UKEN. På spørsmål om hva slags typer de ønsker å rekruttere svarer Glenn at de er ute etter personer som er villige til å legge ned en ordentlig arbeidsinnsats og som har ståpå evne. Da de totalt kommer til å bli 13 personer i SBT, kommer det til å bli sosialt også. I tillegg er man garantert minst en utenlandsreise. Begge oppfordrer avslutningsvis alle arbeidsvillige NHH-ere med "guts" til å ta kontakt med SBT enten via posthyllen eller på SBT-kontoret i kontorlandskapet.

Punktum finale SBT sørget for at årets NM i bedriftsledelse som foregikk 6. mars gikk mer enn vel i havn. Denne NM-finalen ble glimrende profileri!lg av NHHS. Bull

e..,.________

R_u_n_a_r

I det man ankom SAS-hotellet 6. mars kunne man ikke unngå å legge merke til at Norgesmesterskapet i bedriftsledelse gikk av stabelen. Overalt traff man på herrer i dress soam var preget av nervøsitetpg engasjement mens SBT-medarbaeideme smilte stolt. Det kunne neste virke som om SBT har større mediaappell enn UKEN, for Bulles utsendte var bare en blant mange. Engasjement I alt seks cases ble gjennomført med briefing av leder Svein-Erik Nilsen mellom hver runde. Alle de 10 deltakerlagene satt nervøse som tente skolelys der de ventet på rundens resultater. Straks pausen var overstått stormet alle lagene ut for å ta fatt på

Hva er SBT? "Scandinavian Business Tournament (SBT) er en profesjonell turnering som vil være et nyttig supplement til de fleste norske bedrifters personalopplæring. Turneringen kombinerer krav til faglig kompetanse med engasjement og entusiasme, noe som gjør turneringen verdifull. SBT bidrar videre til at delta-

neste runde. Selv om deltakerne utvilsomt moret seg, bar de helt klart preg av "stundens alvor". Til tider virket SBT-erne nesten mer engasjert enn deltakerne, noe som kanskje ikke var så merkelig da responsen fra deltakerne var kun positiv, eller som en av deltakerne utrykte det: "SBT-fmalen er noe som får blodet tilå flyte". -Et SBT-verv er således kjekt å ha med tanke på å skaffe seg kontakter i næringslivet. For at fmalen skulle bli vellykket, måtte det EDB-tekniske fungere prikkfritt, noe som tydeligvis var tilfelle. Teknisk ansvarlig i SBT, Helge Gunnarsli styrte simuleringsmodellene med stø hender. Dette virket slett ikke som noe studentarrangement. SBT hadde nok små problemer med å skaffe gaver til deltakerne, for på premie-

keme får et bedre og mer helhetlig syn på prosessene i bedriften, og man vil lettere se sammenhengen mellom de enkelte deler av bedriften", uttaler Gerhard Heiberg, eEO AkerlPresident LOOC. SBT som er et underutvalg av NHHS har siden 1981 vært arrangør av norsk Jg også nordisk mester i bedriftsledelse, hvor bedrifter, høyskoler og offentlig forvaltning stiller lag. I

Helge Gunnarsli og Svein Erik Nilsenfra SBT (i bakgrunnen) ser hvordan det går med ett av finalelagene.

bordet bugnet det av innsponsede gaver til den nette sum av 60.000,- kroner. Overskuddet for SBT '911'92 ser hellerikke ut til å bli så verst. I følge markedsansvarlig Arve Egil Håbjørg blir det i alle fall i overkant av en halv million kroner!

Hvem va n t Professor-laget fra NIlli klarte heller ikke denne gangen å kvalifisere seg til finalen. Det gjorde derimot BI som ikke gjorde det særlig skarpt. Vant gjorde et lag fra Norsk Hydro, Bergen foran et DNB-lag.

årets turnering deltok 167 lag, med mange av Norges stØrste bedrifter representert.

simuleringsmodell som fungerer slik at hvert lags beslutninger påvirker utfallet av de andre lagenes beslutninger og vice versa.

Turneringen er lagt opp som et lagspill med 35 personer pr. lag. Hvert lag utgjør en bedrift som opererer i et fiktivt marked sammen med ni konkurrenter. Hver "bedrift" styres ved å fatte beslutninger om blant annet produksjonsvolum, valg av markeder, kapasitetsutvidelse og prissetting. Beslutningene fra de 10 lagene mates i en

Etter at alle lagene hadde deltatt i fem cases, gikk de beste fra hver gruppe til semifinaler. Vinnerne av disse gikk deretter til norslt finale på SAS hotellet i Bergen. De to beste norske lagene skal delta i nordisk finale som arrangeres i april i Stockholm.


Hauge·· sund

K7-BULLETIN19.3.1992.

7

ArabiSke Netter "For et norskbasert rederi er det naturlig å henvende seg til utstyrsleverandørerfra samme land. Vi gjør det mulig å opprettholde et sterkt maritimt miljø i landet. Ved bruk av norsk arbeidskraft og kjøp av varer og tjenester tilfører vi det norske samfunn større verdier. " Joda, næringen har skytset i orden når den blir konfrontert med tvil om dens bidrag til den norske verdiskapningen. Dette var bare noe av det deltakerne på shipping-ekskursjonen til Haugesund fikk med seg fra en svært utbytterik tur. I regn og kuling ble hurtigbåten "Draupner" bordet med kurs for Haugesund. Det var en broget forsamling studenter, med innslag både fra siviløkonom- og MIB-studiet, utvekslingsstudenter og kandidatene i Satsing I Shipping - programmet, som dro til filmbyen for for å få et innblikk i hva den egentlig lever av, nemlig de maritime næringer.

Det første besøket var hos det kjente rederiet Knutsen OAS. Her fikk vi høre hvordan et konkurstruet rederi sakte, men sikkert bygget seg opp til å bli av de ledende i sine nisjer. Drift av bøyelaSteskip er hovedaktiviteten. Disse avanserte fartøyene laster olje fra bøyer i Nordsjøen og frakter den til raffinerier rundt om i Europa. Utviklingen fra starten i 78179 til i dag har vist at dette er en pålitelig og fleksibel teknikk som nok vil bli mer utbredt med årene. Knutsen har inngått langsiktige fraktavtaler, opptil 15 år, med noen av de største operatørene på sokkelen. Sikre inntekter fra Statoil og Hydro har fått selskapet på fote igjen, og i dag har det et av nærin-

gens mest ekspansive nybyggingsprogrammer. Vi fikk inntrykk av et rederi med beina på bakken uten kjappe gevinster som hovedmål. Etter presentasjonen ble det servert en "enkel middag", men vanlig høstballstandard på maten gjorde nytten en ordinær torsdag. Neste besøk gikk til et sted ved navn "Krasnapolsk", uten at det ble observert polakker der av den grunn. Derimot kunne etablissementet by på øl fra Bergen og god musikk, og da er det ikke vanskelig å få studenter til å trives. Timene og ølet rant fort unna for de kommende skipsredere etter en meget vellykket start på ekskursjonen.

Like etter at vi hadde lagt oss var det tid for å stå opp. Haugesund Mekaniske Verksted var dagens første stoppested. Verftet driver med modulbygging for oljeplattformer og reparasjon av skip og offshorefartøyer. Det har 1100 ansatte og er den største enheten i Ulltveit-Moe gruppen. Også denne bedriften har hatt noen vanskelige år, men er nå i god gjenge og står foran betydelige investeringer. Omfattende restrukturering og lavere lønnsvekst er hovedårsakene til dette. Verft i hele Europa konkurrerer om oppdragene, og HMV klarer seg godt takket være gode tekniske fasiliteter og en stor og dyktig ingeniørstab. Visning aven offshoremodul under bygging gjorde inntrykk på de vordende økonomer, og ingeniørstanden ble mange godord til del under dette besøket. R.G. Hagland AS driver både rederi og megling fra meget velfriserte lokaler ved havnebassenget. Skipsmegling er nok en forholdsvis ukjent geskjeft for de fleste. Desto bedre var det at vi fikk en gjennomgang av hvilke tjenester et meglerhus egentlig yter, og hvordan det utfører sine oppdrag. Norge har en sterk posisjon i denne næringen, og den er en attraktiv arbeidsplass etter endte studier. Rett fra Hagland bar det tilbake til Bergen med hurtigbåten, hvor shippingentusiastene selvfølgelig ikke hadde noen problemer med å takle den kraftige sjøgangen. Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur. PS! Takk til Pernille og Ole Bjarte som hadde brukt mye tid på å arrangere (og finansiere) denne turen. !NT 1500 og SIS (Satsing i Shipping)


Etikk

8

NHH: På jumboplass i etikkundervisning Handelshøyskolen ligger på en klar jumboplass når det gjelder etikkundervisningen blant de steder som utdanner siviløkonomer i Norge. Dette kom klart under konferansen "Etikk og næringsliv" som ble avviklet på skolen tirsdag 10 mars. Under tittelen "Etikkens plass i universitets- og høyskoleutdannelsen" kom det klart frem at Agder DH,. BI og siv. øk-utdanningen i Bodø alle ligger klart foran NHH på dette feltet. På NHH bruker siv. øk-studentene 1 % av. den totale undervisning på etiske emner. BlIll :~_ .,

Det kom videre klart frem at siv.øk-utdanningen i Bodø (SiB) ligger i fremste rekke på dette feltet i Norge. Her kan studentene ta opp til 6 vekttall innenfor emneområder som idehistorie, økofilosofi samt kultur og ledelse. Videre har SiB planer om i nær fremtid å utvide dette tilbudet ytterligere med mulighet for spesialisering innenfor emnet økologisk økonomi hvor temaer som "grønn kapitalisme" og konflikten mellom økologi og økonomi vil bli belyst grundig. Dette skal skje både gjennom kurs og en 8-vektalls oppgave om temaene.

Mer til trimestere vurderer nå om de studenter som deltar i trimesterordningen skal få mer enn bare to måneders ekstra lån og stipend. Det kan være på tale å gi studentene en slags form for bonus slik at tilbudet blir så aktuelt at man kan overleve uten sommerjobb. En overgangsordning kan være å utvide beregningsgrunnlaget til 13 måneder - men 'dette blir bare midlertidig. Et eget utvalg, Magistad-utvalget, er i ferd med å se på hele studiefinansieringen under ett.

Bulle retter I forrige utgave av Bulle var tekst forsvunnet fra artikkelen om sosialrådgiver Hege Råkil. Det siste avsnittet skal være slik: Det kan kanskje være en liten forskjell i det at NHH er kjent for å ha et ganske tett studentnettverk som gjør at hele miljøet kan bli vanskelig å komme inn i. Faller man utenfor her, så kan dette skape problemer..Enkeltehar henvendt seg med slike ting.

Portrett av Borch Den 10. mars ble et portrett av Karl Borch avduket. Han betydde noe spesielt for Norges Handelshøyskole. Fra han som 40 åring kom til NHH i 1959, til han brått gikk bort som 67 åring, var han en inspirator og en internasjonal kapasitet på sitt forskningsfelt. Styret for Varekrigsfond til forskningsaktiviteter ved NHH har derfor fått malt et portrett som ble avduket på den dagen som ville vært hans 73-års dag, fredag 13. mars. Borch regnes i dag som en av grunnleggerne for forskningsfeltet økonomi og usikkerhet. Hans bok, "The Economics ofUncertainty", ble meget godt mottatt internasjonalt, og er ennå Høyskolens bestselger og mest inntl ytelsesrike verk gjennom tidene.

Hva er næringslivsetikk Seansen ble imidlertid innledet av forsker Andreas Føllesdal fra Universitet i Oslo som belyste temaet hva næringslivsetikk egentlig er. Føllesdal tok utgangspunkt i generell definisjon av begrepet etikk som "organisering av våre moraloppfatninger som premisser og konklusjoner på en systematisk og klar måte." Næringslivsetikk ble defmert så enkelt som at alle må gjøre det som forventes av dem, og handle i samsvar med sin yrkesetikk.

NHH på meget lavt nivå Ansgar J. Pedersen, førsteam. ved Institutt for markedsøkonomi var ansvarlig for å redegjøre for etikkundervisningen ved NHH. Pedersen omdelte skriftlig sitt innlegg, og nøyde seg med en meget kort redegjørelse under selve konferansen. -Selv om vi ved NHIllenge har hatt personer opptatt av etiske spørsmål har faget eller temaet ikke hatt noen omfattende plass i siviløkonomstudiet heter det i Pedersens skriftlige redegjørelse. I selve innlegget sitt sa Pedersen at han hadde regnet ut at det ble brukt ca 1% av den totale undervisningen på siv.øk-studiet på etiske emner. Han la imidlertid til at det i fremtiden måtte jobbes for å

Trimester

Har du en oppfordring til stud. NHH: - Ja, det har jeg. Det viktigste er at jeg kan være med å hjelpe studenter som trenger det. Man skal ikke kvie seg ror å søke hjelp, dersom det er behov for det. Bruk meg. Men er jeg ikke kan, så henviser jeg videre til de rette instanser, avslutter hun.

