K7 Bulletin nr 02 - våren 1991

LLETI Nr:l

Torsdag 24. januar

Årgang 27

Norges Handelshøyskoles Studentforening

Løssalg kr. 3,"

MORE THANA MASTER~S

Kl-BULLETIN

bulleleder ----~

kommentar ved Tore

Førstekullister:

W .

hen Bulle asked som e students to r espond to a question about the MIB program for «Fem i Trappen,., th e only answers we r eceived were «eh ...?!!!?,. or «Argh !» So it was decided that perhaps, this was not the best question to ask.

I was not particularly surprised at the lack ofresponse.

The Masters of International Business (MIB) program a t NHH started in 1986. However, my generalimpression is that most students are unaware ofwhat the program exactly is. Despite the fact ~hat MIB is a full-fledged masters program, I question why it receives such little recognition at the school. Granted, it is a small program, and the graduate students generally keep a low prof1le since they are not in the main «siviløkonom,. student body. Language mayalso be a barrier for those ofus from abroad. Nevertheless, NHH should realize that the se international students are a valuable cultural resource . The intention ofthis issue's Du Verden, Du Verden is to re-introduce the school to the MIB program and its students.

MIB is a fairly new program, and it has gone through internal ruJ.d structural problems, as any growing progråm would. However, we have found that the source of our problems is mostly administrative. The MIB program does not have the full support of the administration at the school.

As aresult, we are weakly promoted not only externally, but internally. UnUl MIB gets the crucial support that it requires to excel, it can not expect to continuously obtain more interest from students and professors here or qualified students from abroad.

The MIB students realize that much of the responsib1l1ty is in their own hands. In the past. suggestions have not been coordinated and consequently been disregarded.

However, a «MIB student group", which is an extension of our task force, is now beln g established. We hope that by coordinatingwith each other, we mayhave a stronger lmpact on what is needed to be done.

MØT Opp Klubb- og kulturutvalget har store problemer med å få de utkommanderte til å møte opp. Dette medfører igjen et større arbeidspress på de som pliktskyldigst møter opp.

I hele semestret har Klubb- og kulturutvalget «Babylon» hatt problemer med at bare et fåtall h ar møtt opp til utkommandering. Forrige fredag var det u tkommandert seks stykker, mens bare to møtte opp (se bilde).

Usolidariske På studentnattkroen lørdag kveld møtte bare 13 av i alt 50 som var blitt utkommandert.

Dette Ul tross for at utkommanderingssjef Marianne Halvorsen i KKU brukte et kvarter i aud Max på å fortelle førstekul11stene hvor viktig det er at alle møter opp. Det er direkte usolidarisk å ikke møte opp, i forhold til de få som skjønner at Studentforeningen er avhengig av denne gratis innsatsen noen få ganger i løpet av et år.

Andre gjør jobben Utkommanderingsordningen er den eneste plikten vi har, som medlemmer av Norges Handelshøyskoles studentforening. Man trenger ikke gjøre noe som helst resten av studietiden, fordi det er andre som gjør det. Det er KKU som lager festene og holder Klubben åpeF på alle hverdagene. Andre lager avis hver uke, skaffer degjobb, skaffer deg sommerjobb i utlandet. ordner fine utenlandsreiser , lager segIinarer o~ konferanser. Den'1e listen kan gjøres uendelig mye lengre fordi det er stor

aktivitet her, men det eneste Studentforeningen krever er at utkommanderingsordningen fu ngerer. .

Paradokset Det er også et paradoks at desto færre som møter opp, så blir desto flere utkommandert.

Dajeg begynte på denne skolen var det to som var utkommandert hver kveld, og vi møtte opp.

Så begynteKKU åfåproblemer, og for noen år siden økte man dette til tre pr. kveld. Nå utkommanderes fire pr. kveld, og KKU håper at to gidder å møte opp. Dette går utover de som møter opp. Det blir mer å gjøre.

Sanksjoner Studentforeningen har diverse sanksjoner overfor de som ikke møter opp til utkommanderingene sine. I verste fall får man ikke delta på noe av det som foregår i Studentforeningens regi i et helt semester. Det betyr at møter du ikke opp nå, så slipper du ikke inn på noe arrangement Ul høsten. Navn med bilde av de som er utestengt. vil bli distribuert til alle underutvalg og interessegrupper med klar beskjed. om at disse får ikke være med på noe i høstsemestret. Og til opplysning, dette har Studentforeningen gjor t før. 42 personer ble utesten.l!t h øs tsemestret 198 7 fordi de ikke hadde møtt på utkommandertng.

Overall. the content of the MIB Program is satisfactory.

The courses fulfill the objecUves of providing a strong . knowledge ofbusiness (in the same depth as any other MBA program), alongwith an internaUonal focus . But the programmustmaintainqualiftedanddiversestudentsaswell as experienced professors, if1t is to succeed in the future.

v

Christine

Kristin Gjerde er glad for at Frode Hovland og Bent Undstad møtte opp forrige fredag. De fire andre sd hun ikke snurten av.

I REDAKSJONEN Christine Kim Tore Kristianse Anne Kristine H . Gjerde Else Harlof Hilde Jeppesen Ingrid Martenson Gro Stava Erik Garen Knut A. L. Iversen Mikal Lerøy Bjørn A. Løken Ivar Rin de Gøran Skaalmo Jørn Limi

MIB VI V

Ill. I ll '

III Il Il Il Il Il Il Il I

K7 Bulletin NHHS HeUeveien 30 5035 BERGEN - SANDVIKEN Tlf. 05 2 58007 In ternnr. 2 0 8 Telefax: 05952134

SATS & LAYOUT ved: GraflSk Senter NHHS Erik Aadland Il Bente Skalsta d Il

K7 Bulletin er en internavis for NHH-miljøet og kommer ut hver tC?rsdag.

ANNONSEPRISER: Helside 6000,Halvsid e 3000,Kvartside 1800,Spaltemm 4,tillegg for uferdig materiale

K7-BULLETlN, TORSDAG 28. FEBRUAR 1991 0

'0

3 STREBERU HADDE FEST

~~ Z/

Til alles overraskelse fortsatte studentnatt.kroen forrige lørdag i Mausoleet (Svæveru 'rommet). Ompakara hadde en liten konsert der. og overraskende nok var de aller fleste av streberistene til stede. Selv s å langt utpå natten.

efLer

Det var nesten rent patetisk hvordan Streberu"' hele tiden gjorde det klart overfor oss at de var med på festen. Om dette er et engangsfenomen eller innebærer en ny trend vi tes ikke.

AVVIST

TRENING OM NATTEN

Grenlandskamerat forsøkt!' natt til søndag å komme seg inn i Mausoleet (Svæveru' -rommet) men bre avvist i døren. Slik som tilstanden nå er i Hjalmar Ladens mausoleum slipper ikke alle inn, og ihvertfall ikke en Grenlandskamerat. du bør rtQk følge vår eminente strebeskole hvis du skal ha nsen til å komme inn på dette rommet.

Under studentnattkroen forrige helg ble det oppdaget at styrkerommet også brukes til fYsisk aktivitet om natten. To fra Frontline skulle sjekke nødutgangen og oppdaget et par som brukte mattene ganske iherdig. Frontlinemenneskene var hyggelige og slo ikke på lyset, men rettet bare lommelyktene mot de to. Et kvarter senere sjekket Frontlinesjefen styrkerommet igjen. Denne gangen slo han på lyset, og kunne bare konstatere at den fYsiske aktiviteten fortsatt ble bedrevet. Det er bra at økonomistudenter har en så god kondis at de kan trene også på nattestid. Det er også fint at vi får en mer utvidet bruk av dette rommet. Dette er økonomistudenter verdig. Tenk effektivitet.

KJØRTE FRA REGNINGEN Vedkommende nachspielvert som kastet ut alle gjestene sine som vi fortalte om forrige uke, har vært på ferde igjen. Denne gangen var han på byen sammen med noen kamerater. Istedet for å betale sin del av regningen, hoppet han inn i en drosje og kjørte raskeste vei hjem. Kameratene som sto igjen, måtte betale også for ham. Dette er tydeligvis den nye innstillingen til førstekullistene. Vise solidaritet overfor sine venner. Den samme holdningen ser man også i Klubben hver kveld. Det er få som møter opp til utkommanderinger.

,.:r ,

STREBESKOLE Vi introduserer her første del av K7Bulletins strebeskole.

Det er viktig når du inviterer til party (det heter ikke fest blant strebere), å vise alle hvem du har invitert. Det beste eksemplet på dette henger nå i korridoren i Studentfløyen ved siden av posthyllen (se bildet). Alle som har ambisjoneri streberetning, bør se på dette for å lære. Dette er virkelig førsteklasses.

ELIN TAPTE I HULEN Forrige fredag var det ølstafett i Hulen. Det var flere lag som stilte opp. deriblant styret i Studentforeningen.

Mattene slites ved intens fysisk .....-'-_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _--' fostring.

GOD ØLTAPPER Fredag kveld hadde KKU utkommandert den beste øltapperen på skolen. Han tappet helt opp til randen på halvlitersglassene. Det var synd at ikke flere visste om dette på forhånd.

Da hadde det nok blitt folksomt i Klubben, selv en fredag kveld. Men er det rart at KKU går i underskudd?

Ståle og Erik gjorde en durabelig jobb, man kunne se at dette hadde de gjort før. og styret ledet klart før internansvarlig Elin Dahlen overtok stafettpinnen. eller stafettglasset som det vel heter i slike konkurranser.

Det gikk ikl<:e. Elin tok bare et par små slurker av halvlitersglasset. og var tydeligvis helt uten erfaring i dette. Hun satte fra seg et nesten fullt glass da de andre lagene drakk seg forbi, og styret må,tte ta til takke med sisteplassen. Etter å ha observert øko-Anita i ølstafett tidligere, er vi forundret" over at styret · ikke stilte med henne istedet. for det var dame som kunne drekke, gett.

OVERFORMYNDERI Il Istedet for å legge fram et forslag over en interngruppe s.om skal passe på studentene. bringer vi her en ny historie som en liten fugl har fortalt til oss.

Skolens beste øltapper. o

STUD.NHH PA HULEN Skoleeksemplet pd partyinvitasjon.

Dette kan nesten ikke gjøres bedre.

Men selvsagt måtte Mausoleet stenge før solen sto opp. En av de få svæveristene som er igjen i koret tok da resolutt Kristin Clemets gave til Svæveru"; en flaske UpperTen. og sørget for at slitne KKU-ere med venner fikk smake på herligheten. Flasken hadde visstnok en stor affeksjonsverdi for koret, men den smakte godt. sier glade kilder K7 Bulletin har vært i kontakt med.

Forrige fredag hadde Hulen markedsført at de skulle ha ølstafettkonkurranse, og stud.NHH møtte opp. Det var slik pågang at en av vaktene utbrøt da nok en student fra Breiviken skulle inn: "Å nei , ikke enda en student fra NHH!»

Det var mandag 14. januar. immatrikuleringsfesten for samfunnsøkonomistudentene.

Disc-jockeyen introduserte Rock to Kasbah med følgende ord: "Og til ære for Saddam spiller vi nå Rock to Kasbah". og musikken dundret ut i høytalerne.

Da dukket det opp i discoboksen en person med en viss posisjon i studentforeningen og sa strengt til dj -en. "Sånn vil jeg ikke ha i Klubben!" .

Hvorhen skal dette ende?

styreleder

UiB - en hermetikkboks I løpet av det siste året har Universitetet i Bergen gått gjennom en kraftig lukkingsprosess, og i januar vedtok de to siste åpne fakultetene - Historisk -filosofisk og Matematisk-naturvitenskapelig - atde ønsket å lukke. Jeg antar at saken er så vidt kjent for de fieste at jeg ikke behøver å redegjøre for bakgrunnen og begrunnelsen for lukkingen. Jeg vil i stedet fokusere på to forhold: Skillet mellom interne og eksterne studenter og på muligheten t11 å gå opp til eksamen som privatist. Aller først noen generelle betrakninger om lukkingsprosessen: Mitt utgangspunkt er at et åpent universitet er et ideal. Det impliserer at man bør forsøke å løse kapasitetsproblemer på en annen måte enn å legge begrensninger på inntaket. Det er derfor en del spørsmål som uvergelig trenger seg på: Var det nødvendig å lukke alle fakultetene? Er lukkingen en midlertidig løsning som vil oppheves når fakultetenes kapasitet har nådd et nivå som er i samsvar med dagens studentmasse? I så fall, hva blir gjort for at dette nivået skal nås? Kunne man ha foretatt lukkingen på institutt-nivå? Kunne lukkingen blitt lagt til mellomfag, slik at alle fag var åpne på grunnfagsnivå - slik det for eksempel er tilfelle på psykologi i dag?

Mye tyder på at man i for stor grad har valgt minste motstands vei; stengt studentene ute før ,de har fått en sjanse og l13,tt gymnaskarakterene være evalueringskriterium. Og når et fakultet lukker, forplanter problemene seg til de andre. Derfor var lukkingen av HF-fakultet t11 slutt uungålig. Historisk institutt fikk 237 nye studenter dette semesteret, noe som til fulle skulle illustrere problemets omfang. Angående varighet. er det mange som frykter at man vil oppleve lukkingen så «vellykket» at den blir institusjonalisert.

Vi får bare håpe at det ikke er tilfelle.

Det mest graverende ved lukkingsprosessen er etter min mening det kunstige skillet som er skapt mellom «interne» og "eksterne» studenter. Både det samfunnsvitenskaplige og det historiskfilosofiske fakultet ønsker en fordeling på 80 % interne søkere, og 20 % eksterne. (Interne studenter er definert som de som allerede er inne på fakultetet . Eksterne er alle de andre , likegyldig om de kommer rett fra gymnaset, andre høyskoler eller fra et fakultet på UlB). Det betyr at SV vil ta inn kun 74 nye studenter. Vær klar over at dette også rammer NHH-studenter som ønsker å ta sos.øk., sam. pol., adm. org. eller sosiologi som valgfag på l . avdeling. Man kan ikke lenger velge valgfag fritt , menmå søke og bli evaluert på linje med alle andre studenter . Kravet fra fakultetene innebæ rer en s trupingav den akademiske friheten, i det man fors øker å ' styre studentenes fagkombinasjoner . Mange vil få vanskeligheter med å sette sammen interfakultære cand.mag grader (dvs . å velge fag fra forskjellige fakulteter) .

Hvilke mu ligheter har så de som ikke kommer inn på de fag de ønsker? Un iversitetslovens paragraf 20 åpner for en mulighet til å gå opp til eksamen som privatist - så fremt det ik ke finnes obligatoriske kurs som er strengt nødvendige for å ta eksamen. Dette er etter min men ing et meget godt tilbud, og en sak i Klagenemda nå i høst (hvor en siv. øk. fra NHH fikk gjennomslag for sin klage mot Institutt for Sammenlignende Politikk) viser at muligheten er reell. I den forbindelse vil jeg gjerne minne om noe som skjedde på et foreningsmøte i fjor vår: Etter forslag fra FU ble det vedtatt at studentforeningen ønsket obligatoriske innleveringer på l. avdeling, og en av begrunnelsene var at MAN DA UNNGIKKMULIGHETEN SOM UNIVERSITETSLOVEN ÅPNER FOR. Argumentet står i grell kontrast til de holdninger man ellers pleier å finne i studentmiljøer.

Erik, Ikaros

Styret NHHS 1991

STIRETS KONTORTIDER Mandag-Fredag 10-12 Fredag 8-10 STIREM0TER Mandag 8-10 Tirsdag 8-10

K7-BULLET1N, TORSDA G 28. FEBRUAR 1991

o

STØY PA LINJA••••?

I forbindelse med brannvern.:saken har IKAROS blitt beskyldt for dårlig kommunikasjon med enkelte underutvalg. Vår steile holdning i behandlingen av d~nne saken har vi flere ganger beklaget og det er derfor ikke det forholdet jeg vil ta opp her. Jeg vil derimot fortelle litt om omstendighetene rundt møtet hvor Per Fosmark etter sigende skulle være stengt ute .

På møtet mellom styret og lederne for underu tvalgene ble branninstruksen debattert.

Diskusjonen utviklet seg t11 en temmelig uinteressant ordveksling for de fleste av møtedeltagerne, og vi ble der og da enige om at styret og KKU heller burde diskutere dette på et eget møte. Per var også til stede da denne beslu tningen ble tatt. men jeg kan ikke huske at han ytret noe ønske om å delta på dette møtet.

Helge Harboe (leder i KKU) ogjeg ble enige om å finne en dato som passet for begge. Noe senere gaHelge beskjed om at Eivind Brydøy, som har god erfaring i å booke band til skolens konserter, også burde være med på møtet. Det var selvfølgelig helt i orden.

Samme uke hadde oppussingskomiteen et møte hvor Helge Harboe fikk anledning til å delta. fordi han haddde behov for å vite hvilke kapasitetsbegrensninger vi ville slite med u tover våren. På dette møtet ble samtalen flere ganger dreid inn på hvor mange personer det var forsvarlig å ta inn i lokalene. Hver gang ble diskusjopen avbru ttmed at dette ikke var en sak for oppussingskomiteen. og at Helge og jeg så snart som mullg skulle haetmøte for å diskutere antall billetter. Per Fosmark V2r også her tilstede. menjeghørte heller ikke denne gangen at han ønsket å være med på vårtmøte.

Jeg kan ikke begripe a(det skulle være en eneste god grunn til å snakke om bevisst utestengning av Per Fosmark i denne saken. når han hele tiden (bortsett fra selve tidspunktet) visste om dette møtet.

Det hverken han eller jeg visste var hvor mange som etterhvert hadde blitt invitert til møtet. Noen dager før m øtet fikk jeg tilfeldigvis høre at «gutta» trodde det skulle bli lett å ta m eg fordi jeg var jente. J eg kan her innrømme at jeg ba Ståle Gjerset (leder NHHS) om å bli med på møtet som moralsk støtte. Mine b ange anelser ble bekreftet da jeg ankom møtet, og det viste

seg at både KKU og Frontline Music hadde møtt svært så mannsterke opp. De hadde også hatt et forberedelsesmøte før jeg kom . Jeg vet ikke hvor mange som synes at denne oppførselen bidrar til bedret kommunikasjon mellom styret og underutvalgene? Jeg lurer på omjeg skal ta det som et komplement at de følte behov for å være så mange for å kunne skremme meg?

