Issuu on Google+

NHH Biblioteket


Takk! Jeg vil rette en stor takk til dem som er ansvarlig for den nye leverandøravtalen for øl. Etter å ha gått på denne skolen i to år, og hele tiden blitt tvunget til å drikke øl fra et bryggeri fra Østlandet, som bare har slått seg fram

ved hjelp av god markedsføring og store ressurser, er jeg nå lykkelig. Endelig tar vi drikke ordentlig Hansa-øl, og ikke det flaue Ringnes-alternativet som bare naive patrioter fra den andre siden av landet kan elske. Jeg gratulerer alle studenter med avtalen, og håper på godt besøk i Klubben dette skoleåret.

AA,3.kull

Av Kjetil Bøhn

Det er like iævlig hvert Du har sikkert kjent den samme følelsen de siste ukene som meg. Den litt kalde numme angsten som brer seg rundt i kroppen, i det du åpner den rykende ferske pensumboka for første gang. Det er som å bli truffet aven to tonns truck eller prøve å fi Anne Enger Lahnstein til å si ja. Først merker du ingenting, men så kommer smerten krypende og truer med å lamme nervesystemet fullstendig. Eller som reklamedrittungen i TV2 sikkert ville ha sagt det, hvis vi skulle tatt han med på råd: - Nå kjenner jeg meg mye værre både fysisk og psykisk. Du vet at det ikke nytter, men intensjonene etter sommerferien var de aller beste, som de forsåvidt har vært etter hver ferie siden du begynte på denne skolen. Det var nå vi skulle begynne et nytt og bedre liv. Slutte med det søte livet, og bli litt mere seriøse. Noen vil faktisk gå så langt som å kalle fenomenet: A bli voksen! Derfor gir vi oss ikke uten kamp. Foran deg flimrer Historisk kostprinsippet, Konsistensprinsippet, goodwill og andre fremmedord forbi. Ord som du ikke har den minste anelse hva betyr, men det er Kl Bulletin 8.september 1994 nr.2

tross alt ikke det viktigste nå. Poenget er at du har bladd deg fra side tolv til side sytten i læreboka, og kan føre ytterligere atten minutter og tjueto sekunder til kontoen misbrukt tid på lesesalen. Tilslutt vet du at kampen er tapt. Det er som å når klokken ringer til den siste runden på en 10000 meter, som du vet at du har startet alt for hardt på. Ved siden av mål står den dama,du har gått i siklet på det siste året, og det var nå du hadde sjansen til å slå den siste spikeren i kista. Det bli; imidlertid ikke helt som du hadde tenkt deg. Nei, fy faen. Det her fortjener vi bare ikke. Riktignok har jeg gjort mye galt i sommer, men det får da være måte på hvilke lidelser man skal måtte gå igjennom for å bøte for sine synder. Jeg tror at jeg heller går i klubben og tar meg en øl! Og skulle vi slippe til drittungen i TV 2 en gang til, ville han sikkert sagt det på følgende måte: - Nl føler jeg meg mye bedre bide fysisk og psykisk. Jeg tror jeg tisser litt til, jeg!


K1Builetinh942Førstekuiisbuile Leder - kronikk

• •• 2

Styresiden - Fagutvalget

.• •• 4

Boligsituasionen

• •• 6

- 100 på

--

venteliste

Homecoming

•••7

Aldri på Sportsrevyen

• •• 8

HRS - party

• •• 9

Sommerferie

••• 10 - 11

Bergen 'ra A til Å

•• • 12-13

Uteguide

•• • 14 - 15

Opptaket

•• • 16 - 17

Londontur

• • • 18

Infoside

• • • 20

Huleiubileum

• • • 21

Kultur

· • • 22

Diktside

· • • 23

Naken iugoslav iager

• • . 24


Knut Arild Hareide

fu-spalte Pedagogisk eksperimentgruppe

(PEG) I kjølvatnet av evalueringskomiteen sitt arbeid har Ansgar J Pede~sen og Jostein Lillestøl teke initiativ til eit eksperiment innan kvalitetsstyring av undervisninga. Målet med eksperimentet er å utvikla spørjeskjema og idear til betre samarbeid mellom førelesar, studentar og studentpanel, i tillegg til at førelesar f'ar høve til å utvikla undervisninga si. Eksperimen tet går ut på at førelesar skal henta inn løpande informasjon om korleis studentane vurderer utbytet av førelesingane. Dette skal gjerast ved at det vert delt ut korte spørjeskjema på førelesingane. Kvar gong er det berre nokre uttrekte studentar som skal svara, og det er viktig at dei som blir uttrekte tek dette alvorleg.

TILLITSMANNS· SEMINAR

Høsten 1985 ble initiativet tatt til en nytype arrangement i NHHSregi; en innsamlingsaksjon til et humanitært formål: NHH-Aid. Ulike formål har blitt tilgodesett gjennom årene. I 1990 var datamaskiner til et universitet i Romania målet for aksjonen og prosjektet ble brakt vel i havn. Enkelte av initiativtakerne fikk til og med anledning til å følge maskinene helt frem til de rumenske universitets-studentene, som ikke var bortskjemt med teknisk utstyr. I 1991 var Mali målet, og de vel 100 000 kronene som kom inn bidro til et prosjekt i Kirkens Nødhjelps regi, med bl.a. bygging av skoler og tiltak for å begrense ørkenspredning. I 1992 nådde prosjektet nye høyder både med hensyn til intern markedsføring og økonomisk resultat. Søkelyset ble satt på sultkatastrofen i Somalia, og med ekspansive planer og overbevisende gjennomføring ble Stud.NHH og Bergens befolkning vitne til en aksjon med et glimrende resultat: 340 000 kroner i

klingende mynt, og en vellykket aksjon på alle måter. Dette ble fulgt opp på en gode måte i fjor, også dette året var det mulig å ra button som fortalte at "jeg ga som det svei!". De siste årene har NHH-Aid vært med å skape en giverglede blant studentene ved NHH. I alle disse årene er det 1. kullistene som har ratt utfordringen med å organisere dette spesielle prosjektet - og den utfordringen har de tatt imot med glede! Vi kaster herved ballen til våre nye medstudenter og håper dere er klare!

Ta kontakt med Styret for mer informasJon.

K1 Bulletin a.september 1994 nr.2

Sisyfos

Bussen til tillitsmannsseminaret går fra skolen fredag 9.september kl 14.30.

HYTTETUR FOR FØRSTEKUWSTENE Reisetidspunktet er fremskyndet til kil 0.45 lørdag 10.september. Vi drar med buss fra Skolen og regner med å komme ankomme Kramboden ved l2-tiden.

Desse løpande tilbakemeldingane skal , gjera det lettare for førelesaren å utvikla undervisninga si og gjera løpande forbetringar av opplegget. Dei faga som er med i eksperimentet er Organisasjon og leiing (ny og gml. 1. avd.), Bedriftsøkonomisk analyse Il (gml. 1. avd.), Informasjonsbehandling (ny 2. avd.) og Mikroøkonomi (ny 2. avd.) Førelesarane i desse faga har sjølv teke initiativ til å vera med i den pedagogiske eksperimentgruppa. I tillegg til desse frå fagleg stab, er det i kvart fag utnemnt ein student so m protokollførar (som skal hjelpa førelesarane med gjennomføringa av eksperimentet), i tillegg til tre andre studentrepresentalltar. Det er eit spennande eksperiment som er sett i gang, og det avheng delvis av at du tek deg tid til å fylla ut skjemaet skikkeleg dersom du vert trekt ut til det. I løpet av denne veka vil det bli sett ned studentpanel i det ulike kursa i gammal 1. avdeling on ny 1. og 2. avdeling. Studentpanela skal vera eit bindeledd mellom førelesar og studentane. Ta kontakt med ditt studentpanel dersom du har ros eller ris til førelesaren din. Han eller ho er avhengig av tilbakemelding frå studeritane for å kunna utvikla undervisninga si. Tilbakemeldinga er ditt ansvar!! Anita, leiar.


SETI SPOR EITER DEG - BLI MED I SYMPOSIETI PROGRAM

MEDIA

PROGRAMMEDARBEIDER: (1) - har ansvaret for å utarbeide workshopene og skaffe foredragsholdere til disse. Deltar også i annet programarbeid.

LAYOUTMEDARBEIDERE: (2) - har ansvaret for grafisk formgivning av Symposiet og Project Scandinavia sine trykksaker. Erfaring fra grafisk arbeid er nødvendig.

PROGRAMMEDARBEIDER: (1) . - arrangerer forberedelses- og motivasjonsseminar for Symposiets ansatte og blir hovedansvarlig for deltagerperm.

SKRIBENTER: (5) - arbeider offensivt mot pressen og TV i inn- og utland, og sørger for maksimal oppmerksomhet rundt Symposiet. Skribentene lager informasjonsaviser for internt bruk, og de skriver artikler og deler av invitasjonen.

TEKSTMEDARBEIDER: (1) - skal være Symposiets språklige alibi. Engelskkunnskaper på 7-nivå eller høyere er påkrevet. Tekstmedarbeider vil blant annet arbeide med invitasjon og presentasjonsfolder.

MARKED MARKEDSMEDARBEIDERE NORGE: (14) - selger deltagerplasser til norske næringslivsledere. Opplæring vil bli gitt. Salget foregår pr. telefon, og ved personlig salglbedriftsbesøk. Er du en utadvendt og engasjert stå-på-person, så håper vi at du vil være med på laget!

MEDARBEIDERE PRESENTASJONSMATERIELL: (2) - er ansvarlige for redaksjonell utforming av invitasjonen til Symposiet, presentasjonsfolder og deltagerperm. NB! Arbeids-språket er engelsk! FOTOGRAFER: (1) - fotograferer og fremkaller. VIDEOMEDARBEIDERE: (2) - produserer rekrutteringsvideo til bruk i senere år. ARRANGEMENT

MARKEDS MEDARBEIDERE SVERIGE/DANMARK: (3) Richard og hans 3 trofaste medhjelpere skal lokke næringslivs-ledere fra Sverige og Danmark til Symposiet. Salget vil delvis foregå på bortebane, så noe reisevirksomhet kan påregnes.

SERVICEANSVARLIG: (1) - hersker over informasjonsstrømmens knutepunkt Resepsjonen. Serviceansvarlig skal også koordinere aktiviteten til verter, vertinner og sjåfører. Vi søker et menneske som kan beholde roen - selv om Merino

R P

brenner! CATERINGANSVARLIG: (1) - skal administrere Symposiets kulinariske utskeielser. Står for valg av vin&meny, koordinerer innkjøp og sponsing, og er leder for den største gruppen: servitørene og hovmestrene. KULTURKOORDINATOR: (1) - har ansvaret for kultur og underholdning. Her er det bare fantasien (og ~~dsjettet. .. ) som setter grenser! TEKNISK KOORDINATOR: (1) - vil få ansvaret for å utarbeide tekniske løsninger og å skaffe nødvendig utstyr. Vårt ønske er at dette blir tatt hånd om på en profesjonell måte. Her kan ingenting overlates til tilfeldighetene! DEKORASJONSKOORDINATOR: (1) - har ansvaret for å forvandle skolens lokaler til en hyggelig og tiltalende-ramme rundt arrangementet, samt å lede dekoratørgruppen. Her er det rom for nytenkning, kreativitet og kunstneriske evner. PROJECT SCANDINAVIA PROSJEKTMEDARBEIDERE: (6) - skal arrangere Project Scandinavia, et frittstående seminar som samler 40 studenter (ra ledende økonOe . miske høyskoler i Skandinavia og Europa forøvrig. Seminaret blir arrangert helgen før Symposiet, og det legges vekt på såvel faglig som sosialt innhold. PSdeltagerne er også med på Symposiet.

