Page 1

BYGGESAKEN .

o

SKAPER BRAK !

,,',. ~

,

.if ,

AIESEC

NEDERL G side 4

''NY MENY KELNER" .. ,lo

,

den nye kantina ikke ' som ventet hele avisa KJENDISTOPPEN BRIDGERESULTATER KANTINEMENY SIDE 13

o

FEM PA

SIDE 9


LEDER

BYGGEPolitikere og byråkrater gjør ingenting, ..

Etter nyttår er det skjedd store forandringer her på skolen. Ikke bare når det gjelder forelesninger, men også når det gjelder kantinene. Vi som fremdeles av ulike grunner ferdes mest oppe på skolen, har merket oss at køen i kantina er blitt betraktelig kortere. Dette kunne i og for seg være positivt, men bakgrunnen er nok en gang den beklagelige oppsplittingen av miljøet vi har fått etter at fellesforelesningene er flyttet til aud max. På kort sikt betyr det at alle som har verv som medfører kontortid på skolen samt noen få andre som er lei trappen blir enda mer isolert fra resten av studentmiljøet enn før. Dette er i seg selv uheldig, for hva med rekruttering til verv, og studeniaktiviteter generelt? På lang sikt er det ingen som vet hva som vil skje, men at det vil svekke samholdet og skape støne skiller på skolen - det er jeg overbevist om! For slik kantina har fungert til nå, har den værtet svært viktig bidrag til det sosiale miljøet på skolen. Det har vært vårt "torg" der vi har truffet hverandre, slått aven prat eller bare tatt en kopp kaffe. Når i tillegg det nye kantinetilbudet er adskillig dårligere enn hva vi har hatt før, synes jeg det er betenkelig. Dette skaper grobunn for rent komersielle etableringer i området, og dette kan vel ikke høyskolen være tjent med? Det har allerede vært lagt ut spørreskjemaer angående slik virksomhet på Merino, og dersom ingen gjør noe med dagens tilbud, er jeg redd for at selv helt utenforstående kan gi et langt bedre tilbud enn det vi har i dag. Og med en slik spredning av studentene risikerer man å ødelegge det som har vært NHHs varemerke framfor noe; Det gode studentmiljøet og alle studentaktivitetene som hittil har blomstret i skolens blomsterbed! Kali

HVOR BLIR NYBYGGET AV? J a man kan spørre. Denne saken har etterhvert fått tradisjoner har på skolen, og det er sørgelig. Både de ansatte og vi studenter lider under den plassmangel som har oppstått gjennom de nesten tre decenier skolen har ligget i Breiviken. Siden 1978 har skolen gjort flere fremstøt ovenfor departementene men har ikke opplevd noen særlig velvilj e. Vi i NHHS står ovenfor en situasjon som er helt ny, nemlig det faktum at nesten hele siviløkonomstudiet er flyttet ned til Merinospinneriet. Hvordan har så dette foregått? PLASSKRISE MED TRADISJONER I et dokument fra 1978 står det følgende: "Da Høyskolen i 1963 flyttet inn i nybygget var det meningen at det skulle gi plass til 450 studenter med mulighet for en økning til 600 studenter. Antall ansatte var ca. l 00." I 1978 var allerede kapasiteten sprengt og for å avhjelpe denne plasskrisen ble det sagt:"Nødløsningen er å gå utenfor Høyskoleområdet for å leie ytterligere plass med de problemer dette medfører." Vel idag ervi dashet ut både her og der, og vi vet jo all hva dette . medfører,dårligere kommunikasjon mellom de enkelte delene på skolen. Det som en gang var en kongstanke med bygg på 17000 kvm og tilhørende konferansesenter ble i løpet av 80-årene kokt ned til et mellombygg som faktisk er selvfinansierende i den

forstand at det nedbetales med sparte leieutgifter. Ikke engang en slik løsning har myndighetene gått med på. HVA ER DET DREIER SEG OM, EGENTLIG? Hva servi i samfunnet idag? Jo staten "sparer" millionbeløp på at høyere utdannelse blir privatisert. Man er villig til å selge ut. Når det først investeres er det ofte utifra distriktpolitiske hensyn. For NHH som har vært den ledende institusjon i 52 år betyr dette kroken på døra, for å si det brutalt. Vi er låst i og med at egenfinansiering ikke tillates. Vi er blitt en utidig utgiftspost. Myndighetene gir blaffen i om Norge hevder seg internasjonalt når det gjelder økonomisk utdannelse og forskning. POLITIKERE TENKER BARE EN VALGPERI ODE FREMOVERI J a de gjør faktisk det. Hvis ikke dette hadde vært tilfelle ville de innsett, at verdiskapningen i samfunnet er direkte korrelert med utdannelsesnivået. På kort sikt går det å neglisjere investering i høyskolemiljø ved å flyte på det som er bygget opp tidligere, på lenger sikt er dette umulig! Private institusjoner som BI og HA vil aldri fremme forskning og utdannelse av lærerkrefter, da dette ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt. Dette innebærer tunge investeringer i forskning.

kildematerialer (ex. bibliotek) og internasjonalt kontaktnettverk. Vi må få de besluttende myndigheter til å innse dette. og da må vi finne en politiker som er villg til å ta den belastning det er å tenke langsiktig. HVA MÅ VI GJØRE? I denne saken er det viktig at NHHS og NHH samler sine ressurser og får denne saken tilbake på den politis ke dagsorden. NHHS vil ta et slikt initiativ regner med at vi sammen med NHH skal kunne lage en felles plan i løpet av kort tid. _ Vi må ikke o~ kan ikke sitte passive I NHHS bør derfor påregne å måtte bruke ressurser på denne saken, både i form av tid og penger! Vi må alle være klar over at det som skjer med NHH også kan få direkte konsekvenser for oss som er utdannet her. Det er et faktum at skolens renomme og kvalitetbevissthet i stor grad er med å "prise" oss i markedet. I

studentforeningssammenheng er det også klart at mere ressurser er påkrevet om vi skal kunne utvikle oss videre. Dette synet har heldigvis støtte også i Høyblokka. Konfucius sa; "Mange ord fyller ingen sekk." Dette er jo en selvfølgelighet. I denne saken det her gjelder er det imidlertid verdt å legge seg på minne. MERKUR jørgen


s

DALE? .

..NHHfår ikke prioritet. Imens kveles skolen sakte men sikkert.

Koester, pessimist Dette er en sak som har vært aktuell lenger enn noen av oss kan huske. Den har versert fra før min tid. I Departementet har den eksistert i over 12 år. i -79 sendte handelshøyskolen en stor ekspedisjon til departementet. Der ble alle impliserte parter trukket med og gav sitt besyv med i laget. Skolen som opprinnelig ble bygget for 600 studenter var allerede sprengt og det endte med at vi landet på et forslag på 14 000 kvm. VI dro på besøk i dept, for å bidra med å skape et beslutnings grunnlag. - Så i 1980 lanserte vi en ny vri, der vi seksjonerte nybygget med et l. og 2. byggetrinn. I siste og fjerde offensiv,in trodu se rte vi enda en ny vri. Dette forslaget ble lever~ departementet 7. oktober -87. Nybygget s ka l da fin ansieres med privat lånekapital og med

Kultur og Vitenskapsdepartementet heter den fortreffelige institusjon som har skolens framtid i sine hender. Men Bulle har en viss

påNHH~ s

en av stiftelsene her på skolen som formell bygghere, f.eks SAF. Denne gjelden - renter og avdrag - vil bli betjent over den vanlige utgifsposten, istedenfor ved investeringsbudsjettet. Slik vil ikke nybygget representere en merutgift for KVD pr. år. Leiekostnadene for Merinobygget begynner etter hvert å løpe opp i 12 millioner pr. år. Ved vår variant vil årlig kos tnad aldri komme opp i den størrelsesorden. Ideen er også ar bygget elter 20 år skal tilfalle staten vederlagsJrltt. Slik får vi nybygget vi må ha, vi slipper å kaste penger ut i leie og byggutvikling, penger vi ikke ser mer igjen til men som tilfaller byggherren. Dessuten slipper dept. å ta stilling til et investeringsforslag og en engangsutbetaling, men kan

vegne

forholde seg til en årlig utbetaling som i framtiden allikevel vil være der. Ideen med dette bygget, som vi kaller mellombygg er å få en bedre struktur på aktivitetene på skolen, noe studentene også vet er nødvendig. Mellombygget skal huse Biblioteket, Studia, Kompendieutsalget, i det hele tatt alle boklige institusjoner på skolen. Dessuten er ideen å ha en personalkantine der, slik at de faglige miljøene kan møtes litt uformelt over en kopp kaffe, og ikke bare pr. telefon. En slik møteplass ville bety mye for homogenitet og ideutveksling mellom instituttene. Den frigjorte plassen vil gjøres om til lesesalsplasser for studentene og andre studentaktiviteter (NHHS -

Det lite trolig at vanlig mistanke argumentasjon i NHH stil i det om at den hele tatt trenger inn, a la "der virkelige kan du se sa kjerringa til den flaskehals blinde merra". m.h.t. utbygning Det er ihvertfall påkrevd at er politikerne. NHH være seg Høyblokka eller KVD har av NHHS setter seg ned og Storting og utarbeider en gjennomtenkt strategi. Vi bør også ha i regjering i tankene at linjen til denne år blitt skolen administrasjon ikke pålagt å kutte ned på Byggerammene. Samme person nødvendigvis er veien å gå. Å sørge for å oppretholde et som har ført en slik Fast og høyt forsknings nivå og Intelligent mediepolitikk sitter kompetanse trenger ikke med trådene over høyere utdanning. Det lover ikke godt. nødvendigvis komme studentene til gode.

kanskje et Bullerom) Foreløpig harvi ikke fått tilbakemelding på dette, men uofisielle signaler vi har mottatt gir oss ikke grunn til å være for optimistiske. Det er etter min mening ikke sannsynlig at noe vil skje uten signaler fra politiske hold.

- Det blir det aldri gjort. Det kan alltid gjøres mer. Men vi må stå på, vi har intet valg. Vi må forsøke med alle tilgjengelige midler. Skal NHH ha en framtid forsknings- og student messig er nybygget en nødvendighet.

"Er det gjort nok fra Høyblokkens side i denne saken?"

DAVID Som i den gamle bibelske fortelling kjemper NHH en ensom og underlegen kamp mot en overmakt som kan synes uovervinnelig. I løpet av de årene Byggesaken har versert har imidlertid denne skolen kjørt beinhardt på snill gutt "imaget". Dette har vært god tone både fra Høyblokka og i NHHS sammenheng. Hvor langt det har ført oss ser vi i dag. Selv etter kompromiss på kompromiss viser ikke KVD og først og fremst den politiske ledelse den minste forståelse. Noen politiske skillelinjer er det såvidt Bulle kan erfare heller ikke så lett å finne. Både Willoch og Gro har

gjort like lite for oss. En ting bør vi ha lært på alle disse år, det må kraftigere insats til for å få politikere og byråkrater til å forstå at vi mener "business", dobbelt forstand. helt

Slynge Skal vi "vinne" denne kampen

Hvis myndighetene ikke er

er littmer eadikale tiltak på sin

villige til å høre på vår

plass. Det er kanskje på tide at

argumentasjon og ikke kan

stud.NHH tok øynene opp fra

forstå at situasjonen nå

lærebøkene og innså at en ikke

begynner å bli prekær, bør

får noe gratis, og at hvis vi føler

følgende aksjoner vurderes.

litt for studiet og denne skolen

Dette høres drastisk ut,

så får en bit i det sure eplet,

men det er bare å innse at

reise seg fra

trygge

hvis vi ikke skal gå inni år

lesesalsplassen og b ryne seg

2000 med en skole som er

på den s tore verden og sjekke

håpløst

hvordan ting fungerer idette

akterutseilt, m å noe gjøres

landet i PRAKSIS.

NÅl

de n

foreldet

og

Dette kan høres drastisk ut for stud.NHH som ikke ervant til denslags. Vi bør nå i -88 komme i gang med aktivt å profilere oss over for organer og institusjoner med innflytelse på beslutningsprosessene.

- Forelesningsboikott - Eksamensboikott - Punktdemonstrasjoner

-Aktivisering av næringslivs kontakter - Mediafokusering

Bulle tar igjen føringen og overværer å ede alle ledere og annet redaksjonelt stoff med den gamle romer"ske strategien og føye til "Forøvrig mener vi at NHH må få nybyggU" th


LA OSS TREKKE PUSTEN NHHS har i den siste tiden følt på kroppen det som for noen vil fortone seg som livets realitet. Tabloidpressen har satt sine sensasjonshungrige svart hvite øyne på oss. STUDENTJAPPER STØTIER SØR AFRIKA blåste Dagbladet opp på en hel side og henviste til et vedtak AIESEC gjorde på sin nasjonalkonferanse.Vedtaket gikk ut på å oppheve boikotten av Sør Afrika på grunnlag aven rapport som er blitt skrevet om AIESEC sitt arbeide i landet. Etter dette har telefonen kimt jevnt på styrerommet fra alle kanter av Norge for å høre hva i svarte dette skal bety. Da styret i utgangspuktet ikke hadde fått noen informasjon fra AIESEC satt vi der å prøvde å ri av stormen så godt som råd var. Vi fikk senere et møte med AIESEC hvor vi fikk en kort innføring i hva som yar skjedd og dermed et mer nøyansert syn på saken.

MERKUR

Jeg skal ikke trekke noen konklusjon i forholdet Sør Afrika/ AlEsEC. men håper foreningsmøtet fikk belyst problemstillingen igår. ' Dagladets artikkel er etter inin mening et godt eksempel på tabloidpressens overfladiske journalistikk. og det å ha vært deres skyteskive vil jeg kun karaktrisere som lærerikt. Det er Vlktigog ikke la seg bU presset til overilte beslutninger uten og ha satt seg grundig inn i saken. La ikke en Dagblad jounallst ta pusten fra~. Styret har satt seg som -mål og øke den generelle politiske aktiviteten på skolen. ~W resolusJonen fra sist forentngsmøte har skapt debatt og engagement. Det samme har AlESEC saken. Det er ikke bare i korridorene og kantina debatten raser. det er også innenfor styrerommet ~ine fire vegger. Dette er både stimulerende og utfordrende. . I disse UKEN tider er man i enda større grad enn før i sin lille NHH verden. UKEN er alt og alt er UKEN. La oss.selv i disse travle tider. løfte hodet og trekke 'pusten. Det er en verden der ute som vil ha vårt engagement.

NHHS

VÅR 1988

Nils Ketil MERKUR

15 Foreningsmøtet var denne gangen lokalkomiteen kan bU ekskludert fra fattet med dominert av AIESEC-NHHS" forhold AIESEC International hvis NHHS til sør-Afrika. Salen var fullpakket pålegger de å gå inn for en ny boikott med engasjerte studenter ....... . av sør-Afrika. Det ble etterhvert en AIESEC informerte om grunnlaget opphetet debatt hvor det kom klart stemmer. for opphevingen av Sør-Afrika frem at NIDIS ikke støtter AIESEC i boikotten og la ut om faren for at denne saken. Følgende vedtak ble

125 mot 59

DEDTØK FømT

rA

FM 10,02.1988 ,-

Norges Handelshøyskoles Studentforening, NHHS, støtter Stortingets uedtak om økonomisk, kulturell og akademisk boikott au Sør-Rfrlka,- og kan Ikke se at det er skjedd endring I regimets politikk som tilsier noen form for oppmykning au boikotten. NHHS tar derfor austand fra at RIESEC Norge oppheuer sin tidligere boikott au kulturell og fysisk utueksllng med RIESEC Sør-Rfrlka. NHHS ull p~legge RIESEC-NHH i arbeide for Agjennomføre boikotten eller lignende markeringer au RIESEC-Norges syn ouenfor RIESEC-Internatlonal. Dersom RIESEC-Norge Ikke sørger for aktlut A markere sitt syn pi denne ekskludere RIESEC-NHHS fra medlemskap I studentforenig.

m~ten,

uil NHHS uurdere .

