styreleder
UiB - en hermetikkboks I løpet av det siste året har Universitetet i Bergen gått gjennom en kraftig lukkingsprosess, og i januar vedtok de to siste åpne fakultetene - Historisk -filosofisk og Matematisk-naturvitenskapelig - atde ønsket å lukke. Jeg antar at saken er så vidt kjent for de fieste at jeg ikke behøver å redegjøre for bakgrunnen og begrunnelsen for lukkingen. Jeg vil i stedet fokusere på to forhold: Skillet mellom interne og eksterne studenter og på muligheten t11 å gå opp til eksamen som privatist. Aller først noen generelle betrakninger om lukkingsprosessen: Mitt utgangspunkt er at et åpent universitet er et ideal. Det impliserer at man bør forsøke å løse kapasitetsproblemer på en annen måte enn å legge begrensninger på inntaket. Det er derfor en del spørsmål som uvergelig trenger seg på: Var det nødvendig å lukke alle fakultetene? Er lukkingen en midlertidig løsning som vil oppheves når fakultetenes kapasitet har nådd et nivå som er i samsvar med dagens studentmasse? I så fall, hva blir gjort for at dette nivået skal nås? Kunne man ha foretatt lukkingen på institutt-nivå? Kunne lukkingen blitt lagt til mellomfag, slik at alle fag var åpne på grunnfagsnivå - slik det for eksempel er tilfelle på psykologi i dag? Mye tyder på at man i for stor grad har valgt minste motstands vei; stengt studentene ute før ,de har fått en sjanse og l13,tt gymnaskarakterene være evalueringskriterium. Og når et fakultet lukker, forplanter problemene seg til de andre. Derfor var lukkingen av HF-fakultet t11 slutt uungålig. Historisk institutt fikk 237 nye studenter dette semesteret, noe som til fulle skulle illustrere problemets omfang. Angående varighet. er det mange som frykter at man vil oppleve lukkingen så «vellykket» at den blir institusjonalisert. Vi får bare håpe at det ikke er tilfelle. Det mest graverende ved lukkingsprosessen er etter min mening det kunstige skillet som er skapt mellom «interne» og "eksterne» studenter. Både det samfunnsvitenskaplige og det historiskfilosofiske fakultet ønsker en fordeling på 80 % interne søkere, og 20 % eksterne. (Interne studenter er definert som de som allerede er inne på fakultetet . Eksterne er alle de andre , likegyldig om de kommer rett fra gymnaset, andre høyskoler eller fra et fakultet på UlB). Det betyr at SV vil ta inn kun 74 nye studenter. Vær klar over at dette også rammer NHH-studenter som ønsker å ta sos.øk., sam. pol., adm. org. eller sosiologi som valgfag på l . avdeling. Man kan ikke lenger velge valgfag fritt , menmå søke og bli evaluert på linje med alle andre studenter . Kravet fra fakultetene innebæ rer en s trupingav den akademiske friheten, i det man fors øker å ' styre studentenes fagkombinasjoner . Mange vil få vanskeligheter med å sette sammen interfakultære cand.mag grader (dvs . å velge fag fra forskjellige fakulteter) . Hvilke mu ligheter har så de som ikke kommer inn på de fag de ønsker? Un iversitetslovens paragraf 20 åpner for en mulighet til å gå opp til eksamen som privatist - så fremt det ik ke finnes obligatoriske kurs som er strengt nødvendige for å ta eksamen. Dette er etter min men ing et meget godt tilbud, og en sak i Klagenemda nå i høst (hvor en siv. øk. fra NHH fikk gjennomslag for sin klage mot Institutt for Sammenlignende Politikk) viser at muligheten er reell. I den forbindelse vil jeg gjerne minne om noe som skjedde på et foreningsmøte i fjor vår: Etter forslag fra FU ble det vedtatt at studentforeningen ønsket obligatoriske innleveringer på l. avdeling, og en av begrunnelsene var at MAN DA UNNGIKKMULIGHETEN SOM UNIVERSITETSLOVEN ÅPNER FOR. Argumentet står i grell kontrast til de holdninger man ellers pleier å finne i studentmiljøer. Erik, Ikaros
Styret NHHS 1991
STIRETS KONTORTIDER Mandag-Fredag 10-12 Fredag 8-10 STIREM0TER Mandag 8-10 Tirsdag 8-10
K7-BULLET1N, TORSDA G 28. FEBRUAR 1991
o