• ~~ ~~

THE SCANDINAVIAN MANAGEMENT SYMPOSIUM


700 pave

li

Av Odd

Bakken og Ingvild I. lohansen

- Jeg kan ikke huske at det private hybeltilbudet noensinne har vært så , lite, sier studentsekretæren ved NHH, Randi Nordstrønen. Tidligere år kunne det på denne tiden være oppslått 50-60 tilbud, mens vi nå bare har 1520 forskjell ige hybler! leiligheter på vår oppslagstavle. Samtidig ser vi at de tilbud som finnes må sies å være relativt lite attrakt ive med hensyn til beliggenhet og pris. De fleste av de oppslåtte tilbudene befinner seg ute i Asane, samtidig som de ligger i prisklasse fra 2500,og oppover.

Flere studenter enn noensinne Arsaken til denne situasjonen har to hovedårsaker: For det første er inntaket av studenter rekordstort. Dette gjelder i første rekke Universitetet, men også på NHH har man tatt inn flere studenter enn noengang tidligere. Dette gir seg utslag i en rekordstor søknad til Studentsamskipnadens boliger.

Boligmarkedet Det kan også være andre grunner til at det tilbys så ra hybler på det private lånemarkedet. En årsak KAN være at rentenedgangen llar ført til lavere boutgifter for folk flest, slik at de dermed ikke lenger trenger å leie ut deler av boligen for å klare å dekke månedens renter og avdrag på boliglånet. Et annet moment kan være opphopningen som har skjedd i utdanningssystemet på grunn av dagens dårlige studiefinansiering. Mange studenter er på grunn av dårlig råd nødt til å

ker følgelig lenger tid på å bli ferdig. Dette medfører at antall hybler som til en hver tid frigis til nye studenter vil være lavt, iallfall med den "ypperlige" studielånsordningen som tilbys idag.

Nye tilbud Samskipnaden vil ferdigstille 80-90 nye studentboliger på Nygårdshøyden ved inngangen av oktober. Dette er gamle leiligheter i bygårder som er rehabilitert til student bosteder. Fordeling av disse vil gå etter ansiennitet blant studentene. Siden disse ligger i sentrum, vil de nok være mest aktuelle for studenter ved Universitetet. Utover dette har Samskipnaden ingen planer om ytterligere nybygging dette året. Boligdirektør i Sib, Olav Jørstad sier at man i januar kommer til å søke departementet om støtte til bygging av nye studentboliger til neste høst. Hvorvidt dette blir innvilget avhenger av departementets innstillinger og planer. Dermed er det å vente at en vil oppleve den samme hybelkrisen også til samme tid neste år.

"

,

~

Når gode råd er dyre ... Ellers er det jo obligatorisk å lese hybelannonsene i byens aviser med lupe, fortrinnsvis veldig tidlig på morgenen for å være først ute. D~tte gir likevel sjelden noe resultat, da de fleste hyblene er utleid før trykksverten til BT er tørr. En annen utvei er å henvende seg til en av de private hybelformidlingskontorene her i byen. Vær obs på at deres tjenester ofte koster en del penger.

Boligformidlingen i Bergen Hva kan en gjøre Råd til alle desperate studenter som rar

Kl Bulletin 8.september 1994 nr.2 '-Yl

tilbud om ny bolig: Ta aldri en hybel usett, spesielt ikke hvis husverten tilbyr en kontrakt med flere måneders oppsigelse. Mang en desperat student har fått seg en aldri så liten overraskelse på innflyttingsdagen. Det er mange som etterhvert har funnet ut hvilken gullgruve som ligger i å leie ut dårlige hybler til blodpris. Er du litt på vakt, kan du unngå de verste hushaiene. Det er sjelden noe godt tegn når utleieren påstår at førti andre har ringt før deg, men at hybelen faktisk ikke er utleid ennå ...

Obligatorisk "årsabonnement" 500,kr. Dette er nødvendig for å ra konsul-

tasjon og innsyn i det til enhver tid eksisterende tilbud. Klarer firmaet å skaffe deg en bolig må du ut med 500,til. Ligger i prisnivå fra i overkant av 2000,- og oppover. Det er nødvendig å vise ansiktet sitt der nede jevnlig. Ellers forsvinner en ut av listene over dem som kontaktes dersom firmaet rar inn tilbud, dette til tross for at en betaler såkalt medlemsavgift med varighet på ett år.

Norsk Boligformidling Her kan du studere mappene med firmaets tilbud uten å betale noe. Skulle du mot formodning finne et akseptabelt tilbud må du betale 500,- kr i registreringsavgift for å fl tak i de nødvendige data til den eventuelle utleier. Deretter er alle henvendelser gratis. Har et magert tilbud av hybler, mest hybelleiligheter og blokkleiligheter fra 3000,- kr og oppover.

Fix-it Her slipper du unna med et gebyr på 350,- kr, og bare dersom firmaet skaffer deg en hybel du aksepterer. Da Bulle ringte, kunne de ikke tilby hybler, men hybelleiligheter fra 2500,- og oppover .


Tilsammen 1200 - 1300 studenter besøkte Klubben på lørdag. Det høye besøkstallet må anses som en av nøklene til en vellykket kveld. Homecoming er ikke Homecoming uten trengsel og besøksrekorder. De nye studentene ligger ikke tilbake for sine eldre medstudenter hva angår festglede. Snarere tvertimot! Fra ni- tiden og helt til 10kalene begynte å fylles for i ti-tiden regjerte 1. kullistene i skolens underetasje. Det er greit å innfinne seg på et relativt tidlig tidspunkt. Da kan man kapre seg en god sitteplass og hamstre drikkevarer før det store "slippet" begrenser bevegelsesmulighetene i Klubben. Enkelte må ha delt rikelig av sine drikkevarer. Iallefall var gulvet påfallende seigt.

Gamle og nye venner Homecoming står i gjenforeningens

tegn. Det er ikke dermed sagt at man ikke kan skaffe seg nye bekjentskaper. "Du rar ikke vennene dine på lesesalen" (Gammelt jungelord). Det er for eksempel hyggelig å bli kjent med gamle lesesals- og forelesningskolleger, særlig fordi man aldri har sett hverandre før og lurer på om den andre virkelig hører til på skolen. Forøvrig kan vi melde at også en del Høydenstudenter hadde kommet hjem.

Ingen hjemkomst uten øl og pølse ..... Etter tre år med Ringnes ønsker vi Hansa velkommen tilbake som hovedleverandør av øl til NHHS. For patrioter faller liksom brikkene på plass når Bergensølet renner gjennom kranen. Hva halvliteren koster? Det vet jeg ikke.

S å tidlig i semesteret er Klubben overbefolket av spandable mannlige studenter. Fortsett med det! Det spørs nok om vedkommende beholder spanderbuksene på gjennom året når studielånet begynner å skrante. I et forsøk på å avlaste Klubben, ble det solgt pølser i Aulaen. De 2 pølse- og Panpizza-selgerne i Aulaen hadde det til tider beintøft. Det er ikke bare moro å være utkommandert på selveste Homecoming særlig ikke når sulten gjorde køståerne til respektløse slamper. Enkelte forsynte seg selv av pølsegryten. Andre lot edder og galle strømme når tomatketchupen tok slutt. La oss håpe at nattens stra baser ikke har skremt salgsstaben fra en videre karriere innen pølsebransjen.

besøkstallene; sisrnevnte fordi jenter ikke kan gå på toalettet alene og fordi fasaden med jevne mellomrom trenger oppfriskning. At Klubben var fylt til trengsel, er heller ikke rart. Lokalet er faktisk hyggelig. Høstens KKU har lykkes i å skape en varm atmosfære med de okergule veggene. AnneMagang var også nesten ufremkommelig pågrunn av menneskemengden. De øvrige lokalene, derimot, var nokså glissent befolket. Sånn sett føltes det avstressende med en tur innom Campus eller den folketomme Aulaen for å gjenvinne normal ansiktsfarge og kroppstemperatur. I Campus var en stor del av utvekslingsstudentene samlet. De blir lett en egen grup pe på skolen og føler vel nærmere samhørighet med hverandre enn med den jevne NH H-student. Styrkerommet - hvor aktivitetene etter ryktet er av ymse karakter - ble ikke avlagt visitt. Undertegnede er fo r hensynsfull til å bedrive undersøkende journalistikk på det området.

..... men hvem var det som ansatte discosjefen?

I 3- tiden var festlighetene på skolen over. Noen lengtet da hjem til noen velfortjente timer på øyet. Andre syntes festen hadde sin naturlige fortsettelse på Hatleberg eller andre egnede steder for nachspiel. Vi kan vel med KKU puste lettet ut. Homeco~ing hadde forløpt omtrent som ventet uten overraskelser i den ene eller andre retning. De fleste klart i løpet av søndagen å lade opp batteriene såpass til å møte rimelig oppgående på skolen mandag morgen.

Smak og behag er forskjellig. Musikkvalget i Klubben ble som vanlig gjenstand for kritikk. Endel festdeltakere har ihvertfall ymtet om misnøye med discosjefens valg av dansemusikk. Til tross for noget sær musikk, var dansegulvet fylt til randen. Folk trampet og tråkket i vei inn i de små timer. Forklaringen må ligge i at a) det har sin sjarm å danse i kø b) det var for ra sitteplasser.

Same procedure as every year, James ... " /I

Dårlig spredning i lokalene: Som så ofte tidligere avgikk Klubben og dametoalettene med de høyeste

Kl Bulletin 8 .september 1994 nr.2


o

.

NAR UAVGJORT ER -Hvordan går det? Spør jeg Austevoll/Kvinherads spiss, Steinar Strømme, halveis ut i kampen mot Vinger. - Det går helt topp. Vi leder 1-1, kommer det kjapt. Det var spenning, humor og fremfor alt stor underholdning på landsturneringen for Psykisk utviklingshemmede denne helgen. Av Kjetil Bøhn or å ta ondet ved roten, like gjt:rne først som sist. Det er slettes ikke noe forsøk på mobbing, når Bulle nå innleder sportssesongen med fotball for psykisk utviklingshemmede. For hadde jeg noen slike intensjoner, da jeg kom til Brann stadion på lørdag, så ble jeg ihvertfall fort omvendt. For disse gutta tar seg selv svært lite seriøst, og har mer humor enn de fleste av oss noen gang kan drømme om å

ta. De ler av seg selv,

hverandre og alle andre som tilfeldigvis er i nærheten . Og det beste av alt er at her ler du ikke av - men med spillerne.

Vis meg den Brann-spilleren, som hadde sagt det etter at Vålenga hadde banket Brann

MYE HUMOR

med de samme sifrene - på den samme stad-

For det var unektelig mange

ionen.

morsomme episoder vi fikk være med på rundt Brann

Jan Tore J ohnsen, sa det etter kampen.

For hvordan gikk

og var nok litt sliten i dag. I morgen er det

er det nettopp på dette punktet, at vi som ka-

det egentlig med Steinar Strømme, og lag-

imidlertid tre nye kamper, og dem skal vi

rakteriserer oss som "normale" har noe å lære.

kameratene i Austevoll/Kvinherad. Vel, de

vinne alle sammen.

For kanskje burde vi alle ha vært en tur på

tapte tilslutt kampen 2-4, men det spilte egent-

Brann stadion denne helgen. Sett og opplevd

lig ingen rolle. Laget hadde tross alt tapt alle

den spontaniteten, gleden og ikke minst sam-

sine kamper den dagen.