~


o

o

VAR DAG PAH'Ø~I)EN ' må dei hente inn dei midlar studentkantlnene. Dei er ein hadde med at volumet sank, aktivt utval som rådgiving og som er nødvendig for å drive sosial treffstad, utan kjøpeplikt blei broten frå og med ' 85. støtte. Ein kan ikkje vente at kantinene. Lønskostnadene er og dessutan med relativt lang Spesialordninga med kaffe- og dei på toppen vil tilfredsstille dei største ved sidan av opningstid. middagskupongar gjeld berre våre ønsker ved å gjette, tru og forbruket. Men Samskipnaden for kantina på NHH, noko anta. Muligheita til å påvirke er ein så stor kunde at han Men korleis er priselastisiteten universitetsstudentane eksisterer i aller høgste grad. oppnår gunstige rabatt?Villeikkjelavareprisarføretil reagerer på . Det var ordningar. Han har og fri at fleire nytta tilbodet i opprinneleg ei prøveordning Vel, det vart sagt mykje lokalitet og slepp moms i siste kantinene? Det har vore som korn i stand, ikkje minst interessant om ledd. Dessutan blir det ikkje gjennomført eit eksperiment takka ve re eit aktivt Samskipnaden. Om . at stilt krav til resultat utpverved NHH i 'regi av · brukarutval den gongen. Men utvidinga 'av hybelhustil~det null. Dette fører.til at prisane er brukarutvalet. Prisane vart , omsetningsmessig har " den ' blir kttare of e in ~ tor lav.are enn dei elles ville \Fore. sett betydeleg ned. Vi fekk då betydd mindre og mindre. organisasjon (Både når:; det Etter ein sjølvkost-kalkyle av .,_,ein vol,urna~k~ på 59°/9. Den ; 'o. ' ' . , ' , ' - ' . . . gjeJd ', -å, , få ' tonHer ~ og eia middag vil ein truleg ;itte .' re~u1tatnies~igt; I,ltteHinga ,vClr. Der:som vi ~il hil:~av.are pr!s,ar. ~ ' :'; fin"!-.nsiex:ing).' Om atyi no~blei igj,e n:med svært lite, om npko.' : /den same i ' 'denrle korte . våt . . kantine .: ~nn',' o i o overkøyrci i 'deri ikkjeto ~ " '. Skalein sette ned desse '"'' jx~rtOden. Men over iehgre sIkt v så~sjuI?~a~.~n: ~lfe~"m~~ det · .'foITetri}qg~ri1~s~lge: dylen ;zom OJll at prlsane er OK og at · pFisane', må andre V.iirer ':· vH ·Vi , få ' bemannfrigspi6bferfl . .', ligge* lnredl:forskjentitgrunti .~ •u m{e Iding kW~Y'iKkje" . M@ då Sfn!.skipnaden er tingen - " sl!bsld{ere dette. Middagen bør Slike kostnader var ikkje lagt Det kan vere at vi f.eks. 'gjer e.iP ' yarb~ndetpadilftåfo'N.en tiiukt alle fall d'~IJ: '.' bere,rs eg sjølv. ~ inn i reknestykket. del av ryddearbeidet på opp for lengst. (0H - hm ;~;vel, f~r~tningsmessige delen. :., >~ ~ i " . ".:.:'; .>' . ' . ! . o';, ,.'1t . < ,,:~~,gn~d!.; EJR_~~~n~<;Isinv;~~ts .. , !~1ts~.. ,c > (:l~* på.1o~~n m~Jen, ". ~: . F} S?k;J;t sett.har vi høge .pri,~ar), . Mid~a,g.sti1bo.d!t er b.hHo.,; p~.; l;~.<?~908. .~ gl ~s~ru:a~d~ . J9.r~av~9tril~~ets~pp.attWege Mange av oss s~t med ?e Q .' fOTl)91d hl økonomlen.r hl , ad!~kilhge~ melr pop~,æM; ,~~i , ' pn~~d~~sJ~n){~nskJ~ noko a å~s*1) . ~.', 'o i oQpfatninga at vare kantm~r (.; bt;Ukarane, sa Vik. Men h~ er " 2-3 siste· åra enn det ' var 'elfl" . tenke på forbru'ltarutvalet- ? ,I ,' .. , . - ' k&an ~ fi~flIisierer eit underskot v~d~:: n&je redd privat konkurr~bse, <~·periode. j, Den/' tendensen .v i ', ,' det heile er :det viktig,med' eit -", . :"'. :,; ,~:' u~Iv~rsitetskantinene . Det er ~,1 f9{ sett i samanlikning ?tned .•.. ',.,., '. ' ',' ~~'"" ,~.;:::- .: . ', '." .-.' ' " l . i ri.ktt'g at vi har større / alfJ.:elre, er prisane lave . ;oiD.se:tning, og at relativt fleire ' . i På~Hmden om at vi får ~jøpt . ~" ' ,oh . ", . " •_ , • ,.,', : ;' ,, " f a~ stbdentane ved NHH bru~r: like billeg mat ute likar ,:han ;' kåntlnene enn f.eks. ve'd l ' slett ikkje. Det er tilfelle for" .o'. r ; ',. , . 0 . " '. ufiiv~rs' etet. Omsetninga her stadar som må haeit visst '.0 ' . .!' er ,elt pat, tusen pr. ' student, . forhold mellom matsal og ~lsal mbt .18-1900 på Høyden. . for å få behalde skjenkeløyve. ~. " . ~ - -Det dei tape; på maten, tek dei Etter intens t e lling korn Vik til inn .igjen på anna, Det same at Sarris pnaaen driv cå. '1 0 gjeld sta<la; soni gir ' eil: kantiner. Prinsippet er at spesialU1bod ein dag for å kantinene totalt skal gå i null. trekke folk. Medan våre tilbod \ Og han påstår at ingen skal gjelde fem dagar i veka ,\ O Urheim a.s', E)r eit ua~hengig rådgivingsfirma som kantiner blir drivne dersom dei heile året. . ), utfører oppdrag innan tekniske, aOOiidistrative og er ulønsame på lengre sikt. Ved økonom iSKe fagområde. Firmae! som vart etablert prisfastsetting ser ein ikkje på Dessutan vil ingen utestadar i 1962 har i dag 24 tilsette. Hausten 1989 vil firmaet den enkelte kantine. Det blir ivareta' studentafle ' sir:t~ ' .flytta inn i eit hytt kontorsenter saman med fleire sett ein felles pris. Dei siste åra interesser i same grad ~Qm , ""' . ~r. • ~ndr~ iådgivin.Q.sfir~a: '_ ,. ,. har dette stort sett blitt gjort j':: . administrativt , 'etter rammer p~ nov~rand~ }.eicg. av avd.eli1,1~a . for .;'':~ ~~ ' gitt av styr~t.%Cj:ennoIp:prisane , -r.,: .. },l-,l .~ __ ~:.:; økonomirådgiving skal gå over I anna :; ._,,. .:

Dei fleste har noko å utsette på kantina. Det vere seg potetene. damene. rekene eller rotet. Men stort sett er det prisanesomergrunnentil vår harme. Vi tok oss derfor ein tur til Høyden for å få det vi trudde skulle bli ein rask ptatimed økori:o~isjefen i · StH. h'erje Vik. Men det tok ossbådeeinogtotimar.o)( fØr Vi kom oss derlfrå vat vi ' n~s ien overbevist. både ~

;:l:

·z

lo '

~

>J

l

.;,t. •

,-I.,

~,-

>'1[

_..

.~.

-:

..

.

.

~

~_

or'

'"\'

~~

,,<-;

,.... of

stiHing,"søkjer vi etter

'

" , '.:

.'S-IV1L'ØKONOM ' ut :

etler sIn person med 't ils:varand'e: danning/praks is. Leiaren for øko0C?m iavdel.inga vil få svært mange og "·ulrke' arbeldsoppgåver ion''nan'·'''økbn- . ; oiTlilfinaFlS:ie.r,ing:;,. ~S~:rl~g vi~tig~ b}ir:~ den økonomiske prosJektvurderinga før e!n :~aliser.er bygg, og anlegg . ,S~kJClren ' m,A,' v'er~ ' . budd på : sjølv:ste~di~e ,prp~ids.oppgåvø r-, . og arpe)det stlHeL- stoLe krav til samar- . ~e-jasev ne, nytenking og strukturering av arbeidet. 0konomileiaren inngår i leiargruppa og får plass i styret i Urheim AlS . 'Nærare opplysningar om stil!i nga kan ein få ved å ta kontakt med siv.ing. Johannes Urheim . Søknad må sendast innan 15/03-88 .

URHEIM~

RÅDGIVAHDE INOENI0RAR· MRIF

Boks 37,5801 Sogndal TIf..056-?1 522

,:

._ "Terje Vik(tm) : EiD uDdeleg gråsprengd eiD" ....

. . . ., . . . . . . . . ""'1.-

.z.r........

••

.

J~ _.

..

9

~.--

_

;..

'.

.


\

2. avd .. På sporet av karakterer På NU"stemadag '''NHH på rett spor" d rei d e paneldebatten etter hvert inn på spørsmålet om 2. avd. og karakterer. Her følger noen av synspunktene , meningene og argumentene derifra. AUe Vereide var studentenes representant i panelet. han går selv på 4. kull . Vereide fremhevet at vi ik ke øn s k er en d e t a l j r e gulert und er v isningsform, vi ønsker å kunne legge opp undervisningen selv i størst mulig grad. Med karakterer på 2. avd vil det nok bli slik at man velger kurs ut fra hva man har b est muligheter for å få gode karakterer i. I dag kan man "ta litt sj an ser" og prøve kurs som føl es vanskelige, men inter essante, uten å tape noe på det om det ikke går så bra . Vereide frykter at vi kommer til å jobbe for kara kterer og ikke for kunnskap og fordypning.

Professor Agnar Sandmo tror ikke karakterer vil påvirke valg av kurs i dårlig retning. Man utnytter og utvikler de beste sider ved seg selv ved å velge kurs man får gode karakterer i. Sandmo har selv rettet 2. avd. besvarelser i det siste, og det var mye dårlig, så det trengs endringer.

Ketil Natvik fra Bergen Bank er ikke utdannet siv øk. Han mener det er

To modeller Et alternativer å heve gren sen for bestått fra 2 i dag, til 3 eller 4. Det andre alternativet er å innføre en gra d ert karakterskala, m en det er litt uenighet om inndelingen - skal den være tidelt som på l. avd. eller skal skalaen bar e gå til 5 eller 6 . Innttrykket

vanskelig å tolke vitnemålene. Hva betyr bestått ? Hvor flink er man da? Hva betyr det sammenlignet med karakterene fra BI? Sett fra brukerens synspunkt er det vanskelig å tolke et vitnemål fra NHH.

Andre momenter som kom fr em var at det ikke nødvendigvis er eksamen som må evalueres. Eksempelvis kan man få karakterer på innleveringsoppgaver , muntlige fremstillinger / eksamner o.l.

D et kom også frem at ka r a k te r er va r en god mulighet til å eksponere oss selv i konkurranse med hverandre og f eks BIutdannede.

Ordstyrer, Ole Berrefjord, rundet av denne delen av de b a tten me d en oppsummering: Vi trenger en styrket 2. avd. Det er en dialog i gang, studentene "er på gli". Det vi trenger n å er sam arb eid og å sam le infonnasjon. Ikke b are m å vi se på karakterer eller ikke på eksamen, men hele opplegget av 2. avd. og vurdere hvor evaluering evt. skal komme inn.

Og skal vi til slutt sette inntrykket av studentenes oppfatning på trykk, så må det være at vi vil diskutere emnet "endringer på 2. avd." fremfor "karakterer på 2. avd." Vi er selvsagt også interessert i det beste, men da må vi se på mer av 2. avd. enn bare karakterer på avsluttende eksamen.

er at lærere generelt er tilhengere av gradert vurdering, med den ene eller a nd r e ' skala . Studentene ønsker stort sett å bevare syst emet, men er villige til å h eve gr ensen. En annen mulighet som er lansert er å utvide til ikke bestått / bestått / bestått "med stjerne" eller noe slikt. Det gir jo en mulighet til å beløn ne.

Hva mener hvem Spørsmålet om . det skulle være karakterer på 2. avd eller ikke, ble selvsagt reist og debattert den gang 2. avd. fikk dagens form. Også den gang var det delte meninger mellom lærere og studenter. Det ble enighet om å innføre en prøveordning fra 1975 i 4 - 5 år. Det er denne ordningen vi har i dag. Intet er så permanent som det midlertidige. I dag er det to utvalg i arbeid; ett som vurderer karakterspørsmålet, og ett som ser på strukturen på 2. avd.

Uvanlig system TeIje Hansen fremhever at NHH er Norges eneste høyskole/universitet som ikke har en gradert evaluering på det nivået 2. avd . er. På den annen side m ener mange at vi skal gj øre noe for å bevare NHH som noe spesielt, ikke prøve å tilnærme oss andre læresteder. Utvidet studietid Hvis en gradert karaktersY.ala innføres, vil mange komme til å forlenge studietiden for å oppnå tilfredsstillende karakterer. TeIj e Hansen ser ikke det som en ulempe; Dersom en student får dårlig karakter, betyr det at vedkommende ikke behersker stoffet godt n ok. Da er det fint at h an / hun taret semester til, og gj ør seg fortrolig med stoffet. Siv øk'er som "slippes ut på markedet"

Terje Hansen

For og imot Som mange av våre lesere ( og kans~e spesielt dere som ikke er på l. kull) vet. er studentene representert i disse fora. Vi har kontaktet student Elise Lindbæk, 2. avd. student og aktiv motstander av karakterer, og professor Terje Hansen,en av de akt i v e karakterforkjempere, for å få høre litt argumenter på begge sider.

Her kan du selv lage en liten tegning av Elise Lindbæk

bør

være

kompetente til å løse de Det ventende oppgaver. samme vil s~ e om vi h ever grensen for bestått. Elis e Lindb æ k s etter spørsm ålst egn v ed ønskeligheten av u tvidet studietid. Hun frykter at vi k ommer t il å bruke to sem estre til kurs og ett til eksamen og oppgave skriving.

vi utdanner oss til, med krav og vurderinger på alle kanter, skulle vi ikke da tåle å bli vurdert under utdanningen? Elise på sin side mener, som Atle Vereide, at det lett blir til at vi velger lette kurs for å sikre oss gode karakterer. En heving av kravet til bestått vil vel gjøre sitt til at kvaliteten øker. "Brukersiden .. Elise Lindbæk mener Natviks problem med å tolke NHH-vitnemålene er et . dårlig argument for å innføre karaktervurdering. Stort sett er det siv øk ' er som ansetter siv øk' er, og de vet hva bestått fra NHH betyr. Dessuten viser hun til en unders økelse foretatt d a "karakterløs" -2. avd. ble innført, som forteller at næringslivet ikke følte behov for karakterer. Konservative TeIje Hansen synes ikke studentene h ar så veldig gode argumenter, og h an s erfaring er at studenter er det m est konservative som fins - vi er så store motst a ndere av forandringer.

