Page 1


INTIFADA OG PALESTINSK HVERDAG Av: Vibeke Johnsen, Leder i SAIH På begynnelsen av sytti-tallet ble de som delte ut løpesedler med pro-palestinsk innhold kalt for nasister, idag vet folk flest mer. Men de kjenner bare virkeligheten fra TV-skjermen; Palestina er voldsomme sammenstøt, steinkasting og lidelse. Med saklig informasjon om årsakene til konflikten, med mer kjennskap til palestinsk historie, kultur og tradisjon, ville bildet av Palestina blitt så mye mer komplett. Hjertesukket kommer fra Kai E. Kverme, 20-årig repromontør, som har vært opptatt av Palestina -heile live!», i alle fall siden Shabra Shatila i1982, og som i tre år har arbeidet aktivt i Palestinakomiteen i Norge.

-Hva er intifada? -Intifada er arabisk og betyr å riste av seg. Opprørert startet i desember 1987, og målet er å riste av seg den israelske okkupasjonsmakten. Intifada er ledet av Det forente Na~onale lederskap som samarbeider med PLO. De styrer mye av livet på Vestbredden og Gaza idag. De sørger for matforsyninger og utdanning. Folk har organisert en omfattende boikott av israelske varer, og dyrker grønnsaker og holder husdyr hjemme. Intifada har gitt en styrket palestinsk identitet, og selv om Israel gjør hva de kan for å hindre Intifada, mener palestinerne at det er ingen vei tilbake før den palestinske staten er opprettet. Uten kvinnenes'engasjement ville ikke Intifada vært mulig. Mange menn er fengslet og kvinnene får samfunnshjulene til å rulle, særlig er håndverksopplæringen viktig. Tradisjonelt har palestinske kvinner hatt stor innflytelse, og i motsetning til den tradisjonelle vestlige opp fatningen er de godt synlige i samfunnet. Intifada har allikevel gitt kvinnene mulighet til å ta et skritt fram. -De fleste kjenner PLO, men vet vel lite om hva som skjuler seg bak forkortelsen? -Det er nok riktig, og ikke det minste rart. PLO er en bre, sammensatt front som har en ting felles;

frigjøringen av Palestina. De største gruppene er FATAH, PFLP ( Popular front for Liberation of Palestine) og DFLP( DemocraticFrontfor Liberation ofPalestine). I tillegg kommer mange smågrupper og uavhengige. FATAH går inn foren tostatsløsning og er villige til å strekke seg langt for å oppnå enighet. PFLP er ikke glad i kompromisser, men ble etter press fra PLO tvunget til å svelge tostatsløsningen. DFLP har startet et parti iJordan, og flere av lederne er jordanesere. De arbeider for en slags « PANARABISME., men har i den senere tid hatt mer kontakt med FATAH. I dag presses Arafat fra venstresiden i PLO, en av årsakene er at PLO har akseptert staten Israels rett til å eksistere.

-Ser du en løsning på konflikten? -Israel må bli presset til forhandlingsbordet, det kan bare Vest-Europa og USA klare. I tillegg må det skje noe i den arabiske verden. De må vise ekte solidaritet overfor Palestina, ikke bare bruke Palestina når de ønsker mediadekning. Det finnes ingen klare grenser hverken for Israel eller for Palestina, derfor florerer det av mulige løsninger. Muslim Brothers vil frigi hele Palestina, men PLO går inn foren tostatsløsning. En løsning kan være å opprette en union, mens det i verste fall kan bli en langvarig borgerkrig. Det mest nærliggende er nok en tostatsløsning med et nært , samarbeid mellom Israel- Palestina, og Palestina Jordan.

-Hvilken hverdag lever palestinerne i? _Det er selvsagt avhengig av hvor de bor. På Vestbredden og i Gaza er det vanskelig. Det er stort sett portforbud, dårlige vannforsyninger, økende arbeidsløsninger og lave lønninger. Hverdagen er tøff, men folk har funnet sin måte å takle den på. Folk virker stoltere nå enn før Intifada startet, de har mer selvrespekt. _ De 750 000 palestinerne som bor i israel har levd som annenrangs borgere i 42 år. de er billig arbeidskraft, og gjerne reservearbeidskraft, og går glipp av mange sosialerettigheter(bl.a.pen~on)fordideikkeavtjener

verneplikt i den Israelske hæren. Dette er på mange måter en glemt gruppe. Mange palestinere er flyktninger i Jordan, Syria, og Libanon. De er ikke fra Vestbredden eller Gaza, men fra det som idag er Israel. 400000 bor også i Kuwait, og betegnende nok , er bare 400 innrømmet statsborgerskap, resten er statsløse.

grad han har mulighet til det. Dagens regjering har nok en annen holdning, men den store forskjellen er det ikke. Jeg tror nok heller ikke at Arbeiderpartiet ville ha anerkjent den palestinske staten. Blant folk møter vi derimot mer aksept, de kjenner både Intifada og PLO og dermed blir det lettere å nå fram med informasjon.

-De fleste palestinere er muslimer, men den kristne minoriteten er stor. Hvordan fungerer dette når Midtøstenkonflikten for mange ivesten er en konflikt mellom den kristne ivesten og den muslimske del av verden? -Den religiøse toleranse er stor på begge sider, det har de lært etter århundrer med sameksistens. Intifada har dessuten skapt sterkere samhold. Det var'den kristne byen Beit Sahour som sto i spissen for skattenekten til Israel.

-Hva betyr internasjonøl støtte for et folk i en konfliktsituasjon? '

-Mange ulike organisasjoner arbeider i forhold til PaleStina, det tyder på interesse for palestinere og den palestinske frigjøringskampen. Når dere frem overfor myndighetene og opinionen, eller ville mulighetene vært større om organisasjonene samlet seg? .Jeg synes vi når frem idag, selv om alt kan gjøres enda bedre. Organisa~onene arbeider på uiike felter, og jeg føler at vi utfyller hverandre på en god måte.. Vi reiser rundt på skoler, holder foredra~ o~ viser lysbilder, vi står på stands, gir ut aviser, og en del arbeider i forhold tit norske myndigheter. Men det er vanskelig å ra virkelig gjennomslag så lenge det avhenger av medias prioriteringer og interesse for Midt-Østen. Det er ofte nyheter fra området,men bakgrunnsstoff er det lite av. -Har det vært store endringer i den ofisielle norske politikken overfor Palestina i løpet av den tid~ du . - har vært opptatt av spørsmålet? -11986 ble PLO-kontocet i Oslo åpnet, det ville vært utenkelig bare noen år tidligere, og Stoltenberg dro ens ærend til Tunis for å møte Arafal Fra et propalestinsk synspunkt representerer Bondevik et tilbakeskrit~ han stikker kjepper i hjulene i den

-Det er bare palestinerne sjøl som kan vinne kampen, men internasjonal støtte er likevel viktig. Det er godt å vite at f~lk over hele verden arbeider for dem og sammen med dem. Derfor må vi fortsette å sende helsearbeidere dit, dra på informasjonsreiser, og holde kontakt med fagforeninger og organisasjoner. Utenlandsk støtte betyr litt praktisk, men det er på det psykologiske planet den virkelig gjør utslag, avslutter Kai, men benytter anledningen ." å oppfordre alle til å delta i Palestinakampanje • det videre arbeidet for et fritt Palestina. Palestinakampanjen 1990 Av Kirsten S. Natvig, SAIH

Lyst til å lære mer om hva Intifadaen står for? SAIH, NSU, Palestinakomiteen i Norge og en rekke andre studentorganisasjoner -har gått sammen om å lage en omfattende Palestinakampanje som vil gå av stabelen den første uka i oktober. Kampanjen er en direkte protest mot de israelske myndigheters stengning av skoler og universiteter i de okkuperte palestinske områdene. Vi mener adgang til undervisning er en menneskerett, og kan ikke godta at en stat undertrykker en minoritet ved å nekte disse utdannelse. Er du interessert i å forstå bakgrunnen til de' ~r på TV-skjermene, ta kontakt med SAIH på en (FIA), forsyn deg av de utIagte gratis informasjonsbrosjyrene eller ring direkte til SAIHs hovedkontor i Oslo, 02 11 50 12. Lykke til!

IDRETTSDAG Idrettsdagen ble i år som i fjor en stor suksess. IU og Staf.kom. i fellesskap sto for et prikkfritt arrangement. Standaren på de forskellige utøverne varierte stort, men som alle vet er ikke det viktigste å vinne men å delta.Det er viktigst å vinne over seg selv og å nå sine personlige mål. Roger Hovland utmerket seg i år som i fjor. Han var helt suveren i de fleste øvelsene. Stafetten var dagens høydepunkt. Mange håpet på spennende dueller, men vinnerlaget var suverent helt fra starten av. Verdt å merke seg er det at 3.verden gjorde en såpass god innsats. De som tror at disse guttene bare kan vinne øl stafetter tar så sannelig feil! K7 BULLETIN

Resultatene ble som følger:

lOOOm stafett

1 De tilårskomne 2 Lurken 33.verden 4IU 5Fjorårsvinnerne 6 Styret 7Staf.kom 8Terje og kastanjettene 9 Symposiet

Kule damer

60mgutter

1Tove Pettersen 7.50 2Jannicke B.F1esland 3Gro Furnes 6.50

1 Roger Hovland 7.04 2 Erik Påske 7.25 3 Ørnen IT 7.37

Lengde damer

Melkespannkasting

1 Harriet Solheim 3.85 1 Gro Furnes 3.85 3Tove Pettersen 3.80

1Endre Krogsrud 13.48 2Jørn Aslaksen 13.11 3Tom Sandkleven 12.46

Lengde herrer

5000m herrer

1 Roger Hovland 6.67 2 Per Eikrem 5.85 3Tom Sandkleven 5.48

1Didrik T: Nilsen 15.16.44 2 Espen Markussen 17.19 3 Vegard Kjos 18;40.11

100m hekk herrer

3000md~mer

1 Roger Hovland 13.29 2Per Eikrem 14.66 3 Didrik T.Nilsen 15.00

Kule herrer

60mdamer

1Tom Sandkleven 9.26 2Anders Hoen 9.23 3 Endre Krogsrud 9.17

lHariet Solheim 9.00 2Mona Unneland 9.34 3 Gro Furnes 9.63

1 Cathrine Myhre 13.04

Knust taper

2

Torsdag 4. oktober


DUMDUM BOYS

INNHOLD ULUTU BULLE LEDER STYRE LEDER STALINISTENE BLANT OSS KRONIKK, PROFf FRITZ HODNE DRITER SEG UT... ~ IB'S SVAR BULLE SVARER STOR SUKSESS FOR DUMDUM BOYS ABC FOR STUDENTER DEN NASJONALE SCENE o PLAKNUSEREN SLAR TIL IGJEN

GULE SIDER FJERNPOSTEN DIKTSIDE o o , FEM PA I KARE SYVERSEN Torsdag 4. oktober

3

SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE SIDE

路4

SIDE SIDE SIDE SIDE

20 22 23 24

5

6 7

8 10 11 12 14 16 18

K7 BUllETIN


\

For noen uker siden Rkk vi søndagsaviser, noe de fleste av oss nok har sett frem ~I. Etter åha lest disse kan mari dog s~lIeseg spørsmålet: Var det et riktig skritt å ta, eller har disse påført pressen så mye . ekstraarbeid at kvaliteten 'på avisene generelt er blitt,dårligere? .

Langt ried. Man kan for Det har vært en allmell eksempelJett få en oppfatning at kvaliteten på . kvartside i BA om sitt eget norsk ptesse har vært god. utdnkningsl~g, eller sin Ovennevnte aviser er egen gebursdag. Jeg ser «snille» og saklige i forhold ikke helt hvilken til sine utenlandske brødre. nyhetsverdi slike innslag Ting tyder på at søndagsahar. At landets største visene er i ferd med å endre aviser er så lite kritiske til dette. .' . hva de skriver OIU, er i beste . Avisene har iført seg Etter at søndagsavisene har fall beklagelig. Ja, Bulle vil piggsko og løper om kapp . kommet ut, synes Bulle å ha gå så langt som å kalle det med «vær va~som»-plakaten merket en grad En annen for en skandale:"(For øvrig - som underlag. Større opplag sak er at terskelen for hva den eneste skandalen BA synes å være det overordsom er relevant nyhetsstoff og andre glemmer å skrive nede (Og eneste?) mål. Målet åpenbart er justert ned. om.) helliger midlene, som er en

::.

ET SAMLET TYSKLAND Gamle mennesker, polakker og ikke minst jøder har full rett ~I å se på samlingen av Tyskland med blannede Følelser.Når briter og franskmenn gjør det, er det snarere for åskvise siste rest av seiersfølelse ut av verkebyllen annen verdenskrig. En god porsjon misunnelse hører også med. ~

\

I

Vi unge kan rette blikket fremrnover og nyte følelsen av å delta i dette historiske øyeblikket. Historien vår har vi selvsagt arvet, og delvis i form aven klam hånd, som har fått forme tilværelsen vår på en må te vi ikke har likt. Nå kan vi være med å forme fremtiden, vi erforsåvidt ikke K7BUUETIN

tvunget til å ta noe som helst for gitt. Mulighetenes tidsalder har erstattet etterkrigstiden, og Europa er på vei mot et nytt fellesskap der skillelinjene fra krigen mister sin betydning. Når de «nyere» skillene mister sin betydning, blir en av utfordringene å hindre at de gamle får nytt liv. Tyskland og Frankrike har i senere tid hatt noe som omtales som et hjertelig forhold. Det gjenstår å se om dette forholdet er basert på likeverd, eller om det franske lille brors-komplekset stikker kjepper ihjulene. Mellom Tyskland og Polen eksisterer det en grense som kan være en kime til konflikt. Det ser imidlertid ut til at Tyskland ' håndterer denne saken med ,' . -nennso?lhånd, og at sårene får gro. Sovjet-imperiet vakler blant annet på grunn av systemets hjelpeløse '

ideologiske grunnmur og totalt manglende evne til å tilfredsstille befolkningens behov. Et historisk blindspor er ført til veis ende. Det som er interressant nå, er at det ikke skjer en katastrofe når kjempen vakler og kanskje faller. Flere folk kjemper en frigjøringskamp ikke helt ulik den norske. Den er imidlertid langt mer rettferdig enn vår, fordi de forsøker å rive seg løs fra fra en kolonimakt som er såpass ulik sin egen. Nårviserstortpå det, og det gjør alltid Bulle, ville vi ikke lidd noen nød om vi hadde tilhørt Sverige eller Danmark. Det ligger fortsatt mange skjær i sjøen på veien mot et fredlig og stabilt Europa. Tyskland er ikke et av disse. La krigen få sin plass i historiebøkene, løft blikket, og fokuser på fremtiden.