______.......___A_r_e_nt

Hvordan undervise i etikk Føllesdal advarte mot etikkundervisningen blir redusert til ren synsing. Han tok avstand fra at skolene skal indoktrinere og skape synsere. -For å unngå at det skal bli en ren synsing omkring etiske normer og verdier såmå vi lete etter måter å begrunne verdier og normer på som fremstiller det vi mener er riktig og galt som en del av et systematisk hele, hevdet Føllesdal, og la til at etiske teori skal fremtvinge argumenter fremfor synsing. Føllesdalla også til at det vil . være direkte galt å skille ut etikken utelukkende som et eget fag. Det er ingen konflikt mellom å integrere etikkundervisningen i de tradisjonelle fag og ha det som et eget fag, hevdet Føllesdal.

K7-BULLETIN 19.3.1992

Ansgar Pedersen, førsteamanuensis institutt for markedsøkonomi, og NHHs representant på konferansen.

sikre etikkundervisningen en bredere plass på NHH. -jeg tror at seminarer som dette kan virke som en brekkstang for et mer aktivt engasjement i løsningen av problemene. Kanskje kan vi åpne for et mer intimt samarbeid i Norgesnettet, idet vi neppe er de eneste som strir med disse problemene, heter det i Pedersens skriftlige redegjørelse. Ubekymret Pedersen BULLE stilte 'etter seansen spørsmål til Pedersen om dette var noe NHH kunne være bekjent av. Pedersen tok problemet tilsynelatende svært rolig. -Hovedsaken er at vi har noen å samarbeide med, sa Pedersen til BULLE. -Vi kan ikke regne med å gå forbi selv de minste fagene, la han til med henblikk på etikkundervisningens fremtidige omfang på NHH. Han så imidlertid en løsning i at NHH synliggjør områdeetikken i den etablerte undervisningen bedre enn i dag, fremfor å satse mer på generell etikk. -Det er et stort problem å komme videre, men vi må ta de steg for steg, legger Pedersen til overfor BULLE, og sier at det ingen noensinne har tapt på å hjelpe andre frem

På grunn av Borchs betydning for NHH, har maleren Bjørn Tvedt laget et portrett til minne om denne viktige mann for NHH.

Bergen Filmklubb Lørdag 21.03 viser Bergen Filmklubb AFRIKADRONNINGEN fra 1952, regissert av John Huston, kl. 14.30, og HVIT JEGER, SORT HJERTE, fra 1990, regissert av Clint Eastwood, kl. 17.00. Sistnevnte er en fiksjonsfilm om innspillingen av AFRIKADRONNINGEN med Clint Eastwood i hovedrollen. Mandag 23.03 viser Bergen Filmklubb GJ0KEREDET fra 1975, regissert av Milos Forman, kl. 19.30. Alle visningene er i Stort Auditorium på Studentsenteret, Parkveien 1. Medlemskort er obligatorisk og koster kr. 50Inngangsbillett koster kr 20,- pr. forestilling.


Portrett

K7-BULLETIN19.3.1992

9

Analytiker Navn: Sivil status : Yrke: Lønn:

Trude Glad Gift, ingen barn Analytiker Off the record

Med far som, repisor og bror som gikk på dh begynte Trude ikke upåvirket på NHH i 1985. Opprinnelig fra en liten bygd i Vesterålen i Norland, kom hun rett fra bed.øk.-linjen på gymnaset og til Handelshølyskolen. Ikke bare bare for en jente på 19 år, men som nok er situasjonen for mange flere enn henne. B II I h~_ { ___S_i....;1j.... a Trude Glad begynte på NHH i 1985. Og hun har aldri angret på sitt utdanningsvalg, og er meget fornøyd med den faglige bakgrunn Handelshøyskolen har gitt henne. ':'Jeg synes den generelle bakgrunn Handelshøyskolen ga meg har vært meget nyttig å ta med seg ut i arbeidslivet. Selv omjeg nok har måttet lært meg mye nytt underveis i min yrkeskarriære, har den tankegangen, den måten åformulere problemer på, vært uvurderlig. Den har gitt meg et utgangspunkt og en innfallsvinkel jeg nødig ville vært foruten. -Du har med andre ord ikke savnet noe i arbeidslivet, noe som kunne ha lettet jobben din som analytiker for eksempel? -Kanskje vi kunne ha lært mer finansiering ... Nei, egentlig har jeg

ikke savnet noe. En må jo være villig til å lære seg nye ting, selv etter endt utdannelse. Det faktum at du er nødt til å sette deg inn i nye og ukjente problemstillinger gjør jobben mer spennende og utfordrende. -Og, presiserer hun nok en gang, tankegangen Handelshøyskolen ga meg har hjulpet meg i alle situasjoner. Det mener jeg er nok, og det burde det også være. Analytiker I dag jobber Trude som analytiker i Bergen Fondsmeglerforretning, et forholdsvis lite meglerfirma som holder til i Storebrandbygget ved Festplassen. Bergen Fondsmeglerforretning var først fondsmegleravdelingen til Sparebanken Vest. Men i 1990 ble den gjort om til et datterselskap. Jobben hennes består av mange ulike arbeidsoppgaver.

-Først og fremst er vi analytikere et støtteapparat for meglerne. Vi skal skaffe dem informasjon om alt som skjer, og prØve å forutsi utviklingen. Vi er altså rådgi vere .. Dette innebærer at vi hele tiden må holde oss meget godt informert og oppdater; vi følger med på nyhetene og oppdaterer fortløpende endringer i markedet. Vi analyserer markedet både nasjonalt og internasjonalt. Ut i fra dette lager vi estimater. Vi tilrettelegger også aksjeemisjoner og oppretter obligasjonslån. I tillegg presentere vi materialet for kundene våre, og lager rapporter for dem. Og, legger hun til, den kanskje vanskeligste delen av jobben er å bygge opp et stabilt og godt tillitsforhold til kundene. Dette fører til en hard konkurranse meglerfiramene imellom, og setter strenge krav til kvalitet. Det gjelder å være dyktig både for å utvide og bygge opp en solid kundekrets. -Hva skillerc.~t godt meglerfirma fra et dårlig? -Absolutt det å være god til å analysere. Dette er utrolig viktig. Er et meglerfrrma kjent for å ha dyktige analytikere, trekker dette firmaet til seg flest kunder. Og det er viktig i våre dager. Detharvært et elendig marked de siste årene. Folk handler mye mindre enn før og er generelt mer forsiktige. Samtidig tar det tid å bygge opp et godt kundeforhold.

o b I i gasjon sm egl e r Trude begynte som obligasjonsmegleridetsarnmefrrmaeti 1990. En obligasjonsmegler har et relativt sjeldent yrke i Norge, og har

som arbeidsoppgave å koble kjøpere og selgere av obligasjoner. -Hvorfor fortsatte du ikke i dette yrket? -Det ble vei egentlig for mye selgeraktig å være obligasjonsmegler etter min smak, selv om jeg trivdes. En selger må like jobben sin, og pa store overtalelsesevner ! Dessuten var det svært krevende å omgås kompetente mennesker i store bedrifter. De diskuterer strategier og investeringer på høyt plan. Det kreves en god faglig ballast for å hevde seg. Men for all del, jeg likte jobben min som obligasjonsmegler også. '-Hva var det da som fIkk deg til å bli analytiker? -Jeg synes denne jobben er mer interessant og spennende. Å analysere er også mer mitt felt og passer mer til utdannelsen min fra NHH. Med denne jobben ftkk jeg straks bruk for mer av det jeg hadde lært på Handelshøyskolen. Jeg er veldig fornøyd med yrket mitt i dag og trives veldig godt. Og bedre enn som obligasjonsmegler. Jeg passer vel mer til denne type arbeid. Sangria og UKEN 88. . I løpet av de fem årene Trude gikk på NHH, var hun meget aktiv. Medlem i Sangria, revysekretær i UKEN 88, stedsansvalig for NOREX er noe av det hun kan se tilbake på. . -Det var mye korøvinger i forbindelse med Sangria, og ikke mindre sosiale arrangementer! Men dette var også mye kos og veldig artig. Ukejobben min som

revysekretær var derimot mye mer stressende. Da hadde jeg mye å gjøre, og det ble liten tid til faglige fordypninger. Samtidig var jeg også stedsansvarlig for NOREX. Da Uken var over var jeg rett og slett så utkjørt og lei at jeg dro til Frankrike for et halvt års tid for å få et lite avbrekk: . Trengte sårtt fred og ro. Hadde lyst på litt avveksling. Og det gjorde godt skal jegsideg! Dajegkomhjemhadde jeg mye mer å gi, og jobbet godt. Gift,

men ingen barn. Sommeren 90 giftet Trude seg faste og gode yrker her i Bergen kommer vi nok til å bli værende en stud her. Såfremt begge hadde fått en jobb vi kunne si oss fornøyd med ville det Haraldsplass. Ennå har de ikke fått barn. -Nei, det haster ikke, sier Trude. Selvsagt viljeg ha barn, men ikke ennå. Føler vi må ha noen år for oss selv først. Vi må oppleve mer før vi er klar for det. Det å få barn innebærer å bli bundet og en er nødt å føre en mer stabi( livsstil. Men kanskje om noen år.... -Dere har ikke tenkt å flytte nordover da, siden begge har røtter der? - Jo, vi har tenkt tanken. Da blir det i alle tilfelle Bodø vi velger oss, men siden begge har Haraldsplass. V ær åpen for alt er Trudes råd til kommende siviløkonomer. Slå et slag for mindre bedrifter. Ikke forvent at jobben skal være direkte relatert til siviløkonomstudiet.


10

K7-BULLETIN 19.3.1992

Utveksling på ESSEC,-

.

~

• ••

J

FIRST STOP KILROY . NEXT STOP ANYWHERE ...

'0 fRII

Reiser til ungdom og studenter som vil ut i verden på egenhånd. Start ditt eventyr i f.eks. New York fra kr. 1770,-.

'o fAR

Spesialpriser på rutefly som får pengene til å rekke lenger. Jorden Rundt fra 9.890,-

'OlllD

Reiser hvor du kan endre reiseplanene underveis og få hjelp av over 200 reisebyråer rundt i verden .

'ONOl

Les mer i vår nye ferieguide.

a, mulighetene er som sagt til stede i Frankrike mer enn noensinne. Dette er det første året NlllI har et samarbeide med ES SEC (Ecole Superieure des Sciences Economiques et Commerciales) med to ett-årige opphold på utvekslingsmenyen. Skolen ligger i forstaden Cergy-Pontoise ca. 35 minutter fra Paris sentrum med hurtigtog. Forstaden er et av de mest vellykkede eksempel på fransk byplanlegging - dvs. alle komforterfra kino og restauranter til "hypermarked" er lett tilgjengelige, stilfullt tilkledd i 70-talls glass og betong. Disse omgivelsene, som også er en viktig del av fransk kultur, kompenseres med fine parkanlegg rett ved siden av campus. Den "geografiske" grunnen til å velge ESSEC fremfor HEC (vi er allerede blitt hjernevasket) er at Paris sentrum er lettere tilgjengelig for de som ikke har med seg bil eller orker å sykle 30 km for å gå på opera (dvs ekte vare).

Boli g Studenthjemmet ligger rett ved parken og er en hyllest til moderne fransk arkitektur. Om natten har man inntrykket av å komme hjem til Starship Enterprise - mer moderne enn Gamle Hatleberg og mer trendy enn den nye. Hvis man absolutt ikke liker Paris kan man fmne mye sosialt å gjøre på stedet da fester og ville førstekullister gjør alt for å sikre en livlig atmosfære. Dessuten bor stort sett alle de ca. 40 utvekslingsstudentene i nær omkrets. Men har du mest lyst å bo i byen bør du sikre deg et rom i sentrum før skoleåret begynner det er nemlig like vanskelig å 'flytte fra studenthjemmet før skoleåret er omme som det er å forlate the Enterprise etter at det har lettet. Den franske administrasjonskultur

har blitt litt tungrodd siden Napoleon startet det hele.