På grunnlag av denne saken trekker Erik Garen i forrige Bulle frem en av mine saker fra valgkampen ihøst. Jeg gikk til valg på at jeg ville gi underutvalgene anledning til å få bedre kjennskap til hver<;mdre ved å fungere som et effektivt internt bindeledd. Det at jeg i løpet av de to månedene jeg har sittet som internansvarlig ikke har endret hele kommunikasjonssystemet i Studentforeningen. kan jeg selvfølgelig ta i mot kritikk for. Jeg kan likevel. etter min mening gi minst to gode grunner til dette. For det første trenger jeg litt tid til å se hvilke problemer som eksisterer i foreningen . Synes underutvalgene at de vet or lite om hverandre? Hvor mye er de interess, å lære om det de andre gruppene arbe!der med?

Kan flere arrangementer, være samarbeidsprosjekter mellom flere undergrupper enn det som er tilfellet i dag? Vi har hatt ett møte med alle underutvalgslederne. der de enkelte presenterte seg selv. og de arbeidsoppgavene de har. Med jevne mellomrom vil vi avholde nye slike møter.

Den andre grunnen til min treghet. er at jeg ønsker å tenke ut løsninger på de problemene jeg oppdager. Jeg mener det er viktig å tenke mest mulig grundig igjennom ideer før de settes ut 1 livet. Mange av de som er engasjert 1 Studentforeningen er flinke tU å overbringe sirle ideer til meg. og det setter jeg virkelig pris på . .

I tillegg til dette kommer det enkle faktum at de fleste andre tillitsvalgte også var temmelig ferske like etter jul. Nå derimot r egner jeg . at de som jeg har fått satt seg inn sine rutineoppgaver og har kommet litt mer i dybden av det arbeidet de skal utføre. I t iden som kommer ønsker jeg å delta på et m øte med hvert enkelt underutvalg. En del begynner jeg etter hvert å få bra kjennskap til. men det er fortsatt noen jeg vet for lite om.

Elin Dahlen. IKAROS

Man trenger egentlig ikke endr e hele kommunikasj onssystemet i Studen tforeningen for å avholde et forsvarlig møte. Det en kleste er å legge en lapp i posthyllen til dem man vil kalle inn. Selv etter bare to måneder som intern ansvarlig bør man klare dette. . , Når KKU og Frontl1ne møtte «mannsterke opp». var det vel neppe fordi du var jente og «lett å ta». Ikaros steile behandling av saken førte derimot til mangelfull kommunikasjon og forståelse m ellom Styret og underutvalg. Dette utviklet seg tUen lite fruktbar stillingskrig. der begge parter etterhvert inntok skyttergravene.

Erik Garen.

·..•....•........................., --------------------------------------------------------------------------------------------~------~

MINNEORD 5 o

OLAV HARALD JENSEN HAR GAn BORT Tidligere rektor, professor Olav Harald Jensen gikk bort forrige torsdag. Han var rektor i perioden 1973 - 1978 og var den første rektor ved NHH som også var utdannet ved Høyskolen.

Olav Harald Jensen ble utnevnt til æresmedlem i Norges Handelshøyskoles' Studentforening våren 1979.

MINNEORD

MINNEORD Det b le stille på NHH da vi fikk budskapet om at Olav Harald Jensen var død. Flere av oss hadde nylig pratet med h am h er p å NHH . Han virket opplagt og en gasjert. Men slik er altså livet.

Det var med sorgjeg m ottok m eldingen om Olav Hara ld Jensens bortgang.

Som forrilann i NHHS h østen 1978, hadde jeg gleden av å a rbeide samm en m ed Olav Harald J e n sen bla n t ann et som studentre presentant i Kollegiet. Denne gleden vet jeg at jeg delte med alle mine medstudenter som tidligere hadde sittet i Kollegiet eller var rep resentan ter i and re styrende organer ved s kolen.

Olav Harald Jensen satte dype spor etter seg ved NHH . Han startet studiene h er b are kort tid etter a t Høyskolen ble etablert i 1936 . Det ble stort sett h ans arbeidssted i alle år siden.

Fra 1942 var Olav Ha r a ld Jensen stipendiat, senere dosent og fra 1960 professor i bedriftsøkonomi ved NHH . Han ble d en førs te s iviløkon om fra NHH som ble professor samme sted.

Olav Harald Jensen hadde b red fa glig kompetanse i bedriftsøkonomi med hovedvekt på feltene kostnads- og prisspørs mål, samt fmansiering. han rf v en lang rekke skrifter og artikler. De var alle p get av grundighet og klarhe t . Alle som opplevde Olav Harald Jensen som foreleser var imponert over hvor grundig, systematisk og perspektivrik han var.

Olav Harald Jensen betydde ikke bare mye for Høyskolen rent faglig. Også administrativt satte han dype spor. Han var bl.a. rektor ved NHH fra 19731978. Han var den første rektor som hadde sin utdarming fra NHH. Hans rektorperiode var en rik og aktiv periode med omlegging og u tvidelse av siviløkonomstudiet og innfØring av videregående stu dier. Som rektor var han pliktoppfyllende, arbeidssom, romslig og hadde vidsyn. mheve Olav Harald Jensens store innsats i forbindelse med Høyskolens historie slik den kommer til uttrykk i jubileumsboken .NHH 50 år•. Hervises hans grundighet, engasjement og perspektiv tydelig igjen.

Også utenfor Høyskolen satte Olav Harald Jensen betydelige spor. Han var fonnarm og medlem i en rekke offentlige utvalg, .fonnarm i styret for Studentsamskipnaden i Bergen og i flere b edriftsstyrer. I 1977 ble han utnevnt ti! rtdder av l. klasse av St. Olavs Orden.

Forholdet m ellom «høyblokka» og NH HS var i han s rektorperiod e kon s t r uktivt, ikke mins t på grunn av Olav Harald Jensens grunnleggende respekt for studentenes synspunkter og ønsker. Han levde opp til sin overbevisning om at vi a lle øn s ket å arbeide for en best mulig utvikling av NHH. Han var rektor i den perioden s iviløkonomstudiet ble u tvidet til fire å r med bla nt a nnet iim føri n g av a n n en avdeling og innføring av videregående s tudier .

Endringene ble innført under en vesentlig innflytelse fra studentenes side . Det var a ldri vanskelig å få Olav Harald Jensens forstå else for gjennomtenkte og velbegrun nede synspunkter. Like verdifull var hans vilje og evne til å dis kutere og korrigere de av våre ideer og fors lag som ved nærmere gjennomgang viste seg å være mindre gjennomtenkte. Vi følte oss kort og godt trygge på Olav Harald Jensen.

Det jeg husker best er likevel hans menneskelige varme og omgjengelighet. Han hadde en åpen dør og var villig til å bruke tid og krefter på studen ter og medarbeidere langt utover det som var forventet. Hans arbeidskapa sitet og faglige dyktighet gjorde det mulig for ham å avgi tid og krefter uten at det reduserte det faglige nivå på beslutningene. Han ble således et sterkt forbilde for oss studenter i hvordan utøve ledelse.

Fred over Olav Harald Jensens minne .

. Som person var Olav Harald Jensen meget vennlig og omgjengelig, lun, og tvers igjennom en gentleman.

Siv. H. Em_ Dr&ngshelt, Stud.NHH, 1976-kullet

d over Olav Harald Jensens minne.

Profe 88Ør Leif B. Methlie Rektor Professor Arne Kinserdal Tidligere rektor

o

DARLIGE BILDER K7 Bulletin b eklager den dårlige bildekvaliteten i de siste nummerne.

Dette skyldes overgang til ny tekn ologi.

Vi 1qøpte nytt kamera førjul, og det er d ette som er årsaken. Dette er et

s till-video-kamera. Vi bruker ikke vanlig film i d ette ka m eraet, rp.en bildene lagres p å en diskett. K7 Bulletin og bullegruppen på Grafisk Senter lover snarlig bedring.

RENTER I STUDIETIDEN? Forrige onsdag bråvåknet vi av nyhetene. Departementet vil foreslå å innføre renter i studietiden, og dette står i 'en stortingsmelding som kommer til påske.

~

KOMMENTAR TORE

Gro ville ha lavere rente Statsråden måtte ut i løpet av dagen og dementere det, men likevel sitter vi igjen med en følelse av a t ikke a lt er så bra likevel. Hernes ledet et utvalg som for noen år s iden foreslo omtrent det sam me. Forslaget den gang var Ikke fullt så dramatisk, men innebar en høyere ren te for tilbakebetalerne. Det staten tjener på dette skal studentene få tilbake i form av øk te stipend.

Samme ide

Foto sjef Bent H. Gjendem pd Grafisk Senter lover bedre kvalitet pd bildene aUerede fra dette nummeret

ren ter i studietiden. ka lte Hernes for valgkampens s tørste fadese.

Det er samme tankegangen som ligger bak forslaget vi fikk referert i forrige uke, selv om det bare var et u tkast som ikke var blitt gitt politisk behandling. Paradokset for statsråd lIernes i en slik sak må jo være at han som rikssynser må streve hardt for å unngå å møte seg selv i døren. Aps valgkamputspill i 1981 Qm å innføre

Gro Harlem Brundtland har også uttalt seg om studiefinansiering. I et intervju m ed StudVest høsten 1985 sa hun a t idag er det h elt utenkelig å innføre renter i studietiden. Studielånen e i 1981 var nærmest som gavepakker å regne med høy inflasjon og lavere rente. Videre sa Gro Harlem Brundtland til StudVest at «i 1985 er situasjonen snudd helt på hodet. Det er ikke riktig å betale 11,5% i rente på studielån når inflasjonen er på fem-seks prosent».

Møtes i døren?

Situasjonen i 1991 er verre enn i 1985, og vi bør vel da regne med å ha statsministerens støtte for å få renten på studielånene ned. Det er bare tre uker til storti,ngsmeldingen blir lagt fram, så vi får vite om de to vil møte seg selv i døren .

P·BUllETIN

TORSD~G

:s FEBRL'A,

I

,x,·

"Fugler i bur synger om frihetfugler i frihet flyr" Over fire år er gått siden vi mistet en av skolens mest inspirerende foreleser og medmenneske. Rafto mestret å sette mye av sin lærdom ut i praksis. Han mente at både vår egen tid og historien må oppleves for å nå frem til en rikere forståelse.

It ELSE Jeg sitter på møterommet kon torlokalene til NHHK"s datasentral "og snakker IT\ed Jan Ramstad, Therese Jebsen og Asmund Vestad. Vi prater om Thorolf Rafto, om stiftelsen og dens arbeid for å følge opp Raftos utrettelige kamp mot undertrykkelse og diskriminering.

Siden jeg og mange andre av skolens nåværende studenter ikke fikk gleden av å oppleve Rafto, prøver jeg å danne meg et bilde fra Jan Ramstads utallige · historier og artikler. Inntrykkene er mange, og etterhvert forstår jeg at det er så og si umulig å formidle dette på et stykke papir.

synes å være en mangelvare for oss studenter. Det kan nesten synes som om idealisme er blitt et .tabu. ord i vår realistiske hverdag. Vi har vanskeligheter med å godta de enkle følelsene for våre medmennesker fordi det ikke kan måles og analyseres med noen faste variabler, men bare leves ut.

Men det slår meg at jeg likevel bør prøve å videreføre hva Rafto stod for, fordi mange av egenskapene hans

Jeg har sakset en artikkel fra Bulle nr 4 i 1986, kort tid før Raftos bortgang, som er meget beskrivende.

LEDER------------------------------------------~--------------~

StøHegruppe

STUDENTEN

for Rafto-

(som forrige uke fikk Kongensfortjenestemedalje i gullj En gang i blant treffer man mennesker som ikke kjenner na vnet Thorolf Raf to. Ved slike an ledninger hlir jeg bestan· dig sl~ tt av hvilken unnlatelsessynd del nødvendigvis må in nebære å beskrive ham . For hver egenskap. uttaldse og handli ng som ramses opp i forsøket på il gi en fyldestgjøren · de karakleristikk av delle menneSkelige fyrverkeri , husker man uvege rlig enda noen utpregede pernlnlighetstrekk .- og nok en illuslrerende hislorie må fortelles for den l!Vilende tilhorer kan sies å ha fåll dagens almendannelse. Raftos per· sonlighel er som et professoralt puslespill med tilsynelalende all for ma nge og mangeartede biter. En sannferdig bio· grafi ville ave n seriøs forlallSkonsu'-"t anta.eli. bli O<IC.nei som «nere hakk for fantasifull ... Thorolf Raf to gi r ell nytt. men ytterst presist. innhold til ordet ubeskrivelig.

Nir vi likevel seller denne hyllesten på papirel. har del to årS3ker. For de, forste mo!tok Rafto i forrige uke Kongens fOfljen e,!emedalje i gu ll. For de! andre -og langt vikligere - Thorolf erforsyk lil å være på siu kontor. Dermed er de nye studentene forhindret fl a selv å stifte bekjentskap båJe med en glødende foreleser, fage t økonomisk hi' lor ie leller ( en historisk innfallsvinkel [il liv~k un~h!n~}, ~orn furel~ nin · gene mer treffende kunne titult rcsl og med \tudentenes be · ste venn i den \ itensli.apdigt: st3l~n vcd Norges Ha ndel s·

høyskole.

STUOI::NITN ·

Mt:n~ vi andre har væ rt studenter pr. tittel , er ktJfto stu· 'dent pr. innstilling. Ingen som har overvært de t. glemmer

noensinne formaningene : Kunn,kapog kjærligh"1 fåes ikke

på sprayboks' Lær dere å nOlere! Man tar Ikke lax' III Helligdommen' .

Et umettelig vitebegjær gjør Raf to til<1en egentlige evige stlldenl. Hans engasjement er også mer ungdommelig cnn de nesle sludenlers.

DEN NÅ VÆRENDE PROFF.ssOR Professoren cr ingen tilbakelent. negmatisk og vitende belrakter av historien: kunnskapen har bestandig blin brukt lil deltagelse. Hans nærvær har aldri begrenset seg til de av · målte lOganger fonifem minuners auditoria le pliktløp. Når studentforeningen eller noen av dens utallige undergrupper ber om hjelp. er svaret alltid positivt: et formidabelt antall faglige og utenomfaglige foredrag, bruk av bekjentskaper Ifremtrylling av ressurspersonerlog til og med privat finan · siell stelle har professoren sørget for når studenlene har banket på doren .

Om utenJandsckskursjonene kan del skrives høker Idoku· mentarliller:Jtur og s()en · ni ngsroma nen . l løret3v 14da· ger i el ø'lhlokk ·land har stu· dentene truffet represe ntant er

menn",ke kan gå gjennom murer. De kjenner ikke profes· sor Raflo.

FRIHETSKJ F.MPEREN Nå får ma n imidlerlid ikke fortjenestemedaljer hverken for å gå gjennom murer eller for god pedagogikk . Derfor er det kanskje på sin plass å nevne at Raf to allerede for lenge siden er dekorert for sin innsats i Royal Air Force under den 2. verJenskrig.

Hans utrenelige arbeid for de forfulgte og undertrykkede har også gjort ham persona non grala hos ledelsen i autori· tære regime r. og RaflO er høyt verdsall av opposisjonelle i øslblokken. Han var blant initiativtagerne lil ehana·77.

Professor Rafto er blant de få som uten å virke patetisk kan gjøre un ga reren P<lofi, ord ,il sine. O\'er"'ll til norsk lyder nasjonaldiklerens ord omtrelll slik: «For frihet og for kjæ rlighet er jeg villig lil å kjempe. For kjærligheten gir jeg mill li v, men for friheten gir jeg min kjærlighet.» .

Sannsyn ligheten for at ThorolF Raf to , kal vende tilbake til sin kalc lcr er lilen.

Det er en Iragedie.

for de ll kummuni stiske partile· deise. fremslående forskere. næringslivsledere og naturligvis .. Jlcrc av de mest forhatte Thorolf Rafto: Dd gode menn,,,ket fra Bergen.

Tor< ElIUngsen

Rafto-stiftelsen Thorolf Raftos stiftelse for menneskets rettigheter; fortell litt om hva den står for og hvem som er med.

Stiftelsen virker for åndsfrihet. politisk frihet og næringsfrihet som fundamentale elementer i menneskets rettigheter og knytter arbeidet spesielt til land i Øst-Europa og Asia.

Stiftelsen består av følgende medlemmer: Arnljot StrømmeSvendsen (professor NHH). Arne Selvik (Adm. sjef i Bergen Kommune). Egil Rafto (kultur red. ·i BT). Jan Ramstad (leder for Datakunnskap A/S). Hanne Sofie Greve (advokat), Arne Nordø (disponent).

Zoia Grannes (psykolog), Kjartan Rødland og studentrepresentant Lars Saunes.

Siden sistnevnte er ferdig på skolen, skal ny representant velges på foreningsmøtet 7. mars.

Stiftelsen har regelmessige møter hvor eventuelle kandidater til Raftoprisen blir diskutert, og andre saker behandlet. Stiftelsen opprettholder K7·aULUTIN, TORSDAG la. FEaRUAR 1991

Hvem fikk ideen til å starte en støttegruppe for Rafto stiftelsen?

Therese Jebsen forteller beskjedent at hun fikk tanken da hun jobbet med Romania aksjonen.

Det er så mye som kan gjøres for å hjelpe på utviklingen i Øst-Europa.

Hun har tidligere hjulpet Jan Ramstad med praktisk arbeide i forbindelse med Raftopris u tdelingen i høst. og vet a t det er svært mye som s k al ordnes.

Jeg ønsker at støttegruppen skal

dis~iden le r .

Av utvitende individer har del blill meg fonal! at inlet

stiftelsen

et bredt kontaktnett som avspeiler mange av Raftos tidligere venner i tillegg til løpende kommunikasjon med forskjellige organisasjoner som jobber med menneskerettighetsspørsmål. Når en kandidat er utpekt. blir arbeidet i Stiftelsen mer rettet mot å planlegge arrangementet rundt prisutdelingen.

Denne foregår på samme dato som Raftos bortgang, 4. november.

Hvilke saker arbeider Stiftelsen med i tillegg til selve prisutdelingen?

Hovedsaklig prøvervi å fokusere på saker som det ikke blir skrevet så mye om i media. Vi konsentrerer oss spesielt om å arbeide for menneskerettigheter i Øst -Europa og Asia, siden dette var områder Rafto selv viet mest av sin tid på.