Hva skjer? Hverken Terje Hansen eller Elise Lindbæk kan si når forandringer kommer. Hansen har et håp om at Strukturendringer Elise Lindbæk ønsker karakterer allerede kan bli endringer fremfor aktuelt for studenter som karakterer. Vi må vurdere begynner på 2. avd. høsten hele strukturen ved 2. avd. 88, men sannsynligvis vil det gå så raskt. Kursene er ganske krevende ikke som de er i dag, det må inn Innstillingen fra komiteen vil flere oppgaver og cases, og forhåpentlig foreligge før evaluering må følge naturlig. s o m m e r e n . Hun ser det som en fordel at Strukturendringene på 2. man er aktiv i timene og avd. vil komme høsten 88. engasj erer seg der man mest Elise poengterer at det er for vil, fremfor å "måtte" sitte å få av oss som vet hva dette studere pensum. Det er et egentlig dreier seg om. utvalg som idag arbeider med Infonnasjonen, spesielt til 1. strukturen ved 2. avd. Her og 2. kullister må bli bedre. skal justeringer foretas, og Det er jo oss dette får Terj e Hansen mener konsekvenser for, ikke valgfriheten vil bli dagens 2. avd. studenter. Vi opprettholdt og at dette vil vet ikke hva 2. avd. er før vi går der . resultere i en b edret 2. avd. Kvaliteten. TeIje Hansen bekrefter at kvaliteten på besvarelsene/ op p ga ve n e er svært varierende. Han ønsker en muligh et til å premiere de gode stu denten e, og kan ikke s~ønne at ikke vi stu denter også ønsker en bekreftelse på h va vi kan Det er tross ~lt et meget

Red lar det være et åpent spørsmål om vi er prinsipielt uen ige, men s itter igjen med en følelse at det vil væ re en gradert vurdering av 2. avd . før jeg som 1. kullist erferdig på NHH. Om det er et gode eller onde skal jeg la væ re u sagt. lye


Kliningen av ø!flsker forstwnmet. praten stilnet og ikke en bevegelse ble registrert. Stillheten var total. Mørket senket seg. bare svakt skinnjra stearinlysene viste veifor øynene...

-og det ble lys, og lyset kom fra scenen,

og lyset het

Karoline Kriiger Vi sier og skriver fredag 5/2. da denne åpenbaringen fant sted. Stedet var Klubben. Om de tre kvarterene paradiset steg ned på jorden og snudde opp ned på vår tilværelse vil jeg ikke skrive stort. Det lar seg allikevel ikke gjengi rettferdig. VI unner heller ikke de stakkarene som ikke hadde vett eller sans nok til å komme. en minste liten smakebit av hva vi opplevde. samme hvor fattige ord må være. Etterpå var det intervju tid. og både Bulles fotograf (som skulle ta bilder FØR konserten) og Studentradioens leder(mente selv at han skulle være med for å forhindre at samme spørsmål ble stilt to ganger. sic) toget "ofervillige" inn sammen med Utsendte i Cafe Kopp. Den Utsendte tramper rett i klaveret og bryter alt han har lært. og plukket opp, av god takt og tone; og spør om alderen. - OG ingen sure miner registreres, tvert imot Hun forteller smilende at hun blir lB om en og en halv uke og at hun er godt i gang med "Lappen". Rask hoderegning skulle tilsi 2.gym, og det viser seg å stemme. Karoline går 2. klasse Langhaugen vgs. Men hun har ingen planer om sin videre utdaneIse og på direkte spørsmål må hun innrømme at hun ikke regner med å havne her(Scheisse!). "krOgeline" har sunget så lenge hun kan hUSKe. Begynte i kor som 7- åring, i lærerskolens barnekor. Sin første "Hit", som hun s ier, komponerte h un da hun var 9 år gammel. "Frieren" var den symbolske tittelen (det burde ikke være så vanskelig å ordne et sånt ønske nå). Denne sendte hun inn til melodi Grand Prix, og fikk den refusert til umåtelig skuffelse for den ambisiøse 3. klassingen. Men om ikke sangene har kommet til GP så er hun nå godt på vei dit selv. Den 12. Mars opptrer hun i Lørdan, der hun skal synge en av melodiene som konkurrerer om en plass i finalen. Den er laget av Anita Skorgan, og Karoline mener at hun har en rimelig sjanse til å gå videre. Bulles utsendte tviler ikke et sekund.

Bulle er selvfølgelig best!

Det er ikke tvil om at Karoline har både stemme, utstråling og utseende til å komme langt som artist. Her på skolen ble hun markedsført som "lillesøstra" til Sissel, men det er et åpent spørsmål hvem som er lillesøster til hvem. Karoline KrOger synger med en innlevelse eh egentlig ikke venter seg aven lB-åring. Repertoaret er bredt men ligger helst i det rolig, melankolske-ihvertfall gjorde det det på NHH denne kvelden. En del gjengangere og All Time hits var representert. Men mest overraskende var det egenkomponerte materialet som ikke stod tilbake for andre ting. -hun komponerer 3-4 sanger i løpet av året, men selvironisk legger hun til at konsert bredden ikke blir større for det. Hun hevder at hun har en lei tendens til å vurdere eldre materiale som utilstrekkelig og dermed har hun egentlig bare med siste års produksjon under konsertene sine. Hun er dessuten avhengig av inspirasjon for å klare å komponere. De fleste melodiene er resultat av spesielle hendelser som har gjort inntrykk og ikke av noen beslutning om å komponere. -Hvorfor gir du ikke ut plate? -Nå kommer det faktisk ut en singel med Grand Prix sangen. M.h. t. LP så har det etter min mening ingen hast. Jeg føler at det er viktigere at platen blir bra enn å gi ut plate så fort som mulig. Men vi er hele tiden på jakt etter brukbart material til en · Lp, så det kommer nok. I Klubben ble hun ihvertfall tatt i mot med storm, og etter tredje ekstranummer måtte en fortvilet Karoline be tynt om mindre trampeklapp, hun hadde ikke flere sanger igjen. Men hun slapp ikke unna. Først etter FJERDE ekstranummer lot Stud.NHH Karoline få slippe. og bare på hennes egen oppfordring. Vi er ikke i tvil om at Karoline kunne ha sunget langt ut i de små timer og allikevel trylle bundet forsamlingen. Hun berømmet da også tilhørere og ga uttrykk for at 4 ekstranummer var rekord. Gratulerer NHH. og gratulerer Karoline KrOger med lB-års dag lørdag 13/2. th

Studentradioen?


TIL

,BULLE

BULLE

"~.

...

! ~,

I

" "

~'~;'4~

i~~~ . -

~. ~ ",,~;o,,{ ,.*~:,):

. •

.,.,

'>

~ ~: . ..

'

.'

,

" . :;h~~,, :, ~,::t:,:

,~

'\.

-'o

l,

i.rr:1F r~~""" i@' ... -.r. J..~~::;:;1' "-

't- ......

_J~D(~~·

!~~;'; ;~-:r.::.......... . ~

1~'3t .." :f,{~

'i::'

,~'. ~",

.'

,'3

~ '.~,

(.~

-

... ! ' ,

FUN-PUBEN PÅ MERINO; :E:N'..D1\"·ET Tom::SKAL~1 ....

DEN SKINNER SÅ MAN NESTEN MÅ BRUKE SOLBRILLER?;NÅR;MAN ',GA{{ FORSf. TRØTT' i TRYNETr>A VEI '!1L NÅT:f~FbRELItSNINb :' T0YRE'MSER . -I ' ' FRISKE FARGER OVER ·BLANKE: STÅLR0R OG GLINSENDE LAMINAT. NEONLYS ' OG P LAN'f~R.-. ' FLOTTE: KULI§~~R. I .ALLE FAL~. -;11\..' MEN. I.::~Yl-FORN,øYD? ,"' . .;:

<:;;1r:,

,~:;;~

.'

:;.~" :~:_- " >~ ~ ~ ...,-~, t~:~~~L~ .. >' '. ~ ;

',:':., ,

"~.-.>:,

her. nei. Det'blir"astillesegi·den bakre delen av kø-kaoset.En ting er den rent kortsiktig økonomiske siden. Ved å gi rabatter i form av Kaffekort. taper nok kantina noen kroner. Men tatt i betraktning at hver enkelt kunde må stå i kø for å betale for en og en kopp. noe som betyr et s tort arbeid for pe rsonen i kassa og lengre tids køstå ing for kundene. e r'det vel

'~ ,., . '~:'~~ ~!:;t:;;~~e~~~S~g,~:i;;:;;~~

_ ,... Ja. ~~korrn:æn da endelig,o'en nye ~qm1i.ra. ~på ,-M!':" -" 69~ talls- ::l3'J;'ir~ii<i:J}dhi"', . 'le kantinai5teerute.ogblirvisst ombygget til sårt trengte lesesalsplasser. Det er helt flott. Istedet fikkyt" ri~i\f~g . av Brødr,~n~ , B~@:i~~!e.!1"~:: Larssen og'kafetertaea ombord på Bolero. Men ikke et vondt orcL,o.,Ill :inve{1larej ..'DeL er ' en . mors<?m . og , f~rgesPFak:ende. kan tine . 'e'gen røykfri' avdeling" '. har,>man '.. ogs~ opprettet. Virkelig tidsmessig . . D'et "ligger forskni'n g bak der ' NHH 'går foran . Selvfølgelig ingen invendinger her h~ller. , Pra ten gå r muntert over la minaten og stå lrørene .

BLI MÆND MED MANNSROLLEUTVALGET!

-'t

som at disken til å skyve matbrettene ikke løper langs hele.··butikkområdet. men er gjqrt helt ubrukelige ved oppdeling med halvmeters mellomrom. viser total mangel på. funksjonell innsikt fra planleggernes side. Fra middagsutlevering e n til kas~enerdetikkenoed i skidet

hele •. tatt. Der må ·fulle brett båm:~s i køen bort til kassen. På

k~i~i~~~e:~ø~ :~~l~~

vereA

ordnin'g med kaffeKort. Tja selges .(or eks6mjx+60'kbpper på en gang ~ ,b<:~<4~~~, ~.,Je. t i kassa og' en bniker' en klippeautomat for hver kopp

. Dette resulterer i et Meldia ikke kan, vise til: : hl~il · ' pitdtgehde lengre ventetid foran per områdH ,~r~\"ært rvennlig sett fra personalets syns. For hvis ikke det er må innredningen måtte es som en total ~,. j~it Vit- anb~fale a;!-"'~,~1UI1~'- planleggere åifenke . "iii"'_'~ bare litt. funksjonelt og på hvilken utforming fargekombinasjoner best på og

En·

Utvalg er toppen. Vi har alt for Som man ser. det er mye som få av disse problemløserne. De . ikke er diskutert. Men det setter fingeren på det vi kaller kommer. Med farge brosjyrer og ømme tær. Se f.eks på dette bok og det hele. Mannsrolleutvalget. Nå har Mannsrolleutvalget gjør nemlig det vært sånne som oss på alt for å lære menn å oppføre denne planeten i millioner av seg som folk. selv om det koster år. Så merker vi at i alle disse litt ekstra. For det er av den årene har halve befolkningen aller størs te viktighet at dette levd et både dårlig og u s unt liv. blir belyst på en skikkelig og Da var det sannelig på tide at vi grundig måte. Det er en s karp fant ut at noe var galt. og hvis mannen skal leve uten; å nedsatte: Mannsrolleutvalget. ha fått svar på disse og når man ser hvem som spørsmålene. :: sitter i utvalget. kan vi ~~", . .':'i".., . ~! garantert gå fremtiden trygt! , petmå blietJolke;krav. pm atyi møte. Jens Stoltenberg er miTt ',-{åi-flere ;like u'tvalg:so~'tar favoritt. seg de myke verdier. Speslei!t "eiter~m -vår:, ~ a .'d-. JeilC'c t nå anviser su a e e a Gså' r - ' [pe ~ l" a rbeidet. De behøvde ikke mer s~g{If$ttirtiillet ~-l\fe ·brdrar J å fremskaffe kunnskap bg enn ett å r på å finne ut at vårt sexliv er selve grunnlaget for ideer, og dermed er en Y;*ug ~~l a lle de store problemene på av vår demOKratiske ,prosesr:f· dette området. De h ar fa ktisk ~ , Ennå .den;d~g:i dag minnes jeg maktet å komme frem til et r,~~~.~I~Ø~;~f-.~~ ~ty.pg!or noe~ ar: slden 'k 'hnklua'eit'e med a~: slagord. som n æ rmest skal erstatte tavlene til Moses . Det ,. ( N~SitrH~n)'h ~spisef.:.: kjøttkaki minst en gang i uken . ;~ lyder: "Jeg harlyst. hvis du vil". Jeg må æ rlig innrømme at det !'.;;:" Flere utvalg = sannheten pa er det riktig snert over. Men jeg har allerede la gt i postkassen bordet! :' ,., le Fumier noen forslag som jeg mener er , enda bedre. Her e r noen ' av li .~ l, forslagen e:

JiJr

r

- •• 1

~ .

"