Stadion denne helgen. Som når en av spillerne på laget til Notodden går og bytter med en av spillerene på laget til Vivil, eller spillerne jubler hemningsløst for et selvmål. Her råder tydligvis filosofien:

- Det er bedn: med ett mål for meg. enn at

laget vinner. Det forteller vel egentlig alt om den idrettsgleden, som florerte under landsturneringen for psykisk utviklingshemmede. Og kanskje

Eller som Steinar Strømmes lagkamerat,

HVEM . VANT?

holdet, som disse gutta har sammen. Så kunne

-Jeg syntes at vi gjorde en veldig god kamp,

vi kanskje ha stilt oss selv det utløsende spørs-

og er godt fornøyd med resultatet, sier Stei-

målet: -Hvem er det egentlig som er såkalt

nar Strømme, som ikke lot seg knekke av litt

"normale"?

motgang.

Kl Bulletin 8.september 1994 nr.2

- Jeg har vært i Skottland hele denne uken,

Det var forklaring god nok, og da trenger man ingen andre forklaringer.


rupsion pli MRS Av Steinar Neby

På årets forbrødringsfestvardet mannskoret "KORRUPSJON" som sto for det store høydepunktet. Akkompagnert av tre gitarer og en bass fremførte gruppen noen skikkelig rocka låter med spenstige, selvskrevne tekster. Stemningen sto i taket da refrenget "revisjon er rock'n roll!" innebar kvelden først og fremst et hyggelig gjensyn med

hjallet i lokalet.

gamle venner,JmUeger og tidligere studiekamerater, men nye kontakter ble raskt etablert. De nye studentene fant

Det leses mye på HRS, men revisorstudentene har også

kjapt melodien og inntok Klubben med stor overbevis-

mange arrangementer som andre studenter kan misunne

ning. Det var tydelig å se at dette er folk som har studert

dem; hyttetur til Bergsdalen, HRS-vinterleker på Voss,

tidligere (les:festet før!).

vårbord på Fløien og studietur til New York er bare noen av de aktiviteter som har funnet sted i løpet av studieåret.

RFSU, som står for noe så spennende som Revisorenes Faglige og Sosiale Utvalg, sørget for at det ble gjennom-

Om en måned skal "HRS - Class of'94" ha sin siste eksa-

ført valg slik at de faste revisorutvalgene fikk nye beset-

men. En slitsom periode gjenstår for avgangselevene, og

ninger som kunne overta stafettpinnene. Mye går i arv på

redaksjonen ønsker "Lykke ti!!".

HRS, men noen tilskudd kommer gjerne med hvert kull.

Kl Bulletin 8.september 1994 nr.2


Den sommeren ieg Morten Blaauw I. kull Jobbet som fotograf i den Dominikanske Republikk. Denne sommeren hadde jeg bestemt meg for å dra til et eksotisk reisemål, men samtidig var ikke reisekassen den aller største, så jeg ville forsøke å få en eller annen jobb. Gjennom min kusine som har jobbet ved Norsk Hydro i Santo Domingo fikk jeg tilbud om jobb hos en fotograf i den Dominikanske Republikk. Bulles lesere vet selvsagt at dette er nabolandet til Haiti, og at de to landene deler øya Hispanola. Historisk er denne øya kjent for å Agent være det Kristoffer Kolombus trodde var India. Denne sommeren har Gisle gjort det Jonny Berg Senere har disse øyene fått navnet de Vestindiske som for mange av oss bare er en Il. kull øyer, men. går også under navnet De store Antiller. fremtidsdrøm. Han er selvstendig Bussjåfør i Bergen - Hvor bra i spansk må du være for å jobbe i en næringsdrivende, og driver eget Sporveier. gjennomsnitts fotobutikk i Karibien. salgsagentur. Det jeg selger mest av - Hvordan er det - Ja, nå sto jeg ikke i butikken da. Mitt oppdrag er t-skjorter til forskjellige avdelinegentlig å kjøre buss gikk ut på å reise ut til et hestesportsenter. Der ger i Forsvaret. Her er jeg inne på oBergen på somi skulle jeg ta bilder av mannlige tyske turister på et marked hvor jeg har tilnærmet mers tid? hesteryggen. Dette skjedde inne i skogen, hvor de monopolstilling. I tillegg driver jeg Hovedinntrykket ble stoppet en og en. Deretter dro jeg inn til fotomed diverse sanitærartikler, vaskekan sammenfattes butikken for å fremkalle bildene, hvorpå turistene midler, svamper o.l. på følgende måte: kunne kjøpe bildene påført en hilsen fra denne - Hvordan foregår salget, har du mengdevis av turisranchen. egen bod i gaten her i Bergen, elter, og i tillegg må - Hvor lenge var Adam i paradiset? ler er det snakk om et butikklokale? æ si det at det var - Vel, jeg trengte15 dager akklimatisering etter an- Alt foregår pr. telefon, fra kontakt djævelsk mye fulle komst, før jeg begynte å jobbe. Selve jobbingen med leverandører, transportører, og folk. Særlig fikk jeg varte også bare i 15 dager, da røk eieren av eventuelle kunder. Jeg sitter som oppleve dette på fotobutiken uklar med ranchfolkene, slik at de brøt en koordinator, som sørger for at rute ru. 6. På denne avtalen om fotograferingen av tyske Kuhjungen. det blir en bit på alle. ruten ferdes nemlig Det var i grunnen helt greit for meg, jeg ønsket - En agent med rett til å ringe? rødspritligaen på ikke å utstyre disse tyskerne med alibi for ferien. -Nettopp, men egentlig kan man si Sverresborg. ForuDe fleste av disse var vel ute etter annen slags at jeg i sommer har hatt tre jobber, ten at de stin . av, moro enn hestesport. Selv kjøpte jeg meg surfbrett, det vil si, jeg har hatt ferie fra den ja nettopp, rødsprit, og tilbragte en måned med å teste ut de karibiske egentlige jobben min. Du skjønner, er de spesielt plagbølgene. For en lidenskapelig Windsurfer er Karijeg hat,undervist på en barneskole, somme fordi de hele bien et helt greit sted å feriere. men det gjør man som kjent ikke tiden skal forsøke å Hvordan bodde du der nede? på sommers tid. I tillegg til dette være kompis. Da - Fra jeg kom dit og mens jeg hadde jobb, bodde har jeg jobbet litt med markedsgjelder det å holde jeg hos innehaveren av fotobutikken. Etter at jeg undersøkelser for MMI. den profesjonelle mistet jobben, flyttet jeg inn i en herskapsvilla som - Har du hatt noe fritid i det hele masken. var til leie. Etter noen dager skjønte jeg hvorfor tatt i sommer? Kan denne leien var såvidt lav; stadig større kolonier av kaJoda, har passet på å ta litt fri inn i sommmerjobben kerlakker så sitt snitt til å flytte inn, de også. Dermellom,. Det er fordelen med å være sies å ha gitt deg med var det ut igjen, og den siste tiden bodde jeg selvstendig; du bestemmer selv når noe relevant erfasammen med par andre surferboms fra Colombia du vil jobbe. ring? og Argentina. - Hva har du lært av denne jobben? - Vel, det er nok minimalt, men en Jeg har vel egentlig fått bekreftet de eventuelle må lære seg .å tilfredsstille kundens fordommene jeg hadde til arbeidsmoralen i latinbehov gjennom å yde god service. ske land. Grunnen til at jeg fikk jobben var at det Samtidig er det viktig å behandle penikke var mulig å ansette lokale folk; de møtte ikke gene, dagens omsetning på en skikopp, stakk av med kameraene o.l. Som sitt nabokelig måte. Det er som å drive buland Haiti, har landet et stykke å gå før det kan tikk, sånn sett! kalles ferdig utviklet. - HV0r går turen neste år? - Aner ikke, Borneo kanskje.

Kl Bulletin 8.september 1 994 nr. 2

Jon Stang Volden Ill. kull I • • Se 1 Jeg har jobbet på sentralbordet hos rederiet Billabong AlS i hele sommer. - Hva har dine arbeidsoppgaver bestått

.;>

1.

-Jeg har besvart telefonen med følgende replikk: Billabong, goddag eller Billabong, værsågod. Deretter har jeg satt dem rett over, eller kansje puttet de litt på hold, eller venting som vi sier her, da, eeja!

Thomas Bjørnskau V.kull Mitt kall denne sommmeren har vært å bidra til en gigantisk opprydningsaksjon i Nærradiobransjen. Problemet har vært at radio som medium er for dårlig dokumentert, eller rettere sagt, den kan for dårlig dokumentere sine kommunikative egenskaper. Dette har jeg sørget for å belyse med ord og fiktive grafer i en 45 sider rapport. - Svada tilside, hvor seriøs er denne oppdragsgiveren? Det kommer an på hvor seriøs du forventer at et firma som gir sine kunder golfballer i gave skal være. - Men betingelsene en arbeidsgiver gir kan gi indikasjon på seriøsitet, hvilken kompensasjon fikk du for din forskning? - Dette arbeidet har jeg antageligvis ikke blitt betalt for. Det vil si at jeg denne sommeren har levd på nåde av annen manns brød, samtidig som jeg har bodd i en koffert på stuen hjemme hos mor & far fordi Generasjon Y har inntatt mitt gamle barnerom. - Kan livet noen ganger synes urettferdig? - Å, nei da, jeg har som leveregel at livet ikke bare er en lek, men også en dans på roser!


le diesel

Bente Skåren, IV. kull Ødela kaffetrakteren første dag i ny jobb - Jeg har jobbet som kontorfullmektig i Utsira Kommune, Norges minste kommune, med beliggenhet 1 1/2 time rett ut i havgapet utenfor Haugesund. Litt isolert, kanskje, men det er iallfall ikke mye å kaste bort pengene på der ute. - Hva var de viktigste arbeidsoppgavene dine?

••

- Ja, jeg hadde jo ansvaret for å vanne blomster, koke kaffe, ta telefonen og slike andre ting som er relevant for utdanningen min. I tillegg jobbet jeg noe med saksutredninger og utarbeidet en mal for internkontroll av helse, miljø og sikkerhet. - Var det mange andre ansatte? Nja, meg og fire andre. Men det er jo likevel et bra kommunebyråkrati når man ser det i forhold til befolkningstallet på 215 ... - Opplevde du noe morsomt på jobb? - Ja, jeg ødela jo kaffetrakteren ved første gangs bruk da. Ellers så har vi jo de kommuneansattes årlige bad i svømmehallen, med jordbær på bassengkanten ...

Kassadame Da I sommer har jeg fortsatt en god tradisjon, kan man si, jeg har gjort det jeg har holdt på med siden jeg var 8-9 år; sittet i kass en i dagligvarebutikken hos mor og far hjemme i Vågsøy, - Hvordan har det vært? Helt ordinært, egentlig, bortsett fra de tre ukene da mine foreldre var

på ferie. Da var jeg stor sjef og hadde ansvaret for alt. En triumferende følelse av makt møtte meg om morgenen, og denne følelsen fulgte meg i herlige tre uker til ende, men da var jeg forsåvidt brått tilbake til hverdagen igjen . -Var det på gru nn av din utdannelse her ved høyskolen du endelig fikk eneansvaret for butikken denne sommeren? - Det var nok en medvirkende årsak, men jeg ser ikke bort fra at min oppvekst i butikken kan ha lært meg-ett eller annet om den daglige drift, .og at også dette ble vurdert.

Arthur AI/dersel/ & Co. yrer Jjel/esrer illl/rll rrl'isjon OR økollomisk /{/dginrillg. Flcrta//rr I'åre 200 ansarte er IIIdannrr som si,il(')kol1omer.