VEL OVERSTÅTT!

latterlig lav terskel for ' nyhetsstoff, og et etisk nivå · på høyde med kursen på ' VIP-aksjer i 1987. " La oss boikotte ovennevnte. aviser for å få dem til å forstå at de er ute av kurs. «Navigare necesse est». Til ogmed for BA.

a


o

PROFILERING PA DEN ENE o OG DEN ANDRE MATEN

STYRET NHHS

Den jevne student oppfatter NHHs ledelse som alt for dårlig til å markedsføre NHH.·«Disse private handelshøyskolene er så mye bedre enn oss». I denne lederen skal jeg ikke diskutere riktigheten av denne påstanden. Nei, jeg er for tiden faktisk mye mer bekymret for studentenes eget bidrag til profileringen av NHH.

rapportere inn sine sponsorer til eksternansvarlig i Styret. Dette kan medføre at andre grupperinger i .Studentforeningen mister eller får problemer med sine faste sponsorer p.g.a. uprofesjonell holdning fra enkelte studenter sin side. IBs usolidariske måte å operere på er dårlig reklame for NHH på lang sikt.

I forrige uke avslørte Bulle at IB har drevet i klar strid med NHHS sine kjøreregler. De opptrer overfor næringslivet som en hver annen gruppe i foreningen, ved å tillby et produkt eller en geneste for sponsormidler. Det lB derimot ikke har gjort, men som alle andre i foreningen bruker å gjøre, er å

Det er imidlertid også andre medlemmer i studentforeningen solli heller ikke forstår hva det ligger iå profilere NHH. Jeg husker tilbake til to forrykene Foreningsmøter i mai, da en person var.svært aktiv på talerstolen, og hevdet at studentene måtte .se markedsføringsverdien aven

revyoppsetning i Oslo. Fire å profilere seg overfor det måneder senere reagerer jeg bergenske næringsliv. Hvordan derfor med forundring når jeg får skal vi kunne arrangere Valgshow, høre at den samme personen Rebusløp og Uken uten en positiv forsøker å lage et skandaleoppslag holdning fra folk i Bergen? i BA av Bulles IB-sak. Trodde vedkommende virkelig at dette For fremtiden håper jeg at vi kan skulle være positiv markedsføring opptre litt mer profesjonelt av NHH? Følgende overskrift fra overfor omverdenen og at lørdagens BA oppfatter ikke jeg mennesker som går med tanker som spesielt flaterende: «NHHom å spenne ben på sine studenter på luksustur. En medstudenter tenker seg om litt eksklusiv gruppe NHH-studenter . flere ganger, og lytter til de råd de har siden 1984 gjort dyre får fra f.eks. Styret i utenlandsreiser på næringslivets Studentforeningen, før de gjør noe regmng.» så sjofelt. Profilering i Oslo er svært bra, men kanskje enda viktigere er det

Bergen, 29.9.90 Actus v/petter-Børre

li .

DATA I løpet av de siste årene har det vært investert forholdsvis store beløp på oppgradering av EDBanlegg både på skolen og Merinobygget. Dette er ikke BI, så vi studenter skal ikke behøve å kjøpe egen PC. Skolen har vært så snille at de har anskaffet et par Mac-rom. Da denne bulleskribent begynte på denne skolen foregikk tekstbehandlingen på grønne IBM-skrivemaskiner. Det var igrunnen lett å få noe trykt ut på et papir. Nå, hundretusener av kroner senere, er det klin umulig! I det siste har vi stadig observert studenter som springer rundt for å finne et sted å skrive ut Torsdag 4. oktober

oppgaven, brevet til viktige forretningsforbindelser, eller hva det måtte være. Bits har en fin laserskriver, men det hjelper lite når nettverket ikke fungerer. Problemet er størst oppe på skolen. Støtt og stadig får vi beskjeden «Printing cancelled». Hva med et trillebord med en skriver på, slik at vi kan koble oss til når vi har behov for en utskrift. Problemet ligger muligens i at vi skal ha mulighet for å benytte alle applikasjoner fra både Macrom, PC-rom og terminaler. Kunne vi fått et sluttet nettverk for Mac-rommene, med kun tekstbehandling og regneark som stort sett er det folk trenger?

Eller hadde det vært en ide å fikse de gamle skrivemaskinene i kontorlandskapet og gå «back to basic»? Da ville vi sluppet unna med å springe rundt å lete etter fargebånd. Det skulle være morsomt åse en bedrift som ikke hadde mulighet til å skrive ut tekst-filer: «Beklager, anbudet må vi sende Dem på diskett da vi ikke får kontakt med vår printer!» Bulle ønsker ikke å se flere fortvilte studenter på vårt kontor som må ha en utskrift. Dersom dataavdelingen i andre etasje kan ordne dette vil vi takke så mye!

5

~~ 'f

'-../

~

eg

P-... X "\

eS -.::::::-

,

./

~ ~ ' -4-- " '_

'~

~

~ ~ ,-'-

--,. -__ ~~,,_ . __.--'-... .

.....

~ ..~ ~i-- '"

K78UUETIN


Stalinistene blant oss Forrige styreleder ble i sin helhet viet Bulle, og slik oppmerksomhet er vi slett ikke vant med. Vi har tidligere påpekt at styret har fremmet et udemokratisk forslag, og tenkt at det kanskje skyldtes slurv eller uomtenksomhet. Nå vet vi bedre.

På forrige foreningsmøte sprakk merkelig nok tids-skjemaet og sak 060/90, ble utsatt. Vi i Bulle syntes det var bra, og antydet at neste istid burde være omme før forslaget ble fremmet på nytt. Dette ble kommentert i vårt forrige nummer på lederplass av Knut i Actus. Han skriver blant annet;

Sitat: -Jeg fant det ganske interressant at hele Bulleredaksjonen (for artikkelen var ikke signert) mente at et instruksendringsforslag (som var feiltolket fra Bulles side) var mer interressant enn at foreningen etter ganske mange år skulle bli lovlig. Når det gjelder Instruksendringsforslaget sto det uttrykkelig i Foreningsmøteinformasjonen at siste setning i gjeldende instruks skulle bli erstattet med styrets forslag. Sitat slutt. Dette har Bulle forsøkt to ganger, med følgende nedslående resultat: Styret ønsker altså å endre siste avsnitt i § 25 i regnskapsreglementet (investeringsinstruksen). Dagens ordlyd er som følger:

Det i parantes har forøvrig Bulle lagt til. Dagens ordning sørger på en grei måte for at studentenes vilje styrer foreningens bruk av midler (demokrati). Behovet for å hindre kupping er ivaretatt ved at studentene som føler seg «lurt» ved førstegangs behandling, kan møte opp neste gang for å stemme nei. De kan selvsagt også la være å møte opp, og derigjennom velge å ikke la sin stemme bli hørt (også demokrati). Styrets forslag til endring lyder som følger: Investeringer utover kr. 30.000,-må oppnå 415 flertall på et foreningsmøte før investeringen kan gjennomføres. Vi legger godviljen til og tolker dette til ågjelde investeringer utenom investeringsrnøtet. Da finner vi ved enkel hoderegning at en minoritet på litt over tjue prosent, kan blokkere studentenes vilje mellom inveseringsmøtene. (ca et halvt år). Dette kan vi med vår beste vilje ikke kalle demokrati; mer «besynderlig» er det ikke, herr 0lstad. SISTE: Bulle har fått klarlagt et par ting som setter saken i nytt lys. Det første er at Bulle ikke har misforstått noen ting. Det andre er at styret ikke lenger vil fremme forslaget isin nåværende form. Ordet stalinist er derfor ikke lenger dekkende, mer treffende er en sammenligning med øst-tyske reform-kommunister ei ia Egon Krenz. Wer war Egon Krenz?

«Investeringer utover kr. 30.000,- (må vedtas med simpelt flertall) på 2 påfølgende foreningsrnøter før investeringen kan gjennomføres.»

STUDENTMESTERSKAP I FEKTING 1990 Lørdag 29. og søndag 30. september ble det arrangert stUdentmesterSkap i fekting pe Studentsenteret, med deltakere fra universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim, i tillegg til BIH og NHH. Laget fra NHH, som besto av Endre Kolbjørnsen, Steinar Frethei mog Bjørn Stray, ble dannet som et «ad hoc»-Iag, si den det ikke er noen fekte gruppe i NHH!. Den individuelle delen av SM ble arrangert pe lørdagen, og det ble kjempet med kerde i dame- og herreklassen. I herreklassen var Endre Kolbjørnsen en klar favoritt , og han ble da ogse Studentmester, etter e ha vunnet alle sine 16 kamper I alt mette del tagerne utkjempe over 30 kamper hver i løpet ay de to dagene mesterskapet varte. De andre NHH-fekterene klarte seg tildels overraskende godt, etter at Stei.nar Frethei m endte pe en fjerdeplass og Bjørn Stray pe en 6. plass. Lørdag kvel dvar det duket for en bankett der stemningen nådde de he It store høyder ette r som de Ita gerne ble fukti gere og ta Iene flere. Lagkonkurransen om søndagen ble en til tiderubehage Ii 9spennede foreteelse, etter at flere lagkamper ble avgjort med bare ett støt, og der enkelte favoritter helt tydelig trengte tid for ebli kvitt rusens ettervirkninger. Det hele ble først aV~jort i siste kamprunde, der tre lag alle hadde muligheten til a vinne. NHH vant den avgjørende lagkampen B-l, og bl ede rmed studentm estre for lag, etter e ha vunnet 29 av lagets 45 individuelle kamper.

K7BUUETIN

Resultater: Karde herrer, individuelt: Karde, lag: l. Endre Kolbjørnsen, NHH 1. NHH 2. Øystein Wendelbo, UiB 2. SV+ (UiB)

3. Guttorm Andreasen, UiB . 3. HF (UiB) 4. Steinar Fretheim, NHH 6. Bjørn Stray, NHH

6

ELENDIG F0RSTEKULL! Etter noen uker med KKUarrangementer kan vi fastslå at store deler av førstekull ikke er interessert i at klubben og det sosiale miljøet rundt skolen skal bestå. Vår sosiale eksistens trues av at folk ikke gidder å møte på utkommanderinger. På fredag møtte EN utkommandert! Til studentnattkroen på lørdag var det utkommandert 40. Bare halvparten av dem kom! Vi skal absol utt ikke skjære alle over en . kam, derfor vil vi først rose de som gjør jobben sin. På lørdag var 6 stykker utkommandert til bærehjelp for bandet. Disse gjorde en kjempejobb fra 14.00 til 03.00. I tillegg møtte en frivillig fra kursvirksomheten! Fordi det var så få som møtte på nattkroen,ble det dobbelt så mye arbeid for de som var der. Utpå kvelden var det endel som snek seg hjem før oppryddingen. Dermed ble det opp til noen stakkarer (iberegnet KKU)ågjøre istand hele lokalet til normaltilstand. En førstekullist som tidligere uttalte at han absolutt ikke kunne stille på utkommanderingen sin sist lørdag, ble observert i gangene samme kveld drita full. Noe å ha som Uke-sjef? Driften av klubben er helt avhengig av at de utkommanderte stiller opp 2-3 ganger isemesteret. Dette har dere alle mye glede av siden. Bulle er gjerne med på å skrive ned navnene på de som ikke møter dersom det er nødvendig. Et semester for endel år tilbake ble klubben stengt for enkelte som ikke hadde gjort sin utkommanderingsplikt. Det er mulig at en slik løsning er den eneste måten å få førstekull til å forstå hvor viktig dette er. SKJERP DERE!

Torsdag 4. oktober


ET STORE SPILLET OM EUROPA KRONIKK Professor Fritz Hodne, Økonomisk historie

Frankrike tok så over stafettpinnen. Forst sokte Ludvig XlV gjennom sin lange regjeringstid 1643-1715 åoppnå militært og politisk hegemoni Tross stadigekriger, var resultatene av krafttaket ikke i trad med arnbis jonene. Da Ludvig drue 1715, var landet på bankerottens rand, statsgjelden faretruende og inflasjon hadde undergravd verdien av pengene, tross skjerpet beskatning, konfiskasjoner, tvangsleveranser og flere statlige gjeldsfraskrivninger. Gjennom defensive allianser greidde Ludvigs motstandere, forst og fremst England, Nederland og Preussen, åstoppe Frankrikes ekspansjonisme. Frankrikes neste forsok kom under Napoleon I, som i tiden 1800-1815 brakte store deler av fastlandet under fransk okkupasjon. Forsoket på å konsolidere fransk hegemoni mislyktes imidlertid da Napoleons felttog mot Russland endte i katastrofe i 1812. Husker noen i dag forseringen av elven Beresinajulen 1812? Det tredje forsok retter blikket mot Tyskland. Den tyske historiker Fritz Escher kalte keiserdommets forste fremstot 1914-1918DeutschlandsGriffnachder Weltmacht. Boken omTysklands rolle for utbruddet av Fiirste verdenskrig komi 1961, dernest i en rad opplag. For et rore den skapte. Imidlertid, etter ti års ordskifte var også tysk opinion innforstått med at ansvaret for krigsutbruddet 1914hviler på Tyskland. Et nytt tysk Griff nach der Weltmacht var Hitlers krig 1939-1945. Om ansvaret den gang er det jo ikke strid. Vi vender tilbake til utgangspunktet. I maktpolitisk perspektiv, som ikkeutelukker andre, blir Sovjets politikk overfor Vesten 1945-1990 det fjerde historiske forsokpå å vinne hegemoni i Europa. Også dette har endt i nederlag. Ariadnes tråd i nederlagene er lett å få oye på: Gjennom

«overs trekk» i SovjetOkonomien stadig klarere. De siste måneder har artet seg som et ras. Også helse og miljo er kommet i krise. Sovjets nederlag var ved fOrste oyekast ikke så mye militært som Okonomisk. lmidlertid, siden militær slagkraft sett iforhold til motstandernes,baseres på okonomisk evne, noe som har vært tilfelle siden stående armeer bleinnfoni 160(}'årenes Europa, kommer nederlaget ut på ett. I begge henseender bekreftes regelen at dersom imperier «forstrekker» sin okonomi, vil slik okonomisk svekkelse fOr eller sidenomsettes irelativ militær svekkelse, fulgt av eventuell politisk oppliisning. Slik er «loven om imperiers oppkomst og fall». Det låter kanskje overdrevet, men gå gjennom listen. Da viker kanskje skepsisen.