." _

m ags ~ Red. anm.: kuponger er h elt bOlte. En ting 1. Jeg h ar lyst! En dag. d a Satan fik i sind. 2. Har du lyst. har du lov! medqljens'.(i&~~~b.lah~lf-' er at e n ikke kan bruke At intet måtte ske. kuponger som e r kjøpt oppe på 3. Du har lov! man: kan~ bli ' bieild~t:4f Så skaffed han i verde n ind skolen. i d~ n nye .kantjna,. Det 4. J eg har vondt i hodet. Det fir!n~s:nat\)flfg n~k~også:ih-::' " Den første komite 5. Hva s kal du gjøre i kveld? er nå greit nok. Men om det var baki<; ict"e.~ .b ,e t ' -faktuiti - at 6. Hvor mye koster det? planer om å gi en samme rabatt m es te parten a'v siv.øk. -stuaiet Vilhelm Bergsøe 7. Har du lov? h a r flyt ~et ned til Merino.; ~fI,r. ­ og service-ordning til kunder gjor t:'.- at de . aller 'D;.ei:;te . som ofte brukerk,antina når stundesløse studenter d e n da&ligemiddag skal studentene også har hyttet kantinf. Har vi fått etbedf!::' in:1tas? Aneida; .Du får nok Jeg innrømmer det så gjeme hektisk møtevirksomhet. Det både betydningsfull og betale som alle andre" .er tilbud~ 'Kaffekortordningen ~r jeg lar meg imponere. Av disse er nemlig møt e ne uunnværlig. Riktignok finnes bortetci~tSarrime~r 9rdnihgen - svaret. Dette kan vel knapt str~s sede. stundesløse beslutningene tas og det en lommeutgave til enllre kalles et framskritt. m ed rriiddagskupanger. Dehe s tudentene i konstant tidsnød. avgjørelsene fattes. Dethender femhundre kroner. Kanskje er beholdt i den gamle kantina Liten tid betyr mye å gjøre, Mye , ,.jeg får' nyss i hva som lore-går , den er for folk ·som bare har Så var det den rent funksjonsoppe:på skolen h eldigviS. men å gjøre tyder på produktivitet. der gjennom tilfeldige halvparten så mye å gjøre? messige siden. pet er, heIt på Merino er Q1an ikke engang engasjement og aktivitet. En bemerkninger i kantinekø. i Jeg ser ofte studenter som utrolig at det går an å lage et så såpass service-orienterte. Nei. person med liten tid er en viktig Merinoheisen eller ved iherdig ajourfører manageren lite kundevennlig handle her skal studentene tynes for person.. og viktige personer Posthylla. For d!! . stunqesløse ~· ~in . .En som sitter like ved meg område.i en splittet ny·kantine . den siste lånte krone. Den imponerer meg. studentene treffes ofte slike ; _ på :lesesalen avsetter alltid Seive ' kåntineomradeter,' helt funksjons- messige siden av Ta leks. disse som stadig steder rnellom' møtene. De får formiddagstimene til grelL' pe~s.- ~eri~. e~ d,itte langt handleområdet er vel heller kO{llmer. ~ for . sent til.. nokgoderfaring!ildeerutlært manageren. Dette synes jeg er fnl ~annl1'~tenfi~r: detgj~lder ikke av det mest imponerende. forelesningene. Det er jo .herpå skoleI:,log skal i ~værtlurt. N.årmariharmangf hanClko~rådet. . Pias.seriilgen Dette vil jeg komme tilbake til opplagt at de er svært opp"tatte. . styremøter og så~t. " , ' møter 9gplikter ': kreves det av ·' ~ssen og inngang.~d, til etterhvert. Kanskje har de vært i møte i et ' Men det" som-' uhpanerer meg sikkert mye koordinering og kjøkkenet i forhold :til y.ann- , av skolens utvalg eller en av aller mest. er disse kalendrene planlegging for å få tiden til å Etter kortere eller lengr~ tid på ' dri.~~smaskir;en;,· ,s~IY~~1j~ foreningene . Kanskje iUI\EN ' - s:åkalte "managers". Såvidt strekke til. n~Q:g.s~disken' og mi4gill~s­ lesesalen er en pause med en eller endog i ;:. Kollegiet? jeg forstår er de helt 5elvkjøptejegogsåiårmin 7de prat over en kaffekopp i , utleverings-disken : '::.k'a-n Antakeligvis. for Jeg har merket uunnværlige hvis man virkelig sans til 24 kroner på Studia. v aris'kelig . tenkesc~:'.hi:in·~re Kantina en kjærkommen meg at disse "fem"på-halverne" hal'mye å gj'!lre på; .B are det at Men jeg tror tiden e~ inne for å rasjonelt. Planleggerne "(~n seanse. Da er det køen som nettopp tilhører skolens . folk kan betale en ' dt;øy .gå over til en .n~a!lager snart. umulig ha noengång .ha bnikt venter. Kaffekøen. Ingen patriarkat. _~t t~Sehlapp. 'for .manageren er t~ "Jeg er nemlig bUtt medlem av et en kantine. Bare en Uren de®j kaffekortautomat ,eller og jeg lar meg imponere av seg selvet bevis på at eieren er studentpanel. ~~ ~, ~ l~': hurtigkasse for kaffekjøpere TOLABBUS Dette v§lr

Aen

T,lypu,ssede.,

den-!

,~

,

,

Om

..

", .


....t=t ....o

~ ~ ..-.:::;

For Your ni ~ II I~III nf ormati on, ~ Q ...-+

Hva synes du om de erogene sonene?

t1~ ~

r~ )i,..

REIDUN

. EIKELAND fl

. 'If@~~cQ1®,~ llll j ~ g

..

BULLE!!!

19.,0 0 : Økonomisk fremgang - et dogme uten alternativer 20.00: Roy Harper

Hjelpe meg! Er det noe sånt her da? Hadde ingen anelse om det. Fungerer sikkert kjempebra.

Studentersamf. Hulen

WIT@cQ1®,~ ll~j~g

20.00 : Fredagskafe ml Løgnhalslaget 20.00 : Elekrisk Regn I1@ITcQ1®,~

II ~ j

FRODE SÆVIK Il

~g

OL-PARIY 14.30 : Gjøkeredet (Milos Forman) 17.00: - - - - - - - - " - - - - - - - - 20.00 : Major Chord

lNr®')]JcQ1®,~

Campus Hulen

Kramboden Filmklubben

Fungerer bra. Burde vært større skille, men i forhold til andre steder fungerer det bra. Det burde kanskj e ' vært omvendt; <:le her inne og vi der ute.

Hulen

II @Il ~:

18.30: Unq.er Vulkanen . ~ffi~@~fS 11. 7/11 ~ ~ , ' ..20~'QO : Bel Kanta

Filmklubben

Hulen

. ØYSTEIN SKJERVE ,l~.OO: øst Europa

20.00 : Erte Anderson . ,

Meget glad for tiltaket. men . fungerer som spsialt skille her nede. burde ' vært det i gangene på skolen også.

Studentersamf. Hulen

WIT@'cQ1®,l!S 'll ®j ~ g

20:00: Mini Internaften 20.00 : The Rhythm Sisters

Klubben Hulen

lL®ITcQ1®,~ ~@!~g

14.30: The Wild One 17.00: - - - " - - - 20.00 : Skuddårsparty 20.00: Rhythm -N- Blues Express

m

FRANK TESSEM Vimsekullist

Filmklubben --- " - - Klubben Hulen

UKENS .----,. KONKURRANSE

Totalforbud det beste. Heia lovverket! Det er en forferdelig forurensningskilde i miljøet. Og i den anledning vil jeg gjeme referere til den utredningen om ........ .

~~

:

Gjett hva spørsmålet egentlig var denne gang ! SVAR SENDES PR. FLASKEPOST TIL SEXOLOG BERTHOLD GRUNFELD

•• •• •

#

GØRIL JOHANSEN

Il

Flott med egne soner, men har igrunnen ikke filosofert så mye over temaet.


JENS PETTER EKORNES -sjef, synsar, sunnmøring Jens Petter Ekornes. Vi h ar høyrt om h an. Man nen som gjorde Ekornes til den 8. største møbelprodusenten i Europa. Stadig m øter vi hans store glis og markante mei ningar i d ei forskjellige media. No også i Bulle ! Eg traff h an på MøbelMoa, møbelforretninga han driv no etter at han slutta som toppsjef i Ekornes.Ein kjapp og humørfylt prat ved eit kafebord.

Som toppleiar har Jens Petter Ekorne8 overgått dei mål dei fleste set seg. I byrjinga av BO-åra vart omsetninga i Ekorneskonsernet frredobla og talet på tilsette fordobla. Men likevel påstår han at det ga han ingenting å vere toppleiar : - I alle dei år eg var hos Ekornes. var drivkrafta at eg ville at Ekornes skulle vere best. Vi skulle vere god nok for · kundane på alle områder . ikkje berre i Norge. Dette var motivasjonen for å "gå ut". Eg såg også på det som ei personleg utfordring å vise at vi frå ein trang sunnmørsfjord kunne gjere det like bra som kvar som helst i verda. Samtidig var det eit mål å trygge arbeidsplassane våre. Når bedrifta lykkast. lykkast du sJølv. Dette gjeld

på alle plan. men eg har alltid hatt ei oppfatning av kva eg sjølv har bidratt med og kva andre har gjort. Derfor hadde eg større glede av å vere lavare i systemet. Då følte eg at eg hadde ein større andel i dei resultata som blei oppnådd. Å vere toppleiar ga meg ingenting personleg. Det er klart at ein som leiar og medieperson får ris og ros også for det medarbeidarane har gjort. og det meiner eg ikkje er gale. Men det må vere tosidig. Toppleiaren har ansvaret utad for dei resultata som blir oppnådd eller som ikkje blir nådd. Det fører til at når det går bra. får han heile æra for det. og når det går dårleg skal han også ha skulda for det. - Dine sterke sider som leiar? Det kan sikkert andre uttale seg betre om enn eg. Men eg trur nok at dei viktigaste

leiareigenskapane mine ligg på det reint psykologiske og menneskelege plan. Det er på det plan dei fleste sviktar. Det å kjenne bedrifta ein jobbar i. kjenne arbeidsmiljøet. er ei viktig forutsetning for å kunne utøve leiarskap. Ein må kunne halde motivasjonen hos dei tilsette. Men i tillegg skal ein ha visse teoretiske kunnskapar. Det er ikkje hjelp i å ha kompetanse berre på eitt av områda. Ein må ha begge deler. -Kva er ein god leiar? Som alltiq svarer han kontant og med påfølgande humring: Ein god leiar er ein som får gode resultat. - Du vil kanskje bli hugsa som leiaren som trakk seg fordi han ikkje var god nok. I årsberetninga for 19B6 skreiv du: "Ledelse av et internasjonalt konsern av

Ekornes' format krever i dag andre kvalifikasjoner og annen kompetanse enn den jeg har ervervet." Kva tenker du på her? - Ekornes har etter kvart blitt internasjonal. og i og med at den personlege kontakta er viktig både internt i bedrifta og eksternt. er blant anna behovet for språkkompetanse stort. Spesielt når ein satsar så sterkt på eksportmarknaden som vi gjer. Det at toppleiaren ikkje kan snakke dei språka som hovudmarknadane snakkar. er eit alvorleg handikap etter mi oppfatning. Derfor har eg kritisert skoleverket fordi dei ikkje prioriterer språkundervisning høgt nok. Dersom eg skulle kvalifisere meg som toppleiar i dag. ville eg i alle fall kome til å lære meg tre språk utanom norsk. Når ein kjem den

situasjonen at ein føler at ein ikkje har den riktige kompetansen i den jobben ein har. kan ein kome til å konkludere med at ein må gjere noko anna. Men det fører berre til at ein set seg nye mål. Dessemå ha eit visst samsvar med den kompetanse ein sjølv meiner ein har. Det er grunnen til at eg forandra arbeidsoppgåvene mine også. - Bør andre eksempel?

følge

ditt

- Ja. når dei føler at dei ikkje er gode nok lenger. bør dei trekke seg. Men dette treng nødvendigvis ikkje vere når ein er 45. Det kan like gjeme vere når ein er 65 - eller 35 for den saks skuld. Men det er klart at ein toppleiar har berre styret over seg. og då er det ein toppleiars ansvar at han ikkje sit i ein jobb han


-----------------meiner andre kan gjere betre. Dette blir ofte ikkje gjort, kanskje fordi ein toppleiar ikkje ser nokon veg tilbake, at han ikkje har noko å gå til rett og slett. Og det kan også vere at han opplever det som eit personleg nederlag at han må gje seg. Eg synest at toppleiarar ikkje er godt nok budd på at den situasjonen vil kunne oppstå. Så eg meiner at ein del av utdanninga- og førebuingane til slike stillingar bør gå på det at det å ve re toppleiar ikkje er nokon jobb ein nødvendigvis skal sitte på heile livet. Det kan vere eit mål for ein periode av livet, men då skal ein sørge for å ha ein veg tilbake.

Erfaring er ei

u1~m.pe

- Du har sagt at når summen av erfaringar blir stor nok, blir dei ei belastning i s taden for ein fordel ? - Med det t e nker eg konkret på at erfaringar på godt og på vondt kan føre til at ein blir mindre beslutningsdyktig, rett og slett lordi erfaringane ofte på førehand fortel kva ubehag ei beslutning kan kome til å medføre. Då blir ein for forsiktig. Ofte tek unge, energiske leiarar kjappe og riktige beslutningar fordi dei ikkje har erfaring n;ted kor mykje trøbbel dei kan få med det. Ein får rett og slett , for mange omsyn å ta når ein får for my~e erfaring. - Kan også god utdanning bli ei hindring i staden for ei forutsetning? - Det kan det vere, men eg trur likevel at ein moderne toppleiar skal ha ei skikkeleg utdanning. Men dn skal ikkje tru at ein er ferdig utdanna når ein kjem ut av ein skule, for utdanninga tek til når ein kjem i jobb. Men det teoretiske grunnlaget ein får i skulen gjer at ein har betre forutsetntngar for å tileigne seg nye nødvendige kunnskapar.

Vi har - Sjølv vart du toppleiar i produksjon . Ekornes etter å ha arbeidd deg . Markedsføringsskolen, Kj øpman nsi nsti tu ttet, opp frå "golvet". Er dette ein og fordel i motsetnad til å kome Handelsakademiet Handelshøgskolen, og det er inn på eit høgare nivå, f.eks. frå omtrent det vi har av Handelshøgskolen? marknadsføringsog - Uansett kva for teoretisk salsutdanning. Medan vi veit at bakgrunn eg hadde, ville eg selgarar er nes ten i fleirtal i den starta lavt i organisasjonen. Eg norske befolkning. Når eg ville skatTa meg den erfaringa snakkar om selgarar så er det som ein får på golvet i tillegg til selgarar her i butikken og det er utdanning. For eg kjenner inga servicenæringa, ein kelner er ein selgar, ein møbeleksportør utdanning som gir ein denne er ein selgar osv. erfaringa. Det er gale å starte Butikkpersonale har vi jo ikkje for høgt oppe. utdanning for i det heile. Heller for - Så ein kan i~e utdanne seg ikkje eksportmarknadsføring. Dette tilleiar? er ein spesialitet som vi burde ha eigne skolar for i alle distr~kt - . Jau, ein kan skatTe seg i landet. . forutsetningar som gjer at ein kan avansere til å bli leiat. Men ein kan ikkje utdann~ seg til å . gå rett inn i ei toppleiarstilling trur eg. - Korleis ser du på det offentlege læreverket i forhold til dei private læreirtstitusjOriane ? ~ I dag VUrderer eg dei prW-ate læreinstitusjonane som gjennomgåande betre erin dei offentIege. Det er fordi det er langt meir dynamikk i dei private s kolane. I dag manglar det' leiarskap internt i skolen, det manglar resultatbevissthet og det manglar mål for kvar enkelt sine arbeidsoppgåver. Då tenker eg på lærarsida. Der er ein sin eigen lykkes smed i a ltfor stor utstrekning. Så eg ser for meg ei omorganisering av skolen som noko som er nødvendig for å få han meir effektiv. Dersom vi fekk ein omorganisert skole - ein skole som var meir resultatretta, ville han automatisk også tilpasse seg betre næringslivet.

Korleis kan skole og næringsliv samarbeide betre? - Det ser eg på som den enklaste sak i verda. Å få til ein kommunikasjon med næriq.gslivet er ikkje det minste vanskeleg berre næringslivet ser aJ det blir resultat av det. Men dersom det skal ta 5 år i departementet før det kjem inn t læreplanan, då mister etn motet lenge før resultata syns. Det er ein manglande dialog rett og slett fordi det er ingen som ser noko muleghett for å få gjennomslag med noko likevel - Kva for områder bør det satsast på med tanke på utdanning framover? Det vi manglar mest i dag, er marknadsførarar. Det er fleire i N.orge som sel varer enn som produserer varer. Men dersom vi ser på tålet på læreplassar, så er dei mest retta mot

NHH må

skjerpe seg

- Ditt syn på NHH ? NHH h a r fått mange konkurrentar, men rangerer framleis som den skolen som har høgast status. Det fortener dei. Men no må dei skjerpe seg dersom dei vil behalde denne posisjonen. Eg kunne ønske meg meir bevegelse, meir kreativitet. NHH framfor andre må vokte seg for ikkje å bli for institusjonell og er derfor avhengig av å ha fingeren på pulsen til næringslivet. Dei private skolane ser i dag ut til å tilpasse seg ras kare enn dei otTentlege. Eg opplever i dag NHH som meir konservativ enn dei konkurrerande skoletilboda. Klart har NHH også endra seg, men for 5-10 år sidan ville eg ikkje nemnt andre i samanlikning. Då var de suveren. I dag har de fleire konkurrentar. Dette bør de vere oppmerksam på . Men de bør også sjå på det som ei positiv utfordring. NHH har prioritert økonomi høgt. På det området er de best. Men på marknadssida gjer andre det be tre. De burde kunne utvikle større kompetanse innan topp internasjonal marknadsføring. Meir praktisk retta utdanning vil vere ein fordel, men ikkje eintydig. HA har ein fordel på enkelte nivå. Dei gir ei meir tilpassa utdanning. Men samtidig går dette på bekostning av toppnivået. NHH burde klare å kombinere tilpas,ntng med toppnivå. Vi må

vere forsiktig med å utdanne folk til nivå det ikkje er jobbar til. Men det er framleis jobbar til siviløkonomar.Det kjem faktisk for få ut. Dei burde ta inn fleire - det er det behov for. - Bør ein veksle meir mellom teoretisk utdanning og praksis ?