Tidligere i vin ter overleverte Stiftelsen en nominasjon, av Aung San Suu Kyi fra Burma til Nobel Fredspris for 1991. fra President i Tsjekkoslovakia Vac1av Havel. Hun er en fremtredende burmesisk opposisjonsleder som ble tildelt

Rafto-prisen for 1990, for sin utrettelige kamp for demokrati og menneskerettigheter i Burma.

Ellers følger Stiftelsen nøye med på hva som skjer i Baltikum, og i resten av Sovjetunionen.

Tørkekatastrofen i Afrika kommer dessverre helt i skyggen av krigen i Golfen, og dette er vi opptatt av.

Ramstad uttrykker også bekymring over pressesensuren i forbindelse med Golf-krigen . Pressefolkfårikke gjengitt et korrekt bilde av situasjonen, og dette avspeiles i media. Han mener at det er farlig hvis folk ikke er kritisk til det som blir gjengitt.

Hvilke egenskaper ønsker dere av studentrepresentanten som skal velges som reresentant til Stiftelsen?

Vi ønsker en student som viser personlig engasjement og handlekraft. Spontane mennesker som bryr seg, er en viktig hjelp for Stiftelsen.

kunne avlaste Stiftelsens medlemmer for e n del av det praktiske arbeidet. Dette gjelder alt fra å klistre igjen konvolutter til å drive utstrakt informasjonsarbeid.

Det er mange studenter på sJ' ~ ~ n som har erfaring med organts g . av store arrangementer, så vi kan kanskje bidra med noe der også.

Det er viktig å gjøre studentene kjent med Rafto stiftelsen, og få flere studenter engasjert i det viktige arbeidet som utføres.

Dajeg fikk ideen, luftet jeg den for . bl.a. AsmundVestad, og han sa seg villig til å være med. Nå når jeg har funnet noen å dra lasset med, føler jeg at vi allerede er kommet et godt s tykke på vei: Foreløpig er støttegruppen i støpeskjeen, så Therese ogAsmund kan ikke si så mye om hvor mange som blir med og hvordan arbeidet skal organiseres. De ber imidlertid interesserte om å kontakte dem via posthyllen.

Hovedbelastningen av arbeidet tror de vil komme rundt selve prisutdelingen. Det kan da også bli aktuelt å arrangere et heldagsseminar for studenter og andre interesserte, om aktuelle tema innenfor Stiftelsens virkeområde.

De ivrige pågangsdriverne skal ha et møte med hele Stiftelsen 27. februar, hvor det skal diskuteres hva gruppen kan bidra med.

REPORTAS E

FINANSGRU.PPEN o PA STIGENDE KURS! Mange innbiller seg at folk som er med i Finansgruppen er . skoleflinke strebere kun med øyne for Boyes bedriftsøkonomiske betraktninger og med Thore}ohnsen som selve symbolet på vellykkethet i livet. Karriereplanene er klare, det har de forresten vært siden de begynte på NHH, de skal bli finansanalytikere eller til nød meglere. Og det er 99% gutter i Finansgruppen. De få jentene som er med er bare sekretærer for styret og ordner med kopiering av medlemsinformasjon og kjøp av pizza og brus. En sjelden gang får de skrive brev på Finansgruppens papir, men bare til Signe Mongstad for å be om rom til arrangementer.

rv

De med litt videre gangsyn enn dette har imidlertid innsett at det er flere enn gryende aksjespekulanter som kan dra nytte av å delta på Finansgruppens arrangementer. kanskje til og med driste seg til å bli medlem! Selv om jentene er i mindretall på medlemslisten. men det betyr ikke at de er mindre interesserte og aktive.

Faktisk har styret i Finansgruppen i lengre tid bestått av minst 50% jenter! og oppgavene differensieres selvfølgelig ikke etter hvilket kjønn du har. Like mange jenter og gutter og Jenter er prosjektansvarlige. En annen sak er jo at oppslutningen på arrangementene fremdeles vitner om større interesse blant guttene.

Har du interesse for det som rører se i finansverdenen. har du .Finan"

«Den mil tidlig krøkes som god megler skal bli. En PC eller fem er en dyd av nødvendighet.»

siering og finansiell økonomi» som særområde på 2. avdeling. har du jobbet med eller på annen måte hatt befatning med fagområdet finansiering. eller er du kanskje litt nysgjerrig på hva vi driver med i Finansgruppen. da anbefaler vi deg å komme på et av våre arrangementer og oppleve spennende seminarer og prosje kter av ulike slag samt eks kursjoner i inn- og utland. Vi kan

"Thore j ohnsen er selve symbolet på vellykkethet i livet"

nesten garantere at du vil få et faglig interessant og lærerikt utbytte av å vie litt av din dyrebare studietid til Finansgruppen.

AMBISJONER Finansgruppen er en av skolens største interessegrupper. Vi har etter et aktivt høstsemester nesten nådd igjen Handelsgruppen hva antall medlemmer angår. Men vi gir oss ikke meu dette. Vi vil gjeme øke antallet medlemmer enda mer ved å tilbyvåre medlemmer arrangementer som tar opp temaer de har interesse av og ellers hører lite om i undervisningen på skolen. Oppslutningen på høstens prosjekter skulle tyde på at vi klarer å nå dette målet. BørsABC ogDEFvar

de desidert mest populære arrangementene og studentene stimlet sammen som aldri før for å lære mer om aksjehandel og fondsvirksomhet og hva som egentlig rører seg innenfor dette området.

NÆ.RINGSLIVSTOPPER Vi har gode kontakter m ed fol k i næringslivet og våre tre hovedsponsorer stiller velvillig opp for å støtte oss både finansielt og faglig i våre arrangementer. Det er aldri nei i deres munn nårvi ber om assistanse.

Våre arrangementer spenner vidt, fra det ovenfornevnte børskurset til s tørre heldagsarrangementer og ekskursjoner. Vi forsøker hele tiden å være så oppdaterte som mulig og satser på arrangementer som tar opp aktuelle temaer med kompetente foredragsholdere fra inn- og utland.

Som eksempler på dette siste kan vi nevneArneSkauge. Einar Førde. Per Kleppe. EF-ambassadør Aneurin Rhys Hugh es. Svein Aaser og ikke minstvåre krefter her fra skolen som f.eks. Thore Johnsen. Victor Norman, Knut Boye og Bjørn Svendsen.

SPENNENDE VÅR Arrangementene for våren 1991 er allerede godt igang for Finansgruppen. og når dette leses er et todelt seminar om opsjoner nettopp overstått. Peter Warren fra Moorgate Options er det store trekkplasteret. Han kan vel kalles grunnleggeren av organisert opsjonshandel i Norge og er blant dem som har aller mest ku n nskap om fagfeltet.

-----_._--

"50%jenter i Finansgrnppens styre!"

((()ppslutningen pd Børs ABC og DEF vitner om enorm interessefor det som rører seg innenfor disse menneskenes arbeidsomrdde»

Vi har flere prosjekter på gang denne våren og her vil vi bare si noen ord om noen. I s lutten av februar / begynnelsen av mars vil 2-3 ekskursjoner til hhv. et større oljesels kap. et forsikringsselska p og en herværende bank komme på tapetet. Tema for disse er ikke helt klart ennå. men vi

vil gi beskjed i god tid før arrangementene går av stabelen.

FINANSSKOLE '91 og så harvi den glede å kunne presentere det mest omfattende av våre prosj ekter: «Finansskole '9l>. Dette er et todelt arrangement for studenter som har 1/2-1 år igjen av sin tid ved NHH. eller i alle fall er ferdig med kurssekvensen i Bed.anal. Il.

"Karriereplanene er klare, finansanalytiker eller til nød megler"

Først vil vi ha en seminardel i uke 15 med foredragsholdere fra både skolens milj ø og næringslivet. Her kan vi nevne f.eks. Finansanalytiker Petter Hermanrud fra Vital. Eirik Moe fra Ulstein-gruppen. direktør Einar Hope fra SNF. og Knut Boye. Thore Johnsen og Bjørn Svendsen fra NHH. Totalt vil det bli ca. 7 foredrag og bedriftsbesøk som vil belyse ulike aspekter ved finansmiljøet. Deretter følger en periode med sommerjobber for studentene. Vi satser primært på stillinger innen bank. forsikring. fi nansieringsselskap og store foretak.

Formå let med •Finansskole ' 91 - er å øke stu dentenes interesse for fagområ det og sam tid ig bidra til å s ka, pe kontakt mellom milj øet her på skolen og bedrifter i n æ ringslivet som ku nne h a interesse av fremtidig rekruttering og/eller særområdeutredninger. Vi håper og tror at dette er et prosjekt som vil bære frukter både for Finansgruppen i form av økt interesse fra studentene. for stdentene i form av interessante sommerjobber og nyttige kontakter. og for foretakene for å hjelpe til med ferieavvikling og rekruttemg på en effektiv måte.

for Finansgruppen Lise Redfern K7, BULLETlN, TORSDAG 28.FEBRUAR 1991

NYHETER

ALDRI NÆ.RMERE ET STUDENTHUS? De tre studentene Jannik lindbæk, Martin Smith-Sivertsen og William Hazell, alle veldig aktive innen studentmiljøet på Høyden, har laget et notat om Studenhus i Bergen. De har jobbet først. på eget initiativ og senere med støtte fra Studentparlamentet. Notatet behandler temaet generelt og har ingen konkrete løsninger.

IP

KNUT

Notatet innledes med å begrUI~ne b ehovet for et studenthus. I en større u t danningspolitisk sammenheng er det viktig å bygge opp det sos~ale nettverk og fremheve identiteten som student.

Utenomfaglig kulturelle aktiviteter knytter studenter sammen og bidrar til bedret sosialt milj ø.I dag er aktiviteten stor blant studentene i Bergen.

Vi er mange, men har liten plass. Pga dette blir det stor spredning p å de forskjellige organisajoner.

Studentenaktivitetene i Bergen oppfattes dermed ikke som et helhetlig tilbud og samarbeid fra studentene . De lokalene som brukes, er 'også bygningsmessig og tekniskt lite egnet for den for skjellen som det er i arrangementene.

Forfatterene av notat har tatt utgangspunkt i studenthus i Trondheim, Oslo og Stavanger, når de diskuterer hvilke aktivitet er som skal foregå i huset, og hvilke fysiske krav dette stiller til en bygning. Notat bærer preg av at de tre forfatterene har forelsket seg i Samfunnet i Trondheim. Dette kom også frem på SOFA-møte den 18/2, hvor do-

kumentet ble lagt frem Finansiering og plassering, er to punkter som kan skape store vanskeligheter og mye debatt.

Notatet sier ganske enkelt og greit at finansieringen av et studenthus m å skje ved bidrag fra studentene , s taten, Bergen k omm une, u ndervisningsinstitusjonene og sm. Vi kan ikke ha stor gjeld med dertil høye rentekostnader. Studentene kan betale ved å øke semesteravgiften . UiB og NHH kan delta ved å kanalisere s ta tlige midler til prosjektet, eller bidra m ed tomt eller bygning og t ilrettelegging av prosjektet. Generelt sier notatet at alle vil være tjent med et studenthus og at ansvar for høyere utdanning medfører et ansvar for studentenes kulturelle og sosiale behov, og derfor vil man væ re med på en finansiering .

Siden de ulike fakulteter og institusjoner ligger spred t vil det være viktig å plassere et studenthus nært sentrum, der offent1igkommunikasj on er lett tilgjengelig. To av forfatterene nevnte på SOFAmøte flere steder, alle sammen ved og på høyden.

Til slutt v1lle man at interesserte studentorganisasjoner gavet arbeidsutvalg m andat til å arbeide videre med prosjektet. Dette AU bør komme med konkrete forslag på hvordan studentene i Bergen skal få et studenthus.

De teites tid er forbi Er du tjukk som ei jernbanesville? Like smart som en sementsekk i regnvær? Skjønner ingenting av mikroen? Slapp av det fmnes håp for deg også. Det siste på dopmarkedet er såkalte «smart drugs•. Medikamenter som hjelper deg til å øke hjernekapaSiteten og forbedre hjernefunksjonene. Bulle oppfordrer ingen, men bringer her en guide til «smart drugs •.

GØRAN Mot i brystet og vett i pannen har alltid vært litt lite forand erlig sett i forhold til s tål i ben og armer.Enten har du det, eller så har du det ikke.

Skj ønner? Løsningen er imidlertid nær. Nå har amerik anske studenter begynt å d ope s eg til toppkarakterer. En rekke medikamenter som allerede finnes på markedet til andre formål har vist seg å ha positiv effekt på tankefunksjoner, hukommelse og oppfatning. Selvfølgelig er det i California de selvbevisste har begynt å forske på metoder til å hevde seg på det intellektuelle plan.

En rekke leger går faktisk inn for en liberalfsering, og for å lette tilgangen på disse verktøyene for selv-forbedring. På d en andre siden skrikes det

etter dopingtester ved eksamen på amerikanske universiteter. Imidlertid er det ikke bare medisiner og narkotiske stoffer som påvirker hjernefunksjonene, men også høyst naturlige stoffer som aminosyrer og B-vitaminer.

Legen anbefaler••• I boken ..Smart Drugs And NutritiollJt gir forfatteren John Morgenthaler og medforfatter Dr. Ward Dean en innførin g i hvordan en doper seg intelligent. Dr. Dean, som leder en klinikk i Florida. går så langt at han påstår at: ..Noen av disse stoffene er så fordelaktige og ufarlige at jeg nesten vil si at alle burde ta dem-. Han anser det å være verdt å ta disse b are for deres beskyttende effekt p å hjernen.

De kan anbefales på lik linje med mega-vitaminkurer. Dette gjelder i første rekke Hydergine, som brukes i behandling av lett dement e eld r e . Hydergin e har likhetstrekk med LSD, uten s ammenlik ning forøvrig. og er ekstremt effektivt for å bedre intelligensen. Det beskytter hjernecellene mot aldring. og bedrer oksygenopptak i hjernen.

Forlenger livet Det mest populære stoffet i USA er Piracetam. som bedrer informasjonsstrømmen mellom de ulike delene i hjernen, øker intelligensen, bedrer oksygenopptaket og beskytter hjernen mot skade.

Piracetam har dessuten ingen betydelige eller uønskede bivirkninger og er lite giftig selv i store mengder.

Et annet medikament, Deprenyl, som brukes mot Parkinsons sykdom, gir i tillegg til beskyttelse mot aldringsprosesser, bedre intelligens og minne, også sterkere seksualdrift. Alt dette ved lave doseringer, bare et par piller i uken, og uten påviste b ivirkninger av betydning. Dessutc;n er det påvist a t Deprenyl virker positivt p å livslen gden til K7-BULUTlN, TORSDAG 28. FEBRUAR 1991

Hva mener styret vet Erik J? Hva vU og bør vi gjøre i denne saken?

Jeg er litt i tvil om hva vi bør gjøre. Neste SOFA-møte skal sette ned en komite som skal jobbe videre. Avhengig av hvor stor denne komite blir, så børvt ihvertfall få med en person. Vi må passe på å at de ikke får beslutningsmyndighet, spesielt hvis vi ikke får noen med.

Komiteen må få mulighet til å drive undersøkelse og komme med konkrete forslag til finansiering og plas-' , sering. Hittil har det bare vært en generell utredning.

Videre arbeid vil også innebære kostnader. Hvem som skal betale dette er usikkert, kanskje NSU eller

sæ.

Vi vil ikke utsette saken lenger enn nødvendig og vil gi komiteen mandat til videre arbeid og utredning, så sant det ikke er for kontroversielt. På forentngsmøte vil vi ta opp saken ogbe om friv1ll1ge som kan være med i komiteen, hvis vi får en plass i den. Vi bør ihvertfall ikke sitte på gjerdet. NHHS er den klart største studentorganisajonen, og uten oss blir det ikke noe studenthus. Vi ville strupe prosjektet hvis vi1kke støtter det.

Det viktigste for oss er hvilke aktlvitetervt skal flytte til et slikt hus. Dette avhenger mye av lokaliseringen av studenthuset. Det vil være en fordelfor oss om huset kom på denne siden av sentrum. Vi må også finne ut hvordan stemningen er i foreningen.

Blir det noe studenthus i Bergen?

Tidligere trodde jeg det ikke. men det har aldri vært større sannsynlighet for det.enn nå. Det er tre ting som taler for. Arbeidet har kommet lengre enn noe gang.

Hulen vil bli nedlagt og studentmassen som er mye større i dag enn tidligere og trenger et sted å være.

pattedyr. I forsøk har mus fått forlenget sin livssyklus med førti prosent ved b ruk a v Deprenyl.

Disse stoffene er forholdsviS vanskelig å få tak i i Norge, og det eneste smart-mediKamentet tluHe har funnet tilgjengelig på norske apoteker, dog underlagt resep t, er epilepsi-medisinen Fenytion Den fjerner mental bakgrunnsstøy, ogbedrer dermed konsentrasjonsevnen

Problemene Morgenthaler skriver i sin bok at «alle kjenner de ønskede virkningene av «rekreasJonsbrukJt av narkotika, men det er langtidsvirkningene so~l problemet. Med «smart drugSlt som f.eks. Hyd 'N' ne er imidlertid langtidsvirkningene helt glimrende. For eksempel kan Vasopressin, som forbedrer tankevirksomhet og kort- og langtidsminnet. Jevne ut og motvirke de negative bivirkningene ved bruk av Ecstasy (acid- / sm ile-pillen). En liten antydning Vasopressin, og ..bur n-outJt effekten er borte .• Imidlertid er det på det rene at misbruk eller feil bruk kan føre til alvorlige skader og, i ytter ste konsekvens. til tap av liv. De nevnte medikamenter bør aldri brukes i kombinasjon med andre medisiner eller andre n arkotiske s t offer.

Det finnes imidlertid p lenty m ed skeptikere. En amerik ansk lege kunne gjerne tro på at 9 9 av 100 godt kan ta «smart d rugSlt uten farlige bivirkninger, men for n ummer 100 kan eksperime n tet bli fatalt.

Sikkerstikk Det finnes da sikkerstlkk. En del B-vitaminer har forsåvidt samme virkning, det gjelder B l . B3, B5.