Ol '

KOlISulrnr~iel/esrn

ARTHUR ANDERSEN ARTHUR ANDERSf:N &

Co. se

il/llel/ stlOtrgi , organisasjon og in!ol"l/lrIsjollsteklltilogi tilhvs K/rlllrom I'årt søsterselskap Alldersen COl/sulting . Spesialisert skatterådgimillg tilbYS gje nll om Adl'okar[irma('( Anh"r Alldnsrll & Co. Sal1llr t er ri Cfl. 500 ([1I.mtrr mr d kontor('/" i Oslo, SWl'ClnRer, Bergen og Trondheim . \ 'i Irar ('( nært samarbeid med Arth"r Alldersen & CO.'s imenrasjollale org?nisasjoll som tell('/' ca. 66 .000 personer. Våre allJatfe og deres konrprtanse er "år rikti?,ste ress"rs, h-".IU~('t opp ?,jel/I/om et srstcmatiscrt, illtenrasjonalt I'idcrc"rdal/llill gsprogranr og dcfragclse på "ariene oppdrag .

Revisjon og økonomisk rådgivning Vårt prillla:rc <lrheidsPIIH:'It!C er :'I ul fvm' lovheslcmt revisjon. Itillegg har vi til enhvcr lid løpende en rekke spesialoppdra!! . Disse spennCf ove r et vidl Iclt innen økonomisk (I.l! linan<;icll råd gi\Tling og omfattcr fusjon . !I<;jon. \'Crdivunlcringer. nppkjop. prospekl er. hor"fe gi st rcring . konku rs . fri Sl i lli n.l! a v IlITcllllig virksomhel 111 . 111 . Vi ullorer d C'~ lIl c n ulikc ()prx!ra,l! kn ytte t til ok()I]om i<,k \lyring ('l' inl ema \ I(Hla l r'cgn\k;tp,r;tpr-,n crrrtl' \; t111t allllell

ddgivningshjelp p:'l områdcr dcr dct er behov lor k(lmpctanse inncn regnskap, skatl. revisjon. økonomi og finans . Hovedtyngden av v:'lre klienter·er større og ofte !1(1rsnotcrte virksomheter innen industri. finans. handel og shipping. Oppd r<lgsrnassen er imidlertid SVR' lt \ ariCr1 og vi'l rc revi sorer vil i løpct aven Ir, ·lrc :lrs periodc få crlaring fra ulike hr : 1Il ~ jn , \ må (lP qflrc virk <;()rnltetcr. 1' ( \f \ flfJ! r.: ll r· f)~J II llt: I1l<l \ I()lla le \d\ l-:apcr .

Vi rekmIlerer hovedsaklig nyutdannede. og h<lr et omfattende program for faglig videreutvikling. Alle medarbeidere :(khar jevnlig på kurs og seminarer lokalt ' ag ved våre kurssentre i Nedcrl<Uld. Spania og USA. Kontakt Olve GravråkJAnita Roarsen om du ~'nsker llere opplysninger. Ar1hur Amler;e" & Co. Dramme"w. r 34

Pli

22~

. Sk " y. "

0212 ()<h TIl: 22'121\000

Kl Bulletin a.september 1994 nr.2


Av Vibecke Viul og Ingvild I. lohansen ~Akvariet. ObligatoWrisk for folk i alle aldre. Hovedattraksjonen er UKE-pingvinene med de karakteristiske fjærdottene.

A.

W

Brann. Bergensernes hjertebarn,

som ikke alltid innfrir forventningene ... Buekorps. Et sikkert vårtegn. Deres misjon er noe uklar, men forstås forhåpentligvis av de veldig innfødte.

Børs Cafe. Her treffer du andre med samme interesser som deg selv, i sjarmerende respatexomgivelser. Ole Bull. En av Bergens store sønner, felespill ende sådan. Har en plass oppkalt etter

Galleriet. Kjøpesenter med hyggelige

Kåre Syversen. Evig student

seg. Står nå i bronse utenfor Hotel Norge.

å pningstider. Ligger almenningen (se dette).

Torg-

ved NHH, med adresse Klub-

Grieghallen. Harmonien avholder her sine berømte torsdagskonserter. Og du

til er lettere å komme inn her

A

Conservativ. Generell oppfatning

W

av bergensere.

ved

ben. Et bevis på at det av og enn det er å komme ut igjen.

har vel sett på "Syng med oss" på NRK?

~ Den

W

Nationale Scene. Norges

eldste teater.

A W

Hatleberg. Wigwam for venne-

Håkonshallen. En hall vi prøver å få leid,

~ korpsmedlem , spiser Pinnekjøtt

men vi får det sjelden til. Hansa. Konsumeres i store mengder over

dion hver søndag, hater striler og lider

det ganske land. Bryter litt med det ·

av akutt munndiare.

pietistiske Vestland. Er endelig tilbake i Klub- ben.

tA.Fløibanen. Også obligatorisk. V. Fisketorget. Dyr laks. Ta med VISA.

rQ

G

Lønborggjengen. Se Intelligens. Posepils er tøft!

løse Vidarer, og noen få utvalgte Vigdiser.

A Erkebergenser. Tidligere buetil jul, befinne r seg på Brann Sta-

Intelligens; Se Lønborggjengen.

Forum. Kino på Danmarksplass. Hit kom-

AJeppes. Bergens svar på Peppe' s

A

mer alle premierefilmene.

VPizza. De fleste servitørene går forøvrig her på skolen.

. . endestasjon hvis du sovner på bussen til

PyIlingen. Tettsted utenfor Bergen. Har visst et fotballag.

A

Konsertpaleet. Norges største

Minde. Den naturlige

byen.

'il mel bergensk trebebyggeise. Har

WkinO, med 14 saler under ett tak. Besøkstallene tyder på at bergen-

Merino. Ytre Sandviken

egen andedam og feite gjess, ta

serne liker å gå på kino. Har det noe

~ Gamle

Bergen. Samling av gam-

med gammelt brød.

med været å gjøre?

Gamlehaugen. Hybelen bebodd av

Krampen. Kongehusets representant i

Krompen (se dette).

Hjernecelleklekkeri.

rtJtJ

NHH, Norges Høyeste Handelsskole. Vet du ennå ikke hvor denne ligger, har du et problem.

Nedbør. Kommer ovenfra, nedenfra og

a 6

fra siden - og i store mengder.

onoen. Bergens lykkeligste inn bygger. Har sykkel og vikinghjelm. Holder til i sentrum.


M

Parap ly. Anordning som vrenger seg på gangbroen over Helle-

veien. Forekommer oftest i perioden september til september. Del av den sagnomsuste Bergensbunaden. Forbruksvare, pass på når Studia kjører 20-kronerstilbud!

A

Det Akademiske Quarter er nav-

ser seg på himmelen et par timer hver 17. mai. Skillingsboller. Vi kunne ikke vært foruten. Disse bakevarene er blant annet utmerket på Baker Brun. Sydvest. Like naturlig klesplagg som genser og bukse på denne siden av Langfjellene.

6~~t på det -nye s~de~thuset som snart kan tas i bruk. Følg med i A Studvest eller i studenthusets egen blekke, Quart Over.

_

....peball. Sm,ke, det oom det ~~ ser ut, vil det være svært ille. Men 200p00 bergensere kan ikke ta feil, eller kan de? Rævedilter. Stakkar som ikke får være

bergs teori oppstår fenomenet som følge av store regnmengder kombinert med underbitt.

bergenserne må betegnes som kjærlig og varmt. Troldhaugen Edvard Griegs

fl ~

hjem. Boligen er hyppig be-~ søkt av turister, noe som har-

ført til slitasjeproblemer. Torgalmenningen - Bergens navle . Ulriken er et av Bergens syv

med

å

leke

med

de

andre

"bauekorpsæt", uvisst av hvilken grunn.

e ----

Dilter derfor etter. Sol. Finnes ikke i det bergenske M.l ordforråd. Lysende objekt som vi-

Sissel. Verdenskjent bergenser, som titt og ofte ser ilden lyse. Har en forkjærlighet for Gammel Dansk. Stril. Bergensernes søskenbarn fra landet. De kommer med ferge til sentrum et par ganger i året. Forholdet mellom dem og

m

Xenofobi Ifølge myten er Bergenerne redde for fremmede .

:

"

--

7JjX'. fj}

'

.

~

Mild ~nedbø' ,o":~efden i byen.

.foreko~me(h e r ~

Misbrukt vokal.

• ~ fjell. Benyttes ofte til søndagsturer. Som andre nordmenn er ber-

genserne ivrige turgåere. verftet. Tidligere sardinfabrikk • som nå huser diverse student-

im

. aktiviteter.

_"Å

G"'jruneg'"

Kl Bulletin 8 .september 1994 nr.2

~


Bulle hjelper deg:

Av Arild Andersen Som student har man en stor grad av frihet, og både tid og anledning til å gå mye ut. Som Norges nest største by har Bergen en god del å by på, nærmere bestemt litt i overkant av hundre utesteder med skjenkebevilling. Dette tallet har vært veldig stabilt de siste årene, for Kristelig Folkeparti har vært i vippeposisjon i Bystyret i lang tid. Denne politikken har blant annet ført til at det nye studenthuset ikke har fatt denne viktige løyven, mens konkursryttere rar drive videre i bransjen med nye 50.000 kr og nytt navn. Konsekvensen er at det finnes en del dårlige utesteder i Bergen, som ikke klarer å overleve selv etter å ha fatt strøket all gjeld opptil flere ganger. Men det finnes likevel en del steder som er interessante.

De sikre Alle har vel vært innom Dickens, News og Banco Rotto. Dette er kanskje de stedene der den gjennomsnittlige stud. NHH vil skille seg minst ut, og det er vel kanskje derfor så mange av oss

vinteren blir man kanskje litt lei av Dickens, og det finnes flere koselige cafeer og puber her i byen.

går der. Her går det fint med tørkle i halsen, og ingen trenger å skjule sin bakgrunn og stil. Men utover

Sofakos og prat Rett ved News ligger Fekterloftet, en trivelig pub med 20 - 30 sitteplasser og de beste skinnsofaene i byen. Nesten like gode sofaer har de på Cafe Opera. Her vanke r veldig mye forskjellige mennesker, også en del kunstnere og studenter. Opera · har den beste kakaoen i byen, og som nestennabo til Konsertpaleet, er dette et fint før eller etter et kinobesøk.

Hver fredag er det Acid Jazz hele natten.

Vin og sang Like over gaten fra Opera ligger Cafe Henrik, også et typisk studentsted, med syttitalls møbler, musikk på et behagelig lydnivå og et bra utvalg i ølmerker. Et annet sted som har funnet sin nisje er Dyvekes Vinkjeller. Dette er nok det mest bortgjemte stedet i hele Bergen, det ligger i et lite smau med tilgang fra Torget og Hollendergaten. Tross sin lille størrelse kan kjelleren by på en imponerende vinliste, og man kan kjøpe vin både i glass og i hel- og halvflasker. Den Stundesløse, som ligger i kjelleren til Maxime-komplekset, er også et sted med en avslappet atmosfære. Her har de live-musikk nesten hver dag, mest jazz og roots, men det er likevel gratis mngang. Du kommer ikke inn, du er for streit... Hvis baren på Hotel Norge ikke er noe


fo r deg, må du kanskje oppsøke et noe mer rockete sted. Amorini var tidl igere en fin restaurant, men er nå nattklubb der de spiller rock 'n' roll. Amorini er populært både blant Høyden- og NHH-studenter, og man kan komme i dress eller grønsj. litt mer rockete er Hulen og Garage. Førstnevnte ligger i et tilfluktsrom på Nygårdshøyden, mens Garage ligger i Nygårdsgaten. Begge stedene tilhører byens ivrigste konsertarrangører. Garage er også kjent som favorittstedet til Greven, men det er ikke bare kirkebrennere og narkomane som går der. Man kommer faktisk inn uten hull i nesen og oransje hår, og det er mange "vanlige" mennesker som er stamgjester.