- Ja, eg h;lr alltid vore fasinert av det sveitsiske systemet. der ein er i arbeid og utdanning samtidig. Eg trur kanskje på ei vidareutvikling av lærlingeordninga til å bli eit meir permanent utdanningssystem der ein arbeider og går på skole samtidig. Dersom ein tek slike verkerniddel i bruk, kan ein kanskje kome i den . situasjonen at ein fåL ferdig utdanna leiarar fordi ein får praksis på golvet med an ein utdanner seg. I dag har vi det problemet at mange kjem ut i jobbae dei ' føler seg overkvalifiserte til" 'og ofte mister dei motet og initiativet lenge før dei kjem så langt at dei får leiaroppgåver som dei ei utdanna til. - Korleis blir unge , ' folk ' mottekne i næringslivet ? Slepp dei til med sine idear ?

det. Så til de unge på veg inn : De får ikkje noko gratis. De må sloss for det de vil. - Anna som bør endrast ? - Eg synest skoletider, barnehagetider og arbeids tider bør kunne koordinerast betre. Det må vere samsvar med at når familiemedlemane er vekk, så skal dei vere vekk samtidig. Enten det eller så skal det vere ein heime alltid. Det betyr at vi må ha forandra arbeidstider. - Dersom to ektefeller skal gå i jobb, skal dei ha alternativ plassering for ungane som påssar i tid. Ikkje slik at barnehagen opnar to timar etter fabrikken begynner, og stenge~ ein time før. Vi må få det til å korrespondere på ein betre måte. Skolane bør ha same arbeidstid som andre institusjonar. slik at vi slepp å ha alle nøkkelungane hengande rundt hjørna i to timar før pappa eller mamma kjem heim. Vi bør ha eit system der to kan arbeide ute til ulike tider og ta ansvar heime i tillegg. Vi bør også ha det slik at arbeidstider og opningstider i institusjonane stemmer. Bulles utsendte har vakse opp i den tru at sunnmøringar var noko for seg sjølv - at dei har ei eiga evne til å kome seg opp og , fram. No ville eg få dette bekrefta frå høgare hald. Men den gong ei. Jens Petter Ekornes hadde også her ei logisk forklaring :

A ve re toppsjef ga meg ingenting

---------- Det varierer klart frå bedrift til bedrift. Men eg må ærleg svare at i den bedrifta eg har vore , har dei ikkje blitt godt nok mottekne. Dei må sloss for idear og motivasjon. Meir enn dei burde. Dei må vere tøffe for å slå gjennom, sjølv om dei kjem inn m-ed gode kvaltfikasjonar. Hadde dei blitt betre mottekne, ville det gitt betre 'resultat. Næringslivet i Norge har ikkje vore god nok til

Det er klart at vi har fått ei veldig positiv utvikling her på Sunnmøre dei siste åra. Det har først og fremst med det at vi fekk tidleg flyplass og fekk tidleg gode ~ommunikasjonar. Dersom vi ser på andre distrikt som har gjort det dårlegare, ser vi at den største fors~ellen er: at' kommunikasjonane har vore dårlegare og kome seinare. Så vi fekk ein flying start. Vi hadde elt relativt godt utgangspunkt i ein internasjonal fiskeindustri osv .. Så distriktet var relativt tidleg internasjonalt. Gode kommunikasjonar sett~ skikkelig fart i sakene. Særleg forskjell på sunnmøringar og andre trur eg ikkje det er. Men I'jølv skulle han vere ett argument for det motsette .

ANR


-bare teori Av og til kan man (sansynligvis med rette) undre seg over hvem som egentlig styrer Norges Handels høyskole. Hvem erdet som lager s tra tegiske pla ner for s kolen ,- og hva gårde isåfall ut på? Hvilken posisjon er det man tenker segskoien skal ha i et fremtidig utdannelsesbilde (som påden Ø konomis k/ Administrative s ide h a r endret seg radikaltde senere år) og hvilken konkret handlingsplan har manlaget for å nå frem til/ sikre den ønskede posisjon? Den som har ork og stemme nok til det, kan rope spørsmålenei skogen til han blir blå i trynet. 'men han får neppe svar. For det første er det vel ytterst få som vet svarene, ogde få som eventuelt måtte vite dem, er vel klar over at svarenede kunne gi er så kompromitterende at det er best å holdedem for seg selv. Det er dessuten mest bekvemmelig slik, forså lenge man holder sin store(?) viten for seg selv. er deLingen som vet hvem som egentlig burde vite, og dermed ungårman vel vitende alle ubehagelige spørsmål.

vi har fått konkurranse (akkuratja,- konkurranse,- om posisj on, om prestisje, om ressurser - priva te såvel som offentlige) og erkj enne a t konkurrentene har kommet som større eller mindre Dovreeks presser (eller skal vi si BI-svermer) bakfra og nå er iferd med å legge oss igjen i grøfta.

Men vi h ar da vel en rekke s terke sider å skilte med? Ja bevares det har vi vel. - vi er nedlesset i professorer og forskere ,- vi besitter den største braintrusten på det øk/ adm-området i heile kongeriket,- men vi eier ikke styring! (Som kjent er det minst like lett å kjøre i grøfta med en 30 tonns trailer som med en tråbil dersom man har glemt å innstallere et ratt). NHH vil utvilsomt fortsette å hevde seg godt som en forsknings institusjon, men skal vi bevare/skaffe oss en posisjon som utdannelsesinstitusjon for siviløkonomer, er vi nødt til å ta en titt på landskapet rundt oss og koordinere alle ressursene våre inn på en Saken er vel den, at det neppe må lrettet kurs. Selvsagt kan finnes en strategisk plan man nedprioritere skolens rolle forNHH i det hele tatt, og som prestisjefylt og dersom den finnes (trygt . tungtveiende i Øk/ Adm.~ lorvart ien arkivskuff i et visst fagfeltet. Man kan satse mest departement) ville det overpå målet om å være en sterk raske undertegnede meget om forskningsinstitusjon, og den har vært endret siden heller se for seg NHH som en skolen ble grunnlagt for et par slags distriktshøyskole for vestlandet i utdannelsesbildet. og femti år siden. En slik avgjørelse ville etter min Det er jo ganske ubegrtpelig at (og sansynligvis endel andres) en institusjon som er i mening være lite klok, men det besittelse av store deler av ville enda gå an dersom det var landets ekspertise (kompen bevisst og nøye overveiet liment. .) innen strategisk strategisk beslutning. analyse og implementering Fortsetter NHH ferden med ikke for alt i verden er istand til dagens kurs,- eller skal vi å ta vare på sin egen strategiske heller si mangel på kurs, er det planlegging og posisjonering store sjanser for at det er (fagord vi har lært av den nettopp i en slik DH-posisJon vi nevnte ekspertise) vil ende opp. Ogjeg tør anta at Man (det er de som vet svarene, en slik nedgradering neppe er men ikke vil si dem bort) bør planlagt...I(?) snart begynne å forstå at verden har forandret seg en Ut i fra det undertegnede etter smule i løpet av de siste 50 år. fattig evne kan forstå, er det NHH er ikke lenger den eneste kollegiet som har den egentlige insti-tusjonen i landet som styring av NHH's utvikling og profil (correct me ifrm wrong!) . utdanner økonomer (gode sådanne). Deter kanskje på Det virker også som om den tide å sette litt teori ut i oppgave kollegiet konsentrerer praksis, - hva med å tilpasse seg mest om,- og også styret NHH etter, er en intern seg litt aktivt til våre skiftende omgivelser (flere fagord vi har ressurskamp. De forskjellig institutter har i lært av tidligere nevte ekspertise). Hva med å innse at utgangspunktet nok å gjøre

?

.).,. /

.-- '

"Økonomiens høyborg for fall? " med å forvalte sine egne interesser, og man glemmer å se på NHH's helhetlige profil og mål. Siv.øk.-studiets utforming på NHH avhenger mer av hvilke institutter som klarer å tilkjempe seg en sterk posisjon enn av hvordan man mener NHH bør posisjonere seg i forhold til de andre lærestedene på Øk/ Adm.-feltet.

Eksempelvis kan man undre seg litt over hvorfor et haltende innføringskurs i samfunnsøkonomi ikke forbedres, men heller erstattes av et innføringskurs i bedrifts økonomi. Tenker man litt etter, er det den samfunnsøko nomiske tyngden, og den litt mer generalistiske li~en som er NHH-siv.øk'ens sterke side. Hvorfor da dirigere fagkretsen mer i retning av våre største "konkurrenter"? Avgjørelsen er i grunnen grei hvis det er en slik utviklingsretning man har planlagt for NHH's profil,- men er. det egentlig helhetlig overveiet?

Likeledes er NHH i ferd med å åpne en rekke filialer med ettårige kurs i Bedriftsøkonomi. BI har drevet med dette i lengre tid,- ønsker vi å gå dem i næringen og bli mer som dem, eller ønsker vi å etablere en fastere posisjon som produsent av høyere utdannelse innen økonomiske fag,- vi kunne feks konsentrere oss om flere typer masterstudier istedet. Alternativene er altså mange, og selve valgutfallene er igrunnen ikke så viktige for meg så lenge de er konsistente ledd aven bevisst helhetlig plan.

inflytelse fra de faglige instituttene og ha myndighet til å gi retningslinjer for kollegiets ressurskrig. Noen må snart begynne å tenke på en helhetlig utviklingsprofil for skolen, og noen må sørge for å knytte til seg de ressurser og kontakter (politiske .. .har noen lyst på et nybygg feks ... ) som er nødvendig for å følge den ønskede utviklingslinjen. VI har (enda) de ressurser som skal til for å være ledende på vårt fagfelt,- det eneste vi mangler er en sjåfør med gangsynet i orden og et ratt til å holde oss på veien med.

NHH står som tidligere nevnt overfor andre omgivelser nå enn for 50 år siden,- og det spørs om ikke styringssystemet er noe uhensiktsmessig idag. Skolen kunne trenge et profesjonelt (og hardt arbeidende!!) styre/ styrings-organ som tar seg av den helhetlige utvikling og posisjonering av NHH som utdannelsesinstitusjon. Det burde ikke være under for stor

Stud. NHH Pål Falck Pedersen


BRIDGE RESULTATER 9.2.88 l JlIVISJQl!

3. plass Anders Berggren: For b este dame på 0VL. (Etter sterk oppfordring fra venner og kjente. Se"5 på bassengkanten") Takk for showet!

2. plass Morten Stige: Går Dynamitt-Harry en høy gang! Med drill i hånd gikk han løs på arkivskapet han selv hadde lukket litt for godt. men ikke engang simpelt hærverk ligger for den PR-kåte PR-sjefen! Det har visst låst seg for Stige. I sannhet en forOåse-)smedlig historie! PS;Jeg har hørt at man må ha 40 i IQ for å åpne en vanlig dør ............ .

l.plass: Espen Brynsrud: KKU-Iederen Espen Brynsrud og noen venner var i Pakistan og India i juleferien. Da de skulle reise hjem fra Karachi i Pakistan gikk det greit med reisefølget. men Espen ble stående igjen i passkontrollen med store problemer. Kontrolløren mente bestemt at Espen hadde falskt pass og egentlig var en spion fra IRAN! Kontrollsjefen og flere vakter ble tilkalt. Det hjalp ikke med å forklare at Espens utseende ikke var spesielt karakteristisk iransk. og at studiebevis. vaksinasjonsattest osv også var norske. Forfalskninger!. mente kontrolløren. Dette ble verre og verre. og klokka gikk mot flyavgang. Etter mye krangel og en mer og mer fortvilet Espen. ble han sluppet igjennom etter at de andre nordmennene hadde vist fram sine pass og forSikret at Espen var norsk og at alle tre reiste sammen! Den iranske spionen 007.5 Espen Brynsrud har med dette erobret en velfortjent l.plass på kjendistoppen!

2J2IVISJQl!

1. Per-Geir

lOOp.

1. Asle-Siri

89p.

2. Odd R .Jarle

l89p.

2. Elisabeth-Berit

OOp.

3. Trygve- Ma rianne 181p.

3. Øys tein -Arnt

84p.

4 . S tein-Bjørn M.

179p.

4 . Ole-Marie

82p.

5 . Solveig-Stein

173p.

5 . Morten -Ulf

78p.

6. Ivar-Marius

17lp.

6 . Petter-Sven

75p.

7. Rolf-Kim

155p.

7. Bjørn E.-Endre

62p.

8 . Prebe n-Thor

147p.

8. Aud N.-Maj -Britt 58p.

9 . Robert-Einar

142p.

9 . Synnøve-Aud

57p.

9. Øystein-Kjell O.

l42p.

10. Pål -Terje

49p.

1 1. Trond -Magne

132p.

12. Sturle-Thomas

13lp.

13. Aksel-Gottfred

l28p.

14 . J ørn.Jo hn

l18p.

Kommentarer l .div. Per-Geir har endelig funnet ut av sin Presisjonskløver, og går helt til topps i ukens NHH-Bridge (Man har vel sjelden sett Selbu'n så fornøyet...l Odd R.Jarle begynner å finne tilbake til gode gamle takter; de var vel kanskje inspirert av sin gode prestasjon i NM for lag 3.div.forrige uke, der de tok "rotta" på et lag fra Valestrandsfossen. Gratulasjonene hagler ... Trygve-Marianne gjøren kjempeinnsats. Det ser ut til at Trygve trives sammen med nye makkere til stadighetResultatene uteblir i alle fall ikke. Robert-Einar gjør en solid innsats, og får fornyet tillit i æresdivisjonen. Sturle -Thomas ligger og vrir seg ved kanten av stupet, mens Aksel-Gottfred, sammen med Jørn.John, neste uke blir å finne i 2. div. Desverre! Ellers må man stille spørsmålstegn ved spillets treghet. Bridgeklubben vil på det sterkeste oppfordre til at man bruker noe mindre tid pr. spill, slik at man blir ferdig før 24.00! Kommentarer 2.div Asle-Siri lar seg ikke avspise med en plass i 2. div., og spiller seg rett tilba ke i l .div, om enn med noe kna pp m argin. Elisabeth ,Be rit viser stadig stigende form (av næ rmest logaritmisk karakter). og blir også å finne blant "de store" neste uke. Gratulerer! Morten-Ulf sammen med Petter-Sven har stadig sine problemer, og må gå nok en runde i 2.div. Kanske Bridgeklubben skulle arrangere et spille treff mellom disse to parene, for som dere vet: øvelse gjør mester ... Synnøve-Aud har stadig sine problemer, men det går fremover, eller hva? PålTerje(Trøndermafiaenl nådde denne gangen sitt lavmål, og fra nå av kan det bare gå en vei.. .Stå på folks -vi sees om en uke! Neste spillekveld tirsdag 16.02.88 kl 19.00 på Hatleberg. Tre Grand! Stein

Espen "Ayatollah" Brynsrud

Torsdag: Hakkebiff m/nsbl. Fiskekaker m/ råkost Fredag: Kylling m/salat (Kantinen NHH)

- EN BIDRAGSYTER TIL DIN VELFERD

kr. 33,kr. 29.50

kr. 38,50

Mandag: Kjøttpudding m/ makaroni Laksesnitsel ml rømme

kr. 30,kr. 34,-

Tirsdag: Viltgryte m/ grønnsakbl. Sprøbakt torsk

kr. 38,50 kr. 34,-

Onsdag: Sveitserstek m/ grønns. Torsk ml dill

kr. 32,kr. 35,50

Kjøper du dine bØker i Studia, støtter du opp om din egen velferd . Dette fordi overskuddet kanaliseres tilbake som velferdstiltak til studentene.