Ett resultat av sammenbruddet i SovjeHikonomien 1990 har vært at Andre verdenskrig 1939-45 har kunnet bringes til avslutning. Omsider. Den 16.juli dette år m1ittes den Spania slo til forst. Under Habsburgernes fOrerskap sokte keiser Karl V, Philip Il, og deres etterfolgere å vinne vest-tyske forbundskansler Helmut Kohl og president hegemoni i Europa, ved åta ibruk denye forutsetninger for Mikhail Gorbatsjov på Gorbatsjovs landsted ved Svartehavet. Ved avslutningen av sammenkomsten ga statsmakt. Det var snakk om havgående seilskip, utstyrt med langtrekkende kanoner, videre stående armeer, president Gorbatsjov sitt samtykke til gjenforening av Forbundsrepublikken Vest Tyskland og DDR. Enda nasjonale byråkratier og et apparat for sentral skauekreving. viktigere var at Gorbatsjov, riktignok mot lofte om tyske . Tilsammen la alt dette grunnlag for et nytt og mersentralisert motytelser anslått til 15 milliarder DM, godtok ideen om at europeisk maktsystem. Bare atombomben fra 1945 har detnye samlede Tyskland kunne bli i vestalliansen NATO. brakt inn nye elementer i dette. Gjennom arv og ekteskap behersket Habsburgerne Spania, Portugal, de osterrikske .--- DDR iNATO ?det var utenkelig forbare få måneder siden, men nå uttrykk for en supermaktinedgang, erkjent også av arveland,detnåværendeBelgia,Nederland,sarntkoloniene i Amerika. Spanias anstrengelser strakte seg over 150 år, Sovjetlederne. I et maktpolitisk perspektiv markerer Sovjets godtagelse 1519-1659. Avslutningen kom da den katolske keiser, av tysk gjenforening en forelObig sluttstrek på kampen om . fInansielt utmattet, sluttet freden i Westfalen i 1648, etter hegemoniet i Europa, militært, okonomisk, ideologisk. tredve års sammenhengende krig mot den protestantiske Den aktuelle dragkampen har pågått siden 1945, og endte del av Europa. Fordi Spanias motstandere gjennom skiftende allianser sorget for at ingen enkelt makt skulle vinne varig altså med Sovjets nederlag. Mange medlopere på denne siden av Jernteppetantok at Sovjetstaten og planokonomien overtak, bevarte Europa sin pluralistiske struktur. Spania i starten hadde gode utsikter til åunderlegge seg Europa. I derimot gikk inn i en periode preget av langvarig forfall, lopet av det siste året ble imidlertid symptomene på fmansielt og militært.

samtlige mislykte forsOk er tråden den at den tapende stormakt ikke har kunnet mobilisere store nok okonomiske ressurser eller ikke har maktetåsamordne dem tilstrekkelig til åtvinge frem varigseier over koalisjonen av motstandere. Analyse av de enkelte nederlag munner ut i to generaliseringer. De er nylig formulert av den britiske historiker Paul Kennedy iden internasjonale bestseller The Rise and Fall of the Great Powers, New York 1988. Nedgangenstarter med at okonomien undergraves, iforhold til rivalenes. Dernest omsettes okonomisk forfall i militær nedgang. Hvordan okonomien «overstrekkes»? Gjennom tendensen til ågape over formye. Til kontroll kan man vise til de historisk vellykte hegemonialmakter, Storbritannia og USA. Også disse ble rammet, eller er i ferd med å rammes av regelen. Ihovedtrekk er Sovjetsskjebneidentisk med forgjengernes. Til avslutning, kaster vi blikket fremover, åpner temaet nasjoners oppkomst og fall for dette sporsmM: Gitt at Sovjets forgjengere i Europa har fulgt regelen om to forsok, vil Russland eller Sovjetsamveldet prove seg en gang til ?

Bergen • MEETINGPLACE EUROPE 1990 Part;cipate ;n change; Jo;n MEETINGPLACE EUROPE øst møter Vest i Bergen Interessert i å være

større øst-Vest-konferanse med tittelen «Meetingplace Europe». Dette vil være en «annerledes» konferanse, med? Som mange kanskje husker der den tradisjonelle arrangerte Center for forelesningsformen er byttet ut med International Business (CIB)ved aktiv deltakelse i rundebordsdebatter. NHH i februw en såkalt . Vi regner med 100 -150 deltakere i «Solidaritetshelg for øst- år, og målet er at dette skal bli en Europa», der alle de fire vinnerne årlig konferanse i 5 år, for åfølge av Rafto-prisen ble samlet i utviklingen i Øst-Europa. Bergen sammen med en representant fra h.h.v. Neues Konferansen vil foregå pJ SASForum i DDR, Borgerforum i hotellet, og rent tematisk er den delt Tsjekkoslovakia og Solidaritet i inn i 4 såkalte workshops som går Polen.En god del av kulturhelgen parallelt hver formiddag over tre var viet til uformelle møter og dager. Med oss til åarrangere disse samtaler mellom våre gjesterfra har vi, foruten NHH-miljøet, øst og representanter for ulike Handelshøyskolen BI, Universitetet i Bergen (UiB) v/Institutt for organisasjoner i Norge. sammenliknende politikk og Christian Som en oppfølger til denne Michelsens Institutt (CMI). De fire Solidaritetshelgen arrangerer workshops er h.h.v. BUSINESS CIB i tiden 1. - 4. november en Infrastructure (NHH + BI),

Torsdag 4. oktober

ECONOMIC Infrastructure (NHH), POLITICAL Infrastructure (UiB) og HUMAN RIGHTS Infrastructure (CMI). Dette tverrfag lige samarbeidet er ganske unikt og spennende. Om ettermiddagen blir det arrangert enkeltstående seminarer der temaene er meget konkrete. Arrangører er bl.a. Fridtjof Nansens Institutt, FORUT, AIESEC, International Business (studentgruppe vedNHH,BI og NTH) og Finansgruppen ved NHH. Konferansen avsluttes med utdelingen .av årets Rafto-pris søndag den 4. november. Prisen har tidligere gått til Jiri Hajek (1987)fraTsjekkoslovakia, Trivimi Velliste (1988)fraEstland og i 1989 ble det gitt ut hele to priser: Peter Molnar fra den ungarske ungdomsorganisasjonen FIDESZ og selve symbolet på motstandskampen i Romania, Doina Cornea.

7

Vi trenger folk til åhjelpe med:

Center for International Business

VI TRENGER MEDARBEIDERE Hittil har alt arbeidet blitt utført av MIB-studenten Laura E. M. Traavik og sivøk-studenten Tom Olav Kleppestø OV), som begge jobber for CIB. Vi ser imidlertid at arbeidsmengden kommer til å øke betraktelig i ukene frem mot konferansen, og vi trenger derfor å opprette en medarbeiderstab som her så å si får muligheten til å oppleve endringene i Europa på nært hold.

*TRANSPORT *INNLOSJERING *EDB *TOLKNING *VERTSKAP *ADMINISTRASJON *PRESSE m.m. HV AVI KAN TILBY *»NETIVORKING» *KCNfRANHl:LTAillÆ *GIVENDE ARBEID onsdag 10. oktober kl. 19.00 icms lokaler i4.etg på Merino, rett ved auditoriene M44 og M45.

K7 BULLETIN


o

_

PR-T NHH-STUqENT DRITER SEG UT OFFENTLIG. At stud. NHH er PR·kåt er en gammel historie. Vi er forsåvidt vant 61 at handelshøyskolestudenter figurer ipressen ide forskjelligste sammenhenger. I de fleste tilfeller er jo deHe positivt, men ikke all6d. I BA mandag sto Ulf Tjåland (Ill) frem og forsvarte Maxime's reH 61 å nekte mørkhudete adgang. Tjåland kaller det en «undergraving av den private eiendomsretten» å nekte et utested reHen til å avvise mørkhudede. Tjåland er leder for Hordaland FrpU og vil inn i Bystyret i '91. «Hvis et utested mener det er lønnsomt å begrense antall mørkhudete, må de naturligvis ha rett til å gjøre det.» . Med denne klart rasistiske uttalelsen har Ulf Tjåland staket ut den kursen han, og derved FrpU, vil følge. Han sier videre at dette prinsippet også må gjelde i arbeidslivet. Sitat: «Hvis en arbeidsgiver er innvandrerhater, så er det hans sak.» Sitat slutt. Tiåland tror at Frp's velgere er enige med ham i dette, og at partiprogrammet til både Frp og FrpU gir dekning for disse synspunktene. Ja, han mener sogar at han er talsmann for mange Høyrevelgeres meninger om denne saken. Bulle har ringt partikontorene til Frp og FrpU for å få andres kommentar om

MÅ FÅ AWISE

ØRKHUDETE

saken, men der var det ingen som svarte. Vi ringte så til kommunalråd Harald Kremner. Han ville først overhodet ikke kommentere saken, men uttalte til slutt at «Ønsker man å selektere sine kunder, får man danne en privatklubb.» Hverken kommunalråd Knut Hanseimann eller leder for Frp Bergen, Odd Eide Knutsen, var mandag tilgjengelig for kommentarer. Carl I Hagen tar avstand fra uttalelsene. Han opplyser at Tjålands meninger klart strider mot norsk lov, og at der overhodet ikke finnes dekning for disse uttalelsene i Frp's partiprogram. Sosialistisk Ungdom, NGU og SOS Rasisme vurderer å anmelde Tjåland for rasisme. Samtidig boikotter de utestedet

,,, \<11

" ';:~':t~ ~:0~Ei!if.~::~.ti,:,!.i::':',: : : :' :::::':i::ijI;/~~:f;~!;:E:V:,'(;!;

IC78UUETIN

...

~ "• • - ,

"

" O '"

_' o

"

••

, .... .

-• •

_, _I •• •

_•. .. ' ....·.0 ·"". , , ....•.,... - - ,I ll ' _

. ~""' .'

J.fI" """

f",'

8

I

_- -

~ .

... , , \ ... .

, .. . . .

, .~ •• •

, . ,~

,• •

' "

'.

r i ..... v •,

_

~ . . . ..

,

.""•••. _'"_.'.••. _---_.. _-----r. "' --' ....

~I . ,,""" • • _U

.

~i:;~':J:'~ ';tJm:~ .;~ ~:O~~~~~"" ;,,,,

.

h

partiets ungdommer i Hordaland

slor ~l

"

,~

og deres 'ront1igur Ulf Tjåland. Han tilbakeviser 8t det er deknin!! i FrPs jJ'UUfUIil for i. Uhdukkt~ mennesker fra utesteder pa grunn av hudfarge. Reaksjonen kommer eller at FpU Hordaland i en pressemelding støttet nattklubben Maxime i Bergen. som i 'orrige uke nektet å slippe Inn en IftNln

''''_P ' 't" ,,·, ",.,. "." -, ,,., " " .' ,,, . , '

~·r::,I,'~~.·~".·~t;::1 ;.~;·:I~~~:::~,·;U"I. ~;~:Ij.):;ll ~ '~.~~~~~;....;,.~'~rwl ~"k

Carl I. Hagen slar tilbake og reiser

hAI' kllnnt! vi~e PA!~ .

!!!::..~:~~;':::::"tt;n;]:,:!: ,:;;!'~;f::!:,::,:::~~! :~:_'C"~-;.;;_:.:",,, .._-

FpU-leder oppfordrer til brudd på skjenkereglene

HAGEN lEFSER rJÅLAN

morkht.ldot mnnn. rllf!t1 minc1w

h~

.'lr~:: :I~~',

1 .... 11 . . . .. .

Maxime inntil Maxime kommer med en uforbeholden unnskyldning overfor fargede som er nektet adgang. Bulle støtter opp om dette. Videre synes vi det er fint at Tjåland spiller med åpne kort. Det er positivt fordi han på denne måten spiller seg selv helt utover sidelinjen. Forhåpentligvis er det ingen plass for slike ekstremister på den politiske arena. Fremskrittspartiet har som kjent brukt mye tid og krefter på åkvitte seg med «bygdetulling»-stempelet, derfor tror vi at Tjåland selv lukket daøren til bystyret, han skjØt seg selv i foten. Vi ønsker Ulf Tjåland lykke til videre i valgkampen. Måtte den beste vinne, og Tjåland bli ledd ut av såvel den politiske som alle andre arenaer. Hva med å åpne et nytt utested for overmennesker? Vi foreslår Tjåland som daglig leder. Og navnet? Tja, «det ariske hjørnet» er vel ikke noe dårlig tips. Viel Glfick! Torsdag 4. oktober


",Årets ·beste tilbud: En komplett Macintosn

til 11.990,- . ,

/

, :

"'

"

Inldusivemerverdiavgift!

.

Her

~ed

får du ingen overraskelser. Når vi heter å hente inn PC-dokumenter på sier komplett, sa mener vi det: Her får du din egen Macintosh. Heller ikke med å skjerm, diskettstasjon, harddisk, prosesslevere dem tilbake til Pc. Macintosh og PC enhet, mus og tastatur. En ekte Macintosh , .: kommuniserer smertefritt. for bare kr 11.999,- (Eller som andre velger ~ : : : :Snakk med Macintosh-brukere! De som å si det: kr 9.990,- + mva). '. allerede har en Macintosh er de nærmeste En ekte Macintosh er for det første . til a forklare deg hvilken glede du vil få lettere å lære enn noen annen data~ .. aven Macintosh. Og når du har fått maskin. Etter noen få timer er du godt i '. JOrklaringen, er det viktig at du ikke tror gang. For det andre: Når du har lært deg at du kommer like langt med en maskin f.eks. tekstbehandling) er det utrolig lite som hevdes å være en "nesten-", "latersom skal til før du også behersker andre som-" eller en "bedre-enn(?)-mac". typer programmer. Og her er det mer enn Den ekte Macintosh. 7000 standardprogrammer å velge Fra kr 11.990,- (veil.) .mellom. Pluss like mange utdanningsrelaterte løsninger. Apple Computer Med en Macintosh lager du med letthet oppgaver, rapporter o.l. med tekst, illustrasjoner, grafer og tabeller fra regneark, uten bruk av saks og lim. Som ser proffe ut, takket være de mulighetene som Macintosh gir deg i valg av skrifter, skriftstørrelser og andre grafiske virkeMacintosh SE 1/40. midler. 1 Mb internminne, Hvis du samarbeider med brukere av 40 Mb innebygget vanlige PCer, har du ingen vauskeligharddisk.. f

Oslo HøyskoleData AS, tlf. (02) 46 51 00, Kristiansand: HøyskoleData AS, tlf. (042) 20 900, Gjøvik: HøyskoleDataAS, tlf. (061) 76 320, . Bergen: Dataparken (UiB), tlf. (05) 54 40 ll, Be'rgen: Escape (NHH), tlf. (05) 95 9555, T~ondheim : TAPIR DATA-fagsemer, tlf. (07) 592973, Tromsø: UniVerket AS, tlf. (083) 10 400

,' r '

'.j-

,'

. ...;.