Fag I Romerriket bør man gjøre som romerne, på ESSEC bør man gjøre som franskmennnyt studiene slik de nyter sin vin, med fmesse og måtehold (?). Studentene her har i de fleste tilfeller kjempet seg gjennom to års forberedende studier ("prepas") for å ta inntakseksamener som ikke en gang garanterte dem en plass - når de først er inne tar de studiene litt mer med ro. Som 4. kullsstudent fra Handelshøyskolen er man godt utrustet teoretisk til å takle til og med den første traumatiske språkbarrieren da man ikke husket hva "markedsføring" var på fransk ... marketing. Gjennom mye gruppearbeid blir man dessuten kjent med mange franskmenn som slett ikke er like pirkete som man fikk inntrykk av i Fransk Valgfag. En mulig fordel med ESSEC er at den ligner mye på NHH i måten man kan velge sine kurs på. Om man så skulle ønske det står en her fritt til å komponere ~in egen fagplan uavhengig av konsentrasjon innen ett særområde: Skolen står sterkt innen de tradisjonelle administrasjonsfagene - særlig finansiering - men kan også tilby en rekke interessante kurs som man foreløpig kan drømme om på NlllI. Dine korrespondenter har for eksempel fulgt spesialkurs innen "EF-rett og lobbyvirkosnhet i EF' der møter og intervju med de impliserte sto på programmet. Drevne soialøkonomer fra NHH bør benytte muligheten til å lære seg fagsrpåket på fransk eller til å utvikle sine andre interesser da ESSEC hovedsaklig forbereder unge grynderefornæringslivet. Med et snitt på 15 timer forelesninger i uken

..-...

N Klassetur og studietur

~C")

Bergen, St udentsenteret Tlf: 05·326400 Oslo, Blindern og Nedre Slottsgt. 23.

Tlf: 02-853200 Tro msø, Breivika Tlf : 083·75820 ÅS, Moervn. 10 Tlf: 09-94 11 20

'gN

.... -"'".. ca

en

C") .

Sosi ale aktiv it ete r Det har vært vanskelig å unngå å blande det sosiale opp i alt det andre vi har snakket om fordi vi føler at det er dette som er alfa og omega for hele oppholdet. Hvis du liker mer enn fisk, poteter og Vinmonopolets lille røde; hvis Historie har mer for deg enn Norges siste gull i Albertville; hvis Culture betyr at du tenker på annet enn pils på Opera; da er Frankrike ditt neste studiested og Paris din lekegrind. Den eneste grunnen til at vi kommer hjem er mangel på Hansapils ... og regnfylte inarsdager... David N. Barton og Bente Norbye

Z

CD

1'1)-

Il)

ca ....

" ... stage" dette er ikke et kurs for økonomer med sceneskrekk - slike fmnes ikke på NlllI men muligheten til å gjennomføre et praktikantopphold i en bedrift (stage er faktisk en obligatorisk del av utdannelsen). Praktikantsystemet er så utbredt i Frankrike, og studenter fra ESSECIHEC så ettertraktet at selv utenlandske studenter ned tvilsomme franskkunnskaper kan få seg jobb. Til forskjell fra HEC har man på ESSEC muligheten til å gjennomføre "staget" sitt i siste trimester, noe som gir mulighet til sommerjobb i sammme bedrift og større sikkerhet for paranoide fransktalere. Om du fmner en stilling i en bedrift i byen er dette også en god tid til å flytte inn til sentrum for å nyte yrende kafeliv (med kaffedrikkende turister), teater, konserter, museer og monumentale åpninger slik som Triumfbuen og dens turistiske motpart Eifeltårnet

en: mCD •

C ....

.!

- kontakt oss.

hvert trimester har man rikelig med tid til å nyte kulturlivet og fine mulige åpninger til fremtidig karriere i Frankrike...

DrJrJ

FRIS~ON

W i' CD::::I

.....

... 1'1)

m

travels SPESIALPRISER FOR UNGDOM OG STUDENTER

Kurt hadde definitivt stått opp med fell bein først.


Leserinnlegg

K7-BULLETIN19.3.1992 _.

11

o

Apent brev Kommentar til Elin Dahlen og Ståle Gjerset sitt notat til foreningsmøtet: Da vi første gangen leste innlegget fant Per og undertegnede ut at vi ikke ville reagere på det. Men etter å ha lest det grundig fant vi så mange grove påstander at vi måtte reagere. Jeg vil ta for meg de enkelte punktene i notatet og kommentere disse. 1) " Vi fInner et rart at "Oppussing skomiteen" har skrevet denne rapporten uten at Internansvarlig Elin Dahlen hverken ble konsultert under arbeidet eller forelagt den for undertegning .... " På et møte i oppussingskomiteen man 11/ 11-91 kl. 12.00 ble arbeidet med rapporten diskutert og oppgavene fordelt. Her,ble vi enige om at Per Fosmark og Bård Bjølgerud skulle skrive om planleggingen, fmansiering og det praktiske arbeidet, Eivind Brydøy skulle ta for seg de tekniske og elektriske installasjoner og Knut 01stad skulle ta for seg regnskapet. Videre ble vi enige om at dette arbeidet skulle starte over jul og når kostnadsdelingen med høyblokka var ferdig. Elin Dahlen var selv tilstede på dette møtet og fIkk tilsendt referat et par dager senere. Hun var altså selv med på å bestemme arbeidsfordelingen og hadde heller ingen innvendinger mot referatet. Videre tok hun kontakt med undertegnede l slutten av november for ~ purre på rapporten. I løpet av denne telefonsamtalen gav hun heller ikke inntrykk av å av å ville ta del i dette arbeidet, snarere tvert i mot. Hun visste når arbeidet med rapporten skulle starte og dersom hun følte at hun hadde mye å bidra med, hadde det bare vært å ta kontakt. Det gjorde hun ikke. Vi fInner det derfor merkelig at hun nå føler seg forbigått i denne delen av prosjeket. Det bør også nevnes at hennes navn står på side 1 i rapporten sammen med resten av komiteen. 2) Dere skriver: " ... Faktum er at søknaden ble skrevet av styret NHHS, vel og merke i full forståelse med og i samråd med Fosmark og Bjølgerud... ". Dette er dessverre ikke tilfelle. Dere kom med noen poenger til Fosmark og Bjølgerud. Disse skrev så søknaden som dere skrev under. l følge Fossmark og Bjølgerud brukte de ikke disse poengene som dere gav dem. Formålet med den kritikken vi kom med i rapporten har sitt utspring fra det allerede omtalte møtet 11/ 11-91. I referatet som Dahlen godkjente ved ikke li komme med korreksjoner står det følgende:"... Rettferdig kostnadsfordeling er derfor avhengig av at søknaden til Koester kommer opp igjen fraHjellvik. Styrets ansvar. Elin er informert. Haster... " Hun sa videie på møtet at Koester var bortreist men kom tilbake 16/11-91 og at hun skulle ta kontakt med en gang for å avtale et møte. 28/11- ringte Anita Bemer undertegnede bl.a. for å høre hvordan det lå an med kostnadsfordelingen. I løpet av de 17 dagene som da var gått hadde Elin Dahlen ikke engang informert sin egen økonomiansvar-

lig langt mindre avtalt noe møte med administrasjonen. Det møtet som hun skulle få i stand ble det aldri noe av. På den omvisningen som styret arrangerte, og som var et bra tiltak, ble det gitt mange positive signaler. Jeg tenker da spesielt på den talen Victor Normann holdt, der han bl.a. sa at kollegiet gledet seg til å motta søknad om økonomisk støtte. Oppussingskomiteen syntes det derfor var riktig og viktig å smi mens jernet var varmt, og dette kom da også utrykkelig frem på møtet 11/11-91 og senere i referatet. Når vi andre i komiteen skjønte at Dahlen ikke kom til å arrangere et møte gjorde vi det selv. Vi hadde et et møte 17/12-91 med Hjellvik, men da hadde det allerede gått ufoholdsmessig lang tid. På dette møtet var ikke tonen lenger så positiv, og forfatterne av rapporten fant det derfor riktig å kommentere dette etter vår oppfatning kritikkverdige forhold. Etter nyttår hadde vi et nytt møte med adm. uten at Dahlen tok noe initiativ i forberedelsesfasen eller var tilstede på møtet. 3) Under dette punktet kommer Elin Dahlen og Ståle Gjerset med den meget alvorlige påstanden at vi andre i komiteen bevisst holdt tilbake informasjon. på høstparten hadde 2 møter der vi hadde formell saksliste og møteinnkallelse. Dahlen mottok disse innkallelsene. Som avslutning på referatet står det som følger: "Neste møte; Ved behov. Vi snakkes ... " Vi andre i komiteen var ekstremt opptatt i høst. Vi var derfor enige om å redusere møteaktiviteten og heller ha direkte og løpende kontakt, men på et mer uformelt plan. Som internansvarlig er det Elin Dahlens ansvar å følge opp prosjekter · internt i NHHSs regi. Dersom hun følte et behov for å bli oppdatert så hadde det ikke vært verre enn å kalle inn til et møte for å få svar på alt hun måtte ønske. Det gjorde hun, ikke og undertegnede fIkk heller ikke spØrsmål om hvordan ting lå an. Når hun nå i ettertid mener at hun ikke fikk nok informasjon uten selv å prøve å skaffe seg den, synes jeg det grenser opp mot handlingslammelse. På Foreningsmøtet trakk Ståle Gjerset frem et annet eksempel der han mente vi ikke hadde informert styret. Nemlig endringen til glassvegg utenfor Aulaen. Kjære herr Gjerset: Dersom du hadde lest punkt b) i dette etterhvert så berømte referatet Så ville du funnet følgende: "Styret møte med Koester: Tre saker fra oppuss.kom. må avklares her. 1. Glassveggen MÅ komme opp. A vklares før jul. Haster for kapasiteten i Aulaen og sikkerhets godkjennelse fra brannvesenet. Må avklares før jul pga. lang byggetid og veggen MÅ være oppe til Uken. Ellers går NHHS glipp av flere hundretusener kroner i netto inntekter allerede under Uken ... " Som du skjønner ble glassveggen diskutert under dette møtet, og det skulle vel

komme klart frem av teksten at vi andre i oppussingskomiteen var ganske opptatt av at det skjedde noe i saken. M.a.O. visste Elin Dahlen utmerket godt at vi måtte bygge en glassvegg. Hun tok heller ikke saken opp med Koester som hun hadde sagt hun skulle gjøre. Dersom noen skulle kritiseres for at du ,Ståle Gjerset, ikke visste noe om glassveggen må du nok lete inne i ditt eget styre.

være ferdig til immatrikuleringen. Dahlen ble informert om ekstraarbeidene som måtte gjøres bL a med ventilasjonen, og vi fInner det derfor merkelig at de nå 8 mnd. etterpå kommer og hevder at de ikke ble informert.