STØY PA LINJA••••? I forbindelse med brannvern.:saken har IKAROS blitt beskyldt for dårlig kommunikasjon med enkelte underutvalg. Vår steile holdning i behandlingen av d~nne saken har vi flere ganger beklaget og det er derfor ikke det forholdet jeg vil ta opp her. Jeg vil derimot fortelle litt om omstendighetene rundt møtet hvor Per Fosmark etter sigende skulle være stengt ute . På møtet mellom styret og lederne for underu tvalgene ble branninstruksen debattert. Diskusjonen utviklet seg t11 en temmelig uinteressant ordveksling for de fleste av møtedeltagerne, og vi ble der og da enige om at styret og KKU heller burde diskutere dette på et eget møte. Per var også til stede da denne beslu tningen ble tatt. men jeg kan ikke huske at han ytret noe ønske om å delta på dette møtet. Helge Harboe (leder i KKU) ogjeg ble enige om å finne en dato som passet for begge. Noe senere gaHelge beskjed om at Eivind Brydøy, som har god erfaring i å booke band til skolens konserter, også burde være med på møtet. Det var selvfølgelig helt i orden. Samme uke hadde oppussingskomiteen et møte hvor Helge Harboe fikk anledning til å delta. fordi han haddde behov for å vite hvilke kapasitetsbegrensninger vi ville slite med u tover våren. På dette møtet ble samtalen flere ganger dreid inn på hvor mange personer det var forsvarlig å ta inn i lokalene. Hver gang ble diskusjopen avbru ttmed at dette ikke var en sak for oppussingskomiteen. og at Helge og jeg så snart som mullg skulle haetmøte for å diskutere antall billetter. Per Fosmark V2r også her tilstede. menjeghørte heller ikke denne gangen at han ønsket å være med på vårtmøte. Jeg kan ikke begripe a(det skulle være en eneste god grunn til å snakke om bevisst utestengning av Per Fosmark i denne saken. når han hele tiden (bortsett fra selve tidspunktet) visste om dette møtet. Det hverken han eller jeg visste var hvor mange som etterhvert hadde blitt invitert til møtet. Noen dager før m øtet fikk jeg tilfeldigvis høre at «gutta» trodde det skulle bli lett å ta m eg fordi jeg var jente. J eg kan her innrømme at jeg ba Ståle Gjerset (leder NHHS) om å bli med på møtet som moralsk støtte. Mine b ange anelser ble bekreftet da jeg ankom møtet, og det viste
seg at både KKU og Frontline Music hadde møtt svært så mannsterke opp. De hadde også hatt et forberedelsesmøte før jeg kom . Jeg vet ikke hvor mange som synes at denne oppførselen bidrar til bedret kommunikasjon mellom styret og underutvalgene? Jeg lurer på omjeg skal ta det som et komplement at de følte behov for å være så mange for å kunne skremme meg? På grunnlag av denne saken trekker Erik Garen i forrige Bulle frem en av mine saker fra valgkampen ihøst. Jeg gikk til valg på at jeg ville gi underutvalgene anledning til å få bedre kjennskap til hver<;mdre ved å fungere som et effektivt internt bindeledd. Det at jeg i løpet av de to månedene jeg har sittet som internansvarlig ikke har endret hele kommunikasjonssystemet i Studentforeningen. kan jeg selvfølgelig ta i mot kritikk for. Jeg kan likevel. etter min mening gi minst to gode grunner til dette. For det første trenger jeg litt tid til å se hvilke problemer som eksisterer i foreningen . Synes underutvalgene at de vet or lite om hverandre? Hvor mye er de interess, å lære om det de andre gruppene arbe!der med? Kan flere arrangementer, være samarbeidsprosjekter mellom flere undergrupper enn det som er tilfellet i dag? Vi har hatt ett møte med alle underutvalgslederne. der de enkelte presenterte seg selv. og de arbeidsoppgavene de har. Med jevne mellomrom vil vi avholde nye slike møter. Den andre grunnen til min treghet. er at jeg ønsker å tenke ut løsninger på de problemene jeg oppdager. Jeg mener det er viktig å tenke mest mulig grundig igjennom ideer før de settes ut 1 livet. Mange av de som er engasjert 1 Studentforeningen er flinke tU å overbringe sirle ideer til meg. og det setter jeg virkelig pris på . . I tillegg til dette kommer det enkle faktum at de fleste andre tillitsvalgte også var temmelig ferske like etter jul. Nå derimot r egner jeg . at de som jeg har fått satt seg inn sine rutineoppgaver og har kommet litt mer i dybden av det arbeidet de skal utføre. I t iden som kommer ønsker jeg å delta på et m øte med hvert enkelt underutvalg. En del begynner jeg etter hvert å få bra kjennskap til. men det er fortsatt noen jeg vet for lite om. Elin Dahlen. IKAROS
Man trenger egentlig ikke endr e hele kommunikasj onssystemet i Studen tforeningen for å avholde et forsvarlig møte. Det en kleste er å legge en lapp i posthyllen til dem man vil kalle inn. Selv etter bare to måneder som intern ansvarlig bør man klare dette. . , Når KKU og Frontl1ne møtte «mannsterke opp». var det vel neppe fordi du var jente og «lett å ta». Ikaros steile behandling av saken førte derimot til mangelfull kommunikasjon og forståelse m ellom Styret og underutvalg. Dette utviklet seg tUen lite fruktbar stillingskrig. der begge parter etterhvert inntok skyttergravene.
Erik Garen.