Vær på vakt! Skal man på discotek i Bergen må man være på vakt, for her er det mye rart. Noen steder har hvite pub-til-pub sko og kort smokingjakke som påbudt antrekk. Andre steder blir man overfalt av fraskilte 40-åringer av begge kjønn. Atter andre har bare gutter fra Sotra og 16-årige jenter som gjester. Blant de få normale nattklubbene er Maxime og ExoduslDitlef. Er man interessert i en- gelsk fotball, er det dessverre bare to alternativer. Fotballpuben i Vestre Torvgate har en ung profil, med billig øl og stor stemning. The EngIish Pub viser også alle engelske kamper, men har vanlig høyt prisnivå. Til gjengjeld er det litt mer stil her, og de -har blant annet Guinness på fat.

også korte avstander i sentrum. Nesten alle utesteder ligger innenfor en radius på 400 meter fra T orgalmenningen, noe som gjør det lett å besøke mange steder på en kveld. Hvis det ikke regner horisontalt kan . det være O K å ta seg en tur på By'n i Bergen.

Høyt prisnivå Omtrent samtlige utesteder i Bergen har en halvliterpris på rundt 40 kr, men det er stort sett bare nattklubber som tar cover charge. Man kan altså komme relativ billig fra det ved å gå på vorspiel, eller eventuelt ved å ikke drikke så mye. Det er få steder som h ar spr itservering. Som den ·store småbyen B ergener, er det

Kl

Bulletin 8.september 1994 nr.2


Av Ingvild I. lohansen

GiennomsniHsalder ulike studier

Det er ikke lenger noen selvfølge at man får tilbud om studieplass, selv om man går ut fra videregående med gode karakterer. Konkurransen om de få plassene blir stadig hardere, så også her på skolen.

8 · 6 4

2 O ""O

>

o

""O

>

o N

I.L.

Z

Z I.L.

~

~

<Il

C

o .....

I.L.

<Il

>-.

t-

Z I.L. ~

(/)

Ol:::

I

<Il

Q) O) C W

Kl Bulletin 8.september 1994·nr. 2

(/)

«I

o

w o-

Ved førsteinntaket ble opptakskravet satt til 54 poeng, noe som tilsier at kandidatene måtte ha noe over 5 i snitt, pluss fordypningspoeng. På grunn av kjønnskvotering settes opptakskravet for jenter et poeng lavere enn for guttene. Mange synes nok dette kan virke urettferdig, men at kjønnskvotering nok er nødvendig, ser man av jenteandelen på årets førstekull. Ryktene svirret i førstekullsuken. om en jenteandel på stakkarslige 25%, og mange jenter på eldre kull så nok da sin store sjanse. Ryktene løy riktignok, selv om andelen i år har gått noe ned, til 31 prosent.

Bondestudentar Bakgrunnen til førstekullistene er mangfoldig. Det foreligger ingen statistikk på området, men håndsopprekning i Aud Max har vist en fortsatt stor andel tidligere befalskoleelever blant den mannlige delen av studentene. Den nye studiemodelIen har gjort studier ved NHH mer tilgjengelig for OH-kandidater. Hele 115 med denne bakgrunnen fikk klarsignal for å begynne på den nye 2. avdeling, mens 35 OH-kandidater ikke kom direkte inn på 2. avdeling, og dermed må regne med å tilbringe 3 år her på skolen. Det har likevel vært .n~e frafall, slik at


ligste fylkene, og bare 1,8% av 2. avdelingsstudentene kommer fra disse

Uollisiell statistikk fra studieveileder

fylkene. Kanskje er det de lange reisene til og fra byen mellom de 7 fjell som skremmer? Går man lenger sør i landet, ser man at T røndermafian igjen rar

Kiønnsfordeling 1. avdeling

at mange velger å studere i sitt eget fylke, siden Agder Distriktshøyskole nå også kan tilby siviløkonomstudier. Og så har de jo Victor Norman der nede da.

Lang reise? De nordligste fylkene er dårlig representert. Tilsammen kommer bare 3,6% av

o

1. avdelingsstudentene fra de tre nordJenter

en liten tilvekst, med 5,6% nye studenter på 1. avdeling og 5,1% på 2. avdeling.

Advarsel Statistikk er en festlig vitenskap. I år har 0,2% av de nye 1. avdelingsstudentene svensk pass. Urovekkende er det at dette kun utgjør 0,74 svenske studenter. Det er ikke alltid like lett å tolke statistisk materiale ...

Gutter

Fylkesfordeling l.. avdeling

0,3 Kiønnsfordeling 2. avdeling

0,2

0,1

o

o Jenter

Gutter

Fylkesfordeling 2. avdeling

0,3

antallet studenter på den ~ye 2. avdeling nå er nede i 100.

Russ-94 Bare 17% av de som kom gjennom nåløyet i høst er nylig ferdig med russefeiringen. 370 studenter ble tatt opp på 1. avdeling i høst, men etter noe frafall er tallet nå nede i cirka 350.

Geografi Geografisk er studentene fordelt over det ganske land, selv om enkelte fylker er sterkere representert enn andre. Hordaland har som vanlig fostret flest stud.

NHH, hele 28,7% av 1. avdelingsstudentene og 25% av 2. avdelingsstudentene kommer fra dette fylket. Ellers er Akershus sterkt representert på 1. avdeling, med 11 ,5%.

0,2

0,1

o

Gamle revisorer Gjennomsnittsalderen på de ulike studiene på skolen var ikke så overraskende. Yngst er studentene på fransk

Victor Andelen nye studenter fra Aust-Agder er i år nede i 0,7%. Dette skyldes trolig

for næringslivet med sine 20,3 år, mens høyere avdeling og høyere revisor studentene er eldst med sine 27,2 år.

Uollisiell statistikk fra studieveileder

Kl

Bulletin 8.september 1994 nr.2


• • And the wlnner IS ••• Av: Arild Schan ke & lars Martin Ottesen

Fredag 26. august kl.12.20var det klart for et informasjonsmøte i regi av studentforeningen. Alle skulle ha med pass, og spenningen i Aud. max. var til å ta og føle på - var dette en spøk? Da de unge herrer Lund og Aunbu entret scenen iført klassiske engelske gevanter, skjønte alle at dette var alvor. Lodd ble delt ut, og to fadderbarn skulle trekkes ut for en umiddelbar tur til England. til både fotballmatch og musikal. Verdens største musikkforretning, HMV, tok hardt på kreftene og studielånet var til tider truet. Etter endt fotballkamp (QPR-Ipswich 1-2) og en kort time-out for skifting på hotellet, bar det i vill fart ut i Londons uteliv. Hotellets egen minicab-sjåførvar en opplevelse i seg selv. Han levde i en egen verden hva trafikkregler angikk. Fotgjengere på rød mann var fritt vilt, og kunne meies ned uten rettslig forfølgelse. Ved trafikal stans ble det lagt inn improviserte syngepauser m ed egyptiske svisker, samt verbal skittkasting etter alle som kom i hans vei. -Achiiiii!!

Det viste seg at lykken sto oss bi, selv om vi, som alle andre, satt med følelsen "Dette hender ikke meg". Med en velfortjent applaus fra 400 gode tapere i ryggen bar det rett ut i en ventende oransje limousin. Kveldens planer var mildt sagt radikalt forandret. Våre faddere tok oss med på en kjapp sightseeing blant høyblokkens indre gemakker. Så gikk turen til Kilroy-travels, hvor champagnen ventet. Billetter, penger, pass, forsikring og klær skulle ordnes på kort tid. Den ene lykkelige (les: Lars Martin) hadde selvfølgelig passet i Oslo, men takket være god hjelp fra politiet på Flesland fikk han sendt det med fly til Bergen. Kl. I 8.00 var fadderne med sine respektive barn klare til å innta britenes hovedstad. Første stoppested var Flesland hvor eventuell flyskrekk ble fjernet i baren.

Flyturen gikk smertefritt, og etter tog og taxi fra Heathrow var vil vel fremme ved ANNA hotel. Et hotell som hadde ALT! På vårt enorme rom på 10kvm hadde vi både dobbeltseng og minibar. Forholdene lå m.a.o. til rette for et hyggelig opphold. Selv om pubene hadde stengt, følte vi oss modne for en kveld på byfn. Og hva var vel mer britisk enn Planet Hollywood? Geleidet av gorillaer med walkie-talkie fikk vi plass i et pistolløp omringet av effekter fra de store Hollywood-filmene. Menyen var typisk for atmosfæren; RAMBO-steak og TERMINATOR-drinks. Dette var noe annet enn pub-til-pub runde i bergensregnet. Lørdagen var viet Mammon. Med høy Visa-.føring inntok vi de store kjøpesentra, etter først å ha sikret oss billetter

Kl Bulletin 8 .september 1994' nr.2

E tter den uortodokse, men effektive kjøreturen var det klart for nok et måltid ved et av byens mer hippe utesteder, Thank God It ' s Friday ' s. Eksotiske matretter og importert øl ble servert av kelnere kledd som klovner. Vel bespist satte vi kursen for kveldens høykulturelle begivenhet - Les Miserables på The Palace Theatre. Selv om den hadde vært på plakaten i over tre år, var salen fullsatt. Artistene gav oss en intens forestilling, som satte spor selv hos garvede 5.kullister. Omtåket av kveldens sterke opplevelser vandret vi målløst i Sohos trange gater, på jakt etter et sted hvor vi kunne riste av oss melankolien. Vi fant ikke Fantasia, men Ronnie Scottfs virket som et dertil egnet sted. Med høy puls kunne våre ærverdige faddere fortelle om hvilke storheter som hadde opptredd der. Bl.a Duke Ellington, Count Basie, Dizzie Gillespie og The Beades. Koste hva det koste ville måtte

vi innta disse lokalene, Stings favorittsted. Bord var ikke å oppdrive, men vi fikk ålet oss frem til baren til tonene av Afro-Cubais fusion jazz. Natten ble fylt med hete rytmer og til slutt ble det danset over alt i lokalet, både på scenen og mellom bordene. Det ble ingen frokost søndag. Dagen startet med en early morning stroll j Hyde Park. Deretter en kjapp rundtur med taxi, for å sikre de nødvendige snapshots. Big Ben, T ower Bridge, Buckingham P alace, Trafalgar Square og Piccadilly Circus. Etterfulgt aven Mega Mac fra en ikke ukjent junk-food kjede. Ferdig sjekket ut fra ANNA var vi igjen klare for en hårreisende minicab tur, denne gangen til flyplassen. Vi fikk kjapt slått fast at 3 sekunders regelen ikke eksisterer i England! Anders var blek men fattet i det han steg ut av forsetet, med krampe i foten etter nesten å ha trampet hull i gulvet ved pressede situasjoner (Hvor er bremsen?). Etter innsjekkingen gjensto det bare å svi av de siste pundene i tax-free shopen før vi satte kursen hjemover. De obligatoriske postkort ble skrevet i en fei før vi tok farvel med London for denne gang. Vel hjemme vil vi rette en takk til våre faddere Lars Erik Lund og Anders Aunebø samt NHHS og Kilroy travels for denne begivenhetsrike avslutningen på en flott førstekullsuke. Vi anbefaler all~ medstudenter en fadderanen i London. Moralen er: - Vinn en tur du også!!


"Livsforsikring, jeg??? Men jeg er jo helt alene."

. Livkonto. Livsforsikring og sparekonto i ett .

Tenk om du skulle bli ufør! Det koster så lite å sikre seg med en li vs .. og uføreforsikring. Vår nye Livkonto er dessuten langt mer enn en forsikring. Du kan også spare på den SOlTI på en bankkonto, med god rente. Kontakt Forsikrings .. tj enesten NHHS for mer informasj on!


Næringslivsutvalget

~æringslivsutvalget

Bedriftspresentasjoner

forts.