5) Her skriver Dahlen og Gjerset: " ... det er riktig som rapportskriverne uttaler at det var liten styring på kostnadene ... " Det har vi aldri uttalt eller skrevet. Det som står i 4) Her mener Dahlen og Gjerset at raprapporten er følgende: " ... da det til tider var portskriverne bevisst prØver å undra det "faktum" at oppussingen har kostet vesentvanskelig å ha full oversiktlkontroll over lig mer enn det som var budsjettert og bevilfremdriften og kostnadene ... " Det at en oppgave er vanskelig å ha oversikten over er get. . Igjen les referatet fra møtet 11/11-91. Der ikke ensbetydende med at det er liten styring. står det følgende:" ... Tar vi utgangspunkt i en Worst case kostnadsfordeling vil vi pga. Vi skrev dette for å poengtere at det var et mindre støtte fra FfNHHiB og arbeidsgi- . stort og komplekst prosjekt, samtidig som veravgift ende opp med underskudd. Dette vi ville komme med våre erfaringer dersom liknende prosjekter skal gjennomføres i skjer KUN . dersom opp.kom. må betale ALLE gjenstående regninger .... " Styret var fremtiden. Når undertegnede i rapporten altså informert, og når de så i ettertid hevder skriver at økonomiansvarlig i styret burde at vi bevisst prØver å undra at oppussingen kommet inn på et tidlgere tidspunkt så går kostet mer enn budsjettert,. finner jeg det det like mye på meg som på økonomi an- . ganske frekt. svarlig. Poenget var at vi kanskje ikke hadSå kommer de til det punktet jeg fInner de vært flinke nok til å utarbeide rutiner i mest alvorlig. Dette er et direkte personanforkant av byggeperioden. Når arbeidet stargrep på undertegnede der de hevder at økotet var det ganske hektisk, og det hadde nomikontrollen bestod i å betale regninger da vært en fordel å ha vært ferdig med endel for deretter å kaste dem · i en plastpose. arbeid som man kunne ha utført i forkant. Videre har det blitt hevdet at prosjektet ikke Dahlen og Gjersetavslutterinnieggetmed har hatt noen økonomiansvarlig før høsten å hevde at styret ble overkjørt av "nevenyt1991. Dette er ikke riktig. Når vi startet tige" personer. Dersom de følte seg overkjørt burde de kalt oss inn på "teppet" og arbeidet i midten av juni ble det med en gang bestemt at undertegnede skulle ta seg av den diskutert saken med oss. Når de nå 2 mnd. økonomiske siden av prosjektet. .J eg utaretter at de har gått av som styremedlemmer beidet da med en gang et system som jeg kommer og hevder at oppussingskomiteen overkjørte dem uten å ta kontakt med komibrukte hele sommeren. Da økonomiansvarteen når prosjektet holdt på, synes vi at dette lig i styret kom tilbake til Bergen hadde jeg et møte med henne fredag 24/8-91. På dette faller på sin egen urimelighet.(Det bør også møtet gikk vi gjennom dette systemet, og nevnes at disse såk'ltlte nevenyttige persodet dannet også grunnlaget for regnskapet ner alle har lang fartstid/erfaring med arbeid som ble sendt inn til revisor kort tid etterpå. i studentforeningen) Hverken økonomiansvarlig eller revisor Både Elin Dahlen og Ståle Gjerset har i sitt innlegg kritisert oppussingskomiteen kom til meg med innvendinger. Dersom for ikke å ha informert dem om utviklingen Dahlen og Gjerset har gått rundt og trodd at kostnadskontrollen var så dårlig som de nå i prosjektet. Likevel klarer Ståle Gjerset å hevder uten å ha tatt dette opp med understå på talerstolen på foreningsmøtet å si at tegnede før de hevder dette 2 mnd. etter at han ikke hadde lest rapporten til et prosjekt de har gått av, emner jeg det helt utrolig. som han og Elin Dahlen stod som øverste Videre mener Dahlen og Gjerset at vi ansvarlig for, men at han først reagerte etter burde informert forenings møtet og styret at han var blitt informert av Per Eikrem. Det om alle de ekstra arbeidene som ble utført synes vi forteller endel. (Det var blitt inforpga pålegg fra andre instanser. Vi i oppusmert på et tidligere foreningsmøte at rapsingskomiteen mente at det ville vært galt å porten lå oppe hos org. sekretær for de som stoppe arbeidene i sommer og vente til var interessert i å lese den.) høstens første foreningsmøte og så ta saken . Vi i oppussingskomiteen synes dette var opp ' der. Som nevnt var endel av disse en trist slutt på et prosjekt som kommer til å arbeidene krav som skolen eller det offentbety veldig mye for NHHS i fremtiden. lige påla oss. Med andre ord måtte de utføres uansett dersom vi skulle kunne benytte På vegne av oppussingskomiteen lokalene. En annen viktig faktor var at vi Knut 0lstad. mente at lokalene måtte stå ferdig til semesterstart, slik at studentforeningen kunne begynne å bruke lokalene så tidlig som mulig. Adm. forlangte også at vi skulle


I n-fol Ko n se rte r

12

K7-BULLETIN 19.3.1992

.

AIESEC

SKIDAG

Særområde

'N ordie Seminar 92

Den internasjonale organisasjonen for økonomistudenter, er verdens største uavhengige studentorganisasjon med over 70 medlemsland. Vårt mål er å bidra til internasjonal forståelse, både på økonomisk, kulturelt og menneskelig plan. Gjennom internasjonale seminarer,jobbutveksling og teamwork gir AIESEC mennesker fra alle verdenshjørner anledning til å utveksle ideer og erfaringer, som kan bli til stor nytte i et stadig mer internasjonalt næringsliv. Det skal velges nytt styre til AIESECNHH på Foreningsmøte torsdag 26/3, jfr. artikkelen om valg i Aiesec et annet sted i dette nummeret. Detfms ikke noe hinderfor at eksterne kandidater kan stille, og bli valgt. Interesserte kan få alle opplysninger om de ulike stillingene ved å henvende seg på Aiesec kontoret i 5. etg. på Merino. Aiesec styret består av fem stillinger: Leder, utvekslingsansvarlig, eksternansvarlig, intern! økonomiansvarlig samt prosjektkoordinator.

IU/Lurken/BSI informerer:

Siviløkonomstudiet lo avdeling

Medarbeider arrangements kommiteen?

SKIDAG PÅ voss 26. MARS 1992 For første gang i historien vil det endelig skje: I samarbeid mellom IUlLurken på NHH, og BSIITelemark og Fjellheimssyklingsgruppa på Universitetet vil det bli arrangert en skidag på Voss, neste torsdag 26/3. Vi satser på å dra flest mulig med oss fra begge leire, for å få litt energi og farve i solfattige og bleike kropper, og for å treffe nye og gamle skivenner.. Alle som vil være med, må selv kjøpe NSB 's skikort (!65,-, inkl. tur/retur og heiskort), og komme seg på 0830-toget. Oppe i bakken vil det bli satt opp porter, slik at man kan ha konkurranser i både Telemark og Slalåm. Vi satser på arrangere diverse uforpliktende småkonkurranser, men først og fremst skal vi stimulere den almenne skiglede. Etter en fm dag oppe i de Vestlandske Alper, satser vi intenst på AfEuropeisk Ungdom ter-Ski, og ikke bare ett. Først samles vi på et av de bedre hoteller på Voss for forfriskDebatt-teknikk ninger, før vi tar toget ned til Bergen igjen, Fredag 27. mars kl. 18.00 i Aud. B Tale- hvor vi går direkte till Cafe Rock Galleri i og debatteknikkurs. Teoretisk innføring av Kong Oscars gt, hvor vi har ytterligere erkebergenseren Karl Haakon Sævold. Prak- tilgang på subsidierte leskedrikker. Dusjing tisk øvelse foran videokamera for de som skjer på eget ansvar utover kvelden. ønsker det. Forbered i så fall et innlegg på Møt opp for å være med på dette arrangeca. 3 min. Medlemmer: gratis. Ikke-med- mentetr, livet er ikke bare plikt, men også lemmer: kr 20,-. glede. For mer info, kontakt IU eller Lurken.

BULLEinformerer

Så minner Bulle om at alle nå må lære seg å levere inn info-stoff på Mac 1.02.

Sommerjobb I SOMMERJOBB I McKinseyl Påmelding til presentasjonen må skje innen tirsdag 24.03.92 kl. 10.00 på vanlige bed.pres-slipper via NU's posthyller eller på kontoret.

MA

BedoPres Uke Il VITAL FORSIKRING AlS Mandag 23.mars 1992 Aud B. Klokken 19.15 Påmelding via NU's postkasser innen fredag 20.mars kl. 12.00. 1 ledige stilling som fmansanalytiker. For nærmere info, se oppslagstavler. '

Tirsdag 2413 : Organisasjon: 10. 15 - 11.00 M 33 Informasjons-systemer: 11.15 - 12.00 M33 Onsdag 2513: Strategi: 09.15 - 10.00 M 10 Internasjonalisering og internasjonal økonomi:14.15 - 15.00 Aud B Utvildingslandenesøkonomi: 15.15-16.00 AudB Torsdag 2613: Regnskap: 10.15-11.00 AudC Økonomisk styring:l 1.15 - 12.00 Aud C Finansiering og finansiell økonomi: 12.15 - 13.00 Aud C Fredag 27/3: Markedsøkonomi:09.15 - 10.00

M 46

Eventuelle endringer i programmet vil bli kunngjort i Bulle eller over monitorene. Studieadm.

Grafisk Senter Møte i kantinen på Skolen fredag (i morgen) klokken 15.00. Gaver til alle!!

Næringslivsutvalget har påtatt seg å arrangere Nordic Seminar-92 over 4 dager en gang i oktober. Seminaret har tidligere vært arrangert i Stockholm, Helsinki og sist i Århus. Seminarets formål er at representanter (ca 50 ) fra Nordiske handelshøyskolers næringslivsutvalg(NU) skal komme sammen og diskutere og utveksle ideer om virksomheten til NU'ene samt at kjennetegn ved vertslandets økonomi presenteres. Den sosiale siden ved seminaret skal heller ikke undervurderes. Vi er pr skrivende stund tre som er klare til å gå i gang med forberedelsene, og vi ønsker en til to til i komiteen. Hvis du er interessert, så ta kontakt for mer informasjon på NU-rommet , evt. ta kontakt med Thomas Lie Johansen på tlf: 256836

Sommerjobb Il Norges Handelshøyskole har nylig inngått et samarbeid med McKinsey & Company. Dyktige siviløkonomstudenter fra NHH vil kunne søke to ledige stillinger som "summer trainees" ved bedriftens hovedkontor i Oslo. Tilbudet er i første omgang bare åpent for siviløkonomstudenter som fullfører 1. avdeling eller påbegynte 2. avdeling våren 1992, og studieadministrasjonen vil ha det administrative ansvaret for søknadsprosessen her ved Høyskolen. De vil få tilbud om å delta på McKinsey's "summer intern training program" som omfatter aUe "summer trainees" fra hele Skandinavia. Lønnen er heller ikke upåklagelig, 15000 kroner i måneden inkludert gratis losji om nødvendig. McKinsey & Company vil holde et informasjonsmøte om prosjektet onsdag 25. mars kl. 17.00 i Aud. B. Søknadsfristen er satt til 6. april og interesserte søkere kan henvende seg til studentekspedisjonen for søknadsskjema og nærmere informasjon. Evelltuelle intervjuer vil bli avholdt i Oslo 28. april og McKinsey vil dekke reiseutgifter. øvrige spørsmål om stillingene kan rettes til studieveileder Steinar Hesthammer (NHH) eller Carina Selje, McKinsey & Company (tlf. 02 - 86 25 (0).

IME: Cowboy ]unkies

Familien Timmins, nærmere bestemt Cowboy ]unkies, hadde konsert på Maxime forrige Søndag. I et desperat forsøk på å konkurrere med UKEN lanserte Maxime sin egen kulturuke med høydepunktet lagt til samme dag som Anne Grete Preuss konserten på NHH. Og det var synd. For det var nok mange som ville gått på begge konsertene. Ikke uventet foretrakk stud. NHH å gå på sitt eget arrangement. Hundrede og sytti kroner er mye penger for en kveld. Særlig når ølet ikke ligger på den behagelige fUKEN-prisen.

M

Særområdeforum vår 1992 blir avholdt i uke 13,23/3 - 27/3. Særområdeforumet vår 1992 vil gi informasjon om de forskjellige særområdene for studenter som har tenkt seg over på 2. a vdeling høsten 1992 eller våren 1993. (Det vil mao ikke bli avholdt noe forum høsten 1992.) Under forumet vil det først bli avholdt et generellt informasjonsmøte om 2. avdeling av studieveilederne for å gi et oversiktsbilde av hva 2. avdeling innebærer. Videre utover i uken vil så forelesere informere om hvert enkelt særområde. Programmet er som følger: Mandag 23/3: AudC Generelltinfomøte:12.15 -13.00 Samfunn: 13. 15 -14.00 Aud C

en det var verdt det. Med seg som oppvarmer hadde det kanadiske ban det fått ikke ukjente Steve Forbert. Ven litt skyeForbert har blitt omtalt som den nye Dylan og det siste albumet hans «The American In Me» er blitt kritikerrost slik at en skulle tro ingen ville kjøpe det. Men det er ikke tilfellet. Selv om dette ikke akkurat ti-på-topp-musikk, så er det drivende god folk-rock. Steve Forbert har jobbet lenge og hardt for å komme dit han er nå.

Med sine depressive tekster har han vært uglesett av plateselskaper og platekjøpere før han nå står overfor sitt kommersielle gjennombrudd. Men på Maxime hadde han et takknemlig publikum som gang på gang spurte etter sine favoritter. Det fikk de, og mere til. Dette var godt, men til tider litt tamt. Det var først på tampen at svetten begynt å piple frem på Forberts panne. Steve Forbert er nok først og fremst gatesanger, om enn en meget dyktig en.

Hovedattraksjonen søndag kveld var «the Cowboy Junkies» med sin spesielle blanding av folk, rock ogjazz. Det var mest bløte toner som strømmet fra podiet på Maxime. Det slår en at bandet hadde passet bedre inn i et lite klubblokale enn på scenen på Maxime, men en kan ikke få alt. Bandet spilte sine lett melankolske låter uten feiltrinn, og med en lyd det står all respekt av. Dog det var ikke bandet som fanget oppmerksomheten. Det er Margot Simmons som gir bandet sitt særpreg. Med sitt billedskjønne utseendet og sin sensuelle stemme trollbandt hun salen fra første stund. Med 500 mennesker ble det snart ganske fullt i Maximes lokaler, allerede før konserten måtte de stenge av annen etage. Trengsel til tross, vi trivdes godt rett foran scenen med utsikt til en av rockens peneste forsangere som attpåtil har en av rockens fineste stemmer. Det var ikke bare rolige toner vi fikk høre, bandet trådde til med en adskillig råere versjon av «Murder in Trailerpario> enn den vi finner på den siste platen. Heller ikke de som ventet på gamle godbiter ble skuffet. Som ekstranummer

kom flere gamle inkludert «Sweet Jane» og avsluttet en nydelig konsert.

