IIRlBUUEI
ELEFANTER GLEMMER ALDRI
Fra NH HKs møterom på Merino. Fra venstre BULLE-redaktør Madsen, ha lvveis i sin andre kulepenn, O le Berrefj ord som «i kke ser på Live-A id som engasjement, men ' som rituale», og Torstein Dale som mener det politiske engasjementet i begynnelsen av 70-åra betød mye også for de so m sto utenfor skolen. OLE BERR EFJORD: Begge deler. Man så seg rundt. Indignasjon var en kilde. Men jeg tror me r og mer på teorien om at nød og angst lærer oss å spin ne. Idag er det vanskelig å få øye på problemene vi står foran . Partiene og mediene - som setter på dagsorden de saker vi skal være opptatt av - fungerer på en pragma tisk dag-ti l-dag basis. Yi har små muligheter til å se fremover. Men idag møter Norge sin dobbeltmoral gjennom provokasjoner utenfra . Yi får stadig ofte-o re høre at vi ikke er så bra som vi tror. Dette - sammen med personlige forhold - vil være opptakten til det oppgjøret vi får i 90-åra. Hvor ble det av økobevegelsen? Hvor ble det av partiet Yenstre? Klemt mellom maskiner, blått og rødt, og pressen. Økonomene bør gå tilbake til klassikerne, Yeblen , Weber, Marx, Smith og igjen ta utgangspunkt i deres vide perspektiver. ARNLJOT' STRØMM ESYENDSEN: Enig. Forskerne har blitt avvisjonisert. De fleste er ukjente med at Smith og Marx hadde spennende grunnleggende forutsetninger om samfu.nnet. I stedet sitter økonomene og stu: derer detaljer i 5-6 år og mist,er oversikten. TORSTEIN DALE: Dette gjelder jo mest de ansatte. Men også for studentene er det skummelt å være seg selv nok. På mange måter virker det jo som om det er et rikt studentmiljø nå, med UKEN, Live Aid osv., men det er kinkig om folk spiller med for å forbedre sin egen karriere uten å ta et oppgjør med endringer som finner sted i samfunnet. OLE BERREFJORD« Live Aid og liknende arrangementer er et mediafenomen pluss et behov for avlat. Jeg ser ikke på det som engasjement, men som rituale .
nessanse for dette po litisk a rtik ulerte engasjement på 90-ta llet. A RNLJOT ST RØ MM ESY ENDS EN : Jeg er enig i det. Det er ikke lenger noen som går og bukker og skraper i bedriftene, ingen som ukritisk tar til seg partiprogrammene. Kanskje man også skulle forsøkt å væ re mer kritisk til de næringslivsledere som kommer på besøk hit, ikke bare legge an en ukritisk beundrende mine. Men da kan du altså få navnet ditt merket.
Likevel bør ikke fo lk holde kjeft og ukritisk drive med strømmen, det vi l kos te dem karakteren fo r resten av li vet. OLE BERREFJORD: Det er viktig at man krever a t du skal stå for noe. Dette er i ferd med å bli utvannet, også på universitetene. Yi får mangel på folk som ka n tenke selv. Yi har mange nok kaniner, men. hvor er djevelens advokat i styrerommet? Dette går tapt over alt , men i utenverdenens øyne leder NHH
utvi klingen. siden mange gjerne vil være som oss. Mange tror at det å være kritisk ti l em isjonen i selskap X er å være krit isk. Men kritisk ho ldning forutsetter også konstrukti vitet. En destruktiv konstruktiv holdning som ødelegger noen løsninger og skaper nye . I Norge har vi en tendens til å løse problemene gjennom skippertak. Men det er for mye skippertaksmentalitet også i skippertakene. Yi trenger flere origina ler, større spredning.
BU LLE: Men næringsli vet er jo ik ke særlig begeistret for krit i· ske folk. H va sier du, Strøm meSvendsen, som se lv er sty refor· mann i en bank? ARNLJOT STRØMMESVE NDSE N : Ja, de som begyn ner radikalt og senere konverterer, kaster næringslivet seg over. Forsåvidt en bra totrekksstrategi. Men dette fører til at vedkom· mende får oppløst karakteren . Et pluss er imidlertid et sterkt poli tisk engasjement ikke. OLE BERREFJORD: Og de husker forbløffende godt .