Iløpet av høstsemesteret vil NU arran-

Følgende bedriftspresentasjoner vil bli ar-

gere et tyvetalls presentasjoner av ulike

rangert neste uke (uke 37) :

bedrifter. Bedriftene vil med dette

Mandag 12.sept.:

\ oppnå to ting. For det første ønsker de

Andersen Consulting

å rekruttere kommende siviløkonomer

SAS·hotellet, k1.19.00

til sin bedrift, og for det ondre vil de

Intervjuer dagen etter

profilere sin bedrift ovenfo~ stud. NHH generelt. Første punkt gjelder noturlig nok studenter som snart er ferdig med studiet. Høsten 1993 fikk i overkant av

Onsdag 14.sept.: Uni Storebrand Aud. B, k1.19.15

50 nyutdannede siviløkonomer fra NHH

Torsdag 15.sept.:

jobb på denne måten, slik at her er det

PA Consulting Group

muligheter. Likevel er mulig for alle,

Aud. B, k1.19.15

uansett kull/avdeling, å komme på

HUSK PÅMElDING VIA NUs POSTKASSER

disse presentasjonene.

l! l!

Forsikringstienesten NHHS På Standskvelden ble det arrangert en

Ledige styreverv!

spørrekonkuranse hvor premiene ble spon·

Styret i Det Akademiske Kvarter er øverste

set av UN! Storebrand, Studentforeningens

utøvende argan for studenthuset i Bergen.

hovedsamarbeidspartner. Vinnerne ble:

Det består av 8 personer som alle funge·

T-shirts: Hildegunn Naas, Lars B. Hellan,

rer som ledere av undergruppene knytte!

Marianne Marker, Hilde Engelsen, Bård

til organisasjonen. Oppgavene spenner vid!

Mageli

fro li representere Kvarteret utad til

Boger: Alf Gunnar Randen, Anne Thorsen,

Vi trenger snarest to nye, friske personer

Kristin Hansen.

som kan være med og drive frem organi-

Toalettveske: Vibeke Tungland, Jon Sølve Bokloug, Arild Andersen Mageveske: Kjetil Lye, Torbjørn Undeland, Heidi Lomhnes

Det skjer på følgende måte: Oppsøk NU's tavler i Vrimlehallen eller utenfor

kampanje. Vi har da utvidet åpningstid spe-

presentasjonene du har lyst å gå på ut

Filmkveld

legg en påmeldingsslipp i vår postkasse. Presentasjonene skjer på nærmere angitt sted og vil vare rundt en

sielt avsatt til nye studenter. Dette gjelder hver kveld fra kl.ll - kl.21. Bestill time ved vår stand i Vrimlehallen.

fra de plakotene som henger der, og Onsdag 14. september viser KKU Stephen King·filmene ·Pet Semetory· og "Misery· på storskjerm i Klubben .

sasjonen til åpningen over nyttår. Vå re krav til deg: Du må være motivert for idealistisk arbeide og ha en viss arbeidskapasitet. i tillegg er det ønskelig med en viss erfaring fra

I periaden l .sept .. l.akt. arrangerer

Klubb- og Kulturutvalget

utredningsoppgaver.

Morten Thorgersen, Håvor Hissingby, Ann·

Forsikringstjenesten NHHS l-kulls-

NUs kontor ved Aulaen, blink deg ut de

Det Akademiske Kvarter

Du finner oss også i Kontorlandskapet i vOre vanlige åpningstider: Onsdag, torsdag og fredag 14·16.

organsisajonslivet. Du får igjen: Masse nye venner, tilgang til et eksklusivt miljø, masse verdifull erfaring og en verdifull fargeklatt på CV' en. Hvordan? Ta kontakt med vår orgonsisjonsekretær for nærmere informasjon, eller skriv

snare~t,

times tid. Etter presentasjonen vil det

Klimakofobiske Kåres Underetage minner

og senest innen fredag 9. september en

som oftest være en eller annen form

om at Klubben er åpen både til hverdag ag

søknad hvor du forteller om hvorfor akku-

for bevertning.

fest, hvor du kan lese aviser, spise skole·

rat du er ideell for jobben.

Til slutt: Det er svært viktig at du mel-

boller, koseprate eller to en halvliter.

der deg på presentasjonen dersom du

Vi vil rette en stor takk til alle førstekull·

ønsker å komme. Dette av hensyn til

ister som allerede hor tatt sin tørn i Klub·

bedriften og ikke minst til beregning av

ben· dere har vært gullandes gode.

eventuell bevertning. Like viktig er det

Radiogruppen NHHS Vil du lage radio i høst? Da ønsker vi deg

(Denne faxen kom oss i hende tirsdag kl

velkommen til et kort informasjonsmøte om

15.00, med beskjed om at søknadsfristen

radiogruppen mandag 12. september kl.

kon strekkes en uke. Red. anm.)

18 på Radiorommet i Kontorlandskapet.

at du melder avbud dersom du er på· meldt og likevel ikke kan komme. VELKOMMEN! !

Grafisk Senter Symposiet Møte fredag 9. sept. kl14 i Aula

Sett spor etter deg - bli med i Symposiet!

Mistet

Med hilsen Ina Tiller Bed.pres. ansvarlig

Velkommen til oss!

Interesserte og gamle medlemmer ønskes

Næringslivssymposiet ansetter mer enn 40

Har noen sett min brune semskede skinn-

velkommen til høstens første møte i Au-

nye medarbeidere.

jakke? Den ble borte på Homeeoming den

laen, fredag 9. september kl. 1400. Vi

Informasjonsmøte, i Aud. 11 onsdag 14.

4/9. Kantakt: Pernille Storla, tlf.: 55

diskuterer Bullemalen, planlegger kurs,

september kl. 19.00. Søknadsfrist fredag

951348.

fordeler Bullesetting ·og koser oss med ris-

16. september kl. 16.00.

grøt og rød saft. Christian


Matz Sandman lærte økonomistyring •I Hulestyret I alsse aager ,eirer MUlen SlU og VI ner vea NM gratulerer så mye. Men vet den jevne student her ved NHH så mye ~:;,ars·JUDlleum,

Av Lars K. Andreassen

om stedet?

I 1969 ble Hulen som stude ntsted åpnet, og bare årstallet gir assosiasjoner til noe opprørsk. Det har

fordi styret ikke ønsket å gå på trynet økonomisk (det ville nok tatt seg dårlig

igjennom alle disse årene vært drevet på frivillig grunnlag. Det er et sted hvor man kan gå å hygge seg

jubileet) og fordi det ikke føltes riktig å legge et jubileum utenfor selve Hulen. Isteden har de satset

og slappe av med en forholdsvis rim elig pils, og titt og ofre blir det arrangert konserter der. Andre arrangement er

ut

å gå konkurs på

på et program som skal vise et tverrsnitt av de

ro g "r 'a m ~ e t

5'i~ P t : I n t e .r n f e

konserter som har funnet sted på Hulen disse 5

t

('>

årene. Jeg vil gi programmet karakteristikken et par nye band, et par gamle, og et par alterna-

det også, og noen er dypt grunnfestet i student-tradisjonen i Bergen. I forbi-

tive. De innrømmet riktignok at de hadde hatt

farten kan da Høstblotet nevnes som er

litt større ambisjoner i planleggingsfasen, men

et virkelig sjøslag. Driften blir delt mel-

de møte på det samme problemet som det en

lom tre forskjellige styrer. På onsdagen

gjøriJer på skolen; det er av og til ra band på .

er det Aktive Studenters Forening

turne.·

(ASF) som arrangerer, på torsdagen er det Realistforeningen, og fredag og lør-

Di Derre

dag slipper Hulestyret, som er en fel-

Skal spille på mandag 12., og det blir en god

lesorganisasjon blant disse, ril. Sitter en

anledning for Stud.N HH til å se dem på borte-

tre semester i noen av disse styrene så

bane pluss å se Hulen, dersom en ikke allerede

blir en medlem av Pampene, og det er

har vært der. DiDerre slipper plate i denne uken,

da en kan begynne å snakke om før

så en rar sikkert også oppleve de nye klassikerne

nevnte Matt. Andre kjente er det også,

som vil dukke opp her på skolen. En annen

og i Statoil er det så mange at de la

konsert som det knytter seg store forventnin-

blåturen sin der for kort tid siden, for å

ger til, er LUSH. De spilte på Reading-festiva-

mimre.

len for

to

uker siden, og det skulle jo borge for

kvalitet. Torsdag 8. går den av stabelen. Og så

Jubileum

er det jubileums-studentkro den siste fredagen, og denne gangen med verbal (?) overraskelse.

Men m. er det altså jubileum, og jeg tok en prat med ildsjelene som jobber der oppe nå. Det var et evig sum av telefoner, men Frode, som jeg

Og for de som savner det ultimate Hulebandet, De Musikalske Dvergene, så må jeg skuffe med at de

intervjuet, kunne berolige med at alt var klart fram til åpningen. Ryktene i vår kunne fortelle om at

bare skal spille på internfesten, og da må en muligens jobbe litt for å ra billetter.

et virkelig "hot" band skulle komme og spille i Teatergarasjen, men de planene gikk i vasken. Det

Av Lars K. Andreassen

,

På torsdag var jeg altså på konsert med Rainmakers på Maxime, og jeg skal nå fortelle hvordan det utartet seg. De har som kjent hvert oppløst i noen år, helt siden avskjedskonserten på Kalvøya'90. Derfor hadde jeg en mistanke om Raga-syndromet, gamle helter som kommer tilbake for å gjøre seg fete. Og alt tydet på at jeg hadde rert. Vokal isten hadde klippet seg kort siden sist, men ellers var alt ved det gamle. Og det var musikken også. Så det ble ikke full tenning blant publikum, for musikk en hørte på for 5 år siden fenger ikke mest. Og det hjalp ikke særlig at den nyklipte vokalisten begynte å bange, det ble bare patetisk. Men så, mens det så som verst ut, så spilte de sangene fra den nye platen. Og det var bra! Her viste de at gamle kunster ikke er helt glemt, for det er mye spennende der. Og ikke minst har mannen en stemme som er helt utrolig. Og når gamle klassikere som Let My P eople Go og Hoo Dee Hoo ble blandet inn, så kokte massene. Så alt i alt ble det brukbart, og jeg innrømmer at mine spådommer ble delvis gjort til skamme.

K7 Bulletin 8.september 1994 nr.2


15/9 Mezzoforte

den nationale scene 55-90 17 80 Lille Scene

26/8 og utover ilDen sjette dag"

9/9

14/9

Punishment Park

IISivert Skuteløs" (prøveforest.) Store Scene

Fire bryllup og en grqvferd

27/8 og utover

The Flintstones

"Don Juan"

Menace " Society

12/9 og utover "Dyrene i HakkebakkeskoQ.en" Torsdagskonsert i Grieghallen kl. 19.30

55216100

Kl Bulletin 8.september 1994· nr.2


K7 Bulletin 8.september 1994 nr.2


Gjøre i buksen ... Dette gamle uttrykket fikk sannelig en ny betydning etter Homecoming. Det var nemlig en student som søndag morgen våknet opp og fant rester av lørdagens måltider i buksen sin. Han hadde gått på toalettet for å rope litt på skogens konge, og plutselig fått et illebefinnende ... Vaktkorpset vil likevel takke mannen for at han sparte dem for den utakknemlige jobben å vaske gulvet.

slik eminent måte i K7 minutter i forrige uke, så er hun nå ikke lenger ledig på markedet. Den heldige er også 1. kullist, og har gjort seg mest bemerket gjennom en unik evne til å konsumere enorme mengder alkohol over relativt korte tidsintervaller. Bulle gratulerer, og håper at forholdet overlever tømmerhogsten gutten erfaringsmessig vil oppleve når han formodentlig blir edru engang i midten av oktober.

Gymnastiske øvelser... Et medlem av et nystartet visuelt medium her på huset, hadde lørdag en lett treningsøkt bak noen høyttalere i Campus, sammen med et yndig, lite vesen av motsatt kjø~n. Bulle håper at vedkommende i fremtiden vil legge sine treningsøkter til mer passende steder, kanskje styrkerommet?