Black &

White

disse dager. La meg derfor si det noen ganger : S0RAFRIKAS0R-AFRIKAS0RAFRIKA søR-AFRIKAS0RAFRIKA (osv osv) Det var vel ikke så farlig? Når jeg hører dette ordet, kommer jeg til å tenke på en konferanse for noen år siden. Deltagerne var "progresiv, politisk bevisst ungdom", med noen unntak, da. Dette viste seg da desserten skulle serveres. Diskusjonene begynnte allerede da det begynte å gå rykter om at det skulle serveres fruktsalat. Straks skrek en eller annen opp: "Hvis den er produsert i søR-AFRIKA skal i hvert fall ikke jeg ha!" Dermed bølget det langs bordene om hotellet s manglende solidaritet med de undertrykte i søR-AFRIKA. Men full eksplosjon ble det først da en "ubevisst" sjel ropte ut: "Hvis den er laget i SØR-AFRIKA vil jeg ha dobbel porsjon!". Det hører dessuten med til historien at desserten var fruktsalat, men laget av frisk frukt, skåret opp på hotellets kjøkken. Forholdene har ikke endret seg de siste årene. Fremdeles bør man helst ikke si S0RAFRIKA hvis man ikke haren stereotyp, "offisielt godkjent" mening.

AIESEC har det samme problemet med å bli forstått, når de prøver å forklare at de gjerne vil leke med S0RAFRIKANERE, men ikke med SØR-AFRIKA. .. Hadde ikke det hele vært lettere om vi alle ble en ig om noen få små ting? Som for eksempel at: * S0R-AFRIKA er noe mer en et apartheid-regime

* Ikke alle søR-AFRIKANERE er snille, og ikke alle er svarte, heller. * Ikke alle som utrykker skepsis til virkemidlene i kampen mot apartheid , er rasister. . Blir vi enige om disse tingene, og klarer vi å sp.?kke· samme språk, kan det nok hende at vi snart kan le ke sammen, alle sammen. imn

NB. Det er som sagt lett å bli misforstått, såjeg blir vel nødt til å presisere: Jeg er ikke rasist, jeg gjentar: ikke rasist. Jeg synes at den apartheidpolitikken som Sør-Afrikas regime fører, er umenneskelig og forkastelig etter a lle moralske normer. Jeg støtter heller ikke ANC, SWAPO og liknende organisasjonen, uten at jeg vil kommentere akkurat det d.S. nærmere.

Alt er gratis Det er igjen kommet på mote å være miljøvennlig. Det er innført katylisatorer på mange biler, bensinen er blitt blyfri osv. NHH skal nå gjøre sitt, vi skal begynne å bruke resirkulert papir. Skolen skal begynne å kjøpe papir fra et profittfri firma på 0stlandet. Papiret er 10 til 20 prosent billigere enn normalt papir. Hvis vi kjøper store kvanta, vil vi få papiret gratis tilsendt, ja gratis. Det er ikke så ofte en får noe gratis. Jeg har alltid trodd at hvis noen varer blir levert gratis, så har en igrunn betalt for det når en kjøpte varene. Husk intet er igrunn gratis. Hvis en slutter å produsere papir på normal måte, og bare bruker gammelt papir, vil ikke det føre til arb. ledinghet7 Det ble sagt at papiret vi idag bruker, forurenser. Det er jeg enig med. Å produsere papir, spesielt det helt hvite, krever vistnok giftige produksjonmidler. Men det er nytt for meg at brukt papir forurenser. Jeg har alltid trodd at papir råttnet, og dermed var med på å tilføre jorden næring. Så galt kan en ta . stod på

Det serut til a t søR-AFRIKA er den offisielle betegnelsen på det sør -afrikanske apartheid -regimet. S0RAFRIKANERE er derimot svarte, snille mennesker. Så kom ikke her og si at ikke alle sør-afrikanere er like, ser like ut og tenker likt. Men ikke alle er klar over at det er slik språket er. Det er lett <\ bli misforstått.

Johannessen, '~dersen & Co.

Ta for eksempel Cliff "at-jegkom -på- svartelisten-varbare - en - misfors tåelse" Richard . Han ville være snill gutt og spille litt for S0RAFRIKANERENE, men noen slemme m ennesker satte ham på svarteliste for å ha hatt kulturelt samkvem med S0R-AFRIKA; (Reneste

Medlemmer av Norges Statsautoriserte Revisorers Forening

.

.,

Statsautoriserte Revisorer

Drammen -Holmestrand -Kongsberg-Oslo-Notodden


Støtter vi Botha? I likhet med andre ved skolen, fikk redaksjonen et lite sjokk da vi så Dagbladets oppslag om AIESEC forrige uke. Sør-Mrlka boikotten var opphevet?! Uten at skolens studenter hadde fått vite det. Bulle tok kontakt med John Ole Skeide, leder for AIESEC-NHH.

• •• * ••••••••••••••••••• ,

: •

Vedtaket om boikott ble fattet i 1985, etter at det var stilt spørsmål om AIESEC - SørAfrika fylte kravene til medlemskap i AIESEC. Disse kravene omfatter at organisasjonen skal være upolitisk, arbeide for internasjonal forståelse, og ikke diskriminere noen utfra rase, nasjonalitet, kultur, religion eller kjønn. I påvente av nærmere opplysninger, fattet AIESEC - Norge et (forhastet?) vedtak i samsvar med Norges offisielle politikk. En internasjonal gruppe fra AIESEC dro ta Sør-Afrika og undersøkte saken. I januar 1987 kom konklusjonen; AIESEC i Sør -Afrika fYlte organisasjonenes krav på alle punkt, også når det gjaldt rasediskriminering. Det var derfor ikke grunnlag for noen boikott.

Denne gangen tok AIESEC Norge seg god tid, og i det stille ble det diskutert, både lokalt og på nasjonalt plan, om vedtaket skulle gjøres om . Grunngivningen var at vedtaket var politisk. For at AIESEC - Norge skulle kunne kalle seg en upolitisk organisasjon, måtte boikotten oppheves.

Det er likevel ingen tvil om at denne saken vil få etterdønninger, og særlig her på skolen. Stud NHH liker nok ikke å bli hengt ut i avisene som Mstudent-japperM og Bothatilhengere. Mye av oppstyret rundt denne saken kunne vært unngått dersom AIESEC på et tidligere tidspunkt hadde informert om hva som foregikk, istedet for å la avisene spekulere vilt om motiver mm. La for eksempel Bulle få historien før Dagbladet.. . imn

H lpp, H urren ... '"

De tre nummerene vå r nye Bulle reda ksjon har klart å gi ut til nå, har alle væn: ypperlig sovemedisin. Tørrere lesestoff skal du lete lenge etter. Det er bilder på hver 3. side, skriften er blitt så liten at en må ha lupe for å lese den, og de bruker alt for vanskelige ord. Når en endelig har klart i tolke det de har skrevet, finner en ut et det enten handler om hva som skjer, eller det som har skjedd på skolen. Mengde av info stoff i avisen er blitt så mye, at det snart ikke er mere plass igjen til det folk er interessert i. Tenk hvor fmt det hadde vært å få vite hva disse kjendisene på skolen spiser til frokost, hvor ofte de spiser middag ( ikke om dagen, om uken) osv. At redaksjonen turde brukte nesten 2 sider på å presentere seg selv i ett av de første nummerene, er et under. Tenk hvor mye lettere det er blitt å finne de f.. .. redaksjonærene. Men nå skal ikke jeg bare klage, det kunne vært være. Har dere noen gang sett Pravda? Til slutt en liten takk til skolens ledelse. Det er positivt at de gjør noe for å heve den fYsiske kondisjonen her på skolen. Det var en geni-strek å lage de trappene opp fra Merino. Tenk hvor mye trening NHH studentene får hver dag nå. Ifølge forskerene skal den absolutt beste mosjonen være å gå cirka en halv til en time hver dag. Det tar ca 10 minutter å gå opp de trappene og hvis alle studenten tar buss til skolen, så får alle NHH-erene den mosjonen de trenger. Ett meget positivt tiltak. og tenk på hvor mye mer ettertraktet vi blir i næringslivet.

Jeg må også si meg helt enige med skolens ledelse når det når det gjelder videoskjermen som studentorg. skal bruke under og etter uken. Hvis først en gruppe får slippe til med e~en videoskjerm, vil snart alle gruppene på skolen ville ha sin videoskjerm. I disse tider med Sky og Super, ville det vært forkastelig å presse studentene til å se på enda flere 'IV-er. Hipp Hurra for skolen vårl!!1

I~I

=11=

..

..

Som følge av pensjonering blir det ledig stilling som :

,.J;.

,.J;. ..

.& .,...

dr.

, •

: SALGSSJEF - HORDALAND : :

:11=

- interessant lederstilling i direkte salg -

=1= ,.J;..

..

&

J.O. Skeide fremhever at opphevingen ikke vil endre forholdet mellom AIESEC Norge og - Sør-Afrika, i hvert fall ikke rent praktisk. Det vil fremdeles ikke foregå noen utveksling av, studenter mellom de to landene, på grunn av Norges offisielle politikk overfor Sør-Afrika.

I:t.l;t.,!

:

Norsk Olje a.s

NOROL (Norsk Olje AlS) er Norges sto(s te selskap for markedsføring av oljeprodukter. NOROL har 1/2 million registrerte kunder og 29 "10 er sa lget av oljeprodukter i Norge. Omsetnmgen 11987 var på 6,3 milliarder kroner. . NOROL er et selSkap i Statoil-konsernet. . Region Vest-Norge omfattes av fylkene Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

&

AIESEC er i ettertid villig til å innrømme at informasjonen kunne vært bedre, ikke minst til skolens studenter. Først nå kommer en redegjørelse (på foreningsmøte 10/2). AIESEC forsøkte å unngå pressedebatt om denne saken, fordi en slik debatt kunne være uheldig for organis asjonen. De var derfor svæ rt skuffet over Dagbla dets oppslag, og det inntrykket det ga .

I~I "

...

Arbeidsoppgaver

- Fri pensjons- og gruppeli vsforsikring

=IP

NOROL's nye salgssjef vil få et ansvar for direkte salg av fyringsolje , drivstoff, smøremidler og kjemiske produkter. Målgruppen vil bl.a. være større industrikunder i Hordaland. Stillingen rapporterer til disponenten for Vest-Norge .

- Fri bil og telefonordn ing .

.... •

Kvalifikasjoner • • ,.J;. ..

&

..

En god bakgrunn tror vi vil være : - 3-årig høyskoleutdanning (tekniSk! økonomisk) - Fortrinnsvis skolering i markedsføring - Minimum 3 års salgserfaring - Høy grad av resultatorientering .

&

Betingelser

.. . . ... •

Det vil bli tilbudt: - Gode lønnsforhold - Faglige utviklingsmuligheter i et aktivt miljø

Søknad Nærmere oppl ysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til regiondirektør Anne-G re te El li ngsen/ Per Egil Jacobsen, tlf. (05) 32 09 10 eller Steinar A . Hopland, HARTMARK- IRAS, tlf. (05) 32 17 10 . Selskapet har som målsetting å øke antall kvinner i led tJnde stilli nger og vi oppfordrer derfor kvinner til å søke . Vennligst send søknad med nødvendige R . IRAS · papirer ti l HARTMA K. Innen 20 . fe bruar.

.ar:. • • ,.J;. .. ,.J;. .,..

..K.o "9.

Enhver henvendelse behandles fo rtrol ig, om ønskelig også overfor vår klient. Vi kontakter ingen r ~ f eranser før etter nærmere avtale .

HARTMARK~~IRAS

:1= ,.J;.

Seksjoner for : Bedriftsrådgivning Rekruttering og lederutvelgelse Leder- og medarbeiderutvikling

.. ,.J;. ..

d..'~..~ . .. ~

....

.,..

=I: • =I: =1=

FRAAAD~iEistlfAy

. .:.0 '

:

Adresse '. Mediahuset. Nostet 50 11 Bergen Tlf. (05) 32 17 10

,.J;. ,

.c

"'!f= '"

•••••••••••••••••••• ~ * ~ -~ \:D;;-_F_IS_K_E-;--B~A-::-:-T~R-::-:-:E:--:=D:--ER_N_E_S_FO_·_RB_U_N_D_ ,"''>---'"''/0~

HAI/FISKEFLÅTENS ORGANISASJON

--- ~ ---~::.:..:~.::::.~.:.:::.::::..::.:..:.::::.:::..:.:::.:..:::::.=.:...:.-_-------------

ETA.BLERT

,~

'FiskeMtredemes Forbund organiserer den norske havfiskeflåten. MedJemsfartøyenes fangst representerer hall/parten av førstehåndsverdifHl i norsk fiske. Forbundet er hovedorganisasjon for 7 lokale rederiforeninger langs kysten. Forbundet IN arb6idsgiverorganisasjon for ca. 400 større fartøyer med 6000 mann om bord. Forbundet arbeider for øvrig hovedsakelig med økonomiske og næringsmessige spørsmå I, fiskerireguleringer, navigasjonssaker, opplæring m .m . Forbundets sekretariat er i ),lesund med avdelingskontor I Tromsø .Fiskebfjtreciemes Forbund er tiJsluttet Norges FiskarIBg.

Vår jurist skal gå over i ny stilling. Samtidig ønsker sekretariatstaben med en økonom.

VI

ti utvtCle

Vi søker derfor etter to nye

KONSULENTER De nye medarbeiderne vil delta i løpende saksbehandling ved sekretariatet og i et aktivt organisasjonsarbeid i nær kontakt med medlemmene, Stillingene medfører noe reising . Stillingene ønskes fortrinnsvis besatt med jurist og siviløkonom, men søkere ",ed annen relevant høyere utdannelse kan også søke . Vi kan også være interessert i henvendelser fra vårens eksamenskandidater. Vår nye

JURIST vil i første rekke arbeide med tariffspørsmål og tarifforhandlinger med mannskapsorganisasjonene. Arbeidsoppgavene vil dessuten omfatte juridiSke spø rsmål i tilknytning til regulering d " fisket, konsesjonsordninger, omsetningssaker samt sjøfartssaker. Arbeidsoppgavene til vår nye

SIVILØKONOMI SOSIALØKONOM vil omfatte generelle næringspolitiske spørsmål og markedsmessige forhold innen havfiskeflåten og fiskerinæringen generelt. En sentral oppgave vil være analyse~ og utredninger i tilknytning til forbundets arbeid for å utvikle en lønnsom og konkurransedyktig havfiskeflåte. lønn etter avtale. Pensjonsordning. Vi er

behje!p~lig

med bolig.

Det tas sikte på at stillihgene kan besettes i løpet av våren 1988. Søknadsfdst 1. mars. Forespørsler kan rettes til generalsekretær Leiv Grønnevet eller jur. kons. Morten A. Lunde tlf. 071-22 072. Søknader sendes:

FISKEBATREDERNES FORBUND Postboks 94 - 6001 ÅLESUND ._- ._

- _._-------


l

[] [] ,

, h

.fDJ JOl []:[]

-':

~

.-

.