B6 og B 12 . Det mest effektive av de sikre er imidlertid et kosttilskudd som heter Choline. I kroppen vil Choline omdannes til stoffer som allerede finnes i organismen, og som ved økt mengde vil forsterke en del av hjernefunksjonene. Helt ufarlig dersom det ikke overdrives, men det smaker som møkk. Bør tas sammen med vitamin B5.

Det siste er at man vurderer å gi spedbarn liknende piller i deres oppvekstår for å gi høyere intelligens. Smakfullt, moralsk eller kanskje ikke.

Bulle skal ikke dømme noen, men ser faren for at våre barn kan komme til å slå oss i Ludo. og det vil ikke vi konkurransefikserte like noe særlig. Men s om nevnt tidligere: Nå vet du det. d u vet d et fra K7 Bulletin, men du er ikke oppfordret e ller oppmuntret av os s .

....,.~~-o-.~-:--,

--'--------------=====llllli~' r FAGUTVALGET

0000000

cCFagutvalget~ I:>

I· C

.....

c....'"

Il

l

L""'

1- L""'

r

:

InstituH for økonomisk geografi FAKTA: Samlet har instituttet 30 ansatte. hvorav 14 er vitenskapelige stillinger. NHH's andel er 8 stillinger. hvorav en professorstilling. På NHH er 3 av de ansatte stipendiater. Hele instituttet er plassert på NHH med en liten filial på Høyden. og det er et nært samarbeid med U18.

De aller fleste vet om Instituttet for Økonomisk Geografi. både som det valgfag som det er mulig å ta i løpet av et semester. og som det instituttet som sysler med det meste fra vannkraftsprosjekter i Peru til regional omstilling i Bergen. FU har tatt en prat med Instituttstyrer Egil Glørud for å forhøre seg litt mer om hva instituttet gjør og hva slags tidsvyer de h a r. stituttet har et a ktivt underyisningstilbud på alle nivåer; fra valgfa g på L avd. til enkeltkurs på 2.avd . egne kurs på MIB og vid ere forskning/ utdannelse på Høyere Avdeling. Dessuten er det utstrakt samarbeid mellom instituttet og andre tilsvarende undervisningssteder i forelesnings-og sensorsammenheng.

;r

VALGFAG Valgfaget på l .avd. er det største programmet instituttet tilbyr. med over 100 eksaminanterpr år.

Dette skyldes i høyeste grad den nye aktualiteten faget har fått efter at undervisningen er blitt vridd mer i retning av internasjonal økonomiskgeograJl med relaterte problemstillinger (utviklings og miljøspørsmål).

Men det skyldes også konjunkturer, sier Glørud og minnes J appeperioden med mer finans og oljerelaterte fag.

Instituttet jobber meget bevisst med å legge opp tilbudet som supplement til annen undervisning, og med å legge om strukturen i faget. For at faget skal bli mest mulig lærerikt ønsker Glørud et mer 'vt valgfag med mindre grupper for å øke munikasjonen, flere og bedre valgemner og dessuten fast innlevering av oppgave. Videre ønskes det en omlegging av selve eksamensstrukturen med eksamen efter 2 semestre med obligatoriske emner/undervisning og et semester med valgemrie der evaluering skjer i form av oppgaven. Dette håper instituttet er mulig ved å trekke tilbake/omfordele noen av de ressursene som MIB-studiet hittil har trukket. og . at dette kanskje vil være med på å løse problemet med passiv undervisning. dårlig kommunikasjon og de velkjente skippertaksstudentene. Et bedre valgemnetilbud vil også bedre det noe overfladiske forholdet studentene lett får til faget.

En forskjell på studentene før og nu er at en student i dag vet mer oger mer engasjerte. Kanskje var skippertaksstudentene mer vanlig før og kanskje er de blitt DH-studenter med en mindre arbeidsbyrde?

utfordringer og aner en omstrukturenng av selve MIB-studiet og·innen de nevnte kursene. Glørud ønsker at ressurser (de tte dreier seg om både forele sere og flere gjesteforelesere) skal taes fra MIB-studiet og føres til valgfaget som jo er det avgjort største programmet.

HØYERE AVDELING Selvom det ikke er så veldig ma nge som arbeider med økonomisk geografi på HA. har interessen også her tatt seg opp den senere tiden. Det er en viss økning i antall forskerrekrutter, og det er i dag 4-5 stykker. På dette nivået har det også vært gjort forsøk med fjernundervisning (Videosession fra Nord-Norge og Trondhjem) som var meget interessant og spen nende , forteller Glørud.

med n orsk økonomisk geografi til int~rnasjonal økonomiskgeografi. Og forskningen er en fordeling mellom oppdragsforskning fra f.eks Norad og Bergen kommune til grunnforskn in g ut fra instituttets egne interesser. Det er dog ofte muligheter for å kombinere oppdrag med det en selv brenner for, mener Glørud.

For Fl! Elisabeth

FORSKNING Fors kning finner sted på 4 hovedområder: -miljø og utvikling, -regional utvikling i ulike land som konsekvens av endrede lokaliseringsbetingeler for næringsvirksomhet, særlig teknonlogisk utvikling og endrede internasjonale relasjoner.

-økonomiske prosesser i internasjonalt samkvem. Betingelser og virkemåter , -geografiske informasjonssystem er og kvantitative metoder. og av konkrete prosjekter arbeides [ra instituttets hold i dag i Polen (geografiske info. systemer), i Peru, Chile og Nicaragua (vannkraftutbygging), med senterbruk og senterutvikling, med utarbeidelse av kart og teksthefter til Norsk Nasjonalatlas og videre med utvikling av et informasjonsopplegg for NHH. Fors kn ing har endret seg fra å ha drevet mest

Amanuensi s Egil Glørud, lnstitult for økonomisk geografi

En ekte Macintosh:

9.000,-

Inklusive mva kr 10.800.- for utdanningssektoren Dette er Macintosh CIassic, en fullblods og komplett Macintosh: Lett å. lære og effektiv i kommunikasjon med andre typer PC'er, fordi den leser og skriver til MS-DOS- og OS/2disketter. Macintosh CIassic er en maskin du kommer til å. bruke mye! For har du \ ; ____ ______ først lært deg tekstbehandling f.eks., er det utrolig hvor lite som skal til før .\ •.. •.•. .

-- du behersker andre typer programmer. Og da har du mer enn 7000 å. ........----,::--.. velge mellom, mange av dem er spesielt tilrettelagt for læring og undervisning. Du vil bli overrasket nfu du ser hvor fort du oppfatter deg selv som profesjonell bruker med en Macintosh CIassic!

Apple og utdanningssektoren: Hver fjerde personlige datamaskin til universiteter og høyskoler er en Apple Macintosh! Bare i løpet av siste kvartal 1990 leverte vi 2000 maskiner til utdanningssektoren. Dette er et resultat av bevisst og engasjert satsing, som du 1":':'1:', - - _... . ,.,.

2.AVDELING også her har instituttet en god del å tilby i tillegg til det nye særområdet innen Utviklingsøkonomi til nå. bare har sett begynnelsen av. " som er planlagt å starte høsten 1991. Tidligere kunne instituttet tilby enda flere kurs som f.eks. innen regional økonomi/politikk og DistriktsUtvikling men nok en gang ble interessen Norsk Utdlmnings Konferanse går av stabelen. pd Lillehammer i tiden 11-13 april 1991, i et sammbeide melkJm oppland Distriktshøgskole og efter disse redusert da olje og finansmarkedet ble Apple Computer. Knnferan.sen samler forskere og lærere fra utdanningsmiljøene j Norge, og vil være et spennende forum for I:)~~~:l utvidet og kursene døde av seg selv uten at diskusjon og arbeide med hvorrxm informosjonsteknokJgi kan brukes som administrativt og pedagogisk hjelpemiddel for d skape en instituttet tok det for tungt. bPme skole - for lærere og elever. Nærmere opplysninger om deltakelse kan fdes VfA henvendelse til en av Apple ~ spesialforhandlere for utdanningssektoren eller kursavdelingen ved oppland Distriktshøgskole, tlf (062) 88 208.

MIB Instituttet ble derimot sterkt engasjert i det nye MIB-studiet som en følge av frigjorte ressurser fra 2.avd. Her tilbyr instituttet 2 kurs i Environment NUK ofIn ternational Business. og har i tillegg tilbudt et valgfag. Men også her står instituttet overfor nye

Apple Computer

ESCAPE, tlf.: (05) 95 95 55

K7·IULLETIN, TORSDAG 2a.FEIRU"" 1991

SYMPOSIET PROGRAM FOR NÆRINGSLIVSSYMPOSIET 1991: GOING FOR GROWTH - THE CHALLENGE TO SCANDINAVIA Monday 4 March

Openingby the Leaderofthe Organising Committee. OlufUlseth Rector LeifB. MethUe. NHH .

10.00 10.05

GolDg for Growth 10. 15 - 10.45 Gro Harlem Brundtland. Prime Minister. Norway

~

Environment for Growth,.

10.45 - 11.15

Jeffrey D. Sachs. Professor. Harvard University . «Economic Reform in Eastem Europe and the ImpUcatlons for Western Europe»

11.15 -11.45

Chatrman: Victor D. Norman. Professor. NHH .

11.45 - 12.10

Break

Panel diseussion

The Comparative Advantages of Scandinavia 12.10 - 12. 45 Jacob Palmstiema former CEO. SE- banken«Rebirth of Market Principles. the Consequence of a Constructive Crisiso 12.45 -13.45

Lunch ,

13.45 - 14. 15

David J. Herman. CEO. Saab Automobile AB. «The Accomodation of Swedish Business to World-Wide CompeUt1on.

Kaci Kullmann Five .Member of the Norwegian ParUament. ~dapting ~o a Changing Europe»

· 14.15 - 14.45 14.4'5 - 15.00

Break

15.00 - 15.30

Palle Marcus. CEO. Danisco AS. «Changes in the Industrial Environment»

15.30 - 16.00

Haakon Bjertnæs. former CEO Moelven Ind. AS. «The Scandinavian Challenge»

16.00 - 16. 40

Chatrman: Ingemar Ståhl Professor. Lund University

16. 40 - 17.15

Transportation to Merino/Break

Panel diseussion

The Competitive Advantage of Nations 17.15 - 18. 15 Michael E. Porter. Professor. Harvard Business School, «The Competitive Advantage of Nationso 18.15 - 18.25

0rjanSolvell. Assistant Professor. Institute oflnternational Business. Stockholm . ~dvantage Sweden.

18.25 - 19.20

Chatrman: Torger Reve

19.20

Transportation to the school

19.45

Dinner

Professor. NHH

Panel diseussion

Tuesday 5 March

08.30 - 08.36

Norman introduserer Christophersen

08.36 - 09.02

Henning Christophersen Vice-President. E.C.Commission. «Scandinavia from a European viewpoint»

09.02 - 09.15

Spørsmål til HC

09.15 - 09.35

Break

Innovation and Entrepreneurship ID Companies 9.35 - 10.05 Anita Roddick. Founder of Body Shop IntemationalPLC. «Enlightened Capttalisffi» 10.05 - 10.40

Makoto Kikuchi. Executive Technical Adviser. Sony Corp .. «Cases ofR & D in Sony.

10.40 - 11.00:

Break

11. 00 - 11.25

Emesto Gismondi Chatrman & CEO Artemide SpA. «lndustrial Design»

11.25 - 11 .50

BarbaraSteveni CoordinattngDirector. O + I. The London Institute. «Repositioning the Artist in the Decision-makingProcess of Society.

11.50 - 12.30

Chatrman: Juan Rada. Director General,IMD

12.30 - 13.30

Lunch

13.30 - 13.45

Transportation to workshops at the Merino bu ilding

13.45 - 15.30.

Workshops

Panel diseussion

An Oasis of Impulses. Workshops and Parallei semlnars

15.30 - 15.45

Transportation to the school

15.45 - 17.15

Dinner

17. 15 - 17.30

Transportation to the Merino building

Visions for Scandinavia 17.30 - 17.55 Eckart van Hooven Member of the Board of Managing Directors. Deutsche Bank AG 17.55 - 18.15

Daniel Franklin. Europe Editor. the Economist

17.55 - 18.30

Summary Chatrman: Victor D. Norman. Professor. NHH

,

18.35

K7-luwnN, TORSDAG 21. FEIRUAR 1991

- Bus to Bergen Airport

,

EFTA-EØS-EF

-.

, .; if . \ · ;',

,

- i

o

HVOR STAR NORGE? ,.

,Denne artikkelen skal prøve å gi en kort beskrivelse av Norges «plassering» i.forhold til resten av ~llropa.

Jeg vil skissere de «viktigste» sidene ved EFTA og EF,mens jeg vil utdype mer detaljert hva EØS-forhandlinge'ne omfatter. ' Tilslutt vil jeg grovt trekke opp linjene for hvordan en kan orientere seg i den pågående debatten omkring EF/EØSsamarbeid.

tilsetningsstoffer i EF-produkter og produksjonsmetodene er blitt vurdert. (F.eks . sprøytemidler og etiske spørsmål ved måten å holde husdyr på i EF)

(;Ji

KORT OM EFTA. EFTA er et frihandelsforbund bestående av Finland. Island. Norge.

Sveits. Sverige ogøsterrtke. EFTAhar som formål å ivareta interessene til medlemslandene sine.

Organisasjonen har handelsavtaler med flere handelsblokker. og hvor EF er den klart største og viktigste (målt i eksport /import volum). Pr. idag begrenser EFTA"s avtaler seg til industrivarer ogflsk Uordbruksvarer blir altså holdt utenfor).

MER OM EF. EF består pr. idag av tolv medlemsland og disse landene prøver å samordne lover og regler slik at EF på sikt (innen 1992). kan nå det uttalte målet om «fri» flyt avpersoner. varer. kapital og tjenester mellom , medlemslandene. EF er lenge blitt " Jetegnet som en handelsblokk/ tollunion. men idag mener mange at EF mer er iferd med å ta form aven politisk enhet. Det pekes b.l.a. på at medlemslandene har uttalt at de ønsker å arbeide mot en felles utenriks- og forsvarspolitikk. De viktigste virkemidlene i prosessen mot en politisk enhet er opprettelsen av de nedenfor omtalte EFinstitusjonene.

Arbeidsoppgavene består stort sett i å gi råd. diskutere og stille spørsmål.

Kun i visse budsjettspørsmål har parlamentet beslutningsmyndighet.

EØS, HVA ER NÅ DET? EØS er en forkortelse for «det europeiske rOID». og EØSforhan1ingene er en organisert møte / forhandlingsaktivitet som finner sted mellom EFTA og EF delegasjoner. (Ser en på EØS i et strategisk perspektiv. kan en si at EØS er EFTA-landenes «mottrekk» til den uMklinl! som finner sted i EF).

Den uttalte målsetningen til EFTAlandene er å «ta et skritt for å styrke samarbeidet. og å skape et homogent og dynamisk europeisk rom,.. I praksis betyr dette at EFTA-landene forhandler om å få så «gode» handelsbetingelser som mulig for sine medlemsland.

HVA KAN EN EØS·AVTALE MEDFØRE FOR NORGE? Under de pågående forhanlinger som finner sted har det oppstått spørsmål som har skapt debatt på den hjemlige arena. NedeIJ.for følger en noenlunde ajourført liste over «ømme punj.{ter». l. Fri bevegelse av personer - vil

KOMMISJONEN har tilnærmet samme arbeidsoppgaver som den norske regjeringen. Den formelle makten derimot er pr. idag klart begrenset. men den reelle makten har tiltatt. Viktige oppgaver er kontroll av lover og regler. fremme initativer og sørge for at ministerrådets vedtak iverksettes.

MINISTERRÅDET (<<Rådet») er det organ i EF som har mest reell makt.

Ved rådsmøte. hvor ministrene fra de 12 lands regjeringer møtes Uordbruksspørsmål. da kommer jordbruksministeren osv.). blir de viktigste beslutningene fattet.

Oppgavene til rådet er b.l.a. å utforme en felles strategi for EF. rådet velger også representanter til kommisjonen og dommere til EF -domstolen.

I EF-PARLAMENTET sitter det 518 folkevalgte representanter. Pr idag har organet liten reell innflytelse.

medføre at innvandrerutlendingeloven må endres.

og

2. Tekniske handelshindringer fra norsk hold er det ønske om flere unntak b.l.a. for kreftfremkallende stoffer. asbestkjemikalier. fosfat. bilgasser og støy.

3. Offentlige innkjøp - et norsk kraver at lønns-og arbeidsvilkår i vertslandet kant skal legges til grunn ved offentlige innkjøp selv om markedet er «gjensidig åpent».

forbruket og arbeidsledigheten i Norge

Til dem som ønsker å sette seg mer inn i de forhold jeg har beskrevet ovenfor. viser jeg til flere håndbøker 6. Fiskeri - EF er avtager av 60% om EF / EØS som er få låne på det off. av den norske eksporten. sterkt bibliotek. Dersom en vil gå enda ønske om frihandel med fisk og dypere inn i problemstillingen er det fiskeprodukter. . mulig å få tak i lengre utredninger som er blitt gjort av diverse 7. Legemidler - liberalisering i departement. forskningsinstitutter handel vil føre til økt tilførselen av mer osv. «omdiskuterte,. legemidler. Flere av disse er idag forbudt å selge /bruke i Norge ifølge narkotikalovgivningen.

Otto Thlllmaon, 3kull 8. Fri bevegelse av kapital- Norsk lover på flere områder i strid med dette prinsippet. Konsesjonsloven og utlendingers adgang til å eie aksjer i norske bedrifter er gjenstand for harde forhandlinl!er.

<Escape

9. Kjørebestemmelser - Norge har strengere bestemmelser for blyinnhold i bensin og bruk av bilbelte.

Brukerstøtte Merino, tlf.: 557 BrukerstøtteSk:61en, tlf.: 556 . Åpningstider: , mandag-jredag 10:15-20:00 lørdag' 10:15-14:00

Dette er ikke en fullstendig liste over hvilke områder som eventuelt vil bli berørt ved en EØS avtale. Mye taler for at det ennå vil dukke opp en god del konfliktfylte spørsmål som vil bli heftig diskutert.

K~RJ

OG KOMPASS I DEN PAGAENDE EØS/EF DEBATTEN.