Klatrende sjimpanse observert på Hatleberg ... Verten for et fuktig nachspiel på Hatleberg etter homecoming, ble observert mens hans gjorde forsøk på å klatre fra et kjøkken i 2. etasje og ned i et kjøkken i 1. etasje. Mannen var visst, ifølge seg selv, i trøbbel. Da han etterhvert forstod at klatrekunnskapene ikke var tilstrekkelige, prøvde han istedet trappene. Moroen ble imidlertid b rått avsluttet da alle barns onkel kom, og fulgte mannen hjem.

Første l. kullspar ... Til opplysning for alle de som har siklet over hun høye, lyse, som blottet navlen på en

UVITENDe G rY[ VENTER __ .

K7

Bulletin 8.septemper 1994 nr.2


\

CEMS G ,R ADUATE CONFERENCE 1994 NHHS

19.-23. OKTOBER

'. F'fdette er ·' uEMS

l

dette er

C Graduate . .o nference

CEMS

CEMS Graduate Conferenee (CGC) er en fag-

CEMS (Community of European Management Schools) er en sammenslutning av ledende

økonomisk konferanse for studenter fra CEMS-sko, lene. Deltagerne kommer forøvrig også fra skoler i

universiteter og høyskoler innen økonomisk- administrativ utdanning i Europa. CEMS har

USA, Japan og Polen. Konferansen er et studentinitiativ og ble arrangert første gang i

som mål å definere en felles mal for denne type utdanning slik at man får en europeisk mastergrad. Det forventes bl.a. aven CEMS-master at hun behersker 3 språk flytende inkL h ennes morsmål. CEMSmasteren skal være et kva-

1993 av studenter ved Handelshøgskolan i Stockholm. Hensikten bak CGC er først og fremst å skape e n samhørighet mellom studentene på CEMSskolene, en slags CEMS-følelse.

1itetssikring for fremtidige arbeidsgivere. Hvert år tas det opp et visst antall stude nter fra hver skole som får sjansen til å

Videre er det også et prioritert

studere på et av de andre

mål å få diskutert og behandlet

universitetene i tre måne-

et aktuelt tema. I Stockholm var

der, og som deretter job-

temaet de baltiske staters utvik-

ber tre måneder i en be-

ling til markedsøkonomier. I år

drift i utlandet. På denne

er temaet: "The Emerg-ence of

måten skal man skape europeiske ledere.

Trading Blocks - Threats and Opportunities". Presentasjon av tema og foredragsholdere følger på de neste sidene.

Foreløpig er CEMS-graden ung, men etterhvert vil den helt sikkert bli etablert og ettertraktet hos europeiske bedrifter.

Knut Arild Hare ide

Leder NHHS

Norges Handelshøyskoles Studentforening har denne hausten gleda av å stå som arrangør av CEMS Graduate Conference. i godt over ett år har CEMS-kom,iteen arbeida med denne konferansen, og arbeidet har gitt resultat - over 150 studenter frå heile Europa, Japan og USA ynskjer å ta ·turen til

Espen Raakil LederCEMSkomiteen

Bergen i oktober. Den 19. oktober vil CEMS er eit internasjonalt nettverk av dei leiande økonomisk/administrative høgskulane i Europa,

over 100 tilreisende

og NHH blei i 1992 medlem av CEMS-nettverket. Studentforeininga set svært stor pris på det

studenter fra Europa,

arbeidet CEMS-komiteen gjer, ikkje berre er det glimrande for Studentforeininga å få presentert seg

USA / Canada og Japan ha ankommet Bergen og

frå ei slik side, men det er også svært god reklame for NHH som utvekslingsalternativ. I vår hadde eg høve til å presentera CEMS-konferansen for tidlegare generalsekretær i CEMS, Luis

Puges. Han kunne ikkje få fullrost det initaitivet og det konseptet som CEMS-komiteen her ved skulen hadde utarbeida. Med at vi arrangerer denne konferansen er NHHS med på å utvikla CEMSsamarbeidet vidare og då på eit område der vi sit med den største kompetanse - studentarbeid.

NHH med ett mål for øye: få et størst mulig faglig og sosialt utbytte av CEMS Graduate Conferenee 1994, Her p å skolen vil 70 studenter stå klar for å ta dem imot. Før dette kan

Denne hausten skal CEMS-komiteen utvida staben med 50 personer, og eg trur ikkje det blir

skje er det en uhyre hektisk periode som står foran

vanskeleg å få studentar som ynskjer å ta del i konferansen. For dei mange studentane som har

oss, og mange av

tankar om CEMS-utveksling vil det å ta del i CEMS-konferansen vera svært verdifullt.

på vårt kontor ved side n av

På vegne av Norges Handelshøyskoles Studentforening vil eg få ynskja alle gamle og nye medarbeida rar i CEMS-komiteen til lukke med konferansen. Knut Arild Hareide, leder NHHS

døgn .-t,~

tilllt>r vil det være lys å se Bi ~; \ 1 -'

(Merino 5. etage).

Mye arbeid, men også utrolig m ! , moro står foran de som velger å bli medarbeidere, og hadde jeg fått velge en gang til ville jeg ikke vært i tvil. JEG VILLE BLITI MED!


CEMS GRADUATE CONFERENCE 1994 NHHS

programmettema og oppbygging Det faglige programmet under CEMS-konferansen vil gå over to dager. Temaet vi har valgt er "The Emergence of Trading B10cks - Threats and Opportunities". Vi ønsker her å se nærmere på fremveksten av regionale handelsblokker i verdensøkonomien og konsekvenser av dette. Handelsblokker er i dag et meget hett tema i den økonomiske debatten verden over. Vi har klart å få flere internasjonalt anerkjente foredragsholdere til å komme hit til NHH i slutten av oktober for å snakke om emnet. En blanding av akademikere, embedsmenn og journalister vil presentere ulike syn og løsninger på problemene. Vi har valgt å starte det hele med en historisk innledning. Deretter er programmet delt opp i frre hoveddeler. I "The logics of regional integration" vil vi behandle, som fenomen, den økende grad av regionalisering og blokkdannelse vi opplever for tiden. Antall regionale samarbeidsavtaler har de siste årene steget kraftig. Vi vil prøve å avdekke hva som er årsakene til denne utviklingen, hvilke krefter som er pådrivere, og i hvilken grad slike avtaler

19.-23. OKTOBER

motarbeider globale avtaler som GATT. Tre foredrag av mennesker som på ulike hold daglig arbeider med disse spørsmålene vil gi deltagerne god innsikt i hvorfor situasjonen er som den er. Der fmnes ingen fasitsvar, men debatten vil utvilsomt gi bidrag til den mest aktuelle problemstillingen på den handelspolitiske arena.

Flere av landene i Asia med sterk økonomisk vekst gikk i fjor sammen for å danne et regionalt samarbeid. Hvordan vil dette utvikle seg? Vil samarbeidet bli en dominerende maktfaktor i verdensøkonomien? Hvordan vil)apan og Kina stille seg til dette? Noen av disse spørsmålene vil vi få svar på i "Block scenarios and growth triangles in Asia".

Det ligger i temaets natur at programmet vil bli veldig makropreget. For å få innsikt i hvordan bedrifter i praksis forholder seg til handelspolitiske problemstillinger og internasjonalisering av næringslivet, er andre halvdel av dag 1 viet bedriftsrelaterte temaer. I "Internationalisation and the individual fjrm" vil vi i et plenumsforedrag og i flere workshops presentere og diskutere ulike problemstillinger og muligheter bedrifter står overfor i denne sammenhengen. Foredraget "Globalization and competition" setter spørsmålstegn ved hele denne utviklingen og er kritisk til om konkurranse er det rette instrument for å hanskes med alvorlige demografiske, økonomiske, sosiale og miljømessige problemer. Innlegget bygger på en nylig utgitt rapport fra The Lisbon Group, en gruppe industrialister og akademikere med ulik bakgrunn. I tillegg vil de ulike workshops presentere bedrifter og organisasjoner sine erfaringer med et internasjonalt næringsliv.

Den fjerde og siste hoveddelen av programmet vil også se fremover, men nå på globalt nivå. Det har tidligere blitt rettet kritikk mot GATT-samarbeidet på grunn 'av de industrialiserte landenes utestenging av utviklingslandenes produkter. Det er ventet at den nye World Trade Organisation (WfO), som starter sitt arbeid ved nyttår, i større grad vil ta seg av slike spørsmål. For å kunne gjennomføre dette i praksis er det imidlertid nødvendig med overnasjonalitet overfor de etablerte handelsblokkene. Alle landene som skrev under Uruguay-runden har sagt seg enig i å opprette WfO, men hvilken rolle ønsker de egentlig at organisasjonen skal ha? Vi vil her la en av WfOs initiativtagere presentere sine tanker om organisasjonen og hva som er nødvendig for at den skal fungere i praksis. Samtidig vil vi sette på dagsorden hva som er nødvendig fra WfO sin side for at u-landene skal få en mulighet for sosial og økonomisk utvikling. Vi kan love en interessant debatt om et emne som om ikke lenge vil berøre oss alle på en eller annen måte.

Dag 2 vil være,mer fremtidspreget enn den første. Det er mange emner som kan dekkes, og av tidshensyn har vi vært nødt til å begrense oss til utviklingen i EU og Asia. Arbeidet for å oppfylle Maastricht-avtalen vil ha sterk innvirkning på hvor enkelt de tidligere østblokk-økonomiene vil slippe inn i varmen i EU og vice versa. Dette vil også gi konsekvenser for Norges eventuelle EU-tilknytning, selv om temaet ikke eksplisitt tas opp under konferansen.

Generelt kan man si at der er mange flere aktuelle problemstillinger relatert til handel og handelspolitikk enn det som kan dekkes i løpet av to dager. Vi tror likevel at vi har plukket ut de viktigste temaene slik at deltagerne kan oppnå bedre innsikt i og forståelse for hovedlinjene i den utviklingen verdenshandelen er inne i.

m foredragsholderne PETER SUTHERLAND er Generaldirektør i GATT (General Agreement on Tariffs and Trade), og er kjent som mannen som førte Uruguayrunden i havn etter 7 år med tunge forhandlinger. Han er opprinnelig fra Irland, der han har vært advokat av yrke. Våre kilder sier at han er en meget energisk mann, og han vil nok ytre sine meninger i klartekst under konferansen. Gro (kjent EUtilhenger med tilholdssted Oslo) har allernådigst fått låne ham på torsdagen, men han vil være med oss fra fredag formiddag og blant annet holde foredraget "After the Uruguay Round".

AMARTYA SEN er en helt annen type enn Peter Sutherland, og har en helt annen bakgrunn. Han er født i India, men har i sitt voksne liv vært tilknyttet diverse akademiske institusjoner i England og USA. Vi snakker her om en økonom av ypperste klasse, som har fors Ket meget på -det som haf med utviklingsøkonomier å gjøre. Vi tror at han vil bidra sterkt til forståelsen av temaet "The international economy and the developing countries". PATRICK MINFORD er den tredje foredragsholderen i programbolken . "Future visions for World Trade". Han er handelsekspert, til daglig tilknyttet Universitetet i Liverpool, og skal etter sigende være en meget engasjerende taler. Det skal bli svært interessant å høre ham når han møter Peter Sutherland og Arnartya Sen til debatt helt mot slutten av programmet.