.•

..

.,

.,

-

J

.

,

.

-, \

.4rlhur Ar/(lt' rst>fl & Co. har egl/l! aw.je/inger

r('visjofl , kOfl\'ldenlvirksomhet og kun/tlr i (hlo, ~\'IlH'anger, Bergcn

if/I/OI

skallerddglvlling Vi er ca . 300 amalie rned og Trondheim, Vi har et nært samarheid med Arthur Andersen (~. ( 'o, 's /n1l.'mLl.\joflall.' orgunisu,\jOfl som lotall leller o ver 3 1/UOO personer. hIre (Jf/sulle og dert>s kompetlJflw! er vår vikligsle re.\Surs. !llggel OJlP gjennom el sys{('nullisk, inlernasjonalt vidercwdal/I/ingsprogram og deltageIst' lJå ml"/l'r!(' (lflpt/mg.

.

R.E\'ISJON Oei ()KONOMISK H.i\I)GIVNING Rcy isjonsa .. del iJlgell bt:st:h a v l J O pnsuncr I hovedsal.. '> 1\' dohulI()nh~ r \ \g Dlf I<.alldilla ler. V i sl,ker lupende nyc balifisc-rtl' III\:darbc:idL'ft: og tilbyr l'l Ill egl' I o lllt'alll~ lldl' \'Iderculdannlllgsprograll1 I et internasjonaltm iIJU . Våre primære arbeidsområder t:r ti utføre lovbestemt rCVI'o)OIl . I lllkgg har VI til en!ln:r l id l"'jknde en rekke spesialuppdrag Uppdragene omfallcr vurdering av I'(ilda!.. I f()ftllnJdsl~ med fusjon, Iisjon,oppkJøp, reorli.arllsering, akkord, konkurs , gL'I\\!ras)\)flsskiftc, bmsrcglslrl'fing o.l. Dessuten omarhcllkr vi regnskap til a lHl'rlkanske dier ililanaslonale pnmippcr, reorganiserer rcgnskaps- og ,slyringssyslema, lIlarheilkr hjelpemidler i dCII "kClllllJuiskeslynng og yJl.'r rådgivningshjdp påol~lfadcr der dd Cl' behov lor Iwmpclansc inm:n regnskap, rni"jun, økonomi ug finans. ' . OI')pdragsmas~1\ l~f svært ' varlen og \:å" e rC\rI~()n:r vil i lopel a \ .0:11 hH n: alS periode lå al"aring fra ulike hralisjl=f. smaqg ,i {ot'C 'virhOl;lIhl'(Cr, ,h orsnolntl' scl:ikilj1l:r og IIIlcmasjollalc sds"apL~1.

.

'LEDELS'ESRÅ'OG1VNING OG ' INFORMASJONS~rEKNOLOCiI Konsukntanldingell bcSI~r . a\l 1 JO pcrsLlner i,jg 'utl{}I"cr 11\.'lll~slcr 1I111Cn ledd"c ,'g hruk av ir11\,[masjonstckllologi . V irksomhcten er i slerk vekst og vi tUll hal.: o'>s eil rckkl~ vcllykl..edl~ llppdrag I'(,r norske hcdrilkr ogorganisa!>joflt'r. Ci. 40 siviløkomHIll!1 Ira N li H er hlant våre dykl igl" I.onsulcnler. V, søker løpend\." nye k valiliscfle Illcdarbcidcr~ og I ilhy r l'l mq.~d lImf"lIcluk \ldCll~lIl­ danningsprogram i cl IIlternasjonall mtljø. ' En slOr dd av vårt' oppdrag er innen .;,klHlOl1',lsIYflng. strale~isl.. IIlform"~Jonsplanlcgging, pr\!~jcktlcddse , ulforming og innløring av EDH -sys,l emcr. "urdenll~ av mao;kill - og pakkell"sllingl~r. VArc kunder er innen en rekke bransjer, som ha'nk/finans, hamklhlislnlHlsJon , indusll i, oljclg41sS og otlcnllig lilrvaltll1ng.

SKATTERÅDGIVNING Skatteavdelingen bislAr med bedriftsorientert skattcrådg1vlllrlg p:\ mange plan. Dd ornbttter skattemessig transaks]unsanalysl~ og kartlcgglllg av tilgj e ngc llg :\rsoppgjørsJisposis]oner. Skulk ulykken værc ult - ug uoverensstemmelser med hgningsmyndighdcnc oppslc1 - bistår vi med I.:lage og i forhandlingsprosesscn. l samarbeid med våre tilknyllcdc konlorer i ullandet hist!\! vi ogstl med multinasjonale skattespørsmål, hvor man søker å harmonisere norsk og utenlandsk skatterett og anvendelse av skatteavtaler. '" vdelingcn beskjeftiger 10 jurister, men i praktisk problemløsning samarbeider vi ofte med økonomene i våre øvrige avdelmger.

ARTHUR A NDERSEN --..CO Drammen~\'n .

134

Pustbuks 228 - Skøyen

0212 Oslo 2 Tekfon: (02) 462800 Tek", : 76197 Tdcfa",: (02) 4687 14

Musegt , I 4005 Stavanger Telefon : (04) 534550 Telex: 30333 Tdefax : (04) 5361) 95

Bradbenken I PLlslbuks 40l)2

5023 Dreggen , Bergen _ Tddun: (05) 32 J!i 80 Tdefax: (05) 32 39 32

Olav Tryggvasonsgl. 48 7011 Trondheim Telefon: (07) 51 18 44 T elcfax: (07) 52 39 94

,. ,


, FINANSGRUPPEN/

VI LER

BØRSKLUBBEN

OSS

, IHJEL

arrangerer

BØRS ABC

15.februar kl. 17.00-20.00 aud.M32 på Merino "'; >'

Innføring i verdipapirhandel:

"Dokke kjeme vel og ser på ?!!"

*Hvordan kjøpe aksjer?

Hallo folkens!

*Hvilke aksjer skal en velge? *Hva er P lE? *Hva er fundamental analyse? *Hva er teknisk analyse? ~

.

~J.; .~;

,

ved

; ,J.

_,

Meg er Hogne 'FYS~~y "

l'd

. ', '

"

" "

-,:

t ·

"

"jr!.'

,:,i;j I,

,'0

Er dere klare for å få ristet på lattermusklene? I morgen, fredag 12. februar har KKU-Malurt invitert Stavangers store sønner L0GNASPARET til et moroshow uten sidestykke i Klubben. Vi må på <;let sterkeste advare mot smittefaren under dette showet. L0GNA6PARET ~r utilregnelige' o'g'fraskriver seg .{ '., alt ansvar for' eventuell smittefarUgl.a tterJorårsaket av deres :' d ; F'"' . :~ ., ' . n, , vanyitqge;'-!;ts.keiel,s~f ·· ' , ' . ), ', ! . . l'i. A,, ':,1' '"~o .~'" ::',', ' " :,;;;,!l ~ ':, .:~;t":<::: : Vitsekveld' i Klubben.? 'Hva i all ve'i-den'er 'det'? :t'Løgnhalslaget", l.'." "" lr" "., ".stod det på,Klhlbh-k~etld{i!r.e\l·i,gangen, pe~te selvfølgelig 'I ~("'I:""blank'løgn:iDeo 'eæsisterer ikkeså"Vid,t:vi vet. Men L0GNA$PAA,ET ,e~sisteter j høyeste grad, Ikke hørt om dem , sier'dl1? ···:-);y: ~ ;..~" '~ ; :~ •. ;",~ i:.~~! ,.:.r:'';~):,,~i.~~, ~~

',''''

og

,'.< ;.",;('". '

;..!,

j

,

>',

er

,,:

.

:< :,:,';.

i,:.

Analytiker J an Inge Roald -1:,

' ,./

~:<; ;, ( .,:-:' ~~l' ~,~/·:t. f" ':'-: '''-

"'l',<:'t-t>

'-;z:';~'

La oss fortelle litt: De er NRK-Nattradi6~l1s humoristiske alibi. ". De er regje~end~ Norges~esh~re' i huma-i:': ' .. De ser helt teite ut. ' ." ,, De har like mange gags som Dirmus . . , De forteller tonnevis av både 'harde og bløte vitser. . . pe er fra s.tayange.r. De har en av landets største samlinger avnøtteslips. De heter egentlig Per Inge Torkelsen og Steinar Lyse. De har aldri vært på NHH. . De er anbefalt av fire tannleger. De har vært på 1V like ofte som Svæveru' De er verdenskjent fra: Telefonstolper, kassettspillere, Stavanger, Videokassetter, radio, LP-plater, søpple- kasser, lydbånd, ISvik, firmafester, aviser, sladder, ferjekøer, osv. osv ...

,;r

fra Bergen Bank .. ,',

l',:'

j.

Enkel serverirtg ' Påmelding på liste ved kantinen,

<

,

på skolen og Merino.

MEDLEMSMØTE I BØRSKLUBBEN l l. februar kl 16.30 i M12

Her h ar du vårens beste mulighet til å få lattermusklene i sving. Sh owet koster bare 50,- kroner og etterpå er det fu ll rulle fra Diskoboksen . Lat.terlig billig spør dere oss! Vi setter igang b0GNASPARET ved 2 l-tiden . ...:. .-- "'-.

TEMA: BANK Saksliste l Bransjeanalyse - BANK v I Eirik 2 Analyse av DnC v lOdd Rune 3 Investeringer 4 Eventuelt

-:..

KOM IGJEN FOLKENS -DET ER LOV ÅLE , SELV I ET UJffiSEMESTER!

Møtet vil vare ca 45 min.

KKU -Malurt vlEspen

r,

.....

I

I

\

,il

./-, ,

~1

i ,

I

\

,


. ·········.···.···.·····.··Y·,·.i..U U • • • •·............UL>i·.·. . . ·.· . . · . . ·.· · · . . . . . ;.

s·åJtk~lsI116ti~:IJ. « ................. .. .: ...... :...:.....:.:.. .: ... .: ...... .: .. :.: .. :{:-:-:-:.:. '

.. ~:..

.-

.

.

'.'

.::::.:::-:.::::::::::~:::::::

..:.:- ...... :

.

';.

London

-Tor,sdag l1.feb kl.i6.1S: \ Andakt (se oppslag) -Søndag 14.feb:

10-17 Apri11988

Kveldsmesse i

St.Jakob kirke -Tirsdag 16.feb kI.8.30: Morgenmesse i Biskopshavn Kirke

Handelsgruppen arrangerer i tidsrommet 10 - 17 april ekskursjon til London. På vårt foreløpige program står noen av verdens ledende bedrifter innen reklame, markedsføring og markedsundersøkelser. Vi vil ogsåta en titt på noe av det nye' spennende som skjer her; utforming av nye franchisekonsepter innen handel og kan hende noen logistikkproblemer (varestrømmer). I tillegg vil vi se på noen norske bedrifter som har etablert eget salgsapparat i England. Hva har de gjort riktig, hva har de gjort galt? Det norsk-engelske Handelskammer står også på programmet. Hvordan entre EF's "interne marked" ? Men ekskursjon er også sosialt samvær, og vi har satt en egen mann på å oppspore spennende fritidssysler. Alt dette for en egenandel på kr 1000,-. ( Reise-Hotell-Frokost ) Vil du vite mer? Vi ønsker både medlemmer og andre interesserte velkommen til informasjonsmøte i aud. 12 , tirsdag 16.feb kl. 19.15.

Frokost i kirken k1.8.00! -Onsdag 17.feb kI.19.00: Navigatørene har bibelgrupper i Biskopshavn Kirke.

JOBBMESSE Mandag 22.februar arrangerer NU jobbmesse i kantina/ aulaen fra kl. 12.00 til kl. 16.00. Bedriftene COLLEGIUM, CONOCO NORGE A/S. MOSS/ROSENBERG VERFT. NARVESEN A/S og URHEIMA/S vil være r~presentert med hver sin stand. og du vil få mulighet til å ta en uformell pra t med bedriftenes representanter.

uLANDSLAGET Vi inviterer til fest! Fredag 19. februar

UTSATT TIL FREDAG 15_APRIL

Når vi likevel er så godt i gang og UKEN ennå ikke er over oss .. .. vil vi i Ulandslaget invitere alle gamle/ n åværende/ framtidige medlemmer til kos og prat og kanskje litt mer også? Ta med deg en venn og kom - adressen er Ny Sandviksvei 50. 2 . etg.

Påmeldin g til intervjuer vil skje under selve jobbmessen. og intervjuene vil foregå samme ettermiddag og på formiddagen den 23.02. Mer info følger i neste BULLE.

o

VI BEGYNNER PA NHH MERKUR trenger 4-5 personer til å lage boken "Vi begynner på Nm!". Dette er en informasjonsbok som sendes ut til nye studenter før semesterstart. Alt i alt en allsidig og morsom oppgave.

Interesserte kan kontakte Hans Chr. Kjelsrud. MERKUR.


TYSKLANDSDAG · Vest-Tyskland er Europas største marked og en av Norges viktigste handelspartnere. Når norske firma in ternasj onaliserer går de første fremstøtene ofte mot Tyskland. Onsdag 17. februar arrangerer Næringslivsutvalget en temadag om Tyskland. Vi vil se på de muligheter som ligger i det tyske markedet og belyse disse gjennom en rekke foredrag. Programmet ser slik ut: 10.00

10.30

Innledning Forskjeller i kultur og væremåte mellom tyskere og nordmenn. v/Gerda Moter Erichsen. Hun er født i Darmstadt, har studert germanistikk, romanistikk, anglistikk og litteratur i Oslo og Bergen. Hun har skrevet flere bøker og er uavhengig medarbeider i flere tidsskrift. Fra 1982 er hun amanuensis i tysk ved NHH.

BEDRIFTSPRESENTASJON AV REVISJONSSELSKAPET FORUM Forum har presentasjon torsdag 18 februar kl 1930 i Grand Cafe's selskapslokaler, Olav Kyrres gt. Il inngang vis a vis Hotel Norge. Påmelding via NU's postkasse innen tirsdag 16 februar kl 1200 Forum skal ansette ca. IS siv.øk'er,og intervjuer vil finne sted fredag 19 februar på NHH. Velkommen. NU v/Beth

BEDRIFTSPRESENTASJON MED MC KINSEY

Tyskland som marked - muligheter og vanskeligheter. vI Einar O. Haugen, Norges Eksportråd. Eksportrådet har 3 kontor i Forbunds-

Vi minner om bedriftspresentasjon med Mc Kinsey i aud C onsdag

r e"publikken. Her får norske bedrifter hjelp

17.februar kl. 19.00.

til markedsundersøkelser. headhunUng• •

eta Teringer, pressearbeid, messeservice og å finne representanter og importører. Einar O. Haugen vil snakke om den generelle situasjon for norsk næ ringsliv i Tyskland og pressentere de tjenester . Eksportrådet kan tilby nye bedrifter på det tyske markedet.

Det vil bli servering av canapeer og vin etter presentasjonen. De vil senere innkalle til intervjuer. Husk påmelding via NU's postkasse innen mandag lS.februar kl. 12.00.

11.15

Kaffepause.

Velkommen!

11.30

Markedsføring av Norge som ferieland for tyskere. v/Erik Fagerlid, NORTRA Marketing GmbH. NORrRA Marketing GmbH er Norsk Reiselivsråds nyeste satsing i forbindelse m ed det tyske marked. Selskapet skal bistå n orske reiselivsbedrifter med rådgivning og hj elp til å selge sine produkter på det tyske reiselivsmarkedet.