Kon$ulentiSalg, tlf.: 555 Apningstider: fnittJ(1åg"/redag 09: 00-15: 00

Dette bringer meg over på siste delen av denne artikkelen. Hvordan , en skal orientere seg i det hav av informasjon. «fakta». og innlegg som presenteres i debatten. Nedenfor følger noen råd og vink.

.'.-:-::-:::: .. '-:., . .... '. .....

. +~~niS1<Støtte, df.: 554 .

)jpn!ngstider: . 11'l(irfd'ig1r:icldgJO:00-14:00

Punkt l. Skill mellom saklig. nøytral og relevant informasjon.

Punkt 2 Hva er «fakta» og hva er «vurdering». hvor går grensen?

Punkt 3 Når det belyse~ eventuelle v1r kninger ved å gå inn i / stå utenfor et EF/EØS-samarbeid. Prøv ~ se skille mellom «ønskede og ikkeønskede virkninger,. av et slikt skissert samarbeid.

Punkt 4 Ranger mellom vesentlig og ikke vesentlige momenter

5. EF / EFTA er enig om ikke å danne en felles jordbrukspolitikk. men vil utvide handel med jordbruksprodukter. Debatt i Norge om hvilket omfang denne handelen skal få.

Også bruken av

Ser en tilbake på folkevalgeti1972 var mye av debatten rettet mot de antatte konsekvenser som et eventuelt medlemskap den gang ville få for næringsøkonomien. økologien. konkurranseevne. livstilen. luksus-

I.Jkens tilbud

"~'

:..

'.: : ~. "'.

"

MkroSQft Mouse (best i test) kr. 706,A4MoJ~e (PC) kr. 303,1 Mb ~ (Mac) (m/mont.) kr. 500,-

"

4. Fri konkurranse - Norge ønsker varige unntak for Store norske Spitsbergen ogA/S Sydvaranger.

, " ,

Norges beste pris på 3M kVaiitetsaisketter

Sa lep.gelageret rekker: 3: ·Musmatte (PC/ Mac) ~

a·

i

,

Alle priser inkl. mva. Forbehold

~. . om prisendringer,

kr. 25,-

J.

--

K7-BULLETlN, TORSDAG,2B.FEBRUAR 1991

o

]

Hørtfra en i Campus; Ifsikkert Blitz»

~ KNUT

Bra konsert!

Ompakara er sd bra som Bulle skriver

ForventningsfuUe p ublikum i Campus.

Når personer i KKU-antrekk og andre svart kledde begynner å vandre ru ndt i Aulaen. Kl ubben og Campu s klokken ett om morgen på en lørdag. da er det klart for nattkro. Endelig tenkte jeg. Det så ikke så lyst ut for en måned siden. men innsats har gitt resultat.

I hulen på fredag. gikk det rykter blant villfarne Huleboere om at det var utsolgt. Til tross for iherdige dementier. var det ikke fullt her på lørdag. Markedsføringen har vært bra. og med to så forskjellige band som Dvergene og Ompakara burde en vente flere. Men til alle dere som ikke var der. det tok av. Spesielt for den harde kjerne under Ompakara. ble det en god og svett opplevelse.

Dvergen åpnet det hele klokken ti. og klarte å trekke de fleste opp i Aulaen. Under god stemning i Aulaen. gav de oss (med dagens klart beste lyden) det vanlige med; Torsdagsfisken(fårikål i første .. ).

Marianne og røyk og pyroflash under Tomgodsets Dronniing. Det begynte å bli litt langtekkelig og ensformig musikk da klokken ble elleve . og publikum begynte å trekke ned i Klubben og Campus. Da de tok Torsdagsfisken en gang til. og .klokken ble halv tolv. var det nok for meg.

Ompakara klarte å få opp folk fra klubben igjen. men det var god plass for de mest ekstreme måter å nyte musikken på. Dette ble utført av alt fra normale studenter og svartkledde. til fulle folk i Galla. Hva Bulle mener om Ompakara kan dere forøvrig lese i intervjuet. og alle dere som ikke fikk en Solskinnsdag. Den ble fremført i fire-fem tiden i Mausoleet med trekkspill. fele og vaskeb rett som

akkompagnement. Kveldens beste ifølge de tilstedeværende.

Egen tlig er det bare tull alt sammen som er skrevet hittil. for vi har ikke sammenlignet det med Campus.

Kveldens attnksjon var, i etterpå klokskap. Di Derre. Med den gamle Svæveris t og ikke s treberis t, J o Nesbø som vokalist og fron tfigur, fikk et fullt Campus oppleve en meget god konsert. Det svingte av bandet, som har tekster i De Lillos stilen, og med litt mer trøkk i kompet. Publikum holdt ut enda klokken nærmet seg tre. Da vi hadde fått sangen om byens beste sjenkested. «Børscafe. og «Aure frukt og tobakk.. var kvelden fullkommen . Backstreet Girls nachspiel i høst var glemt(nesten). Di Derre avsluttet sitt program med Te Fulle Menn av Jokke, men ble selvfølgelig ropt opp på scenen to ganger. Vi fikk høre Børscafe en gang til. De som hadde inside fnformasjon viste at Di Derre skulle være overraskelse på Hulen dagen før. og vi var selvfølgelig tilstede. Men stemningen var mye bedre blant edru og berusete i Campus. Sveveristene var godt representert i fremste rekke .

Stagediving var det eneste som ble savnet fra publikums side.

Klokken tre stenger alt pga av sjenkebevilgning. KKU organiserte så Kostebevegelsen blant de utkommanderte. mens · diverse nachspiel holdt ut. Noen prøvde seg med ABBA og Creeps i Klubben litt senere. men det fikk vi altså ikke lov til. Fra et eller annet sted dukket det opp en flaske Whiskey. uåpnet. Det ble en fin avslutning årets første studentnattkro.

Vi takker KKU, som gjennomførte et godt arrangement sammen med de utkommanderte.

Ps! De som ikke synes Hatlebergbingo fungerer. prøv å ta en tur gjennom Gamle Bergen og ta en prat med endene.

00

Vi kanjo rølpe li/tfor dfd apetitt, men vi trenger ikke rølpe med hverandre.

o

o

RASYNGER

PA NORSK

litt over klokken halv to starter Bulle's nattskift. Myk og grasiøs sjangler vi inn på mausoleet for å intervjue Ompakara. Alkoholens bivirkninger har gjort meg sur og grim.

ERIK Etter utallige empiriske tester kan jeg endelig trekke følgende konklusjon: Svært mange NHH-studiner danser ikke med fulle gutter.

Aggresjonen må ut. Et revolverintervju med påfølgende Narvesenpris er løsningen. Jeg griper tak i vokalist-Helge og fYrer løs noen usannsynlig innfule og vanskelige spørsmål.

Bulle: -Personlig mener jeg dere er et av de mest spennende rockebanda i Norge akkurat nå. Dere spiller reel-inspirert rock på grensen til det sensasjonelle.

Dere er det mest eksplosive studentbandet som har stått på en scene siden the Doors. Dere ikke bare synger på norsk. dere råsynger. Hadde dere hatt en-gelsk som morsmål hadde dere uten tvil oppnådd det totale verdens- herredømme innen tre måneder. Føler du det samme?

Vokalist-Helge: -Ja.

Bulle: Til tross for dette er det ikke helt fullt her i dag. Tror du ikke det ville vært mye smartere å bruke litt penger på en skikkelig manager. For eksempel en durkdreven sympatisk fYr med erfaring fra Hulen. som i tillegg studerer økonomi ved NHH? Vokalist-Helge: -Nei!

Bulle: -Takk for in tervjuet Herr Ompa.

Vokalist-Helge: -Alltid hyggelig å ryelpe dyktige og sympatiske jouma lis ter i deres arbeidfor sannhet og fred.

Bulle: -Folkets belønning.

kjærlighet.

vår

Hadde denne mannen vært like flink til d skru lyd som d rulle rullings, under soundchecken hadde vi sluppet allfeedback en.

_.

'-

.....

-.~

'.

More 'than a Master' When I was asked to write about the Master 's program in International Business (MIB), I had to ask myself : «why should students be interested inaNorwegian'sexperiencewith the program, and what would be interesting to know?»

I am sorry to say, however, that b eing a Norwegian in the MIB program also has Us dark sides. The fe eling of being ~outsfde» main evev particularlytheeve ~ (and late night) events taking place at Hatleberg, is someUrnes present.

After dass, most of the MIB students go to their respective apartments/homes. So one) social life could be very limited if, for instance, one is a foreigner l1ving at Fantoft or a poor Norwegian with limited funds Uving wtthone' sparen ts.

Also, the lack of knowledge among the siviløkonom . students about the MIB program, ~.PiM;!. the fact that · Th administration does n ot see the MIB program as their main international competitive factor (both for the school's reputation and promotion) is hard for me to swallow.

The MIB program is the only program at NHH that is taught in English. This makes it possible for students from all over the world to take part in a challenging cross-cultural learningenvtronment. As of today, the first year students come from many different countries such as Mexico, Greece , Be1gium, Finland, Ghana, USA, Po land, Denmark, Switzerland and Scotland.

This also indudes students from other foreign universities taking part in a one semester exchange program with NHH. Being unfamtliar with writing exams in English, as well as being unable to express what I want to say in English, were my greatest anxieties before I Joined the MIB program. After a few days of ~es» and «110» and «bow are you?» (the basics) - and also after some great parties - I felt like being able to outmaneuver Margaret Thatcher in a panel discussion on BBC. Even my parents told me that I was talking English - in my sleep! So much about language adaptation.

K7-BUwnN, TORSDAG 2B. FEBRUAR 199 1

~

creased my cultural knowledge. And this is also, in my opinion, the main purpose of a program like MIB: not Just to attend lectures to obtain «professiona!» knowledge, but to try to spend as much time as possible to increase one's eultural knowledge.

Being a Norwegian in the MIB program is one of the greatest experiences, so far, in my life. The experience ofbeing in a «Il1ultieultural melting pot». and learning about other cultures and eustoms, has in many ways, changed my aUitudes about foreigners .

I'm sorry to say that I can't match my foreign friends in telling about toreador bull fighting, .or comparlng Norwegian and US sexual habits, or even telling great stories abou 1; the architecture of my hometown. I guess you are all fam1l1~r with the ,fac1l1ties of.I;3ergen, ranging from ~oull fighting» in ·the taxi que åt Ole Bulls plass to the different sexual habits of the natives. Even the «architec\. ture» of picturesque places like V1lla Amorini, Wesselstuen and Dickens have probably be en discovered to a certain extent during several «excursions» in Bergen. But hearing all those wild stories from other parts of the world, listening to foreign music (Caramba), and discussing the business, political, andleisure aspects of different countries, have all broadened my mind and in-

.

I have reason to believe that the program is well-received by businesses and industries which foresee an increasing need for candidates with this background . .

The MIB students will try to be more @sible» in the future . I think U is important for the rest of the students to realize that the MIB students are a part of NHH and have much to offer. Wewill try to pro. mote the program more actively, and use the cultural ~data bases» available to create a competitive advantage for this school and Us students. .~n

.,

...Ho.

,1'

.

. _In tha,t.respect, I am overall satisfied with the MIB program so far. The program serves its goals well: to edueate students in thejleld ojinternational business, to prepare themjor international eareers in management, and to enable them to develop an international networkjorjuture eontaets in business.

Being a representative from Norway in this multicultural melting pot is a truly educational experience and, at the same time, fun!

Bjørn Nordvik, MIB

THE MIB PROGRAM What do we exactly do in M 11 and 121

Requirements

During the leetures. active participation among the students is requtred.

Individual/ group presentations and case discussions are also an important part of the learning process. Cultural factors are highlighted during the leetures. One of the advantages of the MIB program is that the students are provided with extensive «inside informatioIl»when theydiscuss. for example. the thtrd world debt problem. Different cultural perspectives make the dasses more sttmulattng.

Most of the «siviløkonoIIl» students know that they can apply for the Master ofInternational Business program after thetr thtrd year. The requtrements are first and foremost good grades. and satisfactory GMAT and TOEFL test results. The GMAT test (General Management Admission Testl is a general test of the applicant's capabilities regarding math. flnance. economics. and other related areas. The GMAT test is regarded as more dimcult than the TOEFL-test (Test of English as a Foreign Languagel. This is a test of the student's abilities to understand and write English.

Candidates that come from schools other than NHH. must have a bachelor's degree or equivalent. that is; threeyears of studies at business schools or four years at other universities (in Norway: Cand.Mag degree or equivalentl. Two «letters of reference» are also requtred, preferably from previous employers or professors.

Curriculum The way the program is structured. the objective of the first three semesters is to provide the candidates with a strong theoretical base within multiple are as regarding international business. The fourth (lastl semester is devoted to researching and writing a master's thesis. This is a 60-80 pages reportwithin an area of special interestfor the candidate. and can be compared to dIovedoppgaveIl» during the last year of the csiviløkonoIIl» study.

Courses: International Finance International Economics International Finance and Accounting( International Environment: Business History / Geography International Organlzation Analysis of International Competition International Marketing/Research International Law International Management / Strategy This speciallzation of business within international relations provides the candidates with a broader perspective regarding the tasks of a corporation and is equivalent to MBA programs in the United States and the rest ofEurope.

SmaU cklss size faciliates an interactive learning proeess

Bjørn Nordvik, Mm

NIItIlT .Andersen &. Co. Nu e,M Gvdelinge; Ut"ell revisjoIl. IcolUwelllllirksotrtMlog skøllerddgiv"Utg. Vi er eG. 3JO ØllSØlle ~d kolllOrer ; Oslo, SIGWUlger, Ber,ell o, TroNlheim, Vi Nu ti Mrt SillMl'beid ~d Art"'" AnderselI &. Co. '1 ill,erlUJSjollalt organisasjOil som 10lailleller over 47.()()() ptrSOMr. Vdrt alUallt o, deru kDmpettllLrt er wIr WA:li,stt rtUIITs,byggtl opp VtMOm tUYI,tlJtlJ,istr" UtlerNIJjoNJII vidertUldmutill,spro,røn o, delllJ,tlu pl. Wll'iertt oppdrtl,.

.

REVISJON OG ØKONOMISK RÅDGIVNING .

LEDELSESRÅDGIVNING OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

Revisjonsavdelingen bestlr av 160 personer, i hovcdsalt siviløkonomer hvorav 44 fra NHH.

og utfører tjenester innen ledelse og bruk

Vill prirøzre arbeidsomrlde er å utfø re lovbestemt revisjon. l Lillegg har vi til enhver tid I.,~ndc en rekke spesialoppdrag. Oppdragene omfatter vurdering av forelak i forbindelse med fusjon. fisjon, oppkjøP. reorganisaing. akkord. konkurs. generåsjonsskilte, børsregistrering o.l.

Vi ulfllH'er dessuten ulike oppdrag knyllet til.

"Ikonomisk styring og ' internasjonal regnskapsrapportering saml annen rldgivningh,;elp pl omr1der der ·det u behov for kornpelanse innen re,nsbp. skau. revisjon, økonomi og finans. av vAre kJienter er saørre og ofte ~ virUomheter innen indusui. handel Ol ahippinJ. ~Iyngden

"Oppdq,smauen er I'IItIt variert o, vArt' reviJorer vil i a.pet av en IO-Ire .... periode fl . erlarin, lra ulike bransjer, sml og store virksomheter. bersnotene selSkaper 0l internasjonale selskaper

Konsulentavdelingen bestJr av 140-personer av

SKATTERÅDGIVNING Skaueavdelingen beskjeftiger 12 jurisle:.

informasjonsteknologi . . En egen gruppe arbeider mcd oppdrag inDen personal og organi~jonsutvikling . Ca. 40 siviløkonomer fra NHH er blant våre dyktige konsulenter. Vi søker løpende nye kvalifiserte medarbeidere og tilbyr et meget omfattende videre· uldanningsprogram j et internasjonal l miljø.

Våre arbeidsområder omfauer bl.a sblte· spørsmål av nalionalog inteillational karakter, sUII.eplanlegging. omstruklur~ring. kjøp og salg 8V bedci(&.er sat"t genera.sjon~ . skifter, merverdi- og investeringsavgifll:r. bokellersyn og klagesaker, art.ride!liveravgift og Ir/gd. 1011- og szravgute1

En SIOt del. av vAre oppdrag er innen .,konomislyring, strategisk informasjonsplan legging, prosjektledelse. utforming og innføring av EDD,syslemer. vurdering av maskin· og paltlte- løsni",er. Vare kunder er innen en rekke bransjer. som bank/linans. handel! distribusjon. induslli. olje/gass og offentlig forvaknin,.

Vi bis lAt med rådgivning overfor kh,,:nter i inn- og utland 0& internt overfor øvrige avdelinger.

Videre utvikler vi dokument.asjon og avholder kurs for klienter og IMige avdelingu.

Vi ., har Cl ulsllakl samarbeid /'{lcd Ylre kontorer i ullandel. l praktisk problemløsing \amillbeidcr vi ofte medllllconomene i vAre øvriace avdelingu,

ARTHUR

ANDERSEN ~ -,

Drammens... n. 134 Postboks 228 - Sk~c:n 0212 05\0 2 nr. (02) 46 28 00

'.

,"" ld' I

!

LESERBREV

IKIlE BØRE fl DET. fKRI" DET!

HSGO (Høyere Studiu' ~ i' Gaveoptimaliseri ng) Ta kk for oppklaringer i forholdet mellom det «gode samfunIl» og det samfunnet vi lever il dag. Jeg har helt siden barnsben av lurt på hvorfor det vi gjør hjemme hos oss stemmer så dårlig overens med det vi burde ha gjort. Det er vel også på tide at vi kommer oss litt videre i vår nytenkning. Men først må også jeg komme med noen kommentarer.

Grunnene til at min mor ikke strikker gensere for s alg på det frie marked er mange. Du skisserte ganske riktig de viktigste. Et av vilkårene for fullkommen konkur ranse er at det må være full informasjon på m arkedet. Hvis hun skulle informere hele verden om at hun strikker en genser nå og da, ville dette bli ekstremt dyrt. Hvis markedet det her er snakk om derimot er et såkalt «Har-du-hørt-at ... ?-marked»vil disse kostnadene selvfølgelig falle bort. ~t annet mer relevant etableringshinder er imidlertid at nær halve markedet i dette tilfellet også er produsenter. Selv med all respektformin mors strikkekunster tror jeg vanskelig hun kan konkurrere ut de andre på hverken kvalitet eller pris.