Thomas Go Kramer


13 .

Andersen Consulti"g er et norskeid konsulentselslalp og en del av Arthur Andersen & Co. Sammen tilbyr vi komplett rddgivning til norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

ANDERSEN CONSULTING ,\Rl1ll1R ANI>UlSrN le co. S.c.

Totalt er vi 200 konsulenter i Norge. Gjennom tldr internasjonale tilknytning er vi en del av verdens ledende konsulentorganisasjon med 22.000 ansatte. Vi tilbyr konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonsteknologi. Vi samarbeider med vdre kunder om utvikling av konkurrarrsemessige fortrinn ved d etablere ktmdetilpassede løsninger som fungerer og gir resultater. .

Økonomisk styring og informasjonsteknolo.gi I årene fremover vil vekst og lønnsomhet for den enkelte bedrift i stor grad avhenge av dens evner til å utnytte informasjonsteknologien til å etablere konkurransemessige .fortrinn. Vi søker høyt kvalifiserte siviløkonomer og siyilingeniører til å hjelpe våre kunder med den utfordringen dette innebærer. En stor del av våre oppdrag er innen økonomistyring, strategisk informasjonsplanlegging, prosjektledelse, utforming og innføring av EDB-systemer, vurdering av maskin- og pakkeløsninger. Vi har en egen gruppe som arbeider med organisasjons- og personalutvikling Våre kunder er innen en rekke bransjer, som bank/finans, handel/distribusjon, industri, olje! gass, helse og offentlig' foryaltning.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og gir tilbud om et meget omfattende videreutdanningsprogram i .et internasjonalt miljø. . Kontakt Liv Landmark Brodin/Joe Taralrud om du ønsker flere opplysninger. Andersen Consulting ANS Drammensvn. 134 '. P.b. 228 Skøyen - 0212 Oslo TIr. (02) 462800


K7-BULLETIN 13.2.1992

Tegneserier

14 -

Kåre 5ywersen: Rekordforsøk :DAGEN

DER'P..!. ••.

NHH

o

NH

M O R T

J~G HAR NOE. Å -'...-=0-

viSE

•N . BRØD SE HER) .J E~ H.AR. KL-ISl1~:ET "U Kl5

. PJ\

.BRiuE~L1ISSENe:

Mi ~E:!


..... _-_._---_ .. _-------

....... _-. --- --- ------- i..,..- -...Li:, •

. . . Jo

"

...

Jo, . f; ~

.. . . . ,

....

"

f


Verden er full av Bull Skriv til og i Bulle. Dødlinja må overholdes.lnfostoff som skal være med i neste utgave må være redaksjonen i hende senest tirsdag kl. 10.00. Alt annet må leveres innen mandag kl. 1200. Alt stoff må leveres på diskett (McKinnon unntatt), med utskrift.

5 u"*enfor Kjenner du noen som er faglig ajour? Hahahaha. Hva er det?

Ole B. Hjertaker, IV Det kan ikke være meg, og i hvert fall ikke Tore Johnsen.

Hallgeir Kvadsheim Il Overhodet ikke. Nils Ove Kjærstad er den eneste jeg kjenner som er faglig ajour - takket være meg.

Det er sikkert ikke så lett å være vakt. UKEN's pariakaste gjør en stor innsats som få setter pris på. Til tross for intensiv jobbing makter de likevel ikke og rekke over alt. Antallet ikkefUKENsjonærer i ruKEN slrulle være et bevis på nettop dette. Det de derimot har tid til er å diskutere denne spaltes signatur. Tirsdag kveld ble deler av vaktkorpset overhørt i det de var i ferd med å rekapitulere min angivelige beklagelige oppførsel mandag kveld. Bak lukkede dører ble min person diskutert med iver og innlevelse. Hva undertegnede angivelig skal ha gjort er dessverre en hemmelighet. Selv husker jeg ikke, og vaktkorpset er dessverre ikke villige til å si det heller. Min person er tydeligvis så oppblåst og ekkel at jeg for all del ikke må få vite hva som feiler meg. Kjære vaktkorps, jeg BEKLAGER det inntrufne, GRIN I FRED! En velkjent aktør med vakker Bergensaksent gjorde stor på suksse' på Hotell Norge etter Urpremieren, ihvertfall blandt de medbrakte tilskuerene. Frokostsketsjen ble presentert og av· sluttet med et melodiøst "det er hardkokt!" til elleviljubel. Personalet derimot fant det ikke.så morsomt og truet de tilstedeværende med utkastelse. De prøvde da å bedre på stemningen med et par tusen Tom Collins, men ble nektet servering. Fy for et møkkasted! En Roadie er et begrep som de fleste har stiftet bekjentskap med uten å··forstå helt hva det innebærer. Bulle er derfor glade for å kunne avsløre dette. En Roadie er en som er på vei til stadighet og derfor ikke har tid til å benytte vanlige fasiliteter slik som toalettet. Et synlig bevis kunne forleden kveld observeres utenfor styrerommet. Der hadde en Roadie i full fart lagt fra seg det som vanligvis er forbeholdt toalettskålen. Da vaktkorpset konfronterte ham med saken hadde han liten forståelse for at han skulle bli kastet ut. "Han hadde jo dårlig tid!" Lørdag kom han til tilbake og hevnet seg. En tønne med fIskeslo ble andektig tømt utover publikum. Hva er denne mannen verdt?

Hege Messel VI Ææh, min fetter. Ellers er det et kinkig spørsmål. Kanskje vaktkorpset er ajour?

Trond A. Skjelbrec ID

Nei,jeg tror ikke det.

Togrøveri er ikke lenger hva det var, og er nå erstattet av andre former for kriminalitet. To Halloianere, som begge er opptatt med å synge på hver sin kant, ble forleden dag ovverrasket i det de var i ferd med å lette en melkebil for fire liter melk og to liter husholdningsfløte. Bilens eier fant dette lite morsomt og klarte etter en hard spurt og innhente den ene. Etter å ha blitt slept 200 meter bortover Helleveien mens han høyrøstet hevdet sin uskyld fant melkemannen det for godt å slippe ham fri. Den siktede håper nå på en Økokrim-karriere.

Det ryktes at PR-ansvarlig i KKU er blitt observert på Russe1cro. Hva han gjorde der vites ikke, men han hadde billett. Den mannlige delen av Halloi var selvfølgelig også tilstede og utgjorde en vital del av det som denne kvelden må kalles "den eldre garde". Flere pUKE-jouyrnalister ble også sett, men de er så bittre at de verken vil sees eller snakkes til. En person som kaItskje burde vært på onsdagens Russe1cro er Annonseavisens utskremte medarbeider. Vi trodde selvfølgelig at den gamle hurpa var ferdig med klimateriet for lenge siden, men den gang ei. Bulleredaksjonenoppfordreralletil~skriveåpne

hat/trusselbrev og lover at det beste vil bli belønnet med hederlig omtale. FUKEN er stedet hvor alle er og alt kan skje. Problemet er at hvis denne spalte skulle omtale alle de nyeunderlige parkonstellasjonene som er blitt observert måtte vi ha skrevet ti bind. Sexrave er den nye fritidsbeskjeftigelsen på Høyskolen. Halloi er også her særdeles godt representert hva heftig råklining angår, men Aulagruppen kommer ikke langt etter. En kjent fUKEN~medarbei­ der med erfaring fra internasjonale utvekslinger, som fremdeles venter på klimaks, uttalte forleden så treffende "Nå er jeg lei dette sexracet!" Bullshitredaksjonen kan dessverre ikke si seg · enig.

På tross av høyere økonomisk utdanning vet fremdeles ikke Stud.NHH hva som gjelder. Kokain-showet i ruKEN under fukensjonæmatten fIkk en særdeles kjølig mottakelse. Store mengder brukerdoser ble HELT GRATIS spredd utover publikum til Erle Claptons fengende gitarspill. Selv om dette sikkert kostet mange TUSEN var responsen usedvanlig laber. Hva vil dette bety for kommende siviløkonomer med en amerikansk master-grad i tankene? Fra vår egen lune hule kan vi meddele at dvenfra og Ned nå skrives .fra en pappeske i kontorlandskapet. Med flakkende blikk, smekken åpen og en særdeles lite tiltalende ånde ble den godeste spaltist observert sovende tidlig en fredags morgen. Spaltisten kan dessverre ikke nåes i sitt nye bosted for en kommentar da han befInner seg på ferie i Nord-Norge. Tilbake til vaktkorpset. Fire fremadstormende Svæverister, uten nerver og med klare blikk, klarte mandag på en snedig måte å overvære soundchecken til Dance With a Stranger. Iført Snakeskin, cruchlack fra ADZDE. design, blonde parykker (type gul puddel) og styrthjelmer var det overhodet ingen problemer å overbevise vaktene om viktigheten av deres tilstedeværelse.

Arne-Petter, Lars Erik, Ivar og Geirkanmelde at lyden var god. Mer vaktkorps. Rystede Svæverister kan også meddele at en svenske iført vaktkorpsgenser forsøkte å kaste sangerne ut fra sitt yndige Mausolee' en mandag de hadde øvelse. Årsaken var visstnok at UKEN disponerer rommet, noe som er ukjent både for STUS og koristene. Det ryktes også at det eldgamle "krampetrikset" fremdeles fungerer. Da en kjent eldrelrullist plutselig falt sammen i en blanding av alkosjokk og eplepsi ilte de førstehjelpsskolerte vaktene til. Lite ante de om at dette bare var en avledningsmanøver slik at et dusin ikke-fUKENsjonærer elegant kunne spasere inn i fUKEN.(p.S Dette er ikke ment som kritikk av vaktkorpset, da et hundre prosent vanntett v3ktopplegg ville ført til uØnskelige tilstander. Imf.Norsk Fengselsvesen.) Det er ikke hver kveld at A-kjendiser besøker

ruKEN. Imidlertid får de en makeløs service når de først dukker opp. ·Sent tirsdag kveld fikk en stjer· ne tilbud om hårklipp på rommet aven tidligere ryddig pike fra et han· delsgymnasium i hovedstaden. Det var betryggende at piken dog ikke ville delta i noe så aparte som å "farge håret blått". Denne stjernen gir ikke intervjuer før i fellesferien. Da er denne spaltens redaktører trygt forvart på handleturer til Årjang. Derfor må vi bri"nge inntrykkene slik vi selv fIkk dem, blodige og rå. Denne stjernen vi har i tankene fortalte noe senere om sin favorittfIlm for tiden. Bulles reporter klarte ikke å notere alt da en beretning om kildere på en fot, og kvinner hvis kjønnsorganer befinner seg snart mellom brystene, snart i armhulen - vi siterer: "åsså bare peiste'n på..... En undertrykt debatt ulmer der STUS ikke er å se. Har UKEN blitt for hard ? Har ikke en eneste gammel ruKENsjonær hittil vært i katakombene ? Må gamle UKEstyremedlemmer ty til taket for å rope Ba.tman ? Skal ikke gamle gjøglere få ta en "titt" i Svanen? Har vi ikke råd til en fIslete liten låsinnsats ? "Kommer en ikke ned, må en opp", sa kanskje den fremste eksponenten for at teoretisk kunnskap ikke er alt. Andre gamle ulver satser på Nachspiel. Da det ikke var mulig å kaste bowling gjennom vinduet ble det resolutt hektet av. Der andre føler seg innestengt, ser en siviløkonom muligheter. Helt til slutt vil Frokostldubben gjeme meddele at det blir frokost på SAS Hotellet mandag 23.mars da frokosten på Hotell Norge nå har nådd et så dårlig nivå at den ikke er tilrådelig for


• I


2

Steinfeld & 'hlebæl: «Sønnheten er irrelevønt"

Politisk·temøkveld - mediøsrolle i strøl! esøker Kombinasjonen rappkjeftede advokater og journalister gav topp underholdning til de cirka 100 tilstedeværende under UKENs eneste debatt. Det eneste som manglet var ytterligere 200 stud . NHH i salen.

BLI lir.