'

.:'-"

, ~.

':

-"

:".-.'

~


o

.

INTERNATIONAL BUSINESS' SVAR PA TILTALE:

EKSOTISK FERIE MED INTERNATIONAL BUSINESS? I International Business' statutter står det at ett av prosjektets formål er å bedre kontakten mellom studenter og næringsliv. Denne kontakten er da også upåklagelig. Det er tydeligvis når det gjelder kontakten mellom ffi og andrestudenter at prosjektet kommer til kort. Av den grunn er det kanskje på sin plass med tilbakevmning av kritikken som ble rettet mot oss i siste nummer av Bulle hvor Bulles utsendte medarbeider (som dessverre ikke ble sendt så langt som til lB-kontoret på sin søken etter objektiv informasjon) rettet flengende kritikk mot både dette års og alle de tidligere års prosjekt.

av Kathrine Kloppen, lB-NHH

Dårlig rapport? Først må det sies at det er pussig at Bulle velger å gå så langt tilbake som til Italia-rapporten 87/88 for riktig å få vind i seilene -all den tid de også sitter på de to nyeste rapportene. Italia-rapporten var svært dårlig, det er vi de første til å innrømme, men som ethvert annen prosjekt i startfasen har også lB utviklet seg etterhvert. Vi håper dessuten at vi hverken kan klandres for utallige bilder av lBmedlemmene irapporten (de er uansett ikke de første PR-kåte studentene på skolen) eller for dens tildels dårlige innhold -all den tid vi vil forsøke å gjøre vår rapport bedre. Mer generelt sier Bulle at «Iay-outen er avansert, men innholdet noe enklere•. På denne måten kritiserer de også den nylig utkomne Thailandrapporten, som ellers har blitt svært godt mottatt i næringslivet. Men selvsagt, hvis dette semesterets Bulle-redaksjon er like godtorientert om det sovjetiske næringsliv som de tydeligvis er om det thailandske, er vi svært mottagelig for aktiv konsulentbistand.

dårlig overfor andre underutvalg eller interessegrupper, beklager vi selvsagt dette.

Luksusferie "nHt flY næringsli-

vet?

.

Ifølge Bulle blir man med i ffi for åskaffe segengratis ferie «gjerne plassert lengst mulig vekk fra Norge». Skal man tilbringe fire uker i desemberQanuar på ferie tror vi imidlertid neppe man drar til Sovjetunionen som både er dyrere, mindre komfortabelt og dessuten adskillig kaldere enn mer eksotiske reisemål. Bulle har heller ingen dekning for å skrive at -man heldigvis har lagt inn god tid til rekreasjon og sight-seeing.. Thailand-prosjektet hadde 50 møter fordelt på tre uker, og en eventuell ferie før eller etter ekskursjonen. Selv drar vi 21. desember, og vil ha daglige møter med representanter for norsk næringsliv og sovjetiske myndigheter frem til nyttårsaften. Da denne dagen er sovjeternes store høytidsdag og da de to påfølgende dagene også er helligdager, sier det seg selv at møtefrekvensen vil være tilnærmet lik null disse dagene. Istedet vil vi jobbe med møtereferater og mer nøyaktig disposisjon av rapporten, noe som er en forutsetning for at vi skal kunne ha rapporten ferdig til distribuering 1. mars. (Denne fristen er satt så tidlig som mulig for at innholdet skal ha størst mulig aktualitet). Senere kommervi til å oppsøke aktuelle bedrifter iLeningrad, Baltikum og Murmansk, da det er lite trolig at de vil oppsøke oss i Moskva. Etter avsluttende møter i Moskva drar vi 17. januar hjem igjen for å skrive rapporten. Noen luksusferie i Kuala Lumpur eller Sibir blir det altså ikke.

Budsjett og regnskap

Et budsjett på nærmere400.000 fordelt på 12 personer høres selvsagt mye ut. Til dette trengs det imidlertid Et bedre alternativ til rapporten? et par bemerkninger, og da vi regner med at vårt Istedet for vår rapport anbefaler Bulle Quarterly kontor heller ikke i fremtiden vil bli så heftig Economic Review til 10$, hvor «~65Iand gir svært frekventert av Bulle-redaksjonen, vil vi gjerne komme mange av de samme opplysningene som lB med disse nå. presenterer•. Dette kan umulig være noe reelt For det første er det vanlig å sette opp den høyeste alternativ. lB's formål er ågi en grundig presenta~on verdien når man er i tvil om en post på budsjettet Ufr av det russiske og baltiske markedet med tanke på God Regnskapsskikk). For det andre kommer årets eksport-og etableringsmuligheter for norske bedrifter. lB-prosjekt selvsagt til å lage regnskap, som uten Vi vil i størts mulig grad forsøke å tilpasse rapporten problemer kan vises frem til~ielt interesserte. etter norske forhold, og det er vanskelig å tro at QER For det tredje må hvert medlembetale inn kr. 3.000, vil nevne noe særlig om oppdrettsanlegg for karpe, som skal gå til dekning av eventuelt underskudd. Vi stør og mulle eller om Øst-Telemark Kraftlags bruk kan dessuten berolige Bulle med at det reviderte av sovjetisk energi-utstyr. budsjettet (som ble fremlagt av lB-NTH før forrige nummer av Bulle) har kommet ned i kr. 330.000, og fra Foreningen For at dagpengene, som vakte så stor forargelse, er blitt 13. september fikk lB - i likhet med alle de andre satt ned til kr. 26.000. Dagpengene på det første budsjettet dekker dessuten også reiser internt i underutvalgene og interessegruppene - et brev fra Styret hvor det ble opplyst om at det var adgang til å Sovjetunionen, noe Bulle-redaksjonen ikke orket å søke om økonomisk støtte fra Foreningen For som, undersøke eller ikke ville nevne. Vi gjør dessuten ifølge Styret, hadde ca. 50.000,- til utdeling (ikke selvsagt alt vi kan for å presse budsjettet ytterligere 10.000, som Bulle skrev). Videre het det at «det ned. Derfor vil vi blant annet bo privat i Baltikum og FFNHHiB er mest interessert iågi økonomiskbistand dessuten ta nattoget fra Moskva til Leningrad for å til er inveseringer og prosjekter.... og at Styret etter spare boutgifter. Vi finner det dessuten betenkeligat søknadsfristen ville sette opp en prioriteringsliste Bulle har fått tilgang på vårt budsjett gjennom Styret som ville bli sendt til FFNHHiB. Vi fant derfor ut at . og ikke gjennom oss. vi trygt kunne søke, ikke minst fordi vi pga tiltro til . Videre går Bulle iroen tilbake til Italia-prosjektet og Styrets vurderingsevne når det gjalt prioritering skriver at dette ikke klarte å bruke opp alle pengene og at -når alt kommer til alt er det ikke godt å vite stolte på at vi derved ikke ville fortrenge andre som trenger støtten bedre enn oss. Dette var tydeligvis hvor pengene går når regnskapet mangler>. Hadde galt tenkt, og hvis vi på denne måten har oppført oss Bulle kikket i våre statutter hadde de imidlertid sett

støtte

K7 8UUETIN

at et eventuelt overskudd skal viderefms til neste års prosjekt, mell8 et eventuelt underskudd skal dekkes av gruppen selv. Videre sier statuttene at «dersom prosjektet ikke gjennomføres, vil lB foreslå for sine samarbeidspartnere at o...erskuddet o...erfms til et konkret utdannelsesprosjekt i den 3. verden•. Det virker som om stemningen i Bulle er mer for at dette istedet bør gå til stud.Nllli.

Tar 18 sponsormidler fra andre grupper ved NHH? lB 90/91 skal studere .det russiske og baltiske markedet, og vil i den forbindel<Je ta kontakt med norske bedrifter som er aktuelle i forbindelse med eksport og etablering. Disse bedriftene vil vi også søke om støtte fra. Så vidt oss bekjent har ingen av Studentforningens hovedsponsorer blitt nedringt av pågående prosjektmedlemmer, og det enel dessuten lite trolig at Kalinka Tours eller Pomor Nordic Trade vil støtte for eksempel Næringslivssymposiet i noen særlig grad -selv om vi ikke kontakter dem. Det er riktig at vi bruker NHHS som vår adresse, da dette er instruksfestet. Vi bruker imidlertid ikke Studentforeningens navn ved selve presentasjonen av prosjektet, selv om det er vanskelig å unngå å si at dette er et samarbeid mellom studenter fra BI, NTH. og NHH. Hvis det er et ønske fra studentforeningens side i kutte ut S'en i NHHS i adressen vil vi etterkomme dette, men vi har vanskelig for å se at vi lB ikke bidrar til å markedsføre NHH og studentene . her på en positiv måte. Signaler fra næringslivet tyder ihvertfall på dette.

Hvem blir valgt? Ifølge Bulle må man' tydeligvis være nær venn med ett eller flere av fjorårets lB-medlemmer for å ha sjansen til denne -utflukten>. Denne påstanden faller påsin egen urimelighet, og blir derfor ikke ytterligere kommentert. Bulle etterlyser videre en ekstern person (fra Høyblokka) som skal sørge for at utvelgelsen går riktig for seg. Dette vil for det første være unikt i NHHS-sammenheng; få eller ingen av de andre interessegruppene eller utvalgene ved NHH har (så vidt oss bekjent) en lignende opptaksprosedyre. lBNHH har selvsagt likevel vurdert en slik pI'osedyreikke minst fordi lB-BI har pesoner fra næringslivet og NHO tilstede under opptaket. lB-NHH har imidlertid så langt funnet utat det ikke er professorer ellerdirektører, men derimot tidligere lB-medlemmer som er mest skikket til å bedømme hvilke krav som bør stilles til et fremtidig prosjektmedlem. Derforvar kun de fire fra lB-NHH 89190 og en av fjorårets deltagere fra NTH (og dette årets prosjektleder) tilstede. Vi kan imidlertid opplyse om at bådeAndreas Falkenberg ved MlB og flere andre vil stille opp neste år om dette er ønskelig fra studentforeningens side.

prosjektet på inflrsiden i Bulle uken før (men BulJe. redaksjonen forventer kanskje ikke at stud. Nllli har anledning til å lese avisen deres under UKEN?), at det ble hengt opp store plakater både på skolen og på Merino i god tid før søknadsfristen og at samtlige ffi-medlemmer var tilgjengelige for spørsmål i de aktuelle dagene. Manburde dessuten \runne forvente at interesserte personer ville klare å komme seg på inflrmøte til klokken 17.00 -selv etter Grande Finale og Creeps. En av Bulles artikkelforfattere klarte det ihvertfall. (Det varfo~vrig hyggelig åhøre at ihvertfall multimedia-showet vårt falt ham i smak). Selve søknadsfristen gikk dessuten ut påfølgende fredag -fem dagen etter UKENs avslutning, og det er grunn til å tro atde fleste hadde greid å sove ut UKErusen til da.

Uheldig markering av stud.NHH All PR er ikke god PR - heller ikke for Studentforeningen. De mest skadelidende i denne saken -særlig etter stort oppslag i lørdagsutgaven av . Bergens-pressen - er etter vår mening ikke International Business, men derimot stud.NHH. Det er tross alt fra næringslivet i Bergen at Studentforeningen har de viktigste sponsorene, og en offentliggjøring av splid innad i foreningen kan falle uheldig ut (særlig når den etter vår mening er bygget på urettmessig kritikk). Det er lite trolig at BA's lesere vil feste seg noe særlig ved lB-navnet, men sikkert er det at de vil forbinde artikkelen med studentene ved NHH, og derved stille hele Studentforeningen i et uheldig lys. I tillegg virker denne saken litt merkelig overfor de andre høyskolene.

Sluttkommentar,

Vi i International Business gleder oss selvsagt til å dra østover om tre måneder. Vi tror at arbeidet med prosjektet vil lære oss mye -ikke bare om russisk og baltisk næringsliv, men også om organisasjonsarbeid generelt og også om næringslivet. I tillegg er det selvsagt spennende å samarbeide med studenter fra NTH og BI, noe som ikke skjer altfor ofte ellers i Studentforenings-sammenheng. Vi syns det er bra at Bulle forsØker å sette søkelyset på kritikkverdige forhold i Studentforeningen. Det hadde imidlertid vært ønskelig om de gjorde dette på en mest mulig saklig og objektiv måte, og ihvertfall tok kontakt med de involverte parter. Bulle fikk . blant annet beskjed om at vi gjerne .så artikkelskriverne på vårt møte forrige mandag, men ingen dukket opp. Heller ikke ble det forsøkt å ta kontakt med oss ellers i uken. Vi syns det er leit å bli beskyldt for å bli tatt opp på usaklig grunnlag, for å utgi en rapport som ingen vil ha interesse av å'lese og at de fire ukene i Sovjetunionen som skal danne grunnlaget for denne rapporten blir betegnet som en utflukt Vi kan heller ikke annet enn forundre oss over at en Når skjer valget? . Det er tydeligvis ikke bare søknadsp~osedyren, men . av forrige ukes artikkelskrivere selv søkte også selve tidpunkt.it for søknadsfristen som ikke International Business for et halvt år siden... falle redaksjonsmedlemmene i smak. Bulle velger denne gangen å gå tilbake til-86 i sin kritikk -før de anklager Thailand-prosjektet for å være så smarte å legge presenta~onen av deres prosjekt til dagen etter Grande Finale (antageligvis for å unngå søkere som ikke var venner av komiteen). Til en opplysning kan det sies at det var en svært grundig presentasjon av

10

Torsdag 4 . o ktober


BULLE UT I ALL OFFENTLIGHET.

Bulles svar til International Business. l) Bulle har ikke anbefalt Quarteley Economic

Review istedet for IB's rapport. Vi har sammenlignet de to rapportene. At vi i det hele tatt gjorde det, var jo en annerkjennelse av Thailandrapporten i seg selv. Bulles poeng var at The Ecconomist rapport var ca. 300.000,-billigere. 2) Bulle har aldri nevnt Foreningen for Norges Handelshøyskole iBergen (FfNHHiB) i forbindelse med lB. Det er det lB selv som gjør det for første gangi dette nummer av Bulle. Prilisten til FfNHHiB var hemmlig til etter Bulle var ferdig skrevet. Vi skriver: «alle underutvalg og interessegrupper har mulighet for å søke foreningen om penger. Men NHHS har bare 10.000,- å dele på samtlige interessegrupper.» At lB tror vi skriver om FfNHHiB her, vitner om manglende evne til å kunne lese innenat.

budsjettet da lB har søkt om støtte fra FfNHHiB. Men dette har ikke skjedd. lB har selv latt sitt budsjett ligge på Mac"en innerst til venstre, bakerste rad, Big Mac-rommet på Merino. Og det til alles beskuelse. Dokumentet heter forøvrig «budsjett». 4) Thailand-eskursjonen brukte NHHS' logo både til prospekt og ferdig .rapport. .