Men selvfølgelig er det dagens skattesystem som setter en endelig stopper for hennes forretningliv. Hun er nemlig rektor og har derfor en betydelig margtnalska tt. Ogjeg tror ikke hun kunne tjent mer ved å satse på sitt hån darbeid i stedet for sin nåværen de profesjon.

La oss så anta at vi endelig en dag

kan komme ut av dette markedet med kunstige etableringshindringer og prisvridende ~katter .

I ditt opprinnelige innlegg gikk du inn for å opprette en statlig clearingssentral for julegaver.

Grunnen var at du fryktet at banksystemet ville bryte sammen med anslagsvis 40 millioner ekstra giroblanketter rett før jul. Hvorfor i all verden må alle få julegaver den samme dagen? Da jeg var yngre syntes jeg det var kjempedumt at det fra min geburtsdag tidlig i februar var over ti og en halv måned til n este dag med gavem ottakeise . Tenk om alle kunne ha sinjulegavekveld nøyaktig seks måneder før / etter sin gebursdag. Tenk å aldri være mer enn tre måneder fra nærmeste jule- / geburtsdagsgavegiro!

Jeg ser selvfølgelig at vi må gjøre noen unntak. For folk som er født i november ogpådatoer somt.eKs 'L,',j/ 12 må vi nok til en viss grad fordele julegavekveldene over de nærmest inntil-liggende måneder / dager. Jeg mener nemlig vi må gi konfirmanter høyeste prioritet, og det vil være nærmest en skandale hvis ikke alle giroer kommer fram til brudeparene til rett tid, St. Hanskvelden.

Peder Avlund, U-kull PS. Jeg blir ikke fornærmet om n oen gratulerer meg med dagen selv en måned for sent. Mitt kontonummer er 3624.1 1.87157.

DS .

Du stjal 2000 fra meg!!

Fredag 22 / 2 mellom klokken 12.45 og 13.45 i garderoben på skolen var du frekk nok til å snike deg ned i lommebOKen min å stjele alle pengenejeghadde-kr.2000. Dette var penge; jeg nettopp hadde tatt utfor å kunne betale husleie. Det er helt utrolig at det går an å være så hensynsløs , utspekulert og moralsk forkvaklet som du er. Du h ar h elt bevisst gått gjennom klærne mine med det mål for øyet å stjele penger.

Fy faen for enjævel du er!! Vi erliksom i samme båt alle vi her på skolen med et studielån som vi etter beste evne prøver å klare oss med. Dersom du noen gang skal kunne bli kvitt den elendige samvitt1gheten du nå MÅ ha, kan du prøve å tenke som et normalt menneske å sende pengene til

kr~

meg(adr. under). Tenk om det var du som var blitt frastjålet 2000 kroner.

Det ville vel ha vært forferdelig,hva?

Vi er studiekamerater du og Jeg. La meg slippe å hate deg resten av studietiden. Alt du behøver å gjøre. er å skrive til:

O.C.W. Fagerbakken 11 5082 Eidsvågneset.

Vær så snill!!

P.S.:Til alle dere som brukert-\iderobene på skolen: Pas s god~å verdisakene d eres -vi h ar nemlig en utspekulert tyv h er på s k olen s om sikkert k an tenke seg dine penger også!

........................:...:.:...:...:.:.:.:.:.:.:.:.: :.:.:.:.:.:.:.:.:.:':.:.:.:.:.:.:.:.:.:.:.:.:.:.:.;.:.:.:.:.:.:.:.:.:.:

=~llllill

Vi beklager•••

~~~........................................................ ~

1991 arrangerer Studia MILJ0UKER i alle sine utsalg.

I denne perioden fokuserer Studia både på norske og utenlandske miljøbøker. Du vil også finne nye miljøvennlige produkter innen papir/kontorrekvisita.

MERK! Den grønne forbrukerguiden De unges grønne forbrukerguide

kr. 158,kr. 149,-

SPESIALTILBUD (kun i Miljøukene)!

Før kr. 320,-

GAlA verdens miljøatIas

NÅ kr. 198,-

~ [:.....:. ... ",;.;.;.:.;.;.;.;.:.:.:.: ;.

',

K7·BUwnN, TORSDAO 28. FEBRUAR 1991

Studentenes kollegie-representanter vil i forbindelse med intervjuet i forrige K7 Bulletin presisere en ting. I siste avsnitt kritiserer vi økonomistyringen på Høyskolen i sterke ordelag. Dette har vi aldri ment å gjøre, så her har nok journalisten misforstått. Det vi sa, var at det nå er i gang et arbeid som skal se på blant annet ressursfordelingen mellom l. og 2. avdeling på siviløkonomstudiet. Dette har imidlertid ingenting med økonomistyring å gjøre. Økonomistyringen ved NHH er god. Og det er vi begge klar over. For at Høyskolen skal kunne satse videre, er det av

største betydning at man blir tilført midler, slik at bl.a. underbudsjetteringen blir rettet på. Dette standpunktet er også i tråd med de yed tak vi har vært med på å fatte 1 Kollegiet.

Vi beklager sterkt den m isforståelse som har oppstått, men klandrer ikke journalisten.

Tore Kristiansen og Morteil Hellevang Studentenes

kolle~erepresentanter

REPORTASJE

Om hva en student med problemer giør•••.

Bulle tar i denne artikkelen for seg studentenes tilbud når det gjelder sosiale og psykiske problemer. I den forbindelse intervjuet vi Hege Råkil ved kontor for sosialrådgivning og psykolog Egon Hagen ved Studentenes Psykiske Helsetjeneste (SPH). institusjoner og andre om hva som er rett praksis i følge offentlige rundskriv og lovverk.

IP IVAR ,

TIl denne allroundeIjobben så kan det trenges allsidig kunnskap. Hege er utdannet ved universitetet, så hun kjenner studentenes situasjon fra innsiden. I tillegg får hun kontinuerlig erfaring gjennom det daglige arbeid.

Sosialrådgivningen har to personer i sin tjeneste. Den ene av disse er for de utenla ndske studentene , mens Hege er for de norske. På spørsmålet om hva oppgaven deres er, svarer hun at deres oppgave egentlig er todelt. .Det er om å gjøre å drive et forebyggende arbeid slik at færrest mulig får problemer aven slik art at de må henvende seg til meg•. Måter det kan gjøres på er å invitere offentlige etater til møter med rådgiverne, for å rydde problemer av veien angående behandlingen av st .. enter. Det har f.eks. forekommet , er hvor det har vært ulik praksis på de forskjellige sosialkontor. En slik tilfeldig behandling av studen ter bør ikke forekomme og Hege har som en av sine oppgaver å klargjøre offentlige

På den forebyggende siden driver de med informasjon overfor studentene og det blir igangsatt tiltak for å lette situasjonen for studentene på forskjellige områder. Nylig har det vært arrangert temamøter for studentpar jforeldre, og temaer som samliv, foreldrerollen , forsørger ble tatt opp. I tillegg må nevnes barnevakttjenesten hvor enslige forsørgere kan få gratis barnevakten gang pr. tredje uke.

Hege har kontortid på NHH om tirsdagene fra kl. 14. -17. Da er det bare å stikke innom. Det er ikke nødvendig med en avtale, men vet du atduskal, så kan du kontakte henne på tlf.32 1 160, linje 142.

Psykolo9~enesten I

-r ve had it up to here .'!"I'h you and your damn mothe,r

i SiS

J eg vandrer så oppover til Egon Olsen. Han er ved SPH og psykolog. I mitt stille sinn er jeg litt neIVøs. Hva s lags type er en psy kolog? Fra amerikanske fil mer har jeg d en forestilling at det er psykologen som trenger en psykolog, ikke omvendt!

Vel, nå er jeg fremme.

stadium, og det hadde selfølgeligvæ rt For å begynne en plass s pør jeg om mye lettere . Vi er d en s iste utvei det er mange NHH'ere som kommer omtrent, og det gjør det vanskeligere. til ham. TIl det svarer Egon at det ikke Dette gj elder i s tor grad nye er forskjell på NHH studenter og studenter. Utenlands ke s tudenter andre . På NHH er det en særlig har faktisk en enda høyere terskel, overgang å begynne på 2.avd. Da skal mente Egon. Derfor ervi aktive på den man plytselig stå opp i klassen og forebyggende fronten . Det er nært holde et foredrag, og det er i det hele tatt en like stor overgang som den .samarbeid med Sosialrådgivningen. man hadde ved overgangen fra Som råd til nye studenter la han videregående til høyere studier. Ikke alle mestrer denne overgangen, og vekt på at å fortsette det man drev på med før ' av idrette r og andre her kommer Egon og hans medsammensvorne inn. Egon peker aktiviteter va r viktig. [ tillegg måtte på at det er en almenn frykt for det på den faglige fronten fordaes en psykologer, og det er endel myter i den . evaluering av arbeidet. Å være med i forbindel se som må avlives . Blant kollokvier o.l. er viktig. og det å strukturere sitt arbeide og sette opp annet er det antatt at det å gå til leseplaner kun ne hjelpe s tudenten til psykolog er flaut, og at det kun er større oversikt, for på den m åten å . taperne som gjør slikt. Men det må på det sterkeste avvises! Det er alle slags dele studentens arbe idsbyrde opp i studenter som kommer til oss! overkommelige bolker.

Vanskelige perioder i livet opplevervi TilsI u t t må te Bulle love å reklamere alle, men ikke alle kla rer å komme seg ut av dem på egen hånd . Vi er her for for et seminar om eksa mensangst og stress. I tillegg sa Egon at flere temaer å hjelpe studentene til å komme seg s kulle taes opp på s amme møte . på rett kjøl igjen og få gjort noe med problemene selv. Det er nemlig Kanskje e r d et dette som mangler på studenten selv som må klare dette!

9 ' ern din! 19/4. Se forøvrig info i Hva vi psykologer kan gjøre, er å få Bulle senere! Da jeg gikk igjen var det kartlagt stillingen . I samarbeid med med et a nnet inntrykk av psykologer studenten finner vi ut hva som er galt, enn da jeg kom, men han sna kket for vi diskuterer må lene fo r lavt og behagelig!!! behandlingen, og hvordan komme seg dit.

Det er som sagt alle typer s tudenter som oppsøker oss. Vi har faglig sterke studenter som har sosiale problemer, og vi har de m ed faglige problemer.

For mange studenter er det i den andre terminen de oppsøker psykologen. Da ha r de ka ns fg e hatt problemer allerede i første semester, men de har ikke turt å gå. Terskelen for å komme h iter høy, Ka ns kje a ltfor h øy! Hadde vedkommende snakket med oss litt tidligere - istedenfor å lukke seg inne med problem ene kunne vi ha hjulpet på et tidligere

'--·- ----·--l

I

I

• Mayb. that wi1l bod

SOI7W StTU'

inlo JOU!"

Distriktenes kamp for å overleve Er distriktene en klump om foten på Norge i marsjen mot in ternasjonal konkurransedyktighet og økonomis k vekst? Hvis svaret er ja, melder neste s pørs mål seg; ønsker vi a lle p roblemene som følger av øk t u rbanisering? Og kan Norge eksistere, sen tralstyrt og med avfolkede distrikter?

Et overordnet mål i dis triktspolitikken er å bevare hoved - trekkene i bosettingsmønsteret og s ikre likeverdige levevilkå r i alle deler av landet. Er det mulig å opprettholde dette målet også i fremtiden, eller vil krav til lønnsomhet og effektivitet tvinge frem et nytt bosettingsmønster? lJtkant-Norge (som omfatter så mangt) skiller seg på mange måter fra de mer sen trale strøk av landet. Store deler av industrien står i likhet med landbruket overfor krav om rasjonalisering, Næringslivet er svært ensidig, og mange lokalsamfunn er avhengige aven hjørnesteinsbedrift for å overleve. Kan vi tillate oss å drive

så dyr kunstig åndedrett? Det er ofte de 1mge som reiser u t. -Vil enden på visen være at kun begravelsesbyrå . har nok å gjøre. mens jordmødre tvinner tommeltotter?

Det er klart at veldig mange av utflytterne ikke øn s ker å flytte.

Problemer som kriminalitet, narkotikamis bruk og ensomhet er m indre i distriktene enn i byene.

Disse problemene koster samfunnet store summer. Enkelte h evder også a t levestandarden er gjennomgående h øyere i bygdene.

Distriktsproblematikken har verser t i media helt siden krigens dager. Likevel kan det trygt sies at den ikke har mistet sin aktualitet, også i relasjon til et norsk EF-medlemskap.

I panelet siUer folk som borger for kvalitet på området.

Studentersamfunnet inviterer til en viktig og spennende debatt!

NBI Debatten skal foregå i Stort Auditoriwn. Studentsenteret.

K7-BULLETIN, TORSDAG 28.FEBRUAR 1991

NY DØDSLINJE FO R NESTE NUMMER På grunn av Symposiet vil fristen for innlevering av stoff til infosidene være for neste nummer: MANDAG 4. MARS KL. 1000

FILMKVELD!

MÅ KLUBBEN STENGE?

Forum for Internasjonalt Ansvar (F.I.A.) arrangerer filmkveld:

For å kunne drive Klubben er vi avhengige av at systemet med utkommanderte fungerer.

Oppmøte har vært elendig hittil i semesteret.

Vi etterlyser 1. kullistenes ansvarsfølelse.

Det ville vært trist om,Klubben måtte stenge.

Onsdag 6.mars kl. 19.00 i aud. M10 (Merino) Vi skal vise filmen «Romero», en dramatisk historie om militærju ntaen i El Salvador og mordet på Oscar Romero. Fra å være en stillferdig prest blir Oscar Romero de fattiges fremste talsmann mot et brutalt militærregime. Filmen skildrer Romero's kamp og det tøffe dagliglivet fo r de fattige i El Salvador.

Redaksjonen

TENNISGRUPPEN MIDNATISTURNERING FREDAG 8.MARS KL. 2100 PÅ TENNISPARADIS

Etter filmen blir det sosialt samvær og kveldsmat slik at vi får anledning til å diskutere inntry kk fra filmen og å bli bedre kjent.

Denne gang «MIXED DOUBLE» (double-parene trekkes).

Gamle og nye medlemmer: Vel møtt til en koselig kveld!!

Påmelding på skolen (v/aula) eller på Merino (vrimlehallen). Felles kj øring fra skolen kl. 2100.

VELMØTT!!

F.LA. v/ Hege

SPORTEF0LJEN

STUD. ADM

I MORGEN

SÆROMRÅDEFORUM

1. MARS For studenter som planlegger å begynne på annen avdeling høsten -91 eller våren -92 vil det bli holdt et særområdeforum i uke 11. Særområdeforum blir arrangert en gang i året, og her vil faglærere orientere om de forskjellige særområdene samt kurstilbudet innenfor de ulike særområdene.

sendes bestilling på NHH-treningsdressene. Det kan gå lang tid til neste bestilling. Derfor; bestill innen fristen! D et vil bli trykket «Norges Handelshøyskole» på ryggen avjakken og levering skjer ca. 8 mar~. Draktene betales ved henting.

I tillegg til de faglige orienteringer holder studieveilederne hvert semester et generelt orienteringsmøte. For studenter som skal begynne på annen avdeling høsten -91, vil dette møtet holdes 6. mars.

Idrettsutvalget Sportefølj en

BEDRIFfSPRESENTASJON: AGA NORGAS AlS Dato: 28 febr.

Sted: AudB Tid: kl. 19.15 Usikkert om det er ledige stillinger.

Det blir servert pizza i Klubben etterpå.

TIL DENNE BED.PRES.-EN HAR DET VÆRT DÅRLIG PÅMELDING,' USIKKERT OM DEN BLIR AVLYST (tirsdag) SJEKK OPPSLAG PÅ NU ' S TAVLER. '

JORDAN AlS DATO: 6. MARS STED: AUD B TID: KL. 19.15 DET BLIR SERVERING AV PIZZA I KLUBBEN ETTERPÅ.

FRONTLINE MUSIC FREDAG 8 . MARS SPILLER ROVERS I AULAEN.

K7·BUWTIN, TORSDAG 28. FEBRUAR 1991

i

. Nedenfor følger lister over utkommanderte kommendeuke : Utkommanderte til 01.03.91: Førde, Lars Arne Henriksen, Terje Gabrielsen, Kenneth Holm,Anne Gjendem, Bent H. Høigaard, Erlend Gjerde, Tommy Hllnes, Gro Daghild Greve-Isdahl, Ragnhild Idsøe, Stina

Haben, George Magnus Ilstad, Kåre Hartvigsen,Charlotte F.H.Isaksen, Carl Erik Hatlem,Morten Istad Pedersen, Torkel Haukeland, Arne-Christian Thoresen, Anniken S " I Helgheim, Sveinun ' " Todnem, Mona

Utkommanderte til 04.03.91: Jeremiassen, Oddbjørn Johnsen, Christian T. Johansen, Ketil

Jonberg, Gisle Johansen, Rune Feltmann Juul, Marit

Utkommanderte til 05.03.91:

Et tilsvarende generelt møte bli h<;>ldt i månedskifte oktober/november for de som skal begynne på annen avdeling våren -92.

Kleiven, Bjørnar Kolstad, Dagfinn Kleppestø, Catrine

PROGRAMMET BLIR SOM FØLGER:

Utkommanderte til 06.03.91:

Generelt orienteringsmøte.

Onsdag 6.3. k1.16.15 Aud. A. Internasjonalisering og internasjonal økonomi.

Mandag U.3 kl. 12.15 Aud. A. Finansiering og finansiell økonomi.

Tirsdag 12.3 kl. 9.15 Aud. A. Informasjonssystemer.

Tirsdag 12.3. kl. 10.15 Aud. B Organisasjon.

Torsdag 14.3. kl. 10.15 Aud. C. Strategisk analyse.

Torsdag 14.3. k1.U.lS Aud. C. Regnskap.

Torsdag 14.3. kl. 12.15 Auq.C Økonomisk styring.

Torsdag 14.3. kl. 13.15 Au d. C. Samfunnsøkonomi.

Fredag 15.3. kl. 10.15 Aud C. Markedsøkonomi.

Fredag 15.3 kl. U .lS Aud M 10.

Laustad, Jon Anders Ludvigsen, Magne Lian, Ingunn

I

Billettsalg på skolen vil skje 7. og 8. mars. Det er lagt ut billetter på Apollon og Platon.

Billetpris kr. 100,- /

Vi vil samtidig benytte anledningen til å takke de som har møtt opp på sine utkommanderinger.

Dere har gjort en flott jobb! Det har blitt mye på dere fordi andre ikke har møtt opp og gjort sin plikt.

\ iel møtt! ! f:tedieveileder

Kvadsheim, Hallgeir Knudsen, Arne Messner Lande, Tom Magnei!~

Lund, Georg Skare Lingjerde SV(ibo, Inger Johanne

Utkommanderte til 07.03.91: Lund, Lars Erik ' MesseIt, Dag Andre D. Lyngstad, øystein

Mjelva, Sindre MeideIl, AnitaMoen, Halvor

De som ikke møter opp på sine utkommanderinger uten og oppgi en god grunn vil heretter få trykt navnet sitt i Bulle. Har man ikke hjulpet til iKlubben kan man heller ikke benytte seg av Klubben's tilbud med god samvittighet.

for KKU. BABYLON Marianne Halvorsen Utkqmm. sjef

H ØST SEM E STE R E T 1991 o. G STU DIE ÅRE T 1991/ 92

VIDEREUTDANNING I VEST-TYSKLAND FOR FERDIGE SIVILØKONOMER

Høyskolen har etablert en rekke samarbeidsavtaler med utenlandske læresteder i forbindelse med utveksling av studenter. Ordningene gjelder generelt for studenter i siviløkonomstudiet som er ferdige med 2. eller 3. studieår. De gjennomførte kurs/eksamener ved det utenlandske lærestedet vil bli godkjent som del av siviløkonomstudiet ved NHH. For noen av utvekslingene gis det eksterne stipend (NORDPLUS og RUHRGAS). For de øvrige utvekslingene vil de uttatte studentene motta stipend fra Høyskolen til dekning av merutgiftene ved studieoppholdet i utlandet.

Innenfor Ruhrgas stipendprogrammet er det også muligheter for ferdige siviløkonomer til å få finansiert videreutdanning i Vest-Tyskland.

Stipendprogrammet for ferdige kandidater gj elder flg. studieprogram:

SØKNADSFRIST Søknadsfristen for alle utvekslingene er 15. mars.

Dette gjelder både de utvekslingene som følger studieåret 1991/92 samt utvekslingene for høstsemesteret 1991.

INFORMASJON Studieadministrasjonen inviterer med dette til informasjonsmøte om de forskjellige utvekslings" dningene:

På den hjemlige fronten jobbes det hektisk med å planlegge den forestående oppgraderingen av lokalene, og oppussingskomiteen som består av Per * Institut fUr Weltwirtschaft, Kiel, Fossmark (leder), Bård Bjølgerud, Eivind Brydøy, engelskspråklig Elin Dahlen og Knut Ølstad har jevnlig møter med * Universitat Mannheim, tyskspråklig administrasjonen og Driftsingeniør Hjellvik. Elin * Universitat Konstannz, tyskspråklig lover dessuten at en utvidelse av posthyllene er nær forestående, 20 nye hyller er under produksjon.

Alle studieprogrammene er ett-årige og kan på Den lenge fraværende oversiktstavlen for tillitsmange måter sies å være en tysk «Master»- . valgte i NHHS ventes også å være klar i løpet av utdanning. kort tid.

Søknadsfristen for Ruhrgas-stipend er 15. mars.

Søknadsfristen for opptak i Kiel er også 15. mars.

I Mannheim og Konstanz er søknadsfristene henholdsvis 1. sept. og 15. sept.

Det vil bli arrangert et informasjonsmøte om Ruhrgas-programmet for ferdige kandidater TORSDAG 7. MARS 1991

TORSDAG 7. MARS 1991 KL. 1715 Auditorium A AKTUELLE LÆRESTEDER Høstsemesteret 1991 og studieåret 1991/92 er følgende utvekslinger aktuelle for studenter i siviløkonomstudiet: NORDPLUS PROGRAMMET (høstsemesteret 1991) * Handelshøgskolan i Stockholm * Stockholms Universitet . * Svenska Handelshøgskoian i Helsingfors • Helsingfors Handelshøgskola * Åbo Akademi • Handelshøjskolen i København * Odense Universitet RUHRGAS STIPENDPROGRAM (studieåret 1991/92) Ruhrgas stipendprogrammet gjelder universitetene i Kiel, Mannheim ~g Bochum.

EUROPA FOR ØVRIG (studieåret 1991/92) * Hochschule St. Gallen, Sveits * HEC, Frankrike • ESSEC, Frankrike * Johannes-Kepler-Universitat Linz, Østerrike USA (høstsemesteret 1991 eller vårsemesteret 1992) Høyskolen har inngått samarbeid med en rekke læresteder i USA. Dette gjelder følgen de læresteder: - Northwestern University - University of North Carolina - Cornell University - Vanderbilt University Utvekslingene er basert på semesterbasis. Hvilke læresteder som er aktuelle for høsten 1991 diskuteres i disse dager. Nærmere opplysninger vil bli gitt på informasjonsmøtet 7. mars.

STUDIEADMINISTRASJONEN

landegrensene. Fyldig reportasje vil komme i neste nr. av Bulle. Olaf har også rukket å få med seg deler av «International Helsinki Days», sammen med representanter fra mange av de økonomiske høyskolene i Europa.

For Studentpolitisk ansvarlig, Erik, er denne uken preget av det ekstraordinære Studentparlamentsmøtet. Studentvelferd står på agendaen, og man skal behandle den rapporten som en komite' nedsatt av Norsk Studentunion har lagt frem. Jan Isak Rasmussen og Thomas Middelthon har vært med på dette arbeidet for NHHS. Ellers jobber Erik med å undersøke behovet for en barnehage for barn av studenter og ansatte ved NHH, dette er behørig omtalt et annet sted i dette nummeret av Bulle.

KL. 1215 I AUDITORIUM 14 Studieadministrasjonen

ANATA WAKINYOBINI GAKOO E IKIMASU KA

STYRET IKAROS INFORMERER Ikaros har blitt kritisert for ikke å gi nok, og god nok informasj on om hva vi driver med og hva som skjer i Studentforeningen. Imidlertid må det ikke glemmes at Bulle har en informasjonsoppgave også når det gjelder det Styret jobber med. Ettersom vi ikke har sett noe til Bullereporterne på våre styremøter, velger vi å tro at redaksj onen enten ikke finner dette interessant, eller at tidspunktene er ubt;leilige (ikke alle liker å stå opp tidlig). Vi inviterer derfor redaksjonen til å komme på Styrerommet hver mandag kl. 9.30 for å få informasj on fra de to foregående styremøter.

I tillegg til dette vil vi forsøke å gi en kort oversikt hver uke, over de mest aktuelle sakene som vi jobber med, dette både for at det skal bli lettere for stud.

NHH å vite hvem somjobber med de forskjellige sakene, og fordi vi er interessert i at flest mulig skal vite hva Styret jobber med i tillegg til rutineoppgavene som ligger innunder vårt ansvarsområde.

HVA HAR SIQEDD, OG HVA SKJER? Den siste uken har Jostein og Olaf vært i Stockholm sammen med Tom Kleppestø, som deltagere på «Forum Europa» ved Handels. Representanter fra 14 land diskuterte blant annet opprettelsen av et nettverk for Studentforeningerte og samarbeid over

Anita har sammen med Ulrik Jørgensen og John Schmidt utarbeidet en investeringsplan for Styrkerommet, og denne vil bli fremlagt på Foreningsmøtet 7/3. En nærmere gjennomgang av Studentforeningens avskrivningsregler, og langsiktige investeringsplaner for Studentforeningen er også noe som Anita jobber med sammen med representanter for de impliserte underutvalgene.

Lensberg-utvalgethvor Ståle harværtmedlem, har nå avsluttet sitt arbeid med evalueringen av Siviløkonomstudiet og rapporten går nå til behandling i Høyskolens forskjellige organer, samt i Fagutvalget.

Komiteen som ble nedsatt i høst for å vurdere oppgraderingen av Grafisk senter har avsluttet sitt arb'eid, og investering er foretatt innenfor den bevilgede rammen.

En markedsundersøkelse angående Foreningsrnøtene pågår nå, og skjema er plassert sentrale steder på Merino og på Skolen. Svarene vil bli hentet inn etter neste uke for videre behandling.

Om Olaf og Ståle får materiale åjobbe med er avhengig av at du skriver din mening på skjemaet.

Elin og Ståle forbereder for tiden en instruks for . interessegrupper, og denne vil bli sendt ut til høring hos underutvalg og interessegrupper i løpet av neste uke, slik at den kan behandles på Foreningsmøtet 21/3.

Av andre saker som Styret jobber med nå er også den kommende Stortingsmeldingen om høyere utdanning, og en mer oppdatert oversikt over Studentforeningens sponsorer.

Til slutt vil vi bare minne om at de som vil levere informasjon til Foreningsrnøteinfo, må gjøre dette innen en uke før Foreningsrnøtedagen.

Har du ellers noe å spørre om så er døren til kontoret åpen mellom 10 og 12 hver dag.

IKAROS

K7-BUwnN; TORSDAG 28.FEBRUAR 1991

KORHELGEN

UGA-91 22. - 24. februar var alt i Kristiansand klappet og klart til korhelgen. Dette var faktisk et av UGA~ s største arrangementer, og samlet mellom 200 og 250 gullstruper fra fjern og noe nærmere. NHH !ladde seMølgelig også utsendt de fleste av sine...

GRO

THE TOUR Tidlig fredag morgen (klokka var såvidt passert 0300), satte en velutstyrt turbuss med 50 korister fra NHH kursen sørover. Til tross for feller på grunn av-) tidlig avreise var forsamlingen ved godt mot, og alle~ rede fra starten av fant vi den rette tonen. Bortsett fra vår snakkesalige sjåfør Jerry, som stadig beriket oss med diverse småhistorier og info, hersket det en rooolig stemning i bussen.

Da vi nærmet oss Hatikeli begynte dramatiske ting å skje. Her var det duket for kolonnekjøring - med ikke mindre enn to tankbiler fulle av høyeksplosivvæske foran oss. (Dere kan vel selv tenke dere ... ) Etter en mengde nervepirrende situasjoner, kom vi så endelig frem til Hovden Slag. Optimum hadde i anledning turen prestert å skaffe seg oppdrag på dette bortgjemte sted, og mellom appelsiner og koteletter satset de med friskt mot. Publikum, som bestod av noen forskremte kunder og to kassadamer, forstod kanskje ikke helt hvaju baju ba skulle bety, så applausen måtte besørges avmedbraktfans.

Likevel fikk de betaling for opptredenen, og kunne glade og fornøyde dra

videre. Resten av turen forløp stort sett i rolig former. Det må bare nevnes at en Sangrist i noe sterke ordelag uttalte:»Jeg synes ikke det er så ille når konene dreper mennene sine. som når mennene dreper konene sine.»

ANKOMST KRISTIANSAND Kl. 1345 kom vi til Kristiansand. byen med de «bløde» konsonanter.

Etter en rask innsjekking i våre noe spartanskt utstyrte klasserom. fant vi omsider våre respektive verter. Vi fikk vår etterlengtede champagne. og så var vi i gang.... Reisesvette kropper ble raskt dusjet. og finstasen tatt på foran kveldens korkonsert.

I alt 14 kor deltok, og Bergens-korene gjorde absolu tt sitt for å bidra til stemning i salen. Tross en noe ujevn sangkvalitet viste alle korene en ekte sangerglede. og dette førte til at konserten ble det den ble; en opplevelse.