Runar

.:::~

Svein Erik Omdal, nyhetsredaktør i Stavanger aftenblad innledet forrige torsdags debatt med å trekke frem pressens vinkling av forskjellige straffesaker. Pressen har felles etiske retningslinjer, men likevel behandles sakene svært ulikt. Han refererte til en drap-/voldtektssak hvor VG anonymiserte siktede mens Dagbladet brukte full identifikasjon. Faren i slike saker er ofte at siktede ikke får noen mulighet til å uttale seg, slik at medias omtale baseres på politiets infor. masjoner. Politiet er ofte en upålitelig kilde, som siden det jobber med hypoteser, har lov til å gjøre feil, noe pressen ikke kan tillate seg, mente han. Den har en selvstendig plikt til å sjekke opplysninger. Dette syndes det tydeligvis mot i nesten alle aviser, i alle fall i følge Omdal. Tabloidpressens representant, Bjarne Elding fra Dagbladet, mente at i hvert fall hans avis er kritisk til kildebruk og bruker nesten alltid flere kilder. I kke IIL.A. la w" i no r ske domstoler Omdal hevdet videre at vi ikke trenger forsvars-

advokater som prøver å manipuler e pressen eller som prØver å dyrke sin kjendisstatus. Ingen ønsker vel "L.A. Law"-tilstander i Eidsivating lagmannsrett. Advokatens rolle i straffesaker er å informere om tiltalte har tilstått eller ikke. Kjendisadvokaten Oscar Ihlebæk hevdet på sin . side at som forsvarer kan man ikke ''ligge for lavt i terrenget", for da er klienten død før han kommer i domstolen. Den andre kjendisadvokaten i panelet, Dag Steinfeld, mente at pressen ofte hopper på saker uten grundige undersøkelser, eller som han uttalte Ctiljounalistene): "Dere løper etter politibilen når den kjører". Steinfeld mente også at pressen som regel bør vente litt før den omtaler straffesaker, noe selvsagt journalistene i panelet reagert~ sterkt på. De poengterte at pressen må ta opp saker for at publikum skal kunne danne seg en mening.

mannen ijustiskomiteEm, Jørgen Kosmo, sa at den eneste måten å forhindre at pressens ''Vær varsom"-plakat tas ned altfor ofte er å håndheve injurielovgivningen. Men da må vi få en lovgivning som gjør at de som går til søksmål tjener mer enn avisene tjener på å skrive om sakene, mente søksmålsspesialisten Steinfeld. Både Steinfeld og Ihlebæk var enige om at sannheten er irrelevant når man opptrer som forsvarer for en kl.i ent. Ordstyrer Bjørn Gundersen fra Radio 1 i Oslo lurte på hvorfor pressen alltid skriver mye om drap og voldtekter i forhold til andre ting. Etter at spørsmålet var reist, ble nok ikke tilhørerne særlig klokere. Journalist Bjarne Kvam fra BT svarte eksempelvis: "Hva er et sant bilde av samfunnet? Vi sover bort en tredjedel av livet. ~kal vi fylle avisene med søvnproblemer?" Selv om debatten "kommersialiserte" temaet pressens forhold i straffesaker, troejeg de fleste tilstedevæende moret seg, i alle fall etter applausen å dømme:

Håndheve injurielovgivning Alle i panelet var i grunnen enige om at forhåndsdømming i media kan skade siktede. For-

bilag til K7 Bulletin 7/92


Presse-sensur ; Uken et føktum ...

3

pUKE-skøndø/e:

.. Mandag 9. mars, mens Uken 92 ennå var bare barnet, kom pUKE ut med sitt aller siste nummer. Trodde de. Noen t imer senere trakk storU KEstyret avisen tilbake, og de bolde pUKEre ble beordret tilbake til tegnebrettet. Trond Mandagens pUKE bar sterkt preg av at det ble fullført langt ut i de små og fuktige timer. På forsiden kunne vi le~ om ''Mega-blowjob'' av Ole Edvard Antonsen, og nederst på samme side takket man konkurrentene til Ukens hovedsponsorer for all inspirasjon. Etter at redaksjonen forlot åstedet for å fortsette partyet i fUken satte så grafisk gruppe igang med å pynte litt på resultatet. Forsiden ble kuppet, og avisen ble beriket med grafIkernes vakre Murvil'er. Ikke overraskende ble dette siste pUKEt litt for grensesprengende for Ukel3tyret. Ca 150 eksemplarer slapp unna før resten ble hentet inn og tilintetgjort.

Borte Neste dag kom så historiens siste pUKE ut på nytt, denne gang med ny forside, og følgende topp- og bunntekst: "pUKE tør der andre tier men tier når det trengs". Borte var den grensesprengende overskriften og flippen med hovedsponsorene. Borte var også resultatene av grafikernes lille kupp. Men det var mer som forsvant. På side 4 hadde Tore Kristiansen en artikkel som stilte en del spørsmål ved Ukens form og formål. Da avisen kom ut igjen var denne byttet ut med en hyggelig rapport fra mandagens DumDum-nattkro. Etter det Bulle erfarer har mange etterlyst denne artikkelen i ettertid. Vi trykker den derfor her i sin helhet. Bulle tør der også pUKE tier...

Intet krav Det er på det rene at STUS ikke stilte noe krav om at denne artikkelen måtte fjernes. -Vi h adde en grunn for å ta inn igjen avisen, og det var denne saken med hovedsponsorene på forsiden, sier Bård Bjølgerud i STUS til Bulle. -pUKE sendes ut til sponsorene, og sånne glipper kan føre til at skolen senere taper store sponsorinntekter. Vi krevde at dette ble ordnet, samtidig som vi ga beskjed om at vi ikke syntes forsiden var særlig passende. Ellers er pUKE gitt full frihet på det journalistiske plan. Bjølgerud bilag til K7 Bulletin 7/92

-I

benekter at STUS står bak forsvinningen til Kristiansens artikkel, men sier de ga uttrykk for at de gjeme ville ha med en reportasje om DumDum. Fra involverte kilder hevdes det at STUS likevel sa fra om at de verken likte artikkelen eller illust rasjonen noe særlig.

H eg, h e g Etter litt diskusjon bestemte iallefall pUKE-

redaksjonen seg for å erstatte den nevnte artikkelen med en rapport fra mandagens vellykkede nattkro. Så kan man jo i fremtiden stille seg spørsmålet om hvorvidt UKEbladet bare skal være "lJken for deg, Uken for meg, heg, heg" eller om det også"sk al være litt kritisk i ellers lykkelige UKE-tider. I dette tilfellet ser det ihvertfall ut som pUKE har kastet stein i glasshus. Og det er j o som kjent ikke så lurt...

HAR TID EN GATT

N? Den moderne Uken kom til NHH med noen få hensikte r.

Disse er idag

m å lsetningene som Uken jObber for. Men har ikke situasjonen endret seg såpass m ye de siste årene at forutsetningene er endret? Greier Uken å holde følge ? Skaper Uken et godt studentmiljø i d ag? Fin nes d et ikke le tte re og enklere måter å skaffe penger tii Studentforeningen på? Uken tat over huset og en vanlig s tude nt må betale hundrevis av kroner eller ha et eget ID-kort for il få lov til il komme inn i lokalene i nesten en måned. Det er over 2 000 stud enter på Høyskolen men bare 650 av dem er fUkensjonærer. Er det riktig at en tredjedel av studentmassen skal utestenge resten, selv om vi gjør det for il få bedre økonomi og for å bedre vå.-t forhold til bergenserne på en måte som alle vil nyte godt av? Har vi få tt et tredjedelsmiljø ? En tredjedel av studen tmassen er med i Uken. OK utvider man dette tallet med noen hundre, da har vi låttmedde aller, allerllesteavdem som på en eller annen måle er aktive i Studentforeningen.

Positiv cash-f1ow fra Uken? Bidrag til Forenin gens økono mi er en annen av ho\."edm~ lsettingene . Gjør Uken <let? Overskuddene er sto re, men investeringene har også i den senere tid vært en orme. Det er ogsA mange «vanligein vesteringer som begrunnes utifra det beh0vet som oppstår under Uken. Andre bidrar til Foreningen på en langt enklere måte. En av dem er SBT som nå har kommet skikkelig i siget. Er Studentforeningen avhengig av Uken?

Godt forhold til Bergen Uken skal også bedre forholdet til bergmseme. Det beste som bar skjedd på den fronten i den _ tid. må ha vært innføring av otiIdcIcunet. Det har vel ikke vzrt """ som skapte en så til de grader misstemning mot Nflli og NHH-5tudenter som BNR-raidet. (Det nr nQ.ell studenter og tidligere studenler som prøvde å kjøpe OJIP IkrgmN ordhordaIand Rutelag i 1987-89.) Før den moderne UIæn hadde man også Barnedag. Det ble kalt Nfllidagen, og det var en rekke anangementer for både barn og voksne. Dirmus skaper liv og røre og velvilje hele året. De er ikke avhengig av noen Uke. Er vi, studentene på NHH, avhengig av UIæn for å få et godt for ho ld til bergenserne?

Nordens bestel Nordens beste studentmiljø, som vi ynder selv il kalIe det i panegyriske festtaler. Er miljøet virkelig bra når flertallet av studentene ikke er med? Dette er et paradoks for Uken som har som målsetning å styrke det interne miljøet. En av de viktigste årsakene til at UKEN kom igang igjen i 1980 var at man ønsket å rive ned de mange murene som klikkene hadde skapt i miljøet. Den gangen var et flertall av studentene med på Uken.

I samme spor Idag har Høy>;lwlen omtrent ett tusen flere studenter enn for tolvårsiden. ErUkensmålsetningomatmiljøetskal styrl<es blant studentene, bare en hui formulering som har fulgt med som nisæn på lasset de siste tolv årene? Har ikke nissen registrert at verden omkring den, dvs. NHH, har endret seg kraftig? Viholder på å lå en helt annen skole der siViløkonomstudentene ikke nødvendigvis kommer til åutgjøre fIertalIet av studentene. StudentmiIjræterannerledes idagenn det var for ti år siden. Men vi går alleisarnmespor. Uken så vel som Studentforeningen.

Tiden har gått

J~

IlC: E

Tore Kristiansen

UKEN - EN GJØKUNGE?

Selvsagt er Uken i seg selv viktig for oss som er med, og Uken har en rekke an d re fortrinn som får oss til å gjøre dette an nethvert år. Men er målsettingene de rette i dag? Erde ikke blitt litt avlegs? Har ikke tiden gått fra dem? Hvis det er disse må.lsetningene Uken legitimerer sin eksistens på, da er d et på tide at både Uken tenker gjennom hvorfor vi har Uken, og Studentf<>rerungen (og studentene) på hva vi egentlig vil med den.

'Jeg hilser og hyller UKEN 92...Det er viktig 1 vise at vi har et levende miljø her ute j Breiviken og UKEN 5Ø'S"r for å knytte forbindelsene mot byen.' Rektor Methlie sparer ikke pl lovordene i l!keprogrammeL I sin innledning til Næringslivsdagen sa prorektor Norman deri mot a t Høyblokken aUtid har hatt en ambivalent holdning til Uken. fordi

. Uken har blitt ror stor. Neste gang er det bare en vei med stmTe1sen. Nedover. .~tyTet har laget en spennende og bra Uke. men nå har vt n.ldd taket, sier Per Eikran. leder 15tud~ntfor~ningen. Vi mol dempe gigantomanien. Uken er for stor. Folkjobber for mye. VI ml stille spør.; m.\l om innsatsen er for stor i forhold til det vi f.h igien_

de n i så stor grad er et smialt arrangement Hva mener egentligHøyblokka om Uken? Hvor mye skal vi bry oss om det? Professor Thore Johnsen ved Foretaksøkonomisk Institutt sier at han ~r merket overraskende lite til Uken. -Folk ser at det er wft l komme ut i markf"det. 5J de prover l n to hester. ~en ;e!!; har jo Ikke ~tt rcsult.ltene ennJ. hvordan n?'-'Yt' n hlir

.Det er klart at Uken demper a n~re aktiviteter i Ukesem~tret. Andre styrer og utvillg merker olr U~emestret ~etter UlO. I Styret var vi oppmerksomme på dette i h . og derfor var v l,b7Vlsst på at VI skull e komme godt i gang. For to lr siden kom ikke Styni LStudentforenin ge n Igang fm en er.lt Uken V.lr ferdig. Å bt'gy n ne si tt arbeid i apd r.

·f n, ,:" ~ \,.,r.lJ n "-4.'n "urt' n blir' · H\.'t'rk~·r

..1 \' r\' ''''V

dh' ~ .:.c.>n ~u r~

.