5) Bulles hovedpoeng var og er at det er brudd på gjeldende instruks for interessegrupper å ikke innrapportere sponsormidler tilforeningen. Særlig er det viktig når det er snakk om så mye penger som i IBs tilfelle. Bulle fastholder at lB bruker flere av de samme sponsorer som NHHS. At lB ikke fulgte denne instruksen visste ingen i Bulleredaksjonen før september 1990. At noen i redaksjonen har søkt lB i mars 1990 øker jo bare 3) Selvsagt ville det være betenklig hvis styret kjennskapen til gruppen. hadde lekket IB's budsjett til Bulle. Styret har Torsdag 4. ~ktober

Il

Som infonnasjonsorgan for Norges Handelshøyskoles Studentforening, var heller ikke vi fra oss av lykke da vi så innslaget i BA forrige lørdag. Men nå er det en gang slik at når Bulle kommer ut, er den offentlig. Og da er det opp til noen og enhver å gå til dagspressen med hva de måtte . ønske. Dette kan, ikke vi ta hensyn til når vi setter oss ned og skriver. For oss må poenget være åfinne stoffet og informere om det. Skulle vi være så «hensynsfulle», at vi stoppet ting som kanskje ku'nne komlt1e til å fomenne en eller annen, ville det være uforskammet hemmende. Bulle vil faktisk gå så langt som åkalle det brudd på den berømte pressefriheten. Og det kan vi ikke være bekjent av i denne liberalismens hØyborg.

.. , ;

K7BUUETIN

{


Frontline Music hadde atter en gang klart å gjengjeld nå. Barrikadene blei pressa helt fram i scenen. Til å , mer, og i andre ekstrasett fikk vi atter en knallende versjon, denne begynne med var stemninga litt laber. Etter «Blodig alvoI'» tok gang av «Slave». Så var både publikum og Dumdum utslitte, og den booke inn et fett band til høstens første imidlertid stemninga seg kraftig opp, og publikum måtte avkjøles siste rest av energi blei kverket av lyd mikserens meget rooolige med vann. Stemninga holdt seg stort sett oppe gjennom hele konserten. kassett. studentnattkro. Studentnattkroene er den beste ramma for store rockekonserter i Lua The Jungle Medics denne byen, noe Dumdum·konserten klart Midtveis i konserten fikk Prepple tilbake skinnlua en eller annen Etter Dumdum, avsluttet The Jungle Medics kvelden på typisk vis i viste. Dumdum Boys er for tiden det heteste pappskalle sljal da de var her høsten '88. Lua hadde han arva fra Campus. Heavy metal/funk/thrash-bandet fra Sandnessjøen spiJtp. bestefaren. Prepple blei svært deppa da den forsvant. Han blei til sin noe særegne musikk i 11 O. Dette varnoe sterkkostfor publik . navnet i norsk rock, og konserten var også gjengjeld desto mer glad for åfå lua tilbake, faktisk så glad at han blei som etterhvert forlotlokalet. Det var synd, for gruppa leverte et friskt utsolgt en uke i forveien. De 1000 betalende rørt. En «happy ending story»som kunne gått inn i en hvilken som og godt sett. Dumdum-parodien og «California iiher alles» var helst familiefilm fra Hollywood. spesielt gode. fikk oppleve en særdeles bra nattkro. I Alt i alt var dette en meget bra kveld med masse fornøyde mennesker Vakter Dessverre hadde litt for få kommet tidsnok til å høre

M.ot slutten av konserten tok det fullstendig av for de som stod lengst

oppvarmingsbandet tlektnsk Kegn. Evigunge lJenflls Keksten stod

irl1lUlllt:. LUll.t:'I'Lt: 'l\'lan~ ug~u u 1U11VIt: uvel' ~~(TUtgelte

i spissen for en meget rutinert gjeng, og de fikk opp stemninga med morsomme tekster og god rock. De avsluttet med en bra versjon av «Naboen er nynazisb" et tema som i disse dager er aktuelt også for Bulle.

scenen, noe som er en prestasjon i seg selv. «Stagediving» er jo dessuten en slags tradisjon på Dumdum-konserter. Vaktene hadde imidlertid liten sans for dette, og de startet i stedet «stagecasting,.. Skjerp dere, dette er ikke Maxime!

Dumdum

Ekstranummer

Forventningene til Dumdum varnærmestenorme. Forhåndsomtalene hadde vært mange og lange. Bandet har blitt utrolig populære siden nattkroa høsten '88, da salen på langt nær var full . Full var den til

Dumdumguttene fikk selvfølgelig ikke forlate scenen uten å spille ekstrasett. Første ekstrasett besto blant annet av en ~nallende versjon av «Lunch i det grønne». Publikum hadde imidlertid lyst på

ug upp pa

på huset (spesielt KKU?). Utvidet skjenkebevilgning gjorde sitt til det.

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _. . . ~ J

KJARTAN Bulle fIkk noen ord med Dumdums gitarist og låtskriver har dukket opp flere plasser, blant annet hos Tom Waits og Kjartan Kristiansen. Kj artan var både sliten og svett etter en IggyPop. Vi bestemte oss for åkutte ut Wannskrækk-navnet, hard økt på srenen. Wanskrækk lå egentlig brakk. Vi klarte Ikke å bli enige om Stemninga i dag? et nytt navn før en kamerat foreslo dette. . Den var god, men det er faktisk normalt at stemninga står i Inspirasjonskilder? Ingen spesielle. Vi lager det vi ville like å høre på! taket. Størrelsen på publikum? Roger Vals tad? Vanligvis kommer det mellom 500 og1000 på konsertene Produsenten vår er den som skaper lydbildet på platene. Han våre, men senest i går spilte vi for 1200 på Stord. gir oss andre innfallsvinkler til musikken. Det gjør at vi ofte Type publikum? lager nye og bedre arrangementer. Forøvrig legger han seg Publikumet vårt er bredt sammensatt. Vi er ikke lenger ikke bort i musikken vi spiller. eksklusiv for de «svarte», og følgelig heller ikke så hip som før. Bokmål? Jeg synes det er både naturlig og greit å skrive på norsk. Drømmetilværelse? Drøm & drøm. Det er fett å kunne drive med rock på heltid. , Engelsk er ikke vår stil. Jeg skriver på bokmål, fordijeg føler Et yrke skal manjo ha. Vi har aldri gått rundt å drømt om å at det er mye som ikke kan sies på trøndersk. Trøndersk passer best til4 pils & en pizza, uten at det er noe galt i det. bli store stjerner. Det å skrive på norsk er tåpelig dersom internasjonl Pønken? Pønken var en reaksjon på discoen og stormannsgalskapen stjernestatus er målet. I Norge derimot, er det tydeligvis et innen rocken. For oss er det holdninga pønken hadde til sterkt fortrinn. I det hele tatt kan det virke som omDumdum rocken som har betydd mest, selv om vi også har vært Boys mest av alt er et norsk fenomen. inspirert av musikken. Nå spiller vi rock'n'roll på vår egen Jenter & rockestjerner? måte. Pønken av i dag er like stivna som rocken var tidlig på Jenter har aldri vært noe problem! 70-tallet. Sa Kj artan, før han blei overfalt avenannen (~ournalist» med Navnet? Dumdum Boys betyr at folk lever fra hånd til munn. Navnet boka full av flere mer eller mindre tåpelige spørsmål.

K78UUETIN

J2

Torsdag 4. oktober


Torsdag 4. oktober

J3

K7 BUllETIN


ABC for studenter Studenttilværelse kan være såmangt.Vi disponerer denne mest berikende tid av våre liv på et uttall forskjellige måter. Eller? Finnes det noe som kan sies å være et minste felles multiplum i denne mer eller mindre bekymringsløse tilværelsen? Vi iBulles redaksjon mener det. Vi har derfor satt opp en liten ABC som vi mener er kjekk å ha; enten som et oppslagsverk, eller kanskje som hjelp til kryssordløsning. " .' _ . " .' ,', " ' ,"', ,:

",

~

~_

'-,

"

.

....

:.' ". ~ -

<

1:

,'___ . .'

','

,i,

...

71<

3

_

?(,.:J.U"1

cr/ rr- ~:A(.J~j f,

-3'-;7,[ 3 / 11

- l'! ;)./I7/fD ~..l (F

-o,""

,

-3-y )

(~- h" J ) { {- ")

.~

'

_."

A Aulaen ' ' "; J ' .:' ., H , Haud,. "" ;:" Stor, ubrukt forelesnings.s~lMalt blå til Nest beste karakter (mer vanlig ved 50-års jubilieetog gjennondet omvandl~t , universi:tetet). Kvalifiserer til attraktive , til en blanding av danskebåterfoginnsiden ,jobberi primærnæringene. på et Elekrolux kjøleskap-.Stengt i Hytteutvalget turistsesongen. ' Rigide køordninger.

,l ' Idrett Barskap Fredagsfenomen, se bokskap. Middel mot lesesalsromper,jfr.NHHI Bibliotek ' Oppbevaringsplass for stor, støvete og K ' Kaffeubrukt boksamling - ukjent for de fleste Kunstig stimuli som inntas istore mengder. studenter. Kaffepulver Blindern Tvingende nødvendig p.g.a. stive priser i Sted i provinsen hvor misforståtte, kantina. Økonomisk sjakktrekk. langhårede og rullingsrøykende Kollokvie kommunister ferdes. Noe midt mellom en syklubb og en Bridgeklubb braintrust. Vi må melde pass. Kurs Forelesning med mindre enn 100 del tagere. Brun saus Serveres i 1/2-litere til alle retter. L Laud 1. Veien til Mekka. E Eksamen 2. Noe det nå har gått inflasjon i. Noe noen klarer. Lesesal Eksamensfest Også åpent for de som ikke klarer, eller Lufttette rom i ymse størrelser med svakt lys og harde stoler. prøver. Lærere Viderekommen student som jobber mye F Ferie En god nr.2 etter Klubben, hva angår ved siden av studiene. Løpeseddel tidsforbruk. Unyttig informasjon, men ypperlig som Forelesningskatalog Informativ folaer, se særlig s.6 om bokmerke eller lediglapp. juleferiens varighet. B

M

G Geni Ungdom født etter 1970 med studieplass.

Menn

Enmannmå som menn gjøre hva en mann må gjøre ..... Middag ') Ca. 2000 kcal, jfr.brun saus. Morgenfugl En som er på skolen før morgenkåsøren går på lufta.

Laudabel eller haudabel? P Pils Kroppsoppbyggende livseliksir. Politi Snut, purk Privatist Person med gymnasiekarakterer under pari.

Korrekturleser i lønnstrinn 16.

Q Quickstep -en, -er; hurtig pardans i todelt takt.

Z Zappfe, Petter Wessel Opprinnelsen til det aller helligste i Bergen • Wessel-stuen!

Oppgaveretter Studielån til ågerrenter! Bingobestyrere med god tid. K7 BULLETIN

T Trønder Bart, Rosenborg og fårepølse.

V Vit.ass. Laudabel kandidat med eget kontor. J4

y Ytringsfrihet Noe hellig for enhver Fr.P'er.

S Sensor Godt lønnet oppgaveretter med streikerett Æ Ærlighet og slitte terninger. (Varer det alltid lengst?!) Sensorveiledning Til nå, delvis hemmelighetsstemplede ø Ønsketenkning sensornotater. Se laud. Studielån Økonomisk velsignelse som varer til ultimo Å Ågerrenter september. se studielån. Stresskoffert , Åpenhet Oppbevaringssted for banan og Kapital. se glasnost.

N Nobels fredspris Storpolitisk «happening» på universitet i U Universitetet Oslo med bombehunder og terrorpoliti i Utdanningsinstitusjon hvor ingen av konfirmasjonsdresser . landets statsråder ville kommet inn under ,dagens karakterkrav. NSU Fagrørsle med obligatorisk og dyrt Uken En NHHer's sosiale alibi. medlemskap.

o

W Week·end Onsdag til mandag kl.l2.00

Som det fremgår er listen på ingen måte fullstendig. Vi innbyr derfor våre lesere til å gjøre denne ABC'n enda bedre og utfyllende. Legg derfor hodet i bløt og nøl ikke med å sende inn forslag. På denne måten kan vi kanskje sammen legge grunnlaget for en kjekk liten informasjonsfolder beregnetfor kommende studenter. En slik vil være uunValrligspør du oss! Vi forbeholder oss selvfølgelig alle opphavsrettigheter!

Torsdag 4. oktober


ANNONSE

Arthur Andersen & Co. Norge: -sluker siviløkonomer Arthur Andersen & Co. feiret i 1989 sitt 75 årsjubileum. En utvandret nordmann startet i 1913 det som i dag er blitt et av verdens stlrste firmaer innen revisjon og konsulentljenester. Arthur Andersen & Co:s globale organisasjon omfatter et verdensomspennende nett av selvstendig utøvende selskaper. Siste skudd pA stammen er kontoret i Moskva. Her i Norge er Arthur Andersen & Co. pA kort tid blitt et av de største selskapene i sitt slag. Med kontorer i Oslo, Belgen, Trondheim og Stavanger har firmaet god dekning pA landsbasis. Revi~onsvirksomheten har 180 ansatte og yter i tillegg til revi~on en reike andre ljenester innen finansiell ddgivning. Ca. 50 sivil.konomerfra NHH tilh,rer vAr dyktige stamme av revisorer. Andersen Consulting er like stor og tilbyr bl. a. ddgivning knyttet til ledelse, organisa~n, EDB, samt planlegging og innf.ring av totale system1~ninger i samarbeid med kunden. Arthur Andersen &; Co. har alltid lagt vekt pA å holde et høyt faglig nivA. Selskapet rekrutterer nyutdannete med gode kvalifika~oner og er blant de største avtagerne av siviløkonomer og sivilingeniører iNorge. Arthur Andersen &Co. har en meget omfattende intern opplæring hvor ansatte fra alle verdenshjørner får muligheter til å gjennomgå opplæring lokalt eller ved selskapets eget universitet i USA. ,~n norske virksomheten harvokstkraftig de siste årene. ~hur Andersen & Co. hadde i 1979 honorarinntekter i størrelsesorden 7millioner kroner, 11984 passerte man 50 millioner kroner. I1989 var honorarinntektene på 188 millioner kroner, mens det budsjetterte tallet for 1990 er i størrelsesorden 200 millioner. Arthur Andersen & Co, reviderer 5 av de 10 største selskapene på Oslo Børs og mer enn 20 %av alle de større børsnoterte selskapene innen handel og industri. Organisasjonen i Norge har ca. 390 ansatte, Arthur Andersen er stadig på jakt etter dyktige og ambisiøse folk fra høyskolene, Kanskje det kan være av interesse for deg? Torsdag 4. oktober kommer Arthur Andersen & Co. til SAS Bryggen, for å presentere sin revisjonsvirksomhet. Uken etter, torsdag 11. oktober kommer Andersen Consulting til samme sted for å presentere konsulentvirksomheten. Eldorado for si viløkonomer , Hva sier så de som arbeider i Arthur Andersen & Co. eller lr arbeidet der. Vi har snakket med fire stykker, igel Wilson studerte ved universitetet i Liverpool hvor hansfagvarøkonomi,rettslæreogregnskap. Hanarbeidet i Arthur Andersen &Co. i 5 år, derav 3 i Norge, før han begynte som økonomisjefi Elkem hvor han blant annet arbeidet med Elkems børsnotering i london. Han var så ved Oslo Børs i to år før han kom tilbake i 1990 for primært å lede finansgruppen. Nigel Wilson ble Chartered accountant, tilsvarende statsautorisert revisor mens han arbeidet for Arthur Andersen & Co. Hvilken glede hadde han og har han av å arbeide i revisjonsselskapet? Direktør Nigel Wilson kan fortelle: .Jeg fikk en fenomenalt fin utdannelse hos Arthur Andersen &Co. Det var en enormt lærerik tid. Opplæringen var omfattende. Dessuten var det en disiplin, arbeidsmoral, etikk og metodikk som jeg har hatt mye glede av også andre steder, Hos Arthur Andersen & Co. har man en måte å håndtere oppgaver og mennesker på som i hvert fall jeg har hatt stor glede av.