Etter denne musikalske opplevelsen var turen kommet til den kulinariske; gallamiddag i verdige former på hotell Caledonien. Her var maten grei nok. stemningen god og underholdningen meget bra. NHH-jentenes massive fremførelse av «Mannen er for svak» førte til en viss uro i salen. og spesielt guttene fra Jusen i Oslo hadde problemer med å svelge dette.

KONSERTER OG MERE TIL Fredag kveld var det klart for helgens første konsert. Det var The Sep-

•

tember Wllen som skulle spille på Festningen. Lokalet var kanskje ikke detbestegnete, men etter at oppvarmingskorene fra Trondheim og Bergen var ferdige, var forventningene formelig til å ta på. - Og de skuffet heller ikke de 300-400 menneskene som var kommet for å høre. Det var en konsert med drtv, og det som ellers trengs av show mm. Ellers var nattelivet som natteliv pleier å være. Nye og nære vennskap ble stiftet mellom diverse kor. og folk koste seg.

Lørdag var det lagt opp til noe de kalte «Verdens sprøeste stafetn., som hverken var sprø eller morsom for deltakere eller publikum. Midt på dagen samlet vi oss til disco-time på Down Town. og etter litt shaking på gulvet var trøtte kropper snart i full vigØr igjen. Deretter var det Pub-tilPub runde. hvor 3-4 kor var stasjonert på hver pub for å glede seg selv og andre med vakker musikk. Det oppstod meget intime astmosfærer rundt omkring. og korhjertene svulmet av sangerglede og kjærlighet.

Lørdag kveld spilte Wentzel på Festningen. og etter det undertegnede fh opplyst var konserten meget bra. Ryktene vil faktisk ha det til at stemningen stod i taket, og at dette var stort.

REVYEN UGArevyen bar navnet «Litt av Quarn.. og det stemte bra med det som ble presentert. Ved å sette den

Jokke I storslag Mens bermen var samlet på NHH for å rocke til dverger og ompakarer, var kremen av byens studerende ungdom samlet på Hulen ..

I sentrum for kveldens oppmerksomhet sto Joachim Nielsen og hans Valentinere. Forventningene var store blant køståerne. Køen strakte seg inn i Nygårdsparken og de bakre tropper inneholdt derfor såvel langere som ufyselige spanere. Stemningen forrerst i køen var preget av vennskaplighet og samhold, du føler deg aldri ensom i en «Jokke-kø». Dørene ble åpnet like etter klokken ni. Etter to timers oppvarming i køen var grunnlaget lagt for en perfekt J okkeaften.

Vel inne var det ennå et par timer til trubadurene ville entre scenen. De nøye innarbeidede danseru tinene ble i mellomtiden finjus tert og kon trollert K7·BUL1ETIN, TORSDAG 28. FEBRUAR 1991

opp på Kristiansand Teater lå de «ytre» forholdene godt til rette. og i hovedsak var det vel det «indre» som manglet. Av de 23 aktørene som svinset rundt på scenen. var det ytterstfåsom fremviste noen som hel. + J spilleglede. Det fantes omtrent ik """y gnist i dem. Koreografien var i det store og hele en vits. Med få unntak var heller ikke sangerne mer enn greie nok. Orkesteret og musikken var derimot meget bra. og dette var kanskje noe av grunnen til at det ikke ble kjørt opp av lyd teknikerne.

Tekstene manglet heller ikke poenger. og det var bra med humring og latter i salen. Likevel manglet klierne. så det tok aldri av.

THE END••• Som en verdig avslutning på korhelgen. var det laabbefrokostsøndag mOl'gen. Slitne og fornøyde korlster putlet i seg maten. og litt etter litt forsvant vi hver til vårt.

Til slutt viljeg si at Krtst1ansands~ korene fortjener all ære for arrangmentet. som var bra planlagt gjennomført. (-Men så begynte arbeidet allerede i høst og da .. ). Våre trofaste verter ordnet opp i alt vi kunne finne på å ønske. og var bestandig like blide.

Vi takker for nå, og gleder oss til neste gang!

I

••

til tonene av KjØtt, Raga Rockers og Dead Kennedys.

Blant de som var møtt opp vil vi spesielt nevne Stig, en litteratur- og teatervttenskapsstudent som akkurat hadde funnet ut hva han ville bli.

Etter å hå fortrengt barndomsdrømmen sin opp gjennom hele oppveksten. kunne han endelig forkynne sine hemmelige ønsker for offentligheten: « Jag vi1 bli brannmann». « Dom år det dessutom ingen som demonstrerar emon.. Vi ønsker Stig lykke til!!

En morgenfrisk Jokke entret scenen like etter klokken elleve. Allerede fra de første tonene fra «C.LA.» var det klart at dette var Jokke som vi kjenner ham bl.a fra den uforglemmelige Garage-konserten i høst. Da de velkjente strofene til «Nederlag» fylte lokalet, var publikum med for fullt. Selv stratte NHH'ere kan ikke

unngå å bli revet med av Jokkes sjarm og energi. Settetbestoavenfin blanding av gamle og nye slagere.

May Irene (trommer) og Petter (bass) sørget for et stødig akkompagnement.

Jokke virker sunnere og mer energisk enn noen gang, kroppen hans ligner nå til forveksling en skogsarbeiders. Hans smekre ansiktslinjer er nå prydet av kledelig rødlig skjegg.

Køen av nymfomane antas etter denne konserten å bli betydelig lenger.

Vi takker Jokke og publikum for en stor konsertopplevelse og vi ser fram til neste opptreden. Vi venter i spenning på hans fjerde ·plateutgivelse som er like om hjørnet.

Bjørn M. Jensen

_ - " - - _-=---"--_____==---------"~--~__=_,.___--,,.__---------,~-===_:_--=-_==============_ir ..

KULTUR 21 !

r

.....,

o

PA FYLLA I KRISTIANSAN D Onsdag i 3 / 2 var tiden kommet for Dirmus' tradisjonsrike to urne til UGA i Kristiansand, og som vanlig skulle vi ta snarveien innom Danmark.

Etter at de fleste læmme hadde slitt seg opp på et tidspun k t som får nattforelesninger til å virke som ettermiddagsnytt, møtte vi op p på Rummet for å gå gjen nom de vanlige mellom indifferensvurderingene antall par sokker og flasker øl i ryggsekken. De fleste endte opp med den pareto-optimale løsningen O par sokker.

Det viste seg snart at frafallet var stort på grunn av et eller annet medisinsk fenomen som i de siste u k ene har mangedoblet REMA's omsetning av toalettpapir . Noe ankom vi derfor r edusert jernbanestasjonen for å «innta» morgentoget t il Oslo.

Da konduktørene så oss, reagerte de med den vanlige panikkartede skjelvingen og fråden om munnen. De roet seg 'dler tld fort ned da de skjønte at med det gule skjegget» ikke var med. Vedkommende var nemligavgttt til UKEN 92 sammen med vår eminente flammekaster.

Togturen gikk nokså rolig for seg takket være at konduktøren, som senere er blitt identifisert som the missinglink, ikke merketforskjell på lukten av trøndersk himkok og egen kroppslukt. På toget ble også tournereferatet utdelt, slik at vi i ettertid kunne se hva vi hadde gjort fra minutt til minutt.

Vel fremme i Oslo skulle vi gjennomføre den etter hve rt så tradisJonsrike Karl -Johan opptredenen.

Den forbigås i stillhet(det kan nevnes at salget av hørselvern økte med 500% i Oslo denne dagen). At det ikke alltid er like lett å finne frem til danske-båten erfarte noen av oss idet vi var i ferd .~d å ende opp i Fredrikshavn. rier er fremsatt om at dette skyldtes vår tilstand, men" disse avvises på det sterkeste.

Fra dette tidspunkt er · det

elle r: Danmark var et yndigt land

vanskelig å fremdrive resten av hendelsesforløpet, på grunn av utstrakt hukommelsessvikt hos undertegnede samt resten av våre læmme. Det hadde nok noe med sjøluften å gjøre. Jeg vil derfor nøye meg med å gjengi enkeltepisoder som " jeg husker fra bildene. _ I Danmark bodde vi på leilighetshotellet Fyrklit. som nå er omdøpt til Fyr-og flammeklit. Siden vår vanlige fla mmekaster som tidligere nevnt var avgitt til UKEN92, måtte ny mann opplæres. Dette gikk ikke bare smertefritt for seg, da han til tiderselv.stod i flammer(motvind).

Etter hvert ble likevel kunsten behersket slik at vi kunne begynne å overraske

BIG-MUS BEl NACHT•••••• Verdenssensasjonen er et faktum. Glem kriger, hungersnøder, laksetoller, Heyerdaler og slike mindreverdige ting. Slutt og gråt over at Grand Prix ble avlyst - det finnes en redning!

Fredag 1. mars braker det løs i klubben med et forrykende show satt i scene av Big Business B and og Direksjonsmusikken.

Det er altså et faktum: for første gang i verdenshistorien skal BBB og Dirmus samarbeide om et større prosjekt. Dette historiske skrittet for menneskeheten ble besluttet i hen,hold til FN-resolusjon 607. I denne ble det slått fast at det var

inhumant å nekte verden en slik kultur-opplevelse som det helt klart ikke vil kunne finnes maken til i verden. De to institusjonene slo dermed sine bløte hoder sammen og korn opp med en optimal-mix for kvelden: Business-show und

de av de øvrige gjestene som ikke allerede var reist med hfl,glskyting og flammer.

Tiden var inne for vår neste tradisjons rike spilling. denne gang i Hjørring. Vi tror vi kan huske at de nne gikk bedre ehn i Oslo. me ndet var litt vanskelig å finne ut om danskene smilte til oss eller om de lo.

Underlig folkeslag dette! Vi tok turen innom Bjæsken kro der Dirmus for to år siden ble lempet ut. Denne gangen gikk derimot stemningen "i taket, de lokale alkisene ga oss penger og vertskapet spanderte øl. " Det viste seg snart at det medisinske fenomenet hadde forfulgt oss til Danmark, slik at toalettpapiromsetningen økte også her. Det

Bierstube gewesen zu sein. Kranene åpnes klokken 2000. og BBB begynner l.akt ca 2100 med velkjente. velklingende og . massesuggererende swingere.

Derettervil de dra videre i musikkens verden og dra i gang en rekke hardtslående vokallåter blant annet med Joe Cocker (han erutlåntfra USA) og et Blues Brothers potpourie (Det lot seg dessverre ikke gjøre å få tak i begge disse). En ekte Giggolo har blitt leid inn for -kvelden til alle jentenes glede. og munnspillsoloer de lux har vi hørt rykter om (Blues i B!) Ellers har vi blitt lovet at det blir VM i strikkeluer. samt at det blir en special-appearance av «Die Morgen Patrulie.> Etter dette turbulente show trenger publikum en liten pust i bakken (les baren). mens det blir rigget om og det etter hvert blir dags for Direksjonsmusikken og Bierstube.

meste ble brukt til å gni bort samtlige hår fra baken til. Christian Bakken.

Omsider måtte vi sette kursen mot Kristiansand, noe de fleste dansker var glade for(untatt han som solgte elefantøi på hjørnet ). Vel fremme i sørlandsbyen var humøret på topp og vi var a tter klare til innsa ts med nye tollfrie dobbelkvoter(alle u tenom Kristian som fremdeles svei bak etter å ha tørket «svinekodeletten. i to dager).

Herfra gikk vi inn i en k ontinu erlig stigende formkurve i ren VM stil.

Enkelte sprang s kjed de lik evel. som f. eks d a vi møtte ukestyret Goodwill .Disse gjorde el uslettelig inntrykk på sørlendingeI).e.

Ukesjefen prøvde å oppild ne mas sene til innsa ts ved hjelp av flammek asting 2 mm over hodene deres. mens revysjefen trente på å kaste fol k ned fra scenen(et dertil egnet bord). Også Bjølgerud gjorde seg bemerket med sine parafinopplevelser . idet han tok en sup fra lommelerken .som ble brukt til flammekaster fludium.

Et annet høydepunkt inntraff da Christian Tønnevold lekte leirdueskyting med hagle og baquetter inne på Festningen. Rart hva folk kan bli sure for . spesielt vakter. Disse vaktene var, med unntak av de som prøvde å ta fra oss våre ærlige smuglede flasker. et positivt innslag. Vaktkorpset bestod 80% av feminine kvinner. Dette må være et hett tips for UKEN 92.

Søndag skulle vi ta 2 flyet til Bergen . Dessverre gikk ikke 2 flyet før klolr.Ken 7 elenne dagen. s li k at vi måtte bli noen timer ekstra i Kristiansand. Dette medførte enkelte problemer for formkurven. men etter litt tid druknet vi disse.

Vi var alle enige om at vi trodde vi hadde hørt noen si at vi hadde hatt det gøy. Derfor gleder vi oss Ul nes~e UGA. og håper de er ferdige med å rydde opp til da.

Av Svein Ivar

De vil dra i gang 2.akt med et forrykende scene-show og ellevill bierstube-muzik. Her vil det selvsagt bli masse anledning til allsang og den slags utskeielser. Det vil bli ølstafett som det hør og bør seg. ta u tre kkings kon ku rra nse r. fiskesløying på tid samt sagekonkurranser. Et spesialdesignet sprachunterhaltungsgestapogewesen zu sein (talkshow) med norsk -ge rmaneren med årelange brevkurs i Deutsch.

Christian von Backen. vil også avstedkomme i løpet av kvelden. kanskje. muligens. tror vi, vielleicht.

Det underliggende fundament gjennom hele seansen blir selvsagt dyptfølt. monumental blasmuzik av ædleste sort.

VffEnSieIbrt .....

K7·BULLflIN, TORSDAG 28.FEBRUAR 1991

Ukens berikelse P

IVAR

Bulle's kunstekspert (en av mange) har denne uken kommet til tekstilkunsten som henger i Studentekspedisjonen. Det er to tepper håndmalt tekstil på 2x1.5 m. Opphavskvif!.nene er Lise Simonnæs og Ellen Svendsen. Meterprisen på disse teppene er aven slik natur at Bulle av hensyntagen til studenter med dårlig hjerte. har funnet å sensurere prisen!

Teppene er gitt av Foreningen for NHH i Bergen i juni 1990.

Bildet på veggen på tvers av skranken er i lilla med noen røde nyanser.

Her er det fuglene som fanger opppmerksomheten. «Fri som fugleIl» er det umiddelbare innfall.

Er det kunnskapens tre som skal sørge for denne frihet?! Bak kunnskapens tre er det en gris. Det er tydelig at vi må passe oss for grise-informasjon! Her vil nok etikkundervisningen komme til sin rett!

Lenger oppe på teppet er engler og en sol. Undertegnede fant at NHH-studentene er noen engler som solen alltid vil skinne på!!!

Tar vi for oss det andre bildet. som forøvrig kan sees når du kommer fra lesesalen kl.21 eller deromkring. så legger man først og fremst merke til den utstrakte symbolbruken. En mengde fabeldyr er spunnet omkring et menneske. Undertegnede tok dette for å symbolisere den nære kontakt. for ikke å si symbiose. mellom dyr-menneske-natur.

Videre er det et menneske. trolig kvinne som klatrer opp en stige . .Er det kvinnenes klatring på karriere stigen som symboliseres. eller er det menneskenes streben mot stadig høyere mål?? En passende betegnelse på verket ble foreslått av ekspedisjonens ansatte: «Livet». Dette er en assosiasjon. Og fordelen med kunst er at den ikke kan settes i bås! Hver og en må ha sin mening og spesielle oppfattelse. og noen entydig tolkning hverken kan eller må framsettes! Undertegnedes mening er imidlertid at bildene ikke er laget med noen spesiell mening bak. Kanskje lå tanken på at oppdraget var for NHH i bakhodet. men min mening er at dette er dekorativ kunst! Den er laget for å dekorere. og ikke skape noen «bølger». som noen kunstnere har for vane å gjøre (håndklær på gamlehjem etc.). Men likevel må ikke kunsten sees på som mindreverdig! Den dekker et behov for utsmykking på en utmerket måte!

Bulles utskrernte hadde på forhånd gjort seg opp sin mening før ekspertisen ble kontaktet.'N å skulle legmanns meninger evalueres!

Kortfortalt av Ellen S .• var teppen laget med utgangspunk i norsk folkekunst og tradisjon. Symbolbruken var bevisst. og det måtte bli den enkeltes opppgave å tolke symbolene. Uttrykksformen er bygget på eldre tiders kunst.

BAD influence?

Når Rob Lowe dukker opp på lerretet har det vært en vane at jenter dukker opp i salen. Bulle kan ikke se at jentene var i flertall på den forestillingen vi overvar, men det kom kanskje av at dette var annonsert som en thriller...

BJØRN Filmen handler om en en ung finansmann Michael. spilt av James Spader. som jager oppover karrierestigen i stor fart. Men etter sitt møte med partymannen og dagdriveren Alex. i Rob Lowes skikkelse. får karrierejaget en noe annen form enn tidligere. Alex lever det tilsynelatende det søte liv. inneholdene sex. drugs and rock'n roll. og Michaellar seg fascinere av denne levemåten. Han finner dette spennende og ser på en måte opp til Alex. Men hans nye venn kan væ r e kynisk og slu. så før han vet ordet av det står han midt oppi et drama han ikke hadde forestilt seg.

Når det gjelder historien i denne filmen hE' vi sett en eller annen versjon av den man ganger før. Så utfra det kan vi ikke si det var så mye nytt å hente. og Rob Lowe gjør seg absolutt bedre som macho-mann i senga. enn som kald og kynisk drittsekk!

I helhet er den filmen det vi kan kalle typisk amerikansk. så opplegget er der etter. Det er underholdningsverdi i filmen. men på hvilket nivå det er. kan diskuteres. Derfor: føl frihet for å plassere dette nivået selv. Lykke til!

"Svæveru; on four again" Hvordan hadde du reagert dersom du, som en helt normal skotte, gikk inn på et helt normalt discotek (som riktignok ikke er helt normalt i den forstand at det ligger i en kirke) med håp om en helt normal kveld ute på byen, for så å oppdage at discoteket ble totalt dominert aven gruppe langt fra normale nordmenn ikledd hatt og sløyfe og med overskriften skrevet med laser på veggen? Ikke godt å si.

p

JØRN

Foranledningen for dette var at Svæve ru ' var i Skottland en tur for å delta på Norwegian Week. og samtidigilys av den økede terrortrusselen. fant det riktig å avholde generalforsamligen i London denne gangen. Denne fant sted i ærverdige Norwegian Club. og ble ifølge ryktene preget av heftige debatter og mye dårlig polemikk. Hvorvidt ryktene om Svæveru's noe slappe holdning den siste tida hadde nådd Norwegian House vites ikke. men i alle fall ble de kastet ut derfra klokken 11. og måtte bytte ut eikeinteriøret med en litt mindre stilfull respatexbar.

Opptreden i kunstsenter Londonturen inneholdt også eI). opptreden på Battersee Artsenter. Der tro de til med sin eneste engelske kantate. og utover kvelden litt av hvert annet til stor glede for tilhørerene. de fleste skandinaver. Tidligere på dagen hadde de også fått med seg en «faglig,. del. arrangert aven tidligere MIBstudent som nå jobber i et rederi i London. Hvor faglig det var skal være usagt. men det skal ha væ rt første gang det ble servert sitron på det styrerommet.

Norwegian Week Etter en lynrask opptreden foran Buckingham Palace. som de kom ut av mer med æren enn pengene i b ehold dro svæveristene me d lyntog til K7·BuwnN, TORSDAG 28. FEBRUAR 1991

Glasgow for å være med på sin tredje norske uke.

Denne var visstnok utrolig dårlig organisert. og Svæveru's ankomst kom som en stor overraskelse. Problemene løste seg ved at en student tilbød 'segåhuse hele Svæveru'. Kanskje ikke detlureste han har gjort.

Romantisk tur med Cand is Tidlig lørdag troppet Svæveru' opp der Candis. et jentekor fra Trondheim bodde . og dro dem med seg på tur til Loch Lomond. Det hører med til historien at disse tidligere var offisieltforlovet. men at Candis brøt denne forlovelsen under uken i ÅS 88. Senere har de angret bittert og med varierende resultat prøvd å egle seg inn på Svæveru' ( at det gikk bra denne gangen skyldes kanskje at gjennomsnittsvekten på Trondheimskoret har gått drastisk ned i det Siste). Turen var etter sigende utrolig vellykket og inneholdt tradisjonelle deler som besøk på det vanlige vertshus der veggene er dekket av utstoppede dyr i alle tenkelige og utenkelige varianter. bading i Loch Lomond kun iført hatt og sløyfe samt den vanlige underholdningen av urbefokningen.

Pianoproblemer Med uvanlig bra timing tok de så steget rett fra landturen inn i en pub til pub runde. som var en del av programmet i den norske uken. Denne var lagt opp med en times tid på hvert sted og endte etter hvert på det tidligere nevnte diskoteket.

Opptreden e denne og spesielt neste kveld var preget av stadige problemer med å få tak i et eller annet som lagde lyder som kumie ligne på et piano.

Etter flere febrilske forsøk endte de opp med en Casio kalkulator. som langt fra gjorde nytten.

Mange nye kontakter Totalt sett var vel dette en bra tur for svæveristene der de flkk m ange nye kontakter. noen nye fans. kilter og tweedjakker og hva de ellers måtte ha kommet over av ubrukelige ting. Kontakt med de innfødte manglet det heller ikke på. spesielt ikke da de delte ut noen av sine 120 liter med Hansa til de vanskeligstilte på togstasjonen i Glasgow. Det bør vel til slutt også nevnes at de distribuerte et eksemplar av s in siste plate for å prøve på et internasjonalt gjennombrudd. Det vil de nok lykkes med.

Hva synes du om aktiviteten i Klubben så langt i semestret?

Både og. Uheldig med konsertene; pga. krigen sannsynligvis. Dårlig til å markedsføre sine arrangementer.

De:;

Etz..

Jo

f'ADD~1t. 'MRtJe,

""iTf ~ ~lE t€1l. O; Q, i -~,,!

Erlend Høigaard, I-kull

Det er utrolig individuelt, men for at jeg skal trives så bør det gjøres mer for å folk fra andre steder hit.

KKU har vel ikke svart til forventningene. Dårlig markedsføring, kanskje.

lat ~unctfn fOt 20 nt af6cn

Pål Komeliussen, Il-kull /

/

Sakset fra K7 Bulletin nr 6/ 4.3 1971

Hva har skjedd i Klubben?

Hyggelige fredager

Fantastisk!

Misnøyen med fredagsdiskoteket nådde klimaks ved siste foreningsmøte. Med markert flertall ble det vedtatt å arrangere klubbaftener istedenfor diskotek fredagskveldene fram til påske.

Hovedgrunnen er at foreningens medlemmer ønsker kontakt med andre enn de aller yngste årganger av Bergenspikene . . Og at man vil ha et bedre og hyggeligere miljø.

Kommende fredag står Reiselivsgruppen for arrangementet, i samarbeid med klubbutvalget.

Ame L. Lynngård, siv.øk.

Oppslagstavler Blant mange viktige komiteer som finnes ved NHH, ble det for en tid siden nedsatt en komite til omorganisering av de forskjellige oppslagstavlene. (... l Undertegnede har hatt den glede å være ett

av komiteens to medlemmer og vil i det følgende kort redegjøre for hva komiteen er kommet fram til: l. Det innskjerpes at alle innlegg skal være stemplet. Dette får man gjort på styrerommet. Oppslag som ikke er stemplet, blir revet ned.

2. Oppslag skal bare finnes på de dertil anviste talvIer . Oppslag på dører og vegger og andre ikke anviste steder blir fjernet.

Sigurd Villads Troye

Mer monopol enn himmel kom til å prege debatten i Klubben tirsdag. Kapitalisme er egoisme som er gjort operasjonelt, mente han (innlederen univ.stip. Gaute Gunleiksrud, red.l, og påpekte at det misforhold man finner hos kristne arbeidsgivere med en god privat moral og farlig sosial moral, i seg selv er moralsk forkastelig. Den kristne

tro gir ingen anledning til flukt fra den harde virkelighet vi er satt inn i. Det er dette samfunnet vi skal forvalte og forvandle, sa Gunleiksrud, som konkluderte med at samfunnssystemet ikke er hellig og ukrenkelig, og at vi derfor skal rive det opp.

Dirmus på langfart

.

Direksjonsmusikken har nylig avsluttet sin semesterlige musikalske utflukt til en rekke mindre byer på Østlandet. Suksessen vartil å ta og føle på hele tiden. (... l Ellers har vi på vår blokk notert et vellykket karneval med tilhørende musikalsk utgydelse på BI. Kroa ble besøkt uten hornmusikk, da vi ikke ble forstått av discotekpublikummet.

D.Moe

Skriv til og i Bulle!

Magne A. Tronstad, Il-kull

Dødslinja må overholdes. Infostoff som skal være med i neste utgave, må være redaksjonen i hende senest tirsdag

kil 000. Alt annet må leveres innen mandag kl 1200. Alt stoff må leveres på Macintosh diskett, med utskrift.