:0 r "l~ l :': ·


4

Ukevinen- en kil/er døgen derpå•••

UKEVINEN '92 Endelig vil det bli anledning til å få kjøpt UKEvin på uåpnede flasker. UKEvinen har klart å anskaffe, nytt parti, og etter uttall ige oppfordri nger er det klart for internsalg på skolen førstkommende fredag. Etter at UKEvinen i 1990 hadde hevet kvalitetsnivået fra en noe tvilsom hjemmeproduksjon til en seriøs kvalitetsvin, var forventningene til UKEvinen '92 ikke rent lave. Ville vi klare å lage en like god, eller aller helst, en enda bedre vin i år? Etter å ha kontaktet Mons Torsvik ved Vinmonopolets Vestlandsavdeling, fikk vi ideer til hvordan produktet skulle være. Nemlig en vin av høy kvalitet, samtidig som den skulle være lett å konsumere i enorme mengder. Mons, som også var inne i bildet i 90, kom med gode råd, og syntes det var gøy å være med. Da UKEN nærmet seg, begynte spenningen å stige - forsinkelser i produksjon og levering. Like før fUKENåpningen ankom første ladni~g, og vinen rant unna i strie strømmer - dette lovet bra. Under siv.øk.helgen gikk det også tusenvis av flasker, og vi hadde allerede tangert salgsrekorden fra 90. Etter hektisk dealing med polet fikk vi bestilt nok en ladning, som forøvrig ankommer i dag. Men hva syntes publikum? .

ARTHUR ANDERSEN

&m;

Etter flere avis anmeldelser burde svaret være greit. Først kom BT med sin anmeldelse, som var helt klar i sin tale - dette var en virkelig god vin. Deretter hadde pUKE fått ekspertuttalelse fra Henrik Solberg, sølvvinner i vinsmaker OL, som også mente at her var det bare å helle i seg i store mengder. Tom Prent, fast vinspaltist i Dagens Næringsliv, hadde også fått tilsendt sin prøveflaske, og var meget positiv i sin omtale Denne vinen er virkelig verdt prisen! (Selv eksternt til kr 50.-).

Arthur Andersen.re Co. yter tjene.tler Innen revisjon, _ko/lOmlsk rddg/vn/ng og skolt. Konsulenttjenester innen strategi, organisasjon og informasjonstelcnologiti/bys gjennom Andersen Consulting . Slcatterddgivning tilbys gjennom Advolcatfirmnet Arthur Andersen.re Co. ANS. V/ er samlct ca . 400 aMalie med kontoru i Oslo, Stalla"1lU, Bugen og Trondheim. Revisjonsavdelingen bestdr av 180 personer, i hovedsak slllU_konomer og DH-lcandldater. Vi har et nart samarbeid med Arthur Andersen.re Co. 's Internasjonale organisasjon som teller over 61.000 per.foner . Vilre an.ralle og deres kompetanse er vdr vikrigste ressurs, bygget opp Riennom el.sysremllti.rcrt, internasjonalt viderewdannlngsprogram og deltagelse pd varierte oppdrag .

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt primære arbeidsområde er A utføre lovbestemt revisjon . I tillegg har vi til enhver tid løpende en rekke spesialoppdrag. Disse spenner over et vidt økonomisk felt innen økonomisk og finansiell rådgivning og omfatter fusjon, fisjon, verdivurderinger, oppkjøp, prospekter, børsregistrering, konkurs, fristilling av offenllig virksomhet m.m. Vi utfører dessuten ulike oppdrag knyttet til økonomisk styring og internasjonal regnskapsrapportering samt annen

rådgivningshjelp på områder der det er behov for kompetanse innen regnskap, skau, revisjorl, økonomi og finans. Hovedtyngden av våre klienter er større og ofre børsnoterte virksomheter innen industri, finans, handel og shipping . Oppdragsmassen er imidlertid sv~rt variert og våre revisorer vil i løpet aven to-tre Ars periode få erfaring fra ulike bransjer, små og store virksomheter, børsnoterte og interna~jonale selskaper.

Vi rekrutterer hovedsaklig nyutdannede, og har et omfattende program for faglig videreutvik'ing. Alle medarbeidere deltar jevnlig på kurs og seminarer lokalt og ved ·vAre kurssentte i Nederland, Spania og USA. Kontakt Olve GravrAk/Anita Roarsen om du ønsker flere opplysninger. AM.. Ande...... Co. 0.-",.1]4

P.D2lI.st.,.... 0112 Oslo 1U: (02) 462100

Et ønske for mange har vært A. fA.1rjøpt uåpnede flasker, bA.de som souvenirer og for fortsatt høyt konsum. Nå har som nevnt ekstraleveringen ankommet, og den er tenkt benyttet til internsalg, som forøvrig finner sted fredag 19.3, i vrimlehallen mellom kl 11 og 13, og utenfor aulaen mellom kl 13 og 15. Vinen selges selvfølgelig til.kr 35.-.

Ukevinsjef Klaus Inge Nilsen

·JJ/I'I'lr.••••••• o

o

BOXERSHORTS HA PA LAGER! Ekstra effektsalg fredag 20/3 Vrimlehallen kl. Il. 00-13.00 Foran aula kl. 13.30-15.00 Til helgen er det kor-og SMASH-helg. Vi venter et stooort salg. Er det noen effekter du ikke har skafpå'fredag fet deg -benytt muligheten • o mens Vl enna har igjen. Ellers har vi stand foran aula hver dag det er revy - salget starter 1 time før revy og avslutter ca. 1/2 time etter revy. bilag til K7 Bulletin 7/92


5

A. Krøgh i hælene pø Tør Hørry ...

• I

.

Meetings, bloody meetings and more bloody meetings, også i UKEN

(

•••

... eller en dag i Ivan Denisovitsjs liv. Vi vet sannelig ikke hva som er den mest passende tittel på denne artikkelen. BULLE skulle følge en av UKENs pamper en dag på jobb i UKEN, valget falt på daghavende m\lndag 16 mars. Dagen med UKENs største arrangement, konsert med Dance With A Stranger. Arent Vi la i vei med den hensikt å lage en sosialrealistisk. reportasje om klasseskillene i UKENs organisru'flon. Vi ville finne sannheten, rå og usminket! Etter å ha fulgt d aghavende Tor Helge Midtbø gjennom det meste av hans ''vakt'', falt tankene fort på Solflienitsyns berømte bok. For hva var sannheten? Sannelig om vi vet, men den var i hvert fall en helt annen enn vi trodde. En ting kan likefullt slåes fast, sannheten om daghavende er preget av hardt arbeid. N år denne artikkel skrives, ca ett døgn etter den aktuelle dagen, har BULLEs utsendte fremdeles vondt i beina. For så mye er sikkert, en daghavende sitter ikke stille mer enn ett minutt av gangen, da bortsett fra når han sitter i møter. Selv i UKENs veltrimmede og hypereffektive organisa$n kommer man ikke utenom dette tidskonsumerende og uttrettende fenomen. Daghavende er ansvarlig for alle praktiske ting fra 10.00 den ene dagen til 10.00 neste dag. En slik vakt begynner med møter, ikke mindre enn tre på rappen for Tor Helges vedkommende.

En evig tråkking Når møtene er slutt og BULLEs utsendte henger seg på to skritt bak Tor Helge, begynner det som kjenntegner dagen mer enn noe annet. Vi tråkker og går rundt i stundetfløyen sammenhengende. Det er en lang rekke små praktiske problemer som må avklares. Vi nevner i fleng; Gjstekort og adgansttegn skal skrives, nattbusser skal bestilles hos

Bergen Sporvei, vaktsjefen må få passord til å kansellere falske brannalanner, lydgruppen har nren småting de vil ha avklart og noen småproblemer med vertskapsgruppen må avklares. Alt virker rolig, men kl 15.00 utbryter Tor Helge: -Alt peker i retning av at det blir kaos, når det kommer til å bli så utrolig mange mennsker her. Men foreløpig, ingen dramatikk eller viktige avgjørelser som må taes midt i en kaotis og panisk stemning. Kverna ruller og går, og det hele fungerer.

Tempoet øker

Selv ikke damedoen er utilgjengelig for daghavende

Når dørene åpnes ~er en merkbar tempoøkning. Når andre akt av revyen er i gang tar vi endelig en liten matpause i ruKEN. Den varer ikke mer enn ti minutter og selv maten inntaes stående. BULLEs utsendte må bare innrømm e at han trenger pausen dobbelt så mye som Tor Helge ser ut til å trenge den. I pausen snakker vi litt om motivasjon og hva som får mennesker til å slite seg ut på denne måte uten betaling. -Tor Helge svarer med. å nevne de mange nye vennskap en aktiv fukerutionær får, og, legger han til, det å se et konkret resultat av det du gjør. -Det er belønning mer enn nok

Stadig mer fornøyd Revyen er slutt kl 20.05, og Aula er tømt 20.15 og ryddet kl 20.40. Det får Tor Helge til å utbryte med glede i stemmen: Fortsetter det sånn kan jeg gå ned i ruKEN å ta meg en brun en, og gå hjem ved halvelleve-tiden. Men nå begynner det å bli en del å gjøre, stadig er det mennesker som tar kontakt og må ha avklart et eller annet lite problem. Kl 20.30 stopper Tor Helge opp stiller seg selv spørsmålet: "Hvem var det som sa nre til meg nå nettopp?". Det fant han aldri ut av. Kort etter dette avlegges TG et kort besøk, og her må BULLEs utsendte kvele en gjesp. Nre Tor Helge selvsagt ser, og bemerker med dårlig sIgult hovmod. Først ved elleve-tiden blir det tid til en ny matpause, to pizzastykker på arrangementskontoret. Han blir avbrutt tre ganger i løpet av det første stykket. Vi konstaterer begge at det helt store kaoset ikke oppstod i kveld heller. Nå tar BULLEs utsendte farvel for å gå på konserten. Tor Helges vakt er ikke over, men vi har verken bein eller overskudd til å holde det gående lenger.

Klesskiftet er gjennomført, over en bolle suppe

Sannheten?

Endelig matpause, den trenger både Tor Helge og BUlLEs utsendte

bilag til K7 Bulletin 7/92

Kom vi så nOe nærmere sannheten? Vi lærte i hvert fall en hel masse om UKEN og hvordan den fungerer. Vi trodde at daghavende ville være en "viktig" person som må ta harde avgjørelser fra et "viktig" kontor, omgitt aven aura av dynamikk og en person som gir klare og strenge ordre i alle retninger. Vi regnet også med å få oppleve hvordan det store kaoset som krever den mesttopptrimmede hjerne ville gjøre daghavende til en hard og tøff leder som kommande_ rer et stort apparat omtrent som en annen oberst. Slik var det ikke! Maskineriet fungerte, og stort sett var det detaljer og småproblemer som måtte takles og løses. Og det !Uefete, det så vi ikke, daghavende var utvilsomt "en av gutta" som måjobbe hardt hele døgnet. Derfor kom vi til å tenke på . Sol~enitsyns bok fra Gulagleirene i Sibir.

En av uendelig mange telefondsamtaler


6

Uken lør meg, Uken lør deg...

Føb/oie/Bedre enn sitt rykte! Er Ukerevyen virkelig så dårlig som visse lokale aviser vil ha det til? Er det bare vi NHH'ere som er så blindt pa~riotiske at vi kan glede oss over revyens fabloid iteter? For å få et slags svar på dette har vi fått en liten ekspertvurdering fra Tore Nysæter, som er skuespiller Ved . Den Nationale Scene og har en fortid som revyinstruktør .

Bulle

Trond

Nysæter er langt fra enig i den harde dommen bergensavisene har felt over ''Fabloid''. -Jeg synes revyen jevnt over holder veldig bra standard. Den har mange bra nummer, spesielt i andre akt. Jeg har fått høre at man har luket vekk litt i første akt, men jeg synes kanskje man kunne komprimert det hele enda litt mer. Forestillingen blir litt tungrodd til å begynne med, men den har jo en lID stigning etterhvert. Av de numrene han selv husker best, nevner han "Kaos i bankene", "Colombu s tilbake" og den noe ab\ surde "Flykræsj i dyrehagen". - Litt modig å ta med et sånt nummer, sier han, og lurer på hvordan det har slått an blant publikum.

Bra s k uespi llere Han synes koreografien i Fabloid til tider er litt for pretensiøs, spesielt i feiringen av Columbus' 500 års-jubileum. -Ideen her er veldig flott, men koreografien stiller litt store krav til skuespillerne, selv om de gjøren god jobb. Han synes forøvrig skuespillerne i revyen holder bra standard, og liker at alle hfl.r "sine" nummer der de får vist seg litt frem. Han mener likevel

I øndres øyne For 650 fUKENsjonærer står verden nærmest på hodet i disse hektiske U ke-tider. Men hva betyr U ken for NHH og for de som har skolen som arbeidsplass? Vi har spurt et par av dem.