.

,

Trond Berger (33) begynte hos Arthur Andersen & Co, etter endt utdannelse ved BL Han har gått gradene i selskapet og er idag oppdragsleder, Trond Berger ble statsautorisert revisor ved NHH i 1984. Han kanfortelle at han er meget godt fornøyd med sine arbeidsoppgaver og har følgende å si om den opplæring han har fått hos Arthur Andersen &Co,: Det første året hadde jeg 400 timer opplæring fordelt på selvstudier, nasjonale og interna~onale kurstilbud. Dessuten deltok jeg i eksterne kurs/opplæring og løpende lon the job training. gjennom team· arbeid. Jeg er meget godt fornøyd med den opplæringen og den faglige utviklingen jeg har Jatt, Hvorfor begynte du hos Arthur Andersen &Co.? Jegønsketåbegynnei etfirmamed systematisk opplæring

Torsdag 4. oktober

høsten er forholdsvis rolige perioder- om vi da i det hele spredning i oppgavene, vi arbeider med alt fra strategi til tatt kan bruke et slikt uttrykk hos oss, mer teknisk systeminnføring, Du har vært lenge hos Arthur Andersen &Co. Tenker du Robert Huse (27) var ferdig på NHH i 1986, Han arbeider på andre stillinger? som seniorkonsulent i Andersen Consultings gruppe for I en organisasjon som vår er det naturlig å vurdere andre bank og finans. Robert Huse varblantde studentene som muligheter fortløpende, men foreløpig har det ikke vært benyttetanledningen til åtakke ja da Andersen Con sul ting noe spesielt som har fristet. Vi har et godt faglig miljø inviterte sistekullistene pA middag på SAS-hotellet for å med klienteri forskjellige bran~er, I min stitlingi dag har presentere seg. Der ble hm~elstt og har siden arbeidet jeg en stor grad av frihet somjeg verdsetter høyt. for Andersen Consulting. Jan har ikke angret pl. sitt Anita Roarsen har gått gradene hos Anhur Andersen A: valg. Co., og er pA linje med mange av sine kolleger blitt det vi Hva fikk deg til å begynn.i~dersen Consulting? kan kalle cArthurianer.. En positiv betefnelse som gir Opprinnelig tenkte jeg A~ innen finans, men på uttrykk for såvel lojalitet overfCl' arbeidsgiver som et . Andersen Consultings pii'løentasjon fikk jeg lyst til å krevende og faglig utviklende miljt Arthur Andersen A: arbeide med pro~ekter oge varierte arbeidsoppgaver Co. som arbeidsgiver er ikke noe dblig valg for en som det medf,rer. DesliJten syntes jeg selskapets nyutdannet siviløkonom. utdannings- og oppf.lginp,program virket interessant. Hva har du lært etter tre M? . Høyt nivå i konsulentavdelingen. Ibegynnelsen ble det mye !l!lB-tekniskarbeid. N4erdet mer funksjonelt rettede oppgaver. Det viktigste jeg har Just Erik Ness har arbeidet i Andersen Consulting siden lært er å arbeide strukturert, målrettet og systematisk, han var ferdigutdannet siviløkonom for 10 år siden, Han Det har også vært nyttig lærdom å arbeide i team i har ti ttelenmanager og er ansvarlig for en rekke prosjekter forbindelse med de forskjellige oppdragene. spesielt innen økonomistyring og ledelsesrapportering, Har du noen tips til studenter som tenker på å begynne i Han har også ansvar for å skaffe nye oppdrag og nye Andersen Con sulting? kunder. Man bør like EDB. Andersen nsulting er en fin Hvorfor begynte du i Andersen Consulting? arbeidsplass hvis man ønsker seg et ungt miljø, Jeg hadde lyst til å begynne med konsulentvirksomhet. videreutvikling, målrettet utdannelse og muligheter for Dessuten la jeg vekt på de videreutdanningsmulighetene arbeid i utlandet. Man bør være forberedt på å arbeide som var forespeilet av selskapet. I ettertid kan jeg si at ute hos klienter og i mindre grad på et fast sted, stillingen har gitt meg interessante faglige utfordringer Jorun Mo (26) var ferdig på NHH våren 1989 og har som har vært helt i tråd med mitt ønske om å få være med arbeidet som medarbeider innenfor bank/finans i på utvi klingen innenfor økonomistyri ng og anvendeIse av Andersen Consulting siden. Hun spesialiserte seginnenfor informasjonsteknologi, finansiering og økonomisk styring på skolen, men fikk Er forventningene til arbeidet tilfredsstilt? lyst til å arbeide med EDB, Ja så absolutt. Herer det godt miljø som i tillegg er preget Hvordan har de første 18 månedene vært hos Andersen Consulting? av lav turnover, Dessuten er det interessant at flere forskjellige utdanningsretninger samles på ett sted, Det Jeg hadde ingen EDB-bakgrunn fra NHH, men har fått en god opplæring slik at jeg har kunnet arbeide med er lett åkomme inn i miljøeti forbindelserned de pro~ekter systeminnføring og andre EDB-oppgaver, Oppdrag i vi arbeider med, Man blirikke så fastlåsti avdelinger som forbindelse med flere mindre prosjekter har lært meg mange andre steder, mye, Etter hvert har jeg gått over på mer funksjonelle Har du noe råd til nyutdannete studenter? arbeidsoppgaver, Videre har jeg satt pris på den Jeg mener Andersen Consulting er en spennende oppfølgingen som skjer her i firmaet. arbeidsplass for nyutdannete, Det er gode utviklingsmuligheter i organisasjonen, Jeg vil legge vekt Er forventningene blitt innfridd? Ja, det synes jeg, Arbeidsoppgavene har vært både på at det er hyppige miljøskifter i forbindelse med de varierte og lærerike. forskjellige oppdragene man blir involvert i. Vi arbeider innen mange forskjellige bransjer. Faglig er det stor

og oppfølging hvor jeg kunne ha løpende personlig utvikling gennom en viss basiskunnskap, solidemetoder ogid~r. Jeg vil forøvrig legge til at vi har interessante klienter i forskjellige bransjer. Dette gir nyttig lærdom. Arthur Andersen & Co, har hatt en sterk tilvekst av nye klienter uten å ha fusjonert med andre selskaper. Hva med den videre karriere? Deter gode karrieremuligheteri Arthur Andersen &: Co. Ønsker man en alternativ karrierevei, git Arthur Andersen A: Co. anerkjent praksis og bakgrunn ute i næringslivet. Det er lett å få interessante alternative jobber. Trond Berger kan for.vrig om interessante og varierte arbeidsdager med et godt milj. både i og utenfør arbeidstiden. Han er meget godt forn.yd med sin arbeidssitua~on.

John Giverholt (38) er viseadministrerende direktør i DnB med ansvar for .konomi, regnskap og kreditt. Han har studert i Manchester og tok høyere revisorstudiet ved NHH i 1979. Arthur Andersen &: Co. var hans arbeidsplass i nesten 6 år. Hva hadde du igjen for disse årene i Arthur Andersen & - Co.? John Giverholt går systematisk til verks og nevner 4 punkter som han mener er viktige i denne sammenheng: -Arthur Andersen & Co. er kanskje det firmaet i Norge som gir den mest systematiske opplæringen, Revi~on som sådan er en godinnfallsport til arbeidslivetfordi det gir deg en god detaljinnsikt på visse områder samtidig som du Jar et totalbilde. Arthur Andersen & Co, gir en meget god lon the job training.• -Man Jar god oppfølging avde mer erfarne medarbeiderne, -Du lærer systematisk. -Gjennom Arthur Andersen & Co.'s klienthase blir du konfrontert med de vanskeligste og mest utfordrende problemstillingene fordi Arthur Andersen & Co. ' 5 klienter er blant de største selkapene i landet. Anita Roarsen (32) er siviløkonom fra NHH (81), Hun begynte i Arthur Andersen &Co, rett etter eksamen og har jobbet i selskapet siden, 11982/83 tok hun høyere revisorstudium ved NHH, i dager hun oppdragsansvarlig og har et 3O-talls personer i arbeid på sine klienter i større eller mindre utstrekning, Har du et stort arbeidspress? Det er selvsagt mye å gjøre. Den tøffeste perioden er rundt årsoppgjøret i tiden februar-apriL Totalt blir det vel ikke mer enn 300 timer overtid i året. Sommeren og

Slavanxrr, Bergt'n OK Trondh.';m.

,

\li Illlr et nær' Jlmwrh('icl fm'd Arthur Ant/t'r.H'1I l~ ( '0 . 's I11ll'rrw.'i/j,,,"1t· Of};imi.w.'ijtm ,\om 10",11 ,clla O\J('f 57.fJO() per,fOntr. Vtlre ansatte og deres /(()mpetan Je er vtlr viktigste' re .(,H4f.t, h),XK(~ t 01'(' Kj{'nnom ri J.V J/(·"ulliurt, inlt'rnasjn nult videreutdanningsprogram og delta!:ehe

pti varierte oppdra~

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING

11m

Anhur Andcrsen & Co. beslår av pers-mer. i hovedsak siviløkonomcr hvorav 50 fra NHH . V1\rI primærc arbeidsområde e r 1\ ulførc IovbesIemI rcvisjon. Itillegg har vi lil enhver lid løpende cn rckke spesialoppdrag. Oppdragcne omfallcr vurdering av forclak i forbindelse med fusjon , fisjon. oppkjøp. rcorganisering. akkord , konkurs, gcncrasjonsskiflc. børsregislrcring o.l . Vi Ulfører dcssulen ulike oppdrag knyIlet lil. økonomisk slyring og inlcmasjon;,1 regnskapsrapporlering saml annen rådgivninghjelp på områdcr der dct cr behov for kompelansc innen regnskap. skall. revisjon. økonomi og finans , Hovedlyngdc n av våre klicmcr cr Slørre og nfle t"lørsnotc rlc virksomheter innen int.lusu·i, haillkl og shipping, Oppdragsmassen er sværl varicrI og vårc revi sorer vil i løpet aven to-tre års pcritxlc f!k crfaring fra ulik e bransjer. små og s!Orc virksomhcler. børsnolcrte selskaper og inlernasjonal c selskaper

Andcrsen ('onsulling hcs~r av Il)O I",rsonc' r og "If"rcr Ijcncslcr inncn slfalc~i, organisasjon og informasjonsteknologI. Arhcidsområdcnc omr,lllcr såvel rådgivning som planlcgging og innføring av komplcllc syslCmløsningcr. Ca, 40 siviløkonomcr fra NHII cr hIaIll våre dykligc konsulenlCr. En slor dc.~ 1 av våre opptlmg er innen økonmni "yring. stralcgisk informasjonsplanlcgging. prosjekllcdc.'lsc. utforming og innføring av EDB -systemer, vurdering av maskin - og pakke- løsning'·r. Vårc kundcr cr inncn c n rckke bransje r, som bank/finans. handel/ distribusjon. industri . olje/gass og offemlig forvaltning. Vån..' kunsukllicr '"år i '""K' l av (:11 tu - uc års periodc crfaring fra ulike bransjer. Iype r maskinulslyr. ulviklingsvcrkløy og anvendelsesområder.

SKATTERÅDGIVNING

Advokalfirlllacl Anhur Andcrscn hcskjcftigcr 12 jurislcr.

Vårc arbcidsområdcr omfallcr bl.a. skaIIc spørsmål av nalionalog inlcrnational karaklcr, skallcplanlcgging. omslrUklurcring, kjøp og salg av hcdriflcr saml gcncrasjonsskihcr. mcrvcrdi- og invcSlcringsavgiflcr. bokellersyn og klagcsak c r. arbcidcgivcr avgi fl og vygd; .(011- og særavgiflcr. Vi hi"år med rildgivning overfor klienlcr i inn - og ulland og inlcrnl overfor øvrige avdclingcr. Vidcre ulvikler vi dokumenlasjon og avholder kurs for klienlcr og øvrige avdelinger. Vi har cl utstrakt samarbeid m ed vq rC ~? kOnlorcr i Ullandel. I praktisk problcmløsipg · samru:beidcr vi ofte med økonomene i våre , øvrig~ avdclingcr.

Andcrsen Consulting har Cl ",cgcl om fallende program for faglig vidcrcUlvikling mcd bl .a. kws i USA o~ Europa.

ARTHUR

ANDERSEN &g); J5

& Co .

'.1

Drammens ... n. 1J4 Poslboks 22K - Skøyen

0212 Oslo 2 TIL (02) 46 28 ()()

K7 BUllETIN


DEN NASJONALE SCENE · et hus fullt av På veien til Konsertpaleet ligger det blant andre ett stort hus på høyre side -teateret. Den Nasjonale Scene har tre saler iForskjellige størrelser; Fra hovedscenen, Store Scene, til Lille Scene som er mer For et caFe-teater åregne. Dessuten har de en stab på 43 skuespillere med til dels svært høy kvalitet. En kan nevne navn som Frode Rasmussen, Kristin Kajander, Grethe Nordrå og enda mange Flere.