For ikke å gjøre dette for MARINA TOR BORG fra Cenlangt, vil vi for de øvrige ter for Women's Studies in foredragsholdern~ bare kort the Social and Legal Sciences nevne hvem de er og hvor i København, tidligere tilde kommer fra. Der er noen knyttet Noridisk sente~ for som ennå ikke er helt sikre, Asiastudier, vil snakke om og som vi dermed ikke kan "Block scenarios and growth gå ut med beskrivelse på. triangles in Asia". En meget De som vi derimot er sikre veltalende kvinne. på kommer er: SIDNEY WEINTRAUB er tilRICCARDO PEYREL,.LA er _ igIY!tet University of Texas leder for FAST-programmet samt Center for Strategic and i Europakommisjonen. Han International Studies i Washer grunnlegger av "The Lis- ington. Han vil bidra under bon Group" som nylig har utgitt rapporten "Limits to competition". Her settes det spørsmålstegn ved konkurranse som middel for å løse alle økonomiske og sosiale problemer.

D. NORMAN fra NHH / ADH trenger vel ingen nærmere presentasjon. HELGE W. NORDVIK er professor i Økonomisk Historie ved NHH. VICTOR

bolken "The logics of regional integration" og presentere amerikanernes syn på disse spørsmålene. JAN I. HAALAND er professor ved Senter for Internasjonal Økonomi og Skipsfart, NHH. Han vil under konferansen knytte sammen de ulike foredragene til en faglig helhet.

I kjent NHH-stil har vi fortsatt litt TBA (To Be Announced), og man skal totalt opp i 14 foredragsholdere / panelledere til plenumssekvensene. I tillegg til disse kommer foredrag;holderne til de forskjellige Workshops (6 stk). Det har altså blitt lagt vekt på å begrense antallet talere, slik a t hver enkel får gått litt· i dybden i sitt tema.


TH-E EMERGENCE OF TRADING BLOCKS - THREATS AND OPPORTUNI"'):IES

Faglig program

A doser look at Europe and Asia 0900

(8)

LECTURE

EAST

SeveraI Eastern European countries have applied for EU membership. To achieve Western acceptance, what economic and political changes are needed?

Introduction 0830

(1)

0900

(2)

CIAL OPENING URE:

EXPANDING THE EUROPEAN UNION TOWARDS THE

THE WORLD TRADE IN A HISTORICAL PERSPECTIYE.

0945

Is today' s emergence of trading blocks a new phenomenon?

1000

(9)

LECTURE

Helge W. NordviIt, Norwegian School of Ec. and Bus. Adm .

integration REGIONALlZATION AND PROTECTIONISM

The increased economic and political collaboration in Europe and America is concentrating power at the regionalleve!. How will this affect the present multilateral efforts towards a further liberalization of world trade?

EU - WIDER OR DEEPER?

Reforming the former socialist economies in Eastern and Central Europe has become a major challenge for the EU. What action should the EU take to face this, and what will the consequences be for the further integra tion process within the E.o? 1045

(10)

DE BATE

How WILL AN EXPANSION TOWARDS THE EAST AFFECT THE EU's FUTURE ECONOMIC RELATIONS WITH THE REST OF THE WORLD?

Participants: (8), (9) and a moderator. 11

EUROPE - A FORTRESS?

1130

11

BLOCK SCENARIOS AND GROWTH TRIANGLES IN

To what extent will the focus on internal integration (Maastricht) take the attention away from EU' s efforts on the multilateral arena? Will agricultural policy remain a non-issue in trade negotiations?

To what extent will the ASEAN countries forma lise their economic coaperation? What roles will China, Japan and the "Tiger economies" play in this con text?

AMERICA

Marina Torbo'F" Centre for Women 's Studies in the Legal and Social

What are the prospects for a further deepening of NAFfA in North America compared to' an enlargement towards the south? How will the NAFfA and APEC initiatives affect the further development of GATT?

ASIA

Sciences 1300

Id trade

Sidney Welntmuh, Centerfor S/mteglc and IntemallonaJ Studies, Wasb1500

AFTER THE URUGUAY ROUND.

ington, D.C.

STRONG REGIONS - A THREAT OR AN

What has been achieved so far with the GATT system? What power is necessary and should be given to the future World Trade Organisation?

OPPORTUNITY?

Peter Suther/and, GA IT

1215 1400

What are the driving forces for protectionism at the regional levei? How can these be managed so that regional and global efforts work togethei in achieving a further reduction of trade barriers?

THE INTERNATIONAL ECONOMY AND THE DEYELOPING COUNTRIES.

What should be done to give a fair chanee of development for the third-world economies? What responsibility should the WTO take in this context?

Modemtor. Victor D. Norman, NSEBA / ADH

Aman;.. Sen, Harvard University

and the individual firm

INTERNATIONAL TRADE POLICY AND EQUALITY

1645

What framework is needed for the WTO to eventually become an effective toal for obtaining greater equality between countries inside and outside the big trading blocks?

GLOBALIZATION AND

Business is getting increasingly internationalised, and more and more fmns are fighting on the hard world market. Is there a need for putting limits to competition?

Patriclz Minford, University ofliverpool 1730

Riccardo Petre/la, European Commlssion THE FUTURE ROLE OF WTO. 1600 1615

Could and should the WTO be used to allow a bener distribution of wealth in the world economy? What power will the WTO need vis-a-vis the regional trading blocks? - Participants : The leet-urers (12) , (13), (14) and a moderator.

HOPS I

(A menu of 6 cases focusing on the individual firm and pi'OblerhS'relatedto intemationalisation of busi!!.ess)

171

~K:""'U"" Il

(The same workshops are run a second time to allow the participants a broader selection among the cases offered.)

1830

(16)

SUMMING UP THE CONFERENCE

1800

Sosialt program Det sosiale aspektet ved CEMS Graduate Conferenee 1994 er vel så viktig som det faglige. Vi håper å skape en konferanse som folk vil huske, og dette vil vi gjøre gjennom både det faglige og det sosiale. For å fremme CEMS-følelsen har vi derfor lagt opp til et forholdsvis omfattende sosialt program.

Det bør her understrekes at det sosiale programmet, med et unntak, er åpent for alle medarbeidere. Her vil alle få en anledning til å gjøre nye bekjentskaper blant studenter fra hele verden.

På fredagen vil det bli holdt en formell lunsj i Håkonshallen. Til middagen vil det bli servert spekemat og øl for å gi de utenlandske deltagerne en smak av tradisjonell norsk mat.

Konferansen åpner med en velkomstlunsj på Bryggen Orion Hotell onsdag 19 okt. hvor så mange som mulig av deltagerne vil være tilstede.

Lørdagen og søndagen er avsatt til kun sosiale aktiviteter. På lørdag kveld blir det arrangert et stort 'avslutningsball som vil være åpent for alle medarbeiderne. Sted for ballet holdes hemmelig inntil viden' ..

På torsdag 20. vil det først være en lunsj på skolen etterfulgt av et arrangement på Schøtstuene. På sistnevnte arrangement vil det grunnet plassproblemer dessverre ikke bli mulig for medarbeiderne å delta, selvfølgelig med unntak aven del arrangementsmedarbeidere som skal stå for serveringen.


,

"

CGC 94 SØKER FØLGENDE MEDARBEIDERE: INFOSEKS.JONEN

4

PRESSEIINFOMEDARBEID'ERE

Disse medarbeiderne vil få forskjellige oppgaver innen info-seksjonen. F<tr konferansen skal det lages et ukentlig internt Newsletter for hele CGC'94 som rapporterer om hva som skjer i hver enkelt seksjon. Ellers vil de også være med på å utforme deltakermapper og annet generelt info-materiell. Under kon-

ARRANGEMENTSSEKS.JONEN

23 ARRANGEMENTSMEDARB~IDERE

engelsk.

for medarbeidere som kan servere, dekorere og ikke minst bistå. kjøkkenet. Vi .ønsker å knytte til oss 23

ansvaret for kommunikasjon med skolene og deltagerne, vertskapsfunksjonen samt ansvar for presen-

arbeidsvillige og initiativrike studenter som kan påregne varierte arbeidsoppgaver i tilknytning til arran-

tasjonene lørdag formiddag. Gruppen ·vil jobbe tett sammen for å ta seg av alle studentene på best mulig

gementet.

måte. Ved å bli med i denne gruppen, får du muligheten til å møte med en masse spennende mennes-

l

HOVMESTER

Under CGC94 skal det avholdes ikke mindre enn tre store middager og like mange luncher. Arrangementsseksjonen har i den forbindelse behov for en person

FOTOGRAFER

l

Disse skal ta bilder før og under konferansen som

TEKNIKER

Arrangementsseksjonens allerede

eventuelt under konferansen. Det forutsettes at fotografene disponerer eget utstyr, og det er en fordel

tanse er meget begrenset. Vi trenger derfor en person som skal ha tilsyn med at teknisk utstyr i bl.a.

om de også kan bruke mørkerom.

auditorier og presserom virker som det skal.

5

2

ØKONOMI MEDARBEIDERE

CEMS-konferansens minste seksjon søker to medarbidere . Hele økonomistaben vil jobbe tett sammen, men hovedoppgaven vil bli å ta kontakt med bedrifter for å fremskaffe ulike produkter til konferansen. De vil derfor også ha mye kontakt med arrangementseksjonen.

ker og samtidig få et nærmere innblikk i hva CEMS går ut på. Den største oppgaven med å skaffe deltagere er allerede unnagjort. Det som gjenstår er da oppfølging av deltagere og legge alt til rette for konferansen. Alle innen gruppen vil få ansvaret for sin del av vertskapsfunksjonen som mottagelse, hotell, resepsjon, og database. Under selve konferansen vil vi alle prøve

skal brukes primært i etterdokumentasjon, men også

ØKONOMISEKS.JONEN

DELTAGERMEDARBEIDERE

Deltagerteamet vil bestå av 5 personer som skal ha

med erfaring i gjennomføring og ledelse av større middager banketter o.l.

2

5

CEMS-konferansens største seksjon har bl.a. behov

feransen vil de være medhjelpere for pressen, skrive pressemeldinger etc. Dette er en jobb som kommer til å sette deg i kontakt med hele CGC'94 organisasjonen. Det er ellers en fordel med god kjennskap til skriftlig engelsk da en del materiell også skal ut på

DELTAGERSEKS.JONEN

te~iske

kompe-

SJÅFØRER

Våre foredragsholdere og andre spesielt inviterte gjester fra forskning, næringsliv og politikk trenger transport til og fra flyplasser, hoteller, etc. Til dette trenger vi tre personer som liker å kjøre bil. Evt. bussertifikat er heller ingen ulempe.

å være så tilgjengelig som mulig, for å hjelpe og "ta

ORGANISAS.JONSSEKRETÆR Arbeidsoppgavene vil hovedsakelig være delt i to. For det første skal vedkommende sørge for at kontoret til en hver tid har det utstyr som er nødvendig for en effektiv kontorutnyttelse, og også legge opp rutiner i forbindelse med dette. For det andre skal vedkommende i samarbeid med leder utarbeide og igangsette sosiale tiltak for medarbeiderene til CGC94. Dette er viktige oppgaver som krever en ryddig, ansvarsbevisst og kreativ person.

PROGRAMSEKS.JONEN

8

PROGRAMMEDARBEIDERE

Arbeidet vil pågå fra ansettelse og frem til konferansen, men medarbeiderne vil stå forholdsvis fritt i hvor-

Arbeidsoppgavene til disse vil være varierte, men for

dan de vil legge opp arbeidet.

de fleste vil mye av tiden gå med til å ferdigutvikle og gjennomføre en workshop i samarbeid med de personene som skal holde denne. Vi har også en vertskapsrolle under hele konferansen. Det må kort sagt passes på at forelesere og panelledere får et hyggelig og interessant opphold ved CEMS Graduate Conference 1994 fra de stiger ned flytrappen til de reiser fra byen. Reise, overnatting og bespisning for foredragsholdere må også organiseres og koordineres. Programmedarbeiderne vil komme i nær kontakt med foredragsholderne, en samling svært interessante mennesker! .


K7 Bulletin nr 02 - høsten 1994