Bu I If'.

Trond

Rektor om Uken: -Denne typen studentaktiviteter har jo både en sosial og en faglig side, og bidrar utvilsomt til å sveise studentmiljøet sammen. Sånt skaper

og MOIrtrs"rnds

det var litt mye de samme som gikk igjen i enkelte perioder. -Det er vanskelig å lage gode revytekster, og problemet med å finne de store poengene ser man jo også i ''Fabloid'', selv om den inneholder flere gode poenger enn mange andre r evyer jeg har sett. God fremførelse fra skuespillernes side redder flere numre, som for eksempel denne frokostscenen, som egentlig er litt lang i forhold til poenget.

Annerle d es de kora sj o n Nysæter var litt overrasket over dekorasjonen, som han betegner som" litt avantgardistisk", med mye mørke kulisser. -Ganske forskjellig fra tradisjonell revystil. Det tok meg en stund å bli vant til det, men det fungerte jevnt over br a. Akkurat det kunne kanskje vært brukt litt mer. trivsel, og det er viktig for god læring, sier Rektor Leif Methlie til Bulle. -Et godt miljø betyr mye, og studentmiljøet her er vel blant de bedre i landet, fastslår han. Rektor trekker ellers frem Ukens markering i bybildet som positivt for forholdet til Bergen og bergenserne. Men Uken har også sine negative sider, og Methlie legger ikke skjul på at fUkensjonærenes iherdige innsats stjeler en del tid og ressurser fra studiene. Han har heller ikke tatt stilling til om Uken har blitt for stor, men mener at det finnes en øvre grense som man etterhvert er temmelig nær. Han var selv til stede forrige fredag under Bedriftskampanjen, og er imponert over måten det hele ble gjennomført på. Ellers merker han overraskende lite til den grønne hordes forsøk på å sette skolen og byen på hodet. Men Uken har så absolutt livets rett, også i administrasjonens

Hva så med musikken? Revyorkesteret og komponistgutta får mer enn godkjent for sitt bidrag. -Veldig ålreit, er hans vurdering av de musikalske innslagene i "Fabloid"

G r inete journalister Alt i alt synes Tore Nysæter at revyen er meget bra. -Litt lang, men mye morsomme innslag. Jeg koste meg og synes mye av kritikken i avisene er underlig. Anmelderne virker uengasjeret og veldig negative. Litt grinete. Han mener anmelderne har glemt å se revyen i forhold til dens hensikter og forutsetninger. -De er journalister, og journalister har jo ikke peiling på revy! Bulle t ar hintet, og avstår fra øvrige kommentarer ...

øyne .."Vaktmester'n" om Uken: Reidar Tormodsen er en av vaktmestrene på huset, og vi har spurt ham hva Ukens livlige sprell betyr for dem. Bulle treffer ham idet han er opptatt med å ordne opp på herretoalettet etter mandagens nattkro. Sure miner? Neida; -Det er ikke til å komme vekk fra at Uken gir oss en del ekstraarbeid. Men man må jo være litt sporty og ta det med godt humør Han innrømmer at arbeidsdagene ofte blir litt lengre enn vanlig, og at det kommer til konflikter iblant, men så langt synes han det har gått greit. Tormodsen er imponert over det arbeidet studentene legger ned i Uken. ''Det er jo egentlig for studentene vi er her" , sier han -Joda, sier vaktmester'n idet han vender tilbake til arbeidet, -det ser ut som vi skal overleve denne Uken også ...

bilag til K7 Bulletin 7/92


Arent Krøgh: «en musikølsk øpplev~se uten sidestykke»

7

e

unnsø l

De rundt 120 menneskene på klassisk aften fikk en musi kalsk opplevelse det er lenge mellom hver gang man får muligheten til å oppleve i aulaen . Ole E. Antonsen på trompet og Håvard Gimse på piano gav folket en konsert hvor de viste at de begge har evner og ferdigheter som musikere i verdensklassen. Det er nesten synd at det ikke var stuvende fullt i aulaen søndag 8 mars. Denne konserten ville varig endret synet på klassisk musikk for enhver som i utgangspunktet ikke så på seg selv som en i den kul turelle el ite.

Bulle'.

Arent

Det er bare å si det med en eneste gang, dette var en opplevelse av de helt sjeldne som vanskelig lar seg beskrive med ord. Enten var man der og opplevde det, eller så var man der ikke. Det faller nå en gang i en journalists lodd å forsøke å formidle med ord en slik musikalsk opplevelse, men enkelt er det ikke. Herrene Antonsen og Gimse gjorde bare noen ytterst få skjønnhetsfeil, men har så mye talent og ferdigheter at mer enn veier opp disse. Det har så det holder i massevis.

Litt tung 1. avdeling Antonsen gav på forhånd beskjed om at konsertens første avdeling var noe tung, og det hadde han helt rett i. Her bestod programmet i utpreget klassiske verk. Reportoaret var i hovedsak hentet fra det program de to legger opp til på en USA~ t urne de skal gjc!lIlomføre senere i år. Denne anmelder satt med en følelse av at man burde arbeide noe mer med sammensetningen av konserten, slik at enkeltstykkenes rekkefølge ble noe mer systematisert enn det som var tilfellet. Konserten ble innledet med en sammensetning av tre

Ole Edvard Anthonsen i kjent stil. Foto: Gøran Skaa/mo.

bilag til K7 Bulletin 7/92

franske småstykker, hvorav man gikk fra en . fanfare til en "pas des deux". Det"sier seg selv at her blir kontrastene meget merkbare, og kanskje større enn de ideelt sett burde være.

Samspillet imponerte De to herrer viste oss også meget tidlig at de er usedvanlig godt samspilte. her klaffet absolutt alt, og ikke et øyeblikk sviktet samspillet. Snarere tvert om, det ble bare bedre og bedre. Etter hvert som konserten skred frem fikk også de to herrer en stadig bedre og bedre respons fra publikum, og dette var vel fortjent. Denne anmelders amatørøre kunne bare ved to anledninger i løpet av hele konserten høre at Antonsen hadde noen uhyre små tendenser ill prohiemer med å holde en tone uten tegn til sprekk. Gimse gjorde på sin side ikke en eneste hørbar feil. Men, bevares, de to herrene har talent og ferdigheter så det holder til å veie opp disse smfeil som nå er påpekt. Det holder i massevis!

En lekende 2. avdeling Etter pausen viste Antonsen en ny side av seg selv, den humoristiske. Han trådde nå til med

Stan Friedmans verk "Solus", et modernistisk verk der det lekes med effekter, og hvor komponisten har"et meget uanstreng-forhold til vedtatte musikalske konvensjoner. Antonsen skuffer ikke, tar utfordringen på strak arm og får publikum med seg på leken: Dette verket avsluttes med en fanfarelignende del som er tvers igjennom morsom, og Antonsen fikk oss alle til å le.

Gimse egentlig best Hovedattraksjonen ved denne klassiske aften var Ole E. Antonsen, som er en trompetist som har slått igjennom internasjonalt. Det skal likevel sies åt den som gav oss den største musikkpoppleveIsen var Håved Gimse og hans piano$pill. Dette var pianospill slik vi vel alle en gang har drømt om å kunne spille piano. Med sine solostykker viste Gimse oss at denne mannen har et utrloig vidt register å spille på. Han taklet alt fra romanser, til lyriske stykker av Grieg til det mer marsj lignende på samme mesterlige måte. Både denne apmelder og flere andre på konserten mente at Gimse og hans pianospill var vel verd kvelden i seg selv. En solokonsert med ham ville så absolutt vært på sin plaSs. Til slutt et lite hjertesukk. Denne anmelder satt bak i salen, og ikke langt fra baren i Aulaen. Her fikk man den musikalske opplevelsen noe forstyrret at de ansvarlige i baren lot kjøleskapsdøren stå åpen nokså lenge. Resultatet av det var like uunngåelig som det var støyende, kjøleskapet stod og brummet gjennom store deler av konserten. Toppen av kransekaken fikk vi da en eller annens mobiltelefon plutselig ringte midt under et av Gimses solostykker. Når slikt skjer er det bare en ting å si. Dette er tvers igjennom uprofesjonelt og skal ikke skje.


8

Verdslig underholdning

Ujevn fUKENsjonærkveld fU KENsjonærkvelden ble flyttet fordi det ikke lyktes å skaffe noe band denne kvelden. · Pers.sos. lyktes godt i å skape en hyggelig ramme rundt kvelden, men Bulle moret seg ikke stort før et helt annet show startet i fUKEN ... BlIll(~~ .

Christian

Pers.sos serverte fUKEN sjonærene spekemat og rimelig øl. Dette falt naturligvis i smak hos mange. Kvelden ble kanskje ikke så festlig som den kunne ha vært, for mange av gruppene som opptrådte spilte kun på "sjarmerende amatører"tricks et. Det å gjøre ting uten noe større forberedelse, men kun en god ide, er greit i starten av Uken, men etter tre uker med Halloi har vi vel sett nok til denne kunstformen. Likevel var det noen lyspunkter-

obligatorisk styrthjelm vakte han og de andre dvergene vel så mye latter som sine kolleger i ''voksenrevyen''.

Fem dverge fra de syv fjelle Barnegruppen har hatt glimrende arrangementer de søndagene de har hatt barnedag. Torsdag fIkk de anledning til å vise litt av det det de hadde stelt istand. Stykket "Snehvit og de fem dvergene fra de syv fjelle" har vært en schlager, og Morten Hellevang viste at det ikke bare er høyblokkpolitikk han kan. Med pute på magen, lang nese og

Bent tar et oppgjør med EDB EDB-gruppen hadde en artig gag. Bjørn Skredderberget fra Halloi viste oss hvordan han hadde stresset med å få OL-tippingen i havn. Det å registrere seks tusen rekker med OL-tipping var ingen dans på roser, men her fikk Halloi og de . andre som hadde vært med på registreringen sin hevn. En utrangert PC-slgerm ble smadret til

Bernt Skeie- - en eventyrprins. redder kvelden.

biter. For Bulles medarbeider, som i likhet med andre førstekullister hadde to EDB-innleveringer i løpet av Uken, var dette muligens Ukens høydepunkt. Tidsramme en mulighet? Mange fUKENsjonærer forlot salen før showet var ferdig, og dette skulle være unødvendig. For neste fUKENsjonærshow bør det settes opp en mer stringent tidsplan slik at vi unngår lange flaue innslag. Skal folk drite seg ut på scenen, bør de klare det i løpet av tre minutter.

På tur til R di lønd Contenders. Campus 17/3.

Bulle .

Trond

Tirsdag var en uvanlig rolig kveld, preget av 19øret på DWAS-konserten dagen i forveien. En del nysjerrige sjeler hadde likevel møtt opp,

de fleste for å se den godeste herr Alex ødelegge scenen i Campus. Personlig hadde jeg hørt litt på Contenders' siste LP ''Radioland'', og var klar for å høre mer. Og Contenders skuffet ikke. Vi fIkk høre drivende countryrock med en samling meget hørbare låter. De fleste har vel etterhvert fått med seg singelen "Radioland", men disse gutta

har mye mer på lager, noe de også beviste i Campus. Best av alt låter det kanskje de gangene brødrene Kulseth tar frem trekkspillet. Da er det virkelig driv over radiolenderne fra Flisa. Contenders selv er ikke særlig begeistret for samenligninger med Tom Petty & co, men det er ikke til å komme vekk fra at det ligner iblant. Men ikke alltid. Låter som ''Hoodoo Town" og "Payday" vekker gode minner hos en gammel Rainmakers-fan, ikke minst takket være stemmen til Stein Kulseth. N år man har så mye bra stoff selv skulle det kanskje være unødvendig å ty til coverlåter. Men "Great Balls of Fire" er jo 1gekk å ha når man skal få opp stemningen i et halvfullt Campus, og Fabulous Thunderbirds' "Amnesia" er heller ikke å forakte. Når man har spilt tilstrekkelig mange ganger på lokalet hører vel dessuten sånt med. Lyden kunne til tider vært bedre, men alt i alt var det en skikkelig bra konsert og undertegnede koste seg ihvertfall denne drøye timen i Texas. Bare synd at ikke flere fIkk den med seg. EMI har jo satset stort på Contenders, så neste gang blir kanskje oppslutningen litt bedre også. Dessverre fIkk jeg ikke med meg Alex og de andre Go-Go' erne, men litt herpet utstyr måtte trekkes fra på honoraret. Og da er vel alt som det skal være.

bilag til K7 Bulletin 7/92


K7 Bulletin nr 07 - våren 1992