«Men Symposiet kommer med ~ngesekken-» I disse, for Foreningen ranser for næringslivsledere økt rimot vil få frem er at Symposiets hos eksterne kontakter både i trange tider, trekkes Næ- dramatisk siden 1985, samtidig inntektsside er uhyre følsom næringslivet og i det politiske miringslivssymposiet i siste Bul- som kvaliteten på arrangement overfor svingninger i deltalge- ljø. Yi føler det meget viktig å dette rennome og le frem som Foreningens øko- det er naturlig å sammenligne seg rantallet fra næringslivet, så det- opprettholde med er blitt adskillig bedre. Sær ~ te må med i vurderingen av hvil- tror vel at et suksessfylt aHangenomiske redningsplanke. lig gjelder dette på foredragshol - ket bidrag Næringslivssymposiet ment i mars 1987 vil gjøre at Bakgrunnen for artikkelen er dersiden. "Her er 'n ok å nevne kan tilføre Studentforeningen . Symposiet på mange måter instiet intervju en av redaktørene NSF's gigantiske konferanse YI- 1987 og i årene fremover. tusjonaliserer seg. Dette tror vi hadde med undertegnede i for- . SION som gikk av stabelen for få vil være viktig både for NHH ge, .' ... nerelt og for Studentforeningen. rige uke. Jeg reagerer litt på uker siden og symposier arran(Ikke minst med tanke på senere at Bulle så sterkt fokuserer på gert av studenter ved andre økoVALGLØFTER arrangementskomiteer). Yi vil det økonomiske aspektet, da nomiske høyskoler.i Norden . l Jeg vil også presisere at den sitintervjuet bare såvidt touchet . tillegg kommer hundrevis av mer tende arrangementskomite ikke derfor legge ned mye ressurser på å opprettholde og forbedre den for spesifikke fagkonferanser dette tema. Når dette allikevel gikk til valg påen målsetning åm «standing» Symposiet har i toppledere. ble et sentralt element i artikå maksimere overskuddet. Det omgivelsene. kelen, føler jeg det riktig å gi . viktigste for oss var og er å lage et Det andre viktige poenget er at sympOsium som ikke står tilbake noen utfyllende kommentarer. Disse ble også gitt Bulles Symposiets resultat til en viss 'for noe a'n ne! tilsvarende arran- FORSlKTIGHET grad herger sammen med den _ På bakgrunn av de refleksjoredaktør, men er ikke viet økonomiske · situasjonen til nor- gement i Norden - ' hverken rent arrangementsteknisk eller på for- ner som her er gjort vil jeg oppplass i intervjuet. ske bedrifter. Dette fordi trangeBUDSJETT Næringslivssymposiet legger frem sitt budsjett på Foreningsmøte idag, og vi vil budsjettere med et solid overskudd. Likevel vil vi advare Foreningen mot å regne med store bidrag fra Symposiet annethvert år. Riktignok gikk arrangementet med et betydelig overskudd i 1985, men mye har endret seg siden den gang.
Jeg-holdningen var for noen år siden det radikale, å tro på sin i : egen evne til å ta stilling og sin i ' ENDREDE RAMMErett til å ta vare på egne private BETINGELSER forhold. Og jeg tror det blir en reFor det første har antall konfe-
re tider gjør at deltagelse -på kurs og konferanser blir bet~deli~ be, skåret i de fleste bedrifter. Den fallende oljeprisen har jo ikke akkurat styrket den økonomiske situasjonen til norske bedrifter, og vi mener derfor det er riktig å vise en viss forsiktighet her.
KRITISK FAKTOR Jeg skal ikke overdrive poengene over, og arrangementskomiteen har stor tro på at vi skal klare å selge arrangementet til potensielle deltagere. Det jeg de-
edragsholdersiden. Betydelige ressurser legges derfor ned for å nå disse måL
RENNOME Etter arrangementskomiteens oppfatning er det også et annet moment som gjør at maksimering av overskuddet ikke vil være heldig for Næringslivssymposiet 1987. Arrangementene i 1983 og 1985 har gjort at Symposiet på mange måter er i en særstilling hva angår konferanser i Norge. Vi møter en fantastisk goodwill
fordre Foreningen til en viss forsiktighet med å allerede nå diskontere fremtidige overskudd fra Næringslivssymposiet. Symposiet vil alltid være et arrangement forbundet med vesentlig økonomisk risiko, og driften av Studentforeningen bør ikke være avhengig av stadige, store overføringer fra Næringslivssymposiet. Helge Lund Leder Næringslivssymposiet