NU v/Beate

12.30

Lunsj.

13.30

To norske bedrifters erfaring på det tyske markedet. -Laerdal Medical er en ledende bedrift innenfor sin nisje: livreddningsutstyr. Selskapet etablerte ijanuar 1986 et salgsselskap i Munchen og satser nå betydelig på det tyske marked.

TEMAKVELD med DnC. Representanter fra DnC vil komme og fortelle om:

-Halvard Lerøy AS Driver med fiskeoppdrett og salg av norsk laks og ørret til Tyskland.

* hendelsene som førte til omorganiseringen * DnCs "snuoperasjon" * "Nye" DnC som arbeidsplass-alternativ for NHH-kandidater Tid: Tirsdag 16.02.88. kl.19.00. Sted: Aud B Det blir bevertning i Klubben etterpå. Påmelding innen fredag 12.02.88. kl. 12.00. (påmeldingslister henger på NU-tavla på skolen og på Merino)

ca. 14.30 Slutt.

Arrangementet finner sted i auditorium M 32 og er GRATIS.

VELKOMMEN !!

Påmelding på NU-tavlen på skolen og på Merino innen mandag IS. februar kl. 16.00.

NU v/Kristin

CW8


•••••••

BERGENSKONFERANSEN OM OLJE OG ØKONOMI THe; BERGEN CONFERENCE ON Ol~ A,NQ ECONOMICS

UTLYSNING AV STIPEND fra Bergenskonferansen om olje' og økonomi ..--;"

,I,

-000~

~! .... , " ,

"

y~

-

'

~

,

., :; f...§!Jpenc;l Yirbli,JJtd_e1t ,tiCStJdi~ter :€ri~r.'~dre, s0!ll ilarninteresse · -

,

gjennom utdannelse eller forskning', 'f6't i*nsats ihnenfox de ; ': ' " ... ..; pf'.,t;rgl~l,lmsø;~opqmiJ'Jq~.JagQw(åf\e~. ~~ ~~c·.; . :"'- ,; " . ,~ ,~,,,,'

...

,~!. :~I

._.;.-'....

~:~'

.• • ':>l\.::...

,.--; ....... _....

~~-"'-,~-;:.... :

-:

...

,'f~: ~~-:.-.:,....r..{J;;; ~;..

\'

'j.,-.,1-<. .~.:;,'~.h

-

:,

,

:'. .:."

"

i/ ;': t~ , ..,. 2. Søknaden må inneholde: " Vitnemål og opplysWr-tger::ofIl ev~tuelf' relevant erfari~g 'eller: .:, k ompe t anse. :,:,,-.:J(:".,,;><.~ ".. '!.' ~",.•_. -\:~~~"'''''': ·.c' \'i'''\' ~~'.' Arbeids I studieprogram. Angi varighet/ helst innenfor en ramme på 12 måneder. . '-" .Ressurspersoner l-miljøer det skal samarbeides med. - Budsjett fOr anvendelse _aYp~qp.endl~,~ ." .. ' ,.,,~ tt:.~:;_~:. :~ .;) .:; ".; :.~ft;~ ., -t~~: /~.{~ ;7~~ '.>' •

-1" "

,-..

\' -

j .~,\

.

Il-

.)'., ....

""1

:.~-

',

'

~A

'_4';::'.

r'"~"

......

~.'.r."

' _.

.'_~'_'_""~.•"

__

,.. ·''"--r...

.~_""' .""'" ~._'P'

.

...

.. "

.-.

---- -".--:--..'- _.:;- .....~

...- .....

STORE' sjans~r .''10, lan d sinalen. f ;.~

3. Det skal fremlegges skriftlig rapport innen l. februar 1989. -. 4. Stipendiene.vil- bli kunngjort på Bergenskonferansen om o~j~ og ,:, økonomi den 3 . mai 1988. ' . 5 . Det ~l b.Vwpe~tS ~s~p~?~le~:,~Y~~. ~BP~9-?;~~ på kr 10.000,-. 6. Søknadsfrtst for ~tipel1:dieneer L m~rs 1988. . ' i .: ~ '.'"

, .i l

.· ' "1'

'I,

~

, ~--..,}

;~

. ~.'

,

l~

.

-

,~

.

,',:.

.

"

Da responsen på tilbudet om "slaget m:or BI" var dårlig, ble dette arrangementet \ avlyst. : , ' ; , . .. , •

l'hexagone er en interess~grupp~ soIp,_har store muligheter. Vi i det gamle styretliåp'e r'at no~ri me'd littmere tid og krefter enn oss vil ta over: vi har en del nye ideer (det har sikkert du også!!). ,

f

-

.~.

~

J,

". "

.

.'

.. ;

, {-

'I

_"

-,

,_ - I

~: . f.....

'I;", -.

~ ;' ~

: ••

Vi starter medetforsøk'på stigespill søn'dag 21/2 ,på BergeriSquash. Senter -LakSevåg. " ,StartJd; '15:.00;·For,oarnebestillirig e't c: fuå jnteress'erte ' skti~e seg på liste nJ-tavla . ·~ j~nen: torsdag ,181·2 kl. 20.00.'

Vi i det gamle styret-ha; ~ons_entrert oss om enkle s.a mgtenkomster og filrpkveldet;. ment,· samtidig 'søm man fortsetter med disse, ' burde :.. .r . '. : ~j"" l'hexagoiie w-tIDi'g ere:ekskursj'oner: både til bedrifte r her i Bergen som .. ;:OBS. ,'l;)et bllr;,avlyst: dersom det er færre har, franske forbindelser, og .selvfølgelig også til Frankrike (et bredt enn 8 .påmeldte. kontaktnett med bedrifter SOJll handler med Frankrike ville gjøre dette ; Ellers" minner"'Jeg' '6in~" de tilbud Vi som mulig). studenter har til å bedre squashformen. l'hexagone bør også, når det er mulig, sørge for å delta på møter holdt LE GYM, Nyborg i Åsane (tlf. 189760) av det fransk-norske handelskammer, og ellers opprettholde et godt forhold til det franske kultursenteret på Bryggen. Et nære re Klippekort 20*1/2t 500 kr samarbeide her er fullt ut mulig. Alle dager før 16.00 Så hvis du har lyst til å videreføre (og videreutvikle) l'hexagone Bergen Squash Senter, tradisjonen: møt opp! Laksevåg (tlf. 343077) Soyez les bien-venus: i kveld kl. 18.00 på møterom 01 Pr. halvtime 35.Cv I kompendieutsa~etl. Klippekort 20* 1/2t 500kr Alle dager før kl. 15.00 Servering av snacks og vin. •

Ivar

Tore Marie

Trygve

Anne Dordi


-HE.R..

Fø~(R.

EN -5KisSE Ol/E.R... UI(E:N5 OfI.L:,AAli 5ASJON5 5TR..!.lKru R,. ...

f.' ',·_lr·",·,!. T1{tr •

BULL ElIRRD

;

;'

L:

li

~ ~\...I'

NB ! OBS ! EN-'l- UKE IGJEN TIL INTERNSALGET STARTER!!!

Skal du leie bil i Bergen ?

Billetter selges på skolen og på merino 1 8 . og 1 9 . februar. Tid og sted k u nngjøres nærmere på oppslag. Bestemor fra Sandnes. gamlekjæreste fra VJnaua - øoak dem velkommen t1l ÅPNINGSHELGEN li

Da bør du sikre deg

- __ Ili!iiit'_'_ _ l" ~Ll:':F()N (05) 32 7920 BERGEN BONUSKORT

Dette som en generell anbefaling pga: l) Første helg er korhelg m/gjestende kor fra hele landet. Galla og stasI 2) De to siste helgene ser det ut til å bli stappfullt. så for å kunne garantere dine venner plass. er det absolutt best å invitere dem til første helg.

Også stud NHH ,uten UKEjobb får kjøpe billetter pl internsalget 18. og 19. februar. '

Kan fås på UKErommet, eller ved henvendelse direkte til

_ _ fff!lllr;,_ ' __

Fyldig informasjon om de enkelte arrangementene kommer i revyprogrammet senere. her gjengir vi bare en kortfattet oversikt :

Nygårdsgt. 89 - 5008 Bergen , Tlf. (05 ) 32 7920

ARRBANGEMENTER UKEN 88 lørdag mandag onsdag torsdag

27.02 29.02 02.03 03.03

fredag

04.03

lørdag

05.03 '

søndag

06.03

mandag 07.03 tirsdag

08.03

onsdag

09.03

torsdag

10.03

fredag

11.03

. kl. kl. kl. kl.

20.00 Studentnattkro 19.00 Førpremiere (lukket) 19.00 Generalpremiere (lukket) 18.00: Urpremiere. (lukket)

JonnyJ. and the Hitmen kl. 19.00 NHH-premiere. gallaantrekk. kl. 20.30 Big Business Band. Ugly Faces. Diskotek. kl. l l. 00 Rokonkurranse på Vågen kl. 12.00 Åpningsshow på TOIYalmenningen. ' kl. 19.00 Bypremtere. gallaantr kl. 20.30 Big Business Band. John Lenin. Diskotek. kl. 12.00 Barnedag på NHH. kl. 19.00 Revy. Cafe med taffelmusikk. Diskotek. kl. 16.00 PensjonistkveId på NHH kl. 19.00 Revy. Cafe' med taffelmusikk. Diskotek. kl. 20.30 Studentnattkro. lliE RAINMAKERS, Diskotek. - ikke bare for studenter. kl. 19.00 Revy. kl. 20.30 Bierstube:ryrolermusikk ved Direksjonsmusikken NHH, Hot Club de NOIYege, Marrabenta Mosambik, Diskotek. kl. 09.00 Fagdag for siv.øk. kl. 19 .00 Revy kl. 20 .30 Poesicafe. Artld Nyquis t, Stig Holmås, Gunnar Stålesen , Diskotek. kl. 09.00 Fagdag for siv.øk. kl. 19. 00 Revy kl. 20.30 Swingparty. Big BusinessBand, Kjersti & The Momibreads, Diskotek.

lørdag

12.03

søndag

13.03

mandag 14.03 tirsda

15.03

onsdag

16.03

torsdag

17.03

fredag

lB. 03

lørdag

19.03

søndag

20.03

kl. kl. kl. kl.

Skidag på TOIYaImenningen Revymatine ReVy, gallaantrekk. International night club .Good Time Charli & The Playboys, E6, Daktari, Diskotek. kl. 12.00 Barnedag på NHH. kl. 19.00 Revy, Cafe med taffelmUSikk, Diskotek. kl. 12.30 Næringslivsdag. Nye krav til etikk i næringslivet. kl. 19.00 Revy, Cafe med taffelmusikk Diskotek. kl. 19.00 Revy kl. 20.30 Rockabilly. The Teeneats, Diskotek. kl. 17.00 UKEN Trimmen - mosjonsløp. kl. 19.00 Revy kl. 20.30 Bluescafe'. Knut Reiersrud & Kristin Berglund, Diskotek. kl. 19.00 Revy kl. 19.00 Temakveld: Norsk fremmepolitikk. kl. 20.30 Studentnattkro, De Lillos, Jokke & Valentin. Diskotek. - ikke bare for studenter. kl. 19.00 Revy kl. 20.00 Rockout. Love Parade, Norges Lov, Diskotek. kl. 10.30 Avslutningsshow på TOIYalmenningen kl. 13.30 Om-stafetten ved NHH kl. 15.00 Revymatin kl. 19.0 0 Revy kl. 20.30 The Last WaItz. Dance With a Stranger, Backstreet GirIs, Diskotek. kl. 19.00 Revy kl. 20.30 Grande Finale. Love Parade, Backstreet Giris, Diskotek. 11.00 15.00 19.00 20.30

Vi tar forbehol~. ~~ endringer.


OBS! OBS! OBS! OBS! Hvem har forsynt seg med min grønne perm inneholdende forelesningsnotater fra høsten -86 i fagene Samfunn I og økonomisk geografi ? Permen forsvant fra en leseplass på Merino. Vær så snill, legg den tilbake på leseplassen eller i en av samlehyllene. Notatene er viktige for meg, spesielt til EKSAMEN, og jeg MÅ få de tilbake.

.

.'


De t e r me d live t som med fjellet en vinterdag p책 gammel is : Be t e r ikke farlig man vet farlig det er . W. T . NI .

feb ' 88


L _)

l,

~:--=~J ~ ~ G0g~)b le r~'~ !f~'JuJ 2< ~(-~-~ ~ l"

gl

'" .

I

I I

''v u '-.Jl I I I I I , _..----:--i

I

\\ \ ) -) -''"

\J:

, !

-

K7 BU LLETIN

NORGES HANDELSHØYSKOLE

\

s~;~,-~ "f~~-=Jr-:· " '.Tr ~~~"_., DII((lf~1 ( ~'~

I ~\I:>:U:-,

'"

'

I',. ol . U;:<-H

.

Ol J vErS~~ J t . ; : ,r _ o: ucLJf:u~ .~ (.,>' ~ .. ~ ~,_ ' ''Tl,' " l.'

'

, , . """, I • . ( f\.t lW 'l' "

: Fe,.

~) }

l

A u (l

.~ ~ /, , ~ '"

.

r

; . '

.. , " "".

,• .

V'- i -\(

;

l'

~ -.....

'~'

----..-....---. ).\

....J ..,

(I1\ ~I~

' A Lf

, ) ' ~ "",c

'7

,,,'''' " ,,,,

__ ._ __

'

'

BCI. '

.

,b"W '

,

" ," p,f J. -"

'o 4"'c ,

.

).-:'\ "

'

~~~w· ._ i , ~fl ;'l II ~I\ .'

'!

,

~

(

~

i

'" / .I\...~"

I

,)

\

,,~,)~·l 0.°

'?" ~ m ~ &,r <I / '/ \C 7 "':':---___"..__ - - . . __- _._._- _- _., ~__,----~.~--.~.~.J \ ');'

. .

------ ..-

.. . ,._-

.

i. ' .

"" ,-- -

k '( p,:'-; !:} I

/

..... 1'

/ MrN Teor DU Of HAVDE W1i "c' ,. (\ t:"t 7t' Ir .~ ~ ( rvreA k" 5.)T ? /(Ø[~ [ I~E(: P t2 _!I,~ F C'(~ F:. , VEeEt- [ '-.) l·I,JEt:T E4:JE"J ~~ Ul Llvi !.. ~1 .:J]~\.·,)!

l .ltrr '.

//0//~/

...

. ,>".-- -.-({' 1'!: ·;,\1/~" ".~ )1\1 \

..

_.~

/~" .

, / /// /;/ //0/ ' /////. / / , // -. / //././, ,

//////"n/~r\i,r // /

.

'TAt: :\J

..~

.

\ l '

)

' (r J

l rr-'-~J L.

'\7.'\

['.~

fi1

~ '! -... ':, '~lt=

ko Pp

."

. )

I0 V",

I1

lo,;;.

BI8L/.)TEKET

\.

4l

'-"'0 'ol

r ,J

t

[.- r. \

",

r

~ l\ n'0\ /

'\

~d

Ti~lE(? ~ ~ f ",

.J

f\!liV~r'"~(;"'5 lJIQil..Jth ... ru" " 'SI,CYClI\ h,.,., ,"!'ole

:'

,

~ -.

/

~\,\

'--,),

...........

---..

"

,('<"..

/'"

.

,MOT

K7 Bulletin nr 04 - våren 1988  

KJENDISTOPPEN BRIDGERESULTATER KANTINEMENY FEM PA SIDE 9 side 4 SIDE 13 o .if o , ,,',. , ~ .. ,lo ,