Forrige fredag var det premiere-kveld med to stYkker på plakaten; «Circus» av tsjekkiske PavelKohout og «Mugg» av Marit Tusvik. «Circus» ble allerede igår avløst av <<Arsenikk og gamle kniplinger» også kalt «sommerens mest fornøyelige grøss». Så at det skjer ting på DNS, er det ikke tvil om.

-

'K7 BULLETIN

..... ~~~.:,

,

. . ..

få legge til at på en barneforestilling skjer det så uendelig mye mer. For det første var det ikke en som satt i ro, og kommentarene haglet. Mot slutten for eksempel, ble familien til August AugustAugust tryllet bort til mange 's store forferdelse. Dette forårsaket e~ strøm av sympatierklæringer og hjelpsomme bemerkninger mot scenen. Til alt hell gikk alt bra til slutt. Hva skuespillerene angår, varierte prestasjonene en del. August August August i Sverre Røssummoen 's skikkelse, var en person en ble glad i. Thor Hjort-Jenssen som svigerfaren Bumbul Bumbul Bumbul, satte absolutt spiss på stykket. Og en kan vel også si at Liv Heløe, som en del nok så i«Krittringen» forrigesesong, til dels nådde opp. Resten var teatralske amatører som deg og meg. Men det varjo bare et barneteater, 9g da var det kanskje ikke så nøye.

Som så mange andre tungvektere innen norsk kulturliv, var også Bulle invitert til åovervære premierene på fredag. For å gjøre oss litt kostbare, valgte vi kun å være til stede ved åpningen av Store Scene, for der var det nemlig et barneteater som skulle gå av stabelen. Det handlet om AugustAugustAugust som var klovn ved Anton Holzknecht 's circus. Han hadde en drøm om å få dressere de åtte hvite hestene, og for å få gjøre det, var det vissekriterier som måtte oppfylles; han var nødt til å skaffe seg ra rnilie og penger. Dessuten måtte han passe seg for en noe hostil stallmester. Det var i korte trekk historien. Men når det er sagt, må jeg

I {j

.:

~J6

Tor$dag 4.9ktober


PROGRAM Store Scene '

«Arsenikk og gamle kniplinger» av Joseph Kesselring Premiere: 3.10

«Anne Pedersdotter» av Hans Wiers·Jenssen Premiere: 10.11

Lille Scene

«Mugg» av Marit Tusvik Premiere 28.9

Torsdag 4. oktober

'7

K71UUETIH


el møtt til en ny rapport fra musikkbransjens underlige hulrom. Nå er det endelig klart at The Blues Brothers kommer til Bergen den 14.november. Konserten blir på Maxime • superplastdiskoteket dere sikkert har hørt om.... En av grunnenetil at Maxime ble valgt, var at . de kunne tilby bedre økonomiske betingelser. Synd for ba ndet, de vet l'oikke bedre... Det.blir ingen bil ig fornøyelse. Billettprisen ser ut til å bli 195,· • Enkelte lommebøker fikk et stort innhugg i helgen. Ifølge BA var billetter til DumDum Boys oppe i500 kroner på svartebørs!

LOS LOBOS· THE NEIGHBORHOOD •• *** Los Lobos har ikke vært i Bergen siden de spilte pA Holms diskotek for 50 elleville fans for omtrent 8ar siden. Siden den tid harde gitt ut mye bill og mye dårlig. Det er igrunnen ingen mellomting med dette bandeL Enten er det topp eller sa er det svært sA darlig. Her har de nok et glimrende produkt. Bandet åpner med en god blues-rock lå~ og spretter sA rett over i reinspikka country. Gjennom låtene er de innom en haug av stilarter. HererTex-Mex,Rock 'n 'roll, Westem,Zydeco og Blues. Ingenskalkommeogsiatdetteikkeervariert. Jeg må nok innrømme at «I can't understand» ligner mistenkelig på en av låtene på Angela Strehli's siste LP, men hva gjør vel det? Dette er party til tusen. «1enny's got apony» i Aulaen ville utvilsomt tatt av. Spørsmålet er bare om de gidder agjøre Bergen på sin neste turne.

DE LILLOS - SVETT SMIL *****

Her kommer endelig skiva vi harventet på. Jeg må innrømme at det lå endel spenning i å høre hva disse gutta hadde funnet p~ "nå. Sommerhiten «Hankøvalsen» var ikke så mye etter min smak. Det har blitt en enkelt LP med et knippe stoooore låter og tekster med snert. Bandet er tilbake med sanger som absolutt kan måle seg med deres første LP. De fleste sangene er spilt inn i Frankrike noe vi kan høre mange steder. Ingen av låtene heter «SvettsmiJ., men en låt inneholder tittelen i teksten. Forøvrig har omslaget det feteste bildet jeg har sett på lenge. Det er ikke noe nega tivt å si om denne utgivelsen. Gled dere til konserten!

INDIGO GIRLS • NOMADS, INDIANS, SAINTS

****

For de fleste av Bulles lesere er nok dette et ukjent band. Dette er to syngedamer med gitar som skriver omtrent annenhver låL Deres første LP på Epic solgte ikke det disse jentene fortjente. Nå er de ute med et nytt forsøk. Mange av låtene er forholdsvis like, og blir dermed noe intetsigende. Innimellom dukker det opp spor av enorm kvaiiteL sa totalt er dette absolutt pa et bill niva. Indigo Girls er for meg bedre lytte-stoff enn Tracy Chapman, Vega og Tikaram. Stemmene harmonerer godt met hverandre, og med de rette melodiene er dette en nytelse åhørepå.

Vi bar tre nye godbiter åse på blant denne ukes nye skiver.Skalaen er som før: ****** Udødelig. gå over lik! ***** Meget bra· spring i butikken! **** Bra! *** Joda, grei nok! ** Nei takk! Kjøp beiler 10 øl! * Puke!

NATTKRO MED DE LILLOS OG·MATCHSTICK SUN Lørdag 13.oktober blir det gjensyn med De Lillæ i Aulaen. Vi skal også få høre etannet band som stadig suser ut over eteren; Matchstick Sun. Vi regner med at dere har fatt med dere «Tøff i pyjamas»perioden, ~ skal derfor vie denne artikkelen til det noe mindre kjente Matchstick Sun. Fyrstikk Sol er jo et noe mystisk navn på en gruppe. Det er også noe magisk og tidl~t over deres låter. Vi går tilbake til den gang popmusikk ikke bare varjunkfood i isoporpakke. 60-talls inspirerte sanger som vi gjeme mener vi har hørt før, men likevel ikke kan sette fingeren på hva det er. Bandet ble til i 1984, ~ medlemmene kom fra stilskapende norske «nyveiv» band som DePress, The Cut og Løver & Tigre. De fikk navnetMatchstick Sun da de singledebutertesommeren 1988. Iseptember 1989 kom deres første LP på BMG «Flowerground». Ifjorgjordede sine førsteopptredenderi utlandet, og fikk bra respons i New York og Toulouse i Frankrike. K7SUUETIN

18

Matchstick er i utgangspunktet en kvartett, men turnerer med en ekstra gitarist ~keyboardist. «Itchy Bitchy» heter den nye LP'en som har blitt rost opp i skyene av musikk-kritikerne. Dette er rett ~ sletten samlingav veldreidelåter som sitter godt første gang du hører dem. Flere av låtene har allerede blitt gjengangere på radioen. Vi kan blant annet nevne «Mr.Powerman» og «SenatorCole». På Puls forrige liste lå bandet som nr.1. Det vil si at de solgte mer plater enn Bjørn Afzelius, Iggy Pop og Gary Moore! Den 13.oktober får vi altså se dem her. DeLilIos kom med ny LP forrige uke. Den har fatt tittelen «Svett smi],. Anmeldelse ser dere ovenfor. Billettene til konserten er lagt ut for salg i byen. Hvis du vil unngå å betale i dyre dommer for en svartebørs-billett kan det være greit å springe til Apollon nå! Billeter selges også på Merino fredag fra kI.12.00 til 14.00.

Torsdag 4. oktober


~ a: a:

ALT FOR KRONA NORGE har merket forskjellen på "Alt Til Lavpris" og "Noe På Tilbud. " En fersk, landsomfattende spørreundersøkelse viser at REMA 1000 er butikken flest mener har de laveste prisene, totalt sett. Over dobbelt så mange som vår nærmeste konkurrent. Vi takker for tilliten, og fortsetter kampen for lavere priser. REMA 1000 er nå landets største og hurtigst voksende dagligvarekjede. De fleste større steder fra Lindesnes til Nordkapp har fått sin REMA-butikk. Vi åpner mer enn en ny REMA-butikk i uken, og vil bli ca. 160 innen året er omme. Da er Norge samlet til ett rike med lavere pri ser.

ALT TIL LAVERE PRIS ER BILLIGERE ENN NOE PÅ TILB UD REGION VEST: Bergen: Nesttun, N. Korskirkealm. Danmarksplass, Fyllingsdalen, Kalmarhuset, Helleveien. Os: Idrettsveien, Stord: Heiane, Bjelland. Odda: Folgefonnsgt., Haugesund: Kvalamarka, Raglamyr, Haralds gt., Karmøy: Akrehamn, Florø: Evja, Førde: Hafstadveien.


TIL I.KULI1STENE o ANGAENDE UTKOMMANDERING HAR DERE ALLEREDE NÅ GLEMT AT UTKOMMANDERING ER ET PRIVILEGIE PÅ DENNE SKOLEN. DERE MÅ IKKE GLEMME AT DETTE VIL DERE NYTE GODT AV SELV I ÅRENE FREMOVER. DETIE ER DEN ENESTE MÅTEN ÅDRIVE KLUBBEN PÅ!!!! DISSE PERSONENE ER SÅ HELDIGE ÅBLI UTKOMMANDERT PÅTEMAPARTY6. 0KTOBE~

ALFABRI'ISK: f.o.m. ELISE KAHRS -lo.m. LASSE LIEN DESSUTEN:OLA TORE DOKKEN, ELI EIDE, ROBERT BRUVIK, MERETHEFLATØE,MARTINA.FOOS,FRØYDISGARMO,EILIV GJESDAL, HARALD GULLHEIM OG METIE HAGA! DE SOM IKKE MØTER OPP, SKAFFER EN STEDFORTREDER, ELLERPÅANNENMÅTEBY'l'l'ERVAKT. VIL DESSVERRE FÅ NAVN OG BILDE OFFENTLIGGJORT I BULLE. HÅPER DERE SKJØNNER KONSEKVENSEN AV Å IKKE MØTE - DET VIL SELVSAGT BLI DOBBELT SÅ MYE ÅGJØRE FORDE SOM HAR STILT OPP. VELMØTT!!!!!!

ALCATRAZ· KKU, Utkomm.sjtf

ALCATRAZ RETTER EN STOR TAKK TIL DE 8-10 UTKOMM. SOM HOLDT UT TIL SISTE SLU'l'l' PÅ DUM DUM BOYS KONSERTEN. FENGSLENDE BRA INNSATS.

HANDEISKONFFBANSEN NHH 1990: DET NYE EUROPA· utfordringer og muligheter for norsk næringsliv Konferansen finner sted 30. oktober fra kl. 08.00 -kl. 17.15. Aktuelle foredragsholdere som Handelsminister Kaci Kullmann Five: «EF -EFTA -NORGE -økonomisk og politisk utvikling», adm. dir. Jon Ivar Bunkholt iAnton B. NilsenAlS: «HANDELSHUSET -medspiller i markedsarbeidebog konsernsjef Erik Engebretsen i Norsk Data: «LOKAL TILPASNING AV . PRODUKTER OG MARKEDSFØRING I EUROPA», med flere, blir det anledning til å høre · på Handelskonferansen NHH 1990. Interessert? -Følgmed påHandeisgruppen's infokampanje! Det blir stands i Vrimlehallen 8. oktober. Påmeldingsfrist er 19. oktober.

ALCATRAZ· KKU, GUDMOREN GRATIS DANSEKURS! ALCATRAZ VIL I FORBINDELSE MED HØSTBALLET 1990 ARRANGERE GRATIS DANSEKURS I AULAEN. TORSDAG 11. OKTOBER, KL. 20.00-22.00 TORSDAG 18. OKTOBER, KL. 19.00-22.00 DU VIL LÆRE TANGO, VALS OG SAMBA I FØRSTE OMGANG. DET ER KUN PLASS TIL 50 PAR,OG DEVILBLI FORBEHOLDT DE SOM KJØPER HØSTBALLBILLE'ITER. VELKOMMEN!

ALCATRAZ· KKU

GJESTEFORELESNING!

ALCATRAZ INFORMERER OM BILLE'ITSALG PÅMERINO: de Lillos & Matchstick Sun:

ONSD. 03.10., kl. 1200-1400 FRED. 05.10., kl. 1200-1400

H0STBALL. BLACK SORROWS:

TIRSD. 09.10.,kl.1400-1600 FRED.12.10., kl. 1400-1600 ONSD.17.10., kl. 1400-1600

Husk gjesteforelesning i morgen 5.10. kl. 8.15. i Aud. Max: CEO i Bank of Ameriea, tidligere President i Verdensbanken: Mr. A.W. Clausen Konsernsjef i Den Norske Bank: Egil Gade Greve

MØT DEN FENGSLENDE UNDERVERDEN 06.10.1990 KL. 20.00

«SNUOPERASJONER I STORE FORETAK»

* PIGGTRÅD BAND I CAMPUS * MAFIA BAR * FENGSELSKOST

Åpent for alle interesserte!

* HVITSNIPP BAR * OG MYE MYE MER FORBRYTERISK

IC7IUUETIN

20

Institutt for markedsøkonomi Næringslivsutvalget

Torsdag 4. oktober .


STYRET Mot normalt! FORENINGSMØTE 4.1Q.90 _. ; \ .. /1('

"r

}j:;~j'"

SAK066/90 · Investeringer: Forslag på til sammen over 200.000,· er kommet inn. Er de fornuftige? SAK 060/90 Instruksendring; Regnskapsinnstruksen §25 som omhandler investeringer,' skal revideres.Mer makt til Styret? SAK 069/90 Statsbudsjettet:Hvilke konsekvenser får detfor NHH? Blir det mellombygg?

Endelig er september slutt og vi kan få svar.på det vi alle har grublet på de siste ukene, nemlig hvor mye nedbør falt d~t i Bergen iløpet av september måned. Vi i BMN er stolte av å kunne presentere resultatet, nemlig: 310,0 mm Dette erformidabelt i forhold til normalen siste 30 år, som som kjent var på 269,1 mm. Det kan ogsfnevnes at gjennomsnitts-tipset i år lå på 331,9 mm. Den heldige vinner i år var Ove Hofseth, 3. kull som hadde estimert seg frem til 310,1 mm! Gratulerer, det var kun 0,1 mm i fra! Forbløffende. Han kan ta kontakt med BNM, hvor han vil få utbetalt Kr. 310,10. For ordens skyld tar vi med at nr. 2 lød navnet Kent Vincent, MIB, og hadde tippet 311,0 mm. Ikke dårlig det heller. Andre underholdende resultater: Max-tips: Geir Kragseth-Nilsen, 5. kull 642,0 mm Min-tips: Baard Jessen, 5. kull 165,8 mm (Dette var selvfølgelig skuffende av ellers så rutinerte,5. kullister)

Kjendi.s·listen: Fritz Hodne FridtjofFrank Gundersen Sigurd EI~vik (NHHK) Ame Mugaas (Statsmetrol~) Peter T. Nylund (Anonym)

KLUBBEN KL. 18.00

Ordstyrer: Peter T. Nylund Bisitter: Ståle Gjerseth

BESØK

Egil Gade Greve, Den norske Bank I dag kommer hØstens gjestende bedriftsleder til NHH. Denne gang er det konsernsjefen i Den Norske Bank, Egil Gade Greve, som skal gjenoppleve studenttilværelsen for et dag. Gjestende Bedriftsleder er et NU-arrangement somgM ut på at en næringslivsleder besøker skolen vår i et døgn. I løpet av dette døgnet skal han eller hun få et innblikk i hva som rØrer seg i NHH-miljøet, både det faglige og det ikkefullt så faglige. Tradisjonen tro starter besøket med mottakelse på Stupet, der både studenter og den faglige stab er representert. Etterpå skal Actus og noen underutvalg presentere litt av det de holder på med. Siden det er Foreningsmøte i kveld, vil en kikk på studentdemokratiet være på programmet. Senere blir det middag og overnatting på Hatleberg. Morgenstund har gull i munn, så vi starter fredagen tidlig med gjesteforelesning. Sammen med CEO i Bank of Ameriea ogtidligere president i Verdensbanken, Mr. A.W. Gausen, skal Egil Gade Greve ta opp temaet «Snuoperasjoner i store foretak». Vi vil helt sikkert bli presentert for interessante synspunkter på et emne begge to har store kunnskaper om. Det hele foregår i Aud. Max. i morgen 5. oktober kl. 08.15. . ~ : ;.:' /

Senere på dagen skal Gade Greve bl.a. oppleve en forelesning fra «vår» side, altså som student i auditoriet. Utpå euennidagen avsluttes det hele med kaffe, blØtkake og Bulle-intervju på NU-rommet. Hensikten med åinvitere bedriftsledere til et slikt besøk er å gjøre skolen og vårt interne miljø kjent utenfor våre fire vegger. Ideen ble fisket opp av NHH-studenter i USAfor noen år siden, og arrangeres nå fast en gangi semesteret. .

En liten overraskelse til slutt: inspirert av de store regnmengder på slutten av måneden har vi besluttet at den som tippet for mest, vinner tilbake det doble av innsatsen sin! Erik Hanøy, 1. kull, kan dermed hente kr. 50,- hos BMN. Dette burde få noen og enhver til å tenke seg om en gang til. Ha en goQ regnfylt høst, og vel møtt til neste år.

HVEM ER BEST I PRAKSIS? Nå skal det avgjøres engang for alle hvem som er best i praksis! Studentforeningene fra BI, NTH, SiB, og OHH stiller med to lag hver i årets Scandinavian Business Tournament. Hvem skal så matche disse lagene fra vår skole? Om du føler kallet til å forsvare NHHS" ære, og en gang for alle vise de andre ryggen, er ennå s'jansen tilstede. Fristen for å melde seg på turneringen går ut i morgen, fredag 5 oktober. Muligheten for ære og berømmelse ligger og venter på deg og dine venner, grip den!

~

Torsdag 4. oktober ·

472,5 mm 348,6 mm . 217,Omm 250,0 mm 311,6 mm!!!

..

...... .. 3 , ....•.... '.

,


Noget vanskelig å Rnne en sak som overgår siste ukes, når det gjelder avskyelighet. Bruk fantasien! Ellers har Fjernposten fått kritikk av selveste Kjernestyret for vår noe skjødesløse, men dog så riktige, omtale av den fremtidige Ukesjef. Men, frykt ikke, sålenge Grenlandskameratene aldri tar ferie, gjør ei heller vi det.

Actus v/Knut sier at vi henger ut folk som har ambisjoner i foreningen. Det er jo helt feil. Det eneste vi har gjort er å sitere og kommentere en viss person sin måte å drive valgkamp på. Det må da være både en rett og en plikt til en seriøs avis, hvis hovedoppgave er å skildre det interne miljøet her på skolen. Hvis folk fortjener en på «nebbet», gir vi de som oftest akkurat det. Ikke ønsker vi å lage noen kjempesak ut av dette, sikkert ikke Styret heller. Når det gjelder den «harmløse» underteksten King Kong ble lovet, mener vi at det var akkurat det han fikk. Det Knut kommenterer var noe som stod i Fjernposten og som ikke nødvedigvis var ment å kobles i så sterk grad (som Knut nå bidrar til) opp mot bilde av vedkommende senere. Og det er nettopp her vi er villig til å gi en forbeholden beklagelse. Denne skribent var faktisk ikke (tro det eller ei) klar over at det fantes et bilde av vedkommende i avisen, hvilket ikke heller var intensjonen. Forøvrig er det meningen at navnet på denne spalte skal indikere hvor rått man skal spise alt som står her. Tradisjonen tro har vi også denne gang en liten halv -grisete med. Fullstendig pottetett diskresjon naturligvis. Episoden utspinner seg på et nytt Studenthybelhus i nærheten aven økonomisk høyskole som fra tid til annen har besøk av rocke-band med eller uten skinnlue. En kar kommer hjem fra en konsert og treffer tilfeldigvis en kvinne på sin vei. Denne karen er i besittelse aven halvflaske vin som han har lyst til å dele med henne, og hun blir dermed invitert inn på et i utgangspunktet uskyldig nach-spiel, og takker ja. Flasken tømmes under en hyggelig passiar og kvinnen geleides ut. Så langt et glimrende eksempel på at et nach-spiel ikke nødvendigvis er motstykket til den engelske/amerikanske varianten av vor-spiel.

mislykket tur på byen en kveld i forrigge uke. (Mislykket = to ut, to hjem.) Da de kom tilbake til Hatleberg utpå natten hadde de desverre ingen nøkkel, men til alt hell stod vinduet til den bortreiste naboen oppe og dermed var saken grei. De klatret inn dette vinduet og gikk og la seg. Men da de våknet opp om morgenen oppdaget de at deres egen «container» var noe overmøblert. Hele møblementet til naboen var like greit flyttet over i deres egen Hatlebergcontainer.

En kvinne Kvinnen går imidlertid ikke helt ut, hun svinger av og går inn på toalettet hvor hun tager av sin klededrakt. Planen er så å komme overraskende inn igjen, men ordningen med to rom pr. toalett spiller henne et aldri så lite puss. Hun velger rett og slett feil dør. Den noe forfjamsede student er ikke vant med denslags nattlige besøk og klargjør dette overfor nattevandreren som da beveger seg mot den døren hun nettopp kom ut av. Til sin store forbauselse er ikke gjensynsgleden videre stor hos mannen med den nå tomme vinflaske. Enden på visa er at hun må traske hjem med uforurettet sak og et par savnede briller. Med til historien hører også at den forfjamsede student trodde alt var en drøm da han våknet om morgenen, inntil han finner et par briller ved siden av seg i sengen. Vi garanterer ingenting ang. sannhetsgehalten i nevnte historie, men et bra «plot» er det uansett. Grenlandskameratene tar som nevnt aldri ferie. To av de mest aktive hadde seg en aldri så liten

Tidligere den uken var en av de omtalte i byen på dagtid. Han ble da til sin store forbauselse invitert inn på suppe aven middelaldrende kvinne tilknyttet en Blå-kors lignende organisasjon. Da han syntes at invitasjoner av denne art forekom noe tidlig i sitt livslØp, takket han

En vordene.sjette-kullist med langt mørkt hår, lite penger og prikkfri bergensdialekt, som forøvrig også synger i et kor som liker seg sel og de norske fargene ganske godt, var på fest en dag. Han hadde på seg de populære FRANK-brillene som er umulige å knekke, men mulige å smelte om. Da skjorten hans av ukjente grunner var blitt våt måtte den tørkes, hvilket ble gjort i en mikrobølgeovn. Det han hadde glemt var at brillene lå i skjorte-

En sjarmør klokelig nei. Samme person forsøkte forøvrig å betale i Klubben med ett utbrukt kopikort. Han er kjent for å bruke opp studielånet før første husleie forfaller til betaling. En annen Grenlandskamerat opptrådte med sitt ukevise strippe-show i Klubben på lørdag før vaktene ga ham rødt kort, og viste ham ut. Ryktene sier imidlertid at han kom seg inn igjen og tok en repetisjon på hele forestillingen. Neste opptreden blir i Aulaen på internaften. Litt småplukk til slutt. En person som hadde fått utkommandering til lørdag hadde angivelig ikke anledning til å møte

K78UUETIN

opp for å utføre sin plikt. Samme person ble imidlertid observert lettere animert her på huset på lørdag. På morgenkvisten fikk han visstnok dårlig samvittighet og tok sitt tak med kosten en fem-minutters tid. Grunnet vårt storsinn gir vi her intet hint, noe vi lett kunne gjort.

22

lommen. Brillene smeltet og antente likegodt skjorten som brant opp. Uten briller og skjorte virrer han nå rundt i gangene i bar overkropp. Det tiskes om at to av forskjellig kjønn, under konserten i Campus på lØrdag, gjorde hva de bør gjøre i en dobbelt-seng. En halv-svenske som elsker opsjoner danset «snake-skin-jacket dansen» uten hemninger rundt forbi i lokalet. Andre tok til fornuft og gikk hjem og la seg. Til slutt: At Fremskrittspartiet har mange uønskede lokale idioter rundtomkring visste vi fra før, men at den største av dem går her på skolen har vi nå fått et stjerneklart bevis på. Et nytt «0Istuekupp» på gang?? Torsdag 4. oktober


Glem aldrig hende du aldrig møtte,som kanske møter dig etter døden.

Glem aldrig hende . som kailske'.ventet paa atfaa møte d.ig hele JUvet. Glem aldrig hende som har din længsel. Glem aldrig ~G!e for den du elsker. Glem aldrig hende, foc hun alene er det du elsker i den du elsker.

(Dessverre ble professor Mcl\m1lOOS dikt cm Guru Angad i forrige Bulle utsatt for trykkfeil djevelens hajingt>r. Intet ermer irri.telfende før en Iyrikt'!'. Derfor trykker vi diktet nok en gang, og vi ber samtidig professor McKinnon om unnskyldning.)

NATIDIKT . (for 'l\ordf)

Lik elskov fuJ.d av nød eg nag som springer ut i kjærlighet et kort sekund er denne dag, et sclsekund, en evighet. I

I

AJ sanrnerdagens lys og glans, saa virkelig, saa klar, saa nær, blir til og svin der mens den er, men svuinder, svinder uten stalAs. Men tøm mit njerte denne stund 1'1' evighet. En anden dag kan bægrets tømme, blanke bund faa speile baade angst ilIg aag.

Jeg gikk Iangromt nedover trawene mot utgangen. DagEn hadde vært lang men ikke særlig produktiv. Sent var det, mesten uhy~g stille, og stemningen var like dempet sam belysningen. J~ var trett. Instin:ktlilvt kastet j~ et blikk mot Ratio-relieff og mu.mlet samtidig em verslinje fra ~re: .A little _h ofHarry in the night.. Men «TIøolf. sctjeg, ikke «Harry., og gikk tnstet, med lettere skritt, mot utenverdenens mørke og kulde.

Gtml. Amgad refset en gang sin brc6ste disi~ AmaT IDas, S01Tl hadde hisset opp bygdefolket lIIllJlt en av Angad's hatske rootstandere: -Du bør tåle det utålelige, gjenoomgå det ugienoomgåelige. Du bør ha utholdenhet som jorden, fasthet i glede og sorg som ifjellet og tilgivelse i hjertet som elven.»

SinghJMcKiDDOO sept '9t) (Gllnl Angad, 1504-1552, var en av Sikh-religionens første øg største vismenn og veivisere.)

Gunnar leiss-Andersen

TGrsdq 4. Gktobet-

23

K78UUETIN


o

PA SIDEN Stiller du til Uke styret?

Ukjent

VEL, VEL. l'(.'(.E" si\. Ja, jeg stiller til det hemmelige Ukestyret.

M.'tt" ~ (,.~~~t liED.

Tolv Tvinnereim, III Ja, som Svæverist, ser-jeg det som naturlig

Dick Tracy, VII Kunne tenkt meg jobben som øko.sjef, ja.

Richard Jansen, V Aldri i livet!

Rolf Prestvold, IV Nei, ikkedetjegvet.

Dementi •

Herved dementeres vår ydmyke påstand vedrørende «vår totale mangel på medarbeidere som dekker den øverste delen av karakterskalaen» (kommentert på lederplass i forrige Bulle). Beklageligvis ble to av redaksjonens medlemmer ikke konsultert før lederen ble skrevet.(Ingen nevnt, ingen glemt!). Ikke til åundres over at de samme to ble alvorlig rystet over denne uttalelsen som må sies åvære av nærmest injurierende art. All den stund disse er stolte innehavere av karakteren 7 (syv), vil redaksjonens øvrige medlemmer med dette offisielt

beklage uttalelsen, og samtidig med glede slå fast at overtrampen ikke har resultert i splid innad i redaksasjonen. PS Denne redaksjonen innehar særs god kompetanse på områdene økonomisk geografi og spansk, så ikke kom her.. .. DS

Skriv til og i Bulle. Dødslinja må overholdes. Infostoff som skal med i neste utgave må være redaksjonen i hende senest tirsdag kl 1000. Innlegg forøvrig må leveres senest mandag

vi har tilkje:ed ~ette klart holdning F,neg,tt v4r skyld' S· Or ordens Pllsta~d Par Oss for Il er Om at vi .OPptre SOm Ka . Prøver dISse vil u PJtal, sin egen a.nsett falle p4 Ul'Jmeli....L • med vllr total 6l/et J og medarbeid e mangel pil den øversteere d kk er dsom Ie karaktersk l e en av

........:a ae_~n..' _ _

1200. Alt stoff skal leveres på diskett med utskrift. Helst Macintosh

K7 Bulletin nr 06 - høsten 1990  

-De fleste kjenner PLO, men vet vel lite om hva som skjuler seg bak forkortelsen? -Det er nok riktig, og ikke det minste rart. PLO er en bre...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you